Quo Vadis, EPJ? muligheter og forutsetninger for

videreutvikling av elektronisk pasientjournal

dr.med. Hallvard LærumStab IKT, Oslo Universitetssykehus HF

Status

Status for EPJ

hva vi har fått så langt• Stasjonær, tekstdominert elektronisk pasientjournal

– har erstattet papirjournal og gjort journalen mer tilgjengelig på kontor– krever skanning av kurve og andre papirskjemaer

• Laboratoriesvar – formidles raskt men oppfølging og kvitteringsrutiner svikter– kan bestilles elektronisk, men bestillingsrutinene er ofte tungvinne

• Talegjenkjenning – gir dokumentasjon som er raskere for sykehuset– gir dokumentasjon som ofte er mer arbeidskrevende for legen

• Digitale radiologiske undersøkelser (PACS)– gir rask tilgang til røntgenbildene– eksisterer oftest separat fra eller svakt integrert med EPJ

Status for EPJ

ikke ille, men heller ikke bra

• Kompliserte og ofte lite brukervennlige systemer

• Begrensede muligheter for å finne informasjonen vi trenger

• Gjentatt registrering i stedet for gjenbruk

• Begrensede muligheter for å utveksle eller dele data med helsepersonell vi samarbeider med

Muligheter

Hørt den før?

Muligheter

Brukervennlighet og usability

Muligheter

Brukervennlighet og usability

Muligheter

Brukervennlighet og usability

Muligheter

Brukervennlighet og usability

Ref: Gry Seland, Dag Svanæs NTNUhttps://www.idi.ntnu.no/~erostig/tdt4213/usability-testing.pdf

Muligheter

Struktur og gjenbruk

MuligheterStruktur og gjenbruk

Oversikt og trender for en pasient

Kliniskeopplysninger

Blodkultur dyrkning

Kliniskeopplysninger

Blodkultur dyrkning

Kliniskeopplysninger

Blodkultur dyrkning

Kliniskeopplysninger

Blodkultur dyrkning

Kliniskeopplysninger

Blodkultur dyrkning

Kliniskeopplysninger

Blodkultur dyrkning

MuligheterStruktur og gjenbruk

Gjenbruk ved bestilling

MuligheterStruktur og gjenbruk

Gjenbruk ved dokumentasjon

EpikriseResyme avoppholdet

Faste medikamenter

patologisvar,radiologifunn,

etc..

Viktigste lab.resultater

Fastemedikamenter

Epikrise

Resyme avoppholdet

Viktigstelab.resultater

PatologisvarRadiologifunn, etc.

MuligheterStruktur og gjenbruk

Gjenbruk ved kommunikasjon

MuligheterStruktur og gjenbruk

Vedlikehold og gjenbruk av lister

Innlagt for nyresvikt 14.03 - 21.03 2012

For en pasientgruppe

For en seksjon eller avdeling

MuligheterStruktur og gjenbruk

Ulike statistikker, f.eks. resultat av behandling

Muligheter

Støtte for samarbeid

Lettere å diskuteremed kollegaer ved andre institusjoner Lettere å se den samme informasjonen

under diskusjoner

Lettere å se hvor pasienten er, har vært, og er på vei (samhandling)

F.eks. Hvordan gitt detmed pasienten etterutskrivelse?

Muligheter

Å bruke protokoller

Bestilling av undersøkelser

Konkret plan for utredning og behandling

Booking av timer (rtg, poliklinikk, etc.)

Henvisning til andre spesialister

Muligheter

Å bruke protokoller

= prosesstøttende EPJ

Muligheter

Støtte til å ta riktige beslutninger• Ikke bestille den samme undersøkelsen når en

identisk akkurat er sendt laboratoriet• Ikke bestille MR på pasienter med implantater

som reagerer på magnetisme• Unngå å forskrive medikamenter pasienten er

allergisk mot– Også via kryssallergier

• Være bevisst om man må velge å kombinere legemidler som har uheldige interaksjoner– Men styre unna hvis man kan

• Få tips om tenkelige differensialdiagnoser om man står fast

Gode eksempler

Spaarne Ziekenhuis Hoofddorp, Nederland

Avansert struktur og funksjonalitet

”Lifelines” - University of Maryland

Utvikling av gode brukergrensesnitt

UKE – University Medical Center Hamburg-Eppendorf

Gode innføringer

Regenstrief Medical Record System, Indiana University Medical CenterBeslutningsstøtte, Redusert feilmedisinering, effekt av elektronisk bestilling

IKT-utvikling styrt av god forskning

Forutsetninger

Forutsetninger

Lokal tilpasning

Arbeidsrutiner

Funksjonalitet

funksjonalitet tilpasset lokale arbeidsrutiner, og lokale arbeidsrutiner tilpasset funksjonalitet

Forutsetninger

Konfigurerbarhet• Informasjonsutvalg og presentasjonsmåte

– Forskjellige legespesialister konsentrerer seg om helt ulike informasjonstyper

• Planer, roller, ansvar, arbeidsoppgaver– Forskjellige sykehus har ulike varianter av protokoller ut fra

tilgjengelige ressurser og praktiske forhold– Samme pasient kan ha parallelle utredningsløp med hver sine

ansvarlige leger

• En teknisk betenkning: – konfigurerbarhet øker teknisk kompleksitet og risiko for feil– konfigurasjoner kan ”forsvinne” ved større oppgraderinger

Forutsetninger

Strukturering av informasjon• Noen opplysninger kommer ferdig strukturert

– Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi

• Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke

– Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter

– Ingen har gjenkjennbare flagg for normalt/unormalt/usikker tolkning

• Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv– Eks. målinger ved klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls– Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer

Funksjonaliteten for å strukturere informasjon må være rask og presis, og kun anvendes på informasjon som skal gjenbrukes.

(1) Kushniruk, A W, D R Kaufman, V L Patel, Y Lévesque, and P Lottin. “Assessment of a Computerized Patient Record System: a Cognitive Approach to Evaluating Medical Technology.” M.D. Computing: Computers in Medical Practice 13, no. 5 (October 1996): 406–415.

• Noen opplysninger kommer ferdig strukturert– Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi

• Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke

– Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter

– Ingen har gjenkjennbare flagg for normalt/unormalt/usikker tolkning

• Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv– Eks. målinger ved klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls– Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer

Funksjonaliteten for å strukturere informasjon må være rask og presis, og kun anvendes på informasjon som skal gjenbrukes.

• Noen opplysninger kommer ferdig strukturert– Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi

• Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke

– Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter

– Ingen har gjenkjennbare flagg for normalt/unormalt/usikker tolkning

• Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv– Eks. målinger ved klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls– Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer

Funksjonaliteten for å strukturere informasjon må være rask og presis, og kun anvendes på informasjon som skal gjenbrukes.

• Noen opplysninger kommer ferdig strukturert– Eks. prøvesvar fra medisinsk biokjemi

• Noen opplysninger kommer delvis strukturert, men den vesentlige strukturen forsvinner eller utnyttes ikke

– Eks. radiologi svarrapporter, patologi svarrapporter, mikrobiologi svarrapporter

– Eks. fravær av gjenkjennbare felter for normalt/unormalt/usikker tolkning

• Noen opplysninger må behandlende lege strukturere selv– Eks. målinger ved manuell klinisk undersøkelse: blodtrykk, puls– Eks. scoringer basert på observasjoner og symptomer

• Strukturering er et potensielt tidssluk (1)• Funksjonaliteten må være rask og presis,• Må kun anvendes på informasjon som senere skal

gjenbrukes.

Forutsetninger

Standardisering• Journal- og dokumentstruktur

– En felles generisk dokumentform letter utveksling av informasjon

– Dokumenttyper angir innholdet, men trenger vi over 3000?

• Kliniske variabler inkl. anamnese– Målinger, observasjoner og symptomer

• Struktur av sammenstillinger/utvalg– Legemidler– Tidligere sykdommer, diagnoser og kontakter– Sosiale forhold– Kritisk informasjon (CAVE/Allergier)

• Protokoller og behandlingslinjer– Format og logisk språk– Innhold: tidspunkt, rekkefølge, beslutningspunkter

• Tiltak, intervensjoner, undersøkelser, prøvesvar

Med flere…

Standardisering

Standardisering har gitt resultater før

Standardisering

Kan vi kalle en spade for en spade?

Spade

Skuffe

Leke-spade

Hage-spade

Spade

Hage-spade

Stikk-spade

Kake-spade

Hb

Standardisering

Synonymer og Koblinger

Hemoglobin VarianterP-HemoglobinB-HemoglobinF-HemoglobinU-HemoglobinX-HemoglobinErc-MCHX-MCHX-MCHCErc-MCHC

Hgb

HbgHaemoglobin

HemoglobinHct

HematokrittHemoglobin A1c

HbA1c

Blodprosent

Standardisering

En bitter medisin• Lang og bratt læringskurve

– Hva vi egentlig trenger standarder på, og hvor finkornede de skal være– Innhold av eksisterende standarder (mange og omfattende)– Bruk og vedlikehold av standarder

• Krevende vedlikehold– Fagkunnskap oppdaterer standarder– Standarder er ”alltid foreldet og aldri komplett”

• Utfordrende innføring– Dyrt og tidkrevende å tilpasse IKT-systemer til nye standarder– Lite å vinne hvis ikke flertallet innfører standarden– Vanlig å tolke standarder feil– Ofte sterk motstand lokalt– Få suksesshistorier så langt for kliniske IKT-systemer i Norge

• MEN: Alternativene gir oss ikke resultatene vi ønsker• Natural Language Processing (NLP) er for upresist, og er selv avhengig av en

standardisert kunnskapsdatabase å forholde seg til• Avanserte indekseringsteknikker klarer ikke å håndtere tvetydighet• Å samle alle EPJ i en felles er dyrere enn å forbedre de vi har, og løser bare deler av

problemet

Standardisering

Hva bør vi gjøre som leger?

• Gjøre oss kjent med det som finnes internasjonalt– Eks. OpenEHR, HL7 versjon 3, SNOMED CT, LOINC

• Ta lederskap i valg, utvikling og vedlikehold av egnede og ønskede standarder

• Sørge for utnyttelse samtidig med innføring i EPJ-systemene– Eks. tilbakeføre oppsummerte data til den som

registrerte– Eks. arketyper i DIPS Arena

Takk for meg!