RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN …filer.fmh.no/konferanser/fmh_10/risiko_retn.pdfTilsyn kan utøves etter forskjellige metoder og er avhengig av hvilke objekter det føres

Retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern og forurensning

Revidert november 2008

1

2

1. Innledning Kommunestyret er forvaltningsmyndighet etter bl.a. Kommunehelsetjenesteloven (KHL) kap. 4a om Miljørettet helsevern, og skal føre tilsyn med og dels godkjenne virksomheter og eiendommer som omfattes av forskrifter gitt med hjemmel i KHL . Kommunestyret er også tilsynsmyndighet etter deler av Tobakksskadeloven, sist endret 1.juni 2004 og Lov om vern mot forurensning. Myndighet etter deler av disse lovverk er delegert til Miljødirektøren og kommuneoverlegen i Trondheim kommune. Oversikt over hvilke bestemmelser som er delegert til Miljødirektøren finnes i kommunens delegeringsreglement. Kommunens tilsynsaktivitet med hjemmel i kommunehelsetjenestelovens kap. 4a. er å anse som en del av kommunens helsetjeneste. Tilsyn med hjemmel i forurensningsloven kommer inn under kommunens plikter som forurensningsmyndighet. Foreliggende retningslinjer for tilsyn beskriver den del av Miljøenhetens tilsynsansvar som ivaretas av Faggruppe miljørettet helsevern og forurensning. Etter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 15 (tilsynsloven), § 3 og Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20 desember 2002, har kommunen plikt til å opprette internkontrollsystem for sin helsetjeneste. Dette innebærer at kommunen som en del av sitt internkontrollsystem også skal etablere dokumenterte prosedyrer for systematisk tilsyn med virksomheter som omfattes av KHL § 4a-4. Tilsyn innebærer 2 hovedoppgaver:

• Å tilse at krav i lover og forskrifter overholdes • Å bidra til kvalitetsforbedring og utvikling av internkontrollsystemer i virksomhetene.

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) regulerer plikten til å etablere internkontroll. Av forskriften fremgår at Miljøenheten har plikt til å føre tilsyn med at virksomheter som omfattes av forurensningsloven og strålevernloven har etablert internkontrollsystem. Etter endringen av KHL juni 1994 er det gitt regler om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes for en rekke virksomheter, (jf. KHL § 4a-1). Pr. 1. januar 2008 gjelder plikt til internkontroll blant annet for:

• vannforsyningssystem som leverer vann til drikke, andre næringsmiddelformål eller hygienisk bruk, jf Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. av 4.desember 2001.

• barnehager, grunnskoler og videregående skoler m.v. jf. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995.

• restauranter og andre serveringssteder jf. Lov om vern mot tobakkskader. • badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. som er tilgjengelig for allmennheten, jf. Forskrift

om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. av 13. juni 1996. • skadedyrbekjempere jf Forskrift om skadedyrbekjempelse av 21.12.2000 • solarier, frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomheter jf Forskrift om

hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomheter m.v av 6. mai 1998 og Forskrift om strålevern og bruk av stråling og Strålevernloven

• virksomheter som omfattes av forurensningsloven dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker jf Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften)

3

• virksomheter som omfattes av Forskrift om Miljørettet helsevern av 1.juli 2003(krav om Internkontroll gjelder kun virksomheter og ikke boliger/fritidsboliger).

Miljøenheten fører også tilsyn med virksomheter som ikke har plikt til å føre internkontroll etter lov og forskrift, men som likevel kan ha helsemessig betydning, eksempelvis friluftsbad. Miljøenheten har myndighet etter annet lovverk som medfører ulike former for tilsyn uten at tilsynsansvaret er detaljert beskrevet i lovteksten. Tidligere forskrifter om utstedelse av rottesertifikat for skip er nå erstattet av Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften). I henhold til denne forskriften kan kommunelegen utstede hygienesertifikat for skip i internasjonal trafikk. Miljøenheten vil i løpet av 2008 avklare med Helsedepartementet hvilke ressurser dette arbeidet vil kreve. Miljøenheten har som målsetting å samordne sitt tilsyn med andre myndigheters tilsyn i de tilfellene dette er hensiktsmessig. I tilfeller der flere myndigheter har tilsynsansvar men det ikke er hensiktsmessig med felles tilsyn, tas det sikte på å orientere andre myndigheter om Miljøenhetens tilsyn, slik at man unngår at samme virksomhet får flere tilsynsbesøk samme år. Rådmannen har utarbeidet et web-basert rapporteringssystem for barnehager med fokus på Lov om barnehager og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Alle barnehager blir bedt om en egenrapportering hvert 3.år. Oppfølging av denne rapporteringen vil gjennomføres av Oppvekstkontoret og Miljøenheten i fellesskap, og det tas sikte på å gjennomføre felles tilsyn ved enkelte barnehager. Miljøenheten utfører ulike oppgaver for å ivareta den myndighet som er delegert enheten, og foreliggende retningslinjer viser kun det arbeidet som er knyttet til planlagte tilsynsoppgaver. Retningslinjene viser et minimumsnivå basert på en helse- og miljøfaglig vurdering. Oppgaver knyttet til planbehandling, prosjektstyring, generell veiledning og informasjon, godkjenninger osv er ikke synliggjort i dokumentet, men vises i enhetens årlige handlingsplan. Når det gjelder oppdaterte lover og forskrifter vises det til lovdata, http://www.lovdata.no/. 2. DELEGASJONER Rådmannen i Trondheim kommune har delegert sin avgjørelsesmyndighet etter følgende lovverk med de til enhver tid gjeldende forskrifter til leder for Miljøenheten og kommuneoverlegen: Forpaktningsloven, Forurensningsloven, Friluftsloven, Kommunehelsetjenesteloven, Jordloven, Konsesjonsloven, Laksefisk og innlandsfisk, Matloven, Motorferdsel i utmark og vassdrag, Odelsloven, Skogbruksloven, Strålevern og bruk av stråling, Tobakkskadeloven og Viltloven. Foreliggende retningslinjer for tilsyn omhandler det lovverk som kommer inn under Faggruppe miljørettet helsevern og forurensning sitt arbeidsområde. Faggruppen er delegert tilsynsmyndighet etter følgende lovverk:

1. Forurensningsloven §18, §37, kapittel 7,9 og 10 2. Forurensningsforskriften kapittel 2,4 og 7 3. Forskrift om gjødselsvarer m.v. av organisk opphav 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner

4

http://www.lovdata.no/

5. Kommunehelsetjenesteloven kapittel 4A (unntatt §4a-4 fjerde ledd, 4a-10 og 4a-11 tredje ledd) med tilhørende forskrifter

6. Strålevernforskriften §42 tredje ledd jf lov om strålevern og bruk av stråling §18. 7. Tobakkskadeloven §6 femte og tiende ledd jf tobakkskadeloven §6 femte ledd andre punktum

Det vises til Trondheim kommunes delegeringsreglement punkt 21 samt til vedlegg I.

3. TILSYNSKRITERIER Tilsynet skal være risikobasert, dvs at tilsyn i de virksomheter hvor det er størst mulighet for at det kan oppstå en helse- og/eller miljøskade skal prioriteres. Miljøenheten har delt tilsynsobjektene inn i tre klasser, A, B og C. Klasse A omfatter tilsynsobjekter hvor krav til tilsynfrekvens er fastsatt i lov/forskrift. Klasse B omfatter tilsynsobjekter inndelt i fire nivåer avhengig av antatt risiko; det vil si : Hvor sannsynlig er helseskade, hvor alvorlig kan helseskaden bli og hvor stort omfang ( antall personer/ størrelse på område etc.) kan helseskaden få? Klasse C omfatter objekter der tilsyn foretas kun etter klage. I kap.6 er det gitt kortfattet vurdering og begrunnelse for plassering av virksomheter i tilsynsklasser. Listen omfatter de viktigste virksomheter som omfattes av Miljøenhetens tilsyn.

Tilsynsklasse Kriterier Tilsyns-frekvens

A Virksomheter med tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift

B 1 Betydelig risiko for helseskade/miljøskade

meget sannsynlig og/eller konsekvensen er alvorlig helse-/miljøskade og/eller omfanget er stort

(stor effekt av forebyggende tiltak)

Årlig

B 2 Middels risiko for helseskade/miljøskade

ganske sannsynlig og/eller konsekvensen er moderat helse-/miljøskade og/eller omfanget er middels

(god effekt av forebyggende tiltak)

2. hvert år

5

Tilsynsklasse Kriterier Tilsyns-frekvens

B 3/ B4 Middels til lav risiko for helseskade/miljøskade

mindre sannsynlig og/eller konsekvensen er noe helse-/miljøulempe og/eller omfanget er middels

3. hvert år/ 4.hvert år

C Ubetydelig risiko for helseskade/miljøskade

lite sannsynlig og konsekvensene og omfanget er lite

ved klage

4. TILSYNSFORMER

Tilsyn kan utøves etter forskjellige metoder og er avhengig av hvilke objekter det føres tilsyn med og hvilket lovverk man fører tilsyn etter. Metodene som benyttes er dokumenttilsyn/ egenkontroll, hendelsesbasert tilsyn/inspeksjonstilsyn, tematilsyn, driftsgodkjenninger og systemrevisjon. De ulike tilsynsformer krever forskjellig ressursinnsats. Det er ønskelig å legge tilsynsarbeidet på et nivå som sikrer en kostnadseffektiv utnyttelse av tilsynsressursene kommunen har til rådighet. Miljøenheten benytter følgende former for tilsyn:

4.1. Dokumenttilsyn/egenkontroll Tilsynet består av årsrapportering og andre former for regelmessig rapportering fra Miljøenheten og virksomheter vi fører tilsyn med. Dette omfatter for eksempel rapportering av badevannskvalitet, løpende overvåking av luftforurensningssituasjonen og periodisk rapportering av luftkvalitet. Tilsynsformen omfatter også vurdering av sluttrapport for terrenginngrep i forurenset grunn. Tilsynsformen brukes ofte i kombinasjon med andre former for tilsyn. En web-basert tilsynsform til bruk for barnehager er under utredning av rådmannens fagstab. Ressursbruken varierer avhengig av objekt; de enkleste dokumenttilsyn fra virksomheter som barnehager og skoler anslås til 1 dagsverk per objekt, mens løpende overvåkingsoppgaver går over lengre perioder. 4.2. Hendelsesbasert tilsyn/inspeksjonstilsyn/tilsyn etter klage Består av tilsynsbesøk ved virksomheten, enten anmeldt eller uanmeldt, og kan være rettet mot svakheter som avtegner seg i virksomhetens egen rapportering eller et hendelsesbasert tilsyn ut fra rapportert avvik. Tilsynsformen brukes stort sett for virksomheter som kommer inn under klasse C (tilsyn etter klage), og kan omfatte klager på støyforhold, luftforurensning, grunnforurensning etc. Ressursbruken varierer mye fra sak til sak, enkelte saker avsluttes i løpet av 1 dagsverk mens andre saker kan bli svært omfattende. Ressursbruk: 1-2 dagsverk per objekt. 4.3. Tematilsyn Tilsynet er et meldt tilsyn der tema for tilsynet fastsettes på forhånd. Brukes ved f.eks tilsyn av skoler og barnehager for å øke kunnskapen og bevisstheten omkring ulike tema i forskriften.

6

Miljøenheten ber før tilsynsbesøket om å få tilsendt virksomhetens dokumentasjon på de fastsatte tilsynstema. Ressursbruk: 4-5 dagsverk per objekt 4.4. Driftsgodkjenninger Nybygde og ombygde barnehager og skoler gis plangodkjenning før byggestart. Etter at virksomheten er kommet i drift foretas det et tilsynsbesøk der man går igjennom virksomhetens internkontrollsystem og de krav til rutiner og dokumentasjon som stilles i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler m.v. Miljøenheten vektlegger sin veilederrolle ved disse besøkene, og alle driftsgodkjenninger konkluderes i vedtak med frist for lukking av spesifiserte avvik. Ressursbruk: 2 dagsverk per objekt 4.5. Systemrevisjon. Består i gjennomgang av bedriftens internkontrollsystem holdt opp mot årsrapport og annen skriftlig dokumentasjon, samt intervjuer med ledelse, ansatte og verneombud og i nødvendig utstrekning inspeksjoner og verifikasjoner. Ressursbruk: 3-7 dagsverk per objekt Dokumentasjon og ressursbehov De ulike tilsynsformene og –objektene stiller ulike krav til dokumentasjon og skriftlige rapporter. Mal for gjennomføring av de ulike tilsyn utarbeides i forbindelse med Miljøenhetens kvalitetssystem MEKS. 5. OVERSIKT OVER TILSYNSOBJEKTER, TILSYNSKLASSE OG RESSURSBEHOV Listen er ikke uttømmende da virksomheter etableres og legges ned fortløpende. I det daglige tilsynsarbeidet forholder Miljøenheten seg til de oversikter som finnes på kommunens nettsider og på Telefonkatalogens gule sider m.v. Regelverk Virksomhetstype Antall

virksom-heter (per 01.09.08)

Tilsyns-klasse

Årlig tilsynsomfang/ Årlig ressursbehov

Grunnskoler 64 B4 16 skoler / 72 dagsverk

Videregående skoler 14 B4 3 skoler/ 13 dagsverk

Barnehager kommunale underenheter private

102 82

B4 46 barnehager/ 115 dagsverk

Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.m.

Familiebarnehager 125 B4 31 barnehager/ 62 dagsverk

7

Regelverk Virksomhetstype Antall virksom-heter (per 01.09.08)

Tilsyns-klasse


Lov om vern mot tobakkskader

Restaurant- og serveringssteder

ca 300 C

Boblebad 4 B1 4 boblebad/ 6 dagsverk

Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu

Basseng/svømmeanlegg 13 B2 6 basseng/ 6 dagsverk

Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om skadedyrbekjempelse

Skadedyrbekjempere 5 B4 1 virksomhet/ 1-2 dagsverk

Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om vannforsyning og drikkevann

Vannverk 3 A

Solarier 59 B4 14 solarier/ 14 dagsverk

Hudpleie Frisører

42 318

C C

Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om strålevern og bruk av stråling (§42) Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Tatovering/piercing 5 B2 2 tatoverings-

studio/ 4 dagsverk

Kjøletårn 7 (per 01.12.09)

B4 2 virksomheter/ 8 dagsverk

Asylmottak 1 B2 1 asylmottak/ 6 dagsverk

Fengsel 1 B4 1 fengsel/ 10 dagsverk

Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om miljørettet helsevern

Andre virksomheter og eiendommer med risiko for helse-/miljøskade: Campingplasser, sykehjem, barnevernsinstitusjoner, krisesenter, hospits, avløpsanlegg

Varierende antall

B4/C

8

Regelverk

9

Virksomhetstype Antall virksom-heter (per 01.09.08)

Tilsyns-klasse


Smittevernloven og Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften)

Skip 17-18 skip årlig

A 17 skip/ 12 dagsverk*

Forsøpling 100 saker årlig

C ca 100 saker/ 150 dagsverk

Forurensingsloven §§28 og 37, Forskrift om begrensning av forurensning

Terrenginngrep i forurenset grunn

20 saker årlig

A 20 saker/15 dagsverk

Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om begrensning av forurensning

Luftforurensning A 60 dagsverk

Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om begrensning av forurensning Plan- og bygningsloven

Trafikkstøy C

Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om miljørettet helsevern, Forurensningsloven §37

Bygge- og anleggsvirksomhet

C

Forurensningsloven, Forskrift om åpen brenning

Åpen brenning C

Restauranter (støy – naboer og gjester)

C Kommunehelsetjenesteloven

Støy fra utendørs arrangementer

C

Kommunehelsetjenesteloven Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav

Lagring/spredning av slam

C

*Tidligere lovverk medførte ressursbehov 17 dagsverk – ressursbehov i forhold til ny forskrift avklares i løpet av 2008. Lister over tilsynsobjekter må hele tiden oppdateres av saksbehandlere. Ressursbehov for klagesaker (klasse C) varierer mye fra år til år, men anslås samlet til ca. 11 ukeverk . Det er ikke tatt høyde for langvarige og ressurskrevende klagesaker. Samlet årlig ressursbehov etter foreliggende retningslinjer er 3 årsverk..

6. PLASSERING AV VIRKSOMHETER I TILSYNSKLASSER – BEGRUNNELSE Klasse A: Lovbestemt frekvens, Klasse B1: Tilsyn hvert år,

Klasse B2: Tilsyn hvert 2.år, Klasse B3: Tilsyn hvert 3.år, Klasse B4: Tilsyn hvert 4.år,

C: Tilsyn etter klage

Objekt Lovverk

Klasse Begrunnelse Merknad

Luftforurensning (vegnett, mindre utslipp som ikke krever konsesjon) *Kommunehelsetjenesteloven. *Forurensningsforskriften

A Sannsynlighet for helse-/miljøskade: Bidrar til generell luftforurensning som er ugunstig for personer med luftveisproblemer. Gir dårlig bomiljø. Alvorlighet: Kan være alvorlig for enkeltpersoner med luftveisproblemer/ hjerte-/karsykdommer, helseeffekter økes i kombinasjon med røyking, kan gi langtidseffekter for barn. Omfang: Stort pga stort vegnett og mange mindre utslipp, nasjonale mål overskrides for minst 25% av befolkningen i Trondheim. Ressursbehov: 60 dagsverk årlig Tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift.

Kontinuerlig tilsyn av forurensnings-situasjonen med rapportering og varsling. Dokumenttilsyn i forbindelse med planer. Klagesaksbehandling

Terrenginngrep i forurenset grunn *Forurensningsloven §§28 og 37 *Forskrift om begrensning av forurensning.

A Tiltaksplan skal godkjennes av forurensningsmyndighet før terrenginngrep. Tiltakshaver skal melde oppstart til myndigheten slik at tilsyn kan foretas. Godkjenning av tiltaksplan og dokumenttilsyn av sluttrapport finansieres med saksbehandlingsgebyr. Ressursbehov: 1-2 dagsverk per sluttrapport, ½-1 dagsverk per tilsyn. Tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift.

Dokumenttilsyn av sluttrapport. Tilsyn på anlegg.

10

Objekt Lovverk


Vannverk *Kommunehelsetjenesteloven *Forskrift om vannforsyning og drikkevann

A Sannsynlighet for helseskade: Svært liten når internkontroll og kvalitetssikring fungerer. Sannsynligheten for hendelser hvor helseskade kan oppstå øker jo lenger perifert i nettet man kommer. Alvorlighet: Vanligvis liten, dvs mage-tarm-sykdommer og dårlig lukt/smak, men kan være svært alvorlig ved forurensning med farlig agens. Omfang: Svært stort ved skade på eller nær vannkilde, mindre jo lenger ut i nettet man kommer. Ressursbehov : 25 dagsverk årlig for vannsprøver Tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift.

Jevnlige dypvannsprøver av kvaliteten på drikkevannskilden. Overvåking av tilsig. Mattilsynet har hovedansvaret for tilsyn (Miljøenheten deltar på tilsyn ved behov.)

Skip *Smittevernloven *Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften)

A Fartøy i utenriksfart skal ha gyldig sertifikat (”Sertifikat for hygienekontroll på skip ” eller ”Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip”). Miljøenhetens tilsynsansvar etter ny forskrift avklares i løpet av 2008. Ressursbehov: avklares i løpet av 2008 (tidligere regelverk medførte ½-1 dagsverk per tilsynsobjekt). Tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift.

11

Objekt Lovverk


Boblebad *Kommunehelsetjenesteloven *Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu

B1 Sannsynlighet for helseskade: Infeksjonssykdommer oppstår relativt ofte og skyldes oftest systemsvikt. Skader forekommer relativt sjelden. Alvorlighet: Sjelden alvorlig. Pseudomonas er vanligste infeksjonsårsak., og kan gi smertefulle og plagsomme infeksjoner. Boblebad kan også være smittekilde for legionella, som kan gi alvorlige infeksjoner. Omfang: Moderat, et relativt lite antall mennesker rammes. Ressursbehov: 1-2 dagsverk per tilsynsobjekt. Betydelig risiko for helseskade.

Basseng/ svømmeanlegg *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu

B2 Sannsynlighet for helseskade: Større og mindre skader oppstår relativt hyppig, ubeskyttede barn og ungdom i høy fysisk aktivitet dominerer bassengbadene. Sannsynligheten for infeksjonssykdommer er liten. Alvorlighet: Livstruende ulykkesskader (fall, drukning) kan forekomme. Basseng/svømmeanlegg kan være smittekilde for legionella som kan gi alvorlige infeksjoner. Omfang: Både skader og infeksjoner kan få et visst omfang ved systemsvikt. Ressursbehov: 1 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels risiko for helseskade.

12

Objekt Lovverk


Tatovering/ piercing *Kommunehelsetjenesteloven *Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

B2 Sannsynlighet for helseskade: Innebærer hudskade og infeksjoner er hyppig. Alvorlighet: Mindre skader og begrensede infeksjoner hører til regelen. Alvorlige infeksjoner er sjeldne. Omfang: Begrenset omfang ved riktig framgangsmåte, men kan være en potensiell smittevei for eksempelvis hepatitt ved dårlig hygiene. Siden tatovering er stadig mer populært spesielt blant unge, er det viktig å prioritere tilsyn av slike virksomheter. Ressursbehov: 2 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels risiko for helseskade.

Asylmottak *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern

B2 Sannsynlighet for helseskade: Liten, hvis bygninger og hygieniske forhold av normal standard. Psykososiale problemer og høyt konfliktnivå kan oppstå pga beboernes bakgrunn og trangboddhet. Alvorlighet: Liten i de fleste tilfelle, importsykdommer må tas med i vurderingen. Omfang: Lite til moderat Ressursbehov: 6 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels risiko for helseskade.

Overlappende ansvar med andre myndigheter, samordnet tilsyn med Flyktningehelseteamet

Kjøletårn *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern

B4 Sannsynlighet for helseskade: Svært liten, helseskade opptrer sjelden (legionellainfeksjoner) Alvorlighet: Moderat til stor for enkeltindivid Omfang: Begrenset, men kan ramme grupper på opptil flere hundre i svært sjeldne tilfelle. Ressursbehov: 3-4 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels til lav risiko for helseskade.

13

Objekt Lovverk


Skadedyrbekjempere *Kommunehelsetjenesteloven *Forskrift om skadedyrbekjempelse

B4 Sannsynlighet for helseskade: Svært liten ved riktig drift, man kan tenke seg gass-forgiftning og skade ved inntak av gift. Alvorlighet: Liten, men kan i sjeldne tilfelle være alvorlig for enkeltpersoner. Omfang: Lite Ressursbehov: 1-2 dagsverk per tilsynsobjekt Middels til lav risiko for helseskade/miljøskade.

Grunnskoler Videregående skoler Barnehager Familiebarnehager *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v.

B4 Sannsynlighet for helseskade: Store og mindre skader i forbindelse med ulykker. Sykdom spres lett pga tett kontakt mellom barn, inneklima har betydning for utvikling av f.eks astma og allergi. Alvorlighet: Vanligvis mindre alvorlige skader og sykdommer. Livstruende skader/sykdommer oppstår relativt sjelden, men skole/barnehage (og hjemmet) er pga lang oppholdstid mest sannsynlig sted for slike situasjoner. Omfang: P.g.a. antallet barn samlet på et lite område, vil systematisk svikt kunne bidra til sykdomsutvikling (f.eks vil dårlig ventilasjon kunne føre til økt forekomst/ forverring av luftveissykdommer). Ressursbehov: 4-5 dagsverk per skole, 2-3 dagsverk per barnehage Middels til lav risiko for helseskade/miljøskade.

14

Objekt Lovverk


Fengsel (Tunga, Leira, Kongensgt.) *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern

B4 Sannsynlighet for helseskade: Liten, hvis bygninger og hygieniske forhold av normal standard. Kan ha tilfeller med smittsomme sykdommer/ importsykdommer, smitte via sprøyter/ narkotikabruk (hepatitt osv), vold mellom innsatte. Alvorlighet: Kan i enkelte tilfeller være alvorlig Omfang: Individer Ressursbehov: 10 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels til lav risiko for helseskade.

Institusjon med liten grad av innsyn fra andre

Barnevernsinstitusjoner, krisesenter *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern

B4 Sannsynlighet for helseskade: Risiko for feilmedisinering, infeksjoner, smittsomme sykdommer og ulykker er tilstede. Alvorlighet: Liten i de fleste tilfeller. Omfang: Enkeltindivid og små grupper Ressursbehov: Middels til lav risiko for helseskade.

Ikke aktuelt å føre tilsyn – andre etater fører tilsyn med slike institusjoner

Campingplasser *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern

B4 Sannsynlighet for helseskade: Mindre problemer oppstår relativt ofte pga hyppig utskifting av beboere og høy belastning på område/bygninger. Små skade, fare for forurensning. Alvorlighet: Liten i de fleste tilfeller Omfang: Enkeltindivid og små grupper Ressursbehov: 1 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels til lav risiko for helseskade/miljøskade

15

Objekt Lovverk


Solarier *Kommunehelsetjenesteloven *Strålevernloven *Forskrift om strålevern og bruk av stråling (§42). *Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

B4 Sannsynlighet for helseskade: Stor sannsynlighet for mindre helseskader (forbrenninger), relativt liten for større skader (hudkreft) Alvorlighet: Alvorlig for de som får kreft, ellers lite alvorlig Omfang: Mange får mindre hudskader, med moderne rør lite omfang ved riktig bruk Ressursbehov: 1 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels til lav risiko for helseskade.

Hospits *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern

C Sannsynlighet for helseskade: Liten, hvis bygninger og hygieniske forhold av normal standard. Alvorlighet: Liten. Skader og infeksjonssykdommer kan oppstå, tilleggsmomenter som beboernes tilstand må tas i betraktning. Omfang:Enkeltindivid og små grupper. Ressursbehov: Ubetydelig risiko for helseskade.

Ingen regulære hospits i Trondheim per jan 2008.

Sykehjem *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern

C Sannsynlighet for helseskade: Risiko for feilmedisinering, infeksjoner, smittsomme sykdommer og ulykker er tilstede. Alvorlighet: Kan være alvorlig for enkeltindivider pga svekket funksjonsnivå. Omfang: En del fallulykker og tilfeller av smittsomme infeksjoner forekommer på sykehjem. Ressursbehov: Ubetydelig risiko for helseskade.

Overlappende ansvar mot Fylkeslegen og Smittevernoverlegen. Eget politisk oppnevnt tilsyns-organ i Trondheim kommune.

Andre virksomheter og eiendommer med risiko for helse-/miljøskade *Kommunehelsetjenesteloven.

C

Sannsynlighet for helseskade/miljøskade: Vurderes i hvert enkelt tilfelle Alvorlighet: Vurderes i hvert enkelt tilfelle Omfang: Vurderes i hvert enkelt tilfelle

Omfanget av slik klagesaksbehandling er vanskelig å anslå.

16

Objekt Lovverk


*Forskrift om miljørettet helsevern *Forurensningsloven

Omfatter for eksempel sykehus, anlegg for avfall og gjenvinning, avløpsanlegg, ekspedisjons-lokaler, forsamlingslokaler, hoteller, idrettsanlegg, kontorer, serveringsbedrifter, transportmidler, bygge- og anleggsplasser. Ressursbehov: 1-2 dagsverk (varierer fra sak til sak) Risiko for helseskade/miljøskade vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Trafikkstøy *Kommunehelsetjenesteloven. *Forurensnings-forskriften *Plan- og bygningsloven

C Sannsynlighet for helseskade: Flere tusen innbyggere i Trondheim er sterkt plaget av vegtrafikkstøy. Kan gi søvnproblemer , økt stress og irritasjon, konsentrasjonsproblemer for naboer. Gir dårlig bomiljø og redusert kvalitet på friluftsområder. Alvorlighet: Alvorlig for enkeltpersoner dersom nattesøvnen forstyrres. Omfang: Stort omfang pga stort vegnett/mye trafikk.. Ressursbehov: 40 dagsverk årlig. Ubetydelig risiko for helseskade.

Restauranter (støy - naboer og gjester) *Kommunehelsetjenesteloven.

C Sannsynlighet for helseskade: Kan gi søvnproblemer og økt stress for naboer. Kan gi hørselsskader hos gjester/ansatte. Alvorlighet: Forstyrret nattesøvn gir stress, psykiske problemer og økt risiko for hjerte/karlidelser. Omfang: Økende omfang i forbindelse med fortetting. Ressursbehov: varierer fra sak til sak Ubetydelig risiko for helseskade.

Rådgivning i forbindelse med planer

17

Objekt Lovverk


Utendørs arrangementer (støy) *Kommunehelsetjenesteloven.

C Sannsynlighet for helseskade: Kan gi søvnproblemer og økt stress for naboer. Søvnproblemer er vist å øke risiko for hjerte-karsykdommer. Alvorlighet: Kan gi økt irritasjon og stress. Omfang: Varierende antall konserter, men med ønske om økt konsertaktivitet og bosetting i Midtbyen vil dette berøre mange personer. Ressursbehov: varierer fra sak til sak Ubetydelig risiko for helseskade.

Gir godkjenning etter søknad

Bygge- og anleggsvirksomhet *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern. *Forurensningsloven §37.

C Sannsynlighet for helse/miljøskade: Støy fra spunting, transport og generell byggeaktivitet kan gi søvnproblemer og økt stress for naboer, utrygghet, luftforurensning fra massetransport og riving kan gi problemer for personer med luftveissykdommer, miljøproblem fra ulovlig avfallsbrenning, lukt fra byggeområdet, sikkerhetsproblemer (trafikk og sikring av byggeplass). Alvorlighet: Liten, siden dette ofte er et tidsavgrenset problem. Omfang: Stort pga høy byggeaktivitet og fortetting. Ressursbehov: varierer fra sak til sak Ubetydelig risiko for helseskade/miljøskade.

Omfatter også veiledning/rådgivning overfor Byplan og Byggesak. Dokumenttilsyn av planer.

18

Objekt Lovverk


Forsøpling *Forurensningsloven §§28 og 37 *Forskrift om begrensning av forurensning.

C Sannsynlighet for helse/miljøskade: Liten helseskade(trivsel), mulig begrenset forurensning Alvorlighet: Vanligvis liten Omfang: Stort omfang (ca 100 henvendelser per år) Ressursbehov: 1 dagsverk per sak Ubetydelig risiko for helseskade/miljøskade.

Hudpleie, frisører, *Kommunehelsetjenesteloven *Strålevernloven *Forskrift om strålevern og bruk av stråling (§42). *Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

C Sannsynlighet for helseskade: Skade og sykdom er lite sannsynlig, men kan tenke seg lus, hepatitt og andre agens som overføres via sakser o.l men svært få tilfelle kjent. Alvorlighet: I de alle fleste tilfeller er skaden minimal Omfang: Lite, gjelder helst enkeltindivider. Ressursbehov: 1 dagsverk per tilsynsobjekt. Ubetydelig risiko for helseskade.

Lagring/spredning av slam *Kommunehelsetjenesteloven *Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav

C Sannsynlighet for helse-/miljøskade: Mulig forurensning ved avrenning til vassdrag. Kan ha effekter på dyreliv i vassdrag. Luktproblem for naboer. Liten sannsynlighet for smittespredning. Alvorlighet: Varierer fra sak til sak. Omfang: Lite omfang Ressursbehov: ivaretas av Faggruppe landbruk, uavklart ressursbehov ved tilsyn Ubetydelig risiko for miljøskade

Faggruppe landbruk og medisinskfaglig rådgiver foretar vurdering av meldinger. MHF foretar tilsyn ved mistanke om forurensning til vassdrag.

19

ObjeLovverk

20

kt Klasse Begrunnelse Merknad

Åpen brenning *Forurensningsloven. *Forskrift om åpen brenning

C Sannsynlighet for helse-/miljøskade: Avhengig av hva som brennes vil det kunne gi problemer for naboer samt skade på miljø. Alvorlighet: Fra luftveisproblemer til alvorlig forgiftning. Omfang: Liten Ressursbehov: 5 dagsverk årlig. Ubetydelig risiko for helseskade/miljøskade.

Restauranter og serveringssteder *Lov om vern mot tobakkskader

C Sannsynlighet for helseskade: Helseplager og –skader der passiv røyking er en bidragende årsak oppstår med ganske stor sannsynlighet blant personalet, i mye mindre grad blant gjestene. Alvorlighet: Skade og sykdom som følge av aktiv røyking er ofte alvorlig, mens det ved passiv røyking mer sjelden oppstår alvorlig sykdom, mens helseplager er vanlig. Omfang: Ganske lite ved dagens røykelov. Ressursbehov: 1-2 dagsverk per tilsynsobjekt.

21

Vedlegg I Formål og virkeområde for kommunehelsetjenesteloven og forurensningsloven med forskrifter der Miljøenheten har myndighet. Lov om helsetjenesten i kommunene

§ 4a-1. (Definisjon og forskrifter)

Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.

I samsvar med de formål for kommunehelsetjenesten som nevnt i § 1-2, kan departementet gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder drikkevann og hygieniske forhold i bygninger, boliger, lokaler, innretninger og enhver form for virksomhet. Det kan også gis regler om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes.

I samsvar med lov om vern mot smittsomme sykdommer jfr. kommunehelsetjenesteloven § 1-2, kan departementet gi forskrifter om at den som vil drive visse slag virksomheter som kan medføre fare for overføring av smittsomme sykdommer, må søke om tillatelse. I forskriftene kan det bl.a. fastsettes kvalitetskrav/grenseverdier til anlegg, utstyr og virksomhet og kvalifikasjonskrav til personell knyttet til slik virksomhet.

Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lover 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan 1995), 5 aug 1994 nr. 55 (i kraft 1 jan 1995).

§ 4a-2. (Kommunestyrets oppgaver)

Kommunestyret skal ha tilsyn med de faktorer som er nevnt i § 4a-1, første ledd. Innen miljørettet helsevern skal kommunestyret utøve den virksomhet og treffe de avgjørelser som det er tillagt i lov eller i medhold av lov. Virksomheten og avgjørelsene, herunder enkeltvedtak, skal være i samsvar med helsetjenestens formål, jfr. § 1-2. Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.m

§ 1. Formål

Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade.

§ 2. Virkeområde

Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn

under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere

2. grunnskoler 3. videregående skoler.

22

§ 25. Tilsyn. Kommunestyret fører tilsyn med at disse forskrifter overholdes. Lov om vern mot tobakkskader

§ 6. I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Dette gjelder ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom.

Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. De røykfrie lokaler må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates. Røyking kan ikke tillates i serveringssteder. Med serveringssteder menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet.

Eieren eller den som disponerer lokalene eller transportmidlene, plikter å sørge for at reglene gitt i eller i medhold av disse bestemmelsene blir overholdt. Det skal markeres med tydelige skilt at røyking er forbudt på steder hvor det kan være tvil om dette, samt ved inngangen til alle serveringssteder. For å sikre at forbudet mot røyking på serveringssteder etterleves, skal serveringssteder føre internkontroll og etablere et internkontrollsystem. Internkontrollen skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene.

Person som på tross av advarsel fra eieren eller den som driver lokalet eller transportmidlet eller representant for denne, overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av paragrafen her kan bortvises fra lokalet eller transportmidlet.

Kommunestyret skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen her overholdes. Kommunestyrets myndighet etter denne paragraf kan delegeres til et organ i kommunen eller til et fellesorgan for flere kommuner. Dreier det seg om arbeidslokaler, føres tilsynet av Arbeidstilsynet.

Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynets virksomhet som tilsynsorgan etter henholdsvis §§ 4a-7 til 4a-9 og 4a-12 i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og §§ 18-4 til 18-8 i arbeidsmiljøloven får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter paragrafen her.

Oljedirektoratet fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes innen det ansvarsområde Oljedirektoratet har i petroleumsvirksomheten i henhold til arbeidsmiljøloven. Sjøfartsmyndighetene fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på skip samt fartøyer og innretninger for øvrig. I sin tilsynsmyndighet kan nevnte myndigheter bruke tilsvarende virkemidler som de har etter gjeldende regler om helseforhold og arbeidsmiljø på skip og innretninger innen petroleumsvirksomheten.

Forsvarets overkommando fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på Forsvarets fartøyer.

Sysselmannen fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på Svalbard. Sysselmannen kan overlate til Longyearbyen lokalstyre å føre tilsyn for Longyearbyen.

Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av paragrafen og sette vilkår for eventuell dispensasjon. På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser uten arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra verneombud legges ved.

23

Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem. Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu

§ 1. Formål

Formålet med denne forskrift er å sikre brukerne av badeanlegg, bassengbad og badstuer tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker.

§ 2. Virkeområde

Forskriften omfatter alle bassengbad, badeanlegg og badstuer som er tilgjengelige for allmennheten.

§ 3. Definisjoner

I denne forskrift forstås med: a) Badeanlegg: Bassengbad eller badstu, samt tilhørende anlegg som har en relevant funksjon i

forhold til virksomheten. b) Bassengbad: Ethvert utendørs- og innendørs basseng med tilhørende tekniske anlegg og

tilbehør som er beregnet på bading, herunder svømmebasseng, vannrutsjebaner, plaske- og stupeanlegg, fritidsbad, boblebad, avkjølingsbad, terapibad m.v.

c) Badstu: Adskilt rom, avlukke eller lignende som er innrettet i den hensikt å gi brukerne svettebad.

d) Desinfeksjon: Destruering av sykdomsfremkallende mikroorganismer som medfører eller kan medføre helsefare for de badende.

e) Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes. f) Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktiviteter utøves

i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i administrative prosedyrer.

g) Instruks: Nedskrevne bestemmelser som er ment å skulle følges av dem de retter seg mot. h) Renseanlegg: Den del av sirkulasjonssystemet der urenheter fjernes fra vannet, vannet

tilsettes desinfeksjonsmiddel og vannkvaliteten eventuelt justeres med hensyn til surhetsgrad, korrosivitet o.l.

i) Sanitæranlegg: Toaletter, dusjanlegg o.l. samt tilhørende funksjoner som er tilknyttet badeanlegget.

j) Sirkulasjonsmengde: Den mengde vann som skiftes ut pr. tidsenhet (f.eks. time) pr. badende i bassengbadet.

k) Sirkulasjonssystemet: Det samlede system av bassenger, rørledninger, bunn- og undervannsavløp, overløpsrenner, kanaler, utjevningsbassenger og renseanlegg, hvor vannet sirkulerer eller kan sirkulere.

§ 19. Tilsyn.

Kommunestyret fører tilsyn med at denne forskrift overholdes. Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). (§42)

§ 1. Formål

24

Formålet med denne forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet.

§ 2. Saklig virkeområde

Forskriften kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering av strålekilder. Forskriften kommer også til anvendelse på menneskelig aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene.

Forskriften gjelder ikke elektriske apparater og komponenter som frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke overstiger 1 μSv/t fra tilgjengelige overflater, eller at maksimal energi på den strålingen som produseres, ikke overstiger 5 keV.

Bruk av forbrukerartikler inneholdende svake ikke-ioniserende strålekilder er unntatt fra forskriften, med mindre disse, slik som laser og solarier, er spesielt nevnt i kapittel VI.

Forskriften kapittel III - V gjelder kun ioniserende stråling, mens kapittel VI gjelder kun for ikke-ioniserende strålekilder. Kapitlene I, II, VIII og IX gjelder både ioniserende og ikke-ioniserende strålekilder.

Kapittel VII regulerer medisinsk bruk av stråling til undersøkelse eller behandling av pasient.

§ 18. Tilsyn og vedtak. Tilsynsmyndighetens rett til adgang, opplysninger og gjennomføring av målinger

Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak.

Kongen kan for nærmere avgrensede områder i forskrift fastsette at andre statlige tilsynsorganer eller kommuner skal føre tilsyn og treffe de nødvendige enkeltvedtak i medhold av denne loven. Offentlige organer som er tildelt myndighet i medhold av første punktum, kan anvende lovens håndhevingsbestemmelser på de vilkår som fremgår i den enkelte bestemmelse.

Tilsynsmyndigheten skal gis fri adgang til å foreta tilsyn, og skal gis de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne ivareta sine gjøremål etter denne loven.

Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til å foreta målinger og undersøkelser. Virksomheten skal avstå prøver til tilsynsformål vederlagsfritt. Dersom det påvises overtredelse av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven, kan virksomheten pålegges å dekke utgifter til tilsynsoppgaver som følger av overtredelsen.

Departementet kan i forskrift fastsette avgifter til dekning av bestemte tilsynsoppgaver.

§ 42. Tilsyn

Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i denne forskriften overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak.

Statens strålevern skal gis fri adgang til å foreta tilsyn, og skal gis de opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre tilsyn og oppfølging av vedtak fattet i medhold av forskriften. Videre skal Statens strålevern gis adgang til å foreta målinger og undersøkelser.

Statens stråleverns tilsynsmyndighet for solarier, og dermed myndighet til å treffe de nødvendige enkeltvedtak, delegeres til kommunene, jf. lov om strålevern og bruk av stråling § 18. Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v.

§ 1. Formål

25

Forskriften har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer ved virksomhet som omfattes av § 2.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet med videre. Forskriften gjelder også for annen virksomhet som medfører penetrering og destruering av hud som for eksempel svimerking og arring. Virksomhet som drives i medisinsk øyemed, herunder akupunktur, omfattes ikke.

§ 3. Definisjoner

Med følgende uttrykk i denne forskriften forstås:

Frisørvirksomhet: All behandling og pleie av hår, også barbering.

Hudpleie: Behandling av hud eller negler med preparater, instrumenter eller apparatur, herunder solarier, samt hårfjerning og massasje.

Tatovering: Med spiss gjenstand å risse eller stikke i hud for å tilføre farge i hudens dypere lag.

Hulltaking: Gjennomhulling av hud eller slimhinner for innføring av ringer eller stifter (piercing).

Desinfeksjon: Fjerning eller uskadeliggjøring av sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Sterilisering: Fullstendig utrydding av alle mikroorganismer på en gjenstand, inklusive sporeformer fra bakterier.

Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.

Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i administrative prosedyrer.

§ 8. Tilsyn og virkemidler

Kommunestyret fører tilsyn med at forskriften overholdes.

Kommunestyret kan foreta granskning, retting, stansning og ilegge tvangsmulkt i samsvar med lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene §§ 4a-7 til 4a-10.

Dersom vilkårene i § 5 ikke overholdes, kan godkjenningen trekkes tilbake. Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften).

§ 1. Formål

Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende.

§ 2. Virkeområde

Forskriften omfatter alt drikkevann uavhengig av dets opprinnelse, og uavhengig av om det leveres forbruker gjennom distribusjonsnett, fra tankvogn eller tankskip, i flasker eller annen emballasje. Forskriften omfatter videre ethvert vannforsyningssystem og internt fordelingsnett som skal levere drikkevann, og ethvert forhold som kan medføre forurensning av råvann og drikkevann i vannforsyningssystem eller internt fordelingsnett.

Forskriften omfatter ikke vann omfattet av legemiddellovgivningen eller naturlig mineralvann og kildevann.

26

Forskriften gjelder også for innretninger til sjøs, luftfartøyer og skip, dersom disse ikke er særskilt regulert i annet regelverk.

§ 16. Tilsyn og vedtak

Det lokale Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak etter matloven for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matloven § 23 om tilsyn og vedtak og kan herunder treffe vedtak etter § 24 om særskilt smittesanering, § 25 om stenging og virksomhetskarantene og § 26 om tvangsmulkt.

Kommunen fører tilsyn og fatter vedtak etter kommunehelsetjenesteloven for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med kommunehelsetjenesteloven § 4a-1, § 4a-2, § 4a-8, § 4a-9 og § 4a-10.

For innretninger til sjøs som omfattes av petroleumsloven, gjelder tilsynsordningene i § 55 i forskrift av 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Forskrift om skadedyrbekjempelse

§ 1-1. Formål

Formålet med forskriften er å forebygge at skadedyr 1) overfører smittsomme sykdommer til mennesker, 2) blir årsak til sykdommer hos mennesker eller 3) blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker.

Forskriften skal sikre at det ved skadedyrbekjempelse blir benyttet midler og metoder som motvirker at skadedyr overfører smittsomme sykdommer eller blir årsak til sykdommer eller andre helseproblemer hos mennesker, og som ikke medfører helseskade eller miljøskadelige virkninger.

Forskriften skal sikre at skadedyrbekjempelse blir foretatt av personer som kan utføre den fagmessig korrekt og effektivt, og påse at det ikke oppstår helse- eller miljøskade.

§ 1-2. Virkeområde

Forskriften gjelder forebygging og bekjempelse av skadedyr, som foretas privat eller ervervsmessig, i bygninger og innretninger mv., herunder:

- alle bygg mv. som omfattes av plan- og bygningsloven, herunder boliger, drifts- og næringsbygg med tilhørende tomteområder, kornsiloer,

- transportmidler til lands, til sjøs og i luften, faste og flytende installasjoner til sjøs, - inventar, utstyr, maskiner, produkter og annet løsøre i bygninger, - tunneler, kloakker, avfallsplasser, kaianlegg, leirplasser, friluftsområder, flyplasser, - lukkede rom beregnet på skadedyrutryddelse, herunder telt, overdekninger med mer.

Forskriften fritar ikke fra forbud eller krav som følger av annet regelverk.

Forskriften gjelder ikke desinfeksjonstiltak i helsetjenesten, farmasøytisk virksomhet eller lignende virksomhet. Forskriften gjelder ikke skadedyrbekjempelse etter lov av 5. april 1963 nr. 9 om plantevernmiddel m.v. samt forskrift av 23. februar 1999 nr. 166 om plantevernmidler.

For innretninger og anlegg på kontinentalsokkelen gjelder de administrative bestemmelser som følger av forskrift av 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Forskriften gjelder med de tilpasninger som måtte følge av internasjonale avtaler som Norge har tiltrådt.

27

5-2. Tilsyn

Kommunen skal føre systematisk tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes.

Forskrift om miljørettet helsevern

§ 1. Formål

Forskriftens formål er: a) å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, b) å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og

sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forskriften gjelder ikke miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer, hvis ikke slike forhold kan virke inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen.

Forskriften gjelder for innretninger til sjøs, dersom disse ikke er særskilt regulert i annet regelverk.

Forskriften regulerer også kommunens arbeid og virkemidler innen miljørettet helsevern, jf. forskriften § 4 til § 6.

§ 3. Forholdet til annet regelverk

Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift, jf. kapittel 3, er oppfylt.

Til § 2 Virkeområde

Forskriften har to målgrupper; kapittel 2 retter seg spesielt mot kommunen og dens arbeid med miljørettet helsevern, mens kapitlene 3 og 4 retter seg spesielt mot virksomheter og eiendommer.

Det følger av første ledd første punktum at forskriften gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Bestemmelsen er vidt formulert og omfatter virksomheter av ulik karakter.

Nedenfor gis en liste over eksempler på virksomheter og eiendommer som omfattes av forskriften. Listen er ikke uttømmende.

- anlegg for avfall og gjenvinning, - avløpsanlegg, - bygge- og anleggsplasser, - ekspedisjonslokaler, for eksempel butikker, - enkelttiltak/enkeltarrangementer som etter sin art åpenbart kan medføre helsemessig ulempe

eller helseskade for omgivelsene, - forsamlingslokaler hvor allmennheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker,

for eksempel kino, diskotek, kirke, - hoteller, pensjonater og lignende lokaler som mot godtgjørelse tilbyr overnatting, - idretts-, fritids- og underholdningsanlegg, for eksempel treningsstudio,

28

- institusjoner, internater og lignende, for eksempel sykehus, sykehjem, boform for heldøgns omsorg og pleie, aldershjem, annen bolig med heldøgns omsorgstjenester, asylmottak, skoleinternat, barnevernsinstitusjon, fengsel,

- kontorer, offentlige og private, - leir- og campingplasser, hytteområder og badeplasser, - lokaler for fysikalsk eller annen helsemessig behandling, for eksempel kontorer for

helsepersonell og alternative behandlere, - lokaler hvor det tilbys undervisning, for eksempel universiteter, høgskoler, kjøreskoler, - produksjonsbedrifter, for eksempel fabrikker, - renovasjonsvirksomheter, - serveringssteder, - servicebedrifter, for eksempel bensinstasjoner og verksteder, - skytebaner, - husdyrhold i tettbygd strøk, - transportmidler, veier og transportanlegg, for eksempel T-baner, flyplasser, havner, laste- og

transportterminaler, parkeringsplasser, - utslipp fra hytter, boliger, fritidsbebyggelse, campingvogner og lignende - virksomheter som har kjøletårn eller lignende innretning.

Etter første ledd annet punktum skal forskriften ikke omfatte miljømessige forhold i boliger, leiligheter og fritidseiendommer, med mindre det foreligger forhold som virker inn på omgivelsene utenfor boligen, leiligheten eller fritidseiendommen. Miljømessige forhold som oppstår i boligen og som kun har innvirkning på beboerene, skal altså ikke omfattes av forskriften. Dette innebærer at forskriften § 10 i utgangspunktet ikke gjelder boliger og beboelsesleiligheter, og det uten hensyn til om boligen er selveiet eller om det er en utleiebolig (husleieforhold). Hvordan en vil innrette seg i egen bolig/eget hjem, vil i stor grad være et privat spørsmål som bør være opp til den enkelte. For eksempel vil spørsmål om blant annet røyking, lufting og sosiale miljøfaktorer i egen bolig ikke være forhold denne forskriften skal regulere. Man kan altså si at forskriften « stopper ved dørterskelen ».

Forskriften vil gjelde for boliger og fritidseiendommer, når det er forhold som kan ha innvirkning på omgivelsene utenfor disse. Her vil blant annet funksjonskravene i § 9 være relevante, jf. formuleringen « helsemessige ulemper som virksomheter og eiendommer påfører omgivelsene ». For eksempel vil utslipp fra enkelthusstander og septiktanker omfattes av forskriften.

§ 6. Tilsyn og virkemidler

Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskriften overholdes og treffe de nødvendige enkeltvedtak hjemlet i kapittel 4a i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Når det gjelder kommunens plikter etter forskriften kapittel 2, fører Helsetilsynet i fylket tilsyn i medhold av lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten.

Ved vurderingen av om kommunen skal kreve retting etter § 4a-8 i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal det ses hen til den helsemessige gevinst som oppnås ved vedtaket i forhold til vedtakets øvrige konsekvenser. Videre skal det tas hensyn til om forholdet allerede er vurdert i planlegging eller annen godkjenning etter annet lovverk.

29

Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften)

§ 21. Hygienesertifikater for skip

Kommunelegen kan, dersom det anses nødvendig av hensyn til folkehelsen, bestemme at fører av skip ved ankomst til første havn i Norge skal fremlegge « Sertifikat for hygienekontroll på skip » eller « Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip ».

Foreligger det i tilfeller som nevnt i første ledd, ikke sertifikat for hygienekontroll eller dispensasjon, eller sertifikatet er ugyldig, skal kommunelegen omgående varsles om dette av dem som utfører kontrollen med sertifikatene. Etter foretatt inspeksjon om bord på skipet kan kommunelegen beslutte at hygienekontroll skal finne sted og utstede sertifikat om foretatt kontroll eller om dispensasjon.

Er kommunen ikke godkjent for oppgaven, skal skip henvises til nærmeste godkjente havn for befaring og utstedelse av sertifikat.

Nasjonalt folkehelseinstituttet godkjenner hvilke kommuner som kan utføre hygienekontroll på skip og utstede sertifikater for foretatt kontroll eller dispensasjon. Sertifikatene er gyldige i seks måneder, men kan forlenges med én måned. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). §§28 og 37,

§ 1. (lovens formål)

Denne lov har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.

Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse.

§ 3. (alminnelige regler om lovens virkeområde)

Loven gjelder forurensninger og avfall i det ytre miljø. For utslipp av genmodifiserte mikroorganismer og deponering av slike som avfall i miljøet gjelder genteknologiloven.

Med de begrensninger som følger av folkeretten gjelder loven 1. for forurensningskilder og avfall og kilder for avfall som befinner seg her i riket, 2. for forurensninger som truer med å inntreffe her i riket, 3. for forurensningskilder som befinner seg i eller forurensning som truer med å inntreffe i

Norges økonomiske sone dersom forurensningskilden er norsk fartøy eller innretning, eller forøvrig i den utstrekning Kongen bestemmer. Lovens anvendelse for undersøkelse etter, utvinning og utnytting av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen, herunder avslutning av slik virksomhet, er regulert i § 4.

Loven gjelder ikke for Svalbard. For Jan Mayen og bilandene gjelder loven i den utstrekning Kongen bestemmer. Forurensningsmyndigheten kan for disse områder fastsette de endringer i loven som de stedlige forhold tilsier.

Om erstatningsansvar for forurensningsskade gjelder særlige regler, jf. § 53.

§ 18. (endring og omgjøring av tillatelse)

Forurensningsmyndigheten kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven her eller etter forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake dersom

30

1) det viser seg at skaden eller ulempen ved forurensningen blir vesentlig større eller annerledes enn ventet da tillatelse ble gitt,

2) skaden eller ulempen kan reduseres uten urimelig kostnad for forurenseren, 3) ny teknologi gjør det mulig å minske forurensningene i vesentlig grad, 4) vilkårene i tillatelsen er unødvendige for å motvirke forurensninger, 5) de fordeler forurenseren eller andre får av at vilkår blir lempet på eller opphevet, er vesentlig

større enn de skader eller ulemper det vil føre til for miljøet, eller 6) det forøvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.

Tillatelse gitt i medhold av § 11 annet ledd tilbakekalles eller endres dersom kvoteplikten etter klimakvoteloven § 4 opphører.

Tillatelse kan i alle tilfeller tilbakekalles eller endres når det har gått 10 år etter at den ble gitt.

Ved avgjørelser etter første og tredje ledd skal det tas hensyn til kostnadene en endring eller omgjøring vil påføre forurenseren og de fordeler og ulemper endring eller omgjøring for øvrig vil medføre.

§ 28. (forbud mot forsøpling)

Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Bestemmelsen i første punktum gjelder også skipsvrak, flyvrak og andre liknende større gjenstander.

Første ledd er ikke til hinder for at avfall blir tatt hånd om på opplagsplass eller i behandlingsanlegg med tillatelse etter § 29 eller for at avfall blir levert dit.

Den som har overtrådt forbudet i første ledd, skal sørge for nødvendig opprydding.

§ 37. (pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding)

Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28, skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding. Slikt pålegg kan også gis overfor den som har overtrådt § 35 første eller tredje ledd dersom dette har ført til at avfallet er blitt spredd.

Forurensningsmyndigheten kan også gi pålegg om opprydding og fjerning til den som var eier av motorkjøretøy, skip, fly eller annen liknende større gjenstand, da det ble etterlatt i strid med § 28 eller som er eier når pålegget gis.

Har noen bedt kommunen gi pålegg om opprydning eller betaling av utgifter etter første eller annet ledd, er avgjørelsen enkeltvedtak også om pålegg ikke blir gitt. Kapittel 7. Tilsyn med forurensninger og avfall.

Overskriften endret ved lov 15 mars 2002 nr. 5 (i kraft 21 mars 2003 iflg. res. 21 mars 2003 nr. 359 - forkortelsen Kap. erstattet av ordet Kapittel).

§ 48. (forurensningsmyndighetens oppgaver)

Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med den alminnelige forurensningssituasjon og med forurensninger fra de enkelte kilder. Forurensningsmyndigheten skal også føre tilsyn med håndteringen av avfall.

Forurensningsmyndigheten skal gjennom råd, veiledning og opplysning arbeide for å motvirke forurensninger og avfallsproblemer og se til at reglene i loven og vedtak i medhold av loven blir fulgt.

31

Forskrift om begrensning av forurensing Kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider

§ 2-1. Formål

Dette kapitlet har til formål å sikre at områder med forurenset grunn ikke skal medføre uakseptabel helse- og miljørisiko i omgivelsene.


Dette kapitlet gjelder ved terrenginngrep i områder hvor det er grunn til å tro at det er forurenset grunn.

Dette kapitlet gjelder ikke for saker som omfattes av kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag.

Statens forurensningstilsyn kan i det enkelte tilfelle bestemme at dette kapitlet ikke skal gjelde for lokaliteter som ut fra spesielle forhold bør behandles av Statens forurensningstilsyn eller den Statens forurensningstilsyn bemyndiger.

§ 2-11. Tilsyn og kontroll

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet følges og kan i den forbindelse treffe enkeltvedtak etter bestemmelsene i forurensningsloven § 49 til § 51. Kommunen har også myndighet etter forurensningsloven § 7 fjerde ledd, § 18, § 74, § 75 og § 76. Kapittel 7. Lokal luftkvalitet

§ 7-1. Formål

Bestemmelsene i dette kapitlet har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav og målsettingsverdier til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt, og ved å sette krav til overvåking av og informasjon om konsentrasjonen av bakkenær ozon. I. Lokal luftkvalitet


Avsnitt I, Lokal luftkvalitet, omfatter stoffene: - svevestøv (PM2,5 og PM10 ), - nitrogendioksid og nitrogenoksider (NO2 og NOX ), - svoveldioksid (SO2 ), - bly (Pb), - benzen (C6 H6 ), - karbonmonoksid (CO), - arsen (As), - kadmium (Cd), - nikkel (Ni), - benzo(a)pyren (B(a)P), som indikator for polysykliske aromatiske hydrokarboner, - kvikksølv (Hg).

§ 7-11. Rapportering, dokumentasjon og tilsyn

32

Kommunen skal sørge for månedlig rapportering av luftovervåkingsdata etter nærmere bestemmelser fra Statens forurensningstilsyn. Statens forurensningstilsyn kan også stille nærmere krav til antall og plassering av målestasjoner, prosedyrer, metoder og dokumentasjon for å sikre at dataene har tilfredsstillende kvalitet og er sammenlignbare, samt stille nærmere krav til tiltaksutredninger og tilgjengeliggjøring av data for allmennheten.

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag.

§ 1. Formål

Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner, inkludert vedovner/peiser.

§ 2. Virkeområde

Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.

§ 3. Definisjoner

I denne forskrift menes med: a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller

fylkesmannen eller er tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.

§ 7. Tilsyn

Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes. Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. § 1. Formål

Formålet med denne forskriften er å sikre tilfredsstillende kvalitet på produkter som omfattes av forskriften, forebygge forurensingsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved tilvirkning, lagring og bruk av gjødselvarer, mv. av organisk opphav og legge til rette for at disse produkter kan utnyttes som en ressurs. Forskriften skal også bidra til en miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivareta hensynet til biologisk mangfold.

§ 2. Virkeområde

Forskriften omfatter gjødselvarer av organisk opphav, herunder husdyrgjødsel, silopressaft, avløpsslam, vannverksslam, kompostprodukter og annen organisk gjødsel, organisk-mineralsk gjødsel, organiske og uorganiske dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler, jorddekkingsmidler, anaerobt omsatt biomasse, forbrenningsprodukter, komposteringspreparater og vekststoffer med mikroorganismer mv. Folier, matter og lignende omfattes ikke av forskriften.

Forskriften omfatter ikke hjemmekompost. Produksjon og omsetning av husdyrgjødsel og silopressaft for bruk på eget eller leid areal omfattes ikke av forskriftens del II. Dyrkingsmedier

33

omfattes ikke av forskriftens del III. Forskriftens del III omfatter heller ikke private hager, med unntak for § 28. Del III. Bestemmelser om lagring og bruk

§ 29. Tilsyn

Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av del II i denne forskriften.

Kommunen fører tilsyn med at del III i forskriften etterleves.

Documents

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN …filer.fmh.no/konferanser/fmh_10/risiko_retn.pdfTilsyn kan utøves etter forskjellige metoder og er avhengig av hvilke objekter det føres