Upload
others
View
22
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE
(ROS-analyse) FOR HAUGEN – FLÅM KYRKJE
Aurland kommune, Hausten 2010
Innhaldsliste
Innleiing…………………………………………………………………..3
Analyse…………….……………………………………………………...4
Vurdering…………………………………………………………………6
Vedlegg:
Skredfarevurdering for Flåm kyrkje – Haugen, COWI AS, 30.09.2010. - Faresonekart for skred/steinsprang – 200 års skred/1000 års skred.
Flaumsonekartlegging i Flåmvassdraget, NORCONSULT, mars 2009.
Innleiing
25.02.2008 vart det gjort vedtak om å starte ein reguleringsplanprosess for gang- og
sykkelveg mellom Haugen og Flåm kyrkje.
Ved utarbeiding av reguleringsplanar for utbygging, skal ein risiko- og
sårbarheitsanalyse(ROS-analyse) gjennomførast for planområdet, jf. §4-3 i Plan- og
bygningslova. Føremålet med risiko- og sårbarheitsanalysar er å bidra til at
samfunnsikkerheit i naudsynt grad vert integrert i arealplanlegginga. Resultatet av
analysen vil kome til uttrykk i reguleringsplanen.
Administrasjonen i Aurland kommune v/ rådgjevar Jan Olav Møller har vore
ansvarleg for arbeidet med ROS – analyse for strekninga Haugen – Flåm kyrkje.
Figur: Blå strek syner planlagt gang- og sykkelveg mellom Haugen(nedst i biletet) og fram til brua ved Flåm kyrkje(øvst i
biltetet).
Analyse
Vurdering av moglege risiko- og sårbarheitsfaktorar
NATURRISIKO PROBLEMSTILLINGAR Skred/Ras/Ustabil grunn
Arealet er innanfor fareområde for steinsprang og snøskred i aktsomheitskart på www.skrednett.no Aktuelt, må utgreiast meir. Skredfarevurdering ligg vedlagt.
Flaum i vassdrag, erosjon og isgang
Aktuelt, må utgreiast meir.
Stormflo
Ikkje aktuelt.
Vind/ekstremnedbør Ikkje aktuelt.
Skog-/Gras-/Lyngbrann Ikkje aktuelt.
Radon Aurland har høge verdiar av radonkonsentrasjon. I og med at det berre skal leggast til rette for gang- og sykkelveg, treng ein ikkje utgreia dette noko meir.
VERKSEMDRISIKO PROBLEMSTILLINGAR Verksemder med fare for brann eller eksplosjon
Ikkje aktuelt
Verksemder med fare for kjemikalieutslipp eller anna akutt forureining
Ikkje aktuelt
BEREDSKAPSTILTAK AV BETYDNING FOR
AREALPLANLEGGING
PROBLEMSTILLINGAR
Innsatstid for brannvesen og ambulanse Innsatstida er målt til å vera 20 minuttar frå Aurlandsvangen brannstasjon til strekninga Haugen – Flåm kyrkje. I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen er kravet til innsatstid 20 min. Brannmannskap på Aurlandsvangen held seg difor innanfor kravet.
Slukkevatnskapasitet
Pr i dag vil sløkkevatn på staden vere brannvesenet sitt materiell, dvs ein tankbil med 14000 L vatn, samt ein mindre bil med 1800 L vatn.
SÅRBARE OBJEKT PROBLEMSTILLINGAR Natur Naturvern Friluftsliv Flora og fauna Landbruk
Vegetasjonsbelte langs vassdrag. Aktuelt, vert utgreidd meir. Det er ikkje registrert naturverdiar i verken Fylkesatlas eller Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning(DN) innanfor planområdet. Sjå elles vurderingar i høve Naturmangfaldlova(NML) i vurderinga. Planlagt tiltak går gjennom område med fulldyrka mark. I og med at gang- og sykkelveg skal følgja eksisterande traktor/grusveg, vurderar ein at tiltaket ikkje vil ha vesentleg negative verknadar for landbruket. Eventuelle små problem i høve drifta(husdyr osv), vil praktisk kunne løysast, utan at det vert vurdert meir i reguleringsplanarbeidet. Dette er elles stetta av landbrukskontoret.
Kulturminne Gang- og sykkelvegen skal fylgje eksisterande køyreveg og traktorveg. Ikkje aktuelt.
Kulturlandskap Gang- og sykkelvegen skal fylgje eksisterande køyreveg og traktorveg. Ikkje aktuelt.
ANDRE PROBLEMSTILLINGAR Trafikk Aktuelt, må utgreiast meir.
Høgspentlinjer/elektromagnetisk stråling Ikkje aktuelt.
Vurdering
Fylgjande kriteria er nytta som eit grunnlag for risikoanalysen i dei tilfella det dreiar
seg om klare hendingar.
Sannsynlegheitsgrad:
Lite sannsynleg Sjeldnare enn ein hending pr 10 år
Mindre sannsynleg 1 gong pr 10 år eller oftare
Sannsynleg 1 gong pr 2 år eller oftare
Mykje sannsynleg 1 gong pr år eller oftare
Svært sannsynleg 10 gonger pr år eller oftare
Konsekvensgrad:
Nemning Personar Miljø Materielle verdiar/økonomiske
tap Ufarleg Ingen personskade Ingen skade på
miljøet/omgjevnaden Ingen skade på materiell. Driftstans/reperasjonar <1 veke.
Mindre alvorleg
Mindre skade som førar til førstehjelpstiltak/behandling
Ubetydelege miljøskadar som ikkje krev særskilte tiltak
Mindre lokal skade på materiell og ikkje umiddelbare behov for reperasjonar, eventuelt mogleg betring på kort tid. Reperasjonar < 3 veker.
Alvorleg Ein alvorleg personskade eller skade på fleire, sjukehusopphald.
Utslepp til vatn, luft eller jord som kan forårsake lokale forstyrringar og som krev tiltak
Betydelege materielle skadar. Reperasjonar < 3 veker.
Svært alvorleg
Kan resultera i langvarig sjukehusopphald eller invaliditet.
Utslipp til vatn, luft eller jord som kan skade på miljøet.
Alvorlege skadar på materiell. Reperasjonar < 3 mnd.
Kritisk Kan resultera i tap av liv. Utslipp til vatn, luft eller jord som kan forårsaka varige skadar på miljøet.
Fullstendige materielle skadar. Reperasjonar > 1 år.
Etter vurdering av moglege risiko- og sårbarheitsfaktorar har ein kome fram til at dei største problemstillingane for området er skred, flaum og vegetasjonsbelte langs vassdrag. Ein vil og nemne litt om problemstillinga rundt trafikk. Til slutt vil ein gjere ei vurdering av planlagt tiltak i høve Naturmangfaldlova.
Skred/steinsprang
Det aktuelle området er på
www.skrednett.no, avmerka på
aktsemdkart, som potensielt fareområde
for steinsprang og snøskred.
Utklipp frå aktsomheitskart – steinsprang Utklipp frå aktsomheitskart - snøskred
Skredfarevurdering – Gang- og sykkelveg mellom Flåm kyrkje og Haugen, av COWI AS, 30.09.2010.
På vegne av Aurland kommune har COWI AS v/ Helge Henriksen(Høgskulen i Sogn
og fjordane), i løpet av sommar/haust 2010, utarbeidd skredfarevurdering for
strekninga Flåm kyrkje – Haugen.
Vurdering
COWI AS har registrert og vurdert risikoen for desse skredhendingane: steinsprang,
steinskred- og fjellskred, og flaumskred frå Stegagrovi.
Snøskred vart vurdert som ingen reell risiko.
Det vart i rapporten konkludert med at:
- Risikoen for lausmasseskred, inklusiv flaumskred, vert vurdert som liten for
heile strekninga.
- Risikoen for steinsprang vert vurdert som liten for strekninga Haugen-
Brekkehagen og strekninga Flåm skule – Hagaberget.
- Delstrekninga Brekkehagen – Flåm skule har middels/akseptabel risiko for
steinsprang. Risikoreduserande tiltak i form av ein steinsprangmur eller
fanggrøft bør vurderast. Dimensjonering av steinsprangmur/grøft er føreslege
på grunnlag av steinsprangsimulering, men detaljprosjektering må utførast i
samråd med ingeniørgeolog/geoteknikar.
- Heile strekninga har middels/akseptabel risiko for fjellskred og
flaumsituasjonar i samband med dette. Riskoreduserande tiltak vert vurdert
som urealistisk i høve til omfanget av tiltaket med gang- og sykkelveg.
Hendelse Årsak Konsekvens Sannsynlegheitsgrad Konsekvensgrad Moglege tiltak Naturbasert
risiko
Skred/Steinras/Ustabil grunn
Intens nedbør, lang tid med nedbør, meir ekstremt klima, hyppige variasjonar i temperatur.
Mindre materielle skader.
Mindre sannsynleg/Lite sannsynleg
Alvorleg Risikoreduserande tilak i form av steinsprangmur eller fanggrøft.
Risikovurdering for delstrekningane:
1. Haugen – Brekkehagen
2. Brekkehagen – Flåm skule
3. Flåm skule – Hagaberget
Faresone for 200 års skred, som er vurdert å vera tilstrekkeleg sikkerheit for gang- og sykkelveg, skal innarbeidast i reguleringsplankartet. For delstrekninga Brekkehagen – Flåm skule vert det på bakgrunn av rapport, difor sett krav om sikringstiltak i form av fanggrøft/steinsprangmur, før utbygging av gang- og sykkelveg startar. Detaljprosjektering må utførast i samråd med ingeniørgeolog/geoteknikar.
Flaumsonekart for Flåm:
Figurar syner situasjon ved
200-års flaum. Området som
er farga mørkeblått kan
risikere å bli overflauma.
Flaum
I vurderinga har ein nytta NVE
sin rettleiar 1/2008 som
omhandlar planlegging og
utbygging i fareområde langs
vassdrag. Tilrådd
sikkerheitsnivå er 1/200. Dvs
minimum sikkerheit mot 200-års
flaum.
Norconsult AS utarbeidde på
oppdrag frå Aurland kommune,
Flaumsonekart for
Flåmsvassdraget, datert
10.03.2009. Karta dekkar
området frå utlaupet av
Aurlandsfjorden opp til rett
nedanfor Leinafossen kraftverk.
På kvart av karta er synt tal for
vasstand ved kvar profil både
for 50 og 200-års flaum.
Forskjellen mellom desse to
flaumane vert so liten at det
berre er utarbeida flaumsoner
for 200-års flaum.
Flaumsonekarta syner at eksisterande
veg vert liggjande over nivå for 200 års
flaum, medan området der det i dag ikkje
er veg, ligg utsett for flaum. Dette gjeld
delar av profil 20, 21 og 22.
I rapporten vert det tilrådd at
det vert gjort eit påslag på 0,4
m på dei utrekna vassnivåa for
å dekka opp usikre faktorar i
utrekninga. Tillegget er ikkje
teke med i flaumsonekarta.
For område der det vert ny gang- og sykkelveg gjeld difor fylgjande kote høgde:
Profil 20: Kote 17,4
Profil 21: Kote 19,7
Profil 22: Kote 21,9
Profil 23: Kote 22
Profil 24: Kote 22,3
Profil 25: Kote 21,6
Profil 26: Kote 24,9
Eksisterande veg treng ikkje hevast, då den ligg over nivå for 200 års flaum.
Tiltaket vil ikkje føre til nokon
endring av flaumsituasjonen.
Då med tanke på risiko for andre delar av området, som til dømes på andre sida av
elva.
Hendelse Årsak Konsekvens Sannsynlegheitsgrad Konsekvensgrad Moglege tiltak Naturbasert
risiko
Flaum i elv Intens nedbør, lang tid med nedbør, meir ekstremt klima, mykje snø i fjellet, hyppige variasjonar i temperatur.
Mindre materielle skader.
Mindre sannsynleg Alvorleg Heva terrengnivå for gang- og sykkelveg/ køyreveg.Høgda/ forsterka/ elveforbygging. Drenering.
Vegetasjonsbelte langs vassdrag
Storparten av strekninga der gang- og sykkelveg skal gå er det i dag veg frå før.
Enkelte stadar langs eksisterande veg, samt langs ny veg, vert vegen liggjande nært
opp til elva.
I vassressurslova §11 er kantvegetasjon langs vassdrag gjeve eit særskilt vern:
”Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et
begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for
planter og dyr. Denne regelen gjelder likevel ikke for byggverk som står i nødvendig
sammenheng med vassdraget, eller hvor det trengs åpning for å sikre tilgang til
vassdraget.
Grunneieren, tiltakshavere og berørte fagmyndigheter, kan kreve at kommunen
fastsetter bredden på beltet. Bredden kan også fastsettes i rettslig bindene planer
etter plan- og bygningsloven.
Vassdragsmyndigheten kan i særlige tilfeller frita for kravet i første ledd.”
I kommuneplan for Aurland, vedteken 18.06.2009, pkt 2.1, står det:
”Langs Aurlandselvi, Flåmselvi, Undredalselvi og Nærøydalselvi skal det naturlege
vegetasjonbeltet mot elvane takast vare på. Vegetasjonsbeltet skal vera på minimum
15 meter. Innanfor denne sona bør det ikkje førast opp bygg som ikkje står i
naudsynt samanheng med vassdraget om ikkje særlege høve tilseier dette må
tillatast. Dette gjeld alle reguleringsføremål og søknadspliktige tiltak.”
Kantvegetasjonen langs vassdrag er ein viktig naturtype som betyr mykje for
landskap, natur og miljø. Naturlege kantsoner er verdifulle landskapselement, og gjev
auka produksjon av botndyr og fisk i vassdraget. Plante- og dyrelivet kan ofte vere
rikt samanlikna med område omkring som manglar kantvegetasjon. Vegetasjon
motverkar utrasing i vassdraget, og har ein naturleg flaumdempande effekt.
Vegetasjonssona motverkar og urreining av vassdraget frå jorder og open mark.
Kantsona kan og vera ein føresetnad for ålmenta sin tilgang til vassdraget.
Det må difor regulerast inn vegetasjonsbelte med føresegner, der vegen vert liggjande relativt nær elva, so langt det passar med planavgrensinga.
Hendelse Årsak Konsekvens Sannsynlegheitsgrad
Konsekvensgrad Moglege tiltak
Naturbasert
risiko
Tap av plante og dyreartar. Avrenning. Utrasing. Tap av ålmenta si tilgang langs elva.
Fjerning av lengre samanhengande vegetasjonsbelte.
Forårsaking av lokale forstyrringar og som krev tiltak.
Mindre sannsynleg
Alvorleg Etablere vegetasjonsbelte, ikkje opne for tiltak langs elv.
Trafikk
På store deler av strekninga er det i dag ein eksisterande kommunal veg.
Fartsgrensa er sett til 60 km/t. Vegen vert mykje nytta av mjuke trafikantar og det er
tenkt at denne kombinasjonen skal vidareførast. Det vil difor vera teneleg at
fartsgrensa langs heile den nye strekninga vert sett ned til 40 km/t.
Fartsreduserande tiltak bør også vurderast.
Naturmangfaldlova
Lovgrunnlag:
” § 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. § 6. (generell aktsomhetsplikt) Enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet i strid med målene i §§ 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. § 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i §§ 8 til 12) Prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. § 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. § 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. § 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. § 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. § 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.”
Vurdering:
Det planlagde tiltaket vil ikkje kome i konflikt med
registrerte data innan natur/landskap eller artar.
Grensa for naturvernområde ligg godt oppe i fjellsida,
ovanfor det aktuelle området. Dette er synt på figur til
høgre.
Artsdatabanken (figur til venstre)
syner at det fins nokon artar høgt i
fjellsida, og motsett side av elva.
Men det er ikkje noko som kjem
innanfor planområdet.
På figur til høgre er data frå NINA synt. Det finst
ein del område aust sida av dalen, med ulike
naturtypelokalitetar. Det er ikkje registrert noko
nærleiken av planområdet.
Det er heller ikkje andre registreringar på
www.miljostatus.no, www.fylkesatlas.no,
www.artsdatabanken.no, eller www.dirnat.no, som
kjem i konflikt med interessene som
Naturmangfaldlova skal ivareta.
For vurderingar i høve vegetasjonsbelte langs
vassdrag er dette omtalt i eit eige kapittel før i
vurderinga.
Prinsippa i §§ 8 – 12 i NML er lagt til grunn i ROS – analysen. På bakgrunn av
dei viteskaplege data som er tilgjengeleg, finn ein å kunne tilrå at det planlagde
tiltaket, kan gjennomførast, i samsvar med overordna planar. Planlagd tiltak vil
ikkje skade naturmangfaldet i området. Vegetasjonsbelte langs vassdrag vil bli
innarbeidd i planen, jf vurderingar i ovannemnde kapittel.