Årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016˜konomi/Tekstdel... · strategisk omstillingsarbeid med langsiktig effekt. Med noe mer til disposisjon i 2013 kunne det ha vært fristende

Årsbudsjett

2013 og

økonomiplan

2013 – 2016

Vedtatt i kommunestyret

13. desember 2012

KO-sak 81/12

Rennesøy kommune

Rennesøy kommune 2013

Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 – 2016 Side 2

Innholdsfortegnelse

INNLEDNING .......................................................................................................................... 3

ØKONOMISKE OVERSIKTER ............................................................................................ 9

KOSTRA NØKKELTALL 2011 ........................................................................................... 21

BEFOLKNINGSUTVIKLING ............................................................................................. 24

FELLESTJENESTER ............................................................................................................ 26

OPPVEKST OG LÆRING .................................................................................................... 33

HELSE OG VELFERD ......................................................................................................... 42

KULTUR OG SAMFUNN ..................................................................................................... 54

PROSJEKT UTBYGGING ................................................................................................... 65

KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK ................................................................... 70

VEDLEGG:

Søknad om driftstilskudd fra kirken

Budsjett 2013 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS

Egne særtrykk:

TALLDEL, vedlegg til Årsbudsjett for 2013 og økonomiplan 2013 – 2016

Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune 2013 – 2016



INNLEDNING

Budsjett med lyspunkter

Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan 2013-16 har vært det samme som ved

tilsvarende prosesser de senere årene. En meget sterk og rask folkevekst gir Rennesøy store

utfordringer med tanke på å opprettholde og videreutvikle kommunens aktive rolle som tjenesteyter og

samfunnsutvikler. Vi har som ambisjon å holde posisjonen som en av landets mest attraktive

bokommuner.

Forutsetningene for kommunens økonomiske utvikling er i liten grad endret fra de siste års

budsjettprosesser. Hovedutfordringen er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. I løpet

av perioden 2010-2012 har Rennesøy gjennomført store driftstilpasninger. For å unngå de tøffeste

konsekvensene for deler av tjenestetilbudet til innbyggerne har en brukt maksi0malt av

momskompensasjon fra investeringer direkte inn i driften. Rådmannen har presisert at dette ikke

fremmer en bærekraftig økonomisk utvikling over tid, men har likevel funnet det nødvendig for å få et

meget stramt budsjett i balanse.

Mot dette krevende bakteppet ser rådmannen flere lyspunkter med tanke på utviklingen og handlings-

rommet, spesielt i 2013. Det framgår av budsjettdokumentet at rammene fortsatt er stramme og

budsjettprioriteringene tøffe. Ulike forhold har likevel bidratt til at rådmannen kan legge fram et

budsjettforslag som er betydelig mindre stramt enn det som var varslet i forrige økonomiplan og

rammesaken i juni 2012. Befolkningsveksten har gitt Rennesøy større overføringer over statsbudsjettet

enn stipulert. I tillegg har fortsatt meget lav rente og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter

redusert kapitalkostnadene.

Samlet sett medfører de positive utviklingstrekkene at budsjettforslaget for 2013 legges fram med en

total driftsramme som reelt sett ligger i overkant av 6 % over 2012-nivået. I tillegg er budsjettet styrket

betraktelig gjennom at:

det vedtas et netto driftsresultat på 3,31 % (korrigert for momskompensasjon fra investeringer

ville netto driftsresultat vært 0,59 %)

det vedtas å overføre hele momskompensasjon fra investeringer til investeringsbudsjettet

(kunne ha brukt maksimalt 20 % i driften)

det vedtas avsatt 2,3 mill. kroner til disposisjonsfond.

Økt fokus på målrettet strategisk omstillingsarbeid

Til tross for gledelige lyspunkter som bidrar til at budsjettet for 2013 er mindre stramt enn forutsatt

ved forrige økonomiplanprosess, finner rådmannen grunn til å poengtere at en videreføring av nivået

fra 2012 i seg selv representerer tøffe utfordringer for kommunens tjenestetilbud. Dessuten er jobben

med å styrke Rennesøys økonomiske handlingsrom over tid på ingen måte gjort. Utsiktene for de

nærmeste årene viser at situasjonen fortsatt vil være krevende. Kommunens gjeldsbyrde er meget høy,

og utgiftsveksten vil ennå i mange år øke mer enn inntektsveksten. Det må planlegges for å kunne

håndtere et økt rentenivå. Befolkningsveksten representerer et kontinuerlig press mot tjenestetilbudet.

Alt dette til sammen setter store krav til administrasjonen og folkevalgte om ansvarlig prioritering og

økonomistyring som er bærekraftig over tid.

I lys av situasjonen ønsker rådmannen å ha økt fokus på det som i fortsettelsen omtales som målrettet

strategisk omstillingsarbeid med langsiktig effekt. Med noe mer til disposisjon i 2013 kunne det ha

vært fristende å smøre noen ekstra millioner jevnt utover driften i tjenesteområdene. Rådmannen

mener det vil være en kortsiktig og uklok strategi og frarår det. Det utvidede handlingsrommet bør i

stedet brukes til å investere i målrettede tiltak som kan bidra til omstilling med varig effekt over tid.

Rådmannen poengterte allerede i forslag til økonomiplan 2010-2013 at arbeid med drifts- og budsjett-

tilpasninger må gå hånd i hånd med kontinuerlig utvikling av organisasjonen (OU). En hovedambisjon



med det avsluttede OU-prosjektet var å gjøre en kritisk gjennomgang av alle deler av virksomheten og

snu på de fleste steiner. Formålet var å identifisere hva som fungerer godt, hvor vi har ”propper” i

systemet og dermed et klart forbedringspotensial, hvordan vi kan ta fatt i konkrete utfordringer, fornye

og omstille oss for å få enda mer ut av de ressursene vi til en hver tid har til disposisjon.

Det meste av endringsarbeidet i Rennesøy de siste fire årene har vært knyttet til kontinuerlig og

nødvendig arbeid med å tilpasse driften til strammere økonomiske rammer. Rådmannen erkjenner at vi

ikke i den grad vi har ønsket har gjort strategiske omstillingsgrep med varig effekt. Fordi vi har vært

nødt til å ha hovedfokus på her-og-nå-oppgavene, har de mer langsiktige utfordringene fått relativt

liten oppmerksomhet.

Rådmannen ønsker å bruke det utvidede handlingsrommet i 2013 til å prioritere strategisk kloke

omstillingstiltak. Situasjonen er optimal for å løfte blikket og stille noen grunnleggende spørsmål:

Hvordan forvalter vi kommunens menneskelige, organisatoriske, tekniske og økonomiske kapital i dag

på en måte som gir oss handlingsrom og bærekraft over tid? Hva er kloke investeringsgrep for

framtida? Hva er fornuftig tidlig innsats i dag som kan bety reduserte kostnader lenger framme mot

2020?

Rådmannen vil ta initiativ til en fordomsfri gjennomgang av rutiner, prosedyrer, systemer og intern

organisering med betydning for hverdagsarbeid og resultatoppnåelse. Videre IKT-utvikling, kritisk

evaluering av eksisterende organisering og strukturer, alternative former for arbeidsdeling og

samordning, spissing av tiltak, strengere prioritering mellom må- og bør-oppgaver og utredning av

faglig og/eller økonomisk potensial ved utvidet interkommunalt samarbeid vil inngå i en slik

gjennomgang.

Økt fokus på målrettede strategiske tiltak handler ikke om å sette i gang et nytt OU-prosjekt, men om å

videreføre interne prosesser som i noen grad allerede er startet opp. I møte med stadig nye og mer

komplekse utfordringer må vi kontinuerlig holde oppmerksomhet på planleggings- og kontroll-

oppgaver som kan være med på å sikre en bærekraftig balanse mellom inntekter og utgifter. Det er lite

framtidsrettet å fortsette med å gjøre det meste slik vi alltid har gjort det. En organisasjon som ønsker

å være i forkant må ha evne, vilje og mot til å lære, tenke nytt og handle alternativt.

Prioriterte strategiske tiltak

I lys av ovennevnte argumentasjon foreslår rådmannen i budsjettet for 2013 å avsette en ”strategisk

pott” til prioriterte tiltak med forventet positiv effekt over tid. Rådmannen omtaler og begrunner disse

tiltakene kort i påfølgende hovedpunkter.

a. Strategisk IKT-utvikling

I budsjettet for 2013 foreslås avsatt betydelige midler til investerings- og driftstiltak innenfor IKT.

Rådmannen anser dette som en nødvendig og viktig prioritering for å oppnå betydelige

effektiviserings-, moderniserings- og samordningseffekter. Det er totalt avsatt 1 500 000 kroner til

investeringsformål. Av total drift har rådmannen øremerket 300 000 kroner til arbeid med

oppgradering av programvare og 300 000 kroner til opplæring og systemansvar (kjøp av tjenester,

felles opplæring, ivaretaking av systemansvar og strategisk planlegging/oppfølging).

b. Styrking økonomiforvaltning og strategisk virksomhetsplanlegging

Klok og effektiv økonomiforvaltning forutsetter solid kapasitet og kompetanse i forhold til både

løpende og langsiktig økonomistyring og -oppfølging. Rennesøy trenger videre betydelig mer

analysekapasitet for å oppnå at knappe ressurser disponeres optimalt i samsvar med overordnede og

langsiktige strategiske mål, for eksempel tidlig innsats.

I løpet av 2012 er mer av økonomiansvaret delegert fra kommunalsjefene ut til enhetene. Rådmannens

begrunnelse er at ”de som har skoen på, kjenner best hvor det trykker mest”. For å oppnå optimal

effekt over tid må det imidlertid investeres både i kompetanseutvikling og tett oppfølging og



veiledning av enhetslederne i forhold til driftsplanlegging, budsjettering og styring etter vedtatt

budsjett.

For å styrke kommunens langsiktige virksomhetsplanlegging og økonomiforvaltning, samt intensivere

skatteoppkrevingen, foreslår rådmannen at det fra 01.04.2013 opprettes ny stilling som controller.

Denne stillingen ble ikke varslet i rammesaken for 2013, men foreslås nå som følge av det noe

utvidede økonomiske handlingsrommet. Rådmannen ser en slik prioritering som en ”utgift til inntekts

ervervelse”, en klok investering i kompetanse som over tid vil ha positiv effekt både på den strategiske

planleggingen, økonomistyringen og skatteinntektene. Det vil gi muligheter for tettere og kvalitativt

bedre oppfølging av kommunalsjefer og enhetsledere mht. budsjettering, styring, tildelingsmodeller,

analyse av nøkkeltall, fokus på forholdet mellom ressursinnsats og resultat og spørsmål om hvordan vi

kan optimalisere/forbedre virksomheten i enhetene og i kommunen samlet sett.

c. Tidlig innsats - målrettede prioriteringer

Med utgangspunkt i kommunens brede og helhetlige satsing på tidlig innsats foreslår rådmannen at det

i 2013 avsettes totalt 3 000 000 kroner til følgende målrettede tiltak:

Barnehageområdet har et sårt tiltrengt behov for faglig veiledning og kvalitetsutvikling, herunder

spesielt veiledning av nyutdannede førskolelærere, pedagogiske ledere på dispensasjon, barne- og

ungdomsarbeidere og assistenter. Utfordringene øker i takt med utbygging av nye barnehager og

rekruttering av flere tilsatte.

For å avlaste barnehagefaglig ansvarlig og lederne i barnehagene og imøtekomme behovet for

barnehagefaglig kvalitets- og kompetanseutvikling foreslår rådmannen å opprette en ny stilling som

pedagogisk veileder, med virkning fra 01.04.2013. Kostnaden i 2013 vil være 450 000 kroner.

Stillingen skal ha barnehagefaglig ansvarlig som nærmeste overordnede og ha base ved Skorpefjell

barnehage, men skal ha alle barnehager i Rennesøy som arbeidsområde.

For å styrke skolenes begynneropplæring i lesing og skriving foreslås avsatt 400 000 kroner til

målrettede tiltak i 2013. Styrkingen skal brukes til ekstra ressurser på 1. og 2. klassetrinn til

kompetansetiltak for personalet. Ressursen skal også kunne benyttes til språk/leseforberedelses-

tiltak i barnehagen.

Konkret disponering av midlene skal skje ut fra faglig vurdering, basert på bl.a. kartlegginger som

identifiserer elever som ligger under bekymringsgrense og trenger ekstra oppfølging. Nasjonale

prøver viser at skolene i Rennesøy har et forbedringspotensiale i forhold til leseferdigheter hos

elevene, spesielt på barnetrinnet. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for

prioritering av midlene. Randaberg interkommunale PPT trekkes aktivt med som faglig ressurs i

vurderingsprosessen. Tiltak skal settes inn så raskt som mulig; det er en kjensgjerning at elever som

faller fra allerede på de første klassetrinnene kan risikere å slite i resten av opplæringsløpet.

Mestring av grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er avgjørende for videre læring i skolen.

For å styrke kommunens tidlige innsats i barnehagen og grunnskolen mer generelt foreslås avsatt

800 000 kroner i 2013 til prioriterte tiltak spesielt målrettet inn mot barn/elever med særlige behov

for tett oppfølging, enten i perioder eller på mer permanent basis. En hovedbegrunnelse er å være i

forkant og unngå/redusere omfanget av tiltak i form av spesialpedagogisk hjelp i barnehage/spesial-

undervisning i skolen hjemlet i enkeltvedtak.

Også denne strategiske ressursen skal disponeres med bakgrunn i faglige vurderinger av hvor

behovene er størst. Midlene skal bidra til å styrke kommunens kompetanse og kapasitet i forhold til

å avdekke, avhjelpe og forebygge forskjellige typer problemer hos barn, fortrinnsvis i barnehage og

på grunnskolens laveste klassetrinn. Tidlige tiltak, spissing og intensiv satsing individuelt eller i

grupper skal prioriteres. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av



midlene. Kommunens spesielle ressursgruppe for tidlig innsats trekkes aktivt med som faglig

ressurs i vurderingsprosessen.

For å styrke skolens innsats for å øke motivasjon og mestring på ungdomstrinnet og derigjennom å

forebygge problemer og frafall i videregående opplæring, foreslås avsatt en ekstraressurs på

100 000 kroner til innsats rettet mot valgfag på ungdomstrinnet og Ny Giv på 10. trinn. Prosjektet

Ny Giv har som forutsetning at mangelfulle kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den

viktigste forklaringsfaktoren for frafall i videregående opplæring. Prioriteringen kan derfor ses som

et ledd i strategien tidlig innsats, med positive konsekvenser for både de elevene det gjelder og for

samfunnsøkonomien.

For å opprettholde kommunens strategiske tverrfaglige satsing på dette området foreslås avsatt

750 000 kroner til videreføring av kommunepsykolog- og prosjektlederstilling tidlig innsats. Dette

er nøkkelstillinger som rådmannen anser som særdeles viktige for å styrke kommunens fokus på

tidlig innsats med betydning for tilbud og kompetanse innenfor både Oppvekst og læring og Helse

og velferd.

For å opprettholde trykket og mulighetene for å komme inn med tidlig intervensjon i møte med

økende utfordringer innenfor rus-/psykiatriområdet, prioriteres avsatt 500 000 kroner over

budsjettet for 2013.

Utover nevnte målrettede tiltak finansiert over en egen ”strategisk pott”, vil rådmannen poengtere at

det innenfor budsjettets stramme rammer også gjøres en rekke andre prioriteringer begrunnet i

kommunens overordnede mål om å satse på forebygging og tidlig innsats. Hovedregelen ar at slike

tiltak er forsøkt skjermet for kutt. Rådmannen trekker fram bl.a. følgende prioriterte områder/tiltak:

Fortsatt fokus på folkehelsearbeid for voksne

Holde fast på ambisjonen om å være i front når det gjelder å oppfylle intensjonene i

Samhandlingsreformen

Skjerming av kommunens kulturtilbud til barn og ungdom

Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet

Vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med

politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. Budsjettåret 2010 representerte

en investeringstopp med et samlet beløp på i underkant av 130 mill. kroner, ekskl. merverdiavgift. I

vedtatt økonomiplan er det lagt inn totalt 173 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert.

Etter låneopptak i 2012 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på i overkant av 404

millioner kroner, som tilsvarer ca.90 000 kroner per innbygger. Forutsatt realisering av alle planlagte

prosjekter vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2016 dermed beløpe seg til over 495

mill. kroner.

Rådmannen presiserer at alle innlagte investeringer er viktige og nødvendige å gjennomføre over tid.

Kommunens økonomiske ”muskler” gir imidlertid de aller nærmeste årene begrensede muligheter til å

håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Etter rådmannens

vurdering er det derfor behov for justeringer i fremdrift som kan bidra til å dempe presset og redusere

gapet mellom kommunens inntekter og stadig økende utgifter til å betjene renter og avdrag.

Lav rente har de siste årene bidratt til å gjøre den økonomiske situasjonen lettere. Selv om rente-

utsiktene på kort sikt synes relativt optimistiske, er det helt nødvendig å planlegge for stigende rente

lenger framme i økonomiplanperioden. Det vil forsterke alvoret i situasjonen.

Selv med et budsjettert rentenivå 2,63 % på flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2013 bruke hele

28,3 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 8,8 % av brutto driftsinntekter. Under

forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i



økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 31,3 mill. kroner i 2014,

35,4 mill. kroner i 2015 og 38,3 mill. kroner i 2016. Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjons-

ordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede

driftsutgiftene.

Gjeld

Status pr. okt. 12 Status pr. 31.12.11

Husbanken 39,8 mill. 40,9 mill. Kommunalbanken

# 246,6 mill. 253,2 mill.

KLP Kommunekreditt 87,7 mill. 89,8 mill.

IVAR 0,5 mill. 0,5 mill.

Sum brutto lånegjeld 374,5 mill. 384,4 mill.

Hvorav innlån til utlån 35,7 mill. 36,5 mill.

Sum netto lånegjeld 338,8 mill. 347,9 mill.

Nye lån i 2012 37,5 mill.

Nye lån i 2013* 46,9 mill.



Nye lån i 2016* 12,9 mill. # inkl. Hodne-lånet

* + ev. nye startlån

Gebyr

Rådmannen foreslår følgende endringer:

Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 ‰ av

takstgrunnlaget

Gebyr for avløp – ingen endringer for abonnementsgebyr og forbruksgebyret,

slambehandlingsavgiften og slamtømming økes med 67,1 %

Gebyr for vann – gebyrene økes med 21,3 %

Gebyr for renovasjon – gebyrene reduseres med 11,3 %

Gebyr for feiing/branntilsyn – økes med 5,6 %

Elevkontingent kulturskole økes med kr 100

Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator – 3,3 %

Det innføres en materialavgift i kulturskolen – i gjennomsnitt kr 100 årlig pr. elev.

Veien videre.

Det er etter rådmannens vurdering grunn til å forvente god inntektsvekst i Rennesøy gjennom hele

økonomiplanperioden, både i form av mer skatt og høyere rammetilskudd fra staten. Effekten av

tidsetterslep i kommuneinntektsystemet vil imidlertid fortsatt medføre et betydelig gap mellom utgifter

og inntekter i flere år framover. Kommunen kan derfor ikke forvente tilstrekkelig dekning for de høye

”vekstkostnadene” til utbygging av infrastruktur i det omfang som behovet tilsier for å ta hånd om

lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte.

I lys av denne situasjonen vil det etter rådmannens vurdering ikke være ansvarlig å legge opp til

høyere rammer for investeringer og drift enn det som framgår av forslag til økonomiplan 2013-16.



Rådmannen mener at strikken er strukket så langt som det pr i dag er forsvarlig, og at Rennesøy

kommune må tilpasse virksomheten i dag og planlegge for de neste årene med dette som grunnlag.

Hovedutfordringen er å omstille og effektivisere slik at knappe ressurser disponeres og prioriteres på

en måte som er fremtidsrettet og bærekraftig. I et slikt perspektiv må fortsatt tidlig innsats og

forebygging være en grønn tråd gjennom alle deler av kommunens virksomhet.

Mot dette bakteppet er det også nødvendig å stille spørsmål om kommunen utnytter sitt inntekts-

potensial fullt ut. Så er ikke tilfellet i Rennesøy, i og med at man ikke har eiendomsskatt. Rådmannen

har tatt til etterretning at kommunestyret 2007-11 ikke ønsket å ta i bruk de mulighetene en slik lokal

skattlegging gir. I lys av den økonomiske situasjonen med utsikter til fortsatt meget stramme drifts- og

investeringsrammer gjennom hele økonomiplanperioden, finner rådmannen det riktig og nødvendig å

reise spørsmålet om eiendomsskatt for et nytt kommunestyre. Innføring av en ordning med

eiendomsskatt i hele kommunen, på linje med de fleste av nabokommunene til Rennesøy, vil gi

kommunen betydelig sterkere ”muskler” i møte med tunge løft og press på tjenestetilbudet til en raskt

økende befolkning.

Spørsmålet om eiendomsskatt bør derfor bringes på dagsorden i kommunestyrets diskusjoner om

hvordan man i årene framover kan skape et større handlingsrom og legge grunnlaget for et mer robust

tjenestetilbud i resten av økonomiplanperioden. Rådmannen anbefaler at kommunestyret allerede ved

budsjettbehandlingen for 2013 vurderer å fatte et positivt vedtak om innføring av eiendomsskatt i hele

kommunen med virkning fra 2014. Det vil legge grunnlaget for en økonomiplanprosess i 2013 med

adskillig flere lyspunkter enn hva tilfellet er i denne runden.

I lys av den økonomiske situasjonen som har preget Rennesøy i flere år, er det for rådmannen makt-

påliggende å framheve at et krevende arbeid med økonomiplan, og ikke minst oppfølging av denne i

krevende hverdager, forutsetter stor innsats fra alle deler av organisasjonen. Rådmannen ønsker å

berømme og rette en stor takk til de mange medarbeiderne som har vært og er involvert og bidrar til

den store innsatsen som ligger bak både utarbeiding av styringsdokumentene og den store og viktige

virksomheten fra dag til dag i Rennesøy kommune.

Vikevåg, 4. februar 2013

Knut Underbakke Anne-Line Aarland

rådmann økonomisjef



ØKONOMISKE OVERSIKTER

Tabell 1. Budsjettforutsetninger – inntekter i bevilgningsbudsjettet 2013 - 2016 Budsjett

2013

Budsjett

2014

Budsjett

2015

Budsjett

2016

Budsjett

2012

Regnskap

2011

Skatt på formue og inntekt -124 316000 -130 046 000 -133 472 000 -136 970 000 -107 843 000 -107 016 538

Ordinært rammetilskudd -114 620 000 -120 476 000 -123 505 000 -124 890 000 -106 165 000 -92 777 833

Skatt på eiendom -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 441 670

Andre direkte eller indirekte skatter

Andre generelle statstilskudd -15 314 000 -12 169 500 -14 329 000 -10 704 000 -16 790 000 -4 374 607

Sum frie disponible inntekt -255 694 000 -264 135 500 -272 750 000 -274 008 000 -232 242 000 -205 610 648

Renteinntekter og utbytte -11 991 000 -12 106 000 -12 336 000 -12 336 000 -11 927 000 -22 328 448

Renteutgifter, provisjoner o.a. 11 010 000 12 038 000 14 184 000 14 615 000 10 422 000 11 942 013

Avdrag på lån 17 298 000 19 281 000 21 182 000 23 718 000 15 474 000 16 445 723

Netto finansinntekter/utgifter 16 317 000 19 213 000 23 030 000 25 997 000 13 969 000 6 059 288

Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk

Til ubundne avsetning 2 267 600 2 061 000 1 916 800 1 735 000 344 000 898 929

Til bundne avsetninger 750 000 184 000

Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk

Bruk av ubundne avsetning -150 000 -3 131 038

Bruk av bundne avsetninger, premieavvik -1 374 000 -930 000 -930 000 -930 000 -5 511 000 -4 935 331

Netto avsetninger 1 643 600 1 315 000 986 800 805 000 -5 317 000 -3 723 140

Overført til investeringsbudsjettet 8 083 000 4 578 500 6 325 000 2 700 000 5 880 000 4 197 698

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 3 711 690

Sum fordelt til drift 229 650 400 239 029 000 242 408 200 244 506 000 217 710 000 202 788 492

Tabell 2. Midler til fordeling drift 2013 - 2016

#. Fra tabell 1

Budsjett

2013

Budsjett

2014

Budsjett

2015

Budsjett

2016

Budsjett

2012

Regnskap

2011

Fellestjenester 23 955 400 24 852 900 24 952 900 25 193 900 22 750 300 19 381 697

Oppvekst og læring 98 156 900 102 808 600 106 797 400 110 140 500 92 811 100 95 653 374

Helse og velferd 70 597 100 70 710 600 70 710 600 70 710 600 64 680 200 65 214 430

Kultur og samfunn 26 190 500 29 171 800 27 450 800 27 630 800 24 621 400 29 343 230

Prosjekt utbygging 382 500 382 500 382 500 382 500 416 000 -8 554 308

Finans 10 368 000 11 102 600 12 114 000 10 447 700 12 431 000 1 750 070

Fordelt til drift 229 650 400 239 029 000 242 408 200 244 506 000 217 710 000 202 788 492

# ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i

tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd.

Tabellen er korrigert for lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger

som fra 2013 budsjetteres på andre ansvar enn i 2012 og tidligere.



Tabell 3. Budsjettforutsetninger investeringsbudsjett 2013 - 2016 Budsjett

2013

Budsjett

2014

Budsjett

2015

Budsjett

2016

Budsjett

2012

Regnskap

2011

Investeringer i anleggsmidler 72 658 000 41 793 500 48 975 000 22 300 000 70 100 000 79 342 243

Utlån og forskutteringer 10 771 965

Avdrag på lån 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 800 467

Avsetninger 5 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 3 150 000 3 203 199

Årets finansieringsbehov 78 408 000 43 543 500 50 725 000 24 050 000 73 850 000 94 117 874

Finansiert slik;

Bruk av lånemidler -46 925 000 -35 815 000 -41 150 000 -12 880 000 -64 220 000 -72 926 931

Inntekter fra salg av anleggsmidler -18 000 000 -2 000 000 -5 814

Tilskudd til investeringer

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -4 700 000 -3 150 000 -3 250 000 -8 470 000 -1 750 000 -8 959 150

Andre inntekter

Sum ekstern finansiering -69 625 000 -38 965 000 -44 400 000 -21 350 000 -67 970 000 -81 891 895

Overført fra driftsbudsjettet -8 083 000 -4 578 500 -6 325 000 -2 700 000 -5 880 000 -4 197 698

Bruk av avsetninger -700 000 -1 473 793

Sum finansiering -78 408 000 -43 543 500 -50 725 000 -24 050 000 -73 850 000 -87 563 386

Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 6 554 488

Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler 2013 - 2016. Fra tabell 3 Budsjett

2013

Budsjett

2014

Budsjett

2015

Budsjett

2016

Budsjett

2012

Regnskap

2011

Til investeringer i anleggsmidler (fra

tabell 3)

72 658 000 41 793 500 48 975 000 22 300 000 70 100 000 79 342 243

Fellestjenester 1 875 000 625 000 625 000 950 000 777 774

Oppvekst og læring 250 000

Helse og velferd 360 000

Kultur og samfunn 32 492 500 17 918 500 15 725 000 2 175 000 19 915 000 12 036 505

Prosjekt utbygging 38 290 500 23 250 000 33 250 000 19 500 000 48 625 000 65 368 935

Sum fordelt 72 658 000 41 793 500 48 975 000 22 300 000 70 100 000 79 342 243



Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger

inne i rådmannens budsjettforslag for 2013-2016. Forslagene begrunnes nærmere i de respektive

tjenesteområdenes budsjettkapitler.

Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden

(tall oppgitt ekskl. mva)

2013 2014 2015 2016

Controllerstilling 231 000 560 000 560 000 560 000

Ryfylke Næringshage 100 000 100 000 100 000 100 000

Utvidet åpningstid svømmehall 50 000 50 000 50 000 50 000

IKT – oppgradering programvare 300 000 300 000 300 000 300 000

IKT – opplæring og systemansvar 300 000 150 000

Pedagogisk veileder i barnehagene 450 000 600 000 600 000 600 000

Vikarer/opptak 1-åringer 150 000 500 000 500 000 500 000

Styrke begynneropplæring i lesing og skriving 400 000 400 000 400 000 400 000

Styrke tidlig innsats i barnehage og skole +

delingtimer/vikar i skolene

1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000

Utvidelse av valgfag + Ny Giv på 10. trinn 100 000 100 000 100 000 100 000

Prosjekt ung mat 30 000

Opprettholde lærerstillinger på 2012-nivå 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000

Økning i elevtall – klassedeling 264 000 1 158 000 2 154 000 2 520 000

Kulturskoletilbud i skole/SFO 69 000 69 000 69 000 69 000

Videreføring kommunepsykolog og

prosjektlederstilling tidlig innsats

750 000 750 000 750 000 750 000

Bemanning omsorgstjenestene 500 000 200 000 200 000 200 000

Styrking rus/psykiatri 524 000 524 000 524 000 524 000

Tjenestetilbud i bolig (netto) 1 400 000 1 400 000 1 400 000 1 400 000

Kommuneplan 100 000

Sentrumsutvikling 500 000

Økning service- og driftsavtale vedlikehold 50 000 50 000 100 000 100 000

Økning vei vedlikehold (brøyting/strøing) 130 000 130 000 130 000 130 000

Økning vedlikehold parker, bad og friluftsliv 50 000 100 000 100 000 150 000

Grunnlovsjubileum 100 000

Østhusvik grendahus, kommunal andel 250 000 250 000

Rideanlegg, kommunal andel 700 000

Økning energi 140 000 140 000 140 000 140 000

Etablering av nødnett (Brannvesenet) 77 000 29 000 29 000 29 000

Drift av Fjøløy fort 75 000 75 000 75 000 75 000

Fjøløy fort – søkeprosess utbedring av kjøkken 50 000

Trafikksikring Langemann 100 000

Asfaltering kommunalt veinett 500 000 500 000 500 000 500 000

Økning renhold 60 000 110 000 110 000 160 000

Informasjonstavle Nordbø 60 000

Sum nye driftstiltak 9 900 000 11 305 000 11 091 000 11 557 000



Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden;

(tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere

år

2013 2014 2015 2016

IKT oppgraderinger 1 500 000 500 000 500 000

Fagsystem plan/kart 202 000

Kadlaneset – aktivitetsflate 115 000

Kunstgressbane Vikevåg/Mosterøy 900 000 900 000

GS-vei Askje (Kirkeveien) til

Askjevågen

1 000 000 1 500 000

GS-vei Vaula til Askje, 2. og 3.

byggetrinn

3 750 000

Planleggingskostnader Gs-vei Sokn

bussholdeplass til Nygårdsvika

400 000

Planleggingskostnader Gs-vei Bru

barnehage til byggefelt Bru

150 000

Planleggingskostnader Gs-vei

Mosterøy skole til Finnesand

300 000

Fjøløy fort – rehabilitering kjøkken 200 000

Trafikksikkerhetstiltak 400 000 400 000 400 000 400 000

Veibelysning 200 000 200 000 200 000 200 000

Lekeplasser i felt 300 000 300 000 300 000 300 000

Automatikk kirkeklokker Askje

kirke

200 000

Nærmiljøanlegg Vikevåg 400 000

Diverse vannprosjekter 12 220 000 8 650 000 8 450 000 900 000

Diverse avløpsprosjekter 12 620 000 4 200 000 4 800 000 300 000

Diverse renovasjonsprosjekter 600 000 2 050 000

Kommunehuset, planlegging av tak,

fasader, ventilasjon og uteanlegg

500 000

Vågentunet – nye kontorlokaler 3 500 000 3 283 000

Bru barnehage – renovering 5 000 000

Skorpefjell barnehage 1. byggetrinn 10 000 000 20 000 000

Skorpefjell barnehage 2. byggetrinn 1 500 000

Mosterøy skole Avd. I,

rehabilitering

200 000 200 000

Vikevåg skole, hovedtilbygg 560 000 400 000 15 000 000 20 500 000

Innredning kontorlokaler

Helsesenteret

200 000 200 000

Omsorgsboliger med fellesarealer 1 000 000 10 000 000

Eltarvåg kommunalt byggefelt 300 000 700 000

Kjøp av nye off. areal 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000

Parkeringsplass Askje kirke 300 000 100 000

Utvidelse Askje kirkegård 150 000 2 000 000

Utvidelse Sørbø kirkegård 500 000 2 000 000

Utvidelse Østhusvik kirkegård 3 500 000

Sum investeringer 64 575 000 37 215 000 42 650 000 19 600 000



Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt 2009 – 2016 (tall oppgitt i tusen)

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Rammetilskudd 50 095 48 315 92 778 106 165 114 620 120 476 123 505 124 890

Skatteinngang 92 186 103 780 107 017 107 843 124 316 130 046 133 472 136 970

Eiendomsskatt 1 444 1 444 1 442 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444

Sum ramme og skatt 143 725 153 539 201 237 215 452 240 380 251 966 258 421 263 304

Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden 2009-2011, og budsjettall for 2012-2016. Fra 2011 er de

tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet.

Budsjettforutsetninger;

økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden 2013-2016: +1,3 %

prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2013: 4,8 %

prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2013: 8,3 % (kommunalt skattøre for

personlige skattytere er som i 2012, 11,6 øre)

kommunal deflator for 2013: +3,3 %

ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele

økonomiplanperioden: kr 1,6 millioner

eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 ‰ av takstgrunnlaget

befolkningsvekst: 3,0 % i hele økonomiplanperioden

budsjettrente: 2,63 % på lån med flytende rente i 2013, 3,0 % i 2014 og 3,5 % i 2015 og 2016.

Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter

2012 budsjett 2013 budsjett

Lønn, sosiale utgifter 199 825 500 214 526 600

Varer/tjenester til egenproduksjon 36 078 800 37 218 100

Tjenester som erst. komm. egenprod. 27 371 000 27 456 000

Overføringsutgifter 9 031 500 12 378 500

Finansutgifter 34 937 000 42 694 600

Fordelte utgifter 1 151 000 975 000

Sum driftsutgifter 308 394 800 335 248 800

Salgsinntekter -45 953 800 -47 602 900

Refusjonsinntekter -26 235 000 -26 624 900

Overføringsinntekter -222 442 000 -247 611 000

Finansinntekter -12 613 000 -12 435 000

Fordelte inntekter -1 151 000 -975 000

Sum driftsinntekter -308 394 800 -335 248 800

2012 budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven.



Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2012 og 2013

Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2012 og 2013

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

Lønn, sosialeutgifter

Varer/tjenester tilegenproduksjon

Tjenester somerst. komm.egenprod.

Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter

Budsjett 2012 Budsjett 2013

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

70,0 %

80,0 %

Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter

Budsjett 2012 Budsjett 2013



Tabell 9. Netto driftsramme pr tjenesteområde 2012-2013

Budsjett

2012

Budsjett

2013

Endring

i %

Fellestjenester 22 700 300 23 955 400 +5,5 %

Oppvekst og læring 92 811 100 98 136 900 +5,7 %

Helse og velferd 56 345 200 61 142 100 +8,5 %

Kultur og samfunn 24 787 400 26 940 500 +8,7 %

Prosjekt utbygging 416 000 382 500 -8,1 %

Finans -197 060 000 -210 557 400 +6,8 %

Sum 0 0 -

Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond,

avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. 2012 budsjettet er korrigert for endringer i

budsjettering av lønns- og pensjonsreserven, avtalefestet pensjon og husleie omsorgsboliger

(budsjetteres under andre tjenesteområder i 2013 enn i 2012).

Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget,

engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak.

Endring netto driftsramme 2012 – 2013 i prosent

-10,0 %

-8,0 %

-6,0 %

-4,0 %

-2,0 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

Fellestjenester Oppvekst oglæring

Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans



Netto driftsramme 2012 fordelt på tjenesteområdene

Netto driftsramme 2013 fordelt på tjenesteområdene

Fellestjenester 11 %

Oppvekst og læring 47 %

Helse og velferd 29 %

Kultur og samfunn 13 %

Prosjekt utbygging 0 %

Fellestjenester 11 %

Oppvekst og læring 47 %

Helse og velferd 29 %

Kultur og samfunn 13 %

Prosjekt utbygging 0 %



ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Budsjett

2013

Budsjett

2014

Budsjett

2015

Budsjett

2016

Budsjett

2012

Regnskap

2011

Brukerbetalinger -18 121 900 -18 951 200 -19 685 600 -20 419 900 -17 450 300 -15 846 173

Andre salgs og leieinntekter -29 481 000 -29 136 700 -29 029 300 -29 160 000 -28 503 500 -26 775 755

Overføringer med krav til motytelse -26 624 900 -20 177 900 -21 581 400 -17 706 400 -26 235 000 -45 157 352

Rammetilskudd -114 620 000 -120 476 000 -123 505 000 -124 890 000 -106 165 000 -92 777 833

Andre statlige overføringer -7 231 000 -7 591 000 -8 004 000 -8 004 000 -6 990 000 -5 574 607

Andre overføringer -162 163

Skatt på inntekt og formue -124 316 000 -130 046 000 -133 472 000 -136 970 000 -107 843 000 -107 016 538

Eiendomskatt -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 441 670

Andre direkte og indirekte skatter

Sum driftsinntekter -321 838 800 -327 822 800 -336 721 300 -338 594 300 -294 630 800 -294 752 091

Lønnsutgifter 166 670 600 171 041 600 175 268 200 176 852 300 158 532 500 161 171 514

Sosiale utgifter 47 410 000 48 798 900 49 622 300 50 441 600 41 293 000 38 714 798

Varer og tjenester som inngår i

kommunal tjenesteproduksjon 35 508 100 36 030 700 35 585 100 35 697 900

36 078 800 39 766 717

Tjenester som erstatter kommunal

tjenesteproduksjon 29 612 000 28 862 300 28 863 700 28 865 000

27 371 000 23 633 217

Overføringer 12 378 500 13 766 800 12 824 200 13 019 500 9 031 500 13 384 352

Avskrivninger 2 139 000 2 139 000 2 139 000 2 139 000 1 885 000 12 508 236

Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0

Sum driftsutgifter 293 718 200 300 639 300 304 302 500 307 015 300 274 191 800 289 178 834

Brutto driftsresultat -28 120 600 -27 183 500 -32 418 800 -31 579 000 -20 439 000 -5 573 257

Renteinntekter, utbytte og eieruttak -9 852 000 -9 967 000 -10 197 000 -10 197 000 -10 042 000 -9 840 624

Mottatt avdrag på utlån -1 700

Sum eksterne finansinntekter -9 852 000 -9 967 000 -10 197 000 -10 197 000 -10 042 000 -9 842 324

Renteutgifter, provisjoner og andre

finansutgifter 12 107 000 13 135 000 15 281 000 15 712 000

11 339 000 13 427 805

Avdragsutgifter 17 298 000 19 281 000 21 182 000 23 718 000 15 474 000 16 445 723

Utlån 50 000 50 000 50 000 50 000 15 000 9 000

Sum eksterne finansutgifter 29 455 000 32 466 000 36 513 000 39 480 000 26 828 000 29 882 528

Resultat eksterne finansieringstrans. 19 603 000 22 499 000 26 316 000 29 283 000 16 786 000 20 040 204

Motpost avskrivninger -2 139 000 -2 139 000 -2 139 000 -2 139 000 -1 885 000 -12 508 236

Netto driftsresultat -10 656 600 -6 823 500 -8 241 800 -4 435 000 -5 538 000 1 958 711

Netto driftsres i % av driftsinnt. 3,31 % 2,08 % 2,45 % 1,31 % 1,88 % -0,66 %

Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb.

Bruk av disposisjonsfond -150 000 -3 131 038

Bruk av bundne fond -444 000 -536 000 -3 656 909

Sum bruk av avsetninger -444 000 -686 000

Overført til investeringsbudsjettet 8 083 000 4 578 500 6 325 000 2 700 000 5 880 000 4 197 698

Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr.

Avsetninger disposisjonsfond 2 267 600 2 061 000 1 916 800 1 735 000 344 000 898 929

Avsetninger til bundne fond 750 000 184 000 0 0 3 444 300

Sum avsetninger 11 100 600 6 823 500 8 241 800 4 435 000 6 224 000 8 540 927

Regnskapsmess. merforbr./mindrefor. 0 0 0 0 0 3 711 691

2012 budsjettet er korrigert for endringer i budsjettering av lønns- og pensjonsreserven.



ØKONOMISK OVERSIKT -

INVESTERINGER

Budsjett

2013

Budsjett

2014

Budsjett

2015

Budsjett

2016

Budsjett

2012

Regnskap

2011

Salg av driftsmidler og fast eiendom -18 000 000 -2 000 000 -5 814

Andre salgsinntekter

Overføringer med krav til motytelse -2 950 000 -1 400 000 -1 500 000 -6 720 000 0 -7 008 684

Statlige overføringer

Andre overføringer

Renteinntekter og utbytte

Sum inntekter -20 950 000 -1 400 000 -1 500 000 -6 720 000 -2 000 000 -7 014 498

Lønnsutgifter 522 367

Sosiale utgifter 147 378

Kjøp av varer og tjenester komm.

tjenesteproduksjon

64 575 000 37 215 000 42 650 000 19 600 000 60 300 000 64 203 252

Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro.

Overføringer 8 083 000 4 578 500 6 325 000 2 700 000 9 800 000 14 469 246

Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg.

Fordelte utgifter

Sum utgifter 72 658 000 41 793 500 48 975 000 22 300 000 70 100 000 79 342 243

Avdragsutgifter 600 000 600 000 600 000 600 000 600 000 800 467

Utlån 10 398 500

Kjøp av aksjer og andeler 373 465

Avs. til ubundne investeringsfond 5 150 000 1 150 000 1 150 000 1 150 000 3 150 000 2 117 199

Avs. til bundne fond 1 086 000

Sum finansieringstransaksjoner 5 750 000 1 750 000 1 750 000 1 750 000 3 750 000 14 775 631

Finansieringsbehov 57 458 000 42 143 500 49 225 000 17 330 000 71 850 000 87 103 377

Bruk av lån -46 925 000 -35 815 000 -41 150 000 -12 880 000 -64 220 000 -72 926 931

Mottatte avdrag på utlån -1 750 000 -1 750 000 -1 750 000 -1 750 000 -1 750 000 -1 950 467

Salg av aksjer og andeler

Overføringer fra driftsbudsjettet -8 083 000 -4 578 500 -6 325 000 -2 700 000 -5 880 000 -4 197 698

Disponering av tidligere års

mindreforbruk

Bruk av disposisjonsfond

Bruk av ubundne investeringsfond -700 000 -1 422 899

Bruk av bundne fond -50 894

Sum finansiering -57 458 000 -42 143 500 -49 225 000 -17 330 000 -71 850 000 -80 548 889

Udekket / udisponert 0 0 0 0 0 6 554 488



ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE

AV MIDLER

Budsjett

2013

Budsjett

2014

Budsjett

2015

Budsjett

2016

Budsjett

2012

Regnskap

2011

Anskaffelse av midler

Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) -321 838 800 -327 822 800 -336 721 300 -338 594 300 -294 630 800 -294 752 091

Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) -20 950 000 -1 400 000 -1 500 000 -6 720 000 -2 000 000 -7 014 498

Innbetalinger ved eksterne finanstrans. -58 527 000 -47 532 000 -53 097 000 -24 827 000 -76 012 000 -84 719 722

Sum anskaffelse av midler -401 315 800 -376 754 800 -391 318 300 -370 141 300 -372 640 800 -386 486 311

Anvendelse av midler

Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 291 579 200 298 500 300 302 163 500 304 876 300 272 306 800 276 670 598

Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 72 658 000 41 793 500 48 975 000 22 300 000 70 100 000 79 342 243

Utbetalinger ved eksterne finanstrans. 30 055 000 33 066 000 37 113 000 40 080 000 27 428 000 41 454 960

Sum anvendelse av midler 394 292 200 373 359 800 388 251 500 367 256 300 369 834 800 397 467 801

Anskaffelse - Anvendelse av midler -7 023 600 -3 395 000 -3 066 800 -2 885 000 -2 808 000 10 981 491

AVSETNINGER OG BRUK AV

AVSETNINGER

Budsjett

2013

Budsjett

2014

Budsjett

2015

Budsjett

2016

Budsjett

2012

Regnskap

2011

Avsetninger 8 167 600 3 395 000 3 066 800 2 885 000 3 494 000 7 546 429

Bruk av avsetninger -1 144 000 -686 000 -8 261 741

Til avsetninger senere år -10 266 179

Netto avsetninger 7 023 600 3 395 000 3 066 800 2 885 000 2 808 000 -10 981 491



FONDSOVERSIKT PR.31.10.12

Tap på etableringslån -99 467 Statstilskudd Vilttiltak -37 723

Testamentarisk gave Rennesøy bo- og

rehabiliteringssenter

-1 836 578 Kommunalt Viltfond -48 064

1000 Års-stedet -10 000 Tilskudd Kulturvern (Fornminne) -40 000

IA kultur -30 000 Ungdommens kulturmønstring (UKM) -47 486

Statstilskudd styrket barnehagetilbud -377 237 Turløyper -275 824

KM barnehagene -30 000 Førsvoll RUP prosjekt -62 395

Kompetansemidler Helse og velferd -48 900 UKM turneen -72 225

Tilpasning bolighus -1 170 000 Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) -50 000

Meldingsløftet -158 633 Prestvågen -282 540

HMS endringsprosesser -75 000 DKS-kultur -40 000

BPA -52 000 Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland -8 000

Kommunedelplan Helse og velferd -250 000 Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim -25 600

Psykisk helse -676 000 Kulturhaust – Ryfylkefondet -100 409

Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter -35 036 Gave (SR-Bank) -12 000

Boliger med bistand -1 446 467 Gave Frivilligsentralen -8 913

Statstilskudd kurs ”Overvektige barn og

unge”

-26 300 Skriveprosjekt -28 167

Statstilskudd Kulturvern (Smia) -21 500

Sum bundne driftsfond -7 551 554

Ubundne investeringsfond -2 543 854

Sum ubundne investeringsfond -2 543 854

Investeringstilskudd Østhusvik barnehage -405 104 Tilskudd gang og sykkelsti

Vaula/Askje

-134 930

Ekstraordinære avdrag boliger med bistand -836 000 Omklassifisering til kommunal vei -250 000

Sum bundne investeringsfond -1 626 034

Disposisjonsfond -238 774 Asplan Viak - konsulenttjenester -50 000

Næringsfond -6 259 Ungdommens dag -28 000

Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) -1 267 569 Prestvågen -205 000

Kommuneplanmidler -200 000

Sum disposisjonsfond -1 995 601

Sum fond pr 31.10.12 -13 717 044

Akkumulerte underskudd innenfor VAR-sektoren er midlertidig finansiert ved bruk av

disposisjonsfondet, og utgjorde pr. 31.12.11 kr 1 184 309 for vann, kr 564 856 for avløp og kr 224 973

for renovasjon.



KOSTRA NØKKELTALL 2011

I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen1 fra 2011. I tillegg til Rennesøy

kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland,

landet og gruppe 2. Landets 429 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter

folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels

bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe

2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy.

Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå, www.kostra.no

Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike

tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på pleie og omsorg

sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvodan

aldersfordelingen er i kommunen.

Lønnsutgifter 2011 i % av totale lønnsutgifter

Rennesøy 2010

Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2

Gjennom-snitt

Rogaland

Gjennom- snitt hele

landet unntatt Oslo

Lønn, adm, styring, fellesutgifter

7,3 7,6 6,7 7,9 7,1 7,3 8,3 6,5 6,9

- herav lønn styring og kontrollvirksomhet

- 1,2 0,8 1,0 0,8 0,7 1,2 0,7 0,7

- herav lønn administrasjon

- 6,4 5,9 6,9 6,3 6,5 7,1 5,7 6,2

Lønn, barnehage 22,5 24,4 14,1 12,4 16,3 16,6 10,5 12,5 10,0

Lønn, grunnskoleopplæring

28,1 27,0 30,9 28,4 34,2 29,0 25,6 30,0 27,6

Lønn, kommunehelse 5,2 5,9 2,8 3,8 2,0 3,3 4,6 3,4 3,7

Lønn, pleie og omsorg 26,3 25,0 31,8 36,7 27,5 30,8 37,8 33,5 36,7

Lønn, sosialtjenesten 2,4 2,1 2,5 0,7 3,4 4,4 2,3 3,3 3,4

Lønn, barnevern 1,8 1,9 2,8 2,7 1,6 4,0 1,6 2,9 2,7

Lønn, vann, avløp, renovasjon/avfall

0,1 0,1 1,4 0,2 1,5 0,6 1,4 0,9 1,2

Lønn, fysisk planlegging, kulturminne/natur/ nærmiljø

1,8 2,2 1,6 1,9 2,2 2,0 1,7 1,8 1,7

Lønn, kultur 3,0 2,8 3,1 1,8 2,6 1,7 2,4 2,6 2,5

Lønn, kirke 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0

Lønn, samferdsel 0,5 0,7 0,3 0,1 0,5 0,0 0,4 0,3 0,5

Lønn, bolig 0,2 0,3 0,4 0,0 0,3 0,1 0,3 0,3 0,3

Lønn, næring 0,7 0,7 0,4 0,6 0,8 0,2 1,1 0,4 0,6

Lønn, brann og ulykkesvern

0,0 0,0 0,0 0,8 0,0 0,0 0,9 0,7 1,0

Lønn, interkommunale samarbeid (§ 27-samarbeid)

0,0 0,0 0,3 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,4

Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,1 0,2

Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet.

http://www.kostra.no/



Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter

igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket

fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk.

Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på

netto driftsresultat er ansett å ligge på 3-4 % av driftsinntektene. Negativt driftsresultat betyr at

kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig

merforbruk (underskudd) I 2011 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på -0,7 %, og et

regnskapsmessig merforbruk på kr 3,7 mill..

Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er høyere enn gjennomsnittet i gruppe 2,

gjennomsnittet i Rogaland, og gjennomsnittet i landet. Med fortsatt høye investeringene i

økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover.

-0,7

3,4

2,5

3,7

3,3

2

2,4

1,8

-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4

Rennesøy

Randaberg

Finnøy

Gjesdal

Stavanger

Gj.snitt kommunegruppe 02

Gj.snitt Rogaland

Gj.snitt landet utenom Oslo

Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2011

212,2

181,9

161,6

195,5

160,4

199,7

174,7

190,9

0 50 100 150 200 250

Rennesøy

Randaberg

Finnøy

Gjesdal

Stavanger


Gj.snitt Rogaland


Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2011



Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i

Rogaland, kr 68 208 pr innbygger i Rennesøy mot kr 29 891 i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger

i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i

gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de

ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt

med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens

frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag.

68208

45761

23931

44968

24563

50181

29891

41402

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000

Rennesøy

Randaberg

Finnøy

Gjesdal

Stavanger


Gj.snitt Rogaland


Netto lånegjeld i kroner per innbygger 2011



BEFOLKNINGSUTVIKLING

Rennesøy kommune er blant de kommunene i landet som har hatt størst befolkningsvekst de siste

årene. Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i 2011 1,6 %, mot et landssnitt på 1,3 %. Folketilveksten i

Rennesøy kommune med 4,4 % var i 2011 prosentvis den høyeste veksten i landet.

I 2012 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den sterke veksten fortsetter. Pr. 1. juli 2012 hadde

kommunen 4532 innbyggere, en vekst i første halvår på hele 3,3 % (144 personer). Veksten i

Rogaland for samme periode var 1,0 % og for hele landet 0,6 %. Som figurene nedenfor viser har

kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag. For mer informasjon, se

www.ssb.no/folkendrkv/

0,0 %

1,0 %

2,0 %

3,0 %

4,0 %

5,0 %

6,0 %

7,0 %

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

%-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland 2000-2011

Vekst i % Rogaland Vekst i % Rennesøy

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

5 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

450 000

500 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Ren

ne

sø

y

Ro

ga

lan

d

Innbyggertall I Rennesøy og Rogaland 2000-2012

Befolkning Rogaland Befolkning Rennesøy

http://www.ssb.no/folkendrkv/



Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst, og har en relativt ung befolkning.

Rennesøy er den kommunen i Rogaland som har størst andel av befolkningen i aldersgruppen 0 – 5 år,

10,2 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,6 %. I aldersgruppen 6 – 15 år ligger kommunen også

nesten på topp i Rogaland med 15,6 % mot gjennomsnittet på 13,5 %. Når det gjelder aldersgruppen

16 – 66 år ligger Rennesøy under gjennomsnittet i Rogaland, med 64,7 % mot gjennomsnittet på 67,0

%. I aldersgruppen fra 67 år og over ligger kommunen med 9,5 % godt under gjennomsnittet på 10,9

%. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger.

Behovsprofil 2011, befolkningsdata pr. 31.12.2011

Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2

Gj.snitt Rogaland

Gj.snitt landet

unntatt Oslo

Folkemengde i alt 4388 10265 2955 10778 127506 .. .. ..

Andel kvinner 48,9 49,3 48,5 49,0 49,7 49,3 49,3 49,8

Andel menn 51,1 50,7 51,5 51,0 50,3 50,7 50,7 50,2

Andel 0 åringer 1,6 1,2 1,4 1,7 1,4 1,1 1,4 1,2

Andel 1-5 år 8,6 7,2 6,1 7,9 6,8 5,7 7,2 6,2

Andel 6-15 år 15,6 15,6 13,3 15,2 12,2 12,7 13,5 12,7

Andel 16-18 år 4,1 4,9 4,4 4,8 3,7 4,0 4,1 4,1

Andel 19-24 år 7,7 8,6 8,1 9,3 8,1 7,5 8,3 7,9

Andel 25-66 år 52,9 52,1 51,9 53,9 57,3 52,8 54,6 54,4

Andel 67-79 år 5,9 7,9 8,9 5,0 6,7 10,2 7,3 9,0

Andel 80 år og over 3,6 2,5 5,9 2,2 3,7 5,8 3,6 4,5

Levekårsdata

Levendefødte per 1000 innbyggere

15,5 11,3 12,9 16,2 14,7 10,6 14,1 11,4

Døde per 1000 innbyggere 5,9 5,6 6,4 4,5 6,9 10,5 6,9 8,5

Innflytting per 1000 innbyggere

88,4 81,0 49,1 70,0 72,1 54,2 66,1 59,2

Utflytting per 1000 innbyggere

56,7 66,7 43,7 55,9 68,2 46,9 57,3 50,4

Arbeidsledige

Andel arbeidsledige 16-24 år

0,2 1,3 0,5 1,4 1,2 1,7 1,5 1,9

Andel arbeidsledige 25-66 år

0,6 1,0 0,6 1,4 1,4 1,6 1,5 1,8



FELLESTJENESTER

Innledning

Et overordnet mål for Fellestjenester er å være gode samarbeidspartnere for en effektiv og samordnet

ledelse ute i enhetene. Fellestjenester er sentrale i planlegging av kommunens totale virksomhet.

Avdelingen Fellestjenester skal være en betydningsfull støttetjeneste for enhetene innen økonomi- og

personalforvaltning og bidra til god tjenesteproduksjon ute i tjenesteområdene.

Fellestjenester har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens

sentraliserte tjenester innen områdene informasjon og service (herunder politisk sekretariat) og

personal- og økonomiforvaltning (herunder organisasjonsutvikling, HMS, lønn og skatt). For å ivareta

disse oppgavene er arbeidet organisert i tre faggrupper:

Informasjon/service

Personal/lønn

Økonomi/skatt

Fellestjenestene omfatter også andre felles administrative oppgaver, herunder overordnet ansvar for

kommunens IKT tjenester, og politisk sekretariat. Avdelingen Fellestjenester ledes av organisasjons-

og personalsjef.

Fellestjenester sine viktigste ansvars- og arbeidsområder er:

Kontinuerlig utvikling av hele organisasjonen for stadig å kunne tilby tjenesteproduksjon av høy

kvalitet og effektiv ressursbruk.

Resepsjonstjenester og publikumsinformasjon, herunder redaktøransvar for kommunens nettsider.

Støtte og rådgivning til enhetene innen personal- og økonomiforvaltning

Sekretariatsoppgaver for kommunestyre, formannskap og andre politiske utvalg og råd.

Personalpolitiske utviklings- og forvaltningsoppgaver knyttet til rekruttering, tilsettinger,

lønnsfastsettelse, løpende utbetalinger, pensjon, registrering/oppfølging av sykefravær etc.

HMS, interne rutiner etc.

Post- og arkivtjenester, journalføring etc.

Brukerstøtte for kommunens felles IKT-systemer.

Kommuneregnskap og innkreving av kommunale krav, herunder fakturering av husleie og

årsavgifter for vann, avløp og renovasjon

Skatteinnkreving og skatteregnskap

Forberedelse og gjennomføring av valg.

Hovedutfordringer i Fellestjenester

Hovedutfordringer i Fellestjenester i økonomiplanperioden vil være:

Fortsatt folketilvekst og volumøkning innenfor alle kommunens tjenesteområder gjør at driften i

Fellestjenester stadig må tilpasses et sterkere trykk mot de tjenester som tilbys gjennom de tre

fagområdene Informasjon/service, Personal/lønn og Økonomi/skatt.

Vi må som ledd i fortsatt utvikling prioritere omstillingstiltak som kan gi bedre tjenester for

mindre ressurser.

Vi må utvikle aktiv bruk, implementerte og sikre god opplæring både internt i avdelingen og ute i

organisasjonen av IKT-verktøy.

Vi må stadig vurdere organisering, kompetanseutvikling og bruk av tilgjengelige ressurser for å

oppnå mer fokus på kvalitet i de kjerneoppgaver som Fellestjenester har et hovedansvar for.

I forbindelse med delegert personal- og økonomiledelse til enhetsledere blir Fellestjenester sine

ferdigheter som god støttetjeneste og faglige rådgivere for enhetene ytterligere styrket. Vurdering



av nye IKT verktøy som kan bidra til mer effektive arbeidsmetoder er også sentralt i dette

arbeidet.

Nytt lønns- og personalsystem implementeres i starten av 2013 og skal bygges ut i den enkelte

enhet der Fellestjenester blir sentrale i kunnskapsdeling og opplæring. I tillegg skal det iverksettes

bruk av modulmuligheter som ligger ”bak” systemet.

Vi må som ledd i driftstilpasninger utvikle nye rutiner, endrede arbeidsmetoder, og etablere gode

holdninger til effektive arbeidsprosesser.

Fellestjenester må vurdere besparende tiltak og arbeidsmåter, herunder vurdere nye tiltak som

elektronisk dokumentutveksling, e faktura , fullelektronisk arkiv og andre mulige

kostnadseffektive tiltak for å møte interne og eksterne krav til kvalitet og effektivitet.

Fellestjenester har ifølge budsjettforslaget følgende årsverk til disposisjon i 2013:

Fagområdet informasjon/service: 2,8 årsverk

Fagområder personal/lønn: 4,3 årsverk

Fagområdet økonomi/skatt: 4,4 årsverk

Ny stilling – controller 1,0 årsverk

Andre: 3,0 årsverk

Ca. 0,7 årsverk i fagområdet økonomi/skatt disponeres til arbeidsoppgaver for tjenesteområdet

Oppvekst og læring (fortrinnsvis barnehage, SFO og kulturskolen). 0,4 årsverk på fagområdet

lønn/personal finansieres i 2013 eksternt (salg av tjenester til kirken). 0,5 årsverk er vakant som følge

av driftstilpasning.

Ny stilling:

Rådmannen har tidligere poengtert et behov for styrking av kommunens økonomifaglige kompetanse

og kapasitet. I lys av erfaringene over noe tid, spesielt det siste året, ser rådmannen at behovet er mest

knyttet opp mot oppgavene økonomiforvaltning og – analyse, budsjettstyring og virksomhetsplan-

legging, samt intensivering av arbeidet med skatteinnkreving. Rådmannen mener at kommunens

utvikling og presset mot alle deler av virksomheten tilsier at det nå er et strategisk riktig tidspunkt for

å prioritere dette behovet. Det opprettes med virkning fra 01.08.2013, ny stilling som controller. En

solid styrking av oppfølgings- og støttetjenestene i forhold til økonomi- og virksomhetsstyring vil

være avgjørende i den omstillingsfasen kommunen er inne i, spesielt ut mot enhetene. Stillingen vil i

tillegg styrke skatteinnkrevingsarbeidet og slik bidra til at opprettelse av controller blir ”utgift til

inntekts ervervelse. Det vises til utfyllende begrunnelse i budsjettets innledning.

Omdisponert stilling som IKT-koordinator, jf. samarbeidsavtale med Stavanger kommune

Som følge av ny samarbeidsavtale med Stavanger kommune blir det tilsatt IKT koordinator. Denne

stillingen (60 %) har Rennesøy kommune som arbeidsplass. Dette er ikke en ny stilling, men en

konsekvens av ny samarbeidsavtale der det er en forutsetning fra begge kommuner at Rennesøy skal

ha egen IKT koordinator. Dette er finansiert innenfor avsatte midler innenfor IKT-området.

Eksternt finansiert prosjektstilling/prosjektlederIKT

Rennesøy kommune har i 2012 fått innvilget prosjektmidler til en stilling for etablering av et nytt

forpliktende IKT-samarbeid med Stavanger kommune. Disse midlene vil bli overført til 2013. Målet

med prosjektet er systematisk kvalitetsutnytting av tjenestene og bedre ressursutnyttelse og

økonomistyring i samarbeids-kommunene. Vi skal tidlig i 2013 ansette en prosjektleder som skal ha

ansvar for at kommunen når målsetningen og skal ha fokus på opplæring og implementering.

Stillingen vil prioritere innsatsen for å oppnå økt effektiviseringsgevinst ved bruk av tjenlige og

arbeidssparende IKT-verktøy.



Internopplæring er en viktig strategi i dette bildet. I kommunens kontakt med Harstad kommune er det

bl.a. med all tydelighet dokumentert hvor store tidsbesparelser til manuelle arbeidsoppgaver som

kommer ut av bevisst investering i gode IKT-systemer og solid opplæring i bruk av disse. Det er

behov for omfattende intern opplæring i basisprogrammer som blir brukt av de fleste medarbeiderne i

organisasjonen.

Budsjettramme 2013 – Fellestjenester

Fellestjenester tar gjennom hele økonomiplanperioden et betydelig medansvar for kommunens totale

arbeid med å tilpasse drift til stramme budsjettrammer. Mulighetene for å øke inntektene er små, vi må

derfor ha hovedfokus på å holde driftsutgiftene på et minimumsnivå.

Netto driftsramme for 2013 for Fellestjenester er kr 23 955 400. Sammenlignet med vedtatt budsjett

for 2012 innebærer dette en økning på kr 1 255 100.

Rennesøys raske vekst har i flere år medført et merkbart sterkere trykk mot Fellestjenester.

Rådmannen vil fortsatt prioritere omstillingstiltak. Samtidig vil det med få ressurser realistisk sett

være nødvendig å senke ambisjonsnivået og akseptere en viss reduksjon i service og tjenestekvalitet.

Utfyllende kommentarer til budsjett 2013

Budsjettets ramme til Fellestjenester i 2013 gjør det nødvendig å ha fokus på nytenkning, endring av

arbeidsrutiner, omdisponering av kompetanse og vilje til fleksibilitet og ansvar.

IKT og tidlig innsats skal være kommunens hovedfokusområder i budsjettet. Fellestjenester skal

prioritere tidlig innsats i form av å være proaktive ut mot enhetene for å bidra til å øke kunnskap om

god og effektiv personal- og økonomiforvaltning. Videre skal Fellestjenester vurdere både dagens

IKT- verktøy og anskaffelse av nye verktøy som kan bidra til større effektivitet, større

ressursutnyttelse og bedre kvalitetssikring av arbeidet både internt i avdelingen og i hele

organisasjonen.

Rennesøy har behov for å forbedre og videreutvikle rutiner og prosedyrer som kan bidra til en mer

rasjonell drift innenfor alle fagområder Det vil bl.a. ligge et betydelig effektiviseringspotensial i å ta i

bruk ny teknologi i arbeidet med lønn og personal. Rådmannen er overbevist om at innføringen av nytt

lønns- og personalsystem i januar 2013 vil vise igjen i form av bedre kvalitet på tjenesteproduksjon og

mer effektive arbeidsprosesser både i Fellestjenester og på kommunens tjenesteområder.

Innenfor Fellestjenester vil det ligge et potensial for omstilling/driftstilpasning i bl.a. følgende punkter:

Forbedringer i interne systemer og arbeidsrutiner på områdene personal/lønn i bruk av nytt lønns-

og personalsystem med tilleggsmoduler.

Videreutvikle den systematiske internopplæringen mot tjenesteområdene med sikte på å sikre god

kompetanse og kvalitet på økonomi- og personalforvaltning i enhetene.

Superbrukerfunksjon i forhold til felles IKT-systemer som K2000/E-sak og Visma, er ønskelig. I

tillegg til en oppgradering av E-sak som byr på stort potensiale både når det gjelder kostnader og

effektivitet på samarbeid innen saksbehandling bl.a. innen byggesaksfeltet.

Endre rutiner innen arkiveringsarbeid.

Utover de utfordringene som allerede er listet opp i dette kapittelet, nevnes følgende forhold mht.

muligheter for omstilling/tilpassing av driften innenfor fagområdene:

Økonomi/skatt

Arbeide med utvikling av rutiner og arbeidsmetoder knyttet til økonomiforvaltning slik at lederne på

det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige og ha god økonomiforståelse:



Utvikling av gode skriftlige rutiner

Sørge for systematisk opplæring knyttet til rutinene.

Vurdere og eventuelt ta i bruk elektroniske verktøy eller alternative organiseringer av arbeidet som

kan bidra til mer effektive arbeidsprosesser f eks innenfor fakturering.

Satse på opplæring av ledere ute i tjenesteområdene og internopplæring:

Prioritering av opplæring og informasjon om hva det innebærer å ha økonomiansvar.

Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og fagsystemer for å kunne utnytte

potensialet i systemene ytterligere.

Belastningen på økonomi/skatt er fremdeles stor, noe som har negative virkninger både på området

økonomi/skatt og på resten av organisasjonen. Styrking av den økonomifaglige bemanningen vil gjøre

det mulig å ta mer systematisk tak i utfordringer som kan gi mer rasjonell utnyttelse av tid og ressurser

på dette fagområdet. Rådmannen ønsker med bakgrunn i dette å styrke økonomifunksjonen

budsjettrammene for 2013..

Informasjon/service

Sikre en mer effektiv og helhetlig informasjonsflyt ut til innbyggerne og innad i organisasjonen

gjennom:

Tjenestebeskrivelser på hjemmesiden som gir god presentasjon og nyttig informasjon til

innbyggerne – koordinere arbeidet til tjenesteområdene.

Nytt intranett januar 2013, utvikling av denne (ansattportal).

Videreutvikle økt bruk av hjemmeside – kontinuerlig.

Nye postrutiner innen en del saksområder, tidlig 2013.

Videreutvikle arkiv til over tid å bli fullelektronisk arkiv – startes medio 2013.

Ytterligere opplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og arkiv- og

saksbehandlingssystemet E-sak/Kontor 2000, samt administratorrollen.

Personal/lønn

Arbeide videre med utvikling av planer og tilhørende rutiner knyttet til personalhåndtering slik at

lederne på det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige:

Sørge for systematisk opplæring i henhold til gjeldende rutiner, planer, lover, forskrifter, –

kontinuerlig.

Etablering og utvikling av forvaltningsoppgaver knyttet til rekruttering, tilsettinger,

lønnsfastsettelse – kontinuerlig.

Ta i bruk nytt lønnssystem for å effektivisere driften både i Fellestjenester og bygge dette ut på det

enkelte tjenesteområdet – hele 2013.

Innføring og implementering av nytt lønnsystem – fortsetter hele 2013.

Satse på opplæring og utvikling av ledere ute i tjenesteområdene og internopplæring ellers.

Opplæring og informasjon om planer, rutiner og håndtering av personal- og lønnsspørsmål med

sikte på å gjøre tjenesteområdene mer selvstendige og forebygge at det i Fellestjenester må brukes

mye tid på å rette opp feil i grunnlagsmateriale. Dette vil på sikt kunne redusere Fellestjenester sitt

arbeid med ”å rydde opp” i feil på materiale de får inn fra tjenesteområdene.

Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og moduler i Visma.

Stabstjenester

Fjøløy fort

Frem til i dag har Fjøløy fort vært en utgiftspost for kommunen. Selv om det har vært leieinntekter på

befals- og mannskapsbrakke, dekker det på langt nær de årlige driftsutgiftene. For å øke inntektene bør

det tilrettelegges for å ta i bruk befalsbrakken til utleie. Etter styringsgruppens vurdering vil en ved



opprustning av kjøkken øke inntektspotensialet. Inventar kan skaffes til veie fra Forsvaret, noe som

også er i tråd med fylkeskommunens anbefalinger. En finansieringsplan der bl.a. ubemannet leirskole

inngår, viser at Fjøløy fort kan gå i balanse i 2013.

Kommunestyret valgte å avsette kr 50 0000 som grunnlag for å søke om midler til utbedring av

kjøkken.

Rådmannen vil i 2013 komme tilbake med forslag til en driftsmodell med Ryfylke Friluftsråd og

Stavanger Turistforening som aktuelle partnere. Investeringstiltaket legges derfor utenfor i

rådmannens budsjettforslag.

Svømmehallen

Tre timer åpent basseng på onsdager og søndager er et populært tilbud for både store og små. Dette

tilbudet holder frem. Dette vil føre til en nettokostnad på kr 100 000.

Hanasand næringsområde

Til tross for gjentatte forsøk på å øke inntektene på Hanasand næringsområde, har kommunen ikke

nådd målet om inntekter på kr 400 000. Dette er varslet i tertialrapporten i oktober. Vi. har i 2013

derfor budsjettert med kr 200 000. Med utgangspunkt i meklingsresultat mellom fylkeskommunen og

Rennesøy kommune har det pågått et sammenhengende arbeid for å finne frem til en løsning for

området. Ordfører og rådmann arbeider med saken og vil komme tilbake til kommunestyre med en sak

som gjør rede for videre fremdriftsplan. Rådmannen vil i 2013 komme med en egen sak vedrørende

realisering av Hanasand næringsområde. Dette er i første omgang knyttet til arbeidet med å utarbeide

en områdeplan.

Sentrumsutvikling

Det siste halve året har en gruppe bestående av politikere fra alle partier, representanter fra Rennesøy

næringsforum og administrasjonen startet opp et arbeid for å skape et attraktivt sentrum. Plangruppen

legger vekt på at det sendes ut en tydelig bestilling til firma som kan være aktuelle til et første

uforpliktende møte med kommunen. Sentrale punkter her vil bl.a. være: helhetlig planlegging,

trafikksikkerhet, parkering, universell planlegging. Det vil bli søkt om RUP midler til dette arbeidet.

Rådmannen har satt av kr 500 000 til dette arbeidet i 2013 innenfor Kultur og samfunn.

Ryfylke Næringshage as(RNH)

Ryfylke næringshage er et prioritert satsingsområde i Strategisk næringsplan. Det er et viktig tiltak

som førstelinjetjeneste til gründere i kommunen. Det legges inn noe ekstra midler her og det er avsatt

kr 100 000 i 2013. Det forhandles med Finnøy kommune om redusert andel til finansiering av

næringshageprogrammet, basert på omfang av målbedrifter.

IKT

Samarbeidet med Stavanger kommune på IT området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på

ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene samt bedre ressursutnytting

og økonomistyring for begge parter. Stavanger og Rennesøy kommune vil gjennom samarbeidet

styrke sin totale innsats på IKT området. Vi er overbevist om at det vil gi synergieffekter som samla

sett vil styrke kommunen både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse, med tanke på mer

optimal ressurs- og tjenesteutvikling samlet sett. Rådmannen mener at dette interkommunale

samarbeidet vil medføre at en i større grad får mer optimale tekniske løsninger som gjør at en innad i

organisasjonen kan ha mer fokus på effektiv bruk av verktøyene og dermed få en effektiv

tjenesteproduksjon.

Rådmannen er opptatt av at den nye IKT-samarbeidsavtalen skal representere starten på en mer

offensiv, systematisk og konkret satsing på IKT. I en situasjon der vi blir tvunget til å snu på alle

steiner for å kunne få til mer for mindre, må vi m.a. gjøre alt vi kan for å dra optimal nytte av det

teknologiske handlingsrommet vårt.



Hovedfokus vil være økt satsing på IKT med fokus på investeringer og opplæring og gode

støttetjenester som gir effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og bidrar til å frigjøre

arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon.

Vi vil, som Stavanger kommune, ha følgende hovedmål for vår IKT satsing:

IKT skal bidra til åpenhet og dialog

IKT skal bidra til effektivitet

IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer.

Rådmannen vil i starten av 2013 utarbeide en IKT strategi for Rennesøy kommune som bygger på

hovedelementene i Stavanger sin IKT strategi.

Rådmannen prioriterer følgende knyttet til satsing på IKT:

IKT skal bidra til åpenhet og dialog:

Satsing på økt bruk av hjemmesiden som informasjonskanal mot innbyggerne – utvikle løsninger for

innbygger dialog gjennom denne. Intranett og kommunikasjonsløsninger innenfor oppgradert system

tas i bruk for informasjonsutveksling internt i organisasjonen. Informasjonssikkerhet skal ha høyt

fokus, innbyggere og ansatte skal være trygge på at taushetsbelagt informasjon og annen informasjon

som er unntatt offentligheten, ikke spres til uvedkommende.

IKT skal bidra til effektivitet

Rådmannen prioriterer oppgradering og innføring av nye fagsystemer, samt få på plass integrasjoner

mellom systemer som medfører effektivisering, forenkling av arbeidsoperasjoner og bidrar til å

frigjøre arbeidsressurser til mer direkte tjenesteproduksjon.

Hovedfokus i 2013 vil blant annet være:

Lønns og personalsystem, med Integrasjon mot bemanningssystem i Helse og velferd.

Opplæring i ulike moduler i lønns- og personalsystem som fraværsmodul m.m.

En helhetlig administrativ løsning for Oppvekst og læring.

Ferdigstille oppgradering av utstyr slik at en får full effekt av Stavanger sin IKT plattform,

inklusiv telefonsystem. I forbindelse med at en tar i bruk nytt utstyr, må det legges til rette og

gjennomføre god opplæring slik at en klarer å nyttiggjøre seg mulighetene i utstyret.

Koblinger mellom fagsystem og økonomisystem.

Oppgradering av E-sak samt investering i modul for plandialog.

Videre arbeid med utvikling av elektronisk samhandling innenfor Helse og velferd.

IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske bærekraftutfordringer

Rådmannen vil prioritere tiltak som avlaster og bedrer bruk av menneskelige ressurser.

Vi vil i 2013 se på løsningene knyttet til printerfunksjon både for å redusere kostnader til porto, og

arbeidskraft og redusere forbruk av papir

Det vil tas i bruk iPader til alle politikere i kommunestyret.

Budsjettkonsekvenser for Fellestjenester:

Budsjetttilpasningene forventes realisert gjennom følgende tiltak:

Reduserte utgifter til diverse administrative fellesutgifter (porto, annonsering, kontor- og

kopieringsmateriell, kurs) – kr 190 000

”SLT-koordinator” dekkes delvis opp gjennom tilskudd og salg til andre kommuner.



Nye driftstiltak og særlige prioriteringer

Delmål fra kommuneplanen Resultatmål 2013 2014 2015 2016 Innenfor/

utenfor

Kompetanse og

medarbeiderutvikling

Controllerstilling

(oppstart 1. august)

231 000 560 000 560 000 560 000 Innenfor

IKT – opplæring og

systemansvar

300 000 150 000 Innenfor

Kvalitetsfokus og

innbyggerkontakt

IKT – oppgradering

av programvare

300 000 300 000 300 000 300 000 Innenfor

Forutsigbare og langsiktige

rammevilkår for næringslivet

Ryfylke Næringshage

– partnerskapsavtale

100 000 100 000 100 000 100 000 Innenfor

Nye investeringer


utenfor

Kvalitetsfokus og

innbyggerkontakt

IKT oppgraderinger 1 500 000 500 000 0 500 000 Innenfor

Forutsigbare og langsiktige

rammevilkår for næringslivet

Fjøløy fort –

oppgradering kjøkken

befalsmesse

200 000 Utenfor



OPPVEKST OG LÆRING

Innledning

Tjenesteområdet Oppvekst og læring har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar

for alle kommunens tjenester innenfor områdene barnehage, grunnskole herunder skolefritidsordning

(SFO), kulturskole, voksenopplæring og opplæringstiltak for fremmedspråklige.

De viktigste ansvars- og arbeidsområdene er:

Sikre helhet og sammenheng i lærings- og utviklingsarbeidet i barnehage, grunnskole, SFO og

kulturskole i Rennesøy kommune.

Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innenfor

tjenesteområdet.

Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området.

Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg ev. andre politiske utvalg.

Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak iht. til kompetansebehov i alle

virksomheter innenfor området.

Tverrfaglig samarbeid innenfor tjenesteområdet.

Interkommunalt samarbeid om felles PP-tjeneste for kommunene Kvitsøy, Randaberg og

Rennesøy.

Barnehage- og skolefaglige spørsmål herunder oppfølging av nasjonale og kommunale vedtak.

Regionalt nettverkssamarbeid mellom 6 kommuner innenfor barnehageområdet og 7 kommuner

innenfor grunnskoleområdet.

Skole/barnehage-hjemsamarbeid

Gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. Lov om

barnehager § 8.

Godkjenning av barnehagene jf. Lov om barnehager § 10.

Tilsyn med barnehagene jf. Lov om barnehager § 16.

Sikre at den statlige støttede kompetansehevingen bidrar til at alle barnehagene øker sin

kompetanse jf. strategiplan for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007-2013.

Tjenesteområdets hovedmål er å medvirke til at alle barn og unge i kommunen kan oppleve en trygg

og utviklings- og læringsfremmende oppvekst. Barnehager, grunnskoler (herunder SFO) og

kulturskole er de viktigste kommunale dannings- og utviklingsarenaene.

I årene fremover skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet:

Vi skal prioritere tidlig innsats – gjennom bl.a. strategisk planlegging, prioritering og riktig bruk

av ressurser, bruk av kompetanse og fagutvikling.

Vi skal gi gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger til barn i et livslangt læringsperspektiv.

Vi skal ha økt fokus på helhet og sammenheng – gjennom bl.a. teamutvikling på barnehage- og

skoleledernivå innen tjenesteområdet, felles visjon og strategier for barnehage- og skoleutvikling

og sammenheng i system, planer og praksis gjennom hele barnehage- og grunnskoleløpet.

Vi skal videreføre en systematisk satsing på kvalitets- og kompetanseutvikling gjennom tiltak for å

rekruttere, utvikle og beholde et kompetent personale.

Vi skal videreutvikle fag- og lederkompetanse både på barnehage- og skoleområdet hver for seg

og på tvers av fagområdene.

Kontinuerlig vurdering av ressursutnyttelse og prioritering – med sikte på å bruke den

kompetansen og de totale ressursene som er til disposisjon på måter som samlet sett gir best mulig

kvalitet og læring.



Hovedutfordringer i Oppvekst og læring

Tjenesteområdets hovedutfordringer i økonomiplanperioden vil være:

Rask befolkningsvekst og et økende antall barn og unge setter krav til å utvikle et trygt, godt og

stimulende oppvekstmiljø med høye ambisjoner for barns læring, utvikling og danning.

Vi skal lære på tvers av kommunegrenser, enheter, tjenesteområder og tverrfaglig samarbeid.

Utbyggingen av barnehager og skoler skal sikre full barnehagedekning for barn med lovfestet rett

og elevplasser til alle.

Vi skal ha hovedfokus på tidlig innsats og forebygging. Et hovedmål er å prioritere ressursinnsats

og sette inn riktige tiltak så tidlig som mulig i barnets første leveår og i et tidlig skoleløp.

Vi skal satse på rekruttering av førskolelærere og fagarbeidere til barnehagene, som ledd i arbeidet

med å øke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet.

Vi skal ta på alvor Stortingets hovedmål om at barnehagene skal ha likeverdig og høy kvalitet,

være gode læringsarenaer og at alle barn og ungdom skal få delta i et inkluderende fellesskap.

Vi skal sikre alle elever en opplæring i et fysisk og psykososialt miljø som fremmer læring, helse

og trivsel.

Vi skal fremme tilpasset læring og varierte arbeidsmåter.

Vi skal tilstrebe å gi alle elever i skolen et tilbud om likeverdig-, tilpasset og inkluderende

opplæring.

Vi skal tilby et godt og trygt tilbud for barna i SFO preget av mestring og læring med tydelige

voksne som tilrettelegger for varierte aktiviteter.

Kulturskolen skal gi barn og unge et godt, allsidig og utviklende tilbud i fritida.

Kommunens voksenopplæringstilbud skal være forsvarlig.

Nedenfor tabell fra SSB (Statistisk sentralbyrå 08.06.12, høy vekst), som viser prognose for vekst i

barnetall i Rennesøy kommune i årene framover.

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

0 år 72 68 74 78 84 90 95 101 107

Barnehage 1-5 år 377 391 408 433 437 450 468 493 521

1-7. klasse 6-12 år 490 532 524 521 554 583 609 631 647

8.-10. klasse 13-15 år 193 192 210 231 238 238 227 231 245

Totalt 683 724 734 752 792 821 836 862 892

Vid. skole 16-19 år 250 255 258 269 276 286 316 321 331

Hovedutfordring barnehage

Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby plass i barnehage til barn som fyller 1 år senest innen

utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Tilbudet skal holde god og forsvarlig faglig

kvalitet. Kommunen skal påse at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp og tilpassede

opplegg får tilbud om det.

Etter justering av barnehageloven i 2005 har kommunen hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte

barnehage. Oppfølging av tilsynsansvaret krever både kapasitet og god barnehagefaglig kompetanse.

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører sine oppgaver som ansvarlig barnehage-

myndighet.

Barnehagedriften har tidligere vært finansiert gjennom foreldrebetaling, statlige driftstilskudd basert

på antall barn, alder, oppholdstid og kommunale driftstilskudd. Statstilskuddet ble fra 01.01.2011



innlemmet i rammeoverføringene til kommunene. Det gir kommunene et større og mer helhetlig

ansvar på området.

Økt behov for flere barnehageplasser

I følge prognosene fra SSB vil antall barn i alderen 0 – 6 år i Rennesøy øke sterkt i årene framover.

Behovsøkningen må møtes gjennom bygging av flere barnehager. Nye barnehagebygg skal tilpasses

utviklingen i barnehagenes innhold, synet på barn og samfunnsutviklingen generelt. Universell

utforming vil være en viktig forutsetning, og forskningsresultater skal vektlegges i planleggingen.

Fokus på kvalitet

Etter en periode med stort trykk på arbeidet med å sikre full barnehagedekning for å sikre alle barn

lovfestet rett til barnehageplass, er det nå tid for økt fokus på kvaliteten i det pedagogiske arbeidet.

Gjennom St. meld. nr 41, Kvalitet i barnehagen, samt oppfølging gjennom NOU 2010:8, Med

forskertrang og lekelyst, har Stortinget prioritert 3 hovedmål:

Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager

Styrke barnehagene som læringsarena

Sikre at alle barn får delta i et inkluderende fellesskap

Kommunens utfordring er å sørge for at barnehagene ivaretar barna og foreldrenes behov for omsorg,

lek, læring, danning og utdanning. Organisering av arbeidet i barnehagene må videreutvikles, i lys av

en utvikling med stadig flere småbarn og lange dager. Barnas behov og perspektiver må stå i sentrum.

Det er behov for økt fokus på pedagogisk ledelse, i lys av forventninger om å vektlegge språk, sosial

kompetanse og arbeid med rammeplanens fagområder sterkere. Også et mer sammensatt samfunn med

større variasjoner i foreldrenes sosiale og kulturelle bakgrunn, forsterker behovet for å styrke den

barnefaglige og barnehagefaglige kompetansen. Mangel på førskolelærere på landsbasis har ført til at

Rennesøy som er i stadig vekst, har merket dette ekstra. God rekruttering har derimot ført til en økning

av personell med godkjent førskoleutdanning i løpet av 2012.

Som følge av de økende utfordringene når det gjelder kompetanse- og kvalitetsutvikling opprettes det

fra 01.10.2013 ny stilling som pedagogisk veileder med alle barnehagene i kommunen som

arbeidsområde. Det vises til utfyllende begrunnelse i budsjettets innledning og i eget avsnitt senere i

dette kapitlet.

Hovedutfordring skole

Grunnskolen i Rennesøy har pr i dag 700 elever. I følge prognosene vil elevtallet øke raskt og nå rundt

900 i 2020. Det innebærer store utfordringer i forhold til opprustning og utvikling av bygg og utstyr,

samt rekruttere og beholde et personale med høy kompetanse. Økningen i elevtall, flere klasser, flere

fremmedspråklige og nye lovpålagte oppgaver fra staten fører til økonomiske konsekvenser for

skolene.

Skolen skal i sitt pedagogiske arbeid prioritere likeverd, inkludering, tilpasset opplæring og universell

utforming. Læringsaktivitetene i skolens hverdag skal suppleres med fysisk aktivitet i skoletiden og

tilbud om leksehjelp etter skoletid. Gjennom flere undervisningstimer på barnetrinnet er det satt et

sterkere fokus på tidlig innsats spesielt med hensyn til leseopplæringen.

Innføring av valgfag på 8. trinn og Ny Giv, et overgangsprosjekt for 10. trinn, er innført fra høsten

2012, er tiltak iverksatt for å styrke arbeidet med å øke motivasjon, mestring og muligheter på

ungdomstrinnet. Fra høsten 2013 innføres valgfag også på 9. trinn.

Lokalt i Rennesøy kommune ønsker vi i å utvikle en tydelig voksenrolle og god lederkompetanse på

alle nivå, som grunnlag for et forutsigbart og godt opplæringstilbud. Dette betyr at vi skal:



Videreutvikle assistenter, fagarbeidere og miljøarbeidere til å være konsekvente voksne med fokus

på mestringsopplevelse for det enkelte barn.

Videreutvikle lærere til å blir tydelige læringsledere i klasserommet, med vekt på tilpasset

opplæring.

Videreutvikle SFO-ledere til gode fagledere som er en del av skolens lederteam.

Videreutvikle inspektørrollen til å være en aktiv medspiller i pedagogiske utviklingsarbeid.

Videreutvikle rektorene til solide tydelige ledere som evner å drive fram pedagogisk

utviklingsarbeid, skape helhet og sammenheng og sikre god utnyttelse av tilgjengelige ressurser.

Ny Giv–overgangsprosjektet

Rennesøy kommune deltar fra høsten 2012 i Ny Giv–overgangsprosjektet. Prosjektet har som mål å

øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Tilbudet vil bli gitt til ca 10 % av elevene på 10.

trinn. Overgangsprosjektet gir tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning våren 2013. I

tillegg til intensivopplæringen fra ca 1. februar vil elevene få tilbud om aktiviteter før oppstarten i

august, og de vil få spesiell oppfølging de to første årene i videregående skole.

Valgfag

Det er innført valgfag på 8. trinn fra høsten 2012. Fra høsten 2013 trappes dette ytterligere opp med

valgfag også på 9. trinn. Valgfag er innført for å gi økt motivasjon gjennom større muligheter for valg

og en mer variert og praktisk opplæring. Opplæringen i valgfag skal være praktisk og gi elevene økt

kompetanse. Valgfagene vil ha et nasjonalt bestemt faglig innhold, og det åpnes for stor variasjon i

tema og arbeidsmetoder for den enkelte skole. Valgfagene er tverrfaglige og bygger på kompetanse-

målene i Kunnskapsløftet.

Tidlig innsats – tilpasset opplæring

Rådmannen er opptatt av å videreføre kommunens sterke engasjement i forhold til tidlig innsats i vid

forstand. På grunnskolens område i Rennesøy er en av hovedutfordringene å legge enda bedre til rette

for tilpasset opplæring som kan bidra til å redusere behov for og omfang av spesialundervisning.

Spesialundervisning - andel elever og andel lærertimer – Kostra tall 2011

Gjennom et eget utviklingsprosjekt gjennomført i tett samarbeid med Statped Vest har man jobbet

målrettet for å styrke kvaliteten på den tilpasset opplæringen og slik redusere bruken av

spesialundervisning. Arbeidet har gitt gode resultater; tallet på elever med spesialundervisning har gått

ned. På landsbasis er trenden motsatt. Rennesøy skal fortsatt holde høyt fokus på dette arbeidet. Målet



er å holde antall elever som får spesialundervisning så lavt som mulig og bruke innsparte ressurser til å

styrke den tilpassede opplæringen som alle barn har rett på. Vi vurderer måtene vi organiserer

undervisningen på med sikte på å gi alle elever et skoletilbud som er tilpasset den enkeltes evner og

forutsetninger. Samtidig skal elever som har rett til spesialundervisning opprettholde sine lovfestede

rettigheter.

Ny ressurstildelingsmodell

Med utgangspunkt i utfordringene knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning har

rådmannen tatt initiativ til en gjennomgang av gjeldende ressurstildelingsmodell i grunnskolen. Det er

viktig å ha en modell som sikrer optimal utnyttelse av de samlede ressursene og gir den enkelte skole

forutsigbarhet. Tildeling av ressurser til spesialundervisning er basert på enkeltvedtak med hjemmel i

lovfestede rettigheter, med bakgrunn i sakkyndig tilrådning fra PP-tjenesten. Randaberg

interkommunale PPT er derfor trukket aktivt med i samtaler rundt grunnleggende spørsmål om

tilpasset opplæring, spesialundervisning og ressurstildelingsmodeller. Rådmannen erfarer at vi

gjennom diskusjonene så langt er kommet et stykke videre i felles forståelse på dette feltet, men at det

fortsatt er et stykke vei å gå.

Rådmannens hovedbegrunnelse for å ta initiativ til en gjennomgang og diskusjon om ressurstildelings-

modellen er en klar erkjennelse av at det er skolene selv som har kompetanse og de beste

forutsetninger for å disponere den samlede ressurs som stilles til disposisjon på en best mulig måte.

Det er skolelederne som best ser handlingsrommet for å skape god tilpasset opplæring. Fleksibel bruk

av ressurser og stadig vurdering av organiseringen av læringsarbeidet er en viktig faktor i arbeidet.

Dagens tildelingsmodell innebærer at hver skole i utgangspunktet tilføres en timeressursramme som

skal brukes til ordinær opplæring og tilpasset opplæring. Ressurser til spesialundervisning holdes

utenfor og tildeles via kommunalsjefen med utgangspunkt i enkeltvedtak fattet av rektorene. Modellen

gir lite forutsigbarhet og begrenset handlingsrom for fleksibel bruk av ressursene for den enkelte

rektor.

Rådmannen vil i 2013 videreføre prosessen og vurdere alternative tildelingsmodeller, med sikte på å

tildele en større andel av de samlede ressursene til skolene kombinert med økt frihet til å disponere

egne ressurser innenfor gitte rammer. Vi trenger en modell som gir den enkelte skole økt

forutsigbarhet og handlefrihet til å utnytte ressursene fleksibelt i lys av målet om å gi alle elever

likeverdig opplæring.

Oppvekst og læring har følgende årsverk til disposisjon i 2013:

Ca. 0,7 årsverk i fagområdet økonomi/skatt disponeres til arbeidsoppgaver for tjenesteområdet

Oppvekst og læring (fortrinnsvis barnehage, SFO og kulturskolen).

Kommunalsjef 1,0 årsverk

Barnehagefaglig ansvarlig 1,0 årsverk

Barnehager inkl. styrere, pedagogiske ledere, barne-

og ungdomsarbeidere og assistenter

87,0 årsverk

Ressursteam for barnehagene 2,8 årsverk

Spesialpedagogiske tiltak/styrket barnehagetilbud 5,0 årsverk

Skoler inkl adm., lærere, miljøterapeuter, assistenter

og Etablererverkstedet

75,0 årsverk

SFO 7,6 årsverk

Kulturskole, inkl. rektor kulturskole 3,75 årsverk

Voksenopplæring 0,2 årsverk



Budsjettramme 2013 – Oppvekst og læring

Netto driftsramme for 2013 for Oppvekst og læring er kr 98 136 900. Sammenlignet med vedtatt

budsjett for 2012 innebærer dette en økning på kr 5 325 800.

Barnehage

For å holde driften i kommunens barnehager innenfor budsjettets rammer vil følgende tiltak være

nødvendig i 2013:

Det tilbys kun barnehageplasser til barn med lovfestet rett.

Redusere barnetallet fra 12 til 9 barn på småbarnsavdelinger i Vestre Åmøy, Vikevåg og

Østhusvik barnehage. Det vil frigjøre 6 stillinger og brukes til åpning av Skorpefjell barnehage.

Det innspares 2 stillinger for miljøterapeut i 4,5 måneder, kr 340 000 høsten 2013. Kapasiteten på

det spesialpedagogiske feltet er slik at dette er realistisk å gjennomføre.

Barnehagene har et stort veiledningsbehov mellom annet lovpålagt veiledning til nyutdannede

førskolelærere, veiledning til pedagogiske ledere på dispensasjon og veiledning til barne- og

ungdomsarbeidere og assistenter. Rådmannen ønsker å styrke fag- og kompetanseutvikling i

barnehagene ved å opprette ny stilling som pedagogisk veileder med oppstart april 2013.

Grunnskole

Rådmannen vil gi aller høyest prioritet til arbeidet med å sikre den grunnressursen som må ligge som

basis for å kunne gi tilpasset opplæring og å yte tidlig innsats. Rennesøy skal følge opp Stortingets

føringer om å prioritere spesielt tidlig innsats og høy lærertetthet i det pedagogiske arbeidet for 1.-4.

trinn i fagene norsk og matematikk, med særlig fokus på elever med svake ferdigheter i lesing og

skriving. Vi skal ha fokus på kartlegging og tidlig iverksetting av tiltak som kan bidra til å holde tallet

på barn med rett til spesialundervisning lavt.

Rådmannen er overbevist om at Rennesøy til tross for stramme rammer fortsatt skal kunne gi elevene

et forsvarlig opplæringstilbud og drive en skole med god kvalitet. Situasjonen krever økt bevissthet på

hvordan de totale ressursene kan brukes optimalt. I arbeid med å finne gode løsninger må bl.a. klasse-

delingsspørsmålet trekkes inn. Opplæringslova, paragraf 8-2, sier følgende om organisering av elevene

i grupper:

”Elevene kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er

pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.”

Nøkkelbegrepene her er ”pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg”. Rådmannen er opptatt av at

skolene i Rennesøy skal drives i samsvar med loven. Lovens utgangspunkt er imidlertid ikke at

grupper/klasser med mer enn 28 elever i barneskolen og 30 elever på ungdomsskolen nødvendigvis

trenger å være uforsvarlige. I en samlet vurdering er det flere forhold som må trekkes inn enn

elevtallet. Rådmannen vil, i nært samråd med rektorene, finne forsvarlige løsninger i møte med disse

utfordringene.

Hovedprinsippet i grunnskolene i Rennesøy skal være at tilpasset opplæring i størst mulig grad skal

skje innenfor klassens ramme. Dette er begrunnet både ut fra ressursbruk og ambisjonen om å utvikle

et optimalt og inkluderende læringsmiljø. Det finnes mange eksempler, bl.a. fra nabokommuner, på

hvordan tilpasset undervisning i klasserommet med bruk av like læringsstrategier og tydelig

klasseledelse gir gode læringsresultater. Tydelige læringsmål og konkrete tilbakemeldinger er blant de

viktigste faktorene for god læring og gir bedre resultater enn prinsippet om økt lærertetthet alene.

Rådmannen ønsker å tilby skolens pedagogiske personale og skolens lederteam kunnskap, inspirasjon

og motivasjon gjennom læring på tvers av kommunegrenser, både gjennom hospiteringsordninger og

gjesteforelesninger.



Rådmannen har vurdert å avlyse leirskoleopphold for elever på 8. trinn. Det kan gi en årlig innsparing

på kr 200 000. For inneværende skoleår er det for sent å si opp kontrakten om slikt opphold, som

gjennomføres allerede i januar 2013. Rådmannen vurderer imidlertid å foreslå innsparing på denne

posten i budsjettet for 2014.

Rådmannen la tidlig i 2012 frem sak om inspektørstilling på Vikevåg skule, sak 5/12. Sammenlignet

med andre skoler av tilsvarende størrelse har Vikevåg skole en minimal administrasjonsressurs. En

inspektørressurs vil styrke skolens lederteam og gi mer kraft til arbeidet med å planlegge og videre-

utvikle tilbudet til elever og foresatte. Mer tid til ledelse og bedre oppfølging av kartleggingsresultater

vil gi økt kompetanse i personalet og bedre læringsresultater over tid.

Etter at inspektørstillingen ble lyst ut uten at det kom kvalifiserte søkere ble stillingen ut fra budsjett-

hensyn stilt i bero. Rådmannen vil i 2013 vurdere stillingen utlyst på ny. I lys av det økte trykket mot

tjenesteområdet og prioritert satsing på tidlig innsats og problematikken tilpasset opplæring/spesial-

undervisning kan det være aktuelt å se på synergimuligheter ved å kombinere en inspektørressurs til

Vikevåg skule med pedagogiske oppgaver for hele tjenesteområdet.

Skolefritidsordningen/SFO

Innenfor SFO vil følgende tiltak gjennomføres i 2013:

Det vil foretas nøye vurdering av bruk av vikar ved fravær og omfang av ekstra støtte/assistent-

hjelp til barn med spesielle behov.

Det kan bli aktuelt å slå sammen ferietilbudet ved liten påmelding/få barn, f. eks. i jule- og

påskeferie.

SFO er et frivillig tilbud som skal gi barna et trygt opphold og stimulans gjennom lek, kultur og

fritidsaktiviteter. Mange familier benytter seg av tilbudet på SFO før og etter skolen. Vikevåg SFO har

91 barn og Mosterøy SFO 65 barn pr i dag. Barn med spesielle behov har rett til ekstra assistenthjelp i

SFO. Rådmannen er opptatt av å tilby slik støtte, men ser at det er nødvendig å vurdere omfanget.

Behov for å sette inn vikar med sykdom/fravær vurderes nøye. I ferier med liten påmelding kan det

være aktuelt å gi tilbudet på kun en skole/SFO.

I henhold til statsbudsjettet innføres det en uketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden for 1.-4.

trinn fra høsten 2013. Tilbudet skal være et gratis og frivillig tilbud for elevene.

Kulturskole

Budsjettrammene til kulturskolen nødvendiggjør følgende tiltak i 2013:

Reduksjon i årsverk/større bruk av gruppeundervisning kr 35 000

Økning i elevkontingent med kr 100 kr 25 000

Innføring av materialutgifter kr 24 000

Reduksjon kulturskoleopplæring voksne kr 80 000

Kulturskolen i Rennesøy gir et godt og variert kulturtilbud til barn og unge. Forruten rektor har

kulturskolen 15 lærere ansatt. Antall barn som får undervisning er 250, av disse er 127 danseelever. 23

barn står pr i dag på venteliste. Det er opprettet nytt tilbud i tegning og maling både på Vikevåg skule

og Mosterøy skole, samt tilbud i barneteater på Vikevåg.

Kulturskolen planlegger en innsparing på nærmere 0,1 årsverk. En del undervisning er enetimer, noe

som er dyrt å drifte. Som en tilpasning til driftsrammen vil man kunne slå sammen timer til mer

gruppeaktivitet og dermed spare ytterligere.

Rådmannen foreslår å øke kontingenten med kr 100. Årlig kontingent blir etter dette kr 2 300 for

individuell undervisning og kr 2 000 for gruppeundervisning. Kontingenten er likevel middels

sammenlignet med omkringliggende kommuner.



Rådmannen foreslår også å innføre en materialavgift pr elev for å dekke noe av utgiftene. Dette

innføres på lik måte som flere av våre nabokommuner har, en avgift for materiell, kopiering og andre

utgifter i forbindelse med undervisning. Dette blir i snitt årlig kr 100 pr elev.

Kulturskolen gir tilbud til voksne gjennom Mastrakoret og Rennesøy voksenkorps. Opplæringsloven §

13-5 sier følgende: ”Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk-

og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles.”

Bortfall av støtte til tilbud for voksne lå inne i vedtatt budsjett for 2012 men rådmannen valgte å

videreføre noe av støtten til disse gruppene mot at de medvirket i et samarbeid om opplæring og støtte

til kulturskoleelevene. Budsjettsituasjonen gjør nå at rådmannen foreslår bortfall av støtten til

voksenaktiviteter, som bør kunne baseres på selvkostprinsippet.

Målrettede satsingstiltak

Barnehageområdet har et sårt tiltrengt behov for faglig veiledning og kvalitetsutvikling, herunder

spesielt veiledning av nyutdannede førskolelærere, pedagogiske ledere på dispensasjon, barne- og

ungdomsarbeidere og assistenter. Utfordringene øker i takt med utbygging av nye barnehager og

rekruttering av flere tilsatte.

For å avlaste barnehagefaglig ansvarlig og lederne i barnehagene og imøtekomme behovet for

barnehagefaglig kvalitets- og kompetanseutvikling foreslår rådmannen å opprette en ny stilling som

pedagogisk veileder, med virkning fra 01.10.2013. Kostnaden i 2013 vil være 150 000 kroner.

Stillingen skal ha barnehagefaglig ansvarlig som nærmeste overordnede og ha base ved Skorpefjell

barnehage, men skal ha alle barnehager i Rennesøy som arbeidsområde.

For å styrke skolenes begynneropplæring i lesing og skriving foreslås avsatt 400 000 kroner til

målrettede tiltak i 2013. Styrkingen skal brukes til ekstra ressurser på 1. og 2. klassetrinn til

kompetansetiltak for personalet. Ressursen skal også kunne benyttes til språk-

/leseforberedelsestiltak i barnehagen.

Konkret disponering av midlene skal skje ut fra faglig vurdering, basert på bl.a. kartlegginger som

identifiserer elever som ligger under bekymringsgrense og trenger ekstra oppfølging. Nasjonale

prøver viser at skolene i Rennesøy har et forbedringspotensiale i forhold til leseferdigheter hos

elevene, spesielt på barnetrinnet. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for

prioritering av midlene. Randaberg interkommunale PPT trekkes aktivt med som faglig ressurs i

vurderingsprosessen. Tiltak skal settes inn så raskt som mulig; det er en kjensgjerning at elever som

faller fra allerede på de første klassetrinnene kan risikere å slite i resten av opplæringsløpet.

Mestring av grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er avgjørende for videre læring i skolen.

For å styrke kommunens tidlige innsats i barnehagen og grunnskolen mer generelt avsettes

1000 000 kroner i 2013 til prioriterte tiltak spesielt målrettet inn mot barn/elever med særlige

behov for tett oppfølging, enten i perioder eller på mer permanent basis. En hovedbegrunnelse er å

være i forkant og unngå/redusere omfanget av tiltak i form av spesialpedagogisk hjelp i

barnehage/spesial-undervisning i skolen hjemlet i enkeltvedtak.

Også denne strategiske ressursen skal disponeres med bakgrunn i faglige vurderinger av hvor

behovene er størst. Midlene skal bidra til å styrke kommunens kompetanse og kapasitet i forhold til

å avdekke, avhjelpe og forebygge forskjellige typer problemer hos barn, fortrinnsvis i barnehage og

på grunnskolens laveste klassetrinn. Tidlige tiltak, spissing og intensiv satsing individuelt eller i

grupper skal prioriteres. Kommunalsjef for Oppvekst og læring delegeres ansvar for prioritering av

midlene. Kommunens spesielle ressursgruppe for tidlig innsats trekkes aktivt med som faglig

ressurs i vurderingsprosessen.

For å styrke skolens innsats for å øke motivasjon og mestring på ungdomstrinnet og derigjennom å

forebygge problemer og frafall i videregående opplæring, avsettes en ekstraressurs på 100 000



kroner til innsats rettet mot valgfag på ungdomstrinnet og Ny Giv på 10. trinn. Prosjektet Ny Giv

har som forutsetning at mangelfulle kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den viktigste

forklaringsfaktoren for frafall i videregående opplæring. Prioriteringen kan derfor ses som et ledd i

strategien tidlig innsats, med positive konsekvenser for både de elevene det gjelder og for

samfunnsøkonomien.

Det legges inn 30 000 til prosjekt Ung mat.



utenfor

Trygge, gode og stimulerende

oppvekstmiljø for barn og

unge

Økning i antall klasser

(Rennesøy og

Mosterøy skoler)

264 000 1 158 000 2 154 000 2 520 000 Innenfor

Pedagogisk veileder i

barnehagene (oppstart

1. oktober)

150 000 600 000 600 000 600 000 Innenfor

Tilbud til 1 åringer,

økt vikar barnehagene

350 000 500 000 500 000 500 000 Innenfor

Styrke

begynneropplæring i

lesing og skriving

400 000 400 000 400 000 400 000 Innenfor

Styrke tidlig innsats i

barnehage og skole,

inkl.

delingstimer/styrking

av vikarbudsjett

1 000 000 1 000 000 800 000 800 000 Innenfor

Opprettholde 2012-

nivå lærerstillinger

1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000 Innenfor

Utvidelse valgfag +

Ny Giv (10. trinn)

100 000 100 000 100 000 100 000 Innenfor

Prosjekt ung mat 30 000 Innenfor

Kulturskoletilbud i

skole/SFO

69 000 69 000 69 000 69 000 Innenfor



HELSE OG VELFERD

Innledning

Tjenesteområdet Helse og velferd har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for

alle helse- og sosialfaglige tjenester i Rennesøy kommune. Ansvarsfeltet omfatter kommunens faglige

virksomhet knyttet til helsestasjon, psykisk helsevern, legekontor, fysioterapi, barnevern, NAV

Rennesøy, miljøtjeneste, hjemmesykepleie, korttids-/rehabiliteringstilbud, heldøgnstjenester

institusjon og bo- og aktiviseringstilbud til eldre.

Tjenesteområdets viktigste ansvarsområder er:

Planlegging, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innenfor de

forskjellige faglige enhetene på området.


Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg, samt ansvar for iverksetting av

vedtak.

Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak i alle virksomheter innenfor området.

Virksomheten innenfor de forskjellige fagenhetene i Helse og velferd styres av ulike lovverk med

forskrifter. Hovedambisjonen er å gi innbyggerne et helhetlig helse- og sosialfaglig tjenestetilbud av

høy kvalitet med faglig kompetente medarbeidere på alle felt innen tjenesteområdet.

Hovedutfordringer i Helse og velferd:

Økt oppmerksomhet mot helsefremmende tiltak og vridning av ressurser ytterligere mot

forebygging og tidlig innsats, herunder treffe med tiltak som har dokumentert effekt.

Sikre at lovpålagte oppgaver ivaretas og tjenesteytingen utvikles i takt med befolkningsøkningen,

herunder å dimensjonere de lovpålagte tjenestene i tråd med forsvarlighet, kvalitet og et verdig

tilbud.

Økte utfordringer knyttet til yngre brukere, spesielt innenfor psykiatri og rus.

Nye oppgaver knyttet til samhandlingsreformen.

Interkommunale samarbeidsløsninger med sikte på å sikre kvalitet på tjenestetilbudene og

redusere sårbarheten innenfor enkelte tjenesteområder.

Øke handlingsrommet for oppfølging i hjemmet for å redusere behov for institusjonsplasser.

Forbedret samhandling og samordning av tjenestene, spesielt i møte med brukere med behov for

sammensatt tjenestetilbud.

Rekrutteringsutfordringer.

Innenfor tilgjengelige budsjettrammer er prioritering mellom tjenestetilbudet til eldre og strategisk og

målrettet satsing på forebygging og tidlig innsats en utfordrende balanseøvelse.

Tjenesteområdet Helse og velferd favner faglig veldig bredt. Området har de siste årene vært preget av

store omstillinger og endringer. Eksempel på dette er intern omorganisering, oppbygging av nye

faglige enheter (NAV-kontor, miljøtjeneste), økt interkommunalt samarbeid (barnevern, gjeldsråd-

givning, kommunepsykolog), konkrete utviklingsprosjekter for å styrke innsatsen på områder som

tidligere var lavt prioritert (rus/psykiatri, forebygging og tidlig innsats) og aktivt arbeid for å

istandsette kommunen til samhandlingsreformens utfordringer.

Vi vil i 2013 videreføre internt organisasjonsutviklingsarbeid gjennom mer konkrete diskusjoner om

hvilke oppgaver som skal ha høyeste prioritet, og hvordan de skal/bør løses mest mulig effektivt med

akseptabel kvalitet.

I 2013 og de neste årene skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet:

Ferdigstillelse av kommunedelplan for Helse og velferd.



Rennesøy skal være i front i arbeidet med å følge opp nasjonale ambisjoner i Samhandlings-

reformen.

Flerfaglig satsing og koordinering av tidlig innsats rettet mot barn og unge, samt tiltak for å vri

mer av ressursbruken mot forebygging, skal ha høy prioritet. Vi vil ha fokus på koordinering og

satse på helhetlige løsninger og spissing av tiltak som gir dokumentert effekt.

Økt fokus på tverrfaglig samarbeid og samordning av kompetanse og ressurser skal skape bedre

sammenheng mellom forskjellige tjenester. De ulike tjenesteenhetene skal i størst mulig grad

fungere som en samlet flerfaglig ressursbase med felles forpliktelser.

Et tydelig folkehelseperspektiv, herunder bevisstgjøring om den enkeltes medansvar for egen helse

og bidrag til samfunnets bærekraftige utvikling.

Å møte og finne løsninger på økende utfordringer knyttet til boligsosialt arbeid og rus/psykiatri,

herunder fokus på tidlig innsats og forebygging.

Prioritere arbeidsmiljø, kompetansemobilisering og rekruttering – med ”rett person på rett plass”

som et hovedmål. Fortsatt fokus på å utvikle og rekruttere medarbeidere som gjennom

kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger kan møte framtidens store utfordringer innenfor

helse og velferdstjenestene.

Å ha et fortsatt kontinuerlig fokus på turnusordninger, arbeidsnærvær og rekruttering – for å

redusere en arbeidsbelastning som i deler av 2012 har forårsaket slitasje og høyt sykefravær i deler

av tjenesteområdet. Kombinasjonen av en vanskelig rekrutteringssituasjon og høyt sykefravær er

krevende.

Kontinuerlig arbeid for å få til en stadig mer effektiv organisering og utnyttelse av tilgjengelig

kompetanse og knappe ressurser. Strategisk IKT-satsing skal prioriteres i denne sammenhengen.

Kobling av turnus- og lønnssystem skal ha hovedfokus i 2013. Videre mål er å kvalitetssikre og

effektivisere økonomihåndteringen i skjæringspunktet mellom fag- og økonomisystemer, samt å

samordne fagsystemene og helsenett for å sikre effektiv og kvalitetsmessig informasjons-

utveksling mellom ulike avdelinger og nivå i helsetjenesten.

Utarbeide standarder for tjenestetilbudet som ivaretar det nye lovverkets krav til forsvarlighet,

kvalitet og et verdig tilbud.

Økt fokus og kompetanse på rehabilitering.

Demensomsorgen skal være prioritert fokusområde innen tilbudet til eldre.

Helse og velferd har følgende faste årsverk til disposisjon i 2013:

Årsverk Prosjekt

Fellestjenester og koordineringskontor 6,0 årsverk 1 årsverk knyttet til samhandling

og andre delprosjekt HV

0,8 årsverk psykolog. (inkl. salg)

Institusjonstjenester 20,75 årsverk

Hjemmesykepleie og korttids

rehabiliteringstjenester

14,2 årsverk

Bo- og aktiviseringstjenester for eldre 18,45 årsverk

Helsesøster/jordmortjeneste 3,25 årsverk 0,3 årsverk forutsettes prosjekt

finansiert.

Psykisk helsevern 1,8 årsverk

Legetjenester 7,2 årsverk

Fysioterapi 2,0 årsverk 0,2 årsverk finansiert samhandling

og prosjekt.

Barnevern 5,3 årsverk 1 årsverk salg tjenester og inkl.

0,5 årsverk fra FM

Miljøtjenester

12,7 årsverk



NAV 3,44 årsverk 1,5 årsverk boligsosialt arbeid og

rus har vært direkte knyttet mot

NAV og koordineringskontor.

Reduseres til 1,0 årsverk i 2013.

1 årsverk prosjekt gjeldsrådgiver

(inkl. salg)

Budsjettramme 2013 – Helse og velferd

Netto driftsramme for 2013 for Helse og velferd er kr 61 142 100. Sammenlignet med vedtatt budsjett

for 2012 innebærer dette en økning på kr 4 796 900.

Profil og hovedprioriteringer i Helse og velferd sitt budsjett: Innenfor stramme budsjettrammer har Helse og velferd de siste årene prioritert forebygging og tidlig

innsats, i tråd med kommuneplanens klare signaler om målrettet satsing spesielt rettet mot barn og

ungdom. Flere enheter i tjenesteområdet legger en betydelig innsats ned i det tverrfaglige arbeidet for

de yngste innbyggerne. Ytterligere prioritering og spissing av denne innsatsen vil være nødvendig i

2013, med spesielt mål å koordinere, spisse og satse på tiltak som har dokumentert effekt.

Tidlig innsats og forebygging er også et hovedperspektiv i kommunens satsing på folkehelsearbeid for

voksne. Videre nevnes at Rennesøy ligger langt framme med tanke på planlegging/oppfølging av

kommunens oppgaver knyttet til samhandlingsreformen, og at det legges stor vekt på å forbedre og

effektivisere arbeidsprosesser og samordning av tjenestetilbudet.

Viktige prioriterte tiltak inn i dette arbeidet er:

Koordinering av arbeidet med tidlig innsats via prosjektmidler, med fokus på samordning og

spissing av innsatsen. Fortsatt satsing på kommunepsykolog, med økt prioritering av barn og unge,

er en del av prioriteringen.

Styrking av helsestasjonen via legetjenesten, herunder og økt tilgang på helsesøster og lege i

skolene.

Økt fokus på fysisk aktivitet for barn og unge gjennom blant annet ”Frisk i friluft”.

Styrking av fagkompetansen knyttet til barn og unge: I barnevernet har samarbeid med Finnøy gitt

mulighet til rekruttering av medarbeidere med lang erfaring, og det satses på kompetanseheving

gjennom Kvellomodellen.

Helsestasjonen deltar i et opplæringsprogram som har fokus på tidlig oppdaging av psykisk helse,

og rusproblematikk og hvordan en kan motivere til endret adferd for personer/familier som har

problem.

Mottak og integreringsarbeid knyttet til flyktninger.

Opprettholdelse av forebyggende gruppeaktiviteter gjennom fysioterapien og deltakelse i den

regionale folkehelsetiltak som ”Frisk i friluft” og partnerskap for folkehelse.

Lavterskeltilbud innenfor psykisk helsevern, bl.a. gjennom samarbeid med Finnøy om felles

mestringskurs.

Styrking av legetjenesten for å bedre tilgangen til fastlege i kommunen og øke ressursinnsatsen

inn mot korttids-/rehabiliteringsavdelingen for å løse nye oppgaver som følge av samhandlings-

reformen. Styrket tilsynslegefunksjon vil gi økt kvalitet på oppfølging av eldre i institusjon.

Styrket tverrfaglig arbeid skal bidra til økt kvalitet på rehabiliteringen og over tid redusere den

totale belastningen innen omsorgsfeltet.

Satsing på IKT-verktøy som skal lette dokumentasjon, samordning og samhandling og på sikt

frigjøre tid fra administrativt til faglig/brukerrettet arbeid.

Tidlig bruk av trygghetsalarm og medikamentadministrasjon for å forebygge og utsette økte

hjelpebehov.

Opprettholde tilbudet på aktivitetssenteret.



Budsjett 2013 – hovedkonsekvenser for tjenesteområdet.

Som nevnt i innledningen har tjenesteområdet de siste årene vært igjennom store omstillinger og

endringer. For å tilpasse virksomheten til budsjettrammene for 2013 og resten av økonomiplan-

perioden, samt ta tak i endringer og nye oppgaver som kommer fremover, vil vi innenfor

tjenesteområdet i 2013 videreføre internt organisasjonsutviklingsarbeid gjennom mer konkrete

diskusjoner om intern organisering, hvilke oppgaver som skal ha høyeste prioritet og hvordan de

skal/bør løses mest mulig effektivt med akseptabel kvalitet. Vi vil systematisk gå gjennom alle

arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser i lys av følgende spørsmålsstillinger:

Hvilke oppgaver må løses – og på hvilken måte kan de mest mulig effektivt løses slik at de

tilfredsstiller lovverkets krav til forsvarlighet, kvalitet og verdighet?

Hvem er best egnet til å utføre de forskjellige oppgavene?

Hvor ligger et klart effektiviseringspotensial – spesielt i forhold til forbedring av rutiner og

systemer?

Hvor ligger et forbedrings- og utviklingspotensialet gjennom bedre samordning og fleksibilitet?

Konkret vil vi se på omsorgstjenestene og tjenestene til yngre brukere hver for seg, med spesielt fokus

på de tjenester vi yter på tvers av enheter og avdelingsgrenser.

Noen konkrete konsekvenser av budsjettfor 2013 vil være:

Via prosjektmidler har vi de siste årene jobbet målrettet med ungdom som faller utenfor skole og

arbeidsliv. Som følge av at prosjektstillingene i 2013 ikke fullt ut vil bli erstattet, vil innsatsen i

innenfor den totale oppgaveporteføljen til NAV og koordineringskontoret omprioriteres. Samtidig

flyttes ansvaret for mindreårige flyktninger til barnevernet, uten at tjenesten tilføres flere ressurser.

Det foreslås bemanningsreduksjon med færre ressurser til aktivitets- og fritidstilbud i miljø-

tjenesten. Videre vil det bli foretatt en gjennomgang av driftsmodellen i tjenesten for å nytte

ressursene mer effektivt og tilpasse driften til et reelt behov for tettere oppfølging av en mer

variert og sammensatt brukergruppe. Inntekter ved salg av tjenester vil gå ned som følge av økt

tjenestebehov i egen kommune.

De vedtatte driftsinnsparingene innenfor omsorgstjenestene fra 2012 foreslås videreført, samtidig

som prioriteringen av hjemmetjenester og rehabilitering opprettholdes.

Tilbudet om individuelle aktiviseringstiltak og støttekontakttjenester til eldre vil reduseres.

Mer utfyllende informasjon om prioriteringer og konkrete virkninger av budsjettforslaget framgår av

påfølgende omtale av de enkelte enhetene.

Fellestjenester - koordinering og felles satsingsområder:

Fellestjenestenes funksjon innenfor Helse og velferd handler dels om overordnet og enhetsover-

gripende planleggings-, samordnings- og oppfølgingsoppgaver, dels om prosjektrettet utviklingsarbeid

knyttet til bl.a. samhandlingsreformen og utvikling av ny kommunedelplan for Helse og velferd.

Fellestjenestene er viktige for å sikre strategisk og langsiktig utvikling av tjenesteområdet samlet sett

og må fortsatt prioriteres. Det er imidlertid behov for en gjennomgang for å vurdere hvor mye tid som

skal brukes på overordnet nivå til fortløpende oppfølging av enhetene innenfor fag, økonomi og

personalforvaltning.

Rådmannen vil i 2013 se nærmere på størrelse og bruk av den samlede ressursen til ledelse og

overordnet samordning, planlegging og felles oppgaveløsning innenfor Helse og velferd, og ev. sette i

verk tiltak med sikte på å få en enda mer optimal organisering og ressursutnyttelse på området.

Kommunedelplan:

Kommunedelplan for Helse og velferd skal ferdigstilles i 2013. I lys av de store utfordringene som

ligger framfor er det viktig å få ferdigstilt en plan som kan gi klare føringer for prioritering og

utvikling innenfor tjenesteområdet de neste 10-15 årene. I planarbeidet vil vi ha et høyt fokus på



brukermedvirkning på systemnivå, både for å få kartlagt forventninger og behov og for å få større

oppmerksomhet på den enkeltes ansvar for egen helse og dermed også for utviklingen av tjeneste-

behovet i fremtiden.

IKT:

For å fremme samhandling, samordning og koordinering av tjenestetilbudet vil Helse og velferd i 2013

prioritere følgende IKT-tiltak:

Utnytting, opplæring og kvalitetssikring av bruken av systemet Notus og kobling mot

lønnssystem. Dette vil effektivisere arbeidsoperasjoner knyttet til lønn, personalarbeid/turnus og

bemanningskoordinering/innleie av vakter.

Videre arbeid med meldingsutveksling mellom avdelinger i kommunene og mellom kommunen og

eksterne instanser ift. helseopplysninger. Dette vil være både tidsbesparende og viktig for

samordning og samhandling av tjenestetilbudet.

Prioritere kobling mellom fagapplikasjoner og økonomisystem. Dette vil medføre mer effektiv

brukeroppfølging, spesielt innenfor sosialtjenesten/NAV.

Gjennomgå og vurdere om dagens IKT-løsning på helsesenteret er tilfredsstillende.

Samhandlingsreformen:

Folkehelse, og forebygging.

Helse og velferd vil som følge av nytt lovverk ha et økt ansvar for å sikre satsing på forebygging og

tidlig innsats. Kartlegging av risikofaktorer og sosiale utfordringer i kommunen, samt hvilke tiltak

kommunen skal prioritere i så måte, vil være fokusområde i ny kommunedelplan.

Ansvar for folkehelse, tidlig innsats og forebygging er et fellesanliggende som må følges opp på tvers

av tjenesteområder og forvaltningsnivå. Helse og velferd har et spesielt ansvar knyttet til denne

koordineringen.

Rådmannen mener at det i folkehelsearbeidet er viktig å prioritere samarbeid med eksterne instanser

og frivillige. Vi har i 2012 fått til en satsing på ”Frisk i friluft”. Denne satsingen vil inngå som sentralt

tiltak når Rennesøy i 2013 planlegger å bli med i regionalt partnerskap for folkehelse. Innenfor

samhandlingsreformprosjektet er det nedsatt en arbeidsgruppe som ser på forebyggings- og folkehelse-

tiltak som kan være felles for Finnøy og Rennesøy.

Kartlegging av Pasientforløp

Gjennom kartlegging av pasientforløp kvalitetssikres arbeidsoppgaver/arbeidsflyt ift. ulike

pasientgrupper. Prosessen avdekker hvor i arbeidet det finnes klare forbedringspunkter, oppgaver hvor

det bør samarbeides med andre og hvor det er behov for mer kompetanse og/eller ekstern hjelp.

Akutt døgnplasser og videre organisering av legevakten

Innen 2016 må kommunen ha på plass et akuttdøgntilbud i egen eller annen kommune. Det må i løpet

av 2013 foreligge et beslutningsgrunnlag for hvordan Rennesøy vil organisere et slikt tilbud.

Rådmannen mener at spørsmålet henger sammen med fremtidig organisering av legevakttjenesten, da

tilgang til lege er helt sentralt i forbindelse med akuttplasser.

Det tas sikte på å beholde dagens legevaktsamarbeid. Det legges fram en plan for utfordringer knyttet

til legedekning opp mot samhandlingsreformens krav om legedekning til akuttplasser.

Saksbehandling og koordinering:

Helse og velferd fikk i 2012 nytt lovverk å forholde seg til. I løpet av året har vi fått på plass nye

rutiner i saksbehandlingen og tilpassing av vedtak knyttet til nytt lovverk. Det vil fremdeles måtte

brukes noe tid på implementering av dette i 2013.

Nytt lovverk pålegger kommunen å oppfylle innbyggernes rett til et forsvarlig og verdig tjenestetilbud.

Det er i lys av dette viktig å diskutere og avklare basis i lys av følgende spørsmål: Hva innebærer et



verdig tjenestetilbud i Rennesøy kommune? Hvor skal vi legge listen for et forsvarlig tilbud innenfor

de ulike tjenestene? Det er behov for å utarbeide og få politisk vedtatt noen standarder for nivået på

kommunen sitt tjenestetilbud innen helse- og velferdsområdet. Dette arbeidet er påbegynt i 2012, men

må prioriteres også i 2013.

Videre arbeid med å videreutvikle og styrke bruken av individuell plan (IP) vil være viktig for å styrke

kvaliteten og samordningen av tjenestetilbudet.

Fellestjenestene har utfordringer knyttet til å prioritere utviklingsarbeid innenfor saksbehandling og

koordinering da vi har valgt å ikke prioritere og bruke vikarressurser knyttet til HTV arbeid, og

saksbehandlerne da i stor grad må prioritere den daglige saksbehandlingen. Det fortløpende

saksbehandlingsarbeidet har økt i mengde knyttet til samhandlingsrefomen.

Arbeidsmiljø, kompetanse mobilisering og rekruttering

Å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere er helt avgjørende for god løsning av oppgavene i

en tjeneste som må være på vakt 24 timer i døgnet. Utfordringene er komplekse, Rennesøy opererer i

et arbeidsmarked prege av hard kamp om arbeidskraft og kompetanse.

Våre tiltak fremover vil blant annet være:

Utnytte optimalt mulighetene i arbeidsverktøyet Notus i bemanningsplanleggingen, herunder å

unngå ressurssløsing på feil bruk av verktøyet.

Utprøving av lange vakter på helg i deler av omsorgstjenestene.

Fokus på arbeid med arbeidsmiljø og arbeidsnærvær, med fokus på tydeliggjøring av ledernes og

de ansattes ansvar og roller.

Gode prosesser for utvikling og rekruttering av medarbeidere med de kunnskaper, ferdigheter,

evner og holdninger som er viktigst for å møte utfordringer og krav i helse og velferds-tjenestene.

Å bruke potensialet i prosjektene ”Saman om ein betre kommune” og prosjekt

samhandlingsreformen i forbindelse med vurdering av behov for kompetanse/bygge kompetanse. I

2013 har kommunen fått ekstern finansiering til prosjekt med fokus på kvalitetssikring og

opplæring knyttet opp mot dokumentasjon og journalføring.

Barnevern

Sammenlignet med andre kommuner har Rennesøy tradisjonelt hatt lave kostnader til barnevern-

tjenester utenfor hjemmet. De senere årene har imidlertid bragt kommunen opp på et nivå rundt

gjennomsnittet av norske kommuner.

Via samarbeid med Finnøy og kommunal styrking av tjenesten via midler fra Fylkesmannen har

Rennesøy nå en grunnbemanning for saksbehandling i barnevernet med 5,3 årsverk. I 2013 vil vi

prøve ut 60 % merkantil ressurs. Det vil frigjøre mer av den faglige ressursen til faglig oppfølgings-

arbeid. En vil mot slutten av 2013 evaluere om dette er en god måte å bruke ressursene på.

Rådmannen følger utviklingen i barnevernet tett med tanke på bemanningsbehov. Erfaringer fra andre

kommuner viser at målrettet satsing på tidlig innsats og tidlig melding til barnevernet øker antallet

saker til behandling. Samlet sett er dette en positiv utvikling, men det forårsaker samtidig økt trykk på

saksbehandlerressursene. Rådmannen erkjenner uansett at det i lys av befolkningsøkningen og mål om

strategisk satsing på tidlig innsats for de yngste aldersgruppene vil være behov for gradvis styrking av

denne tjenesten.

Rennesøy kommune vil i 2013 delta i arbeid med å utrede et eventuelt vertskommunesamarbeid med

Finnøy og Randaberg. Det er etter rådmannens oppfatning viktig å lete etter løsninger som på en best

mulig måte kan gi barn, unge og familier som sliter bedre hjelp og oppfølging. Rådmannen er ikke i

tvil om at forpliktende interkommunale samarbeidsmodeller på området vil tvinge seg fram. Uansett

framtidige samarbeidsmodeller vil Rennesøy kommune ta sitt ansvar for videreutvikling av en

helhetlig innsats for barn, unge og foreldre som trenger hjelp og støtte fra barnevernet. Et



nøkkelspørsmål i prosessen framover vil være å få vurdert i hvilken grad en vertskommunemodell lar

seg kombinere med en vedtatt ambisjon om strategisk satsing på helhetlig tidlig innsats med tett

tverrfaglig samhandling mellom flere lokale instanser og aktører, og hvordan man kan løse de mest

krevende og komplekse sakene i barnevernet. Svaret på slike spørsmål vil til slutt bli avgjørende for

konklusjoner i forhold til valg av fremtidig interkommunal samarbeidsmodell.

Barnevernet klarer med nåværende belastning å håndtere oppfølging av mindreårige flyktninger. Det

forutsetter effektivt og godt koordinert samarbeid om oppfølgingen sammen med NAV og miljø-

tjenesten. Foreslåtte reduksjoner totalt i disse enhetene krever en prosess for mest mulig effektiv drift

av tverrfaglige tjenester.

Enhet for helsetjenester og folkehelse

I løpet av 2012 er det gjennom intern organisasjonsjustering gjort endringer mht. samordning av

ansvaret for deler av helsetjenestene. Ledende helsesøster har som enhetsleder for forebygging og

folkehelse fått delegert ansvar for å koordinere arbeidet i regi av legetjenestene, fysioterapi,

helsestasjon og psykisk helsevern. Rådmannens begrunnelse har vært å optimalisere arbeidet med å se

ting i sammenheng for å oppnå helhet i det forebyggende folkehelsearbeidet, og for å bruke ressursene

mest mulig effektivt. Det er framfor alt lite tjenlig at man innenfor hvert av disse små fagområdene

skal bruke mye ressurser på økonomi- og personaloppgaver.

Mulighetene for å forbedre IKT-systemene ved helsesenteret skal utredes i 2013, med sikte på å

frigjøre mer tid til faglig arbeid. Man skal for eksempel utrede systemer for SMS-/Internett-basert

time- og reseptbestilling.

Med tanke på virksomheten i 2013 nevnes spesielt:

Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten prioriterer tverrfaglig samarbeid for å spisse satsingen på tidlig

innsats for barn og unge og har ansvaret for koordinering av dette arbeidet i kommunen. Tilbudet ved

helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud med god tilgjengelighet. Helsestasjon og skolehelse-

tjeneste prioriterer lovpålagte oppgaver knyttet til forebygging.

Rådmannen ser på disse tjenestene som de lokale forebyggingsarenaene som favner aller bredest i

forhold til å kunne oppdage problemer og komme inn med hjelp til barn og foreldre på et tidligst mulig

tidspunkt. Helsestasjonen er derfor navet i et bredt tverrfaglig samarbeid om slike oppgaver. Det tas

derfor sikte på å opprettholde nåværende bemanning, som gir muligheter for å kombinere denne

satsingen med effektiv utførelse av lovpålagte oppgaver i takt med den store befolkningsøkningen. 25

% jordmortjeneste vurderes foreløpig som tilstrekkelig sett ut fra etterspørsel.

Fysioterapitjenester

Fysioterapitjenestene vil fortsatt ha fokus på utvikling av tiltak av forebyggende og helsefremmende

karakter, herunder tiltak i samarbeid med frivilligsentralen. En vil vurdere nærmere deltakelse i ev.

samarbeidsprosjekt med andre kommuner som ledd i arbeidet med oppfølging av samhandlings-

reformen. Kartlegging av frisklivssentral vil være prioritert i denne sammenheng.

Det registreres et økende behov for fysioterapitjenester i forbindelse med barn med omfattende behov

og kroniske sykdommer. Samhandlingsreformen medfører økt behov for fysioterapibistand i rehabili-

teringsarbeid både på institusjon og i hjemmetjenesten. Reformen medfører også at ortopediske

pasienter skrives fortere ut og har behov for mer intensiv daglig fysioterapibehandling.

Fysioterapi er viktige i mange folkehelseaktiviteter. På dette feltet er samarbeidet med frivillig-

sentralen og frivillige organisasjoner fortsatt viktig og nødvendig. Fysioterapeutene har videre en aktiv

rolle inn i satsingen på ”Frisk i friluft” og ev. framtidig deltakelse i partnerskap for folkehelse.



Driftsavtalene er et viktig bidrag inn i det totale fysioterapitilbudet i Rennesøy. Endring av

finansieringsordningene i forhold til slike avtaler har medført behov for en viss omlegging av praksis.

Rådmannen har, etter en samlet vurdering, kommet til at driftsavtalene nå skal organiseres slik at

fysioterapeuter med slike avtaler får utbetalt driftstilskudd, men ikke er bundet til å drive i kommunale

lokaler. Dette er vanlig praksis i de fleste kommuner. Nyordningen gir et visst inntektstap på kort sikt,

men rådmannen vurderer at det over tid vil gi et bedre totaltilbud til kommunens innbyggere.

Psykisk helsevern

Det registreres økende utfordringer innenfor området psykisk helsevern generelt, og i skjæringspunktet

mellom psykisk helse og rus spesielt. I prioriteringssammenheng må det finnes en fornuftig balanse

mellom tidlig intervensjon og ivaretakelse av brukere med omfattende hjelpe- og oppfølgingsbehov. Å

prioritere tiltak som gir samfunnsøkonomiske gevinster på sikt kan måtte medføre svært tøffe

prioriteringsdilemma i møte med krevende enkeltsaker her og nå.

Behovene for faglig hjelp fra psykisk helse er økende. Psykisk helse er et lavterskeltilbud med tidlig

innsats som et prioritert mål. Kommunens tilbud er basert på tilgjengelig kompetanse og kapasitet i

enheten. I tillegg drar enheten stor faglig nytte av kommunepsykologressursen.

Psykisk helse kan tilby god kompetanse innenfor områdene kognitiv terapi, kursledelse mestring av

belastning (KIB) og mestring av depresjon (KID), overdrevet dataspillaktivtet og spillavhengighet. Vi

er opptatt av å utnytte kompetansen i et stadig bredere interkommunalt samarbeid og å styrke

fagkompetansen skritt for skritt. Tjenesten har hatt og vil ha fokus på veiledning og internundervisning

til andre tjenesteytere.

Psykisk helsevern har et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom Ryfylke DPS, avd.

Randaberg.

Etter en samlet faglig vurdering er dagtilbudet til brukere med psykiske vansker lagt ned. Vurderingen

har vært at det finnes faglig bedre aktivitetsformål å bruke knappe personalressurser på. Prioritering av

dagtilbud/-aktiviteter vil avklares som ledd i arbeidet med ny kommunedelplan.

Legetjenester

Kommunen har styrket legetjenesten ut fra en bevisst prioritering av innsats rettet mot barn og unge,

utfordringer i forbindelse med samhandlingsreformen og styrket oppfølging innen eldreomsorgen.

Bedret tilgang på fastlege i kommunen og flere ressurser inn i korttids-/rehabiliteringsavdelingen

styrker arbeidet for å løse oppgavene i samhandlingsreformen, og forbedret tilsynslegefunksjon øker

kvaliteten på oppfølging av eldre i institusjon.

I forbindelse med samhandlingsreformen vil eksisterende legevaktssamarbeid vurderes med tanke på

formålstjenlig og fremtidsrettet organisering og reduksjon av kostnadene. Legevaktsfunksjonen vil ha

stor betydning for muligheten til å etablere et framtidig akutt ø-hjelpstilbud i legevakts kommunene.

I budsjettrammen for 2013 er det lagt inn en inntekt gjennom tilskudd eller salg av

kommunelegetjenester. Denne inntekten forutsettes i økonomiplanen å komme via økte egenandel-

inntekter. Det må påregnes at det i forbindelse med overgang fra 3 til 4 legestillinger tar noe tid før

inntektene kommer, siden fastlegelistene ikke blir fulle umiddelbart.

NAV Rennesøy

NAV Rennesøy har vært i drift i 4 år og er nå inne i en mer stabil driftsfase. Siste året har av ulike

årsaker vært preget av en del utskifting av personell. Slike faser synliggjør tydelig sårbarheten ved

mindre kontor.

I samråd med NAV Rogaland har rådmennene i Finnøy og Rennesøy tatt initiativ til en utredning av et

utvidet formelt samarbeid mellom de to kontorene. Bakgrunnen er et ønske om å se på om et

samarbeid vil styrke håndteringen av kompleksiteten i de tjenestene som NAV yter og redusere



sårbarheten. En tror og det vil være et betydelig potensial i å bygge generell kompetanse som gjør at

flere kan løse samme oppgave.

NAV har en helhetlig tilnærming til brukerne, med fokus på arbeid og aktivitet. Målet i 2013 er å få til

en stadig mer helhetlig oppgaveløsning som medfører at statlige og kommunale virkemidler ses i

sammenheng og utnyttes til beste for den enkelte bruker. Uavhengig av et ev. utvidet samarbeid med

NAV Finnøy vil det bli gjennomført interne prosesser med sikte på å gjøre justeringer i forhold til

hvordan man løser oppgavene innenfor kontoret.

Rådmannen har i budsjettforslaget for 2013 redusert rammen til NAV med et halvt årsverk.

Reduksjonen må tas innenfor hele oppgaveporteføljen på NAV.

NAV-kontoret har innenfor sin kommunale oppgaveportefølje arbeidskrevende rutiner og

arbeidsverktøy. Konkret vil det i forbindelse med økonomisk sosialhjelp jobbes for å effektivisere

fagsystemet Socio og koble dette opp mot kommunens økonomisystem. Videre må en lage gode

rutiner og retningslinjer knyttet til den kommunale oppgaveporteføljen. Vi må videre fortsatt ha fokus

på hvordan vi kan bruke Husbank- og startlånordningene på en mest mulig tjenlig måte, med sikte på å

sette brukere i stand til å finansiere en plass og bo enten ved å leie eller eie egen bolig er svært viktig.

Rådmannen søker i 2013 om å endre kategori for husleie på kommunale boliger. Dette vil gi

kommunen høyere leieinntekter som blir dekket av statlig refusjon.

De siste årene er NAV’s tjenestetilbud fortrinnsvis styrket gjennom tilgang til eksterne prosjektmidler/

-stillinger, konkret via prosjekter på områdene boligsosialt arbeid, rus og gjeldsrådgivning. Prosjekt-

stillingene har avlastet betydelig i det sosialfaglige arbeidet knyttet til de kommunale oppgavene og

bidratt til at man kommer tidlig inn med hjelpetiltak og klarer å jobbe systematisk med å holde den

enkelte bruker i arbeid og aktivitet. Ungdom mellom 18 og 24 år er en prioritert mål for tett og indivi-

duell oppfølging. Gjennom en slik strategi har vi langt på vei maktet å redusere tallet på innbyggere

med behov for sosialhjelp, til tross for befolkningsvekst og økt press på NAV’s tjenester totalt sett.

Utskifting av personell og økt sykefravær i 2012 har dessverre rammet denne satsingen og bidratt til at

vi ikke har klart å holde trykket oppe som ønsket. Konsekvensen er blitt at man har slitt med å holde

den prioriterte målgruppa i aktivitet. Dette medfører økte kostnader til oppfølging og økonomisk

støtte. Rådmannen har i sitt budsjettforslag videreført 1 årsverk knyttet til rus og boligsosialt arbeid.

Kommunens mål for mottak og integrering av flyktninger er i 2013 satt til 5 voksne og 2 mindreårige.

Et så lavt antall er i hovedsak knyttet til liten tilgang til boliger. Samtidig gjør rammene i budsjettet at

vi må gjøre prioriteringer innenfor hele oppgaveporteføljen og det kan og medføre noe redusert

oppfølging ift. flyktninger.

Uavhengig av budsjettrammer vil rådmannen i 2013 foreta en gjennomgang av kommunens samlede

oppgaver knyttet til flyktningarbeidet – med fokus på samarbeidet mellom NAV, miljøtjenesten,

barnehage, skole, barnevern, vaktmestertjeneste og økonomiavdelingen. Flyktningearbeidet er et

område der samordning og effektivt samarbeid blir utfordret spesielt.

Miljøtjenesten og tjenester til yngre brukere

Behovet for miljøtjenester internt i Rennesøy kommune har økt i løpet av 2012. Konkret har det

medført mindre muligheter for salg av tjenester. Vi har valgt en organisering av tjenesten som gir rom

for en effektiv bruk av ressursene, men som samtidig forutsetter stor grad av fleksibilitet og løsnings-

fokus hos de ansatte.

I løpet av det siste året har behovet dreid mot oppfølging av en mer variert og sammensatt bruker-

gruppe og utenfor Langemann. Flere av tjenestene ytes etter bestilling både fra barnevern og NAV.

For å få dette til på en optimal måte, innenfor stramme økonomiske rammer, kreves samordning og

samhandling og et fornyet fokus på fleksibilitet og effektiv oppgaveløsning. Det er behov for en

gjennomgang av driftsmodellen på miljøtjenesten for å nytte ressursene mer effektivt og tilpasset



behovet som i større grad nå er dreid mot oppfølging av en mer variert og sammensatt brukergruppe.

En vil endre brukeroppfølging fra individuell oppfølging til grupper der det er forsvarlig.

I rådmannens budsjettforslag er det foreslått videreføring av reduksjon med 0,5 årsverk. I tillegg må

det foretas bemanningsreduksjon tilsvarende 500 000 kroner. Med bakgrunn i gjennomgang av

driftsmodell og oppgaveløsning på Langemann og kommunens opplegg for oppfølging av yngre

brukere, kan det bli aktuelt å styrke enheten noe gjennom omdisponering innenfor tjenesteområdets

totale ramme.

Omsorgstjenestene med base på Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter

Gjennom hele 2012 har man jobbet med gjennomføring av omstrukturering av omsorgstjenestene.

Etter omleggingen har vi bare periodevis hatt ventelister på langtidsplass eller heldøgnsbolig for eldre,

og vi har i hovedsak kunnet ta imot utskivingsklare pasienter. Tallet på korttidsopphold har i 2012

vært 91, fordelt på 31 pasienter. Vi har hatt et gjennomsnittlig belegg på 7,5 sengeplasser.

Helse- og omsorgstrappen er et viktig redskap i planlegging og prioritering av disse tjenestene:

Trinn 1 – Helsefremmende tiltak

Trinn 2 – Forebyggende tiltak

Trinn 3 – Tjenester til hjemmeboende

Trinn 4 – Døgntilbud korttid i sykehjem

Trinn 5 – Døgntilbud via sykehjem langtid eller heldøgns botilbud.

Vi trenger en systematisk gjennomgang på de tjenester vi gir for å vurdere om de gis på rett

omsorgsnivå. Er der samsvar mellom vedtak og de tjenester vi utfører? Har vi gode nok systemer som

fanger opp og dokumenterer svikt i de tjenester vi gir?

Prioriterte tiltak innenfor omsorgstjenestene

Å videreutvikle et enda tettere samarbeid med frivilligsentralen om aktivitetstilbudet.

Å opprettholde fysioterapitjenestens samarbeid med frivilligsentralen om et bredt tilbud til eldre.

Å vurdere forebyggende tiltak ved hjemmebesøk som ledd i arbeidet med ny kommunedelplan for

Helse og velferd.

Nøkkeltjenester knyttet til forebygging og tidlig innsats er hjemmehjelp, trygghetsalarm og

middagsombringing Trygghetsalarm, middagsombringning og hjemmehjelp opprettholdes, da

dette er å anse som forebygging og tidlig innsats.

Styrkingen av bemanning knyttet til samhandlingsreformen opprettholdes.

Knyttet til kompetanseheving prioriteres blant annet demens, dokumentasjon og etisk

kompetanseheving og rehabilitering.

Vi har fokus områder knyttet til utvikling av demensomsorgen og rehabiliteringstjenestene.

Bo og Rehab prioriteres med tråløst nettverk. Dette er det økt etterspørsel etter blant eldre og vil gi

nye muligheter for aktiv eldreomsorg.

Institusjonstjenester – langtidsplass institusjon

Omstruktureringen på bo- og rehabiliteringssenteret har gitt rom for å samle tilbudet til brukere med

behov for heldøgnstjenester på en bedre måte. Det øker muligheten for en mer optimal drift. Etter

omleggingen har vi bare periodevis hatt venteliste til langtidsplass, erfaringene viser at behovet for

økning av antallet plasser var reel. I perioder med noe ledig kapasitet har vi gitt tilbud til

rulleringspasienter, korttidspasienter og palliasjonspasienter. Slik vil det også bli i 2013.

Rådmannen forslag til budsjettramme gir:

Strengere prioritering av individrettede tiltak til beboerne. Stell og måltidssituasjoner må

prioriteres på bekostning av spesielle tilbud til den enkelte, - eks. uteaktiviteter, alenesamtaler med

personalet og andre former for individuelt tilpassede opplegg.

Reduserte muligheter for faglig oppdatering og pårørendearbeid.



Mindre muligheter for å prioritere rekrutteringstiltak, med negative konsekvenser i en tid med økt

konkurranse om sykepleiere og fagarbeidere.

Endelig budsjett konkluderer med at en skal vektlegge at beboere på institusjon skal oppleve

livskvalitet. De skal få sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov dekket.

Bo- og aktiviseringstjenester

Tjenestetilbud i omsorgsboligene omfatter ansvar for 20 boliger med heldøgns tilsyn, til sammen 23

beboer på ulike omsorgsnivå. Normal bemanning i løpet av uken er 4 ansatte på dagvakt og 3 ansatte

på aftenvakt.

Rådmannens forslag til budsjett innebærer videreføring av vedtatte innsparinger gjennomført i 2012.

Konsekvensene blir redusert bruk av innleid personell ved ulike typer fravær, i snitt en reduksjon med

2,5 vakter i uka.

Brukerne i boligene trenger mye hjelp til daglige gjøremål. Vi klarer å levere lovpålagte oppgaver

innenfor budsjettrammen. Rådmannen registrerer imidlertid at det i 2012 har vært utfordringer med

slitasje og sykemeldinger blant personalet. Også innenfor dette området må arbeidsoppgaver og

arbeidsprosesser gjennomgås for å kunne yte forsvarlige tjenester innenfor eksisterende rammer og

organisere arbeidet på kan redusere belastningen på de ansatte.

Aktivitetstjenester og støttekontakt til eldre:

Kommunens tilbud om aktivsering og støttekontaktjenester til eldre er en viktig del av en helhetlig

strategi for tidlig innsats. En kombinasjon av tilbud fra kommunen og frivillige er viktig.

Aktivitetssenteret bidrar til at mange eldre kan bli boende hjemme i egen bolig uten særlig større

behov for andre kommunale tjenester.

Budsjettrammene for 2013 medfører at driften på aktivitetssenteret videreføres på 2012-nivå. Tilbudet

vil stenges eller reduseres i feriene. Videre innebærer budsjettforslaget redusert tilbud om

støttekontakter til eldre. I praksis gir det mindre muligheter for individuelt tilpasset aktivisering.

Rådmannen mener likevel at Rennesøy samlet sett har et godt aktivitetstilbud til eldre, gjennom tett

samarbeid mellom kommune og frivilligsentralen.

Hjemmesykepleie, korttids-/rehabiliteringsavdeling og hjemmehjelp

For å få til en optimal utnyttelse av knappe ressurser vil det være viktig å se til at korttidsplassene blir

brukt til rett formål. Omleggingen ved bo- og rehabiliteringssenteret har gitt en mer hensiktsmessig

bruk av korttids- rehabiliteringsplassene, og kapasitetsøkningen med 8 plasser gjør kommunen bedre i

stand til å ta i mot utskrivingsklare pasienter. Belegget på korttidsplassene har i 2012 i gjennomsnitt

vært 7,5 pasienter. Vi har ikke hatt kapasitet til å selge plasser.

Samhandlingsreformen forutsetter gjennomtenkt prioritering knyttet til tildeling av ulike heldøgns-

tilbud. Kapasitet og kompetanse nyttes slik at vi er klar for å ta hjem pasientene når de er

ferdigbehandlet på sykehus. Det krever en mer omfattende vurdering før mottak, større tempo og

tilgjengelighet og personale med evne til hurtig omstilling til variasjon i oppgaver og utfordringer.

Det ble i 2012 lagt inn ressurser til økt bemanning for å kunne møte de nye oppgaver som følger med

samhandlingsreformen.

Samhandlingsreformen gir økt fokus på effektiv rehabilitering både på korttidsavdelingen og i

hjemmetjenestene, og vi har fokus på å styrke kompetansen og få til en stadig mer målrettet

rehabiliteringsinnsats. Styrkingen som ble lagt inn med samhandlingsreformen brukes fleksibelt

mellom hjemmesykepleien og korttids-/rehabiliteringsavdelingen dette for å styre ressursene der

pasienten er til enhver tid.



Innenfor hjemmetjenester og korttids/rehabiliteringstjenester videreføres innsparingstiltak fra 2012

med reduksjon i bruk av vikar. Dette vil i praksis gi reduksjon av bemanningen 2 dager i uka.

Konsekvensen blir økt press på prioritering av lovpålagte oppgaver og lite rom for forebyggende

individuelle tiltak som kan redusere/utsette behov for tyngre tjenester.


Delmål fra

kommuneplanen

Resultatmål 2013 2014 2015 2016 Innenfor/u

tenfor

Tidlig innsats som

ledetråd i

tjenesteutviklingen

Omgjøring av prosjekt

stilling rus og boligsosialt

arbeid til fast stilling.

524 000 524 000 524 000 524 000 Innenfor

Tjenestetilbud i bolig 1 400 000 1 400 000 1 400 000 1 400 000 Innenfor

Bemanning knyttet til nye

heldøgns boliger

0 0 0 2 000 000 Utenfor

Bemanning

omsorgstjenesten

500 000 200 000 200 000 200 000 Innenfor

Rådgiver Helse og velferd 600 000 600 000 600 000 Utenfor

Gjeldsrådgiver 260 000 260 000 260 000 Utenfor

Omgjøring av prosjekt

stilling

kommunepsykolog og

prosjektleder tidlig innsats

til fast stilling.

750 000 750 000 750 000 750 000 Innenfor



KULTUR OG SAMFUNN

Innledning

Kultur og samfunn har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle tjenester og

tiltak innenfor områdene arealplanlegging, byggesaksbehandling, kart- og oppmålingstjenester,

kulturforvaltning (inkl. bibliotek, frivilligsentral og barne- og ungdomsarbeid), landbruk og

miljøforvaltning, drift, vedlikehold og forvaltning av offentlige veier, bygg og anlegg, samt oppfølging

av enkelte mindre bygge- og anleggsoppdrag.

Tjenesteområdets viktigste ansvars- og arbeidsområdene er:

Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innen

tjenesteområdets ansvarsområder.


Saksforberedelse til hovedutvalgene for plan, miljø og utvikling og for kultur, oppvekst og

omsorg, samt ansvar for iverksetting av vedtak.

Interkommunalt samarbeid om VAR-tjenester via IVAR.

Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak innenfor tjenesteområdets fagområder.

Kultur og samfunn har gjennom sitt brede fagmiljø med flerfaglig sammensetning et godt

utgangspunkt for tett samarbeid for å angripe viktige plan- og utviklingsutfordringer i kommunen.

Tjenesteområdene samarbeider i tillegg nært med andre deler av organisasjonen i kommunen, samt

med eksterne myndigheter etter behov.

I årene fremover skal Kultur og samfunn prioritere følgende hovedoppgaver og strategiske mål:

Å sikre kommunen et oppdatert og framtidsrettet planverk, og være mest mulig i forkant når det

gjeld tilrettelegging for gode boområder og variert næringsvirksomhet, utvikling av infrastruktur

og vedlikehold av kommunale bygg/anlegg. Navnet på tjenesteområdet signaliserer at Rennesøy

kommune vektlegger positive kultur- og naturopplevelser som en viktig verdi i utviklingen av

lokalsamfunnet.

Å videreutvikle tjenesteområdets plan- og samfunnsfaglige kompetanse og et tydelig strategisk

utviklingsfokus, for å imøtekomme store forventninger og krav til kommunen som

samfunnsutviklingsaktør. Den brede flerfaglige kompetansen skal utnyttes optimalt gjennom

måten å organisere den interne virksomheten på.

Kultur og samfunn har følgende årsverk til disposisjon i 2013:

Plan, byggesak og geodata, inkl. kommunalsjef 6 årsverk

Landbruk og miljø 2,6 årsverk

Kultur (inkl. bibliotek og frivillighet) 5,1 årsverk

Drift og vedlikehold (inkl. renholdstjenesten) 22,6 årsverk

Budsjettramme 2013 – Kultur og samfunn

Netto driftsramme for 2013 for Kultur og samfunn er kr 26 940 500. Sammenlignet med vedtatt

budsjett for 2012 innebærer dette en økning på kr 2 153 100.

Utfyllende kommentarer til prioriteringer i forhold til budsjettet for 2013:

Plan, byggesak og geodata

Enheten har som navnet sier tre store arbeidsområder:

plan har ansvar for arealplaner, både private og kommunale



byggesak behandler søknader om tiltak

geodata sørger bl.a. for at kommunen har et oppdatert og funksjonelt kartverktøy som gir grunnlag

for effektiv planlegging og saksbehandling.

Arbeidsoppgavene er i stor grad lovpålagte og arbeidet styres hovedsakelig av plan- og bygningsloven,

seksjoneringsloven og matrikkelloven. Geodataansvarlig har dessuten påtatt seg en del oppgaver

innenfor fellestjenester i forbindelse med hjemmesiden (internett) og ansattportalen (intranett) samt

planlegging/gjennomføring av kommune- og stortingsvalg.

I 2012 ble vedtatt en planstrategi som legger grunnlag for planarbeidet resten av valgperioden. Store

kommunale planoppgaver som Vikevåg sentrum og Hanasand i tillegg til flere mindre planer som for

eksempel friområde i Nordhusvågen og motorsportsenter på Eltarvåg står foran oss.

Innenfor geodata har det skjedd en stor teknisk utvikling. Planregister og planinformasjon via internett

er svært etterspurt. Ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger vil innbyggerne og konsulentene selv

kunne hente denne informasjon, og dette vil igjen forenkle arbeidet med å informere og veilede i plan-

og byggesaker.

Rennesøy kommune har de senere årene hatt stor utbygging. Dette stiller krav til kommunens

kompetanse innenfor plan- og byggesaksbehandling. Kommunen har de siste årene lykkes i å knytte til

seg flere dyktige medarbeidere med rett kompetanse. Enheten ble styrket med en medarbeider i 2012.

Dessverre har flere medarbeidere i år valgt å gå over i nye stillinger andre steder, og enheten er nå inne

i en prosess preget av rekruttering og opplæring av nye medarbeidere.

Gebyrinntektene innenfor plan, byggesak og geodata er redusert med kr 900 000 ift. vedtatt budsjett

for 2012.

Tiltak:

Omdisponering av 100 % stilling som byggesaksbehandler til plan- og byggesaksbehandling.

Drift og vedlikehold

Vaktmestertjenesten

Den kommunale bygningsmassen har økt betydelig de siste årene, og vil ved ferdigstilling av ny

barnehage på Skorpefjell, være totalt i overkant av 35000 kvm. I tillegg til tilhørende utearealer for

nye bygg, blir det også overtatt drifts- og vedlikeholdsansvar for friarealer og grøntanlegg i

forbindelse med private utbygningsfelt.

Rådmannen ser klart behovet for å øke resursbruken til drift og vedlikehold i takt med utbyggingen,

men har i årets budsjettforslag ikke funnet rom for å øke den generelle posten for drift og vedlikehold.

Denne posten ble redusert med kr 100 000 i budsjettet for 2012 og blir nå ytterligere redusert med kr

30 000 i årets budsjett. Det betyr at vaktmestertjenesten må håndtere en betydelig økt bygningsmasse

innenfor kraftig reduserte rammer. I praksis innebærer dette en nedprioritering av vedlikeholds-

oppgaver, og kvaliteten på tjenesten vil derfor gå ned.

Rådmannen varslet i 2012 at en så behov for å styrke dokumentasjonsnivået for de tjenestene som

utføres av drift- og vedlikehold, og rådmannen vil i løpet av 2013 innføre et system for registrering av

tidsforbruk. Per i dag blir driftsutgiftene fordelt på den enkelte kostnadsbærer etter antall

kvadratmeter, men i en vanskelig økonomisk situasjon gir ikke dette en tilfredsstillende økonomisk

oversikt. Ved direkte å identifisere den enkelte kostnadsbærer, gir dette en større mulighet til å

analysere ressursbruken, og eventuelt foreta nødvendige korrigeringer.



Under nye og prioriterte driftstiltak er det lagt inn:

Økning service- og driftsavtaler kr 50 000

Økning drift og vedlikehold av parker, bad og friluftsliv kr 50 000

Drift av Fjøløy fort – kr 75 000 (+ kr 50 000 som grunnlag for å søke om midler til utbedring av

kjøkken)

Vei

Kommunen får årlig tilført flere nye kommunale veier, og dette utfordrer kommunens budsjett til drift

og vedlikehold. Rennesøy kommune har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier, (ca.60

km.). Kommunen har også ansvar for drift og vedlikehold av 484 veilys på kommunalt veinett, og 507

veilys på riks og fylkesvei.

De viktigste driftstiltakene er strøing og brøyting, kantklipping, soping, tømming av sandfang,

grøfterensk etc. Store deler av dette arbeidet blir utført av private firma basert på inngitt pristilbud.

Som følge av stor utbygging i Rennesøy kommune får kommunen hvert år drift og vedlikeholdsansvar

for veinett og lysanlegg som blir utbygd i privat regi. Dette fører til større driftskostnader på

veibudsjettet spesielt med tanke på vintervedlikehold og strøm- og vedlikeholdsutgifter for veilys.

Asfaltering av grusveier og reasfaltering av veier har vært en prioritert oppgave de siste årene. Vi har

også for 2013 satt opp prioriteringsliste for asfaltering.

Under nye og prioriterte driftstiltak er det lagt inn:

Generell post asfaltering – kr 500 000

Økning brøyting/strøing av veier – kr 130 000

Kommunen har hatt utfordringer med å rekruttere veiingeniør, og i en lengre periode har kommunen

leid inn nødvendig fagkompetanse på timebasis. Rådmannen har i forbindelse med vakant stilling som

veiingeniør tatt kontakt med IVAR IKS for å drøfte en ev. utvidet samarbeidsmodell som også skal

omfatte fagområdet vei. Rådmannen er i sluttinnspurten med å inngå en avtale med IVAR IKS som

skal ivareta det overordna ansvarsområde vei. Dagens VAR-sjef vil etter den nye modellen også ha det

overordnede ansvaret for forvaltningsoppgavene innen fagområdet vei. Dette gjør at rådmannen kan

rekruttere en annen kompetanse på veiområdet og denne stillingen er nå lyst ut som saksbehandler vei.

Erfaringer tilsier at det bl.a. er god økonomi i å ha en tett oppfølging med de private utbyggingene.

God kvalitet på de anleggene vi overtar gir i neste omgang reduserte driftsutgifter.

Rådmannen vil i 2013 med full bemanning på plass prioritere og fokusere mer på trafikk-

sikkerhetsarbeidet og revidering av trafikksikkerhetsplan vil bli prioritert i andre halvår 2013.

Kommunen har historisk hatt god uttelling på trafikksikkerhetsmidler, men kommunen mangler en

helhetlig trafikksikkerhetsplan. Utarbeidelse av en slik plan vil i neste omgang gi kommunen et bedre

grunnlag for å utarbeide gode handlingsplaner. Rådmannen er også bevisst på at det innenfor dette

viktige arbeidet har vært manglende arbeidsressurser og ikke økonomiske midler som har vært det

største hinderet. Det er i rådmannens budsjettforslag lagt inn noen av tiltakene og

planleggingskostnader ift. trafikksikkerhetsmidler.

Renhold

Rennesøy kommune har generelt en god kvalitet på renholdet. En høy kvalitet på renholdet gir seg

ikke bare utslag i fornøyde brukere av byggene, men innebærer også et positivt bidrag til de generelle

vedlikeholdsutgiftene. Ved fjorårets budsjett ble renholdstjenesten redusert med et årsverk i tillegg til

halvering av utgifter til vikarer. Som en følge av dette må renholdsplanene igjen revideres i forhold til

økt bygningsmasse, og renholdsaktiviteten må gjennom disse planene reduseres tilsvarende én

renholdsstilling. Ved økt omfang av bygningsmasse må det imidlertid tas høyde for renholdet av

byggene, og rådmannen har i økonomiplanperioden lagt inn økte driftskostnader som følge av

nyinvesteringer, kr 60 000 i 2013, og ytterligere økning i resten av økonomiplanperioden.



Energi

Energiprisen i deler av 2012 har vært relativt lav. Prognoser for 2013 tilsier en økning i energipris. En

har på denne bakgrunn økt energibudsjettet med kr 140 000.

Landbruk og miljø

Landbruks- og miljøavdelingen skal jobbe for et aktivt og moderne landbruk som vedlikeholder og

videreutvikler kvalitetene i kulturlandskapet. Avdelingen har også ansvar for reiseliv, miljøretta tiltak,

skog og viltforvaltningen i kommunen.

Ved siden av vanlige forvaltningsoppgaver innen lovverket er utfordringene for landbruks- og

miljøavdelingen framover å stimulere til et landbruk som tar hensyn til nasjonale og regionale

målsettinger på klima, miljø (vanndirektiv, plantevern og gjødselproblematikk), matproduksjon og

kulturlandskap.

Årelang, konsekvent og målrettet satsing på kulturlandskap ligger til grunn for at Rennesøy kommune

fortsatt ligger høyt blant kommunene i Rogaland som har fått tildelt mest midler til spesielle tiltak i

landbrukets kulturlandskap (SMIL). Satsingen på ”utvalgte kulturlandskap” medfører nå at de

involverte grunneierne til sammen får utbetalt i underkant av én million kroner årlig til forvaltningen

av dette landskapet. Målsettingen med prosjektet er bl.a. å bevare leveområdene for sjeldne og truede

arter og å opprettholde artsmangfoldet i randsoner og landskap med høy artsdiversitet, som også er

delmål i kommuneplanen. Landbruks- og miljøavdelingen har innledet et samarbeid med Ecofact, som

står for den faglige vurderingen, og oppfølging av grunneierne som deltar i prosjektet.

Vinteren 2013 vil driften av turistinformasjonen bli evaluert. Dagens ordning fungerer ikke optimalt,

og det var sesongen 2012 utfordrende å få besatt stillingen i turistinformasjonen innen rimelig tid før

sesongen startet. Reiselivssatsing vil bli prioritert i 2013.

Vedlikehold og utvikling av friområdene på Rennesøy vil fortsette i 2013, og er et prioritert

innsatsområde for avdelingen. Likevel er enkelte planlagte tiltak utsatt inntil videre.

For å oppfylle nasjonale (St. mld. 21) og regionale (Regionalplan for energi og klima i Rogaland)

målsettinger for klima og miljø trengs tett oppfølging av skog, hogst og nyplanting i kommunen. Det

er derfor inngått et samarbeid med Sandnes kommune fra 2012, der Rennesøy leier skogforvaltnings-

kompetanse på timebasis. Dette samarbeidet videreføres i 2013.

Kommunen vedtok i 2011 en klima- og energiplan, og denne planen inneholder en handlingsdel som

vil kreve oppfølging i årene som kommer. Det er satt sammen en kommunal styringsgruppe som har

startet med oppfølging av handlingsplanen.

Kommunen har deltatt i utviklingen av en strategi for energi- og varmeløsninger for Stavanger,

Sandnes, Randaberg, Sola, Rennesøy og Bybåndet sør. Strategien er forankret i eksisterende

kommunale klima- og energiplaner og Regionalplan for klima og energi. Dokumentet er sendt ut på

høring, og målsettingen er å implementere momenter fra denne strategien i kommunens egen klima-

og energiplan ved neste revisjon.

Budsjettforslaget for 2013 vil få følgende konsekvenser:

Planlagt informasjonstavle i Nordhusvågen er utsatt inntil videre.

Det vil ikke bli iverksatt nye tiltak i Prestvågen.

De nødvendigste vedlikeholdstiltakene i friområdene vil bli prioritert, noe som kan gi lavere

standard og måloppnåelse.

Det vil ikke bli satt opp toalett ved friområdet på Kadlaneset i 2013.



Informasjonsbrosjyrer om energisparing til husstandene, jf handlingsplanen i kommunedelplan

klima og energi, vil ikke bli sendt ut i 2013.

Kultur

Kulturavdelingen har ansvaret for kommunens kulturforvaltning, bibliotek, frivilligsentral, allmenn

kultur og barne- og ungdomsarbeid.

Tidlig innsats, universell utforming og folkehelseperspektivet er viktige ledetråder i alt arbeidet til

kulturavdelingen.

Kulturavdelingens langsiktige mål er å tilrettelegge for tilhørighet og engasjement i lokalsamfunn og

nærmiljø. Bidra til trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge. Stimulere og bidra til

nye, gode og skapende utviklingsprosjekt som kommer hele kommunen til gode. Og ikke minst bidra

til at kulturminnene er kilder til nyskaping, trivsel og identitet for innbyggerne

Disse innsatsområdene er viktige i en kommune i vekst, samtidig som de alle bygger opp under

tilhørighet og identitet, og er med på å bygge ned tersklene som hindrer deltakelse i lokalsamfunnet,

det være seg økonomiske, fysiske, helsemessige og sosiale forutsetninger for deltakelse.

Vedtatt ” Plan for kultursatsning i Rennesøy kommune 2010 – 2013” sier at i perioden 2010 – 2013

skal følgende områder prioriteres:

Fritidstilbud for barn og unge

Kulturtilbud for hele befolkningen

Kulturminner

Fritidstidstilbud til barn og unge

Barne- og ungdomsarbeidet har som mål at barn og unge skal ha en meningsfylt fritid og et godt og

trygt oppvekstmiljø. Trygge og gode nærmiljøer for barn og unge karakteriseres av god tilgang på

varierte områder for lek og aktiviteter. Å sikre oppvekstmiljøet handler om å utvikle fysiske, sosiale

og kulturelle verdier. Barn og unge er ikke en ensartet gruppe, og det må legges til rette for at alle har

en mulighet til deltakelse. Det er en viktig oppgave å stimulere til nye aktivitetstilbud og videreutvikle

det uorganiserte tilbudet for ungdom.

I tillegg til å være kunnskapsformidler er folkebiblioteket i dag også et sosialt møtested og en

kulturarena. Kultur- og kunnskapsformidling til barn og unge står sentralt i arbeidet, og statlige

føringer, befolkningsvekst og digitale medier gir nye og spennende utfordringer både når det gjelder

formidling og krav til utlånsmateriell.

Barn og unges oppvekstvilkår endres i takt med samfunnsutviklingen. Det offentlige skal sikre at

rammebetingelsene er gode, også når det gjelder fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og

kulturbygg er viktige brikker i det generelle folkehelsearbeidet, men særskilt viktig når det gjelder

barn og unges muligheter for aktivitet og deltakelse.

Stasjonen fritidsklubb er et uformelt møtested for ungdom mellom 13 – 18 år. Stasjonen fritidsklubb

har åpent to kvelder i uken, i tillegg til 4 helgearrangement for ungdom i året. Stasjonen har et stabilt

besøk, og utviklingen av tilbudet begrenses av lokalene.

I rådmannens budsjettforslag har kulturavdelingen sitt arbeid for barn og unge fokus på tidlig innsats,

og prioriterer ungdomstiltakene spesielt.

Budsjettforslaget har følgende konsekvenser for fritidstilbudet for barn og unge:

Fritidsklubbdriften opprettholdes på dagens nivå med 2 kvelder åpent per uke.

Det gjennomføres 4 helgearrangement for ungdom som før.

Småjobbsentraltilbudet opprettholdes.

Det interkommunale samarbeidet om Ungdommens Kulturmønstring videreføres.

Bibliotekets gode åpningstider opprettholdes.



Kommunedelplan for idrett og friluftsliv settes på vent.

Den kulturelle skolesekken holdes på et minimumsnivå.

Tilbud om ferieaktivitet utgår.

Kommunal andel i spillemiddelsøknader for aktivitetsflate på Kadlaneset, ridesenter samt turstien

på Fjøløy forskyves framover. Nærmiljøanlegget i Vikevåg er lagt utenfor i økonomiplanen for å

avvente det videre arbeidet i med sentrumsutviklingen.

Kulturtilbud til hele befolkningen

Det er en nær sammenheng mellom trivsel og helse, og både de fysiske omgivelsene og det sosiale

miljøet spiller inn. Deltakelse og satsing på ”Kulturhaust i Ryfylke”, i samarbeid med Ryfylke-

kommunene, har gitt Rennesøy mulighet til å tilby et variert og kvalitetsmessig godt kulturtilbud til

ulike grupper i befolkningen. Samarbeidet omfatter også Den Kulturelle Spaserstokken som gir

kulturtilbud til eldre fortrinnsvis i tilknytning til en institusjon.

Integrering av nye innbyggere handler om at den enkelte innbygger skal oppleve trygghet og sosial

tilhørighet i sitt lokalmiljø. Alle som bor i kommunen skal ha like muligheter til å bidra og delta i

fellesskapet. Et inkluderende lokalmiljø kan oppnås gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og

frivillige krefter.

Frivilligsentralen bidrar gjennom samarbeid med frivillige lag og organisasjoner til at kommunen skal

være god å leve i for alle. Den frivillige innsatsen har stor betydning og bidrar til å øke velferden i

kommunen. Frivilligsentralen samarbeider med andre kommunale avdelinger og aktiviserer frivillige i

tilbud til målgruppen 0 – 100 år.

Budsjettforslaget har følgende konsekvenser for fritidstilbudet for kulturtilbudet til hele befolkningen:

Kommunal andel til grendahus/ungdomslokale på Østhusvik prioriteres.

Interkommunalt samarbeid om Kulturhausten i Ryfylke fortsetter, men det lokale

kulturhaustprogrammet blir minimalt.

Den kulturelle skolesekken holdes på et minimum. Lokale produksjoner utvikles ikke.

Det interkommunale samarbeidet om Den Kulturelle Spaserstokken videreføres.

Videreutvikling av friluftsområder utsettes.

Barnehage- og skoleforestillinger utenfor Den Kulturelle Skolesekken gis ikke.

Innkjøpsbudsjettet til biblioteket reduseres.

Kulturminner

Kulturminner er en del av samfunnets fellesverdier. De er uerstattelige kilder til kunnskap og

opplevelser. Og ikke minst er de miljø- og samfunnsressurser som kan gi grunnlag for lokal utvikling

og identitet til lokalsamfunn. Kulturarven representerer kontinuitet og muligheter i våre fysiske

omgivelser som har stor betydning for befolkningens trivsel og tilhørighet.

Det finnes et stort materiale av lokal kulturhistorie som ikke er samlet inn og systematisert. Dette er en

arbeidskrevende oppgave som ikke kan gjøres innenfor ordinær drift. På dette området søkes eksterne

midler så langt mulig. Imidlertid kreves det en kommunal egenandel i slike prosjekter.

Formidling av lokalhistorie for å gjøre barn og unge kommunen kjent med de kulturelle røttene er en

hovedmålsetting i den lokale kommunale planen for arbeidet med Den Kulturelle Skolesekken og i

arbeidet med Den kulturelle Spaserstokken i kommunen.

Budsjettforslaget har følgende konsekvenser for kulturminnearbeidet;

Registrering og restaurering av gjenstandene på Mosterøy bygdemuseum settes på vent.

Generelt vedlikehold av kulturminnene utføres ikke, kun nødvendige strakstiltak.

Prosjekt med skilt – og formidlingsplan for utvalgte kulturminner utsettes.



Prosjektsøknader til innsamlingsprosjekter av lokalt kulturminnematerialesettes på vent..

VAR-tjenester

IVAR IKS utfører på vegne av Rennesøy kommune de kommunale tjenestene innenfor vann, avløp og

renovasjon. Det er inngått en egen samarbeidsavtale mellom Rennesøy kommune og IVAR IKS for

disse tjenestene. Denne samarbeidsavtalen ble evaluert høsten 2011, sak 11/386. Det er nå inngått ny

avtale for perioden 01.08.2011 til 01.08.2016.

Hovedpunkt i avtalen er:

Rennesøy kommune er strategisk bestiller, er myndighet, eier all infrastruktur og styrer

utviklingen av VAR-tjenestene gjennom vedtak av årlige planer.

IVAR IKS er ansvarlig for alle driftstiltak og vedlikehold, samt for identifisering, planlegging og

gjennomføring av nødvendige tiltak og prosjekter slik at kommunen når sine mål. I tillegg skal

IVAR IKS yte generell kommunalteknisk bistand internt i administrasjonen og ut mot kundene,

samt ha ansvar for ajourføring av kunderegisteret for vann, avløp og renovasjon.

Oversikt over IVARs planlagte aktivitet og forslag til tiltak og prosjekter skal legges fram for

kommunen i årlig virksomhetsplan. Virksomhetsplanen blir hvert år utarbeidet i samarbeid med

ledelsen i Rennesøy kommune.

Sentrale driftstiltak Drift av VA-anlegg i Rennesøy kommune blir i hovedsak driftet av driftspersonell som er tilknyttet

Rennesøy. Driftspersonell har ansvar for å gjennomføre kontinuerlig oppfølging og drift av VA-anlegg

i kommunen. Hovedoppgavene er vedlikehold og rengjøring av ledningsnett, uttak av vannprøver,

oppfølging og drift av alle kommunale høydebasseng, pumpestasjonen for vann og avløp og

slamavskillere.

Det er etablert styringsanlegg for høydebasseng og de kommunale trykkøkningsstasjonene for vann

samt kloakkstasjonene i kommunen. Dette styringsverktøyet gir driftspersonell tidlig beskjed ved feil

på anlegget, og vi får utbedret feil og mangler raskere enn tidligere. Det er utarbeidet et fullstendig

ledningskartverk for det kommunale vann- og avløpsnettet i kommunen. Dette kartverket blir

kontinuerlig oppdatert ved nyanlegg og oppjustering eller omlegging av eksisterende nett.

Alle abonnenter i Rennesøy kommune har vannmålere. Disse vannmålerne har en avgrenset levetid og

må skiftes ut. Mange av målerne som er montert ute hos abonnentene er av eldre dato og må skiftes ut.

Med bakgrunn i dette er det for 2013 lagt inn ekstra driftstiltak for utskifting av vannmålere på kr 450

000. Dette er driftsmidler som blir videreført i de kommende årene.

Innsamling av kloakkslam i Rennesøy kommune blir utført av firmaet SJT i tråd med innhentet tilbud.

Innsamling og behandling av avløpsslam frå kommunale tanker blir utført i tråd med krav gitt i

utslippstillatelsen. For private anlegg blir avløpslam innhentet annet hvert år hos boligene og hvert

fjerde år hos hytteeiendommene. Denne avtalen går ut i 2012.

Innsamling av husholdningsavfall blir utført av Rørheims Bilruter i tråd med innhentet tilbud. IVAR

sitt driftspersonell har ansvar for utlevering, bytte, reparasjon og innhenting av avfallspann i

kommunen. Videre har driftspersonell også ansvar for innhenting av avfall fra miljøstasjonene som er

utplassert i Vikevåg, Østhusvik, Finnesand og Sokn. Det er etablert ordning med nedgravde containere

for tre av de nye boligområdene i kommunen. Foreløpig blir tømming av disse gjennomført som et

samarbeidsprosjekt mellom flere av IVAR-kommunene.

Videre har IVAR IKS ordning for innhenting av hvitevarer og farlig avfall på Hausken. Denne

mottaksstasjonen tar imot avfall en gang i uken, tirsdager fra kl. 13:30 til kl. 17:30.

Kommunalteknisk bistand

I Rennesøy kommune er det de siste årene gjennomført store utbyggingsprosjekt i privat regi.

Kommunekontakt i Rennesøy kommune har ansvar for godkjenning av tekniske planer for vann, avløp



og renovasjon og følger opp dette i anleggsperioden. Utbygger skal før overlevering til kommunal

drift overlevere FDV-dokumentasjon for anlegget. Det har vist seg at denne dokumentasjonen ofte er

mangelfull, og prosess for overtaking av anleggene har til tider vært svært ressurskrevende.

Videre har IVAR sin kommunekontakt ansvar for saksbehandling av utslippsaker, søknader om

tilkopling til kommunale anlegg, kontroll og godkjenning.

Kommunekontakt har også ansvar for all kundebehandling og ajourføring av kunderegister innenfor

fagfeltet vann, avløp og renovasjon.

VAR-prosjekt og investering.

Tiltak:

Oppdimensjonering av ledningsnett for vann til Mosterøy med nytt høydebasseng.

Prosjektering og etablering av nytt ledningsnett for vann ved Bru kai.

Gjennomføre utbedringstiltak pumpestasjon Austbøstemmen.

Realisering av vann- og avløpsnett på Brimse.

Etablere ”by-pass” løsninger på eksisterende høydebasseng.

Etablere nye målepunkt for vannmåling og overvåking på nettet.

Videreføre avløpsanlegg ved Mosterøy skole med ny slamavskiller.

Utbedre eksisterende avløpsstasjoner og etablere overløp på eksisterende avløpspumpestasjoner.

Gjennomføre tiltak på eksisterende overvannssystem på Østhusvik, Bru og Ullenes.

Det vises for øvrig til virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune for

perioden 2013-2016 der det er gjort nærmere rede for de ulike prosjektene.

Langsiktig mål

Hovedmål er å sikre effektive og konkurransedyktige VAR-tjenester i Rennesøy kommune, ved å

utnytte mulighetene i et utvidet samarbeid mellom kommunen og IVAR IKS.

Kommunen, som myndighet og eier av infrastruktur innenfor fagfeltet VAR, skal styre utviklingen av

VAR-tjenesten, slik at disse bidrar til at kommunen når sine overordnede mål i forhold til blant annet

bo- og næringsområdene i kommunen. IVAR IKS skal bidra med fagkompetanse slik at kommunen

har det nødvendige grunnlaget for å utføre denne overordnede rollen.

Vi vil ha fokus på sikker forsyning både med tanke på kvalitet og kapasitet. Håndtering av overvann

vil også være en viktig oppgave fremover, dette sett i lys av klimaendringer. Flere av tiltakene som er

prioritert innenfor drift og investering er knyttet opp mot mål om tidlig innsats og forebygging. Her

kan nevnes:

Utskifting av vannmålere. Vannmålere bør ikke bli for gamle, da målenøyaktigheten vanligvis

synker med årene.

Etablering av målepunkt for vannmåling og overvåking ute på nettet. Tiltak for å identifisere

endringer og lekkasje ute på nettet.

Etablere ”by-pass” på vannbassengene. Tiltak for å få sikrere styring ved evt. forurensing på

nettet.


Delmål fra

kommuneplanen

Resultatmål 2013 2014 2015 2016 Innenfor

/utenfor

Trygge, gode og

stimulerende

oppvekstmiljø for

barn og unge

Rideanlegg – kommunal

egenandel

700 000 Innenfor



Et trygt og robust

lokalsamfunn

Østhusvik grendahus –

kommunal egenandel

250 000 250 000 Innenfor

Kommuneplanarbeid 100 000 Innenfor

Grunnlovsjubileum 100 000 Innenfor

Kulturminnene skal

være en kilde til

nyskaping, trivsel og

identitetsfeste for

innbyggerne

Pilgrimsgarden –

universell utforming –

kommunal egenandel

170 000 Utenfor

Kulturminneplanen –

skilting

30 000 55 000 55 000 55 000 Utenfor

Vikevåg utvikles til

et pulserende og

mangfoldig handels-

og

kommunesentrum

Planlegging av sentrum

(konsulenttjenester)

500 000 Innenfor

Drift og vedlikehold

Tidlig innsats som

ledetråd i

tjenesteutviklingen

Økning i driftsbudsjett –

økt bygningsmasse

500 000 500 000 600 000 600 000 Utenfor

Solavskjerming off. bygg 100 000 Utenfor

Etablering av nødnett

(Brannvesenet)

77 000 29 000 29 000 29 000 Innenfor

Økning service- og

driftsavtaler vedlikehold

bygg

50 000 50 000 100 000 100 000 Innenfor

Økning vedlikehold

parker, bad og friluftsliv

50 000 100 000 100 000 150 000 Innenfor

Drift Fjøløy fort 75 000 75 000 75 000 75 000 Innenfor

Fjøløy fort –

søknadsprosess ifm.

utbedring av kjøkken

50 000 Innenfor

Økning energi 140 000 140 000 140 000 140 000 Innenfor

Økning renhold 60 000 110 000 110 000 160 000 Innenfor

Rehabilitering av fasader

kaibygget

300 000 Utenfor

Rehabilitering av

råteskader i dragere

kaibygget

100 000 Utenfor

Natur og miljø

Forutsigbare og

langsiktige

rammevilkår for

næringslivet

Informasjonstavle

Arsvågen/Sokn

50 000 Utenfor



Informasjonstavle

Nordbø

60 000 Innenfor

Vei

Bærekraftig

utvikling av

kommunen

Økning brøyting/strøing

vei

130 000 130 000 130 000 130 000 Innenfor

Trafikksikring

Langemann

100 000 Innenfor

Asfaltering kommunalt

veinett

500 000 500 000 500 000 500 000 Innenfor

Nye investeringer

Delmål fra

kommuneplanen

Resultatmål 2013 2014 2015 2016 Innenfor

/utenfor

Tidlig innsats som

ledetråd i

tjenesteutviklingen

Automatikk kirkeklokker

Askje kirke

200 000 Innenfor

Universell tilpasning

Askje kirke

2 300 000 Utenfor

Trygge, gode og

stimulerende

oppvekstmiljø for

barn og unge

Ferdigstillelse lekeplasser

i felt

400 000 300 000 300 000 300 000 Innenfor

Kunstgressbane

Vikevåg/Mosterøy

900 000 Innenfor

Kadlaneset –

aktivitetsflate

115 000 Innenfor

Fjøløy fort –

rehabilitering kjøkken

200 000 Innenfor

Nærmiljøanlegg Vikevåg 400 000 Innenfor

En framtidsrettet

organisasjon

Ta i bruk nye

teknologiske muligheter

for å gi informasjon og

kommunisere med

innbyggerne. Plandialog

og planregister på nett

202 000 Innenfor

Vei

Etablering av

parkeringsplass -

Østhusvik

400 000 Utenfor

Parkanlegg Vikevåg

(nærmiljøanlegg)

400 000 Utenfor

Trafikksikkerhetstiltak 400 000 400 000 400 000 400 000 Innenfor

Veibelysning 200 000 200 000 200 000 200 000 Innenfor

GS-vei Askje

(Kirkeveien) til

Askjevågen

1 000 000 1 500 000 Innenfor



GS-vei Vaula til Askje, 2.

og 3. byggetrinn

3 750 000 Innenfor

Planleggingskostnader

GS-vei Sokn

bussholdeplass til

Nygårdsvika

400 000 Innenfor

GS-vei Sokn

bussholdeplass til

Nygårdsvika

3 500 000 Utenfor


GS-vei Bru barnehage til

byggefelt Bru

150 000 Innenfor

GS-vei Bru barnehage til

byggefelt Bru

2 800 000 Utenfor


GS-vei Mosterøy skole til

Finnesand

300 000 Innenfor

GS-vei Mosterøy skole til

Finnesand

5 300 000 Utenfor

Vann

Diverse vann-prosjekter,

se IVARs

virksomhetsplan

12 220 000 8 650 000 8 450 000 900 000 Innenfor

Avløp

Diverse avløpsprosjekter,

se IVARs

virksomhetsplan

12 620 000 4 200 000 4 800 000 300 000 Innenfor

Renovasjon

Diverse renovasjons-

prosjekter, se IVARs

virksomhetsplan

600 000 2 050 000 Innenfor



PROSJEKT UTBYGGING

Prosjekt utbygging har gjennom delegasjon fra rådmannen ansvar for alle kommunens større

utbyggingsprosjekter i prosjektperioden. Dette er i hovedsak nye offentlige bygg. Ansvaret innbefatter

planlegging, koordinering og bestilling av tjenester som trengs for å få prosjektene gjennomført. Det

utarbeides skriftlig dokumentasjon i form av "kravspesifikasjoner", samt romprogram for det enkelte

bygg. Romprogrammet og kravspesifikasjonen skal utarbeides sammen med brukerne av bygga og

kommunens faste byggekomité.

Området omfatter:

Kjøp og salg av offentlige arealer og bygg i samråd med kommunens grunnforhandlingsutvalg.

Utarbeidelse av alle utbyggingsavtaler for private utbyggingsfelt i et nært samarbeid med

kommunens planavdeling/kommuneadvokat.

Alle kommunens oppgaver i tilknytning til større forurensning og sivil beredskap, dette i

samarbeid med kommunens beredskapsråd og kriseteam.

Hovedoppgavene for prosjekt utbygging er:

byggeledelse og prosjektledelse for større offentlige bygge- og anleggsprosjekt

utarbeidelse av utbyggingsavtaler med private utbyggere

merkantil/økonomisk oppfølging av alle større bygge- og anleggsarbeider

grunnforhandlinger og kjøp og salg av offentlig areal i samarbeid med kommunens

grunnforhandlingsutvalg

sivil beredskap, samt oljevern

utbygging av kommunale byggefelt

rehabilitering av kirker og kirkegårder i tett samarbeid med Kirkeverge /Rennesøy kirkelige

fellesråd

Prosjekt utbygging har følgende årsverk:

Utbyggingssjef

(60 % av stillingen finansieres via prosjektene)

1,0 årsverk

Byggeprosjekter

Prosjekt utbygging utarbeider kostnadskalkyler for politisk behandling av alle større bygge- og

anleggsprosjekter. Hovedtyngden av arbeidet består i å følge opp det delegerte kontroll- og

prosjektlederansvar for alle byggeprosjekter, supplere innleid byggeledelse, føre byggeregnskap og

utføre konkrete oppgaver i byggeprosessen. Det utarbeides prosjektregnskap for alle prosjekt, med

tilhørende sluttbehandling av regnskap.

Den kommunale bygningsmassen i Rennesøy kommune utgjør pr i dag samlet et areal på ca. 34 000

m2, til en anslått verdi av 600 - 700 mill. kroner. Bygningsmassen øker med over 1 000 m

2 årlig.

Grunninnløsning

Kjøp og salg av grunn/fast eiendom, samt oppfølging av kjøpekontrakter, er viktige oppgaver for

prosjekt utbygging. Prosessen rundt grunnforhandlinger og grunnkjøp er omfattende og tidkrevende.

I tillegg er selve søknadsprosessen, ofte knyttet til dispensasjonssøknader, komplisert og tidkrevende.

Utbyggingsavtaler

Alle private byggefelt fordrer godkjente utbyggingsavtaler og kommunaltekniske planer.

Utbyggingsavtalene må være detaljerte og dekke alle forhold ved utbyggingen. Dette for å sikre at

private felt blir opparbeidet etter kommunens standard og at opparbeidelseskostnadene i det vesentlige

blir belastet utbygger. Utbyggingsavtalene utarbeides i dag av utbyggingssjefen i samarbeid med

kommunens planavdeling og kommuneadvokaten.



Sivil beredskap

Utbyggingssjefen er kommunens kontaktperson i alle saker som angår kommunalt beredskap og har et

delegert hovedansvar for utarbeidelse og revidering av kommunens beredskapsplaner. Kommunalt

beredskap omfatter alle offentlige sektorer og innbefatter oppgaver knyttet til oljevern, helse og sosial,

smitte og krisehåndtering/sorgarbeide, samt alle ulykkesrelaterte oppgaver.

Større investeringsprosjekt

Rådmannen har ut fra en grundig vurdering ført opp de mest påkrevde investeringer i kommende

økonomiplanperiode. Den store veksten vi i dag har i kommunen øker investeringsbehovet for de

lovpålagte oppgavene. Dette utløser behov for nye barnehager, skolebygg og bygg innen helse og

omsorgsektoren.

INVESTERINGSPROSJEKT 2013-2016

Generelt

Alle investeringsprosjekt er oppført uten mva (mva kostnaden dekkes gjennom den kommunale

momskompensasjonsordningen). Oppførte investeringsbeløp pr. år er den estimerte påløpte kostnader

pr år. Det betyr at prosjekter som strekker seg over flere år kan ha en høyere total prosjektkostnad enn

det som vises i tabellen. Se tabell 6 på side 12 for en oversikt over hva som er vedtatt tidligere år.

Salg av tomteareal på Eltarvåg

Opparbeidelseskostnadene tas ut av budsjettet med unntak av midler for ferdigstillelse av plan og

tilpasninger til eksisterende felt, kr 700 000.

Eltarvåg selges som ett felt. Det utarbeides en utbyggingsavtale der oppstart av feltet deles i to. Halve

oppstart i 2014 og halve i 2016. Det tas sikte på å regulere båthavnen samtidig. Det skal bygges 8

lavprisboliger, eneboliger i rekke el. Retningslinjene for tomtetildeling revideres og samordnes med

revidert boligsosial handlingsplan. Forkjøpsrett for Rennesøy kommune vurderes som et av vilkårene

ved salg av boliger på særlige vilkår.

Kjøp av offentlig areal

I forbindelse med rullering av kommuneplanen er det lagt inn flere offentlige områder. Disse må en

starte prosessen med å få innløst. Veiutbedringer og bygging av GS-veier fordrer som regel

grunninnløsninger.

Vågentunet

Planlegging av innredning av nye kontorlokaler i Vågentunet er igangsatt i 2012. Byggekostnader er

oppført med kr 3,3 mill. i 2013. Nye lokaler til NAV planlegges i bygget.

Parkeringsplass Askje kirke

Til utvidelse av parkeringsplassen ved Askje kirke, grunnkjøp samt opparbeidelse, er det i 2012

vedtatt å bruke kr 300 000. Arealet har vært nyttet til riggplass for Skorpefjell utbyggingen. På

kommuneplanen er arealet innlagt som offentlig formål. Med utgangspunkt i forhandlinger med

grunneier, er beløpet hevet til totalt kr 400 000, og beløpet økes dermed med kr 100 000 i 2013.

Skorpefjell barnehage

Skorpefjell barnehage, første byggetrinn, er igangsatt i 2012 som en 6 avd. barnehage. Tomten er stor,

og er planlagt nyttet til to seksavdelingsbarnehager. Første byggetrinn, Skorpefjell I, skal ferdigstilles i

august 2013.

Andre byggetrinn, Skorpefjell II, er planlagt plassert på samme tomt. Det er inngått opsjonsavtale for

arkitektoppgaver til Skorpefjell II i kontakten for Skorpefjell I. Opsjonen gjelder i fem år fra juli 2012.

En del av byggemodningskostnadene og tomtekostnader må belastes Skorpefjell II, og er ført opp i



økonomiplanen for 2013 med kr 1,5 mill.. Barnehagen etableres når behovet melder seg, anslagsvis

2017/2018.

Renovering av Bru barnehage

Romprogram og eksakte kalkyler vil bli utarbeidet. Prosjektet er delt opp i to byggetrinn. Første

byggetrinn omfattet nytt vognskur til barnevogner, utvidelse av parkeringsplassen og rehabilitering av

fasilitetene til naturgruppen. Dette arbeidet er fullført. Renoveringen av barnehagen vil starte opp i

2016 og bli ferdigstilt til barnehageoppstart høsten 2017. Renovering sees i sammenheng med

tilgjengelig reserveareal til barnehagedrift i byggeperioden.

Eltarvåg barnehage

Det tas sikte på å omregulere offentlig område tiltenkt barnehage på Eltarvåg, til bolig.

Utvidelse av Vikevåg skole

Rådmannen har startet planlegging for bygging av 4 nye klasserom ved Vikevåg skole i løpet av 2013,

som et første byggetrinn. Planleggingen innbefatter komplette planer for totalt påbygget skole som

neste byggetrinn. Den oppførte rammen på kr 9 mill. for 4 nye klasserom, synes i forbindelse med

planprosessen å ligge langt under markedspris. Markedsprisen er i dag ca kr 25 000 pr. m2. Dette gir

en totalkostnad, eks. mva, på ca kr 13 mill., (ca kr 4 mill. over bevilget beløp). Det totale påbygget på

Vikevåg skole innebærer 6 nye klasserom samt tilpasninger, grupperom, fellesrom m.m.

Rådmannen har i forbindelse med utbygging av Vikevåg skole nøye vurdert situasjonen. Det er som

kjent ledig kapasitet på Mosterøy skole. På bakgrunn av dette tok rådmannen initiativ til et møte med

utdanningsdirektøren i Rogaland for å drøfte om det var mulig å dispensere fra nærskoleretten.

Fylkesmannen var klar på at denne retten er sterk og det skal svært gode grunner til å dispensere fra

denne.

Rådmannen har sett på tilsvarende saker og vurderer situasjonen som krevende å gjennomføre. Basert

på dette anbefaler ikke rådmannen å fravike fra nærskoleretten midlertidig og skysse elevene fra

Rennesøy til Mosterøy skole i en periode. Derimot har rådmannen på bakgrunn av møtet med

utdanningsdirektøren, sett at det er mulig å utsette bygging av Vikevåg skole til 2016 ved å utnytte

dagens kapasitet på både Rennesøy og Vikevåg skole fullt ut.

Hovedutbygging er satt opp med kr 400 000 i 2013 til utarbeidelse av anbudsgrunnlag og kr 15 mill. i

2014 og kr 20,5 mill. i 2015 til selve utbyggingen, med ferdigstillelse høsten 2015.

Rehabilitering av Mosterøy skole, Avd. I

Det avsatte beløp er knyttet opp mot nødvendig utvendig istandsetting.. Kledning må oppgraders,

vinduer må skiftes og deler av taket må omlegges. Innvendig har bygget relativ høy standard med godt

ventilasjonsanlegg og fremstår i det vesentlige som et velholdt bygg. For 2013 er det lagt opp til å

nytte ca kr 200 000 for ytterligere sikring/utbedring av bygget.

Innredning kontorlokaler til Helsesenteret Plan prosessen er igangsatt og kr. 200 000 forventes å bli nyttet i 2012, ref. budsjettrevidering oktober

2012. Kr 200 000 er avsatt i 2013, og behovet ses i sammenheng med nye lokaler i Vågentunet.

Omsorgsboliger med fellesarealer (8+2)

Utgangspunktet er 8 boenheter, med et fellesareal tilsvarende to boenheter. Ut fra dagens

stønadsordning vil prosjektet kunne utløse kr 6 720 000 (kr 840 000 pr. omsorgsbolig) i stønad.

Disse boliger fordrer nye offentlig arealer. Disse arealer er innlagt på kommuneplanen i Vikevåg

sentrum og på Langemann, men er ikke innløst. Detaljplaner er ikke utarbeidet. Rådmannen vurderer

det slik at Rennesøy med de omlegginger som er gjort ved bo- og rehabiliteringssenteret har en

tilfredsstillende dekning av heldøgnsplasser i noen år fremover. Boligene planlegges ferdigstilt i 2016

til en totalkostnad av kr 11 mill..



Rehabilitering/påbygg av kommunehuset

Taktekking, en del vinduer og fasadeplatene på kommunehuset er fra bygget var nytt og må skiftes.

Det har til nå ikke vært større lekkasjer i bygget, men om dette inntreffer så kan det få store

konsekvenser både økonomisk og driftsmessig.. Ventilasjonsanlegget er ikke i forskriftsmessig stand

og fordrer oppgradering. Full renovering er estimert til ca kr 15 mill.

Rådmannen mener det må i gangsettes planlegging/utredning av bygget for å kunne utarbeide en mer

nøyaktig kostnadskalkyle. Planprosessen er omfattende og bør innbefatte bygget med tilhørende

uteanlegg. For planlegging av prosjektet er det avsatt kr 0,5 mill. i 2013.

Utvidelse Askje kirkegård

Nytt areal må anskaffes, full prosjektering og planlegging må starte i 2013. Til dette er det avsatt kr

150 000. Bygging av ny kirkegård/utvidelse forventes igangsatt i 2014 med en kostnadsramme på kr 2

mill.

Utvidelse av kirkegård på Sørbø

Prosjektet igangsettes i 2012, med anskaffelse av areal. Kostnader forbundet med dette er estimert til

kr 500 000. Det resterende beløp på kr 2 mill. til opparbeidelse er oppført i 2013.

Utvidelse av kirkegård på Østhusvik

Utvidelse av Østhusvik kirkegård er oppført med kr 3,5 mill. i 2015. Prosjektet fordrer forhandlinger

og kjøp av nytt areal.

Driftsbudsjettet

Foreslått budsjett for prosjekt utbygging innebærer i hovedsak videreføring av driftsnivået for 2012,

med noen mindre justeringer knyttet til erfaringstall. En andel av stillingen til utbyggingssjefen, 60 %,

blir dekket av investeringsmidler.

Nye investeringer

Delmål fra

kommune-

planen

Resultatmål 2013 2014 2015 2016 Innenfor/

utenfor

Vei

Off. parkanlegg Vikevåg 1 000 000 Utenfor

Off. parkanlegg Askje 1 000 000 Utenfor

Byggefelt

Eltarvåg kommunalt

byggefelt, tilrettelegging for

salg

700 000 Innenfor

Eltarvåg, salg av tomter -18 000 000 Innenfor



Bygg

Skorpefjell barnehage 1 20 000 000 Innenfor

Skorpefjell barnehage 2

(utbygges ved behov - 2017)

1 500 000 Innenfor

Renovering Bru barnehage 5 000 000 Innenfor

Utbygging Vikevåg skole 400 000 15 000 000 20 500 000 Innenfor

Rehabilitering Mosterøy

skole Avd. I

200 000 Innenfor

Kommunehuset –

planlegging rehabilitering

500 000 Innenfor

Kommunehuset –

planlegging rehabilitering

1 500 000 Utenfor


Helsesenteret

200 000 Innenfor


Helsesenteret

1 600 000 Utenfor

Omsorgsboliger med

fellesarealer

1 000 000 10 000 000 Innenfor

Vågentunet – innredning 3 283 000 Innenfor

Kjøp av nye offentlige

arealer

2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Innenfor

Kirkegårder

Utvidelse Askje kirkegård 150 000 2 000 000 Innenfor

Utvidelse av parkeringsplass

ved Askje kirke

100 000 Innenfor

Utvidelse Sørbø kirkegård 2 000 000 Innenfor

Utvidelse Østhusvik

kirkegård

3 500 000 Innenfor



KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK

Saksprotokoll

Utvalg: Kommunestyret

Møtedato: 13.12.2012

Sak: 81/12

Resultat: Annet forslag vedtatt

Arkivsak: 12/447

Tittel: BUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Behandling:

Fellesforslag fra kommunestyret:

Endringer i forhold til rådmannens forslag.

Rennesøy kommune er en kommune i stor vekst, Vi skal fortsatt arbeide for å levere god tjenester til

våre innbyggere. Tidlig innsats og forebygging skal være satsingsområde på alle felt i kommunen sitt

tjenestetilbud.

FELLESTJENESTER

Det legges til grunn 1% vekst i folketallet i siste kvartal. Dette utløser noen økte overføringer i 2014

Det blir lagt inn friske midler til controllerstilling fra 1.08 2013. Rådmannen kan ansette controller før

01.08 innenfor gitte rammer, og vurdere bruk av stillingen opp mot prosjekt utbygging.

Svømmehallen holder fortsatt åpent 2 i dager i uke. Dette er et forbyggende helsetilbud for hele

befolkningen.

Fjøløy: Det legges inn 50000 som grunnlag for å søke om midler til utbedring av kjøkken. Drift

reduseres noe.


som førstelinjetjeneste til grundere i kommunen. Det legges inn noe ekstra midler her. Det forhandles

med Finnøy kommune om redusert andel til finansiering av næringshageprogrammet, basert på

omfang av målbedrifter.

IKT:

Bo og Rehab prioriteres med tråløst nettverk. Dette er det økt etterspørsel etter blant eldre. IKT satsing

knyttes til varslet plan.

Utgiftene reduseres noe i økonomiplanperioden

OPPVEKST OG LÆRING

Barnehage: Tverrfaglig og tidlig innsats med bruk av helsesøster i barnehagen er positivt.

Fokus må fortsatt være på reduksjon av sykefravær. Forsvarlig bemanning skal være en forutsetning.

Skorpefjell barnehage avd. 2 etableres når behovet melder seg, anslagsvis 2017/2018.

Pedagogisk veileder i barnehagen: Midler legges inn fra 01.10.2013.

Det blir arbeidet målrettet med tilgang på vikarer til barnehagene. Det legges inn ekstra midler til bruk

av vikar, og for å gi tilbud til barn som ikke har lovfestet rett til barnehageplass.

Skole: Tilpasset opplæring blir vanskelig når vi har så store utfordringer som i dag, med plassmangel

på Vikevåg og Rennesøy skole. Utbygging av Vikevåg til 1-7 skole starter i 2014. Uteområdet knyttet

til Vikevåg skule opparbeides sammen med tilgrensende friområde. Ballbanen flyttes mot myra.

Økt valgfag i skolen er en riktig prioritering.



Post på 800000 kr knyttet til tidlig innsats økes til 1 mill, og forbeholdes i hovedsak skole. Midlene

brukes også til styrking av vikarbudsjettet og ressurser til deling i fag som krever spesialrom.

Skoletur kan også i framtida organiseres av foreldrene. Gratisprinsippet gjør det vanskelig å involvere

skolen.

Leirskole beholdes på 7. trinn.

Det legges inn midler til prosjektet «Ung mat».

HELSE OG VELFERD



Beboere på institusjon skal oppleve livskvalitet. De skal få sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige

behov dekket. Det legges inn ekstra midler her.

Utprøving av lange vakter i pleie og omsorg skal være frivillig.

Barnevern: Det er viktig å beholde barnevernstjenesten i kommunen. Den hører med i det tverrfaglige

samarbeidet. Vi ser positivt på et samarbeid med andre kommuner.

Rådmannen søker om å endre kategori for husleie på kommunale boliger. Dette vil gi kommunen

høyere leieinntekter som blir dekket av statlig refusjon.

KULTUR OG SAMFUNN

Sentrumsutvikling: Kommunen skal i 2013 prioritere arbeidet med sentrumsutvikling. Det skal legges

til rette for at barn og unge blir tatt med i denne prosessen. Rådmannen undersøker muligheten for å

søke eksterne midler fra ulike instanser i samråd med styringsgruppen for sentrum. Midler til

nærmiljøanlegg legges i Vikevåg legges inn.

Rideanlegg: Kommunal egenandel reduseres til 10% av investering.

Boligsosial handlingsplan revideres i løpet av året.

Universell utforming av Aske kirke gjennomføres som vedtatt i budsjett for 2012. Det arbeides med

løsning for dette i samarbeid med fellesrådet. Planleggingen av dette kan ses i sammenheng med

utviding av kirkegård på Askje.

Selvkost er styrende for avgiftsnivået innen planavdelingen. Gebyrinntektene økes.

Det er jubileum for allmenn stemmerett i 2013 og grunnlovsjubileum i 2014. Det legges inn midler til

dette, og oppnevnes en komite tidlig i 2013. Mulighet for å søke om eksterne midler undersøkes.

Veilys: Sørbøveien er skolevei, og skal ha høy prioritet. Skoleveier i kommunen, veilys Eltarvåg og

Reianes, tas med i vurderingen ved prioritering av midler.

GS- vei Askje, Kirkeveien til Askjevågen tas ut. GS vei Mosterøy skole til Finnesand legges inn.

Det legges inn midler til trafikksikringstiltak på kommunal vei fra Coop til Bo og Rehab.

Mosterøy skole avdeling 1: Sak om framtidig bruk om skolen følges opp med høy prioritet. Det tas

sikte på at frivillige lag og organisasjoner kan benytte skolen.

Det legges inn ekstra midler til kommuneplanarbeid.

PROSJEKT UTBYGGING

Nye lokaler helsesenteret: Investeringen reduseres til kr 200 000. Behov ses i sammenheng med nye

lokaler i Vågentunet.

Østhusvik gravplass utvidelse skyves til 2015.

Rådmannen undersøker muligheten for salg av boligtomter på lekeplass på Åmøy.

Kommunen ønsker å selge vår del av Hanasand næringsområde. Tidspunkt og pris vurderes i løpet av

prosessen med områdeplan.

Kommunen går i forhandlinger med båtforeningen med henblikk på å få realisert bølgebryter og

båthavn. Vi ser på muligheten til å få bygge naustboder på deler av moloen.





ved salg av boliger på særlige vilkår. Det tas sikte på å omregulere offentlig område tiltenkt barnehage

på Eltarvåg, til bolig.



Det innføres ikke eiendomsskatt på bolig og hytter i 2013.

Årsbudsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016

(Endringer i forhold til rådmannens forslag)

DRIFTSBUDSJETTET

2013 2014 2015 2016

Fellestjenester

Fjøløy fort kjøkken 50 000 0 0 0

Fjøløy fort -25 000 -25 000 -25 000 -25 000

Ryfylke næringshage 25 000 25 000 25 000 25 000

Controller starter 1/8 -190 000 0 0 0

IKT - opplæring og systemansvar 0 -150 000 -300 000 -300 000

Oppvekst og læring

Barnehage

Vikarer og opptak 1-åringer 350 000 500 000 500 000 500 000

Pedagogisk veileder (oppstart 1/10) -300 000 0 0 0

Skole

Ingen kutt i forhold til 2012 (2 stillinger) 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000

Delingstimer/vikar 200 000 200 000 200 000 200 000

Prosjekt ung mat 30 000 0 0 0

Helse og velferd

Bemanning omsorgstjenesten 500 000 200 000 200 000 200 000

Husleie -50 000 -100 000 -100 000 -100 000

Kultur og samfunn

Økte gebyrer plan og byggesak (selvkost) -500 000 -500 000 -500 000 -500 000

Kommuneplan 100 000 0 0 0

Svømmehall åpent både søndag og onsdag 50 000 50 000 50 000 50 000

Grunnlovsjubileum 0 100 000 0 0

Trafikksikring Langemann 100 000 0 0 0

Rideanlegg (10% kommunal andel) 0 -200 000 0 0

Overføringer/skatt -470 000 -1 970 000 -1 970 000 -1 970 000

Renter og avdrag 0 -1 391 000 -328 000 -1 015 000

Disposisjonsfond -1 070 000 2 061 000 1 048 000 1 735 000

Sum 0 0 0 0



2013 2014 2015 2016

INVESTERINGSBUDSJETTET


Fjøløy fort kjøkken eksterne midler -150 000 0 0 0

Kontorlokaler helsesenteret -1 600 000 0 0 0

Østhusvik kirkegård 0

-3 500 000 3 500 000

Vikevåg skole framskyndes 0 15 000 000 5 500 000

-20 500

000

Skorpefjell barnehage - avd 2 utbygges ved

behov 0 0

-12 000

000

-16 500

000

Nærmiljøanlegg Vikevåg 0 400 000 0 0

Kommunehuset, planlegging -1 500 000 0 0 0

IKT-oppgraderinger 0 -500 000 -500 000 0

Salg tomter Eltarvåg, 1 mill/tomt -14 000 000 0 4 000 000 0

Lån (reduksjon = pos tall) 17 050 000 -14 900 000 6 500 000 33 500 000

Økonomisjef orienterte om skatteinntekter pr. november 2012 og endringer i kostpenger i barnehagene

fra 2013.

Fellesforslag enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Kommunestyret vedtar årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013 – 2016 slik det foreligger.

Låneopptak i 2013 er kr 46 925 000,-

Endringer i forhold til rådmannens forslag.

Rennesøy kommune er en kommune i stor vekst, Vi skal fortsatt arbeide for å levere god tjenester til

våre innbyggere. Tidlig innsats og forebygging skal være satsingsområde på alle felt i kommunen sitt

tjenestetilbud.

FELLESTJENESTER

Det legges til grunn 1% vekst i folketallet i siste kvartal. Dette utløser noen økte overføringer i 2014

Det blir lagt inn friske midler til controllerstilling fra 1.08 2013.Rådmannen kan ansette controller før

01.08 innenfor gitte rammer, og vurdere bruk av stillingen opp mot prosjekt utbygging.

Svømmehallen holder fortsatt åpent 2 i dager i uke. Dette er et forbyggende helsetilbud for hele

befolkningen.

Fjøløy: Det legges inn 50000 som grunnlag for å søke om midler til utbedring av kjøkken. Drift

reduseres noe.


som førstelinjetjeneste til grundere i kommunen. Det legges inn noe ekstra midler her. Det forhandles

med Finnøy kommune om redusert andel til finansiering av næringshageprogrammet, basert på

omfang av målbedrifter.

IKT:

Bo og Rehab prioriteres med tråløst nettverk. Dette er det økt etterspørsel etter blant eldre. IKT satsing

knyttes til varslet plan.

Utgiftene reduseres noe i økonomiplanperioden



OPPVEKST OG LÆRING

Barnehage: Tverrfaglig og tidlig innsats med bruk av helsesøster i barnehagen er positivt.

Fokus må fortsatt være på reduksjon av sykefravær. Forsvarlig bemanning skal være en forutsetning.

Skorpefjell barnehage avd. 2 etableres når behovet melder seg, anslagsvis 2017/2018.

Pedagogisk veileder i barnehagen: Midler legges inn fra 01.10.2013.

Det blir arbeidet målrettet med tilgang på vikarer til barnehagene. Det legges inn ekstra midler til bruk

av vikar, og for å gi tilbud til barn som ikke har lovfestet rett til barnehageplass.

Skole: Tilpasset opplæring blir vanskelig når vi har så store utfordringer som i dag, med plassmangel

på Vikevåg og Rennesøy skole. Utbygging av Vikevåg til 1-7 skole starter i 2014. Uteområdet knyttet

til Vikevåg skule opparbeides sammen med tilgrensende friområde. Ballbanen flyttes mot myra.

Økt valgfag i skolen er en riktig prioritering.

Post på 800000 kr knyttet til tidlig innsats økes til 1 mill, og forbeholdes i hovedsak skole. Midlene

brukes også til styrking av vikarbudsjettet og ressurser til deling i fag som krever spesialrom.

Skoletur kan også i framtida organiseres av foreldrene. Gratisprinsippet gjør det vanskelig å involvere

skolen.

Leirskole beholdes på 7. trinn.

Det legges inn midler til prosjektet «Ung mat».

HELSE OG VELFERD



Beboere på institusjon skal oppleve livskvalitet. De skal få sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige

behov dekket. Det legges inn ekstra midler her.

Utprøving av lange vakter i pleie og omsorg skal være frivillig.

Barnevern: Det er viktig å beholde barnevernstjenesten i kommunen. Den hører med i det tverrfaglige

samarbeidet. Vi ser positivt på et samarbeid med andre kommuner.

Rådmannen søker om å endre kategori for husleie på kommunale boliger. Dette vil gi kommunen

høyere leieinntekter som blir dekket av statlig refusjon.

KULTUR OG SAMFUNN

Sentrumsutvikling: Kommunen skal i 2013 prioritere arbeidet med sentrumsutvikling. Det skal legges

til rette for at barn og unge blir tatt med i denne prosessen. Rådmannen undersøker muligheten for å

søke eksterne midler fra ulike instanser i samråd med styringsgruppen for sentrum. Midler til

nærmiljøanlegg legges i Vikevåg legges inn.

Rideanlegg: Kommunal egenandel reduseres til 10 % av investering.

Boligsosial handlingsplan revideres i løpet av året.

Universell utforming av Aske kirke gjennomføres som vedtatt i budsjett for 2012. Det arbeides med

løsning for dette i samarbeid med fellesrådet. Planleggingen av dette kan ses i sammenheng med

utviding av kirkegård på Askje.

Selvkost er styrende for avgiftsnivået innen planavdelingen. Gebyrinntektene økes.

Det er jubileum for allmenn stemmerett i 2013 og grunnlovsjubileum i 2014. Det legges inn midler til

dette, og oppnevnes en komite tidlig i 2013. Mulighet for å søke om eksterne midler undersøkes.

Veilys: Sørbøveien er skolevei, og skal ha høy prioritet. Skoleveier i kommunen, veilys Eltarvåg og

Reianes, tas med i vurderingen ved prioritering av midler.

GS- vei Askje, Kirkeveien til Askjevågen tas ut. GS vei Mosterøy skole til Finnesand legges inn.

Det legges inn midler til trafikksikringstiltak på kommunal vei fra Coop til Bo og Rehab.

Mosterøy skole avdeling 1: Sak om framtidig bruk om skolen følges opp med høy prioritet. Det tas

sikte på at frivillige lag og organisasjoner kan benytte skolen.

Det legges inn ekstra midler til kommuneplanarbeid.

PROSJEKT UTBYGGING

Nye lokaler helsesenteret: Investeringen reduseres til kr 200 000. Behov ses i sammenheng med nye

lokaler i Vågentunet.

Østhusvik gravplass utvidelse skyves til 2015.



Rådmannen undersøker muligheten for salg av boligtomter på lekeplass på Åmøy.

Kommunen ønsker å selge vår del av Hanasand næringsområde. Tidspunkt og pris vurderes i løpet av

prosessen med områdeplan.

Kommunen går i forhandlinger med båtforeningen med henblikk på å få realisert bølgebryter og

båthavn. Vi ser på muligheten til å få bygge naustboder på deler av moloen.





ved salg av boliger på særlige vilkår. Det tas sikte på å omregulere offentlig område tiltenkt barnehage

på Eltarvåg, til bolig.

Det innføres ikke eiendomsskatt på bolig og hytter i 2013.

Årsbudsjett 2013 og Økonomiplan 2013-2016

(Endringer i forhold til rådmannens forslag)

DRIFTSBUDSJETTET

2013 2014 2015 2016

Fellestjenester


Fjøløy fort -25 000 -25 000 -25 000 -25 000

Ryfylke næringshage 25 000 25 000 25 000 25 000

Controller starter 1/8 -190 000 0 0 0

IKT - opplæring og systemansvar 0 -150 000 -300 000 -300 000

Oppvekst og læring

Barnehage

Vikarer og opptak 1-åringer 350 000 500 000 500 000 500 000

Pedagogisk veileder (oppstart 1/10) -300 000 0 0 0

Skole

Ingen kutt i forhold til 2012 (2 stillinger) 1 200 000 1 200 000 1 200 000 1 200 000

Delingstimer/vikar 200 000 200 000 200 000 200 000

Prosjekt ung mat 30 000 0 0 0

Helse og velferd

Bemanning omsorgstjenesten 500 000 200 000 200 000 200 000

Husleie -50 000 -100 000 -100 000 -100 000

Kultur og samfunn

Økte gebyrer plan og byggesak (selvkost) -500 000 -500 000 -500 000 -500 000

Kommuneplan 100 000 0 0 0

Svømmehall åpent både søndag og onsdag 50 000 50 000 50 000 50 000

Grunnlovsjubileum 0 100 000 0 0

Trafikksikring Langemann 100 000 0 0 0

Rideanlegg (10% kommunal andel) 0 -200 000 0 0

Overføringer/skatt -470 000 -1 970 000 -1 970 000 -1 970 000

Renter og avdrag 0 -1 391 000 -328 000 -1 015 000

Disposisjonsfond -1 070 000 2 061 000 1 048 000 1 735 000

Sum 0 0 0 0



2013 2014 2015 2016

INVESTERINGSBUDSJETTET


Fjøløy fort kjøkken eksterne midler -150 000 0 0 0

Kontorlokaler helsesenteret -1 600 000 0 0 0

Østhusvik kirkegård 0

-3 500 000 3 500 000

Vikevåg skole framskyndes 0 15 000 000 5 500 000 -20 500 000

Skorpefjell barnehage - avd 2 utbygges ved

behov 0 0 -12 000 000 -16 500 000

Nærmiljøanlegg Vikevåg 0 400 000 0 0

Kommunehuset, planlegging -1 500 000 0 0 0

IKT-oppgraderinger 0 -500 000 -500 000 0

Salg tomter Eltarvåg, 1 mill/tomt -14 000 000 0 4 000 000 0

Lån (reduksjon = pos tall) 17 050 000 -14 900 000 6 500 000 33 500 000

Økonomisjef orienterte om skatteinntekter pr. november 2012 og endringer i kostpenger i barnehagene

fra 2013.

Documents

Årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016˜konomi/Tekstdel... · strategisk omstillingsarbeid med langsiktig effekt. Med noe mer til disposisjon i 2013 kunne det ha vært fristende