33
1 Rusmisbruk og psykiske lidelser Terje Skjolden Nina Annie Burkeland Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) Nidaros DPS St. Olavs Hospital 27.02.14

Rusmisbruk og psykiske lidelser

  • Upload
    linh

  • View
    122

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Rusmisbruk og psykiske lidelser. Terje Skjolden Nina Annie Burkeland Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) Nidaros DPS St. Olavs Hospital 27.02.14. http://www.youtube.com/watch?v=--z4YzxlT8o. Tema. Rus og psykiske lidelser Avhengighet/Diagnose Rusmidler - virkning Behandling - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

1

Rusmisbruk og psykiske lidelser

Terje Skjolden

Nina Annie Burkeland

Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT)

Nidaros DPS

St. Olavs Hospital

27.02.14

Page 2: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

http://www.youtube.com/

watch?v=--z4YzxlT8o

Page 3: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

3

Tema

• Rus og psykiske lidelser

• Avhengighet/Diagnose

• Rusmidler - virkning

• Behandling

• Pårørende - utfordringer

Page 4: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Forekomst

• Mindre dop blant 15 – 20 åringer

• Økt eksperimentering i gr 21 – 30 år – men ikke økning i gjentagende bruk

• SIRUS (Statens Institutt for

Rusmiddelforskning) aug 09

• www.sirus.no

4

Page 5: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Forekomst 15 - 20

• Ungdomsundersøkelsen

• Økning alkohol og narkotika på slutten av 90 tallet i denne gruppen.

• Nå – nedgang begge deler.

• Gutter drikker mer enn jenter

• Færre har vært beruset og opplevd negative følger, flere synes andre drikker for mye

5

Page 6: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Forekomst

• Menn drikker oftere enn kvinner• 16 – 24 år drikker mest, oftest

beruset• Over 44 år – drikker OFTEST,

høyere frekvens av vin• Vanligst fredag/lørdag• Cannabis 16 – 24 år – ”noen

gang” øker, mens ”siste 12 mndr” og ”siste 4 uker” stabil siden 1985

• Flere menn enn kvinner • 16 – 24 år mest cannabis• Høyfrekvent bruk hos 0.3%• SIRUS befolkningsundersøkelse 2012

Page 7: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

7

Avhengighetdiagnose

Tre eller flere av følgende:

1. Sterk lyst eller tvang til å innta substansen

2. Probl. m å kontrollere inntaket3. Fysiologisk abstinenstilstand4. Toleranseutvikling5. Økende likegyldighet overfor andre

gleder eller interesser6. Opprettholdes tross åpenbare tegn

på skadelige konsekvenser

Page 8: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Rusmidler - virkning

Page 9: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Hjernens belønningssenter

Page 10: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

”Liking” vs ”wanting”

Page 11: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

”Liking” vs ”wanting”

Page 12: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

http://www.youtube.com/

watch?v=-as9D8hcX1Y

Page 13: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Alkohol

• Store individuelle forskjeller• Kan være farlig å blande

med andre dempende midler • Kvinner høyere promille enn

menn – fordeler seg i hhv ca 60 og 70 % av kroppsvekten.

• Forbrennes 0,15 promille i timen

• Helsegevinst? Ikke for unge.

13

Page 14: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Alkohol - noen utfordringer

• Fysiske tilstander

• Lovlig – venners og families syn på alkohol/samfunnet

• ”Erstatter” annen avhengighet

• Angst, depresjon, bipolar lidelse – kan se rask bedring, ev. mest effektive behandling

Page 15: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

15

Cannabis

• Fettløselig - lagres• Kan påvises i urin i 8 – 12

uker etter regelmessig inntak• Urinprøver kan vise om det

er nytt inntak• ”Passiv røyking” – tvilsomt

Andreas Westin

• ”Å prøve er ikke tegn på avvik, å fortsette å bruke kan være tegn på ulike problemer” (Willy Pedersen)

Page 16: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

16

Cannabis forts

• Dempende, sløvende effekt – ”røyke seg fjern”.

• ”Amotivasjonssyndrom”

• Ikke påvist livsvarige hjerneskader, men langvarig intellektuell reduksjon

• Nedsatt hukommelse/ oppmerksomhetsvansker

• Hallusinogen ved store doser

• Angst, depresjon, psykose

Page 17: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Syntetiske cannabinoider

• Designer drugs• Utviklet av legemiddel

industri på 80 – tallet• Ferdig produkt settes gjerne

sammen i Kina og India, men også funnet fabrikker i Europa (Nederland og Belgia) som ferdigstiller

• STORE variasjoner i brukerdoser

• Annen utbredelse - salg

Page 18: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

18

Stimulantia – pluss stoffer

• Amfetamin

• Kokain

• (Metamfetamin, ecstasy- MDMA, MDA, MDEA) Designerdrugs

Page 19: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Stimulantia forts

• Hevet stemningsleie

• Økt psykomotorisk tempo

• Selvfølelse, uovervinnelig

• Pratsom, rastløs

• Nervøs, svimmel

• Undertrykt søvnbehov

• Kritikkløs, aggresjon

• Konsentrasjonsvansker

• Økt puls, BT, resp og temp

19

Page 20: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

CNS dempende – minus stoffer

• Hypnotika/sedativa slik som Valium, Vival, Sobril, Alopam, Imovane med mer

• Opioider slik som heroin, morfin, kodein, metadon

20

Page 21: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Sedativa/hypnotika

• Forsterkes av alkohol – økt sedasjon. Dempe bivirkninger av annen rus.

• Relativt rask sederende effekt – ulik halveringstid og avhengighetspotensiale

• Foreskrives lovlig og kjøpes illegalt – ”ja takk, begge deler”

21

Page 22: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Sedativa/hypnotika forts

• Abstinenser – lik angstsymptomer som de skal behandle: uro, angst, kvalme, kramper, skjelvinger, hjertebank, økt BT og puls

• Tilvenning for de ulike effektene – er individuelt (OBS førerkort)

• Angst, depresjon

22

Page 23: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Opioider

• Sterke abstinenser – sterkt avhengighetsskapende!

• Respirasjonshemming – farlig ved kombinasjon med sedativa - dødsfall

• LAR behandling

• Toleranseutvikling. Avtar raskt – overdose ved ”sprekk”.

23

Page 24: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Ruseffekter (noen)

• Redusert konsentrasjon• Endret stemningsleie• Redusert innlæring/hukommelse• Svekket feilkontroll• Impulsivitet• Kritikkløshet• Aggresjon• PSYKISKE LIDELSER• Nedsatt energi/meningsløsh.• Prioritering• Redusert stressmestring• ”Alltid en grunn til rus”

Page 25: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Psykiske skadevirkninger

• Depresjon - dystymi

• Angst

• Traumeutsatt – også i rusmiljøet (PTSD)

• Psykoser, inkl schizofreni

• Personlighetstrekk

• Forfølgelsestanker

• Forverrer og maskerer annen lidelse

25

Page 26: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Behandling

• Oppsøker selv når de har negative virkninger, eller etter sterkt press fra familie og venner

• Jobber mye med ambivalensen – også blant de som oppsøker hjelp selv

• Ønske om å beholde noe av rusen (”hasj eller amfetamin av og til, må få drikke alkohol)”

26

Page 27: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

BehandlingEndringssirkel

Page 28: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Behandling forts

• Må vanligvis prøve poliklinisk først

• Institusjon – gjerne sammensatt bilde med flere rusmidler samt ev. andre psykiske lidelser. Nedsatt funksjon – helse, jobb, privat etc 80 – 90% av de vi henviser videre har ikke skolegang utover ungdomsskole!

28

Page 29: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Rådgivnings- og støttesamtaler

• Målgruppe: pårørende til personer mellom 15-30 år som har avhengighetsproblemer (rus/spill).

• 5 enkeltsamtaler, ingen terapi eller behandling

• PUT mottar ca. 10 henvisninger vedr. pårørende pr. år.

• Lade Behandlingssenter – poliklinisk tilbud

Page 30: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Innhold

• La den pårørende få formidle det han/hun går og bærer på av bekymringer og lignende.

• Gi rom for å uttrykke sin frustrasjon overfor misbrukeren, netteverk og hjelpeapparatet!

• Gi informasjon om hvilke mekanismer som virker mellom misbrukeren og de pårørende.

• Gi informasjon om ruskultur, risiko ved rusmisbruk og de ulike medikamentenes virkning.

• Bidra til at den pårørende makter å være pårørende i lang tid.

Page 31: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Hva er fellestrekk hos pårørende?

• Frustrasjon

• Bekymringer

• Hengivenhet og oppofrelse

• Nedprioritering av seg selv

• Liten selvhevdelse, ”krympet” ego - medavhengig

• Kjærlighet og håp

Page 32: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Samarbeid med pårørende til pasienter som går i

behandling• Samtykkebasert• Inkludering fordi en ser det som

viktig for pasientens behandling• Hjelpeapparatet har oftest

begrenset mulighet til å bidra, sett i forhold til et hva et godt nettverk kan få utrettet.

• Samarbeid er noen ganger helt avgjørende for at pasienten skal unngå å bli mer syk og miste inntekt, bosted, venner osv. osv.

Page 33: Rusmisbruk og  psykiske lidelser

Nyttige lenker

• snakkomrus.no• uteseksjonen.no/cannabis• sirus.no• med.uio.no/klinmed/

forskning/sentre/seraf/• espad.org• droginfo.com• drugabuse.gov (NIDA –

National Institute on Drug Abuse)