Det er ikke lett å se grenser under vann!

Foto: Yngve Rakke

Foto: Yngve Rakke

Foto: Yngve Rakke

Iskald Farris en varm sommerdag – herlig,

men ta med flaska hjem igjen!

Regional vannforvaltningsplan, - status,

sammenhenger og utfordringer i kystvannet. Ved rådgiver Lars W. Solheim, Vestfold fylkeskommune.

Engasjement fra arbeidet med vannet…….

Hav møter

Land,

2013

Godafoss

Kloakkutslipp fritidsbåter

Samtaler om vannet – en varig verdi

Næring – Færder nasjonalpark

Alna elva i Oslo

Ocean Hope – marin forsøpling

Vann – en tidløs verdi!

Hva betyr helhetlig vannforvaltning for

lokalsamfunnet?

Vannet der jeg bor;

• Et politikkområde?

• Attraksjonskraft, bolyst,

boligbygging, stedsutvikling, fritidsliv

og folkehelse, drikkevann.

• Mat fra hav, fjord og fjell – næring.

• Vann som verdi i fylker og

kommuner, allmenheten, lag og

foreninger, grunneier.

• Kunst, historie og identitet, eierskap.

• Vann i landskapet og landskapet

som verdi, for eksempel i

undervisningssammenheng.

• Vann som transportmedium

• Vann som resipient.

• Et tema for engasjement og

medvirkning?

Vannforskriften;

• Gjelder alt vann i Norge, overflatevann,

grunnvann, og saltvann.

• Et naturvitenskapelig felt, kjemi, biologi

og økologi. Systematikk, frister,

nasjonale baser, maler, forventninger fra

Miljødirektoratet, - rapportering til ESA.

• Kartlegging av tilstand, hva er de

viktigste spørsmålene, hvilke tiltak skal

iverksettes for å nå miljømålet minimum

god tilstand økologisk og kjemisk?

Hvordan unngå å sette vann i risiko?

Klimaendringer?

• Overvåkning av vannforekomster

• En arena for forhandlig med bidrag om

hvem som skal betale for å nå miljømål.

• Vedtak ved Kngl. Res. 2015

• I dokumentet Nasjonale forventninger til regional og

kommunal planlegging av 24. juni 2011 (i medhold av plan-

og bygningslovens § 6.1 om nasjonale forventninger til

regional og kommunal planlegging) gir regjeringen en

oversikt over statens forventninger under ulike

forvaltningsområder for fireårsperioden 2011 - 2015.

”Det forventes at fylkeskommunen utnytter

synergieffekter og ser koplinger til andre

ansvarsområder i fylkeskommunen, for

eksempel folkehelse, idrett, reiseliv, vannkraft,

akvakultur, landbruk og kulturminnevern.”

Vann gir attraksjonskraft til besøk, bosetting og

næring og er viktig for folkehelsa! Sammenhenger!

Merkevarebygging

Færder nasjonalpark – en verdi for alle!

Hva er et steds attraksjonskraft?

Økt attraktivitet kan føre til vekst i

lokale næringer, - i kommunale

tjenester og vekst i befolkningen, - bo og aktivitetslyst!

Foto: Lars Wilhelm Solheim

Bosetting

Bedrift

Utvikling

Besøk

Færder nasjonalpark kan bli et ”spissprodukt i Vestfold” sier

Norsk Turistutvikling i sin rapport januar 2014.

• Miljømålet for vannkvaliteten skal i

henhold til vannforskriften settes til svært

(* 1) god/god økologisk og kjemisk

tilstand. Det er ikke anledning til å

forringe tilstanden.

• Ferskvannet og kystvannet i Færder

nasjonalpark ligger under

vannforskriftens vedlegg IV- v,

Beskyttede områder (*2).

Vannforskriftens krav om overvåkning

basert på grunnlaget for beskyttelse

legges til grunn.

• Programmet skal omfatte relevante

økologiske, kjemiske, kvantitative og

fysiske parametere i vannforekomsten, i

samsvar med vedlegg II og V i

vannforskriften.

• *1 og 2; § 16 i VF er Ikke fullt ut avklart av

Miljødirektoratet ennå.

” Norsk Turistutvikling AS (NTU) mener bl.a. at et slikt

nasjonalparksenter vil kunne gi nasjonalparken større

synlighet og profilering og at Verdens Ende har et

potensial for høye besøkstall, - høy attraksjonskraft,

bl.a. et spektakulært bygg, tilgang til et stort marked

både lokalt og av tilreisende, samt god infrastruktur og

særegne naturkvaliteter.

NTU mener at mye taler for at et nasjonalparksenter

også vil gi positive ringvirkninger for det lokale

næringslivet. Et estimert årlig besøkstall på 50 000 vil

gi et anslått merforbruk av varer og tjenester fra lokalt

næringsliv på 10 til 12 mill. kroner.”

Vannforskiften

Forutsetter : ”RENT” VANN!

Båtlivsundersøkelsen 2012

Fremdriftsplan - planlegging og gjennomføring

Pilotfase – utvalgte områder 2010-2015

• FM vannregionmyndighet 2007-2009. FK fra 01.01.2010

• Forvaltningsplan for 2010-2015. Kgl. res. juni 2010

• Tiltak iverksatt innen utgangen av 2012

Full gjennomføring 2016-2021

• Regional plan godkjennes ved kongelig resolusjon 2015

• Rullering av pilotfasen

• Tiltak iverksatt innen utgangen av 2018

Rullering 2022-2027

Rullering 2028-2033

Arbeidet med vannforskriften ”går ikke over”…

Her er vi nå!

Vannforskriftens § 1

• Formålet med denne forskriften er å gi rammer

for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest

mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av

vannforekomstene.

• Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas

regionale forvaltningsplaner med tilhørende

tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle

miljømålene, og sørge for at det fremskaffes

nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet.

Og som dere ser, - arbeidet med

vannforskriften går ikke over!!!

Utsnitt av vannområder i

vannregion Vest-Viken

Vannområder i vannregion

Vest-Viken

• Karakterisering

Karakterisering er en

objektiv innsamling og

registrering av data og

karakteristika for å kunne

identifisere og gradere

påvirkninger og miljøtilstand

i en vannforekomst, og

innebærer å;

Klassifisering

Fastsette dagens miljøtilstand for en

vannforekomst basert på representativ

overvåking av det mest sensitive

kvalitetselementet for en identifisert

påvirkning. Den best egnede

bioindikatoren eller parameteren skal

således undersøkes, og ”det verste

kvalitetselementet” styrer.

Planprogram 18

vannområder

Vesentlige spørsmål

18 vannområder

Hvordan arbeides dette frem i 18 vannområder?

Regional tiltaksanalyse

18 vannområder

Overvåkning!

18 prosjektledere

4 FM + 4 FK + VRM

Kystvannet i vannregion Vest- Viken utgjør et areal på 852 km2.

Ytre Oslofjord fungerer som resipient for omtrent halve Norges befolkning.

I fjordene er det spesielt påvirkning fra punktutslipp industri (27%),

avrenning fra byer og tettsteder (21%), punktutslipp fra avløpsrenseanlegg

(20%), avrenning fra diffuse kilder (15%) og avrenning fra infrastruktur/

samferdselsanlegg (15%) som medfører forurensningsbelastning på

kystvannet (næringssalter, partikler, miljøgifter). De dominerende fysiske

inngrepene i kystsonen er havner (18%), mudring (14%) og landinnvinning

(utfylling) (6%).

Langtransportert forurensning påvirker om lag 50 % av kystvannet i

regionen. Kyststrømmen fører med seg langtransporterte forurensinger fra

Østersjøen, Tyskebukta og Skagerrak. Dette er næringssalter, partikler og

miljøgifter.

Kystvannet i vannregion Vest- Viken

”På kysten er økologien som oftest god, men spesielt i havneområdene og i fjordene er det store utfordringer med forurenset sjøbunn og kostholdsråd for fisk/ sjømat. Fjordene er også påvirket av avrenning av næringsstoffer fra jordbruket, byer og tettsteder og industri. Kystområdene er viktige rekreasjonsområder for en stor befolkningsmengde og presset på arealene øker betydelig.”

Vannforekomst – type

Økologisk tilstand

Svært god

God Moder

at Dårlig

Svært dårlig

Uklassifisert

Elver og bekker

Antall 423 1202 847 189 58 14

Prosent

15 44 31 6,9 2 1

Km 15950 44530 18330 2145 318 336

Innsjøer Antall 124 330 232 49 10 9

Prosent

16 44 31 7 1 1

Areal km2

190 925 645 202 26 3

Kystvann

Antall 0 43 28 5 0 0

Prosent

0 57 37 7 0 0

Areal km2

0 650 194 8 0 0

ØKOLOGISK TILSTAND

Kjemisk miljøtilstand ytre Oslofjord

Grått: udefinert

Rødt: Svært dårlig

Blått: Svært god tilstand

Vannforekomst - type Kjemisk tilstand

Oppnår god Oppnår ikke god Ikke klassifisert

Elver og bekker Antall 21 1 2711

Lenge i km 414 10 81185

Innsjøer Antall 23 1 730

Areal i km2 27 4 1961

Kystvann Antall 13 20 43

Areal i km2 368 190 294

Risiko kystvann

Tilstand Antall Prosent Km²

Ingen

risiko 33 43,4 503,96

Mulig

risiko 0 0 0

Udefinert 0 0 0

Risiko 43 56,6 348,23

Risiko kystvann Vest – Viken samlet

Eksempel

Aulivassdraget

• Prosjektleder Jørn Olav Hagen avholdt

folkemøte AULI III på Stange Gjestegård

5 desember 2012.

• ”Hvor ren kan egentlig elva bli», uttrykte

Re kommunes ordfører Thorvald

Hillestad (SP) i sin velkomsthilsen.

• Siste replikk i plenum var; «Kunne de

klare å få Themsen rein må dette også la

seg gjøre i Aulivassdaget!»

Engasjement på lokalt nivå, - ”der vannet renner”……

Etter de gode diskusjoner i Auli I,II og III følger behov for en

organisasjon med gjennomføringskraft – hvordan tar vi

ballen videre?

Enighet i

prosjektgruppa om

15 % (fosfor)

avlastningsbehov

og fordeling av

dette, Auli III

den14.11.13

+ bonus

redusere

bakterier,

virus og

parasitter -

..men vannet påvirkes fra mange hold

…og ikke minst av klimatiske endringer…

Det er mange planer som møtes i kystsonen. Kartet løfter frem; Marine verneområder, nasjonale laksefjorder, nasjonalparker, vernede

områder, viktige naturtyper.

Kystvann

Saltvann fra 1 N mil utenfor grunnlinjen og inn til land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for

territorialfarvannet (12 N mil utenfor grunnlinjen) med hensyn til kjemisk tilstand.

…og store sammenhengende miljøverdier

…og vi inspireres og undres….

Kyststrekningen Kragerø, Bamble, Porsgrunn og Larvik inngår i Gea Norveica Geopark

og innehar områder av nasjonal og internasjonal verdi. Geoparken arbeider for å bli

UNESCO Global Geopark. Geologien danner grunnlaget for topografi, økologi og

menneskets bruk av areal over og under vannet. Undervannsdelen av geoparken vet vi

lite om, men topografien med dybder ned til 400 meter nær land gir spennende

muligheter for kunnskap om liv under vann.

Og vi inspireres – ideen om å øy-hoppe i Skagerraks nasjonalparker!

Nasjonalparkbeltet i Skagerrak! Færder nasjonalpark i Vestfold og pågående utredninger om ny nasjonalpark på Jomfruland i Telemark viser betydningen av

de marine områdene i vannregionen. I Skagerrak er det tre øvrige nasjonalparker, - på Jyllands vestkyst i Danmark ligger Thy

nasjonalpark, - Kosterhavet nasjonalpark på svensk side og Ytre Hvaler i Østfold. Det arbeides også med planer om Raet

nasjonalpark i Aust Agder. Mellom Færder nasjonalpark og Jomfruland ligger verdifulle områder rundt Svenner fyr og Mølen.

Det eksisterer store dominerende strømfelt i Skagerrak. De største mengdene av ferskvann som tilføres Oslofjorden og

Skagerrak kommer fra Østersjøen. Miljømål for kystområdene er derfor ikke lette å nå uten samarbeid i vest Skandinavia.

Et samarbeid mellom de kystbaserte nasjonalparker vil derfor være viktig av så vel miljømessige som næringsmessige

grunner.

”Arbeidsutkastet til kystsoneplan for

Vestfold”, 2014, - tar høyde for å følge et

hummerinitiativet, - fredningsområder eller

nye habitater for hummer – et tema i

kommuneplanene? Hvordan gjør vi dette?

Stolte hummerfiskere viser høstens

fangst i Nevlunghavn. Foto: Lars W.

Solheim

..og vi ser nye muligheter..

--- og mange skipsleder og stor trafikktetthet i

havområdene.

Geografisk fremstilling av utslippssannsynlighet beregnet for 2008 og for 2025

med alle tiltak ( VTS, TSS og slepebåt ) Fig. Kystverket

….og behov for høye krav til sjøsikkerhet….

….og vi går stadig på grunn…..

Skipsulykker i Norge (Kilde: Kystverket)

Ulykkestype 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Annen ulykke 13 22 17 16 24 24

Brann/ eksplosjon 19 26 21 31 26 24

Fartøy savnet/ forsvunnet 0 0 2 3 4 1

Grunnstøting 112 100 106 99 114 110

Hardværsskade 2 4 1 1 4 1

Kantring 7 1 10 5 4 5

Kollisjon 18 11 17 25 13 11

Kontaktskade, kai, bro etc 30 35 45 53 51 57

Lekkasje 6 8 6 7 7 8

Maskinhavari 0 0 0 0 0 2

Miljøskade/ forurensning 6 8 9 8 21 18

Stabilitetssvikt uten kantring 1 2 0 0 1 0

Sum 214 217 234 248 269 261

Kilde: Sjøfartsdirektoratet

..Golden Trader – drivbaner og oljepåslag

..og i havner - Stavern havneområde – Larvik.

Foto: Yngve Rakke Foto: Yngve Rakke

Foto: Yngve Rakke Foto: Yngve Rakke

….og utslipp der vi bor …..

Kloakkutslipp i Nevlunghavn 2014

Foto: Lars W. Solheim

Vista analyse, rapport 2012

• ”Aller viktigst for fortsatt å ha et

robust økosystem i Nordsjøen og

Skagerrak er å redusere utslippene

av klimagasser.” (Klif 2012c).”

• ”EU s vanndirektiv (vannforskriften)

har mål om god kjemisk og

økologisk status og en antar at

oppfølging av vannforskriften vil

føre til at dagens overgjødsling fra

norske og europeiske kilder vil

komme ned på akseptable nivåer

som ikke gir kostnader på grunn av

miljøforringelse.»

”Nordsjøen og Skagerrak har i dag betydelige utfordringer knyttet til effekter av

høyt karboninnhold i havet og havforsuring, overbeskatning av enkelte

fiskebestander, nedgang i sjøfuglbestander, forurensing og risiko for akutt

forurensing.”

”De påvirkningene det er vanskeligst å gjøre noe med er de som henger sammen

med økt mengde klimagasser i atmosfæren, som igjen fører til temperaturøkning,

økt CO2 mengder i havet og forsuring.

Reduksjon av disse påvirkningen er avhengig av internasjonalt samarbeid.”

Dersom vi skal oppnå god miljøtilstand i Nordsjøen og

Skagerrak må vi gjøre noe med klimautfordringene!

Kan vi gjøre noe

regionalt og lokalt

mens vi venter?

Regional plan for

klima og energi

høringsfrist 31 mars

2014.

- Ferdsel og Skipstrafikk- sjøsikkerhet, akutt forurensing,

skipsvrak

- Fritidsbåter og småbåthavner forurenser vannmiljø

- Forurensede bunnsedimenter forurenser økosystem

- Forurensing fra industri, deponi og marin forsøpling

- Eutrofiering ved forurensing av næringsstoffer fra

hovedsakelig jordbruk og avløp

- Lang transportert forurensning fra Østersjøen,

Tyskebukta og nedstrøms for Skagerrak-Kattegat

- Klimaendringer- økt intens nedbør, flom og temperatur

fører til økt overflateavrenning og endring av biologisk

mangfold.

- Befolkningsvekst og nedbygging av strandsonen- økt

press på gruntvannsområder

Utfordringer

- Fremmede arter fortrenger stedegne arter

- Spredning av Gyrodactylus Salaris- svekket saltbarriere?,

utsetting av lakseyngel og ferskvannstilførsel, kritisk vippepunkt

og klimaendringer

- Marine verneområder /naturtyper/biologisk mangfold

- Mudring og dumping av farleder, havner og utfyllinger i

strandsonen

- Gyte og oppvekstområder for lokale fiskearter som sjøørret og

torsk mm.

- Forsuring av havområder –endring av biologisk mangfold

- Kunnskapsmangel på økosystem og påvirkninger i kystvann

deriblant økning av trådformede grønnalger

- Folkehelse og kostholdsråd

Utfordringer

De nære kystområdene/ påvirkning av forurensinger fra

land, - det usikkert om miljømålet nås innen 2021.

Langtransporterte næringsstoffer og internasjonale avtaler

Behov for mer forskning om sammenhenger i Skagerrak,

hvilke miljømål skal settes og hvilke tiltak skal iverksettes

og når kan vi forvente å oppnå målene for

kystvannsforekomstene.

Overvåkning vil gi mulighet til å fastsette et mer presist

tidspunkt for innfrielse av god miljøtilstand.

Akutt forurensing, langtransportert forurensing og

klimaendringer er usikre faktorer.

Måloppnåelse og utfordringer

Fylkestingene vil før sommerferien legge ut ”Regional

vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken på

høring i 6 måneder fra 1.7.14 til 31.12.14.

I høringsperioden vil det bli avholdt høringskonferanser

– også for kystrelaterte spørsmål. Høstingens

påvirkning av økosystemet må inngå i en slik

konferanse. Fylkestingets vedtak14.2.2013 i sak 7/11 om verneplan for Færder nasjonalpark, -

fylkestinget rettet fokus mot beskatning av de marine verneverdiene og påpekte at

lysfiske ikke bør tillates i nasjonalparken. Fylkestinget ba om at Vestfold

fylkeskommune tar initiativ til en havkonferanse for å bedre kunnskapsgrunnlaget,

med mål om å bedre tilstanden til de marine ressurser i våre sjøområder.

Havkonferanse høsten 2014?