Robust mobilt helsenett – Use-case beskrivelser for bruk av mobil helsenett-tilgang

Saksnummer: Versjonsnummer:

1.0

Godkjent dato: Godkjent i prosjektstyremøte Utarbeidet av:

02.03.2016

Gaute Nygreen

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................... 2

Endringsoversikt ........................................................................................................................................ 3

Innledning ................................................................................................................................................. 4

Use–case – dagens situasjon ..................................................................................................................... 5

Use-case 1: Oppdrags-styring ................................................................................................................ 5

Use-case 2: Multifunksjonsmonitor ....................................................................................................... 6

Use-case 3: iPad i bil ............................................................................................................................ 10

Use-case 4: Mobimed journal .............................................................................................................. 10

Use-case 5: Slagambulanse (CT) i Østfold............................................................................................. 10

Use-case 6: Jordmor ............................................................................................................................ 11

Use-case 7: Blodbussen ....................................................................................................................... 12

Use-case 8: Legekontor i båt ................................................................................................................ 12

Use-case 9: Papirjournal ...................................................................................................................... 12

Use-case – fremtidig "ønsket" bruk ......................................................................................................... 13

Use-case – fremtid 1: Prehospital EPJ .................................................................................................. 13

På vei til pasient ............................................................................................................................... 13

Riktig informasjon, som følger pasienten hele veien. ....................................................................... 14

Use-case – fremtid 2: Video ................................................................................................................. 15

Use-case – fremtid 3: Hjerneslagspasienter: ........................................................................................ 15

Oppsummering ........................................................................................................................................ 16

Endringsoversikt

Versjon Dato Forfatter Beskrivelse

0.1 01.02.2016 Gaute Nygreen Dokumentmal for innsamling av use-case

0.2 15.03.2016 Gaute Nygreen (med input fra mange)

Input fra helseregionene m/ambulansearbeidere (fly, helikopter, båt og bil), jordmødre og andre jobber ambulerende eller støtter opp de som gjør det.

0.5 25.03.2016 Gaute Nygreen Oppdatert etter workshop 17.3

0.99 06.04.2016 Gaute Nygreen Oppdatert etter tilbakemelding fra bidragsytere.

1.0 29.04.2016 Gaute Nygreen Oppdatert etter kommentarer fra prosjektstyre.

Innledning Dette dokumentet beskriver use-case der nett-tilgang benyttes i dag og tenkte fremtidige use-case der

nett-tilgang vil være av stor nødvendighet.

Der det er mulig vil vi hente ut behov/krav fra use-casene, disse vil bli diskutert i krav-dokumentet.

For å utarbeide use-casene har vi benyttet innspill fra ambulansearbeidere og fagutviklere i

ambulansetjenesten, samt en del andre fagarbeidere innen helse. Innspillene er hentet gjennom internt

arbeid i RHFene, videomøter mellom RHFene og prosjektleder, besøk i Brønnøysund der

ambulansearbeidere fra bil, båt, helikopter og fly var med i diskusjonen, samt hospitering en halv dag i

ambulanse ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Det har vært flest ambulansearbeidere som har vært med

i denne prosessen, men vi har også mottatt gode innspill fra jordmor.

Use–case – dagens situasjon I dette kapittelet følger en oversikt over use-case der mobil nettverkstilgang benyttes i ambulanser i dag.

Use-case 1: Oppdrags-styring I ambulansene er oppdatert oppdragsinformasjonen tilgjengelig fortløpende med eksakt og detaljert

beskrivelse om pasient og hendelse. Systemet som benyttes til dette i bil, båt og luftfartøy er Locus

Transmobil. Informasjon man får opp i fartøy er:

Detaljert oppdragsinformasjon, med informasjon om pasient.

Detaljerte kart med navigasjon

Systemet er ofte fastmontert i fartøyet og kart for området fartøyet er i, er lagret lokalt. Det er et SIM

kort i den transmobile enheten med mobilt data abonnement.

Noen steder benyttes også avbildet tablet, denne kan da tas med ut i taxibåt og andre fartøy når dette

er påkrevd.

Figur 1 Eksempel på Locus Transmobil med informasjon om ulykke. (Dette er håndhold versjon, ikke fastmontert som benyttes i

fartøy). [fra: http://www.locus.no/transmobile/category644.html]

Locus Transmobil kan overføre informasjon om pasienten oppdraget gjelder til enkelte

multifunksjonsmonitorer via blåtann.

Når det gjelder fremtidig utbedringer så ble trafikkinformasjon diskutert, foreløpig ses det liten nytte i

dette. En ambulanse kan ofte passere selv om en vei og/eller tunnel er stengt. Trafikkmeldinger har ikke

noe eget parameter som sier om utrykningskjøretøy slipper forbi. Ambulanser kommer seg som regel

raskt frem selv ved mye kø. Ambulansepersonell håndterer dette godt i dag og Locus har nok

informasjon.

Luftambulanse: Locus kommuniserer oppdragsrelevant informasjon fra AMK. Dette er for eksempel

oppdaterte operative eller medisinske opplysninger, informasjon om andre varslede og/eller involverte

enheter og annen info som kan ha konsekvens for pasientbehandling og gjennomføring av oppdrag. Det

brukes også til statusoppdateringer og kommunikasjon rundt tidsfaktorer som ankomsttid og

avreisetidspunkt. Det er ikke mulig for LA-lege å få tilgang til annen informasjon i AMIS enn det som

legges inn for aktuelle oppdrag av AMK-sentralen.

TransMed benyttes til flåtestyring og er informasjon om oppdrag blir formidlet fra AMK. Fartøyenes

posisjon og status på oppdragene er tilgjengelig via flåtestyring. Fokus i dette use-caset har vært på

bruken ute i ambulanse, ikke bruken på AMK.

Behov: Kommunikasjon med AMK sitt flåtestyringssystem, med informasjon om pasient og

navigasjon, små datamengder.

Use-case 2: Multifunksjonsmonitor Ambulanser (biler), ambulansebåter og ambulansehelikopter har en eller annen type

multifunksjonsmonitor eller EKG. Begge redningshelikoptrene på Svalbard har corpuls3, alle 6

redningshelikopterbaser hos forsvarets 330-skvadron har i dag corpuls3, det rulles ut i disse dager

corpuls3 til alle ambulansehelikopterbaser i Norge, og fly vil følge i tiden som kommer.

Vi fokuserer i use-caset på Corepuls som er den mest avanserte multifunksjonsmonitoren som er i bruk i

dag. I tillegg så benyttes EKG LP-15 av helse sør øst (Innlandet, OUS, SSHF, SIVHF og STHF) og helse vest

RHF.

Corepuls

Corpuls3 brukes til overvåking av vitale funksjoner, defibrillering ved hjertestans og livstruende arytmier,

overføring av 12-kanal EKG (D-EKG) (statisk bilde), og sanntids strømming av vitale parametre fra

ambulanse til sykehus.

Corepuls er montert i ambulansen og kan tas med ut av fartøy ved behov. De har sim kort med mobil,

sikker overføring av data. I dag overføres EKG så kardiolog på sykehus kan gi råd om behandling på vei til

sykehus, og at sykehuset er best mulig forberedt når pasient kommer inn.

Corepuls får informasjon over blåtann fra transmobil om pasient eller pasientinformasjon registreres

manuelt. Det hender at man skrur på Corepuls først på vei ut av fartøy og til pasient, da kan man alt

være for langt unna for at blåtann kobling er mulig.

Overføring av pasientdata til Corpuls er av og til en utfordring. Corpuls må være påslått og man må

bekrefte fra transmobilskjermen at man vil overføre personalia. Dette løses ved å skru på Corpuls før

man rykker ut. Men dersom man får oppdraget mens man er på veien så kan det bli forsinkelse før

dataoverføringen (via blåtann) er i orden. Her burde Corpuls tatt i mot personalia selv om den er avslått,

alternativt at AMK kunne ha sendt personalia direkte til Corpuls (dette skal være mulig i dag ved å skrive

inn i corpuls.web og sende til monitor). Corpuls kan selvfølgelig sende EKG uten personalia men

kardiologene vil ikke ta noen medisinske beslutninger på et EKG som mangler dette. Hvis Robust mobilt

helsenett hadde vært tilgjengelig i dag og tjenestene hadde vært designet for å bruke dette, ville man

antagelig ikke valgt blåtann med kort rekkevidde for å overføre disse dataene.

Det er behov for kommunikasjon både i fartøy og utenfor.

Figur 2 Corpuls i bruk i ambulanse

EKG LP-15

En annen variant av EKG er EKG LP-15. Den har det samme behovet for overføring av EKG til sykehus.

Overføringen går over Internett til en skytjeneste i Polen (lifenet), så henter sykehuset informasjon fra

den tjenesten. LP 15 overfører EKG og vitalparametere som puls, BT, SPo2, CO2, Temp og ETCO2. Den

har støtte for å overføre informasjon over blåtann til EPJ.

Figur 3 EKG LP-15 [fra http://www.physio-control.com/uploadedImages/Physio85/Contents/Healthcare_Professionals/Products/LP15_448x340.png]

Mobimed

Mobimed benyttes i VVHF og SØHF for EKG i ambulanser i VVHF og SØHF i dag. Mobimed er utstyrt med

SIM kort så datakommunikasjon kan benyttes. MobiMed sender 12-kanalers EKG inkludert hjerterytme

kontinuerlig fra ambulansen eller skadestedet direkte til fagpersonell i sykehus. MobiMed sender også

alle andre viktige vitalparametere; Sp02, BP, P, RF og ETCO2. All pasientinformasjon overføres

kontinuerlig, slik at fagpersonell inne på sykehuset får et bredere beslutningsgrunnlag for videre

behandling. Et godt eksempel på dette er utfylling av trombolyseskjema sammen med EKG.

I VVHF har de også journal på Mobimed (altså som kan fylles ut ute i ambulansen)

Figur 4 MobiMed [fra: http://www.ortivus.com/en/solutions/mobimed-smart/smart-monitoring/]

Oppsummering

I dag benyttes Multimonitor med mobildata (et SIM kort) for overføring av EKG og vitalparametere til

sykehus og kardiolog.

Corepuls kan i tillegg overføre live strømming av skjermbildet. Det vil si at innlogget bruker på

Corpuls.web kan se alle målinger som står på skjermen (Hjertefrekvens, puls, oksygenmetning,

blodtrykk, endetidal CO2, pustefrekvens, temperatur, løpende EKG-avledninger og alarmer).

Corpuls.web vil imidlertid ikke lagre strømmede data.

Corepuls har i dag opptaksmulighet på lyd, kanskje man i fremtiden får støtte for strømming av

stetoskoplyd på hjerte og lunger.

For fremtidig bruk trengs det datakommunikasjon i og utenfor fartøy for overføring av EKG og

vitalparametere. I tillegg ville det være en fordel om pasientinformasjon også kan overføres direkte til

multimonitoren, slik at det også fungerer utenfor fartøyet. Det er behov for kommunikasjon langt fra

fartøy (Km/Mil i spesielle tilfeller når ambulansepersonell transporteres med Båt, scooter eller lignende

og har med seg monitor)

Behov: kommunikasjon i og utenfor fartøy, EKG har lav datamengde. Skjermdeling og evt. fremtidig

strømming av lyd vil kreve noe mer.

Use-case 3: iPad i bil iPad/nettbrett med SIM-kort og mobilt abonnement benyttes i en rekke ambulanser for å registrere

oppdrag på BliksundWeb. Det hender at oppdrag registreres når man er i ambulanse og det hender at

det registreres etter man er tilbake på ambulansestasjonen. Brukes for å ta sjekk av bil og registrere i

sjekklister (ukesjekk, vaktbytte, sikkerhetssjekk). Oppdragsregistrering og utsjekkskjema for bil hver dag,

forskjellige apper med faglige retningslinjer, strømming av video i noen tilfeller fra youtube.

Luftambulanse: På egne enheter som smarttelefoner og nettbrett brukes både lokalt lagrede

informasjonskilder, apps og nettbaserte oppslagsverk og referanser. Flyoperative bestemmelser legger

en del føringer og begrensninger for denne bruken.

Behov: Mobil nett-tilgang i fartøy.

Use-case 4: Mobimed journal Det er flere plasser Mobimed journal benyttes i ambulanser. Man har da en elektronisk journal og man

er avhengig av nett-tilgang for at den skal fungere.

Mobimed overfører EKG og vitalparametere og har en chattefunksjon inn til lege/AMK. Det finnes flere

varianter av elektroniske journaler bl.a. Bliksund.

Papirjournal benyttes som backup, og av og til fylles journal ut etter man er tilbake på

ambulansestasjon.

For mulige fremtidige behov se avsnittet "Use-case – fremtid 1: Prehospital EPJ"

Behov: mobil nett-tilgang fra der journalen føres (elektronisk).

Use-case 5: Slagambulanse (CT) i Østfold En egen hjerneslagsbil benyttes ved mistanke om hjerneslag. Det er da vanlig at en ambulanse (med

pasienten) møter hjerneslagsbilen på en avtalt plass. Så flyttes pasienten over i hjerneslagbilen og blir

scannet der.

Her har leverandør, ViMed, kommet med eget utstyr og var meget førende på at det skulle benyttes

deres modem/rutere. Det er ruter som skal kunne bruke flere mobilnett. Det er satt opp eget utstyr fra

dem som mottar trafikken på et av SØHFs datasenter. Bilder sendes til en server fra leverandør og

sendes videre til PACS-server der bildene lagres.

Prosjektet har ikke fått noen klare krav til båndbredde da hele løsningen er satt opp av leverandøren.

Men eksperter på RIS/PACS har anslått at det normalt sendes bilder på 50 MB per pasient når man har

snitt på 5 mm (som benyttes her). Dersom det tas snitt på 2,5 mm vil størrelsen dobles.

Behov: overføring av store datamengder og dette løses i dag ved en ruter som benytter seg av flere

mobilnett.

Den teknologiske utviklingen går fremover og det er ikke utenkelig at vi om noen år har en hjelm som

kan plasseres ut i utvalgte ambulanser som kan gjøre en slik scanning av hjernen. Utstyr blir også bedre

over tid og mer detaljerte bilder gir større datamengder som skal overføres.

Use-case 6: Jordmor I samtale med jodmor i Bergen fikk vi opplyst at 42,7 % av mødre drar hjem samme dag som de har født

(8-10 timer etter fødselen). Dette krever oppfølging av jordmor hjemme hos mor og barn.

I dag har jordmor med seg en Barbar PC med SIM kort som skal gi mobil nettilgang. Fra denne bærbare

PCen benyttes 2 systemer, begge er i dagens utgave laget for bruk i kontornettet. (Og dermed ikke

tilpasset det nye bruksmønsteret.):

1. Dips – kommunikasjon med leger.

2. Notus – jordmorfaglig.

Det er ikke uvanlig at den Bærbare PCen ikke har god nok dekning der jordmor er på besøk, så arbeid i

Dips og Notus må utføres i ettertid.

Jordmor tar ofte blodprøver, eksempelvis ved mistanke om gulsott, det er da 2 utfordringer:

1. Få rekvirert analyse av prøven (trenger nett-kontakt) og printet informasjon som skal

klistres på prøvebeholderen.

2. Få levert blodprøven til lab innen 2 timer. (Må ofte innom sykehus og gjøre papir/data-

arbeid før dette.)

Jordmor kjører bil når de skal på hjemmebesøk, men kan ikke nødvendigvis parkere slik at

kommunikasjon med bilen er mulig. Bil er i dag ikke utstyrt med nett-tilgang, da dette i mange tilfeller

ikke ville vært tilstrekkelig for å dekke kommunikasjonsbehov.

Det med å parkere et stykke unna ved hjemmebesøk er noe som også er tilfelle for hjemmesykepleien.

Behovet for jordmor (og hjemmesykepleie) er best mulig nett-tilgang når de er inne hos pasienten.

Dette kan generaliseres til: tilgang til foretakets/kommunens arbeidsflate og kliniske systemer på en

sikker og stabil måte.

Med tanke på fremtiden ble følgende brukstilfeller foreslått for å gjøre arbeidshverdagen til Jordmor

enklere:

Etikett-printer for blodprøve-informasjon kunne vært nyttig. Det ville vært naturlig at

slikt utstyr kunne kobles til den nett-løsningen som velges.

I dag må besøksruten legges opp slik at besøk der blodprøve skal tas skjer like før lunsj eller på slutten av dagen, dette så blodprøvene rekker frem til å bli analysert før de er for

gamle Jordmor kan dermed ikke besøke de som trenger besøk mest først. I diskusjon om

fremtiden kom følgende muligheter opp for å løse dette:

o Drone som frakter blodprøve til Lab. o Mulighet for å analysere blodprøve ute hos pasient.

Use-case 7: Blodbussen Blodbussen kjører i dag rundt til faste plasser hvor blodgivere kan gi blod. Nett-tilgang er kritisk for å

kunne motta blod.

Hvis blodbussen er uten nett-tilgang en dag så får de ikke inn blod, som kan gi blodmangel. I tillegg er

det anslått et tap på 100.000 kr.

Behovet for blodbussen er robust nettilgang på de plassene den stopper. Og helst nettilgang når den

kjører.

Use-case 8: Legekontor i båt For å kunne tilby legetjenester i nærheten av der folk bor finnes det en båt som er utstyrt som et vanlig

legekontor. Denne båten trenger tilgang til helsenettet som et hvilket som helst legekontor, men

tilgangen er fra der båten befinner seg.

Behovet er normal tilgang til helsenettet, men fra ulike lokasjoner og under transport.

Use-case 9: Papirjournal Papirjournal er mest brukt i dag, dette gjelder i alle ambulansetyper (bil, båt, helikopter og fly.)

De tilfellene pasienter transporteres i ulike typer ambulanse, så lages det en papirjournal fra hver

transportetappe. I enkelte tilfeller kan detaljer gå tapt på veien eller viktig informasjon komme bort ved

registrering ved ankomst sykehus.

Et eksempel på transport i ulike ambulanser er illustrert nedenfor, en pasient kan transporteres i

ambulansebil, så ambulansebåt og så ambulansehelikopter:

I dette tilfellet vil pasienten i dag komme til sykehuset med 3 papirjournaler.

På delen av turen som går med båt kan det være opp til 4 pasienter, så 4 journaler å skrive.

Behovet her er nett-tilgang så en fremtidig P-EPJ kan overføres mellom ulike fartøy og til sykehuset.

Figur 5 Der pasienter er innom flere ambulanser skrives det i dag flere papir-journaler. Dette øker faren for at informasjon kommer bort og skaper merarbeid.

Use-case – fremtidig "ønsket" bruk I dette kapittelet følger tanker om fremtiden og hva som kan gjøre arbeidshverdagen bedre for

fagarbeidere.

Use-case – fremtid 1: Prehospital EPJ Prosjektet har mottatt mange innspill på hvor en Prehospital EPJ kunne gjort arbeidet ute i ulike

ambulanser bedre. Det er også en stor variasjon i hvordan behovene er. Her oppsummerer vi input som

har kommet som kan relateres til prehospital EPJ.

På vei til pasient

Det er en del ting som kan gjøres på vei til pasient for å være best mulig forberedt når pasienter hentes.

Her er variasjonen stor fra en ambulansebil i by, som kanskje har 5-10 minutter fra et oppdrag kommer

til ambulansebåt som gjerne plukker opp flere pasienter og ambulansehelikopter som kanskje flyr en

time før pasient plukkes opp.

For ambulansepersonale i båt er det nyttig å se pasientjournaler på vei for å hente pasienter, så den

mest kritiske pasienten kan plasseres nærmest ambulansepersonen i båten. Som bildet nedenfor viser

er det 2 plasser pasienter kan ligge, og det er riktig at pasienter plasserer på rett plass:

I helikopter er det nyttig å kunne bruke tiden på vei til pasient på å være best mulig forberedt, så tilgang

til noe journalinformasjon er viktig.

Riktig informasjon, som følger pasienten hele veien.

Som "Use-case 9: Papirjournal" beskriver så er pasienter gjerne innom flere fartøy på vei til sykehus.

Informasjonsflyten og arbeidsflyten bør bli bedre enn den er i dag. Med en godt integrert P-EPJ så kan

informasjon registreres en gang og være tilgjengelig i alle ledd. Man vil da redusere sannsynligheten for

at viktig informasjon mistes på veien. I fremtidens EPJ bør medisinsk informasjon følge pasienten som en

stafettpinne fra første kontakt med helsetjenesten og til pasienten er levert endelig behandlingsted.

Det har også kommet ønsker om at medisinteknisk utstyr integreres mot en P-EPJ, så nødvendig

informasjon herfra er tilgjengelig for de som trenger den.

Ambulansen burde ha tilgang til en tilpasset prehospital kjernejournal. Ikke avhengig av AMK hva de har

tid / kapasitet til å overføre eller hva AMK mener personellet ute har behov for. I de tilfellene det er lang

reisevei til pasient så er det verdi for ambulansearbeiderne å oppdatere seg på pasientinformasjon,

prehospital tilgang til kjernejournal/utvalgte deler av kjernejournal.

Det kom også ønske om system ala PICIS (anestesijournal system) som benyttes på enkelte sykehus, på

sykehuset får man fordelene:

• Anestesi registrerer alt de gjør

• Blir delt mellom spesialistavdelinger, så når en pasient flyttes er all informasjon

tilgjengelig

• Ikke direkte inn i doculive (journal)

• Har alt i rett tid

• Høster info fra andre systemer og utstyr (eks. corepuls)

Med PICIS eller lignende funksjonalitet vil man i fremtiden ha all informasjon om pasient fortløpende

tilgjengelig. Både ved flytte fra et fartøy til et nytt og ved overføring til sykehus.

Videre kom det ønske om: Et mer sømløst elektronisk system mellom dagens systemer og direkte inn i

pasientens elektroniske journal og inn i systemer som Bliksund web.

Informasjon om medisiner som pasienter tar bør også kunne gjøres tilgjengelig. I dag har ofte

hjemmesykepleien digitale lister over medisiner, og det er ikke noen utskrift tilgjengelig på

medisin/pille-bokser. Behovet kunne vært løst med at hjemmesykepleiens informasjon gjøres

tilgjengelig i P-EPJ, eller om det på sikt kommer scanner som kan analysere en pille og fortelle hvordan

medisin det er.

Luftambulanse: Tilgjengelig relevant pasientinformasjon fra sykehusets journalsystem ved

gjennomføring av oppdrag er svært viktig for å styrke pasientsikkerheten og forenkle gjennomføring av

oppdrag med riktigere ressursnivå på mottakende destinasjon. Da kan man unngå over- eller feiltriage

av pasienter på grunn av manglende tilgjengelig pasientinformasjon.

Prehospital EPJ med sine MTU-data (vitale parametere, ultralyd, CPR, D-EKG og så videre) vil danne et

godt datagrunnlag for kvalitetsforbedringsprosjekter, forskning, virksomhetsregistrering,

avvikshåndtering og så videre.

Behov her er nett-tilgang for å sikre:

Beslutningsstøtte: P-EPJ må løse beslutningstøtte basert på triageringsystem som

respektive ambulansetjeneste benytter.

Innhente og registrere pasientinformasjon.

Use-case – fremtid 2: Video Video har vært nevnt med mange ulike behov, her oppsummeres de:

1. Tolk, det blir stadig oftere behov for tolk. Video vil være til nytte så det er mulig å peke

når man skal forklare noe. Video vil også være nødvendig for døvetolk. I dag har man

tolketjeneste via telefon med lydlogget konferanse. Gevinst med bruk av video og tolk må kostnadsanalyseres da det vil kunne fordyre dagens tjeneste, og det stilles trolig krav

til sikker logging av videosamtalen på lik linje med lydlogg. Før en slik tjeneste kan

innføres må dette utredes.

2. Mulighet for spesialister til å se pasienter:

a. F.eks. bekrefte at ambulansepersonale syr riktig/har sydd riktig, istedenfor å

frakte pasient fra helsehus 20 mil hver vei til legevakt.

b. Spesialistvurdering av skade over video.

3. Video fra skadested, kan være nyttig for AMK. Men det kan også ta konsentrasjon som

burde vært brukt på andre ting. Blir video fra skadested mulig bør kamera(er) plasseres

på toppen av ambulanse og kunne styres fra AMK. Det er en rekke juridiske problemstillinger rundt video fra skadested. Helsetilsynet har krav om sikker lagring i

pasientjournal ved bruk av video og bilder prehospitalt, i tillegg så er det utfordringer

med datatilsynets krav om områder som skal overvåkes må merkes/skiltes.

4. Videokonferanse med flere parter om beste fremgangsmåte skal diskuteres.

Det er noen utfordringer med et par av Videotjenestene, både på kostnadssiden og juridisk. Dette

prosjektet ser ikke på tjenester og hvordan de skal/kan realiseres, men hva som skal til for å støtte opp

datakommunikasjon for tjenestene.

Behovet er at ved normal dekning er det god nok båndbredde til å kunne benytte video. HD-video har et

krav om 1.5 Mbps.

Use-case – fremtid 3: Hjerneslagspasienter: Etter hvert som utstyr blir mindre, lettere og billigere kan det tenkes at en del biler får f.eks. hjelm som

kan skanne pasienters hode ved mistanke om hjerneslag. Når vi kommer over på denne typen utstyr vil

det bli behov for å overføre store datamengder.

Luftambulanse: Overføring av data knyttet til bildediagnostisk utstyr. Håndholdt ultralyd vil anskaffes i

løpet av inneværende år.

Utviklingen av mobile nettverk vil hjelpe til så tilstrekkelig båndbredde bør kunne gjøres tilgjengelig.

Oppsummering Det har vært nyttig for prosjektet å lære om hverdagen ute blant ambulansearbeidere og andre

helsearbeidere. Både om dagens behov/use-case og hvordan de er på fremtiden. For de fleste use-

casene er behovene for dataoverføring relativt begrenset når det kommer til mengde data,

tilgjengelighet virker å være viktigere. Det store unntaket her er Slagambulanse (CT), som i dag benytter

seg av flere mobilnett og en ruter som er levert sammen med CT-maskinen.

Fremover nevnes det flere tjenester som vil trenge god nok båndbredde til å overføre video, noen av

dem kan det på bakgrunn av kostnads- og/eller juridiske- årsaker være noen år frem i tid.

Behovene som er avledet fra use-casene i dette dokumentet er:

Kommunikasjon med AMK sitt flåtestyringssystem, med informasjon om pasient og navigasjon, små datamengder.

Kommunikasjon i og utenfor fartøy, EKG har lav datamengde. Skjermdeling og evt. fremtidig strømming av lyd vil kreve noe mer.

Mobil nett-tilgang i fartøy.

Mobil nett-tilgang fra der journalen føres (elektronisk).

Behov: overføring av store datamengder og dette løses i dag ved en ruter som benytter seg av flere mobilnett.

Best mulig nett-tilgang når de er inne hos pasienten. Dette kan generaliseres til tilgang til

foretakets/kommunens arbeidsflate og kliniske systemer på en sikker og stabil måte.

Robust nettilgang på de plassene blodbussen stopper. Og helst nettilgang når den kjører.

Nett-tilgang så en fremtidig P-EPJ kan overføres mellom ulike fartøy og til sykehuset.

For fremtiden så er behovene som følger:

Beslutningsstøtte: P-EPJ må løse beslutningstøtte basert på triageringsystem som respektive ambulansetjeneste benytter.

Innhente pasientinformasjon på vei til pasienten.

Registrere pasientinformasjon/oppdatere P-EPJ

Behov for å støtte video

Behov for store datamengder ved en del tjenester.