Prop. 1 LS (2015–2016) - Regjeringen.no...Prop. 1 LS (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Skatter, avgifter og toll 2016 Prop. 1 LS

Skatter, avgifter og toll 2014

Prop. 1 LS(2015–2016)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak)


16

Pro

p. 1

LS (20

15

–20

16

)

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Skatter, avgifter og toll 2016FOR BUDSJETTÅRET 2016

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2015

Innhold

Omtalt side

Forslag til vedtak side

Del I Hovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget 2016 . . . . . . . . . . . . . . . 171.1 Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171.2 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181.3 Dynamiske virkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201.4 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer . . . . . . 211.5 Fordelingsprofilen på skatteopplegget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271.6 Skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301.7 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . 40

2 Hovedtrekk ved skatte- og avgiftssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 422.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 422.2 Retningslinjer for et godt skattesystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 422.3 Direkte skatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 452.3.1 Inntektsskatt for personlige skattytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 452.3.2 Bedriftsbeskatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 492.3.3 Skatt på kapitalbeholdning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 522.4 Indirekte skatter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 542.4.1 Merverdiavgiften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 542.4.2 Særavgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 562.4.3 Toll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 582.5 Gebyrer og sektoravgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 582.6 Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftssystemet . . . . . . . . . . . . . . . 582.7 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 602.8 Metoder for provenyberegninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 622.8.1 Referansesystem og referansealternativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 622.8.2 Provenyberegninger uten atferdsvirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 622.8.3 Provenyberegninger med atferdsvirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 622.8.4 Virkninger av ekspansiv finanspolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

Del II Nærmere om de enkelte forslagene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

3 Skatt på inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 673.1 Skatt på alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 292, 293, 297,

298, 301, 3083.1.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 673.1.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 673.1.3 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 673.1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 693.1.5 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

3.2 Justeringer i grunnrenteskatten og særskatten på petroleums-virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 308, 309

3.3 Trinnskatt på personinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 297, 298, 307, 308

3.3.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 693.3.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 703.3.3 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 703.3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 713.3.5 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

4 Formuesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 289, 296, 3074.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 724.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 724.3 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 734.4 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 744.5 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

5 Personskatt for øvrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 755.1 Skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte . . . 75 295, 2965.1.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 755.1.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 755.1.3 Høring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 755.1.4 Departementets vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 765.1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 775.1.6 Ikrafttredelse og overgangsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 775.2 Innstramming i reglene om ekstrabeskatning av renter . . . . . . . . . . . 78 2965.2.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 785.2.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 785.2.3 Høring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 785.2.4 Departementets vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 795.2.5 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 795.2.6 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 795.3 Fordelsbeskatning av yrkesbiler mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 795.3.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 795.3.2 Høring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 805.3.3 Departementets vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 805.3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 845.3.5 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 845.4 Oppheve fradragsretten for ulegitimerte småutgifter . . . . . . . . . . . . . . 845.5 Øke bunnbeløpet i reisefradraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 2965.6 Utvide BSU-ordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 2985.7 Personfradrag, minstefradrag og andre satser, grenser og fradrag . . 86 309

Omtalt side


5.8 Ny modell for fastsettelse av normrenten for beregning av fordel ved rimelige lån i arbeidsforhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

5.8.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 865.8.2 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 875.8.3 Om den nye metoden for fastsettelse av normrenten . . . . . . . . . . . . . . 875.9 Skattører og fellesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 3085.10 Skattefradrag for enøk-investeringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 292, 3015.10.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 895.10.2 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 895.10.3 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 915.10.4 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 915.11 Arveavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 310

6 Landbruksbeskatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 296, 2976.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 926.2 Realisasjon av landbrukseiendom mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 936.2.1 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 936.2.2 Departementets vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 936.2.3 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 966.2.4 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 976.3 Virksomhetsvurdering skog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 976.3.1 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 976.3.2 Departementets vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 986.3.3 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1016.3.4 Virkningstidspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101

7 Næringsbeskatning for øvrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1027.1 Stramme inn rentebegrensningsregelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 2967.2 Skattefunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 2987.2.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1027.2.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1037.2.3 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1037.2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1037.2.5 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1037.3 Avskjæring av fritaksmetoden når det utdelende selskapet

gis fradrag for utdelingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 2967.3.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1047.3.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1047.3.3 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1047.3.4 Økonomiske og administrative virkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1067.3.5 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1067.4 Skattemessig behandling av verdipapirfond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 298, 299

Omtalt side


7.4.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1067.4.2 Høring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1077.4.3 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1117.4.4 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1117.4.5 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1187.4.6 Ikrafttredelse og overgangsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1187.5 Skattemessig fradrag for avsetninger i forsikringsselskap

(Solvens II) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 2967.5.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1197.5.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1197.5.3 Høringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1197.5.4 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1207.5.5 Økonomiske og administrative virkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1207.5.6 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1217.6 Nedre grense i naturressursskatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 2957.7 Produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk . . . . . . . . . . . . . . . . 121 315

8 Merverdiavgift (kap. 5521 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1238.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1238.2 Øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst. . . . . . . . . . . . . . . . 123 3168.3 Merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 304, 3058.3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1248.3.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1248.3.3 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1258.3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1268.3.5 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

9 Særavgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1289.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1289.2 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 3169.3 Avgift på tobakkvarer mv. (kap. 5531 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 3179.4 Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1309.4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1309.4.2 Engangsavgift (kap. 5536 post 71) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 3189.4.3 Årsavgift (kap. 5536 post 72) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 3249.4.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 3259.4.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 3279.5 Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70–72) . . . . . . . . . . . . . . . . 136 3289.6 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 3299.7 Grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . 142 3309.8 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1449.8.1 Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 331

Omtalt side


9.8.2 CO2-avgift (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . 144 315, 3319.8.3 Svovelavgift (kap. 5543 post 71) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 3329.9 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)

(kap. 5547 post 70 og 71) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 3339.10 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK)

(kap. 5548 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 3349.11 Avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70) . . . 148 3349.12 Miljøavgift på plantevernmidler (kap. 5550 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . 148 3359.13 Avgifter knyttet til mineralvirksomhet (kap. 5551 post 70 og 71) . . . . 149 3359.14 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70) . . . . . . . . 149 3359.15 Avgift på alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556 post 70) . . . . . . . . . . . . . . 149 3369.16 Avgift på sukker (kap. 5557 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 3369.17 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 3379.18 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 3389.18.1 Fritak for dokumentavgift og omregisteringsavgift ved

omorganiseringer med skattemessig kontinuitet . . . . . . . . . . . . . . . . . 1529.18.2 Oppretting i vedtak om dokumentavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1559.19 Avgifter i telesektoren (kap. 5583 post 70) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 3399.20 Inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser (kap. 5309 post 29) . . . . 156 339

10 Toll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 34010.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15710.2 Toll på landbruksvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15710.2.1 Administrative tollnedsettelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15810.2.2 Fordeling av tollkvoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15810.2.3 Forhandlinger med EU på landbruksområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15810.3 WTO-saker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15810.3.1 Multilaterale forhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15810.4 Nye frihandelsavtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15910.5 Tollpreferansesystemet for utviklingsland – GSP . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

11 Sektoravgifter og overprisede gebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16111.1 Gjennomgang av statlige gebyrer og sektoravgifter . . . . . . . . . . . . . . . 16111.2 Nye bestemmelser om statlig gebyrog avgiftsfinansiering . . . . . . . . 16311.3 Forslag til endringer i 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16411.4 Oversikt over sektoravgiftene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

Del III Andre lovsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169

12 Endring i skatteloven § 6-24 om fradrag for kostnader knyttet til inntekter som omfattes av fritaksmetoden . . . . . . . . . 171 296

12.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17112.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

Omtalt side


12.3 Departementets vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17212.4 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17212.5 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

13 Opphevelse av skatteloven § 16-50 om refusjon av toppskatt og trygdeavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 297, 298

14 Delegasjon av forskriftskompetanse til å fastsette avgiftssatser for visse grupper medlemmer i folketrygden . . . . 175 294

15 Klargjøring av hjemmel for plikt til å svare avgifter til folketrygden for ytelser til personer som ikke er medlem, når Norge er ansvarlig for dekning av utgifter til helsetjenester i et annet EØS-land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 294

15.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17615.2 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17615.3 Departementets vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17715.4 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17815.5 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178

16 Differensiert arbeidsgiveravgift, presisering av sats som gjelder for arbeid utført på Svalbard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 312

17 Endringer i tolloven – regler om konsultasjoner med næringslivet og om saksbehandling av bindende forhåndsuttalelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180

17.1 Konsultasjoner med næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 30417.1.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18017.1.2 Nærmere om forslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18017.2 Endring av tollovens regler om saksbehandling av bindende

forhåndsuttalelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 30517.2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18117.2.2 Nærmere om forslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

18 Opplysningsplikt om finansiell informasjon på skatteområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 291, 292

18.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18318.2 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18318.3 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18418.3.1 Opplysningsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18418.3.2 Forskriftshjemler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18418.3.3 Håndhevelse av opplysningsplikter mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18518.4 Høringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18518.5 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186

Omtalt side


18.5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18618.5.2 Omstrukturering av opplysningspliktbestemmelsene

i ligningsloven kapittel 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18618.5.3 Effektiv gjennomføring og omgåelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19018.6 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19118.7 Personvernkonsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19218.8 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192

19 Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 292

19.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19319.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19319.3 Høringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19419.3.1 Forslaget i høringsnotatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19419.3.2 Merknader fra høringsinstansene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19419.4 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19419.5 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19519.6 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195

20 Plikt til å levere selvangivelse for næringsdrivende elektronisk og opphevelse av adgangen til å levere merverdiavgiftsoppgaven på papir . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 292, 304

20.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19620.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19620.3 Høringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19720.3.1 Forslaget i høringsnotatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19720.3.2 Merknader fra høringsinstansene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19720.4 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19820.4.1 Generelt om elektronisk levering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19820.4.2 Elektronisk levering av selvangivelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19820.4.3 Elektronisk levering av merverdiavgiftsoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . 20020.4.4 Sanksjon ved manglende elektronisk levering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20120.5 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20120.6 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201

21 Forskuddstrekkordningen for uføretrygd og andre uføreytelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 300

21.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20221.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20221.3 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20221.4 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20321.5 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

Omtalt side


22 Tilbakebetaling av forskuddstrekk mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 300

23 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205

23.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20523.2 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20723.2.1 Skatteoppkreverfunksjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20723.2.2 Bakgrunnen for forslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20823.2.3 Skattedirektoratets forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20923.2.4 Høring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21023.3 Merknader fra høringsinstansene og departementets vurdering . . . . 21323.3.1 Tiltak mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi . . . . . . . . . . . . . . 21323.3.2 Provenyeffekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21623.3.3 Ressursbruk og mer effektiv oppgaveløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21823.3.4 Rettsikkerhet og lik behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21923.3.5 Forenkling og service til skattyterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22023.3.6 Lokalkunnskap og nærhet til skattyterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22223.3.7 Helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22423.3.8 Distriktspolitikk og tap av kompetansearbeidsplasser . . . . . . . . . . . . . 22423.3.9 Forholdet til kommunereformen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22523.3.10 Skatteregnskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22623.3.11 Forbedring innenfor dagens organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22723.3.12 Arbeidsrettslige og personalmessige forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22823.3.13 Økonomikompetanse og -styring i kommunene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22923.3.14 Innkreving av kommunale krav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23123.3.15 Skatteutvalgsordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23223.4 Departementets forslag til lokalisering og årsverk . . . . . . . . . . . . . . . . 23323.5 Sammenheng med øvrige pågående reformer og

strukturendring i Skatteetaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23423.6 Arbeidsrettslige og personalmessige forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23623.7 Lovendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 288–290,

292–294, 299,301–303,305, 306

23.7.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23723.7.2 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23723.7.3 Høring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23923.7.4 Vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24123.8 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24323.9 Ikrafttredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244

Omtalt side


24 Overføring av forvaltningsoppgaver fra Tolletaten til Skatteetaten – særavgift for uregistrerte og inn-førselsmerverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 303, 304

24.1 Innledning og sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24524.2 Bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24624.3 Gjeldende rett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24724.3.1 Merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24724.3.2 Særavgifter for ikke registrerte avgiftspliktige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25124.4 Høringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25224.5 Innberetning og betaling av innførselsmerverdiavgift i det

innenlandske systemet – departementets vurderinger og forslag . . . 25424.5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25424.5.2 Avgiftsmyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25424.5.3 Nærmere om hvem som skal deklarere innførselsmerverdiavgift

i omsetningsoppgaven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25524.5.4 Opplysningsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25624.5.5 Beregningsgrunnlaget for innførselsmerverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . 25624.5.6 Refusjon av merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25824.5.7 Innkreving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25924.5.8 Tiltak for å forebygge restanseoppbygging og svindel . . . . . . . . . . . . . 25924.6 Særavgifter og merverdiavgift ved innførsel av varer for ikke

registrerte avgiftspliktige – departementets vurderinger og forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263

24.6.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26324.6.2 Forvaltningsregler, herunder utkast til ny skatteforvaltningslov . . . . 26324.6.3 Avgiftsmyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26524.6.4 Avgiftssubjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26524.6.5 Opplysningsplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26624.6.6 Fastsetting, endring og klage . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26624.7 Etterkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26724.8 Informasjonsutveksling og personvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26724.8.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26724.8.2 Skatteetaten som ny forvaltningsmyndighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26824.8.3 Utvidet behov for å utveksle opplysninger mellom etatene . . . . . . . . . 26824.9 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27024.9.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27024.9.2 Konsekvenser for næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27024.9.3 Konsekvenser for staten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27124.9.4 Gevinster/samfunnsøkonomisk analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272

25 Oppheving av lov om tilvirkning av etylleter . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 288

Omtalt side


26 Oppretting og presisering av lovtekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27426.1 Ny forskrift om tilskudd til investering og bedriftsutvikling

i landbruket – oppdatering av skattelovens henvisninger . . . . . . . . . . 274 29526.2 Endringer i skattebetalingsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27426.2.1 Skattebetalingsloven § 1-1 tredje ledd bokstav a . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 30026.2.2 Skattebetalingsloven § 5-9 første ledd bokstav a . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 30026.2.3 Skattebetalingsloven § 5-14 første ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 30026.2.4 Skattebetalingsloven § 10-40 første ledd bokstav b . . . . . . . . . . . . . . . . 275 30126.3 Eigedomsskattelova § 8 C-1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 28926.4 Endring i lov 19. juni 2015 nr. 49 om endringar i ligningsloven . . . . . . 275 30626.5 Skatteloven § 5-15 første ledd bokstav b . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 29526.6 Dokumentavgiftsloven § 8 annet ledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 290

Del IV Omtalesaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277

27 Evaluering av Skattefunn-ordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279

28 Evaluering av differensiert arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . 280

29 Saker om skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

30 Oppfølging av anmodningsvedtak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282

31 Omtale av enkelte merverdiavgiftssaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28331.1 Nøytral merverdiavgift i helseforetakene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28331.2 Forhandlinger med EU om en administrativ avtale

på merverdiavgiftsområdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28331.3 Endringer i representantordningen for merverdiavgift . . . . . . . . . . . . 28431.4 Uttaksmerverdiavgift på næringsmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284

Vedlegg1 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3412 Skattestatistikk for 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3573 Toll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3734 Bestemmelser om statlig gebyrog avgiftsfinansiering . . . . . . . . . . . . 378

Omtalt side


Prop. 1 LS(2015–2016)


FOR BUDSJETTÅRET 2016


Tilråding fra Finansdepartementet 25. september 2015, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

Del IHovedtrekk i skatte- og avgiftspolitikken

2015–2016 Prop. 1 LS 17Skatter, avgifter og toll 2016

1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget 2016

1.1 Regjeringens skatte- og avgifts-politikk

Skatt er ikke et mål, men et middel. Skatte- ogavgiftspolitikkens mål er å finansiere fellesgodermest mulig effektivt, sikre sosial mobilitet, oppnåmer effektiv ressursutnyttelse og gi bedre vilkårfor norsk næringsliv. Regjeringen arbeider for etmer vekstfremmende og enklere skattesystem.Det private eierskapet skal styrkes, og det skallønne seg mer å jobbe, spare og investere. Regje-ringen vil også stimulere til mer miljøvennligatferd.

Skatter og avgifter bør innrettes slik at ressur-sene utnyttes best mulig. Kombinasjonen avbrede skattegrunnlag, lave skattesatser og skatte-messig likebehandling av næringer, virksomheterog investeringer vil bidra til det. Disse retningslin-jene har vært førende for utformingen av skatte-systemet siden skattereformen i 1992. Reformenbidro til at Norge fikk et mer vekstfremmendeskattesystem. Avkastningen på investeringene blehøyere, og skatteinntektene samsvarte bedre medselskapenes faktiske inntjening.

Norges konkurranseevne avhenger av at vihar en omstillingsdyktig økonomi der ressurseneutnyttes best mulig. Dette oppnås ved gode gene-relle rammebetingelser som gjør det attraktivt åinvestere i Norge. Særordninger og unntak iskatte- og avgiftssystemet vil ofte kanalisere res-surser til anvendelser som er mindre produktive.

Skattegrunnlagene har blitt mer mobile somfølge av økt handel og tettere integrerte marke-der. Skattesystemet må derfor tilpasses nyeutviklingstrekk ved norsk og internasjonal øko-nomi og slik at det blir mindre attraktivt å brukeressurser på internasjonal skattetilpasning somundergraver norske skattegrunnlag. Internasjo-nalt går utviklingen i retning av lavere selskaps-skattesats samtidig som det gjennomføres tiltakfor å beskytte skattegrunnlagene mot uthuling.

Samtidig med framleggelsen av statsbudsjettetfor 2016 fremmer regjeringen også Meld. St. 4(2015–2016) Bedre skatt – en skattereform foromstilling og vekst (Skattemeldingen). Dennemeldingen følger opp Skatteutvalgets utredning,

jf. NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjo-nal økonomi. Regjeringen mener at Skatteutval-gets utredning er et godt utgangspunkt for å fore-slå en skatteomlegging med positive dynamiskevirkninger. Forslagene bygger videre på hoved-prinsippene om likebehandling, brede skatte-grunnlag og lave skattesatser.

Situasjonen i norsk økonomi gjør at regjerin-gen har lagt særlig vekt på tiltak som fremmerarbeid, aktivitet og omstilling i statsbudsjettet for2016. Det er derfor et godt tidspunkt for å starteoppfølgingen av Skatteutvalget. Regjeringen leg-ger nå fram skattelettelser som gir gode insenti-ver til å spare, investere og arbeide. Det er viktigfor å lykkes med omstillingene og øke produktivi-teten og den økonomiske veksten. Reduksjon iskattesatsen på alminnelig inntekt for personer ogselskap antas å være en særlig vekstfremmendeskattelettelse. Sammen med et tydelig signal iSkattemeldingen om lavere selskapsskattesats iårene framover vil næringslivet kunne planleggeinvesteringer i Norge ut fra forventninger omlavere skattenivå. Dynamiske virkninger av forsla-get til skatteopplegg for 2016 er nærmere omtalt ipunkt 1.3.

Hovedresultater fra regjeringens skatte- og avgiftspolitikk

Regjeringen har redusert samlede skatter ogavgifter med om lag 13 mrd. kroner påløpt sidenden tiltrådte. Regjeringen har blant annet gjen-nomført følgende endringer:– Inntektsskatten er redusert. Lavere skattesats

på alminnelig inntekt for personer og selskapgjør økonomien mer vekstkraftig fordi arbeids-tilbudet, sparingen og investeringene stimule-res. Lettelsene i toppskatten og redusert fra-drag i skatteklasse 2 har også bedret arbeids-insentivene. Ved å øke minstefradraget for lønnog trygd og for pensjoner har brede grupper avbefolkningen fått del i skattelettelsene.

– Formuesskatten er redusert. Lettelsene harbidratt til å stimulere sparingen og til tilførselav norsk egenkapital og investeringer tilnæringslivet. Satsen er redusert fra 1,1 pst. til

18 Prop. 1 LS 2015–2016Skatter, avgifter og toll 2016

0,85 pst., og bunnfradraget er økt fra 870 000kroner til 1,2 mill. kroner. Samtidig er lignings-verdiene av næringseiendom og sekundærboli-ger økt fra 50 til 70 pst. av anslått markeds-verdi, og ligningsverdiene av fritidsbolig er øktmed 10 pst. Det bidrar til økt likebehandling.

– Arveavgiften er fjernet. Det letter likviditetsbe-lastningen ved generasjonsskifte og er en storforenkling.

– Det er innført en ordning som nøytraliserermerverdiavgiften for statsforvaltningen. Detgjør at private kan konkurrere på like vilkår omtjenesteproduksjon i staten.

– Kjøretøy- og drivstoffavgiftene er til sammenredusert med om lag 1,7 mrd. kroner medlavere og enklere avgifter.

– Det har vært en klar dreining i retning av miljø-relaterte avgifter. Samlet sett er miljø- ogenergirelaterte avgifter økt med nærmere 2,7mrd. kroner. Regjeringen har også satt ned engrønn skattekommisjon som skal fremme for-slag om et grønt skatteskifte.

1.2 Hovedtrekk i skatte- og avgifts-opplegget 2016

Regjeringen fortsetter arbeidet med å redusereskatte- og avgiftsnivået og forbedre skatte- ogavgiftssystemet. I budsjettet for 2016 foreslås nyenetto skatte- og avgiftslettelser på til sammen 9,1mrd. kroner påløpt og 3,1 mrd. kroner bokført, jf.tabell 1.1. Redusert skattesats på alminnelig inn-tekt, med oppjustering i skatt på utbytte mv. og nytrinnskatt på personinntekt, står for mestepartenav lettelsene.

Skatt på inntekt

For å lette omstillinger og styrke grunnlaget forvekst i norsk økonomi ønsker regjeringen å starteoppfølgingen av Skatteutvalget alt i 2016-budsjet-tet. Regjeringen foreslår å redusere skattesatsenpå alminnelig inntekt for personer og selskap fradagens sats på 27 pst. til 25 pst. Redusert skatte-sats på alminnelig inntekt er i tråd med utvalgetsforslag og vil stimulere til økte investeringer, øktarbeidstilbud og økt sparing. Det vil også redu-sere gevinsten av skattemessige tilpasninger overlandegrensene.

Grunnrentesatsen i vannkraftproduksjon ogsærskatten i petroleumsvirksomheten foreslås øktmed to prosentenheter i 2016.

Lavere skatt på alminnelig inntekt vil iutgangspunktet gjøre det mer lønnsomt for eiere

som arbeider i eget selskap, å ta ut faktisk arbeids-inntekt som aksjeutbytte. For å unngå dettemener regjeringen det er nødvendig å øke skattenpå utbytte mv. (utbytte som overstiger skjerming)når skattesatsen på alminnelig inntekt blir sattned. Regjeringen mener imidlertid at ulempeneved en skatteøkning på utbytte taler for å øke skat-ten mindre enn det utvalget foreslår. Regjeringenforeslår at den samlede marginalskatten påutbytte (inklusive selskapsskatt) opprettholdesom lag på 2015-nivå i 2016.

Lavere skatt på alminnelig inntekt foreslås del-vis finansiert ved økt skatt på personinntekt, menslik at den samlede marginalskatten reduseres ogdermed stimulerer noe til økt arbeid. Regjeringenforeslår, i likhet med Skatteutvalget, at dagenstoppskatt erstattes av en ny skatt på personinntektmed fire trinn (trinnskatt).

Skatt på formue

Regjeringen reduserte formuesskatten med 1,6mrd. kroner i budsjettet for 2014 og 2,7 mrd. kro-ner i budsjettet for 2015. Regjeringen har værttydelig på at formuesskatten skal videre ned. For-muesskatten gjør det mindre lønnsomt å spare,favoriserer eiendom framfor investering inæringsvirksomhet, svekker det norske eierska-pet i næringslivet og kan være problematisk fornystartede virksomheter som er avhengige avnorsk egenkapital for å få gjennomført investerin-ger.

Regjeringen foreslår å redusere satsen i for-muesskatten fra 0,85 pst. til 0,8 pst. I tillegg økesbunnfradraget i formuesskatten fra 1,2 mill. kro-ner til 1,4 mill. kroner (2,8 mill. kroner for ekte-par). Videre foreslås det å øke ligningsverdiene avsekundærbolig og næringseiendom fra 70 pst. til80 pst. av beregnet markedsverdi for å redusereforskjellene mellom ulike formuesobjekter. Ogsålavere formuesskattesats kan dempe de negativevirkningene av at ulike formuesobjekter verdset-tes forskjellig, slik at sparingen i større grad plas-seres der avkastningen er høyest. Regjeringenlegger også vekt på at lavere formuesskatt kan sti-mulere entreprenørskap.

Personskatt for øvrig

For å motvirke tilpasninger og forenkle regelver-ket foreslår regjeringen at lån til personlige aksjo-nærer skattemessig skal behandles som utbyttepå aksjonærens hånd. Med dagens regelverk kanpersonlige aksjonærer unngå utbyttebeskatningved å låne midler fra selskapet. Omfanget av slike


lån har økt betydelig etter innføringen av aksjo-nærmodellen i 2006.

Regjeringen foreslår videre å stramme innunntaket for ekstrabeskatning av renteinntekterknyttet til mengdegjeldsbrev. I dag ekstrabeskat-tes renter på lån fra personlig skattyter til selskapfor å hindre tilpasninger ved at aksjonærer tar utoverskudd fra selskap i form av renter i stedet foraksjeutbytte mv. Forslaget begrenser unntaket forrenter knyttet til mengdegjeldsbrev slik at detbare gjelder mengdegjeldsbrev som er gjenstandfor omsetning i organiserte marked.

Som ledd i arbeidet med å forbedre skattere-glene for naturalytelser vil regjeringen gjennom-føre forenklinger i fordelsbeskatningen av yrkes-biler. Regjeringen vil også fjerne fradraget forsmåutgifter og retten til skattefri utgiftsgodtgjø-relse for slike utgifter. Dette sees i sammenhengmed at godtgjørelsen for ulegitimerte småutgifterer fjernet fra Særavtale for reiser innenlands forstatens regning, også dette som en del av regjerin-gens forenklingsarbeid.

Regjeringen foreslår videre at ordningen medtilskudd til enøk-investeringer i private boligerknyttes til skattesystemet. Skatteordningen base-rer seg på Enovas eksisterende støtteordning tilslike tiltak, men huseier skal kunne velge å få stø-naden som et skattefradrag ved skatteoppgjøretsom alternativ til direkte støtte fra Enova. Det erlagt vekt på å finne en løsning som ivaretar depositive virkningene av en skattefradragsordning,men som samtidig er treffsikker, effektiv ogubyråkratisk.

Næringsbeskatning for øvrig

Regjeringen foreslår å stramme inn regelen sombegrenser rentefradraget mellom nærstående sel-skap (rentebegrensningsregelen). I dag gis detikke fradrag for rentekostnader til nærståendesom overstiger 30 pst. av resultat før skatt, renterog avskrivninger. For at regelen skal begrense enstørre del av fradragene som skyldes aggressivskatteplanlegging, foreslås det å redusere ram-men fra 30 pst. til 25 pst. av beregningsgrunn-laget. Skatteutvalget har anbefalt ytterligere inn-stramminger i rentefradraget for selskap. Framti-dige mulige endringer i rentebegrensningsrege-len er omtalt i Skattemeldingen.

Når stater klassifiserer finansielle instrumen-ter eller juridiske enheter forskjellig (hybridsitua-sjoner), kan det føre til at inntekten ikke kommertil beskatning i noe land. For å avhjelpe uheldigevirkninger av hybride instrumenter foreslårSkatteutvalget å avskjære fritaksmetoden når det

utdelende selskapet har fått fradrag forutdelingen. Regjeringen følger opp dette forslageti 2016-budsjettet.

Regjeringen foreslår å endre reglene for beskat-ning av verdipapirfond og inntekter fra slike fondslik at de i større grad tar hensyn til sammensetnin-gen av verdipapirer i fondet. Det reduserer dobbelt-beskatning av renter som i dag kan bli skattlagtbåde i aksjefondet og ved utdeling til personligandelshaver (for den delen som overstiger skjer-mingsfradraget). Samtidig vil forslaget motvirke ateiere av fondsandeler gis skjerming for avkastningpå rentepapirer. Endringene vil gi norske fondbedre og mer rettferdige konkurransebetingelserog motvirke skattemessige tilpasninger.

I Revidert nasjonalbudsjett 2014 varslet regje-ringen en gjennomgang og vurdering av skatte-reglene for landbruket. De særlige skatteordnin-gene i landbruket kan bidra til dårligere res-sursbruk og har utviklet seg til å bli et komplisertregelverk både for bøndene, skogbrukerne ogskattemyndighetene. Som et resultat av gjennom-gangen foreslår regjeringen endringer i dagenssærregler for gevinstbeskatning ved realisasjonav landbrukseiendom med virkning fra 2016. Detvil også i løpet av høsten bli sendt på høring flereforslag til endringer, i tillegg til at det i Skattemel-dingen varsles enkelte endringer som kan iverk-settes fra 2017.

Avgifter

Flere tjenesteområder omfattes i dag av en lavmerverdiavgiftssats på 8 pst. En slik ordning ergunstig for de fleste som er omfattet. Tjenesteom-råder som er omfattet med lav sats, vil derfor nor-malt ikke gi inntekter til staten. Regjeringen fore-slår at den lave merverdiavgiftssatsen på 8 pst.økes til 10 pst.

Datasentre er i dag, som annen tjenesteytendevirksomhet, ilagt ordinær sats på forbruket avelektrisk kraft. Som varslet i Revidert nasjonal-budsjett 2015 foreslår regjeringen at bedriftermed datalagring som hovedvirksomhet skalbetale redusert sats. Det innføres også redusertsats for elektrisk kraft som leveres fra land til skipi næringsvirksomhet.

Regjeringen følger også opp vedtaket i Stortin-get i forbindelse med behandlingen av statsbud-sjettet for 2015 ved å fremme forslag om å innføreen veibruksavgift på gass.

Regjeringen foreslår at avgiften på saft ogsirup basert på frukt, bær eller grønnsaker utentilsatt sukker settes til halvparten av ordinæravgiftssats i avgiften på alkoholfrie drikkevarer.


Regjeringen har gjennomført en kartleggingav statens gebyrog avgiftsfinansiering og fastset-ter nye bestemmelser om statlig gebyrog avgifts-finansiering. De nye bestemmelsene omtales iproposisjonen. Det foreslås også samlede lettelseri sektoravgifter og overprisede gebyrer.

Andre forslag til endringer i skatter, avgifter og gebyrer

– Det samlede sparebeløpet i BSU økes fra200 000 kroner til 300 000 kroner.

– Bunnbeløpet i reisefradraget økes fra 16 000kroner til 22 000 kroner.

– Personfradraget lønnsjusteres.– Særfradraget for enslige forsørgere økes fra

48 804 kroner til 49 800 kroner.– Satsen i produktavgiften på førstehåndsomset-

ning av fisk reduseres fra 3,1 pst. til 2,7 pst.– Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uen-

dret. Det gjelder blant annet det særskilte fra-draget i arbeidsinntekt, nedre grense i trygde-avgift, fagforeningsfradraget, satsene i reisefra-draget, foreldrefradraget, jordbruksfradraget,fisker- og sjømannsfradraget og maksimal årligsparing med BSU.

– Det maksimale fradragsgrunnlaget (beløps-grensen) i Skattefunn for kostnader for egenut-ført FoU heves fra 15 til 20 mill. kroner. Samti-dig foreslås det å heve den øvre grensen forinnkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitu-sjoner fra 33 til 40 mill. kroner.

– Grensen i naturressursskatten heves til 10MVA når nedre grense i grunnrenteskatten forvannkraftverk heves fra og med inntektsåret2015.

– GWP-verdiene for klimagassene HFK og PFK isæravgiftsforskriften oppdateres.

– Det innføres fritak for dokumentavgift ogomregistreringsavgift ved skattefrie omorgani-seringer.

1.3 Dynamiske virkninger

Lavere skattesatser kan bidra til bedre res-sursbruk og styrke grunnlaget for økonomiskvekst. Deler av det umiddelbare provenytapet vilda motvirkes av at skatte- og avgiftsgrunnlagenevokser. Skatteendringen kan dermed ha en vissgrad av selvfinansiering. En økning av skatte-grunnlagene kan skje over mange år. Det kan der-for ikke fullt ut budsjetteres med den tilhørendeprovenyøkningen i budsjettåret. Etter hvert somnivået på skatte- og avgiftsinntektene øker, vilhandlingsrommet i budsjettene øke.

Skatter og avgifter som innrettes på en effektivmåte, vil bedre ressursbruken ved at skattyternefår bedre insentiver til å arbeide, spare og inves-tere. Enkelte skatter og avgifter bidrar til bedreressursbruk. Det gjelder blant annet avgifter somfører til en riktigere prising av helse- og miljøska-delige aktiviteter. Andre skatter kan virke nøytralt,slik som skatt på grunnrente. De fleste skatterfører derimot til at personer og bedrifter endrersine beslutninger slik at ressursene i samfunnetutnyttes mindre effektivt enn i fravær av skatt. Foreksempel gjør skatt på arbeid det mindre lønn-somt å arbeide. Tilsvarende blir det mindre lønn-somt å betale ned gjeld eller å sette penger i ban-ken eller i aksjer dersom en del av avkastningentrekkes inn i form av skatt. Skatt på selskapsover-skudd fører til at færre investeringer i Norge blirlønnsomme.

Mesteparten av skatteinntektene må kommefra skatter som virker negativt på økonomien. Foret gitt skattenivå holdes de negative virkningenelavest mulig om man legger størst vekt på skattersom i liten grad påvirker personers og bedriftersbeslutninger, og om man har lave skattesatser påbrede grunnlag framfor høye satser på smalegrunnlag. Høye skattesatser gir sterke motiver tilå endre atferd og gjør det lønnsomt å omgå ellerunndra skatten. Det hemmer den økonomiskeveksten.

Skattereduksjoner kan derfor bidra til enbedre ressursbruk og gi grunnlag for økt vekst.Noen skattereduksjoner vil virke mer positivt ennandre. Dette finnes det en del kunnskap om. Foreksempel antyder økonomisk forskning at særliglavere skattesatser på selskapsoverskudd ogarbeid kan ha store positive virkninger. Skatteut-valget viser til internasjonal forskning og antar ateiendomsskatt og konsumskatter virker mindrehemmende på økonomisk vekst enn andre typerskatter. Utvalget peker på at tradisjonell selskaps-skatt og personlige inntektsskatter (skatt påarbeid og skatt på kapitalinntekter) har de størstenegative virkningene på økonomisk vekst.

Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2016er i tråd med faglig godt forankrede anbefalingerom hvilke skattelettelser som vil bedre ressurs-bruken og styrke grunnlaget for økonomisk vekst.

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsenpå alminnelig inntekt for selskap med 2 prosenten-heter. Skatteutvalget anslår på usikkert grunnlagat selvfinansieringsgraden over tid ved redusertskattesats på selskap (inklusive riktigere avskriv-ningsregler og en strammere rentebegrensnings-regel) kan være i størrelsesorden 20–40 pst.Anslaget er beheftet med usikkerhet. Departe-


mentet legger til grunn at virkningen av regjerin-gens forslag om lavere skattesats for selskap villigge i dette intervallet.

Redusert skattesats på alminnelig inntekt forpersoner kombinert med den nye trinnskattenreduserer skattesatsen på både arbeid og sparing.Netto reduksjon i skattesats på arbeid vil medregjeringens forslag ligge mellom 0,4 og 1,2 pro-sentenheter. Forslaget vil derfor stimulere tilarbeid, og kan ha en viss selvfinansiering på sikt.Det er stor usikkerhet om graden av selvfinansier-ing, men beregninger gjennomført med SSBssimuleringsmodell LOTTE-Arbeid tyder på atkombinasjonen av redusert skattesats på alminne-lig inntekt, ny trinnskatt og øvrige elementer avskatteopplegget som kan beregnes i modellen,kan ha en selvfinansieringsgrad på om lag 10 pst.

Regjeringens forslag om å redusere skattesat-sen på alminnelig inntekt for personer vil isolertsett også redusere marginalskatten på kapitalinn-tekter med 2 prosentenheter. Det vil øke rentenetter skatt, øke verdien av renteinntekter og redu-sere verdien av rentefradraget. Empiriskforskning antyder at høyere avkastning etter skattsamlet sett øker sparingen, men det er usikkerthvor stor effekten er.

Den foreslåtte reduksjonen i formuesskatte-satsen vil også øke avkastningen etter skatt av åspare for de som er i formuesskatteposisjon.Lavere formuesskattesats og likere verdsetting avulike formuesobjekter kan bidra til mer sparingog vil bedre kanaliseringen av sparingen motlønnsomme investeringer. Lavere formuesskattkan også bidra til økte investeringer blant virk-somheter som er avhengige av norsk egenkapitalfor å få gjennomført sine prosjekter. Regjeringensforslag om lavere formuesskattesats, økt bunnfra-drag og økt verdsetting av næringseiendom ogsekundærboliger antas på denne bakgrunn å haen positiv langsiktig virkning på økonomien. Stør-relsen på virkningen er imidlertid usikker, ogdepartementet har ikke tallfestet den.

Departementet antar at det tar tid før dyna-miske virkninger av regjeringens forslag tilendringer i inntekts- og formuesskatt påvirkerskatteinntektene. Selv om nye investeringer utlø-ses som følge av lavere selskapsskatt, vil økteoverskudd og økte skatteinntekter normalt viseseg først i årene etter budsjettåret. Departementetbudsjetterer ikke med dynamiske virkninger avdisse endringene i 2016-budsjettet. Derimot antasdet at endringer i avgifter har mer direkte dyna-miske virkninger gjennom prisendringer alleredei 2016. I provenyanslagene for endringer i defleste særavgiftene er det derfor tatt hensyn til atavgiftsgrunnlaget endres når avgiftssatseneendres.

1.4 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 gir en oversikt over provenyvirknin-gene av regjeringens forslag. Provenyvirkningeneav skatte- og avgiftsopplegget beregnes i forholdtil referansesystemet for 2016. Referansesystemetfor 2016 er basert på 2015-regler oppjustert med ihovedsak anslått pris-, lønns- eller formuesvekst.Fradrag og beløpsgrenser mv. i den generellesatsstrukturen i personbeskatningen er i refe-ransesystemet i hovedsak justert til 2016-nivå medanslått lønnsvekst på 2,7 pst. Særskilte fradrag ogandre grenser i personbeskatningen er hoved-sakelig justert med anslått prisvekst fra 2015 til2016 på 2,5 pst. En skattyter som kun har ordi-nære fradrag og en vekst i både alminnelig inntektog personinntekt på 2,7 pst., får da om lag sammegjennomsnittlige inntektsskatt i referanse-systemet for 2016 som i 2015. I referansesystemetfor avgiftene er alle mengdeavgifter justert medanslått prisvekst fra 2015 til 2016. Referanse-systemet gir dermed reelt sett uendret skatte- ogavgiftsnivå fra 2015 til 2016.


Tabell 1.1 Anslåtte provenyvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2016. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2016. Mill. kroner

Påløpt Bokført

Skatt på inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -9 395 -3 130Redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 25 pst., med justering i skatt på utbytte1, 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -26 760 -17 090

Uendret samlet marginalskatt for petroleumsselskap3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - -

Uendret samlet marginalskatt for vannkraftverk4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -85 0

Innføre trinnskatt på personinntekt5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 450 13 960

Formuesskatt: Øke bunnfradraget til 1,4 mill. kroner, redusere satsen til 0,8 pst. samt øke ligningsverdiene av sekundærboliger og næringseiendom til 80 pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -1 120 -860

Personskatt for øvrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 110 891Skattlegge lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte. . . . . . . . . . . . . . . . 600 480

Stramme inn unntaket for ekstrabeskatning av renteinntekter fra mengdegjeldsbrev. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0

Forbedre fordelsbeskatningen av yrkesbiler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -5 -4

Oppheve fradragsretten for ulegitimerte småutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 55

Øke bunnbeløpet i reisefradraget til 22 000 kroner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 475 380

Øke samlet beløpsgrense BSU til 300 000 kroner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -140 -110

Lønnsjustere personfradraget6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -65 -50

Videreføre andre satser og beløpsgrenser nominelt mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 140

Innføre skatteordning for enøk-investeringer7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0

Næringsbeskatning for øvrig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 -65Stramme inn rentebegrensningsregelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 0

Utvide Skattefunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -60 0

Avskjære bruk av fritaksmetoden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0

Endre reglene for beskatning av verdipapirfond . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - -

Øke innslagspunktet i naturressursskatten8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0

Endre landbruksbeskatningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -65 -65

Merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 210Øke den lave merverdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst.9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 650 500

Innføre lik merverdiavgift på papirog e-aviser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -350 -290

Andre avgiftsforslag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 3Redusere el-avgiftssatsen for store datasentre og skip i næringsvirksomhet . . . -22 -17

Innføre veibruksavgift på gass10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 10

Endre avgiften på klimagassene HFK og PFK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 55

Redusere drikkevareavgift på saft. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -25 -20


1 Den effektive skattesatsen på utbytte er økt til om lag 29 pst. (oppjusteres med 1,15).2 Skattesatsen på alminnelig inntekt for Nord-Troms og Finnmark reduseres til 21,5 pst.3 Særskatten for petroleum økes med to prosentenheter når satsen på alminnelig inntekt reduseres fra 27 til 25 pst. Netto årlig

provenytap anslås til 630 mill. kroner påløpt i 2016. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende.4 Grunnrenteskatten for vannkraftverk økes med to prosentenheter når satsen på alminnelig inntekt reduseres fra 27 til 25 pst.5 Inkluderer nedjustering av skattefradraget for pensjonister slik at dagens innslagspunkt for skatt for pensjonister opprettholdes.6 Lønnsjustering gir et provenytap da det innebærer en overkompensasjon sammenlignet med referansesystemet.7 Provenyet ved fradragsordningen inngår som en del av den samlede rammen for utgifts- og skatteordningen (250 mill. kroner).8 Grensen heves til 10 MVA på linje med nedre grense i grunnrenteskatten fra inntektsåret 2015. Det vil isolert sett gi skatteøk-

ning for staten på 20 mill. kroner bokført i 2016 og redusert naturressursskatt for kommuner og fylkeskommuner. Kommunenekompenseres med andre skatteinntekter. Samlet kommer både kommuner og staten uendret ut.

9 Inkluderer kompensasjoner på utgiftssiden i henhold til inngåtte offentlige avtaler om kjøp av persontransporttjenester som tog-,buss-, fly- og ferjeruter samt regelstyrte kompensasjonsordninger for kommunesektoren og statsforvaltningen.

10 Inkluderer kompensasjoner på utgiftssiden på 90 mill. kroner i henhold til inngåtte avtaler om offentlig kjøp av persontrans-porttjenester.

11 Avgift på elektrisk kraft økes med om lag 4 mill. kroner påløpt og om lag 3 mill. kroner bokført, grunnavgift på mineralolje mv.med om lag 0,2 mill. kroner og CO2-avgift på naturgass med om lag 7 mill. kroner påløpt og bokført i 2016.

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.2 viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2016 samt anslag for 2015 og regn-skapstall for 2014, fordelt på kapittel og post.

Innføre fritak for dokumentavgift og omregistreringsavgift ved skattefrie omorganiseringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -40 -35

Oppjustere reduserte minstesatser pga. lav kronekurs11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 10

Sektoravgifter og overprisede gebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -109 -109Redusere gebyrer til Brønnøysundregistrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -81 -78

Redusere sektoravgifter Kystverket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -90 -86

Øke legemiddelkontrollavgiften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 11

Øke sektoravgift Petroleumstilsynet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 5

Øke fiskeriforskningsavgiften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 22

Øke rettsgebyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 17

Samlede nye skatte- og avgiftsendringer i 2016 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -9 095 -3 060Virkning av vedtak ifm. Nasjonalbudsjettet 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 -937

Virkning av vedtak ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 231

Samlede skatte- og avgiftsendringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -8 756 -3 766

Påløpt Bokført


Tabell 1.2 Bokførte skatte- og avgiftsinntekter fordelt på kapittel og post. Mill. kroner

Budsjettanslag 2015

Kap. Post BetegnelseRegnskap

2014Saldert

budsjettAnslag

NB 2016Forslag

2016

5501 Skatter på formue og inntekt

70 Trinnskatt, formuesskatt mv. . . . . . . . . . . . . . 34 259 34 679 34 000 45 800

72 Fellesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 726 224 356 214 000 204 600

5506 70 Avgift på arv og gaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 880 0 300 –

5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71 Ordinær skatt på formue og inntekt. . . . . . . . 64 212 64 700 42 100 34 600

72 Særskatt på oljeinntekter. . . . . . . . . . . . . . . . . 105 837 100 500 70 000 56 100

74 Arealavgift mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 536 1 800 1 700 1 600

5508 70 Avgift på utslipp av CO2 i petroleums-virksomheten på kontinentalsokkelen . . . . . . 4 516 6 600 5 200 5 500

5509 70 Avgift på utslipp av NOX i petroleums-virksomhet på kontinentalsokkelen 62 0 0 5

5511 Tollinntekter

70 Toll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 980 3 000 3 100 3 100

71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter . . . . . . . . . . . 225 200 240 260

5521 70 Merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 571 256 190 252 000 263 500

5526 70 Avgift på alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 643 12 600 12 700 13 000

5531 70 Avgift på tobakkvarer mv. . . . . . . . . . . . . . . . . 7 259 7 200 7 125 7 200

5536 Avgift på motorvogner mv.

71 Engangsavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 533 18 534 18 000 17 700

72 Årsavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 975 10 300 10 200 10 660

73 Vektårsavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 359 380 352 368

75 Omregistreringsavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 907 1 320 1 378 1 440

5537 71 Avgift på båtmotorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 – – –

5538 Veibruksavgift på drivstoff

70 Veibruksavgift på bensin . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 011 5 680 5 722 5 500

71 Veibruksavgift på autodiesel . . . . . . . . . . . . . 10 551 11 090 10 500 10 800

72 Veibruksavgift på naturgass og LPG . . . . . . . – 38 0 100

5541 70 Avgift på elektrisk kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 538 8 880 8 350 9 000

5542 Avgift på mineralolje mv.

70 Grunnavgift på mineralolje mv.. . . . . . . . . . . . 1 777 1 847 1 800 1 850

71 Avgift på smøreolje mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 98 104 109

5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70 CO2-avgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 206 5 790 5 700 6 800

71 Svovelavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 36 29 30

5546 70 Avgift på sluttbehandling av avfall . . . . . . . . . 53 5 3 –


1 Dette er en samlepost for sektoravgifter under de ulike departementene som berører flere kapitler og poster. Se tabell 11.1 fornærmere oversikt.


Tabell 1.3 viser bokførte virkninger som følge avnye forslag til regelendringer i 2016, fordelt påkapittel og post. Summen av endringer fordelt påkapittel og post avviker noe fra summen av bok-

førte virkninger av nye skatte- og avgiftsendringeri tabell 1.1. Det skyldes at det i tabell 1.1 er truk-ket fra kompensasjoner på utgiftssiden.

5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70 Trikloreten (TRI). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,5 1 1 1

71 Tetrakloreten (PER) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 1 1 1

5548 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og per-fluorkarboner (PFK) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355 418 355 429

5549 70 Avgift på utslipp av NOX . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 38 51 54

5550 70 Miljøavgift plantevernmiddel . . . . . . . . . . . . . 71 50 50 50

5551 Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70 Avgift knyttet til andre undersjøiske natur-forekomster enn petroleum . . . . . . . . . . . . . . 1 1 1 1

71 Årsavgift knyttet til mineraler . . . . . . . . . . . . 5 4 3 3

5555 70 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. . . . . 1 240 1 425 1 357 1 400

5556 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. . . . . . . 1 968 1 830 2 000 2 040

5557 70 Avgift på sukker mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 210 220 230

5559 Avgift på drikkevareemballasje

70 Grunnavgift på engangsemballasje . . . . . . . . 1 418 1 500 1 550 1 650

71 Miljøavgift på kartong. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 60 55 50

72 Miljøavgift på plast. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 30 33 35

73 Miljøavgift på metall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 5 3 3

74 Miljøavgift på glass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 80 86 90

5560 70 Avgift på plastposer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . – 900 – –

5560 71 Avgift på papirposer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . – 100 – –

5565 70 Dokumentavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 607 7 700 8 500 8 800

Sektoravgifter1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 197 2 223 2 204 2 308

5583 70 Avgifter på frekvenser mv. . . . . . . . . . . . . . . . 274 307 284 290

5700 Folketrygdens inntekter

71 Trygdeavgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 936 131 763 129 700 134 600

72 Arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 015 171 090 169 900 175 400

Sum skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 044 319 1 095 559 1 020 957 1 027 057

Budsjettanslag 2015

Kap. Post BetegnelseRegnskap

2014Saldert

budsjettAnslag

NB 2016Forslag

2016


Tabell 1.3 Bokførte skatte- og avgiftsinntekter fordelt på kapittel og post. Mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Endring

5501 Skatter på formue og inntekt1

70 Trinnskatt, formuesskatt mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 326

72 Fellesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -15 636

73 Skatt på opparbeidede forpliktelser i rederiene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

71 Ordinær skatt på formue og inntekt2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -

72 Særskatt på oljeinntekter2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -

74 Arealavgift mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5508 70 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen . . 0

5509 70 Avgift på utslipp av NOX i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen . . 0

5511 Tollinntekter

70 Toll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5521 70 Merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 469

5526 70 Avgift på alkohol . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5531 70 Avgift på tobakkvarer mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5536 Avgift på motorvogner mv.

71 Engangsavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

72 Årsavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

73 Vektårsavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

75 Omregistreringsavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -15

5538 Veibruksavgift på drivstoff

70 Veibruksavgift på bensin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

71 Veibruksavgift på autodiesel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

72 Veibruksavgift på naturgass og LPG 100

5541 70 Avgift på elektrisk kraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -14

5542 Avgift på mineralolje mv.

70 Grunnavgift på mineralolje mv.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

71 Avgift på smøreolje mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70 CO2-avgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

71 Svovelavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5547 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier

70 Trikloreten (TRI) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

71 Tetrakloreten (PER). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5548 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) . . . . . . . . . . . 55

5549 70 Avgift på utslipp av NOX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5550 70 Miljøavgift plantevernmiddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0


1 Virkninger gjelder for staten og kommunesektoren. Det vises til punkt 5.9 for omtale av de kommunale skatteørene.2 Særskatten for petroleum økes med to prosentenheter når satsen på alminnelig inntekt reduseres fra 27 til 25 pst. Netto årlig

provenytap anslås til 630 mill. kroner påløpt i 2016. Overføringen til Statens pensjonsfond utland reduseres tilsvarende.3 For spesifisering av hvilke sektoravgifter som endres, vises det til tabell 11.1.Kilde: Finansdepartementet.

1.5 Fordelingsprofilen på skatte-opplegget

Regjeringen har lagt vekt på at brede grupper avbefolkningen skal få del i skattelettelsene. I bereg-ningene av hvordan skatteopplegget slår ut forulike grupper, sammenlignes skatten som følgerav regjeringens forslag, med skatten som følger avreferansesystemet for 2016. Beregningene inklu-derer alle skatteendringer som det er mulig åregne på i skattemodellen LOTTE-Skatt, her-under endringer i satser og grenser i inntekts-beskatningen av personer og endringer i formues-skatten. Beregningene omfatter en netto lettelsepå om lag 4,4 mrd. kroner påløpt, av netto 9,1 mrd.kroner i samlede lettelser. Beregningene viserkun virkninger på kort sikt. I beregningene får enikke tatt hensyn til de langsiktige virkningene ogheller ikke virkninger som kommer via lettelser iblant annet selskapsskatten og endringer i avgif-

tene. Endringer i landbruksbeskatningen, skatt-legging av lån fra selskap til personlig aksjonær,skatteordning for enøk-investeringer, endringer ifordelsbeskatningen av yrkesbiler, endringer iBSU og fjerning av fradrag for ulegitimerte småut-gifter ved reise inngår ikke.

Et hovedmål med regjeringens forslag tilendringer i skattereglene er å gjøre det mer lønn-somt å investere, arbeide og spare. Det er derforen utfordring at en med anslag kun på kortsiktigefordelingsvirkninger ikke får tallfestet virknin-gene av tilpasninger over tid. En rekke skatte-endringer vil gi tilpasninger som har betydningfor fordelingen. Det er en fare for at tiltak somenkelt lar seg regne på, får for stor oppmerksom-het, på bekostning av positive virkninger av enskattepolitikk som øker investeringer og arbeids-tilbud. Disse virkningene vil komme gradvis oglar seg ikke like lett tallfeste. Trolig blir det enbetydelig forskjell mellom fordelingseffektene på

5551 Avgift knyttet til mineralvirksomhet

70 Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum . . . . . . . 0

71 Årsavgift knyttet til mineraler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5555 70 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5556 70 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -20

5557 70 Avgift på sukker mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5559 Avgift på drikkevareemballasje 0

70 Grunnavgift på engangsemballasje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

71 Miljøavgift på kartong. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

72 Miljøavgift på plast. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

73 Miljøavgift på metall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

74 Miljøavgift på glass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5565 70 Dokumentavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -20

Overprisede gebyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -61

Sektoravgifter3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -48

5583 70 Avgift på frekvenser mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

5700 Folketrygdens inntekter

71 Trygdeavgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

72 Arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0

Sum endringer i skatter, avgifter og inntekter til folketrygden, statsbudsjettet - 2 711

Kap. Post Betegnelse Endring


noe lengre sikt, når den samlede virkningen av enskatteendring er fullt uttømt, og på helt kort siktfor budsjettåret 2016. For eksempel er det støtte iøkonomisk forskning for at lavere skattesatser påarbeid øker lavinntektsgruppenes arbeidstilbudmer enn for de med høyere inntekt. Skatte-endringer som stimulerer arbeidstilbudet, kanderfor bidra til utjevning. Lavere selskapsskatt til-faller i første omgang reelt sett eierne som følgeav at overskuddet øker. Over tid er det imidlertidrimelig å anta at selskapsskattelettelsen gir økteinvesteringer. Økte investeringer bidrar til øktarbeidskraftproduktivitet, noe som dermed gir øktreallønn. Over tid er det derfor rimelig å anta at enandel av selskapsskattelettelsen tilfaller arbeids-takerne.

De kortsiktige beregningene på LOTTE-Skattviser at alle inntektsgrupper unntatt de med brut-toinntekt over 2 mill. kroner, får skattelettelser, jf.tabell 1.4. Om lag halvparten av lettelsene går tilpersoner med bruttoinntekt mellom 350 000 og750 000 kroner.

Figur 1.1 viser beregnet økt nettoinntekt i2016 som andel av (ekvivalent) bruttoinntekt forulike inntektsdesiler som følge av endringer i per-sonskattene. Desil 1 er de 10 pst. med lavest inn-tekt blant alle personer, mens desil 10 er de 10 pst.med høyest inntekt. Figuren skiller mellom lettel-ser i inntektsskatten og i formuesskatten.

Lettelsene fordeler seg relativt jevnt målt somandel av ekvivalent bruttoinntekt. De 10 pst. medlavest inntekt får en skattelettelse på om lag 0,14pst. av inntekten. Denne gruppen betaler iutgangspunktet relativt lite skatt. Som andel avinntekten varierer skattelettelsen for de øvrigegruppene mellom 0,18 pst. (desil 2) og 0,27 pst.(desil 9). Hoveddelen av lettelsen for desilene 1 til9 kommer i inntektsskatten.

Tabell 1.4 viser anslåtte fordelingsvirkningerav skatteendringene for alle personer 17 år ogeldre. Samlet sett gir forslagene redusert skatt igjennomsnitt for alle med under 2 mill. kroner ibruttoinntekt. Skattelettelsen som andel av brutto-inntekten er mellom 0,1 og 0,3 pst. for de flestegrupper. Gjennomsnittlig skjerpelse for de medbruttoinntekt over 2 mill. kroner er mindre enn0,1 pst. av bruttoinntekten. I absolutt verdi stigergjennomsnittlig lettelse med inntekten til og medde med bruttoinntekt mellom 1 og 2 mill. kroner.

Virkningen for den enkelte skattyter vilavhenge av sammensetningen av inntekter og fra-drag. Personer med bruttoinntekt over 2 mill. kro-ner vil i gjennomsnitt få netto skjerpelser på om

lag 200 kroner, på tross av formuesskattelettelser idenne gruppen. Innstrammingen skyldes hoved-sakelig forslaget om å øke skatten på utbytte.

I gjennomsnitt for alle reduseres skatten medom lag 1 000 kroner, hvorav redusert formues-skatt utgjør om lag 300 kroner. Gjennomsnittliglettelse utgjør om lag 0,2 pst. av gjennomsnittligbruttoinntekt.

Selvstendig næringsdrivende kommer somgruppe godt ut av skatteendringene. For personersom har hovedinntekten fra selvstendig nærings-virksomhet, vil samlede lettelser utgjøre om lag385 mill. kroner. Dette innebærer en gjennom-snittlig lettelse på om lag 3 400 kroner, hvorav 600kroner kan tilskrives formuesskatten.

Lønnstakere (de med lønn som hovedinntekt)får også en betydelig skattelettelse med forslagettil skatteopplegg for 2016. De foreslåtteendringene som kan beregnes i LOTTE-Skatt, gir

Figur 1.1 Skattelettelse med regjeringens forslag i prosent av bruttoinntekten fordelt på ulike inn-tektsgrupper (desiler) etter ekvivalent1 bruttoinn-tekt. Sammenlignet med referansesystemet for 2016. Prosent1 Beregningen i figuren følger standard metode for forde-

lingsanalyser ved at alle personer, både de med og uten inn-tekt (inkludert barn), får tildelt en andel av samlet hushold-ningsinntekt. Denne inntekten justeres noe for å ta hensyntil at det er stordriftsfordeler ved at flere bor sammen. Detinnebærer at den enkelte i en flerpersonshusholdning til-ordnes en høyere inntekt enn husholdningens faktiske inn-tekt per person. Denne forhøyde inntekten anses som«ekvivalent» med inntekten til en enslig person (selv omfaktisk inntekt er lavere).

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

Skattelettelse i prosent av bruttoinntekt

0,0

0,05

0,0

0,05

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Inntektsskattelettelse

Formuesskattelettelse

0,10

0,15

0,20

0,25

0,30

0,35

0,10

0,15

0,20

0,25

0,30

0,35


Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (LOTTE-Skatt).

Tabell 1.4 Anslåtte fordelingsvirkninger av endringer i personbeskatningen for alle personer som er 17 år eller eldre. Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2016. Kroner

Bruttoinntekt Antall

Gjennomsnittligskatt i referanse-

alternativet.Prosent


alternativet.Kroner

Gjennom-snittlig

endring iskatt

Endringi pst. avbrutto-

inntekten

Herav:Gjennom-

snittligendring i

formuesskatt

0 – 150 000 kr 565 200 5,3 3 400 -100 -0,1 -100150 000 – 200 000 kr 254 400 6,9 12 200 -400 -0,2 -100200 000 – 250 000 kr 323 900 11,0 24 700 -600 -0,3 -100250 000 – 300 000 kr 352 600 15,8 43 400 -800 -0,3 -100300 000 – 350 000 kr 363 800 18,8 61 000 -900 -0,3 -200350 000 – 400 000 kr 353 100 21,1 79 000 -1 000 -0,3 -200400 000 – 450 000 kr 346 700 22,6 96 100 -1 100 -0,2 -200450 000 – 500 000 kr 318 300 23,8 113 100 -1 100 -0,2 -200500 000 – 600 000 kr 491 900 25,1 137 100 -1 300 -0,2 -200600 000 – 750 000 kr 383 800 27,7 184 000 -1 700 -0,3 -300750 000 kr – 1 mill. kr 256 300 30,9 263 600 -2 200 -0,3 -4001 mill. kr – 2 mill. kr 180 200 35,0 450 900 -3 200 -0,3 -9002 mill. kr og over 30 500 37,4 1 336 800 200 0,0 -6 800I alt 4 220 600 25,2 112 600 -1 000 -0,2 -300

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (LOTTE-Skatt).

Tabell 1.5 Anslåtte fordelingsvirkninger for alderspensjonister (personer med rett til skattefradrag for pen-sjonister). Negative tall betyr lettelser. Anslagene er regnet i forhold til referansesystemet for 2016. Kroner

Bruttoinntekt Antall


alternativet.Prosent


alternativet.Kroner

Gjennom-snittlig

endring iskatt

Endring ipst. avbrutto-

inntekten

Herav:Gjennom-

snittligendring i

formuesskatt

0 – 150 000 kr 36 800 0,5 600 -100 -0,1 -100150 000 – 200 000 kr 115 500 0,8 1 500 -200 -0,1 -200200 000 – 250 000 kr 138 100 5,8 12 900 -300 -0,1 -200250 000 – 300 000 kr 127 300 12,1 33 400 -400 -0,2 -300300 000 – 350 000 kr 115 300 16,2 52 600 -600 -0,2 -400350 000 – 400 000 kr 88 800 19,0 71 100 -900 -0,2 -500400 000 – 450 000 kr 60 100 21,1 89 300 -1 100 -0,3 -600450 000 – 500 000 kr 41 400 22,9 108 600 -1 500 -0,3 -800500 000 – 600 000 kr 50 300 24,5 133 400 -2 000 -0,4 -900600 000 – 750 000 kr 42 900 26,8 178 600 -2 400 -0,4 -1 000750 000 kr – 1 mill. kr 32 400 29,6 252 300 -2 800 -0,3 -1 1001 mill. kr – 2 mill. kr 22 600 33,9 436 500 -4 100 -0,3 -1 9002 mill. kr og over 4 400 34,7 1 287 800 -2 500 -0,1 -10 300I alt 875 900 19,8 76 000 -900 -0,2 -500


en samlet lettelse for denne gruppen på om lag 2,8mrd. kroner. Dette tilsvarer en gjennomsnittligskattelettelse på 1 300 kroner per lønnstaker,herav om lag 200 kroner i redusert formuesskatt.

Alderspensjonister får samlet sett en skatte-lettelse på om lag 790 mill. kroner. Dette tilsvareren gjennomsnittlig skattelettelse på om lag 900kroner, herav 500 kroner i lavere formuesskatt.Tabell 1.5 viser gjennomsnittlig skattelettelse forAFP- og alderspensjonister etter størrelsen påbruttoinntekten. I tillegg vil regjeringens forslagom en reduksjon i avkortingen med 5 pst. avgrunnpensjonen for gifte/samboende fra 1. sep-tember 2016 gi en økning i bruttoinntekten på omlag 1 550 kroner i 2016. Helårsvirkningen er omlag 4 600 kroner.

Beregningene ovenfor viser hvordan skatte-endringene slår ut i gjennomsnitt for ulike inn-tektsgrupper. Beregningene på individnivå viserat om lag 88 pst. av skattyterne får lettelser ellerom lag uendret skatt, mens om lag 12 pst. av skatt-yterne får en skatteøkning. Andelen personer somfår skatteskjerpelse, stiger med bruttoinntekten,hovedsakelig som følge av økt skatt på utbytte. Ide laveste inntektsgruppene får en stor andel avpersonene om lag uendret skatt. Det må ses i sam-menheng med at disse betaler relativt lite skatt.

Samlet anslås det at om lag 2 pst. av skattyternefår en skatteøkning på mer enn 2 000 kroner.Disse har i gjennomsnitt en bruttoinntekt på over1 mill. kroner og får en gjennomsnittlig skatte-skjerpelse på vel 9 000 kroner. Om lag 0,9 pst. avskattyterne får en skjerpelse over 4 000 kroner.Disse har en gjennomsnittlig inntekt på nesten2 mill. kroner og får en gjennomsnittlig skjerpelsepå om lag 17 000 kroner.

1.6 Skatte- og avgiftssatser og beløps-grenser

Tabell 1.6 viser skattesatser, fradrag og beløps-grenser i 2015 og med regjeringens forslag for2016. Etter justering med anslått vekst i lønn, pen-sjon eller pris fra 2015 til 2016 blir de generelle fra-dragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjuste-ringen kan derfor avvike noe fra nivået på de ulikevekstanslagene. Lønnsveksten anslås til 2,7 pst.,prisveksten til 2,5 pst. og veksten i ordinær alders-pensjon til 1,9 pst. For øvrig vises det til forslag tilskattevedtak i denne proposisjonen og til oversiktover fradrag og beløpsgrenser på departementetsinternettside.


Tabell 1.6 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2015 og forslag for 2016

2015-reglerForslag

2016Endring

2015–2016

Skatt på alminnelig inntekt

Personer1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 pst. 25 pst. -2 pst.enheter

Bedrifter2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 pst. 25 pst. -2 pst.enheter

Trinnskatt

Trinn 1

Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 158 800 kr -

Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 0,8 pst. -

Trinn 2

Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 224 900 kr -

Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 1,6 pst. -

Trinn 3

Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 550 550 kr 565 400 kr 2,7 pst.

Sats3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,0 pst. 10,6 pst. 1,6 pst.enheter

Trinn 4


Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,0 pst. 13,6 pst. 1,6 pst.enheter

Trygdeavgift

Nedre grense for å betale trygdeavgift . . . . . . . . . . . . . 49 650 kr 49 650 kr -

Opptrappingssats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25,0 pst. 25,0 pst. -

Sats

Lønnsinntekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,2 pst. 8,2 pst. -

Fiske, fangst og barnepass4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8,2 pst. 8,2 pst. -

Annen næringsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,4 pst. 11,4 pst. -

Pensjonsinntekt mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,1 pst. 5,1 pst. -

Arbeidsgiveravgift5

Sone I. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,1 pst. 14,1 pst. -

Sone Ia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,1 pst. 14,1 pst. -

Sone II . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,6 pst. 10,6 pst. -

Sone III . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,4 pst. 6,4 pst. -

Sone IV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,1 pst. 5,1 pst. -

Sone IVa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,9 pst. 7,9 pst. -

Sone V . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,0 pst. 0,0 pst. -

Maksimale effektive marginale skattesatser

Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . 47,2 pst. 46,8 pst. -0,4 pst.enheter

Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . 53,7 pst. 53,4 pst. -0,4 pst.enheter


Pensjonsinntekt6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44,1 pst. 43,7 pst. -0,4 pst.enheter

Næringsinntekt4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50,4 pst. 50,0 pst. -0,4 pst.enheter

Utbytte og uttak7. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46,7 pst. 46,6 pst. -0,1 pst.enheter

Personfradrag

Klasse 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 400 kr 51 750 kr 2,7 pst.

Klasse 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 250 kr 76 250 kr 2,7 pst.

Minstefradrag i lønnsinntekt

Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43,0 pst. 43,0 pst. -

Nedre grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 kr 4 000 kr -

Øvre grense8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 050 kr 91 450 kr 2,7 pst.

Minstefradrag i pensjonsinntekt

Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29,0 pst. 29,0 pst. -

Nedre grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 000 kr 4 000 kr -

Øvre grense. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 200 kr 73 600 kr 1,9 pst.

Særskilt fradrag i arbeidsinntekt9. . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 800 kr 31 800 kr -

Særfradrag for enslige forsørgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 804 kr 49 800 kr 2,0 pst.

Særskilt skattefradrag for pensjonister

Maksimalt beløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 800 kr 29 980 kr -2,7 pst.

Nedtrapping, trinn 1


Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15,3 pst. 15,3 pst. -

Nedtrapping, trinn 2


Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,0 pst. 6,0 pst. -

Skattebegrensningsregelen

Avtrappingssats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55,0 pst. 55,0 pst. -

Skattefri nettoinntekt

Enslig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 700 kr 139 400 kr 2,7 pst.

Gift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 800 kr 128 150 kr 2,7 pst.

Formuestillegget

Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 pst. 1,5 pst. -

Enslig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 000 kr 200 000 kr -

Gift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 000 kr 100 000 kr -

2015-reglerForslag

2016Endring

2015–2016


Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms

Klasse 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 500 kr 15 500 kr -

Klasse 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 500 kr 15 500 kr -

Sjømannsfradraget

Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,0 pst. 30,0 pst. -

Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 000 kr 80 000 kr -

Fiskerfradraget

Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,0 pst. 30,0 pst. -

Øvre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 000 kr 150 000 kr -

Særskilt fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.

Inntektsuavhengig fradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 500 kr 63 500 kr -

Sats utover inntektsuavhengig fradrag . . . . . . . . . . . . . 38,0 pst. 38,0 pst. -

Maksimalt samlet fradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 400 kr 166 400 kr -

Særfradrag for store sykdomsutgifter10

Nedre grense . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 180 kr 9 180 kr -

Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 kr 15 000 kr -

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid

Sats per km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,50/0,70 kr 1,50/0,70 kr -

Nedre grense for fradraget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 000 kr 22 000 kr 37,5 pst.

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner 20 000 kr 20 000 kr -

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 850 kr 3 850 kr -

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)

Sats for skattefradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20,0 pst. 20,0 pst. -

Maksimalt årlig sparebeløp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 000 kr 25 000 kr -

Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen . . . . . . . . . . 200 000 kr 300 000 kr 50,0 pst.

2015-reglerForslag

2016Endring

2015–2016


1 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark reduseres satsen fra 23,5 pst. i 2015 til 21,5 pst. i 2016.2 Særskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraft økes fra henholdsvis 51 og 31 pst. i 2015 til 53 og 33

pst. i 2016.3 For skattytere i Nord-Troms og Finnmark er satsen 8,6 pst. i trinn 3 i 2016.4 Næringsdrivende innenfor fiske og fangst samt barnepass i eget hjem (barn under 12 år eller med særlig behov for omsorg og

pleie) har 8,2 pst. trygdeavgift på næringsinntekten. Lavere trygdeavgiftssats for fiske og fangst har sammenheng med at dissenæringene betaler produktavgift som blant annet skal dekke differansen mellom 8,2 pst. og 11,4 pst. trygdeavgift.

5 I sone 1a skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 pst. inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler iarbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 pst, er lik fribeløpet. I 2016 er fribelø-pet 500 000 kroner per foretak. For godstransport på vei i sone 1a er fribeløpet 250 000 kroner. Etter EUs nye retningslinjer forregionalstøtte kan det ikke lenger gis differensiert arbeidsgiveravgift i deler av transportsektoren, energisektoren og finans- ogforsikringssektoren. I disse sektorene er det derfor innført en tilsvarende fribeløpsordning som i sone Ia.

6 For personer som omfattes av skattebegrensningsregelen, kan den høyeste effektive marginale skattesatsen bli opptil 55 pst.

Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn

Øvre grense

Ett barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 000 kr 25 000 kr -

Tillegg per barn utover det første . . . . . . . . . . . . . . . . 15 000 kr 15 000 kr -

Formuesskatt11

Kommune

Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 200 000 kr 1 400 000 kr 16,7 pst.

Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,7 pst. 0,7 pst. -

Stat

Innslagspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 200 000 kr 1 400 000 kr 16,7 pst.

Sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,15 pst. 0,1 pst. -0,05 pst.enheter

Verdsettingsrabatter

Primærbolig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 pst. 75 pst. -

Sekundærbolig og næringseiendom. . . . . . . . . . . . . . 30 pst. 20 pst. -10 pst.enheter

Avskrivningssatser

Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) . . . . . . . . . . . . . . . 30 pst. 30 pst. -

Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) . . . . . . . . . . 20 pst. 20 pst. -

Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.)12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20/22 pst. 20/22 pst. -

Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.)13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 (30) pst. 20 (30) pst. -

Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) . . . . . . . . . . . 14 pst. 14 pst. -

Saldogruppe f (fly, helikopter) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 pst. 12 pst. -

Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 pst. 5 pst. -

Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.)14,15 . . . . 4 (6/10) pst. 4 (6/10) pst. -

Saldogruppe i (forretningsbygg) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 pst. 2 pst. -

Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretnings-bygg og andre næringsbygg) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 pst. 10 pst. -

2015-reglerForslag

2016Endring

2015–2016


7 Inkluderer selskapsskatt på 27 pst. i 2015 og selskapsskatt på 25 pst. og oppjusteringsfaktor på 1,15 for utbytte mv. i 2016.8 Summen av minstefradraget i lønnsinntekt og minstefradraget i pensjonsinntekt begrenses oppad til øvre grense i minstefradra-

get i lønnsinntekt, dvs. 91 450 kroner for 2016.9 Skattyter som kun har lønnsinntekt, får det høyeste av minstefradraget i lønnsinntekt og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt.10 Særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres med 2015-regler.11 Innslagspunktene er for enslige skattytere. For ektefeller, som lignes under ett for felles formue, er innslagspunktet det dob-

belte av hva tabellen viser.12 Avskrivningssatsen ble økt til 22 pst. for lastebiler, vogntog og busser i 2015.13 Det ble innført 10 pst. startavskrivning for driftsmidler i saldogruppe d i 2014.14 Bygninger med så enkel konstruksjon at brukstiden må antas å ikke overstige 20 år, kan avskrives med 10 pst. Satsen på 10 pst.

gjelder også anlegg hvor brukstiden må antas å ikke overstige 20 år.15 Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med en forhøyet sats på 6 pst.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.7 viser gjeldende satser for merverdiav-gift og særavgifter samt forslag til satser for 2016.Alle særavgiftene er i utgangspunktet oppjustertmed 2,5 pst. for å ta hensyn til forventet prisvekst.

Små avvik kan skyldes avrundinger av satsene.For øvrig vises det til avgiftsvedtak i denne propo-sisjonen.


Tabell 1.7 Avgiftssatser i 2015 og foreslåtte satser for 2016

Avgiftskategori 2015-regler Forslag 2016 Endring i pst.

Merverdiavgift, pst. av omsetningsverdien

Generell sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 25 -

Redusert sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 15 -

Lav sats1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 10 2

Avgift på alkoholholdige drikkevarer

Brennevinsbaserte drikkevarer over 0,7 vol.pst., kr/vol.pst. og liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,13 7,31 2,5

Annen alkoholholdig drikk fra 4,7 til og med 22 vol.pst., kr/vol.pst. og liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,64 4,76 2,6

Annen alkoholholdig drikk til og med 4,7 vol.pst., kr/liter

a) 0,0–0,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - - -

b) 0,7–2,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,19 3,27 2,5

c) 2,7–3,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,99 12,29 2,5

d) 3,7–4,7 vol.pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20,77 21,29 2,5

Avgift på tobakkvarer

Sigarer, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 250 2,5

Sigaretter, kr/100 stk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 250 2,5

Røyketobakk, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 250 2,5

Snus, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 101 2,0

Skrå, kr/100 gram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 101 2,0

Sigarettpapir, kr/100 stk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,73 3,82 2,4

Engangsavgift på kjøretøy

Personbiler mv. Avgiftsgruppe a2

Egenvekt, kr/kg

første 1 150 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39,10 40,08 2,5

neste 250 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85,25 87,38 2,5

neste 100 kg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170,52 174,78 2,5

resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198,31 203,27 2,5

Motoreffekt, kr/kW

første 70 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0 -

neste 30 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245,04 251,17 2,5

neste 40 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 709,60 727,34 2,5

resten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 756,12 1800,02 2,5

NOX-utslipp, kr per mg/km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47,11 48,29 2,5

CO2-utslipp, kr per g/km

første 105 g/km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0 -

neste 15 g/km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 795,36 815,24 2,5

neste 40 g/km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 801,49 821,53 2,5


neste 70 g/km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 868,43 1 915,14 2,5

resten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 999,70 3 074,69 2,5

fradrag for utslipp under 105 g/km, gjelder ned til 50 g/km og kun for kjøretøy med utslipp under 105 g/km. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 896,41 918,82 2,5

fradrag for utslipp under 50 g/km, gjelder kun kjøretøy med utslipp under 50 g/km . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 054,66 1 081,03 2,5

Varebiler klasse 2. Avgiftsgruppe b,3

egenvekt, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -

motoreffekt, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -

NOX-utslipp, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . 30 30 -

CO2-utslipp, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer -

Campingbiler. Avgiftsgruppe c,4

pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 22 -

Beltebiler. Avgiftsgruppe e,

pst. av verdiavgiftsgrunnlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 36 -

Motorsykler. Avgiftsgruppe f,

stykkavgift, kr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 895 8 092 2,5

Motoreffektavgift, kr/kW

første 11 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0 -

resten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250,00 256,25 2,5

Slagvolumavgift, kr/cm3

første 125 cm3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 0 -

neste 775 cm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32,14 32,94 2,5

resten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70,48 72,24 2,5

Snøscootere. Avgiftsgruppe g

Egenvekt, kr/kg

første 100 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,19 13,52 2,5

neste 100 kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26,38 27,04 2,5

resten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52,74 54,06 2,5

Motoreffekt, kr/kW

første 20 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21,19 21,72 2,5

neste 20 kW . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42,37 43,43 2,5

resten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84,72 86,84 2,5

Slagvolum, kr/cm3

første 200 cm3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,32 2,38 2,6

neste 200 cm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,64 4,76 2,6

resten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,27 9,50 2,5

Drosje. Avgiftsgruppe h,5

egenvekt, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -

motoreffekt, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -

NOX-utslipp, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . 100 100 -



CO2-utslipp, pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer -

Minibusser. Avgiftsgruppe j,6

pst. av personbilavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 40 -

Årsavgift, kr/år

Bensinbiler og dieselbiler med fabrikkmontert partikkelfilter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 060 3 135 2,5

Dieselbiler uten fabrikkmontert partikkelfilter. . . . . . . . . 3 565 3 655 2,5

Motorsykler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 875 1 920 2,4

Traktorer, mopeder mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 435 445 2,3

Vektårsavgift, kr/år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer 2,5

Omregistreringsavgift. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . varierer varierer 2,5

Veibruksavgift på drivstoff

Bensin, kr/liter7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,87 4,99 2,5

Autodiesel, kr/liter8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,36 3,44 2,4

Bioetanol som omfattes av omsetningskravet, kr/liter . . 4,87 4,99 2,5

Biodiesel som omfattes av omsetningskravet, kr/liter. . . 3,36 3,44 2,4

Naturgass, kr/Sm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 5,95 -

LPG, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . - 6,91 -

Avgift på elektrisk kraft, øre/kWh

Generell sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14,15 14,50 2,5

Redusert sats. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,45 0,48 6,7

Grunnavgift på mineralolje mv.

Mineralolje, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,590 1,630 2,5

Mineralolje i treforedlingsindustrien, produksjon av fargestoffer og pigmenter, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,126 0,147 16,7

Avgift på smøreolje, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,98 2,03 2,5

CO2-avgift

Petroleumsvirksomhet, kr/liter eller Sm3 . . . . . . . . . . . . . 1,00 1,02 2,0

Mineralolje generell sats, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,90 0,92 2,2

Mineralolje ilagt veibruksavgift, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . 1,09 1,12 2,8

Mineralolje til innenriks luftfart, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . 1,05 1,08 2,9

Mineralolje til treforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrien, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,31 0,31 -

Mineralolje til fiske og fangst i nære farvann, kr/liter . . . 0,27 0,28 3,7



1 Endring i merverdiavgift er oppgitt i prosentenheter.2 Gruppe a: Personbiler, varebiler klasse 1 og busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. For kjøretøy der CO2-utslipp ikke er

oppgitt, brukes slagvolum som avgiftskomponent.3 Gruppe b: Varebiler klasse 2. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe b, og nest høyeste trinn er på 25 pst. av

avgiften for personbiler.4 Gruppe c: Campingbiler. Ilegges ikke NOX-komponent.5 Gruppe h: Drosje og transport av funksjonshemmede. Høyeste trinn i CO2-komponenten gjelder ikke for gruppe h. 6 Gruppe j: Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen. Høyeste trinn i CO2-kom-

ponenten gjelder ikke for gruppe j. Ilegges ikke NOX- komponent.7 Bensin som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.8 Diesel som har et svovelinnhold på 10 ppm eller lavere.Kilde: Finansdepartementet.

Bensin, kr/liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,95 0,97 2,1

Naturgass, kr/Sm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,82 0,84 2,4

LPG, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,23 1,26 2,4

Redusert sats for naturgass, kr/Sm3 . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,05 0,057 14,0

Svovelavgift, kr/liter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,081 0,083 2,5

Avgift på utslipp av NOx, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,19 19,67 2,5

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), kr/kg 68,05 69,75 2,5

Avgift på HFK og PFK, kr/tonn CO2-ekvivalenter . . . . . . 354 363 2,5

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kr/kg . . . . . . . . . 19,31 19,79 2,5

Avgift på alkoholfrie drikkevarer

Ferdigvare, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,19 3,27 2,5

Konsentrat (sirup), kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,43 19,92 2,5

Saft og sirup basert på frukt, bær eller grønnsaker, uten tilsatt sukker, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,19 1,64 -48,6

Konsentrat (sirup basert på frukt, bær eller grønnsaker), uten tilsatt sukker, kr/liter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,43 9,96 -48,7

Sukkeravgift, kr/kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,47 7,66 2,5

Avgift på drikkevareemballasje, kr/stk.

Grunnavgift, engangsemballasje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,12 1,15 2,7

Miljøavgift

a) Glass og metall. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5,45 5,59 2,6

b) Plast . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,29 3,37 2,4

c) Kartong og papp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,35 1,38 2,2

Dokumentavgift, pst. av salgsverdi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,5 2,5 -



1.7 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.8 gir en samlet oversikt over hovedgrup-pene av skatter og avgifter og hvilke del av offent-lig sektor som mottar inntektene fra hver hoved-gruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntekteneer anslått til 1 231 mrd. kroner i 2015. Av dette til-faller om lag 86 pst. staten, i underkant av 12 pst.kommunene og drøyt 2 pst. fylkeskommunene.

Det meste av kommunenes og fylkeskommu-nenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og for-

muesskatt fra personlige skattytere. Av statensskatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 34 pst.fra merverdiavgift, særavgifter og toll. Om lag 28pst. kommer fra personlige skattytere, mens omlag 24 pst. kommer fra etterskuddspliktige samtarbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 11pst. av statens inntekter i 2015 kommer fra skatterog avgifter i petroleumssektoren. Andre skatterog avgifter utgjør om lag 3 pst.


1 Blant annet Statens pensjonskasse.2 Herunder en del inntektsposter som grupperes som skatteinntekt i nasjonalregnskapet, men som ikke føres som skatteinntekt i

statsbudsjettet.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 1.8 Påløpte skatter og avgifter fordelt på skattekreditorer. Anslag for 2015. Mrd. kroner

I alt Stat Kommune Fylke

Personlige skattytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 465,1 301,5 134,9 28,7

Skatt på alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299,6 145,6 125,3 28,7

Toppskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24,0 24,0 - -

Trygdeavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129,9 129,9 - -

Formuesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,6 2,0 9,6 -

Bedrifter (etterskuddspliktige). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80,1 78,6 1,3 0,2

Inntektsskatt (medregnet kraftverk) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80,0 78,5 1,3 0,2

Formuesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,1 0,1 - -

-

Eiendomsskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,8 - 9,8 -

Arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171,4 171,4 - -

Avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355,5 355,5 - -

Merverdiavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253,1 253,1 - -

Særavgifter og toll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102,4 102,4 - -

Petroleum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111,6 111,6 - -

Skatt på inntekt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104,4 104,4 - -

Avgift på utvinning mv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,2 7,2 - -

Andre skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37,6 37,1 0,5 -

Trygde- og pensjonspremier, andre stats- og trygderegnskaper1 25,8 25,8 - -

Skatt på utbytte til utenlandske aksjonærer . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,7 3,7 - -

Arveavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,3 0,3 - -

Andre skatter og avgifter2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7,8 7,3 0,5 -

Samlede skatter og avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 231,1 1 055,7 146,5 28,9

Herav direkte skatter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 875,6 700,2 146,5 28,9


2 Hovedtrekk ved skatte- og avgiftssystemet

2.1 Innledning

Skatter og avgifter bør innrettes slik at de bidrartil høy verdiskaping og en god utnyttelse av res-sursene i samfunnet. Det bør unngås at skatte-systemet påfører skattyterne og myndigheteneunødig store administrative kostnader. Skatter ogavgifter spiller dessuten en rolle i konjunkturregu-leringen. Skattesystemet bidrar til en automatiskstabilisering av økonomien fordi innbetalingen avskatt går opp i gode tider og ned i dårlige.

Beskrivelsen i dette kapitlet tar utgangspunkt ireglene for 2015. Figur 2.1 viser anslag for sam-lede skatter og avgifter til stat og kommuner for2015. Figuren illustrerer tallene i tabell 1.8 ogviser at de største skatteinntektene kommer fraskatt på alminnelig inntekt, merverdiavgift ogarbeidsgiveravgift.

De ulike skatteartene kan deles inn i direkteskatter og indirekte skatter.

Direkte skatter omfatter blant annet inntekts-skatt for personer og bedrifter, formuesskatt og

eiendomsskatt. De direkte skattene utgjør 71 pst.av de samlede skatte- og avgiftsinntektene. Avdette er 52 pst. inntektsskatt for personer, inklu-dert trygdeavgift og toppskatt, og 22 pst. inntekts-skatt for bedrifter, inkludert petroleumsvirksom-het. Skatteinntektene fra fastlandsbedrifteneutgjør 7 pst. av skatteinntektene fra Fastlands-Norge.

Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, sær-avgifter og toll og utgjør 29 pst. av samlede skatterog avgifter. Merverdiavgiften er den største inn-tektskilden blant de indirekte skattene og utgjør21 pst. av samlede skatter og avgifter, mens sær-avgiftene samlet utgjør 8 pst. Tollavgiftene har idag liten betydning for statens inntekter.

2.2 Retningslinjer for et godt skatte-system

Skattesystemet påvirker arbeidstilbud, forbruk,sparing og investeringer. Det er derfor viktig atskattesystemet er utformet med utgangspunkt inoen grunnleggende prinsipper som sikrer at res-sursene i samfunnet utnyttes mest mulig effektivt.Dette kan oppnås ved å– først benytte skatter og avgifter som bidrar til

bedre ressursbruk (for eksempel miljøavgif-ter),

– deretter benytte nøytrale skatter som ikkepåvirker valgene til produsenter og forbrukere(for eksempel grunnrenteskatt i petroleums-og vannkraftnæringene) og

– til slutt bruke vridende skatter for å oppnå til-strekkelige inntekter til fellesskapet og mål omomfordeling.

De samfunnsøkonomiske kostnadene som opp-står ved vridende beskatning, bør holdes så lavesom mulig. Skatte- og avgiftssystemet har sidenskattereformen i 1992 bygget på prinsippene ombrede skattegrunnlag, lave satser og symmetriskbehandling av inntekter og utgifter. Det bidrar til åholde kostnadene ved beskatning nede og til atskattyterne i stor grad behandles likt. Brede skat-tegrunnlag som fanger opp alle typer inntekter, er

Figur 2.1 Påløpte skatter og avgifter til stat og kommuner. Anslag for 2015. Mrd. kroner


Skatt på alminnelig inntekt for personer

299,6

Toppskatt24,0

Trygdeavgift129,6

Selskapsskatt(fastlandet)

80,0 Petroleums-skatt

111,6

Formues- og

eiendoms-skatt21,5

Arbeidsgiver-avgift171,4

Merverdi-avgift253,1

Særavgifterog toll 102,4

Annet37,6

Påløpte skatter og avgifter


en forutsetning for at personer med lik inntektskal skattlegges likt, og for at progressiviteten iskattesatsene vil føre til bedre fordeling.Endringene i skattesystemet som følge av skatte-reformen i 1992 og endringer i etterfølgende århar utvidet skattegrunnlaget slik at det er blittbedre samsvar mellom skattbar inntekt og faktiskinntekt. Prinsippet om brede skattegrunnlag fikkfornyet oppslutning i forbindelse med skatterefor-men i 2006. Dette prinsippet har også ligget tilgrunn for endringer i formuesskatten de sisteårene.

Unntak og særordninger i skattesystemet for åstøtte bestemte grupper, bransjer eller aktivitetergjør skattesystemet mindre effektivt og mer admi-nistrativt komplisert og krevende. For å opprett-holde skatteinntektene må andre skatter og avgif-ter økes, og de samfunnsøkonomiske kostnadeneved skattlegging øker vanligvis mer enn propor-sjonalt med økte skattesatser. Dersom det erønskelig å støtte en bestemt aktivitet eller gruppei samfunnet, er tiltak over budsjettets utgiftssideofte både mindre kostbare og mer treffsikre fordide kan rettes mer direkte mot målet.

I en del tilfeller kan det være konflikter mel-lom ulike mål for skattesystemet. Ved utformin-gen av skatte- og avgiftssystemet må derfor ulikehensyn veies mot hverandre. Generelt bør enenkelt skatte- og avgiftsart ikke rettes inn motflere mål.

I Norge gjør offentlig finansiering av omfat-tende velferdsoppgaver det nødvendig å opprett-holde betydelige skatte- og avgiftsinntekter. Endel skatter og avgifter skal imidlertid også ivaretaandre viktige hensyn utover å skaffe staten inntek-ter. Det gjelder i første rekke ønsket om å omfor-dele inntekt og hensynet til helse og miljø.

Skattesystemet bidrar til omfordeling blantannet ved at gjennomsnittsskatten stiger med inn-tekten. Skatt på lønn trekker i retning av et laverearbeidstilbud, og skattesystemet bør så langt sommulig bidra til gode beslutninger om arbeids-deltakelse, utdanning og yrkesvalg. Empiriskforskning indikerer at lavinntektsgruppenesarbeidstilbud påvirkes mer av endringer i økono-miske rammebetingelser enn arbeidstilbudet tilhøyinntektsgrupper.

Personer med de laveste inntektene betalerlite eller ingen skatt. Endringer i skattesystemethar derfor liten betydning for denne gruppen.Mange med vedvarende lav inntekt er ikke iarbeid. Skattereglene bør i størst mulig grad utfor-mes slik at det lønner seg å arbeide. For personersom mottar trygd til erstatning for (midlertidig)tapt arbeidsinntekt som følge av helseproblemer

eller arbeidsledighet, er dessuten samspillet mel-lom trygde- og skatteregler vesentlig for insenti-vene til å komme tilbake i jobb eller øke arbeidsti-den. En utfordring i skatte- og velferdspolitikkener å balansere hensynet til inntektssikring mothensynet til arbeidsinsentiver. Dette illustreres iboks 2.1 som viser at det i noen tilfeller kan væreliten økonomisk gevinst ved å arbeide framfor åmotta trygd.

Miljøavgifter bidrar til en riktigere prising avmiljøskadelige aktiviteter og motiverer enkeltper-soner og bedrifter til mer miljøvennlig atferd.Bruk av miljøavgifter samsvarer dessuten medprinsippet om at forurenseren skal betale. Inntek-ter fra miljøavgifter kan benyttes til å styrke vel-ferdsordningene og fellesgodene eller til å redu-sere andre skatter og avgifter.

Skatt på bedrifter bør i første rekke rettes innmot å sikre staten inntekter og ikke hindre sunnforretningsmessig atferd. En mest mulig konse-kvent og ensartet skattlegging av alle reelle inn-tekter bidrar til at ressursbruken ikke påvirkes avfor eksempel skattemotiverte investeringer. Over-skuddet som beskattes, bør svare til faktisk verdi-skaping. Dette gir samtidig et bredt skattegrunn-lag, slik at skattesatsen kan holdes lavere.

I bedrifts- og kapitalbeskatningen må det ogsålegges vekt på forutsigbarhet. Manglende stabili-tet kan påvirke bedriftenes investeringer på enuheldig måte og svekke verdiskapingen.

I næringer som utnytter naturressurser, kandet oppstå en ekstra avkastning i form av grunn-rente. Det er viktig å sikre fellesskapet en høyandel av den ekstra avkastningen. Inntekter franøytrale skatter, slik som grunnrenteskatter, redu-serer isolert sett behovet for vridende skatter.Norge har en særskilt beskatning av overskuddetfra petroleumsvirksomheten og vannkraftanlegg.Petroleumsskattesystemet og Statens direkte øko-nomiske engasjement (SDØE) sørger for at statenfår en stor andel av de høye inntektene på konti-nentalsokkelen uten å hindre at samfunnsøkono-misk lønnsomme investeringer blir gjennomført.SDØE virker som en kontantstrømskatt på detenkelte felt, men inntektene regnes formelt ikkesom skatteinntekter.

Figur 2.3 sammenligner skatte- og avgiftsinn-tekter i pst. av bruttonasjonalproduktet (BNP) forulike land og gir et grovt bilde av forskjeller i stør-relsen på offentlig sektor mellom land. Skattebyr-den vil variere noe avhengig av blant annet i hvil-ken grad offentlige pensjons- og trygdeutbeta-linger er skattepliktig inntekt. Figuren viser atNorge og de andre skandinaviske landene har etrelativt høyt skatte- og avgiftsnivå. Det gjenspeiler


blant annet godt utbygde offentlige velferdsord-ninger. Norge har en svært spesiell næringsstruk-tur med en betydelig verdiskaping i petroleums-sektoren. Dersom en kun hadde sett på fastlands-

økonomien, ville skattenivået vært noe høyereenn skattenivået i økonomien samlet sett. Årsakener at petroleumsinntektene gjennom SDØE tilfal-ler staten direkte og derfor ikke skattlegges.

Boks 2.1 Insentiver til å arbeide avhenger av både skatte- og trygdesystemet

Insentiver til arbeid påvirkes både av skattesat-sene på arbeid og av eventuelle netto overførin-ger den enkelte mottar. Inntektssikringssys-temet i Norge (i første rekke folketrygden)består av en rekke overføringsordninger somgjør at personer som av ulike grunner er utenforarbeidsmarkedet, har en inntekt å leve av.Eksempler er uføretrygd og dagpenger vedarbeidsledighet. Disse ordningene faller oftehelt eller delvis bort når en begynner å arbeide,og de fungerer dermed som en ekstra «skatt» påarbeid. For å illustrere hva dette betyr for insen-tivene til å arbeide, beregnes ofte effektiv gjen-nomsnittsskatt på arbeid. De effektive skattesat-sene tar både hensyn til skatt og det som fallerbort av netto overføringer når en begynner åarbeide. Slike satser er nyttige, men de må tol-kes med forsiktighet. Beregningene tar i

utgangspunktet kun hensyn til nivået på overfø-ringene. Andre sider ved ordningene som tids-begrensning for ytelsene og aktivitetskrav tilmottakerne, vil også ha betydning for insenti-vene til arbeid.

Figur 2.2 viser noen gjennomsnittlige effek-tive skattesatser på arbeid ved overgang fraarbeidsledighet til fullt arbeid for de nordiskelandene for 2013. Beregningene er gjort for hen-holdsvis en enslig forsørger med to barn og etpar med to barn hvor den ene er hjemmevæ-rende. Figuren viser at den effektive skattesat-sen på arbeid kan bli betydelig. En enslig forsør-ger med to barn og med inntekt på 67 pst. avgjennomsnittet vil i Norge reelt skattlegges medom lag 80 pst. av brutto arbeidsinntekt når maninkluderer bortfall av dagpenger ved arbeidsle-dighet.

Figur 2.2 Effektiv gjennomsnittsskatt ved overgang fra dagpenger ved arbeidsledighet til fulltids-jobb. 2013. Prosent1 Beregningene tar utgangspunkt i dagpenger ved arbeidsledighet i de ulike landene slik som beregnet i OECD Tax and

Benefit 2013. Nivået på ytelsen er for første året i arbeidsledighet.2 Tar utgangspunkt i 67 pst. av gjennomsnittlig lønn i de ulike landene, både som grunnlag for beregning av ytelsen og som

nivå på arbeidsinntekten i fullt arbeid.3 Tar utgangspunkt i 100 pst. av gjennomsnittlig lønn i de ulike landene, både som grunnlag for beregningen av ytelsen og

som nivå på arbeidsinntekten ved overgang til fullt arbeid. Ektefellen/samboeren antas å være hjemmeværende i begge til-feller.

Kilder: OECD og Finansdepartementet.

Effektiv gjennomsnittsskatt ved overgang fra trygd1 til fulltidsjobb

0

20

40

60

80

100

120

Sve

rige

Finl

and

Dan

mar

k

Nor

ge

Isla

nd 0

20

40

60

80

100

120 Enslig forsørger2, to barn

0

20

40

60

80

100

120

Sve

rige

Finl

and

Dan

mar

k

Nor

ge

Isla

nd 0

20

40

60

80

100

120 Par med én yrkesaktiv3, to barn


Siden 1985 har inntektene fra skatter og avgif-ter i Norge ligget mellom 41 og 45 pst. av BNP. ISverige har andelen ligget mellom 43 og 53 pst.,mens andelen i Danmark har ligget mellom 41 og51 pst. av BNP. Det gjennomsnittlige skattenivået iOECD har i samme periode variert mellom 30 og36 pst. av BNP.

Den økte mobiliteten av kapital, varer og tje-nester innebærer at forskjeller i beskatning mel-lom land kan få økt betydning. Norge må ha godegenerelle skatte- og avgiftsregler for å beholde ogtiltrekke seg næringsvirksomhet og kapital. Loka-liseringsbeslutninger avhenger imidlertid av merenn skatt. Politisk stabilitet, god infrastruktur, til-gang på godt kvalifisert arbeidskraft, godt funge-rende finansielle markeder, eiendomsrett og etstabilt og forutsigbart regelverk betyr også myefor de samlede rammebetingelsene for nærings-virksomhet.

2.3 Direkte skatter

2.3.1 Inntektsskatt for personlige skattytere

Satsstruktur og skattegrunnlag

Inntektsskatten for personer beregnes på to ulikegrunnlag. For det første betales en flat skatt på 27pst. av «alminnelig inntekt» fratrukket personfra-drag og enkelte særfradrag. Alminnelig inntektbestår av alle skattepliktige inntekter (lønn inklu-

dert skattepliktige naturalytelser, trygdeytelser,pensjon, netto næringsinntekt, skattepliktig aksje-inntekt og andre kapitalinntekter) fratrukket min-stefradrag, fradragsberettigede tap og utgiftersom gjeldsrenter mv., foreldrefradrag og andrefradrag. Den flate skattesatsen på et netto skatte-grunnlag sikrer lik skatteverdi av alle fradrag ogsymmetri i kapitalbeskatningen, dvs. at inntekter(gevinster) og utgifter (tap) skattlegges medsamme sats.

For det andre betales trygdeavgift og eventuelltoppskatt av «personinntekt», som består avbrutto arbeids-, trygde- og pensjonsinntekt, utenfradrag av noen art. Også beregnet personinntektfor selvstendig næringsdrivende inngår i perso-ninntekten.

Personer med høy personinntekt betaler enstørre andel av inntekten i skatt enn personer medlav inntekt. Denne progresjonen oppnås gjennombunnfradrag og toppskatt. Antall toppskattytereanslås til om lag 941 000 i 2015. Boks 2.2 viserhvordan marginal- og gjennomsnittsskatten sti-ger ved økende lønnsinntekt. Høyeste marginal-skatt på lønn uten arbeidsgiveravgift er 47,2 pst. i2015. Dersom arbeidsgiveravgiften inkluderes,øker høyeste marginalskatt til 53,7 pst. Figur 2.4viser høyeste marginalskatt på lønnsinntekt ienkelte land. Her inngår arbeidstakers bidrag tiltrygdeinnbetalinger (i Norge trygdeavgiften),mens arbeidsgivers bidrag til trygdeordninger forarbeidstaker (i Norge arbeidsgiveravgiften) hol-

Figur 2.3 Skatte- og avgiftsinntekter i prosent av BNP i utvalgte land, EU-171 og OECD2. 2013. Prosent1 Euro-området. Tall fra 2012.2 Tall for OECD er fra 2012.Kilder: OECD Revenue Statistics og Taxation Trends in the European Union.

Samlet skatte- og avgiftsproveny i prosent av BNP

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Danmark

Frankrike

Finland

Sverige

Norge

EU-17

Tyskland

Island

OECD

Storbritannia

USA


des utenfor. Figuren viser at høyeste marginal-skatt i Norge er på nivå med høyeste marginal-skatt i land som Tyskland og Storbritannia, mensen del av de andre nordiske landene har høyeremarginalskatt på lønnsinntekt.

Skatt på pensjonsinntekt

Særlige skatteregler fører til at pensjonister ogmottakere av enkelte trygdeytelser betaler min-dre skatt enn lønnsmottakere. Trygdeavgiften påpensjon er lavere enn på lønn. Minstefradraget erpå den annen side noe lavere for pensjonsinntektenn for lønn.

Det gis et særskilt skattefradrag for pensjons-inntekt for personer med avtalefestet pensjon(AFP) og alderspensjonister som medfører at detikke betales skatt av en pensjon tilsvarende min-ste pensjonsnivå, og at det over dette nivået beta-les mindre skatt av pensjon enn av lønn. Skattefra-draget nedtrappes mot pensjonsinntekt over min-stepensjon, slik at differansen mellom skatt påpensjon og lønn blir mindre ettersom pensjonsinn-tekten stiger.

Figur 2.7 viser andel skatt på pensjonsinntektfor henholdsvis enslige AFP-/alderspensjonistermed 2015-regler sammenlignet med andel skattpå lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1. Det erlagt til grunn at skattyterne ikke har andre inntek-ter enn henholdsvis lønn og pensjon. Skattyternehar heller ingen andre fradrag enn standard fra-drag. Skatten på en alderspensjon på 250 000 kro-

ner utgjør 10,8 pst. av pensjonsinntekten mensandelen skatt på tilsvarende lønnsinntekt er 20,1pst.

Skatt på aksjeinntekter til personer

Aksjonærmodellen ble innført med skatterefor-men i 2006 og skal bidra til at de høyeste margi-nalskattesatsene på lønnsinntekt og aksjeinntektblir om lag like. Når forskjellen i marginalskatte-satser på eierinntekt og lønnsinntekt er liten, erdet lite lønnsomt å framstille faktisk arbeidsav-kastning som aksjeinntekt for å få lavere skatt.Det å redusere motivet til slik inntektsskifting varet av hovedmålene med skattereformen i 2006.

Aksjonærmodellen innebærer at aksjeinntek-ter til personlige aksjonærer som overstiger etskjermingsfradrag, skattlegges som alminneliginntekt på eierens hånd. Hovedformålet medskjermingsfradraget er å forhindre uheldige vrid-ninger i investeringene og selskapenes finansier-ingsstruktur som følge av utbytteskatten. Skjer-mingsfradraget beregnes i utgangspunktet somaksjens kostpris multiplisert med en skjermings-rente. Skjermingsrenten skal gjenspeile rentenetter skatt på en sikker investering. Det er der-med avkastning utover det man kan oppnå ved enalternativ, risikofri plassering av kapitalen, somilegges utbytteskatt.

Dersom inntektene fra aksjen er lavere ennskjermingsfradraget, legges ubenyttet skjer-mingsfradrag til skjermingsgrunnlaget for neste

Figur 2.4 Høyeste marginalskatt på lønnsinntekt eksklusive arbeidsgivers bidrag til trygdeordninger. Noen utvalgte land i 2014. Prosent

Kilde: OECD Tax database.

Maksimal marginalskatt på lønnsinntekt

0 10 20 30 40 50 60

Island

Storbritannia

Norge

Tyskland

USA

Frankrike

Danmark

Sverige

Finland


Boks 2.2 Beregning av skatt på lønnsinntekt

Marginalskatt er den skattesatsen som gjelderfor den siste kronen skattyteren har tjent. Mar-ginalskatten er med på å påvirke beslutningerom hvor mye han eller hun velger å jobbe. Der-som marginalskatten er høy, kan det svekkearbeidstakernes motivasjon til å øke arbeidsinn-satsen. Slike vridninger av arbeidstilbudet inne-bærer at ressursene utnyttes mindre effektivt.Jo høyere skattesatsene er, desto større blirdisse vridningene.

Gjennomsnittsskatt er skatt som andel avden skattbare inntekten. I et skattesystem medbunnfradrag, andre fradrag og en progressivsatsstruktur er marginalskatten alltid høyereenn gjennomsnittsskatten på samme inntekts-nivå, og de med høyest inntekt betaler størstandel av inntekten i skatt.

Figurene nedenfor viser henholdsvis margi-nalskatt og gjennomsnittsskatt på lønnsinntektmed 2015-regler.

Figur 2.5 viser at marginalskatten varierermed nivået på inntekten. Skatten er null opp tilden såkalte frikortgrensen. Deretter betalestrygdeavgift etter en opptrappingssats (25 pst.).Opptrappingssatsen benyttes inntil det lønnerseg å betale trygdeavgift etter ordinær sats på8,2 pst. av hele lønnsinntekten. Dersomlønnsinntekten overstiger summen av personfra-draget og minstefradraget (43 pst. av inntekten),vil skattyter betale skatt på alminnelig inntekt(27 pst.), noe som gir en marginalskatt på 23,59pst. (8,2 pst. + 27 pst. * (1–0,43)). Om skattyterhar høy nok inntekt til å få maksimalt minstefra-drag, vil marginalskatten være 35,2 pst. (8,2 pst.+ 27 pst.). Fra innslagspunktene i toppskattenøker marginalskatten til henholdsvis 44,2 pst. itrinn 1 og 47,2 pst. i trinn 2.

Figur 2.5 Marginalskatt på lønnsinntekt (utenom arbeidsgiveravgift). 2015-regler for en lønnstaker i skatteklasse 1 som kun har lønnsinntekt og standard fradrag. Tusen kroner


Marginalskatt på lønnsinntekt

25

35,2

23,6

44,247,2

Prosent

Toppskatt (9 pst. i trinn 1 og 12 pst. i trinn 2)

Trygdeavgift (8,2 pst.)

Skatt på alminnelig inntekt (27 pst.)

Lønnsinntekt. Tusen kroner

0

10

20

30

40

50

60

0

10

20

30

40

50

60

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000


år. I praksis betyr dette at ubenyttet skjermings-fradrag framføres med rente. Ubenyttet skjer-mingsfradrag følger den enkelte aksje og kan ikketrekkes fra i inntekter fra andre aksjer.

Av praktiske hensyn er det eieren av aksjenden 31. desember som får skjermingsfradragetberegnet for det året. Ved salg av aksjen får selge-ren trekke tidligere ubenyttet skjermingsfradragfra eventuell gevinst. Ved tap trekkes hele tapetfra i alminnelig inntekt. Eventuelt ubenyttet skjer-mingsfradrag faller bort. Den nye eieren fårberegnet nytt skjermingsfradrag tilsvarende dennye kostprisen multiplisert med skjermingsren-ten.

Skatt på næringsinntekt

Eiere av enkeltpersonforetak skattlegges etterforetaksmodellen, mens deltakere i deltakerlig-nede selskap (ansvarlig selskap, kommanditt-selskap og andre) skattlegges etter deltakermo-dellen. Det prinsipielle utgangspunktet for begge

disse modellene er det samme som for skattleg-ging av aksjeinntekter, nemlig at inntekter somligger innenfor risikofri avkastning av den inves-terte kapitalen (slike inntekter tilsvarer skjer-mingsfradraget), kun skal skattlegges som almin-nelig inntekt. Det har bidratt til stor grad av skat-temessig likebehandling ved ulike måter å organi-sere virksomhet på.

Overskudd i deltakerlignede selskap skattleg-ges løpende som alminnelig inntekt hos delta-kerne. I tillegg skattlegges utdelt selskapsover-skudd over skjermingsfradraget på nytt somalminnelig inntekt på personlige deltakeres hånd.

Inntekt fra enkeltpersonforetak utover skjer-mingsfradraget skattlegges som beregnet perso-ninntekt og ilegges toppskatt og trygdeavgift. Denberegnede personinntekten blir altså skattlagtløpende. Aksjeinntekt blir derimot skattlagt somalminnelig inntekt først ved utbytteutbetaling ellerrealisasjon. Denne forskjellen må ses i sammen-heng med at enkeltpersonforetak ikke er egnerettssubjekter. En utdeling av midler vil derfor

Boks 2.2 forts.

Figur 2.6 viser at gjennomsnittsskatten er vesentlig lavere enn marginalskatten.

Figur 2.6 Gjennomsnittsskatt på lønnsinntekt (utenom arbeidsgiveravgift). 2015-regler for en lønnstaker i skatteklasse 1 som kun har lønnsinntekt og standard fradrag. Tusen kroner


Trygdeavgift

Skatt på alminnelig inntekt

Toppskatt

Toppskatt trinn 2

Gjennomsnittsskatt på lønnsinntektProsent

Lønnsinntekt. Tusen kroner

0

10

20

30

40

50

60

0

10

20

30

40

50

60

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

Marginalskatt


kun være overføring av midler innenfor eierensegen økonomi. Selvstendig næringsdrivende beta-ler en høyere trygdeavgift enn lønnstakere på per-soninntekten fra næring. På den annen side beta-ler ikke selvstendig næringsdrivende arbeidsgi-veravgift på personinntekten. Samtidig har selv-stendig næringsdrivende i en del tilfeller laveresosiale ytelser enn lønnsmottakere. Næringsdri-vende fiskere betaler trygdeavgift etter mellom-sats (som lønnstakere), men ilegges i tillegg enproduktavgift.

2.3.2 Bedriftsbeskatning

Overskudd i selskap skattlegges som alminneliginntekt med en flat skattesats på 27 pst. i 2015.Underskudd kan framføres og trekkes fra motsenere overskudd. I bedriftsbeskatningen er detlagt særlig vekt på prinsippene om likebehandlingav ulike investeringer, finansieringsformer ogorganisasjonsformer og symmetrisk behandlingav inntekter (gevinster) og utgifter (tap). Dette til-sier blant annet at skattepliktig overskudd så langtsom mulig skal fastsettes i samsvar med bedrifts-økonomisk overskudd. «Varige og betydelige»driftsmidler skal aktiveres i ulike saldogrupper og

avskrives med satser som i prinsippet skal gjen-speile antatt årlig verdifall.

Fritaksmetoden innebærer at selskap iutgangspunktet fritas for beskatning av utbytte oggevinst på aksjer mv. Samtidig bortfaller fradrags-retten for tilsvarende tap. Målet med fritaksmeto-den er å unngå kjedebeskatning i selskapssekto-ren, dvs. at utbytter og gevinster skattlegges flereganger for aksjer som eies av selskap.

Arbeidsgivere i både privat og offentlig sektorer pliktige til å betale arbeidsgiveravgift av lønns-kostnader. Satsen for arbeidsgiveravgiften avhen-ger av hvor bedriften er lokalisert.

Figur 2.8 viser at selskapsskattesatsen i Norgelå betydelig under gjennomsnittene for OECD ogEU i 1995. Mens selskapsskattesatsen var uendreti Norge fram til 2014, har andre land redusert sinesatser. De gjennomsnittlige formelle selskapsskat-tesatsene i OECD og EU er derfor nå noe lavereenn i Norge.

Den effektive beskatningen av selskap vil ogsåavhenge av skattegrunnlaget. Effektiv gjennom-snittlig skattesats er betalt skatt som andel av sel-skapets reelle overskudd. Den er lavere enn denformelle skattesatsen hvis det er knyttet skatte-kreditter til investeringene, for eksempel gjennomsjenerøse avskrivningsmuligheter. Det er deneffektive gjennomsnittlige skattesatsen som ermest relevant når et selskap ut fra skattemessigehensyn skal velge i hvilket land det skal investere.

Figur 2.7 Andel skatt på ulike brutto inntekts-nivå for henholdsvis lønnstakere og AFP- og alderspensjonister med 2015-regler.1 Prosent1 Det er forutsatt at skattyterne er enslige og lignes i klasse 1,

at de kun har henholdsvis lønn og pensjon og ikke har fra-drag utover standard fradrag.


Andel skatt av brutto lønn og pensjon

0

5

10

15

20

25

30

35

0

5

10

15

20

25

30

35

0 100 200 300 400 500 600

Lønnstakere

AFP- og alderspensjonister

Pensjons- og lønnsinntekt. Tusen kroner Figur 2.8 Formelle selskapsskattesatser i Norge, EU og OECD.1 1995–2015. Prosent1 Uveide gjennomsnitt for EU og OECD. EU-tallene omfatter

land som var medlemmer per 1. juli 2013 (EU-28).Kilder: OECD, Eurostat, KPMG og Finansdepartementet.

Formelle selskapsskattesatser

0

10

20

30

40

50

0

10

20

30

40

50

1995 1998 2001 2004 2007 2010

EU

OECD

Norge

2015


Den effektive marginale skattesatsen er mest rele-vant når et selskap skal velge nivået på investerin-gen.

Tabell 2.1 viser formelle skattesatser og bereg-nede effektive gjennomsnittlige og marginaleskattesatser i noen utvalgte land i 2014. Effektiveskattesatser beregnes med utgangspunkt i entenkt investering med en gitt avkastning mv. ogtar hensyn til både formell skattesats og sentraledeler av skattegrunnlaget (avskrivningssatsermv.).

Selskapenes overskudd skattlegges også påeiernes hånd gjennom utbytteog gevinstbeskat-ningen, jf. punkt 2.3.1. Figur 2.9 viser samlet mar-ginalskatt på utbytte på selskapets og eierneshånd i utvalgte land i 2015.

Petroleumsbeskatning

Det er en betydelig meravkastning (grunnrente)ved utvinning av olje og gass. Det er derfor en sær-skatt på 51 pst. for inntekter fra petroleumsutvin-ning i tillegg til den ordinære overskuddsskatten.

Petroleumsbeskatningen bygger i utgangs-punktet på reglene for den ordinære bedriftsbe-skatningen. Imidlertid bestemmes skattegrunnla-get for inntekter fra salg av råolje ved hjelp avadministrativt fastsatte normpriser. Det gis fra-drag for alle relevante driftskostnader, og letekost-nader kan utgiftsføres direkte. Investeringeravskrives over seks år. I særskattegrunnlagettrekkes det i tillegg fra en friinntekt. Dersom sel-skapet går med underskudd, kan underskuddetog ubenyttet friinntekt framføres med et rentetil-legg. Dersom et selskap aldri får tilstrekkelig skat-temessig overskudd, vil staten refundere skatte-verdien av underskuddet ved opphør av virksom-het på norsk sokkel. Systemet er dermed utformetslik at selskapene har sikkerhet for full verdi avskattefradragene. Sikre framtidige skattefradragskal verdsettes med en risikofri rente etter ordi-nær skatt. Verdsatt med en risikofri rente er ver-dien av investeringsfradragene (avskrivning, fri-inntekt og rentefradrag) høyere enn investe-ringskostnaden, jf. Prop. 150 LS (2012–2013)punkt 5.4. Investeringsfradragene er dermed sje-

Kilder: Europakommisjonen og ZEW Mannheim (TAXUD/2013/CC/120).

Tabell 2.1 Formelle og beregnede effektive selskapsskattesatser i 2014. Prosent

LandFormell

skattesatsEffektiv gjennom-

snittsskattesatsEffektiv marginal-

skattesats

Irland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12,5 14,4 13,2

Finland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20,0 18,4 14,4

Storbritannia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21,0 22,4 25,3

Sveits . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21,2 18,6 12,4

Sverige. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22,0 19,4 14,5

Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24,5 22,2 16,9

Østerrike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25,0 23,0 18,4

Nederland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25,0 22,6 16,9

Hellas. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26,0 24,1 19,8

Canada. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26,5 24,8 23,7

Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27,0 25,1 21,1

Portugal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,0 27,1 20,8

Italia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30,9 24,0 6,9

Tyskland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31,0 28,2 22,5

Belgia. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34,0 26,7 6,9

Spania . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35,3 32,6 34,1

Japan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35,7 37,7 40,4

USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37,9 36,5 34,3

Frankrike. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38,9 39,4 35,8


nerøse sammenlignet med en nøytral petroleums-skatt, jf. vedlegg 1 punkt 3.

SDØE, hvor staten deltar finansielt direkte ilisenser, er også en viktig del av statens inntekterfra sokkelen. SDØE har samme egenskaper somen feltvis kontantstrømskatt der staten løpende

dekker sin andel av investeringer og driftskostna-der og får den samme andel av inntektene.

Figur 2.10 viser sammensetningen av statensinntekter fra petroleumsvirksomheten. Over tidhar inntektene vokst som følge av økt produksjon.Økte oljepriser har også slått ut i større over-skudd og dermed økte inntekter for staten. Tilsva-rende faller statens inntekter fra petroleums-næringen betydelig i perioder med lave priser. Sta-tens inntekter tar utgangspunkt i netto overskuddi virksomheten, og statsinntektene vil dermedautomatisk tilpasse seg ved endret oljepris ogendret lønnsomhet i næringen.

Kraftverksbeskatning

Overskuddet i kraftforetak skattlegges som almin-nelig inntekt på samme måte som i andre foretak.Det beregnes i tillegg 31 pst. skatt til staten pågrunnrenten i vannkraftverk. Kraftverk med gene-ratorer under 10 MVA er fritatt for grunnrente-skatt. Grunnrenten beregnes som en normertmarkedsverdi av kraftproduksjonen (faktisk pro-duksjon multiplisert med spotmarkedspriser) fra-trukket driftsutgifter, konsesjonsavgift, eiendoms-skatt, avskrivninger samt friinntekt. Friinntektenberegnes som den risikofrie avkastningen av dennedskrevne verdien på driftsmidlene. Det er sik-kerhet for for full verdi av investeringsfradragenei grunnrenteskatten. Negativ grunnrenteinntekt iet kraftverk kan samordnes med positiv grunnren-teinntekt i andre kraftverk i samme skattekon-

Figur 2.9 Samlet marginalskatt på utbytte på sel-skapets og eiernes hånd i noen utvalgte land. 2015. Prosent

Kilde: OECD.

Samlet skattesats på utbytte

0 10 20 30 40 50 60 70

Frankrike

USA

Danmark

Tyskland

Norge

Sverige

Storbritannia

Finland

Island

Selskapsskatt Utbytteskatt

Figur 2.10 Samlede netto inntekter til staten fra petroleumssektoren og oljeprisutvikling. 2016-kroner


-200

0

200

400

600

800

1000

-100

0

100

200

300

400

500

1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 2015

Skatter Miljø-, produksjons- og arealavgifter SDØE Utbytte fra Statoil Oljepris (høyre akse)

Oljepris og inntekter i petroleumssektoren Mrd. 2016-kroner Oljepris 2016-kroner per fat


sern. Videre utbetales eventuell negativ grunn-renteinntekt etter samordning mellom kraftverk.Risikofri rente er dermed tilstrekkelig for åskjerme alternativavkastningen og sikre at grunn-renteskatten ikke gjør lønnsomme prosjekterulønnsomme etter skatt.

Kraftforetakene ilegges også en naturressurs-skatt (betales til kommune og fylkeskommune) på1,3 øre per kWh. Naturressursskatt er fradragsbe-rettiget krone for krone mot utlignet fellesskatt tilstaten. I tillegg betaler kraftprodusentene konse-sjonsavgift og (vanligvis) eiendomsskatt til verts-kommunene. De må også avstå konsesjonskraft.

Rederibeskatning

Rederibeskattede selskap har fra og med inn-tektsåret 2007 skattefritak for skipsfartsinntekterog betaler kun en tonnasjeskatt. Tonnasjeskattener en årlig avgift som beregnes på grunnlag av ski-penes nettotonnasje, og satsen varierer med uliketonnasjeintervaller. Satsen kan reduseres for skipmv. som tilfredsstiller miljøkrav fastsatt av Sjø-fartsdirektoratet.

2.3.3 Skatt på kapitalbeholdning

Formuesskatt

Personlige skattytere betaler formuesskatt på 0,85pst. av skattepliktig nettoformue, dvs. bruttofor-mue fratrukket gjeld, over et bunnfradrag på 1,2mill. kroner kroner i 2015. Ektefeller får hvert sittbunnfradrag. Formuesskatten fører til at skatte-systemet for personer samlet sett virker enda merprogressivt enn ved inntektsbeskatning alene.Figur 2.11 illustrerer dette.

Den skattemessige verdien av formueseiende-lene er i utgangspunktet lik markedsverdi. Boligog annen fast eiendom verdsettes imidlertid bety-delig lavere enn markedsverdi. Næringseiendomutenom kraftverk, jordbruk og skogbruk verdset-tes i gjennomsnitt til om lag 70 pst. av markeds-verdi i 2015. For primærbolig (boligen en bor i) erligningsverdien i gjennomsnitt 25 pst. av markeds-verdi, mens den er 70 pst. for sekundærboliger(boliger utover primærboligen som ikke ernærings- eller fritidseiendom). En sikkerhetsven-til skal sikre at ingen primærboliger eller fritidsei-endommer får høyere ligningsverdi enn 30 pst. avmarkedsverdi som kan dokumenteres av skatt-yter. For næringseiendom og sekundærboliger ersikkerhetsventilen 84 pst.

Andelen personer som betaler formuesskatt,er redusert de siste årene som følge av økt bunn-fradrag. Det anslås at om lag 12 pst. av skattyternebetaler formuesskatt i 2015, jf. figur 2.12. Gjen-nomsnittlig skattebeløp blant de som betaler for-muesskatt, har vært økende over perioden, menfiguren viser en nedgang fra 2014 til 2015.

Figur 2.11 Skatt som andel av bruttoinntekt i 2013. Prosent

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

0

10

20

30

40

50

60

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Formuesskatt Inntektsskatt

0

10

20

30

40

50

60

0 - 300 300 - 500

500 - 750

750 - 1000

1000 - 3000

3000 og over

Formuesskatt

Inntektsskatt

Skatt som andel av bruttoinntekt. 2013

A. For de 1 pst. med størst nettoformue. Personene er fordelt i ti like store grupper

etter stigende nettoformue. Prosent

B. Alle skattytere fordelt i ulike intervaller for bruttoinntekt. Prosent.

Desiler

Tusen kroner


Eiendomsskatt

Den enkelte kommune avgjør selv om det skalskrives ut eiendomsskatt. Inntektene fra eien-domsskatten tilfaller i sin helhet kommunen.

Eiendomsskattesatsen skal være mellom 2 og 7promille av takstgrunnlaget, som skal fastsettesved taksering hvert tiende år. Kommunene kanvelge å bruke formuesskattegrunnlagene ved tak-sering av bolig. 52 kommuner benytter seg avdenne muligheten i 2015. Kommunene kan viderevelge om de vil bruke reduksjonsfaktor vedverdsetting av eiendommene. For bolig og fritids-eiendom kan de også bruke et bunnfradrag for åredusere takstgrunnlaget. For eiendomsskatt påkraftverk gjelder egne takseringsregler, som base-rer seg på verdien av produksjonen innenfor enminimums- og maksimumsgrense.

I 2015 har 355 av 428 kommuner innført eien-domsskatt i en eller annen form, hvorav 250hadde eiendomsskatt på bolig i hele eller deler avkommunen. Kommunenes samlede inntekter fraeiendomsskatten var om lag 9,6 mrd. kroner i2014, hvorav 4,2 mrd. kroner var eiendomsskattpå boligog fritidseiendommer. Figur 2.13 viserutviklingen i samlede eiendomsskatteinntekter tilkommunene i perioden 2005–2014.

Skatt på eiendom internasjonalt

Boks 2.3 gir en oversikt over inntekter fra skatt påeiendom i OECD-landene.

Figur 2.12 Andel personer (av bosatte personer 17 år og eldre) som betaler formuesskatt1 og gjennom-snittlig formuesskatt. 1997–2015. Anslag for 2014 og 20151 Formuesskatt før eventuelle nedsettelser som følge av 80-prosentregelen (kun relevant for årene 1997–2008).Kilde: Statistisk sentralbyrå.

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

0

10

20

30

40

50

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Andel som betaler formuesskatt

Gjennomsnittlig formuesskatt (høyre akse)

Andel som betaler formuesskatt og gjennomsnittlig formuesskatt Prosent Kroner

Figur 2.13 Kommunenes eiendomsskatteinntek-ter 2005–2014. Mrd. 2014-kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA).

0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

2005 2007 2009 2011 2014

Kommunenes eiendomsskatteinntekter


2.4 Indirekte skatter

2.4.1 Merverdiavgiften

Merverdiavgiften er en generell avgift på innen-lands forbruk av varer og tjenester og har som for-mål å skaffe inntekter til staten. Merverdiavgiftenoppkreves og innbetales av avgiftspliktigenæringsdrivende. Merverdiavgiften beregnes ialle omsetningsledd. Merverdiavgiftspliktige virk-somheter får fradragsført inngående merverdiav-gift på sine anskaffelser. Dette bidrar til at avgiftenikke belaster avgiftspliktige virksomheter i omset-ningskjeden, og at den dermed beskatter detendelige forbruket av varer og tjenester. Ved atavgiften bare beskatter sluttforbruk, gir den hellerikke tilpasninger i produksjonen.

Den generelle merverdiavgiftssatsen i Norgeer 25 pst. Danmark og Sverige har også en gene-rell sats på 25 pst. Satsene i de skandinaviske lan-dene er høye i internasjonal sammenheng. Inntek-tene fra merverdiavgiften som andel av BNP erhøyere i Norge enn gjennomsnittet for OECD-lan-dene, men noe lavere enn i Danmark og Sverige.

Selv om dagens merverdiavgift i utgangs-punktet er en generell avgift på forbruk, er detflere unntak, fritak og reduserte satser. I Norgeer matvarer omfattet av redusert sats på 15 pst.,mens flere tjenester er omfattet av lav sats på 8pst. Enkelte varer har fritak ved såkalt nullsats,som innebærer full fradragsrett for merverdiav-gift på vare- og tjenesteinnsats, men at det ikkeberegnes merverdiavgift av omsetningen. Fleretjenester står utenfor merverdiavgiftssystemet,blant annet finansielle tjenester, helsetjenesterog undervisning. Virksomheter som står utenformerverdiavgiftssystemet, får ikke fradrag formerverdiavgift på varer og tjenester som deanskaffer.

Bruk av reduserte satser, fritak og unntakmedfører at en fjerner seg fra et enkelt, genereltsystem med én sats på alt forbruk av varer og tje-nester. Dermed vil merverdiavgiften påvirke sam-mensetningen av forbruk og produksjon og valgetmellom egenproduksjon og eksternleveranser isektorer som er unntatt fra avgiftsplikten. I tilleggblir de administrative kostnadene høyere. Mer-verdiavgiftssystemet er lite egnet til å ivareta for-

Boks 2.3 Inntekter fra skatt på eiendom i OECD-landene

OECDs skattestatistikk gir oversikt over inntek-tene fra ulike skattearter. Skatt på eiendomomfatter skatter som berører bruken, eierskapetog overføringen av eiendom. Gevinstbeskat-ning omfattes ikke. For Norge vil både kommu-nal eiendomsskatt, formuesskatt, arveavgift ogdokumentavgift omfattes.

For enkelte land kan det være forskjell mel-lom brutto- og nettoskatten på eiendom. Detgjelder for eksempel i USA, hvor mange skattyt-ere kan fradragsføre innbetalt lokal eiendoms-skatt før inntektsskatten beregnes. OECD-tal-lene er basert på uveide gjennomsnitt av brutto-skattene.

Figur 2.14 viser inntektene fra skatt på eien-dom i utvalgte OECD-land. Norge får 2,9 pst. avskatteinntektene fra eiendom, som er godtunder OECD-gjennomsnittet. Dette anslagetinkluderer som nevnt de samlede inntektene fraformuesskatt og arveavgift mv. og omfatter der-med også skatt på formuesobjekter som aksjermv. Den faktiske skatten på fast eiendom utgjørtrolig under 2 pst. av de samlede skatteinntek-

tene. I tillegg skiller Norge seg ut internasjonaltved det ubegrensede fradraget for gjeldsrenter.

Figur 2.14 Skatt på eiendom. Prosent av sam-lede skatteinntekter. 2013 (tallet for OECD gjel-der for 2012)

Kilde: OECD Revenue Statistics.

0 3 6 9 12 15

Tyskland

Sverige

Finland

Norge

Danmark

OECD

Island

Frankrike

USA

Storbritannia

Skatt på eiendom


delingshensyn, støtte bestemte formål eller til åvri forbruket i en ønskelig retning. Hvis foreksempel hensikten er å redusere forbruket av

goder som anses skadelig for den enkelte og sam-funnet, vil det være mer effektivt å benytte sær-avgifter.

Boks 2.4 Satser og grunnlag for merverdiavgiften i OECD-land

Merverdiavgiften er innført i mer enn 160 landverden over. I OECD-landene utgjør nå merver-diavgiftsinntektene i gjennomsnitt en femdel avsamlede skatteinntekter.

OECD har sammenlignet merverdiavgifts-systemene i de enkelte medlemslandene og deulike systemenes evne til å skaffe inntekter.Dette gjøres ved å sammenligne de faktiskemerverdiavgiftsinntektene for et land med hvainntektene hadde vært om alt forbruk, både pri-vat og offentlig, var ilagt den generelle satsen ilandet. Hvis alt forbruk beskattes med den gene-relle merverdiavgiftssatsen, vil også inntektenefra merverdiavgiften som andel av forbruketvære lik merverdiavgiftssatsen. Lavere inn-tektsandel enn den generelle satsen kan skyldesflere forhold. En del av dette kan skyldes hvor-dan systemet er utformet, hvor bruk av redu-serte satser, fritak og unntak bidrar til å redu-sere inntektsandelen. Andre forhold som effekti-viteten i skatteinnkreving og etterlevelse, her-under omfanget av skatteplanlegging, unndra-

gelse og svindel, kan også påvirkeinntektsandelen. Selv om en slik indikator måtolkes med forsiktighet, og tapte merverdiavgift-sinntekter kan skyldes flere forhold, kan den giet bilde av hvor effektivt merverdiavgiftssys-temet fungerer. En avvikling av reduserte satser,fritak og unntak ville dessuten gjort det mulig åopprettholde statens inntekter med en laveresats.

Figur 2.15 viser de generelle merverdiav-giftssatsene for Norge, OECD-gjennomsnittetog enkelte andre land det kan være naturlig åsammenligne seg med. Figuren viser også inn-tekt fra merverdiavgiften som andel av forbruk.Norge har en like høy generell merverdiavgifts-sats som Danmark og Sverige, men inntektenefra merverdiavgift som andel av forbruk er like-vel noe lavere. New Zealand har et svært bredtmerverdiavgiftssystem med én felles sats og fåunntak og fritak. Dermed beskattes tilnærmetalt forbruk med den generelle satsen, ogsåoffentlig forbruk.

Figur 2.15 Generell merverdiavgiftssats og merverdiavgiftsinntekter i prosent av samlet forbruk. 2012

Kilder: OECD (2014) Consumption Tax Trends og Finansdepartementet.

0

5

10

15

20

25

30

0

5

10

15

20

25

30

Danmark Sverige Norge Frankrike Tyskland OECD New Zealand

Generell merverdiavgiftssats

Merverdiavgiftsinntekt i prosent av totalt forbruk

Generell merverdiavgiftssats og merverdiavgiftsinntekter i prosent av totalt forbruk


2.4.2 Særavgifter

Særavgiftene skal finansiere offentlige utgifter,men brukes også som virkemiddel for å prisesamfunnsøkonomiske kostnader ved bruk avhelse- og miljøskadelige produkter.

Særavgifter på enkelte produkter vil, i motset-ning til generelle forbruksavgifter, vri forbruketbort fra avgiftsbelagte produkter. Særavgifter erdermed et egnet virkemiddel for å redusere sam-funnsøkonomiske kostnader ved produkter somer skadelige for miljø eller helse. Enkelte sær-avgifter har kun som formål å skaffe staten inntek-ter. Eksempler på slike avgifter er dokumentavgif-ten på omsetning av fast eiendom og omregistre-ringsavgiften på motorvogner og tilhengere.Andre avgifter har også som formål å påvirke for-bruk eller atferd. Dette gjelder i første rekke mil-jøavgiftene og avgiftene på alkohol og tobakk.

Avgiftenes formål er av betydning for hvordanavgiften utformes. For å begrense de samfunns-økonomiske kostnadene ved beskatning børfiskale avgifter ikke legges på produserte inn-satsvarer. Miljøavgifter som skal prise et miljøpro-blem, bør derimot omfatte alle kilder til miljøpro-blemet, og avgiftssatsen bør avspeile miljøskaden.

Miljøavgifter

Norges første avgift med miljøformål var avgiftenpå svovelinnholdet i mineralolje, som ble innført i1970. Først mot slutten av 1980-årene og begyn-nelsen av 1990-årene ble bruken av miljøavgiftermer omfattende. Det har senere blitt innført miljø-avgifter på flere områder.

Miljøavgifter gjør at markedsprisene i størregrad inkluderer samfunnets kostnader ved miljø-skadelige aktiviteter. Det bidrar til å redusere demiljøskadelige aktivitetene. Inntektene fra miljø-avgifter kan benyttes til å redusere andre vri-dende skatter.

Bruk av miljøavgifter er i tråd med prinsippetom at forurenser skal betale. Dette prinsippetinnebærer at den som bruker miljøgoder, ogsåskal betale kostnadene den miljøskadelige aktivi-teten påfører samfunnet.

Kostnaden ved å redusere utslipp fra miljøska-delig aktivitet kan variere mellom ulike sektorer iøkonomien, og myndighetene har ikke full infor-masjon om hvor store disse kostnadene er forulike bedrifter og husholdninger. For eksempel vilen riktig utformet miljøavgift omfatte alle utslipp-skilder med én felles sats. Det legger til rette fordesentraliserte beslutninger som gir miljøgevinsttil lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad. Kvo-

ter er et annet sektorovergripende virkemiddelsom kan virke på tilsvarende måte som miljøavgif-ter. Kvoter og avgifter er nærmere omtalt i boks2.5.

Når miljøavgifter virker etter hensikten, bidrarde til å redusere miljøskadelig aktivitet. Dette gjørat inntektene til staten reduseres. Dette kan for-klare deler av fallet i inntekter fra miljøavgifter desenere årene. Erstattes miljøavgifter medutslippskvoter som ikke selges (såkalte gratiskvo-ter), bidrar dette til ytterligere fall i inntektene.Reduserte inntekter fra miljøavgifter kan inne-bære at andre skatter og avgifter må økes for åopprettholde nivået på skatteinntektene. Figur2.16 sammenligner inntekter fra miljøavgifter iulike land.

Det kan være flere grunner til at miljøavgiftereller kvotesystemer ikke er kostnadseffektivtutformet. Ofte skyldes det et ønske om å skjermebestemte grupper eller næringer. Marginalkostna-

Boks 2.5 Sammenhengen mellom avgifter og kvoter

Miljøavgifter priser kostnadene miljøskadeligaktivitet påfører samfunnet. Det blir økono-misk lønnsomt for aktørene å gjennomføre til-tak som reduserer utslipp, enten i form avredusert produksjon, omlegging av produk-sjonsmetoder eller ved rensetiltak som kostermindre enn avgiften. Med en avgift settermyndighetene en pris på forurensendeutslipp, men styrer ikke mengden utslippdirekte. I et kvotesystem fastsetter derimotmyndighetene utslippsmengden, mens priserpå utslipp blir markedsbestemt. Kostnadenved rensetiltakene som gjennomføres, vilimidlertid bestemmes av prisen på kvoter sometableres i kvotemarkedet, og vil avhenge avtilbudet av og etterspørselen etter kvoter.

Når prisen på kvoter tilsvarer avgiften, vilmiljøavgifter og kvoter gi de samme utslipps-reduksjonene. Hvis kvotene auksjoneres ut,kan disse gi tilsvarende inntekter til statensom avgifter. Det skyldes at restutslippet vil til-svare det samlede nivået på kvotene. Aktørenevil dermed være villige til å betale en pris forkvotene som tilsvarer avgiften. Hvis kvotenedeles ut gratis, vil myndighetene gå glipp avinntektene og miste muligheten til å oppnåeventuelle ytterligere samfunnsøkonomiskegevinster gjennom å redusere andre skatter.


den ved utslipp av klimagasser i ulike sektorer iNorge er vist i figur 2.17. Ulike priser på utslipp avklimagasser øker de samlede kostnadene ved åredusere nasjonale utslipp.

Miljøavgifter på energiprodukter kommer oftei tillegg til avgifter som priser andre samfunnsøko-

nomiske kostnader ved energibruken. Miljøeffek-ten vil være et resultat av det samlede avgiftsni-vået. Veibruksavgiften på drivstoff bidrar også til åbegrense forbruket av bensin og diesel og der-med til å redusere utslipp av blant annet CO2.Grunnavgiften på mineralolje bidrar til å hindre enmiljømessig uheldig overgang fra oppvarmingmed elektrisk kraft til fyringsolje.

I tillegg til miljø- og energiavgifter er det andreavgifter som er fiskalt begrunnet, men som ogsåtillegges miljøformål. Dette gjelder for eksempelengangsavgiften på motorvogner, som blant anneter differensiert etter CO2- og NOX-utslipp. Avgif-ter på drivstoff og kjøretøy utgjør en stor andel avde miljørelaterte avgiftene.

Helse- og sosialrelaterte avgifter

Forbruk av andre goder enn miljøgoder kan ogsåmedføre kostnader for samfunnet som ikke gjen-speiles i markedsprisene. Forbruk av alkohol ogtobakk er eksempler på dette. Avgiftene på alko-hol og tobakk gir staten inntekter, men bidrarogså til at prisene på disse produktene i størregrad inkluderer kostnadene bruken medfører forsamfunnet. Disse kostnadene er knyttet til helse-utgiftene som dekkes av fellesskapet, og ulem-pene ved at røyking og alkoholforbruk kan hanegative virkninger for andre enn de som brukervarene.

Figur 2.16 Inntekter fra miljørelaterte avgifter som andel av BNP i ulike land. 2013. Prosent1 Vektet gjennomsnitt.Kilder: Finansdepartementet og OECD.

1

1

0 1 2 3 4 5

Danmark

Nederland

Finland

Sverige

EU 15

Norge

Tyskland

Island

Frankrike

OECD

Miljøavgifter som andel av BNP

Figur 2.17 Pris på utslipp av klimagasser i ulike sektorer. Avgiftsnivå i kroner per tonn CO2-ekvivalenter i 2015 og kvotepris på 70 kroner per tonn CO2. Utslippstallene er fra 2013

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Miljødirektoratet og Finansdepartementet.

Marginalkostnad ved klimagassutslipp i 2015

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

550

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Fiske og fangst

Kvotepliktig industri (inkl. prosessindustri)

HFK Innenriks, kvotepliktig luftfart

Bensin, autodiesel og gass

Olje- og gassutvinning

Landbruk mv.

Utslipp av CO2-ekvivalenter i mill. tonn

Kroner

Mineralolje

Kroner


I tillegg er det kostnader knyttet til at forbru-kere selv ikke tar tilstrekkelig hensyn til de lang-siktige virkningene av forbruket sitt, eller at deignorerer uheldige virkninger. Et høyt avgiftsnivåpå forbruksvarer kan øke omfanget av grensehan-del, smugling og hjemmebrenning av alkohol.Helseeffektene ved avgiftsleggingen må vurderesopp mot de samfunnsmessige kostnadene vednevnte aktiviteter.

2.4.3 Toll

Toll har til formål å beskytte innenlandske produ-senter mot konkurranse fra utlandet. Importtollfører normalt til dyrere varer for forbrukerne ogøkte produksjonskostnader for næringslivet.Videre vil toll redusere omfanget av handel ogbidra til at ulike lands relative fortrinn i produk-sjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut.Handel med varer og tjenester har åpnet for åutnytte Norges konkurransefortrinn. Norge er idag et av landene i verden med minst tollbeskyt-telse for industrivarer. Av industrivarene er bareenkelte typer klær og tekstiler ilagt toll.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer står sentralti norsk landbrukspolitikk. Importvernet bidrarblant annet til å sikre omsetning av norske land-bruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen.Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samledestøtten til norsk jordbruk. Tollsatsene for land-bruksvarer varierer sterkt, avhengig av beskyttel-sesbehovet.

Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennominternasjonale avtaler. Gjennom flere forhand-lingsrunder i GATT/WTO1 har Norge forpliktetseg til å redusere tollsatsene, sist ved WTO-avta-len i 1994. Foruten en viss nedtrapping av toll påindustrivarer medførte WTO-avtalen forpliktelsermed hensyn til markedsadgang, internstøtte ogeksportstøtte for landbruksvarer.

I likhet med andre industriland gir Norge toll-preferanser til utviklingsland gjennom GSP-ord-ningen (Generalized System of Preferences). Ord-ningen går ut på at de enkelte industrilandene girutviklingslandene bedre markedsadgang på sinevarer. GSP er en ensidig ordning, og den kan iprinsippet trekkes tilbake eller endres.

2.5 Gebyrer og sektoravgifter

Statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelsefinansieres normalt ved bevilgninger over stats-budsjettet, men på noen områder brukes gebyrerog sektoravgifter. Finansdepartementet fastsatte i2006 et rundskriv med overordnede bestemmel-ser for statlig gebyrog avgiftsfinansiering. Geby-rer skal helt eller delvis dekke kostnaden ved tje-nester som retter seg mot en bestemt bruker,mens sektoravgifter kan benyttes til finansieringav fellesgoder for en avgrenset næring eller sek-tor. Bestemmelsene fikk umiddelbar virkning foreventuell innføring av nye gebyrer og sektoravgif-ter. For eksisterende ordninger ble det lagt opp tilgradvis tilpasning. Endringer av grunnlag ellersats for overprisede statlige gebyrer og alleendringer i sektoravgifter regnes som en del avskatte- og avgiftsopplegget.

Finansdepartementet har kartlagt bruken avgebyrer, sektoravgifter og lignende betalingsord-ninger utenfor statsbudsjettet. Gebyrinntektenehar gått markert ned, mens inntektene fra sektor-avgifter og betalingsordninger utenfor statsbud-sjettet har vært om lag stabile siden 2006. Om laghalvparten av gebyrordningene er tilnærmet kost-nadsdekkende, mens svært få av gebyrene eroverpriset. Ganske mange gebyrer er satt vesent-lig under kostnaden av tjenestene. Finansdeparte-mentet legger samtidig med statsbudsjettet framreviderte bestemmelser om statlig gebyr- ogavgiftsfinansiering, jf. omtale i kapittel 11.

2.6 Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftssystemet

I Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonalbudsjettet 2016gis det en generell omtale av fordeling og livskva-litet i Norge, jf. kapittel 2. Nedenfor vurderes sær-lig betydningen av skatte- og avgiftssystemet forfordeling.

Personskattenes betydning for inntektsfordelingen

Figur 2.18 viser ulikhet målt med Gini-koeffisien-ten både for markedsinntekt og disponibel inntektfor OECD-land. Gini-koeffisienten vil ha en verdimellom 0 og 1. Ulikheten blir større jo høyereGini-koeffisienten er. Ved beregning av Gini-koef-fisenten brukes ofte inntektsbegrepet «ekvivalentinntekt». Det er et inntektsbegrep som tar hensyntil at det er stordriftsfordeler knyttet til at flere borsammen. Det innebærer at den enkelte i en fler-personshusholdning tilordnes en høyere inntekt

1 WTO (Verdens handelsorganisasjon) ble etablert i 1995, tilavløsning av den tidligere Generalavtalen om tariffer oghandel (GATT) fra 1947.


enn husholdningens faktiske inntekt per person.Denne forhøyete inntekten anses som «ekviva-lent» med inntekten til en enslig person (selv omfaktisk inntekt er lavere).

Figur 2.18 viser at overføringer og skatter ibetydelig grad bidrar til å redusere ulikhet i defleste land. Norge er blant de landene med relativlav ulikhet i utgangspunktet. Overføringsordnin-ger bidrar i betydelig grad til omfordeling oglavere ulikhet i Norge. Høy yrkesdeltakelse, lavarbeidsledighet og et relativt stort innslag avsentraliserte lønnsforhandlinger bidrar til atNorge har små inntektsforskjeller allerede førskatt og overføringer. Et godt utbygd, offentligfinansiert utdanningssystem gir også et viktigbidrag til utjevning av sosiale forskjeller.2

Viktige offentlige overføringsordninger for-sikrer mot bortfall av inntekt ved sykdom, ufør-het, høy alder og tap av arbeid. Disse ordningenereduserte Gini-koeffisienten med om lag 30 pst. iNorge i 2013. Skatter bidro til å redusere Gini-koeffisienten ytterligere med i overkant av 10 pst.Sett under ett reduserer offentlige overføringerog skatter dermed Gini-koeffisienten med over 40pst. i 2013, jf. figur 2.19. Skattesystemets viktigstebidrag til omfordeling er dermed mer indirekteved å finansiere velferdstjenester og ordninger for

å sikre inntekt. Med unntak av en topp i 2005 somskyldes midlertidige skattetilpasninger ved innfø-ring av utbytteskatt i 2006, har betydningen avbåde overføringssystemet og skattesystemet værtganske stabilt i perioden 2000–2013.

2 OECD (2015) In It Together. Why less Inequality BenefitsAll. OECD Publishing, Paris.

Figur 2.18 Gini-koeffisienter for markedsinntekter og disponibel inntekt etter skatt og overføringer. Ekvivalent inntekt (OECD-skala). 2013 eller seneste tilgjengelige år

Kilde: OECD.

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

Sør-K

orea

Sv

eits

Is

land

Ne

derla

nd

Slov

akia

Ty

rkia

Sv

erig

e Da

nmar

k Ca

nada

Is

rael

Ts

jekk

ia

New

Zeal

and

Aust

ralia

Po

len

Slov

enia

M

exico

Un

garn

Be

lgia

Es

tland

Ø

ster

rike

Finl

and

Tysk

land

Lu

xem

bour

g Ita

lia

USA

Span

ia

Fran

krike

Po

rtuga

l He

llas

Irlan

d

Markedsinntekt

Disponibel inntekt etter skatt og overføringer

Gini-koeffisienter i OECD-land

Norg

e

Figur 2.19 Skatte- og overføringssystemenes betydning for fordelingen målt med Gini-koeffisi-ent. Ekvivalent inntekt (EU-skala). 2000–2013

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

2000 2002 2004 2006 2008 2010

Inntekt før skatt og overføringer Inntekt etter overføringer Inntekt etter skatt og overføringer

Skatte- og overføringssystemenes betydning

2013


Med varierende skattebelastning etter inn-tektsnivå og formue bidrar skattesystemet ogsådirekte til å omfordele finansieringsbyrden. Figur2.20 viser gjennomsnittlig utlignet skatt som andelav bruttoinntekt for ulike inntektsgrupper. Pro-gressiviteten i skattesystemet kommer tydeligfram ved at gjennomsnittlig skatt i pst. av inn-tekten stiger med inntektsnivået. De med allerhøyest inntekt betalte i 2000 og 2005 prosentvismindre i skatt enn andre høy- og mellominntekts-grupper. Dette har blitt endret, særlig etter inn-føringen av utbytteskatt i skattereformen i 2006.Samtidig har gjennomsnittlig skatteprosent blittnoe redusert i de laveste inntektsdesilene.

Avgiftenes betydning for inntektsfordelingen

Når en skal se på hvordan skatte- og avgiftssys-temet påvirker husholdningenes forbruksmulig-heter og velferd, kan det være relevant å ta hen-syn til at også avgifter påvirker forbruksmulighe-tene. Slike beregninger utføres på Statistisk sen-tralbyrås modeller LOTTE-Skatt og LOTTE-Kon-sum.

I figur 2.21 er alle personer i befolkningen ran-gert etter stigende inntekt (ekvivalent inntekt) i tilike store grupper (inntektsdesiler). Tilsvarendeer alle personer tilordnet en andel av husholdnin-genes innbetalte skatter og avgifter.

Figuren viser at personer med lave forbruks-muligheter har lavere skatte- og avgiftsbelastningenn personer med høye forbruksmuligheter. Sam-tidig bidrar avgiftene til å svekke progressiviteteni skatte- og avgiftssystemet. Dette skyldes delvisat beregningene tar utgangspunkt i husholdninge-nes bruttoinntekt. Personer med høy bruttoinn-tekt betaler en større andel av bruttoinntekten iskatt enn personer med lav bruttoinntekt og hardermed en mindre andel av inntekten disponibeltil forbruk. Det er inntekten etter skatt (og spa-ring) som kan forbrukes og belastes med avgifter.For en person med høy bruttoinntekt vil dermedavgiftene utgjøre en mindre andel av bruttoinntek-ten enn for en person med lav bruttoinntekt. Der-som beregningene var basert på inntekt etterskatt (disponibel inntekt), ville avgiftsbelastnin-gen fordelt seg forholdsvis likt i de ulike inntekts-gruppene. Likevel øker samlet skatte- og avgifts-belastning for hver inntektsdesil også når man serpå andelen av bruttoinntekt.

2.7 Anslag på skatteutgifter og skatte-sanksjoner

I skatte- og avgiftssystemet er det en rekke unn-tak og særordninger som bidrar til å redusere deoffentlige inntektene. De representerer en fordelfor dem som omfattes, sammenlignet med å bliskattlagt etter de ordinære reglene.

Det norske skattesystemet bygger på prinsip-pet om at alle inntekter og verdier skal beskattes,og at skattegrunnlaget skal tilsvare de reelle,underliggende størrelsene. Når det likevel ikke erslik i enkelte tilfeller, kan dette være et uttrykk forpolitiske prioriteringer.

Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssys-temet finnes skattesanksjoner, det vil si at det inoen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som erhøyere enn det som følger av et generelt og ensar-tet regelverk. Også slik ekstrabeskatning er etuttrykk for politiske prioriteringer. Et eksempel erfiskale avgifter på produktinnsats i næringsvirk-somhet.

I motsetning til tilsvarende tiltak over budsjet-tets utgiftsside vedtar ikke Stortinget nivået påskatteutgifter og skattesanksjoner i de årlige bud-sjettene. Dette avsnittet er derfor ment å gi sup-plerende informasjon om de ulike tiltakene og vir-kemidlene som er innarbeidet i gjeldende skatte-og avgiftsregler. Oversikten er ikke fullstendig.Vedlegg 1 gir en detaljert oversikt over departe-mentets beregninger av skatteutgifter og skatte-

Figur 2.20 Gjennomsnittlig utlignet skatt som andel av bruttoinntekt


0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

1. d

esil

2. d

esil

3. d

esil

4. d

esil

5. d

esil

6. d

esil

7. d

esil

8. d

esil

9. d

esil

10. d

esil

Sis

te 5

pst

. S

iste

1 p

st.

Sis

te 0

,1 p

st.

2000

2005

2013

Gjennomsnittlig utlignet skatt som andel av bruttoinntekt


sanksjoner samt en nærmere analyse av skatteut-gifter.

Størrelsen på skatteutgifter og skattesanksjo-ner avhenger av hvordan referansesystemet defi-neres. I utgangspunktet legges de generelleskatte- og avgiftsreglene til grunn. På noen områ-der legges hovedprinsipper for utformingen avskatte- og avgiftssystemet til grunn, slik disse ernedfelt i blant annet skattereformene i 1992 og i2006. Dette gjelder for eksempel for avskrivnings-satser, beskatning av bolig og enkelte avgifter. Ilikhet med de fleste andre land benytter departe-mentet inntektstapsmetoden, det vil si at skatteut-giften settes lik skatteinntektene som det offent-lige taper som følge av lempeligere regler enn detreferansesystemet tilsier. Ved beregningene seren bort fra atferdsendringer. Beregningene vilderfor i mange tilfeller ikke tilsvare et realistiskanslag på provenytapet av skatteutgiften.

Figur 2.22 viser hvordan netto skatteutgifter i2015 fordeles på ulike områder. Som figuren viser,er unntak i merverdiavgiftssystemet den størsteskatteutgiften og utgjør om lag 27 pst. av de sam-lede skatteutgiftene. Unntak fra beskatningen avegen bolig og fritidseiendom utgjør om lag 24 pst.av de samlede skatteutgiftene.3 Skatteutgifter vedselskapsbeskatningen med petroleumsvirksom-

het utgjør om lag 16 pst. Skatteutgifter ved finan-skapital og pensjonssparing utgjør om lag 7 pst. avsamlede skatteutgifter, mens den regionalt diffe-rensierte arbeidsgiveravgiften og skatteutgifter pålønn og pensjon utgjør henholdsvis 10 pst. og 6pst.

3 I skatteutgiften for bolig og fritidseiendom er dokumentav-gift ved omsetning av selveierleiligheter trukket fra.

Figur 2.21 Skatt og avgift per person i prosent av ekvivalent inntekt. Lønns- og prisjusterte 2015-regler. Prosent


Skatter og avgifter

0

10

20

30

40

50

0

10

20

30

40

50

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 I alt

Skatt

Avgift

Figur 2.22 Netto skatteutgifter i 2015 fordelt på ulike områder. Prosent


Sammensetning av netto skatteutgifter

Lønn ogpensjon

9 %

Arbeidsgiver-avgift10 %

Selskap,inkl. petroleum

16 % .

Selvstendignæringsdrivende

1 %

Finanskapital og pensjons-

sparing7 %

Merverdiavgift27 %

Bolig- ogfritidseiendom

24 %

Særavgifter6 %


2.8 Metoder for provenyberegninger

Endringer i skatte- og avgiftsregelverket vil somregel påvirke statens inntekter fra skatter og avgif-ter. Virkningene på statens inntekter av endringeri skatte- og avgiftsregelverket omtales ofte somprovenyvirkninger, til forskjell fra endringer iskatte- og avgiftsinntektene som skyldes andreutviklingstrekk, herunder de økonomiske kon-junkturene. Et godt beslutningsgrunnlag må inne-holde informasjon om hvilke provenyvirkningerforslag til endringer i skatte- og avgiftsregelverkethar.

Finansdepartementet anslår provenyvirknin-ger av skatte- og avgiftsendringer ved hjelp av enrekke ulike metoder. Metodene varierer fra avan-serte modeller til enkle anslag basert utelukkendepå statistikk. Hvilken metode som brukes, avhen-ger av hvilke modeller som er utviklet, hvilkedatagrunnlag som er tilgjengelige og hvilken tids-frist beregningen gjøres under.

Finansdepartementet publiserer årlig en rap-port som beskriver beregningsmetodene somanvendes for å anslå provenyvirkninger avendringer i skatte- og avgiftsregelverket.4 Neden-for oppsummeres beregningsmetodene.

2.8.1 Referansesystem og referanse-alternativ

Referansesystem for skatte- og avgiftsreglene

Provenyvirkningene av endringer i skatte- ogavgiftsreglene i budsjettåret beregnes i forhold tilet referansesystem for skatte- og avgiftsregelver-ket. Referansesystemet er kjennetegnet ved atskatter og avgifter holdes reelt sett uendret fraåret forut for budsjettåret. Det innebærer at gren-ser og satser5 i skatte- og avgiftsregelverket juste-res hvert år i takt med anslag for den relevantevekstfaktoren, for eksempel veksten i konsumpri-ser, lønninger, pensjoner eller formuesverdier.

Referansesystemet for skatt er basert på gjel-dende skatteregler for inneværende år, hvor fra-drag og inntektsgrenser i den generelle satsstruk-turen i personbeskatningen i hovedsak er justertmed anslått lønnsvekst. En skattyter som kun harstandard fradrag og en vekst i både alminneliginntekt og personinntekt som er identisk med

anslått lønnsvekst, får da tilnærmet samme gjen-nomsnittlige inntektsskatt i referansesystemetsom i inneværende år. Tilsvarende justeres bunn-fradraget i formuesskatten i referansesystemetslik at en person med en formuessammensetninglik gjennomsnittet får samme formuesskatt i refe-ransesystemet som i inneværende år, målt somandel av formuen. Særskilte fradrag og enkelteandre grenser i personbeskatningen justeres medanslått prisvekst.

I referansesystemet for særavgiftene justeresalle kvantumssatsene med anslått prisvekst (end-ring i konsumprisindeksen). Avgiftsbelastningen ireferansesystemet blir dermed reelt sett uendret.Referansesystemet for merverdiavgiften baserespå gjeldende merverdiavgiftsregelverk.

Referansealternativ for skatte- og avgiftsinntektene

Provenyet som tilsvarer at alle skatter og avgifterholdes reelt sett uendret, omtales gjerne som refe-ransealternativet for skatte- og avgiftsinntektene.Referansealternativet bestemmes av referanse-systemet for skatte- og avgiftsregelverket oganslått utvikling i skatte- og avgiftsgrunnlagene.Framskrivningen av skatte- og avgiftsgrunnlagenebygger blant annet på anslag for den makroøkono-miske utviklingen.

2.8.2 Provenyberegninger uten atferds-virkninger

Ved den enkleste formen for provenyberegningforutsettes det at skatte- eller avgiftsendringenikke endrer husholdningenes eller bedriftenesatferd. Provenyvirkningen gjenspeiler da kun dendirekte virkningen på skatteinntektene. Foreksempel beregnes provenyvirkningen av en sat-sendring som skattegrunnlaget multiplisert medendringen i skatte- eller avgiftssatsen.

Provenyberegninger som kun inkludererdirekte virkninger, vil i mange tilfeller være engod tilnærming til provenyvirkningen i budsjettå-ret som regelen endres. Dette gjelder i de tilfel-lene hvor det er liten grunn til å anta at endringenvil gi vesentlige atferdsendringer på kort sikt, oghvor regelverksendringer i liten grad vil påvirkeandre skattegrunnlag.

2.8.3 Provenyberegninger med atferds-virkninger

Endringer i skatter, avgifter og enkelte offentligeutgifter kan ha betydning for offentlige finanserutover den umiddelbare, direkte budsjettvirknin-

4 Rapporten er tilgjengelig på siden: http://www.regjerin-gen.no/nb/dep/fin/tema/skatter_og_avgifter/metoder-for-provenyberegninger.html?id=717071

5 Prosentsatser, som for eksempel merverdiavgiftssatsen ogtrygdeavgiftssatsene, holdes i referansesystemet uendretfra året forut.


gen. Det skyldes at endringene kan påvirkebedriftenes og husholdningenes atferd. Foreksempel vil en økning i en særavgift normalt føretil at prisen på varen øker, og at etterspørselenetter varen reduseres.

Det er rimelig å anta at det vil ta tid førendringer i beskatningen av arbeids- og trygde-inntekter vil slå ut i atferdsendringer som gir etvarig endret arbeidstilbud. Mange har fastarbeidstid og kan derfor ikke endre arbeidstidenuten å finne seg ny jobb eller reforhandle eksiste-rende arbeidskontrakter. På denne bakgrunn vilsom regel provenyvirkningen uten atferd-sendringer være den mest relevante å innarbeide ibudsjettet.

I en del tilfeller kan det imidlertid være rele-vant å legge til grunn atferdsvirkninger alleredeførste året. Generelt skjer finansielle tilpasningerforholdsvis raskt, mens realøkonomiske tilpasnin-ger tar lengre tid. For eksempel ble utbyttene merenn halvert fra 2000 til 2001 som følge av den mid-lertidige utbytteskatten i 2001. Også ved avgift-sendringer kan tilpasninger i konsumet skje gan-ske fort. Generelt innarbeider departementet der-for atferdsvirkninger i budsjettanslagene for avgif-ter. I noen tilfeller kan det også være aktuelt ålegge til grunn relativt raske tilpasninger vedenkelte endringer i inntektsskatten for personer.Ett eksempel er omleggingen av pensjonistbeskat-ningen i 2011, der departementet antok en vissvirkning på arbeidstilbudet første året.

I enkelte tilfeller vil tilpasningene kunnekomme før skatteendringen har trådt i kraft. Eteksempel er utbytteskatten som ble innført somen del av skattereformen i 2006. Mange person-lige aksjonærer tilpasset seg den varslede utbytte-skatten ved å ta ut store, skattefrie utbytter førreformen trådte i kraft. De ekstraordinære utbyt-tene før reformen ble i stor grad tilbakeført til sel-skapene i form av lån og ny egenkapital. På dennemåten fikk aksjonærene omgjort tilbakeholdtoverskudd, som ville blitt skattepliktig ved utde-ling etter reformen, til innbetalt lån og ny egenka-pital som kan tas ut uten utbyttebeskatning ogsåetter reformen. Et annet eksempel er omleggin-gen av engangsavgiften. Da budsjettforslaget blelagt fram i oktober 2006, ble det klart at biler medlave CO2-utslipp ville få lavere engangsavgift etter1. januar 2007, mens biler med høye CO2-utslippville få høyere engangsavgift. Dette førte til at kjøpav bilmodeller som ville få lavere avgift, ble utsatt,mens kjøp av bilmodeller som ville få høyereavgift, ble framskyndet.

Normalt vil en provenyberegning som inklude-rer atferdsvirkninger, kun inneholde den direkte

virkningen på skatteinntektene gjennom det skat-tegrunnlaget som blir direkte påvirket av regel-verksendringen. Provenyberegningen vil da bådeta hensyn til regelverksendringen og hvordanatferdsendringer hos husholdninger og selskapvil påvirke skattegrunnlaget.

I enkelte tilfeller bør en ta hensyn til atendringer i ett skattegrunnlag vil gi atferdsvirk-ninger som også vil påvirke andre skattegrunnlag.Regelverksendringen vil da ha en indirekte virk-ning på skatteprovenyet via et skattegrunnlagsom ikke er direkte berørt av regelverksend-ringen. For eksempel vil en økning i avgiftene påbrennevin ikke bare øke prisen og redusere etter-spørselen etter brennevin. Økningen kan også vrialkoholkonsumet fra brennevin til vin eller øl. Enøkning i avgiften på brennevin kan derfor øke pro-venyet fra avgiftene på vin og øl.

Varige virkninger

Den varige virkningen av en skatteendring omfat-ter alle langsiktige virkninger av en skatteendring.Hvor lang tid det tar før alle tilpasninger er gjen-nomført, vil avhenge av hvilken skatt som endres.

2.8.4 Virkninger av ekspansiv finanspolitikk

Alle skattelettelser må før eller siden finansieres.Det skjer enten ved å øke andre skatter og avgif-ter, redusere utgiftene eller ved å betale rentekost-nader på offentlig gjeld (eller tapte renteinntekterved at formuen blir lavere). Dynamiske virkningerkan bidra til å redusere det langsiktige finansier-ingsbehovet. Finansieringen av en skattelette kanogså påvirke skattegrunnlagene, som for eksem-pel ved reduksjon i offentlige utgifter.

En skattelette som i utgangspunktet er ufinan-siert, vil på kort sikt kunne føre til at disponibelinntekt øker.6 Økte inntekter i privat sektor vilkunne øke etterspørselen og aktiviteten i økono-mien. Dermed øker også skatteinntektene, og deninitiale svekkelsen av statsbudsjettet dempes.Aktivitetsutslaget vil blant annet avhenge av hvormye ledige ressurser det er i økonomien. I en høy-konjunktur vil aktivitetsutslaget være lite, mensdet i en lavkonjunktur kan være stort. Over tid måalle skattelettelser uansett finansieres gjennomøkte skatteinntekter eller reduserte utgifter. Detvil isolert sett redusere etterspørselen etter varer

6 Tilsvarende vil økte trygder også øke disponibel inntekt iprivat sektor. Etterspørselsvirkninger er derfor et genereltresultat av en ekspansiv finanspolitikk, og er ikke spesieltknyttet til skattepolitikken.


og tjenester, og således motvirke utslaget på akti-vitetsnivå og budsjettbalanse av den initiale skatte-lettelsen. Kortsiktig økning i etterspørselen vedufinansierte skatte- og avgiftslettelser må ikke for-veksles med varige virkninger av atferds-endringer. Det er de varige atferdsendringene

som er relevant å måle ved vurderinger av om enskatteendring bidrar til å gjøre skattesystemetmer effektivt eller ikke. Aktivitetsutslaget av eneventuell ekspansiv finanspolitikk tas normalthensyn til i departementets modellberegninger avhele statsbudsjettet.

Del IINærmere om de enkelte forslagene


3 Skatt på inntekt

3.1 Skatt på alminnelig inntekt

3.1.1 Innledning og sammendrag

For å lette omstillinger og styrke grunnlaget forvekst i norsk økonomi ønsker regjeringen å starteoppfølgingen av NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning ien internasjonal økonomi (Skatteutvalget) alt i2016-budsjettet. Regjeringen foreslår blant annet åredusere skattesatsen på alminnelig inntekt forpersoner og selskap fra dagens sats på 27 pst. til25 pst.

Lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre detmer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap,å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte (inn-tektsskifting). Det er fordi reduksjonen i satsen påalminnelig inntekt både reduserer skatt på sel-skapsoverskudd og skatt på utbytte fra overskuddetter skatt. For å fjerne motivet til slik inntektsskif-ting foreslår Skatteutvalget å øke marginalskattenpå utbytte (inklusive selskapsskatt). Regjeringenmener det er nødvendig å øke skatten på utbyttenår skattesatsen på alminnelig inntekt blir satt ned,men at ulempene ved en skatteøkning på utbytte ta-ler for å øke skatten mindre enn det utvalget fore-slår. Regjeringen foreslår at den samlede marginal-skatten på utbytte (inklusive selskapsskatt) opp-rettholdes om lag på 2015-nivå i 2016. Dette fore-slås gjennomført ved at utbytte mv. økes med fakto-ren 1,15 i alminnelig inntekt.

Redusert skattesats på alminnelig inntekt forpersoner og selskap vil stimulere til økte investe-ringer, økt arbeidstilbud og økt sparing. Forslagetvil også redusere gevinsten av skattemessige til-pasninger over landegrensene.

Departementet anslår den isolerte skattelettel-sen av redusert skattesats på alminnelig inntektinklusive justeringen i skatt på utbytte til om lag26,8 mrd. kroner påløpt og 17,1 mrd. kroner bok-ført i 2016.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtakfor inntektsåret 2016 § 3-2, § 3-3, § 3-5 første leddog § 4-1 siste ledd. Det vises også til forslag tilendring av skatteloven § 10-11 første ledd annetpunktum, § 10-13 første ledd annet punktum, § 10-31 første ledd fjerde punktum og annet ledd annet

punktum, § 10-33 tredje ledd første og annet punk-tum, § 10-42 tredje ledd, § 10-44 første ledd tredjepunktum, § 10-65 annet ledd tredje punktum, § 10-67 annet ledd, § 16-21 første ledd siste punktum,§ 17-1 sjette ledd, ligningsloven § 8-8 nr. 2 tredjeledd, svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd og skat-tebetalingsloven § 11-5.

Lovendringene foreslås å tre i kraft med virk-ning fra 1. januar 2016.

3.1.2 Gjeldende rett

Utbytte og annen eierinntekt (utdelinger, gevin-ster og tap ved salg av aksjer og andeler i deltaker-lignede selskap) som overstiger skjermingsfradra-get, inngår i dag i alminnelig inntekt. Det tasutgangspunkt i eierinntektens faktiske størrelse,uten noen oppjustering av grunnlaget. Inntektenskattlegges med den vanlige skattesatsen foralminnelig inntekt (27 pst.).

3.1.3 Vurderinger og forslag

Skatteutvalget peker på at det er en fare for atinvesteringsnivået blir redusert dersom de effek-tive skattesatsene over tid er vesentlig høyere enni land som er relativt like på andre områder. Utval-get anbefaler at man viderefører gjeldende modellfor selskapsbeskatningen, og utvalgets flertallforeslår at skattesatsen på alminnelig inntektreduseres til 20 pst. Utvalget anbefaler at kapi-talinntekt beskattes likt på selskapets og perso-nens hånd for å unngå tilpasninger. Skattesatsenpå alminnelig inntekt foreslås derfor redusert fra27 pst. til 20 pst. også for personer.

Regjeringen slutter seg til vurderingen om atdagens modell for selskapsbeskatningen bør vide-reføres. Valg av beskatningsmodell er nærmeredrøftet i kapittel 5 i Meld. St. 4 (2015–2016) Bedreskatt – en skattereform for omstilling og vekst(Skattemeldingen).

I tråd med Skatteutvalgets forslag menerregjeringen at det i utgangspunktet skal være fel-les skattesats på alminnelig inntekt for personerog selskap. En særskilt, lavere skattesats for sel-skap ville gitt insentiver til å opptjene kapitalinn-


tekter i selskap til lav sats og føre kapitalutgiftermot høy sats på personlig hånd for å spare skatt.En slik innretning ville dessuten bidratt til for-skjellsbehandling av enkeltpersonforetak og delta-kerlignede selskap sammenlignet med aksjesel-skap. Lavere skattesats på alminnelig inntekt forpersoner vil i seg selv ha positive virkninger pånorsk økonomi ved at det blir mer lønnsomt åspare og arbeide. Økt sparing og økt arbeidstilbudvil gjøre økonomien mer vekstkraftig og over tidredusere det initiale provenytapet. Se nærmereomtale i Skattemeldingen kapittel 6.

Regjeringen foreslår at skattesatsen for bådepersonlige og upersonlige skattytere reduseresfra 27 pst. til 25 pst.

Departementet viser til forslag til Stortingetsskattevedtak for inntektsåret 2016 § 3-2, § 3-3, § 3-5 første ledd og § 4-1 siste ledd. Satsreduksjonennødvendiggjør også enkelte lovendringer, jf. nær-mere omtale nedenfor.

Lavere skattesats på alminnelig inntekt vil gjøredet mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget sel-skap, å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeut-bytte (inntektsskifting). Det er fordi reduksjonen isatsen på alminnelig inntekt både reduserer skattpå selskapsoverskudd og skatt på utbytte fra over-skudd etter skatt. Det samme gjelder andre formerfor eierinntekt (utdelinger, gevinster og tap vedsalg av aksjer og andeler i deltakerlignede selskap).For å fjerne motivet til slik inntektsskifting foreslårSkatteutvalget å sette marginalskatten på utbyttemv. (inklusive selskapsskatt) lik høyeste marginal-skatt på lønn (inklusive arbeidsgiveravgift). Videreforeslår utvalget at utbytte mv. skilles ut fra almin-nelig inntekt med en egen skattesats.

Regjeringen mener det er nødvendig å økeskatten på utbytte mv. når skattesatsen på almin-nelig inntekt blir satt ned, men at ulempene veden skatteøkning på utbytte mv. taler for å øke skat-ten mindre enn det utvalget foreslår. Økt utbytte-skatt vil øke lønnsomheten av ulovlig omgåelse avutbytteskatten, for eksempel gjennom økt privatkonsum i selskap, og øke motivet til å flytte ut avNorge. Det kan også isolert sett gjøre det mindrelønnsomt å investere i aksjer fordi skatten påutbytte mv. ikke virker helt nøytralt på spare- oginvesteringsbeslutningene. Regjeringen menerdisse ulempene taler for at en er varsom med åøke utbytteskatten for mye.

På denne bakgrunn foreslår regjeringen at densamlede marginalskatten på utbytte mv. (inklusiveselskapsskatt) opprettholdes om lag på 2015-nivå i2016. I skattemeldingen har departementet vurdertnærmere den skattetekniske gjennomføringen avøkt utbytteskatt. Som det framgår av meldingen,

mener departementet at den mest hensiktsmessigeløsningen vil være å oppjustere utbytte mv. sominngår i alminnelig inntekt istedenfor å skille ututbytte mv. som eget skattegrunnlag. Denne løs-ningen legges også til grunn i 2016-budsjettet.

For 2016-budsjettet foreslås det at utbytte mv.oppjusteres med faktoren 1,15, slik at den sam-lede marginalskatten på utbytte (inklusive sel-skapsskatt) holdes om lag uendret. Forslaget omlavere marginalskatt på lønn, jf. punkt 3.3, medfø-rer likevel at motivet til inntektsskifting blir noemindre enn i dag.

Oppjustering av aksjeutbytte mv. – lovteknisk gjennomføring

Lovteknisk gjennomføres oppjustering av aksjeut-bytte mv. ved at bestemmelser om dette tas inn ifølgende paragrafer i skatteloven:– § 10-11 om skatteplikt for utbytte– § 10-31 om skatteplikt for gevinst og fradrags-

rett for tap på aksjer mv.– § 10-42 om tillegg i alminnelig inntekt ved utde-

ling fra deltakerlignet selskap– § 10-44 om gevinst og tap ved realisasjon av

andel i deltakerlignet selskap.

I tillegg foreslås presiseringer i tilknytning til slikoppjustering i følgende bestemmelser:– I skatteloven § 10-13 om kildeskatt foreslås en

endring for å få klart fram at oppjustering ikkeskal finne sted når det svares kildeskatt vedutdeling av utbytte til utenlandsk aksjonær.

– I skatteloven § 10-33 om skattemessig kontinu-itet ved arv og gave av visse aksjer og andelerforeslås en presisering i bestemmelsens tredjeledd for å klargjøre at det er grunnlag etteroppjustering som skal benyttes.

– I skatteloven § 16-21 om maksimalt kreditfra-drag foreslås en endring for å unngå at oppjus-teringen påvirker grensen for maksimalt kre-ditfradrag.

– I skatteloven § 17-1 om skattebegrensning vedlav inntekt foreslås en endring som innebærerat inntekt, gevinst og tap før oppjustering skallegges til grunn ved bruk av skattebegrens-ningsregelen.

– I ligningsloven § 8-8 foreslås en endring sominnebærer at den nettoinntekten som fram-kommer i skattelisten, ikke blir høyere somfølge av oppjusteringen av inntektsgrunnlaget.

– I svalbardskatteloven § 3-1 foreslås en endringfor å klargjøre at oppjustering ikke skal gjen-nomføres i svalbardskatteloven. For Svalbardvedtas egne skattesatser, og satsene i selskaps-


beskatningen på Svalbard skal ikke endres.Det skal derfor ikke gjennomføres noen tilsva-rende oppjustering av utbytte mv. der.

I tråd med forslaget om endret skattesats foralminnelig inntekt foreslås også en endring i skat-teloven § 10-65 annet ledd tredje punktum og § 10-67 annet ledd om skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskap mv. hjemmehørende i lav-skatteland (NOKUS). I disse bestemmelsene fore-slås endringer i prosentangivelser som er direkteavledet av skattesatsen for alminnelig inntekt, ogen mindre presisering for å klargjøre forholdet tilbestemmelsene om oppjustering av utbytte.

Skatteloven har flere bestemmelser som regu-lerer utbytte, gevinst og tap, og som det ikke fore-slås endringer i. Utgangspunktet er at ved bruk avskattelovens bestemmelser skal utbytte, gevinstog tap før oppjustering legges til grunn, med min-dre annet framgår direkte av lovteksten. Oppjuste-ringen gjennomføres hos skattyter etter at skatte-pliktig utbytte, gevinst eller tap er beregnet.

Skattlegging av utbytte mv. er nærmere omtalti Skattemeldingen punkt 6.8.

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 10-11 første ledd annet punktum, § 10-13 førsteledd annet punktum, § 10-31 første ledd fjerdepunktum og annet ledd annet punktum, § 10-33tredje ledd første og annet punktum, § 10-42 tredjeledd, § 10-44 første ledd tredje punktum, § 10-65annet ledd tredje punktum, § 10-67 annet ledd, §16-21 første ledd siste punktum, § 17-1 sjette ledd,ligningsloven § 8-8 nr. 2 tredje ledd og sval-bardskatteloven § 3-1 annet ledd.

3.1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

En reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntektfra 27 til 25 pst. (fra 23,5 til 21,5 pst. i Finnmark ogNord-Troms) for personlige og upersonlige skatt-ytere anslås å redusere provenyet med om lag26,8 mrd. kroner påløpt og 17,1 mrd. kroner bok-ført i 2015. Anslaget inkluderer justeringen i skat-ten på utbytte.

De endringene som foreslås i satsen på almin-nelig inntekt og den foreslåtte oppjusteringen avskattepliktig utbytte mv., vil ikke ha vesentligeadministrative konsekvenser.

3.1.5 Ikrafttredelse

Lovendringene foreslås å tre i kraft med virkningfra 1. januar 2016.

3.2 Justeringer i grunnrenteskatten og særskatten på petroleumsvirk-somhet

Når skattesatsen på alminnelig inntekt foreslåsredusert til 25 pst., vil regjeringen øke grunnren-teskattesatsen for vannkraftverk og særskatten forpetroleum. Regjeringen foreslår i dette budsjettetå øke grunnrentesatsene med to prosentenheter,til henholdsvis 33 pst. og 53 pst. Samlet marginal-skatt vil da være uendret for 2016.

Som følge av at grunnlaget for grunnrenteskat-tene er smalere enn for alminnelig inntekt, vil toprosentenheter økning i grunnrenteskattesatsenefor disse næringene gi et provenytap i 2016. Forgrunnrenteskattepliktige vannkraftverk anslåsendringen å redusere ordinær skatt med 370 mill.kroner påløpt, mens økt grunnrenteskattesats an-slås å øke provenyet med om lag 285 mill. kronerpåløpt. Endringen gir dermed et netto provenytapanslått til om lag 85 mill. kroner påløpt i 2016. Prov-enytapet bokføres i sin helhet i 2017. Grunnrente-skatten er fradragsberettiget i eiendomsskatte-grunnlaget for kraftverk. Økt grunnrenteskatt vilisolert sett redusere eiendomsskattegrunnlagetnoe. Effekten vil være begrenset, bl.a. fordi eien-domsskattegrunnlaget for de fleste kraftverk be-regnes etter maksimums- og minimumsreglene.

I petroleumsnæringen anslås endringene åredusere ordinær skatt med 2 400 mill. kronerpåløpt, mens økt særskattesats anslås å øke prov-enyet med 1 770 mill. kroner påløpt. Netto prov-enytap i petroleumsnæringen anslås til om lag 630mill. kroner påløpt i 2016. Siden petroleumsskat-ter inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirk-somheten, vil dette redusere overføringene til Sta-tens pensjonsfond utland.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtakfor inntektsåret 2016 §§ 3-4, 4-1 og 4-2. Øvrigebestemmelser i Stortingets skattevedtak i kapittel4 om skatt etter lov om skattlegging av undersjø-iske petroleumsforekomster mv. foreslås videre-ført for inntektsåret 2016.

3.3 Trinnskatt på personinntekt


Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen påalminnelig inntekt fra 27 pst. til 25 pst., se punkt3.1. Forslaget vil isolert sett gi et stort provenytapi personbeskatningen. Skatteutvalget foreslår ådekke inn hoveddelen av provenytapet gjennomen ny progressiv bruttoskatt på personinntekt,som også erstatter dagens toppskatt.


Regjeringen er enig i Skatteutvalgets vurderin-ger, se Skattemeldingen kapittel 6, og foreslår atdagens toppskatt erstattes av en ny skatt på person-inntekt med fire trinn, trinnskatten. Regjeringenforeslår at trinnskatten tilpasses slik at det gisbrede lettelser. For å stimulere til arbeid tilpassestrinnskatten slik at marginalskatten på arbeidreduseres for de fleste skattytere.

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskattensettes til 0,8 pst. for personinntekt utover 158 800kroner, 1,6 pst. for personinntekt utover 224 900kroner, 10,6 pst. for personinntekt utover 565 400kroner (8,6 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og13,6 pst. for personinntekt utover 909 500 kroner.Innslagspunktene i trinn 3 og 4 tilsvarer innslags-punktene i gjeldende toppskatt (lønnsjustert til2016-nivå). Innslagspunktet i trinn 1 (158 800 kro-ner) settes noe høyere enn foreslått av Skatteut-valget for å sikre lettelser til brede grupper.

Departementet anslår at innføringen av trinn-skatten isolert sett vil øke provenyet med om lag17,5 mrd. kroner påløpt og 14 mrd. kroner bokførti 2016.

Departementet viser til forslag til endringer iskatteloven § 12-1 annet punktum, § 14-80 annetpunktum og § 15-5 annet ledd, samt forslag tilStortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 3-1 og § 3-5 annet ledd.

Lovendringen skal tre i kraft med virkning fra1. januar 2016.


Etter skatteloven § 12-1 er personinntekt grunn-lag for utligning av toppskatt til staten og trygde-avgift til folketrygden. Toppskatt svares etter sat-ser i Stortingets skattevedtak. Toppskatten utgjør9 pst. av personinntekt utover 550 550 kroner (7pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 12 pst. av per-soninntekt utover 885 600 kroner i 2015.

I 2015 vil anslagsvis 916 500 personer betaletoppskatt.


Lavere skatt på alminnelig inntekt med toprosentenheter vil redusere provenyet med omlag 26,8 mrd. kroner påløpt og 17,1 mrd. kronerbokført i 2016 når en inkluderer virkningen avoppjustert aksjeutbytte mv. Skatteutvalget fore-slår å dekke inn hoveddelen av provenytapet vedlavere skattesats på alminnelig inntekt for perso-ner gjennom en ny skatt på personinntekt. Dennye skatten erstatter dagens toppskatt, og detinnføres to nye innslagspunkter for lavere inn-tektsnivåer.

Regjeringen mener utvalgets forslag om en nybruttoskatt med en trinnvis stigende skattesats eren hensiktsmessig måte for å dekke inn hovedde-len av provenytapet ved lavere skattesats på almin-nelig inntekt. Dette er omtalt nærmere i Skatte-meldingen kapittel 6. I skatte- og avgiftsoppleggetfor 2016 foreslår regjeringen derfor en ny trinn-skatt på personinntekt, se tabell 3.1. Trinn 3 og 4tilsvarer innslagspunktene for dagens toppskatt

1 Grensene gjelder også beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra trygd og pensjon. Det forutsettes at skattyterbetaler skatt på alminnelig inntekt.

2 23,3 pst. for lønn under om lag 212 700 kroner (overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget).3 23,6 pst. for lønn under om lag 212 700 kroner (overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget).4 8,6 pst. i Nord-Troms og Finnmark.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 3.1 Trinnskatt på personinntekt som erstatter dagens toppskatt

TrinnPersoninntekt (kroner)1

Ny trinnskatt(prosentsats)

Samlet skattesatspå lønn (ekskl.

arbeidsgiveravgift)med ny trinnskatt

(prosent)

Samlet skattesatspå lønn (ekskl.arbeidsgiverav-

gift) med dagensregler (prosent)

Endring i skatte-sats på lønn

(ekskl. arbeids-giveravgift)

(prosentenheter)

- Under 158 800 0 22,5 23,6 -1,1

Trinn 1 158 800–224 900 0,8 23,3/34,02 23,6/35,23 -0,3/-1,2

Trinn 2 224 900–565 400 1,6 34,8 35,2 -0,4

Trinn 3 565 400–909 500 10,64 43,8 44,2 -0,4

Trinn 4 909 500 og over 13,6 46,8 47,2 -0,4


justert med anslått lønnsvekst til 2016-nivå. Medforeslått reduksjon i satsen på alminnelig inntektog ny trinnskatt vil marginalskatten på arbeidreduseres for alle inntektsnivåer. Trinnskatten vilogså gjelde for beregnet personinntekt fra enkelt-personforetak. Næringsdrivende med enkeltper-sonforetak vil derfor også få lavere marginalskattmed forslaget.

Regjeringen foreslår at den særskilte skatte-fordelen i toppskatten i Finnmark og Nord-Tromsopprettholdes i 2016 ved at skattesatsen i trinn 3settes til 8,6 pst. for bosatte i denne regionen.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak2016 § 3-1 og § 3-5 annet ledd. Det foreslås også atbegrepet «toppskatt» i skatteloven § 12-1, § 14-80og § 15-5 erstattes med «trinnskatt». Det vises tilforslag til endring av skatteloven § 12-1 annetpunktum, § 14-80 annet punktum og § 15-5 annetledd.


Departementet anslår at innføringen av trinnskattpå personinntekt isolert sett vil øke provenyetmed om lag 17,5 mrd. kroner påløpt og 14 mrd.kroner bokført i 2016. Provenyanslaget inkluderervirkningen av å nedjustere skattefradraget forpensjonister for å opprettholde innslagspunktetfor å betale skatt for AFP- og alderspensjonisternår skattesatsen på alminnelig inntekt reduseresog trinnskatten innføres. Se nærmere omtale ipunkt 5.7.

Forslaget om trinnskatt vil ikke ha vesentligeadministrative konsekvenser.


Lovendringen skal tre i kraft med virkning fra1. januar 2016.


4 Formuesskatt

4.1 Innledning og sammendrag

Formuesskatten gjør det mindre lønnsomt åspare, favoriserer eiendom framfor investering inæringsvirksomhet, svekker det norske eierska-pet i næringslivet og kan være problematisk fornystartede virksomheter som er avhengige avnorsk egenkapital for å få gjennomført investerin-ger. Regjeringen reduserte formuesskatten med1,6 mrd. kroner i budsjettet for 2014 og 2,7 mrd.kroner i budsjettet for 2015. Regjeringen menerformuesskatten bør reduseres ytterligere og fore-slår nye netto lettelser på om lag 1 120 mill. kro-ner påløpt og 860 mill. kroner bokført i 2016.

Regjeringen foreslår å redusere formuesskat-tesatsen fra 0,85 pst. til 0,8 pst. I tillegg økes bunn-fradraget i formuesskatten fra 1,2 mill. kroner til1,4 mill. kroner (2,8 mill. kroner for ektepar).Videre foreslås det å øke ligningsverdiene avsekundærbolig og næringseiendom fra 70 til 80pst. av beregnet markedsverdi.

Endringene i formuesverdsettingen gjør detnødvendig å tilpasse reglene i eigedomsskattelovaom verdsetting av boliger ved bruk av formues-grunnlag.

Departementet viser til forslag til endringer iskatteloven § 4-10, eigedomskattelova § 8 C-1 ogforslag til Stortingets skattevedtak for inntekts-året 2016 kapittel 2. Det foreslås at endringenetrer i kraft straks med virkning fra og med inn-tektsåret 2016. De tilhørende endringene i eige-domskattelova foreslås å tre i kraft straks medvirkning fra og med skatteåret 2018.

4.2 Gjeldende rett

For inntektsåret 2015 skal personlige skattytereog dødsbo svare formuesskatt av den delen av net-toformuen som overstiger 1,2 mill. kroner (bunn-fradrag). Bunnfradraget for ektefeller, som lignesunder ett for begges formue, utgjør 2,4 mill. kro-ner. Samlet formuesskattesats er maksimalt 0,85pst. for inntektsåret 2015 (0,15 pst. til staten oginntil 0,7 pst. til kommunene). Reglene om bunn-

fradrag og formuesskattesatser er regulert i Stor-tingets skattevedtak kapittel 2.

Hovedregelen i skatteloven § 4-1 er at skatte-pliktig formue fastsettes til omsetningsverdienper 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiende-ler med fradrag for gjeld. Skatteloven inneholdersærregler om verdsetting av enkelte formuesgjen-stander. Etter skatteloven § 4-10 første ledd kanverdien av fast eiendom settes lavere enn omset-ningsverdien.

Skatteloven § 4-10 annet ledd regulerer hvor-dan ligningsverdien av boligeiendom skal fastset-tes. Ligningsverdien settes til boligens areal multi-plisert med en kvadratmetersats. Kvadratmeter-satsen settes til en prosentandel av beregnetomsetningsverdi per kvadratmeter, hvor det tashensyn til boligtype, byggeår, areal og geografiskbeliggenhet. Prosentandelen er 25 for primærbo-lig og 70 for sekundærbolig. Kvadratmetersatsenefastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlagav beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Metodengjelder også for boenhet i boligselskap som lignesetter skatteloven § 7-3.

Fritidseiendommer, våningshus og boliger iutlandet og på Svalbard verdsettes etter egneregler i Skattedirektoratets takseringsregler.

For primærbolig og fritidsbolig følger det avskatteloven § 4-10 første ledd at ligningsverdienskal settes ned etter krav fra skattyter dersom denoverstiger 30 pst. av eiendommens dokumenterteomsetningsverdi. Den tilsvarende sikkerhetsven-tilen for annen bolig (sekundærbolig) ognæringseiendom er 84 pst. av eiendommens doku-menterte omsetningsverdi.

Ifølge skatteloven § 4-10 fjerde ledd kan lig-ningsverdien av næringseiendom fastsettes pågrunnlag av en beregnet utleieverdi. Slik verdset-ting kan foretas ved bruk av differensierte kva-dratmetersatser. Departementet har gitt utfyl-lende forskriftsbestemmelser til skatteloven § 4-10fjerde ledd i forskrift 19. november nr. 1158 tilutfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN). Hovedregelen omverdsetting av næringseiendom følger av FSFIN§ 4-10-4 og regulerer grunnlaget for beregning avutleieverdi for utleid og ikke-utleid næringseien-


dom. Ifølge skatteloven § 4-10 fjerde ledd skal lig-ningsverdien av næringseiendom settes til 70 pst.av eiendommens beregnede utleieverdi.

Særlige verdsettingsregler gjelder for jord-brukseiendommer, skog og kraftanlegg, jf. skatte-loven §§ 4-11 og 18-5.

4.3 Vurderinger og forslag

Regjeringen ønsker å legge til rette for gründer-virksomhet og norsk eierskap i næringslivet. For-muesskatten gjør det vanskeligere å holde virk-somhet under norsk eierskap fordi den bare ram-mer norske private eiere. Videre må formuesskat-ten betales selv om formuesgjenstanden ikke hargitt avkastning eller overskudd det aktuelle året.Formuesskatten kan være særlig problematisk foreiere av virksomheter som er avhengige av norskegenkapital for å få finansiert sine investeringer.Det kan blant annet gjelde gründervirksomheter ien oppstartsfase. Formuesskatten kan i slike tilfel-ler føre til at prosjekter som er lønnsomme forsamfunnet og gir nye arbeidsplasser, ikke gjen-nomføres. Det er videre problematisk at denskjeve verdsettingen av ulike formueskomponen-ter bidrar til å vri investeringene bort fra nærings-virksomhet. Det vises til Meld. St. 4 (2015–2016)Bedre skatt – en skattereform for omstilling ogvekst for en nærmere omtale av formuesskattensnegative sider.

Regjeringen har i de to foregående budsjet-tene redusert og forbedret formuesskatten. For-muesskattesatsen er redusert fra 1,1 pst. i 2013 til0,85 pst. i 2015. Formueskatten kan sammen medinntektsskatten fortsatt gi en svært høy marginal-skatt på sparing, noe som svekker insentivene til åspare. Den effektive marginale skattesatsen erden høyeste andelen av realavkastningen som gårmed til å betale inntekts- og formueskatt. Denneskattesatsen avhenger ikke bare av skattereglene,men også av rentenivå og inflasjon. Den effektivemarginale skattesatsen på banksparing er godtover 100 pst. av realavkastningen.

Regjeringen foreslår å redusere den statligesatsen i formuesskatten ytterligere med 0,05 pro-sentenheter i 2016. Samlet formuesskattesats(inkludert den kommunale satsen) blir dermed0,8 pst. I tillegg foreslås det å øke bunnfradraget iformuesskatten fra 1,2 mill. kroner til 1,4 mill. kro-ner (2,8 mill. kroner for ektepar), jf. forslag tilStortingets skattevedtak for inntektsåret 2016§§ 2-1, 2-2 og 2-3.

Ligningsverdiene av sekundærbolig ognæringseiendom er økt fra 50 pst. av beregnet

markedsverdi i 2013 til 70 pst. i 2015. Bådenæringseiendom og sekundærbolig har imidlertidfortsatt en verdsettingsrabatt tilsvarende 30 pst.av markedsverdi sammenlignet med blant annetbørsnoterte aksjer. Slik forskjellsbehandling erproblematisk. En mer lempelig beskatning av fasteiendom kan føre til overinvestering i slik eien-dom på bekostning av annen næringsvirksomhet.Regjeringen foreslår å øke ligningsverdien avsekundærboliger og næringseiendom til 80 pst. avmarkedsverdi. Det foreslås ingen endringer iverdsettingen av primærbolig og fritidseiendom.Se forslag til endringer i skatteloven § 4-10 annetog fjerde ledd.

Forslaget er anslått til å gi en lettelse på om lag1 120 mill. kroner påløpt og 860 mill. kroner bok-ført i 2016. Gjennomsnittlig lettelse for personersom betaler formuesskatt, vil bli om lag 2 000 kro-ner. Antallet som betaler formuesskatt, reduseresmed om lag 70 000 personer i 2016. Med forslagetvil om lag 11 pst. av skattyterne betale formu-esskatt i 2016, mot 13 pst. dersom gjeldenderegler hadde blitt videreført. Det er økningen ibunnfradraget som gjør at færre vil betale formu-esskatt. Personer med betydelige formuer vil fort-satt betale formuesskatt med regjeringens forslag.De om lag 6 pst. med høyest formue (over 10 mill.kroner i skattepliktig nettoformue) vil betale iunderkant av 60 pst. av formuesskatten med regje-ringens forslag.

Figur 4.1 viser effektiv formuesskattesats forutvalgte formuesobjekter i 2012–2015 og med deforeslåtte endringene for 2016. Den effektive skat-tesatsen er den nominelle satsen redusert medeventuell verdsettingsrabatt. De formuesobjek-tene som i dag verdsettes til full verdi, dvs. finans-formue og aksjer, vil få en entydig reduksjon ieffektiv formuesskattesats fra 0,85 pst. i 2015 til0,80 pst. med forslaget for 2016. Den effektive for-muesskattesatsen på primærboliger vil reduseresfra om lag 0,21 pst. til 0,20 pst. Sekundærbolig ognæringseiendom har i dag en effektiv formu-esskattesats på om lag 0,60 pst. Med de foreslåtteendringene for 2016 øker den effektive formu-esskattesatsen på sekundærbolig og næringseien-dom til 0,64 pst.

Sikkerhetsventilen skal forhindre at noen boli-ger får en uforholdsmessig høy ligningsverdi. Sik-kerhetsventilen for sekundærbolig og nærings-eiendom er 84 pst. av markedsverdi. Det betyr atskattyter kan kreve å få nedsatt ligningsverdien til84 pst. av eiendommens dokumenterte markeds-verdi. Når ligningsverdien (i pst. av anslått mar-kedsverdi (prosentandelen)) av næringseiendomog sekundærbolig foreslås økt fra 70 til 80 pst. av


beregnet markedsverdi fra 2016, må sikkerhets-ventilen også økes. Departementet foreslår å settesikkerhetsventilen til 96 pst. av markedsverdi.Dermed vil de som kan kreve å få nedsatt lig-ningsverdi med dagens sikkerhetsventil, ogsåkunne gjøre det med økte ligningsverdier. Detvises til forslag til endringer i skatteloven § 4-10første ledd.

Fra og med skatteåret 2014 har kommunenehatt anledning til å benytte formuesgrunnlagetved eiendomsskattetaksering av boligeiendom.Endringer i formuesskattereglene kan få direktebetydning for verdsetting av boliger som blir tak-sert gjennom bruk av formuesgrunnlag, jf. Prop. 1LS (2012–2013) punkt 8.4.5. Etter eigedomsskat-telova § 8 C-1 andre ledd skal en reduksjonsfaktorsikre at ingen boliger får et eiendomsskattegrunn-lag som overstiger markedsverdien. Fra skatte-året 2016 er reduksjonsfaktoren 0,8, jf. eigedoms-skattelova § 8 C-1 og omtalen i Prop. 1 LS (2012–2013) punkt 8.4.4. Departementet foreslår atendringene i formuesskatten blir fulgt opp mednødvendige justeringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 omeigedomsskatt til kommunane (eigedomsskat-

telova) § 8 C-1 om verdsetting av boliger ved brukav formuesgrunnlag. Departementet viser til for-slag til endringer i skatteloven § 4-10 og eige-domsskattelova § 8 C-1 tredje ledd og til forslag tilStortingets skattevedtak for inntektsåret 2016,§§ 2-1, 2-2 og 2-3.

4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag1 120 mill. kroner påløpt og 860 mill. kroner bok-ført i 2016. Forslaget vil ikke ha administrativekonsekvenser av betydning.

4.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene i formues-skatten trer i kraft straks med virkning fra og medinntektsåret 2016. Det foreslås videre at end-ringen i eigedomsskattelova trer i kraft straksmed virkning fra og med skatteåret 2018.

Figur 4.1 Effektive skattesatser på ulike formuesobjekter. 2012–2015 samt forslag for 2016. Prosent


0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

Finansformue Sekundærbolig/næringseiendom Primærbolig

2012

2013

2014

2015

Forslag 2016

Effektive formuesskattesatser for ulike formuesobjekter


5 Personskatt for øvrig

5.1 Skattlegging av lån fra selskap til personlig aksjonær som utbytte


Lån fra selskap til personlig aksjonær har øktbetydelig etter innføringen av aksjonærmodellen.Økningen kan ha sammenheng med at mangepersonlige aksjonærer vurderer lån som et godtalternativ til å ta ut utbytte. Ved å ta opp lån kanaksjonæren få tilgang på midlene til private formåluten å ta ut utbytte.

Departementet foreslår at det gis særskilteregler om at lån fra selskap til personlig aksjonærskal anses som utbytte hos mottakeren og følgeligskattlegges etter aksjonærmodellen. Det inne-bærer at den delen av lånet eventuelt sammenmed ordinært utbytte som overstiger skjermings-fradraget, skattlegges som alminnelig inntekt påaksjonærens hånd.

Det foreslås at nedbetaling av lån som tidli-gere er utbyttebeskattet, behandles som innskuddav ny kapital på aksjonærens hånd. Det innebærerat tilbakebetalingsbeløpet fordeles og legges tilinngangsverdien på aksjonærens aksjer.

Det vil være behov for enkelte unntak fra rege-len om beskatning av lån til personlige aksjonæ-rer. For eksempel kan kunder i banker i mange til-feller eie en mindre aksjepost i banken. Departe-mentet foreslår at slike unntak reguleres i for-skrift.

Det anslås på usikkert grunnlag at forslaget viløke provenyet med om lag 600 mill. kroner påløptog 480 mill. kroner bokført i 2016.

Departementet foreslår at reglene om beskat-ning av lån fra selskap til personlig aksjonær skaltre i kraft med virkning for lån som tas opp etterfremleggelsen av denne proposisjonen. Det vil siat lån som tas opp 7. oktober eller senere, omfattesav reglene om utbyttebeskatning.

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 10-11 fjerde til sjette ledd.


Det følger av aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-7 første ledd at et selskap kan gi lån til en aksje-eier hvis lånet ligger innenfor rammen av de mid-ler som selskapet kan benytte til utdeling avutbytte, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-1.Det er et vilkår at det stilles betryggende sikker-het for lånet.

Lån fra selskap til personlig aksjonær behand-les skattemessig i utgangspunktet som ordinærelån. Dersom det ikke foreligger en reell tilbakebe-talingsplikt, kan lånet omklassifiseres til utbytteog skattlegges hos aksjonæren.

Renter på slike lån gir fradrag for aksjonærenog er skattepliktig for selskapet. Rentene må fast-settes på markedsmessige vilkår. Hvis renten set-tes lavere, kan skattemyndighetene fravike denavtalte renten, jf. skatteloven § 13-1 om skjønns-fastsettelse av inntekt ved interessefellesskap.

5.1.3 Høring

I NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjo-nal økonomi foreslår Skatteutvalget at det gis sær-skilte regler om at lån fra selskap til personligaksjonær skal behandles som utbytte skattemes-sig. Utvalget peker på at lån fra selskap til person-lige aksjonærer har økt betydelig etter innførin-gen av aksjonærmodellen. Før innføringen avaksjonærmodellen var utbytte fra norske selskaptil norske personlige aksjonærer i praksis skatte-fritt for mottakeren. Økningen i omfanget av lån tilpersonlige aksjonærer etter innføringen avaksjonærmodellen kan ha sammenheng med atmange personlige aksjonærer vurderer lån som etgodt alternativ til å ta ut utbytte. Ved å ta opp lånkan aksjonæren få tilgang på midlene til privateformål uten å ta ut utbytte.

Utvalget viser til at det i enkelte tilfeller kanreises spørsmål om lån fra selskap til personligaksjonær er reelle låneforhold. Hvis skattemyn-dighetene kommer til at det ikke foreligger enreell tilbakebetalingsplikt, kan lånet omklassifise-res til utbytte. Vurderingen av om det foreligger etlån med en reell og ubetinget tilbakebetalings-


plikt, er ressurskrevende for skattemyndighetene.Slike saker innebærer en omfattende kartleggingog vurdering av faktum og vanskelige bevisvurde-ringer.

Utvalget viser videre til at det er uheldig atregelverket åpner for at personlige aksjonærerkan utsette utbyttebeskatningen ved å ta opp lånfra selskapet. De peker på at slike tilpasninger idag kan gjøres med lån som skatterettslig ansessom reelle.

Utvalget mener en regel om at lån til personligaksjonær skal behandles som utbytte skattemes-sig, også bør gjelde lån til personlig aksjonær fraandre selskap i samme konsern, samt lån til nær-stående og garantier for lån til aksjonær og den-nes nærstående. Det bør gjøres unntak for lånsom er en naturlig del av selskapets virksomhet.Et eksempel kan være lån fra banker til personligeaksjonærer. Utvalget mener videre at tilbakebeta-ling av lån som tidligere er skattlagt som utbytte,kan anses som innskudd av ny kapital til selska-pet.

Utvalget antar at et slikt forslag fjerner tilpas-ningsmulighetene ved lån fra selskap til personligaksjonær. I tillegg vil det være en forenkling avskattesystemet at det ikke lenger vil være nødven-dig å ta stilling til om lån fra selskap til personligeaksjonærer er reelle eller om renten ut fra skatte-formål skal anses som markedsmessig.

Skattedirektoratet, Advokatforeningen og NHOstøtter utvalgets forslag. Advokatforeningen uttalerat de støtter forslaget om en klar regel. Det er formange tvister etter dagens regler hvor skattekon-toret omklassifiserer gjeld til utbytte og ilegger til-leggsskatt. Skattedirektoratet peker på at det måavklares hvordan tilbakebetaling av lån og renterskal behandles skattemessig. Dersom tilbakebeta-ling av lån skattemessig skal klassifiseres sominnbetalt kapital, vil det kunne være en ytterligerekompliserende faktor med hensyn til å holde redepå skatteposisjonen innbetalt kapital. Dette måutredes nærmere. De peker også på at det vilvære behov for overgangsregler for lån som alle-rede er etablert. Fagmiljøet ved HandelshøyskolenBI uttaler at det vil legge unaturlige, sterkerestriksjoner på naturlige transaksjoner mellomselskapet og aksjonærene dersom lån fra selska-pet likestilles med utbytte.

5.1.4 Departementets vurdering

Etter innføringen av aksjonærmodellen har lån fraselskap til personlige aksjonærer økt betydelig. I2006 utgjorde lån fra aksjeselskap med mindre ennseks eiere til personlige aksjonærer 6,7 mrd. kro-

ner. Dette økte til 22,1 mrd. kroner i 2013. SomSkatteutvalget peker på, kan dette ha sammenhengmed at mange personlige aksjonærer vurderer lånsom et godt alternativ til å ta ut utbytte. Ved å ta opplån kan aksjonærene få tilgang til midlene til privateformål uten å ta ut utbytte. På denne måten kanaksjonærene utsette utbyttebeskatningen.

I enkelte tilfeller kan det reises spørsmål omlån fra selskap til personlige aksjonærer er reellelåneforhold. Hvis skattemyndighetene kommer tilat det ikke foreligger en reell tilbakebetalings-plikt, kan lånet omklassifiseres til utbytte. Vurde-ringen av om det foreligger et lån med en reell ogubetinget tilbakebetalingsplikt, er ressurskre-vende for skattemyndighetene. Slike saker inne-bærer en omfattende kartlegging og vurdering avfaktum og vanskelige bevisvurderinger.

Departementet er enig med utvalget i at detbør innføres en regel om at lån fra selskap til per-sonlige aksjonærer skatterettslig skal anses somutbytte på aksjonærens hånd. Dette vil fjerne til-pasningsmulighetene knyttet til lån fra selskap tilpersonlig aksjonær. En slik regel vil også inne-bære at det ikke vil være behov for å ta stilling tilom slike lån er reelle ved beskatningen av aks-jonæren. Utbetalingen skal uansett behandlessom utbytte hos mottakeren.

Departementet foreslår at lån fra selskap tilpersonlig aksjonær skal anses som utbytte hosmottakeren og følgelig skattlegges etter aksjonær-modellen. Det innebærer at den delen av låneteventuelt sammen med ordinært utbytte somoverstiger skjermingsfradraget, skattlegges somalminnelig inntekt på aksjonærens hånd. Hvis detforeligger et reelt lån, skal lånet fortsatt behand-les som et lån i andre sammenhenger. Det vil foreksempel si at det gis fradrag for gjelden iaksjonærens formuesskattegrunnlag. Departe-mentet legger videre til grunn at den skattemes-sige behandlingen på aksjonærnivå ikke får betyd-ning på selskapsnivå. Selskapene vil fortsattbehandle aksjonærlån som en fordring.

Tilpasningsmulighetene knyttet til aksjonær-lån som er omtalt ovenfor, er ikke aktuelle forskattytere som er omfattet av fritaksmetoden.Departementets forslag om å anse aksjonærlånsom utbytte er derfor begrenset til å gjelde forpersonlige aksjonærer. Regelen vil også omfattelån til aksjonærens nærstående. Nærstående defi-neres i denne sammenheng på samme måte som iskatteloven § 10-11 annet ledd siste punktum. Detvil si aksjonærens ektefelle eller personer somaksjonæren er i slekt eller svogerskap med i oppeller nedstigende linje eller i sidelinje så nær somonkel eller tante.


Hvis selskapet som den personlige aksjonæ-ren er aksjonær i, inngår i et konsern, kan det ten-kes at aksjonæren får lån fra andre selskap i kon-sernet for å unngå utbyttebeskatning. For å unngåslike tilpasninger foreslås det at regelen om utbyt-tebeskatning av aksjonærlån også skal gjelde hvispersonlige aksjonærer får lån fra et annet selskap isamme konsern. I forslaget legges konserndefini-sjonen i aksjeloven og allmennaksjeloven tilgrunn.

Det kan også tenkes at selskapet yter lån tilaksjonærer via en uavhengig part. Selskapet kanfor eksempel stille sikkerhet for lån til aksjonæ-ren, eller selskapet gir lån til en uavhengig part isammenheng med at denne gir lån til aksjonæren.Departementet foreslår derfor at reglene omutbyttebeskatning av lån også skal gjelde sikker-hetsstillelse og tilfeller der lånet ikke gis direktefra selskapet, men indirekte ved hjelp av en uav-hengig part.

Når det innføres regler om utbyttebeskatningav lån til personlige aksjonærer, oppstår det spørs-mål om hvordan tilbakebetaling av lån som tidli-gere er utbyttebeskattet, skal behandles. Skatteut-valget foreslår at nedbetaling av lån som tidligereer beskattet, anses som innskudd av ny kapital iselskapet. Departementet er enig med utvalget iat tilbakebetaling av lån kan behandles som inn-skudd av ny kapital på aksjonærens hånd. Detinnebærer at tilbakebetalingsbeløpet fordeles oglegges til inngangsverdien på aksjonærens aksjer.Det sikrer at midlene ikke skattlegges en gang tilved senere realisasjon av aksjene. Når tilbakebeta-lingsbeløpet legges til inngangsverdien, vil detogså øke aksjonærens skjermingsgrunnlag tilsva-rende.

Nedbetalingsbeløpet må også legges tilaksjonærens skatteposisjon innbetalt kapital. Aks-jonæren kan dermed få midlene utbetalt som tilba-kebetaling av innbetalt kapital uten ytterligerebeskatning.

Med denne løsningen behandles tilbakebeta-ling av lånet på samme måte som om aksjonærenhadde mottatt utbytte, og senere skutt inn ny kapi-tal i selskapet. Det sikrer at lån fra selskap tilaksjonær i størst mulig grad likebehandles medutbytte på aksjonærens hånd.

I noen tilfeller kan hele eller deler av lånet gjø-res opp ved at det motregnes mot senere utbyttefra selskapet. I slike tilfeller er utbyttet i realitetenbeskattet i forbindelse med låneopptaket. Depar-tementet foreslår derfor at aksjonæren skal kunnemotregne utbytte mot tidligere beskattede lånuten ytterligere beskatning.

Ettergivelse av lån anses i utgangspunktet somutbytte for aksjonæren. Hvis lånet tidligere erskattlagt, er det utbyttet ettergivelsen represente-rer, i realiteten beskattet ved låneopptaket. Etter-givelse av lån som tidligere er skattlagt somutbytte, bør derfor ikke ha skattemessige konse-kvenser for aksjonæren.

På selskapsnivå behandles tilbakebetaling ogettergivelse av lån til personlige aksjonærer påordinær måte. Den særskilte skattemessigebehandlingen av aksjonærene påvirker ikke denskattemessige behandlingen av lån til personligeaksjonærer på selskapets hånd.

Skatteutvalget legger til grunn at det ikke vilvære nødvendig å ta stilling til hva som er mar-kedsmessig rente på lån som skattlegges somutbytte. Departementet er enig i at det ikke børvære noe skattemessig krav til rente på lån somskattlegges som utbytte på aksjonærens hånd.Dette vil også innebære en forenkling av syste-met.

Hvis det beregnes renter på aksjonærlån somer skattlagt, legger departementet til grunn at ren-tene behandles på ordinær måte. Det vil si at ren-tebetalingene er fradragsberettiget for aksjonæ-ren og skattepliktig for selskapet.

Det vil være behov for enkelte unntak fra rege-len om beskatning av lån til personlige aksjonæ-rer. Kunder i banker kan for eksempel i mange til-feller eie en mindre aksjepost i banken. Viderekan det på visse vilkår være aktuelt å gjøre unntakfor lån til ansatte som også eier aksjer i egenbedrift. Departementet foreslår at slike unntakreguleres i forskrift. Departementet tar sikte på åsende forslag til forskrift på høring.


Forslaget vil redusere behovet for kontrollvirk-somhet på dette området og dermed innebære enbesparelse for Skatteetaten. For skattyterne vilendringene bety at de får klarere og enklereregler å forholde seg til.

Det anslås på usikkert grunnlag at forslaget viløke provenyet med om lag 600 mill. kroner påløptog 480 mill. kroner bokført i 2016.

5.1.6 Ikrafttredelse og overgangsregler

Departementet foreslår at reglene om beskatningav lån fra selskap til personlig aksjonær skal tre ikraft med virkning for lån som tas opp etter frem-leggelsen av denne proposisjonen. Det vil si at lån


som tas opp 7. oktober 2015 eller senere, omfattesav reglene om utbyttebeskatning.

Det kan også tenkes tilfeller der saldoen påeksisterende lån økes etter innføringen av regleneom utbyttebeskatning. Departementet legger tilgrunn at økning av saldo på lån som opprinneliger tatt opp før innføringen av regelen, skalbehandles på samme måte som opptak av et nyttlån. Det vil si at økningen av saldoen på det eksi-sterende lånet skattlegges som utbytte. Etterdepartementets syn må det samme gjelde videre-føring eller forlengelse av lån som er forfalt.

5.2 Innstramming i reglene om ekstra-beskatning av renter


Etter skatteloven § 5-22 ekstrabeskattes renter pålån fra personlig skattyter til selskap. Ekstrabe-skatningen kommer i tillegg til den ordinærebeskatningen av renter.

Det er gjort unntak fra ekstrabeskatningen forrenter på lån som knytter seg til mengdegjelds-brev. Ved innføringen av regelen ble det lagt tilgrunn at mengdegjeldsbrev er norske og uten-landske obligasjoner som er gjenstand for omset-ning i organiserte markeder, hvorav det utstedesmange i sammenheng og med lik tekst.

I en dom inntatt i Rt. 2011 s. 1620 som gjaldtbeskatning av gevinst ved realisasjon av obligasjo-ner, kom Høyesterett til at det ikke er noe krav omat obligasjoner er egnet for omsetning i et organi-sert marked for at de skal kunne anses som meng-degjeldsbrev. Denne dommen må trolig også leg-ges til grunn ved tolkningen av reglene om ekstra-beskatning av renter. Det betyr at det neppe kanoppstilles et krav om at gjeldsbrev må være gjen-stand for omsetning i et organisert marked for åbli omfattet av unntaket fra ekstrabeskatning.

For å reflektere forutsetningene i forarbeideneda regelen ble innført, foreslås det at bestemmel-sens ordlyd presiseres slik at unntaket skal gjelde«mengdegjeldsbrev som er gjenstand for omset-ning i organiserte marked innen seks månederetter utstedelsen». Provenyvirkningen av forslagetantas å være beskjeden.

Det vises til forslag til endring i skatteloven§ 5-22 første ledd. Departementet foreslår at for-slaget trer i kraft straks med virkning fra og medinntektsåret 2016.


Etter skatteloven § 5-22 ekstrabeskattes renter pålån fra personlig skattyter til aksjeselskap, all-mennaksjeselskap, likestilte selskap og sammen-slutninger etter skatteloven § 10-1, tilsvarendeutenlandske selskap samt deltakerlignede sel-skap. Skatteplikten etter denne bestemmelsenkommer i tillegg til den alminnelige skattepliktenfor renteinntekter.

Formålet med bestemmelsen er å hindre atskattleggingen av utbytte omgås ved at det i ste-det for innskudd av aksjekapital gis lån til selska-pet slik at overskudd kan utdeles via fradragsbe-rettigede renter.

Grunnlaget for ekstrabeskatningen er faktiskpåløpte renter. Påløpte renter reduseres med mot-takerens sats for alminnelig inntekt. Det gjøresderetter fradrag for skjerming. Dette sikrer en til-nærmet lik beskatning av renter og utbytte nårselskap og personlig skattyter ses under ett.

Det er gjort unntak fra ekstrabeskatningen forrenter på lån som knytter seg til mengdegjelds-brev og innskudd i bank.

5.2.3 Høring

I NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjo-nal økonomi foreslår Skatteutvalget en innstram-ming i reglene om ekstrabeskatning av renter.Etter gjeldende regler er det unntak fra ekstrabe-skatningen for renter på lån knyttet til mengde-gjeldsbrev. Unntaket ble i Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) avsnitt 5.6.4.3 begrunnet med at ekstrabe-skatning av renteinntekter på slike låneinstrumen-ter kunne by på særlige administrative utfordrin-ger. Det ble videre antatt at mengdegjeldsbrev ermindre egnet til tilpasninger med sikte på å ta utoverskudd i selskap i form av renter i stedet foraksjeinntekter.

Utvalget viser til at det i forarbeidene ble uttaltat man med mengdegjeldsbrev mente «norske ogutenlandske obligasjoner som er gjenstand foromsetning i organiserte markeder, hvorav detutstedes mange i sammenheng og med lik tekst».De viser videre til en Høyesterettsdom inntatt i Rt.2011 s. 1620 der ett av spørsmålene var omgevinst ved realisasjon av obligasjoner var skatte-fri etter skatteloven § 9-3 første ledd bokstav cfordi de aktuelle obligasjonene ikke kunne ansessom mengdegjeldsbrev. Retten kom til at det ikkevar noe krav om at obligasjonene var egnet foromsetning i et organisert marked for at de skulleanses som mengdegjeldsbrev. De la videre til


grunn at det var utstedt tilstrekkelig antall obliga-sjoner (31) til å anse dem som mengdegjeldsbrev.

Utvalget peker på at Høyesteretts avgjørelsetilsier at det ved tolkningen av reglene om ekstra-beskatning av renter trolig ikke kan legges tilgrunn at gjeldsbrev må være egnet for omsetningi organisert marked for å bli ansett som mengde-gjeldsbrev. Forutsetningen i forarbeidene om atunntaket skulle gjelde mengdegjeldsbrev som ergjenstand for omsetning i et organisert marked,er dermed ikke reflektert i bestemmelsen. Utval-get mener bestemmelsen bør endres slik at denneforutsetningen blir reflektert. Det foreslås derforat det tas inn i bestemmelsen at unntaket skalgjelde «mengdegjeldsbrev som er gjenstand foromsetning i organiserte marked innen 6 månederetter utstedelsen».

Ingen av høringsinstansene har hatt innven-dinger mot forslaget.

5.2.4 Departementets vurdering

Ved innføring av reglene om ekstrabeskatning avrenter ble det gjort unntak fra ekstrabeskatningenfor renter på lån knyttet til mengdegjeldsbrev. Detble i den forbindelse lagt til grunn at man medmengdegjeldsbrev mente norske og utenlandskeobligasjoner som er gjenstand for omsetning iorganiserte markeder, og hvor det er utstedtmange i sammenheng og med lik tekst. Begrun-nelsen for unntaket var at ekstrabeskatning avrenteinntekter på slike låneinstrumenter kunneby på særlige administrative utfordringer. Videreble det antatt at mengdegjeldsbrev er mindreegnet til tilpasninger med sikte på å ta ut over-skudd i selskap i form av renter i stedet for aksje-inntekter.

Departementet er enig med Skatteutvalget i atHøyesteretts avgjørelse inntatt i Rt. 2011 s. 1620tilsier at det heller ikke ved tolkningen av bestem-melsen om ekstrabeskatning av renter kan leggestil grunn at gjeldsbrev må være gjenstand foromsetning i organisert marked for å bli ansettsom mengdegjeldsbrev. Forutsetningen i Ot.prp.nr. 1 (2004–2005) avsnitt 5.6.4.3 om at unntaketskulle gjelde mengdegjeldsbrev som er gjenstandfor omsetning i organisert marked, er dermedikke reflektert i bestemmelsen. Departementet ervidere enig med utvalget i at bestemmelsen børendres slik at denne forutsetningen blir reflektert.I tråd med Skatteutvalgets forslag foreslår depar-tementet derfor at det tas inn i bestemmelsen atunntaket skal gjelde «mengdegjeldsbrev som ergjenstand for omsetning i organiserte markedinnen seks måneder etter utstedelsen».

Departementet viser til forslag til endring iskatteloven § 5-22 første ledd.


Provenyvirkningen av forslaget antas å værebeskjeden. Forslaget ventes heller ikke å få sær-skilte administrative konsekvenser.


Departementet foreslår at endringen trer i kraftstraks med virkning fra og med inntektsåret 2016.

5.3 Fordelsbeskatning av yrkesbiler mv.


Gjeldende regler for den skattemessige behand-lingen av fordel ved privat bruk av yrkesbiler er tildels skjønnsmessig, og hvordan skjønnet utøveskan ha økonomiske konsekvenser for den ansatteog arbeidsgiveren. Reglene kan oppleves somuforutsigbare, vanskelige å etterleve og til delsurimelige.

Skattedirektoratet sendte forslag til forbedrin-ger av regelverket på høring i mai 2015. Regjerin-gen vil følge opp med forskriftsendringer som ihovedtrekk samsvarer med forslagene som blesendt på høring, men det foretas visse justeringeri lys av høringsuttalelsene.

Regjeringen er opptatt av å forbedre rettssik-kerheten til skattyterne. Blant annet må skattere-glene være tilstrekkelig klare og forutsigbare. Forenkelte naturalytelser er sannsynliggjøring avhvordan en gjenstand er brukt avgjørende forbeskatningen. For yrkesbiler, som kan utgjøre enbetydelig skattepliktig fordel, bør det derfor væreklare regler for hva som kreves for å sannsynlig-gjøre den faktiske private bruken.

På denne bakgrunn vil regjeringen forbedreskattereglene for yrkesbiler på flere områder.Endringene er et ledd i arbeidet med å forenkleregelverket for naturalytelser og å gjøre detenklere å drive virksomhet.

Hovedelementene i endringene er at det åpnesfor å beskatte den private fordelen ved bruk avyrkesbiler etter sjablongmetoden for ordinærefirmabiler, men med et særskilt bunnfradrag for åta hensyn til at yrkesbiler i mindre grad enn ordi-nære firmabiler er egnet til privat bruk. Videreutvides virkeområdet for de særskilte skatte-reglene for yrkesbiler til biler som også brukes til


annen privatkjøring enn reiser til og fra jobb.Reglene for hvilke biler som skal omfattes, klar-gjøres. I utgangspunktet omfattes varebiler iklasse 2 og lette lastebiler, slik disse er definert iforskrift om engangsavgift.

Ved individuell verdsetting basert på faktiskprivat bruk legges det opp til at det kun skalbenyttes én fast kilometersats for all privatkjøring,mot to satser i dag. Dette er en forenkling. Det vilbli stilt krav til dokumentasjon av yrkeskjøringenved at det må brukes elektronisk kjørebok.

Reglene om skattefri, sporadisk bruk avarbeidsgivers bil gjøres klarere. Reglene vil angimaksimalt antall dager og antall kilometer bilenkan brukes privat i løpet av et år uten at fordelenav det blir skattlagt.

Reduksjonen i den ordinære firmabilbeskat-ningen for biler som kjøres mer enn 40 000 kilo-meter i året, gjøres betinget av at yrkeskjøringendokumenteres ved bruk av elektronisk kjørebok.

Endringene anslås å redusere provenyet med5 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført.

Endringene gjennomføres ved forskrifts-endringer som vedtas av Finansdepartementet ogSkattedirektoratet. Endringene gis virkning fra ogmed inntektsåret 2016.

5.3.2 Høring

Skattedirektoratet utarbeidet på oppdrag fraFinansdepartementet forslag til forbedringer avskattereglene for yrkesbiler samt forslag til foren-kling av sjablongreglene for firmabiler som kjøresover 40 000 km i yrket i året. I tillegg ble det lagetforslag for å klargjøre regelen om skattefri, spora-disk bruk av arbeidsgivers bil.

Høringsforslaget hadde følgende hovedele-menter:– Det åpnes for å beskatte fordelen ved å bruke

yrkesbiler privat etter sjablongmetoden forordinære firmabiler, men med et særskiltbunnfradrag på 100 000 kroner i beregnings-grunnlaget for å ta hensyn til at yrkesbiler imindre grad enn ordinære firmabiler er egnettil privat bruk.

– Gjeldende ordning med mulighet for indivi-duell verdsetting av den private fordelenutvides til å gjelde all privatkjøring (ikke barekjøring mellom hjem og arbeid), men yrkes-kjøringen må dokumenteres med elektroniskkjørebok. Arbeidsgiver kan velge dette alterna-tivet i stedet for den ordinære sjablongmeto-den for firmabiler.

– Det skal benyttes bare én km-sats ved individu-ell verdsetting av privat bruk (mot to i dag), og

kravene til bilens egenskaper gjøres objektiveved at reglene i utgangspunktet omfatter vare-biler og lette lastebiler slik disse er definert iforskrift om engangsavgift.

– Reduksjonen i den ordinære firmabilbeskatnin-gen ved yrkeskjøring over 40 000 km i året opp-heves.

– Rammene for skattefri, sporadisk bruk avarbeidsgivers bil klargjøres.

Skattedirektoratets forslag ble sendt på høring 7.mai 2015. Høringsinstansene var enige i behovetfor forbedringer av regelverket. De var også gjen-nomgående positive til de foreslåtte endringene.Uttalelsene var imidlertid til dels sprikende til deenkelte elementene i forslaget. De fleste enkelt-elementene i forslaget fikk således både støtte ogkritikk fra ulike høringsinstanser.

Innvendingene gjaldt særlig forslaget om etvilkår om tjenstlig behov for yrkesbil for å kunnebenytte sjablongmetoden for firmabiler med etbunnfradrag. Flere høringsinstanser mente videreat et bunnfradrag på 100 000 kroner i den fore-slåtte sjablongbeskatningen av yrkesbiler var forlavt.

Skattedirektoratets høringsbrev og innkomneuttalelser er tilgjengelig på Skatteetatens nettsi-der1.

5.3.3 Departementets vurderinger

Departementet mener at det er behov for å for-bedre skattereglene for privat bruk av yrkesbiler.Målet er at regelverket skal bli mindre skjønns-messig, mer fleksibelt og enklere å etterleve. Sam-tidig må reglene ivareta Skatteetatens behov fordokumentasjon som grunnlag for kontroll.

Størrelsen på den skattemessige fordelen vedprivat bruk av yrkesbiler bør normalt kunne fast-settes uten å måtte gjennomføre omfattendemanuelle beregninger og dokumentasjon, påsamme måte som for ordinære firmabiler.

Begrunnelsen for å la ansatte disponere yrkes-biler er som regel direkte knyttet til et tjenstligbehov for en slik bil. Slike biler er mindre ensar-tede enn personbiler. Disse forholdene kan føre tilstørre variasjon mellom den faktiske private forde-len enn det som gjelder ved privat bruk av person-bil. Det bør derfor fortsatt være mulig å få fastsattprivatfordelen av yrkesbil individuelt basert påfaktisk bruk. Hensynet til forutsigbarhet og kon-

1 http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Horingsuttalelser/Horing-Forslag-om-endringer-i-regelverket-for-bilbeskatning/


troll tilsier imidlertid at det da må kreves bedredokumentasjon enn i dag.

Skattedirektoratets forslag til endringer somble sendt på høring, imøtekom i stor grad dissehensynene. Samtidig ga høringen verdifulle inn-spill. En del av uttalelsene som argumenterte forjusteringer av direktoratets forslag, vil bli imøte-kommet.

Departementets vurderinger av de enkelte ele-mentene og valg av løsninger framgår av omtalennedenfor.

Klarere og mer fleksible skatteregler for yrkesbiler

Reglenes virkeområde

De ordinære reglene om sjablongbeskatning forprivat fordel av firmabiler gjelder i utgangspunk-tet for privat bruk av alle typer kjøretøy.

For blant annet yrkesbilene, det vil si biler«som etter sin konstruksjon eller innredning iliten grad er egnet og heller ikke ment for privatbruk, og som ikke brukes privat utover arbeids-reise», skal fordelen fastsettes på grunnlag av fak-tisk bruk.

Oppfylles ikke alle disse vilkårene, skal denprivate fordelen beregnes etter den ordinæresjablongregelen for firmabiler.

Sjablongbeskatning av yrkesbil vil etter gjel-dende regler normalt gi betydelig høyere bereg-net fordel enn ved individuell verdsettelse. Det erderfor behov for klare regler, slik at skattyter vetom en gitt bil omfattes av reglene for individuellverdsettelse eller ikke.

De gjeldende kravene for å bli definert somyrkesbil er skjønnsmessige og har ført til myeusikkerhet. Skattedirektoratet foreslo derfor atkravene knyttet til bilens egenskaper skulle gjøresobjektive ved å knytte dem til definisjoner i for-skrift om engangsavgift på motorvogner.

Det var bred enighet blant høringsinstanseneom at Skattedirektoratets forslag ville innebæreen klar forbedring.

Nedenfor beskrives de endringene som vil bligjennomført for virkeområdet for skattereglenefor yrkesbiler. Det gjelder krav til bilens karakterfor å bli definert som yrkesbil og et nytt vilkår omtjenstlig behov.

Departementet vil følge opp direktoratets for-slag, slik at gjeldende, skjønnsmessige kriterierblir erstattet av en henvisning til definisjoner i for-skrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift påmotorvogner. De kjøretøyene som vil bli omfattet,er varebiler klasse 2, jf. forskriftens § 2-3, og laste-biler med totalvekt under 7 501 kg, jf. forskriftens§ 2-6.

Individuell verdsettelse for yrkesbiler vil nor-malt føre til en lavere skattepliktig fordel enn etterden ordinære sjablongmetoden for firmabiler.Den mer lempelige beskatningen er til delsbegrunnet i de spesielle hensyn som gjør seg gjel-dende når den ansatte er avhengig av en slik bilfor å kunne utføre sine arbeidsoppgaver på enhensiktsmessig måte.

Det åpnes nå for at yrkesbiler kan skattleggesenten etter individuell beregning eller etter sja-blongmetoden for firmabiler, men med et bunnfra-drag som gjør beskatningen lempeligere. Dennesærskilte sjablongmetoden med bunnfradrag skalogså kunne anvendes når yrkesbilen brukes pri-vat til annet enn arbeidsreiser (reiser mellomhjem og arbeidssted).

Formålet med endringene er ikke først ogfremst å lempe på firmabilbeskatningen foransatte generelt. De som ikke har behov for enyrkesbil i tjenesten, bør derfor fortsatt skattleggesetter den ordinære sjablongmetoden. Den laverelisteprisen for klasse 2-varebiler og lastebiler vil,som i dag, gi en noe lavere skattepliktig fordel ennfor tilsvarende personbiler for de som disponereren slik bil som firmabil.

Skattedirektoratet foreslo i sitt høringsutkastat det skal være et vilkår for å bruke skattereglenefor yrkesbil at den ansatte har tjenstlig behov foren klasse 2-varebil eller lastebil. Eksempelvis vilsnekkere og rørleggere normalt ha tjenstligbehov for en slik bil. Ansatte i administrasjonen vilderimot normalt ikke ha behov for en yrkesbil forå utføre sine arbeidsoppgaver.

Enkelte høringsinstanser ga uttrykk for atdette vilkåret ville kunne føre til skjønnsmessigeavveininger, og derved var uheldig. Departemen-tet er enig i at behovet for utøvelse av skjønn børbegrenses, men mener likevel at det bør være etvilkår om tjenstlig behov. Uten ytterligere vilkårenn bilens karakter ville det kunne oppstå etskattemessig insentiv til å gi ansatte yrkesbil somfirmabil i stedet for personbil. Virkeområdet forde særlige skattereglene for yrkesbiler bør derforavgrenses mot tilfeller der det ikke foreligger ettjenstlig behov for en yrkesbil.

Skattedirektoratet har gitt uttrykk for at etvilkår om tjenstlig behov ikke bør praktiseresstrengt, noe departementet slutter seg til. Et sliktvilkår vil likevel kunne fungere som en skrankemot klare tilfeller der den ansatte åpenbart ikkehar behov for en yrkesbil i tjenesten, og dervedskal skattlegges etter den ordinære sjablongmeto-den, uten bunnfradrag.


Individuell verdsetting også ved privat bruk utover arbeidsreise

Gjeldende særregler for yrkesbiler har særligvært kritisert fordi individuell verdsettelse barekan brukes når bilen «ikke brukes privat utoverarbeidsreise».

Dette vilkåret oppleves av mange som urime-lig og svært lite praktisk, særlig i de tilfellene derdet er naturlig å bringe/hente barn i barnehageeller å handle på vei til eller fra jobb. I prinsippetville den minste omvei fra korteste arbeidsreisemedføre at fordelen ved privat bruk skal verdset-tes etter sjablongregelen for ordinære firmabiler.

I tillegg har det som nevnt vært betydelig usik-kerhet om hva som kreves for å sannsynliggjøreat bilen ikke er brukt privat utover arbeidsreiser.

Når det nå innføres vilkår om elektronisk kjø-rebok for individuell verdsettelse, jf. nedenfor,mener departementet at det er forsvarlig å åpnefor slik verdsettelse også når yrkesbilen brukesprivat til annet enn arbeidsreiser.

Krav om dokumentasjon av faktisk bruk ved individuell verdsetting

Etter gjeldende regler er det ikke angitt konkretekrav til hvordan den faktiske bruken av yrkesbilenskal sannsynliggjøres eller dokumenteres. Dettehar ført til betydelig usikkerhet for arbeidsgivere,som ikke med sikkerhet vet hva som kan bli kre-vet ved et eventuelt bokettersyn. Det er særligbevisspørsmålet om privat bruk utover de renearbeidsreisene som har ført til ressurskrevendekontroller og utfordringer for arbeidsgivere ogansatte som forsøker å sannsynliggjøre omfangetav privat bruk.

Departementet har kommet til at det bør væreet vilkår for å benytte individuell verdsetting atkjøringen dokumenteres med elektronisk kjøre-bok, eksempelvis basert på GPS-sporing. Skattedi-rektoratet vil fastsette nærmere krav til slik doku-mentasjon.

For å være minst mulig inngripende overforden ansatte vil det bli stilt krav om at yrkeskjørin-gen dokumenteres. Differansen mellom det sam-lede antall kilometer bilen er kjørt og den doku-menterte yrkeskjøringen skal anses som privatbruk og skattlegges etter en fast sats per kilo-meter.

Dokumentasjon med elektronisk kjørebokantas i noen tilfeller å være noe mer ressurskre-vende enn det som følger av gjeldende regler. Detgir imidlertid en større grad av forutsigbarhet.Departementet mener videre at slik dokumenta-

sjon er en forutsetning for å åpne for individuellverdsetting av privat bruk når bilen brukes privatogså utover arbeidsreiser. Uten slik dokumenta-sjon ville det i praksis være svært vanskelig forskattemyndighetene å gjennomføre en effektivkontroll på området.

Departementet mener at dokumentasjonskra-vet er akseptabelt i lys av at det åpnes for sjablong-beskatning med et bunnfradrag for yrkesbil, og atsjablongbeskatning dermed blir et mer reelt alter-nativ til individuell verdsetting enn tilfellet er idag, se avsnittene nedenfor. Slik sjablongbeskat-ning krever ikke noen form for dokumentasjon avden faktiske bruken av bilen. Dersom dokumenta-sjonen er mangelfull, men de øvrige vilkårene forå benytte skattereglene for yrkesbil er oppfylt,skal fordelen fastsettes etter sjablongmetodenmed bunnfradrag.

Redusert sjablongbeskatning for yrkesbiler

Sjablongbeskatning vil gjennomgående værelangt mindre ressurskrevende administrativt, menkan ofte medføre en høyere skattepliktig fordelenn ved individuell verdsetting. Dette gjelder sær-lig hvis bilen brukes lite privat, eventuelt i kombi-nasjon med at bilen har høy listepris.

Departementet mener at en sjablongbeskat-ning med et fradrag for yrkesbiler vil gi et merkorrekt uttrykk for privatfordelen av slike biler.Dette skyldes som nevnt at disse bilene generelter mindre egnet for privat bruk enn personbiler,og at det er grunn til å anta at de normalt brukesmindre privat enn tilsvarende personbiler. Det vilderfor bli innført lavere sjablongbeskatning foryrkesbiler enn den ordinære sjablongbeskatnin-gen av firmabiler. Det gjøres ved å innføre et pro-gressivt bunnfradrag i grunnlaget for beregningav den private fordelen av yrkesbil. Denne nye ogmer lempelige sjablongbeskatningen vil gjøre detrelativt sett mindre lønnsomt å benytte individuellverdsetting. Det antas følgelig at flere vil oppleveat den skattepliktige fordelen etter sjablongmeto-den med bunnfradrag er rimelig, og velge dennemetoden framfor den mer ressurskrevende indivi-duelle verdsettingsmetoden. Det er de berørteparter som må ta stilling til valg av metode.

Skattedirektoratet foreslo at sjablongmetodenfor yrkesbiler skulle bygge på sjablongmetodenfor firmabiler, men med et fast bunnfradrag i liste-prisen på 100 000 kroner. Flere høringsinstanserga uttrykk for at dette bunnfradraget var for lite,slik at sjablongmetoden fortsatt ville gi en ufor-holdsmessig stor skattepliktig fordel. På denannen side var det andre som hevdet at et fast fra-


drag i den størrelsesorden ville føre til en ufor-holdsmessig lav skattepliktig fordel for rimeligeyrkesbiler.

Departementet har kommet til at bunnfradra-get bør innrettes noe annerledes enn i direktora-tets forslag. I stedet for et fast fradrag fra listepri-sen skal beregningsgrunnlaget for fordelen etterden ordinære sjablongmetoden reduseres med 50pst. Reduksjonen av beregningsgrunnlaget skalimidlertid ikke overstige 150 000 kroner. Detteinnebærer at maksimalt bunnfradrag oppnås forbiler med et beregningsgrunnlag på minst 300 000kroner.

Bunnfradraget for yrkesbil skal altså beregnespå grunnlag av det beløpet som benyttes somberegningsgrunnlag etter den ordinære sja-blongmetoden for firmabil. Normalt er bereg-ningsgrunnlaget det samme som bilens listeprissom ny.

For elbiler og biler som er eldre enn tre år,skal imidlertid beregningsgrunnlaget etter sja-blongmetoden med dagens regler settes til hen-holdsvis 50 og 75 pst. av bilens listepris som ny.

I lys av forslaget om et eget bunnfradrag i sja-blongbeskatningen av yrkesbiler foreslo Skatte-direktoratet at elbiler som benyttes som yrkesbil,ikke skal få redusert beregningsgrunnlaget ettersjablongmetoden for yrkesbil. En av hørings-instansene gikk mot forslaget, mens en annenstøttet det. Departementet slutter seg til direkto-ratets forslag.

For ordinære firmabiler vil fortsatt bereg-ningsgrunnlaget etter sjablongmetoden reduse-res med 50 pst. for elbiler, men her gjelder altsåikke bunnfradraget for yrkesbiler.

Fastsettelse av fordelen etter sjablongmetodenmed bunnfradrag for yrkesbil kan bare benyttesdersom alle ovennevnte vilkår for å benytte skat-tereglene for yrkesbil er oppfylt.

Forenkling av satsstrukturen ved individuell verdsetting

Det er i dag to ulike kilometersatser ved individu-ell beregning av privat fordel ved bruk av yrkesbil.For 2015 er satsene for arbeidsreiser 3,40 kronerper kilometer for de første 4 000 kilometerne og1,50 kroner for de overstigende.

Som et ledd i forenklingene av regelverket vildet bli fastsatt én sats som skal gjelde for all pri-vatkjøring. For 2016 vil denne satsen være 3,40kroner per kilometer.

Endringen vil gjøre det enklere å etterlevereglene fordi man slipper å skille mellom ulike for-

mer for privatkjøring og å forholde seg til ulikesatser.

Andre forslag

Skattefritaket for sporadisk bruk av arbeidsgivers bil

Etter gjeldende regler kan ansatte bruke arbeids-givers bil privat i enkeltstående tilfeller uten at detanses som en skattepliktig fordel, såkalt sporadiskbruk. Hvis derimot den ansatte har adgang til«bruk med en viss regularitet eller varighet»,anses dette ikke som sporadisk.

Grensedragningen oppleves av mange somuklar og vanskelig å forholde seg til. Den skatte-messige konsekvensen av å ta feil kan være bety-delig. Det skyldes at bruk som overstiger ram-mene for sporadisk bruk, utløser sjablongbeskat-ning etter de ordinære reglene for firmabil.

Skattedirektoratet foreslo i sitt høringsnotat åkonkretisere vilkårene for det som kan anses somsporadisk bruk. Forslaget var at bruk som oversti-ger 10 dager i året eller 1 000 km per år, ikke skalanses som sporadisk.

Høringsinstansene var positive til å konkreti-sere bestemmelsen om sporadisk bruk. De varimidlertid delt i synet på direktoratets konkreteforslag. Hovedinntrykket er at en kilometer-grense oppfattes som hensiktsmessig, og enkeltemente det bør være tilstrekkelig. Andre ga støttetil direktoratets forslag om å supplere kilometer-grensen med et maksimalt antall dager.

Departementet vil følge opp direktoratets for-slag om å innføre objektive grenser for sporadisk,skattefri bruk. Grensene settes til maksimal sam-let kjørelengde på 1 000 kilometer per inntektsår,fordelt på maksimalt 10 dager i inntektsåret.

Redusert fordel for firmabiler ved yrkeskjøring over 40 000 km per år

Skattedirektoratets høring omfattet også et for-slag om å forenkle sjablongmetoden for ordinærefirmabiler som kjøres mer enn 40 000 kilometer iyrket i året. For disse tilfellene settes beregnings-grunnlaget i dag til 75 pst. av bilens listepris somny.

Skattedirektoratet foreslo å oppheve dennesærregelen. Dette ville innebære en forenklingved at det ikke lenger ville være behov for å sann-synliggjøre omfanget av yrkeskjøringen, og ved atregelverket ble enklere. Hensynet til å unngåkorreksjoner i a-opplysningsordningen ble ogsånevnt.

Høringsuttalelsene spriker også på dette punk-tet. Direktoratets forslag fikk således støtte fra


noen, mens andre mente at det ville ramme ufor-holdsmessig hardt den relativt lille gruppen skatt-ytere som bruker regelen i dag. Andre viste til atelektroniske kjørebøker har redusert den admi-nistrative belastningen ved å sannsynliggjøreomfanget av yrkeskjøringen.

Departementet har kommet til at regelen kanopprettholdes, men at det stilles som vilkår atyrkeskjøringen dokumenteres ved elektroniskkjørebok. Derved vil det fortsatt være mulig åoppnå redusert sjablongbeskatning i disse tilfel-lene, gitt at man benytter elektronisk kjøreboksom dokumenterer yrkeskjøringen.


Samlet sett antas det at den administrative belast-ningen for arbeidsgivere og ansatte som omfattesav skattereglene for yrkesbiler, vil bli om lag som idag. Reglene vil bli mer forutsigbare, og den øktefleksibiliteten med valg mellom to alternativeverdsettingsmetoder og åpning for privat brukutover arbeidsreiser vil gjøre det enklere å velgehensiktsmessige løsninger. De som velger åbruke den reduserte sjablongen i stedet for indivi-duell verdsetting, vil få en mindre administrativbelastning.

Forslagene anslås å redusere provenyet med 5mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført i2016.


Endringene vil bli gjennomført ved forskrifts-endringer, som vedtas av Finansdepartementet ogSkattedirektoratet, med virkning fra og med inn-tektsåret 2016.

5.4 Oppheve fradragsretten for ulegitimerte småutgifter

Etter Særavtale for reiser innenlands for statensregning har det til og med 2014 vært gitt godtgjø-relse for ulegitimerte småutgifter når reise ogopphold dekkes av staten.

Småutgiftene som godtgjørelsen opprinneligvar ment å dekke, omfattet merutgifter til avis,telefon og drikke mv. Godtgjørelsen var i 2014 100kroner per døgn ved reiser innenlands og 90 kro-ner utenlands.

I den nye særavtalen om dekning av utgifter tilreise og kost innenlands som gjelder fra 1. januar2015, er godtgjørelsen fjernet. Den nye avtalen

innebærer flere forenklinger, med færre satser ogstørre grad av ulegitimerte godtgjørelser. Fjer-ning av godtgjørelsen for ulegitimerte småutgifterkan også sees i sammenheng med at den nå harmindre praktisk betydning. Arbeidstaker har imindre grad enn tidligere ekstrautgifter til telefonog avis mv. på reise.

Etter skattereglene kan skattytere med opp-hold utenfor hjemmet på grunn av arbeidet krevefradrag for ulegitimerte småutgifter etter en satspå 100 kroner per døgn. Videre er det fastsatt atgodtgjørelse inntil 100 kroner for slike småutgif-ter ikke anses å gi overskudd, og derved kan utbe-tales skattefritt. Retten til skattefri godtgjørelseeller fradrag gjelder bare for skattytere som er påovernatting, og som enten får fri kost som natura-lytelse eller krever fradrag for faktiske kostnadertil kost. Mange som er på yrkesreise eller pendler-opphold, får imidlertid kostgodtgjørelse etter sats,og da er småutgifter innbakt i satsene og kan ikkekreves ekstra.

Hjemmelen for fradragsretten er skatteloven§ 6-13. Godtgjørelser til utgifter i forbindelse medarbeid som er fradragsberettigede, er skattefrie sålangt de ikke gir overskudd, jf. skatteloven § 5-11.Satser for fradrag og skattefri godtgjørelse fram-går av Skattedirektoratets årlige takseringsregler§§ 1-2-2 femte ledd, 1-2-3 femte ledd og 1-3-7.

Skatteetatens kontroller viser at det har værtframsatt et betydelig antall uberettigede krav omfradrag for småutgifter. Dette er avdekket blantannet i tilfeller der skattyter i all hovedsak får dek-ket utgiftene av arbeidsgiver og ikke har krav påfradraget, eller der skattyter ikke har praktiskanledning i arbeidssituasjonen til å pådra seg deutgifter fradraget er ment å dekke.

Fjerning av fradraget for småutgifter og rettentil skattefri utgiftsgodtgjørelse, vil redusere deadministrative kostnadene ved fradragsføring ogutgiftsgodtgjørelse for småbeløp for skattemyn-dighetene og arbeidsgiverne. Det vil motvirke øktbruk av fradragsretten og økt behov for kontrollsiden det ikke lenger utbetales godtgjørelse ettersæravtalen for innenlandsreiser. Dette vil være enforenkling og harmonisere skattereglene medendringen i særavtalen. Videre har Norsk Regn-skapsstiftelse i sin rapport om forenklinger i bok-føringsregelverket2 foreslått å fjerne skattefrihe-ten for småutgifter. Regjeringen vil derfor opp-heve fradraget og skattefriheten for ulegitimertesmåutgifter.

2 «Forenklinger i bokføringsregelverket» Norsk Regnskaps-stiftelse s. 43.


Det er bare retten til fradrag eller skattefridekning av ulegitimerte småutgifter som opphe-ves. Dokumenterte merkostnader som skattyterhar på grunn av fravær fra hjemmet ved yrkesopp-hold eller pendleropphold, vil fortsatt kunne dek-kes skattefritt eller fradragsføres, jf. skatteloven§ 6-13.

Sjøfolk og fiskere har normalt fri kost og opp-hold om bord og har i tillegg et tariffmessigskattefritt hyretillegg. I motsetning til kostgodt-gjørelse etter sats kan en også få fradrag for ulegi-timerte småutgifter selv om en har hyretillegg.Arbeidstakere på faste installasjoner i Nordsjøenhar normalt fri telefon på plattformen og har ikkerett til ulegitimert fradrag/skattefri godtgjørelsefor småutgifter.

Mange offentlige og private arbeidsgivere vel-ger å følge statens reiseregulativ for sine ansatteselv om de ikke er bundet av det. Godtgjørelse tilsmåutgifter kan fremdeles utbetales etter Sær-avtalen for reiser utenlands for statens regningmed sats på 90 kroner per døgn. Ulegitimertegodtgjørelser til småutgifter som utbetales etter 1.januar 2016, vil være skattepliktige.

Det er usikkert hvor stort omfang skattefrieutgiftsgodtgjørelser har. Tall fra Skattedirektora-tet kan tyde på at skattefri utgiftsgodtgjørelseutgjorde om lag 70 mill. kroner i 2013. Innrappor-terte tall tyder på at det er krevd fradrag for ulegi-timerte småutgifter på om lag 300 mill. kroner.Dette tallet er usikkert og kan undervurdereomfanget fordi det trolig rapporteres fradrag påandre samleposter i selvangivelsen. Mer enn20 000 skattytere, hvorav de fleste er sjøfolk mv.,har fradragsført småutgifter med inntil 100 kronerper døgn i 2013. Gjennomsnittlig fradrag var11 000 kroner.

Fjerning av fradraget for småutgifter og rettentil skattefri utgiftsgodtgjørelse anslås å øke prov-enyet med 70 mill. kroner påløpt og 55 mill. kro-ner bokført.

Endringene vil bli gjennomført ved forskrifterfastsatt av Skattedirektoratet, med virkning fra ogmed inntektsåret 2016.

5.5 Øke bunnbeløpet i reisefradraget

Reisefradraget gis for arbeidsreiser mellom hjemog arbeidssted og ved besøksreiser til hjemmet.Utgifter til arbeidsreiser er i utgangspunktet enprivat utgift. Reisefradraget kommer i tillegg tilminstefradraget som skal dekke utgifter av dennetypen. Minstefradraget har økt betydelig de sisteårene.

Fra og med inntektsåret 2014 ble det innført etøvre tak på reisefradraget. Det kan dermed bareføres fradrag for beregnede kostnader for inntil75 000 kilometer fratrukket bunnbeløpet. Bunnbe-løpet i reisefradraget ble økt fra 13 950 til 15 000kroner i 2014 og til 16 000 kroner i 2015. Satsenfor fradraget er 1,50 kroner per kilometer for rei-seavstand inntil 50 000 kilometer, mens den er0,70 kroner per kilometer for reiseavstand mellom50 000 og 75 000 kilometer. Fra og med inn-tektsåret 2015 gis det dermed ikke fradrag for deførste 16 000 kroner og heller ikke for samletreise avstand som overstiger 75 000 kilometer.

Reisefradraget er krevende å kontrollere i ogmed at det er skattytere selv som krever fradragetog det ikke foreligger elektronisk grunnlagsdatafra tredjepart. Over 400 000 skattytere krever fra-draget i dag.

Regjeringen foreslår å øke bunnbeløpet i reise-fradraget til 22 000 kroner. I gjennomsnitt vil skat-ten øke med 1 350 kroner i året for de som i dagkrever fradraget. Fradraget vil med forslaget nor-malt bli gitt for arbeidsreiser på drøyt 64 km tur/retur, mot 46 kilometer med dagens regler. Detanslås at om lag 125 000 færre skattytere vilkunne kreve fradraget sammenlignet med dagensregler. De fleste med reisefradrag er skattemessighjemmehørende på Østlandet. Forslaget vil væreen forenkling, særlig for Skatteetatens kontrollar-beid. Redusert omfang av kontroll på dette områ-det vil gjøre det mulig med økt kontroll på andreområder. Innstramming i reisefradraget gjør ogsåat det blir noe mindre gunstig med lengre arbeids-reiser. Forslaget vil øke skatteinntektene med omlag 475 mill. kroner påløpt og 380 mill. kroner bok-ført.

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 6-44 første ledd annet punktum og annet leddtredje punktum. Det foreslås at endringen trer ikraft straks med virkning fra og med inntektsåret2016.

5.6 Utvide BSU-ordningen

Det maksimale årlige sparebeløpet i BSU ble i2014 økt fra 20 000 kroner til 25 000 kroner, og detsamlede sparebeløpet ble økt fra 150 000 kronertil 200 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke detsamlede sparebeløpet ytterligere til 300 000 kro-ner fra 2016. Formålet er å hjelpe unge inn påboligmarkedet. Det kan være vanskelig å kommeinn på boligmarkedet på grunn av høye boligpri-ser og økte egenkapitalkrav. En utvidelse av ord-ningen vil øke avkastningen av unges boligspa-


ring. På usikkert grunnlag anslås provenytapetved å øke samlet tak for BSU-sparing fra 200 000kroner til 300 000 kroner til 140 mill. kroner påløptog 110 mill. kroner bokført i 2016.

Departementet viser til forslag til endring iskatteloven § 16-10. Departementet foreslår atendringen trer i kraft straks med virkning fra ogmed inntektsåret 2016.

5.7 Personfradrag, minstefradrag og andre satser, grenser og fradrag

Det foreslås å lønnsjustere enkelte viktige grenseri personskattesystemet med 2,7 pst. Det gjelder:– øvre grense i minstefradraget i lønn- og trygde-

inntekt, som økes fra 89 050 kroner til 91 450kroner, jf. forslag til Stortingets skattevedtakfor inntektsåret 2016 § 6-1.

– personfradraget, jf. forslag til Stortingets skat-tevedtak for inntektsåret 2016 § 6-3. I klasse 1øker personfradraget fra 50 400 kroner til51 750 kroner, mens det øker fra 74 250 kronertil 76 250 kroner i klasse 2. Lønnsjusteringen avpersonfradraget innebærer en lettelse for pen-sjonister fordi lønnsveksten er noe sterkereenn veksten i alderspensjon. Dermed vil pen-sjonistene bli overkompensert. Det anslås atprovenyet reduseres med om lag 65 mill. kro-ner påløpt og 50 mill. kroner bokført.

Særfradraget for enslige forsørgere økes fra48 804 kroner til 49 800 kroner, jf. forslag til Stor-tingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 6-6.

Skattefradraget for pensjonister ble innført iforbindelse med pensjonsreformen i 2011. Fradra-get sikrer at pensjonister med minste pensjons-nivå for enslige (høy sats, om lag 171 500 kroner i2015) ikke skal betale skatt. I tillegg er det lagt innen margin slik at pensjonister kan ha noen fåtusen kroner i pensjonsinntekt utover minsteni-vået uten å betale skatt. Med forslaget om lavereskattesats på alminnelig inntekt kombinert medny trinnskatt vil skatten beregnet etter ordinæreskatteregler reduseres for pensjonister med min-ste pensjonsnivå. Skattefradraget bør da tilpasses,men slik at intensjonen bak skattefradraget fort-satt ivaretas. Det ble foretatt en tilsvarende tilpas-ning av skattefradraget da skattesatsen på almin-nelig inntekt ble redusert fra 28 til 27 pst. i 2014.Gitt regjeringens forslag om å redusere skattesat-sen på alminnelig inntekt for personer til 25 pst.og å innføre ny trinnskatt, foreslås det at maksi-malt skattefradrag for pensjonister reduseres fra30 800 kroner til 29 980 kroner, jf. forslag til Stor-

tingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 6-5.Grensen for å betale inntektsskatt for de som kunhar pensjonsinntekt, opprettholdes dermed på omlag dagens nivå.

Innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 iskattefradraget for pensjonister økes med anslåttvekst i minste pensjonsnivå fra 180 800 kroner til184 800 kroner, jf. forslag til Stortingets skatteved-tak for inntektsåret 2016 § 6-5. Innslagspunktet fornedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjo-nister økes med vekst i ordinær alderspensjon fra273 650 kroner til 278 950 kroner, jf. forslag tilStortingets skattevedtak for inntektsåret 2016 § 6-5.

Den skattefrie nettoinntekten under skattebe-grensningsregelen økes med anslått vekst i min-ste pensjonsnivå fra hhv. 135 700 til 139 400 kro-ner for enslige og fra 124 800 kroner til 128 150kroner for gifte, jf. forslag til Stortingets skatte-vedtak for inntektsåret 2016 § 6-4. Øvre grense iminstefradrag i pensjonsinntekt økes med vekst iordinær alderspensjon, det vil si fra 72 200 kronertil 73 600 kroner, jf. forslag til Stortingets skatte-vedtak for inntektsåret 2016 § 6-1.

Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uen-dret. Det gjelder blant annet nedre grense i tryg-deavgift, fagforeningsfradraget, kilometersatsenei reisefradraget, foreldrefradraget, særskilt fra-drag i Finnmark og Nord-Troms, maksimums-grensen i fradrag for innbetaling til individuellpensjonsordning, jordbruksfradraget, fisker- ogsjømannsfradraget og maksimal årlig sparing medBSU. Dette øker provenyet med om lag 175 mill.kroner påløpt og 140 mill. kroner bokført.

Det vises til tabell 1.6 for en oversikt over for-slagene til ulike satser, grenser og fradrag i per-sonbeskatningen.

5.8 Ny modell for fastsettelse av normrenten for beregning av fordel ved rimelige lån i arbeids-forhold


Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiverkan tilby på lån til arbeidstaker uten at det måbetales skatt på fordel av lav rente. Dersomarbeidsgivere tilbyr lån til en lavere rente ennnormrenten, skal det betales skatt av denne forde-len. Den skattepliktige rentefordelen settes til dif-feransen mellom normrenten og renten som skatt-yter betaler.

Finansdepartementet innfører en ny modellfor å fastsette normrenten. Formålet er å etablere


en metode som bedre speiler nivået for renter idet alminnelige rentemarkedet enn gjeldendemodell, som tar utgangspunkt i korte renter påstatskasseveksler.

Den nye modellen for å fastsette normrententar utgangspunkt i data som rapporteres tilFinansportalen. Uttrekket av data fra Finansporta-len tar utgangspunkt i boliglån på 1,5 mill. kronerinnenfor 50 pst. sikkerhet. Det beregnes et gjen-nomsnitt av de fem beste tilbudene med landsdek-kende markedsområde og uten spesielle krav tilyrkestilknytning eller medlemskap. Det gjøres etfradrag i den beregnede gjennomsnittsrenten forat normrenten ikke skal ligge nevneverdig overde beste lånetilbudene i markedet. Tidspunkt foroffentliggjøring av normrenten og hvilken periodenormrenten skal gjelde for (beregningsperioden)videreføres som i dag. Også dagens regel foravrunding til nærmeste 0,10 prosentenheter vedfastsettelse av normrenten, beholdes.

5.8.2 Bakgrunn

Skatteloven § 5-12 fjerde ledd regulerer skatteplik-ten ved rimelige lån i arbeidsforhold. Skattelovfor-skriften § 5-12 A gir nærmere regler om hvordanfordel ved rimelige lån i arbeidsforhold skal fast-settes, herunder fastsettelse av normrenten. Eneventuell skattepliktig fordel ved rimelige lån iarbeidsforhold settes til differansen mellom norm-renten og den faktiske rentesatsen på lånet.Normrenten kan endres inntil seks ganger i løpetav inntektsåret.

Normrenten fastsettes nå med utgangspunkt iden effektive renten på statskasseveksler med 0-3 måneders løpetid. Normrenten beregnes som etgjennomsnitt av den observerte renten over enperiode på to måneder (observasjonsperioden).Den beregnes innen én uke etter observasjonspe-riodens slutt og gjelder fra to måneder etter obser-vasjonsperiodens slutt. Normrenten og endringeri denne publiseres på Skattedirektoratets inter-nettside. Finansavtalelovens krav om 6 ukers vars-lingsfrist for renteøkninger blir dermed ivaretatt.Renten endres dersom utviklingen i gjennom-snittsrenten i observasjonsperioden tilsier en end-ring på minst 0,10 prosentenheter. Normrentenfastsettes til gjennomsnittsrenten tillagt et påslagpå 1,65 prosentenheter og avrundes til nærmeste0,10 prosentenheter.

Normrenten har vært fastsatt etter gjeldendemodell fra og med inntektsåret 2004. Modellen bleda den ble innført ansett å gi et godt anslag påbeste effektive markedsrente på utlån bra ban-kene. Påslaget var ved innføringen 0,5 prosenten-

heter. Med virkning fra inntektsåret 2014 blepåslaget økt med 0,75 prosentenheter. Påslagetble økt med ytterligere 0,40 prosentenheter frainntektsåret 2015. Påslaget er dermed 1,65 pro-sentenheter i 2015.

Den nåværende modellen for rentefastsettel-sen har over tid vist seg ikke å gi stabilt grunnlagfor å fastsette normrentenivået. Bakgrunnen for åøke påslagene i 2014 og 2015 var den økte forskjel-len i rentene på statspapirer og renter på lån i ordi-nære banker. Normrenten utviklet seg over tidslik at den ble langt lavere enn de beste markeds-rentene. Fordelen av rimelige lån i arbeidsforholdble dermed ikke beskattet fullt ut. Den betydeligeøkningen i påslaget i normrenten de siste to årenehar redusert misforholdet mellom normrenten ogdet alminnelige rentemarkedet. En for lav norm-rente er uheldig fordi det kan stimulere til øktbruk av rimelige lån som avlønningsform.

5.8.3 Om den nye metoden for fastsettelse av normrenten

For skattemessige formål bør normrenten i størstmulig grad reflektere det rentenivået som svarertil de beste lånetilbudene i det ordinære markedetfor pantelån med god sikkerhet i bolig. Dettenivået blir da avgjørende for hva en arbeidsgiverkan tilby av rentebetingelser på lån uten at detutløser fordelsbeskatning hos arbeidstaker.

Beregningsmetoden for normrenten bør der-for innrettes slik at normrenten faktisk reflektererlånetilbudene i markedet. Finansdepartementetlegger på denne bakgrunn opp til en ny modell forfastsettelse av normrenten som direkte tarutgangspunkt i rentebetingelser for boliglån.Modellen baserer seg på data som rapporteres tilFinansportalen. Bankene i Norge er etter forskrifttil Markedsføringsloven pliktige til å rapporteregjeldende priser til Finansportalen. Prisene på lånsom rapporteres, reguleres av Finansavtaleloven,som blant annet krever at prisene må være repre-sentative. Den pliktige rapporteringen og regule-ringen av hva som rapporteres bidrar til å styrkeFinansportalen som kilde for opplysninger. Allinformasjon fra bankene er offentlig, noe som erviktig for transparensen i modellen. For å skapeen robust modell for fastsettelse av normrentenbør det tas utgangspunkt i et gjennomsnitt av debeste prisene i bankene.

Det tas utgangspunkt i et boliglån på 1,5 mill.kroner innenfor 50 pst. sikkerhet, som tilsvarer enboligverdi på minst 3 mill. kroner. Det skal bereg-nes et gjennomsnitt av de fem beste tilbudenemed landsdekkende markedsområde og uten krav


om for eksempel spesiell yrkestilknytning ellermedlemskap. Boliglån der det kan kreves foreksempel konto med lønnsinngang mv. (produkt-pakke), kan inngå. Hver finansinstitusjon skalbare regnes med én gang i hvert uttrekk. Denberegnede gjennomsnittsrenten betegnes basis-renten. Fra basisrenten gjøres det et fradrag slikat normrenten ikke skal ligge nevneverdig overde aller beste lånetilbudene i markedet. Fradragetsettes til 0,15 prosentenheter. Dersom utviklingenav basisrenten tilsier en endring på minst 0,10 pro-sentenheter, endres normrenten. Kompetansen tilå fastsette basisrenten og normrenten ligger tilFinansdepartementet.

Det forventes ikke at normrenten på over-gangstidspunktet vil avvike vesentlig fra rentenslik den ville ha blitt fastsatt til etter eksisterendemodell.

Det legges opp til at innhentede renter fraFinansportalen i hver kalendermåned legges tilgrunn som observert rente for hver måned. Defem beste rentene på observasjonstidspunktene ihver av månedene i tomånedersperiodene januarog februar, mars og april, mai og juni, juli ogaugust, september og oktober og november ogdesember, registreres. Antallet observasjonstids-punkter settes slik at de gir et godt uttrykk forgjennomsnittlig rente. Det regnes ut et gjennom-snitt av de registrerte rentene i observasjonsperi-odene. Gjennomsnittet av de registrerte renteneregnes ut med tre desimaler og avrundes derettertil nærmeste 0,10 prosentenheter. Det innebærerat dagens metode for avrunding beholdes.

Også reglene for tidspunkt for offentliggjøringav normrente og hvilken periode normrenten skalgjelde for (beregningsperioden) videreføres. Finans-avtalelovens krav til varsling av renteøkninger vildermed fortsatt bli ivaretatt.

Modellen antas over tid å gi mer presiseanslag på faktisk markedsrente enn dagensmetode. Den vil dermed etter departementets syn

gi et bedre uttrykk for den skattepliktige fordelenav rimelige lån i arbeidsforhold. Det er ikke til åunngå at enkeltpersoner i perioder vil kunne få enlavere rente enn normrenten i det private marke-det, men departementet ser ikke tungtveiendegrunner til å ha en normrente som tar høyde forabsolutt alle tilfeller.

Endringen av modellen for å fastsette norm-renten antas ikke å ha provenyvirkninger. End-ringen gjennomføres av Finansdepartementet vedendring i skattelovforskriften. Normrenten skalfortsatt publiseres på Skattedirektoratets hjemme-sider på internett. Endringen av forskriften vil haeffekt for normrenten som gjelder fra 1. mars 2016.

Finansdepartementet, i samarbeid med Kunn-skapsdepartementet og Kommunal- og moderni-seringsdepartementet, tar sikte på at tilsvarendeberegningsmodell med nødvendige tilpasningerogså skal gjøres gjeldende for lånerentene i Sta-tens lånekasse for utdanning og i Husbanken.Boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK) vilfortsatt følge normrenten. Det vises til nærmereomtale i Prop. 1 S (2015–2016) Statsbudsjettet2016 (Gul bok).

5.9 Skattører og fellesskatt

Skattørene fastsettes innenfor et samlet oppleggfor kommuneøkonomien og må ses i sammen-heng med utviklingen i skattegrunnlagene,endringer i personbeskatningen og fordelingen avinntektene til kommuner og fylkeskommunermellom overføringer og skatter.

I Kommuneproposisjonen 2016 ble det varsletat skattørene på vanlig måte fastsettes vedbehandlingen av statsbudsjettet. Det ble ogsåvarslet at skattørene fastsettes med sikte på atskatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommune-nes samlede inntekter.

1 Skattesatsen på fellesskatt til staten for Nord-Troms og Finnmark settes til 7,05 pst. i 2016.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 5.1 Maksimalskatteøren for personlige skattytere i 2015 og forslag for 2016. Prosent

2015 2016Endring ipst.enhet

Kommuner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11,35 11,80 +0,45

Fylkeskommuner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2,60 2,65 +0,05

Fellesskatt til staten1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13,05 10,55 -2,50

Alminnelig inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27,00 25,00 -2,00


De kommunale skattørene for personlig skatt-ytere foreslås økt med 0,45 prosentenheter fra2015 til 2016, mens de fylkeskommunale skattø-rene foreslås økt med 0,05 prosentenheter. Skatte-inntektene anslås etter dette å utgjøre 40 pst. avkommunenes samlede inntekter i 2016.

Satsen for fellesskatt til staten foreslås redu-sert fra 13,05 pst. i 2015 til 10,55 pst. i 2016, dvs.en reduksjon med 2,5 prosentenheter. Av dennereduksjonen skyldes 2 prosentenheter regjerin-gens forslag om å redusere skattesatsen på almin-nelig inntekt fra 27 pst. til 25 pst. i 2016.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtakfor inntektsåret 2016 § 3-2 og § 3-8.

5.10 Skattefradrag for enøk-investe-ringer


Enovas støtteordning til enøk-investeringer i pri-vate boliger ble utvidet med virkning fra og med2015. Endringene innebar at ordningen ble rettig-hetsbasert for huseier, og at flere tiltak ble omfat-tet. Enova stiller i 2015 minimum 250 mill. kronertil disposisjon til denne ordningen, en økning påom lag 150 mill. kroner i forhold til tidligere år.

Regjeringen foreslår at ordningen med til-skudd til enøk-investeringer i private boliger knyt-tes til skattesystemet gjennom et skattefradrag.Ordningen skal være basert på Enovas eksiste-rende støtteordning til slike tiltak, men huseierskal kunne velge å få stønaden som et skattefra-drag ved skatteoppgjøret som alternativ til direktestøtte fra Enova. Det er lagt vekt på å finne en løs-ning som ivaretar de positive virkningene av til-knytning til skattesystemet, men som samtidig erså effektiv og ubyråkratisk som mulig.

Ved å basere ordningen med skattefradrag påEnovas eksisterende støtteordning målrettes til-skuddene mot faglig begrunnede enøk-tiltak.Enova, som kompetent myndighet på området,skal fortsatt administrere ordningen. Enova skalsom nå ha frihet til å justere innretningen av ord-ningen for best mulig å nå sine mål på energief-fektiviseringsområdet.

På Skatteetatens hjemmesider vil det bli orien-tert om ordningen, med elektronisk kobling motEnovas hjemmesider. Dersom skattyter velger åmotta støtten i forbindelse med skatteoppgjøret,vil beløpet framgå av den forhåndsutfylte selvangi-velsen. Ved skatteoppgjøret godskrives huseierenstøttebeløpet, slik at tilgodehavende skattebeløpøker eller restskatt reduseres. Skattefradraget vilframgå på en egen linje på skatteavregningen.

Med en slik utforming kan ordningen begren-ses til å gjelde tiltak gjennomført i Norge. Enavgrensning til tiltak i Norge er viktig av kontroll-hensyn, for å motvirke misbruk og for å prioritereenergieffektivisering i Norge. At huseier også kanvelge direkte tilskudd fra Enova, gjør at støttenkan gis uavhengig av inntekt, og at huseiere ikketrenger å vente på støtten til skatteoppgjøret fore-ligger.

Når støtteordningen knyttes til skatte-systemet, vil oppmerksomheten om og bruken avordningen kunne øke. Endringene forventes ikkeå få vesentlige økonomiske eller administrativekonsekvenser.

Det vises til forslag til ny § 6-11 i ligningslovenog forslag til endringer i skattebetalingsloven § 7-1 fjerde ledd. Endringene foreslås å tre i kraft 1.januar 2016.


Regjeringen ønsker å legge til rette for energief-fektivisering i private boliger. Enova står sentralt idette arbeidet.

I Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter ogtoll 2015 punkt 3.10 framgår det at regjeringen tarsikte på at ordningen med støtte til enøk-tiltak iprivate husholdninger skal kunne gjøres om til enskattefradragsordning med Enova som godkjen-nende myndighet. Departementet fremmer nå for-slag som innebærer at huseier kan velge å få støt-ten som et skattefradrag.

Stortingets anmodningsvedtak nr. 790 av 19.juni 2015 fulgte opp omtalen i den nevnte proposi-sjonen, jf. Innst. 360 S (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse medstatsbudsjettet for 2016 legge frem en plan forimplementering av skattefradrag for ENØK ihusholdningene.»

Anmodningsvedtaket anses besvart gjennom denordningen som foreslås i denne proposisjonen.

Utgangspunktet i skattesystemet er at fradraggis for kostnader til erverv av inntekt. Kostnadertil enøk-tiltak i egen bolig er ikke et fradrag av enslik art, og et enøk-fradrag kan derfor ikke gis entradisjonell skattefaglig begrunnelse.

Regjeringen mener likevel at en kobling av til-skuddsordningen mot skattesystemet kan økeoppmerksomheten om energieffektivisering, og atdette kan forsvare at man avviker fra det generelleprinsippet. Muligheten for økt oppslutning omordningen vil være den sentrale positive effektenav å knytte fradragsordningen til skattesystemet


og hovedbegrunnelsen for den ordningen somforeslås.

Regjeringen er samtidig opptatt av at skatte-systemet skal være enkelt og effektivt, både forskattyterne og Skatteetaten. I utformingen avskatteordningen er det derfor lagt vekt på at Skat-teetaten ikke skal påføres arbeidskrevende kon-trolloppgaver på et område der etaten ikke harspesialkompetanse. Saksbehandlingen på områ-det bør utføres av den kompetente myndighetenpå området, som er Enova. At saksbehandlingenutføres av personell som kjenner fagområdet godt,ivaretar skattyternes rettssikkerhet.

Regjeringen mener en ordning innenfor skat-tesystemet for enøk-tiltak må ta utgangspunkt iEnovas eksisterende støtteordning rettet mot pri-vate husholdninger (Enovatilskuddet). På denmåten kan ordningen bli målrettet og utløse fagliggodt begrunnede tiltak.

Enovatilskuddet ble endret med virkning fraog med 2015. Endringene innebar at huseier ikkelenger trenger forhåndsgodkjenning fra Enova forå gjennomføre et tiltak, men får utbetalt støttebasert på dokumenterte utgifter til tiltak som ernærmere spesifisert av Enova. Samtidig ble støtte-ordningen utvidet til å omfatte noen flere produk-ter. Det gis blant annet støtte til energirådgiver,luft-til-vann-varmepumpe, solfanger og ettermon-tering av balansert ventilasjon. Enova stiller i 2015minimum 250 mill. kroner til disposisjon til denneordningen, en økning på om lag 150 mill. kroner iforhold til tidligere år. Det vises til nærmereomtale av endringene i Prop. 1 LS (2014–2015)Skatter, avgifter og toll 2015 punkt 3.10.

Enova har i gjeldende ordning mulighet for åendre hvilke tiltak det gis støtte til og størrelse påstøttebeløpene. Endringene vil være basert på tek-niske faglige vurderinger av hva som gir bestenergieffektivisering og bidrar til marked-sendring. Enovas frihet til å justere innretningen iordningen foreslås videreført.

Regjeringen legger vekt på at støtten måkunne avgrenses til enøk-tiltak på boliger i Norge.Det er en forutsetning for å kunne kontrollere atden ikke blir misbrukt. Slik kontroll kan blantannet skje ved at den aktuelle boligen blir kontrol-lert mot matrikkelen og eventuelt andre offentligeregistre, for å sjekke at stønadskriterier er oppfylt.Ved avgrensning av ordningen til tiltak i Norge lig-ger det til rette for en effektiv og lite ressurskre-vende kontroll.

En generell skattefradragsordning ville måttegis til alle skattepliktige, uavhengig av bosted. Detville da ikke være mulig med noen tilsvarenderegisterkobling, og i praksis være små muligheter

for stedlig kontroll og oppfølging. En slik ordningville være sårbar for misbruk.

Regjeringens forslag til skatteordning skalbidra til å øke oppmerksomheten om støttemulig-hetene som Enovas ordning gir, samtidig som denutformes enkelt og ubyråkratisk uten behov foromfattende og kostbare kontrollsystemer.

Huseier skal kunne velge mellom å få støttendirekte fra Enova eller som skattefradrag. Ved å gihuseier en slik valgrett vil også personer med lavinntekt kunne få støtte. Det vil også gi huseiermulighet for å få støtten utbetalt tidligere enn vedskatteoppgjøret.

Velger huseier direkte støtte, gis støtten som idag. Velger huseier skatteordningen, må krav omdette framsettes senest 31. desember i året tiltaketble gjennomført. Enova vil deretter innberettestøttebeløpet til Skatteetaten innenfor innberet-ningsfristen som er 31. januar året etter. Framset-tes kravet senere enn 31. desember i tiltaksåret,vil støtten bare gis som direkte tilskudd til hus-eier.

På samme måte som i dag, må huseier sendesøknad til Enova om støtte innen fire månederetter at tiltaket er gjennomført på boligen, meddokumentasjon på kjøpet. Det gjelder uansett omhuseier velger direkte støtte eller skattefradrag.På søknadsskjemaet til Enova krysser huseier avfor om det velges direkte støtte eller skattefra-drag.

Dersom huseier har valgt å få støtten som etskattefradrag og Enova innvilger støtten, vil støtte-beløpet framgå av den forhåndsutfylte selvangivel-sen. Selve vedtaket om støtte må treffes før belø-pet presenteres på selvangivelsen, og huseier ori-enteres direkte fra Enova når vedtak er truffet. Itillegg vil støttebeløpet framgå av utkastet til skat-teavregning, slik at skattyterens tilgodehavendebeløp øker eller restskatt reduseres tilsvarendestøttebeløpet.

På Skatteetatens hjemmesider vil det bli gitten orientering om ordningen med energieffektivi-sering, med direkte kobling mot Enovas informa-sjonsportal for enøk-fradrag for private hushold-ninger.

Når huseier har valgt støtte ved skatteoppgjø-ret og Enova har behandlet kravet, overførerEnova tilskuddsbeløpet til en egen konto. Vedskatteoppgjøret overføres beløpet på Enovaskonto til Skatteetaten og godskrives skattyter sombetalt skatt. Støttebeløpet vil teknisk sett fåsamme virkning som et kreditert forskudd påskatt. Beløpet vil framgå på den endelige skatteav-regningen, med nærmere spesifikasjon av deenkelte postene.


En slik utforming sikrer at skatteordningenblir mest mulig rasjonell og ubyråkratisk, samti-dig som fordelene med tilknytning til skatte-systemet opprettholdes. All saksbehandling i til-knytning til ordningen vil bli utført av Enova somfaglig kompetent myndighet, uten at Skatteetatenblir nærmere involvert i søknadsprosessen. Der-som huseier er uenig i det beløpet som framkom-mer på selvangivelsen mv., vil henvendelsen blifulgt opp av Enova.

Tilknytningen mellom stønadsordningen ogskattesystemet skjer teknisk sett ved selve skatte-avregningen. Lovteknisk gjennomføring skjer iskattebetalingsloven og ligningsloven. Ordningenvil ikke bli regulert i selve skatteloven. Ved at dettas utgangspunkt i Enovas gjeldende ordning ogkoblingen mot skattesystemet i hovedsak er opp-gjørsteknisk, kan ordningen fortsatt begrenses tiltiltak i Norge.


Den foreslåtte omleggingen vil ha små administra-tive konsekvenser for Skatteetaten fordi ordnin-gen fortsatt skal administreres av Enova. ForSkatteetaten vil de administrative konsekvensenevære begrenset til noe systemarbeid og informa-sjon om ordningen. For Enova vil økt oppmerk-somhet om ordningen kunne føre til et økt antallsøknader og derigjennom noe økt ressursbruk.

Enovas gjeldende ordning for enøk-tiltak i pri-vate husholdninger finansieres i dag gjennomEnergifondet. Det legges ikke opp til endringer ihvordan ordningen finansieres budsjetteknisk.Om huseier velger å få tilskuddet som skattefra-drag, vil tilskuddet fortsatt finansieres av Energi-fondet.

Enova skal bidra til energi- og klimaresultatersom samlet tilsvarer minst 7 TWh innen utgangenav 2016. Enøk-tiltak i private husholdninger ergenerelt mindre kostnadseffektive enn tiltak i foreksempel industri og næringsbygg. Den offent-lige investeringsstøtten bør innrettes slik at dengir mest mulig energieffektivisering per kronestøtte.

Det er grunn til å anta at flere vil benytte segav ordningen når den kobles mot skattesystemet.Enova kan justere hvilke tiltak som skal få støtteog hvor mye støtte som skal gis til hvert tiltak.Dette er i tråd med det mandatet Enova er gitt og

vil bidra til at Enova oppnår overordnede mål. Detlegges til grunn at Enova fra inntektsåret 2016 kantilpasse ordningen til en samlet utgift på om lag250 mill. kroner årlig.


Det vises til forslag til endringer i skattebetalings-loven § 7-1 fjerde ledd og ny § 6-11 i ligningsloven.Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2016.

EFTAs overvåkningsorgan (ESA) er orientertom endringene som foreslås i denne proposisjo-nen gjennom en pre-notifikasjon. I svarbrev fraESA av 19. august 2015 legges det til grunn at fra-dragsordningen som foreslås i denne proposisjo-nen, ikke vil innebære ny støtte. Ordinær notifika-sjon vil derfor ikke være nødvendig så lenge ord-ningen får en slik utforming som foreslås her.

5.11 Arveavgift

Arveavgiften ble fjernet med virkning for gaversom gis, og arv etter dødsfall som skjer, 1. januar2014 eller senere, jf. lov 13. desember 2013 nr. 110om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgiftpå arv og visse gaver (arveavgiftsloven). Det skalsvares arveavgift etter reglene i arveavgiftslovenfor arv som inntrer etter dødsfall som har skjeddfør 1. januar 2014. Det gjelder selv om arvingeneved offentlig skifte får rådigheten over midlene i2014 eller senere år, jf. omtale i Prop. 1 LS Tillegg1 (2013–2014) punkt 5.2.3.

I proposisjonen framgår det at det er nødven-dig at Stortinget treffer arveavgiftsvedtak også forsenere budsjettår for å opprettholde arveavgift-splikten for arvinger som mottar arv fra dødsfallfør 1. januar 2014, men hvor rådigheten vedoffentlig skifte først inntrer i 2014 eller senere. Pådenne bakgrunn fattet Stortinget et arveavgifts-vedtak for budsjetterminen 2014 hvor satser ogfribeløp som gjaldt for 2013-terminen, ble videre-ført, jf. omtale i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)punkt 5.2.3. Tilsvarende ble gjennomført for bud-sjetterminen 2015, jf. omtale i Prop. 1 LS (2014–2015) punkt 3.11. Det foreslås et arveavgiftsved-tak for budsjetterminen 2016 som viderefører tidli-gere satser og fribeløp i tråd med forutsetningenei Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Det vises til forslag til Stortingsvedtak omavgift til statskassen på arv for budsjettåret 2016.


6 Landbruksbeskatning


I Revidert nasjonalbudsjett 2014 varslet regjerin-gen en gjennomgang og vurdering av skattere-glene for landbruket. De særlige skatteordnin-gene i landbruket har blitt til over tid og harutviklet seg til å bli et komplisert regelverk bådefor næringsutøverne og skattemyndighetene.Dagens særregler bidrar til dårligere res-sursbruk, og de samlede virkningene av ordnin-gene er uoversiktlige. Ved å forenkle og begrenseantall ordninger kan skattevirkemidlene målrettesbedre og de administrative kostnadene begren-ses.

Som et resultat av gjennomgangen av eksis-terende ordninger foreslår regjeringen endringeri dagens særregler for gevinstbeskatning ved rea-lisasjon av landbrukseiendom med virkning fra2016. Regjeringen foreslår også en lettelse forgevinstbeskatning, som i hovedsak har virkning iforbindelse med salg av landbrukseiendom ut avfamilien, med virkning fra 2016.

I løpet av høsten vil det bli sendt på høringenkelte forslag til endringer i landbruksbeskatnin-gen. Endringer i reglene på disse områdene vilførst bli foreslått gjennomført med virkning fra2017. I Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – enskattereform for omstilling og vekst varsler dessu-ten regjeringen endringer i reglene for verdset-ting av skog i formuesskatten, reduksjon i avskriv-ningssatsen for husdyrbygg for å bedre gjenspeileøkonomisk verdifall og fjerning av skattefritakenefor investeringsstøtte i det distriktspolitiske virke-området finansiert med investeringsmidler i land-bruket under Landbruks- og matdepartementeteller med midler under Kommunal- og modernise-ringsdepartementet. Også disse sakene er aktu-elle for gjennomføring først fra 2017.

Regjeringen foreslår at gevinst ved realisasjonav alminnelig gårdsbruk og skogbruk ikke skalinngå i personinntektsgrunnlaget for enkeltper-sonforetak fra 2016. Forslaget innebærer atgevinst knyttet til landbrukseiendom i enkeltper-sonforetak kun blir beskattet med satsen foralminnelig inntekt (25 pst. med regjeringens for-slag). Forslaget anslås å medføre et provenytap

for staten på 120 mill. kroner påløpt og bokført i2016. Provenyanslaget er usikkert, og provenyta-pet kan bli mindre bl.a. som følge av at skattelet-telsen kan utløse noe mer omsetning av land-brukseiendom.

Samtidig foreslår regjeringen at det særskilteskattefritaket for gevinster ved salg av land-brukseiendommer internt i familien avvikles. End-ringen vil bidra til at landbrukseiendommer istørre grad kan komme for salg i det åpne marke-det. For aktive gårdsbruk vil den generelle rege-len for generasjonsskifte (gavesalg) i næring giselger mulighet til å velge ikke å bli gevinstbeskat-tet mot at kjøper overtar selgers skattemessigeverdier. Forslaget anslås å øke provenyet med omlag 65 mill. kroner påløpt og bokført i 2016.

Fast eiendom kan anses realisert på fleremåter; salg, ekspropriasjon, brann eller annenulykke. Det er en generell regel at gevinst vedufrivillig realisasjon kan bli fritatt for skatt dersomvederlaget innen tre år brukes til å erverve nyttobjekt av «samme art». I landbruk er det en sær-regel om at nytt objekt ikke trenger å være avsamme art når eiendommen er blitt ekspropriert.Det foreslås at denne regelen utvides til også ågjelde når eiendommene er realisert ved brann ogannen ulykke. Endringen antas ikke å medførenevneverdig provenytap.

Gevinster ved tomtesalg i landbruket som ikkeoverskrider 150 000 kroner i ett inntektsår, er unn-tatt fra personinntektsberegning i enkeltperson-foretak. Regjeringen foreslår at denne ordningenoppheves. Det innebærer at særbehandlingen aven enkelt skattytergruppe fjernes, og det vil like-stille enkeltpersonforetak og aksjeselskap. Forsla-get anslås å øke provenyet med om lag 10 mill.kroner påløpt og bokført i 2016.

Om en aktivitet vurderes som virksomhet(næring), har skattemessig betydning i flere sam-menhenger. Skog med tilvekst over såkalt husbe-hovsskog (3–5 m3 årlig tilvekst) har tradisjoneltvært ansett som virksomhet og lignet særskilt.Det er på det rene at skog med så lav tilvekst somdette ikke vil bli ansett som virksomhet dersomen legger de alminnelige prinsipper for skattemes-sig virksomhetsklassifisering til grunn. Departe-


mentet legger til grunn at ligningsmyndighetenesvirksomhetsvurdering for skog, som for annenvirksomhet, skal skje skjønnsmessig på bredtgrunnlag, og ikke lenger knyttes opp mot grensenfor hva som anses som husbehovsskog.

Skog som drives i kombinasjon med jordbruk,og som etter forslaget ikke lenger skal anses somegen virksomhet, bør betraktes som en samletenhet ved spørsmålet om det drives virksomheteller ikke. Avkastning av skog som ikke aleneeller sammen med annen aktivitet oppfyller vilkå-rene til virksomhet, beskattes som kapitalinntekt,dvs. med en skattesats på 25 pst. med regjerin-gens forslag.

Endret virksomhetsvurdering av skog anslås åredusere provenyet med om lag 20 mill. kronerpåløpt og bokført i 2016.

Departementet viser til forslag til endring avskatteloven § 9-3 sjette og åttende ledd, § 9-7femte ledd, § 12-11 fjerde ledd, § 14-73 første leddog § 14-81 sjette ledd, samt opphevelse av § 9-13.

Departementet foreslår at endringene knyttettil gevinstbeskatning i landbruk og til endret virk-somhetsavgrensning i skog trer i kraft straks medvirkning fra og med inntektsåret 2016.

6.2 Realisasjon av landbrukseiendom mv.


Gevinst ved realisasjon av jord- og skogbrukseien-dom er i utgangspunktet skattepliktig på lik linjemed realisasjon av næringseiendom for øvrig, jf.skatteloven § 5-1 og § 5-30. Tap er fradragsberetti-get, jf. skatteloven § 6-2 første ledd. Gevinst og tapved realisasjon inngår både i alminnelig inntekt(25 pst. skatt med regjeringens forslag) og iberegnet personinntekt, som ilegges 11,4 pst.trygdeavgift og eventuell toppskatt (trinnskatt på0,8 pst. i trinn 1, 1,6 pst. i trinn 2, 10,6 pst. i trinn 3og 13,6 pst. i trinn 4 med regjeringens forslag).

Jord- og skogbrukseiendom som har vært eid iminst ti år, kan realiseres skattefritt ved salg innenfamilie. Skattefritaket forutsetter at prisen ikkeoverstiger tre firedeler av antatt salgsverdi. Ereiendommen eid i 6 år eller mer, avtrappes skatte-plikten for gevinst og fradragsretten for tap.

Skattefritaket er avgrenset til «alminneliggårdsbruk og skogbruk». Ved vurderingen av omeiendommen er å anse som alminnelig gårdsbruktar en utgangspunkt i hvorvidt eiendommen fram-står som et «alminnelig gårdsbruk» for en almin-nelig iakttaker, jf. Lignings-ABC 2015 s. 760. For-utsetningen er at eieren eller andre utnytter eien-

dommen til jordbruksformål, dvs. husdyrholdeller dyrking på friland av for eksempel fôr-vekster, korn, poteter, grønnsaker, bær eller frukt.Skattefritaket gjelder ikke der hvor bruken avareal til jordbruksformål er varig opphørt.

Eiendom hvor det utelukkende eller for enoverveiende del drives spesialproduksjon, regnesikke som alminnelig gårdsbruk. Dette kan gjelderene gartnerieiendommer og eiendommer medforholdsvis lite jordbruksareal hvor det drivesspesialproduksjon (fabrikkproduksjon), foreksempel oppdrett av pelsdyr, fjørfe og slaktegris.

På et «alminnelig gårdsbruk» kan det væreanlegg hvor det er drevet annen virksomhet i såstor målestokk at denne delen ikke kan karakteri-seres som en del av jord- eller skogbruksvirksom-heten. Det kan for eksempel være gårdsbruk meden opparbeidet campingplass, pelsdyrgård og lig-nende.

Reglene om realisasjon av gårdsbruk gjelderikke for driftsløsøre som ikke er installert i drifts-bygning, samt buskap og varelager selv om disseeiendelene er knyttet til jordbruksvirksomhetenog realiseres under ett med gårdsbruket.

Ved realisasjon av areal til annet enn jordbrukeller skogbruk der vederlaget er fastsatt på grunn-lag av tomteverdi, er gevinsten skattepliktig etterskatteloven § 9-3 åttende ledd. Realisasjon av tom-ter fra alminnelig gårdsbruk eller skogbruk inn-går likevel ikke i personinntektsgrunnlaget nårgevinsten ikke overstiger 150 000 kroner i inn-tektsåret, jf. skatteloven § 12-11 fjerde ledd.

Ved gavesalg kan en ved familieoverdragelseri næring unngå gevinstbeskatning ved å benyttereglene i skatteloven § 9-7 sjette ledd. Denne rege-len gir selger mulighet til å velge ikke å bli gevinst-beskattet mot at kjøper overtar selgers inngangs-verdi. Det kan innebære lavere avskrivninger ogskjermingsgrunnlag for kjøper. Ved et senere salgtil full markedsverdi vil det også kunne innebærehøyere gevinstbeskatning.

6.2.2 Departementets vurderinger og forslag

Personinntekt ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk

Departementet foreslår at enkeltpersonforetaksgevinst ved realisasjon av alminnelig gårdsbrukog skogbruk ikke skal inngå i personinntekts-grunnlaget. Det innebærer at skattesatsen for slikgevinst kun vil være satsen for alminnelig inntekt,dvs. 25 pst. med regjeringens forslag.


Målet med endringen er å bidra til struktu-rendringer i landbruket. Endringen må ses i sam-menheng med forslaget om å oppheve det sær-skilte skattefritaket ved realisasjon av land-brukseiendom innen familien, jf. avsnittet omdette nedenfor. Lavere skattesats og avvikling avfamiliefritaket gjør det mer attraktivt å selgegårdsbruk og skog i markedet. Eiendommer dereieren ikke driver, eller ikke ønsker å fortsette ådrive, aktivt landbruk, kan i større grad bli lagt utfor salg og overtas av bønder eller skogeiere somønsker å satse på driften. Det kan bidra til stor-driftsfordeler i produksjonen, mer rasjonell driftog mer hensiktsmessig eierstruktur.

Det skal fortsatt være mulig å overføre almin-nelig gårdsbruk og skogbruk uten gevinstbeskat-ning ved generasjonsskifte, men da uten oppskriv-ningsrett av skattemessig verdi på eiendeler. Foraktive bruk vil den generelle gavesalgsregelen iforbindelse med generasjonsskifte i næringsvirk-somhet i praksis bety skattefritak ved realisasjoninnen familien, jf. omtale i avsnittet «Opphevelse avgevinstskattefritak ved realisasjon av alminneliggårdsbruk og skogbruk innen familien» nedenfor.Våningshus på gård vil være omfattet av gevinst-skattefritaket for bolig, og inngangsverdien vilkunne oppskrives til våningshusets andel av salgs-verdien ved overtakelsen. Som følge av at kjøpermå overta selgers skattemessige verdi på eien-dom og på driftsmidler forøvrig, vil latente gevin-ster overtas av kjøper. Ved et senere salg til mar-kedsverdi til personer utenfor familien vil dissegevinstene komme til beskatning. Det oppretthol-des m.a.o. et visst insentiv til at aktive bruk videre-føres i familien.

Forslaget vil gi like regler for generasjons-skifte i landbruk og i andre næringer. Samtidig vildette gi likebehandling av salg av landbrukseien-dom i og utenfor familien, bortsett fra når selgerved familieoverdragelse i næring velger alternati-vet med fritak for skatt på gevinst.

I någjeldende regel om gevinstskattefritak vedrealisasjon av landbrukseiendom innen familiener skattelovens betegnelse på eiendommen«alminnelig gårdsbruk og skogbruk», jf. skattelo-ven § 9-13 første ledd. Som nevnt foreslås dennebestemmelsen opphevet. Det foreslås imidlertidat «alminnelig gårdsbruk og skogbruk» benyttessom avgrensning av landbrukseiendom som kanrealiseres uten at gevinst inngår i personinntekteni skatteloven § 12-11 fjerde ledd. Meningsinnhol-det i disse begrepene skal dermed fortsatt leggestil grunn ved fortolkningen av «alminnelig gårds-bruk og skogbruk» i § 12-11 fjerde ledd.

Eiendom hvor det utelukkende eller for enoverveiende del drives spesialproduksjon, regnesikke som alminnelig gårdsbruk. Dette kan gjelderene gartnerieiendommer og eiendommer medforholdsvis lite jordbruksareal hvor det drivesspesialproduksjon (fabrikkproduksjon), foreksempel oppdrett av pelsdyr, fjørfe og slaktegris.En eiendom med begrenset dyrkbart areal som erspesielt innrettet eller utbygget til avl og/eller tre-ning av travhester, ridehester, samt drift av ride-senter, vil heller ikke regnes som alminneliggårdsbruk.

På et «alminnelig gårdsbruk» kan det væreanlegg hvor det er drevet annen virksomhet i såstor målestokk at denne delen ikke kan karakteri-seres som en del av jord- eller skogbruksvirksom-heten, for eksempel gårdsbruk med en opparbei-det campingplass, pelsdyrgård og lignende. Vedrealisasjon under ett av eiendom hvor deler aveiendommen følger reglene for «alminnelig gårds-bruk og skogbruk», og andre deler/formuesob-jekter ikke følger disse reglene, må vederlaget for-deles på de forskjellige delene/formuesobjekteneog behandles etter de reglene for realisasjon somgjelder for vedkommende del/formuesobjekt.

Fritaket for personinntekt ved realisasjonomfatter jord og skog med tilhørende driftsbyg-ninger og rettigheter. Eiendeler og driftsmidlersom faller utenfor det som forstås som «alminne-lig gårdsbruk og skogbruk», er blant annet drifts-løsøre (dvs. redskaper, traktorer, andre land-bruksmaskiner mv.), buskap på gården, varelager,avvirket skog og forekomster av sand/grus.

Unntaket for beregning av personinntekt vedrealisasjon omfatter etter dette:– selve jord- eller skogbrukseiendommen og

driftsbygninger som hører til bruket– faste tekniske installasjoner i driftsbygninger

som avskrives separat i saldogruppe j (tek-niske installasjoner i forretningsbygg og andrenæringsbygg)

– annet fast installert produksjonsutstyr som eraktivert i saldogruppen d for maskiner, inven-tar mv.

– formuesobjekter som realiseres sammen medgårdsbruket, herunder melkekvoter, én ellerto hytter på gårdens grunn, samt rettigheter(veirett, jaktrett, fiskerett, beiterett, hogstrettmv.)

Forslaget retter seg mot enkeltpersonforetak ilandbruket, dvs. personlige skattytere som drivernæring i form av jordbruk eller skogbruk. Det erenkeltpersonforetak som er gjenstand for bereg-ning av personinntekt. Det samme gjelder land-


brukseiendom i sameie mellom flere personersom hver for seg anses for å drive næring i enkelt-personforetak.

Virksomhet som er organisert som deltaker-lignet selskap eller aksjeselskap, har bare kapital-skatt (25 pst. med regjeringens forslag) på gevinstså lenge gevinsten beholdes i selskapet. Det inne-bærer at gevinsten kan reinvesteres i næringsak-tiva uten ytterligere beskatning. Det er først nårgevinst tas ut som utbytte/overskuddsandel ellerved realisasjon av andeler at ekstraskatt påløperetter deltakermodellen/aksjonærmodellen.

Departementet foreslår ikke en lignende let-telse for aksjonærer/deltakere som for enkeltper-sonforetak. Det ville kreve særlig kompliserteendringer i aksjonærmodellen, der realisertegevinster ved salg av landbrukseiendom måtte bliskjermet ved uttak av utbytte og ved gevinst vedsalg av andeler/aksjer. Hvis fritak for person-beskatning av realisasjonsgevinster skal overførestil aksjonærbeskatningen, må utdeling av utbyttesom knytter seg til slike gevinster være skattefrifor aksjonærene. Dette innebærer en kobling mel-lom ligningen av selskapet og ligningen avaksjonærene som ikke finnes i aksjonærmodelleni dag. Aksjonærmodellen er utformet med sikte påen praktikabel modell for beskatning av aksjonæ-rer uten at man bringer inn selskapets skattemes-sige forhold. En gjennomføring av skjerming avlandbruksgevinst når selskap med landbrukseien-dom er eid i flere ledd, vil være særlig komplisert.Etter departementets oppfatning ville dette bruttmed grunnleggende trekk ved deltakermodellen/aksjonærmodellen og forvansket skattereglene.

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 12-11 fjerde ledd.

Opphevelse av gevinstskattefritak ved realisasjon av alminnelig gårdsbruk og skogbruk innen familien

Landbrukseiendom kan etter gjeldende reglerrealiseres uten gevinstbeskatning når eiendom-men overdras innen selgerens familie. Kjøperenmå være arveberettiget slektning av selgereneller av selgerens ektefelle, selgeren må ha værteier i ti år, og salgssummen må ikke overstige trefiredeler av antatt salgsverdi.

Dette medfører at kjøper av landbrukseien-dom innen familien kan skrive opp skattemessigverdi (avskrivningsgrunnlag mv.) på eiendommenog tilhørende bygninger til tre firedeler av antattsalgsverdi uten at selgeren blir beskattet. Dette eren særbehandling ved salg innen familien av land-brukseiendom. Ved generasjonsskifte i annennæringsvirksomhet kan overdrager velge å unn-

late inntektsoppgjør mot at kjøper eller gavemotta-ker overtar forgjengerens skattemessige verdier(kontinuitet), jf. skatteloven § 9-7 sjette ledd. Detinnebærer at selgeren ikke blir gevinstbeskattet,eventuelt at selger ikke gis fradrag for tap. Tilgjengjeld overtar kjøperen selgerens skattemes-sige verdier på eiendeler.

Den generelle bestemmelsen om generasjons-skifte i næringsvirksomhet ble gitt i forbindelsemed avvikling av arveavgiften og innføring av kon-tinuitetsprinsippet ved arv og gave. I Prop. 1 LSTillegg 1 (2013–2014) s. 48 uttalte departementet:

«Dette vil gi et smidig grunnlag for generasjons-skifte. Partene kan avtale det vederlag som hen-synet til påhvilende gjeld, hensynet til søsken oghensynet til partenes fortsatte økonomi tilsier.Vederlaget innebærer som nevnt ikke obligatoriskgevinstbeskatning, idet det kan velges ikke-beskatning og ikke-oppskrivning. Vederlaget vilogså som regel kunne settes lavere når selgerenikke gevinstbeskattes.»

Etter departementets oppfatning har innføring aven generell regel om kontinuitet ved generasjons-skifte i næringsvirksomhet tatt bort grunnlagetfor et særskilt familieunntak ved realisasjon avlandbrukseiendom. For aktive bruk, dvs. bruk dereier driver virksomhet, vil gavesalgsregelen ipraksis bety skattefritak ved realisasjon innenfamilien. Våningshus på gård vil være omfattet avgevinstskattefritaket for bolig, og inngangsver-dien vil kunne oppskrives til våningshusets andelav salgsverdien ved overtakelsen. Som følge av atkjøper må overta selgers skattemessige verdi påeiendom og driftsmidler, vil latente gevinster over-tas av kjøper. Ved et senere salg til markedsverditil personer utenfor familien vil disse gevinstenekomme til beskatning. Det opprettholdes m.a.o. etvisst insentiv til at aktive bruk videreføres i fami-lien.

Fritaket ved familieoverdragelser må også sesi sammenheng med forslaget om at gevinst vedrealisasjon av landbrukseiendom kun skal beskat-tes som alminnelig inntekt, jf. avsnitt ovenfor. Envidereføring av familieunntaket kan motvirke atalminnelig gårdsbruk/skogbruk med passiveeiere kommer for salg i det åpne markedet. Det vilhemme ønskelige strukturendringer i landbruket,der aktive bønder gis mulighet til å kjøpe leiejordog naboskog.

I skatteloven § 9-13 annet til femte ledd er detsærskilte bestemmelser om skattefritak for fami-lieoverdragelser av blant annet landbrukseien-dom eid i deltakerlignet selskap. Et forslag om at


familieoverdragelse skal behandles på lik linjemed salg til utenforstående, vil innebære at ogsådisse bestemmelsene oppheves. Ved deltakerlig-net selskaps overdragelse av landbrukseiendomtil en av deltakerne vil gevinsten da bli beskattetsom alminnelig inntekt på selskapets hånd, mensvidere utdeling av gevinsten til deltakerne blirunderlagt utdelingsbeskatning.

Skattepliktig gevinst ved realisasjon av almin-nelig gårdsbruk og skogbruk henholdsvis innen-for og utenfor virksomhet, kan, i likhet med gevin-ster på henholdsvis driftsmidler innenfor virksom-het og avskrivbare driftsmidler utenfor virksom-het for øvrig, føres på gevinstog tapskonto ogderved fordeles til beskatning over flere år, jf.skatteloven § 14-45 fjerde ledd.

Det foreslås at bestemmelsene i § 9-13 åttendeledd om skogvernerstatninger overføres til § 9-3sjette ledd.

Departementet viser til forslag til endring avskatteloven § 9-3 sjette ledd, § 9-3 åttende ledd,§ 9-7 femte ledd og opphevelse av § 9-13.

Utvidelse av bestemmelse om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon av landbrukseiendom

Skatteloven § 14-70 åpner for at gevinst ved ufrivil-lig realisasjon som følge av brann, ulykke ellerekspropriasjon kan bli fritatt for skatt dersomvederlaget innen tre år brukes til å erverve nyttobjekt av samme art. Regelen innebærer ikke etendelig skattefritak. Ved framtidig realisasjon avdet nye objektet som gevinsten reinvesteres i, vileventuell gevinst bli skattlagt.

For landbrukseiendom som eksproprieres, føl-ger det av skatteloven § 14-73 at nytt objekt ikketrenger å være av samme art. Gevinst ved ekspro-priasjon av landbrukseiendom kan bli skattefridersom vederlaget nyttes til erverv av, ellerpåkostning på, areal, bygg eller anlegg som bru-kes i skattyterens næringsvirksomhet eller anneninntektsgivende aktivitet. Det er ikke et krav atvederlaget må investeres i jordbruk eller skog-bruk. Det er et unntak for bolig og fritidsbolig forå forhindre at gevinsten kan gjøres endelig skatte-fri gjennom de generelle reglene om gevinstskat-tefritak for slike eiendeler.

Departementet foreslår at den skattefrie rein-vesteringsadgangen utvides slik at vederlaget vedrealisasjon av landbrukseiendom ved brann ellerannen ulykke også kan nyttes til erverv av, ellerpåkostning på, areal, bygg eller anlegg som bru-kes i skattyterens næringsvirksomhet eller anneninntektsgivende aktivitet.

I tilfeller der slik gevinst ikke reinvesteres iskattyterens næringsvirksomhet eller annen inn-tektsgivende aktivitet innen tre år, vil gevinstensom utgangspunkt beskattes som alminnelig inn-tekt. Dersom objektet inngår i alminnelig gårds-bruk eller skogbruk, skal gevinsten etter forslagetovenfor ikke inngå i personinntekten. Fallerobjektet utenfor alminnelig gårdsbruk/skog-bruk, skal gevinsten både skattlegges som almin-nelig inntekt og personinntekt.

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 14-73 første ledd første punktum.

Opphevelse av særregel for tomtesalg fra landbrukseiendom

Gevinst ved salg av tomt er skattepliktig etterskatteloven § 9-3 åttende ledd. Som tomt regnesgrunn som etter sin art er egnet til boligbygging,industri mv., og vederlaget ved realisasjon erbestemt ut fra slik utnyttelse.

Landbruket har etter gjeldende regler et egetskattefritak for skatt på beregnet personinntektfra gevinst fra tomtesalg som i et enkelt år ikkeoverstiger 150 000 kroner, jf. skatteloven § 12-11fjerde ledd. Overstiger gevinsten grensebeløpetpå 150 000 kroner, blir hele gevinsten bruttoskat-tepliktig, på linje med andre virksomhetsinntekteri landbruket. Salg med sikte på videre utnyttelsetil landbruksdrift faller normalt utenfor tomtereg-elen.

Dersom det solgte arealet ikke kan anses somdel av næringsarealene på landbrukseiendom-men, faller salget utenfor landbruksnæringen.Hvis det heller ikke har vært drevet annennæringsdrift på det solgte arealet, bortfaller brut-toskatteplikten som følge av at det da dreier segom tomtesalg utenfor næring. Salg av tomtearealtilknyttet våningshus, kårbolig eller privat hageanses å ligge utenfor landbruksnæringen. Salg avfestetomter er betinget skattefrie.

Departementet foreslår at skattefritaket forgevinst ved salg av tomter i landbruket blir avvi-klet. Forslaget vil fjerne særbehandling av enenkelt skattytergruppe ved tomtesalg, og det vil gien likere skattebelastning for enkeltpersonforetakog aksjeselskap/aksjonær sett under ett.

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 12-11 fjerde ledd.


Forslaget om at gevinst ved realisasjon av almin-nelig gårdsbruk og skogbruk fra enkeltperson-


foretak ikke skal inngå ved beregning av perso-ninntekt, anslås å redusere provenyet for statenmed 120 mill. kroner påløpt og bokført i 2016. Pro-venyanslaget er usikkert, og provenytapet kan blimindre bl.a. som følge av at skattelettelsen kanutløse noe mer omsetning av landbrukseiendom.Endringen vil ha små administrative konsekven-ser.

Avvikling av det særskilte fritaket for gevinst-beskatning ved salg av landbrukseiendommer ifamilien vil gi like regler for gevinstbeskatning idet aktive landbruket som ved familieovedragelsei andre næringer. Dette vil innebære en forenklingav regelverket. Endringen vil innebære lavere inn-gangsverdier for kjøpere av slike landbrukseien-dommer innenfor familien og dermed lavereavskrivninger og lavere skjermingsgrunnlag. Påusikkert grunnlag anslås provenyet å øke med omlag 15 mill. kroner påløpt og bokført i 2016. Denvarige årlige provenyøkningen anslås til om lag140 mill. kroner. Anslaget på 140 mill. kroner erbasert på en beregning av nåverdien av reduserteframtidige avskrivninger og skjermingsfradrag.For salg av landbrukseiendommer innen familienhvor selger ikke driver virksomhet, vil selger fåskatt på alminnelig inntekt på eventuell gevinstved salget. På usikkert grunnlag anslås prov-enyøkningen av denne endringen til 50 mill. kro-ner påløpt og bokført i 2016.

Utvidelse av det betingede skattefritaket forgevinst ved ekspropriasjon til også å gjelde ufrivil-lig realisasjon ved brann og annen ulykke antasikke å medføre nevneverdig provenytap elleradministrative konsekvenser av betydning.

Avvikling av fritaket for skatt på personinntektav gevinster ved salg av tomter antas å øke prov-enyet med 10 mill. kroner påløpt og bokført i2016. Det foreligger ikke tall på omfanget av slikesalg, men det antas at bruken av regelen og tilhø-rende skatteutgift er begrenset. En forutsetningfor å selge tomter fra landbrukseiendommer er atkommunen godtar dette. Det kan ligge begrens-ninger i dette som følge av praktisering av jordlovog den kommunale arealplanen. Salg av tomtea-real er ofte basert på større samlede utbygginger,og gevinsten vil da være større enn terskelverdienpå 150 000 kroner. I sentrale områder vil gevin-sten ved salg av en enkelttomt også være størreenn 150 000 kroner. Avvikling av fritaket vil inne-bære forenkling av ligningsskjemaet for bereg-ning av personinntekt.


Departementet foreslår at endringer knyttet tilgevinstbeskatning av landbrukseiendom trer ikraft straks med virkning fra og med inntektsåret2016.

6.3 Virksomhetsvurdering skog


Skattelovgivningen inneholder ingen særskilteregler for når en aktivitet skal klassifiseres somvirksomhet. Det rettslige utgangspunkt for vurde-ringen er blant annet gitt av Høyesterett i «Ring-nesdommen» (Rt.1985 s. 319).

Sentrale vilkår ved vurderingen av om en inn-tektsgivende aktivitet kan anses som skatteretts-lig virksomhet, er at aktiviteten– tar sikte på å ha en viss varighet– har et visst omfang– er egnet til å gi overskudd– drives for skattyterens regning og risiko

Oppfyller aktiviteten vilkårene for virksomhet,beskattes overskuddet som alminnelig inntektmed en skattesats på 25 pst. med regjeringens for-slag. I tillegg beskattes eierne av selskap med eneffektiv skattesats på 28,75 pst. av det som tas utav selskapet (etter skjermingsfradrag). Eier avenkeltpersonforetak beskattes i tillegg til skatt påalminnelig inntekt (25 pst. med regjeringens for-slag) ved at det ilegges trygdeavgift og eventuelltoppskatt (trinnskatt på 0,8 pst. i trinn 1, 1,6 pst. itrinn 2, 10,6 pst. i trinn 3 og 13,6 pst. i trinn 4 medregjeringens forslag) på beregnet personinntekt,uavhengig av om overskuddet tas ut av foretaket.

Hvorvidt en skogbruksaktivitet kan klassifise-res som virksomhet («skogbruk»), skal vurderesetter de vanlige reglene, jf. Lignings-ABC 2015 s.1167. Samtidig har ligningspraksis vært slik atgrensen for såkalt husbehovsskog (tilvekst oppmot 5 m3 per år) ofte har vært ansett som grensenfor virksomhet. Der skogen er en del av eller dri-ves sammen med annen aktivitet som har økono-misk og innholdsmessig nærhet til skogen, skaldisse aktivitetene ses samlet i en virksomhetsvur-dering. Dette kan være aktuelt når skogbruk ogjordbruk drives sammen i kombinasjonsdrift, menkan også være aktuelt ved kommersiell utnyttelseav jakt- eller fiskeretter, produksjon av juletrær,biobrensel eller lignende fra egen skog.

Inntekt av skog som hører til gårdsbruk, menbare er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov forbrensel, gjerdematerialer og mindre reparasjoner,


skal ikke lignes etter reglene om skogbruk. Inn-tekten av slik husbehovsskog lignes sammen medjordbruket. Dekker skogen også materialer tilnybygg eller større reparasjoner, er den ikke åanse som husbehovsskog. I praksis er skog medårlig tilvekst på tre til fem kubikkmeter regnetsom husbehovsskog, jf. Lignings-ABC 2015 s.1167. Departementet er kjent med at det fore-ligger avgjørelser der ligningsnemnda har lagt tilgrunn at tilvekst betydelig over 5 m3 ikke kananses som grunnlag for egen virksomhet.

Skogbruk er gjenstand for gjennomsnittslig-ning, jf. skatteloven § 14-81. Etter bestemmelsenssjette ledd regnes husbehovsskog ikke som skog-bruk og skal derfor ikke gjennomsnittslignes,men lignes sammen med skattyters øvrige inntek-ter.

Når skogaktiviteten anses som virksomhet,skal skogeieren levere næringsoppgave med tilhø-rende skjema som vedlegg til selvangivelsen.

6.3.2 Departementets vurderinger og forslag

Departementet mener det er viktig at det for skog,som for annen økonomisk aktivitet, må være dealminnelige prinsippene som legges til grunn forvirksomhetsvurderingen. Virksomhetsvurderin-gen for skog bør derfor frigjøres fra grensen forhusbehovsskog, som ofte blir lagt til grunn. I ste-det bør dette vurderes på bredt grunnlag.

En grense ned mot grensen for husbehovs-skog vil ikke bli ansett som skogbruk dersom enlegger de alminnelige prinsippene for virksom-hetsklassifisering til grunn. Som nevnt underpunkt 6.3.1 praktiseres i en del tilfeller en grensesom ligger betydelig over dette. Departementetmener denne praksisen både formelt og reelt haren god forankring.

Departementet har vurdert om en forhøyet til-vekstgrense alene kan være egnet for vurderin-gen av om aktiviteten er å anse som virksomhet iskattemessig forstand. Tilvekst i skogen vil ikkealltid være et godt mål på langsiktig avkastningeller aktivitetsnivå. Det kan blant annet skyldes atvanskelige driftsforhold ikke gjør skogen drivver-dig til de gjeldende tømmerprisene. Hvilken til-vekst som gir grunnlag for inntekter og aktivitetsom tilfredsstiller kravet til virksomhet, kan endreseg over tid som følge av markedsforhold som harbetydning både på inntektssiden og på utgiftssi-den. At en benytter årlig nyttbar tilvekst som enhjelpefaktor og et utgangspunkt for en slik hel-hetsvurdering, kan likevel være hensiktsmessigsiden det ofte vil være en sammenheng mellom

nyttbar tilvekst og avkastningspotensiale og akti-vitetsomfang.

Skattedirektoratet kan gi veiledende retnings-linjer, herunder hvilken nyttbar tilvekst som iutgangspunktet skal anses å gi grunnlag for virk-somhet, eventuelt også spesifisert for ulike delerav landet, for å ta hensyn til ulike pris- og kost-nadsforhold. I brev til departementet av 28. juni2013 har direktoratet redegjort for sine vurderin-ger av dette spørsmålet. Direktoratet mener atskog med årlig nyttbar tilvekst opp til 100 kubikk-meter normalt ikke oppfyller kravene til virksom-het, mens skog med nyttbar tilvekst over 200kubikkmeter normalt gjør det. Direktoratet ser forseg at retningslinjene kan ta utgangspunkt i at nården nyttbare tilveksten ligger mellom 100 og 200kubikkmeter i året, kan de øvrige momentene i entotalvurdering i større grad være utslagsgivende.I den nedre delen av intervallet kreves et betyde-lig innslag av aktiv drift for at skogen skal bli klas-sifisert som virksomhet, mens det i den øvredelen kreves mindre aktiv drift for slik klassifise-ring.

Aktivitet i skogen vil normalt være selveavvirkningen, men også planting, ungskogpleie,tynning, vedlikehold av skogsveier osv., som erviktig for en god skjøtsel av skogen, er omfattet.Om arbeidet utføres av den som eier skogen selv,eller om arbeidet utføres av andre på hans vegne,er ikke av betydning for oppfyllelse av aktivitets-kravet. Omfanget av aktiviteten vil som regel stå iforhold til størrelsen på skogeiendommen. Detnormale er at aktivitetsnivået øker med økende til-vekst. Dersom aktivitetsnivået likevel er høyt nårtilveksten er liten, er det et moment som kan talefor at det drives virksomhet. Tilsvarende kan liteneller ingen aktivitet i skog med stor tilvekst indi-kere at det ikke drives virksomhet.

Skogens omløpshastighet gjør at kravet tilvarighet er oppfylt, uavhengig av eiertid hos denenkelte skattyter.

Skogsdrift er i stor grad mekanisert. Selveavvirkningen gjennomføres ofte av egne skogsen-treprenører. Det er likevel oppdragsgiveren sombærer kostnadene og har risikoen for lønnsomhe-ten i skogen.

Det er avgjørende at skogen er egnet til å gioverskudd, iallfall over noe tid, ved normal drift ogskjøtsel. Tilveksten i skogen er en indikasjon påinntektspotensialet. Den sier derimot lite omavvirkningskostnadene, som er en vesentlig faktori om skogen er egnet til å gå med overskudd. Deter nødvendig å sammenholde inntektspotensialetmed kostnadene for å hente ut virke fra skogen.Kostnader og investeringer ved skogsdriften må


ses i sammenheng med skogens omløpshastighet.I enkelte tilfeller kan de samlede kostnadene vedpleie, vedlikehold og avvirkning bli så store athele eller deler av skogen aldri vil kunne avvirkesmed overskudd.

Departementet mener Skattedirektoratets vur-deringer danner et godt utgangspunkt for utvik-ling av retningslinjer for virksomhetsvurdering avskog basert på skatterettens alminnelige prinsip-per.

En heving av grensen for virksomhetsklassifi-sering vil bl.a. innebære administrative besparel-ser knyttet til rapportering og kontroll. Se forøvrig punkt 6.3.3 nedenfor.

Virkningene av endret virksomhetsklassifisering for alminnelig beskatning mv.

Alminnelig beskatning

Skog som anses som virksomhet, beskattes somalminnelig inntekt (med en skattesats på 25 pst.med regjeringens forslag). I tillegg beregnes per-soninntekt, som er grunnlaget for beregning avtrygdeavgift og toppskatt/trinnskatt. Trygdeav-giftssatsen for næringsdrivende er 11,4 pst. Trinn-skatten vil være 0,8 pst. i trinn 1, 1,6 pst. i trinn 2,10,6 pst. i trinn 3 og 13,6 pst. i trinn 4 med regje-ringens forslag.

Skog som ikke oppfyller kriteriene for virk-somhetsklassifisering, blir å beskatte som kapi-talinntekt, jf. skatteloven §§ 5-1 første ledd og 5-20første ledd a, dvs. uten beregning av personinn-tekt. Det innebærer en flat beskatning med satsenfor alminnelig inntekt, dvs. med en skattesats på25 pst. med regjeringens forslag.

Ved beregning av kapitalskattegrunnlaget vilskogeieren kunne kreve fradrag for kostnadersom er pådratt for å erverve, vedlikeholde ellersikre skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 6-1 (1).Når det gjelder adgangen til direkte fradrag forkostnader til skogkultur, som f.eks. grøfting, plan-ting, såing og markbearbeiding, rydding av hogst-flater, ungskogpleie, tynning og lignende, samt tilbygging og påkostninger på skogsveier, jf. skatte-loven § 8-2 fjerde ledd, gjelder disse uavhengig avom skogen beskattes etter kapitalinntektsregeleneller virksomhetsregelen. At inntekt fra skog somikke er virksomhetsinntekt, skal beskattes somkapitalinntekt, trenger ikke noen uttrykkelig lov-regulering. Det følger av skattelovens alminneligebestemmelser.

Skogfond

Skogfondsordningen og skattereglene knyttet tilden er ikke betinget av at skogen drives som egenvirksomhet. Vilkårene for å komme inn under ord-ningen med skogfond er at man er skogeier oghar levert virke for salg, jf. lov om skogbruk(skogbrukslova) 27. mai 2005 nr. 31 § 14. Forsla-get vedrørende virksomhetsklassifiseringen avskog medfører derfor ingen endringer når detgjelder muligheten for bruk av skogfond. Uttakfra skogfondskonto for skogeier som ikke ansesfor å drive virksomhet, blir å beskatte som kapi-talinntekt. Det innebærer at uttak med skattefor-del beskattes med 25 pst. skatt (med regjeringensforslag) på 15 pst. av det som tas ut fra kontoen.

Realisasjon

Gevinst ved realisasjon av jord- og skogbrukseien-dom er som utgangspunkt skattepliktig, jf. skatte-loven §§ 5-1 og § 5-30. Tap er fradragsberettiget, jf.skatteloven § 6-2 første ledd.

Gevinst ved vern av skog i forbindelse medetablering eller utvidelse av verneområde etter lovom forvaltning av naturens mangfold (naturmang-foldloven) 19. juni 2009 nr. 100, er fritatt for skatte-plikt, jf. skatteloven § 9-3 (6) jf. § 9-13 åttende ledd.Dette fritaket er ikke knyttet til skog som drivessom virksomhet. Fritaket vil derfor ikke bli påvir-ket av forslaget om endret virksomhetsklassifise-ring.

I punkt 6.2 foreslår regjeringen å avvikle detsærskilte gevinstskattefritaket ved familieoverdra-gelser av alminnelig gårdsbruk og skogbruk iskatteloven § 9-13. Det innebærer at overdragelseav skog innen familien mot vederlag vil bli skatte-pliktig, med mindre det dreier seg om skog inæring som kan følge regelen om kontinuitet vedgenerasjonsskifte (gavesalgsregelen), jf. skattelo-ven § 9-7 sjette ledd. Ved salg i næringsvirksom-het til arveberettiget familiemedlem kan selgervelge ikke å skatte av eventuell gevinst mot at kjø-per overtar selgers skattemessige verdier. Når detstilles strengere krav for at aktivitet i skogen skalanses som virksomhet, vil det bli færre selgeresom kan benytte denne muligheten til å velge ikkeå bli gevinstbeskattet. Ved slike salg vil imidlertidskatt på gevinst begrenses til skatt på ordinærkapitalinntekt (25 pst. med regjeringens forslag).Skogeiere utenfor virksomhet vil m.a.o. få skatt påalminnelig inntekt på gevinst både ved salg i ogutenfor familien. Som følge av dette vil noen flereskogeiendommer kunne komme for salg i detåpne markedet.


Skattepliktig gevinst ved realisasjon av almin-nelig gårdsbruk og skogbruk innenfor virksom-het kan føres på gevinstog tapskonto og dervedfordeles til beskatning over flere år, jf. skatteloven§ 14-45 fjerde ledd. For alminnelig gårdsbruk ogskogbruk utenfor virksomhet er denne mulighe-ten begrenset til avskrivbare driftsmidler. Forskog som ikke anses å være virksomhet, inne-bærer dette at gevinst fra salg av skogen skal tastil inntekt i realisasjonsåret.

Skogbruk og jordbruk i kombinasjon

Skogbruk og jordbruk som hver for seg oppfyllervirksomhetskriteriene, skal fortsatt vurderes somegne virksomheter. Der vilkårene for virksomhetikke er oppfylt for jordbruks- og skogbruksaktivi-teter når de blir vurdert hver for seg, skal skog-bruk og jordbruk vurderes samlet ved spørsmålom det drives virksomhet eller ikke.

Skog som ikke i seg selv blir ansett å værevirksomhet, men hvor skogen sammen med jord-bruksdriften blir vurdert å være virksomhet, skalfortsatt være omfattet av ordningen med gjennom-snittsligning, forutsatt at skogen er større ennhusbehovsskog. Inntekter fra slik småskog skal ilikhet med inntekter fra skog som er egen virk-somhet, ikke inngå i grunnlaget for jordbruksfra-drag. Departementet antar inntekt fra skog somikke alene oppfyller kravene for virksomhet, ikkekan gi grunnlag for jordbruksfradrag som biinn-tekt etter FSFIN § 8-1-11 bokstav b. Dette følgerav bestemmelsens krav til omsetning i «annennæringsvirksomhet».

Gjennomsnittsligning

Skatteloven § 14-81 omhandler gjennomsnittslig-ning. Det er et vilkår for gjennomsnittsligning atskogsaktiviteten anses som virksomhet («skog-bruk») i skattemessig forstand. Bestemmelsenssjette ledd sier at «Skog som kun er tilstrekkeligtil å dekke gårdens behov for brensel, gjerdemate-rialer og til mindre reparasjoner, anses ikke somskogbruk etter denne paragraf, men skattleggessammen med skattyterens øvrige inntekt». Slikhusbehovsskog omfattes dermed ikke av gjen-nomsnittsligningen. Når grensen for virksomhetnå foreslås frigjort fra grensen ved husbehovs-skog, som ofte er blitt praktisert, må skatteloven§ 14-81 sjette ledd endres slik at det omfatter allskog som etter forslaget om endret virksomhets-vurdering ikke anses å være i virksomhet.

For skog som fra 2016 ikke lenger skal gjen-nomsnittslignes som følge av endret virksomhets-klassifisering, vil det være behov for å regulerenærmere hvordan gjennomsnittsligningen skalavvikles.

Ved opphøret av gjennomsnittsligningen vildet normalt foreligge et såkalt gjennomsnittsover-heng eller gjennomsnittsunderheng. Med gjen-nomsnittsoverheng menes at summen av de sisteårenes skattlagte årsinntekter i beregningsperio-den overstiger summen av de faktiske årsinntek-tene i de samme årene. Med gjennomsnittsunder-heng menes det omvendte, nemlig at sum skatt-lagt inntekt etter gjennomsnittsligning er lavereenn sum faktiske årsinntekter i samme periode.

Etter departementets oppfatning bør det gisregler for inntekts- eller fradragsføring av hhv.gjennomsnittsunderheng eller gjennomsnittsover-heng ved opphør av gjennomsnittsligning somfølge av endret virksomhetsvurdering.

Departementet foreslår at for skog som ikkelenger skal klassifiseres som virksomhet, skalgjennomsnittsoverheng bli et inntektsfradrag iåret etter inntektsåret skattyter trer ut av gjen-nomsnittsligningen, med vanlig framføringsad-gang for underskudd når skattyteren ikke har til-strekkelig inntekt til å utnytte fradraget sammeinntektsår. Gjennomsnittsunderheng blir tilsva-rende et inntektstillegg for året etter siste inn-tektsår med gjennomsnittsligning. Inntekt og fra-drag inngår i både alminnelig inntekt og perso-ninntekt.

Nærmere angitt foreslår departementet at nårskog ikke lenger skal gjennomsnittslignes ogsummen av de fire siste års skogbruksinntekter,slik de er kommet til beskatning i gjennomsnitts-ligningen, overstiger summen av de faktiske skog-bruksinntekter i samme periode, skal dette gjen-nomsnittsoverhenget komme til fradrag i inntek-ten for året etter det siste året med gjennomsnitts-ligning. Dersom summen av de inntil fire siste årsskogbruksinntekter, slik de er kommet til beskat-ning i gjennomsnittsligningen, er lavere enn sum-men av de faktiske skogbruksinntekter i sammeperiode, skal dette gjennomsnittsunderhenget tastil inntekt for året etter det siste året med gjen-nomsnittsligning. Denne ordningen innebærer atde inntil fire siste års skogbruksinntekter som harinngått i gjennomsnittsligningen, må klarleggesog sammenholdes med de faktiske skogbruksinn-tektene i samme periode for å finne differansenmellom disse.

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 14-81 sjette ledd.


Formuesverdsettelse

Formuesverdien av skog skal settes til avkast-ningsverdien skogen har på lengre sikt ved rasjo-nell skjøtsel og drift, jf. skatteloven § 14-11. Skog-formuen verdsettes med utgangspunkt i en sja-blongbasert nettotilvekst på hver eiendom. Detbenyttes sjablongverdier for tilvekst i fire bonitets-klasser (super, høy, middels og lav skogproduk-sjonsevne) for å beregne den samlede nettotil-veksten. Verdien av den sjablongmessige til-veksten blir beregnet på bakgrunn av gjennom-snittspriser (tre prissoner) og sjablongverdier forkostnader (tre kostnadssoner). Nettoverdien avden årlige tilveksten blir så multiplisert med enkapitaliseringsfaktor («skogfaktoren»). Dette erregulert i forskrift fastsatt av Skattedirektoratet19.12.2006 nr. 1514. Av forskriften § 2 framgår atdenne bare gjelder for skogeier som driver skatte-pliktig næringsvirksomhet.

Uten endringer i forskriften vil skog som etternye retningslinjer er å regne som kapitalobjekt,falle utenfor disse særskilte reglene, mens småskoger som etter forslaget anses som virksomhetsammen med et gårdsbruk, vil falle innenfor.Departementet legger til grunn at den foreslåttepraksisjusteringen for virksomhetsvurdering avskog ikke skal endre formuesverdsettelsen avskog. Departementet vil be Skattedirektoratetforeta nødvendig forskriftendring som sikrer kon-tinuitet i verdsettelsesregimet.


En endring av kriteriene for hva som skal ansessom virksomhet, vil innebære at inntekter fraskog som med nye kriterier ikke vurderes å værevirksomhet, kun vil bli beskattet som kapitalav-kastning. Inntekten fra skogen vil dermed ikkelenger inngå i grunnlaget for beregnet personinn-tekt. På usikkert grunnlag anslås endret virksom-hetsavgrensning for skog å medføre et provenytapfor staten på om lag 20 mill. kroner påløpt og bok-ført i 2016.

Det kan være grunn til å anta at det råder endel usikkerhet om hvordan virksomhetsbegrepetskal forstås, bl.a. som følge av manglende konsi-stens mellom de generelle reglene for virksom-

hetsbeskatning og spesialreglene for skogbruks-beskatning. En slik usikkerhet kan gi seg utslag iulike løsninger som gjerne fører til ressurskre-vende klagesaker og rettsprosesser. Denne usik-kerheten kan antas å bli redusert med departe-mentets forslag.

En økt grense for virksomhetsklassifisering vilgi enklere rapportering. Om lag 40 000 skattytereble lignet for formuesverdier fra skog mellom 5 og200 kubikkmeter tilvekst i året i 2011. Av de omlag 40 000 skattyterne som har skog med tilvekstopp til 200 kubikkmeter, er om lag 20 000 ikkeoppført med inntekt fra jordbruk. Skogeiere medskog mellom 5 og 200 kubikkmeter tilvekst skal iutgangspunktet levere næringsoppgave med ved-legg hvert år selv om det kan gå mange år mellomhver gang de har inntekter eller kostnader.Endringene som her er foreslått, der flere vil fåskoginntekten beskattet som kapitalinntekt, kanforventes å redusere antall innleverte nærings-oppgaver betydelig.

Omleggingen vil også føre til at mange småskogeiere ikke lenger skal gjennomsnittsligneseller omfattes av beregning av personinntekt pånæringsinntekt. Også dette vil være en forenkling.

6.3.4 Virkningstidspunkt

Lang og fast ligningspraksis vil normalt barekunne endres ved lov. Praksisen med å vurdereskog med tilvekst over husbehov som virksomhethar etter departementets oppfatning ikke en slikfast karakter, og kan dermed skje administrativtgjennom retningslinjer gitt av Skattedirektoratet.Departementet foreslår likevel at praksisomleg-ging forankres i endring av formuleringen av kri-teriene for gjennomsnittsligning i skatteloven§ 14-81 sjette ledd.

Departementet legger til grunn at praksisjus-teringen kan skje med virkning fra inntektsåret2016.

Skogbruk som ikke lenger alene eller sammenmed jordbruk oppfyller alminnelige kriterier forvirksomhet, skal etter forslaget ikke gjennom-snittslignes, jf. forslaget til endring av skatteloven§ 14-81 sjette ledd. Endringen foreslås gitt medvirkning fra og med inntektsåret 2016.


7 Næringsbeskatning for øvrig

7.1 Stramme inn rentebegrensnings-regelen

Norge innførte med virkning fra 2014 en regel omsjablongmessig begrensning av fradraget for ren-tekostnader, jf. skatteloven § 6-41. Hovedformåletvar å gjøre det norske skattegrunnlaget merrobust overfor overskuddsflytting gjennom rente-fradraget, og samtidig styrke rammebetingelsenefor nasjonale bedrifter som konkurrerer med fler-nasjonale selskap.

Regelen avskjærer fradrag for rentekostnadersom overstiger 30 pst. av en særskilt resultatstør-relse (skattemessig «EBITDA» – resultat før ren-ter, skatt og avskrivninger). Det er bare fradragfor renter betalt til nærstående part (interne ren-ter), som eventuelt skal begrenses.

Regelen er ment å beskytte det norske skatte-grunnlaget mot overskuddsflytting gjennom kuns-tig høye rentefradrag. Det er imidlertid fortsattvide muligheter til overskuddsflytting innenforgjeldende regel. Skatteutvalget foreslo en rekketiltak for å motvirke at flernasjonale selskap flytterut skattbare inntekter opptjent i Norge (over-skuddsflytting), herunder en kraftig innstram-ming i rentefradraget for selskap. OECD la som etledd i sitt arbeid mot overskuddsflytting oguthuling av skattegrunnlaget (BEPS) i desember2014 fram et diskusjonsnotat der en skisserte løs-ninger for nasjonale rentebegrensningsreglersom er til dels strengere enn den norske regelen.Det er ventet at OECD vil komme med endeligeanbefalinger i høst. Både Skatteutvalget og OECDhar lagt til grunn at det er nødvendig å inkludererenter på lån til uavhengige långivere for at rente-begrensningsregler skal være tilstrekkelig effek-tive mot overskuddsflytting. Departementet erenig i at renter til uavhengige långivere i utgangs-punktet bør inkluderes i rentebegrensningen.Samtidig er departementet opptatt av at en slikutforming av regelen ikke i for stor grad får virk-ning for ordinære låneforhold. En slik utvidelse avregelen bør derfor utredes nærmere, og vurderesi lys av OECDs kommende anbefalinger.

Regjeringen mener likevel at en allerede i 2016bør stramme inn regelen som begrenser rentefra-

draget mellom nærstående selskap (rentebe-grensningsregelen). Departementet foreslår der-for å stramme inn regelen for å begrense enstørre del av fradragene som stammer fra over-skuddsflytting, ved å redusere rammen fra 30 til25 pst. av grunnlaget. Ytterligere endringer i ren-tebegrensningsregelen, samt utvalgets øvrige for-slag mot overskuddsflytting, er omtalt i Meld. St. 4(2015–2016) Bedre skatt – en skattereform foromstilling og vekst.

Forslaget anslås å øke provenyet med 240 mill.kroner påløpt i 2016.

Det vises til forslag til endring i skatteloven§ 6-41 tredje ledd første punktum. Departementetforeslår at endringen trer i kraft straks med virk-ning fra og med inntektsåret 2016.

7.2 Skattefunn


Gjennom Skattefunn får næringslivet skattefra-drag for kostnader til forskning og utvikling(FoU). Alle prosjekter som tilfredsstiller kravene ilov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter desamme kriteriene. Formålet er å stimulerenæringslivets egen FoU-innsats, jf. Innst. S. nr.325 (2000–2001) og Ot.prp. nr. 1 (2001–2002)Skatte- og avgiftsopplegget 2002 – lovendringer.

Bare prosjekter godkjent av Norgesforskningsråd gir grunnlag for skattefradrag.Dette gjelder bare kostnader som er pådratt i detinntektsåret godkjennelsen ble gitt. Ligningsmyn-dighetene kontrollerer oppgitte kostnader ogsamlet offentlig støtte til foretaket etter statsstøt-teregelverket. Dersom Skattefunn-fradraget erhøyere enn utlignet skatt for skattyteren, blir detoverskytende beløpet utbetalt fra staten i forbin-delse med skatteoppgjøret.

Regjeringen foreslår å heve det maksimale fra-dragsgrunnlaget (beløpsgrensen) i Skattefunn forkostnader for egenutført FoU fra 15 til 20 mill.kroner. Samtidig foreslås det å heve den øvregrensen for innkjøpt FoU fra godkjenteforskningsinstitusjoner fra 33 til 40 mill. kroner.Det foreslås at summen av kostnader til egenut-


ført og innkjøpt FoU ikke kan overstige 40 mill.kroner. Økningen i beløpsgrensene er et ledd iregjeringens satsing for å styrke FoU i næringsli-vet. Forslagene anslås å øke det totale provenyta-pet i forbindelse med Skattefunn med om lag 60mill. kroner påløpt i 2016. Beløpet bokføres i 2017.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven§ 16-40 annet ledd. Det foreslås at endringen trer ikraft fra og med inntektsåret 2016.


Skattefradrag for næringslivets kostnader tilforskning og utvikling (Skattefunn) er regulert iskatteloven § 16-40 og tilhørende forskrift. Skatte-funn er meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan,EFTA Surveillance Authority (ESA), etter gruppe-unntaket for støtte til FoU.

Det er foretakene selv som velger ut prosjek-ter og søker Norges forskningsråd om å få dissegodkjent som støtteberettigede. Ordningen er ret-tighetsbasert. Dette innebærer at alle prosjektersom tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, harrett til skattefradrag. Fradraget beregnes og gjen-nomføres av ligningsmyndighetene i forbindelsemed ligningsbehandlingen. I tilfeller hvor detberegnede skattefradraget overstiger den utlig-nede skatten, skal det overskytende beløpet utbe-tales ved skatteoppgjøret.

Det følger av skatteloven § 16-40 første ledd atdet beregnede skattefradraget er begrenset til 20pst. av de berettigede kostnadene til godkjentFoU-prosjekt for små og mellomstore foretak(SMB) og 18 pst. for øvrige foretak. Videre følgerdet av § 16-40 annet ledd at skattyters kostnadertil egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt erbegrenset til 15 mill. kroner per inntektsår, mensskattyters kostnader til forsknings- og utviklings-prosjekt som er utført av forskningsinstitusjongodkjent av Norges forskningsråd, er begrensettil 33 mill. kroner. I tilfeller hvor skattyter bådebidrar med egenutført FoU og kjøper inn FoU fragodkjent forskningsinstitusjon, er det totale fra-dragsgrunnlaget begrenset til 33 mill. kroner,hvorav egenutført FoU maksimalt kan utgjøre15 mill. kroner.

Fradragsgrunnlaget mv. er nærmere regulert iforskrift av 19. november 1999 nr. 1158 til utfyllingog gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars1999 nr. 14. Det følger av forskriftens § 16-40-6tredje ledd at ved beregningen av personalkostna-der og indirekte kostnader er antall timer for egneansatte begrenset til maksimalt 1 850 timer per år,og timesatsen er begrenset til maksimum 600 kro-ner per time.


Statistisk sentralbyrå la i 2008 fram en bred evalu-ering av Skattefunn, med hovedvekt på måloppnå-else og resultater. Evalueringen omfattet brukenav Skattefunn fra etableringen i 2002 til og medinntektsåret 2006. I rapporten ble det blant annetanbefalt å heve grensene for maksimalt fradrags-grunnlag. Fradragsmulighetene i Skattefunn blesist utvidet i 2015 da beløpsgrensene ble hevet, jf.Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll2015.

Utvidelser i foretakenes fradragsmulighetergjennom Skattefunn har som mål å utløse mersamfunnsøkonomisk lønnsom FoU i foretakene.Regjeringen foreslår å heve beløpsgrensen forkostnader til egenutført FoU fra 15 til 20 mill. kro-ner og beløpsgrensen for kostnader til innkjøptFoU fra 33 mill. kroner til 40 mill. kroner. Denmaksimale samlede beløpsgrensen for egenutførtog innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige40 mill. kroner. Høyere beløpsgrenser kan bidratil at noen flere større prosjekter blir gjennomført,og at noen FoU-prosjekter blir gjennomført ras-kere.

Regjeringen varslet i 2015-budsjettet at detskal lyses ut en ekstern evaluering av utvidelseneav Skattefunn-ordningen i 2009, 2014 og 2015.Evalueringen skal vurdere hvorvidt den økte støt-ten har hatt en utløsende effekt på FoU og innova-sjon. I tillegg medfører EUs nye statsstøtteregel-verk at Skattefunn må evalueres, ettersom Skatte-funn er meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan(ESA) etter gruppeunntaket for støtte til FoU.Evalueringen er nærmere omtalt i kapittel 27.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven§ 16-40 annet ledd.


Forslagene anslås å øke provenytapet i forbin-delse med Skattefunn med om lag 60 mill. kronerpåløpt i 2016. Ettersom de fleste som benytter segav Skattefunn, er etterskuddspliktige, bokføreshele beløpet i 2017.

Forslaget ventes ikke å få vesentlige økono-miske eller administrative konsekvenser for Nor-ges forskningsråd eller Skatteetaten.


Departementet foreslår at endringene trer i kraftstraks med virkning fra og med inntektsåret 2016.


7.3 Avskjæring av fritaksmetoden når det utdelende selskapet gis fradrag for utdelingen


Regjeringen foreslår å avskjære bruken av fri-taksmetoden i de tilfeller hvor det utdelende sel-skapet gis fradrag for utdelingen. Et selskap somforetar en utdeling, vil blant annet kunne få fra-drag hvis hjemstaten behandler utdelingen somen rentebetaling. Hvis mottakers hjemstat samti-dig ser på utdelingen som et skattefritt utbytte, girdet en asymmetrisk skattemessig behandling.Dette kan typisk skje i tilfeller der et finansieltinstrument har trekk av både egenkapital oggjeld. Slike instrumenter blir ofte betegnet somhybride lånearrangement eller hybride instru-menter.

Når land behandler slike instrumenter uliktfor skatteformål (egenkapital/gjeld), kan det med-føre at avkastningen verken blir skattlagt i detutdelende selskapet, eller i mottakerselskapet.Det leder til såkalt dobbelt ikke-beskatning og ermed på å redusere nasjonale skattegrunnlag.Internasjonalt har det de siste årene vært storoppmerksomhet om utnyttelsen av hybride instru-menter og hybride enheter til skatteplanlegging.Både EU og OECD har iverksatt mottiltak. Hen-sikten med disse tiltakene er å nøytralisere uhel-dige virkninger av at land kan behandle sammetype finansielle instrument mv. forskjellig for skat-teformål.

I det norske skattesystemet skal fritaksmeto-den hindre at samme inntekt beskattes flere gan-ger innenfor en eierkjede av selskap. Fritaksmeto-den bygger derfor på en forutsetning om at over-skuddet har vært skattlagt tidligere i eierkjeden.Når et selskap som foretar en utdeling får fradragfor det utdelte beløpet, slår ikke denne forutset-ningen til. Hvis fritaksmetoden gis anvendelse idisse tilfellene, vil det bryte med grunnleggendenøytralitetsbetraktninger og det kan gi uønskedetilpasningsmuligheter.

Departementet foreslår derfor en ny bestem-melse i skatteloven § 2-38 tredje ledd, bokstav h.Den nye bestemmelsen vil avskjære bruken av fri-taksmetoden i den utstrekning et utdelende sel-skap gis fradrag for utdelingen.

Virkningen av forslaget vil være at slike inn-tekter i stedet skattlegges etter de alminneligeregler. For å kunne avskjære bruken av fritaksme-toden etter den nye bestemmelsen må skattemyn-dighetene se hen til den skattemessige behand-lingen i landet utdelingen skjer fra. Forslaget vil

bringe norske regler mer i samsvar med den inter-nasjonale utviklingen på området. Departementetforeslår at endringen gis virkning fra og med inn-tektsåret 2016.


Skatteloven § 2-38 hjemler en fritaksmetode foraksjeinntekter mv. Fritaksmetoden innebærer ataksjeinntekter mv. som hovedregel er skattefriefor en aksjonær som selv er et selskap. Fritaksme-toden er således en fremgangsmåte for å unngåøkonomisk dobbeltbeskatning innenfor selskaps-sektoren. Motstykket er at realisasjonstap innen-for fritaksmetoden ikke er fradragsberettiget.Metoden omfatter både løpende avkastning i formav utbytte og gevinster ved realisasjon. Etter sktl.2-38 sjette ledd, bokstav a skal likevel tre prosentav fritatt utbytte som hovedregel regnes som skat-tepliktig inntekt. Treprosentregelen gjelder iutgangspunktet ikke for utbytte i konsernforhold iNorge og innenfor EØS jf. sktl. § 2-38 sjette ledd,bokstav c.

Fritaksmetoden gjelder også for grenseover-skridende aksjeinntekter mv., men det er visseunntak, jf. sktl. § 2-38 tredje og femte ledd. Forinngående aksjeinntekter (dvs. at en norsk aksjo-nær mottar inntekt på eierandel i et utenlandskselskap) er det generelt avgrenset mot investerin-ger i lavskatteland utenfor EØS. Et lavskattelander et land hvor skattenivået er lavere enn 2/3 avdet norske skattenivået, jf. sktl. § 10-63. For sel-skap hjemmehørende i lavskatteland i EØS gjel-der andre regler; her kommer fritaksmetoden tilanvendelse hvis selskapet er reelt etablert og dri-ver reell økonomisk virksomhet i etableringsstaten.Videre gjelder fritaksmetoden ikke for porteføl-jeinvesteringer (under 10 pst. eierandel mv.) i sel-skaper hjemmehørende i land utenfor EØS. Forutgående aksjeinntekter (dvs. at en utenlandskaksjonær mottar inntekt på eierandel i et norskselskap) gir sktl. § 2-38 femte ledd bare fritak frakildeskatt på utbytte hvis mottaker er et selskapmv. som er reelt etablert og driver reell økono-misk aktivitet i et EØS-land. For utgående aksje-gevinster mv. er det i utgangspunktet ikke intern-rettslig hjemmel til å skattlegge inntekten.


Internasjonal skatteplanlegging kan blant annetskje gjennom å utnytte forskjeller i landenes regel-verk. Én slik mulighet foreligger når et lands skat-tesystem behandler et finansielt instrument somet lån, mens et annet lands skattesystem anser det


samme instrumentet som egenkapital. Finansi-elle instrumenter som har trekk av både egenka-pital og gjeld, betegnes ofte som hybride lånear-rangement eller hybride instrumenter.

Bruken av slike instrumenter kan lede tilsåkalt dobbelt ikke-beskatning. Det skjer hvis detutdelende selskapet får fradrag for utdelingen i sinhjemstat fordi den anses som en rentebetaling, ogmottakerselskapet samtidig ikke skattlegges forinntekten fordi hjemstaten anser utdelingen somet skattefritt utbytte. Det resulterer i en asym-metrisk skattemessig behandling, og avkastnin-gen blir først skattlagt når overskuddet eventuelttas ut av selskapssektoren. Dobbelt ikke-beskat-ning bidrar til at landenes skattegrunnlag uthulesog kan samtidig gi en uheldig konkurransevrid-ning ved at aktører som opererer i flere land opp-når lavere beskatning enn rene nasjonale aktører.

I NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en interna-sjonal økonomi konkluderte Skatteutvalget medat beskrevne virkninger av slike arrangement bry-ter med et grunnleggende nøytralitetsprinsipp, jf.punkt 7.6 i utredningen. Utvalget foreslo derfor åinnføre en regel som avskjærer fritaksmetodennår det utdelende selskapet har fått fradrag forutdelingen. Utvalgets forslag om å avskjære fri-taksmetoden i disse tilfellene ble i liten gradberørt i høringssvarene.

Både i EU og i OECD er det blitt arbeidet medtiltak som skal motvirke skatteplanlegging somutnytter forskjeller i landenes skatteregler. I juli2014 vedtok medlemslandene i EU en endring imor-datterdirektivet, jf. direktiv 2011/96/EU.Endringen har til hensikt å avhjelpe uheldige virk-ninger av hybride lånearrangement. Av det oppda-terte direktivet fremgår det at medlemsstateneskal «…tax such profits to the extent such profits aredeductible by the subsidiary». Medlemsstatene i EUer gitt frist fram til 31. desember 2015 med åimplementere endringen.

I OECD og G20-landenes BEPS-prosjekt er detet særskilt tiltakspunkt knyttet til hybridsituasjo-ner. Under dette punktet er det kommet forelø-pige anbefalinger om hvordan nasjonale reglerbør utformes for å motvirke uheldige virkningerav slike arrangement.1 Et gjennomgående trekkved anbefalingene er at de ulike reglene tarutgangspunkt i den skattemessige behandlingen iden andre staten (såkalte «linking rules»). I anbe-falingen knyttet til hybride lånearrangement, erhovedregelen at utbetalingsstaten skal nekte fra-

drag hvis mottakerstaten ikke skattlegger inntek-ten: «(a) The payer jurisdiction will deny a dedu-ction for such payment to the extent it gives rise to aD/NI [deduction/non inclusion] outcome» (depar-tementets tilføyelse). Anbefalingen oppstiller ogsåen sekundær regel som er nødvendig hvis utbeta-lingsstaten ikke følger hovedregelen om åavskjære fradraget: «(b) If the payer jurisdictiondoes not neutralise the mismatch then the payeejurisdiction will require such payment to be inclu-ded in ordinary income to the extent the paymentgives rise to a D/NI [deduction/non inclusion]outcome» (departementets tilføyelse).

I det norske skattesystemet skal fritaksmeto-den bidra til at aksjeinntekter mv. bare blir skatt-lagt én gang i selskapssektoren. Metoden motvir-ker derfor såkalt kjedebeskatning. Dette hensynetvar styrende ved innføringen av fritaksmetoden i2004, jf. kapittel 6 i Ot.prp. nr. 1 (2004–2005).

Fritaksmetoden bygger således på en forutset-ning om at overskudd som gir grunnlag for enutbytteutdeling (eller gevinst), har vært beskattettidligere i eierkjeden. I de tilfeller hvor selskapikke skattlegges, eller skattlegges lavt, er det der-for gjort visse unntak fra fritaksmetoden, jf. punkt7.3.2 ovenfor. Det er nøytralitetshensyn og resi-densprinsippet som begrunner slike unntak fra fri-taksmetoden. Utgangspunktet er at hvis forskjel-len mellom skattenivået i Norge og et annet lander vesentlig, bør en korrigere for denne satsfor-skjellen. I motsatt fall vil det kunne gi sterkeinsentiver til å vri investeringer til land med lav,eller ingen skatt på selskapsoverskudd.

Forutsetningen i fritaksmetoden om at inntek-ten har vært skattlagt tidligere i eierkjeden slårheller ikke til hvis et utdelende selskap gis fradragfor utdelingen. I praksis kan det gi den sammevirkningen som et skattefritak. Departementetforeslår derfor å avskjære bruken av fritaksmeto-den i den utstrekning det utdelende selskapet fårfradrag for utdelingen i hjemstaten. Typisk vil detkunne gis fradrag i det utdelende selskapet hvishjemstaten behandler utdelingen som en rentebe-taling.

I samsvar med terminologibruken i Ot.prp. nr.1 (2004–2005) vil slik inntekt ikke lenger være«kvalifiserende objekt» under fritaksmetoden. Istedet vil de alminnelige regler om beskatning avaksjeinntekter mv. komme til anvendelse.

I punkt 7.4 foreslår departementet nye reglerom skattlegging av verdipapirfond og andelseiere.I dette forslaget inngår blant annet en sjablongre-gel som innebærer at utdeling fra verdipapirfondmed mer enn 80 pst. aksjeandel, vil bli skattlagtsom aksjeutbytte, jf. utkast til § 10-20 tredje ledd,

1 OECD (2014), Neutralising the Effects of Hybrid Mis-match Arrangements, OECD/G20 Base Erosion and ProfitShifting Project, OECD Publishing.


bokstav a i skatteloven. Sjablongregelen i bokstava medfører at aksjonærmodellen og fritaksmeto-den også kan få anvendelse på utdeling knyttet tilrenteandel i fondet. I mange tilfeller vil fondet fåfradrag for den delen av utdelingen som represen-ter rente. Det er imidlertid ikke meningen at dennye bestemmelsen i sktl. § 2-38 tredje ledd, bok-stav h skal avskjære fritaksmetoden for rentean-delen i disse tilfeller. I denne sjablongen er det etbevisst valg, ut fra forenklingshensyn, å behandleden lave renteandelen som aksjeutbytte. Hvis detderimot er gitt fradrag for utdeling knyttet tilaksjeandel i fondet, jf. sktl. § 10-20 tredje ledd, kanbestemmelsen i sktl. § 2-38 tredje ledd, bokstav hkomme til anvendelse.

Den foreslåtte regelen i sktl. § 2-38 tredje ledd,bokstav h vil rette opp uheldige utslag av at ulikeskattesystemer kan behandle finansielle instru-menter forskjellig for skatteformål. Regelen vilsamtidig gi bedre samsvar med et grunnleggendenøytralitetsprinsipp og vil sikre beskatning mer itråd med residensprinsippet. Den nye bestemmel-sen vil i tillegg bringe de norske reglene mer i taktmed den internasjonale regelutviklingen.

Departementet vil også vurdere behovet forandre regler som skal motvirke uheldige utslag avat land behandler finansielle instrumenter ellerjuridiske enheter forskjellig for skatteformål.Videre vil departementet vurdere nærmere om enogså bør avskjære skjermingsfradraget for per-sonlige skattytere når det utdelende selskapet gisfradrag for utdelingen. Som under fritaksmetodenkan hensynene bak aksjonærmodellen tilsi at denikke skal gjelde når det utdelende selskapet harfått fradrag for utdelingen.

Departementet viser til forslag til ny bestem-melse i sktl. § 2-38 tredje ledd, bokstav h.

7.3.4 Økonomiske og administrative virkninger

Forslaget skal i hovedsak motvirke uønsket skat-teplanlegging gjennom å utnytte hybride lånear-rangement. For at avskjæringsbestemmelsen skalkunne anvendes, må en ved ligningsbehandlingenha kunnskap om den skattemessige behandlingeni det utdelende selskapets hjemstat. Forslagetantas ikke å ha vesentlige provenyvirkninger.



7.4 Skattemessig behandling av verdipapirfond


I dag er skattereglene for verdipapirfond basertpå en sondring mellom aksjefond og obligasjons-fond. Fond som eier en eller flere aksjer, ansessom aksjefond. Beskatningen av aksjefond er til-passet skattereglene som gjelder for aksjer, mensbeskatningen av obligasjonsfond er basert påandre prinsipper og tilpasset skattleggingen avrentepapirer.

Departementet foreslår å endre reglene slik atde i større grad tar hensyn til at det kan væreulike typer verdipapir i samme fond. De nyereglene vil løse flere av problemene som er knyt-tet til dagens regelverk.

Dagens skatteregler innebærer for det førsteen viss dobbeltbeskatning av renter i fond medbåde aksjer og rentepapirer, sammenliknet meddirekteeide rentepapirer. For det andre leggerreglene til rette for skattemessige tilpasninger.Det skyldes blant annet at en liten aksjeandel i etfond gjør at hele fondet skattlegges som aksje-fond.

Det foreslås en ny bestemmelse om skattleg-ging av verdipapirfond i skatteloven § 10-20.

Departementet foreslår at selve fondet skalskattlegges på følgende måte:

Verdipapirfond skal fortsatt være egne skatte-subjekter, og skal som i dag følge skattereglenesom gjelder for selskap. Særregelen om at verdi-papirfond er fritatt for skatteplikt på gevinst ogikke har fradragsrett for tap ved realisasjon avaksjer i selskap hjemmehørende i land utenforEØS, foreslås videreført.

Ved utdeling til andelseierne skal fondet hafradragsrett for utdeling av renteinntekter. Hvorstor andel av utdelingen som skal anses somrente, beregnes sjablongmessig ut i fra andelenrentepapirer i fondet.

I dag er bare aksjefond subjekt etter fritaksme-toden. Dette foreslås endret slik at alle verdipapir-fond blir subjekt etter fritaksmetoden, sidenbetegnelsen aksjefond bortfaller for skatteformål.

Andelseierne skal etter forslaget skattlegges påfølgende måte:– Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80

pst. aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.– Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn

20 pst. aksjeandel skattlegges som renteinn-tekt.


– Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og80 pst. aksjeandel splittes i en del som skattleg-ges som aksjeutbytte og en del som skattleg-ges som rente, beregnet forholdsmessig ut i fraaksjeandelen.

Aksjeandelen beregnes ut i fra forholdet mellomverdien av aksjer og andre verdipapirer ved inn-tektsårets begynnelse. Aksjer i underliggendefond skal som hovedregel inngå i beregningenmed en tilsvarende forholdsmessig del.

Bare den delen av andelens inngangsverdisom tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, girgrunnlag for å beregne skjerming etter aksjonær-modellen. Utdeling som skattlegges som rente-inntekt, gir ikke rett til fradrag for skjerming ellerskattefritak etter fritaksmetoden.

Ved innløsning av andel og andre former forrealisasjon, beregnes gevinst og tap på andelenetter vanlige regler. For andelseiere i fond medandre verdipapirer enn aksjer, begrenses skatte-fritak etter fritaksmetoden forholdsmessig, bereg-net ut i fra aksjeandelen i salgsåret og i ervervs-året.

Dersom fondet ikke har innrapportert opplys-ninger som er nødvendige for å fastsette aksjean-delen ved årsskiftet, må andelseier dokumenteredette. Dersom tilfredsstillende dokumentasjonikke foreligger, skattlegges utdelingen som rente.Når fondet ikke selv innrapporterer opplysninger,foreslås en forenklet modell for å hensynta ande-ler i underliggende fond. Andeler i underliggendefond inngår da bare i beregningen dersom deutgjør mer enn 25 pst. av samlet verdi ved inn-tektsårets begynnelse. Det tas heller ikke hensyntil aksjer som eies av underliggende fond lengerned i eierkjeden enn ett ledd. Dersom dokumenta-sjon kun mangler for andel i underliggende fond,anses andelen i fondet som andre verdipapirerenn aksjer.

De foreslåtte reglene vil gi mer likeartede ram-mebetingelser for ulike typer norske og utenland-ske fond, og bidra til en mer rettferdig konkurran-sesituasjon i markedet. Reglene vil kunne gi øktskatt for enkelte og redusert skatt for andre, avhen-gig av sammensetningen av porteføljen i fondet.Departementet har ikke tilstrekkelig grunnlag til åberegne provenyvirkningene av dette.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven§ 2-38 første ledd b og § 10-13 første ledd sistepunktum. Bestemmelsene i skatteloven § 10-1tredje ledd, § 10-5, § 10-12 første ledd siste punk-tum, § 10-30 tredje ledd og § 10-31 tredje ledd fore-slås opphevet. I tillegg foreslås en ny bestem-melse i skatteloven § 10-20.

Reglene foreslås gjort gjeldende fra og medinntektsåret 2016.

7.4.2 Høring

Forslag til endrede skatteregler for verdipapir-fond ble sendt på høring 14. april 2015 medhøringsfrist 14. juli 2015. Notatet ble sendt til i alt42 høringsinstanser. Departementet har mottatthøringsuttalelser med realitetsmerknader fra føl-gende instanser:– Advokatforeningen– Advokatfirmaet Wiersholm AS– Deloitte Advokatfirma AS– Finans Norge– Gabler Investment Consulting AS– Ligningsutvalget– Norske Finansanalytikeres Forening (NFF)– Norsk Kapitalforvalterforening (NKFF)– Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)– Skagen AS– Skattedirektoratet– Verdipapirfondenes forening (VFF)

Høringsutkastet inneholdt i hovedsak de sammeforslagene som fremmes i denne proposisjonen,men med avvik på enkelte punkter. Følgende opp-summerer de viktigste endringene som er gjortbasert på høringsinnspillene:– I høringsutkastet ble det lagt opp til at andelsei-

ere i fond med mer enn 90 pst. aksjeandelskulle skattlegges som om fondet kun eideaksjer, og i fond med mindre enn 10 pst.aksjeandel skattlegges som om fondet ikkeeide aksjer. Disse grensene er endret til hen-holdsvis 80 og 20 pst.

– I høringsutkastet ble det foreslått at det bareskulle tas hensyn til aksjer i underliggendefond dersom de utgjorde mer enn 25 pst. avsamlet verdi ved årets begynnelse. Det bleogså foreslått at det bare skulle tas hensyn tilaksjer i underliggende fond i ett ledd. Dette erendret slik at alle andeler i underliggende fondinngår ved beregningen av aksjeandel. Den for-enklede løsningen fra høringsutkastet, foreslåskun for de tilfellene fondet selv ikke innrappor-terer opplysninger til Skatteetaten.

– I høringsutkastet ble det foreslått at kontanteri fondet skulle likestilles med andre typer ver-dipapirer enn aksjer. Dette er endret slik atkontanter holdes utenfor ved fordelingen mel-lom aksjer og andre typer verdipapirer.

– Det er gjennomført presiseringer på ulikepunkter.

– Overgangsreglene er endret, se punkt 7.4.6.


I det følgende gis en tematisk oversikt overhøringsuttalelsene.

Generelt

Høringsinstansene er enige i at skattereglene forverdipapirfond ikke lenger skal være basert på ensondring mellom aksjefond og obligasjonsfond, ogat det i stedet gis felles regler for alle typer verdi-papirfond. Alle instansene slutter seg til målsettin-gen om likere skattemessig behandling av inves-teringer gjennom fond og direkte investeringer,og de fleste instansene er enige i hovedelemen-tene i høringsutkastet.

Mange av instansene har imidlertid merkna-der til de konkrete regelforslagene. Noen avinstansene mener sjablongene i høringsnotatet giren for lite treffsikker beskatning av aksjeinntek-ter, ved at slik inntekt i for stor grad vil bli skatt-lagt som renteinntekt. Noen av instansene menerogså at det er enkelte forslag i høringsnotatet sombryter med målet om lik skattemessig behandlingav investeringer gjennom fond og direkte investe-ringer. Det er nærmere redegjort for innvendin-gene i den tematiske gjennomgangen nedenfor.

Beregning av aksjeandel

Advokatforeningen, Gabler Investment ConsultingAS, Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) ogNorsk Kapitalforvalterforening (NKFF) harmerknader til den foreslåtte metoden for å fast-sette aksjeandelen i fondet. Disse instansene visertil at investeringer i aksjer gjennomgående girstørre avkastning enn rentepapirer på grunn avulik risikoprofil, noe de foreslåtte reglene ikke tartilstrekkelig hensyn til. Når avkastningen i fondetskal fordeles mellom aksjer og andre verdipapirerut i fra verdiene ved begynnelsen av året, vil en forstor del av årets avkastning bli ansett som avkast-ning av rentepapirer. Flere av disse instanseneforeslår at aksjeandelens beskatningsverdi setteshøyere enn faktisk aksjeandel ved inngangen avåret, for å sikre en mer korrekt fordeling av åretsavkastning mellom aksjer og andre verdipapirer.

Norsk Kapitalforvalterforening (NKFF) leg-ger til grunn at beregningen av aksjeandel skal tautgangspunkt i fondets verdijusterte egenkapital(«Net Asset Value»).

Norsk Kapitalforvalterforening (NKFF) viserogså til bransjestandarden hvor et aksjefond defi-neres som et verdipapirfond når det etter investe-ringsmandatet skal ha 80 til 100 pst. eksponeringmot aksjemarkedet. NKFF mener sjablongrege-len bør endres slik at et fond med minst 80 pst.

aksjeandel kan defineres som et rent aksjefond.Det vil gi en mer fleksibel og håndterlig sjablon-gregel. Advokatfirmaet Wiersholm AS har lik-nende synspunkter, men mener at fond med enaksjeandel på 50 pst. eller mer fullt ut skal ansessom et aksjefond.

Bruk av faktisk avkastning

Finans Norge og Verdipapirfondenes forening(VFF) mener det i tillegg til de foreslåtte sjablon-greglene også bør gis adgang til at andelseierneved realisasjon kan beskattes for de faktiske inn-tektene fordelt på aksjeinntekter og renteinntek-ter. Dette forutsetter at det på daglig basis holdesrede på de enkelte andelseieres løpende skattepo-sisjon fordelt på de to kategoriene. Dette gjøres ifølge foreningene i dag for norske rentefond, oger også mulig å gjennomføre i kombinasjonsfond.De sjablongreglene som er foreslått i høringsut-kastet, bør kunne brukes av verdipapirfond somikke kan eller vil fordele de faktiske inntektene.Det bør ikke være adgang til å «sjonglere» mellomde to modellene fra år til år.

Også Advokatforeningen, Deloitte Advokat-firma AS, Norske Finansanalytikeres Forening(NFF) og Norsk Kapitalforvalterforening (NKFF)mener faktisk avkastning i større grad bør kunnevektlegges.

Tidspunkt for beregning av aksjeandel

Advokatforeningen og Skattedirektoratet viser til atdet ikke er nevnt hvordan fordelingen mellomaksjer og andre verdipapirer skal skje for fondsom etableres i løpet av et inntektsår. Advokatfo-reningen viser til at aksjeandelen i nye fond kanvære svært liten til å begynne med, selv om fondetskal være et aksjefond. Foreningen mener det børvære en mulighet for justering for fond i opp-startsåret, for eksempel slik at andelen fastsettesved første årsskifte. Skattedirektoratet foreslår atfondets aksjeandel ved utgangen av året legges tilgrunn.

Advokatfirmaet Wiersholm AS mener at der-som man skal ta utgangspunkt i fordelingen mel-lom aksjer og andre verdipapirer ved årets begyn-nelse, bør dette suppleres med en mulighet forandelseier til i stedet å velge tidspunktet for fak-tisk utdeling for slik beregning. Det vil kunne fun-gere som en sikkerhetsventil i tilfeller med storeverdisvingninger. Også når andelseier realisererandelen, bør det være mulig å legge den faktiskefordelingen på realisasjonstidspunktet til grunnfor andelseiere som ønsker det.


Norske Finansanalytikeres Forening (NFF)påpeker mer generelt at bruk av forholdet mellomaksjer og andre verdipapirer ved årets begynnelsekan gi uheldige utslag for fond med aktiv investe-ringsstrategi.

Fondets fradragsrett for utdelinger

Advokatforeningen, Deloitte Advokatfirma AS,Finans Norge, Norske Finansanalytikeres Forening(NFF), Skagen AS og Verdipapirfondenes forening(VFF) har kommentert forslaget om at verdipapir-fondet skal kunne kreve fradrag for den delen aven utdeling fra fondet som skattlegges som rentehos andelseierne, jf. høringsnotatets utkast tilskatteloven § 10-20 første ledd annet punktum.Disse instansene viser til at et kombinasjonsfondmed aksjeandel mellom 10 og 90 pst. vil måttedele ut mer enn fondets skattepliktige resultat forå unngå å måtte betale skatt på fondets hånd.Flere av disse instansene mener det i stedet børgis skattemessig fradrag for utdeling av fondetsskattepliktige resultat, samtidig som all utdelingfra verdipapirfond blir skattlagt som renteinntektpå andelseierens hånd. Deloitte Advokatfirma ASforeslår at verdipapirfondet selv innenfor rammenav forholdet mellom aksjer og andre verdipapirerskal kunne bestemme om utdelingen først skalanses som utdeling av renteavkastning, eller omutdelingen skal baseres på den forholdsmessigeberegningen. Advokatforeningen mener også atforslaget bør endres slik at kun renteinntekteneanses utdelt.

Deloitte Advokatfirma AS viser også til at enrekke verdipapirfond ikke foretar utdelinger tilsine andelshavere, og at det med de foreslåttereglene kan gi opphav til dobbeltbeskatning ved atverdipapirfondet først skattlegges for sine inntek-ter, samtidig som andelshaverne beskattes for ver-distigningen i eiertiden uten at verdipapirfondetgis fradragsrett for tilbakeholdt renteavkastning.Deloitte ber departementet om å se nærmere pådenne problemstillingen.

Skagen AS mener det er uheldig om fond måbli utdelende for å tilpasse seg den fradragsmulig-heten som forslaget bygger på. Det vil svekke nor-ske fonds muligheter for markedsføring overforutenlandske andelseiere. Skagen AS mener distri-butører i utlandet foretrekker akkumulerendefond slik at de slipper å forholde seg til skattemes-sige utdelinger. Skattemessige utdelinger fører tiløkt administrasjon, rapportering og risiko for feil.

Særlig om underfond

Mange av høringsinstansene har kommentert for-slaget i høringsnotatet om at det bare skal tas hen-syn til andeler i underfond når slike andeler utgjørminst 25 pst. av verdiene i eierfondet ved åretsbegynnelse, og at det kun skal tas hensyn til ande-ler i underfond i ett ledd.

Norske Finansanalytikeres Forening (NFF)mener det bør tas hensyn til aksjeandeler i under-fond i flere ledd, for de forvaltningsselskapenesom har mulighet for å dokumentere dette. For deselskapene som ikke kan gjøre dette, kan den sja-blongmetoden som er foreslått i høringsnotatetbenyttes. Advokatforeningen, Norsk Kapitalforval-terforening (NKFF) og Finans Norge har liknendesynspunkter, og det vises til at det for utenlandskeverdipapirfond ikke gjelder tilsvarende restriksjo-ner for å opprette underfond i flere ledd som nor-ske fond. Det er også vist til at det er adgang til ådispensere fra restriksjonsreglene som gjelder forUCUITS-fond, og at dette er gjort for en rekkenorske fond.

Advokatfirmaet Wiersholm mener departemen-tet bør klargjøre beregningsmetoden for aksjean-deler i underfond med talleksempler. Det gjelderbåde når eierandelen i underfond er 25 pst. ellermindre, og når eierandelen er større. DeloitteAdvokatfirma AS, Finans Norge, NorskeFinansanalytikeres Forening (NFF), Norsk Kapi-talforvalterforening (NKFF) og Verdipapirfonde-nes forening (VFF) har tilsvarende synspunkter.

Advokatforeningen støtter ikke forslaget om åbegrense innregning av andeler i underliggendefond med mindre enn 25 pst. verdiandel, ogmener dette vil kunne hindre en fornuftig risikoal-lokering i «fond i fond»- produkter.

Deloitte Advokatfirma AS mener departemen-tet bør vurdere å medregne mer beskjedne inves-teringer i underfond enten som aksjer eller andreverdipapirer ut i fra en hovedsakelighetsvurde-ring (50/50), både i forhold til verdipapirfondet ogandelshaverne.

Kontanter og derivater

Mange av høringsinstansene kommenterer forsla-get i høringsnotatet om at kontanter og derivaterikke skal regnes som aksjer, men være likestiltmed andre verdipapirer.

Norsk Kapitalforvalterforening (NKFF) menerkontanter og kontantekvivalenter må likestillesmed aksjer, fordi aktivt forvaltede verdipapirfondtypisk vil ha «en avkastningsprofil som krever atfondet i perioder vekter opp i annet enn aksjer».


Finans Norge mener kontanter bør holdes utenfornår aksjeandelen i fondet skal beregnes.

Advokatforeningen, Advokatfirmaet WiersholmAS, Finans Norge, Gabler Investment ConsultingAS, Ligningsutvalget, Norsk Kapitalforvalterfore-ning (NKFF), Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) og Verdipapirfondenes forening (VFF)mener derivater bør klassifiseres ut i fra detunderliggende objektet, slik at derivater medaksjer som underliggende objekt likestilles medaksjer. Det begrunnes med at en slik løsning vilvære i samsvar med målet om å likestille investe-ringer direkte i verdipapirer og tilsvarende inves-teringer gjennom fond. Noen av disse høringsin-stansene mener også at aksjelignende instrumen-ter, aksjeindekser og short-posisjoner i aksjer skallikestilles med aksjer.

Deloitte Advokatfirma AS mener en rekkeeiendeler som faller innenfor fritaksmetoden forverdipapirfondet, vil gi kunne gi opphav til beskat-ning som renteavkastning for andelshaverne. For-uten derivater med underliggende objekt innenforfritaksmetoden, gjelder dette direkte investerin-ger i aksjeindeks, andel i deltakerlignet selskapinnenfor fritaksmetoden og investeringer i verdi-papirfond. Også Skagen AS viser til at spørsmåletom finansielle instrumenter skal likestilles medaksjer, er aktuelt for mer enn derivater.

Flere av høringsinstansene mener det børklargjøres hva som skal regnes med til aksjede-len, fordi en korrekt klassifisering vil være avgjø-rende for skatteberegningen.

Tilfredsstillende dokumentasjon

Advokatforeningen, Finans Norge og Norsk Kapi-talforvalterforening (NKFF) mener det bør presi-seres hva som ligger i kravet om «tilfredsstillendedokumentasjon» av opplysninger som er nødven-dige for å fastsette aksjeandelen i fondet, jf.høringsnotatets utkast til § 10-20 niende ledd iskatteloven.

Deloitte Advokatfirma AS antar at norske fondlett vil kunne tilfredsstille kravene til innrapporte-ring til Skatteetaten, men at kravet om «tilfreds-stillende dokumentasjon» vil kunne være vanske-lig å overholde for investorer i utenlandske fond.

Overgangsregler

Flere av høringsinstansene mener det bør vedtassærskilte overgangsregler. Dette gjelder Advokat-firmaet Wiersholm AS, Finans Norge, NorskeFinansanalytikeres Forening (NFF), Norsk Kapi-talforvalterforening (NKFF), og Verdipapirfonde-

nes Forening (VFF). Disse instansene mener hen-synet til forutberegnelighet og ivaretakelse avopparbeidede skatteposisjoner tilsier at overgan-gen til nye regler løses på annen måte enn ihøringsnotatet. Flere av instansene tar til orde forat det for andelseiere som kunne fått andelenerealisert skattefritt under fritaksmetoden, får inn-gangsverdien på andelene oppskrevet til markeds-verdi per 1. januar 2016.

Også Skattedirektoratet kommenterer overgan-gen til nye regler. Direktoratet mener det bør vur-deres presisert i lovteksten at skjermingsfradragopparbeidet før reglene trer i kraft, videreføres påfondsandelene og kan benyttes av andelseierenved en senere realisasjon. Direktoratet menerogså det bør vurderes om alle fond som per i daganses som aksjefond, skal anses å ha 100 pst.aksjer på ikrafttredelsestidspunktet.

Andre merknader til den foreslåtte løsningen

Deloitte Advokatfirma AS og Skattedirektoratet for-slår at «verdipapirfond» defineres nærmere. Fornorske fond er dette mindre problematisk, mendet er behov for en klar definisjon med tanke pånorske skattytere som investerer i utenlandskefond. Skattedirektoratet mener et naturligutgangspunkt er definisjonen i verdipapirfondlo-ven § 1-2 første ledd nr. 1. Direktoratet antar atalternative investeringsfond som definert i AIF-loven § 1-2 første ledd i utgangspunktet ikke eromfattet.

Verdipapirfondenes forening (VFF) mener denye skattereglene for verdipapirfond bør ledsagesav retningslinjer for behandling av skattemessigunderskudd. Foreningen ønsker presisert omunderskudd skal avregnes mot framtidige over-skudd, eller gi tapsfradrag samme år hos andels-haverne. VFF legger videre til grunn at utdelingkan gjennomføres ved å foreta reinvestering i nyeandeler, i tråd med hvordan dette gjøres i rente-fond. VFF viser også til at utdeling fra obligasjons-fond er fritatt for trekk av kildeskatt etter skattelo-ven § 10-13 første ledd, og foreslår at denne unn-taksregelen utvides til å gjelde utdeling av skatte-pliktig resultat fra alle verdipapirfond.

Finans Norge mener spørsmålet om skattefri-tak ved grenseoverskridende fusjon av verdipapir-fond bør vurderes sammen med det foreliggendeforslaget.

Finans Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) og Skagen AS mener endringsforslagetogså må vurderes i sammenheng med oppfølgin-gen av NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en inter-nasjonal økonomi.


Forslag til andre metoder

Advokatforeningen mener Finansdepartementetogså burde vurdere en modell med fullt fritak frabeskatning på fondsnivå, mens utdelinger oggevinster på andelshavernes hånd eventuelt kanskattlegges etter en sjablongmodell. Advokatfore-ningen begrunner dette med at løsningen ihøringsnotatet kan gi betydelige utfordringer fornorsk fondsindustri, fordi utenlandske retailfondikke vil ha behov for å dele ut overskudd. Tidfes-tingsfordelen vil kunne gjøre det komparativt merattraktivt å tilby fond fra utlandet enn fra Norge.

Også Deloitte Advokatfirma AS mener et alter-nativ til det foreslåtte regelverket kan være enmodell som i større grad begrenser skattepliktenfor verdipapirfondet, mens utdelings- og realisa-sjonsbeskatning etter modellen i høringsutkastetlangt på vei opprettholdes. En slik løsning vilkunne medføre visse komplikasjoner for ev. uten-landske investorer i norske verdipapirfond, mengjøre det langt enklere å sikre korrekt beskatningav norske andelshavere.

Verdipapirfondenes forening (VFF) uttaler:

«Vi registrerer at departementet i høringsnota-tet ikke drøfter hvorvidt utfordringene meddagens skatteregler kan møtes med å frita ogsånorske verdipapirfond for skatt (slik tilfellet eri svært mange europeiske land). Vi vil i denneomgang ikke fremme forslag om dette, delsfordi vi antar det er lite sannsynlig at departe-mentet på dette tidspunktet vil vurdere en heltannen modell enn den foreslåtte, og dels fordivi er kjent med at et eventuelt skattefritak vilreise vanskelige spørsmål knyttet til skatteavta-lene som norske myndigheter har inngått medandre land. Aktørenes framtidige tilpasningerkan imidlertid bidra til at spørsmålet aktualise-res. Et tilleggsmoment i samme retning er atskattereglene etter hvert har blitt svært kom-pliserte og dermed krevende å forklare forandelseierne.»


Ulik skattemessig behandling av aksjefond og obligasjonsfond

I dag gjelder ulike skatteregler for aksjefond ogobligasjonsfond. Definisjonen av henholdsvisaksjefond og obligasjonsfond er gitt i skatteloven§ 10-1 tredje ledd. Aksjefond defineres som et ver-dipapirfond som eier en eller flere aksjer, mensobligasjonsfond defineres som et verdipapirfond

som etter vedtektene skal plassere midlene iandre verdipapirer enn aksjer. Dette innebærer atkombinasjonsfond anses som aksjefond, også omaksjeandelen i fondet er svært liten.

Aksjefond

Skattlegging av selve fondet:Aksjefond (herunder kombinasjonsfond)

omfattes av fritaksmetoden for beskatning avaksjeinntekter, jf. skatteloven § 2-38 første leddbokstav b. Det vil si at aksjeutbytte og aksjegevin-ster fra selskap hjemmehørende i land innenforEØS som hovedregel er skattefrie på fondetshånd. På nærmere vilkår kan fritaksmetoden ogsåfå anvendelse for aksjeutbytte og aksjegevinsterfra selskap utenfor EØS. I tillegg er det i skattelo-ven § 10-31 tredje ledd gitt en særregel om at ver-dipapirfond er fritatt for skatt av gevinst og ikkehar fradragsrett for tap, også ved realisasjon avaksjer i selskap hjemmehørende utenfor EØS.Utbytte fra aksjer i selskap hjemmehørende uten-for EØS er ikke omfattet av dette fritaket. Forutbytte gjelder fritaksmetoden på vanlig måte.

Skattlegging av andelseierne:For andelseiere som er aksjeselskaper mv.,

omfattes inntekter fra aksjefond hjemmehørende iland innenfor EØS av fritaksmetoden. For person-lige andelseiere omfattes inntekter fra aksjefondav aksjonærmodellen. Det vil si at utbytte oggevinst ut over et skjermingsfradrag er skatteplik-tig hos personlige andelseiere.

Obligasjonsfond (rentefond)

Skattlegging av selve fondet:Obligasjonsfond er skattepliktige for sine ren-

teinntekter og salgsgevinster mv. Fondet kanimidlertid kreve fradrag for beløp utdelt tilandelseierne, jf. skatteloven § 10-5.

Skattlegging av andelseierne:Andelseierne er skattepliktige for utdelte inn-

tekter fra fondet, og for gevinst på salg av andel.Verken fritaksmetoden eller aksjonærmodellenfår anvendelse ved skattlegging av andelseierne.


Utgangspunkt

Bakgrunnen for det skattemessige skillet mellomaksjefond og rentefond er at renteinntekter ogaksjeinntekter skattlegges ulikt. For fond som kuneier aksjer eller kun eier rentepapirer, fungerer


reglene tilfredsstillende. Problemene med gjel-dende regler er knyttet til fond som investererbåde i aksjer og rentepapirer (kombinasjonsfond).Kombinasjonsfond anses skattemessig som aksje-fond.

Reglene for aksjefond er basert på de sammeprinsippene for skattlegging som enkeltaksjer,hvor fritaksmetoden og aksjonærmodellen gisanvendelse. Disse prinsippene passer mindre godtfor rentepapirer i kombinasjonsfond, noe som girulike uheldige utslag:

For det første er det et problem at reglenemedfører en viss økonomisk dobbeltbeskatning avrenter når det er personlige deltakere i fondet.Renteinntekter er skattepliktige i fondet, men der-som fondet eier minst én aksje gis det ikke fra-drag for utbetaling av renter til andelshavere. Hvisavkastningen på rentepapirene overstiger skjer-mingsrenten, vil den overskytende delen også bliskattlagt hos andelseierne. Ved direkteeide rente-papirer vil avkastningen kun bli skattlagt hoseieren.

For det annet kan reglene om at kombina-sjonsfond skal behandles som aksjefond utnyttestil skattemessige tilpasninger. Utenlandske kombi-nasjonsfond er i mange tilfeller fritatt for skatte-plikt etter hjemlandets regler. Dersom slike uten-landske fond hovedsakelig investerer i rentepapi-rer, men har én eller noen få aksjer, skal utde-linger og gevinster fra fondet etter norske skat-teregler behandles som utdelinger og gevinsterfra et aksjefond. Norske selskap kan dermedoppnå skattefri renteavkastning ved å investere islike fond etablert i EØS, ved at fritaksmetodenfår anvendelse ved utdelinger fra fondet til selska-pene. Norske privatpersoner vil få fullt skjer-mingsfradrag ved investering i slike fond, slik atrenteavkastningen i stor grad kan bli skattefri.Slike utenlandske fond får et konkurransefortrinnsammenliknet med norske kombinasjonsfond ogrentefond.

Departementet er kjent med at slike skatte-messige tilpasninger gjøres. Problemet hevdes åvære tiltakende i omfang.

Etter departementets vurdering kan proble-mene med dagens regler løses på en hensiktsmes-sig måte ved å gi felles regler for alle typer verdi-papirfond. I stedet for å skille mellom ulike typerfond (ved beskatning av fond og andelseiere), børdet i større grad skilles mellom de delene av fon-dets inntekt som knytter seg til henholdsvis aksjerog rentepapirer.

Det prinsipielle utgangspunktet for endringeneer at den skattemessige behandlingen bør være

likeartet uavhengig av om verdipapirene eiesdirekte eller gjennom fond.

Departementet foreslår en ny bestemmelseom skattlegging av verdipapirfond i skatteloven§ 10-20, som ikke sondrer mellom aksjefond ogobligasjonsfond. De gjeldende bestemmelsene omskattlegging av verdipapirfond er spredt på enrekke ulike paragrafer i skatteloven. Ved å samlerelevante bestemmelser i en paragraf, blir regel-verket mer oversiktlig.

Med verdipapirfond menes i denne proposisjo-nen fond som definert i verdipapirfondloven § 1-2første ledd nr. 1. I tillegg skal reglene gjelde tilsva-rende når norske andelshavere eier andeler i uten-landske fond som tilsvarer verdipapirfond etterverdipapirloven.

Inntekt fra aksjer og rentepapirer

Departementet foreslår at det ikke lenger skalsondres mellom aksjefond og obligasjonsfond. Istedet skal skattleggingen tilpasses sammenset-ningen av aksjer og andre typer verdipapirer i detenkelte fondet. Inntekt fra henholdsvis aksjer ogandre typer verdipapirer kan ikke behandles likt ialle sammenhenger.

Det vil være behov for å trekke et skille mel-lom de delene av fondets inntekt som skal behand-les som aksjeutbytte, og de delene som skalbehandles som renteavkastning.

Forenklingshensyn tilsier at differensieringengjøres noe sjablongmessig. Departementet fore-slår at utdeling fra– verdipapirfond med mer enn 80 pst. aksjeandel

skattlegges som aksjeutbytte,– verdipapirfond med mindre enn 20 pst. aksje-

andel skattlegges som renteinntekt,– verdipapirfond med mellom 20 og 80 pst. aksje-

andel splittes i en del som skattlegges somaksjeutbytte og en del som skattlegges somrente.

En slik fordeling legges til grunn ved skattleggingav utdelinger fra fondet hos andelseierne, jf. for-slag til § 10-20 tredje ledd i skatteloven. Densamme fordelingen legges til grunn for fondetsfradragsrett ved utdeling til andelseierne, jf. for-slag til § 10-20 første ledd annet punktum. Forde-lingen får også betydning ved realisasjonsbeskat-ning av fondsandeler, jf. nærmere omtale neden-for i dette punktet.

Prosentsatsene i denne sjablongløsningenavviker fra forslaget i høringsutkastet. I høringsut-kastet var det lagt opp til at andelseiere i fond medmer enn 90 pst. aksjeandel skulle skattlegges som


om fondet kun eide aksjer, og i fond med mindreenn 10 pst. aksjeandel skattlegges som om fondetikke eide aksjer. Gjennom denne endringen blirprosentsatsene mer sammenfallende med bran-sjestandarden, hvor et aksjefond defineres som etverdipapirfond som i henhold til investeringsman-datet skal ha 80 til 100 pst. eksponering mot aksje-markedet. Det vises i denne forbindelse tilhøringsuttalelsen fra Norsk Kapitalforvalterfore-ning (NKFF), jf. omtale i punkt 7.4.2.

Reglene forutsetter at aksjeandelen i fondetberegnes. Departementet foreslår at aksjeandelenberegnes ut i fra forholdet mellom verdien avaksjer og andre verdipapirer ved inntektsåretsbegynnelse. Beregningen av aksjeandelen vil tautgangspunkt i fondets verdijusterte egenkapital(«Net Asset Value»). Ved å legge fordelingen vedinntektsårets begynnelse og ikke slutt til grunn,oppnås større forutberegnelighet om skattemes-sig behandling på utdelingstidspunktet.

Advokatfirmaet Wiersholm AS ga under hørin-gen uttrykk for at andelseier bør ha adgang til åvelge fordelingen på utdelingstidspunktet, somalternativ til hovedregelen om fordelingen vedinntektsårets begynnelse. Etter departementetsvurdering vil en slik løsning virke kompliserende,og bør derfor ikke gjennomføres.

Det foreslås et unntak fra hovedregelen om ataksjeandelen skal beregnes ved inntektsåretsbegynnelse for nystiftede fond. For fond som eretablert i inntektsåret, foreslås det at fondetsaksjeandel ved utgangen av året legges til grunn.

Reglene om beregning av aksjeandel foreslåstatt inn i § 10-20 fjerde ledd i skatteloven.

Andeler i underliggende fond skal også inngåved beregningen på nærmere betingelser, se nær-mere omtale av underliggende fond nedenfor idette punktet.

Den foreslåtte sjablongen virker forenklendeved at skattleggingen hos andelseier blir mer ens-artet når fondet har mer enn 80 pst. aksjer ellerrentepapirer. En sjablongmessig tilnærming kan inoen tilfeller gi en mindre korrekt beskatning.Hensynet til en mest mulig korrekt beskatningmå avveies mot hensynet til praktikabilitet ogenkelhet. Etter departementets vurdering vil deforeslåtte reglene innebære en tilstrekkelig presisløsning.

Som omtalt i punkt 7.4.2 mener flere avhøringsinstansene at den foreslåtte løsningenikke tar tilstrekkelig hensyn til at aksjer gjennom-gående gir større avkastning enn rentepapirer pågrunn av forskjellig risikoprofil. Flere av disseinstansene foreslår at aksjeandelens beskatnings-verdi settes høyere enn faktisk aksjeandel, for å

sikre enn mer korrekt fordeling av årets avkast-ning. Til dette vil departementet påpeke at risi-koprofilen vil variere både ved investeringer iaksjer og i rentepapirer, og at en oppjustering avaksjeandelens beskatningsverdi ikke nødvendig-vis vil gi økt treffsikkerhet. Å fastsette en oppjus-teringsfaktor som tar hensyn til typiske forskjelleri avkastning, lar seg ikke gjøre på en entydigmåte. Bruk av en oppjusteringsfaktor vil dessutenvirke kompliserende. Departementet vil for øvrigpåpeke at de endringene i prosentsatser som nåforeslås i sjablongmodellen, vil gi en mer fleksibelog håndterlig regel. Etter en samlet vurderingmener departementet at det ikke vil være hen-siktsmessig med en løsning hvor aksjeandelenesbeskatningsverdi settes høyere enn faktisk ver-diandel basert på et forhåndsbestemt forholdstall.

Noen av høringsinstansene mener at det i til-legg til de foreslåtte sjablongreglene også bør gisadgang til at andelseierne ved realisasjon kanbeskattes for faktiske inntekter fordelt på aksjerog rentepapirer. Det må da på daglig basis holdesrede på de enkelte andelseiernes løpende skatte-posisjon fordelt på de to kategoriene. Etter depar-tementets vurdering vil en slik kombinert løsningvirke kompliserende. Departementet foreslår der-for ikke en slik løsning.

Kontanter og derivater mv.

De foreslåtte reglene innebærer at det skilles mel-lom aksjer og andre verdipapirer. I noen tilfellervil fondet ha en kontantbeholdning før investeringi verdipapirer er gjort. Fondets midler kan ogsåplasseres i finansielle instrumenter som derivater,jf. verdipapirfondloven § 6-1. Dette reiser spørs-mål om hvordan kontanter og derivater mv. skalbehandles ved beregningen av forholdet mellomaksjer og andre verdipapirer i fondet.

I høringsnotatet foreslo departementet at kon-tanter ikke skulle regnes som aksjer, men værelikestilt med andre verdipapirer. Finans Norgeuttalte i høringen at kontanter bør holdes utenfornår aksjeandelen i fondet skal beregnes. Etter enfornyet vurdering slutter departementet seg tildette synspunktet, og foreslår at kontanter verkenskal regnes som aksjer eller andre verdipapirer.At kontanter verken skal anses som aksjer ellerandre verdipapirer, følger av en vanlig begrepsfor-tolkning. At kontanter skal holdes utenfor ved for-delingen, er derfor ikke direkte presisert i forsla-get til lovtekst.

I høringsnotatet foreslo departementet at ogsåderivater skulle likestilles med andre verdipapirerenn aksjer. Flere av høringsinstansene har innven-


dinger mot dette forslaget, og mener at derivatermed aksjer som underliggende objekt bør værelikestilt med aksjer. Dette kan også gjelde forandre finansielle instrumenter og eierandeler iselskap som ikke er aksjer. Noen av høringsin-stansene har også ønsket en presisering av atdirekte investeringer i aksjeindekser og andreaksjelignende instrumenter skal likestilles medaksjer.

Departementet viser til at en likestilling avaksjederivater mv. med aksjer ville innebære atpersoner kunne oppnå skjerming ved å investere idenne typen derivater mv. gjennom fond. Veddirekte investeringer i derivater gis ikke skjer-ming, heller ikke om det underliggende objekteter en aksje. For å unngå en slik mulighet, måttederivater klassifiseres ulikt ved beskatningen avandelseiere som er henholdsvis personer og sel-skap. Det vil si at sjablongen ble ulik for detenkelte fond avhengig av om andelshaver var etselskap eller en personlig skattyter. Det ville kom-plisere den foreslåtte beskatningsløsningen ivesentlig grad.

Etter en samlet vurdering finner departemen-tet at det ikke vil være hensiktsmessig å klassifi-sere derivater ut i fra det underliggende objekt.Departementet foreslår at løsningen i høringsut-kastet opprettholdes på dette punkt, slik at deriva-ter mv. ikke likestilles med aksjer.

Skattlegging av selve fondet

Departementet foreslår at verdipapirfond fortsattskal være egne skattesubjekter. At verdipapirfonder egne skattesubjekter framgår av skatteloven§ 2-2 første ledd bokstav e. Denne bestemmelsennevner ikke verdipapirfond eksplisitt, men slikefond anses som «sammenslutning som noen eierformuesandeler i eller mottar inntektsandelerfra». Det foreslås ingen endringer i denne bestem-melsen.

Utgangspunktet i dagens regler er at inntekts-beskatningen av verdipapirfond følger reglene forinntektsbeskatning av selskaper, jf. skatteloven§ 10-1 første ledd annet punktum. Etter departe-mentets forslag skal dette fortsatt være utgangs-punkt for skattlegging av fondene.

På følgende punkter foreslås det materielleendringer i reglene om skattlegging av selve ver-dipapirfondet:

For det første foreslås det at skatteloven § 10-1tredje ledd oppheves. Denne bestemmelsen gir endefinisjon av henholdsvis aksjefond og obliga-sjonsfond, og vil ikke lenger være nødvendig nårdet gis felles regler for alle typer verdipapirfond.

For det annet foreslås endringer i skatteloven§ 2-38. Etter § 2-38 første ledd bokstav b er aksje-fond subjekt etter fritaksmetoden. Departemen-tet foreslår at bestemmelsen endres slik at alletyper verdipapirfond blir subjekt etter fritaksmeto-den. En slik endring er nødvendig for å unngåøkonomisk dobbeltbeskatning i verdipapirfondsom eier aksjer.

For det tredje foreslås bestemmelsen i skatte-loven § 10-5 om at obligasjonsfond kan kreve fra-drag i inntekten for beløp utdelt til andelseierneopphevet. En tilsvarende bestemmelse om fra-dragsrett foreslås i stedet tatt inn i skatteloven§ 10-20 første ledd, men med viktige endringer.Som følge av at det skal gis felles regler for alleverdipapirfond, endres anvendelsesområdet forbestemmelsen til å gjelde verdipapirfond generelt.Fordi fradragsretten nå også skal gjelde fond someier aksjer, bør fradragsretten begrenses i slikefond. Dersom man ga fradrag for den delen avutdelingen som er aksjeinntekt, ville den totalebeskatningen av aksjeinntekt bli gunstigere ennom andelseierne eide aksjene direkte. Departe-mentet foreslår at fradragsretten begrenses til dendelen av utdelingen som svarer til andelen somskattlegges som rente hos andelseierne, jf. nær-mere omtale av skattlegging av andelseiernenedenfor. Det foreslås en bestemmelse om slikbegrensning i § 10-20 første ledd annet punktum.

Mange av høringsinstansene har hatt merkna-der til dette forslaget, og departementet har vur-dert den skattemessige behandlingen av renteinn-tekter i fondet nærmere.

En del av høringsinstansene mener departe-mentet burde vurdere en løsning med fullt fritakfor beskatning av renteinntekter på fondsnivå.Høringsinstansene begrunner dette først ogfremst med at skatteplikt på renteinntekt kombi-nert med fradragsrett ved utdeling, fremtvingerutdelinger i akkumulerende fond som investerer irentepapirer. Departementet er enig i at dette eren aktuell problemstilling, både med gjeldenderegler og forslaget i høringen. Men som Verdipa-pirfondenes forening gir uttrykk for i sin hørings-uttalelse, vil et skattefritak på fondsnivå reise ulikeproblemstillinger knyttet til blant annet gjeldendeskatteavtaler. Etter departementets vurdering lig-ger ikke dagens rammebetingelser til rette for enløsning med skattefritak, og en slik løsning fore-slås derfor ikke.

Flere av høringsinstansene viser til at den fore-slåtte løsningen med delvis fradragsrett ved utde-ling, vil føre til at kombinasjonsfond med aksjean-del mellom 20 og 80 pst. kan måtte dele ut merenn fondets skattepliktige resultat for å unngå å


komme i skatteposisjon. Departementet ser at detkan være visse uheldige sider ved dette.

Departementet vil følge utviklingen og vur-dere hvordan denne løsningen fungerer i praksismed tanke på eventuelt endringsbehov. Enkelte avhøringsinstansene mener en mulig løsning for åunngå denne effekten kunne være å behandleutdelinger fra fondet fullt ut som renteinntektbåde hos fondet og andelseier. En slik løsningville være i samsvar med den faktiske situasjoneni fond som tilpasser seg regelen og kun deler utrenteinntekt. For en del utenlandske fond vil imid-lertid en slik tilpasning til norske regler ikke væreaktuell. Når slike fond deler ut avkastning avaksjer, vil klassifisering som renteinntekt inne-bære en streng og lite målrettet beskatning. Enslik løsning ville også reise ulike problemstillingerved realisasjonsbeskatningen. I tillegg kommer ataksjeutbytte som fondet mottar og som faller uten-for fritaksmetoden, ikke kan behandles som renteved en slik løsning. Dersom slikt utbytte blebehandlet som rente, ville utdeling fra fondet tilpersonlig andelseier ikke bli skattlagt for dendelen som overstiger skjermingsfradraget. Sist-nevnte problemstilling vil bidra til å komplisere enslik løsning.

Departementet foreslår derfor at de regleneom fradragsrett for utdelinger som ble foreslått ihøringsnotatet, opprettholdes i foreliggende lov-forslag.

Den foreslåtte bestemmelsen i § 10-20 førsteledd annet punktum om begrensning av fradrags-retten, innebærer i en bestemt sammenheng etavvik fra prinsippet om likebehandling av verdipa-pirer som eies direkte og gjennom fond: Foraksjer i selskap i lavskatteland vil den skattemes-sige behandlingen bli forskjellig avhengig av omaksjen eies direkte eller gjennom selskap. Nårnorske personlige aksjonærer eier slike aksjerdirekte, vil aksjonærmodellen få anvendelse uan-sett hvor selskapet er hjemmehørende. Norskepersonlige aksjonærer vil derfor få fradrag forskjerming selv om selskapet som utbetaler utbyt-tet er hjemmehørende i et lavskatteland. Utbyttetblir med andre ord ikke skattlagt i sin helhet, kunden delen som overstiger skjermingsfradraget.Når slike aksjer eies gjennom fond i Norge, blirbeskatningen strengere. Utbyttet vil i sin helhetbli skattlagt i fondet, i tillegg til at det skattleggesetter aksjonærmodellen ved utdeling til personligdeltaker i fondet. At utbyttet blir fullt skattlagt ifondet er et resultat av at fritaksmetoden ikke vilfå anvendelse når fondet mottar utbyttet, uten atdette motsvares av senere fradrag ved utdeling frafondet. Etter departementets vurdering er en slik

forskjell prinsipielt velbegrunnet, og kan også sesi sammenheng med den innstrammingen somforeslås i aksjonærmodellen i NOU 2014: 13 Kapi-talbeskatning i en åpen økonomi. I punkt 6.3 iNOU 2014: 13 foreslår Skatteutvalget at aksjonær-modellen endres slik at den ikke skal gjelde forinntekter fra aksjer i selskap etablert utenfor EØS.Det vises til nærmere omtale av dette forslaget fraSkatteutvalget i Meld. St. 4 (2015–2016) punkt9.3.3.

Den gjeldende bestemmelsen i skatteloven§ 10-31 tredje ledd om at verdipapirfond er fritattfor skatteplikt på gevinst og ikke har fradragsrettfor tap ved realisasjon av aksjer i selskap utenforEØS, foreslås videreført uten realitetsendringer.Men bestemmelsen foreslås flyttet til § 10-20annet ledd. Bakgrunnen for denne bestemmelsener konkurransemessige hensyn, se nærmereomtale i Ot.prp. nr. 92 (2004–2005) kapittel 6.

Underskudd i fondet skal framføres til fradragmot framtidig overskudd, etter de ordinærereglene om underskuddsframføring.

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 2-38 første ledd bokstav b, forslag om opphe-velse av skatteloven § 10-1 tredje ledd og § 10-31tredje ledd, samt forslag til nye bestemmelser iskatteloven § 10-20 første og annet ledd.

Skattlegging av andelseierne – utdelinger fra fondet

Utdelinger fra verdipapirfond skattlegges hosandelseierne etter reglene om utbytte i skattelo-ven § 10-10 flg. Det gjelder både for utdelinger fraaksjefond og fra obligasjonsfond. Dette utgangs-punktet foreslås videreført.

Etter gjeldende regler er det viktige forskjelleri beskatningen av utdelinger fra aksjefond og obli-gasjonsfond. Utdeling fra obligasjonsfond gir ikkerett til fradrag for skjerming, jf. skatteloven § 10-12 første ledd siste punktum. Ved utdeling fraslike fond gjelder heller ikke fritaksmetoden. Vedutdeling fra aksjefond gjelder derimot aksjonær-modellen og fritaksmetoden. Disse forskjellenegjenspeiler at aksjonærmodellen og fritaksmeto-den gjelder for aksjer, men ikke for rentebærendepapirer.

Når det ikke lenger skal sondres mellomaksjefond og obligasjonsfond, må skattleggingentilpasses sammensetningen av aksjer og andretyper verdipapirer i fondet. Det vises til den fore-slåtte bestemmelsen i skatteloven § 10-20 tredjeledd om skattlegging av utdelinger fra fondet somhenholdsvis aksjeutbytte og renteinntekt.

For den delen av utdelinger fra fondet somskattlegges som aksjeutbytte, skal aksjonærmodel-


len gjelde. Det vil si at det gis fradrag for skjer-ming når personlige andelseiere mottar utdelingfra fondet som regnes som aksjeutbytte. Bare dendelen av utdelingen som overstiger et beregnetskjermingsfradrag, blir skattepliktig hos andelsei-eren. Ved beregning av skjermingsfradrag skalden delen av andelens inngangsverdi som tilsva-rer aksjeandelen i ervervsåret, være skjermings-grunnlag. Dette framgår av forslaget til § 10-20femte ledd.

Det skal bare gis fradrag for skjerming i dendelen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte,ikke den delen som skattlegges som renteinntekt.Dette fremgår av forslaget til § 10-20 sjette ledd.

På tilsvarende måte skal fritaksmetoden gjeldefor den delen av utdelingen som regnes somaksjeutbytte, men ikke for den delen som skattleg-ges som renteinntekt. Også dette fremgår av for-slaget til § 10-20 sjette ledd.

Den nåværende bestemmelsen i skatteloven§ 10-12 første ledd siste punktum om at utdelingfra obligasjonsfond ikke gir rett til fradrag forskjerming, vil det ikke lenger være behov for.Denne bestemmelsen foreslås opphevet.

Skattlegging av andelseierne – gevinst eller tap ved realisasjon av andel

Etter gjeldende rett er utgangspunktet at gevin-ster og tap ved innløsning av andel i verdipapir-fond skattlegges etter reglene om gevinstbeskat-ning av aksjer mv. i skatteloven §§ 10-30 til 10-37.Det samme gjelder ved annen realisasjon enn inn-løsning. Dette gjelder både for andeler i aksjefondog i obligasjonsfond. Departementet foreslår atutgangspunktet fortsatt skal være at realisasjonskattlegges etter skatteloven §§ 10-30 til 10-37.Det vises til forslag til § 10-20 syvende ledd førstepunktum i skatteloven.

Etter gjeldende regler får aksjonærmodellenog fritaksmetoden anvendelse for andeler i aksje-fond, men ikke i obligasjonsfond. Når det skatte-messige skillet mellom aksjefond og obligasjons-fond opphører, må reglene utformes slik at fri-taksmetoden og aksjonærmodellen kun får anven-delse for den delen av en realisasjonsgevinst somanses for å ha tilknytning til aksjer i fondet.

Fritaksmetodens anvendelse på realisasjonsge-vinster på andeler i verdipapirfond, bør begrensestil den delen av gevinsten som gjenspeiler andelenav aksjer i fondet. Departementet foreslår enbestemmelse om dette i skatteloven § 10-20syvende ledd annet punktum. Tilsvarende skalgjelde for tap, jf. syvende ledd tredje punktum.Ved beregning av aksjeandelen i fondet, legges

gjennomsnittet av andelen i ervervs- og salgsårettil grunn. Reglene om aksjeandel i forslaget til§ 10-20 tredje og fjerde ledd skal få tilsvarendeanvendelse ved beregning av aksjeandelen iervervs- og salgsåret. Det vises til forslag til § 10-20 syvende ledd fjerde punktum.

Et eksempel kan belyse hvordan § 10-20 tredjeog fjerde ledd skal få tilsvarende anvendelse vedgevinstberegningen:

Den faktiske aksjeandelen i fondet ved begynnel-sen av ervervsåret er 92 prosent, og ved begynnelsenav salgsåret 70 prosent. Fondet har ikke andeler iunderfond. Ved beregningen vil det da bli lagt tilgrunn en aksjeandel på 100 prosent for ervervsåretog 70 prosent for salgsåret, jf. tredje ledd bokstav aog c. Den beregnede andelen vil bli (100+70)/2 =85 prosent. For andelseiere som oppfyller vilkårenefor skattefritak for gevinsten etter fritaksmetoden, vilfritaket være begrenset til denne andelen av gevin-sten.

Aksjonærmodellen innebærer at det ved realisa-sjon av andel gis fradrag for ubenyttet skjermingved beregningen av gevinst eller tap, jf. skattelo-ven § 10-31 første ledd annet punktum. Det følgerav skatteloven § 10-31 første ledd tredje punktumat fradrag for ubenyttet skjerming ikke kan over-stige realisasjonsgevinsten. Når denne bestem-melsen skal anvendes ved realisasjon av andel iverdipapirfond, oppstår spørsmålet om hele reali-sasjonsgevinsten på andelen skal medregnes,eller kun den delen som anses å ha tilknytning tilaksjer. Prinsippet om likebehandling med direkte-eide aksjer, tilsier at avregningsgrunnlaget forubenyttet skjerming begrenses til den forholds-messige del av realisasjonsgevinsten som har til-knytning til aksjer. På den annen siden taler foren-klingshensyn mot en slik begrensning, og i stedetfor at ubenyttet skjerming kan utnyttes i helegevinsten. Departementet foreslår sistnevnte løs-ning. Etter departementets vurdering følger enslik løsning av en naturlig fortolkning av lovtek-sten, uten at særskilt regulering er nødvendig.

Det følger av skatteloven § 10-30 tredje ledd atgevinstbeskatningsreglene i skatteloven §§ 10-30til 10-37 ikke får anvendelse på andeler i verdipa-pirfond når disse er eid i forbindelse med indivi-duelle pensjonsavtaler og avtalen er inngått mel-lom andelseier og forvaltningsselskap. Tilsva-rende gjelder for andel i verdipapirfond som ereiet i forbindelse med innskuddspensjon etter inn-skuddspensjonsloven. I disse tilfellene vil skatte-plikten fullt ut bero på særreglene om pensjonsbe-skatning. Departementet foreslår at dette unnta-


ket videreføres, men at bestemmelsen i § 10-30tredje ledd flyttes til § 10-20 åttende ledd.

Særlig om andeler i underliggende fond

Verdipapirfond kan investere i andre fond(«underliggende fond»). Andeler i andre fond rei-ser flere spørsmål om skattemessig behandling:– Hvordan skal utdelinger fra andre fond skatt-

legges i eierfondet?– Hvordan skal realisasjonsgevinster eller -tap på

andeler i andre fond behandles i eierfondet?– Hvordan skal andeler i andre fond hensyntas

når man beregner forholdet mellom aksjer ogandre verdipapirer i eierfondet? Herunder opp-står spørsmål om/hvordan man skal hensyntaandeler i underliggende fond gjennom flereledd (hvor et underliggende fond eier andeler iandre fond).

Det foreslås at de vanlige reglene om skattleggingav utdelinger fra fondet skal gjelde også nårandelseieren er et verdipapirfond. Det vil si atbestemmelsene i forslaget til § 10-20 tredje leddogså får anvendelse i denne situasjonen. Detsamme gjelder reglene om gevinst eller tap vedrealisasjon av andeler i verdipapirfond, jf. forslagtil § 10-20 syvende ledd.

I høringsutkastet ble det foreslått at man vedberegning av forholdet mellom aksjer og andreverdipapirer i et verdipapirfond, skulle se bort fraandeler i underliggende fond når den samlede ver-dien av slike andeler er mer beskjeden. Dette blebegrunnet med forenklingshensyn. Det ble vist tilat dette forenklingshensynet særlig gjør seg gjel-dende for andeler i utenlandske fond hvor fondetselv ikke innberetter til Skatteetaten. I høringsut-kastet ble det derfor foreslått at det skulle ses borti fra andeler i underliggende fond når slike ande-ler utgjør 25 pst. eller mindre av verdiene i eier-fondet ved inntektsårets begynnelse. Det ble ogsåforeslått at det bare skulle tas hensyn til aksje-andelen i underfond i ett ledd. Mange av hørings-instansene har gitt uttrykk for at denne løsningenfor underfond blir for sjablongmessig, og vilkunne hindre en fornuftig risikoallokering i «fondi fond» produkter.

Departementet foreslår at den sjablongmes-sige løsningen for underfond som ble foreslått ihøringsutkastet, skal brukes når fondet ikke selvinnberetter til Skatteetaten. I slike tilfeller vil detpåhvile den enkelte andelseier å dokumenteresammensetningen av aksjer og andre verdipapirer

i fondet, se nærmere om andelseieres dokumenta-sjonsplikt nedenfor. Som fremholdt i høringsut-kastet, er det i denne situasjonen forenklingshen-synet gjør seg gjeldende. Det vises til forslag tilbestemmelse om dette i skatteloven § 10-20niende ledd tredje til femte punktum.

I de tilfellene fondet selv innberetter til Skatte-etaten, foreligger ikke noe tilsvarende foren-klingsbehov. I disse tilfellene foreslår departe-mentet at den faktiske aksjeandelen i underfondfastsettes på samme måte som i eierfondet, meden forholdsmessig del beregnet ut i fra eierande-len. Denne beregningen gjennomføres i alleunderliggende fondsledd. Det vises til forslag tilbestemmelse om dette i skatteloven § 10-20 fjerdeledd siste punktum.

Under høringen har noen instanser bedt omen presisering av hva som menes med at man iden sjablongmessige løsningen for underfondskal «se bort fra» andeler i underliggende fondnår disse utgjør 25 pst. eller mindre. Det er stiltspørsmål om dette innebærer at investeringene iunderfondet overhodet ikke skal inngå i grunn-laget, eller om de skal likestilles med andre verdi-papirer. Etter departementets forslag skal slikeandeler holdes helt utenfor beregningen, og ver-ken anses som aksjer eller andre verdipapirer.

Under høringen er det også stilt spørsmål ombruk av sjablongløsningen når andeler i under-fond overstiger 25 pst. Departementet vil illus-trere dette med følgende eksempel:

Et verdipapirfond har investert 45 pst. direktei aksjer, 25 pst. direkte i andre verdipapirer ennaksjer og 30 pst. i underfond. Underfondet harinvestert 90 pst. i aksjer og 10 pst. i andre verdi-papirer.

Beregningen blir da slik:

Beregningen blir tilsvarende om eksempeletendres slik at underfondet kun eier andre verdi-papirer enn aksjer. Beregningen blir da slik:

Direkte eide aksjer i hovedfondet: 45 pst.

+ Aksjeandel i underfondet: 90 pst. av 30 pst. = 27 pst.

= Beregnet aksjeandel i hovedfondet 72 pst.

Direkte eide aksjer i hovedfondet: 45 pst.

+ Aksjeandel i underfondet: 0 pst. av 30 pst. = 0 pst.

= Beregnet aksjeandel i hovedfondet 45 pst.


Kildeskatt

Etter skatteloven § 10-13 skal det svares kildeskattav utbytte som utdeles til aksjonær i utlandet.Etter denne bestemmelsens første ledd sistepunktum, gjelder reglene ikke for utdeling fraobligasjonsfond.

Når skillet mellom aksjefond og obligasjons-fond oppheves, må denne bestemmelsen endres.Departementet foreslår at bestemmelsen endresslik at det ikke skal svares kildeskatt for rentede-len av en utdeling fra verdipapirfond. Det vises tilforslag til endring av skatteloven § 10-13 førsteledd siste punktum.

Innberetning fra fondet og andelseiers dokumentasjonsplikt

Den foreslåtte løsningen forutsetter at fordelingeni verdipapirfondet mellom aksjer og andre verdi-papirer ved årsskiftet er kjent. Departementet leg-ger opp til å fastsette forskriftsbestemmelser medhjemmel i ligningsloven § 5-9 som pålegger nor-ske verdipapirfond å innrapportere slike forholds-tall til Skatteetaten. Også utenlandske verdipapir-fond vil kunne få anledning til å innrapportereslike forholdstall.

Departementet foreslår at andelseier selv mådokumentere slike forholdstall dersom fondetikke har innrapportert dette. Dersom tilfredsstil-lende dokumentasjon ikke blir fremlagt for Skatte-etaten, vil utdelinger fra fondet bli skattlagt somrente. Dersom dokumentasjonen kun mangler forandel i underliggende fond, anses andeler i detunderliggende fondet som andre verdipapirer ennaksjer.

Det vises til forslag til § 10-20 niende ledd iskatteloven.

Flere av høringsinstansene mener det bør pre-siseres hva som menes med at andelshaver skalframlegge «tilfredsstillende dokumentasjon» nårfondet ikke innrapporterer. I samråd med Skatte-direktoratet vil det bli gitt nærmere retningslinjerfor dette.


De foreslåtte endringene forventes ikke å få admi-nistrative konsekvenser av større betydning iSkatteetaten.

For verdipapirfond innebærer endringene atde blir pålagt å innrapportere sammensetningenav aksjer og andre verdipapirer ved hvert års-skifte. Denne ulempen må avveies mot de forde-

lene endringene vil innebære i form av en merkonsistent beskatning av fond med ulike typerverdipapirer.

For andelseierne vil det kunne oppstå ny doku-mentasjonsplikt i en sammenheng. Det gjeldernår fondet ikke selv innrapporterer sammenset-ningen av aksjer og andre verdipapirer.Andelseier må da selv dokumentere slik sammen-setning, for å unngå at hele utdelingen fra fondet idet aktuelle året, skattlegges som rente. Det visestil omtalen av andelshavers dokumentasjonsplikt ipunkt 7.4.4.

De foreslåtte endringene vil bidra til å mot-virke økonomisk dobbeltbeskatning i enkelte til-feller, og hindre uheldige skattetilpasninger.Departementet har ikke tilstrekkeliggrunnlag til åberegne provenyvirkningene av dette. De nyereglene vil kunne gi økt skatt for enkelte og redu-sert skatt for andre, avhengig av sammensetnin-gen av porteføljen. Endringene vil gi mer likear-tede rammebetingelser for ulike typer norske ogutenlandske fond, og bidra til en mer rettferdigkonkurransesituasjon i markedet. Endringene vilogså gi likere beskatning av ulike verdipapireruavhengig av om de eies direkte eller gjennomfond.

7.4.6 Ikrafttredelse og overgangsregler

Endringene foreslås gjort gjeldende fra 1. januar2016.

I enkelte sammenhenger reiser forslagetspørsmål om overgangsregler. Forslaget i § 10-20femte ledd om skjermingsgrunnlag og forslaget isyvende ledd om gevinstberegning forutsetter atfordelingen mellom aksjer og andre verdipapirer iervervsåret er kjent. Dette reiser spørsmål omslik fordeling for fondsandeler som ble anskaffetfør de nye reglene trer i kraft. I høringsnotatet bledet for disse fondsandelene foreslått at fordelin-gen på ikrafttredelsestidspunktet skulle legges tilgrunn (sammen med opprinnelig kostpris).

Under høringen uttalte Skattedirektoratet atdet bør vurderes om alle fond som per i dag ansessom aksjefond, skal anses å ha 100 pst. aksjer påikrafttredelsestidspunktet. Departementet fore-slår en slik løsning for andeler ervervet før 7.oktober 2015. For andeler ervervet senere i 2015,foreslås at aksjeandelen per. 1. januar 2016 leggestil grunn.

Ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år,vil bli fremført på vanlig måte, uavhengig av rege-lendringene.

Det vises til forslag til ikrafttredelses- og over-gangsbestemmelse.


7.5 Skattemessig fradrag for avsetninger i forsikringsselskap (Solvens II)


Forsikringsselskap får fradrag for sine avsetnin-ger til å dekke eller sikre forpliktelser overfor deforsikrede. Fradragsretten følger av en spesialbe-stemmelse i skatteloven § 8-5.

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF (Solvens II), som samler alle EUs forsikrings-direktiver i ett direktiv, skal gjennomføres i norskrett innen 1. januar 2016. Solvens II-regelverketinnebærer nye krav til forsikringsselskapeneskapital og avsetninger mv. Formålet med regleneer å underlegge forsikringsselskapene krav tilegenkapital og avsetninger som bedre reflektererrisikoen i selskapene enn det som følger avdagens regler.

Finansdepartementet sendte den 21. mai 2015på høring et forslag om endring av skatteloven § 8-5. Forslaget gikk ut på at fradragsretten skullebaseres på forsikringstekniske avsetninger etterdet nye Solvens II-regelverket. Endringene skulletre i kraft fra og med inntektsåret 2016.

Departementet har vurdert høringsinnspilleneog kommet til at det er behov for mer tid til åutrede endringsforslaget. Departementet frem-mer derfor ikke i denne proposisjonen forslaget tilendringer som ble beskrevet i høringsnotatet. Istedet foreslår departementet at skatteloven § 8-5endres slik at det framgår at fradraget inntil videreskal beregnes på samme måte som etter dagensregler.

Departementet vil arbeide videre med åutrede et forslag til nye avsetningsregler som kantre i kraft tidligst i 2017.


Forsikringsselskap skattlegges for premieinntek-ter og får fradrag for forsikringsutbetalinger etteralminnelige skatteregler.

Skattelovens hovedregel om fradrag, § 6-1,fastsetter at «Det gis fradrag for kostnad som erpådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikreskattepliktig inntekt.» Fradragsrett forutsetterderfor som hovedregel at kostnaden er pådratt.Skatteloven § 8-5 fastsetter imidlertid at forsi-kringsselskaper gis fradrag for «avsetning til for-sikringsfond eller annet fond som er nødvendigfor å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatteforpliktelser overfor de forsikrede.»

Forsikringsselskap plikter å foreta avsetnin-ger. Etter gjeldende regelverk består avsetnin-gene i skadeforsikring hovedsakelig av premie-avsetninger, erstatningsavsetninger og sikker-hetsavsetninger, jf. forsikringsvirksomhetsloven§§ 12-10 flg.

Kravene til avsetninger i livsforsikringsselskaper regulert i forsikringsvirksomhetsloven §§ 9-15flg. Avsetningene består av avsetninger til premie-reserve, tilleggsavsetninger, kursreguleringsfond,erstatningsavsetning, risikoutjevningsfond mv.

En ny finansforetakslov (lov 10. april 2015 nr.17) vil tre i kraft 1. januar 2016. Reglene om kapi-talkrav og krav til forsikringstekniske avsetningervil da i stor grad flyttes til finansforetaksloven, jf.lovens kapittel 14.

Solvens II-direktivet, som ble vedtatt 25.november 2009, trekker opp hovedprinsippene forreguleringen av forsikrings- og gjenforsikrings-virksomhet, og skal gjennomføres i norsk rettinnen 1. januar 2016. Solvens II-direktivet gjelderbåde for livsforsikring og skadeforsikring, oginnebærer at i alt 14 tidligere direktiver på livsfor-sikrings- og skadeforsikringsområdet slåssammen i ett direktiv. I Solvens II-direktivet innfø-res et nytt regelverk for kapitalkrav og for ver-divurdering av de forsikringstekniske avsetnin-gene i forsikringsforetak. Formålet med det nyeregelverket er at europeiske forsikringsforetakskal underlegges kapitalkrav som stemmer bedreoverens med risikoen i foretakene enn det somfølger av dagens regler (Solvens I-regelverket).

Solvens II-reglene gjelder ikke for pensjons-foretak. Kapitalkravene for slike foretak vil bliregulert i finansforetaksloven § 14-16 og værebasert på Solvens I-regelverket.

7.5.3 Høringen

Departementet sendte den 21. mai 2015 ut ethøringsnotat om skattemessig fradrag for avset-ninger i forsikringsselskap og konsekvenser avSolvens II. Høringsfristen var 2. juli 2015.

I høringsnotatet ble det vist til enkelte svakhe-ter ved den gjeldende bestemmelsen i skatteloven§ 8-5, og at et fradrag basert på avsetninger etterSolvens II-regelverket ville gi et skattemessig rik-tigere fradrag enn det som følger av dagensregler. Det ble foreslått at fradraget for avsetnin-ger skal basere seg direkte på de nye forsikrings-messige avsetningene. Det vil si at avsetningsfra-draget fra og med 2016 hovedsakelig ville blibasert på Solvens II-avsetninger.

Det skattemessige fradraget for avsetninger tilGarantiordningen for skadeforsikring, naturska-


defond etter lov om naturskadeforsikring og tilrisikoutjevningsfondet skulle baseres på de forsi-kringstekniske avsetningene til disse fondene.

Forslaget i høringsnotatet ville medføre atavsetningsfradraget blir basert på avsetningersom for mange skadeforsikringsselskap vil værebetydelig lavere i 2016 enn i 2015. Denne engang-seffekten med reduserte samlede avsetningerville etter forslaget medføre en tilsvarende skatte-pliktig inntekt for 2016. Forslaget ville også kunnemedføre noe lavere årlige avsetningsfradrag iårene framover.

For livsforsikringsselskap ble det lagt til grunnat forslaget ville ha mindre betydning.

Departementet har mottatt en rekke hørings-innspill i saken. Høringsinnspillene fra instanserknyttet til forsikringsbransjen støtter ikke hørings-forslaget. Det er blant annet reist innvendingermot engangseffekten i form av økt skattepliktiginntekt. Flere av instansene mener også at gjel-dende fradragsregel er prinsipielt riktigere ennden foreslåtte.


Fradragsretten etter skatteloven § 8-5 omfatterogså avsetninger som skal «sikre» kundeforplik-telsene. Det vil si avsetninger som går ut over detkalkulerte omfanget av forpliktelsene, såkalte sik-kerhetsavsetninger. Videre er avsetningskraveneetter gjeldende forsikringsregelverk minimum-skrav. Etter departementets oppfatning er gjel-dende regler ikke hensiktsmessig utformet, blantannet fordi de i stor grad gir grunnlag for fradragfor kostnader som sannsynligvis ikke vil påløpe.

Samtidig reiser innføringen av nye soliditetsre-gler, herunder nye avsetningsregler, spørsmål ombehov for endring av skatteloven § 8-5. På langsikt er det lite hensiktsmessig å basere avset-ningsfradraget på avsetningsreglene som gjelder idag, ettersom disse i stor grad vil bli erstattet mednye regler fra og med 2016. Dette tilsier etterdepartementets syn at fradragsregelen børendres.

Som omtalt i høringsnotatet, viser beregningerfra Finanstilsynet at de aller fleste skade-forsikrerne vil kunne dekke den økte skatten for2016 gjennom allerede avsatte midler og fortsattmer enn oppfylle nye krav til solvenskapital underSolvens II.

Flere høringsinstanser mener at endringen ifradragsreglene reiser spørsmål om forslagets for-hold til Grunnlovens forbud mot tilbakevirkendelovgivning. Departementet tar med seg innspil-

lene på dette punktet i det videre arbeidet mednye regler.

Pensjonskasseforeningen har påpekt i høringenat kapitalkravene for pensjonsforetak inntil viderevil være basert på Solvens I-bestemmelsene, og atdet i utgangspunktet er lite rimelig og lite hen-siktsmessig at fradraget for pensjonsforetak skalbaseres på soliditetsregler som ikke gjelder fordenne gruppen. Departementet bemerker at detkan argumenteres mot å ha ulike avsetningsfra-drag for pensjonsforetak og andre livsforsikrere.

Når det gjelder livsforsikring, har FinansNorge vist til at det gjelder en 16-års overgangsre-gel, og at denne ikke er egnet som grunnlag forberegning av avsetningsfradrag. Det er også visttil at fradrag basert på avsetninger beregnet vedneddiskontering av framtidige forpliktelser vil gistore utslag og liten forutsigbarhet for livsfor-sikringsforetakene.

Skattedirektoratet har blant annet bemerket atdagens regelverk har ført til store fremførbareunderskudd for livsforsikrerne, og at en ny regelbør utformes slik at avsetningsfradrag ikke kangenerere stadig nye underskudd.

På grunnlag av merknadene som er framkom-met i høringen, vil departementet bruke noe mertid på saken før det fremmes forslag til nye avset-ningsregler. Departementet fremmer ikke forslagom nye regler nå, men vil i stedet arbeide videremed sikte på å utarbeide et forslag som tidligstkan tre i kraft fra og med inntektsåret 2017. Detinnebærer at skattemessig fradrag inntil viderebaseres på forsikringstekniske avsetninger bereg-net etter gjeldende avsetningsregler for 2015.Videre skal skattemessig fradrag fortsatt begren-ses til det som er nødvendig for å dekke eller sikrekundeforpliktelsene. Forslaget forutsetter en end-ring av skatteloven § 8-5 som får fram at innførin-gen av Solvens II-regelverket ikke skal påvirkeberegningen av skattemessige avsetningsfradrag iforsikringsselskap.

Det vises til forslag til endring i skatteloven§ 8-5 første ledd.

7.5.5 Økonomiske og administrative virkninger

En videreføring av dagens skatteregler for avset-ningsfradrag i forsikringsselskap vil innebæreadministrativt merarbeid for forsikringsselska-pene og Skatteetaten etter innføringen av SolvensII for forsikringstekniske avsetningskrav. Det vilvære komplisert for både skattyterne og myndig-hetene dersom inntektsfradraget i framtidenskulle baseres på et forsikringsregelverk som


ikke lenger er gjeldende. Beregningen av disseavsetningene ville i så fall utelukkende værebegrunnet i skattereglene. Som nevnt ovenfor vildepartementet arbeide videre med sikte på nyeskatteregler som kan tre i kraft tidligst fra og medinntektsåret 2017.

Forslaget innebærer en videreføring av gjel-dende grunnlag for beregning av skattemessigavsetningsfradrag, og vil derfor ikke ha proveny-virkninger.



7.6 Nedre grense i naturressursskatten

I forbindelse med budsjettet for 2015 ble det ved-tatt å heve nedre grense i grunnrenteskatten, slikat vannkraftverk med effekt fra 5,5 MVA til 10MVA ikke lenger skal betale grunnrenteskatt, jf.endringslov 19. desember 2014 nr. 80. Ettersomfritaket reiser statsstøtterettslige problemstillin-ger, ble ikrafttredelsen utsatt i påvente av et posi-tivt vedtak fra ESA. ESA har i brev av 23. juni 2015gitt uttrykk for at økt nedre grense i grunnrente-skatten ikke utgjør statsstøtte i EØS-rettslig for-stand. I statsråd 18. september 2015 ble det beslut-tet at økningen av nedre grense skal gjelde medvirkning fra og med inntektsåret 2015.

I Prop. 1 LS (2014–2015) ble det argumentertfor at nedre grense i naturressursskatten børheves samtidig som nedre grense i grunnrente-skatten heves. Eier av kraftverk med generatorersom har effekt over 5,5 MVA, betaler etter dagensregler naturressursskatt for det enkelte kraftverkpå 1,3 øre per kWh av gjennomsnittlig samlet pro-duksjon de siste syv inntektsår, jf. skatteloven§ 18-2. Naturressursskatten fordeles med 1,1 øretil kommunen og 0,2 øre til fylkeskommunenkraftverket ligger i. Naturressursskatten er fra-dragsberettiget krone for krone mot utliknet fel-lesskatt til staten, og eventuelt ubenyttet fradragkan framføres med rente. Naturressursskatten erderfor ikke en effektiv skatt på selskapene, menomfordeler skatt fra staten til kommuner og fyl-keskommuner med kraftverk.

Naturressursskatten ble innført i forbindelsemed kraftskattereformen 1997. Som omtalt i Prop.1 LS (2014–2015) punkt 5.4 var intensjonen åomfordele grunnrenteskatt fra staten til kommu-ner og fylkeskommuner. Når nedre grense heves,vil ikke staten lenger kreve inn grunnrenteskatt

fra kraftverk under 10 MVA. Grunnlaget foromfordeling av grunnrente fra staten til kommu-ner og fylkeskommuner via naturressursskattener derfor ikke lenger til stede. Like grenser inaturressursskatten og grunnrenteskatten vilogså gjøre regelverket enklere for både skattytereog Skatteetaten. I tråd med det som ble signaliserti budsjettet for 2015 foreslår regjeringen derfor atgrensen for naturressursskatt heves til 10 MVAnår nedre grense i grunnrenteskatten heves, detvil si fra og med inntektsåret 2015. Det vises til for-slag til endring i skatteloven § 18-2 annet leddannet punktum.

Kommunenes proveny fra naturressursskat-ten for kraftverk med effekt mellom 5,5 MVA og10 MVA anslås til om lag 20 mill. kroner påløpt i2015 og bokført i 2016. Når rammene for kommu-nenes inntekter blir fastlagt for 2016, vil kommu-nens samlede reduksjon i naturressursskatt kom-penseres med en tilsvarende økning fra andreskatteinntekter. Samlet vil derfor både kommune-sektoren og staten komme uendret ut. For denenkelte kommune som får lavere naturressurs-skatt, kan imidlertid de samlede inntektene blinoe redusert. De direkte utslagene vil i stor gradbli motvirket gjennom skatteutjevningen i kom-munenes inntektssystem.

7.7 Produktavgiften på første-håndsomsetning av fisk

Produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval-og selfangstnæringen foreslås redusert fra 3,1 pst.til 2,7 pst. for 2016.

Trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt ernormalt 11,4 pst. Fiskere betaler en trygdeavgiftpå 8,2 pst. Produktavgiften i fiskerinæringen skalforuten å dekke mellomlegget mellom 8,2 pst. og11,4 pst. i trygdeavgiften også dekke kollektivmedlemspremie til yrkesskadetrygd, kollektiv for-sikring for tilleggssykepenger for manntallsførtefiskere og utgifter i forbindelse med stønad tilarbeidsledige i næringen. Det skal svares produk-tavgift av all fangst fra norskregistrerte fartøy.

I brev av 12. august 2015 tilrår Nærings- og fis-keridepartementet at produktavgiften reduserestil 2,7 pst. for 2016. Tilrådningen er basert påanslag for førstehåndsverdien og pensjonsgivendeinntekt samt forventede utgifter i 2016 i ordnin-gene som produktavgiften er ment å dekke.Reduksjonen skyldes forventninger om økt verdipå førstehåndsomsetningen neste år samt at utbe-talinger til dagpenger er forventet å synke. I tabell


7.1 angis prognosene som ligger til grunn for fast-setting av nivået på produktavgiften for 2016.

Det vises til forslag til Stortingets vedtak omproduktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- ogselfangstnæringen for 2016.

Kilder: Nærings- og fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, NAV og Garantikassen for fiskere.

Tabell 7.1 Anslag som ligger til grunn for forslag om produktavgift for 2016. Mill. kroner

2015 2016

Førstehåndsverdi som det skal betales produktavgift av . . . . . . . . . . . . . . 14 200,0 14 700,0

Dette gir følgende pensjonsgivende inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 472,0 5 664,0

Differanse trygdeavgift (3,2 pst. av inntekt) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175,1 181,3

Yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekt) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10,9 11,3

Dagpenger ved arbeidsløshet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90,0 85,0

Kollektiv tilleggstrygd for sykepenger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121,0 122,3

Sum utgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 397,1 400,0


8 Merverdiavgift (kap. 5521 post 70)

8.1 Innledning

Merverdiavgiften er en generell avgift på innen-landsk forbruk av varer og tjenester. Det bereg-nes merverdiavgift ved innenlandsk omsetning,innførsel og ved uttak av varer og tjenester fraavgiftspliktig virksomhet. Merverdiavgiften erfiskalt begrunnet og anslås å gi inntekter på 263,5mrd. kroner i 2016.

Den generelle merverdiavgiftssatsen er 25 pst.Det er en redusert sats på 15 pst. for næringsmid-ler og en lav sats på 8 pst. for enkelte tjenestersom persontransport, overnatting, allmennkring-kasting samt adgang til kino, museer, fornøyel-sesparker og store idrettsarrangement.

Merverdiavgiften vedtas av Stortinget i ple-num for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bok-stav a. Nærmere regler om registreringsplikt,beregning og betaling av avgift mv. er fastsatt i lov19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merver-diavgiftsloven) og forskrift 15. desember 2009 nr.1540 til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsfor-skriften).

Enkelte varer og tjenester er unntatt fra mer-verdiavgiftsloven, dvs. at det ikke skal beregnesutgående merverdiavgift, men at man heller ikkehar rett til fradrag for merverdiavgift på anskaffel-ser til virksomheten. En del varer og tjenester erfritatt for merverdiavgift, såkalt nullsats. Detteinnebærer at det ikke skal beregnes utgåendemerverdiavgift ved omsetningen, men at denavgiftspliktige har fradragsrett for merverdiavgiftpå varer og tjenester som anskaffes til bruk i virk-somheten. Dette gjelder for eksempel trykt skrift iform av bøker, aviser og tidsskrift.

Merverdiavgiften skal beregnes i alle omset-ningsledd. Registrerte virksomheters rett til å fra-dragsføre inngående merverdiavgift ved kjøp avvarer og tjenester som er til bruk i virksomheten,medfører at avgiften ikke belastes de avgiftsplik-tige virksomhetene. Unntatte virksomheter og pri-vatpersoner har ikke fradragsrett. Merverdiavgif-ten blir dermed en skatt på forbruk.

Merverdiavgiften skal være mest mulig nøy-tral og gi minst mulig uheldige tilpasninger i øko-nomien, samtidig som staten sikres stabile inntek-

ter. De administrative kostnadene knyttet til inn-kreving og innbetaling bør være lavest mulig bådefor Skatteetaten og de næringsdrivende.

For 2016 foreslås det å øke den lave mer-verdiavgiftssatsen fra 8 til 10 pst., se punkt 8.2.

8.2 Øke den lave merverdiavgifts-satsen fra 8 til 10 pst.

Regjeringen foreslår å øke den lave merverdiav-giftssatsen fra 8 pst. til 10 pst., se forslag til avgifts-vedtak § 4. Den lave satsen gjelder for enkelte tje-nester som persontransport, overnatting, allmenn-kringkasting samt adgang til kino, museer, for-nøyelsesparker og store idrettsarrangement. Lavsats innebærer at den avgiftspliktige bare skalberegne 8 pst. merverdiavgift ved omsetning,samtidig som det gis fradrag for merverdiavgift påanskaffelser til bruk i virksomheten (som regel 25pst.). En slik ordning er gunstig for de fleste somer omfattet. Lav sats på 8 pst. gir derfor normaltikke inntekter til staten. Den lave satsen bør der-for heves.

Økningen av den lave merverdiavgiftssatsenmed to prosentenheter kan innebære noe økte pri-ser på de aktuelle tjenestene. Næringsdrivendemed fradragsrett vil ikke påvirkes av økningen.Ordningene med kompensasjon av merverdiavgifti kommunesektoren og nettoføring av merver-diavgift for ordinære statlige forvaltningsorganmedfører at etterspørselen fra en stor del avoffentlig sektor ikke blir påvirket av satsøkningen.Innenfor kollektivtrafikken legges det opp til kom-pensasjoner i henhold til inngåtte avtaler omoffentlig kjøp av persontransporttjenester slik atprisøkninger i stor grad unngås. En prisøkningkan ha betydning for privatpersoner og andre utenfradragsrett. Størrelsen på prisøkningen vilavhenge av markedsforholdene, men selv med fullovervelting av avgiftsøkningen på kundene vilmaksimal prisøkning være 1,85 pst.

Satsøkningen kan videre ha betydning for virk-somhetene som leverer tjenester omfattet av denlave satsen. En prisøkning som følge av økt mer-verdiavgift, kan føre til noe redusert etterspørsel


etter de aktuelle tjenestene, og dermed lavereomsetning for produsentene. For mange virksom-heter vil imidlertid økningen kun berøre deler avomsetningen. For eksempel driver de fleste over-nattingsbedrifter virksomhet med flere merver-diavgiftssatser. Endringen berører kun overnat-ting som er avgiftspliktig med lav sats, mens ser-vering av mat og andre varer og tjenester somytes i tilknytning til romutleien og som er avgifts-pliktig med generell sats, ikke påvirkes av end-ringen.

Departementet påpeker at forslaget om å økeden lave merverdiavgiftssatsen fremmes som endel av oppfølgingen av Skatteutvalgets forslag.Konsekvensene av å øke merverdiavgiftssatsenmå ses i sammenheng med øvrige forslag i bud-sjettet, blant annet forslag om å redusere sel-skapsskatten. Samlet innebærer omleggingen atskattebyrden forskyves fra selskapsskatt, skatt påsparing og skatt på arbeid til blant annet skatt påforbruk gjennom økninger i merverdiavgiften, jf.nærmere omtale i Meld. St. 4 (2015–2016) Bedreskatt – en skattereform for omstilling og vekst.

Avgiftsmyndighetene vil gi nærmere retnings-linjer om avgiftsberegningen for ytelser som blebetalt før satsøkningen ble vedtatt, men der tje-nesten helt eller delvis ytes etter dette tidspunk-tet. Dette er for eksempel aktuelt for tjenestersom leveres til innehavere av periodebilletter,sesongkort ol.

Økningen av merverdiavgiftssatsen anslås å giet merproveny på om lag 650 mill. kroner påløptog om lag 500 mill. kroner bokført i 2016. Det erda tatt hensyn til kompensasjon på utgiftssiden avbudsjettet i henhold til inngåtte offentlige avtalerom kjøp av persontransporttjenester som tog-,buss-, fly-, ferjeruter og sjøtransport. Det er ogsåtatt hensyn til regelstyrte ordninger på utgifts-siden som gjelder kompensasjonsordningen formerverdiavgift i kommunesektoren og netto-føringsordningen for ordinære statlige forvalt-ningsorgan.

Departementet foreslår at endringen trer ikraft 1. januar 2016.

8.3 Merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester

8.3.1 Innledning

Merverdiavgiften er en generell forbruksavgiftsom i utgangspunktet ilegges alle varer og tjenes-ter. Enkelte varer og tjenester er fritatt for merver-diavgift, blant annet trykt skrift (aviser, tidsskrift,bøker).

Merverdiavgiftsfritaket for aviser omfatter kunaviser som er trykt på papir. Aviser i elektroniskform ilegges merverdiavgift med 25 pst. For å giavgiftsmessig likebehandling av nyheter på papirog i elektronisk form, foreslår regjeringen åutvide fritaket til å omfatte elektroniske tjenestersom hovedsakelig inneholder nyheter og aktuali-teter. Det foreslås at fritaket fastsettes i merverdi-avgiftsloven § 6-2, samt at departementet gis full-makt til å fastsette nærmere regler i forskrift.

Departementet er i dialog med EFTAs over-våkingsorgan (ESA) om fritaket og avgrensningenav det og vil sende formell notifikasjon så snartsom mulig. Forslag til endringer i merverdiav-giftsforskriften vil bli sendt på høring. Det foreslåsat Kongen gis fullmakt til å iverksette lovend-ringen. Fritaket vil bli iverksatt så snart ESAs god-kjenning foreligger og forskrift er fastsatt.

Forutsatt innføring fra 1. januar 2016 er frita-ket anslått å gi et provenytap på om lag 350 mill.kroner påløpt og 290 mill. kroner bokført i 2016.

Departementet viser til forslag til endringer imerverdiavgiftsloven §§ 6-2, 7-1 og 9-1.


Det skal beregnes merverdiavgift ved innen-landsk omsetning, innførsel og uttak av varer ogtjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Avgiftenberegnes og betales av de registrerte nærings-drivende. Den generelle merverdiavgiftssatsen er25 pst.

Enkelte varer og tjenester er fritatt for merver-diavgift (nullsats). Fritak er fastsatt i lov 19. juni2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgifts-loven) med nærmere regler i forskrift 15. desem-ber 2009 nr. 1540 til merverdiavgiftsloven (mer-verdiavgiftsforskriften).

Fritak innebærer at registrerte avgiftssubjek-ter har rett til fradrag for inngående merverdiav-gift på varer og tjenester som er til bruk i virksom-heten, men at det ikke skal beregnes utgåendemerverdiavgift ved omsetningen (satsen er null),jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstavh. Dersom inngående merverdiavgift overstigerutgående, skal overskytende inngående avgiftutbetales, jf. merverdiavgiftsloven § 11-5. Fritakinnebærer dermed en indirekte støtte via merver-diavgiftssystemet.

Aviser er fritatt for merverdiavgift, jf. merver-diavgiftsloven § 6-1. Fritaket er begrunnet medytringsfrihet og ønske om å støtte det norskespråk. For 2015 er skatteutgiften ved merverdiav-giftsfritaket for aviser anslått til 1,5 mrd. kroner. Itillegg gis det direkte pressestøtte, bl.a. produk-


sjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Pro-duksjonstilskuddet skal bidra til mangfold avnyhets- og aktualitetsmedier. Tidligere gjaldt ord-ningen kun papiraviser, men dette vilkåret ble fjer-net i 2014 slik at ordningen nå er plattformnøytral.

Gjeldende merverdiavgiftsfritak omfatter kunaviser som er trykt på papir. Aviser i elektroniskform anses som tjenester som ilegges merver-diavgift med 25 pst. Tilsvarende gjelder i EU. EUsmerverdiavgiftsdirektiv åpner for redusert sats påpapiraviser, men ikke på elektroniske tjenester,herunder elektroniske nyhetstjenester.

I tillegg til at avisen må være trykt på papir erdet et vilkår for fritak at avisen utkommerregelmessig med minst ett nummer ukentlig, jf.merverdiavgiftsloven § 6-1. Det er ikke fastsattytterligere vilkår i merverdiavgiftsforskriften. Vedvurderingen av om det foreligger en avis som eromfattet av fritaket, har man i praksis benyttet dekriterier som Dagspresseutvalget i 1966 foreslosom grunnlag for tildeling av produksjonsstøtte tildagsaviser. Kriteriene er:1. Aviser som er opptatt som medlemmer av Nor-

ske Avisers Landsforbund1 og som kommer utminst to ganger ukentlig.

2. Andre aviser som etter sitt opplag og innholdhar karakter på linje med NALs medlemsavi-ser, bl.a. ved at de kommer ut regelmessig ogminst to ganger per uke2, gjennom nyheter ogkommentarer orienterer allmennheten ombegivenheter og aktuelle spørsmål i inn- ogutland, eller innen den kommune/de kommu-ner som regnes som avisens utbredelses-distrikt, har en ansvarlig redaktør med statusoverensstemmende med redaktørplakaten av1933, tar betaling for abonnement, løssalg ogannonser etter offentlig tilgjengelige pristarif-fer.

3. Aviser som bare utkommer en gang ukentlig,men som ellers innfrir kravene i pkt. 2, skallikevel kunne betraktes som tilhørende dags-pressen dersom de har et idémessig eller poli-tisk grunnlag […].

Kriteriene er ikke rettslig bindende, men tjenersom veiledning ved vurderingen av om det fore-ligger en avis. Det er de registrerte næringsdriv-ende som i første rekke må vurdere og ta stillingtil om kriteriene er oppfylt. Det sentrale element ivurderingen er innholdet i publikasjonen. For atdet skal foreligge rett til fritak må publikasjonen

hovedsakelig inneholde nyheter og aktualitets-stoff og dette stoffet må være fra et bredt spekterav samfunnsområder. Publikasjoner som innehol-der stoff hentet fra kun én sektor eller er rettetmot kun én interesse, f.eks. sport, politikk, reli-gion eller underholdning, anses ikke som en avis imerverdiavgiftslovens forstand. Aviser som harbred dekning av en noe smalere del av nyhets-bildet, for eksempel DN, Finansavisen, Morgen-bladet, anses imidlertid å være omfattet.

Fritaket gjelder omsetning i alle ledd slik atogså omsetning av ferdigtrykte aviser fra trykkeritil utgiver er fritatt. Avisenes omsetning av annon-ser og reklame er imidlertid ikke fritatt. Detsamme gjelder omsetning av andre varer og tje-nester i forbindelse med avisproduksjonen.


Gjeldende merverdiavgiftsfritak for aviser omfat-ter kun aviser som er trykt på papir. De senere århar omsetningen av papiraviser sunket, mensomsetning av elektroniske aviser har økt. Begrun-nelsen for dagens fritak (ytringsfrihet, norskspråk) er relevant også for elektroniske nyhetstje-nester. Videre innebærer gjeldende regelverk enavgiftsmessig forskjellsbehandling av nyheteravhengig av distribusjonsteknologi. Regjeringenforeslår derfor at merverdiavgiftsfritaket forpapiraviser utvides til å omfatte alle medier somhovedsakelig inneholder nyhets- og aktualitets-stoff uavhengig av plattform, dvs. nyheter på pc,mobiltelefon, nettbrett, radio og fjernsyn.

Elektroniske tjenester, herunder elektroniskenyhetstjenester, ilegges i dag merverdiavgift med25 pst. Fritak for nyhetstjenester innebærer atdenne tjenesten må avgrenses mot alle andreelektroniske tjenester som fortsatt skal avgiftsbe-regnes med 25 pst. Det må dermed skilles mellomtekst og bilder som er berettiget til fritak og inn-hold i form av for eksempel lyd, film og andretekster og bilder som ikke er det.

Det er departementets utgangspunkt at defini-sjonen av elektroniske nyhetstjenester i størstmulig grad bør samsvare med definisjonen avpapiraviser og at hovedkriteriet må knyttes til tje-nestens innhold. Departementet legger derfor tilgrunn at det er et vilkår for fritak at tjenestenhovedsakelig inneholder nyheter og aktualitets-stoff og dette stoffet er fra et bredt spekter avsamfunnsområder som for eksempel politikk, øko-nomi, kultur mv. Nyhetstjenester som i hovedsakomhandler saker fra kun én sektor eller er rettetmot én interesse, for eksempel kultur, religion,sport eller yrke, vil ikke være fritatt. Kriteriet vil

1 Mediebedriftenes Landsforening. 2 Merverdiavgiftsloven § 6-1 stiller krav om minst ett num-

mer ukentlig.


gjelde både nettavisene (pc, nettbrett, mobil) ogradio/tv. For fjernsyn vil vilkåret innebære at foreksempel TV2 og TV3 – som i stor grad innehol-der underholdning – ikke fritas, mens eksempel-vis TV2 Nyhetskanalen, BBC News, CNN og AlJazeera vil være omfattet av fritaket.

Fritaket vil ikke omfatte tjenester som omset-tes separat via elektroniske nyhetstjenester, foreksempel annonser, reklame, film, musikk, til-gang til vin- og matklubber mv. I tilfeller hvor kun-den som en del av en nyhetstjeneste også mottarytelser som isolert sett er merverdiavgiftspliktige,må det vurderes konkret om leveransen i sin hel-het er å anse som en fritatt nyhetstjeneste eller omtilleggsytelsene utgjør merverdiavgiftspliktigomsetning.

Utgangspunktet er etter departementets opp-fatning at hvert tjenesteelement må vurderes forseg. Dette kan imidlertid stille seg annerledesdersom det ene elementet klart er det prinsipaleog andre elementer kun understøtter den prin-sipale ytelsen eller er av underordnet betydningfor kjøper. I denne vurderingen er det også etmoment hvor distinkt og separat ytelsen er.Departementet legger til grunn at salg av annon-ser og reklame skal avgiftsberegnes med 25 pst.

Den konkrete vurderingen av om det eromsatt en eller flere ytelser kan medføre at tjenes-ter som skal avgiftsberegnes med 25 pst. dersomden omsettes separat, kan omsettes med nullsatsdersom de omsettes som del av en nyhetstjeneste.Dette kan medføre en konkurranseulempe for deaktører som selger tjenestene separat og måomsette med alminnelig merverdiavgiftssats.

Det er en forutsetning for merverdiavgiftspliktat det foreligger en omsetning, dvs. levering avvarer eller tjenester mot konkret vederlag. Frita-ket vil dermed kun omfatte nyheter og aktualitets-stoff som omsettes mot brukerbetaling. Dersomselger tilbyr nyhets- og aktualitetsstoff både gratisog mot betaling, må disse anses som separateytelser.

Kringkastingsavgiften anses som vederlag forkringkastingstjenester og ilegges merverdiavgiftmed lav sats, jf. merverdiavgiftsloven § 5-7. Denlave satsen foreslås økt fra 8 til 10 pst. i 2016, sepunkt 8.2. Det er ikke lagt opp til endringer idenne rettstilstanden, dvs. at verken NRK som all-mennkringkaster eller NRK som nyhetskanal vilvære omfattet av fritaket.

Merverdiavgiftsfritaket for aviser er blantannet begrunnet med et ønske om å beskytte detnorske språksamfunnet. Fritaket omfatter imid-lertid også utenlandske aviser. På samme måtevil fritaket for elektroniske nyhetstjenester også

omfatte utenlandske medier. Ved innførsel av tje-nester, herunder elektroniske nyhetstjenester, tilforbruker i Norge er det den utenlandske tilby-deren som skal beregne og betale merverdiavgif-ten, jf. merverdiavgiftsloven § 3-30 fjerde ledd.Dette vil gjelde der utenlandske aviser ellernyhetskanaler omsetter til norske abonnenter(«Business to Consumer (B2C)-omsetning»).For å gjøre det enkelt for de utenlandskenæringsdrivende å oppfylle sine forpliktelseretter merverdiavgiftsloven, er det i Norge, i lik-het med blant annet i EUs medlemsstater, innførten egen forenklet ordning (VOES3) hvor denutenlandske selgeren kan registrere seg på enforenklet måte og beregne merverdiavgift overinternett. Fritak for merverdiavgift for elektro-niske nyhetstjenester innebærer at den uten-landske næringsdrivende må vurdere innholdet iden elektroniske tjenesten opp mot det norskeregelverket ved beregning og betaling av avgift.Dette vil komplisere denne ordningen og kanøke faren for manglende registrering, innfor-dring og feil beregning av avgift.


Merverdiavgiftsfritak for elektroniske tjenestersom hovedsakelig inneholder nyheter og aktuali-teter, vil gi en avgiftslettelse for bransjen og etprovenytap for staten. Størrelsen på proveny-tapet vil avhenge av den endelige avgrensningenav fritaket. Provenytapet for 2016 er også avhen-gig av innføringstidspunktet, men forutsatt inn-føring fra 1. januar 2016 er fritaket anslått å gi etprovenytap på om lag 350 mill. kroner påløpt og290 mill. kroner bokført i 2016. Provenytapet vilbli betydelig større over tid, blant annet somfølge av at e-avisene overtar en større del av avis-omsetningen.

Merverdiavgiften oppkreves etter selvdekla-rasjonsprinsippet, dvs. at de registrerte nærings-drivende selv skal beregne og betale korrektavgift. Det vil dermed være de næringsdrivendesom i første rekke må bære kostnadene vedregelendringen. At avgiftsberegningen gjøresriktig vil på vanlig måte bli kontrollert av Skatte-etaten. Merverdiavgiftsfritak for en elektronisktjeneste innebærer at denne må avgrenses motalle andre elektroniske tjenester, basert på enavgrensning av det digitale innholdet, som skalberegnes med alminnelig sats. Dette vil medføreøkte administrative kostnader for de nærings-

3 VAT on Electronic Services


drivende. På den annen side vil det innebære enforenkling for avisutgiverne at de ikke lengerbehøver å skille mellom merverdiavgiftsfritattepapiraviser og merverdiavgiftspliktige elektro-niske nyhetstjenester. De næringsdrivende mådokumentere korrekt avgiftsberegning i regn-skapet. Dersom krav til dokumentasjon gjør detnødvendig med endringer i de næringsdrivendesregnskapssystemer e.l. kan de administrativekostnadene øke.

Innføring av et nytt merverdiavgiftsfritak vilogså medføre økte kostnader for avgiftsmyndig-hetene, spesielt i forbindelse med utforming avnytt regelverk, veiledning av norske og utenland-ske næringsdrivende, kontroll mv. Avklaring avavgiftsplikten kan dessuten medføre tidkrevendesaks- og klagebehandling.


Fritak for merverdiavgift kan være statsstøtteetter EØS-avtalens statsstøtteregelverk. ESA kanimidlertid godkjenne støtte som forenlig medavtalen. I samråd med andre berørte departemen-ter er Finansdepartementet i kontakt med ESAom saken. Det er ikke avklart om og når fritaketgodkjennes av ESA og kan tre i kraft. Departe-mentet foreslår derfor at fritaket trer i kraft fraden tid departementet bestemmer.

Den nærmere avgrensning av fritaket må skjei forskrift. Forskrifter skal sendes på høring medminst seks ukers høringsfrist. Departementet vilsende et forskriftsforslag på høring så snart det erklart om ESA godkjenner fritaket og med hvilkenavgrensning. Fritaket vil bli iverksatt så snart sommulig.


9 Særavgifter

9.1 Innledning

Særavgifter ilegges nærmere bestemte varer ogtjenester og kan ha ulike formål. I tillegg til åskaffe inntekter til staten kan særavgiftene ogsåbidra til å prise samfunnets kostnader ved bruk avfor eksempel helse- og miljøskadelige produkter.Inntektene fra særavgifter går til statskassen utennoen form for øremerking. De fleste særavgifterilegges varer der avgiften beregnes av produsentog importør.

Særavgiftene og fritak for avgift vedtas av Stor-tinget i plenum for ett år av gangen, jf. Grunn-loven § 75 bokstav a. Bestemmelser om oppkre-ving, kontroll mv. er gitt i egne forskrifter medhjemmel i særlover, blant annet lov 19. mai 1933nr. 11 om særavgifter og lov 19. juni 1959 nr. 2 omavgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.

9.2 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

For 2016 foreslås det at avgiftssatsene blir prisjus-tert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Alkoholavgiftenes formål er å skaffe stateninntekter og å begrense de helsemessige og sosi-ale problemene forårsaket av alkoholforbruk.Høye avgifter på alkohol kan føre til økt grense-handel, hjemmeproduksjon og smugling. Uregis-trert omsetning svekker kontrollen med forbru-ket og innebærer tap av avgiftsinntekter.

Avgiften på alkoholholdige drikkevarer er inn-delt i tre grupper. Den første omfatter brennevins-baserte drikkevarer over 0,7 volumprosent alko-hol, den andre annen alkoholholdig drikk fra 4,7til og med 22 volumprosent alkohol, mens gruppetre omfatter annen alkoholholdig drikk til og med4,7 volumprosent alkohol. Avgiftsgruppene omta-les som henholdsvis brennevin, vin og øl.

Avgiftene på brennevin og vin avhenger line-ært av alkoholinnholdet. Svakvin, sterkvin og ølover 4,7 volumprosent (sterkøl) avgiftslegges liktnår de har samme alkoholstyrke, mens brennevinavgiftslegges høyere per volumprosent og literenn de øvrige alkoholholdige drikkevarene.

Tabell 1.7 i kapittel 1 viser avgiftssatsene foralkoholholdige drikkevarer i 2015.

Avgift på brennevin og vin mv.

Figur 9.1 viser utviklingen i reelt avgiftsnivå forbrennevin, sterkvin og svakvin fra 1995 til 2015.Etter mindre økninger i begynnelsen av perioden,har avgiftene gått reelt ned eller vært stabile i tids-rommet fra 1998 til 2010. Alkoholavgiftene ble øktmed 5 pst. reelt i 2011. Siden 2011 har avgifteneblitt holdt reelt uendret.

Figur 9.2 viser omfanget av den registrerteomsetningen av brennevin og vin innenlands, dvs.salg gjennom Vinmonopolet og serveringssteder.I tillegg foregår det uregistrert forbruk i form avavgiftsfritt salg på lufthavn mv. (taxfree), grense-handel, smugling og hjemmeproduksjon. Omfan-get av dette er usikkert. Det framgår av figuren atsalget av brennevin har økt gjennom det meste av2000-tallet, men etter 2009 har det vært en tilbake-gang. I 2014 lå salget om lag 3 pst. høyere enn i

Figur 9.1 Utvikling i reelt avgiftsnivå for brenne-vin, sterkvin og svakvin i perioden 1995–2015. 2015-kroner per volumprosent og liter


0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

1995 2000 2005 2010 2015

Brennevin

Sterkvin

Svakvin

Avgift på brennevin og vin


1991. Salget av svakvin er mer enn doblet i perio-den. Den registrerte omsetningen av brennevinog vin målt i ren alkohol har økt med rundt 65 pst.siden 1991.

Avgift på øl mv.

Sterkøl (øl med alkoholstyrke over 4,7 volumpro-sent) blir avgiftslagt på samme måte som vin, jf.omtalen ovenfor. Alkoholfritt øl (øl med alko-

holinnhold t.o.m. 0,7 volumprosent) blir avgifts-lagt etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,som omfatter drikkevarer tilsatt sukker eller søt-stoff. I all hovedsak produseres alkoholfritt øluten tilsatt sukker eller søtstoffer og er derforsom regel ikke avgiftspliktig.

Figur 9.3 viser utviklingen i avgiftssatsene påøl fra 1990 til 2015. Det reelle avgiftsnivået harvært omtrent uendret i perioden 2002–2010. I2011 ble avgiftene på øl økt med 5 pst. reelt. Siden2011 har avgiften blitt holdt reelt uendret.

Figur 9.4 viser utviklingen i omsetning av øl iperioden 1990 til 2014. Av figuren går det fram atomsetningen av lettøl har sunket gjennom perio-den. Etter at omsetningen av alkoholfritt øl har lig-get temmelig flatt de senere årene, har det værten liten økning i 2014. Omsetningen av pils nåddetoppen i 2008, og har falt noe etter det. Det selgeslikevel langt mer pils enn lettøl, alkoholfritt øl ogsterkøl.

9.3 Avgift på tobakkvarer mv. (kap. 5531 post 70)

For 2016 foreslås det at avgiftssatsen på tobakkva-rer blir prisjustert, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Tobakkavgiftene har til formål å skaffe stateninntekter og begrense de helsemessige proble-mene ved bruk av tobakkvarer. Høye avgifter kanimidlertid føre til smugling av tobakk og økt gren-sehandel.

Figur 9.2 Registrert omsetning av brennevin og vin i perioden 1991–2014. Mill. liter

Kilde: Vinmonopolet.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

0

10

20

30

40

50

60

70

80

1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009

Brennevin Sterkvin Svakvin Ren alkohol

Omsetning av brennevin og vin

2014

Figur 9.3 Utvikling i reelt avgiftsnivå på øl i peri-oden 1990–2015. 2015-kroner per liter


0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

1990 1994 1998 2002 2006 2010

Lettøl

Pils

Sterkøl

Avgift på øl

2015

Figur 9.4 Registrert omsetning av øl i perioden 1990–2014. Mill. liter

Kilde: Bryggeri- og drikkevareforeningen.

0

50

100

150

200

250

0

10

20

30

40

50

1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014

Alkoholfritt øl

Lettøl

Sterkøl

Pils (høyre akse)

Omsetning av øl


Avgiften på tobakkvarer mv. er en kvantumsav-gift som er delt inn i seks avgiftsgrupper: sigarer,sigaretter, røyketobakk, snus, skrå og sigarett-papir/-hylser. Tabell 1.7 i kapittel 1 viser avgifts-satsene for tobakkvarer i 2015.

Figur 9.5 viser utviklingen i de reelle avgifts-satsene på tobakkvarer fra 1990 til 2015. I løpet avperioden har det reelle avgiftsnivået økt betydeligfor alle tobakkproduktene. I perioden fra 2005 til2009 ble avgiftene på sigaretter, sigarer og røyke-tobakk kun prisjustert. I 2010 og 2011 ble disseavgiftene økt reelt med 5 pst. årlig. For snus ogskrå ble avgiften økt utover prisjustering hvert år iperioden 2008 til 2011. Siden 2011 har avgifteneblitt holdt reelt uendret.

Figur 9.6 viser utviklingen i registrert salg avtobakkvarer fra 1990 til 2014. Figuren viser ennedgang i omsetningen av tobakkvarer i perioden.Det går også fram av figuren at det har vært enlangt større reduksjon i salg av røyketobakk enn isalg av sigaretter. Omsetningen av snus har stegetsærlig kraftig etter 2000.

I tillegg til den registrerte omsetningen fore-går det uregistrert omsetning i form av grense-handel, avgiftsfritt salg på lufthavn mv. (taxfree)og smugling. Tall fra Statens institutt for rusmid-delforskning (SIRUS) indikerer at det uregistrerteforbruket av sigaretter står for nesten 40 pst. avtotalforbruket. SIRUS anslår at også uregistrertforbruk av snus utgjør rundt 40 pst.

9.4 Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

9.4.1 Innledning

Bilavgiftene består av ikke-bruksavhengige ogbruksavhengige avgifter. Avgiftene på motorvog-ner mv. er ikke-bruksavhengige og er hovedsake-lig fiskalt begrunnet. Disse omfatter engangsav-gift, årsavgift, vektårsavgift og omregistrerings-avgift. De gjeldende bruksavhengige avgifteneomfatter veibruksavgiftene på bensin og auto-diesel, se punkt 9.5.

I 2015 er bilavgiftene samlet sett redusert. Denstørste reduksjonen er i omregistreringsavgiften,hvor satsene er redusert med i gjennomsnitt 35pst. reelt fra 2014 til 2015. Dette er et viktig bidragfor å redusere de uheldige virkningene av avgif-ten. Engangsavgiften på motorsykler og snøscoo-tere ble redusert med i gjennomsnitt 30 pst. ogårsavgiften for campingtilhengere ble fjernet. Detble også innført en ordning med refusjon avengangsavgift ved eksport av kjøretøy. I tillegg bleveibruksavgiftene på drivstoff ikke prisjustert. Iforbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015vedtok Stortinget endringer i avgiftsleggingen avbiodrivstoff fra 1. oktober 2015. Det vises til nær-mere omtale i punkt 9.5.

Regjeringen la i Revidert nasjonalbudsjett2015 fram en helhetlig gjennomgang av kjøretøy-

Figur 9.5 Utvikling i reelt avgiftsnivå for tobakk-varer i perioden 1990–2015. 2015-kroner per 100 gram/stk


0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

1990 1994 1998 2002 2006 2010

Sigarer Sigaretter Snus/skrå Røyketobakk

Avgiftsnivå på tobakkvarer

2015

Figur 9.6 Registrert omsetning av sigaretter, røyke-tobakk, snus og skrå i perioden 1990–2014. 1 000 kg

Kilde: Tobakkindustriens felleskontor.

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

1990 1995 2000 2005 2010

Sigaretter

Røyketobakk

Snus/skrå

Omsetning av tobakkvarer

2014


og drivstoffavgiftene. I gjennomgangen varsles enretning for framtidens politikk for bilavgiftene.Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bil-park. Det ble blant annet varslet en omlegging avengangsavgiften over tid ved at effektkomponen-ten fases ut og vektkomponenten reduseres. CO2-komponenten skal økes og være progressiv ogvurderes i sammenheng med endringene i vekt-og effektkomponenten. NOX-komponenten skalbeholdes og økes. Regjeringen tar sikte på en slikomlegging over tid, men for 2016 foreslås kunprisjustering av satsene i engangsavgiften.

Regjeringen foreslår å innføre veibruksavgiftpå naturgass og LPG fra 2016. En veibruksavgiftpå mineralsk gass vil gjøre at også eksterne kost-nader ved bruk av slik gass på vei blir priset. End-ringen vil i tillegg gi insentiver til bruk av biogassi veitransport. Det vises til punkt 9.5.

9.4.2 Engangsavgift (kap. 5536 post 71)

Det foreslås at satsene prisjusteres for 2016, seforslag til avgiftsvedtak § 2. Engangsavgiftenshovedformål er å skaffe staten inntekter. Vedutforming av avgiften tas det også hensyn til miljøog sikkerhet. I tillegg er det lagt noe vekt på for-delingshensyn og at kostnadene ved å admini-strere avgiften holdes lavest mulig.

Engangsavgiften betales ved førstegangsregis-trering i det sentrale motorvognregisteret. Denpålegges de fleste typer kjøretøy, med unntak avstørre lastebiler og busser med lengde over 6meter og med mer enn 17 seteplasser. Kjøretøy-ene er delt inn i ni avgiftsgrupper med til delsulike satser og/eller beregningsgrunnlag. Avgifts-beregningen skjer på bakgrunn av data fra motor-vognregisteret, som igjen er hentet fra typegod-kjenningen. En rekke kjøretøy er fritatt fraengangsavgiften. Dette gjelder blant annet elbilerog hydrogenbiler.

For kjøretøy i avgiftsgruppe a (personbilermv.) beregnes engangsavgiften på grunnlag avkjøretøyenes egenvekt, CO2-utslipp, NOX-utslippog motoreffekt. For kjøretøy som ikke har oppgittCO2-utslipp, beregnes avgiften på grunnlag avslagvolum. Dette gjelder i første rekke eldrebruktimporterte biler. Det er ikke nær sammen-heng mellom slagvolum og CO2-utslipp. Det erimidlertid gjort noen tilpasninger i slagvolum-komponenten for å etterligne CO2-komponenten,blant annet ved ulike satser for bensin- og diesel-biler.

For kjøretøy i avgiftsgruppene b, c, h og j(varebiler klasse 2, campingbiler, drosjer og mini-busser) beregnes engangsavgiften som en pro-

sentvis andel av avgiften i avgiftsgruppe a. Iavgiftsgruppe e (beltebiler) beregnes avgiften pågrunnlag av tollverdien. For kjøretøy i avgifts-gruppe f (motorsykler) benyttes slagvolum ogmotoreffekt som beregningsgrunnlag, sammenmed en stykkavgift. I avgiftsgruppe g (beltemotor-sykler) beregnes engangsavgiften ut fra kjøretøy-enes slagvolum, motoreffekt og egenvekt.

Det er til dels store forskjeller i avgiftsnivåetmellom de ulike avgiftsgruppene. De flesteavgiftssatsene er gjengitt i tabell 1.7.

Utvikling i registrerte kjøretøy

Figur 9.7 viser at antallet førstegangsregistrertepersonbiler har variert betydelig i perioden 1995–2014. Antallet lå relativt stabilt rundt 120 000 bilerpå begynnelsen av 2000-tallet. Deretter steg antal-let i årene 2004–2006 og opp til over 160 000 per-sonbiler i 2007. I 2008 og 2009 falt antallet første-gangsregistrerte personbiler for så å ha tatt segkraftig opp igjen. Etter førstegangsregistrering av172 000 personbiler i 2013, det høyeste antalletførstegangsregistreringer etter 1986, gikk antal-let noe ned til 169 000 personbiler i 2014. 2015 serogså ut til å bli et år med svært høy registrering avnye personbiler.

Figur 9.8 viser hvor stor andel av nye første-gangsregistrerte personbiler som er dieselbiler iNorge og gjennomsnittet for medlemslandene iEU. Før 2001 var under 10 pst. av nye personbilersom ble solgt i Norge, dieselbiler. I 2006 var ande-len økt til nesten 50 pst., det vil si opp til om lag

Figur 9.7 Antall førstegangsregistrerte person-biler. 1995–2014. Antall i 1 000

Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken.

0

50

100

150

200

0

50

100

150

200

1995 1998 2001 2004 2007 2010

I alt

Importerte bruktbiler

Førstegangsregistrerte personbiler

2014


samme nivå som i EU. I 2007 var nesten 75 pst. avnye personbiler som ble solgt i Norge, dieselbiler.Andelen dieselbiler i Norge har holdt seg mellom70 og 75 pst. i perioden 2008 til 2011. Fra 2011 til2014 har andelen dieselbiler i Norge falt til 49 pst.,og for de åtte første månedene av 2015 er andelenytterligere redusert til 41 pst. Andelen er nå noelavere enn gjennomsnittet i EU.

Beholdningen av personbiler har vokst fra iunderkant av 1,7 mill. biler i 1995 til 2,5 mill. biler i2014. Veksten har vært relativt stabil siden 1995,med unntak av en nedgang i 1996. Nedgangen i1996 skyldtes at mange eldre biler ble vraket somfølge av ordningen med midlertidig forhøyet vrak-pant dette året. Denne ordningen hadde troligikke noen varig virkning på beholdningen av biler,siden økningen i beholdningen var unormalt høy i1997.

Figur 9.9 viser at antall nye førstegangsregis-trerte varebiler økte fra i overkant av 21 000 i 2002til over 45 000 i 2007. Etter 2007 har antallet faltkraftig, og i 2009 var antall nye førstegangsregis-trerte varebiler nesten tilbake på nivå med 2003. I2010 og 2011 har antall førstegangsregistrertevarebiler igjen økt, til om lag 35 000 i 2011. Salgetfalt imidlertid igjen fra 2012, til om lag 30 000 bileri 2014. For de åtte første månedene av 2015 er deten nedgang i salget sammenlignet med sammeperiode i fjor.

Figur 9.10 viser antall førstegangsregistrertenye kjøretøy med elektromotor (elbiler). Salget avnye elbiler økte relativt forsiktig før 2010, opp tildrøyt 500 biler i 2009. Etter 2009 har salget øktkraftig. I 2011 ble det registrert om lag 2 500 elbi-ler, mens det i 2012 ble registrert om lag 4 000. I2013 og 2014 ble det registrert henholdsvis over8 000 og 18 000 elbiler, altså mer enn dobling to årpå rad. For de første åtte månedene av 2015 er detregistrert om lag 18 000 nye elbiler, som er en

Figur 9.8 Andelen førstegangsregistrerte nye ersonbiler med dieseldrift i Norge og EU. 2001–2014. Prosent

Kilder: Det europeiske miljøbyrået og Opplysningsrådet for vei-trafikken.

2001 2005 2009 0

10

20

30

40

50

60

70

80

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Norge

EU

Andelen nye personbiler med dieseldrift

2014

Figur 9.9 Antall førstegangsregistrerte nye vare-biler. 1995–2014. Antall i 1 000

Kilde: Opplysningsrådet for veitrafikken.

0

10

20

30

40

50

0

10

20

30

40

50

1995 1998 2001 2004 2007 2010

Førstegangsregistrerte nye varebiler

2014

Figur 9.10 Antall førstegangsregistrerte nye kjøretøy med elektromotor. 1995–2014

Kilder: Opplysningsrådet for veitrafikken og Statens vegvesen.

0

5 000

10 000

15 000

20 000

0

5 000

10 000

15 000

20 000

1995 2000 2005 2010

Førstegangsregistrerte kjøretøy med elektromotor

2014


økning på knapt 40 pst. fra samme periode åretfør. Beholdningen av elbiler utgjorde om lag61 000 biler ved utgangen av august 2015.

Tidligere endringer i engangsavgiften

Fra 1. januar 2007 ble engangsavgiften lagt omslik at CO2-utslipp erstattet slagvolum som et avberegningsgrunnlagene. Hvert år fra 2009 til 2013ble det lagt større vekt på CO2-utslipp i engangs-avgiften. I 2012 ble det i tillegg innført en NOX-komponent i avgiften for å ta hensyn til lokal foru-rensning, og satsen ble økt i 2013. Økte avgiftsinn-tekter fra CO2- og NOX-komponenten har blittbenyttet til å redusere satsene i effektkomponen-ten. Lavere avgift på motoreffekt gjør det mindrelønnsomt med ulovlig endring av bilens effektetter registrering.

Fra 1. januar 2014 ble det lagt mer vekt påCO2- og NOX-utslipp og mindre vekt på motoref-fekt i engangsavgiften. Innslagspunktene i CO2-komponenten ble nedjustert med 5 g/km, medunntak av det laveste trinnet som ble beholdt uen-dret på 50 g/km. Videre ble satsen for NOX-utslipp økt med 30 pst. utover normal prisjuste-ring. Det ble også lagt mer vekt på CO2- og NOX-utslipp i engangsavgiften for varebiler. Statens inn-tekter fra avgiften ble holdt om lag uendret ved åredusere satsene for effekt med om lag 14 pst.reelt og øke innslagspunktene i effektkomponen-ten.

Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbi-ler er redusert betydelig de siste årene, fra 177 g/km i 2006 til 110 g/km i 2014, se figur 9.11. Før2006 lå gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye per-sonbiler i Norge om lag 15 g/km over tilsvarendegjennomsnitt for medlemslandene i EU. Etter2011 har gjennomsnittet i Norge vært lavere enn iEU. I de første åtte månedene av 2015 er gjennom-snittlig utslipp fra nye personbiler i Norge redu-sert til 99 g/km. Dette er en nedgang på 45 pst.siden 2006. Reduksjonen i gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler de siste tre årene skyl-des i stor grad økt salg av elbiler. De samledeutslippene av CO2 fra personbilparken har imid-lertid økt med i underkant av 8 pst. fra 2001 til2013. Fra 2007 til 2013 er CO2-utslippene fra per-sonbiler redusert med i underkant av 2 pst. Desamlede utslippene avhenger av både transportvo-lumet og egenskapene ved nye og eldre kjøretøy.

Lavere CO2-utslipp fra nye personbiler gir ogsålavere inntekter fra engangsavgiften. Gjennom-snittlig engangsavgift for nye personbiler er redu-sert fra om lag 145 000 kroner i 2006 til i underkantav 110 000 kroner i 2014 og første halvdel av 2015,

se figur 9.12. Gjennomsnittlig engangsavgift øktetil sammenligning i perioden fram mot 2006. Detskyldes i hovedsak økt vekt for nye personbiler.Alle tall er justert til 2015-priser.

Elbilene inngår i utgangspunktet ikke i tallenesiden de er fritatt for engangsavgift. I den stipledelinjen vises imidlertid beregnet gjennomsnittlig

Figur 9.11 Utvikling i årlig gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler i Norge og EU. 2001–2014. Gram per km

Kilder: Det europeiske miljøbyrået og Opplysningsrådet for vei-trafikken.

2001 2003 2005 2007 2009 2011

120

140

160

180

200

120

140

160

180

200

Norge

EU

CO2-utslipp fra nye personbiler. Gram per km

2014

Figur 9.12 Utvikling i gjennomsnittlig engangsav-gift for nye personbiler. 2002 – juni 2015. 2015-priser. 1 000 kroner

Kilder: Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet.

100

110

120

130

140

150

100

110

120

130

140

150

2002 2004 2006 2008 2010 2012

Biler ilagt engangsavgift

Inkludert elbiler

Gjennomsnittlig engangsavgift for nye personbiler. 1000 kroner

2015


engangsavgift for alle personbiler inkludert elbi-ler. Det er først i de senere årene salget av elbilerhar hatt noen vesentlig påvirkning på gjennom-snittlig engangsavgift. Inkludert elbiler var gjen-nomsnittlig engangsavgift for nye personbiler omlag 95 000 kroner i 2014 og om lag 85 000 kroner iførste halvdel av 2015.

Vrakpantavgift

Oppsamlingssystemet for bilvrak skal sørge forinnsamling og gjenvinning av kjøretøy. Ordningenble innført i 1978 og omfatter i dag blant annetpersonbiler, varebiler, campingbiler, snøscootereog minibusser. Vrakpanten skal gi en økonomiskmotivasjon til å levere biler til vraking.

Vrakpanten, som utbetales ved levering avkjøretøy til godkjente oppsamlingsplasser, er på3 000 kroner. Utbetalinger av vrakpant er finan-siert ved vrakpantavgiften på 2 400 kroner. Vrak-pantavgiften inngår i engangsavgiften, jf. avgifts-vedtaket § 2. Det er ikke en formell øremerking avdenne avgiften til utbetaling av vrakpant. Avgiftener likevel ment om lag å dekke utbetalingene.Vrakpantavgiften underbygger dermed prinsippetom at det er en panteordning.

Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgif-ten for 2016. Vrakpantordningen er beskrevet iProp. 1 S (2015–2016) Klima- og miljødeparte-mentet.

Forhåndsinnbetaling av engangsavgift

1. januar 2015 ble det innført en refusjonsordningfor engangsavgift ved eksport av kjøretøy. Refu-sjonsbeløpet skal tilsvare avgiften ved import avsamme kjøretøy på tidspunktet for eksport av kjø-retøyet. Bakgrunnen for innføringen av ordningenvar en sak der EFTAs overvåkningsorgan (ESA)konkluderte med at det norske regelverket var istrid med EØS-avtalens forbud mot restriksjonerpå omsetning av tjenester over landegrensene.

ESA har overfor Finansdepartementet gittuttrykk for at det vil kunne kreves ytterligereendringer i regelverket for at det skal anses åvære i tråd med EØS-avtalens krav. En avendringene som vil kunne kreves er at det innfø-res en ordning med forholdsmessig innbetaling avengangsavgift ved innførsel i noen tilfeller. Dettevil for eksempel være situasjoner der en personved innførsel kan dokumentere varigheten av bru-ken i Norge, eksempelvis gjennom en leasing-eller leiekontrakt. På bakgrunn av dialogen medESA utreder departementet nå mulighetene for åinnføre et system med forholdsmessig innbetaling

av engangsavgift ved innførsel av kjøretøy. Et sliktsystem vil innebære at en del av engangsavgiften,som er proporsjonal med den antatte bruken iNorge, betales ved innførselen. Eventuelle forslagtil endringer i regelverket vil bli sendt på høring.

Ladbare hybridbiler med lang elektrisk rekkevidde

I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det varslet atdepartementet fram mot 2016-budsjettet vil vur-dere om avgiftssystemet bør premiere ladbarehybrider med lang elektrisk rekkevidde ytterli-gere og hvordan dette eventuelt kan gjøres. Forhybridbiler gis det i dag særlige lempninger iengangsavgiften. Dette skjer ved at effekten avelektromotoren holdes utenfor ved beregningenav effektavgiftsgrunnlaget, samt at det gis et fra-drag på 10 pst. eller 26 pst. i vektavgiftsgrunnlagetfor henholdsvis ordinære og ladbare hybrider.Dette innebærer at flertallet av ladbare hybrid-biler med dagens innretning på engangsavgiftensvarer relativ lav eller ingen avgift.

Toll- og avgiftsdirektoratet har på oppdrag fradepartementet vurdert hensiktsmessigheten av åinnføre særskilt premiering av ladbare hybridermed lang elektrisk rekkevidde. Direktoratet har isin tilbakemelding påpekt at en gradering etterrekkevidde er lite egnet avgrensningskriterium.Direktoratet viser i denne sammenheng til at elek-trisk rekkevidde for ladbare hybridbiler er i stadigutvikling, og forskjellene mellom elektrisk rekke-vidde for ulike modeller er relativt begrenset. Inn-føring av et skille i avgiftsberegningen vil ogsåinnebære avgiftstekniske utfordringer, blant annetfordi motorvognregisteret som leverer grunnlags-dataene til avgiftsberegningen ikke inneholderopplysninger om elektrisk rekkevidde. Direktora-tet har videre påpekt at teoretisk elektrisk rekke-vidde for ladbare hybridbiler ikke nødvendigviskorrelerer med faktisk utslipp siden disse alterna-tivt kan benytte ordinært drivstoff.

Departementet deler direktoratets vurderin-ger og finner det ikke hensiktsmessig å knytteavgiftsberegningen opp mot elektrisk rekkevidde.Det vises videre til at ytterligere særordninger forladbare hybridbiler ikke vil være i tråd med deoverordnede målene for den framtidige utviklin-gen av bilavgiftene, som omtalt i den helhetligegjennomgangen av kjøretøy- og drivstoffavgiftene,jf. Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbud-sjett 2015 punkt 4.2.2, hvor det blant annet fram-går at særregler for bestemte typer teknologi eruheldig, og at teknologinøytralitet bør være et målfor utformingen av avgiftene over tid. Departe-mentet vil derfor ikke foreslå ytterligere lempnin-


ger i avgiftsleggingen av ladbare hybridbiler ellersærlige regler for ladbare hybridbiler med langelektrisk rekkevidde.

9.4.3 Årsavgift (kap. 5536 post 72)

Det foreslås at satsene i årsavgiften prisjusteresfor 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Årsavgiften er en fiskal avgift som påleggesulike typer kjøretøy med tillatt totalvekt under7 500 kg. Avgiften er delt inn i tre avgiftsgruppermed ulike satser, avhengig av type kjøretøy. Inn-delingen er gitt i gjeldende avgiftsvedtak § 1 og ersom følger (gjeldende satser i parentes):– Personbiler, varebiler, campingbiler, minibus-

ser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbilermed tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg ogårsprøvekjennemerker for kjøretøy (3 565 kro-ner per år for dieselkjøretøy uten fabrikkmon-tert partikkelfilter, 3 060 kroner for de øvrigekjøretøyene i denne klassen samt årsprøve-kjennemerker for kjøretøy).

– Motorsykler (1 875 kroner per år).– Traktorer, mopeder, veterankjøretøy mv. (435

kroner per år).Fra 1. januar 2008 ble årsavgiften miljødiffe-

rensiert ved at dieselbiler uten fabrikkmontertpartikkelfilter fikk høyere årsavgift enn andre kjø-retøy i avgiftsgruppe 1. Differensieringen ble i før-ste rekke innført for å redusere utslipp av par-tikler. Fra 1. januar 2015 ble årsavgiften avvikletfor campingtilhengere.

9.4.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

Det foreslås å prisjustere satsene i vektårsavgiftenfor 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Vektårsavgiften består av en vektgradertårsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Avgif-ten gjaldt tidligere alle kjøretøy og kombinasjonerav kjøretøy med tillatt totalvekt på 12 tonn og over,men fra 1. januar 2006 ble avgiften utvidet til ågjelde alle kjøretøy og kombinasjoner av kjøretøymed tillatt totalvekt på 7 500 kg og over.

Den vektgraderte årsavgiften er gradert etterkjøretøyets totalvekt, fjæringssystem og antallaksler. Denne graderingen er utformet slik at dettas hensyn til veislitasje. Strukturen i vektdelenfølger et EU-direktiv, men dagens satser er høyereenn EUs minstesatser.

Den miljødifferensierte årsavgiften graderesetter kjøretøyets totalvekt og etter hvilke utslipp-skrav kjøretøyene oppfyller. Utslippskravene føl-ger kjøretøyforskriftens EURO-klassifisering som

stiller krav til maksimalt utslipp av blant annetnitrogendioksider og partikler. Miljødelen erment å dekke miljø- og helsekostnader ved lokaleutslipp fra tyngre kjøretøy. Kostnadene varierermed blant annet hvor langt, hvor og når det kjø-res. Det er ikke mulig å ta hensyn til den faktiskebruken av kjøretøyet i avgiften. Avgiften er derforikke en presis måte å prise miljø- og helsekostna-der på. Miljødelen er ikke bundet opp av EU-direktiv.

9.4.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

Det foreslås å prisjustere satsene i omregistrerings-avgiften for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1.Det foreslås videre å endre § 2 første ledd bokstavk slik at det gis fritak ved omorganiseringer somgjennomføres med lovfestet selskapsrettslig konti-nuitet, samt ved visse former for omorganiseringerog omdannelser som kan gjennomføres medskattemessig kontinuitet etter skatteloven. For-slaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi etprovenytap i omregistreringsavgiften på om lag15 mill. kroner påløpt og bokført i 2016. Se punkt9.18.1 for en nærmere beskrivelse av forslaget.

Det skal ikke betales merverdiavgift vedomsetning av kjøretøy som tidligere har værtregistrert her i landet (brukte kjøretøy). Det skalimidlertid betales en særavgift ved omregistreringav slike kjøretøy. Avgiften er gradert etter vekt ogalder på kjøretøyet. Kjøretøyene som omfattes avavgiftsplikten, er delt i fire grupper:a. Mopeder, motorsykler mv.b. Personbiler og busser.c. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, cam-

pingbiler mv.d. Biltilhengere, semitrailere mv.

Omregistreringsavgiften har flere uheldigevirkninger. Avgiften gir blant annet importertebruktbiler en konkurransefordel sammenlignetmed tilsvarende bruktbiler som omsettes i Norge.Avgiften bidrar også til at annenhåndsmarkedetfor biler fungerer dårligere som følge av at kostna-dene ved omsetning av brukte kjøretøy blir høye.Omregistreringsavgiften er redusert betydelig desiste årene, senest i 2015 da satsene ble redusertmed gjennomsnittlig 35 pst. reelt. De høyesteavgiftssatsene, som også gir de mest uheldigevirkningene ble redusert mest. Enkelte satser bleredusert med mellom 60 og 80 pst. Det ble ogsågjort en betydelig forenkling av satsstrukturen iomregistreringsavgiften i 2015.


9.5 Veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70–72)

Regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift pånaturgass og LPG fra 2016. Det foreslås at eksiste-rende avgiftssatser prisjusteres for 2016. Se for-slag til avgiftsvedtak § 1.

Norges geografi og spredte bosetning medfø-rer at mange er avhengige av å bruke bil. Veitra-fikken påfører også samfunnet kostnader i formav ulykker, kø, støy, veislitasje og helse- og miljø-skadelige utslipp. I tillegg til å skaffe staten inn-tekter har veibruksavgiftene til hensikt å stillebrukeren overfor disse eksterne kostnadene somkjøring på vei medfører. Utslipp av CO2 prisessærskilt gjennom CO2-avgiften.

I dag er bensin og diesel med mineralsk opp-hav samt bioetanol og biodiesel som omfattes avomsetningskravet i produktforskriften, ilagt vei-bruksavgifter. Tabell 9.1 viser dagens veibruksav-gifter på drivstoff, energiinnhold og avgiftssatsper energienhet. Det framgår av tabellen atavgiftsnivået målt i kroner per energienhet varie-rer betydelig mellom ulike drivstoff. For eksem-pel har mineraloljebasert diesel en betydeliglavere avgift per energienhet enn bensin.

Dagens veibruksavgifter omfatter ikke alletyper drivstoff. Biogass, hydrogen, hytan og elek-trisitet som benyttes i el- og hybridbiler er ikkeomfattet av veibruksavgiftene. Omsetningen avslike alternative drivstoff er foreløpig relativtbegrenset. For 2016 foreslås det å utvide vei-bruksavgiften til å omfatte naturgass og LPG. Detvises til omtale nedenfor.

Inntektene fra veibruksavgiftene vil kunne bliredusert over tid som følge av en overgang til driv-stoff med lavere eller ingen avgift. Dagens avgifterpå drivstoff (veibruksavgiften og CO2-avgiften)gir staten inntekter på rundt 20 mrd. kroner årlig.

Regjeringen la i Revidert nasjonalbudsjett2015 fram en helhetlig gjennomgang av kjøretøy-

og drivstoffavgiftene. I gjennomgangen varsles enretning for framtidens politikk for bilavgiftene.Målet er en nyere, sikrere og mer miljøvennlig bil-park.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2015 vedtok Stortinget endringer i avgiftsleggin-gen av biodrivstoff fra 1. oktober 2015. Det visestil nærmere omtale nedenfor.

Veibruksavgift på bensin

Avgiften på bensin ble innført i 1933. Avgiftsplik-ten omfatter bensin og bensinblandinger der ben-sin er hovedbestanddelen. Bensinblandinger reg-nes i så fall som bensin i sin helhet. I motsatt fallfaller blandingen utenfor avgiftsplikten. Med virk-ning fra 1. oktober 2015 ble andel etanol som blan-des inn i bensin fritatt for avgift. Fra samme tids-punkt er det innført veibruksavgift på bioetanolsom rapporteres inn som en del av omsetnings-kravet etter produktforskriften.

Det gis avgiftsfritak for blant annet bensin somanvendes i fly, til tekniske og medisinske formål, itilknytning til utnyttelse av naturforekomster ihavområdene utenfor norsk territorialgrensesamt i båter og snøscootere i veiløse strøk.

Avgiftssatsene i 2015 er 4,87 kroner per literfor svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) og 4,91kroner per liter for lavsvovlet bensin (under 50ppm svovel) og annen bensin.

Figur 9.13 viser utviklingen i omsetningen avbensin og autodiesel fra 1998 til 2014. Omsetnin-gen av bensin var om lag uendret fram til 2004,men har falt hvert år etter det. Omsetningen avbensin er nå over 40 pst. lavere enn for ti år siden.Denne utviklingen skyldes først og fremst over-gang fra bensin- til dieseldrevne personbiler, jf.omtale i punkt 9.4.2 og figur 9.8.

Figur 9.14 viser utviklingen i gjennomsnittligreell pris og særavgifter på bensin og autodiesel(veibruksavgifter og CO2-avgifter) i perioden fra

1 Biodiesel og bioetanol som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften, ilegges veibruksavgift. Annet biodrivstoffavgiftslegges ikke.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, EUs direktiv 2009/28/EF (fornybardirektivet), vedlegg 3 og Finansdepartementet.

Tabell 9.1 Veibruksavgifter på drivstoff. Gjeldende fra 1. oktober 2015

DrivstoffAvgiftssats 2015,

kroner per literEnergiinnhold,

MJ per literAvgiftssats, kroner

per energienhet MJ

Bensin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4,87 32,5 0,15

Mineraloljebasert diesel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3,36 36,2 0,09

Biodiesel1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0/3,36 33 0/0,10

Bioetanol1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0/4,87 21 0/0,23


1997 til juli 2015 målt i faste 2014-kroner. Avgifts-reduksjonene i 2001 bidro til en markert nedgangi bensinprisene. Fra 2004 til juli 2008 steg bensin-prisen. Høsten 2008 kom det et kraftig prisfall,men etter det har prisene igjen økt. I april 2012 varrealprisen høyere enn i juli 2008, men realprisenhar blitt noe redusert etter dette. Fra 2001 varavgiftene på bensin reelt uendret fram til vei-bruksavgiften på bensin ble økt med 5 øre perliter fra 1. juli 2008. Veibruksavgiften på bensin bleholdt nominelt uendret fra 2014 til 2015.

Veibruksavgift på autodiesel

Avgiften på autodiesel og vektårsavgiften avløstekilometeravgiften i 1993. Avgiftsplikten omfattermineralolje som skal benyttes til framdrift avmotorvogn. Som mineralolje til framdrift avmotorvogn anses all mineralolje som ikke er mer-ket på det tidspunktet avgiftsplikten oppstår. Mer-ket olje kan benyttes i enkelte motorvogner, her-under traktorer, anleggsmaskiner og motorred-skaper. Slik olje er ikke ilagt veibruksavgift påautodiesel, men ilegges grunnavgift på mineral-olje. Med virkning fra 1. oktober 2015 omfattesbiodiesel ikke av veibruksavgift på autodiesel, ogdet gjøres fradrag for andel biodiesel som blandesinn i mineralolje. Med virkning fra samme tids-punkt er det innført veibruksavgift på biodieselsom rapporteres inn som en del av omsetnings-kravet etter produktforskriften.

Fra 1. juli 2015 er veibruksavgiften på autodie-sel 3,36 kroner per liter for svovelfri mineralolje(under 10 ppm svovel) og 3,41 kroner per liter forannen mineralolje.

Figur 9.13 viser at omsetningen av autodieseler økt med over 60 pst. det siste tiåret. Utviklingenskyldes først og fremst overgang fra bensin- tildieseldrevne personbiler, jf. omtale i punkt 9.4.2og figur 9.8. Figur 9.14 viser at avgiftsreduksjo-nene i 2001 bidro til lavere realpriser på autodie-sel. Fra 2004 steg prisene fram til juli 2008. Høsten2008 kom det et kraftig prisfall, men deretter stegprisene igjen fram mot våren 2012. Etter det er pri-sene noe redusert. I juli 2015 var utsalgsprisen forautodiesel reelt sett 11 pst. lavere enn i juli 2011og 19 pst. lavere enn i juli 2008. Fra 2001 var avgif-tene på autodiesel reelt uendret fram til vei-bruksavgiften på autodiesel ble økt med 20 øreper liter fra 1. januar 2008 og med ytterligere 10øre per liter fra 1. juli 2008. Veibruksavgiften påautodiesel ble holdt nominelt uendret fra 2014 til2015. Avgiftssatsen for mineraloljebasert autodie-sel ble redusert med 0,46 kroner per liter til 3,36kroner per liter fra 1. juli 2015. Det samledeavgiftsnivået på mineraloljebasert autodiesel erimidlertid uendret fordi CO2-avgiften på mineral-olje ilagt veibruksavgift er økt tilsvarende. Avgifts-satsen for biodiesel ble redusert med 0,23 kronerper liter fra 1. juli 2015. I forbindelse med Revidert

Figur 9.13 Omsetning av bensin og autodiesel (inkl. biodiesel) i perioden 1998–2014. Mill. liter

Kilder: Norsk Petroleumsinstitutt og Finansdepartementet.

Omsetning av bensin og autodiesel

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

1998 2001 2004 2007 2010

Autodiesel

Bilbensin

2014

Figur 9.14 Gjennomsnittlig utsalgspris og avgifts-satser på bensin og autodiesel i perioden januar 1997–juli 2015. 2014-kroner per liter

Kilder: Norsk Petroleumsinstitutt, Statistisk sentralbyrå ogFinansdepartementet.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

0

2

4

6

8

10

12

14

16

1997 2001 2005 2009 2013

Pris og avgifter på bensin og autodiesel

Avgift bensin

Pris bensin

Avgift biodiesel

Pris autodiesel

Avgift mineralsk autodiesel

2015


nasjonalbudsjett 2015 vedtok Stortinget endringeri avgiftsleggingen av biodiesel, se nedenfor.

Veibruksavgift på biodrivstoff som omfattes av omsetningskravet i produktforskriften

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015vedtok Stortinget å begrense veibruksavgiften pådrivstoff til bare å omfatte bensin og mineralba-sert diesel, med iverksettelse fra 1. oktober 2015,se Innst. 360 S (2014–2015). Bioetanol og biodie-sel faller etter dette utenfor avgiftsplikten, og detvil videre kunne gjøres forholdsmessig fradrag foretanol og biodiesel som blandes inn i henholdsvisbensin og mineralbasert diesel. Med virkning frasamme tidspunkt vedtok Stortinget også å innføreveibruksavgift på biodrivstoff som rapporteres innsom en del av omsetningskravet etter forskrift 1.juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse-og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter(produktforskriften) § 3-3, etter de satser somgjelder for bensin og mineralolje.

Endringene i avgiftsleggingen av biodrivstoffmå ses i sammenheng med Stortingets vedtak omå øke kravet til årlig omsatt biodrivstoff for virk-somheter som omsetter drivstoff fra 3,5 til 5,5volumprosent (omsetningskravet). Rapporterin-gen av omsetningskravet skjer per kalenderår,med rapporteringsfrist 31. mars påfølgende år.Under henvisning til at økningen av omsetnings-kravet skjedde med virkning fra tredje kvartal2015, er omsetningskravet for 2015 satt til 4 pst.,som er ment å reflektere årsgjennomsnittet avøkningen.

Endringen av omsetningskravene er gjennom-ført gjennom endringer i produktforskriften, somtrådte i kraft 1. oktober 2015. Endringene avavgiftsreglene ble gjennomført gjennom endringerav særavgiftsforskriften, som trådte i kraft frasamme tidspunkt.

Beregningen av veibruksavgiften på drivstoff erbasert på selvdeklarering fra de avgiftspliktige.Rent praktisk betyr dette at virksomhetene hvermåned må sende inn avgiftsoppgave til tollregio-nen, hvor skyldig avgift for perioden deklareres.Avgiften forfaller til betaling den 18. påfølgendemåned. Siden avgiftsplikten på biodrivstoff er knyt-tet opp mot oppfyllelse av omsetningskravet, vilikke beregningsgrunnlaget for avgiften være klartfør innrapporteringen av omsetningskravet påføl-gende år er gjennomført, og avgiften vil derfor ikkekunne endelig fastsettes før dette tidspunkt. Dettehar gjort det nødvendig å innføre særlige regler forberegning og innrapportering av avgiften forbiodrivstoff som omfattes av omsetningskravet.

De avgiftspliktige skal etter 1. oktober 2015fortsatt innrapportere og innbetale avgift for ben-sin og mineralbasert diesel som tas ut av godkjentlokale foregående måned, men med den forskjellat bioetanol som blandes inn i bensin og biodieselsom blandes inn i mineralolje skal trekkes ut avberegningsgrunnlaget. I tillegg skal de avgiftsplik-tige i de ordinære avgiftsoppgavene innberetteavgift for den månedlige omsetningen av bio-etanol og biodiesel som omfattes av omsetnings-kravet i produktforskriften, begrenset oppad til5,5 pst. av totalomsetningen av drivstoff vedkom-mende måned. Omsetning av bioetanol og biodie-sel ut over omsetningskravet skal også deklareresoverfor avgiftsmyndighetene, men det skal ikkeinnberettes avgift for denne delen av omsetnin-gen. Begrensningen er tatt inn for å unngå at aktø-rer som overoppfyller omsetningskravet belastesmed avgift for omsetning av biodrivstoff utoveromsetningskravet.

Systemet innebærer at aktører med måneds-vise variasjoner i omsetning av biodrivstoff, påårsbasis vil kunne underrapportere avgift. I sliketilfeller skal den avgiftspliktige korrigere avgifts-beregningen påfølgende år, i etterkant av rappor-teringen til Miljødirektoratet. Korrigering skalgjøres på avgiftsoppgaven for april.

Avgiftspliktige som omsetter både bioetanolog biodiesel, vil selv kunne velge hvilket drivstoffsom rapporteres inn under omsetningskravet ogsom dermed deklareres inn som avgiftspliktig i demånedlige terminene. Dette får bare betydning itilfeller der den samlede omsetningen av etanol ogbiodiesel overstiger omsetningskravet.

Som nevnt innledningsvis ble omsetningskra-vet økt fra 3,5 til 5,5 volumprosent med virkningfra 1. oktober 2015, og omsetningskravet for 2015som helhet ble på denne bakgrunn satt til 4 pst. Itråd med dette skal de avgiftspliktige ved avgifts-beregningen for 2015 innberette avgift for biodriv-stoff begrenset oppad til 4 pst. av totalomsetnin-gen per måned, med en eventuell justering i etter-kant av innrapporteringen av omsetningskravet31. mars 2016.

Veibruksavgift på naturgass og LPG

Regjeringen foreslår at det fra 2016 innføres enveibruksavgift på naturgass og LPG med 5,95 kro-ner per Sm3 naturgass og 6,91 kroner per kg LPG(autogass). Dette er på nivå med avgiftssatsen forbensin i 2015 i kroner per energienhet. Forslageter i tråd med formålet med avgiften om å prise deeksterne kostnadene ved bruk av vei, og følgeropp Stortingets vedtak fra behandlingen av Stats-


budsjettet 2015 om å innføre veibruksavgift pånaturgass og LPG med virkning fra 1. juli 2015.

I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det vist tilat en veibruksavgift på autogass vil være kompli-sert å gjennomføre, og at det innen den planlagteiverksettingen av avgiften ikke hadde vært muligå få på plass et system som på en god måte skjer-mer gass til andre formål fra avgiftsplikten.

Bensin og mineralolje er i tillegg til vei-bruksavgift også ilagt CO2-avgift på mineralskeprodukter. Naturgass og LPG er også omfattet avCO2-avgiften, og gjennom utvidelsen av vei-bruksavgiften vil dermed avgiftsleggingen avnaturgass og LPG likestilles med bensin og mine-ralolje.

Avgrensningen av hvilke produkter som vilomfattes av veibruksavgiften på naturgass og LPGvil skje på samme måte som for CO2-avgiften. Imotsetning til bensin, mineralolje og biodiesel erdet i særavgiftsregelverket ikke gitt tekniske defi-nisjoner av naturgass og LPG. Ved vurderingen avom et produkt omfattes av avgiftplikten må en der-for se hen til den alminnelige forståelsen av dissebegrepene.

Biogass vil ikke omfattes av avgiftsplikten.Dette gjelder også andel biogass som blandes inni naturgass og LPG. Dette foreslås presisert iavgiftsvedtaket.

Blandinger av gass vil bare bli ansett somavgiftspliktig naturgass eller LPG dersom andelennaturgass eller LPG utgjør hovedbestanddelen.Dette tilsvarer ordningen i CO2-avgiften og inne-bærer blant annet at blandinger av mineral- ogbiobasert gass vil falle utenfor avgiftsplikten der-som bioandelen utgjør mer enn 50 pst.

Med utvidelsen av veibruksavgiften til også åomfatte naturgass og LPG innføres det et todeltsystem med ulik avgiftsmessig behandling av gasstil veibruk og gass til andre formål. Dette inne-bærer at det må etableres ordninger som er egnettil å skjerme avgiftsfrie formål, og som gjør detmulig å kontrollere urettmessig bruk ved at gasssom ikke er ilagt avgift benyttes til avgiftspliktigeformål. Basert på Statistisk sentralbyrås tall forutslipp av CO2 i 2013 kan det anslås at om lag 99pst. av omsatt mengde naturgass og LPG utenompetroleumsvirksomheten brukes til annet enn vei.Det innebærer at fritakene vil bli omfattende.

Toll- og avgiftsdirektoratet har på oppdrag fradepartementet vurdert hvordan avgrensningenmot gass som skal benyttes til annet enn veibrukkan gjennomføres.

Mineralolje (diesel) ilegges i utgangspunktetenten veibruksavgift eller grunnavgift, avhengigav om oljen skal benyttes til veibruk eller ikke.

For å skille oljen som skal ilegges henholdsvis vei-bruksavgift eller grunnavgift er det etablert etmerkesystem hvor den oljen som ikke har vei-bruksavgift merkes med et farge- og sporstoff.Avgiftsplikten knyttes dermed opp mot et fysiskkjennetegn ved produktet. Dette gjør det mulig åskjerme bruk som ikke skal ilegges veibruksav-gift, samtidig som avgiftsmyndighetene ved kon-troll kan avdekke urettmessig bruk. Det er ikke ettilsvarende system for bensin, og fritakene underbensinavgiften gjennomføres i stedet som direktefritak eller refusjonsordninger, og som bare delvisskjermer annen bruk enn veibruk.

Direktoratet har ikke ansett det som praktiskmulig å få på plass et merkesystem for gass sliksystemet er for mineralolje. Skjerming av gass somskal benyttes til annet enn veibruk må derfor skjepå annen måte. Direktoratet anbefaler at avgiftenutformes med utgangspunkt i systemet for vei-bruksavgift på mineralolje, men at merkeordnin-gen erstattes med et system der avgrensningenmot avgiftsfri bruk knyttes til distribusjonen.

Etter Stortingets vedtak om veibruksavgift § 3kan det benyttes merket olje uten veibruksavgifttil annen bruk enn framdrift av motorvogn samtved bruk av olje til enkelte nærmere definertemotorvogner, herunder traktorer, anleggskjøre-tøyer og motorredskaper.

Direktoratet foreslår en ordning hvor regis-trerte virksomheter vil kunne levere ut naturgassog LPG uten å måtte beregne avgift, mot erklæ-ring fra bruker om at gassen skal brukes til for-mål utenfor avgiftsplikten. Dette forutsetter at detpå leveringstidspunktet er klart at hele leveransenkun skal brukes til avgiftsfrie formål. I motsatt fallskal det beregnes avgift. Systemet foreslås sup-plert med en ordning som gjør det mulig for virk-somheter som er fakturert med avgift fra leveran-døren, å kreve avgiften kreditert for den delen avleveransen som er brukt eller levert ut til bruksom ikke er omfattet av avgiftsplikten. Ordningener særlig myntet på leveranser til fyllestasjonersom omsetter gass både til veibruk og til andreformål.

Direktoratet har påpekt at i et slikt system vilmulighetene for å kontrollere at avgiftsfri gass fak-tisk benyttes i tråd med forutsetningene værebegrensede, og systemet vil derfor til en viss gradmåtte baseres på tillit.

I tillegg til avgrensningen nevnt ovenfor vil degenerelle fritakene etter Stortingets vedtak omveibruksavgift på drivstoff § 4, som blant annetomfatter drivstoff som eksporteres og drivstoffsom innføres som reisegods, også gjelde fornaturgass og LPG.


Provenyet fra en veibruksavgift på gass anslåspå usikkert grunnlag til om lag 20 mill. kronerpåløpt og 10 mill. kroner bokført i 2016. Det er ianslaget tatt hensyn til kompensasjoner over ram-metilskuddet til fylkeskommunene på 90 mill. kro-ner som følge av inngåtte avtaler om offentlig kjøpav persontransporttjenester.

9.6 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

Avgift på elektrisk kraft foreslås prisjustert for2016. Den reduserte satsen for industri mv., somsamsvarer med minstesatsene i EUs energiskatte-direktiv, foreslås satt opp til 0,48 øre per kWh pågrunn av svak krone. Regjeringen foreslår videreå redusere avgiften til 0,48 øre per kWh for elek-trisk kraft som leveres til store datasentre og fraland til skip i næringsvirksomhet. Se forslag tilavgiftsvedtak § 1.

Særavgift på elektrisk kraft ble innført i 1951.Avgiftsgrunnlaget og avgrensningene er endreten rekke ganger, men siden 2004 har avgiftsstruk-turen i hovedtrekk ligget fast. Det skal betalesavgift for elektrisk kraft som leveres i Norge,enten den er produsert innenlands eller innført.Avgiften er i hovedsak fiskalt begrunnet, men skalogså bidra til å begrense energiforbruket. Ordi-nær sats er fra 1. juli 2015 14,15 øre per kWh.

Kraftintensive industriprosesser er fritatt foravgift. Fritaket er avgrenset til kjemisk reduksjon,elektrolyse og metallurgiske og mineralogiskeprosesser. I tillegg gis det fritak for elektrisk kraftsom leveres til blant annet veksthusnæringen, tog,bane og trikk. Husholdninger og offentlig forvalt-ning i tiltakssonen (Finnmark fylke og kommu-nene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke) erogså fritatt for avgiften.

Øvrig industri, bergverksdrift, landanlegg forpetroleumsvirksomheten, fjernvarmeproduksjonmv. ilegges redusert sats med 0,45 øre per kWhfor kraft til selve produksjonsprosessen. Ordnin-gen med redusert sats for industri mv. er meldt tilESA etter det alminnelige gruppeunntaket forstøtte til miljøformål.

I tiltakssonen er all næringsvirksomhet ilagtden reduserte satsen. Det innebærer at også pri-mærnæringene og privat tjenesteyting betaler0,45 øre per kWh, mens disse næringene er ilagtordinær sats i resten av landet. Også denne ord-ningen er meldt til ESA.

Den reduserte satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn minstesat-

sen i EUs energiskattedirektiv. Minstesatsen er0,5 euro per MWh fastsatt i nasjonal valuta per før-ste virkedag i oktober året før budsjettåret. Pågrunn av svak krone må den reduserte satsen set-tes opp til 0,48 øre per kWh fra 1. januar 2016. Pro-venyet anslås til 4 mill. kroner påløpt og 3 mill.kroner bokført i 2016.

Produksjonsprosesser i treforedlingsindu-strien omfattes av den reduserte satsen. Tidligerekunne energiintensive foretak i treforedlingsin-dustrien som deltok i godkjent program for ener-gieffektivisering, få fritak for avgiften. Denne ord-ningen er midlertidig opphevet fra 1. juli 2014, jf.Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-,avgifts- og tollovgivinga, kapittel 7. Fritaksordnin-gen kan ikke gjeninnføres uten et positivt vedtakfra ESA. Finansdepartementet, i samråd medNærings- og fiskeridepartementet og Olje- ogenergidepartementet, arbeider med en notifika-sjon til ESA om videreføring av fritaksordningenfor foretak som deltar i godkjent energieffektivise-ringsprogram. Arbeidet har vist seg mer krevendeenn forutsatt, og en videreføring er foreløpig ikkenotifisert.

Store datasentre

Datasentre er, som annen tjenesteytende virksom-het, ilagt ordinær sats. I behandlingen av stats-budsjettet for 2015 gjorde Stortinget følgenderomertallsvedtak XXII, jf. Innst. 2 S Tillegg 1(2014–2015): «Stortinget ber regjeringen vurderehvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrensesmed redusert sats i lys av at det etableres ny, ener-giintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri,blant annet. datasentre, og legge fram et forslag istatsbudsjettet for 2016.» Regjeringen varslet iRevidert nasjonalbudsjett 2015 forslag i statsbud-sjettet for 2016 om endringer slik at store datasen-tre betaler redusert sats.

Danmark utvidet fra 1. januar 2014 den redu-serte satsen for produksjonsprosesser (om lag 0,5øre per kWh) til alle næringer, mens oppvarming/kjøling har høy sats. Finland inkluderte fra 1. april2014 datasentre med uttak over 5 MW i redusertsats, som er om lag 6 ½ øre per kWh i det finskesystemet. I Sverige er datasentre ilagt ordinærsats med om lag 29 øre per kWh med unntak forNord-Sverige, hvor satsen er om lag 18 øre perkWh. Det svenske finansdepartementet har star-tet en utredning om energiskatten på elektrisitet,som har frist 9. oktober 2015.

Finansdepartementet har vurdert hvordan etunntak for store datasentre kan avgrenses. Gjel-dende unntak for industri mv. er avgrenset etter


næringskode i Enhetsregisteret. Datasentre erimidlertid ikke definert som en egen nærings-gruppe, og basert på næringskode ville et eventu-elt unntak bli bredere enn tilsiktet. Videre blirnæringskoden tildelt på bakgrunn av opplysnin-ger fra virksomheten selv og uten en avgiftsfagligvurdering. Fordi ulik industrivirksomhet ofte erensartet, relativt stabil og normalt enkel å klassifi-sere, har det likevel vært mulig å avgrense indus-triunntaket etter næringskode. Derimot er infor-masjons- og kommunikasjonsvirksomhet, hvordatasentre inngår, preget av rask teknologiskutvikling og virksomheter som hyppig endrer akti-vitet eller selskap. Finansdepartementet ser detderfor ikke som mulig å avgrense store data-sentre etter næringskode.

Datasenter er ikke et entydig virksomhetsbe-grep. Normalt vil datasentre levere både datalag-ring og prosesseringstjenester. I den grad datalag-ring er hovedaktiviteten framstår virksomhetensom et datasenter, mens virksomheter som istørre grad leverer prosesseringstjenester ikkekan regnes som datasentre. Mange IT-selskap harprosessering som hovedaktivitet, men kan ogsåforeta noe datalagring for kundene. En avgrens-ning bare etter virksomhetsbeskrivelsen vil derforvære vanskelig å praktisere. Følgelig har Finans-departementet kommet til at unntaket bør avgren-ses etter både virksomhetsbeskrivelse og kraftut-taket, tilsvarende som i Finland.

Regjeringen foreslår at bedrifter med datalag-ring som hovedvirksomhet og uttak over 5 MWilegges avgift på elektrisk kraft med redusert sats0,48 øre per kWh. Toll- og avgiftsdirektoratet vilsende forslag til nærmere bestemmelser i sær-avgiftsregelverket for store datasentre, herunderom avgrensinger og gjennomføring av redusertsats, på høring.

Finansdepartementet vil, sammen medNærings- og fiskeridepartementet, avklare omredusert sats for store datasentre kommer innunder det alminnelige gruppeunntaket for støttetil miljøformål. Gitt at støtten er notifikasjonsplik-tig kan den ikke iverksettes før det foreligger etpositivt vedtak fra ESA.

Provenytapet vil avhenge av hvor mange data-sentre som kommer opp i en størrelse på 5 MW.For eksempel vil et datasenter med gjennomsnitt-lig uttak over året på 4 MW betale om lag 5 mill.kroner, mens gjennomsnittlig uttak 5 MW gir omlag 200 000 kroner i avgift på elektrisk kraft. Pågrunn av denne terskeleffekten blir provenyansla-get svært usikkert. Med satsreduksjon til 0,48 øreper kWh fra 1. januar 2016 anslås provenytapet tilom lag 20 mill. kroner påløpt og om lag 15 mill.

kroner bokført i 2016. Dersom datasentrene utvi-des eller det etableres nye, store datasentre vilprovenytapet bli større over tid.

Skip i næringsvirksomhet

Elektrisk kraft som leveres til skip her i landet, erilagt avgift med ordinær sats. Inntil nylig har skip isvært liten grad kunnet bruke elektrisk kraft fraland, og det har følgelig ikke vært aktuelt å vur-dere avgiften for skip.

Skip bruker i hovedsak mineralolje for fram-drift og til produksjon av elektrisk kraft om bord.De siste årene er det også bygget en del skip mednaturgass som drivstoff. Batteri til framdrift avskip er i en oppstartfase. Skip som ligger til kaikan bruke strøm fra land (landstrøm), men detkrever at havna og skipet har tilpassede elektriskeanlegg. I dag er det noen få havner som tilbyr lav-spent strøm til skip. Store skip krever normalthøyspent strøm, som er utbygd bare for ferjene tilColor Line ved kai i Oslo og Kristiansand.

Grunnavgiften på mineralolje ble innført for åmotvirke overgang til olje på grunn av økningen iavgiften på elektrisk kraft, se punkt 9.7. Gods- ogpassasjertransport i innenriks sjøfart er fritatt forgrunnavgiften, men er ilagt CO2-avgift på mineral-olje. Skip i utenriks sjøfart er fritatt alle avgifter påmineralolje, men blir ilagt avgift på strøm fra land.Fordi skip i liten grad betaler grunnavgift på mine-ralolje kan avgiften på elektrisk kraft bli et hinderfor å utvikle elektriske løsninger, noe som vil væremiljømessig uheldig.

Regjeringen foreslår at avgiften på elektriskkraft reduseres til 0,48 øre per kWh for kraft somleveres fra land til skip i næringsvirksomhet. Toll-og avgiftsdirektoratet vil sende forslag til nær-mere bestemmelser i særavgiftsregelverket forskip i næringsvirksomhet, herunder om avgrens-ninger og gjennomføring av redusert sats, påhøring.

Fritak eller redusert sats for avgift på elek-trisk kraft fra land til skip i næringsvirksomhetinnebærer statsstøtte. I EU har Rådet godkjentmidlertidige unntak i avgiftene på elektrisk krafti Sverige, Danmark og Tyskland, som innebærerredusert sats for skip. I Sverige og Danmark erunntaket avgrenset til skip som brukes i sjøfartog med bruttotonnasje over 400 tonn. Offentligstøtte gitt av norske myndigheter skal notifise-res og godkjennes av ESA, med mindre den erunntatt notifikasjonsplikt. Finansdepartementetvil, sammen med Nærings- og fiskerideparte-mentet, avklare spørsmålet om notifikasjons-plikt. Notifikasjonspliktig støtte kan ikke iverk-


settes før det foreligger et positivt vedtak fraESA.

Provenytapet ved å innføre redusert sats med0,48 øre per KWh på elektrisk kraft fra land til skipi næringsvirksomhet fra 1. januar 2016 anslås til 2mill. kroner påløpt og 1,5 mill. kroner bokført i2016. Over tid kan provenytapet bli større dersombruken av strøm fra land i skip tiltar.

Forbruksutvikling og priser

Forbruket av kraft som ilegges ordinær sats, øktemed om lag 10 pst. fra 2000 til 2014. Figur 9.15viser utviklingen i kraftforbruket og fordelingenpå ulike avgiftssatser i perioden. Strømkundersom betaler ordinær sats, i hovedsak husholdnin-ger, jordbruk, tjenesteytende næringer og offent-lig sektor, står for om lag 55 pst. av det totale for-bruket. Forbruket i kraftintensiv industri har gåtten del tilbake, og utgjør nå om lag 28 pst. av slutt-forbruket i alt. Industri mv. som betaler redusertsats, utgjør i dag om lag 13 pst. av sluttforbruket.Utbygging av landanlegg for petroleumsvirksom-heten har økt forbruket med redusert sats.

Avgiften på elektrisk kraft har blitt satt opp desiste årene, men strømkundene betaler likevelmindre fordi kraftprisen har falt. Figur 9.16 viserutviklingen i pris på elektrisitet levert til hushold-ninger, inklusiv nettleie og avgifter, og utviklingen

i avgiften på elektrisk kraft. Avgiften ble satt oppmed 0,56 øre per kWh utover prisjustering fra 1.januar 2014, med 1 øre per kWh fra 1. januar 2015og med 0,5 øre per kWh fra 1. juli 2015. Etter flereår med en pristopp hver vinter, var det et sammen-hengende fall i kraftprisen gjennom vinterhalvåret2011/2012. Siden har kraftprisen ligget en dellavere enn de foregående årene. Husholdningenebetalte om lag 30 pst. mindre for strøm førstekvartal 2015 enn de gjorde samme kvartal for fireår siden.

9.7 Grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70)

Grunnavgift på mineralolje mv. foreslås prisjustertfor 2016. Den reduserte satsen for treforedlings-industrien mv., som samsvarer med minstesat-sene i EUs energiskattedirektiv, foreslås satt opptil 0,147 kroner per liter mineralolje på grunn avsvak krone. Se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgiften ble innført i 2000 da avgiften på elek-trisk kraft ble satt opp. Grunnavgiften er i hoved-sak fiskalt begrunnet, men skal også hindre atmineralolje erstatter oppvarming med elektrisiteteller fjernvarme. Ordinær avgiftssats i 2015 er1,59 kroner per liter mineralolje.

Treforedlingsindustrien og produsenter av far-gestoffer og pigmenter ilegges redusert sats med0,126 kroner per liter mineralolje. Den reduserte

Figur 9.15 Sluttforbruk av elektrisitet 2000–2014 fordelt etter avgiftssats. TWh

* Redusert sats fra 1. juli 2004.** Foreløpige tall.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Elektrisitetsforbruk

0

20

40

60

80

100

120

140

0

20

40

60

80

100

120

140

2000 2002 2004* 2006 2008 2010 2014**

Fritatt Redusert sats Ordinær sats

Figur 9.16 Pris (inkl. nettleie og avgifter) og avgift på elektrisk kraft for husholdninger 1. kvartal 1998–2. kvartal 2015. 2015-kroner per kWh


Pris og avgift på strøm

0,00

0,20

0,40

0,60

0,80

1,00

1,20

1,40

0,00

0,20

0,40

0,60

0,80

1,00

1,20

1,40

1998 2004 2010

Pris til husholdningene

Avgift

2015


satsen anses forenlig med EØS-avtalen dersomden ikke er lavere enn minstesatsen i EUs ener-giskattedirektiv. Minstesatsen er 15 euro per tonnmineralolje fastsatt i nasjonal valuta per første vir-kedag i oktober året før budsjettåret. Unntaket ergodkjent av ESA fram til 31. desember 2017. Pågrunn av svak krone må den reduserte satsen set-tes opp til 0,147 kroner per liter mineralolje fra 1.januar 2016. Provenyet anslås til 165 000 kronerpåløpt og 150 000 kroner bokført i 2016.

Avgiften omfatter olje med mineralsk opphav.Avgiftsplikten er knyttet til oljens kokepunkt, ikkedens betegnelse, og omfatter blant annet fyrings-parafin, lett fyringsolje, diesel og tungolje. Unntattfra grunnavgiften er flyparafin og olje som påleg-ges veibruksavgift (autodiesel). Det gis avgiftsfri-tak blant annet for mineralolje til bruk i skip iutenriks fart, gods- og passasjertransport iinnenriks sjøfart, fiske og fangst, anlegg på konti-nentalsokkelen, forsyningsfartøy for sokkelvirk-somheten, silde- og fiskemelindustrien, tog mv.

Salgsutvikling og pris

Provenyet av grunnavgiften kommer i hovedsakfra fyringsolje til oppvarming og diesel som bru-kes i anleggsmaskiner, traktorer og andre motor-redskaper. Figur 9.17 viser utviklingen i salg avlett fyringsolje og anleggsdiesel. Bruken avfyringsolje til oppvarming har falt kraftig de sisteårene, mens det har vært en relativt jevn vekst iforbruket av anleggsdiesel. Da grunnavgiften bleinnført, var salget av disse produktene om lag likestort. I dag utgjør anleggsdiesel over to tredelerav det samlede avgiftsgrunnlaget.

Grunnavgift på mineralolje mv. er satt opp desiste årene. Figur 9.18 viser utviklingen i pris ogsæravgifter på lett fyringsolje. I tillegg til grunnav-gift ilegges mineralolje også CO2-avgift og svovel-avgift. I 2008 ble grunnavgiften satt opp til sammenivå som avgiften på elektrisk kraft regnet per nyt-tiggjort energienhet, og i 2011 økt ytterligere til-svarende påslaget med 1 øre per kWh i nettarif-fen, dvs. en økning på til sammen 0,55 kroner perliter regnet i 2015-priser. I 2014 ble grunnavgiftenøkt ytterligere med 0,53 2015-kroner per liter, slikat den tilsvarer om lag 20 øre per kWh nyttiggjortenergi for lett fyringsolje. I 2015 har det vært et

fall i prisen på fyringsolje som mer enn oppveieravgiftsøkningen fra 2014.

Figur 9.17 Salg av anleggsdiesel og lett fyrings-olje 1. kvartal 2000–1. kvartal 2015. Mill. liter


Salg av mineralolje

0

50

100

150

200

250

300

350

400

0

50

100

150

200

250

300

350

400

2000 2005 2010 2015

Anleggsdiesel

Lett fyringsolje

Figur 9.18 Pris (inkl. avgifter) og særavgifter på lett fyringsolje januar 2006–august 2015. 2015-kroner per liter


Pris og avgift på fyringsolje

0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

2006 2008 2010 2012 2014

Pris til husholdningene Særavgifter i alt Grunnavgift


9.8 Miljøavgifter på mineralske produkter mv.

9.8.1 Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen,se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgiften på smøreolje ble innført i 1988. Avgif-ten skal bidra til å redusere uheldig disponeringog forbrenning av spillolje og dermed å redusereskader på helse og miljø.

Avgiftsplikten omfatter motor- og girsmøre-oljer, industrielle smøreoljer, hydrauliske oljer,mineraloljebaserte smøreoljer samt tilsvarendeprodukter av annen opprinnelse. Avgiftssatsen i2015 er 1,98 kroner per liter.

Det gis avgiftsfritak blant annet for smøreoljesom anvendes i utenriks fart, fiske og fangst ifjerne farvann, anlegg på kontinentalsokkelen,forsyningsfartøy mv. og i fly.

Klima- og miljødepartementet innførte i 1994en ordning med refusjon av smøreoljeavgift forspillolje som leveres til godkjent innsamler. Refu-sjonsordningen administreres av Miljødirektora-tet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2015–2016)Klima- og miljødepartementet.

9.8.2 CO2-avgift (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70)

CO2-avgiften på mineralske produkter og CO2-avgiften på utslipp fra petroleumsvirksomheten påkontinentalsokkelen ble innført i 1991. Avgiftenesformål er å bidra til kostnadseffektive reduksjonerav utslipp av klimagassen CO2.

CO2-avgiften på mineralske produkter omfat-ter mineralolje, bensin og gass og er hjemlet iStortingets vedtak om CO2-avgift på mineralskeprodukter. CO2-avgiften på sokkelen er hjemlet iStortingets vedtak om CO2-avgift i petroleums-virksomheten på kontinentalsokkelen. Avgifteneoppkreves etter henholdsvis lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter og lov 21. desember 1990 nr. 72om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksom-het på kontinentalsokkelen. De ulike elementene iCO2-avgiftene er omtalt nedenfor.

I dag er over 80 pst. av Norges samlede utslippav klimagasser under Kyotoprotokollen ilagtavgift og/eller omfattet av det europeiske kvote-systemet. I hovedsak er det utslippene fra land-bruk som ikke prises.

Tabell 9.2 viser forslag til CO2-avgiftssatser for2016. Tabellen viser også avgiftssatsene i kronerper tonn CO2.

CO2-avgift på mineralolje

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene,se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstava. Den reduserte satsen for mineralolje til bruk itreforedlings-, sildemel- og fiskemelindustrienforeslås ikke endret. Avgiftsplikten omfatter oljemed mineralsk opphav. Avgiftsplikten er knyttettil oljens kokepunkt, ikke dens betegnelse, ogomfatter blant annet fyringsparafin, lett fyrings-olje, diesel og tungolje.

Den generelle avgiftssatsen i 2015 er 0,90 kro-ner per liter. For lettolje tilsvarer dette en avgift på338 kroner per tonn CO2. Den generelle satsen påmineralolje ble økt med om lag 100 kroner pertonn CO2 fra 2014. Avgiftssatsen for mineraloljesom ilegges veibruksavgift på drivstoff (autodie-sel) ble økt med 0,46 kroner per liter til 1,09 kro-ner per liter fra 1. juli 2015. Målt i kroner per tonnCO2 er satsen nå på om lag samme nivå som CO2-avgiften på bensin. Det samlede avgiftsnivået påmineraloljebasert autodiesel økte imidlertid ikkefordi veibruksavgiften på autodiesel ble redusert


Tabell 9.2 Forslag til CO2-avgiftssatser for 2016

Kr perl/Sm3/kg

Kr pertonn CO2

Bensin . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,97 419

Mineralolje

– lettolje . . . . . . . . . . . . . . . . 0,92 346

– tungolje. . . . . . . . . . . . . . . 0,92 293

– mineralolje ilagt vei-bruksavgift. . . . . . . . . . . . 1,12 421

– mineralolje til innenriks luftfart. . . . . . . . . . . . . . . . 1,08 423

– redusert sats lettolje . . . . 0,31 116

– redusert sats tungolje . . . 0,31 99

– mineralolje til fiske og fangst i nære farvann . . . 0,28 105

Innenlandsk bruk av gass

– naturgass . . . . . . . . . . . . . 0,84 422

– LPG . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,26 420

– redusert sats naturgass . 0,057 29

Kontinentalsokkelen

– lettolje . . . . . . . . . . . . . . . 1,02 383

– tungolje. . . . . . . . . . . . . . . 1,02 325

– naturgass . . . . . . . . . . . . . 1,02 436


tilsvarende. Mineralolje til fiske og fangst i nærefarvann ilegges en lav sats på 0,27 kroner per liter,mens mineralolje til bruk i treforedlingsindu-strien, silde- og fiskemelindustrien ilegges redu-sert sats med 0,31 kroner per liter.

Den reduserte satsen for treforedlingsindus-trien har i praksis liten betydning fordi trefored-lingsindustrien er omfattet av fritaket for produk-ter som leveres til bruk som gir kvotepliktigutslipp etter klimakvoteloven.

Avgiftsfritaket for produkter som leveres tilbruk som gir kvotepliktig utslipp etter klimakvote-loven er godkjent av EFTAs overvåkningsorgan(ESA) under forutsetning av at virksomheteneilegges en avgift over minstesatsen i EUs ener-giskattedirektiv. Kravet er oppfylt ved at virksom-hetene ilegges grunnavgift på mineralolje, jf.punkt 9.7.

Det gis avgiftsfritak blant annet for mineraloljesom brukes i skip og fly i utenriks fart samt fiskeog fangst i fjerne farvann.

Avgiftssatsene for mineralolje til innenriks luft-fart ble økt med om lag 50 kroner per tonn CO2fra 2014. Som følge av Stortingets behandling avstatsbudsjettet for 2015 ble avgiftssatsene øktytterligere fra 2015. For innenriks kvotepliktigluftfart utgjorde økningen fra 2015 om lag 190 kro-ner per tonn CO2. Målt i kroner per tonn CO2 ersatsene nå om lag på samme nivå som CO2-avgif-ten på bensin. Størstedelen av innenriks luftfartomfattes i tillegg av kvotesystemet.

CO2-avgift på bensin

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen,se forslag til avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstavb.

Avgiftsplikten omfatter bensin og blandingerdersom bensin er hovedbestanddel og blandingenkan benyttes som motordrivstoff. Avgiftssatsen i2015 er 0,95 kroner per liter.

Det gis avgiftsfritak blant annet for bensin sombrukes i fly i utenriks fart, bensin som er gjenvun-net i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit) og forandel bioetanol i bensin.

CO2-avgift på naturgass og LPG

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene.Den reduserte satsen for naturgass, som samsva-rer med minstesatsene i EUs energiskattedirektiv,foreslås økt til 0,057 kroner per Sm3 på grunn avsvak krone. Nullsatsen for LPG foreslås ikkeendret. Se forslag til avgiftsvedtak § 1 første leddbokstav c og d og § 1 annet ledd.

CO2-avgiften på naturgass og LPG ble innført1. september 2010. I 2014 ble avgiften økt med omlag 100 kroner per tonn CO2. Fra 1. juli 2015 bleavgiften økt med ytterligere om lag 75 kroner pertonn CO2. Avgiftssatsene gjeldende fra 1. juli 2015er 0,82 kroner per Sm3 naturgass og 1,23 kronerper kg LPG. Dette tilsvarer en avgift på 412 kronerper tonn CO2 for naturgass og 410 kroner per tonnCO2 for LPG. Målt i kroner per tonn CO2 er avgif-ten om lag på samme nivå som CO2-avgiften påbensin.

Gass til bruk i produksjonsprosesser i industriog bergverk og bruk som gir kvotepliktige utslippetter klimakvoteloven, ilegges enten redusert sats(naturgass) eller nullsats (LPG). Den redusertesatsen er 0,05 kroner per Sm3 naturgass i 2015.Dette tilsvarer en avgift på 25 kroner per tonnCO2. Den reduserte satsen anses forenlig medEØS-avtalen dersom den ikke er lavere enn min-stesatsen i EUs energiskattedirektiv. Minstesat-sen er 0,15 euro per GJ (dvs. om lag 0,006 europer Sm3) fastsatt i nasjonal valuta per første virke-dag i oktober året før budsjettåret. På grunn avsvak krone må den reduserte satsen for naturgasssettes opp til 0,057 kroner per Sm3 fra 1. januar2016. Provenyet anslås til om lag 7 mill. kronerpåløpt og bokført i 2016.

Det gis avgiftsfritak blant annet for gass til kje-misk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske ogmineralogiske prosesser, veksthusnæringen, fiskeog fangst i fjerne og nære farvann, skip i utenrikssjøfart, gods- og passasjertransport i innenrikssjøfart og offshorefartøy. Fra 1. juli 2015 gis detfritak for andelen hydrogen i naturgass og LPG.Hydrogen gir ikke utslipp av CO2.

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen til1,02 kroner per Sm3 gass og 1,02 kroner per literolje eller kondensat, se forslag til avgiftsvedtakbokstav a og b.

Avgiftssatsene i 2015 er 1,00 krone per Sm3

gass og 1,00 krone per liter olje eller kondensat.For naturgass tilsvarer dette om lag 427 kronerper tonn CO2. CO2-utslipp fra petroleumsvirksom-heten er i tillegg omfattet av kvotesystemet. Avgif-ten ble i 2013 økt med 200 kroner per tonn CO2som oppfølging av Klimameldingen, jf. Meld. St.21 (2011–2012).

Utslipp av klimagasser

Foreløpige tall viser at de samlede norske klima-gassutslippene var 53,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter


i 2014. Dette er en nedgang på 0,1 pst. fra 2013. Iperioden 1990 til 2014 har utslippene økt med 3,5pst. Det siste tiåret har det totale utslippet av kli-magasser vært relativt stabilt. Nedgangen fra 2008til 2009 og økningen i 2010 må ses i sammenhengmed det økonomiske tilbakeslaget som følge avfinanskrisen. Bortsett fra i 2009, da utslippenegikk ned som følge av lav økonomisk aktivitet, varutslippene i 2014 de laveste siden 1995. Figur 9.19viser utslipp av CO2 og klimagasser fra 1990 til2014.

Kvoteprisen

EUs kvotedirektiv etablerer et system for handelmed klimagasskvoter med formål å redusere EUsutslipp av klimagasser på en kostnadseffektivmåte. Direktivet er en del av EØS-avtalen.

Det har vært store variasjoner i prisen på kvo-ter som leveres i perioden 2008–2015. Prisen påkvoter (EUA future 1st position) har variert mel-lom 235 kroner per tonn CO2 i juli 2008 og 21 kro-ner per tonn CO2 i april 2013. Første kvartal 2009ble kvoteprisen betydelig redusert som følge avdet kraftige tilbakeslaget i europeisk økonomi.Fra våren 2009 og fram til sommeren 2011 lå kvo-teprisen relativt stabilt mellom 100 og 150 kronerper tonn CO2. I løpet av høsten 2011 gikk imidler-tid kvoteprisen betydelig ned, og ved inngangenav 2012 var kvoteprisen under 50 kroner. Våren2013 gikk kvoteprisen ytterligere ned. Kvotepri-sen har deretter økt noe. I de åtte første måne-

dene av 2015 har kvoteprisen ligget på et nivå mel-lom 55 og 80 kroner per tonn CO2.

Kvoteprisen har hele tiden ligget vesentligunder CO2-avgiften på bensin. Dagens kvoteprisligger på et nivå som er betydelig lavere enn detgenerelle CO2-avgiftsnivået for mineralolje oggass. Petroleumsvirksomheten, størstedelen avinnenriks luftfart og bruk av naturgass i kvoteplik-tig industri ilegges CO2-avgift i tillegg til kvote-plikt.

9.8.3 Svovelavgift (kap. 5543 post 71)


Svovelavgiften på mineralolje ble innført i1970. Avgiften skal bidra til å redusere utslippeneav svoveldioksid (SO2).

Avgiftsplikten omfatter olje med mineralskopphav. Avgiftsplikten er knyttet til oljens koke-punkt, ikke dens betegnelse, og omfatter blantannet fyringsparafin, lett fyringsolje, diesel og tung-olje. Avgiftssatsen i 2015 er 8,1 øre per liter mine-ralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel iolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.Dette tilsvarer om lag 16,50 kroner per kg SO2 fortungolje.

Det gis avgiftsfritak blant annet for mineraloljetil skip i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne far-vann og fly i utenriks fart. I tillegg kan hele ellerdeler av avgiften refunderes dersom utslippet avsvovel til atmosfæren er mindre enn svovelinnhol-det i de benyttede produktene skulle tilsi.

Utslipp av SO2

Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen av1999 forpliktet til å redusere de årlige utslippeneav svoveldioksid til maksimalt 22 000 tonn fra2010. I de siste tiårene har det vært en markantnedgang i de norske utslippene av SO2. Utslip-pene har ligget under utslippsforpliktelsen hvertår siden 2006. Foreløpige tall viser at utslippene i2014 var i underkant av 16 700 tonn, noe som er enreduksjon på om lag 68 pst. siden 1990. Det visestil figur 9.20. De foreløpige utslippstallene indike-rer at Norge oppfyller målene i protokollen forsvoveldioksider.

Figur 9.19 Utslipp av CO2 og klimagasser samlet. 1990–2014. Mill. tonn CO2-ekvivalenter

Tallene for 2014 er foreløpige.Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Utslipp av CO2 og klimagasser

0

10

20

30

40

50

60

0

10

20

30

40

50

60

1990 1995 2000 2005 2010

CO2

Klimagasser i alt

2014


9.9 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene,se forslag til avgiftsvedtak § 1.

Avgiften på de helse- og miljøskadelige kjemi-kaliene trikloreten (TRI) (post 70) og tetraklore-ten (PER) (post 71) ble innført i 2000. Avgiftensformål er å redusere bruken av disse kjemikali-ene.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER, herundergjenvunnet TRI og PER. TRI og PER som inngårsom bestanddel i andre produkter, omfattes ogsåav avgiftsplikten dersom mengden av TRI og PERoverstiger henholdsvis 1 pst. og 0,1 pst. av pro-duktets totale vekt. Det gis avgiftsfritak blantannet for TRI og PER som er gjenvunnet til egetbruk.

Det er en refusjonsordning for TRI-holdigavfall som innleveres til godkjent mottaks- ellerbehandlingsanlegg for farlig avfall. Refusjonsord-ningen administreres av Miljødirektoratet. For-bruket av TRI er sterkt redusert, og det foretasikke lenger utbetalinger i henhold til refusjons-ordningen. Ordningen blir derfor opphevet fra2016. Det vises til omtale i Prop. 1 S (2015–2016)Klima- og miljødepartementet.

Avgiftssatsene i 2015 er 68,05 kroner per kgren TRI og PER. Avgiften beregnes på grunnlagav produktets nettovekt og andelen TRI og PER iproduktet.

9.10 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsen,se forslag til avgiftsvedtak § 1. I tillegg foreslås detat verdiene for gassenes globale oppvarmingspo-tensial (GWP-verdier) som er fastsatt i særavgifts-forskriften, justeres fra 1. januar 2016.

Avgiften på klimagassene hydrofluorkarboner(HFK) og perfluorkarboner (PFK) ble innført i2003. Avgiftens formål er å redusere utslippene avdisse klimagassene ved å stimulere til bruk avalternative gasser med lavere klimaeffekt og tilutvikling av ny teknologi som ikke bruker HFK ogPFK.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFKog PFK, både innbyrdes blandinger og blandingermed andre stoffer samt HFK og PFK som inngårsom bestanddel i andre varer. Det gis avgiftsfritakblant annet for HFK og PFK som gjenvinnes.

Avgiftssatsene er gradert ut fra gassenes glo-bale oppvarmingspotensial (GWP). Dette inne-bærer at satsene på de ulike HFK- og PFK-gas-sene avhenger av klimaeffekt. Avgiften ble øktmed om lag 100 kroner per tonn CO2-ekvivalenterfra 2014. Som følge av Stortingets behandling av2015-budsjettet ble avgiften økt reelt med ytterli-gere 17 kroner per tonn CO2-ekvivalenter fra2015. I 2015 tilsvarer avgiften 354 kroner per tonnCO2-ekvivalenter. Avgiften har tidligere vært pånivå med den generelle satsen i CO2-avgiften påmineralolje, men er fra 2015 noe høyere.

GWP-verdiene for de ulike HFK- og PFK-gas-sene er satt ut fra data utgitt av FNs klimakonven-sjon (UNFCCC). FN har oppdatert verdiene, ogdet foreslås at særavgiftsforskriften endres tilsva-rende. Forslaget vil bidra til en riktigere prising avslike klimagassutslipp. Endringsforslaget har værtpå høring, og det kom ikke innvendinger mot for-slaget. For de fleste gassene økes GWP-verdiene,noe som innebærer en avgiftsskjerpelse. Forenkelte gasser innebærer endringen en lettelse,mens for noen få gasser vil avgiften være uendret.Forslaget anslås å gi et merproveny på om lag60 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i2016.

Figur 9.20 SO2-utslipp i perioden 1990–2014. 1 000 tonn

Tallene for 2014 er foreløpige.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet.

Utslipp av SO2

0

10

20

30

40

50

60

0

10

20

30

40

50

60

1990 1995 2000 2005 2010

Gøteborgforpliktelsen

2014


Det er en refusjonsordning for HFK og PFKsom innleveres til godkjent anlegg for destruk-sjon. Refusjonsordningen administreres av Miljø-direktoratet og er nærmere omtalt i Prop. 1 S(2015–2016) Klima- og miljødepartementet.

9.11 Avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)


Avgiften på utslipp av nitrogenoksider (NOX)ble innført i 2007. Avgiftens formål er å bidra tilkostnadseffektive reduksjoner i utslippene avNOX og sammen med andre virkemidler bidra til åoppfylle Norges utslippsforpliktelse etter Gøte-borgprotokollen. Avgiftsplikten omfatter utslippav NOX ved energiproduksjon fra– framdriftsmaskineri med samlet installert

motoreffekt på mer enn 750 kW,– motorer, kjeler og turbiner med samlet instal-

lert innfyrt effekt på mer enn 10 MW og– fakler på innretninger på norsk kontinental-

sokkel og anlegg på land.Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NOX.

Som følge av Stortingets behandling av statsbud-sjettet for 2015 ble avgiftssatsen økt med 1,50 kro-ner reelt fra 2015. Avgiftssatsen i 2015 er 19,19kroner per kg utslipp av NOX.

Det gis avgiftsfritak blant annet for utslipp frafartøy som går i direkte fart mellom norsk ogutenlandsk havn, luftfartøy som går i direkte fartmellom norsk og utenlandsk lufthavn og fartøysom brukes til fiske og fangst i fjerne farvann. Detgis også avgiftsfritak for utslippsenheter som eromfattet av avtale med staten om å gjennomføretiltak som reduserer NOX-utslippene. EFTAs over-våkningsorgan (ESA) har godkjent avgiftsfritaketsom forenlig statsstøtte. Klima- og miljødeparte-mentet har inngått avtale med en rekke nærings-organisasjoner der disse forplikter seg til å redu-sere de årlige utslippene. Det vises til nærmereomtale i Prop. 1 S (2015–2016) Klima- og miljø-departementet der det framgår at næringslivs-organisasjonene har oppfylt sine reduksjonsfor-pliktelser for årene 2008–2014 og at vilkåret foravgiftsfritak disse årene dermed er oppfylt. Forperioden 2015–2016 er forpliktelsen å gjennom-føre tiltak som vil redusere de årlige NOX-utslip-pene med til sammen 4 000 tonn.

Utslipp av NOX

Norge er i henhold til Gøteborgprotokollen for-pliktet til å redusere de årlige utslippene av NOXtil maksimalt 156 000 tonn fra og med 2010. Denorske utslippene av NOX økte fram til 1999, menhar etter dette gått ned. Foreløpige tall viser atutslippene av NOX var 148 000 tonn i 2014, mensutslippene i 2013 var 156 000 tonn. Ifølge Statistisksentralbyrå (SSB) skjedde reduksjonen i 2014 iførste rekke innen kysttrafikk og fiske, men ogsåandre sektorer har hatt noe nedgang. Spesielt harutslipp fra bruk av diesel knyttet til offshorevirk-somhet blitt redusert. Til tross for at auto-dieselsalget økte i 2014, gikk utslippene fra auto-diesel ned fra 2013. Dette skyldes bedre og renereforbrenning i nye dieselmotorer.

Foreløpige tall viser at NOX-utslippene erredusert med om lag 23 pst. siden 1990. Utslipps-forpliktelsen etter Gøteborgprotokollen ble nådd i2013, se figur 9.21. Foreløpige tall viser at utslip-pene i 2014 var mer enn 8 000 tonn under forplik-telsen. Det vises også til omtale i Prop. 1 S (2015–2016) Klima- og miljødepartementet.

9.12 Miljøavgift på plantevernmidler (kap. 5550 post 70)

Bortsett fra enkelte tekniske endringer i vedtaketforeslås det for 2016 ingen endringer i miljøavgif-

Figur 9.21 NOX-utslipp i perioden 1990–2014. 1 000 tonn

Tallene for 2014 er foreløpige.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Miljødirektoratet.

Utslipp av NOX

0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

1990 1995 2000 2005 2010

Gøteborgforpliktelsen

2014


ten på plantevernmidler. Det vises til forslag tilavgiftsvedtak.

Det ble innført miljø- og kontrollavgift på plan-tevernmidler i 1998. I 1999 ble avgiften lagt om tilen differensiert miljøavgift. Avgiften innkreves avLandbruks- og matdepartementet, men betales tilstatskassen. Avgiften er et av flere virkemidler forå redusere bruken av plantevernmidler og stimu-lere til bruk av plantevernmidler med lavest mulighelse- og miljøbelastning.

Avgiften er hjemlet i lov 19. desember 2003 nr.124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (mat-loven) med nærmere regler i forskrift om plante-vernmidler. Avgiften beregnes ut fra en basisav-gift per dekar og den avgiftsklasse preparatet erplassert i. Basisavgiften fastsettes av Landbruks-og matdepartementet og avgiftsklassen av Mat-tilsynet. Basisavgiften er 2,50 kroner. Det er sjuavgiftsklasser med hver sin faktor avhengig avhelse- og miljøbelastning. Avgiften beregnes ved åmultiplisere basisavgiften med faktoren.

9.13 Avgifter knyttet til mineralvirk-somhet (kap. 5551 post 70 og 71)

På grunn av nedgang i antall utvinningstillatelserog undersøkelsesretter forventes en reduksjon iinntektene fra avgiften knyttet til mineralvirksom-het etter mineralloven i 2016. Det forventes ikkeendring i inntektene fra avgiften knyttet til andreundersjøiske naturforekomster enn petroleum.Det foreslås ingen endring i satsene, men enkeltetekniske justeringer i begge vedtakene. Se forslagtil avgiftsvedtak.

I medhold av lov 19. juni 2009 nr. 101 omerverv og utvinning av mineralressurser (mineral-loven) krever Nærings- og fiskeridepartementetinn årsavgift fra den som undersøker og utvinnermineraler. For 2015 er det så langt betalt avgifterfor 104 utvinningstillatelser og 380 undersøkelses-retter. Dette er en nedgang sammenlignet med2014. Inntektene fra avgiften utgjorde 4,75 mill.kroner i 2014.

Årsavgiften skal betales for hver påbegynte10 000 m². Det betales ikke avgift det året rettig-heten er gitt, men en avgift på 10 kroner for detandre og tredje året, 30 kroner for det fjerde ogfemte og 50 kroner for det sjette og syvende året.Ved eventuell forlengelse av undersøkelsesrettetter det syvende kalenderåret betales en årsavgiftpå 50 kroner for hver påbegynte 10 000 m2. For åbeholde utvinningsretten skal det for hver påbe-gynte 10 000 m² betales årsavgift til staten med100 kroner. Årsavgift per utvinningsområde

(utvinningsrett) skal ikke være mindre enn 1000kroner.

Etter lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapeligutforskning og undersøkelse etter og utnyttelse avandre undersjøiske naturforekomster enn petrole-umsforekomster kan det gis adgang til å under-søke eller utnytte slike naturforekomster. Konse-sjon gis av Nærings- og fiskeridepartementet, somkan stille som vilkår for tillatelsen at det betales enavgift. Det er gitt to konsesjoner etter loven. Avgif-ten fastsettes på grunnlag av uttatt masse.

9.14 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)


Avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble inn-ført i 1922. Avgiften er først og fremst fiskal, menhar også en helsemessig begrunnelse. Avgiftsplik-ten omfatter sjokolade- og sukkervarer, herundertyggegummi, karameller, pastiller og drops.

Avgiftsplikten omfatter også andre nærings-midler som inneholder kakao. Ulike typer kjeks,som søte kjeks, småkaker og vaffelkjeks, er ogsåavgiftspliktige på nærmere vilkår. Avgiftspliktenomfatter i tillegg drops, tyggegummi og andregodterier uten innhold av sukker. Det gis avgifts-fritak blant annet for varer som brukes sområstoff mv. ved framstilling av varer.

Avgiftssatsen i 2015 er 19,31 kroner per kg avvarens avgiftspliktige vekt.

9.15 Avgift på alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556 post 70)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene.Regjeringen foreslår også at det innføres halvavgiftssats for saft og sirup basert på frukt, bæreller grønnsaker, uten tilsatt sukker. Se forslag tilavgiftsvedtak § 1.

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatterdrikkevarer som er tilsatt sukker eller søtstoff.Det innebærer at drikkevarer som naturlig inne-holder sukker, for eksempel presset fruktjuice,ikke avgiftslegges. Sirup som er tilsatt sukkereller søtstoff til ervervsmessig framstilling avalkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., omfattesav avgiften. Melkeprodukter som kun er tilsatt enmindre mengde sukker (til og med 15 gram suk-ker per liter) og varer i pulverform er fritatt foravgift.


Avgiftsplikten omfatter også alkoholholdigedrikkevarer med alkoholstyrke til og med 0,7volumprosent alkohol, dersom disse er tilsatt suk-ker eller søtstoff. I all hovedsak produseres alko-holfritt øl uten at sukker eller søtstoff tilsettes.

Avgiftssatsen i 2015 er 3,19 kroner per liter forferdigvare og 19,43 kroner per liter for konsentrat.

Hvordan en særskilt avgift på brus vil virke i et folkehelseperspektiv

I behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015gjorde Stortinget følgende vedtak (jf. Innst. 360 S(2014–2015)): «Flertallet ber regjeringen vurderehvordan en særlig avgift på brus vil virke i etfolkehelseperspektiv».

Brus er allerede omfattet av avgift på alkohol-frie drikkevarer. Departementet forstår Stortingetsvedtak slik at man ønsker en vurdering av høyereavgiftssats på brus enn på annen alkoholfri drikkeinnenfor avgiften på alkoholfrie drikkevarer.

Helsemyndighetene anbefaler å reduserebefolkningens forbruk av tilsatt sukker. Brus eren viktig kilde til overforbruk av sukker. Skal brusavgiftslegges særskilt, vil det kreve en egen defini-sjon av «brus». En mulighet kunne være å defi-nere all kullsyreholdig drikke som omfattes avavgiftsplikten i dag, som «brus». Definisjonenomfatter både kunstig søtet drikke og drikke medtilsatt sukker. Det er imidlertid ingen god helse-messig begrunnelse for et avgiftsmessig skillemellom kullsyreholdig og kullsyrefrie drikkeva-rer. Et slikt skille innebærer eksempelvis at kuns-tig søtet drikke med kullsyre kan få høyere avgiftenn annen drikke med tilsatt sukker.

Slik regjeringen ser det, vil det helsemessigeformålet med en særavgift på alkoholfrie drikke-varer være bedre ivaretatt med dagens avgifts-regime, som omfatter drikke med kunstig søtningog/eller tilsatt sukker, enn ved at avgiften avgren-ses etter kullsyre. Regjeringen anser derfor ikkeen særlig avgift på brus (kullsyreholdig drikke)som et godt virkemiddel i et folkehelseperspektiv.

Redusert avgift for saft og sirup som er basert på frukt, bær eller grønnsaker uten tilsatt sukker

Regjeringen foreslår at det innføres halv avgifts-sats for saft og sirup basert på frukt, bær ellergrønnsaker, uten tilsatt sukker.

Dagens avgift på alkoholfrie drikkevareromfatter saft og sirup med tilsatt sukker ellerkunstig søtstoff. Saft og sirup basert på frukt, bæreller grønnsaker har noe høyere innhold av

næringsstoffer enn annen avgiftslagt drikke. Saftog sirup basert på frukt, bær og grønnsaker kanimidlertid inneholde til dels betydelige mengdertilsatt sukker.

Regjeringen foreslår at saft mv. basert på frukt,bær eller grønnsaker, som ikke er tilsatt sukker, gishalvparten av full avgiftssats i avgiften på alkohol-frie drikkevarer, dvs. 1,64 kroner per liter i 2016.Tilsvarende foreslås det redusert sats for sirupbasert på frukt, bær eller grønnsaker, som ikke ertilsatt sukker og som brukes til ervervsmessigframstilling i dispenser, fontener eller lignende,dvs. 9,96 kroner per liter i 2016. Saft og sirup medtilsatt sukker beholder ordinær avgiftssats.

Det legges opp til at saft og sirup defineressom i forskrift 10. desember 1971 for vegetabilskekonserver, som ligger under Landbruks- og mat-departementet. I forskriften er saft definert sområsaft som kan være tilsatt sukker, men ikke vann.Råsaftinnholdet i saft må være minst 50 gram i 100gram, og for eplesaft minst 85 gram i 100 gram.Sirup defineres som saft av solbær, rips, bringe-bær, jordbær og kirsebær med innehold av råsaftpå minst 40 gram i 100 gram. Denne forskriftenskal oppheves fra 1. januar 2016, og departemen-tet vil fastsette avgrensingen i særavgiftsfor-skriften. Toll- og avgiftsdirektoratet vil sende for-slag til bestemmelser i særavgiftsregelverket omavgrensning og gjennomføring av redusert sats påseks ukers høring.

Et avgiftsmessig skille i favør av saft og siruputen tilsatt sukker vil stimulere til økt forbruk avslike produkter. Dette kan bidra til redusert for-bruk av sukker i drikkevarer, men kan også med-føre at vann som tørstedrikk i noen grad erstattesav produkter med kunstig søtning. Kunstig søtetdrikke inneholder dessuten syre som kan væreskadelig for tennene. I en rapport fra 2014 konklu-derte Vitenskapskomiteen for mattrygghet medat et normalt forbruk av kunstige søtningsstofferer trygt.

På svært usikkert grunnlag kan det anslås atforslaget gir et provenytap på rundt 25 mill. kro-ner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2016. Det erstor usikkerhet både om eksisterende omsattvolum og omfanget av tilpasninger på produsent-og forbrukssiden som følge av avgiftsendringen.

9.16 Avgift på sukker (kap. 5557 post 70)



Avgiften på sukker ble innført i 1981. Avgiftener først og fremst fiskal, men har også en helse-messig begrunnelse.

Avgiftsplikten omfatter sukker (roe- og rør-sukker) samt sirup og sukkeroppløsninger. Detgis avgiftsfritak blant annet for sukker som nyttestil ervervsmessig framstilling av varer.

I 2015 er avgiften på sukker 7,47 kroner perkg.

9.17 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559)

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)


Grunnavgiften på engangsemballasje for drik-kevarer ble innført 1. januar 1994. Avgiften omfat-ter emballasje som ikke kan brukes om igjen i sinopprinnelige form (engangsemballasje). Avgifts-satsen i 2015 er 1,12 kroner per emballasjeenhet.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71–74)

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene,se forslag til avgiftsvedtak § 2.

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skalprise kostnadene ved at drikkevareemballasjehavner som søppel i naturen. Emballasje av glass/metall, plast og kartong/papp har ulike avgiftssat-ser. Differensieringen er begrunnet med at ulikemballasje gir forskjellig miljøskade. Miljøavgiftener også gradert slik at emballasje som inngår igodkjente retursystemer, får redusert miljøav-giftssats avhengig av returandelen. Ved returandelpå 95 pst. eller høyere faller avgiften bort. Det erMiljødirektoratet som godkjenner retursystemerog fastsetter returandelen.

Vurdering av en avgift på fossilt CO2-innhold i plast

I behandlingen av 2015-budsjettet gjorde Stortin-get følgende romertallsvedtak XIX, jf. Innst. 2 STillegg 1 (2014–2015): «Stortinget ber regjerin-gen vurdere en avgift på plast basert på fossiltCO2-innhold, og samtidig unnta bioplast fra avgif-ten. Regjeringen bes om å vurdere om en slikavgift kan erstatte dagens grunnavgift på engang-semballasje.»

Lettelser for bioplast i grunnavgiften påengangsemballasje for drikkevarer vil komplisereavgiften og være krevende å kontrollere foravgiftsmyndigheten. Samtidig er det usikkert om

en slik lettelse vil ha noen miljøeffekt. Regjerin-gen fremmer derfor ikke et forslag om å innføre etavgiftsmessig skille mellom emballasje av fossiltmateriale og biobasert materiale.

Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) har utredettre alternativer for en ny avgift på plast: (i) avgiftpå all plast, (ii) avgift på plastemballasje eller (iii)avgift på kun plastemballasje til drikkevarer, somerstatning for dagens grunnavgift. TAD har ogsåvurdert muligheten for graderte avgiftssatseretter mengde fossilt CO2 i plast.

Alternativene (i) og (ii) – avgift på all plast/plastemballasje

De fleste varer inneholder plast eller er pakket iplast. En avgift på all plast/plastemballasje vil der-for innebære at avgiftspliktig vareomfang vil blimeget stort, noe som vil ha store økonomiske ogadministrative konsekvenser for både importører,produsenter og avgiftsmyndighetene. En slikomfattende avgiftsplikt ville også blitt svært van-skelig å avgrense og kontrollere. TADs vurderinger derfor at alternativene ikke er gjennomførbare.

Alternativ (iii) – avgift omfatter kun plastemballasje til drikkevarer / erstatter dagens grunnavgift

Skal det innføres avgiftsfordel for drikkevareem-ballasje basert på bioplast, bør en eventuelt vur-dere om det kan innføres en særskilt avgiftslet-telse for biobaserte plastflasker i dagens grunnav-gift på engangsemballasje. I dag ilegges allengangsemballasje til drikkevarer en grunnavgiftpå 1,12 kroner per emballasjeenhet. Det er unntakfor blant annet emballasje til melk og melkepro-dukter. Ombruksemballasje ilegges ikke grunnav-gift.

En gradert avgift etter mengde fossilt CO2-inn-hold i plasten forutsetter opplysninger ommengde til avgiftsmyndighetene og at disse opp-lysningene er mulig å kontrollere. Ifølge TAD erdet ikke krav om at plastemballasje merkes medinnhold av biobasert materiale. Per i dag har hel-ler ikke Tollaboratoriet etablerte analysemetoderfor å utføre denne oppgaven. Dersom avgiftseta-ten skal etablere metoder for å teste innholdet iplastflasker, vil dette kreve investeringer i materi-ell og personell.

Ifølge Miljødirektoratet foreligger det ikkenok kunnskap om alle miljøeffektene over livslø-pet ved økt bruk av biobasert plast fra ulike typerbiomasse. Miljødirektoratet har derfor ikke fagliggrunnlag for å fastslå at en avgiftslettelse for bio-


plast i grunnavgiften vil ha en miljøeffekt av betyd-ning.

Regjeringen støtter i utgangspunktetendringer i avgiftsopplegget som kan gi positivemiljøeffekter. Viktige forutsetninger er imidlertidat endringene blant annet vil virke etter sitt for-mål, er mulig å gjennomføre i avgiftsregelverket,lar seg kontrollere og ikke har store administra-tive kostnader verken for avgiftsmyndigheteneeller de avgiftspliktige. Regjeringen mener atdisse forutsetningene ikke er til stede og har der-for konkludert med at det ikke bør innføres etavgiftsmessig skille mellom drikkevareemballasjebasert på bioplast eller på annen plast.

9.18 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftssat-sen for 2016, se forslag til avgiftsvedtak § 1. Regje-ringen foreslår å gi fritak for dokumentavgift vedoverføring av hjemmel til fast eiendom ved visseformer for omorganiseringer som kan gjennom-føres med skattemessig kontinuitet etter skatte-loven.

Dokumentavgiften skal skaffe staten inntekter.Avgiften er ikke ment å skulle dekke statens kost-nader ved tinglysing av fast eiendom. Disse kost-nadene dekkes av tinglysingsgebyret. Avgiftsplik-ten inntrer ved tinglysing av dokument som over-fører hjemmel til fast eiendom, herunder bygningpå fremmed grunn og tilhørende festerett til tom-ten. Avgiften utgjør 2,5 pst. av eiendommenssalgsverdi. Ved tinglysing av førstegangsover-føring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk delav eiendom i forbindelse med oppløsning avborettslag og boligaksjeselskap, betales en avgiftpå 1 000 kroner per hjemmelsoverføring.

9.18.1 Fritak for dokumentavgift og omregis-teringsavgift ved omorganiseringer med skattemessig kontinuitet

Innledning

Regjeringen foreslår å endre regelverket forhvilke omorganiseringer (fusjon og fisjon, samtomdanning av virksomhet) det ikke skal betalesdokumentavgift for. Det foreslås et fritak i § 2 før-ste ledd ny bokstav k i Stortingets vedtak omdokumentavgift for omorganiseringer som kangjennomføres med skattemessig kontinuitet etterskatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 medtilhørende forskrifter.

Tilsvarende fritak foreslås for omregistre-ringsavgift. For å oppnå samsvar med dokumen-tavgiftens implisitte fritak for omorganiseringermed lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, foreslåsdet for omregistreringsavgiften i tillegg et fritakved omorganiseringer som gjennomføres medlovfestet selskapsrettslig kontinuitet. Fritaketforeslås i § 2 første ledd bokstav k i Stortingetsvedtak for omregistreringsavgift og erstatterdagens fritak for fusjon mellom aksjeselskap.Departementet ser dermed ikke lenger behov forå videreføre den særlige bestemmelsen om fritakfor omregistreringsavgift ved omdannelse av virk-somhet (jf. bokstav l), og denne bestemmelsenforeslås opphevet.

Departementet foreslår at fritakene trer i kraft1. januar 2016. Departementet foreslår videre atdet presiseres i § 2 første ledd ny bokstav k i Stor-tingets vedtak om dokumentavgift og Stortingetsvedtak for omregistreringsavgift § 2 første leddbokstav k at omorganiseringen, samt tinglysing aveiendom og/eller omregistrering av kjøretøy, måha funnet sted etter 1. januar 2016 for at fritak skalvære berettiget.

Høringsforslaget

Forslaget om å samordne bestemmelsene om deto avgiftene med skatteloven kap. 11, som leggertil rette for at virksomheter uten beskatning kanomorganiseres med skattemessig kontinuitet, blesendt på alminnelig høring 22. mai 2015. Ingenhøringsinstanser har gått imot forslaget om å inn-føre fritak ved omorganisering med skattemessigkontinuitet, men noen hadde innvendinger motvirkeområdet for reglene og forslag til justeringer.

Forslaget var varslet i Prop. 1 LS (2013–2014)punkt 7.20 og omtalt i Prop. 1 LS (2014–2015)punkt 7.19.

I høringsforslaget viste departementet til atdet ved en rekke omorganiseringer som kan gjen-nomføres med skattemessig kontinuitet iht. skat-teloven kap. 11, vil være behov for å endre på eier-forhold til eiendom i grunnboken og motorvogneri motorvognregisteret. Skattemessig kontinuitetinnebærer at transaksjonen gjennomføres utenbeskatning og at skattemessige inngangsverdiermv. videreføres. Det ble videre vist til atendringene i enkelte tilfeller kan gjøres utenavgift, mens det i andre tilfeller påløper avgift. Detble imidlertid poengtert at det er færre typer avomorganiseringer som iht. dokumentavgiftsregel-verket og regelverket for omregistreringsavgift erfritatt for avgift, enn typer av omorganiseringersom kan gjennomføres uten beskatning iht.


skatteloven kap. 11. Departementet påpekte at for-skjellen kan medføre at omorganisering ikke vel-ges gjennomført, eventuelt at omorganiseringengjennomføres med ulike arrangementer slik ateiendom og/eller kjøretøy ikke omregistreres pårette eier for dermed å unngå avgift. Departemen-tet viste til at dette negativt kan påvirke informa-sjonen som framgår av eiendomsregisteret ogmotorvognregisteret.

Departementet påpekte at et sammenfallenderegelverk for når en omorganisering kan gjen-nomføres uten beskatning, og når eierforholdet tileiendom eller kjøretøy som inngår i den skattefrieomorganiseringen kan endres i de respektive eier-registrene uten at det skal betales avgift, er å fore-trekke. Det ble blant annet vist til at sammenfal-lende bestemmelser vil innebære at skattelovensbestemmelser som skal legge til rette for at virk-somheter kan organiseres på en optimal måte,uten hinder av beskatning, ikke motvirkes av enplikt til å betale dokumentavgift eller omregistre-ringsavgift. Departementet viste også til at skatte-og avgiftsregelverket ville bli lettere å forholdeseg til for partene som står overfor en omorgani-seringsprosess.

På denne bakgrunn foreslo departementet enny bokstav k i § 2 første ledd i Stortingets vedtakom dokumentavgift som gir fritak for dokumen-tavgift ved overføring av hjemmel til fast eiendomved omorganiseringer som kan gjennomføresmed skattemessig kontinuitet etter skatteloven§§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhørendeforskrifter.

Departementet foreslo også å endre Stortin-gets vedtak om omregistreringsavgift § 2 førsteledd bokstav k, slik at det framgår at det gis fritakfor omregistreringsavgift ved omorganiseringersom kan gjennomføres med skattemessig konti-nuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og§ 11-20 med tilhørende forskrifter. For å harmoni-sere rettstilstanden mellom avgiftene, foreslodepartementet å la det framgå av § 2 første leddbokstav k at det også gis fritak ved omorganiserin-ger som gjennomføres med lovfestet selskaps-rettslig kontinuitet. Det ble vist til at fritaket villeerstatte dagens bestemmelse om fritak for fusjonmellom aksjeselskap (jf. bokstav k) og at det hel-ler ikke ville være behov for å videreføre bestem-melsen om fritak for omregistreringsavgift vedomdannelser av virksomheter (jf. bokstav l).

Av høringsforslaget framgår at det i de flestetilfeller ikke er en plikt til å gjennomføre omorga-nisering med skattemessig kontinuitet, selv omdet er mulig å gjøre det. I fusjons- og fisjonssitua-sjoner der det ikke foreligger en samlet latent

gevinst i det overførende selskapet, kan det værehensiktsmessig å gjennomføre fusjonen eller fisjo-nen med skattemessig diskontinuitet, det vil simed skattemessig oppgjør av gevinster og tap.Det ble også vist til at det kan tenkes at virksom-het ønskes videreført i ny selskapsform, men medskattemessig diskontinuitet. Departementets ansådet derfor ikke hensiktsmessig å gjøre gjennom-føring av omorganiseringen med skattemessigkontinuitet til et vilkår for fritak. Av forslaget til§ 2 første ledd ny bokstav k i Stortingets vedtakom dokumentavgift og § 2 første ledd bokstav k iStortingets vedtak om omregistreringsavgift,fulgte det derfor at det er tilstrekkelig at omorga-niseringen kan gjennomføres med skattemessigkontinuitet. Departementet presiserte at detteimidlertid skal forstås slik at omorganiseringenfaktisk må gjennomføres på en måte som villemuliggjort skattemessig kontinuitet. Det ble ogsåpresisert at det er et vilkår at omorganiseringensom kunne ha blitt gjennomført uten beskatning,faktisk finner sted, noe som også innebærer at allevilkårene for skattefri gjennomføring foreligger.

Fritakene ble for øvrig foreslått innrettet som«direkte fritak», det vil si at dersom vilkårene eroppfylt på tidspunktet for registreringsforretnin-gen, skal det ikke betales avgift. I den forbindelseforeslo departementet en ny § 2-4 i forskrift 16.desember 1975 nr. 1 om dokumentavgift og et nytt§ 6 nr. 10 i forskrift 2. juli 1985 nr. 1430 om omre-gistreringsavgift. Bestemmelsene har som hoved-formål er å regulere hva som kreves av dokumen-tasjon for fritak.

De foreslåtte regelendringene ble av departe-mentet, under forutsetning av Stortingets tilslut-ning, foreslått å tre i kraft 1. januar 2016. Departe-mentet presiserte i høringsforslaget at den for-melle omorganiseringen, samt tinglysing av eien-dom og/eller omregistrering av kjøretøy, må hafunnet sted etter dette tidspunktet for at fritak skalvære berettiget.

Høringsuttalelser

Departementet har mottatt høringsuttalelser medmerknader fra 20 høringsinstanser. Generelt påpe-ker instansene at forslaget vil bidra til å få gjen-nomført nødvendige og fornuftige omorganiserin-ger, samt medføre et enklere, helhetlig og meroversiktlig skatte- og avgiftsregelverk. Noen avinstansene påpeker at forslaget vil bidra til at eier-opplysningene i grunnboken og motorvognregis-teret i større grad samsvarer med de reelle eier-forholdene. Skattedirektoratet bemerker at enpositiv konsekvens også kan være en reduksjon


av tomme selskap i Foretaksregisteret. Innvendin-gene mot forslaget gjelder i hovedsak tre forhold,hhv. omorganiseringer som ikke omfattes av fri-takene, skjæringstidspunktet for innføring av fri-takene, samt prosedyrene for fritak.

Noen høringsinstanser påpeker at fritakene utfra prinsipielle hensyn også bør omfatte konsern-interne overføringer som kan gjennomføres skat-tefritt (skatteloven § 11-21), samt transaksjonersom Finansdepartementet kan treffe enkeltvedtakom skattefrihet for (skatteloven §§ 11-21 og 11-22).

Enkelte høringsinstanser har også innvendin-ger mot at omorganiseringen, samt tinglysing aveiendom og/eller omregistrering av kjøretøy, måha funnet sted etter 1. januar 2016 for at fritak skalvære berettiget. Instansene mener at fritakene,eventuelt i en overgangsperiode, også bør omfatteomorganiseringer foretatt før 1. januar 2016. Bak-grunnen er at det finnes virksomheter som alle-rede er omorganisert, men hvor hjemmel til eien-dom ikke er endret i overenstemmelse med detreelle eierforholdet (såkalte «hjemmelsselska-per»). Argumentasjonen går ut på at rimelighet,fritakenes formål og hensynet til korrekt informa-sjon i grunnboken (eventuelt også Foretaksregis-teret) tilsier endret skjæringstidspunkt.

Kartverket, Revisorforeningen og NARF harinnspill vedrørende hvilke krav som skal stilles tildokumentasjon, mens Toll- og avgiftsdirektoratetog Statens Vegvesen har innspill med hensyn tilsaksbehandling av fritak for omregistreringsav-gift.

Departementets vurdering

Departementet opprettholder forslaget i hørings-notatet. Forslaget innebærer avgiftsfritak ved sen-trale typer av omdanninger av selskap og omorga-niseringer av selskapsstrukturer der skattefritakframgår uttrykkelig av skatteloven. Den foreslåtteavgrensningen av avgiftsfritakene bygger på enavveining av de næringsdrivendes behov for åkunne gjennomføre omorganiseringer uten hin-der av dokumentavgift og omregistreringsavgiftog hensynet til at fritaksordningene skal kunnebehandles av avgiftsmyndighetene på en enkelmåte. Det er etter departementets oppfatning ikkegrunn til å la avgiftsfritakene omfatte alle tilfellerder det etter lovfestet eller ulovfestet rett eradgang til skattefri gjennomføring. Før øvrig villeet avgiftsfritak for konserninterne overføringer hareist EØS-rettslige problemstillinger.

Bestemmelsene i skatteloven §§ 11-21 og 11-22gir adgang for departementet til å samtykke til

gjennomføring av visse typer omorganiseringermed skattemessig kontinuitet etter søknad fraskattyter. Dette er spesialbestemmelser for sær-lige tilfeller der gevinstbeskatning er så tyngendeat den hindrer en rasjonell omorganisering av denaktuelle virksomheten. I 2014 ble det behandlet nisøknader, hvorav åtte ble avslått. En ordning derdet gis avgiftsfritak for det lille antall transaksjo-ner som gjennomføres med samtykke til skattefri-tak synes vilkårlig. Et eget system med individuellsøknadsbehandling av fritak for dokumentavgiftog omregistreringsavgift for slike tilfeller er etterdepartementets oppfatning ikke hensiktsmessig.

Departementet foreslår derfor ikke, som noenhøringsinstanser går inn for, å la fritakene omfattekonserninterne overføringer (jf. skatteloven § 11-21 med forskrift) og transaksjoner som Finans-departementet kan treffe enkeltvedtak om skatte-frihet for (jf. skatteloven §§ 11-21 og 11-22).

Departementet presiserte i høringsforslaget atbåde omorganiseringen som gir grunnlag forskattefri gjennomføring og tinglysingen av eien-dom og/eller omregistreringen av kjøretøy, måfinne sted 1. januar 2016 eller senere for at fritakfor dokumentavgift og omregistreringsavgift skalvære berettiget. Flere høringsinstanser mener atfritakene, eventuelt i en overgangsperiode, ogsåbør omfatte omorganiseringer foretatt før 1.januar 2016. Departementet ser at dette i noengrad kan bidra til økt kvalitet på informasjonensom framgår av grunnboken og eventuelt Fore-taksregisteret. Etter departementets oppfatninger det likevel riktig å la avgiftsfritakene virke fram-over i tid. For transaksjoner som ligger langt til-bake i tid, kan det være vanskeligere å avklare omvilkårene for skattefri gjennomføring etter skatte-loven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 er oppfylt.Et tilbakevirkende avgiftsfritak ville dessuteninnebære at virksomheter som har tilpasset segved ikke å endre registreringen i overenstem-melse med det reelle eierforholdet behandlesgunstigere enn virksomheter som har omorgani-sert og endret eierforhold i de respektive regis-trene før 1. januar 2016 (og som dermed har betaltavgift).

Departementet vil vurdere innspillene mht.den administrative prosedyren for fritak fram mot1. januar 2016. I den forbindelse vil departementetta initiativ til dialog med etatene for å sikre en godimplementering av fritakene.

Økonomiske og administrative kostnader

Generelt kan forslaget innebære at dokumentav-gift og omregistreringsavgift i mindre grad vil


være til hinder for omorganisering av virksomhetog dermed lette omstillinger i næringslivet. Deøkonomiske virkningene for næringslivet anslåstotalt sett å være av mindre betydning. Forenkelte virksomheter – særlig de som vil nytegodt av det nye fritaket i Stortingets vedtak omdokumentavgift § 2 første ledd bokstav k – vil denøkonomiske virkningen kunne være merkbar.Forslaget vil også bidra til at regelverket for omor-ganiseringer, tinglysing av fast eiendom og omre-gistrering av kjøretøy blir mer oversiktlig, konse-kvent og enklere å forholde seg til for nærings-livet.

Departementet antar at forslaget ikke vil havesentlige administrative konsekvenser foravgiftsmyndighetene. I likhet med øvrige fritakunder disse avgiftene, er det opp til parten selv åpåberope seg fritaket. Det legges videre ikke opptil mer omfattende kontroll ved selve registre-ringsforretningen enn det som gjelder for deøvrige fritakene. Det er aktuelt å foreta etterkon-troller. Slik etterkontroll forventes å bli lettere ågjennomføre når forvaltningen av dokumentavgif-ten overføres til Skatteetaten.

Provenyeffekten av forslaget vil kunne varieremye fra år til år, avhengig av om det gjennomføresstore omorganiseringer i et enkeltår. På sværtusikkert grunnlag kan det anslås at forslaget giret samlet provenytap på i størrelsesorden 40 mill.kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2016. Avdette provenytapet antas det at rundt 25 mill. kro-ner påløpt og 20 mill. kroner bokført kan knyttestil dokumentavgiften. Provenytapet i omregistre-ringsavgiften anslås til rundt 15 mill. kronerpåløpt og bokført i 2016, jf. punkt 9.4.5.

9.18.2 Oppretting i vedtak om dokument-avgift

Stortingsvedtaket om dokumentavgift § 2 førsteledd bokstav i fritar for dokumentavgift overføringav hjemmel til fast eiendom mellom den krets avkongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak,jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse

gaver § 1 femte ledd. Arveavgiftsloven ble opp-hevet ved lov 13. desember 2013 nr. 110. Følgeliger det behov for å endre dokumentsavgiftsvedta-kets § 2 første ledd bokstav i, slik at det framgårdirekte av bestemmelsen hvilken krets av konge-familien som er omfattet. Ifølge arveavgiftsloven§ 1 femte ledd, slik den lød før opphevelsen, varden aktuelle personkretsen «Kongen, Dronnin-gen, den nærmeste arveberettigede til tronen ihvert etterfølgende slektsledd og disse personersektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt20 år ved utgangen av det år arve- eller gaveer-verv skjer». Departementet foreslår at dette tasinn i dokumentavgiftsvedtaket. Det vises til for-slag til avgiftsvedtak § 2 første ledd bokstav i. For-slaget innebærer ingen endring av gjeldende rettog har ikke økonomiske eller administrative kon-sekvenser.

9.19 Avgifter i telesektoren (kap. 5583 post 70)

Frekvensavgifter

For 2016 foreslås det å prisjustere avgiftssatsene.Gjeldende satser og forslag for 2016 framgår avtabell 9.3. Det vises til forslag til avgiftsvedtak§ 1.

Samferdselsdepartementet krever inn årligefrekvensavgifter for tillatelser på mobilområdet ifrekvensbåndene 450, 800, 900, 1 800 og 2 100MHz. Frekvensavgiften bestemmes av tildelt fre-kvensmengde.

Nummeravgifter

For 2016 foreslås det ingen endringer i avgiftssat-sene. Det foreslås enkelte endringer i vedtaket avteknisk karakter. Det vises til forslag til avgiftsved-tak § 2.

En bruker kan kjøpe femsifrede telefonnum-mer. Det skal betales en årlig avgift for retten til åinneha og bruke nummeret. De femsifrede num-rene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift


Tabell 9.3 Frekvensavgifter 2015 og forslag 2016. Kroner

2015 Forslag 2016

450 MHz-båndet . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 208 000 per MHz (dupleks) 1 238 000 per MHz (dupleks)

800, 900 og 1 800 MHz-båndene . . . . 1 378 000 per MHz (dupleks) 1 412 000 per MHz (dupleks)

2,1 GHz-båndet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 274 000 per MHz (dupleks) 1 306 000 per MHz (dupleks)


per nummer varierer mellom 4 700 kroner og 123700 kroner per år.

9.20 Inntekter ved tildeling av frekvens-tillatelser (kap. 5309 post 29)

Det foreslås at Samferdselsdepartementet gis full-makt til å innhente inntekter i 2016 ved tildeling avtillatelser for frekvenser. Det foreslås enkelte

endringer i vedtaket av teknisk karakter. Det visestil forslag til vedtak.

Auksjon av 2x15 MHz i 1800 MHz-båndet erplanlagt for november i 2015, mens det for 2016planlegges auksjon av om lag 2x20 MHz i 900MHz-båndet. Det er usikkert hvor stort provenydisse auksjonene vil innbringe og når inntektenevil bokføres. Det budsjetteres derfor ikke medinntekter på denne posten for dette formålet nå.


10 Toll

10.1 Innledning

Ved innførsel av varer skal det betales toll ettertolltariffens satser. Toll fastsettes av Stortinget forett år av gangen i medhold av Grunnloven § 75bokstav a. For en rekke varer er det gitt tollfrihet ihenhold til preferanseavtaler, andre nasjonale ord-ninger eller med hjemmel i stortingsvedtak. Tilforskjell fra merverdiavgift og særavgiftene, er detkun de tollsatsene som regjeringen foreslårendret som Stortinget tar stilling til. Forslag omsatsendringer framgår normalt av et vedlegg tiltollvedtaket. De øvrige satsene videreføres uen-dret, jf. tollvedtaket § 1 annet ledd. Det foreslåsingen endringer i tollsatsene for 2016. En konsoli-dert versjon av tolltariffen blir kunngjort i NorskLovtidend.

Tollinntektene bestemmes av de anvendte toll-satsene og mengden varer som importeres. Inn-tektene fra toll var 2 980 mill. kroner i 2014, omlag 0,2 pst. av statens samlede inntekter. Figur10.1 viser deklarert toll for landbruksvarer ogindustrivarer i 2014 fordelt mellom EU, utviklings-land og øvrige land. Figuren viser at det er impor-ten fra utviklingslandene som står for størstedelenav tollen på industrivarer. Det meste av toll pålandbruksvarer er knyttet til import fra EU.

Toll som beskytter norske produsenter frautenlandsk konkurranse har ulike virkninger.Importtoll fører normalt til økte produksjonskost-nader for det øvrige næringslivet og dyrere varerfor forbrukerne. Videre vil toll redusere omfangetav handel og bidra til at ulike lands relative for-trinn i produksjon av varer og tjenester ikke utnyt-tes fullt ut. Gjennom handel med industrivarer ogtjenester har Norges konkurransemessige for-trinn blitt best mulig utnyttet til høy verdiskapingog velferd.

Mens det for industrivarene kun gjenstår tollfor enkelte klær og andre tekstilprodukter, er toll-beskyttelsen på landbruksvarer forholdsvis omfat-tende. Importvernet på landbruksprodukter er enviktig del av den samlede støtten til norsk jord-bruk. Importvernet bidrar blant annet til at omset-ning av norske matvarer kan skje til priser fastsatt

i jordbruksavtalen. Ifølge OECDs beregningerutgjorde den samlede skjermingsstøtten 10,2mrd. kroner i 2014.

10.2 Toll på landbruksvarer

Tollsatsene for landbruksvarer varierer betydeligog er dels spesifikke, dels verdibaserte. Høyest ertollsatsene for viktige landbruksvarer som ogsåproduseres i Norge, for eksempel storfekjøtt ogmelkeprodukter. For bearbeidede landbruksva-rer, som for eksempel pizza, bakervarer og sjoko-lade, er tollnivået moderat, mens det er tollfrihetfor mange landbruksvarer som ikke produseres iNorge, eksempelvis sitrusfrukter, bananer, kaffeog ris.

For enkelte landbruksvarer kan tolltariffensordinære satser reduseres i perioder etter vedtak iLandbruksdirektoratet. Mange anvendte tollsat-ser er derfor i praksis lavere enn de tollsatsenesom følger av tolltariffen.

Figur 10.1 Deklarert toll i 2014. Mill. kroner1 Inkludert råvarer.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Deklarert toll i 2014

0

250

500

750

1 000

1 250

1 500

1 750

2 000

0

250

500

750

1 000

1 250

1 500

1 750

2 000

EU U-land Andre

Landbruksvarer

Industrivarer

1


10.2.1 Administrative tollnedsettelser

Landbruksdirektoratet forvalter tollvernet forlandbruksvarer med hjemmel i lov om toll ogvareførsel §§ 9-1 til 9-4. Forskrift 22. desember2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelserfor landbruksvarer (FAT) angir hvilke produktersom kan gis tollnedsettelse, når tollsatsen kan set-tes ned og hvordan tollsatsen skal fastsettes.

Generelle tollnedsettelser er tollnedsettelserhvor tollsatsen settes ned for bestemte varelinjer itolltariffen for en bestemt periode. Tollsatsen gjel-der alle aktører. Disse tollnedsettelsene har ingenkvantumsbegrensninger i den perioden de gjel-der. I 2014 var det i alt 278 generelle tollnedsettel-ser.

Individuelle tollnedsettelser kan gis til bedriftereller personer etter søknad. Dette er tollnedsettel-ser som gjelder en bestemt vare og/eller anven-delse, og som videre gjelder for en aktør og for enfastsatt periode. Flesteparten av disse individuelletollnedsettelsene gjelder produkter som ikkeinneholder eller inneholder en liten andel av varersom produseres i Norge. I 2014 ble det innvilget3 985 individuelle tollnedsettelser etter søknad.Dette var en økning på 12 pst. sammenlignet medi 2013. Adgang til å gi tollnedsettelser er regulert iforskrifter, se tabell 3.1 i vedlegg 3 for oversiktover tollnedsettelsene som er gitt med hjemmel ide ulike forskriftene.

Med hjemmel i forskrift 20. desember 2012 nr.1424 om fastsettelse av nedsatte tollsatser vedimport av industrielt bearbeidede landbruksvarer(RÅK-importforskriften), fastsetter Landbruksdi-rektoratet etter søknad nedsatt tollsats på grunn-lag av råvareinnhold. Tollsatsen beregnes ut fraråvareinnholdet i den enkelte ferdigvaren og erbasert på innmeldte råvaredeklarasjoner fraimportører. I 2014 ble det fastsatt 15 600 slike toll-nedsettelser. Tollsatser for enkeltimportører hargyldighet utover det enkelte år. Det var registrert51 300 slike tollnedsettelser i Landbruksdirekto-ratets database ved utgangen av 2014.

10.2.2 Fordeling av tollkvoter

Landbruksdirektoratet forvalter en rekke tollkvo-ter for landbruksvarer. Disse er dels fastsatt iinternasjonale avtaler, dels hører de under tollpre-feranseordningen for utviklingsland (GSP) ogdels er de ensidig fastsatte kvoter. Kvotene erhjemlet i ulike forskrifter under Landbruks- ogmatdepartementet, og igjen hjemlet i tolloven § 9-4 om tildeling av tollkvoteandeler for landbruksva-rer. Toll- og avgiftsdirektoratet forvalter fem toll-

kvoter for tollfri innførsel fra EU hvor import-mengden er fastsatt i verdi. Disse tollkvotene for-deles fortløpende ved deklarering hos tollmyndig-hetene.

Kvotene som fordeles av Landbruksdirektora-tet er enten tollfrie eller har en redusert tollsatssammenlignet med de ordinære tollsatsene. Defleste tollkvotene fordeles ved auksjon, men detfordeles også tollkvoter ut fra historiske rettighe-ter eller søknadstidspunkt. Auksjonsprisen for enkvoterettighet kommer i tillegg til en eventuelltollsats innenfor kvoten og vil varierer avhengigav etterspørselen i markedet. Inntektene fra auk-sjon av tollkvoter utgjorde 225 mill. kroner i 2014.

Den faktiske utnyttelsen av de enkelte kvotenevarierer sterkt og avspeiler markedssituasjonenfor produktet i det enkelte år. I 2014 innvilgetLandbruksdirektoratet 1 897 innførselstillatelserfor tollkvoter. For en nærmere oversikt over toll-kvotene vises det til tabell 3.2 i vedlegg 3.

10.2.3 Forhandlinger med EU på landbruks-området

Etter EØS-avtalen artikkel 19 skal avtalepartene,med to års mellomrom, gjennomgå vilkårene forhandelen med basis landbruksvarer (meieripro-dukter, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på engradvis gjensidig liberalisering innenfor rammenav partenes respektive landbrukspolitikk.

EU og Norge startet i februar opp forhandlin-ger om reduserte tollsatser for ubearbeidede land-bruksvarer innenfor rammen av artikkel 19 i EØS-avtalen. Partene legger høsten 2015 fram sinerespektive krav om økt markedsadgang somgrunnlag for videre forhandlinger.

10.3 WTO-saker

10.3.1 Multilaterale forhandlinger

Handel er en av de sterkeste drivkreftene for øko-nomisk vekst og bidrar til å skape arbeidsplasserog varig økonomisk velstand over hele verden.Betydningen av Verdens handelsorganisasjon(WTO) for global vekst og stabilitet har blittbekreftet under de senere års økonomiske kriser.WTO-regelverket har bidratt til å begrense bru-ken av proteksjonistiske tiltak. I 2014 sto WTOsmedlemsland for 98 pst. av verdenshandelen.

Det er fastsatt maksimale tollsatser gjennominternasjonale avtaler. Gjennom flere forhand-lingsrunder i GATT/WTO har Norge forpliktetseg til å redusere tollsatsene. Foruten en viss ned-trapping av toll på industrivarer, medførte WTO-


avtalen i 1994 forpliktelser med hensyn til mar-kedsadgang, internstøtte og eksportstøtte forlandbruksvarer.

Regjeringen arbeider for å videreutvikle multi-laterale handelsavtaler gjennom WTO for å skapestabile rammevilkår og samtidig inngå merbegrensede avtaler der det er nødvendig. Norgehar lenge understreket betydningen av et godt for-handlingsresultat i den såkalte Doha-runden sombegynte i 2001. De senere årene har forhandlin-gene i Doha-runden avdekket store motsetningermellom de største landene, og det har vært van-skelig å bringe forhandlingene om de sentralespørsmålene videre. Norge ønsker å bidra til envellykket avslutning av Doha-runden.

Under WTOs 9. ministerkonferanse i desem-ber 2013 vedtok medlemslandene den såkalte«Bali-pakken». Denne omfattet blant annet enavtale om handelsfasilitering som gir forpliktelserfor tollmyndigheters og andre grensemyndighete-ters prosedyrer og regler for import, eksport ogtransitt. Formålet er å redusere handelsrelatertekostnader. De nødvendige beslutninger om gjen-nomføring av avtalen ble fattet i november 2014.WTO søker å få avtalen om handelsfasiliteringgodkjent av så mange land som mulig innenWTOs ministerkonferanse i Nairobi i desember2015, slik at den kan tre i kraft i 2016. Forslag omsamtykke til godkjennelse av avtalen er fremmetfor Stortinget, jf. Prop. 155 S (2014–2015).

Det viktigste med enigheten på Bali var likevelat det igjen ble åpnet mulighet for å komme til-bake til forhandlingsbordet på viktige områder iDoha-runden, som tollsatser og subsidier på land-bruk, tollsatser for industrivarer og markedsad-gang for tjenester, selv om også denne prosessener blitt forsinket. I november 2014 fattet man ved-tak om at det innen utgangen av juli 2015 skulleutarbeides et arbeidsprogram for å håndtere degjenstående spørsmålene i Doha-runden. Dettelyktes man ikke med. Det arbeides med å finneløsninger som legger grunnlaget for avslutning avDoha-runden på WTOs ministermøte i Nairobi idesember 2015.

Siden 2012 har Norge deltatt i forhandlingerom å utvide tollfri handel med informasjonstekno-logivarer (ITA). I juli 2015 kom man til enighet omet utvidet vareomfang for slik liberalisering. Fer-digstilling av forhandlinger om tollnedtrappings-perioder ventes i løpet av høsten 2015 med målom vedtak av en endelig avtalepakke på WTOsministermøte i Nairobi. Ifølge WTO omfatter utvi-delsen handel med varer til en verdi tilsvarendeom lag 7 pst. av total global handel. Avtalen omta-les som WTOs første store avtale om tollreduk-

sjon på 18 år. Til tross for at Norge i dag praktise-rer tollfrihet på vareomfanget i den utvidede avta-len, vil en oppdatert ITA-avtale kreve endringer iNorges bindingslister i WTO. Regjeringen vilkomme tilbake til Stortinget om dette.

I juli 2014 tok Norge, sammen med 13 andremedlemmer av WTO (inkl. EU som representerer28 land), initiativ til å starte forhandlinger omreduserte tollsatser på miljøvarer. Målsettingen erå nå et resultat før klimatoppmøtet i Paris i desem-ber 2015.

10.4 Nye frihandelsavtaler

EFTAs frihandelsavtaler er et viktig supplementtil EØS-avtalen og Norges medlemskap i WTO.Avtalene bidrar til å sikre norske bedrifter mar-kedsadgang og har som formål å sikre likebe-handling av norske aktører og av norsk eksport ide landene det inngås slike avtaler med.

EFTA har ferdigforhandlet 25 frihandelsavta-ler med 36 land. Frihandelsavtalen mellom EFTAog Bosnia-Herzegovina trådte i kraft 1. januar2015. Under EFTAs ministermøte i Schaan 22.juni 2015 tiltrådte Guatemala frihandelsavtalenmellom EFTA og Costa Rica og Panama.

Norge er gjennom EFTA i forhandlinger omnye frihandelsavtaler med India, Indonesia,Malaysia, Vietnam og Filippinene. Første forhand-lingsrunde om en frihandelsavtale mellom EFTAog Georgia fant sted i september 2015. Forhand-lingene med Indonesia er blitt utsatt som følge avnasjonale valg. Forhandlingene med tollunionenbestående av Russland, Kasakhstan og Hviteruss-land er stilt i bero grunnet situasjonen i Ukraina.Arbeidet med å gjenoppta forhandlinger medThailand er satt på vent grunnet den politiskesituasjonen i landet. Norge og Kina innledet for-handlinger om en bilateral frihandelsavtale høsten2008. Det har ikke vært avholdt forhandlingsrun-der mellom Kina og Norge siden høsten 2010.

I tilfelle iverksettingstidspunktet for nye fri-handelsavtaler faller i budsjettperioden, følger detav tollvedtaket § 2 annet ledd at departementethar fullmakt til å iverksette de tollmessige siderved disse avtalene.

10.5 Tollpreferansesystemet for utviklingsland – GSP

Den norske GSP-ordningen ble etablert i 1971 oginnebærer at utviklingslandene gis bedre marked-sadgang for deres varer. GSP er en unilateral


(ensidig) ordning og kan ensidig trekkes tilbakeeller endres. Bestemmelsene følger av tollvedta-ket § 2.

Fra 2017 legger EU, Sveits og Norge om sineGSP-systemer. Endringene innebærer en ordningmed selvsertifisering, der eksportørene i GSP-land må registrere seg hos sine myndigheter i etdatasystem REX (Registered Exporter System).

EU, Sveits og Norge skal dele på opplæring ogimplementering av datasystemet. Forenklingeninnebærer at eksportører kan sette en opprinnel-seserklæring på fakturaen eller et annet handels-dokument, og de trenger ikke gå via tollmyndig-heten eller annen myndighet for å få stemplet etopprinnelsessertifikat.


11 Sektoravgifter og overprisede gebyrer

11.1 Gjennomgang av statlige gebyrer og sektoravgifter

Statlig tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelsefinansieres normalt ved bevilgninger over stats-budsjettet. Enkelte tjenester finansieres imidlertidhelt eller delvis av brukerne gjennom gebyr ellersektoravgift. Gebyrer kan anvendes for en klartdefinert tjeneste overfor betaleren, og skal ikkefinansiere noe annet eller mer enn kostnaden avtjenesten. Dersom gebyret overstiger kostnadene,innebærer det en ekstra skattlegging av betaleren.Sektoravgifter brukes til å finansiere tjenesteroverfor en avgrenset næring eller brukergruppeder avgiften belastes sektoren uavhengig av hvemsom mottar tjenesten. Fordi sektoravgifter inne-bærer en ekstra skattebelastning for en særskiltnæring eller gruppe, og ikke alle som betaleravgiften nyter godt av tjenesten, bør det utvises til-bakeholdenhet med bruk av denne finansierings-formen.

Gebyrer og sektoravgifter fastsettes av detenkelte departement som har ansvar for tjenesten.I 2002 gjennomførte Finansdepartementet en kart-legging som fant store forskjeller i hvordan depar-tementene fastsetter gebyrer og sektoravgifter påsine områder. Finansdepartementet utarbeidet der-for overordnede bestemmelser for statlig gebyr- ogavgiftsfinansiering, som ble fastsatt i rundskriv av26. juni 2006. Rundskrivet fikk umiddelbar virkningfor innføring av nye gebyrer og sektoravgifter,mens det ble lagt opp til en gradvis tilpasning aveksisterende betalingsordninger. Samtidig bleendringer av grunnlag eller sats for overprisedestatlige gebyrer og alle endringer i sektoravgifterinkludert i skatte- og avgiftsopplegget.

Finansdepartementet har gjennomført en nykartlegging av statens gebyrog avgiftsfinansier-ing. Kartleggingen omfattet til sammen 119 beta-lingsordninger. Figur 11.1 viser utviklingen i inn-tektene fra henholdsvis gebyrer, sektoravgifter ogliknende avgifter utenfor statsbudsjettet. Ogsåinntektene fra avviklede sektoravgifter framkom-mer i figuren.

Gebyrinntektene har gått markert ned siden2006, mens inntektene fra sektoravgifter og avgif-

ter utenfor statsbudsjettet har vært om lag stabile.Av en samlet gebyrog avgiftsfinansiering på omlag 8,4 mrd. kroner i 2014 var gebyrinntektene omlag 4 mrd. kroner, mens sektoravgifter utgjordeom lag 2,2 mrd. kroner og avgifter utenfor stats-budsjettet om lag 2,2 mrd. kroner. Bompengefi-nansiering, lufthavnavgifter, kringkastingsavgiftenog gebyrer til låne- og garantiordninger inngårikke i disse tallene.

Inntektene fra gebyrer er redusert netto medom lag 1,1 mrd. kroner fra 2006 til 2014. Overpri-sing som er fjernet ved at satsene er satt ned, harredusert inntektene med om lag 1,6 mrd. kronerbrutto. I motsatt retning trekker nye gebyrordnin-ger på om lag 100 mill. kroner til sammen ogunderliggende vekst i eksisterende ordningermed om lag 400 mill. kroner. En underliggenderealvekst på om lag 1,3 pst. årlig er ikke mer enndet som følger av den økonomiske veksten i Fast-lands-Norge.

Figur 11.1 Inntekter fra gebyrer, sektoravgifter og liknende avgifter utenfor statsbudsjettet 20062015. Anslag for 2015. Mrd. 2015-kroner


2006 2008 2010 2012 2015 0

2

4

6

8

10

12

0

2

4

6

8

10

12

Utenfor statsbudsjettet Avviklet sektoravgift Sektoravgift Gebyr

Gebyr- og avgiftsfinansiering


Sektoravgiftene samlet hadde om lag like storeinntekter i 2014 som i 2006. Over perioden er detavviklet sektoravgifter med inntekter på om lag 1mrd. kroner, blant annet matavgiftene og kystavgif-ten. Det har vært en betydelig inntektsvekst i flereav de gjenværende sektoravgiftene, blant annetbidrag til Finanstilsynet og losavgiftene.

Avgifter utenfor statsbudsjettet utgjør vel2 mrd. kroner over hele perioden. Noen ordnin-ger er tatt inn på statsbudsjettet som sektoravgif-ter, blant annet konsesjonsavgifter fra vannkraftut-bygging og fiskeriforskningsavgiften. Inntektenfra påslaget på nettariffen og omsetningsavgiftenpå landbruksprodukter er redusert de siste årene,mens eksportavgiften på fisk og fiskevarer harhatt en kraftig vekst. Nærings- og fiskerideparte-mentet vil sette ned eksportavgiften fra 1. januar2016.

Om lag halvparten av gebyrordningene er helteller nær kostnadsdekkende, jf. figur 11.2. Kart-leggingen viser at det er få gebyrordninger derinntektene overstiger kostnadene. Gebyrene tilBrønnøysundregistrene utgjør en stor del av dengjenstående overprisingen. For et betydelig antallgebyrordninger foreligger det ikke beregningerav hvor stor andel av kostnadene som betalingendekker. I hovedsak gjelder dette gebyrer som ersatt lavt, og har mer som formål å begrense etter-spørselen enn å finansiere tjenestene.

Kartleggingen har ikke avdekket overprisingav sektoravgifter, men for enkelte sektoravgifterer det uklart hvilken tilknytning inntektene har tilen utgiftsbevilgning. Sektoravgifter finansiererflere tilsynsorganer, eventuelt den delen av virk-somheten som ikke er gebyrfinansiert. For til-synsvirksomhet er finansieringsandelen somregel fastsatt i lov eller forskrift.

Det er betydelige forskjeller i hvordan satsenefastsettes under de ulike betalingsordningene. Iom lag halvparten av ordningene følger satsene avregelverket uten en nærmere kostnadsberegning.Figur 11.3 viser antall gebyrer eller sektoravgifterder ulike kostnadsarter inngår. I alle ordningeneder satsene kostnadsberegnes, inkluderer dettedirekte bruk av arbeidskraft og innkjøp av varerog tjenester. Det er noe færre som tar med andelav felleskostnader. Enda færre tar med andel avinvesteringene i kostnadsgrunnlaget for gebyrerog sektoravgifter. Dersom den gebyrbelagte akti-viteten ikke påvirker virksomhetens faste kostna-der, er det heller ikke grunnlag for at investerin-ger skal inkluderes. For noen gebyrer eller sek-toravgifter er også opplæring og kompetanse, sta-tistikk og analyse, regelverksutvikling, informa-sjon og samfunnskontakt, internasjonal deltakelsemv. lagt inn i kostnadsgrunnlaget. Slike kostnaderer bare tatt med for aktiviteter som er knyttet tiltjenesten det betales for.

Figur 11.2 Inntekt i pst. av utgifter. Antall gebyrordninger (ekskl. låne- og garantiordninger)


0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Over- priset

Kostnads- dekkende

25–74pst.

1–24pst.

Usikker, ikke svart

Kostnadsdekning

Figur 11.3 Kostnadsberegning av gebyrer og sek-toravgifter. Antall betalingsordninger der kost-nadsarten inngår


13

15

24

19

19

30

23

43

51

51

0 10 20 30 40 50 60

Annet

Internasjonal deltakelse

Informasjon og samfunnskontakt

Regelverksutvikling

Statistikk, analyse

Opplæring, kompetanse

Investeringer

Andel felleskostnader

Varer og tjenester

Direkte arbeidskraft

Kostnadsarter


Dokumentasjon av kostnadsberegningen kanfor et stort flertall av betalingsordningene leggesfram på forespørsel, mens det er relativt få forvalt-ningsorganer som alltid har dokumentasjonen til-gjengelig. Det er også flere betalingsordningeruten dokumentasjon av hvordan satsene er fastsatt.De som svarte at dokumentasjonen alltid er tilgjen-gelig, ble også bedt om å forklare hvordan. Flereviste her til budsjettdokumenter eller interne rap-porter som neppe er lett tilgjengelig for utenforstå-ende eller en vanlig betaler. Generelt kan det stillesspørsmål ved om brukerne får god nok informa-sjon om hva de betaler for.

Om lag en tredel av betalingsordningene harsiden 2006 blitt evaluert i en eller annen form. Foren stor del dreier det seg om en intern gjennom-gang i departementet eller forvaltningsorganet.Mange viser til et notat eller redegjørelse fra for-valtningsorganet til departementet. Andre opply-ser at gebyrordningen eller sektoravgiften ble eva-luert i sammenheng med forslag til Stortinget, ogviser til den aktuelle stortingsproposisjonen. Deri-mot har det vært få eksterne evalueringer av beta-lingsordningene. Noen eksempler finnes likevel,blant annet evaluering av brukerfinansiering avLuftfartstilsynet og av markedsavgift til Norgessjømatråd, som inngår i eksportavgiften på fisk ogfiskevarer.

Kartleggingen viser at Finansdepartementetsrundskriv fra 2006 har bidratt til endring av beta-lingsordningene. Når ordninger har blitt evaluerthar bestemmelsene gjennomgående inngått i vur-deringen. Det viser at rundskrivet i stor grad kom-mer til anvendelse når en betalingsordning tasopp til vurdering. Endringene som er gjennom-ført, er også i hovedsak i samsvar med bestem-melsene. For eksempel er kravet om at det ikkeskal betales for mer enn kostnaden av tjenesten, istor grad fulgt opp med at satsene har blitt sattned.

Fortsatt gjenstår arbeid med tilpasning tilbestemmelsene. For om lag en tredel av betalings-ordningene ser det ansvarlige departementetbehov for endring eller evaluering. Gjennom kart-leggingen har departementene i betydelig gradidentifisert problemer eller spørsmål ved beta-lingsordningene som bør tas opp til vurdering.Framover kan det bli igangsatt flere evalueringerav aktuelle betalingsordninger. I tillegg pågår ellervurderes det på flere områder bredere utrednin-ger av tilsynsorganer eller forvaltningsområdersom vil kunne gi føringer for utformingen avgebyr eller sektoravgift.

11.2 Nye bestemmelser om statlig gebyrog avgiftsfinansiering

Kartleggingen viser at Finansdepartementetsrundskriv fra 2006 har bidratt til å rydde opp imange betalingsordninger, og i hovedtrekk ser uttil å fungere godt. Med gjennomførte tiltak er detmeste av overprisingen fjernet. Statlige betalings-ordninger som tidligere hadde en uklar beteg-nelse, er for en stor del klargjort som enten gebyreller sektoravgift. På bakgrunn av kartleggingenog erfaringene med rundskrivet har Finansdepar-tementet likevel fastsatt noen endringer i bestem-melsene, jf. Vedlegg 4.

Endringene er i hovedsak en språklig forbe-dring og presisering av gjeldende bestemmelser.Regelverket har tidligere vært omtalt som «ret-ningslinjer», men det gjøres nå klart at det er bin-dende for statlige virksomheter ved bruk avbegrepet «bestemmelse». En viktig endring er atoverprising nå «skal» unngås, mens det tidligereble brukt «bør». Videre skjerpes kravet til doku-mentasjon og informasjon overfor betalerne. Godpraksis for innføring og vedlikehold av betalings-ordninger formaliseres ved at det tas inn krav omhjemmelsgrunnlag, oppdatering i tilknytning tilden årlige budsjettprosessen mv.

Bestemmelsene fra 2006 er avgrenset til beta-lingsordninger som inntektsføres på statsbudsjet-tet. Denne avgrensningen kan være uheldig ved atutenforliggende betalingsordninger ikke under-legges de samme vurderinger og kriterier somordninger på statsbudsjettet. Dessuten kan fraværav overordnet regelverk indirekte oppfordre til ålegge betalingsordninger utenfor statsbudsjettetog dermed undergrave statsbudsjettets fullsten-dighetsprinsipp. Avgrensingen til gebyrer og sek-toravgifter som inntektsføres på statsbudsjettet, erderfor fjernet i de nye bestemmelsene.

Sektoravgift kan fortsatt brukes for finansier-ing av fellestiltak for en næring eller sektor, mendet legges som før opp til å utvise stor tilbakehol-denhet med å innføre denne finansieringsformen.Det er tatt inn en presisering i de nye bestemmel-sene av at sektoravgifter bare kan ilegges aktørersom tilhører eller har en nær tilknytning til sekto-ren, for eksempel i forbindelse med virksomhetentil tilsynsorganer. Med sektoravgift og tilhørendeutgiftsbevilgning vil det fortsatt være mulig åpålegge aktørene i en næring eller sektor å betalefor fellestiltak. Etter de nye bestemmelsene børandre nærings- og sektorspesifikke betalingsord-ninger som hovedregel unngås.

Normalt bør et gebyr dekke kostnadene fullt ut,og det er ikke anledning til å legge inn krav til over-


skudd etter både de tidligere og de nye bestemmel-sene. Kartleggingen viser at det gjenstår noen fågebyrordninger som innebærer overprising. Forprising utover kostnadene endres ordlyden fra«bør» til «skal» − slik at overprising utvetydig skalfjernes. Derimot har Finansdepartementet kommettil at gjeldende retningslinjer gir en tilstrekkeligsterk oppfordring til full kostnadsdekning, og atdette beholdes som en «bør»-bestemmelse. Detkan derfor i spesielle tilfeller fortsatt begrunnesikke å prise inn kostnadene fullt ut.

I de nye bestemmelsene er det samlet en deladministrative regler som i hovedsak er en videre-føring og systematisering av gjeldende regelverk,men i noen grad omfatter forhold som er utelatteller framkommer mer indirekte i bestemmelsenefra 2006. Blant annet er reglene om vedtakelsen avog endringer i gebyrer og sektoravgifter utdypet. Itillegg er det presisert at økonomiregelverketogså gjelder statlige gebyrer og sektoravgifter.Det er tatt inn et krav om at satsene bør gjennom-gås og om nødvendig justeres i tilknytning til denårlige budsjettprosessen, mens dette tidligereikke har vært tidfestet.

Et viktig formål med endringene er å sikrebrukerne bedre informasjon om hva de betalerfor. Etter de gjeldende retningslinjene skal forvalt-ningsorganet ved forespørsel kunne redegjøre forberegningene som ligger til grunn for satsene.Kartleggingen viser at det er få forvaltningsorga-ner som tilbyr informasjon utover minstekravet,og at det kan stilles spørsmål ved hvor tilgjengeliginformasjonen er for den alminnelige betaler. Der-for er det tatt inn et nytt krav i bestemmelsene omat de som betaler bør ha løpende og enkel tilgangtil informasjonen.

De reviderte bestemmelsene gjøres gjeldendefra 1. januar 2016. Ettersom dette er en relativtbegrenset revisjon av gjeldende regelverk, er detikke lagt opp til særskilte overgangsbestemmel-ser. Mange betalingsordninger er allerede i over-ensstemmelse med de nye bestemmelsene ellerkan bli tilpasset med små tiltak, mens det på andreområder vil være nødvendig med utredning og etlov- og forskriftsarbeid som vil ta tid. Det kan der-for ikke forventes at bestemmelsene etterlevesfullt ut i 2016. Flere departementer har imidlertidsatt i gang eller forbereder arbeid for å følge oppdet nye regelverket.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Bestemmelsene om gebyrog avgiftsfinansieringvil i seg selv ikke påvirke kostnader i eller betalingfor offentlig tjenesteproduksjon. Økonomiske og

administrative konsekvenser må vurderes ved for-slag om endringer i de enkelte betalingsordningereller ved innføring av nye gebyrer og sektoravgif-ter. Tilpasninger med bevilgningsmessige konse-kvenser vil bli lagt fram i kommende statsbudsjet-ter.

Revisjonen av bestemmelsene er i hovedsaken presisering av gjeldende regelverk og bør ikkemedføre administrative merkostnader i betalings-ordninger som allerede er godt drevet. I den graddet er behov for opprydding og etablering av nyerutiner kan en mer formalisert og løpende oppda-tering av betalingsordningene medføre ekstrakostnader i en oppstartfase, men over tid børbestemmelsene bidra til forenkling og forutsig-barhet for både forvaltningsorganet og de sombetaler for tjenestene.

11.3 Forslag til endringer i 2016

Regjeringen foreslår enkelte endringer i gebyrerog sektoravgifter i 2016. Noen av forslagene erførst og fremst en tilpasning til Finansdeparte-mentets rundskriv om gebyrog avgiftsfinansier-ing, mens andre forslag i hovedsak er en oppføl-ging av ulike sektorpolitiske mål. Til sammenanslås forslagene å gi netto reduksjon i sektorav-gifter og overprisede gebyrer med om lag 109mill. kroner påløpt og bokført i 2016.

Gebyrer til Brønnøysundregistrene

Hoveddelen av tjenestene fra Brønnøysundregis-trene er gebyrfinansiert. Nærings- og fiskeride-partementet har gjennomgått gebyrene og anslårat inntektene med dagens satser vil overstigekostnadene for den gebyrfinansierte virksomhe-ten med om lag 200 mill. kroner i 2016. I detteanslaget er det ikke lagt inn finansiering av nyttsaksbehandlingssystem, som over tid skal innfa-ses i kostnadsgrunnlaget.

Overprising er i strid med bestemmelsene omstatlig gebyrog avgiftsfinansiering. Regjeringenvil derfor prioritere å redusere gebyrene tilBrønnøysundregistrene i 2016. Næringslivet er enstor bruker av registertjenestene, og reduksjon avsatsene innebærer en betydelig kostnadsbespa-relse for mange bedrifter. Regjeringen foreslår åredusere gebyrene til Brønnøysundregistrenemed om lag 81 mill. kroner påløpt og om lag 78mill. kroner bokført i 2016. Dette fjerner nær halv-parten av overprisingen når det tas hensyn tilfinansieringen av nytt saksbehandlingssystem iårene framover. For nærmere omtale av gebyrene


til Brønnøysundregistrene vises det til Prop. 1 S(2015−2016) Nærings- og fiskeridepartementet.

Økt rettsgebyr

Rettsgebyret (R) er et grunngebyr som dannerutgangspunkt for gebyrer som er fastsatt forenkelte offentlige tjenester, blant annet på Justis-og beredskapsdepartementets områder (retts-pleie mv.). R har ikke vært endret siden 2006.Regjeringen foreslår å øke R fra 860 kroner til1025 kroner med virkning fra 1. januar 2016. Deenkelte gebyrer fastsettes som en multiplikatorav R. Den foreslåtte økningen av R medfører atgebyret for noen tjenester i justissektoren viloverstige kostnadene. Dette gjelder gebyrerinnen enkelte tvangsforretninger og testament-oppbevaring. Det er usikkerhet ved kostnadsbe-regningen. Derimot fjernes tidligere overprisingav gebyrer for mortifikasjon og skifte. Samletanslås overprisingen til om lag 18 mill. kronerpåløpt og 17 mill. kroner bokført i 2016. For nær-mere omtale av rettsgebyret vises det til Prop.1 S (2015−2016) Justis- og beredskapsdeparte-mentet.

Sektoravgifter Kystverket

Sektoravgiftene under Kystverket består avlosavgiftene og sikkerhetsavgiftene. Losavgif-tene har til nå finansiert lostjenesten fullt ut,mens sikkerhetsavgiftene har finansiert driftenav de fire trafikksentralene i Horten, Brevik,Kvitsøy og Fedje. Regjeringen foreslår å redu-sere sektoravgiftene til Kystverket med om lag90 mill. kroner påløpt og 86 mill. kroner bokført i2016. Avgiftslettelsene skal innrettes slik at sær-lig nærskipsfarten får reduserte kostnader. Fornærmere omtale av avgiftene under Kystverketvises det til Prop. 1 S (2015−2016) Samferdsels-departementet.

Fiskeriforskningsavgiften

Avgift til fiskeriforskning og overvåkning ble inn-ført i 2014, og erstattet tidligere forskningskvo-ter. Satsen er 1,2 pst. av førstehåndsomsetningenav fisk. For å finansiere økt ressursforskningforeslår regjeringen å sette opp fiskeriforsk-ningsavgiften til 1,35 pst. i 2016. Provenyetanslås til om lag 25 mill. kroner påløpt og om lag22 mill. kroner bokført i 2016. For nærmereomtale av fiskeriforskningsavgiften vises det tilProp. 1 S (2015−2016) Nærings- og fiskeridepar-tementet.

Legemiddelkontrollavgiften

Legemiddelkontrollavgiften dekker utgifter somStatens legemiddelverk har til kvalitetskontroll,bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhetmv. Avgiften legges på legemiddelprodusentenesomsetning. Oppgradering av dagens system forbivirkningsovervåkning og gjennomføring avEØS-forordning om klinisk utprøving vil medføreøkte utgifter i 2016. Regjeringen foreslår å finansi-ere utgiftsveksten med å sette opp legemiddelkon-trollavgiften fra 0,6 til 0,7 pst. Provenyet anslås tilom lag 14 mill. kroner påløpt og om lag 11 mill.kroner bokført i 2016. For nærmere omtale avlegemiddelkontrollavgiften vises det til Prop. 1 S(2015−2016) Helse- og omsorgsdepartementet.

Sektoravgift Petroleumstilsynet

Sektoravgiften dekker tilsyn og annen oppfølgingmed arbeidsmiljø og sikkerhet som retter seg mothele eller deler av petroleumsvirksomheten. Opp-følging av økt petroleumsaktivitet i nordområdenemedfører økte utgifter for Petroleumstilsynet.Regjeringen foreslår å finansiere dette med å økeinntektene fra sektoravgiften med 5 mill. kronerpåløpt og bokført i 2016. For nærmere omtale avsektoravgift Petroleumstilsynet vises det til Prop.1 S (2015−2016) Arbeids- og sosialdepartementet.

Tilsynsavgift Justervesenet

Justervesenets tilsynsvirksomhet er i dag bruker-finansiert med gebyrer. Nærings- og fiskeridepar-tementet foreslår å innføre årsavgifter, som bud-sjetteres som sektoravgift. Årsavgiftene er ment åfinansiere tilsynsvirksomheten på områder hvorgebyrer er mindre egnet. Samtidig videreføres oginnføres gebyrer der det er hensiktsmessig.Omleggingen innebærer en tilpasning av beta-lingsordningene i Justervesenet i samsvar medbestemmelsene om statlig gebyrog avgiftsfinan-siering. For nærmere omtale av sektoravgift Jus-tervesenet vises det til Prop. 1 S (2015−2016)Nærings- og fiskeridepartementet.

Kino- og videogramavgift

Kulturdepartementet foreslår å innføre en sektor-avgift som erstatter nåværende avgift utenforstatsbudsjettet. Avgiften innkreves i dag av bran-sjeorganisasjonen Film & Kino, og inntekteneanvendes til filmpolitiske formål. Fastsetting avavgiften og anvendelse av inntektene vil ikkeendres. For nærmere omtale av kino- og video-


gramavgiften vises det til Prop. 1 S (2015−2016)Kulturdepartementet.

11.4 Oversikt over sektoravgiftene

Statens inntekter fra sektoravgifter anslås til omlag 2,3 mrd. kroner i 2016. Sektoravgiftene mot-svares av en utgiftsbevilgning til formålet medden enkelte betalingsordningen. Oppgaver somfinansieres helt eller delvis av sektoravgifter erblant annet sektorrettet tilsyn og kontroll,næringsrettet forskning og ressursovervåkning,lostjenesten, vilt- og fiskepleie, miljøtiltak påSvalbard og tiltak for å beskytte kulturminner.Tabell 11.1 gir en oversikt over innbetalte sektor-

avgifter i 2014 og anslag for inntektene i 2015 og2016.

Oversikten omfatter bare inntekter som tilfø-res statsbudsjettet, mens utenforliggende beta-lingsordninger ikke framkommer. Fra 2014 erstat-tet fiskeriforskningsavgiften den tidligere ordnin-gen med forskningskvoter, og konsesjonsavgif-tene til staten for vannkraftutbygging blir heretterført som sektoravgift. Regjeringen foreslår å takino- og videogramavgiften inn i statsbudsjettetfra 2016. Disse endringene innebærer en oppryd-ding i budsjetteringen, men har ingen umiddelbarvirkning på statens inntekter. Fortsatt er detenkelte betalingsordninger for landbruk, fiske,kultursektoren og strømkunder som ikke fram-kommer på statsbudsjettet.


1 Foreslås innført fra 1. januar 2016.2 Bidraget innkreves ved fornyelse eller revisjon av den enkelte konsesjon. Innbetalt beløp vil variere i tråd med dette.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 11.1 Bokførte inntekter fra sektoravgifter, regnskap og anslag. Mill. kroner

Kap. PostRegnskap

2014

Saldertbudsjett

2015Forslag

2016

5568 Kulturdepartementet71 Årsavgift – stiftelser 21,9 22,4 24,2

72 Vederlag TV2 10,5 10,7 11,0

73 Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS 37,6 38,3 38,4

74 Avgift – forhåndskontroll av kinofilm 5,3 5,5 5,5

75 Kino- og videogramavgift1 – – 34,0

5571 Arbeids- og sosialdepartementet70 Petroleumstilsynet – sektoravgift 88,6 89,2 96,6

5572 Helse- og omsorgsdepartementet70 Legemiddelomsetningsavgift 76,4 73,0 82,0

72 Avgift utsalgssteder utenom apotek 5,2 4,9 4,9

73 Legemiddelkontrollavgift 85,1 75,3 97,2

5574 Nærings- og fiskeridepartementet71 Avgifter immaterielle rettigheter 143,3 150,0 151,0

72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur 26,7 30,7 30,7

73 Årsavgift Merkeregisteret 8,1 9,6 9,6

74 Fiskeriforskningsavgift 139,2 151,0 198,5

75 Tilsynsavgift Justervesenet1 – – 46,6

5576 Landbruks- og matdepartementet71 Totalisatoravgift 134,5 125,0 125,0

5577 Samferdselsdepartementet74 Sektoravgifter Kystverket 840,5 829,1 749,0

5578 Klima- og miljødepartementet70 Sektoravgifter Svalbards miljøvernfond 15,0 14,7 14,7

71 Jeger- og fellingsavgifter 75,2 75,0 79,2

72 Fiskeravgifter 15,0 15,7 14,6

5580 Finansdepartementet70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene 308,7 335,9 341,0

5582 Olje- og energidepartementet70 Bidrag til kulturminnevern2 5,6 15,0 0,3

71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging 154,3 152,5 154,0

Sum sektoravgifter 2 196,7 2 223,4 2308,0

Del IIIAndre lovsaker


12 Endring i skatteloven § 6-24 om fradrag for kostnader knyttet til inntekter som omfattes av fritaksmetoden


Etter skatteloven § 6-1 gis det fradrag for «kostna-der som er pådratt for å erverve, vedlikeholdeeller sikre skattepliktig inntekt». I skatteloven § 6-24 er det gitt en særregel som gir fradragsrett forkostnader knyttet til inntekter som omfattes av fri-taksmetoden. I bestemmelsens annet ledd er detpresisert at det ikke gis fradrag for ervervskostna-der.

I enkelte tilfeller pådrar selskaper seg kostna-der i forbindelse med planlagte oppkjøp som ikkeblir gjennomført. Det er omtvistet om slike kost-nader omfattes av fradragsretten etter skatteloven§ 6-24. Departementet er kjent med at ulike klage-nemnder i Skatteetaten har kommet til forskjelligresultat når det gjelder dette spørsmålet. I en domfra Asker og Bærum tingrett avsagt 20. mars 2015,fikk skattyter medhold i at kostnader knyttet tilforberedelse av et oppkjøp som ikke ble gjennom-ført, var fradragsberettiget. Denne dommen eranket.

Både begrunnelsen for å innføre regelen somble angitt i Ot.prp. nr. 1 (2005–2006), og sammen-hengen i regelverket, tilsier etter departementetssyn at bestemmelsen i skatteloven § 6-24 annetledd må leses slik at den omfatter kostnader av enslik art at de skal aktiveres på kostprisen hvis kjø-pet gjennomføres.

Den uklare rettstilstanden som foreligger eretter departementets oppfatning uheldig. Det kanta tid før spørsmålet er endelig avgjort i rettsappa-ratet. Departementet foreslår derfor at det inntasen presisering i skatteloven § 6-24 annet ledd, slikat kostnader knyttet til aksjeerverv som ikke gjen-nomføres, på samme måter som ervervskostna-der for aksjer der ervervet gjennomføres, ikke erfradragsberettiget. Den foreslåtte endringen eretter departementets syn en presisering av gjel-dende rett. Forslaget har derfor ikke særskilteadministrative kostnader eller provenymessigekonsekvenser.

Det vises til forslag til endring i skatteloven§ 6-24 annet ledd. Departementet foreslår at end-ringen trer i kraft straks med virkning fra og medinntektsåret 2016.

12.2 Gjeldende rett

Det følger av den generelle fradragsbestemmel-sen i skatteloven § 6-1 at det gis fradrag for «kost-nader som er pådratt for å erverve, vedlikeholdeeller sikre skattepliktig inntekt». I skatteloven § 6-24 er det gitt en særregel om at det gis fradrag forkostnader «som pådras for å erverve inntekt somer fritatt for skatteplikt etter § 2-38». Det fremgårav bestemmelsens annet ledd at det ikke gis fra-drag for ervervs og realisasjonskostnader.

Bestemmelsen i skatteloven § 6-24 innebærerat selskap får fradrag for løpende eierkostnaderselv om aksjene omfattes av fritaksmetoden. Kost-nader knyttet til erverv av aksjer skal aktiveressom en del av kostprisen på aksjene. Hvis aksjeneomfattes av fritaksmetoden, vil det ikke gjennom-føres noe gevinst/taps oppgjør ved senere realisa-sjon. Kostnader knyttet til erverv av aksjene, vildermed ikke komme til fradrag.

I enkelte tilfeller pådrar selskap seg kostnaderi forbindelse med planlagte oppkjøp som ikke blirgjennomført. Omfattes aksjene av fritaksmetoden,reiser det spørsmål om disse kostnadene er fra-dragsberettiget etter skatteloven § 6-24.

Ligningsmyndighetene har hatt flere saker derskattyter har krevd fradrag for slike kostnader.Departementet er kjent med at ulike klagenemn-der i Skatteetaten har kommet til forskjellig resul-tat når det gjelder dette spørsmålet. I en dom fraAsker og Bærum tingrett avsagt 20. mars 2015,fikk skattyter medhold i at kostnader knyttet tilforberedelse av et oppkjøp som ikke ble gjennom-ført, var fradragsberettiget. Denne dommen eranket. Rettstilstanden når det gjelder fradrag forkostnader knyttet til planlagte oppkjøp som ikkegjennomføres, må derfor anses som uavklart.


12.3 Departementets vurdering

I forbindelse med innføringen av fritaksmetodenble det ikke gitt særskilte regler om fradrag forkostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinn-tekter. I Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) ble det lagt tilgrunn at innføringen av fritaksmetoden innebar atkostnader tilknyttet skattefrie aksjeinntekter ikkelenger kunne føres til fradrag. En konsekvens avdette var at verken aktiveringspliktige ellerløpende kostnader kom til fradrag.

I Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) punkt 15.3 ble detforeslått en særregel om fradragsrett for løpendeeierkostnader med tilknytning til skattefrie aksje-inntekter. Bestemmelsen presiserte at fradrags-retten ikke skulle gjelde kostnader som skal akti-veres og inngå i aksjens skattemessige kostpris.

I forbindelse med oppkjøp kan det i den innle-dende fasen påløpe kostnader som etter gjeldendepraksis er direkte fradragsberettiget etter skatte-loven § 6-1, når aksjene ikke omfattes av fri-taksmetoden. Etter departementets syn omfattesslike kostnader som ville vært fradragsberettigetetter skatteloven § 6-1 utenfor fritaksmetoden,også av fradragsretten i skatteloven § 6-24.

I enkelte tilfeller pådrar selskap seg kostnaderi forbindelse med planlagte oppkjøp som ikke blirgjennomført. I mange tilfeller er dette kostnadersom skulle aktiveres og inngå i aksjenes kostpris,hvis oppkjøpet hadde blitt gjennomført. Hvorvidtslike kostnader er fradragsberettiget etter skatte-loven § 6-24 er omtvistet. Ulike klagenemder iSkatteetaten har kommet til ulikt resultat når detgjelder dette spørsmålet. I en dom fra Asker ogBærum tingrett avsagt 20. mars 2015, fikk skatt-yter medhold i at kostnader knyttet til forbere-delse av et oppkjøp som ikke ble gjennomført, varfradragsberettiget. Denne dommen er anket.Rettstilstanden når det gjelder fradrag for kostna-der knyttet til planlagte oppkjøp som ikke gjen-nomføres, er derfor uavklart.

Skatteloven § 6-24 annet ledd lyder: «Det gislikevel ikke fradrag for ervervs- og realisasjons-kostnader». Etter departementets syn må bestem-melsen leses slik at den omfatter kostnader av enslik art at de skal aktiveres på kostprisen hvis kjø-pet gjennomføres.

Begrunnelsen for å innføre særregelen om fra-dragsrett i skatteloven § 6-24 som ble angitt iOt.prp. nr. 1 (2005–2006), var blant annet at fri-taksmetoden, kombinert med aksjonærmodellen,i stor grad innebærer at en ser på eierkjeder avselskap under ett. Det ble anført at dette kan tilsiat det ikke bør være avgjørende hvilket skattesub-jekt som blir skattepliktig for inntekten og hvilket

skattesubjekt som har pådratt seg utgiften. Inn-tekter som opptjenes i en slik eierkjede blir skatt-lagt og hensynet til symmetri kan da tale for atutgiften skal kunne føres til fradrag uavhengig avhvilket subjekt som har pådratt seg utgiften.Denne begrunnelsen slår ikke til for kostnaderknyttet til oppkjøp som ikke gjennomføres.

For aksjer som omfattes av fritaksmetoden,kan sammenhengen i systemet også tilsi at kost-nader som etter sin art skal aktiveres som en delav kostprisen hvis kjøpet gjennomføres, ikke erfradragsberettiget hvis kjøpet ikke gjennomføres.Utenfor fritaksmetoden er kostnader knyttet tilaksjeinntekter fradragsberettiget etter hovedrege-len om fradrag i skatteloven § 6-1. Eierkostnaderkan fradras løpende, mens kostnader knyttet tilerverv av aksjer skal aktiveres som en del av kost-prisen. Disse kostnadene kommer til fradrag i for-bindelse med realisasjon av aksjene. Kostnadersom er pådratt i forbindelse med erverv som ikkegjennomføres, anses også fradragsberettiget etterskatteloven § 6-1.

Ved erverv av aksjer som omfattes av fri-taksmetoden, skal det ikke gjennomføres noegevinst- eller tapsoppgjør i forbindelse med reali-sasjon av aksjen. Ervervskostnader kommer der-for ikke til fradrag hvis kjøpet gjennomføres. Etterdepartementets syn tilsier sammenhengen isystemet at denne typen kostnader heller ikkekommer til fradrag i tilfeller der kjøpet ikke blirgjennomført.

Den uklarheten som er oppstått med hensyntil om kostnader knyttet til aksjeerverv som ikkegjennomføres, er uheldig. Det er særlig uheldig atulike klagenemnder i Skatteetaten behandler slikesaker ulikt. Som nevnt ovenfor foreligger det entingrettsdom om spørsmålet. Denne dommen erimidlertid anket. Det kan derfor ta tid før en ende-lig avklaring foreligger. Departementet foreslårderfor at det inntas en presisering i skatteloven§ 6-24 annet ledd slik at kostnader knyttet til aksje-erverv som ikke gjennomføres, på samme måtersom ervervskostnader for aksjer der ervervetgjennomføres, ikke er fradragsberettiget.

Departementet viser til forslag til endring iskatteloven § 6-24 annet ledd.


Rettstilstanden med hensyn til om kostnader knyt-tet til oppkjøp som ikke blir gjennomført er uav-klart. I saken som står for domstolen er statensstandpunkt at slike kostnader ikke er fradragsbe-


rettiget. Selv om spørsmålet ikke er endeligavklart, er departementets oppfatning at end-ringen som foreslås i skatteloven § 6-24 annet ledder en presisering av gjeldende rett. Forslaget vilderfor ikke ha særskilte administrative kostnader.Forslaget har heller ikke provenymessige konse-kvenser.

12.5 Ikrafttredelse



13 Opphevelse av skatteloven § 16-50 om refusjon av toppskatt og trygdeavgift

Departementet foreslår å oppheve skatteloven§ 16-50 om refusjon av toppskatt og trygdeavgiftfor aktiv deltaker i selskap. Reglene om refusjonble vedtatt i 1992 og må ses i sammenheng medden såkalte delingsmodellen som ble opphevet fraog med 1. januar 2006. Reglene om refusjon harnå mistet sin praktiske betydning.

Refusjonsbestemmelsen i skatteloven § 16-50gir aktive selskapsdeltakere rett til refusjon avtoppskatt og trygdeavgift på personinntekt som erberegnet etter delingsmodellen. Refusjonen kanetter bestemmelsen kreves fra selskapet hvor deter utøvet aktivitet. Personinntekt etter delings-modellen ble sist beregnet for inntektsåret 2005.Fordi refusjon ikke kan kreves før skatten og tryg-

deavgiften er utlignet og betalt, og dette kantrekke ut i tid i endringssaker mv., er bestemmel-sen ikke opphevet tidligere. Etter hvert som skattetter delingsmodellen er ilignet og betalt, harbestemmelsen mistet sin praktiske betydning.Etter departementets vurdering bør bestemmel-sen oppheves, som ledd i opprydding i regel-verket.

Skatteloven § 10-11 annet ledd tredje punktuminneholder en henvisning til § 16-50. Også dennebestemmelsen foreslås opphevet.

Det vises til forslag om opphevelse av skattelo-ven § 10-11 annet ledd tredje punktum og § 16-50.Det foreslås at opphevelsene får virkning fra ogmed inntektsåret 2016.


14 Delegasjon av forskriftskompetanse til å fastsette avgiftssatser for visse grupper medlemmer i folketrygden

Etter folketrygdloven § 23-4 har Stortinget kom-petanse til å gi særlige bestemmelser om avgifterog tilskott for visse grupper, herunder frivilligemedlemmer i utlandet og utenlandske sjømennsom er ansatt på norske skip i utenriksfart. Dennekompetansen kan delegeres til Kongen.

Stortinget har i alle senere år delegert kompe-tansen etter folketrygdloven § 23-4 til å gi særligebestemmelser til Kongen. I stortingsvedtaket omfastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2015er delegasjonsvedtaket inntatt i § 9.

Grunnlag og satser mv. for ovennevnte grup-per fastsettes på samme måte hvert år, med min-dre justeringer blant annet som følge av justerin-ger i statsbudsjettet for øvrige medlemmer av fol-ketrygden. Forberedelsene av disse forskrifteneskjer i Arbeids- og sosialdepartementet, i samrådmed Finansdepartementet.

Departementet kan ikke se at fastsettingen avdisse forskriftene reiser spørsmål som det erbehov for å behandle i statsråd og vedtas avKongen. Videre medfører behandling i statsråd ogvedtakelse av Kongen at det er vanskelig å fast-sette forskriftene før årsskiftet, ettersom delega-sjonsvedtaket normalt vedtas av Stortinget mediodesember.

Avgiftssatser mv. i disse forskriftene gjelderfra 1. januar i det inntektsåret budsjettet gjelder. Inoen tilfeller er disse forskriftene nødvendige forat arbeidsgivere kan gjennomføre korrekt for-skuddstrekk og innrapportering til skattemyndig-hetene. Slikt trekk og innrapportering skal skjesenest den 5. i påfølgende måned, dvs. senest den

5. februar for ytelser gitt i januar. For at dette skalkunne skje så enkelt som a-opplysningsordningener ment å legge til rette for, må forskriftene fast-settes senest innen utgangen av desember åretfør.

Ovennevnte forhold tilsier etter departemen-tets vurdering at Stortinget bør kunne delegereforskriftskompetansen til fagdepartementet(Arbeids- og sosialdepartementet). Departemen-tet foreslår derfor en endring i folketrygdloven§ 23-4, slik at Stortinget gis hjemmel til å delegeresin forskriftskompetanse til departementet.

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det først fåbetydning for senere stortingsvedtak om avgiftertil folketrygden. Dette skyldes at Stortinget vedtarstortingsvedtaket for 2016 før forslaget til lov-endring i denne proposisjonen er ferdig behandleti Stortinget og ev. sanksjonert av Kongen. For inn-tektsåret 2016 vil Arbeids- og sosialdepartementetlegge til rette for at Kongen så raskt som muligetter stortingets behandling av stortingsvedtaketkan fastsette de nødvendige forskrifter.

Forslaget innebærer at det vil bli enklere åfastsette forskriftene i rimelig tid før årsskiftet.Tidligere fastsetting av forskriftene gjør detenklere for arbeidsgiver å gjennomføre korrektforskuddstrekk og innrapportering under a-opp-lysningsordningen, og vil redusere behovet forkorrigeringer i ettertid. Forslaget har ingen øko-nomiske konsekvenser.

Det vises til forslag til endring i folketrygd-loven § 23-4. Endringen foreslås å tre i kraftstraks.


15 Klargjøring av hjemmel for plikt til å svare avgifter til folketrygden for ytelser til personer som ikke er medlem, når

Norge er ansvarlig for dekning av utgifter til helsetjenester i et annet EØS-land


I grenseoverskridende tilfeller må folketrygdlo-vens bestemmelser om finansiering (avgiftsplikt)sees i sammenheng med avtaler mellom Norge ogett eller flere andre land om rettigheter og plikterpå trygdeområdet, såkalte trygdeforordningereller trygdeavtaler.

Dette gjør at det i visse tilfeller kan være van-skelig å lese ut av loven om man har plikt til åsvare trygdeavgifter. I 2011 ble avgiftsplikten etterloven gjort klarere for personer som ikke er med-lemmer av norsk folketrygd etter folketrygd-lovens ordlyd, men «som er omfattet av norsktrygdelovgivning etter trygdeavtale».

Det gjenstår imidlertid en gruppe avgiftsplik-tige der avgiftsplikten ikke framgår direkte av ord-lyden. Dette gjelder personer som er bosatt i etannet EØS-land, og som mottar pensjon eller ufø-retrygd fra Norge, samtidig som Norge etter tryg-deforordningen i EØS anses som kompetent statfor helsetjenester. Norge vil som kompetent statvære ansvarlig for å dekke utgiftene til nødven-dige helsetjenester som pensjonisten/den tryg-dede mottar i bostedslandet, men vil også ha retttil å kreve trygdeavgifter av ytelser til personen.

Etter gjeldende tolkning og praksis svares dettrygdeavgifter for denne gruppen i dag. Pensjonis-ter svarer trygdeavgift etter lav sats og uføretryg-dede etter mellomsats. Det foreslås ingenendringer av avgiftspliktens grunnlag elleromfang.

Departementet foreslår å endre ordlyden i fol-ketrygdloven § 23-4 a slik at hjemmelen foravgiftsplikt i disse situasjonene kommer klarerefram. Det samme gjelder hjemmelen for arbeids-giveravgift, i de få tilfellene dette er aktuelt,eksempelvis når pensjonen betales direkte fraarbeidsgiver (over drift).

Videre foreslås det en endring av kompetanse-bestemmelsen i folketrygdloven § 24-1, som regu-

lerer oppgavefordelingen mellom NAV og Skatte-etaten i avgiftssaker. Endringen innebærer at ord-lyden også omfatter personer som ikke er med-lemmer i folketrygden, men som skal betale avgiftfordi Norge er kompetent stat for helsetjenester.

Det betales trygdeavgifter for denne gruppenpensjonister/trygdede etter gjeldende regler, jf.over. Forslaget antas derfor ikke å ha økonomiskeeller administrative konsekvenser, men gjør regel-verket enklere tilgjengelig. Det vises til forslag tilendring av folketrygdloven §§ 23-4 a og 24-1.Endringene foreslås å tre i kraft straks.

15.2 Bakgrunn

På grunnlag av revisjon og kontroll for budsjett-året 2009 påpekte Riksrevisjonen mulige svakhe-ter i organiseringen av og regelverket for fastset-ting og innkreving av avgifter til Folketrygden påutenlandsområdet. Skatteetaten og Arbeids- ogvelferdsetaten fulgte opp disse funnene med envurdering av organisering og regelverk, og harforeslått en rekke tiltak. Disse forslagene har værtfulgt opp i etterfølgende år, etter en prioritering isamråd med fagdepartementene.

Klargjøring av hjemler for avgiftsplikt var ettav de foreslåtte tiltakene. I forbindelse medbehandlingen av statsbudsjettet for 2012 ble detvedtatt en egen bestemmelse i folketrygdlovenom avgiftsplikt i visse grenseoverskridende tilfel-ler der plikten til å svare avgift til Norge var enkonsekvens av bestemmelser i en trygdeavtale. Senærmere om dette i Prop. 1 LS (2011–2012) kapit-tel 9.

Den nye bestemmelsen i folketrygdloven,§ 23-4 a, ble vedtatt ved lov 9. desember 2011 nr. 5.Bestemmelsen lyder:

«§ 23-4a Avgifter for personer som er omfattetav norsk trygdelovgivning etter trygdeavtale

http://www.statsbudsjettet.no/Upload/Statsbudsjett_2012/dokumenter/pdf/skatt.pdf


Det skal svares arbeidsgiveravgift og tryg-deavgift for ytelser til personer som er omfattetav norsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale omtrygd inngått med hjemmel i § 1-3. Departe-mentet kan gi forskrift til utfylling og gjennom-føring av bestemmelsen i første punktum.»

Det ble samtidig varslet ytterligere forslag til for-bedringer av lovgivning og oppgavefordelingenmellom Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten.

15.3 Departementets vurderinger og forslag

Innledning

Det er nå identifisert en ny gruppe avgiftspliktigepersoner der plikten med fordel kan komme kla-rere fram av ordlyden i folketrygdloven enn dengjør i dag. Dette gjelder pensjonister og uføretryg-dede bosatt i et annet EØS-land, når Norge etterEØS-avtalens trygderegler er ansvarlig for ådekke utgiftene til helsetjenester i bostedslandet.

Denne gruppen er ikke omfattet av ordlyden ifolketrygdloven § 24-1 om oppgavefordeling mel-lom Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten. Deter derfor behov for å justere også denne regelen.

Hjemmel for avgiftsplikten

For å være medlem av norsk folketrygd, uten åvære yrkesaktiv, må man som hovedregel værebosatt i Norge etter folketrygdloven § 2-1. Flytterman ut av Norge opphører normalt medlemskapetetter folketrygdloven § 2-14 første ledd. At manmottar pensjon eller andre ytelser fra folketryg-den eller annen norsk kilde, endrer ikke dette.

I grenseoverskridende tilfeller må folketrygd-lovens bestemmelser om finansiering sees i sam-menheng med avtaler mellom Norge og ett ellerflere andre land om rettigheter og plikter på tryg-deområdet, såkalte trygdeforordninger eller tryg-deavtaler. Innenfor EØS-området er det forord-ning 883/2004 (trygdeforordningen) som regule-rer medlemslandenes rettigheter og plikter pådette området.

Siktemålet med den nye bestemmelsen i folke-trygdloven § 23-4 a var å klargjøre den internretts-lige hjemmelen som regulerer plikten til å betalearbeidsgiveravgift og trygdeavgift i grenseover-skridende tilfeller hvor trygdeavtaler med andreland tilsier at Norge har adgang til å kreve slikeavgifter.

I folketrygdloven § 23-4a benyttes begrepet«omfattet av norsk trygdelovgivning». Dette erdet samme begrepet som brukes i lovvalgsbe-stemmelsene i de trygdeavtaler Norge har inngåttmed andre land.

Etter trygdeforordningens artikkel 11 er mansom hovedregel omfattet av trygdelovgivningen idet land man «udøver lønnet beskæftigelse ellerselvstændig virksomhed» eller i det land «i hvisforvaltning» man er ansatt. I artikkel 12 flg. er detspesialregler for visse grupper. Fellestrekket fordisse er at de gjelder personer i arbeid, enten somlønnsmottakere eller som selvstendig nærings-drivende. Disse bestemmelsene regulerer altsåikke situasjonen for ikke-yrkesaktive personer.

I trygdeforordningen artikkel 11 nr. 3 bokstave er det imidlertid en lovvalgsregel som gjelderfor ikke-yrkesaktive, så som mottakere av pensjonog uføretrygd. Det følger av denne at personersom ikke faller inn under anvendelsesområdet forlovvalgsreglene i artikkel 11 nr. 3 bokstav a-d, skalvære omfattet av bostedslandets lovgivning. Tiltross for denne lovvalgsregelen kan retten til åkreve trygdeavgifter for ytelser til disse gruppeneetter forordningen ligge til et annet medlemslandenn bostedslandet, jf. nedenfor.

Pensjonister/trygdede som bor i et annetEØS-land har, uavhengig av medlemskap itrygdeordningen i bostedslandet, rett til å mottanødvendig helsehjelp i bostedslandet, jf. trygde-forordningens artikkel 23–27. Det følger av dissebestemmelsene hvilket land som er såkalt «kom-petent stat» for helsetjenester, det vil si ansvarligfor å dekke kostnadene til helsetjenester ibostedslandet. Når en pensjonist/trygdemotta-ker ikke har krav på pensjon fra bostedslandet,vil et annet EØS-land bli ansett som kompetentfor helsetjenester etter disse bestemmelsene.Når en person mottar koordinert pensjon fraflere land i EØS-området, har forordningen prio-riteringsregler i artikkel 24 nr. 2 som styrer hvil-ket land som er kompetent. Den enkelte pensjo-nist har altså alltid bare én kompetent stat, aldrito eller flere.

Videre følger det av forordningens artikkel 30at det EØS-landet (pensjons-/trygdeutbetalings-landet) som er kompetent for helsetjenester, ogderved ansvarlig for kostnadene etter reglenenevnt ovenfor, skal fastsette og innkreve avgifter.Reglene om pensjon gjelder også for uføretrygd.

Ovennevnte bestemmelser i forordningen sik-rer at det landet som betaler for helsetjenesteneogså har mulighet til å få inntekter i form av tryg-deavgifter for denne persongruppen. Det sikrer


også pensjonister/trygdede mot å bli krevet fortrygdeavgifter fra flere land.

Dette innebærer at når Norge er kompetentstat for betaling av helsetjenester for en pensjo-nist/trygdet som er bosatt i et annet EØS-land, erdet Norge alene som har kompetansen å krevetrygdeavgifter av ytelser til denne personen. For-ordningen pålegger imidlertid ingen plikt til åkreve inn trygdeavgifter. Hvorvidt avgift skal beta-les, og størrelsen på ev. avgifter avgjøres etterintern lovgivning i den enkelte, kompetente stat.

Etter gjeldende fortolkning av folketrygdlo-ven, sett i sammenheng med trygdeforordningen,anses det å foreligge avgiftsplikt til Norge forytelser til pensjonister og uføretrygdede bosatt iet annet EØS-land når Norge er kompetent stat forhelsetjenester etter trygdeforordningen. Detanses imidlertid uheldig at dette ikke går klarerefrem av ordlyden i folketrygdlovens avgiftsbe-stemmelser.

For å gjøre ovennevnte avgiftsplikt lettere til-gjengelig, foreslås det en endring i folketrygdlo-ven § 23-4 a. Endringen skal klargjøre gjeldendeplikt til å betale trygdeavgifter i de tilfeller Norgeer kompetent stat etter EØS-avtalens trygdere-gler. Ingen av de andre trygdeavtalene Norge harinngått har en tilsvarende regulering, og det ansesheller ikke aktuelt at det vil bli tatt inn i framtiden.Endringen begrenses derfor til tilfeller etter EØS-avtalen, i motsetning til første punktum, som gjel-der tilfeller etter alle aktuelle trygdeavtaler Norgeer part i.

Videre foreslås overskriften til § 23-4 a endretved at «mv.» tilføyes til slutt. Hovedgruppen somfaller innenfor bestemmelsen er arbeidstakere,som er omfattet av norsk trygdelovgivning. For-målet med å føye til «mv.» er å tilkjennegi at para-grafen omfatter mer enn dette.

Det vises til forslag til endring i folketrygd-loven § 23-4 a.

Reglene om oppgavefordeling

Folketrygdloven § 24-1, som regulerer oppga-vefordelingen mellom Arbeids- og velferdsetatenog Skatteetaten, lyder:

«Pensjonsgivende inntekt og trygdeavgift fast-settes av det skattekontoret som Skattedirek-toratet bestemmer. Departementet kan i for-

skrift bestemme at Arbeids- og velferdsetatenskal fastsette pensjonsgivende inntekt og tryg-deavgift for nærmere angitte grupper medlem-mer av folketrygden eller deler av deres inn-tekt. Departementet kan også bestemme atArbeids- og velferdsetaten skal fastsette delerav trygdeavgiften for personer som for øvrig fårtrygdeavgiften fastsatt av skattekontoret.»

I annet punktum benyttes begrepet «medlemmerav folketrygden». Siden pensjonsmottakere oguføretrygdede bosatt i andre EØS-land ikke ermedlemmer av norsk folketrygd, foreslår departe-mentet at bestemmelsen endres, slik at ogsådenne gruppen faller innenfor ordlyden. Departe-mentet foreslår derfor at «nærmere angitte grup-per medlemmer av folketrygden» i annet punk-tum endres til «nærmere angitte grupper av per-soner».

Det presiseres at endringen ikke har noenmaterielle konsekvenser for hvem som er avgifts-pliktig. Bestemmelsen gjelder som nevnt oppga-vefordelingen mellom etatene. Den materielleavgiftsplikten reguleres i folketrygdlovens kapit-tel 23.

Departementet vil vurdere en tilsvarende end-ring i forskrift gitt med hjemmel i denne bestem-melsen.

Det vises til forslag til endring av folketrygd-loven § 24-1.


Det fastsettes og innkreves trygdeavgift for motta-kere av norsk pensjon og uføretrygd bosatt i etannet EØS-land i dag i de tilfellene Norge er kom-petent stat, og forslaget antas derfor ikke å haøkonomiske konsekvenser.

Klargjøringen av hjemmelen for avgiftsplikt vilgjøre det noe enklere å kommunisere innholdet ireglene, og derved redusere de administrativekostnadene forbundet med avgiftsplikten.

15.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraftstraks.


16 Differensiert arbeidsgiveravgift, presisering av sats som gjelder for arbeid utført på Svalbard

Arbeidsgiveravgiften er geografisk differensiert isyv soner, der satsen for arbeidsgiveravgift varie-rer fra 0 pst. i sone V (Finnmark og Nord-Troms)til 14,1 pst. i sone 1 (bl.a. Oslo og utlandet).

Etter stortingsvedtaket om fastsetting av avgif-ter mv. til folketrygden for 2015 er Svalbard en delav sone 1, der avgiftssatsen er 14,1 pst. Det erimidlertid gitt en særregel i avgiftsvedtaket forarbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard, sominnebærer at de kan benytte 0-sats for arbeidutført på Svalbard, jf. vedtakets § 3 første leddsyvende strekpunkt. Andre arbeidsgivere enn desom er hjemmehørende på Svalbard, kan benytte0-sats for lønn og annen godtgjørelse som blirskattlagt etter Svalbardskatteloven.

Ordlyden i bestemmelsen er imidlertid upresisfor arbeidsgivere som er hjemmehørende på Sval-bard. Etter ordlyden gjelder 0-satsen for «avgiftsom svares av arbeidsgivere hjemmehørende påSvalbard». Denne ordlyden kan tolkes slik at slikearbeidsgivere kan benytte 0-sats uansett hvor arbei-det blir utført. Dette har ikke vært intensjonen, jf.St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger ogomprioriteringer i statsbudsjettet 2007 punkt 2.2.3.Der står det blant annet følgende:

«Det følger av avgiftsvedtaket § 1 bokstav a atinntekt som skattlegges etter svalbardskattelo-ven, ilegges arbeidsgiveravgift med 0-sats.Dette innebærer at det ikke svares arbeidsgi-veravgift av lønnsutbetalinger til personer somer alminnelig eller begrenset skattepliktige tilSvalbard. Dette er i tråd med tidligere ordning.Til og med inntektsåret 2006 skulle det svaresarbeidsgiveravgift med den sats som gjaldt isonen hvor arbeidstakeren var bosatt, i de tilfel-ler personer med arbeidsinntekt fra Svalbardikke var alminnelig eller begrenset skatteplik-tig dit. Etter gjeldende rett er det imidlertidarbeidsgivers lokalisering som avgjør hvilkensats det skal svares arbeidsgiveravgift med.Dette innebærer at arbeidsinntekter fra foretakhjemmehørende på Svalbard som ikke skatt-legges etter svalbardskatteloven, omfattes av

satsen i sone I og dermed undergis arbeids-giveravgift med 14,1 pst., jf. avgiftsvedtakets§ 1 bokstav h. Siden Svalbard ikke er underlagtbegrensningene i EØS-avtalen, bør imidlertiddisse inntektene etter departementets oppfat-ning ikke undergis satsen på 14,1 pst. Det fore-slås derfor at arbeidsgiveravgift på lønnskost-nader som skal svares av foretak hjemme-hørende på Svalbard, svares med 0-satsuavhengig av om personene som mottar lønns-utbetalingene, er alminnelig eller begrensetskattepliktige til Svalbard. Det vises til forslagtil § 1 bokstav a annet punktum.»

Intensjonen var således at arbeidsgivere hjemme-hørende på Svalbard skulle kunne benytte 0-satsfor all lønn for arbeid utført på Svalbard, også nåroppholdet på Svalbard var kortere enn det somkreves for å bli alminnelig eller begrenset skatte-pliktig til Svalbard.

Adgang til å bruke 0-sats for all lønn fraarbeidsgivere hjemmehørende på Svalbard villeåpnet for meget uheldige tilpasninger, eksempel-vis når arbeidet hovedsakelig utføres i sentralestrøk på fastlandet. En slik tolkning har ikke værttilsiktet, og bestemmelsen har altså heller ikkevært praktisert slik, jf. omtale i annet avsnitt oven-for.

For å klargjøre bestemmelsen, foreslås det atavgiftsvedtaket for 2016 § 3 første ledd syvendestrekpunkt, får følgende ordlyd:

«– Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgiftsom svares av arbeidsgivere hjemmehørendepå Svalbard for arbeid utført der, og når andrearbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjø-relse som blir skattlagt etter lov 29. november1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.»

Forslaget innebærer en kodifisering av gjeldenderett, og antas ikke å ha økonomiske eller adminis-trative konsekvenser. Det vises til forslag til stor-tingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folke-trygden for 2016 § 3.


17 Endringer i tolloven – regler om konsultasjoner med næringslivet og om saksbehandling av bindende

forhåndsuttalelser

17.1 Konsultasjoner med næringslivet

17.1.1 Innledning

I desember 2013 vedtok WTOs ministerkonfe-ranse teksten til en ny global avtale om handels-fasilitering. Protokollen om endring av WTO-avta-len ble vedtatt i november 2014. Avtalen om han-delsfasilitering vil tre i kraft når to tredjedeler avWTOs medlemmer har godkjent protokollen.Avtalen forutsettes gjennomført av alle indu-striland ved ikrafttredelse.

UD fremmet en proposisjon for Stortinget ihøst om samtykke til godkjennelse av protokoll av27. november 2014 om endring av Marrakesh-avtalen om opprettelse av Verdens handelsorgani-sasjon (innsetting av avtalen om handelsfasilite-ring), slik at Norge kan slutte seg til avtalen innenWTOs ministermøte i desember 2015 (Prop. 155 S(2014–2015)).

Gjennomføring av avtalen om handelsfasilite-ring nødvendiggjør enkelte endringer i tollovenog i tollforskriften. Departementet foreslår at det itolloven kapittel 12 tas inn en ny bestemmelsesom gir departementet fullmakt til å gi forskriftom regelmessige konsultasjoner mellom de ulikemyndigheter som har ansvar og oppgaver i tilknyt-ning til vareførsel over landegrensen og næringsli-vet. Forslaget har ikke vært på høring. Departe-mentet vil komme tilbake med ev. forslag omøvrige nødvendige endringer i tolloven som følgeav avtalen. Forslaget antas ikke å ha større admi-nistrative eller økonomiske konsekvenser fornæringslivet eller de berørte myndighetene.

Det vises til forslag til ny § 12-16 i tolloven. Detforeslås at endringen trer i kraft 1. januar 2016.

17.1.2 Nærmere om forslaget

Avtalen legger i artikkel 2 avsnitt 2 opp til athvert medlemsland skal sørge for regelmessige

konsultasjoner mellom sine «grensemyndig-heter» og næringslivet. Med «grensemyndig-heter» forstås i denne sammenheng de ulikemyndigheter som har ansvar og oppgaver i til-knytning til inn- og utførsel av varer. Dette omfat-ter særlig tolletaten, men er ikke begrenset tildenne etaten. Bestemmelsen må ses i sammen-heng med artikkel 10 avsnitt 1, som forpliktermedlemmene til å bruke innspill fra berørteparter til å vurdere om det er mulig å foreta for-enklinger i vareførselsprosedyrene. Bestemmel-sen må også ses i sammenheng med plikten til åopprette en nasjonal komité for handelsfasilite-ring, jf. artikkel 23 avsnitt 2.

Det avholdes i dag regelmessige møter mel-lom myndigheter og næringslivet på flere områ-der. Toll- og avgiftsdirektoratet arrangerer bl.a.næringslivsforum og tolldag, et årlig seminar derTollvesenet og virksomheter som har oppgaverknyttet til import og eksport av varer møtes. Detteer imidlertid ikke formaliserte rutiner og omfatterikke alle relevante myndigheter som har ansvarog oppgaver i forbindelse med vareførsel over lan-degrensen. Arbeidsoppgavene for andre aktuellemyndigheter følger av egne regelverk, men tollo-ven § 1-5 første ledd bokstav c slår fast at tollmyn-dighetene skal føre kontroll med at gjeldendebestemmelser om vareførselen overholdes.

For å forberede ikrafttredelsen av avtalenfremmer departementet forslag om endring i tol-loven, slik at departementet i § 12-16 gis fullmakttil å gi forskrift om konsultasjoner i tråd med avta-lens bestemmelser.

Høring av forslaget anses ikke nødvendig. For-slag til forskriftsbestemmelser vil bli sendt påhøring.

Forslaget antas ikke å ha større administrativeeller økonomiske konsekvenser for næringsliveteller de berørte myndighetene.

Det vises til forslag til ny § 12-16 i tolloven. Detforeslås at endringen trer i kraft 1. januar 2016.


17.2 Endring av tollovens regler om saksbehandling av bindende forhåndsuttalelser

17.2.1 Innledning

Etter tolloven § 12-13 kan tollmyndighetene avgibindende forhåndsuttalelse om varers klassifise-ring. Ved lov 22. juni 2012 nr. 37 ble det vedtatt enendring av tolloven § 12-13 som utvider omfangetav tilfeller det kan gis forhåndsuttalelser om.Dette gjelder uttalelser om opprinnelse, og toll oggebyrer som vil påløpe ved innførsel eller utførselav en vare, eller beregningsmåten for disse. End-ringen omfatter også plikt til å svare gebyr for for-håndsuttalelse og regulerer klageadgang ogadgang til domstolsprøving.

Endringsloven har ikke blitt satt i kraft. Etterat den ble vedtatt har det vist seg at dens bestem-melser om at en forhåndsuttalelse ikke kan påkla-ges i egen sak, men bare påklages sammen meddet vedtak hvor uttalelsen legges til grunn, harreist enkelte spørsmål knyttet til våre folkeretts-lige forpliktelser. Samtidig har departementet hattpå høring et utkast til ny skatteforvaltningslovsom vil ha regler om bindende forhåndsuttalelserpå skatte- og avgiftsområdet for øvrig. I høringener det foreslått at bindende forhåndsuttalelserskal kunne påklages administrativt.

Departementet foreslår på denne bakgrunn atendringsloven endres slik at det framgår av tollo-ven § 12-13 at også forhåndsuttalelser etter dennebestemmelsen kan påklages administrativt. Detforeslås også at plikten til å svare gebyr endres fraen ubetinget plikt til en adgang til å fastsettegebyr.

Forslagene antas ikke å ha vesentlige økono-miske eller administrative konsekvenser fornæringslivet eller for tollmyndighetene. Forsla-gene innebærer en styrking av rettssikkerhetenfor de som ber om forhåndsuttalelser sammenlig-net med ordningen etter den vedtatte endrings-loven. Forslagene antas heller ikke å ha proveny-virkninger.

Forslagene har ikke vært på høring. Beggeforslagene vil være til gunst for de som anmoderom forhåndsuttalelse. Det foreslås at endringenetrer i kraft straks.

17.2.2 Nærmere om forslaget

Tolloven § 12-13 og tollforskriften §§ 12-13-1 til ogmed 12-13-3 har regler om bindende forhåndsut-talelser. Utgangspunktet er at det kan gis bin-dende forhåndsuttalelse om klassifisering av en

vare, jf. tolloven § 12-13 første ledd og tollforskrif-ten § 12-3-1 første ledd. Forhåndsuttalelsen er bin-dende både for den som har fått uttalelsen og fortollmyndighetene, jf. tollforskriften § 12-13-2.

Ved lov 22. juni 2012 nr. 37 ble det vedtatt enendring av tolloven § 12-13 som utvider omfangetav tilfeller det kan gis forhåndsuttalelser om, jf.Prop. 78 L (2011–2012) Endringer i skatte- og tol-lovgivningen. Dette gjelder uttalelser om opprin-nelse (første ledd bokstav b) og toll og gebyrersom vil påløpe ved innførsel eller utførsel av envare, eller beregningsmåten for disse (første leddbokstav c). Det er også tatt inn bestemmelser itredje ledd om at det skal betales gebyr for en bin-dende forhåndsuttalelse, og i fjerde ledd bestem-melser om at en bindende forhåndsuttalelse ikkekan påklages eller prøves i egen sak for domstol. Itillegg er det bestemt at en avgjørelse om ikke å gibindende forhåndsuttalelse ikke kan påklages. Istedet kan avgjørelser hvor bindende forhåndsut-talelser er lagt til grunn påklages eller bringes innfor domstol. Utvidelsen er begrenset til å gjeldenår det følger av gjensidig avtale med fremmedstat eller internasjonal organisasjon at partene erforpliktet til å avgi uttalelse, jf. § 12-13 annet ledd.

Etter endringsloven romertall II vil lovengjelde fra den tid Kongen bestemmer. Endringslo-ven har, som nevnt, ikke trådt i kraft. Det har blantannet vært behov for en nærmere vurdering avforholdet mellom tollforskriftens bestemmelse omat en forhåndsuttalelse er bindende både for densom har fått uttalelsen og for tollmyndighetene,og endringslovens bestemmelser om at en bin-dende forhåndsuttalelse ikke kan påklages ellerbringes inn for domstolene.

I departementets utkast til ny skatteforvalt-ninglov som ble sendt på høring 21. november2014 med høringsfrist 2. mars 2015, foreslås deten felles bestemmelse om skattemyndighetenesadgang til å gi bindende forhåndsuttalelser. For-slaget innebærer en utvidelse av den gjeldendeordningen slik at myndighetene kan gi bindendeforhåndsuttalelser på alle områder som foreslåsomfattet av skatteforvaltningsloven. Til forskjellfra det som følger av tollforskriften, er hovedrege-len at bindende forhåndsuttalelser etter lignings-loven og merverdiavgiftsloven ikke formelt er bin-dende for den skattepliktige. I høringsnotatet erdet uttalt at hensynet til en så enkel administrativordning som mulig taler mot en klageadgang.Imidlertid er det vist til at mange skattepliktigelikevel vil kunne være tilbakeholdne med å foretadisposisjoner i strid med en uttalelse når detdreier seg om betydelige beløp.


Departementet finner at samme hensyn gjørseg gjeldende mht. bindende forhåndsuttalelservedrørende toll. Etter departementets syn bør detderfor også åpnes for en administrativ klagead-gang på bindende forhåndsuttalelser om toll. Avny avtale i WTO om handelsfasilitering artikkel 4pkt.1 følger det dessuten at det skal være adgangtil enten fornyet behandling, klageadgang elleradgang til domstolsprøving av «forvaltningsavgjø-relse». Se nærmere om handelsfasiliteringsavta-len under pkt. 17.1.1. Departementet antar at avgi-velse av en forhåndsuttalelse kan anses som en«forvaltningsavgjørelse» i avtalens forstand.Departementet finner at det dermed bør åpnes foren tilsvarende administrativ klageadgang i tollo-ven som i utkastet til skatteforvaltningslov.

Departementet foreslår på denne bakgrunn atendringsloven endres slik at det framgår av tollo-ven § 12-13 fjerde ledd at en bindende forhåndsut-talelse kan påklages, men ikke kan prøves i egensak for domstol.

Som nevnt følger det av gjeldende tollforskriftat en bindende forhåndsuttalelse er bindende

både for den som har fått uttalelsen og for tollmyn-dighetene. Når det nå innføres en klageadgang erdet nødvendig å også endre tollforskriften slik aten bindende forhåndsuttalelse om toll heller ikkeer bindende for mottakeren. Departementet vil beToll- og avgiftsdirektoratet følge opp dette.

Slik § 12-13 tredje ledd lyder etter endrings-loven er det en ubetinget plikt til å svare gebyr foren bindende forhåndsuttalelse. Det er i dag ikkepraksis for å kreve gebyr for forhåndsuttalelseetter bestemmelsene i tolloven.

Omfanget av uttalelser vedrørende toll er langtfærre enn på eksempelvis skatteområdet. Det vildessuten påløpe kostnader ved å innføre og drifteen gebyrordning. Departementet finner på dennebakgrunn å foreslå en endring i endringslovenslik at det framgår av tolloven § 12-13 tredje leddat gebyr kun «kan ilegges».

Det vises til forslag til lov om endringer i lov22. juni 2012 nr. 37 om endringer i tolloven. Detforeslås at endringene trer i kraft straks.


18 Opplysningsplikt om finansiell informasjon på skatteområdet


Departementet foreslår endringer i ligningslovensregler om opplysningsplikt om finansiell informa-sjon. Forslaget innebærer at bestemmelsene omopplysningsplikt om finansiell informasjon samlesi én bestemmelse i ligningsloven kapittel 5 omopplysningsplikt for tredjepart. I tillegg foreslåsenkelte endringer som følge av at Norge har for-pliktet seg til å implementere OECDs nye interna-sjonale standard for automatisk utveksling avfinansielle kontoopplysninger på skatteområdet,kjent som «the Common Reporting Standard»(CRS). Endringene går ut på tilpasninger i for-skriftshjemler i ligningsloven kapittel 5, innføringav en særskilt bestemmelse om omgåelse, samt atvirkeområdet for pålegg om bokføring utvides.

Det vises til forslag til endringer i lignings-loven §§ 5-3 til 5-5, 5-9, 5-12 og 6-6. Det foreslås atendringene trer i kraft straks.

18.2 Bakgrunn

Globalisering og fri bevegelighet av kapital overlandegrenser medfører økte muligheter for gren-seoverskridende skatteunndragelser. Skattyterekan ved å plassere verdier i utlandet unngå skatte-forpliktelser de har i hjemlandet. Samarbeid mel-lom skattemyndigheter i ulike land er et avgjø-rende virkemiddel for å motvirke denne typenskatteunndragelser, og utveksling av opplysningerfor skatteformål står sentralt i dette arbeidet.

I 2010 vedtok den amerikanske kongressenregler om utenlandske institusjoners rapporte-ringsplikt til amerikanske myndigheter. Regelver-ket er kjent under navnet «Foreign Account TaxCompliance Act» (FATCA). Regelverket medførerat norske og andre utenlandske finansinstitusjo-ner som ikke underlegges rapporteringsansvar,risikerer sanksjoner fra amerikanske myndig-heter i form av 30 pst. kildeskatt på betalingermed amerikansk kilde.

Norge valgte, i likhet med en rekke andreland, å inngå en bilateral avtale med USA om auto-matisk utveksling av opplysninger og gjennomfø-ring av FATCA. Avtalen sikrer at begge landeneinnhenter skatterelevante opplysninger fra sinefinansinstitusjoner og automatisk utveksler disseopplysningene med skattemyndighetene i skatt-yters hjemland. Denne avtalen er den første bilate-rale avtalen av sitt slag som Norge har inngåttmed en annen stat.

Den mellomstatlige avtalen mellom Norge ogUSA medførte et behov for enkelte endringer ogtilpasninger i de norske reglene om opplysnings-plikt for tredjeparter. Disse endringene er omtalt iProp. 1 LS (2013–2014) kapittel 16 og ble vedtattved lov 13. desember 2013 nr. 113. Ved gjennomfø-ringen av lovendringene og de internasjonale for-pliktelsene som fulgte av avtalen, ble hjemmels-grunnlaget for opplysningspliktene gitt en gene-rell anvendelse. Ved forskrift ble imidlertid opp-lysningspliktene og de utfyllende reglene gitt enbegrenset anvendelse for å oppfylle de internasjo-nale forpliktelsene i henhold til avtalen mellomNorge og USA.

Med utgangspunkt i modellavtalen for automa-tisk informasjonsutveksling og gjennomføring avFATCA utviklet OECD en ny internasjonal stan-dard for automatisk utveksling av skatterelevantefinansielle opplysninger, kjent som «the CommonReporting Standard» (CRS). Den nye standardenfor automatisk informasjonsutveksling inneholderblant annet regler om hvilke institusjoner og kon-toer som omfattes av rapporteringspliktene, ogspesifiserte aktsomhetsprosedyrer som institusjo-nene skal følge for å identifisere kontohavere ogreelle rettighetshavere («due diligence-prosedy-rer»). Den nye internasjonale standarden for auto-matisk informasjonsutveksling for skatteformålbygger i utstrakt grad på modellavtalen for utveks-ling av FATCA-relevante opplysninger som bleutarbeidet i samarbeid mellom USA og G5-lan-dene, men inneholder enkelte forskjeller og avvik.Forskjellene mellom CRS og FATCA har særligbakgrunn i at CRS legger til rette for multilateral


gjennomføring. I tillegg er enkelte særskilte trekksom har sitt utspring i amerikansk intern rett blittendret eller tatt ut ved utviklingen av CRS.

På vegne av Norge signerte finansministeren29. oktober 2014 en multilateral kompetent myn-dighetsavtale om automatisk utveksling av finansi-elle kontoopplysninger til skatteformål (heretteromtalt som avtalen). Avtalen er basert på den nyeinternasjonale standarden for automatisk informa-sjonsutveksling som inkorporerer kravene til akt-somhetsprosedyrer og rapportering til lokaleskattemyndigheter i CRS. Avtalen er inngått medhjemmel i artikkel 6 i OECDs og Europarådetsmultilaterale konvensjon om gjensidig administra-tiv bistand i skattesaker, som Norge har tiltrådt.Avtalen er åpen for undertegning for alle land ogandre jurisdiksjoner som har tiltrådt konvensjo-nen. Hittil har 61 jurisdiksjoner undertegnet avta-len om automatisk informasjonsutveksling. Det erantatt at en rekke andre jurisdiksjoner vil slutteseg til avtalen på et senere tidspunkt. Avtalenutgjør et multilateralt rammeverk for bilateralutveksling av finansielle opplysninger mellomskattemyndigheter. Før avtalen trer i kraft måmyndighetene gjennomføre eventuelle nødven-dige endringer for å innhente og utveksle opplys-ningene i tråd med hva som følger av CRS. Avta-len får først virkning mellom de aktuelle avtalepar-tene etter at myndighetene er enige om å inngå etbilateralt utvekslingsforhold. Selve utvekslingenav opplysninger mellom de aktuelle jurisdiksjo-nene vil også skje på en bilateral basis.

I avtalen har norske myndigheter, i likhet medde fleste andre jurisdiksjonene, uttrykt en inten-sjon om at den første utvekslingen av opplysnin-ger skal skje i september 2017. For at dette skalvære mulig må regelverksendringer i norsk internrett for gjennomføring av avtalen være på plassinnen 1. januar 2016. Forslag til forskrifts-endringer for gjennomføring av CRS ble sendt påhøring av Skattedirektoratet 29. september 2015.

18.3 Gjeldende rett

18.3.1 Opplysningsplikt

Ligningsloven kapittel 5 omhandler tredjepartersplikt til å gi opplysninger automatisk til skatte-myndighetene.

Ved lov 13. desember 2013 nr. 113 ble det gjortendringer i ligningsloven for å gjennomføre for-pliktelsene etter avtalen med USA om automatiskutveksling av opplysninger og gjennomføring avFATCA. Endringene er omtalt i Prop. 1 LS (2013–2014) kapittel 16. Anvendelsesområdet for opplys-

ningspliktene i ligningsloven § 5-4 om finansielleinstrumenter mv. og § 5-9 bokstav c om innskudd iverdipapirfond ble utvidet. Det ble lagt til grunn atligningsloven §§ 5-3, 5-5 nr. 3 og 5-9 bokstav a vartilstrekkelige til å oppfylle de krav avtalen medUSA stiller til rapportering av innskuddskontoer,forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi og livrente-kontrakter. De nye opplysningspliktene ble gjortgenerelle som de øvrige opplysningspliktene etterkapittelet, slik at pliktene skal gjelde alle kunderbosatt i Norge og utlandet (herunder amerikan-ske personer, selskap og innretninger). Regler omutenlandsk identifikasjonsnummer ble tatt inn iligningsloven § 5-11. I ligningsloven § 5-12 nr. 4ble det inntatt hjemmel til i forskrift å gi debestemmelser som er nødvendige for å sikrenorsk overholdelse av avtalen.

Utfyllende regler til ligningsloven kapittel 5 ergitt i samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092om tredjeparters opplysningsplikt.

18.3.2 Forskriftshjemler

Ligningsloven § 5-12 nr. 1 gir departementet hjem-mel til å gi forskrifter om utfylling og gjennomfø-ring av opplysningsplikten etter lovens kapittel 5.Forskriftene kan begrense og frita for opplys-ningsplikt, og fravike lovens regler om hvor ognår opplysningene skal gis. I § 5-12 nr. 2 er detoppregnet nærmere bestemte typer av bestem-melser som kan gis. Etter nr. 3 kan departementetfastsette skjemaer som skal nyttes når det gis opp-lysninger.

Etter ligningsloven § 5-12 nr. 4 kan departe-mentet i forskrift gi bestemmelser for å gjennom-føre forpliktelser om automatisk utveksling avopplysninger som følger av overenskomst medfremmed stat, jf. dobbeltbeskatningsavtaleloven.Adgangen omfatter også andre forpliktelser somfølger av samme overenskomst. Bestemmelsenble innført ved lov 13. desember 2013 nr. 113 for åsikre norsk overholdelse av avtalen med USA omautomatisk informasjonsutveksling og gjennomfø-ring av FATCA. Bestemmelsen gir blant annethjemmel til å gi regler om bestemte aktsomhets-prosedyrer som institusjonene skal gjennomførefor å identifisere hvilke kontoer som omfattes avopplysningsplikten. Endringene er omtalt i Prop. 1LS (2013–2014) kapittel 16.

Ligningsloven § 5-3 nr. 2 bestemmer at opplys-ningspliktige etter bestemmelsens nr. 1 etter nær-mere spesifikasjoner plikter å gi opplysninger omkontonummer som er aktuelle for overføring aveventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning.


18.3.3 Håndhevelse av opplysningsplikter mv.

Ligningslovens bestemmelser om opplysnings-plikt for tredjepart i kapittel 5 suppleres avbestemmelser om kontroll i lovens kapittel 6.Kapittelet gir blant annet bestemmelser om kon-trollopplysninger fra skattepliktige og tredjeparterog stedlig kontroll hos opplysningspliktige.

Ligningsloven har også bestemmelser omhåndhevelse av opplysningspliktene etter loven.Etter § 10-6 kan tredjeparter som ikke har etter-kommet plikten til å gi opplysninger etter lovenskapittel 5, ilegges en daglig løpende tvangsmulktfram til oppfyllelse skjer. Tredjeparter som ikkegir pliktige opplysninger kan også ilegges gebyretter § 10-8.

Ligningsloven § 6-6 nr. 1 gir skattemyndighe-tene adgang til å gi pålegg om bokføring til bokfø-ringspliktige som ikke oppfyller sin plikt til å inn-rette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjo-nen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger isamsvar med regler gitt i og i medhold av bokfø-ringsloven. Dersom pålegget ikke etterkommesinnen en nærmere fastsatt frist, kan det ilegges enløpende tvangsmulkt etter § 10-6 nr. 2 fram tilutbedring skjer.

18.4 Høringen

Finansdepartementet sendte 27. mars 2015 påhøring forslag om endringer i bestemmelsene omopplysningsplikt om finansiell informasjon påskatteområdet. Høringsfristen var 26. juni 2015.

Departementet foreslo i høringsnotatetendringer i ligningslovens regler om opplysnings-plikt om finansiell informasjon. Det ble lagt tilgrunn at de gjeldende bestemmelsene om opplys-ningsplikt i ligningsloven kapittel 5 er tilstrekke-lige til å oppfylle kravene CRS stiller til hvem somskal rapportere til skattemyndighetene og hvilkeopplysninger som skal gis. Det ble derfor ikkeansett nødvendig med endringer i hvem som haropplysningsplikt og hva som skal rapporteres.Opplysningspliktene som gjelder finans- og for-sikringsområdet er imidlertid spredt på forskjel-lige bestemmelser i ligningsloven kapittel 5. Blantannet som følge av den internasjonale utviklingenpå informasjonsutvekslingsområdet blir disse opp-lysningspliktene stadig mer sentrale. For å bedreoversiktligheten og brukervennligheten i lovenforeslo departementet en omstrukturering av lig-ningsloven kapittel 5, slik at alle opplysnings-plikter om finansiell informasjon samles i én

bestemmelse i ligningsloven kapittel 5 om opplys-ningsplikt for tredjepart. Samlingen i én bestem-melse innebærer at ordlyden blir noe mer gene-rell enn i gjeldende bestemmelser, noe som villegge til rette for senere utvidelser av opplys-ningsplikten om finansiell informasjon i forskrift. Itillegg ble det foreslått forskriftshjemler for gjen-nomføring av våre folkerettslige forpliktelser forgjennomføringen av avtalene om automatisk infor-masjonsutveksling (herunder kravene som følgerav CRS). Forskriftshjemmelen for gjennomføringav avtalen om automatisk informasjonsutvekslingog gjennomføring av FATCA ble foreslått endretog konkretisert sammenlignet med gjeldenderett. Det ble også foreslått en særskilt bestem-melse om omgåelse, og at virkeområdet forpålegg om bokføring utvides til å omfatte doku-mentasjonsplikter som har sin bakgrunn i CRS ogFATCA.

Følgende høringsinstanser har kommet medmerknader til forslaget:– Datatilsynet– Finans Norge– Landsorganisasjonen i Norge (LO)– NHO– Norges Rederiforbund– Norsk Øko-forum– Pensjonskasseforeningen– Skattedirektoratet– Statistisk sentralbyrå

Arbeids- og sosialdepartementet, Forsvarsdepar-tementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Jus-tis- og beredskapsdepartementet, Kunnskaps-departementet, Landbruks- og matdepartementet,Stiftelsesforeningen og Utenriksdepartementethar uttalt at de ikke har merknader til forslaget.Domstoladministrasjonen, Norges Bank og Riks-advokaten har opplyst at de ikke avgir høringsut-talelse i saken.

LO, Norsk Øko-forum og Pensjonskasseforenin-gen uttaler at de støtter forslaget. LO uttaler at deter positivt at bilaterale avtaler, med hensikt åbegrense muligheter for grenseoverskridendeskatteunndragelser, blir satt høyt på den nasjonaleog internasjonale agenda, og at det da også er vik-tig at avtalene følges opp med utvikling av bruker-vennlige regelverk i de enkelte land.

Finans Norge vurderer det som positivt at detforeslås å samle opplysningspliktene i én bestem-melse, men har enkelte merknader til utformin-gen av lovbestemmelsen. Datatilsynet viser til atdet bør klargjøres hvorvidt det er nødvendig meden nærmere utredning av personvernhensyn ogpersonvernkonsekvenser. NHO har ikke merkna-


der til forslaget om omstrukturering, men stillerseg noe spørrende til behovet for en spesialbe-stemmelse om omgåelse. Norges Rederiforbunduttrykker bekymring for en utvikling der finansin-stitusjonene velter oppgaver og risiko knyttet tilrapporteringspliktene over på låntakerne. Skatte-direktoratet har flere merknader som går på dennærmere utformingen av lovbestemmelsen i lig-ningsloven § 5-3. Statistisk sentralbyrå viser til atden generelle utvidelsen av rapportering fra finan-sielle foretak og av opplysninger om finansielleaktiva til skattemyndighetene kan gi et bedre data-grunnlag for statistikk om deler av finansiell sek-tor som det i dag er vanskelig å skaffe informasjonom.

Det nærmere innholdet i høringsinstansenesmerknader behandles løpende nedenfor i tilknyt-ning til de enkelte forslagene.


18.5.1 Innledning

Etter departementets oppfatning er gjeldendebestemmelser om opplysningsplikt i ligningslovenkapittel 5, etter endringene i forbindelse med inn-føringen av FATCA, tilstrekkelige for å gjennom-føre kravene i CRS og å oppfylle pliktene underden multilaterale avtalen om automatisk informa-sjonsutveksling. Departementet ser imidlertidbehov for en opprydding i bestemmelsene omopplysningsplikt om finansielle forhold, samtenkelte tilpasninger til kravene som følger av denmultilaterale avtalen og CRS.

Departementet foreslår at opplysningsplikteneom finans og forsikring samles i én bestemmelse,ligningsloven § 5-3. Bestemmelsen foreslås åregulere hvem som skal gi opplysninger og hvadet skal gis opplysninger om. Samlingen i énbestemmelse innebærer at ordlyden blir noe mergenerell enn i gjeldende bestemmelser, noe somvil legge til rette for senere utvidelser av opplys-ningsplikten om finansiell informasjon i forskrift. Itillegg foreslås det forskriftshjemler for gjennom-føring av avtalene om automatisk informasjonsut-veksling, herunder kravene som følger av CRS.Forskriftshjemmelen for gjennomføring av avtalenom automatisk informasjonsutveksling og gjen-nomføring av FATCA foreslås endret og konkreti-sert sammenlignet med gjeldende rett. Det fore-slås også en særskilt bestemmelse om omgåelse,samt at virkeområdet for pålegg om bokføringutvides til å omfatte dokumentasjonsplikter somhar sin bakgrunn i CRS og FATCA.

Departementet opprettholder i hovedsak for-slagene fra høringsnotatet, men foreslår enkelteendringer på bakgrunn av innspill fra høringsin-stansene. Det foreslås noen tilføyelser og konkre-tiseringer i lovforslaget § 5-3 nr. 1 om hvem somer opplysningspliktige, i tillegg til enkelte struktu-relle endringer i lovbestemmelsen og en omarbei-ding av omgåelsesbestemmelsen i § 5-3 nr. 4.

Forslag til forskriftsendringer for gjennomfø-ring av CRS ble sendt på høring av Skattedirekto-ratet 29. september 2015.

18.5.2 Omstrukturering av opplysningsplikt-bestemmelsene i ligningsloven kapittel 5

Innledning

CRS bygger i utstrakt grad på FATCA, og omfatteri det vesentligste de samme institusjonene og kon-totypene. De nye opplysningspliktene som ble inn-ført i ligningsloven i forbindelse med FATCA blegjort generelle og gjelder for alle kunder. Depar-tementet legger til grunn at de gjeldende bestem-melsene om opplysningsplikt i ligningslovenkapittel 5 er tilstrekkelige til å oppfylle kraveneCRS stiller til hvem som skal rapportere til skatte-myndighetene og hvilke opplysninger som skalgis. Det er derfor ikke nødvendig med endringer ihvem som har opplysningsplikt og hva som skalrapporteres.

Opplysningspliktene som gjelder finans- ogforsikringsområdet er spredt på forskjelligebestemmelser i ligningsloven kapittel 5. Blantannet som følge av den internasjonale utviklingenpå informasjonsutvekslingsområdet blir disse opp-lysningspliktene stadig mer sentrale. For å bedreoversiktligheten og brukervennligheten i lovenforeslår departementet en omstrukturering av lig-ningsloven kapittel 5, slik at alle opplysningsplik-ter om finansielle forhold og forsikringer mv. sam-les i én bestemmelse. Dette gjelder opplysnings-plikter om både norske og utenlandsk bosattekunder. Bestemmelsen vil dermed omfatte båderegler som bare gjelder interne forhold, og reglersom har sin bakgrunn i CRS og FATCA. Forslagetom en felles lovbestemmelse vil også legge tilrette for en mer oversiktlig struktur i samle-forskriften om tredjeparters opplysningsplikt.Reglene foreslås samlet i ligningsloven § 5-3. For-slaget til ligningsloven § 5-3 er ment å erstattegjeldende §§ 5-3 nr. 1 og 2, 5-4, 5-9 bokstav a, b, cog f, samt deler av § 5-5 nr. 3.

Som en del av forslaget om å omstrukturereligningsloven kapittel 5 foreslår departementet å


flytte forskriftshjemlene for gjennomføring av for-pliktelser om automatisk informasjonsutvekslingfra ligningsloven § 5-12 nr. 4 til § 5-3. Etter depar-tementets syn er det hensiktsmessig å gjøre for-skriftshjemlene i forslaget til ligningsloven § 5-3noe mer konkrete enn gjeldende § 5-12 nr. 4 i denforstand at det angis nærmere hvilke typer for-skriftsbestemmelser som kan gis. Ligningsloven§ 5-12 nr. 1 til 3 vil fremdeles gi hjemmel for utfyl-ling av opplysningsplikten.

Finans Norge mener at overskriften i forslagettil § 5-3, «Om finans og forsikring», er for upresis,og foreslår at overskriften endres til «Om finansi-elle forhold og forsikringer». D e p a r t e m e n -t e t er enig i Finans Norges forslag til overskrift,og har endret lovforslaget i samsvar med dette.

Hvem som er opplysningspliktige

Forslaget til § 5-3 nr. 1 fastslår hvem som har opp-lysningsplikt etter bestemmelsen. Departementetforeslår enkelte presiseringer sammenlignet medforslaget i høringsnotatet.

Etter bokstav a har finansinstitusjoner somdefinert i finansieringsvirksomhetsloven § 1-3plikt til å gi opplysninger, jf. gjeldende § 5-3 nr. 1bokstav a første alternativ i ligningsloven.

I høringsnotatet er ikke e-pengeforetak, jf.finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4c, nevntsærskilt som opplysningspliktig etter § 5-3. Detble i høringsnotatet lagt til grunn at e-pengefore-tak vil kunne falle inn under samlebestemmelsen ihøringsnotatets lovforslag § 5-3 nr. 1 bokstav j, ogat «innskudd» i e-penger dermed vil kunne omfat-tes av opplysningsplikten. Skattedirektoratet har isin høringsuttalelse uttalt at e-pengeforetak børnevnes særskilt i opplistingen, slik at det klargjø-res at slike foretak omfattes av opplysningsplik-ten. D e p a r t e m e n t e t har etter en ny vurde-ring kommet til at det er hensiktsmessig at e-pen-geforetak tas inn særskilt i lovteksten. Lovforsla-get § 5-3 nr. 1 bokstav b bestemmer derfor at e-pengeforetak, jf. finansieringsvirksomhetslovenkapittel 4c, er opplysningspliktige.

Bokstav c bestemmer at verdipapirforetak, jf.verdipapirhandelloven § 2-3 første ledd, er omfat-tet av opplysningsplikten, jf. gjeldende § 5-3 nr. 1bokstav b første alternativ og § 5-4 nr. 1 bokstav b iligningsloven. Verdipapirregistre etter verdipapir-registerloven § 1-3 skal gi opplysninger etter for-slaget til ligningsloven § 5-3 nr. 1 bokstav d, somviderefører § 5-4 nr. 1 bokstav a for så vidt gjelderhvem som skal gi opplysninger. Bokstav eomhandler pensjonskasser etter forsikringsvirk-

somhetsloven kapittel 7, jf. gjeldende ligningslov§ 5-3 nr. 1 bokstav c.

Etter bokstav f er forsikringsselskap etter for-sikringsvirksomhetsloven kapittel 1 omfattet, jf.gjeldende ligningslov § 5-5 nr. 3 og § 5-9 bokstav a.Skattedirektoratet har påpekt at forsikringssel-skaps holdingselskap vil kunne omfattes av defini-sjonene av «Specified Insurance Company» i CRSdel VIII bokstav A punkt 8 og FATCA-avtalenartikkel 1 punkt 1 bokstav k. D e p a r t e m e n -t e t foreslår på denne bakgrunn en tilføyelse slikat forsikringsselskaps eierselskap nevnes uttryk-kelig i lovteksten i bokstav f. Begrepet er ment åtolkes i samsvar med definisjonene av «SpecifiedInsurance Company» i CRS og FATCA.

Bokstav g gjelder verdipapirfond og forvalt-ningsselskap etter verdipapirfondloven § 1-2 før-ste ledd nr. 1 og 2. I samsvar med høringsmerkna-den fra Skattedirektoratet er verdipapirfond og for-valtningsselskap slått sammen til én bokstav i lov-forslaget § 5-3 nr. 1. Disse opplysningspliktige er idag regulert i ligningsloven § 5-9 bokstav c. Bok-stav h gjelder alternative investeringsfond etterlov om alternative investeringsfond § 1-2 bokstava. Forvalter av alternative investeringsfond, jf. lovom alternative investeringsfond § 1-2 bokstav b, erikke nevnt særskilt i lovforslaget i høringsnotatet.Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse vist tilat forvalter av alternative investeringsfond vilomfattes av definisjonen av «Investment Entity» iCRS del VIII bokstav A punkt 6 a og FATCA-avta-len artikkel 1 punkt 1 bokstav j, og at forvalter vilinngå i «andre investeringsenheter» i høringsfor-slaget. Av hensyn til utforming av et klart regel-verk mener direktoratet likevel at forvalter avalternative investeringsfond bør tas inn særskilt. Isamsvar med Skattedirektoratets hørings-merknad foreslår departementet at også forval-tere tas inn særskilt i lovteksten.

I høringsnotatet foreslo departementet å vide-reføre ligningsloven § 5-9 bokstav c siste alterna-tiv om «andre investeringsenheter» i § 5-3 nr. 1bokstav i. Det ble i høringsnotatet lagt til grunn atordlyden i lovforslaget § 5-3 nr. 1 bokstav i er vidnok til å omfatte de samme enhetene som fallerinn under definisjonen av «Investment Entity» iCRS del VIII bokstav A punkt 6. Skattedirektoratetmener at kategorien «andre investeringsenheter»ikke bør videreføres, men i stedet konkretiseresdirekte i lovteksten. D e p a r t e m e n t e t erenig i at begrepet bør konkretiseres, og foreslåren ordlyd som bygger på definisjonen av «Invest-ment Entity» i CRS. Etter denne definisjonenomfatter betegnelsen «Investment Entity» enhetersom utfører bestemte aktiviteter eller handlinger.


Handlingene eller aktivitetene omfatter: (i) handelmed pengemarkedsinstrumenter, utenlandskvaluta, børs-, rente- og indeksinstrumenter, omset-telige verdipapirer eller råvareterminkontrakter,(ii) individuell og kollektiv porteføljeforvaltning,eller (iii) annen form for investering, administre-ring eller forvaltning av finansielle aktiva ellerpenger på vegne av andre personer. En enhet fal-ler inn under definisjonen av en investeringsenhetdersom enheten primært, og som ledd i virksom-het, utfører en eller flere av disse aktivitetene foreller på vegne av en kunde. Definisjonen av inves-teringsenhet omfatter også enhver enhet hvisbruttoinntekt primært kan henføres til investe-ring, reinvestering eller handel med finansielleaktiva, når enheten styres, forvaltes eller på annenmåte ledes av en annen finansinstitusjon.

Departementet foreslår at den gjeldendebetegnelsen «andre investeringsenheter» konkre-tiseres og fordeles på to bokstaver i ligningsloven§ 5-3 nr. 1, bokstav i og j. For det første skal innret-ning som primært, og som ledd i sin forretnings-virksomhet, investerer, administrerer eller forval-ter finansielle aktiva eller penger for andres reg-ning, være opplysningspliktig etter § 5-3. For detandre skal innretning hvis bruttoinntekt primærtkan henføres til investering, reinvestering ellerhandel med finansielle aktiva, når innretningenstyres, forvaltes eller på annen måte ledes av enannen innretning som omfattes av § 5-3 nr. 1,omfattes av opplysningsplikten. Bestemmelseneer ment å tolkes i samsvar med definisjonen av«Investment Entity» i CRS del VIII bokstav Apunkt 6, slik at enheter som faller inn under dennedefinisjonen i CRS også er ment å falle inn under§ 5-3 nr. 1 bokstav i eller j. Departementet leggertil grunn at forslaget til § 5-3 nr. 1 bokstav i omfat-ter de typer av aktiviteter som er omhandlet i CRSdel VIII bokstav A punkt 6 (a) (i) og (ii), se omtalei forrige avsnitt.

Nr. 1 bokstav k bestemmer at andre som harpenger til forvaltning eller driver utlånsvirksom-het eller låneformidling som næring, samt andresom tar del i forvaltningen eller omsetningen avfinansielle instrumenter eller andre finansielleprodukter for andres regning som ledd i sin for-retningsvirksomhet, også er opplysningspliktigeetter § 5-3. Bestemmelsen viderefører lignings-loven § 5-3 nr. 1 bokstav a og b siste alternativ og§ 5-4 nr. 1 bokstav c for så vidt gjelder hvem somhar opplysningsplikt, og er ment å fange opp inn-retninger som driver samme type virksomhet sominstitusjonene oppregnet i de foregående boksta-vene, men som ikke faller inn under noen av denevnte gruppene.

Etter forslaget til § 5-3 nr. 1 siste punktum kandet i forskrift gis regler om registreringsplikt hosutenlandske skattemyndigheter. I samleforskrift17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opp-lysningsplikt § 5-12-30 er det gitt bestemmelserom at rapporterende finansielle institusjoner skalregistrere seg hos amerikanske skattemyndig-heter for å få tildelt globalt identifikasjonsnummerog bli oppført på listen over deltakende finansielleinstitusjoner. Norske finansinstitusjoner skal etteravtalen om automatisk informasjonsutveksling oggjennomføring av FATCA artikkel 4 punkt 1 anseså overholde de amerikanske FATCA-reglene ogikke bli gjenstand for kildeskatt etter denne lov-givningen så lenge norske skattemyndigheter ognorske finansinstitusjoner overholder sine forplik-telser. Avtalens artikkel 4 punkt 1 bokstav c visertil de registreringskrav som gjelder for finansinsti-tusjoner i land som har inngått avtale med USAom gjennomføring av FATCA.

Departementet viser til forslag til ligningslo-ven § 5-3 nr. 1.

Hva det skal gis opplysninger om

Forslaget til ligningsloven § 5-3 nr. 2 regulererproduktene de opplysningspliktige skal gi opplys-ninger om. Oppregningen er ikke uttømmende. Isamsvar med høringsmerknaden fra Skattedirekto-ratet foreslår departementet at produktene listesopp på samme måte som i lovforslaget § 5-3 nr. 1, istedet for i løpende tekst.

Det skal blant annet gis opplysninger om inn-skuddskontoer og lånekontoer, innskudd i verdi-papirfond og alternative investeringsfond, finansi-elle instrumenter og andre finansielle produkter,forsikringer, individuelle pensjonsavtaler og inn-skuddspensjonsordninger. Det skal også gis opp-lysninger om innskudd og andre interesser i inn-retninger som nevnt i forslaget til § 5-3 nr. 1 bok-stav i og j, jf. omtale ovenfor. Kontoer for boligspa-ring for ungdom, som i dag er regulert i § 5-9 bok-stav b, vil omfattes av begrepet «innskuddskonti».

Det foreslås også regulert hvilke hovedtyperav opplysninger om produktene som skal gis, jf.§ 5-3 nr. 2 annet punktum. Heller ikke denne opp-listingen er uttømmende. Opplysningene skalblant annet vise saldo eller verdi, avkastning, utbe-talinger, erverv og realisasjon knyttet til detenkelte produktet.

Ved lov 19. juni 2015 nr. 49 ble det gjortendringer i a-opplysningslovens virkeområde ved-rørende individuelle pensjonsavtaler etter skatte-loven (IPA), individuelle pensjonsavtaler etter lovom individuell pensjonsordning (IPS) og engangs-


utbetalinger etter innskuddspensjonsloven, og lig-ningsloven §§ 5-2 og 5-5 ble endret. Departemen-tet foreslår ingen endringer i opplysningspliktenetter ligningsloven § 5-2. For at ligningsloven § 5-3skal gi en samlet oversikt over opplysningspliktom finansielle forhold, foreslår departementet atdet presiseres i § 5-3 nr. 2 tredje punktum at utbe-talinger knyttet til individuelle pensjonsavtaler oginnskuddspensjonsordninger, jf. lovforslaget § 5-3nr. 2 første punktum bokstav f og g, følger reglenei § 5-2.

Etter artikkel 4 punkt 1 bokstav b i avtalen omautomatisk informasjonsutveksling og gjennomfø-ring av FATCA kreves det at finansinstitusjonenegir opplysninger til skattemyndighetene om beta-linger i inntektsårene 2015 og 2016 til ikke-deltakende finansinstitusjoner. Bestemmelser omdette er gitt i forskriften om tredjeparters opplys-ningsplikt § 5-12-40 flg., med hjemmel i ligningslo-ven § 5-12.

Artikkel 4 punkt 1 bokstav e i avtalen om auto-matisk informasjonsutveksling og gjennomføringav FATCA gjelder rapporteringsplikt for finansin-stitusjoner som opptrer som mellommenn ellerforvaltere. Bestemmelsen medfører at dersom éneller flere av forvalterne i kjeden er en ikke-delta-kende finansinstitusjon, skal de rapporterendefinansinstitusjonene gi opplysninger oppover i for-valterkjeden om at det vil bli foretatt en betaling tilen ikke-deltakende institusjon. Bestemmelsen iavtalen er inntatt fra amerikansk side for å sikre atdet blir foretatt riktig kildeskattetrekk etterreglene i den amerikanske FATCA-lovgivningen.Bestemmelser om dette er gitt i samleforskriftenom tredjeparters opplysningsplikt § 5-12-31, medhjemmel i ligningsloven § 5-12.

Departementet foreslår i ligningsloven § 5-3nr. 2 siste punktum hjemmel til i forskrift å gibestemmelser om opplysningsplikt om bestemtebetalinger som de opplysningspliktige formidler. Itillegg foreslås det at gjeldende bestemmelse i lig-ningsloven § 5-3 nr. 2 om opplysningsplikt omkontonummer som er aktuelle for overføring aveventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning,videreføres i § 5-3 nr. 2 siste punktum.

Departementet viser til forslag til lignings-loven § 5-3 nr. 2.

Hvem det skal gis opplysninger om, identifisering, dokumentasjon

Opplysningspliktige skal gi opplysninger om sub-jekter som er knyttet til produktene. Forslaget til§ 5-3 nr. 3 første punktum regulerer hvem det skalgis opplysninger om. Oppregningen er ikke

uttømmende. Opplysninger skal blant annet gisfor den enkelte kontohaver, disponent, investor,forsikringstaker, forsikrede, mottaker av utbeta-linger og reelle rettighetshaver.

Etter forslaget til § 5-3 nr. 3 annet punktumskal opplysningspliktige identifisere kontohaveremv. som nevnt i nr. 3 første punktum. Det kan iforskrift gis nærmere bestemmelser om frem-gangsmåten ved slik identifisering. Bestemmel-sen skal gi hjemmel for gjennomføring i forskriftav kravene til aktsomhetsprosedyrer som følgerav CRS og FATCA. Dette er prosedyrer som deopplysningspliktige skal følge for å identifiserebestemte kontohavere og reelle rettighetshavere.Aktsomhetsprosedyrene har likhetstrekk medbestemmelsene om kundekontroll i hvitvaskings-regelverket. Departementet foreslår at det presi-seres særskilt at det kan gis forskrifter om at insti-tusjonene skal innhente egenerklæring fra kunderom skattemessig bosted mv. Slike regler er gitt iforskrift for gjennomføring av FATCA, og vilmåtte gis for gjennomføring av CRS.

Som nevnt har Norges Rederiforbund i sinhøringsuttalelse uttrykt bekymring for en utvik-ling der finansinstitusjonene velter oppgaver ogrisiko knyttet til rapporteringspliktene over på lån-takerne. Departementet vil vise til at CRS ogFATCA forutsetter en oppgavefordeling mellomde opplysningspliktige institusjonene og dereskunder mv., hvor det er nødvendig at det er kun-den selv som blant annet legger fram egenerklæ-ring.

CRS forutsetter at landene har sterke virke-midler på plass for å sikre at det innhentes gyldigeegenerklæringer i de tilfellene dette er påkrevd. Ikommentarene til CRS side 211 vises det til at eneffektiv måte å oppnå dette på er å innføre reglerom at åpning av konto er betinget av at det mottasen gyldig egenerklæring fra kunden. Det vises tilat landene også kan velge andre løsninger, foreksempel sanksjoner overfor kontohavere somikke leverer gyldig egenerklæring eller overforfinansinstitusjoner som ikke treffer tilstrekkeligetiltak for å innhente egenerklæring ved konto-åpning.

Etter reglene om kundekontroll i hvitvaskings-regelverket skal en institusjon ikke etablere etkundeforhold eller utføre en transaksjon dersomkundekontroll ikke kan gjennomføres, jf. hvit-vaskingsloven § 10. Etter departementets oppfat-ning bør det i ligningsloven gis regler om konse-kvensene av at pliktig egenerklæring ikke er inn-hentet ved opprettelse av ny kontoavtale. Departe-mentet foreslår derfor presisert i § 5-3 nr. 3 fjerdepunktum at det i forskrift kan gis bestemmelser


om konsekvensene av manglende innhenting avegenerklæring ved opprettelse av ny kontoavtale,herunder at konsekvensen skal være at slik konto-avtale ikke kan inngås.

CRS del IX bokstav A punkt 2 forutsetter at lan-dene har regler som pålegger de opplysningsplik-tige å føre dokumentasjon over hvilke prosedyrersom er gjennomført og hvilken informasjon som erbenyttet ved gjennomføringen av aktsomhetsprose-dyrene. I kommentarene til CRS side 209 vises dettil at dokumentasjonen skal oppbevares i minst femår etter den aktuelle rapporteringsperioden. Medhjemmel i ligningsloven § 5-12 nr. 4 er det i samle-forskriften om tredjeparters opplysningsplikt § 5-12-26 gitt nærmere regler for gjennomføring avFATCA om finansielle institusjoners oppbevaringav dokumentasjon. I ligningsloven § 5-3 nr. 3 sistepunktum foreslår departementet en mer konkrethjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om plikt tilå oppbevare opplysninger og dokumentasjonbenyttet i forbindelse med identifisering av konto-havere mv. etter regler gitt i og i medhold av § 5-3.


Generelt om forslaget

Forslaget til § 5-3 nr. 2 første og annet punktum ognr. 3 første punktum er ment å samle de delene avligningsloven §§ 5-3 nr. 1, 5-4 nr. 2, 5-5 nr. 3 og 5-9bokstav a, b, c og f som gjelder hvilke opplysnin-ger som skal gis. Når dette samles, vil ordlyden blimer generell enn i gjeldende bestemmelser ved athvilke opplysninger som skal gis knyttes opp moten større gruppe opplysningspliktige enn i dag.Dette innebærer imidlertid ikke at alle opplysnin-gene som skal gis vil være aktuelle for alle de opp-lysningspliktige. Det samme gjelder konkretise-ringen av hvem det skal gis opplysninger om.

Ved at ordlyden blir mer generell vil forslagettil § 5-3 legge til rette for senere utvidelser av opp-lysningsplikten om finansielle forhold i forskrift.Det er eksempelvis aktuelt å gi bestemmelser omopplysningsplikt om kursgevinst eller kurstap ogvalutasort på valutalån og valutainnskudd. Slikeutvidelser av opplysningsplikten vil nå kunne skjei forskrift. For eksempel vil opplysninger omkursgevinst eller kurstap på valutalån omfattes avrealisasjon av lånekontoer som nevnt i forslaget til§ 5-3 nr. 2.

Som følge av at opplysningspliktene om finan-sielle forhold og forsikringer foreslås samlet énbestemmelse, er det nødvendig med endringer iflere av de øvrige bestemmelsene i ligningslovenkapittel 5.

Ligningsloven § 5-3 nr. 3 om aksjeselskap mv.og deltakerlignet selskaps opplysningsplikt omgjeld og rentebetalinger til personlig skattyter fan-ges ikke opp av forslaget til ny § 5-3. Bestemmel-sen foreslås videreført i § 5-4. Gjeldende § 5-4videreføres i forslaget til ny § 5-3.

Opplysningsplikten i gjeldende § 5-5 nr. 3 forNorsk Pasientskadeerstatning og andre som utbe-taler erstatning for personskade og tap av forsør-ger vil ikke fanges opp av forslaget til ny § 5-3.Departementet foreslår at dette videreføres i § 5-5nr. 3.

Departementet viser til forslag til endringer iligningsloven §§ 5-4 og 5-5 nr. 3.

Gjeldende § 5-9 bokstav a, b, c og f vil fangesopp av forslaget til § 5-3.

18.5.3 Effektiv gjennomføring og omgåelse

CRS del IX bokstav A forutsetter at landene harregler og administrative prosedyrer for å sikreeffektiv gjennomføring og overholdelse av rappor-teringspliktene og aktsomhetsprosedyrene somer inntatt i standarden. Dette inkluderer blantannet administrative prosedyrer for å kontrollererapporteringspliktige institusjoners etterlevelseav pliktene, og administrative prosedyrer for åfølge opp institusjoner når såkalte udokumentertekontoer rapporteres. Landene skal ha effektivehåndhevelsesbestemmelser mot manglende etter-levelse. Det må også finnes prosedyrer for å sikreat innretninger og kontoer som anses som ikke-rapporterende finansinstitusjoner og unntattekontoer fortsetter å ha lav risiko for å anvendes tilskatteunndragelser.

Etter CRS del IX bokstav A punkt 1 skal lan-dene ha regelverk som hindrer finansinstitusjo-ner, personer eller mellommenn i å innrette segfor å unngå forpliktelsene til å gjennomføre akt-somhetsprosedyrer eller rapportere.

Departementet viser til at skattemyndighetenevil kunne kontrollere etterlevelse av opplysnings-plikten som pålegges for å implementere CRS imedhold av kontrollbestemmelsene i lignings-loven kapittel 6.

Ligningsloven § 10-6 om tvangsmulkt og § 10-8om gebyr omfatter tilfeller hvor tredjeparter unn-later å gi pliktige opplysninger. Dersom en institu-sjon ikke følger påkrevde aktsomhetsprosedyreretter bestemmelser gitt i medhold av forslaget tilligningsloven § 5-3, antar departementet at dettenormalt vil medføre at det ikke gis pliktige opplys-ninger. Reglene om tvangsmulkt og gebyr i lig-ningsloven vil da komme til anvendelse. Lovenskapittel 12 gir i tillegg regler om straff.


Departementet legger til grunn at de intern-rettslige reglene om kontroll, tvangsmulkt, gebyrog eventuelt straff i all hovedsak er tilstrekkeligetil å oppfylle kravene til effektiv gjennomføringsom følger av CRS.

De gjeldende bestemmelsene om reaksjoner iligningsloven vil imidlertid ikke ramme man-glende etterlevelse av plikt til å dokumentere akt-somhetsprosedyrer mv. som gis i medhold av for-slaget til § 5-3 nr. 3 siste punktum, jf. omtale oven-for i punkt 18.5.2. Disse dokumentasjonsbestem-melsene vil ha klare likheter med bokføringsre-gelverket. I høringsnotatet ble det foreslått atskattemyndighetene gis adgang til å ilegge bokfø-ringspålegg etter ligningsloven § 6-6 ved man-glende oppfyllelse av dokumentasjonsplikter gitt imedhold av § 5-3 nr. 3. Norsk Øko-forum uttaler atde støtter forslaget. Ingen av de andre hørings-instansene har hatt merknader til forslaget.D e p a r t e m e n t e t opprettholder forslaget frahøringsnotatet.

Departementet viser til forslag til endringer iligningsloven § 6-6 nr. 1.

I høringsnotatet foreslo departementet i til-legg en særskilt bestemmelse om omgåelse i lig-ningsloven § 5-3 nr. 4. Etter forslaget skullebestemmelsen ramme opplysningspliktige somgjennomfører eller medvirker til handlinger hvordet hovedsakelige formålet er å unngå plikteneetter forslaget til § 5-3. Virkningen av at vilkårenevar oppfylt skulle være at pliktene etter § 5-3 like-vel skulle gjelde.

NHO stiller seg spørrende til behovet for ogde reelle effektene av å innføre en spesialbestem-melse om omgåelse for denne opplysningsplikten.Etter NHOs vurdering bør det gis en nærmereangivelse av hvilke situasjoner bestemmelsen erment å ramme. Norsk Øko-forum støtter forslagetom en egen omgåelsesbestemmelse i § 5-3. Skatte-direktoratet har også hatt merknader til forslagetom en omgåelsesbestemmelse.

D e p a r t e m e n t e t viser til kommentarenetil CRS side 208 om effektiv gjennomføring ogsåkalte «anti-avoidance»-regler. Eksemplene inn-tatt i kommentarene på side 208 viser behov foromgåelsesbestemmelser som både rammer finan-sinstitusjoner og kunder, mellommenn og andresom aktivt innretter seg slik at rapportering tilutenlandske skattemyndigheter ikke skal finnested.

Departementet mener det er behov for enbestemmelse om omgåelse i ligningsloven § 5-3nr. 4. For å tydeliggjøre bestemmelsen foreslåsdet imidlertid enkelte endringer sammenlignetmed høringsforslaget.

Forslaget til § 5-3 nr. 4 gjelder to ulike typesitu-asjoner, og retter seg mot de som er opplysnings-pliktige etter bestemmelsen.

For det første skal bestemmelsen ramme opp-lysningspliktige som innretter seg for å unngå atopplysninger blir utvekslet etter overenskomstmed fremmed stat. Dette vil for eksempel kunnevære tilfelle der en opplysningspliktig finansinsti-tusjon anbefaler kunder å opprette konto i en nær-stående institusjon i et land hvor institusjonenikke er opplysningspliktig og opplysningene ikkevil bli utvekslet med skattemyndighetene i skattyt-ers hjemstat. Bestemmelsen vil også kunneramme opplysningspliktige som aktivt og medvilje ikke oppretter elektronisk søkbare systemereller systemer som ikke kan akkumulere ellerlinke kontoopplysninger for å unngå aggrege-ringsreglene og således rapporteringsplikt. Der-som vilkårene er oppfylt, skal opplysningsplikteneog de øvrige pliktene etter § 5-3 likevel gjelde.

For det andre pålegger bestemmelsen opplys-ningspliktige en aktsomhetsplikt. Dersom en opp-lysningspliktig etter § 5-3 har grunn til å tro at enkontohaver eller en annen person har innrettetseg for å unngå at opplysninger blir utvekslet medfremmed stat, skal vedkommende foreta undersø-kelser for å avkrefte eller bekrefte mistanken.Departementet vil bemerke at det må dreie segom forhold som den opplysningspliktige medrimelighet kan forventes å skaffe seg kjennskaptil som ledd i kundeforhold mv. Fører undersøkel-sene fra den opplysningspliktige ikke til at mistan-ken kan avkreftes, skal den opplysningspliktige gide opplysningene som foreligger. Dette inne-bærer at den opplysningspliktige skal gi skatte-myndighetene opplysninger om produktet somnevnt i § 5-3 nr. 2, opplysninger om kontohavermv. som nevnt i nr. 3 og opplysninger om de for-holdene som har medført mistanke, samt andreopplysninger av betydning som vedkommendebesitter.



Forslagene til lovendringer som fremmes herinnebærer i hovedsak en omstrukturering avbestemmelser i ligningsloven kapittel 5, endringeri forskriftshjemler og innføring av en bestem-melse om omgåelse. Samlingen av opplysnings-pliktene i én bestemmelse innebærer at ordlydenblir noe mer generell enn i gjeldende bestemmel-


ser, noe som vil legge til rette for senere utvidel-ser av opplysningsplikten om finansiell informa-sjon i forskrift. Forslagene her medfører ikke i segselv vesentlige økonomiske eller administrativekonsekvenser for de opplysningspliktige, skatte-myndighetene eller skattyterne. Forskrift-sendringene for gjennomføring av CRS vil med-føre økonomiske og administrative konsekven-ser, som vil bli vurdert i forbindelse med utformin-gen av forskriften.

18.7 Personvernkonsekvenser

Forslaget innebærer som nevnt i hovedsak enomstrukturering av gjeldende bestemmelser, og

medfører ikke i seg selv at det skal registreres,rapporteres eller på annen måte behandles flereeller andre typer opplysninger om enkeltpersonerenn etter gjeldende rett. Forskriftsendringene forgjennomføring av CRS vil kunne medføre person-vernmessige konsekvenser, som vil bli vurdert iforbindelse med utformingen av forskriften.

18.8 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at lovendringene skal tre ikraft straks. Pliktene etter ligningsloven § 5-3 vilimidlertid være begrenset av gjeldende forskrifterinntil nye rapporteringsløsninger er på plass ognye forskrifter er vedtatt.


19 Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode


Departementet foreslår endringer i lov 13. juni1980 nr. 24 (ligningsloven) § 6-3 nr. 2 bokstav aslik at forvaltningsorganer får plikt til å gi opplys-ninger til Skatteetaten om skattyteres gjeld, renterog beløp til gode. Det foreslås at endringen fårvirkning fra og med inntektsåret 2015.

Ulike forvaltningsorganer utbetaler storebeløp til privatpersoner og næringsdrivende somledd i sin virksomhet. Eksempelvis utbetaler NAVog Statens Pensjonskasse trygdeytelser og pen-sjoner, fylkesmenn og kommuner utbetaler erstat-ninger og offentlige tilskudd, HELFO utbetalerrefusjoner og driftstilskudd og Husbanken utbeta-ler statlig bostøtte.

I forbindelse med utbetalte ytelser fra et for-valtningsorgan kan etteroppgjør og feilutbetalingføre til at organet gjør vedtak om tilbakebetalingav stønad eller tilskudd. Renter som er påløpt ogubetalt restkrav per 31. desember samme årutgjør kostnader og gjeld som skattyter har rett tilfradrag for, jf. skatteloven § 6-40 og § 4-1. Lig-ningsloven § 5-3 regulerer plikt til å gi opplysnin-ger om fordringer og gjeld, men er begrenset til ågjelde finansinstitusjoner, verdipapirforetak, pen-sjonskasser mv. og offentlige organer som driverutlånsvirksomhet som næring. Offentlige organersom ikke driver ordinær utlånsvirksomhet hardermed ikke plikt til å rapportere skattyterensgjeld og renter som oppstår som følge av feilutbe-talinger og etteroppgjør, og skattyteren kan misterettmessige fradrag om han ikke selv fører belø-pene i selvangivelsen.

I noen tilfeller betaler stønadsmottakeren til-bake et høyere beløp enn tilbakebetalingskravet.Om det overskytende beløpet ikke er utbetaltinnen 31. desember, oppstår det et beløp til godesom er skattepliktig som formue. Også dette belø-pet må skattyter selv føre opp i selvangivelsen.

Ved innføring av ny uføretrygd fra 1. januar2015 skal NAV hvert år gjennomføre et etteropp-gjør med kontroll av utbetalt uføretrygd mot mot-takerens eventuelle arbeidsinntekt. Etteroppgjør

og omregning av uføretrygd skjer etter ordinærligning i året etter utbetalingsåret. Første etter-oppgjør blir høsten 2016 for inntektsåret 2015.NAV forventer mellom 80 000-100 000 etteropp-gjør for mottakere av uføretrygd som NAV antarvil ha en inntekt som er høyere enn sin inntekts-grense. I tillegg oppstår feilutbetalinger når vilkå-rene for rett til en ytelse fra NAV ikke var oppfylt,for eksempel når mottakeren har gitt feil opplys-ninger i søknad om sykepenger, dagpenger ellerstønad til enslig forsørger.

Når etteroppgjør og feilutbetaling resulterer ikrav om tilbakebetaling får skattyter en nedbeta-lingsplan med trekk i trygdeutbetaling eller lønneller med krav om innbetaling. NAVs egne prog-noser tilser at ca. 40 000 saker per år kan føre tilvedtak om tilbakebetaling av uføretrygd i etter-oppgjøret. NAV antar at 40 pst. av stønadsmotta-kerne vil ha nedbetalt gjelden i løpet av samme år.Omtrent 60 pst. av stønadsmottakerne vil dermedha gjeld fra tilbakebetalingskravet per 31. desem-ber. Av disse vil ca. 10 pst. fortsatt ha en restgjeldper 31. desember året etter.

NAV hadde 35 430 nye feilutbetalingssaker i2014. Tilbakebetalingskravene utgjorde tilsammen 1,24 milliarder kroner. Tallet på feilutbe-talingssaker med restgjeld per 31. desember 2014var 41 102 og samlet gjeld var på ca. 2,4 milliarderkroner.

19.2 Gjeldende rett

Etter ligningsloven § 6-3 nr. 1 har offentligemyndigheter en omfattende opplysningsplikt nårligningsmyndighetene ber om opplysninger, menopplysningsplikten omfatter bare forhold medrelevans for ligningen. Opplysningsplikten etter§ 6-3 nr. 1 må vike for regler om taushetsplikt somorganet har etter andre lovregler. Regler om taus-hetsplikt i arbeids- og velferdsforvaltningsloven§ 7 hindrer for eksempel NAV i å utlevere opplys-ninger om stønadsmottakeren. Det kan gjøresunntak fra taushetsplikten når dette følger av


andre regler i lov eller forskrift, jf. § 7 første leddsiste punktum og femte ledd.

Offentlige organers opplysningsplikt om utbe-taling av skattepliktige ytelser som for eksempelpensjoner, sykepenger og dagpenger følger av lig-ningsloven § 5-2. Etter § 6-3 nr. 2 a skal offentligemyndigheter som utbetaler erstatninger, tilskudd,bidrag, trygder, stønader m.m. etter krav fra lig-ningsmyndighetene gi opplysninger om utbetalin-gene uten hinder av taushetsplikt de ellers har.Plikten gjelder generelt for alle offentlige instan-ser som foretar utbetalinger som ikke er rapporte-ringspliktige etter ligningsloven kapittel 5. Depar-tementet kan gi forskrift om at opplysningeneetter nr. 2 bokstav a skal gis om ikke navngitt per-son, bo, selskap eller innretning, det vil si at opp-lysninger skal gis uoppfordret, uten at Skatteeta-ten har fremsatt krav overfor den enkelte opplys-ningspliktige, jf. § 6-3 nr. 3. Den nærmere pliktentil å gi slike opplysninger ukrevet fremgår av for-skrift 17. april 2008 nr. 386 om offentlige myndig-heters mv. plikt til ukrevet å gi ligningsmyndighe-tene opplysninger om utbetalinger av erstatnin-ger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. Skatte-direktoratet kan avgrense opplysningspliktenetter hva det er behov for til bruk for skatteformål,blant annet avgrense hvilke utbetalinger det skalgis oppgave over, og dermed hvilke forvaltnings-organer som har opplysningsplikt, jf. § 1 tredjeledd. Det er i dag et begrenset antall offentligeorganer som er opplysningspliktige etter forskrif-ten, men behovet for opplysninger blir vurdertfortløpende av Skattedirektoratet.

19.3 Høringen

19.3.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet sendte 13. mai 2015 på høring etforslag om opplysningsplikt for offentlig myndig-het om gjeld, renter og penger til gode ved etter-oppgjør og feilutbetaling. I høringsnotatet ble detforeslått å utvide opplysningsplikten for offentligeorganer etter ligningsloven § 6-3 nr. 2 bokstav a tilå omfatte mottakerens gjeld, renter og beløp tilgode per 31. desember når dette er knyttet til tidli-gere utbetalinger fra det offentlige organet. I før-ste omgang ble det foreslått å begrense rapporte-ringsplikten til NAV og plikten kunne utvides tilandre organer etter at Skattedirektoratet har vur-dert behovet.

19.3.2 Merknader fra høringsinstansene

Forslaget ble sendt til 48 instanser. Høringsfristenvar 7. august 2015.

Følgende instanser har gitt konkrete merkna-der til forslaget:– Kommunal- og moderniseringsdepartementet– Norges Autoriserte Regnskapsføreres

Forening (NARF)– Norsk Øko-forum– Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Ingen av høringsinstansene har innvendinger motat det innføres opplysningsplikt, men NARF er kri-tisk til at plikten i første omgang kun omfatterNAV.


Tredjepartsopplysninger som blir rapportert tilligningsmyndighetene er en viktig del avgrunnlagsdata ved forhåndsutfylling av selvangi-velse for lønnstakere og pensjonister og for selv-stendig næringsdrivende. Gjeld og renter som girrett til fradrag og skattepliktig beløp til gode errelevant for ligningsarbeidet. Fordi opplysningeneikke er omfattet av opplysningsplikten i § 6-3 nr. 2bokstav a eller andre bestemmelser, mangler skat-temyndighetene hjemmel for å kreve slike opplys-ninger innrapportert uten hinder av taushetsplikt.

Etteroppgjør og feilutbetalinger med tilbake-betalingskrav er særlig aktuelt for offentlige orga-ner som utbetaler ytelser. Departementet foreslårå utvide opplysningsplikten for offentlige organeretter ligningsloven § 6-3 nr. 2 bokstav a til åomfatte mottakerens eventuelle gjeld, renter ogbeløp til gode per 31. desember når dette er knyt-tet til tidligere utbetalinger fra det offentlige orga-net. Ved at skattyterens gjeld, renter og beløp tilgode blir rapportert og forhåndsutfylt i selvangi-velsen, vil flere skattytere kunne få korrekt skatte-oppgjør. Skattyteren slipper å føre beløpene selvog kan dermed benytte ordningen med leverings-fritak. For skattyter innebærer dette økt rettssik-kerhet og det vil bli færre klager på ligningen.

NAV er det organet med størst omfang av tilba-kebetalingskrav. NAV behandler feilutbetalingssa-ker kontinuerlig. I tillegg skal NAV foreta etter-oppgjør i uføretrygd hvert år fra 2016. Det måantas at et betydelig antall tilbakebetalingskravikke vil være nedbetalt ved årsskiftet. Mottakereav trygdeytelser kan ha varierende kunnskaperom fradragsrett i forbindelse med saker om tilba-kebetaling og det er naturlig å anta at risikoen for


at det ikke blir krevd fradrag er større ved rest-krav og renter i slike feilutbetalings- og etteropp-gjørssaker enn ved låneopptak i banker m.m.

Departementet foreslår at regler i § 6-3 nr. 2bokstav a om opplysningsplikt om gjeld, renter ogbeløp til gode skal gjelde generelt for alle offent-lige organer som foretar utbetalinger.

Ved endring i § 6-3 nr. 2 bokstav a vil forskrift17. april 2008 nr. 386 bli tilpasset denne end-ringen. Skattedirektoratet vil pålegge det enkelteforvaltningsorgan opplysningsplikt etter vurde-ring av behov.

I første omgang tar en sikte på å begrense plik-ten til å rapportere gjeld, renter og beløp til godetil NAV. Rapporteringsplikten kan utvides til andreforvaltningsorganer etter hvert som Skattedirek-toratet har vurdert behovet for opplysninger. Der-som det er aktuelt å pålegge et organ nye opplys-ningsplikter vil organet bli kontaktet og på bak-grunn av den informasjon som foreligger etterdialog mellom organet og skattemyndighetene vilSkattedirektoratet avgjøre om opplysningspliktskal ilegges.

NARF støtter innføringen av opplysningsplikt,men uttaler:

«Det vi derimot ikke har forståelse for, er at slikinnrapportering i første omgang kun skalpålegges NAV. Det er svært mange offentligeinstanser innrapporteringen er aktuell for, ogbehovet for mottak av informasjonen er storblant skattyterne. Det bør således være i allesinteresse ut fra et kost/nytte-perspektiv at inn-rapporteringer kommer i gang snarest mulig.»

NARF er også kritisk til at Skattedirektoratet skalvurdere behovet for innrapportering.

Når forvaltningsorganer pålegges nye opplys-ningsplikter kan organene trenge tid til å foretanødvendige systemtilpasninger. Dialogen mellomskattemyndighetene og forvaltningsorganet vilkunne klarlegge dette og andre forhold som harbetydning i vurderingen av opplysningsplikt.Departementet anser det derfor som hensikts-messig at opplysningsplikt i første omgang påleg-

ges NAV og at Skattedirektoratet vurderer hvilkeinstanser som skal pålegges opplysningsplikt.


Rapportering av gjeld, renter og beløp til gode vilgjøre det enklere både for skattemyndighetene ogfor skattyterne. Når beløpene er forhåndsutfylt iselvangivelsen, går antall rettelser og klager ned.

Skatteetaten kan ta i mot opplysningene elek-tronisk i eksisterende systemer som banker ogfinansinstitusjoner bruker ved rapportering avinnskudd, utlån og renter. Utvidelse av opplys-ningsplikten forutsetter tilpasninger i forskriftenog i informasjonen til organer som skal rappor-tere nye opplysninger. Ut over dette vil de fore-slåtte endringene ikke ha økonomiske eller admi-nistrative konsekvenser for skattemyndighetene.

NAV og andre myndigheter med tilbakebeta-lingskrav mot en person utarbeider normalt enoversikt over status ved årsskiftet for restkrav ogbetalte renter som skattyter skal bruke ved kon-troll og retting av selvangivelsen. For det enkelteforvaltningsorgan vil årlig rapportering til Skatte-etaten være en forlengelse av statusoppgaven.Elektronisk rapportering vil forutsette systemtil-pasning, men opplysninger om gjeld, renter ogbeløp til gode har begrenset omfang.

Etter det departementet kjenner til arbeiderNAV allerede med en systemløsning for rapporte-ring i ordinære feilutbetalingssaker fra og medinntektsåret 2015, med første levering i januar2016. Ved etteroppgjør for uføretrygd blir førsterapportering status per 31. desember 2016, medlevering i januar 2017.

19.6 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringen i lignings-loven § 6-3 nr. 2 bokstav a får virkning fra og medinntektsåret 2015, slik at den skal gjelde for rap-portering i 2016.


20 Plikt til å levere selvangivelse for næringsdrivende elektronisk og opphevelse av adgangen til å levere

merverdiavgiftsoppgaven på papir


De aller fleste næringsdrivende leverer selvangi-velse og merverdiavgiftsoppgave elektronisk. Etmindretall leverer imidlertid fortsatt selvangivel-sen og merverdiavgiftsoppgaven på papir. Dettemedfører lavere datakvalitet enn det som oppnåsved elektronisk levering, til ulempe både for denoppgavepliktige og Skatteetaten. I tillegg påførerdet Skatteetaten kostnader. Skattedirektoratet hari rapport om elektronisk rapportering 19. mars2015, som har vært på høring, vurdert plikt til ålevere selvangivelsen for næringsdrivende elek-tronisk og opphevelse av adgangen til å leveremerverdiavgiftsoppgaven på papir. I rapportenanbefalte direktoratet å innføre krav om elektro-nisk levering av selvangivelsen for næringsdri-vende og at muligheten til å søke dispensasjon fraplikten til å levere merverdiavgiftsoppgaven elek-tronisk blir opphevet. Departementet foreslår åendre reglene i ligningsloven for levering av sel-vangivelse og reglene i merverdiavgiftsloven ommerverdiavgiftsoppgave slik at elektronisk leve-ring blir obligatorisk.

Det vises til endringer i ligningsloven § 4-2 nr.6 og merverdiavgiftsloven § 15-7 tredje ledd tredjepunktum og § 15-7 fjerde ledd annet punktum og§ 21-2 annet ledd. Endringene foreslås gjort gjel-dende fra og med 1. januar 2016.

20.2 Gjeldende rett

Forvaltningsloven § 15 a ble endret ved lov 14.juni 2013 nr. 42 for at kommunikasjon fra forvalt-ningen som hovedregel skal kunne skje elektro-nisk. Videre kan alle som henvender seg til et for-valtningsorgan benytte elektronisk kommunika-sjon dersom forvaltningsorganet har lagt til rettefor dette.

Endringene innebærer at forvaltningen kankommunisere elektronisk med borgere og virk-somheter uten å måtte innhente samtykke til

dette. For virksomheter som er registrert iEnhetsregisteret er elektronisk kommunikasjonobligatorisk, mens borgere kan reservere seg.Endringene i forvaltningslovgivningen har ikkeført til at det foreligger noe krav til at borgere ogvirksomheter må kommunisere elektronisk nårde henvender seg til forvaltningen.

Forvaltningsloven og følgelig eForvaltnings-forskriften gjelder ikke på ligningsområdet. For ålegge bedre til rette for elektronisk kommunika-sjon også på ligningsområdet er tilsvarende prin-sipp regulert i forskrift om elektronisk kommuni-kasjon med ligningsmyndighetene (eLigningsfor-skriften) av 7. mai 2014.

Fra januar 2012 ble det pliktig å innlevere mer-verdiavgiftsoppgaven elektronisk, men medmulighet til å søke om dispensasjon. Adgangen tilå levere på papir kan gis for inntil to år av gangen,jf. merverdiavgiftsforskriften § 15-7-3 siste punk-tum. Det ble antatt at en ordning med tidsbegren-set fritak ville føre til at flere gikk over til elektro-nisk levering etter hvert som dette ble ansett somet mer praktisk alternativ. Andelen som levererelektronisk økte det første året fra 93 pst. til99 pst. Direktoratet har vist til at utvikling og brukav elektroniske tjenester endrer seg raskt.

Etter ligningsloven § 4-2 er det selvangivelses-plikt for «den som har hatt formue eller inntektsom han er skattepliktig for her i landet etterannen bestemmelse enn § 10-13 i skatteloven».For næringsdrivende er det fastsatt to selvangivel-ser:

RF-1030-NB – selvangivelse for næringsdri-vende mv., som brukes av personlige skattyteresom enkeltpersonforetak (ENK) og deltakere ideltakerlignede foretak (ANS mv.) og som ikke erpliktig til å utarbeide årsregnskap mv.

RF 1028 – selvangivelse for aksjeselskap mv.,som brukes av ulike former for upersonlige skatt-ytere som AS, verdipapirfond, samvirkeforetakmv.

I tillegg til at deltakernes selvangivelsespliktomfatter virksomhet i deltakerlignede selskap,


skal også selskapet levere selskapsoppgave etterligningsloven § 4-9. Pliktige vedlegg til selvangi-velsen og selskapsoppgaven er fastsatt i lignings-loven § 4-4.

Etter ligningsloven § 4-2 nr. 6 kan departemen-tet bestemme at næringsdrivende kan levere lig-ningsoppgavene elektronisk. Med ligningsoppga-ver menes opplysninger som skal gis etter lig-ningsloven § 4-3 (selvangivelse), ligningsloven§ 4-4 (vedlegg til selvangivelse) og ligningsloven§ 4-9 (selskapsoppgave mv.).

Selvangivelsen for lønnstakere og pensjonisterer i prinsippet nesten lik selvangivelsen for per-sonlige næringsdrivende. Begge er forhåndsut-fylt med de samme grunnlagsdata. Forskjellen erat selvangivelse for næringsdrivende har flereåpne poster for utfylling knyttet til næringsvirk-somhet, den inneholder ikke en foreløpig skatte-beregning og er ikke omfattet av leveringsfritaket.De som får selvangivelse for næringsdrivende fårskatteoppgjøret tidligst i august.

Hvem som skal levere selvangivelse som lønns-takere eller næringsdrivende reguleres i praksisav forskrift 22. desember 2000 nr. 1569 om for-håndsutfylt selvangivelse § 2 om leveringsfritak.Personer som på annet vis ikke er registrert somnæringsdrivende vil i utgangspunktet bli ansettsom lønnstakere eller pensjonister. Ved dennevurderingen bygger Skatteetaten bl.a. på opplys-ninger fra Brønnøysundregistrene. Dersom enlønnstaker eller pensjonist ett år rapporterernæringsinntekt vil vedkommende påfølgende årbli tilsendt selvangivelse for næringsdrivendemed plikt til å levere denne. For inntektsåret 2013var andelen elektronisk rapportering av selvangi-velser fra næringslivet 84,5 pst.

Nye næringsdrivende og personer som regis-trerer seg i enhetsregisteret i løpet av året får til-sendt selvangivelse for næringsdrivende. Detsamme får personer som er registrert i merver-diavgiftsregisteret og deltagere i deltagerlignetselskap. Næringsdrivende med brutto driftsinn-tekt som ikke overstiger 50 000 kr kan i mange til-feller slippe å levere næringsoppgave.

20.3 Høringen

20.3.1 Forslaget i høringsnotatet

Departementet sendte 13. mai 2015 rapport 19.mars 2015 fra Skattedirektoratet med forslag omplikt til å levere selvangivelse for næringsdrivendeelektronisk og opphevelse av adgangen til å leveremerverdiavgiftsoppgave på papir, på høring. Skat-

tedirektoratet anførte bl.a. at det er en politiskmålsetning at kommunikasjon med forvaltningenskal være elektronisk. Når offentlig forvaltning,herunder ligningsforvaltningen, kan kommuni-sere med næringsdrivende digitalt, mente Skatte-direktoratet at det også er naturlig at de nærings-drivende leverer sin selvangivelse og merverdiav-giftsoppgave elektronisk. Det vises til at merver-diavgiftsoppgaven har vært pliktig å levere elek-tronisk siden januar 2012, men med adgang til åsøke unntak.

Forslaget omfatter endringer i ligningslovenog merverdiavgiftsloven og i tilhørende forskrif-ter. Det ble også foreslått en forskriftshjemmel forSkattedirektoratet til å fastsette nærmere reglerom elektronisk oppgaveinnlevering. Endringeneforeslås innført med virkning for selvangivelserog merverdiavgiftsoppgaver som skal leveres i2016.

20.3.2 Merknader fra høringsinstansene

Høringsforslaget ble sendt til 48 instanser.Høringsfristen var 7. august 2015.

Følgende instanser har gitt konkrete merkna-der til forslaget:– Brønnøysundregistrene– Den norske Revisorforening– Norges Autoriserte Regnskapsføreres

Forening– Norges Bondelag– Norsk Øko-forum– Skattebetalerforeningen– Statistisk sentralbyrå

Den norske Revisorforening, Norges AutoriserteRegnskapsføreres Forening, Norges Bondelag ogSkattebetalerforeningen er mot forslaget om plikttil elektronisk levering av selvangivelse fornæringsdrivende. Norges Bondelag og Skattebeta-lerforeningen er også mot forslaget om opphevelseav adgangen til å levere merverdiavgiftsoppgavepå papir. Ingen av høringsinstansene kom medmerknader til de foreslåtte forskriftsendringene.Norges Bondelag uttaler:

«Mange har fortsatt ikke den tekniske kompe-tanse, og i noen tilfeller heller ikke tilgang påelektroniske løsninger, som skal til for å klare ålevere elektronisk. Konsekvensen kan bli atdisse må skaffe seg regnskapsfører for at deskal få levert oppgaver til Skatteetaten elektro-nisk. Dette vil i så fall være svært fordyrendefor skattyteren.»


Norsk Øko-forum mener tiden nå er inne for å stillekrav om elektronisk innlevering av ligningsopp-gaver for alle som driver næring. Elektronisk leve-ring av merverdiavgiftsoppgavene ble ansett somlike naturlig.

Statistisk sentralbyrå støtter forslaget og utta-ler:

«Pliktig elektronisk rapportering vil forenkledatainnsamlingen, og gi oss et fullstendig data-grunnlag til presentasjon av økonomisk statis-tikk.»

Skattebetalerforeningen anser det som fornuftig åha en målsetning om at alle leverer elektronisk,men anfører at det er for tidlig å fjerne adgangentil å levere på papir allerede nå. Det blir vist til atelektronisk levering særlig kan være problema-tisk for små enkeltpersonforetak.

Merknadene fra høringsinstansene vil blibehandlet under vurderinger og forslag fra depar-tementet.


20.4.1 Generelt om elektronisk levering

Som ledd i satsingsarbeidet på forenklinger i desenere år har det vært en generell omlegging tilelektronisk rapportering og utvikling av godeelektroniske tjenester til næringslivet. Det arbei-des systematisk med utvikling av Altinn-portalenmed sikte på å legge enda bedre til rette for elek-tronisk rapportering. Det arbeides også med hvor-dan fremtidens elektroniske skjema kan utformes,slik at det oppnås besparelser og forenklinger forskattyterne og Skatteetaten. Dagens elektroniskeskjema er stort sett kopier av tilsvarende papir-skjema, med samme struktur og innhold somdisse. Det er derfor et betydelig potensial for for-enkling både for brukere og Skatteetaten ved ienda større grad å utnytte teknologien og bruker-orientere den elektroniske kommunikasjonen.

Elektroniske tjenester gjør kommunikasjonenmellom det offentlige og næringsdrivende enklereog mindre ressurskrevende for begge parter.Elektronisk oppgaverapportering gir også forbe-dret datakvalitet ved at man unngår feil ved over-føring av data manuelt og muliggjør elektroniskekontroller som reduserer antall tilfeller av mangel-fullt utfylt skjema og skjema med logiske feil. Øktkvalitet ved rapporteringen vil blant annet kunnemedføre redusert behov for oppfølging overforskattyter av formalfeil og logiske feil som det erlagt inn sperre mot ved elektronisk levering. Skat-

tekontorene vil også få en besparelse ved reduserttid til manuelt mottak, sortering og registrering avskjema.

20.4.2 Elektronisk levering av selvangivelsen

For inntektsåret 2013 var andelen elektronisk rap-portering av selvangivelser fra næringslivet84,5 pst. På bakgrunn av de positive erfaringenemed elektronisk innlevering av merverdiavgifts-oppgave, de fordelene elektronisk innlevering vilmedføre for skattyter og Skatteetaten og det for-hold at elektronisk levering av selvangivelse blirstadig mer utbredt mener departementetnæringsdrivende nå bør kunne pålegges å levereselvangivelse elektronisk. Plikten vil omfatte enstørre og mer sammensatt gruppe enn de som idag leverer merverdiavgiftsoppgave. Enkelteskattytere kan nok oppleve at plikt til elektroniskinnlevering gjør leveringsprosessen mer kompli-sert enn de er vant til. Særlig må det antas at dettegjelder næringsdrivende med så lav omsetning(under 50 000 kr) at de er fritatt fra plikten til ålevere næringsoppgave. Imidlertid har disse alle-rede en forenklet innlevering i Altinn.

De høringsinstansene som er mot å innføre enplikt nå har fokusert på at det fortsatt er engruppe skattytere som på grunn av begrenset tek-nisk erfaring og kompetanse anser det somønskelig å levere på papir. Departementet har vur-dert hensynet til disse skattyterne, men har kom-met til at dette hensynet ikke er tungtveiende nokvurdert opp mot gevinstene elektronisk leveringvil innebære. Forbedret datakvalitet som inne-bærer at flere skattytere får korrekt skatteoppgjørog gir færre klagesaker vil være en fordel også fordenne gruppen. I denne vurderingen er det ogsålagt vekt på at Skatteetaten skal tilby veiledningfor skattytere som opplever elektronisk innleve-ring som vanskelig.

Flere av høringsinstansene har vært kritisketil hvordan denne bistanden vil fungere i praksisog anser det som uklart hvordan denne vil bligjennomført.

Skattebetalerforeningen uttaler:

«I direktoratets rapport vises det til at de somikke selv kan levere elektronisk kan få den nød-vendige hjelp til elektronisk levering på skatte-kontoret. Det fremgår ikke av rapporten hvormange en regner med at dette vil gjelde, oghvordan denne bistanden tenkes lagt opp. Der-som den næringsdrivende ikke kan bestilletime for bistand, men må stille seg i kø på skat-


tekontoret, vil dette kunne være en tidkre-vende og lite tilfredsstillende løsning.»

Skatteetaten kan gi veiledning til skattyterne påulike måter. I denne sammenheng viser departe-mentet til at Skatteetaten har utviklet en ny elek-tronisk næringsoppgave særskilt med tanke påmindre næringsdrivende som ikke leverer viafagsystemer. Denne blir lansert i begynnelsen av2016. I forbindelse med lanseringen av denneplanlegges en informasjonskampanje. På Skatte-etatens nettsider vil eksempler og informasjonvære tilgjengelig. Skatteetaten vil tilby kurs fornye næringsdrivende i hele landet. Skatteetatenvil også vurdere om det er behov for særskiltekurs for etablerte næringsdrivende. Departemen-tet legger til grunn at Skatteetaten er forberedt påat elektronisk levering skaper økt behov for infor-masjon.

Departementet viser også til at etter eForvalt-ningsforskriften har næringsdrivende plikt til åmotta informasjon fra det offentlige elektronisk.For næringsdrivende som leverer på papir kan enplikt til elektronisk levering fremstå som mer byr-defull enn en plikt som er begrenset til å mottainformasjon elektronisk. Reguleringen i eForvalt-ningsforskriften er imidlertid et utslag av en mål-setning om økt bruk av elektronisk kommunika-sjon i forvaltningen og viser at næringsdrivende idenne sammenheng må akseptere større byrderenn andre. Næringsdrivende må da være forbe-redt på at plikten til elektronisk kommunikasjonkan bli utvidet, for eksempel ved at den nærings-drivendes rapporteringsplikter må utføres elek-tronisk.

Selvangivelsen for næringsdrivende er i dagbygget opp etter en skjemastruktur som er lik foralle næringsdrivende. Rapporteringsplikten inne-bærer utfylling av selvangivelsen med nærings-oppgave, i tillegg til ett eller flere av ca. 40 ulikevedleggsskjema.

For næringsdrivende med enkle skattemes-sige forhold, men med driftsinntekt på mer enn50 000 kr, utarbeider Skatteetaten en enklere sel-vangivelse som skal kunne brukes fra 1. januar2016. Denne selvangivelsen vil også kunne brukesav skattytere med driftsinntekt under 50 000 kr.Det er potensielt ca. 200 000 skattytere som vilkunne bruke den forenklede selvangivelsen.Dette utgjør ca. en tredel av alle næringsdrivende.Den forenklede selvangivelsen skal tilpasses dedigitale prosessene for regnskap og årsoppgjør.Med digital behandling og omgående tilbakemel-dinger fra Skatteetaten til de næringsdrivende vilden forenklede selvangivelsen gi gevinst både for

de næringsdrivende som kan bruke den og foretaten. En forenklet selvangivelse vil gi færre feilog raskere behandling.

Den norske Revisorforening etterlyser kunn-skap om årsakene til at enkelte næringsdrivendevelger å levere på papir. Den norske Revisorfore-ning uttaler:

«Rapporten tyder på at det ikke er undersøkthvorfor 15 % av de næringsdrivende fortsattleverer på papir, selv om rapporten indikerer atdet er enklere å levere på nett. Vi mener at detbør undersøkes hvorfor en betydelig andelikke ser dette potensialet før det påføres pliktog påfølgende bøter.

Det kan være flere gode grunner til at papi-rinnlevering av selvangivelsen fortsatt børvære et alternativ. Dette kan være enklere i for-hold til vedlegg, det er et system som den opp-gavepliktige kjenner, det kan være kompliserteforhold som gjør at et manuelt system erenklere å håndtere eller andre grunner.»

Da spørsmålet om elektronisk levering ble utre-det, innhentet Skattedirektoratet opplysninger ominternettdekning. Tall fra Post- og teletilsynet somer omtalt i Skattedirektoratets rapport viser atminst 99 pst. av befolkningen nå har tilgang tilmobildata. Manglende internettdekning kan der-med i liten grad forklare at en ikke ubetydeligandel skattytere leverer på papir. Som hørings-instansene har tatt opp, vil begrenset kunnskapom teknologien kunne være en faktor. Også skatt-ytere som har tilstrekkelig kompetanse til å levereelektronisk vil kunne foretrekke papir ettersomdette er noe den skattepliktige kjenner fra før.Informasjon fra Skatteetaten vil ha betydning forbegge disse gruppene.

Tekniske sider ved de elektroniske løsningenehar medført at elektronisk levering ikke har frem-stått som like hensiktsmessig for alle grupperskattytere. Skattedirektoratet arbeider derfor for ålegge enda bedre til rette for at alle næringsdri-vende skal kunne levere selvangivelsen med ved-legg og selskapsoppgaver fra deltagerlignede sel-skap elektronisk.

Forbedret datakvalitet som følge av obligato-risk elektronisk innlevering er også ønskelig utfra statistikkformål. Statistisk Sentralbyrå (SSB)er det sentrale organ for innsamling, utarbeidingog formidling av offisiell statistikk. SSB benytteropplysninger fra ligningsmaterialet til blant annetinntektsstatistikk, strukturstatistikk og regn-skapsstatistikk. Statistikken blir blant annet benyt-tet som grunnlag for evaluering av endringene av


skattereglene, hvor Finansdepartementet er enviktig bruker.

For å holde oppgavebyrden på et minimuminnhenter SSB alt som rapporteres elektronisk tilSkatteetaten gjennom uttrekk fra saksbehandler-systemet System for likning (SL). SSB har likevelfortsatt behov for å hente noen oppgaver på papir-form for de selskapene som ikke rapporterer sel-vangivelsen elektronisk. SSB henter ogsånæringsoppgave direkte fra næringsdrivende/foretak i forbindelse med strukturstatistikk. Sliksærlig innhenting av papiroppgaver kan reduseresdersom oppgavene holdes elektronisk tilgjenge-lige gjennom Skatteetaten.

Plikten til å levere elektronisk foreslås innførtfor alle skattytere som driver virksomhet, uavhen-gig av selskapsform. Virksomhet må i utgangs-punktet forstås tilsvarende som i den materielleskattelovgivningen, se særlig skatteloven §§ 5-1og 5-30. Som virksomhet anses selvstendig økono-misk aktivitet av en viss karakter og omfang,egnet til å gi overskudd og utøvet for den skatte-pliktiges egen regning og risiko. Det stilles ikkekrav om at eieren av virksomheten personlig del-tar aktivt i driften for at den skal anses som virk-somhet.

Virksomhet må avgrenses mot ansettelsesfor-hold og annet arbeid for andre utenfor virksomhet(for eksempel enkeltstående og mer tilfeldige opp-drag), passiv kapitalavkastning, tilfeldig inntekt ogikke-økonomisk aktivitet.

En særskilt gruppe næringsdrivende som måvurderes nærmere er personlig næringsdrivende.Dette er personer som har en eller annen typenæringsvirksomhet fra personlig utøvet virksom-het. Denne gruppen er mangfoldig sammensattog omfanget av næringsvirksomhet varierersterkt. Enkelte av disse skattyterne vil kunne opp-leve det som byrdefullt å måtte levere elektronisk.Særlig vil nok dette gjelde næringsdrivende medså liten omsetning (driftsinntekt under 50 000 kr)at de er fritatt fra å levere næringsoppgave.

Departementet mener imidlertid at utviklin-gen av nye og forbedrede elektroniske løsningergjør det stadig lettere for denne gruppen å levereelektronisk. Virksomheter med driftsinntektunder 50 000 kr har allerede en forenklet innleve-ring i Altinn. Dette er en forenklet versjon avnæringsoppgaven hvor virksomhetene skal oppgiinntekter og kostnader. I tillegg kan de velge ålegge ved skjemaene RF-1084 Avskrivning, RF-1219 Gevinst- og tapskonto og RF-1224 Person-inntekt. Det er ca. 12 000-13 000 næringsdrivendesom benytter seg av denne innleveringsløs-ningen.

For næringsdrivende med enkle skattemes-sige forhold, men med driftsinntekt over kr50 000, utvikler Skatteetaten som nevnt for tidenen enklere selvangivelse. Denne skal kunne bru-kes fra 1. januar 2016. Også virksomheter medinntekter under 50 000 kr vil kunne velge å brukeden nye selvangivelsen.

Departementet foreslår derfor at alle nærings-drivende, også personlig næringsdrivende, omfat-tes av plikten til elektronisk levering.

Deltagerlignede selskapers plikt til å levereselskapsoppgave etter ligningsloven § 4-9 har nærsammenheng med deltakernes selvangivelses-plikt. Det følger av ligningsloven § 4-9 nr. 2 at sel-skapsoppgaven ikke bare skal inneholde spesifi-kasjon over selskapets brutto formue, inntekt ogfradragsposter, men også «andre opplysningersom har betydning for ligningen av deltakerne».Selskapets deltakeroppgave omfatter, i tillegg tilopplysninger om andel netto formue og resul-tatandel også opplysninger om individuelle fast-settinger og kommunefordeling. På denne bak-grunn foreslås det også at plikten til elektronisklevering skal omfatte selskapsoppgave fra delta-kerlignede selskap.

Det foreslås videre at Skattedirektoratet gishjemmel til å fastsette forskrift om nærmereregler om elektronisk oppgaveinnlevering, her-under vilkår for å avvise mangelfulle oppgaver. Dekonkrete forslagene til ny forskrift og forskrift-endringer vil bli fulgt opp av Skattedirektoratet.

Det vises til forslag om at ligningsloven § 4-2nr. 6 endres slik at den fastslår at elektronisk leve-ring av ligningsoppgaver er pliktig leveringsmåtefor næringsdrivende og at Skattedirektoratet kanfastsette nærmere regler om slik levering.

Det foreslås videre at plikten til å levere elek-tronisk skal omfatte selvangivelse som nevnt i lig-ningsloven § 4-3, med vedlegg som nevnt i lig-ningsloven § 4-4.

20.4.3 Elektronisk levering av merverdiav-giftsoppgave

Ut fra den lave andelen merverdiavgiftspliktigesom leverer på papir fremstår adgangen til å søkeom dispensasjon fra plikten til å levere merver-diavgiftsoppgaven elektronisk nå som unødven-dig. De merverdiavgiftspliktige har siden 2012 for-holdt seg til et regelverk som ikke likestiller papir-innlevering og elektronisk innlevering. Bortfall avdispensasjonsadgang må kunne anses som ennaturlig utvikling. Det vises til det som tidligere eropplyst om forbedret datakvalitet ved elektronisklevering. Departementet foreslår derfor at dispen-


sasjonsadgang til innlevering av omsetningsopp-gaven for merverdiavgift på papir avvikles.

Forslaget om å oppheve adgangen til sam-tykke til innlevering av omsetningsoppgaven påpapir omfatter oppgavene/skjemaene Alminneligomsetningsoppgave (RF-0002), Omsetningsopp-gave for primærnæringene (RF-0004) og Omset-ningsoppgave for omvendt avgiftsplikt (RF-0005).

Det vises til forslag om at merverdiavgifts-loven § 15-7 tredje ledd tredje punktum oppheves.Det samme gjelder for § 15-7 fjerde ledd annetpunktum.

20.4.4 Sanksjon ved manglende elektronisk levering

Etter departementets vurdering er ingen avdagens sanksjonsbestemmelser i ligningslovenkapittel 10 godt egnet for tilpasning til disse tilfel-lene. Når det gjelder merverdiavgiftsoppgavenhar merverdiavgiftsloven § 21-2 annet ledd enbestemmelse om sanksjon når merverdiavgifts-oppgaven leveres på papir. Det foreslås at dennebestemmelsen oppheves i og med at adgangen tilå levere på papir foreslås fjernet.

Sanksjonsbestemmelsene når selvangivelsenog merverdiavgiftsoppgaven ikke leveres elektro-nisk bør i utgangspunktet medføre samme reak-sjon. Ny skatteforvaltningslov har vært på offent-lig høring. Her er det foreslått en alminneligadgang til å ilegge skattepliktige tvangsmulkt vedmanglende levering av opplysninger. Departe-mentet foreslår ingen særskilt regulering av sank-sjonsbestemmelsen nå, men viser til at dette vil bliregulert i forbindelse med proposisjonen til nyskatteforvaltningslov.

Det vises til forslag om oppheving av merver-diavgiftsloven § 21-2 annet ledd.


Elektroniske tjenester gjør kommunikasjonenmellom de næringsdrivende og det offentligeenklere og mindre ressurskrevende for beggeparter. Elektroniske skjema legger godt til rettefor økt kvalitet ved rapporteringen, både gjennomautomatiserte innsendingsprosesser, innbygdekontroller og automatisk overføring av tall mellomulike skjema.

Det forventes at skattekontorene får en bespa-relse i form av redusert tid til manuelt mottak, sor-tering og registrering av papirskjema. I tillegg tilredusert tidsbruk vil også elektronisk leveringmedføre økt kvalitet på opplysningene. Dette skyl-des at feilkilder ved manuell føring av virksomhe-tens opplysninger i papirskjemaene og senereregistrering ved skattekontorene blir borte. Dettevil gi et bedre grunnlag for fastsetting og kontroll,noe som vil øke kvaliteten i etatens etterarbeid.

Det koster Skatteetaten om lag 1,6 millionerkroner årlig å trykke, konvoluttere og sende utselvangivelsen på papir til de ca. 293 000 nærings-drivende som fortsatt mottar og sender inn selvan-givelsen på papir. Dersom elektronisk leveringblir pliktig for alle næringsdrivende sparer mananslagsvis det beløpet.

Elektronisk levering vil gi en tidsbesparendeeffekt for skattyter. Dette er knyttet til preutfyl-ling, utfylling av skjema elektronisk og øktdatakvalitet. Den skattepliktige vil i økende gradslippe å fylle inn data Skatteetaten allerede har.Videre vil det bli mer korrekte skatteoppgjør,redusert antall klager og rettelser. Økt kvalitetved rapporteringen vil blant annet kunne medføreredusert behov for oppfølging overfor skattyter avblant annet formalfeil og logiske feil som det erlagt inn sperre mot ved elektronisk levering. Denye elektroniske løsningene vil gjøre det letterefor skattyter å levere elektronisk.

Departementet antar at næringsdrivende hartilgang til internett, enten direkte eller via regn-skapsførere eller andre rådgivere. I de sjeldne til-feller der næringsdrivende ikke har tilgang kanskattyter henvende seg til skattekontoret ellerlokale servicekontor for å få hjelp til å levere elek-tronisk. Næringsdrivende som begynner åbenytte regnskapsfører for å få levert elektronisk,vil pådra seg noen kostnader.

20.6 Ikrafttredelse

Det foreslås at endringene i ligningsloven gjøresgjeldende fra og med 1. januar 2016, det vil si forselvangivelsen for inntektsåret 2015. Endringene imerverdiavgiftsloven foreslås gjort gjeldende fraog med 1. januar 2016.


21 Forskuddstrekkordningen for uføretrygd og andre uføreytelser


Som et ledd i uførereformen, som ble iverksatt 1.januar 2015, ble skattereglene endret slik at uføre-ytelser fra folketrygden og uføreytelser fra andreordninger nå blir skattlagt som lønn. Når uførey-telser blir skattlagt som lønn er det naturlig at deogså blir behandlet som lønn i forbindelse medforskuddstrekket. Finansdepartementet foreslårderfor endringer i skattebetalingsloven §§ 5-5 og5-7 slik at det klargjøres at forskuddstrekkordnin-gen for uføreytelser skal være som for lønn. Prov-enykonsekvensen av forslaget er ubetydelig.Departementet foreslår at endringene trer i kraft1. januar 2016.

Det vises til forslag om endringer i skattebeta-lingsloven §§ 5-5 og 5-7.

21.2 Gjeldende rett

Forskuddstrekk skal foretas i blant annet «uføre-trygd etter folketrygdloven kapittel 12» og «uføre-ytelser fra andre ordninger», jf. skattebetalingslo-ven § 5-6 første ledd bokstav b sammenholdt medskatteloven § 5-42. NAV foretar forskuddstrekk iuføretrygd etter folketrygdloven. Forskuddstrekki uføreytelser fra andre ordninger, blant annetoffentlige og private tjenestepensjonsordninger,foretas av andre aktører enn NAV, eksempelviskommunale og private pensjonskasser.

Skattebetalingsloven § 5-5 første ledd fastset-ter at det for lønn og ytelser etter folketrygdlovenkapitlene 4, 8 til 11 og 14 skal foretas et standardi-sert forskuddstrekk med 50 pst. i visse tilfellerhvor den trekkpliktige ikke har fått tilgang til opp-lysninger fra skattyters skattekort. For en delandre trekkpliktige ytelser, herunder uføretrygdog andre uføreytelser, skal det i slike tilfeller fore-tas et standardisert forskuddstrekk med 30 pst.

Etter skattebetalingsloven § 5-7 første leddbokstav a kan skattytere som hovedregel fritas fraforskuddstrekk i lovbestemt feriegodtgjørelse ogvanlig lønn i en måned i ferietiden om sommeren

og i en halv måned før jul. For livrente, pensjon,vartpenger, introduksjonsstønad og supplerendestønad til person med kort botid i Norge skal detikke foretas forskuddstrekk i desember, jf. § 5-7første ledd bokstav b.

Før ikrafttredelsen av uførereformen 1. januar2015, hvor uførepensjon skiftet navn til uføre-trygd, fremgikk det at også forskuddstrekk i ufø-repensjon skulle foretas over 11 måneder medtrekkfri måned i desember, jf. skattebetalingslo-ven § 5-6 første ledd bokstav b og § 5-7 første leddbokstav b. Dette til forskjell fra forskuddstrekketfor lønnstakere som fordeles over 10,5 måneder iinntektsåret, jf § 5-6 første ledd bokstav a og § 5-7første ledd bokstav a.

I 2015 har det rådet en viss uklarhet knyttet tilhvorvidt det er forskuddstrekkreglene for pensjoneller lønn som skal komme til anvendelse for ufø-retrygd og andre uføreytelser. Enkelte aktørersom forestår utbetaling av uføreytelser har fra 1.januar 2015 benyttet forskuddstrekkordningen forlønn. Dette gjelder blant annet NAV. Departemen-tet har imidlertid fått opplyst at noen aktører somforestår utbetalinger av uføreytelser følger trekk-ordningen som gjelder for pensjon, dvs. med for-skuddstrekk fordelt over 11 måneder.


Departementet foreslår at det gjøres endringer iskattebetalingsloven kapittel 5 om forskuddstrekkslik at det klargjøres at forskuddstrekk i uføre-trygd og andre uføreytelser skal foretas påsamme måte som for lønn. Det foreslås derfor enendring i skattebetalingsloven § 5-5 første leddslik at utbetalinger av uføretrygd etter folketrygd-loven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordnin-ger blir omfattet av regelen om 50 pst. for-skuddstrekk i tilfeller hvor den trekkpliktige ikkehar tilgang til opplysninger fra skattyterens skatte-kort mv. Videre foreslås det en endring i skattebe-talingsloven § 5-7 første ledd bokstav a førstepunktum, slik at uføretrygd etter folketrygdloven


og uføreytelser fra andre ordninger blir omfattetav trekkordningen som gjelder for lønn med for-skuddstrekk i 10,5 måneder i året.

Ovennevnte forslag tilrettelegger for en likear-tet praksis for forskuddstrekk i uføreytelser, og eretter departementets oppfatning en naturlig kon-sekvens av at uføretrygd og andre uføreytelserskattlegges som lønnsinntekt.

Departementet viser til forslag til endringer iskattebetalingsloven §§ 5-5 og 5-7.


Departementet legger til grunn at forslagene ikkevil ha økonomiske eller administrative konsekven-

ser av betydning for Skatteetaten. Trekkpliktigesom ved utbetaling av uføreytelser i 2015 har prak-tisert trekkordningen som gjelder for pensjon, vilmåtte tilpasse sine systemer til en ny trekkord-ning.

Provenykonsekvensen av forslaget er ubetyde-lig.

21.5 Ikrafttredelse

Departementet foreslår at endringene trer i kraft1. januar 2016.


22 Tilbakebetaling av forskuddstrekk mv.

I tilfeller hvor skattyter har mottatt en ytelse fra enforskuddstrekkpliktig (arbeidsgiver) som er feil-utbetalt eller som skattyter av andre grunner ikkehar krav på, forekommer det at det blir fremmetkrav om tilbakebetaling av utbetalt beløp med til-legg av trukket skatt, dvs. brutto ytelse. Departe-mentet antar at dette blant annet skyldes at skatte-betalingsloven ikke gir regler for hvilken adganginnkrevingsmyndigheten har til å tilbakebetaletrukket skatt til arbeidsgiver, og at gjennomførtforskuddstrekk som er innbetalt til skattemyndig-hetene i hovedsak er et anliggende mellom skatte-myndighetene og den enkelte skattyter.

Departementet vil tilrettelegge for at korrek-sjon av trukket skatt i tilknytning til feilutbetalin-ger mv. kan håndteres i samarbeid mellom skatte-myndighetene og arbeidsgiver slik at skattyter imindre utstrekning blir møtt med krav om tilbake-betaling av brutto ytelse. Departementet vil videre

tilrettelegge for at en skattyter som likevel har til-bakebetalt en brutto ytelse, skal kunne få refun-dert den delen av tilbakebetalingen som utgjørtrukket skatt.

Departementet foreslår derfor at det i skatte-betalingsloven § 5-3 tredje ledd inntas en bestem-melse om at forskuddstrekk og fastsatt skatt i sær-lige tilfeller, for eksempel ved feilutbetalinger, kantilbakebetales til skattyter eller til arbeidsgiver.Departementet vil vurdere om det til bestemmel-sen skal gis utfyllende bestemmelser i forskrift.

Forslaget vil ikke gi økonomiske eller adminis-trative konsekvenser av betydning.

Departementet foreslår at endringen trer ikraft 1. januar 2016.

Det vises til forslag om endring i skattebeta-lingsloven § 5-3.


23 Overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten


Finansdepartementet foreslår å overføre skatte-oppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatte-etaten fra 1. juni 2016. Formålet med tiltaket er åstyrke kampen mot arbeidslivskriminalitet ogsvart økonomi, styrke rettssikkerheten og likebe-handlingen, forenkling for skattytere og mereffektiv ressursbruk.

Dette er et av Regjeringens tiltak for å gjøreskatte- og avgiftsforvaltningen bedre, mer effektivog mer samordnet, jf. omtale i Prop. 1 S (2015–2016) og Prop. 120 LS (2014–2015). Skatteetatenvil med tiltakene få et helhetlig ansvar for fastset-ting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter.

Ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen er idag delt mellom Skatteetaten, som har det fagligeansvaret, og kommunene, som har det administra-tive ansvaret. En god del kommuner har etablertinterkommunale enheter, og det er i dag 275 kom-munale skatteoppkreverkontor som bruker omlag 1 400 årsverk på skatteoppkreverfunksjonen.Det er kritisk mange små miljøer; over 60 pst. avkontorene bruker to eller færre årsverk. Konto-rene er forutsatt å utføre tre oppgaver: skatteinn-kreving, arbeidsgiverkontroll og føre skatteregn-skapet. Skatteoppkreving blir brukt som en fellesbetegnelse om de samlede oppgavene som liggertil skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten på sinside bruker om lag 70 årsverk til å følge oppskatteoppkreverne.

Dagens organisering av skatteoppkreverfunk-sjonen er lite hensiktsmessig, både faglig, sty-rings- og ressursmessig. Skatteoppkreverfunksjo-nen er i dag ved lov lagt til kommunene. Denneorganiseringen er historisk betinget og kan ikkelenger sies å være faglig begrunnet. Etter utviklin-gen av det landsdekkende skatteregnskapet, samttilgang til eierregistre, utleggsregistre og annenelektronisk informasjon om skyldnerne, har skat-teoppkrevingen i all hovedsak utviklet seg til åvære en oppgave som i liten grad er stedsavhen-gig. Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommu-nal oppgave der lokalpolitiske forhold har betyd-

ning, men en regelstyrt oppgave som utføres påvegne av skattekreditorene staten, fylkeskommu-nen og kommunene.

Selv om innkrevingsresultatene til skatteopp-kreverne i dag tilsynelatende er gode, blir resul-tatene i all hovedsak oppnådd på grunn av ordnin-gen med forskuddstrekk fra arbeidsgivere. Totaltinnbetales 99,9 pst. av forskuddstrekket, og avdette innbetales 99,7 pst. frivillig (dvs. uten tvangs-innkreving av skatteoppkreveren). Skatteetatenhar langt bedre resultater enn skatteoppkrevernei tvangsinnkrevingen. Ser en på skatteoppkrever-nes resultat for tvangsinnkreving av restskatt forpersonlige skattytere er resultatet vesentlig lavereenn Skatteetatens tvangsinnkreving av merver-diavgift. I 2014 var resultatet 64,6 pst. for tvangs-innkreving av restskatt for personlige skattytere.Til sammenligning oppnådde Skatteetaten etresultat på 75,3 pst. for tvangsinnkreving av mer-verdiavgift. Forskjellen mellom de kommunaleskatteoppkreverne og Skatteetaten har økt fra 4,7prosentenheter i 2012 til 10,7 i 2014. Dette er enurovekkende utvikling. Halvårsresultatene for2015 viser at denne utviklingen fortsetter.

Enda mer alvorlig er det at arbeidsgiverkon-trollen, som er svært viktig for arbeidet mot svartøkonomi og arbeidslivskriminalitet, ikke blir godtnok håndtert i dag. Dette skyldes både delt kom-munalt og statlig ansvar, som gir et fragmentertkontrollansvar, men også at altfor mange kommu-ner prioriterer dette arbeidet for lavt. 81,5 pst. avkommunene bruker mindre enn ett årsverk påoppgaven. 82 kommuner gjennomførte i 2014færre enn fem kontroller, mens 11 kommunerikke gjennomførte en eneste kontroll. Mangekommuner har etablert interkommunale ordnin-ger, men dette fører ikke til en samordning medSkatteetatens kontrollvirksomhet. En slik samord-ning er avgjørende for bedre å kunne bekjempearbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Arbeids-giverkontrollen kan ikke vurderes isolert innenforegne kommunegrenser, men må sees i nær sam-menheng med Skatteetatens kontroller og påtvers av kommunegrensene. Ved behandling av


Dokument 8:7 (2014–2015) Om tiltak for å styrkekampen mot svart arbeid viste flertallet i Finans-komiteen til «at en solid arbeidsgiverkontroll er etviktig ledd i bekjempelsen av svart økonomi, og atman derfor må legge til rette for tilstrekkelig godekontrollmiljøer som kan jobbe systematisk og pro-fesjonelt sammen med Skatteetatens øvrige kon-trollvirksomhet». Departementet vurderer atoverføring av skatteoppkreverfunksjonen medarbeidsgiverkontrollen til Skatteetaten i praksis erden eneste måten å følge opp denne føringen på.

Oppfølging av stortingsbehandling

I Prop. 120 LS (2014–2015) ble det fremmet for-slag om å overføre skatteoppkreverfunksjonen frakommunene til Skatteetaten fra 1. januar 2016.Ved Stortingets behandling av forslagene bleregjeringen bedt om å belyse noen problemstillin-ger nærmere, jf. Innst. 355 L (2014–2015):

«Komiteenes flertall, medlemmene fra Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti ogVenstre, viser til at regjeringen har foreslått åoverføre skatteoppkreverfunksjonen fra kom-munene til staten med virkning fra 1. januar2016.

Flertallet viser til at det er flere uavklartespørsmål knyttet til bl.a. virksomhetsoverdra-gelse og ansattes rettigheter og konsekvenserfor kommunene som følge av regjeringens for-slag. Flertallet mener det ville være naturlig aten slik omfattende endring ble satt i en størresammenheng med bl.a. øvrige pågående refor-mer og strukturering av Skatteetaten, samtoppgavefordeling mellom stat og kommuner.Disse spørsmålene må eventuelt utredes nær-mere.

Flertallet støtter på denne bakgrunn ikkeregjeringens forslag til endringer i skattebeta-lingsloven knyttet til å overføre skatteoppkre-verfunksjonen fra kommunene til staten fra 1.januar 2016.

Flertallet ber på denne bakgrunn om atregjeringen belyser disse spørsmålene ytter-ligere.»

Departementet har arbeidet med å belyse dissespørsmålene ytterligere. Når det gjelder spørsmå-let om virksomhetsoverdragelse og ansattes ret-tigheter blir dette omtalt i punkt 23.6. Departe-mentet har etter en konkret vurdering kommet tilat det vil være riktig å foreslå at oppgaveoverførin-gen håndteres som en virksomhetsoverdragelsefor alle kommuner, slik KS og mange kommuner

har ønsket. Når det gjelder øvrige pågående refor-mer og strukturering av Skatteetaten blir detteomtalt i punkt 23.5. Overføringen vil være en avflere premisser ved vurderingene av hvordan kon-torstrukturen til Skatteetaten bør være i framti-den. Ved Stortingets behandling av saken visteStortingets mindretall i sin merknad til at sentrali-seringseffekten forsterkes når det både foreslåsendret kontorstruktur og overføring av skatteopp-kreverfunksjonen. Regjeringen vil ikke gjørestørre endringer i Skatteetatens kontorstrukturparallelt med at skatteoppkreverfunksjonen over-føres.

Høring

Finansdepartementet sendte 1. desember 2014 påhøring en rapport fra Skattedirektoratet om åflytte skatteoppkreverfunksjonen fra kommunenetil Skatteetaten, med høringsfrist 2. mars 2014.Skattedirektoratets forslag innebærer at skatte-oppkrevingen kan gjennomføres av Skatteetatenmed vesentlig færre årsverk enn ved dagens orga-nisering, og at oppgaven bør utføres på 27 stedermot dagens 275. Direktoratet foreslår samtidig atkommunene skal beholde særnamskompetansenfor kommunale krav og avgifter, og at dagens skat-teutvalgsordning blir avviklet. Oppgavene somskatteoppkreverkontorene gjør for kommunene,inkludert innkreving og regnskapsføring av kom-munale krav og kommunal inkasso, skal ikkeoverføres.

Høringsinstansene som har oppgaven i dag eri hovedsak negative til forslaget om å overføreoppgaven til Skatteetaten. Dette gjelder kommu-nene, organisasjoner som representerer kommu-nene og fagforeninger til ansatte i kommunal sek-tor. 25 kommuner er positive til forslaget. Alleandre høringsinstanser er positive til hovedretnin-gen i forslaget. Dette inkluderer skattytere(næringslivs- og skattyterorganisasjoner somNHO, Bedriftsforbundet, Byggenæringens Lands-forening og Skattebetalerforeningen), andrefaginstanser (som Advokatforeningen, Revisor-foreningen, Norges Autoriserte RegnskapsføreresForening og NAV), organisasjoner som jobbermot økonomisk kriminalitet (som Økokrim ogNorsk Øko-forum), alle fire fagforeninger i Skatte-etaten og hovedsammenslutningen Unio.

De positive høringsinstansene trekker blantannet fram at forslaget vil føre til langt bedre til-tak mot svart økonomi, mer effektiv ressursbrukog oppgaveløsning, bedre rettssikkerhet og for-enkling for skattyterne. Høringsinstansene somgår mot forslaget frykter at endringen vil føre til


lavere proveny, dårligere service og tap avkompetansearbeidsplasser, og gir uttrykk for atforslaget må vurderes i sammenheng medkommunereformen. De viktigste merknadenefra høringsinstansene er referert og kommenterti punkt 23.3.

Finanskomiteen arrangerte åpen høring omProp. 120 LS (2014–2015) 20. mai 2015. Norgeskemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK)ga i høringen inntrykk av at det er stor IT-usikker-het i overføringen av skatteoppkrevingen fra kom-munene til Skatteetaten. NKK uttalte blant annetat det nå foreslås å lage et felles system mellommerverdiavgift og skatt, og at kostnadsrammenfor dette virker veldig urealistisk. Dette er feil.Overføring av skatteoppkreverfunksjonen medfø-rer ikke behov for et nytt IT-system. Skatteregn-skapssystemet Sofie og kontrollstøttesystemetKOSS skal fortsatt brukes, og det skal ikke utvik-les noen nye IT-systemer i forbindelse med over-føringen. Skattedirektoratet har som systemeierallerede i dag ansvaret for drift, opplæring, forvalt-ning og videreutvikling av skatteregnskaps-systemet.

Departementets forslag

Finansdepartementet foreslår å flytte skatteopp-kreverfunksjonen fra kommunene til Skatteeta-ten med virkning fra 1. juni 2016. Formålet medtiltaket er å styrke kampen mot arbeidslivskrimi-nalitet og svart økonomi, styrket rettssikkerhet oglikere behandling, forenkling for skattyterne ogmer effektiv ressursbruk. Finansdepartementetmener at forslaget om å samordne skatteoppkre-veroppgavene med tilsvarende oppgaver i Skatte-etaten er svært godt begrunnet. Skattedirektora-tets forslag til organisering av skatteoppkrevingenviser at oppgaven kan løses med vesentlig færreårsverk enn i dag, samtidig som en styrker kam-pen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi,øker rettssikkerheten og gir forenkling for skatt-yterne. Skatte- og avgiftsforvaltningen vil få ennaturlig og helhetlig samling i én etat. Departe-mentet ønsker en sterkere satsing på arbeidsgi-verkontrollen, og foreslår derfor seks flere kontorog 21 flere årsverk enn i Skattedirektoratets for-slag. Departementet foreslår at skatteoppkrevin-gen skal løses i Skatteetaten med til sammen1 015 årsverk på til sammen 33 steder. Departe-mentet støtter også forslagene om at kommunenebeholder særnamskompetansen for kommunalekrav, og at skatteutvalgene ikke lenger skalbehandle saker om betalingsutsettelse og nedset-telse av skatt etter skattebetalingsloven. Lov-

endringer som følge av at skatteoppkrevingen blirflyttet fra den kommunale skatteoppkreveren tilSkatteetaten, at kommunene skal beholde sær-namskompetansen for kommunale krav og avvik-lingen av nevnte skatteutvalgsordning, er omtaltunder punkt 23.7.

Samlet er det anslått at en overføring av opp-gaven til Skatteetaten vil føre til en årlig nettoinn-sparing på 356 mill. kroner.

Sammen med de andre tiltakene i reformen forbedre skatte- og avgiftsforvaltning, vil en over-føring av skatteoppkreveroppgavene føre til at allforvaltning av skatt og avgift får sin naturlige sam-ling i Skatteetaten. PwC har gjennomført en sam-funnsøkonomisk analyse som viser at nettonåverdi av hele reformen er 7,4 mrd. kroner. Avdisse utgjør flytting av skatteoppkreverfunksjonen4,5 mrd. kroner. Gevinsten vil komme fordidagens organisering med delt kommunalt og stat-lig ansvar fører til en rekke unødvendig tungerutiner og dobbeltarbeid som man kan unngå.

Gjennomgangen av saken er basert på fram-stillingen i Prop. 120 LS (2014–2015). For å gi ensamlet oversikt av saken blir store deler av innhol-det derfra gjentatt, men er oppdatert og utdypetder det foreligger nye opplysninger i saken ellerhvor Stortinget har bedt regjeringen om å belysesaken nærmere.

Det vises til forslag til endringer i skattebeta-lingsloven kapittel 2, §§ 3-3, 4-1, 5-5, 5-12, 5-13, 5-14, 7-1, 8-2, 8-4, 9-2, 10-20, 14-3, 14-4, 14-5, 14-6, 15-1, 16-20 og 17-2. Det vises også til forslag tilendringer i veitrafikkloven § 38, eigedomsskatte-lova §§ 24, 25 og 27, brann- og eksplosjonsvern-loven § 28, vass- og avløpsanleggslova § 6, lig-ningsloven §§ 2-5 og 10-8, folketrygdloven §§ 24-2,24-4 og 25-1, rettsgebyrloven § 14, fjellova § 7, lovom avgift av kull m.v. fra Svalbard § 6 og a-opplys-ningsloven § 8. Endringene foreslås å tre i kraftfra den tid Kongen bestemmer.

23.2 Bakgrunn

23.2.1 Skatteoppkreverfunksjonen

Skatteoppkreving brukes som en felles beteg-nelse på de oppgavene som ligger inn under skat-teoppkreverfunksjonen, herunder fellesinnkrevin-gen, arbeidsgiverkontrollen og føring av skat-teregnskapet.

Fellesinnkrevingen innebærer at skatteoppkre-veren krever inn inntekts- og formuesskatt, tryg-deavgift og arbeidsgiveravgift på vegne av skatte-kreditorene (staten, fylkeskommunene og kom-munene). Skatteoppkreverne står ved fellesinn-


krevingen for innkreving av de fleste direkte skat-tene som Skatteetaten fastsetter.

Arbeidsgiverkontrollen omfatter primært kon-trollen av lønnsområdet. Formålet med kontrollener å påse at forskuddstrekk og arbeidsgiveravgiftblir beregnet, oppbevart, innrapportert og innbe-talt i samsvar med de bestemmelsene som gjelder.Siden likning av lønnstakere baserer seg på inn-sendte lønns- og trekkoppgaver fra arbeidsgiver,er kontrollen svært viktig for å oppnå korrektskattegrunnlag.

Føring av skatteregnskapet innebærer at skatte-oppkreverne fører skatteregnskapet for denenkelte kommune i Skatteregnskapssystemet(Sofie), som blir driftet av Skatteetaten. Skat-teregnskapet avlegges månedlig for å fordele skat-teinntektene til kommunene.

Skatteoppkrevernes oppgaver og plikter i for-bindelse med skatteoppkrevingen følger av skatte-betalingsloven med tilhørende forskrifter ogInstruks for skatteoppkreverne. Etter skattebeta-lingsloven § 2-1 skal myndigheten og de pliktenesom er lagt til skatteoppkreveren i skattebeta-lingsloven utøves av den kommunale skatteopp-kreveren. Loven setter ingen krav til hvordanfunksjonen skal organiseres internt i kommunen.Kravet er ikke til hinder for at flere kommuner harfelles skatteoppkrever, så lenge det blir ført etskatteregnskap for hver kommune.

23.2.2 Bakgrunnen for forslaget

Ansvaret for skatteoppkrevingen er i dag delt mel-lom Skatteetaten, som har det faglige ansvaret, ogkommunene, som har det administrative ansvaret.Skatteoppkreving er en regelstyrt oppgave medlite bruk av skjønn og lavt behov for geografisknærhet til skattyter. Departementet mener atdagens organisering er lite hensiktsmessig, og atå flytte skatteoppkrevingen til Skatteetaten vil gimer koordinerte og høyere prioriterte tiltak motarbeidslivskriminalitet og svart økonomi, bedreressursutnyttelse, høyere rettssikkerhet og for-enkling for skattyterne.

I dag er det skatteoppkreverkontorene i deenkelte kommunene som har oppgaven medskatteoppkreving. I tillegg til skatteinnkrevingog innkreving av kommunale krav driver konto-rene også arbeidsgiverkontroll og fører skatte-regnskapet. Skatteoppkreving blir brukt som enfelles betegnelse om de samlede oppgavene somligger til skatteoppkreverfunksjonen. Kommu-nene utfører oppgaver på vegne av skattekredito-rene: staten, fylkeskommunene og kommuneneselv.

Skatteoppkreverfunksjonen er ved lov lagt tilkommunene. På likningssiden har det blitt gjen-nomført flere organisasjonsendringer for å møteøkende krav til lik behandling, bedre service, digi-tale tjenester og effektivisering av offentlig sektor.Likningskontorene ble statlige allerede i 1965, og i2001 gikk Skatteetaten fra å ha ett likningskontorfor hver kommune til å ha om lag 100 likningskon-tor til sammen. I 2008 ble likningskontorene avvi-klet og organisert inn i dagens fem skatteregio-ner. Det har ikke vært mulig å gjennomføre tilsva-rende organisatoriske endringer på skatteoppkre-versiden. Organiseringen er i prinsippet lik i dagsom i 1957, selv om flere kommuner de sisteårene har gått sammen om skatteoppkreverfunk-sjonen i blant annet interkommunale ordninger,slik at vi i dag har 275 skatteoppkreverkontor forde 428 kommunene i landet.

Skatteoppkreving er ikke en naturlig kommu-nal oppgave der lokalpolitiske forhold har innvirk-ning, men en regelstyrt oppgave som i liten grader preget av skjønn og behovet for nærhet tilpublikum er lite. I behandlingen av Prop. 95 S(2013–2014) sluttet Stortinget seg til at ett av kri-teriene for vurdering av oppgavefordelingen mel-lom stat og kommune er at «oppgaver som ikkeskal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatningerog lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjenne-tegnet av standardisering, regelorientering ogkontroll, bør i utgangspunktet være et statligansvar».

Regjeringen har satt i gang arbeidet med siktepå å overføre den kommunale skatteoppkrevin-gen til Skatteetaten med virkning fra 1. juni 2016.Dette er ett av tiltakene i regjeringens reform for åfå en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsfor-valtning. Finansdepartementet mener dagensorganisering ikke er hensiktsmessig verken fag-lig, styrings- eller ressursmessig. I tillegg til at 275kommunale skatteoppkreverkontor bruker 1 374årsverk på skatteoppkrevingen, bruker Skatteeta-ten 71 årsverk på styring og kontroll av skatteopp-kreverne. Flere kommuner har etablert et inter-kommunalt samarbeid, men det er likevel mangekritisk små miljøer; over 60 pst. av kontorene (188kontor) bruker to eller færre årsverk. Fordelt påde ulike oppgavene til skatteoppkreverfunksjonenbrukte skatteoppkreverne i 2014 samlet henholds-vis 233 årsverk på føring av skatteregnskapet, 611årsverk på innkreving, 380 årsverk på arbeidsgi-verkontroll og 150 årsverk på administrative opp-gaver. Det er et stort problem for innsatsen motsvart arbeid av kontrollen av arbeidsgiverne ersvak; 81,5 pst. av kommunene bruker mindre ennett årsverk på arbeidsgiverkontroll og 82 kommu-


ner gjennomførte i 2014 færre enn fem kontroller,mens 11 kommuner ikke gjennomførte en enestekontroll.

Skatteoppkreverne står for fellesinnkrevingenav de fleste direkte skattene som Skatteetatenfastsetter: inntektsskatt- og formuesskatt, trygde-avgift og arbeidsgiveravgift. Resultatene av inn-krevingen har en innbetalingsgrad på om lag 99,8pst. En kan i hovedsak forklare disse resultatenemed at vi har et svært velfungerende system for åfastsette, rapportere og kreve inn forskuddstrekkgjennom forskuddsordningen basert på arbeids-givers trekk i arbeidstakernes lønn og andreytelser. Av forskuddstrekket kommer 99,7 pst. inn«frivillig» (dvs. uten innkreving fra skatteopp-kreveren). Ser en på tvangsinnkreving av rest-skatt for personlige skattytere er resultatet vesent-lig lavere. I 2014 var resultatet 64,6 pst. Til sam-menligning oppnådde Skatteetaten et resultat på75,3 pst. for tvangsinnkreving av merverdiavgift.Forskjellen mellom de kommunale skatteopp-kreverne og Skatteetaten har økt fra 4,7 prosent-enheter i 2012 til 10,7 i 2014. Dette er en urovek-kende utvikling. Halvårsresultatene for 2015 viserat denne utviklingen fortsetter.

Selv om innkrevingsresultatene til skatteopp-kreverne i dag tilsynelatende er gode, blir dissemed andre ord i stor grad oppnådd på grunn avordningen med skattetrekk fra arbeidsgivere.Skatteetaten har langt bedre resultater enn skat-teoppkreverne i tvangsinnkrevingen sin. Endaviktigere er at arbeidsgiverkontrollen, som ersvært viktig for arbeidet mot svart økonomi ogarbeidslivskriminalitet, ikke blir godt nok hånd-tert i dag. Dette er både på grunn av delt kom-munalt og statlig ansvar, som gir et fragmentertkontrollansvar, men også for lav prioritet i mangekommuner.

Spørsmålet om å flytte skatteoppkrevingen tilSkatteetaten er utredet flere ganger, senest i2004 (NOU 2004: 12 Bedre skatteoppkreving) ogi 2007 (NOU 2007: 12 Offentlig innkreving). Fler-tallet i disse utvalgene anbefalte overføring avoppgaven.

Finansdepartementet mener argumentenefor å samordne skatteoppkreverfunksjonen medtilsvarende oppgaver i Skatteetaten er sværtsterke.

Finansdepartementet foreslår å flytte skatte-oppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatte-etaten. Formålet med tiltaket er å styrke kampenmot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi,styrket rettssikkerhet og likere behandling, for-enkling for skattyterne og mer effektiv res-sursbruk.

23.2.3 Skattedirektoratets forslag

Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag åutrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen kanorganiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre ogmer effektiv skatteoppkreving. Utredningenskulle også inneholde forslag til nødvendige regel-verksendringer, plan for eventuelle endringer iIKT-systemløsninger og vurdering av arbeids-rettslige og personalmessige forhold. Skattedirek-toratets rapport ble sendt til Finansdepartementet24. november 2014.

Skattedirektoratet har i utredningen vurdertressursbehov, organisering og lokalisering forhver av oppgavene som skatteoppkreverne utfø-rer i dag: skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll,innkreving og rettledning/informasjon.

Skattedirektoratet foreslår at oppgavene blirløst på totalt 27 kontor med til sammen 985årsverk. Dette innebærer at bemanningen til skat-teoppkreverfunksjonen blir redusert med totalt526 årsverk (472 i kommunene og 54 i Skatteeta-ten). Samtidig foreslår Skattedirektoratet å styrkearbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, slik at densamlede innsparingen blir netto 497 årsverk.Sammen med innsparing på blant annet kontor-plasser og kostnader til IT-løsninger, gir dette ensamlet innsparing på om lag 370 mill. kroner årlig.Innsparingene tar utgangspunkt i skatteoppkre-vernes ressursbruk i 2013. Skattedirektoratetforeslår følgende organisering i Skatteetaten av deulike oppgavene skatteoppkreverne håndterer idag:

Føring av skatteregnskapet

Skattedirektoratet foreslår at føring av skatteregn-skapet blir samlet på Lillestrøm, med en underav-deling i Vadsø. Enheten får et landsdekkendeansvar for oppgaven. Oppgaven blir bemannetmed 45 årsverk på Lillestrøm og 15 i Vadsø. Detteer totalt 60 årsverk mot dagens 251. Kommunenevil få en spesialisert enhet som vil gi de sammerapportene og inntektsoversiktene som i dag, ogsom i tillegg vil kunne tilby alle kommuner analy-ser til økonomiforvaltningen deres.

Føring av skatteregnskapet er en spesialisertoppgave som krever riktig kompetanse og erfa-ring. Avgjørende for å velge lokalisering på Lille-strøm har vært rekrutteringsgrunnlaget fra destørste skatteoppkreverkontorene på det sentraleøstlandsområdet. Etter Skattedirektoratets vurde-ring har ingen andre steder i landet tilstrekkeligrekrutteringsgrunnlag med riktig kompetansesom kan sikre forsvarlig drift ved overføring.


Arbeidsgiverkontroll

Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiverkontrol-len blir samlokalisert med de andre kontrollmiljø-ene i Skatteetaten og lokalisert på 22 steder. Opp-gaven blir bemannet med 400 årsverk. Dette inne-bærer en styrking på 29 årsverk. I tillegg styrkeren effekten av arbeidsgiverkontrollen vesentligved å samle den i større fagmiljøer og samordneden med de andre kontrollmiljøene i Skatteetaten.Skattedirektoratet har vurdert organiseringen avarbeidsgiverkontrollen ut fra hvor arbeidsgiverneholder til, hvor skatteoppkreverne har kompetan-semiljø på oppgaven i dag og hvor Skatteetaten idag har kontrollmiljøer. Arbeidsgiverkontrollenkrever ikke at etaten er fysisk til stede overalt,men at det er mange nok til å reise ut på kontrol-ler der en etter en risiko- og vesentlighetsvurde-ring finner ut at det er behov.

Innkreving

Skattedirektoratet foreslår at innkrevingsopp-gaven blir spesialisert og lokalisert på totalt 19steder i landet. Innkreving mot næringsdrivendeer foreslått samlet i fem regionale innkrevingsmil-jøer der Skatteetaten allerede har innkrevings-miljø for merverdiavgift. Innkreving mot person-lige skattytere blir samlet i 19 fylkesvise enheter,der fem av disse også har innkreving motnæringsdrivende. Oppgaven blir bemannet medtil sammen 453 årsverk, mot dagens 639.

Veiledning, informasjon og arkiv

Oppgaver knyttet til rettledning, informasjon ogarkiv for skatteoppkreverfunksjonen blir inklu-dert i Skatteetatens telefontjeneste, veilednings-funksjonen og de regionale dokumentsentrene.Oppgaven blir bemannet med til sammen 55årsverk. Tabell 23.1 gir en samlet oversikt overdirektoratets forslag til bemanning og lokaliseringav de enkelte oppgavene etter overføring tilSkatteetaten.

Oppgavene som skatteoppkreverkontorenegjør for kommunene, inkludert innkreving ogregnskapsføring av kommunale krav og kommu-nal inkasso, skal ikke flyttes. Skattedirektoratetforeslår også at kommunene skal beholde sær-namskompetansen sin og motregningstiltak for dekommunale kravene som i dag kan kreves inn avskatteoppkreveren etter reglene for innkreving avskatt.

Skatteutvalgene er et folkevalgt organ som iskattesaker kan behandle og ta avgjørelser om

betalingsutsettelse og nedsettelse når hensynet tilskyldneren gjør det uforholdsmessig belastende åfortsette innkrevingen. I forlengelsen av forslagetom å overføre skatteoppkrevingen til Skatteeta-ten, foreslår Skattedirektoratet at skatteutvalge-nes myndighet skal overføres til skattekontoret.

Lovendringer i forbindelse med flytting avskatteoppkrevingen fra skatteoppkreveren tilSkatteetaten m.m., kommunene sin innkreving avkommunale krav og skatteutvalgene er nærmereomtalt under punkt 23.7.

23.2.4 Høring

Departementet sendte 1. desember 2014 denovernevnte rapporten fra Skattedirektoratet medforslag om overføring av skatteoppkreverfunksjo-nen til Skatteetaten på høring. Høringsfristen var2. mars 2015. Adressatene for høringen var:– Arbeids- og sosialdepartementet– Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-

mentet– Helse- og omsorgsdepartementet– Justis- og beredskapsdepartementet– Klima- og miljødepartementet– Kommunal- og moderniseringsdepartementet– Landbruks- og matdepartementet– Nærings- og fiskeridepartementet– Olje- og energidepartementet– Samferdselsdepartementet– Akademikerne– Alle kommuner– Arbeidsgiverforeningen Spekter– Bedriftsforbundet– Datatilsynet– Den Norske Advokatforening– Den norske Revisorforening– Direktoratet for økonomistyring– Domstolsadministrasjonen– Finans Norge (FNO)– Finanstilsynet– Hovedorganisasjonen Virke– KS– Landsorganisasjonen i Norge– NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisa-

sjon– Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

(NARF), Regnskap Norge siden 17. september2015

– Norges Bondelag– Norges Fiskarlag– Norges kemner- og kommuneøkonomers for-

bund (NKK)– Norges Rederiforbund– Norsk Bonde- og Småbrukarlag


– Norsk Øko-Forum (NØF)– Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)– Oslo kommune– Skattebetalerforeningen– Skattedirektoratet– Statistisk sentralbyrå– Unio, hovedorganisasjon. for universitets- og

høyskoleutdannede– Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS

– Økokrim– Juristforbundet Skatteetaten– Skatterevisorenes Forening – Unio– Skatteetatens Landsforbund (SkL)– Norsk Tjenestemannslag Skatt (NTL)

Følgende instanser har uttalt at de ikke har reali-tetsmerknader:

1 I antall årsverk for Oslo er det inkludert 17 årsverk til administrative oppgaver i Skattedirektoratet.Kilde: Skattedirektoratet.

Tabell 23.1 Direktoratets forslag til bemanning og lokalisering av de enkelte oppgavene etter overføring til Skatteetaten

Fylke StedSkatte-

regnskapArbeidsgiver-

kontroll InnkrevingVeiledning,SOL, arkiv Årsverk

Østfold Sarpsborg 19 16 7 42

Akershus Lillestrøm 45 25 70

Ski 15 34 2 51

Oslo Oslo1 66 97 2 182

Hedmark Hamar 13 11 1 25

Oppland

Lillehammer 11 1 12

Gjøvik 13 13

Buskerud Drammen 21 16 1 38

Vestfold Tønsberg 18 13 4 35

Telemark Skien 12 40 1 53

Aust-Agder Grimstad 21 21

Vest-Agder Kristiansand 15 6 21

Rogaland

Stavanger 24 26 5 55

Haugesund 10 10

Hordaland Bergen 36 57 2 95

Sogn og Fjordane

Leikanger 9 5 14

Førde 6 6

Møre og Romsdal

Ålesund 20 8 1 29

Kristiansund 6 3 9

Sør-Trøndelag Trondheim 21 41 1 63

Nord-Trøndelag Steinkjer 10 8 5 23

Nordland

Bodø 16 16 6 38

Vestvågøy 7 7

Troms

Tromsø 10 26 2 38

Harstad 5 5

Finnmark

Alta 9 6 15

Vadsø 15 15

Landet 60 400 453 55 985


Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet, Domstoladministrasjonen, Helse- ogomsorgsdepartementet, Klima- og miljødeparte-mentet, Landbruks- og matdepartementet, Nord-dal kommune og Statistisk sentralbyrå.

Følgende instanser har realitetsmerknader:Landsorganisasjonen i Norge, KS, KS Møre og

Romsdal, Nord-Salten skatteoppkreverkontor, kem-neren i Harstad, kemneren i Follo, kemneren iDrammensregionen, Nord-Aurdal Høyre, NorskArkivråd, Samarbeidsforum i Sunnfjord, ValdresNatur og kulturpark, Norges kemner- og kommu-neøkonomers forbund, Fagforbundet, Møre ogRomsdal fylkeskommune, Delta, Riksrevisjonen,Norges Juristforbund seksjon kommune, NorskTjenestemannslag, Arbeids- og sosialdepartemen-tet med vedlegg fra NAV, Justis- og beredskaps-departementet, Samferdselsdepartementet,Bedriftsforbundet, Skatteutvalget i Skatt øst, sør ogMidt-Norge, Skatteutvalget i Skatt nord, Den nor-ske Revisorforening, Norges Autoriserte Regn-skapsføreres Forening, Norsk Øko-Forum,Næringslivets Hovedorganisasjon, Skattebetaler-foreningen, Skattedirektoratet, Den Norske Advo-katforening, Unio, Økokrim, Skatteetatens Jurist-forening, Skatterevisorenes Forening, SkatteetatensLandsforbund, Norsk Tjenestemannslag Skatt,Likningsutvalget, Fagforeningene ved Statens inn-krevingssentral, Byggenæringens Landsforening,Oslo byfogdembete, Econa og Energi Norge.

I tillegg er det levert høringsuttalelser fra 287kommuner og 13 interkommunale råd eller kom-munale sammenslutninger. 197 av disse hørings-uttalelsene bygger helt eller delvis på argumenta-sjonen til KS eller Norges kemner- og kommune-økonomers forbund. Stort gjenbruk av denneargumentasjonen og ferdigskrevet mal til hørings-uttalelser gjør at høringsuttalelsene samlet sett imindre grad enn ønskelig har bidratt med lokalevurderinger og erfaringer fra hver enkelt kom-mune.

Alle de høringsinstansene som ikke har skatte-oppkreveroppgaver i dag eller representererdisse, støttet overføring av skatteoppkreverfunk-sjonen fra kommunene til Skatteetaten. Også frakommunene har det kommet 25 positive hørings-uttalelser.

Det har kommet 42 høringsuttalelser som ikkeer fra kommunale eller interkommunale instanser.Av disse er 29 positive. Dette er blant annet Øko-krim, Advokatforeningen, Revisorforeningen,Skattebetalerforeningen, Norges AutoriserteRegnskapsføreres Forening, Næringslivets hoved-organisasjon og Bedriftsforbundet. Tre er nøy-trale, mens åtte er negative til hovedinnretningen

til forslaget. Dette er instanser som representererde som i dag har oppgaver knyttet til skatteopp-kreving, herunder KS, Norges kemner og kom-muneøkonomers forbund og fagforeninger tilansatte som har oppgaven i dag. De resterende tohøringsuttalelsene er bare knyttet til skatteut-valgsordningen.

Argumentene som blir trukket fram til støttefor forslaget er hovedsakelig:– Bedre tiltak mot svart økonomi og arbeidslivs-

kriminalitet– Styrket arbeidsgiverkontroll– Økt rettssikkerhet og likere behandling– Bedre kvalitet på saksbehandlingen– Større fagmiljøer– Forenkling for skattyter og næringsliv– Mer helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning– Redusert ressursbruk og mer effektiv oppga-

veløsning

NHO uttaler:

«Etter vår oppfatning vil endringen kunnebidra til styrkede fagmiljø for innfordring ogkontroll, styrking av bekjempelsen av svartarbeid og arbeidsmarkedskriminalitet, samtbidra til mer effektiv offentlig ressursbruk.»

Revisorforeningen uttaler:

«Etter vår oppfatning gir overføringen en hel-hetlig skatte- og avgiftsforvaltning, en styrketarbeidsgiverkontroll, større fagmiljøer og enredusert ressursbruk gjennom effektiv oppga-veløsning. Faglig sett er det sterke grunner foren slik omlegging. Når det i tillegg gir storegevinster på ressursbruken, er dette et pro-sjekt som må gjennomføres.»

Skodje kommune, som har overført skatteoppkre-vingen til Ålesund kommune, uttaler:

«Avvikling av eigen skatteoppkrever har voreein suksess. Kompleksiteten i eigen organisa-sjon har blitt redusert, som igjen har frigjorteigne ressurser. Samstundes har kvaliteten påskatteinnkrevingen blitt opprettehalde og del-vis forbetra.»

Norsk Øko-forum (NØF) uttaler:

«Det eksisterende skillet mellom statlig kon-troll- og innkrevingsmiljø og kommunalt kon-troll- og innkrevingsmiljø gavner etter NØFsoppfatning de kriminelle.»


Argumentene som blir brukt mot forslaget erhovedsakelig:– Forholdet til kommunereformen– Lokalkunnskap og nærhet til skattyterne– Provenyeffekter– Dårligere service til brukerne– Redusert innsats mot arbeidslivskriminalitet

og svart økonomi– Mindre innkrevings- og økonomikompetanse i

kommunene– Hensynet til distriktspolitikk og tap av kompe-

tansearbeidsplasser– Dårligere rettssikkerhet– Forbedring innenfor dagens organisering

KS uttaler:

«Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv,og det er vanskelig å se at en statliggjøring vilforbedre den. Samtidig fjerner man en viktigoppgave fra kommunesektoren, stikk i stridmed målene i den nylig igangsatte kommune-reformen.»

Norges kemner- og kommuneøkonomers forbunduttaler:

«NKK mener man ikke må risikere en av sam-funnets viktigeste inntektskilder ved å foretaen omorganisering innenfor et område som idag leverer svært gode resultater.»

Fagforbundet uttaler:

«Dagens organisering av skatteoppkrevingenhar en meget høy innfordringsgrad. Dette skyl-des i all vesentlighet en god dialog med skyld-ner med mulighet for fysisk oppmøte og nær-kontakt. Personlig saksbehandling er vesentligfor et godt innfordringsresultat, samtidig medat skattyter opplever en god service og sermuligheter for å komme ut av sin vanskeligesituasjon. Fremlagte forslag vil ikke videreføredenne muligheten.»

Delta uttaler:

«Prinsipielt mener Delta at rettsikkerheten erstørre for den enkelte skattyter når utskrivingog innfordring av skatt ligger til ulike instanserog nivåer. Tilliten dette gir er viktig for legitimi-teten til skatteoppkreverfunksjonen og viljen tilå betale skatt.»

23.3 Merknader fra høringsinstansene og departementets vurdering

Finansdepartementet refererer og kommentererde vesentligste merknadene nedenfor. Gjennom-gangen er i all hovedsak lik omtalen i Prop. 120 LS(2014–2015), bortsett fra at punktet om arbeids-rettslige og personalmessige forhold er tatt ut avgjennomgangen og blir nå omtalt i punkt 23.7, ogomtalen av kommunereformen er oppdatert medstortingsbehandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til størrekommuner.

23.3.1 Tiltak mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi

Høringsinstansenes synspunkt

Flere høringsinstanser, blant annet Økokrim,Norsk Øko-forum, Næringslivets Hovedorganisa-sjon, Byggenæringens Landsforening, Advokat-foreningen, Revisorforeningen, hovedsammen-slutningen Unio, Norsk Tjenestemannslag Skatt,Skatteetatens Juristforbund, Skatteetatens lands-forbund og Skatterevisorenes forening mener for-slaget vil medføre en styrking av arbeidet motsvart økonomi. I høringsuttalelsene kommer dettydelig fram at tiltaket er svært etterlengtet inæringslivet og i de virksomhetene som arbeidermed skatt og som kjemper mot arbeidslivskrimi-nalitet og svart økonomi. Mange trekker fram atstyrket arbeidsgiverkontroll og en koordineringav eksisterende kontrollmiljøer er fornuftige til-tak mot økonomisk kriminalitet, og at overførin-gen er helt nødvendig for å kunne avdekke øko-nomisk kriminalitet i størst mulig grad. Dette vilmotarbeide den useriøse delen av næringslivet,som gir svært vanskelige vilkår for de som driverseriøst.

Norsk Øko-forum (NØF) er en tverrfagliginteresseorganisasjon som har som formål åmotarbeide økonomisk kriminalitet, med med-lemmer fra blant annet de kommunale skatte-oppkreverne, Skatteetaten, Tolletaten, NAV, poli-tiet og påtalemyndighetene. NØF mener at deteksisterende skillet mellom statlige og kommu-nale kontroll- og innkrevingsmiljøer gagner dekriminelle, og at det er nødvendig å innlemmeskatteoppkrevingen i Skatteetaten for å sikre atøkonomisk kriminalitet blir avdekket i størstmulig grad. De baserer sitt standpunkt på beho-vet for å få et mest mulig helhetlig bilde av virke-ligheten som premiss for å velge ut de riktigesakene til kontroll, avdekking, vedtak, tvangs-


innkreving og eventuell melding til politiet ogoppfølging av straffesporet. NØF påpeker atdagens organisering resulterer i fragmentertekontrollmiljøer hvor skattekontoret og skatte-oppkreverne ikke har fokus på de sammesakene. Dette svekker slagkraften i kontrollene,og er ikke et resultat av planmessig utvelgelse,men av tilfeldige sammentreff. Økokrim påpe-ker at en solid arbeidsgiverkontroll er viktig forå fastsette korrekte skatter og avgifter ogavdekke eventuelle regelbrudd. Etter Økokrimsoppfatning vil en styrket kontroll, kombinertmed en koordinering opp mot allerede eksiste-rende kontrollmiljøer, være et fornuftig tiltakmot økonomisk kriminalitet.

Revisorforeningen mener det virker klart at ålegge arbeidsgiverkontrollen til Skatteetatenåpner for bedre samordning med de andre kon-trollmiljøene i etaten, og at en ved å styrkearbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk gir godeforutsetninger for å intensivere innsatsen på dettekontrollområdet.

Byggenæringens Landsforening mener forsla-get er et viktig tiltak i kampen mot arbeidslivskri-minalitet, fordi det bidrar til å gjøre det enklere forde seriøse næringsdrivende og vanskeligere forde useriøse, og legger særlig vekt på flytting avarbeidsgiverkontrollen. Foreningen uttaler atbedre og mer effektive kontroller er et av de vik-tigste tiltakene for å motarbeide den useriøsedelen av næringslivet, og særlig når vi vet atenkelte kommuner av ressursmessige årsakerikke gjennomfører denne type kontroller i dethele tatt.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)mener endringen vil kunne bidra til styrkede fag-miljøer for innkreving og kontroll og bedre tiltakmot svart arbeid og arbeidsmarkedskriminalitet.NHO mener det er godt dokumentert hvordankommunene i varierende grad prioriterer denlokale arbeidsgiverkontrollen, og at kontrollarbei-det uansett virker lite koordinert og strukturert.Det at oppgaven blir innlemmet i den eksiste-rende kontrollaktiviteten i Skatteetaten, vil derforetter NHOs oppfatning gi en bedre og mer effek-tiv arbeidsgiverkontroll, og på den måten bidrapositivt i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Likningsutvalget uttaler at arbeidsgiverkon-trollen mer og mer nærmer seg den kontrollensom Skatteetaten utfører, og at det er økt sam-arbeid mellom disse. «For sammen å kunnebekjempe arbeidsmarkedskriminalitet, vil en sam-menslåing kun bli til det bedre og lette det prak-tiske arbeidet.»

Skatteetaten uttaler at:

«Skatteetaten ønsker å utnytte potensialet iarbeidsgiverkontrollen, koordinert med øvrigekontrollaktiviteter og virkemidler. En overfø-ring av arbeidsgiverkontrollen til Skatteetatenvil kunne gi bedre utvelgelse av kontrollobjek-ter, effektivisere kontrollgjennomføringen oglegge til rette for flere robuste og kompetentekontrollmiljø. Det er derfor Skattedirektoratetsklare oppfatning at det vil gi en stor samfunns-messig gevinst å overføre arbeidsgiverkontrol-len til Skatteetaten.»

Unio er for så vidt positive til forslaget og støtterstyrkingen av arbeidsgiverkontrollen, men menerøkningen av antall årsverk burde vært høyereenn de foreslåtte 29. Også Norsk Tjeneste-mannslag Skatt, som støtter forslaget, mener opp-gaven bør legges til flere kontorsteder enn detsom er foreslått. Unio legger samtidig vekt på atområdet må ha de best kvalifiserte menneskene,og at skatteoppkrevermiljøet har en unik operativkompetanse som må tas vare på. Skatterevisore-nes forening understreker også hvor viktig det erå sette i verk tiltak mot den grove kriminaliteten,og mener forslaget vil skape rom for satsing pådette området. De mener som Unio at den plan-lagte økningen i antall årsverk bør økes ytter-ligere, og at en må legge til rette for operativ kon-trollvirksomhet i virksomhetene. SkatteetatensLandsforbund er positive til forslaget og mener atdet vil styrke arbeidsgiverkontrollen vesentlig,men mener også at Skatteetatens forslag leggeropp til færre kontor enn det som er hensikts-messig.

Advokatforeningen, som i hovedsak støtterforslaget, mener det kan være uheldig for denenkelte lønnstaker å fjerne brorparten av opp-følgings- og kontrollelementet, siden skatteopp-kreverne følger opp og kontrollerer arbeids-giverne på stedet der arbeidsgiveren er. Deunderstreker derfor hvor viktig rollen tilarbeidsgiverkontrollen er når det gjelder å tahånd om lønnstakerne sine interesser og sikreat skattene deres kommer med i de årlige skatte-beregningene.

Ålesund kommune, som støtter forslaget, visertil at arbeidsgiverkontrollen i Ålesund i dag erorganisert som en del av et interkommunalt sam-arbeid med til sammen 15 kommuner. Kommunenpeker på at det går med en del administrative res-surser for å holde oversikt, registrere og betjeneden enkelte kommune samt rapportering til Skat-teetaten. Ved en overføring av oppgaven til Skatte-etaten, mener Ålesund kommune at dette girmulighet til å omdisponere disse ressursene til


kontroll. Dette vil styrke arbeidsgiverkontrollensamtidig som det blir oppnådd en effektiviserings-gevinst ved at det blir brukt mindre på administra-sjon. Videre peker Ålesund kommune på at forsla-get vil få god effekt for kompetansebygging, kor-tere saksbehandlingstid for vedtak, og at ressur-sene samlet vil kunne utnyttes på en bedre og mereffektiv måte.

Bodø kommune uttaler:

«Innenfor dette området er det spesielt viktig åbygge opp solide og gode fagmiljøer, ettersomdenne kompetansen er vanskelig å rekruttere.Bodø kommune mener derfor arbeidsgiver-kontrollen bør samles i større enheter, og serfordelen med at disse lokaliseres sammen medskatteetatens etablerte kontrollmiljøer, slik detlegges opp til i utredningen.»

198 kommuner mener at dagens organisering girnærhet mellom skatteoppkrever og det lokalenæringslivet, og at dette er viktig for å motarbeidearbeidslivskriminalitet. Fagforbundet uttaler atforslaget vil kunne resultere i mer svart økonomi,dels som følge av manglende nærhet i kommunenog dels fordi de kommunale skatteoppkreverne idag blant annet arbeider tett med de lokale NAV-kontorene for å hindre urettmessig utbetaling avtrygd.

Juristforbundet-Kommune er positive til at enforeslår å styrke arbeidsgiverkontrollen, menmener at å legge kontrollen under Skatteetatenikke nødvendigvis er den beste måten å motar-beide svart økonomi på.

Econa mener forslaget i seg selv ikke nødven-digvis innebærer en styrking av arbeidsgiverkon-trollen, og at forslaget ikke tar hensyn til demo-grafi, størrelse eller kompleksiteten i nærings-livet. Econa understreker at det er viktig å holdepå kompetanse og å sørge for at kontrollene totaltsett ikke blir mindre hyppige.

Norges kemner- og kommuneøkonomers for-bund uttaler at nærheten til skatte- og kontroll-subjektene er viktig i kampen mot svart økonomi,og at skatteoppkrevernes nærhet som kontroll-instans i lokalmiljøet har en klar preventiv effekt.De mener at forslaget vil gi store reiseavstandersom vil svekke arbeidsgiverkontrollen, samtidigsom den gode synergieffekten mellom innkrevingog kontroll vil blir svekket.

KS uttaler at skatteoppkreverne har god kon-takt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og atdette bidrar til å motarbeide svart økonomi.

Finansdepartementets vurdering

Arbeidsgiverkontrollen er en svært viktig opp-gave i kampen mot svart økonomi, særlig sidenskattleggingen av vanlige lønnsmottakere i allhovedsak er basert på innrapporteringer fraarbeidsgiverne. Overføring av arbeidsgiverkon-trollen til Skatteetaten og samordning med kon-trollene til Skatteetaten vil gi bedre og mer effek-tive kontroller, og større og mer kompetente kon-trollmiljøer som vil gjøre det lettere å arbeide hel-hetlig med kontroll av bedrifter og enkeltperso-ner.

I dag er måloppnåelsen for arbeidsgiverkon-trollen varierende og gjennomgående lav. Svært fåav kommunene i landet har klart å levere en kon-trolldekning på 5 pst. av arbeidsgiverne i sin kom-mune, som har vært resultatkravet de siste tiårene. I 2014 var det 11 kommuner som ikke gjen-nomførte noen arbeidsgiverkontroller i det heletatt, 82 kommuner gjennomførte mindre enn femkontroller og hele 81,5 pst. av kommunene bruktemindre enn ett årsverk på oppgaven. Flere kom-muner har organisert oppgaven i interkommunaleordninger. Dette er positivt, men slike løsningerblir ikke brukt i så stort omfang at de motvirkerutfordringene med en stor spredning av opp-gaven, herunder å kunne arbeide helhetlig medkontroll av bedrifter og enkeltpersoner, og få kon-troller basert på risiko og vesentlighet. Interkom-munale ordninger fører heller ikke til samordningmed resten av kontrollvirksomheten til Skatte-etaten.

Finansdepartementet mener at en slik situa-sjon gjør det vanskelig å bygge opp gode fagmil-jøer. Manglende eller dårlig arbeidsgiverkontrolløker risikoen for konkurransevridning, der detseriøse næringslivet taper for de som velger ådrive uhederlig virksomhet. Vi kan også risikereat useriøse aktører i større grad velger å etablerevirksomheten sin i kommuner der de vet at kon-trollen er lav. Kampen mot svart økonomi ogarbeidslivskriminalitet er en nasjonal oppgavesom ikke bør styres av hvordan hver enkelt kom-mune prioriterer å bruke ressurser på arbeidsgi-verkontroll.

For å legge til rette for en best mulig videreut-vikling av kontrollmetodikk og god utnytting avkontrollressursene, må arbeidsgiverkontrollensees i sammenheng og koordineres med resten avkontrollvirksomheten til Skatteetaten. Dette vil gistørre og mer kompetente kontrollmiljøer oggjøre det lettere å gjennomføre en mer helhetligog risikobasert kontrollutvelging. Økonomisk kri-minalitet og svart økonomi er komplekst og har


ofte forgreninger til andre sakskompleks, også iutlandet. Det er derfor ikke lenger tilstrekkelig åse den lokale arbeidsgiverkontrollen isolert.Arbeidsgiverkontrollen er et svært viktig tiltak ikampen mot svart økonomi, som vil gi en mer kor-rekt fastsetting av skatter og avgifter, økt etterle-velse og som vil sikre skatteinntektene til felles-skapet.

Mange kommuner og blant annet Norgeskemner- og kommuneøkonomers forbund menernærheten til skatte- og kontrollsubjektene er vik-tig i kampen mot svart økonomi. Finansdeparte-mentet deler vurderingen at en del kontrollvirk-somhet må gjøres der arbeidsgiverne er. Skatte-etaten har tatt hensyn til dette i forslaget sitt, ogRegjeringen styrker elementet av lokalt nærvær,jf. punkt 23.4. Departementet har likevel merketseg at flere av de kommunene som argumentererfor at nærhet er viktig, allerede i dag inngår i eninterkommunal kontrollordning. Blant annethåndterer Bergen kommune arbeidsgiverkon-trollen for 29 av 33 kommuner i Hordaland, Sør-Varanger kommune i Finnmark selger arbeids-giverkontroller til fire kommuner i Nordland, ogÅlesund kommune har ansvaret for det inter-kommunale samarbeidet om arbeidsgiver-kontrollen mellom 15 kommuner i Møre ogRomsdal.

Det er likevel slik at en organisering sombare tar hensyn til lokalt nærvær på ingen måteer rustet til å kjempe mot det komplekse og sam-mensatte kriminalitetsbildet vi ser i dag. EtterFinansdepartementets vurdering har tiden løptfra dagens organisering. Skatteetaten har siden1965 hatt en rekke organisatoriske endringersom har vært nødvendige for å forme den digi-tale, brukervennlige og profesjonelle etaten vihar i dag, mens det i samme periode har vært fåendringer i organiseringen av skatteoppkrevin-gen.

Ved behandling av Dokument 8:7 (2014–2015) Om tiltak for å styrke kampen mot svartarbeid viste flertallet i Finanskomiteen til «at ensolid arbeidsgiverkontroll er et viktig ledd ibekjempelsen av svart økonomi, og at man der-for må legge til rette for tilstrekkelig gode kon-trollmiljøer som kan jobbe systematisk og profe-sjonelt sammen med Skatteetatens øvrige kon-trollvirksomhet». Departementet vurderer atoverføring av skatteoppkreverfunksjonen medarbeidsgiverkontrollen til Skatteetaten i praksiser den eneste måten å følge opp denne føringenpå.

23.3.2 Provenyeffekter


255 kommuner mener endringen kan føre til dårli-gere resultat og gi risiko for provenytap for staten.Flere kommuner og enkelte andre høringsinstan-ser, blant annet Norges kemner- og kommuneøko-nomers forbund og fagforeningene Delta og Unio,viser til en analyse utført av Oslo Economics, påoppdrag fra Norges kemner- og kommuneøkono-mers forbund, som blant annet viser at overføringav skatteoppkrevingen kan føre til en nedgang iskatteinntektene som er større enn innsparingen.

KS, Norges kemner- og kommuneøkonomersforbund og flere kommuner viser til at dagensskatteinnkreving har svært gode resultater meden innbetalingsgrad på om lag 99,8 pst. av sam-lede krav for de viktigste skatteartene, og pekerpå at dette er marginalt høyere enn innbetalings-graden på Skatteetatens innkreving av merver-diavgift på 99,4 pst. KS kommenterer at kraveneskarakter, innkreving via arbeidsgiver og automati-serte prosesser er viktige forklaringer på de goderesultatene. Norges kemner- og kommuneøkono-mers forbund mener et viktig premiss for for-skuddsordningen er arbeidet de kommunale skat-teoppkreverne gjør for at arbeidsgiverne skaloverholde pliktene sine, blant annet veiledning oginformasjon, oppgavekontroll og purring.

Enkelte høringsinstanser sammenligner end-ringen med en tilsvarende omstilling i Danmark i2005, som blant annet førte til en redusert innkre-vingsprosent. Norsk Tjenestemannslag Skatt utta-ler at Norge har en mer helhetlig IKT-strukturenn det Danmark hadde, men at en i Danmarkogså i mindre grad har opplevd å bli tatt for åholde unna skatt og avgift. Norsk Tjeneste-mannslag Skatt uttaler at dersom Skatteetaten iNorge blir mindre synlig i framtiden som følge avat skatteoppkrevingen blir overført, kan detteogså skje i Norge.

Revisorforeningen uttaler at innvendingeneom at overføringen kan gi lavere proveny erbasert på en lite treffende sammenligning av inn-betalingsgraden i kommunal innkreving og denstatlige innkrevingen av merverdiavgift. Kraveneer av ulik karakter, og nærmest all inndrivingskjer automatisk gjennom forskuddstrekket (99,7pst.). Revisorforeningen mener det er langt merrelevant å sammenligne resultatene av tvangsinn-kreving, der resultatene i 2013 for skatteoppkre-verne er 63 pst. av restskatt for personlige skatt-ytere, mot Skatteetatens 74,2 pst. av merverdiav-gift. Revisorforeningen uttaler at det derfor virker


som om Skatteetaten allerede i dag er mer effektivpå innkreving enn kommunale skatteoppkrevere.

Skattedirektoratet viser til at Skatteetaten idag har ansvaret for resultatene for innbetaling oginnkreving av skatt og arbeidsgiveravgift, og utta-ler at det derfor er utenkelig at etaten skal gå inn ien organisasjonsmodell som setter provenyet ifare.

Direktoratet uttaler:

«Med dagens skattebetalerordning og velfun-gerende IT-system er vi trygge på at skatteinn-tektene opprettholdes ved overføring av skatte-oppkreverfunksjonen til Skatteetaten, samtidigsom løsningen vil legge til rette for en effektivi-sering og videreutvikling.»


Analysen fra Oslo Economics1, som flerehøringsinstanser refererer til, viser at overføringav skatteoppkrevingen under enkelte forutsetnin-ger kan føre til en nedgang i skatteinntektene somer større enn innsparingen. Samtidig tar Oslo Eco-nomics klare forbehold og sier at det ikke kan ute-lukkes at en statliggjøring vil gi en økt skatteinn-kreving. Oslo Economics skriver også at de ikkehar funnet entydige data som gir grunnlag for åkonkludere med at skatteoppkrevingen blir avdårligere kvalitet ved at den blir flyttet fra kom-mune til stat. Rapporten peker videre på at detikke er mulig å direkte sammenligne innkrevings-resultat av skattetypene som blir krevd inn i kom-munene og i staten, og konkluderer med at detikke er mulig å si noe sikkert om provenyeffektenved en slik endring. Finansdepartementet menerrapporten ikke gir støtte til argumentet om at enoverføring av skatteoppkrevingen til Skatteetatenvil føre til dårligere innkrevingsresultat og risikofor provenytap.

Flere høringsinstanser trekker fram at dagensresultater for skatteoppkreving er svært gode. Deter riktig at skatteoppkrevingen også i dag funge-rer tilfredsstillende, og at 99,8 pst. av fastsatt for-skuddstrekk blir krevd inn. Finansdepartementetmener dette ikke er på grunn av organiseringenmed delt kommunalt og statlig ansvar og 288 kon-torer, men i all hovedsak som følge av ordningenmed forskuddstrekk og at alle skatteoppkrevernebruker det samme IT-systemet, som Skatteetateneier og drifter. Det er arbeidsgiverne som gjen-nom forskuddstrekk i lønn gjør mesteparten av

skatteoppkrevingen. 99,7 pst. av forskuddstrekketblir i dag betalt inn frivillig, uten innkrevingstiltakfra skatteoppkreverne. Dersom en sammenlignerresultatene på tvangsinnkreving hadde kommu-nene i 2014 et resultat på 64,4 pst. på restskatt,mens Skatteetatens resultat på tvangsinnkrevingav merverdiavgift var 75,3 pst. Forskjellene mel-lom kommunene og Skatteetatens resultater harøkt fra 4,6 prosentenheter i 2012 til 10,7 i 2014.Halvårsresultatene for 2015 viser at denne utvik-lingen fortsetter. Det er altså ikke grunnlag for åhevde at kommunene har bedre innkreving ennstaten – tvert imot.

Sammenligningen enkelte høringsinstansergjør med situasjonen i Danmark er ikke treffende.I Norge bruker alle skatteoppkreverne det lands-dekkende skatteregnskaps- og innkrevings-systemet Sofie. Skattedirektoratet har somsystemeier hovedansvaret for drift, opplæring, for-valtning og videreutvikling av systemet. Danmarkhadde ikke tilsvarende systemstøtte på plass førstatliggjøringen i 2005. Samtidig ble den danskeskatteetatens tid til innkrevingen vesentlig redu-sert som følge av kortere foreldelsesfrist for skat-tekrav. Dette gir høyere restanser uavhengig avhvordan oppgaven er organisert. I Danmark tokskatteetaten samtidig også over innkrevingen avalle kommunale krav, noe som kan ha påvirketoppgaveløsningen. Skattedirektoratet foreslårikke at den norske Skatteetaten skal ta over inn-krevingen av kommunale krav.

Finansdepartementet kan ikke se at det å over-føre skatteoppkrevingen skal gi reduksjon i prov-enyet eller dårligere resultater. Basert på en sam-menligning av resultatene for innkreving av mer-verdiavgift i Skatteetaten og restskatt i kommu-nene, mener Finansdepartementet forslaget sna-rere vil føre til høyere proveny, ikke lavere.Samtidig sørger forslaget for bedre tiltak motsvart økonomi, noe som igjen kan føre til økt prov-eny.

Bedre tiltak mot svart økonomi vil kunne økedet samlede, fastsatte provenyet og dermed min-ske det såkalte skattegapet. Skattegapet er enbetegnelse på differansen mellom skatten somteoretisk sett skulle ha vært innbetalt dersom alleoppfylte skatte- og avgiftspliktene sine, og denskatten som faktisk er betalt inn. Omfanget av ure-gistrert økonomi er naturlig nok vanskelig åberegne, men Sverige har beregnet skattegapet tilom lag 5 pst. av BNP og om lag 10 pst. av denutlignede skatten2. Gitt at disse estimatene fraSverige gir et noenlunde riktig bilde av nivået på

1 «Mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkreving»,Oslo Economics 2014 2 Skatteundragelsesutvalget – NOU 2009:4


skatteunndragelser i Norge, innebærer dette atdet blir unndratt skatter og avgifter i Norge forbortimot 90 mrd. kroner i året3. Bedre tiltak motsvart økonomi har dermed avgjørende proveny-virkninger.

23.3.3 Ressursbruk og mer effektiv oppgaveløsning


Flere høringsinstanser, blant annet NæringslivetsHovedorganisasjon, Norsk Øko-forum, Skatteeta-tens Juristforening, Skatteetatens Landsforbund,Bedriftsforbundet, Byggenæringens Landsfore-ning og Revisorforeningen trekker fram at dagensorganisering ikke er formålstjenlig med tanke påressursbruk og at forslaget vil føre til bedre brukav offentlige midler.

Næringslivets Hovedorganisasjon mener for-slaget medfører en rasjonell og effektiv utnyttingav offentlige ressurser, og en bedre drift og utvik-ling av Skatteetatens IT-systemer:

«Etter vår oppfatning vil endringen kunnebidra til styrkede fagmiljø for innfordring ogkontroll, styrking av bekjempelsen av svartarbeid og arbeidsmarkedskriminalitet, samtbidra til mer effektiv offentlig ressursbruk.»

Revisorforeningen mener det er en faglig sterkbegrunnelse for forslaget, og mener at når det i til-legg gir store gevinster på ressursbruken, er detteet prosjekt som må gjennomføres.

Skattebetalerforeningen uttaler at selv omdagens forvaltning på mange måter fungerer bra,er det viktig å få ut ytterligere potensiale for forbe-dring og effektivisering.

Skattebetalerforeningen mener de ikke har til-strekkelig grunnlag for å vurdere innsparingensom er lagt til grunn, men mener dersom utreg-ningene stemmer at dette er et moment som medstyrke taler for å gjennomføre endringen. Det erlikevel en forutsetning for omleggingen at resulta-tene blir like gode som i dag.

Oslo byfogdembete mener endringen og ensamlet innkreving av merverdiavgift og skatter/avgifter vil innebære en ressursinnsparing fordomstolen, da det ofte dreier seg om de sammeskyldnerne. Samordningen vil derfor kunne redu-sere antallet konkurskrav som må behandles. Til-svarende argument blir trukket fram for utleggs-saker, ved at en kan ta utlegg for flere krav samti-

dig, og krav om arrest. Oslo byfogdembete vilogså kunne spare tid ved å bare måtte ta hensyntil én samarbeidsaktør i stedet for to.

Norsk Tjenestemannslag mener overslagenefor gevinstrealisering er for optimistiske dersomformålet er å opprettholde dagens innkre-vingsnivå og kvalitet, og frykter at omstillingenkan gå ut over Skatteetatens kjerneoppgaver, der-som det ikke blir tilført ytterligere midler. Econafinner det vanskelig å tro på at en kan få bedreresultat for innkreving og kontroll samtidig somen reduserer antall årsverk med om lag 500. Nor-ges kemner- og kommuneøkonomers forbundmener rapporten ikke har vurdert behovet for ådifferensiere ressursinnsatsen basert på sosio-økonomiske og demografiske ulikheter mellomkommunene, og at forslaget ikke vil gi den forven-tede effektiviseringsgevinsten.

Ålesund kommune viser til at arbeidsgiverkon-trollen er organisert som et interkommunalt sam-arbeid mellom til sammen 15 kommuner i Møreog Romsdal. Kommunen påpeker at det går meden del administrative ressurser for å holde over-sikt, registrere og betjene den enkelte kommu-nen, og at en overføring av oppgaven til Skatte-etaten vil frigjøre disse ressursene.

Fjell kommune uttaler:

«Sjølv om Fjell kommune i dag har ei velfunge-rande ordning vil ei samordning kunne gje inn-sparingar som igjen gir ytterlegare inntektersom kan komme innbyggjarane til gode.»

Skatteetatens Juristforening er usikre på ommodellene som er brukt for å regne ut ressursbe-hovet er tilstrekkelig underbygde, og mener res-sursestimatet kan være i underkant av det somtrengs for å løse oppgavene på en god måte. Nor-ges kemner- og kommuneøkonomers forbundmener rapporten ikke gir tilstrekkelig grunnlagfor å støtte opp under Skattedirektoratet sine vur-deringer om innsparinger og reduksjon avårsverk.

Fagforeningene ved Statens innkrevings-sentral mener Statens innkrevingssentral kan løseinnkrevingsoppgaven med 95 årsverk, og at detteinnebærer en innsparing på ytterligere 400årsverk sammenlignet med Skattedirektoratetsforslag.


Skattedirektoratet har i sin utredning beregnet atoppgavene kan løses på totalt 27 kontorer og med985 årsverk. Samlet gir direktoratets forslag en3 Fordelingsutvalget – NOU 2009:10


innsparing på 526 årsverk. Samtidig blir det fore-slått å styrke arbeidsgiverkontrollen med 29årsverk, som gir en netto samlet innsparing pånær 500 årsverk. Samlet innsparing (lønns-, kon-tor- og systemkostnader) i Skatteetatens forslager 370 mill. kroner årlig. Dette baserer seg påskatteoppkrevernes ressursbruk i 2013. 2014-res-sursbruken er omtalt i punkt 23.8.

Hovedårsaken til ressursinnsparingen er førstog fremst at dagens organisering med delt kom-munalt og statlig ansvar fører til en rekke unød-vendig tunge rutiner og dobbeltarbeid. Det erflere saksbehandlere hos skatteoppkreveren ogSkatteetaten som gjør samme arbeid mot desamme skyldnerne, blant annet utleggsforretnin-ger og konkurskrav. Når det gjelder arbeidsgiver-kontrollen ligger kontrollkompetansen hos skatte-oppkreveren, mens Skatteetaten har vedtakskom-petansen. Dette gir tungvinte arbeidsprosesser oggjør at saksbehandlingstiden på vedtakene blirunødig lang. I tillegg vil en overføring av arbeids-giverkontrollen og en samordning med Skatteeta-tens øvrige kontrollmiljøer frigjøre administrativeressurser hos de skatteoppkreverne som harorganisert arbeidsgiverkontrollen i interkommu-nale kontrollordninger. Skatteetaten bruker i til-legg 71 årsverk til oppfølging og kontroll medskatteoppkreverne. Dette er avgjort lite formåls-tjenlig ressursbruk.

Høringsuttalelsene viser også at en rekkeandre virksomheter vil få innsparinger og mindredobbeltarbeid i arbeidsoppgavene sine. Finansde-partementet mener Skattedirektoratets vurderin-ger er solide og gir et godt grunnlag for å vurderegevinstene ved endringen. Med tanke på at en kangjennomføre endringen med store innsparinger,samtidig som en styrker innsatsen mot arbeids-livskriminalitet og svart økonomi, oppnår bedrerettssikkerhet og kan løse oppgavene mer effek-tivt, mener Finansdepartementet at av hensynet tileffektiv ressursbruk er det helt klart at forslagetbør gjennomføres.

23.3.4 Rettsikkerhet og lik behandling


124 kommuner mener at å flytte skatteoppkrevin-gen til Skatteetaten vil gi skattyterne dårligererettssikkerhet. Også andre høringsinstanser argu-menterer med dette, blant annet Norges kemner-og kommuneøkonomers forbund, Juristforbundet–Kommune, Fagforbundet og Haugaland Vekst.Oslo kommune viser blant annet til at Skattedirek-toratet i sin utredning omtaler nærhetsprinsippet

som en risiko for rettssikkerheten til skattyter,mens Oslo kommune mener det motsatte er tilfelle.Fagforeningen Delta mener prinsipielt at rettssik-kerheten for den enkelte skattyter er større nårutskriving og innkreving av skatt ligger til ulikefunksjoner og nivåer, og at dette er viktig for tillitenog legitimiteten til skatteoppkreverfunksjonen.Norges kemner- og kommuneøkonomers forbundtrekker fram at det er et grunnleggende rettssik-kerhetskrav at det skal være både et organisatoriskskille og en arbeidsdeling mellom fastsetting oginnkreving av skatt. Norges kemner- og kommune-økonomers forbund mener forslaget øker risikoenfor at det blir tatt innkrevingsmessige hensyn vedfastsetting og fastsettingshensyn ved innkreving,og at dette vil gi borgerne redusert rettssikkerhet.

Flere høringsinstanser, blant annet Skatteeta-tens Juristforbund, Byggenæringens Landsfore-ning, Skatteetatens Landsforbund, NAV, Revisor-foreningen og Bedriftsforbundet trekker fram atforslaget vil gi skyldnere økt rettssikkerhet. Advo-katforeningen, som i hovedsak støtter forslaget,understreker hvor viktig det er at rettssikkerhe-ten faktisk blir styrket i forbindelse med overfø-ringen, og forutsetter at en ved overføringen ogsåtar hensyn til behovet for oppfølging fra Skatteeta-ten i de tilfellene der skatteoppkreverne har hatten viktig rolle lokalt.

Byggenæringens Landsforening mener forsla-get vil styrke rettssikkerheten med sterkere fag-miljø knyttet til innkreving og kontroll. Tilsva-rende argument blir fremmet av NæringslivetsHovedorganisasjon. De mener at større fagmiljøerfører til at saksbehandlingen blir styrket og merlik, uavhengig av hvor en hører til geografisk.

NAV mener forslaget er med på å styrke retts-sikkerheten til skattyterne, og at forutsetningenefor lik behandling blir bedre. Revisorforeningenmener innkreving er en klart regulert oppgave, ogat den lokale tilknytningen til skyldneren kanvirke uheldig, gi ulik behandling og svekke sna-rere enn styrke rettssikkerheten.

Bedriftsforbundet mener at siden Skatteeta-ten har et større fagmiljø enn mange skatteopp-kreverkontor, vil dette øke sjansen for lik behand-ling ved like saker og tror at overføringen vil føretil bedre kvalitet i saksbehandlingen. Bedriftsfor-bundet, som i hovedsak støtter forslaget, trekkerlikevel fram at hensynet til skattyterens rettssik-kerhet også kan bli påvirket negativt, og at Skatte-etaten derfor må arbeide for at en ny organiseringikke fører til mer overflatisk og automatisertskatteoppkreving.

Fagforeningene ved Statens innkrevingssen-tral mener at dagens organisering gjør lik behand-


ling nærmest umulig. De mener likevel at Skatte-direktoratets forslag ikke vil sikre en tilstrekkeliggrad av lik behandling, og at all tvangsinnkrevingmot privatpersoner bør samles ved Statens innkre-vingssentral.

Skattebetalerforeningen er usikker på omomleggingen vil styrke rettssikkerheten til skatt-yterne, men mener omleggingen likevel kan værefornuftig, gitt at rettssikkerheten ikke blir svek-ket. Skattebetalerforeningen understreker at deter viktig med personlig oppfølging i vanskeligesaker, og mener det er urovekkende at mye maktblir samlet i en enkelt etat. Skatteetaten vil etterendringen opptre både som utligner og innkreverav skatten, men dette blir avhjulpet noe ved at inn-kreving og fastsetting blir lagt til ulike enheter ietaten.


Enkelte høringsinstanser trekker fram at skilletmellom fastsetting og innkreving er et viktig prin-sipp i skatteforvaltningen, og at en ved å samledette i samme enhet derfor kan komme til å redu-sere rettssikkerheten til skyldnerne. Finansdepar-tementet mener derimot det er fullt mulig å opp-rettholde dette prinsippet ved at oppgavene blirlagt til ulike enheter i Skatteetaten. For eksempelligger i dag både fastsetting og innkreving avkommunal eiendomsskatt og kommunale avgifteri kommunene. Det samme gjelder for merverdiav-gift i Skatteetaten, mens fastsetting og innkrevinger lagt til ulike enheter. Dette har så vidt Finans-departementet erfarer ikke ført til svekket retts-sikkerhet. Videre kan alle tvangstiltak prøves fortingretten, og klagemulighetene for skattyter blirsom i dag.

Skatteoppkreving er en oppgave som i allhovedsak er preget av stram regulering, liten gradav skjønn og et sterkt behov for likhet på tvers avkommunegrensene. Riksrevisoren uttalte på enpressekonferanse 25. juni 2014: «En ting er veldigklart: Skattebetalere, både arbeidstakere ogbedrifter, får svært ulik behandling avhengig avhvilken kommune de bor i». Han sa også at det erbehov for omlegging «hvis likebehandling av bor-gere er et mål». Dersom skatteoppkrevingen bliroverført til Skatteetaten, vil dette blant annet gistørre og mer kompetente fagmiljøer som villegge til rette for at skattyterne i større grad blirbehandlet likt, uavhengig av hvilken kommune debor i. Departementet vurderer at rettssikkerhetenfor skattyterne derfor blir styrket når Skatteetatentar over oppgaven.

23.3.5 Forenkling og service til skattyterne


Flere høringsinstanser, blant annet Norsk Øko-forum, Skatteetatens Juristforbund, SkatteetatensLandsforbund, Unio, Næringslivets Hovedorgani-sasjon, Byggenæringens Landsforening, Revisor-foreningen, Skattebetalerforeningen, Bedriftsfor-bundet, Advokatforeningen, Norsk Tjeneste-mannslag og Energi Norge trekker fram at forsla-get vil medføre en forenkling for skattytere ognæringsliv.

Advokatforeningen mener forslaget innebæreren forbedring ved at skattyterne får én etat å tahensyn til, og at det særlig i innkrevingssaker derskattyter i dagens system klager på den materielleligningen er problematisk at skatteoppkrevernesog Skatteetatens kompetanse er delvis overlap-pende og uklar.

Skatteetatens Landsforbund mener at samord-ning vil føre til en forenkling for skatte- og avgifts-pliktige med bare én etat å ta hensyn til. De visertil at «Skatteopplysningen mottar årlig ca. 30 000telefoner som gjelder skatteoppkreveren og skat-teoppkreveren mottar årlig et utall telefoner somgjelder skattekontorene».

Norsk Øko-forum mener en i dag risikerer atskatteoppkreveren og skattekontorene kontrolle-rer og politimelder ulike saker som gjeldersamme skattyter. Det ville medføre en forenklingdersom en kunne utarbeide én politimelding motdet samme objektet, som omfatter alle straffbareforhold.

NAV trekker fram at endringen vil gjøre detenklere å samhandle med Skatteetaten, ettersomde bare trenger ta hensyn til én etat. Skattebeta-lerforeningen mener den foreslåtte endringen leg-ger bedre til rette for dialog mellom fastsetting oginnkreving enn i dag, og håper dette medfører atenkle rettinger kan gjennomføres på en enkleremåte, slik at skattyteren slipper å måtte betaleurettmessige krav, for senere å måtte klage. Skat-tebetalerforeningens inntrykk er at skatteoppkre-veren i dag ofte opptrer «firkantet» og at det forofte er mangelfull dialog mellom Skatteetaten ogskatteoppkreverkontorene.

Næringslivets Hovedorganisasjon mener detikke er naturlig å skille mellom faglig og adminis-trativ kontroll av skatteoppkreverfunksjonen mel-lom to ulike forvaltningsnivå, og at dagens organi-sering ikke virker rasjonell. Hovedorganisasjonenmener det både faglig, styrings- og ressursmessigbør være store gevinster å hente gjennom sam-ordning og mindre overlapping.


Norsk Tjenestemannslag mener en overfø-ring vil medføre en forenkling for skyldnere, somofte skylder både merverdiavgift og skatt/arbeidsgiveravgift, ved at de får én statlig kreditorå ta hensyn til. Norges Autoriserte Regnskapsfø-reres Forening trekker tilsvarende fram at forsla-get innebærer en forenkling for næringsdrivende,som får ett innkrevingsmiljø å ta hensyn til.

Oslo byfogdembete uttaler at de fra sine møtermed skyldner erfarer at dagens system med flereinnkrevende etater er forvirrende for skyldner,som ofte ikke forstår hvem som har hvilke krav,og hvem de skal henvende seg til for å få ordnetopp. Oslo byfogdembete vurderer at en samord-ning vil kunne være en stor fordel for skyldnerne.

Skatteetatens Juristforening mener utviklin-gen innenfor IKT fører til at behovet for fysiskoppmøte hos skatteoppkreveren er mindre, og atbrukerne er mer opptatt av tilgjengelighet. For-ventningen er at de offentlige tjenestene skal væretilgjengelige på telefon og elektronisk nærmesthele døgnet, og at ved å samle tjenestene i Skatte-etaten har en i større grad ressurser og kompe-tanse til å utvikle tjenester som ivaretar dissebehovene.

Skattedirektoratet påpeker at for skattytere ogarbeidsgivere kan det være krevende å forståansvarsfordelingen i dagens skatteforvaltning,blant annet hvem en skal henvende seg til forspørsmål. Direktoratet uttaler at forslaget vil med-føre at brukerne vil få én etat å forholde seg til, etttelefonnummer å ringe og én internettside for allespørsmål som gjelder skatt og avgift. Direktoratetpåpeker at dette vil gjøre det enklere å utvikleelektronisk kommunikasjon og selvbetjeningsløs-ninger for brukerne.

Skattedirektoratet peker også på at deres erfa-ring er at skattytere som har fått store vanskermed skatte- og avgiftsgjeld, såkalte vanskeligstilteskattytere, ofte har drevet næring, og at proble-met gjelder både skatte- og merverdiavgiftskrav.Direktoratet mener at for å bedre livssituasjonenfor disse skattyterne er det som regel ikke til-strekkelig å komme fram til en løsning for skatte-kravene. Direktoratet mener at overføring av skat-teoppkrevingen til Skatteetaten vil legge til rettefor en bedre hjelp til vanskeligstilte skattytere vedat Skatteetaten får et helhetlig ansvar som blantannet bidrar til en helhetlig løsning for betalingeller reduksjon av kravene og kortere saksbe-handlingstid.

253 kommuner trekker fram at å flytte skatte-oppkrevingen til staten og samle oppgaven påfærre kontor vil gi dårligere service til brukerne.Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

mener dagens organisering gjør det lett for allebrukere å komme i kontakt med skatteoppkreve-ren, og at nærhet til innbyggeren gjør det enklereå oppnå et godt og riktig resultat fordi en får etbedre faktagrunnlag å basere avgjørelsene på.Juristforbundet–Kommune mener dagens ord-ning med skatteoppkreving lokalt har fordelermed tanke på veiledning og informasjonsvirksom-het, og at lokal nærhet gjør det lettere å fysiskoppsøke skatteoppkreveren for møte, overleve-ring av regnskap osv. Inntrykket deres er at skat-teoppkreverne er lettere tilgjengelig for publikumenn Skatteetaten. Samtidig som Juristforbundet–Kommune mener det er en fordel med en lokalskatteoppkrever for de skattyterne som trengerhjelp til å komme ut av betalingsproblemene, utta-ler de at i forhold til den store massen skattyteresom uansett betaler, er det ikke viktig om skatte-oppkreveren er lokal eller sentralisert.

Norsk Tjenestemannslag Skatt er urolig for atdet i forbindelse med overføringen ikke vil bli sattav tilstrekkelige ressurser til veiledning og publi-kumsmottak, og mener det er viktig å ikke under-vurdere behovet mange skattytere fremdeles vilha for personlige oppmøte på et skatteoppkrever-kontor. De påpeker at dette behovet også eksiste-rer utenfor de største byene. Norsk Tjeneste-mannslag Skatt mener en overføring vil føre tilstørre pågang for Skatteopplysningen, og at enbør overføre flere årsverk for å sikre kvaliteten påopplysningstjenestene. Delta uttaler at det at skat-teoppkreverkontorene i dag har breddekompe-tanse når det gjelder å veilede arbeidsgivere ogskattytere gir bedre service. Fagforbundet uttalerat personlig saksbehandling er vesentlig for etgodt innkrevingsresultat, samtidig med at skatt-yter opplever god service og ser at det kan væremulig å komme ut av den vanskelige situasjonenvedkommende er i. Forslaget vil i følge Fagfor-bundet ikke videreføre denne muligheten.


Finansdepartementet mener forslaget innebæreren klar forenkling for skattytere og næringsdri-vende, og flere høringsinstanser trekker ogsåfram hvordan endringen medfører forbedringerfor deres egne arbeidsprosesser. For skattytereog næringsdrivende er arbeids- og ansvarsforde-lingen mellom stat og kommune lite intuitiv, noesom skaper unødvendig ekstraarbeid, forvirringog frustrasjon. I dag må skattyterne ta hensyn tilto ulike etater i samme sak. Det er ikke alltid gittfor skattyterne hvem som kan gi veiledning omdet de lurer på. Skattedirektoratet viser til at


Skatteopplysningen årlig tar imot 30 000 telefonerfra skattytere som må henvises videre til skatte-oppkreverkontoret, mens skatteoppkreverne harberegnet et tilsvarende antall som de viser videretil Skatteetaten.

Ved en omlegging får skattyter bare én etat åforholde seg til, og en unngår at skattyteren kon-takter feil etat. Det vil bli ett kontaktpunkt for alleforespørsler om skatt, arbeidsgiveravgift og mer-verdiavgift. I tillegg vil et landsdekkende skatte-regnskap medføre at det blir én felles landsdek-kende bankkonto, og ikke som i dag med en bank-konto for skatt i hver kommune (428 bankkon-toer). Dette vil gjøre det enklere for næringsdri-vende som driver virksomhet i flere kommuner,da de kun vil ha én bankkonto å forholde seg til.Videre vil arbeidet med daglig oppfølging ogavstemming av bankkontoen i hver kommuneerstattes av oppfølging av bare én bankkonto.

Behovet for personlig oppmøte på et skatte-kontor er gjennom de siste årene betydelig redu-sert på grunn av digitalisering, veiledning oginformasjon på Skatteetaten.no og rapportering avgrunnlagsdata.

Utviklingen innenfor IKT, digitale løsninger ogregister med grunnlagsdata gjør at behovet forpersonlig oppmøte og fysisk nærhet også på skat-teoppkreverkontorene blir stadig mindre. Under-søkelser gjort av oppmøte hos enkelte skatteopp-kreverkontor viser også dette. I en utredning fraKS «Konsekvenser av regjeringens forslag omoverføring av skatteoppkrevingen fra kommunenetil staten»4, vises det til at innbyggerne som oftesttar kontakt med skatteoppkreverne via telefon, ogdet er store variasjoner i omfanget av personligoppmøte på skatteoppkreverkontoret. Rømskogkommune oppgir 2-4 besøk i året, Notodden 10-15i uken, mens Drammen kommune oppgir at det ersvært lite besøk.

Enkelte skattytere og skyldnere vil selvsagtogså i framtiden ha et behov for kontakt medskatteoppkreveren. Finansdepartementet leggertil grunn at størstedelen av dette behovet kan dek-kes gjennom digitale kanaler og telefon. For desom har behov for å møte personlig er det i rap-porten lagt opp til at det fremdeles skal være kon-tor med skatteoppkreverfunksjonsoppgaver i allefylker i landet, samtidig som en foreslår at alle deeksisterende publikumsmottakene til Skatteetaten(i dag om lag 110 kontorer) kan håndtere oppmø-ter fra skattytere. Departementet mener derfor atnærhet i innkrevingen ikke er et godt argument

mot forslaget, og at det ikke er formålstjenlig åopprettholde en spredt og lite effektiv kontor-struktur for å ivareta en svært liten gruppe skatt-ytere.

Skattedirektoratet foreslår at veiledningenknyttet til skatteoppkreverfunksjonen blir inklu-dert i Skatteopplysningen (Skatteetatens lands-dekkende telefonopplysningstjeneste) og i Skatte-etatens veiledningsmiljøer rundt om i landet, og atdisse får tilført ressurser for å ivareta oppgaven.Finansdepartementet støtter dette forslaget. Detskal etableres en god veiledningstjeneste per tele-fon, og bygges god veiledningskompetanse både iSkatteetatens eksisterende miljøer for veiledningog de stedene der det blir etablert kontor medskatteoppkreveroppgaver.

De skattyterne som på grunn av en særlig van-skelig livssituasjon ikke er i stand til å oppfylleskatteforpliktelsene sine eller ivareta sine rettig-heter, kan få hjelp av Skatteetaten til dette gjen-nom den såkalte «Skattehjelpen». I dag er det etproblem for disse skattyterne at ansvaret er deltmellom Skatteetaten og skatteoppkreverne. Skat-teetatens erfaring er at skattytere som har kom-met i store vansker med skatte- og avgiftsgjeld,ofte har drevet næring, og at problemene gjelderskjønnsfastsatte krav om både skatt og merver-diavgift. Den foreslåtte organiseringen vil legge tilrette for at Skatteetaten kan ta et helhetlig ansvarfor disse sakene, noe som vil medvirke til atbehandlingen av slike saker kan gå raskere.Finansdepartementet mener også at større fagmil-jøer gir bedre kompetanse, slik at en raskt kan gigod veiledning og riktige svar på skattyterne sinespørsmål. Dette er også god service.

23.3.6 Lokalkunnskap og nærhet til skattyterne


Flere høringsinstanser, blant annet Norges kem-ner- og kommuneøkonomers forbund, KS og 265kommuner argumenterer for at forslaget vil inne-bære tap av nærhet til skattyterne og dermed min-dre lokalkunnskap i skatteoppkrevingen. Flerekommuner uttaler at «Vi mener derfor at vår nær-het til innbyggerne og vår lokalkunnskap i storgrad bidrar både til forskuddsordningens suksessog til de gode resultatene for innkreving av deandre skatteartene.» KS viser til at innbyggeremed betalingsvansker kan få en samordnet beta-lingsordning for skattegjelden sin og uteståendekommunale krav ved å kontakte den kommunaleskatteoppkreveren, som kjenner de lokale forhol-

4 KS FoU-prosjekt nr. 144038, Rapport fra Agenda Kaupang,30. januar 2015


dene i kommunen. Med en statlig skatteinnkre-ving mener KS at disse innbyggerne ofte vil måtteta stilling til to innkrevingsinstanser (staten ogkommunene), og at dette kan gjøre det vanske-ligere å ta kontakt og dermed heve terskelen forinnbyggerne. Flere høringsinstanser mener ogsåat mindre nærhet og kjennskap til lokalt nærings-liv vil svekke innsatsen mot svart økonomi (jf.punkt 23.3.1 «Tiltak mot arbeidslivskriminalitet ogsvart økonomi»).

Flere høringsinstanser mener likevel at over-føringen vil gi bedre fagmiljøer og øke kvalitetenpå saksbehandlingen. Norges Autoriserte Regn-skapsføreres Forening mener at omorganiserin-gen vil kunne skape grobunn for større profesjo-nalitet i arbeidet. Samtidig mener de også at kunn-skap om lokale forhold og nærhet kan bli enstørre utfordring med ny organisering.

Revisorforeningen støtter forslaget og trekkeri uttalelsen sin fram at dagens organisering er liteformålstjenlig. Revisorforeningen uttaler:

«Det er vanskelig å se gode grunner for at skat-teoppkreverfunksjonen skal være en kommu-nal oppgave. Innvendingen om at nærhet tilskattyterne og de næringsdrivende vil bliborte, er ikke relevant. Innkreving er en klartregulert oppgave. Det er tvert imot slik at denlokale tilknytningen til skyldneren kan virkeuheldig og gi manglende likebehandling ogsvekke rettssikkerheten.»

Skatteetatens Juristforening støtter også forslagetog viser til at dagens samfunn og elektroniske tje-nester har redusert behovet for personlig kontakt,og dette er ikke lenger et viktig moment for åbeholde kommunal organisering av oppgaven.Deres oppfatning er at utviklingen på IT-sidenmedfører at behovet for fysisk oppmøte hos skat-teoppkreverne er mindre, og brukerne er meropptatt av elektronisk tilgjengelighet og tilgjenge-lighet på telefon, helst 24 timer i døgnet 7 dager iuken. Skatteetatens Juristforening mener at ved åsamle oppgavene i Skatteetaten er det mer ressur-ser og kompetanse til å utvikle tjenester som girbedre tilgjengelighet.


Finansdepartementet mener at skatteoppkrevinger en oppgave som er preget av stram regulering,liten grad av skjønn og et sterkt behov for likhetpå tvers av kommunegrensene. Elektronisk kom-munikasjon, rapportering fra tredjepart oggrunnlagsdata har over tid sterkt redusert beho-

vet for lokal kontakt, og undersøkelser viser atnærhet ikke fører til bedre innkrevingsresultat.Heller ikke når namsmannen gjennomførerutleggsforretninger er det vanlig at skyldnermøter opp personlig. Skattyterens verdier gårfram av ulike registre, og det er i dag i svært få til-feller aktuelt å oppsøke skyldnerens bosted ellerforretningssted for å gjennomføre en utleggsfor-retning. Kontorforretninger er også i dag hoved-regelen ved utleggsforretninger, og endringen vili liten grad påvirke dette.

Finansdepartementet er enig med høringsin-stansene som mener at nærhet kan gi ulikbehandling og manglende rettssikkerhet for skat-tebetalerne. Ved at Skatteetaten tar over oppgavenvil behandlingen skje i større og mer kompetentefagmiljøer, og overføringen legger til rette for atskattebetalerne blir behandlet likt, uavhengig avhvilken kommune de bor i.

Nærhet særlig i små kommuner kan ogsåvære problematisk. At den som krever inn skattenkjenner skyldneren personlig eller har andre kob-linger til skyldneren kan gjøre det vanskelig ågjennomføre skatteoppkrevingen på en god måte,og kan undergrave en lik og rettferdig praksisrundt i landet.

Finansdepartementet mener at en del kontroll-virksomhet må være der arbeidsgiverne er, ogdette gjenspeiler seg i regjeringens forslag tillokalisering. Men for å bekjempe morgendagenskriminalitetsutfordringer når det gjelder arbeids-livskriminalitet og økonomisk kriminalitet er ikkelokalt nærvær tilstrekkelig. Vi må da se på tversav kommunegrenser og samarbeide med andrekontrollinstanser. For små fagmiljøer er dette kre-vende, både ressurs- og kompetansemessig. Medhøy grad av nærhet blir det lettere å observereopplagte unndragelser som en frisør eller kiosksom tilsynelatende har flere kunder enn det deninnrapporterte omsetningen tilsier, mens det girskinn av legitimitet til den mer organiserte krimi-naliteten fordi det ikke finnes ressurser lokalt til åkontrollere og avdekke denne. Et eksempel kanvære en kommune med få innbyggere, men høygrad av utbygging av hyttefelt. Skatteoppkreverener kjent med utbyggingen, men med for eksempelett kontrollårsverk har kommunen ingen mulig-het til å gjennomføre en full arbeidsgiverkontrollhos en stor utbygger som benytter importertarbeidskraft og der arbeidstakerne ikke er regis-trert, det opereres med en leverandørkjede medhøy risiko for fiktiv fakturering etc. Kontrollen blirogså vanskeliggjort dersom firmaene som jobbermed oppføringen er registrert i flere ulike kom-muner.


Det finnes ingen dokumentasjon for at lokal-kunnskap gir bedre resultater hverken når detgjelder kontroll eller innfordring. I så måte så kanman heller si at vi ser det motsatte. De større kon-troll- og innfordringsmiljøene vi ser hos de storeskatteoppkreverne, for eksempel Oslo, Bergen ogTrondheim, gir bedre resultat i å bekjempearbeidslivs- og økonomisk kriminalitet.

23.3.7 Helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning


Revisorforeningen, Ligningsutvalget og NorskTjenestemannslag Skatt uttaler at overføringen vilgi en mer helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning.Norsk Tjenestemannslag Skatt påpeker at det ergode faglige argument for dette.

Som ledd i den større omorganiseringen avskatte- og avgiftsforvaltningen mener Skattedirek-toratet det er helt naturlig at skatteoppkreverfunk-sjonen blir en del av Skatteetaten. Direktoratetpeker på at etter overføringen av Statens innkre-vingssentral 1. januar 2015 og overføring av opp-gaver fra Tolletaten fra 1. januar 2016, vil over-føring av skatteoppkreverfunksjonen gjøre atSkatteetaten får et helhetlig ansvar for skatte- ogavgiftsforvaltningen.

Skattedirektoratet uttaler:

«For å få dette til på en best mulig måte, er detviktig at Skatteetaten ikke bare har det fagligeansvaret for de forvaltningsoppgaver som lig-ger i skatteoppkreverfunksjonen, men kangjøre de prioriteringer og ta de beslutningersom skal til.»

Direktoratet mener også at skatteoppkreverfunk-sjonen inneholder oppgaver som er i kjerneområ-det til Skatteetaten.


Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak i eta-tene som håndterer skatt, avgift, toll og innkre-ving, og i oppgavefordelingen mellom dem, jf.Prop. 93 S (2013–2014), Prop 1 S (2014–2015),Prop. 120 (2014–2015) og Prop. 1 S (2015–2016).Tiltakene skal gjøre skatte- og avgiftsforvalt-ningen bedre, mer effektiv og mer samordnet.Hovedmålene i arbeidet med en bedre skatte- ogavgiftsforvaltning er: styrking av arbeidet motsvart økonomi, bedre grensekontroll, forenklingfor innbyggerne og næringslivet, økt rettssikker-het og redusert ressursbruk. Endringene inne-

bærer en rendyrking av oppgavene til både Skatte-etaten og Tolletaten. Overføring av skatteoppkre-verfunksjonene fra kommunene til Skatteetaten erett av tiltakene. Skatteetaten vil med tiltakene få ethelhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kon-troll av skatter og avgifter.

Å samordne skatte- og avgiftsforvaltningen ién etat gir langt bedre muligheter til å se sammen-hengen i den enkelte skatte- og avgiftspliktigevirksomhet. Dette er viktig i alt fra ordinær veiled-ning til å gjennomføre gode og risikobaserte kon-troller. I dag må dette skje gjennom planlagt sam-arbeid og felles prioriteringer mellom Tolletaten,Skatteetaten og den kommunale skatteoppkreve-ren. På denne måten kan en blant annet styrkekampen mot arbeidslivskriminalitet og svart øko-nomi.

23.3.8 Distriktspolitikk og tap av kompetansearbeidsplasser


163 kommuner mener at forslaget ikke er i trådmed god distriktspolitikk, mens 114 kommunerhevder at endringen vil fjerne kompetansearbeids-plasser i kommunene.

Fagforbundet viser til at forslaget innebærer atbåde små og store kommuner vil miste arbeids-plasser, og peker på at dette ikke er i samsvar medRegjeringens ønske om å styrke lokalsamfunneneog bygge robuste kommuner.

Norsk Tjenestemannslag påpeker at forslagetfår følger for om lag 70 årsverk i Skattedirektora-tet og skatteregionene. Tjenestemannslagetmener funksjonene disse årsverkene har i dag sik-rer lik behandling og at rettssikkerheten til inn-byggerne blir tatt hånd om, og at de omfatteransatte med høy kompetanse som det er viktig åbeholde i Skatteetaten. Norsk Tjenestemannslagunderstreker hvor viktig det er at disse blir tattgodt vare på ved en eventuell omstilling.

NAV, som støtter forslaget, stiller spørsmål vedhvorfor en anbefaler å dele opp innkrevings-miljøet i enkelte fylker på flere steder, og menerdet med dagens teknologi er lite behov for person-lig oppmøte, og derfor mindre vesentlig hvor inn-krevingsmiljøet fysisk er plassert. NAV anbefalerderfor å bygge opp robuste fagmiljøer og ikkedele disse opp slik Skattedirektoratets utredningforeslår.

Enkelte hevder at forslaget er en sentralise-ring ved at de store byene får flere arbeidsplasser,mens de minste byene og stedene blir svekket.Nord-Aurdal Høyre uttaler at:


«Skattedirektoratet legger for stor vekt på nær-het til de store byene, særlig Oslo, og at hensy-net til god regional fordeling av arbeidsplasserikke er godt nok ivaretatt.»

Fagforeningene ved Statens innkrevingssentral eruenige i at hensynet til regional spredning avarbeidsplasser er et viktig hensyn på innkrevings-området, og mener at hensynet til lik behandling,rettssikkerhet og effektivitet er langt viktigere.


Departementet er opptatt av å opprettholde engod regional fordeling av arbeidsplasser, og skalsørge for at det blir bygd attraktive, sterke oggode kompetansearbeidsplasser mange steder ilandet. Med Skattedirektoratets forslag til organi-sering blir det større og mer kompetente fagmil-jøer i alle fylker, slik at Skatteetaten får sterke fag-miljøer som er bedre rustet til å møte framtidigeutfordringer og som det kan satses på også i fram-tiden. Finansdepartementet mener derfor at end-ringen vil føre til at fagmiljøene på ingen måte for-vitrer, men får en reell anledning til å styrke seg,og at det blir skapt flere solide kompetansemiljøeri distriktene. For å skape gode fagmiljøer er opp-gavene knyttet til skatteoppkreverfunksjonenelagt til steder der Skatteetaten i dag allerede harkontor, og dette vil sikre at etatens kontorer pådisse stedene blir opprettholdt.

Det er riktig at forslaget innebærer en reell ogvesentlig innsparing av årsverk brukt på skatte-oppkreveroppgaver. Selv om arbeidsplasser erviktige, mener Finansdepartementet det ikke erriktig å holde på en lite formålstjenlig organise-ring med denne begrunnelsen. Det er ikke godressursbruk å bruke flere årsverk enn nødvendigpå skatteregnskap og skatteinnkreving. Å flytteskatteoppkreveroppgavene til Skatteetaten vil fri-gjøre årsverk og ressurser til andre viktige opp-gaver i kommunene samtidig som det blir etablertgode kompetansemiljøer utenfor de store byene.Se figur 23.1 under punkt 23.4 for oversikt overhvilke steder oppgaven er foreslått lokalisert.

23.3.9 Forholdet til kommunereformen


Flere høringsinstanser, herunder 277 kommunereller instanser som har uttalt seg på vegne avkommuner, argumenterer for at forslaget må seesi sammenheng med kommunereformen. Innven-dingene dreier seg om at Regjeringen har varslet

en kommunereform som skal gi nye oppgaver tilkommunene, samtidig som Regjeringen nå vars-ler at en oppgave skal flyttes fra kommune til stat.KS uttaler blant annet at en viktig oppgave blirfjernet fra kommunesektoren, stikk i strid medmålene i kommunereformen.

Enkelte høringsinstanser mener en bør vur-dere å holde igjen reformen og at en eventuellomlegging av oppgaven bør følge de nye struktu-rene i kommunesektoren, selv om selve funksjo-nen blir overført til staten. Fagforeningen Deltahar tilsvarende argument, og mener generelt at enbør følge prinsippet om at oppgaver bør løses pålavest effektive nivå. Også Norges kemner- ogkommuneøkonomers forbund mener dette prin-sippet taler for en videreføring av den kommunaleorganiseringen.

Skatteetatens Landsforbund mener det vilvære gevinster å hente ved å se innkreving avskatter i sammenheng med de andre oppgaveneSkatteetaten har med fastsetting, og at skatteopp-kreverfunksjonen derfor bør overføres til Skatte-etaten uavhengig av kommunereformen.


Stortinget behandlet i juni 2015 både Meld. St. 14(2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver tilkommunene og forslaget om overføring av skatte-oppkreverfunksjonen til Skatteetaten fra 1. januar2016 (Prop. 120 LS (2014–2015)).

Stortinget tok ved behandling av Meld. St. 14(2014–2015) stilling til at en rekke oppgaver skalvurderes overført til kommunene. I forbindelsemed Stortingets samlede vurdering av hvilke opp-gaver kommunene skal ha, ble det fremmet etmindretallsforslag om at skatteinnkrevingen fort-satt skal ligge i kommunene. Forslaget ble ikkevedtatt, og vedtaket ble i samsvar med Innst. 333 S(2014–2015) fra kommunal- og forvaltnings-komiteen.

Da kommuneproposisjonen for 2015 (Prop. 95S (2013–2014)) ble behandlet, sluttet Stortingetseg til kriteriene for å vurdere oppgavefordelin-gen mellom stat og kommune. Ett av kriteriene erat «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokal-politiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold,og som derfor er kjennetegnet av standardisering,regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktetvære et statlig ansvar.» Skatteoppkreving er åpen-bart en oppgave som faller inn under denne kate-gorien. Skatteoppkrevingen er preget av standar-disering (alle skatteoppkreverne bruker detsamme IT-systemet, som Skatteetaten eier og drif-ter), stram regulering, sterk regelstyring og liten


grad av skjønn, og et sterkt behov for rettssikker-het og likhet på tvers av kommunegrensene.

Departementet vurderer at større kommuneruansett ikke vil løse behovet for større samord-ning med øvrige kontrolloppgaver. Større kommu-ner og/eller flere interkommunale samarbeid kanbidra til en riktig retning av større og mer robustefagmiljøer, men uten å få de viktigste effektenesom kommer ved å samle skatteinnkreving ogarbeidsgiverkontroll med tilsvarende oppgaver iSkatteetaten.

Med kommunal organisering vil særligarbeidsgiverkontrollen fortsatt være avhengig avden enkelte kommunes prioritering av denne opp-gaven. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet eren nasjonal oppgave som ikke bør avhenge avkommunale prioriteringer.

23.3.10 Skatteregnskapet


Revisorforeningen legger til grunn at føringen avskatteregnskap i Sofie, et felles innkrevings- ogregnskapssystem for skatteregnskapet som skat-teoppkreverne bruker i dag, gir en formålstjenligsamling av den faglige styringen av regnskapsfø-ringen. Foreningen er enig i at den nye enhetenpå føring av skatteregnskap gir større anledningtil å opprettholde en ensartet kvalitet og praksis iarbeidet. Norsk Tjenestemannslag viser til atderes tillitsvalgte har påpekt at en spesialiseringog sentralisering av denne oppgaven vil være for-nuftig, ettersom det vil bli bygd opp et kompetentog mindre sårbart fagmiljø. Norsk Tjeneste-mannslag er samtidig opptatt av at kommuneneskal ha enkel tilgang til sitt eget skatteregnskapfor å kunne planlegge sin egen økonomi.

Skatteetatens Landsforbund mener det vilvære gevinster å hente ved å samle føringen avskatteregnskapet i større enheter, og at dette vilbidra til et solid og mindre sårbart fagmiljø.Landsforbundet har ingen innvendinger til forsla-get, men er usikre på hvordan ressursbehovet erberegnet, og om antallet på 60 årsverk er tilstrek-kelig.

Brønnøy kommune går mot forslaget om over-føring av skatteoppkrevingen, men mener føringav skatteregnskapet bør sentraliseres i samsvarmed forslaget.

Fagforbundet mener at i dagens ordning harde fire fagområdene (skatteregnskap, innkrevingperson/næring, arbeidsgiverkontroll og informa-sjon) en komplementær funksjon ved at de utfyllerhverandre og har gjensidig nytte av et tett og nært

samspill i det daglige arbeidet. Fagforbundetbeklager at forslaget til ny organisering ikke leg-ger til rette for å videreføre dette. Juristforbundet-Kommune mener at samarbeidet mellom skat-teregnskapsmiljøet og innkrevingsmiljøet vil blivanskeligere når skatteregnskapsmiljøet blir sen-tralisert, samtidig som de mener at den utregnedegevinsten på 191 årsverk er lite troverdig.

Norges kemner- og kommuneøkonomers for-bund uttaler at Skattedirektoratets forslag om åkutte antall årsverk brukt på skatteregnskapet fra251 til 60 årsverk virker urealistisk. Norges kem-ner- og kommuneøkonomers forbund mener atdette må bygge på en misforståelse av hvordanskatteregnskapsavdelingene er organisert i denenkelte kommune. De viser til at i flere kommu-ner utfører skatteregnskapsavdelingene både vei-ledningsoppgaver og arbeidsgiverkontrolloppga-ver, selv om de organisatorisk hører til skatteregn-skap. Norges kemner- og kommuneøkonomersforbund hevder at siden det ikke er en presis defi-nisjon av skatteregnskap, er det den organisato-riske enheten og ikke den funksjonelle som errapportert til Skatteetaten.


Føringen av skatteregnskapet er en av hovedopp-gavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregn-skapet blir lagt fram årlig 31. desember, i tilleggskal det leveres periodisk oppgjør (månedlig) forfordelte innbetalinger til kommunen, fylkeskom-munen, staten og folketrygden. Alle kommunerbruker det samme skatteregnskapssystemet,Sofie, og føringen av skatteregnskapet er en opp-gave som ikke nødvendigvis må utføres på stedet.

Skatteregnskapssystemet inneholder ogsåregistre som blant annet danner grunnlag for åskrive ut innbetalingskort, følge opp innsendingav oppgaver og betaling av forskuddstrekk,arbeidsgiveravgift og utleggstrekk. Ajourholdetskjer delvis manuelt, mens registeret over skatt-ytere i kommunen blir hentet automatisk fraskattemanntallene.

Flere kommuner trekker i høringsuttalelsenefram at når føringen av skatteregnskapet forsvin-ner fra kommunene, vil de miste verdifull økono-mikompetanse og muligheter for rapporter, jf.også punkt 23.3.14. 92 av de kommunene som ihøringen argumenterer med at skatteoppkreve-rens økonomikompetanse er viktig for kommu-nen, rapporterte at de brukte 0,2 årsverk ellermindre på skatteregnskapet for 2013. Finans-departementet mener dette indikerer at dagensorganisering gjør at oppgaven er spredt på alt for


mange kontorer og personer til at dette er en reellproblemstilling.

Finansdepartementets vurdering er at å samleskatteregnskapet i en sentral enhet vil gi en kvali-tativt bedre og mer ensartet føring av skatteregn-skapet. Føring av skatteregnskapet er en heltstedsuavhengig oppgave. Å samle oppgaven vil gisolide og mindre sårbare fagmiljøer og en trygg,sikker og mer effektiv oppgaveløsning. Det er vik-tig at reskontro- og regnskapsføring i skatteregn-skapet er av høy kvalitet og at føringene er à jourpå daglig basis. Skatteetaten har etablert en lands-dekkende regnskapsenhet i Grimstad for merver-diavgift, og Skattedirektoratet viser til at dette harvært vellykket og at det er høy kvalitet i opp-gaveløsningen.

I tillegg vil skatteregnskapet kunne føres mereffektivt. En landsdekkende enhet med ansvar forføring av skatteregnskapet innebærer en vesentligeffektivisering, med en reduksjon fra 2335 til 60årsverk. Det innebærer en reduksjon i årsverk påhele 74 pst. I tillegg vil en omfattende reduksjon imengden transaksjoner og avstemminger i regn-skapet som følge av en landsdekkende bankkontoføre til at føringen av skatteregnskapet blir mereffektiv. Norges kemner- og kommuneøkonomersforbund hevder at innrapporterte årsverk kanavvike noe fra det som skatteoppkreveren reeltbruker på oppgaven. Departementet merker segdette, men vil påpeke at departementet må leggetil grunn de tallene som er innrapportert fra hverenkelt kommune. Det har ellers vært relativt småendringer i rapportert samlet ressursbruk desiste årene.

Å sentralisere skatteregnskapet vil samtidig gistore kompetente fagmiljøer, og kommunene vil fåen spesialisert enhet som vil gi de samme rappor-tene og inntektsoversiktene som i dag, og som itillegg vil kunne tilby alle kommuner analyser tilsin økonomiforvaltningen. Skattedirektoratetviser i sin utredning til at for mange kommuner vildette bli et bedre tilbud enn i dag. I tillegg blir detén konto for innbetaling av skatt, noe som gjørregnskapsføringen mer effektiv.

23.3.11 Forbedring innenfor dagens organisering


24 kommuner argumenterer for at skatteoppkre-vingen kan bli bedre, men at dette bør skje innen-

for dagens organisering. Flere høringsinstansertrekker fram at enkelte kommuner på eget initia-tiv har valgt å organisere skatteoppkrevingen iinterkommunale ordninger og har gode erfarin-ger med dette. Skatteetatens Juristforbund under-streker likevel at selv om det finnes samarbeids-ordninger innenfor kontroll og innkreving mellomskatteoppkrevere i dag, er ordningene sårbare,basert på frivillig medvirkning og avhengige avden enkelte kommunes økonomi.

Norges kemner- og kommuneøkonomers for-bund påpeker at 90 av de største kommunene ilandet har over 70 pst. av alle innbyggerne i lan-det. De aller fleste av disse kommunene er såstore, eller samarbeider allerede om skatteinnkre-ving, at ytterligere stordriftsfordeler virker urea-listiske. Norges kemner- og kommuneøkonomersforbund hevder at det derfor er rimelig grunn til åtro at de påståtte gevinstene til Skattedirektoratetallerede er i ferd med å bli realisert og at storeytterligere gevinster ikke er sannsynlig uten tapav proveny, rettssikkerhet og tjenestetilbud.


Det har de siste årene vært en god utvikling iomfanget av interkommunale løsninger for å løseoppgavene som ligger til skatteoppkreverfunksjo-nen, men det er fremdeles mange små miljøer medvariabel kompetanse. I tillegg vil ikke effekteneved å samle arbeidsgiverkontrollen og Skatte-etatens kontrollmiljø kunne realiseres, og hellerikke effekten av å samle føringen av skatteregn-skapet i en sentral enhet. Dette blir også under-streket av de faglige rådene om at dagens organi-sering i seg selv gir for små enheter til å utføreoppgaven på en god måte. For mange kommunervelger å gjøre oppgaven alene, og får dermed småog sårbare fagmiljøer. Dette gir på sikt en risikofor at det kan bli vanskelig å trekke til seg og opp-rettholde riktig og nødvendig kompetanse påområdet. Det vil heller ikke være mulig å realisereforenklinger for skattyter, jf. punkt «Forenkling ogservice til skattyterne», bare ved å øke bruken avinterkommunale løsninger.

Norges kemner- og kommuneøkonomers for-bund hevder at Skattedirektoratet sine påståttegevinster allerede er i ferd med å bli realisert, ogat store ytterligere gevinster ikke er sannsynligeuten tap av proveny, rettssikkerhet og tjenestetil-bud. Til dette vil Finansdepartementet påpeke athoveddelen av gevinsten ikke vil komme somstordriftsfordeler eller på grunn av færre konto-rer. Gevinsten vil komme fordi dagens organise-ring med delt kommunalt og statlig ansvar fører til

5 Årsverk brukt på skatteregnskap i 2014, innrapportert fraskatteoppkrever til Skatteetaten.


en rekke unødvendig tunge rutiner og dobbelt-arbeid som man kan unngå.

Skatteetaten har i styringsdialogen med kom-munene i flere år prøvd å få til felles prioriteringerog satsinger innenfor ulike områder basert på risi-kobasert kontrollutvalg. Erfaringene til etaten erat en helhetlig kontrollsatsing der arbeidsgiver-kontroll inngår ikke har vært mulig med dagensfragmenterte organisering og svake styringsmo-dell, der det er opp til den enkelte kommune å pri-oritere hvor mye ressurser de skal bruke på kon-troll.

I løpet av de siste årene har skatteopp-kreverne fått felles IT-system for regnskap, inn-kreving og kontroll (Sofie og KOSS). Dissesystemene legger til rette for større grad av likbehandling, kvalitet og effektivisering. Selv meden vesentlig økning i antall interkommunale ord-ninger eller litt større kommuner vurdererdepartementet at det ikke er fullt ut mulig åutnytte de effektiviserings- og samordnings-mulighetene som dagens IT-system gir.

23.3.12 Arbeidsrettslige og personalmessigeforhold

Skattedirektoratets rapport inkluderer en vurde-ring av arbeidsrettslige og personalmessige for-hold. Direktoratet viser til at en ved overføring avskatteoppkreverfunksjonen fra kommunene tilSkatteetaten må gjøre en vurdering av om detskjer en virksomhetsoverdragelse. Hver enkeltkommune med skatteoppkreverfunksjon må vur-dere om kriteriene og vilkårene for virksomhets-overdragelse er til stede eller ikke. Rettslig sett vildette kunne føre til at arbeidstakere i de ulikekommunene får ulike rettigheter med hensyn tilom de kommer inn under reglene om virksom-hetsoverdragelse eller ikke. Skatteoppkrevingener ulikt organisert fra kommune til kommune, ogdirektoratets rapport gir derfor ikke en helt gene-rell skildring av de personalmessige følgene. Nårdet gjelder konsekvensen for ansatte i Skatteeta-ten viser direktoratet til at oppgaver knyttet til sty-ring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen vilfalle bort, og at dette vil få følger for 71 ansatte.Direktoratet viser til at det er tjenestemannslovensom definerer hvilke rettigheter og plikter dissevil få, og i den grad en i forbindelse med overfø-ring av ansatte fra kommunene ikke får overførttilstrekkelig antall årsverk, vil etaten tilby disseoppgaver som blir overført.

Skattedirektoratet viser i sin rapport til at enbør legge vekt på gode personalprosesser, og atdet er en grunnleggende forutsetning at omstil-

lingsarbeidet skal skje i nært samarbeid med deansatte og organisasjonene deres.


Flere høringsinstanser uttaler seg om arbeids-rettslige og personalmessige forhold.

Delta forventer at det videre arbeidet, dersomStortinget vedtar forslaget, blir gjennomført i tettsamarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.Delta uttaler videre at det å opprette et samar-beidsutvalg tilsvarende det som ble brukt i forbin-delse med vergemålsreformen vil være en aktuellmal for et slikt videre arbeid.

Econa viser til at man i utredningen fra Skatte-direktoratet ikke konkluderer på om det erreglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmi-ljøloven som skal brukes i denne omorganise-ringsprosessen, men at en anbefaler å overlate tilden enkelte kommune å ta stilling til dette. Econamener dette vil føre til at de ansatte kan risikereulikt rettslig utgangspunkt knyttet til lønns- ogarbeidsvilkårene sine, og for å unngå dette bør enta stilling til reglene om virksomhetsoverdragelsepå overordet nivå. Econa uttaler videre:

«Kapittelet om virksomhetsoverdragelse iutredningen gir ikke en korrekt og uttømmendebeskrivelse av gjeldende rett på området. Blantannet er det ikke gitt at ansatte i kommunal sektorikke har en valgrett ved overføring, slik det slåsfast på side 64. Beskrivelsen av hva som ligger ibegrepet «selvstendig enhet» i punkt 13.1.2 erikke juridisk korrekt, og det er ikke slik at en virk-somhet kan organisere seg bort fra identitetskra-vet slik det synes å være fremstilt i beskrivelsenav dette. Ved innplassering, er det heller ikke slikat det kun er vurderingen av hvem som er bestkvalifisert til stillingen som skal være førende. Itillegg er det klare utgangspunkt at overtallighets-vurderingen må tas etter overdragelsen og ikkefør.»

Econa mener at det må gjøres en grundig gjen-nomgang av de juridiske og personalmessige føl-gene av denne overføringen. Econa mener også atdet tidsmessig skal holde hardt å få en tilstrekke-lig god og grundig prosess, og mener at en ryddigprosess må prioriteres foran å få en ny organisa-sjon på plass innen årsskiftet.

Juristforbundet-Kommune viser til at ansatte istaten blir trukket 2 pst. i lønn hver måned i pen-sjonssparing i Statens Pensjonskasse, mens i Oslokommunes tariffområde betaler kommunen innpensjonspremie uten at dette blir trukket av denansattes lønn. Juristforbundet-Kommune forutset-ter at dette blir kompensert, og viser til at det er


uakseptabelt at ansatte skal gå ned i lønn og fådårligere pensjon ved å bli overført til staten.

KS uttaler blant annet at:

«Staten må ta hovedansvar for å gjennomførevirksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvarfor de som blir overtallige. Dette innbefatterogså eventuelt omplassering til andre stillingeri staten».

KS viser videre til at Skattedirektoratet ikke hargjort en fullstendig kartlegging av antall ansattesom arbeider med skatteinnkreving. Blant anneter det usikkerhet knyttet til ansatte som dels job-ber med skatteinnkreving og dels med kommu-nale oppgaver. KS mener at staten må utføre endetaljert kartlegging av antall personer og årsverki god tid før en eventuell overføring.

Unio understreker hvor viktig det er at rettig-hetene til de ansatte blir ivaretatt fullt ut både isamsvar med lov og avtaleverk, og at en må sikreforsvarlige prosesser for å ta hånd om eventueltovertallige ansatte. Fagforbundet og Norsk Tje-nestemannslag peker på at de forventer at deteventuelle videre arbeidet blir gjennomført medet partssammensatt utvalg og at en gjør et godtog detaljert kartleggingsarbeid i hver enkeltkommune, og krever at det blir opprettet et sam-arbeidsutvalg etter samme mal som vergemåls-reformen.

Oslo kommune uttaler:

«Dersom Stortinget vedtar statliggjøring avskatteoppkreverfunksjonen vil Oslo kommunebidra til en så ryddig prosess som mulig. Oslokommune forutsetter at regelverket om virk-somhetsoverdragelse blir fulgt fullt ut. Det vilvære statens hovedansvar at overføringenskjer på en måte som ivaretar arbeidstakernepå en god måte, herunder må staten ta ansvarfor dem som blir overtallige.»

Finansdepartementet varslet i september 2014 atde ville invitere hovedsammenslutningene ogaktuelle arbeidsgivere til et samarbeidsorganetter mal av gjennomføringen av vergemåls-reformen. De aktuelle hovedsammenslutningeneog arbeidsgiverne på kommunal side ønsket ikkeå etablere et slikt samarbeidsutvalg før Stortingeteventuelt vedtok en overføring. SkatteetatensLandsforbund viser til at de som fagforening ersvært opptatt av de personalmessige konse-kvensene som følger av en eventuell overføring.Skatteetatens Landsforbund uttaler:

«I så måte er vi skuffet over at samarbeidsutval-get, som nettopp skulle se på slike forhold, ikkeble opprettet som planlagt. I tråd med intensjo-nen med samarbeidsutvalget legger Skatte-etatens Landsforbund likevel til grunn at par-tene tilstreber gode løsninger, både for denenkelte medarbeider og kommunene somarbeidsgiver.»

Arbeids- og sosialdepartementet påpeker at det erviktig å stadfeste hvem som skal ha ansvaret for åbetale framtidige pensjonskostnader knyttet tilpensjonsopptjeningen i de kommunale tjeneste-pensjonsordningene for arbeidstakerne som bliroverført. Arbeids- og sosialdepartementet uttalervidere at:

«Alternativene er enten de opprinnelige kom-munale arbeidsgiverne eller staten. I lys avandre omstillingsprosesser der dette temaethar vært en problemstilling, er det Arbeids- ogsosialdepartementets oppfatning at ansvaret iutgangspunktet bør ligge til de tidligere kom-munale arbeidsgiverne.»


Se punkt 23.6.

23.3.13 Økonomikompetanse og -styring ikommunene


189 kommuner mener endringen kan svekke øko-nomikompetansen i kommunene, da skatteopp-kreverne inngår i de totale økonomiske fagmiljø-ene i kommunene og bidrar med viktig kompe-tanse.

Flere høringsinstanser, blant annet Oslo kom-mune, KS, Norges kemner- og kommuneøkono-mers forbund og Fagforbundet trekker fram atendringen kan svekke kommunenes kontroll overog oppfølging av sitt eget inntektsgrunnlag. Nor-ges kemner- og kommuneøkonomers forbunduttaler at kommunal skatteoppkreving er viktigfor kommunenes styring, kompetanse og likvidi-tet. De mener samtidig at skatteoppkreverfunksjo-nen er et viktig bidrag til den kommunale økono-mistyringen og det økonomiske fagmiljøet i kom-munene, og at nærheten til kommunenes egeninntektsstrøm gjør det mulig å fange opp avvik fraforventet skatteinngang raskere enn en greier pånasjonalt plan. Juristforbundet-Kommune uttalerat kommunene har et stort behov for rapporter og


analyser som gjelder skatteinntektene til kommu-nene. Juristforbundet mener at det er tvilsomt omkommunen vil beholde den samme oversiktenover skatteinntektene ved endret organisering, oger urolig for om Sofie vil takle det rapportbehovethver enkelt kommune har.

Flere kommuner og KS uttaler at en overfø-ring vil avgrense kommunenes mulighet til godkommunal likviditetsstyring, og gjennom detteogså avgrense kommunenes evne til å innfri plik-tene sine ved forfall ved at kommunen ikke lengerkan styre gjennomføringen av forskudd på perio-disk oppgjør. Det blir hevdet at dette kan gi et ren-tetap for kommunesektoren på 150-200 mill. kro-ner årlig.

Delta mener den tette kontakten mellom kom-munene sine økonomiavdelinger og de som job-ber med skatteregnskap gjør at utbetaling av for-skudd til kommunene kan skje veldig raskt, ogmener overføringen kan føre til at kommuneneslikviditet blir dårligere. Fagforbundet peker ogsåpå at det ikke er gunstig at skatteregnskapet blirskilt fra de andre fagområdene (innkreving, vei-ledning og arbeidsgiverkontroll), da disse utfyllerhverandre og har gjensidig nytte av et tett og nærtsamspill i det daglige arbeidet.

Unio understreker at skatteoppkreverne harhøy kompetanse som det har tatt lang tid å oppar-beide, og som er viktig å opprettholde på de kom-munale økonomiavdelingene. Unio mener detøkonomiske fagmiljøet i kommunene vil bli skade-lidende, og at disse konsekvensene ikke er til-strekkelig utredet i rapporten. Fagforbundet påpe-ker at forslaget til ny organisering allerede harført til at de ansatte kjenner seg utrygge, og at desom velger å søke ny jobb ofte er de med høyestkompetanse og stor bredde i erfaringen. Forsla-get har derfor en uheldig effekt uavhengig av hvil-ket vedtak Stortinget gjør, ved at sektoren blir tap-pet for arbeidskraft.

Skodje kommune, som er positiv til overførin-gen, uttaler at ut fra deres erfaringer kan de ikkese at en statliggjøring av skatteinnkrevingen skalgi noen negative konsekvenser for kommunene.Kommunen har ut fra en målsetting om å redu-sere egne produksjons- og transaksjonskostnaderavviklet egen skatteoppkreving og overført den tilÅlesund kommune. Skodje kommune peker på atavvikling av egen skatteoppkrever har vært ensuksess. Kommunen viser til at kompleksiteten iegen organisasjon har blitt redusert, noe somigjen har frigjort egne ressurser, samtidig somkvaliteten på skatteoppkrevingen har blitt opprett-holdt og delvis forbedret.


Finansdepartementet vurderer at økonomimiljø-ene i kommunene ikke vil bli vesentlig svekketsom følge av at skatteoppkreveroppgavene bliroverført til Skatteetaten. Enkelte kommuner hardessuten interkommunale ordninger for økono-mistyringsfunksjonene, og mange bruker privateinkassobyråer til innkreving av kommunale kraveller har egne IT-systemer for innkreving. Det erogså grunn til å regne med at økonomimiljøene ikommunene vil bli styrket gjennom kommunere-formen.

KS sin utredning «Konsekvenser av regjerin-gens forslag om overføring av skatteoppkrevingenfra kommunene til staten»6 har blant annet under-søkt om en overføring vil føre til at kompetansentil kommunene på det kommunale innkrevings-området blir svekket og at kostnadene øker, blantannet som følge av at det oppstår ulemper vedsmåskaladrift. Utredningen konkluderer med athypotesen om behov for økt bemanning på inn-kreving av kommunale krav ikke kan bekreftes.

Finansdepartementet vurderer at det ikke ergrunn til uro for at økonomifunksjonen i kommu-nene skal miste informasjon de i dag får fra sitteget skatteregnskapsmiljø om skatteinntekter, for-delingsoppgjør, prognoser for skatteinngang medmer. Kommunen skal også ved den nye organise-ringen få de opplysningene de trenger for å kunnefølge opp skatteinntektene til kommunene og haen god økonomistyring. Skatteetaten skal opp-rette et eget miljø som skal hjelpe og følge opphver enkelt kommunes behov for rapporter.

Departementet har merket seg at en i utred-ningen fra KS nevnt ovenfor også viser til at kom-munene i liten grad bruker informasjon fra skatte-oppkreveren når de budsjetterer i skatteinngan-gen, men heller bruker prognosemodellen til KS,Telemarksforskning og statsbudsjettet. Alle kom-munene som er intervjuet, viser likevel til at debruker rapporten som skatteoppkreverne utarbei-der hver måned, men mener at den ikke er avgjø-rende i et styringsperspektiv.

Noen av høringsinstansene ser med uro på atkommunene ikke lenger kan styre på gjennomfø-ring av forskudd på periodisk oppgjør, men depar-tementet viser til at Skattedirektoratet i sitt forslagvil erstatte dette med en ny type ordning: «For åeffektivisere arbeidet med forskuddsdeling børdet etableres systemfunksjonalitet for (automa-

6 «Konsekvenser av regjeringens forslag om overføring avskatteoppkrevingen fra kommunene til staten», KS FoU-prosjekt nr. 144038, 30. januar 2015.


tisk) maskinell beregning og utbetaling av for-skudd på periodisk oppgjør til kommunene ogfylke på fastsatte tidspunkt i perioden.» De flestestørre kommunene får forskudd på periodisk opp-gjør (overføre skatteinntekter forskuddsvis i skat-temåneden) en eller flere ganger per periode. Sta-tistikk over kommunenes forskuddsdeling forregnskapsåret 2014 viser at 201 kommuner ikkeforskuddsfordelte, mens 227 kommuner for-skuddsfordelte en eller flere ganger i løpet av året.Utredningen til KS viser til at «Dersom man leg-ger opp til forskudd to ganger i måneden ogavregning den 2. i måneden etter vil kommunenesom i dag er «flinke» og utøver en aktiv finansfor-valtning, ikke tape på en eventuell overføring avskatteinnkrevingen.»7 Departementet forutsetterat en fremdeles skal kunne regne ut og betale utforskudd på periodisk oppgjør også etter at skatte-oppkreverfunksjonen er overført, slik at kommu-nen fremdeles kan styre på gjennomføringen avdette og unngå ev. rentetap. Departementetmener at det bør vurderes rutiner som sikrer enforskuddsfordeling med en frekvens som liggeropp til det den enkelte kommunen har i dag.

23.3.14 Innkreving av kommunale krav


150 kommuner argumenterer i høringsuttalelsenesine for at endringen vil gi mindre effektiv innkre-ving av kommunale krav, og viser til at skatteopp-kreverfunksjonen er viktig for denne innkrevin-gen. Flere kommuner og blant annet KS viser til atskatteoppkrevernes bruk av særnamskompetanseer et svært effektivt virkemiddel i kommunenesinnkreving av kommunale krav og avgifter, samti-dig som det sparer innbyggerne for vesentligebeløp i innkrevingsgebyr.

Juristforbundet-Kommune hevder at mindrekommuner med små skatteoppkreverkontor kanmiste medarbeiderne sine med innkrevingskom-petanse dersom skatteoppkreverfunksjonen bliroverført til Skatteetaten. En viser til at disse kom-munene kanskje bare har én jurist som arbeidermed både skattekrav, kommunale krav og med deandre oppgavene av juridisk karakter kommu-nene har. Videre hevder Juristforbundet at de somjobber med kommunal innkreving ved de storekemnerkontorene i dag vil miste fagmiljøet sitt, og

at dette kan få konsekvenser for kommunen vedat det kan bli vanskeligere å rekruttere ogbeholde god fagkompetanse.

Justis- og beredskapsdepartementet har til for-slaget om at kommunene fremdeles skal ha sær-namskompetanse for kommunale krav uttalt:

«Når skatteoppkreverfunksjonen overføres tilSkatteetaten, kan det reises spørsmål om detpå kommunalt hold kan opprettholdes tilstrek-kelig kompetanse til å utøve en særnamsfunk-sjon for disse kravene på tilfredsstillende vis.Det synes derfor å være grunn til å vurdere omtvangsinndrivelsen av slike krav også kunneovertas av Skatteetaten, eventuelt direkte avStatens innkrevingssentral på samme måtesom mange statlige krav, eller overlates til detalminnelige namsapparatet.»

Justis- og beredskapsdepartementet uttaler videreat registreringen av utleggsforretninger i Løsøre-registeret er viktig for å sikre bedre samordningav utleggstrekk og bedre kredittopplysnings-grunnlag, og foreslår at en bruker anledningen tilå ta initiativ til at utlegg i kommunale krav ogavgifter blir tatt inn i utleggsdatabasen og Løsøre-registeret. Justis- og beredskapsdepartementetuttaler også at dersom «tvangsinndrivelsen avslike krav ble overtatt av Skatteetaten, eventueltdirekte av Statens innkrevingssentral, eller over-latt til det alminnelige namsapparatet, ville detteproblemet lett være løst».


Av de 150 kommunene som har trukket framargumentet om mindre effektiv innkreving ihøringsuttalelsene sine, har bare 55 på spørsmål ien undersøkelse i forbindelse med Skattedirekto-ratets utredning bekreftet at skatteoppkreverenskompetanse og ressurser også blir brukt i arbei-det med kommunale krav. I tillegg har mangekommuner satt innkrevingen av kommunale avgif-ter og gebyr ut til private selskap, eller de har etinterkommunalt samarbeid. Finansdepartemen-tets vurdering er at dette kan tyde på at oppkre-ving av statlige krav i liten grad er viktig for defleste kommuner sin kompetanse på innkrevingav kommunale krav, og at en god del av kommu-nene allerede i dag har løsninger for å sikre at dekan kreve inn kommunale krav og avgifter på eneffektiv måte.

Finansdepartementet foreslår likevel at kom-munene beholder særnamsmyndigheten og denmotregningstilgangen som de i dag har når de

7 I utredningen presiseres at undersøkelsene er gjort i etavgrenset antall kommuner, og at det derfor må tas høydefor at det kan være en større andel som overfører forskuddmer enn en gang per måned enn det som er funnet i utred-ningen.


krever inn kommunale krav. Til Justis- og bered-skapsdepartementets merknad om at det kan rei-ses spørsmål ved om kommunene kan opprett-holde tilstrekkelig kompetanse til å utøve en sær-namsfunksjon for kommunale krav og avgifter, vildepartementet påpeke at kommunene fremdeleskan velge å sette tvangsinnkrevingen av kraveneut til de alminnelige namsmyndighetene. Det er idag varierende hvordan kommunene organisererinnkrevingen av kommunale krav og avgifter.Mange kommuner bruker de alminneligenamsmyndighetene ved tvangsinnkrevingen, ogflere kommuner setter også annen innkreving uttil private selskap eller har et interkommunaltsamarbeid. Flere kommuner bygger større fag-miljøer for å ta hånd om disse oppgavene selvgjennom interkommunalt samarbeid, og det ergrunn til å regne med at disse fagmiljøene vil blistyrket ytterligere gjennom kommunereformen.Det må etter departementets oppfatning følgeligvære opp til den enkelte kommune å avgjøre omde skal nyttiggjøre seg av særnamsmyndigheten,og under dette å vurdere om kommunen har til-strekkelige ressurser for å håndtere oppgaven påen tilfredsstillende måte. Departementet foreslårderfor at de lovene som i dag gir skatteoppkreve-ren myndighet til å kreve inn kommunale kravetter reglene for innkreving av skatt, blir endretslik at den myndigheten som disse lovene i daglegger til skatteoppkreveren fremdeles kan utøvesav kommunen, jf. nærmere om dette under punkt23.7.

Departementet vil til Justis- og beredskapsde-partementets merknad om å registrere utlegg ikommunale krav og avgifter i utleggsdatabasenog Løsøreregisteret, påpeke at dette må vurderesuavhengig av forslaget om å overføre skatteopp-krevingen til Skatteetaten.

23.3.15 Skatteutvalgsordningen


Skatteutvalget i Skatt nord og skatteutvalgene iSkatt øst, Skatt sør og Midt-Norge uttaler at forsla-get om å legge ned skatteutvalgene fører til at enforlater «et grunnleggende prinsipp i norsk for-valtning og rettssystem, at viktige beslutninger forborgerne skal tas av likemenn» og at de uhildedeog skjønnsmessige vurderingene til de folkevalgtemed dette blir erstattet av vurderingene til saksbe-handlere. Skatteutvalget i Skatt nord og flertallet iskatteutvalgene i Skatt øst, sør og Midt-Norgemener dette er urovekkende. Skatteutvalgeneuttaler videre følgende:

«Det trygger legitimiteten til skattesystemet atdet ikke bare er skatteeksperter og saksbe-handlere som kan vurdere den enkelte borgersøkonomiske og skattemessige situasjon.

Et skatteutvalg kan i større grad opplevessom uhildet for skyldneren. Det at skattekonto-ret selv skal håndtere disse sakene kan fortsvekke tilliten til skattemyndighetene. Avstan-den mellom Skatteetat og – kontor er ikke lang,og inntrykket av at «bukken passer havresek-ken» blir nærliggende.

Vi vil derfor sterkt anbefale at en beholderde regionale skatteutvalgene.

Vi deler Skattedirektoratets mål om effek-tiv saksbehandling, likebehandling og mulig-het for klageadgang, som skatteyterne ikke haretter skatteutvalgenes beslutninger i nåvæ-rende ordning. Imidlertid mener vi dette fintkan løses samtidig som en opprettholderdemokratisk oppnevnte skatteutvalg.»

Ski kommune er også negative til forslaget oguttaler:

«Det er viktig at den folkevalgte vurderingenved spørsmål om ettergivelse av skatt grunnetsosiale forhold videreføres. Skatteutvalgenesmandat bør styrkes ved at de blir klageorganfor den første administrative avgjørelsen, og aten vurderer å oppheve beløpsgrensen som nåer en skranke for den folkevalgte prøvingsret-ten av de administrative vurderinger.»

Skatteetatens Juristforening (SJ) er positive til for-slaget og uttaler:

«SJ støtter forslaget om å legge ned de regio-nale skatteutvalgene og etablere en ren forvalt-ningsmessig behandling også av søknader omlempning av hensyn til skyldneren. Vi menerdet vil styrke borgernes rettssikkerhet ved atdet etableres en administrativ klageadgangogså for de saker der skatteutvalgenes vedtakfrem til nå ikke har kunnet påklages. En positivkonsekvens ved å endre ordningen er at detetter all sannsynlighet vil føre til kortere saks-behandlingstid siden all saksbehandling skjer ien instans. I dag skal søknaden fremmes forskatteoppkreveren som saksbehandler søkna-den og sender innstilling til skattekontoret.Skattekontoret forbereder så saken for skatte-utvalget som treffer vedtak dersom beløpet erunder kr 200.000. Er beløpet over kr 200.000gir skatteutvalget innstilling og vedtak treffesav skattekontoret. I de tilfeller der skattekonto-


ret er vedtaksinstans vil det være klageadgangpå vedtaket, noe som ikke er tilfellet der skatte-utvalget treffer vedtak.»

Vurderinger og forslag fra departementet

Ordningen med at skatteutvalgene skal behandlesøknader om betalingsutsettelse og betalingsned-settelse (lempning) i skattesaker har tradisjoneltvært grunngitt med behovet for folkevalgt innsynog kontroll med skattebetalingen. Til dette vildepartementet påpeke at det ved vurderingen avom en skal gi lempning av skatt etter skattebeta-lingsloven § 15-1 skal utøves et ordinært forvalt-ningsskjønn. Ved at en har klagerett over avgjørel-sene som innkrevingsmyndighetene tar, blir detlagt til rette for forvaltningskontroll av avgjørel-sene.

Stadig flere saker om lempning av skatt somtradisjonelt har blitt behandlet av skatteutvalgene,blir i dag behandlet og avgjort etter reglene igjeldsordningsloven. Dette har ført til en nedgangi antall saker for skatteutvalgene og innebærer atutvalgenes medlemmer får et mer snevert erfa-ringsgrunnlag. Medlemmene i skatteutvalget blirvalgt hvert fjerde år, noe som gjør at skatteutval-gets sammensetning ofte blir endret. Dette kanføre til at skatteutvalget over tid ikke har denkunnskapen og erfaringen som er en forutsetningved behandling av sakene. Dette vil igjen føre tilen økt risiko for ulik behandling og at rettssikker-heten for skattyter ikke blir ivaretatt på en godnok måte.

Oppfatningen til departementet er derfor at enbedre ivaretar hensynet til likhet og rettssikker-het ved å legge beslutningsmyndigheten til inn-krevingsmyndighetene. Disse behandler alleredei dag søknader om lempning av skattekrav somoverstiger 200 000 kroner og lempning av merver-diavgift m.m. av hensyn til skyldneren. Hensynettil likhet og rettssikkerhet vil også bli bedre ivare-tatt ved en slik forvaltningsordning enn i dag,ettersom det er klagerett over vedtak som innkre-vingsmyndigheten gjør i første instans. Videre vilskyldneren få færre instanser å forholde seg til,noe som vil legge til rette for at sakene kan blibehandlet raskere. Departementet foreslår etterdette at skatteutvalgene ikke lenger skal behandleskattesaker etter skattebetalingsloven. Forslaget

medfører at en må gjøre enkelte endringer i skat-tebetalingsloven § 3-3 første ledd og § 15-1 tredjeledd, jf. nærmere om dette nedenfor under punkt23.7.

23.4 Departementets forslag til lokali-sering og årsverk

Departementet vurderer Skattedirektoratets for-slag til lokalisering, jf. punkt 23.2.3, som godt.

Flere av høringsuttalelsene, blant annet Unio,Skatterevisorenes forening, Norsk Tjeneste-mannslag Skatt og Skatteetatens Landsforbundhar uttalt at det foreslåtte antallet årsverk til opp-gaven bør økes. Departementet er fornøyd med atdet i Skattedirektoratets forslag ligger inne enstyrking av arbeidsgiverkontrollen på 29 årsverk.Finansdepartementet foreslår likevel å styrkearbeidet mot svart økonomi ytterligere.

Enkelte høringsuttalelser, blant annet fraNorsk Tjenestemannslag og Skatteetatens Lands-forbund, viser også til at Skattedirektoratets for-slag om å legge oppgavene til totalt 27 kontor erfor få kontor. Blant annet for å sikre kompetanse-arbeidsplasser enda flere steder foreslår departe-mentet noen flere kontorer enn det direktoratethar foreslått. I tillegg til de 27 kontorene i direkto-ratets forslag, foreslår Regjeringen kontor påFinnsnes, Voss, Lyngdal, Eid, Røros og Leira i Val-dres. For å skape gode fagmiljøer er disse konto-rene lagt til steder der Skatteetaten i dag alleredehar kontor, og dette vil sikre at etatens kontorerpå disse stedene blir opprettholdt. Departementetforeslår også å styrke kontoret i Kristiansund medflere arbeidsplasser.

Sammenlignet med Skattedirektoratet sitt for-slag foreslår Finansdepartementet noen færreårsverk i Lillestrøm, Hamar, Lillehammer, Dram-men, Grimstad, Stavanger, Bergen og Trondheim.Samlet sett foreslår Finansdepartementet å styrkearbeidsgiverkontrollen med 30 årsverk. Samletantall årsverk til skatteoppkreveroppgaver blir daøkt fra 985 i Skattedirektoratets forslag til 1 015 iFinansdepartementets forslag.

Tabell 23.2 gir en samlet oversikt over depar-tementets forslag til bemanning og lokalisering avskatteoppkreverfunksjonens oppgaver organiserti Skatteetaten.


23.5 Sammenheng med øvrige pågående reformer og struktur-endring i Skatteetaten

Stortingets flertall viser til at det ville vært natur-lig å sette overføringen av skatteoppkreverfunk-sjonen til Skatteetaten i en større sammenheng,blant annet med øvrige pågående reformer ogstrukturendringer i Skatteetaten.

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak ietatene som håndterer skatt, avgift, toll og innkre-ving, og i oppgavefordelingen mellom dem, jf.Prop. 1 S (2015–2016). Tiltakene skal gjøre skatte-og avgiftsforvaltningen bedre, mer effektiv ogmer samordnet. Hovedmålene i arbeidet med enbedre skatte- og avgiftsforvaltning er; styrking av

arbeidet mot svart økonomi, bedre grensekon-troll, forenkling for innbyggerne og næringslivet,økt rettssikkerhet og redusert ressursbruk.

Endringene innebærer en rendyrking av opp-gavene til både Skatteetaten og Tolletaten. Over-føring av skatteoppkreverfunksjonene fra kommu-nene til Skatteetaten er ett av tiltakene. Skatte-etaten vil med tiltakene få et helhetlig ansvar forfastsetting, innkreving og kontroll av skatter ogavgifter.

I Prop. 1 S (2014–2015) ble det varslet en gjen-nomgang av kontorstrukturen i Skatteetaten medsikte på færre og større skattekontor. Meningenmed gjennomgangen var å legge til rette for at eta-ten kan løse oppgavene sine på en bedre og mereffektiv måte. Overføringen av skatteoppkrever-

Figur 23.1 Departementets forslag til lokalisering



1 I antall årsverk for Oslo er det inkludert 17 årsverk til administrative oppgaver i Skattedirektoratet.Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 23.2 Departementets forslag til bemanning og lokalisering av skatteoppkreverfunksjonens opp-gaver organisert i Skatteetaten

Fylke Sted Årsverk

Forslag Skattedirektoratet Forslag Finansdepartementet

ØstfoldAkershus

Sarpsborg 42 42

Lillestrøm 70 60

Ski 51 51

Oslo Oslo1 182 182

Hedmark Hamar 25 17

Oppland

Lillehammer 12 8

Gjøvik 13 13

Leira i Valdres 8

Buskerud Drammen 38 33

Vestfold Tønsberg 35 35

Telemark Skien 53 53

Aust-Agder Grimstad 21 17

Vest-Agder

Kristiansand 21 21

Lyngdal 10

Rogaland

Stavanger 55 50

Haugesund 10 10

Hordaland

Bergen 95 85

Voss 10

Sogn og Fjordane

Leikanger 14 14

Førde 6 6

Eid 15

Møre og Romsdal

Ålesund 29 29

Kristiansund 9 34

Sør-Trøndelag

Trondheim 63 55

Røros 8

Nord-Trøndelag Steinkjer 23 23

Nordland

Bodø 38 38

Vestvågøy 7 7

Troms

Tromsø 38 38

Harstad 5 5

Finnsnes 8

Finnmark

Alta 15 15

Vadsø 15 15

Landet 985 1 015


funksjonen fra kommunene vil gi en endring iSkatteetatens oppgaveportefølje. Overføringen vilvære et av flere premisser for vurderingene avhvordan kontorstrukturen i etaten bør være iframtiden. Ved Stortingets behandling av saken iforbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2015viste Stortingets mindretall i sin merknad til atsentraliseringseffekten forsterkes når det bådeforeslås endret kontorstruktur og overføring avskatteoppkreverfunksjonen. Regjeringen vil ikkegjennomføre en omfattende reduksjon av antallkontorenheter i Skatteetaten parallelt med atskatteoppkreverfunksjonen blir overført.

23.6 Arbeidsrettslige og personal-messige forhold

Skattedirektoratets rapport inneholder en vurde-ring av arbeidsrettslige og personalmessige for-hold. Direktoratet viste til at en ved overføring avskatteoppkreverfunksjonen fra kommunene tilSkatteetaten må gjøre en vurdering av om detskjer en virksomhetsoverdragelse. I Prop. 120 LS(2014–2015) var det anbefalt at hver enkelt kom-mune med skatteoppkreverfunksjon må vurdereom kriteriene og vilkårene for virksomhetsover-dragelse er til stede eller ikke. Rettslig vil dettekunne føre til at arbeidstakere i de ulike kommu-nene får ulike rettigheter med hensyn til om dekommer inn under reglene om virksomhetsover-dragelse eller ikke. Skatteoppkreverfunksjoneneer ulikt organisert i kommunene, og direktoratetsrapport gir derfor ikke en helt generell beskri-velse av konsekvensene for de ansatte som arbei-der med skatteoppkreverfunksjonen.

Flere høringsinstanser, herunder KS ogmange kommuner, peker på at ved en ev. overfø-ring av oppgavene må staten ta ansvar for de somblir overtallige. KS uttaler blant annet:

«Staten må ta hovedansvar for å gjennomførevirksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvarfor de som blir overtallige. Dette innbefatterogså eventuelt omplassering til andre stillingeri staten»,

mens Oslo kommune uttaler

«Dersom Stortinget vedtar statliggjøring avskatteoppkreverfunksjonen vil Oslo kommunebidra til en så ryddig prosess som mulig. Oslokommune forutsetter at regelverket om virk-somhetsoverdragelse blir fulgt fullt ut. Det vilvære statens hovedansvar at overføringen

skjer på en måte som ivaretar arbeidstakernepå en god måte, herunder må staten ta ansvarfor dem som blir overtallige.»

Flere fagforeninger la vekt på at det er viktig medet tett samarbeid mellom partene i prosessen.Flere høringsinstanser trakk også fram at tidenfram til årsskiftet ville bli knapp for en god pro-sess.

Departementet har etter en konkret vurderingkommet til at det vil være riktig å foreslå at oppga-veoverføringen gjennomføres etter arbeids-miljølovens regler om virksomhetsoverdragelsefor alle kommuner. Da vil alle berørte ansatte ikommunene behandles likt. Dette er i tråd medhøringsuttalelsen fra KS og flere kommuner. Tids-punktet for endringen er samtidig utsatt til 1. juni2016, noe som vil gi bedre tid for etaten og deansatte til å tilpasse seg endringen.

Når det gjelder konsekvensen for ansatte iSkatteetaten viser direktoratet til at oppgaverknyttet til styring og kontroll av skatteoppkrever-funksjonen vil falle bort, og at dette vil få konse-kvenser for 71 ansatte. Direktoratet viser til at deter tjenestemannsloven (lov om statens tjenes-temenn m.m. av 4. mars 1983) som definererhvilke rettigheter og plikter disse vil få, og i dengrad en i forbindelse med overføring av ansattefra kommunene ikke får overført tilstrekkeligantall årsverk vil etaten tilby disse oppgaver somblir overført.

Det er i Skattedirektoratets rapport vist til aten bør legge vekt på gode personalprosesser, ogat det er en grunnleggende forutsetning at omstil-lingsarbeidet skal skje i nært samarbeid med deansatte og deres organisasjoner. Dette er nær-mere omtalt i Prop. 120 LS (2014–2015) og erfremdeles de gjeldende retningslinjene for detvidere arbeidet. En skal gjøre rede for følgene forde ansatte og planlegge et omstillingsløp sominvolverer tillitsvalgte for de ansatte som overfø-ringen berører. Departementet og Skattedirekto-ratet har i denne sammenheng startet et arbeidfor å forberede en overføring av skatteoppkrever-funksjonen.

Departementet vil innenfor rammene av lov ogavtaler invitere hovedsammenslutningene ogarbeidsgiverne dette gjelder til å samarbeide om ågjennomføre overføringen av oppgavene fra kom-mune til stat, blant annet med sikte på å informereberørte arbeidstakere. I prosessen vil en leggevekt på å gi informasjon, og departementet vil invi-tere til å etablere et samarbeidsorgan mellom par-tene tilsvarende det som ble etablert da verge-målsreformen ble gjennomført.


23.7 Lovendringer

23.7.1 Innledning

For å tilrettelegge for overføringen av skatteopp-krevingen fra den kommunale skatteoppkreverentil Skatteetaten og avvikling av dagens skatteut-valgsordning i skattesaker, foreslår departemen-tet endringer i skattebetalingsloven kapittel 2,§§ 3-3, 4-1, 5-5, 5-12, 5-13, 5-14, 7-1, 8-2, 8-4, 9-2,10-20, 14-3, 14-4, 14-5, 14-6, 15-1, 16-20 og 17-2.

Overføring av skatteoppkrevingen, og det atkommunene skal beholde sin særnamsmyndighetfor kommunale krav, gjør det også nødvendig medendringer i andre lover. Departementet foreslårderfor endringer i veitrafikkloven § 38, eigedoms-skattelova §§ 24, 25 og 27, brann- og eksplosjons-vernloven § 28, vass- og avløpsanleggslova § 6, lig-ningsloven §§ 2-5 og 10-8, folketrygdloven §§ 24-2,24-4 og 25-1, rettsgebyrloven § 14, fjellova § 7, lovom avgift av kull m.v. fra Svalbard § 6 og a-opplys-ningsloven § 8.

Departementet foreslår at endringene trer ikraft fra den tid Kongen bestemmer.


Skattebetalingsloven

Skattebetalingsloven kapittel 2 fastsetter hvem somer rett innkrevingsmyndighet og betalingsmottakerfor krav etter skattebetalingsloven. Kapitlet bleendret ved lov 19. juni 2015 nr. 54, med virkning fra1. januar 2016 og vil bestå av tre paragrafer, §§ 2-1til 2-3. Det følger av § 2-1 at skatteoppkreveren erinnkrevingsmyndighet for formues- og inntekts-skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Skatte-kontoret er innkrevingsmyndighet for krav somikke skal innkreves av skatteoppkreveren etter § 2-1, jf. § 2-2. Bestemmelsen i § 2-2 regulerer videreforholdet til Statens innkrevingssentral og fast-setter at departementet i forskrift kan gi regler omat krav skal betales til andre enn skattekontoret ogom at tollregionen skal innkreve enkelte nærmerebestemte krav. Paragraf 2-3 regulerer departe-mentets myndighet til å gi instruks og å delegeremyndighet til skatteoppkreverne.

Skattebetalingsloven § 4-1 annet ledd fastslårat når arbeidstakere stilles til rådighet for andre,svarer både oppdragsgiver og oppdragstaker forat pliktene og ansvaret etter skattebetalingslovenoppfylles. De ansvarlige kan imidlertid avtale atpliktene etter loven skal utføres av en av dem,men en slik avtale fritar bare for plikter så langtdette bestemmes av skatteoppkreveren.

I skattebetalingsloven kapittel 5 er det reglerom forskuddstrekk. Etter § 5-5 syvende ledd skalarbeidsgiver, i tilfeller hvor det for en skattyter erutstedt skattekort i flere kommuner, foreta for-skuddstrekk etter skattekortet fra den kommunenskattyter mener han skal svare skatt til. Etter § 5-5åttende ledd kan skatteoppkreveren frita for plik-ten til å foreta forskuddstrekk i tilfeller hvor detgodtgjøres at det betales forskuddstrekk eller til-svarende i utlandet av den enkelte skattyters inn-tekt og det stilles betryggende sikkerhet fortrekkbeløpet. Videre er det i § 5-12 tredje leddbestemt at med mindre skatteoppkreveren sam-tykker, kan kontohaver ikke disponere over enskattetrekkskonto på annen måte enn ved over-føring til skatteoppkreveren eller ved å overføremidlene til tilsvarende konto i annen bank.

Skatteoppkreveren skal som ledd i arbeidsgi-verkontrollen påse at arbeidsgivere og andre somhar plikt til å foreta trekk, leverer opplysninger ogforetar forskuddstrekk og utleggstrekk i samsvarmed reglene og de pålegg som er gitt, jf. skattebe-talingsloven § 5-13. Skatteoppkreveren kan, vedutførelsen av arbeidsgiverkontrollen, innhentekontrollopplysninger fra tredjepart, jf. § 5-14.

Skattebetalingsloven kapittel 7 har regler omavregning. Det følger av § 7-1 første ledd at det erskatteoppkreveren som skal foreta avregningenknyttet til forskuddstrekk, utskrevet forskudds-skatt og tilleggsforskudd som skal gå til fradrag iutlignet skatt.

I skattebetalingsloven kapittel 8 er det reglerom hvordan den felles innkrevde skatt mv. skalfordeles mellom skattekreditorene. Etter § 8-2tredje ledd skal forskuddstrekk som ikke skal til-bakebetales til skattyter etter § 7-3 annet ledd ogforskuddstrekk for lønnstakere som er ukjent ikommunen, overføres til staten tre år etter utløpetav det inntektsår trekket ble foretatt. Etter § 8-4første ledd skal skatt og trygdeavgift, som er truk-ket eller innbetalt til skatteoppkrever, i nærmereangitte tilfeller anses som deponert inntil det eravgjort hvilken kommune skattyter er skatteplik-tig til. Den skatteoppkrever som mottar slik beta-ling, skal straks melde fra om dette til skatteopp-kreverne for de berørte kommuner. I § 8-4 annetledd er det regler om søksmålsfrister fra kommu-ner med hensyn til innbetalingen som er deponertetter første ledd.

Skatteoppkreverne kan i medhold av skattebe-talingsloven § 10-20 annet ledd første punktumfastsette forfallsterminene for forskuddsskatt nårinntekten fordeler seg på en særlig ujevn måte, ogtilsvarende etter annet punktum når skattyter ihenhold til skatteavtale skal betale forskuddsskatt


av inntekt opptjent i utlandet, og inntekten er gjen-stand for forskuddstrekk etter interne regler.

I skattebetalingsloven kapittel 14 er det reglerom utlegg, herunder utleggspant og utleggstrekk.Skatteoppkreverne kan i henhold til § 14-3 førsteledd holde forretning for utleggspant i sitt distriktfor skatte- og avgiftskrav som de har innkrevings-ansvaret for. Etter annet ledd kan en skatteopp-krever på anmodning avholde forretning forutleggspant for skatte- og avgiftskrav som enannen skatteoppkrever eller et skattekontor harinnkrevingsansvaret for. Skattekontoret kan på til-svarende måte holde utleggsforretning for skatte-oppkrevere. Skatteoppkreverne og skattekontoretkan videre i henhold til § 14-4 første ledd ned-legge utleggstrekk i hele landet for skatte- ogavgiftskrav som de har innkrevingsansvaret for.

I skattebetalingsloven § 14-5 er det regler omgjennomføring av utleggstrekk. Det følger av§ 14-5 første ledd at utleggstrekk nedlagt av skat-teoppkreverne og skattekontoret også gjelder fordet organet som utbetaler dagpenger underarbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4 ogsykepenger etter kapittel 8, samt at skattebeta-lingsloven § 5-10 annet ledd om gjennomføringenav forskuddstrekk gjelder tilsvarende for utleggs-trekk. Av § 14-5 annet ledd følger det at vedutleggstrekk nedlagt av skatteoppkreverne, skalarbeidsgivere som har plikt til å ha skattetrekks-konto følge de reglene som gjelder for oppgjørmv. for forskuddstrekk, jf. skattebetalingslovenkapittel 5 og 10, og at beløpene skal betales til denskatteoppkreveren som har nedlagt utleggstrek-ket. Utleggstrekk nedlagt av skattekontoret skaltil sammenligning følge reglene om forfall itvangsfullbyrdelsesloven § 7-22 første ledd, jf.bestemmelse om dette i skattebetalingsloven§ 10-50. Det er således forskjellige regler for opp-gjør og forfall for utleggstrekk nedlagt av skatte-oppkreveren og skattekontoret.

I § 14-6 er det fastsatt begrensninger iutleggsadgangen for skatt og trygdeavgift. Etterførste ledd kan en skattyter som har fått utskre-vet eller utlignet skatt og trygdeavgift av sammeformue eller inntekt i flere kommuner, unngåtvangsinnfordring ved å innbetale den høyesteutskrevne skatt og trygdeavgift til skatteoppkre-veren for den kommunen som han mener kra-vene skal utskrives i. Av fjerde ledd følger det atnår en av skatteoppkreverne har satt i verkutleggstrekk etter § 14-4, kan en annen skatte-oppkrever ikke iverksette tvangsinnfordring tildekning av skatt og trygdeavgift av samme for-mue og inntekt.

Etter skattebetalingsloven § 15-1 tredje leddkan skatteutvalget i skattesaker gi utsettelse medbetalingen av hensyn til skyldneren når denne ermidlertidig ute av stand til å innfri sine skatte- ogavgiftsforpliktelser, og det vil være uforholdsmes-sig tyngende å fortsette innkrevingen. Er beta-lingsevnen varig svekket kan skatteutvalgetbestemme at kravet skal settes ned eller frafalles.I saker som gjelder ettergivelse av skatt for merenn 200 000 kroner, ligger derimot avgjørelse-smyndigheten hos skattekontoret. Skatteutvalgetsavgjørelser kan ikke påklages, jf. skattebetalings-loven § 3-3 første ledd siste punktum.

I skattebetalingsloven § 16-20 er det regler omansvar for forskuddstrekk og utleggstrekk. Etterførste ledd kan krav rettes mot arbeidsgivere ogandre som er pliktig til å foreta trekk, dersomdisse ikke foretar forskuddstrekk, utleggstrekkog/eller oppgjør. Annet ledd fastsetter at krav kanrettes mot arbeidsgivere som unnlater å sendepliktig melding om ansettelse, eller som gir urik-tige eller ufullstendige opplysninger i meldingeller på annen måte. Etter tredje ledd kan fellesansvarskrav fra flere kommuner mot en arbeidsgi-ver, motregnes i krav som arbeidsgiveren har påhver enkelt av skattekreditorene.

Av skattebetalingsloven § 17-2 første ledd føl-ger det at søksmål mot staten for avgjørelser somnevnt i bestemmelsen skal anlegges for retten idet distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet iførste instans, når skatteoppkrever er innkre-vingsmyndighet. De alminnelige vernetingsreg-lene i tvisteloven kommer til anvendelse ved søks-mål rettet mot skattekontoret.

Annen lovgivning

For enkelte kommunale krav er det bestemt atkravene kan innkreves av skatteoppkreveren etterreglene for innkreving av skatt. Dette gjelderkommunale krav som nevnt i eigedomsskattelova§ 27 tredje punktum, vass- og avløpsanleggslova§ 6 tredje punktum, vegtrafikkloven § 38 annetledd tredje punktum, brann- og eksplosjonsvern-loven § 28 fjerde ledd og forurensningsloven § 34femte ledd annet punktum. Dette innebærer atskatteoppkreveren har særnamsmyndighet ogmotregningsadgang for kravene.

Lovgivningen inneholder videre andre bestem-melser som legger myndighet til eller på annenmåte omhandler skatteoppkreveren.

Det følger av eigedomsskattelova § 24 at eien-domskatten skal svares til skatteoppkreveren ogetter § 25 annet ledd kan skatteoppkreveren i sær-


lige tilfelle gi utsetting med betaling av eiendoms-skatten.

I lov om avgift av kull m.v. fra Svalbard § 6 før-ste ledd er det fastsatt at avgift skal innbetales tilskatteoppkreveren for Svalbard.

Ligningsloven § 2-5 bokstav b fastsetter atskatteoppkrevere, samt tjenestemenn ved dereskontorer, er utelukket fra å gjøre tjeneste sommedlem av nemnd som nevnt i ligningsloven§§ 2-2 til 2-4. Videre følger det av ligningsloven§ 10-8 tredje ledd at gebyr ved for sent eller ikkeinnleverte opplysninger etter lovens kapittel 5eller § 6-3 nr. 3 eller 4 kan ilegges av skatteoppkre-veren, og av § 10-8 femte ledd at vedtak truffet avskatteoppkreveren om slikt gebyr kan påklages tilskattekontoret.

Folketrygdloven § 24-2 tredje ledd fastsetter atarbeidsgiver skal gjøre skatteoppkreveren opp-merksom på feil ved beregningen eller oppgjøretfor arbeidsgiveravgiften. I § 24-4 er det videre fast-satt at skatteoppkreveren som ledd i arbeidsgiver-kontrollen skal føre kontroll med at arbeidsgivereog andre sender meldinger og beregner arbeids-giveravgift i samsvar med reglene og de påleggsom er gitt. Det følger for øvrig av folketrygdloven§ 25-1 tredje ledd at skatteoppkreverne haradgang til opplysninger fra arbeidsgiverregisteretog arbeidstakerregisteret.

Etter a-opplysningsloven § 8 annet ledd skalskatteoppkreverne ha tilgang til opplysninger omarbeidsgivers beregning og oppgjør av skatte-trekk og arbeidsgiveravgift etter skattebetalings-loven og folketrygdloven.

Av rettsgebyrloven § 14 siste ledd fremgår detat det ikke skal betales gebyr for utleggstrekkbesluttet av skatteoppkreveren, og at departemen-tet kan bestemme at gebyr som påløper ved skat-teoppkreverens forretning for utleggspant skal til-falle kommunen.

I fjellova § 7 er det fastsatt at fjellstyremedlem-mene skal ha en rimelig godtgjørelse for arbeidet,og at godtgjørelse skal betales av kommunekassadersom det ikke er tilstrekkelige midler i fjellkassa.

23.7.3 Høring

Skattedirektoratets forslag til endringer i skattebetalingsloven

Skattedirektoratet foreslår endringer i skattebeta-lingsloven kapittel 2 som tilrettelegger for at skat-tekontoret blir ny innkrevingsmyndighet for for-mues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeids-giveravgift.

Direktoratet foreslår videre at «skatteoppkre-veren» erstattes med «skattekontoret» i skattebe-talingsloven § 4-1 annet ledd, § 5-5 åttende ledd,§ 5-12 tredje ledd, § 5-13 første ledd, § 5-14, § 7-1første ledd, § 10-20 annet ledd, § 14-4 første ledd,§ 14-5 første og annet ledd, og i tillegg noen språk-lige tilpasninger i §§ 5-13 og 5-14.

Direktoratet foreslår også å endre bestemmel-sene i § 5-5 syvende ledd og § 14-6 første ledd somfølge av at skattekort ikke lenger skrives ut i kom-munen, men sentralt for de ulike kommunene.

Videre foreslår direktoratet å korte nedbestemmelsen i § 7-1 første ledd, siden det ikkelenger er nødvendig å ha bestemmelser i lovenom hvor avregningen skal foretas etter at opp-gavene overføres til skattekontoret.

Bestemmelsen i § 8-2 tredje ledd er foreslåttendret som følge av at det ikke lenger blir aktueltå overføre forskuddstrekk fra kommunene til sta-ten når staten skal innkreve forskuddstrekket.Direktoratet foreslår videre å oppheve § 8-4. Ombakgrunnen for forslaget uttaler direktoratet føl-gende:

«Begrunnelsen for denne bestemmelsen harover lengre tid blitt klart svekket som følge avat forskuddsutskrivningen forlengst er sentrali-sert. Utskrivning i (eller for) to eller flere kom-muner for samme formue eller inntekt skalsåledes forekomme i veldig liten utstrekning.Ved en overføring av skatteoppkreverfunksjo-nen må det uansett kunne legges til grunn atden situasjon bestemmelsen forutsetter, ikkevil kunne oppstå overfor en og samme oppkre-ver med det innhold og den virkning for skatt-yter som bestemmelsen regulerer med henvis-ning til lovens §§ 5-5 sjette ledd (henvisning tilsjette ledd beror på en inkurie, det skal væresjuende ledd) og 14-6 første ledd. Søksmål somnevnt i § 8-4 annet ledd vil ved en overføring avskatteoppkreverfunksjonen da heller ikkekunne oppstå med hensyn til betalingssituasjo-nen, da det ikke lenger vil kunne være to ellerflere innkrevingsinstanser. Vi ser på dennebakgrunn ikke lenger behov for å reguleredeponering av pengebeløp, og foreslår opphe-velse av § 8-4.»

I § 14-3 er første ledd annet punktum og annetledd foreslått opphevet fordi bestemmelsene bliroverflødige etter overføringen av skatteoppkreve-rens oppgaver til skattekontoret. Med tilsvarendebegrunnelse er § 14-5 annet ledd siste punktumforeslått opphevet. I tilknytning til forslaget om


endring av § 14-5 om gjennomføring av utlegg-strekk er det uttalt:

«I dag er det forskjellige regler for oppgjør ogforfall for utleggstrekk nedlagt av skatteopp-kreveren og skattekontoret. Skattekontoret føl-ger reglene i skattebetalingsloven § 10-50, jf.tvangsloven § 7-22 første ledd. Skatteoppkreve-ren følger reglene for oppgjør av for-skuddstrekk. I følge forarbeidene til bestem-melsen var det upraktisk å ha samme regel forskattekontorene fordi midlene på skattetrekks-kontoen kun kan disponeres med samtykke avden lokale skatteoppkrever, jf. skbtl. § 5-12 (3).Etter omorganiseringen vil ikke dette lengervære problematisk.

Det bør velges en felles løsning for håndte-ring av utleggtrekk fordi man nå får en ogsamme innkrevingsinstans å forholde seg til.Det vil ellers virke svært forvirrende for enarbeidsgiver dersom han skal skille mht. opp-gjørsregime avhengig av hvilket krav som skaltvangsfullbyrdes gjennom trekkpålegget.

Reglene for skatteoppkreverne antas istørre grad å sikre det beløp som er trukket avarbeidsgiver, jf. særlig at midlene må settes innpå en skattetrekkskonto. Vi foreslår derfor atdenne regelen som utgangspunkt skal gjeldefor alt utleggstrekk nedlagt av skattekontoretdersom trekkpliktige skal ha skattetrekks-konto for forskuddstrekk. Der den trekkplik-tige ikke har plikt til å ha skattetrekkskonto, viloppgjøret fremdeles skje etter skattebetalings-loven § 10-50.»

Direktoratet har videre foreslått å opphevebestemmelsen i § 14-6 fjerde ledd siden det etteroverføringen av skatteoppkreverfunksjonen kunvil være skattekontoret som er innkrevingsmyn-dighet og siden bestemmelsen regulerer tilfellersom i praksis ikke vil forekomme.

Som nevnt under punkt 23.2.3 foreslår direkto-ratet å avvikle ordningen med at skatteutvalgeneskal behandle saker om betalingsutsettelse ognedsettelse av skatt. Som følge av dette foreslårdirektoratet å oppheve § 15-1 tredje ledd.

Direktoratet foreslår at § 16-20 tredje ledd opp-heves fordi bestemmelsen anses ikke lenger nød-vendig etter at staten v/Skatteetaten vil væreeneste kreditor ved innkreving av forskuddstrekkog utleggstrekk. Direktoratet foreslår videre at detved lovbehandlingen presiseres at § 16-20 annetledd generelt skal komme til anvendelse ved skat-tekontorets innfordring i de tilfeller arbeidsgiverhar unnlatt å sende inn pliktig melding om anset-

telse, slik at bestemmelsen også kan benyttes dertrekk kunne vært nedlagt til dekning av for eksem-pel misligholdt merverdiavgiftskrav. Om behovetfor en slik presisering er det uttalt:

«Det har vært lagt til grunn at bestemmelsenkun kan påberopes av skatteoppkrever for såvidt gjelder trekk som kunne vært nedlagt tildekning av skatter og avgifter som innkrevesav den kommunale skatteoppkrever. Denneforståelsen er knyttet til at det av forarbeidenetil § 16-20 klart fremgår at bestemmelsen vide-reførte de tidligere ansvarsbestemmelsene iskattebetalingsloven av 1952, se gammel lovs§ 49, jf. § 33. Til tross for at ordlyden i § 16-20med henvisning til § 14-4 ikke i seg selv skulletilsi begrensning som nevnt, har det vært lagttil grunn at § 16-20 ikke åpnet for et bredereanvendelsesområde enn det som gjaldt for debestemmelser de erstattet i tidligere skattebe-talingslov.»

Direktoratet foreslår videre å endre § 17-2 slik atde alminnelige vernetingsreglene generelt gjelderhvor staten er saksøkt.

Skattedirektoratets forslag til endringer i andre lover

Skattedirektoratet foreslår endringer i veitra-fikkloven § 38 annet ledd, eigedomsskattelova§ 27, brann- og eksplosjonsvernloven § 28 fjerdeledd og vass- og avløpsanleggslova § 6, slik atkommunen kan kreve inn de aktuelle kraveneetter reglene i skattebetalingsloven. Forslagene tilny lovtekst er tilpasset slik at den innkrevings-myndighet som disse bestemmelsene i dag leggertil skatteoppkreveren, kan utføres av kommunensom sådan. Det er i høringen forutsatt at kommu-nen selv bestemmer hvilket organ i kommunensom eventuelt skal utøve særnamsfunksjonen mv.

Videre foreslår direktoratet at eigedomsskat-telova §§ 24 og 25 endres slik at bestemmelseneikke lenger viser til skatteoppkreveren.

Ligningsloven § 2-5 bokstav b er foreslått opp-hevet fordi bestemmelsen ikke vil ha betydningetter at skatteoppkreverfunksjonen overføres tilskattekontoret. Videre foreslår direktoratet å ta uthenvisningen til kommunekassereren i lignings-loven § 10-8 tredje ledd og å oppheve femte leddtredje punktum, da det ikke vil være behov forregler om skatteoppkreveren.

I folketrygdloven § 24-2 tredje ledd, § 24-4annet ledd og § 25-1 tredje ledd foreslår direktora-tet å erstatte henvisningene til skatteoppkreverenmed «skattekontoret». Videre er det foreslått å ta


ut henvisningen til «skattekontoret» i § 24-4 annetledd siste punktum, da denne angivelsen blir over-flødig som følge av oppgaveoverføringen tilskattekontoret.

I a-opplysningsloven § 8 annet ledd førstepunktum er henvisningen til skatteoppkreverenforeslått tatt ut bestemmelsen. I lov om avgift avkull m.v. fra Svalbard § 6 første ledd er «skatteopp-kreveren på Svalbard» foreslått byttet ut med«skattekontoret». I rettsgebyrloven § 14 siste leddforeslår direktoratet i første punktum å endre«kommunekasserer» til «skattekontor» og å opp-heve annet punktum. I fjellova § 7 er «kommune-kassa» forslått endret til «kommunen».

Høringsinstansenes merknader

Høringsinstansenes merknader til Skattedirekto-ratets forslag om å flytte skatteoppkrevingen fraskatteoppkreveren til Skatteetaten, videreførekommunenes særnamsmyndighet mv. og avvikleordningen med skatteutvalg, er omtalt ovenforunder punkt 23.3.

KS uttaler til endringsforslagene i folketrygd-loven § 25-1 tredje ledd og a-opplysningsloven § 8annet ledd at kommunene ved bruk av den kom-munale særnamsfunksjonen «ikke vil få tilgang tilinformasjon fra verken arbeidsgiver-/arbeids-takerregisteret eller arbeidsgivers innrapporte-ring av ansettelses- og inntektsforhold». KS utta-ler videre at «kommunene heller ikke lenger vil hatilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må tilfor å ivareta personvernhensyn i den organiserin-gen som nå foreslås». KS mener dette er drama-tisk for kommunene og at det i realiteten betyr atman ikke har informasjon til å kunne benytte segav særnamsmyndigheten. Flere av kommunenehar også pekt på dette i sine uttalelser.

Høringsinstansene har for øvrig ikke hattdirekte merknader til Skattedirektoratets forslagtil lovendringer.

Oslo Byfogdembete har enkelte merknader somrelaterer seg til domstolen, herunder om behand-ling av klage på utlegg:

«Etter det Oslo byfogdembete kan se, er enproblemstilling med klage på utlegg ikke drøf-tet i høringsnotatet. Ved klage på utlegg skalklagen behandles av tingretten i den rettskretsnamsmannen har sitt kontor, jf. tvangsfullbyr-delsesloven § 2-8. (…)

En overføring av skatteoppkreverfunksjo-nen fra kemneren/kommunekassereren tilSkatteetaten, kan medføre at særnamsmannen

vil få sitt sete i en annen rettskrets. Det bør vur-deres om klage over Skatteetatens avgjørelsersom særnamsmann bør behandles av tingret-ten i den rettskrets saksøkte (skattyter/avgifts-pliktig) har sitt alminnelige verneting.»


Forslaget om å overføre innkrevingen av formues-og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiverav-gift fra skatteoppkreveren til Skatteetaten, samtforslagene om at kommunene skal beholde sær-namskompetanse mv. for kommunale krav og atskatteutvalgsordningen i skattesaker skal avvi-kles, medfører at det må gjøres endringer i skatte-betalingsloven og i flere andre lover.

Endringer i skattebetalingsloven

Departementet foreslår at skattebetalingsloven§§ 2-1 til 2-3, som ble vedtatt endret ved endrings-lov 19. juni 2015 nr. 54, erstattes av en bestem-melse som legger all innkreving av skatt, toll ogavgift til skattekontoret. Gjennom dette blir skatte-kontoret innkrevingsmyndighet for alle kravomfattet av skattebetalingsloven dersom annetikke er bestemt, herunder også de krav somskatteoppkreveren i dag innkrever.

Bestemmelser om betaling hører tematiskhjemme i skattebetalingslingsloven kapittel 9.Dette, sammen med at krav som hovedregel skalbetales til konto i Skatteetaten når innkrevingen avtoll, skatt og avgift samles hos skattekontoret, til-sier etter departementets vurdering at kapittel 2blir avgrenset til å gjelde bestemmelser om innkre-vingsmyndighet. Som følge av dette foreslår depar-tementet også en endring i kapitteloverskriften.

Det foreslås videre å flytte bestemmelsen omat departementet kan gi regler om betaling, somble vedtatt endret ved endringslov 19. juni 2015 nr.54, fra skattebetalingsloven § 2-2 til § 9-2 nyttfjerde ledd. Om bakgrunnen for § 9-2 nytt fjerdeledd vises det til Prop. 120 LS (2014–2015).

Departementet foreslår videre at henvisningertil skatteoppkreveren tas ut eller endres til skatte-kontoret og andre språklige tilpasninger i bestem-melsene, herunder i § 4-1 annet ledd, § 5-5 åttendeledd, § 5-12 tredje ledd, § 5-13, § 5-14, § 7-1 førsteledd, § 10-20 annet ledd, § 14-4 første ledd og§ 14-5 første og annet ledd, jf. forslag om dette ihøringen. Forslag til endring i § 5-13 medfører atarbeidsgiverkontrollen knyttet til forskuddstrekkog utleggstrekk overføres fra skatteoppkreverentil skattekontoret.


Videre foreslås det å endre § 5-5 syvende leddog § 14-6 første ledd som følge av at skattekortskal skrives ut sentralt for de ulike kommuner.

Bestemmelsen i § 8-2 tredje ledd foreslåsendret siden det ikke er behov for en bestem-melse om at forskuddstrekk, som nevnt i bestem-melsen, skal overføres til staten når Skatteetatenovertar skatteoppkrevingen. Departementet slut-ter seg videre til Skattedirektoratets vurdering avat § 8-4 ikke lenger vil ha noe praktisk virkeom-råde, og foreslår at bestemmelsen oppheves.

Departementet foreslår også å følge opp for-slaget i høringen om å oppheve de bestemmel-sene i kapittel 14 om utlegg som blir overflødigeved overføringen av skatteoppkreverens myndig-het til skattekontoret. Departementet slutter segvidere til Skattedirektoratets vurdering av at detbør velges en felles løsning for håndtering avutleggtrekk når man nå får en og samme innkre-vingsinstans for alle krav, og at reglene for opp-gjør av forskuddstrekk bør benyttes når skatte-kontoret skal pålegge utleggstrekk hos arbeids-givere som har plikt til å ha skattetrekkskonto.

Oslo byfogdembete tar i sin uttalelse opp spørs-målet om klager over Skatteetatens avgjørelsersom særnamsmann bør behandles av tingretten iden rettskrets saksøkte (skattyter/avgiftspliktig)har sitt alminnelige verneting. Departementet vil tildette bemerke at klager på utlegg normalt ikke ergjenstand for muntlige forhandlinger, og at skyld-ner derfor ikke skal møte i retten. Den geografiskeavstanden mellom skyldners bosted og den tingrettsom skal behandle klagen kan derfor etter departe-mentets vurdering ikke tillegges vesentlig vekt vedspørsmål om hvor en slik klage skal behandles.Departementet kan derfor ikke se at det ertungtveiende hensyn som taler for at klage påutlegg bør behandles i den rettskrets hvor sak-søkte har sitt alminnelige verneting.

Departementet foreslår videre å oppheve§ 15-1 tredje ledd hvor skatteutvalgets myndigheti dag angis. Som en konsekvens av dette må ogsåhenvisningen til § 15-1 tredje ledd tas ut av § 3-3første ledd siste punktum.

Departementet forslår også å oppheve § 16-20tredje ledd. Bestemmelsen anses ikke lenger nød-vendig etter at skattekontoret skal være enestekreditor ved innkreving av forskuddstrekk ogutleggstrekk. Når det gjelder § 16-20 annet leddvil departementet bemerke, slik som anført avSkattedirektoratet i høringen, at bestemmelsensordlyd ikke gir grunnlag for en innskrenkendefortolkning. Departementet legger til grunn at enfremover må forstå bestemmelsen slik at dengenerelt kan benyttes i tilfeller hvor arbeidsgiver

har unnlatt å sende inn pliktig melding om anset-telse.

Som følge av at skattekontoret skal være inn-krevingsmyndighet for alle krav som nevnt i eller imedhold av skattebetalingsloven, foreslår depar-tementet å oppheve de særlige reglene om verne-ting i § 17-2 første ledd. Dette medfører at dealminnelige vernetingsreglene i tvisteloven vilgjelde ved alle søksmål mot staten i henhold tilbestemmelsen.

Det vises til forslag til endringer i skattebeta-lingsloven kapittel 2, §§ 3-3, 4-1, 5-5, 5-12, 5-13,5-14, 7-1, 8-2, 8-4, 9-2, 10-20, 14-3, 14-4, 14-5, 14-6,15-1, 16-20 og 17-2.

Forslag til endringer i andre lover

Departementet foreslår endringer i veitrafikklo-ven § 38 annet ledd, eigedomsskattelova § 27,brann- og eksplosjonsvernloven § 28 fjerde leddog lov om kommunale vass- og avløpsanlegg § 6,slik at den særnamsmyndighet og motregningsad-gang som disse bestemmelsene legger til skatte-oppkreveren fremdeles kan utøves av kommunen.Det er ikke behov for endring i forurensnings-loven § 34 femte ledd, da kommunens adgang til åtvangsinnkreve gebyr som nevnt i bestemmelsenvidereføres gjennom en henvisning til eigedoms-skattelova § 27. Forslag til ny lovtekst foreslås til-passet ved at kravet om at skatteoppkreveren skalforestå innkrevingen tas ut av de aktuelle bestem-melsene.

Blant annet KS har i sin uttalelse pekt på atkommunene mister tilgangen til flere registre, ogat dette vil være problematisk når kommuneneskal utøve særnamsmyndigheten. Departementetkan ikke se at kommunene har behov for tilgangtil skatteregnskapet ved innkrevingen av kommu-nale krav, og vil bemerke at disse kravene ogsåunder gjeldende ordning håndteres på siden avskatteregnskapet. Departementet ser derimot atkommunene ved utøvelsen av særnamsfunksjo-nen, kan ha behov for opplysninger fra arbeids-giverregisteret og arbeidstakerregisteret (AA-registeret), og foreslår her en endring sammenlig-net med høringen, ved at folketrygdloven § 25-1endres slik at kommunene gis slik tilgang.

Når det gjelder KS sin merknad om at kommu-nene mister tilgang til arbeidsgivers innrapporte-ring av ansettelses- og inntektsforhold, vil depar-tementet bemerke at a-opplysningsloven § 8 i dagbare gir skatteoppkreveren adgang til opplysnin-ger i registeret i forbindelse med arbeidsgiversberegning og oppgjør av skattetrekk og arbeids-giveravgift. Bestemmelsen gir ikke skatteoppkre-


veren adgang til opplysninger i forbindelse medutøvelse av særnamsmyndighet for kommunalekrav, og det er etter departementets vurderingikke naturlig å endre bestemmelsen slik at kom-munene, når de utøver særnamsmyndighet, skalfå tilgang til innrapporterte opplysninger etter a-opplysningsloven. Slike opplysninger må innhen-tes fra andre kilder, herunder AA-registeret.Departementet vil videre tilføye at tvangsfullbyr-delseslovens regler om gjennomføring av utleggs-forretning vil gjelde for kommunene når de kreverinn kommunale krav etter reglene i skattebeta-lingsloven, jf. skattebetalingsloven § 14-2. Detteinnebærer blant annet at kommunene somnamsmyndighet kan pålegge arbeidsgiver å giopplysninger om skyldners lønns- og ansettelses-forhold og om pålagte trekk i lønnen, jf. tvangsfull-byrdelsesloven § 7-12. Departementet legger tilgrunn at disse reglene vil gi kommunene et til-strekkelig opplysningstilfang for å kunne utøvesærnamsmyndigheten på en forsvarlig og effektivmåte. Departementet foreslår derfor å følge oppforslaget i høringen om å endre a-opplysningslo-ven § 8.

Departementet foreslår videre å endre folke-trygdloven § 24-4 slik at myndigheten til å gjen-nomføre arbeidsgiverkontroll også når det gjelderarbeidsgiveravgift overføres fra skatteoppkreve-ren til skattekontoret. Departementet foreslårogså å følge opp forslag i høringen om endringer ifolketrygdloven § 24-2, eigedomsskattelova §§ 24og 25, ligningsloven §§ 2-5 og 10-8, rettsgebyr-loven § 14, fjellova § 7 og lov om avgift av kull m.v.fra Svalbard § 6, jf. nærmere omtale av disseendringsforslagene ovenfor.

Det vises til forslag til endringer i veitrafikk-loven § 38, eigedomsskattelova §§ 24, 25 og 27,brann- og eksplosjonsvernloven § 28, vass- ogavløpsanleggslova § 6, ligningsloven §§ 2-5 og10-8, folketrygdloven §§ 24-2, 24-4 og 25-1, retts-gebyrloven § 14, fjellova § 7, lov om avgift av kullm.v. fra Svalbard § 6 og a-opplysningsloven § 8.


Kommunene har rapportert at det totalt ble brukt1 411 årsverk til oppgaver knyttet til skatteoppkre-verfunksjonen i 2013. Skattedirektoratet har bruktdette anslaget i sin utredning. For 2014 har kom-munene rapportert at det ble benyttet 1 374årsverk til skatteoppkreverfunksjonen. I tilleggbruker Skatteetaten 71 årsverk til faglig oppføl-ging av de kommunale skatteoppkreverne. Samlet

ressursbruk i 2014 for skatteoppkreverne ogSkatteetaten til oppgaver knyttet til skatteoppkre-verfunksjonen var 1 445 årsverk.

Skattedirektoratets utredning og forslag tilorganisering viser at skatteoppkrevingen kanløses med 985 årsverk. Dette er 526 årsverk færreårsverk enn det som ble brukt i 2013. Samtidigforeslår direktoratet å styrke arbeidsgiverkontrol-len med 29 årsverk, noe som reduserer den sam-lede innsparingen til netto 497 årsverk. Denne inn-sparingen, sammen med innsparing på kontor-plass- og systemkostnader, gir Skattedirektoratetsutredning totalt en samlet innsparing på om lag370 mill. kroner årlig.

Departementet foreslår en ytterligere styrkingav arbeidsgiverkontrollen, og sammenlignet medSkattedirektoratets forslag økes antall årsverkmed 21. Dette innebærer at oppgavene skal løses iSkatteetaten med 1 015 årsverk, inkludert styr-king av arbeidsgiverkontrollen med 50 årsverk.Kommunene har også rapportert lavere res-sursbruk i 2014 enn ressursbruken i 2013, som låtil grunn i Skattedirektoratets utredning. Totaltinnebærer dette at antall årsverk til skatteoppkre-vingen reduseres med 430 årsverk. Netto innspa-ring, inkludert den foreslåtte styrkingen avarbeidsgiverkontrollen på totalt 50 årsverk, blir356 mill. kroner årlig.

For Skatteetaten vil forslaget medføre kostna-der til lønn og ulike administrative tjenester for1 015 årsverk. Samtidig vil kommunenes utgiftertilsvarende reduseres med 1,08 mrd. kroner årlig.Forslag til rammeoverføring fra kommunene tilSkatteetaten og realisering av gevinster er nær-mere omtalt i Prop. 1 S (2015–2016).

I tillegg vil ikke etaten lenger ha kostnader tilgodtgjørelse til skatteutvalgsmedlemmene. Sam-let utgjør dette 1,9 mill. kroner årlig.

Overføring av skatteoppkreverfunksjonenmed virkning fra 1. juni 2016 vil medføre utgifterfor Skatteetaten i 2016 til forberedelser og gjen-nomføring av overføringen. Utgiftene er hoved-sakelig engangskostnader til kontorplasser, utstyrog tilpasning av IT-systemer. Disse kostnadene eromtalt i Prop. 1 S (2015–2016).

Kommunene har også ansvar for innkrevingog regnskapsføring av kommunale krav. Disseoppgavene skal fortsatt være kommunale, og skalikke overføres. Kommunene skal fremdeles hasærnamskompetanse for disse kravene, som skat-teoppkreveren i dag kan kreve inn etter reglene iskattebetalingsloven. En overføring vil derforikke gjøre det vanskeligere eller mer kostbart forkommunene å drive innkreving av kommunalekrav.


Næringsdrivende, arbeidsgivere og skattyterevil få én etat å forholde seg, uavhengig av om detgjelder pågående kontroll, skattesak eller beta-ling. For eksempel vil en helhetlig behandlingspare skyldneren for kostnader, ved at en samord-ning av kravene fra Skatteetaten og skatteoppkre-veren vil gi færre utleggsforretninger.

En samordnet innkreving av merverdiavgiftog skatter/avgifter vil være ressursbesparendefor domstolene. Det vil i stor grad dreie seg om desamme skyldnerne: Dersom en skylder merver-diavgift, skylder en normalt skatt og avgifter også.Samordningen vil redusere antall konkurskrav, daen kan sette fram ett krav for de samlede kravene,framfor to krav slik systemet er i dag. Arbeidet tildomstolene blir også enklere ved at de får énaktør å ta stilling til, og ikke to som i dag.

PwC har gjennomført en samfunnsøkonomiskanalyse av samordningen av skatte- og avgiftsfor-valtningen8, jf. omtale i Prop. 120 LS (2014–2015)kap.14. Analysen viser at reformen for samord-ning av skatte- og avgiftsforvaltningen er sam-funnsøkonomisk svært lønnsom. De prissattevirkningene er beregnet til om lag 7,4 mrd. kroneri netto nåverdi over analyseperioden på 15 år. Enoverføring av skatteoppkreverfunksjonen gir etstort bidrag til den samlede lønnsomheten avreformen med 4,6 mrd. kroner.

PwC trekker også fram en rekke ikke-prissattevirkninger som bidrar i positiv retning for densamfunnsøkonomiske lønnsomheten av reformen.

Disse effektene er vurdert ut fra hva som er regje-ringens formål med reformen: styrket arbeid motsvart økonomi, redusert ressursbruk, forenklingog bedre rettssikkerhet. Analysen slår fast atreformen har positive konsekvenser for alle disseområdene. Administrative innsparinger i dialogenmed det offentlige og likere behandling er viktigeikke-prissatte virkninger som vil følge av endretorganisering. Det blir lettere å sikre at like forholdgir lik behandling for alle skattytere og avgiftsplik-tige, uansett hvor en bor i landet. Virksomhetereller privatpersoner som sliter med å ivareta plik-tene sine overfor skatte- og avgiftsmyndigheteneslipper i tillegg å gå i dialog med flere offentligeetater.

Analysen konkluderer med at reformen vilbidra til å styrke arbeidet mot svart økonomi.Årsaken er bedre risikoforståelse og mer effektivkontroll. Dette oppnås blant annet gjennom styr-ket arbeidsgiverkontroll. Rapporten påpeker at eneffektiv kamp mot svart økonomi bidrar sam-funnsøkonomisk til mindre konkurransevridning inæringslivet og styrker legitimiteten til skatte-systemet og tilliten til forvaltningen.

23.9 Ikrafttredelse

Finansdepartementet foreslår å overføre skatte-oppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatte-etaten fra 1. juni 2016, og forslår at lovendringenetrer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

8 «Samfunnsøkonomisk analyse – Samordnet Skatte- ogAvgiftsforvaltning», 14. april 2015


24 Overføring av forvaltningsoppgaver fra Tolletaten til Skatteetaten – særavgift for uregistrerte og

innførselsmerverdiavgift


Forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og sær-avgifter skal overføres fra Tolletaten til Skatte-etaten. Merverdiavgift ved innenlands omsetningforvaltes allerede av Skatteetaten, og dette inne-bærer at et samlet forvaltningsansvar også forindirekte skatter (særavgifter og merverdiavgift)vil ligge til Skatteetaten. Særavgifter for regis-trerte særavgiftspliktige overføres fra 1. januar2016, og lovendringer som følge av dette ble frem-met og vedtatt av Stortinget i forbindelse medrevidert nasjonalbudsjett for 2015. Departementetfremmer nå forslag om regelendringer for overfø-ring av forvaltningen av innførselsmerverdiavgiftog særavgifter for uregistrerte særavgiftspliktigefra Tolletaten til Skatteetaten.

Forslaget bygger på at forvaltningen av innfør-selsmerverdiavgift og avgifter ved innførsel forikke registrerte særavgiftspliktige skal reguleresav ny skatteforvaltningslov som har vært påhøring. Departementet legger opp til å fremme enlovproposisjon om ny skatteforvaltningslov i løpetav året eller innen utgangen av første kvartal 2016,med sikte på ikraftsetting 1. januar 2017. Avgifts-myndighet vil være skattekontoret og Skattedirek-toratet, og for innførselsmerverdiavgift også Skat-teklagenemnda. Departementet foreslår at Toll-etaten i forskrift skal få tildelt enkelte oppgaversom avgiftsmyndighet i første instans når sær-avgifter og innførselsmerverdiavgift skal fastset-tes ved innførselen.

Departementet foreslår at virksomheter somer eller skal være registrert i Merverdiavgiftsre-gisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 bokstav d,skal oppgi, beregne og betale merverdiavgift vedinnførsel av varer etter de samme regler som gjel-der for merverdiavgift av innenlandsk omsetningog uttak. Forslaget innebærer at denne gruppenavgiftspliktige ikke lenger skal forholde seg tilTolletaten for beregning og betaling av innførsels-merverdiavgift. Registrerte avgiftspliktige får énetat å forholde seg til for så vidt gjelder merver-

diavgift. I tillegg til at forslaget fører til en mer hel-hetlig avgiftsforvaltning, vil forslaget innebære enlikviditetsfordel for næringslivet, samt reduserteadministrative kostnader for denne gruppen. Enfølge av forslaget vil være at næringsdrivende somomfattes av ordningen ikke lenger vil ha behov forå benytte seg av tollkredittordningen for å betaleinnførselsmerverdiavgift. Regelverket fornæringsdrivendes import av varer vil med dette istor grad bli harmonisert med det regelverketsom praktiseres hos våre største handelspartnereinnen EØS-området.

Merverdiavgiftssystemet med egendeklare-ring og samtidig betaling er innrettet på en måtesom gjør at det kan være utsatt for illojale avgifts-pliktige som ønsker å unndra avgift. Departemen-tet antar at endringer i systemet for å innberette/beregne og betale merverdiavgift ved innførsel vilkunne endre fremgangsmåtene for svindel. Forditiden fra avgiftsplikten oppstår fram til betalingskal skje øker i den nye ordningen, er det enrisiko for oppbygging av restanser i merverdiav-giftssystemet. Departementet foreslår på dennebakgrunn enkelte tiltak for å redusere svindel-potensialet og faren for restanseoppbygging i mer-verdiavgiftssystemet. I tillegg til utvidet utveks-ling av informasjon mellom Tolletaten og Skatte-etaten, samt nødvendige utvidelser av hvilke opp-lysninger som skal gis i omsetningsoppgaven formerverdiavgift, foreslår departementet adgangfor skattemyndighetene til å fastsette kortere ter-miner ved oppgavesvikt, kvalifikasjonsperiode forrett til bruk av årstermin og en styrking av Skatte-etatens etterkontroll på merverdiavgiftsområdet.Departementet vil understreke at varene det hergjelder fortsatt skal gjennom ordinære tollprose-dyrer knyttet til vareførselen, herunder grense-kontrollen. Regjeringen foreslår i budsjettet enbetydelig styrking av ressursene til grensekon-troll. Dette vil også kunne virke forebyggende ogredusere omfanget av svindel og faren for restan-seoppbygging. Videre vil en helhetlig avgiftsfor-valtning i seg selv gi positive effekter, både for så


vidt gjelder materielle problemstillinger knyttet tilavgiftsfastsettingen, og for gjennomføringen avfastsettingen og kontrollen av om denne er riktig,og innkrevingen.

For innførselsmerverdiavgift for avgiftsplik-tige som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregis-teret og særavgifter for ikke registrerte avgifts-pliktige foreslås at avgiftsgrunnlaget skal inn-berettes i tolldeklarasjonen og betales som i dag.Tollmyndighetene tildeles derfor en begrensetkompetanse som avgiftsmyndighet.

For øvrig legger departementet opp til at skat-teforvaltningslovens generelle forvaltningsreglerskal gjelde for innførselsmerverdiavgift for desom ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteretog særavgifter for ikke registrerte avgiftspliktige.Det kan imidlertid bli behov for enkelte særligebestemmelser i tilfeller hvor tollmyndighetene gismyndighet til å treffe vedtak om avgiftsgrunn-laget, herunder regler om hvordan klager på slikevedtak skal behandles. Skattedirektoratet fore-slås som klageinstans for slike vedtak. Den retts-lige reguleringen vil bli omtalt i proposisjonen tilskatteforvaltningsloven og utkast til forskrifter vilbli sendt på høring.

Overføring av forvaltningen av særavgifter forikke registrerte særavgiftspliktige og forvaltnin-gen av innførselsmerverdiavgift innebærer behovfor utvidet samarbeid mellom Tolletaten ogSkatteetaten. Som en følge av dette foreslår depar-tementet at adgangen for de to etatene til å brukeinformasjon innsamlet av den annen etat utvidestil også å omfatte vareførselsområdet.

Departementet viser til forslag til endringer imerverdiavgiftsloven §§ 7-2 annet ledd, 10-7 annetledd, 11-1 overskriften og første ledd og tolloven§ 12-2 annet ledd og nytt tredje ledd. Videre viserdepartementet til forslag om opphevelse av mer-verdiavgiftsloven §§ 10-9, 11-2 og 13-3.

Departementet foreslår at endringene i mer-verdiavgiftsloven trer i kraft 1. januar 2017, mensendringene i tolloven foreslås satt i kraft 1. januar2016.

24.2 Bakgrunn

Regjeringen vil gjennomføre en rekke endringer ide etatene som håndterer skatt, avgift, toll og inn-kreving, og oppgavefordelingen mellom dem.Hovedformålet er å styrke arbeidet mot svart øko-nomi, styrke grensekontrollen, forenkle for inn-byggere og næringsliv og redusere ressursbru-ken. Endringene innebærer en rendyrking av opp-gavene både til Skatteetaten og Tolletaten. Tolleta-

ten skal rendyrkes som grenseetat og Skatteeta-ten vil få samlet ansvar for at riktig skatt og avgiftblir fastsatt, innkrevd og kontrollert. Se nærmereomtale av dette i Prop. 120 LS (2014–2015).

Skattedirektoratet og Tolldirektoratet fikk 28.mars 2014 i oppgave å utrede hvordan en rendyr-king av oppgavene best mulig kan nås gjennom enoverføring av ansvaret for forvaltningen av sær-avgifter og innførselsmerverdiavgift fra Tolleta-ten til Skatteetaten. Direktoratenes hovedrapportble levert 8. januar 2015. Som ledd i overføringenav forvaltningen av merverdiavgift ved innførselble direktoratene bedt om å utrede hvordan enordning der merverdiavgift ved innførsel oppgisog betales via den innenlandske omsetningsopp-gaven kan innføres. En egen rapport om dette blelevert 23. februar 2015.

Tolldirektoratet fikk 28. mars 2014 i oppdrag åutrede og foreslå tiltak for styrking av grensekon-trollen. Direktoratet leverte sin rapport 15.november 2014. Tiltakene for styrking av grense-kontrollen vil være av betydning ved vurderingenav risiko for avgiftsunndragelse og oppbygging avrestanser som følge av en ordning der merver-diavgift ved innførsel oppgis og betales via deninnenlandske omsetningsoppgaven.

Overføringen av særavgiftsforvaltningen skalskje i to omganger. Forvaltningen av særavgifterfor registrerte virksomheter og motorvognavgif-tene overføres fra 1. januar 2016 og lovendringersom følge av dette er vedtatt av Stortinget. Over-føringen av særavgiftsforvaltningen for uregis-trerte avgiftspliktige reiser flere spørsmål om opp-gavefordelingen mellom Tolletaten og Skatte-etaten og forslag til oppgavefordeling og lov-endringer ble sendt på høring 12. mai 2015. Detteregelverket skal gjelde fra 2017.

Merverdiavgift ved innførsel skal i dag føresopp og beregnes på tolldeklarasjonen og betalestil Tolletaten ved innførselen. Merverdiavgift skalfortsatt utløses ved innførsel. En forutsetning for åoverføre forvaltningen av merverdiavgift ved inn-førsel til Skatteetaten på en hensiktsmessig måtevil være at hoveddelen av de merverdiavgiftsplik-tige innberetter, beregner og betaler innførsels-merverdiavgiften i det innenlandske systemet.Forslag til en slik omlegging og tiltak for å redu-sere risikoen for restanseoppbygging og svindelsom følge av omleggingen og tilhørende forslag tillovendringer, har også vært på høring. Detteregelverket skal også gjelde fra 2017. Avgiftsplik-tige som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregis-teret har ikke plikt til å levere omsetningsopp-gave, og det foreslås derfor ikke at disse skal inn-berette og betale innførselsmerverdiavgift i det


innenlandske systemet. Departementet foreslår atdenne gruppen fortsatt skal føre opp og beregneinnførselsmerverdiavgift på tolldeklarasjonen ogbetale ved innførsel. Det oppstår derfor for dissetilsvarende spørsmål om oppgavefordelingen mel-lom Tolletaten og Skatteetaten som for de uregis-trerte særavgiftspliktige. Forslag til oppgaveforde-ling og nødvendige lovendringer for denne grup-pen merverdiavgiftspliktige har også vært påhøring.

Overføring av forvaltningen av innførselsmer-verdiavgift og særavgifter for ikke registrerteavgiftspliktige innebærer et viktig skritt i proses-sen med en rendyrking av oppgavene både tilSkatteetaten og Tolletaten. Skatteetaten skal hadet samlede forvaltningsansvaret også for indi-rekte skatter (særavgifter og merverdiavgift).Tolletaten, med kjerneoppgave grense- og varefør-selkontrollen, vil likevel fortsatt ha en viktig opp-gave for å hindre ulovlig innførsel av varer til lan-det, herunder å gardere/sikre provenyet for sær-avgiftene og innførselsmerverdiavgift. Dette inne-bærer at det må lages et nytt grensesnitt for opp-gavefordelingen mellom de to etatene. Hensiktener at det klarere skal gå fram at etatene harkjerneoppgaver. For Tolletaten betyr dette å sikrevareførselen inn til landet og å utøve grensekon-troll. Departementets forslag bygger på en omfat-tende kartlegging og vurdering av den fremtidigeoppgavefordelingen, foretatt av de to etatene. For-slaget som fremmes nå vil gi de ytre rammer foroverføring av forvaltningsansvaret fra Tolletatentil Skatteetaten. Mange av regelverksendringenesom følge av forslaget vil bli vurdert i proposi-sjonen om skatteforvaltningsloven. Forslagene tillovendringer vil danne utgangspunkt for den nær-mere regulering i forskrift til ny skatteforvalt-ningslov, som vil bli sendt på høring. Videre mådet utarbeides rutiner og retningslinjer for hvor-dan oppgaveutførelsen skal organiseres i praksis,herunder samarbeidet mellom Skatteetaten ogTolletaten.

På grunn av behov for tid til tilpasninger i Skat-teetatens IT-systemer og for å legge til rette forutveksling av informasjon mellom Tolletatensvareførselssystem og Skatteetatens IT-systemer,er det som nevnt lagt opp til at overføringen av for-valtningen av innførselsmerverdiavgiften og for-valtningen av særavgifter for uregistrerte avgifts-pliktige skal skje fra 1. januar 2017.

24.3 Gjeldende rett

24.3.1 Merverdiavgift

Merverdiavgift i det innenlandske systemet

Næringsdrivende som har avgiftspliktig omset-ning som overstiger 50 000 kroner i en tolvmåne-ders periode, har plikt til å registrere seg i Mer-verdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven§ 2-1, jf. § 14-1. Registrerte merverdiavgiftsplik-tige skal beregne merverdiavgift (utgående mer-verdiavgift) ved omsetning av varer og tjenester,jf. merverdiavgiftsloven § 3-1. Videre gis det fra-drag for merverdiavgift betalt på anskaffelser tilbruk i virksomheten (inngående merverdiavgift),jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Fradragsretten gjel-der både ved kjøp fra leverandør i Norge og fraleverandør i utlandet. Merverdiavgiften er engenerell avgift på omsetning av varer og tjenester.Avgiften oppkreves i alle omsetningsledd. Pågrunn av fradragsrett ved anskaffelser til nærings-drivende vil avgiften endelig bli belastet vedomsetning til forbruker, og merverdiavgiftenbetegnes derfor som en generell forbruksavgift.

Registrert avgiftspliktig skal levere omset-ningsoppgave elektronisk i Altinn til skattemyn-dighetene, jf. merverdiavgiftsloven § 15-1 og § 15-7 tredje ledd. All utgående og inngående merver-diavgift som den avgiftspliktige har i en bestemttermin, innberettes i omsetningsoppgaven. Er dif-feransen mellom utgående og inngående merver-diavgift positiv (betalingsoppgave), betaler dennæringsdrivende nettobeløpet til skattemyndig-hetene etter reglene i skattebetalingsloven, jf.§ 10-30. Er differansen negativ (tilgodeoppgave),skal skattemyndighetene utbetale beløpet tilavgiftssubjektet, jf. merverdiavgiftsloven § 11-5, jf.skattebetalingsloven § 10-60.

Omsetningsoppgave leveres som hovedregelseks ganger i året (to-månedlige terminer), jf.merverdiavgiftsloven § 15-2. Dersom merverdiav-giftspliktig omsetning og uttak i løpet av et kalen-derår ikke overstiger en million kroner, kan skat-tekontoret samtykke til at omsetningsoppgaveskal levers én gang i året, jf. merverdiavgiftsloven§ 15-3. Videre skal næringsdrivende i primærnæ-ringen i utgangspunktet levere omsetningsopp-gave en gang i året, jf. merverdiavgiftsloven § 15-4. Når inngående merverdiavgift regelmessigoverstiger utgående merverdiavgift med minst 25pst., kan skattekontoret samtykke i at den avgifts-pliktige leverer månedlige oppgaver, jf. merver-diavgiftsloven § 15-5 første ledd. Dersom inn-gående avgift regelmessig overstiger utgåendeavgift med minst 50 pst., kan skattekontoret sam-


tykke i kortere terminer enn en måned, men ikkekortere enn en uke, jf. merverdiavgiftsloven § 15-5 andre ledd. Av de registrerte avgiftspliktige har65 pst. i dag to-månedlige terminer. Om lag 30 pst.av disse er registrert med merverdiavgift påløptved import. (Tallene har fremkommet ved å sam-menstille tall fra TVINN og MVA-systemet per 1.november 2014.)

Utgående merverdiavgift (omsetningen forselgeren) og inngående merverdiavgift (anskaf-felsen for kjøperen) skal som hovedregel tidfestestil den terminen omsetningen blir fakturert, jf.merverdiavgiftsloven § 15-9 første ledd. I opp-gaven innberettes samlet omsetning, herunderomsetning som er unntatt fra merverdiavgifts-loven og omsetning som er fritatt for beregning avutgående merverdiavgift. Det framgår ikke avomsetningsoppgaven om den inngående merver-diavgiften er påløpt ved kjøp innenlands eller vedinnførsel. Omsetningsoppgaver skal leveressenest innen en måned og ti dager etter utløpet avterminen, jf. merverdiavgiftsloven § 15-8 førsteledd første punktum. Fristen for næringsdrivendei primærnæringen som har årsoppgave er tremåneder og ti dager etter kalenderårets utløp, jf.merverdiavgiftsloven § 15-8 første ledd tredjepunktum, mens virksomheter med lav omsetningsom har kalenderåret som termin skal levere tomåneder og ti dager etter utløpet av terminen, jf.merverdiavgiftsloven § 15-8 første ledd fjerdepunktum. Ved betalingsoppgaver utgjør fristen forlevering av oppgaven også forfallstidspunktet forbetaling av merverdiavgiften, jf. skattebetalings-loven § 10-30 første ledd. Ved til gode oppgaverskal beløpet betales ut til avgiftssubjektet innentre uker fra omsetningsoppgaven er mottatt, jf.skattebetalingsloven § 10-60.

Innførselsmerverdiavgift

Merverdiavgiftsloven § 3-29 og § 3-30, jf. § 1-1 slårfast at det skal beregnes merverdiavgift ved inn-førsel av varer og tjenester til merverdiavgiftsom-rådet. Det følger av merverdiavgiftsloven § 12-1annet ledd at tollregionen er avgiftsmyndighet iførste instans når merverdiavgift skal beregnesved innførsel av varer og ved refusjon av merver-diavgift betalt ved innførsel. Tolldirektoratet ersentral avgiftsmyndighet, jf. § 12-2 første ledd.

Ved innførsel av tjenester fremgår det av mer-verdiavgiftsloven § 11-3 at mottaker av tjenesteneskal beregne og betale merverdiavgift. Avgifts-pliktige som er registrert i Merverdiavgiftsregis-teret skal oppgi dette som sin utgående merver-diavgift i omsetningsoppgaven. Dersom mottake-

ren er merverdiavgiftspliktig og anskaffelsenskjer til virksomheten kan denne avgiften trekkesfra slik at innførselen ikke innebærer noen ende-lig belastning. Merverdiavgift ved innførsel av tje-nester oppgis og betales til skatte- og avgiftsmyn-dighetene, jf. skattebetalingsloven § 2-2. Ved inn-førsel av tjenester er det ikke deklareringsplikt tiltollmyndighetene, følgelig har ikke tollmyndig-hetene forvaltningsoppgaver knyttet til innførselav tjenester.

Merverdiavgiftsloven § 4-11 har regler omberegningsgrunnlaget for merverdiavgift ved inn-førsel av varer. Ved innførsel av varer skal bereg-ningsgrunnlaget fastsettes etter tolloven kapittel 7om grunnlag for beregning av toll (tollverdi). Tollog andre avgifter som oppkreves ved innførseleninngår i beregningsgrunnlaget for innførselsmer-verdiavgift.

Merverdiavgiftsloven kapittel 7 har regler omvarer det ikke skal beregnes merverdiavgift avved innførsel. Etter merverdiavgiftsloven § 7-2annet ledd kan det gis fritak for innførselsmerver-diavgift ved midlertidig innførsel. Bestemmelsengjelder også for privatpersoner og nærings-drivende som ikke er registrert i Merverdiavgifts-registeret.

For innførselsmerverdiavgift gjelder de almin-nelige reglene i merverdiavgiftsloven kapittel 8om fradrag for inngående merverdiavgift. Detteinnebærer bl.a. at registrerte næringsdrivendesom innfører varer, i samme utstrekning som vedinnenlandske anskaffelser, kan føre merverdiav-gift påløpt og innbetalt til tollmyndighetene vedinnførsel til fradrag som inngående avgift i sininnenlandske omsetningsoppgave, jf. merverdiav-giftsloven § 8-1. Merverdiavgift påløpt ved innfør-sel skal tas med som inngående avgift i omset-ningsoppgaven i den termin varen ble fortollet.Dette gjelder selv om varen ble innført i en tidli-gere termin. Dette innebærer at beløpet skal føresopp som inngående avgift uavhengig av om avgif-ten ble betalt på fortollingstidspunktet eller omimportøren har tollkreditt og dermed får utsattbetalingen til den 18. i påfølgende måned, jf. skat-tebetalingsloven § 10-41 annet ledd. Tolldeklara-sjonen med tilhørende grunnlagsdokumenter erdokumentasjon for omsetningsoppgaven, jf. bok-føringsforskriften § 5-5-2.

I merverdiavgiftsloven kapittel 10 er det egneregler om refusjon av merverdiavgift påløpt vedinnførsel, jf. § 10-7 Varer som gjenutføres eller erfeildeklarert, § 10-8 Varer som innføres midlerti-dig – delvis refusjon og § 10-9 Refusjon til avgifts-subjektet. I § 10-7 annet ledd fremgår det at toll-regionen kan forlenge fristen for gjenutførsel.


Mens det i § 10-9 er bestemt at avgiftssubjektetkun kan få refundert betalt innførselsmerverdiav-gift når varen er deklarert på feil mottaker ellerdersom merverdiavgiften er betalt både av vare-eier og hans fullmektig. I sistnevnte tilfelle kanavgiften innbetalt av fullmektigen refunderes.

Merverdiavgiftsloven kapittel 11 har regler omberegning og betaling av merverdiavgift. Det føl-ger av merverdiavgiftsloven § 11-1 første ledd atdet er avgiftssubjektet som skal beregne og betalemerverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omset-ning og uttak. Ved innførsel av varer er den sometter tolloven er ansvarlig for toll avgiftssubjekt,og derfor den som skal beregne og betale merver-diavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 11-2. Tollovenkapittel 2 har regler om hvem som har plikt til åsvare toll. Regelverket skiller mellom hvem somkan ha tollskyld for ufortollet vare og hvem somhar tollskyld for fortollet vare. For fortollede varerer det i utgangspunktet den deklarerte mottage-ren av varen som er tollskyldner, jf. tolloven § 2-2første ledd. Andre som har representert mottage-ren kan også være tollskyldner, jf. tolloven § 2-2annet ledd.

Det følger av merverdiavgiftsloven § 13-3første ledd at merverdiavgiftsloven § 13-2 om taus-hetsplikt, kapittel 14 om registrering i Merver-diavgiftsregisteret mv. og forenklet registrerings-ordning, kapittel 15 om opplysningsplikt om egneforhold, kapittel 17 om bindende forhåndsut-talelser, kapittel 18 om fastsetting av merverdiav-gift ved skjønn og endring av avgiftsoppgjøret mv.,§ 19-1 om klage, § 19-2 om sakskostnader, søks-målsfristen i § 20-1 tredje ledd, § 20-2 om søksmålfra staten, § 21-2 om forhøyet utgående merver-diavgift, samt § 21-3 om tilleggsavgift ikke gjelderfor merverdiavgift som påløper ved innførsel avvarer. Samme bestemmelse annet ledd gir anvis-ning på at den som er ansvarlig for innførselsmer-verdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 11-2, skaltollbehandle varene etter reglene i tolloven. I sistepunktum er det uttrykt at tolloven § 12-1 om taus-hetsplikt, § 12-1 a om opplysningsplikt om egneforhold, §§ 12-10 til 12-12 om endring av vedtak,§ 12-14 om frist for søksmål mot tollmyndighete-nes vedtak og § 16-10 om tilleggstoll gjelder tilsva-rende for innførselsmerverdiavgift. For øvrig gjel-der forvaltningsloven utfyllende på tollområdet.

Reglene i merverdiavgiftsloven § 13-3 inne-bærer bl.a. at reglene i merverdiavgiftsloven omfastsetting av merverdiavgift ved skjønn og end-ring av avgiftsoppgjør, og reglene om klage ikkekommer til anvendelse i saker om innførselsmer-verdiavgift. Tolloven har egne regler om endringav vedtak til ugunst og vedtak til gunst, som kom-

mer til anvendelse i saker om innførselsmerver-diavgift. Det skal gis opplysninger om innførsels-merverdiavgift for varer i tolldeklarasjonen somgis tollmyndighetene ved innførselen. Tollmyndig-hetenes godkjenning av deklarasjonen i TVINNog frigivelse av varen, jf. tolloven § 4-20, har værtansett å være et enkeltvedtak. Tolloven § 12-10 til§ 12-12 regulerer adgangen/plikten til å endre etvedtak når det henholdsvis er beregnet for litetoll/innførselsmerverdiavgift og for mye toll/innførselsmerverdiavgift. Tollmyndighetene gjørogså endringer som ikke endrer toll- eller avgifts-beregningen, men anses som statistiske opprettin-ger. Sistnevnte er ikke regulert i lov eller forskrift,men følger av alminnelig forvaltningspraksis.

Tolloven har ikke egne regler om klage. Dealminnelige reglene i forvaltningsloven kommerdermed til anvendelse for klager over innførsels-merverdiavgift. Klagen sendes til organet som harfattet vedtak i første instans. Dersom klagen ikketas til følge, sendes klagen videre til nærmesteoverordnede organ, jf. forvaltningsloven § 28. Deter Tolldirektoratet som er klageinstans for avgjø-relser truffet av tollregionen.

Utenlandsk rett – innførselsmerverdiavgift

EU regnes som én avgiftsunion og vareførsel mel-lom landene i EU regnes ikke som import/eksport og det gjennomføres derfor ingen toll-ekspedisjon ved grensen. Ved omsetning av varerfra registrert selger i et EU-land til forbruker i etannet EU-land, er hovedregelen at merverdiavgiftberegnes og innberettes av selger. Skjer omset-ningen fra registrert selger i et EU-land til regis-trert kjøpet i et annet EU-land, og varen skal trans-porteres til kjøper, er hovedregelen at kjøperenskal beregne og innberette merverdiavgiften i sinomsetningsoppgave. Dette betegnes gjerne somomvendt avgiftsplikt eller «reverse charge». Even-tuell fradragsrett for kjøper følger de alminneligereglene.

Først når en vare innføres fra et tredjeland(land utenfor EU) oppstår plikt til å betale innfør-selsmerverdiavgift. Plikten oppstår i utgangs-punktet ved grensepassering, og innbetaling skalskje til tollmyndighetene. Flere EU-land har imid-lertid innført en ordning hvor merverdiavgiftenikke innberettes til tollmyndighetene ved innfør-sel, men i stedet innberettes som utgående mer-verdiavgift på den innenlandske omsetningsopp-gaven. Denne ordningen gjelder kun for importø-rer som er registrerte som merverdiavgiftsplik-tige. Disse vil ha fradragsrett for denne utgåendemerverdiavgiften. Fordi utgående merverdiavgift


og inngående merverdiavgift tidfestes til sammebetalingstermin, oppstår det ingen faktisk beta-ling for den konkrete importen selv om varene påvanlig måte må deklareres og undergis grense-kontroll. Dette blir derfor oppfattet som en fordelfor de næringsdrivende fordi det ikke oppstår enkredittulempe knyttet til at innførselsmerverdiav-giften forfaller til betaling tidligere enn fradrags-retten oppstår. Denne ordningen betyr at innfør-selsmerverdiavgiften innberettes av kjøper/importør i den innenlandske omsetningsopp-gaven, slik som ved anskaffelser fra et annet EU-land. Eventuell fradragsrett følger de alminneligereglene i det aktuelle EU-landet. Ordningen ervalgfri for medlemsland og følger av merverdiav-giftdirektivet (Rådets direktiv 2006/112/EU) arti-klene 211 og 260.

Av de i dag 28 EU-landene har 19 land innførten slik ordning ved innførsel av varer fra tredje-land. I tillegg planlegger Slovakia og Romania åinnføre en slik ordning fra 1. januar 2017. Ordnin-gene er ulikt utformet i landene. Tre av landenehar ordninger som er svært begrenset, mens ti avlandene har ordninger hvor denne innvilges ettersøknad og på nærmere angitte vilkår. Seks av de19 landene har innført en ordning som ikke kre-ver søknad eller nærmere godkjenning. Dette erTsjekkia (obligatorisk), Danmark (hovedregel),Latvia (for annet enn anleggsmidler – for anleggs-midler kan utsatt avregning oppnås etter søknadog på vilkår), Litauen (obligatorisk), Luxembourg(obligatorisk) og Sverige (obligatorisk).

Sverige innførte med virkning fra 1. januar2015 en ordning hvor Skatteverket også blirbeskatningsmyndighet ved innførsel av varer fratredjeland. Alle virksomheter som er registrert formerverdiavgift skal nå innberette merverdiavgiftsom oppstår ved innførsel i sine ordinære innen-landske omsetningsoppgaver. Det samme avgifts-beløpet kan trekkes fra som inngående avgift påsamme oppgave, i den grad anskaffelsen gir retttil fradrag.

I deklarasjonen som leveres til tollmyndighe-tene ved innførsel skal det ikke angis noe merver-diavgiftsbeløp. I tolldeklarasjonen skal det somtidligere angis en tollverdi på varen. Avgiftsbelø-pet som skal beregnes skal innberettes i omset-ningsoppgaven til skattemyndighetene for den ter-min tolldeklarasjonen er fastsatt av tollmyndighe-tene. Beregningsgrunnlaget er det samme som iden tidligere ordningen hvor tollmyndighetenevar beskatningsmyndighet, og består av tollverdiinkludert eventuell toll, skatter eller avgifter, samteventuelle tilleggskostnader.

Fordi det er tollmyndighetene som skal fast-sette, og derfor også har tilgang til tollverdien, erdet forutsatt at relevant informasjon gis fra «Tull-verket» til «Skatteverket», slik at skattemyndighe-tene kan benytte denne informasjonen i sine kon-trollrutiner. De som ikke er registeret for merver-diavgift, skal fortsette å betale merverdiavgift vedinnførsel av varer til tollmyndighetene, slik somordningen var før 1. januar 2015. Tollmyndighe-tene har derfor behov for informasjon fra skatte-myndighetene, slik at de kan avgjøre hvem som erpliktig til å innbetale innførselsmerverdiavgift tildem.

I forbindelse med innføringen av ordningenble det bl.a. vurdert kortere terminer enn det somgjelder ellers i Sverige. Terminlengdene er énmåned, kvartalsvis levering av oppgaver eller års-terminer. Bakgrunnen for dette var at det genereltanses som en fordel med lange terminer når detforeligger hensikt om å unndra avgift, særlig vedprofesjonell merverdiavgiftssvindel, ofte benevntsom karusellsvindel («Missing Trader Fraud»).Dette ble ikke foreslått med begrunnelsen at virk-somhetene allerede benytter omvendt avgiftsplikti handelen EU-landene imellom, slik at et krav omkortere terminer ville gi unionsintern import enkonkurransefordel sammenlignet med import fratredjeland. I tillegg har skattemyndighetene alle-rede mulighet til å kreve kortere terminer vedsærskilte omstendigheter, samt at det i den nyesvenske lovgivingen er åpnet for at det kan kreveskortere terminer ved mistanke om skatteunndra-gelser fra tollmyndighetene.

For å kunne ta inn varer til Danmark fra tredje-land som næringsdrivende skal man registrereseg som importør, i tillegg til å registrere seg iMerverdiavgiftsregisteret. I Danmark er hoved-regelen at merverdiavgift ved innførsel fra tredje-land i likhet med kjøp av merverdiavgiftspliktigevarer fra EU-land, skal oppgis på den innenland-ske omsetningsoppgaven for registrerte virksom-heter.

Ved registrering i Merverdiavgiftsregisteretkan skattemyndighetene i enkelte tilfeller krevesikkerhetsstillelse. Dette kan blant annet gjøresnår eier i løpet av de siste fem årene har hattvesentlig innflytelse i annen virksomhet som hargått konkurs. Videre kan det kreves sikkerhets-stillelse fra virksomheter som ikke har forret-ningssted i Danmark og som er etablert i et annetEU-land, Grønland, Færøyene, Island eller Norge.Det kan også kreves sikkerhetsstillelse fra alle-rede registrerte virksomheter, dersom virksom-heten fire ganger i løpet av de 12 siste oppgaveter-minene ikke har betalt skatte- og avgiftskravene


rettidig. Om ikke sikkerhet stilles kan skattemyn-dighetene slette virksomheten fra registeret.

24.3.2 Særavgifter for ikke registrerte avgiftspliktige

Særavgifter er indirekte skatter som legges påbestemte varer og tjenester. Med hjemmel i sær-avgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven ogdokumentavgiftsloven er det fastsatt nærmereregler om fastsetting og forvaltning av særavgif-tene i forskrift. Forvaltningslovens regler omsaksbehandling gjelder med unntak for enkeltesærlige bestemmelser. Skattebetalingsloven gjel-der for betaling og innkreving. Reglene om doku-mentavgift er ikke omfattet av forslaget her.

For den som ikke er registrert som særavgifts-pliktig oppstår avgiftsplikten av varer som tas inn ilandet ved innførselen, se særavgiftsforskriften§ 2-1 annet ledd. I særavgiftsforskriften § 2-6 erdet bestemt at tollovens regler om innførsel avvare gjelder så langt de passer og ikke annet erbestemt i medhold av denne forskrift. Tollovensforvaltningsregler gjelder derfor utfyllende forsæravgifter når avgiftsplikten oppstår ved innfør-sel.

Særavgiftsloven har ingen egen bestemmelseom hvem som er avgiftsmyndighet for særavgifter.Loven § 5a og § 7 forutsetter at tollmyndigheteneer avgiftsmyndighet. (Bestemmelsene endres fra1. januar 2016 til å bli nøytrale mht. hvem som eravgiftsmyndighet). Særavgiftsforskriften forutset-ter at tollregionen er avgiftsmyndighet i førsteinstans. Tolldirektoratet er overordnet organ fortollregionene, og det følger da av forvaltningslovenat de er klageorgan, og av alminnelig forvaltnings-rett at de har instruksjonsmyndighet over toll-regionene. Det følger videre av tolloven § 1-5 attollmyndighetene, i tillegg til å beregne og fast-sette toll, skal beregne og fastsette andre avgifter iden utstrekning det følger av lov eller instruks.

Fastsettingen av særavgifter består grovt settav to deler. Først fastsettes avgiftsgrunnlaget vedanvendelse av avgiftsreglene på faktum, og pådette grunnlaget foretas det en avgiftsberegning.Verken særavgiftsloven eller særavgiftsforskrif-ten har bestemmelser om hvordan fastsettingenskal skje for særavgifter når ikke registrerteavgiftspliktige innfører varer. Henvisningen i sær-avgiftsforskriften § 2-6 må forstås slik at med min-dre annet er bestemt er det tollovens forvaltnings-regler om fastsetting som gjelder, herunderreglene om oppgaveplikt, kontroll, klage mv.

Tolloven bygger på at den som fører en vareinn i landet har melde- og fremleggelsesplikt, jf.

tolloven § 3-1. Varer som innføres til Norge skalogså tollbehandles i medhold av tolloven kapittel4. Et viktig element i tollbehandlingen er at det gisopplysninger om varen i eget skjema, omtalt somtolldeklarasjon. Tolldeklarasjonen inneholder 54rubrikker, hvorav en av rubrikkene referer seg tilberegning av avgifter, herunder type avgift,avgiftsgrunnlag og sats.

I praksis har fastsettingssystemet for særavgif-ter ved innførsel for ikke registrerte avgiftsplik-tige likhetspunkter med en egenfastsettingsmo-dell, dvs. et system hvor avgiften fastsettes pågrunnlag av opplysninger den avgiftspliktige selvgir uten at forvaltningen treffer vedtak. Langt påvei de fleste tolldeklarasjoner sendes inn elektro-nisk via Tolletatens elektroniske system(TVINN). Det er bare ved ervervsmessig innfør-sel at opplysninger skal gis på denne måten. Pri-vatpersoner og ikke-kommersielle organisasjonermv. har bare plikt til å gi opplysninger om selvevaren og legge fram relevante dokumenter somfraktdokumenter, faktura og opprinnelsesbevis.Tolloven § 4-10 tredje ledd åpner for at reisendekan deklarere reisegods til personlig bruk munt-lig. Opplysningsplikten er den samme uavhengigav om deklareringsplikten oppfylles ved leveringav papiroppgave eller muntlig når det er adgang tildet.

Samtlige tolldeklarasjoner går gjennom fleremaskinelle kontroller før de godkjennes. I praksiser det slik at omlag 85 pst. av deklarasjonen ikkeer gjenstand for ytterligere kontroll, og avgifts-kravet blir i slike tilfeller fastsatt i samsvar medopplysningene som gis. Det følger imidlertid avtolloven § 4-20 at fri disponering av en ufortolletvare er betinget av «tollmyndighetenes tillatelse».

I enkelte tilfeller blir fastsettingen ikke riktigved den ordinære fastsettingen, enten ved at denordinære fastsettingen er uriktig, eller ved at detikke er foretatt noen ordinær fastsetting. Er detden avgiftspliktige selv som avdekker feilen oghenvender seg til tollmyndighetene for å rette fei-len, omtales disse sakene som omberegningssa-ker som tollmyndighetene fortløpende behandler.Tas endringen til følge utsteder tollmyndigheteneny tolldeklarasjon, eventuelt med nytt avgifts-grunnlag og ny avgiftsberegning på bakgrunn avde nye opplysningene. Tollmyndighetenes kompe-tanse til å treffe vedtak i slike tilfeller antas omfat-tet av særavgiftsforskriften § 6-6 som bestemmerat det kan foretas «etterberegning ved manglendeeller mangelfull beregning av avgift». Bestemmel-sen gir også tollmyndighetene adgang til å treffevedtak i tilfeller hvor de avdekker feilen.


Tolloven har ikke egne regler om klage. Dealminnelige reglene i forvaltningsloven kommerdermed til anvendelse for klager over særavgiftsom oppstår ved innførsel. Klagen sendes til orga-net som har fattet vedtak i første instans. Dersomklagen ikke tas til følge, sendes klagen videre tilnærmeste overordnede organ, jf. forvaltnings-loven § 28. Det er Tolldirektoratet som er klagein-stans for avgjørelser truffet av tollregionen.

Verken særavgiftsloven, særavgiftsforskrifteneller avgiftsvedtakene har bestemmelser somdirekte fastslår hvem som er avgiftssubjekt forsæravgifter som oppstår ved innførsel av en vare.For ikke registrerte importører følger det av § 2-1at avgiftsplikten oppstår ved innførsel. Sammen-holdt med henvisningen i særavgiftsforskriften§ 2-6 til at i slike tilfeller gjelder tolloven tilsva-rende gir bestemmelsen anvisning på at reglene itolloven om avgiftssubjekt (tollskyldner), skalgjelde tilsvarende for særavgifter når avgiftsplik-ten oppstår ved innførsel.

Hvem som plikter å svare toll ved innførselreguleres av tolloven kapittel 2 om tollskyld.Hovedregelen er at det for fortollede varer er dendeklarerte mottaker av varen, dvs. den som i toll-deklarasjonen oppgis å være mottaker av varen,som er tollskyldner (avgiftssubjekt), jf. tolloven§ 2-2. Tolloven §§ 2-2 til 2-5 har imidlertid flerebestemmelser som utvider kretsen av hvem somer tollskyldner, eller pålegger andre enn deklarertmottaker solidaransvar for tollkravet. Bestemmel-sene anvendes tilsvarende for særavgifter somoppstår ved innførsel.

24.4 Høringen

Finansdepartementet sendte 12. mai 2015 påhøring forslag om overføring av forvaltningsopp-gaver fra Tolletaten til Skatteetaten, for så vidtgjelder innførselsmerverdiavgift og særavgifterfor uregistrerte avgiftspliktige. Høringsnotat blesendt til 61 høringsinstanser og samtidig lagt ut påFinansdepartementets nettside. Høringsfristenvar 12. august 2015. Totalt er det kommet 31høringsuttalelser, hvorav 20 har merknader.

Følgende instanser har merknader til forsla-get:– Akademikerne i TAD– Bilimportørenes Landsforening– Datatilsynet– Den Norske Advokatforening– Finans Norge– Hovedorganisasjonen Virke– Kommunal- og moderniseringsdepartementet

– NHO Logistikk og Transport– Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening– Norges Lastebileier-forbund– Norsk Petroleumsinstitutt– Norsk Tollerforbund– NTL Skatt– Næringslivets avgiftsforum– Næringslivets Hovedorganisasjon– Posten Norge AS– Skattedirektoratet– Statistisk sentralbyrå– Tolldirektoratet– Yrkesorganisasjonenens Sentralforbund – YS

I høringen foreslo departementet at næringsdri-vende som er registrert i Merverdiavgiftsregiste-ret og som innfører varer, fra 1. januar 2017 skaloppgi og beregne merverdiavgiften ved innførsel iden innenlandske omsetningsoppgaven i stedetfor til Tolletaten. Dette er langt på vei tilsvarendedet som ble iverksatt i Sverige fra 2015. Det bleforeslått at ny skatteforvaltningslov som har værtpå høring skal gjelde for denne gruppen. Det blesamtidig foreslått tiltak for å forebygge risiko formerverdiavgiftssvindel, som kvalifikasjonsperiodefor rett til bruk av årstermin, adgang til å fastsettekortere terminer som reaksjon på oppgavesviktog en styrking av Skatteetatens kontroll på mer-verdiavgiftsområdet. Varene skal fortsatt gjennomvanlig grensekontroll administrert av Tolletaten,dette vil også forebygge svindel. Utvekslingen avinformasjon mellom tollmyndighetenes TVINN-system og Skatteetatens MVA-system ble dess-uten foreslått forbedret.

Flertallet av høringsinstansene, herunderBilimportørenes landsforening, Finans Norge,Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Autori-serte Regnskapsføreres Forening, Norsk petroleums-institutt og Hovedorganisasjonen Virke er positivetil forslaget eller har ikke merknader. Skattedirek-toratet støtter også forslaget.

Advokatforeningen uttaler at de «er av den opp-fatning at den foreslåtte løsning er logisk, og vilmedføre en forenkling for den merverdiavgifts-registrerte næringsdrivende, hvilket vi mener iseg selv er positivt.»

Hovedorganisasjonen Virke uttaler at de «ersvært glad for at det innføres ny ordning for mer-verdiavgift ved innførsel av varer fra utlandet, ogmener høringsforslaget i sin helhet bidrar til for-enkling og besparelser for næringslivet, samtbedre forutsetninger for mer effektiv innsats motsmugling og svart omsetning.»

Enkelte høringsinstanser, herunder Tollerfor-bundet, Tolldirektoratet og Akademikerne i TAD,


går i mot forslaget. De frykter blant annet dårli-gere kvalitet på opplysningene i tolldeklarasjonensom ikke lenger skal være direkte grunnlag forfastsetting av innførselsmerverdiavgift. Statistisksentralbyrå, som benytter opplysninger i tolldekla-rasjonen som grunnlag for statistikk, påpeker vik-tigheten av korrekt rapportering, men gir ikkedirekte uttrykk for å være imot forslaget.

Videre uttrykker Tollerforbundet med flerebekymring for økning av merverdiavgiftssvindelsom følge av forslaget.

NTL-skatt og NHO logistikk og transport menerforslaget vil være konkurransevridende for norskebedrifter fordi innførselsmerverdiavgift ikke skalbetales siden inngående og utgående innførsels-merverdiavgift kan avregnes i samme termin, imotsetning til kjøp innenlands hvor merverdiavgif-ten må betales til selger og først kan fradragsføresi neste termin.

Om forslagene til kortere oppgavetermin ogkvalifikasjonsperiode for rett til bruk av årsterminuttrykker Norges Autoriserte RegnskapsføreresForening forståelse, men uttaler at «[f]or å sikrelike vilkår og konkurransenøytralitet er det viktigat slike særkrav begrenses til tilfeller hvor det erpåkrevet.»

Skatteetaten skal fra 1. januar 2017 også væreavgiftsmyndighet for merverdiavgift for de somikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret ogfor særavgift for ikke registrerte særavgiftsplik-tige ved innførsel av varer. Det er foreslått at for-valtningsreglene i ny skatteforvaltningslov somhar vært på høring, også skal gjelde for dennegruppen. Det ble i høringen likevel foreslått atdenne gruppen fortsatt skal oppgi avgiftsgrunnla-get i tolldeklarasjonen og betale ved innførsel, ogat tollmyndighetene får en begrenset kompetansesom avgiftsmyndighet i første instans. Den ende-lige oppgavefordelingen mellom de to etatene vilbli regulert i forskrift til ny skatteforvaltningslovsom har vært på høring, og utkast til forskrifts-regulering vil bli sendt på egen høring. Flertallet ihøringen har ikke merknader eller støtter ogsådette forslaget. Enkelte høringsinstanser somAkademikerne i TAD og Tollerforbundet er kritisketil forslaget og har merknader til at alle detaljer ioppgavefordelingen ikke er tilstrekkelig tydelig-gjort.

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at for-slaget om at tollmyndigheten for de uregistrerteavgiftspliktige skal beholde en begrenset kompe-tanse som utføres på vegne av Skatteetaten, er ensammenblanding av ansvar som kan skape uklar-het for de næringsdrivende, og de påpeker beho-

vet for at grensesnittet mellom etatene avklaresgjennom nærmere retningslinjer.

Posten Norge AS uttaler:

«Når forvaltningsansvaret for innførselsmer-verdiavgift og særavgifter ved innførsel avvarer skal overføres fra tolletaten til skatteeta-ten, innebærer det imidlertid at importbedrif-ter og speditører som tidligere kunne forholdeseg til én etat både for avgifter knyttet til impor-ten og for tolldeklareringen, må forholde seg tilto etater. Departementet har i høringsnotatettatt for seg en rekke forvaltningsmessige utfor-dringer som dette skaper og foreslått hvordandisse kan løses, bl.a. ved delegert myndighet tiltollmyndighetene i visse mindre og avgren-sede saker. Vi vil i denne sammenheng under-streke at det av hensyn både til importører ogspeditører og deres behov for en effektiv ogsmidig håndtering av alle kategorier tolldekla-rasjoner og avgiftsforpliktelser, blir avklarttydelige ansvars- og myndighetsforhold mel-lom de to aktuelle etatene. Samtidig må toll-myndighetene sikres tilstrekkelig fagkompe-tanse til effektivt å kunne håndtere ogsåavgiftsspørsmål, – innenfor den delegerte myn-dighet de vil få -, i direkte dialog med importø-rer/speditører.»

Advokatforeningen uttaler at de «har ingen kom-mentarer til den foreslåtte praktiske oppgavefor-deling mellom Skatteetaten og Toll- og avgifts-etaten i forbindelse med fastsetting av innførsels-merverdiavgift for ikke merverdiavgiftsregi-strerte næringsdrivende. Advokatforeningen kanheller ikke se at innbyggernes, næringsdrivendesog de avgiftspliktiges rettigheter i forbindelsemed klage og kontroll svekkes ved overføring avdette forvaltningsansvaret fra Toll- og avgifts-etaten til Skatteetaten».

Datatilsynet har uttalt at de savner en reellredegjørelse for og vurdering av personvernkon-sekvenser ved den omfattende og forsterkedeinformasjonsutvekslingen mellom etatene. Videremener de at lovforslagene etter sin ordlyd gir tem-melig vidtgående fullmakter til de to etatene for åkunne utveksle informasjon, og at adgangen tilinformasjonsutveksling bør rammes bedre inn.

Noen høringsuttalelser gjelder bestemmelsersom vil bli regulert i forskrifter og disse vil bli vur-dert ved arbeidet med disse.

Enkelte av høringsuttalelsene vil bli nærmereomtalt nedenfor.


24.5 Innberetning og betaling av innførselsmerverdiavgift i det innenlandske systemet – departe-mentets vurderinger og forslag

24.5.1 Innledning

Forvaltningsansvaret for innførselsmerverdiav-gift skal overføres fra Tolletaten til Skatteetaten.Departementet mener at en forutsetning for ågjennomføre dette på en hensiktsmessig måte vilvære at hoveddelen av de merverdiavgiftspliktigeinnberetter, beregner og betaler inn innførsels-merverdiavgiften i det innenlandske systemet. Ihøringsnotatet ble begrepet «utsatt avregning»ikke benyttet fordi det er upresist. Heller ikke iSverige opereres det med et slikt begrep om dentilsvarende ordningen som er innført der. I stedetomtales ordningen som et system hvor innførsels-merverdiavgiften innberettes og betales til Skatte-etaten i det innenlandske merverdiavgifts-systemet, eventuelt bare «innberettes i det innen-landske systemet» eller «innberettes i den innen-landske omsetningsoppgaven».

Som følge av at forvaltningsansvaret for mer-verdiavgift ved innførsel overføres til Skatteetatenforeslo departementet at innførselsmerverdiavgif-ten i stedet for å tas med i tolldeklarasjonen skalinnberettes (som utgående innførselsmerverdiav-gift) i omsetningsoppgaven for den termin toll-deklarasjonen er ekspedert. Som i dag skal mer-verdiavgiften fradragsføres (som inngående inn-førselsmerverdiavgift) i samme termin så langtden avgiftspliktige har fradragsrett.

Når avgiftspliktige skal innberette innførsels-merverdiavgiften ved levering av opplysninger tilSkatteetaten, skal de ikke lenger forholde seg tilTolletaten for beregning og innbetaling av innfør-selsmerverdiavgift. Den avgiftspliktige skal ikkeoppgi avgiftsgrunnlaget og satsen for merverdiav-gift til tollmyndighetene. De skal heller ikke inn-betale innførselsmerverdiavgiften til tollmyndig-hetene ved selve innførselen av de aktuellevarene. En konsekvens av dette vil være at tollkre-ditt for merverdiavgift faller bort for alle somomfattes av ordningen. Forslaget endrer ikkeutgangspunktet om at det er innførselen av varensom utløser plikten til å svare merverdiavgift. Enkonsekvens av forslaget er at innførselsmerverdi-avgift, som i dag oppgis og betales til Tolletaten,skal oppgis som utgående avgift i omsetningsopp-gaven. Dette skal gjøres i samme oppgave somdet gjøres fradrag for avgiften som inngåendeavgift. Dette innebærer en likviditetsfordel for denæringsdrivende, men ingen endring i forhold til

at innførselen fortsatt skal utløse innførselsmer-verdiavgift.

En slik omlegging forutsetter enkelteendringer i tolloven og merverdiavgiftsloven,samt tilhørende forskrifter. Omleggingen nødven-diggjør imidlertid ikke endringer i reglene omavgiftspliktens omfang, dvs. for hvilke varer detskal svares merverdiavgift eller satsen som skalsvares.

I høringsnotatet viste departementet til at etutkast til ny skatteforvaltningslov er sendt påhøring. Hensikten med lovforslaget er å harmoni-sere og samordne forvaltningsregelverket påskatte- og avgiftsområdet. Utkastet til ny skattefor-valtningslov omfatter forvaltningsreglene i mer-verdiavgiftsloven, som ved ny skatteforvaltnings-lov vil bli overført fra merverdiavgiftsloven tilskatteforvaltningsloven. Departementets hørings-forslag til lovendringer som følge av en ordningder innførselsmerverdiavgift skal beregnes ogbetales i det innenlandske systemet var ihøringsnotatet utformet som utkastet til bestem-melser i ny skatteforvaltningslov, i tillegg til nød-vendige endringer merverdiavgiftsloven. Det varikke utformet lovendringsforslag til de gjeldendeforvaltningsregler i merverdiavgiftsloven.

De forslag til lovendringer som fremmes någjelder endringer i bestemmelser i merverdiav-giftsloven som ikke vil bli overført til ny skattefor-valtningslov. Departementet legger opp til at nød-vendige lovendringer i forvaltningsreglene formerverdiavgift som følge av omleggingen, og somvar på høring, vil bli fremmet sammen med for-slag til ny skatteforvaltningslov. For en helhetligredegjørelse av omleggingen gis det imidlertidogså en omtale av enkelte forslag til endringer iforvaltningsreglene som departementet menerbør gjennomføres som følge av omleggingen.

24.5.2 Avgiftsmyndighet

En omlegging av systemet for beregning og beta-ling av innførselsmerverdiavgift som foreslått kre-ver endringer i bestemmelser i merverdiavgifts-loven som regulerer hvilke forvaltningsregler omgjelder for innførselsmerverdiavgift. Selve hjem-melen for å beregne merverdiavgift ved innførseltil Norge er nedfelt i merverdiavgiftsloven § 3-29.Bestemmelsen vil være nødvendig også etter for-slaget her, og departementet foreslår ingenendringer i denne.

Tolletatens rolle som avgiftsmyndighet fram-kommer av merverdiavgiftsloven § 12-1 annetledd og § 12-2 første ledd. Departementet foreslårsom i høringsnotatet at Skatteetatens nye opp-


gaver som avgiftsmyndighet for merverdiavgiftved innførsel av varer skal tas inn i ny skattefor-valtningslov som har vært på høring, og leggeropp til å fremme nødvendige bestemmelser omdette når forslag til ny skatteforvaltningslov fram-legges for Stortinget. Både merverdiavgiftsloven§ 12-1 og § 12-2 vil bli overført i sin helhet til nyskatteforvaltningslov, og det er derfor ikke nød-vendig å gjøre endringer i bestemmelsene nå.

I en ordning hvor innførselsmerverdiavgiftenskal innberettes og betales i det innenlandskemerverdiavgiftssystemet vil det være skattemyn-dighetene som skal ha ansvaret for å kontrollereat de avgiftspliktige har gitt korrekte opplysningerog at skattefastsettingen er riktig. Se nærmerenedenfor i punkt 24.5.8 om blant annet kontrollsom forebyggende tiltak. Tollmyndighetenesgrensekontroll, herunder kontroll med vareførse-len, vil fortsatt være et viktig bidrag for å sikreinnkrevingen av innførselsmerverdiavgiften.

24.5.3 Nærmere om hvem som skal deklarere innførselsmerverdiavgift i omsetnings-oppgaven

Alle næringsdrivende som er eller skal være regis-trert i Merverdiavgiftsregisteret har i dag plikt tilå levere omsetningsoppgave. En ordning hvor inn-førselsmerverdiavgift skal innberettes i omset-ningsoppgaven og betales i det innenlandskesystemet vil derfor bare kunne omfatte registrerteavgiftspliktige.

Departementet foreslår at denne ordningenskal omfatte alle de som er eller skal være regis-trert i Merverdiavgiftsregisteret. Forlaget omfat-ter også merverdiavgiftspliktige med såkalt «delt»virksomhet. Dette innebærer at deler av virksom-heten består av avgiftspliktig omsetning slik atvirksomheten er registrert i Merverdiavgiftsregis-teret, mens deler av virksomheten ikke er omfat-tet av merverdiavgiftsloven. Departementet fore-slår at avgiftspliktige som driver delt virksomhetskal innberette og betale innførselsmerverdiavgiftogså for den ikke avgiftspliktige delen av virksom-heten i den innenlandske omsetningsoppgaven.Innførselsmerverdiavgift knyttet til den delen avvirksomheten som ikke er avgiftspliktig skal føressom utgående avgift uten en korresponderendeinngående avgift, fordi denne delen av anskaffel-sen ikke vil være fradragsberettiget.

Videre foreslår departementet i samsvar medforslaget i høringsnotatet at kommuner mv. somhar rett til kompensasjon for innførselsmerverdi-avgift etter lov om kompensasjon for merverdi-avgift skal omfattes av ordningen. Forutsetningen

er at kommunen er registrert i Merverdiavgifts-registret, noe de fleste kommuner er. En kom-mune som innfører en vare som er til bruk i denkompensasjonberettigede delen av virksom-heten, må i tilfelle føre utgående innførselsavgift iomsetningsoppgaven, og så kreve tilsvarendeavgift refundert i kompensasjonsoppgaven.

Enkelte høringsinstanser, herunder Tolldirek-toratet, mener en omlegging til at de som er regis-trert i Merverdiavgiftsregisteret skal innberetteog innbetale innførselsmerverdiavgift i den innen-landske ordningen øker faren for svindel i mer-verdiavgiftssystemet. Departementet mener detikke foreligger holdepunkter for å fastslå dettemed sikkerhet. Merverdiavgiftssystemet medegendeklarering og samtidig betaling er innrettetpå en måte som gjør at det vil kunne være utsattfor illojale avgiftspliktige som ønsker å unndraavgift. Enten ved at det oppgis og betales inn forlite avgift, eller ved at det kreves for mye refun-dert. Dette gjelder både for innenlands merver-diavgift og innførselsmerverdiavgift i dag. Detteer en kjent problemstilling som må møtes medmålrettet kontroll, samarbeide mellom Skatte-etaten og Tolletaten og informasjonsutvekslingmellom land.

Departementet redegjorde i høringsnotat foren alternativ ordning hvor bare de registrerteavgiftspliktige som etter en nærmere risiko- ogkreditt vurdering anses å kvalifisere omfattes.Formålet med en slik begrensning er å redusereen eventuell risiko for restanseoppbygging, her-under provenytap, og økt risiko for feil, unndragel-ser og systematisk svindel sammenlignet med enordning der alle registrerte avgiftspliktige omfat-tes av ordningen. Et slikt system vil imidlertidetter departementets vurdering bli uoversiktlig ogkomplisert å håndtere, både for de avgiftspliktigeog for Skatteetaten. Skatteetaten vil måtte brukeressurser på å behandle og vurdere søknader omå få delta i ordningen. Man vil også risikere at envirksomhet på tidspunktet for import av varer erusikker på om opplysninger om innførselsmerver-diavgift skal gis i tolldeklarasjonen eller i omset-ningsoppgaven for merverdiavgift. Videre vil det,som følge av at ikke alle får innvilget den fore-slåtte ordningen, eller mister retten til den pågrunn av mislighold, være to systemer for håndte-ringen av innførselsmerverdiavgift for avgiftsplik-tige som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Dette vil i seg selv være ressurskrevende, samti-dig som det i mindre grad vil oppnås effekter aven helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning, fordi enstørre gruppe fortsatt vil måtte innberette ogbetale innførselsmerverdiavgift ved grensepasse-


ring. De administrative kostnadene for nærings-livet vil også kunne øke i et slikt vilkårsbasert sys-tem. Det gjelder heller ingen tilsvarende krav omrisikovurdering ved innenlands omsetning, dvs.for å bli registrert i Merverdiavgiftsregisteret.

Ut i fra den kunnskap og informasjon som erpå området, er det etter departementets oppfat-ning ikke grunnlag for å konkludere med en bety-delig økning av svindelen på dette området, slikenkelte høringsinstanser gir uttrykk for. Departe-mentet mener det bør være en helhetlig kontroll-strategi for merverdiavgift som både gjelder inn-førsel og innenlands omsetning. Det kan likevelvære nødvendig å vurdere enkelte risikoforebyg-gende tiltak i sammenheng med innføring av enslik ordning, se nærmere om forslag til slike tiltaki punkt 24.5.8. I tillegg legger departementet tilgrunn at Skatteetaten, også i samarbeid med Toll-etaten, skal overvåke situasjonen for avgiftsplik-tige som inngår i en slik ordning nøye, slik ateventuelle tendenser til endring i unndragel-sesmønstre mv. fanges opp og ytterligere tiltak/endringer i systemet og regelverket kan vurderesog eventuelt iverksettes. Departementet vil ogsåunderstreke at de varene det her gjelder fortsattskal gjennom ordinære tollprosedyrer knyttet tilvareførselen, herunder grensekontrollen, som vilbli styrket som et ledd i omorganiseringen.

Departementet antar at endringer i systemetfor å innberette/beregne og innbetale merver-diavgift, herunder innførselsmerverdiavgift, vilkunne endre fremgangsmåtene for svindel. Ved atSkatteetaten får et helhetlig ansvar for forvaltnin-gen av merverdiavgiftsområdet vil det oppståeffektiviseringsgevinster. Både relatert til materi-elle avgiftsrettslige problemstillinger, gjennom-føringen av fastsettingen av merverdiavgiften ogkontrollen av at denne er riktig, samt en helhetliginnfordring. Etter departementets vurdering erdet viktig at muligheten for svindel blir håndtertgjennom målrettede kontroller. Departementet erogså av den oppfatning at tollmyndighetens kon-troll ved grensen (styrket grensekontroll) knyttettil vareførselen fortsatt vil være et viktig element iden samlede kontroll mot merverdiavgiftssvindel.

Se nærmere omtale av effektene av overførin-gen av forvaltningsansvaret under punkt 24.9 omøkonomiske og administrative konsekvenser.

Lovteknisk foreslår departementet at omleg-gingen gjøres ved at virkeområdet til merverdiav-giftsloven § 11-1 første ledd utvides til også åomfatte merverdiavgift ved innførsel av varer foravgiftssubjekter. Overskriften til bestemmelsenforeslås endret likeledes. Bestemmelsen vil dafastslå at «[a]vgiftssubjektet skal beregne og

betale merverdiavgift av merverdiavgiftspliktigomsetning, uttak og innførsel av varer». Av lovens§ 1-3 første ledd bokstav d går det fram at med«avgiftssubjektet» menes den som er eller skullevært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Mer-verdiavgiftsloven § 11-2 som i dag regulerer plik-ten til å svare merverdiavgift ved innførsel avvarer foreslås opphevet, men det må også gis enny bestemmelse om plikten til å svare merverdiav-gift for den som ikke er eller skal være registrert iMerverdiavgiftsregistret. Dette er nærmereomtalt i punkt 24.6.4.

Departementet viser til forslag til endringer imerverdiavgiftsloven § 11-1 første ledd, overskrif-ten til bestemmelsen og forslaget om å opphevemerverdiavgiftsloven § 11-2.


Som følge av at registrerte avgiftspliktige skaloppgi og avregne merverdiavgift ved innførsel avvarer i det innenlandske merverdiavgiftssystemet,må reglene om innholdet i omsetningsoppgavenendres. Omsetningsoppgaven reguleres i dag imerverdiavgiftsloven § 15-1 og særskilt omset-ningsoppgave i § 15-6. Bestemmelsene om omset-ningsoppgave for merverdiavgift er omfattet avforslaget til ny skatteforvaltningslov som har værtpå høring.

Departementets legger opp til å foreslå at detav en ny bestemmelse i skatteforvaltningslovenom omsetningsoppgaven bør fremgå eksplisitt atdet skal gis opplysninger om merverdiavgift vedinnførsel av varer. Det vil være nødvendig for skat-temyndighetene å få opplysninger om beregnings-grunnlaget for merverdiavgift ved innførsel avvarer og merverdiavgiftsbeløpet (inngående inn-førselsmerverdiavgift), samt opplysninger omutgående innførselsmerverdiavgift, og en avreg-ning av disse to. Dette innebærer at omsetnings-oppgaven må inneholde flere poster enn i dag.Departementet foreslår ikke nå endringer i gjel-dende bestemmelser i merverdiavgiftsloven ominnholdet i omsetningsoppgaven, men vil kommetilbake til dette i forbindelse med at forslag til nyskatteforvaltningslov legges fram for Stortinget.

24.5.5 Beregningsgrunnlaget for innførsels-merverdiavgift

Bestemmelser om beregningsgrunnlaget for inn-førselsmerverdiavgift er fastsatt i merverdi-avgiftsloven § 4-11. Bestemmelsen slår fast at vedinnførsel av varer skal beregningsgrunnlaget fast-settes etter tolloven kapittel 7 om grunnlag for


beregning av toll. Toll og andre avgifter som opp-kreves ved innførselen inngår i beregningsgrunn-laget. Tolloven § 7-10 flg. har særlige regler omtollverdi. Regelverks- og myndighetsansvaret forreglene om tollverdi skal fortsatt ligge hos toll-myndighetene etter overføring av forvaltningen avinnførselsmerverdiavgift til Skatteetaten. Når inn-førselsmerverdiavgift skal tas med i det innenland-ske systemet skal den avgiftspliktige selv oppgi ogberegne innførselsmerverdiavgiften. Dette inne-bærer at den avgiftspliktige som i dag, når bereg-ningsgrunnlaget for innførselsmerverdiavgift opp-gis i tolldeklarasjonen, skal følge tollovens reglerom beregning av tollverdi slik merverdiavgifts-loven § 4-11 bestemmer.

I saker hvor den avgiftspliktige mener han harlagt til grunn feil tollverdi eller andre uriktige opp-lysninger om beregningsgrunnlaget i omsetnings-oppgaven, kan dette korrigeres av den avgiftsplik-tige selv etter bestemmelsene i merverdiavgifts-loven § 18-3. Bestemmelser om slik egenretting erogså foreslått i utkastet til ny skatteforvaltningslovsom har vært på høring. I henhold til reglene ominnførsel av varer i tolloven har avgiftspliktige alle-rede ved innførselen av varen fylt ut en tolldekla-rasjon og oppgitt aktuell tollverdi til tollmyndighe-tene. Selv om det er tollmyndighetene som harforvaltningsansvaret for regelverket knyttet tiltollverdi, må ikke avgiftspliktig i slike tilfeller førstkontakte tollmyndighetene for å få et vedtak omkorrekt tollverdi, før egenretting foretas etterbestemmelsene om dette. Heller ikke skattemyn-dighetene vil ha plikt til å kontakte tollmyndighe-tene for å høre deres syn, når beregningsgrunnla-get for merverdiavgift korrigeres. Ved mer kom-pliserte vurderinger knyttet opp til tollverdi er detnaturlig at tollmyndighetens vurdering innhentes.

Når avgiftsmyndighetene mottar endringsmel-dinger vil disse enten umiddelbart bli lagt tilgrunn, eller på ulike grunnlag bli tatt ut til nær-mere kontroll. I saker hvor avgiftsmyndigheteneikke er enig med den skattepliktige i endringene,vil det bli fattet vedtak hvor nytt beregningsgrunn-lag for innførselsmerverdiavgift og selve avgifts-beløpet blir fastsatt. For det tilfellet at det er toll-verdien eller andre deler av beregningsgrunnla-get avgiftsmyndighetene ikke er enig med denavgiftspliktige om, skal avgiftsmyndighetene (pre-judisielt) fastsette dette i henhold til merverdi-avgiftsloven § 4-11, som viser til tolloven § 7-10 flg.(bestemmelsen om tollverdi). For det tilfellet atfastsettelsen av tollverdi reiser prinsipielle spørs-mål vil det som nevnt over ofte være nødvendig atavgiftsmyndighetene tar kontakt med tollmyndig-hetene for å få deres syn på spørsmålet. Videre

må avgiftsmyndighetene varsle tollmyndighetenenår de fatter vedtak om elementer som har betyd-ning for vareførselen, slik at tollmyndighetene kanvurdere om de finner grunn til å endre opplysnin-gene i tolldeklarasjonen.

Hvis tollmyndighetene i en sak om endring avtollverdi – enten som følge av opplysninger omdette fra avgiftsmyndighetene eller fra den avgifts-pliktige selv – ikke er enig i avgiftsmyndigheteneseller avgiftspliktiges vurderinger, har tollmyndig-hetene, som i dag, full kompetanse til å fatte nyttvedtak om tollverdi. I tilfeller hvor tollmyndighe-tene endrer tollverdi knyttet til varer importert avavgiftspliktige hvor innførselsmerverdiavgift inn-berettes og betales i det innenlandske systemet,vil det være nødvendig/hensiktsmessig å over-sende opplysninger om dette til avgiftsmyndig-hetene. Avgiftsmyndighetene må vurdere hvilkenbetydning dette skal få for fastsettingen av innfør-selsmerverdiavgift.

Selv om flertallet av høringsinstansene støtteromlegging har enkelte høringsinstanser, blantannet Tolldirektoratet, Akademikerne i TAD ogStatistisk sentralbyrå, uttalt at departementet for-slag om at beregningsgrunnlaget for merverdi-avgift ikke skal medtas i tolldeklarasjonen vilredusere insitamentet til å gi korrekte opplysnin-ger i tolldeklarasjonen.

Departementet er enig i at opplysningene itolldeklarasjonen kan bli mindre viktig for deavgiftspliktige som skal gi opplysninger om bereg-ningsgrunnlaget for merverdiavgift mv. i deninnenlandske omsetningsoppgaven. Det vil imid-lertid være slik at tolldeklarasjonen med eventu-elle underbilag er dokumentasjon for beregnings-grunnlaget for merverdiavgift. Dette innebærer atden avgiftspliktige for å overholde dokumenta-sjonsplikten som følger av bokføringsregelverketved endring av tollverdi, vil måtte henvende seg tiltollmyndighetene for å få endret tolldeklarasjonentilsvarende. Det følger også av tollregelverket atden som har plikt til å gi opplysninger etter tollo-ven har en selvstendig plikt til å gjøre tollmyndig-hetene oppmerksom på feil ved tollekspederin-gen, jf. tolloven § 12-1a. Dette innebærer at selvom en eventuell feil/endring av tollverdien førstog fremst får betydning for fastsettingen av innfør-selsmerverdiavgiften, så skal den avgiftspliktigeogså informere tollmyndighetene om dette. Detvil også kunne innebære en overtredelse av straf-febestemmelsene i tolloven å gi uriktig eller man-gelfull informasjon i tolldeklarasjonen. I praksis vilimidlertid straffeforfølgning neppe være et hen-siktsmessig reaksjonsmiddel for denne type over-tredelser. Departementet understreker betydnin-


gen av at tolldeklarasjonen er korrekt, og tar siktepå å foreslå en administrativ sanksjon for slikepliktbrudd. Et slikt forslag vil eventuelt bli gjen-stand for ordinær høring før et eventuelt lovfor-slag fremmes for Stortinget. Departementet vilfølge opp saken slik at en bestemmelse vil kunnetre i kraft fra 2017.

Omleggingen innebærer at de regler som gjel-der for klage mv. over vedtak om fastsettelse avmerverdiavgift ved innenlandske omsetning oguttak kommer til anvendelse i saker om innfør-selsmerverdiavgift. Dette innebærer at Skattekla-genemnda, til forskjell fra i dag, skal behandle kla-ger i saker om innførselsmerverdiavgift. For såvidt gjelder klage over elementer i beregnings-grunnlaget for innførselsmerverdiavgift hvor detoverordnete forvaltningsansvaret ligger hos toll-myndighetene, for eksempel tollverdien på varereller klassifiseringen av varer, vil avgiftsmyndig-hetene ha kompetanse til å avgjøre dette spørsmå-let dersom disse er relatert til fastsettingen av inn-førselsmerverdiavgift. Avgiftsmyndighetene vil islike saker, på samme måte som den avgiftsplik-tige, anvende reglene om tollverdi i tolloven, jf.merverdiavgiftsloven § 4-11. Også i klagesakersom involverer prinsipielle spørsmål knyttet tiltollverdi, vil det kunne være behov for at avgifts-myndighetene ber om tollmyndighetens syn pådet aktuelle spørsmålet. Det vil videre være behovfor at avgiftsmyndighetene informerer tollmyndig-hetene om en eventuell endring av tollverdien påvarer som følge av vedtak i klagesak. For det tilfel-let at tollmyndighetene når de blir orientert omendret tollverdi fra avgiftsmyndighetene, ikke erenig i avgjørelsen knyttet til tollverdi, vil tollmyn-digheten ha kompetanse etter tollregelverket til åbeholde eller endre denne i samsvar med det demener er korrekt. I saker hvor avgiftsmyndig-hetene blir orientert om at tollmyndighetene haren annen vurdering av korrekt tollverdi, vil det bliopp til avgiftsmyndighetene å følge opp dette.

Merverdiavgiftsloven § 7-2 første ledd harregler om varer det ikke skal beregnes merver-diavgift av ved innførsel. I bestemmelsen vises dettil tolloven kapittel 5 som har regler om varer deter tollfritak for. For disse tilfellene hvor det ikke ertoll på varene, skal det heller ikke beregnes mer-verdiavgift ved innførsel. Overføringen av forvalt-ningsansvaret fra tollmyndighetene til skattemyn-dighetene medfører ikke behov for endringer idenne bestemmelsen. Annet ledd i merverdiav-giftsloven § 7-2 slår fast at det ikke skal beregnesmerverdiavgift ved midlertidig innførsel av varernevnt i tolloven §§ 6-1 til 6-4. Av annet ledd annetpunktum fremkommer det at tollregionen kan

kreve sikkerhetsstillelse for varer som innføresmidlertidig etter tolloven §§ 6-2 til 6-4. Som følgeav at forvaltningsansvaret for innførselsmerver-diavgift flyttes over til skattemyndighetene fore-slår departementet å endre merverdiavgiftsloven§ 7-2 annet ledd. Departementet foreslår at «toll-regionen» endres til «det» i bestemmelsen.

Departementet viser til forslag til endring avmerverdiavgiftsloven § 7-2 annet ledd.

24.5.6 Refusjon av merverdiavgift

Merverdiavgiftsloven kapittel 10 har regler omrefusjon av merverdiavgift. Paragrafene 10-1 til ogmed 10-6 gjelder merverdiavgift påløpt ved innen-lands omsetning, mens §§ 10-7 til og med 10-9gjelder merverdiavgift betalt ved innførsel. Sist-nevnte bestemmelser vil ikke lenger være aktu-elle for virksomheter som skal innberette ogbetale innførselsmerverdiavgift i det innenlandskesystemet. Merverdiavgiftsloven § 10-7 gjelderrefusjon når varer gjenutføres eller er feildekla-rert og gjelder i dag ikke avgiftssubjekter, dvs. desom skal omfattes av den nye ordningen. Førsteledd inneholder de nærmere vilkår for refusjon,mens det i annet ledd blant annet er bestemt at forvarer som gjenutføres er det et vilkår at refusjonskjer innen ett år etter innførselen. Videre slås detfast at tolleregionen i særlige tilfeller kan forlengefristen. Som en følge av at forvaltningsansvaret forinnførselsmerverdiavgift overføres til Skatte-etaten foreslår departementet at «Tollregionen»tas ut av bestemmelsen, og at det isteden gisuttrykk for at «[f]risten kan i særlige tilfeller for-lenges». Hvordan denne typen saker skal hånd-teres i praksis må vurderes nærmere av de to eta-tene i det videre arbeidet, og nærmere bestem-melser vil eventuelt bli tatt inn i ny skatteforvalt-ningslov eller i forskrifter til loven.

Merverdiavgiftsloven § 10-9 gjelder avgiftssub-jekter, jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 bokstav d),men vil etter departementets vurdering ikke habetydning når disse ikke lenger skal oppgi ogbetale innførselsmerverdiavgift til tollmyndighe-tene ved grensepassering. Eventuell for mye inn-betalt innførselsmerverdiavgift vil for disse blikorrigert etter de regler som gjelder for endringav merverdiavgift som oppstår ved innenlandskomsetning eller uttak. Departementet foreslårderfor at bestemmelsen oppheves. Bestemmelsenom at merverdiavgift kan tilbakebetales til full-mektig dersom både avgiftssubjektet og dennesfullmektig har innbetalt avgiftskravet anser depar-tementet som unødvendig. I slike tilfeller vil detvære klart at staten bare har krav på å få dekket


avgiftskravet en gang, og det er ikke aktuelt å til-bakebetale til den som er subjekt for avgiftskra-vet. Det vil da følge av alminnelig pengekravsrettat tilbakebetaling i slike tilfeller skal skje til full-mektigen som ikke er subjekt for avgiftskravet, ogsom dermed ikke har plikt etter merverdiav-giftsloven til å svare avgift.

Departementet viser til forslaget til endring avmerverdiavgiftsloven § 10-7 annet ledd og forsla-get om å oppheve merverdiavgiftsloven § 10-9.

24.5.7 Innkreving

Skattebetalingsloven § 10-30 inneholder enbestemmelse om når innenlands merverdiavgiftforfaller til betaling, og forfallstidspunktet er knyt-tet opp til og samsvarer med fristen til å levereomsetningsoppgave. I skattebetalingsloven § 10-41 er det bestemt når merverdiavgift som oppstårved innførsel forfaller til betaling. Sistnevntebestemmelse omfatter således i dag all innførsels-merverdiavgift. Departementet foreslo i høringenen endring i skattebetalingsloven § 10-30 slik atforfallsbestemmelsen også omfatter innførsels-merverdiavgift for avgiftspliktige som skal væreregistrert i Merverdiavgiftsregistret. Videre fore-slo departementet å endre avsnittsoverskriften iloven, samt overskriften på selve bestemmelsen,slik at det fremgår at bestemmelsene i avsnittetomfatter all merverdiavgift for disse avgiftsplik-tige, og ikke bare innenlands merverdiavgift.Ingen høringsinstanser har hatt merknader tildette.

Forslaget til forfallsbestemmelse var etter sinordlyd knyttet til fristen for å levere merverdiav-giftsoppgave, som vil følge av utkast til ny skatte-forvaltningslov som har vært på høring. Departe-mentet legger derfor opp til å fremme nødvendigelovendringer på området i forbindelse med at nyskatteforvaltningslov fremmes for Stortinget.

24.5.8 Tiltak for å forebygge restanseopp-bygging og svindel

Innledning

Merverdiavgift er en avgift som påløper på for-bruk. Merverdiavgiften i Norge og andre landoppkreves imidlertid i alle omsetningsledd, medtilhørende fradragsrett. Betaling av innførselsmer-verdiavgift til Tolletaten ved innførsel av en vare tilNorge har i denne sammenheng samme virkningsom et omsetningsledd. Ved innføring av et sys-tem hvor innførselsmerverdiavgift skal innberet-tes og betales i det innenlandske systemet vil

dette leddet bestå, men oppgaveplikten, termin-lengden og betalingstidspunktet for innførsels-merverdiavgiften flyttes tilsvarende det som prak-tiseres ved det innenlandske oppgjøret. Detteinnebærer at fradragsretten oppstår i samme ter-min som den utgående merverdiavgiften og detoppstår ingen separat betalingsplikt for innførsels-merverdiavgiften. Det at innførselsmerverdiavgif-ten ikke lenger skal innbetales før fradragsrettenoppstår, og fjerning av tollkredittreglene, kan i segselv føre til økt risiko for at merverdiavgiften ikkebetales til rett tid, slik at restanser knyttet til ute-stående merverdiavgift bygges opp. Dennerestanseoppbyggingen kan igjen føre til en økningav risikoen for at restansene ikke blir betalt, altsåen endring av risiko for et endelig provenytap.

Beregninger foretatt av Skattedirektoratet ogTolldirektoratet anslår at den ordning som fore-slås innebærer en risiko for restanseoppbyggingpå inntil 300 millioner kroner i året dersom detikke iverksettes særlige tiltak. Departementetmener dette er svært usikre anslag og at dette vilavhenge av hvordan det nye systemet blir, her-under samarbeidet mellom etatene på kontroll-området. For de fleste registrerte merverdi-avgiftspliktige er det også etter dagens regelverkfull fradragsrett for innbetalt innførselsmerver-diavgift. Merverdiavgift ved innførsel innebærerderfor ikke noen inntekt for staten for så vidt gjel-der denne gruppen av importører av varer. Forsla-get her medfører derfor ikke en reduksjon av pro-venyet fra merverdiavgiften isolert sett. Forslagetvil imidlertid, som nevnt, føre til en viss likviditets-fordel for de næringsdrivende. Denne likviditets-fordelen motsvares av en likviditetsulempe for sta-ten sammenlignet med dagens system. I kapittel24.9.2 og 24.9.3 nedenfor redegjøres det for stør-relsen på disse likviditetseffektene.

Merverdiavgiftssystemet er basert på tillitmellom myndighetene og næringslivet. Systemetinnebærer at næringsdrivende i alle ledd selvdeklarerer den avgift som skal betales inn, eventu-elt avgift til gode som skal betales ut. Det er der-for en risiko for unndragelser, både i det innen-landske systemet og for innførselsmerverdiavgift.En endring av tidspunktet for opplysnings- ogbetalingstidspunkt for innførselsmerverdiavgiftkan også få betydning for risikoen for svindel imerverdiavgiftssystemet. Denne risikoen må påvanlig måte møtes med målrettede kontrolltiltak.

Enkelte høringsinstanser, herunder Norsk tol-lerforbund, NTL-skatt og Tolldirektoratet, har ihøringen på ulikt vis uttalt at departementet ihøringsnotatet undervurderer svindelrisikoensom følge av forslaget. Etter departementets vur-


dering er det imidlertid vanskelig å si noe sikkertom en slik endring i seg selv vil føre til en økningav det totale omfanget av merverdiavgiftssvindel,eller om denne endringen vil føre til en vridningav fremgangsmåten for svindel på merverdiav-giftsområdet, eventuelt en kombinasjon av dette.Varer som innføres skal fortsatt gjennom ordinærgrensekontroll og de ordinære vareførselsprose-dyrene. I punkt 24.8 nedenfor redegjøres det formuligheten til å utveksle opplysninger mellomTolletaten og Skatteetaten, noe som vil innebærebedre kontroller. Ved innføringen av det svenskesystemet ble disse hensynene vektlagt, og depar-tementet mener dette er elementer som taler forat risikoen for svindel ikke øker vesentlig.

Ved departementets vurdering av hvilkenrisiko ordningen innebærer er det særlig lagt vektpå at flere varegrupper og flere opprinnelseslandkan bli aktuelle for nettverkssvindel (merverdiav-giftskaruseller). Dette fordi en ordning hvor inn-førselsmerverdiavgiften ved import av varer skalinnberettes og betales i det innenlandske syste-met, vil være mindre ressurskrevende og risiko-fylt for virksomhetene. Videre vil risikoen for atNorge blir en del av de kompliserte internasjonalenettverk som involverer svindel mot flere euro-peiske land samtidig, kunne øke. Her kan Norgeinvolveres for å bryte sporbarheten i VIES-syste-met (EU-system for registrering/sporing av hvorvarer befinner seg). Dette blir mer attraktivt nårinnførselsmerverdiavgift skal oppgis først i forbin-delse med levering av omsetningsoppgaven, ogikke i forbindelse med grensepassering. Det kanhevdes at avgiftssubjektet da får lengere tid til åforeta eventuelle illojale handlinger før rapporte-ringsplikten inntrer, enn etter dagens ordning.Samtidig er det momenter som taler for at øknin-gen i svindelrisiko er begrenset. For det førsteskal tollmyndighetene fortsatt være tilstede ogkontrollere vareførselen, og grensekontrollen skalstyrkes. Det lille segmentet av avgiftssubjektersom svindler bør så vidt mulig møtes med målret-tet kontroll. I EU er det ikke slik kontroll av vare-førselen i handelen mellom EU-land. Istedet forhar de et system – VIES – som skal sørge for digi-tal sporbarhet av varene i EU-landene. Systemeter imidlertid i motsetning til vareførselkontrollenbasert på ettertidsrapportering, og i tillegg min-dre detaljert enn kontrollen av vareførselen. Myn-dighetene kan følge med på vareførselen til og fraNorge og på den måten søke å avdekke potensi-elle nettverk. Siden den norske økonomien errelativt liten og oversiktlig med et begrenset antallaktører, er det i tillegg vanskeligere for potensiellesvindlere å forsvinne i mengden.

For å redusere risikoen for svindel foreslårdepartementet som nevnt en betydelig økning avressursene til Tolletaten for å styrke grensekon-trollen. Dette forslaget er nærmere omtalt i Prop.1 S (2015–2016) for Finansdepartementet. Videreviser departementet til at koblingen av Tolletatensog Skatteetatens IKT-systemer vil innebære enbedring av kontrollmulighetene på området ogdermed redusere risikoen for svindel i merver-diavgiftssystemet sammenlignet med dagenssituasjon. Etter departementets vurdering vil Skat-teetatens helhetlige ansvar både for innførsels-merverdiavgiften og merverdiavgiften ved innen-landsk omsetning i seg selv innebære en styrkingav kampen mot skatte- og avgiftsunndragelser. Itillegg foreslår departementet to konkrete tiltakfor å forebygge svindel i merverdiavgiftssystemet.Det ene er kortere terminer for innlevering avomsetningsoppgave ved oppgave- eller betalings-svikt. For det annet foreslår departementet at detinnføres en kvalifikasjonsperiode for rett til brukav årstermin.

Kortere terminer ved oppgavesvikt eller som preventivt tiltak knyttet til ulike bransjer

Departementet foreslår som skissert i høringen atavgiftsmyndighetene ved gjentatte brudd på plik-ten til å sende omsetningsoppgave, skal få adgangtil å kreve at virksomheter med to-månedlige opp-gaveterminer leverer omsetningsoppgave hvermåned. Forslaget vil være en generell ordning,som vil ha virkning utover mislighold av plikterrelatert til innførselsmerverdiavgift.

Reglene om terminlengde er i dag regulert imerverdiavgiftsloven §§ 15-2 til og med 15-5. Denalminnelige terminlengden er to måneder. Dissebestemmelsene er i høringen av ny skatteforvalt-ningslov foreslått tatt ut av merverdiavgiftslovenog overført til ny skatteforvaltningslov. I forslag tilny skatteforvaltningslov er reglene om termin-lengde, leveringsfrister og myndighetenes adgangtil å innvilge avvikende terminlengde foreslåttregulert i forskrift. Departementet fremmer derforikke nå konkrete forslag til hvordan en slik ord-ning skal reguleres, men vil komme tilbake tildette når forslag til ny skatteforvaltningslov frem-mes for Stortinget, og i arbeidet med forskrifter tilny skatteforvaltningslov som vil bli sendt på egenhøring. I forbindelse med høringen av ny forskriftvil det som følge av forslaget her være aktuelt åforeslå at avgiftsmyndighetene skal ha adgang til åkreve at virksomheter med to-månedlige terminerleverer månedlig omsetningsoppgave for merver-diavgift på grunn av mislighold av plikten til å


levere omsetningsoppgave. Som et utgangspunktskal det kun være mislighold av plikten til å levereomsetningsoppgave som utløser adgang til å krevemånedstermin. Med mislighold siktes det her ikkebare til at omsetningsoppgaven ikke er levert, mentrolig bør det også omfatte tilfeller der det avdek-kes at en oppgave som er levert inneholder vesent-lige mangler. Departementet er videre av den opp-fatning at ikke enhver overtredelse av opp-gaveplikten bør utløse adgang til å overføre envirksomhet til månedsterminer. Departementetser for seg at det bør være snakk om «vesentlige»overtredelser av oppgavefristen. Departementetantar eksempelvis at overtredelser med mer ennto uker som et utgangspunkt kan anses somvesentlig. Videre bør det heller ikke være slik atkun en overtredelse skal være nok til å utløseadgangen til å overføre til månedsterminer, gjen-tatte overtredelser på under to uker bør på denannen side også kunne føre til at regelen kommertil anvendelse. Videre antar departementet at over-tredelsene av plikten til å sende omsetningsopp-gave ikke bør være skjedd for langt tilbake i tid.

Adgangen til å kreve levering av omsetnings-oppgave månedlig foreslås utformet som en «kan»regel. Dette innebærer at avgiftsmyndigheteneikke får noen plikt til å kreve månedlig levering.Som det fremkommer i avsnittet foran skal detutløsende vilkåret for adgangen til å ileggemånedsterminer være to eller flere vesentligeovertredelser av oppgaveplikten i løpet av de tosiste årene. Departementet legger til grunn at deti avgjørelsen av om det bør ilegges månedstermi-ner, også kan tas hensyn til eventuelle andremomenter i saken. For eksempel kan det være avbetydning om virksomheten i tillegg har mislig-holdt plikten til å betale skyldig merverdiavgift. Etslikt forhold bør imidlertid trolig ikke alenebegrunne overføring til månedsterminer. Videreforeslår departementet at det skal være opp tilavgiftsmyndighetene å vurdere hvor lenge denenkelte virksomhet skal pålegges å levere måned-lig omsetningsoppgave, men at dette ikke skalkunne pålegges i mer enn ett år. For at virksom-heten skal komme tilbake på ordinære to-måned-lige terminer må virksomheten ha levert demånedlige omsetningsoppgaver til rett tid i denperioden de har vært pålagt månedlige terminer.Dette innebærer at om en virksomhet som erpålagt månedlige terminer i seks måneder, ikkeoverholder fristene for levering i denne perioden,så vil ikke virksomheten være tilbake på to-månedlige terminer etter seks måneder, men førstnår virksomheten har levert månedlige terminertil rett tid i seks måneder.

Departementet vil foreslå at vedtak fra avgifts-myndighetene om månedsterminer skal kunnepåklages. Departementet mener det også kanvære grunn til å vurdere nærmere om det skalvære adgang til å kreve månedlige terminer somet preventivt virkemiddel overfor bransjer hvordet avdekkes mye unndragelser. Et nærmere for-slag om dette vil eventuelt bli utformet i forbin-delse med at forslag til forskrift til ny skattefor-valtningslov sendes på høring.

Kvalifikasjonsperiode for bruk av årstermin

Reglene om terminlengde er i dag regulert i mer-verdiavgiftsloven §§ 15-2 til og med 15-5. Virksom-heter med merverdiavgiftspliktig omsetning oguttak som ikke overstiger en million kroner i løpetav et kalenderår kan få samtykke fra skattekonto-ret til å levere omsetningsoppgave en gang i året,jf. merverdiavgiftsloven § 15-3, jf. merverdiavgifts-forskriften § 15-3-3. Bakgrunnen for reglene er atdet ble ansett som lite hensiktsmessig for mindrevirksomheter med lav omsetning å måtte sendeomsetningsoppgave annenhver måned. Skatte-myndighetene kan videre avslå søknad om årster-minoppgave, samt tilbakekalle adgangen til ålevere årsterminoppgave dersom den nærings-drivende ikke har overholdt sine plikter ettermerverdiavgiftsloven. Dette gjelder når avgifts-subjektet ikke har overhold oppgave- eller beta-lingsplikten, i vesentlig grad har overtrådt andrebestemmelser i merverdiavgiftsloven, eller atomsetningen i løpet av kalenderåret overstigerbeløpsgrensen. Begrunnelsen for adgangen til åavslå søknad og muligheten til å trekke adgangentilbake, er å forhindre at næringsdrivende somdisponerer feil eller bevisst unnlater å betaleavgift, skal ha adgang til å levere årsterminopp-gave. Dette fordi faren for et endelig provenytapfor staten da blir større.

Skatteetaten har gjennom sin kontrollvirksom-het avdekket omfattende misbruk knyttet til rettentil å levere årsterminoppgave. Misbruket gjeldersærlig for nyregistrerte virksomheter, hvor gjel-dende regelverk verken gir adgang til eller grunn-lag for å nekte årstermin. Det fremgår av merver-diavgiftsforskriften § 15-3-1 annet ledd at nyregis-trerte virksomheter kan søke om årstermin-oppgave fra registrering. For så vidt gjelder nyre-gistrerte virksomheter vil det derfor ikke væremulig å nekte bruk av årstermin når virksomhetensannsynliggjør at den forventer omsetning under 1million kroner i løpet av kalenderåret.

Misbruk av årsterminoppgaver for å unndraavgift er særlig avdekket i Skatteetatens såkalte


fiktiv faktureringsprosjekt, som pågikk i perioden2009 til og med 2012. Her er det avdekket flerenettverk hvor virksomheter som har rett til ålevere årsterminoppgave utgjør et sentralt ele-ment i unndragelsesregimet. En nyregistrert virk-somhet med innvilget adgang til å levere årster-minoppgave skal ikke levere denne før 10. marsåret etter. Dette innebærer en meget lang kredit-tid hvor det er mulig å svindle til seg uberettigetmerverdiavgift, før virksomheten eventuelt blirplukket ut til kontroll. Perioden blir lenger jo tidli-gere i et kalenderår virksomheten registrerer seg.Fremgangsmåten i svindelsakene er at virksom-hetene med årstermin utsteder faktura og oppkre-ver merverdiavgift, noe som gir mottaker av fak-turaen legitimasjon til å fradragsføre merverdiav-gift. På tidspunktet for levering av årsterminopp-gave leveres ikke denne, og både den avgiftsplik-tige og den oppkrevde avgiften er som regelborte. Eventuelt oppgis for lav omsetning i opp-gaven, eller skyldig avgift blir ikke betalt. Videreopplever Skatteetaten etter å ha purret på opp-gavene, ofte at virksomhetene er registrert meddeltakere med falsk identitet, samtidig som denregistrerte adressen som er oppgitt kun er enpostkasse med firmanavnet på. I mange saker erde utstedte fakturaene fiktive. Virksomhetene kani noen enkeltsaker fakturere for flere millionerkroner på kort tid for arbeid som ikke er utført.Betaling av fakturaene skjer via bank, men pen-gene blir ofte tatt ut umiddelbart etter at disse ergodskrevet på konto. Metoden med et nettverk avselskap hvor nederste ledd i en kunde-/leveran-dørkjede svikter, brukes også i arbeidsmarkeds-kriminalitet.

I tillegg til at ordningen med årsterminopp-gaver i enkelte saker benyttes i nettverk med fik-tiv fakturering, er Skattedirektoratet av den opp-fatning at slike virksomheter i noen tilfeller ogsåblir benyttet i svindel knyttet til innførsel av tjenes-ter.

En rekke land i Europa tillater bruk av årster-min. Det kan imidlertid se ut til at retten til årster-min i flere land begrenses ved at det stilles spesi-elle vilkår, eller at det er lavere omsetningsgrenseenn i Norge. Eksempelvis forutsetter årstermin iStorbritannia riktig levering av merverdiavgifts-oppgaver i ett år. I Nederland gjennomføres enrisikovurdering som bl.a. medfører at årsoppgavenormalt ikke gis ved oppstart og ikke gjelder forutenlandske aktører. Grensen for årsoppgave ernå 24 000 euro i Sverige, som tilsvarer rundt200 000 NOK.

Departementet mener at muligheten for åbenytte årsteminoppgave bør bestå. Ordningen

fungerer etter hensikten for mange små nærings-drivende. På den annen side mener departemen-tet det er behov for å innføre en kvalifikasjons-periode for å få adgang til å benytte årstermin.Med kvalifikasjonsperiode menes at de som søkerom årstemin må har vært registrert med to måne-ders terminer i minst ett år før virksomheten kangå over til å levere årlig oppgave.

Innføring av en slik kvalifikasjonsperiode vilvære et virkemiddel som retter seg direkte motnystartede virksomheter, som kan synes å værekjernen i svindelproblematikken knyttet til mis-bruk av adgangen til å levere årsterminoppgave.Departementet antar at useriøse aktører hellerikke vil ta sjansen på å være ordinært registrert iett år som følge av at dette innebærer en øktrisiko for å bli kontrollert. Tiltaket er såledesmålrettet og vil etter departementets oppfatningkunne være effektivt for å bekjempe den svindel-virksomheten som har oppstått i kjølvannet avinnføringen av adgangen til å levere årstermin-oppgave. Selv om tiltaket kan påføre smånæringsdrivende en ekstra oppgaveplikt en peri-ode, mener departementet at hensynet til å fore-bygge og bekjempe svindel av merverdiavgift måveie tyngre. I denne sammenheng er det viktig åunderstreke at de administrative byrdene vilgjelde en svært begrenset periode. Vi mener der-for tiltaket er godt begrunnet og ikke for omfat-tende.

Nåværende bestemmelser om terminlengdermv. er inntatt i merverdiavgiftsloven § 15-3 medtilhørende forskriftsbestemmelser. Disse bestem-melsene er i høringen av ny skatteforvaltningslovforeslått tatt ut av merverdiavgiftsloven og over-ført til ny skatteforvaltningslov. I forslag til nyskatteforvaltningslov er reglene om termin-lengde, leveringsfrister og myndighetenes adgangtil å innvilge årstermin foreslått regulert i for-skrift. Departementet fremmer derfor ikke nåkonkrete forslag til hvordan en slik ordning skalreguleres, men vil komme tilbake til dette når for-slag til ny skatteforvaltningslov fremmes for Stor-tinget og i arbeidet med forskrifter til ny skattefor-valtningslov som vil bli sendt på egen høring. I for-bindelse med høring vil det som følge av forslagether være nødvendig å ta inn en bestemmelse omen kvalifikasjonsperiode for å få adgang til å levereårsterminoppgave. Departementet vil foreslå atsamtykke til å levere omsetningsoppgave for mer-verdiavgift en gang i året først kan gis etter atavgiftssubjektet har vært ordinært registrert iMerverdiavgiftsregisteret i minst ett år, og idenne perioden har overholdt sin oppgaveplikt ogbetalingsplikt for merverdiavgift. Bestemmelsen


er i utgangspunktet ikke tenkt å omfatte primær-næringenes adgang til å levere årlig omsetnings-oppgave for merverdiavgift.

24.6 Særavgifter og merverdiavgift ved innførsel av varer for ikke registrerte avgiftspliktige – departementets vurderinger og forslag

24.6.1 Innledning

Forslaget om at de som er registrert i Merver-diavgiftsregisteret skal innberette merverdiavgiftved innførsel i den alminnelige omsetningsopp-gaven og betale avgiften samtidig, innebærer atforvaltningen av innførselsmerverdiavgiften fordisse avgiftspliktige overføres til Skatteetaten.Dette vil omfatte en stor del av den kommersielleinnførselen av varer til Norge. Også forvaltningenav merverdiavgift ved innførsel av varer foravgiftspliktige som ikke er registrert i Mer-verdiavgiftsregisteret (privatpersoner og ikkeavgiftspliktige næringsdrivende) skal overføres tilSkatteetaten. Departementet foreslår imidlertid atde som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregis-teret fortsatt skal beregne og betale merverdiav-gift ved innførsel av varer til tollmyndighetene iforbindelse med grensepassering.

Forvaltningen av særavgifter for de som erregistrerte som særavgiftspliktige (og forvaltnin-gen av motorvognavgiftene) overføres til Skatte-etaten 1. januar 2016. Også forvaltningen av sær-avgifter ved innførsel av varer for de som ikke erregistrert som særavgiftspliktige skal overføres tilSkatteetaten. For denne gruppen oppstår avgift-splikten ved innførselen, og departementet fore-slår at denne gruppen fortsatt skal beregne ogbetale særavgift til tollmyndighetene i forbindelsemed grensepassering.

Privatpersoner som innfører reisegods somskal deklareres vil altså som i dag betale merver-diavgift og eventuelle særavgifter knyttet til varentil Tolletaten. For disse vil endringen kun bestå iat en eventuell etterfølgende anmodning om end-ring av avgiftsfastsettelsen på grunn av feil ellerklage som hovedregel skal behandles av Skatte-etaten og ikke Tolletaten.

Selv om forvaltningen, herunder oppgavenesom avgiftsmyndighet, formelt overføres fra Toll-etaten til Skatteetaten vil Tolletaten være denmyndighet som i første linje er i kontakt meddenne gruppen avgiftspliktige. Tolletaten eransvarlig myndighet for vareførselen over gren-sen ved de oppgavene de er tillagt etter tolloven

kapittel 3 «Trafikken til og fra tollområdet» ogkapittel 4 «Tollbehandling». Det vil derfor værehensiktsmessig at Tolletaten utfører enkelte for-valtningsoppgaver på vegne av Skatteetaten over-for disse avgiftspliktige.

Forvaltningen av merverdiavgift ved innførselfor avgiftspliktige som ikke er registrert i Merver-diavgiftsregisteret og særavgift ved innførsel avvarer for avgiftspliktige som ikke er registrert, vili hovedsak følge de samme reglene og forslag tilregelendringer vil i det følgende til dels blibehandlet under ett.

Departementets høringsforslag til lov-endringer som følge av at innførselsmerverdiav-gift for merverdiavgiftspliktige som ikke er regis-trert i Merverdiavgiftsregisteret og særavgift forikke registrerte avgiftspliktige var i høringsnota-tet utformet som bestemmelser i utkast til ny skat-teforvaltningslov, i tillegg til nødvendigeendringer i merverdiavgiftsloven.

De forslag til lovendringer som fremmes någjelder endringer i bestemmelser i merverdiav-giftsloven som ikke vil bli overført til ny skattefor-valtningslov. På særavgiftsområdet vil det bli gjortendringer i forskrifter. Nødvendige lovendringer iforvaltningsreglene for merverdiavgift og sær-avgifter som følge av omleggingen, og som var påhøring, vil bli fremmet sammen med forslag til nyskatteforvaltningslov. For en helhetlig redegjø-relse av omleggingen gis det imidlertid også enomtale av enkelte forslag til endringer i forvalt-ningsreglene som departementet mener bør gjen-nomføres som følge av omleggingen.

24.6.2 Forvaltningsregler, herunder utkast til ny skatteforvaltningslov

Merverdiavgiftsloven § 13-3 har regler om hvilkesaksbehandlingsregler som gjelder for merver-diavgift påløpt ved innførsel av varer. Bestemmel-sens første ledd angir hvilke bestemmelser i mer-verdiavgiftsloven som ikke gjelder i slike saker,mens annet ledd lister opp hvilke regler i tollovensom gjelder tilsvarende. I tillegg fremgår det avbestemmelsens annet ledd at den som er ansvar-lig for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven§ 11-2 skal tollbehandle varene etter reglene i tol-loven. Sistnevnte bestemmelse har ingen selvsten-dig betydning da denne plikten allerede følger avreglene i tolloven. Forslaget om at avgiftspliktigesom er registrert i Merverdiavgiftsregisteret skalinnberette og innbetale innførselsmerverdiavgift idet innenlandske systemet, vil etter det departe-mentet legger opp til innebære at forvaltnings-reglene for disse avgiftspliktige vil følge av ny


skatteforvaltningslov som har vært på høring. Iforbindelse med høring av forslag til ny skattefor-valtningslov er kapittel 13 i merverdiavgiftslovenogså foreslått opphevet. Departementet leggeropp til at reglene i utkast til ny skatteforvaltnings-lov, med enkelte justeringer, også skal gjelde formerverdiavgift ved innførsel for avgiftspliktigesom ikke er registrert i Merverdiavgiftregisteret.Departementet foreslår nå å oppheve § 13-3,øvrige lovforslag vil bli fremmet i proposisjonenom ny skatteforvaltningslov.

I dag er det forvaltningsreglene i tolloven somlangt på vei gjelder for fastsettingen av særavgif-ter. Dette må etter departementets vurderingendres når Skatteetaten skal overta forvaltnings-ansvaret for særavgifter i sin helhet. I utkast til nyskatteforvaltningslov er det foreslått at loven skalgjelde for særavgifter for registrerte virksomhe-ter, herunder særavgift av varer som innføres avregistrerte virksomheter. Det er hensiktsmessigat den nye skatteforvaltningsloven som har værtpå høring også skal gjelde for særavgifter somoppstår ved innførsel. Det vil si at henvisningen isæravgiftsforskriften § 2-6 til tolloven ikke videre-føres for så vidt gjelder henvisningen til de forvalt-ningsrettslige reglene i tolloven. I stedet leggerdepartementet opp til at reglene i utkast til nyskatteforvaltningslov, med enkelte justeringer,skal gjelde også for særavgifter som oppstår vedinnførsel. Dette vil bli nærmere behandlet i propo-sisjonen om ny skatteforvaltningslov. Henvisnin-gen i særavgiftsforskriften § 2-6 til at tollovensregler om innførsel gjelder tilsvarende om «ikkeannet er bestemt i eller i medhold av denne for-skrift», bør gis en tilføyelse slik at tollovens reglerom innførsel ikke gjelder når annet er bestemt iskatteforvaltningsloven. Forskriftsendringen vilbli gjennomført på vanlig måte.

I utkast til ny skatteforvaltningslov er det fore-slått å kodifisere og harmonisere fastsettingsmo-dellene på skatte- og avgiftsområdet. Når forvalt-ningsansvaret for innførselsmerverdiavgift for desom ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteretog særavgifter som oppstår ved innførsel overfø-res til Skatteetaten og det legges opp til at ny skat-teforvaltningslov skal gjelde også for disse avgifts-pliktige, må fastsettingen for denne gruppenavgiftspliktige følge systemet i den nye skattefor-valtningsloven. Forslaget innebærer i realitetenlangt på vei en kodifisering av praksis både forinnførselsmerverdiavgift og for særavgifter vedinnførsel av varer for ikke registrerte avgiftsplik-tige.

Utgangspunktet vil være at grunnlaget somavgiften skal beregnes av ved innførsel egenfast-

settes av den avgiftspliktige, jf. forslaget nedenforom plikt for avgiftspliktige til å levere skattemel-ding etter reglene i forslaget til skatteforvaltnings-lov som har vært på høring. Departementetmener imidlertid at tolldeklarasjonen bør benyttessom skattemelding slik at det ikke vil bli noenendring av måten opplysningene skal gis på, ellerhvilke opplysninger som skal gis. Se nærmereomtale nedenfor. At plikten til å gi opplysningerfølger av skatteforvaltningsloven og ikke av tollo-ven, og reglene der om innholdet i tolldeklarasjo-nen, får betydning på flere måter. For eksempel vilreaksjons- og sanksjonssystemet ved opplysnings-svikt, dvs. at det gis uriktige og ufullstendige opp-lysninger om særavgiftsgrunnlaget, følge av skat-teforvaltningsloven og ikke tolloven. Tilsvarendevil reglene for klage og endring følge bestemmel-sene i skatteforvaltningsloven og de alminneligesaksbehandlingsregler i skatteforvaltningslovenvil gjelde.

Mange av opplysningene om varen som indi-rekte er bestemmende for avgiftsgrunnlaget skaloppgis i tolldeklarasjonen. Tollmyndighetene skalsom i dag utføre oppgavene i tolloven knyttet tiltollbehandlingen og vareførselkontrollen. Som idag skal fri disponering av ufortollet vare værebetinget av tollmyndighetenes tillatelse, jf. tollo-ven § 4-20.

Tollmyndighetene vil som i dag kunne brukereaksjons- og sanksjonssystemet i tolloven der-som andre opplysninger enn opplysningene omavgiftsgrunnlaget for særavgifter eller innførsels-merverdiavgift er uriktige eller ufullstendige.Dette kan for øvrig gjøres uavhengig av om detskal svares avgifter eller ikke. Opplysningssviktetter tolloven er sanksjonert med straff, jf. tollo-ven § 16-2, men departementet vil i tillegg vurdereen ordning med overtredelsesgebyr i slike tilfel-ler. Departementet vil komme tilbake til dette iegen høring. Det vil særlig være behov for enadministrativ sanksjon i form av overtredelsesge-byr når feilen gjelder opplysninger som ikke hardirekte betydning for toll eller andre avgifter somoppstår ved innførsel. Korrekte opplysninger omvarer som innføres til landet har en verdi ut overeventuell fastsettelse av toll eller avgifter. Opplys-ningene gir grunnlag for tollmyndighetenes kon-troll med vareførselen og opplysningene benyttestil statistikkformål. Departementet viser til Statis-tisk sentralbyrås høringsuttalelse om at det ervesentlig for deres virksomhet at det i tolldeklara-sjonen gis korrekte og fullstendige opplysningerom varer som innføres.

Departementet foreslår også å videreføre ord-ningen med at mindre tollovertredelser kan sank-


sjoneres av tollmyndighetene på stedet ved ileg-gelse av forenklet forelegg, jf. tolloven § 16-9.

Departementet viser til forslaget om å opp-heve merverdiavgiftsloven § 13-3.

24.6.3 Avgiftsmyndighet

Skatteetaten skal være avgiftsmyndighet for sær-avgifter som oppstår ved innførsel. Det sammegjelder for innførselsmerverdiavgift for avgift-spliktige som ikke er registrert i Merverdiavgifts-registeret. Departementet legger opp til at dettetas inn i skatteforvaltningsloven, slik atavgiftsmyndigheten for særavgifter og innførsels-merverdiavgift for ikke registrerte avgiftspliktigeer skattekontoret og Skattedirektoratet. I tilleggvil Skatteklagenemnda bli avgiftsmyndighet forinnførselsmerverdiavgift. Den lovtekniske løsnin-gen vil bli nærmere omtalt i proposisjonen omskatteforvaltningsloven.

Merverdiavgiftspliktige som ikke er regis-trert i Merverdiavgiftsregisteret vil fortsatt måtteberegne og betale innførselsmerverdiavgift til toll-myndighetene i forbindelse med grensepassering.Det samme gjelder når de som ikke er registrertsom særavgiftspliktige innfører avgiftspliktigevarer. Det vil derfor være hensiktsmessig at Toll-etaten utfører enkelte forvaltningsoppgaver påvegne av Skatteetaten overfor disse avgiftsplik-tige.

Utkast til § 2-13 i skatteforvaltningsloven girdepartementet adgang til i forskrift «å bestemmeat andre organer enn de som nevnt i dette kapittelkan utøve myndighet etter denne loven». Departe-mentet foreslår at det med hjemmel i dennebestemmelsen gis regler om hvilke oppgaver toll-myndighetene skal ha. Slike bestemmelser vil bliutformet senere og sendt på alminnelig høringsammen med forslag til samleforskrift til utkast tilny skatteforvaltningslov. Hovedtrekkene i hvilkeoppgaver som er tenkt lagt til tollog avgiftsmyn-dighetene omtales imidlertid i det følgende.

Det følger av forslaget til fastsettingsmodell atved den ordinære fastsettelsen skal avgiftsgrunn-laget fastsettes av den avgiftspliktige. Dersom toll-deklarasjonen blir tatt ut i kontroll og tollmyndig-hetene finner at det er gitt uriktige eller ufullsten-dige opplysninger vil de ikke treffe vedtak om åfrigi varen, jf. tolloven § 4-20. For å få varen frigittmå den som plikter å gi opplysningene i tolldekla-rasjonen, levere en korrigert tolldeklarasjon mednye korrekte opplysninger. I et system med egen-fastsetting legger departementet til grunn atavgiftsgrunnlaget da ikke er egenfastsatt, fordiden opprinnelige egenfastsettingen ikke legges til

grunn. Tollmyndighetene har da i praksis truffetvedtak om at avgiftsgrunnlaget skal være et annetenn det deklaranten har opplyst. Departementetlegger opp til at Tolletaten tildeles myndighet til åtreffe vedtak i slike tilfeller. Dette vil være et ved-tak etter utkast til § 12-1 i skatteforvaltningslovensom kan påklages. Dersom Tolletatens avgjørelseom at det må leveres korrigert oppgave bygger påat avgiftsgrunnlaget er feil bør de, forutsatt at fei-len ikke er åpenbar, kontakte Skatteetaten for vei-ledning om avgiftsplikten.

24.6.4 Avgiftssubjekt

Departementet foreslår ingen materielleendringer i reglene om hvem som skal anses somavgiftssubjekt for særavgifter som oppstår vedinnførsel og merverdiavgift ved innførsel for ikkeregistrerte avgiftspliktige.

Hvem som har plikt til å beregne og betalemerverdiavgift ved innførsel av varer reguleres avmerverdiavgiftsloven § 11-2. Bestemmelsen fast-slår at det er «den som etter tolloven er ansvarligfor toll» som skal beregne og betale merverdiav-gift ved innførsel. De som er registrert i Merver-diavgiftsregisteret skal etter departementets for-slag oppgi merverdiavgift av varer som innføres iden alminnelige omsetningsoppgaven. Som detframgår av kapittel 24.5.4 foreslår departementetat plikten til å beregne og betale merverdiavgiftved innførsel inntas i bestemmelsen om plikten tilå beregne og betale merverdiavgift av innenlandsomsetning og uttak i merverdiavgiftsloven § 11-1første ledd, og at overskriften til merverdiav-giftsloven § 11-1 endres slik at denne også omfat-ter innførsel av varer.

Departementet foreslår som følge av dette enbestemmelse i merverdiavgiftsloven § 11-1 førsteledd nytt annet punktum som slår fast at når andreenn avgiftssubjektet innfører varer skal den sometter tolloven er ansvarlig for toll, beregne ogbetale merverdiavgift. Innholdet i forslaget tilsva-rer merverdiavgiftsloven § 11-2 i dag. Dennebestemmelsen gjelder for all innførselsmerver-diavgift, mens forslag til nytt annet punktum i§ 11-1 første ledd kun vil gjelde avgiftspliktige somikke er avgiftssubjekt etter merverdiavgiftsloven§ 1-3 første ledd bokstav d. Merverdiavgiftsloven§ 11-2 foreslås opphevet.

For avgiftspliktige som ikke er registrert forsæravgifter er det tollovens bestemmelser omavgiftssubjekt for toll som gjelder tilsvarende somfølge av henvisningen i særavgiftsforskriften § 2-6.Departementet vil vurdere å ta inn en bestem-melse i særavgiftsforskriften som klargjør at


avgiftssubjektet for særavgifter som oppstår vedinnførsel er den som etter tolloven er ansvarlig fortoll (tollskyldner etter tollovens kapittel 2).

Det vises til forslag til endringer i merverdiav-giftsloven § 11-1 første ledd nytt annet punktumog forslag om å oppheve merverdiavgiftsloven§ 11-2.


Departementet legger opp til at oppgavepliktenfor særavgifter som oppstår ved innførsel og inn-førselsmerverdiavgift for ikke registrerte avgift-spliktige tas inn i skatteforvaltningsloven som harvært på høring. I utkastet til ny lov er oppgaveplik-ten foreslått regulert i kapittel 8 og omtalt som«skattemelding». Det vil være praktisk for dennegruppen av avgiftspliktige, som vil være uregis-trerte næringsdrivende og privatpersoner, åkunne innberette og betale innførselsmerverdiav-gift og særavgift til tollmyndighetene i forbindelsemed grensepassering. Departementet mener detvil være hensiktsmessig at dette fortsatt gjøres viatolldeklarasjonen. Departementet legger derforopp til at bestemmelsen om plikt til å levere skat-temelding i skatteforvaltningsloven samordnesmed bestemmelsene i tolloven om plikt til å leveretolldeklarasjon. Det kan være nødvendig å presi-sere i skatteforvaltningsloven at også andre ennskattepliktig har plikt til å levere skattemelding.Departementet legger opp til at det ikke vil blinoen praktiske endringer i hvordan den som harplikt til å gi opplysninger skal forholde seg. For-slag til rettslig regulering vil bli omtalt i proposi-sjonen til skatteforvaltningsloven, og utkast tileventuelle forskriftsbestemmelser vil bli sendt påhøring.

24.6.6 Fastsetting, endring og klage

Når skatteforvaltningsloven også skal omfatte inn-førselsmerverdiavgift for de som ikke er regis-trert i Merverdiregisteret og særavgifter for ikkeregistrerte avgiftspliktige vil hovedregelen væreat grunnlaget for innførselsmerverdiavgift og sær-avgifter fastsettes og beregnes av den skatteplik-tige (eller annen som skal levere skattemelding).

På samme måte vil regler om endring av egenfastsetting i ny skatteforvaltningslov gjelde ogsåfor innførselsmerverdiavgift for de som ikke erregistrert i Merverdiavgiftsregisteret og særavgif-ter som oppstår ved innførsel. Det er en begrensetadgang i dag til å levere en såkalt elektroniskomberegning i TVINN. For de som har slikadgang vil det utredes nærmere om løsningen

også kan benyttes til den avgiftspliktiges endringav egen fastsetting. For andre vil endringsmeldingi utgangspunktet også kunne fremsettes for toll-myndighetene.

Ofte vil en eventuell endring også innebæreendringer i andre deler av tolldeklarasjonen enndet som har med avgiftsgrunnlaget å gjøre. Detkan derfor være hensiktsmessig at spørsmål somhar med avgiftsgrunnlaget å gjøre i første omganghåndteres av tollmyndighetene, for eksempel slikat tollmyndighetene gis kompetanse til å leggeendringsmeldingen til grunn dersom den ikke tasut til kontroll. Nærmere regulering av adgangentil endring av egen fastsetting og eventuellebestemmelser om særskilt kompetanse til toll-myndighetene vil bli omtalt i proposisjonen til nyskatteforvaltningslov, eller i utkast til forskriftersom vil bli sendt på høring.

Ny skatteforvaltningslov vil ha regler omklage og departementet legger i utgangspunktetopp til at disse skal gjelde for vedtak om innfør-selsmerverdiavgift for de som ikke er registrert iMerverdiavgiftsregisteret og særavgifter somoppstår ved innførsel. Dette innebærer at Skatte-klagenemnda også skal behandle klager i sakerom innførselsmerverdiavgift. Det vil imidlertidkunne være behov for enkelte særlige regler omklage i de tilfeller hvor tollmyndighetene gis myn-dighet til å treffe vedtak om avgiftsgrunnlaget.Hvis tollregionen har truffet vedtak om avgifts-grunnlaget vil utgangspunktet etter alminneligforvaltningsrett være at Tolldirektoratet er klage-instans. Departementet foreslo imidlertid ihøringsnotatet at klagen i slike tilfeller skalbehandles av Skattedirektoratet som klageinstans,og at klagen sendes skattekontoret. Det ble uttaltat det som ledd i saksforberedelsen i mange tilfel-ler være naturlig at skattekontoret i slike saker tarkontakt med tollregionen for å få informasjon avbetydning for behandling av klagen. Departemen-tet la også opp til at skattekontoret skal ha sammekompetanse i klagebehandlingen som om ved-taket var truffet av skattekontoret. Det vil foreksempel si at de kan omgjøre vedtaket dersomde finner klagen begrunnet.

Enkelte høringsinstanser har innvendinger tilden foreslåtte ordningen. Norsk Tollerforbundmener at forslaget «bryter med alminnelige for-valtningsrettslige prinsippene, fordi søknader/kla-ger for ettertiden skal behandles av SKD som kla-geinstans, samtidig som skattekontoret skal angissom førsteinstans. Det rettslige grunnlaget tilsierat tollregionen skal være førsteinstans i slikesaker». Akademikerne i TAD mener det er uheldigå fravike forvaltningslovens utgangspunkt for kla-


gesaksbehandling. De mener den foreslåtte ord-ningen vil kunne medføre økt byråkrati og lengresaksbehandlingstid fordi importøren uansett måkontakte tollmyndighetene for å rette de avgitteopplysningene, jf. tolloven § 12-1a.

Departementet bemerker at i praksis kan ensak om særavgifter som oppstår ved innførseleller innførselsmerverdiavgift for de som ikke erregistrert i Merverdiavgiftsregisteret måttebehandles av både Tolletaten og Skatteetaten.Selv om avgiftsgrunnlaget fremkommer i en egenpost i tolldeklarasjonen bygger den på opplysnin-gen om varens egenskaper som er opplysningersom skal leveres tollmyndighetene med hjemmel itolloven uavhengig av plikten til å gi opplysningeri skattemeldingen. Er det for eksempel angitt feilvolum på en vare er dette en opplysning som ikkebare har betydning for avgiftsgrunnlaget, men enopplysning som også har betydning for tollmyn-dighetene og deres oversikt over omfanget avvareførselen til landet. Departementet mener atdet formelt ikke er noe i veien for at sakenbehandles av de to etatene uavhengig av hver-andre. Tolletatens formål med behandlingen vilvære å ha oversikt over og kontrollere vareførse-len til landet, eventuelt å fastsette riktig tollkrav.Skatteetatens formål med behandlingen vil være åfastsette riktig avgift. En adgang for tollmyndighe-tene til å treffe vedtak i første instans er begrun-net i at den aktuelle gruppen avgiftspliktige fort-satt skal beregne og betale innførselsmerverdiav-gift til tollmyndighetene i forbindelse med grense-passering, og at det er hensiktsmessig at Tolleta-ten gis myndighet knyttet til avgiftsfastsettingen itolldeklarasjonen. Ved en klagebehandling harikke Tolletaten samme sentrale rolle, og varen erfrigitt. For å oppnå en enhetlig forvaltning av sær-avgifter og innførselsmerverdiavgift bør klagerover avgiftsgrunnlaget etter departementets vur-dering behandles av Skatteetaten, og klagen børsendes skattekontoret som skal ha samme kom-petanse i klagebehandlingen som om de haddetruffet vedtaket. Nærmere lovregler om dette måvurderes i forbindelse med ny skatteforvaltnings-lov som har vært på høring eller forskrifter tildenne. Eventuelle forskriftsbestemmelser vil blisendt på høring.

24.7 Etterkontroll

Departementet legger opp til at skatteforvalt-ningsloven gis anvendelse for innførselsmerver-diavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel.Da vil også kontrollbestemmelsene i skatteforvalt-

ningsloven gjelde og gi skattemyndigheteneadgang til å gjennomføre alminnelige kontrollerhos den avgiftspliktige (skattepliktige) eller tred-jepart. Det er ingen begrensning i når slike kon-troller kan gjennomføres. Tolletaten skal ikkedrive kontroller med det formål å avdekke unn-dragelse av innførselsmerverdiavgift og særavgif-ter, med unntak for den kontroll de skal foretasom ledd i arbeidet som avgiftsmyndighet førvaren frigis. Når varen er frigitt fra tollmyndighe-tene opphører deres kontrolloppgave knyttet tilavgiftsgrunnlaget, og overtas av skattemyndighe-tene. Det vil si at tollmyndighetene ikke skalholde kontroller etter varen er frigitt.

Tollmyndighetene vil imidlertid fortsatt utøvekontrollvirksomhet ut over den kontroll som fore-går ved grensepassering (grensekontrollen)innenfor eget forvaltningsområde. Dette inne-bærer at tollmyndighetene fortsatt skal drive kon-troll (etterkontroll) for å sikre korrekt fastsettelseav toll. Denne kontrollvirksomheten er hjemlet itolloven kapittel 13. Videre skal tollmyndighetenefortsatt drive etterkontroll med hjemmel i tollovenkapittel 13 for å kontrollere at det ved innførsel avvarer er gitt korrekte opplysninger, se tolloven§ 13-4. Slik kontroll kan gjennomføres både for åkontrollere om varer er ulovlig innført, om detuten tillatelse er innført restriksjonsbelagte varereller om det er gitt gale opplysninger om varersom lovlig kan innføres. Dette kan for eksempelvære kontroll knyttet til opprinnelsesregler, atvarene er deklarert med riktige varenummer,samt kontrollere at andre tollprosedyrer som mid-lertidig innførsel av varer, transitt mv. er korrekthåndtert.

Både tollmyndighetene og skattemyndighe-tene vil ved sine kontroller, som har ulikt formål,kunne avdekke eller få mistanke om forhold avbetydning for den annen etats ansvarsområde. Islike tilfeller vil informasjon om dette kunneutveksles etter de regler som gjelder. Departe-mentet viser videre til omtalen i kapittel 24.8 ominformasjonsutveksling og personvern hvor detforeslås en utvidelse av adgangen til informasjons-utveksling knyttet til vareførselen.

24.8 Informasjonsutveksling og personvern

24.8.1 Innledning

Når forvaltningsansvaret for innførselsmerver-diavgift og særavgifter overføres til Skatteetaten,vil det være behov for samarbeid mellom Skatte-etaten og Tolletaten på flere områder. Dette for å


få en mest mulig effektiv oppgaveløsning og for åfå et godt opplysningsgrunnlag. Et slikt forsterketsamarbeid fordrer at forholdet til de respektiveetatenes taushetspliktbestemmelser er avklart, ogat personopplysningslovens bestemmelser omblant annet krav til behandlingsgrunnlag er ivare-tatt ved overføring og videre bruk av personopp-lysninger.

24.8.2 Skatteetaten som ny forvaltnings-myndighet

Overføring av forvaltningsoppgaver fra Tolletatentil Skatteetaten innebærer for det første at det ernødvendig å overføre, hele eller deler av, enkelteav Tolletaten sine fagsystemer til Skatteetaten.Her vil hjemmelen for å behandle opplysningenegå over fra Tolletaten til Skatteetaten. Dersom detgjennom arbeidet med den praktiske gjennomfø-ringen av myndighetsoverføringen oppstår behovfor særlig lovregulering, vil dette vil bli løst medovergangsbestemmelser.

Hvis tollmyndighetene skal utøve myndighetpå vegne av skattemyndighetene kan de i utgangs-punktet bare benytte opplysninger Skatteetatenhar anledning til å benytte, og kan ikke bruke opp-lysninger som Skatteetaten ikke har hjemmel forå benytte. Skatteetaten må videre ha tilgang tilopplysningene som Tolletaten har benyttet vedfastsettingen, for eksempel i forbindelse med kla-ger. Departementet legger opp til at ny skattefor-valtningslov gis anvendelse for særavgifter somoppstår ved innførsel og innførselsmerverdiavgiftfor avgiftspliktige som ikke er registrert i Merver-diavgiftsregisteret. Loven vil dermed gjelde ogsåfor Tolletaten når de ved sin myndighetsutøvelseutfører oppgaver på vegne av Skatteetaten. Eta-tene vil i relasjon til taushetspliktbestemmelsen iutkastet til ny skatteforvaltningslov ikke være åanse som «uvedkommende». Begge etatene vilogså gjennom sin myndighetsutøvelse ha tilstrek-kelig lovgrunnlag for å behandle personopplysnin-ger. Etter departementets vurdering vil utvekslingav personopplysninger i disse tilfellene ikke havesentlige personvernmessige ulemper.

24.8.3 Utvidet behov for å utveksle opplysninger mellom etatene

Som følge av overføringen av forvaltningsoppga-ver vil det være nødvendig med økt samarbeid ogutveksling av opplysninger mellom etatene, fordidisse etter omorganiseringen – i større grad enntidligere – må ha tilgang til mange av de sammeopplysningene selv om opplysningene er innhen-

tet av bare en av etatene. Dette er en konsekvensav at ansvaret for noen av de oppgavene som tidli-gere bare var tillagt Tolletaten, nå vil bli delt mel-lom de to etatene.

Som ledd i Skatteetatens forvaltning av sær-avgifter for både registrerte og uregistrerteavgiftspliktige og forvaltningen av innførselsmer-verdiavgift, og Tolletatens forvaltning av toll ogkontroll med vareførselen, vil det bli aktuelt åoverføre opplysninger om økonomiske transaksjo-ner, informasjon om import og eksport av varer,leveringsvilkår, pris, mengde osv.

Skatteetaten vil få overført oppgaver innenforavgiftsfastsettelse, herunder klagebehandling,innkreving og etterkontroll. Skatteetaten vilhovedsakelig ha behov for tilgang til de sammeopplysningene som Tolletaten benytter i dag for åutføre denne delen av sine oppgaver. Tolldeklara-sjonen inneholder en rekke rubrikker som må fyl-les ut ved tollbehandlingen. Hvilke opplysningerSkatteetaten har behov for i sin oppgaveløsning,må avgjøres særskilt for særavgiftene og for inn-førselsmerverdiavgift. For særavgiftsberegnin-gen benyttes primært opplysninger fra post 47 itolldeklarasjonen. Ved eventuelle klager, kontrol-ler og etterberegninger vil imidlertid Skatteetatenha behov for ytterligere opplysninger fra tolldekla-rasjonsskjemaet for å kontrollere de selvfastsatteopplysningene. Tilsvarende gjelder for innførsels-merverdiavgift. Som nevnt i punkt 24.5.5 er toll-deklarasjonen med eventuelle underbilag doku-mentasjon for beregningsgrunnlaget for innfør-selsmerverdiavgift.

Skatteetaten vil for eksempel ha behov for å fåautomatisk tilgang til informasjon fra tolldeklara-sjonen som ikke direkte gjelder avgiftsgrunnla-get, og Tolletaten vil kunne ha behov for å få opp-lysninger fra Skatteetaten om konkrete avgifts-pliktige.

Opplysningene som ønskes overført ogutvekslet vil i hovedsak være rene virksomhets-opplysninger. I noen sammenhenger kan virksom-hetsopplysninger betegnes som personopplysnin-ger i personopplysningslovens forstand. Det vilvære hvis opplysningene er av en slik karakter atde beskriver eieren av virksomheten, noe som vilkunne gjelde enkeltpersonforetak og enmanns-aksjeselskap. I tillegg vil det kunne bli overførtopplysninger om privatpersoner som innførervarer som følge av fastsetting av innførselsmer-verdiavgift og særavgifter som alkoholavgift ogtobakksavgift.

Det følger av taushetspliktsbestemmelsen i tol-loven § 12-1 annet ledd bokstav a at taushetsplik-ten ikke er til hinder for at opplysninger gis til


offentlig myndighet som kan ha bruk for dem isitt arbeid med toll, skatt, avgifter med mer.Utkast til skatteforvaltningslov § 3-3 bokstav a(som tilsvarer ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav a,merverdiavgiftsloven § 13-2 annet ledd bokstav aog tolloven§ 12-1 annet ledd bokstav a) haromtrent likelydende bestemmelser. Tilsvarendefølger av særavgiftsloven § 7, som viser til tolloven§ 12-1.

Selv om taushetsplikten ikke er til hinder forslik informasjonsutveksling følger det av person-opplysningsloven § 11, jf. §§ 8 og 9 at det organetsom mottar opplysningene må ha et eget behand-lingsgrunnlag. Som nevnt vil opplysningene somønskes overført og utvekslet i hovedsak værerene virksomhetsopplysninger, men i noen tilfellevil det dreie seg om personopplysninger.

I høringsnotatet har departementet vist til atdet med grunnlag i forslag til § 7-9 (opplysnings-plikt om ikke navngitt person med mer) og § 10-5første og annet ledd i ny skatteforvaltningslovsom har vært på høring, vil kunne utleveres en delopplysninger fra Tolletaten til Skatteetaten.Bestemmelsen i § 10-5 regulerer skattemyndighe-tenes adgang til å innhente kontrollopplysningerfra offentlige myndigheter mv. Etter § 10-5 annetledd skal myndigheter som fastsetter eller innkre-ver skatt, toll eller avgifter etter krav fra skatte-myndighetene uten hinder av taushetsplikt gi opp-lysninger om de fastsatte og innkrevde beløp ogom grunnlaget for dem. Tilsvarende bestemmel-ser finnes i dag i ligningsloven § 6-3 og merver-diavgiftsloven § 16-3. I tolloven § 12-2 første ogannet ledd er det gitt tilsvarende bestemmelserom tollmyndighetenes adgang til å innhente opp-lysninger fra andre offentlige myndigheter. Tol-loven § 12-2 gjelder også for særavgiftsmyndig-hetene, jf. særavgiftsforskriften § 2-6. I disse tilfel-lene har dermed Skatteetaten og Tolletatengrunnlag for å behandle personopplysninger somer innhentet fra den andre etaten. Ved overførin-gen av forvaltningsoppgaver fra Tolletaten til Skat-teetaten vil denne type opplysninger bli utvekslet istørre omfang enn tidligere.

Departementet foreslo i høringsnotatet ensærlig bestemmelse i skatteforvaltningsloven omat tollmyndighetene uten hinder av taushetspliktplikter å gi opplysninger om vareførselen til og fralandet til skattemyndighetene. Den lovmessigeforankringen av en slik bestemmelse vil blibehandlet i proposisjonen om skatteforvaltnings-loven. Etter som Skatteetaten skal overta forvalt-ningen av særavgifter for registrerte avgiftsplik-tige fra 1. januar 2016 vil departementet vurdere åinnta en tilsvarende bestemmelse i særavgiftsfor-

skriften. En bestemmelse som foreslått vil gi Skat-teetaten tilgang på alle opplysninger fra tolldekla-rasjonen og andre opplysninger fra vareførselen.Departementet vil påpeke at det er av avgjørendebetydning at Skatteetaten kan få opplysninger omvareførselen. Tolldeklarasjonen med bilag er somnevnt dokumentasjon for grunnlaget for innfør-selsmerverdiavgift. Opplysningene er sentrale iSkatteetatens kontroll med innførselsmerverdiav-giften, en kontroll som er en viktig forutsetningfor forslaget om å innføre ordningen om at regis-trerte avgiftspliktige kan innberette og betale inn-førselsmerverdiavgiften i det innenlandske syste-met. Opplysningene fra vareførselen vil også væreav vesentlig betydning for Skatteetatens kontrollmed særavgifter ved innførsel av varer. Departe-mentet vil peke på at Tolletaten i dag benytter opp-lysningene fra vareførselen ved fastsetting og kon-troll av innførselsmerverdiavgift og særavgifterved innførsel av varer. Det er av sentral betydningat Skatteetaten får tilgang til opplysninger innhen-tet ved innførsel av varer i forbindelse med Skatte-etatens kontroll med avgiftsgrunnlaget, og dettemå også anses som en del av formålet når Tolleta-ten på et tidligere stadium innhenter opplysnin-gene i vareførselen.

Som nevnt har tolloven § 12-2 bestemmelserom plikt for andre offentlige myndigheter til å giopplysninger til tollmyndighetene. Det følger avannet ledd at skattemyndighetene uten hinder avtaushetsplikt skal gi opplysninger om «fastsatte,innkrevde eller utbetalte [skatte- og avgifts]beløpog om grunnlaget for disse». Når Skatteetatenovertar forvaltningsansvaret for innførselsmerver-diavgift og særavgifter ved innførsel av varer vil dekunne ha opplysninger som er av betydning forTolletatens kontroll med vareførselen og fastset-ting av toll. Og i noen tilfelle vil det kunne dreieseg om personopplysninger i personopplysnings-lovens forstand. Departementet foreslår å utvidebestemmelsen slik at skattemyndighetene fårplikt til å gi opplysninger av betydning for tollmyn-dighetenes arbeid med fastsetting av toll og kon-trollen med vareførselen. Den utvidede opplys-ningsplikten for skattemyndighetene foreslåsregulert i nytt tredje ledd i § 12-2. Som følge avforslaget til nytt tredje ledd foreslås bestemmel-sens annet ledd endret slik at den ikke lengeromfatter skattemyndighetene.

Forslaget om at etatene skal ha adgang til åutveksle opplysninger om vareførselen vil inne-bærer at det i noen tilfeller utveksles personopp-lysninger. Datatilsynet har uttalt at de savner enreell vurdering av personvernulempene ved slikinformasjonsutveksling. De har også pekt på at


utveksling av opplysninger mellom etatene somde har innhentet i sine kontroller, som har uliktformål, må vurderes opp i mot prinsippet om atpersonopplysninger bare skal behandles for detformålet de er innhentet for. Etter departementetsvurdering vil denne utvidede adgangen til utveks-ling av personopplysninger ikke ha personvern-messige ulemper som overstiger fordelene vedutvekslingen. Det dreier seg om personopplysnin-ger innhentet for fastsetting og kontroll med vare-førselen og/eller fastsetting av avgifter ved innfør-sel av varer. Vareførselkontrollen og fastsetting avavgifter ved innførsel av varer har nær sammen-heng og opplysninger som innhentes vil i storgrad kunne benyttes til begge formål. Utvekslingav slike opplysninger vil derfor ikke være uforene-lig med det opprinnelige formålet med innsamlin-gen. Utvekslingen av opplysninger vil også føre tilbedre og mer effektiv saksbehandling og kontrollbåde i avgiftsfastsettingen og med vareførselen.

Datatilsynet har pekt på at høringsforslaget gir«temmelig vidtgående fullmakter til de to etatenefor å kunne utveksle informasjon». Departemen-tet viser for det første til at det allerede i dag eromfattende adgang til informasjonsutveksling,slik at forslagene om plikt til å gi opplysninger omvareførselen ikke i vesentlig grad utvider adgan-gen til informasjonsutveksling. Mulig utvekslingbegrenses også av ordlyden i de ulike utvekslings-bestemmelsene, for eksempel ved at opplysnin-gene skal være av betydning for den annen myn-dighet. I det videre arbeidet med vurdering avbehovet for informasjonsutveksling vil det bli vur-dert om forslaget om plikt til å gi opplysninger omvareførselen bør begrenses i forskrift. I den graddet vil være aktuelt med utveksling av personopp-lysninger, herunder sensitive personopplysninger,bør det vurderes om det i forskrift skal regulereshvilke type opplysninger som kan utveksles mel-lom de to etatene.

Det vises til forslag til endring i tolloven § 12-2annet ledd og nytt tredje ledd. Departementetforeslår at bestemmelsen trer i kraft 1. januar 2016da Skatteetaten overtar forvaltningsansvaret forregistrerte særavgiftspliktige allerede fra dettetidspunkt.


24.9.1 Innledning

De foreslåtte endringene er en del av Regjeringensarbeid med en samordnet skatte- og avgiftsforvalt-ning. Særavgifter for uregistrerte avgiftspliktige,

inkludert motorvognavgiftene, skal overføres fraTolletaten til Skatteetaten fra 1. januar 2016.Sammen med forslaget om å flytte skatteoppkre-vingen fra de kommunale skatteoppkreverne tilSkatteetaten fra 1. juni 2016, innebærer forslageneover at ansvaret for å fastsette, innkreve og kon-trollere skatter og avgifter samles i én etat.

24.9.2 Konsekvenser for næringslivet

Overføring av forvaltningen av innførselsmerver-diavgift for registrerte avgiftspliktige fra Tolleta-ten til Skatteetaten vil innebære vesentlige bespa-relser for næringsdrivende. Den samlede bespa-relsen er anslått til 547 mill. kroner årlig, fordeltpå likviditetsfordel og administrative besparelser.

Likviditetsfordel

Med en ordning hvor innførselsmerverdiavgiftskal oppgis i den innenlandske omsetningsopp-gaven vil virksomheter registrert i merverdiav-giftregisteret, som følge av andre (senere) for-fallstidspunkter enn dagens ordning, få en likvidi-tetsfordel. Likviditetsfordelen for næringslivetmed den løsningen som departementet foreslår eranslått til å bli om lag 332 millioner kroner.

Det er lagt til grunn at den overveiende ande-len av innførselsmerverdiavgiften i dag betalesmed tollkredittordningen, hvor forfallsdatoen erden 18. i måneden etter at avgiftsplikten oppsto.Antallet kredittdager varierer derfor både medhvor tidlig i måneden avgiftsplikten oppsto, antalldager i måneden og en eventuell forskyvning avforfallsdato hvis den 18. er en lørdag, søndag ellerhelligdag. I beregningene er det forutsatt at kra-vet er 15 dager gammelt ved månedens utløp ogderetter lagt til 18 dager, slik at gjennomsnittligantall kredittdager i tollkredittordningen blir 33dager. Uten tollkreditt forfaller innførselsmerver-diavgiften når avgiftsplikten oppstår.

Forfallstidspunktet for merverdiavgift somoppgis i omsetningsoppgaven varierer med virk-somhetens terminlengde. Som for tollkreditten vilantallet kredittdager variere med antall dager imåneden og forfallsdato for terminen. Også her erdet lagt til grunn gjennomsnittsbetraktninger med30 dager i måneden og et fast antall dager til for-fall etter periodens utløp.

Det store flertallet av virksomheter som blirberørt av den nye ordningen har tomåneders ter-miner. I gjennomsnitt er da kredittiden 30 dagerved periodens utløp, og i tillegg kommer enmåned og ti dager frem til forfallstidspunktet forden enkelte termin. Gjennomsnittlig kredittid er


beregnet til 70 dager. Forskjellen i antall kreditt-dager blir da 37 dager (70–33 dager).

De fleste virksomheter med høy andel omset-ning knyttet til utførsel, vil regelmessig ha tilgode-oppgaver, og har derfor kortere terminer enn tomåneder. Fordelen med kortere terminer er atutbetaling av til gode merverdiavgift regnes fratidspunktet for innlevering av terminoppgaven. Ipraksis skjer utbetalingen 8–14 dager etter mot-tatt oppgave. Ved beregningen er det lagt til grunnat tilgodeoppgaven sendes inn to dager etter ter-minens utløp og utbetales 11 dager senere, tilsammen 13 dager etter terminslutt.

Virksomheter med korte terminer vil få et lik-viditetstap sammenlignet med dagens ordningfordi til gode merverdiavgift i følge omsetnings-oppgaven utbetales før forfallstidspunktet for toll-kreditten. Virksomheter med månedstermin hvorinnførselsmerverdiavgiften overstiger dagens til-godebeløp i omsetningsoppgaven vil imidlertid fåen likviditetsfordel ved å gå fra månedlig til to-månedlig termin. Dette fordi omsetningsopp-gaven for disse ikke lenger vil gi grunnlag for til-bakebetaling, men avgifter å betale. Ved beregnin-gen av likviditetsgevinsten er gevinsten for dissevirksomheter til halvdelen av med to-månederstermin og betalingsoppgave (19 dager). Virksom-heter med årstermin vil med forslaget få den leng-ste betalingsutsettelsen. Utsettelsen er beregnettil 220 dager for alminnelig oppgaveplikt og 250dager ved primærnæringsoppgave, som forfaller10. april neste år. For beregning av likviditets-gevinsten for næringslivet, er årlig rentesats satttil tre pst.

For staten vil den likviditetsgevinsten nærings-livet oppnår som følge av betalingsutsettelse hasin motsats i et likviditetstap, jf. omtale under.

Administrative besparelser

De administrative besparelsene for næringslivetomfatter faktureringsgebyr, tidsbesparelser knyt-tet til innbetaling og dagsoppgjør, kostnader tilbankgarantier og generell administrasjon av toll-kredittordningen. Samlet er besparelsen fornæringslivet anslått til 215 mill. kroner årlig. PwChar i sin samfunnsøkonomiske analyse anslåttnæringslivets administrative besparelser til 202mill. kroner årlig, jf. omtale under. Enkeltehøringsinstanser har pekt på at oppgavedelingenmellom Tolletaten og Skatteetaten vi medføre øktbehov for å forholde seg til flere etater. Departe-mentet viser til at alle næringsdrivende allerede idag må forholde seg til Skatteetaten, og det blirsåledes ingen ny aktør å skulle forholde seg til.

Andre høringsinstanser viser på sin side til bereg-ninger og estimater som viser langt større bespa-relser for næringslivet enn det departementet harlagt til grunn.

24.9.3 Konsekvenser for staten

Administrative konsekvenser

Overføring av forvaltningen av innførselsmerver-diavgift for registrerte avgiftspliktige fra Tolleta-ten til Skatteetaten innebærer at kostnader tiladministrasjon av tollkredittordningen blir vesent-lig redusert. Dette fordi virksomheter registrert iMerverdiavgiftsregisteret ikke lenger vil benyttetollkredittordningen. Innføring av ordningen vilinnebære at Skatteetaten bør styrke innfordringennoe for å hindre restanseoppbygging. Dette måsees i sammenheng med den øvrige styrkingen avSkatteetatens innkrevingsmiljø.

Likviditetstap

Likviditetsgevinsten næringslivet oppnår somfølge av betalingsutsettelse har sin motsats i et lik-viditetstap for staten, jf. omtale over. Likviditets-tapet er beregnet til om lag 138 mill. kroner. Forberegning av likviditetstapet er det tatt utgangs-punkt i styringsrenten slik denne er fastsatt avNorges Bank per 1. januar 2015 på 1,25 pst. Ulikrentesats forklarer forskjellen i beløp mellom lik-viditetsgevinsten for næringslivet og likviditets-tapet for staten.

IKT-kostnader

IKT-messige tilpasninger i Skatteetaten og Toll-etaten for å kunne håndtere innførselsmerverdiav-gift i det innenlandske merverdiavgiftsystemet ersamlet anslått til i underkant av 40 millioner kro-ner. Disse IKT-endringene omfatter nødvendigegrep for gjennomføring av omleggingen, i tilleggtil systemstøtte for de mest grunnleggende til-takene for å redusere risikoen for restanseopp-bygging og unndragelse, jf. under.

Restanseoppbygging

I utredningen til Skatteetaten og Tolletaten er detanslått et mulig provenytap som følge av uerholde-lige restanser opp mot 300 millioner kroner årlig(uten tiltak), dels som følge av økt risiko for tap påkrav ved bortfall av garantiordninger for de somer innvilget tollkreditt og dels på grunn av bortfallav kontant betaling for de som ikke er innvilget


denne kreditten i dag. Det forventes at innkrevingav restanser ut over dagens nivå krever en størreressursinnsats.

Unndragelsesrisiko

Etatene har i sin utredning pekt på en risiko som,hvis den ikke adresseres, kan medføre en økning ienkelte typer unndragelse og svindel. Konsekven-sen av dette er ikke tallfestet. Forslaget til en nyordning for innførselsmerverdiavgift innebærer atetterkontrollen på merverdiavgiftsområdet i Skat-teetaten må styrkes. I tillegg foreslår Regjeringenen betydelig styrking av grensekontrollen.

Overføring av ansatte mellom etatene

Overføring av forvaltningen av innførselsmerver-diavgift innebærer i seg selv kun mindre personal-messige konsekvenser for etatene. Kun ettårsverk er knyttet til overføringen av ansvaret,mens om lag 10 årsverk er knyttet til administra-sjon av kredittordninger. For overføringen av for-valtningen av særavgiftene er det snakk om et noestørre antall årsverk. Til sammen skal om lag 350årsverk overføres fra Tolletaten til Skatteetaten.Om lag en tredjedel av disse kan knyttes til arbeidmed særavgifter (motorvognavgifter unntatt).Hvor mange av disse som er direkte knyttet tilregistrerte eller uregistrerte avgiftspliktige ervanskelig å tallfeste, da organisering og arbeids-metoder ikke nødvendigvis følger samme skille-linjer. Overføring av ansatte fra Tolletaten til Skat-teetaten gjennomføres fra 1. januar 2016, jf. omtalei Prop. 120 LS (2014–2015).

24.9.4 Gevinster/samfunnsøkonomisk analyse

PwC har på oppdrag fra Tolletaten og Skatteetatenutarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse, somhar vurdert de samfunnsøkonomiske gevinsteneved overføringen av oppgaver til Skatteetaten.

Formålet med analysen er å se på effekter på tversav omstillingsprosessene i regjeringens reformfor å sikre en helhetlig skatte- og avgiftsforvalt-ning. I tillegg til overføring av oppgaver fra Toll-etaten til Skatteetaten omfatter analysen innlem-ming av Statens innkrevingssentral i Skatteetaten,overføring av dokumentavgiften fra Kartverket ogskatteoppkreverfunksjonen fra kommunene tilSkatteetaten. Analysen viser at reformen er sam-funnsøkonomisk svært lønnsom. De samlede pris-satte virkningene av ny avgiftsforvaltning erberegnet til om lag 2,8 mrd. kroner.

Minst like viktige er de ikke-prissatte virknin-gene, som også bidrar i positiv retning på refor-mens samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Disseeffektene er vurdert ut fra hva som er regjerin-gens formål med reformen; styrket bekjempelseav svart økonomi, redusert ressursbruk, foren-kling, bedre grensekontroll og bedre rettssikker-het. Analysen fastslår at reformen har positivekonsekvenser for alle disse områdene. Adminis-trative besparelser i dialogen med det offentligeog økt likebehandling er viktige ikke-prissattevirkninger som følge av endret organisering. Dettrekkes også frem i analysen at det blir lettere åsikre at like forhold behandles likt for alle skatt-ytere og avgiftspliktige, uansett hvor en bor i lan-det. Virksomheter eller privatpersoner som slitermed å ivareta sine forpliktelser overfor skatte- ogavgiftsmyndighetene vil også slippe å gå i dialogmed flere offentlige etater.

Analysen konkluderer også med at reformenvil gi styrket bekjempelse av svart økonomi. Årsa-ken er bedre risikoforståelse og mer effektiv kon-troll. Dette oppnås blant annet gjennom en ster-kere kobling mellom myndighetenes kontrollvirk-somhet av innførsel og utførsel og andre kontroll-tiltak innenlands. Analysen fastslår at en effektivkamp mot svart økonomi bidrar samfunnsøkono-misk til mindre konkurransevridning i nærings-livet og styrker legitimiteten til skattesystemet ogtilliten til forvaltningen.


25 Oppheving av lov om tilvirkning av etylleter

Lov 19. desember 1898 nr. 3 om Tilvirkning afÆthylæther har bestemmelser om kontroll medtilvirkning av etylleter og betaling av avgift.

Loven hører inn under Finansdepartementetsansvarsområde. Lovens bestemmelser dekkes av

alkohol- og særavgiftsregelverket og har ikke len-ger noen praktisk betydning. Loven foreslås der-for opphevet.


26 Oppretting og presisering av lovtekst

26.1 Ny forskrift om tilskudd til investering og bedriftsutvikling i landbruket – oppdatering av skattelovens henvisninger

Hovedregelen er at offentlige tilskudd er skatte-pliktig. Er tilskudd anvendt til erverv av avskriv-bare driftsmidler skal beskatningen skje ved at til-skuddet trekkes fra i driftsmidlets kostpris.Beskatningen skjer da ved at de årlige avskrivnin-ger reduseres, eventuelt ved høyere gevinst vedrealisasjon av driftsmidlet. Tilskudd gitt til inves-tering i distriktene innenfor rammen av Kommu-nal- og moderniseringsdepartementets regional-og distriktspolitiske virkemidler er unntatt fraskatteplikten, jf. skatteloven § 5-31 a. Tilskuddetskal heller ikke fradras saldogrunnlaget, jf. skatte-loven § 14-42 annet ledd a. Selges driftsmidlet førfem år etter at det er ervervet, skal tilskuddet reg-nes som en del av vederlaget og kommer tilbeskatning på den måten, jf. skatteloven § 14-44første ledd.

Slik skatteloven §§ 5-31 a, 14-42 annet ledd aog 14-44 første ledd er utformet, gjelder disse unn-takene også for tilskudd til bygdeutvikling (BU-midler). Skatteloven henviser i dag til forskrift ommidler til bygdeutvikling av 28. januar 2009 nr. 75.Med virkning fra 1. januar 2015 ble denne forskrif-ten opphevet av Landbruks- og matdepartementetog erstattet av «Forskrift om midler til investeringog bedriftsutvikling i landbruket» av19. desember 2014, jf. forskriftens § 8. Departe-mentet foreslår at skatteloven henviser til ny for-skrift. Dette er en presisering av gjeldende regler,og det foreslås derfor at endringen gis virkningfra 1. januar 2015. Det vises til forslag vedrørendeskatteloven §§ 5-31 a, 14-42 annet ledd a og 14-44første ledd.

26.2 Endringer i skattebetalingsloven

26.2.1 Skattebetalingsloven § 1-1 tredje ledd bokstav a

Skattebetalingsloven § 1-1 tredje ledd bokstav afastsetter at lovens regler for skatte- og

avgiftskrav gjelder tilsvarende så langt de passerfor omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold avligningsloven og lover som nevnt i skattebeta-lingsloven § 1-1 annet ledd bokstav a til i. I forar-beidene til bestemmelsen, Ot.prp. nr. 83 (2004–2005), er det forutsatt at også gebyrer som fastset-tes i medhold av skattebetalingsloven skal omfat-tes av bestemmelsen. Departementet foreslår der-for at det presiseres i skattebetalingsloven § 1-1tredje ledd bokstav a at lovens regler for skatte- ogavgiftskrav skal gjelde tilsvarende også for geby-rer som innkreves etter skattebetalingsloven.

Departementet viser til forslag til endring iskattebetalingsloven § 1-1 tredje ledd bokstav a.

26.2.2 Skattebetalingsloven § 5-9 første ledd bokstav a

Skattebetalingsloven § 5-9 første ledd bokstav afastsetter at det i beregningsgrunnlaget for for-skuddstrekk skal gjøres fradrag for pensjonsinn-skudd som arbeidsgiver avkorter i lønnen, og somskattyter vil ha krav på fradrag for ved ligningenetter skatteloven § 6-47 første ledd bokstav a og b,unntatt premie til pensjonstrygden for skogsarbei-dere.

Den særlige ordningen med førtids alderspen-sjon for skogsarbeidere ble avviklet i perioden1996 til 2005. Ved en inkurie er unntaket for pre-mie til pensjonstrygden til skogsarbeidere ikketatt ut av bestemmelsen i skattebetalingsloven § 5-9 første ledd bokstav a. Departementet foreslårderfor å endre bestemmelsen i tråd med dette.

Det vises til forslag til endring i skattebeta-lingsloven § 5-9 første ledd bokstav a.

26.2.3 Skattebetalingsloven § 5-14 første ledd

Skattebetalingsloven § 5-14 første ledd gir reglerom skatteoppkreverens adgang til å innhente kon-trollopplysninger fra tredjepart i tilknytning tilarbeidsgiverkontrollen. I forbindelse med angivel-sen av opplysningsplikt for finansinstitusjoner ibestemmelsens første ledd bokstav a, henvisesdet til lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirk-


somhet § 1-3. Denne loven vil bli erstattet av lov10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finans-konsern (finansforetaksloven) fra 1. januar 2016.Departementet foreslår derfor at skattebetalings-loven § 5-14 første ledd bokstav a endres medvirkning fra 1. januar 2016 slik at det henvises tilfinansforetaksloven § 1-3.

I forbindelse med angivelsen av opplysnings-plikt for verdipapirforetak i skattebetalingsloven§ 5-14 første ledd bokstav b, henvises det til lov 19.juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-3. Denneloven er erstattet av lov 29. juni 2007 nr. 75. Depar-tementet foreslår at skattebetalingsloven § 5-14første ledd bokstav b endres slik at det henvises tilgjeldende lov om verdipapirhandel § 2-3 førsteledd.

Det vises til forslag til endringer i skattebeta-lingsloven § 5-14 første ledd.

26.2.4 Skattebetalingsloven § 10-40 første ledd bokstav b

Vektårsavgiften beregnes og skrives ut i to termi-ner per år for avgiftspliktige kjøretøy som per 1.januar og 1. juli står registrert i Statens vegvesensitt motorvognregister, jf. forskrift om vektårsav-gift § 2 annet ledd.

I skattebetalingsloven § 10-40 første ledd bok-stav b, som regulerer forfallstidspunktene forvektårsavgiften, er 1. juni uriktig angitt somskjæringstidspunkt for når andre termin for vekt-årsavgiften begynner å løpe. Det riktigeskjæringstidspunktet for andre termin skal være1. juli.

Departementet foreslår at bestemmelsenendres slik at 1. juli angis som skjæringstidspunk-tet for andre termin. Departementet viser til for-slag til endring i skattebetalingsloven § 10-40 før-ste ledd bokstav b.

26.3 Eigedomsskattelova § 8 C-1

I Prop. 1 LS (2014–2015) ble det foreslåttendringer i formuesverdsettingen av sekundærbo-liger som gjorde det nødvendig med endringer ieigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd, med virk-ning fra eiendomsskatteåret 2017. Ved en feil blefaktoren for primærbolig i eigedomsskattelova § 8C-1 tredje ledd foreslått nedjustert til 2,23, som erfaktoren som gjaldt i eiendomsskatteåret 2014.Riktig faktor for primærbolig i eiendomsskatte-året 2017 skal være 2,67. På denne bakgrunn fore-

slår departementet å endre eigedomsskattelova§ 8 C-1 tredje ledd, med virkning fra og med eien-domsskatteåret 2017. Departementet viser også tilforeslåtte endringer i eigedomsskattelova § 8 C-1tredje ledd med virkning fra og med eiendoms-skatteåret 2018, jf. kapittel 4.

26.4 Endring i lov 19. juni 2015 nr. 49 om endringar i ligningsloven

Departementet fremmet forslag om endringer iligningsloven i Prop. 120 LS (2014–2015)Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga. I pro-posisjonens lovutkast til endringer i ligningslovenangis under del V ikrafttredelsestidspunktet forendringsforslagene under del I til IV. Under Stor-tingets behandling av lovforslaget, Innst. 355 L(2014–2015), ble del III tatt ut av lovvedtaket ogdel IV ble ny del III uten at bestemmelsene omikrafttredelse ble justert i henhold til den nye plas-seringen. Ikrafttredelsestidspunktet for del III blederfor feil. Departementet foreslår at dette oppret-tes ved at ikrafttredelsestidspunktet blir endretslik at det blir i overensstemmelse med forslag tilikrafttredelse i Prop. 120 LS (2014–2015). Detvises til forslag til lov om endring i lov 19. juni2015 nr. 49 om endringar i ligningsloven. Departe-mentet foreslår at endringen trer i kraft straks.

26.5 Skatteloven § 5-15 første ledd bokstav b

Skatteloven § 5-15 angir ulike ytelser som ikkeregnes som skattepliktig inntekt. Etter første leddbokstav b gjelder det tilskudd til livsopphold mv.under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak etter for-skrift gitt med hjemmel i lov om arbeidsmarkeds-tjenester § 13. Den forskriften som er opphavet tilbetegnelsene «tilskudd til livsopphold» og«arbeidsmarkedstiltak», forskrift av 20. desember2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak, ble opphe-vet 1. januar 2014 og erstattet av forskrift 4.november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv.Denne forskriften omtaler ytelsene som «til-takspenger» og tiltakene som «arbeidsrettede til-tak». Betegnelsene i skatteloven § 5-15 første leddbokstav b ble imidlertid ikke endret samtidig.Departementet foreslår at betegnelsene rettesopp, og viser til forslag til oppretting i skatteloven§ 5-15 første ledd bokstav b.


26.6 Dokumentavgiftsloven § 8 annet ledd

Etter dokumentavgiftsloven § 8 annet ledd er detet vilkår for fritak at samboerne har levd sammeni et ekteskapslignende eller partnerskapslignendeforhold. Formuleringen «eller partnerskapslig-nende» sikter til situasjonen når to personer avsamme kjønn ved å registrere sitt partnerskapfikk samme rettsstilling som ekteskap, jf. lov30.04.1993 om registrert partnerskap. Denne

loven ble imidlertid opphevet i 2008, da det bleanledning til å inngå ekteskap for to av sammekjønn. Alternativet «partnerskapslignende» eretter dette uten selvstendig innhold i forhold tilalternativet «ekteskapslignende», og bør derforfjernes. En viser til utkast til endring av lov omdokumentavgift § 8 annet ledd annet punktum.

Departementet legger til grunn at dette forsla-get ikke vil ha noen økonomiske eller administra-tive konsekvenser, da det kun er en presisering avgjeldende rett.

Del IVOmtalesaker


27 Evaluering av Skattefunn-ordningen

Regjeringen varslet i 2015-budsjettet at det skallyses ut en ekstern evaluering av utvidelsene avSkattefunn-ordningen i 2009, 2014 og 2015. Evalu-eringen skal vurdere hvorvidt den økte støttenhar hatt en utløsende effekt på FoU og innovasjon.

I tillegg til at Regjeringen har varslet en evalu-ering, medfører EUs nye statsstøtteregelverk atSkattefunn uansett må evalueres, ettersom Skatte-funn er meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan(ESA) etter gruppeunntaket for støtte til FoU.Departementet har i den forbindelse notifisert tilESA en evalueringsplan for Skattefunn-evaluerin-gen. I evalueringsplanen angir departementet

bl.a. hvilke spørsmål som en evaluering børbesvare, og departementet foreslår hvilke meto-der og resultatindikatorer som kan benyttes i eva-lueringen.

Som et ledd i evalueringen skal det gjennomfø-res et forprosjekt. Formålet med forprosjektet vilvære å definere mulighetsområdet for den kom-mende evalueringen, bl.a. når det gjelder metode-valg og datafangst. Oppdraget med å gjennomføreforprosjektet ble tildelt Samfunnsøkonomisk ana-lyse etter en offentlig anbudskonkurranse.Forprosjektet skal ferdigstilles før 1. november2015.


28 Evaluering av differensiert arbeidsgiveravgift

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgifter et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Den revi-derte ordningen med differensiert arbeidsgiver-avgift ble notifisert til ESA 3. juni 2014. ESA god-kjente ordningen 18. juni 2014 og Stortinget ved-tok ordningen 20. juni 2014.

Ordningen med differensiert arbeidsgiverav-gift innebærer statsstøtte og EUs nye statsstøtte-

regelverk medfører at ordninger med et visstomfang må evalueres av en uavhengig ekspert. Etforprosjekt om metoder for å analysere ordningenble gjennomført av firmaet Samfunnsøkonomiskanalyse våren 2015. Hovedevalueringen av ordnin-gen med differensiert arbeidsgiveravgift ble utlysti september 2015 og skal gjennomføres innenutgangen av 2018.


29 Saker om skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22

I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepar-tementet samtykke i at inntekt ved realisasjon avfast eiendom, virksomhet, aksjer og visse sel-skapsandeler fritas for skattlegging, eller skattleg-ges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets ogkommunestyrets skattevedtak. Loven stiller vilkårom at realisasjonen må være ledd i en omorgani-sering eller omlegging av virksomhet med siktepå å gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Skatte-loven § 11-21 tredje ledd gir departementet hjem-mel til å fatte vedtak om skattefritak ved overførin-ger mellom selskap innenfor konsern med merenn 90 pst. felles bakenforliggende eierfellesskap.Etter fast praksis gis det ikke samtykke til endeligskattefritak etter noen av de nevnte fritakshjem-lene. Når skattefritak innvilges, gis det gjennom-gående samtykke til utsettelse av skattlegging iform av vilkår som skal sikre skattemessig konti-nuitet.

Den 21. desember 1996 fattet Stortinget føl-gende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen i et egnet doku-ment legge frem en årlig orientering om depar-tementets praksis når det gjelder saker somhar vært behandlet med hjemmel i omdannel-sesloven.»

På denne bakgrunn la departementet fram en ori-entering i St.meld. nr. 16 (1997–98) om praksis tilog med 1996. For de etterfølgende år har det værttatt inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1/Prop. 1L/Prop. 1 LS.

I Prop. 1 LS (2014–2015) punkt 19.5 ga depar-tementet uttrykk for at redegjørelsen om departe-mentets praksis etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22, for fremtiden burde gis på Finansdepartemen-tets hjemmeside. Finanskomiteen har i Innst. 4 L(2014–2015) punkt. 16.2 sluttet seg til at oriente-ringen om departementets praksis heretter gis pådepartementets hjemmeside.

Omtale av departementets praksis ble lagt utpå departementets hjemmeside.


30 Oppfølging av anmodningsvedtak

I forbindelse med «Eierskapsmeldingen» (Meld.St. 27 (2013–2014)) avga Stortinget følgendeanmodningsvedtak, jf. Innst. 140 S (2014–2015) s.46:

Vedtak nr. 398 (2014–2015) 5. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemid-ler for å styrke insentivene til ansattes medeier-skap og fremme dette for Stortinget på egnetmåte.»

Vedtak nr. 399 (2014–2015) 5. februar 2015

«Stortinget ber regjeringen utrede modeller,deriblant KLAS (Konti for Langsiktig Aksjespa-

ring), slik at det blir enklere for folk flest åinvestere i aksjer og eierskap i norske bedrif-ter.»

Som ledd i oppfølgingen av anmodningsvedtakenevil Regjeringen vurdere ulike virkemidler for åstyrke insentivene til ansattes medeierskap.Regjeringen vil også vurdere ordning med kontofor langsiktig aksjesparing (KLAS), som tidligerehar vært utredet av Aksjonærforeningen i samar-beid med Oslo Børs og VPS. Regjeringen vilutrede disse spørsmålene i sammenheng, ogkomme tilbake til Stortinget på et senere tids-punkt.


31 Omtale av enkelte merverdiavgiftssaker

31.1 Nøytral merverdiavgift i helsefore-takene

I forbindelse med framleggelsen av statsbudsjet-tet for 2015 varslet regjeringen at den tok sikte påå innføre en ordning med nøytral merverdiavgift ihelseforetakene fra 1. januar 2016. Finansdeparte-mentet skulle i samarbeid med Helse- ogomsorgsdepartementet utarbeide et forslag til enordning som skulle sendes på høring. Det bleuttalt at regjeringen tok sikte på å presentere etkonkret forslag til utforming av en ordning forStortinget i statsbudsjettet for 2016. Se punkt21.1.2 i Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifterog toll 2015.

Bakgrunnen for arbeidet er at merverdiavgif-ten skaper en konkurransevridning når helsefore-tak kan produsere tjenester med egne ansatteuten merverdiavgift, men blir belastet merver-diavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av pri-vate virksomheter. Merverdiavgiften kan derformotivere til egenproduksjon framfor å kjøpe tje-nester fra private tilbydere. Innføringen av en slikordning kan skje innenfor en budsjettnøytralramme ved å redusere statens tilskudd tilsva-rende helseforetakenes forventede merverdiav-giftsutgifter. I likhet med kompensasjonsordnin-gen for kommunesektoren og nettoføringsordnin-gen for statsforvaltningen er formålet å gjøre mer-verdiavgiften nøytral mellom egenproduksjon ogkjøp fra andre – ikke å etablere en støtteordningfor innkjøp.

Finansdepartementet sendte 1. juli 2015 et for-slag om nøytral merverdiavgift i helseforetakenepå høring med frist 1. oktober 2015. Forslaget,som er utformet i samarbeid med Helse- ogomsorgsdepartementet, innebærer etablering aven kompensasjonsordning for merverdiavgift for åfjerne insentivet merverdiavgiften skaper for hel-seforetakene til egenproduksjon av tjenester. Ihøringsnotatet foreslås en generell ordning sominkluderer investeringer. Det er også skissert etalternativ hvor investeringer ikke er inkludert.Forslaget legger opp til at ordningen skal inklu-dere helseforetakene samt tolv private institusjo-ner med langsiktige driftsavtaler. For å motvirke

en vridning som oppstår ved at helseforetakenesom inkluderes i ordningen gis et insentiv tilegenproduksjon av tjenester som er unntatt mer-verdiavgift, er det foreslått at private leverandørerav helsetjenester får indirekte kompensasjon forskjult merverdiavgift. I høringsnotatet foreslåsdette gjennomført ved at helseforetakene ytes 6pst. av betalt vederlag eller tilskudd til slike pri-vate virksomheter. På vederlag til private virksom-heter for merverdiavgiftsunntatt leie av fast eien-dom foreslås det å yte helseforetakene 18 pst.Dette gjøres for å motvirke helseforetakenesinsentiv til å eie framfor å leie fast eiendom. Disseprosentsatsene er foreløpige og kan bli endretbasert på en gjennomgang av aktuell regnskaps-informasjon.

Av høringsnotatet framgår at innføringstids-punktet foreslås satt til 1. januar 2017, samt atadministrasjonen av kompensasjonsordningenforeslås lagt under Helse- og omsorgsdeparte-mentet.

Etter at høringen er over og høringsut-talelsene er vurdert, må det tas stilling til den kon-krete utformingen av kompensasjonsordningen.Det vil bli utarbeidet nærmere regler om hvordanordningen skal administreres. Et konkret forslagtil utforming av ordningen vil bli presentert forStortinget i statsbudsjettet for 2017. Innføring fra1. januar 2017 innebærer at både bevilgnings-endringer forbundet med uttrekk fra helseforeta-kenes budsjettrammer og forslag til selve ordnin-gen vil bli behandlet av Stortinget i forbindelsemed 2017-budsjettet.

31.2 Forhandlinger med EU om en administrativ avtale på merver-diavgiftsområdet

Som ledd i arbeidet mot internasjonal merverdiav-giftssvindel og unndragelse av merverdiavgiftønsker Europakommisjonen å etablere adminis-trative avtaler med tredjeland på merverdiavgifts-området og har tatt initiativ til å starte forhandlin-ger med Norge som første land1.


Kommisjonen publiserte en rapport i 20132

med anslag på gapet mellom teoretiske merver-diavgiftsinntekter og faktiske innbetalinger. Detframgår at dette gapet kan skyldes flere forhold,som unndragelse og manglende innbetalinger mv.i tillegg til svindel. Kommisjonen viser til at svin-del ofte blir utført ved hjelp av internasjonaletransaksjoner som også involverer tredjeland. Deter dessuten risiko for svindel i forbindelse medomsetning av elektroniske tjenester over lande-grensene. Begrensede kontrollmuligheter og fåverktøy for utveksling av målrettet informasjon ogfor innfordring over landegrensene med tredje-land, gjør systemet sårbart og muliggjør svindel.Tilsvarende problemstillinger har høy aktualitetogså i Norge, og har bl.a. ført til innføring avomvendt merverdiavgiftsplikt ved innenlandskomsetning av klimakvoter og gull, se Prop. 73 L(2009–2010) og Prop. 1 LS (2013–2014) pkt. 6.2.

Det er nå innledet forhandlinger mellom EUog Norge med sikte på å inngå en bilateral avtalemed siktemål å redusere mulighetene for merver-diavgiftssvindel. Forhandlingene er i startfasen ogledes fra norsk side av Finansdepartementet medbistand fra Utenriksdepartementet. Fra norsk sidevil man bl.a. legge vekt på å finne gode og effek-tive løsninger for utveksling av informasjon og forsamarbeid om forebyggende tiltak med de enkelteEU-land, og på å etablere et mer effektivt samar-beid om innfordring av merverdiavgiftskrav påtvers av landegrensene.

En ferdigforhandlet avtale vil forelegges Stor-tinget for godkjenning.

31.3 Endringer i representantordningen for merverdiavgift

Fra 1. juli 2013 ble det innført enkelte endringer irepresentantordningen for merverdiavgift somgjelder for næringsdrivende som ikke har hjem-sted eller forretningssted i Norge, se omtale iProp. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll2015 punkt 21.4, jf. Prop. 150 LS (2012–2013)Endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivninga kap.6. Endringene innebar blant annet at representan-ten ikke lenger er ansvarlig for betaling av mer-verdiavgift. Endringen omfatter bare de tilfellerder den næringsdrivende hører hjemme i en EØS-stat som Norge har avtale med om utveksling avinformasjon og innkreving av merverdiavgift. I

Prop. 150 LS (2012–2013) ble det samtidig varsletat departementet ville arbeide med størreendringer i ordningen.

Departementet har foretatt en nærmere gjen-nomgang av representantordningen og sendte 30.juni 2015 på høring et forslag om endringer i mer-verdiavgiftsloven. Departementet foreslår at kra-vet om representant oppheves for avgiftssubjektersom er hjemmehørende i en EØS-stat som Norgehar inngått avtale med om utveksling av opplys-ninger og gjensidig bistand til innfordring mv. avmerverdiavgiftskrav. Etter forslaget kan dennegruppen avgiftssubjekter i stedet velge å blidirekte registrert i Merverdiavgiftsregisteret.Endringene innebærer en modernisering avregelverket slik at det blir enklere å praktisere forde utenlandske næringsdrivende. Høringsfristenutløp 30. september 2015. Departementet vil gjen-nomgå høringsuttalelsene og komme tilbake tilStortinget med en lovproposisjon.

31.4 Uttaksmerverdiavgift på nærings-midler

Dagligvarebransjen har ofte matvarer som ikkekan anses å være salgsvarer, f.eks på grunn avdatostempling eller emballasjens tilstand. I sliketilfeller står de mellom valget av å gi bort mat tilfrivillige organisasjoner mv. eller å destruerematen. Merverdiavgiften medfører at bedriftenehar et økonomisk insentiv til å destruere varene,ettersom det påløper uttaksmerverdiavgift der-som maten gis bort. Departementet mener derfordet bør innføres et fritak fra denne plikten til åberegne uttaksmerverdiavgift.

Det framgår av merverdiavgiftsloven § 3-21første ledd at det skal svares merverdiavgift avvareuttak fra merverdiavgiftspliktig virksomhet.At varen «tas ut» innebærer at varen ikke lengerbrukes i den merverdiavgiftspliktige virksomhe-ten, men typisk er tatt i bruk privat eller benyttestil formål utenfor merverdiavgiftsloven. Avbestemmelsens annet ledd følger det atuttaksplikt bare inntrer dersom virksomheten harhatt rett til fradrag for inngående merverdiavgiftved anskaffelsen eller framstillingen av varen.Videre skal det ikke beregnes uttaksmerverdiav-gift på varer med bagatellmessig verdi som bru-kes til gave og utdeling i reklameøyemed, jf. mer-verdiavgiftsloven § 3-23 første ledd bokstav d. Imerverdiavgiftsforskriften § 1-3-6 er grensen forbagatellmessig verdi definert til 100 kroner ellermindre. Beløpsgrensen regnes pr. mottaker avgaven(e). Beløpsgrensen refererer seg med andre

1 http://europa.eu/rapid/press-release_IP-14-121_en.htm2 http://ec.europa.eu/taxation_customs/resources/docu-

ments/common/publications/studies/vat-gap.pdf


ord ikke til verdien av virksomhetens samledeutdelinger. Ved merverdiavgiftspliktige uttak skaldet betales merverdiavgift i henhold til varensalminnelige omsetningsverdi, jf. merverdiav-giftsloven § 4-9 første ledd.

Gjeldende uttaksregler innebærer at det skalberegnes merverdiavgift dersom aktører innendagligvarebransjen mv. leverer næringsmidlervederlagsfritt på veldedig grunnlag. Det er opplystat virksomheter i dagligvarebransjen ofte velger ådestruere nyttbare matvarer som vurderes til ikkeå utgjøre salgsvare, framfor å dele ut varenevederlagsfritt på veldedig grunnlag. Bransjeaktø-rer har holdt fram at merverdiavgiftsbelastningenved slike utdelinger gir et insentiv til å destruerematvarene.

Departementet påpeker at uttaksreglene haren sentral plass i merverdiavgiftssystemet og ermed på å sikre at alt forbruk blir belastet medmerverdiavgift. Departementet ser at uttaksre-glene kan få enkelte urimelige utslag i tilfellerhvor det vederlagsfritt på veldedig grunnlag delesut næringsmidler. Hensynet til konkurransenøy-tralitet gjør seg i mindre grad gjeldende fornæringsmidler som ellers ville ha blitt destruert.

På denne bakgrunn vil Finansdepartementetsende på alminnelig høring et forslag om at detinntas en egen bestemmelse i merverdiavgiftslo-ven hvor det gis fritak for uttak av næringsmidlersom leveres vederlagsfritt på veldedig grunnlag.Det vil være viktig at avgrensningen av et slikt fri-tak vurderes nøye, for å begrense risikoen foromgåelsesmuligheter. I høringsnotatet, som erunder utarbeidelse, vil det bli tatt stilling til hvilkenærmere avgrensninger som bør ligge til grunnfor et slikt fritak. Blant annet må det tas stilling tilhvilke næringsmidler som skal omfattes og hvilkekrav det skal være til mottakerne av de vederlags-frie leveransene. Det bør også innføres særskiltedokumentasjonsregler for å redusere faren formisbruk. Departementet viser her til at et fritakfor veldedige utdelinger ellers kan bli benyttet forå skjule (svart) omsetning og uttak til privat bruk.Etter at høringen er gjennomført og høringsut-talelsene er vurdert, vil det bli tatt endelig stillingtil hvilke avgrensninger av fritaket som vil bli fore-slått. Finansdepartementet vil komme tilbake medet konkret lovforslag i forbindelse med framleg-gelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2016.


Finansdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriverunder et framlagt forslag til proposisjon til Stortin-get om– lov om oppheving av Lov 19. desember 1898 nr.

3 om Tilvirkning af Æthylæther– lov om endring i lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift

av kull, jordoljer og andre mineraler og bergar-ter som utføres fra Svalbard

– lov om endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 omvegtrafikk (vegtrafikkloven)

– lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 omeigedomsskatt til kommunane

– lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnyt-ting av rettar og lunnende m.m. i statsallmen-ningane (fjellova)

– lov om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)

– lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 omligningsforvaltning (ligningsloven)

– lov om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86om rettsgebyr

– lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68om skatt til Svalbard (svalbardskatteloven)

– lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19om folketrygd (folketrygdloven)

– lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 omskatt av formue og inntekt (skatteloven)

– lov om endring i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vernmot brann, eksplosjon og ulykker med farligstoff og om brannvesenets redningsoppgaver(brann- og eksplosjonsvernloven)

– lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 ombetaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav(skattebetalingsloven)

– lov om endringer i lov 21. desember 2007 nr.119 om toll og vareførsel (tolloven)

– lov om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 ommerverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

– lov om endring i lov 16. mars 2012 nr. 12 omkommunale vass- og avløpsanlegg

– lov om endringer i lov 22. juni 2012 nr. 37 omendringer i tolloven

– lov om endring i lov 22. juni 2012 nr. 43 omarbeidsgivers innrapportering av ansettelses-og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)

– lov om endringer i lov 19. juni 2015 nr. 49 omendringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om lignings-forvaltning (ligningsloven)

og

– stortingsvedtak om skatt av inntekt og formuemv. for inntektsåret 2016 (Stortingets skatte-vedtak)

– stortingsvedtak om avgift til statskassen på arvfor budsjettåret 2016

– stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv.til folketrygden for 2016

– stortingsvedtak om CO2-avgift i petrole-umsvirksomheten på kontinentalsokkelen forbudsjettåret 2016

– stortingsvedtak om produktavgift til folketryg-den for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for2016

– stortingsvedtak om merverdiavgift for bud-sjettåret 2016

– stortingsvedtak om særavgifter til statskassenfor budsjettåret 2016

– stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2016


Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til– lov om oppheving av Lov 19. desember 1898 nr. 3 om Tilvirkning af Æthylæther– lov om endring i lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som

utføres fra Svalbard– lov om endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven)– lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane– lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane

(fjellova)– lov om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)– lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)– lov om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr– lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatteloven)– lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)– lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)– lov om endring i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)– lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skatte-

betalingsloven)– lov om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)– lov om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)– lov om endring i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg– lov om endringer i lov 22. juni 2012 nr. 37 om endringer i tolloven– lov om endring i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntekts-

forhold m.m. (a-opplysningsloven)– lov om endringer i lov 19. juni 2015 nr. 49 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning

(ligningsloven)

og

– stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2016 (Stortingets skattevedtak)– stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2016– stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016– stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret

2016– stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2016– stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2016– stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016– stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2016

i samsvar med et vedlagt forslag.


A – Forslag til lovvedtak

Forslag

til lov om oppheving av Lov 19. desember 1898 nr. 3 om Tilvirkning af Æthylæther

I

Lov 19. desember 1898 nr. 3 om Tilvirkning afÆthylæther oppheves.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2016.

Forslag

til lov om endring i lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter som utføres fra

Svalbard

I

I lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull, jordoljerog andre mineraler og bergarter som utføres fraSvalbard gjøres følgende endring:

§ 6 første ledd skal lyde:Avgiften innbetales til skattekontoret innen 6

uker fra den dag, da beregningen blev sendt den

avgiftspliktige eller hans fullmektig eller utlagtpå skattekontoret.

II

Endringen under I trer i kraft fra den tid Kongenbestemmer.


Forslag

til lov om endring i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven)

I

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtra-fikkloven) gjøres følgende endring:

§ 38 annet ledd tredje punktum skal lyde:Ved kommunal håndheving etter § 8 første leddog § 31 a annet ledd kan kommunen kreve inn til-

leggsavgift og gebyrer etter de regler som gjel-der for skatt, jf. skattebetalingsloven kapittel 13og §§ 14-2 til 14-5.

II


Forslag

til lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

I

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt tilkommunane gjøres følgende endring:

§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned

ved likninga etter skatteloven § 4-10 første leddandre eller tredje punktum, utgjer skatte-grunnlaget det justerte verdet multiplisert med2,67 for primærbustad og 0,95 for sekundær-bustad.

II

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt tilkommunane gjøres følgende endring:

§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned

ved likninga etter skatteloven § 4-10 første leddandre eller tredje punktum, utgjer skattegrunn-

laget det justerte verdet multiplisert med 2,67for primærbustad og 0,83 for sekundærbustad.

III

I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt tilkommunane gjøres følgende endringer:

§ 24 skal lyde:§ 24. Eigedomsskatten skal svarast til den kommu-nen der skatten er utskriven.

§ 25 annet ledd skal lyde:Kommunen kan i særlege høve gjeva utse-

tjing.

§ 27 skal lyde:§ 27. Forfalt eigedomsskatt er sikra med lovpant ieigedomen etter pantelova § 6-1. Kravet er ogsåtvangsgrunnlag for utlegg. Eigedomsskatten kankrevjast inn av kommunen etter reglane for inn-krevjing av skatt.


IV

Endringen under I trer i kraft straks med virkningfra og med skatteåret 2017.

Endringen under II trer i kraft straks med virk-ning fra og med skatteåret 2018.

Endringene under III trer i kraft fra den tidKongen bestemmer.

Forslag

til lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova)

I

I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar oglunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova)gjøres følgende endring:

§ 7 skal lyde:§ 7. Fjellstyremedlemene skal ha ei rimeleg godt-gjersle for arbeidet. Godtgjersla vert fastsett av

kommunestyret etter framlegg frå fjellstyret, ogvert utgreia av fjellkassa, jfr. § 11. Er det ikkje til-strekkelege midlar i fjellkassa, vert godtgjerslautgreia av kommunen.

II


Forslag

til lov om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)

I

I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentav-gift gjøres følgende endring:

§ 8 annet ledd annet punktum skal lyde:

Med samboere menes i denne lov to personersom har levd sammen i et ekteskapslignende for-

hold, og hatt felles folkeregistrert adresse iminst to år forut for samlivsbruddet, eller ven-ter, har eller har hatt felles barn.

II

Loven trer i kraft straks.


Forslag

til lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

I

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning(ligningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-3 skal lyde:§ 5-3 Om finansielle forhold og forsikringer

1. Plikt til å gi opplysninger om finansielle for-hold og forsikringer hara) finansinstitusjoner, jf. finansieringsvirksomhets-

loven § 1-3,b) e-pengeforetak, jf. finansieringsvirksomhetsloven

kapittel 4c,c) verdipapirforetak, jf. verdipapirhandelloven

§ 2-3 første ledd,d) verdipapirregistre, jf. verdipapirregisterloven

§ 1-3,e) pensjonskasser, jf. forsikringsvirksomhetsloven

kapittel 7,f) forsikringsselskaper, jf. forsikringsvirksomhets-

loven kapittel 1, og forsikringsselskaps eierselskap,g) verdipapirfond og forvaltningsselskaper, jf. verdi-

papirfondloven § 1-2 første ledd nr. 1 og 2,h) alternative investeringsfond og forvalter, jf. AIF-

loven § 1-2 bokstav a og b,i) innretning som primært, og som ledd i sin for-

retningsvirksomhet, investerer, administrerereller forvalter finansielle aktiva eller penger forandres regning,

j) innretning hvis bruttoinntekt primært kan hen-føres til investering, reinvestering eller handelmed finansielle aktiva, når innretningen styres,forvaltes eller på annen måte ledes av en anneninnretning som omfattes av dette nr.,

k) andre som har penger til forvaltning eller driverutlånsvirksomhet eller låneformidling somnæring, samt andre som tar del i forvaltningeneller omsetningen av finansielle instrumentereller andre finansielle produkter for andres reg-ning som ledd i sin forretningsvirksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om opplysnings-pliktiges registreringsplikt hos utenlandske skatte-myndigheter.

2. Det skal blant annet gis opplysninger oma) innskuddskonti og lånekonti,

b) innskudd i verdipapirfond og alternative inves-teringsfond,

c) innskudd og andre interesser i innretninger somnevnt i nr. 1 bokstav i og j,

d) finansielle instrumenter og andre finansielleprodukter,

e) forsikringer,f) individuelle pensjonsavtaler,g) innskuddspensjonsordninger.Opplysningene skal blant annet vise saldo ellerverdi, avkastning, utbetalinger, erverv og realisa-sjon. Utbetalinger knyttet til individuelle pensjons-avtaler og innskuddspensjonsordninger følgerreglene i § 5-2. Departementet kan gi forskrifter omopplysningsplikt ved formidling av bestemte betalin-ger, og om at opplysningspliktige som nevnt i nr. 1bokstav a skal gi opplysninger om kontonummersom er aktuelle for overføring av eventuelle tilgode-beløp etter skatteavregning.

3. Det skal gis opplysninger som nevnt i nr. 2 forblant annet den enkelte kontohaver, disponent, inves-tor, forsikringstaker, forsikrede, mottaker av utbeta-linger og reelle rettighetshaver. Opplysningspliktigeskal identifisere kontohavere mv. som nevnt i førstepunktum. Departementet kan gi forskrifter om frem-gangsmåten ved slik identifisering, herunder om inn-henting av egenerklæring om skattemessig bosted mv.Det kan gis forskrifter om konsekvensene av at pliktigegenerklæring ikke er innhentet ved opprettelse av nykontoavtale, herunder at slik kontoavtale ikke kaninngås. Det kan også gis forskrifter om at opplys-ningspliktige skal oppbevare opplysninger og doku-mentasjon benyttet i forbindelse med identifisering.

4. Dersom opplysningspliktig etter denne bestem-melsen innretter seg for å unngå at opplysninger blirutvekslet etter overenskomst med fremmed stat, skalpliktene etter denne bestemmelsen likevel gjelde.Opplysningspliktig som har grunn til å tro at konto-haver eller annen person har innrettet seg for åunngå at opplysninger blir utvekslet etter overens-komst med fremmet stat, skal foreta undersøkelserfor å avkrefte eller bekrefte mistanken. Dersom mis-tanken ikke kan avkreftes, skal den opplysningsplik-tige gi de opplysningene som foreligger, herunder omde forholdene som har medført mistanke.


§ 5-4 skal lyde:§ 5-4 Om fordringer og gjeld i selskapsforhold

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilteselskap og sammenslutninger som nevnt i skatte-loven § 10-1, og deltakerlignet selskap, jf. skatte-loven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld ogrentebetalinger til personlig skattyter. Opplysnin-gene spesifiseres slik at lånesaldo ved inngangen tilhver kalendermåned framgår. Bestemmelsen gjelderikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og innskuddi bank.

§ 5-5 nr. 3 skal lyde:3. Norsk Pasientskadeerstatning skal gi opplys-

ninger om utbetalinger i siste år til skadelidte.Utbetaler av erstatning for personskade og tap avforsørger skal gi opplysninger om slike utbeta-linger siste år, unntatt når fysiske personer erutbetaler.

§ 5-9 bokstav a til c og bokstav f oppheves. Nåvæ-rende § 5-9 bokstav d og e blir bokstav a og b.Nåværende bokstav g til i blir bokstav c til e.

§ 5-12 nr. 4 oppheves.

§ 6-6 nr. 1 skal lyde:1. Ligningsmyndighetene kan pålegge bok-

føringspliktig som omfattes av § 4-2 nr. 1 å opp-fylle sin plikt til å innrette bokføringen,spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbeva-ringen av regnskapsopplysninger i samsvar medregler gitt i eller i medhold av lov 19. november2004 nr. 73 om bokføring. Det samme gjelder plikttil å oppbevare dokumentasjon i samsvar medbestemmelser gitt i eller i medhold av § 5-3 nr. 3.Pålegg om bokføring rettes til styret i selskap,samvirkeforetak, forening, innretning eller orga-nisasjon, og sendes hvert medlem. Det skal fast-settes en frist for oppfyllelse. Fristen skal væreminimum fire uker og ikke lenger enn ett år.

II


§ 4-2 nr. 6 skal lyde:6. Næringsdrivende skal levere ligningsopp-

gaver til ligningsmyndighetene elektronisk.Som ligningsoppgaver etter denne bestemmelsemenes opplysninger som skal gis etter § 4-3, 4-4og 4-9 nr. 1 første punktum. Skattedirektoratet kan

fastsette nærmere regler om slik levering, herundervilkår for å avvise mangelfulle oppgaver.

Ny § 6-11 skal lyde:§ 6-11 Avregningsfradrag for ENØK-tiltakEnova plikter å innberette til ligningsmyndighetenebeløp som skal gis som avregningsfradrag forENØK-tiltak på egen bolig.

§ 8-8 nr. 2 tredje ledd skal lyde:Oppjustering av alminnelig inntekt etter skatte-

loven § 10-11, § 10-31, § 10-42 og § 10-44 skalikke medtas i nettoinntekten i skattelisten.

Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde tilnytt sjette ledd.

III

I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning(ligningsloven) gjøres følgende endring:

§ 6-3 nr. 2 bokstav a skal lyde:a. myndigheter som fastsetter eller innkre-

ver skatt, toll eller avgifter eller som utbetalererstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønadermv., etter krav fra ligningsmyndighetene gi opp-lysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbe-talte beløp, om grunnlaget for dem og om gjeld,beløp til gode og renter,

IV


§ 2-5 skal lyde:§ 2-5. Utelukkingsgrunner.

Utelukket fra å gjøre tjeneste som medlemav nemnd som nevnt i §§ 2-2 til 2-4 era) riksadvokaten, statsadvokater, politiembets-

menn, politiadjutanter og politifullmektiger,b) tjenestemenn i Skattedirektoratet og ved

skattekontorene,c) enhver som er fradømt stemmerett i offentlige

anliggender,d) enhver som i løpet av de siste ti år er straffet

for overtredelse av denne lov, skatteloven,skattebetalingsloven, straffeloven § 406, regn-skapsloven eller lovene om merverdiavgift ogom avgift på investeringer m.v. og

e) enhver som i løpet av de siste ti år er ilagtskjerpet tilleggsskatt etter § 10-5.


§ 10-8 nr. 3 skal lyde:3. Gebyret ilegges av ligningsmyndighet eller

annet offentlig organ som skal motta oppgaven.

§ 10-8 nr. 5 skal lyde:5. Vedtak om gebyr truffet av skattekontoret

kan påklages til Skattedirektoratet. Den skatte-klagenemnd som departementet bestemmer, erklageorgan for vedtak truffet av Skattedirektoratet.Klagefristen etter denne bestemmelsen er tre uker.

V

Endringene under I trer i kraft straks.Endringene under II trer i kraft 1. januar 2016.Endringen under III trer i kraft straks med

virkning fra og med inntektsåret 2015.Endringene under IV trer i kraft fra den tid

Kongen bestemmer.

Forslag

til lov om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

I

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyrgjøres følgende endringer:

§ 14 sjette ledd skal lyde:For utleggstrekk besluttet av skattekontor,

bidragsfogd, Statens innkrevingssentral ellerannen særskilt namsmann betales ikke gebyr.

Det samme gjelder når Statens innkrevings-sentral gjennomfører tvangsdekning i enkle pen-gekrav etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14annet ledd.

II

Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongenbestemmer.

Forslag

til lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard (svalbardskatteloven)

I

I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard(svalbardskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-1 annet ledd annet punktum skal lyde:Skattepliktig utdeling fra selskap og gevinst eller tapved realisasjon av selskapsandel skal ikke oppjuste-res etter reglene i skatteloven.

Nåværende annet og tredje punktum blir tredjeog nytt fjerde punktum.

II

Endringene under I trer i kraft straks, med virk-ning fra og med inntektsåret 2016.


Forslag

til lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd(folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 23-4 første ledd skal lyde:Stortinget kan gi, eller overlate til departe-

mentet å gi, særlige bestemmelser om avgifterog tilskott for visse grupper, herunder frivilligemedlemmer i utlandet og utenlandske sjømennsom er ansatt på norske skip i utenriksfart.

§ 23-4 a skal lyde:§ 23-4 a. Avgifter for personer som er omfattet avnorsk trygdelovgivning etter trygdeavtale mv.

Det skal svares arbeidsgiveravgift og trygde-avgift for ytelser til personer som er omfattet avnorsk trygdelovgivning i henhold til EØS-avta-lens trygderegler eller annen avtale om trygdinngått med hjemmel i § 1-3. Tilsvarende gjelderfor ytelser til personer som har rett til helsetjenester iet annet EØS-land når Norge er kompetent statetter EØS-avtalens trygderegler. Departementetkan gi forskrift til utfylling og gjennomføring avbestemmelsen i denne paragrafen.

§ 24-1 annet punktum skal lyde:Departementet kan i forskrift bestemme atArbeids- og velferdsetaten skal fastsette pen-sjonsgivende inntekt og trygdeavgift for nær-mere angitte grupper av personer eller deler avderes inntekt.

II

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd(folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 24-2 tredje ledd skal lyde:Den som har plikt til å gi opplysninger etter

dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt.Arbeidsgiver skal bidra til at hans avgiftsplikt i

rett tid blir klarlagt og oppfylt. Arbeidsgiver skalogså gjøre skattekontoret oppmerksom på feil vedavgiftsberegningen eller oppgjøret for arbeids-giveravgiften.

§ 24-4 skal lyde:§ 24-4. Kontroll av arbeidsgivere mv.

Skattekontoret skal føre kontroll med atarbeidsgivere og andre sender meldinger ogberegner arbeidsgiveravgift i samsvar medreglene og de pålegg som er gitt. Arbeidsgive-ren plikter på anmodning å gi fullstendige opp-lysninger om forhold som kontrollmyndig-hetene finner er av betydning for fastsettelsenav avgiften og avgiftsgrunnlaget etter § 24-3annet og tredje ledd i denne loven.

Skattekontoret eller den offentlige myndighetsom har fullmakt fra skattekontoret, kan foretabokettersyn hos dem som plikter å beregne ogbetale arbeidsgiveravgift og kan herunder krevefremlagt arbeidsgiverens regnskap med bilag,kontrakter, korrespondanse eller andre doku-menter av betydning for kontrollen. Med doku-menter menes også elektronisk lagrededokumenter. Pliktene gjelder også elektroniskeprogrammer og programsystemer. Også Riks-revisjonen kan foreta slike ettersyn og krevefremlagt dokumenter som nevnt.

Ved gjennomsyn av virksomhetens arkiverkan skattekontoret foreta kopiering til datalag-ringsmedium for senere gjennomgang hosarbeidsgiver eller skattekontoret. Departementetkan i forskrift fastsette begrensninger for hvilkemetoder for kopiering skattekontoret kanbenytte.

§ 25-1 tredje ledd skal lyde:Trygdens organer, Skattedirektoratet, Stati-

stisk sentralbyrå og skattekontoret har adgang tilopplysninger fra registrene. Kommunen haradgang til opplysninger fra registrene ved tvangsfull-byrdelse av kommunale krav etter reglene for skatt.


III

Endringene under I trer i kraft straks.Endringene under II trer i kraft fra den tid

Kongen bestemmer.

Forslag

til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer

§ 5-15 første ledd bokstav b skal lyde:b. tiltakspenger mv. under deltakelse i arbeids-

rettede tiltak etter forskrift gitt med hjemmel ilov om arbeidsmarkedstjenester § 13,

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-31 bokstav a skal lyde:a) tilskudd til investeringer i faste anlegg og til-

hørende produksjonsutstyr innenfor rammenav forskrift om midler til investering og bedrifts-utvikling i landbruket av 19. desember 2014 nr.1816, innenfor det geografiske området somomfattes av § 3 i forskrift 17. juni 2014 nr. 807og distriktsrettet investeringsstøtte ettersamme forskrift, jf. likevel § 14-44 første leddsiste punktum.

§ 14-42 annet ledd bokstav a fjerde punktum skallyde:Fradrag skal likevel ikke gjøres for tilskudd tilinvestering og bedriftsutvikling i landbruket etterforskrift av 19. desember 2014 nr. 1816, innenfordet geografiske området som omfattes av § 3 iforskrift 17. juni 2014 nr. 807 og distriktsrettetinvesteringsstøtte etter samme forskrift,

§ 14-44 første ledd annet punktum skal lyde:Tilskudd til investering og bedriftsutvikling i land-bruket etter forskrift av 19. desember 2014 nr. 1816innenfor det geografiske området som omfattesav § 3 i forskrift 17. juni 2014 nr. 807 og distrikts-rettet investeringsstøtte etter samme forskrift,regnes som en del av vederlaget ved realisasjonav driftsmidlet innen fem år etter at det bleervervet.

§ 18-2 annet ledd annet punktum skal lyde:Av produksjon i kraftverk med generatorer somi inntektsåret har en samlet påstemplet merke-ytelse under 10 000 kVA, fastsettes ikkenaturressursskatt.

III


§ 10-11 fjerde ledd skal lyde:(4) Kreditt eller sikkerhetsstillelse som ytes

direkte eller indirekte fra selskap som omfattes av§ 10-1, samt tilsvarende utenlandsk selskap, til per-sonlig aksjonær skal regnes som utbytte for aksjo-næren. Det samme gjelder dersom det ytes kreditt tilpersonlig aksjonær fra annet selskap i samme kon-sern, jf aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, som selskapet den personlige aksjonæren er aksjo-nær i. Som kreditt til vedkommende aksjonær reg-nes også kreditt som gis til aksjonærens ektefelleeller til person som aksjonæren er i slekt eller svo-gerskap med i opp eller nedstigende linje eller i side-linje så nær som onkel eller tante. Departementet


kan ved forskrift bestemme at enkelte typer kredittikkje skal anses som utbytte.

§ 10-11 femte ledd skal lyde:(5) Besluttet utbytte som motregnes mot kreditt

som tidligere er regnet som utbytte for aksjonæreetter reglene i fjerde ledd, anses ikke som skatteplik-tig utbytte for aksjonæren.

§ 10-11 sjette ledd skal lyde:(6) Tilbakebetaling av kreditt som tidligere er

ansett som utbytte for aksjonær etter reglene i fjerdeledd, skal anses som innbetalt kapital for aksjo-næren. Tilbakebetalingsbeløpet skal også legges tilaksjonærens inngangsverdi på aksjene i selskapet.

Nåværende fjerde til åttende ledd blir syvendetil nytt ellevte ledd.

IV


§ 2-38 tredje ledd ny bokstav h skal lyde:h. utbytte på eierandel i selskap mv. i den utstrek-

ning selskapet gis fradrag for utdelingen.

§ 4-10 første ledd tredje punktum skal lyde:Verdien av annen bolig (sekundærbolig) ognæringseiendom skal settes ned etter krav fraskattyter dersom den overstiger 96 prosent aveiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:Prosentandelen er 25 for primærbolig og 80 forsekundærbolig.

§ 4-10 fjerde ledd siste punktum skal lyde:Verdien av næringseiendom settes til 80 prosentav eiendommens beregnede utleieverdi.

§ 5-22 første ledd annet punktum skal lyde:Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet tilmengdegjeldsbrev som er gjenstand for omsetningi organiserte marked innen seks måneder etterutstedelse, og innskudd i bank.

§ 6-24 annet ledd skal lyde:(2) Det gis likevel ikke fradrag for ervervs- og

realisasjonskostnader, uavhengig av om erverv ellerrealisasjon gjennomføres.

§ 6-41 tredje ledd første punktum skal lyde:Dersom netto rentekostnader overstiger 5 milli-oner kroner, kan de ikke fradras for den delensom overstiger 25 prosent av alminnelig inntekteller årets udekkede underskudd før begrens-ning av fradrag etter denne paragraf, tillagt ren-tekostnader og skattemessige avskrivninger, ogredusert med renteinntekter.

§ 6-44 første og annet ledd skal lyde:(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området

gis fradrag for reise mellom hjem og arbeids-sted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskriftfastsatt av departementet med utgangspunkt ireiseavstand og reisehyppighet. Fradrag erbegrenset til den del av beløpet som overstiger22 000 kroner, og gis ikke for den del av reise-lengden som overstiger 75 000 km i året.

(2) For reiser til hjem utenfor EØS-områdetgis fradrag for dokumenterte utgifter til trans-port med andre transportmidler enn privatbil.Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbiltil hjemreisen, gis fradrag for utgiftene ved detteetter satser fastsatt av departementet i forskrift.Fradrag gis ikke for den del av samlede reiseut-gifter som overstiger 92 500 kroner i året, og erbegrenset til den del av beløpet som overstiger22 000 kroner.

§ 8-5 første ledd nytt annet punktum skal lyde:Ved beregning av fradrag etter foregående punktumskal det ikke tas hensyn til endringer i avsetnings-krav etter finansforetaksloven og forskrift gitt medhjemmel i finansforetaksloven som følge av imple-mentering av Europaparlaments- og rådsdirektiv2009/138/EF (Solvens II).

§ 9-3 sjette ledd skal lyde:(6) Gevinst ved vern av skog i forbindelse med

etablering eller utvidelse av verneområde etternaturmangfoldloven kapittel V eller eldre verneved-tak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, er fritattfor skatteplikt.

§ 9-3 åttende ledd første punktum skal lyde:(8) Annet til femte ledd gjelder ikke gevinst veda. realisasjon av tomt.

§ 9-7 femte ledd første punktum skal lyde:(5) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelderikke for bolig og fritidsbolig, når arvelater ellergiver kunne realisert slike eiendommer utengevinstbeskatning på dødsfalls- eller gavetids-punktet etter § 9-3 annet, tredje eller fjerde ledd.


§ 9-7 femte ledd fjerde punktum oppheves.

§ 9-13 oppheves.

§ 10-11 første ledd nytt annet punktum skal lyde:Skattepliktig utbytte etter fradrag for skjerming etter§ 10-12, oppjusteres med 1,15.

§ 10-11 annet ledd tredje punktum oppheves.

§ 10-13 første ledd annet punktum skal lyde:Utbyttet skal ikke oppjusteres etter § 10-11 førsteledd annet punktum.

Nåværende annet til sjette punktum blir tredjetil nytt syvende punktum.

§ 10-31 første ledd nytt fjerde punktum skallyde:Skattepliktig gevinst etter fradrag for ubenyttet skjer-ming, oppjusteres med 1,15.

§ 10-31 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:Tapet oppjusteres med 1,15.

§ 10-33 tredje ledd første og annet punktum skallyde:Oppjustert gevinst på givers hånd som følge avgavesalg til mottaker, legges til den inngangs-verdi og det skjermingsgrunnlag mottaker trerinn i etter reglene i første og annet ledd. Fra-dragsberettiget oppjustert tap på givers håndsom følge av gavesalg til mottaker trekkes fraden inngangsverdi og det skjermingsgrunnlagmottaker trer inn i etter reglene i første og annetledd.

§ 10-42 tredje ledd skal lyde:(3)Tillegget fastsettes slik:

a. I verdien av utdelingen gjøres det fradrag for– overskuddsandel etter § 10-41 multiplisert

med deltakerens skattesats for alminneliginntekt,

– skjerming etter femte ledd.b. Nettoverdien etter bokstav a oppjusteres med

1,15.

§ 10-44 første ledd tredje punktum skal lyde:Gevinst og tap etter fradrag for ubenyttet skjermingoppjusteres med 1,15.

Nåværende tredje punktum blir nytt fjerdepunktum.

§ 10-65 annet ledd tredje punktum skal lyde:For deltaker som omfattes av § 10-67 annet ledd,skal likevel 25 prosent inntektsføres.

§ 10-67 annet ledd skal lyde:(2)For deltaker som nevnt i § 10-12 første og

tredje ledd skal 75 prosent av mottatt utbytte,etter at utbyttet er økt med den andel avaksjonærens fradrag etter § 16-20 annet leddsom vedrører utbyttet, legges til grunn somutbytte og oppjusteres etter § 10-11 første leddannet punktum.

§ 12-1 annet punktum skal lyde:Personinntekt er grunnlag for utligning av trinn-skatt til staten og trygdeavgift til folketrygden.

§ 12-11 fjerde ledd skal lyde:(4) For enkeltpersonforetak beregnes ikke perso-

ninntekt av gevinst av realisasjon av alminneliggårdsbruk eller skogbruk, herunder melkekvotersom realiseres sammen med gårdsbruket.

§ 14-73 ny overskrift skal lyde:Betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon

av landbrukseiendom

§ 14-73 første ledd første punktum skal lyde:(1) Gevinst ved realisasjon av landbrukseiendomeller del av slik eiendom som følge av ekspropria-sjon, brann eller annen ulykke kan kreves fritattfor beskatning så langt skattyter bruker vederla-get til erverv av eller påkostning på areal, byggeller anlegg som brukes i skattyterens nærings-virksomhet eller annen inntektsgivende aktivi-tet.

§ 14-80 annet punktum skal lyde:Fordelingen av inntekt etter første punktum leg-ges til grunn for beregning av trinnskatt etterStortingets årlige skattevedtak, for beregning avpensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven§ 3-15, og for beregning av trygdeavgift etter fol-ketrygdloven § 23-3.

§ 14-81 sjette ledd skal lyde:(6) Aktivitet i skog som ikke utøves som virk-

somhet alene eller sammen med jordbruk, ansesikke som skogbruk etter denne paragraf, menskattlegges sammen med skattyterens øvrigeinntekt. Sammen med skattyters øvrige inntektskattlegges også inntekter fra skog som kun er til-strekkelig til å dekke gårdens behov for brensel,gjerdematerialer og til mindre reparasjoner. Når


skog etter første punktum ikke skal gjennomsnittslig-nes og summen av de inntil fire siste års skogbruks-inntekter, slik de er kommet til beskatning igjennomsnittsligningen, overstiger summen av defaktiske skogbruksinntekter i samme periode, skaldette gjennomsnittsoverhenget komme til fradrag iinntekten for året etter det siste året med gjennom-snittsligning. Dersom summen av de inntil fire sisteårs skogbruksinntekter, slik de er kommet til beskat-ning i gjennomsnittsligningen, er lavere enn sum-men av de faktiske skogbruksinntekter i sammeperiode, skal dette gjennomsnittsunderhenget tas tilinntekt for året etter det siste året med gjennom-snittsligning.

§ 15-5 annet ledd skal lyde:(2)Fradraget gis ved skatteberegningen med

15 500 kroner i klasse 1 og 2, men får ikke virk-ning ved beregning av trygdeavgift og trinnskatt.

§ 16-10 tredje ledd skal lyde(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige

25 000 kroner per inntektsår. Samlet innbetaltsparebeløp på kontoen kan ikke overstige300 000 kroner. For ektefeller som lignes underett for begges samlede formue og inntekt gjel-der beløpsgrensene i dette ledd for hver av dem.Sparebeløp fra barn som lignes under ett medforeldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag iskatt på inntekt som lignes særskilt.

§ 16-21 første ledd nytt siste punktum skal lyde:Ved fastsettelse av samlet skattepliktig inntekt

etter første punktum, medtas ikke oppjustering etter§ 10-11, § 10-31, § 10-42 og § 10-44.

§ 16-40 annet ledd skal lyde:(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fra-

drag, dersom de også er fradragsberettiget etterkapittel 6:a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings-

og utviklingsprosjekt, begrenset til 20 millio-ner kroner i inntektsåret. Prosjektet må væregodkjent av Norges forskningsråd.

b. Skattyters kostnader til forsknings- ogutviklingsprosjekt utført av forskningsinstitu-sjoner godkjent av Norges forskningsråd,begrenset til 40 millioner kroner i inn-tektsåret. Prosjektet må være godkjent av Nor-ges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlagetter bokstav a og b skal ikke overstige 40 mil-lioner kroner i inntektsåret.

§ 16-50 med deloverskrift oppheves.

§ 17-1 nytt sjette ledd skal lyde:(6) Ved bruk av alminnelig inntekt etter denne

paragraf medtas ikke oppjustering etter § 10-11,§ 10-31, § 10-42 og § 10-44.

V


§ 2-38 første ledd bokstav b skal lyde:b. verdipapirfond,

§ 10-1 tredje ledd oppheves.

§ 10-5 oppheves.

§ 10-12 første ledd siste punktum oppheves.

§ 10-13 første ledd siste punktum skal lyde:Reglene i denne paragraf gjelder ikke for dendelen av utdeling fra verdipapirfond som behandlessom rente etter § 10-20 første ledd annet punktum.

Ny § 10-20 med deloverskrift skal lyde:

Verdipapirfond

§ 10-20 Skattlegging av verdipapirfond og andels-eiere

(1) Verdipapirfond kan kreve fradrag i inntek-ten for beløp som deles ut til andelseierne. Fradragkan kreves for den delen av utdelingen som skattleg-ges som rente hos andelseierne etter tredje ledd.

(2) Verdipapirfond er fritatt for skatteplikt pågevinst og har ikke fradragsrett for tap ved realisa-sjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i landutenfor EØS.

(3) Ved utdeling fra fondet skattlegges andelsei-erne på følgende måte:a) Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80

prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.b) Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20

prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt.c) Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og

80 prosent aksjeandel splittes i en del som skatt-legges som aksjeutbytte og en del som skattleggessom rente, beregnet forholdsmessig etter fjerdeledd.(4) Aksjeandelen beregnes ut i fra forholdet mel-

lom verdien av aksjer og andre verdipapirer vedinntektsårets begynnelse. For fond som er etablert iinntektsåret, beregnes andelen ut i fra forholdet vedinntektsårets slutt. Aksjer i underliggende fond inn-


går i beregningen, med en tilsvarende forholdsmes-sig del.

(5) Bare den delen av andelens inngangsverdisom tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, er skjer-mingsgrunnlag etter § 10-12.

(6) Utdeling som skattlegges som renteinntektetter tredje ledd, gir ikke rett til fradrag for skjer-ming eller skattefritak etter § 2-38.

(7) Gevinst ved realisasjon av andel i verdi-papirfond skattlegges etter § 10-30 flg. For andels-eiere i fond med andre verdipapirer enn aksjer,begrenses skattefritak for gevinst etter § 2-38 for-holdsmessig til den beregnede aksjeandelen i fondet.Tilsvarende gjelder for tap. Gjennomsnittet avaksjeandelen i ervervsåret og i salgsåret legges tilgrunn. Tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende vedberegning av aksjeandelen i ervervsåret og i salgs-året.

(8) Syvende ledd får ikke anvendelse på andeleri verdipapirfond når disse er eid i forbindelse medindividuell pensjonsavtale etter § 6-47 første ledd cnår avtalen er inngått mellom andelseier og forvalt-ningsselskap. Tilsvarende gjelder for andel i verdi-papirfond som er eid i forbindelse med innskudds-pensjon etter innskuddspensjonsloven.

(9) Dersom fondet ikke har innrapportert opp-lysninger som er nødvendige for å fastsette aksjean-del etter fjerde ledd, må andelseier dokumenteredette. Dersom tilfredsstillende dokumentasjon ikkeforeligger, skattlegges utdelingen som rente. Vedberegning av aksjeandel i slike fond inngår andeleri andre fond dersom de til sammen utgjør mer enn25 prosent av samlet verdi ved inntektsårets begyn-

nelse. Ved slik beregning medtas bare aksjer somunderliggende fond eier direkte, med en tilsvarendeforholdsmessig del. Dersom dokumentasjon kunmangler for andel i underliggende fond, anses ande-len i fondet som andre verdipapirer enn aksjer.



VI

Endringene under I trer i kraft straksEndringene under II trer i kraft straks med

virkning fra og med inntektsåret 2015.Endringene under III trer i kraft straks med

virkning fra og med 7. oktober 2015.Endringene under IV trer i kraft straks med

virkning fra og med inntektsåret 2016.

VII

Endringene under V trer i kraft straks med virk-ning fra og med inntektsåret 2016.

Følgende overgangsregler gjelder:For andeler ervervet før 7. oktober 2015 i fond

som i 2015 hadde en eller flere aksjer, fastsettesaksjeandelen i ervervsåret til 100 prosent ved brukav reglene i § 10-20 femte og syvende ledd. Forandeler ervervet senere i 2015, skal aksjeandelenper. 1 januar 2016 legges til grunn ved bruk av desamme reglene.

Forslag

til lov om endring i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets

redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)

I

I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann,eksplosjon og ulykker med farlig stoff og ombrannvesenets redningsoppgaver (brann- ogeksplosjonsvernloven) gjøres følgende endring:

§ 28 fjerde ledd skal lyde:Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen

her er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkre-ves av kommunen etter reglene for innkreving avskatt.


II


Forslag

til lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkre-ving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalings-loven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 tredje ledd bokstav a skal lyde:a) renter etter kapittel 11, omkostninger og geby-

rer fastsatt i medhold av denne lov, lignings-loven og lover som nevnt i annet leddbokstavene a til i

§ 5-3 tredje ledd skal lyde:(3) Forskuddstrekk og innbetalt skatt knyttet til

tidligere inntektsår, kan i særlige tilfeller, for eksem-pel ved feilutbetalinger, tilbakebetales til skattytereller til arbeidsgiver.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 5-5 første ledd skal lyde:(1) Dersom arbeidsgiver ikke har fått de opp-

lysninger som fremgår av skattekortet, og detteikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbør-lig aktsomhet fra arbeidsgivers side, skal for-skuddstrekket gjennomføres etter det sisteberegnede skattekort. Dersom arbeidsgiverikke har tilgang til opplysninger fra det sisteberegnede skattekortet, skal det foretas for-skuddstrekk med 50 prosent. Det samme gjel-der når det skal foretas forskuddstrekk i ytelseretter folketrygdloven kapitlene 4, 8 til 11 og 14og i uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 elleri uføreytelser fra andre ordninger. Forskuddstrekki andre trekkpliktige trygdeytelser, pensjoner,vartpenger, livrenter og lignende stønader ogytelser foretas med 30 prosent.

§ 5-7 første ledd bokstav a skal lyde:a) lovbestemt feriegodtgjørelse, vanlig lønn, uføre-

trygd etter folketrygdloven kapittel 12 eller iuføreytelser fra andre ordninger, i ferietiden.Skattytere med månedsbetaling kan fritas fortrekk for en måned i ferietiden om sommerenog for en halv måned før jul. Skattytere meduke-, dag- eller timebetaling kan fritas fortrekk i 4 uker i ferietiden om sommeren og 2uker før jul. Departementet kan i forskriftbestemme at det for skattytere som har kortva-rig tilknytning til riket, skal foretas for-skuddstrekk gjennom hele året uten noentrekkfrie perioder,

§ 5-9 første ledd bokstav a skal lyde:a) pensjonsinnskudd som arbeidsgiver avkorter i

lønnen, og som skattyter vil ha krav på fradragfor ved ligningen etter skatteloven § 6-47 førsteledd bokstav a og b.

§ 5-14 første ledd skal lyde:(1) Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen

etter § 5-13, plikter banker etter krav fra skatte-oppkreveren, å gi opplysninger om navngittarbeidsgivers skattetrekkskonto, samt eventu-ell bankgaranti etter § 5-12. På samme vilkår hara) finansinstitusjoner (jf. finansforetaksloven § 1-

3) og andre som driver utlånsvirksomhet ellerlåneformidling som næring,

b) verdipapirforetak (jf. verdipapirhandelloven§ 2-3 første ledd) og andre som har penger tilforvaltning, og

c) pensjonskasserplikt til å gi opplysninger om innskudds- oggjeldskonti som navngitt person, bo, selskapeller innretning har eller disponerer i vedkom-


mende institusjon. Ved innhenting av opplysnin-ger etter første og annet punktum plikter de å giopplysninger om underbilag og transaksjoner,herunder om hvem som er parter i transak-sjonene.

§ 7-1 fjerde ledd skal lyde:(4) Departementet kan i forskrift gi regler

om ata) også andre forskuddsbeløp skal inngå i avreg-

ningen, og om godskriving av forskuddstrekksom ikke er innbetalt av arbeidsgiver.

b) tilskudd fra Enova til energieffektiviseringstiltakpå egen bolig skal inngå i avregningen.

§ 10-40 første ledd bokstav b skal lyde:b) vektårsavgiften for kjøretøyer som 1. januar

eller 1. juli er registrert i motorvognregisteret,som forfaller til betaling i to like store terminerhenholdsvis 20. februar og 20. august.

§ 11-5 skal lyde:§ 11-5. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteav-regningen

(1) Restskatt tillegges rentetillegg. Rentetil-legget beregnes med rentesats etter § 11-6 annetledd annet punktum, redusert med 25 %. Rente-tillegget beregnes fra 1. juli i inntektsåret forpersonlige skattytere og fra 15. mars i året etterinntektsåret for upersonlige skattytere, og framtil forfallsfristen for første termin av restskatten.

(2) Personlige skattytere som får utbetaltoverskytende forskudd på skatt etter kapittel 7,eller som får utbetalt negativ skatt som følge avat fastsatt fradrag overstiger utlignet skatt, gisrentegodtgjørelse etter følgende regler:a) For overskytende forskuddstrekk og oversky-

tende utskrevet forskuddsskatt innbetalt innenutgangen av inntektsåret, samt negativ skatt,gis rentegodtgjørelse med rentesats etter § 11-6 annet ledd annet punktum redusert med25 %, beregnet fra 1. juli i inntektsåret og framtil skatteoppgjøret blir sendt skattyter.

b) For overskytende utskrevet forskuddsskatt ogtilleggsforskudd som blir innbetalt senest 31.mai i året etter inntektsåret, gis rentegodtgjø-relse med rentesats etter § 11-6 annet leddannet punktum redusert med 25 %, beregnetfra 31. mai og fram til skatteoppgjøret blirsendt skattyter.(3) Upersonlige skattytere som får utbetalt

overskytende forskudd på skatt etter kapittel 7,eller som får utbetalt negativ skatt som følge avat fastsatt fradrag overstiger utlignet skatt, gisrentegodtgjørelse etter følgende regler:

a) Når samlet forskuddsskatt innbetalt senest 31.mai i året etter inntektsåret overstiger utlignetskatt, gis rentegodtgjørelse for det overstig-ende beløpet med rentesats etter § 11-6 annetledd annet punktum redusert med 25 %, bereg-net fra 15. mars i året etter inntektsåret ogfram til skatteoppgjøret blir sendt skattyter.

b) Ved avregning etter forhåndsligning gis rente-godtgjørelse etter tredje ledd bokstav a barenår avregning skjer senere enn 31. mai i åretetter inntektsåret.(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere

regler om rentetillegg og rentegodtgjørelse vedskatteavregningen.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkre-ving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalings-loven) gjøres følgende endringer:

Kapittel 2 skal lyde:

Kapittel 2. Innkrevingsmyndigheter

§ 2-1. Skatte- og avgiftskrav mv.(1) Skattekontoret er innkrevingsmyndighet

for krav som nevnt i denne lov eller forskrift gitt imedhold av loven. Statens innkrevingssentral harsamme innkrevingsmyndighet som et skattekontornår den innkrever krav som nevnt i første punk-tum.

(2) Departementet kan i forskrift bestemme attollregionen skal innkreve nærmere bestemte kravetter denne lov, likevel slik at kapittel 14 ikke gjelderfor tollregionen.

§ 3-3 første ledd skal lyde:(1) Begrunnelsen for vedtak etter § 15-2 kan

begrenses til å omfatte opplysninger som nevnt iforvaltningsloven § 25 første og annet ledd der-som begrunnelse etter forvaltningsloven § 25tredje ledd antas å kunne svekke muligheten forfremtidig dekning av skatte- og avgiftskravet.Vedtak etter § 15-2 kan ikke påklages.

§ 4-1 annet ledd skal lyde:(2) Når arbeidstakere stilles til rådighet for

andre, svarer både oppdragsgiver og oppdrags-taker for at pliktene og ansvaret etter denne lovoppfylles. Pliktene og ansvaret påhviler ogsåden som oppgir å være arbeidsgiver i saker etterutlendingsloven §§ 23 tredje ledd og 24 annetledd. De ansvarlige kan avtale at en av dem skalutføre pliktene etter denne loven. Slik avtale fri-


tar likevel bare for disse pliktene når og så langtdette bestemmes av skattekontoret.

§ 5-5 syvende og åttende ledd skal lyde:(7) Når det for en skattyter er skrevet ut

skattekort til flere kommuner, skal arbeidsgive-ren foreta forskuddstrekk etter skattekortet forden kommunen som skattyteren mener han skalsvare skatt til.

(8) Den som er pliktig til å foreta for-skuddstrekk etter bestemmelsene i dette kapitlet,men som godtgjør at det betales forskuddstrekkeller tilsvarende i utlandet av den enkelte skatt-yters inntekt, kan av skattekontoret bli fritatt fortrekkplikten etter dette kapitlet dersom det stillesbetryggende sikkerhet for trekkbeløpet.

§ 5-12 tredje ledd skal lyde:(3) Betaling til skattetrekkskonto skal skje

senest første virkedag etter lønnsutbetaling.Garanti eller oppfylt skattetrekkskonto som treri stedet for innskudd, skal foreligge ved lønnsut-betaling. Uten skattekontorets samtykke, kan kon-tohaver ikke disponere over skattetrekkskontopå annen måte enn ved overføring til skattekonto-ret eller ved å overføre midlene til tilsvarendekonto i annen bank. Eventuell renteavkastningpå slik bankkonto tilfaller den som foretar trek-ket (kontohaver).

§ 5-13 første og annet ledd skal lyde:(1) Skattekontoret skal føre kontroll med at

arbeidsgivere og andre som etter denne lovenhar plikt til å foreta trekk, leverer opplysningerog foretar forskuddstrekk og utleggstrekk isamsvar med reglene og de pålegg som er gitt.Skattekontoret eller den offentlige myndighetsom har fullmakt fra skattekontoret, kan foretabokettersyn hos den som plikter å foreta trekk,og kan herunder kreve fremlagt skattekort,trekkpålegg og andre dokumenter og regn-skapsmateriale som har betydning for kontrol-len. Med dokumenter menes også elektronisklagrede dokumenter. Pliktene foran gjelder ogsåelektroniske programmer og programsystemer.Også Riksrevisjonen kan foreta slike ettersyn ogkreve fremlagt dokumenter som nevnt.

(2) Ved gjennomsyn av virksomhetens arki-ver kan skattekontoret foreta kopiering til datalag-ringsmedium for senere gjennomgang hosarbeidsgiver eller skattekontor. Departementetkan i forskrift fastsette bestemmelser til utfyl-ling og gjennomføring av arbeidsgiverkontrol-len, herunder begrensninger for hvilke metoderfor kopiering skattekontoret kan benytte.

§ 5-14 første ledd første punktum skal lyde:Ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen etter§ 5-13, plikter banker etter krav fra skattekonto-ret, å gi opplysninger om navngitt arbeidsgiversskattetrekkskonto, samt eventuell bankgarantietter § 5-12.

§ 5-14 annet ledd skal lyde:(2) Enhver som utfører eller har utført

arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren, plikterpå samme vilkår som i første ledd første punk-tum å gi opplysninger om sitt tjenesteforholdeller oppdrag knyttet til arbeidsgiveren. Dersomarbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker medid-kort etter regler gitt i medhold av arbeids-miljøloven § 4-1 syvende ledd, kan skattekontoretkreve at arbeidstakeren framviser id-kortet.

§ 5-14 fjerde ledd skal lyde:(4) Også den som har fått fullmakt fra skatte-

kontoret til å foreta bokettersyn etter § 5-13, kankreve opplysninger etter første til tredje ledd.

§ 7-1 første ledd skal lyde:(1) Når ligningen er gjennomført, skal for-

skuddstrekk, utskrevet forskuddsskatt og til-leggsforskudd innbetalt innen fristen i § 4-7 gåtil fradrag i utlignet skatt. Avregningen foretasav skattekontoret.

§ 8-2 tredje ledd skal lyde:(3) Forskuddstrekk som ikke tilbakebetales

skattyter etter § 7-3 annet ledd, og for-skuddstrekk for ukjente lønnstakere, skal tilfallestaten når det er gått tre år etter utløpet av detinntektsår trekket ble foretatt.

§ 8-4 oppheves.

§ 9-2 nytt fjerde ledd skal lyde:(4) Departementet kan i forskrift gi regler om at

krav skal betales til andre enn innkrevingsmyndig-heten for kravet.

§ 10-20 annet ledd skal lyde:(2) Skattekontoret kan fastsette forfallstermi-

nene når inntekten fordeler seg på en særligujevn måte. Det samme gjelder når skattyter ihenhold til skatteavtale skal betale forskudds-skatt av inntekt opptjent i utlandet, og inntektener gjenstand for forskuddstrekk etter interneregler.


§ 14-3 skal lyde:§ 14-3. Forretning for utleggspantSkattekontoret kan holde forretning for utleggs-pant for skatte- og avgiftskrav som det har inn-krevingsansvaret for.

§ 14-4 første ledd skal lyde:(1) Skattekontoret kan nedlegge utleggstrekk

i hele landet for skatte- og avgiftskrav som dethar innkrevingsansvaret for.

§ 14-5 første og annet ledd skal lyde:(1) Utleggstrekk nedlagt av skattekontoret

gjelder også for det organet som utbetaler dag-penger under arbeidsløshet etter folketrygd-loven kapittel 4 og sykepenger etter folke-trygdloven kapittel 8. § 5-10 annet ledd gjeldertilsvarende for utleggstrekk.

(2) Ved utleggstrekk nedlagt av skattekontoretskal arbeidsgivere som har plikt til å ha skatte-trekkskonto, følge de reglene som gjelder for opp-gjør mv. for forskuddstrekk, jf. kapitlene 5 og 10.

§ 14-6 skal lyde:§14-6. Begrensninger i utleggsadgangen for skatt ogtrygdeavgift

(1) Skattyter som har fått utskrevet ellerutlignet skatt og trygdeavgift av samme formueog inntekt for flere kommuner, kan unngåtvangsinnfordring ved å innbetale den høyesteutskrevne skatt og trygdeavgift etter hvert somden forfaller. Er deler av kravet betalt, kommerdet betalte beløpet til fradrag.

(2) Første ledd fritar ikke for plikten til åbetale naturressursskatt som ikke er medregnetved utligning av den skatt som blir betalt. Skatt-yteren kan kreve at skattekontoret beregnerstørrelsen på det beløpet som skal betales.

(3) Personlige skattytere kan i tilfeller somnevnt i første ledd, kreve at skatteberegningenforetas på nytt. Den nye beregningen skal fore-tas som om formue og inntekt bare blir lignet ién kommune, og formue og inntekt fastsettes tildet høyeste beløp.

(4) Første til tredje ledd gjelder også for densom er ansvarlig etter kapittel 16.


§ 16-20 tredje ledd oppheves.Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.

§ 17-2 første ledd skal lyde:(1) Rettslig prøving av andre avgjørelser

etter skattebetalingsloven rettes mot staten somsaksøkt. Søksmål skal anlegges etter vernetings-reglene i tvisteloven. Statens partsstilling utøvesav innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestem-melsene i § 17-1 tredje og sjette ledd gjelder til-svarende.

III

Endringene under I trer i kraft 1. januar 2016.Endringene under II trer i kraft fra den tid til

Kongen bestemmer.

Forslag

til lov om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

I

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vare-førsel (tolloven) gjøres følgende endringer:

§ 12-2 annet ledd skal lyde:(2) Uten hinder av taushetsplikt skal

myndigheter som utbetaler erstatninger eller til-

skudd, eller utsteder lisenser for import ellereksport av varer etter krav fra tollmyndighetene,gi opplysninger om utbetalte beløp og om grunn-laget for disse.

§ 12-2 nytt tredje ledd skal lyde:(3) Uten hinder av taushetsplikt skal skattemyn-

dighetene gi opplysninger av betydning for tollmyn-


dighetenes arbeid med toll og vareførsel til og fralandet.

§ 12-2 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Ny § 12-16 skal lyde:§ 12-16. Konsultasjoner

Departementet kan gi forskrift om regelmessigekonsultasjoner mellom myndigheter med ansvar og

oppgaver ved inn- og utførsel av varer og nærings-livet mv.

II

Loven trer i kraft 1. januar 2016.

Forslag

til lov om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift(merverdiavgiftsloven) gjøres følgendeendringer:

§ 15-7 tredje ledd tredje punktum og § 15-7fjerde ledd annet punktum oppheves.

§ 21-2 annet ledd oppheves.

§ 21-2 tredje ledd blir annet ledd.

II


§ 7-2 annet ledd skal lyde:(2) Det skal ikke beregnes merverdiavgift

ved midlertidig innførsel av varer som nevnt itolloven §§ 6-1 til 6-4. Det kan kreves sikkerhets-stillelse for merverdiavgift av varer som innføresmidlertidig etter tolloven §§ 6-2 til 6-4.

§ 10-7 annet ledd annet punktum skal lyde:Fristen kan i særlige tilfeller forlenges.

§ 10-9 oppheves.

§ 11-1 overskriften skal lyde:§ 11-1 Omsetning, uttak og innførsel av varer

§ 11-1 første ledd skal lyde:(1) Avgiftssubjektet skal beregne og betale

merverdiavgift av merverdiavgiftspliktig omset-ning, uttak og innførsel av varer. Når andre ennavgiftssubjektet innfører varer skal den som etter tol-loven er ansvarlig for toll, beregne og betale mer-verdiavgift.

§§ 11-2 og 13-3 oppheves.

III


§ 6-2 skal lyde:§ 6-2 Elektroniske nyhetstjenester

(1) Omsetning av elektroniske nyhets-tjenester er fritatt for merverdiavgift.

(2) Departementet kan gi forskrift om hvasom menes med elektroniske nyhetstjenester.

Gjeldende §§ 6-2 til 6-6 blir §§ 6-3 til 6-7.

§ 7-1 første ledd skal lyde:Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved

innførsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d,


§ 3-7 fjerde ledd, § 3-18, § 6-1, §§ 6-3 og 6-4, § 6-7 første og annet ledd og § 6-15.

§ 9-1 annet ledd bokstav a skal lyde:a) maskiner, inventar og andre driftsmidler derinngående merverdiavgift av kostpris utgjørminst 50 000 kroner, likevel ikke kjøretøyer somer fritatt for merverdiavgift etter § 6-7 tredje ledd

IV

Endringene under I trer i kraft 1. januar 2016.Endringene under II trer i kraft 1. januar 2017.Endringene under III trer i kraft fra den tid

Kongen bestemmer.

Forslag

til lov om endring i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg

I

I lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass-og avløpsanlegg gjøres følgende endring:

§ 6 tredje punktum skal lyde:Gebyra kan krevjast inn av kommunen etterreglane for innkrevjing av skatt.

II


Forslag

til lov om endringer i lov 22. juni 2012 nr. 37 om endringer i tolloven

I

I lov 22. juni 2012 nr. 37 om endringer i tollovengjøres følgende endringer:

§ 12-13 tredje ledd skal lyde:(3) Det kan ilegges et gebyr for bindende for-

håndsuttalelse.

§ 12-13 fjerde ledd annet punktum skal lyde:En bindende forhåndsuttalelse kan påklages, menikke prøves i egen sak for domstol.

II

Loven trer i kraft straks.


Forslag

til lov om endring i lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m.

(a-opplysningsloven)

I

I lov 22. juni 2012 nr. 43 om arbeidsgivers inn-rapportering av ansettelses- og inntektsforholdm.m. (a-opplysningsloven) gjøres følgende end-ring:

§ 8 annet ledd skal lyde:Skattedirektoratet og skattekontorene skal ha

tilgang til opplysningene i registeret i forbin-

delse med utligning av skatt og trygdeavgiftetter skattelovgivningen og arbeidsgivers bereg-ning og oppgjør av skattetrekk og arbeids-giveravgift etter skattebetalingsloven ogfolketrygdloven.

II


Forslag

til lov om endringer i lov 19. juni 2015 nr. 49 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)

I

I lov om endringar i lov 19. juni 2015 nr. 49 omendringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om lignings-forvaltning (ligningsloven) gjøres følgendeendringer:

Del IV skal lyde:Endringane under I tek til å gjelde straks

med verknad frå og med 1. juli 2015.

Endringane under II tek straks til å gjeldemed verknad for ytingar utbetalte i 2015, menlikevel slik at ytingar utbetalte i 2015 kan rappor-terast samla ein gong seinast 5. januar 2016.

Endringa under III tek til å gjelde 1. januar2019.

II

Endringene under I trer i kraft straks


B – Forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak

Forslag

til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2016 (Stortingets skattevedtak)

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1 Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder utskriving av skatt på inn-tekt og formue for inntektsåret 2016. Vedtaket leg-ges også til grunn for utskriving av forskudd påskatt for inntektsåret 2016, etter reglene i skatte-betalingsloven kapittel 4 til 6.

Sammen med bestemmelsene om forskudd påskatt i skattebetalingsloven, gjelder dette vedtaketogså når skatteplikt utelukkende følger av lov omskattlegging av undersjøiske petroleumsforekom-ster mv., og skattyteren ikke skal svare termin-skatt etter samme lov § 7.

§ 1-2 Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet,legges lovgivningen om skatt på formue og inn-tekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1 Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formu-esskatt til staten av den delen av skattyterens sam-lede antatte formue som overstiger 1 400 000 kro-ner. Satsen skal være 0,1 pst.

Ektefeller som lignes under ett for begges for-mue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt tilstaten av den delen av ektefellenes samledeantatte formue som overstiger 2 800 000 kroner.Satsen skal være 0,1 pst.

§ 2-2 Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven§ 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formu-esskatteplikt etter skatteloven kapittel 2, svarer

formuesskatt til staten med 0,1 pst. Formue under10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersomskattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etterskatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav påpersonfradrag etter skatteloven § 15-4, skal ha etfradrag i formuen på 1 400 000 kroner. For ekte-feller som lignes under ett for begges formue, jf.skatteloven § 2-10, skal fradraget være 2 800 000kroner. Når skattyter har formue i flere kommu-ner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven§ 4-30 første og annet ledd. Satsen for formu-esskatt til kommunene må ikke være høyere enn0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke laveresats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten, kommunene og fylkeskommunene

§ 3-1 Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0, 1 og 2 skal av perso-ninntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12,svare trinnskatt til staten med– 0,8 pst. for den delen av inntekten som oversti-

ger 158 800 kroner,– 1,6 pst. for den delen av inntekten som oversti-

ger 224 900 kroner,– 10,6 pst. for den delen av inntekten som oversti-

ger 565 400 kroner, og– 13,6 pst. for den delen av inntekten som oversti-

ger 909 500 kroner.For personlig skattyter i en kommune i Finnmark,eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Tromsfylke, skal satsen etter første ledd tredje strek-punkt likevel være 8,6 pst.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en delav året, nedsettes beløpene i første og annet ledd


forholdsmessig under hensyn til det antall heleeller påbegynte måneder av året han har værtbosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter somikke er bosatt i riket, men som plikter å svareskatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd,eller lov om skattlegging av undersjøiske petrole-umsforekomster mv.

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kom-munen etter skatteloven, skal betale fellesskatt tilstaten. Fellesskatten skal beregnes på sammegrunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:– For personlig skattepliktig og dødsbo i Finn-

mark og kommunene Karlsøy, Kvænangen,Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Stor-fjord i Troms fylke: 7,05 pst.

– For personlig skattepliktig og dødsbo ellers:10,55 pst.

§ 3-3 Skatt til staten

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven§ 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 25pst. av inntekten.

§ 3-4 Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt imedhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrente-skatt til staten med 33 pst.

§ 3-5 Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første leddbokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etterbestemmelsene foran i dette vedtaket, svare skatttil staten med 25 pst. av inntekten.

Person som ikke har bopel i riket, men sommottar lønn av den norske stat, skal av denne inn-tekt svare fellesskatt til staten etter satsen for per-sonlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2annet ledd annet strekpunkt, samt trinnskatt somnevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatte-loven § 16-20 til § 16-29 gjelder tilsvarende forskattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær somer hjemmehørende i utlandet, svares skatt til sta-ten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følgerav skatteavtale med fremmed stat. Det sammegjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles tilskattyter hjemmehørende i utlandet.

Person som nevnt i skatteloven § 2-3 fjerdeledd, skal av personinntekt fastsatt etter skatte-loven kapittel 12 svare skatt til staten med 15 pst.av inntekten. Dersom vedkommende gis fradragetter skatteloven § 6-71, svares skatt til staten etterskattesatsene som følger av §§ 3-1, 3-2 og 3-8.

§ 3-6 Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til uten-landske artister mv., skal svare skatt til staten med15 pst. av inntekten.

§ 3-7 Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pen-sjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven tilbo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerdeledd, skal være 45 pst.

§ 3-8 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for per-sonlige skattytere og dødsbo skal være maksi-mum 2,65 pst. Den kommunale inntektsskattørenfor personlige skattytere og dødsbo skal væremaksimum 11,80 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindrefylkestinget eller kommunestyret vedtar laveresatser.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1 Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntektvunnet ved petroleumsutvinning og rørled-ningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattleg-ging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.,skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skat-ter som følger av bestemmelsene foran, svareskatt til staten etter reglene og satsene nedenfor.Det samme gjelder når skatteplikten utelukkendefølger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere ennselskaper, svares skatt med 0,7 pst.

Av inntekt svares skatt med 25 pst., med min-dre det skal svares skatt på inntekten etter dettevedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvarmed bestemmelsene i lov om skattlegging avundersjøiske petroleumsforekomster mv.


§ 4-2 Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning,behandling og rørledningstransport som nevnt ilov om skattlegging av undersjøiske petroleums-forekomster mv. § 5, skal det svares særskatt med53 pst.

§ 4-3 Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2016 skrives ut ogbetales i samsvar med lov om skattlegging avundersjøiske petroleumsforekomster mv. § 7. Vedutskrivingen av terminskatt benyttes satseneovenfor.

§ 4-4 Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt av aksjeutbytte som utdelesfra i riket hjemmehørende aksjeselskap og all-mennaksjeselskap som er skattepliktig etter lovom skattlegging av undersjøiske petroleumsfore-komster mv. § 5, til selskap hjemmehørende iutlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapi-talen i det utdelende selskap. Dersom det i rikethjemmehørende selskap også har inntekt somikke er skattepliktig etter lov om skattlegging avundersjøiske petroleumsforekomster mv. § 5, sva-res skatt til staten etter de alminnelige regler foraksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeut-bytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt ogannen inntekt på grunnlag av alminnelig inntektfratrukket skatter for henholdsvis særskatteplik-tig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

§ 5-1 Tonnasjeskatt

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap og tilsvarendeselskap hjemmehørende i annen EØS-stat somnevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasje-skatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:– 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter– 18 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til

10 000 nettotonn, deretter– 12 kroner per dag per 1 000 nettotonn opp til

25 000 nettotonn, deretter– 6 kroner per dag per 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmerebestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatte-loven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven§ 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavereenn 31 800 kroner, og ikke høyere enn 91 450 kro-ner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatte-loven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke setteslavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn73 600 kroner.

§ 6-2 Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skalikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn.Fradragsgrensen økes med inntil 15 000 kronerfor hvert ytterligere barn.

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 51 750 kroner iklasse 1 og 76 250 kroner i klasse 2.

§ 6-4 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1første ledd skal være 139 400 kroner for ensligeog 128 150 kroner for hver ektefelle. Beløpsgren-sen er 256 300 kroner for ektepar og samboeresom ved skattebegrensningen får inntekten fast-satt under ett etter skatteloven § 17-2 annet ledd.

§ 6-5 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Fradraget som nevnt i skatteloven § 16-1 førsteledd skal være 29 980 kroner.

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 16-1tredje ledd skal være 184 800 kroner i trinn 1 og278 950 kroner i trinn 2.

§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 150 kronerpr. påbegynt måned.

Kapittel 7 – Forskriftskompetanse mv.

§ 7-1 Forskriftsfullmakt til gjennomføring og utfylling

Departementet kan gi forskrift til gjennomføringog utfylling av bestemmelsene i dette vedtak.


§ 7-2 Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkårsom nevnt i skattebetalingsloven § 4-8.

Forslag

til stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2016

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19.juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver(arveavgiftsloven) svares avgift til statskassenetter bestemmelsene i dette vedtaket. Avgiftsplik-ten gjelder kun arv etter dødsfall som har skjeddfør 1. januar 2014, med de begrensninger som føl-ger av lov 13. desember 2013 nr. 110 om opphe-ving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv ogvisse gaver.

§ 2 Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet leddfor begravelsesomkostninger, skifteomkostnin-ger og utgifter til gravsted settes til et halvt grunn-beløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs.45 034 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legiti-mert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kom-mer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgift-spliktig som ikke har fylt 21 år, settes til et grunn-beløp i folketrygden (G) ved årets inngang, dvs.90 068 kroner per år.

§ 3 Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmestetall som kan deles med 1 000.

§ 4 Av arv til arvelaterens barn, fosterbarn – her-under stebarn som har vært oppfostret hos arve-lateren – og foreldre, svares:

Av de første 470 000 kroner...............................intet

Av de neste 330 000 kroner.............................6 pst.

Av overskytende beløp....................................10 pst.

§ 5 Av arv som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 470 000 kroner…….......................intet

Av de neste 330 000 kroner …….....................8 pst.

Av overskytende beløp....................................15 pst.

Forslag

til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2016

For inntektsåret 2016 svares folketrygdavgifteretter følgende regler og satser, jf. lov 28. februar1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapit-tel 23:

Arbeidsgiveravgift

§ 1 Beregning av avgift og regler om soneplassering

(1) Arbeidsgiveravgift beregnes som hovedregeletter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeids-giver anses å drive virksomhet. Det kan likevel


ikke benyttes redusert sats når arbeidsgiver harvirksomhet innenfor nærmere angitte sektorereller når arbeidsgiver er i økonomiske vanskelig-heter, jf. § 4 og § 3 annet ledd.(2) Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drivevirksomhet i den kommunen hvor foretaket skalvære registrert etter enhetsregisterloven. En pri-vatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virk-somhet i den kommunen hvor vedkommende erbosatt ifølge folkeregisteret.(3) Dersom arbeidsgiver er et foretak med regis-trerte underenheter, jf. forskrift 9. februar 1995 nr.114 om registrering av juridiske personer m.m. iEnhetsregisteret § 10, anses hver underenhetsom egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.(4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeidi en annen sone enn der virksomheten drives, jf.annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn avvirksomhetens art ikke påbyr at underenhetregistreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambule-rende virksomhet), benyttes likevel satsen idenne andre sonen hvor arbeidet utføres på dendel av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet.Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersomarbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid ien annen sone enn i den sonen arbeidsgiver anseså drive virksomhet. Med hoveddelen av arbeidetmenes her mer enn halvparten av antall arbeids-dager arbeidstakeren har gjennomført for arbeids-giveren i løpet av avgiftsterminen. Arbeidsgiverav-gift av etterbetaling av lønn mv. beregnes for-holdsmessig med de satsene som skal benyttes pålønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeidutført i inneværende termin.(5) Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fraen sone til en annen, legges satsen i tilflyttingsso-nen til grunn fra og med påfølgende avgiftsterminetter registrert flyttedato.

§ 2 Soner for arbeidsgiveravgift

(1) Sone I omfatter de områder som ikke er nevntnedenfor. Arbeidsgivere beregner avgiften ettersatsen som gjelder for sone I, hvis ikke annetfølger av dette vedtaket.(2) Sone Ia omfatter:– kommunene Frosta og Leksvik i Nord-Trønde-

lag fylke,– kommunene Rissa, Midtre Gauldal og Selbu i

Sør-Trøndelag fylke,– kommunene Herøy, Haram, Midsund, Aukra,

Eide og Gjemnes i Møre og Romsdal fylke,– kommunene Flora, Sogndal og Førde i Sogn og

Fjordane fylke,

– kommunene Etne, Bømlo, Kvam og Modalen iHordaland fylke,

– kommunene Finnøy og Vindafjord i Rogalandfylke,

– kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostadog Sirdal i Vest Agder fylke,

– kommunene Vegårshei og Iveland i Aust-Agderfylke,

– kommunen Sigdal i Buskerud fylke,– kommunen Gausdal i Oppland fylke.

(3) Sone II omfatter:– kommunene Meråker, Verran og Inderøy i

Nord-Trøndelag fylke,– kommunene Ørland og Agdenes i Sør-Trønde-

lag fylke,– kommunene Sande, Norddal, Stranda, Stordal,

Vestnes, Rauma, Nesset, Sandøy, Tingvoll ogSunndal i Møre og Romsdal fylke,

– kommunene Gulen, Solund, Hyllestad, Høyan-ger, Vik, Balestrand, Leikanger, Aurland, Lær-dal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jøl-ster, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Selje, Eid,Hornindal, Gloppen og Stryn i Sogn og Fjor-dane fylke,

– kommunene Tysnes, Kvinnherad, Jondal,Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin,Fedje og Masfjorden i Hordaland fylke,

– kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda,Kvitsøy og Utsira i Rogaland fylke,

– kommunene Risør, Gjerstad, Åmli, Evje ogHornnes, Bygland, Valle og Bykle i Aust-Agderfylke,

– kommunene Drangedal, Nome, Tinn, Hjartdal,Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokkeog Vinje i Telemark fylke,

– kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol,Rollag og Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

– kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu,Søndre Land og Nordre Land i Oppland fylke,

– kommunene Kongsvinger, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil ogÅmot i Hedmark fylke.

(4) Sone III omfatter:– kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,– kommunene Hemne, Snillfjord, Bjugn, Oppdal,

Rennebu, Meldal, Røros, Holtålen og Tydal iSør-Trøndelag fylke,

– kommunene Vanylven, Surnadal, Rindal, Halsaog Aure i Møre og Romsdal fylke,

– kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå,Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, VestreSlidre, Øystre Slidre og Vang i Oppland fylke,


– kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal,Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os i Hedmarkfylke.

(5) Sone IV omfatter:– Troms fylke, med unntak av kommunene

Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy,Nordreisa, Kvænangen og Tromsø,

– Nordland fylke, med unntak av kommunenBodø,

– kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne,Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet,Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy ogLeka i Nord-Trøndelag fylke,

– kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan ogOsen i Sør-Trøndelag fylke,

– kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

(6) Sone IVa omfatter:– kommunen Tromsø i Troms fylke,– kommunen Bodø i Nordland fylke.

(7) Sone V omfatter:– Finnmark fylke,– kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord,

Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen iTroms fylke.

§ 3. Satser for arbeidsgiveravgift etter sone

(1) Satsene for arbeidsgiveravgift for inntektsåret2016 er:– Sone I: 14,1 pst.– Sone Ia: 14,1 pst., men likevel 10,6 pst. så lenge

differansen mellom den avgift som ville følgeav satser på henholdsvis 14,1 pst. og 10,6 pst.ikke overstiger grensene for bagatellmessigstøtte, jf. § 4 tredje og fjerde ledd. Bestemmel-sene om redusert avgiftssats i sone Ia gjelderikke foretak som er omfattet av helsefore-taksloven, og statsforvaltningen som omfattesav reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.

– Sone II: 10,6 pst.– Sone III: 6,4 pst.– Sone IV: 5,1 pst.– Sone IVa: 7,9 pst.– Sone V: 0 pst. Samme sats gjelder for avgift

som svares av arbeidsgivere hjemmehørendepå Svalbard for arbeid utført der, og når andrearbeidsgivere utbetaler lønn og annen godtgjø-relse som blir skattlagt etter lov 29. november1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

(2) Arbeidsgivere som er i økonomiske vanskelig-heter, jf. ESAs retningslinjer for støtte til foretak i

vanskeligheter, må beregne avgift etter satsensom gjelder i sone I. Det samme gjelder arbeids-givere med utestående krav på tilbakebetaling avulovlig statsstøtte. Bestemmelsen i første og annetpunktum gjelder likevel ikke så lenge differansenmellom den avgiften som ville følge av satsen ilokaliseringssonen og satsen i sone I, ikke over-stiger grensene for bagatellmessig støtte, jf. § 4tredje ledd.(3) Arbeidsgivere som beregner arbeidsgiver-avgift etter reduserte satser, plikter å avgi erklæ-ring om hvorvidt foretaket er i økonomiske van-skeligheter.

§ 4. Særregler om avgiftssats og avgiftsberegning for arbeidsgivere med aktiviteter innenfor visse sektorer og andre arbeidsgivere som beregner avgift med redusert sats etter reglene om bagatellmessig støtte

(1) Arbeidsgivere i sonene II–V, eller med ambu-lerende virksomhet i disse sonene, som utføreraktiviteter omfattet av tabellen nedenfor, skalberegne avgift etter satsen for sone I, uansett hvorarbeidsgiver er lokalisert eller arbeidet blir utført.Tilsvarende gjelder for lønn mv. til utleide arbeids-takere som utfører slike aktiviteter.

Stålsektoren

Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter som nevnt i Annex II til ESAs retningslinjer for regional-støtte 2014–2020

Syntetfibersektoren

Aktiviteter knyttet til produksjon av produkter som nevnt i Annex IIa til ESAs retningslinjer for regional-støtte 2014–2020

Næringskoder, jf. Norsk standard for nærings-gruppering (SN2007)

Energisektoren

Næringsho-vedområde 35

Elektrisitets-, gass-, damp- og varmt-vannsforsyning

Transportsektoren

49.1 Passasjertransport med jernbane

49.2 Godstransport med jernbane

49.31 Transport med rutebil og sporvei i by- og forstadsområder


(2) Arbeidsgivere med blandet virksomhet kan,dersom de har et klart regnskapsmessig skillemellom lønn mv. knyttet til aktiviteter som nevnt iførste ledd og andre aktiviteter, uten hinder avførst ledd beregne avgiften etter satsene i § 3,eventuelt i § 5, for den del av avgiftsgrunnlagetsom ikke er knyttet til aktiviteter som nevnt i før-ste ledd.(3) Arbeidsgivere kan uten hinder av første leddberegne arbeidsgiveravgift for aktiviteter somnevnt i første ledd etter satsene for lokaliserings-sonen, så lenge differansen mellom den avgiftsom ville følge av satsen i lokaliseringssonen ogsatsen i sone I, ikke overstiger 500 000 kroner forarbeidsgiveren i 2016. Dersom arbeidsgiver anseså være en del av et konsern, jf. forordning (EU)nr. 1407/2013 om bagatellmessig støtte, gjelderbeløpsgrensen for hele konsernet under ett. Foraktiviteter knyttet til godstransport på vei, jf.næringskode 49.41 Godstransport på vei, må dif-feransen ikke overstige 250 000 kroner i 2016.(4) Når en arbeidsgiver beregner avgift med redu-sert sats i sone Ia eller etter tredje ledd, kan densamlede fordelen av bagatellmessig støtte i form

av redusert avgift og annen bagatellmessig støttetil arbeidsgiveren ikke overstige 500 000 kroner i2016, jf. forordning (EU) nr. 1407/2013 om baga-tellmessig støtte. For aktiviteter knyttet til god-stransport på vei må slik samlet støtte ikke over-stige 250 000 kroner i 2016. Arbeidsgiver sommottar annen støtte til dekning av lønn mv. kanikke beregne redusert avgift etter bestemmelsenei denne paragraf.(5) Arbeidsgivere som beregner avgift med redu-sert sats etter bestemmelsen i tredje ledd plikter ågi opplysninger om eventuell annen bagatellmes-sig støtte og støtte til dekning av lønnskostnadersom arbeidsgiver har blitt tildelt i terminen.

§ 5. Særregel om avgiftssats for aktiviteter knyttet til produkter som ikke omfattes av EØS-avtalen

(1) Arbeidsgivere som utfører aktiviteter knyttettil produksjon, foredling og engroshandel av pro-dukter som ikke omfattes av EØS-avtalen, jf. avta-lens § 8, beregner arbeidsgiveravgift med 5,1 pst.når virksomheten drives i sone IVa, og med 10,6pst. når den drives i sone Ia. Dette gjelder aktivite-ter som er omfattet av næringskodene i tabellennedenfor. Dersom arbeidsgiver også utfører andreaktiviteter enn de som er nevnt nedenfor, gjelder§ 4 annet ledd om blandet virksomhet tilsvarende.

49.39 Landtransport med passasjerer ikke nevnt annet sted

49.41 Godstransport på vei

50 Sjøfart

51.1 Lufttransport med passasjerer

51.21 Lufttransport med gods

Lufthavner

52.23 Andre tjenester tilknyttet lufttrans-port

Finansierings- og forsikringsvirksomhet mv.

64 Finansieringsvirksomhet

65 Forsikringsvirksomhet og pensjons-kasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning

66 Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet

70.10 Hovedkontortjenester, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern

70.22 Bedriftsrådgivning og annen admi-nistrativ rådgivning, men bare for så vidt gjelder tjenester som ytes innenfor et konsern

Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007)

01.1–01.3 Dyrking av ettårige vekster, fler-årige vekster og planteformering

01.4 Husdyrhold

01.5 Kombinert husdyrhold og plante-produksjon

01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter inn-høsting

01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.1–02.3 Skogskjøtsel og andre skog-bruksaktiviteter, avvirkning og inn-samling av viltvoksende produkter av annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)

02.40 Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling)

03.11–03.12 Hav- og kystfiske og fangst og fersk-vannsfiske


Trygdeavgift

§ 6 Trygdeavgift av pensjon mv.

Av pensjon i og utenfor arbeidsforhold, føderåd,livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsfor-hold, engangsutbetaling fra pensjonsordning etterinnskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fraindividuell pensjonsavtale som er i samsvar medregler gitt av departementet, engangsutbetalingfra pensjonsavtale etter lov om individuell pen-sjonsordning og personinntekt for skattyter under17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven§ 23-3 annet ledd nr. 1, beregnes trygdeavgift med5,1 pst.

§ 7 Trygdeavgift av lønnsinntekt mv.

Av lønnsinntekt og annen personinntekt somnevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2,beregnes trygdeavgift med 8,2 pst.

§ 8 Trygdeavgift av næringsinntekt mv.

Av næringsinntekt og annen personinntekt somnevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3,beregnes trygdeavgift med 11,4 pst.

Andre bestemmelser

§ 9 Forskriftsfullmakt mv.

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgif-ter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 forvisse grupper av medlemmer i trygden. Satsen på14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiverav-gift fastsatt etter denne bestemmelsen.

Departementet kan gi regler til utfylling oggjennomføring av bestemmelsene i §§ 1 til 5.

03.21–03.22 Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur

10.11–10.13 Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer

10.20 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr

10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

10.4 Produksjon av vegetabilske og ani-malske oljer og fettstoffer

10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig hon-ning og karamell)

10.85 Produksjon av ferdigmat

10.9 Produksjon av fôrvarer

46.2 Engroshandel med jordbruksråva-rer og levende dyr

46.31 Engroshandel med frukt og grønn-saker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blan-dede salater)

46.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttva-rer

46.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

46.381 Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr

50.202 Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

52.10 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer.

Næringskode, jf. Norsk standard for næringsgruppering (SN2007)


Forslag

til stortingsvedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjettåret 2016

Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 21.desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 ipetroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen

betales CO2-avgift til statskassen etter følgendesatser:– a. for gass kr 1,02 per standardkubikkmeter– b. for olje eller kondensat kr 1,02 per liter.

Forslag

til stortingsvedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2016

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet leddfastsettes:

I

I 2016 skal følgende avgifter til folketrygden dek-kes ved en produktavgift på omsetning av fisk,hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy somhar drevet egen fangstvirksomhet innenfor detaktuelle kalenderår:1. Trygdeavgift over 8,2 pst. av pensjonsgivende

inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inn-tektsåret.

2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet påfiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fis-kere, hval- og selfangere.

4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygdenhar med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- ogselfangere.

5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygdenhar i forbindelse med ordningen med frivilligtilleggstrygd for sykepenger til manntallsførtefiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 2,7 pst. for 2016.

Forslag

til stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2016 (kap. 5521 post 70)

§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiav-giftsloven

Fra 1. januar 2016 svares merverdiavgiftetter satsene i dette vedtaket og i samsvar med

lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mer-verdiavgiftsloven).


§ 2 Alminnelig satsMerverdiavgift svares med 25 pst. av avgifts-

pliktig omsetning, uttak og innførsel når ikkeredusert sats skal anvendes etter bestemmel-sene nedenfor.

§ 3 Redusert sats med 15 pst.Merverdiavgift svares med 15 pst. av omset-

ning, uttak og innførsel av næringsmidler somnevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

§ 4 Redusert sats med 10 pst.Merverdiavgift svares med 10 pst. av omset-

ning og uttak av tjenester som gjelder:a) persontransport mv. som nevnt i merverdiav-

giftsloven § 5-3,b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i

merverdiavgiftsloven § 5-4,

c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. somnevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnti merverdiavgiftsloven § 5-6,

e) kringkastingstjenester som nevnt i merver-diavgiftsloven § 5-7,

f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt imerverdiavgiftsloven § 5-9,

g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt imerverdiavgiftsloven § 5-10,

h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv.som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av

omsetning mv. av viltlevende marine ressursersom nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

Forslag

til stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2016

Om avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift tilstatskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Departementet kan gi forskrift om hva somomfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget foravgiften. Departementet kan videre gi forskriftom at det skal betales avgift på alkohol som er i

varer som ikke er avgiftspliktige etter førsteledd, samt om forenklet avgiftsberegning forvarer som reisende innfører til personlig brukutover avgiftsfri kvote, jf. tolloven § 4-20.

Alkoholholdig drikk Volumprosent alkohol Kr

t.o.m. 0,7 avgiftslegges etter reglene for alkoholfrie drikkevarer

Brennevinsbasert over 0,7 7,31 per volumprosent og liter

Annen over 0,7 t.o.m. 2,7 3,27 per liter

over 2,7 t.o.m. 3,7 12,29 per liter

over 3,7 t.o.m. 4,7 21,29 per liter

over 4,7 t.o.m. 22 4,76 per volumprosent og liter

Etanol til teknisk bruk over 0,7 sats som for alkoholholdig drikk


§ 2 Det gis fritak for avgift på alkohol soma) fra produsents eller importørs lager

1. utføres til utlandet,2. leveres direkte eller via tollager til proviant

etter tolloven § 4-23,3. leveres til tollog avgiftsfritt utsalg på luft-

havn etter tolloven § 4-30,b) innføres

1. som reisegods etter tolloven § 5-1,2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig

virksomhet etter tolloven § 5-2,c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller impor-

tørs lager leveres til eller innføres av1. diplomater,2. NATO og styrker fra land som deltar i Part-

nerskap for fred,3. Den nordiske investeringsbank,

d) kommer i retur til produsents eller importørslager,

e) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medi-sinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk(denaturert) eller på annen måte finnes garan-tert mot å bli brukt til drikk,

f) brukes som råstoff mv. ved framstilling avvarer,

g) framstilles ved ikke ervervsmessig produk-sjon. Fritaket omfatter ikke brennevinsbasertdrikk og gjelder kun framstilling til eget bruk.Departementet kan gi forskrift om gjennom-

føring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplik-ten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4 Departementet kan frita for eller sette nedavgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situ-asjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaketble truffet og når avgiften i det spesielle enkelt-tilfellet får en utilsiktet virkning.

Om avgift på tobakkvarer mv. (kap. 5531 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift tilstatskassen ved innførsel og innenlandsk produksjon av følgende varer med følgende beløp:

Departementet kan gi forskrift om hva somomfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget foravgiften. Departementet kan videre gi forskriftom forenklet avgiftsberegning for varer som rei-sende innfører til personlig bruk utover avgifts-fri kvote, jf. tolloven § 4-20.

§ 2 Departementet kan gi forskrift eller fatteenkeltvedtak om at varer som er ment eller eregnet som erstatning for varer som nevnt i § 1,er avgiftspliktige. Dersom avgiftsplikt blirpålagt, skal det betales avgift med samme beløpsom for tilsvarende tobakkvare.

§ 3 Det gis fritak for avgift på tobakkvarer mv.soma) fra produsents eller importørs lager





virksomhet etter tolloven § 5-2,c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller impor-

tørs lager leveres til eller innføres av1. diplomater,

Produkt Kr

Sigarer 2,50 per gram av pakningens nettovekt

Sigaretter 2,50 per stk.

Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning 2,50 per gram av pakningens nettovekt

Skråtobakk 1,01 per gram av pakningens nettovekt

Snus 1,01 per gram av pakningens nettovekt

Sigarettpapir og sigaretthylser 0,0382 per stk.


2. NATO og styrker fra land som deltar i Part-nerskap for fred,

3. Den nordiske investeringsbank,d) kommer i retur til produsents eller importørs

lager,e) kvalitetsprøves og forbrukes på fabrikk eller

lager.Departementet kan gi forskrift om gjennom-


§ 4 Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplik-ten avgjøres spørsmålet av departementet.


Om avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)

A. Engangsavgift (kap. 5536 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørendemotorkjøretøyer og båter betales avgift til stats-kassen ved første gangs registrering av motor-vogner i det sentrale motorvognregisteret.Videre skal det betales avgift nåra) betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsned-

settelse ved første gangs registrering ikke len-ger er oppfylt,

b) motorvogn som ikke tidligere er registrert heri landet urettmessig tas i bruk uten registre-ring,

c) oppbygd motorvogn tas i bruk før ny registre-ring.Departementet kan gi forskrift om hva som

omfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget foravgiften.

§ 2 Avgift skal betales med følgende beløp:

Avgiftsgrupper Egenvekt(kg)

Motor-effekt(kW)

NOX-utslipp

(mg/km)

CO2-utslipp

(g/km)

Slagvolum(cm3)

Sats perenhet

(kr)

Vrak-pant-

avgift(kr)

Avgiftsgruppe A 2 400

Personbiler, varebiler klasse 1, busser under 6 m med inn-til 17 seteplasser

0–1 150 40,08

1 151–1 400 87,38

1 401–1 500 174,78

over 1 500 203,27

0–70 0

71–100 251,17

101–140 727,34

over 140 1 800,02

over 0 48,29

– Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstoffor-bruk og CO2-utslipp, og med


utslipp 105 g/km og over 0–105 0

106–120 815,24

121–160 821,53

161–230 1 915,14

over230

3 074,69

– CO2-utslipp under 105 g/km t.o.m 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 105 g/km t.o.m 50 g/km

918,82

– CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fra-drag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

1 081,03

Motorvogn uten plikt til å dokumentere drivstoffor-bruk og CO2-utslipp

– bensindrevne 0–1 050 15,57

1 051–1 600 51,85

1 601–2 000 121,72

over 2 000 131,29

– ikke bensindrevne 0–1 050 11,93

1 051–1 600 42,34

1 601–2 000 99,35

over 2 000 103,35

Avgiftsgruppe B 2 400

Varebiler klasse 2, lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm

22 pst.av A

22 pst.av A

30 pst.av A

Motorvogn med plikt til å dokumentere drivstoffor-bruk og CO2-utslipp, og med

– utslipp 105 g/km og over 0–105 0

106–120 244,58


Motor-effekt(kW)

NOX-utslipp

(mg/km)

CO2-utslipp

(g/km)

Slagvolum(cm3)

Sats perenhet

(kr)

Vrak-pant-

avgift(kr)


121–160 246,46

over160

478,79

– CO2-utslipp under 105 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 105 g/km t.o.m. 50 g/km

275,64

– CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fra-drag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50

324,31


30 pst.av A

Avgiftsgruppe C 2 400

Campingbiler 22 pst.av A

22 pst.av A

0 pst.av A

22 pst.av A

22 pst.av A

Avgiftsgruppe D (Opphevet)

Avgiftsgruppe E 0

Beltebiler 36 pst.av

verdi-avgifts-grunn-

laget

Avgiftsgruppe F 0

Motorsykler 8 092

0–11 0

over 11 256,25

0–125 0

126–900 32,94

over 900 72,24

Avgiftsgruppe G 2 400

Beltemotorsykler(snøscootere)

0–100 13,52

101–200 27,04


Motor-effekt(kW)

NOX-utslipp

(mg/km)

CO2-utslipp

(g/km)

Slagvolum(cm3)

Sats perenhet

(kr)

Vrak-pant-

avgift(kr)


over 200 54,06

0–20 21,72

21–40 43,43

over 40 86,84

0–200 2,38

201–400 4,76

over 400 9,50

Avgiftsgruppe H 2 400

Motorvogn i avgiftsgruppe A, som ved første gangs regis-trering her i landet blir regis-trert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstat-ningsdrosje) eller for trans-port av funksjonshemmede

40 pst.av A

40 pst.av A

100 pst.av A



106–120 815,24

over120

821,53

– CO2-utslipp under 105 g/km t.o.m. 50 g/km gjøres følgende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 105 g/km t.o.m. 50 g/km

918,82

– CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fra-drag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50

1 081,03


100 pst.av A

Avgiftsgruppe I 2 400

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre

0


Motor-effekt(kW)

NOX-utslipp

(mg/km)

CO2-utslipp

(g/km)

Slagvolum(cm3)

Sats perenhet

(kr)

Vrak-pant-

avgift(kr)


Vrakpantavgiften inngår ikke i beregnings-grunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrift om refusjonav engangsavgift og vrakpantavgift for motor-vogner som utføres til utlandet.

Departementet kan gi forskrift om tilbakebe-taling og tilleggsberegning av særavgift og mer-verdiavgift. Departementet kan videre giforskrift om hvilken avgiftsgruppe en motor-vogn skal avgiftsberegnes etter. Oppstår det tvilom hvilken avgiftsgruppe en motorvogn skalavgiftsberegnes etter, avgjøres dette av departe-mentet med bindende virkning.

§ 3 Ved beregning av avgift basert på egenvekt,NOX-utslipp, CO2-utslipp, slagvolum og motor-effekt benyttes de tekniske data som fastsettes i

forbindelse med motorvognens godkjenningetter veimyndighetenes regelverk.

For motorvogner som ikke har fastsatt verdifor utslipp av NOX etter første ledd, settes utslip-pet til den verdi vedkommende motorvogn mak-simalt kan ha etter veimyndighetenes regelverk.Departementet kan gi forskrift om hvordanNOX-utslipp skal fastsettes.

Hvilke motorvogner som har plikt til å doku-mentere drivstofforbruk og CO2-utslipp følgerav veimyndighetenes regelverk. Avgiftsbereg-ningen for kjøretøy som ikke omfattes avveimyndighetenes regelverk om dokumentasjonav drivstofforbruk og CO2-utslipp, skal baserespå CO2-utslipp når utslippet på annen måte erdokumentert overfor veimyndighetene og lagttil grunn ved registreringen.

Avgiftsgruppe J 2 400

Busser under 6 m med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsret-ningen

40 pst.av A

40 pst.av A

0 pst.av A



106–120 326,09

121–160 328,62

over160

766,05

– CO2-utslipp under 105 t.o.m. 50 g/km gjøres føl-gende fradrag per g/km for den del av utslippet som ligger under 105 g/km t.o.m. 50 g/km

367,52

– CO2-utslipp under 50 g/km gjøres følgende fra-drag per g/km for den del av utslippet som ligger under 50 g/km

432,41


40 pst.av A


Motor-effekt(kW)

NOX-utslipp

(mg/km)

CO2-utslipp

(g/km)

Slagvolum(cm3)

Sats perenhet

(kr)

Vrak-pant-

avgift(kr)


Ved innenlandsk tilvirkning er verdiavgifts-grunnlaget prisen fra produsent. Ved innførseler verdiavgiftsgrunnlaget tollverdien.

§ 4 For motorvogner som benytter stempel-drevet forbrenningsmotor i kombinasjon medelektrisk motor (hybridbiler), inngår verkeneffekten knyttet til den elektriske motoren ellervekten av elektromotor og batteripakke i avgifts-grunnlaget.

For motorvogner som har vært registrert iutlandet før registrering her i landet gjøresbruksfradrag i den engangsavgift som beregnesetter § 2.

Departementet kan gi forskrift om beregningav engangsavgiften for motorvogner som nevnt iførste og annet ledd.

§ 5 Det gis fritak for engangsavgift påa) motorvogner som registreres på kjennemer-

ker med gule tegn på blå reflekterende bunn,b) motorvogner registrert på Den nordiske inves-

teringsbank og som er nødvendig for bankensoffisielle virksomhet,

c) motorvogner som registreres på NATO ellerNATOs hovedkvarter, styrker eller personell iden utstrekning dette følger av internasjonaleavtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfat-ter på tilsvarende vilkår også styrker fra landsom deltar i Partnerskap for fred,

d) lett pansrede motorvogner til offentlig bruk,e) motorvogner til bruk utelukkende som bane-

kjøretøy og i rally, samt motorsykler til brukutelukkende i trial- og endurokonkurranse-kjøring,

f) ambulanser,g) begravelseskjøretøy,h) beltemotorsykler som ved første gangs regis-

trering her i landet blir registrert på humani-tær institusjon som skal benytte kjøretøyet iambulansetjeneste,

i) motorvogner som bare bruker elektrisitet tilframdrift, herunder motorvogner hvor elektri-siteten er produsert i brenselsceller. Fritaketomfatter ikke motorvogner hvor batteri underkjøring kan tilføres strøm ved bruk av enekstern forbrenningsmotor,

j) busser som ved første gangs registrering her ilandet blir registrert på1. innehaver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr.

45 om yrkestransport med motorvogn ogfartøy § 6 eller § 9, eller som er utleid på

kontrakt med varighet på ett år eller mermellom innehaver av slikt løyve og selskapi samme konsern. Fritaket gjelder ogsåbusser som utfører rutetransport basert påkontrakt med varighet på ett år eller merinngått med myndighet eller selskap somhar slikt ruteløyve,

2. institusjon eller organisasjon som tilbyrtransport av funksjonshemmede mv.,

k) motorvogner som innføres som arvegods ettertolloven § 5-1 første ledd bokstav e,

l) motorvogner som innføres til midlertidig bruketter tolloven § 6-1 annet ledd,

m) beltevogner til Forsvaret,n) spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannves-

enet,o) motorvogner som til framdrift benytter stem-

peldrevet forbrenningsmotor som kun kanbenytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelderogså kjøretøy som til framdrift benytter slikmotor i kombinasjon med elektrisk motor(hybridbiler).For motorvogner som kan benytte etanol

som drivstoff gjøres fradrag i avgiften etter § 2på kr 10 000. Med etanol menes i denne sam-menheng konsentrasjoner på minst 85 pst.etanol.

Motorvogner som nevnt i første ledd bokstava til c er fritatt for vrakpantavgift.

Departementet kan gi forskrift om gjennom-føring, avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om betalingav avgifter ved endring av en motorvognsavgiftsmessige status og om hva som skal ansessom slik endring.

Departementet kan gi forskrift om betalingav avgift dersom det foretas endringer av enmotorvogn som har betydning for grunnlagetfor beregning av avgiften, og om hva som skalanses som en slik endring.


§ 8 Departementet kan frita for eller sette nedavgiften når det oppstår enkelttilfeller ellersituasjoner som ikke var overveid da avgiftsved-taket ble truffet og når avgiften i det spesielleenkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller ogsåellers en klart urimelig virkning.


B. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1 For 2016 skal det i henhold til lov 19. juni 1959nr. 2 om avgifter vedrørende motorvogner ogbåter betales årsavgift til statskassen for innen-landsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt min-dre enn 7 500 kg med følgende beløp (kr):a) 3 135 for personbiler, varebiler, campingbiler,

busser, kombinerte biler, lastebiler, samt trekk-biler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

b) 3 655 for dieseldrevne motorvogner som nevnti bokstav a som ikke har fabrikkmontert par-tikkelfilter,

c) 3 135 for årsprøvekjennemerker for motorvog-ner,

d) 1 920 for motorsykler; trehjuls, lette, mel-lomtunge og tunge,

e) 445 for1. motorvogner som er registrert på inne-

haver av løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45om yrkestransport med motorvogn ellerfartøy § 9 som drosje (ikke reserve- ellererstatningsdrosje) eller for transport avfunksjonshemmede,

2. motorvogner som er registrert på innehaverav løyve etter lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrke-stransport med motorvogner eller fartøy § 6,eller som er utleid på kontrakt med varighetpå ett år eller mer mellom innehaver av sliktløyve og selskap i samme konsern. Dettegjelder også motorvogn som utfører rute-transport basert på kontrakt med varighet påett år eller mer inngått med myndighet ellerselskap som har slikt ruteløyve,

3. motorvogner som er godkjent og registrertsom ambulanse eller som er registrert sombegravelseskjøretøy på begravelsesbyrå oglignende,

4. motorvogner som er registrert på kjenne-merker med lysegule tegn på sort bunn,

5. motorvogner som bare bruker elektrisitettil framdrift, herunder motorvogner hvorelektrisiteten er produsert i brenselsceller,

6. motorredskap,7. beltekjøretøy,8. trekkbiler som ikke omfattes av bokstav a

eller b,9. mopeder,10. traktorer,11. motorvogner som er 30 år eller eldre.Departementet kan gi forskrift om hva som


§ 2 Unntatt fra avgiftsplikt er:a) motorvogner som er registrert på kjennemer-

ker med gule tegn på blå reflekterende bunn,b) motorvogner som er registrert på Den nor-

diske investeringsbank og som er nødvendigfor bankens offisielle virksomhet,

c) motorvogner som er registrert på NATO ellerNATOs hovedkvarter, styrker eller personell iden utstrekning dette følger av internasjonaleavtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfat-ter på tilsvarende vilkår også styrker fra landsom deltar i Partnerskap for fred,

d) motorvogner registrert til bruk på Svalbard,e) motorvogn som er stjålet i løpet av året.


§ 3 Det skal betales full avgift for kjøretøy somer registrert per 1. januar eller som blir regis-trert i første halvår og for årsprøvekjennemer-ker som er tildelt per 1. januar eller som blirtildelt i første halvår.

Det skal ikke betales avgift for motorvognersom innen avgiftens forfall leveres til godkjentoppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphug-geri for vraking/hugging.

Det skal betales halv avgift på kjøretøy soma) leveres til godkjent oppsamlingsplass for bil-

vrak eller til bilopphuggeri for vraking/hug-ging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

b) registreres eller tildeles årsprøvekjennemer-ker i annet halvår.Departementet kan gi forskrift om gjennom-

føring, avgrensing av og vilkår for å betale halvavgift.

§ 4 Avgift som ikke er betalt innen forfall, for-høyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1bokstav e forhøyes avgiften med kr 50.

Departementet kan gi forskrift om innkre-ving av tilleggsavgiften.




C. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 19.juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøre-tøyer og båter betales vektgradert årsavgift tilstatskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy påminst 7 500 kg. For dieseldrevne kjøretøy skal deti tillegg betales miljødifferensiert årsavgift.

1. Vektgradert årsavgift

Motorkjøretøy

Kombinasjoner av kjøretøy – vogntog

Avgiftsgruppe (kg) Luftfjæring (kr)

Annet fjærings-system (kr)

2 eller flere aksler

7 500–11 999 448 448

2 aksler

12 000–12 999 448 803

13 000–13 999 803 1 434

14 000–14 999 1 434 1 833

15 000 og over 1 833 3 583

3 aksler

12 000–14 999 448 448

15 000–16 999 803 1 066

17 000–18 999 1 066 1 720

19 000–20 999 1 720 2 095

21 000–22 999 2 095 2 986

23 000 og over 2 986 4 394

Minst 4 aksler

12 000–24 999 2 095 2 119

25 000–26 999 2 119 3 056

27 000–28 999 3 056 4 587

29 000 og over 4 587 6 590



2 + 1 aksler

7 500–13 999 448 448

14 000–15 999 448 448

16 000–17 999 448 608

18 000–19 999 608 812

20 000–21 999 812 1 305

22 000–22 999 1 305 1 557

23 000–24 999 1 557 2 451

25 000–27 999 2 451 3 955

28 000 og over 3 955 6 609

2 + 2 aksler

16 000–24 999 791 1 246

25 000–25 999 1 246 1 763

26 000–27 999 1 763 2 382

28 000–28 999 2 382 2 783

29 000–30 999 2 783 4 281

31 000–32 999 4 281 5 768

33 000 og over 5 768 8 523

2 + minst 3 aksler

16 000–37 999 4 679 6 340

38 000–40 000 6 340 8 456

over 40 000 8 456 11 324

Minst 3 + 1 aksler

16 000–24 999 791 1 246

25 000–25 999 1 246 1 763

26 000–27 999 1 763 2 382

28 000–28 999 2 382 2 783

29 000–30 999 2 783 4 281

31 000–32 999 4 281 5 768

33 000 og over 5 768 8 523

Minst 3 + 2 aksler

16 000–37 999 4 189 5 643

38 000–40 000 5 643 7 631

over 40 000 7 631 11 073

Minst 3 + minst 3 aksler

16 000–37 999 2 576 3 024

38 000–40 000 3 024 4 291

over 40 000 4 291 6 569




2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Departementet kan gi forskrift om hva somomfattes av avgiftsplikten.

§ 2 Departementet kan gi forskrift om hvilke fjæ-ringssystemer som kan likestilles med luft-fjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå,herunder krav til dokumentasjon for regis-treringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan gi forskrift om etterbe-regning av avgift dersom det viser seg at et kjø-retøy ikke oppfyller de krav til avgassutslippsom lå til grunn ved beregning av avgiften.

§ 3 Departementet kan gi forskrift om betalingav avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etterantall døgn de befinner seg i Norge (døgnav-gift), herunder fastsette høyere døgnavgift forkjøretøy som er registrert i et land som kreverhøyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn avdette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avta-ler med andre land om fritak for eller nedset-telse av døgnavgiften.

§ 4 Avgiftsgrunnlaget er den vekt som er oppgittsom tillatt totalvekt i motorvognregisteret. Forsemitrailere er avgiftsgrunnlaget den del avtotalvekten som faller på semitrailerens aksler.Hvis kjøretøyets totalvekt ikke går fram av vogn-kortet, settes totalvekten til summen av kjøre-tøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

Departementet kan gi forskrift om grunn-laget for avgiften, herunder at avgiftsgrunnlagetskal settes lavere enn kjøretøyets tillatte total-vekt.

§ 5 Følgende kjøretøy er fritatt for vektgradertog miljødifferensiert årsavgift:a) traktorer,b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lyse-

gule typer på sort bunn,c) motorredskaper,d) kjøretøy som er 30 år eller eldre, unntatt til-

hengere,e) kjøretøy som i forbindelse med transport av

gods fraktes på jernbane (kombinert god-stransport),

f) kjøretøy som er registrert på NATO ellerNATOs hovedkvarter, styrker eller personell iden utstrekning dette følger av internasjonaleavtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfat-ter på tilsvarende vilkår også styrker fra landsom deltar i Partnerskap for fred.Departementet kan gi forskrift om gjennom-


§ 6 Departementet kan gi forskrift om utskrivingav avgiften i flere terminer og om forholdsmes-sig beregning av avgiften ved avregistrering,vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrift om betalingav avgift basert på en dagsats på to pst. av fullvektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.


§ 8 Departementet kan frita for eller sette nedavgiften når det oppstår enkelttilfeller ellersituasjoner som ikke var overveid da avgiftsved-taket ble truffet og når avgiften i det spesielleenkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Avgasskravnivå (EURO)

Vektklasser (kg) Ingen (kr)

I(kr)

II (kr)

III(kr)

IV(kr)

V(kr)

VI ellerstrengere (kr)

0-utslipp(kr)

7 500–11 999 5 738 3 189 2 231 1 359 715 447 112 0

12 000–19 999 9 415 5 232 3 658 2 231 1 178 730 183 0

20 000 og over 16 740 9 589 6 801 4 087 2 158 1 341 336 0


D. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende mot-orkjøretøyer og båter betales avgift til statskas-

sen ved omregistrering av nevnte, tidligere her ilandet registrerte motorvogner, og tilhengeremed følgende beløp:

Departementet kan gi forskrift om hva somomfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget foravgiften.

§ 2 Det gis fritak for avgift ved omregistreringav kjøretøy:a) ved ren navneendring,b) på ektefelle,c) mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),d) som er 30 år eller eldre,e) som utloddes og som tidligere har vært regis-

trert på utlodderen,f) som skal registreres på kjennemerker med

gule tegn på blå reflekterende bunn,g) på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge,

styrker eller personell i den utstrekning dettefølger av internasjonale avtaler Norge er for-pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil-kår også styrker fra land som deltar iPartnerskap for fred,

h) som registreres på Den nordiske investerings-bank og som er nødvendig for bankens offisi-elle virksomhet,

i) som har vært registrert på samme eier i tomåneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

j) som tas tilbake av selger som følge av hevingeller omlevering etter kjøpslovens eller forbru-kerkjøpslovens bestemmelser,

k) ved omorganiseringer som gjennomføres medlovfestet selskapsrettslig kontinuitet, samt vedomorganiseringer som kan gjennomføres medskattemessig kontinuitet etter skatteloven§§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhø-rende forskrifter. Omorganiseringen og omre-gistreringen av kjøretøy må ha funnet stedetter 1. januar 2016,

l) ved sletting av registrert eier eller medeier imotorvognregisteret.Departementet kan gi forskrift om gjennom-




Registreringsår

2016 til2013 (kr)

2012 til2005 (kr)

2004 ogeldre (kr)

a) Mopeder, motorsykler og beltemotorsykler 513 513 513

b) Personbiler

Egenvekt (typegodkjent):

1. t.o.m. 1 200 kg 3 895 2 563 1 538

2. over 1 200 kg 5 945 3 588 1 538

c) Lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg 1 948 1 230 1 025

d) Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt (typegod-kjent) over 350 kg 513 513 513


Om veibruksavgift på drivstoff (kap. 5538 post 70, 71 og 72)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales vei-bruksavgift til statskassen ved innførsel oginnenlandsk produksjon av følgende drivstoff:a) bensin per liter

1. svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr4,99,

2. lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr5,03,

3. annen bensin: kr 5,03.b) mineralolje til framdrift av motorvogn (autodi-

esel) per liter1. svovelfri mineralolje (under 10 ppm svo-

vel): kr 3,44,2. lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svo-

vel): kr 3,50,3. annen mineralolje: kr 3,50,

c) naturgass per Sm³: kr 5,95 d) LPG per kg: kr 6,91.

Andel bioetanol innblandet i bensin, andelbiodiesel innblandet i mineralolje, og andel bio-gass innblandet i naturgass og LPG, inngår ikkei avgiftsgrunnlaget ved beregningen av avgiftenetter første ledd bokstav a til d.

For bioetanol og biodiesel som omfattes avomsetningskravet i produktforskriften § 3-3 sva-res avgift etter satsene som gjelder for hen-holdsvis bensin og mineralolje til framdrift avmotorvogn etter første ledd.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skalbetales etter Stortingets vedtak om CO2-avgiftog svovelavgift på mineralske produkter.


§ 2 Olje som er merket i samsvar med forskriftfastsatt av departementet, skal ikke ileggesavgift etter § 1 første ledd bokstav b.

Departementet kan bestemme ata) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte

enn ved bruk av merket olje,b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3 På vilkår fastsatt av departementet kan detbenyttes merket oljea) i følgende motorvogner:

1. traktorer,2. motorvogner registrert på kjennemerker

med lysegule tegn på sort bunn,

3. motorredskaper,4. tilhørende Den nordiske investeringsbank

og som er nødvendig for bankens offisiellevirksomhet,

5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvar-ter i Norge, styrker eller personell i denutstrekning dette følger av internasjonaleavtaler Norge er forpliktet av. Fritaketomfatter på tilsvarende vilkår også styrkerfra land som deltar i Partnerskap for fred.

b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4 Det gis fritak for avgift på drivstoff soma) utføres til utlandet,b) legges inn på tollager når varene er bestemt til

utførsel,c) innføres


virksomhet etter tolloven § 5-2,3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,

d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av1. diplomater,2. NATO og styrker fra land som deltar i Part-


e) kommer i retur til registrert virksomhetslager.Departementet kan gi forskrift om gjennom-


§ 5 Det gis fritak eller ytes tilskudd for avgift påbensin soma) brukes i fly, unntatt Forsvarets fly,b) brukes til teknisk og medisinsk formål,c) brukes i anlegg eller innretninger som har til-

knytning til utnyttelse av naturforekomster ihavområder utenfor norsk territorialgrense, tiltransport mellom land og slike anlegg ellerinnretninger og for spesialskip som har opp-drag i slik virksomhet,

d) brukes i båter og snøscootere i veiløse strøk,e) brukes i motorsager og andre arbeidsredska-

per med 2-taktsmotor dersom bensinen harsærlige helse- og miljømessige egenskaper,

f) er gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour RecoveryUnit).Departementet kan gi forskrift om gjennom-



§ 6. Det gis fritak for avgift på naturgass og LPGa) til bruk i følgende motorvogner:

1. traktorer,2. motorvogner registrert på kjennemerker

med lysegule tegn på sort bunn,3. motorredskaper,4. tilhørende Den nordiske investeringsbank

og som er nødvendig for bankens offisiellevirksomhet,

5. tilhørende NATO eller NATOs hovedkvar-ter i Norge, styrker eller personell i denutstrekning dette følger av internasjonaleavtaler Norge er forpliktet av. Fritaket

omfatter på tilsvarende vilkår også styrkerfra land som deltar i Partnerskap for fred.

b) til annen bruk enn framdrift av motorvogn.



Om avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

I

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifttil statskassen med 14,5 øre per kWh på elek-trisk kraft som leveres her i landet.

Det skal betales avgift med 0,48 øre per kWhfor kraft som leveresa) til industri, bergverk, produksjon av fjern-

varme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøverindustriproduksjon. Den reduserte satsenomfatter elektrisk kraft som benyttes i forbin-delse med selve produksjonsprosessen, og

b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.Det skal betales avgift ved uttak av elektrisk

kraft til eget bruk.Departementet kan gi forskrift om hva som


§ 2 Det gis fritak for avgift på kraft soma) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og

leveres direkte til sluttbruker,b) er produsert i aggregat med generator som

har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leve-res direkte til sluttbruker,

c) er produsert i nødstrømsaggregat når den nor-male elektrisitetsforsyning har sviktet,

d) er produsert i mottrykksanlegg,e) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter,

styrker eller personell i den utstrekning dette

følger av internasjonale avtaler Norge er for-pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vil-kår også styrker fra land som deltar iPartnerskap for fred,

f) leveres til Den nordiske investeringsbanksoffisielle virksomhet,

g) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse,metallurgiske og mineralogiske prosesser,

h) leveres til veksthusnæringen,i) leveres til husholdninger og offentlig forvalt-

ning i Finnmark og følgende kommuner iNord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord,Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

j) leveres i direkte sammenheng med produk-sjon av elektrisk kraft,

k) leveres til bruk til framdrift av tog eller annetskinnegående transportmiddel, herunder opp-varming av og belysning i transportmiddelet.Fritaket omfatter også trolleybuss.Departementet kan gi forskrift om gjennom-





II

Fra den tid departementet bestemmer gjøres føl-gende endringer:

§ 1 annet ledd bokstav c og d skal lyde:c) til datasentre med uttak over 5 MW,d) fra land til skip i næringsvirksomhet med brut-

totonnasje over 400 tonn.

§ 2 første ledd bokstav h skal lyde:h) leveres energiintensive foretak i treforedlings-

industrien som deltar i godkjent energieffekti-viseringsprogram. Fritaket gjelder kun kraftsom benyttes i forbindelse med selve produk-sjonsprosessen,

Bokstav h til k blir i til l.

Om grunnavgift på mineralolje mv. (kap. 5542 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifttil statskassen ved innførsel og innenlandsk pro-duksjon av mineralolje med kr 1,63 per liter. Formineralolje til treforedlingsindustrien og produ-senter av fargestoffer og pigmenter skal detbetales avgift med kr 0,147 per liter.

Avgiftsplikten omfatter ikkea) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om

bord i fly,b) drivstoff som pålegges avgift etter Stortingets

vedtak om veibruksavgift på drivstoff.Departementet kan gi forskrift om hva som


§ 2 Det gis fritak for avgift på mineralolje soma) utføres til utlandet,b) legges inn på tollager når varene er bestemt til




d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av1. NATO og styrker fra land som deltar i Part-


e) kommer i retur til registrert virksomhetslager,

f) brukes til skip i utenriks fart,

g) brukes til gods- og passasjertransport iinnenriks sjøfart,

h) brukes til fiske og fangst i nære farvann,i) brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,j) brukes i anlegg eller innretninger som har til-

knytning til utnyttelse av naturforekomster ihavområder utenfor norsk territorialgrense, tiltransport mellom land og slike anlegg ellerinnretninger og for spesialskip som har opp-drag i slik virksomhet,

k) brukes som råstoff i industriell virksomhetdersom mineraloljen i sin helhet inngår og for-blir i det ferdige produkt,

l) brukes i sildemel- og fiskemelindustrien,m) brukes til framdrift av tog eller annet skinnegå-

ende transportmiddel, herunder oppvarmingav og belysning i transportmiddelet,

n) brukes til høsting av tang og tare.Det gis fritak for avgift for andel av biodiesel

i mineraloljen.Departementet kan gi forskrift om gjennom-





Om miljøavgifter på mineralske produkter mv.

A. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifttil statskassen ved innførsel og innenlandsk pro-duksjon av smøreolje mv. med kr 2,03 per liter.


§ 2 Det gis fritak for avgift på smøreolje mv. soma) utføres til utlandet,b) legges inn på tollager når varene er bestemt til




d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres avNATO og styrker fra land som deltar i Partner-skap for fred,


f) brukes i utenriks fart,g) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,

h) brukes i anlegg eller innretninger som har til-knytning til utnyttelse av naturforekomster ihavområder utenfor norsk territorialgrense, tiltransport mellom land og slike anlegg ellerinnretninger og for spesialskip som har opp-drag i slik virksomhet,

i) brukes i fly, unntatt olje til Forsvarets fly,j) brukes som råstoff i industriell virksomhet

dersom smøreoljen i sin helhet inngår og for-blir i det ferdige produkt,

k) omsettes i forbrukerpakninger med innholdmindre enn 0,15 liter,

l) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved inn- ellerutførsel.Departementet kan gi forskrift om gjennom-




B. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen ved innførsel og innen-landsk produksjon av følgende mineralske pro-dukter med følgende beløp:a) mineralolje (generell sats): kr 0,92 per liter.

Mineralolje– til innenriks kvotepliktig luftfart: kr 1,08 per

liter,– til annen innenriks luftfart og ikke-kommer-

sielle privatflyginger: kr 1,08 per liter,– til treforedlingsindustrien, sildemel- og

fiskemelindustrien: kr 0,31 per liter,– til fiske og fangst i nære farvann: kr 0,28 per

liter,– som ilegges veibruksavgift på drivstoff: kr

1,12 per liter,b) bensin: kr 0,97 per liter,c) naturgass: kr 0,84 per Sm3,d) LPG: kr 1,26 per kg.

Det skal betales avgift med kr 0,057 per Sm3

naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter somleveres tila) industri og bergverk som benyttes i forbin-

delse med selve produksjonsprosessen,b) bruk som gir kvotepliktige utslipp etter kli-

makvoteloven.Fritaket i § 2 første ledd bokstav g kommer

ikke til anvendelse for naturgass og LPG, samtfor mineralolje og bensin til innenriks kvoteplik-tig luftfart.


§ 2 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralskeprodukter soma) utføres til utlandet,b) legges inn på tollager når varene er bestemt til

utførsel,


c) innføres1. som reisegods etter tolloven § 5-1,2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig





f) brukes som råstoff i industriell virksomhet påen slik måte at det ikke oppstår utslipp av kar-bon til luft eller utslippet er vesentlig lavereenn det mengden råstoff skulle tilsi,

g) leveres til bruk som gir kvotepliktige utslippetter klimakvoteloven.

§ 3 Det gis fritak for CO2-avgift på mineralolje tilbruk ia) motorvogner tilhørende diplomater mv.,b) skip i utenriks fart,c) fiske og fangst i fjerne farvann,d) fly i utenriks fart.

Det gis fritak for avgift for andel biodiesel imineralolje.

§ 4 Det gis fritak for CO2-avgift på bensina) til bruk i motorvogner tilhørende diplomater

mv.,b) til tekniske og medisinske formål,c) til bruk i motorsager og andre arbeidsredska-

per med 2-taktsmotor dersom bensinen harsærlige helse- og miljømessige egenskaper,

d) til bruk i fly i utenriks fart,

e) som er gjenvunnet i VRU-anlegg (VapourRecovery Unit).Det gis fritak for avgift for andel bioetanol i

bensin.

§ 5 Det gis fritak for CO2-avgift på naturgass ogLPG tila) kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallur-

giske og mineralogiske prosesser,b) veksthusnæringen,c) motorvogner tilhørende diplomater mv.,d) skip i utenriks fart,e) fly i utenriks fart,f) fiske og fangst i fjerne farvann,g) fiske og fangst i nære farvann,h) gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,i) offshorefartøy,j) bruk som gir utslipp som er avgiftspliktig etter

Stortingets vedtak om CO2-avgift i petrole-umsvirksomheten på kontinentalsokkelen.Det gis fritak for avgift for andel biogass og

hydrogen i naturgass og LPG.

§ 6 Departementet kan gi forskrift om gjennom-føring, avgrensing av og vilkår for fritak.



C. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svo-velavgift til statskassen ved innførsel og innen-landsk produksjon av mineralolje sominneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med8,3 øre per liter for hver påbegynt 0,25 pst.vektandel svovel.


§ 2 Det gis fritak for svovelavgift på mineraloljesoma) utføres til utlandet,b) legges inn på tollager når varene er bestemt til

utførsel,





e) kommer i retur til registrert virksomhets lager,f) brukes i skip i utenriks fart,g) brukes i fly i utenriks fart,h) brukes i fiske og fangst i fjerne farvann,i) gir utslipp av svovel til atmosfæren mindre enn

det svovelinnholdet i mineraloljen skulle tilsi.


Det gis fritak for avgift for andel av biodieseli mineralolje.




Om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifttil statskassen ved innførsel og innenlandsk pro-duksjon av trikloreten (TRI) og tetrakloreten(PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgiftsplikten omfatter TRI og PER som inn-går som bestanddel i andre produkter. Avgift beta-les bare dersom andelen TRI er over 1vektprosent av produktets totale vekt eller ande-len PER er over 0,1 vektprosent av produktetstotale vekt.

Avgift skal betales med følgende beløp:

Ved beregning av avgift benyttes den høyesteav enten faktisk eller oppgitt andel TRI eller PER.


§ 2 Det gis fritak for avgift på varer soma) utføres til utlandet,b) legges inn på tollager når varene er bestemt til




d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres avNATO og styrker fra land som deltar i Partner-skap for fred,

e) kommer i retur til produsents eller importørslager,

f) gjenvinnes til eget bruk.Departementet kan gi forskrift om gjennom-




Innhold TRI/PER kr per kg

Pst. TRI PER

over 0,1 t.o.m. 1 0,70

over 1 t.o.m. 5 3,49 3,49

over 5 t.o.m. 10 6,98 6,98

over 10 t.o.m. 30 20,93 20,93

over 30 t.o.m. 60 41,85 41,85

over 60 t.o.m. 100 69,75 69,75


Om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifttil statskassen ved innførsel og innenlandsk pro-duksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og per-fluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFKog PFK. Avgift på HFK og PFK betales med kr0,363 per kg multiplisert med den GWP-verdi(global warming potential) den enkelte avgifts-pliktige HFK og PFK-gassen representerer.

Avgiftsplikten omfatter alle blandinger avHFK og PFK, både innbyrdes blandinger ogblandinger med andre stoffer, samt HFK og PFKsom inngår som bestanddel i andre varer.

Departementet kan gi forskrift om at forHFK og PFK som inngår som bestanddel i andrevarer, skal avgift fastsettes på annen måte ennetter vekt og at avgiften skal betales etter sja-blongsatser.

Departementet kan gi forskrift om hva somomfattes av avgiftsplikten og om grunnlaget foravgiften, samt fastsettelse av GWP-verdi.

§ 2 Det gis fritak for avgift på varer soma) utføres til utlandet,b) legges inn på tollager når varene er bestemt til

utførsel,


virksomhet etter tolloven § 5-2,3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,4. til midlertidig bruk etter tolloven § 6-1

annet ledd,d) etter tolloven § 5-3 leveres til eller innføres av

1. diplomater,2. NATO og styrker fra land som deltar i Part-



f) gjenvinnes.Departementet kan gi forskrift om gjennom-




Om avgift på utslipp av NOX (kap. 5509 post 70 og kap. 5549 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifttil statskassen med kr 19,67 per kg utslipp avnitrogenoksider (NOX) ved energiproduksjonfra følgende kilder:a) framdriftsmaskineri med samlet installert

motoreffekt på mer enn 750 kW,b) motorer, kjeler og turbiner med samlet instal-

lert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,c) fakler på innretninger på norsk kontinental-

sokkel og anlegg på land.Departementet kan gi forskrift om hva som


§ 2 Det gis fritak for avgift på utslipp av NOX fraa) fartøy som går i fart mellom norsk og uten-

landsk havn,

b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjernefarvann,

c) luftfartøy som går i fart mellom norsk og uten-landsk lufthavn,

d) enheter omfattet av miljøavtale med staten omgjennomføring av NOX-reduserende tiltak isamsvar med et fastsatt miljømål.Departementet kan gi forskrift om gjennom-



§ 4 Departementet kan frita for eller sette nedavgiften når det oppstår enkelttilfeller ellersituasjoner som ikke var overveid da avgiftsved-taket ble truffet og når avgiften i det spesielleenkelttilfellet får en utilsiktet virkning.


Miljøavgift på plantevernmidler (kap. 5550 post 70)

§ 1 For 2016 skal det betales miljøavgift på plan-tevernmidler. Avgiften betales til statskassen.

§ 2 Landbruks- og matdepartementet kan fast-sette nærmere bestemmelser om beregning ogbetaling av avgiften.

Avgifter knyttet til mineralvirksomhet

A. Avgift knyttet til andre undersjøiske naturforekomster enn petroleum

(kap. 5551 post 70)

§ 1 For 2016 kan Nærings- og fiskerideparte-mentet ilegge avgift ved tildeling av konsesjonerfor utforsking og undersøkelser etter og utnyt-telse av andre undersjøiske naturforekomsterenn petroleumsforekomster. Avgiften betales tilstatskassen.

§ 2 Nærings- og fiskeridepartementet kan fast-sette nærmere bestemmelser om beregning ogbetaling av avgiften.

B. Årsavgift knyttet til mineraler (kap. 5551 post 71)

§ 1 For 2016 kan Nærings- og fiskerideparte-mentet ilegge årsavgift for undersøkelse ogutvinning av landbaserte mineralforekomsteretter mineralloven. Avgiften betales til statskas-sen.

§ 2 Nærings- og fiskeridepartementet kan fast-sette nærmere bestemmelser om beregning ogbetaling av avgiften.

Om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifttil statskassen ved innførsel og innenlandsk pro-duksjon av sjokolade- og sukkervarer mv. medkr 19,79 per kg av varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter også sjokolade- ogsukkervarer som ikke er tilsatt sukker eller søt-ningsmiddel.


§ 2 Det gis fritak for avgift på sjokolade- og suk-kervarer soma) fra produsents eller importørs lager





virksomhet etter tolloven § 5-2,

3. etter tolloven § 5-9, og er av mindre verdi,c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller impor-

tørs lager leveres til eller innføres av1. diplomater,2. NATO og styrker fra land som deltar i Part-



e) brukes som råstoff mv. ved framstilling av varer.Departementet kan gi forskrift om gjennom-





Om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifttil statskassen ved innførsel og innenlandsk pro-duksjon av følgende alkoholfrie varer med føl-gende beløp per liter:a) Drikkevarer:

1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff: kr 3,27,2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og til-

satt kunstig søtstoff: kr 1,64,b) Sirup:

1. tilsatt sukker eller kunstig søtstoff og sombrukes til ervervsmessig framstilling avalkoholfrie drikkevarer i dispensere, fonte-ner og lignende: kr 19,92,

2. basert på frukt, bær eller grønnsaker og til-satt kunstig søtstoff og som brukes tilervervsmessig framstilling av alkoholfriedrikkevarer i dispensere, fontener og lig-nende: kr 9,96.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles drikkmed alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosentalkohol.

Avgiftsplikten omfatter ikke varer i pulver-form eller melkeprodukter tilsatt til og med 15gram sukker per liter.


§ 2 Det gis fritak for avgift på drikkevarer soma) fra produsents og importørs lager






c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller impor-tørs lager leveres til eller innføres av1. diplomater,2. NATO og styrker fra land som deltar i Part-



e) brukes til ervervsmessig framstilling av annetenn drikkevarer.Departementet kan gi forskrift om gjennom-




Om avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgifttil statskassen på sukker mv. med kr 7,66 per kgav varens avgiftspliktige vekt.

Avgiftsplikten omfatter:a) sukker (roe-/bete- og rørsukker),b) sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.


§ 2 Det gis fritak for avgift på sukker soma) fra produsents og importørs lager

1. utføres til utlandet,

2. leveres direkte eller via tollager til proviantetter tolloven § 4-23,

3. leveres til tollog avgiftsfritt utsalg på luft-havn etter tolloven § 4-30,

b) innføres1. som reisegods etter tolloven § 5-1,2. til bruk i transportmidler i ervervsmessig


c) etter tolloven § 5-3 fra produsents eller impor-tørs lager leveres til eller innføres av1. diplomater,2. NATO og styrker fra land som deltar i Part-




e) brukes til ervervsmessig framstilling av varer,f) brukes til biavl.




Om avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70 – 74)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljø-avgift og grunnavgift til statskassen på drikkeva-reemballasje ved innførsel og innenlandskproduksjon av drikkevarer.


§ 2 Det skal betales miljøavgift på drikkevareem-ballasje med følgende beløp per emballasjeen-het:a) glass og metall: kr 5,59,b) plast: kr 3,37,c) kartong og papp: kr 1,38.

Departementet kan gi forskrift om fritak formiljøavgift dersom emballasjen inngår i et retur-system, herunder fastsette vilkår for fritak.

§ 3 Det skal betales grunnavgift på engangsem-ballasje med kr 1,15 per emballasjeenhet.

Som engangsemballasje anses emballasjesom ikke kan gjenbrukes i sin opprinneligeform.

§ 4 Emballasje som inneholder følgende drikke-varer er fritatt for grunnavgift:a) melk og melkeprodukter,b) drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade og

konsentrater av dette,c) varer i pulverform,d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsproduk-

ter,e) morsmelkerstatning.

Drikkevarer som nevnt i første ledd bokstavc og e er også fritatt for miljøavgift.


§ 5 Det gis fritak for miljø- og grunnavgift pådrikkevareemballasje soma) fra registrert virksomhets og importørs lager






c) etter tolloven § 5-3 fra registrert virksomhetseller importørs lager leveres til eller innføresav1. diplomater,2. NATO og styrker fra land som deltar i Part-



e) har rominnhold på minst fire liter.Departementet kan gi forskrift om gjennom-





Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det i henhold til lov 12.desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betalesavgift til statskassen ved tinglysing av dokumentsom overfører hjemmel til fast eiendom, her-under bygning på fremmed grunn og tilhørendefesterett til tomta. Avgift skal betales med 2,5 pst.av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring avhjemmel til eierseksjon eller til fysisk del aveiendom i forbindelse med oppløsning avborettslag og boligaksjeselskaper, betales avgiftmed kr 1 000 per hjemmelsoverføring.

§ 2 Fritatt for avgift era) gaveandel i dokument som inneholder gave og

lignende til det offentlige eller til stiftelser oglegater med allmennyttige formål, eller tilforeninger med allmennyttige formål som harstyresete her i landet,

b) dokument som overfører rettigheter til fasteiendom til utenlandske diplomatiske og kon-sulære misjoner,

c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Dennordiske investeringsbank og som er nødven-dig for bankens offisielle virksomhet,

d) egen sameieandel i den enkelte eiendom vedovertagelse av fast eiendom ved oppløsning avsameie,

e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellomektefeller,

f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eien-dom ved overtagelse av fast eiendom på skifteeller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnesikke som arveandel og heller ikke testa-mentsarv i den utstrekning den overstigerlovens arveandel,

g) overføring av hjemmel til fast eiendom til for-rige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, iforbindelse med salg etter reglene om tvangs-salg,

h) overføring av hjemmel til fast eiendom tilNATO eller NATOs hovedkvarter i denutstrekning dette følger av internasjonale avta-ler Norge er forpliktet av,

i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellomKongen, Dronningen, den nærmeste arvebe-rettigede til tronen i hvert etterfølgende slekts-ledd og disse personers ektefeller, samt dissesfelles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangenav det år overføringen skjer,

j) overføring av hjemmel til fast eiendom til testa-mentsarving dersom overføring av hjemmel tilny erverver tinglyses samme dag,

k) overføring av hjemmel til fast eiendom vedomorganiseringer som kan gjennomføres medskattemessig kontinuitet etter skatteloven§§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20 med tilhø-rende forskrifter. Omorganiseringen og ting-lysingen av hjemmelen til fast eiendom må hafunnet sted etter 1. januar 2016.Departementet kan gi forskrift om gjennom-


§ 3 Ved førstegangsoverføring av en selvstendigog i sin helhet nyoppført bygning som ikke ertatt i bruk, og overføring av bygg under arbeidbetales avgift bare av salgsverdien av tomta der-som det blir tinglyst hjemmelsoverføring tildenne.



Avgift på frekvenser mv. (kap. 5583 post 70)

§ 1 Fra 1. januar 2016 skal det betales avgift tilstatskassen for bruk av frekvenser til drift avsystem for mobilkommunikasjon med følgendebeløp:

Samferdselsdepartementet kan dersom deter nødvendig av hensyn til effektiv utnyttelse avfrekvensene, endre avgiftsnivået for tildelte fre-kvenser.

Samferdselsdepartementet fastsetter nær-mere bestemmelser om betaling av avgiften.

§ 2 For 2016 kan Samferdselsdepartementetselge fem-sifrede telefonnummer. Prisene fast-settes av Samferdselsdepartementet. Beløpetbetales til statskassen.

Inntekter ved tildeling av frekvenstillatelser (kap. 5309 post 29)

§ 1 For 2016 kan Samferdselsdepartementet inn-hente inntekter ved tildeling av frekvenstillatel-ser. Beløpet betales til statskassen.

§ 2 Samferdselsdepartementet kan gi forskriftom betaling av beløpet.

– UMTS kr 1 306 000 per MHz (frekvens-dupleks) disponert båndbredde,

– GSM 800 kr 1 412 000 per MHz (frekvens-dupleks) disponert båndbredde,



– CDMA 450 kr 1 238 000 per MHz (frekvens-dupleks) disponert båndbredde.


Forslag

til stortingsvedtak om toll for budsjettåret 2016 (kap. 5511 post 70 og 71)

§ 1 Plikten til å svare tollFra 1. januar 2016 skal det svares toll ved

innførsel av varer etter bestemmelsene i lov 21.desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tol-loven) og etter de satser som følger av annetledd.

De ordinære tollsatsene for 2015 skal fortsattgjelde fra 1. januar 2016.

§ 2 PreferansetollVareførsel som er omfattet av handelsavtale

inngått med fremmed stat eller gruppe av stater,skal innenfor rammen av slike avtaler innrøm-mes preferansetoll. Tilsvarende gjelder for vare-førsel som er omfattet av bilateral ellerunilateral erklæring i tilknytning til slik avtaleog vareførsel som er omfattet av det generellesystem for preferansetoll for utviklingsland(GSP). Preferansetollbehandling er betinget avat krav til opprinnelse mv., slik som fastsatt iopprinnelsesreglene til vedkommende handels-avtale eller preferansesystem, samt vilkår fast-satt i tolloven, er oppfylt.

Departementet gis fullmakt til å iverksette detollreduksjoner og andre tollmessige forholdsom følger av handelsavtale framforhandlet medannen stat.

Departementet gis fullmakt til å videreføregitte kvoter og satser omfattet av det generellesystem for preferansetoll for utviklingsland(GSP).

§ 3 Nedsettelse av ordinære tollsatserDepartementet kan sette ned den fastsatte

tollsats på enkelte vareslag, slik som bestemt itolloven §§ 9-1 til 9-5.

§ 4 Tollmessige handels- eller beskyttelsestiltakKongen kan, innenfor de rammer som følger

av avtale med fremmed stat eller organisasjon,iverksette tollmessige handels- eller beskyttel-sestiltak i form av økning av den ordinære toll-satsen på enkelte vareslag, dersom detforeligger slike omstendigheter som framgår avtolloven §§ 10-1 til 10-7.

§ 5 Nye eller endrede tarif foppdelingerDepartementet gis fullmakt til å innarbeide

nye tariffoppdelinger eller endre gjeldende opp-delinger, dersom endringene verken har nevne-verdig betydning for statens inntekter eller harnæringsmessige eller handelspolitiske konse-kvenser.


Vedlegg 1

Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner

1 Innledning

I skatte- og avgiftssystemet er det en rekke unn-tak og særordninger som bidrar til å redusere deoffentlige inntektene. De representerer en fordelfor dem som omfattes, sammenlignet med å bliskattlagt etter de ordinære reglene. Denne forde-len kan sidestilles med å motta støtte over budsjet-tets utgiftsside. Skatteutgifter er tapte skatteinn-tekter ved at skattytere eller aktiviteter skattleg-ges lempeligere enn det som følger av det gene-relle regelverket. Skattesanksjoner beregnes i til-feller der unntaket fra den generelle regelen gjørat skatteinntektene er høyere enn de ellers villevært.

Det samlede nivået på offentlige utgifter blirvurdert i de årlige budsjettene, og det blir priori-tert mellom ulike formål. Dette gjelder ikke i likestor grad for skatteutgifter. Ved å beregne skatte-utgiftene kan en få et mer fullstendig bilde av denoffentlige støtten på ulike områder.

Det norske skattesystemet bygger på prinsip-pet om at alle inntekter og verdier skal beskattes,og at skattegrunnlaget skal tilsvare de reelle,underliggende størrelsene. Når det i enkelte tilfel-ler likevel ikke er slik, kan dette være et uttrykkfor politiske prioriteringer. Det vises til omtale avskatteutgifter og skattesanksjoner for nærings-virksomhet i punkt 5.5 i Meld. St. 1 (2015–2016)Nasjonalbudsjettet 2016.

Begrepet «skatteutgift» ble offisielt brukt før-ste gang i 1968 da USA la fram sitt første skatteut-giftsbudsjett. I 1984 la OECD første gang fram enrapport om 11 medlemslands erfaringer medberegning av skatteutgifter. Mange land publise-rer jevnlig oversikter over skatteutgifter. Norgepubliserte sin første oversikt i Nasjonalbudsjettet1999. Fram til budsjettet for 2010 ble oversiktenpresentert i nasjonalbudsjettet. Fra og med 2011er skatteutgiftene presentert i skatte- og avgifts-proposisjonen.

Punkt 2.7 i proposisjonens hoveddel gir enoverordnet oversikt over skatteutgifter og skatte-sanksjoner. I dette vedlegget analyseres skatteut-

gifter ved skatte- og avgiftsreglene og den skatte-messige behandlingen av ulike overføringsordnin-ger.

I punkt 2 nedenfor redegjøres det for valg avreferansesystem og beregningsmetode. I punk-tene 3 og 4 gis en detaljert oversikt over departe-mentets anslag over skatteutgifter på ulike områ-der. Tabell 1.1 og 1.2 gir en samlet oversikt overanslag på skatteutgifter ved hhv. skattereglene ogavgiftsreglene. I punkt 5 analyseres enkelte sekto-rer nærmere.

2 Nærmere om referansesystem og beregningsmetoder

2.1 Referansesystemet

For å identifisere de ulike skatteutgiftene og skat-tesanksjonene må det eksisterende skatte- ogavgiftssystemet vurderes opp mot et referanse-system. I tråd med tidligere år er det lagt til grunnet referansesystem som er basert på hovedre-glene i skattesystemet der like personer, aktivite-ter og varer mv. skattlegges etter de samme prin-sippene og satsene. Hvorvidt det er snakk om enskatteutgift eller en skattesanksjon avhenger ogsåav referansesystemet. Skatteutgifter medførerredusert skatt i forhold til et gitt referansesystem.En skattesanksjon innebærer derimot at enkelteskattytere eller enkelte typer aktiviteter får høyereskatt enn det som følger av referansesystemet.

På enkelte områder har departementet valgten mer prinsipiell tilnærming til fastsettelsen avreferansesystemet. Dette gjelder hovedsakeligved fastsettelse av skattegrunnlag som er definertut fra prinsippene som ble nedfelt i skatterefor-men i 1992, og som siden har ligget til grunn forutformingen av skatte- og avgiftsreglene. Dettegjelder særlig definisjonen i referansesystemet avfaktisk økonomisk overskudd i selskap og faktiskboliginntekt. Dette har blant annet betydning forberegning av skatteutgifter ved gunstige avskriv-ningssatser og gunstig beskatning av bolig ogannen fast eiendom. For næringer med grunnren-


teskatt er referansesystemet en nøytralt utformetgrunnrenteskatt i tillegg til ordinær overskudds-beskatning etter tilsvarende regler som for øvrigenæringer.

I beregningen av skatteutgifter for avgifter erdet gjort et prinsipielt skille mellom fiskale avgif-ter, hvor hovedmålet er å skaffe staten inntekter,og miljøavgifter, hvor hovedmålet er å prise miljø-skadelig aktivitet. Referansesystemet for fiskaleavgifter er basert på at alt forbruk skal avgiftsleg-ges etter én sats. Unntaket her er dokumentavgif-ten som er en skatt på omsetning av eiendom, ogsom sammenlignes med øvrige skatteregler forbolig og annen fast eiendom. I den sammenhen-gen betraktes dokumentavgiften som en skatte-sanksjon.

I tråd med prinsipper for effektiv skattleggingskal det ikke legges fiskale avgifter på vareinn-sats. Fiskale avgifter på vareinnsats regnes der-med som en skattesanksjon, og fritak betraktesikke som en skatteutgift. For miljøavgifter betrak-tes imidlertid avvik fra den normerte satsen somen skatteutgift eller skattesanksjon. Her vil detikke være noen forskjell i beregningene mellomvareinnsats og varer til sluttforbruk. Departemen-tet har for beregningstekniske formål klassifisertalle avgifter som enten fiskale eller miljøavgifter. Iden grad klassifiseringen er særlig usikker, erdette påpekt i teksten.

2.2 Beregningsmetoder

I likhet med de fleste andre land benytter departe-mentet inntektstapsmetoden for å beregne skatte-utgifter. Det betyr at skatteutgiften settes likskatteinntektene som det offentlige taper somfølge av at ulike skattytere eller ulike typer aktivi-teter skattlegges mer lempelig enn i referanse-systemet.

Det beregnede inntektstapet representererlikevel ikke den potensielle inntektsgevinsten vedå oppheve en skatteutgift. Grunnen til dette er atdet er sett bort fra atferdsendringene som kanfølge av at en skatteutgift eller skattesanksjon opp-heves eller endres. Det er heller ikke tatt hensyntil samspillseffekter som følge av at opphevingeller endring av en skatteutgift kan påvirke andreskattegrunnlag. I tillegg til inntektstapsmetodenbenyttes nåverdimetoden for å beregne enkelteskatteutgifter. Denne metoden tar hensyn til atenkelte ordninger innebærer en utsatt skattleg-ging eller skattebesparelse framover i tid. Blantannet er skatteutgiften ved pensjonsordninger iarbeidsforhold beregnet på denne måten. I disseberegningene legges det normalt til grunn en

nominell diskonteringsrente på 6,6 pst. Denne erfastsatt med utgangspunkt i kalkulasjonsrenten iDirektoratet for økonomistyrings veileder i sam-funnsøkonomiske analyser.

3 Skatteutgifter og skattesanksjoner ved skattereglene

Lønn og pensjon

Referansesystemet for lønns- og pensjonsbeskat-ningen er basert på prinsippet om at enhver fordelvunnet ved arbeid er skattepliktig inntekt. Der-som skattepliktig inntekt avviker fra faktisk inn-tekt som følge av særskilte fradrags- og unntaks-ordninger eller ved at inntekter verdsettes lavereenn den faktiske inntekten, betraktes dette somen skatteutgift. Den progressive beskatningen avlønns- og pensjonsinntekt, som etter gjeldenderegler ivaretas gjennom minstefradraget og per-sonfradraget samt en progressiv satsstruktur,anses å være en del av referansesystemet.

Skatteutgiftene ved beskatning av lønn og pen-sjon er i all hovedsak beregnet med Statistisk sen-tralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Skatteutgif-tene ved naturalytelser er stort sett beregnet medutgangspunkt i selvangivelsesstatistikk.

Følgende skatteutgifter ved lønns- og pen-sjonsbeskatning samt enkelte naturalytelser erberegnet for 2014 og 2015, jf. tabell 1.1:– I inntektsbeskatningen gjelder særskilte skat-

teregler for skattytere bosatt i Nord-Troms ogFinnmark. Skattesatsen på alminnelig inntektfor personlige skattytere er her 23,5 pst. mot 27pst. i resten av landet. Det er også et særskiltinntektsfradrag som utgjør 15 500 kroner i2015. Toppskattesatsen for trinn 1 er 2 prosent-enheter lavere enn i landet for øvrig.

– Skattytere med forsørgeransvar for ektefellerkan skattlegges i skatteklasse 2 og får da etstørre personfradrag.

– Enslige forsørgere har rett til særfradrag. I2015 er særfradraget på 48 804 kroner.

– Det gis et fradrag for dokumenterte utgifter tilpass og stell av barn (foreldrefradrag) på inntil25 000 kroner per år for ett barn. Fradragsgren-sen økes med 15 000 kroner for hvert barnutover det første. Det kreves ikke at begge for-eldrene skal ha yrkesinntekt for å få dette fra-draget.

– Det er skattefritak for arbeidsgivers dekning avkostnad til bedriftsbarnehage for den ansatteog for arbeidsgivers tilskudd til annen barne-hage utover maksimalpris og inntil 3 000 kro-ner per måned per plass.


– Det gis fradrag for beregnede utgifter til dagligreise mellom hjem og arbeidssted på 1,50 kro-ner per km inntil 50 000 km og 0,70 kroner perkm for overskytende inntil 92 500 kroner. Dennedre grensen i reisefradraget er 16 000 kroneri 2015. I tillegg gis det fradrag for beregnedeutgifter til besøksreiser i hjemmet (det er fellesbeløpsgrense med fradrag for daglig arbeids-reise).

– Det gis fradrag for merutgifter til kost og losjiforbundet med arbeidsopphold som krever aten bor utenfor hjemmet.

– Engangsutbetaling av sluttvederlag i arbeids-forhold er skattefritt etter visse regler.

– Det gis fradrag for innbetalt fagforeningskon-tingent på inntil 3 850 kroner i 2015.

– Arbeidsgivers finansiering av ansattes kjøp avaksjer i egen bedrift til underkurs er skattefrittinntil 1 500 kroner.

– Det gis fradrag for gaver til visse frivillige orga-nisasjoner på inntil 20 000 kroner i 2015.

– Det kan etter visse kriterier gis et særfradragfor store sykdomsutgifter når årlige dokumen-terte utgifter utgjør minst 9 180 kroner og gjel-der varig sykdom eller svakhet hos skattytereneller noen han eller hun forsørger. Fra og med2013 gis det fradrag for 67 pst. av fradrags-berettigede kostnader.

– Etter dagens regler har begrenset skatteplik-tige fysiske personer fra andre land rett til per-sonfradrag, minstefradrag m.m. I tillegg til deordinære fradragene kan de kreve et særskiltstandardfradrag. Standardfradraget er 10 pst.regnet av arbeidsinntekten som inngår i grunn-laget for minstefradrag, med et øvre tak på40 000 kroner.

– Kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil på tje-nestereiser er skattefri. Satsen ble fra 1. januar2015 satt til 4,10 kroner per km for de første10 000 km og til 3,45 kroner per km for kjøringutover 10 000 km. Ifølge statistikk over kostna-der ved bilhold er de gjennomsnittlige variablekostnadene ved bruk av mellomstor, ny diesel-bil om lag 2,25 kroner per km. Differansen mel-lom statens satser og de reelle, variable kostna-dene utgjør en skatteutgift.

– Elbiler gis 50 pst. rabatt på listepris ved bereg-ning av fordelen det er å disponere firmabilsammenlignet med de ordinære reglene.

– Det gis et særskilt fradrag i inntekt fra sjøfartpå 80 000 kroner. Fradraget kan ikke kombine-res med fradraget i inntekt fra fiske.

– Etter gjeldende regler er hyretillegg (kostgodt-gjørelse til sjøfolk for perioden på land) på inn-til 16 500 kroner skattefritt. For andre arbeids-

takergrupper er slik godtgjørelse til dekning avprivate kostutgifter skattepliktig.

– Etter gjeldende regler har sjøfolk, fiskere ogansatte på kontinentalsokkelen et særskiltskattefritak for fri kost (skattefritaket foransatte på kontinentalsokkelen er imidlertidavgrenset til de som har personinntekt påunder 600 000 kroner). For andre arbeidstaker-grupper er fri kost som hovedregel skatteplik-tig.

Arbeidsgiveravgift

Norge har en ordning med regionalt differensiertarbeidsgiveravgift. EFTAs overvåkningsorgan(ESA) godkjente i 2014 ordningen for perioden2014–2020. Skatteutgiften er oppgitt i tabell 1.1.

Bedrifts- og kapitalbeskatningen

Referansesystemet for bedrifts- og kapitalbeskat-ningen er basert på at kapitalavkastning skalskattlegges med en flat sats på 27 pst. Det ervidere forutsatt at skjermingsmetoden og fri-taksmetoden samt en nøytral grunnrentebeskat-ning inngår i referansesystemet. Det er lagt tilgrunn at inntekter og fradrag skal behandles sym-metrisk. For næringer med grunnrenteskatt erreferansesystemet en nøytralt utformet grunnren-teskatt i tillegg til ordinær overskuddsbeskatningetter tilsvarende regler som for øvrige næringer.

Følgende skatteutgifter ved bedrifts- og kapi-talbeskatningen er beregnet for 2014 og 2015, jf.tabell 1.1:– Det gis et særskilt skattefradrag for kostnader

knyttet direkte til forsknings- og utviklingspro-sjekter (FoU) som er godkjent av Norgesforskningsråd (Skattefunn). Fradraget utgjør20 pst. av prosjektkostnaden for små og mel-lomstore foretak og 18 pst. av prosjektkost-naden for alle andre virksomheter. Fradragethar en øvre beløpsgrense på 15 mill. kroner foregenutført FoU og 33 mill. kroner for summenav egenutført og innkjøpt FoU fra godkjenteforskningsinstitusjoner.

– Gjennom BSU-ordningen (boligsparing forungdom under 34 år) gis det et fradrag i skatttilsvarende 20 pst. av innskudd på inntil 25 000kroner per år, maksimalt 200 000 kroner sam-let.

– Det gis fradrag for tilskudd til institutt somforestår vitenskapelig forskning og yrkesopp-læring. Kreves det fradrag for mer enn 10 000kroner, er fradraget begrenset til 10 pst. avskattyterens alminnelige inntekt.


– Det gis fradrag i alminnelig inntekt for premieog innskudd til pensjonsordninger i arbeidsfor-hold. I tillegg er pensjonsformuen fritatt for for-muesskatt, og den løpende avkastningen er fri-tatt for skatt på alminnelig inntekt. Skatteutgif-ten ved dette er beregnet som om innskuddetalternativt hadde blitt utbetalt som lønn ogspart i bank. Den beregnede nåverdien av skat-tebesparelsen tar hensyn til at utbetalingenefra pensjonsordningen skattlegges som pen-sjonsinntekt. Det er lagt til grunn at midlene igjennomsnitt står 15 år i ordningen, og at utbe-talingen skjer over 15 år. Beregningen tarutgangspunkt i innbetalinger fra både arbeids-giver og eventuelt fra arbeidstaker.

– Foretak med pensjonsordninger etter lov omforetakspensjon gis i dag anledning til å setteav midler i et premiefond. Det kan maksimaltavsettes seks ganger gjennomsnittet av åretspremie og de to foregående års premier. Sel-skapet må betale arbeidsgiveravgift på avset-ninger til premiefondet, men kan fradragsføreinntil 50 pst. av gjennomsnittet av årets premieog de to foregående års premier mot alminne-lig inntekt.

– Skipsfartsvirksomhet og nærmere definert til-knyttet virksomhet innenfor rederiskatteord-ningen er fritatt for ordinær overskuddsskatt.Skatt på netto finansinntekter og tonnasjeskattbidrar til at rederiene likevel ikke er fullstendigskattefrie. Anslaget for skatteutgiftene ved desærskilt gunstige skattereglene for rederisel-skap er basert på foreløpig resultat før skatt forselskapene innenfor det særskilte rederiskatte-systemet i 2014, justert for faktisk innbetaltskatt. Anslaget for 2015 er svært usikkert ogbaserer seg på selskapenes gjennomsnittligeresultat og innbetalt skatt de siste tre årene.

– En avskrivningssats for skip, fartøyer, riggermv. (saldogruppe e) på 14 pst. antas å værehøyere enn faktisk økonomisk verdifall.Avskrivningssatser som er høyere enn faktiskøkonomisk verdifall, gir en fordel fordi skattenskyves utover i tid (skattekreditt). Skatteutgif-ten er beregnet som nåverdien av skatteutset-telsen ved de endelige investeringene og kandermed sammenlignes med et investeringstil-skudd. Den er beregnet ut fra et faktisk økono-misk verdifall på skip på 10 pst. Det antas at alleavskrivningene kommer til effektivt fradragover tid. For å unngå dobbeltregning er bereg-ningen utelukkende foretatt for investeringer iskip i innenriks fart og fiskefartøyer, som ikkeskattlegges etter den særskilte skatteordnin-

gen for rederiselskap. Saldogruppe e omfatterogså en rekke driftsmidler (rigger mv.) i nor-ske selskap som driver petroleumsvirksomheti utlandet. Det har imidlertid ikke vært mulig åinkludere disse i beregningene.

– I 2014 ble det innført en startavskrivning på 10pst. (i tillegg til ordinær avskrivning på 20 pst.).Det foreligger ikke informasjon om antatt fak-tisk økonomisk verdifall som tilsier at det ergrunnlag for 30 pst. avskrivning i anskaffelses-året. Det beregnes derfor skatteutgift for start-avskrivningen.

– En avskrivningssats på 4 pst. antas å være forhøy for hoteller, bevertningssteder og losjihus.En gjennomgang gjort i NOU 2014: 13 Kapital-beskatning i en internasjonal økonomi (Skatte-utvalget) tilsier at faktisk verdifall for disseeiendelene er nærmere 2 pst. Det beregnesderfor skatteutgift for hoteller, bevertnings-steder og losjihus som avskrives i saldogruppeh med 4 pst.

– I 2015 ble det innført avskrivningssats på 22pst. for busser og vogntog i saldogruppe c. Detantas at økonomisk verdifall ligger nærmere 20pst., som er avskrivningssatsen for øvrige kjø-retøy i saldogruppe c. Det beregnes skatteut-gift ut fra et faktisk verdifall på 20 pst.

– I Revidert nasjonalbudsjett 2013 ble investe-ringsfradragene i petroleumsskatten strammetinn fra 7,5 pst. til 5,5 pst. per år, jf. Prop. 150 LS(2012–2013). Selskapenes andel av investerin-gene etter skatt er etter dette om lag 12 pst. Nårman legger til grunn at investeringsfradrageneer sikre for selskapene, er den samlede fra-dragsverdien høyere enn den ville ha vært i ethelt nøytralt skattesystem. I en nøytral petrole-umsskatt ville selskapene selv ha dekket omlag 25 pst. av investeringskostnaden. Skatteut-giften knytter seg delvis til raske avskrivningeri ordinær selskapsskatt, men hovedsakelig tilhøye investeringsfradrag i særskatten (avskriv-ning, friinntekt og rentefradrag).

– Egen bolig og fritidsbolig er lavt inntektsbe-skattet. Beregning av skatteutgiftene er nær-mere omtalt punkt 5.1 i dette vedlegget.

– Ligningsverdien av primærbolig (egen bolig)og sekundærbolig utgjør i gjennomsnitt hhv. 25pst. og 70 pst. av markedsverdien i 2015. Det erberegnet en skatteutgift for rabatten i formu-esskatt på bolig og fritidseiendom.

– Ligningsverdien av næringseiendom utgjør igjennomsnitt 70 pst. av markedsverdien i 2015.Det er beregnet en skatteutgift ved rabatten iformuesskatt på næringseiendom.


Beskatningen av primærnæringene

Primærnæringene mottar indirekte støtte på fleremåter gjennom skattesystemet.

Følgende skatteutgifter ved beskatningen avprimærnæringene er beregnet for 2014 og 2015,jf. tabell 1.1:– Det gis et særskilt fradrag i inntekt fra fiske på

inntil 150 000 kroner. Satsen i fiskerfradrageter 30 pst.

– Det gis et særskilt fradrag i næringsinntekt frajordbruk og hagebruk. Nedre grense er 63 500kroner, satsen utover nedre grense er 38 pst.,mens øvre grense er 166 400 kroner.

– Husdyrbygg i landbruket kan avskrives meden forhøyet avskrivningssats på seks pst.

– Alminnelig gårdsbruk og skogbruk som selgestil visse nærstående, og som har vært eid iminst ti år, kan realiseres skattefritt under for-utsetning av at pris ikke overstiger tre firedelerav antatt salgsverdi.

– Gevinster fra salg av grunnareal i landbruketskattlegges som hovedregel etter prinsippene iskjermingsmetoden (skatt på beregnet perso-ninntekt etter skjermingsfradrag). Gevinst vedsalg av grunnareal i landbruket skattleggesimidlertid ikke etter prinsippene i skjer-mingsmetoden dersom samlet årlig gevinst erlavere enn 150 000 kroner.

– Tilskudd til bygdeutvikling (BU-støtte) trekkesikke fra i avskrivningsgrunnlaget ved investe-ringsstøtte i det distriktspolitiske virkeområ-det.

– Skogeierne kan innenfor visse grenser få fra-drag for avsetning til skogfondskonto vedberegning av alminnelig inntekt. Kun 15 pst. avslike midler inntektsføres ved utbetaling fraskogfondskontoen dersom de brukes til skog-kulturformål mv.

– Utgifter til bygging og ombygging av skogs-veier kan utgiftsføres direkte, selv om slikeutgifter skulle vært aktivert og avskrevet etterordinære skatteregler.

– Skogeiendommer verdsettes til ligningsverdived beregning av formuesskatt. Verdsettingenskjer ved at det fastsettes en sjablongbasertnettotilvekst på hver eiendom. Verdien av densjablongmessige tilveksten blir så beregnet påbakgrunn av gjennomsnittspriser og sjablong-verdier for kostnader. Denne verdien blir såmultiplisert med en skogfaktor som i utgangs-punktet skal gjenspeile en realrente ved fastset-telse av ligningsverdien av skogeiendom.Skogfaktoren er 5. Det innebærer at realrentensom legges til grunn for beregning av skogfor-

muen, er 20 pst. Denne høye realrenten inne-bærer at inntekter noen år fram i tid får sværtlav verdi, og den beregnede skogformuen blirtilsvarende lav.

– Det gis et særskilt fradrag i næringsinntekt fraskiferdrift i Finnmark og Nord-Troms på inntil142 000 kroner per år.

– Det gis et særskilt fradrag i næringsinntekt frareindrift. Fradraget gis til samme grenser ogsats som jordbruksfradraget.

Ikke tallfestede skatteutgifter og skattesanksjoner

Det finnes en rekke andre skatteutgifter i beskat-ningen av lønn, arbeidsgiveravgift, bedrifts- ogkapitalbeskatningen og beskatningen av primær-næringene som er krevende å tallfeste fordi depar-tementet ikke har godt nok informasjonsgrunn-lag. Departementet jobber stadig med å få tallfes-tet flere av skatteutgiftene. Skatteutgifter og skat-tesanksjoner som foreløpig ikke er tallfestede, erfølgende:– I utgangspunktet er alle fordeler vunnet ved

arbeid skattepliktig, uavhengig av om de mot-tas som lønn eller i form av naturalytelser mv.Det er imidlertid en rekke unntak ellerbegrensninger i den generelle skatteplikten.Private fordeler vunnet ved arbeid som ikkebeskattes, bør anses som en skatteutgift. Detskyldes at personer som mottar deler avarbeidsgodtgjørelsen i form av helt eller delvisskattefrie naturalytelser, betaler mindre i skattpå sin arbeidsgodtgjørelse enn personer sommottar all godtgjørelse i form av lønn. Eksem-pelvis bør fordelen ved et kortsiktig rentefrittlån fra arbeidsgiver (på inntil 60 pst. av grunn-beløpet (G) i folketrygden og nedbetalinginnen ett år) eller skattefri premie for forslag tilforbedring i bedriften anses som skatteutgifter.I andre tilfeller kan det også være et tjenstligbehov som er bakgrunnen for at arbeidsgiverdekker en bestemt utgift eller tilbyr en bestemttjeneste. Da kan det være mer tvetydig i hvil-ken grad det er snakk om en privat fordel forden ansatte. Et eksempel er arbeidsgiverfinan-siert avisabonnement når arbeidstakeren harbehov for dette i forbindelse med jobb. Enkeltenaturalytelser er krevende å sette verdi på, foreksempel gratis parkering. Det kan også væretilfeller der skattefritak på velferdsgoder sompersonalrabatter, tilgang på bedriftshytte mv.utgjør en stor privat fordel og bør regnes somskatteutgifter.

– Aktive idrettsutøvere kan sette inntekter vun-net ved idrett inn i et fond for idrettsutøvere.


Mens utøveren er aktiv, kan vedkommende fåutbetalt erstatning for tapt arbeidsfortjenesteog dekning av utgifter fra fondet. Når utøverenslutter som aktiv idrettsutøver, skal innestå-ende på fondet utbetales over en periode påinntil seks år. Ordningen innebærer en skat-teutsettelse siden utøveren ikke betaler skattfør midlene tas ut av fondet. Utøveren kan der-med oppnå avkastning av midler som ellersville blitt brukt til å betale skatt.

– Skattefrie institusjoner er organisasjoner,foreninger, stiftelser mv. som ikke har ervervsom mål. Eksempelvis er frivillige organisasjo-ner fritatt for skatt på medlemskontingent oginnsamlede midler. Dette skattefritaket regnesikke som en skatteutgift. Slike institusjoner erskattepliktige for eventuell økonomisk virk-somhet de måtte drive, men kun dersom denskattepliktige omsetningen er over 70 000 kro-ner per år. For veldedige organisasjoner ergrensen 140 000 kroner per år. Bunnbeløpet erinnført av forenklingshensyn, men kan i prin-sippet regnes som en særskilt fordel sammen-lignet med virksomheter som er skattepliktigeuavhengig av omsetningens størrelse.

– Etter gjeldende regler kan skatten settes nedfor personer med arbeidsopphold i utlandetmed varighet over ett år (ettårsregelen). Enskattyter som oppfyller vilkårene, får nedsattskatt på inntekt med et beløp som tilsvarer dendelen av skatten (beregnet etter norske regler)som faller på lønnsinntekten. Forutsatt at detikke foreligger en skatteavtale som gir Norgeeksklusiv beskatningsrett, har ettårsregelenbetydning ved opphold i alle land. Differansenmellom det slike skattytere betaler i skatt i opp-holdslandet, og det de ellers ville ha betalt iNorge, kan ses på som skatteutgift.

– Frivillige organisasjoner er fritatt for arbeids-giveravgift for ansatte som tjener inntil 45 000kroner når organisasjonens samlede lønnsut-gifter ikke overstiger 450 000 kroner.

– Det skal under visse vilkår ikke betalesarbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privathjem og fritidsbolig dersom beløpet samlet settikke er høyere enn 60 000 kroner per år.

– Det skal ikke svares arbeidsgiveravgift av godt-gjørelse for privat pass av barn som er under 12år, eller som har særskilte omsorgsbehov, selvom beløpet overskrider 60 000 kroner per år.

– I grunnrenteskatten for kraftverk er det ennedre grense for plikt til å betale grunnrente-skatt. I Prop. 1 LS (2012–2013) ble det anslåttat daværende nedre grense på 5,5 MVA ga etprovenytap på om lag 600 mill. kroner. Nedregrense ble hevet fra 5,5 MVA til 10 MVA medvirkning fra og med inntektsåret 2015. Prov-enyet av å heve nedre grense ble anslått til 20mill. kroner påløpt i 2015. Departementet harikke oppdatert anslaget for skatteutgiften avnedre grense.

– Individuell pensjonsordning (IPS) er en skatte-favorisert individuell pensjonsspareordning.Innskudd i ordningen er begrenset oppad til15 000 kroner per år. Ordningen innebærer enskatteutgift på 27 pst. av innskuddet i innbeta-lingsåret. På den annen side skattlegges utbe-talingen fra ordningen som pensjonsinntekt.

– Skogeierne skattlegges senest etter åtte årseiertid ved gjennomsnittsligning, dvs. at skat-ten utlignes på grunnlag av gjennomsnittet avde siste fem års overskudd. Dette gir skattekre-ditt gjennom utsatt beskatning og kan også gilavere skatter enn ved ordinær ligning.

– Gevinst som oppstår når skogeier får vederlagfra det offentlige i forbindelse med etableringeller utvidelse av verneområde etter natur-mangfoldsloven, er fritatt for skatt.

– Eiendommer som drives som gårdsbruk ellerskogbruk, herunder gartneri og planteskoletilknyttet slik drift, er unntatt fra eiendoms-skatt.


Tabell 1.1 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner ved skattereglene i 2014 og 2015. Mill. kroner

2014 2015

Inntektsbeskatning av lønn og pensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 840 12 105Særskilte skatteregler for skattytere bosatt i Nord-Troms og Finnmark . . . . . . 815 845

Skatteklasse 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 330

Særfradrag for enslige forsørgere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 560 1 630

Foreldrefradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 080 2 130

Skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehageutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . 10 10

Fradrag for daglig arbeidsreise og besøksreise til hjemmet for pendlere . . . . . 1 750 1 650

Fradrag for merutgifter til kost og losji for pendlere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 900 925

Skattefritt sluttvederlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 65

Fradrag for fagforeningskontingent. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 200 1 210

Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs . . . . . . . 25 25

Fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 660 680

Særfradrag for store sykdomsutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80 75

Særskilt standardfradrag for skattepliktige fysiske personer fra andre land . . . 290 300

Skattefri kjøregodtgjørelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 340 1 400

Fordelsbeskatning av el-biler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 170

Særfradrag for sjømenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 360 360

Skattefritt hyretillegg for sjøfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 205

Særskilte skatteregler for fri kost for sjøfolk, fiskere og ansatte på sokkelen . . 95 95

Geografisk differensiert arbeidsgiveravgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 820 14 330

Nærings- og kapitalbeskatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 345 72 187Skattefradrag for forskning og utvikling (Skattefunn). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 960 2 480

BSU-ordningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 135 1 135

Fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring1 . . . . . . . . . 90 90

Fradrag for premie til pensjonsordning i arbeidsforhold mv.2 . . . . . . . . . . . . . . . 7 800 8 000

Tjenestepensjon, premiefond2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 430 440

Særskilte skatteregler for rederier3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 200

Avskrivningssats på fiskefartøy og innenriks skipsfart4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 320 330

Startavskrivning på maskiner4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 500 500

Avskrivningssats vogntog og busser mv.4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0 62

Avskrivningssats hoteller, bevertningssteder og losjihus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 20

Petroleumsskatt – raske avskrivninger i ordinær skatt5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 400 2 100

Petroleumsskatt – investeringsfradrag i særskatt5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 900 15 800

Lavere inntektsbeskatning av egen bolig og fritidseiendom. . . . . . . . . . . . . . . . . 34 600 22 900

Rabatt i formuesskatt for bolig og fritidseiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 700 17 800

Rabatt i formuesskatt for næringseiendom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 490 330


1 Fradrag for tilskudd til vitenskapelig forskning gis til både næringsdrivende og personlige skatteytere.2 Skatteutgiftene er basert på tall for 2013. Skatteutgiften er regnet som permanentinntekten av skattefordelen.3 Anslaget for 2014 er basert på foreløpig regnskapstall for 2014 og reflekterer at det regnskapsmessige resultatet før skatt er

negativt. Anslaget for 2015 er basert på gjennomsnittlig resultat og innbetalt skatt de siste tre årene.4 Skatteutgiften er regnet som permanentinntekten av skattefordelen.5 Når det legges til grunn at de investeringsbaserte fradragene (avskrivning samt rentefradrag og friinntekt i særskatt) er sikre

for selskapene, er den samlede fradragsverdien høyere enn den ville ha vært i et nøytralt skattesystem, jf. omtale i Prop. 150 LS(2012–2013). Netto skatteutgift er beregnet ved å multiplisere den for høye fradragsverdien med selskapenes aktiverbare inves-teringer i det aktuelle året. Referansesystemet er en nøytralt utformet grunnrenteskatt i tillegg til ordinær skatt som for øvrigenæringer.

6 Skatteutgiften er basert på tall for 2013. Skatteutgiften er beregnet som permanentinntekten av skattefordelen.7 Anslaget inkluderer nåverdi av framtidige avskrivninger.Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

4 Skatteutgifter og skattesanksjoner ved avgiftsreglene

Merverdiavgiftssystemet

Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift.Statens inntekter fra merverdiavgiften er for 2015anslått til om lag 250 mrd. kroner. Noen varer ogtjenester er utenfor merverdiavgiftssystemet,enten fordi det er teknisk vanskelig å ilegge mer-verdiavgift, eller fordi virksomheten ikke haromsetning i vanlig forstand, slik at virksomhetenville levert negative avgiftsoppgaver. Unntak forvirksomheter som ville generere negative inntek-ter med avgiftsplikt, betraktes vanligvis ikke somskatteutgifter eller skattesanksjoner.

Følgende særregler i merverdiavgiftssystemeter de viktigste:1. Utenfor merverdiavgiftssystemet.2. Lavere avgiftssats enn 25 pst.3. Innenfor merverdiavgiftssystemet med null-

sats.

Utenfor merverdiavgiftssystemet

En lang rekke tjenester er utenfor merverdiav-giftssystemet. Dette innebærer at det ikke er mer-verdiavgift på omsetningen av tjenestene, og virk-somhetene får ikke fradrag for merverdiavgift påavgiftspliktige varer og tjenester som de kjøper tilbruk i virksomheten. Det vises til tabell 1.2, somviser anslag av skatteutgiften for enkelte unntak.Tjenesteområdene opplistet i tabellen gir ikke enfullstendig oversikt over tjenester som er utenformerverdiavgiftssystemet, men gir eksempler påtjenesteområder hvor det kan forventes at avgifts-plikt kan gi positivt proveny. På mange tjeneste-områder hvor inntektene i hovedsak ikke bestårav omsetning ved brukerbetaling, men overførin-ger, kan avgiftsplikt gi negativt proveny. Dette kanfor eksempel gjelde innenfor områder som helse-tjenester, sosiale tjenester og undervisning. Sliketjenesteområder er ikke tatt med i tabellen somskatteutgifter.

Beskatning av primærnæringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 560 1 581Særfradrag for fiskere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 205

Særskilt fradrag i jordbruksinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 935 955

Forhøyet avskrivningssats for husdyrbygg6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 25

Avskrivning av BU-støtte i det distriktspolitiske virkeområdet7 . . . . . . . . . . . . . . 95 95

Skattefritak for gevinst ved salg av landbrukseiendom i familien. . . . . . . . . . . . . 140 140

Fritak for skatt på personinntekt ved salg av tomter i landbruket . . . . . . . . . . . . 10 10

Skogfondsordningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 105

Direkte utgiftsføring av skogsveiinvesteringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 25

Lav faktor ved verdsetting av skog i formuesskatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 10

Særskilt fradrag for skiferdrivere i Finnmark og Nord-Troms . . . . . . . . . . . . . . . 1 1

Særskilt fradrag for reindrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 10

2014 2015


Lavere avgiftssats enn 25 pst.

Enkelte vare- og tjenesteområder har en merver-diavgiftssats som er lavere enn den generelle sat-sen på 25 pst., jf. tabell 1.2. Skatteutgiften for dissevare- og tjenesteområdene er beregnet ved å sam-menligne med den generelle satsen på 25 pst.Næringsmidler har en redusert merverdiavgifts-sats på 15 pst., mens tjenester som persontrans-port, overnatting, kino, NRKs allmennkringkas-tingsvirksomhet og inngangsbilletter til museer,fornøyelsesparker, opplevelsessentre og storeidrettsarrangementer, har en lav merverdiavgifts-sats på 8 pst.

Innenfor merverdiavgiftsgrunnlaget med nullsats

Nullsats innebærer at den merverdiavgiftspliktigehar fradragsrett for merverdiavgift på varer og tje-nester til bruk i virksomheten, uten at det leggesmerverdiavgift på varer/tjenester som omsettes. Itabell 1.2 vises anslag på skatteutgiften ved null-sats for merverdiavgiften.

Bruk og kjøp av elbiler omfattes av flere unn-tak eller lavere satser sammenlignet med de ordi-nære reglene. I boks 1.1 er skatteutgiftene vedelbiler sammenstilt.

Fiskale særavgifter

Fiskale avgifter som legges på produserte innsats-faktorer i produksjonen, regnes som skattesank-sjoner.

Følgende fiskale skatteutgifter er beregnet for2014 og 2015, se tabell 1.2:– Alkohol- og tobakkavgiftene blir regnet som

fiskale avgifter, men de har også en helsemes-sig begrunnelse. Om bord på fly og ferger ogpå flyplasser er det tillatt å selge avgiftsfri alko-hol og tobakk. Dette salget regnes som en skat-teutgift fordi all annen omsetning på norsk ter-ritorium er avgiftsbelagt og varene alternativtkunne ha vært kjøpt i Norge. Fritaket for tek-nisk sprit blir ikke regnet som en skatteutgiftfordi slik sprit ikke er ment som nytelsesmid-del.

– Grunnavgiften på engangsemballasje for drik-kevarer omfatter ikke melk, melkeprodukter,drikkevarer framstilt av kakao og sjokolade mv.Dette betraktes som en skatteutgift.

– Årsavgiften er en fiskal avgift som betaleshvert år med differensierte satser etter uliketyper kjøretøy. Årsavgiften ilegges ogsånæringskjøretøy med tillatt totalvekt under7 500 kg. Årsavgift på næringskjøretøy (laste-

biler og trekkbiler) betraktes som en skatte-sanksjon.

– Omregistreringsavgiften er en fiskal avgift somkan betraktes som et alternativ til merverdiav-gift ved omsetning av brukte kjøretøy. Avgiftener gradert etter type kjøretøy samt alder ogvekt på kjøretøyet. Omregistreringsavgift påtypiske næringskjøretøy, som busser, lastebilerog varebiler, betraktes som en skattesanksjon.

– Dokumentavgiften er knyttet til tinglysing avomsetning av fast eiendom. Avgiften utgjør 2,5pst. av omsetningsverdien ved overdragelse avfast eiendom. Avgiften omfatter bolig-, fritids-og næringseiendommer. Det eksisterer andreskatter på fast eiendom, herunder den kommu-nale eiendomsskatten samt formuesskatt.Dokumentavgiften er fiskalt begrunnet, ogkommer i tillegg til nevnte skatter. Det er ogsåen del særregler/fritak for dokumentavgift,blant annet ved arv og overdragelse av fasteiendom mellom ektefeller. Dokumentavgiftener betraktet som en skattesanksjon, se ogsåomtale i punkt 5.1. For 2015 er avgift betalt avnæringsdrivende beregnet å utgjøre om lag670 mill. kroner.

– Toll er en avgift knyttet til vareimport. Toll pånorsk import omfatter i dag landbruksproduk-ter, som matvarer og fôrvarer til landbruketsamt noen industrivarer, nærmere bestemtklær og enkelte andre tekstilprodukter. Tollutgjør en handelshindring, og kan dermedbidra til å svekke muligheter for arbeidsdelingmellom land og effektiv produksjon. Tollinn-tekten kan betraktes som en skattesanksjon.

Miljø- og energirelaterte særavgifter

I dag prises utslipp av klimagasser både gjennomavgifter og ved kvotesystemet. Kvoter setter ogsåen pris på utslipp og kan i prinsippet sidestillesmed en avgift.

Fra 2008 har det norske kvotesystemet værten del av det europeiske kvotesystemet. Meddette ble også virksomheter med CO2-avgift kvo-tepliktige. Fra 2012 ble det europeiske kvote-systemet utvidet til å omfatte luftfart, og fra 2013ble også mesteparten av prosessindustrien omfat-tet av kvotesystemet. Kvotesystemet dekker i dagom lag 50 pst. av de samlede norske utslippene avklimagasser. Kvoteprisen har dermed fått størrebetydning for fastsettelse av CO2-prisen.

På denne bakgrunn gikk en i budsjettet for2012 over til å benytte kvoteprisen som referan-sesats, uavhengig av om kilden og aktiviteten eromfattet av kvoteplikt eller ikke. Tidligere ble den


generelle satsen for mineralolje i CO2-avgiftenbenyttet som referanse for ikke-kvotepliktigeutslipp. Også for avgiften på klimagassene HFKog PFK er kvoteprisen referansesats for beregnin-gene.

Kvoteprisen vil kunne variere fra år til åravhengig av utviklingen i tilbud av og etterspørseletter klimagasskvoter. Dette vil påvirke nivået forde beregnede skatteutgiftene og -sanksjonene detenkelte år. Dagens lave kvotepris gjør at skatte-sanksjonen ved CO2-avgiften framstår som høy-ere. Denne metoden er derfor ikke uproblema-tisk. Dersom det blir framgang i det internasjo-nale klimaarbeidet, er det grunn til å forvente atkvoteprisen vil øke betydelig over tid.

Det gjøres videre oppmerksom på at tildelingav vederlagsfrie kvoter (gratiskvoter) ikke gir sta-ten inntekter på nivå med en alternativ avgift, ogat slik tildeling derfor vil være en særlig fordel forde aktørene som er berettiget til vederlagsfriekvoter. Denne fordelen omtales i punkt 5.5 omnæringsstøtte i Meld. St. 1 (2015–2016) Nasjonal-budsjettet 2016.

En del utslipp står utenfor avgiftenes virkeom-råde. Dette gjelder blant annet utslipp av metan oglystgass fra landbruket samt utslipp fra bruk avkull og koks. Utslipp utenfor avgiftenes virkeom-råde regnes, i motsetning til utslipp som er fritattfor avgift, ikke som skatteutgifter. Tabell 1.2 girogså en framstilling av skatteutgifter og skatte-sanksjoner ved CO2-avgiftene og avgiften på HFKog PFK. Tabellen viser at det er flere sektorersom står overfor marginalkostnader for utslipp avCO2 som er betydelig høyere enn kvoteprisen, ogat marginalkostnadene for utslipp varierer mellomsektorer. Den potensielle skaden på klima er imid-lertid den samme uavhengig av utslippskilde.Petroleumsvirksomheten, størstedelen av innen-riks luftfart og bruk av naturgass i kvotepliktigevirksomheter har CO2-avgift i tillegg til kvoteplikt,og dermed utgjør CO2-avgiften en skattesanksjon.Anslagene i tabellen må imidlertid tolkes medutgangspunkt i at kvoteprisen nå er lav. I 2015 erflere av satsene i CO2-avgiften på mineralske pro-dukter økt. Videre ble avgiften på HFK og PFKøkt med 5 pst. reelt fra 2015. Dette medfører iso-lert sett at skattesanksjonene ved disse avgifteneøker fra 2015.

CO2-avgiften på gass omfatter i hovedsak opp-varming av bygg mv. og landbasert transport.Industrien ilegges redusert sats på 25 kroner pertonn CO2 for bruk av naturgass. Det gis også fri-tak for CO2-avgift på naturgass og LPG til indus-triprosesser, innenriks sjøfart og veksthusnærin-gen. Den reduserte satsen på naturgass for kvote-

pliktig virksomhet utgjør en skattesanksjon. Deøvrige fritakene utgjør en skatteutgift.

I tillegg er følgende skatteutgifter for miljø- ogenergiavgifter beregnet for 2014 og 2015, se tabell1.2:– Avgiften på utslipp av NOX er en miljøavgift

som pålegges NOX-utslipp fra motorer, kjelerog turbiner av en viss størrelse og faktor påoffshoreinstallasjoner og anlegg på land. Detgis avgiftsfritak for utslippskilder omfattet aven miljøavtale med staten om å gjennomføre til-tak som reduserer NOX-utslippene. Avgiftsfri-taket betraktes som en skatteutgift siden frita-ket innebærer at utslippskildene ikke står over-for økonomiske virkemidler og staten dermedgår glipp av avgiftsinntekter. Avgiften påutslipp av NOX ble økt med 1,50 kroner per kgreelt fra 2015. Dette medfører isolert sett atskatteutgiftene ved avgiftsfritaket øker fra2015.

– Avgiften på elektrisk kraft ble satt opp med 1øre per kWh til 13,65 øre per kWh fra 1. januar2015 og ytterligere til 14,15 øre per kWh fra 1.juli 2015. Det er fritak for forbruk i blant annetkraftintensive prosesser, veksthusnæringen ogskinnegående transportmidler. Industrienellers, fjernvarme, landanlegg for petrole-umsvirksomheten mv. blir ilagt en redusertsats på 0,45 øre per kWh. Forbruk i administra-sjonsbygg i industrien ilegges full avgift påelektrisk kraft. Næringsvirksomhet i Tiltaks-sonen i Finnmark og Nord-Troms ileggesavgift på elektrisk kraft med redusert sats,mens offentlig forvaltning og husholdninger iTiltakssonen er fritatt for avgiften. Skatteutgif-tene anslås å øke i 2015 pga. satsøkning.

– Grunnavgiften på mineralolje ble innført i 2000for å unngå at økning av avgiften på elektriskkraft medførte overgang til oppvarming medoljefyring. Treforedlingsindustrien har redu-sert sats. Sjøfart, fiske, petroleumsutvinninginklusive transport til sokkelen, fiskeolje- ogfiskemelindustrien, tog mv. er fritatt for grun-navgiften. Skatteutgiften anslås å gå noe ned i2015 pga. redusert petroleumsaktivitet.

– Lavere veibruksavgift på autodiesel (inkl. bio-diesel) enn bensin utgjør en skatteutgift. Avgif-tene skal prise de eksterne kostnadene knyttettil veibruk, og bør være på samme nivå når enkorrigerer for ulikt energiinnhold. Det erenkelte andre fritak fra disse avgiftene, blantannet for traktorer, anleggsmaskiner, motorsa-ger, båter og snøscootere i veiløse strøk. Detteer hovedsakelig anvendelser utenfor veinettet.Veibruksavgiften på autodiesel ble redusert


med 0,46 kroner per liter fra 1. juli 2015. Vei-bruksavgiften på biodiesel ble samtidig redu-sert med 0,23 kroner per liter. Dette medførerisolert sett at skatteutgiften ved avgiften økerfra 2015. Fra 1. oktober 2015 begrenses vei-bruksavgiften på drivstoff til i utgangspunktetå omfatte bensin og mineralbasert diesel ogbiodrivstoff som omsettes og rapporteres innsom en del av omsetningskravet etter produkt-forskriften. Bioetanol og biodiesel utoveromsetningskravet vil etter dette falle utenforavgiftsplikten, og det gjøres forholdsmessigfradrag for etanol og biodiesel som blandes inni henholdsvis bensin og mineralbasert diesel.

Ikke tallfestede skatteutgifter og skattesanksjoner

Følgende skatteutgifter ved avgiftsreglene er ikketallfestet:– Helse- og undervisningstjenester er eksempler

på områder som er utenfor merverdiavgifts-systemet. Utenom tannhelsetjenester og kjøre-skoler har en ikke beregnet skatteutgifter fordisse unntakene. Helse- og undervisnings-tjenester blir i stor grad finansiert av det offent-lige, og i mindre grad av brukerbetalinger. Der-

som disse tjenestene hadde blitt omfattet avmerverdiavgiften, ville statens inntekter blittredusert.

– Det er redusert engangsavgift for varebiler oglette lastebiler. Varebiler og lette lastebiler bru-kes både til næringsformål og private formål,og den lave avgiften skal i prinsippet regnessom skatteutgift dersom bilene kjøpes av pri-vatpersoner, og som en skattesanksjon dersomde brukes til næringsformål. Departementethar imidlertid ikke grunnlag for å skille mel-lom kjøp til de to formålene. Det er heller ikkeberegnet skattesanksjoner knyttet til at vare-biler betaler full årsavgift. Gunstige regler iengangsavgift for hybridbiler er også en skatte-utgift, men er ikke beregnet.

– Sjokolade- og sukkervarer kan selges avgifts-fritt på ferger og flyplasser. Dette anses som enskatteutgift, ettersom varene kunne vært kjøptmed særavgift i Norge. I tillegg er disse varenefritatt fra merverdiavgift, noe som innebæreren ytterligere skatteutgift. Skatteutgiften knyt-tet til tapte merverdiavgiftsinntekter vil ogsågjelde andre varer, som eksempelvis parfymeog kosmetikk.


Tabell 1.2 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner ved avgiftsreglene i 2014 og 2015. Mill. kroner

2014 2015

Merverdisystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 727 37 509Utenfor merverdiavgiftssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 012 10 504

Finansielle tjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 100 8 500

Kjøreskoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 390 410

Tannhelsetjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 780 820

Musikk og scenekunst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 44

Treningssentre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 700 730

Lavere merverdiavgiftssats enn 25 pst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 630 20 395

Matvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 500 13 000

Persontransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 300 4 500

Overnatting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 550 1 600

Kino . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 190

NRKs allmennkringkastningsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 850 850

Museer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 65

Fornøyelsesparker og opplevelsessentre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 65

Idrettsarrangement med store billettinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 125

Innenfor merverdiavgiftssystemet med nullsats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 085 6 610

Aviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 500 1 500

Tidsskrifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 800 800

Bøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 500 1 500

Elkraft mv. i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 785 810

Elbiler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 500 2 000

Fiskale særavgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -5 337 -6 100Tax-free kvoter på alkohol og tobakk1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 400 3 500

Grunnavgift på engangsemballasje. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 500 510

Fritak fra engangsavgift for elbiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 750 1 750

Redusert årsavgift for elbiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 160

Årsavgift for lastebiler og trekkbiler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -65 -60

Omregistreringsavgift for typiske næringskjøretøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . -200 -120

Dokumentavgift i alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -7 607 -8 500

Tollinntekter i alt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -3 205 -3 340

CO2-avgift og avgiften på HFK og PFK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -8 952 -10 007CO2-avgift på bensin2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -990 -910

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -4 500 -5 200

CO2-avgift for innenriks luftfart2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -280 -460


1 I tillegg er disse varene fritatt fra merverdiavgift, noe som innebærer en ytterligere skatteutgift.2 Grunnlag for beregningen av skattesanksjonen er forskjellen mellom kvotepris og de generelle avgiftssatsene for bensin, mine-

ralolje, naturgass og LPG og avgiftsnivået per CO2-ekvivalent for HFK- og PFK-gassene. Det er forutsatt en kvotepris på 50 kro-ner per tonn CO2 for 2014 og 70 kroner per tonn CO2 for 2015. Kvotepliktige sektorer er unntatt fra CO2-avgiften på mineralolje.Kvotepliktige utslipp er heller ikke berørt av de generelle satsene for gass.

3 Anslaget i tabellen er et bruttoanslag der hele CO2-avgiften er regnet som skattesanksjon siden petroleumsvirksomheten ogsåer kvotepliktig. Netto inntektstap utgjør bare om lag 16 pst. av bruttoanslaget siden avgifter er fradragsberettiget i ordinær skattog særskatt, og SDØE betaler deler av avgiften.

4 Anslaget i tabellen er et bruttoanslag der hele NOX-avgiften er regnet som skatteutgift. Netto inntektstap utgjør bare om lag 16pst. av bruttoanslaget siden avgiften er fradragsberettiget i ordinær skatt og særskatt, og SDØE betaler deler av avgiften.

5 Av dette utgjør skatteutgiften for biodiesel i underkant av 10 pst.Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norsk Petroleumsinstitutt, Næringslivets NOX-fond, Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartemen-tet.

CO2-avgift på mineralolje og gass2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -2 850 -3 150

Avgift på HFK og PFK2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -300 -280

CO2-avgift på naturgass for kvotepliktig virksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . -50 -50

CO2-avgift – redusert sats for fiske og fangst i nære farvann . . . . . . . . . . . -25 -15

CO2-avgift – fritak for gass i innenriks skipsfart og veksthus. . . . . . . . . . . 13 18

CO2-avgift – fritak og redusert sats for gass i ikke-kvotepliktig industri . . 30 40

Miljø- og energirelaterte avgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 350 17 090NOX-avgift: fritak for miljøavtale, petroleumssektoren4 . . . . . . . . . . . . . . . 710 790

NOX-avgift: fritak for miljøavtale, øvrige sektorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 870 970

Avgift på elektrisk kraft: fritak og redusert sats for industri mv. . . . . . . . . 6 400 7 200

Avgift på elektrisk kraft: fritak for Nord-Troms og Finnmark . . . . . . . . . . 195 230

Grunnavgift på mineralolje: fritak/redusert sats . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 375 2 300

Lavere veibruksavgift på autodiesel (inkl. biodiesel) enn på bensin5 . . . . 4 800 5 600

2014 2015

Boks 1.1 Skatteutgifter for elbiler

Kjøp og bruk av elbiler mottar indirekte støttepå flere måter gjennom skattesystemet. I tabel-len er de skatteutgiftene som er kvantifisert,sammenstilt.

Det er også enkelte skatteutgifter som ikkeer tallfestet, herunder høyere kjøregodtgjørelse

ved bruk av egen elbil enn for andre biler. Elek-trisitet til el- og hybridbiler er heller ikke omfat-tet av veibruksavgiftene på drivstoff. Dette reg-nes imidlertid ikke som en skatteutgift ettersomelektrisitet er utenfor avgiftens virkeområde.

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.3 Skattefordeler ved kjøp og bruk av elbiler. Mill. kroner

2014 2015

Nullsats i merverdiavgiftssystemet for elbiler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 500 2 000

Fritak fra engangsavgift for elbiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 750 1 750

Redusert årsavgift for elbiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 160

Fordelsbeskatning av el-biler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 170


5 Analyse av enkelte sektorer

5.1 Skatteutgifter og skattesanksjoner for bolig og fritidseiendom

Beregning av skatteutgifter og skattesanksjonerfor formuesobjekter gjennomføres ved å sammen-ligne skattleggingen av det aktuelle objektet medskattleggingen av bankinnskudd. Bankinnskudder dermed referanseobjektet. Bankinnskudd inn-tektsbeskattes fullt ut ved at samtlige renteinntek-ter inngår i alminnelig inntekt. I formuesskattenblir bankinnskudd verdsatt til 100 pst. av innestå-ende beløp (1. januar i ligningsåret).

Sammenlignet med bankinnskudd er bolig ogfritidseiendom lavt skattlagt både i inntekts- ogformuesbeskatningen. Dokumentavgift og kom-munal eiendomsskatt bidrar derimot isolert sett tilå skattlegge bolig og fritidseiendom hardere ennbankinnskudd.

Lavere inntektsbeskatning

En vanlig definisjon på en aktørs inntekt over enbestemt periode er verdien av det aktøren kankonsumere over perioden uten at formuen redu-seres. En bolig (eller fritidseiendom) gir eier kon-summuligheter, og dermed inntekt, enten boligenbrukes av eier selv eller eier mottar kompensa-sjon (leie) for andres bruk av boligen. I økono-misk forstand er inntekten den samme i beggeanvendelser. I et nøytralt system vil boliginntektenskattlegges som annen kapitalinntekt, både vedegen bruk og ved andres bruk.

Inntekten ved egen bruk har vært skattefrisiden 2005. Utleieinntekt fra egen bolig er skatte-fri dersom eieren bruker minst halvparten avboligen selv. Det gjelder også et skattefritak nårhele eller en større del av boligen leies ut for inntil20 000 kroner i inntektsåret. Gevinst ved salg avegen bolig er fritatt for skatt dersom boligen harvært eid mer enn ett år og brukt som egen bolig iminst ett av de to siste årene før salget. For fritids-eiendom er gevinsten fritatt for skatt dersom fri-tidseiendommen har vært eid i mer enn fem år ogbrukt som egen fritidseiendom i minst fem av desiste åtte årene før salget. Tap er fradragsberetti-get i den utstrekning eventuell gevinst ville værtskattepliktig.

Samlet er skatteutgiften ved lavere inntektsbe-skatning av bolig og fritidseiendom anslått til 28,9mrd. kroner i 2015. Dette anslaget baserer seg påforutsetningen om at boligene og fritidseiendom-mene i gjennomsnitt har en årlig netto avkastningtilsvarende årsgjennomsnittet av renten på stats-

obligasjoner med 10 års løpetid i det aktuelle inn-tektsåret. Denne avkastningen omfatter fordelenav bruk av egen bolig, eventuelle gevinster vedsalg og inntekter fra eventuell utleie av deler avboligen. For fritidseiendommer er markedsver-dier anslått ved å multiplisere ligningsverdienemed fem.

Rabatt i formuesskatt

Formuesskatt på fast eiendom bygger på lignings-verdier. Primærbolig verdsettes i 2015 til 25 pst.(maksimalt 30 pst.) og sekundærbolig til 70 pst.(maksimalt 84 pst.) av anslått markedsverdi. Fri-tidseiendommer og bolig i utlandet verdsettesetter egne regler, og ligningsverdiene er ofte vil-kårlige og svært lave.

Dokumentavgift

Ved tinglyste hjemmelsoverføringer av fast eien-dom ilegges dokumentavgift med 2,5 pst. av eien-dommens salgsverdi. Avgiftsplikten gjelder forselveide eneboliger, tomannsboliger, eierseksjo-ner og sameieandeler, men ikke for eiendommerorganisert som borettslag. Dokumentavgift påbolig og fritidseiendom regnes som en skatte-sanksjon.

Eiendomsskatt

Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskattpå fast eiendom. Innenfor rammene av eigedoms-skattelova bestemmer kommunestyret utstrek-ning og omfang av eiendomsskatten. Eiendoms-skattetaksten skal tilsvare omsetningsverdi, menkommunene kan velge å legge seg på et laverenivå og/eller innføre bunnfradrag for boliger.Skattesatsen skal være mellom 2 og 7 promille avtakstgrunnlaget og kan maksimalt økes med topromille i året. Eiendomsskatt på boligog fritids-eiendom regnes som en skattesanksjon.

Samlede skatteutgifter og skattesanksjoner for bolig og fritidseiendom

Tabell 1.4 oppsummerer alle skatteutgiftene ogskattesanksjonene som knytter seg til bolig og fri-tidseiendom i 2014 og 2015. Tabellen viser at boligog fritidseiendom samlet sett er kraftig favorisert idet norske skattesystemet sammenlignet medandre kapitalobjekter. Skatteutgiften knyttet tillavere inntektsbeskatning er basert på statsobliga-sjonsrenten og vil derfor variere med endringer idenne rentesatsen.


5.2 Skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger

I referansesystemet legges det til grunn at alletrygdeytelser er skattepliktige på linje medlønnsinntekter. I dette avsnittet gis det en oversiktover skattetapet som ligger i at enkelte offentligestønader er skattefrie. Tabell 1.5 gir en oversiktover overføringsordningene som er unntatt ordi-nær beskatning.

Utgangspunktet for beregningene er at stø-nadsmottakerne i en situasjon med skattepliktskal sitte igjen med det samme beløpet etter skattsom i en situasjon uten skatteplikt. Det forutsettesmed andre ord at innføringen av skatteplikt villeført til en tilsvarende økning i bruttonivået påytelsene (kolonne til høyre i tabell 1.5). For barne-trygden er eksempelvis barnetrygdesatsene øktså mye at nettoutgiftene til det offentlige ognettoytelsen til mottakerne er uendret selv ombarnetrygden er gjort skattepliktig. Nivået påbruttoytelsen vil i dette tilfellet være avhengig av

skatteposisjonen til den enkelte. Eksempelvis vilen skattyter som betaler toppskatt, motta et høy-ere nivå på bruttoytelsene enn en skattyter somikke betaler toppskatt. Økningen i skatteinntek-tene samlet sett vil i dette tilfellet tilsvare øknin-gen i trygdeutbetalingene. I tillegg vises anslagfor den isolerte virkningen av å oppheve skattefor-delene uten noen kompensasjon i form av øktbruttoytelse (kolonnene til venstre i tabell 1.5),dvs. provenytapet eller skatteutgiften ved at disseytelsene etter gjeldende regler er unntatt ordinærbeskatning.

Beregningene er basert på Statistisk sentral-byrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnla-get for modellen er et utvalg fra Statistisk sentral-byrås inntektsstatistikk for husholdninger for2013. Denne statistikken gir informasjon om sam-mensetningen av inntekt og formue for helebefolkningen. Datagrunnlaget er framskrevet til2015. Beregningene kan være usikre blant annetfordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skatt-yterne og er sjablongmessig framskrevet.

1 Anslaget varierer, i hovedsak fordi statsobligasjonsrenten fluktuerer over perioden.Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 1.4 Skatteutgifter og skattesanksjoner for bolig og fritidseiendom. Skattesanksjonene er oppgitt med negative tall. Mrd. Kroner

2014 2015

Lavere inntektsbeskatning1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34,6 22,9

Rabatt i formuesskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21,7 17,8

Dokumentavgift, bolig/fritidseiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -6,8 -7,6

Eiendomsskatt, bolig/fritidseiendom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . -4,2 -4,2

Netto skatteutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45,3 28,9


Tabell 1.5 Anslag på skattefritak ved offentlige overføringer 2015. Mill. kroner

Økte skatteinntekter ved åinnføre skatteplikt (som pålønnsinntekt), gitt uendret

nivå på bruttoytelsene

Anslått økning itrygdeutgifter for uendret

nivå på nettoytelsene

Barnetrygd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 870 7 440

Kontantstøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 490 710

Økonomisk sosialhjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 080 1 480

Bostøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 700 940

Engangsstønad ved fødsel. . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 60

Grunn- og hjelpestønad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 740 940

Stønad til barnetilsyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 190

Særskilte skatteregler for pensjonister mv.. . . . 22 520 34 420


Følgende overføringsordninger er skattefrie:– Barnetrygd gis for hvert barn under 18 år uav-

hengig av foreldrenes inntekt. Enslige forsør-gere får barnetrygd for ett barn mer enn de fak-tisk forsørger og får et småbarnstillegg forbarn mellom null og tre år når de mottar fullovergangsstønad.

– Kontantstøtte for barn mellom ett og to år somikke går i offentlig subsidiert barnehage. Kon-tantstøtten gis uavhengig av foreldrenes inn-tekt.

– Økonomisk sosialhjelp ytes av kommunene oger ment å være en midlertidig ytelse som kangis etter en individuell vurdering for å sikre atingen står uten midler til å dekke kostnader tillivsopphold. Ved utmåling av sosialhjelp tas dethensyn til andre inntekter mottakeren har fraarbeid, andre offentlige overføringer mv., slikat sosialhjelpen skal dekke forskjellen mellommottakerens andre inntekter og nødvendigeutgifter til livsopphold.

– Bostøtte er en støtteordning for personer somhar lav inntekt og høye boutgifter. Formålet erå gi disse personene bedre mulighet til å skaffeseg en nøktern, men god, bolig. Ordningen erbehovsprøvd mot inntekt og formue.

– Kvinner som føder barn, men som ikke har retttil foreldrepenger, får en engangsstønad vedfødsel for hvert barn. Far med foreldreansvaralene kan i visse tilfeller også få engangs-stønad. I motsetning til foreldrepenger erengangsstønaden en skattefri ytelse.

– Grunnstønad skal gi økonomisk kompensasjonfor nødvendige ekstrautgifter til tekniskehjelpemidler, transport mv. som følge av varigsykdom, skade eller lyte.

– Hjelpestønad skal gi økonomisk kompensasjonfor nødvendige ekstrautgifter til særskilt tilsynog pleie som følge av varig sykdom, skade ellerlyte.

– Det kan gis stønad til barnetilsyn til enslig moreller far som er arbeidssøkende, har arbeid

utenfor hjemmet, eller er under utdanning.Ordningen er behovsprøvd mot inntekt, ogstøtte gis som hovedregel for barn inntil full-ført fjerde skoleår.

Det finnes i tillegg enkelte andre skattefrie ytelserfra folketrygden som det ikke er gitt anslag forskattefordelen av her. Det gjelder blant annetengangsstønad ved adopsjon, utdanningsstønadtil enslig mor eller far mv., gravferdsstønad og stø-nad ved visse helsetjenester.

Særskilte skatteregler for pensjonister mv.fører til at pensjonister betaler lavere skatt ennlønnstakere med tilsvarende inntekt. Dette gjelderpå alle inntektsnivåer, men den relative forskjellener størst for personer med lave inntekter. De vik-tigste reglene er lavere trygdeavgift på pensjons-inntekt (5,1 pst.) og et særskilt skattefradrag påinntil 30 800 kroner for AFP- og alderspensjonis-ter. Beregningene inkluderer også skattefordelenved særfradraget for lettere nedsatt ervervsevneog en særskilt skattebegrensningsregel som gjel-der for gjenlevende ektefeller som mottar over-gangsstønad/pensjon og tidligere familiepleieresom mottar overgangsstønad/pensjon.

Fordelen ved de særskilte skattereglene forpensjonister mv. i tabell 1.5 er anslått på tilsva-rende måte som de skattefrie overføringene. Iskattemodellen LOTTE-Skatt er de aktuelle pen-sjonsinntektene «blåst opp» slik at nettoutgiftenetil det offentlige er uendret selv om pensjonsinn-tekter skattlegges etter de samme reglene somlønnsinntekter (kolonne til høyre i tabell 1.5). Detinnebærer at de som omfattes av disse særskiltereglene, i gjennomsnitt sitter igjen med detsamme som etter gjeldende regler, selv omytelsene skattlegges som lønn. I tillegg vises ogsåher anslag for den isolerte virkningen av å opp-heve skattefordelene uten noen kompensasjon iform av økte bruttoytelser (kolonne til venstre itabell 1.5).


Vedlegg 2

Skattestatistikk for 2013

Vedlegg 2 redegjør for skattestatistikk for perso-ner (forskuddspliktige) og selskap (etterskudds-pliktige) for inntektsåret 2013. Statistikken inne-holder tall over skattegrunnlagene og utlignedeskatter samt tall for de fleste skattepliktige inntek-ter, inntektsfradrag og skattepliktig nettoformue.

Utlignet formues- og inntektsskatt til kom-mune, fylke og stat og trygdeavgift til folketryg-den utgjorde i alt 684 mrd. kroner i 2013. Av detteble 430 mrd. kroner utlignet på personer, mens254 mrd. kroner ble utlignet på selskap. Utlignetskatt i 2012 utgjorde 714 mrd. kroner.

Tallene i en del av tabellene i dette vedleggeter også tilgjengelige i Statistisk sentralbyrås sta-tistikkbank på ssb.no. Det gjelder tabellene 2.1 og2.2 (08564), 2.3 (10943), 2.4 (10944), 2.6 (10924),2.7 (10941) og 2.8 (10942). Tallene i parentes visertil tabellnr. i Statistikkbanken.

Skattestatistikk for personer

Alminnelig inntekt etter særfradrag utgjorde i alt1 243 mrd. kroner for personer i 2013. Dette varen økning på 5 pst. fra året før. Sammenlignet med2012 økte utlignede skatter for personer med omlag 22 mrd. kroner.

Tabell 2.1 viser oversikt over skatteoppgjøretfor alle personer med et ligningsforhold og for allebosatte personer 17 år og eldre.

Tabell 2.2 viser oversikt over skatteligningenfor bosatte personer 17 år og eldre, fordelt etterfylke.

Tabell 2.3 viser gjennomsnittstall for personerfordelt fylkesvis. Alminnelig inntekt etter særfra-drag for alle bosatte var 236 300 kroner i 2013.Sammenlignet med året før var dette en økning på4 pst. Oslo hadde høyest inntekt per innbyggermed 276 300 kroner, mens inntekten var lavest iNord-Trøndelag med 198 900 kroner.

Tabell 2.4 viser fordelingen av antall personeretter størrelsen på skattepliktig nettoformue ogalminnelig inntekt etter særfradrag. Av bosattepersoner 17 år og eldre hadde 20 pst. alminneliginntekt under 100 000 kroner, 22 pst. en inntektmellom 100 000 og 200 000 kroner, 20 pst. en inn-tekt mellom 200 000 og 300 000 kroner, og 37 pst.

hadde en inntekt på 300 000 kroner eller mer. Engruppering etter størrelsen på skattepliktig netto-formue viser at 82 pst. av personene hadde en net-toformue under 750 000 kroner, mens 18 pst.hadde en formue på 750 000 kroner eller mer.

Tabellene 2.5–2.8 viser gjennomsnittstall forbosatte personer 17 år og eldre fra skattestatistik-ken for 2013. Mens tabellene 2.1 og 2.2 hovedsa-kelig redegjør for skatter og skattefradrag i 2013,viser tabellene 2.3–2.8 tall for gjennomsnittligeinntekter og inntektsfradrag for personer 17 år ogeldre.

Tabell 2.5 gjengir en del hovedtall for de sosio-økonomiske gruppene lønnstakere, trygdede ogpensjonister og selvstendig næringsdrivende.Tabellen viser at lønnstakere utgjør den størstegruppen med vel 2,2 mill. personer. Trygdede ogpensjonister utgjør 1,2 mill. personer, mens selv-stendig næringsdrivende utgjør 110 000 personer.Gjennomsnittlig bruttoinntekt for lønnstakere var549 100 kroner i 2013. Trygdede og pensjonisterhadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 293 000kroner, mens tilsvarende tall for selvstendignæringsdrivende var 734 000 kroner.

For trygdede og pensjonister utgjorde kapi-talinntektene om lag 7 pst. av bruttoinntekten. Forlønnstakere og selvstendig næringsdrivende varandelen hhv. 5 pst. og 7 pst.

Tabell 2.5 viser også at samlet inntektsfradragsom andel av bruttoinntekt er 28 pst. for trygdedeog pensjonister, 26 pst. for lønnstakere og 23 pst.for selvstendig næringsdrivende. For selvstendignæringsdrivende utgjør renteutgifter den størstefradragsposten, mens minstefradraget er det stør-ste fradraget for lønnstakere og for trygdede ogpensjonister.

For trygdede og pensjonister utgjør utlignetskatt i gjennomsnitt 19 pst. av bruttoinntekt. Til-svarende for lønnstakere er 28 pst. For selvsten-dig næringsdrivende utgjør utlignet skatt i gjen-nomsnitt 34 pst. av bruttoinntekt.

Tabell 2.6 viser sammensetning av inntekterog inntektsfradrag for bosatte 17 år og eldre etterulike inntektsnivåer. Tabellen viser at for personermed en bruttoinntekt under 100 000 kroner utgjørlønn i gjennomsnitt 86 pst., tjenestepensjoner og


trygdeytelser om lag 4 pst. og aksjeutbytte oggevinst om lag 0,3 pst. av bruttoinntekten. For per-soner med en bruttoinntekt over 1 mill. kronerutgjør lønn om lag 64 pst., tjenestepensjoner ogtrygdeytelser om lag 4 pst. og aksjeutbytte oggevinst ved salg av verdipapirer 16 pst. av brutto-inntekten i 2013.

Tabell 2.7 viser sammensetningen av inntekterog inntektsfradrag for personer etter størrelse påskattepliktig nettoformue. Tabellen viser at perso-ner med høy skattepliktig nettoformue i gjennom-snitt også har relativt høy bruttoinntekt. For per-soner med en skattepliktig nettoformue på over 3mill. kroner utgjør lønnsinntekter i gjennomsnitt39 pst. av bruttoinntekten i 2013. Tilsvarendeutgjør tjenestepensjoner og trygdeytelser 15 pst.og aksjeutbytte og gevinst ved salg av verdipapi-rer om lag 25 pst. av bruttoinntekten.

Tabell 2.8 gjengir gjennomsnittlige inntekterog inntektsfradrag etter alder. Tabellen viser atgjennomsnittlig bruttoinntekt øker med alderenopp til aldersgruppen 45–54 år, for så å falle for deneste aldersgruppene. Tabellen viser at for perso-ner mellom 67 og 79 år utgjør tjenestepensjon ogtrygdeytelser i gjennomsnitt 76 pst. av bruttoinn-tekten.

Skattestatistikk for selskap

Tabell 2.9 viser at skattbar inntekt ved statsskatte-ligningen for selskap utgjorde 247 mrd. kroner i2013. Utlignet skatt for selskap gikk ned med 52mrd. kroner fra 2012 til 2013.

Samlet utlignet skatt til staten, eksklusiv sel-skap skattlagt med hjemmel i petroleumsskatte-loven, utgjorde i alt 70 mrd. kroner i 2013. Avdette var 65 mrd. kroner fellesskatt og 376 mill.kroner formuesskatt. Skatt på grunnrenteinntekt

var på 4,9 mrd. kroner i 2013, mens tonnasjeskat-ten utgjorde 43 mill. kroner samme år.

Utlignet skatt til staten er etter godtgjørelses-fradrag, fradrag for naturressursskatt, kreditfra-drag (fradrag for skatt betalt i utlandet) og fradragfor kostnader til forsknings- og utviklingsprosjek-ter. Fradrag for godtgjørelse i fellesskatt utgjorde138 mill. kroner, fradrag for naturressursskattutgjorde 1,6 mrd. kroner, kreditfradrag utgjorde849 mill. kroner, mens forsknings- og utviklings-fradrag utgjorde 1,5 mrd. kroner. Fra og med 2004ble det innført skattefritak for inntekter fra aksjerog andre eierandeler for selskap. Dette førte til atgodtgjørelsesfradraget falt bort, med unntak forubenyttet godtgjørelsesfradrag fra tidligere år.

Tabell 2.10 viser selskap etter størrelsen påskattbar inntekt. Av en skattbar inntekt (positivalminnelig inntekt) på 247 mrd. kroner var 91 pst.(226 mrd. kroner) opptjent av selskap med enskattbar inntekt på 1 mill. kroner eller mer (22,6pst. av selskapene).

Tabell 2.11 viser at 78 pst. av den utlignedeskatten (ekskl. sokkelselskap) ved statsskattelig-ningen på 70 mrd. kroner er utlignet på skattyter-gruppen aksjeselskap, 9,6 pst. på kraftselskap, 6,9pst. på utenlandske aksjeselskap/forsikringssel-skap, 3,9 pst. på sparebanker og gjensidige livs- ogskadeforsikringsselskap, 0,2 pst. på rederier skatt-lagt etter sktl. §§ 8-10 til 8-19, 0,4 pst. på forbruks-foreninger, innkjøps- og salgslag/samvirkelag,andelsmeierier og boligbyggelag, 0,5 pst. på verdi-papirfond og 0,2pst. på institusjoner/foreningerog pensjonsfond.

Tabell 2.12 viser at statsskatten fra oljevirk-somheten beløp seg til 182 mrd. kroner. Beløpetutgjør 72 pst. av selskapsskatten til staten. Stats-skatten fra oljevirksomheten er etter utbetalt skat-teverdi av letekostnader på 10 414 mill. kroner.


1 Fra og med 2012 er personinntekt fra jord og skogbruk inkludert i personinntekt annen næring.2 Inkludert skattetillegg for brutt sparekontrakt BSU.3 Fra og med 2011 har alderspensjonister ikke krav på skattebegrensning.4 Sum skatter og avgifter fratrukket sum fradrag og nedsettelser. De enkelte delskatter er derimot oppgitt med bruttobeløp, dvs.

før fradrag og nedsettelser er trukket fra.Kilde: Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for personer 2013.

Tabell 2.1 Skatteoppgjøret for alle personer med et ligningsforhold og for bosatte personer 17 år og eldre. 2013. Mill. kroner og antall personer med beløp

Alle personer med et ligningsforhold

Bosatte personer 17 år og eldre

Antall personermed beløp

Mill.kroner

Antall personermed beløp

Mill.kroner

Toppskattegrunnlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 175 642 1 589 303 3 875 046 1 541 938

Alminnelig inntekt etter særfradrag . . . . 4 190 670 1 242 964 3 902 772 1 207 094

Personinntekt lønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 247 044 1 217 919 3 006 450 1 180 985

Personinntekt pensjoner . . . . . . . . . . . . . . 1 278 350 297 155 1 232 862 290 813

Personinntekt fiske og fangst . . . . . . . . . . 11 740 4 111 11 294 4 026

Personinntekt annen næring1. . . . . . . . . . 237 989 64 877 233 955 64 085

Skatt formue kommune. . . . . . . . . . . . . . . 644 935 8 949 614 606 8 782

Skatt inntekt kommune og fylke . . . . . . . 3 763 646 150 450 3 585 587 146 972

Skatt formue stat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 626 844 5 090 614 161 5 015

Toppskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 012 992 24 658 982 246 23 822

Felleskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 763 415 145 166 3 585 380 141 811

Medlemsavgift til folketrygden . . . . . . . . 3 905 446 115 645 3 730 319 112 548

Forsinkelsesavgift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 219 57 20 348 56

Tilleggsskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 181 153 7 552 144

Finnmarksfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 142 871 67 799 837

Fradrag for boligsparing2 . . . . . . . . . . . . . 359 525 936 357 059 930

Skattebegrensning3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 379 3 872 240 390 3 776

Skattefradrag for alderspensjonister . . . . 790 152 13 850 758 632 13 500

Skattereduksjon, overgangsregler pen-sjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 511 136 74 102 131

Fradrag for utenlandsskatt . . . . . . . . . . . . 19 925 2 377 17 577 1 701

Utlignet skatt4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 858 055 429 656 3 602 597 418 262


Tabell 2.2 Skatteoppgjøret for bosatte personer, 17 år og eldre, fordelt på fylker. 2013. Mill. kroner

Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud

Toppskattegrunnlag . . . . . . . . . . . 1 541 938 78 440 190 253 210 223 52 969 51 438 81 307

Alminnelig inntekt etter særfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 207 094 58 791 155 027 175 401 39 223 38 434 63 482

Personinntekt lønn . . . . . . . . . . . . 1 180 985 56 357 149 310 169 952 36 945 36 058 61 300

Personinntekt pensjoner . . . . . . . 290 813 18 326 32 265 29 822 13 292 12 269 15 910

Personinntekt fiske og fangst . . . 4 026 54 58 27 10 24 19

Personinntekt annen næring1 . . . 64 085 3 636 8 405 10 039 2 686 3 072 4 021

Skatt formue kommune . . . . . . . . 8 782 299 1 299 2 239 172 199 406

Skatt inntekt kommune og fylke . 146 972 6 969 19 341 21 883 4 610 4 528 7 699

Skatt formue stat. . . . . . . . . . . . . . 5 015 171 742 1 279 98 114 232

Toppskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 822 822 3 948 4 340 451 440 1 146

Felleskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 811 6 725 18 663 21 115 4 448 4 369 7 429

Medlemsavgift til folketrygden . . 112 548 5 634 14 017 15 681 3 781 3 708 5 939

Forsinkelsesavgift . . . . . . . . . . . . . 56 2 7 10 2 2 3

Tilleggsskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 10 21 26 7 5 12

Finnmarksfradrag . . . . . . . . . . . . . 837 1 2 3 1 0 1

Fradrag for boligsparing2. . . . . . . 930 33 79 163 23 27 38

Skattebegrensning3 . . . . . . . . . . . 3 776 316 279 351 189 174 188

Skattefradrag for alders-pensjonister . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 500 868 1 223 1026 715 688 777

Skattereduksjon, overgangs-regler pensjon . . . . . . . . . . . . . . . . 131 12 10 12 7 6 8

Fradrag for utenlandsskatt . . . . . 1 701 33 209 243 14 14 73

Utlignet skatt4 . . . . . . . . . . . . . . . . 418 262 19 364 56 244 64 791 12 619 12 456 21 779


Tabell 2.2 forts.

Vestfold TelemarkAust-

AgderVest-

Agder Rogaland HordalandSogn og

Fjordane

Toppskattegrunnlag. . . . . . . . . . . . 69 632 48 611 31 652 50 297 152 110 154 984 30 537

Alminnelig inntekt etter særfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 364 36 684 24 270 38 550 123 553 122 060 23 363

Personinntekt lønn. . . . . . . . . . . . . 51 050 34 837 23 303 38 137 123 559 122 205 22 682

Personinntekt pensjoner . . . . . . . . 15 313 11 759 7 045 10 070 21 921 27 023 6 176

Personinntekt fiske og fangst . . . . 31 16 31 99 175 475 213

Personinntekt annen næring1. . . . 3 178 1 975 1 252 1 960 5 630 5 126 1 458

Skatt formue kommune. . . . . . . . . 330 173 155 276 869 901 153

Skatt inntekt kommune og fylke . 6 417 4 373 2 907 4 637 15 396 14 928 2 794

Skatt formue stat . . . . . . . . . . . . . . 188 98 88 158 497 515 87

Toppskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 918 569 390 662 3 435 2 508 314

Felleskatt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 191 4 218 2 805 4 474 14 856 14 404 2 696

Medlemsavgift til folketrygden . . 5 025 3 470 2 277 3 651 11 239 11 348 2 223

Forsinkelsesavgift . . . . . . . . . . . . . 2 2 1 2 5 5 1

Tilleggsskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 6 5 5 7 9 2

Finnmarksfradrag . . . . . . . . . . . . . 1 1 .. 0 2 2 ..

Fradrag for boligsparing2 . . . . . . . 31 23 17 38 118 114 21

Skattebegrensning3 . . . . . . . . . . . . 215 181 117 163 263 312 59

Skattefradrag for alders-pensjonister . . . . . . . . . . . . . . . . . . 699 543 319 465 1013 1 292 371

Skattereduksjon, overgangs-regler pensjon. . . . . . . . . . . . . . . . . 9 7 4 5 8 10 2

Fradrag for utenlandsskatt . . . . . . 84 45 66 106 368 185 20

Utlignet skatt4. . . . . . . . . . . . . . . . . 18 039 12 109 8 103 13 085 44 530 42 697 7 795


1 Fra og med 2012 er personinntekt fra jord og skogbruk inkludert i personinntekt annen næring.2 Inkludert skattetillegg for brutt sparekontrakt BSU.3 Fra og med 2011 har alderspensjonister ikke krav på skattebegrensning.4 Sum skatter og avgifter fratrukket sum fradrag og nedsettelser. De enkelte delskatter er derimot oppgitt med bruttobeløp, dvs.

før fradrag og nedsettelser er trukket fra.Kilde: Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for personer 2013.

Tabell 2.2 forts.

Møre ogRomsdal

Sør-Trøndelag

Nord-Trøndelag Nordland

TromsRomssa

FinnmarkFinnmárkku

Toppskattegrunnlag . . . . . . . . . . . 76 956 90 250 36 585 67 880 46 748 21 066

Alminnelig inntekt etter særfradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 934 68 826 26 875 50 244 34 662 15 351

Personinntekt lønn . . . . . . . . . . . . 58 423 70 091 26 348 49 296 35 306 15 826

Personinntekt pensjoner . . . . . . . 14 786 16 788 8 448 15 722 9 515 4 362

Personinntekt fiske og fangst . . . 908 162 92 860 437 334

Personinntekt annen næring1 . . . 2 773 3 173 1 689 1 993 1 482 535

Skatt formue kommune . . . . . . . . 402 397 105 200 159 49

Skatt inntekt kommune og fylke . 7 104 8 307 3 166 5 957 4 138 1 816

Skatt formue stat. . . . . . . . . . . . . . 230 226 60 114 90 28

Toppskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1024 1 184 330 641 503 197

Felleskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 855 8 015 3 055 5 748 3 993 1 753

Medlemsavgift til folketrygden . . 5 598 6 584 2 632 4 846 3 381 1 517

Forsinkelsesavgift . . . . . . . . . . . . . 3 3 1 2 2 1

Tilleggsskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 7 3 4 3 2

Finnmarksfradrag . . . . . . . . . . . . . 1 2 1 3 158 661

Fradrag for boligsparing2. . . . . . . 44 68 19 35 27 11

Skattebegrensning3 . . . . . . . . . . . 178 230 123 231 138 69

Skattefradrag for alders-pensjonister . . . . . . . . . . . . . . . . . . 836 792 450 783 444 196

Skattereduksjon, overgangs-regler pensjon . . . . . . . . . . . . . . . . 6 8 4 7 4 2

Fradrag for utenlandsskatt . . . . . 92 65 19 30 26 7

Utlignet skatt4 . . . . . . . . . . . . . . . . 20 059 23 555 8 733 16 419 11 469 4 416


Kilde: Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for personer 2013.

Tabell 2.3 Gjennomsnittstall for alle bosatte, etter fylke. 2013

Bruttoinntekt

Alminneliginntekt etter

særfradragSkattepliktignettoformue

Sum utlignetskatt

Hele landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 900 236 300 212 400 81 900

Østfold. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 900 206 400 118 300 68 000

Akershus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357 700 269 300 291 900 97 700

Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 363 600 276 300 436 300 102 100

Hedmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 300 201 800 130 100 64 900

Oppland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 100 204 700 182 400 66 300

Buskerud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 100 233 300 198 100 80 000

Vestfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 000 221 600 147 100 74 900

Telemark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 100 214 000 114 900 70 600

Aust-Agder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298 300 213 400 150 400 71 200

Vest-Agder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 600 216 100 168 700 73 300

Rogaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357 400 268 900 220 200 96 900

Hordaland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 400 241 600 212 900 84 500

Sogn og Fjordane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 300 214 500 274 900 71 500

Møre og Romsdal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 100 225 400 201 700 76 700

Sør-Trøndelag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 500 224 800 141 400 76 900

Nord-Trøndelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 800 198 900 87 400 64 600

Nordland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 300 208 600 93 100 68 200

Troms Romssa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 700 214 000 109 200 70 800

Finnmark Finnmárkku . . . . . . . . . . . . . . . 290 200 204 200 49 900 58 700



Tabell 2.4 Antall bosatte personer over 17 år og eldre, etter størrelse på skattepliktig nettoformue og all-minnelig inntekt etter særfradrag. 2013

Skattepliktig nettoformue. Kroner

Allminnelig inntekt etter særfradrag. Kroner I alt

0 ellernegativ 1–750 000

750 001–999 999

1 000 000–2 999 999

3 000 000og over

I alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 050 272 1 652 493 1 650 223 188 837 444 104 114 615

0 eller negativ . . . . . . . . . . . . 147 500 92 012 46 771 1 745 4 443 2 529

1–24 999. . . . . . . . . . . . . . . . . 252 407 74 672 172 655 1 730 2 819 531

25 000–49 999 . . . . . . . . . . . . 102 010 48 583 49 278 1 144 2 539 466

50 000–74 999 . . . . . . . . . . . . 136 643 67 737 63 792 1 608 2 936 570

75 000–99 999 . . . . . . . . . . . . 186 980 81 934 96 807 3 176 4 371 692

100 000–149 999 . . . . . . . . . . 480 979 152 657 276 835 22 367 27 326 1 794

150 000–199 999 . . . . . . . . . . 423 610 140 731 201 380 27 881 50 576 3 042

200 000–249 999 . . . . . . . . . . 412 262 162 511 168 087 23 992 52 848 4 824

250 000–299 999 . . . . . . . . . . 401 895 171 968 152 174 21 470 50 088 6 195

300 000–349 999 . . . . . . . . . . 345 721 155 422 121 218 17 946 44 210 6 925

350 000–399 999 . . . . . . . . . . 270 475 122 144 89 207 14 781 37 225 7 118

400 000–449 999 . . . . . . . . . . 201 119 88 733 62 672 11 989 30 599 7 126

450 000–499 999 . . . . . . . . . . 143 244 63 854 40 722 8 715 23 571 6 382

500 000–999 999 . . . . . . . . . . 443 660 195 891 96 986 26 288 88 054 36 441

1 000 000 og over . . . . . . . . . 101 767 33 644 11 635 4 009 22 499 29 980


ge

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

8
1 I grupperingen av sosioøkonomisk status er arbeidsavklaringspenger regnet som folketrygd.2 Fra 2006 er skattefritt aksjeutbytte lagt til bruttoinntekten. Renteinntekter som ekstrabeskattes og uttak fra deltakerlignet sel-
skap er fratrukket bruttoinntekten.Kilde: Statistisk sentralbyrås skattestatistikk for personer 2013.

Tabell 2.5 Hovedposter fra ligningen for bosatte personer 17 år og eldre, etter sosioøkonomisk status1. 2013. Gjennomsnitt i kroner

LønnstakerePensjonister og

trygdedeSelvstendi

næringsdrivend

Bruttoinntekt2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 549 100 293 000 734 00

Av dette:

Personinntekt lønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 506 300 43 500 51 90

Ytelser fra folketrygden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 300 172 700 17 50

Tjenestepensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 300 52 700 4 40

Næringsinntekt i alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 400 2 300 604 80

Kapitalinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 100 21 200 55 00

Av dette:

Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 500 9 900 13 40

Skattepliktig og skattefritt aksjeutbytte. . . . . . . . . 13 100 4 000 21 90

Gevinst ved salg av verdipapirer . . . . . . . . . . . . . . 4 300 3 200 6 00

Inntektsfradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 000 82 300 166 30

Av dette:

Minstefradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 000 61 700 22 40

Netto reiseutgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 000 100 70

Pensjonspremie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 500 100 60

Foreldrefradrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 400 500 2 50

Fagforeningskontingent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 900 100 40

Årets underskudd i næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 000 600 12 70

Tidligere års underskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 200 3 900 19 50

Renteutgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 000 12 200 68 90

Tap ved salg av verdipapirer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 500 1 500 4 10

Alminnelig inntekt etter særfradrag . . . . . . . . . . . . . 406 500 205 500 614 00

Bruttoskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 600 63 400 252 30

Fradrag i skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 600 17 700 14 00

Utlignet skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 800 56 600 250 60

Antall bosatte 17 år og eldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 159 144 1 178 457 111 11


1 Fra 2006 er skattefritt aksjeutbytte lagt til bruttoinntekten. Renteinntekter som ekstrabeskattes og uttak fra deltakerlignet sel-skap er fratrukket bruttoinntekten.


Tabell 2.6 Hovedposter fra ligningen for bosatte personer 17 år og eldre, etter størrelse på bruttoinntekt. 2013. Gjennomsnitt i kroner

Bruttoinntekt

I alt –99 999100 000–

199 999200 000–

299 999300 000–

399 999400 000–

499 999500 000–

749 999750 000–

999 9991 mill.

og over

Bruttoinntekt1 . . . . . 407 100 31 000 159 500 249 700 350 400 447 700 596 300 853 900 1 621 900

Av dette:

Lønn . . . . . . . . . . . . 291 600 26 600 74 900 108 100 231 900 366 900 502 700 698 600 1 037 500

Ytelser fra folketrygden. . . . . . . . . . 54 600 1 000 70 500 111 100 75 600 38 900 29 600 32 300 35 600

Tjenestepensjon . . 14 100 200 2 900 13 800 21 700 17 400 16 700 18 700 28 500

Næringsinntekt i alt 19 400 900 3 300 5 400 8 300 12 200 27 300 57 800 172 100

Kapitalinntekter. . . 23 400 1 700 3 800 6 300 7 900 9 400 17 200 42 600 334 400

Av dette:

Renteinntekter. . . 6 500 1 300 2 900 5 000 5 800 6 000 8 000 12 100 29 800

Skattepliktig og skattefritt aksjeutbytte . . . . . . . . . 9 200 100 200 300 500 900 3 000 14 100 187 600

Gevinst ved salg av verdipapirer . . 3 600 100 200 300 500 800 2 000 5 700 64 000

Inntektsfradrag . . . . 108 800 23 200 60 800 87 700 110 800 129 500 150 500 177 000 240 900

Av dette:

Minstefradrag . . . . 65 300 15 900 50 100 68 800 76 300 78 300 78 100 77 300 75 600

Netto reiseutgifter. 1 700 - 200 500 1 400 2 400 3 300 4 100 3 600

Pensjonspremie. . . 1 900 100 200 600 1 800 3 300 3 900 3 500 3 000

Foreldrefradrag . . 2 100 600 1 000 1 400 2 300 2 900 3 000 3 500 3 500

Fagforenings- kontingent . . . . . . . 1 100 0 100 400 1 200 1 900 2 000 1 800 1 500

Årets underskudd i næring . . . . . . . . . 1 100 500 400 600 800 1 000 1 600 2 400 4 600

Tidligere års under skudd . . . . . . . . . . . 3 400 2 900 1 600 1 400 2 000 1 700 3 200 5 200 30 200

Renteutgifter . . . . . 26 800 2 500 5 600 11 500 20 800 32 900 47 000 65 500 93 700

Tap ved salg av verdipapirer . . . . . . 1 400 200 200 400 700 900 1 900 4 200 12 300

Alminnelig inntekt etter særfradrag . . . 298 000 13 000 95 500 155 500 236 800 316 500 446 100 678 600 1 410 500

Bruttoskatt . . . . . . . . 108 400 2 600 25 000 46 400 77 900 109 500 165 500 274 000 599 600

Fradrag i skatt . . . . . 5 200 300 12 100 10 500 4 300 2 000 1 800 2 600 10 200

Utlignet skatt . . . . . . 103 300 2 400 12 900 35 900 73 700 107 500 163 700 271 400 589 400

Antall bosatte 17 år og eldre . . . . . . . . . . 4 050 272 481 765 499 816 675 954 698 766 623 325 700 687 203 808 166 151




Tabell 2.7 Hovedposter fra ligningen for bosatte personer 17 år og eldre, etter størrelse på skattepliktig nettoformue. 2013. Gjennomsnitt i kroner

Skattepliktig nettoformue

I alt0 eller

negativ 1–750 000750 001–

999 9991 000 000–

2 999 9993 mill.

og over

Bruttoinntekt1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 407 100 431 300 301 000 428 100 513 900 1 137 100

Av dette:

Lønn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 600 368 100 213 600 257 000 271 900 444 500

Ytelser fra folketrygden . . . . . . . . . 54 600 25 900 56 900 101 200 118 400 112 500

Tjenestepensjon . . . . . . . . . . . . . . . 14 100 5 600 11 200 26 900 40 000 56 500

Næringsinntekt i alt . . . . . . . . . . . . . 19 400 20 800 9 400 18 400 30 500 102 000

Kapitalinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . 23 400 8 900 5 800 17 800 44 600 410 700

Av dette:

Renteinntekter . . . . . . . . . . . . . . . . 6 500 2 100 2 700 8 500 19 300 71 200

Skattepliktig og skattefritt aksjeutbytte. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 200 2 800 1 100 3 600 11 000 222 200

Gevinst ved salg av verdipapirer . 3 600 1 400 900 2 400 6 300 65 000

Inntektsfradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 800 137 800 78 700 91 900 98 200 191 900

Av dette:

Minstefradrag. . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 300 68 200 60 700 68 800 68 900 69 700

Netto reiseutgifter . . . . . . . . . . . . . . 1 700 2 400 1 200 1 100 1 100 1 200

Pensjonspremie . . . . . . . . . . . . . . . . 1 900 2 300 1 600 2 000 1 800 1 400

Foreldrefradrag . . . . . . . . . . . . . . . . 2 100 2 900 1 800 1 600 1 000 1 100

Fagforeningskontingent . . . . . . . . . 1 100 1 300 900 1 100 1 000 700

Årets underskudd i næring . . . . . . . 1 100 1 100 500 1 000 1 900 5 800

Tidligere års underskudd . . . . . . . . 3 400 3 400 700 1 300 3 000 47 300

Renteutgifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 800 51 600 7 700 10 200 11 400 32 900

Tap ved salg av verdipapirer . . . . . . 1 400 1 100 500 1 100 2 500 17 100

Alminnelig inntekt etter særfradrag 298 000 293 300 219 400 333 900 415 400 985 300

Bruttoskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 400 109 300 73 000 114 500 150 400 434 200

Fradrag i skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 200 2 800 6 100 8 600 8 400 8 200

Utlignet skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 300 106 400 66 900 106 000 142 100 426 000

Antall bosatte 17 år og eldre . . . . . . . 4 050 272 1 652 493 1 650 219 188 841 444 104 114 615




Tabell 2.8 Hovedposter fra ligningen for bosatte personer 17 år og eldre, etter alder. 2013. Gjennomsnitt i kroner

I alt 17–24 25–34 35–44 45–54 55–66 67–79 80–

Bruttoinntekt1 . . . . . . . . . . . 407 100 133 000 367 000 498 000 540 900 501 500 361 900 276 200

Av dette:

Lønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 600 124 000 337 600 437 500 451 200 331 500 37 500 1 100

Ytelser fra folketrygden . . 54 600 3 000 5 500 9 300 19 600 66 800 216 500 201 200

Tjenestepensjon . . . . . . . . 14 100 300 200 1 200 3 300 20 800 58 800 48 800

Næringsinntekt i alt . . . . . 19 400 2 000 13 200 27 300 33 000 30 000 8 900 1 200

Kapitalinntekter . . . . . . . . 23 400 3 000 8 800 20 800 32 200 39 400 34 500 22 700

Av dette:

Renteinntekter. . . . . . . . . 6 500 1 700 3 200 3 600 5 800 10 100 13 300 14 000

Skattepliktig og skattefritt aksjeutbytte . . . . . . . . . . . 9 200 700 2 800 10 200 16 200 15 900 9 500 3 000

Gevinst ved salg av verdipapirer . . . . . . . . . . . . 3 600 400 900 3 400 5 300 6 200 5 400 2 600

Inntektsfradrag . . . . . . . . . . 108 800 49 200 113 600 139 200 135 600 119 500 87 400 67 500

Av dette:

Minstefradrag . . . . . . . . . . 65 300 41 500 68 200 72 700 73 000 70 100 62 500 56 500

Netto reiseutgifter. . . . . . . 1 700 600 1 900 2 700 2 700 1 700 100 0

Pensjonspremie. . . . . . . . . 1 900 400 1 900 2 800 3 100 2 700 200 0

Foreldrefradrag. . . . . . . . . 2 100 300 4 500 6 300 1 100 100 .. ..

Fagforeningskontingent . 1 100 300 1 200 1 500 1 700 1 500 100 0

Årets underskudd i næring 1 100 100 700 1 300 1 600 1 600 1 000 300

Tidligere års underskudd 3 400 300 1 100 2 400 4 500 6 400 5 600 3 700

Renteutgifter . . . . . . . . . . . 26 800 4 200 30 300 43 300 40 000 27 500 12 800 4 700

Tap ved salg av verdipapirer . . . . . . . . . . . . . . . . 1 400 100 400 1 200 2 000 2 500 2 400 900

Alminnelig inntekt etter særfradrag . . . . . . . . . . . . . . 298 000 83 500 252 300 356 900 405 000 380 400 278 400 211 900

Bruttoskatt. . . . . . . . . . . . . . 108 400 25 900 90 600 135 000 154 900 142 200 90 100 63 200

Fradrag i skatt2 . . . . . . . . . . 5 200 1 200 1 900 1 600 2 300 5 300 16 900 20 400

Utlignet skatt . . . . . . . . . . . . 103 300 24 800 88 700 133 400 152 600 137 000 73 200 42 800

Antall bosatte 17 år og eldre 4 050 272 540 293 683 400 719 135 697 682 711 040 477 962 220 760


1 Omfatter også utenlandske selskap på kontinentalsokkelen.2 Antall selskap med utlignet skatt til kommune.3 Beløpet er belastet inntektsskatt.Kilde: Statistisk sentralbyrås statistikk over skatt for selskaper 2013.

Tabell 2.9 Oversikt over skatt for selskap1. 2013. Mill. kroner

Kommuneskatteligningen

Antall 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 870

Naturressursskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 358

Fylkesskatteligningen

Naturressursskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247

Statsskatteligningen

Antall med inntektsskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 402

Skattbar inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 024

Nettoformue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 402

Nettoinntekt sokkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262 999

Beregningsgrunnlag for særskatt sokkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 017

Inntektsskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 082

Formuesskatt 376

Inntektsskatt sokkel (inkl. særskatt) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 234

Skatt på grunnrenteinntekt for kraftanlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 939

Tonnasjeskatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Utlignet skatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 281

Fradrag i skatt

I alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 466

Fradrag for utenlandsskatt (kreditfradrag)3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 849

Godtgjørelsesfradrag3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138

Fradrag for naturressursskatt3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 561

Forsknings- og utviklingsfradrag3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1 504

Utbetalt skatteverdi av letekostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 414


1 Skattbar inntekt omfatter positiv alminnelig inntekt.2 Omfatter utlignet inntektsskatt på alminnelig inntekt før godtgjørelsesfradrag, kreditfradrag og fradrag for naturressursskatt.

Forsknings- og utviklingsfradrag er trukket fra.3 Selskap skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven.Kilde: Statistisk sentralbyrås statistikk over skatt for selskaper 2013.

Tabell 2.10 Selskap etter skattbar inntekt1. Inntektsskatt2 på skattbar inntekt ved statsskatteligningen. Eksklusiv sokkelselskap3. 2013

Skattbar inntekt Selskap Skattbar inntekt Inntektsskatt

Kroner Antall Prosent Mill. kr Prosent Mill. kr Prosent

I alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 402 100 247 024 100 69 134 100

1–4 999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 580 5 8 0 2 0

5 000–9 999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2 477 2 18 0 5 0

10 000–19 999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 086 4 60 0 17 0

20 000–49 999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 442 9 320 0 90 0

50 000–99 999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 966 10 800 0 224 0

100 000–199 999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 264 13 2 070 1 579 1

200 000–499 999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 175 20 6 951 3 1 945 3

500 000–999 999 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 105 14 10 812 4 3 026 4

1 000 000–1 999 999 . . . . . . . . . . . . . . . 11 360 11 16 013 6 4 481 6

2 000 000–4 999 999 . . . . . . . . . . . . . . . 7 768 7 23 757 10 6 650 10

5 000 000 og over . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 179 5 186 214 75 52 114 75


1 Skattytergruppe refererer til skatteregel som selskapene skattlegges etter.2 Selskap skattlagt med hjemmel i petroleumsskatteloven.3 Selskap som har fått beregnet skatt av inntekt og/eller formue eller har fradrag i skatt.4 Omfatter positiv alminnelig inntekt.5 Godtgjørelsesfradrag (138 mill. kroner), fradrag for naturressursskatt (1 561 mill. kroner), kreditfradrag (849 mill. kroner), og

forsknings- og utviklingsfradrag (1 504 mill. kroner).6 Omfatter aksjeselskap, allmennaksjeselskap, aksjebanker og forsikringsselskap registrert i Norge.Kilde: Statistisk sentralbyrås statistikk over skatt for selskaper 2013.

Tabell 2.11 Selskap. Skattegrunnlag og skatter ved statsskatteligningen etter skattytergruppe1, eksklusiv sokkelselskap2. 2013. Mill. kroner

Skatter og fradrag

Antallselskapi skatte

posisjon3Netto-

formueSkattbarinntekt4

Formues-skatt

Inntekts-skatt

Tonn-asjeskatt

Grunn-rente-skatt

Fradrag iskatt5

Sumskatt til

staten

I alt 110 852 125 402 247 024 376 69 134 43 4 939 4 051 70 442

Aksjeselskap6 . . . 103 651 1 638 204 514 5 57 264 - - 2 220 55 048

Rederier skatte-lagt etter skatte-loven §§ 8-10 til 8-19 . . . . . . . . . . . 427 - 468 - 131 43 - 0 174

Selskap hjemme-hørende på Sval-bard . . . . . . . . . . . 89 77 271 0 43 - - - 44

Verdipapirfond . . 101 - 2 129 - 596 - - 250 347

Sparebanker og gjensidige livs- og skadeforsikrings-selskap. . . . . . . . . 145 68 781 9 182 206 2 571 - - 0 2 777

Forbruksfore-ninger, innkjøps- og salgslag, andelsmeierier og boligbyggelag . . . 1 802 29 334 791 88 221 - - 6 303

Kraftforetak. . . . . 309 3 945 11 965 12 3 350 - 4 939 1 567 6 734

Institusjoner, foreninger og pensjonsfond. . . . 915 21 524 326 65 91 - - 4 152

Utenlandske aksjeselskap og forsikrings-selskap. . . . . . . . . 3 413 103 17 379 0 4 866 - - 4 4 862


1 Etter fradrag for utbetalt skatteverdi av letekostnader på 10 414 mill. kroner.Kilde: Statistisk sentralbyrås statistikk over skatt for selskaper 2013.

Tabell 2.12 Selskap skattlagt med hjemmel i petroleumsloven (sokkelselskap). Skattegrunnlag og skatter. 2013. Mill. kroner

Antall I alt

Oljeutvinnings-og rørlednings-

selskapUtenlandske

selskap

Netto inntekt sokkel . . . . . . . . . . . . . . . 158 262 999 261 714 1 285

Skatt inntekt sokkel . . . . . . . . . . . . . . . 158 73 640 73 280 360

Særskatteinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 238 017 238 017 .

Særskatt sokkel. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 119 008 119 008 .

Sum skatt sokkel1 . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 182 234 181 874 360


Vedlegg 3

Toll

1 Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer.2 Etter Forskrift om sikkerhetsmekanisme og overvåkningssystem for tollog kvotefri import av korn, mel og kraftfôr fra minst

utviklede land (MUL) er det innvilget 9 tillatelser til import, alle på kapittel 23. Disse er inkludert i kolonnen for FAT.Kilde: Landbruks- og matdepartementet.

Tabell 3.1 Antall administrative tollnedsettelser for landbruksvarer 2014

FAT1Tollkvote-

forskriftenRÅK-

import

Innen-lands

bearbei-ding

Uten-lands

bearbei-ding

Kap. VareslagGene-

relleIndivid-

uelle KvoteIndivid-

uelleIndivi-duelle

Indivi-duelle

1 Levende dyr 25 57

2 Kjøtt og spiselig slakteavfall 44 3 584 2 50

4 Melk og meieriprodukter 60 201 47

5 Produkter av animalsk opprinnelse ikke nevnt eller innbefattet annet sted 37 1

6 Levende trær og andre planter 19 30

7 Grønnsaker, røtter og knoller 36 124 33 1

8 Spiselige frukter og nøtter 20 145 131

10 Korn 1 25 399 3

11 Mølleprodukter 47 21 24 4

12 Oljeholdige frø og frukter 4 121 131

13 Skjellakk og lignende 1

15 Animalske og vegetabilske oljer og fettstoffer 88 2

6 Produkter av kjøtt, flesk, mv. 26 184 88

17 Sukker og sukkervarer 38 48

18 Kakao og varer derav 2 8

19 Produkter av korn, mel, stivelse eller melk 1 11 3 18

20 Produkter av grønnsaker, frukter, nøtter og andre plantedeler 13 2 785 47 34

21 Forskjellige tilberedte næringsmidler 18 59 7 17

22 Drikkevarer 1

232 Reststoffer og avfall fra nærings-middelindustrien, tilberedt dyrefôr 93 434 57 8

35 Proteiner; modifisert stivelse 1

38 Diverse kjemiske produkter 3

Sum: 278 3 985 1 897 72 18 275


Tabell 3.2 Oversikt over tollkvoter, kvotenes størrelse, utnyttelse, auksjonsbeløp og SSB import

Kvote-utnyttelse

Auksjons-beløp2

SSB3

import2014

Kvote2014

Importert1

2014 2014 2013 2014 2013

Varenummer Produkt Tonn Tonn Pst. Pst. Kr/kg Kr/kg Tonn

01.01.2100/2901/ 2909 Islandshest 200 stk. 44 stk. 22 18 – – 57 stk.

01.06.1910, 02.08.9021

Levende rein og reinsdyrkjøtt 0 0 0 0 – – 7

02.01.3001,02.02. 3001 Storfekjøtt (GSP) 500 410 82 68 – – 3 493

02.01, 02.02 Storfekjøtt (Nami-bia/Botswana) 2 700 2 696 100 99 – –

3 20302.01, 02.02 Storfekjøtt (Nami-

bia/Botswana) 500 492 98 94 1,63 9,24

02.01, 02.02 Storfekjøtt (Swazi-land) 500 481 96 97 – – 495

kap. 2 og kap. 16 Kjøtt til messer 100 52 52 60 – –

02.02 Storfekjøtt (WTO) 1 084 1 084 100 100 40,72 27,62 3 186

02.01.1000/2001/ 2002/2003/2004, 02.02.1000/2001/ 2002/2003/2004 Storfekjøtt (EU) 900 893 99 98 19,63 13,56 6 456

02.03.2101 Svinekjøtt (WTO) 1 381 4 0 0 0,01 0,01 13

02.03.1101/2101 Svinekjøtt (EU) 600 588 98 94 1,03 0,03 591

02.04.1000/2100/ 2200/2300/3000/ 4100/4200/4300

Småfekjøtt (Bots-wana, Namibia og Swaziland) 400 59 15 43 – – 59

02.04.1000/2100/ 2200/3000/4100/ 4200/4300/5000 Småfekjøtt (WTO) 206 187 91 99 24,03 26,69 2 393

02.04.1000/2100/ 3000 Sauekjøtt (Island) 600 578 96 100 – – 583

02.06.4100 Lever av svin (EU) 250 127 51 0 0,01 0,01 129

02.07.1100/1200/ 2400/2500 Kjøtt av fjærfe (EU) 800 224 28 98 5,19 8,41 259

02.07.1200 Hønsekjøtt (WTO) 221 33 15 98 0,1 1,8 108

02.07.2500 Kalkunkjøtt (WTO) 221 0 0 0 0,02 0,05 0

02.07.4200/5200/ 6010 Ender, gjess mm. 221 151 68 53 4,20 1,31 154

ex. 02.07.4401 Andebryst 100 21 21 11 0,02 0,03 23

02.03.1109/1209/ 1909/2109/2209/ 2909,02.08.1000/ 9030/9094/9099 Annet vilt 250 227 91 96 9,41 0,42 2074


02.08.9043/9044/ 9045 Elgkjøtt 100 98 98 89 8,33 4,58 99

02.08.9046/9047/ 9048 Hjortekjøtt 200 192 96 95 40,20 35,13 213

02.10.2000 Tørket storfekjøtt 10 0 0 0 0,03 0,01 6

02.10.1101 Skinke av svin (EU) 400 397 99 100 20,23 23,47 415

04.05.1000 Smør 575 399 69 66 1,72 3,68 421

04.06 Ost (EU) 4 500 4 474 99 98 – –9 843

04.06 Ost (EU) 2 700 2 695 100 100 25,54 25,51

04.06 Ost (EFTA) 200 144 72 52 1,07 5,06 146

04.07.1100/2100/ 9000 Hønseegg (EU) 290 179 62 0 0,52 4,02 477

04.07.1100 Hønseegg (WTO) 1 295 151 12 17 0,01 0,47 1464

04.09.0000 Honning (GSP) 192 192 100 84 5,65 0,07 917

05.11.9911 Blodpulver (EU) 350 350 100 100 0,01 0,01 354

06.02.1021/1024 Stiklinger u/rot 2 mill. kr 1,99 mill. kr 100 99 – – 13 mill. kr

06.02.9031 Grønne potteplanter 4 mill. kr 3,99 mill. kr 100 100 – – 5,6 mill. kr

ex. 06.02.9043/9044

Potteplanter m/blomst 8 mill. kr 8 mill. kr 100 100 – – 64 mill. kr

06.02.9091 Gras i ruller 4 mill. kr 0,8 mill. kr 19 44 – – 0,8 mill. kr

07.01.9022 Nypoteter (EU) 2 500 753 30 4 0,01 0,01 927

07.01.9028 Poteter (Egypt) 1 310 0 0 0 – – 0

07.04.9013/9020 Hvitkål 134 87 65 60 0,01 0,01 1 386

07.04.9040 Rødkål 134 18 14 0 0,01 0,01 183

07.05.1112/1122 Issalat 1.03–30.11 600 218 36 72 0,28 0,08 5 012

07.05.1112 Issalat 1.03–31.05 400 373 93 91 0,16 0,28 3 596

07.08.1000 Erter (Egypt) 60 0 0 0 – – 2

07.12.9011 Tørkede poteter 300 133 44 42 0,01 0,01 136 4

08.08.1011 Epler (WTO) 8 000 6 668 83 94 0,67 0,75 23 490

08.08.1011 Epler (EU) 2 000 1 878 94 97 0,26 0,43 12 618

08.08.3020 Pærer 250 250 100 97 3,87 4,39 5 892

08.10.1023/1024 Jordbær (EU) 300 300 100 99 5,54 5,77 1 868

08.11.1001/1009 Jordbær konserves (nasjonal) 1 200 1 195 100 100 – – 5 343

08.11.1001/1009 Jordbær konserves (EU) 2 200 2 191 100 100 – – 4 204

08.11.2019/2091 Bringebær konser-ves (EU) 950 938 99 93 – – 2 343


Kvote-utnyttelse

Auksjons-beløp2

SSB3

import2014

Kvote2014

Importert1

2014 2014 2013 2014 2013



08.11.2019/2091 Bringebær konser-ves (nasjonal) 350 345 99 100 – – 2 484

08.11.2019/2093/ 9003, 20.09.8911/ 8919/8993

Solbær/kirsebær, bær og konsentrat 340 327 96 94 – – 378

08.12.1000 Kirsebær (EU) 100 0 0 0 – – 0

10.01.1900 Durumhvete (CA/UA) 10 000 2 067 21 14 0,01 0,01 2 066 4

10.01.1900 Durumhvete (EU) 5 000 0 0 0 – – 155

10.01.1900/9900, 10.02.9000, 10.08.4000/5000/ 6000/9000 Matkorn 215 000 210 529 98 99 0,03 0,03 502 470

07.13.1001, 10.01.9900, 10.02.9000, 10.03.9000, 10.04.9000, 10.05.9010, 10.07.9010, 11.03.1310, 12.14.1000, 15.20.0010, 17.03.1010/9010, 23.02.1010/1300/ 4090, 23.03.2010 Kraftfôrråvarer 509 000 503 455 99 99 0,02 0,01 965 624

10.02.1000 Høstrug til såing 1 000 999 100 55 0,01 0,01 1 068

10.05.9010 Mais til dyrefôr 10 000 7 000 70 100 0,01 0,01 79 371

11.03.1310 Maisgrits til dyrefôr 10 000 10 000 100 99 0,1 0,01 32 678

12.01.9010, 12.05.1010/9010 Oljefrø 15 000 8 898 78 75 0,01 0,01 8 2214

12.09.2300 Svingelfrø 75 72 96 100 0,01 0,01626

12.09.2300 Svingelfrø til plen 400 326 81 86 0,01 0,2

12.09.2400 Engrappfrø 50 48 97 88 0,01 0,71240

12.09.2400 Engrappfrø til plen 200 166 83 87 0,01 0,01

12.09.2500 Raigrasfrø 700 687 98 77 0,01 0,01 1 037

12.14.9091 Høy (EU) 35 000 20 877 60 62 0,07 0,01 21 067

12.14.9091 Høy (andre land) 500 0 0 0 0,01 – 17

16.01.0000 Pølser (EFTA) 10 0 0 0 0,04 0,18 0

16.01.0000 Pølser (EU) 400 396 99 89 36,57 30,26 1 466

16.02.3101 Kalkunrull 20 4 20 0 0,01 0,22 4


Kvote-utnyttelse

Auksjons-beløp2

SSB3

import2014

Kvote2014

Importert1

2014 2014 2013 2014 2013



1 Registrert import innenfor kvoten (tonn eller kroner).2 For varer der det ikke er auksjonsbeløp er varen fordelt etter søknadstidspunkt, eventuelt at den ikke er fordelt på grunn av

manglende interesse i markedet.3 Tallene er hentet fra SSB-statistikken og justert for omregningsfaktorer. De kvotene som ikke er globale, er sammenlignet med

de landområder som er nevnt i kolonnen for produkt. Tallene viser importen på varenummeret i kalenderåret 2014.4 På grunn av forskjellig beregningsmetode har SSB lavere tall for import enn registrert import på kvoten.5 All GSP import for 16.02.4100 og 16.02.5009.6 Herav 23,6 tonn fra GSP.7 Ny kvote fra og med 2014. Derfor foreligger det ikke auksjonsbeløp i 2013.8 All GSP import for 20.05.9908.9 All import på 20.09.8999.

ex. 16.02.4100/5009

Herm. skinke og tunge (GSP) 150 0 0 0 0,01 0,01 245

16.02.4910 Bacon crisp 350 242 69 77 0,02 0,13 242

16.02.5001 Kjøttboller 200 113 56 55 0,45 0,01 113

ex. 16.02.5009 Corned beef (GSP/WTO) 200 49 24 14 0,04 0,3 1876

17.03.1010/9010 Melasse 40 000 38 994 97 96 0,01 0,01 68 820

20.05.2091 Poteter, halvfabri-kata til snacks 3 000 2 062 69 67 0,01 0,01 2 062

20.05.4003/4009/ 5901

Herm. erter, snitte-bønner, brekk-bønner7 350 78 22 0 0,01 – 81

ex. 20.05.9908 Grønnsaksblanding 150 52 35 0 0,02 0,01 8548

20.09.7100/7900 Eplekonsentrat kon-serves (EU) 3 300 3 278 99 88 0,32 3,33 12 861

20.09.7900 Eplesaft konserves (EFTA) 400 0 0 0 0,01 0,01 6

ex. 20.09.8999 Blåbærkonsentrat 200 107 54 28 0,14 0,01 6389

23.09.1012 Kattemat (CA) 1 000 0 0 0 – – 55


Kvote-utnyttelse

Auksjons-beløp2

SSB3

import2014

Kvote2014

Importert1

2014 2014 2013 2014 2013



Vedlegg 4

Bestemmelser om statlig gebyrog avgiftsfinansiering

1 Innledning

Disse bestemmelsene for bruk av gebyr eller sek-toravgift avløser Finansdepartementets rundskrivR-4/2006 og R-112/2006.

Statlig tjenesteproduksjon og myndighetsut-øvelse finansieres normalt ved bevilgninger overstatsbudsjettet. Finansdepartementet fastsetter idette rundskrivet vilkår for å innføre statlig gebyr-eller avgiftsfinansiering. Bestemmelsene omhand-ler både vilkårene for å etablere nye gebyr- ellersektoravgiftsordninger og hvordan gebyrer ogsektoravgifter bør fastsettes og administreres.Bestemmelsene trer i kraft fra 1. januar 2016.

2 Avgrensning og begrepsavklaring

2.1 Avgrensninger

Bestemmelsene gjelder for alle gebyrer og sektor-avgifter som inngår i finansieringen av statlig fast-satte tjenester. Typiske eksempler på slike tjenes-ter er tillatelser, registreringer, kontroll, tilsyn ogrettsprosesser.

Bestemmelsene gjelder ikke:– avgifter etter Grunnloven § 75 a,– sanksjoner eller betaling for å ikke oppfylle en

plikt,– betaling for bruk av fysisk infrastruktur,– låne- og garantiordninger og avtalebaserte

vederlag,– statlige virksomheters inntekter fra salg av

varer og tjenester samt inntekter fra formidlingav offentlig informasjon på forretningsmessigbasis,

– egenandeler, for eksempel innen helse- ogomsorgssektoren,

– betaling for kommunale og fylkeskommunaletjenester. Der saksgangen inkluderer statligforvaltning gjelder bestemmelsene likevel forstatens kostnader.

2.2 Begreper, formål og grunnlag

Nærmere om begrepsbruken

Ut fra et informasjonshensyn bør betalingsordnin-ger gis en forklarende betegnelse.

Det er ikke avgjørende for anvendelsen avbestemmelsene hva den enkelte ordningen erbetegnet som. Dersom hovedformålet med ord-ningen er å finansiere tjenesteproduksjon som erfastsatt ved lov, forskrift eller annet statlig regel-verk og er rettet mot en person, virksomhet,næring eller sektor, hvor disse betaler for tjenes-ter eller fordeler, er ordningen omfattet avbestemmelsene.

Det er mange likhetstrekk mellom gebyrer ogsektoravgifter, men det er også viktige forskjeller.Nedenfor gis en kort oppsummering av grense-gangen mellom gebyrer og sektoravgifter medhensyn til deres formål, objekt for gebyr/avgift,subjekt for gebyr/avgift og hjemmelsgrunnlag.

Formål

Gebyrene har et begrenset statsfinansielt formål.Begrensningen ligger i at mottakeren ikke skalbetale mer enn kostnaden av å produsere oglevere tjenesten. Også sektoravgiftene har etbegrenset statsfinansielt formål. Begrensningeneer imidlertid her mindre enn for gebyrene. Deneneste begrensningen er at de samlede inntek-tene ikke må overstige kostnadene ved det tiltaketeller virksomheten som sektoravgiften skal finan-siere helt eller delvis.

Objekt

Objektet for gebyrer er ulike offentlige tjenestersom er av en slik art at de kan leveres til individu-elle mottakere, enten tjenesten følger av et regel-verk eller etter et enkeltvedtak. Det er få begrens-ninger på hva som kan være objektet for sektorav-gifter, men ofte vil det være knyttet til omsetning,innførsel, produksjon, eie eller bruk.


Subjekt

Gebyrplikten er knyttet til den som mottar tje-nesten. Sektoravgifter kan legges på mange ulikeaktører, f.eks. en selger, kjøper, importør, produ-sent, eier eller bruker. Avgiftsplikten kan likevelbare legges på aktører som tilhører eller har ennær tilknytning til sektoren, og som nyter godt avdet avgiftsfinansierte tiltaket.

Hjemmel

Både gebyrer og sektoravgifter krever hjemmel ilov. Myndigheten til nærmere utforming av regel-verket er normalt delegert til forvaltningen. Geby-rer og sektoravgifter skiller seg fra fiskalavgifter,som regnes som skatter i Grunnlovens forstand,og derfor vedtas av Stortinget ved årlige plenar-vedtak ihht. Grunnloven § 75 bokstav a.

3 Materielle bestemmelser

3.1 Felles for gebyrer og sektoravgifter

3.1.1 Vilkår for innføring av nye gebyrer og sektoravgifter

1. Gebyrer og sektoravgifter skal ha som hoved-formål å finansiere en myndighetsbestemt tje-neste. Formålet skal framgå av regelverket forordningen, som fastsettes etter forutgåendeoffentlig høring.

2. Kostnadene ved å administrere ordningen, forde som betaler og det offentlige samlet, bør ståi rimelig forhold til inntektene.

3. Gebyrer og sektoravgifter skal hjemles i lov ogutfyllende bestemmelser gis i forskrift. Det børframgå av lovgrunnlaget om ordningen gjeldergebyr eller sektoravgift, hva som gebyr- elleravgiftslegges, hvem som kan fastsette og endresatser, inntektskrav til ordningen og hvordaninntektene skal anvendes. Loven bør også inne-holde fullmakter til å gi utfyllende bestemmel-ser om hva som er gjenstand for betalingsplik-ten, hva som er beregningsgrunnlaget samthvem som er ansvarlig for regelverk, innkre-ving og kontroll. Regler om administrativereaksjoner eller straff bør framgå av loven ellerforskriften.

4. Før innføring av nye gebyrordninger eller sek-toravgifter bør det vurderes om fordelingsmes-sige hensyn taler mot dette.

5. Gebyret eller sektoravgiften skal ikke være istrid med Norges internasjonale avtaler.

3.1.2 Administrasjon av gebyrog sektoravgiftsordninger

1. Det statlige økonomiregelverket (Reglementfor økonomistyring i staten og Bestemmelserom økonomistyring i staten) gjelder for statligeforvaltningsorganer og for styring og oppføl-ging av andre som har fått delegert forvalt-ningsmyndighet, også når disse fastsetter ellerforvalter statlige gebyrer og sektoravgifter, jf.§ 2 i reglementet.

2. Satsene skal gjennomgås og om nødvendigoppdateres i tilknytning til den årlige budsjett-prosessen.

3. Vesentlige endringer bør gjøres etter forutgå-ende høringsprosesser, fastsettes gjennomendringer i det formelle regelverket og kunn-gjøres i Norsk Lovtidend, jf. forvaltningslovenkap. VII.

4. Virksomheten skal løpende holde oversiktover og synliggjøre beregningene som liggertil grunn for satsene. Det bør framgå hvilkekostnader som ligger til grunn for fastsettingav satsene, herunder bør det også angis hvilkekostnader som er holdt utenfor. De som betalerbør ha løpende og enkel tilgang til informasjo-nen.

5. Ordningen skal evalueres med jevne mellom-rom for å sikre kostnadseffektiv drift og oppføl-ging av bestemmelsene.

3.2 Gebyrer

3.2.1 Særlige vilkår for innføring av nye gebyrer

1) Gebyrordninger kan etableres når det offent-lige utfører en klart definert tjeneste overforbetaleren og det ikke betales for noe anneteller mer. Dersom dette grunnvilkåret ikkeoppfylles, bør ordningen avvikles eller formali-seres som særavgift, sektoravgift eller mulkt.

2) Gebyret bør gi betalerne insentiver til å endrehandlemåte i samfunnsøkonomisk rasjonellretning. Dette kan skje ved at:a. betalingen bidrar til å redusere etterspørsel

etter vedkommende tjeneste (avsilingsef-fekt), eller ved at

b. betalingen belaster næringsvirksomhet, ogdermed påvirker prissettingen for virksom-hetens varer og tjenester og etterspørselenetter disse.


3.2.2 Fastsetting av satser

1) Betalingen skal ikke overstige kostnaden vedå produsere og levere tjenesten.

2) Betalingen bør fullt ut dekke kostnadene ved åprodusere og levere tjenesten basert på kost-nadseffektiv drift.

3) Gebyret bør beregnes på grunnlag av gjen-nomsnittskostnaden ved å produsere og leveretjenesten slik:a. Dersom den gebyrbelagte tjenesten ikke

påvirker faste kostnader1, beregnes sat-sene på grunnlag av de gjennomsnittligevariable kostnadene2.

b. Dersom den gebyrbelagte tjenesten påvir-ker faste kostnader, tas også tillegget i defaste kostnadene med i beregningsgrunn-laget.3

4) Det skal ikke legges inn krav til overskudd iberegningsgrunnlaget.

5) Gebyret bør teknisk utformes slik at det bestmulig sikrer samsvar mellom betaling og kost-nader ved produksjon og levering. Betalingenbør enten basere seg på standardiserte satser(«prislister») for ulike tjenester eller på faktisk

medgått ressursforbruk knyttet til tjenestenbetaleren mottar.

6) Dersom en tjeneste utføres flere steder, børdet normalt beregnes en gjennomsnittskostnadfor den samlede aktiviteten ved alle for-valtningsenhetene. Kostnadsforskjeller mel-lom ulike forvaltningsenheter er isolert settikke tilstrekkelig for å fravike de vanligegebyrprinsippene, og det kan i slike tilfellervurderes en felles gebyrsats for samme tje-neste.

3.3 Sektoravgifter

3.3.1 Vilkår for innføring av nye sektoravgifter

Det bør utvises stor tilbakeholdenhet med å inn-føre sektoravgifter for å finansiere statlige utgifter.

Sektoravgifter kan likevel anvendes til å finan-siere fellestiltak overfor en næring eller sektordersom avgiften betales av aktører som tilhørereller har en nær tilknytning til sektoren (foreksempel i forbindelse med virksomheten til til-synsorganer). Andre nærings- eller sektorspesi-fikke betalingsordninger bør som hovedregelunngås.

Sektoravgifter bør ikke etableres på grunnlagav rene gebyrprinsipper. Dersom forholdene lig-ger til rette for å etablere en gebyrordning, børdenne finansieringsformen velges.

3.3.2 Fastsetting av satser

Hovedformålet med sektoravgiftene er helt ellerdelvis å finansiere utgiftene til bestemte tiltak. Sat-sene skal således fastsettes slik at sektoravgiftenoppfyller sitt finansieringsformål, og deretterløpende justeres slik at dette formålet fortsatt blirivaretatt.

Sektoravgifter skal beregnes på grunnlag avsamlede kostnader for tiltaket eller virksomhetenetter fradrag for andre inntekter. Det skal hellerikke for sektoravgifter legges inn krav til over-skudd i beregningsgrunnlaget.

1 De faste kostnadene kan være felleskostnader til foreksempel strøm og varme, samt kalkulatoriske kostnaderfor lokaler og andre investeringer. Andelen av de faste kost-nadene kan for eksempel settes lik den gebyrlagte aktivite-tens andel av samlede timeverk i virksomheten.

2 Variable kostnader er personalkostnader og andre drifts-kostnader som direkte påløper i forbindelse med aktivite-ten. Merverdiavgift skal inngå i kostnadsgrunnlaget uav-hengig av om forvaltningsorganet kan nettoføre uten inngå-ende avgift på sitt budsjettkapittel. Som personalkostnaderregnes, i tillegg til ordinære lønnsytelser, også feriepenger,pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. For forvaltnings-organ som ikke selv betaler arbeidsgivers andel av pensjontil Statens Pensjonskasse, bør det legges til grunn en sja-blongmessig premiesats på 12 pst. av pensjonsgrunnlaget,med mindre det foreligger mer nøyaktige beregninger avpremiesatsen.

3 Kostnaden ved (større) investeringer i relevante driftsmid-ler med en levetid på flere år kan dekkes inn ved et påslagpå gebyret gjennom investeringens antatte levetid der detogså inngår en rentekompensasjon basert på en tilnærmetrisikofri rente før skatt (eksempelvis renten på tre-måne-ders statsobligasjoner).


Prop. 1 LS(2015–2016)



16

Pro

p. 1

LS (20

15

–20

16

)

MILJØMERKET

241 Trykksak 379

Skatter, avgifter og toll 2016FOR BUDSJETTÅRET 2016

Bestilling av publikasjoner Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00 Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00 Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no Trykk: 07 Aurskog AS – 10/2015

Documents

Prop. 1 LS (2015–2016) - Regjeringen.no...Prop. 1 LS (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Skatter, avgifter og toll 2016 Prop. 1 LS