2
Ren risiko handel – fordelaktig? Generelt heter det seg at aksjeselskaper skal kun etableres for virksomheter forbundet med markedsrisiko. Selskapsformen er etablert for å begrense evt. tap ved konkurs til innskutt aksjekapital. Eiere av bedrifter skal derfor være meget godt kjent med begrepet risiko og skal derfor normalt handle rasjonelt på bedriften sin vegne innenfor begrepene forventet avkastning og risiko. Alle bedriftseiere synes å ha et godt og klart definert forhold til forventet avkastning. Det er derimot mye vanskeligere å se at de samme bedriftseierne har samme forhold til begrepet risiko. For å illustrere begrepet risiko skal vi se på et noe forenklet eksempel. La oss anta at vi står overfor to befolkningsgrupper som er identisk i størrelse, har et felles konsummønster og deres nyttefunksjoner er knyttet til dyrking av hvete. Befolkningene er skilt mellom nord og sør av et høyt fjell. I hver periode så regner det kun på ene siden av fjellet. Sjansen for regn på en bestemt side er 50%. Lat oss anta at vi kan lagre hveten, men over en lagringsperiode blir halvparten på lageret ødelagt. Vi antar også at hvis det regner blir avlingen fire ganger det som er sådd. Dersom det ikke regner blir det som er sådd ødelagt. Vi antar at alle medlemmene i befolkningsgruppen har samme nyttekurve 1 . Ved tidspunkt 0 så har hver befolkningsgruppe seks enheter hvete. En mulighet er å konsumere en enhet, så en enhet og lagre to enheter. Hvis det regner, vil gruppen ha fire enheter som kan høstes pluss to enheter som kan tas fra lager. Syklusen kan da starte på nytt. Hvis det ikke regner, så vil befolkningsgruppen ha to enheter på lager (to er ødelagt) hvorav en kan konsumeres og en kan såes. Men hva skjer dersom man får to perioder uten regn på en side av fjellet (det er 25% sjanse for at det inntreffer). Befolkningsgruppen må da konsumere mindre og lagre og så mer! Merk nå at vi ikke trenger seks enheter ved t=0, det er nok med fire dersom befolkningsgruppene inngår følgende avtale. Hver gang det regner på en side av fjellet, så vil gruppen gi den andre gruppen to enheter hvete, en for konsum og en for å så. I enhver framtidig periode, så vil en av gruppene høste fire enheter av hvete som brukes slik: to enheter for konsum (en for hver gruppe) og to enheter for å så (en for hver befolkningsgruppe). Det er ikke noe mat som blir ødelagt og det er ingen risiko for framtiden! Ved kun å handle i risiko ser vi en markert økning i levestandard (maksimalt konsum og minimalt arbeid) for begge befolkningsgruppene. Avtalen som inngås er en ren terminkontrakt. Dette er terminkontrakter som vi i dag kjenner og som tilbys for laks, strøm, valuta og renter m.m. Kan en lokal bedrift inngå en slik kontrakt for levering av en ferge om to år og som tar ett år å bygge? Ja, dette er en av grunnene til at bankene tilhører det finansielle systemet. Deres viktigste oppgave skal gjøre det mulig for kunder (les gjerne bedrifter) å fokusere på virksomhetsområder som de har kontroll og innsikt til å drifte. Det er viktig at bedrifter ikke drifter aktiviteter som de ikke forstår eller ønsker å gjennomføre (det er kanskje slik at økonomer i banker også må ha noe etterspurt kompetanse). 1 En nyttefunksjon som ofte dekker behovet er den enkle funsjonen: U(x) = ln x.

risikoadm-for-selskaper

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: risikoadm-for-selskaper

Ren  risiko  handel  –  fordelaktig?      Generelt  heter  det  seg  at  aksjeselskaper  skal  kun  etableres  for  virksomheter  forbundet  med  markedsrisiko.  Selskapsformen  er  etablert  for  å  begrense  evt.  tap  ved  konkurs  til  innskutt  aksjekapital.    Eiere  av  bedrifter  skal  derfor  være  meget  godt  kjent  med  begrepet  risiko  og  skal  derfor  normalt  handle  rasjonelt  på  bedriften  sin  vegne  innenfor  begrepene  forventet  avkastning  og  risiko.  Alle  bedriftseiere  synes  å  ha  et  godt  og  klart  definert  forhold  til  forventet  avkastning.  Det  er  derimot  mye  vanskeligere  å  se  at  de  samme  bedriftseierne  har  samme    forhold  til  begrepet  risiko.    For  å  illustrere  begrepet  risiko  skal  vi  se  på  et  noe  forenklet  eksempel.  La  oss  anta    at  vi  står  overfor  to  befolkningsgrupper  som  er  identisk  i  størrelse,  har  et  felles  konsummønster  og  deres  nyttefunksjoner  er  knyttet  til  dyrking  av  hvete.  Befolkningene  er  skilt    mellom  nord  og  sør  av  et  høyt  fjell.  I  hver  periode  så  regner  det  kun  på  ene  siden  av  fjellet.    Sjansen  for  regn  på  en  bestemt  side  er  50%.  Lat  oss  anta  at  vi  kan  lagre  hveten,  men  over  en  lagringsperiode  blir  halvparten  på  lageret  ødelagt.  Vi  antar  også  at  hvis  det  regner  blir  avlingen  fire  ganger  det  som  er  sådd.  Dersom  det  ikke  regner  blir  det  som  er  sådd  ødelagt.  Vi  antar  at  alle  medlemmene  i  befolkningsgruppen  har  samme  nyttekurve1.  Ved  tidspunkt  0  så  har  hver  befolkningsgruppe  seks  enheter  hvete.  En  mulighet  er  å  konsumere  en  enhet,  så  en  enhet  og  lagre  to  enheter.  Hvis  det  regner,  vil  gruppen  ha  fire  enheter  som  kan  høstes  pluss  to  enheter  som  kan  tas  fra  lager.  Syklusen  kan  da  starte  på  nytt.  Hvis  det  ikke  regner,  så  vil  befolkningsgruppen  ha  to  enheter  på  lager  (to  er  ødelagt)  hvorav  en  kan  konsumeres  og  en  kan  såes.  Men  hva  skjer  dersom  man  får  to  perioder  uten  regn  på  en  side  av  fjellet  (det  er  25%  sjanse  for  at  det  inntreffer).  Befolkningsgruppen  må  da  konsumere  mindre  og  lagre  og  så  mer!    Merk  nå  at  vi  ikke  trenger  seks  enheter  ved  t=0,  det  er  nok  med  fire  dersom  befolkningsgruppene  inngår  følgende  avtale.  Hver  gang  det  regner  på  en  side  av  fjellet,  så  vil  gruppen  gi  den  andre  gruppen  to  enheter  hvete,  en  for  konsum  og  en  for  å  så.  I  enhver  framtidig  periode,  så  vil  en  av  gruppene  høste  fire  enheter  av  hvete  som  brukes  slik:  to  enheter  for  konsum  (en  for  hver  gruppe)  og  to  enheter  for  å  så  (en  for  hver  befolkningsgruppe).  Det  er  ikke  noe  mat  som  blir  ødelagt  og  det  er  ingen  risiko  for  framtiden!  Ved  kun  å  handle  i  risiko  ser  vi  en  markert  økning  i  levestandard  (maksimalt  konsum  og  minimalt  arbeid)  for  begge  befolkningsgruppene.    Avtalen  som  inngås  er  en  ren  terminkontrakt.  Dette  er  terminkontrakter  som  vi  i  dag  kjenner  og  som  tilbys  for  laks,  strøm,  valuta  og  renter  m.m.  Kan  en  lokal  bedrift  inngå  en  slik  kontrakt  for  levering  av  en  ferge  om  to  år  og  som  tar  ett  år  å  bygge?  Ja,  dette  er  en  av  grunnene  til  at  bankene  tilhører  det  finansielle  systemet.  Deres  viktigste  oppgave  skal  gjøre  det  mulig  for  kunder  (les  gjerne  bedrifter)  å  fokusere  på  virksomhetsområder  som  de  har  kontroll  og  innsikt  til  å  drifte.  Det  er  viktig  at  bedrifter  ikke  drifter  aktiviteter  som  de  ikke  forstår  eller  ønsker  å  gjennomføre  (det  er  kanskje  slik  at  økonomer  i  banker  også  må  ha  noe  etterspurt  kompetanse).    

                                                                                                               1  En  nyttefunksjon  som  ofte  dekker  behovet  er  den  enkle  funsjonen:  U(x)  =  ln  x.    

Page 2: risikoadm-for-selskaper

Vi  går  så  tilbake  til  den  virkelige  verden  og  antar  at  står  overfor  en  bedrift  lokalisert  i  Møre  og  Romsdal.  Byggingen  av  fergen  må  finansieres  ved  hjelp  av  en  lokal  bank.  Selskapet  vil  starte  byggingen  av  fergen  om  et  år  fra  nå.  Vi  antar  et  konkurranseutsatt  marked  uten  superprofitt,  slik  at  det  ikke  er  rom  for  overraskelser  underveis  (konkurs).  Vi  trenger  derfor  et  1-­‐årig  lån  om  12  måneder  fra  i  dag.  Ved  utferdigelsen  av  tilbudet  på  fergen  kalkulerte  selskapet  (finansdirektøren)  tilbudet  med  basis  i  dagens  renter.  Vi  trenger  derfor  å  sikre  oss  mot  endringer  i  finansieringskostnadene  som  skyldes  endringer  i  markedsrentene.    Løsningen  er  å  gå  til  din  lokale  bank  og  kjøpe  en  1-­‐årig  lånekontrakt,  som  skal  utøves  om  ett  år  fra  nå    (en  1-­‐årig  terminkontrakt).  Lat  oss  si  at  vi  trenger  et  lån  på  kr.  100    (i  millioner)  om  et  år  for  å  bygge  fergen  som  også  tar  ett  år.  Signer  en  kontrakt  med  din  lokale  bank  for  kr.  100  som  skal  gis  selskapet  om  et  år  og  som  skal  strekke  seg  over  den  ettårige  byggeperioden.  Banken  krever  en  rente  på  7.01%.  Det  er  nå  viktig  at  bedriften  skiller  mellom  spot  renter  og  terminrenter  (yields).  For  en  rente  på  7,01%  i  år  2,  så  er  den  1-­‐årige  terminrenten  på  5%  og  den  2-­‐årige  terminrenten  på  6%.  Husk  følgende  sammenheng:  Spotrenten  for  år  en  og  to  må  være  lik  terminrenten  for  samme  periode2.  Spotrenten  i  år  2  blir  derfor  7,01%.  Dermed  låner  banken  selv  først  kr.  95.24  over  2  år  til  en  rente  på  7,01%  og  låner  til  en  tredje  kunde  kr.  95.24  i  et  år    til  5%  (ingen  endring  i  bankens  kontantstrøm).    Om  et  år  så  mottar  banken  kr.  100  fra  den  tredje  kunden  og  låner  bedriften  som  skal  bygge  fergen  kr.  100  som  avtalt  (ingen  endring  i  banken  kontantstrøm).  Om  to  år  når  fergen  er  ferdig  bygget,  betaler  bedriften  tilbake  det  1-­‐årige  banklånet  med  en  rente  på  7,01%,  dvs.  kr.    107,01.  Banken  betaler  tilbake  sitt  2-­‐årige  lån  pluss  renter  107,01  (fortsatt  ingen  endring  i  bankens  kontantstrøm).      For  vårt  eksempel  og  vår  bedrift  betyr  dette  en  sikker  kontantstrøm  som  er  immun  mot  en  hvilken  som  helst  endring  i  markedsrentene.  Det  eneste  banken  får  for  disse  transaksjonene  er  evt.  gebyrer  de  tar  for  terminhandelen,  men  uten  å  ta    noen  som  helst  posisjon  i  de  risikofylte  markedsrentene.    Samme  type  terminhandler  kan  fjerne  enhver  risiko  i  kontrakter  som  både  involverer  markedsrenter  og  enhver  involvert  utenlandsk  valuta.    Per  B  Solibakke  Professor  Høgskolen  i  Molde  

                                                                                                               2  Oppsettet  er  slik:  (1+0,05)  x  (1+S2)  =  (1+0,06)2.  S2  =  7,01%,  hvor  S2  er  spotrenten  for  år  2.