Prosjekt til fordypning erfaringer gjort i BKK Nett AS

Erfaringar gjort i BKK Nett AS

Prosjekt til fordypning

Virksomheten i tall

.

» Totalbalanse på 18 mrd. kroner

» 180 000 nettkunder

» Eier og drifter 31 vannkraftverk

» 2 kraftvarmeverk

» 20 000 km med luftledninger og kabler

» 2500 km med fiber

» 138 km fjernvarmerør

» 5350 nettstasjoner

» 1100 ansatte

Investeringer i 2010

Kraftverksanlegg 154 mill. kr

Nettanlegg 377 mill. kr

Fjernvarmeanlegg 51 mill. kr

Tele- /bredbåndsanlegg 88 mill. kr

Andre driftsmidler 21 mill. kr

Sum investeringer 691 mill. kr

Herav reinvesteringer 276 mill. kr

Menneskene

» 1084 medarbeidere

» 23 prosent kvinner

» 43 lærlinger

» Gjennomsnittsalder, kvinner: 44 år

» Gjennomsnittsalder, menn: 47 år

» Turnover: 1,9 %


» BKK har totalt 43 lærlinger i tre fag:

» Energimontør

» Betongfag

» Industrimekanikerfaget

» Christian har personalansvar for 37

lærlinger i energimontørfaget, og

ansvar for faglig oppfølging. .


BKK treng energimontører for

å utføre alt vi har av montasjearbeid,

men korleis får vi tak i dei?


»Først litt historie

» Fra slutten av 70-åra og fram til begynnelsen av 90-tallet

var det E-verks linjer innenfor elektroutdanningen.

» Så kom reform 94

» Kunnskapsløftet


»Kva er valget for elevane i dag?

» VG1 (grunnkurs elektro)

» VG2 med valg av El-energi for å kunne bli energimontørlærling

» Men kven vil bli energimontør når ikkje det er på timeplanen?


»Kva gjer vi i BKK for å dekka behovet for lærlinger og montører?

» Vi reiser rundt på dei fleste skulane som har elektrolinjer

(VG2 El-energi) eller inviterer elevane til oss

for å presentere BKK, lærlingordningen og montøryrket.

» Lagar brosjyrer og anna materiell som vi deler ut.

» Deltar på utdanningsmesser.

» Vi tar inn elevar i faget prosjekt til fordjuping - ofte kjem dette

på plass etter at vi har vore ute og presentert oss.


» Vi har og inngått ein 5 års avtale med NHO om fagdager for 9 klassinger på

ungdomskulen.

» Då kjem elevane som er interessert i å høyra meir om elektro opp til BKK for

å få info.

» Vi deler dagen i to, der halve dagen går til teori, fagprat informasjon om

elektrofaga, utdanningsvalg etc.

» Resten av dagen har vi praksis, med stolpeklatring og monteringsarbeid

(kabler).


» Ungdomsskolene i Bergen sender 9.-klassingene ut i sitt første møte med yrkeslivet.

» - Det virker ganske interessant. Jeg kjenner en som går andre året som frisørlærling, og hun syns det er kjempeinteressant, sier Oda Sletten fra Rothaugen skole. Hun sitter modell i frisørstolen mens venninnen Sarah Mathiesen fletter håret hennes.

» Mathiesen selv har årelang erfaring fra frisørsalong, helt fra hun satt på gulvet og lekte.

» - Begge tantene mine er frisører, jeg har alltid vært i salongen, sier hun.

» Sletten og Mathiesen er hos Foreningen Frisøfagets Opplæringskontor, håndplukket av flere søkere. Daglig leder Anneli Egesund er begeistret for ordningen, som erstatter den gamle arbeidsuken i ungdomsskolen. Veldig varierende tilrettelegging og utbytte, kombinert med at elvene bare fikk prøve seg på ett sted, gjør at arbeidsuken er på full fart ut.

» Motiverte elever

» Nå er det flere såkalte fagdager på mange arbeidsplasser, der elevene søker om å få delta, som gjelder.

» - Jeg merker forskjell på disse elvene og de vi har hatt før, disse er faktisk motivert, sier Egesund.

» Etter ungdomsskolen tar det fire år før du er faglært frisør. Det mest vanlige er to år på videregående skole (design og håndverklinjen første året og frisørlinjen andre året) og to år i lære. De andre alternativene er ett skoleår og tre læreår, eller til og med fire år som lærling, kombinert med skole en dag i uken. Ikke alle frisører starter rett fra ungdomsskolen heller.

» - En del av våre lærlinger hopper av fra allmennfag, sier Egesund.

» Frisøryrket er blant ti på topp i popularitet hos Sletten og Mathiesen jevnaldrende, viser en undersøkelse gjort på Norges Handelshøyskole i vår. Rundt seks prosent av elevene oppgir frisør som et yrke de kan tenke seg, og populariteten er på linje med jobben som arkitekt og sykepleier.

» 600.000 i året

» Gjennomsnittsinntekten til en frisør er 305.000 kroner i året, ifølge Statistisk sentralbyrå. Men er du dyktig og heldig kan du komme opp i det doble etter noen år, sier frisør Melissa Strand, en av instruktørene på fagdagen. Mange frisører har en kombinasjon av fast lønn og provisjon, der inntekten er knyttet til hvor store inntekter frisørene får inn. » Leder for frisørenes fagforening, Ingunn R. Jacobsen bekrefter Strands vurdering, men understreker at de høyeste inntektene er forbeholdt et fåtall. Provisjonssystemet er med på å skape usikkerhet om hva frisørene faktisk tjener. Derfor er arbeidsgiverne og arbeidstakerne i gang med en undersøkelse for å få en bedre inntektsstatistikk, ifølge Jacobsen.

» Men frisøryrket har ett stort minus, slitasjeskader.

» - Det er ikke så mange som blir gamle i dette yrket, sier Egesund.

» Bevisstgjøring om betydningen av riktig og variert arbeidsstilling, og om betydningen av trening er noe hun legger stor vekt på.

» Trent har en av veteranene hos Bergens frisører, Elin Næss Nysæther gjort hele livet. Men hun legger enda mer vekt på arbeidsgleden.

» - Når du skaper noe nytt hver eneste dag, så blir du frisk, sier hun.


»Samarbeid med skulane » Vi har gjort oss synlige i skulen

» Vi har fått kontakter i skulen

- det har ikkje alltid vore like

lett å få tak i rett person

» Lærere har fått ein kontakt i BKK


» Interessen for BKK har økt blant elevane

» Vi har inne 20-25 elevar kvart år i faget

prosjekt til fordjuping.

» Mange av desse søkjer læreplass etter

utplasseringen.

» Vi hadde 80 søkere til lærlingeplassane i 2011

Har dette virka?


ARBEIDET KREVER SITT - UTFORDRINGER

» Å ha nok tid til å drive med dette i ein travel

kvardag. Vi brukar mykje tid på å vere med på

utdanningsmesser, skulebesøk, ta imot elever på

utplassering og ikkje minst ha nok montører som

kan ta imot elevar og ha plass i biler etc.

» Ha kvalifiserte montører som kan gi elevane eit ”kunnskapsløft”.


HVA KOSTER DET OSS?

» Har ikkje noko tallfesta - vi er ei stor bedrift med eit stort behov for nye medarbeidere og må ha råd til å gjennomføre dette.

» Men produktiviteten til montøren som har med seg eleven går ned. » Utgifter til brosjyrer og anna materiell. » Tidsbruken til dei som er involvert i messer og stands. » + vi kler opp elevane med arbeidstøy og nødvendig verneutstyr.


KVA MED FRAMTIDA?

» Vi treng lærere med fagkunnskap - hospitering eit alternativ?

» Vi treng opplæring av montører - om det skal vera eit

kunnskapsløft må dei som skal driva med opplæring og ha påfyll


KVA MED FRAMTIDA?

» Gjere energimontørfaget til ein del av fagplanen på VG2 igjen.

» Vi treng skulebøker som dekkjer faget både på VG2 og VG3.

Vi jobber med morgendagens løsninger. I dag.

BKK – Morgendagen er her

Documents

Prosjekt til fordypning erfaringer gjort i BKK Nett AS