REGULERINGSVANSKER – HVORDAN REGULERE INNTRYKK OG UTTRYKKBirgit SvendsenFørsteamanuensis og psykologspesialist, psykologisk institutt, NTNU, Trondheim

TILBY EN RELASJON SOM REGULERER

ANSIKT TIL ANSIKT KOMMUNIKASJON - EN KOMMUNIKASJONSKANAL SOM VARER LIVET UT

DEN AFFEKTIVE DIALOGEN ”EN LÆRE FOR LIVET” En fordel at barn begynner å bruke språket

først ved 2-3 års alder

Intens læringsprosess- tilegner seg erfaring om mellom -menneskelig samspill og samvær – relasjonell kompetanse

4

”EN LÆRE FOR LIVET” Menneskets hjerne utvikles gjennom samspill

og organiseres slik at persepsjon av blikkontakt og ansiktsmimikk

knyttes til følelse og mening

følelser er den primære måten å utveksle informasjon om subjektive tilstander på

5

OPPMERKSOMHET SOM TERAPEUTISK TEKNIKK Terapeuten får tilgang til barnet gjennom å bruke sin oppmerksomhet

bevisst – hjelper barnet til å rette sin oppmerksomhet mot emosjonell opplevelse

Ansikt til ansikt kommunikasjon for regulering av følelser – den affektive dialogen

Identifisere, benevne og attribuere mening til barnets atferd, følelser, tanker og intensjoner

La barnet lede an, SE HVA SOM SKJER – VÆR RESPONSIV og UTFORSKENDE!

TERAPEUTENS RESPONSIVITET På det autonome nivå inngår terapeuten i

gjensidig påvirkning med klientens autonome nervesystem gjennom kropps og ansiktskommunikasjon(resonansfelt)

Det handler om implisitt kroppslig sansing som ofte er udifferensiert og ordløs

Terapeut og klient organiserer seg gjennom kroppslige eller nonverbale aktiviteter

bidrar til å fasilitere følelser hos barnet

gir muligheter for å uttrykke, prosessere og regulere følelser

gir gode kommunikasjonsmuligheter, er indirekte og dermed mindre angstskapende for barnet

gir mulighet til å utforske indre tilstander og lage narrativer

fremmer utvikling av mentalisering

”I LEK BLIR BARNET ET HODE HØYERE ENN SEG SELV”

8

TERAPI GIR NY RELASJONELL ERFARING Vektlegger intersubjektiv erfaring;- å dele oppmerksomhet- å dele følelser/intensjoner- en opplevelse av at den andre forstår deg

Den affektive dialogen

den regulerende dialogen

9

NEVROBIOLOGI OG DEN TERAPEUTISKE DIALOGEN Nevrobiologisk kunnskap gir støtte til den

terapeutiske, affektive dialogen

Begrunnelsen nevrobiologien gir er særlig interessant;

Den heling som finner sted skjer på et helt grunnleggende nivå, nemlig i det autonome nervesystemet

AVHENGIG AV Å DELTA INN I HVERANDRES NERVESYSTEM Barn har et umodent nervesystem og er

avhengig av å synkroniseres med foreldre/voksnes modne nervesystem

På et nevralt plan handler synkronisering om arousal og fyringsmønstre i de to nervesystemene, der det modne n.s. fungerer som et støtteverk for det mer umodne

Foreldre fungerer som ytre regulator for barnet og terapeuten er en ytre regulator for klienten

SYNKRONITET I UTTRYKK

Mangel på synkronitet, gjør oss forvirret og fortvilet

Still-face-eksperimentet

HVORFOR HAR VI EMOSJONER? Emosjoner er en kraft som forsterker opplevelsene og gir mening til vår erfaring

Emosjoner har med overlevelse å gjøre, de skal gjøre oss tydelige og sørge for a at vi blir forstått i sosiale sammenhenger

HVORFOR HAR VI EMOSJONER? Campos svar på dette er:

-emosjoner skal forsterke en opplevelse -emosjoner skal rette oppmerksomheten- emosjoner skal rette kraft å gjøre oss

tydelige-emosjoner skal bidra til å regulere

nærhet og avstand

ULIKE AKTIVERINGSMØNSTRE

EMOSJONSREGULERING

Å regulere en emosjon betyr at den kraften som aktiveres i nervesystemet, møter kognisjon og skaper forståelse og retning på oppmerksomhet og atferd

Mangelfull regulering kan vise seg ved en begrenset evne til å modulere en emosjons intensitet og varighet - vi overveldes, forvirres eller blir værende i en forhøyet spenningstilstand

ADEKVAT EMOSJONSREGULERING Fører til at barnet blir bedre i stand til å styre

oppmerksomheten mot emosjonell opplevelse

Fører til større evne til å tolerere ubehag

Fører til økt innsikt i hva den emosjonelle aktivering innebærer; at den ikke er farlig, at den kan tilpasses og reguleres – og det øker barnets vitalitet og sosiale fungering

UTEN ADEKVAT REGULERING… Uten adekvat regulering – blir aktiveringen

overveldende og kan føre til sterk kroppslig uro istedenfor at aktiveringen gir retning

Barn i risiko vil ha et forhøyet aktiveringsnivå som gjør at de alltid er i alarmberedskap

(Perry, 2006, Jacobsen, 2010) Fører til følelsesutbrudd Svekket regulering Trenger mer ytre støtte

SVEKKET REGULERING OG OVERAKTIVERING

Dette fører ofte til utfordrende atferd – uro, konsentrasjonsvansker, aggressivitet, tilbaketrekking, men kanskje mest fremtredende er utvikling av en beredskap

for å unngå kilder til å utløse kroppslig uro

Mange av disse barna kommer i terapi

Thea blir henvist til poliklinikken pga engstelighet sorgfull tilbaketrukket somatiske plager Symptomene har vart i omtrent to år.

Foreldrene rapporterer at symptomene begynte da hennes bestefar døde.

THEA, 8 ÅR

Birgit Svendsen, psykologspesialist & dr.psychol 20

Første samtale med Thea og foreldrene

Planen var sorgarbeid med hele familien

Theas uttrykk og behov endret raskt planen

THEA VISER VEI

Birgit Svendsen, psykologspesialist & dr.psychol 21

Foreldrene opplever at Thea har mistet en viktig voksenperson, de vet ikke hvordan de kan hjelpe datteren sin og mener hun trenger en voksen utenfor familien som hun kan prate med

Hjemme er foreldrene opptatt av ikke å snakke for mye om det som Thea engster seg for. De mener at fokus på det kan forverre tilstanden hennes.

Foreldrene slet med egne vansker

FORELDRENES FORSTÅELSE

22

Thea ivaretas ikke godt nok emosjonelt- den ytre reguleringen er mangelfull

Hun får ikke hjelp til å rette oppmerksomheten mot emosjonell opplevelse - aktiveringen blir forvirrende og fører til kroppslige symptomer

Dette kommer til uttrykk gjennom et endret aktiveringsmønster og symptomer som hemmet atferd, somatiske plager, tilbaketrekning, angst og tristhet – mindre vital

VÅR FORSTÅELSE AV THEAS BEHOV

23

Tapet av tilknytningsrelasjonen har fratatt henne muligheten for å få dekket behovet for emosjonell ivaretakelse

I stedet for sorgarbeid, ble det viktig å styrke foreldrenes emosjonelle omsorg og bidra til god utvikling for Thea

Rette oppmerksomheten mot kroppslig aktivering, gi mening til det hun kjenner i kroppen – bli mer vital

HVORDAN JOBBET VI….

24

I lek viste Thea oss vei; Lek i sandkassa; stilte opp, litt resignert, kom ikke i

gang med lek

Lek med ball i terapirommet viser Thea en annen side av seg selv; vitalitet, inkludert spontanitet og spenst, kommer tydelig frem idet hun bruker hele kroppen i balleken og både roper og ler

Theas emosjonalitet opp- og nedreguleres ettersom hun veksler mellom sterke emosjonsuttrykk som glede og engasjement, og nedregulering når hun forklarer regler eller når vi skal avslutte leken

VITALITET OG KRAFT - EMOSJONSAKTIVERING

25

I leken med ball viser Thea at hun kan rive seg løs og bare være

Hun er ubehersket og viser tydelig sine emosjonelle uttrykk; hun holder på til hun blir svett og varm, ler og viser vitalitet og kraft

Inviterer foreldrene med i denne leken

VITALITET OG KRAFT

26

FORELDREARBEIDET Foreldrene endret seg gjennom prosessen De ble hjulpet til å se datterens behov

Foreldre ble ytre reguleringshjelpere

KOMMUNIKASJON MELLOM DE HØYRE HJERNEHALVDELER Det må en viss følelsesaktivering til for å

oppnå intersubjektivitet og limbisk resonans, gjennom å leke med ball oppnådde Thea og terapeuten denne gjensidigheten

Thea fremstår ettervhert tydeligere og med stor grad av vitalitet, hun har en rettet oppmerksomhet og hun regulerer avstand og nærhet til foreldrene på en god måte

GUTTEN UTEN ROM FOR NEGATIVE FØLELSER Gutt 11 år, henvist av helsesøster,

aggresjon/utagering, stenger av følelsene sine - fare for depresjon

Hans fungering bærer preg av uregulerte følelser som gjør det vanskelig å komme i hvileaktivering

Følelser som ikke uttrykkes, fører til spennings økning. Høy spenning over tid, forklarer hans hyppige aggresjonsutbrudd

GUTTEN UTEN FORM FOR NEGATIVE FØLELSER Gutten finner ikke meningen i de ulike

emosjonene som vekkes - blir forvirret og stenger følelsene ute

Pga økt spenning, blir det vanskelig å bevege seg fra en tilstand i spenning til en tilstand av ro

DYSREGULERING AV EMOSJONER…. Terapeutisk; hjelpe ham inn i hvileaktivering.

I avspent tilstand fikk han tilgang til egne følelser og behov

OG oppmerksomheten kunne bli rettet mot dette istedenfor å undertrykke negative følelser

Dysregulering Dårlig regulering – fører til at tilgang til egne

følelser og evne til å uttrykk dem på en adekvat måte, blir begrenset. Blir utydelig for oss selv og for andre

Vansker med å uttrykke egne behov, sette grenser, søke nærhet, omsorg og beskyttelse

Gir relasjonelle vansker – som fører til psykiske vansker

ULIKE AKTIVERINGSMØNSTRE

SELVREGULERING Marshmallows-eksperimentet

OPPSUMMERT; Enhver kan bli sint, det er lett. Men å være sint på riktig person, i riktig grad, til riktig tid av riktig årsak, det er IKKE lett (Aristoteles).