Upload
per-bjarte-solibakke
View
11
Download
1
Embed Size (px)
Citation preview
Ren risiko handel – fordelaktig? Generelt heter det seg at aksjeselskaper skal kun etableres for virksomheter forbundet med markedsrisiko. Selskapsformen er etablert for å begrense evt. tap ved konkurs til innskutt aksjekapital. Eiere av bedrifter skal derfor være meget godt kjent med begrepet risiko og skal derfor normalt handle rasjonelt på bedriften sin vegne innenfor begrepene forventet avkastning og risiko. Alle bedriftseiere synes å ha et godt og klart definert forhold til forventet avkastning. Det er derimot mye vanskeligere å se at de samme bedriftseierne har samme forhold til begrepet risiko. For å illustrere begrepet risiko skal vi se på et noe forenklet eksempel. La oss anta at vi står overfor to befolkningsgrupper som er identisk i størrelse, har et felles konsummønster og deres nyttefunksjoner er knyttet til dyrking av hvete. Befolkningene er skilt mellom nord og sør av et høyt fjell. I hver periode så regner det kun på ene siden av fjellet. Sjansen for regn på en bestemt side er 50%. Lat oss anta at vi kan lagre hveten, men over en lagringsperiode blir halvparten på lageret ødelagt. Vi antar også at hvis det regner blir avlingen fire ganger det som er sådd. Dersom det ikke regner blir det som er sådd ødelagt. Vi antar at alle medlemmene i befolkningsgruppen har samme nyttekurve1. Ved tidspunkt 0 så har hver befolkningsgruppe seks enheter hvete. En mulighet er å konsumere en enhet, så en enhet og lagre to enheter. Hvis det regner, vil gruppen ha fire enheter som kan høstes pluss to enheter som kan tas fra lager. Syklusen kan da starte på nytt. Hvis det ikke regner, så vil befolkningsgruppen ha to enheter på lager (to er ødelagt) hvorav en kan konsumeres og en kan såes. Men hva skjer dersom man får to perioder uten regn på en side av fjellet (det er 25% sjanse for at det inntreffer). Befolkningsgruppen må da konsumere mindre og lagre og så mer! Merk nå at vi ikke trenger seks enheter ved t=0, det er nok med fire dersom befolkningsgruppene inngår følgende avtale. Hver gang det regner på en side av fjellet, så vil gruppen gi den andre gruppen to enheter hvete, en for konsum og en for å så. I enhver framtidig periode, så vil en av gruppene høste fire enheter av hvete som brukes slik: to enheter for konsum (en for hver gruppe) og to enheter for å så (en for hver befolkningsgruppe). Det er ikke noe mat som blir ødelagt og det er ingen risiko for framtiden! Ved kun å handle i risiko ser vi en markert økning i levestandard (maksimalt konsum og minimalt arbeid) for begge befolkningsgruppene. Avtalen som inngås er en ren terminkontrakt. Dette er terminkontrakter som vi i dag kjenner og som tilbys for laks, strøm, valuta og renter m.m. Kan en lokal bedrift inngå en slik kontrakt for levering av en ferge om to år og som tar ett år å bygge? Ja, dette er en av grunnene til at bankene tilhører det finansielle systemet. Deres viktigste oppgave skal gjøre det mulig for kunder (les gjerne bedrifter) å fokusere på virksomhetsområder som de har kontroll og innsikt til å drifte. Det er viktig at bedrifter ikke drifter aktiviteter som de ikke forstår eller ønsker å gjennomføre (det er kanskje slik at økonomer i banker også må ha noe etterspurt kompetanse).
1 En nyttefunksjon som ofte dekker behovet er den enkle funsjonen: U(x) = ln x.
Vi går så tilbake til den virkelige verden og antar at står overfor en bedrift lokalisert i Møre og Romsdal. Byggingen av fergen må finansieres ved hjelp av en lokal bank. Selskapet vil starte byggingen av fergen om et år fra nå. Vi antar et konkurranseutsatt marked uten superprofitt, slik at det ikke er rom for overraskelser underveis (konkurs). Vi trenger derfor et 1-‐årig lån om 12 måneder fra i dag. Ved utferdigelsen av tilbudet på fergen kalkulerte selskapet (finansdirektøren) tilbudet med basis i dagens renter. Vi trenger derfor å sikre oss mot endringer i finansieringskostnadene som skyldes endringer i markedsrentene. Løsningen er å gå til din lokale bank og kjøpe en 1-‐årig lånekontrakt, som skal utøves om ett år fra nå (en 1-‐årig terminkontrakt). Lat oss si at vi trenger et lån på kr. 100 (i millioner) om et år for å bygge fergen som også tar ett år. Signer en kontrakt med din lokale bank for kr. 100 som skal gis selskapet om et år og som skal strekke seg over den ettårige byggeperioden. Banken krever en rente på 7.01%. Det er nå viktig at bedriften skiller mellom spot renter og terminrenter (yields). For en rente på 7,01% i år 2, så er den 1-‐årige terminrenten på 5% og den 2-‐årige terminrenten på 6%. Husk følgende sammenheng: Spotrenten for år en og to må være lik terminrenten for samme periode2. Spotrenten i år 2 blir derfor 7,01%. Dermed låner banken selv først kr. 95.24 over 2 år til en rente på 7,01% og låner til en tredje kunde kr. 95.24 i et år til 5% (ingen endring i bankens kontantstrøm). Om et år så mottar banken kr. 100 fra den tredje kunden og låner bedriften som skal bygge fergen kr. 100 som avtalt (ingen endring i banken kontantstrøm). Om to år når fergen er ferdig bygget, betaler bedriften tilbake det 1-‐årige banklånet med en rente på 7,01%, dvs. kr. 107,01. Banken betaler tilbake sitt 2-‐årige lån pluss renter 107,01 (fortsatt ingen endring i bankens kontantstrøm). For vårt eksempel og vår bedrift betyr dette en sikker kontantstrøm som er immun mot en hvilken som helst endring i markedsrentene. Det eneste banken får for disse transaksjonene er evt. gebyrer de tar for terminhandelen, men uten å ta noen som helst posisjon i de risikofylte markedsrentene. Samme type terminhandler kan fjerne enhver risiko i kontrakter som både involverer markedsrenter og enhver involvert utenlandsk valuta. Per B Solibakke Professor Høgskolen i Molde
2 Oppsettet er slik: (1+0,05) x (1+S2) = (1+0,06)2. S2 = 7,01%, hvor S2 er spotrenten for år 2.