KARTsom verdensbilde,

estetikk og maktuttrykk

Hans Ragnar MathisenKEVISELIE 03.05.2011

DET 5. NORDISKE ARKIVMØTET

Hva er KART?

• Kart er ikke bare datafiler…• Kart er ikke bare trykt på papir• Kart er eldre enn papiret• Noen av de eldste kart finnes i Afrika…

Kartlignende mønstre på tre steiner, Ngudlantabe 1, Kwa-Zulu-Natal, Sør-Afrika

Kartlignende mønstre på tre steiner, Ngudlantabe 1, Kwa-Zulu-Natal, Sør-Afrika

fra History of Carthography, University of Chicago PressAn important scholarly enterprise, the History of Cartography... is the most ambitious overview of mapmaking ever

undertaken (Edward Rothstein, New York Times) ISBN-13: 978-0226907321

Kong Njoya’s kart over sitt land presentert britene i 1916

Helleristingskart, Arizona

Map Rock, Idaho

Virginia, av John Smith, 1612, med urfolkenes stedsnavn

Kart på bøffelskinn, Wabashi Nordamerika

Fortolkning av samme kart

Kart tegnet av Ishi, den siste av Yahi-folket California 1911

Detalj fra malt kart av Sitting Rabbit

Ammassallik basrelieffkart på trestykke med en del av Grønlands østkyst 1884-85

Ammassallik tredimensionalt kystkart med utenforliggende øyer

Tenochtitlan , nå Mexico City, slik grunnleggerne så det

Og slik erobreren Cortés så det, i 1524

Geoglyfisk kart fra Nazca Pampa, Peru

Khipu kart fra Ica-dalen, Peru, ca. 1500

LIDANA: Kart over Hipana, en ideell Baniwa landsby, Brasil

Universet tegnet for etnografer av Orochi, 1929

Kart på selskinn, Chukchi

DJARRAKPI landskap, Barkmaleri av Banapana Maymuru,

Arnhem Land, Australia

Maori kart over Rotorua og Ngati Pikiao området, Aotearoa (New Zealand)

Tradisjonelle Samiske kart

• Helleristninger• Labyrinter• Noaidetrommer (’runebommer’)• Johan Turi 1910• A.N.Walkeapää 1936

Tradisjonelle samiske kart:’Bassegea∂gi’, Bossogohppi, ALta

Labyrinth, veien til evigheten, eller ’åndefengsel’ ?

Sørsamisk tromme, kosmisk kart?

Nordsamisk tromme,noaidi kan krysse sfærene

Sentralsamisk trommefangstfolkets kart

Johan Turi 1910: Arbeid i reingjerdet

Etsning av A N Valkeapää 1936Samme perspektiv som samiske trommer/kart

EUROPEISKE KART

• Kart trykt på papir• 1. Kart fra den første trykte bok i Norden 1550• 2. Olaus Magnus’ Carta Marina• 3. Sirkumpolært kart fra 1701

UROPEISKE KARTMap from the Bible, Daniel’s visions, 1550

Olaus Magnus: Carta Marina

REGIONUM CIRCUM POLARIUM LAPPONIÆ ISLANDIÆ ET GROENLANDIÆ NOVÆ ET VETERIS NOVA

DESCRIPTIO GEOGRAPHICA 1701

Offisielle kart omkring 1945:

1: Grenseområdet nær Buolbmát, Norge/Finland 2: Oversatte navn, med de originale samiske

navn i parentes, Indre Tanafjord/Deanuvuotna, vestlig del

3: Vestertana (Deanudat)

”Når det gjelder 1500- og 1600-tallet, var kartene langt fra offisielle, men hemmelige – ”spionkarter” laget i krigens tjeneste. Det var slik kartografien begynte, men da Sverige ved Brømsebrofreden 1645 hadde overtatt Jämtland og Härjedalen, ble det satt opp mer offisielle karter”

”Den første kartografi av betydning kom med grenseoppgjøret etter Den store nordiske krig 1709-1720. Mest kjent er major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745 med kartskisser. – Men også på svensk side fikk man det som der kalles häradsrättsundersökninger, og det ble satt opp diverse karter, men intet av det er utgitt. (pr. 1989) Fra hele grenseopppgjøret finnes materialet på norsk side i Riksarkivet og i Statens kartverk (tidligere Norges geografiske oppmåling). Her finnes det rikelig med samiske stedsnavn, for som kjent var det samer som hadde best greie på grensetradisjoner fra Trøndelag og nordover. I grensetraktaten mellom Norge og Sverige av 1751 finnes grensemerker i samisk form allerede mellom Trøndelag og Jämtland, og fra Børgefjelltrakten (grenseområdet mellom Trøndelag og Nordland og mellom Jämtland og Västerbotten) og nordover utelukkende samiske navn. Av særlig interesse for studiet av samiske stedsnavn er de karter over selve grensen som ble satt opp i forbindelse med røysleggingen 1752-1756. De finnes i Statens Kartverk, men har visstnok ikke vært gjenstand for grundig gjennomgang. Selv har jeg gått igjennom kartene over de sydlige sameområder og fant til min forbauselse ert samisk stedsnavn helt nede ved Femunden.” Knut Bergsland: Samiske stedsnavn på offisielle karter, i Sámi Kulturmuittut/Samiske kulturminner(1991)

Grenseområdet ved Buolbmát, Norge/Finnland

Oversatte navn, med de originale samiske navn i parentes, Indre Tanafjord/Deanuvuotna, vestlig del

«Vestertana» (Deanudat )

Steder og navn i samiske områder

• Tanealva Deatnu sitt nedre løp, kart som tresnitt • Ibágirku, et hellig sted hadde innflytelse på omøandet• IDDU, Lyngstua. Viktig geopolitisk sted • • PNS 04: Dovrefjell i Sentral-Norge, av det samiske

*Durrie?• Kjært barn har mange navn: Sálasjoaivi, Sálastjohkka,

Sálasjnásti, Sálasjnibbá, Tromsdalstinden, Tinden er et hellig samisk fjell

A wood block print as a map over the lower Deatnu area. The mighty trilingual Deatnu/Tana/Teno river has influenced names for

the whole area, even the municipality itself

My lithograph of Ibbágirku, a traditional Sámi sacrificial site near Áhkugohppi, Ratovuotna, Deatnu area. Here the Sámi version of the scandinavian word for church

has been added to the name, which otherwise probably would have been called *Ibbásieidi

IDDU, darogillii Lyngstua, is an important geopolitical landmark

Dovre mountain Central Norway, is probably a South Sámi name *Durrie

Sálasjoaivi, Sálastjohkka, Sálasjnásti, Sálasjnibbá is a beautiful and sacred Sámi Mountain

Samiske kart: Hvorfor og hvordan?

• Hvorfor ?

• Samiske stedsnavn var nesten forsvunnet fra offisielle karter, en hard assimileringspolitikk fortsatte. Samisk språk og kultur var ansett som dødsdømt.

En ’teoretisk’ begrunnelse ble formulert i mitt skuespill Bjørnefesten, Akt 2 fra 1968 i denne dialogen mellom fastboende og tilflyttende nybyggere i Bardu/Målselv 1791:

Ottar:Før forgår verden, sies detog det liker nok ikke biskopen, vet jeg.Birka:Ja, Schønheyder hater språket deres!Jon:Før forgår verden?…Ottar:før finnene slutterå snakke lappisk.Birka:Finnene fant fjellene førstderfor har de gitt demsine egne navnpå sitt eget språk.Men gjør dere det samme!Oversett navnene,vi kan hjelpe,eller kom med deres egne.Dere skal jo likevel ha landet,snart er alle navnene deres glemt!For den lureste måtenå gjøre et land til sin eiendom påer å sette inn sine egne nye navn.Bruk dem, og tilslutt blir de gamlefordi folk er blitt vant med dem!Ta deres land, det har vi gjort;

Mitt aller førstre forsøk med et samisk kart tidlig 1960-tallet,inspirert av Kart over Tromsø Amt, der det også fantes en del samiske stedsnavn

Foruten gamle illuminerte kart, fantes det også nyere forbilder, som kartene til National Geographic Society, USA

Jeg hadde bestemt meg for samiske kart

Men hvordan? For en billedkunstner i 1970-årene fantes flere

muligheter:

• Tresnitt, den eldste av alle grafiske teknikker• Metalltrykk, med fine og presise linjer• Litografi, dronningen blant de grafiske teknikker, og veldig

fleksibel• Serigrafi, men dengang var det helsefarlig…

Tresnitt er en flott teknikk, den jeg har gjort mest bruk av. Men for upresist til kart, trevirket er for bløtt.

Skogkatedral. Kobbertrykk, det hadde vært en fin mulighet, men etter få trykk måtte platen lages om igjen grunnet slitasje.

Litografi fascinerte meg veldig i studietiden på SHKS og Kunstakademiet i Oslo! Men tenk å skrive tusenvis av navn speilvendt…

Pongshu (Lan-yü eller Orkidéøya), hjemlandet til Yamifolket

Jeg hadde valget mellom et eksklusivt opplag beregnet for velstående samlere eller en trykksak som selv et barn kunne ha

råd til. Det måtte bli offset, som jo egentlig er videreføring av litografikk. Dette var arbeidsredskapene mine:

Mitt første trykte kart ’Sámi námat Tråm’sa Guovlus’ 1974. Navnene hentet fra J.K. Qvigstads stedsnavnbøker. Tegnet rett på hvitt papir, reprodusert i

offset, og så håndkolorert. Veldig tidkrevende

På denne tiden jobbet jeg som tegneassistent på et arkitektkontor. Den tynne og stabile plastfolien de brukte der var ideell til mitt formål. Jeg hadde spurt NGO om det var lov å ’legge over.’ Jada, sa de, slik kopiering er tillatt, men ikke direkte bruk

uten tillatelse.

På denne tiden var det ikke utviklet formelle metoder og regler for hvordan samiske stedsnavn skulle behandles, det kom senere. Gradvis tilpasset jeg til situasjonen, og

for de seneste kartene hadde jeg egne navnekonsulenter. Jeg sendte da ofte kladd til uttalelse og kommentarer fra fagfolk:

Keviselie kart1974: Sámi námat Tråm’sa Guovlus 1975: SÁBMI (Sameland) med kun samiske stedsnavn 88 x 73 cm 1985: DIVTASVUODNA 1987: NJÁRGGAT VUONAT JA SULLOT1988: LOTTIID SULLOT, 1989: DEANUVUOTNA ja VUOLLE DEATNU 1989: NÁVUONNA ja LÁHPPI Kvænangen, Loppa og Talvik 48 x 68 cm 1990: DAVVIÁLBMOGAT INDIGENOUS PEOPLES OF THE ARCTIC1990: EATNAMAT - "TERRA INCOGNITA" 1990: SÁMISAT 010790 Fennoskandia sett fra Nord mot Sør "fra satelitt"

Liste med stedsnavn på samisk, nordisk og russisk. 60 x 70 1991: ROMSSA FYLKA 1992: SÁLLÁN (Sørøya i Vest-Finnmark) ca. 30 x 20 cm

m. samiske stedsnavn og «Finn-» navn avmerket med «x»

1992: SÁZZÁ (Senja i Troms) 34 x 39– m. samiske stedsn. og «Finn-»/«Lapp-» navn avmerket med «x»

1992: FINNMÁRKU FYLKA (Finnmark fylke) ca. 59 x 49 cm1994: MÁILMMI SULLOT • MÁILBMESUOLU / The World in Tromsø i Verden ,

An early version of Sámisiiddat

1995: SÁMESIIDDAT, karta A3, ivnniguin, 1999: RAHKKA & ÁRAVUOPMI (Bjerkvik & Vassdalen) i samarb m Ofoten Museum 19991999: SÁLAS-VARDOSIS fotoplakat m utsikt fra Tromsdalstinden 09.09.1999

Under arbeid:

VAAPSTE (Vefsn-området) ÅARJELSAEMIEH MAADTOE-DAJVE (Sørsamisk område)

Sápmi (Sábmi i 1975) viser hele det samiske hjemland uten grenser men i fire land. I ett år arbeidet jeg med dette kartet, og hadde dyktige folk som navnekonsulenter. Var tilstede for å gjøre noen siste justeringer under repro-arbeidet på Kemigrafia og da det ble trykt

hos Grøndal & Søn på deres store 4-fargespresse

DIVTASVUODNA (Tysfjord) 1985Stedsnavn på Lulesamisk

Njárggat Vuonat ja Sullot 1986-88

Lottiid Sullot (Fuglenes øyer) 1988

Lottiid sullot, var også en fugleplansje; detalj

Lottiid sullot, noen ord med på kartet «True wealth no waste!»

DEANUVUOTNA ja Vuolle Deatnu 1989Her har jeg mine røtter

NÁVUONNA ja LÁHPPI 1989Nederst en liste på samisk latin og norsk over fisker og sjødyr

DAVVIÁLBMOGATArkitske og sub-arktiske urfolk

Etter oppdrag fra NRL Norgga Boazosámiid Riikkasearvi, 1990

EATNAMAT - terra incognitaOppdrag til plakat for et historieseminar at Romssa University 1990

Indigenous homeland concept and aggressive geopolitical pretentions ironically juxtapositioned

SÁMISAT 010790Å endre perspektiv fører ofte til ny innsikt…

ROMSSA FYLKA 1991Oppdrag fra Troms Fylkeskommune til derers årlige kalender 1991.

Prøvde å unngå å tegne grenser, men…

Álaheaddju/ÁLTÁ, 1991Opprinnelig illustrasjon til historieverk av Jens Petter Nielsen, senere laget som eget kart.

Baksiden har tilleggskart og tekst.

SÁLLAN (Sørøya) 1992På denne øya fant professor Ørnulv Vorren “verdens vakreste runebommehammer”

SÁZZÁ (Senja) 1992etter oppdrag fra den lokale sameforening

FINNMÁRKU FYLKA 1992Kartform gir impulser til dekorasjon: Våpenskjold ble ett av temaene tilo dette kartet

Verden i Tromsø in the WorldMÁILMMI SULLOT • MÁILBMESUOLU

Oppdrag til plakat under Tromsøs 200 års jubileum, Kartets manipulerende muligheter tatt i bruk!

En tidlig versjon av SÁMESIIDDAT (17.05.1991) inkludert i Sámuli Aikio’s bok om Sámisk Historie:

OLBMOT OVDAL MIN - MENNESKR FØR OSS

RAHKKA ja ÁRAVUOPMI 2003 Bjerkvik og VassdalenOppdrag fra Ofoten Museum og en lokal gruppe. Kombinasjon av håndverk

(kart, illustrasjoner) og digitalt arbeid (navnene)

SÁMESIIDDATMitt første rent digitale kart, inkludert i SÁMI ATLAS (1986)

SÁLASJVÁRDOSIS, 2003Basert på 360° fotos fra toppen av Sálasjtjohkka/Tromsdalstinden

09.09.1999, med digitale navn på samisk og/eller norsk, høyder og dybder

Et stort problem med mine kart var reproduseringen, både størrelsen og folien, fordi den var ikke hvit, men hadde en

fargetone

En nylig direkteskanning 2010 av det samme kartet på den store A1 skanneren til Riksarkivet i Oslo, gir tilnærmet perfekt fargegjengivelse av

originalen. Nå er alle mine kart skannet slik.

De to følgende kart er under arbeid, stedsnavnene mangler.Vaapste eller Vefsen/Vapsten i den nordlige del av det

Sørsamiske området. Planlagt utgitt iår

ÅARJELSAEMIEH MAADTOE-DAJVESørsamisk kart klar til navnesetting.

Planlagt ferdigstilt iår og trykkes/plottes i henhold til bestilling. Dagens teknologi gjør det mulig å tilpasse størrelsen etter behov

Relevante bøker

• SÁMI KULTURMUITTUT / SAMISKE KULTURMINNER• Báikenammacoaggima giehtagirji• Håndbok i stedsnavnregistrering 1991 • ROMSA Samisk kultur i Tromsø-området• Rapport fra samisk markering under Tromsø bys 200

år jubileum juni 1994 • SÁMI ATLAS 1986

SÁMI KULTURMUITTUT / SAMISKE KULTURMINNEROddmund Andersen, Knut Bergsland, Thor Frette, Lars Ivar Hansen, Kaisa Rautio Helander, Ole Henrik Magga, Hans Ragnar Mathisen, Aud Kirsti Pedersen, Øystein Steinlien, Dikka Storm, Hans Tømmervik, Ørnulv Vorren,

Lars Walkeapää, ISBN 82-90482-08-6

ROMSA Samisk kultur i Tromsø-områdetRapport fra samisk markering under Tromsø bys 200 år jubileum juni 1994

ISBN 82-90482-10-8 100 s illustr. NOK 100

SÁMI ATLASProbably the first Indigenous school world atlas for primary school, 1986

5+67 pages, A4, ISBN 82-90482-09-4

• I tillegg til de som allerede er nevnt, har jeg hatt mange hjelpere underveis:

• Tor Magne Berg, Knut Bergsland, Thor Frette, Nils Henrik Gunnare, Kristian Hansen, Marie Indrevoll, Johan Albert Kalstad, Johan Larsen, Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø, Anders Omma, Ola Omma, Anne Rasthe, Ella Hurri Rasthe, Margarethe Kitti Sara, Mikal Urheim, Per Andersson Vasara, med flere

• Jeg planlegger nye utgaver av de kart som er utsolgt. Og dessugten en bok med illustrasjoner, navnelister, historikk etc. Om det blir tid…

Giitu! Takk for oppmerksomheten!Sápmi, homeland of skiing.…