Årsplan for foresatte og læreplan alle trinn · strekke oss opp mot med dette dokumentet. Vi er ikke i mål, men dokumentet vil fra og med høsten 2015 være implementert, og være

1

Sandefjordskolen

Års- og læreplan i kroppsøving 8. – 10.trinn

Sist endret: 11.08.2017

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRw&url=http://www.slyngstadli.no/birte/kroppsoving/lek/lek.htm&ei=Md3QVOCKOMfoUvKOgKAG&bvm=bv.85076809,d.d24&psig=AFQjCNEI534L2WVtlte8xg8MHHp_KMshoQ&ust=1423060644556985

2

Innholdsfortegnelse

- Informasjon om års- og læreplan s. 4

- Sluttvurdering i kroppsøvingsfaget s. 5-6

- Underveisvurdering i kroppsøvingsfaget s. 7-8

- Elevpåvirkning i underveisvurdering s. 9

- Grunnleggende ferdigheter s. 10

- Formål med faget kroppsøving s. 11

- Kompetansemål etter 10.årstrinn s. 12

- Veiledende årsplan for ungdomsskolene i Sandefjord s. 13

- Utdypende informasjon om årsplanen s. 14

- Fair play s. 15

- Ballspill i ungdomsskolen s. 16

- Basketball s. 17-19

- Volleyball s. 20-22

- Fotball s. 23-25

- Håndball s. 26-28

- Innebandy s. 29-31

- Dans s. 33-34

- Turn s. 35-38

- Friidrett s. 39-47

- Svømming s. 48-54

- Friluftsliv s. 55-57

3

Innholdsfortegnelse forts.

- Orientering s.58-59

- Skøyter s.60-61

- Bevegelighet s.62

- Trening og livsstil s.63-66

4

Informasjon om års- og læreplan

Dette dokumentet inneholder føringer for slutt- og underveisvurdering i kroppsøving på ungdomstrinnet i Sandefjordskolene, grunnleggende

ferdigheter, formål med faget, kompetansemål etter 10.årstrinn i skolen (linker til revidert læreplan i kroppsøving, som er gjeldende fra

1.08.2015), veiledende årsplan for ungdomsskolene i Sandefjord, informasjon og detaljer om årsplanen og vurderingskriterier til mange ulike

emner i kroppsøvingsfaget gjennom de tre årene på ungdomsskolene. Dokumentet ble etablert under LOS-prosjektet skoleåret 2014/2015 i

Sandefjordskolen, og vi har prøvd å etterstrebe Utdanningsdirektoratets (Udir) målsetting om en lokal læreplan; « (…) bør alt i alt beskrive en

logisk sammengheng mellom formål, kompetansemål, læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse». Dette er et ambiøst mål som vi ønsker å

strekke oss opp mot med dette dokumentet. Vi er ikke i mål, men dokumentet vil fra og med høsten 2015 være implementert, og være gjeldende

som rettesnor, for kroppsøvingslærere i ungdomsskolene i Sandefjord. I årene som kommer vil vi kroppsøvingslærere i Sandefjorskolen arbeide

med og videreutvikle dette levende dokumentet. Parallellt med dette arbeidet vil vi opprette en idebank hvor kroppsøvingslærerne i Sandefjord

vil bruke sin kompetanse og erfaring til å bidra med tips til undervisningsopplegg, metodebruk og annet relevant stoff. Vårt hårete mål er å lage

en modell for kroppsøvingsfaget på ungdomstrinnet i Sandefjord som fungerer som en av landets beste på ungdomstrinnet i skole-Norge.

Idebanken med kriterier for måloppnåelse har tatt utgangspunkt i Breidablikk skole sin opprinnelige læreplan i kroppsøving (som igjen er

inspirert av Erlend Vinje). Vi har redigert og forbedret idebanken med god støtte fra kollegaer i kroppsøvingsfaget fra ungdomsskoler i

Sandefjord. Her har sidene til Udir, opplæringsloven og nettsidene ww.bedregymkarakter.no (Drevet av Erlend Vinje), kroppsøving i Bærum

kommune og ndla.no (Takk for glimrende teknikk-tips) vært nyttige som inspirasjon. Vi har brukt vår erfaring og fagkompetanse i arbeidet med

underveis- og sluttvurdering og alt relevant relatert til årsplanen.

Morten Jensen og Morten Misfjord,

kroppsøvingslærere på Breidablikk og Ranvik

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Revidert-2013/Veiledning-til-revidert-lareplan-i-kroppsoving/4-Tematekster/Lokalt-arbeid-med-lareplanen-i-kroppsoving/

http://www.bedregymkarakter.no/

https://www.baerum.kommune.no/Documents/Grunnskoleoppl%c3%a6ring/Sj%c3%b8holmen%20maritime%20senter/Skoleidrett/fagplanungdomstrinnetK%c3%98-06_01_10.pdf

http://ndla.no/nb/node/5279?fag=46

5

Sluttvurdering i kroppsøvingsfaget

Hvordan vurdere sluttkompetansen til elevene i kroppsøving? I forskriften til opplæringsloven § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag står det:

«Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket.». I kroppsøvingsfaget

skal karakteren settes etter et bredt utvalg av kompetansemål. Det er ikke grunnlag for å gi karakter ut i fra et smalt utvalg av emner.

Erfaringsmessig vet vi at det er vanskelig å få alle elevene gjennom alle emnene i løpet av et år. Sykdom, skader, fravær pga ferie eller andre

uforusette hendelser spiller inn. På 10.trinn får du alternativt gi elevene en mulighet til å få vurdert sin kompetanse i manglende emne ved en

senere anledning, eller bruke vurderingen fra 8. eller 9.trinn i valgt emne. Et eksempel er svømming, som per dags dato tre av ungdomsskolene i

byen avslutter opplæringa, samt gir endelig vurdering, i 8.klasse. Denne vurderingen skal telle inn på avsluttende karaktergiving på 10.trinn. For

andre betrakninger rundt vurdering i kroppsøvingsfaget, som for eksempel ikke grunnlag for vurdering, fritatt for vurdering osv., forholder vi oss

til de samme forskriftene som resten av skolene i Norge. Husk at eleven og foresatte skal varsles skriftlig (§ 3-7 i opplæringsloven) hvis det ikke

er grunnlag for å sette karakter.

I 2012 kom Udir med endringer for kroppsøvingsfaget. Innsats skal være en del av grunnlaget for vurdering i faget i hele grunnopplæringen. Det

står ikke spesifikt i hvor stor grad innsats skal telle vurderingsmessig. LOS-representantene og kollegaer i kroppsøvingsfaget bestemte på møte

25.03.15 at for å oppnå en mer lik opplærings- og vurderingspraksis i faget, må vi ta i bruk en felles vurderingsmodell i karaktersettingen. Det ble

enstemmig vedtatt at vi kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet i Sandefjord, skal bruke følgende modell:

40 % ferdigheter – 40 % innsats - 20 % kunnskap.

Ferdigheter peker på utøvelse av fysiske, tekniske og praktiske egenskaper. Ferdigheter inkluderer også elevens mestringsnivå, kreativitet og

fremgang. Med kunnskap menes det som kommer til uttrykk av eleven i planlegging og gjennomføring av ulike oppgaver/aktiviteter. Den

anvendte kunnskapen bygger opp under ferdighetene. Den kommer også til syne under muntlige høringer og skriftlige tester. Med innsats

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_4

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/*

http://www.udir.no/Regelverk/Finn-regelverk-for-opplaring/Finn-regelverk-etter-tema/Innhold-i-opplaringen/Udir82012-Informasjon-om-endringer-i-faget-kroppsoving-i-grunnskolen-og-videregaende-opplaring/4-Forskrift-til-opplaringsloven/41-Grunnlaget-for-vurdering-i-faget/Merknad-til-andre-ledd--forutsetninger-og-innsats/

6

vektlegges innsats og fair play. For begrepsavklaring; se forklaring på «Fair play» under kriterier for måloppnåelse og/eller les her. Fair play og

innsats skal telle inn på alle undervisningssituasjoner i faget. Det anbefales at du trekker inn innsats og fair play i hvert emne/bolk, og ikke venter

med å vekte innsats og fair play til halvårsvurdering av elevene. Det gir mer mening for elevene å bli trukket opp/ned innsatsmessig der og da,

fremfor hvert halvår. Det gir dessuten elevene mulighet til å jobbe med å forbedre innsatsen og fair play – egenskapene underveis i bolkene

gjennom skoleåret. Den enkelte lærer må bruke skjønn i vektinga av innsats og fair play innenfor begrepet innsats (40 % av karakteren).

I vurderingen av elevene har vi representantene for kroppsøving i Sandefjordskolen bestemt at forutsetninger skal inkluderes i undervisningen.

Vi mener at forutsetninger ikke er godt nok innbakt/ivaretatt i verken kompetansemålene eller de nedbrutte kriteriene for måloppnåelse. Derfor

skal den enkelte kroppsøvingslærer ta hensyn til elevenes forutsetninger i vurderingen. Med det menes at ingen av elevene våre er like, og vi må

ta hensyn til den enkeltes egenskaper og ståsted ved vurdering. Et eksempel er en elev i rullestol. Han kan fremdeles bevege seg, kaste og motta

en ball, slå med en racket, besvare relevante skriftlige kunnskapsspørsmål mm. Eleven skal kunne ha mulighet til å få en god karakter i faget hvis

du har klart å tilpasse målene ut i fra forutsetningene til eleven. Et annet eksempel er elever særs plaget av astma. I løpsøvelser, svømming mm.

vil de ikke ha de samme forutsetningene for å prestere like godt som en elev som ikke har astma. Her vil det være naturlig å gi eleven en høyere

vurdering enn han normalt ville fått, fordi astmaen hindrer eleven i å prestere optimalt. Ved usikkerhet rundt hvorvidt en elevs prestasjoner har

sammenheng med astmavansker, forhør deg med kollegaer, eleven og evnt. foresatte. For utenom åpenbare vansker, bør du kreve legeattest før

du trekker inn forutsetningene til vedkommende i vurderingssammenhenger. Ved tvilstilfeller skal tvilen komme eleven til gode.

Vi kroppsøvingslærere i Sandefjord skal følge karakterbeskrivelsene fra Udir i vurdering av elevene:

Karakteren 6 gir uttrykk for svært god kompetanse i faget. Karakteren 3 gir uttrykk for nokså god kompetanse i faget.

Karakteren 5 gir uttrykk for meget god kompetanse i faget. Karakteren 2 gir uttrykk for lav kompetanse i faget.

Karakteren 4 gir uttrykk for god kompetanse i faget. Karakteren 1 gir uttrykk for svært lav kompetanse i faget.

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Revidert-2013/Veiledning-til-revidert-lareplan-i-kroppsoving/4-Tematekster/Fair-play-i-kroppsoving--sunne-verdier-og-folkeskikk/

http://gymnos.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=29730

7

Underveisvurdering i kroppsøvingsfaget

Underveisvurdering handler om å veilede elevene skriftlig og muntlig i arbeidet for å nå målene. Elevene skal få støtte og veiledning i

læreprosessen, og oppleve økt kompetanse i kroppsøvingsfaget. Målet er å skape indre motivasjon for økt læringstrykk. Halvårsvurderingen er en

underveisvurdering med karakter, som peker på elevenes nivå på dette tidspunktet. Alle kroppsøvingslærerne bø ta seg tid til en kort prat med

hver elev før karaktervurderingen jul og sommer, hvor vurderingene gjennom halvåret synliggjøres skriftlig, samt at elevene skal få en enkel

beskrivelse av veien videre slik at de vet hva de må gjøre å heve seg karaktermessig. Ellers i aktiviteter gjennom skoleåret skal tilbakemeldinger

til elevene gjøres korte og tydelig, med konkret fremovermelding på hva elevene kan jobbe med for å forbedre seg i teknikk/emnet.

Hvordan skal vi kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet i Sandefjordskolen jobbe med kriteriene for måloppnåelse i opplæringen? Først så vil vi

presisere at ikke alle aktiviteter i undervisningen behøver vurdering jamfør målkriteriene. Vi har lagt opp til en årsplan med bolkvise emner for å

sikre at elevene får nok tid i aktivitetene for å utvikle ferdigheter, øve opp god motorikk, oppleve fremgang og ikke minst få en rettferdig

vurdering. Underveis i kroppsøvingsfaget bør det legges opp til alternative aktiviteter i deler av timene og i enkelttimer innimellom bolkene. Her

kan du ha hovedfokus på innsats og fair play. Opp i all vurderingsarbeid må vi ikke glemme det viktigste i kroppsøvingsfaget, nemlig at elevene

skal være aktive, sanse, oppleve, lære og skape med kroppen gjennom lek, bevegelse, dans, allsidig idrett og friluftsliv. Det er en kjennsgjerning

at vurdering underveis i timen går på bekostning av veiledning og instruering – finn en balansegang som sikrer et positivt og aktivt læringsmiljø

og en god læringsplattform. For vår del synes vi at det i de fleste bolkene fungerer best å ha fokus på å styre aktivitetene, veilede og instruere,

mens vi observerer ferdigheter, kunnskap og innsats, og deretter skriver ned korte vurderingstanker om hver elev etter endt time. Unntak er f.eks.

i visning av ferdigheter i turnøvelser, dans, friidrettsøvelser eller i ferdighetsløyper hvor du vurderer en eller kun noen få elever direkte i aksjon.

Før du kjører i gang et emne må du som kroppsøvingslærer ta noen valg. Det er en selvfølgelig at elevene kjenner til kriteriene (les: de punktene

du har valgt ut fra lista under emnet) de blir vurdert etter. Disse punktene må leses opp og forklares for elevene, enten i avslutningen av forrige

8

bolk (når elevene tøyer ut) eller i begynnelsen av bolken. Skjemaet med punktene må tas med til hver kroppsøvingstime slik at elevene har

mulighet til å studere det før aktivitetene starter eller underveis i undervisningen ved passende anledninger. Det er hensiktigmessig om elevene

(og foresatte) får tilgang til å lese skjemaet digitalt, i et tilgjengelig fora som for eksempel mail, hypernet/Office 365, facebook-gruppe etc.

Det finnes ulike alternativer for hvordan utføre karaktervurderingen av elevene:

1. Et skjema til hver elev, hvor du setter et kryss for hvert punkt/hver kolonne og endelig karakter med evnt kort beskrivelse.

2. Et skjema for hele klassen, hvor du setter mange kryss med tall på et skjema. Tallene må synkronisere med klasseliste med navn og tall.

3. En annen vurderingsform med klasseliste på ark/skrivebok hvor du setter kryss/skriver vurderingen ved siden av hver elev.

Fordelen med punkt 1 er at du deler ut et skjema til hver elev etter endt bolk, og da har de fått skriftlig vurdering med evnt fremovermelding.

Ulempen er at du vil gjerne ta vare på denne informasjonen til halvårsvurderingene jul og sommer, samt at informasjonen er en nyttig pekepinn

og utgangspunkt for seinere vurdering i samme emne det/de neste skoleår(ene). For å veie opp for dette må du også bruke punkt 2 eller 3, eller

kopiere opp alle skjemaene, noe som blir mye papirbruk hvis du gjør dette ved vurderinger i alle emner i alle klasser du har. Fordelen med punkt

2 og 3 er at du beholder vurderingen av hver enkelt elev til eget bruk. Ulempen er at du må gi vurderingsinformasjonen muntlig til hver elev, noe

som stjeler tid fra undervisningen, og kanskje er det vanskeligere for eleven å huske på fremovermeldinga. Kanskje en blanding av punktene vil

fungere best? Du må finne ut hva som passer best for deg og din undervisningsmåte med fokus på hva som skjer i timene, og for- og etterarbeid.

For min del har kombinasjonen av punkt 1 og punkt 3 vist seg mest effektiv og nyttig i vurderingsarbeid underveis og etter endt bolk, samt ved

seinere vurderingsanledninger hvert halvår og ved det samme emnet seinere i ungdomsskoleløpet. Jeg har ofte brukt punkt 3 underveis i bolken

som vurderingsform av elevene, deretter har jeg fyllt ut et skjema til hver elev (punkt 1) ved endt bolk og delt ut til elevene. Jeg har variert

mellom å gi fremovermelding skriftlig på skjemaet, eller muntlig etter endt bolk. Fremovermeldingene gis i tillegg muntlig i løpet av timene.

9

Elevpåvirkning i underveisvurdering

Udir peker på at underveisvurdering skal legge opp til vurdering av egen kompetanse og hvordan en kan oppnå fremgang. Det er et fokus i alle

fag på at elevene i større grad skal være mer aktive rundt prosessen med å få en større forståelse og innsikt i hva de vurderes etter. Det bidrar til

at elevene kan bli flinkere til å vurdere seg selv og danne seg et realistisk bilde av hvor de står. Økt kompetanse i å vurdere seg selv vil elevene

dra nytte av seinere i livet, både i kroppsøvingsfaget, gjennom utdanningsløpet og i jobbsammenheng. Med kriteriene for måloppnåelse har du en

mulighet til det. Du kan la elevene vurdere seg selv ved å sette kryss etter endt bolk, før du setter dine kryss og eventuelt skriftlig

begrunnelse/fremovermelding som bestemmer vurderingen til eleven i valgt emne. Du kan også utvide dette ved å la elevene sette kryss med

blyant for nåværende nivå etter første time i bolken, deretter nytt kryss med blå/sort penn etter endt bolk (forhåpentligvis har de økt kompetansen

noe etter øving i bolken), før du setter endelig kryss med rød penn som avgjør hvilken vurderingen eleven får i emnet. Se eksempel nedenfor.

En annen måte å øke elevpåvirkningen på er å la elevene velge hvilke individuelt

hvilke punkter de vil jobbe med og forbedre, for eksempel i turn, hvor de kan

velge ut for eksempel fire matte- og/eller apparatøvelser som de vil ha fokus på i

den turn-bolken. I så fall vil vanskelighetsgraden på øvelsene telle inn på

vurderingen.

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRw&url=http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nyhetsarkiv/2011/mai/okt-trivsel-med-inkluderende-kroppsoving/&ei=c-YkVeyWDMi4sQG03oPADQ&bvm=bv.90237346,d.ZWU&psig=AFQjCNE9YfKwL6cW0P-I4Dlt2rkmh-kcMQ&ust=1428568044876304

10

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene står ikke eksplisitt uttrykt i idebanken med kriterier for måloppnåelse. De fem ferdighetene skal være med i

kroppsøvingsfaget,og derfor er det viktig at den enkelte lærer inkluderer dem i sin undervisning. Se nedenfor for noen eksempler.

Grunnleggende ferdighet Eksempler i kroppsøvingsfaget

Muntlig ferdighet – skape mening gjennom å lytte, tale og samtale.

Formidle inntrykk og kommunisere med medelever.

Lede instruksjon, kommunisere med medelever i

øvelser/spillsekvenser, besvare taktiske spørsmål fra lærer

Å kunne skrive – skriftlige fremstilinger av aktivitet og vurdering.

Besvare skriftlige spørsmål fra fagpensum/teknikk i emner.

Skrive rapporter, treningsdagbok, logg, egenvurdering, skriftlig prøve

Å kunne lese – innhente, tolke og forstå informasjon fra fagbøker eller

internett. Kunne tolke kart og forstå symboler.

Lese kriteriene for måloppnåelse, skriftlige vurderinger og

fremovermeldinger, lese fagpensum fra bøker eller internett, tolke kart

Å kunne regne – kunne måle lengder, tider og krefter. Regne

mengdetrening, regne tall i kostholdsplan.

Kostholdsplan i word/excel, lage graf og regne ut mengdetrening i

treningsperiode

Digital ferdighet – bruke digitale verktøy for å finne informasjon og

løse praktiske oppgaver. Planlegge og gjennomføre aktivitet og

trening

Innhente informasjon, logg eller rapporter, planlegge overnattingstur,

http://www.udir.no/kl06/KRO1-03/Hele/Grunnleggende_ferdigheter/

11

Formål med faget – Udir

Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede. Bevegelse er grunnleggende

hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremme god helse. Bevegelseskultur i form av lek, idrett, dans og friluftsliv er en del av den

felles danningen og identitetsskapingen i samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Det

sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøvinga til en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre.

Kroppsøving skal medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon ved å være med i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med

andre. Faget skal bidra til at barn og unge utvikler selvfølelse, positiv oppfatning av kroppen, selvforståelse og identitetsfølelse. Det skal ruste

elevene til vurdering av kroppsideal og bevegelseskulturer som kan påvirke selvfølelse, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevene skal forstå

hva egen innsats har å si for å oppnå mål og hvilke faktorer som påvirker motivasjon til aktivitet og trening.

Elevene skal utvikle kompetanse gjennom et bredt utvalg av lek og aktivitetsformer, utvikle allsidighet og lære å praktisere og verdsette ferdsel

og opphold i naturen. I faget skal elevene tilegne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gi

elevene fysiske utfordringer og mot til å tøye egne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både

tradisjonelle og alternative bevegelsesaktiviteter i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfoldelse. Sentralt i faget står bevegelseslek,

allsidig idrett, fair play, dans og friluftsliv.

Opplæringa skal gi elevene et utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. I den særlige vurderingsordninga

som gjelder for dette faget, er dette ivaretatt ved at innsatsen til elevene er en del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det

også være relevant å ta hensyn til elevene sine forutsetninger i vurderingen.

http://www.udir.no/kl06/KRO1-03/Hele/Formaal/

12

Revidert læreplan i kroppsøving

Idrettsaktivitet

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidrette, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter

Utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann

Svømme en lengre distanse basert på egen målsetting

Praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode

Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner

Forklare og utføre livredning i vann

Forklare og utføre livreddende førstehjelp

Friluftsliv


Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjøre greie for andre måter å orientere seg på

Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre greie for allemannsretten

Planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute

Trening og livsstil


Bruke lek og ulike treningsformer for å utvikle egen kropp og helse

Praktisere og forklare grunnleggende prinsipp for trening

Forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse

Forklare hvordan ulike kroppsideal og ulik bevegelseskultur påvirker trening, ernæring, livsstil og helse

Forebygge og gi førstehjelp ved idrettsskader

http://www.udir.no/Upload/larerplaner/Sv%c3%b8mming/L%c3%a6replan%20i%20kropps%c3%b8ving%2001%2008%202015.pdf?epslanguage=no

13

Veiledende årsplan for Breidablikk u.skole

Svømming: den enkelte skole avgjør om de kjører svømming over et år, eller spredd utover de tre årene.

Overnattingstur: den enkelte skole setter inn turen der det passet best. Minst en overnattingstur i løpet av de tre årene.

Ballspill: den enkelte skole/kroppsøvingslærer velger ballspill ut i fra fasiliteter, elevgruppe, variasjon og egen kompetanse.

Utdypende informasjon om årsplan i kroppsøving for ungdomsskolen

Uke 8.trinn 9.trinn 10.trinn

33-39 Friidrett/lek/utholdenhet med

avsluttende friidrettstevne

Friidrett/lek/utholdenhet med


Friidrett/lek/utholdenhet med


41-46 Tentamensperiode. Førstehjelp

og evnt idrettskader.

Tentamensperiode. Helse,

livsstil og trening.

Dans – egenprodusert koreografi

47-50 Turn Ballspill Ballspill

01-06 Turn Turn Basisferdigheter

I denne perioden er det mulighet for ski, skøyter og snølek – vær og føre avgjør.

07-11 Dans/bevegelse til musikk

Dans/bevegelse til musikk Turn

12-16 Ballspill

Basisferdighet/lek

Orientering, bruk av kart.

17 – ut

året

Ballspill

Friluftsliv i

nærmiljøet/orientering

Friluftsliv/orientering, evnt

overnattingstur

Repetisjon av aktiviteter

Ballspill

14

Årsplanen vil som nevnt variere for den enkelte ungdomsskole av hensyn til rammene (ulike fasiliteter, utstyr, forskjellige svømmerutiner).

Svømming står ikke i årsplanen, men relevante kompetansemål skal jobbes med i løpet av de tre årene på ungdomsskolen. Tidsrammene for

svømming på din skole vil være relevant for hvordan kriteriene for svømming skal vektlegges av deg. Ski, skøyter og snølek kan legges inn ved

egnede forhold mellom jul og vinterferien. Egentreningsprosjektet har egne kriterier for måloppnåelse i idebanken langt ut i dette dokumentet. På

sikt vil et forslag til prosjektgjennomførelse, logg og treningsprogram legges i felles mappe. Minst en overnattingstur må gjennomføres med

elevene i løpet av ungdomsskolen. Den enkelte skole velger tidspunkt selv. Husk å sjekk kriteriene for måloppnåelse for friluftsturen. Tidligere

har elevinstruerte aktiviteter stått som eget kompetansemål. Det er nå fjernet, selv om det er til en viss grad relevant for fair play – målet.

Elevinstruerte aktiviteter er likevel positivt fordi det gir elevene mulighet til å opptre som rollemodeller, vise gode fair play – egenskaper og

prøve seg som ledere, samtidig som du får observert i større grad de resterende medelevenes innsats-, kunnskaps og ferdighetsnivå. Derfor

anbefaler vi at den enkelte lærer i løpet av 9. og 10.trinn legger inn elevinstruerte aktiviteter tilknyttet eksisterende emner på årsplanen (for

eksempel en av bolkene i fotball på 9.trinn), eller i andre spesifikke idrettsemner som badminton, kampsporter, rytmisk sportsdans etc. ut i fra

kompetanse. Gi muntlig og/eller skriftlig tilbake- og fremovermelding til elever som har instruert. Siden elevinstruering ikke er et

kompetansemål før VG1, velger du selv om tilbakemeldingen skal karaktervurderes eller ikke. Det er uansett bra ledertrening for elevene, og det

er en fin måte å skape mer variert undervisning i kroppsøving.

I arbeidet med emnene skal du som lærer ta utgangspunkt i gitte kriterier for måloppnåelse. Vurderingsmessig teller alle

emnene/kompetansemålene likt, uavhengig av hvilke kompetansemål som vektlegges mest i årsplanen for ungdomsskoleløpet. I løpet av et

halvår med for eksempel friidrett, turn, ballspill og styrketrening skal de fire vurderingene vektes likt. Husk å inkluder fair play, innsats og

forutsetninger. Det er naturlig at det settes høyere karakterkrav til en 10.klassing kontra en 8.klassing, selv om du velger det samme

vurderingspunktet (fra kriterier for måloppnåelse) i et emne. For eksempel teknikken i fingerslag i volleyball.

15

Fair play

Kompetansemål: - Praktisere fair play ved å bruke egne ferdigheter og kunnskaper til å gjøre andre gode

NB! Læringsdelmålene skal vektes i hver vurdering av elevene gjennom skoleåret. Introduser begrepene innsats og fair play (Holder å

nevne stikkord basert på kriteriene nedenfor. Tabellen nedenfor er for detaljert for elevene) tidlig på året. Minn elevene på dette ved

jevne mellomrom gjennom skoleåret.

Læringsdelmål Lavt nivå Middels nivå Høyt nivå

- Bruke egne

ferdigheter for å

gjøre seg selv og

andre gode.

- Bruke egne

kunnskaper for å

gjøre seg selv og

andre gode.

- Vise høy

arbeidsinnsats,

og motivere

medelever til å

stå på.

Viser liten interesse for

medelevers ferdigheter og

kunnskaper. Eleven opptrer

”solo” og er kun opptatt av

egne ferdigheter.

Kommuniserer i liten grad

med medelevene. Er ingen

”lagspiller”. Registrerer at

det foregår instruksjon, men

har laber arbeidsinnsats

og/eller lav terskel for å la

være å delta i øvelser.

Velger bevisst å ikke følge

regler. Liten egenaktivitet.

Saboterer eller på annen

måte hindrer medelever i å

gjennomføre aktiviteter.

Viser en del interesse for medelevers

ferdigheter og kunnskaper. Kan i en del

tilfeller ta i mot veiledning fra andre og

bruke dette i praksis for å videreutvikle

egne ferdigheter og kunnskaper.

Opptrer tidvis oppmuntrende mot

medelever. Bidrar ofte positivt til

klassefellesskapet og er en del av

samarbeidet i et lag.Viser tidvis god

innsats i aktivitetene. Følger vanligvis

regler innen idrettene.

Kan til dels vise og forklare teknikk og

kunnskap til medelever. Hjelper av og

til til med den praktiske organiseringen.

Jobber ganske aktivt for å forbedre egen

ferdigheter, og bruker disse som støtte

for medelevene.

Viser stor interesse for medelevers ferdigheter og

kunnskaper. Kan ta i mot veieldning fra andre og bruke

dette i praksis for å videreutvikle egne ferdigheter og

kunnskaper.

Har en positiv innstilling. Bidrar positivt til

klassefellesskapet og er en inkluderende og motiverende

ressurs i lagsamarbeid.Viser meget høy arbeidsinnsats.

Følger reglene i idrettene.

Motiverer, oppmuntrer, hjelper og instruerer teknikk og

kunnskap til medelever. Gjør sitt aller beste for at en selv

og andre skal nå målene for aktiviteten. Oppfordrer

medelever til å delta i timen og hjelper til med den

praktiske organiseringen.

Bruker instruksjonen/aktiviteten aktivt til å videreutvikle

seg selv i aktiviteter man allerede mestrer/ikke umiddelbart

mestrer. Bruker nykunnskapen som støtte for medelevene.

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Revidert-2013/Veiledning-til-revidert-lareplan-i-kroppsoving/4-Tematekster/Fair-play-i-kroppsoving--sunne-verdier-og-folkeskikk/

16

Ballspill i ungdomsskolen

Ballspill er den mest brukte aktiviteten på ungdomsskolen. I oversikten er det lagt inn åtte perioder med ballspill. Vi har satt relativt åpne rammer

for den enkelte kroppsøvingslærer, som kan velge ballidrett ut fra egen kompetanse, elevgruppas forutsetninger, variasjon i faget og skolens

fasiliteter. Vi anbefaler likevel at den enkelte skole/trinn velger ballidretter på faste tidspunkter, og drøfter progresjon (fra 8. til 10.trinn) av

punktene fra kriteriene for måloppnåelse. Det er viktig at ballspillene varieres slik at elevene får oppleve et mangfold av ballspill gjennom

ungdomsskolen. Igjen er det opp til den enkelte skole hvilke ballspill som velges, og hvor hyppig de vil ha ballspill. Vi legger oss ikke opp i om

en skole velger å ha volleyball på hvert trinn, basketball på to trinn, håndball et trinn, fotball på hvert trinn osv. Men det som er vårt mantra, vår

fanesak, er at alle vurderingene fra kriteriene for måloppnåelse i kroppsøvingsfaget skal vurderes så likt som mulig – uansett skole og lærer.

Utførelsen av et grunnskudd i basketball skal ikke vurderes ulikt av de forskjellige kroppsøvingslærere – her skal kriteriene være så tydelige at vi

skal være på samme bølgelengde. Er den enkelte kroppsøvingslærer usikker på hvordan en teknikk skal utføres, må personen lese seg opp, finne

informasjon på internett eller rådføre seg med en kollega. I idebanken med kriterier for måloppnåelse har vi flere steder linket til nettsider med

teknikktips. Husk at også elever du vet innehar relevant kompetanse, kan brukes som rollemodell i emner.

Vi har laget kriterier for måloppnåelse i fem ballspill; basketball, fotball, volleyball,

håndball og innebandy. Det er ikke noe i veien for at du velger andre ballidretter som

badminton, golf, tennis, dødball, kanonball, dansk stikkball mm. ut i fra din

kompetanse og rammene for undervisningen. All ballspill behøver ikke gjennomføres

bolkvis, det er fin variasjon for elevene å prøve ut forskjellige ting. Men velger du å

vurdere elevene med kriteriene for måloppnåelse anbefales det minimum fire timer for

det ballspillet, slik at elevene får en rettferdig vurdering og mulighet til utvikling.

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRw&url=http://www.udir.no/Fysisk-aktivitet-i-skolen/Aktivitetsbanken/?p%3D5&ei=1ePQVJnlCIL2Up7YgLAI&bvm=bv.85076809,d.d24&psig=AFQjCNEjAxI4Y0x4k91vlfpN4qLfyJSeew&ust=1423060630829143

17

Basketball

Kompetansemål:

Trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter


Plukkliste – ta ut det du vil vurdere etter klasse og årstrinn

Læringsdelmål

- Føring, skjerming og dribling

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier

Middels måloppnåelse

Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne sprette ballen med ulik

kraft og tempo med ulike

retningsforandringer.

Klarer å føre ball med enkle

retningsforandringer, og ha

kontroll på den i moderat tempo.

Kan ved hjelp av begge hender

sprette ballen med

retningsforandringer. Mangler

litt på overblikket i

spillsekvenser.

Kan føre ballen raskt med begge

hender med retningsforandringer og

temposkiftninger. Har godt overblikk

i spillsekvenser.

- Kunne skjerme ballen og

komme seg forbi motspiller.

Klarer å skjerme ballen slik at en

motstand ikke kan snappe ballen

i en mot en – øvelse. Kommer

seg sjelden forbi motspiller.

Behersker å skjerme ballen i

spillsekvenser. Klarer å passere

motspiller noen ganger med

retningsforandring eller en finte.


spillsekvenser, og drible seg forbi

motspiller med retningsforandring

eller ulike finter.

18

Læringsdelmål

- Pasning, skudd og angrepsspill

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Beherske ulike typer pasning

(enhånds-pasning, tohånds-

pasning og stusspasning)

stillestående og i fart.

Kan utføre grunnpasning i par

med medspiller i

øvingssituasjon.

Klarer ved hjelp av pasning å

treffe medspiller i øvelse og

spillsekvenser.

Behersker de ulike

pasningsteknikkene med riktig

vekting og retning, og kan bruke dem

på en effektiv og god måte i

spillsekvenser.

- Kunne utføre effektive skudd

(grunnskudd, hoppskudd) fra

ulike steder på banen

- Kunne utføre en lay-up i fart

(skudd nærme kurven; to-takts

rytme, stem satsfot, avlever skudd

med en hånd, treff ramma og inn).

Kan utføre grunnskudd fra

straffelinjen i øvelse, og kommer

av og til til skudd i spillsekvens.

Vet hva en lay-up er, men

mestrer ikke teknikken og treffer

sjeldent.

Kommer seg i posisjon, og

skyter ganske gode grunnskudd

mot kurven i spillsekvenser.

Skyter til dels gode hoppskudd.

Eleven kan utføre en til dels

teknisk riktig lay-up i øvelse.

Eleven treffer på ulike typer skudd fra

ulike posisjoner på banen i

spillsekvenser.

Eleven kan utføre en teknisk riktig

lay-up i stor fart i spillsekvenser.

- Kunne beherske angrepsspill

(posisjonering, dybde, bredde,

trekanter).

Vet noe om angrepsspill, men

klarer i liten grad å anvende eller

posisjonere seg for bruk av dette

i spillsekvenser.

Vet hovedtrekkene ved

angrepsspill, og klarer å anvende

og posisjonere seg for bruk av to

angrepsspill i spillsekvenser.

Kan beskrive, posisjonere seg og

anvende seg av mangfoldige typer

angrepsspill på en effektiv måte i

spillsekvenser.

http://ndla.no/nb/node/20717

19

Læringsdelmål

- Forsvar og spilleregler

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne beherske sone- og mann

til mann-forsvar (I soneforsvar får

forsvarsspillere i oppgave å dekke

en del av banen, mens i mann til

mann-forsvar følger de hver sin

angrepsspiller).

Vet hva mann til mann-forsvar

er. Klarer av og til å følge en

spesiell spiller tett nok til at han

ikke får utrettet noe. Klarer i

liten grad å blokkere skudd eller

forhindre at en pasning kommer

frem. Ofrer seg i liten grad for

laget.


er, og hovedtrekkene ved

soneforsvar. Klarer noen ganger

å følge en spesiell spiller tett nok

til at han får utrettet lite. Klarer i

noen grad å blokkere skudd eller

forhindre at en pasning kommer

frem. Posisjonerer seg greit i

soneforsvar, men mangler litt på

samhandling med medforsvarere

og på forflytning i spillet. Ofrer

seg ganske bra for laget.

Vet hva mann til mann-forsvar og

soneforsvar er. Kan forklare det på en

konkret og beskrivende måte til en

medelev. Klarer å følge en spesiell

spiller tett nok til at han får utrettet

lite. Blokker ofte skudd eller

forhindrer at en pasning kommer

frem. Posisjoner seg godt i

soneforsvar, har god samhandling

med medforsvarere og forflytter seg

bra i spillet. Ofrer alt for laget.

- Kjenne til og praktisere de

viktigste reglene i basketball

(skritt, dobbelstuss,

kroppskontakt, fot/spark, ulike

typer poeng for mål).

Vet om noen regler i basketball,

men klarer i liten grad å

praktisere dem i øving eller

spillsekvenser.

Kjenner til de viktigste reglene i

basket, men er litt usikker på

anvendelsen av reglene i

spillsekvenser.

Kjenner de viktigste reglene i

basketball, kan forklare dem til en

medelev på en konkret og beskrivende

måte, og kan anvende reglene i både

øvelser og spillsekvenser.

20

Volleyball

Kompetansemål:




Læringsdelmål

- Fingerslag

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne beherske teknikken fingerslag

(Juster deg i forhold til ballen, bøy lett

i knær og hofter, tyngepunktet

fremover, hendene formet som en skål,

møter ballen over panna, strekker ut

idet ballen skal føres).


teknikken. Får til et

noenlunde korrekt slag

med ballen i øvelser.

Klarer av og til å komme i

riktig posisjon for å å slå et

fingerslag i spillsekvenser.

Vet hvordan teknikken skal utføres

korrekt. Fingerslagene går i riktig

retning, og fingrene er noenlunde

rett i forhold til ballen. Mangler litt

høyde på noen av slagene. Bøyer

ikke knær og hofter lett i utførelsen

av slaget. Klarer ofte å komme i

riktig posisjon for å slå et fingerslag

i spillsekvenser.

Vet hvordan teknikken skal utføres.

Fingerslagene går presist i riktig

retning med høye, luftige slag, uten

spinn og klaskelyd i øvelse og

spillsekvenser. Bøyer knær og hofter

lett og har tyngdepunktet fremover.

Leser spillet og står som oftets korrekt

posisjonert for å slå et fingerslag i

spillsekvenser.


21

Læringsdelmål

- Baggerslag og smash

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne beherske teknikken

baggerslag (Juster deg i forhold til

ballen, bøyde knær og parallelle føtter,

tyngde på tærna og i god balanse,

strekk beina og underarmene før

slaget, samle sammen armene like før

slaget, treffe ballen med underarmene

rett over håndleddet).


teknikken. Får til et

noenlunde korrekt slag

med ballen i øvelser.

Mangler høyde på slagene.

Klarer av og til å komme i

riktig posisjon for å å slå et

baggerslag i

spillsekvenser.


korrekt. Har strake armer og slår

baggerslagene i noenlunde rett

retning. Mangler litt høyde på noen

av slagene. Har bøyde bein noen

ganger. Klarer ofte å komme i

riktig posisjon for å slå et

baggerslag i spillsekvenser.

Vet hvordan teknikken skal utføres.

Slår ballen høyt og retningsbestemt

med automatisk strake armer og

utgangsstilling med bøyde bein.

Justerer vinklene på armene mot

målet.

Leser spillet og står som oftets korrekt

posisjonert for å slå et baggerslag i

spillsekvenser.

- Kunne utføre angrepsslaget smash

(To/tre stegs tilløp, bøy lett i hofte og

knær, sats med begge bein parallelt,

dobbelt armsving opp, slagarm og

skuldrer trekkes bak hodet, treffer ball

med strak arm).


teknikken. Hopper opp og

treffer i blant ballen med

armen i lufta. Får ballen

over nettet noen ganger i

øvelser.

Søker ikke/kommer ikke

til posisjoner og får brukt

smash-teknikken i

spillsekvenser.


korrekt. Hopper opp med

tobeinsats, og treffer noen ganger

ballen med flat arm på et høyt

punkt i lufta. Har litt å gå på i

satsbevegelsen. Får noen ganger

smashene over nettet med

kraft/presisjon. Klarer av og til å

komme i riktig posisjon for å slå en

smash i spillsekvenser.


korrekt. Hopper opp med tobeinsats,

og treffer som oftest ballen med flat

arm på et høyt punkt i lufta. Utfører en

god sats og får smashene ofte over

nettet med kraft/presisjon. Klarer ofte

å komme i riktig posisjon for å slå en

smash i spillsekvenser.



22

Læringsdelmål

- Serve, blokk og spilleregler

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne utføre en eller flere servetyper

(underarmserve, overarmserve,

hoppserve) med god teknikk.

Vet hvordan

underarmsserveren utføres.

Får til underarmsserveren

nogenlunde, men serveren

går sjeldent over nettet til

den andre siden.

Vet hvordan underarms- og

overarmsserveren skal utføres.

Behersker teknikken på

underarmsserveren og får ofte

ballen over nettet. Har ikke helt

kontroll over kraft og presisjon.

Vet hvordan ulike typer server skal

utføres. Behersker teknikken på under-

og overarmsserve. Slår ballen nesten

bestandig over nettet med enten stor

kraft, skru eller presisjon.

- Kunne utføre forsvars-slaget blokk

(bøyde knær, skulderbreddes avstand

mellom beina, hendene ved ørene, sats

med begge bein, før armene rett opp

med sprikende fingre og prøv å

blokker slaget fra motstanderen)

Vet hovedtrekkene i blokk.

Klarer en nogenlunde sats

og komme med hendene i

netthøyde, men får sjeldent

blokkert ballen.

Vet hvordan blokk skal utføres. Har

en god tobeinssats, og klarer å

komme opp med hendene litt over

netthøyde. Klarer å bevege seg i

posisjon, og beregne opphoppet slik

at ballen blir blokkert noen ganger

tilbake over nettet.

Vet hvordan blokk skal utføres. Har en

god tobeinssats, og klarer å komme

opp med hendene godt over netthøyde.

Klarer å bevege seg i posisjon, og

beregne et godt rytmisk opphopp slik

at ballen ofte blir blokkert tilbake over

nettet.

- kjenne til og praktisere de viktigste

reglene i volleyball (poengsystem,

berøring individuelt og innad i laget,

rotering, berøring i nettet m/ serve og i

spillsekvenser).

Vet om noen regler i

volleyball, men klarer i

liten grad å praktisere dem

i øving eller

spillsekvenser.


volleyball, men er litt usikker på


spillsekvenser.


volleyball, kan forklare dem til en






23

Fotball

Kompetansemål:




Læringsdelmål

- Føring og dribling

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier

Middels måloppåelse

Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne føre ballen med ulik kraft og

tempo med ulike


Klarer å føre ball med enkle



Fører ball med

retningsforandring og

temposkiftning i øvelser, og til

dels i spillsekvenser. Mangler litt

på overblikket i spillsekvenser.

Fører ball raskt med

temposkiftning og

retningsforandring. Kan bruke

begge føttene. Har godt

overblikk i spillsekvenser.

- Kunne komme seg forbi en

motspiller (overstegsfinte, skudd- og

pasningsfinte, retningsforandring).

Vet om noen finter. Klarer

nogenlunde å utføre en finte,

men kommer seg sjeldent forbi

motspiller i øvelse og

spillsekvenser.

Vet om flere finter. Klarer å

utføre to finter, og kommer seg

noen ganger forbi motspiller i

øvelse og spillsekvenser.

Kjenner til mange finter. Klarer

å utføre mange ulike finter, og

kommer seg ofte forbi motspiller

i øvelse og spillsekvens.

24

Læringsdelmål - Pasninger, mottak,

skudd, headinger og angrepsspill

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Beherske ulike typer pasninger

(innside-, ytterside- og

langpasninger) stillestående og i fart.

Kan slå en innsidepasning

retning en lagkamerat.

Behersker noen pasningstyper,

og kan til dels få til teknikken i

spillsekvenser.

Behersker ulike typer pasninger

med riktig vekting og retning, og

kan bruke dem på en effektiv og

god måte i spillsekvenser.

- Kunne utføre et kontrollert mottak

med ulike deler av kroppen (beinet,

låret, brystet).

Kan delvis stoppe ballen med

foten.

Utfører et kontrollert mottak

med innsiden av foten, og klarer

å stoppe ballen med kroppen.

Utfører et kontrollert og

funksjonelt mottak med ulike

deler av kroppen i spillsekvenser

- Beherske ulike typer skudd

(heading, innside- og utsideskudd og

halv og hel volley) stillestående og i

fart.

Kan treffe ballen og få den i

retning mål med litt kraft.

Kan treffe ballen når den ligger

stille og i fart, og få den i retning

mål med litt kraft og delvis

presisjon i spillsekvenser.

Behersker ulike typer skudd med

godt treffpunkt på ball, og treffe

i retning mot mål med kraft og

presisjon i spillsekvenser.

- Kunne bruke spenst og kraft og

treffe ballen med en kontrollert og

retningsbestemt heading.

Kan treffe ballen i lufta med

hodet.

Kan hoppe opp og utføre en

heading i nogenlunde retning

lagkamerat eller mål.

Har et spenstig opphopp og

treffer ballen med kontrollert

kraft og retningsbestemt heading

mot en lagkamerat eller mål.



trekanter).




i spillsekvenser.






anvende seg av mangfoldige

typer angrepsspill på en effektiv

måte i spillsekvenser.

25

Læringsdelmål


Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne beherske sone- og mann til

mann-forsvar (I soneforsvar får

forsvarsspillere i oppgave å dekke en

del av banen, mens i mann til mann-

forsvar følger de hver sin

angrepsspiller).


er. Klarer noen ganger å følge en


ikke får utrettet noe. Ofrer seg i

liten grad for laget.



soneforsvar. Klarer ofte å følge

en spesiell spiller tett nok til at

han får utrettet lite. Posisjonerer

seg greit i soneforsvar, men

mangler litt på samhandling med

medforsvarere og forflytning i

spillet. Ofrer seg ganske bra for

laget.


og soneforsvar er. Kan forklare

det på en konkret og beskrivende

måte til en medelev. Klarer å

følge en spesiell spiller tett nok

til at han får utrettet lite.

Posisjoner seg godt i

soneforsvar, har god


og forflytter seg bra i spillet.

Ofrer alt for laget.

- kjenne til og praktisere de viktigste

reglene i fotball

(Hands, farefullt spill, innkast,

hjørnespark).

Vet om noen regler i fotball,



spillsekvenser.


fotball, men er litt usikker på


spillsekvenser.


fotball, kan forklare dem til en

medelev på en konkret og

beskrivende måte, og kan

anvende reglene i både øvelser

og spillsekvenser.

26

Håndball

Kompetansemål:



Plukkliste – ta ut det du vil vurdere etter klasse og årstrinn Mange videotips. Bruk noen av videoene som lekseforberedning/i timen.

Læringsdelmål

- Føring og dribling

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne sprette ballen med ulik

kraft og tempo med ulike


Kan sprette en ball med enkle



Kan ved hjelp av begge hender

sprette ballen med

retningsforandringer, og til

dels temposkiftninger.

Mangler litt på overblikket i

spillsekvenser.

Eleven kan sprette ballen raskt med

begge hender med

retningsforandringer og

temposkiftninger. Har godt overblikk

i spillsekvenser.

- Kunne komme seg forbi en

motspiller (2-beins-finte, piruett,

overslagsfinte).

Vet om noen finter. Klarer

nogenlunde å utføre en finte,

men kommer seg sjeldent forbi

motspiller i øvelse eller spill.

Vet om flere finter. Klarer å

utføre to finter, og kommer

seg noen ganger forbi

motspiller i øvelse og

spillsekvenser.

Kjenner til mange finter. Klarer å

utføre mange ulike finter, og kommer

seg ofte forbi motspiller i øvelse og

spillsekvens.

http://idrett.speaker.no/Organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=1180697&CatId=1013098

27

Læringsdelmål

- Pasninger, skudd og angrepsspill

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Beherske ulike typer pasninger

(håndleddspasning, stusspasning)


Kan utføre grunnpasning i par

med medspiller i øvinger.

Klarer ved hjelp av en pasning

å treffe medspiller i øvelse og

spillsekvenser.

Behersker de ulike


vekting og retning, og kan bruke dem

på en effektiv og god måte i

spillsekvenser.

- Kan utføre ulike typer skudd

(grunnskudd, hoppskudd,

straffeskudd, skudd i steget,

lobbskudd) stillestående og i fart.

Vet noenlunde hvordan noen

skuddteknikker utføres. Kan

utføre grunnskudd på mål, og

grunnskudd stillestående.

Kan stillestående og i fart

utføre noen typer skudd i fart

med til dels god retning og

kraft.

Kan stillestående og i fart utføre ulike

typer skudd retning mål med god

retning og kraft.


(Opprullingsspill (skape overtall og

åpninger i forsvar ved å «rulle»

opp spillet i bredden,

overgangsspill (kjøre kontra) og

krysningsspill (plassbytte og

avlevering av ball til lagkamerat

som «krysser bak deg» i det du

hopper opp for skuddfinte.




i spillsekvenser.


angrepsspill. Klarer ganske

bra å posisjonere seg og

anvende opprullingsspill i

angrep. Klarer i noen grad å

posisjonere seg og anvende

overgangsspill i angrep.


anvende seg av opprullingsspill,

overgangsspill og krysningsspill i

angrep på en effektiv måte i

spillsekvenser.

28

Læringsdelmål


Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne beherske ulike typer

forsvar (6-0, 5-1, 3-2-1, mann til

mann-forsvar i sluttminutter eller i

uorganisert forsvar når

motstanderlaget kjører kontra).

Vet noe om ulike forsvarstyper.

Klarer å ligge delvis i posisjon i

6-0. Faller litt ut i andre

formasjoner. Klarer en gang i

blant å stoppe motstander.

Mangler mye på samhandling

med medforsvarere og på

forflytning sideveis i spillet.

Ofrer seg i liten grad for laget.

Vet hovedtrekkene til flere

typer forsvar. Klarer å ligge

ganske bra posisjonert i 6-0 og

5-1. Klarer i noen grad å følge

en spesiell spiller tett

(frimerke/mann til mann-

forsvar) nok til at han får

utrettet lite. Klarer noen

ganger å stoppe angrepsspiller.

Mangler litt på samhandling

med medforsvarere og på

forflytning sideveis i spillet.

Ofrer seg ganske bra for laget.

Vet om ulike typer forsvar. Kan

forklare det på en konkret og

beskrivende måte til en medelev.

Ligger bra posisjonert i ulike typer

forsvar. Klarer å følge en spesiell

spiller tett nok (frimerke/mann til

mann-forsvar) til at han får utrettet

lite. Får ofte stoppet angrepsspiller.

Har god samhandling med

medforsvarere og forflytter seg bra i

spillet. Ofrer alt for laget.

Spilleregler

- kjenne til og praktisere de

viktigste reglene i håndball

(steg, kroppskontakt, fri- og

straffekast, målfeltene).

Vet om noen regler i håndball,



spillsekvenser.

Kjenner til de viktigste reglene

i håndball, men er litt usikker

på anvendelsen av reglene i

spillsekvenser.


håndball, kan forklare dem til en




29

Innebandy

Kompetansemål:




Læringsdelmål

- Føring av ball, skjerming og

dribling

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne føre ball med ulik kraft

og tempo med ulike


Kan føre en ball med enkle



Kan føre ball med

retningsforandringer, og til dels

temposkiftninger. Mangler litt på

overblikket i spillsekvenser.

Behersker å føre ball med

retningsforandring og

temposkiftning, og bruker det i

spillsekvenser. Har godt

overblikk i spillsekvenser.

- Kunne skjerme ballen og

komme seg forbi motspiller.

Klarer å skjerme ballen slik at en

motstand ikke kan snappe ballen

i en mot en – øvelse. Kommer

seg sjelden forbi motspiller.


spillsekvenser. Klarer å passere

motspiller noen ganger med

retningsforandring eller en finte.


spillsekvenser, og drible seg

forbi motspiller med

retningsforandring eller ulike

finter.

30

Læringsdelmål

- Pasninger, skudd og

angrepsspill

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Behersker ulike typer pasninger

(håndledd-, drag- og slagpasning)

stillstående og i fart.

Kunne treffe en medspiller med

en pasning.

Treffer med pasninger i ønsket

retning. Kan bruke noen av

pasningsteknikkene i spill.

Behersker de ulike


vekting og retning, og kan bruke

dem på en effektiv og god måte i

spillsekvenser.

- Beherske ulike typer skudd

(håndledd-, slag-, drag-, volley-

og lobbskudd) stillestående og i

fart.

Kunne treffe ballen på noen av

skuddvariantene. Får lite kraft og

god retning på ballen.

Klarer å benytte flere typer

skuddteknikker. Treffer som

oftest ballen, men mangler litt på

krafttilpasning og retning på

ballen.

Treffer ballen riktig med ulike

skuddteknikker i spillsekvenser.

Har god kontroll på

krafttilpasning og retning på

ballen.



trekanter).




i spillsekvenser.






anvende seg av mangfoldige

typer angrepsspill på en effektiv

måte i spillsekvenser.

31

Læringsdelmål


Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne beherske sone- og mann

til mann-forsvar (I soneforsvar får

forsvarsspillere i oppgave å dekke

en del av banen, mens i mann til

mann-forsvar følger de hver sin

angrepsspiller).


er. Klarer noen ganger å følge en


ikke får utrettet noe. Ofrer seg i

liten grad for laget.



soneforsvar. Klarer ofte å følge

en spesiell spiller tett nok til at

han får utrettet lite. Posisjonerer

seg greit i soneforsvar, men

mangler litt på samhandling med

medforsvarere og forflytning i

spillet. Ofrer seg ganske bra for

laget.


og soneforsvar er. Kan forklare

det på en konkret og beskrivende

måte til en medelev. Klarer å

følge en spesiell spiller tett nok

til at han får utrettet lite.

Posisjoner seg godt i

soneforsvar, har god


og forflytter seg bra i spillet.

Ofrer alt for laget.

- kjenne til og praktisere de

viktigste reglene i innebandy

(grep på innebandy-kølle, farefullt

spill med køllehøyde, taklinger,

slenging av kølle).

Vet om noen regler i innebandy,



spillsekvenser.


innebandy, men er litt usikker på


spillsekvenser.


innebandy, kan forklare dem til

en medelev på en konkret og

beskrivende måte, og kan

anvende reglene i både øvelser

og spillsekvenser.

32

Dans

Dans er et av de emnene hvor det er størst forskjeller i opplæringen til elevene. Vi kroppsøvingslærere besitter ulik kompetanse i dans, og

hovedkompetansemålet er veldig vidt. Det kan deles inn i to fokusområder: trene på dans fra ungdomskulturer og andre kulturer, og skape enkle

dansekomposisjoner sammen med medelever. Med sistnevnte delmål er det naturlig å la elevene lage en dansekomposisjon med medelever i

10.klasse, hvor elevene er mer modne, tryggere på hverandre og har mer danseerfaring fra de to første årene. Her skal elevene enten lage en dans

med egenprodusert koreografi, eller en dans hvor de bruker en ferdiglagd koreografi fra et band eller noe de ser på internett. Førstnevnte krever

logisk nok mer av elevene, og skal derfor vektes mer. I 8.klasse er det naturlig å øve på ulike typer dans; fra vals, swing og polynese, til jenka,

Rheinlender og norsk folkedans, til moderne danser som hip hop, magedans og disko. Det er opp til den enkelte kroppsøvingslærer. I 9.trinn

velger den enkelte skole eller kroppsøvingslærer om de øver mer på ulike danser, lar elevene lage en dans med ferdiglagd koreografi (kun aktuelt

for de lærerne som kjører dans med kun egenprodusert koreografi i 10.klasse) eller velger en kombinasjon av de to alternativene. Vi mener at det

ikke er nødvendig å låse den enkelte lærer til et fast opplegg i danseemnet. Det viktigste er å legge opp til et variert opplegg over tre år som

ivaretar kompetansemålet, flere delmål og gir elevene rikelig med tid til å lære, utforsøke og erfare ulike danseopplevelser.

Kompetansemål:

Trene på og utøve danser fra ungdomskulturer og andre kulturer, og sammen med medelever skape enkle dansekomposisjoner



33


Læringsdelmål

- Danseteknikk og skapende dans

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne utføre trinn og bevegelser

(kropp-, arm- og benbevegelser) i

en sammensatt dans.

- Kunne kjenne igjen og bevege

seg til rytme.

Utfører noen riktige bevegelser

i dansen med liten eller ingen

innlevelse. Alene eller sammen

med partner/gruppe.

Klarer i liten grad å bevege seg

i takt til musikken.

Mestrer delvis trinn og

bevegelser med god holdning,

fullførte bevegelser og

innlevelse i samsvar med

musikkens takt og tempo. Alene

eller sammen med

partner/gruppe.

Utfører bevegelser i takt og

tempo i deler av dansen.

Mestrer trinn og bevegelser med

god holdning, fullførte bevegelser

og innlevelse i samsvar med

musikkens takt og tempo. Alene

eller sammen med partner/gruppe.

Følger takten og klarer selv å finne

riktig slag/takt i musikken.

Skapende dans:

- Kunne komme med forslag til

bevegelser og passe på at den

enkeltes bidrag på gruppa blir hørt.

Gruppa er tilstede i timen og

kommer frem til en dans med

enkle bevegelser.

Gruppa er tilstede i timen og

kommer frem til en dans med

bevegelser knyttet til musikken.

Alle i gruppen har deltatt aktivt i

prosessen med å lage dansen.

34

Læringsdelmål

- Forts. på skapende dans

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

…lage en dans med god variasjon

av bevegelser, tempio og bruk av

rommet

…samkjøre de ulike bevegelsene

til en helhetlig dans

…lære bort deler av dansen til

medelever.

Har lite eller ingen variasjon av

bevegelser i dansen. Anvender

få eller ingen av

komposisjonsverktøyene:

tempo, plassering, formasjon,

retning, sekvenser og nivå i

rommet.

Elevene er ikke samstemte i

utførelsen av dansen.

Elevene viser resten av klassen

dansen, men lærer ikke bort.

Har noe variasjon av bevegelser

i dansen og anvender minst tre

av komposisjonsverktøyene:

tempo, plassering, formasjon,

retning, sekvenser og nivå i

rommet.

Elevene er for det meste

samstemte i dansen.

Gruppa klarer å lære bort deler

av dansen, men er ikke totalt

samkjørte i sin undervisning.

Deler av klassen lærer dansen.

Gruppen fremfører en helhetlig

dans med innlevelse og kreativitet

og anvender minst fem av

komposisjonsverktøyene: tempo,

plassering, formasjon, retning

sekvenser og nivå i rommet.

Alle i gruppen følger rytmen,

bevegelsene og mestrer gruppens

valg av stilart godt.

Hele gruppa deltar i bort læringen

og de viser en viss form for

progresjon.

35

Turn

Kompetansemål:



Plukkliste – ta ut det du vil vurdere etter klasse og årstrinn Filmeksempler av noen matteøvelser i turn.

Læringsdelmål

- Forlengs rulle, baklengs rulle og

hodestående

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne utføre en forlengs rulle

(strake bein og vrister, krum nakke

og avslutte stående i balanse).

Rulle rundt uten nærmere

krav til utførelse.

Rulle rundt og komme opp til

stående stilling uten fraskyv med

hendene.

Forlengs rulle med strake bein og

vrister, og avslutte stående i balanse.

- Kunne utføre en baklengs rulle

(godt fraskyv, beholder farten og

lander stående i full balanse).

Rulle rundt uten nærmere

krav til utførelse.

Rulle rundt baklengs og delvis

komme seg opp i stående

stilling.

Baklengs rulle med godt fraskyv,

beholde farten og lander stående i

full balanse.

- Kunne utføre hodestående (strake,

samlede bein, strekker bein og

vrist, klare å stå alene og balansert

i minst tre sekunder).

Trenger full støtte og

assistanse fra lærer/elev.

Gå opp med bøyde ben fra

matte, og stå i balanse i tre

sekunder.

Gå opp med strake, samlede bein fra

matte uten assistanse. Strekk på bein

og vrist. Stå alene og balansert i

minimum tre sek.


36

Kunne utføre hjul (strak kropp,

utført på linje, firetaktsryme)

Kommer ikke opp med

ben/trenger full støtte

Kommer rundt med med knekk i

hofter eller knær, firetaktsrytme,

Viser tydelig firetaktsrytme, strak

kropp hofter, knær og vrister. Stødig

landing på linje

Læringsdelmål

- Håndstående og bom

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne utføre håndstående Trenger full støtte og

assistanse fra lærer/elev for

å komme seg opp.

Sparke fra opp til strak stilling

og stå min tre sek.

Stå alene og balansert med strake og

samlede bein i minimum fem

sekunder.

- Behersker balanseøvelser på bom.

Gå frem og tilbake (evnt

med støtte).

Gå frem til midten. Der skal

eleven stå på et bein i vater

(flyvern). På tilbakevei: stå på

det andre beinet i vater.

Kunne gå frem, stå i vater i full

balanse midtveis, på begge ben.

Vende tilbake uten støtte. Deretter

ned på huk på ett ben mens det

andre skal pendle nedenfor bommen

og opp på bommen igjen, begge

ben.

- Kunne beherske et program med

flyt i øvelsene på bom.

Enkeltstående momenter

uten flyt. Velger enkle

momenter/øvelser.

Går på bommen.

Sammenheng mellom øvelsene,

med middels vanskelighetsgrad.

Vending 180º ved en side.

Knebøy med to bein på bommen

Flyt i serien. Har med øvelser med

høy vanskelighetsgrad

Piruett 360º ved en side.

Knebøy med et bein på bommen.

37

Læringsdelmål

- Bukk og kasse

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Beherske splitthopp på bukk med

hull 8 eller høyere (Splitthopp med

strake bein og vrister. Strak kropp

og bein før landing i full balanse).

Tilløp, sats og landing på

bukken.

Hoppe over hull 1- 7. Splitthopp

med strake ben. Litt ustødig i

landinga.

Hoppe over hull 8 eller høyere.

Splitthopp med strake bein og

vrister. Strak kropp og bein før

landing i full balanse.

- Beherske mellomhopp på kasse

(Fraskyv med hendene, høy

svevfase, strak kropp og bein for

landing i full balanse).


kassen, eller hoppe over ved

å svinge bena til siden.

Hoppe med bena mellom

hendene, bena skal ikke være

nær apparatet

Aktivt fraskyv med hendene, høy

svevfase, strak kropp og bein før

landing i full balanse.

- Beherske splitthopp på kasse

(Splitthopp med strake bein og


landing i full balanse).


kassen.

Splitthopp med strake ben. Splitthopp med strake bein og


landing og i full balanse.

- Beherske ridesprang på kasse

(Hoppe over kasse med strak kropp

og vrister, samlede bein).


kassen.

Hoppe over hele. Hoppe over med strak kropp og

strake vrister, med samlede bein.

38

Læringsdelmål

- Ringer

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne utføre øvelser i ringene

med høy vanskelighetsgrad

(forlengs og baklengs salto, henge

med strake armer ut fra kroppen,

stå med loddrette armer (og beina

90 grader utover)).

Henger i ringene. Lander

ustøtt og utrygt.

Mestrer forlengs salto. Klarer

baklengs salto uten krav til

utførelse. Lander forholdsvis

sikkert og kontrollert med

samlede bein.

Mester forlengs og baklengs salto.

Behersker å stå med loddrette armer

i ringene, og beina 90 grader utover.

Lander sikkert og kontrollert med

samlede bein.

Frittstående program

Lærer lar elevene velge momenter ut i fra et utvalg øvelser (kombinasjon av matte og apparat). Forslag til hvilke øvelser du kan velge utvalg

fra: matteøvelsene forlengs rulle, baklengs rulle, slå hjul, hodestående, håndstående og araber (flikk flakk) og/eller apparatene bom, bukk,

kasse, trampett og ringer. Velg ut i fra fasiliteter, tilgjengelig utstyr, din kompetanse, elevgruppa, sikkerhet og omfang på bolken. Vurder

øvelsenes vanskelighetsgrad i karaktervurderingen – velger en elev for eksempel forlengs rulle, slå hjul og bukk, vil det ikke bli toppkarakter

selv med perfekt utførelse av eleven. 8.trinn: tre momenter. 9.trinn: fire momenter. 10.trinn: fem momenter.

Læringsdelmål

- Frittstående program i turn

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne utføre et frittstående

program med øvelser med høy

vanskelighetsgrad.

Enkeltstående momenter uten

flyt. Velger enkle momenter /

øvelser.

Sammenheng mellom øvelsene,

med middels vanskelighetsgrad.

Flyt i serien. Har med øvelser

med høy vanskelighetsgrad.

39

Friidrett

Nedenfor vil friidrettsgrenene stå med kriterier for måloppnåelse og tabell med karakterkrav til lengde, høyde eller tid. Karakterkravene i

tabellene er brukt på Ranvik ungdomsskole i mange år. Vår erfaring er at de korresponderer godt med vår oppfattelse av korrekt

karaktervurdering av elevene, men tabellene vil trolig endres i de nærmeste årene når flere tilbakemeldinger kommer. Teknikken, innsats, fair

play og forutsetninger skal vektes mest i vurderingen, men tabellene med karakterkrav vil gi deg en god pekepinn på vurderingen av eleven. Det

er ikke gitt at en elev som oppnår høyeste tidsvurdering på for eksempel 60 meter vil få seks på vurdering av øvelsen. Det kommer an på

teknikken, innsatsen og fair play – ferdighetene. Som ellers i kroppsøvingsfaget skal du unngå «Vis hva du kan»- metodikken (uten å øve først).

Elevene skal få tid til å øve på teknikk og få mengdetreningen som behøves for å få en rettferdig vurdering i emnet. Erfaringsmessig er det alltid

hektisk å rekke igjennom de fleste friidrettsøvelsene i bolken før høstferien, derfor er det mye bedre å fokusere på to - tre grener.

Bruken av fysiske tester (utholdenhet eller styrke) ligger delvis under emnet friidrett. Vi fraråder på det sterkeste å se seg blind på resultater på

fysiske tester. Ingen av kompetansemålene i kroppsøving gir uttrykk for at elevene må gjennomføre fysiske tester. Det er urettferdig å gi elevene

ett forsøk på f.eks. fire minutter løpstest fram og tilbake i gymsalen med vurdering. Da må du i så fall gjennomføre testen flere ganger, og ha

mye utholdenhetstrening, over en periode. I tillegg må du inkludere vurderingskriteriene løpsteknikk, som alltid innsats, fair play og

forutsetninger, og også en vurderingsform hvor elevene må reflektere over prosessen med å øke utholdenheten. Skolens joggerunde er et unntak i

forhold til å vurdere løpsteknikk. Her har som regel kroppsøvingslærer mer enn nok med å stå ved start/mål og registrere tider – det er tross alt

vanskelig å dele seg i to for å stå ute i løypa for å registrere løpsteknikk, taktisk løping og eventuelle jukseforsøk.

Kompetansemål: - Trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter



40

Læringsdelmål

- 60 meter sprint

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne utføre

hensiktsmessig løpsteknikk

på 60 meter sprint uten

startblokk (hurtig

reaksjonsevne, fremoverbøyd

overkropp de første metrene,

løper på tærna, godt kneløft,

aktiv armbruk, korte steg i

starten, øker skrittlengden

ettersom farten øker).

Vet noe om løpsteknikken på

sprintdistanse.

Får en grei start. Holder ikke

distansen helt ut. «Reiser seg

opp» umiddelbart. Løper til dels

på tærna. Brukbare kneløft og

armbruk. Korte steg i starten,

klarer å øke skrittlengden ganske

bra ettersom farten øker.

Vet hovedtrekkene til

løpsteknikken på sprintdistanse.

Får en ganske bra start. Holder

distansen godt. «Reiser seg opp»

litt for tidlig. Løper på tærna.

Ganske bra kneløft, god armbruk.

Korte steg i starten, øker

skrittlengden ganske bra ettersom

farten øker.

Vet om den mest hensiktsmessige

løpsteknikken på sprintdistanse. Kan

forklare teknikken til en medelev på

en konkret og beskrivende måte.

Får en bra start. Holder distansen

godt. «Reiser seg opp» på et naturlig

tidspunkt i løpet. Løper på tærna, har

bra kneløft og god armbruk. Korte

steg i starten, øker skrittlengden bra

ettersom farten øker.

Vurderingskriterier tidsmessig på 60 meter:

8 klasse gutter Jenter

6 8.8 9.3

5 9.4 9.9

4 10.0 11.0

3 11.0 12.0

2 12.0 13.0

9. klasse gutter jenter

6 8.4 8.9

5 9.0 9.5

4 9.6 10.6

3 10.6 11.6

2 11.6 12.6


6 8.1 8.6

5 8.7 9.2

4 9.3 10.3

3 10.3 11.3

2 11.3 12.3


41

Læringsdelmål

- Mellomdistanse

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne utføre hensiktsmessig

løpsteknikk på mellomdistanse

(stabilt tyngdepunkt, rask

frekvens på arm og bein, kort tid i

bakken, riktig armbruk, unngår

stem (for lange steg), land på

forfoten når farten blir stor nok).

Vet noe om løpsteknikken på

lengre distanser. Disponerer

løpet dårlig. Har et ok

tyngdepunkt, grei frekvens,

får stem med foten og lander

på nesten hele foten ved hvert

steg.

Vet hovedtrekkene til

løpsteknikken på lengre distanser.

Disponerer løpet ganske bra. Har et

bra tyngdepunkt og armbruk,

ganske rask frekvens, lander på

midtfoten og bruker litt tid for hvert

steg i bakken og unngår til dels

stem.

Vet om den mest hensiktsmessige

løpsteknikken på lengre distanser.

Kan forklare teknikken til en

medelev på en konkret og

beskrivende måte. Disponerer

løpet bra, har et bra tyngdepunkt

og armbruk. Rask frekvens, lander

på forfoten, bruker lite tid for

hvert steg og unngår stem.

Vurderingskriterier tidsmessig på mellomdistanse følger nedenfor. Merk at skolene har ulike distanser (og derav ulike tidskrav) på

mellomdistansene sine. Som tidligere nevnt er det vanskelig å registrere løpsteknikken underveis i distanserunda. Vårt tips er å fortsette med det

du trolig alltid har gjort når elevene løper mellomdistanse: hold fokus på start/mål og registrere tidene. Plukk opp det du kan underveis i løpet av

observasjoner, og gjør heller flere observasjoner av løping i fri lek, kortere, synligere distanser ute/i gymsalen osv. Forhåpentligvis stemmer

tidene m/ karakterkravene i tabellene nedenfor godt overens med din vurdering av eleven på mellomdistanse. Husk som tidligere nevnt å se på

innsats, fair play og forutsetninger. Har en elev astmavansker som ikke kan utjevnes med medisin, skal denne forutsetningen vektes i

vurderingen. Er det usikkerhet rundt hvor mye trøbbel astmaen skaper, forhør deg med en kollega og eleven. I tvilstilfeller får elevene den

fordelen.

42

X meter på Breidablikk ungdomsskole:

Forklaring på runda:

Løperunde x m (*Breidablikk)

8. klasse gutter Jenter

6

5

4

3

2



6

5

4

3

2


10. klasse Gutter jenter

6

5

4

3

2

NB! Kriteriene gjelder for Fosbury-flopp – teknikken. Dykkstil og saksestil er to andre hovedteknikker i høydehopp.

Læringsdelmål

- Høydehopp

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne hoppe høyde med

flopp-stil (tilløp i en bue,

strak satsfot (lengst fra lista),

trekker svingfoten raskt opp

og dreid utover, samtidig

som armene svinges aktivt

Vet noe om flopp-teknikken

i høydehopp. Tar tilløp i en

ganske bra bue, satser på

feil fot og/eller får ikke

trukket svingfoten raskt nok

opp og utover. Armene

Vet hovedtrekkene med flopp-

teknikken i høydehopp. Tar tilløp

i en bra bue. Satser på riktig

satsfot, får svingfoten ganske

raskt opp og til dels dreid utover,

mens armene svinges ganske bra

Vet om den mest hensiktmessige flopp-

teknikken i høydehopp. Kan forklare

teknikken til en medelev på en konkret og

beskrivende måte. Tar tilløp i en bra bue.

Satser på riktig satsfot, får svingfoten

raskt opp og utoverdreid, imens armene


43

opp, passerer lista med høy

hofte og ryggen mot lista,

lander på ryggen).

svinges til dels opp i satsen.

Lista passeres med ryggen

til. Lander delvis på ryggen.

opp i satsen. Lista passeres med

ryggen til og hofta er ganske høy.

Lander på ryggen.

svinges aktivt opp i satsen. Lista passeres

med ryggen mot og høy hofte, og lander

kontrollert på ryggen.

Vurderingskriterier i meter for høydehopp:

8 klasse gutter jenter

6 1.25 1.15

5 1.15 1.05

4 1.05 0.95

3 0.95 0.85

2 0.85 0.75


6 1.35 1.20

5 1.25 1.10

4 1.15 1.05

3 1.05 0.95

2 0.95 9.85


6 1.45 1.30

5 1.35 1.20

4 1.25 1.10

3 1.15 1.05

2 1.05 0.95

NB! Det er lov å trå på planken, men trår man over grensen og kommer borti plastmassen før man hopper, skal hoppet underkjennes.

Læringsdelmål

- Lengdehopp med tilløp

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne hoppe lengde med

fartstilløp (skaffer seg størst

mulig fart i tilløp, beholder

farta ved sats og stiver av

satsfoten (stem imot) og får

svingbeinet aktivt fram og

Vet noe om teknikken i

lengdehopp. Skaffer seg litt

fart i tilløpet. Beholder noe av

farta i tilløpet. Stiver delvis

av satsfoten og prøver å

Vet hovedtrekkene med teknikken

i lengdehopp. Skaffer seg bra fart

i tilløpet. Beholder det meste av

farta i tilløpet. Stiver ganske bra

av satsefoten og prøver å få

svingbeinet fram og opp. Beina

Vet om den mest hensiktmessige

teknikken i lengdehopp. Kan forklare

teknikken til en medelev på en konkret og

beskrivende måte. Skaffer seg størst

mulig fart i tilløpet, beholder farta ved

sats og stiver av satsen og får svingbeinet


44

opp, søker langt frem med

beina i svevfasen og lander

kontrollert.

hoppe bortover lengdegropa.

Lander ikke kontrollert.

søker til dels langt frem i

svevfasen, og landinga er ganske

kontrollert.

aktivt frem og opp. Beina søker langt

frem i svevfasen, og landinga er

kontrollert.

Vurderingskriterier meter i lengdehopp:


6 3.80 3.40

5 3.60 3.20

4 3.20 2.80

3 2.80 2.40

2 2.40 2.00


6 4.05 3.65

5 3.80 3.40

4 3.40 3.00

3 3.00 2.60

2 2.60 2.20


6 4.30 3.90

5 3.90 3.50

4 3.50 3.10

3 3.10 2.90

2 2.70 2.50

NB! Hold på hinketeknikken. Rotasjonsteknikken er for mer rutinerte kulestøtere. Ungdom ca. 16 år: anbefales 5 kg/3 kg (gutt/jente).

Hvis skolen har kuler som veier mer eller mindre enn 4 kg, må de kompensere ved å minske/øke karakterkravene i tabellen nedenfor.

Læringsdelmål

- Kulestøt med hinketeknikk

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne støte 4 kg kule med hinketeknikk (står

med ryggen til kastretningen, har kula i

halsgropa med skrå albu nedover og tre fingre

lett sprikende bak kula, bøyer overkroppen

fremover, lavt tyngdepunkt for lang arbeidsvei,

Vet noe om

hinketeknikken i

kulestøt. Starter med

ryggen til. Holder kula

delvis riktig i halsgropa.

Kan hovedtrekkene med

hinketeknikken i kulestøt.

Starter med ryggen til.

Holder kula riktig i

halsgropa. Bøyer ganske bra


hinketeknikken i kulestøt. Kan forklare

teknikken til en medelev på en konkret

og beskrivende måte. Starter med

ryggen til. Holder kula riktig i


45

hinker på en fot og setter motsatt fot med et

rask issett mot ringkanten, dreier kne og hofte

frem etter landing og strekker støtarmen ut).

Bøyer delvis på kroppen,

men støter kort/klarer

ikke å støte kula.

med kroppen, og bruker

delvis hinketeknikk til å

støte kula ganske langt.

halsgropa. Bøyer kroppen bra, mestrer

hinketeknikken godt, strekker godt ut

med støtarmen og støter kula langt.

Vurderingskriterier meter i kulestøt:


6 6.50 4.50

5 5.50 4.00

4 5.00 3.50

3 4.50 3.00

2 4.00 2.50


6 7.50 5.25

5 6.50 4.75

4 6.00 4.25

3 5.50 3.75

2 5.00 3.25


6 8.50 6.00

5 7.50 5.50

4 7.00 5.00

3 6.50 4.50

2 6.00 4.00

NB! Bruk en ball som veier ca.100 gram. Ved bruk av alternativet tennisballer, bør karakterkravene justeres ned med ca. 5 meter.

Læringsdelmål

- Kast med liten ball med tilløp

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne kaste en liten ball med

fartstilløp (ta noen skritt og

oppnå god fart, strak arm, høy

albu, stem imot med satsfoten i

kastøyeblikk, drei hofta fram og

Vet noe om teknikken kast med

liten ball. Tar tilløp og oppnår noe

fart, har en delvis strak arm,

mellomhøy albue, stemmer delvis i

mot med satsfoten i kastøyeblikket

Vet hovedtrekkene med

teknikken kast med liten ball.

Tar tilløp og oppnår god fart.

Har en strak arm, ganske høy

albue, stemmer ganske bra i mot

med satsfoten i kastøyeblikket


teknikken i kast med liten ball. Kan

forklare teknikken til en medelev

på en konkret og beskrivende måte.

Tar tilløp og oppnår god fart. Har

en strak arm, høy albue, dreier

46

kast ballen langt bortover i en

mellomhøy bue.

og kaster ballen bortover i en for

lav/høy bue.

og kaster ballen bortover i en

ganske bra mellomhøy bue.

hofta fram, stemmer imot med

satsfoten og kaster ballen langt

bortover i en mellomhøy bue.

Vurderingskriterier meter i kast med liten ball:


6 46 m 36 m

5 36 m 30 m

4 26 m 20 m

3 16 m 16 m

2 12 m 12 m


6 51 m 41 m

5 46 m 36 m

4 36 m 30 m

3 26 m 20 m

2 16 m 16 m


6 56 m 46 m

5 51 m 41 m

4 46 m 36 m

3 36 m 30 m

2 26 m 20 m

47

Svømming

Den reviderte læreplanen i kroppsøving, gjeldende fra skoleåret 2015-2016, inneholder kun endringer innenfor emnet svømming. Bakgrunnen for

endringene kan leses om her. Kort fortalt ønsker Udir å styrke svømmeopplæringa, og danne en felles forståelse av hva det innebærer å være

svømmedyktig. Definisjonen på svømmedyktighet (som også er et kompetansemål elevene skal ha nådd etter 4.trinn) er følgende: eleven skal

kunne falle ut på dypt vann, svømme 100 meter på magen, underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i tre

minutter (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg), så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land (omskrevet fra

denne nettkilden). Ha dette i bakhodet i svømmeopplæringen, og sørg for å forsikre deg om at elever som ikke er svømmedyktige jamfør

definisjonen ovenfor, får ekstra tid og støtte i vannet til å bli svømmedyktige.

Når det gjelder relevante kompetansemål i svømming, er målene om livredning i vann og livreddende førstehjelp bevart. Kompetansemålet om at

elevene skal kunne «svømme på magen og ryggen og dykke», har blitt endret til målet «utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og

under vann». I praksis betyr denne endringen lite for vår opplæring, med et lite unntak av at svømmeteknikk under vann (dykking) fremheves

noe mer. Det nye kompetansemålet er «svømme en lengre distanse basert på egen målsetting». Svømmearten er ikke spesifisert, derfor kan

eleven velge selv. For å nå dette målet må du ha fokus på distansesvømming en periode, hvor eleven utfører for-test (og deretter lager

målsetting), øver på å svømme langt og til slutt en etter-test som viser om eleven har nådd målsettingen sin. Slik som vi tolker målet, får eleven

ikke lov til å ha beina ned i bassenggulvet eller ta ta pauser underveis på kantene. Utfordringen for oss lærere er at det ikke står spesifisert noe

om tidsbruk. Ta hensyn til tidsrammene i skoletimene når eleven setter målsettingen sin.

http://www.udir.no/Regelverk/Horinger/Ferdigbehandlede-saker/Horing--Justering-av-kompetansemal-i-svomming-i-kroppsovingsfaget/

http://www.udir.no/Regelverk/Horinger/Ferdigbehandlede-saker/Horing--Justering-av-kompetansemal-i-svomming-i-kroppsovingsfaget/

48

Som nevnt tidligere står ikke svømming på veiledende årsplan. Den enkelte skole velger når og hvordan de skal legge inn svømming på

årsplanen sin. Med tanke på at kompetansemålene i svømming omhandler ca. 20 % av det totale antall kompetansemål i kroppsøving, samt det

faktum at svømming er eneste emne som både kan redde deg selv og andre fra å miste livet, mener vi at det er uforsvarlig av den enkelte skole å

legge opp til færre enn 20 skoletimer i bassenget med elevene. Uavhengig av svømmedyktigheten og ferdighetene til elevene etter endt

barneskole (Det skal vi ha – svømmeskolen i Sandefjord som har ansvaret for dette på barneskolen, er blant de dyktigste i landet), mener vi at 20

– 30 skoletimer i bassenget er et passende antall timer for å øve teknikk i svømmeartene bryst, rygg og krål, øve på dykking, ilandføring og

kameratredning, og bli trygge på livredning av personer med og uten bevissthet.

Nedenfor følger kompetansemål og kriterier for måloppnåelse, i kjent rekkefølge som i resten av idebanken. I tillegg har vi lagt inn tidstabeller

for ulike distanser i bryst, rygg og krål, og en beskrivelse av livredningsprøven med bestått/ikke bestått, som må tilpasses lokale forhold. I likhet

med friidrett vil vi sterkt fraråde å kun se på tidstabellene i karaktervurderingen av elevene. Utførelsen av teknikken skal være den viktigste

faktoren i vurderingsarbeidet. Når det er sagt, er fremdrift med teknikken også viktig i bassenget, og derfor bør tidstabellene også spille en stor

rolle i vurderingen. Unngå «vis hva du kan» - metodikken (uten å øve først) i opplæringen. Kjør gjerne en fortest, men la elevene få tid til å øve

teknikk slik at ettertesten blir den rettferdige vurderingen. Minner om at kompetansemålet ikke spesifiserer svømmeteknikk, slik at du kan i

ytterste konsekvens velge to av svømmeartene bryst, krål og rygg for å gi elevene bedre tid til å øve i to, og ikke tre, svømmearter. En fin måte å

inkludere elevpåvirkning i underveisvurderingen i svømming er å la elevene observere, vurdere og veilede hverandre i ulike svømmearter.

Elevene kan også vurdere seg selv hvis de tillater filming av hverandre i små grupper, og dette skjer under oppsyn av deg i kontrollerte

omgivelser.

49

Kompetansemål:

Utføre varierte og effektive svømmeteknikker over og under vann

Svømme en lengre distanse basert på egen målsetting

Forklare og utføre livredning i vatn

Forklare og utføre livreddende førstehjelp


Læringsdelmål

- Dykke, kameratredning, ilandføring

og livredning av bevisst person

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne dykke ned til ulike dybder,

hente opp gjenstander og svømme

gjennom hinder.

Eleven er utrygg med

hodet under vann. Klarer å

ta et svømmetak under

vann.

Eleven er komfortabel med hodet

under vann. Kan dykke ned 2 meter og

hente opp en ring. Kan svømme

gjennom ett eller to hinder.

Eleven er komfortabel med hodet

under vann. Kan dykke ned på 2 og 4

meter og hente opp flere gjenstander

fra bunn. Kan svømme gjennom

mange hinder på bunnen (2 meter).

- Kunne beherske kameratredning med

kano/kajakk

- Kunne ulike typer ilandføring (reach,

throw, row, go)

Kjenner til noen typer

ilandføring, men klarer

ikke å utføre

kameratredning.

Kjenner til og kan anvende flere typer

ilandføring, klarer til dels å utføre

kameratning og klarer å legge en

person i stabilt sideleie. Kan til dels

Behersker kameratredning, kjenner til

og kan anvende ulike typer

ilandføring.

http://www.padlesiden.no/teknikk/kameratredning/

50

- Kunne utføre livredning av person i

bevisst tilstand (stabilt sideleie).

Klarer å legge en person i

stabilt sideleie med

veiledning.

forklare posisjonen stabilt sideleie til

en medelev.

Klarer å legge en person i stabilt

sideleie, og kan forklare teknikken til

en medelev på en konkret og

beskrivende måte.

Læringsdelmål

- Livredning av ubevisst person og

livredningsprøve

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne forklare og utføre livredning

av person uten bevissthet (Prøve å

oppnå kontakt, rope, kjenne etter pust,

ringe 113, kjøre i gang med 30-2

(utføre korrekte innblåsninger og

kompresjoner), vite om 5 innblåsinger

først hvis drukning/baby, forskjell på

kompresjoner av baby, barn og voksen).

Kjenner til deler av

prosessen med livredning

av person uten bevissthet.

Trenger veiledning for å

gjennomføre innblåsninger

og kompresjoner på en

akseptabel måte.

Kjenner til de fleste detaljene i

prosessen med livredning av person

uten bevissthet. Behersker

innblåsninger og kompresjoner på en

korrekt måte. Klarer å holde

førstehjelpen i gang i minst tre

minutter. Klarer til dels å forklare

teknikken med livredning av person

uten bevissthet til medelever.

Behersker hele prosessen med

livredning av person uten bevissthet.

Vet det er forskjell på drukning og

hjertestans. Behersker innblåsninger

og kompresjoner på en korrekt måte.

Klarer å holde førstehjelpen i gang i

minst tre minutter. Klarer å forklare

teknikken med livredning av person

uten bevissthet til medelever på en

konkret og beskrivende måte.

http://www.forstehjelp.info/hjerte-lunge-redning/

http://www.forstehjelp.info/hjerte-lunge-redning/

51

Læringsdelmål:

- Kunne bestå livredningsprøven (hoppe fra 3 m høyde/kanten der det

ikke er stupetårn, svømme 50 m med klær, svømme 200 m bryst og

100 m rygg, dykke ned på 4 m eller 2 m og hente opp synkedukke,

gjennomføre kameratredning 25 m, ilandføring og stabilt sideleie på

en person – alt uten å holde i bassengkanten/gå på bunnen).

Ikke bestått

Bestått

Læringsdelmål: - Brystsvømming Vurderingskriterier Vurderingskriterier Vurderingskriterier

- Kunne beherske svømmeteknikken

brystsvømming (symmetriske beinspark,

riktig utovervinkling og sirkelformet

slynge-bevegelse med føttene, snert på

avslutning med føttene sammen,

horisontalt og fleksibel kroppsstilling,

høye albuer og innsvepete hender som går

ut, inn og fram, god «takmønster» på

brystarmtakene, god rytmekoordinering på

armtak og beinspark, og hensiktsmessig

pusteteknikk med inn- og utpust).

Lav måloppnåelse

Klarer å utovervinkle

føttene, men de er

usymmetriske og det blir

liten fremdrift på

avslutningen av

beinsparkene. Liten

koordinering på armtak

og beinspark. Vil ikke/får

ikke til en hensiktsmessig

pusteteknikk.


Får til utovervinklete føtter som er

relativt symmetriske. Får til en grei

avslutning av beinsparkene. Får til

dels til issettet og avslutningen på

armtakene, men kunne brukt høyere

albuer. Delvis rytmekoordinering på

armtak og beinspark. Får til en

adekvat pusteteknikk, men den går litt

utover teknikken på lengre

svømmedistanser.

Høy måloppnåelse

Utfører utovervinklede og

symmetriske beinspark med

en snert avslutningsmessig

som gir god fremdrift.

Behersker alle fasene i

armtakene. Har en god

rytmekoordingering på

armtak og beinspark.

Bruker en hensiktsmessig

pusteteknikk.


52

Tester for brystsvømming:

200 m 500 m 1000 m

Karakter Gutter Jenter Karakter Gutter Jenter Karakter Gutter Jenter

6 4.00 4.30 6 11.00 12.00 6 22.00 24.00

5 4.30 5.00 5 12.30 13.30 5 26.00 28.00

4 5.00 5.30 4 14.00 15.00 4 30.00 32.00

3 5.30 6.00 3 15.30 16.30 3 34.00 36.00

2 6.00 6.30 2 17.00 18.00 2 38.00 40.00

Læringsdelmål:

- Krålsvømming

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne beherske svømmeteknikken krål

(korrekte, strake beinspark, riktig

kroppsposisjon (hodet på riktig plass,

rotering, liten vannmotstand), korrekte

armtak i trekkfase, skyvfase og

fremføring, god rytmekoordinering

mellom beinspark og armtak, og

behersker pusting til en eller begge sider)

Behersker beinsparkene. Til

dels riktig kroppsposisjon,

men hodet er ikke under

vann. Får delvis til trekkfasen

og fremføringen i armtakene,

men har ikke kontroll på s-

taket i skyvfasen. Klarer ikke

pusteteknikken.

Behersker beinsparkene og trekkfasen

og fremføringen i armtakene. Får til

brukbare s-tak i skyvfasen. Korrekt

kroppsposisjon. Mestrer til dels

rytmen mellom beinspark og armtak.

Klarer å puste til en side, men på en

måte som reduserer teknikken og

utholdenheten i krål-teknikken.

Behersker beinsparkene og

armtakene. Rytmen mellom

beinsparkene og armtakene er

god. Korrekt kroppsposisjon.

Klarer å puste effektivt både til

en og to sider, uten at det går

utover teknikken og

utholdenheten i krål-teknikken.


53

Tester for krålsvømming:

50 m 100 m

Karakter Gutter Jenter Karakter Gutter Jenter

6 0.40 0.50 6 1.30 1.50

5 0.45 0.55 5 1.40 2.00

4 0.55 1.05 4 2.00 2.20

3 1.10 1.20 3 2.30 2.50

2 1.20 1.30 2 2.50 3.10

OBS! Bemerk at kun rygg-krålsvømming blir vurdert nedenfor - «Vanlig» ryggsvømming (m/omvendte brystbeinspark) blir ikke vurd.

Læringsdelmål: - Ryggsvømming

- Kunne beherske svømmeteknikken rygg-

krålsvømming (snertne og strake beinspark i nedsparket,

riktig hofte- og kneposisjoner, riktig horisontal

kroppsstilling med god linjeholdning (hofte og skulder

roteres likt) og rotering, riktig trekkfase (isett rett ut for

skulder, lillefinger først i vann, lang arbeidsvei i taket,

riktig albue- og håndstilling) og skyvfase (skulder, albue

og hånd på ei linje i midtstilling, bevege hånda bakover

Lav måloppnåelse

Behersker til en viss grad

beinsparkene i nedsparket,

men får ikke effektiv

fremdrift. Ligger horisontalt,

men mangler roteringen og

linjeholdningen. Har brukbar

trekkfase i armtak, men har

litt å gå på i skyvfasen. Har


Behersker beinspark og

får god fremdrift. Ligger

horisonalt og klarer å

rotere sideveis, men ikke

i linjeholdning. Mestrer

trekkfasen og har ganske

gode skyvfaser i

armtaket. Har til dels

Høy måloppnåelse

Behersker beinsparkene

og får god fremdrift.

Ligger horisontalt,

rotererer godt og har

god linjeholdning.

Mestrer trekkfasen og

skyvfasen i armtaket.

Behersker



54

og litt nedover og avslutte armtaket korrekt) i

armtakene, god rytmekoordinering (ca. seks beinspark

for to armtak).

ikke rytmekoordinerte

beinspark og armtak.

rytmekoordinerte

beinspark og armtak.

rytmekoordineringen

med bein og armer.

Tester for ryggsvømming:

100 m 200 m

Karakter Gutter Jenter Karakter Gutter Jenter

6 1.45 2.00 6 3.50 4.20

5 2.15 2.30 5 4.50 5.20

4 2.45 3.00 4 5.50 6.20

3 3.15 3.30 3 6.50 7.20

2 3.45 4.00 2 7.50 8.20

55

Friluftsliv

Kompetansemål:

Praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre rede for allemannsretten.

Planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute.

* Nærområdene, og rutinene for friluftsliv og uteaktivitetsdager til den enkelte skole, avgjør hvordan kompetansemålene for friluftsliv løses.


Læringsdelmål

- Kle seg, bygge overnattingssted

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne kle seg med rett utstyr og

klær etter vær og vind.

Tenkt lite på at klærne må tilpasses

temperatur og vind. Må for eksempel

låne klær, og er kanskje kald og våt.

Kler deg etter vær og vind.

Har tenkt på at været endrer

seg fort, og på dag- og

nattemperatur.

Har med klær og skift til å møte

all slags vær. Har sjekket

værmelding og tatt det i

betraktning. Har ekstra skift og

eventuelt ull.

- Kunne sette opp/bygge/rigge til

overnattingssted, herav

lavvo/telt/gapahuk.

Samarbeider lite og lar resten av

gruppa gjøre hele jobben. Velger et

lite gunstig overnattingssted.

Jobber aktivt sammen med

gruppa, og gjør det beste for

at dere skal få en

overnattingsplass.

Jobber aktivt sammen med

gruppa og tar hensyn til vær/vind

og grunnforhold slik at gruppa

får et bra overnattingssted.

56

Læringsdelmål

- Lage bål, mat, redskapsbruk,

førstehjelp, forlenget arm og

allemannsretten

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier | Vurderingskriterier

Middels måloppnåelse | Høy måloppnåelse

|

|

- Kunne lage bål alene eller i

samarbeid med andre.

Vet lite om hvordan bål lages. Klarer

ikke å lage bål alene, og deltar lite

eller ingenting når gruppa lager bål.

Vet hvordan man kan lage bål. Klarer i noenlunde grad å lage bål

alene, og klarer i samarbeid med andre å finne egnet ved og får

antennet et bål.

- Kunne beregne egnet mat og

tilberede mat på bål eller med

stormkjøkken.

Tar med mat som er lite egnet for tur.

Tenker ikke på næringsinnholdet.

Har planlagt et eller flere

måltid som egner seg for

tilberedning ute, i samarbeid

med andre. Har til dels tatt

hensyn til næringsinnhold og

mengde.

Har planlagt og vurdert hva slags

mat som er næringsrik og egnet

for tur av denne typen, alene

og/eller sammen med andre.

Måltidene er varierte og

mengden er tilpasset gruppa.

- Kunne bruke redskaper som

spade, kniv, øks.

Kan / kan ikke Eventuelle kommentarer:

- Kunne førstehjelp og forlenget

arm.


- Kunne vite hva allemannsretten

er, og forklare begrepet konkret og

beskrivende for medelev.


57

Læringsdelmål

- Omsorg, samarbeid,

underholdning, positiv -> turglede

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne vise omsorg for

turkameratene.

Du er mest opptatt av deg selv og tar

lite hensyn til de rundt deg.

Du er sosial og jobber

sammen med gruppen,

klassen og lærerne.

Du er opptatt av å gjøre andre

gode, vise hensyn, hjelpe dersom

behov.

- Kunne vise vilje til å samarbeide

(rigge, rydde o.l.) med resten av

klassen, samt lærerne.

Du samarbeider lite og tar lite

initiativ til å rydde/rigge med

fellesområder.

Du tar initiativ til å

rydde/rigge på egenhånd.

Samarbeider og er stort sett

positiv til de fleste oppgaver

som dukker opp.

Setter i gang, og organiserer,

rydding og alle andre oppgaver

på eget initiativ, er positiv og får

med deg resten av klasen.

Opptatt av sporløs ferdsel.

- Kunne bidra med underholdning

og faglig innslag.

Har ikke forberedt noe/veldig dårlig

forberedt.

Godt forberedt og kan

redegjøre for oppgaven dere

har fått.

Meget godt forberedt. Dere lærer

bort til resten av klassen og har

god faglig innsikt i det dere

presenterer.

- Kunne være positiv og bidra til

turglede for seg selv og andre.

Du er negativ til å være på tur og

viser dette tydelig.

Er positiv og koser deg på

tur.

Er blid og positiv mot alle,

bruker også egne ferdigheter og

overskudd til å hjelpe

turkameratene dine.

58

Orientering

Kompetansemål: - Trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative bevegelsesaktiviteter


Orientere seg ved bruk av kart og kompass i variert terreng og gjøre greie for andre måter å orientere seg på


Læringsdelmål

- Kompassorientering og lese

kartinformasjon

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne orientere seg ved hjelp av

kompass.

Vet hvordan et kompass ser ut,

og hva du kan bruke det til.

Klarer å finne nord ved hjelp av

kompasset.

Klarer i stor grad å orientere seg

med et kompass. Kan noe om

kompasskurs, men klarer i

begrenset grad å benytte seg av

dette for å orientere seg.

Klarer på en effektiv måte å

orientere seg med et kompass i

de ulike himmelretningene.

Klarer å ta ut og følge

kompasskurs til nytt sted.

- Kunne finne ut informasjon fra

kart: karttegn (bygninger, vann

mm.) og variert terrengformasjon

(bratt-flatt, ås-kolle, dal-søkk).

Kan orienteringskartet farger og

noen av de vanligste karttegnene.

Kan orienteringskartets farger og

de fleste karttegnene. Behersker

delvis å lese tydelige

terrenginformasjoner av kartet.

Kan orienteringskartets farger og

karttegnene i o-kart og turkart.

Behersker å lese tydelige

terrengformasjonener av kartet,

og kjenner til begrepet

høydekurver.

59

Læringsdelmål

- Kartorientering, postorientering

og andre måter å orientere seg på

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne orientere seg ved hjelp av

kart.

Klarer å holde et kart riktig vei

og til dels finne ut hvor du er på

kartet. Kan gjøre enkle veivalg

(lang-kort vei, sikker-usikker vei

mm.).

Klarer å vite hvor du er på kart i

ulik målestokk. Kan gjøre enkle

veivalg, lese detaljer på kartet og

delvis følge tydelige ledelinjer.

Kan orientere seg på o-kart og

turkart ved hjelp av terrenget.

Finner frem til og utnytter

tydelige detaljer, ledelinjer og

holdepunkter i terrenget.

- Kunne beherske orientering med

poster.

Finner ut hvor du begynner på

kartet. Identifiserer noen kjente

holdepunkter på kartet, og finner

frem til de fleste postene i

orienteringsløypa.

Finner ut hvor du begynner på

kartet. Identifiserer mange kjente

holdepunkter på kartet, og finner

frem til alle postene i

orienteringsløype på en

akseptabel tid.

Orienterer seg raskt og finner ut

hvor man skal løpe for å finne

første post. Identifiserer alle

relevante holdepunkter på kartet.

Finner frem til alle postene i

orienteringsløypa på en god tid.

- Kunne vite om andre måter å

orientere seg på (Naturfenomener

som maurtue, greiner, stubber og

mose på trær (alle fenomenene

vender oftest mot sør), sola/månens

posisjon på himmelen, GPS).

Kjenner til at GPS og

naturfenomener kan brukes for å

orientere seg på, men kan i

begrenset grad gjøre seg bruk av

dette. Klarer til en viss grad å ta

et veivalg fra et sted til et annet.

Kan bruke GPS og noen

naturfenomener til å orientere

seg på. Klarer å ta et sikkert

veivalg fra et sted til et annet, og

bruke noen detaljer i

omgivelsene som støtte på veien.

Kan bruke GPS og

naturfenomener til å orientere

seg på. Klarer å komme seg fra et

sted til et annet på en god/trygg

måte, og kan bruke detaljer i

omgivelsene som støtte på veien.

60

Skøyter

Kompetansemål:




Plukkliste – ta ut det du vil vurdere etter klasse og årstrinn Tips til skøyteteknikk

Læringsdelmål

- Balanse, forlengs og baklengs

skøyteteknikk

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne beherske balanse på

skøyter.

Holder balansen i moderat

fremdrift.

Holder balansen i grei fremdrift

og i enkle svinger.

Holder balansen i rask fremdrift,

sving og vending på ett/to bein.

- Kunne beherske forlengs

skøyteteknikk rett frem og i

svinger.

Får fremdrift ved skøyting rett

frem. Mister fart og blir usikker i

svinger.

Får god fremdrift ved skøyting

rett frem. Klarer å holde på mye

av farten i svinger.

Får god fremdrift ved skøyting

rett frem, kan akselerere i svinger.

- Kunne beherske baklengs

skøyteteknikk med flere teknikker,

og kan oppnå god fart både rett

bakover og i svinger.

Går baklengs i gangfart.

Får grei fart baklengs, ved hjelp

av en eller flere teknikker.

Mestrer ulike teknikker for å

oppnå fart baklengs, også med

svinger.

http://www.hockeycoaching.no/treningstips/skoyteteknikk.php

61

Læringsdelmål

- Bremseteknikk, pasninger, skudd

og spilleregler

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse


bremseteknikker i høy fart

Stopper ved hjelp av

hjelpemidler/lang bremselengde.

Mestrer en eller flere ulike

bremseteknikker i moderat fart.

Mestrer flere bremseteknikker,

også i høy fart.

- Kunne beherske føring med puck

i høy fart.

Fører puck med utside/innsiden

av kølla. Sender gjerne pucken et

stykke foran seg ved hvert touch.

Fører pucken med kort avstand

til kølla. Kan føre med både

innsiden og utsiden av kølla.

Fører pucken med kort avstand til

kølla. Veksler mellom innside og

utside av kølla, også i høy fart.


pasninger (innside/utside av kølla)

med puck (kraft og presisjon).

Treffer av og til med pasningene

og med noe kraft.

Treffer stort sett med pasningene

og med god kraft, i bevegelse.

Treffer med presise pasninger

med god kraft i bevegelse. Kan

passe med innside/utside av kølla.

- Kunne beherske ulike typer skudd

(håndleddsskudd, drag- og

slagskudd og lobbskudd) med puck


Kan skyte med noe kraft og

treffer mål av og til.

Kan skyte med god kraft og

treffer stort sett mål. Kan også

skyte i fart.

Skyter med god presisjon og fart.

Mestrer å løfte pucken. Skyter

stillestående og direkteskudd på

en effektiv måte.

- Kjenne til og praktisere de

viktigste reglene i ishockey

(grep på ishockey-kølle, mål,

farefullt spill med køllehøyde,

kroppskontakt, slenging av kølle,

spark med bein, drop).

Eleven vet om noen regler i

ishockey, men klarer i liten grad

å praktisere dem i øving eller

spillsekvenser.

Eleven kjenner til de viktigste

reglene i ishockey, men er litt

usikker på anvendelsen av

reglene i spillsekvenser.

Eleven kjenner de viktigste

reglene i ishockey, kan forklare

dem til en medelev på en konkret

og beskrivende måte, og kan

anvende reglene i både øvelser og

spillsekvenser.

62

Bevegelighet

Kompetansemål:



Læringsdelmål

- Uttøying og forebygging

av idrettsskader

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne planlegge, forklare

og lede uttøying.

- Kjenne til viktige

muskelgrupper og hvilke

øvelser som tøyer hvilke

muskler etter en

treningsøkt.

Eleven har deltatt i

undervisningen og deltatt når

andre har tilrettelagt hvilke

uttøyingsøvelser som skal

brukes. Eleven har kjennskap

til at vi har muskler i kroppen

og at de brukes i bevegelse.

Eleven skal kjenne til noen

muskelgrupper i kroppen

og vite hvordan vi tøyer ut

disse for å beholde/øke

bevegeligheten i disse

musklene.

Eleven skal kunne planlegge, forklare og lede

uttøying for andre elever. De skal ha kjennskap til

alle viktige muskelgrupper og vite hvilke øvelser som

tøyer hvilke muskler. De skal også vite hvilke

muskler er i bruk innen ulike idretter/aktiviteter og

finne relevante tøyningsøvelser.

- Kjenner til forskjellen på

varm og kald muskulatur,

og vet hvorfor vi varmer

opp, og hvorfor det kan

være lurt å tøye ut etter

noen treningsøkter.

Vite at det er lurt å varme opp

for å unngå skader. Vite at

noen ganger tøyer man ut

etter treningsøkt.

Kjenner forskjellen på

varm og en kald

muskulatur. Vet vi må

varme opp for å unngå

skader. Vet at vi tøyer ut

for å unngå skader.

Kjenner forskjellen og forstår seg på varm og kald

muskulatur. Vet vi må varme opp for å unngå skader.

Vet vi tøyer ut for å unngå skader og øke

bevegeligheten, og klarer å videreformidle dette til

andre på en konkret og beskrivende måte.

63

Trening og livsstil

Kompetansemål:



Forklare sammenhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse

Forklare hvordan ulike kroppsideal og ulik bevegelseskultur påvirker trening, ernæring, livsstil og helse


Trening og livsstil som emne inneholder en kombinasjon av fysisk aktivitet (leker som sisten, haien kommer), en planlegging og gjennomføring

av egentreningsprogram i styrke, utholdenhet eller bevegelighet, kompetanse i å forebygge og gi førstehjelp (PRICE-prinsippene) ved

idrettskader og en god dose kunnskap om fysisk aktivitet, livsstil og helse og hvordan kroppsidealer i media og ulike bevegelighetskulturer

påvirker dette. For å nå sistnevnte kunnskapsmål må du ha dialog med elever i korte samlinger og/eller inkludere skriftlige spørsmål i en

oppgave, eller som en del av loggen i egentreningsprogrammet. Bruk kriteriene for måloppnåelse nedenfor som utgangspunkt. De fysiske lekene

kjøres innimellom som oppvarming og variasjon i øktene. Vi behøver ikke egne kriterier for måloppnåelse til slike lekpregete aktiviteter. For å

lære elevene forebygging og PRICE-prinsippene ved idrettskader, bør du bruke muntlig dialog og kjøre enkle, praktiske øvelser hvor elevene

øver prinsippene på «liksom-skadete» medelever. Kriterier for egentreningsprogram er delt i to ulike kolonner; en kolonne for et program i

utholdenhet/bevegelighet, en kolonne for et program med styrketrening. Loggføring for et treningsprogram har felles kolonne. Vi har lagt til et

eksempel på utkast til styrketreningsprogram som fritt kan endres og brukes av den enkelte, og et eksempel på en logg. På sikt vil det være mer

naturlig å legge slike dokumenter til idebanken for opplegg, metodebruk mm. som vi ønsker å opprette, men som vi ikke har per dags dato.

64


Læringsdelmål

- Livsstil, livsstilssykdom, slanking

og doping

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne definere begrepene

«livsstil» og «livsstilssykdom».

- Kunne kjenne til et utvalg

livsstilssykdommer som er utbredt i

Norge og forklare årsaken til disse.

- Kunne forklare hvordan fysisk

aktivitet kan virke positivt inn på et

menneskes totale helsesituasjon.

Eleven har liten eller ingen

kjennskap til begrepene. Kan

navngi en eller flere

livsstilsykdommer, men

kjenner ikke årsaker eller

konsekvenser av dem.

Har liten eller ingen innsikt i

hvordan livsstilvalg og fysisk

aktivitet påvirker kropp og

livskvalitet.

Kan definere begrepene.

Eleven kan beskrive 2

livsstilssykdommer og vise til

eksempler på hvordan livsstilvalg

kan være årsaken til disse.

Kan peke på enkle sammenhenger

mellom livskvalitet, kosthold,

trening og helse.

Eleven kan definere begrepene.

Eleven kan beskrive 2 eller flere

livsstilssykdommer og utdyper

årsakssammenhenger mellom disse og

livsstilvalg.

Kan bruke sin kunnskap til å lage en

trenings/kostholdsplan som kan forebygge

eller reversere utviklingen av

livsstilssykdommer.

- Kunne forklare hvorfor slanking

og doping benyttes av personer som

søker etter spesifikke kroppsideal,

og gjøre rede for mulige uheldige

følger av slanking og dopingbruk.

Kan forklare hva doping er,

men har liten eller ingen

innsikt i årsaker til doping og

slanking. Kan ikke vise til

uheldige konsekvenser.

Kan peke på årsaker til slanking

og doping, og at dette kan føre til

fysiske og psykiske problemer.

Kan beskrive ulike typer doping og uheldige

konsekvenser av dette. Reflekterer rundt

årsaken til at doping og slanking

forekommer både i og utenfor toppidretten.

65

Læringsdelmål

- Oppfatting av kropp og

kroppsideal, forebygging og

førstehjelp ved idrettsskader

Vurderingskriterier

Lav måloppnåelse

Vurderingskriterier


Vurderingskriterier

Høy måloppnåelse

- Kunne forklare og gi eksempler

på hvordan

media/rollemodeller/andre påvirker

menneskers oppfatning av kropp og

kroppsideal.

Kan vise til eksempler på

kroppsideal i media, men har

liten eller ingen forklaring på

hvordan dette kan påvirke

menneskers egen oppfatning av

kropp og kroppsideal.

Viser til eksempler på hvordan

kroppspress skapes, og kan peke

på enkle sammenhenger mellom

samfunnsmessige forhold og

menneskers egen oppfatting av


Kan reflektere rundt sammenhenger mellom

samfunnsmessige forhold og hvordan dette

påvirker menneskers egen oppfatting av


Kan gjøre seg tanker om hvordan en slik

prosess kan snus, eller hvordan man kan

unngå å la seg presse inn i et kroppsideal.

- Kunne forebygge og gi førstehjelp

ved idrettsskader

Vet om ett eksempel på

hvordan idrettskader kan

forebygges.

Kjenner til flere eksempler på

forebygging av idrettskader.

Klarer å bruke noen

forebygginger i treningsaktivitet.

Kan til dels praktisere PRICE-

prinsippene.

Kjenner til minst fire ulike eksempler på

forebygging av idrettsskader. Klarer å bruke

mange forebygginger i treningsaktivitet.

Kan praktisere PRICE-prinsippet, og

forklare dette på en konkret og beskrivende

måte til medelev.

66

Læringsdelmål-

Egentreningsprogram

Vurderingskriterier - Lav

måloppnåelse

Vurderingskriterier - Middels

måloppnåelse

Vurderingskriterier - Høy måloppnåelse

Egentreningsprogram i hurtighet

eller bevegelighet:

- Kunne planlegge og gjennomføre

et strukturert egentreningsprogram i

hurtighet eller bevegelighet.

Kan innenfor en gitt

treningsform sette opp et

utvalg øvelser uten tanke på en

helhetlig trening av kroppen.

Utfører øvelsen teknisk feil og

med lav intensitet.

Kan sette opp et utvalg øvelser

som følger treningsprinsippene i

treningsformen man forholder seg

til. Utfører øvelsene teknisk

forsvarlig med middels intensitet.

Har valgt ut øvelser som gir en helhet og

som følger treningsprinsippene innenfor

treningsformen man har valgt. Utfører

øvelsen teknisk korrekt og med høy

intensitet. Gjør endringer underveis ved

behov, basert på refleksjoner/erfaringer.

Egentreningsprogram i styrke:

- Kunne planlegge og gjennomføre

et styrketreningsprogram med et

omfang på ti ulike øvelser (Kjøres

to ganger, med oppvarming og

tøying = 30 min).

Har lagd et program, men

øvelsene er lite varierte, ikke

beskrevet godt nok og hver

enkelt øvelses varighet og serie

samsvarer ikke med tiden det

tar å gjennomføre en runde.

Øvelsene er varierte og beskrevet

til dels godt. Mangler noe på

samsvar mellom hver enkelte

øvelses varighet og serie, i forhold

til tidsbruk. Godt samsvar mellom

rep./varighet og serier.

Programmet inneholder gode og varierte

øvelser som vil heve styrkenivået i løpet av

perioden. Øvelsene er beskrevet godt, og det

er godt samsvar mellom hver enkelt øvelses

varighet og serie, i forhold til tiden det tar å

gjennomføre en runde.

- Kunne skriftlig loggføre en

treningsperiode.

Leverer ikke logg fra perioden. Leverer en logg. Den inneholder

ikke all informasjon om hver

enkelt trening, og konklusjonen

kunne vært noe mer reflektert om

perioden/ treningseffekten.

Leverer en logg med informasjon om hver

enkelt trening, beskrevet treningseffekten

underveis i perioden, korrigerer rep./varighet

på enkeltøvelser og avslutter med en

velreflektert oppsummering.

67