Upload
ulf
View
62
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Rammedirektivet for jord. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø. Innhold. Kort om prosessen fram til direktivet Mest om direktivets innhold Min mening om hvilken betydning det bør få for Norge. EUs 6. miljøhandlingsprogram. Tematisk strategi for jord. 7 tematiske strategier: - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Rammedirektivet for jord
Arne GrønlundBioforsk, Jord og miljø
Innhold
•Kort om prosessen fram til direktivet•Mest om direktivets innhold•Min mening om hvilken betydning det bør få for Norge
Rammedirektiv for jord
7 tematiske strategier:• Jordkvalitet• Luftkvalitet• Marint miljø• Bærekraftig ressursbruk• Avfall og resirkulering• Pesticider• Urbant miljø
Tematisk strategi for jord
EUs 6. miljøhandlingsprogram
Høyest
prioritet
2002: Meddelelse fra EU-kommisjonen
Mot en tematisk strategi for beskyttelse av jord
•Jordsmonnet er en livsnødvendig og ikke fornybar ressurs som må beskyttes for framtiden
•8 hovedtrusler mot jord i Europa – Erosjon– Tap av organisk materiale– Jordforurensning– Nedbygging – forsegling av jord (sealing)– Jordpakking– Reduksjon i jordas biodiversitet– Forsaltning– Flom og jordskred
2003-2004: Tekniske arbeidsgrupper
• Erosjon• Organisk
materiale• Forurensning• Forskning • Overvåking
Sluttrapport -faglig grunnlag for EUs jordvernpolitikk
Videre arbeid i kommisjonen
Signaler i 2004: – Politiske retningslinjer (ikke forpliktende)– Direktiver (forpliktende):
• Felles informasjons- og overvåkingssystem for jord
• Avløpsslam• Bioavfall (kompost)
Beslutninger i 2005:– Planen om felles overvåking ble forlatt– Planen om et rammedirektiv for jord ble forsert– Omfattende spørreundersøkelse til institusjoner
og personer
Vedtak i kommisjonen 2006
1.Meddelelse om prinsippene for EUs jordvernpolitikk 2.Lovforslag i form av et rammedirektiv for jord 3.En utredning (impact assessment) med en analyse av
miljømessige, økonomiske og sosiale virkninger av EUs jordpolitikk og lovgivende forslag
Den tematiske strategien for jord består av tre hovedelementer:
Meddelelse
•En formidling av mål og prinsipper for beskyttelse og bærekraftig bruk av jord:
– Hindre videre forringelse av jord og ivareta jordas funksjoner
– Restaurere forringet jord til opprinnelig eller akseptabel tilstand
•Stor variasjonen i:– prosesser for forringelse – involverte sosio-økonomiske forhold
•Tiltak må settes i verk både på lokalt, nasjonalt og EU-nivå
Rammedirektiv for jord
•Krav til medlemslandene at de setter i verk spesifikke tiltak mot truslene mot jord
•De enkelte landene vil få betydelig frihet til å implementere dette kravet
•Er dette en svakhet eller styrke?•Det eneste mulige
– Felles EU-regler for akseptabel risiko, mål, grenseverdier og tiltak ville neppe oppnådd faglig eller politisk enighet
Trusler mot jord som omfatter av direktivet
Regional/nasjonal tilnærming
Forurensning
Forsegling/nedbygging
Risikoareal-tilnærming
Erosjon
Reduksjon av organisk materiale
Forsaltning
Jordpakking
Jordskred
Direktivets innhold
•Kapittel I. Generelle forskrifter•Kapittel II. Risikoforebygging, mottiltak og
restaurering•Kapittel III. Jordforurensning•Kapittel IV. Kunnskapsøkning, rapportering og
informasjon•Kapittel V. Avsluttende forskrifter
•24 Artikler
Kapittel I. Generelle forskrifter
Artikkel 1 Temaer og omfang
a) Produksjon av biomasse, inklusiv jordbruk og skogbruk
b) Lagring, filtrering og omdanning næringsstoffer, andre stoffer og vann
c) Biodiversitet, habitat, arter og generd) Fysisk og kulturelt miljø for mennesker og
menneskelige aktivitetere) Kilde for råmaterialerf) Karbonlagerg) Geologisk og arkeologisk arkiv
Direktivet oppretter et rammeverk for beskyttelse av jord og bevaring av jordas evne til å utføre sine miljømessige, sosio-økonomiske og kulturelle funksjoner:
Artikkel 4. Førevar-tiltakMedlemslandene skal forsikre seg om at enhver som bruker land på en slik måte at det redusere jordas funksjoner, er forpliktet til å ta forhåndsregler for å hindre eller minimalisere slik ugunstig virkning.
Artikkel 2. Definisjoner
Artikkel 3. IntegreringMedlemslandene skal identifisere, beskrive og vurdere sektorpolitikk som kan føre til jordforringelse: arealplanlegging, transport, energi, landbruk, distriktsutvikling, utvinning av råstoffer, handel og industri, forbruk, turisme, klimaendringer, miljø, natur og landskap.
Artikkel 5Nedbygging – forsegling
(sealing)
Medlemslandene skal sette i verk nødvendige tiltak for å begrense forsegling/nedbygging, og motvirke negative effekter ved bruk av byggeteknikk og produkter som vil gjøre det mulig å opprettholde så mange funksjoner som mulig.
Kapittel II. Risikoforebygging, mottiltak og restaurering
Erosjon, reduksjon av organisk materiale, forsaltning, jordpakking og jordskred
Felles kriterier gitt i direktivet
Medlemstater definerer mål for risikoarealer
Modell – empirisk
overvåking
Identifikasjon av risikoarealer
Medlemstater definerer
akseptabel risiko
Medlemstater vedtar tiltak for å nå mål
RAPPORT til kommisjonen
Artikkel 6Identifikasjon av risikoarealer
1. Innen 5 år etter nasjonal lovendring skal medlemslandene identifisere arealer hvor det er tydelige tegn på, eller mistanke om, at en eller flere av de følgende prosessene for jordforringelse vil kunne forekomme i nær fremtid:a) Erosjon som følge av vann eller vindb) Nedbryting og reduksjon av organisk materiale i jord c) Pakking i form av økning i jordtetthet og reduksjon i
porevolumd) Forsaltning i form av akkumulering av løselige saltere) Jordskred
2. Risikoarealer identifisert i overensstemmelse med avsnitt 1 skal offentliggjøres og revideres minst hvert 10. år
Artikkel 7Metodikk
Medlemslandene kan basere identifikasjonen av risikoarealene på empirisk dokumentasjon eller modellering. Modeller må bli validert ved sammenligning av empiriske data som ikke har vært brukt ved utviklingen av modellen.
Artikkel 8Program for tiltak mot erosjon, reduksjon i
organisk materiale, jordpakking, forsaltning og jordskred.
1. Medlemslandene skal med hensyn til risikoarealene identifisert i artikkel 6, sette opp et tiltaksprogram som minst omfatter:
• Mål for reduksjon av risiko• Hensiktsmessige tiltak for å nå målene• Tidsplan for implementering av tiltakene• Estimat av tildeling av private eller offentlige midler for
finansiering av disse tiltakene
Artikkel 8Program for tiltak (forts.)
2. Ved etablering og revisjon av tiltaksprogrammet skal medlemslandene ta tilbørlig hensyn til sosiale og økonomiske virkninger av tiltakene
Medlemslandene skal garantere kostnadseffektive og teknisk gjennomførbare tiltak og foreta konsekvensvurderinger, inklusiv kost-nytte analyse, før introduksjonen av tiltaksprogrammet
Medlemslandene skal indikere i tiltaksprogrammet hvordan tiltakene skal gjennomføres og hvordan de vil bidra til å nå de miljømålene som er satt
Artikkel 8Program for tiltak (forts.)
3. Der hvor et areal representerer risiko for flere prosesser for jordforringelse, kan medlemslandene vedta ett program hvor mål for risikoreduksjon for alle identifiserte forringelsesprosesser sammen med egnede tiltak for å nå målene.
4. Tiltaksprogrammet skal bli utformet innen 7 år etter datoen for nasjonal lovendring og iverksatt innen 8 år etter denne datoen
Tiltaksprogrammet skal offentliggjøres og revideres minst hvert 5. år
Kapittel III. Jordforurensning
Felles DEFINISJON i
direktivet
Medlemstater setter i gang kartlegging av forurensede steder
Felles liste over potensiell
forurensninger i direktivet
Medlemstater vedtar tiltak for å nå mål
RAPORT til kommisjonen
Statusrapport jord
Ordning for forurensning med
ukjent eier
Kapittel III.Jordforurensning
•Artikkel 9. Forebygging av jordforurensning Medlemslandene skal sette opp tiltak for å begrense forsettelig eller uforsettelig introduksjon av farlig stoffer til jord, med unntak av uunngåelig atmosfærisk deposisjon eller naturfenomener, for å unngå:
– akkumulering av skadelig virkning på jordas funksjoner
– økt risiko for menneskelig helse eller miljø •Artikkel 10. Inventering av forurenset grunn•Artikkel 11. Prosedyre for identifisering•Artikkel 12. Statusrapport jord•Artikkel 13. Remediering•Artikkel 14. Nasjonal strategi for remediering
Kapittel IV. Kunnskapsøkning, rapportering og informasjon
•Artikkel 15. Kunnskapsøkning og offentlig (public) deltakelse
•Artikkel 16. Rapportering•Artikkel 17. Utveksling av informasjon
Kapittel V. Avsluttende forskrifter
• Artikkel 18. Implementering og tilpasning til teknisk utvikling• Artikkel 19. Komité som skal assistere kommisjonen• Artikkel 20. Rapport fra kommisjon til EUs råd og parlament• Artikkel 21. Gjennomgang av direktivet senest etter 15 år• Artikkel 22. Straff• Artikkel 23. Endring av Direktiv 2004/35/EC (ansvar for
remediering)• Artikkel 24. Endring av nasjonalt lovverk (transposition)
– Medlemsland skal sette i kraft lover, reguleringer og forskrifter senest 24 måneder etter EU-vedtak er satt i kraft
– Medlemsland skal informere kommisjonen om teksten i hovedforskriftene i den nasjonale loven som vedtas angående dette direktivet.
Vann – mobilt mediumJord – stasjonært medium
ResipientorientertMål og tiltak for hver enkelt resipient•Kartlegging og tiltak mot alle kilder innenfor resipient
VanndirektivetJorddirektivet
Tematisk orientertMål og tiltak mot hver enkelt trussel/prosess):•Tap av organisk materiale•Erosjon•Jordforurensning•Nedbygging •Jordpakking•Forsaltning•Flom og jordskred
Desentralisert handlingsplanSentralisert handlingsplan
Implementering av direktivet i Norge
Sektoransvar
Forurensning SFT - Miljøvernetater
Jordskred NGU/NGI - flere dep.
Forsaltning Samferdsel - veietat
Forsegling/nedbygging LMD/MD - ingen endring
Erosjon
Reduksjon av organisk materiale
Jordpakking
LMD, forvaltning, rådgivning, praktikere
Erosjon
•Dagens situasjon– Erosjonsrisikokart (basert på jord og terreng)– Differensiert tilskudd til endret jordarbeiding
•Rammedirektivet for jord– Forbedret erosjonsrisikokart (klima)– Mål for akseptabel erosjon (betinget av sårbarhet av
vannresipient)– Nye tiltak vurderes, f. eks. strengere tiltak på svært
erosjonsutsatte områder– Tiltak samordnes med vanndirektivet
Reduksjon av organisk materiale
•Dagens situasjon– Generelt høyere innhold enn Sør- og Mellom-Europa– 50 % av jordbruksarealet på Østlandet: <4,5 % humus– Stort C-tap fra dyrket myr (7-10 % av dyrket jord i
Norge)– Klimaendring vil bidra til redusert humusinnhold
•Rammedirektivet for jord– Kartlegging av risikoarealer (basert på jordsmonnkart,
jordanalyser, modellering)– Mål for humusinnhold (betinget av naturlig innhold)– Tiltak for stabilisering/økning av C-innhold (C-
sekvestrering) samordnes med klimatiltak
Jordpakking
•Dagens situasjon– Minst like stor risiko som i EU– Indikasjoner på jordpakking (korndyrking og
grasdyrking lang kysten)– Redusert forskning og kompetanse på området
•Rammedirektivet for jord– Modell for jordpakking– Akseptabel risiko– Kartlegging av risikoarealer– Tiltaksplanlegging og gjennomføring
Sammenfallende trusler
•Korndyrking på Østlandet– Reduksjon av organisk
materiale – Jordpakking (redusert
porevolum)– Erosjon
•Grasdyrking langs kysten– C-tap fra dyrket myr– Jordpakking
Felles tiltak
Separate tiltak
Oppsummering og konklusjon
•Rammedirektiv for jord er vedtatt av EU-kommisjonen•Politisk vedtak i EU-råd og parlament ventes – kanskje
i 2007•Nasjonale vedtak senest 2 år etter EU-vedtak – 2009?•Tiltaksprogram:
– utviklet innen 7 år etter nasjonal lovendring (2016?)– iverksatt innen 8 år nasjonal lovendring (2017?)
•Mål og tiltak besluttes av norske myndigheter•Gjennomføring/iverksetting rapporteres til EU•Beskyttelse av jord og jordkvalitet er satt på den
politisk dagsorden