Prop. 151 S (2015–2016) - Regjeringen.no...(2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Kampkraft og bærekraft Prop. 151 S (2015–2016) Bestilling av

Kampkraft og bærekraftLangtidsplan for forsvarssektoren

Prop. 151 S(2015–2016)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Kam

pkraft og bærekraft

Pro

p. 1

51

S (20

15

–20

16

)

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Print Media AS – 06/2016

07 PRINTMEDIA – 2041 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

2 Prop. 151 S 2015–2016Kampkraft og bærekraft

Innledning og sammendrag – Kampkraft og bærekraft

Et styrket og fornyet forsvar

Forsvaret av landet er en av statens viktigste opp-gaver, og evnen til å håndtere krise og væpnetkonflikt i egne og alliertes nærområder må gishøyere prioritet. Disse oppgavene er det bare For-svaret som kan løse. Det finnes ikke raske løsnin-ger for å bygge opp forsvarsevnen, men regjerin-gens anbefaling i denne langtidsplanen sikrerNorge et forsvar med robuste og fleksible opera-tive avdelinger som kan håndtere skiftende utfor-dringer hjemme og ute i lys av det til enhver tidgjeldende trusselbildet.

Norge har et forsvar som leverer høy kvalitethjemme og ute. Norges sikkerhet byggessammen med andre. Atlanterhavstraktatens artik-kel 5, om at et væpnet angrep mot én eller flereallierte skal betraktes som et angrep på alle, harvært en bærebjelke i norsk sikkerhetspolitikk isnart 70 år. Samtidig inneholder den samme trak-taten et viktig og betydelig ansvar i artikkel 3, somforplikter NATOs medlemsland til å opprettholdeog utvikle sin individuelle og felles evne til å mot-stå væpnet angrep. NATO-samarbeidet forutsetteret troverdig nasjonalt forsvar som kan reagerehurtig og gjennomføre koordinerte operasjoner,samtidig med mottak av alliert støtte, egen styrke-oppbygging og beskyttelse av befolkningen oginfrastrukturen.

Forsvarets ambisjonsnivå og krav til bered-skap må endres i lys av en ny sikkerhetspolitisksituasjon, fremtidens internasjonale operasjonerog Forsvarets vesentlige bidrag til samfunnetssamlede beredskap. Det er særlig viktig å styrkeberedskapen og evnen til å håndtere de mestomfattende oppgavene: forsvar mot trusler, anslagog angrep.

For at forsvarsevnen skal kunne opprettholdesover tid, og som grunnlag for økonomisk bære-kraft, er det avgjørende med realistisk planleg-ging som tar høyde for faktiske driftsutgifter ogreell kostnadsutvikling. Kostnadene ved å drifteog videreutvikle et moderne og relevant forsvarhar over tid vært økende. I denne langtidsplanener det for første gang tatt høyde for en slik utvik-ling i kostnadsberegningene. Forsvarets strukturog kapasiteter må stadig moderniseres for å værerelevante sammenholdt med potensielle motstan-dere, og for å kunne operere sammen med alli-erte.

Dagens forsvarsstruktur lar seg ikke videre-føre med dagens budsjettnivå. Tidligere har utgif-

ter til modernisering blitt dekket inn gjennomeffektivisering av virksomheten. Det har også blittkuttet i antall enheter innenfor flere kapasiteter iså stor grad at en rekke kapasiteter i dag er på detsom må anses som kritisk minimum for å kunnelevere operativ verdi og slagkraft. Et annet virke-middel som har vært brukt for å finansiere tidli-gere omstillinger er å akseptere et redusert opera-tivt aktivitetsnivå i en periode. Dagens sikkerhets-politiske utvikling stiller økte krav til Forsvaretsoperative aktivitet, og gjør slike prioriteringer uak-septable.

For å videreutvikle Forsvaret og styrke denreelle operative evnen foreslår regjeringen et dob-belt løft for bærekraft, med en kombinasjon av enhistorisk styrking av forsvarsbudsjettet og enrekke strukturelle tiltak. Det vil legge grunnlagetfor en langsiktig og bærekraftig utvikling av for-svarsstrukturen med reell balanse mellom opp-gaver, struktur og økonomi.

Kontinuerlig modernisering og reform er etkrav i alle deler av offentlig sektor. Dette gjelderogså for forsvarssektoren. Det er behov formodernisering og effektivisering for å sikre atForsvarets kapasiteter er relevante og gir mestmulig effekt. Omfattende strukturog basetiltakog fortsatt effektivisering skal sikre tilpasning tilendringer i operative krav, men også at ressur-sene prioriteres mot de viktigste områdene.Regjeringens langtidsplan forutsetter betydeligomdisponering av ressurser innenfor forsvarssek-toren til prioritert aktivitet.

Økte bevilgninger og frigjøring av ressurserinternt skal for det første sikre at det identifiserteetterslepet som har bygget seg opp over tid hen-tes inn, slik at tilgjengelighet og utholdenhetøkes. Videre skal økte ressurser sikre at Forsva-rets kapasiteter er øvet, trenet og bemannet slik atde kan benyttes til oppgavene de er tiltenkt nårdet er behov for dem. For det tredje foreslår regje-ringen å investere i fremtidsrettede, strategiskekapasiteter, for blant annet å opprettholde situa-sjonsforståelsen og kontrollen i nordområdene.

Å løse problemene som har bygget seg oppover tid og legge grunnlaget for at sektoren kanopprettholde bærekraften fremover vil ta tid ogfordrer vilje til klare prioriteringer, tøffe tiltak oggjennomføringskraft. De to kommende fireårspe-riodene vil være utfordrende for forsvarssektoren,selv med den økonomiske planrammen regjerin-gen foreslår. Det kan ikke tidlig i perioden plan-legges med vesentlige besparelser knyttet til de

rasjonaliseringstiltakene regjeringen anbefaler,siden det for mange av tiltakene først vil påløpeomstillingskostnader eller vil være nødvendig ågjennomføre investeringer før tiltakene får effekt.Samtidig påløper kostnadene forbundet med flerestore investeringer i avgjørende kapasiteter i detsamme tidsrommet. Et viktig unntak er utdan-ningsområdet, der de økonomiske gevinstene avendringene kommer tidlig og sammen medbevilgningsøkningen er en av forutsetningene forden økonomiske bærekraften tidlig i fireårsperio-den.

En bærekraftig og balansert struktur kreverbetydelige og forutsigbare bevilgningsøkninger tilforsvarssektoren. I de to kommende fireårsperio-dene vektlegger regjeringen en økonomisk plan-ramme som legger til rette for en gradvis økningav ambisjonsnivået for forsvarssektoren. I videre-utviklingen av Forsvarets operative struktur forperioden 2017–2020 skal tilgjengelighet, uthol-denhet og bedre ivaretakelse av gjeldende klar-tider prioriteres fra 2017. Fra 2018 ønsker regje-ringen å øke gjeldende ambisjonsnivå til å omfattekortere klartider, økt aktivitet og økt bemanningav utvalgte kapasiteter. Samtidig vil en omfattendemodernisering bli videreført og ytterligere styrketfra 2019 med anskaffelse av materiellsystemer iperioden 2021–2024, som ytterligere vil styrkeden operative evnen, slik at Forsvaret forblir etrelevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

Grunnlaget for langtidsplanen

I arbeidet med ny langtidsplan har regjeringenvektlagt åpenhet, realisme og bærekraftige løsnin-ger: Åpenhet om utfordringene Forsvaret ståroverfor, realisme rundt kapasiteter og deres fak-tiske operative status, og prioritering av bærekraf-tige løsninger som står seg og kan driftes over tid.

Forsvarssektorens langtidsplaner skal sikre enlangsiktig og bærekraftig utvikling av sektorenbasert på oppdaterte vurderinger av relevante for-hold. For å sikre et godt grunnlag for regjeringensvalg og prioriteringer, har regjeringen innhentetflere viktige innspill til arbeidet. Det mest sentraleav disse er forsvarssjefens fagmilitære råd. For-svarssjefen ble bedt av regjeringen om å prioritereevnen til å løse de viktigste og mest krevende opp-gavene, herunder styrke beredskapen og evnen tilstyrkeoppbygging. Videre har Ekspertgruppenfor forsvaret av Norge levert rapporten «Et fellesløft», med en rekke anbefalinger for å styrke for-svarsevnen. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)la frem sitt sikkerhetsfaglige råd med oversiktover utfordringsbildet og mulige risikoreduse-

rende tiltak innenfor forebyggende sikkerhet. Detregjeringsoppnevnte Vernepliktutvalget presen-terte sin rapport «En fremtidig vernepliktsord-ning» om den videre utviklingen av vernepliktenog førstegangstjenesten.

Forsvarsdepartementet har også innhentet enekstern konsulentrapport om effektivisering medvurdering av gevinstpotensialet knyttet til stab-,støtte- og forvaltningsfunksjoner i sektoren. For åkunne ta stilling til konsekvenser for samfunnethar det blitt gjennomført en distriktsmessig kon-sekvensutredning i dialog med Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet. For lokaliseringav fremskutt base for kampfly og base for mari-time overvåkningsressurser i Nord-Norge har detogså blitt gjennomført en samfunnsøkonomiskanalyse.

I tillegg til Forsvarsdepartementets egnegrunnlagsanalyser, har Forsvarets forsknings-institutt levert sentrale innspill. Langtidsplanarbei-det har også trukket på eksterne utredninger, sliksom NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert sam-funn (Lysneutvalget).

Regjeringen har ønsket å legge til rette for enåpen og bred debatt om den videre utviklingen avforsvarssektoren. I den forbindelse ble det blantannet opprettet en egen portal, hvor privatperso-ner, foreninger, kommuner, fylkeskommuner ogandre interessenter ble gitt muligheten til å gi sineinnspill til langtidsplanarbeidet. Videre inviterteforsvarsministeren til dialogmøter med berørtekommuner og fylkeskommuner. Personellorgani-sasjonene har også blitt gitt anledning til å gi sineinnspill til grunnlaget.

Kontinuerlig langtidsplanlegging

Stortinget sluttet seg i Innst. S. nr. 318, jf. St.prp.nr. 48 (2007–2008) – Et forsvar til vern om Norgessikkerhet, interesser og verdier, til en mer kontinu-erlig planmodell for forsvarssektoren. Stortingetvil fremdeles få seg forelagt og behandle et over-ordnet, helhetlig perspektiv på utviklingen av for-svarssektoren i hver stortingsperiode. Samtidigvil ikke langtidsplanleggingen i like stor grad somtidligere være sentrert omkring faste, fireårigeplanperioder.

Utfordringen med å utvikle og fornye forsvars-sektoren har implikasjoner som strekker seg overflere stortingsperioder. Denne langtidsplanenbeskriver og er styrende for utviklingen i denneste fireårsperioden (2017–2020). Men planeninneholder i tillegg føringer for utviklingen ogoperative og økonomiske konsekvenser i et len-gre perspektiv.

I den kontinuerlige planmodellen legges detogså større vekt på en løpende utvikling av sekto-ren og på at saker skal legges frem for Stortingetnår det er behov for å orientere eller invitere Stor-tinget til beslutninger i en sak. Derfor trekkerdenne langtidsplanen også opp temaer som regje-ringen vil arbeide videre med, og legge frem forStortinget i fireårsperioden 2017–2020.

Den kontinuerlige planleggingsmodellen leg-ger opp til at utviklingen av forsvarssektoren skalvære et mer kontinuerlig arbeid og at langtidspla-nene ikke i samme grad som før vil være altomfat-tende revurderinger av Forsvarets struktur. Like-vel har utfordringene og utviklingen forsvarssek-toren står overfor denne gangen betinget en meromfattende prosess og grundige og helhetlige pri-oriteringer knyttet til sektorens fremtidige utvik-ling.

Sammendrag

Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar i tiå-rene etter den kalde krigen var nødvendig og rik-tig gitt utfordringene Norge sto overfor. Forutset-ninger som har ligget til grunn for norsk for-svarsplanlegging siden den kalde krigens slutt er iendring. Forrige langtidsplan (Prop. 73 S (2011–2012)) Et forsvar for vår tid ble skrevet i en annentid. Siden inneværende langtidsplan ble lagt frem i2012, har Norge vært vitne til større sikkerhets-politiske endringer enn på mange år.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen aktualise-rer allerede eksisterende utfordringer knyttet tilForsvarets reaksjonsevne, tilgjengelighet ogutholdenhet. Tiår med lavspenning hjemme, sam-tidig som Forsvaret har hatt store og krevendeoppgaver ute, har medført at det ikke har blitt pri-oritert tilstrekkelige ressurser til beredskap, ved-likehold og logistikk for operasjoner i det øvrekonfliktspekteret. Forsvaret har ikke den nødven-dige evnen til å løse de viktigste oppgavene elleren reaksjonsevne og utholdenhet som svarer tildet trusselbildet krever.

Alvoret i Forsvarets reduserte operative evneforsterkes av en anstrengt økonomisk situasjon ogen sikkerhetspolitisk og teknologisk utviklingsom medfører økte krav til Forsvaret. Dette utgjøret krevende utgangspunkt for den nye langtidspla-nen. De sikkerhetspolitiske, økonomiske og tek-nologiske endringene er så omfattende at det etterregjeringens syn er behov for en langt større sat-sing på Forsvaret i kombinasjon med en tyde-ligere prioritering av Forsvarets sammensetningog innretning.

Regjeringen vil med denne langtidsplanenstyrke Forsvarets operative evne. Forsvaret skalkunne utføre daglige nasjonale oppgaver, bidra tiltroverdig avskrekking og til å opprettholde Nor-ges rolle og kompetanse på strategiske forhold inordområdene. Ved å øke beredskapsbeholdnin-ger og gjennomføre nødvendig vedlikehold, vilregjeringen øke reaksjonsevnen og utholdenhe-ten til våre militære styrker. Etterretningstje-nesten styrkes ytterligere, og aktiviteten i for-svarsgrenene økes. Videre prioriterer regjeringenå investere i sentrale, fremtidsrettede kapasiteter.For å få til dette er det behov for en kombinasjonav et betydelig økonomisk løft, fortsatt effektivise-ring, omprioritering av ressurser og strukturend-ringer.

Utviklingstrekk, rammer og føringer

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som målå sikre Norges suverenitet, territorielle integritetog politiske handlefrihet. Forsvarets grunnleg-gende rasjonale er å ha en avskrekkende effekt påmulige angripere, og forsvare Norge og alliertemot eksterne trusler, anslag og angrep. Sikker-hets- og forsvarspolitikken må sette Norge i standtil å svare på utfordringer i hele krisespekteret fraepisodehåndtering i fredstid, til en sikkerhetspoli-tisk krise og væpnet konflikt. Forsvaret er i dennesammenhengen et grunnleggende og avgjørendesikkerhetspolitisk virkemiddel. Norsk sikkerhets-og forsvarspolitikk bygger på et solid internasjo-nalt rammeverk, et sterkt transatlantisk sikker-hetsfellesskap gjennom NATO, og samfunnetssamlede bidrag til forsvarsevnen.

Fundamentet for Norges sikkerhet er NATO.Et moderne forsvar som inngår i en sterk og tro-verdig allianse har en avskrekkende effekt ogreduserer sannsynligheten for at vi kommer i ensituasjon hvor Norges eller alliertes sikkerhetutfordres og må forsvares med militærmakt. For-svaret skal sammen med allierte kunne hindrefiendtlige aktører i å oppnå en strategisk fordelved å ta seg til rette på norsk eller alliert territo-rium eller utfordre vår suverenitet.

Forsvaret skal ha evne til å løse et bredt spek-ter av nasjonale oppgaver og kunne bidra effektivti alliert og annet internasjonalt samarbeid for fredog sikkerhet. Forsvaret skal også kunne bidrasubstansielt og effektivt til styrket sikkerhet isamarbeid med andre sentrale aktører som FN,EU, de nordiske landene og Den afrikanske union.

Forsvaret spiller en viktig rolle i samfunnetssamlede beredskap. Forsvaret skal bidra til sam-funnssikkerhet og nasjonal krisehåndtering innen-

for rammen av totalforsvaret. Forsvaret skal sam-arbeide med og støtte politiet og sivile bered-skapsmyndigheter i forbindelse med terrorangrepog andre alvorlige hendelser, ulykker og naturka-tastrofer.

Videre skal Forsvaret utvikles innenfor en hel-hetlig ramme som sikrer at de ulike elementeneutfyller og forsterker hverandre, og gir et balansertforsvar. Den operative evnen, tilgjengeligheten ogberedskapen skal styrkes. Forsvarets samlede ope-rative kapasiteter skal være øvet, bemannet ogutrustet til fellesoperativ innsats innenfor hele opp-gaveporteføljen. Strukturen skal være bærekraftigbåde i det korte og i det lange perspektivet.

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen stil-ler større krav til at Norge må være i stand til å taansvar for egen sikkerhet. Regjeringens sikker-hetspolitiske prioriteringer i denne langtidsplanener derfor å styrke forsvaret av Norge, styrkeNATOs kollektive forsvar og å bidra til internasjo-nal innsats. I tillegg vil regjeringen videreutvikletotalforsvaret. Dette inkluderer både Forsvaretsstøtte til samfunnssikkerheten og sivilsamfunnetsstøtte til Forsvaret i krise og væpnet konflikt.

Styrking av forsvaret av Norge krever at situa-sjonsforståelsen i egne nærområder oppretthol-des og at Forsvarets operative evne styrkes gjen-nom forbedret reaksjonsevne, kampkraft og uthol-denhet. Det er også viktig å øke militær tilstede-værelse, øving og trening, og legge til rette for alli-erte forsterkninger. Regjeringen vil knyttealliansen og nære allierte tettere til Norge og nor-ske interesser i det daglige og gjennom hele kri-sespekteret, og søke et tettere samarbeid medutvalgte allierte. Dette har en sikkerhetspolitiskdimensjon, men Norge skal også søke flernasjo-nale samarbeidsløsninger som et kostnadseffek-tivt tiltak for å kunne opprettholde militære kapa-siteter. Norsk engasjement i og bidrag til NATOskal styrkes ytterligere, og det må tilretteleggesfor NATO-aktivitet og -nærvær i Norge. Norgeskal bidra til internasjonal innsats, og være pådri-ver for at NATO prioriterer kollektivt forsvar.

Forsvarets oppgaver

Forsvarets oppgaver sammenfattes som følger:1. Sikre troverdig avskrekking med basis i

NATOs kollektive forsvar2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trus-

ler, anslag og angrep, innenfor rammen avNATOs kollektive forsvar

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhets-politiske kriser med nasjonale ressurser, her-under legge til rette for alliert engasjement

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjen-nom overvåking og etterretning

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettighe-ter

6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensedeområder

7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunderfredsoperasjoner

8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sik-kerhets- og forsvarspolitiske området

9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet ogandre sentrale samfunnsoppgaver

Rammebetingelser og utvikling siden forrige langtidsplan

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i vår del avverden er i sum mer krevende og kompleks enn pålenge. Store utfordringer tett på NATOs ansvars-område kan få direkte konsekvenser for norsk ogalliert sikkerhet. Russlands økte militære evne ogmaktbruk utgjør den mest sentrale endringen.NATOs sørlige nærområde preges av konflikt,store områder med svak myndighetskontroll, mili-tant ekstremisme og flyktningstrømmer. Disseutfordringene kommer i tillegg til utfordringer ieuropeiske land og allerede eksisterende sikker-hetsutfordringer knyttet til globale utviklingstrekk.Reduserte forsvarsbudsjetter i flere NATO-land ogpress på den kollektive forsvarsevnen forsterkerutfordringene for Norge. Norge har et medansvarfor internasjonal fred og stabilitet og må fortsattvære forberedt på å bidra i internasjonal militærinnsats på relativt kort varsel.

Den teknologiske utviklingen som preger helesamfunnet, påvirker Forsvaret i særlig stor grad.Dette gir nye muligheter til å løse oppgaver mereffektivt og med lavere risiko for personellet. Sam-tidig utgjør kostnadsutviklingen for ny teknologien spesiell utfordring for Forsvaret. Forsvaretsstruktur, kompetanseprofil og konseptuelle tilnær-ming må tilpasses den teknologiske utviklingenfor å få fullt utbytte av og kampkraft fra investerin-gene som er gjort og gjøres i høyteknologiskutstyr.

Økonomiske rammebetingelser

Behovet for kontinuerlige ytelsesforbedringergjør at Forsvaret erfarer en høy kostnadsvekst.Det har over lang tid bygget seg opp et etterslepinnenfor beredskapslogistikk og vedlikehold, som

må håndteres før satsing på økt aktivitet og nyeinvesteringer får effekt. Regjeringen legger opp tilen historisk økning av forsvarsbudsjettet i kombi-nasjon med videre effektiviseringstiltak internt forå frigjøre ressurser til bruk for Forsvaret. Det blirlagt opp til forbedringer og effektivisering innen-for basestrukturen, anskaffelser og drift av byggog anlegg. Innsparingene skal i størst mulig gradhentes innenfor stab, støtte og administrasjon ogomprioriteres til operativ virksomhet.

Det initieres omfattende endringer innenforForsvarets utdanningssystem. Alle besparelseneskal brukes på å styrke Forsvarets evne til å løsesine oppgaver.

Forsvaret og samfunnet

Forsvaret av landet er forsvarssektorens hoved-oppdrag. Men forsvarssektoren er også en betyde-lig samfunnsaktør på andre områder. Den direkteøkonomiske effekten av Forsvarets tilstedevær-else og aktivitet i landet ligger på om lag 30 mrd.kroner. Forsvaret står i et gjensidig avhengighets-forhold til andre beredskapsmyndigheter. Total-forsvarskonseptet innebærer gjensidig støtte ogsamarbeid mellom Forsvaret og det sivile sam-funn i forbindelse med forebygging, beredskaps-planlegging, krise og konsekvenshåndtering ihele krisespekteret, fra fred via sikkerhetspolitiskkrise til væpnet konflikt.

Regjeringen videreutvikler forsvarssektorensevne til å bistå sivile myndigheter i samfunnssik-kerheten. Forsvarets egne behov vil fremdelesvære viktigst for å utvikle Forsvarets struktur ogkapasiteter. Forsvarets støtte til det sivile samfun-net skal likevel i større grad være styrende forinnretning og dimensjonering av Forsvarets kapa-siteter. Dette gjelder særlig innenfor områdenemaritim kontraterror og smitteverntransport.

Ved større investeringer i Forsvaret som kanha nytteverdi for sivile myndigheter, skal detavklares om det finnes bistands- og støttebehovog muligheter for flerbruk. Slike eventuelle behovog muligheter skal tas med i vurderingen.

Videreutvikling av Forsvarets struktur

Regjeringen vil sikre at Forsvaret er robust ogfleksibelt, slik at det kan håndtere skiftende utfor-dringer. Forsvarspolitikken gir grunnlaget for til-pasningen av Forsvarets struktur og bindersammen de overordnede politiske ambisjonene ogprioriteringene for Forsvaret med den konkreteutformingen av Forsvarets struktur, organisasjonog virksomhet.

Regjeringen prioriterer anskaffelsen av strate-giske kapasiteter. Kapasiteter som ubåter, mari-time overvåkingsfly og F-35 kampfly er viktigebidrag til Forsvarets avskrekkende evne og tilNATOs kollektive forsvarsevne. Reduksjoner pånoen utvalgte områder gir muligheten for å satsepå nye, moderne og slagkraftige systemer, samti-dig som det bidrar til at viktige eksisterende kapa-siteter styrkes og får økt tilgjengelighet og uthol-denhet. Norges evne til å etablere nasjonal og alli-ert situasjonsforståelse i nord prioriteres gjennomen styrking av flere kapasiteter som bidrar i enslik sammenheng.

Det er behov for å utrede hvordan den tekno-logiske og konseptuelle utviklingen får langsik-tige konsekvenser for fremtidens landstyrker.Regjeringen iverksetter derfor en helhetlig vurde-ring av fremtidens landmakt. Samtidig styrkesHæren fra 2017 ved å bedre driftssituasjonen, økeaktivitetsnivået og utbedre mangler ved bered-skapslogistikken.

Base- og støttestrukturen

Regjeringen vil forbedre balansen mellom denoperative strukturen og yteevnen til støttevirk-somheten. Base- og støttestrukturen har ikke blittmodernisert i samsvar med den store omstillin-gen av den operative strukturen. Målet er å sikreen langsiktig balanse mellom Forsvarets operativestruktur, styrkeproduksjon, baser og støttevirk-somhet, slik at en større del av sektorens ressur-ser kan nyttes til operativ virksomhet og under-støttelsen av denne. Regjeringen vil derfor foretaen helt nødvendig reduksjon i antall baser, effekti-visere forvaltningen og fortsette moderniseringenav logistikken. Forsvarsdepartementet og alleunderliggende etater vil bli omfattet av omstilling.

Regjeringen prioriterer økt aktivitet i nord ogen mer effektiv og bedre beskyttet basestruktur.

Regjeringen vil gjennomføre en omfattendemodernisering av støttestrukturen i Forsvaret,herunder logistikkområdet, og i langt større gradbasere forsyning og vedlikehold på leveranser fradet sivile markedet. Bruk av strategiske avtalermed sivile leverandører gir fordeler som effektivtids- og ressursutnyttelse, økt reaksjonsevne ogfleksibilitet, større operativt handlingsrom, forbe-dret utholdenhet og økt operativ tilgjengelighet.

Forsvarssektorens øvrige etater

Forsvarssektoren består av Forsvarsdepartemen-tet og fem underlagte etater: Forsvaret, Forsvars-materiell, Forsvarsbygg, Forsvarets forsknings-

institutt (FFI) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet(NSM). Med unntak av NSM, som også har vik-tige oppgaver som ligger under Justis- og bered-skapsdepartementet, er de fire andre etatenes pri-mærfunksjon å støtte Forsvarsdepartementet ogForsvaret. Støtten til Forsvaret innebærer at utvik-lingen av Forsvaret påvirker etatenes oppdrag ogoppgaver. Dette hovedoppdraget skal være tydeli-gere styrende for de andre etatene.

Forsvarsdepartementet og alle etatene skalkontinuerlig arbeide med forbedring og effektivi-sering, som alle sektorer i samfunnet. Dette erbåde en naturlig del av en kontinuerlig forbed-rings- og utviklingsprosess, og også helt sentraltfor å frigjøre ressurser til prioritert virksomhet.Det er synliggjort et betydelig forbedrings- ogeffektiviseringspotensial innenfor etatenes ansvars-områder.

Personell og kompetanse

Kompetansereformen i forsvarssektoren skalbidra til at sektoren utvikles til å bli en modernekompetanseorganisasjon med riktig kompetanse.Det er avgjørende at sektoren evner å tiltrekke,rekruttere, anvende, beholde og utvikle kompe-tansen den trenger. Like viktig er det å omstilleden kompetansen som ikke lenger er relevant.

Verneplikten er en viktig forutsetning for For-svarets evne til å løse sine oppgaver. Førstegangs-tjenesten skal videreutvikles og bedre tilpassesForsvarets krav og behov. Regjeringen vil igang-sette en reform av utdanningssystemet som skalskape bedre forutsetninger for kvalitet i utdannin-gen og mer robuste fagmiljøer samt styrke forsk-ningsbasert utdanning og frigjøre ressurser tiloperativ aktivitet. Utdanningssystemet må særligtilpasses ny militærordning.

Andre forhold og tiltak

Forsvarssektoren gjennomfører forskning ogutvikling (FoU) som et ledd i utvikling av militærekapabiliteter og operativ evne. Forsvaret skalutvikle seg videre mot et høyteknologisk forsvar,og sentrale FoU-områder vil være informasjons-og nettverksteknologi, missilteknologi, autonomeog ubemannede systemer og forsvar mot densamme nye teknologien.

Det skal satses videre på IKT i forsvarssekto-ren for å tilrettelegge for at Forsvaret skal kunneløse sine viktigste oppgaver, og for å bidra til godutnyttelse av sektorens ressurser.

Forebyggende sikkerhet skal motvirke truslermot forsvarssektorens verdier og beskytte dissemot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger.Dette gjøres gjennom forebyggende sikkerhetstil-tak og avdekking og håndtering av sikkerhetstru-ende hendelser. Den forebyggende sikkerhetstje-nesten i forsvarssektoren skal støtte opp under desikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringene ogbidra til å øke Forsvarets operative evne.

Gjennomføring

Regjeringen vektlegger en bærekraftig forsvars-struktur som legger til rette for at Forsvaret skalkunne løse sine ni oppgaver innenfor angitt ambi-sjonsnivå på kort og lang sikt. Leveransene fra for-svarssektorens øvrige etater er avgjørende for åsette Forsvaret i stand til å løse disse oppgaveneeffektivt. Parallelt med at Forsvaret løpende skalløse sine oppgaver, skal helheten av tiltakene somfølger av denne proposisjonen realiseres. Det erdisse to hensynene som legger rammer for gjen-nomføringen av langtidsplanen og styringen avetatene i forsvarssektoren i perioden 2017–2020. Ividereutviklingen av Forsvarets samlede kapabili-teter vil regjeringen prioritere økt tilgjengelighetog utholdenhet innledningsvis i perioden. Betyde-lig økte bevilgninger, modernisering og reform villegge til rette for styrket reaksjonsevne, økt aktivi-tet og oppbemanning av utvalgte kapasitetervidere i fireårsperioden. Dette vil også legge tilrette for en videreføring og, mot slutten av perio-den 2017–2020, en opptrapping av moderniserin-gen av flere materiellsystemer.

Fellesskapet stiller betydelige ressurser til dis-posisjon for forsvarssektoren, og regjeringen set-ter høye krav til at disse ressursene forvaltes effek-tivt og i tråd med gjeldende lover, regler og poli-tiske vedtak. Forsvarssektoren skal kjennetegnesved en effektiv økonomistyring, forsvarlig forvalt-ning og evne til stadig fornying og forbedring.

Gjennom helheten av de tiltak og mål regjerin-gen foreslår i denne proposisjonen etableres etsolid grunnlag for en langsiktig utvikling av for-svarssektoren, slik at Forsvaret forblir et relevantsikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

Innhold

Del I Rammer og føringer ................... 15

1 Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk ........................... 17

1.1 Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål ................................................... 17

1.2 Sikkerhetsbegrepet ....................... 171.3 Sikkerhets- og forsvarspolitiske

prioriteringer .................................. 181.3.1 Styrke forsvaret av Norge ............. 181.3.2 Styrke NATOs kollektive forsvar .. 201.3.3 Bidra til internasjonal innsats ....... 211.3.4 Videreutvikle totalforsvaret .......... 211.4 Forsvarets oppgaver ...................... 211.4.1 Oppgave 1: Sikre troverdig

avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar ........................... 22

1.4.2 Oppgave 2: Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar ............................................. 23

1.4.3 Oppgave 3: Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement ................................... 23

1.4.4 Oppgave 4: Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning ........... 24

1.4.5 Oppgave 5: Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter ....................................... 24

1.4.6 Oppgave 6: Ivareta myndighets-utøvelse på avgrensede områder .. 25

1.4.7 Oppgave 7: Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner ............................ 25

1.4.8 Oppgave 8: Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området ............. 26

1.4.9 Oppgave 9: Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver .......... 26

1.5 Prinsipper for innretningen av forsvarsstrukturen ......................... 26

2 Rammebetingelser og utviklingstrekk ............................ 28

2.1 Globale utviklingstrekk ................. 282.1.1 Europa ............................................. 282.1.2 Russland .......................................... 28

2.1.3 Nordområdene og Arktis ............... 292.1.4 Afrika og Midtøsten ....................... 302.1.5 Asia .................................................. 312.2 Internasjonalt sikkerhets- og

forsvarssamarbeid .......................... 312.2.1 NATO .............................................. 312.2.2 FN .................................................... 322.2.3 EU .................................................... 332.2.4 Nordiske land ................................. 332.3 Ukonvensjonelle trusler og andre

utviklingstrekk ................................ 332.3.1 Terrorisme ...................................... 342.3.2 Masseødeleggelsesvåpen og

leveringsmidler ............................... 342.3.3 Digitalisering og digitale trusler ... 342.3.4 Teknologi ........................................ 352.3.5 Utnyttelse av verdensrommet ....... 352.3.6 Strategisk kommunikasjon ............ 362.3.7 Demografi og arbeidsmarked ....... 362.3.8 Miljø og klima ................................. 37

3 Forsvarsøkonomien i et langtidsperspektiv ............... 38

3.1 Det økonomiske utfordringsbildet 383.1.1 Forsvarssektorens andel av

verdiskapingen i Norge ................. 383.1.2 Etterslep som følge av tidligere

prioriteringer .................................. 393.1.3 Endret sikkerhetspolitisk situasjon 393.1.4 Bredden i Forsvarets kapasiteter

og tilstedeværelse .......................... 393.1.5 Kostnadsutviklingen i forsvars-

sektoren ........................................... 403.2 Utvikling i NATO-lands forsvars-

økonomi ........................................... 403.3 Et betydelig økonomisk løft for

forsvarssektoren ............................. 413.4 Satsing og fortsatt omstilling ........ 423.4.1 Beredskapsløft ................................ 423.4.2 Økt bemanning og aktivitet ........... 423.4.3 Investere i nye prioriterte

kapasiteter ....................................... 433.4.4 Kontinuerlig forbedring og

effektivisering ................................. 43

4 Forsvaret i et samfunns-perspektiv ..................................... 44

4.1 Forsvaret som samfunnsaktør ...... 444.1.1 Bidrag til verdiskaping og arbeids-

plasser ............................................. 444.1.2 Kompetanseutvikling og

-spredning ....................................... 45

4.1.3 Støtte til frivillig arbeid .................. 454.2 Videreutvikling av totalforsvaret .. 454.2.1 Forsvarets behov for støtte fra

det sivile samfunn .......................... 464.2.2 Forsvarets støtte til sivile

myndigheters arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap 47

Del II Tiltak og gjennomføring ............ 53

5 Videreutvikling av Forsvarets struktur ......................................... 55

5.1 Operativ ledelse ............................. 555.2 Hæren ............................................. 565.2.1 Overordnet om oppdrag og

utvikling .......................................... 565.2.2 Operativ ambisjon Hæren ............. 565.2.3 Hærens ledelse .............................. 565.2.4 Brigade Nord .................................. 565.2.5 Øvrige avdelinger i Hæren ........... 575.2.6 En landmaktutredning –

den videre utviklingen av Hæren .. 585.3 Sjøforsvaret ..................................... 585.3.1 Overordnet om oppdrag og

utvikling .......................................... 585.3.2 Operativ ambisjon Sjøforsvaret .... 595.3.3 Sjøforsvarets ledelse ...................... 595.3.4 Fregatter ......................................... 595.3.5 Ubåter ............................................. 595.3.6 Skjold-klassen kystkorvetter ........ 605.3.7 Mineryddekapasitet ....................... 605.3.8 Sjøforsvarets logistikkapasitet ...... 615.3.9 Kystvakten ...................................... 615.3.10 Kystjegere og taktisk båtskvadron 615.4 Luftforsvaret ................................... 625.4.1 Overordnet om oppdrag og

utvikling .......................................... 625.4.2 Operativ ambisjon Luftforsvaret ... 625.4.3 Luftforsvarets ledelse .................... 625.4.4 Luftkommando og luftkontroll ..... 635.4.5 Kampfly ........................................... 635.4.6 Luftvern og baseforsvar ................ 645.4.7 Maritime patruljefly ....................... 655.4.8 Helikopter ....................................... 655.4.9 Transportfly og tankfly .................. 665.4.10 DA-20 og Forsvarets

EK-støttesenter .............................. 675.5 Heimevernet ................................... 675.5.1 Overordnet om oppdrag og

utvikling .......................................... 675.5.2 Operativ ambisjon Heimevernet .. 675.5.3 Heimevernets ledelse .................... 675.5.4 Heimevernets styrkestruktur ....... 685.5.5 Landmaktutredning – den videre

utviklingen av Heimevernet .......... 68

5.6 Forsvarets spesialstyrker .............. 685.6.1 Overordnet om oppdrag og

utvikling ........................................... 685.6.2 Operativ ambisjon Forsvarets

spesialstyrker .................................. 695.6.3 Ledelse av spesialstyrkene ............ 695.6.4 Utvikling av de taktiske enhetene 695.6.5 Luftforsvarets støtte til spesial-

styrkene ........................................... 695.7 Etterretningstjenesten ................... 705.7.1 Etterretning, overvåking og

rekognosering ................................ 705.7.2 Ambisjon for situasjonsforståelse

og rettidig varsling ......................... 715.8 Felleskapasiteter ............................ 715.8.1 Forsvarets logistikkorganisasjon .. 715.8.2 Cyberforsvaret ................................ 725.8.3 Forsvarets sanitet ........................... 735.9 Strukturtabell .................................. 74

6 Base- og støttestrukturen ......... 756.1 Endringer i basestrukturen ........... 756.1.1 Status i gjennomføring av

kampflybaseutbyggingen på Ørland .............................................. 76

6.1.2 Fremskutt kampflybase og base for maritime overvåkingsfly .......... 76

6.1.3 Utnyttelsen av Rygge ..................... 786.1.4 Utnyttelse av ledig kapasitet på

Værnes – nedleggelse av Forsvarets base på Kjevik .............. 79

6.1.5 Styrking av Grensevakten i Sør-Varanger ................................. 79

6.1.6 Tilpasning av basestruktur for Heimevernet ................................... 79

6.1.7 Redusert virksomhet på Karljohansvern ved Horten – videreføring av Vealøs ................... 80

6.1.8 Nedleggelser av baser i Harstad-området ........................................... 80

6.1.9 Nedleggelse av Kjeller ................... 806.1.10 Konsolidering og effektivisering

av Forsvarets personellog vernepliktsenter .............................. 81

6.2 Modernisering og utvikling av støttestrukturen i forsvarssektoren 81

6.2.1 Organisering av logistikk-virksomheten .................................. 81

6.3 Disponering av verdiøkningen for arealene som frigjøres ved en eventuell flytting av sivil lufthavn i Bodø .............................................. 82

6.4 Samlede konsekvenser knyttet til omstillingen av base- og støttestrukturen .............................. 83

6.5 Alliert øving og trening ................. 836.6 Alliert forhåndslagring og mottak 836.7 Samfunnsmessige konsekvens-

utredninger ..................................... 846.7.1 Vurdering av samfunns-

økonomisk lønnsomhet for etablering av fremskutt kampflyog maritim overvåkingsbase i nord ............................................... 84

7 Utvikling av forsvarssektorens øvrige etater ................................. 87

7.1 Forsvarsmateriell ........................... 877.1.1 Hovedprioriteringer ....................... 877.1.2 Videreutvikling av Forsvars-

materiell .......................................... 877.2 Forsvarsbygg .................................. 887.2.1 Forvaltningsmodellen for

eiendom, bygg og anlegg .............. 887.2.2 Videreutvikling av Forsvarsbygg .. 887.3 Forsvarets forskningsinstitutt ...... 897.3.1 Hovedprioriteringer ....................... 897.3.2 Videreutvikling av FFI ................... 897.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet .... 907.4.1 Hovedprioriteringer ....................... 907.4.2 Videreutvikling av NSM ................ 91

8 Personell og kompetanse ......... 928.1 Riktig kompetanse til rett tid ........ 928.2 Rekruttering og seleksjon ............. 928.3 Verneplikten og førstegangs-

tjenesten .......................................... 938.4 Implementering av militær-

ordningen ....................................... 948.5 Utdanning ....................................... 948.5.1 Forsvarets utdanningssystem ...... 948.5.2 Starten på en utdanningsreform ... 958.5.3 Nødvendige organisatoriske

endringer ........................................ 968.5.4 Kvalitetshevende og kostnads-

reduserende tiltak .......................... 968.5.5 Økonomiske konsekvenser .......... 978.6 Reservepersonell ............................ 988.6.1 Vernepliktig reserve ...................... 988.6.2 Reservister med sivil spesialist-

kompetanse .................................... 988.7 Omstillingskonsekvenser ............. 998.8 Veteraner ........................................ 998.9 Likestilling og mangfold ............... 1008.10 Holdninger, etikk og ledelse ........ 1008.11 Vurdering av Forsvarets

særaldersgrense ............................ 100

9 Andre forhold av betydning for utviklingen av forsvars-sektoren ......................................... 101

9.1 Forskning og utvikling .................. 1019.1.1 Utvikling og ambisjonsnivå ........... 1019.1.2 Samarbeid og særegenheter ......... 1019.1.3 Satsingsområder for FoU .............. 1019.1.4 Videre utvikling av

romvirksomheten ........................... 1029.1.5 Effektivisering innenfor

FoU-området ................................... 1029.2 Informasjons- og kommunikasjons-

teknologi (IKT) ............................... 1039.3 Forebyggende sikkerhet ............... 1049.3.1 Målsetninger for forebyggende

sikkerhet ......................................... 1049.3.2 Informasjons- og kommunikasjons-

sikkerhet ......................................... 1049.3.3 Bruk av kryptering for å beskytte

informasjon ..................................... 1059.3.4 Samarbeid om kompetanse ........... 1059.3.5 Redusere antallet klarerings-

myndigheter ................................... 1059.3.6 Styrket sikkerhetskultur ................ 1069.4 Kultur og tradisjon ......................... 1069.4.1 Forsvarets musikk .......................... 1069.4.2 Forsvarets museer ......................... 1069.4.3 Statens kulturhistoriske

eiendommer – de nasjonale festningsverkene ............................ 106

10 Valg og prioriteringer i gjennomføringen 2017–2020 .................................. 108

10.1 Gjennomføringskraft ...................... 10810.2 En enhetlig forsvarssektor ............ 10810.3 Regjeringens mål for

virksomheten i forsvarssektoren 2017–2020 ....................................... 109

10.3.1 Operative mål .................................. 10910.3.2 Økonomi og strukturmål ............... 11010.3.3 Personell- og kompetansemål ....... 11210.4 Materiell og utrustning .................. 11310.5 Eiendom, bygg og anlegg .............. 11410.6 Sentrale suksesskriterier ............... 11510.6.1 Nærmere om strukturutvikling og

avhengigheter på viktige områder og implementering ......................... 115

10.6.2 Styring og ledelse i forsvars-sektoren ........................................... 115

10.6.3 Samfunnskontakt ............................ 116

Forslag til vedtak om Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren .......................................... 117

Vedlegg1 Forsvarssjefens kommentarer til

regjeringens anbefaling om den videre utvikling av Forsvaret ........ 118

Prop. 151 S(2015–2016)



Tilråding fra Forsvarsdepartementet 17. juni 2016, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

Del IRammer og føringer


2015–2016 Prop. 151 S 17Kampkraft og bærekraft

1 Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk bygger på etsolid internasjonalt rammeverk, et sterkt transat-lantisk sikkerhetsfellesskap gjennom NATO ogsamfunnets samlede bidrag til forsvarsevnen.Norsk sikkerhet er nært knyttet til internasjonaleutviklingstrekk. Sikkerhets- og forsvarspolitikkenmå sette Norge i stand til å svare på utfordringer ihele krisespekteret fra episodehåndtering i fred,via sikkerhetspolitisk krise til væpnet konflikt.Forsvaret er avgjørende for å ivareta norsk sikker-het og for at Norge skal yte troverdige bidrag tilkollektiv sikkerhet. De fire øvrige etatene i for-svarssektoren, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell,Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonalsikkerhetsmyndighet (NSM) har egne oppdrag,men alle skal støtte Forsvaret i oppgaveløsingen.

Regjeringen vil sikre et relevant og bærekraf-tig forsvar for fremtiden. Det må skapes en reellbalanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.Forsvaret må innrettes slik at det er en bedre sam-menheng mellom oppgavene Forsvaret er pålagtav Stortinget og regjeringen og de oppgavene For-svaret i praksis kan løse.

1.1 Sikkerhets- og forsvarspolitiske mål

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har somhovedformål å sikre Norges suverenitet, territori-elle integritet og politiske handlefrihet. Bærebjel-ken i norsk sikkerhetspolitikk er NATO-alliansenog det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet.Norge vil bidra til å forebygge væpnet konflikt ogarbeide for at fred og stabilitet ivaretas innenforen global, multilateral rettsorden basert på prin-sippene nedfelt i FN-pakten.

Forsvaret er et grunnleggende og avgjørendesikkerhetspolitisk virkemiddel for å sikre Norgessuverenitet og norske rettigheter, og for å bevarenorsk handlefrihet. Forsvaret skal sammen medallierte bidra til avskrekking. Gevinsten ved å trueeller utfordre norsk sikkerhet skal ikke stå i for-hold til kostnadene det innebærer. Forsvaret skalbidra til at militære trusler mot Norge ikke opp-står.

Forsvaret skal sammen med allierte sikre kol-lektivt forsvar av Norge og allierte mot trusler,anslag og angrep. Gjennom deltakelse i interna-sjonale operasjoner og kapasitetsbygging iutvalgte land, skal Forsvaret forebygge krig ogbidra til sikkerhet og stabilitet.

Forsvaret skal bidra til samfunnssikkerhetengjennom støtte til, og samarbeid med, sivilemyndigheter i forbindelse med terrorangrep ogandre alvorlige hendelser, ulykker og naturka-tastrofer.

1.2 Sikkerhetsbegrepet

Utformingen av norsk sikkerhetspolitikk legger tilgrunn et sikkerhetsbegrep som omfatter statssik-kerhet, samfunnssikkerhet og individets sikker-het. Sikkerhetspolitikkens formål er å ivareta stats-sikkerheten, som vil si å ivareta statens suverenitetog integritet, samt å sikre politisk handlefrihet.Begrepet inkluderer også Norges bidrag til kollek-tivt forsvar utløst av NATO-traktatens artikkel 5.

Norske myndigheter har også et ansvar for åivareta samfunnssikkerheten der sivilbefolknin-gens trygghet, sentrale samfunnsfunksjoner oginfrastruktur kan være utfordret, men uten at sta-tens eksistens er truet. Trusler mot individ- ogsamfunnssikkerheten, for eksempel i form av ter-roranslag og angrep i det digitale rom, kan i ytter-ste konsekvens utvikle seg til å true statssikkerhe-ten. Dette understreker behovet for tett sikker-hets- og beredskapssamarbeid på tvers av sektor-grensene. Totalforsvarskonseptet omfatter gjensi-dig sivil-militær støtte i hele krisespekteret.Gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaretog det sivile samfunn skal bidra til forebygging,beredskapsplanlegging og kriseog konsekvens-håndtering.

Behovet for å beskytte individer eller grupperav individer mot folkemord, forbrytelser motmenneskeheten og krigsforbrytelser kan gi grunn-lag for internasjonal innsats, også med militæremidler.


1.3 Sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringer

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må i økendegrad legge til grunn at endringer i våre sikker-hetspolitiske omgivelser kan komme svært raskt.Utfordringer mot europeisk og transatlantisk sik-kerhet må møtes med samarbeid, fasthet og forut-sigbarhet. Den sikkerhetspolitiske utviklingenhar konsekvenser for vår operative ambisjon, sat-singen på Forsvaret og internasjonalt samarbeid.Norge må være i stand til å ta større ansvar foregen sikkerhet. Forsvarets operative evne måstyrkes.

Ut fra de sikkerhets- og forsvarspolitiskemålene og utviklingstrekkene beskrevet i del I avproposisjonen, har regjeringen følgende priorite-ringer for den videre utviklingen av Forsvaret:– Styrke forsvaret av Norge– Styrke NATOs kollektive forsvar– Bidra til internasjonal innsats– Videreutvikle totalforsvaret

1.3.1 Styrke forsvaret av Norge

Den nasjonale forsvarsevnen skal styrkes. Forsva-ret av Norge skjer innenfor rammen av NATOskollektive forsvar. Tette relasjoner til sentrale alli-erte, interoperabilitet, øving og trening, tilstede-værelse og alliert støtte på norsk territorium elleri vårt nærområde har betydning for vår avskrek-kingsevne og for norsk og alliert forsvarsevne ifred, krise og væpnet konflikt. Norsk sikkerhets-og forsvarspolitikk skal tilstrebe at allierte for-sterkninger er på plass før en situasjon utviklerseg til en krise eller væpnet konflikt, og at forsvar-sinnsatsen skal kunne eskaleres så sømløst sommulig. Slik tidlig alliert involvering kan imidlertidikke forutsettes. NATOs kollektive forsvar leggertil grunn at alle allierte har en god evne til forsvarav eget territorium, i tråd med NATO-traktatensartikkel 3. Norge må kunne håndtere sikkerhets-politiske kriser, anslag og angrep av et visstomfang selv, og opprettholde en beredskap somgjør oss i stand til å kunne engasjere en motstan-der i alle domener. En slik evne vil, sammen meden tydelig kommunisert forpliktelse om alliertstøtte, virke avskrekkende overfor en potensiellmotstander. Troverdig avskrekking må derforbygge på mer alliert øving og trening i fredstid,evne til å motta alliert støtte og at allierte involve-res tidligst mulig i en krise.

Forsvaret av Norge er avhengig av at evnen tilsituasjonsforståelse, etterretning og krisehåndte-ring opprettholdes. Den sikkerhetspolitiske og

teknologiske utviklingen gjør at dette krever ensatsing på etterretning og overvåking. Videre skalForsvarets reaksjonsevne, kampkraft og utholden-het bedres. Det skal legges bedre til rette for alli-erte forsterkninger, bilateralt og flernasjonaltsamarbeid skal styrkes og den militære tilstede-værelsen og øvings- og treningsaktiviteten skaløkes.

1.3.1.1 Opprettholde situasjonsforståelse og evne til krisehåndtering

Forsvarets daglige operasjoner i fredstid dannergrunnlaget for å oppdage, avverge og om nødven-dig håndtere sikkerhetspolitiske episoder og kri-ser. Evnen til rettidig varsling er utgangspunktetfor god og rask beslutningstaking. God situasjons-forståelse i våre nærområder er en forutsetningfor å kunne fatte gode beslutninger og for åanvende Forsvaret best mulig. Gitt den strate-giske betydningen av nordområdene, er det avgjø-rende å ha en god evne til overvåking for å kunnehåndtere situasjoner som oppstår, om nødvendigsammen med allierte. Norge er en maritim nasjonmed ansvar for store havområder, og maritimovervåking er et premiss for god situasjonsforstå-else. Etterretningstjenesten skal opprettholde sinevne til å bidra til at nasjonale myndigheter harden nødvendige situasjonsforståelsen for å fore-bygge og håndtere sikkerhetspolitiske episoderog kriser, og væpnet konflikt. På grunn av denkrevende teknologiske og sikkerhetspolitiskeutviklingen er det nødvendig med en satsing påetterretning og overvåking for å opprettholde situ-asjonsforståelsen.

Effektiv krisehåndtering på nasjonalt nivå for-utsetter at strategiske beslutninger tas raskt påtvers av sektorer, samt opp mot NATO, FN ogandre samarbeidspartnere når det er relevant.Den nasjonale forsvarsevnen er avhengig av etkoordinert og øvet krisehåndteringsapparat påalle nivåer for å samordnede beslutninger mellomulike sektorer og mellom politisk og militært nivå.

1.3.1.2 Styrke reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet

Forsvarets operative evne skal styrkes. Det kanikke lenger forutsettes lange varslingstider. Denoperative evnen er et produkt av reaksjonsevne,kampkraft og utholdenhet. For at Forsvaret i enkrisesituasjon skal kunne reagere tilstrekkeligraskt, må de operative kapasitetene og understøt-telsesfunksjonene kunne gjøres tilgjengelige påkortere tid enn hva tilfellet er i dag. Reaksjons-


evne handler om å kunne være på rett sted, til retttid og med rett kapasitet for å oppnå ønsket effekt.Forsvaret må også ha relevant kampkraft ogutholdenhet til å gjennomføre operasjoner overtid.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen aktualise-rer utfordringen Forsvaret har hatt over lengre tidmed operativ evne. Reaksjonsevnen, som omfatterstyrkeoppbygging og forflytning til innsatsområ-der, er ikke tilpasset dagens situasjon. Forsvaretmå kunne klargjøre hele strukturen innenfor gitteklartider og forflytte styrker fra sine baser på enrask og effektiv måte. Dette krever en bedre logis-tikkberedskap, blant annet gjennom et videreutvi-klet totalforsvarskonsept, slik at sivil støtte i formav varer og tjenester utløses når det er behov fordet. Forsvaret må også styrke sin kampkraft gjen-nom å opprettholde et høyt treningsnivå, dra nytteav ulike våpensystemers komplementære evnerog fortsette å investere i nye, relevante kapasite-ter. Kampkraft sikres dessuten gjennom å byggevidere på vår interoperabilitet med allierte. Videremå Forsvarets utholdenhet styrkes, noe som stil-ler krav til personell, materiell og logistikk, her-under evnen til å opprettholde forsyningslinjer.

Det må sikres at norsk militærmakt ikkeenkelt kan settes ut ved å ramme kritisk infra-struktur. Det er derfor vesentlig å sikre vitaleobjekter som er av betydning for forsvaret avNorge i hele krisespekteret. Aktive beskyttelses-tiltak, militær infrastruktur, behov for fortifikasjonog robust kommunikasjonsinfrastruktur er tiltaksom reduserer sårbarheten og understøtter for-svarsevnen.

Trusler i det digitale rom må oppdages tidlig.Hele forsvarssektoren må være i stand til å iverk-sette forebyggende sikkerhetstiltak, og evnen til åavdekke cyberangrep skal bedres. Evnen til åhåndtere slike angrep, ved å iverksette relevantemottiltak, skal videreutvikles.

1.3.1.3 Legge til rette for allierte forsterkninger

Forsterkning av Norge med allierte styrker harvært en viktig forutsetning i norsk sikkerhetspoli-tikk og strategi gjennom hele etterkrigstiden. Enaktiv alliansepolitikk er derfor grunnleggende vik-tig. De sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene ogøkt militær aktivitet i våre nærområder, gjør detviktigere å knytte NATO og nære allierte tetteretil Norge og norske interesser både i det daglige, ikriser og i konflikt. USA er Norges viktigste alli-erte og det bilaterale forholdet har stor betydningfor norsk sikkerhet. Avtalene om amerikansk for-håndslagring har stor sikkerhetspolitisk og opera-

tiv verdi og er derfor spesielt betydningsfulle. Løs-ningen er i tillegg kostnadseffektiv, både for USAog for Norge. Disse avtalene skal videreføres,videreutvikles og harmoniseres med allierte ognasjonale planverk, som må øves og trenes.

Forholdene må legges til rette for at alliertstøtte kan komme raskt på plass ved fare for væp-net konflikt og før en sikkerhetspolitisk kriseeskalerer. Dette forutsetter gode nasjonale og alli-erte planverk, tydelig beslutningsansvar og klarekommando- og kontrollforhold. Ved en alvorligsikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt måNorge ha tilstrekkelig evne til effektivt mottak avog støtte til allierte forsterkningsstyrker slik atdisse kan delta i operasjoner. En satsing på opera-tivt samvirke med allierte forsterkningsstyrker eravgjørende for forsvarsevnen.

1.3.1.4 Styrke bilateralt og flernasjonalt samarbeid

Norge må prioritere det operative og sikkerhets-politiske samarbeidet med utvalgte allierte som errelevante for bilateral og alliert forsterkning avNorge i sikkerhetspolitisk krise og væpnet kon-flikt. Løpende samarbeid med nære allierte blirdessuten stadig viktigere også for å kunne samar-beide om bidrag til internasjonal krisehåndtering.Samarbeid vil i økende grad være en forutsetningfor å kunne anskaffe, drifte og operere kapabilite-ter som Norge har behov for, samt for å sikreevnen til å operere sammen.

I tillegg til å videreutvikle forholdet til vår vik-tigste allierte USA, vil Norge også styrke det for-pliktende bilaterale og flernasjonale samarbeidetmed nære europeiske allierte som Storbritannia,Tyskland, Frankrike og Nederland. De nordeuro-peiske landene utgjør et betydelig sikkerhetspoli-tisk og militært interessefellesskap som støtteropp om det bredere samarbeidet i NATO. Dennordeuropeiske sikkerhets- og forsvarspolitiskedialogen i Northern Group er viktig som et forumfor informasjonsutveksling og tillitsbygging mel-lom landene i regionen.

Det er viktig med deltakelse i flernasjonalesamarbeidsfora innenfor alliansen, slik som detbritiskledete Joint Expeditionary Force (JEF) ogdet tyskledete Framework Nations Concept (FNC).Samarbeid med andre allierte og partnerland tilNATO prioriteres der dette er i norsk interesse.Videreutviklingen av det nordiske forsvarssamar-beidet Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO)fortsetter på områder som gir sikkerhetspolitisk,kapasitetsmessig og operativt utbytte.


Flernasjonalt samarbeid er et viktig virkemid-del for å videreutvikle militære kapabiliteter og giNorge tilgang til kapabiliteter som er for ressurs-krevende å realisere på egen hånd. Den sikker-hetspolitiske utviklingen, teknologiske utviklings-trekk og behovet for kostnadseffektive løsningerunderbygger behovet for å styrke satsingen påflernasjonalt forsvarssamarbeid gjennom flere ogmer integrerte samarbeidsløsninger.

Flernasjonalt samarbeid er krevende og støterofte på flere hindringer og motforestillinger. Ulikenasjonale behov og interesser kan tidvis være van-skelige å forene. Varierende militær tradisjon ogpraksis, i tillegg til motstridende industrielleinteresser, er blant de største utfordringene åfinne gode løsninger på. Samarbeid kan ogsåutfordre mer tradisjonelle oppfatninger av nasjo-nal suverenitet og operativ autonomi. Dette erimidlertid interesser og forestillinger som måutfordres dersom samarbeid skal lykkes.

En styrket satsing på samarbeid innebærer atforsvarssektorens kapabiliteter og virksomhet måvurderes i et flernasjonalt perspektiv. Etater ogforsvarsgrener skal i størst mulig utstrekningsøkes videreutviklet i samarbeid med nære alli-erte. Unntak vil kun være aktuelt i de tilfeller hvornasjonalt eierskap med og kontroll av kapabilite-ten er avgjørende, eller hvor virksomheten ikkenaturlig egner seg for samarbeid.

Samarbeidet skal baseres på grundige analy-ser og tidlig dialog med aktuelle partnere. For-svarsplanlegging, operativ planlegging, struktur-utvikling, investeringer, forskning og utvikling,øving og trening må ses i lys av muligheter forflernasjonalt samarbeid. Det skal fra norsk sideutvises villighet til å tilpasse særegne nasjonalekrav. Tilsvarende vilje må utvises fra aktuelle part-nere om samarbeidet skal lykkes.

1.3.1.5 Økt militær tilstedeværelse og mer øving og trening

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk må vekt-legge relevant militær tilstedeværelse i land-, sjø-og luftdomenet. Regelmessig nærvær i form avdaglige operasjoner kommuniserer norske inter-esser, sikrer nødvendig politisk og militær situa-sjonsforståelse og gir kortere varslings- og reak-sjonstid. Det er derfor viktig å prioritere militærtilstedeværelse med relevant operativ evne i vårenærområder, særlig i nord, for å skape forutsig-barhet og stabilitet. Fredstidsnærvær ivaretas i enkombinasjon mellom operativ aktivitet og øvingog trening med nasjonale, flernasjonale og alliertestyrker. Tilstedeværelse over tid forutsetter at

Forsvaret har relevante baser og relevant infra-struktur, samt gode øvings- og treningsområder istrategisk og operativt viktige områder.

Øving og trening, også sammen med alliertestyrker, er et viktig sikkerhetspolitisk virkemiddelfor Norge. Regelmessig alliert øving og trening ifredstid opprettholder en normalsituasjon medalliert nærvær i Norge som virker stabiliserendeog forutsigbart. Dette gir samtrening og bidrar tilå styrke interoperabiliteten som allierte operasjo-ner er avhengig av. Dette bidrar også til å gi alli-erte verdifull kunnskap om og evne til å operere inorske nærområder. Regjeringen legger opp tilmer alliert øving og trening på norsk territorium.Norge må sørge for tilstrekkelig infrastruktur ogvertslandsstøtte for alliert øving og trening. Alli-ert tilstedeværelse i norske ansvarsområder for-valtes i henhold til norsk basepolitikk.

1.3.2 Styrke NATOs kollektive forsvar

NATO må ha nødvendig politisk handlekraft ogmilitær kampkraft for å avskrekke en potensiellmotstander fra å true eller angripe alliansens med-lemsland. Det er derfor en overordnet prioritet åstyrke NATOs kollektive forsvar (artikkel 5) gjen-nom å bidra til NATO som forsvarsallianse og somtransatlantisk sikkerhetspolitisk konsultasjons-forum. Revitaliseringen av NATOs kollektive for-svarsevne er i tråd med Norges langsiktige priori-teringer og vil fremdeles stå sentralt i Norgesarbeid opp mot NATO.

Fortsatt amerikansk engasjement og tilstede-værelse i Europa er viktig. Den sikkerhetspoli-tiske situasjonen understreker betydningen av enbedre transatlantisk byrdefordeling – politisk,militært og økonomisk – ved at europeiske landøker forsvarsbudsjettene og bidrar med relevantekapasiteter for å løse militære oppgaver både i ogutenfor alliansens område. Norge vil vektlegge åbidra med sin andel av NATOs samlede kapabilite-ter slik at alliansen er i stand til å løse sine opp-gaver, samt bidra til å følge opp beslutningene fraWales-toppmøtet om Readiness Action Plan, beroli-gelsestiltak og langsiktig tilpasning av alliansenmed relevante bidrag. Det er en målsetning forNorge å bidra regelmessig og substansielt tilNATOs stående styrker og beredskapsstyrkermed en planhorisont på fem år. Dette gjøres for åbidra til både operativ og økonomisk forutsigbar-het.

NATO oppdaterer sine geografiske bered-skapsplaner, inkludert planene for Norge og demaritime flankene. Regelmessig alliert aktivitet,øving og trening på norsk territorium er relevant


for avskrekking og kollektivt forsvar. Dette vilvære rammen når Norge i 2018 er vertskap forNATOs High Visibility Exercise, Trident Juncture18. Et forberedt og øvd planverk forbedrerNATOs evne til å handle raskt i en krisesituasjonog har også en viktig politisk funksjon fordi detdemonstrerer alliansens vilje og evne til kollektivtforsvar av medlemslandene. NATOs hurtige reak-sjonsstyrker skal være et instrument for å demon-strere og gi troverdighet til alliansens evne ogvilje til å handle med militære maktmidler i helealliansens område. Norge vil bidra aktivt til åstyrke alliansen ved å forbedre situasjonsforståel-sen for hele allianseområdet i NATOs kom-mandostruktur. Bidrag til å styrke forbindelsenmellom NATOs kommandostruktur og nasjonalehovedkvarter vil være en viktig del av dette.

1.3.3 Bidra til internasjonal innsats

Forsvaret skal opprettholde sin evne til internasjo-nal innsats. Den internasjonale utviklingen tilsierat det store behovet for internasjonal innsats forfred, sikkerhet og stabilitet, både i form av inter-nasjonale operasjoner og kapasitetsbygging, vilvedvare. Slik støtte kan inkludere sikkerhetssek-torreform for å bedre et lands evne til å ivaretaegen sikkerhet, men kan også omfatte freds- ogstabiliseringsoperasjoner.

Det er i Norges interesse å bidra til å opprett-holde internasjonal fred og sikkerhet. Internasjo-nal innsats i allierte rammer er en investering isolidariteten som sikrer at også Norge mottar alli-ert støtte om vi trenger det. I tillegg til deltakelse iinternasjonale operasjoner, inkluderer internasjo-nal innsats flere typer øving og trening i utlandet,deltakelse i styrkeregistre, beroligelsestiltak ogkapasitetsbygging. Norge vil særlig søke å gjørekapasitetsbygging til et kosteffektivt bidrag iinternasjonal innsats, fortrinnsvis i flernasjonalerammer. Forsvarets evne til å håndtere øvre del avkrisespekteret i norske nærområder innebærer atvi har relevante kapasiteter for internasjonalebidrag. Omfanget av slik deltakelse må imidlertidses i lys av tilgjengelighet på personell og materi-ell og behovet for nasjonal beredskap.

1.3.4 Videreutvikle totalforsvaret

Totalforsvaret omfatter gjensidig sivil-militærstøtte og samarbeid mellom Forsvaret og detsivile samfunn, og skal bidra til forebygging,beredskapsplanlegging og kriseog konsekvens-håndtering i hele krisespekteret. I en alvorlig kri-sesituasjon og i væpnet konflikt vil Forsvarets

behov for sivil støtte i form av materiell, varer, tje-nester og tilgang til infrastruktur overstige hvaForsvaret disponerer til daglig. Det er behov for åvidereutvikle totalforsvaret for at samfunnets sam-lede ressurser om nødvendig skal kunne mobilise-res for forsvaret av landet. Sivil støtte er helt nød-vendig for å opprettholde og videreutvikle rele-vant forsvarsevne. Støtten fra det sivile samfunnmå, sammen med Forsvarets kapasiteter, kunneunderstøtte hele den nasjonale styrkestrukturenog allierte forsterkningsstyrker samtidig. Totalfor-svaret utformes i samsvar med folkeretten ved inødvendig grad å skille militær virksomhet frabeskyttelsesverdige sivile persongrupper ogobjekter.

Forsvaret spiller også en viktig rolle som støt-teressurs for sivile beredskapsetater, noe som harfått økt betydning de siste årene. Forsvarets evnetil å bistå sivile myndigheter ved naturkatastrofer,ulykker, terroranslag og annen alvorlig kriminali-tet, skal videreutvikles. Styrking av Forsvaretsoperative evne vil også gi styrket evne til å bistå isivil krisehåndtering, og dermed forbedre sam-funnets samlede beredskap. Gjensidig støtte ogsamarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfun-net omtales nærmere i kapittel 4.

1.4 Forsvarets oppgaver

Forsvarspolitikken definerer rammene og deoverordnede føringene for Forsvarets utviklinggjennom å angi Forsvarets oppgaver og ambisjon,og retning for strukturplanlegging og utvikling avoperativ evne. Dette er en operasjonalisering avde sikkerhets- og forsvarspolitiske målene og skalsikre en utvikling slik at Norge har et forsvar somtil enhver tid kan ivareta norsk og alliert sikker-het.

Sammensetningen av Forsvarets oppgavervidereføres slik Stortinget vedtok i Innst. 388 S(2011–2012) til Prop. 73 S. (2011–2012). Det erviktig med kontinuitet i oppgavesettet, menbeskrivelsen av oppgavene er oppdatert i lys avden sikkerhetspolitiske utviklingen og regjerin-gens prioriteringer. Forsvarets oppgaver er Stor-tingets og regjeringens overordnede oppdrag tilForsvaret. Forsvarets struktur og operative kapa-siteter skal utvikles for å kunne løse oppdraginnenfor rammen av disse. Hver av Forsvaretsoppgaver er ledsaget av en tekst som beskriveroppgavens innhold og ambisjonsnivå. Helheten avdisse rammene og retningslinjene utgjør Forsva-rets oppgaver. Oppgavene sammenfattes som føl-ger:


1. Sikre troverdig avskrekking med basis iNATOs kollektive forsvar

2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trus-ler, anslag og angrep, innenfor rammen avNATOs kollektive forsvar

3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhets-politiske kriser med nasjonale ressurser, her-under legge til rette for alliert engasjement

4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjen-nom overvåking og etterretning

5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettighe-ter

6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensedeområder

7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunderfredsoperasjoner

8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sik-kerhets- og forsvarspolitiske området

9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet ogandre sentrale samfunnsoppgaver

Oppgave 1 utrykker Forsvarets mest sentralefunksjon. Forsvaret skal avskrekke potensielleaggressorer og forhindre at konflikter med brukav militære virkemidler oppstår. Ved behov måNorge sammen med allierte kunne forsvare norskog alliert territorium, uttrykt ved oppgave 2 og 3.

Noen av Forsvarets oppgaver har sitt opphav inasjonalt ansvar og interesser som knytter seg tilNorge og norske nærområder. Disse oppgavenemå primært løses med nasjonale ressurser. Opp-gave 3–6 er alle oppgaver som faller inn underdenne kategorien. Andre oppgaver må løses i sam-arbeid med andre og primært med våre allierte iNATO. Oppgave 1, 2 og 7 inngår i denne katego-rien. Oppgave 8 er som oftest knyttet til samar-beid med allierte, mens oppgave 9 i utgangspunk-tet er en nasjonal oppgave, selv om også den kankreve samarbeid på tvers av landegrensene.

Oppgave 1–7 er dimensjonerende for Forsva-ret. Med dette menes at Forsvaret må utrustes,bemannes og ledes spesielt for å løse disse opp-gavene. Samtidig skal støtte til det sivile samfunn istørre grad være styrende for innretningen ogdimensjoneringen av enkelte kapasiteter i Forsva-ret. Dette er relevant blant annet ved utforming avdedikerte oppdrag, beredskapspålegg, lokalise-ring, krav til opplæring, øving og trening, samtevne til samvirke med aktører utenfor Forsvaret.Totalforsvarskonseptet omfatter i dag gjensidigsivil-militær støtte i hele krisespekteret fra episo-dehåndtering i fred til krise og væpnet konflikt.Regjeringen videreutvikler totalforsvaret slik atsamfunnets samlede ressurser i større grad kanmobiliseres i tilfelle sikkerhetspolitisk krise og

væpnet konflikt. For oppgave 9 er det beskrevethvilke kapasiteter Forsvaret kan bidra med tilstøtte for sivile myndigheter, og hvilke som er spe-sielt innrettet for dette formålet.

Det overordnede ambisjonsnivået for Forsva-rets oppgaver stadfestes hovedsakelig gjennombeskrivelsen av de enkelte oppgavene. Der beskri-ves oppgavens innhold sammen med sentraleevner som Forsvaret trenger for å løse oppgavene.Disse evnene er også viktige for at Forsvarets inn-retning og struktur utvikles i tråd med de sikker-hets- og forsvarspolitiske målene og prioriterin-gene. Forsvarets innretning og struktur er nær-mere beskrevet i kapittel 5.

1.4.1 Oppgave 1: Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar

Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, alene ogsammen med allierte, utgjør den samlede forsvars-evnen. At kostnadene ved å true eller angripeNorges sikkerhet, territorium eller politiske hand-lefrihet blir uakseptabelt høye, utgjør en avskrek-kende effekt. Evnen til å håndtere militære utfor-dringer skal bidra til at trusler ikke oppstår. Tro-verdig avskrekking sikres gjennom en aktiv allian-sepolitikk som er forutsigbar, langsiktig og kon-fliktforebyggende.

NATO er kjernen i Norges evne til troverdigavskrekking. Organisasjonens fremste formål harsiden NATO ble grunnlagt vært å forebygge væp-net konflikt gjennom en tydelig evne og vilje til åforsvare alliansen med militære midler om nød-vendig. Forsvaret skal bidra til at NATO forblirtroverdig i våre nærområder. Dette forutsetterevne til å reagere umiddelbart, effektivt og medrelevante midler dersom Norge utsettes for press,anslag eller angrep, samt evne til samvirke medallierte styrker innenfor rammen av NATOs kol-lektive forsvar.

Forsvaret må kunne møte en rekke utfordrin-ger. De mest krevende utfordringene innebærerat Forsvaret må ha evne til å gjennomføre høyin-tensive stridshandlinger over tid i en nasjonal elleralliert fellesoperativ ramme. Raske beslutningerbasert på tidlig varsling er viktig for at Forsvaretumiddelbart skal kunne møte utfordringer. Tidligvarsling krever at Forsvaret må ha evne til å eta-blere og vedlikeholde situasjonsforståelse i heledet norske nærområdet.

Selv om enkelte kapasiteter fremstår som sær-lig sentrale i et avskrekkingsperspektiv, eksem-pelvis ubåter, luftvern og et moderne kampflyvå-pen, vil det norske bidraget til konfliktforebygging


i våre nærområder ikke primært utgjøres avenkeltkapasiteter, men av Forsvarets samlede res-surser. Forsvaret må derfor ha evne til samordnetinnsats med flere relevante kapasiteter samtidig.Videre må Forsvaret kunne beskytte egne mili-tære objekter og eget militært materiell for å sikretilgjengelighet i en gitt situasjon.

Tilstedeværelse gjennom regelmessig øvingog trening, samt permanente norske baser,demonstrerer evne og vilje til å forsvare landet.Forsvaret må derfor drive jevnlig øving og treningi hele det norske nærområdet og legge til rette forøving og trening med allierte. Dette bidrar til sta-bilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

1.4.2 Oppgave 2: Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar

NATO er rammen for det kollektive forsvaret avNorge og våre allierte. Forsvaret skal sammenmed våre allierte håndtere trusler, anslag ogangrep mot Norge og andre land i NATO og hin-dre at fiendtlige aktører tar seg til rette på norskeller våre alliertes territorium eller utfordrer vårsuverenitet. Dette omfatter både statlige og ikke-statlige aktører som skaper eller truer med åskape så omfattende skade at det er aktuelt forNATO å iverksette kollektive forsvarstiltak.

Forsvar av norsk territorium mot alvorligetrusler, anslag og angrep gjennomføres som inte-grerte allierte fellesoperasjoner ledet av NATO,der norske styrker inngår i en bred alliert innsats.Allierte operasjoner vil ledes av NATOs kom-mandostruktur. Forsvarets kommando- og kon-trollstruktur må både kunne samvirke med denneog samtidig være i stand til effektiv ledelse avnasjonale styrker som ikke avgis til NATO. Intero-perabilitet og evne til samvirke med NATOs kom-mandostruktur og andre allierte styrkebidrag erderfor avgjørende. Forsvaret må tilrettelegge formottak og understøttelse av allierte forsterknin-ger. Planverk for mottak av allierte forsterkningermå holdes oppdatert, øves og trenes. Forsvaretmå videre ha evne til å beskytte infrastrukturensom kreves for å motta slike forsterkninger.

Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensi-dig, og på grunn av den sikkerhetspolitiske situa-sjonen har NATO styrket samarbeidet om bered-skap og stående styrker. Norge bidrar aktivt ogForsvaret må kunne stille med norske styrker tilkollektivt forsvar i andre NATO-land. Utgangs-punktet for norsk deltakelse er styrker som er inn-meldt til NATOs reaksjonsstyrker, NATOs stå-

ende maritime styrker og luftstyrker på spesiellberedskap. Nasjonale bidrag til disse styrkene erviktige for at NATO-landene sammen skal være istand til å opprettholde høy beredskap og god for-svarsevne. Forsvaret må ha evne til å forflytte sinebidrag til det aktuelle operasjonsområdet. Norgevil tilstrebe å stille relevante norske styrkebidragsammen med våre nærmeste allierte.

Hæren skal kunne bidra regelmessig tilNATOs reaksjonsstyrker og Sjøforsvaret skalkunne bidra regelmessig til NATOs stående mari-time styrker, herunder tidvis kunne lede slikestyrker. Luftforsvaret skal regelmessig bidra medenheter eller enkeltplattformer fra hele luftfor-svarsstrukturen. Luftforsvarets evne til å bidramed kampfly vil være begrenset i en overgangspe-riode frem til F-35 er innfaset. Forsvarets spesial-styrker skal i perioder kunne stille med selvsten-dige styrkebidrag.

Dersom kollektivt forsvar i NATO iverksetteskan norske styrkebidrag økes utover dette. Styr-kebidragene må ha evne til å inngå i og gjennom-føre høyintensive stridshandlinger over tid i enalliert fellesoperativ ramme.

1.4.3 Oppgave 3: Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement

Forsvaret skal kunne håndtere sikkerhetspoli-tiske kriser og anslag av et visst omfang. Episoderog kriser som håndteres nasjonalt skal kunnebringes under kontroll, eventuelt parallelt med atnorske myndigheter involverer alliansen. Selv omstørre militære utfordringer må håndteres medallierte forsterkninger, skal Forsvaret kunne møtetrusler på en troverdig og relevant måte, også førallierte involveres. Krisehåndteringsoperasjonermå sømløst kunne gå over til kollektivt forsvar.

Evnen til å etablere og vedlikeholde situasjons-forståelse i norske nærområder er en forutsetningfor å kunne møte kriser på en effektiv måte. Godsituasjonsforståelse innenfor land-, sjø-, luft- ogcyberdomenet er nødvendig for å sikre et rettidigog godt beslutningsgrunnlag. Relevant militær til-stedeværelse er også av stor betydning, sidendette markerer norske interesser og styrkerevnen til å håndtere episoder og kriser opp til etvisst nivå uten innsetting av ytterligere militærekapasiteter.

Ulike krisesituasjoner krever fleksible kapasi-teter med god reaksjonsevne og kan medføre atForsvaret må engasjere en motstander militærtfor å beskytte norsk suverenitet. Militære opera-


sjoner krever en nødvendig grad av kontroll iland-, sjø- og luftdomenet og et nasjonalt forsvarmå ha evne til å etablere denne graden av kontroll.Videre vil militære operasjoner kreve tilgang tilcyberdomenet og kontroll med egen informa-sjonsinfrastruktur.

En krise eller væpnet konflikt kan pågå overtid, og evne til logistisk understøttelse er derforkritisk for Forsvarets operative evne. En kriseeller væpnet konfliktsituasjon krever evne til ålede fellesoperasjoner både på operasjonelt og tak-tisk nivå, samt evne til samarbeid med sivile aktø-rer. En krise kan ramme flere deler av samfunnetog utfordre nasjonens evne til tverrsektoriell kri-sehåndtering. Forsvaret er avhengig av støtte fraog tett samarbeid med det sivile samfunn for åløse en rekke av Forsvarets oppgaver. Raske stra-tegiske beslutninger er helt nødvendige for effek-tiv utnyttelse av Forsvarets evne til å avverge oghåndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser.

1.4.4 Oppgave 4: Sikre et nasjonalt beslut-ningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning

Forsvaret må ha selvstendig evne til å drive etter-retning for å etablere og vedlikeholde situasjons-forståelse i norske nær- og interesseområder. For-svarets overvåkings- og etterretningsvirksomhetskal opprettholde en god situasjonsforståelse,som et grunnlag for rettidige beslutninger av poli-tiske myndigheter og Forsvarets ledelse. Opp-gaven forutsetter derfor en enhetlig etterretnings-kapasitet i Forsvaret fra strategisk til taktisk nivå.Norge må gjennom sin overvåkings- og etterret-ningsvirksomhet være i stand til å gi rettidig vars-ling om situasjoner og utviklingstrekk som er avbetydning for norsk suverenitet og norske interes-ser. Norge skal ha en selvstendig evne til å driveetterretning i egne nærområder, herunder i land-,sjø-, luft- og cyberdomenet. Hele Forsvarets ope-rative struktur skal kunne bidra med å innhente,sammenfatte, analysere og videreformidle infor-masjon. Den nasjonale etterretningskapasitetenskal også støtte operasjoner hjemme og ute påoperasjonelt og taktisk nivå.

Effektiv overvåking av norske nær- og interes-seområder er ikke bare en forutsetning for at For-svaret kan gjennomføre sine øvrige oppgaver,men det er også sentralt som bidrag til en godsituasjonsforståelse i NATO. Dette er et betydelignorsk bidrag til alliansen. Norge må derfor haevne til effektivt å utveksle etterretninger avbetydning for Norge, NATO og andre partner-land.

Innenfor rammen av NATOs integrerte luftfor-svar må Forsvaret kontinuerlig kunne overvåkenorsk luftrom og tilstøtende områder. Forsvaretmå også ha evne til å overvåke utvalgt aktivitet isjøterritoriet, inkludert under vann og i utvalgtegeografiske områder til sjøs hvor Norge har juris-diksjon. Sjøforsvaret og Luftforsvaret bidrarregelmessig til slik overvåking, og ved behov skalulike kapasiteter kunne settes sammen for konti-nuerlig sanntidsovervåking av avgrensede havom-råder.

Forsvaret må ha evne til kontinuerlig sanntids-overvåking i deler av landterritoriet, i første rekkelangs grensen til Russland, hvor Grensevaktenhar en viktig rolle. Forsvaret må videre ha evne tilå drive etterretning og overvåking i det digitalerom. Forsvaret skal kunne utveksle informasjonog vurderinger med øvrige etater og sektorer isamsvar med etablert regelverk, så vel som medallierte og partnere.

1.4.5 Oppgave 5: Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter

Forsvaret skal hevde norsk suverenitet og verneom Norges interesser. Det innebærer blant annetå hindre urettmessige inngrep fra stater og ikke-statlige aktører som direkte eller indirekte utfor-drer norsk suverenitet eller norske suverene ret-tigheter. Forsvaret skal kunne håndtere begren-sede episoder, hindre at uvedkommende aktørerfår adgang til norsk territorium og avverge atvitale samfunnsinteresser settes i fare. Oppgavenomfatter også sikring av norske utenriksstasjonerog norsk skipsfart ved behov.

Forsvaret må på kort varsel kunne håndtereulike typer krenkelser av norsk suverenitet, ogsånår flere slike situasjoner oppstår samtidig. For-svaret må ha tilstrekkelige ressurser til både åovervåke aktiviteten i norske nærområder og til åkunne være tilstede på kort varsel med egnedeenheter forberedt på å utøve tvangsmakt både tillands, til havs og i luften dersom nødvendig.

Gjennom sin tilstedeværelse i prioriterte sjø-områder, har Kystvakten en viktig funksjon medhensyn til å hevde suverenitet til sjøs. I luftrom-met ivaretas oppgaven innenfor rammen avNATOs integrerte luftforsvar, der Forsvaretbidrar med luftovervåking og kampfly som står påkontinuerlig beredskap. Gjennom tilstedeværelseog informasjonsinnhenting har Grensevaktenevne til å reagere mot krenkelser av norsk suvere-nitet langs den norsk-russiske grensen. Viderebesørger HM Kongens Garde rutinemessig vakt-hold og sikring av kongehuset.


1.4.6 Oppgave 6: Ivareta myndighets-utøvelse på avgrensede områder

Myndighetsutøvelse er håndheving av rettsligepåbud, forbud og vilkår rettet mot enkeltpersonereller andre private aktører. Dette er en nasjonaloppgave som normalt ivaretas av politiet og andresivile myndigheter, men på to hovedområder erForsvaret tildelt særlig myndighet og ansvar: Res-surskontroll og annen myndighetsutøvelse tilhavs, samt grenseoppsyn langs den norsk-rus-siske grensen. Dette omfatter også forebyggendetiltak. Forsvaret ivaretar sin rolle på disse feltene inært samarbeid med andre offentlige etater.

Myndighetsutøvelse i nord vil være en sentraloppgave for Forsvaret også i årene fremover.Potensielle konsekvenser av fortsatt issmelting iArktis, slik som mulig økt aktivitet og ressursut-nyttelse i området, vil kunne forsterke dette. For-svaret må derfor ha evne til raskt å oppdage ogreagere på brudd på norske lover og regler på deområder der Forsvaret er tildelt slik myndighet.Denne myndighetsutøvelsen må være tilstrekke-lig tydelig og konsekvent for å ha en preventiveffekt overfor aktører som bevisst utfordrer norsklov- og regelverk.

På fiskeriområdet innebærer dette evne til åutøve ressurskontroll gjennom effektiv overvå-king, relevant tilstedeværelse og jevnlige inspek-sjoner i alle områder der det foregår fangst ogfiske. Dette gjelder særlig områder med stor akti-vitet, både i nordområdene og i Nordsjøen. Kyst-vakten ivaretar myndighetsutøvelse i norsk øko-nomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fis-kevernsonen rundt Svalbard, og støttes med over-våking fra satellitter, fly, helikoptre og andre mili-tære fartøy.

Grensevakten har en militær rolle. I tillegggjenspeiler ambisjonsnivået for GrensevaktenNorges internasjonale forpliktelser i Schen-gensamarbeidet og baseres på komplementæretiltak, inkludert evne til kontinuerlig overvåking,rutinemessig patruljering og situasjonsbestemteutrykninger i samarbeid med politiet og grense-kommissæren.

1.4.7 Oppgave 7: Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner

Utfordringene internasjonalt tilsier at det vil værebehov for internasjonal innsats for fred, sikkerhetog stabilitet også i årene fremover. Forsvaret måha evne til å bidra med relevante kapabiliteter ute,

inkludert i flernasjonale øvelser, beroligelsestil-tak, kapasitetsbygging, preventive stabiliserings-operasjoner, mer tradisjonelle fredsbevarendeoperasjoner og fredsopprettende operasjoner.Slike bidrag er del av det felles ansvaret for fredog sikkerhet Norge må være med og bære.Omfanget av internasjonal innsats må vurderesmot tilgjengelighet og behovet for nasjonal bered-skap.

Norske styrker vil normalt bidra innenfor etmultilateralt rammeverk, der NATO og FN vilvære de viktigste aktørene. Norge skal også hamilitær kapasitet til å bidra i EU- eller koalisjons-operasjoner. Norsk deltakelse i flernasjonal krise-håndtering skal ha folkerettslig forankring. Kjønn-sperspektivet skal ivaretas i all internasjonal inn-sats, i tråd med FN-resolusjon 1325 om kvinner,fred og sikkerhet og regjeringens handlingsplanpå området. Beskyttelse av sivile må ses i sam-menheng med dette.

Innenfor en styrkestruktur med begrensetomfang må flest mulig av Forsvarets kapasitetervære anvendbare både hjemme og ute. For atdette skal være mulig, må norske enheter og altfast tilsatt militært personell, samt enkelte katego-rier sivile, som hovedregel være disponible foroppdrag både nasjonalt og i utlandet.

Norske styrker må kunne samvirke effektivtmed allierte styrker og partnere i internasjonaleoppdrag. Dette stiller krav til mobilitet, ildkraft ogegenbeskyttelse. Videre må Forsvaret kunne stillestyrker til internasjonale operasjoner på kort var-sel og samtidig ha tilstrekkelig utholdenhet til åstå sammen med allierte og partnere i et opera-sjonsområde over tid. For å kunne ha en slikutholdenhet, må Forsvaret trekke på bidrag fraalle forsvarsgrener og felleskapasiteter. Byrde-fordeling internt i Forsvaret må tilstrebes i slikeoperasjoner.

Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret skalkunne levere oppdragstilpassede styrkebidrag,mindre enheter eller enkeltplattformer for en peri-ode innenfor en flernasjonal ramme. Forsvaretsspesialstyrker skal kunne bidra med selvstendigestyrkebidrag. Fellesavdelingene, herunder logis-tikk og støtte, skal kunne understøtte styrkene idet omfang som beskrevet over, i inntil tre opera-sjoner eller tre geografisk adskilte operasjonsom-råder samtidig.

Forsvaret må ha tilgang på strategisk mobilitetfor raskt å kunne plassere ut eller trekke tilbakestyrker. Forsvaret må videre kunne ivareta nasjo-nalt medisinsk ansvar for norsk personell som del-tar i militære operasjoner i utlandet.


1.4.8 Oppgave 8: Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området

Forsvaret skal bidra med støtte til internasjonaltmilitært samarbeid som et ledd i arbeidet med åskape fred og stabilitet, herunder arbeidet med åforhindre at masseødeleggelsesvåpen og tilhø-rende leveringsmidler blir tilgjengelige for aktø-rer som utgjør en potensiell trussel mot norsk oginternasjonal sikkerhet. Dette inkluderer tiltaksom informasjonsinnsamling, analyse, rustnings-kontroll, tillitsskapende aktiviteter og verifikasjon.Videre omfatter oppgaven opplæring i og bidragtil sikkerhetssektorreform og kapasitetsbygginghos utvalgte land. Dette skal bidra til oppbyggingav samarbeidspartnernes evne til å bidra til inter-nasjonal sikkerhet og internasjonalt samarbeid,samt evne til å reformere og sikre demokratiskkontroll over egne forsvarssektorer.

Forsvaret koordinerer de pålagte militærebidragene til internasjonalt samarbeid på det sik-kerhets- og forsvarspolitiske området, og hele for-svarssektoren skal kunne bidra til utøvelsen. Inn-satsen innrettes mot å ivareta Norges internasjo-nale forpliktelser og ivaretas gjennom militærrepresentasjon ved en rekke norske utenrikssta-sjoner og i militære hovedkvarter, som oppfølgingav de bilaterale og multilaterale samarbeidsavtalerForsvarsdepartementet og Forsvaret har etablertmed en rekke land. I tillegg gjennomføres besøk,utveksling av personell og konkrete samarbeids-aktiviteter på ulike nivåer. Etterretningstjenestensinnhenting og vurderinger og Forsvarets aktiveoppfølging av avtaler om nedrustning og tillitsska-pende tiltak er også viktig.

1.4.9 Oppgave 9: Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Forsvaret bidrar til samfunnssikkerhet på enrekke områder, basert på totalforsvarskonseptet.Konseptet bygger på prinsippet om gjensidig sivil-militær støtte og samarbeid i hele krisespekteretfra fred via sikkerhetspolitisk krise til væpnet kon-flikt. Totalforsvarskonseptet omfatter derfor bådemilitær støtte til det sivile samfunn og sivil støttetil Forsvaret, og virker ved utfordringer mot sam-funnssikkerheten så vel som mot statssikkerhe-ten. Forsvaret skal, som en del av totalforsvarsord-ningen, kunne støtte det sivile samfunn med åforebygge, beredskapsplanlegge, krisehåndtereog konsekvenshåndtere terrorangrep og annenalvorlig kriminalitet, ulykker og naturkatastrofer.

Forsvarets bidrag til samfunnssikkerhet girogså bedre evne til å ivareta norsk statssikkerhetfordi et fungerende sivilsamfunn og en robustsamfunnssikkerhet er viktige grunnlag for et fun-gerende militært forsvar. Forsvaret er avhengig avat samfunnet fungerer mest mulig normalt også ikrise og væpnet konflikt. Forsvarets bistand skjeretter anmodning og er normalt aktuelt når desivile myndigheter, som har primæransvaret for åivareta samfunnssikkerheten, ikke har tilstrekke-lige ressurser til å håndtere situasjonen.

Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser skalkunne bistå i sivil krisehåndtering, avhengig avden faktiske situasjonen og sivile myndighetersbehov. Likevel skal Forsvaret først og fremst prio-ritere sine militære primæroppgaver. Dette eroppgaver som bare Forsvaret er i stand til å iva-reta. Militære kapasiteter bør ikke bli bundet forsivil beredskap på en måte som går utover denmilitære beredskapen.

Noen av Forsvarets kapasiteter er særlig rele-vante og spesielt innrettet mot bistand til det sivilesamfunn innenfor søk- og redningstjeneste og i enterrorsituasjon. Forsvarets spesialstyrker og For-svarets helikopterkapasitet har dedikerte oppdragog beredskap som innebærer at sivile myndig-heters behov for bistand delvis er bestemmendefor organisering, utrustning, bemanning og tre-ning av disse kapasitetene. Det gjelder også i noengrad for Heimevernet.

I tillegg til bistand til samfunnssikkerhet etteranmodning fra sivile myndigheter, ivaretar For-svaret på flere områder også løpende bidrag tilsentrale samfunnsoppgaver som en vesentlig delav sin portefølje. Disse oppgavene påvirker enhe-tenes innretning og aktivitet. Eksempler på detteer Kystvakten, Grensevakten, HM KongensGarde og Etterretningstjenesten. På disse områ-dene bidrar Forsvaret daglig med betydelig støttetil det sivile samfunn.

1.5 Prinsipper for innretningen av forsvarsstrukturen

Regjeringen legger fire prinsipper til grunn for sinanbefaling om den videre utviklingen av forsvars-sektoren. For det første må det skapes en reellbalanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.En historisk styrking av bevilgningsnivået eravgjørende for å sikre dette. Men selv med enbetydelig økt økonomisk ramme er det også nød-vendig med strukturendringer og videre effektivi-sering, for å møte endrede operative behov og slikat fellesskapets ressurser i enda større grad enn i


dag rettes mot de viktigste oppgavene og kapasi-tetene. Regjeringen tar høyde for mer presise ogrealistiske beregninger av kostnadsutviklingen forkapasitetene som inngår i den anbefalte struktu-ren enn det som har ligget til grunn for tidligerelangtidsplaner.

For det andre vektlegger regjeringen atendringer i Forsvaret skal skje innenfor en helhet-lig ramme. I et moderne, nettverksbasert forsvarbestår forsvarsevnen av mer enn summen avenkeltelementenes kapasitet. Å sikre en balanseinnad i Forsvaret slik at de ulike strukturelemen-tene gir en gjensidig forsterkende effekt er derfornødvendig for å få størst mulig forsvarsevneinnenfor de økonomiske rammene. Hvilken sam-mensetning av strukturen som utgjør et balansertforsvar avhenger av en rekke faktorer som er i sta-dig endring. Den må vurderes uavhengig av for-svarsgrenenes relative størrelse. En helhetligramme må derfor være styrende for valg av kapa-siteter og lokasjoner. Alternativet er at forsvars-strukturen blir summen av akkumulerte, isolertebeslutninger. Da vil muligheten til samvirke oggjensidig forsterkning mellom de ulike kapasite-tene bli diktert av andre hensyn enn de operative.

For det tredje er det en sentral målsetning forregjeringen å sikre en bedre sammenheng mel-lom hva Forsvaret forutsettes å kunne gjøre oghva Forsvaret i realiteten kan gjøre. Regjeringenvektlegger derfor økt realisme i forsvarsplanleg-gingen, slik at den operative evnen, tilgjengelig-heten og beredskapen styrkes reelt. Strukturtabel-ler hjelper lite dersom ikke styrkene faktisk kananvendes til det de er forventet å gjøre. Storeinvesteringer i militære kapasiteter, som av øko-

nomiske hensyn ikke utnyttes optimalt, bidrarogså til å svekke Forsvarets troverdighet. Noen avde største utfordringene i dagens Forsvar er knyt-tet til drift og gir seg utslag i utilstrekkelig vedlike-hold og beredskapslogistikk, samt manglendebemanning, tilstedeværelse, trening og øving.Disse utfordringene er bygget opp over lang tid.Et av de største økonomiske løftene i denne lang-tidsplanen vil være at det legges inn høyere ogmer realistiske driftskostnader til bemanning,aktivitet, øving og trening. Dette er samtidig et avde viktigste tiltakene for at Forsvaret faktisk skalkunne løse oppgavene samfunnet forutsetter atdet skal gjøre. Fremfor å videreføre struktur elleranskaffe systemer som i praksis ikke kan driftespå en måte som gir reell operativ evne, anbefalerregjeringen å bruke ressursene på bemanning,vedlikehold og trening av prioriterte kapasiteter.

For det fjerde må beslutninger la seg under-bygge i et langsiktig perspektiv. I et moderne for-svar er alle beslutninger om personell, materiellog infrastruktur så kostnadskrevende og langsik-tige at kostnadene i hele levetiden må være plan-lagt for. Ensidig konsentrasjon om den nestebeslutningen eller fireårsperioden, uten at denneses i et helhetlig og langsiktig perspektiv, økersannsynligheten for feilinvesteringer. Det langsik-tige kostnadsbildet må vurderes nøye i forbin-delse med store investeringer, og investerings-kostnader i et kortere perspektiv må ses i sam-menheng med gevinsten i operativ evne over tid.Regjeringen har derfor vurdert det kortsiktige såvel som et mer langsiktig kostnadsbilde, og realis-tiske kostnader i hele kapasitetenes levetid er lagttil grunn.


2 Rammebetingelser og utviklingstrekk

Rammebetingelsene for norsk sikkerhet er forver-ret siden forrige langtidsplan for forsvarssektorenble utarbeidet. Den sikkerhetspolitiske situasjo-nen i vår del av verden er i sum mer krevende ennpå lenge. Store utfordringer tett på NATOsansvarsområde kan få direkte konsekvenser fornorsk og alliert sikkerhet. Disse kommer i tilleggtil utfordringer i europeiske land og alleredeeksisterende sikkerhetsutfordringer knyttet tilglobale utviklingstrekk. De store utfordringenetilsier at Norge og allierte land må styrke forsvars-evnen.

Generelle samfunnstrender har også betyd-ning for Forsvaret. Sikkerhets- og forsvarspoli-tiske utviklingstrekk påvirkes av politisk, teknolo-gisk, økonomisk og demografisk utvikling og avklimaendringer. Dette fordrer tilpasningsevne påalle nivåer i sektoren og for den langsiktige for-svarsplanleggingen.

2.1 Globale utviklingstrekk

Verdens økonomiske tyngdepunkt er i endring.Stater med voksende økonomier utfordrer vestligelands posisjon i internasjonal politikk. Dette bidrartil en global, så vel som regional maktforskyvning.Noen fremvoksende stormakter kjennetegnes avautoritært styresett, markedsøkonomi og styrketmilitær evne som samlet for noen stater kan frem-stå som et alternativ til demokratiske verdier. Denøkonomiske og politiske utviklingen skaper romfor stormaktsrivalisering. Folkerettsbrudd oguenighet om mål og midler i internasjonalt samar-beid for fred og stabilitet undergraver internasjo-nal sikkerhet. Disse globale utviklingstrekkene viltrolig prege verden i lang tid fremover, og vil ogsåpåvirke norske nærområder og interesser. Norskeinteresser er ikke tjent med at internasjonale spil-leregler utfordres eller brytes av aktører som set-ter makt foran rett. Den sikkerhetspolitiske situa-sjonen blir stadig mer kompleks og uforutsigbar,og endringer kan skje raskt og uten tydelig varsel.

2.1.1 Europa

Europa er i endring. Kombinasjonen av krevendeinterne og eksterne utviklingstrekk legger presspå politikk, økonomi, samhold og evnen til å møtedyptgripende utfordringer med gode og effektivevirkemidler. Den største flyktningkrisen sidenandre verdenskrig kommer på toppen av økono-miske og sosiale utfordringer som allerede eksis-terer i mange europeiske land. Politisk polarise-ring, radikalisering og ekstremisme på vårt egetkontinent forsterkes av den sosiale og politiskeutviklingen og ytre aktørers påvirkning. Europastår overfor betydelige utfordringer som direkteog indirekte påvirker sikkerhetspolitikken. Evnentil å fatte gode beslutninger og evnen til å samlesom felles handlemåter som gagner alle er sattunder press av det sammensatte utfordringsbil-det. EU og NATO har i lang tid vært de sentraleinternasjonale fora for et tett og løpende samar-beid mellom landene i regionen, og bidrar slik tilstabilitet. NATOs rolle og utvikling, sammen medUSAs videre engasjement i NATO, er avgjørendefor europeisk sikkerhet. Alliansen er et tydeliguttrykk for det transatlantiske forholdet og USAsbetydning for europeisk sikkerhet.

2.1.2 Russland

Russlands økte militære evne og maktbruk utgjørden mest sentrale endringen i Norges sikkerhets-politiske omgivelser siden forrige langtidsplan.

Gjennom krigen i Georgia i 2008, den folke-rettsstridige anneksjonen av Krim våren 2014 ogdestabiliseringen av Øst-Ukraina har russiskemakthavere over tid vist vilje og evne til å bruke etbredt spekter av virkemidler, inkludert militær-makt, for å opprettholde politisk dominans og inn-flytelse.

Russiske sikkerhetsstrategier og militære dok-triner viser at myndighetene ønsker innflytelse irussiske nærområder. Dette innebærer spesielt åhindre ytterligere NATO-utvidelse østover og eta-blering av baser og utplassering av militært utstyri disse områdene. Russiske ledere gir uttrykk formanglende tillit til vestlige lands intensjoner, sær-


lig når det gjelder NATOs rolle i Baltikum og iØst-Europa. Russiske myndigheter uttrykkerogså misnøye med at vestlige land ikke tar hensyni områder Moskva anser som sin legitime«interessesfære». Slik bidrar Russland til å under-minere selvstendige staters rett til selvbestem-melse.

Russland har som ambisjon å gjenetablere lan-det som en stormakt. Militært innebærer dette enrussisk ambisjon om å ha en troverdig regional ogglobal strategisk avskrekkingsevne med kjernevå-pen, samt tilstrekkelig konvensjonell evne til åunngå eller håndtere en konflikt. Russlands brukav militærmakt i Syria illustrerer deres globalestormaktsambisjoner og strategiske interesser iMidtøsten. Ikke siden tilbaketrekningen fra Afg-hanistan i 1989 har Russland gjennomført mili-tære operasjoner utenfor det tidligere sovjetområ-det.

Gjennom militærreformen som ble igangsatt i2008 har Russland investert tungt i militærmak-ten. Den politiske viljen til å prioritere forsvar harfortsatt til tross for nedgangen i økonomien. Denbetydelige styrkingen av landets militære evne erdemonstrert gjennom øvelser og militære opera-sjoner. Moderniseringen vil trolig fortsette åstyrke russisk konvensjonell militær kapasitet itiden fremover. Russland har styrket sin kjernevå-penkapasitet, som gjennom mange år har spilt enviktig rolle i det russiske forsvarskonseptet. Denmilitære reaksjonsevnen er styrket gjennom øktevne til rask forflytning av styrker, høyere bered-skap for deler av den militære strukturen ogeffektivisering av kommando- og kontrollstruktu-ren. Dette gir betydelig redusert russisk reak-sjonstid og potensielt svært kort varslingstid formotparten i en eventuell konflikt. Reaksjonstidenavhenger av type innsats, men vil kunne varierefra uker ned mot mindre enn timer. I løpet av detneste tiåret vil den russiske militærmakten dispo-nere flere typer kryssermissiler med lang rekke-vidde, stor presisjon og høy gjennomtrengings-evne. De langtrekkende presisjonsvåpnene setterRussland i stand til å gjennomføre angrep fra storeavstander, og med kort varslingstid.

Russland utgjør i dag ikke en militær trusselmot Norge. Likevel forsterker Russlands militæreutvikling asymmetrien i forholdet til Norge. Kom-binasjonen av russisk militær utvikling og en meruforutsigbar politisk opptreden, gjør at Russlandfremdeles er en sentral faktor i norsk for-svarsplanlegging. Russland anser ikke Norge for åvære en del av sin såkalte «interessesfære». Rus-siske handlinger i Ukraina har derfor ikke endirekte overføringsverdi til norske forhold. Like-

vel vil den russiske fremgangsmåten, med kombi-nasjoner av åpenlyse og fordekte, militære ogikke-militære virkemidler, kunne være represent-ativ for hvordan Russland vil kunne opptre i enkompleks krise også i våre nærområder. En poten-siell krise vil trolig ikke starte i Norges nærområ-der, men kan få konsekvenser der.

Gitt det anstrengte forholdet mellom NATOog Russland er det avgjørende å unngå misforstå-elser. For å ivareta sikkerheten i sjøområdene inord og ivareta stabilitet og forutsigbarhet i vårenærområder har regjeringen derfor opprettholdtden direkte linjen mellom Forsvarets operativehovedkvarter (FOH) og den russiske Nordflåten,samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, sam-arbeidet om søk og redning og mekanismene iIncidents at Sea-avtalen. For å motvirke en fortsattnegativ utvikling mellom Russland og NATO ogunngå misforståelser i forbindelse med øving ogtrening, er det viktig å videreføre og oppdatereeksisterende avtaler og etablere nye mekanismersom bidrar til åpenhet og forutsigbarhet om mili-tær aktivitet. Wien-dokumentet, avtalen om åpneluftrom (Open Skies) og avtalen om konvensjo-nelle styrker i Europa (CFE), er slike eksisterendemekanismer. Russland suspenderte imidlertidCFE-avtalen ensidig i 2007, og NATO sluttet ådele informasjon med Russland i 2011. Innenforrammen av NATO-Russlandrådet er det praktiskemilitære samarbeidet suspendert, men det er enmålsetning å opprettholde politisk dialog.

2.1.3 Nordområdene og Arktis

Regjeringen anser nordområdene for å være Nor-ges viktigste strategiske ansvarsområde. Norgehar rett og plikt til å sikre egen suverenitet ogegne rettigheter. Norge har over lang tid lagt vektpå tilstedeværelse i havområdene i nord for åhevde suverenitet, ivareta myndighetsutøvelse ogbidra til forutsigbarhet og stabilitet. Dette er enviktig del av regjeringens samlede nordområdepo-litikk. NATOs ansvarsområde omfatter etterNATO-traktatens artikkel 6 hele det nordligeAtlanterhavet. Dette gjelder både territoriumbeliggende på det europeiske fastlandet og øyersom Svalbard og Jan Mayen.

Nordområdene som region preges fremdeles istor grad av stabilitet og samarbeid. Det er i allearktiske staters interesse at denne utviklingenvedvarer. Russland har legitime interesser i nord.Arktis og nordområdene er av stor betydning forRussland, av militærstrategiske og også økono-miske årsaker. Samarbeid med Russland, basertpå internasjonal rett, er en forutsetning for lang-


siktig stabilitet i regionen. Selv om russiske strate-gier for Arktis fremdeles vektlegger internasjonaltsamarbeid, må det legges til grunn at Russland igitte situasjoner vil kunne anse militærmakt somett av flere relevante virkemidler i nord.

Norske og russiske nærområder overlapper.Den militærstrategiske betydningen av Norgesnærområder forsterkes av nærheten til Russlandsbaseområde for kjernefysisk avskrekkings- oggjengjeldelsesevne. Dette gjelder sjø- og luftkom-ponenten av kjernevåpenstyrken, og sjø- og land-baserte strategiske ballistiske missiler. I løpet avde siste årene har Russlands militære tilstedevæ-relse og aktivitet i nord økt. Norges nærområdervil sannsynligvis forbli ett av de viktigste patrulje-ringsområdene for de russiske strategiske ubå-tene. Regionen er også viktig med tanke på øving,trening og testing av nye våpensystemer.

De store investeringene i både materiell ogtrening den senere tid gjør Russland til en myemer kapabel militærmakt også i nord enn for få årtilbake. Russisk militær aktivitet i norske nærom-råder anses ikke å være rettet mot Norge. Formå-let er primært strategisk avskrekking samt å sikretilgang til det nordlige Atlanterhavet for sine kapa-siteter på Kola. Disse havområdenes sentrale rollei det russiske bastionforsvarskonseptet innebærermuligheten for at Russland vil nekte eller kontrol-lere tilgang til hav- og landområder som ogsåinkluderer deler av norsk territorium. Konseptetkan aktiveres i en situasjon med økt militær spen-ning mellom Russland og NATO i Europa, eller ien situasjon der verken NATO eller Norge erdirekte part i en konflikt med Russland. En even-tuell aktivering av konseptet vil kunne bidra til åforhindre allierte forsterkninger til Europa. Øster-sjøen er et sted der russiske og allierte interessermøtes direkte, og der Russland har opptrådt merselvhevdende. Økt spenning i Østersjø-regionenkan utløse økt russisk militær aktivitet i nord ogutfordre bevegelsesfriheten for allierte i våre nær-områder.

2.1.4 Afrika og Midtøsten

Utviklingen i Sahel-regionen, Nord-Afrika ogMidtøsten har vist at spenninger, konflikter ogsvake styresett kan destabilisere en hel region.Dette utgjør en trussel mot internasjonal fred ogsikkerhet. Økonomiske utfordringer, arbeidsle-dighet blant unge, korrupsjon, diskriminerendepolitikk, organisert kriminalitet og fremveksten avterrorgrupper destabiliserer regionene. Noenkonfliktområder preges av systematiske overgrep

mot sivilbefolkningen. Svak eller ingen myndig-hetskontroll gjør at uro og væpnet konflikt rasktkan spre seg på tvers av porøse landegrenser.

I Midtøsten øker antallet borgerkriger pågrunn av økt spenning mellom ulike politiske,etniske og sekteriske grupper. Denne utviklingenforsterkes av tiltakende rivalisering mellom regio-nale stormakter og folkegrupper på tvers av lande-grenser og ved fremveksten av ekstremistiskegrupper. De væpnede konfliktene i regionen harført til store humanitære lidelser, ødeleggelser ogflyktningstrømmer. Det kan forventes at ulikekoalisjoner vil fortsette sitt militære engasjement iregionen med mål om å forhindre at ekstremis-tiske grupper får et ytterligere territorielt fotfeste.

Avtalen om det iranske atomprogrammet(mellom USA, Russland, Frankrike, Storbritan-nia, Kina, og Tyskland, EU og Iran) kan bety myefor utviklingen i regionen, forutsatt at den imple-menteres effektivt. Atomavtalen legger begrensin-ger på Irans atomkapasiteter i bytte mot opphe-ving av de internasjonale økonomiske sanksjo-nene mot landet. Dette åpner muligheten for end-ring i forholdet mellom Iran og vestlige land. Kon-troll med gjennomføringen av avtalen vil væreavgjørende, spesielt for å imøtegå usikkerhetenknyttet til mulige militære dimensjoner av Iransatomprogram.

Voldelige konflikter og sårbare stater pregerfremdeles deler av Afrika blant annet på grunn aven svak institusjonell og operativ sikkerhetsarki-tektur som er avhengig av internasjonal støtte. FNog Den afrikanske union spiller fremdeles enavgjørende rolle i å ivareta fred og stabilitet i disseområdene. De transnasjonale utfordringene knyt-tet til migrasjon, voldelig ekstremisme og narko-tika-, våpen- og menneskesmugling er økende oghar konsekvenser for europeisk sikkerhet. Menspiratvirksomheten i det vestlige indiske havnesten er stanset, har det vært en betydeligøkning i piratangrep i Guineabukta. Ekstremis-tiske grupperinger som Al Shabaab og BokoHaram, flere av dem med tilknytning til al-Qaidaeller ISIL, påvirker også regionale konflikter ogutgjør vesentlige destabiliserende faktorer. I flereav konfliktene brukes også seksualisert vold somet virkemiddel i krigføringen.

Norge er en aktiv bidragsyter i flere sentralefredsprosesser i Afrika, også med militære kapasi-teter. Skjørheten i disse fredsprosessene tilsier atdet vil være et betydelig behov for et internasjo-nalt nærvær og engasjement gjennom FN i mangeår fremover.


2.1.5 Asia

Nordøst-Asia går i retning av å bli et økonomiskog politisk tyngdepunkt i verden. Samtidig erstore deler av Sørvest-Asia preget av politisk ogøkonomisk uro. Utviklingen i Asia er generelt pre-get av sterk økonomisk vekst og militær oppbyg-ging generelt, samt at Kina trer tydeligere fremsom en sentral stormakt med regionale ambisjo-ner som medfører en skjerpet rivalisering mellomland. Foreløpig er spenningen av regional karak-ter, men interessekonflikter i regionen har poten-siale til å utfordre den globale stabiliteten på sikt.Kinas posisjonering i regionen utfordrer ameri-kanske interesser og USAs sentrale rolle i regio-nen. De amerikanske sikkerhetsgarantiene tilland som Japan og Sør-Korea gjør at USA binderen betydelig andel av sine militære ressurser iregionen. Dette er en viktig årsak til den økendeamerikanske oppmerksomheten mot Asia. Regi-met i Nord-Korea fremstår svært uforutsigbart ogutfordrer regional og global stabilitet. Forskyvnin-gene i verdens politiske og økonomiske tyngde-punkt har betydning for norsk sikkerhetspolitikkblant annet ved at europeiske sikkerhetsutfordrin-ger i økende grad må konkurrere om amerikanskoppmerksomhet.

2.2 Internasjonalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid

Et solid internasjonalt rammeverk tjener Norgesinteresser, og regjeringen vil arbeide for en videreutvikling av en global multilateral rettsordenbasert på prinsippene nedfelt i FN-pakten. NATO-alliansen og det transatlantiske sikkerhetsfelles-skapet er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk.Norge er avhengig av et sterkt og tett internasjo-nalt sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Våre viktig-ste europeiske samarbeidspartnere er medlem-mer av EU, som er en sentral samarbeidspartnerfor Norge. Dagens og morgendagens sikkerhets-utfordringer må løses gjennom samarbeid.

2.2.1 NATO

Regjeringen legger til grunn en aktiv alliansepoli-tikk der NATO knyttes tettere til Norge og norskeinteresser i det daglige, i kriser og i væpnet kon-flikt. En aktiv alliansepolitikk har som formål åredusere risikoen for sikkerhetspolitiske kriserog væpnet konflikt. Et angrep mot et NATO-med-lem er å anse som et angrep mot hele alliansen.Dette innebærer at alvorlige trusler mot Norge

må håndteres innenfor rammen av NATOs kollek-tive forsvar. Utviklingen i NATO er derfor avgjø-rende for norsk sikkerhet. NATO må ha enavskrekkende effekt som reduserer faren for trus-ler og angrep mot medlemslandenes territorium.Tilstrekkelig beredskap og troverdig forsvarsevneer nødvendig for å møte de sikkerhetsutfordrin-gene alliansen står overfor. En aktiv alliansepoli-tikk forutsetter et sterkt nasjonalt forsvar, sub-stansielle bidrag til byrdefordeling og internasjo-nal innsats, styrking av NATOs kollektive forsvar,og nære relasjoner med viktige allierte. NATO-samarbeidets gjensidige garanti betyr også atNorge vil være forpliktet til å støtte andre allierteved trusler, anslag eller angrep.

NATO er en politisk og militær allianse. Dettransatlantiske sikkerhetsfellesskapet basert påfelles verdier utgjør kjernen. Økonomiske utfor-dringer og tiltakende politisk polarisering iEuropa er en utfordring for den videre utviklingeni NATO. Økonomikrisen har satt sitt preg på alli-ansen, og de landene som har vært hardest ram-met har kuttet mest i sine forsvarsbudsjetter. Alli-ansen vil fremdeles være avhengig av USA når detgjelder sentrale kapasiteter, særlig ved eventuellestørre operasjoner knyttet til kollektivt forsvar,eller når alliansen er engasjert flere steder samti-dig. I denne situasjonen er det derfor avgjørende åopprettholde NATOs relevans for USA og sikrefortsatt amerikansk engasjement og tilstedevæ-relse i Europa.

USA står for om lag 70 prosent av alliansenssamlede forsvarsutgifter og har over lang tid gitttydelig uttrykk for at denne skjeve byrdefordelin-gen ikke kan fortsette. Samtidig som USA opprett-holder engasjementet i Europa tilsier utviklingen iAsia og Stillehavsområdet at betydelige amerikan-ske militærressurser vil kunne bli disponert idenne regionen. USA forventer at europeiskeNATO-land tar større ansvar for egen sikkerhet,gjennom økte bidrag til byrdefordelingen og ved åleve opp til den langsiktige målsetningen fraNATO-toppmøtet i Wales i september 2014 om åøke forsvarsbudsjettene. Målsetningen fra topp-møtet er å øke forsvarsbudsjettene opp mot 2 pro-sent av BNP frem mot 2024, og bruke 20 prosentav forsvarsbudsjettene til investeringer. På kortsikt er det viktig å reversere kuttene i medlems-landenes forsvarsbudsjetter. Kostnadsveksten vedanskaffelse og drift av militært materiell gjør sam-arbeid med nære allierte stadig viktigere. Bedrebyrdefordeling kan oppnås ved at europeiske alli-erte viser vilje og evne til å investere i og moderni-sere eget forsvar, samt fylle NATOs kapabilitets-gap, bidra til sikkerhet i sine nærområder og stille


betydelige bidrag til operasjoner og kapasitets-bygging, også utenfor alliansens territorium. ForNorge handler det også om å ta ansvar og å væreen forutsigbar og troverdig alliert.

Mange år preget av krisehåndteringsoperasjo-ner utenfor alliansens territorium har svekketkompetansen til planlegging for krise og væpnetkonflikt som omfatter eget territorium. Alliansenhar de senere år lagt fornyet vekt på evnen tilavskrekking og kollektivt forsvar. Flere tiltak for åstyrke NATOs operative evne gjennom styrketberedskap, reaksjonsevne og tilstedeværelse viseralliansens evne til å omstille seg til den nye sikker-hetspolitiske situasjonen i Europa, og signalisererstøtte til og solidaritet overfor de av alliansensmedlemsland som føler seg mest utsatt.

Norge har opprettholdt forsvarsinvesterin-gene. Det blir i tiden fremover viktig at NATOsmedlemsland, inkludert Norge, bidrar solidarisktil alliansens byrdefordeling. Norge vil fortsettemed å fylle sin andel av NATOs styrkestruktur,herunder melde inn tilstrekkelige bidrag tilNATOs beredskapsstyrker, inkludert ståendemaritime styrker og luftstyrker. Bidrag til NATOResponse Force (NRF) for å opprettholde alliertinteroperabilitet og en troverdig avskrekkings-evne er særlig relevant. Norge har også et viktigansvar på vegne av NATO i nord for å bidra til alli-ansens situasjonsforståelse og å hevde suvereni-tet.

Stortinget samlet seg enstemmig i Innst. 199 S(2015–2016) om norsk politikk på kjernefysisknedrustning og ikke-spredning. Ikke-sprednings-avtalen (Non-Proliferation treaty, NPT) er funda-mentet for det globale arbeidet med kjernefysiskikke-spredning og nedrustning. Målet er en ver-den uten kjernevåpen, basert på forpliktende ogverifiserbare avtaler som omfatter alle land. INATOs avskrekkingsstrategi (Deterrence andDefence Posture Review) fra 2012 inngår både enkonvensjonell og en kjernefysisk komponent,samt missilforsvar. Dagens og fremtidens sikker-hetsutfordringer gjør det nødvendig å se dissekomponentene i sammenheng, for å oppnå ennødvendig avskrekking. Den viktigste funksjonentil kjernevåpnene er å avverge trusler eller brukav kjernevåpen mot NATOs medlemsland. Detteligger til grunn både i den amerikanske og iNATOs kjernevåpenpolitikk, hvor det stadfestesat så lenge det finnes kjernevåpen i verden, vilNATO være en allianse med kjernevåpen. NATOhar også en viktig rolle i nedrustnings- og ikke-spredningsarbeidet, og har unilateralt rustet ned97 prosent av sine kjernevåpen siden den kaldekrigen.

Alle NATO-land er tilsluttet NPT, og NATOslutter opp om NPTs mål om en verden uten kjer-nevåpen. Alliansen tar til orde for økt åpenhet omkortrekkende kjernevåpen i Europa, samt reduk-sjon av antallet slike våpen i avtaler med Russland.Dette er krevende i dagens sikkerhetspolitiskesituasjon.

Selv om det sikkerhetspolitiske grunnlaget foratomvåpennedrusting mellom USA og Russlandikke er tilstede i dag, er det avgjørende å bidra tilå legge grunnlaget for fremtidig nedrustning. Etgodt eksempel på dette er Norges engasjementinnenfor verifikasjon av kjernefysisk nedrustning,hvor Norge samarbeider nært med Storbritanniaog USA.

2.2.2 FN

Målet om en global multilateral rettsorden basertpå prinsippene nedfelt i FN-pakten ligger til grunnfor norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Somramme for internasjonalt samarbeid er FN densentrale, globale aktøren som skal sikre at sam-kvem mellom stater baserer seg på folkeretten ogrespekt for menneskerettighetene. Et velfunge-rende sett av folkerettslige regler er avgjørendefor Norges mulighet til å fremme og ivareta sineinteresser.

FNs sikkerhetsråds evne til å håndtere globaleog regionale utfordringer hemmes av indre uenig-het blant rådets faste medlemmer. Russland ogKina legger til grunn andre fortolkninger av folke-retten i beslutninger som har stor betydning forinternasjonal stabilitet og beskyttelse av sivile.Forskyvningene i globale maktstrukturer kanbidra til å svekke Sikkerhetsrådets legitimitet ogvil på sikt også kunne svekke Rådets effektivitet.

FNs fredsoperasjoner er et sentralt instrumentfor å forebygge, begrense og stanse konflikter.Operasjonene har et tyngdepunkt i konfliktområ-der i Afrika og Midtøsten. Norge har et ansvar forog en egeninteresse av å bidra til FNs fredsopera-sjoner. Initiativene for å reformere og styrke FNsfredsoperasjoner vil kunne gjøre disse mermoderne og relevante. Regjeringen har lagt vektpå å være en aktiv bidragsyter i FNs reformpro-sess blant annet i forbindelse med FNs Høynivå-panel og initiativet for å mobilisere ressurser tilFNs fredsoperasjoner. Det vil særlig være viktig åbedre mobiliseringen av personell, ressurser ogkapabiliteter. I tillegg skal beskyttelse av sivile ogkjønnsperspektivet ses i sammenheng med, ogvære en integrert del av, militære fredsoperasjo-ner. For militær innsats i en FN-ramme stillerNorge fortrinnsvis styrkebidrag sammen med


nære allierte og/eller partnere. Norge vil priori-tere å stille med etterspurte nisjekapasiteter avstor betydning for FNs evne til å høyne effektenav sine fredsoperasjoner. Videre vil kapasitetersom styrker personellsikkerhet og beskyttelse avsivile, som etterretnings- og transportflybidrag,vektlegges. Ved å delta med etterspurte kapasite-ter kan Norge påvirke reform av FNs fredsopera-sjoner på en troverdig måte.

2.2.3 EU

EU er en sentral partner for Norge også i sikker-hets- og forsvarspolitikken. EUs arbeid med enfelles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CommonSecurity and Defence Policy, CSDP) er i stadigutvikling. Sikkerhets- og forsvarspolitiske spørs-mål settes i økende grad på dagsorden i Det euro-peiske råd, der EUs stats- og regjeringssjefermøtes. Norge og EU har i stor grad sammenfal-lende sikkerhetspolitiske interesser og utfordrin-ger. Det er i norsk interesse å bidra til å støtte oppom Europas evne til krisehåndtering. Norge harstyrket og vil videreutvikle den sikkerhetspoli-tiske dialogen med EU. Et tett samarbeid mellomNATO og EU blir stadig viktigere i møte med densammensatte sikkerhetsutviklingen. Det er franorsk side ønskelig med et tettest mulig samar-beid med EU innenfor rammen av CSDP. Gjen-nom den administrative avtalen fra 2006 er Norgesom ikke-medlem en aktiv deltaker i det euro-peiske forsvarsbyråets (European Defence Agency,EDA) arbeid for utvikling og styrking av euro-peiske forsvarskapabiliteter og industrisamarbeid.Norge har deltatt i en rekke av EUs sivile og mili-tære krisehåndteringsoperasjoner og tre gangerbidratt til den nordiske stridsgruppen, som er endel av EUs innsatsstyrker. Norge har fremdelesen ambisjon om å delta i CSDP-operasjoner derdet er hensiktsmessig og relevant. Deltakelse iEU-operasjoner og kapabilitetsutvikling er viktig iseg selv, men styrker også samarbeidet generelt.

2.2.4 Nordiske land

Det nordiske forsvarssamarbeidet har lange tradi-sjoner, og det er en god sikkerhetspolitisk dialogmellom de nordiske land i flere fora. Felles tilhø-righet til det euro-atlantiske sikkerhetsfellesska-pet gir et potensial for et praktisk og fleksibelt for-svarssamarbeid på alle nivåer. Nordic DefenceCooperation (NORDEFCO) er et godt rammeverkfor sikkerhets- og forsvarspolitisk dialog, samord-ning av innsats i internasjonale operasjoner, sam-arbeid om trening og øving i regionen og kapabili-

tetsutviklingssamarbeid. Samarbeidet er styrketde siste årene, og den sikkerhetspolitiske utviklin-gen i våre nærområder har ytterligere forsterketdenne utviklingen.

Sverige og Finland har over mange år utvikletet aktivt og tett partnerskap med NATO, der sær-lig deltakelse i NATO-operasjonene i Afghanistanog på Balkan har bedret landenes evne til å ope-rere effektivt sammen med norske og allierte styr-ker. Anerkjennelsen av Sverige og Finlands statussom særskilte partnerland (Enhanced Opportuni-ties Partners) og signeringen av vertslandsstøtte-avtaler på NATO-toppmøtet i Wales i 2014, er vik-tige skritt i utviklingen av Sveriges og Finlandssamarbeid med alliansen. Den økte russiske mili-tære aktiviteten, særlig i Østersjøen, men også inordområdene, understreker behovet for en tettsikkerhetspolitisk dialog mellom de nordiske lan-dene, i en nordisk-baltisk ramme og inn i NATOog EU.

De nordiske landene har gode erfaringer medå operere sammen i internasjonale operasjoner oginnenfor forsvarsrettet sikkerhetssektorreform,hvor ambisjonen er ytterligere felles bidrag til inn-sats for internasjonal fred og sikkerhet. FN-opera-sjonen MINUSMA i Mali har styrket det nordiskesamarbeidet om internasjonale operasjoner.Norge har blant annet tatt initiativ til en nordiskrotasjonsordning for transportfly i MINUSMAsom kan danne modell for å styrke den fellesfredsoperative innsatsen.

Norge spiller en sentral rolle i NATOs støtte-pakke til Georgia gjennom koordinering av dennordisk-baltiske støttepakken til Georgias JointTraining and Evaluation Centre (JTEC).

2.3 Ukonvensjonelle trusler og andre utviklingstrekk

Rammebetingelsene for norsk sikkerhets- og for-svarspolitikk er forverret også av grenseoverskri-dende og ukonvensjonelle trusler fra terrorismeog spredning av masseødeleggelsesvåpen og trus-ler i det digitale rom. Samtidig påvirker også enrekke andre ikke-militære trender forutsetnin-gene som legges til grunn i forsvarsplanleggin-gen. Dette gjelder i særlig grad utvikling innenforteknologi, utnyttelse av verdensrommet, demo-grafi og klima.

Regjeringen har også i Meld. St. 37 (2014–2015) Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspoli-tikken. Terrorisme, organisert kriminalitet, pirat-virksomhet og sikkerhetsutfordringer i det digitalerom presentert hvordan enkelte grenseoverskri-


dende utfordringer kan møtes med utenriks- ogutviklingspolitiske virkemidler.

2.3.1 Terrorisme

Terrorisme og voldelig ekstremisme forblir enalvorlig trussel mot nasjonal og internasjonal fredog sikkerhet. En rekke terrorangrep og avdekteplaner om terror de siste årene viser hvor grense-løs og kompleks trusselen er. I Norge anses ter-rorangrep i utgangspunktet som alvorlig krimina-litet, men de kan ta former som medfører at deblir å anse som væpnede angrep i henhold til FN-pakten. De senere års omfattende terroraksjonerviser også at håndteringen er særdeles krevendeog kan utfordre liberale samfunn. Svak myndig-hetskontroll i flere stater gjør at terrororganisasjo-ner kan etablere seg og operere relativt uhindret ienkelte områder. Terrorisme i kombinasjon medorganisert kriminalitet utgjør ytterligere en utfor-dring for svake stater og regional stabilitet.

Terrorgrupper som ISIL og al-Qaida har lyk-kes i å erobre omfattende landområder i blantannet Irak, Syria, Libya og Jemen. Deres fremferdhar skapt store humanitære lidelser og represen-terer en trussel for både regional og internasjonalsikkerhet. Landområdene de kontrollerer kanbenyttes for planlegging og tilrettelegging av ter-rorangrep mot land i egen region så vel som motvestlige land og bidrar også til å motivere andregrupper. Terrorfaren mot norske borgere, virk-somheter og interesser i utlandet har økt.

Fremmedkrigere som slutter seg til terror-grupper for å motta militær trening eller delta ikamphandlinger er et alvorlig problem. Terrorfa-ren også i europeiske land øker dersom militærkunnskap og erfaring spres og bidrar til radikali-sering. Fremmedkrigere fra land i Nord-Afrika ogMidtøsten utgjør også en fare for spredning avekstremisme ved retur til sine hjemland i regio-nen eller ved migrasjon til andre land.

2.3.2 Masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler

Spredning av masseødeleggelsesvåpen er enalvorlig trussel mot internasjonal sikkerhet.Spredning av kjernevåpenkompetanse til ustabilestater står i en særstilling med sitt skadepotensi-ale, og slike våpen på avveie kan føre til regionaldestabilisering og mulige våpenkappløp. Dettekan forverre forholdene i regioner som alleredeer preget av konflikt og spenning, og risikoenøker for at fremtidige konflikter i Sør- eller Øst-Asia kan få en kjernefysisk dimensjon. Kjemiske

og biologiske våpen og spredning av teknologiknyttet til langtrekkende leveringsmidler vilkunne true europeisk sikkerhet og utløse interna-sjonale reaksjoner. Sikkerhetsrådsresolusjon 1540gir statene bindende forpliktelser til å vedta ennasjonal lovgivning som hindrer spredning avmasseødeleggelsesvåpen.

Moderne kryssermissiler og presisjonsstyrteballistiske missiler vil i fremtiden utgjøre en alvor-lig og økende risiko for NATO og transatlantisksikkerhet. NATOs utvikling av territorielt missil-forsvar i Europa er et av de viktigste tiltakene for åstyrke alliansens sikkerhet mot denne utviklin-gen. NATO bygger et kommando- og kontrollsys-tem der nasjoners frivillige bidrag med ballistiskemissilforsvarskapabiliteter kan inngå i NATOsIntegrated Air and Missile Defence (IAMD). Arbei-det med å identifisere mulige norske bidrag tilNATOs missilforsvar fortsetter.

Norge har vært pådriver i Det internasjonaleatomenergibyråets (International Atomic EnergyAgency, IAEA) arbeid med sikkerhetskontroller,hvor særlig deres inspeksjonsarbeid i Iran harvært av avgjørende betydning for ikke-spredningde siste år. Norge bidro vesentlig til gjennomførin-gen av atomavtalen med Iran. Gjennom toppmø-tene om kjernefysisk sikkerhet (NSS) har Norgebidratt til å motarbeide kjernefysisk terrorisme.

2.3.3 Digitalisering og digitale trusler

Norge er et av de mest digitaliserte landene i ver-den. Den raske utviklingen innenfor informasjons-og kommunikasjonsteknologien (IKT) gir heltnye muligheter for forsvarssektoren og samfunnetfor øvrig.

En stadig økende mengde data kan lagres,prosesseres, analyseres og deles i tilnærmet sann-tid. Eleverte plattformer, som bemannede og ube-mannede luftplattformer og satellitter, vil i stadigstørre grad kunne benyttes til kommunikasjons-formål. Ved å kombinere et antall slike systemervil det være mulig å bedre den militære kommuni-kasjonsdekningen. IKT som er utviklet for sivileformål og tilpasset militær bruk vil utgjøre enøkende andel av militær IKT etter hvert som ulik-hetene mellom militær og sivil IKT blir mindre.Økt avhengighet av IKT øker samtidig sårbar-heten for digitale trusler og anslag.

Digitale angrep er en av de raskest voksendetruslene mot privatpersoner, næringsliv og offent-lige instanser. Angrepene kan komme fra bådestatlige og ikke-statlige aktører. Slike angrep kanutfordre vår samfunnssikkerhet, men de kan ogsåutgjøre en trussel mot statssikkerheten dersom


kritiske samfunnsfunksjoner settes ut av spill.NATO har slått fast at digitale angrep kan få likealvorlige konsekvenser som konvensjonelleangrep. Angrep i det digitale rom omfattes derforav NATO-traktatens artikkel 5 om kollektivt for-svar. NATO har vedtatt en forsterket policy og enhandlingsplan for forsvar mot digitale angrep.

For forsvarssektoren er den største trusselen ifredstid knyttet til fremmed etterretningsvirksom-het. Nettverksbaserte etterretningsoperasjonerinnebærer skjult innsamling av store mengderdata, og er et kosteffektivt alternativ til tradisjonellspionasje. Aktørene blir stadig mer kompetente,målrettede og tilpasningsdyktige. Det digitalerommets grenseløse natur og mulighet for skjultog anonym tilstedeværelse gjør det vanskelig åavdekke, forhindre og avskrekke trusselaktørene.Offensive cyberoperasjoner kan brukes til etter-retningsformål, men også til sabotasjeaksjonersom kan lamme kritisk infrastruktur og føre tilsammenbrudd i sentrale samfunnsfunksjoner somfinansielle tjenester, strømforsyning og kommuni-kasjon. Alvorlige digitale angrep tidlig i en kon-flikt kan skape usikkerhet og vanskeliggjøre myn-dighetenes krisehåndtering. En potensiell mot-stander kan utnytte en slik situasjon til å gjennom-føre mer tradisjonelle militære operasjoner. Vars-lingstiden ved digitale angrep kan være sværtkort og angrepet kan være krevende å oppdage. Itillegg kan det være vanskelig å fastslå hvem somstår bak et angrep.

Digitale angrep har i økende grad blitt en inte-grert del av militære operasjoner. Slike angrepkan forstyrre, påvirke og hindre nasjonale beslut-ningsprosesser i sikkerhetspolitiske kriser ogvæpnet konflikt. Evne til å motstå angrep i oggjennom det digitale rom for å sikre egen handle-frihet vil derfor være viktige elementer i et landsforsvar, selv om maktanvendelse gjennom detdigitale rom sannsynligvis ikke vil kunne avgjøremellomstatlige konflikter alene. En forutsetningfor å kunne motstå slike angrep er å ha tilstrekke-lig kapasitet og et rettslig rammeverk for å kunneoppdage og håndtere digitale angrep som har sinopprinnelse utenfor Norges grenser.

2.3.4 Teknologi

Teknologisk utvikling skaper en rekke muligheterog utfordringer for Forsvaret. Tilgjengelig tekno-logi påvirker militær strategi og taktikk, og effek-tiv ivaretakelse av Forsvarets oppgaver forutsetterløpende og aktiv utnyttelse av de teknologiskemulighetene. Den teknologiske utviklingen inne-bærer stigende yteevne og åpner opp for mulige

teknologiske fortrinn. Samtidig skaper dette fleresårbarheter, økt avhengighet og kompleksitet isensor-, kommando- og kontrollsystemer, våpen-systemer og plattformer. Effektene og sårbar-hetene som følger av den teknologiske utviklingengjelder i alle domener Forsvaret opererer i. I mot-setning til for noen tiår siden, hvor teknologiutvik-lingen i større grad ble styrt av militære behov,kjennetegnes vår tid av en større spredning i driv-krefter og miljøer for utvikling av nye og ledendeteknologier.

Kostnadene ved å utvikle og fremskaffe for-svarsmateriell øker mer enn den generelle pris-veksten i samfunnet. Resultatet over tid blir en sta-dig reduksjon av antall enheter som til gjengjeldhar betydelig bedre egenskaper enn forrige gene-rasjon av materiell. Det går likevel en grense forhvor lavt antallet enheter kan være før kapasitetenmister sin operative relevans. Teknologiutviklin-gen kan også skje i større sprang hvor nye tekno-logier gir opphav til helt nye løsninger på opera-tive behov. Dette kan få konsekvenser for struk-tur, konsepter, organisasjon og kompetansebehov.Fremveksten av førerløse og autonome systemerer et av de nyeste eksemplene på dette.

2.3.5 Utnyttelse av verdensrommet

Utnyttelse av verdensrommet har økende betyd-ning for samfunnskritiske funksjoner. Rombasertkommunikasjon, navigasjon og overvåking bidrartil Forsvarets operative evne, nasjonal suvereni-tetshevdelse og myndighetsutøvelse, spesielt inordområdene. Forsvaret og andre aktører somopererer i disse områdene er stadig mer avhen-gige av rombaserte tjenester. Eksempelvis girsatellittkommunikasjon dekning der få andrekommunikasjonsløsninger rekker frem.

Økende avhengighet av romdomenet gjør osssårbare for disse tjenestenes bortfall. Etter hvertsom satellittsystemer får stadig større betydningfor stats- og samfunnssikkerheten, kan disse bliattraktive mål for fiendtlige angrep. Satellitt-systemer er også sårbare for utilsiktede hendelsersom romvær og driftsfeil som kan forstyrre ellergi bortfall av signaler.

Parallelt med utviklingen av avanserte satellit-ter og store romprosjekter har teknologiutviklin-gen og etterspørselen etter romtjenester ledet tilstadig lavere priser for satellitter og til frem-veksten av småsatellitter. Mens satellitter på 1970-tallet var forbeholdt stormaktene er det nå satellit-ter fra over 40 land – også fra Norge – i bane rundtjorden, og stadig flere land vil på denne måten fåtilgang til verdensrommet.


Anvendelsen av romkapabiliteter og -teknologier også i økende grad preget av flerbruksløsnin-ger hvor samme satellitt på samme tid kan tjenebåde sivile og militære formål. Satellittsensorer ogdata som tidligere kun var tilgjengelige for renemilitære formål, er nå i økende grad tilgjengeligeikke bare for sivile myndigheter, men også forkommersielle aktører. Den norskutviklede over-våkningssatellitten AISSAT (Automatic Identifica-tion System Satellite) er et eksempel på en småsa-tellitt som har bidratt til økt effekt for en lav kost-nad for blant annet Forsvaret og Kystverket.

2.3.6 Strategisk kommunikasjon

Målrettet kommunikasjon har de senere åreneblitt et stadig viktigere virkemiddel for statlige ogikke-statlige aktørers innsats for å oppnå sine mål.Samtidig betyr den sammensatte sikkerhetspoli-tiske situasjonen også at informasjon som virke-middel i seg selv blir et spenningsfelt. Forsvars-sektorens evne til å identifisere og analysere for-søk på påvirkning rettet mot Norge, samt evnen tilå understøtte politiske og militære målsetningerog beslutninger med strategisk kommunikasjon,må styrkes. Dette innebærer først og fremst mål-rettet organisering og prioritering av eksisterenderessurser.

Blant NATO-landene defineres strategiskkommunikasjon som den samlede bruken avkommunikasjon for å påvirke en aktørs holdnin-ger og handlinger. NATO vektlegger i økendegrad strategisk kommunikasjon som en viktig delav strategiutvikling, beslutninger og operasjoner.Norge vil ta aktivt del i og hente kompetanse fraNATOs arbeid på dette området.

Potensielle sikkerhetspolitiske utfordringer vilkunne finne sted i glidende overganger mellomfred og krise, og mellom det nasjonale og interna-sjonale. Potensielle trusler kan involvere en kom-binert virkemiddelbruk der militære, paramili-tære, irregulære og sivile virkemidler tas i bruk.Dette utfordrer myndighetenes evne til å fattegode beslutninger for politisk og eventuelt militærhåndtering. Manipulering og bruk av ulike kom-munikasjonsvirkemidler vil kunne inngå i en mot-standers strategi for å skape uklarhet og tvil omhva som skjer, og for å påvirke befolkning ogbeslutningstakere. Dette vil kunne finne stedalene eller sammen med anvendelse av militær-makt og tvangsdiplomati.

Strategisk kommunikasjon brukes også ifredstid for å berede grunnen for potensielle kri-ser og eventuelt væpnet konflikt. Hensikten kanvære å påvirke internasjonale målgrupper i for-

kant av en planlagt konflikt, og redusere sannsyn-ligheten for internasjonal inngripen. Dette pregesgjerne av at en eller flere av aktørene i innledendefaser fornekter egne handlinger og motiver, ogforsøker å påvirke omverdenens oppfatninger avmotpartens handlinger og motiver. Det er derforavgjørende at forsvarssektoren både har kompe-tanse om og ressurser til å identifisere og analy-sere denne type virkemidler på et tidlig stadium.Dette er nødvendig for å kunne bidra til rask oggod situasjonsforståelse, og for å understøtte poli-tiske og militære målsetninger og beslutninger.Strategisk kommunikasjon bør ha en klarere ogmer fremtredende rolle innenfor beredskap ogForsvarets operative aktivitet enn det som er til-felle i dag. Forsvarssektoren må også kunne bidratil norske myndigheters strategiske kommunika-sjon når det er nødvendig. Sannferdig og tidsmes-sig kommunikasjon i ord og handlinger skal værerettesnoren for forsvarssektoren, og er det mesteffektive motmiddelet dersom Norge blir utsattfor propaganda.

Norge må ha evne til å samordne og koordi-nere alle tiltak forsvarssektoren utøver i informa-sjonsdomenet, samt inneha en tilstrekkelig hånd-teringskapasitet. En kompliserende faktor rundtstrategisk kommunikasjon er at den krysser eta-blerte skillelinjer, både internt i forsvarssektorenog tverrsektorielt. En effektiv organisering av detstrategiske kommunikasjonsarbeidet kan derforfremstå som en organisasjonsmessig og prinsi-piell utfordring. Forsvarssektoren skal gjennomdette arbeidet bidra til å fremme Norges strate-giske interesser og støtte opp under norskemyndigheters strategiske kommunikasjon. Utoveregen sektorintern organisering skal forsvarssek-toren også bidra effektivt inn i regjeringens sam-lede innsats innenfor strategisk kommunikasjon.

2.3.7 Demografi og arbeidsmarked

Demografiske endringer og endringer i arbeids-markedet påvirker hvordan forsvarssektorenrekrutterer, utvikler og anvender kompetanse. Idagens samfunn er normen to-karrierefamilien,hvor flertallet av de ansatte har en partners karri-ere, og familiens behov i stort, å ta hensyn til iegne karrierevalg. Dette utfordrer de tradisjonellekarriereløpene i Forsvaret med stor rotasjon oghyppige flyttinger og har betydning for evnen til årekruttere og beholde kompetansen Forsvarettrenger.

Familiepolitikk er et viktig anliggende for For-svaret. I en tid der Forsvaret avkreves større inn-sats, øker presset mot familien, og Forsvaret kan


miste dyktige medarbeidere som det er investertmye i. Familiepolitikk innebærer blant annet atdet legges til rette for fleksible og ulike karriere-muligheter, forutsigbarhet og fleksibilitet når detgjelder arbeidstid. Byrdefordeling av periodermed stor belastning, slik som deployering ellerøvelsesaktivitet, er også viktig. Familieperspekti-vet må være del av forsvarssektorens kompetanse-politikk, strategisk kompetanseledelse og karrie-replanlegging. Det vil innebære kunnskapsbase-ring, nytenkning og fremheving av det som alle-rede er god praksis på området

2.3.8 Miljø og klima

Miljø- og klimaendringene er en urovekkende,global utfordring. Global oppvarming kan få alvor-lige konsekvenser som stigende havnivå, flom,avskoging og ørkenspredning. Denne utviklingenkan påvirke forsvarsplanleggingen og militæreoperasjoner.

Klimaendringene har konsekvenser for For-svarets infrastruktur, og kan påvirke kravene tilForsvarets materiell og virksomhet. Klima-endringene forventes å få størst virkning, og ledetil endret menneskelig aktivitet, i områder av ver-den hvor miljøet er mest sårbart. Det inkluderer inordområdene, hvor Forsvaret må forberedes påå operere i større omfang og utstrekning med deoperative og logistiske utfordringer dette medfø-rer.

Samfunnsmessige utviklingstrekk påvirkerden videre utviklingen og innretningen av Forsva-ret. For å redusere miljømessige konsekvenser avForsvarets aktivitet, må miljøaspektene være enintegrert del av forsvarsplanleggingen, herunderved anskaffelser av materiell, bygg og anlegg. For-svarssektoren må søke å redusere negative miljø-konsekvenser av egen virksomhet, og det er viktigat eksisterende og ny infrastruktur tilpassesendrede klimaforhold med hensyn til vind, ned-bør, økt havnivå, ras og skred.

Miljøvernarbeidet i forsvarssektoren omfatterbåde forebygging av forurensning og oppryddingetter tidligere tiders forurensning. Forsvarssekto-ren skal ta samfunnsansvar ved forvaltning avsamfunnets verdier. Forsvarssektorens virksom-heter skal være pådrivere i å etterspørre varer ogtjenester som tilfredsstiller krav til miljø og klima,og skal innenfor sine områder bidra til et grøntskifte.

Forsvarets miljøutfordringer er spesielt knyt-tet til bruk av materiell, som ved bruk i trening ogøving kan påføre omgivelsene uheldig belastning,herunder også utslipp i form av støy. Forsvaret eren legitim bruker av arealer til treningsformål, ogbelastninger kan ikke unngås fullstendig. Måletmå være å minimere belastningene gjennom mil-jøbevisst planlegging og gjennomføring av aktivi-teter.

Forsvarssektorens miljøansvar krever helhet-lig tenkning der tiltak og virkemidler blir satt isammenheng og tilpasset spesifikke miljøutfor-dringer. Forsvarssektoren må opprettholde kom-petanse innenfor miljøspørsmål og sikre at kunn-skap ivaretas og at nye krav og tiltak blir tatthøyde for i planleggingen for både materiell, eien-dom, bygg og anlegg, øving, trening og operasjo-ner.

Utslipp av klimagasser fra Forsvarets materiellvarierer med aktivitet, herunder øvelsesaktivitetog deltakelse i internasjonale operasjoner. Destørste kildene for klimagassutslipp i sektoren erfartøyer og fly, som hver står for mer enn en tred-jedel av sektorens totale utslipp. Forsvarssektorenhar siden 2006 gjennom målrettete tiltak redusertforbruk av fossil olje til oppvarming med mer enn70 prosent. Regjeringens målsetning om å utfasebruk av fossil fyringsolje som grunnlast i statligebygg innen utgangen av 2018 medfører omfat-tende tiltak i sektoren. Regjeringen planlegger forat fossil fyringsolje til grunnlast i Forsvarets byggfases ut i 2018, i tråd med klimaforliket.


3 Forsvarsøkonomien i et langtidsperspektiv

Å opprettholde et forsvar som kan håndtere skif-tende utfordringer i det til enhver tid gjeldendetrusselbildet, fordrer en vedvarende vilje og evnetil å satse på Forsvaret gjennom tilstrekkelige, sta-bile og forutsigbare rammer, i tillegg til stadig for-nyelse og effektivisering internt i sektoren

Forsvarssektoren er i en krevende økonomisksituasjon ved inngangen til denne langtidsplanen.Regjeringen legger avgjørende vekt på en helhet-lig tilnærming, herunder gjennom en kraftig styr-king av forsvarssektorens samlede bevilgnings-nivå, og helt nødvendig modernisering og reform.Prop. 73 S (2011–2012) underbygget ikke i stornok grad en langsiktig økonomisk bærekraft, sær-lig fordi det ikke ble tatt tilstrekkelig høyde forkostnadsutviklingen knyttet til å opprettholde for-svarsevnen. Videre har sikkerhetspolitiske utvik-lingstrekk aktualisert behovet for høyere bered-skap gjennom økt tilgjengelighet og utholdenhet,og forsterker allerede identifiserte økonomiskeutfordringer i forsvarssektoren.

For å sikre økonomisk bærekraft i utviklingenav forsvarssektoren må det være samsvar mellomoppgaver, struktur og økonomi. Regjeringen frem-mer i denne langtidsplanen helhetlige løsningerog tverrprioriterer innenfor hele forsvarssekto-ren.

På lik linje med andre sektorer, må forsvars-sektoren få mest mulig ut av ressursene som sam-funnet stiller til rådighet. For å skape balanse,innenfor en definert økonomisk planramme, vilregjeringen prioritere mellom ulike kapasiteter.Hver for seg fremstår alle disse som relevante,men de må likevel vurderes helhetlig i spennetmellom det som er operativt relevant, sikkerhets-politisk forsvarlig og økonomisk bærekraftig.

Forsvarsøkonomien påvirkes av en rekkeeksterne forhold – først og fremst av utviklingen inorsk økonomi og nasjonale prioriteringer ifinanspolitikken. Dette kommer i tillegg til makro-økonomiske utviklingstrekk og utviklingen i inter-nasjonal forsvarsøkonomi, spesielt hos våre alli-erte.

Denne langtidsplanen etablerer et godt funda-ment for bærekraft i forsvarsøkonomien, med enbedre balanse mellom oppgaver, struktur og øko-nomi i et langsiktig perspektiv.

Kapittelet redegjør i korte trekk for det for-svarsøkonomiske utfordringsbildet, utviklingstrekki NATO-landenes forsvarsøkonomi og peker pånoen forutsetninger for det videre planarbeidet.Til slutt redegjøres det for de langsiktige økono-miske følgene av regjeringens anbefalte struktur.

3.1 Det økonomiske utfordringsbildet

En videreføring av nåværende bevilgningsnivå tilforsvarssektoren vil ikke gi et nødvendig økono-misk handlingsrom til å fornye strukturen ellerforeta nødvendig tilpasning av aktivitetsnivået.Konsekvensene av et slikt videreført nivå vil blantannet være at investeringer ikke kan følges oppmed nødvendige midler til drift og vedlikehold.Årsakene til at dagens forsvarsstruktur ikke larseg videreføre, selv om budsjettnivået oppretthol-des, er flere og sammensatte. I det etterfølgendetrekkes det frem noen sentrale faktorer.

3.1.1 Forsvarssektorens andel av verdiskapingen i Norge

Foregående langtidsplaner har i stor grad værtbasert på forutsetningen om stabilitet og lavspen-ning i våre nærområder. Dette har resultert i atpågående operasjoner har blitt prioritert fremforberedskap, tilgjengelighet og reaksjonstid. Sidenden kalde krigens slutt er også forsvarssektorensandel av statsbudsjettet halvert. I samme periodeer forsvarsutgiftenes andel av BNP sunket fra over3 prosent i 1990 til omlag 1,5 prosent i 2016. Samti-dig har det vært kraftig økonomisk vekst i Norge.Veksten i BNP har i denne perioden vært på over80 prosent. Lavt trussel- og spenningsnivå iEuropa har medvirket til at andre samfunnsoppga-ver har vært prioritert fremfor forsvar.


3.1.2 Etterslep som følge av tidligere prioriteringer

Omstillingen av Forsvaret til et innsatsforsvar varnødvendig og riktig, og har resultert i at Norgehar et moderne forsvar av høy kvalitet. Forsvarethar gjort en formidabel og anerkjent innsats iinternasjonale operasjoner over tid. Innsatsen harvært kompetansehevende og profesjonaliserendefor forsvarssektorens personell og organisasjon.Prioriteringen av pågående operasjoner har samti-dig redusert oppmerksomheten om Forsvaretsevne til å løse de viktigste og mest krevende opp-gavene knyttet til kollektivt forsvar av Norge ogallierte. Forsvarets beredskap og klartider harikke vært tilstrekkelig prioritert. Regjeringen vilderfor prioritere økt tilgjengelighet og utholden-het av Forsvarets kapasiteter.

Samlet beløper kostnaden ved å re-etablere til-gjengelighet og utholdenhet seg til i underkant av2,5 mrd. kroner, og knyttes hovedsakelig til vedli-kehold, beredskapslogistikk og reservedeler.Regjeringen har prioritert vedlikehold og bered-skap i de årlige budsjettene, og dette arbeidet måfortsette de nærmeste årene for å gi grunnlag forden videre satsingen.

3.1.3 Endret sikkerhetspolitisk situasjon

Rammebetingelsene for norsk sikkerhet er endret,som beskrevet i kapittel 1 og 2. Norge må i tiden

fremover være forberedt på en ny normalsituasjonmed økt spenning, der utfordringer mot norskeller alliert sikkerhet kan komme på kort varsel.Den sikkerhetspolitiske utviklingen stiller nyekrav til forsvarssektoren, og forsterker utfordrin-gene som kan knyttes til manglende reaksjons-evne, tilgjengelighet og utholdenhet. Endringenebyr ikke bare på operative utfordringer, men vilogså være svært kostnadskrevende. Militærmodernisering og utvikling må foregå kontinuer-lig og med et langsiktig perspektiv. Beslutningersom fattes i dag har konsekvenser for hvilket for-svar Norge vil ha langt frem i tid. Investeringer ikostbare våpensystemer styrker forsvarsevnen,samtidig som de binder opp midler til drift og ved-likehold.

3.1.4 Bredden i Forsvarets kapasiteter og tilstedeværelse

Forsvarets virksomhet var tidligere spredt overstore deler av landet og det har vært en storbredde i Forsvarets kapasiteter. Lokale baser oganlegg har gitt Forsvaret synlighet i samfunnet.Forsvaret vil fortsatt være til stede over hele lan-det. Det er imidlertid ikke bærekraftig å opprett-holde alle etablerte strukturer, baser og kapasite-ter. Noen av disse har blitt mindre relevante somfølge av den teknologiske utviklingen og at nyekonsepter for logistikk og understøttelse innføres.Et troverdig forsvar må være i stadig utvikling, og

Figur 3.1 Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet og BNP

Forsvarsbudsjettets andel av statsbudsjettet og BNP. Forsvarsbudsjettet er korrigert for bruttobudsjettering av Forsvarsbygg (fra2011), Redningshelikoptertjenesten (fra 2000), merverdiavgift (fra 2015) og pensjoner (for alle år). De to sistnevnte gjelder kun forutregning av andelen av BNP.

0 %

1 %

2 %

3 %

4 %

5 %

6 %

7 %

1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016

Andel av statsbudsjettet Andel av BNP


løpende tilpasses krav og behov. Nye behov betyrat kapasiteter og baser som ikke lenger harsamme prioritet må fases ut. Regjeringen vil prio-ritere de kapasitetene som samlet gir best forsvar-sevne, selv om dette innebærer konsekvenser forlokalisering og endringer av Forsvarets struktur.

3.1.5 Kostnadsutviklingen i forsvars-sektoren

Forsvarets struktur og kapasiteter må stadigmoderniseres i samsvar med skiftende trusler ogutfordringer, og for å kunne operere sammen medallierte. Nye våpensystemer vil som regel ha andreegenskaper og bedre ytelse, sammenholdt medmateriellet de erstatter. Slik videreutvikles Forsva-rets operative evne, og det relative styrkeforholdetsøkes opprettholdt. Behovet for stadige effektfor-bedringer blir samtidig en betydelig kostnadsdri-vende faktor. Forsvarssektoren erfarer at kostna-der som følger av behovet for høyteknologisk ogsvært avansert utstyr vokser raskt, både som følgeav skifte mellom generasjoner av hovedsystemer,som for eksempel kampfly og ubåter, og på grunnav oppgraderingsbehov innenfor materiellsys-temenes levetid. Hittil er det ikke tatt tilstrekkelighøyde for denne kostnadsveksten i forsvarsplan-leggingen, men dette er avgjørende for at forsvar-sevnen skal kunne opprettholdes over tid.

Tidligere langtidsplaner har i stor grad benyt-tet antallsreduksjoner (volum) og effektiviseringav virksomheten som virkemidler for å skape inn-dekning for avviket mellom de forutsatte og defaktiske kostnadene for ulike kapasiteter. Operativeffekt på enkeltsystemer er blitt prioritert fremforvolum og utholdenhet.

I forbindelse med større materiellanskaffelser,slik som F-16, fregatter og nå F-35 kampfly, hardet blitt lagt opp til delvis tilleggsfinansiering. Rea-lisering av effektiviseringsgevinster har værtsvært viktig for å finansiere de to siste langtidspla-nene. Regjeringen vil videreføre og styrke effekti-viseringsarbeidet, men det er likevel ikke realis-tisk å planlegge med at effektivisering alene vilkunne dekke inn kostnadsnivået som følger av sta-dig fornyelse og modernisering. Regjeringen leg-ger i denne langtidsplanen helhetlige beregningerom fremtidig kostnadsutvikling til grunn for kapa-sitetene som inngår i den foreslåtte strukturen.

Mange av hovedsystemene i Forsvaret er alle-rede redusert til et antall som forsvarssjefenbetegner som kritisk minimum. Det er ikke len-ger like realistisk å redusere antall enheter istrukturen ytterligere, uten å ta ut hele hoved-systemer. Det ville i mange tilfeller medført at

kostnaden ved å vedlikeholde og drifte hver enhetblir uforholdsmessig høy sammenholdt med denoperative verdien.

3.2 Utvikling i NATO-lands forsvars-økonomi

Finanskrisen som startet i 2008 fikk store konse-kvenser for utviklingen av forsvarsbudsjettene ide fleste NATO-landene. Medlemslandenes for-svarsbudsjetter har stagnert, og i mange tilfellerfalt. 23 av 28 medlemsland i NATO reduserte sineforsvarsbudsjetter fra 2008 til 2014. Beslutningenfra NATO-toppmøtet i 2014 om stanse nedgangeni forsvarsbudsjettene, øke forsvarsbudsjettenesandel av brutto nasjonalprodukt og holde et til-strekkelig høyt investeringsnivå, har bidratt tilstørre oppmerksomhet om ressurssituasjonen ialliansen. Budsjettutviklingen viste positive tegn i2015. 19 allierte forventes å ha stoppet nedgangeni forsvarsbudsjettene i 2015 og det var ventet at 16allierte ville øke sine forsvarsbudsjetter i 2015målt i faste priser, mens 23 allierte brukte mer avforsvarsbudsjettet til materiellinvesteringer i 2015enn i 2014. Fem medlemsland var ventet å oppfylleNATOs to prosent-målsetning i 2015 mot tre åretfør. Åtte medlemsland, herunder Norge, var i 2015forventet å oppfylle NATOs målsetning om atminimum 20 prosent av forsvarsbudsjettet skalbrukes på materiellinvesteringer. For Norgehandler det om å ta ansvar, og å være en forutsig-bar og troverdig alliert som investerer i modernekapasiteter, som kampfly, som også kommer alli-ansen til gode.

NATOs strategiske konsept viser til at allian-sen må ha tilstrekkelige ressurser i form av finan-siering, personell, kompetanse og militære kapasi-teter for å ivareta sine oppgaver. Selv om de felles-finansierte budsjettene i NATO er relativtbeskjedne sammenlignet med nasjonenes sam-lede utgifter på dette området, er de av avgjørendebetydning for NATOs felleskapasiteter, integrertkommandostruktur og for samholdet i alliansen.Den negative budsjettutviklingen i enkelte med-lemsland må snus for å unngå ytterligere forvi-tring av alliansens fellesbudsjetter. Det må tilstre-bes en bedre balanse mellom oppgaver og ressur-ser.

Økt bruk av fellesfinansiering og fellesløsnin-ger vil bidra til å styrke kapabilitetsutviklingen iNATO. Norge deltar i alliansens to store fellespro-sjekter innenfor luftovervåkning Airborne War-ning and Control System (AWACS) og AllianceGround Surveillance (AGS). En rekke forbe-


dringstiltak er identifisert og skal gjennomføresde nærmeste årene for å gi bedre nytte av felles-ressursene. Det er en økende bekymring for atalliansens nåværende driftsrammer ikke vil værebærekraftige når godkjente felleskapasiteter i nærfremtid skal tas i bruk, samtidig som politiskeambisjoner og nye tiltak fra toppmøtene skal reali-seres. NATOs kommandostruktur vil kommeunder enda sterkere ressursmessig press i årenefremover. Forbedring av prosessene knyttet tilplanlegging og utnyttelse av fellesressursene stårhøyt på dagsorden i alliansen.

Regjeringen arbeider aktivt for å sikre NATOsrelevans og troverdighet også i fremtiden. Detkrever at alliansen kontinuerlig og tydelig priorite-rer mellom eksisterende oppgaver og nye initiativ.Ressursrammene må gjenspeile gjeldende ambi-sjonsnivå og nye tiltak. Norge bidrar til å støtteeffektiviserings- og reformtiltak som ikke svekkerkapabiliteter. I tillegg arbeides det for at NATOgis tilstrekkelige ressurser for å møte nye sikker-hetsutfordringer.

3.3 Et betydelig økonomisk løft for forsvarssektoren

Denne langtidsplanen etablerer et solid funda-ment for langsiktig bærekraft i forsvarsøkono-mien. Det legges opp til bedre balanse mellomoppgaver, struktur og økonomi i et langsiktig tids-perspektiv, samt at reell, forventet kostnadsutvik-ling er inkludert i beregningene. Regjeringen leg-ger et betydelig økonomisk løft til grunn. Detteforutsetter oppfølging av de beslutninger som alle-

rede er fattet om finansiering av kampflykjøpet, engradvis styrking av forsvarsbudsjettet fra og med2017, i tillegg til omfattende effektiviseringsarbeidog reduksjoner i base- og støttestrukturen.

Regjeringen legger i langtidsplanen opp til atforsvarsrammen i løpet av planperioden gradvisøkes til et nivå i 2020 som ligger om lag 7,2 mrd.kroner over budsjettbanen som lå til grunn vedinngangen til langtidsplanen for 2017–2020, ogsom har vært referansen i planarbeidet frem tilferdigstillelse av planen. Dette tilsvarer om lag 4,1mrd. kroner over saldert budsjett for 2016. Overde neste 20 årene legger denne langtidsplanenopp til å dekke inn et samlet merbehov på om lag165 mrd. 2016-kroner, noe som vil utgjøre en varigog markant satsing på forsvarssektoren. Dennesatsingen kommer i tillegg til den allerede plan-lagte tilleggsfinansieringen for kampfly. Det stillesstrenge krav til at disse ressursene forvaltes effek-tivt og i tråd med de valg og prioriteringer somgjøres i denne langtidsplanen.

Planen forutsetter også at alle tiltak innenforbase- og støttevirksomheten og personellområdetgjennomføres, samt at alt innsparings- og effekti-viseringspotensial realiseres. Regjeringens lang-tidsplan innebærer at det gjennom innsparing,endret personellstruktur og effektivisering skalfrigjøres i underkant av 2,5 mrd. kroner innenutgangen av 2020, og om lag 40 mrd. kroner overen periode på 20 år. Kostnader som påløper i gjen-nomføringen av å frigjøre disse midlene må trek-kes fra, og er beregnet til samlet om lag 2 mrd.kroner. Dette er i hovedsak personellrelaterteomstillingskostnader, som inkluderer kostnadertil nødvendig nedbemanning.

Boks 3.1 Økonomisk opptrapping 2017 – 2020

Forsvarsbudsjettet for 2016 (saldert budsjett)inneholder enkelte utgifter som bare gjelder for2016. Blant annet ligger det inne en faseforskyv-ning av en utbetaling (fra 2015 til 2016) knyttettil kampflyanskaffelsen som omtalt i Prop. 1 S(2015–2016). Videre gjøres andre engangsutbe-talinger mv. som bare gjelder for 2016. I tilleggkommer budsjettendringer i tråd med tidligerebeslutninger og vedtak, slik som regjeringensavbyråkratiserings- og effektiviseringsreform ogoppfølgingen av kampflyanskaffelsen med tilhø-rende baseløsning.

Sammenholdt med forsvarsbudsjettet for2016 (saldert budsjett) økes forsvarsrammengradvis i perioden til et nivå som ligger om lag

4,1 mrd. kroner høyere. Se også tabell 10.1.Langtidsplanen for 2017–2020 innebærer imid-lertid reelt en betydelig større satsing på for-svarssektoren enn dette. Når det tas hensyn tilat utgiftene til kampflyanskaffelsen i tråd medplanen vil bli redusert i perioden, faseforskyv-ningen fra 2015 til 2016 mv. innebærer derforlangtidsplanen at forsvarssektoren styrkes medom lag 7,2 mrd. kroner i fireårsperioden.

Denne kraftige styrkingen avsettes til imple-mentering av tiltakene skissert i langtidsplanen,og legges på toppen av tilleggsfinansieringen avkampflyanskaffelsen med tilhørende baseløs-ning.


En mer rasjonell basestruktur gir en samletbesparelse på i underkant av 10 mrd. kroner overen periode på 20 år. Disse besparelsene kan ikkehentes ut på kort sikt. Det er flere årsaker tildette, eksempelvis at det i mange tilfeller først vilvære nødvendig å gjennomføre investeringer førreduksjonene kan ta effekt, og at det legges opp tilat flytting av operativ virksomhet og tilhørendestøttevirksomhet først skjer i forbindelse medutskifting av hovedsystem. Øvrige forutsetningerog konsekvenser for base- og støttestrukturenbeskrives nærmere i kapittel 6.

Bevilgningsøkningen og de realiserte gevin-stene vil i 2017 bidra til å øke tilgjengeligheten ogutholdenheten til Forsvarets operative enheter. I2018 vil dette bidra til å øke reaksjonsevnen,styrke bemanningen av operative kapasiteter ogbidra til mer aktivitet. I 2019 og 2020 skal øktbevilgningsnivå og realiserte gevinster i førsterekke gå til investeringer av prioritert materiell,herunder nye ubåter og maritime patruljefly. Denforventede kostnadsutviklingen er tatt høyde for iberegningene knyttet til daglig drift, oppretthol-delse av strukturen og anskaffelse av nytt materi-ell. Den videre økonomiske opptrappingen i peri-oden 2021–2024 er nødvendig for å sikre videre-føring og oppstart av nødvendige investeringsmid-ler til nye ubåter, luftvern, helikopterbærendekystvaktfartøy og maritime patruljefly.

Fordi flere større materiellprosjekter skalgjennomføres samtidig, øker bevilgningsbehovet,både på kort og mellomlang sikt. Dette innebærerat materiellinvesteringsandelen for perioden2020–2026 vil være i overkant av 35 prosent, somer høyere enn normalt.

Personellstrukturen, herunder den nye mili-tærordningen med tilhørende konvertering avdeler av befalskorpset, må tilpasses Forsvaretsstruktur og planlagt aktivitetsnivå. Besparelsenknyttet til dette er beregnet til i overkant av 22mrd. kroner over 20 år. Innen utgangen av 2020 vilressursfrigjøringen utgjøre i overkant av 1,1 mrd.kroner. Målrettede personelltiltak vil gjennom-føres på en slik måte at kritisk kompetanse behol-des i sektoren, og ved hjelp av omskolering ogkompetanseheving. Det legges også til grunn atbemanningen skal reduseres med om lag 1 400årsverk frem mot 2020, primært knyttet til reduk-sjoner innenfor stab, støtte og administrasjon.Øvrige forutsetninger og konsekvenser for perso-nell og kompetanseområdet beskrives nærmere ikapittel 8.

3.4 Satsing og fortsatt omstilling

Regjeringen legger i de kommende årene opp tilen betydelig satsing på forsvarssektoren. Omstil-lingen av forsvarssektoren er en pågående pro-sess som gir rom for nye muligheter og forsterketevne til å respondere raskere på endringer ogutfordringer i omgivelsene. Omstilling innebærerå utvikle kompetanse til å løse oppgaver på nyemåter, perfeksjonere ferdigheter og ta i brukmoderne teknologi. Uavhengig av en betydeligøkonomisk satsing er det behov for storeendringer i Forsvaret som berører organisasjon,ansatte og lokalsamfunn. Regjeringen legger opptil fire hovedtiltak for å dreie sektorens ressurserinn mot styrkingen av Forsvarets operative evne:beredskapsløft, økt bemanning og aktivitet, inves-teringer i nye prioriterte kapasiteter og kontinuer-lig forbedring og effektivisering.

3.4.1 Beredskapsløft

Forsvarssektoren skal settes bedre i stand til åløse sine oppgaver, herunder også de mest kre-vende. Det første regjeringen vil prioritere er åhente inn det oppbygde etterslepet på beredskaps-logistikk og vedlikehold, for best mulig å kunneutnytte den eksisterende strukturen ved å øke til-gjengeligheten, redusere klartider og deravstyrke beredskapen. For å unngå at det oppstårnye økonomiske ubalanser på investerings- ogdriftssiden, har regjeringen tatt høyde for kost-nadsutviklingen og et vedvarende høyere drifts-nivå. Regjeringen mener det er nødvendig at enrealistisk forståelse av det langsiktige kostnadsbil-det legges til grunn i sektorens langtidsplanleg-ging, slik at det sikres at investeringene kananvendes og vedlikeholdes over tid.

3.4.2 Økt bemanning og aktivitet

Regjeringen vil fra 2018 øke bemanningen av denoperative delen av strukturen. Dette vil ytterligerestyrke den operative evnen. Det skal satses på øktaktivitetsnivå og økt militær tilstedeværelse, spe-sielt i nordområdene. Reaksjonsevne, tilgjengelig-het og utholdenhet styrkes og beredskapen kanderved økes fra dagens ambisjonsnivå. Bered-skapsstatusen vil bedres, noe som inkludererevnen til rask styrkeoppbygging og mottak av alli-erte, blant annet basert på videreutvikling av detsivil-militære samarbeidet. Disse tiltakene mulig-gjør økt norsk deltakelse i alliert øving og trening,samt bidrag til internasjonal innsats. Økning ibemanning og aktivitetsnivå gjennomføres på


tross av en nettoreduksjon i antall ansatte i sekto-ren, fordi ressurser flyttes fra forvaltning og base-drift til operativ aktivitet.

3.4.3 Investere i nye prioriterte kapasiteter

Fornyelsen av og moderniseringstakten i for-svarsstrukturen er nødvendig for å opprettholdeen relevant operativ evne, og vil videreføres ogstyrkes ytterligere fra 2019 og fremover. Regjerin-gen vil anskaffe kapasiteter som understøtter desikkerhets- og forsvarspolitiske prioriteringene.

Nye, moderne våpensystemer har erfarings-messig høyere driftskostnader enn systemene deerstatter. Dette gjelder til tross for at de ofte ermindre personellkrevende og at ytelsesbasertlogistikk i større grad anvendes, der leverandørenforestår en stor del av etterforsyning og vedlike-hold. Anskaffelsene må vurderes samlet ut fraoperativ effekt, langsiktig bærekraft og gjennom-føringsevne på kort og lang sikt. Det krever godog langsiktig planlegging. Her finnes det også etvanskelig motsetningsforhold. Mens trusselbil-

det kan skifte raskt, er endringer av Forsvaretsstruktur og anskaffelser av nytt materiell bådekostbart og tidkrevende. Dette må det tas hensyntil når det skal investeres i nye kapasiteter.

3.4.4 Kontinuerlig forbedring og effektivisering

Forsvarssektoren har i løpet av de seneste plan-periodene frigjort betydelige ressurser til høyereprioritert virksomhet gjennom base- og struktur-tiltak og et omfattende forbedrings- og effektivise-ringsarbeid. Videreføring av dette arbeidet er etsentralt virkemiddel for å nå målsetningene iregjeringens langtidsplan. Best mulig utnyttelseav fellesskapets ressurser er en viktig del av sam-funnsansvaret. En styrket innsats i hele sektoreninnenfor kontinuerlig forbedring og effektivise-ring er avgjørende for å kunne realisere en bære-kraftig og kostnadseffektiv forsvarsstruktur. For-bedrings- og effektiviseringsarbeidet beskrivesnærmere i kapittel 10.


4 Forsvaret i et samfunnsperspektiv

Forsvaret er, sammen med resten av forsvarssek-toren, en betydelig samfunnsaktør med virksom-heter og aktiviteter over store deler av landet, ogsom berører mange mennesker. Forsvaret er enintegrert del av samfunnet og står i et gjensidigsamspill med og avhengighetsforhold til sineomgivelser.

4.1 Forsvaret som samfunnsaktør

Et klart flertall i befolkningen støtter behovet foret sterkt og troverdig forsvar, og forsvarsviljen harover tid vært solid. Denne støtten kommer tiluttrykk på flere måter, blant annet gjennom viljenhos begge kjønn til å gjennomføre førstegangs-tjeneste og gjennom Forsvarets generelt godeomdømme.

Forsvarssektoren bidrar til å skape trygghetfor staten og samfunnet. For et fungerende demo-krati er dette et viktig utgangspunkt for stabilitet,demokratisk utvikling og økonomisk vekst. Storedeler av Forsvarets og forsvarssektorens virksom-het kommer det sivile samfunnet til gode, eksem-pelvis i form av bistanden Forsvaret på anmod-ning yter til sivile myndigheters håndtering av kri-ser og katastrofer, men også når det gjelderarbeidsplasser, produksjon og formidling av forsk-ning, kunnskap og analyser. Den direkte økono-miske effekten av Forsvarets tilstedeværelse ogaktivitet i landet ligger på om lag 30 mrd. kroner,som er et nivå som har holdt seg stabilt over flereår.

Forsvaret kan påføre det omkringliggendesamfunnet belastninger i noen tilfeller. Forsvaretsvirksomhet krever blant annet tilgang til storearealer. Operasjoner og trenings- og øvingsaktivi-tet kan medføre støy og andre ytre påvirkningerpå miljøet. Forsvaret skal derfor være bevisst pådisse konsekvensene for miljøet, og hele tidensøke å redusere det belastende avtrykket så myesom mulig.

4.1.1 Bidrag til verdiskaping og arbeids-plasser

Forsvarssektoren skaper mange arbeidsplasser.Forsvarets vertskommuner landet over skal haanerkjennelse for innsatsen med å legge til rettefor Forsvarets virksomhet. Forsvarets organisa-sjon er redusert i omfang gjennom årene, og For-svaret er derfor representert på færre steder enndet var under den kalde krigen. I tillegg er det enlavere andel av ungdomskullene enn tidligere somgjennomfører førstegangstjeneste. Dette fører tilat færre mennesker nå enn før har en direkte til-knytning til Forsvaret. Det er derfor desto vikti-gere at Forsvaret videreutvikler kontakten meddet sivile samfunnet og bidrar til økt kunnskap omog forståelse for forsvarssektorens rolle i samfun-net. Forsvaret skal være en synlig, åpen ogmoderne organisasjon. Det vil bidra til å opprett-holde et godt rekrutteringsgrunnlag og sikre til-gangen til nødvendig kompetanse.

Forsvarssektoren har lang tradisjon for å tainn lærlinger, og er Norges største lærlingbedrift.Årlig tilbyr Forsvaret rundt 600 lærlingplasser for-delt på om lag 30 ulike fagfelt spredt over hele lan-det. Dette gir unike muligheter til å kombinerelæretid og førstegangstjeneste. Lærlingordnin-gen og forvaltningen av den skal innrettes forbedre å møte Forsvarets behov. Forsvarssektorenopplever økt samarbeid med og kompetanseflyt tilog fra andre sektorer i samfunnet. For eksempeltilbyr Forsvarsbygg en trainee-ordning hvor nyut-dannede innenfor en rekke fagområder kan hospi-tere i og bli kjent med virksomheten. Forsvaretsforskningsinstitutt (FFI) har etablert en ordningder de tar inn sommerstudenter fra flere ulike fag-områder. Ordningen tiltrekker seg et høyt antallsøkere fra de store utdanningsmiljøene, og er enviktig rekrutteringsarena for fremtidige ansettel-ser i FFI.

Industrisamarbeid er et næringspolitisk virke-middel norske myndigheter benytter for å sikreog øke norsk industris tilgang til utenlandske for-svarsrelaterte markeder, jf. Innst. 185 S (2015–2016) til Meld. St. 9 (2015–2016). Gjennom ålegge til rette for like konkurransevilkår mellom


ulike lands forsvarsindustrier, legges et grunnlagsom bidrar til verdiskaping, kompetanse og mar-kedsmuligheter for norsk industri. Forsvarssekto-ren bidrar gjennom forskning og utvikling med nyteknologi og kompetanse, noe som er viktig forsamfunnets samlede nyskaping og kompetanseut-vikling. Forsvarssektorens kompetansebehov og-produksjon må ses som en del av samfunnetssamlede ressurser. Det er viktig å etablere samar-beid der det er formålstjenlig, og sørge for flyt avkunnskap og kompetanse mellom de ulike virk-somhetene i forsvarsektoren, og mellom forsvars-sektoren og resten av samfunnet.

4.1.2 Kompetanseutvikling og -spredning

Forsvaret og FFI har i lang tid samarbeidet tettmed sivile aktører om formidling av informasjonog kunnskap. Med utgangspunkt i behovet for åbeskytte militære installasjoner og anlegg, harForsvarsbygg utviklet ledende kompetanse innen-for beskyttelse og sikring, herunder etablert etkompetansesenter for sikring av statens eiendom,bygg og anlegg. Nasjonalt kompetansesenter forsikring av bygg skal overføre erfaringer fra for-svarssektoren til øvrige deler av statlig sektor, i til-legg til å bistå eiere og brukere av kritisk infra-struktur med å sikre sine verdier og funksjonermot terror, sabotasje, spionasje og andre fiendt-lige anslag. Senteret samarbeider med andre sen-trale aktører på dette området, blant andre Nasjo-nal sikkerhetsmyndighet (NSM), Statsbygg ogPolitiets sikkerhetstjeneste (PST).

Regjeringen satser på forskning og utviklingav aktuelle teknologier som Forsvaret trenger, i etsamarbeid mellom Forsvaret, FFI og forsvarsin-dustrien. Regjeringen legger vekt på at forsvars-ektoren tilpasser og nyttiggjør seg sivilt utvikletteknologi der dette ivaretar Forsvarets behov.Nasjonale operative behov skal vektlegges. FFIstøtter denne utviklingen, i tillegg til å støtte utnyt-telsen av nytt militært hovedmateriell som innfø-res de kommende årene. FFI skal legge betydeligvekt på nærheten til Forsvarets operative og tek-nologiske behov i forskning og samarbeid.

Forsvarsteknologien kan gi store ringvirknin-ger og nytte for sivil sektor. Regjeringen vurderermuligheter for et tettere sivilt-militært samarbeidinnenfor forskning og teknologiutvikling, nasjo-nalt og internasjonalt.

4.1.3 Støtte til frivillig arbeid

Forsvarsdepartementet yter støtte til en rekke fri-villige organisasjoner og andre ikke-offentlige

aktører som bidrar til å styrke befolkningenskunnskap om og forståelse av norsk forsvars- ogsikkerhetspolitikk, eller som på annen måtebidrar til å støtte opp under Forsvarets mål og pri-oriteringer. Regjeringen ønsker å videreføre støt-ten til frivillig arbeid, men det bør ikke utvikle segfor tette bånd mellom frivillighet og statlig virk-somhet. I regjeringens frivillighetserklæring fra2015 anerkjennes frivillig sektor som en selvsten-dig og nødvendig aktør i det norske samfunnet.Erklæringen definerer et rammeverk for samspil-let mellom staten og frivilligheten, og legger vektpå at forutsigbarhet og forenkling skal prege sam-arbeidet. Frivillighetserklæringen slår fast atregjeringen ikke ønsker å regulere frivilligheten,men støtte opp under frivillighetens egenart ogdrivkraft gjennom å gi handlingsrom, forutsigbar-het og tilrettelegge for vekst nedenfra. Forsvars-departementet skal bruke de overordnede målset-ningene og prinsippene nedfelt i frivillighetser-klæringen som rettesnor for sin tilskuddsforvalt-ning.

4.2 Videreutvikling av totalforsvaret

Totalforsvarskonseptet ble utviklet i tiden etterden andre verdenskrig. Grunnprinsippet i det tra-disjonelle totalforsvarskonseptet var at samfun-nets samlede ressurser om nødvendig skullemobiliseres for forsvaret av landet. Konseptet varskreddersydd for å møte en invasjonstrussel. Stor-tinget sluttet seg i Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf.St.prp. nr. 42 (2003–2004) til en utvidelse ogmodernisering av totalforsvarskonseptet. Konsep-tet innebærer gjensidig støtte og samarbeid mel-lom Forsvaret og det sivile samfunn i forbindelsemed forebygging, beredskapsplanlegging, krise-håndtering og konsekvenshåndtering i hele kri-sespekteret, fra fred via sikkerhetspolitisk krise tilvæpnet konflikt.

Totalforsvarskonseptet gir vide rammer for detsivil-militære samarbeidet. Det gir nødvendig flek-sibilitet ved at sivile og militære ressurser kan nyt-tes for å løse utfordringer mot både samfunns- ogstatssikkerhet. Forsvaret er avhengig av at sam-funnet fungerer best mulig, også i krise og væpnetkonflikt. Samfunnssikkerheten påvirker derfor ibetydelig grad også Forsvarets evne til å ivaretastatssikkerheten. Ved ekstraordinære påkjennin-ger er det sivile samfunn i mange tilfeller avhengigav støtte fra Forsvaret. Både hensynet til god sam-funnsøkonomi og gjensidig avhengighet mellomsivil og militær side tilsier at totalforsvarskonsep-tet videreføres. Det er imidlertid behov for å opp-


datere en del av ordningene i konseptet til dagensforhold og fremtidige utfordringer. Regjeringen villøpende tilpasse totalforsvaret slik at samfunnetssamlede ressurser kan utnyttes mest mulig effek-tivt, både for stats- og samfunnssikkerheten.

Forsvarets primæroppgaver og evnen til å løsedem må ligge til grunn for bistandsoppgavene.Forsvarets støtte til det sivile samfunnet bør like-vel i større grad være styrende for innretning ogdimensjonering av Forsvarets kapasiteter på visseområder. Prinsippet om at Forsvarets bistand skalligge innenfor rammen av til enhver tid tilgjenge-lige kapasiteter, videreføres.

Sivil støtte til Forsvaret har hatt liten oppmerk-somhet de senere årene. Samtidig har Forsvaretsavhengighet av sivile leveranser økt. Det må der-for legges fornyet vekt på sivil støtte til Forsvaret.Dette aktualiseres ytterligere av at den sikker-hetspolitiske utviklingen øker behovet for at For-svaret styrker sin beredskap.

Forsvarsdepartementet og Justis- og bered-skapsdepartementet har gjennomgått og vurdertsivil-militære ordninger og mekanismer i totalfor-svaret og tilpasset en del eldre bestemmelser tildagens forhold og fremtidige utfordringer, særligi den øvre delen av krisespekteret.

Totalforsvaret omfatter en lang rekke aktørerinnenfor de fleste sektorer i samfunnet. For åvære i stand til å samarbeide på best mulig måteer det avgjørende at relevante aktører i både sivilog militær sektor har god kunnskap om gjeldendeordninger og mekanismer for sivilt-militært sam-arbeid innenfor totalforsvaret. Forsvarsdeparte-mentet og Justis- og beredskapsdepartementetutga i april 2015 en revidert utgave av publikasjo-nen Støtte og samarbeid, som gir en beskrivelse avtotalforsvaret. Hensikten med oppslagsverket er åbidra til å forankre gjeldende totalforsvarskonsepti sivil og militær sektor. Samtidig vil beskrivelsenav gjeldende ordninger og mekanismer utgjøre enviktig del av grunnlaget for å videreutvikle total-forsvaret.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har siden1994 gjennomført prosjekter i serien Beskyttelse avsamfunnet (BAS). I BAS-prosjektene arbeider FFItett sammen med både sivile myndigheter og for-svarssektoren. BAS 8-prosjektet «Sivil-militær kri-sehåndtering og beredskap» skal gå frem til 2018,og har som mål å bidra til å forbedre sivilt-militærtsamarbeid innenfor rammen av totalforsvaret, åutvikle metoder for å forstå risiko og sårbarhet,samt å utnytte tverrsektorielle kriseøvelser. Somen integrert del av BAS 8 skal FFI ferdigstille etforskningsoppdrag med tittelen «Sivil støtte tilForsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig»

medio 2016. Videre skal prosjektet utrede behovetfor sivile beskyttelsestiltak.

4.2.1 Forsvarets behov for støtte fra det sivile samfunn

I en alvorlig krisesituasjon og i væpnet konflikt vilForsvarets behov for sivil støtte i form av tjenes-ter, varer, personell og tilgang til infrastrukturoverstige ressursene Forsvaret har behov for tildaglig. Sentrale behov for Forsvaret vil være vei-,jernbane-, sjø- og lufttransport (med tilhørendeinfrastruktur) for forflytning av personell, materi-ell og forsyninger, samt evakuering. Videre er detkritisk med tilgang på sivilt helsepersonell ogsivile helsetjenester, og mer spesialiserte tjenes-ter som vedlikeholds- og ingeniørtjenester. Det vilvære behov for forsyninger av en rekke varer,hvor drivstofforsyning for å understøtte trans-porttjenester og Forsvarets operasjoner er blantde viktigste. Både sivile leverandører som under-støtter Forsvaret, og til en viss grad Forsvaretselv, er dessuten avhengige av basistjenester somkraftforsyning og i økende grad sivil IKT-infra-struktur og -tjenester. Reduserte klartider for mili-tære enheter innebærer også at understøttelsenmå kunne være på plass raskere.

4.2.1.1 Utvikling av beredskapsplaner og beredskapsorganer

Forsvaret er i ferd med å sluttføre et omfattendearbeid med å revidere og oppdatere beredskaps-planer og operative planverk. I disse planverkeneforutsettes at hele den nasjonale styrkestrukturenog allierte forsterkninger må kunne understøttessamtidig. Med bakgrunn i disse planene vil nasjo-nale behov og behovet for støtte til mulige bilate-rale militære forsterkninger kunne fastslås meden rimelig grad av nøyaktighet. Når det gjelderandre allierte forsterkninger, vil det på grunn avNATOs forsterkningsplanverk være behov for enviss fleksibilitet i planleggingen. Forsvaret vil ogsåher utarbeide behovsoversikter basert på de mestsannsynlige alternativene. I tillegg til å kunnedekke kjente og kvantifiserbare behov for sivilstøtte, må sivil side så langt som mulig ogsåkunne understøtte militære styrkers uforutsettebehov. Sivil støtte til Forsvaret må i større grad tasinn i arbeidet med nasjonale beredskapsplanverk isivil sektor.

Forsvarets logistikkbehov dekkes blant annetgjennom Forsvarets egne ressurser, andre offent-lige ressurser, kommersielle avtaler, samarbeidmed næringslivet og rekvisisjon. Forsvarets


behov skal i størst mulig grad baseres på kom-mersielle avtaler, om nødvendig med beredskaps-klausuler der dette er kostnadseffektivt. Forsvaretkan også rekvirere nødvendige varer, tjenester oginfrastruktur med hjemmel i rekvisisjonsloven.Små lagerbeholdninger gjør imidlertid at rekvisi-sjon i mange tilfeller er et lite egnet virkemiddelfor en del forbruksvarer. Rekvisisjon er mer egnetfor materiell, tjenester og infrastruktur.

I en beredskapssituasjon må Forsvarets behovprioriteres høyt. Det må imidlertid avveies motkritiske behov i det sivile samfunn. Et modernesamfunn er avhengig av en rekke kapasiteter for åkunne fungere. Både ved utarbeidelse av planverkog ved øvelser må det klargjøres hva det sivilesamfunn må ha av kapasiteter for å kunne fun-gere, og konsekvensene ved at sivilsamfunnetavgir kapasitet til Forsvaret.

Forsvarsdepartementet vil også kunne hen-vende seg til andre departementer for å få tilgangpå ressurser. I slike tilfeller vil departementenesmyndighet til å utgi forskrifter hjemlet i nærings-beredskapsloven eller til å benytte seg av bered-skapshjemler i eget sektorregelverk være aktuellevirkemidler. Forsvarsdepartementet har innledetdialog med relevante departementer for å identifi-sere hensiktsmessige virkemidler. Dette berører iførste rekke Justis- og beredskapsdepartementet,Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fis-keridepartementet, Samferdselsdepartementet ogOlje- og energidepartementet. I situasjoner hvordet ikke er mulig å skaffe tilstrekkelige ressursertil veie, blir det nødvendig å prioritere mellomsivile og militære behov. Justis- og beredskaps-departementet vil, i kraft av sitt samordnings-ansvar, vurdere om eksisterende prioriterings-mekanismer er tilstrekkelige.

Uavhengig av hvordan ressursene skaffes tilveie, vil Forsvaret betale for de aktuelle varene ogtjenestene og bruken av infrastruktur i tråd medsektorprinsippet. Ved forhåndsrekvisisjon vil imid-lertid det aller meste av kostnadene først påløpenår ressursene faktisk tas i bruk. Dermed unngårman å binde opp midler som heller kan nyttes tilden spisse enden av Forsvaret virksomhet, noesom er god samfunnsøkonomi. Dersom Forsva-rets spesifikke behov krever tiltak på sivil sidesom får kostnadsmessige konsekvenser, skaldette dekkes av Forsvaret, med mindre annetfremgår av lov, forskrift eller særskilt avtale.

Samarbeids- og beredskapsorganer underlagtde ulike departementene må i nødvendig grad til-passes utfordringer i forbindelse med sikkerhets-politiske kriser og væpnet konflikt for å kunnedekke både kjente og uforutsette behov. I denne

sammenhengen bør det også vurderes både sivilog militær representasjon i beredskapsorganerfor å bidra til jevnlig informasjonsutveksling mel-lom sivil og militær sektor.

Forsvaret vil, særlig i krise og ved væpnet kon-flikt, være avhengig av tjenester utført av siviltansatt personell i Forsvaret, i offentlig sektor forøvrig og i næringslivet. Dette har folkerettsligeimplikasjoner, og det kreves en klar grensedrag-ning for bruk av sivilt personell i væpnet konflikt.Forsvarssektoren skal til enhver tid sikre at plan-legging for og gjennomføring av sivil støtte til For-svaret er i samsvar med folkeretten.

4.2.1.2 Øving og trening

Øvelser er avgjørende for å styrke samarbeidetmellom sivil og militær sektor. Øvelser bidrar til åbygge kompetanse. Dessuten vil svakheter somavdekkes under øvelser bli brukt i arbeidet med åforbedre og samordne beredskapsplanene. I til-legg kan det forventes at øvede beredskapsorga-ner vil få en kortere reaksjonstid. Det er derfornødvendig at sivil støtte til Forsvaret i større gradblir en integrert del av øvingsvirksomheten, og atdette tas inn i både sivile og militære øvingspro-grammer. Dette gjelder alt fra enkle stabsøvelsertil større tverrsektorielle stabs- og feltøvelser. Enstyrket evne til og beredskap for sivil støtte til For-svaret vil også styrke samfunnets evne til å hånd-tere utfordringer for samfunnssikkerheten, og erderfor et viktig bidrag til helhetlig beredskap.

4.2.2 Forsvarets støtte til sivile myndig-heters arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Forsvaret er den eneste aktøren i samfunnet somkan stå for det militære forsvaret av landet. Detmå sikres at militære operative kapasiteter ikkeblir bundet til sivil beredskap på en måte somreduserer muligheten for å ivareta de militæreoppgavene, hvis ikke annet besluttes. Ved samti-dighet i kriser av sivil og militær karakter vil For-svarets ressurser prioriteres til å løse de militæreoppgavene. For de militære operative kapasite-tene som sivil beredskap er helt avhengig av, skalsærskilte avtaler og ordninger gjelde.

Forsvaret har lang tradisjon for å støtte detsivile samfunn. Dette er riktig ut fra et samfunns-økonomisk perspektiv, fordi Forsvaret besitterressurser som det er naturlig at kommer det sivilesamfunn til gode når situasjonen krever det. Sam-arbeid på tvers av sektorene i samfunnet er hen-siktsmessig for å unngå unødig duplisering av


kapasiteter og for å bedre beredskapen i samfun-net. Forsvarets støtte til sivile myndigheter favnerbredt.

For det første ivaretar Forsvaret sivile opp-gaver som del av den løpende, daglige virksomhe-ten. Viktige eksempler er Kystvaktens oppsyns-myndighet innenfor fiske og fangst, miljøvern ogtoll, Grensevaktens grenseovervåking, HansMajestet Kongens Gardes vakthold av kongehu-set og bidrag til beredskap i hovedstadsområdetog Etterretningstjenestens produksjon av etterret-ninger til nasjonale myndigheter.

For det andre bistår Forsvaret etter anmod-ning politiet og øvrige sivile myndigheter for å iva-reta samfunnssikkerheten når de sivile ressur-sene ikke strekker til, for eksempel ved naturka-tastrofer, ulykker og alvorlige kriminelle hand-linger som terror. Politiet og øvrige sivile myndig-heter har ansvaret for å håndtere slike hendelser,og Forsvaret er derfor i en bistandsrolle. Forsva-ret samarbeider også med sivile myndigheter ihele samfunnssikkerhetskjeden, fra kunnskap omog oversikt over risiko og sårbarhet, via forebyg-ging, beredskap, krisehåndtering og gjenoppbyg-ging til læring.

I utgangspunktet er hovedelementene i For-svarets struktur dimensjonert for å løse Forsva-rets oppgave 1–7. Samtidig skal støtten til detsivile samfunn tas med i vurderingen av innret-ning og dimensjonering av visse kapasiteter i For-svaret. Dette er relevant blant annet ved utfor-ming av dedikerte oppdrag, beredskapspålegg,lokalisering, krav til opplæring, øving og treningog evnen til samvirke med aktører utenfor for-svarssektoren.

Selv om Forsvarets struktur og operative kapa-siteter først og fremst utvikles for å løse de mili-tære oppgavene, er noen kapasiteter også rele-vante for og derfor innrettet mot bistand til sivilemyndigheter. Forsvarets spesialstyrker og Forsva-rets helikopterkapasitet har dedikerte oppdrag ogberedskap, som innebærer at politiets behov forbistand er delvis bestemmende for organisering,utrustning, bemanning og trening av disse kapasi-tetene. Det gjelder også i noen grad for Heimever-net. Også andre utvalgte enheter står på krise- ogbistandsberedskap. Dette innebærer krav om til-passet operativ evne og responstid for hurtig åløse nærmere spesifiserte oppgaver knyttet til kri-sehåndtering og bistand til sivile myndigheter.

4.2.2.1 Utvikling av Forsvarets bistand og støtte

Det har de senere årene vært prioritert å videreut-vikle Forsvarets bistand til sivile myndigheter.

Forbedringstiltak er gjennomført for blant annetHeimevernet, spesialstyrkene og helikopterbered-skapen. Regelverk og prosedyrer har blitt forbe-dret. Planverk har blitt bedre koordinert mellomsivil og militær sektor. Det har vært prioritert åøve mer målrettet for å øke sivile og militære aktø-rers evne til å operere sammen. Dialogen mellomsivile og militære aktører har blitt styrket. Samar-beidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste ogEtterretningstjenesten er styrket gjennom etable-ringen av Felles kontraterrorsenter (FKTS).

Regjeringen vil fortsette å videreutvikle for-svarssektorens evne til å bistå sivile myndighetersivaretakelse av samfunnssikkerheten. Forsvaretsegne behov vil fremdeles være viktigst for åutvikle Forsvarets struktur og kapasiteter. Forsva-rets støtte til det sivile samfunnet skal likevel istørre grad være styrende for innretning ogdimensjonering av Forsvarets kapasiteter innen-for områdene maritim kontraterror og smittevern-transport. Videre skal det gjøres nærmere vurde-ringer av hvordan og i hvilken grad dette ogsåskal gjelde innenfor områdene: Bombeberedskapog eksplosivrydding, CBRNE-beredskap, trans-port, redningstjeneste, rekognosering og overvå-king, ingeniørstøtte, IKT-støtte, EOS-tjenestenes(Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstje-neste, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsva-rets sikkerhetsavdeling) og håndtering av trusleri det digitale rom.

Som et generelt prinsipp ved større investerin-ger i Forsvaret som også kan ha nytteverdi forsivile myndigheter, skal relevante sivile myndig-heter kontaktes for å avklare om det finnesbistands- og støttebehov og muligheter for fler-bruk og disse skal tas med i vurderingen. Nytte-verdi i bistandssammenheng skal også vektleggesved mindre investeringer i Forsvaret.

Forsvarets støtte til sivile myndigheter finansi-eres i henhold til sektoransvarsprinsippet hvorden myndighet som har nytten av eventuelle nyekapasiteter, oppdrag og beredskapskrav sørgerfor finansieringen av dette. For kostnadsdekningved bistand legges det ikke opp til å endre gjel-dende bestemmelse om at Forsvaret dekker egnemerkostnader i akuttfasen.

Innenfor rammene av gjeldende regelverk ogprinsipper for sivilt-militært samarbeid, skal alleForsvarets tilgjengelige ressurser i utgangspunk-tet stilles til disposisjon, avhengig av sivilemyndigheters behov i en krisesituasjon. Når For-svaret stiller utstyr til disposisjon for politiet, ogdet kreves spesialkompetanse for å bruke utsty-ret, må Forsvaret også bidra med dette.


En hovedprioritering i denne langtidsplanen erå styrke Forsvarets operative evne. Dette kanogså gi bedre evne til å bistå i sivil krisehåndte-ring, og dermed forbedre samfunnets samledeberedskap. Eksempelvis vil mange av Forsvaretskapasiteter for å håndtere tradisjonelle væpnedeangrep være relevante også ved terrorangrep.

Regjeringen viderefører prinsippet om at detsom hovedregel ikke skal anskaffes nye militærekapasiteter eller strukturer særskilt for å ytestøtte til det sivile samfunn.

4.2.2.2 Videreutvikling av særlige kapasiteter og områder

Spesialstyrker og luftstøtte

Spesialstyrkenes evne å støtte det sivile samfunn inasjonal krisehåndtering, inkludert ved kontrater-ror, er styrket de senere årene. Både Forsvaretsspesialkommando og Marinejegerkommandoenstår nå på nasjonal kontraterrorberedskap for åkunne bistå politiet. For å fortsette utviklingen avstøtten til det sivile samfunnet, må spesialstyrkenesikres tilstrekkelig og relevant øving og trening ibistandsscenarier.

Forsvarets helikopterberedskap til støtte forpolitiet er gradvis blitt styrket etter terrorhandlin-gene 22. juli 2011, og det står nå Bell-helikoptre påén times beredskap for både alminnelig og hånd-hevelsesbistand til politiet.

Forsvarets øvrige helikopterressurser kanogså benyttes ved behov. Forsvarets transportflyer en aktuell ressurs, men også de maritimepatruljeflyene, ubåtene og kampflyene har kapasi-teter som kan støtte spesialstyrkene i kontraterror-operasjoner.

Heimevernet og objektsikring

Heimevernet er gjennom sin tilstedeværelse ogmed sin lokalkunnskap en viktig ressurs for åstøtte sivilsamfunnet. Heimevernet har de senereårene blitt styrket med mer øving og bedre mate-riell, noe som også gir forbedret evne til å biståsivile myndigheter. Selv om Heimevernet erdimensjonert i henhold til sine militære oppgaver,er det viktig også å videreutvikle evnen til sam-virke med sivile myndigheter. Heimevernet kanbistå både ved ulykker og naturkatastrofer og iterrorberedskapen.

Heimevernet er en særlig relevant bistands-ressurs for politiets objektsikring. Heimevernetsinnretning og oppgaver knyttet til objektsikring ertydeliggjort etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Instruks for objektsikring med sikringsstyrker fra2012 gir klare føringer for tett samarbeid mellompolitiet og Forsvaret. De to etatene skal i samar-beid sørge for at planverk for sikring av alle objek-ter innmeldt fra politiet til Forsvaret blir ferdigstilti 2016, samt at sikring av objektene blir øvetinnenfor tilgjengelige ressursrammer.

NOU 2013: 5 Når det virkelig gjelder er en stu-die om mer effektiv organisering av forsterknings-ressursene Heimevernet, Sivilforsvaret og Politi-reserven. En arbeidsgruppe med representanterfra Forsvaret og en rekke sivile beredskapsaktø-rer har med grunnlag i studien levert en rapport i2016 med forslag til konkrete oppfølgingstiltak.Rapporten vil, sammen med NOU 2013: 5, inngå igrunnlaget for Justis- og beredskapsdepartemen-tet og Forsvarsdepartementets arbeid med å vide-reutvikle samarbeidet mellom de tre aktørene.

Etterretningstjenesten

Etterretningstjenesten understøtter både sivile ogmilitære myndigheter i å fremskaffe et nødvendigbeslutningsgrunnlag i saker som gjelder utenriks-,sikkerhets- og forsvarspolitikk. Etterretningstje-nestens viktige bidrag til sivile myndigheter erøkende, og omfatter blant annet innsamling avinformasjon om internasjonal terrorisme og omfremstilling og spredning av masseødeleggel-sesvåpen.

Etterretningstjenesten samarbeider med Poli-tiets sikkerhetstjeneste om sikkerhetstrusler irammen av en egen instruks og det overordnederettsgrunnlaget for tjenestene. Felles kontrater-rorsenter ble opprettet i 2013, og bemannes medpersonell fra både Politiets sikkerhetstjeneste ogEtterretningstjenesten. Videreutviklingen av sam-arbeidet mellom de to tjenestene fortsetter i perio-den 2017–2020, blant annet gjennom ytterligere åstyrke samarbeidet om oppgaver relatert til trus-ler i det digitale rom. Dette omfatter også en styr-king av samarbeidet de to tjenestene har medNSM. De tre tjenestene har over flere år samar-beidet blant annet gjennom Cyberkoordinerings-gruppen som møtes regelmessig. Det vurderes åvidereutvikle samarbeidet i gruppen ved å samlo-kalisere ressursene. På denne måten legges det tilrette for et enda nærmere samarbeid i det dagligearbeidet med å møte digitale trusler.

Bistand ved uønskede IKT-hendelser

Forsvarets ressurser er innrettet og dimensjonertut fra ansvaret for å sikre forsvarssektorens egnesystemer. Relevante scenarier for digitale angrep


viser en økende grad av målrettede angrep motenkeltsektorer. En modell for hendelseshåndte-ring der personell med relevant kompetansebistår den utsatte sektoren, vil bli vurdert. I spesi-elle tilfeller kan også Forsvaret benyttes til å eta-blere eller reetablere kommunikasjonsinfrastruk-tur, herunder graderte IKT-systemer. Forsvaretstil enhver tid tilgjengelige relevante ressurser børinngå i en slik modell. I en situasjon med fare foromfattende digitale angrep mot samfunnskritiskinfrastruktur, vil forsvarssektorens ressurser pri-mært måtte prioriteres til å ivareta sikring av egneIKT-systemer. Som ved andre typer kriser og hen-delser, kan det også ved IKT-hendelser være aktu-elt for Forsvaret å støtte med generelle ressursersom for eksempel nødstrøm, vakt og sikring,transport og håndtering av følgeskader.

CBRNE-beredskap

Forsvaret har en begrenset kapasitet for å hånd-tere av hendelser med CBRNE-midler (kjemiske,biologiske, radiologiske, nukleære og eksplosivemidler). I tillegg til personlig beskyttelsesutstyr,har Forsvaret et mindre antall spesialister og spe-sialmateriell som kan bistå sivile myndighetermed søk, påvisning, prøvetaking, analyse og rens,samt uskadeliggjøring av eksplosiver. De senereårs arbeid med å forbedre Forsvarets CBRNE-beredskap skal videreføres. Dette vil også gibedre evne til å bistå det sivile samfunn ved hen-delser der slike midler er involvert. Det må sikresat tilgang til og rutiner for Forsvarets støtte i formav ekspertise, utstyr og rådgivning etableres ogøves.

En sivil-militær arbeidsgruppe leverte enomfattende utredning i 2015, og denne vil dannegrunnlaget for en felles strategi for å videreutvikleCBRNE-beredskapen som gis ut av Helse- ogomsorgsdepartementet, Justis- og beredskaps-departementet og Forsvarsdepartementet i felles-skap.

Forsvarets spesialister på eksplosivryddingbistår på anmodning politiet nærmest daglig. For-svaret og politiet bør inngå forpliktende avtaler,slik at Forvarets ressurser for eksplosivryddinginnenfor rammen av Forsvarets tilgjengelige kapa-siteter bidrar til bedre nasjonal bombeberedskap.Forsvarets utstyr og ekspertise på elektroniskemottiltak for å hindre utløsning av bomber (jam-mere) bør inngå i avtaler og planer. Ansvar, rollerog samhandling for registrering og håndtering aveksplosive krigsetterlatenskaper skal nærmereavklares i løpet av 2016, og Forsvarets ressurser

for eksplosivrydding forutsettes å inngå i detvidere arbeidet.

Medisinsk flyevakuering og medisinske beredskapsteam

Forsvaret har kapasitet til medisinsk flytransport,både gjennom egne fly og en avtale med et siviltflyselskap, som kan stilles til disposisjon for sivilemyndigheter. Dette ble senest aktualisert vedebola-utbruddet i Afrika i 2015, da et C-130J trans-portfly særskilt forberedt for smittevern-transportsto i beredskap. Som en oppfølging av erfaringenefra beredskapen for ebola-utbruddet, vurderes detå etablere en forbedret smitteverntransport medredningshelikoptre og C-130J transportfly. Etteranmodning fra EU vurderes det også å etableremedisinske beredskapsteam for bruk nasjonalt oginternasjonalt. Det skal utredes hvordan Forsva-rets ressurser, herunder medisinsk luftevakue-ring, kan inngå i teamene.

Søk og redning, naturhendelser, ulykker og andre kriser

I søk- og redningsoppdrag er det behov for rekog-nosering, overvåking og søk. Forsvarets enheterog spesialutstyr som er relevante i slike situasjo-ner bør i større grad innrettes for også å inngå iplaner for sivil krisehåndtering. Dette gjelder sær-lig muligheter for rekognosering med fly (beman-nede fly og eventuelt droner) og bruk av satellitt-baserte sensorer. I den grad Forsvaret har annetrelevant spesialutstyr (for eksempel til nattsøk),kan dette også stilles til rådighet.

Ved naturhendelser som flom, skred og skog-brann eller alvorlige ulykker er det behov for raskrekognosering og transport av personer og mate-riell til skadestedet. Forsvaret har muligheter til åbistå med transportkapasitet til vanskelig tilgjen-gelige områder, og bidra til å skape et oppdatertsituasjonsbilde. I tillegg kan det være behov forpersonell og ingeniørmateriell til for eksempelgraving og sikring. Forsvaret kan også etableremidlertidige leire og sanitetstjeneste i felt.

Planverk og kompetanse

Forsvarssektorens kapasiteter som bistår i sam-funnssikkerheten er basert på planverk og regel-verk som sivil og militær sektor må samarbeideom. Dette gjelder fra Nasjonalt beredskapssystemtil planverk på distrikts- og enhetsnivå. Det skalsamarbeides tettere mellom sivil og militær sektorom slike planverk. Det må sikres at Forsvaret ogsivile aktører er kjent med hverandres planverk


og at de delene av planverket som har relevans forsamarbeidet er koordinert.

En forutsetning for at planverket skal fungeresom forutsatt under kriser, er at det er kjent ogøvet. Øving bidrar også til bedre kjennskap tilhverandres behov og kapasiteter. Samhandling,øving og trening på gjensidig sivil-militær støtteskal derfor gis nødvendig prioritet.

Det gjennomføres en rekke fellesøvelser hvorForsvaret, politiet og andre sivile etater deltar. Detmå sikres at samarbeidserfaringer fra slike øvel-ser bidrar til forbedring og videreutvikling avpraksis og oppdatering av planverket.

En tverrsektoriell arbeidsgruppe har levert enrapport med vurdering av nasjonale og regionaleøvings- og kompetansesentre for økt samvirkeblant beredskapsaktørene. Rapporten har vært påhøring, og vil blant annet inngå i grunnlaget forvidereutvikling av det sivilt-militære samarbeidet.

Regelverk

En viktig milepæl i utviklingen av Forsvaretsbistand til politiet er at politiloven ble endret i2015. De nye bestemmelsene i politiloven om For-svarets bistand ble fulgt opp gjennom en oppdate-ring av instruks om Forsvarets bistand til politiet(bistandsinstruksen), som trådte i kraft 1. desem-ber 2015. Dessuten har prosedyren for behand-ling av anmodninger om helikopterbistand blittforenklet. Regjeringen har besluttet at det ogsåskal gjøres en mer helhetlig gjennomgang avbistandsinstruksen, og det er satt ned en arbeids-gruppe som skal levere sin anbefaling i 2016.

Det er også ønskelig å fastsette vilkår og pro-sedyrer for Forsvarets bistand til andre sivilemyndigheter enn politiet. Justis- og beredskaps-departementet og Forsvarsdepartementet utarbei-der derfor et utkast til en instruks om slik bistand.Berørte myndigheter vil bli involvert i dette arbei-det.


Del IITiltak og gjennomføring



5 Videreutvikling av Forsvarets struktur

Daglig løser Forsvaret oppdrag på en meget godmåte. Hjemme gjennomføres det kontinuerligoperasjoner knyttet til overvåking, suverenitets-hevdelse og myndighetsutøvelse. Forsvaret harkapasiteter på beredskap til støtte for sivil krise-håndtering, samtidig som internasjonal innsats ogdeltagelse i internasjonale beredskapsstyrker iva-retas. Regelmessig avholdes allierte øvelser iNorge og norske avdelinger deltar i øvelser uten-lands. Tilbakemeldinger som gis på norske styr-ker og kvaliteten på de internasjonale bidrageneer gjennomgående meget positive.

Forsvarets evne til å løse de mest krevendeoppgavene må likevel styrkes. Regjeringen vilsikre at Forsvaret er robust og fleksibelt, slik atdet kan håndtere skiftende utfordringer. For-svarspolitikken gir grunnlaget for tilpasningen avForsvarets struktur og binder sammen de over-ordnede politiske ambisjoner og prioriteringer forForsvaret med den konkrete utformingen av For-svarets struktur, organisasjon og virksomhet.

Forsvaret skal innrettes slik at det er samsvarmellom oppgavene Forsvaret er pålagt å skulleløse og den operative evnen. Dette forutsetter atdet etableres en bedre balanse mellom Forsvaretsoppgaver, struktur og økonomi. Regjeringen vilstyrke forsvarsbudsjettet betydelig, og det vil i til-legg være behov for en modernisering for at For-svarets kapasiteter skal være relevante og gi mestmulig effekt.

Videre skal Forsvaret utvikles innenfor en hel-hetlig ramme som sikrer at de ulike elementeneutfyller og forsterker hverandre og sammenset-ningen derfor gir en høyest mulig operativ uttel-ling. Det er også lagt til grunn at den operativeevnen, tilgjengeligheten og beredskapen skal styr-kes reelt ved at det planlegges for realistiskedriftskostnader. Forsvarets samlede operativekapasiteter skal være øvet, bemannet og utrustettil fellesoperativ innsats innenfor hele oppgavepor-teføljen. Strukturen skal også være bærekraftig idet korte så vel som det lange perspektivet.

Regjeringen prioriterer anskaffelse av strate-giske kapasiteter for den videre utviklingen avForsvaret. Reduksjoner på noen utvalgte områdergir muligheten for å satse på nye, moderne

systemer, samtidig som viktige eksisterende kapa-siteter styrkes og får økt tilgjengelighet og uthol-denhet. Norges evne til å etablere nasjonal og alli-ert situasjonsforståelse i nord prioriteres ogbedres på utvalgte områder. Forsvarsstrukturenreduseres på noen områder, men spisses og gis eninnretning som sikrer et forsvar med evne til å for-svare Norge og allierte mot alvorlige trusler,anslag og angrep, innenfor rammen av NATOskollektive forsvar.

5.1 Operativ ledelse

Forsvarsministeren, støttet av Forsvarsdeparte-mentet, utgjør det nasjonalstrategiske nivået i for-svarssektoren. Forsvarssjefen, støttet av Forsvars-staben, utgjør det militærstrategiske nivået.Evnen til å lede nasjonal krisehåndtering innenforsektorens ansvarsområde skal videreutviklesgjennom fortsatt tett samarbeid og koordineringmellom disse to nivåene og med relevante sekto-rer på tilsvarende nivå. Tidsriktige og tydeligestrategiske føringer legger grunnlaget for at For-svarets operative kapasiteter kan anvendes på enbest mulig måte i hele krisespekteret.

Forsvarssjefen har full kommando over norskestyrker og ivaretar ledelse og virksomhetsstyringgjennom Forsvarsstaben. Forsvarssjefen delege-rer kommando- og kontrollforhold gjennom direk-tiver til sine underlagte styrkesjefer.

Operativ kommando er delegert til sjef Forsva-rets operative hovedkvarter (FOH). Ved å styrkedet taktiske ledelsesnivået, kan FOH konsentrereseg om å skape fellesoperative synergier mellomforsvarsgrenene, koordinere med allierte styrkerog hovedkvarter og utvikle nasjonalt planverk.Sjef FOH utøver operativ kommando over Forsva-rets styrker. FOH videreføres innenfor dagensrammer med ansvar for operativ ledelse og utvik-ling av operativt planverk.

Evnen til å lede Forsvarets avdelinger styrkesved å samle ansvar og myndighet hos styrkesje-fene. Regjeringen anbefaler at generalinspektø-rene og sjef Forsvarets spesialstyrker gjøres tilstyrkesjefer. Det innebærer at de får et mer hel-


hetlig ansvar. I tillegg til å være styrkeprodusentermed ansvar for virksomhetsstyring, får de ogsåansvar for operativ ledelse av styrkene på taktisknivå. Generalinspektørene endrer navn til sjefHæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimever-net. Endringene er organisatoriske og skal gjen-nomføres innenfor dagens rammer.

5.2 Hæren

5.2.1 Overordnet om oppdrag og utvikling

Hæren skal bidra til Forsvarets krigsforebyg-gende rolle og til krisehåndtering gjennom evnetil å avgrense et militært angrep, sikre tidlig mot-tak av og samvirke med allierte styrker, samt vedbehov gjenopprette territoriell integritet som endel av NATOs kollektive forsvar. Hæren skal bidramed relevante kapasiteter i fellesoperasjoner,nasjonalt og internasjonalt, i tett integrasjon medallierte. Hæren skal i tillegg ivareta grensevakt ogvakthold og sikring av Kongehuset.

I siste fireårsperiode har betydelige ressurserblitt omprioritert for å styrke de operative avde-lingene i Hæren. Videreutvikling av Grensevaktenmed nye moderne grensestasjoner er et eksempelpå effektivisert drift som gir økt operativ evne.Brigaden har videreutviklet evnen til taktiske sam-virkeoperasjoner i en fellesoperativ og multinasjo-nal ramme. Det er særlig øvelser og trening medde andre forsvarsgrenene som har bidratt til dette.

Etter et tiår med betydelige operative leveran-ser til blant annet Afghanistan, har Hæren de sisteårene styrket kompetansen for å kunne løse denasjonale oppdragene. Hæren har et nært samar-beid med viktige allierte partnere gjennom mertrening og øving både her hjemme og utenlands.Dette har styrket evnen til innsats i høyintensivekampoperasjoner. Brigadesystemet kan i dag ope-rere i hele konfliktspekteret, men enkelte avkampsystemene er i ferd med å nå slutten av sintekniske og operative levetid. Det er videre utfor-dringer knyttet til mangler på reservedeler ogmangler i beredskapsbeholdningene for viktigeelementer i strukturen. Dette er en utfordrendesituasjon for Hæren, som er forutsatt å stilleavdelinger på høy beredskap nasjonalt og interna-sjonalt.

Regjeringen vil styrke Hærens operative evneog tilgjengelighet gjennom å ta inn etterslepet påvedlikehold og mangler i beredskapsbeholdnin-ger, samt øke antall øvingsdøgn. Samlet vil dettebidra til å øke beredskapen og utholdenheten.

5.2.2 Operativ ambisjon Hæren

Brigade Nord utgjør det taktiske samvirke-systemet, som med relevante klartider skal kunnestille hele eller deler av brigaden til nasjonal oginternasjonal innsats i en fellesoperativ ramme.Hæren skal også stille grensevakt og militærpoliti,samt ivareta vakthold og sikring av Kongehuset.

Hæren skal kunne levere en bataljonsstrids-gruppe til allierte operasjoner eller internasjonalinnsats for en begrenset periode, etterfulgt av enkompanistridsgruppe over tid. Hæren skal ogsåkunne sette opp den organisatoriske rammen foren flernasjonal brigadekommando for en periode.

Hærens operative samarbeid med utvalgte alli-erte avdelinger styrkes ytterligere for å knyttedisse avdelingene tettere til innsats i Norge, samti-dig som de danner en naturlig ramme for norskebidrag internasjonalt. For å lykkes med dette erdet avgjørende med mer felles trening, øving ogutdanning, økt interoperabilitet og eventuelt fellesmateriellanskaffelser.

5.2.3 Hærens ledelse

Sjef Hæren får et helhetlig ansvar som styrkesjeflokalisert på Bardufoss, og det tas sikte på å sam-ordne Hærens taktiske ledelse med brigadekom-mandoen. Dette er i tråd med den anbefalte prinsi-pielle styringsmodellen som legges til grunn iresten av Forsvaret. En samordning av Hærstabenog Brigadekommandoen gir ytterligere mulighetfor å effektivisere stab og administrasjon. Brigade-kommandoen vil som en konsekvens få et letterefotavtrykk, og kan dermed gjøres mer mobil ogmindre sårbar.

5.2.4 Brigade Nord

Brigade Nord er kjernen i den mobile landmili-tære strukturen. Brigadesystemet utgjør et ram-meverk for å integrere mobile landstyrker medandre fellesoperative ressurser, spesielt nyekampfly. Brigadestrukturen er gjenkjennelig blantvåre allierte, og består av kapasiteter som eretterspurt i NATO. Den anbefalte strukturen vil gimer tilstedeværelse i nord, samtidig som avde-lingenes samlede beredskap øker. Brigadenutgjør dessuten en viktig styrkebrønn for å kunneprodusere relevante bidrag til internasjonal inn-sats. Fast ansatte sikrer at flere elementer tilenhver tid holder et tilfredsstillende operativt nivåog hurtig kan settes inn i operasjoner nasjonalteller internasjonalt. Samtidig bidrar personell somavtjener førstegangstjeneste til å kunne opprett-


holde en tilfredsstillende bredde i strukturen, ogdanner grunnlaget for en god rekruttering tilvidere tjeneste. Kvaliteten på personellet som erinne til førstegangstjeneste er meget høy, ogHæren er et atraktivt sted å tjenestegjøre.

5.2.4.1 Brigadens manøveravdelinger

Kjernen i Brigade Nord er de tre manøverbataljo-nene, hvorav de to mekaniserte, Telemark batal-jon på Rena og Panserbataljonen på Setermoen, eri ferd med å få tilført moderne CV90-kampvogneri flere ulike varianter. Dette er en fremtidsrettetinvestering i landmilitær kampkraft som økeravdelingenes mobilitet, ildkraft og beskyttelse.CV90-vognene er fulldigitaliserte, noe som er heltavgjørende for å øke avdelingenes operasjons-tempo og kampkraft i et moderne, nettverksba-sert forsvar. Stridsvogner er hovedkampsystemetsom tilfører brigaden slagkraft. Leopard 2A4stridsvogner er i ferd med å nå slutten av sin ope-rative og teknologiske levetid.

Telemark bataljon videreføres med hovedsa-kelig vervet personell. Panserbataljonen har i peri-oden 2013–2016 blitt styrket med økt antall ver-vede, og skal videreføres som i dag med en størreandel vernepliktige enn Telemark bataljon. Tele-mark bataljon, med tilhørende samvirkesystem påRena, vil fremdeles stille en bataljonsstridsgruppepå høy beredskap for nasjonale og internasjonaleoppdrag.

2. bataljon på Skjold videreføres som i dag,hovedsakelig satt opp med vernepliktige mann-skaper. Avdelingen er spesielt utrustet for strid ikrevende norsk fjellterreng. Den tilfører BrigadeNord fleksibilitet og gjør striden uforutsigbar foren potensiell motstander. Avdelingen har evne tilå lede ild fra tyngre våpen og er satt opp med pan-serbekjempende våpen og bombekastere.

5.2.4.2 Brigadens støtteavdelinger

Etterretningsbataljonen videreføres med modernekapasiteter. Bataljonen utgjør en betydelig ressursi å etablere og vedlikeholde et fellesoperativt situ-asjonsbilde.

Brigadens øvrige støtteavdelinger i Troms,Artilleribataljonen, Ingeniørbataljonen, Sambands-bataljonen, Sanitetsbataljonen, Stridstrenbataljo-nen og Militærpolitikompaniet videreføres for åunderstøtte manøveravdelingene.

Artilleribataljonen tilfører brigaden evne til ålokalisere og bekjempe fiendtlige styrker. Spesieltvil ny artillerilokaliseringsradar kunne øke evnentil å identifisere motstanderens ildstøtte. Artilleri-

skytset er i ferd med å nå sin operative og teknolo-giske levetid.

Ingeniørbataljonen bidrar med å øke frem-kommeligheten til egne styrker og etablere hind-ringer for motstanderens fremrykning. Norsk ter-reng er krevende, og utnyttelse av lendet til egenfordel er derfor avgjørende.

Sambandsbataljonen etablerer kommunika-sjon og kommandofasiliteter for brigaden. Nyeledelsessystemer for landdomenet er et viktig sat-singsområde for å utnytte begrensede ressurseroptimalt og integrere landstyrkene med fellesope-rative ressurser.

Sanitetsbataljonen ivaretar evakuering og inn-ledende behandling av syke og skadde i brigadensinnsatsområde.

Stridstrenbataljonen ivaretar understøttelse avbrigadens operasjoner, herunder etterforsyningav mat, vann, drivstoff og ammunisjon, enklerevedlikehold, berging og forflytning av brigadenstunge enheter. Betydelige investeringer i blantannet nye lastevogner vil øke brigadens utholden-het.

Militærpolitikompaniet understøtter ledelse avbrigaden med ulike oppgaver som objektsikring,eskorte, fangebehandling, trafikkdirigering ogivaretakelse av den militære politimyndigheten.

5.2.5 Øvrige avdelinger i Hæren

Regjeringen vil styrke Grensevakten med et jeger-kompani. Den sikkerhetspolitiske utviklingen gjørat økt tilstedeværelse av landstyrker i Finnmarker nødvendig, og prioriteres uavhengig av fremti-dig konseptuell utvikling av landmakten. Grense-vaktens evne til egenbeskyttelse, mobilitet og ild-kraft vil øke ved å utruste jegerkompaniet medblant annet bærbart luftvern og våpen for panser-bekjempelse. Jegerkompaniet bemannes i hoved-sak av vernepliktige. Med tilførsel av et jegerkom-pani vil Grensevakten få økt operativ evne i en inn-ledende fase av en konflikt. Oppdrag om støtte tilSchengen grenseovervåking og -kontroll viderefø-res.

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) vide-reføres i rammen av en lett infanteribataljon medvakthold og sikring av Kongehuset og de konge-lige eiendommene som hovedoppgave. Andreoppdrag som seremonier, parader og musikk vide-reføres. HMKG skal kunne løse oppdrag for støttetil samfunnssikkerhet basert på tilgjengelige res-surser. Dette innebærer blant annet å kunne biståpolitiet innenfor rammen av bistandsinstruksen.Det legges opp til at HMKG skal trene sammenmed politiet og andre relevante avdelinger i For-


svaret i dette oppdraget. Gardeskolen videreførespå Terningmoen.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk ogoperativ støtte (FKL) på Sessvollmoen og logis-tikkmiljøene i FKL, inklusive Forsvarets ammuni-sjons- og eksplosivryddeskole overføres organisa-torisk til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).Avdelingene forblir lokalisert på Sessvollmoen.Dette sikrer at felles fagutdanning logistikk i For-svaret videreføres samlet under en enhetligledelse. Logistikkbase land vurderes avviklet der-som sivile avtaler kan dekke denne oppgavenkostnadseffektivt og på en tilfredsstillende måte.Hæren reetablerer kompetanse om landbasertlogistikk under Hærens våpenskole for å ivaretafagansvaret for dette.

Forsvarets militærpolitiavdeling og Forsva-rets hundeskole videreføres i Hæren. ForsvaretsABC-skole videreføres på Sessvollmoen, organi-sert under Hærens våpenskole. Her ivaretasfagansvaret for vern mot kjemiske, biologiske,radiologiske og nukleære midler (CBRN-vern) iForsvaret. Hærens våpenskole videreutvikles somet kompetanseog utdanningssenter på Rena,underlagt enhetlig ledelse av fagutdanning iHæren.

5.2.6 En landmaktutredning – den videre utviklingen av Hæren

Forsvaret av Norge planlegges basert på et sam-virke mellom forsvarsgrenene og et samspill medallierte styrker. I lys av de sikkerhetspolitiskeutfordringene Norge står overfor vil regjeringenprioritere kapasiteter av stor strategisk betydning,som kampfly, ubåter, overvåkingskapasiteter ogetterretning. For landmakten er det noe meråpent hvordan den teknologiske og konseptuelleutviklingen og trusselbildet med nye kapasiteterhos potensielle motstandere får langsiktige konse-kvenser for fremtidens landstyrker. I et norsk per-spektiv med store avstander og krevende topo-grafi er problemstillinger som ildkraft, mobilitetog beskyttelse av særlig betydning. Samtidig harflere av hovedsystemene i Hæren et betydelig for-nyelsesbehov. Samlet innebærer dette et behovfor en helhetlig vurdering av den fremtidige land-makten. Dette henger også nøye sammen medhvordan verneplikten kan brukes effektivt og itråd med Forsvarets behov.

Det er avgjørende for forsvarsevnen at detikke tas beslutninger uten tilstrekkelig langsiktig-het og økonomisk bærekraft. På tross av et omfat-tende arbeid og grundige analyser, gjenstår detsentrale spørsmål om den langsiktige utviklingen

av landmilitære styrker. Det må vurderes omnåværende struktur og organisering er tilpassettil fremtidige oppgaver og trusler eller om det erbehov for endringer. Regjeringen vil iverksette ensærskilt utredning av landmakten, som skal slutt-føres i 2017. I tråd med prinsippet om kontinuerliglangtidsplanlegging vil regjeringen komme til-bake til Stortinget med en helhetlig anbefaling.Arbeidet vil involvere Forsvaret og relevante fag-miljøer. Regjeringen legger vekt på at fremtidenslandmakt skal være relevant og at den kan ope-rere med våre allierte. Den fremtidige norskelandmakten skal tilpasses en utvikling hvor reak-sjonsevne, mobilitet, våpenrekkevidde og -presi-sjon blir stadig viktigere. Landmaktutredningengjennomføres derfor med et tydelig fellesoperativtog alliert perspektiv. Prinsippet om at den fremti-dige strukturen skal være bemannet, trent, vedli-keholdt og finansiert ligger fast også her. Fremti-dens landmakt skal ha en reaksjonsevne og uthol-denhet som samsvarer med trusselbildet.

I den kommende fireårsperioden vil regjerin-gen prioritere å styrke dagens hær ved å bedredriftssituasjonen, øke aktivitetsnivået og utbedremangler ved beredskapslogistikken. Denne styr-kingen begynner i 2017. I påvente av utredningenforskyves ytterligere investeringer i nye systemeri Hæren. Regjeringen understreker samtidig atdet i forslaget til langtidsplan er tatt økonomiskhøyde for fremtidige investeringer. Hensikten erikke å redusere investeringene i landmakten, menå sikre at midlene brukes mest mulig relevant.

5.3 Sjøforsvaret


Sjøforsvaret skal bidra til Forsvarets krigsforebyg-gende rolle og krisehåndtering gjennom evne til åavgrense et militært angrep, sikre mottak av alli-erte styrker og ved behov gjenopprette territoriellintegritet som en del av NATOs kollektive forsvar.Hovedoppgaven til Sjøforsvaret er å bidra til ennødvendig grad av sjøkontroll og sjønektelse ihele konfliktspekteret. Norge har omfattendeansvarsområder og interesser til havs, og Sjøfor-svaret har en sentral rolle i suverenitetshevdelseog myndighetsutøvelse i områdene Norge harråderett over.

Sjøforsvarets hovedutfordringer er begrensetevne til å bemanne fartøyene, økt behov for vedli-kehold og mangel på reservedeler. Tilsammenbegrenser dette fartøyenes tilgjengelighet og akti-vitetsnivå. Regjeringen vil derfor fortsette denigangsatte satsingen på økt vedlikehold og anskaf-


felse av tilstrekkelig med reservedeler og bered-skapsbeholdninger, slik at disse tiltakene kanlegge til rette for økt bemanning, økt aktivitets-nivå og bedre tilgjengelighet. I den videre utviklin-gen av Sjøforsvarets kapasiteter står anskaffelseav nye ubåter sentralt. Sjøforsvarets fartøyer fårøkt aktivitet og bemanning. Summen av tiltakenesom anbefales gir økt antall seilingsdøgn, økt evnetil tilstedeværelse i prioriterte områder samt styr-ket evne til beredskap. Kystjegerkommandoenprioriteres ikke videreført.

5.3.2 Operativ ambisjon Sjøforsvaret

Regjeringen legger vekt på å øke den sjømilitæretilstedeværelsen i nord. Aktivitetsnivået i de kom-mende fire årene økes for å seile mer i prioriterteområder.

Sjøforsvaret skal ha evne til å ivareta nasjonalemaritime fredstidsoppgaver og samtidig være istand til å bidra i et bredt spekter av nasjonale ogflernasjonale fellesoperasjoner hjemme og ute.Sjøforsvaret skal ha evne til å skape nødvendiggrad av sjøkontroll og sjønektelse i fred, krise ogvæpnet konflikt i utvalgte områder. Sjøforsvaretskal ha evne til raskt å kunne forsterke tilstedevæ-relse i forbindelse med episode- og krisehåndte-ring, inkludert bidrag til kontraterrorbekjem-pelse.

Kystvakten er en viktig bidragsyter til freds-tidsoperasjoner, med vekt på suverenitetshev-delse, myndighetsutøvelse og episodehåndtering.Kystvakten skal kunne ha kontinuerlig tilstedevæ-relse i prioriterte områder.

Marinen skal ved behov forsterke norskemyndigheters evne til å håndtere situasjoner, ogskal kunne løse sine oppgaver i hele konfliktspek-teret. Det er viktig at tilstedeværelse av Marinensfartøyer i nord oppfattes som en normalsituasjon.Marinen skal derfor ha en regelmessig, periodi-sert tilstedeværelse i Nord-Norge med en styrkesammensatt av ulike fartøystyper.

Sjøforsvaret skal kunne yte bidrag i allierte oginternasjonale operasjoner med en oppdragstil-passet maritim styrke for en periode, herundertidvis ta ledelsen over disse styrkene. I tillegg skalSjøforsvaret kunne bidra med enkeltfartøyer tillangvarige maritime internasjonale operasjoner.

5.3.3 Sjøforsvarets ledelse

Sjef Sjøforsvaret får et helhetlig ansvar somstyrkesjef lokalisert på Haakonsvern orlogssta-sjon. Et felles taktisk ledelseselement vil styrkeden operative ledelsen av Sjøforsvarets enheter.

Fregattene viderefører sin kapasitet som mobilkommandoplattform for operativ ledelse på tak-tisk nivå.

Sjøforsvaret består i dag av Kystekadren ogKystvakten, i tillegg til base- og skolestruktur.Regjeringen vurderer at begrepet kysteskadreikke er et hensiktsmessig og relevant navn påmoderne, operative kapasiteter i Sjøforsvaret. Spe-sielt kan det være utfordrende for utenforståendeå forstå avdelingens ansvar og rolle. Marinen er etbegrep som er godt innarbeidet og gjenkjennbart.En navneendring fra Kysteskadren til Marinen vilbidra til at avdelingens hensikt og oppgaver er let-tere forståelig. Kysteskadren endrer derfor navntil Marinen. Kystvakten beholder sitt navn.

5.3.4 Fregatter

Fregatter er et viktig og fleksibelt kampsystemsom er anvendbart i hele konfliktspekteret og kanbekjempe trusler i luften, på overflaten og undervann. Fregatter er en sentral kapasitet for egenforsvarsevne og ved mottak av allierte styrker. Itillegg er fregattene en relevant kapasitet for inter-nasjonale bidrag. Dagens situasjon, med få beset-ninger, manglende vedlikehold og reservedeler,gjør at fartøyene ikke utnyttes optimalt.

Det prioriteres derfor å øke aktiviteten medfartøyene i kommende fireårsperiode. Videre vilantall besetninger øke fra 3,5 til 5, noe som inne-bærer at Sjøforsvaret vil kunne operere fire fregat-ter samtidig. Dette gjøres blant annet ved å effek-tivisere stab og administrasjon på land for å priori-tere fartøysbesetninger om bord. Satsingen med-fører økt tilstedeværelse i nord og en robust evnetil internasjonale bidrag.

NH90-fregatthelikoptre fases inn og utgjør enviktig og integrert del av fregattenes totale kapasi-tet. Bardufoss er i dag base for 334 skvadron ogdet er besluttet å lokalisere et detasjement medfregatthelikoptre til Haakonsvern orlogsstasjon.Regjeringen anbefaler å samle hele 334 skvadronpå Haakonsvern for å legge til rette for mer effek-tiv øving og trening med fregattene. 337 skvadronmed NH90-kystvakthelikoptre videreføres på Bar-dufoss.

5.3.5 Ubåter

Ubåter er en strategisk kapasitet med stor betyd-ning for forsvarsevnen og alliert samarbeid. Ubåt-enes unike egenskaper er særlig knyttet til evnentil å operere skjult i lang tid, over store områderog med betydelig slagkraft. Dette gir en avskrek-kende effekt og binder potensielt opp store styr-


ker hos en motstander. Ubåter er en ressurs somgir Norge en evne til å etablere en fordelaktig situ-asjon mot enhver tenkelig opponent som opererermaritime styrker. Ubåter er i tillegg en viktig res-surs for skjult rekognosering og innsetting av spe-sialstyrker.

Ubåter bidrar til å sikre Norges maritimeinteresser og er avgjørende for å kunne sikreegne maritime grenser samt NATOs maritimeflanke i nord. En videreføring av ubåtkapasitetenanses helt sentral for at Forsvaret skal kunne opp-rettholde en avskrekkende effekt.

5.3.5.1 Dagens ubåtvåpen

Forsvaret har seks ubåter av Ula-klassen. Disseble innfaset i perioden 1989–1992, og er konstru-ert for en levetid på om lag 30 år. Dagens aktivi-tetsnivå med ubåter økes i løpet av de kommendefire årene med en målsetning om høy utnyttelseinnenfor rammen av den tekniske tilgjengelig-heten. Ula-klassen ubåter vil bli redusert fra sekstil fire fartøyer fra 2022 og ut resterende levetid.Nye ubåter vil overta for Ula-klassen, og innfasin-gen vil etter planen kunne gjennomføres i perio-den 2026–2030.

Tidsaspektet for en anskaffelse av nye ubåterinnebærer at dagens Ula-klasse ubåter må opp-rettholdes utover opprinnelig levetid. Den plan-lagte reduksjonen i Ula-klassen er nødvendig for åsikre drift av de gjenværende ubåtene og legger tilrette for en bedre utnyttelse av resterende tilgjen-gelighet ut levetiden. Ved å fase ut to ubåter rundt2022 og prioritere drift av de fire ubåtene som er ibest teknisk stand, kjøpe opp kritiske reservede-ler, skifte ut ukurante systemer og gradvis fase utog «kannibalisere», kan deler av dagens kapasitetopprettholdes frem til 2028. Tiltakene er en forut-setning for å kunne opprettholde en ubåtkapasitetfrem til nye ubåter er på plass.

5.3.5.2 Status i prosjekt 6346 Nye ubåter

Stortinget ble i Prop. 113 S (2014–2015) orientertom planer for anskaffelse av nye ubåter. Prosjekt6346 Nye ubåter er i rute, men fremdeles på plan-leggingsstadiet. Regjeringen planlegger å leggefrem sitt forslag for Stortinget i løpet av 2017.

En anskaffelse av nye ubåter vil gå over et tiårmed leveranse av første ubåt om lag sju år etterbestilling, og påfølgende ubåter levert med en taktpå én hvert år. For å sikre at ubåtkapasiteten opp-rettholdes, planlegges det med at det inngås enkontrakt før 2020. Norge får da levert nye ubåterfra midten av 2020-tallet frem mot 2030. Samar-

beid med andre nasjoner og forhandlinger motverft vil kreve flere års arbeid i forkant av en kon-traktsinngåelse og er godt i gang.

5.3.5.3 Nærmere om antall ubåter

Antall ubåter og våpenutrustning er dimensjone-rende for investeringskostnaden. Ubåter er avan-serte systemer der det har vært en høyteknolo-gisk utvikling blant annet innenfor fremdrifts-systemer, lavere støygenerering, sensor- ogvåpenrekkevidde. Det er derfor avgjørende at nyeubåter er moderne i tråd med den teknologiskeutviklingen dersom de skal ha en operativ verdi.Langtidsplanen legger til grunn anskaffelse ogdrift av fire nye ubåter. Dette antallet anses somhelt nødvendig for å videreføre ubåt som enmoderne kapasitet og for å kunne ha et tilstrekke-lig robust kompetansemiljø i Sjøforsvaret. Sam-tidig er det et antall som regjeringen anser å værebærekraftig i et lengre driftsperspektiv.

5.3.6 Skjold-klassen kystkorvetter

Skjold-klassen har en robust anti-overflatekapasi-tet, høy mobilitet og en lav signatur som økeroverlevelsesevnen. Fartøyene bidrar også til situa-sjonsforståelse og tilstedeværelse i det maritimedomenet. Skjold-klassen blir viktig i overgangsfa-sen når ubåter og kampfly skiftes ut, men det viloppstå delvis overlapp i kapasitet når de nye F-35kampflyene er operative med Joint Strike Missile.Skjold-klassen avvikles derfor når F-35 har til-strekkelig overlappende kapasitet, anslagsvis fra2025. En slik tidsplan sammenfaller med tidspunk-tet det ville begynne å påløpe kostnader for leve-tidsforlengelse av fartøyene. En videreføring fremtil dette vil være en kosteffektiv utnyttelse avinvesteringene som er gjort i Skjold-klassen.

Regjeringen vil øke antall besetninger til fem.Aktivitetsnivået økes i perioden mot 2020 og opp-rettholdes frem til avvikling.

5.3.7 Mineryddekapasitet

Mineryddekapasitet bidrar til å sikre bruk av kys-ten til egne operasjoner samt fremføring av forsy-ninger og allierte styrker. Kapasiteten er derforsentral for en kystnasjon som Norge og for ålegge til rette for mottak av allierte styrker. Mine-ryddefartøyene av Alta- og Oksøy-klassen fallerfor teknisk levetid fra 2020.

Dedikerte mineryddefartøyer vil gradviserstattes med autonome mineryddersystemer.Dette er en utvikling som er i tråd med teknologi-


utviklingen på området, og som vi også finner hosallierte. Hensikten er å flytte fartøyene ut av mine-feltene og benytte ubemannede farkoster forminerydding. Konteinerbaserte løsninger gir øktfleksibilitet og mindre avhengighet av spesiali-serte fartøystyper. Norge er allerede langtfremme i utnyttelsen av autonome undervanns-systemer til minerydding. Utfasingen av Alta- ogOksøy-klasse fartøyer vil skje parallelt med etable-ring av de autonome og deployerbare mineryd-dersystemene. Hele utviklingsløpet med kompe-tanseoverføring, utvikling og implementering avteknologi og konsepter forventes å fortsette fremmot 2027.

I perioden 2017–2020 opprettholdes aktivitets-nivået med Alta- og Oksøy-klassen fordelt på firefartøyer og fem besetninger. Antallet fartøyerreduseres fra seks til fire for å optimere driften utgjenværende levetid og for å legge til rette for inn-fasing av nye systemer. Dette sikrer videreføringav evnen til deltakelse i allierte beredskapsstyr-ker. Dagens minedykkerkapasitet videreføresmed blant annet oppdrag om å bidra i den nasjo-nale eksplosivryddeberedskapen.

5.3.8 Sjøforsvarets logistikkapasitet

Nytt logistikkfartøy, KNM Maud, innfases somplanlagt og vil være operativt i løpet av 2017. Dettevil øke Forsvarets evne til å understøtte egneenheter med sjøgående etterforsyninger og girmulighet for økt tilstedeværelse av andre fartøyeri prioriterte områder. Logistikkfartøyet øker denoperative nytteverdien til fregattene ved delta-kelse i internasjonale operasjoner, og fartøyet er iseg selv også en etterspurt kapasitet for interna-sjonale bidrag. Utnyttelse av fartøyet må ses isammenheng med utviklingen av logistikkvirk-somheten i Forsvaret.

For å øke logistikk- og annen støttekapasitet iSjøforsvaret dedikeres fartøyene KNM OlavTryggvason og KV Magnus Lagabøte til disse rol-lene i Marinen. Fartøyene vil også kunne støttenye mineryddekapasiteter.

Logistikk- og støttefartøyenes aktivitet økes ikommende fireårsperiode, noe som bedrer evnenog fleksibiliteten til å understøtte øvrig operativvirksomhet nasjonalt og internasjonalt.

5.3.9 Kystvakten

Kystvakten utfører myndighetsutøvelse, dagligsuverenitetshevdelse og støtte til det sivile sam-funn. Fartøyene bidrar til daglig tilstedeværelse iNorges maritime ansvarsområder. Kystvakten er

en viktig og fleksibel kapasitet i de lavere deler avkonfliktspekteret og bidrar til at norske myndig-heter kan håndtere episoder uten at situasjoneneskaleres. Videre ivaretar Kystvakten håndhe-velse av fiskerilovgivning til havs.

Innfasing av NH90-helikoptre og bedre utnyt-telse av helikopterbærende fartøyer med doblebesetninger vil øke antall døgn kystvaktfartøyeneseiler med helikopter sammenlignet med i dag.Det planlegges med å anskaffe tre nye helikopter-bærende og isforsterkede fartøyer som erstatningfor Nordkapp-klassen når disse når slutten av sintekniske levetid etter 2020. Regjeringen leggeropp til at disse anskaffes under ett prosjekt.

Sjøforsvarets kystvaktbase og Kystvaktensledelse videreføres på Sortland. Kystvakten redu-seres med to fartøyer fra 15 til 13. KV MagnusLagabøte overføres til Marinen som støttefartøyblant annet for de fremtidige minerydde-systemene. For å prioritere utnyttelse av helikop-terbærende fartøyer fornyes ikke leiekontraktenpå KV Ålesund når den utløper i oktober 2016.

Innfasingen av NH90, økt utnyttelse av de heli-kopterbærende fartøyene og anskaffelsen av nyehavgående kystvaktfartøyer, kompenserer forfærre fartøyer og øker Kystvaktens operativeevne, herunder evne til å utøve fiskerioppsyn ogressurskontroll. Kystvakten får økt kapasitet i denordlige havområdene.

5.3.10 Kystjegere og taktisk båtskvadron

Kystjegerkommandoens primære oppgave er åetablere situasjonsforståelse og gi målanvisning ikystsonen. Avdelingen har også kapasitet til ågjennomføre bordingsoperasjoner i situasjonersom ikke krever bruk av spesialstyrker, noe somutgjør et verdifullt og nødvendig bidrag til enrekke maritime operasjoner.

Utviklingen i våre nærområder gjør det nød-vendig å prioritere strategiske kapasiteter somkampfly, ubåter, maritime overvåkingsfly og spesi-alstyrker, samt å øke aktiviteten på annen priori-tert struktur. Som et av flere tiltak for å skape romfor dette, anbefaler regjeringen å legge ned Kyst-jegerkommandoen og Taktisk båtskvadron i kom-mende fireårsperiode. Avviklingen vil bidra til åfrigjøre årsverk for å øke bemanningen på Sjøfor-svarets fartøyer slik at det kan seiles mer i priori-terte områder.

Deler av personellet og kapasiteten til Kystje-gerkommandoen videreføres i form av å etable-rere bordingskapasitet på Haakonsvern orlogssta-sjon til støtte for Sjøforsvarets fartøyer. Deler avkompetansen i Kystjegerkommandoen vil også


kunne videreføres i Hæren. Etableringen av enbordingskapasitet gjør at Sjøforsvarets fartøyerkan anvendes i situasjoner som innebærer visita-sjoner eller bordingsoppdrag som ikke kan utfø-res av fartøyets egen besetning eller krever brukav spesialstyrker.

5.4 Luftforsvaret


Luftforsvaret skal bidra til Forsvarets krigsfore-byggende rolle og krisehåndtering gjennom åsikre kontroll av luftrommet (luftkontroll). Luft-kontroll er avgjørende i freds-, kriseog konfliktsi-tuasjoner og en forutsetning for at land-, sjø- ogluftstyrker skal kunne løse sine oppdrag. Luftfor-svaret skal bidra med relevante kapasiteter i fel-lesoperasjoner nasjonalt og internasjonalt, omnødvendig i tett integrasjon med allierte og part-nere. Luftforsvaret bidrar til norsk suverenitets-hevdelse og myndighetsutøvelse, samt rutinemes-sig overvåking av Norges nærområder. Luftfor-svaret bidrar kontinuerlig til NATOs ståendeberedskap. Luftforsvaret støtter også andre for-svarsgrener og det sivile samfunn med helikopter-og transportstøtte.

Stortinget vedtok gjennom behandlingen avInnst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S. (2011–2012), en større omstilling av Luftforsvaret, her-under å anskaffe nye kampfly med Ørland flysta-sjon som hovedbase og Evenes som fremskuttoperasjonsbase i Nord-Norge. Det ble også ved-tatt en rekke andre endringer i Luftforsvaretsbase- og støttestruktur. Regjeringen besluttet i2014 at NATOs kampflyberedskap (QuickReaction Alert, QRA) skal operere fra Bodø flysta-sjon så lenge F-16 ivaretar denne beredskapen, ogat F-35 tar over oppdraget når de er operative, ogda fra Evenes flystasjon.

Hovedtrekkene fra den vedtatte omstillingenav Luftforsvaret videreføres. Regjeringen leggeropp til forbedret luftromsovervåking, økt kamp-kraft og bedre beskyttelse. Luftforsvaret skalkraftsamles rundt baser med stor operativ strids-verdi for egne og allierte styrker, og med en geo-grafisk spredning som muliggjør operasjoner ialle deler av landet. De av Luftforsvarets basersom er forutsatt brukt i krise og væpnet konfliktskal utvikles med økt sikring og beskyttelse.

Det viktigste enkelttiltaket for å styrke forsvar-sevnen og Luftforsvaret i den kommende fireår-sperioden er innfasingen av de nye F-35 kampfly-ene. Det er helt avgjørende for forsvaret av Norgeat anskaffelsen gjennomføres og at det legges til

rette for effektiv utnyttelse av F-35. Det leggesopp til å videreføre og fornye evnen til luftroms-overvåking, slik at Forsvaret innenfor rammen avNATOs integrerte luftforsvar kontinuerlig skalkunne overvåke norsk luftrom og tilstøtendeområder.

5.4.2 Operativ ambisjon Luftforsvaret

Luftforsvaret skal kontinuerlig overvåke norsk luf-trom og tilstøtende områder og ha evne til å for-sterke overvåkingen dersom nødvendig. Luftfor-svaret skal etablere et oppdatert luftromsbilde tilnasjonal og alliert kommando- og kontrollstruk-tur.

Luftforsvaret skal stille med kampfly på bered-skap som et fast stående bidrag til NATOs inte-grerte luftforsvar. Videre skal Luftforsvaret kunnestille øvrige strukturelementer forberedt til nasjo-nal innsats og trent i en fellesoperativ ramme.Luftforsvaret skal støtte andre forsvarsgrenermed luftmobilitet, medisinsk luftevakuering, infor-masjonsinnsamling og presisjonsengasjement.Luftforsvaret skal drive søk- og redningstjenesteog stille med ressurser på beredskap til støtte forpolitiet.

Luftforsvaret skal kunne bidra med mindreenheter eller enkeltplattformer fra hele luftfor-svarsstrukturen til allierte operasjoner eller anneninternasjonal innsats. Luftforsvarets evne til åbidra i internasjonale operasjoner med kampflyvil være begrenset i en overgangsperiode frem tilF-35 er innfaset. Deretter er målsetningen at Luft-forsvaret skal kunne etablere styrkebidrag på inn-til én kampflyskvadron for en periode, eller medet redusert antall kampfly og lengre utholdenhet.

5.4.3 Luftforsvarets ledelse

Sjef Luftforsvaret får et helhetlig ansvar somstyrkesjef. Det ble gjennom Stortingets behand-ling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S(2011–2012) vedtatt at generalinspektøren forLuftforsvaret med tilhørende inspektorater skulleflyttes fra Rygge flystasjon til Reitan utenfor Bodø.Med bakgrunn i en samlet vurdering anbefalerregjeringen å videreføre Luftforsvarets ledelse påRygge. Det betyr at sjef Luftforsvaret videreføressamlokalisert med Luftforsvarsstaben og Luft-operativt inspektorat, som ivaretar oppgaver knyt-tet til styrkeproduksjon, virksomhetsstyring og til-syn. Tiltaket har også sammenheng med videreutnyttelse av Rygge som base på Østlandet ogsom base for alliert mottak.


Luftforsvaret har over mange år vært organi-sert i en luftvingstruktur. For å etablere klarerestyringslinjer og rasjonalisere driften av Luftfor-svarets base- og støttestruktur, legges det opp tilat sjefen for en operativ base overtar luftvingenesfunksjoner og ansvaret for administrativ ledelseog støtte til alle avdelingene på basen.

Luftforsvarets operative virksomhet vil på siktvære konsentrert rundt LuftoperasjonssenteretNAOC (National Air Operation Center) på Reitan,hovedbasen for F-35 kampfly på Ørland, en frem-skutt base for kampfly og base for maritimepatruljefly på Evenes, et kontroll- og varslingssen-ter på Sørreisa og en base på Rygge. Luftforsvaretvil også i fremtiden ha flere skvadroner,avdelinger og detasjementer som av ulike årsakerer lokalisert over hele Norge og ikke på en opera-tiv militær base. For å utnytte kapasiteten forledelse, administrasjon og sikring av en operativflybase, samt å utnytte det helikopterfaglige mil-jøet som etableres med flytting av 339 skvadronfra Bardufoss, legges det opp til at disse avde-lingene ledes fra basen på Rygge.

5.4.4 Luftkommando og luftkontroll

Moderniseringen av den nasjonale luftkom-mando- og luftkontrollstrukturen videreføres, ogoppbyggingen av Luftoperasjonssenter NAOC påReitan fullføres. Sjef Luftforsvaret vil gjennomNAOC utøve kommando og kontroll over nasjo-nale luftstyrker. NAOC skal ha funksjonalitet for åivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luft-operasjoner. NAOC skal ha evne til sømløst åkunne inngå i NATOs luftkommando- og luftkon-trollstruktur. Forsvaret vil fortsette anskaffelsenav ulike presisjonsvåpen, også langtrekkende, tilF-35 kampfly. Det blir viktig at NAOC utviklesorganisatorisk og med nødvendige systemer forplanlegging og bruk av presisjonsvåpen.

Kontroll- og varslingskjeden er endret. Luftfor-svarets stasjon Mågerø ble ved Stortingetsbehandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop.73 S (2011–2012) vedtatt nedlagt og driften opp-hører i 2016. Luftforsvarets stasjon på Sørreisavidereføres.

Det er nødvendig med redundans som kanhåndtere en eventuell driftsstans på Sørreisa. Envidereutviklet og mobil luftkontrollenhet ACU(Air Control Unit) skal i perioder kunne overta forSørreisa. Redundans skapes også gjennom utvik-lingen av NAOC og ved alliert samarbeid.

Dagens radarer har ikke tilfredsstillende dek-ningsvolum og teknologien er i ferd med å bliutdatert. Regjeringen legger opp til at deler av

dagens sensorstruktur fornyes. En fremskaffel-sesløsning skal etter planen ferdigstilles i 2017.Sensorene er planlagt erstattet med leveranser tid-lig på 2020-tallet. Eksisterende sensorer må leve-tidsforlenges frem til de erstattes av nye sensorer.

Luftforsvarets programmeringssenter er ved-tatt flyttet fra Mågerø til Reitan. Programmerings-senteret vil på kort sikt ha en viktig rolle i å vide-reutvikle Luftforsvarets ACU og støtte implemen-teringen av NATO ACCS. På lengre sikt er pro-grammeringssenterets rolle og omfang ikkeavklart. I påvente av dette, og for å redusere farenfor kompetansetap, anbefaler regjeringen å flytteprogrammeringssenteret til Rygge slik at all virk-somhet på Mågerø kan legges ned som planlagt.

5.4.5 Kampfly

Regjeringen legger opp til å anskaffe 52 F-35kampfly, men presiserer at beslutningen omanskaffelse av de siste seks flyene skal vurderessærskilt. Behovsanalysen som lå til grunn forStortingets vedtak om kampflyanskaffelsen i 2012er bekreftet gjennom oppdaterte antallsanalyser,og helheten i den anbefalte forsvarsstrukturenunderbygger også behovet for 52 F-35 kampfly.

Kampfly er en strategisk kapasitet fordi denhar en avskrekkende effekt gjennom at flyene kanreagere hurtig, har stor ildkraft og kan operereover store avstander. Flyene er avgjørende for åhåndheve norsk suverenitet og skape den grad avluftkontroll som er nødvendig i fred, krise og væp-net konflikt. Flyene er også et viktig bidrag tilNATOs forsvarsevne. Ambisjonsnivået for F-35kampfly ligger derfor fast slik det er beskrevet iSt.prp. nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011–2012).

Stortinget har så langt gitt bestillingsfullmakttil å anskaffe 28 F-35 kampfly, som alle er satt ibestilling gjennom det internasjonale partnerska-pet. De fire første flyene skal brukes til trenings-formål ved det internasjonale treningssenteret forF-35 i Arizona, USA. To F-35 er levert og satt i driftog de neste to treningsflyene forventes levert iløpet av 2016.

Videre vil tre fly komme til Norge i 2017, mensytterligere tre fly vil benyttes midlertidig i USA sålenge konverteringsutdannelsen av norsk perso-nell pågår. Deretter forventes det at seks fly leve-res til Norge årlig inntil anskaffelsen er fullført.Stortinget vil ta stilling til anskaffelsen av desiste seks flyene i 2019 i tråd med tidligere ved-tak. I F-35 partnerskapet arbeides det nå med åetablere den globale understøttelsesløsningensom er nødvendig for å operere flyene.


Byggeaktiviteten på Ørland er godt i gang, slikat Luftforsvaret kan starte forberedelsene avkampflyorganisasjonen. Målet er å oppnå initielloperativ evne med F-35 i løpet av 2019 og viderefull operativ evne i 2025. F-35 skal overta NATOskampflyberedskap (QRA) med utgangspunkt påEvenes.

5.4.6 Luftvern og baseforsvar

Regjeringen vil styrke beskyttelsen av Luftforsva-rets baser, mottaksområder for alliert støtte ogannen viktig infrastruktur. Det er helt avgjørendefor utnyttelsen av F-35 og andre flysystemer atbasene flyene opererer fra er beskyttet. Luftverner det sentrale aktive elementet i beskyttelse motluftangrep, også fra langtrekkende presisjonsvå-pen. En eventuell fremtidig konflikt i norske nær-områder vil kunne innebære bruk av slike våpen.Luftvernsystemet NASAMS II videreføres, opp-graderes og utvikles blant annet gjennom anskaf-felse av nye kort/middels rekkevidde luftvernmis-siler.

Regjeringen legger videre opp til en ytterligerestyrking av luftvernet gjennom anskaffelse av nyeluftvernsystemer med langtrekkende luftvernmis-siler og sensorer. Samlet skal disse systemenevære i stand til å beskytte kampflybasen påØrland, allierte mottaksområder i Trøndelagsregi-onen og basen på Evenes. Det legges videre opptil en forbedret integrasjon og samvirke medluftovervåkingssensorer og andre systemer.

Det etableres luftvernstridsgrupper på Ørlandog Evenes flystasjon. Luftvernstridsgruppen påØrland skal være spesielt robust og fleksibel slikat den kan deles opp og gi beskyttelse av flereområder samtidig, for eksempel beskyttelse avannen viktig infrastruktur, befolkningssentra ellerallierte mottaksområder. Oppgraderingen avNASAMS II-systemet starter i perioden frem til2020. Anskaffelse av nytt langtrekkende luftverngjennomføres i perioden 2021–2024 og integreresmed NASAMS II-systemet. Det er viktig at enmodernisert, utviklet og robust luftvernstrukturer etablert når F-35 flyene er fullt operative i 2025på Ørland og Evenes flystasjon.

Boks 5.1 Antallsanalyser F-35 kampfly

Behovsanalysene som ligger til grunn for antallF-35 kampfly beskriver hvilke oppgaver densamlede kampflykapasiteten skal kunne løse.

Oppgavene som skal ivaretas av den fremti-dige kampflykapasiteten er gruppert i oppga-vesett som alle er dimensjonerende for antall fly.Det vil si at det gjøres en vurdering rundt konse-kvensene av hvert oppgavesett og det nødven-dige antall kampfly. Kampflykapasiteten dimen-sjoneres for det som er det mest krevende avdisse tre settene.

De tre oppgavesettene er:1. Ivaretakelse av nasjonale oppgaver i hele kon-

fliktspekteret, inkludert høyintensive strids-handlinger. Dette er oppgaver som er avgjø-rende for Forsvarets samlede evne til åavskrekke en potensiell motstander, samt til åopprettholde nødvendig nasjonal luftkontrollog støtte egne og allierte sjø- og landstyrker ien innledende fase av en konflikt. Kampflyvå-penet skal kunne støtte sjø- og landstyrker itillegg til å ivareta luftforsvarsoppgavene.

2. Evne til å løse flere oppgaver samtidig ogover noe tid i en krisesituasjon. Dette inklu-derer opprettholdelse av NATO Quick

Reaction Alert (QRA), høy luftmilitær bered-skap (HLB), kontinuerlig luftpatrulje (CAP)og stille et bidrag av skvadronsstørrelse forinternasjonal innsats med multirollekampfly ihenhold til NATOs krav.

3. Gjennomføre nødvendig styrkeproduksjon ifredstid som er tilstrekkelig til å kunne opp-rettholde løpende beredskapsoppdrag ogløse de pålagte oppdragene i krise og kon-flikt. Dette oppdragssettet dimensjoneresderfor i tråd med de kravene som stilles av deto foregående settene. Denne styrkeproduk-sjonen må være gjennomførbar innenfor gjel-dende regelverk for arbeidstid og hviletid forflygere og antall flytimer som kan produseresav vedlikeholdsapparatet.

Den siste antallsanalysen ble gjennomført i2015, og bygger blant annet på en oppdaterttrusselvurdering. Denne konkluderer med atdet mest krevende oppgavesettet er ivaretakelseav nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret,inkludert høyintensive stridshandlinger. Medoppdaterte forutsetninger er dette oppgaveset-tet beregnet å kreve 52 fly, og er derfor per i dagregnet som dimensjonerende.


Baseforsvar er et viktig element i daglig vakt-hold og sikring, samt beskyttelse av baser i kriseeller væpnet konflikt. Baseforsvarskapasiteten iLuftforsvaret er i hovedsak samlet ved Ørlandflystasjon. Regjeringen legger opp til at base-forsvarskapasiteten utvides og moderniseres medmoderne overvåkingsutstyr og annen relevantutrustning. Det skal etableres tilfredsstillendebaseforsvar på Evenes flystasjon.

5.4.7 Maritime patruljefly

Regjeringen vil satse på Norges evne til å etablerenasjonal og alliert situasjonsforståelse i nord.Regjeringen legger opp til å anskaffe nye mari-time patruljefly til erstatning for dagens P-3COrion. Regjeringen anbefaler at 333 skvadron flyt-tes og at den vil operere med de nye flyene fraEvenes flystasjon, jf. kapittel 6.1.2.

Maritime patruljefly er en strategisk kapasitetfor Norge, og bidrar til en nødvendig nasjonal,selvstendig evne til god situasjonsforståelse ogmaritim overvåking. Norske maritime patruljeflystår for en synlig og regelmessig militær aktivitet inord og er et viktig bidrag til stabilitet og forutsig-barhet. Flyene er sentrale for at Norge skal opp-rettholde en ledende posisjon og kompetanse omstrategiske forhold i nordområdene og for å gibåde norske og allierte sivile og militære myndig-heter et godt grunnlag for beslutninger. Med sinemoderne sensorer og våpen vil de nye maritimepatruljeflyene videreføre og bedre denne evnen.

Et maritimt patruljefly kan dekke store havom-råder på kort tid og oppholde seg lenge i et opera-sjonsområde. Flyene har evne til å detektere, iden-tifisere, følge og om nødvendig ramme mål undervann og på overflaten. Norge har siden maritimepatruljefly ble innført på 1960-tallet prioritertdenne kapasiteten høyt, også i perioden da denmilitære aktiviteten i nordområdene var fallendeetter den kalde krigen. Videreføring av kapasite-tene for overvåking og anti-ubåtoperasjoner erogså viktig for NATO og nære allierte. I det bilate-rale forholdet til USA er maritime patruljefly etsentralt norske bidrag til operativt samarbeid.

Maritime patruljefly bidrar også til suvereni-tetshevdelse og myndighetsutøvelse og er enkapasitet for søk og redning i havområdene uten-for Norge. Maritime patruljefly er dessuten et vik-tig bidrag til samfunnssikkerheten gjennomevnen til å bidra i maritime kontraterroroperasjo-ner.

Regjeringen vil komme tilbake med nærmerebeskrivelser om ambisjonsnivå og antall maritime

patruljefly i forbindelse med fremleggelse avinvesteringsprosjektet for Stortinget.

5.4.8 Helikopter

5.4.8.1 NH90-helikoptre

Innfasing av NH90-helikoptre til støtte for Kyst-vakten og fregattvåpenet fortsetter. Totalt seks avde 14 planlagte helikoptrene har ankommetNorge. De resterende helikoptrene er forventet åankomme i perioden 2017–2020. Alle NH90 erplanlagt fullt operative i perioden 2020–2022. Bar-dufoss videreføres som base for 337 skvadronmed kystvakthelikoptre, hvor vedlikehold vil gjen-nomføres i de fasilitetene som er under etable-ring. De første NH90-helikoptrene har i inne-værende år begynt trening om bord på Kystvak-tens fartøyer.

NH90-fregatthelikoptre i 334 skvadronutrustes spesielt for antiubåtoperasjoner og opere-rer som en integrert del av fregattenes kapasitet.Dette er avanserte operasjoner som krever et tettsamarbeid mellom fartøyet og helikopteret. Det ertidligere besluttet at et detasjement med fregatt-helikoptre skal stasjoneres på Haakonsvernorlogsstasjon (HOS) ved Bergen, men ledelsenvar forutsatt lokalisert til Bardufoss. Regjeringenanbefaler at 334 skvadron lokaliseres på HOS. Ensamling av skvadronen på HOS legger til rette foret tettere samarbeid mellom miljøene i Luftforsva-ret og Sjøforsvaret, som er viktig for effektiv øvingog trening. Samlingen av 334 skvadron er ogsåviktig som grunnlag for effektiv ledelse og flytryg-ging.

5.4.8.2 Bell 412-helikoptre

Bell 412-helikoptrene er spredt på to landsdelerog er ikke optimalt utnyttet. Dette kan bedres vedå samle kompetansemiljøet. Regjeringen anbefa-ler å samle Bell 412-helikoptre på Rygge somdedikert helikopterkapasitet til støtte for spesial-styrkene. Dette er en prioritering for å øke denoperative evnen til spesialstyrkene. Anbefalingeninnebærer at helikoptrene får en tydeligere rolle iet meget viktig og krevende oppdrag. Flytting avBell 412 til Rygge styrker også evnen til å biståpolitiet på Østlandet, beredskapstroppen og spesi-alstyrkene i kontraterroroperasjoner.

Samling av Bell 412-miljøet frigir ressurser tilandre prioriterte kapasiteter ved at aktivitetensamles på ett sted og at antall helikoptre som ope-reres kan reduseres fra 18 til 12. Flyttingen av 339skvadron med Bell 412 fra Bardufoss til Rygge


gjennomføres når tilstrekkelig helikopterkapasiteter etablert i Nord-Norge, ved innfasing av NH90og AW101, etter planen innen 2019.

Konsekvensen av at Bell 412 flyttes til Rygge,er at dagens luftving ved Bardufoss flystasjon leg-ges ned. Luftvingfunksjonen videreføres som endel av base Rygge. Helikopterstøtten til Hæren iNord-Norge vil med dette tiltaket reduseres, menden totale helikopterkapasiteten i Nord-Norge viløke med innføring av NH90-helikoptre og AW101-redningshelikoptre. En del av den logistiskeunderstøttelsen som Bell 412 gjennomfører forBrigade Nord og Grensevakten i fredstid kan leiesinn sivilt. Forsvaret kan omprioritere bruken avBell 412 til andre landsdeler i perioder dersomsituasjonen tilsier det.

Forsvarets plan for medisinsk luftevakuering ikrise og væpnet konflikt er basert på bruk av Bell412 og støtte fra den sivile redningstjenesten,samt bruk av C-130J transportfly og sivile fly forevakuering over lengre avstander. Forsvaretssanitet har i oppdrag å stille medisinsk personellog materiell, og Luftforsvaret skal bidra med flyog helikoptre til slike oppdrag.

Konseptet for medisinsk luftevakuering i kriseog væpnet konflikt videreføres og utvikles, her-under med bruk av Forsvarets og samfunnetsøvrige helikopterressurser. Nye redningshelikop-tre og NH90 har større kapasitet til å frakteskadde pasienter enn Bell 412, og vil ta overdenne rollen. Medisinsk luftevakuering vil ikkevære primæroppdraget til Kystvaktens NH90,men i en krise eller væpnet konfliktsituasjon kanKystvaktens helikopterressurser omprioriteres.Dette fordrer at NH90 er utrustet til rollen og atbesetningene er trent for det. Med base på Bar-dufoss har NH90-kystvakthelikoptre et godt geo-grafisk utgangspunkt for øving på medisinsk eva-kuering med landstyrker.

5.4.8.3 Spesielt om helikopterstøtte til politiet

Bell 412-helikoptre har som en del av tiltakeneetter terrorangrepet 22. juli 2011 blitt satt påberedskap til støtte for politiet. I september 2011ble det etablert beredskap med helikopter foralminnelig bistand fra Rygge. Fra januar 2013 bledette utvidet til å gjelde håndhevelsesbistand. I2013 ble det også besluttet å etablere beredskapmed helikopter for alminnelig bistand på Bar-dufoss. Fra januar 2015 ble beredskapskraveneredusert fra to timer til én time begge steder.

Meld. St. 21 (2012–2013) om terrorberedskapvarslet at nye helikopteranskaffelser i Forsvaretogså må vurderes for bistandsoppgaver til politiet.

Selv om dagens transportberedskap med Bell 412på Bardufoss bortfaller når helikoptrene samlespå Rygge, vil den totale helikopterkapasiteten iNord-Norge øke med innføring av nye helikoptre.Politiet kan utnytte dagens Sea King redningsheli-koptre ved behov. Med nye redningshelikoptresom nå er under anskaffelse, forbedres evnen til åstøtte politiet i Nord-Norge fordi den totale tilgjen-geligheten på og kapasiteten til helikoptrene øker.

Nye redningshelikoptre vil ha langt størretransportkapasitet og lengre rekkevidde enn bådeSea King og Bell 412. Redningshelikoptre har høy-ere beredskap enn Bell 412, og nye redningsheli-koptre vil kunne rykke ut i løpet av 15 minutter frabasene på Bodø og Banak for å dekke også politi-ets transportbehov i Nord-Norge. I tillegg vil For-svaret på anmodning kunne omprioritere NH90-helikoptre enten fra basen på Bardufoss eller fraSjøforsvarets fartøyer utenfor kysten.

5.4.8.4 Nærmere om anskaffelsen av nye redningshelikoptre

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. 82 S(2011–2012) til Prop. 146 S (2010–2011), fullmakttil inngåelse av kontrakt om anskaffelse av inntil16 redningshelikoptre. I desember 2013 ble detinngått kontrakt om kjøp av 16 nye redningsheli-koptre av typen AW101. Kontrakten omfatter ogsåen opsjon på anskaffelse av ytterligere inntil sekshelikoptre av samme typen. Forsvaret bistår Jus-tis- og beredskapsdepartementet i denne anskaf-felsen.

De første helikoptrene er forventet å ankommeNorge i mars 2017. Det skal først gjennomføresoperativ testing og evaluering av helikoptrene. Deto første redningshelikoptrene forventes deretterå gå på beredskap våren 2018, med en videre inn-fasingstakt på to helikoptre per seks månederfrem til oktober 2020. Innfasingen er planlagt åskje på følgende baser i rekkefølge: Sola, Ørland,Banak, Bodø, Rygge og Florø. Det planleggesmed innleie fra sivile leverandører for å sikre til-fredsstillende søk- og redningshelikopterbered-skap i innfasingsperioden.

5.4.9 Transportfly og tankfly

Forsvaret er avhengig av strategisk luftmobilitet,noe som innebærer forflytning av styrker frabaser til operasjonsområder eller forflytning mel-lom ulike operasjonsområder. Luftmobilitet ivare-tas primært gjennom kapasiteten til flyene C-130JHercules, C-17 Globemaster og via andre avtalerom transportog logistikkstøtte.


335 skvadron på Gardermoen videreføres medfire C-130J Hercules taktiske transportfly. Norgefortsetter sin deltakelse i det internasjonale Strate-gic Airlift Capability-programmet som disponererC-17 Globemaster transportfly ved Papa Air Base iUngarn. Luftvingen på Gardermoen legges på siktned. Fremtidig overordnet ledelse av 335 skva-dron gjøres da fra basen på Rygge.

Multirolle tank- og transportfly (MRTT) er eteuropeisk initiativ for å øke tankfly- og transport-kapasiteten i Europa gjennom felles anskaffelse,bruk og drift av flere MRTT-fly. Selv om det nor-ske behovet for tankfly er lite i fredstid, er luft-tankingskapasitet ansett som en særdeles viktigog nødvendig styrkemultiplikator i større luftope-rasjoner. Operasjonene eksempelvis i Afgha-nistan eller Libya ville ikke latt seg gjennomføreuten støtte av tankfly.

Regjeringen legger opp til at Norge fortsettersin deltakelse i prosjektet med en andel sombidrar til å dekke Norges behov. Regjeringen vilprioritere å delta i og fullføre dette internasjonalesamarbeidsprosjektet som også tar sikte på åbedre byrdefordelingen i NATO.

5.4.10 DA-20 og Forsvarets EK-støttesenter

717 skvadron med DA-20 Jet Falconflyene ble i2015 flyttet til Gardermoen som en del av den ved-tatte omstillingen i Luftforsvaret og nedleggelsenav Rygge som flystasjon. Nye maritime patruljeflyvil på sikt overta deler av skvadronens EK-rolle.Regjeringen anbefaler at DA-20 EK fly fases ut og717 skvadron legges ned innen 2024. Utfasingenses også i sammenheng med avvikling av F-16kampfly.

Forsvarets EK-støttesenter (FEKS) er viktigfor Forsvarets operative evne og ble i Stortingetsbehandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop.73 S (2011–2012) vedtatt flyttet til Ørland flysta-sjon. FEKS er en avdeling som ivaretar en nasjo-nal kompetanse til å utnytte det elektromagne-tiske spektrum ved å bruke innsamlet informa-sjon til å gjennomføre aktive og passive tiltak forflere av Forsvarets operative kapasiteter.

Det opprettes et flernasjonalt F-35 program-meringssenter i USA for å ivareta tilsvarendefunksjoner for utviklingen av F-35 kampfly. Sente-ret benevnes NIRL (Norway Italy Re-ProgrammingLaboratory) og er tidligere omtalt i Prop. 1 S(2014–2015). Det er derfor ikke et behov for eteget miljø på Ørland for å ivareta slik støtte til F-35. Derimot er det viktig at kompetansen viderefø-res for å støtte øvrige avdelinger i Forsvaret. Sam-arbeidet med blant annet Forsvarets forskningsin-

stitutt og Etterretningstjenesten er viktig i dennesammenheng. Regjeringen anbefaler derfor åvidereføre FEKS på Rygge i allerede etablertefasiliteter.

5.5 Heimevernet


Heimevernet har et landsdekkende territorieltansvar som innebærer vakt og sikring av viktigeobjekter og infrastruktur, territoriell overvåkingog kontroll, tilrettelegging for og mottak av alli-erte forsterkninger og sivilt-militært samarbeid.

Heimevernet har en viktig rolle i å etablerelokal situasjonsforståelse og ved mottak av alliertestyrker. Heimevernet opererer ikke utenfor Nor-ges grenser, men HV-personell deltar i internasjo-nale operasjoner som del av andre forsvarsgre-ners styrkebidrag.

5.5.2 Operativ ambisjon Heimevernet

Heimevernet skal være i stand til å etablere tilste-deværelse, situasjonsforståelse og beskyttelse avmilitær infrastruktur og lokalbefolkning i utsatteområder ved sikkerhetspolitiske kriser og ytterli-gere eskalering av situasjonen.

Heimevernet skal raskt stille godt trent og øvdpersonell til vakthold og sikring av de høyest prio-riterte militære og sivile objekter. I tillegg skalHeimevernet på anmodning fra ansvarlig myndig-het stille med tilgjengelige ressurser til støtte fordet sivile samfunn ved ulykker, naturkatastrofer,og terrorhendelser.

Heimevernet skal ivareta det territorielleansvaret på vegne av sjef FOH ved sivilt-militærtsamarbeid med andre samfunnsaktører, og bidramed styrkebeskyttelse ved mottak og forflytningav allierte forsterkninger som kommer til Norge.

Heimevernets innsatsstyrker skal kunneanvendes på en fleksibel måte over hele landet derbehovet er størst.

5.5.3 Heimevernets ledelse

Sjef Heimevernet får et helhetlig ansvar somstyrkesjef lokalisert til Terningmoen. Det etable-res et nasjonalt territorielt ledelseselement(Nasjonal territoriell kommando, NTK) for taktiskledelse av Heimevernets styrker. Dette styrkerevnen til å lede og koordinere Heimevernets opp-gaver og operasjoner i hele landet, for eksempelved alliert mottak og ved overføring av styrkermellom distrikter.


Distriktsstabene i Troms og Finnmark styrkesved at de tilføres ekstra personell. Dette økerevnen til ledelse av Heimevernets styrker, koordi-nering mot sivile myndigheter og mottak av alli-erte i viktige geografiske områder. For å gjennom-føre nødvendig styrking av prioriterte områder ogfor å tilpasse antall staber til en noe mindre struk-tur anbefaler regjeringen å avvikle distriktsstabenHV 11. Det vil fremdeles være lokale HV-styrkertil å gjennomføre oppgaver i områdene, menunder ledelse av andre distriktsstaber. Kontaktenmot lokale myndigheter, og den regionale kompe-tansen ivaretas av ansvarlig distriktsstab.

5.5.4 Heimevernets styrkestruktur

Reduksjon av Heimevernets innsatsstyrker fra5 000 til 3 000 er gjennomført i inneværende fire-årsperiode, og den nye innsatsstyrkestrukturen ergodt oppfylt. Målsetningen om en områdestrukturpå 42 000 mannskaper er ikke oppnådd. Det erspesielt utfordrende å fylle opp strukturen i Finn-mark, noe som skyldes et lavt rekrutterings-grunnlag. For å tilpasse områdestrukturen til denreelle situasjonen anbefaler regjeringen en reduk-sjon fra dagens plantall på 42 000 mannskaper til35 000 mannskaper innen 2020. Reduksjonenbidrar til en satsing på prioriterte kapasiteter.Behovet for vakthold og sikring av militær infra-struktur har blitt noe redusert, blant annet pågrunn av endringer som følger av ny kommunika-sjonsteknologi.

Mannskapene i Heimevernets innsatsstyrkerhar høy reaksjonsevne og bedre treningsnivå ogutrustning enn avdelingene i områdestrukturen.Erfaringen har vist at det er stor motivasjon fortjeneste i innsatsstyrkene. Innsatsstyrkene videre-føres derfor på dagens nivå med 3 000 mannska-per. Det skal legges til rette for at innsatsstyrkeneskal kunne anvendes fleksibelt over hele landetder behovet er størst. Dermed opprettholdesevnen til rask respons på oppdrag av militærkarakter, forsterkning av områdestrukturen,håndtering av oppdrag utover det områdestruktu-ren har kapasitet til eller støtte til sivil krisehånd-tering. Sjøheimevernets (SHV) oppgaver er styr-kebeskyttelse, bidrag til beskyttelse av objektermed sjøfront og etablering av lokal situasjonsfor-ståelse langs kysten. Sjøheimevernets kom-mandostruktur er nedlagt og SHV-avdelingeneinngår nå organisatorisk i HV-distriktene, hvor niav elleve HV-distrikt har SHV-avdelinger. Sjøhei-mevernet har behov for noe mer spesialisert kom-petanse og det er høyere kostnader knyttet til driftog investering av fartøysmateriell enn hva situa-

sjonen er for øvrige avdelinger i Heimevernet. Sjø-heimevernet er derfor en relativt kostbar kapasi-tet i HV. For å kunne prioritere en satsing påandre og viktige kapasiteter anbefaler regjeringenå avvikle Sjøheimevernet innen 2020.

5.5.5 Landmaktutredning – den videre utviklingen av Heimevernet

Det er viktig å se den landmilitære evnen samlet,der Heimevernets fremtidige rolle, struktur ogkapasiteter vurderes i sammenheng med denfremtidige utviklingen av Hæren. Den videreutviklingen av Heimevernet vurderes derfor somen del av den tidligere omtalte landmaktutrednin-gen, jf. omtale i punkt 5.2.6.

5.6 Forsvarets spesialstyrker


Spesialstyrkene er en strategisk kapasitet somgjennomfører operasjoner innenfor hele konflikt-skalaen fra fred til krise og væpnet konflikt for åoppnå nasjonalstrategiske eller operasjonelle mål-setninger. Styrkene kan anvendes i hele spekteretav militære spesialoperasjoner.

1. januar 2014 ble spesialstyrkene organisertunder egen driftsenhet i Forsvaret og gitt navnetForsvarets spesialstyrker. Forsvarets spesialkom-mando er lokalisert i Rena leir og Marinejeger-kommandoen er lokalisert på Haakonsvernorlogsstasjon. Forsvarets spesialkommando ogMarinejegerkommandoen ble overført fra hen-holdsvis Hæren og Sjøforsvaret og underlagt For-svarets spesialstyrker. Hovedhensikten med eta-bleringen av Forsvarets spesialstyrker var bedrestyring, utvikling og bruk for å sikre en relevantoperativ evne. I tråd med samfunnsutviklingen harspesialstyrkene i økende grad blitt innrettet for åbidra til problemløsning i hele konfliktspekteret.

Spesialstyrkene er en relevant ressurs medhøy tilgjengelighet, og har de siste årene deltatt iflere internasjonale operasjoner samtidig som dennasjonale beredskapen har vært opprettholdt.Samarbeidet med politiet har i perioden blitt ytter-ligere forsterket. Det styrker Norges evne til kri-sehåndtering.

Med bakgrunn i økende kompleksitet innen-for spesialoperasjoner, blant annet grunnet tekno-logisk utvikling og et endret trusselbilde, skal spe-sialstyrkene videreutvikles. Utover militære spesi-aloperasjoner, gjelder dette støtte til kontraterror,krisehåndtering og gisselredning. Dette er opp-gaver som krever høy reaksjonsevne og bred


støtte fra andre deler av Forsvaret. Det viktigstetiltaket er å dedikere Bell 412-helikoptre som heli-kopterkapasitet til støtte for spesialstyrkene.

5.6.2 Operativ ambisjon Forsvarets spesial-styrker

Spesialstyrkene er en strategisk kapasitet somskal kunne gjennomføre operasjoner innenforhele konfliktskalaen fra fred til krise og væpnetkonflikt. Spesialstyrkenes hovedoppgaver videre-føres som i dag.

Spesialstyrkene skal kunne gjennomføre helespekteret av spesialoperasjoner i alle domener,selvstendig eller i en alliert ramme. Styrkensunike kapasiteter kan benyttes både før, under ogetter en nasjonal fellesoperativ operasjon som delav det nasjonale forsvaret. Forsvarets spesialstyr-ker skal til enhver tid kunne stille styrker til inter-nasjonal krisehåndtering som selvstendig bidrageller som del av en alliert ramme.

Videre bidrar spesialstyrkene med fleksible ogunike kapasiteter som kan benyttes selvstendigeller som støtte til andre myndigheter, herunderJustis- og beredskapsdepartementet og Utenriks-departementet. Spesialstyrkene skal stille styrkerpå kontinuerlig nasjonal krisehåndteringsbered-skap, herunder kontraterrorberedskap til støttefor politiet, samt gisselredning i utlandet.

Spesialstyrkene skal inneha evnen til tverrsek-torielt samvirke i alle typer kriser og konfliktersom måtte oppstå både nasjonalt og internasjo-nalt.

5.6.3 Ledelse av spesialstyrkene

Sjef Forsvarets spesialstyrker får et helhetligansvar som styrkesjef. Dette er i tråd med anbefa-lingen om en prinsipiell utvikling for øvrigestyrkesjefer. Ledelse av spesialstyrkene videreut-vikles i henhold til gjeldende plan, hvor stab ogtaktisk ledelse er samlet i nåværende lokaler nærttilknyttet den strategiske ledelsen i Oslo. Det sik-rer en bedre utnyttelse av spesialstyrkene, samtstyrker utøvelsen av tidskritiske og /eller sensi-tive operasjoner for å sikre strategisk effekt avspesialoperasjoner.

Ledelsen av spesialstyrkene skal ivareta evnentil enhetlig ledelse og styring, helhetlig ivareta-kelse av fagmyndighet og spisskompetanse, samtsamordnet rekruttering og seleksjon. Dette bidrartil å sikre interoperabilitet, redundans og kvalitet istrukturen. Ledelsen i Oslo utvikles for å kunneivareta våpenskolefunksjoner. Dette skal ha entydelig forankring i en ansvarlig kompetansesjef

for å sikre helhetlig ledelse og styring av all fagut-danning innenfor Forsvarets spesialstyrkers egetfagmyndighetsområde. De utøvende leddene fortrening og utdanning vil fremdeles ligge ute i detaktiske avdelingene.

5.6.4 Utvikling av de taktiske enhetene

De taktiske enhetene Forsvarets spesialkom-mando og Marinejegerkommandoen videreføresslik at begge enhetene innehar kapasitet for å løsehele spekteret av spesialoperasjoner.

Rena leir og Haakonsvern orlogsstasjon vide-reføres og utvikles som hovedbaser for de tak-tiske enhetene. Ramsund videreføres og utviklessom trenings- og beredskapsbase, der Ramnesetskyte- og øvingsfelt utnyttes. Vealøs maritime tre-nings- og beredskapssenter med tilknyttet skyte-og øvingsfelt, videreføres med nærhet til helikop-terkapasiteten på Rygge og politiets bered-skapstropp i Oslo.

Det planlegges med å øke utnyttelsen av reser-vepersonell ved å etablere ytterligere en reserve-enhet som utrustes og trenes. Dette vil bidra til åøke fleksibiliteten og utholdenheten til spesial-styrkene i krise og krig.

5.6.5 Luftforsvarets støtte til spesialstyrkene

Spesialstyrkene er avhengige av støtte fra Luftfor-svarets kapasiteter i løsningen av sine oppgaver.Etableringen av et luftoperativt spesialstyrkeele-ment på Rygge er viktig for å koordinere støtten.

Regjeringen vil styrke spesialstyrkenes opera-tive evne ved at det etableres en dedikert helikop-terkapasitet i Luftforsvaret til støtte for spesialstyr-kene. Dette er en prioritering for å øke den opera-tive evnen til spesialstyrkene og for å kunne gibedre støtte til politiet ved alvorlige terroranslag.Kapasiteten etableres ved at Bell 412-helikoptreflyttes fra Bardufoss og lokaliseres sammen medBell 412-miljøet som er stasjonert på Rygge.Bedre mobilitet gir økt operativ evne for spesial-styrkene. Tiltaket muliggjør å deployere en heli-kopterkapasitet som del av et spesialstyrkebidragtil utlandet, samtidig som bistandsberedskapen tilpolitiet opprettholdes på Rygge.

Spesialstyrkene og politiets beredskapstropphar hovedsakelig sammenfallende behov for heli-kopterkapasitet. Hovedtrekkene er forutsigbarhetog tilgjengelighet for trening, øving og operasjo-ner, samt at besetningene har et tilstrekkelig høyttreningsnivå til å løse pålagte oppdrag. Helikopter-støtte til spesialoperasjoner er krevende, og mil-jøet på Rygge, som har dette oppdraget, er lite og


sårbart. Ved at helikopterkapasiteten kon-sentreres på Rygge, økes kapasiteten til spesial-styrkene og beredskapstroppen innenfor nasjonalkontraterrorberedskap.

Kapasiteten og beredskapen som 330 skva-dron med Sea King helikoptrene leverer til støttefor spesialstyrkene og politiet ved maritime kon-traterroroperasjoner, videreføres og erstattes medAW101-helikoptrene når disse er innfaset.

C-130J Hercules viderefører og utvikler sinevne til taktisk transport og innsetting av spesial-styrkene innenfor hele konfliktskalaen fra fred tilkrise og væpnet konflikt, herunder nasjonal krise-håndtering og gisselredning i utlandet. C-130J eren viktig ressurs for å opprettholde spesialstyrke-nes fleksibilitet gjennom hurtig forflytning og inn-setting i et operasjonsområde. Maritime patrulje-fly og kampfly er, i tillegg til undervannsbåter,kapasiteter som også kan gi viktig støtte tilspesialstyrkene i deres oppgaveløsning.

5.7 Etterretningstjenesten

Norges utenlandsetterretningstjeneste er under-lagt forsvarssjefen, og støtter både militære ogsivile myndigheter med informasjon og vurderin-ger innenfor rammene av Lov om Etterretningstje-nesten (Lov av 20. mars 1998 nr. 11). Etterret-ningstjenesten innhenter, analyserer og distribue-rer informasjon som angår norske interesser ogforholdet til fremmede stater, organisasjoner ogindivider. Formålet er å bidra til å gi norskemyndigheter et solid beslutningsgrunnlag i sakersom gjelder viktige nasjonale interesser.

Etterretningstjenesten gjennomfører analysertil støtte for utformingen av norsk utenriks-, sik-kerhets-, og forsvarspolitikk. Videre skal Etterret-ningstjenesten opprettholde et godt situasjons-bilde som grunnlag for norske myndighetersbeslutninger. Etterretningstjenesten støtter i til-legg norske styrker som deltar i operasjoner iutlandet.

Sjef Etterretningstjenesten leder etterret-ningsprosessene i Forsvaret og koordinerer inn-samling, analyse, produksjon og distribusjon. For-svarsdepartementet fastsetter årlige prioriteringerfor etterretningsvirksomheten.

En effektiv og relevant utenlandsetterretnings-tjeneste er av avgjørende betydning i det samledearbeidet med å trygge norsk sikkerhet og ivaretanorske interesser, og som et betydelig bidrag tilvåre allierte og NATO.

Regjeringen styrket Etterretningstjenesten utover gjeldende langtidsplan i 2016 (Prop. 1 S

(2015–2016)) for å skape grunnlag for en strengtnødvendig teknologisk og kapasitetsmessigmodernisering mot 2020.

En ytterligere styrking kreves for å ivaretaoppdragene tillagt Etterretningstjenesten i en situ-asjon med økende usikkerhet. Regjeringen vil der-for styrke Etterretningstjenesten ytterligere i peri-oden 2017–2020, for å kunne øke kapasitet, kom-petanse og relevans innenfor tjenestens ansvars-område. Satsingen omfatter ytterligere investerin-ger og en styrking av driftsmidler for å skape romfor ny teknologi, økt kapasitet innenfor innsam-ling og analyse, en satsing innenfor rombasertetterretning og overvåking og nødvendige utbe-dringer av infrastruktur.

Samarbeidet mellom Politiets Sikkerhetstje-neste (PST), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet(NSM) og Etterretningstjenesten videreutvikles.

5.7.1 Etterretning, overvåking og rekognosering

Evne til etterretning, overvåking og rekognose-ring er fundamental for å sikre tilstrekkelig beslut-ningsstøtte i utførelsen av alle Forsvarets opp-gaver, og reflekteres tydelig i oppgave 4: Sikre etnasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessigovervåking og etterretning. Kapasitetene innenforetterretning, overvåking og rekognosering under-støtter derfor helheten i Forsvarets oppgaver, og iplanlegging og gjennomføring av militære opera-sjoner.

Etterretningstjenesten er helt avhengig av tek-nologisk oppdaterte kapasiteter for å kunne frem-skaffe et tilstrekkelig situasjonsbilde, som ett avflere beslutningsgrunnlag for politiske myndig-heter og Forsvarets operative ledelse i planleg-ging og gjennomføring av militære operasjoner.

Regjeringen vil videreutvikle og styrke Etter-retningstjenesten og Forsvaret for øvrig for åmøte de økende behovene innenfor dette områ-det. Kapasitetene og det situasjonsbildet som ska-pes er samtidig et viktig bidrag til NATO og alli-erte hvor Norge er en pådriver for utviklingen.Evnen til etterretning, overvåking og rekognose-ring styrkes derfor på tvers av Forsvarets strukturgjennom modernisering og nyanskaffelser, oggjennom satsing på rombasert etterretnings- ogovervåkingskapasitet.

En rekke kapasiteter inngår som en del avdenne styrkingen fra strategisk til taktisk nivå, dersensorer, analysekapasitet og kompetanse videre-utvikles, moderniseres og styrkes. Nye ubåter,erstatning av dagens maritime patruljefly, oppgra-dering av luftromsovervåking, nye kystvaktfar-


tøyer, en styrking av Grensevakten og en merrobust informasjonsinfrastruktur er alle eksemp-ler på kapasiteter som styrkes og som er viktigebidragsytere til et samlet situasjonsbilde. I tilleggskal utviklingen av øvrige hæravdelinger, fartøyer,kampfly og spesialstyrker bidra til å øke den sam-lede situasjonsforståelsen. Regjeringen vil videreutvide kapasiteten til rombasert overvåking, sær-lig rettet mot våre havområder. En slik kapasitetskal gi en bedre oversikt over fartøyer som ikkebenytter det automatiske identifikasjonssystemet(AIS) og vil også kunne være til nytte for andresektorer. Samlet sett vil utviklingen kompenserefor bortfallet av kystradarkjeden som legges nednår den når slutten av sin levetid rundt 2020.

Utover de nasjonale ressursene vil Forsvaretmotta informasjon fra NATOs felleskapasitetersom E-3A overvåkingsfly. Om noen år vil ogsåNATOs nye kapasitet, Air-to-Ground Surveillance(AGS) med store ubemannede luftplattformer,bidra til å oppdatere situasjonsbildet.

5.7.2 Ambisjon for situasjonsforståelse og rettidig varsling

Forsvaret skal kunne gjennomføre kontinuerligetterretning og overvåking på utvalgte områder,og vedlikeholde situasjonsforståelse i norske nær-og interesseområder, med vekt på nordområdene.Det skal gis rettidig varsling om forhold av betyd-ning for nasjonale myndigheter og allierte. For-svaret skal videreutvikle evnen til etterretning ogovervåking i land-, sjø-, luft-, og cyberdomenet.Utviklingen og koordineringen av mer robustekompetansemiljøer i forsvarsgrenene innenforetterretning skal bidra til å styrke en enhetlig mili-tær etterretnings- og overvåkingskapasitet og økeevnen til å innhente, analysere og distribuereinformasjon og etterretninger innad i Forsvaretog med allierte.

5.8 Felleskapasiteter

5.8.1 Forsvarets logistikkorganisasjon

Understøttelse og etterforsyning av militær opera-tiv virksomhet er helt sentralt for Forsvarets ope-rative evne, beredskap og utholdenhet. Regjerin-gen legger opp til å styrke logistisk understøttelsefor å kunne ha en høy beredskap og gjennomføresamtidig styrkeoppbygning. Det er identifisertstore utfordringer på dette området. Det gjelderbåde isolert for den enkelte operative avdeling,men også i situasjoner der det er behov for samti-

dig styrkeoppbygging av flere avdelinger, paralleltmed at Forsvaret skal drive operasjoner.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) hargjennomført flere strukturendringer og effektivi-seringstiltak siden forrige langtidsplan ble vedtatt.Den nye etaten Forsvarsmateriell, ble etablert 1.januar 2016 og er omhandlet i kapittel 7. End-ringen betyr at FLO nå har ansvar for vedlikehold,forsyning og operativ logistikk. Det vil si logistikksom skal bidra til forbedret reaksjonsevne ogutholdenhet for Forsvarets styrker.

Disse endringene gir grunnlag for en logistik-kunderstøttelse som er bedre tilpasset de globaleendringene som skjer i industrien både nasjonaltog internasjonalt. FLO og forsvarsgrenene må til-passe seg ny logistikkutvikling og nye løsningersom det sivile leverandørmarkedet tilbyr. FLOskal tilpasse sin organisasjon i samsvar med destruktur- og organisasjonsendringene som gjøresi andre deler av Forsvaret, samt endringer inæringslivet.

Logistikkonsepter som fullt ut utnytter kapasi-teten som finnes hos det sivile næringsliv skal der-for videreutvikles. De logistikkressursene somoperasjoner krever i fremtiden vil være basert påForsvarets egne ressurser og ressurser som skaf-fes til veie på kommersiell basis. Prinsipielt skalsamarbeid med sivile vurderes innenfor kompe-tanseområder som ikke er kjernekompetanse forForsvaret, der sivile har åpenbare stordriftsforde-ler som kan gi kostnadseffektive løsninger.

Behovet for militær transport vil kunne redu-seres ved innføring av nye logistikkløsninger.Transport og distribusjon, inkludert medisinskevakueringskapasitet, avgrenset innenfor et ope-rasjonsområde, regnes som kjernekompetanse ogskal gjennomføres av militære ressurser. Videreskal taktisk lagring av materiell til avdelinger påkorte klartider vurderes og gjennomføres i samar-beid med forsvarsgrenene.

Arbeidet med å rekruttere og beholde nødven-dig og virksomhetskritisk kompetanse innenforlogistikkområdet skal prioriteres. Logistikkperso-nell skal utdannes og trenes for å kunne bidra tilstyrkeoppbygging av operative avdelinger somkan benyttes både nasjonalt og internasjonalt. Deter et mål at logistikken skal bli mer effektiv. Effek-tivisering av ressursbruken på logistikkområdetvil frigjøre midler til operativ virksomhet. Mindremiljøer bør samles og sivile leverandører vil istørre grad bli benyttet. Bruk av sivile leverandø-rer må ses i lys av totalforsvarskonseptet.

Nasjonal logistikk-kommando (NLK) ble eta-blert i 2014 og videreføres som ledelseselementfor å ivareta operativ ledelse av logistikkfunksjo-


ner på taktisk nivå. Ansvaret for å ivareta avtaleneknyttet til strategisk luft- og sjøtransport viderefø-res i FLO.

Mottak og understøttelse av allierte styrkervektlegges. FLO har et oppdrag knyttet til å setteopp og drifte Vertslandstøttebataljonen. Vertsland-støttebataljonen skal videreutvikles for å utføredet viktige støtteoppdraget i forbindelse med mot-tak av amerikanske styrker til Norge. Vertsland-støttebataljonen skal settes opp av FLO og innehatilstrekkelig beredskap, bemanning og logistikk,samt være trent og øvet for oppdraget.

5.8.2 Cyberforsvaret

Regjeringen vil i kommende fireårsperiode gjen-nomføre en helhetlig omstrukturering og moder-nisering av cyber- og IKT-virksomheten i forsvars-sektoren. Hovedtrekkene i en fremtidig strukturer i tråd med Stortingets føringer i Innst. 388 S(2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) om etable-ring og lokalisering av Cyberforsvaret. Enkeltekonkrete tiltak vil iverksettes for raskt å sikre enhelhetlig ledelse på IKT-området og for å holdenødvendig fremdrift i effektiviseringen av virk-somheten. Det er samtidig behov for å arbeidevidere med detaljer i løsningen, og regjeringen vilderfor komme tilbake med en helhetlig gjennom-gang av løsning og tiltak.

Cyberforsvaret skal utvikles videre til en hel-hetlig organisasjon for IKT-virksomheten i For-svaret og et mer relevant virkemiddel for militærecyberoperasjoner og som bidrag til beskyttelse avsamfunnet mot cybertrusler. Hoveddelen av IKT-virksomheten i forsvarssektoren samles organisa-torisk innenfor rammen av Cyberforsvaret. Kon-krete ansvarsavgrensninger og organisering inn-går i den videre gjennomgangen.

IKT-virksomheten i Forsvaret konsolideres påJørstadmoen og vil ha dette som fremtidig hoved-base i tråd med Innst. 388 S (2011–2012) til Prop.73 S (2011–2012). Omfang og tidspunkt for engeografisk samling, samt økonomiske og perso-nellmessige konsekvenser av tiltakene, konkreti-seres videre i perioden.

Ansvarsfordeling internt i forsvarssektoren oggrensesnitt mot andre aktører skal gjennomgåsvidere. Behandlingen vil også omfatte organisato-riske konsekvenser og tiltak for å utvikle kapasite-ter innenfor cyberområdet.

Det skal raskt sikres en tydelig og helhetligledelse av IKT-virksomheten i Forsvaret med ethelhetlig fagansvar og ansvar for styring av IKT-

virksomheten i Forsvaret underlagt forsvarssje-fen. Overlappende styringsfunksjoner tilpasses,og andre pågående prosesser blir justert for å hin-dre etablering av nye overlappende styringsfunk-sjoner. Grensesnittene mot Forsvarsmateriell vur-deres som en del av den pågående konsoliderin-gen av Forsvarsmateriell.

Det skal utvikles en IKT-infrastruktur som girForsvaret nødvendig evne til å lede og samvirke iet fellesoperativt perspektiv. Infrastrukturen måvære sikret for håndtering av gradert informasjon,og robust nok til å fungere i fred, krise og væpnetkonflikt. Cyberforsvaret vil med bakgrunn i dissesystemene levere sikre og robuste IKT-tjenestertil forsvarssektoren, og det vil utredes videre omCyberforsvaret også skal levere graderte ogrobuste tjenester til andre samfunnssektorer.

IKT-virksomheten i forsvarssektoren omfatteri dag i tillegg til Cyberforsvaret også Forsvarsma-teriell IKT-kapasiteter, LOS-programmet, og min-dre elementer innenfor forsvarsgrenene. I tillegghar NSM en viktig rolle. Virksomheten har værtgjennom viktige omstillinger de siste tiårene.Samtidig er det påpekt fra en rekke hold at IKT-virksomheten i Forsvaret og forsvarssektoren erfor fragmentert og mangler helhetlig og enhetligledelse og styring. Fragmentert organisering ogoverlappende ansvarsområder har ført til høyekostnader, lav gjennomføringsevne og mangelfullfunksjonalitet. IKT-området i Forsvaret og for-svarssektoren som helhet leverer ikke tilfredsstil-lende resultater sammenlignet med andre tilsva-rende virksomheter. Det er knyttet et betydeligpotensial til både organiseringen og porteføljen avIKT-systemer som skal realiseres i den neste fire-årsperioden og videre.

For å frigjøre ressurser til etablering av nye ogforbedrede IKT- og cyberkapasiteter, må ny tek-nologi utnyttes for å løse eksisterende oppgavermer effektivt. De oppgavene kun Forsvaret kanløse, vil bli prioritert, og Forsvarets infrastrukturvil i større grad enn i dag fremstå som en inte-grert del av samfunnets øvrige IKT-infrastruktur.Nødvendig robusthet vil i størst mulig grad opp-nås ved at samfunnets eksisterende infrastrukturforbedres og suppleres med tilgjengelig militærog sivil teknologi. Tilsvarende vil Forsvaret velgeIKT-løsninger som er utviklet og som videreutvi-kles i rammen av NATO, både for å redusere kost-nader og for å oppnå interoperabilitet med NATOog allierte land. Flernasjonale løsninger innenforforskning og utvikling, fremskaffelse, drift og ved-likehold innenfor IKT, skal prioriteres.


5.8.3 Forsvarets sanitet

Forsvarets sanitet (FSAN) videreføres som For-svarets fagmyndighet innenfor sanitet og veteri-nærtjenester. FSAN skal bidra med selvstendigesanitetskapasiteter og kunne styrke utholdenhe-ten til andre sanitetskapasiteter i Forsvaret, samtstøtte forsvarsgrenene i styrkeproduksjon av nød-vendig sanitetspersonell. Operativ ledelse av fellessanitetsressurser ivaretas som en del av Nasjonallogistikkommando.

Allmennhelsetjenesten i Forsvaret (sykestu-ene) tilbakeføres til forsvarsgrenene i 2017 ogskal utvikles i nærmere sammenheng med øvrigsanitetskapasitet i forsvarsgrenene. Styrkesjefeneblir dermed gjort ansvarlige for den videre nød-vendige utviklingen av forsvarsgrenens sanitets-kapasitet i tråd med de krav som foreligger. Dettevil muliggjøre en bedre sammenhengende sani-tetstjeneste i hele konfliktspekteret og gjøre for-svarsgrenene i stand til å styrke sykestuenes evnetil å understøtte operativ militær virksomhet i for-svarsgrenene i større grad enn i dag. FSAN skalfremdeles støtte forsvarsgrenene, både som fag-myndighet og i styrkeproduksjon av relevant per-sonell. FSAN skal styrkeprodusere og bemannede felles militærmedisinske kapasitetene i nærtsamarbeid med det sivile samfunnet.

FSAN har i samarbeid med det sivile helseve-senet kompetanse innenfor krigskirurgi og akutt-medisin og ressurser til å sette opp feltmessigkirurgisk sykehus med tilhørende evakueringska-

pasitet og støtteenheter. Dette videreføres ogvidereutvikles slik at kapasitetene i krise ellervæpnet konflikt kan understøtte militære opera-sjoner samtidig flere steder i landet. Dette skal sesi sammenheng med utviklingen av sanitetsressur-ser i forsvarsgrenene.

Det legges opp til å etablere et helhetlig medi-sinsk evakueringskonsept, utviklet sammen meddet sivile helsevesenet, som dekker fred, krise ogvæpnet konflikt. Dette vil avklare ansvarsforholdog nødvendig ressursbehov med mål om å styrketilgjengeligheten og utholdenheten til sanitets- ogevakueringskapasitetene. I fredstid vil detteomfatte blant annet utdanningsordninger, hospite-ringer, felles trening og øvelser samt beredskaps-ordninger i den hensikt å unngå dupliserendekapasiteter. Planverk og beredskapsarbeid vil syn-kroniseres, herunder Sivilt beredskapssystem ogBeredskapssystem for forsvarssektoren.

Et fellestrekk blant flere NATO-land er at fleresanitetskapasiteter er kritiske og marginale. Etnærmere samarbeid mellom nasjonene kan styrkerobustheten i sanitetskapasitetene og samtidig gikostnadsgevinster. Flernasjonalt samarbeid skal iøkt grad velges der det er mulig.

Det legges opp til at en del av tjenestene som idag ligger i FSAN, utredes for bortsetting til sivileleverandører. Dette gjelder blant annet tannhelse-tjenesten, mikrobiologisk laboratorium og kontorfor epidemiologi. Dette kan muliggjøre reduksjoni ledelse, stab og administrasjon.


5.9

Stru

ktu

rtab

ell

Tab

ell 5

.1 F

ors

vare

ts o

per

ativ

e st

rukt

ur

Felle

sele

men

ter

Luftf

orsv

aret

Sjøf

orsv

aret

Hæ

ren

Hei

mev

erne

t

Ette

rret

ning

stje

nest

en

Fors

vare

ts o

pera

tive

hove

d-kv

arte

r

Fors

vare

ts lo

gist

i kk:

–N

asjo

nal l

ogis

tikk-

kom

man

do–

Felle

s lo

gist

ikk-

og

støt

te-

kapa

site

ter

–Ve

rtsl

ands

støt

teba

taljo

n

Cyb

erfo

rsva

ret:

–C

IS-T

G

Fors

vare

ts s

anite

tsty

rker

Felle

s N

AT

O lu

ft- o

g ba

kkeo

verv

åkni

ng

Felle

s lu

fttan

king

og

luft-

tran

spor

t (M

RT

T, C

-17)

Fors

vare

ts m

ilitæ

rpol

iti-

avde

ling

Sate

llittb

aser

t ove

rvåk

ning

Tak

tisk

luftk

omm

ando

(N

AO

C)

–Lu

ftkon

trol

l og

vars

ling

(AR

S)–

Luftv

arsl

ings

kjed

e–

Bas

efor

svar

sstr

idsg

rupp

er–

Luftv

erns

trid

sgru

pper

–F-

16 k

ampf

ly, e

rsta

ttes

av

innt

il 52

F-3

5 ka

mpf

ly–

18 B

ell 4

12 h

elik

optr

e,

redu

sere

s i a

ntal

l–

Seks

P-3

Ori

on, e

rsta

ttes

av n

ye m

ariti

me

over

vå-

king

sfly

–T

re D

A-2

0 E

K- o

g ka

libre

-ri

ngsf

ly, a

vvik

les

på s

ikt

–14

NH

90 m

ariti

me

heli-

kopt

re–

Fire

C-1

30J

tran

spor

tfly

–Se

a K

ing

Red

ning

s-he

li-ko

ptre

, ers

tatte

s av

16

AW10

1–

Logi

stik

kbas

e, lu

ft

Tak

tisk

sjøk

omm

ando

–Fe

m fr

egat

ter,

Frid

tjof

Nan

sen-

klas

se m

/NH

90–

Seks

kys

tkor

vette

r, Sk

jold

-kl

asse

. Avv

ikle

s på

sik

t–

Seks

ubå

ter

Ula

-kla

sse,

re

duse

res

til fi

re o

g er

stat

-te

s av

fire

nye

ubå

ter

–Se

ks m

iner

ydde

fart

øy,

redu

sere

s til

fire

og

erst

at-

tes

av a

uton

ome

min

e-ry

ddes

yste

mer

–T

re lo

gist

ikk-

og

støt

tefa

r-tø

y–

Fire

ytr

e ky

stva

kt m

/ N

H90

–Fi

re y

tre

kyst

vakt

, Har

-st

ad-/

Bar

ents

hav-

klas

se–

Fem

indr

e ky

stva

kt,

Nor

nen-

klas

se–

Bor

ding

skap

asite

t–

Logi

stik

kele

men

t, sj

ø

Tak

tisk

land

kom

man

do–

Bri

gade

kom

man

do–

Tele

mar

k ba

taljo

n–

Pans

erba

taljo

n–

2. b

atal

jon

–E

tter

retn

ings

bata

ljon

–Sa

mba

ndsb

atal

jon

–A

rtill

erib

atal

jon

–In

geni

ørba

taljo

n–

Stri

dstr

enba

taljo

n–

Sani

tets

bata

ljon

–M

P-ko

mpa

ni–

HM

Kon

gens

Gar

de–

Gre

nsev

akte

n–

Logi

stik

kbas

e, la

nd

Nas

jona

l ter

rito

riel

l ko

mm

ando

–T

i dis

trik

tsst

aber

–3

000

i inn

sats

stru

ktur

en–

35 0

00 i

områ

dest

rukt

uren

Fors

vare

ts s

pesi

alst

yrke

r

Tak

tisk

spes

ialo

pera

sjon

s-ko

mm

ando

–Fo

rsva

rets

spe

sial

-ko

mm

ando

–M

arin

ejeg

erko

mm

ando

en


6 Base- og støttestrukturen

Forsvarssektorens base- og støttestruktur skalmoderniseres og effektiviseres slik at en størredel av sektorens ressurser kan anvendes til opera-tiv virksomhet. Base- og støttestrukturen har ikkeblitt modernisert i takt med omstillingen av denoperative strukturen og er derfor fremdeles sværtomfattende. Forsvaret forvalter om lag fire millio-ner kvadratmeter bygningsmasse med over 12000 bygg og anlegg spredt på over 700 steder i lan-det. Forsvarssektoren bruker uforholdsmessigmye ressurser på å drifte bygg og anlegg. Regje-ringen vil derfor foreta en helt nødvendig reduk-sjon i antall baser, effektivisere forvaltningen ogfortsette moderniseringen av logistikken. Tilta-kene vil bidra til langsiktig balanse mellom For-svarets operative struktur, styrkeproduksjon,baser og støttevirksomhet.

Forsvarets basestruktur skal understøtte For-svarets evne til å løse sine oppgaver i hele landet.Basestrukturen har ikke en direkte operativ verdi,men den kan være en forutsetning for vellykkedeoperasjoner både i fred, krise og i væpnet konflikt,både for nasjonale og for allierte styrker. I fred nyt-tes basene både til styrkeproduksjon, øving og tre-ning av egne og allierte styrker. Den nasjonale ogallierte aktiviteten og tilstedeværelsen i norskenærområder bidrar til stabilitet. Tilgang til nødven-dige baser og anlegg for militær aktivitet gir enmulighet for hurtig innsats og mottak av alliertestyrker i krise og væpnet konflikt. Den langsiktigeutviklingen av basestrukturen må derfor i tillegg tildet daglige behovet for styrkeproduksjon legge tilrette for nasjonale og allierte forsvarsplaner.

Det er imidlertid viktig å understreke atbasestrukturen i seg selv hverken gir operativevne eller forsvarsevne. Av den grunn medførerikke nedleggelsen av baser som Kjevik, Kjeller,Setnesmoen eller basene som legges ned i Har-stadområdet at de berørte regionene vil bli dårli-gere forsvart i en eventuell konflikt. Dagensbasestruktur er en arv fra en tid da Forsvarethadde en vesentlig større struktur. En relevant ogmoderne forsvarsstruktur som skal møte fremti-dens trusselsituasjon med moderne sensor-systemer og langtrekkende våpen krever enannen tilnærming, og evne og vilje til utvikling.

Regjeringen prioriterer økt aktivitet i nord oganbefaler derfor en styrket base for luftoperasjo-ner i nord, en styrking av Grensevakten og enfortsatt satsing på Ramsund som maritim logis-tikkbase for både overflatefartøyer og ubåter. I til-legg videreføres Kystvaktbasen på Sortland.Videre prioriterer regjeringen økt beskyttelse avbasene. Forsvarets base- og støttestruktur er sår-bar og krevende å beskytte. Baser som skal fun-gere som kampbaser i en situasjon der modernesensorsystemer og langtrekkende våpen nyttes,må ha tilstrekkelig beskyttelse og bygges på enmåte som begrenser skader av eventuelle angrepog anslag.

Forsvarets base- og støttestruktur må værebest mulig egnet for egne operasjoner, styrkepro-duksjon og alliert tilstedeværelse, øving og tre-ning i fredstid. Samtidig må strukturen også væreegnet for mottak av allierte og understøttelse avoperasjoner i krise og væpnet konflikt, i kombina-sjon med utnyttelse av sivile flyplasser og havne-anlegg. Kampbasen på Evenes er et eksempel påslik innretning. Planene for nasjonal og alliertutnyttelse av både militær basestruktur og sivilinfrastruktur i krise og væpnet konflikt vil bli opp-datert.

Sammenligning av nøkkeltall for investeringerog drift innenfor eiendom, bygg og anlegg (EBA)viser at forsvarssektorens kostnader er noe høy-ere enn beste praksis i statlig sektor. Regjeringenvil innføre prinsippet om at beste praksis for deulike byggkategoriene skal legges til grunn forfremtidige EBA-investeringer, og for forvaltnin-gen av eiendomsporteføljen. Regjeringen vil der-for innføre kostnadsreduserende tiltak og insenti-ver både for investeringer og drift. Sektoren skalbasere seg på standardiserte, nøkterne løsninger,hvor adgangen til lokale tilpasninger skal begren-ses.

6.1 Endringer i basestrukturen

Omstilling og reduksjon av basestrukturen i For-svaret er helt nødvendig. Regjeringens anbefalte


basestruktur innebærer nedleggelse av 11 baserog anlegg av ulik størrelse, jf. figur 6.1.

6.1.1 Status i gjennomføring av kampfly-baseutbyggingen på Ørland

Etableringen av kampflybasen på Ørland står sen-tralt i videreutviklingen av Luftforsvaret og anskaf-felsen av nye kampfly til Forsvaret. Nytt skva-dronsbygg og vedlikeholdsbygg for F-35 er underoppføring og forlengelse av rullebanen er igang-satt. Det legges ny infrastruktur i bakken påbasen, og høsten 2016 starter bygging av nytt for-syningsbygg, ny mannskapsforlegning og nyebefalsforlegninger. Utbyggingen på Ørland gjen-nomføres i henhold til planen, og basen vil væreklar til å motta de første nye F-35 kampflyene høs-ten 2017. Etter en avklaring av kriteriene for inn-løsning av og støydempende tiltak for bygg medstøyfølsomt bruksformål utenfor basen, har gjen-nomføringen kommet i gang. I henhold til regule-ringsbestemmelsene skal dette arbeidet væresluttført innen 31. desember 2019. Det er imidler-tid ikke realistisk at alle tiltak og innløsningssakerpå Ørland vil være avsluttet før utgangen av 2022.

Stortinget ble gjennom Prop. 113 S (2014–2015) informert om status vedrørende kostna-dene for etableringen av kampflybasen på Ørland.I proposisjonen ble det redegjort for endringer ikostnadsbildet fra baseutredningen i 2011. For-svarsdepartementet pekte i proposisjonen på toområder hvor det gjensto stor risiko for at kostna-dene ville bli høyere enn forutsatt i Prop. 73 S(2011–2012).

For det første er fortolkningen av regelverketfor tiltak og innløsning av støyutsatte eiendommerstrengere enn det som ble lagt til grunn i den stra-tegiske konsekvensutredningen. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet stadfestet i august2015 kommunens reguleringsplanvedtak franovember 2014 om grenseverdier for innendørsog utendørs støy ved eksisterende bebyggelse.Vedtaket innebærer en vesentlig økning av kost-nadene knyttet til tilbud om innløsning av bygg oggjennomføring av støytiltak på både kommunal ogprivat bygningsmasse rundt kampflybasen sam-menlignet med forutsetningene i 2012. Oppda-terte beregninger viser en antatt kostnadsøkningpå om lag 850 mill. kroner.

Det andre forholdet som har bidratt til å økekostnadene er beskyttelses- og sikringstiltak påbasen. Det stilles nå økte krav til beskyttelse ogsikring av basen og til hangarløsningen til F-35.Studier utført av Forsvarets forskningsinstitutt

viser at en kombinasjon av effektivt luftvern og enspredning av hangarene til de nye kampflyene vilredusere sårbarhet mer enn en sentraliserthangarløsning som er sterkt fortifisert. Denvalgte løsningen vil videre legge til rette for eneffektiv flytimeproduksjon.

I tillegg gjenbrukes vesentlig mindre av deneksisterende infrastrukturen på Ørland enn hvasom i utgangspunktet ble lagt til grunn i 2011,blant annet fordi basen er i full operativ drift medF-16, samtidig som den bygges ut for de nye F-35kampflyene. Samlet medfører disse forholdeneom lag 750 mill. kroner i merkostnader til hangar-løsningen på kampflybasen.

Totalt medfører de skjerpede støykravene,sikringstiltak og hangarløsningene et merbehovpå om lag 1,6 mrd. kroner for etableringen avkampflybasen på Ørland.

6.1.2 Fremskutt kampflybase og base for maritime overvåkingsfly

Regjeringen anbefaler å etablere én base forkampfly og maritime overvåkingsressurserbeskyttet av langtrekkende luftvern og base-forsvar på Evenes. Samtidig anbefales Andøyaflystasjon nedlagt. Dagens P-3 Orion-fly viderefø-res på Andøya frem til nye maritime overvåkings-fly innfases på Evenes i perioden 2020–2023. Eta-bleringen av en fremskutt base for kampfly påEvenes ble besluttet ved Stortingets behandlingav Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012). Endrede forutsetninger, som beskrevet ikapittel 1 og 2, ligger til grunn for vurderingen avbehovet for økt beskyttelse av disse kritiske res-sursene.

Regjeringen har lagt en helhetlig vurdering avbåde operative og økonomiske konsekvenser tilgrunn for forslaget om å samle aktiviteten på Eve-nes. Denne løsningen gir best operativ evne tillavest kostnad.

Nedleggelsen av Andøya flystasjon er det tilta-ket i denne langtidsplanen som gir størst negativekonsekvenser for det berørte lokalsamfunnet.Andøya flystasjon er tilpasset operasjoner meddagens maritime patruljefly, og det er foretatt envurdering av videre utnyttelse av Andøya flysta-sjon med både kampfly og nye maritime overvå-kingsfly.

Som del av grunnlaget for regjeringens anbe-faling er følgende alternative løsninger vurdert:1. Samling av aktiviteten på Evenes – utrangering

av Andøya flystasjon2. Samling av aktiviteten på Andøya – utrangering

av Evenes flystasjon


3. Deling av aktiviteten mellom Evenes ogAndøya

4. Samling av aktiviteten på Evenes – videreføringav Andøya som beredskapsbase

5. Samling av aktiviteten på Andøya – viderefø-ring av Evenes som beredskapsbase

I tillegg er det utført en samfunnsøkonomisk ana-lyse som er nærmere omtalt under punkt 6.7.1.

6.1.2.1 Regjeringens anbefaling – samling av aktiviteten på Evenes (alternativ 1)

Samling av kampfly og maritime patruljefly påEvenes, beskyttet av langtrekkende luftvern ogbaseforsvar, gir en kompakt og effektiv løsningsom gir god beskyttelse av Luftforsvarets ressur-ser. I tillegg er Evenes et område som er viktig formottak av allierte styrker. En samling av ressur-sene på Evenes, beskyttet av langtrekkende luft-vern, er derfor den beste løsningen operativt. Eve-nes er med sin beskjedne og spredte bebyggelse itillegg bedre rustet mot støyutfordringer enn hvasom er tilfellet på Andøya. Støyforholdene var enavgjørende faktor ved valget av Evenes fremforAndøya som fremskutt kampflybase i forrige lang-tidsplan. Evenes er den sist etablerte av Forsva-rets flystasjoner, og mye av eksisterende bygg oganlegg kan derfor gjenbrukes. Spesielt gjelderdette nødvendige fasiliteter for kampfly, luftvernog baseforsvar. En base på Evenes har også perso-nellmessige fordeler. Nærheten til Harstad ogNarvik gir muligheter for jobb og utdanning foransattes familier som skal bosette seg i området.Regjeringens forslag om en samling av aktivitetenpå Evenes innebærer en økning på om lag 600ansatte og over 300 vernepliktige på Evenes. Pågrunn av mindre personell og stordriftsfordelerfor støttefunksjonene på bakken, har dette alter-nativet driftskostnader som ligger om lag 200 mill.kroner lavere pr. år fra 2027 sammenlignet meden delt løsning.

Den foreslåtte samlingen av aktivitet på Eve-nes medfører behov for investeringer til adminis-trasjonsbygg, forlegninger og boliger. I tillegg erdet behov for investeringer i flyoperative fasilite-ter, om lag 700 mill. kroner til sikringstiltak og omlag 150 mill. kroner til støyrelaterte tiltak. Nød-vendige sikringstiltak innebærer blant annet ytreog indre perimetersikring, overvåkingssystemerog post- og varemottak. Utredningen av sikrings-tiltak er basert på nytt lov- og regelverk samt erfa-ringer fra etablering av kampflybasen på Ørland.Behovet for støyrelaterte investeringer har øktsammenlignet med beregningene lagt til grunn i

Prop. 73 S (2011–2012), på grunn av en strengeretolkning av regelverket for krav om tiltak. Totalter det beregnet et investeringsbehov på om lag3,5 mrd. kroner for samlingen av aktiviteten påEvenes.

6.1.2.2 Samling av aktiviteten på Andøya (alternativ 2)

Samling av kampfly og maritime patruljefly påAndøya, beskyttet av langtrekkende luftvern, girogså en kompakt og effektiv løsning med tilfreds-stillende beskyttelse. Andøyas beliggenhet gjørbasen noe mer krevende å beskytte enn Evenes.Mottaksområdet i Ofoten vil heller ikke bli beskyt-tet på samme måte som ved en samling på Eve-nes. På Andøya ligger det godt til rette for storgrad av gjenbruk av fasiliteter, spesielt til de fly-operative miljøene. Behovet for om lag en doblingav antall ansatte og vernepliktige medfører inves-teringer i administrasjonsbygg, forlegninger ogboliger. I tillegg kommer investeringer i flyopera-tive fasiliteter. Kampflyoperasjoner fra Andøya vilmedføre en vesentlig økning i støy på Andenes.Her har det vært vurdert flere løsninger. Løsnin-gen som gir både minst støykonsekvenser og delaveste kostnadene, er å forlenge tverrvindbanenfor å avvikle mest mulig av kampflyoperasjoneneder. Kampfly er mer sensitive for vind enn mari-time patruljefly, slik at bruk av begge baner målegges til grunn for å oppnå tilsvarende regularitetsom for Evenes. Dette gjør at det kombinert medutbyggingen av tverrvindbanen til om lag tre mrd.kroner, forventes innløsing og støytiltak på byg-ninger for over to mrd. kroner. Dette er basert pånye støyberegninger fra Sintef som også tar høydefor erfaringene fra Ørland. I tillegg må det gjen-nomføres sikringstiltak for om lag 720 mill. kronerpå basen hvis det skal stasjoneres både kampflyog maritime patruljefly her. Det er beregnet etinvesteringsbehov på totalt om lag 8,7 mrd. kro-ner ved en samling av aktiviteten på Andøya.

6.1.2.3 Deling av aktiviteten mellom Andøya og Evenes (alternativ 3)

For utredningen av dette alternativet er det lagt tilgrunn at kun den basen som har kampfly skalbeskyttes av luftvern. Hvis begge basene skulle fåslik beskyttelse, ville kostnadene knyttet til inves-teringer og spesielt til drift øke vesentlig. Kamp-flyene forutsettes lokalisert til Evenes som ved-tatt, og de maritime patruljeflyene lokaliseres påAndøya. Løsningen gir samme beskyttelse av mot-taksområdet i Ofoten, men de maritime patrulje-


flyene vil ikke komme inn under beskyttelsen avluftvernet på Evenes. Dette gjør at disse ressur-sene vil måtte deployere til en annen base ved etgitt trusselnivå. Alternativet medfører to base- ogstøttestrukturer, og dermed forsvinner stordrifts-fordelen som en samling på én base gir. Løsnin-gen medfører videre kostnader til sikring av tobaser. En dårligere beskyttet base for de maritimepatruljeflyene, betyr at det investeres i en basesom i begrenset grad vil kunne anvendes i kriseog væpnet konflikt. Som for de øvrige alternati-vene legges det også her til grunn omfattendegjenbruk av bygg og anlegg, men på grunn avdrift på to baser krever denne løsningen flereansatte og vernepliktige med tilhørende behov forinvesteringer i administrasjonsbygg, forlegnin-ger, boliger. Totalt er det beregnet et investerings-behov på om lag 3,5 mrd. kroner. På grunn av merpersonell og overlapp av en rekke støttefunksjo-ner og materiellbehov, har dette alternativetvesentlig høyere driftskostnader, over 200 mill.kroner mer per år, sammenlignet med en samlingpå Evenes. Akkumulert over 20 år utgjør dennekostnadsforskjellen over 4 mrd. kroner.

6.1.2.4 Videreføring som beredskapsbaser (alternativ 4 og 5)

De to alternativene der den basen som nedleggessom flystasjon videreføres som beredskapsbase,kombinerer fordelene med samling og luftvern-beskyttelse av de nasjonale ressursene på én basemed en mer robust basestruktur i nord. Å beholdeen base som beredskapsbase innebærer at For-svaret viderefører nødvendig infrastruktur foregne og eller allierte operasjoner i krise og væp-net konflikt, uten at norske avdelinger er stasjo-nert der i fredstid. Drift og vedlikehold av denneinfrastrukturen gir imidlertid en betydelig mer-kostnad gjennom minimumskrav til flyplassdriftog tilstand på rullebane, sammen med et behovfor å beholde store deler av basen for å kunne iva-reta muligheten for kampflyoperasjoner. Rulle-banesystemet må holdes vedlike i full lengde, ogkapasitet for drivstoff og flygarasjering må opp-rettholdes. I tillegg må ammunisjonslagerbeholdes. Flyplassdriften, inkludert tårntjeneste,brann-, rednings- og havaritjeneste, kan for alter-nativet med Andøya som beredskapsbase søkesoverført til en sivil aktør, men det må legges tilgrunn at Forsvaret må dekke deler av kostnadeneved et slik samarbeid.

Alternativ 4, med en samling av aktiviteten påEvenes og en videreføring av Andøya som bered-skapsbase, fremstår som det eneste reelle alterna-

tivet av de to. Alternativ 5 krever enda størreinvesteringer enn en samling på Andøya. Forut-satt en deling av kostnader med Avinor til flyplass-drift, forventes det likevel merkostnader på omlag 100 mill. kroner pr. år sammenlignet med omAndøya flystasjon nedlegges. I tillegg vil det overtid påløpe reinvesteringer. Videreføring avAndøya som beredskapsbase i 20 år vil, inkludertreinvesteringer, koste om lag 2,7 mrd. kroner merenn en nedleggelse kombinert med samling avressursene på Evenes. Kostnadene ved Evenessom beredskapsbase er lavere på grunn av envesentlig mer omfattende sivil flytrafikk og en luft-havn som er sivilt drevet.

6.1.3 Utnyttelsen av Rygge

Regjeringen anbefaler å videreføre Luftforsvaretsledelse og Forsvarets elektroniske krigførings-støttesenter på Rygge fremfor å flytte disse til hen-holdsvis Reitan og Ørland, som vedtatt gjennombehandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) tilProp. 73 S (2011–2012). Videre anbefales Luftfor-svarets programmeringssenter på Mågerø lokali-sert til Rygge i stedet for til Reitan, for å minimeretap av kompetanse under implementeringen avNATOs kommunikasjons- og styringsplattform forkontroll og varsling og den mobile luftkontrollen-heten. Samlet vil omgjøringen av disse vedtakenegi reduserte investeringskostnader på om lag 500mill. kroner i forhold til hva det vil koste å gjen-nomføre tiltakene.

Flyttingen av 339 skvadron med Bell 412 fraBardufoss til Rygge gjennomføres når tilstrekke-lig helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge iform av NH90 og AW101, etter planen innen 2019.En samling med 330 skvadron sin redningsheli-kopterbase og Oslofjord heimevernsdistrikt 01 påRygge, utnytter base- og støttestrukturen påRygge på en god måte. Regjeringen vil effektivi-sere forvaltningen i Luftforsvaret gjennom atadministrasjonen på Rygge får personellog øko-nomiansvaret også for avdelingene på Bardufoss,Sola og Gardermoen. Dette innebærer en effekti-visering av støttefunksjoner, muliggjort av IKT-løsninger og forvaltningssystemer, som legger tilrette for en reduksjon i administrative årsverk påBardufoss og Gardermoen.

Regjeringen foreslår ytterligere utnyttelse avRygge ved å overføre forhåndslager og bered-skapsfunksjon for allierte tankfly (Co-located Ope-rating Base, COB) til Rygge, jf. omtale underpunkt 6.5. Rygge er også i fremtiden planlagtbrukt som beredskapsbase for blant annet Høyluftmilitær beredskap (HLB). En forutsetning for


både COB- og HLB-funksjonen er en videreføringav rullebanesystem og drivstoffanlegg på Rygge.Dersom sivil flyplassdrift på Rygge opphører, vilForsvaret selv måtte organisere videre drift på etminimumsnivå. Et foreløpig anslag har avdekketmerkostnader i størrelsesorden 40 mill. kroner pr.år hvis den sivile flyplassdriften opphører.

For flytting av Bell 412 og Luftforsvarets pro-grammeringssenter til Rygge er det beregnet etinvesteringsbehov på om lag 50 mill. kroner, ihovedsak knyttet til fornyelse og tilpasning aveksisterende EBA.

6.1.4 Utnyttelse av ledig kapasitet på Værnes – nedleggelse av Forsvarets base på Kjevik

Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) sluttet Stortingetseg til at det skulle vurderes en ny innretning påutdanning og kompetanseutvikling i Luftforsvaret.Fremtidig utvikling av Luftforsvarets skolesenterpå Kjevik skulle ses i lys av de nye behovenestrukturen ville ha og tilpasses denne utviklingen.

Regjeringen anbefaler å legge ned Luftforsva-rets virksomhet ved Kjevik og samlokaliserehovedtyngden av Luftforsvarets skoleaktivitet tilTrøndelagsregionen. Skolene vil være geografisklokalisert i Trondheim, på Værnes og på Ørland,for å utnytte synergier opp mot de operative miljø-ene. Samtidig tilknyttes alle Luftforsvarets våpen-skoler organisatorisk under en ansvarlig sjef vedLuftforsvarets nye skolesenter på Værnes. Dettegjøres for i større grad å se Luftforsvarets utdan-ning i sammenheng. Faglige og operative behovhar veid tyngst i regjeringens forslag. Disse tilta-kene gir en bedre utnyttelse av basestrukturen.

Værnes har betydelig ledig kapasitet i dag.Regjeringen anbefaler å flytte hele staben vedLuftforsvarets tekniske skolesenter og befalssko-len fra Kjevik til Værnes innen utgangen av 2018som en del av opprettelsen av Luftforsvarets sko-lesenter på Værnes. Den resterende virksomhe-ten på Kjevik effektiviseres og avvikles senestinnen 2025 for å minimere kompetansetapet.Dette må ses i sammenheng med mulig sivil utset-ting av grunnleggende teknisk utdanning, hvor-dan man kan søke synergier internt i Forsvaret oghvordan spesialisert utdanning kan samlokalise-res med våpensystemene ute på basene. Disse til-takene vil redusere EBA-behovet for tekniskutdanning og være med på å styrke skolesenteretpå Værnes som hovedsete for fagutdanning i Luft-forsvaret. Hovedelen av fagutdanningen for luft-vern og baseforsvar vil være geografisk samlokali-

sert med avdelingene på Ørland for å utnyttesynergier på materiell og tilgjengelighet til øvings-områder.

Som en del av etableringen på Værnes anbefa-ler regjeringen å flytte Luftforsvarets flytaktiskeskole fra Rygge til Værnes.

Endringene medfører et beregnet investe-ringsbehov på om lag 270 mill. kroner. Nedleggel-sen av Kjevik vil gi om lag 35 mill. kroner per år ireduserte driftskostnader og reduserer fornyel-sesbehovet som pr. i dag er beregnet til om lag320 mill. kroner på Kjevik over den kommende 20-årsperioden. Det er estimert en netto avhendings-verdi på om lag 80 mill. kroner etter at kostnadertil opprydning er fratrukket. Samlet gir nedleggel-sen reduserte kostnader på om lag 1 mrd. kroner iet 20-årsperspektiv i tillegg til forventede redu-serte kostnader til rekruttering og utdanning, ogstordriftsfordel når teknisk utdanning er geo-grafisk samlokalisert med de operative avde-lingene.

6.1.5 Styrking av Grensevakten i Sør-Varanger

Den foreslåtte styrkingen av Grensevakten med etjegerkompani krever etablering av økt forleg-nings- og lagerkapasitet i Sør-Varanger. For åkunne gjennomføre dette tiltaket raskt, er det erlagt opp til en midlertidig løsning i påvente av atpermanent infrastruktur skal være etablert innenutgangen av 2020. Det er beregnet et investerings-behov på om lag 110 mill. kroner inklusiv den mid-lertidige løsningen.

6.1.6 Tilpasning av basestruktur for Heimevernet

For å frigjøre ressurser til prioritert operativ akti-vitet, anbefaler regjeringen å avvikle distriktssta-ben til Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11(HV-11) og nedlegge Setnesmoen leir. Som enkonsekvens av at Sjøheimevernet foreslås avvi-klet, anbefales sjøheimevernsfasilitetene i Nær-øysund og Grunden 22 lagt ned. Den økonomiskeeffekten av å legge ned HV-11 er betydelig, fordiman i tillegg til å legge ned distriktsstaben, vilkunne utrangere hele leiren på Setnesmoen.

Uavhengig av om Heimevernet hadde blittværende eller ikke, er det et behov for miljøopp-rydding på Setnesmoen. Kostnaden for miljøopp-ryddingen er estimert til mellom 20 og 50 mill.kroner.

Setnesmoen har i dag lav utnyttelsesgrad. Omlag en tredjedel av bygningsmassen mangler leie-


taker. Nedleggelsen frigjør om lag 23 mill. kroneri driftsmidler pr. år og medfører samtidig at forny-elseskostnader på 200 mill. kroner unngås. Ned-leggelsen av Nærøysund og Grunden 22 gir tilsammen en gevinst på om lag 1 mill. kroner. Sam-let gir nedleggelsene av basene i Heimevernetreduserte kostnader på om lag 600 mill. kroner iet 20-årsperspektiv.

6.1.7 Redusert virksomhet på Karljo-hansvern ved Horten – videreføring av Vealøs

Regjeringen foreslår en reduksjon av Forsvaretsvirksomhet på Karljohansvern. Vealøs viderefø-res som trenings- og beredskapssenter for spesial-styrkene, og vil fremdeles kunne benyttes av poli-tiets beredskapstropp. FLO Vedlikehold Hortendriver i dag støttevirksomhet for Forsvaret somikke er stedbundet, som mindre verkstedarbeider,kulelagerproduksjon, håndvåpenvedlikehold ogvedlikehold av ubåtbatterier. Regjeringen anbefa-ler at FLO Vedlikehold Horten legges ned og atvirksomheten overføres dels til andre verksteder iForsvaret og dels at tjenestene kjøpes fra sivileleverandører. Vedlikehold av ubåtbatterier ses isammenheng med overgang til nye ubåter oginterimløsning i leide lokaler. Understøttelsen avspesialstyrkene flyttes til Vealøs. Forsvaretsforskningsinstitutts virksomhet og museumsakti-viteten videreføres. Støtteaktiviteten kan avviklesmed basen. Heimevernets lager på basen kan flyt-tes til enten Heistadmoen, Rygge eller leide loka-ler.

Reduksjonen av virksomheten på Karljohans-vern gir reduserte kostnader på om lag 20 mill.kroner per år, og fornyelsesbehovet reduseresmed om lag 670 mill. kroner. Samlet gir dettereduserte utgifter på om lag 1 mrd. kroner i et 20-årsperspektiv, inkludert salgsinntektene.

6.1.8 Nedleggelser av baser i Harstad-området

Som en følge av forslaget om å avvikle Kystjeger-kommandoen og Taktisk båtskvadron i Harstad,anbefaler regjeringen å legge ned basene Tronde-nes og Harstad Syd innen utgangen av 2018.Regjeringen anbefaler videre at Åsegarden avvi-kles innen utgangen av 2019, og at alliert øving ogtrening i større grad gjennomføres ved lokasjonertilknyttet Forsvarets avdelinger.

Trondenes har et fornyelsesbehov på om lag230 mill. kroner over de neste 20 årene, og Åse-garden har et fornyelsesbehov på om lag 700 mill.

kroner. Estimerte salgsinntekter fratrukket for-ventende kostnader til opprydding for Trondeneser vurdert til om lag 35 mill. kroner og om lag 10mill. kroner for Harstad Syd. For Åsegarden eravhendingsverdien vurdert som nøytral på grunnav de forventende opprydningskostnadene. Sam-let avhendingsverdi for de tre basene er vurdert til45 mill. kroner.

Nedleggelsene i Harstadområdet bidrar bådetil konsolideringen av Forsvarets basestruktur ogtil frigjøring av ressurser til prioritert operativaktivitet. Avviklingen av støttevirksomheten ognedleggelse av Trondenes og Harstad Syd frigjørnetto om lag 80 mill. kroner pr. år fra drift av base-og støttestruktur. Nettoeffekten av dette tiltaketblir på om lag 2,1 mrd. kroner i reduserte investe-ringer og drift over de neste 20 årene. Åsegardenhar om lag 25 mill. kroner i årlige driftskostnader.Samlet gir nedleggelsen av Åsegarden reduserteutgifter på om lag 1,1 mrd. kroner i et 20-årsper-spektiv.

6.1.9 Nedleggelse av Kjeller

Forsvarets virksomhet på Kjeller ligger i et press-område ved Lillestrøm i Skedsmo kommune.Regjeringen anbefaler en gradvis frigjøring av are-alet og en avvikling av Kjeller innen utgangen av2023. Forsvaret vil ikke ha behov for rullebanenetter den kommende utfasingen av F-16 og SeaKing i perioden 2020–2022.

Det er funnet alternative løsninger for Forsva-rets og Forsvarsmateriells virksomhet på Kjeller.Denne er planlagt samlokalisert med annen virk-somhet på Østlandet, blant annet på Kolsås ogSessvollmoen. Den planlagte omorganiseringengir en effektiviseringsgevinst på om lag 20 mill.kroner pr. år, gjennom et redusert antall adminis-trasjons- og støtteelementer. Forsvarets laborato-rietjenester anbefales skilt ut fra Forsvarets virk-somhet og konkurranseutsatt. Nasjonal Logistik-kommando anbefales lokalisert i eksisterendebygningsmasse på Sessvollmoen sammen medForsvarets sanitet.

Da Fornebu ble stengt for flyging i 1998, blemye av småfly- og luftsportsaktiviteten i Oslo-området overført til Kjeller. Ved en nedleggelse avKjeller som flyplass vil det bli behov for å finnealternativer for denne aktiviteten.

Avviklingen av basen gir et betydelig potensialfor verdiskaping for samfunnet dersom arealetomreguleres. Dette sammen med behovet forbyutvikling i området, har skapt et mulighetsromder Forsvaret kan avhende basen Kjeller, som vilkunne utvikles for salg og gi betydelige inntekter.


Det er anslått et konservativt gevinstpotensial på600 mill. kroner for salg av eiendommen fratruk-ket kostnader til miljøopprydding, dersom eien-dommen selges etter omregulering. I tillegg unn-gås et fornyelsesbehov på om lag 600 mill. kroner.Nedleggelsen av Kjeller gir reduserte utgifter påover 1,5 mrd. kroner i et 20-årsperspektiv, inklu-dert effektiviseringsgevinsten og salgsinntektene,fratrukket kostnader til omregulering og mil-jøopprydding.

6.1.10 Konsolidering og effektivisering av Forsvarets personellog verneplikt-senter

I perioden 2017–2020 vil regjeringen konsolidereog effektivisere Forsvarets personellog verne-pliktsenters (FPVS) virksomhet og flytte tyngde-punktet nordover. FPVS vil per 1. august 2016være lokalisert med avdelinger i Oslo, Hamar,Elverum og Harstad, samt med lokale sesjonssen-tre i Bergen, Kristiansand, Målselv, Stavanger,Trondheim og Oslo. I tillegg er Forsvarets narko-tikagrupper nord og sør underlagt FPVS. Disse vilslås sammen til én gruppe med betydelig reduk-sjon i årsverk. På kort sikt vil store deler av FPVSsin virksomhet i Oslo avvikles, og denne vil flyttestil eksisterende lokaler i Harstad, på Elverum ogHamar.

6.2 Modernisering og utvikling av støttestrukturen i forsvarssektoren

Regjeringen vil gjennomføre en omfattendemodernisering av støttestrukturen i Forsvaret,herunder logistikkområdet. Forsyning og vedlike-hold kan i langt større grad baseres på leveranserfra det sivile markedet. Bruk av strategiske avtalermed sivile leverandører gir fordeler som effektivtids- og ressursutnyttelse, økt reaksjonsevne ogfleksibilitet, større operativt handlingsrom, forbe-dret utholdenhet og økt operativ tilgjengelighet.Denne utviklingen innenfor sivilt-militært samar-beid gir Forsvaret rom for å redusere i egen orga-nisasjon. Samtidig er det helt vesentlig at ytelsen ilangt større grad skal tilpasses det reelle behovet,og at det må gjøres avtaler som sikrer tilstrekke-lige logistikkleveranser også i krise og væpnetkonflikt.

6.2.1 Organisering av logistikkvirksomheten

Behovet for modernisering og utvikling av logis-tikkvirksomheten kombinert med en omfattende

og kompleks portefølje av investeringer i forsvars-sektoren i årene som kommer, gjør at Forsvaret eri ferd med å gjennomføre tiltak knyttet til organi-seringen og kapasiteten til logistikkvirksomheteni sektoren.

6.2.1.1 Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

FLO er organisert under forsvarssjefen, og videre-føres med en ytterligere profesjonalisert fagstabmed ansvar for forsyning, vedlikehold, transportog operative logistikkenheter som ikke naturligkan legges under forsvarsgrenene, herunderNasjonal logistikkommando (NLK). Disse tjenes-tene vil danne grunnlaget for videreutviklingen avlogistikkvirksomheten i Forsvaret. Forsyning somomfatter driftsanskaffelser, lagring og distribusjonav materiell og reservedeler videreføres, men vileffektiviseres på bakgrunn av økt sivilt-militærtsamarbeid. Dette er en prosess Forsvaret alt harpåbegynt etter et prinsipp om at sivile leverandø-rer kun nyttes der dette er mest kostnadseffektivt.Nytt felles forvaltningssystem for alt materiell erinnført gjennom LOS-programmet.

Med unntak av Karljohansvern vil de tungeverkstedene videreføres i FLO inntil videre, mendet vil i perioden bli vurdert et strategisk samar-beid med forsvarsindustrien for å effektiviserevedlikeholdsvirksomheten.

For å samle små fagmiljøer, ta ut synergier ogheve den faglige kvaliteten, vil regjeringen organi-satorisk overføre følgende avdelinger tilhørendeForsvarets kompetansesenter for logistikk og ope-rativ støtte (FKL) fra Hæren til FLO; FKL stab,inkludert fagavdeling logistikk, teknisk avdeling,Logistikkskolen, Forsvarets ammunisjons- ogEOD-skole, Forsvarets transportskole og opera-sjonsstøtte. Hæren beholder Logistikkbase land,Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet,Forsvarets hundeskole og Forsvarets militærpoli-tiavdeling. Avdelingene videreføres lokalisert påSessvollmoen. Forsvarets ABC-skole er organi-sert under Hæren i dag. Regjeringen vil samle allfagutdanning og kompetanseutvikling organisertunder en sjef i hver forsvarsgren og driftsenhet.Disse endringene inngår i denne konsolideringen.

6.2.1.2 Økt sivilt-militært samarbeid om logistikk

Regjeringen legger opp til at forsynings-, vedlike-holds- og verkstedtjenester i større grad skalbaseres på bruk av sivile leverandører der dissehar stordriftsfordeler og der dette ikke er kjerne-kompetanse i Forsvaret. Det er utarbeidet et logis-tikkonsept for støtte til HV som har overførings-


verdi til andre deler av strukturen. For det viderearbeidet skal det nye logistikkonseptet for HV ogbruk av strategiske avtaler være rettesnor forvidere utvikling av andre områder innenfor logis-tikkvirksomheten. Dette innebærer et potensialfor å redusere logistikken i forsvarsgrenene. I før-ste rekke vil dette påvirke logistikkbasene, somvil kunne reduseres eller avvikles som følge avutvidelse av denne typen avtaler. LogistikkbaseFelles kan legges ned og Logistikkbase Landreduseres og legges ned i takt med implemente-ring av nye logistikkonsepter der sivile leverandø-rer utfører oppgavene. En forutsetning for detteer at sivile avtaler kan dekke oppgavene kosteffek-tivt og tilfredsstillende. Det vil også være et poten-sial for reduksjon av transportog lagerkapasitetmed nye logistikkonsepter.

Stadig flere nye materiellsystemer leveresmed ytelsesbaserte avtaler for logistikk i leveti-den, såkalt Performance Based Logistics (PBL).Dette innebærer at mye av premissene forsystemets ytelser og kostnader i driftsfasen leg-ges i kontraktsforhandlingene for kjøp av materi-ellet. Videre er tredje- og fjerdepartsaktører (4 PL-avtaler) eksempler på løsninger hvor en annenpart påtar seg ansvaret for å forvalte logistikkløs-ninger for Forsvaret. PBL- og 4 PL-avtaler forven-tes å bli fremtidens dominerende forsynings- ogvedlikeholdsløsning. Etablering av slike avtaler vilflytte grensesnittet mellom Forsvaret og sivileleverandører. Ved inngåelse av slike kontrakter vilForsvaret kunne redusere bemanningen innenformateriellstyring, innkjøp, lager og vedlikehold,fordi dette er tjenester som kan ligge som inte-grert del av den ytelsen Forsvaret gjør avtale om åkjøpe fra leverandører. I tillegg vil lagerarealetkunne reduseres når oppgaver flyttes til leveran-dør. Det er et strategisk mål å bruke de kontrakts-formene som gir Forsvaret de mest kosteffektiveløsningene.

6.2.1.3 Modernisering og reduksjon av Forsvarets lager

Regjeringen har iverksatt en omfattende moderni-sering av Forsvarets forvaltning og lagerstrukturbasert på moderne prinsipper for forsyningsvirk-somhet. FLO skal i perioden gjennomføre sentrali-sering og konsolidering av lagerstrukturen. For-svarets lagerstruktur er planlagt halvert. En sen-tral forutsetning for at Forsvaret skal kunne eta-blere en rasjonell forsynings- og materiellforvalt-ningsstruktur, er overgang fra stasjonærelagerbeholdninger til materiellflyt i kombinasjonmed beredskapslagre der hvor dette er nødven-

dig. Det innebærer at spesielt for materiell som erkommersielt tilgjengelig, vil Forsvarets beredskapi større grad enn i dag baseres på beredskapsavta-ler enn beredskapslagre, noe som har et betydeliggevinstpotensial.

Der det er kritisk nødvendig vil taktisk lagringav enkelte kategorier materiell for avdelinger medkorte klartider gjennomføres.

Som en del av moderniseringen av forsynings-strukturen i Forsvaret anbefaler regjeringen ånedlegge Hovemoen, da aktiviteten som gjennom-føres her i dag kan løses på andre måter.Hovemoen fungerer i dag først om fremst som etbufferlager og en oppsamlingsplass for materiellsom skal avhendes. Nedleggelsen av Hovemoengir reduserte utgifter på om lag 0,9 mrd. kroner iet 20-årsperspektiv inkludert reduserteårsverkskostnader. Om lag 0,2 mrd. kroner erdirekte knyttet til basedriften.

6.3 Disponering av verdiøkningen for arealene som frigjøres ved en eventuell flytting av sivil lufthavn i Bodø

Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) vedtok Stortingetå legge ned Bodø hovedflystasjon og flytte kamp-flyvirksomheten til Ørland. I Meld. St. 26 (2012–2013) ble det lagt til grunn at det skal startes oppen prosess for å få på plass en langsiktig løsningfor sivil luftfart i Bodø. Regjeringen har fulgt oppdette ved å gi Avinor i oppdrag å utrede alternati-ver for ny sivil lufthavn i Bodø, i forbindelse medarbeidet med plangrunnlaget til Nasjonal trans-portplan 2018–2029.

Transportetatene og Avinor anbefaler alterna-tiv 1 for ny sivil lufthavn i Bodø. Dette innebærer åflytte dagens lufthavn i underkant av en kilometersørover og utover fra byen. I anbefalingen skrivertransportetatene at arealene som frigjøres ved flyt-ting med stor sannsynlighet vil få en verdistiging.

Forsvarsdepartementet er grunneier for area-lene ved Bodø hovedflystasjon. Det er lagt tilgrunn at salgsinntekter for avhending av arealerskal finansiere andre tiltak i langtidsplanen. Reali-seringen av sivilt alternativ 1 vil kunne medførevesentlig større inntekter enn forutsatt i langtids-planen. Regjeringen vil derfor legge til rette for aten slik verdiøkning for arealene som frigjøres veden eventuell realisering av alternativ 1, i nødven-dig grad skal bidra til å finansiere en ny sivil luft-havn i Bodø, og vil utrede dette nærmere.


6.4 Samlede konsekvenser knyttet til omstillingen av base- og støtte-strukturen

Tiltakene for å konsolidere basestrukturen ogmodernisere og effektivisere støttestrukturen eren av forutsetningene for den økonomiske balan-sen i hele forsvarsstrukturen. Regjeringens anbe-falte basestruktur medfører en avhending av over470 000 kvadratmeter bygningsmasse.

Regjeringens anbefalte tiltak medfører etinvesteringsbehov i basestrukturen på om lag 5mrd. kroner. I tillegg kommer investeringsbehovdrevet av materiellprosjekter og behov for forny-else. Investeringene skal understøtte endringer iaktivitet på en rekke baser som følge av nytt mate-riell som fases inn, men også effektiviseringstiltakgjennom kraftsamling for å oppnå en bedre sam-menheng mellom Forsvarets oppdrag og fysiskelokasjoner. De største investeringene i periodenvil være videreutvikling av kampflybasen påØrland og etablering av fremskutt kampflybase ogen base for maritime overvåkingsfly på Evenes. Itillegg kommer investering i ny luftradarkjede,fasiliteter for nye ubåter, tiltak knyttet til klimafor-liket.

Regjeringen vil prioritere investeringer knyttettil arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet. Viderelegges det opp til fortsatt opprettholdelse av engod tilstandsgrad på sektorens prioriterte byg-ningsmasse, gjennom investeringer i kritisk forny-else. Det legges også opp til investeringer i tiltakfor å transformere sektorens fossilbaserte energi-produksjon til mer miljøvennlige løsninger.

EBA-investeringer skal ta utgangspunkt i, ogfastholde, nøkterne behovsvurderinger, bruker-krav og ambisjoner. Investeringer i ny EBA-kapa-sitet skal tydeligere enn i dag ses i sammenhengmed utrangering.

6.5 Alliert øving og trening

Det er et mål for regjeringen å tilrettelegge forøving og trening for allierte og partnere i Norge.På denne måten bidrar Norge til at allierte styrkerevnen til å operere under norske klimatiske oggeografiske forhold, og øker dermed troverdig-heten i de kollektive forsvarsgarantiene ved kriseeller væpnet konflikt. Et høyt nivå av regelmessigalliert tilstedeværelse skaper en stabiliserendenormaltilstand i fredstid, som bidrar til troverdigavskrekking og forsvar.

Regjeringen viderefører ambisjonsnivået forregelmessig alliert tilstedeværelse gjennom øving

og trening i Norge. Det er videre et mål at alliertaktivitet i større grad skal gjennomføres integrertmed nasjonal øving og trening, og at den gjen-nomføres på baser og i øvingsområder hvor nor-ske avdelinger er stasjonert. Dette vil gi en bedresammenheng med operativt planverk for allierteoperasjoner i Norge og den allierte aktivitetensom gjennomføres i fredstid.

Regjeringen vil videreføre dagens konsept derstyrkeprodusentene etablerer samarbeidsavtalermed relevante partnere og gjennomfører øving ogtrening innenfor rammene for egen virksomhet,samtidig som Alliert treningssenter (ATS) har etsærlig ansvar for deler av den landbaserte tre-nings- og øvingsvirksomheten. Samøving mellomnorske og allierte styrker på norsk jord bedrerevnen til samhandling, og gir dermed økt operativevne.

ATS videreføres i Nord-Norge med hovedsetei Porsanger. Etter at Åsegarden leir utrangeres,bør den utenlandske øvingen og treningen som idag gjennomføres der, i større grad gjennomføressammen med norske avdelinger på de basenehvor disse avdelingene øver og trener. Det kanvære behov for å benytte seg av sivile leverandø-rer til å etablere midlertidig forlegning og forplei-ning, for å ha nok kapasitet i perioder med særlighøy aktivitet. Forsvaret har allerede inngått avtalemed sivile aktører, som gir mulighet for etableringav midlertidige baser med forlegning og forplei-ning, samt annen logistikkstøtte. Det er potensialfor i større grad å utnytte slike avtaler. Regjerin-gen legger vekt på å styrke FOHs evne til å plan-legge og lede fellesoperative øvelser. Regjeringenønsker dessuten å legge økt vekt på at Norge jevn-lig er vertskap for allierte øvelser.

6.6 Alliert forhåndslagring og mottak

Regjeringen anbefaler å videreføre Vertslandsstøt-tebataljonen for understøttelse av US MarineCorps’ forhåndslagre i Trøndelag, og flytte Co-located Operating Base (COB)-lageret for kampflyfra Bodø til Evenes og COB-lageret for tankfly fraSola til Rygge. COB omfatter forpliktelser til åunderstøtte allierte flyforsterkninger. Lagrene girmulighet for hurtig mottak av amerikanske kamp-fly og tankfly.

Flytrafikken på Sola har medført et økt behovfor arealer og infrastruktur på sivil side. Utenvesentlige oppgraderinger av nødvendig infra-struktur vil det bli kostbart å gjenopprette nød-vendig kapasitet på Sola. Et COB-lager fordrer


vakthold og sikring, personell og støtteapparatlokalt.

Rygge peker seg ut som en egnet base for etCOB-lager i Sør-Norge. Den har en gunstig plas-sering og en infrastruktur som er godt tilpassetdenne virksomheten, inkludert den nødvendigekapasiteten på drivstoffanlegget og nødvendigeoppstillingsplasser.

Gitt at allierte kampfly skal kunne understøt-tes i nord, er Evenes og Bardufoss aktuelle baseretter at Bodø og Andøya er nedlagt. Banak liggerfor langt øst. Bardufoss ble i sist langtidsplan vur-dert som ikke aktuell for kampflyoperasjoner medF-35 uten betydelige investeringer, blant annet tilforlengelse av rullebanen. Bardufoss vurderesderfor ikke som egnet. Evenes peker seg ut somden mest aktuelle flystasjonen for COB-lager forkampfly. Evenes er allerede valgt som fremskuttbase for kampfly, noe som er positivt i en COB-sammenheng, fordi det er en fordel at lageret blirlokalisert på en beskyttet operativ militær kamp-flybase. Dette gir synergi og tilrettelegger forsamarbeid, spesielt ved regelmessig alliert tilste-deværelse i fredstid.

Regjeringens forslag til endringer i base- ogstøttestrukturen gir nye forutsetninger knyttetbåde til alliert trening, forhåndslagring og mottak.Planene for nasjonal og alliert utnyttelse av bådemilitær basestruktur og sivil infrastruktur i kriseog væpnet konflikt må dermed oppdateres. Plan-verk for mottak og avtaleverk for alliert trening iNorge vil bli oppdatert i lys av tiltakene i dennelangtidsplanen og i dialog med NATO og vårenærmeste allierte.

6.7 Samfunnsmessige konsekvens-utredninger

Avvikling av avdelinger og nedleggelser av baserhar konsekvenser for ansatte, regioner og lokal-samfunn. Forsvarsdepartementet har derfor i dia-log med Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet fått gjennomført nødvendige konsekvens-utredninger.

En distriktsmessig konsekvensutredning(DKU) er gjennomført for å kunne vurdere ring-virkningene for lokalsamfunn som er berørt av deanbefalte tiltakene. Her inngår tallfesting av hvor-dan tiltak påvirker sysselsetting, bosetting og tje-nestetilbud. Det gis også en samlet vurdering avhvordan tiltakene innvirker på distriktspolitiskemålsetninger.

Av de identifiserte tiltakene er det kun Andøysom får et signifikant fall i folketall og sysselset-

ting. Regjeringen har derfor valgt å gjennomføreen samfunnsøkonomisk analyse, i tråd med detstatlige systemet for beregninger, der alternativebaseløsninger til en nedleggelse av Andøya flysta-sjon er ytterligere konsekvensutredet.

6.7.1 Vurdering av samfunnsøkonomisk lønnsomhet for etablering av fremskutt kampflyog maritim overvå-kingsbase i nord

I den samfunnsøkonomiske analysen er en rekkebåde prissatte og ikke-prissatte virkninger ved defem alternative baseløsningene vurdert. Alternati-vet med en samling av aktiviteten på Evenes vur-deres som beste løsning også i et samfunnsmes-sig perspektiv.

De prissatte virkningene i den samfunnsøko-nomiske analysen er uten moms og andre forde-lingsvirkninger internt i staten, de er tillagt sta-tens finansieringskostnader (skatteinnkreving) ogde er neddiskonterte med 4 prosent pr. år. Dettegjør at tallene ikke er direkte sammenlignbaremed de øvrige tallene i langtidsplanen, som gjen-gir de faktiske kostnadene for forsvarssektoren.Tabellen 6.1 viser de samlede prissatte virknin-gene over 30 år.

Sammenstillingen av de prissatte virkningeneviser det samme bildet som Forsvarsdepartemen-tets beregninger, altså at regjeringens anbefalingom en samling av aktiviteten på Evenes er detrimeligste alternativet, både knyttet til investerin-ger og driftskostnader. Nullalternativet med vide-reføring av maritime patruljefly på Andøya ogQRA uten luftvern og baseforsvar på Evenes inne-bærer også betydelige kostnader for samfunnet,uten at det gir den samme forsvarsevnen som deandre alternativene.

I den samfunnsøkonomiske analysen har blantannet samarbeidet med Andøya Test Center(ATC), frigjøring av areal, støybelastning, miljø-virkninger og endring i lokal sikkerhet blitt vur-dert. Konsekvensene for ATC har blitt viet sær-skilt oppmerksomhet. I følge den samfunnsøkono-miske analysen påvirker baseløsningene ATCbåde positivt og negativt. Det vil være positivt atnorsk luftvern, som regelmessig kjøper tjenesterfra ATC, både økes i omfang og at det vil væreutplassert en luftvernavdeling i nærområdet.Dette gjelder for alle baseløsningene. Det vilpåvirke ATC negativt om Andøya legges ned, vedat ATCs kostnader vil øke, og at de dermed måøke prisene de tar for sine tjenester. Dette vilkunne påvirke omsetningen negativt. Dette eretterspurte tjenester, nasjonalt og internasjonalt,


og det vurderes ikke som sannsynlig at ATC målegge ned sin virksomhet på grunn av en nedleg-gelse av Andøya flystasjon.

Der negative konsekvenser for næringsliv ogkommuneøkonomi på en av basene fører til posi-tive konsekvenser på den andre basen, vurdereseffekten som en fordelingsvirkning i den sam-funnsøkonomiske analysen. Flytting av Forsvaretsvirksomhet fra Andøya til Evenes vil medføre fra-flytting og lavere aktivitet på Andøya, noe som vilkunne ha stor innvirkning på lokalsamfunnet. Eve-nes vil på den annen side kunne oppleve tilsva-rende økt aktivitet. Slike fordelingsvirkninger erbeskrevet i rapporten, men vil ikke påvirke sam-funnsøkonomisk lønnsomhet. Det er over 2 500sysselsatte i Andøy kommune, og inkludert ring-virkningene av en nedleggelse av flystasjonene, erdet i henhold til DKU forventet fra seks til ni pro-sent nedgang i sysselsetting og en forventet ned-gang i folketallet på mellom seks og ti prosent.Dette er betydelig, men når det er ventet at om lag90 prosent av både sysselsetting og folketall opp-rettholdes, vil Andøya fremdeles være et bære-kraftig lokalsamfunn. Nedleggelsen av flystasjo-

nen kan gi muligheter både gjennom frigjøring avarealer for kommunen og gjennom muligheter foralternativ verdiskapende virksomhet i fasilitetenesom fraflyttes av Forsvaret.

Regjeringen legger til grunn at statens sam-funnsansvar for berørte lokalsamfunn og regionerskal ivaretas når statlige omorganiseringer medfø-rer betydelig reduksjon i aktivitetsnivå. Nedleg-gelse av Andøya flystasjon vil kunne medførereduksjon i aktivitet i et lokalsamfunn der Forsva-rets virksomhet har vært viktig i mange år. Lokal-samfunnet Haugnes ble i sin tid fraflyttet for å giplass til flystasjonen. Regjeringen er opptatt av ålegge til rette for at kommunen skal ha gode forut-setninger for å omstille og videreutvikle seg etternedleggelsen av flystasjonen. Det vil derfor væreviktig med en god dialog med Andøy kommuneog Nordland fylkeskommune knyttet til behovetfor omstillingstiltak som følge av endringene iForsvarets virksomhet i kommunen. For å lykkesmed slik tilrettelegging legger regjeringen vekt påsamarbeid mellom kommunen, fylkeskommu-nen, næringslivet og private initiativtakere.

1. Samling av aktiviteter på Evenes – utrangering av Andøya flystasjon, 2. Samling av aktiviteter på Andøya – utrangering av Evenesflystasjon, 3. Deling av aktiviteter mellom Evenes og Andøya, 4. Samling av aktiviteten på Evenes – videreføring av Andøya somberedskapsbase, 5. Samling av aktiviteten på Andøya – videreføring av Evenes som beredskapsbase.

Tabell 6.1 Nøkkeltall fra samfunnsøkonomisk analyse

Kostnadsvirkning Alt. 0 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Alt. 5

Investering 2 736 3 564 7 920 3 805 4 041 8 182

Drift og vedlikehold 9 085 11 968 12 701 14 738 12 616 13 023

Skattefinansieringskostnad 0 683 1 521 1 198 863 1 613

Sum 11 821 16 215 22 142 19 741 17 520 22 818


Figur 6.1 Oversikt over endringer i Forsvarets basestruktur

Wallemsviken

VågedalenBergenhus

Porsangmoen

Banak

SkjoldSetermoenBjerkvik/Elvegårdsmoen

Sortland

BardufossRusta

Heggelia

Sørreisa

Hellarbogen

Drevjamoen

Kuhaugen

Florø

MadlaSola

Vatneleiren

Heistadmoen

Vealøs

KolsåsHuseby

AkershusLutvannLinderud

Gardermoen

TerningmoenHamar

Rena

Jørstadmoen

Høybuktmoen

Ramsund Evenes

Værnes

Ørland

Haakonsvern

Rygge

Andøya

Harstad Syd

TrondenesÅsegarden

Reitan

Nærøysund

Grunden 22Setnesmoen

Kjevik Karljohansvern

Stor

StyrkesUtfasesVidereføres

MiddelsLiten

Kjeller Sessvollmoen

Hovemoen

Dombås

Harstad


7 Utvikling av forsvarssektorens øvrige etater

Forsvarssektoren består av Forsvarsdepartemen-tet (FD) og fem underlagte etater: Forsvaret, For-svarsmateriell (FMA), Forsvarsbygg (FB), For-svarets forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonal sik-kerhetsmyndighet (NSM). Forsvarets operativeevne og forsvaret av landet er hovedoppdraget tilforsvarssektoren. De fire andre etatenes primær-funksjon blir dermed å støtte Forsvarsdeparte-mentet og Forsvaret. Unntaket fra dette er deninstruksjonsmyndigheten Justis- og beredskaps-departementet er tillagt overfor NSM i sakerinnenfor Justis- og beredskapsdepartementetsansvarsområde. Støtten til Forsvaret innebærer atutviklingen av Forsvaret vil påvirke etatenes opp-gaver. Særlig Forsvarsmateriell og Forsvarsbygger konsekvensorganisasjoner og må derfor for-holde seg til hvordan andre elementer i Forsvaretblir organisert som følge av langtidsplanen.

Alle etatene skal kontinuerlig arbeide med for-bedring og effektivisering slik at organisasjonenskvalitet og leveringsevne ytterligere styrkes. Eta-tene skal kontinuerlig foreta tilpasninger av egenorganisasjon ut fra sektorens behov og utvikling.Alle etatene skal søke å utvikle eksisterende ognye samarbeidsrelasjoner nasjonalt og internasjo-nalt innenfor Forsvarsdepartementets føringer.

I arbeidet med denne langtidsplanen er detidentifisert et betydelig potensial for effektivise-ring innenfor etatenes ansvarsområder.

7.1 Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell videreføres som et ordinært for-valtningsorgan, direkte underlagt FD. Etaten bleetablert 1. januar 2016, med utgangspunkt i over-føring av deler av virksomheten i Forsvarets logis-tikkorganisasjon.

Hensikten med etableringen av en egen mate-rielletat er å oppnå en sterkere strategisk styring,gjennom blant annet kortere styrings- og ansvars-linjer. I tillegg er hensikten å oppnå kvalitetsforbe-dring og effektivisering av materiellinvesteringerog materiellforvaltning.

Etaten skal ivareta materiellinvesteringer ogmateriellforvaltning i forsvarssektoren og sikre at

Forsvaret og andre etater får tilgang på kostnads-effektivt og sikkert materiell i tråd med vedtattelangtidsplaner. Forsvarsmateriells hovedoppga-ver skal være å planlegge, anskaffe, forvalte ogavhende materiell for Forsvaret og andre etater iforsvarssektoren.

7.1.1 Hovedprioriteringer

Forsvarsmateriell skal videreutvikles som en pro-fesjonell utøver innenfor materiellinvesteringer ogmateriellforvaltning. Økt profesjonalisering avinvesteringsvirksomheten innebærer at den nyeetaten skal inneha evne til skalerbarhet og bedreutnyttelse av kompetansen på tvers av kapasitets-områdene, økt prosjektkompetanse og økt konti-nuitet i stillinger.

Forsvarsmateriell skal utvikles med en robustog tilstrekkelig kompetanse knyttet til etats-ledelse. Etaten skal bestå av ledere og medarbei-dere med ulik kompetansesammensetning. Øko-nomisk-administrativ, teknisk, merkantil, juridiskog annen relevant kompetanse innenfor etatensansvarsområde er avgjørende.

Videre er det sentralt at Forsvarsmateriell fårtilgang til relevant militær kompetanse. Dette skalskje ved at militært tilsatte disponeres fra Forsva-ret til Forsvarsmateriell. Forsvarsmateriell skalfortsette å støtte Forsvaret med teknisk kompe-tanse, for å unngå en dublering av kompetanse-miljøer i forsvarssektoren.

7.1.2 Videreutvikling av Forsvarsmateriell

Forsvarsmateriell etableres gjennom tre faser, derførste fase (2015) innebar etableringen av en inte-rimsorganisasjon som forberedte etableringen avetaten. I andre fase (2016) skal Forsvarsmaterielltilpasse organisasjonen for å bli en effektiv ogfunksjonsdyktig etat. Forsvarsmateriell skal videreforeta tilpasninger av organisasjonen mot ønsketorganisasjonsstruktur for effektiv oppgaveløs-ning. Forsvarsmateriell skal i fase tre (2017 ogutover) arbeide med fortsatt effektivisering slik atorganisasjonens kvalitet og leveringsevne forbe-


dres ytterligere. Effektiviseringen skal foregå kon-tinuerlig og gjennomgående.

Forsvarsdepartementets arbeid med moderni-sering og effektivisering av stabs-, støtte-, og for-valtningsfunksjoner i forsvarssektoren, har synlig-gjort et betydelig effektiviserings- og forbedrings-potensial, også innenfor etatenes ansvarsområder.

Forsvarsmateriell skal effektiviseres i hoved-sak innenfor tre dimensjoner:– Intern drift av etaten– Investeringsprosessen– Materiellforvaltning

Det vil bli gitt konkrete mål for effektiviseringinnenfor disse dimensjonene.

7.2 Forsvarsbygg

Forsvarsbygg videreføres som et ordinært forvalt-ningsorgan, som på vegne av Forsvarsdeparte-mentet utøver eierrollen for forsvarssektorenseiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvars-byggs hovedoppgaver er å forvalte de statligeeiendommene som forsvarssektoren disponerer,gjennomføre investeringer i EBA og avhende EBAsom sektoren ikke lenger har behov for.

Forsvarsbygg skal bidra til understøttelse avsektorens primærmål om å skape forsvarsevne.Kjernen i Forsvarsbyggs ulike oppgaver er åunderstøtte Forsvarets operative evne og bered-skap gjennom kostnadseffektive og funksjonelleEBA-tjenester og rådgivning.

Forvaltning av sektorens EBA blir gjennom-ført som en kombinasjon av egenproduserte tje-nester og kjøp av varer og tjenester i det sivilemarkedet. Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjen-nom husleie fra brukerne, betaling for utførteoppdrag og bevilgninger.

Informasjon om tilstandsgrad og oppgrade-ringsbehov for sektorens samlede EBA-porteføljeviser at tilstanden har vært stabil de siste årene,selv om det fremdeles er utfordringer. Dette er enindikasjon på at prioritering av målrettet vedlike-holdsinnsats over tid gir ønsket effekt. Det vilfremdeles være viktig med prioritering av kost-nadseffektiv verdibevaring. Helhetlige vurderin-ger av samspillet mellom tiltakene vedlikehold,komponentutskiftning, nyinvesteringer og avhen-ding vil stå sentralt i det videre arbeidet.

Forsvarsbygg har ansvaret for forvaltningenav statens kulturhistoriske eiendommer i forsvars-sektoren, herunder de nasjonale festningsver-kene, jf. omtale i kapittel 9.4.3. Forsvarsbygg skalivareta forsvarssektorens interesser i sivil areal-

planlegging slik at sektorens virksomhet sikresgode rammebetingelser.

7.2.1 Forvaltningsmodellen for eiendom, bygg og anlegg

Eiendomsforvaltningens overordnede mål er at allressursbruk skal resultere i funksjonell EBA somtilfredsstiller brukernes behov innenfor bestmulig totaløkonomi i forsvarssektoren. Det ble i2012 igangsatt et arbeid for å vurdere forbedrings-punkter til forvaltningsmodellen og dens anven-delse.

Arbeidet konkluderte med at forvaltnings-modellen gir gode forutsetninger for effektivhåndtering av EBA-området, men at det fremdeleser utfordringer, hovedsakelig knyttet til hvordanmodellen anvendes i praksis. Basert på dette erdet gjennomført og planlagt flere tiltak for ytter-ligere å forenkle, forbedre og tilpasse anvendel-sen av modellen, slik at utnyttelsen av forsvarssek-torens EBA blir enda mer kostnadseffektiv frem-over. Dette vil bidra til å skape enda bedre forut-setninger for Forsvarets operative evne og bered-skap.

7.2.2 Videreutvikling av Forsvarsbygg

Funksjonell EBA er ett av premissene for Forsva-rets operative evne og beredskap. Forsvarsbyggskal levere EBA-løsninger som er nøkternt tilpas-set sektorens prioriterte behov, og som gir bestmulig totaløkonomi i et levetidsperspektiv.

Flere eksterne og interne vurderinger haravdekket at det fremdeles er et potensial for åredusere sektorens årlige drifts- og investe-ringskostnader knyttet til EBA. Forsvarets viktig-ste bidrag for å kunne redusere utgiftene til EBA,og dermed kunne frigjøre midler til høyere priori-tert aktivitet, er nøkterne behovsbeskrivelser ogfortløpende utrangering av EBA det ikke lenger erbehov for.

Forsvarsbygg må realisere sin del av gevinst-potensialet, blant annet gjennom effektivisering avinterne prosesser og reduksjon i stabs- og støtte-funksjoner.

Forsvarsdepartementet vil vurdere tiltak bådefor å redusere sektorens totale eiendomsmasseytterligere og for å skape forutsetninger for at sek-toren kan dekke sine EBA-behov gjennom merkostnadseffektive løsninger. Det vil bli gjennom-ført kostnadsreduserende tiltak innenfor eien-domsforvaltningen gjennom å redusere antallkvadratmeter eiendomsmasse og gjennom å for-bedre og effektivisere drifts- og investeringspro-


sessene på EBA-området. I styringen vil Forsvars-departementet særlig legge vekt på økt grad avstandardisering og nøkternhet.

Forsvarsbygg må tilpasse sin virksomhet,organisasjon og lokalisering som konsekvens avbåde strukturbeslutninger og andre endringer iforsvarssektorens etterspørsel. Dette, sett i sam-menheng med økt behov for kontinuerlig forbe-dring og effektivisering, gjør det nødvendig å vur-dere Forsvarsbyggs interne innretning og organi-sering nærmere.

7.3 Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har som for-mål å drive forskning og utvikling (FoU) for for-svarssektorens behov. FFI skal gi den politiske ogmilitære ledelsen rettidige råd i faglige spørsmålinnenfor instituttets arbeidsområde. Særlig gjel-der dette forhold som kan påvirke forutsetnin-gene for forsvarspolitikken, forsvarsplanleggin-gen og forvaltningen av sektoren.

FFI utfører en stor andel av forsvarssektorensforskning. Instituttet skal gjennom egen forskningog i samarbeid med andre nasjonale og internasjo-nale forskningsmiljøer holde seg à jour med denvitenskapelige og teknologiske utviklingen, ogvurdere dens konsekvenser for forsvarssektoren.Samtidig skal FFI holde seg underrettet om gjel-dende planer og vurderinger for forsvarssekto-rens struktur og større materiellanskaffelser, oggi råd og medvirke til den løpende bearbeidingenog gjennomføringen av planene. Videre skal insti-tuttet bistå den øverste ledelsen i forsvarssekto-ren med å fremskaffe et best mulig beslutnings-grunnlag for Forsvarets videre utvikling.


FFI skal fremdeles prioritere teknologisk og real-faglig forskning. Instituttet skal utvikle fagområ-der og innrette sine forskningstemaer mot sekto-rens fremtidige behov, særlig der hvor teknolo-gisk utvikling kan bidra til å tette gap i Forsvaretskapasiteter. I prioriteringen av nye fag- og teknolo-giområder skal FFI legge vekt på hvilke bidragdisse kan gi til en kostnadseffektiv kapabilitets-utvikling. Forskningen skal understøtte investe-ringsbeslutninger og omhandle tema som er sær-egne for norske forhold. Videre skal forskningenbidra til økt operativ kapasitet for hver forsvars-krone, vurdert helhetlig og i et levetidsperspektiv.I denne sammenhengen blir det viktig for FFI åivareta nasjonale operative behov innenfor områ-

der som maritim strategi, forsvarsøkonomi, for-svarsplaner og innføring av nytt militært hoved-materiell. Nærheten til Forsvarets operative struk-tur må videreføres, for på best mulig måte å kunnestøtte denne.

FFI skal satse videre på FoU knyttet til infor-masjons- og nettverksteknologi, presisjonsstyrtelangtrekkende missiler, ammunisjon og rakett-motor, ubemannede og autonome systemer, samtforsvar mot ny teknologi og nye trusler.

FFI har i en årrekke forsket på terrorisme isine TERRA-prosjekter. Denne kompetansen skalvidereføres, men det vil være avgjørende at andresektorer fortsetter å bidra økonomisk til hoved-tyngden av prosjektene. FFI forsker på flere områ-der hvor kunnskapen kommer andre enn bare for-svarssektoren til gode. For å opprettholdeforskningsinnsatsen vil det i disse tilfellene væreviktig å få finansiell støtte også fra andre som harnytte av forskningen.

FFI har, blant annet gjennom forskning på års-kull, bygget opp et kompetansemiljø innenforforskning på personellog kompetanseområdet iforsvarssektoren som videreføres, samtidig somFFI i utgangspunktet ikke skal bygge opp miljøersom allerede finnes i sivil sektor.

7.3.2 Videreutvikling av FFI

Finansiering av forskningen er et sentralt virke-middel i FDs styring av FFI. FFI finansieres gjen-nom basisbevilgning, strategiske FoU-midler ogoppdragsmidler. Basisbevilgningen er et årlig til-skudd som tildeles for gjennomføring av forsk-ning som er av langsiktig og kompetansebyg-gende karakter. De strategiske FoU-midlene skalprimært rettes inn mot kapabilitetsrelatert FoU.Oppdragsmidler kommer fra brukerfinansiert,spesifikk og ofte kortsiktig forskningsinnsats meden eller flere konkrete bestillere. Hovedprinsippeter at den enkelte bruker har ansvar for å budsjet-tere for eget behov for oppdragsforskning. Ande-len basis- og strategiske midler er en investering ifremtiden og gir forskningsmessig tyngde. Sam-tidig sikrer oppdragsdelen at FoU er relevant,tidsriktig og nyttig for sektoren. Forsvarsdeparte-mentet vil videreføre dagens balanse mellomfinansieringskategoriene.

Regjeringen har høye ambisjoner for, og vilsatse målrettet på, forskning og utvikling, jf. regje-ringens langtidsplan for forskning og høyereutdanning 2015–2024 (Meld. St. 7 (2014–2015)). Iden kommende fireårsperioden vil FFI kontinuer-lig måtte forbedre og effektivisere sin virksomhetfor å møte nye rammebetingelser og for å sikre


effektiv og rasjonell innretning knyttet til forsvars-sektorens behov for forskningsstøtte. Det skalspesielt ses på instituttets indirekte kostnader. Itillegg skal hensiktsmessigheten av at instituttethenter en større andel av sine inntekter utenforforsvarssektoren vurderes. Innretning og omfangav de sivile oppdragene skal tilpasses den kompe-tanse og kapasitet FFI bygger opp for forsvarssek-torens behov.

Regjeringen vil effektivisere forsvarssektorensinnovasjons- og eksperimenteringsordning (I&E-ordningen). Norwegian Battle Lab & Experimenta-tions (NOBLE) oppdrag om å forvalte I&E-ordnin-gen og gjennomføre eksperimenter i samarbeidmed Forsvaret overføres til FFI når NOBLE leg-ges ned, jf. kapittel 9.1.5. FFI skal søke å utvikleeksisterende og nye samarbeidsrelasjoner nasjo-nalt og internasjonalt, blant annet for å bidra til ensterkere faglig og tematisk spissing av instituttetsegen portefølje. Forskningsaktivitetene ved insti-tuttet skal være konsentrert om forskningstemaerhvor sivil kompetanse i utgangspunktet ikke er til-gjengelig. FFI skal videreføre samarbeidet medForsvarets skoler og støtte undervisningen. FFIvil støtte Forsvaret og Forsvarsmateriell med FoUi forbindelse med materiellanskaffelser.

Forsvarsteknologien kan gi store ringvirknin-ger og nytte også for sivil sektor. FFI skal følgeopp mulighetene for et tettere sivilt-militært sam-arbeid nasjonalt og internasjonalt, hvis det ansestjenlig for forsvarssektoren. Eksempler på aktu-elle flerbruksområder innbefatter romsystemer,undervannsteknologi og sensorer og ubeman-nede overflatefartøy. FoU innenfor samfunnssik-kerhet og beredskap er også et viktig område forsivilt-militært samarbeid. Mange av produktene tilde store norske forsvarsbedriftene har utvikletseg gjennom et tett samarbeid mellom FFI, For-svaret og industrien. Dette trekantsamarbeidet erblant annet benyttet i forbindelse med sjømålsmis-siler, luftvern, ammunisjon og rakettmotorer.Gjennom Innst. 185 S (2015–2016) til Meld. St. 9(2015–2016) om Nasjonal forsvarsindustriell stra-tegi, videreføres denne modellen. I tillegg bør detbåde fra industrien og forsvarssektoren satsesmer på felles FoU-aktivitet i EUs rammeprogramH2020. Denne satsingen er også et ledd i forbere-delsene til et eventuelt forsvarsforskningspro-gram i EUs neste rammeprogram (2021–2027).

FFI skal videreutvikle det målrettede FoU-samarbeidet med utvalgte nasjoner, herunderUSA, Storbritannia og Nederland. Instituttet vilgjennom dette sikre tilgang til en større teknolo-gisk base til nytte for forsvarssektoren.

7.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et sek-torovergripende direktorat for forebyggende sik-kerhetstjeneste, underlagt Forsvarsdepartemen-tet. Justis- og beredskapsdepartementet harinstruksjonsrett overfor NSM i saker innenfordepartementets ansvarsområde. NSM skal førstog fremst bidra til statssikkerhet og samfunnssik-kerhet. Kun i den grad virksomheters og enkelt-individers sikkerhet har betydning for statssikker-het eller samfunnssikkerhet, skal dette inngå iNSMs virksomhet.

NSMs ansvar og oppgaver er primært regulerti Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sik-kerhetsloven) med forskrifter. Sikkerhetsloven erunder revisjon og utfallet av denne vil kunne med-føre endringer for NSMs arbeidsoppgaver. INasjonalt beredskapssystem er sjef NSM gitt full-makt til å pålegge andre aktører å iverksette visseberedskapstiltak.

NSM skal legge til rette for, støtte og rappor-tere om forebyggende tiltak mot spionasje, sabota-sje og terrorhandlinger. Videre skal NSM føre til-syn med sikkerhetstilstanden i virksomheterunderlagt sikkerhetsloven. Etaten skal også giinformasjon, råd og veiledning til virksomheter ogbidra til at sikkerhetstiltak utvikles. NSM er kon-taktpunkt og har et utøvende ansvar overfor andreland og internasjonale organisasjoner innenforfagområdet forebyggende sikkerhet. NSM skalutøve sertifiseringsmyndighet for IT-sikkerhet iprodukter og systemer (SERTIT).

NSM er ansvarlig for å varsle og koordinerehåndteringen av alvorlige IKT-angrep mot sam-funnskritisk infrastruktur eller andre viktige sam-funnsfunksjoner. Dette innebærer blant annet åorganisere og drifte et nasjonalt varslingssystemfor digital infrastruktur (VDI). NSM understøtterJustis- og beredskapsdepartementet og Forsvars-departementet på IKT-sikkerhetsområdet i formav råd og veiledning, og gjennom å identifisere ogforeslå nasjonale tiltak og krav innenfor IKT-sik-kerhet.

NSM skal innenfor eget ansvarsområde med-virke til at sikkerhetskulturen i forsvarssektorenforbedres.


Utviklingen i risikobildet medfører at det er behovfor å styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet,som et ledd i styrkingen av Forsvarets operativeevne og for å styrke sikkerheten i samfunnet forøvrig. Regjeringen prioriterer en fortsatt videreut-


vikling av NSM innenfor særskilte områder. Føl-gende hovedprioriteringer vil legges til grunn forNSMs virksomhet i kommende langtidsplanperi-ode:

NSM vil prioritere arbeidet med IKT-sikker-het. Dette innebærer å utarbeide kostnadseffek-tive forebyggende sikkerhetstiltak og sikrere løs-ninger, og å gjennomføre IKT-tilsyn, råd og veiled-ning. IKT-sikkerhet omfatter også å avdekke oganalysere IKT-angrep, og å koordinere håndterin-gen av slike. Dette innebærer blant annet samar-beid med NATO, mellom etterretnings- og sikker-hetstjenestene og avdekking av hendelser vedhjelp av varlingssystem for digital infrastruktur.

NSM skal være en proaktiv og tilgjengelig fag-myndighet for personellsikkerhet. Som del av fag-myndighetsrollen skal NSM sørge for å utarbeideog utgi nødvendige føringer og retningslinjer.NSM skal også bidra til å effektivisere klarerings-prosessen, gjennom å videreutvikle metoder ogoppgradere verktøyunderstøttelse.

NSM skal prioritere rådgivnings- og veiled-ningsaktivitet innenfor objektsikkerhet. NSM skalbidra til at sikkerhetslovens krav til utvelgelse,klassifisering og sikring av objekter ivaretas somforutsatt hos virksomhetene.

God sikkerhetskultur er, sammen med fysiske,tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak, enforutsetning for effektiv forebygging og håndte-ring av sikkerhetstruende hendelser. NSM skalmedvirke til at sikkerhetskulturen i virksomhe-tene forbedres, blant annet gjennom å bidra til øktkompetanse og styrket risikoforståelse.

7.4.2 Videreutvikling av NSM

Det digitale sårbarhetsutvalget (Lysneutvalget)peker i sin utredning (NOU 2015: 13) på behovetfor at de ulike tilsynsmyndighetene har kompe-tanse og kapasitet til å gjennomføre tilsyn og iva-reta sin veiledningsplikt innenfor IKT-sikkerhet.Erfaring viser at kombinasjonen av tilsyn, råd ogveiledning har en positiv effekt på IKT-sikkerhe-ten hos virksomhetene der det blir ført tilsyn.NSM vil derfor styrke sin evne til å føre tilsyn medtekniske IKT-sikkerhetstiltak, i tillegg til å videre-utvikle metodikk og verktøy for sine IKT-sikker-hetstilsyn.

Alvorlige IKT-angrep er blitt mer avanserte ogvanskeligere å oppdage. Dermed er det også mertid- og kompetansekrevende enn tidligere å gjen-

nomføre analyser i etterkant av slike angrep. NSMskal forbedre sin evne til å avdekke og analyserealvorlige IKT-angrep, blant annet gjennom å opp-gradere sensorteknologien i varslingssystem fordigital infrastruktur. Den nasjonale evnen til åhåndtere alvorlige IKT-angrep mot samfunnskri-tisk infrastruktur og informasjon er avhengig av etgodt samspill mellom etterretnings- og sikker-hetstjenestene. NSM arbeider på dette områdettett med Etterretningstjenesten og Politiets sik-kerhetstjeneste blant annet innenfor rammen avCyberkoordineringsgruppen. Dette samarbeidetskal utvikles videre.

Sikkerhetsklareringssaker blir stadig merkomplisert blant annet som følge av at et økendeantall ansatte i norske virksomheter har tilknyt-ningsforhold til andre land. Den økende sakskom-pleksiteten medfører økt ressursbruk og lengresaksbehandlingstider i klareringssaker. NSM skalderfor styrke sin rolle som nasjonal fagmyndighetfor personellsikkerhet. NSM skal sørge for vurde-ringer, råd og veiledning, kurs, føringer og ret-ningslinjer for alle aktører i personellsikkerhets-arbeidet. NSM skal også bidra til effektiviseringav klareringsprosessen, gjennom å videreutviklemetoder og oppgradere verktøyunderstøttelsen.

I 2014 etablerte NSM i samarbeid med Forsva-ret et kurssenter for forebyggende sikkerhet.NSM skal videreutvikle kurssenteret og blantannet koordinere sin veilednings- og opplærings-virksomhet med andre relevante aktører, her-under Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

NSM skal ha en begrenset kapasitet til å støttevirksomheter direkte. Det er derfor hensiktsmes-sig å benytte andre leverandører, enten privateeller offentlige, til å levere tjenester innenforenkelte av NSMs ansvarsområder. For å sikre ataktuelle leverandører holder et tilfredsstillendefaglig nivå, skal NSM utvikle en akkrediterings-ordning innenfor relevante områder.

Utviklingen i risikobildet medfører behov forforskning og utvikling innenfor forebyggende sik-kerhet. FoU-virksomheten tilfører NSM kompe-tanse om risiko og sårbarheter knyttet til proses-ser, personell, materiell og teknologi, og bidrar tilutvikling av metoder og sikkerhetstiltak. NSMsFoU-satsing er nærmere beskrevet i kapittel 9.

NSMs personell er fordelt på tre lokasjoner.Regjeringen vil vurdere en samlokalisering avNSM i fireårsperioden.


8 Personell og kompetanse

8.1 Riktig kompetanse til rett tid

Personellet er en avgjørende innsatsfaktor for For-svaret. Det er personellet som omdanner struktu-rene og våpenplattformene til operativ evne. Kom-petansereformen i forsvarssektoren skal bidra tilat sektoren utvikles til å bli en moderne kompe-tanseorganisasjon med riktig kompetanse til retttid, på rett plass. Det er avgjørende at sektorenevner å tiltrekke, rekruttere, anvende, beholde ogutvikle kompetansen den trenger. Like viktig erdet å omstille den kompetansen som ikke lengerer relevant.

Tre forhold er av særlig betydning for regjerin-gens prioriteringer innenfor personellog kompe-tanseområdet. For det første skal prioriteringenebidra til å utvikle, forbedre og effektivisere sekto-ren. Det forutsetter at virksomhetene evner åvære innovative.

For det andre medfører ny ordning for mili-tært tilsatte omfattende endringer av personell-strukturen, som innebærer at rekrutteringsaktivi-teter, seleksjon og utdanning må tilpasses nye kar-riereveier. Ordningen er bedre tilpasset behovetfor spesialisering, dybdekompetanse og kontinui-tet, og er avgjørende for balansering av alders- oggradsstrukturen i Forsvaret.

For det tredje må prioriteringene ses i sam-menheng med regjeringens satsing på å økebemanningen av den operative delen av struktu-ren ved flytting av ressurser fra forvaltning ogbasedrift til operativ aktivitet. Konsekvensen avdette er at Forsvaret må endre personellsammen-setningen, og omdisponere ressursene som del avden kontinuerlige moderniseringen av Forsvaret.Kompetansereformen ble introdusert i Prop. 73 S(2011–2012) Et forsvar for vår tid, og ytterligerekonkretisert i Meld. St. 14 (2012–2013) Kompe-tanse for en ny tid. Målsetningene om bredererekruttering, økt mangfold og fleksibilitet, bedrekompetanseflyt mellom forsvarssektoren ogresten av samfunnet, og utvikling av dybdekompe-tanse og spesialisering, videreføres i kommendefireårsperiode.

Det skal også tilsettes ny og mer relevant kom-petanse. Regjeringen vil legge til rette for bedre

utnyttelse av sektorens fagmilitære kompetanseog prioritere denne til operativ virksomhet. Detskal videre sikres en best mulig anvendelse av fastansatt personell og reservister i Forsvaret.

8.2 Rekruttering og seleksjon

Den militære profesjon blir stadig mer differen-siert og spesialisert, og et moderne forsvar er heltavhengig av tung fag- og profesjonskompetanse.Spesialistkorpset skal utgjøre ryggraden i detfremtidige Forsvaret. Disse vil representere konti-nuitet og erfaringsbasert fagkompetanse.

Offiserenes rolle endres i takt med at spesia-listkorpset vokser frem og finner sin form. Forsva-ret har behov for offiserer med perspektiver påegen virksomhet, som inspirerer, motiverer ogmobiliserer til innsats og løsning av krevende opp-gaver. Forsvaret vil ha behov for færre offiserer ifremtiden. Offiserene er fremdeles avhengige av åha en viss grad av spesialisert fagkompetanse,men skal i fremtiden i større grad representeremilitær breddekompetanse og ledelse. Utdannin-gen av offiserer må også endres som følge av nyeroller. Offiser og spesialist skal utfylle hverandre,arbeide komplementært og ikke dublere i rolle ogoppgave. Dette stiller krav til differensiert selek-sjon.

Kompetansebegrepet brukes som betegnelsefor formelle kvalifikasjoner, men rommer ogsåerfaring, personlige egenskaper, ferdigheter ogholdninger som kreves for å løse en oppgave.

En vesentlig del av forsvarsektorens kompe-tansebehov dekkes gjennom utdanning ved For-svarets ulike skoler. I tillegg er det behov for kom-petanse innenfor en rekke andre fagområder.

Forsvarets personellpolitikk legger grunnlagetfor hvordan Forsvaret skal rekruttere, beholde ogvidereutvikle både militære og sivile medarbei-dere med høy motivasjon og riktig kompetanse.Forsvarets behov og dimensjonerende oppgaverskal være styrende. En større grad av kompetan-seflyt mellom forsvarssektoren og det sivile sam-funnet er en personalpolitisk målsetning, og sek-toren må se sitt kompetansebehov og sin kompe-


tanseproduksjon som en del av samfunnets sam-lede ressurser.

En utfordring i kommende fireårsperiode vilvære å skape en personellog kompetansestruk-tur som understøtter den operative strukturen.Stabs- og støttefunksjoner skal reduseres, og res-surser skal prioriteres til operativ virksomhet.Samtidig som Forsvaret har behov for å omdispo-nere personell og nedbemanne, vil det innenforenkelte kompetanseområder også være behov forå styrke bemanningen. Dette er nødvendig for åbidra til å vri en større del av personellsammen-setningen mot operativ struktur og relevant støtte-struktur.

8.3 Verneplikten og førstegangs-tjenesten

Den allmenne verneplikten ligger fast, og måutvikles kontinuerlig for å være best mulig tilpas-set Forsvarets behov. Førstegangstjenesten skalvidereutvikles og tilpasses Forsvarets krav tilreaksjonsevne, operative avdelingers behov forfleksibilitet og handlefrihet, samt økte krav tilkompetanse og kostnadseffektivitet.

Verneplikten bidrar til å løse Forsvarets opp-gaver og utgjør en viktig del av Forsvarets opera-tive evne. Spesielt gjelder dette for oppgaveneknyttet til beredskap og nasjonalt forsvar, somkrever styrkeoppbygging basert på tilgang til ver-nepliktig personell.

Innføringen av allmenn verneplikt for kvinnerog menn fra 2015 var et viktig skritt fremover imoderniseringen av verneplikten. Andelen av desom i dag avtjener førstegangstjeneste, som opp-gir at de også ville avtjent førstegangstjeneste omden var frivillig, har økt fra 71 prosent til 84 pro-sent fra 2011 til 2015. Verneplikten gjør at Forsva-ret kan velge ut de best egnede for førstegangstje-neste. De vernepliktige utgjør videre det sentralerekrutteringsgrunnlaget av utdannet personell forverving, videre utdanning og tilsetting i Forsvaret.Den militære grunnutdanningen som gis gjennomførstegangstjenesten vil også gjøre det enklere årekruttere personell med relevant sivil utdanningpå et senere tidspunkt.

Verneplikten skal sikre Forsvaret tilgang pånødvendig personell og kompetanse for åbemanne Forsvarets stående avdelinger og enhe-ter. Samtidig gir den også Forsvaret tilgang til enbetydelig reserve av ferdig utdannet personellsom kreves for bemanning av Forsvarets ikke-stå-ende styrkestruktur, inkludert Heimevernet, i til-

felle styrkeoppbygging for operasjoner eller høy-net beredskap.

Antallet vernepliktige som innkalles til første-gangstjeneste skal ikke overstige Forsvarets behov,både for å unngå kostbar overproduksjon av kom-petanse og for å redusere belastningen samfunnetlegger på de vernepliktige. I balansen mellom ver-vede og vernepliktige inne til førstegangstjenesteskal sistnevnte bemanne enheter og stillinger derdet av operative eller kompetansemessige grunnerer hensiktsmessig. Med den anbefalte styrkestruk-turen vil behovet for vernepliktige i førstegangstje-neste videreføres på om lag samme nivå som i dag.Anslagsvis 12 prosent av årskullet vil derved full-føre førstegangstjeneste per år.

Førstegangstjenesten skal i hovedsak benyttesfor å bidra til Forsvarets stående enheter. Freds-operative enheter som Hans Majestet KongensGarde, Grensevakten, Kystvakten, vakt- og sik-ringsstyrker og Sjøforsvarets fartøyer løser hverdag oppdrag med en betydelig andel vernepliktigeinne til førstegangstjeneste.

Hensynet til behovet for å få god operativ nyt-teeffekt av den grunnleggende soldatutdannin-gen, samtidig som kompetansen også kan gjen-brukes i reserven eller Heimevernet, skal vektleg-ges når førstegangstjenestens lengde vurderes.

Heimevernets behov for personell og kompe-tanse vil i fremtiden hovedsakelig dekkes av detpersonellet som har avtjent førstegangstjeneste,men som ikke disponeres i de grenvise reservene.Dette vil sikre at tiden mellom avsluttet første-gangstjeneste og overføring til Heimevernet redu-seres.

Sesjonsordningen skal utvikles for å sikre atForsvaret i enda større grad rekrutterer de bestegnede blant de mest motiverte for førstegangs-tjeneste.

Regjeringen prioriterer innføringen av allmennverneplikt for kvinner og menn høyt. De førstekvinner med plikt vil møte for avtjening av første-gangstjeneste sommeren 2016. Ordningen vilmedføre økt andel kvinner blant de førstegangs-tjenestegjørende, og vil sannsynligvis bidra til øktkvinneandel i Forsvaret på sikt. Regjeringen vekt-legger derfor tilrettelegging av kaserneforhold ogpersonlig bekledning, utrustning, kommunika-sjon, organisasjonskultur og ledelse for å møte øktkvinneandel.

Ved rekruttering av personell for førstegangs-tjeneste skal det tilstrebes et representativt utvalgder mangfold, både med hensyn til geografi, bak-grunn, kompetanse og sosiale forhold ivaretas.Det er viktig at muligheter og plikter i Forsvaret


oppfattes å være like for alle borgere, uansett bak-grunn, basert på kompetanse og motivasjon.

8.4 Implementering av militær-ordningen

Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst.335 L og 336 S (2014–2015) til Prop. 111 LS(2014–2015), om å innføre en ny ordning for mili-tært tilsatte (militærordningen), herunder et spe-sialistkorps i tråd med NATO-standard, innebæreren historisk viktig reform for Forsvaret. Hensik-ten med ordningen er å legge grunnlaget for enbalansert personellstruktur som styrker Forsva-rets operative evne. Militærordningen utgjør etfleksibelt og fremtidsrettet rammeverk som til-fredsstiller Forsvarets behov for å utvikle militærtpersonell i tråd med samfunnsmessige og mili-tære utviklingstrekk.

Ordningen ble iverksatt 1. januar 2016 og skalvære ferdig implementert innen utgangen av denkommende fireårsperioden. Forsvaret er alleredei gang med å utvikle og implementere nyesystemer for tilsetting, disponering, avansementog utdanning.

Videre arbeides det med å gjennomgå alle stil-linger i den militære strukturen. Ambisjonen er atdette arbeidet skal sluttføres tidlig i perioden2017–2020. De første spesialistene er tilsatt, ogdet er en overordnet målsetning å dreie personell-strukturen i retning av færre offiserer og flerespesialister. Dette er en krevende kompetanse-dreining som også skal ivareta den enkelte mili-tære avdelings egenart på en hensiktsmessigmåte. Denne prosessen vil pågå parallelt med denoverordnede strukturutviklingen, og gjennomhele perioden 2017–2020. Regjeringen er opptattav at det legges til rette for overgangsordningersom bidrar til at personellet blir ivaretatt på engod måte.

For å bidra til økt kunnskap om og forståelsefor både de strukturelle og de kulturelleaspektene ved militærordningen, har Forsvarsde-partementet iverksatt forskning som skal følgeinnføringen av ordningen.

Militærordningen vil ikke alene sikre en balan-sert personellog kompetansestruktur, og må sesi sammenheng med andre faktorer som forbedretstrategisk kompetanseledelse og en personell-messig dreining mot operativ virksomhet. I sumvil dette kunne bidra til en mer balansert beman-ning i sektoren.

8.5 Utdanning

8.5.1 Forsvarets utdanningssystem

Forsvaret er en kompetanseorganisasjon, og dek-ker en vesentlig del av det mangfoldige kompetan-sebehovet gjennom eget utdanningssystem. Regje-ringen vil reformere Forsvarets utdanningssystempå en måte som ivaretar egenarter til den militæreprofesjonsutdanningen og sikrer god kvalitet iutdanningen. For å sikre riktig kompetanse til retttid er Forsvaret avhengig av relevant og god mili-tær utdanning levert på en kostnadseffektiv måte.

En gjennomgang av utdanningssystemet blevarslet i kompetansemeldingen (Meld. St. 14(2012–2013)). Regjeringen vil skape bedre forut-setninger for kvalitet i utdanningen, legge til rettefor mer robuste fagmiljøer, styrke forsknings-basert utdanning og samtidig frigjøre ressurser.Flere av tiltakene som anbefales er også omtalt itidligere langtidsplaner. Regjeringen har lagt vektpå at Forsvarets utdanningssystem harmoniseresmed strukturreformen i universitets- og høyskole-sektoren (Meld. St. 18 (2014–2015)) så langt deter hensiktsmessig. Ved å samle ressursene påfærre, men sterkere institusjoner, er ambisjonen åskape mer robuste fagmiljøer og bedre forskning.Det er samtidig en målsetning å beholde sekto-rens egenart og en regional struktur.

8.5.1.1 Behov for endring

Dagens utdanningssystem fremstår som fragmen-tert, kostbart, med komplekse styringslinjer ogofte små og sårbare fagmiljøer.

Utdanningssystemet må tilpasses militærord-ningen, som etablerer to komplementære karrie-resystemer med en karrierevei for offiserer (OF)og en karrierevei for befal, grenaderer og konsta-bler (OR/spesialister). Dette endrer tyngdepunk-tet i utdanningssystemet til fag- og funksjonsrettetutdanning. En fremtidig fordeling mellom offise-rer og spesialister på henholdsvis 30 prosent og70 prosent, påvirker behovet for nivådannendeprofesjonsutdanning for begge kategoriene.Endringer knyttet til militærordningen, og regje-ringens forslag til effektivisering for kommendeperiode, medfører endrede utdanningsvolumermed reduksjon av behovet for befalsutdanning ogen nedgang i antall studenter ved de tre krigssko-lene. For å lykkes med implementeringen av mili-tærordningen, er det vesentlig at det ikke bareutvikles ny utdanning for spesialistene, men at detsamtidig settes inn tiltak for å sikre relevansen ogattraktiviteten til den fremtidige offisersutdannin-


gen. Forslagene til endring er derfor i all hoved-sak rettet mot nivådannende utdanning.

8.5.2 Starten på en utdanningsreform

Hovedoppgavene til Forsvarets utdanningssystemer å drive utdanning, forskning og utvikling, opp-læring og formidling innenfor militær kjernekom-petanse. Utdanningssystemet skal levere relevant,behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektiv og godmilitær utdanning. Hensikten er å tilføre Forsva-ret og forsvarssektoren fagmilitær profesjonskom-petanse. Militært personell skal kunne løse opp-gaver og utøve ledelse i svært krevende situasjo-ner. Regjeringen vil reformere Forsvarets utdan-ningssystem på en måte som ivaretar egenarten tilden militære profesjonsutdanningen og sikrer godkvalitet i utdanningen. Samtidig må Forsvaret hainstitusjoner for høyere utdanning som er godtforankret i det sivile samfunn og som følger sivileutviklingstrender der det er hensiktsmessig. Føl-gende skal legges til grunn for utviklingen avutdanningsvirksomheten:

– Skape ett utdanningssystem. All utdanning ogkompetanseproduksjon skal ses i sammenhengi den hensikt å skape bedre forutsetninger forkvalitet i utdanningen og redusere kostnadene.Styring og ledelse skal tydeliggjøres. Dette er enforutsetning for å forbedre utdanningssystemetbåde kvalitativt og kostnadsmessig.

– Prioritere militær kjernekompetanse. Forsva-rets utdanningssystem skal utvikle kunn-skaper, holdninger og ferdigheter som er nød-vendige for å planlegge, gjennomføre og ledemilitære operasjoner. Nødvendig sivil kompe-tanse utdannes som hovedregel sivilt, rekrutte-res ferdig utdannet og gis militær påbygning.

– Mer felles utdanning. Utdanningen skal gjøresfelles der hvor det er mulig, for å utvikle fellesmilitær kjernekompetanse, styrke kvalitetenog redusere kostnadene.

– Mer behovsprøvd og fleksibel utdanning.Utgangspunktet skal være den enkeltes kom-petansebehov opp mot kravene til stillingen.Hensikten er å unngå kostnader til utdanningav personell som enten ikke trenger utdannin-gen eller allerede har tilsvarende utdanning.Utdanningen skal være tidsriktig og tilstrekke-lig, og som hovedregel være modulbasert, slikat den kan møte ulike behov for militær påbyg-ning eller utdanning. Mer modulbasert utdan-ning skaper økt fleksibilitet for felles utdanningpå tvers av forsvarsgrenene og muliggjør bedreutnyttelse av sivile utdanningsinstitusjoner.

– Mer sivilt samarbeid. Økt samarbeid med sivileutdannings- og forskningsinstitusjoner skal giøkt kvalitet i forskning, utvikling og utdanning,og bidra til å redusere kostnadene. Sivile utdan-ningstilbud skal ikke dupliseres.

– Mer samling av funksjoner. Det skal som hoved-regel være færrest mulig leverandører avsamme type utdanning. Det skal i størst muliggrad søkes fellesløsninger der det er hensikts-messig for å holde kvaliteten god og kostna-dene nede.

– Mer robuste fagmiljøer. Forsvaret skal harobuste fagmiljøer for å sikre kvalitet i utdan-ningen. Dette skal blant annet sikres gjennombedre intern samhandling, både mellom denivådannende utdanningene, mellom de ulikevåpenskolene, og på tvers av nivådannendeutdanning og fag- og funksjonsrettet utdan-ning. Institusjonene skal ikke duplisere, menutnytte hverandres og sivile utdannings- ogkompetansemiljøer.

– Mer åpenhet. Utdanningssystemet skal sam-menligne seg med andre sivile og militæreutdanningssystemer nasjonalt og internasjonalt

Boks 8.1 Dagens utdanningssystem

Nivådannende utdanning er den generelle oggrunnleggende militære utdanningen vedbefalsskoler, krigsskoler og høyskoler. Spesia-lisert fag- og funksjonsrettet utdanning fore-går hovedsakelig ved Forsvarets våpenskolerog kompetansesentre. Forsvarets utdannings-system koster samlet om lag 2,5 mrd. kronerper år, hvorav 1,1 mrd. kroner går til nivådan-nende utdanning og 1,4 mrd. kroner til fag- ogfunksjonsrettet utdanning. Utdanningsinstitu-sjonene er spredt på 16 geografiske steder, ogbestår av seks skoler som leverer grunnleg-gende befalsutdanning, fem akkrediterte høy-skoler som leverer i overkant av ti bachelor-grader, en akkreditert høyskole som gir mas-tergrad, og ti fagskoler som leverer fag- ogfunksjonsrettet utdanning. Utdanningssys-temet omfattet i 2015 20 mastergradsstuden-ter, 66 stabsstudiestudenter, 619 bachelorstu-denter, hvorav 495 krigsskolestudenter (årligkull totalt ca. 190 studenter), og 901 befalse-lever på kortere og lengre befalskurs. I tillegggjennomførte et stort antall fag- og funksjons-rettet utdanninger på de ulike fagskolene.


i den hensikt å etablere kvalitetsmessige ogkostnadsmessige sammenligningsgrunnlag.

– Mer harmonisering med sivil sektor. Det skalskapes en god balanse mellom organisertelæringsaktiviteter og tid til egenstudier slik atstudentene er rustet til å ta ansvar for egenlæring. Kompensasjon og insentiver til fagligansatte og studenter skal i større grad harmo-niseres med sivil universitets- og høyskolesek-tor. Den enkelte medarbeider skal tilleggesstørre ansvar for gjennomføring av nødvendigutdanning for videre karriere.

8.5.3 Nødvendige organisatoriske endringer

Regjeringen vil gjennomføre tre tiltak som bidrartil tydeligere styring og ledelse av Forsvaretsutdanningssystem. Disse tiltakene er forutsetnin-ger for å bidra til fremtidig kvalitativt god militærutdanning og for å kunne redusere utdan-ningskostnadene.

8.5.3.1 Etablere et helhetlig ansvar for utdanningssystemet

Det første tiltaket er å etablere strategisk styringav hele utdanningssystemet, både den nivådan-nende utdanningen og den mer grenvise fag- ogfunksjonsrettede utdanningen ved våpenskolene.Denne styringsfunksjonen legges til Forsvarssta-ben, som ivaretar forsvarssjefens helhetligeansvar for utdanning. Ansvaret innebærer styringog kontroll av utdanningssystemet med utgangs-punkt i rammer satt av Forsvarsdepartementet.

8.5.3.2 Fra seks høgskoler til én felles høyskole

Det andre tiltaket innebærer en endring avdagens styrings- og organisasjonsmodell innenfornivådannende utdanning. Regjeringen vil oppretteén felles høyskole i Forsvaret ved å organisatoriskslå sammen dagens seks akkrediterte høyskoler(Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen,Forsvarets ingeniørhøgskole, Forsvaret etterret-ningshøgskole og Forsvarets høgskole). Dagenslokalisering videreføres og de enkelte skolenebeholder sine navn, og skal fortsatt ha egne skole-sjefer. Den nye felles høyskolen vil få ansvaret forall nivådannende utdanning for både offiserer ogspesialister, samt annen akkreditert fagutdanning.Befalsskolene samles også organisatorisk underden nye høyskolen for å utnytte synergier mellombefals- og offisersutdanningen, og sikre bedreutnyttelse av lærekrefter på tvers av utdannings-nivåene. Høyskolen vil være ansvarlig for å levere

nivådannende utdanning basert på føringer, opp-drag og ressurser gitt av Forsvarsstaben.

Det opprettes et styre for den nye høyskolensom vil være skolens øverste faglige organ ogerstatte en rekke koordinerende råd for nivådan-nende utdanning som i dag ledes av Forsvaretshøgskole. Styringslinjer og budsjettmidler flyttesfra forsvarsgrenene og andre driftsenheter i For-svaret til den omorganiserte høyskolen. Det er enforutsetning at sjefene for forsvarsgrenene ogandre sentrale driftsenheter, sikres reell fagliginnflytelse på nivådannende utdanning og akkre-ditert fagutdanning ved representasjon i styret forden nye høyskolen. Prinsippene i hovedmodellenfor statlige universiteter og høyskoler skal anven-des. Ved sammenslåingen av høyskolene skal fag-lige og administrative ressurser, som tilhører deseks høyskolene, ses i sammenheng for å sikremer kostnadseffektiv drift og skape bedre forut-setninger for kvalitet i utdanningen ved organise-ringen av den nye høyskolen. Den nye felles høy-skolen skal følge universitets- og høyskolelovenslik en akkreditering krever.

8.5.3.3 Fremtidig styring og ledelse av fag- og funksjonsrettet utdanning

Det tredje tiltaket er å skape forutsetninger forfremtidig styring og ledelse av fag- og funksjons-rettet utdanning som blir hovedtyngden i utdan-ningssystemet etter implementeringen av mili-tærordningen. Regjeringen vil derfor organisato-risk slå sammen våpenskolene til ett skolemiljø ihver forsvarsgren/driftsenhet med én ansvarligsjef for forsvarsgrenens/driftsenhetens kompe-tanseproduksjon.

8.5.4 Kvalitetshevende og kostnads-reduserende tiltak

Hvordan studier er bygget opp, andelen fellesfag,graden av sivilt samarbeid og graden av vektleg-ging av egenstudier i utdanningsløpene, har myeå si for kvaliteten på og kostnadene ved utdannin-gen. Forsvaret skal redusere sine utdanningskost-nader ved å endre måten utdanning leveres på.Endringene vil gjøre seg gjeldene på alle utdan-ningsnivåer.

8.5.4.1 Mer felles, behovsprøvd og harmonisert utdanning

En større andel av utdanningene skal gjøres fellespå tvers av forsvarsgrener og fagmiljøer. Dettegjelder særlig de militære fellesfagene ved både


befals- og offisersutdanningene. Dette vil bidra tilfelles profesjonsidentitet tidligere i karrieren ogreduserte utdanningskostnader. Antall skoler somleverer grunnleggende befalsutdanning (GBU)reduseres fra seks til tre.

Heimevernets befalsskole i Porsanger leggesned, og Forsvarets ingeniørhøgskole og Forsva-rets etterretningshøgskole skal ikke lenger leverebefalsutdanning. Behovet for befalsutdanningdekkes av befalsskolene i Hæren, Sjøforsvaret ogLuftforsvaret, med et langsiktig mål om en fellesleverandør av de militære fellesfagene. Mili-tærordningen åpner for at en spesialist ikke nød-vendigvis trenger befalsutdanning.

Den grunnleggende offisersutdanningen(GOU) trenger et bredt rekrutteringsgrunnlag.Hovedveien inn til offisersutdanningen skal væredirekte fra videregående skole. Denne modelleninnebærer at nødvendig befalsutdanning inklude-res i offisersutdanningen. Som et viktig supple-ment, anbefales økt rekruttering av dem med full-ført sivil bachelor for å tiltrekke generell akade-misk kompetanse, redusere utdanningens lengdeog dermed redusere utdanningskostnadene.

Videre skal lengden på en gjennomgåendeoffisersutdanning bli treårig, mot dagens fireårigemodell. Nødvendig fagutdanning skal, så langt deter mulig, tas innenfor denne rammen.

Det er i dag ulik praksis for lønn under offi-sersutdanningen. Elevene på Krigsskolen, Sjø-krigsskolen og Luftkrigsskolen er tilsatt somkadetter med full lønn under utdanning, mens stu-dentene ved Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH)og Forsvarets etterretningshøgskole (FEH) kom-penseres som korporaler med fri kost og losji. FIHog FEH har tradisjonelt rekruttert godt. Til sam-menligning gir ikke bachelorutdanningen på Poli-tihøgskolen lønn under utdanning. Lønn underoffisersutdanningen endres fra om lag 300 000kroner til 1G per år, pluss fri kost og losji. Plikttje-neste og beordringsplikt opprettholdes. Dette vilharmonisere vilkårene mellom Forsvarets egneakkrediterte utdanninger, samtidig som det er enytterligere harmonisering mot sivil sektor. Viderelegges det opp til at de som tar offisersutdanningsom hovedregel lønnes likt under studiet, uavhen-gig av tidligere tilsettingsforhold.

Som en moderne kompetanseorganisasjon, harForsvaret behov for personell med utdanning påmastergradsnivå. Utdanning på mastergradsnivåskal være behovsprøvd og krav til denne kompe-tansen skal gjenspeiles i stillingsbeskrivelser og

stillingsutlysninger for de stillinger der dette errelevant.

Forsvarets eget utdanningssystem skal frem-deles levere mastergrad i militære studier knyttetopp mot Forsvarets kjernevirksomhet. Gjennom-snittsalderen for gjennomføring av mastergradut-danning skal reduseres.

Gjennomsnittlig forholdstall ved Forsvaretshøyskoler er om lag tre studenter pr. faglig ansatt.Dette er lavt sammenlignet med sivile høyskoler.For å effektivisere høyskolene, og i større gradharmonisere militær utdanning med sammenlign-bare sivile profesjonsstudier, skal antall fagligansatte reduseres slik at forholdstallet øker.

8.5.4.2 Mer samling av funksjoner

Regjeringen tilrår en samling av forvaltningen aveksternt kjøpte kurs og Forsvarets internekursportefølje. Forsvaret benytter mange leveran-dører, både sivile og militære, og må i langt størregrad utnytte stordriftsfordeler ved samarbeid påtvers. Forvaltningen av midler til etter- og videre-utdanning sentraliseres. Mer målrettet og behovs-prøvd bruk av midlene er et viktig element i denhelhetlig reformeringen av utdanningssystemet.

Forsvarets kompetanseog utdanningssenter(FOKUS) tilbyr veiledning, kurs og yrkesrettetopplæring og utdanning til de som avtjener første-gangstjeneste. Regjeringen mener det er et viktigkompenserende tiltak til de deler av årskullenesom gjennomfører førstegangstjenesten, men til-budet kan spisses til mer målrettet etter- og vide-reutdanning, og basere seg mer på at soldatene påeget initiativ finner relevante kurstilbud ved sivileutdanningssteder som Forsvaret støtter økono-misk. Nettbaserte løsninger gir brukerne mulig-heter til å velge blant et bredere tilfang av studierog kurs som er bedre tilpasset den enkeltesbehov. Tjenesten omorganiseres og samles orga-nisatorisk under Forsvarets personellog verne-pliktssenter (FPVS) i Harstad. De 13 lokale konto-rene avvikles. Disse er alle samlokalisert medannen militær virksomhet.

8.5.5 Økonomiske konsekvenser

Summen av de foreslåtte endringene av Forsva-rets utdanningssystem er beregnet å gi et samletressursfrigjøringspotensial ved utgangen av kom-mende periode på om lag 530 mill. kroner årlig.Hovedtyngden av endringene anbefales gjennom-ført i 2018 og 2019.


8.6 Reservepersonell

Forsvarets styrkestruktur er ikke fullt oppsatt idet daglige. Avdelinger og enheter i Hæren, Sjø-forsvaret og Luftforsvaret, samt fellesavdelinger,er i varierende grad avhengige av ferdig utdannetog øvet vernepliktig reservepersonell i tilfelle styr-keoppbygging for å løse spesielt de mest kre-vende av Forsvarets oppdrag. Også høyt priori-terte avdelinger som Telemark bataljon og spe-sialstyrkene, Luftforsvarets og Sjøforsvarets baserer i varierende grad avhengig av et slikt reserve-tillegg for å kunne nå full operativ evne. Til dels vilreserven fylle stillinger som i det daglige ikke erbemannet, til dels må reserven kunne erstatte ver-nepliktige i førstegangstjeneste der disse endaikke er kommet til et nivå i utdanningen der dekan benyttes for løsning av alle oppdrag.

Allierte land det er naturlig å sammenligne segmed i tillegg til land som Sverige og Finland, haren todelt styrkestruktur bestående av en ståendestyrkekomponent og en reservekomponent. Dettegjelder både for land med vervede militære styr-ker og for land som benytter verneplikt. En reser-vekomponent sikrer operativ evne for de mestomfattende, men minst sannsynlige utfordrin-gene. Reserven bidrar også til økt utholdenhet,for eksempel i langvarig internasjonal innsats,uten at det påløper store driftskostnader når reser-venes operative evne ikke er påkrevet.

8.6.1 Vernepliktig reserve

Behovet for skjerpet beredskap stiller krav til For-svarets evne til hurtig og samtidig styrkeoppbyg-ging. Som ledd i dette vil det som tidligere varForsvarssjefens styrkebrønn av vernepliktigemannskaper, erstattes av identifiserte og trenedevernepliktige reserver i alle forsvarsgrener.Reservens hensikt er å sikre at alle enheter i For-svaret kan bemannes på en forutsigbar måte medtilstrekkelig trenet og samøvet personell innenforde angitte klartidene. Reserven skal trenes ogøves jevnlig i tråd med Forsvarets behov, og vilrekrutteres fra det personellet og den kompetan-sen som fremskaffes gjennom førstegangstje-nesten. Reserven vil i hovedsak bygge på verne-plikt, men motivasjon og frivillighet skal ogsåvektlegges ved rekruttering av personell etteravsluttet førstegangstjeneste.

I tråd med Forsvarets behov vil en begrensetandel av reserven også være frivillig, i likhet medkonseptet for Heimevernets innsatsstyrker. Enslik frivillig reserve vil kunne fylle stillinger derdet stilles spesielle krav, eksempelvis til trenings-

og øvingsnivå. En frivillig reserve vil også kunnebidra til økt utholdenhet blant annet ved interna-sjonal innsats, beredskap for NATO eller EUs stå-ende styrker.

Heimevernets områdestruktur vil også i frem-tiden være bemannet med tjenestepliktig perso-nell. Ved avviklingen av Forsvarssjefens styrke-brønn vil disponeringen til Heimevernet skjedirekte etter avsluttet førstegangstjeneste, utenmellomliggende disponering i styrkebrønnen.Dette vil gi Heimevernet tilgang på personell medmer oppdatert militær kompetanse. Operativ nyt-tetid i Heimevernet vil også kunne bedres, i de til-felle det er behov for dette. Heimevernets innsats-styrker vil fremdeles være basert på frivillighet.

8.6.2 Reservister med sivil spesialist-kompetanse

Forsvarets behov for kompetanse er mangfoldig,og spesialistkompetanse kan både være vanskeligtilgjengelig og kostbart å anskaffe. Blant personel-let som gjennomfører førstegangstjeneste, befals-skole eller krigsskole finnes det mange som etteravsluttet tjeneste tar sivil utdanning eller på annenmåte opparbeider seg sivil kompetanse som For-svaret kan ha behov for. Forsvaret bør i størregrad enn i dag kunne trekke på personellets sivilekompetanse og villighet til å bruke denne i For-svaret.

8.6.2.1 Forvaltning av reservistpersonell

Forsvarets nye personellforvaltningssystem vilgjøre Forsvaret bedre i stand til å holde oversiktover kompetansen til disponibelt personell. Reser-vister med relevant kompetanse bør i større gradbenyttes for å dekke tidsavgrensede behov i For-svaret, der behovet går ut over det Forsvaret kanpålegge gjennom verneplikt etter gjeldende lov ogregelverk. Denne typen tjeneste må derfor base-res på frivillighet. Bruk av reservister skal ikkedekke permanente kompetansebehov.

Forsvaret har et tidsavgrenset behov for spesi-alistkompetanse i enkelte stillinger. Denne kom-petansen dekkes av enten fast ansatte eller innleidpersonell, noe som i mange tilfeller er svært kost-bart. Et midlertidig behov kan oppstå eksempel-vis i forbindelse med øvelser, helseundersøkelserav et større antall personer ved innrykk, sertifise-ring og kontroll av utstyr, eller oppgaver knyttet tilinternasjonale operasjoner.

Ved å åpne for en mer aktiv bruk av reservis-ter på bakgrunn av deres sivile kompetanse, kanreservister bekle stillinger og funksjoner der For-


svaret har midlertidige og tidsavgrensede kompe-tansebehov. Behovet for denne typen reservisterer anslått til om lag 100 personer, men ordningenvil ha et potensial for utvidelse.

Forsvaret bør legge til rette for at frivilligesivile med særskilt kompetanse kan få nødvendigmilitær opplæring, slik at de kan inngå midler-tidige og tidsavgrensede kontrakter med Forsva-ret for å bekle spesifikke funksjoner. En risiko- ogkostnadsvurdering skal ligge til grunn for hvilkegrupper en slik ordning bør omfatte, og forholdettil hovedarbeidsgiver må avklares før slike avtalerinngås.

Reservistene i Forsvaret kan fremover utgjøreen personellmessig forsterkning av Forsvaretsavdelinger og enheter i fredstid, såvel som iberedskapssituasjoner og operasjoner. Et sliktkonsept har et potensiale for både å kutte kost-bare avtaler, og frigjøre årsverk der kompetanse-behovet kan dekkes av reservister. Anvendelsenav reservister må baseres på en grundig vurde-ring av kompetansekravene i den enkelte stillingog Forsvarets behov. Regjeringen vil komme til-bake med et forslag til lovgrunnlag for reservister.

8.7 Omstillingskonsekvenser

Det er behov for en omstilling av Forsvarets per-sonellstruktur for å frigjøre stillinger og ressursertil styrking av operativ virksomhet, og for å tilsetteny og relevant kompetanse. Omstillingen vil inne-bære færre stillinger i stab- og støttestrukturen ogflere i operativ virksomhet.

Som en del av omstillingsprosessen vil detogså være behov for å redusere antall stillinger iForsvaret. Nedbemanningen vil omfatte bådesivilt og militært ansatte. Det er en målsetning forregjeringen at overskuddskompetanse skal gjen-brukes i Forsvaret så langt det er mulig, ved åkonvertere stillinger fra stabs- og støttestillingertil høyere prioritert virksomhet. Samtidig vil detvære avgjørende med strategisk kompetanse-styring i omstillingsprosessen, slik at Forsvaretevner å beholde den kompetansen som er nødven-dig for fremtiden. Det vil også iverksettes tiltak forå gi plass til nødvendig ny kompetanse.

Regjeringen vil legge opp til en nedbeman-ningsprosess som ivaretar den enkelte ansatte ogForsvarets behov. Prosessen vil bli krevende i entid der arbeidsmarkedet i flere regioner og bran-sjer er anstrengt. Det vil derfor legges vekt på åunderstøtte omstillingen med ordninger som skalhjelpe overtallige i Forsvaret over i annen virk-somhet, slik at de kan fortsette sin karriere uten-

for sektoren. Målet er at overtallige går over iannet lønnet arbeid.

Erfaring fra tidligere viser at raske omstillings-prosesser har større effekt enn prosesser somtrekker ut over en lengre tidsperiode. Samtidig vileffektive og kraftfulle virkemidler ofte være merkostnadskrevende og frigjøre langt færre ressur-ser. Regjeringen ønsker derfor å balansere omstil-lingstakt og virkemiddelbruk mot behovet for fri-gjøring av økonomiske midler til operativ virk-somhet og rask oppbygging av ny og mer relevantmilitær kompetanse. Å basere omstillingen kun pånaturlig avgang er ikke et alternativ, da dette vilinnebære en gjennomføringsperiode på 10–15 år.Å innføre inntaksstopp eller stillingsstopp vil hin-dre en påkrevet utvikling av personellstrukturenog kompetansebeholdningen, og er derfor ikke ethensiktsmessig virkemiddel for å oppnå en balan-sert personellstruktur med riktig kompetanse.

8.8 Veteraner

Regjeringen står samlet bak anerkjennelse og iva-retakelse av personell og deres familier før, underog etter tjeneste i militære operasjoner på vegneav Norge i inn- og utland. Det er et mål å styrkesamhandlingen med sivil sektor, spesielt på kom-munalt nivå. Regjeringens politikk omfatter perso-nell fra utenriks-, justis- og forsvarssektoren somhar deltatt eller deltar i fredsbevarende, fredsopp-rettende eller statsbyggende innsats i andre land.Regjeringens politikk skal kontinuerlig videreutvi-kles i tråd med endrede behov. Arbeidet medregjeringens oppfølgingsplan og implementeringav tiltakene er kommet langt. I 2017 skal oppføl-gingsplanen evalueres. Resultatet av evalueringenvil sammen med annen kunnskap og erfaringdanne grunnlag for regjeringens videre arbeidinnenfor veteranområdet.

Forsvaret skal også bistå samfunnet med infor-masjon og kompetanse. Forsvaret vil, med bak-grunn i evaluering av oppfølgingsplanen og nykunnskap, fremdeles ha en sentral rolle i å bidratil videre utvikling av ivaretakelsen av personell iinternasjonale operasjoner. Oppfølgingen av vete-ranområdet i forsvarssektoren vil være en naturligog integrert del av personellog kompetansefor-valtningen.

Personell som har gjennomført internasjonaltjeneste og som har avsluttet arbeidsforholdet tilForsvaret, skal kunne ta kontakt med Forsvaretfor veiledning og bistand. Veteranorganisasjonenegjør et viktig arbeid i ivaretakelsen av våre vetera-ner og vil fremdeles stå sentralt i utformingen og


oppfølgingen av veteranområdet. Sektorovergri-pende samarbeid og aktiv involvering av kommu-nene, vil være de viktigste satsingsområdene forregjeringen i kommende langtidsperiode.

8.9 Likestilling og mangfold

Likestilling i forsvarssektoren bygger på prinsip-pet om likeverd: Like rettigheter og muligheter ogviktigheten av å rekruttere kompetansen til bådekvinner og menn, og fra et bredt mangfold. Det vilsikre Forsvaret tilgang til de best egnede kandida-tene og samtidig kunne styrke legitimiteten i sek-toren.

Kvinneandelen blant militært ansatte er frem-deles lav. Det er derfor en prioritert målsetning åfå flere kvinner i førstegangstjenesten og i denmilitære profesjonen. Det skal arbeides aktivtmed å rekruttere flere kvinner til det nye spesia-listkorpset og til operative stillinger. Dette er ogsåi tråd med regjeringens handlingsplan for kvinner,fred og sikkerhet 2015–2018, og med omstillingeni Forsvaret, som skal føre til flere ansatte i opera-tive stillinger, og færre i forvaltningen.

Arbeidet med å motvirke mobbing og trakas-sering fortsetter, både blant de vernepliktige ogde ansatte, gjennom arbeid med lederkompetanseog organisasjonskultur, forskning og undersøkel-ser. Forskning har pekt på tilfeller av skjult ellerubevisst diskriminering gjennom seleksjonen.Forsvaret må ha et bevisst forhold til hvilke krite-rier de lar veie tyngst, og hvorvidt de velger ulikeindivider, for å skape en best mulig kompetanse-sammensetting. Forsvaret har introdusert mer dif-ferensierte fysiske seleksjonskrav der det er denaktuelle tjenesten som avgjør de fysiske kravene.Dette vil kunne føre til at mangfold og ulike typerkompetanse tillegges økt vekt.

Mer mangfold kan gi Forsvaret økt operativeffekt blant annet i form av økt spesialistkompe-tanse og kompetanse innenfor kultur, samfunn ogspråk i operasjonsområder.

Forsvarssektoren har behov for personer medulik bakgrunn og kompetanse for å løse et bredtspekter av oppgaver og ønsker derfor å rekrutterede best egnede og mest motiverte kvinner ogmenn fra hele befolkningen. Samtidig vil sikker-hetsmessige hensyn i enkelte tilfeller være enutfordring for målsetningen om mangfold i For-svaret. Blant annet kan dette gjelde sikkerhetskla-rering av personell med familiebakgrunn fra utlan-det. Sikkerhetsloven regulerer avgjørelser om sik-kerhetsklarering og sikrer alle en individuell

behandling. Loven ivaretar også den enkeltesrettsikkerhet uansett etnisk eller kulturell bak-grunn.

8.10 Holdninger, etikk og ledelse

Holdninger, etikk og ledelse (HEL) har vært endel av det strategiske arbeidet i forsvarssektorensiden 2006. Systematisk og kontinuerlig arbeidmed HEL er en grunnleggende forutsetning foren moderne kompetanseorganisasjon. HEL-arbei-det videreføres i alle deler av sektoren.

For å ivareta sitt samfunnsansvar må forsvars-sektoren løse sine oppgaver og forvalte sine res-surser på en måte som skaper tillit, støtte og legiti-mitet i befolkningen. Dette forutsetter at sektorengjenspeiler samfunnets normer, verdier og praksi-ser, og etterlever disse.

HEL-arbeidet skal forankres både sentralt oglokalt, og være integrert i den daglige virksomhe-ten og virksomhetsstyringen i alle deler av organi-sasjonen.

Ledere er rollemodeller og kulturbærere, ogskal bidra til at organisasjonen etterlever sekto-rens og etatenes verdigrunnlag og etiske ret-ningslinjer. De skal motivere og legge til rette formestring og samhold, og motvirke uønsketadferd. Omstillingene som følger av denne lang-tidsplanen krever ledere som mobiliserer til gjen-nomføring og måloppnåelse. Innføringen av all-menn verneplikt, implementeringen av mili-tærordningen, samt endring og kompleksitet isektoren generelt, aktualiserer behovet for kom-petanse innenfor kultur og mangfolds- ogendringsledelse.

8.11 Vurdering av Forsvarets særalders-grense

Forsvarsdepartementet har som en oppfølging avMeld. St. 14 (2012–2013), og regjeringens presi-seringer i Prop. 111 LS (2014–2015), satt i gangen vurdering av Forsvarets særaldersgrense på 60år.

Hensikten med utredningen er å klarleggeForsvarets funksjonelle behov for en særalders-grense, og vurdere alternative løsninger tildagens særaldersgrense. Eventuelle endringermå ivareta Forsvarets behov for et personellkorpssom er sammensatt for å kunne oppfylle operativekrav.


9 Andre forhold av betydning for utviklingen av forsvarssektoren

9.1 Forskning og utvikling

Forsvarssektoren gjennomfører egen forskningog utvikling (FoU) som et ledd i utvikling av mili-tære kapabiliteter og operativ evne. FoU skalbidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling, ogvære en del av underlaget for utforming av sikker-hets- og forsvarspolitikk og en støtte til langtids-planlegging. Forsvarssektorens FoU skal kom-plettere sivil FoU, og være basis for flernasjonaltsamarbeid og bidrag til industriell og teknologiskutvikling og innovasjon. FoU kan utgjøre et viktigbidrag i forkant av, under og etter investeringer imateriell og eiendom, bygg og anlegg.

9.1.1 Utvikling og ambisjonsnivå

Siden Prop. 73 S (2011–2012) har Forsvarsdepar-tementet utviklet en strategi for FoU for forsvars-sektoren (2013) og en FoU innretningsplan(2014). Med utgangspunkt i FoU-strategien er detimplementert et system for prioritering og koordi-nering av FoU-virksomheten. Det legges vekt påeffektiv styring og finansiering, bedret samarbeidinternt i sektoren, nasjonalt og internasjonalt,samt sikring av kvalitet og nytteverdi av FoU i sek-toren. Forskningen skal være uavhengig samtidigsom den skal være relevant. Styringssystemet girakademisk frihet. Samtidig sikres retning og rele-vans blant annet gjennom at alle utøvere av FoU iforsvarssektoren tar utgangspunkt i FoU-strate-gien og FoU innretningsplan når de legger sinerespektive planer.

Muligheten for å hente ut relevant og nyttigFoU for de kortsiktige behovene krever en lang-siktig innretning innenfor de områdene som for-ventes å være sentrale for Forsvarets utvikling.Det tar tid å bygge opp gode forskningsmiljøer.Ambisjonsnivået for FoU vil videreføres på dagensnivå i perioden 2017–2020. Samtidig skal FoU-por-teføljen videreutvikles for å tilrettelegge for eneffektiv utnyttelse av midlene som benyttes tilFoU. Forsvarsdepartementet vil tidlig i perioden2017–2020 utarbeide en revidert innretningsplan

for FoU i forsvarssektoren med en tydeligere prio-ritering av innhold og omfang av sektorens FoU.

FoU må ta utgangspunkt i utfordrings- og trus-selbildet Norge står overfor, og forskningen måvære i forkant av utviklingen i det nye trusselbil-det. Det må legges til grunn at potensielle mot-standere kan ligge på et teknologisk nivå som til-svarer eller ligger over vårt eget, og vil anvendeteknologi for å utfordre Norges nasjonale interes-ser innenfor de mest sårbare områdene. Å finneslike sårbarhetspunkter, og å foreslå mulige løs-ninger for å dekke disse, vil bli en vesentlig opp-gave for norsk forsvarsforskning i årene som kom-mer.

9.1.2 Samarbeid og særegenheter

Samfunnsutviklingen medfører at tverrsektorielleavhengigheter øker og blir mer komplekse, noesom igjen vil endre samfunnets sårbarheter. For åopprettholde forskning på områder som er sen-trale også i et bredere samfunnsperspektiv, ikkebare for Forsvaret, blir det derfor viktig at alleansvarlige sektorer prioriterer denne forskningen.Regjeringens langtidsplan for forskning og høyereutdanning 2015–2024 (Meld. St. 7 (2014–2015))trekker opp feltene hav, klima, miljø og miljøvenn-lig energi, fornyelse i offentlig sektor, muliggjø-rende teknologier, et innovativt og omstillingsdyk-tig næringsliv og utvikling av flere verdens-ledende fagmiljøer som hovedprioriteringer.

Norge må være ledende i å kunne utnytte våresæregne klimatiske forhold, og vår spesielle geo-grafi og topografi til lands og over og under hav-overflaten. Dette forutsetter at våpensystemer ogsensorer må være i stand til å operere undernorske forhold. Forskningsmiljøer må derfor hakompetanse til å utvikle og tilpasse forsvarsmate-riell som møter disse særegne betingelsene.

9.1.3 Satsingsområder for FoU

Forsvaret skal utvikle seg videre mot et høytekno-logisk forsvar, og sentrale FoU-områder vil være


informasjons- og nettverksteknologi, missiltekno-logi, autonome og ubemannede systemer og for-svar mot den samme nye teknologien.

Økt risiko for spionasje, sabotasje, terror ogandre alvorlige handlinger fra trusselaktører sombenytter mer avanserte metoder enn tidligere,betyr at FoU innenfor nye trusler og forebyg-gende sikkerhet må prioriteres. Det er et særligbehov for å utvikle nye krav og anbefalingerinnenfor IKT-sikkerhet, herunder forskninginnenfor kryptografi, for å videreutvikle nasjonalekryptoløsninger.

Forskning knyttet til sikring av eiendom, byggog anlegg, forurensning fra skyte- og øvingsfelt ogstøy fra militær aktivitet vil fremdeles tilligge For-svarsbygg. Særlig forskning på CBRNE-midler(kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære ogeksplosive midler) og miljø må koordineres mel-lom Forsvarsbygg og FFI for å unngå dupliseringog få god effekt og nytte for sektoren.

Forskningen innenfor sikkerhets- og for-svarspolitikk må fange opp utfordringer for Norgeog bidra til et godt beslutningsunderlag for poli-tikkutformingen på dette området. Det vil derforfremdeles være viktig med forskning på forholdettil Russland og forhold som påvirker Norge,NATO, forholdet til våre alliansepartnere og tilvåre nordiske naboland, Arktis og nordområdene.Områder det forskes lite på, men som vil bli vik-tige i fireårsperioden, er å nyttiggjøre seg erfarin-ger fra Forsvarets operasjoner. I dette liggerforskning på effekter av militærmakt i internasjo-nale operasjoner, støtte til svake stater og bekjem-pelse av terrorisme.

For å lykkes med omstillingen som langtids-planen legger opp til, vil forskningsbasert kunn-skap som gir god styringsinformasjon være avgjø-rende. Utvikling innenfor personellog kompetan-seområdet skal være fakta- og kunnskapsbasert,noe som forutsetter både forskning og tilgang påkompetent analysekapasitet.

Dual-use, at teknologiforskning kan anvendesbåde av sivile og militære aktører, skal vies opp-merksomhet. I den sammenheng er det også vik-tig å benytte de mulighetene som kommer i deteuropeiske forskningssamarbeidet. Sektoren vilfølge opp de muligheter for sivil-militære syner-gier og militær nytteverdi som ligger i Horizon2020, hvor fagområdene maritimt, cyber, sikker-het og verdensrom samsvarer med aktuelle områ-der som vurderes for sivilt-militært forsknings-samarbeid nasjonalt og internasjonalt. EU vurde-rer å igangsette et eget forsvarsforskningspro-gram. Som del av det forberedende arbeidet er det

igangsatt et forsøksprogram (Preparatory Action),hvor Norge som eneste tredjeland deltar.

9.1.4 Videre utvikling av romvirksomheten

Utnyttelse av verdensrommet kan gi kostnadsef-fektive bidrag til å styrke Forsvarets operativeevne. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid vil ståsentralt i forsvarssektorens videre utnyttelse avverdensrommet. Flerbruksløsninger og -tekno-logi, småsatellitter og deltakelse i multilateralesamarbeidskonstellasjoner skal utnyttes for åsikre kosteffektive løsninger. En nasjonal tverr-sektoriell, internasjonal og sivil-militær tilnær-ming er også nødvendig for å ivareta samfunnetsog Forsvarets avhengigheter og sårbarheter i til-knytning til romvirksomheten. Regjeringen vilderfor vektlegge og styrke den helhetlige nasjo-nale tilnærmingen gjennom en nasjonal romvirk-somhetsstrategi. Forsvarssektorens bidrag tilromstrategien vil bygge på sektorens egenforskning, kompetanse og kapasitet som utvikles itett samarbeid med øvrige forvaltnings- og fagmil-jøer som Norsk romsenter, norsk romindustri oginternasjonale samarbeidspartnere.

Forsvarssektorens aktivitet innenfor romvirk-somhet har vært spredt og uten klare ansvars-linjer. Regjeringen anbefaler derfor en nøktern øktsatsing koplet med en optimalisering av dagensressursbruk og tydeliggjøring av roller og ansvar.

Forsvarsdepartementet vil i forlengelsen avstrategiarbeidet gjennomføre nødvendige tiltakfor å sikre en helhetlig tilnærming og utnyttelseav romvirksomheten til beste for forsvarssekto-ren, herunder etablere et program for å imple-mentere forsvarssektorens ambisjoner og planerfor strukturutvikling og investeringer i romvirk-somhet.

9.1.5 Effektivisering innenfor FoU-området

I tråd med målsetningene for øvrig virksomhet,skal FoU-utøvere effektivisere ledelse, stab ogadministrasjon i løpet av fireårsperioden. Departe-mentet vil effektivisere forsvarssektorens innova-sjons- og eksperimenteringsordning (I&E-ordnin-gen). I dag forvalter Cyberforsvaret I&E-ordnin-gen for sektoren, og Norwegian Battle Lab & Expe-rimentation (NOBLE) er ansvarlig for gjennomfø-ring av 20–30 prosent av de årlige I&E-aktivitetene. Oppdraget om å forvalte I&E-ordnin-gen vil overføres til FFI, for å ivareta de synergiersom finnes i grensesnittet mellom forskning,utvikling, eksperimentering og innovasjon.NOBLE legges ned. Dette gir en forenkling av for-


valtning og er en effektiv løsning, samtidig somdet sørger for et nært samarbeid mellom brukerog FFI.

FoU videreføres på dagens nivå på i overkantav 1 mrd. kroner per år. Samtidig vektlegges åvidereutvikle en målrettet og bedre prioritertFoU-portefølje, for å sikre en mer effektiv utnyt-telse av hver krone som benyttes til FoU. I tilleggskal det stilles effektiviseringskrav til FoU-utøverei alle etater, herunder et krav til FFI om reduksjonav ledelse, stab og administrasjon i løpet av perio-den. Det skal foretas en gjennomgang av forsvars-og sikkerhetspolitisk forskning, samt den videreutviklingen av Institutt for forsvarsstudier. Dettemå også ses i sammenheng med omstillingen avutdanningsinstitusjonene i Forsvaret.

9.2 Informasjons- og kommunika-sjonsteknologi (IKT)

Det skal satses videre på IKT i forsvarssektorenfor å tilrettelegge for at Forsvaret skal kunne løsesine viktigste oppgaver, og for å bidra til godutnyttelse av sektorens ressurser. Anvendelse avIKT er en forutsetning for å etablere situasjonsfor-ståelse, lede militære styrker og bruke modernevåpen. IKT skal benyttes som et virkemiddel forbedret samhandling i Forsvarets operasjoner ogfor å effektivisere styrkeproduksjon og forvalt-ning i forsvarssektoren.

Den teknologiske utviklingen innebærer atIKT-utstyr blir mindre, rimeligere, mer bruker-vennlig og får høyere ytelse. Utviklingen girmulighet for lagring, prosessering, analyse ogdeling av stadig økende mengde data i tilnærmetsanntid. IKT-tjenester blir samtidig mer fleksibleog robuste ved at de gjøres mindre avhengige avden fysiske infrastrukturen. Samtidig innebærerkompleksiteten økte kostnader, og sivil bruk er istørre grad enn før drivende i utviklingen innenforIKT. Andre land og aktører vil derfor ha tilgang til,og bruke mye av, den samme teknologien somNorge har.

Militært tilpasset og anvendt IKT omtales somForsvarets informasjonsinfrastruktur (INI).Moderne krisehåndtering og krigføring kjenne-tegnes av korte tidslinjer, komplekse situasjons-bilder og stort informasjonsbehov. For å forbedreForsvarets evne til å føre høyintensiv strid oghåndtere kriser, må evnen til å fatte og iverksetterettidige beslutninger styrkes. Bedre situasjons-forståelse kan oppnås ved at data fra mange kildersammenstilles i økende grad og gjøres tilgjengeligfor brukere på ulike nivåer. Sensorer, våpen og

plattformer knyttes sammen, uavhengig av for-svarsgren og våpenart, for å bidra til økt operativevne. Evnen til å understøtte gjennomgåendeinformasjonsutveksling fra stridsteknisk til strate-gisk nivå styrkes gjennom standardisering av kjer-netjenester og fleksible løsninger for sikring ogutveksling av informasjon.

INI skal dimensjoneres for et økt informa-sjonsvolum. Automatiserte beslutningsstøtteverk-tøy for sammenstilling og analyse av informasjonfra flere kilder skal utnyttes i større grad. For åetablere tilgang til INI i områder med behov forbedre kapasitet, spesielt i nordområdene, vil detbrukes en kombinasjon av stasjonære, deployer-bare og mobile systemer. Det vil også være aktu-elt med økt bruk av eleverte plattformer sombemannede og ubemannede luftplattformer ogsatellitter.

Allierte operasjoner i Norge og norsk delta-kelse i NATO-operasjoner i utlandet avhenger avat INI kan samvirke med alliansens IKT-systemer.En økt satsing på IKT som understøtter koordine-ring og operativ samhandling med NATO vil der-for vektlegges, herunder mer robuste kommuni-kasjonskanaler. En slik bedring i evnen til sam-handling både innad i egen organisasjon, og ogsåmed NATO, vil ha stor betydning for den opera-tive evnen.

Koordinering innenfor totalforsvaret og tverrs-ektoriell krisehåndtering forutsetter at relevanteaktører kan kommunisere gjennom kompatiblekommunikasjonskanaler. Forsvarssektoren vilderfor vurdere også slike samhandlingsbehov nårsektorens IKT videreutvikles. På sikt kan bedresamvirkende IKT-systemer redusere antallsystemer som er nødvendig for å understøtte total-forsvaret.

For å skjerme informasjon og for å kunneutnytte INI effektivt i fred, krise og væpnet kon-flikt, må denne beskyttes mot angrep, utnyttelsefra en motpart og brudd ved utilsiktede hendelser.INI må derfor være resilient. Det vil si at den måha en iboende evne til å tilpasse informasjonsfly-ten til endrede forutsetninger, både under og etterekstraordinære påkjenninger, også når hendel-sene oppstår uforutsett. En slik tilpasningsevneinnbefatter redundans og evne til regenerering avIKT-infrastruktur ved uønskede hendelser. Forvidere å styrke IKT-sikkerheten vil nasjonalesystemer for kryptering videreutvikles.

I denne fireårsperioden vil det legges spesieltvekt på utvikling av IKT som understøtter for-svarssektorens samhandling med NATO og sam-arbeidspartnere. Videre skal anvendelsen av fellesIKT-systemer i sektoren økes for å sikre bedre


samhandling og utnyttelse av de samlede ressur-sene. INI skal utvikles med større kapasitet ogbedre dekningsgrad, spesielt for mobile enheter.Datasenterløsninger og drifts- og overvåkings-verktøy for INI vil etableres for styrket resiliensog IKT-sikkerhet.

Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet mel-lom Forsvaret og politiet innenfor IKT-områdetfor å understøtte samhandlingen innenfor totalfor-svaret og bidra til effektiv utnyttelse av de sam-lede IKT-ressursene.

Satsingen på IKT innebærer at kostnadeneknyttet til IKT totalt sett vil øke i den neste fireår-sperioden. Harmonisering av IKT-porteføljen i for-svarsektoren, standardisering og økt bruk av IKTutviklet for sivile formål også for militære formål,skal være bidrag til finansieringen av satsingen påIKT.

9.3 Forebyggende sikkerhet

Rammebetingelsene for norsk sikkerhet er endretsiden forrige langtidsplan for forsvarssektoren bleutarbeidet. Dette har også ført til økt sannsynlig-het for at forsvarssektoren blir utsatt for spionasje,sabotasje og terrorhandlinger. Slike hendelserkan det være vanskelig å forutse, og de kan haalvorlige konsekvenser for vår eller våre alliertessikkerhet. Norge blir også påvirket av andreutviklingstrekk, som digitalisering og globalise-ring. Samlet sett stiller dette store krav til denforebyggende sikkerheten i forsvarssektoren, ogfordrer en systematisk og langsiktig tilnærming tilarbeidet med å forbedre sikkerhetstilstanden isektoren.

9.3.1 Målsetninger for forebyggende sikkerhet

Hensikten med forebyggende sikkerhet i forsvars-sektoren er å motvirke trusler mot sektorens ver-dier og beskytte disse mot spionasje, sabotasje ogterrorhandlinger. Dette gjøres gjennom forebyg-gende sikkerhetstiltak, avdekking og håndteringav sikkerhetstruende hendelser. Den forebyg-gende sikkerhetstjenesten i forsvarssektoren skalstøtte opp under de sikkerhets- og forsvarspoli-tiske prioriteringene og bidra til å øke Forsvaretsoperative evne.

Digitalisering og teknologisk utvikling skaperen rekke muligheter for forsvarssektoren, menøker samtidig sårbarheten for digitale trusler. Deter avgjørende å sikre at informasjonen er korrekt,at den er tilgjengelig, og at uvedkommende ikke

har tilgang til den. I tillegg er det vesentlig å hasporbarhet ved brudd på et av disse tre prinsip-pene.

Det er vesentlig at objekter som skal beskyttesmot spionasje, terror og sabotasje blir identifisertog beskyttet i samsvar med gjeldende bestemmel-ser. Skjermingsverdige objekter skal fortløpendeidentifiseres og sikres i henhold til kravene somer nedfelt i sikkerhetsloven med forskrifter.

Etatene i forsvarssektoren skal ha gode ruti-ner for autorisasjon av personell, og klarerings- ogautorisasjonsarbeidet skal holde et høyt faglignivå. Klareringsmyndighetene i sektoren skal pri-oritere tilfredsstillende saksbehandlingstid forklareringssaker.

Sikkerhetskultur er summen av de ansatteskunnskap, motivasjon, holdninger og adferd. Godsikkerhetskultur er, sammen med teknologiskeog organisatoriske sikkerhetstiltak, en forutset-ning for effektiv forebygging av risiko og håndte-ring av sikkerhetstruende hendelser. I forsvars-sektoren skal sikkerhetskulturen være god.

9.3.2 Informasjons- og kommunikasjons-sikkerhet

IKT er av grunnleggende betydning for at for-svarssektoren skal kunne løse sine oppgaver imilitære operasjoner og i daglig virksomhet. Sam-tidig er digitale angrep en betydelig og økendetrussel mot norske myndigheter og virksomheter.

For forsvarssektoren er trusselen i fredstidsærlig knyttet til fremmed etterretningsvirksom-het. Fremmede stater, grupper og personer kansøke kunnskap om forhold i Norge som kan bru-kes politisk, økonomisk eller militært. Den tekno-logiske utviklingen gjør forsvarssektoren sårbarfor digital spionasje og forsterker behovet forbeskyttelse av skjermingsverdig informasjon.

Digitale angrep har blitt en integrert del avmilitære operasjoner. Slike operasjoner kan ogsårettes mot Norge. Forsvarssektoren må være for-beredt på å bli utsatt for digitale angrep i krise ogvæpnet konflikt. Sårbarheter i IKT-infrastrukturkan få negative konsekvenser for sektorens evnetil å løse sine oppgaver, særlig i øvre del av kri-sespekteret.

Et godt samarbeid mellom IKT-responsmiljøerog de ulike driftsorganisasjonene i forsvarssekto-ren er en forutsetning for å kunne forebygge,avdekke og håndtere IKT-angrep. Det finnes ikkeett felles IKT-responsmiljø for forsvarssektoren.Det er potensial for å øke evnen til å håndterealvorlige IKT-angrep i forsvarssektoren gjennom åetablere et slikt miljø. Etablering av ett felles IKT-


responsmiljø for forsvarssektoren, som skal fun-gere som sektorens kontaktpunkt mot det tverr-sektorielle, nasjonale IKT-responsmiljøet i NSM,skal derfor utredes. Det vil som del av utrednin-gen også vurderes hvilken rolle et slikt eventueltsektorresponsmiljø skal ha med hensyn til militærinformasjonsdeling med NATO.

Ulike og fragmenterte IKT-løsninger for ugra-dert kommunikasjon mellom Forsvaret ogeksterne aktører kan være en sikkerhetsmessigrisiko. Fra et sikkerhetsperspektiv bør antalletugraderte nett og IKT-plattformer derfor reduse-res og underlegges bedre kontroll. Samtidig måForsvarets behov for å kunne samvirke effektivtmed samarbeidspartnere ivaretas.

Det er viktig for forsvarssektoren at evnen tilkommunikasjon både internt i etatene og mellometatene og departementet opprettholdes, både idaglig virke og gjennom hele krisespekteret. Sik-ret offentlig nett (SON) er infrastruktur som vedbehov kan kobles fra internett, men likevel opp-rettholde evnen til datakommunikasjon mellombrukerne av nettverket. En slik frakopling kanblant annet være aktuell dersom kritiske nasjo-nale verdier rammes gjennom større IKT-angrep.Det skal i fireårsperioden vurderes om og eventu-elt hvordan forsvarssektoren skal bidra til videre-utvikling av SON.

I øvre del av krisespekteret er evnen til å kom-munisere med NATO særlig viktig. Å sikre slikkommunikasjon skal derfor vektlegges i det fore-byggende sikkerhetsarbeidet.

Som beskrevet i kapittel 4 om totalforsvaret, erforsvarssektoren avhengig av sivil infrastrukturog tjenesteproduksjon for å løse sine oppgaver.Denne avhengigheten vil bli forsterket i en alvor-lig krisesituasjon og i væpnet konflikt. Forsvaretkartlegger derfor sitt behov for støtte fra det sivilesamfunnet. Det er også nødvendig å vurdere hvor-vidt forsvarssektoren som helhet har ytterligereavhengigheter til sivil infrastruktur og sivile tje-nester. Slike avhengigheter kan også gjøre seggjeldende på tvers av landegrenser.

For å kunne utføre IKT-aktiviteter til støtte forkrisehåndtering og militære operasjoner, må virk-somhetene i forsvarssektoren regelmessig treneprosedyrer og tiltak, og gjennomføre øvelser. Somdel av dette skal det øves på bortfall av IKT-tjenes-ter. Internasjonalt samarbeid, særlig med næreallierte, skal vektlegges i slike øvelser, der dettekan bidra til økt kompetanse og bedre utnyttelseav ressursene.

9.3.3 Bruk av kryptering for å beskytte informasjon

Kryptografiske løsninger er avgjørende forbeskyttelsen av sikkerhetsgradert informasjon ogkommunikasjon i forsvarssektoren. Dagensanvendelse av kryptografiske løsninger tarutgangspunkt i behovet for nasjonal kontroll medkryptografiske løsninger som skal beskytte høytgradert informasjon. En rekke forutsetninger måvære på plass for å etablere sikre kryptoløsninger.Forsvarssektoren skal bidra til en helhetlig nasjo-nal tilnærming til nye kryptoløsninger.

9.3.4 Samarbeid om kompetanse

Etatene i forsvarssektoren er ansvarlige for å hapersonell med nødvendig kompetanse i henholdtil gjeldende krav og operative behov. I forsvars-sektoren er det et økende behov for personellmed utdanning innenfor både IKT og IKT-sikker-het generelt, men også kryptografi spesielt. Beho-vet er høyere enn antallet kandidater som utdan-nes gjennom sektorens egne utdanningsinstitusjo-ner. Forsvarssektoren vil dekke ytterligere kom-petansebehov gjennom samarbeid med sivileutdannings- og forskningsinstitusjoner, indus-trien, NATOs utdanningsinstitusjoner og næreallierte.

9.3.5 Redusere antallet klarerings-myndigheter

Dagens klareringsmyndighetsstruktur består avflere, små klareringsmyndigheter. Denne struktu-ren skaper utfordringer, blant annet når det gjel-der effektiv og helhetlig behandling av klarerings-saker. Globalisering og mer komplekse forholdsom må vurderes, stiller samtidig større krav tilkompetanse og saksbehandling hos klarerings-myndighetene. Stortinget har, i forbindelse medbehandlingen av Innst. 352 L (2015–2016) tilProp. 97 L (2015–2016) om endringer i sikker-hetsloven, vedtatt å redusere antall klarerings-myndigheter. Hensikten er å sikre mer enhetligsaksbehandling. I tillegg skal endringen bidra tilmer robuste og kompetente fagmiljøer. Dette vilstyrke individets rettssikkerhet og redusere risi-koen for at uvedkommende får tilgang til skjer-mingsverdig informasjon.

Regjeringen vil redusere antall klarerings-myndigheter i forsvarssektoren og etablere ensentral klareringsmyndighet hos Forsvarets sik-kerhetsavdeling (FSA). NSM og Etterretningstje-


nesten videreføres som egne klareringsmyndig-heter.

9.3.6 Styrket sikkerhetskultur

Sikkerhetsfaglig kompetanse er av særlig betyd-ning for en virksomhets sikkerhetskultur. Medkompetanse menes her den totale kunnskapensom skal til for å utøve sikkerhetsoppgaver på engod måte. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal, isamarbeid med Forsvaret og andre relevanteaktører, videreutvikle kurssenteret for forebyg-gende sikkerhet. Det vil utredes en ytterligereprofesjonalisering av sikkerhetsorganisasjonene iforsvarssektoren. Lederfokus er en forutsetningfor nødvendig forankring og prioritering av fore-byggende sikkerhetsarbeid. Forsvarsdepartemen-tet vil ta initiativ til, og følge opp, at ledere i for-svarssektoren i større grad måles på sikkerhet, ogat resultatkrav synliggjøres blant annet i iverkset-tingsbrev og i de etatsvise virksomhetsplanene.

9.4 Kultur og tradisjon

Gjennom ulike virkemidler, både tradisjonelle ognyskapende, skal Forsvarets virksomhet innenforkultur og tradisjon bidra til å skape interesse fordagens forsvar og sette militærmakten inn i etsamfunnsperspektiv. Dette skal bidra til økt aner-kjennelse av og kunnskap om det moderne forsva-rets samfunnsrolle og oppdrag. I Forsvaret er kul-tur og tradisjon viktig for militær identitetsbyg-ging. Det er i samspillet mellom samfunnet ogForsvaret, og innenfor Forsvaret, at kulturvirk-somheten skapes.

I likhet med Forsvarets øvrige virksomhet måkultur- og tradisjonsområdet innrettes etter For-svarets behov.

9.4.1 Forsvarets musikk

Forsvarets musikk deltar i Forsvarets egne sere-monier og utfører oppdrag knyttet til kongehuset,Stortinget og regjeringen. I fremtiden skal Forsva-rets musikk være dimensjonert for disse oppdra-gene. Dette vil ha konsekvenser både for korps-strukturen og for Forsvarets evne til å samhandlemed det sivile samfunn på musikkområdet.

Dagens struktur på fem profesjonelle korpshar en betydelig overkapasitet i forhold til Forsva-rets og statens behov. Forsvarets behov utgjørrundt 40 prosent av korpsenes nåværende totalekapasitet. Korpsstrukturen skal derfor harmoni-seres med behovet og tilpasses Forsvarets øvrige

struktur. Det er også behov for en effektiviseringav ledelse og administrativ støtte.

Regjeringen foreslår å omorganisere Forsva-rets musikk til en mer fleksibel struktur med ensentral ledelse lokalisert i Oslo og tre profesjo-nelle korps lokalisert til Oslo, Bergen og Harstad.Dagens musikkinspektorat og korpsene i Hortenog Trondheim legges ned. Hans Majestet Kon-gens Gardes musikkorps og ordningen medlokale heimevernskorps videreføres.

Forsvarets musikk skal i fremtiden bestå avom lag 100 årsverk med ca. 90 profesjonelle musi-kere. Behovet for leie av lokaler i Trondheim samtbehovet for lokaler på Karljohansvern i Hortenopphører. Den nye korpsstrukturen vil ha tilstrek-kelig kapasitet til å dekke Forsvarets eget behovsamt oppdrag knyttet til Kongehuset, Stortingetog regjeringen.

Den anbefalte strukturen har et innsparings-potensial på om lag 80 årsverk og inntil 70 mill.kroner per år med virkning fra 2021. Det foreslåsat endringene gjennomføres snarest mulig ogsenest innen 31. desember 2017.

9.4.2 Forsvarets museer

Forsvarets museer skal forvalte nasjonens krigs-og militærhistorie og militære kulturarv, og bidratil å hegne om verdifulle tradisjoner. Forsvaretsmuseumsvirksomhet synliggjør militærvesenetsbetydning i samfunnet, som en viktig del av vårnasjonale kulturarv. Museene formidler forsvars-historien, og gjenspeiler i tillegg rollen, kulturenog verdiene Forsvaret representerer.

Forsvarets museer består av en ledelse og sjumuseer. Regjeringen vil i fireårsperioden foreta enhelhetlig utredning av Forsvarets museer med detsiktemål å øke selvfinansieringsgraden og profe-sjonaliseringen.

Regjeringen vil styrke og modernisere muse-enes formidlings- og publikumsaktivitet. Videreskal samlingene gjøres mer tilgjengelige, blantannet ved ytterligere digitalisering. Samarbeidetmed sivile museer skal styrkes, særlig når detgjelder måten formidlingen skjer på. I et økono-misk perspektiv er det nødvendig å utrede kost-nadseffektive løsninger.

9.4.3 Statens kulturhistoriske eiendommer – de nasjonale festningsverkene

Forsvarsbygg har ansvaret for forvaltningen avstatens kulturhistoriske eiendommer i forsvars-sektoren, herunder de nasjonale festningsver-kene. De nasjonale festningsverkene skal være til-


gjengelige for allmennheten, både for formidlingav historisk kunnskap og for å synligjøre viktighe-ten av et forsvar, og for opprettholdelse av forsvar-sviljen i samfunnet. Forsvarssektoren tar ansvarfor å unngå tap av sektorens kulturminner. Fest-ningene fremstår i hovedsak som godt vedlike-holdte anlegg, som er tilgjengelige for allmenn-heten. Det krever betydelig ressursinnsats for å

kunne tilby åpne og velholdte festninger til For-svarets og publikums bruk, og for å tilretteleggefor kultur- og næringsaktiviteter. Forsvarsdeparte-mentet vil i perioden vurdere alternativer for frem-tidig forvaltning av de nasjonale festningsverkene,slik at ivaretakelse av kulturhistoriske eiendom-mer blir gjennomført uten å komme i konflikt medsektorens primære oppgaver.


10 Valg og prioriteringer i gjennomføringen 2017–2020

10.1 Gjennomføringskraft

Denne langtidsplanen legger til rette for et rele-vant og bærekraftig forsvar hvor tilgjengelighetog utholdenhet, beredskap og fornyelse av materi-ellet skal styrkes for å øke Forsvarets operativeevne både på kort og lang sikt. Dette kapitlet opp-summerer hovedlinjene i langtidsplanen og opera-sjonaliserer regjeringens sikkerhets- og for-svarspolitikk, herunder hvilke valg og prioriterin-ger som gjøres for perioden 2017–2020. Viderebeskriver kapitlet regjeringens mål for virksom-hetene i forsvarssektoren med tilhørende forut-setninger og økonomiske rammer, samt sentralesuksesskriterier.

Fellesskapet stiller betydelige ressurser til dis-posisjon for forsvarssektoren. Regjeringen setterhøye krav til at ressursene forvaltes effektivt og itråd med gjeldende lover, regler og politiske ved-tak. Forsvarssektoren skal kjennetegnes ved godog effektiv økonomistyring, forsvarlig forvaltningog evne og vilje til stadig fornying og forbedringfor derigjennom å legge til rette for økt operativevne. Dette stiller høye krav til kompetanse oglederinvolvering på alle nivåer, herunder godeholdninger forankret i klare etiske retningslinjer.Innenfor rammen av sikkerhetsloven skal detvære åpenhet om ressursanvendelse og resultater.

Bredden av operative kapasiteter i Forsvaretreduseres noe for å gjennomføre en styrking av til-gjengelighet og beredskap, samt videreføre ogmot slutten av perioden 2017–2020 trappe oppmoderniseringen av en rekke materiellsystemer.Den operative evnen skal styrkes blant annet gjen-nom en mer effektiv styrkeproduksjon i Forsva-ret, ved at Forsvarsbygg leverer bygg basert påstandardiserte løsninger til avtalt tid og pris, ogved at Forsvarsmateriell i større grad anskafferferdigutviklet materiell og leverer tjenester tilavtalt kvalitet, tid og pris. Tett koordinering ogsamhandling mellom disse etatene, og god sty-ring, er avgjørende for å legge til rette for nødven-dig gjennomføringskraft i fireårsperioden. Nasjo-nal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Forsvaretsforskningsinstitutt (FFI) har viktige leveranserinn mot forsvarsektoren, og det skal legges økt

vekt på deres understøttelse av Forsvarets opera-tive evne. I tillegg skal NSM og FFI ivareta sinepålagte sivilt rettede oppgaver. Gjennom helhetenav de tiltak og mål som fremgår av denne proposi-sjonen etableres et solid grunnlag for en langsik-tig utvikling av forsvarssektoren, slik at Forsvaretforblir et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddelfor Norge.

For regjeringen er det sentrale målet at for-svarssektoren kan løse sine oppdrag innenfor enhelhetlig og ansvarlig ramme på kort og lang sikt.Regjeringen legger vekt på å gi etatene i forsvars-sektoren nødvendig handlefrihet i oppdragsløs-ningen. Med økt handlefrihet følger økt ansvar forå oppnå klart definerte operative, økonomiske ogadministrative resultater, innenfor rammen avpolitiske vedtak. Ved at styringen, ut fra risiko ogvesentlighet, i større grad tar utgangspunkt i retti-dig gjennomføring av reformer og struktur- ogambisjonsendringer, vil Forsvarsdepartementetlegge til rette for økt gjennomføringskraft i for-svarssektoren. Vilje og evne til helhetlige langsik-tige prioriteringer er avgjørende i denne sammen-heng. De omfattende kostnadsberegningene somligger til grunn for de beslutningene som frem-mes i denne proposisjonen er basert på en rekkeforutsetninger, herunder også en betydeligøkning av budsjettrammen til forsvarssektoren iperioden 2017–2020. Eventuelle avvik fra denplanlagte økningen av forsvarsbudsjettene vil fåkonsekvenser for gjennomføringen og må hånd-teres strukturelt og i et flerårig perspektiv, og led-sages av eventuelle nødvendige justeringer i ambi-sjonsnivå.

10.2 En enhetlig forsvarssektor

Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har somhovedformål å sikre Norges suverenitet, territori-elle integritet og politiske handlefrihet. Forsvareter, med støtte fra sektorens samlede ressurser oginnenfor rammen av NATOs kollektive forsvar,det sentrale sikkerhetspolitiske virkemidlet somskal sikre Norges suverenitet, norske rettigheterog bevare norsk handlefrihet mot militært og


annet press. Regjeringens forslag til langtidsplanfor forsvarssektoren legger til rette for at denenkelte etat i sektoren vil bidra til å løse sine opp-drag innenfor et definert og bærekraftig ambi-sjonsnivå.

Forsvaret skal kunne løse sine ni oppgaverinnenfor angitt ambisjonsnivå. Leveransene fraforsvarssektorens øvrige etater er avgjørende inn-satsfaktorer for å sette Forsvaret i stand til å løsedisse oppgavene effektivt og på en god måte.Parallelt med at sektoren løpende skal løse sineoppgaver, skal helheten av tiltakene som følger avdenne proposisjonen realiseres. Samlet sett er detdisse to hensynene som legger rammer for utfor-ming av målene for forsvarssektoren, og dermedfor styringen i perioden 2017–2020. Helheten måbalanseres på en ansvarlig, effektiv og bærekraf-tig måte. I Forsvarsdepartementets styring blir destrategiske målene konkretisert i et helhetlig mål-bilde for forsvarssektoren, hvorfra det avledesgitte mål for den enkelte etat med tilhørende peri-odiserte milepæler og styringsparametere. Denneperiodiseringen av målene gir, sammen med deårlige mål- og resultatkravene, et styringsmessiggrunnlag for Forsvarsdepartementets oppfølgingav fremdriften i denne langtidsplanen.

10.3 Regjeringens mål for virksomheten i forsvarssektoren 2017–2020

Regjeringen vil utvikle staten og offentlig sektorgjennom bedre styring og ledelse. Dette omfatterogså forsvarssektoren. Mål- og resultatstyring eret bærende prinsipp for virksomhetsstyring i sta-ten, og må tilpasses den enkelte etats egenart ogrisiko. I forsvarssektoren følges dette opp ved åsette tydelige mål og etablere klare sammenhen-ger mellom målsetningene i langtidsplanen ogden løpende oppfølgingen av virksomheten, sær-lig på områder hvor det er besluttet vesentligeendringer. Regjeringens overordnede mål er åsette Forsvaret i stand til å løse sine ni oppgaver,innenfor et gitt ambisjonsnivå og rammen avNATOs kollektive forsvar. De omfattendeendringene som denne langtidsplanen legger opptil vil måtte følges nøye opp. Regjeringen vil i peri-oden 2017–2020 særlig prioritere følgende områ-der:

10.3.1 Operative mål

De sikkerhets- og forsvarspolitiske prioriterin-gene redegjort for i kapittel 1 vil følges opp i perio-den. Forsvarssektoren må tilpasses til at

endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelserkan komme svært raskt. Forsvarets operativeevne må styrkes. Regjeringen vil styrke forsvaretav Norge, styrke NATOs kollektive forsvar ogbidra til internasjonal innsats. I tillegg vil regjerin-gen vektlegge videreutvikling av totalforsvaret.

Regjeringen har i gjennomføringen av gjel-dende langtidsplan for perioden 2013–2016 priori-tert utvalgte kapasiteter gjennom å styrke over-våking, tilstedeværelse og suverenitetshevdelse. Ividereutviklingen av Forsvarets samlede kapabili-teter skal tilgjengelighet og utholdenhet priorite-res innledningsvis i perioden 2017–2020. Øktebevilgninger, modernisering og reform vil leggetil rette for styrket reaksjonsevne, økt aktivitet ogoppbemanning av utvalgte operative kapasitetervidere i fireårsperioden. Økt bemanning av opera-tive enheter og avdelinger vil måtte vurderes kon-tinuerlig mot realiserte gevinster for å sikre enbærekraftig utvikling av den samlede strukturen iForsvaret. I løpet av kommende fireårsperiode viltiltakene samlet sett bidra til styrket operativ evneog økt tilstedeværelse i nordområdene.

Nordområdene er Norges viktigste strategiskeansvarsområde. Det er viktig å prioritere militærtilstedeværelse med relevant operativ evne i vårenærområder, særlig i nord. I denne sammenhenger øving og trening, også sammen med allierte, etviktig sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.Regelmessig alliert fredstidsnærvær er en del avnormalsituasjonen i Norge og det virker stabilise-rende og bidrar til forutsigbarhet. Gjennomførin-gen av NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018,hvor Norge er vertskap, vil demonstrere tydelignorsk evne og vilje til å prioritere og legge til rettefor alliert nærvær i norske nærområder. Regjerin-gen vil forbedre evnen til mottak av allierte styr-ker ved å oppdatere nasjonale planverk, bidra tiloppdateringen av allierte planverk og videreutvi-kle gode kommando- og kontrollordninger mel-lom nasjonale og allierte hovedkvarter. Evnen tiloperativt samvirke mellom norske styrker og alli-erte forsterkningsstyrker vil bli vektlagt.

Forsvaret skal i perioden 2017–2020 opprett-holde evnen til internasjonal innsats med rele-vante og etterspurte kapasiteter, herunder tilpågående og nye operasjoner, til stående NATO-styrker og til beredskapsstyrker, fortrinnsvisinnenfor rammen av NATO og FN. Norge skalogså ha militære kapasiteter til å bidra i EU- ellerkoalisjonsoperasjoner. Internasjonal innsats inklu-derer også øving og trening i utlandet, deltakelse istyrkeregistre, beroligelsestiltak og kapasitets-bygging. Praksisen som er etablert for dekning avmerutgifter til operasjoner i utlandet videreføres.


Omfanget av internasjonal innsats må vurderesmot tilgjengelighet og behovet for nasjonal bered-skap.

Totalforsvarskonseptet skal videreutvikles. Forat samfunnets samlede ressurser skal kunne utnyt-tes til det beste for en effektiv håndtering av utfor-dringer mot både stats- og samfunnssikkerheten,skal tilhørende sektorielt og tverrsektorielt plan-verk oppdateres og øves. Dermed legges grunnla-get for å videreutvikle Forsvarets evne til å kunnehåndtere utfordringer mot statssikkerheten medstøtte fra sivil sektor. Etter anmodning fra ansvar-lig myndighet og med basis i tilgjengelige ressur-ser, skal Forsvaret kunne bistå sivile myndigheter.

10.3.2 Økonomi og strukturmål

10.3.2.1 Økonomi

Regjeringen legger opp til en betydelig styrkingav forsvarsbudsjettet i perioden 2017–2020.Denne styrkingen er nødvendig for å sikre lang-siktig og bærekraftig balanse mellom oppgaver,struktur og økonomi. Det henvises til kapittel 3for nærmere beskrivelse av forutsetninger omkostnadsutviklingen og fremtidig bevilgningsnivå.

Regjeringens langtidsplan legger opp til at for-svarsrammen i løpet av planperioden gradvis økestil et nivå i 2020 som ligger om lag 7,2 mrd. kronerover budsjettbanen som lå til grunn ved inngan-gen til langtidsplanen for 2017–2020 og som harvært referansen i planarbeidet frem til ferdig-stillelse av planen. Dette tilsvarer et nivå som lig-ger 4,1 mrd. kroner over saldert budsjett for 2016.Langtidsplanen legger opp til at den bevilgnings-messige økningen i hovedsak vil bidra til styrkingav følgende områder i perioden 2017–2020:

– Økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017.– Reduserte klartider, økt bemanning av opera-

tive kapasiteter og høyere aktivitetsnivå fra2018

– Investeringer i strategiske kapasiteter i 2019 og2020

Ved å øke beredskapsbeholdninger og vedlike-hold vil regjeringen styrke reaksjonsevnen ogutholdenheten til avdelinger i Forsvaret. Regjerin-gen vil dessuten øke profesjonaliseringen ogbemanningen av operative kapasiteter, samt leggetil rette for et høyere aktivitetsnivå. Regjeringenvil sørge for at Forsvarets operative struktur haren reaksjonsevne best mulig tilpasset den sikker-hetspolitiske utviklingen og NATOs behov. Sen-trale investeringer vil øke finansieringsbehovet fraslutten av perioden 2017–2020. De økonomiskehovedstørrelsene er oppsummert i tabell 10.1.

I gjennomføringen vil det være avgjørende atde økonomiske effektene av alle tiltak som liggertil grunn for denne planen realiseres fullt ut. I til-legg må det videre arbeidet med innsparinger ogeffektivisering gi de forutsatte resultater. I perio-den 2013–2016 har forsvarssektoren håndtertrisiko knyttet til både endringer i valutakurser ogendrede drivstoffpriser i den årlige balanseringenav driften. Denne risikoen vil trolig vedvare også iperioden 2017–2020, og vil måtte hensyntas i denløpende styringen og budsjetteringen for å kunnerealisere ambisjonene i denne langtidsplanen.

10.3.2.2 Kontinuerlig forbedring og effektivisering

Regjeringen viderefører og intensiverer et målret-tet arbeid med kontinuerlig forbedring og effekti-visering i forsvarssektoren, for intern ompriorite-

Tabell 10.1 Økonomiske hovedstørrelser

LTP-anslag i mrd. 2016-kroner 2016 2020 Endring

Materiellinvesteringer uten tilleggsfinansiering F-35 9,5 14,2

Infrastrukturinvesteringer 3,1 2,8

Merutgifter til operasjoner i utlandet 0,7 0,6

Øvrig drift 29,4 32,7

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen -0,2 -0,7

Sum forsvarsramme før midlertidige tiltak 42,5 49,7 7,2

Midlertidig økning av forsvarsrammen for kampflyinvesteringen 3,8 3,3

Faseforskyving kampflyutbetaling fra 2015 til 2016 1,1 -

Øvrige engangsutbetalinger mv. for 2016 1,4 -

Sum ordinær forsvarsramme (saldert budsjett) 48,9 53,0 4,1


ring til høyere prioritert virksomhet og for å fri-gjøre ressurser i tråd med avbyråkratiserings- ogeffektiviseringsreformen.

Det skal, som beskrevet i denne langtidspla-nen, frigjøres betydelige ressurser ved å forbedreog effektivisere både den operative virksomhetenog stabs- og støttestrukturen. Basert på interneog eksterne analyser er tiltak identifisert, iverk-satt eller planlagt iverksatt innenfor en rekkeområder. Kvalitative og kvantitative gevinster vilrealiseres innenfor blant annet ledelse, støtte ogadministrasjon, utdanning, investerings- ogdriftsanskaffelser, forsyning og vedlikehold, eien-domsforvaltning, IKT-området og FoU. Innføringav IKT-systemer og automatisering vil i tilleggbidra til å rasjonalisere og forbedre flere av deovennevnte prosessene.

Arbeidet med kontinuerlig forbedring ogeffektivisering skal sikre innovasjon ognytenkning, samtidig som allerede identifiserteeffektiviseringstiltak gjennomføres. Dette krevervidereutvikling av en kultur og kompetanse i helesektoren, med tydelig ledelse som aktivt stimule-rer til kontinuerlig forbedring og effektiviseringpå alle nivåer.

For å legge til rette for en god gjennomføringav forbedrings- og effektiviseringstiltakene somiverksettes innenfor flere områder, vil Forsvars-departementet legge opp til en samling av omstil-lingsmiljøer i sektoren, benytte felles metodeverkfor realisering av gevinster samt forbedre kompe-tansen og incentivstrukturen knyttet til omstillingog effektivisering i sektoren.

Regjeringens langtidsplan innebærer at detgjennom innsparing, endret personellstruktur ogeffektivisering skal frigjøres i underkant av 2,5mrd. kroner innen utgangen av 2020. Omfanget avplanlagte gevinstuttak er tiltakende, fra etutgangsnivå i 2017 i størrelsesorden 200 mill. kro-ner, også når det tas høyde for nødvendige omstil-lingskostnader. Årlige krav til ressursfrigjøring vilbli utarbeidet. I tillegg kommer effektene av å eta-blere en mer rasjonell basestruktur, slik denne eromtalt i kapittel 6.

10.3.2.3 Struktur

Regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaretlegger opp til en rekke strukturog organisasjons-tiltak. Gjennom stram styring og god periodise-ring av tiltak, vil Forsvaret kunne løse sine opp-gaver parallelt med videreutviklingen av forsvars-strukturen. På visse områder vil full økonomiskeffekt av strukturog organisasjonstiltakene førstkunne realiseres etter perioden 2017–2020. Tidlig

i fireårsperioden må oppfølgingen av disse tilta-kene vies særskilt oppmerksomhet. Helheten ogperiodiseringen i den samlede planen, herunderhåndtering av risiko og sammenheng mellomulike mål og tiltak, må ivaretas for å sikre god res-sursutnyttelse og effekt.

Regjeringen vil i begynnelsen av perioden pri-oritere tilgjengeligheten til Hæren gjennom å prio-ritere anskaffelse av reservedeler og beredskaps-materiell for å bedre reaksjonstiden og øke uthol-denheten. Frigjøring av ressurser vil muliggjøreen gradvis økning av aktivitetsnivået for Hærensavdelinger. Videre foreslår regjeringen en gradvisstyrking av den landmilitære tilstedeværelsen iFinnmark frem mot utgangen av 2020, hvor detetableres et nytt jegerkompani tilknyttet Garniso-nen i Sør-Varanger. I Heimevernet reduseresantall HV-distrikter fra elleve til ti, områdestruktu-ren tilpasses til inntil 35 000 mannskaper og Sjø-heimevernet avvikles i løpet av perioden 2017–2020. Øvede, grenvise reserver innføres i alle for-svarsgrener der hvor dette er operativt og økono-misk hensiktsmessig.

Regjeringen vil innledningsvis i perioden prio-ritere tilgjengelighet og utholdenhet i Sjøforsva-ret. Dette vil legge til rette for en gradvis øking avfartøyenes bemanning og aktivitet videre i perio-den. Antall mineryddefartøyer reduseres fra sekstil fire og antall kystvaktfartøyer reduseres fradagens 15 til 13, men er med innfasingen av NH90forutsatt å løse de samme oppgavene som i dag.Nytt logistikkfartøy fases inn i henhold til plan.Kystjegerkommandoen avvikles og Taktisk båts-kvadron fases ut parallelt med etablering av enbordingskapasitet til støtte for Sjøforsvarets far-tøyer. Oppbemanning av fartøyer og økt aktivitet iSjøforsvaret er avhengig av effektivisering av stab,støtte og administrasjon i Sjøforsvaret, ressursenesom frigjøres fra utdanningsreformen og avviklin-gen av Kystjegerkommandoen og Taktisk båt-skvadron.

I videreutviklingen av Luftforsvarets imple-mentering av infrastruktur, vektlegger Regjerin-gen organisasjon og personell som er nødvendigfor innfasing og drift av nye F-35 kampfly. Tilrette-leggingen er basert på planlagt mottak av deførste flyene i Norge høsten 2017 og en videreopptrapping frem mot 2024. Andøya flystasjon leg-ges ned etter 2020 og en samlet base for frem-skutte kampflyoperasjoner og maritime patruljeflyetableres på Evenes, noe som vil medføre investe-ringer i perioden 2017–2020 og videre. Dette vilogså tilrettelegge for betydelige operative og øko-nomiske synergier etter 2020. Basen på Evenesetableres mot slutten av perioden 2017–2020.


Basen vil etableres med baseforsvar, og påbe-gynne oppbyggingen av luftvern innen F-35 ivare-tar kampflyberedskap (QRA) fra Evenes. VIP-flyunder 717 skvadron avvikles tidlig i fireårsperio-den. Luftforsvarets ledelse og Forsvarets EK støt-tesenter (FEKS) videreføres på Rygge. Luftforsva-rets programmeringssenter flyttes til Rygge tidligi fireårsperioden. Samlingen av helikoptermiljøetknyttet til Bell 412 på Rygge, for støtte til spesial-styrkene og politiet, påbegynnes innen 2019. 339skvadron på Bardufoss flyttes til Rygge og 334skvadron etableres på Haakonsvern. Luftforsva-rets skoleaktivitet samles i størst mulig grad tilTrøndelagsregionen. Skolesenteret på Kjevikavvikles over tid og ledig kapasitet på Værnesutnyttes. Luftforsvarets befalsskole og stab flyttesfra Kjevik til Værnes tidlig i perioden.

Logistikkvirksomheten skal gjennomgå enomfattende modernisering og effektivisering. Detvil i perioden vurderes et strategisk samarbeidmed forsvarsindustrien for å effektivisere vedlike-holdsvirksomheten der dette bidrar til økt opera-tiv evne og er kostnadseffektivt. Det skal også sik-res forsyninger til avdelinger og materiell-systemer gjennom et nærere samarbeid mednæringslivet. Antall verksteder og lager i Forsva-ret vil derfor kunne reduseres.

Forsvaret skal effektivisere IKT-virksomhet iperioden. I styringen vil regjeringen særlig priori-tere realiseringen av gevinster i form av redusertekostnader gjennom mer effektive materiellanskaf-felser og redusert bemanning. Videre skal gjen-bruk av systemer på tvers i forsvarssektoren prio-riteres for å redusere den samlede porteføljen avIKT-systemer. Forsvarets evne til styring innenforIKT-området skal forbedres og organiseringenskal forenkles for å klargjøre roller og ansvar.Videre skal virksomheten i Forsvarets sanitetgjennomgås og effektiviseres. Samarbeid medsivile aktører skal videreutvikles.

Regjeringen prioriterer og vil legge til rette foralliert trening og øving i Norge gjennom størregrad av integrasjon med nasjonal øving og tre-ning. Dette vil gi økt mulighet for samtrening ogbedre sammenheng med planverk for allierte ope-rasjoner i Norge.

For å gjøre strukturen med profesjonellemusikkorps mer effektiv, reduseres antall korpsfra fem til tre så snart som mulig og senest innenutgangen av 2017. Det videreføres korps i Oslo,Bergen og Harstad.

Som følge av endringer i Forsvarets operativestruktur vil det være mulig å avvikle baser ogsamle virksomheten ved færre lokaliseringer. Ret-tidig avvikling vil være avgjørende for realisering

av gevinster som kan nyttes til høyere prioriterteformål. Fornyelsesbehov kan unngås og arealerdet ikke lenger er behov for kan selges.

10.3.3 Personell- og kompetansemål

I perioden 2017–2020 vil forsvarssektoren gjennom-føre endringer innenfor personellområdet, særliggjennom innføringen av ny militærordning og denvidere implementeringen av allmenn verneplikt.Parallelt med disse endringene skal det gjennom-føres en omstilling av Forsvarets personellstruktur.

Den fortsatte omstillingen og moderniserin-gen av forsvarssektoren i perioden 2017–2020skal legge til rette for en tilpasset personellstruk-tur. I tråd med forutsetningene som legges tilgrunn for en bærekraftig struktur i denne lang-tidsplanen skal antall ansatte i forsvarssektoren,herunder også i Forsvarsdepartementet, reduse-res i løpet av fireårsperioden. Forsvaret styrer motet årsverksforbruk på om lag 15 700 årsverk vedutgangen av inneværende langtidsperiode. Dettetallet kan bli justert som følge av endringer somiverksettes i Forsvaret frem mot utgangen av2016. Tallet blir også startpunktet for den nyelangtidsplanen. I den nye langtidsplanen er detplanlagt gjennomført en rekke tiltak som samletvil redusere årsverksforbruket i Forsvaret medom lag 1 400 årsverk, jf. omtale i kapittel 8. Reduk-sjonene i forsvarssektorens etater og i Forsvars-departementet skal primært finne sted innenforstab, støtte og administrasjon. Når militærordnin-gen er implementert innen 2020 skal om lag 70prosent av befalskorpset bestå av spesialistbefal,og om lag 30 prosent offiserer. Den nyopprettedeetaten Forsvarsmateriell skal videreutvikles, blantannet gjennom økt profesjonalisering av investe-ringsvirksomheten samt bedre utnyttelse av kom-petansen på tvers av kapasitetsområdene. For-svarsbygg og Forsvarsmateriell skal tilpasse sinvirksomhet til strukturbeslutninger og andreendringer i forsvarssektorens etterspørsel. Forsamtlige etater i sektoren legger regjeringen tilgrunn en effektivisering av stabs- og støttefunk-sjoner i løpet av fireårsperioden. Årsverksrammerer et viktig verktøy for realiseringen av den anbe-falte strukturen, men skal ikke være til hinder forå etablere totaløkonomisk gunstige løsninger. Detlegges opp til tett dialog med arbeidstakerorgani-sasjonene for gjennomføringen av omstillingen.

Regjeringen ønsker å innrette utdannings-systemet som et helhetlig system som levererrelevant, behovsprøvd, fleksibel, kostnadseffektivog god militær utdanning. Utdanningsreformenfølger opp gjennomgangen av Forsvarets utdan-


ningssystem ble varslet i den pågående personell-og kompetansereformen (Meld. St. 14 (2012–2013)) og den igangsatte strukturreformen i uni-versitets- og høgskolesektoren (Meld. St. 18(2014–2015)). Regjeringen vil samle Forsvaretsseks høyskoler organisatorisk i en nyopprettetdriftsenhet. Geografisk vil skolene bli værendeder de er i dag i kommende periode. Den nyedriftsenheten vil få ansvar for all nivådannendeutdanning og øvrig akkreditert fagutdanning forbåde offiserer og spesialistbefal. Hovedtyngdenav endringen vil påbegynnes i 2018 og gjennomfø-res innen utgangen av 2019.

Regjeringen vektlegger at implementeringenav reformen skal legge til rette for å kunne se allutdanning og kompetanseproduksjon i Forsvaret isammenheng. Kvalitet i utdanning skal blantannet sikres gjennom mer robuste fagmiljøer, kva-litet i forskning og utvikling og forskningsbasertundervisning på militærfaglige områder. Regjerin-gen vil særlig vektlegge mer kostnadseffektivemåter å levere god militær utdanning på. Utnyt-ting av synergier på tvers av virksomheter i For-svaret, samling av funksjoner, i tillegg til økt sam-arbeid med sivile utdanningsinstitusjoner, blirsentralt for å realisere reformen. Kostnadsreduse-rende tiltak som i større grad harmoniserer mili-tær utdanning med sammenlignbare sivile studierskal prioriteres. Styringslinjer og budsjettmidlerflyttes fra forsvarsgrenene og andre driftsenheteri Forsvaret til den nye felles høgskolen.

10.4 Materiell og utrustning

Forsvarssektoren har de siste årene hatt en inves-teringsandel av budsjettet på over 20 prosent.Dette er i tråd med NATOs målsetninger. Det øko-nomiske grunnlaget for denne langtidsplanen leg-ger til grunn en vesentlig økning av sektorensøkonomiske rammer, også til investering i nye ogmoderne kapasiteter. Det er viktig at forsvarssek-toren i årene som kommer evner å opprettholdeen tilstrekkelig moderniseringstakt, med en opp-trapping mot slutten av fireårsperioden. Regjerin-gen har lagt til rette for en styrket strategisk sty-ring av materiellområdet gjennom opprettelsen avetaten Forsvarsmateriell, jf. kapittel 7. Samtidigstiller det nye grensesnittet øke krav til koordine-ring mellom Forsvaret og Forsvarsmateriell, og tilForsvarsdepartementets helhetlige styring avmateriellforvaltningen i sektoren.

Forsvarsmateriell skal videreutvikles paralleltmed at materiellinvesteringene økes vesentligmot slutten av fireårsperioden 2017–2020. Inves-

teringsvirksomheten krever et langsiktig perspek-tiv og forutsigbarhet for prioriteringer og bevilg-ninger. Forsvarsmateriell skal stå for en langsiktigog god materiellforvaltning, og materiellinveste-ringene skal som en hovedregel basere seg påanskaffelse og tilpasning av ferdig utviklet materi-ell, noe som vil bidra til å redusere tiden frabeslutning til levering, og derigjennom styrke denoperative evnen. Samtidig kan det også i fremti-den være behov for utviklingsprosjekter.

Innfasingen av F-35 vil fremdeles stå sentralt ikommende fireårsperiode, med betydelige utbeta-linger i forbindelse med anskaffelsen av de nyekampflyene. Videre vil regjeringen prioritereanskaffelse av reservedeler og beredskapsmateri-ell for å øke strukturens tilgjengelighet tidlig iperioden. Mot slutten av fireårsperioden vil nyeundervannsbåter, maritime patruljefly, samt luft-vern og nye kystvaktfartøyer bli prioritert. Regje-ringen vil legge til rette for at Forsvarsmateriell til-passer seg denne situasjonen ved å kunne under-støtte fremtidige prosjekter gjennom en fleksibelog effektiv organisering.

Økt evne til kontinuerlig forbedring vil kunnebidra til mer kostnadseffektive og tidsbesparendeinvesteringsløsninger.

For å kunne bidra til en effektiv bruk av sam-funnets ressurser, og sikre bredden av kapasiteteri Forsvaret, er det avgjørende å ha en nøktern til-nærming til det materiellet som skal anskaffes.For å ivareta dette er det særlig tre prinsipper somskal vurderes:

For det første skal en nøktern «godt nok»-til-nærming legges til grunn ved kravsetting av nyemateriellsystemer. Denne investeringsforutsetnin-gen skal bidra til gjennomføring med lavere tids-bruk og anskaffelseskostnad knyttet til detenkelte prosjekt. Redusert tidsbruk og reduserteanskaffelseskostnader er imidlertid krevende ogfordrer god styring og tett oppfølging av prosjek-tene, men vil kunne sikre Forsvaret raskere til-gang på nødvendige kapasiteter. Det vil tilretteleg-ges for realisering av et slikt mål gjennom å tasikte på færre utviklingsprosjekter og en øktandel anskaffelser av ferdig utviklet materiell tilForsvarets struktur. En slik tilnærming vil ogsåkunne gi lavere anskaffelseskostnader ved å økeandelen ferdigutviklede kapasiteter. Det er også etpotensial for å hente inn en økonomisk gevinst ireduserte gjennomføringskostnader og lavererisiko for forsinkelser i prosjektet. Videre vil detogså kunne gi lavere drifts- og vedlikeholdskost-nader der hvor andre nasjoner har anskaffet detsamme systemet. Det skal derfor som en hovedre-gel anskaffes ferdigutviklede produkter.


Videre skal det i alle investeringsprosjektervurderes mulighet for å anskaffe brukt materiellog/eller tilgjengelig overskuddsmateriell.

Der det er hensiktsmessig og tjener norskeinteresser, skal det søkes å etablere flernasjonaltsamarbeid med allierte og partnere, jf. også kapit-tel 1.3.1.4. Det gjelder både utvikling og tradisjo-nelt kjøp. EUs direktiv om forsvarsanskaffelserhar til hensikt å åpne markedet for forsvarsmateri-ell i Europa. Norge vil følge nøye med på utviklin-gen i det europeiske forsvarsmarkedet og obser-vere om øvrige nasjoner følger direktivet, slik atdette virker etter hensikten. Det vil være i Norgesinteresse å praktisere tilnærmingen til EU-direkti-vet slik de øvrige nasjonene gjør, for å sikre norskforsvarsindustri tilgang til forsvarsmarkedet iEuropa.

10.5 Eiendom, bygg og anlegg

Tiltak for å redusere drifts- og investeringskostna-dene til EBA i sektoren er sentralt i gjennomførin-gen av langtidsplanen. Endringer i base- og støtte-strukturen, arealeffektivisering, standardiserteløsninger og økt utnyttelse av eksisterende EBA

er viktige elementer i dette arbeidet. Nøkternhetskal legges til grunn.

Fornyelse og innfasing av materiell samt etfortsatt behov for fornyelse av eksisterende priori-tert EBA-masse i forsvarssektoren, medførervesentlige oppgraderinger av eksisterende byg-ningsmasse og investeringer i nye bygg oganlegg. Samtidig unngås fremtidige drifts- oginvesteringsutgifter gjennom konsentrasjon avvirksomheten til færre baser.

I perioden 2017–2020 vil de viktigste EBA-investeringene omfatte videreutviklingen avhovedbasen for kampfly på Ørland, tilpasning avRygge i forbindelse med samling av helikopter-miljøet og etablering av Evenes som base for mari-time patruljefly og fremskutt base for kampfly.Videre etableres et utdanningssenter for Luftfor-svaret på Værnes. Regjeringen legger vekt på atbyggeprosjektene baserer seg på standardiserteløsninger.

Det vil bli gjennomført kostnadsreduserendetiltak innenfor eiendomsforvaltningen gjennom åredusere antall kvadratmeter eiendomsmasse oggjennom å forbedre og effektivisere drifts- oginvesteringsprosessene på EBA-området.

Boks 10.1 Nasjonal forsvarsindustriell strategi

Regjeringen har i Meld. St. 9 (2015–2016)Nasjonal forsvarsindustriell strategi beskrevetforholdet mellom Forsvaret og forsvarsindus-trien. Meldingen understreker betydningen aven internasjonalt konkurransedyktig norsk for-svarsindustri for vår evne til å ivareta nasjonalesikkerhetsinteresser. Strategien skal sikre etgodt samarbeid mellom forsvarssektoren og for-svarsindustrien basert på forsvarssektorensbehov for kostnadseffektive leveranser av mate-riell og tjenester.

Regjeringen vil fremdeles prioritere vedlike-hold og oppbygging av forsvarsindustriell kompe-tanse innenfor prioriterte teknologiske kompe-tanseområder. Dette øker vår evne til å ivaretanasjonal sikkerhet på områder der særnorske for-hold krever spesiell kompetanse. Trekantsamar-beidet mellom industrien, Forsvarets forsknings-institutt og Forsvaret, som anses som et nasjonaltkonkurransefortrinn som kan bidra til lavereutviklingskostnader, skal derfor videreføres.

Tidlig dialog på strategisk nivå mellom for-svarssektoren og industrien er et sentralt virke-

middel i strategien som vil gjøre partene i standtil å ta gode og tidsriktige beslutninger og der-med bidra til større kostnadseffektivitet.

Strategien fastholder at nasjonale sikkerhets-interesser og Forsvarets behov er førende forforsvarssektorens materiellanskaffelser, og skalsikre forutsigbar og enhetlig opptreden ved for-svarssektorens anskaffelser av materiell. Fler-nasjonalt forsvarspolitisk og militært samarbeidover et bredt spekter er en viktig rammefaktorfor den videre utviklingen av forsvarssektoren.Dette gjelder også innenfor utvikling og anskaf-felse av forsvarsmateriell.

Regjeringens mål er å skaffe til veie bestmulig forsvarsmateriell til best mulig pris. Detlegges til grunn at anskaffelsene skal basere segpå prinsippene om konkurranse, ikke-diskrimi-nering og likebehandling, så lenge nasjonale sik-kerhetshensyn ikke medfører behov for unntak.Når nasjonale sikkerhetsinteresser betinger det,vil det likevel kunne være nødvendig å fravikealminnelige konkurranseprinsipper.


Gevinstene vil bli omfordelt til høyere priori-tert virksomhet. Forsvarssektorens mest vir-kningsfulle tiltak for å redusere kostnader til EBA,er at etatene i sektoren reduserer sin arealbruksamt fremmer nøkterne behovsbeskrivelser vedanskaffelse av ny EBA. Forsvarsbygg må tilpassesin virksomhet, organisasjon og lokalisering somkonsekvens av både strukturbeslutninger ogandre endringer i forsvarssektorens etterspørsel.Kontinuerlig forbedring og effektivisering vilvære viktig i perioden 2017–2020 og vil medføreen videreutvikling av Forsvarsbyggs interne inn-retning og organisering.

10.6 Sentrale suksesskriterier

10.6.1 Nærmere om strukturutvikling og avhengigheter på viktige områder og implementering

Regjeringen foreslår i denne proposisjonen enbetydelig satsing på Forsvaret og forsvarssekto-ren gjennom en kraftig styrking av forsvarsbud-sjettet og en rekke strukturog effektiviseringstil-tak. Dette danner et godt utgangspunkt for enstyrket forsvarssektor med økt operativ evne iForsvaret og en langsiktig balanse mellom opp-gaver, struktur og økonomi. Samtidig er realise-ringen av målsetningene i denne langtidsplanenutfordrende. Grunnlaget for langtidsplanen byg-ger på en rekke forutsetninger og avhengighetersom sektoren bare til en viss grad selv kanpåvirke. Dette inkluderer endringer i den uten-riks- og sikkerhetspolitiske situasjonen, men ogsåeksternt påførte kostnader som leverandørforsin-kelser, bevilgningsnivå, lønns- og prisvekst ogmakroøkonomiske utviklingstrekk. En økono-misk utvikling som ikke samsvarer med forutset-ningene i denne langtidsplanen, vil få langvarigestrukturelle konsekvenser. Samtidig vil nødven-dige strukturelle endringer, for å gjenopprettebalansen mellom oppgaver, struktur og økonomi,ofte ikke ha tilstrekkelig økonomisk effekt i detkortsiktige perspektivet. Strukturelle endringerunderveis må derfor suppleres med kortsiktigeog driftsmessige ad hoc-tiltak for å sikre inndek-ning i nærtid. Dette innebærer at dersom de øko-nomiske forutsetningene endres og strukturensettes under press, vil regjeringen innenfor fireår-sperioden komme tilbake til Stortinget med ytter-ligere endringsforslag av strukturell art, bådeknyttet til den operative strukturen, base- og støt-testrukturen og det ambisjonsnivået langtidspla-nen hviler på. Regjeringen anser det som avgjø-rende at endrede økonomiske forutsetninger vur-

deres og håndteres i et langsiktig perspektiv.Eventuelle økonomiske endringer i årsperspekti-vet må følgelig håndteres i et flerårig perspektiv.

Samtidig bygger også realiseringen av målset-ningene i langtidsplanen på en rekke forutsetnin-ger og avhengigheter som forsvarssektoren i storgrad selv kan påvirke. De anbefalte tiltakeneinnenfor operativ struktur og base- og støttestruk-turen vil gi begrenset økonomisk effekt de førsteårene. Rettidig realisering av effektiviserings-gevinster, herunder utdanningsreformen, ny mili-tærordning, overgang til mer bærekraftig perso-nell- og kompetansestruktur, base- og strukturtil-tak, effektivisering av prosessene for anskaffelseav materiell og eiendom, bygg og anlegg, og atforsvarssektoren på disse områdene i større gradbaserer seg på standardiserte løsninger, er forut-setninger for realiseringen av denne langtidspla-nen. Dersom de økonomiske forutsetningeneikke følges opp internt, vil dette svekke og for-sinke styrkingen av den operative evnen, her-under muligheten for å øke bemanningen av ope-rative kapasiteter og aktivitetsnivået i forsvarsgre-nene innenfor fireårsperioden.

Styringsutfordringer må håndteres dersom deoppstår. For at de mål som er satt for langtidspla-nen skal nås, er det viktig at styringsutfordringerhåndteres fortløpende, slik at de ikke skyves påog akkumuleres, og dermed undergraver mulig-heten for å realisere målsetningene i langtidspla-nen. Rettidig realisering av effektiviseringsmå-lene, valutasvingninger og drivstoffpriser ereksempler på utfordringer som må hensyntas iden løpende styringen og budsjetteringen for åkunne realisere ambisjonene i denne langtidspla-nen.

10.6.2 Styring og ledelse i forsvarssektoren

God og kompetent ledelse er avgjørende for åsikre gjennomføringen av denne langtidsplanen.På alle fagområder forventes det at ledere i for-svarssektoren målrettet løser sine oppdrag mednøkternhet og god utnyttelse av tilgjengelige res-surser. Det er avgjørende at ledere i forsvarssek-toren bygger opp under de langsiktige målsetnin-gene som er satt, og at samtlige etater støtter oppom strategisk retning og utvikler helhetlige, tyde-lige og realistiske målbilder for å sikre måloppnå-else innen utgangen av 2020.

Evne til godt lederskap og gjennomførings-evne er avgjørende i militære operasjoner og i dendaglige driften av virksomheten i forsvarssekto-ren. Forsvaret utøver kompetent ledelse innenforden operativt rettede virksomheten, som utgjør


kjernen av den militære profesjon. Samtidig ergod økonomi-, kompetanseog virksomhetssty-ring og forsvarlig forvaltning sentrale forutsetnin-ger for at styringen skal sikre gjennomføringen avdenne planen, i tråd med krav og forventningerom effektiv ressursbruk og overholdelse av loverog regelverk. Dette forutsetter løpende kompetan-sefornyelse innenfor sentrale styrings- og forvalt-ningsområder, også på ledelsesnivå.

Ledere i forsvarssektoren har et ansvar somrollemodeller og kulturbærere, og det forventesat disse bidrar til å videreutvikle en organisasjons-kultur preget av tillit, ansvarlighet, endringsviljeog lojalitet. Det er avgjørende at ledelsen i eta-tene, og i sektoren generelt, styrer i en felles ret-ning mot besluttede mål, og at en kultur med tyde-lige resultatkrav med tilhørende ansvarliggjøringforsterkes.

Integrert strategisk ledelse har lagt et grunn-lag for felles situasjonsforståelse i den øversteledelsen samt god strategisk styring og kontroll isektoren. Ordningen har i all hovedsak vært vik-tig for omstillingen av forsvarssektoren så langt,og vil legge et godt grunnlag også for omstillingeni perioden 2017–2020. Regjeringen anser at nåvæ-rende modell for strategisk ledelse er hensikts-messig og skal videreføres med en tydelig vekt-legging av ansvar, roller og myndighet.

10.6.3 Samfunnskontakt

Videreutviklingen av forsvarssektoren vil måttegjennomføres gjennom dialog med partene i

arbeidslivet, med andre departementer og øvrigedeler av statsforvaltningen samt internt i forsvars-sektoren. God dialog er et av de mest sentrale ele-mentene for å sikre rettidig realisering av målset-ningene i langtidsplanen. Effektiv gjennomføringav beslutninger forutsetter grunnleggende forstå-else for utfordringene og bred tilslutning til løs-ningene. De endringene det legges opp til stillerstore krav, spesielt til forsvarssektorens egnemedarbeidere, men også til samfunnet for øvrig.En vellykket gjennomføring av denne langtidspla-nen forutsetter en god og felles forståelse i organi-sasjonen om hva som skal til for å styrke Forsvar-ets operative evne. Slik kunnskap og forståelse ergrunnlaget for god styring, for godt samarbeidmellom etatene i forsvarssektoren, og et godtgrunnlag for rekruttering til Forsvaret, og skalbidra til å opprettholde det gode forholdet mellomfolk og forsvar. Regjeringen legger vekt på enåpen og god dialog med alle deler av samfunnetog vil arbeide for å sikre bred enighet i Stortingetom den videre utviklingen av forsvarssektoren.

Forsvarsdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriverunder et framlagt forslag til proposisjon til Stortin-get om Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan forforsvarssektoren.

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoreni samsvar med et vedlagt forslag.


Forslag

til vedtak om Kampkraft og bærekraft – Langtidsplan for forsvarssektoren

Styrkestruktur

I

Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidigestyrkestruktur som beskrevet i tabell 5.1. For-svarsdepartementet gis fullmakt til å iverksetteendringene.

Ledelse

II

Generalinspektørene endrer navn til sjef Hæren,Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.

Sjøforsvaret

III

Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadronlegges ned. Trondenes leir legges ned.

IV

Skjold-klasse korvetter fases ut.

Luftforsvaret

V

DA-20 EK og VIP fly fases ut. 717 skvadron leggesned. 339 skvadron lokaliseres til Rygge. 334 skva-dron lokaliseres til Haakonsvern orlogsstasjon.

VI

333 skvadron lokaliseres til Evenes. Andøya flysta-sjon legges ned.

VII

Sjef Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben, Luftopera-tivt inspektorat og Forsvarets EK-støttesentervidereføres på Rygge. Luftforsvarets programme-ringssenter lokaliseres til Rygge.

VIII

Luftforsvarets skolesenter lokaliseres til Værnes.Forsvarets virksomhet på Kjevik legges ned.

Heimevernet

IX

Møre- og Fjordane heimevernsdistrikt 11 leggesned. Setnesmoen leir legges ned. Sjøheimevernetlegges ned.

Fellesvirksomheter

X

Musikkinspektoratet i Oslo, Kongelige norskemarines musikkorps i Horten og Luftforsvaretsmusikkorps i Trondheim legges ned.

XI

Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges ned.Forsvarets verksted på Karljohansvern leggesned. Hovemoen leir og Åsegarden leir legges ned.


Vedlegg 1

Forsvarssjefens kommentarer til regjeringens anbefaling om den videre utvikling av Forsvaret

Innledning

I det fagmilitære rådet av 1. oktober 2015, frem-met jeg mitt prinsipielle syn på utviklingen av For-svaret. Jeg vil i det etterfølgende gi en fagmilitærvurdering av regjeringens anbefalinger.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen iEuropa og i områder som påvirker europeisk sik-kerhet, samt den økonomiske situasjonen i For-svaret, var utgangspunktet for utformingen av detfagmilitære rådet. I mitt råd til regjeringen la jegvekt på Forsvarets behov for et økonomisk løft forå være et troverdig og relevant førstelinjeforsvarfor NATO i Norge. Det er svært positivt at regje-ringen gjennom denne proposisjonen legger opptil et betydelig økonomisk løft og fremmer en plani langsiktig balanse.

Der hvor jeg i det fagmilitære rådet innrettetForsvaret med en balanse av kapasiteter i alledomener for å løse de vanskeligste oppgavene pånorsk territorium, har regjeringen vurdert flereperspektiver og i større grad lagt til grunn en inn-retning som prioriterer maritime forhold i nord.Proposisjonen er likevel i stor grad sammenfal-lende med anbefalingen i det fagmilitære rådet.

Regjeringen prioriterer strategiske kapasiteteri sjø- og luftdomenet og nedtoner i det korte per-spektiv modernisering av kapasiteter i landdome-net. Det legges opp til et forsvar som vil væremoderne, holde god kvalitet og ha evne til å løsebredden av oppgavene.

Jeg støtter regjeringens prioritering av å få denstruktur vi allerede har til å virke etter hensikten,for deretter å innrette Forsvaret mot de fremtidigemilitære og sikkerhetspolitiske utfordringene ogtruslene.

Forsvarets operative struktur

I det fagmilitære rådet la jeg vekt på å forme et for-svar som evner å møte de mest alvorlige militæreutfordringene mot Norge. Dette er et forsvar som

konseptuelt er bygd opp rundt grunnleggendeevner:– Forsvaret må ha evne til en så tidlig varsling

som mulig og kunne etablere og opprettholdesituasjonsforståelse på strategisk, operasjoneltog taktisk nivå. Evne til å identifisere og forståtrusler utgjør grunnlaget for å treffe relevantetiltak.

– Forsvaret må ha evne til å lede og gjennomføreoperasjoner gjennom et godt kommando- ogkontrollapparat. Dette medfører klare styrings-linjer, sikre og effektive kommunikasjonsløs-ninger og tilpasset infrastruktur.

– Forsvaret må ha nødvendig ildkraft både for åkunne avskrekke en motstander og for åramme ham ved et motangrep. Dette krever atForsvaret virker i et tett samspill mellomHæren, Heimevernet, Sjøforsvaret, Luftforsva-ret, Forsvarets spesialstyrker og støttefunksjo-nene.

– Forsvaret må ha evne til å beskytte sine våpen-systemer, baser og enheter. Særlig viktig idenne sammenhengen er troverdig luftkon-troll, bestående av både kampfly og luftvern.

– Strukturen må ha en beredskap og mobilitetmed en tilpasset forsynings- og logistikkapasi-tet som gir nødvendig reaksjonsevne, tilgjenge-lighet, utholdenheten og tilstedeværelse i prio-riterte områder.

Regjeringen har videreført disse grunnleggendeevnene i den foreslåtte forsvarsstrukturen, ogstrukturen er langt på vei sammenfallende medmin anbefaling i det fagmilitære rådet. Proposisjo-nens anbefalte struktur er et godt grunnlag for atForsvaret skal kunne løse pålagte oppgaver.Regjeringen prioriterer å fjerne misforholdet mel-lom Forsvarets operative evne og behovene somfølger av den endrede sikkerhetspolitiske situasjo-nen. Dette vil imidlertid ta lengre tid enn ønskeligfra et fagmilitært ståsted.

Beredskap og evne til innsats forbedres gjen-nom styrket bemanning og økte bevilgninger til


trening, vedlikehold, reservedeler og beredskaps-beholdninger, og gjennom økt tilstedeværelse avmoderne sjø- og luftstyrker i Nord-Norge.

Forsvarets kapasiteter innen etterretning, over-våking og rekognosering fornyes og styrkes medregjeringens forslag. Anskaffelsen av nye mari-time patruljefly til erstatning for P-3 Orion videre-fører maritim overvåkingskapasitet og evnen tilantiubåtkrigføring. Proposisjonen legger i mindregrad enn det jeg anbefalte opp til at Forsvaret skalutnytte de muligheter som åpner seg ved bruk avubemannede farkoster. Den teknologiske utviklin-gen på dette området er stor og fremtidsrettet, ogteknologien er godt egnet for etterretning, over-våkning og rekognosering.

Luftforsvaret får tilført nødvendige kapasiteterfor å drive effektiv luftkontroll, luftovervåking,bekjempelse av mål og støtte til andre deler avForsvaret. Anskaffelse av 52 F-35 gir Forsvaret ogNATO en strategisk kapasitet som bidrar til tro-verdig avskrekking, og det vil sikre tilstrekkeligkontroll i eget luftrom slik at våre egne ellerNATOs bakke- og sjøstyrker kan operere. Evnentil å beskytte viktige baser, avdelinger, allierte for-sterkninger og kritisk infrastruktur styrkes ved atdet anskaffes flere og bedre luftvernsystemer.

Sjøforsvarets utholdenhet og tilstedeværelseforbedres gjennom flere besetninger og økt antallseilingsdøgn. Ubåter er en viktig strategisk kapa-sitet, og en nyanskaffelse vil gi troverdig avskrek-king og styrke Forsvarets kampkraft. Innføring avautonome systemer mot sjøminer legger til rettefor at Marinen kan gjennomføre sine oppgaver påen ny og kostnadseffektiv måte.

Forsvarets spesialstyrker videreutvikler sineevner til å gjennomføre spesialstyrkeoperasjoner,herunder kontraterroroppgaver. Samling av Bell-helikoptrene til Rygge som en dedikert ressurs tilspesialstyrkene vil bidra til dette. Bell-helikop-trene har begrenset kapasitet og en erstatning avhelikoptrene er ikke prioritert i proposisjonen.Dersom man skal opprettholde spesialstyrkenesmobilitet over tid, må en erstatning vurderes i 20-årsperioden.

Regjeringens anbefalte utvikling av landmak-ten er i hovedsak en videreføring av dagens orga-nisasjon og utrustning. Dette er en løsning somikke samsvarer med den konseptuelle innretnin-gen som jeg fremmet i mitt fagmilitære råd. For-nying av Hærens ildkraft og beskyttelse utsettesog samling av ildkraften i nord prioriteres ikke.Regjeringen foreslår en egen landmaktstudie for åse på landmaktens utvikling. Det er viktig atdenne gjennomføres snarest og at regjeringenklarlegger retning og ambisjon for landmakten før

arbeidet initieres. En etablering av et jegerkom-pani i Finnmark bør avvente en avklaring av frem-tidens landmakt.

Øvrig struktur

Regjeringens anbefalinger om nedleggelser ogreduksjoner i struktur, for å kunne styrke andredeler av den operative strukturen, samsvarer medmin anbefaling.

Forsvarets støttevirksomhet bygger opp underden operative evnen. Forsvaret må ha en egenkapasitet for understøttelse i operasjonsområdet.Ut over dette er jeg enig i at sivile og kommersi-elle aktører i større grad bør benyttes der det erberedskapsmessig forsvarlig og ressursmessigeffektivt.

Baser og etablissementer. Det er avgjørende forForsvarets langsiktige balanse at base- og støtte-strukturen er tilpasset den operative strukturen.Jeg vil også understreke betydningen av å samleForsvarets virksomheter rundt landets sentralesamferdselsårer. Dette er viktig for et mest muligeffektivt mottak og videre forflytning av allierteforsterkninger, og vil føre til bedre utnyttelse avlogistikkapasiteter, IKT og annen viktig infra-struktur. Jeg støtter regjeringens vektlegging avdisse prinsippene, og at man ikke opprettholderkostbare baser med liten eller ingen operativverdi.

Forsvarets utdanningssystem utvikler kunn-skaper, holdninger og ferdigheter som er nødven-dige for å planlegge, gjennomføre og lede mili-tære operasjoner. I mitt fagmilitære råd fremhevetjeg at dagens utdanning holder høy kvalitet. Kost-naden er imidlertid høy og må søkes redusert.Det vil kreve at utdanningssystemet forenkles.

Min anbefaling var å vente med strukturelleendringer inntil Forsvaret har implementert nymilitær ordning og erfaringer med denne var kart-lagt. Regjeringen anbefaler imidlertid en omfat-tende omlegging av utdanningssystemet uten aterfaringer av ny militær ordning foreligger og til-synelatende uten at konsekvensen av løsningen ergrundig vurdert. Jeg er bekymret for at man-glende konsekvensvurderinger kan bidra til et veloptimistisk innsparingspotensial innen utdanning.

Økonomi

Regjeringens anbefaling om å styrke forsvarsbud-sjettet vesentlig de neste 20 årene markerer et his-torisk løft for Forsvaret. En realisering av detteøkonomiske løftet vil være avgjørende for åutvikle et fremtidig relevant forsvar. Det er posi-


tivt at regjeringen i sin økonomiske planleggingnå tar hensyn til den reelle kostnadsveksten knyt-tet til anskaffelser og drift av forsvarsmateriell.

I tillegg til økte bevilgninger baserer regjerin-gens satsning seg på at betydelige ressurser skalfrigjøres gjennom effektivisering og strukturelleendringer. Erfaringer etter år med omstilling ogeffektivisering i Forsvaret er at både gevinstpoten-sialet og gjennomføringstakten ofte er for optimis-tisk anslått. I mitt fagmilitære råd la jeg opp til enbetydelig effektivisering, men proposisjonen gårlengre i vurderingen av gevinstpotensialet. Minbekymring er om vurderingen er for optimistisk,og at det blir svært krevende å realisere hele inns-paringspotensialet. Dersom det ikke lar seg reali-sere, vil det svekke den operative styrkingen somproposisjonen beskriver.

Flernasjonalt samarbeid vil kunne bidra til mereffektiv ressursutnyttelse, både hva gjelder kapa-bilitetsutvikling og operativ virksomhet. Flerna-sjonalt samarbeid er imidlertid krevende, ogresultater vil være avhengig av vilje og evne i lan-dene til å tilpasse nasjonale krav.

Avslutning

Gjennom denne proposisjonen har regjeringentatt et veivalg i den langsiktige utviklingen av For-svaret, noe jeg anser å være svært positivt. Et his-torisk økonomisk løft i 20-årsperioden leggergrunnlaget for å kunne utvikle et relevant forsvarsom er i stand til å løse de pålagte oppgavene.

Realiseringen av det relevante Forsvaret vilkreve at både ansvarlige myndigheter finansiererplanen og at Forsvaret realiserer det ambisiøseinnsparingspotensialet.

Regjeringen foreslår i stor grad å endre For-svaret i tråd med mitt fagmilitære råd. Forsvaretutvikles med en tilstrekkelig operativ evne til åmøte de sikkerhetspolitiske utfordringene. Videreprioriterer regjeringen å øke beredskapen og rele-vansen til de kapasitetene vi allerede har, før vimoderniserer og fornyer strukturen.


Prop. 151 S(2015–2016)


Kam

pkraft og bærekraft

Pro

p. 1

51

S (20

15

–20

16

)

Bestilling av publikasjoner

Offentlige institusjoner:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonInternett: www.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 00 00

Privat sektor:Internett: www.fagbokforlaget.no/offpubE-post: [email protected]: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Print Media AS – 06/2016

07 PRINTMEDIA – 2041 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Documents

Prop. 151 S (2015–2016) - Regjeringen.no...(2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Kampkraft og bærekraft Prop. 151 S (2015–2016) Bestilling av