1

RAPPORT SWOT ANALYSE og REVITALISERING AV

GÅRDEIERFORUM

2

Skedsmo har som mål å være en motor for næringsutvikling i regionen.

Setningen er hentet fra Skedsmos kommuneplan og innebærer at Skedsmo og Lillestrømregionen må utvikle en variert og fremtidsrettet næringsstruktur med en betydelig andel kunnskapsbaserte bedrifter som er rettet både nasjonalt og internasjonalt, og som har god lønnsevne. For å få til dette er det nødvendig med en målrettet strategi hvor ulike aktører spiller på lag mot felles mål.

Vi vet mye om trender og muligheter for næringsutvikling i regionen. Det er imidlertid ikke arbeidet så mye med å kartlegge hva det lokale næringslivet selv mener er avgjørende for å lykkes i kommunen, eller hva som er de største drivkreftene for at de skal etablere seg og bli her. Hovedkonklusjonen fra analysen viser at

LILLESTRØM HAR ALLE MULIGHETER! Hovedinntrykket er at mange trives med beliggenhet og byutviklingen rundt egen virksomhet. Lillestrøm har alle forutsetninger og muligheter! Det gjelder å utnytte dem bedre.

Lillestrøm er lett å komme til

Positive forventninger til byvekst

Mange ressurspersoner som ønsker å bidra

Entusiastene må samle kreftene i samlet innsats for byutviklingen

Vi trenger en opprustning av bybildet

Felles mål og visjon for byen

3

SWOT ANALYSE Kunnskapsbyen Lillestrøm og Lillestrøm 2020 jobber begge med næringsutvikling og har overlappende strategier. Et samarbeid mellom organisasjonene er dermed fornuftig og høsten 2015 ble det inngått en samarbeidsavtale for å revitalisere Lillestrøm Gårdeierforum samt å gjennomføre en situasjonsanalyse (SWOT) av dagens styrker, svakheter, muligheter og trusler når det gjelder næringsvirksomhet og næringsetablering i kommunen.

Hovedkonklusjoner:

Byen og regionen er i sterk vekst. Næringsdrivende velger å etablere seg og å forlenge leiekontraktene sine her. Lillestrøm har mange positive og entusiastiske ressurspersoner som virkelig bryr seg om og brenner for byen. Det er avgjørende å samordne kreftene for å få til en samlet innsats for den videre byutviklingen!

Næringslivet savner og etterlyser et felles mål og en visjon (en ledestjerne) for byen, slik at alle vet hva vi skal jobbe mot. For å sikre at alle jobber i samme retning bør kreftene forenes på tvers av næringsliv og myndigheter. Nye samhandlingsformer må på plass. Lillestrøm er en liten by, tett på Oslo og behovet for samhold, omforent strategi og felles mål er stort.

PROSSESS OG GJENNOMFØRING

Kunnskapsbyen Lillestrøm har vært ansvarlig for gjennomføring av begge prosjekter og har rapportert til styrene i begge organisasjoner. Denne rapporten inneholder en beskrivelse av begge prosesser, hva som kom frem under intervjusamtalene, hvor vi står pr. dato - samt vår anbefaling for det videre arbeidet!

For å få til en god bredde på vegne av næringslivet startet vi med å kartlegge aktuelle bedrifter å snakke med. Vi ønsket å snakke med både store og små bedrifter. I tillegg til det viktige forsknings- og utdanningsmiljøet ønsket vi å snakke med bedrifter i bransjer som kontor, handel, eiendom, kultur, hotell, restaurant, kafé og bank. Vi ønsket også å snakke med både administrasjon og politikere i Skedsmo kommune.

4

Situasjonsanalysen har bestått i en times intervjusamtale med 34 personer fra 29 ulike bedrifter fordelt i følgende kategorier:

Det var veldig hyggelig å registrere at samtlige 29 bedrifter vi spurte om å stille opp på denne analysen, svarte JA. Vi møtte bare positive, engasjerte mennesker som ga uttrykk for at de var glade for å bli spurt (og hørt). Vi hadde naturligvis brukt langt mindre tid på gjennomføring dersom vi hadde invitert bedriftene til et felles møte. Vi mente imidlertid at det viktigste i samtalene var å få frem hvilke vurderinger, synspunkter, oppfatninger og holdninger hver enkelt bedrift har basert på egen historie, erfaring og ståsted. Vi valgte derfor å gjennomføre dette som semistrukturelle intervjusamtaler ute hos den enkelte bedrift. Intervjusamtalene ble booket i god tid på forhånd og hver samtale tok en time. Det ble ikke 2skrevet fullstendige referater, men det ble laget stikkordsnotater. Oppsummeringen blir derfor vår oppfatning av det vi har hørt. Spørsmålene ble sendt ut på mail før samtalen - slik at bedriftene fikk mulighet til å gjøre seg opp noen tanker på forhånd. Spørsmålene var som følger: 1. Hvilke styrker har Lillestrøm som by- og vekstområde? 2. Hvilke svakheter har Lillestrøm som by- og vekstområde? 3. Hvilke muligheter ser du fremover? 4. Hva er de største barrierer/hindre for å få dette til?

Kontor

Handel

Eiendom

Kultur, hotell &serviceFOU

5

HVILKE BEDRIFTER HAR DELTATT? KONTOR

3M Norge – Norgeskontoret som flytter fra Hvam til Portalen i 2017

Snorre Data – Databedrift som har holdt til i Lillestrøm i 20 år (flyttet hit fra Høvik). Flytter fra Dovre-gården til Kjeller våren 2016.

Felleskjøpet – Kontorbedrift som fikk bygget nytt hovedkontor her i desember 2014

Lillestrøm Arkitekter – Arkitektkontor som har holdt til på ulike adresser i Lillestrøm i en årrekke

Top Temp Bemanning – Bemanningskontor som har holdt til på Torvet siden 1999

Advokatfirmaet Mageli – Advokatkontor som har holdt til på Torvet siden 2006

Dynea – Industri-/ kontorbedrift som har holdt til på Nesa-området i en årrekke HANDEL

Mostue – Tekstilbutikk i Storgata som har drevet butikk på gateplan her i 24 år

Lillestrøm Torv – Byens kjøpesenter med 80 butikker

Skousen Lillestrøm – Dansk elektro/hvitevarebutikk-kjede som åpnet før sommeren 2015

Rema 1000 Kanalveien – Den nest største Rema 1000 i Norge, etablert for 5 år siden vis-a-vis Portalen

Smart City Store – Elektroinstallatør Smart Elektro satset i 2013 ved å åpne en konseptbutikk på gateplan for forbruker

Lerke – Blomsterbutikk/verksted som etablerte seg i Gågata vinteren 2015

KVIK – Kjøkkenbutikk/varehus som nylig satset ytterligere ved å overta deler av nabolokalet

Anthony Sandberg / Mestergull – Gullsmed og verksted gjennom 2 generasjoner med butikker både på Torvet, i Gågata og på Strømmen Storsenter.

EIENDOM

BORI – Boligbyggerlag med hovedkontor i Lillestrøm

Lillestrøm Delta – (tidligere LillestrømBanken Eiendom) Eiendomsutvikler som eier og forvalter store deler av sentrum i Lillestrøm

Øie Eiendomsutvikling – Eiendomsutvikler som eier og forvalter store deler av sentrum i Lillestrøm

PROA Eiendomsutvikling – (tidligere AKTIV) Lokal eiendomsmegler som har drevet i Lillestrøm siden 1998

BoligPartner Romerike – Boligbygger som har sitt Romerikskontor i Tærudparken

6

KULTUR, HOTELL OG SERVICE

Lillestrøm Kultursenter – Byens eget kultursenter

LillestrømBanken – Den lokale sparebank i snart 130 år

Thon Hotel Arena – Konferansehotell vis-a-vis Norges Varemesse (også kalt flyplasshotell)

Norasondegruppen – Kaffebar på Fjeldberghjørnet (med industriavdeling på Skedsmokorset)

Mirabel Restaurant – Restaurant i Storgata siden 2014 som ønsker å satse ytterligere i Lillestrøm. Utvider i nabolokalene våren 2016.

Stamina Helse – Bedriftshelstetjeneste med trening og behandling som tilleggs-funksjoner. Har to avdelinger i denne regionen; på Torvet og på Kjeller.

FORSKNING OG UTDANNING

IFE (Institutt for energiteknikk) – Internasjonal forskningsstiftelse for energi- og nukleærteknologi

KRUS (Kriminalomsorgens utdanningssenter) – Tidligere Fengselsskolen som flyttet fra Oslo i eget bygg våren 2015

Norasondegruppen – Tilbyr og gjennomfører en rekke ulike kurs og seminarer i Nittedalsgata. Godkjent eksamenssted for NKI.

SKEDSMO KOMMUNE

Her gjennomførte vi intervjusamtaler med følgende:

POLITITISK AVD Ole Jakob Flæten og Boye Bjerkholt

ADMINISTRASJON Andreas Bjørnnes (Næring), Torild Fagerbekk (Plan) og Lasse E. Eriksen (Kultur)

7

8

OPPSUMMERING AV SAMTALENE

Kommentar og anbefaling:

Samhandling og en omforent ambisjon for byen!

Det hersker ingen tvil om at alt ligger til rette for et økonomisk bærekraftig næringsliv i

Lillestrøm. Få norske byer, om noen, kan konkurrere med den beliggenheten, de fasiliteter og

muligheter som byen og regionen har. Spørsmål som stilles er hvorfor ikke handelen

blomstrer enda mer i Lillestrøm, hvorfor ikke enda flere kontorbedrifter er lokalisert her og

hvorfor det ikke er enda mer liv i byen.

Hvordan kan næringslivet klare å ta ut en enda større effekt? Nøkkelen til dette er behovet

for en omforent retning og ambisjon for byen og regionen, en felles nærings- og

byutviklingsstrategi og økt samhandling både mellom næringsliv og myndigheter, innad i

næringslivet og innad hos offentlige myndigheter på tvers av forvaltningsnivåer (særlig på

areal og transport).

9

Kommentar og anbefaling:

Prioritere og gjennomføre felles prosjekter!

Samtalene avdekker at mulighetene her er uendelige. Her gjelder det å prioritere det

viktigste først og gjennomføre. Det pågår allerede flere spennende prosesser innenfor flere

av områdene nevnt over. Det gjelder bare å få til en god samhandling om disse!

Det er et godt prinsipp at byen bør vokse innenfra og utover. Et sterkt, levedyktig og

attraktivt bysentrum for innbyggere, næringsliv og besøkende er ønsket av alle.

Kommunikasjon om pågående prosesser, felles mål og innsatser må finne sted.

Lista ovenfor viser mulighetene som storparten av de intervjuede løftet fram. Dette må det

tas tak i og jobbes systematisk med.

Vi har snakket mye og lenge om samhandling i denne byen uten at vi har blitt spesielt mye

flinkere. Intervjusamtalene avdekket tydelig at byens egen næringsorganisasjon (Lillestrøm

2020) ikke har fungert i katalysatorrollen slik den var tiltenkt. Lillestrøm består derfor fortsatt

av mange sterke og selvstendige enheter som Norges Varemesse, Lillestrøm Torv, Lillestrøm

Kultursenter, SF Lillestrøm Kino, Lillestrøm Sportsklubb, Akershus Kunstsenter,

Kunnskapsbyen Lillestrøm etc. Mange gjør veldig mye bra innenfor eget felt.

10

Vår viktigste anbefaling er å samle disse aktørene i felles konkrete prosjekter, da vil alle

kunne vinne. Dette handler om en felles innsats for å få Universitet og studentboliger til

sentrum, få opp aktiviteter i byen som speiler messer og store konferanser på Varemessa og

videre arbeid med å lande en visjon for byen og regionen. Jobbe sammen om gode

transportløsninger og en framtidsrettet arealbruk. Dette er prosjekter og prosesser som

krever deltakelse fra mange. Både kommune og næringsliv bør forplikte seg til å delta og

noen må koordinere det hele.

Et tiltak kan være å etablere av et eget omdømmeprosjekt hvor representanter fra de ulike

enheter deltar. Et felles nettsted vil gi lettere oversikt over hva som skjer og er et naturlig

prosjekt som hører hjemme i en slik gruppe. Prosjektets mål må være å selge inn regionen,

slik at folk forstår hvor mangfoldige og rike mulighetene er. Det hjelper ikke å være Norges

beste kjellerband! Bandet må opp på en scene slik at man oppleve hvor bra det er.

Smart City er et annet godt eksempel på et spennende løsninger som griper direkte inn i

byutviklingen. Et konkret tiltak kan være å invitere byens parkeringsselskaper inn i dialog

med revitalisert gårdeierforum. Det finnes garantert utviklet teknologi i dag som gjør det

mulig å synliggjøre dagens parkeringstilbud, og som gir forbrukeren bedre oversikt og bidrar

til bedre flyt i trafikken. Dette er kritisk både for handelsstand, beboere og næringsliv.

Kommentar og anbefaling:

Heve ambisjonsnivået for Lillestrøm og bedre og raskere gjennomføring!

11

Det hersker ingen tvil om at Lillestrøm i dag er et meget attraktivt sted å bo. Markedsprisene

på boligsiden ligger på nivå med Aker Brygge. Dette er ikke bare positivt, da en del grupper

ikke har råd til å bo i byen. Vi har imidlertid et stort potensiale på næringssiden. Byen må gå

med overskudd. Kontorbedrifter er interessert i å flytte hit, men også de ønsker mer liv i

byen på dagtid. Erfaring viser at når bedrifter vurderer etablering og/eller toppledere

vurderer å gå inn i en ny stilling – er de opptatt av hele totalpakken for familien; boligtilbud,

barnehagetilbud, skoletilbud, kulturtilbud, servicetilbud, jobb-muligheter for ektefelle etc.

For nye, spennende handelskonsepter som man forventer å finne i en moderne by, så

oppleves Lillestrøm IKKE i dag som attraktiv nok. TGI Fridays vurderte Lillestrøm som for nær

Oslo, og valgte heller å etablere seg på Jessheim. Den samme vurderingen gjorde Starbucks.

Felleskjøpet ønsker å etablere en egen konsept-butikk, men ønsker primært å etablere

denne på Strømmen Storsenter – fordi de kan dokumentere langt flere besøkende. Etter at

Joe & The Juice hadde etablert seg på Jessheim, vurderte de også Lillestrøm – men valgte

Strømmen Storsenter av samme årsak.

Når det gjelder kontorbedrifter er det annerledes. Felleskjøpet, KRUS og 3M er gode

eksempler på at store kontorbedrifter velger Lillestrøm – dersom vi kan tilby store, moderne

kontorlokaler. Utfordringen er at dette er mangelvare, slik at det er kritisk å få frem nye

utbyggingsprosjekter. Vi har også eksempler på kunnskapsbaserte bedrifter som dessverre

velger å flytte fra Kjeller til Oslo fordi vi ikke kan tilby aktuelle lokaler i dette området eller

fordi prisene her er for høye. Vi må unngå at flere velger å gjøre det samme!

KONKLUSJON

Får vi til en god dialog mellom politikere, administrasjon og et revitalisert gårdeierforum

har vi større forutsetning for å få frem fremtidsrettede og spennende utbyggingsprosjekter.

Hvis vi også får etablert samhandling om spesifikke innsatser knyttet til hva slags næringsliv

byen skal gjøre seg attraktiv for vil retningen på veksten bli tydeligere. Lillestrøm trenger mer

folk – å nå kritisk masse – for at byen skal gå med overskudd.

Hvis vi i tillegg får på plass en felles visjon og en samhandlet markedsføring – skal det mye til

for å slå oss i den sterke konkurransen om etablering av kunnskapsbasert næringsliv

fremover!

12

REVITALISERING AV GÅRDEIERFORUM

BAKGRUNN: Samhandling er essensielt for å øke attraktiviteten til et sted. Særlig sentrale er de som eier gård og grunn og bygger byen. Det har tidligere eksistert et Gårdeierforum i Lillestrøm, men med lite aktivitet de siste årene. En del nye gårdeiere har kjøpt eiendom i byen og ser området som et attraktivt sted å utvikle

nye prosjekter. Vi mener det er viktig at gårdeierne kjenner hverandre og til hverandres

planer. Vi ønsket derfor å legge til rette for en møteplass og et fellesskap som bidrar til felles

tenkning om utviklingen i byen og kommunen/regionen.

Vi ser et «revitalisert gårdeierforum» som en viktig arena for en samlet innsats for en

helhetlig byutvikling og ikke bare fokus på eiendomsutvikling av en og en eiendom.

Kunnskapsbyen Lillestrøm er blant annet opptatt av å sikre sentrumsareal til kontornæring

og slik legge til rette for flere kunnskapsarbeidsplasser. Vår visjon er at Lillestrøm regionen

skal være førstevalget for kunnskapsbasert næring.

MÅL:

Målet med dette arbeidet har vært å revitalisere Lillestrøms Gårdeierforum slik at vi får til en

partnerskapsarena for by- og næringsutvikling. Vi har vektlagt at mål og rolle må fastsettes

av forumet selv, men kan f.eks. være:

Forumet skal være en pådriver for vekst og kunnskapsbasert byutvikling (få flere store (og små) kontorarbeidsplasser i byen)

Bidra til en balansert utvikling ift næring og bolig

Arbeide for en felles strategi for god byutvikling (infrastruktur, transport, arealbruk mm)

HENSIKT:

En møteplass og et nettverk mellom gårdeiere (eiendomsbesittere/-utviklere) i Lillestrøm vil

bidra til helhetlig tenkning og planlegging i byen. Forventningsavklaring samt å inspirere og

motivere til å delta i byutviklingen er viktig.

Ved å arrangere jevnlige møter (2 – 4 ganger årlig) skapes en arena for å utveksle erfaringer,

samordne initiativer, øke kompetanse på byutviklingstrender og ikke minst skape felles

forståelse for en helhetlig byutvikling. Når forumet er etablert åpner det seg muligheter for å

invitere politikere og planadministrasjon til en uformell arena og åpen dialog (STRAKKS

etter).

13

BESKRIVELSE AV PROSESSEN:

Vi valgte å konsentrere oss om Lillestrøm sentrum (i tråd med vedtatt strategi om vekst innenfra og utover) og startet med å kartlegge hvilke eiendomsutviklere som eier eiendommer her. Dette var et krevende arbeid, ettersom dette er et område hvor det skjer endringer hele tiden. Listen har blitt løpende oppdatert helt til i dag, slik at vi i dag står med en totalliste på 46 selskaper/eiendomsutviklere med fullstendig kontaktinformasjon. Listen inneholder også noen eiendomsutviklere utenfor sentrum, men i Skedsmo kommune.

WORK SHOP 1: Videre sendte vi ut en forespørsel for å informere om initiativet og avklare interesse for å være med. Vi fulgte opp med å sende invitasjon til Work Shop 1 til de 34 eiendomsutviklere vi hadde på listen på dette tidspunktet. Vi valgte å gjennomføre to like møter hhv den 28/10 og 30/10-2015 slik at alle som ønsket kunne være med. Hele 24 deltakere responderte positivt og meldte seg på Work Shop 1. Dette ble to meget konstruktive dager hvor gårdeierne selv definerte følgende aktuelle områder de ønsket å jobbe mer med: A) RAMMEBETINGELSER / MØTEPLASS

Avklare målsetting og form i revitalisert gårdeierforum

Avklare forventninger og forutsetninger mellom gårdeier og kommune

Smidighet i planprosesser / saksbehandlingsprosessen med kommune

KRAV (HUT) – konkretisere hvilke konsekvenser HUT krav fra Skedsmo Kommune har for utbygger

Tydeliggjøre felles innspill til neste kommuneplan

B) BYBILDET - Styrke byen som et attraktivt handelssentrum / sted å bo og bruke

Hva skal til for å fremstå som mer attraktiv for de som ønsker å etablere seg (både kjente handelskonsepter og kunnskapsbedrifter)

Hva kan gjøres på kort sikt utvendig med «lurvete utseende»?

Hvordan kan vi få til en tettere kobling mellom Norges Varemesse og bysentrum?

Hva kan være en visjon / ambisjon for byen? C) INFRASTRUKTUR – Transport; til fots og på hjul

Få på plass en overordnet plan som omhandler vei, park og regulering (Eks: styre gjennomgangstrafikk utenom sentrum

Deltakerne konkluderte med at de ønsket å gjennomføre en Work Shop 2 i desember hvor

begge gruppene møtes slik at vi får til en felles forankring.

14

WORK SHOP 2:

Ettersom en av målsettingene med arbeidet har vært at deltakerne skulle bli mer kjent, ble Work Shop 2 gjennomført hos Øie Eiendomsutvikling (Lensmanngården i Jernbanegata 8) den 8. desember 2015. 25 personer meldte seg på, 3 personer meldte forfall rett før slik at 21 personer deltok på denne Work-Shopen. Dette ble igjen en fin mix av gårdeiere som har vært med lenge og de nye som satser i området.

Vi valgte å legge opp til gruppearbeid med fire aktuelle hovedtema. En oppsummering av SWOT-analysen ble presentert for gruppen som en innledning, og vi valgte å dele inn i fire grupper med hver sin gruppeleder (en gruppe på hvert tema).

Grunneierne/eiendomsutviklerne prioriterte følgende 4 områder de ønsker å

jobbe med:

1. Infrastruktur og transport

2. Samhandling mellom gårdeiere, kommune og øvrig næringsliv

3. Byen som et attraktivt handelssentrum

4. Visjon for Lillestrøm

Hvilken målsetting bør vi ha for dette tema for 2016 og på lengre sikt?

Hva skal til for å oppnå dette? Dvs. hvilke tiltak må gjennomføres og hvordan bør dette gjennomføres?

15

Konklusjoner:

INFRASTRUKTUR og TRAFIKK:

Mål for 2016:

Etablere en handlingsplan for infrastrukturprosjekter for Skedsmo kommune med

prioriteringsliste. Her må kommunen sette seg i førersetet og være en pådriver.

Se på quick wins – dvs. enkle og raske tiltak som bedrer trafikkavvikling samt parkerings-

situasjonen i Lillestrøm (trafikkomlegging, skilting og tekniske løsninger)

Følge opp en politisk behandling av Samferdselsplanen. Evt ta initiativ til et seminar?

Planen må være ferdig for å få offentlige midler. Viktig at gårdeiere og næringsliv blir

involvert før det fattes vedtak.

Etablere en åpen dialog med Skedsmo kommune for å se om grunneierbidrag til

infrastruktur kan løses på en mer forutsigbar måte (generelle ordninger? Kommunalt

fond? Fast sum pr. m2?)

Mål på lengre sikt:

Godkjente planer må foreligge

Sørge for å skaffe penger/finans

Gjennomføre tiltak i prioritert rekkefølge når finansiering kommer

Lære av Oslo kommunes erfaringer (Samferdselsplan og grunneierbidrag)

Hva skal til? Hvordan skal vi gjøre dette?:

Kommunen må ta ansvar/styring og avsette ressurser

Det må foreligge konkrete/vedtatte planer med prioriterte tiltak

Det må foreligge finansieringsplaner fordelt pr. prosjekt. Her må det prioriteres

annerledes og jobbes proaktivt for å få tak i offentlige midler.

Administrasjonen i Skedsmo kommune må få et mandat fra politikerne

BEDRE SAMHANDLING MELLOM GÅRDEIERE OG MED KOMMUNE

Fellesmøte:

Vi anbefaler at det gjennomføres to møter pr. år mellom politikere, administrasjon og et

revitalisert gårdeierforum. Disse partene er helt avhengige av hverandre for å bygge og

utvikle en attraktiv by. En gjensidig respekt for hverandres ståsted må naturlig ligge i bunn.

Gårdeiere opplever i dag både at det er for lite forutsigbarhet i plan- og reguleringsprosjekter

og at saksbehandlingen tar for lang tid. Disse møtene bør derfor brukes til å avklare

forventninger og rammer, diskutere bedre og mer effektive måter å jobbe på, presentere

prosjekter og jobbe i konkrete delprosjekter innenfor områdene: infrastruktur og trafikk,

byen som attraktivt handelssentrum, bedre samhandling og visjon for Lillestrøm.

Det vil utvikles handlingsplaner innenfor det enkelte område, med prioriterte innsatser.

16

BYEN SOM ET ATTRAKTIVT HANDELSSENTRUM

Mål for 2016:

Mer samarbeid og samhandling o Bruke byen o Markedsføre oss – sammen! o Sette fokus på fasade hos gårdeiere og drivere

Få opp noen signal prosjekter

Etablere felles parkeringssystemer (App?)

Jobbe for å gjøre byen mer attraktiv for unge mennesker

VISJON FOR BYEN

Mål for 2016:

Definere hva som er sentrum? Lage en plan for bygging innenfra og utover

Fokus på 8 minutter å gå fra Stasjonen

Få HIOA/Universitetet + studentboliger til byen. Etablere attraktive tiltak for studenter allerede

nå for å få dem til å bruke byen.

Glem Kjeller (dvs. utvikling av flyplassområdet) inntil videre (ellers vil vi gjenta historien med

Strømmen. Snakke om byutvikling i Lillestrøm, mens både handel utvides og boligmassen øker på

Strømmen).

Tilrettelegge for investorer

Legge en strategi og samarbeide for å få inn en prestisjebedrift (de som reiser mye) i sentrum.

Jobb med lyssetting! Lag en virtuell og kul velkomst med fokus på opplevelse

Mål på lengre sikt:

Få flere til å jobbe og bosette seg her! Kritisk masse!

Studentby

Finansby

Bruke Nitelva

Voksent uteliv – STED

Handel

Lys

Motor for opplevelser

17

STATUS OG VIDERE FREMDRIFT:

Prosessen har vist at det er både ønske og behov for en revitalisering av gårdeierforum. Et

slikt forum vil være av avgjørende betydning for å lykkes med utviklingen av Lillestrøm.

Gårdeierne besluttet at vi legger opp til fire møter i 2016 hvor intensjonen er å jobbe videre

med de innspill som fremkom i arbeidet. I tillegg vil det komme faglig workshop knyttet il

spesifikke fagområder.

Det skal utvikles konkrete handlingsplanen innenfor hvert område med prioriterte innsatser.

Alle er opptatte av å være konkrete!

Kunnskapsbyen Lillestrøm er beredt til å bistå som koordinator og tilrettelegger.