AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG

Bacheloroppgave

Menensker med utviklingshemming i ordinaeligrt

arbeidsliv

People with learning disability in ordinary

employment

av Rebekka Ulstein

Innleveringsdato

27052013

Institutt for sosialfag og vernepleie

VPL 10

Antall ord 9458

Denne oppgaven er gjennomfoslashrt som en del av studiet ved Hoslashgskolen i Bergen Avdeling for

helse- og sosialfag Dette innebaeligrer ikke at hoslashgskolen garingr god for de metoder som er anvendt

de resultater som er fremkommet eller de konklusjoner som er trukket

Sammendrag

Denne oppgaven griper tak i barrierer som oppstaringr ved utviklingshemmedes moslashte med det

ordinaeligre arbeidsliv Gjennom en kvalitativ metode trekker oppgaven frem hovedtrekk ved

utviklingshemming ordinaeligrt arbeidsliv og kunnskap om hva barrierene er og hva man

eventuelt kan gjoslashre med dem Slik det ordinaeligre arbeidsliv ser ut i dag er kravene om

kunnskap effektivitet fleksibilitet omstilling og ny teknologi for hoslashye i forhold til

utviklingshemmedes individuelle forutsetninger Dette staringr i kontrast med politiske

maringlsetninger om et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv Maringlrettet miljoslasharbeid kan

bevisstgjoslashre hvor barrierene oppstaringr og hva man eventuelt kan gjoslashre med dem Struktur

begripelighet og haringndterbarhet er viktige faktorer for aring bygge ned barrierer som

utviklingshemmede moslashter i det ordinaeligre arbeidsliv Problemstillingen som utforskes er

foslashlgende I hvilke sammenheng moslashter utviklingshemmede barrierer i det ordinaeligre arbeidsliv

og hva kan man gjoslashre med barrierene sett fra et vernepleiefaglig perspektiv

Summary

This task will focus on barriers which occur when people with learning disabilities face

ordinary employment Through a qualitative method this task also highlights main

characteristics of people with learning disabilities ordinary employment and knowledge about

what the barriers are and what to do with them The way ordinary employment is today it

requires a level of knowledge efficacy flexibility adaptability and control of new

technology which is too high in proportion to the condition of people with mental disabilities

This aspect is in contrast to the political objectives about a diverse and including employment

situation for jobseekers ldquoTargeting environmental workrdquo can promote awareness of where

these barriers occur and eventually what to do with them Structure sense of coherence and

manageability is important factors to help break down the barriers which people with mental

disabilities meet in the ordinary employment Following approach to the problem which this

task is discovering are In what context do people with learning disabilities meet barriers in

the ordinary employment and what can we do about these barriers from a social educatorrsquos

perspective

Innhold

10 Innledning 2

20 Metode 7

21 Begrepsavklaring 7

22 Utvalg 7

23 Kvalitativ metode 10

24 Validitet og reliabilitet 12

30 Arbeidsliv 14

31 Ordinaeligrt arbeid 14

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv 14

40 Utviklingshemming 16

41 Begrepsavklaring 16

42 Kognitive funksjoner 16

43 Individuell tilrettelegging 18

50 Vernepleiefaglig perspektiv 21

51 Helhetlig perspektiv 21

52 Tilrettelegging for struktur 21

53 Tilrettelegging for begripelighet 22

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom 22

60 Droslashfting 24

61 Kompetansekrav 24

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet 25

63 Omstilling og fleksibilitet 27

70 Konklusjon 29

80 Litteratur 30

2

10 Innledning

En viktig politisk maringlsetting er at befolkningen har en hoslashy yrkesdeltakelse og lav

arbeidsledighet De som har forutsetninger for aring delta i det ordinaeligre arbeidsliv skal faring

muligheter for det (Stmeld nr 40 2002-2003 s 126) Regjeringens politikk for mennesker

med nedsatt funksjonsevne har foslashlgende visjon

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling

deltakelse og livsutfoldelse paring lik linje med andre samfunnsborgere Personer med

redusert funksjonsevne skal som andre ha rettigheter og muligheter til aring bestemme

over egne liv og bli respektert for sine oslashnsker Menneskers likeverdighet maring ogsaring

gjenspeiles i mulighetene samfunnet tilbyr For aring sikre like muligheter maring hindringer

fjernes og samfunnet vaeligre tilgjengelig for alle (Stmeld nr 40 2002-2003 s 27)

FN konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har som

formaringl aring rdquofremme verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig

rett til aring nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter og aring fremme respekten for

deres iboende verdighetrdquo (BLD 2008) Konvensjonen definerer mennesker med

funksjonsnedsettelse som rdquobla mennesker som har langvarig fysisk mental intellektuell

funksjonsnedsettelse som i samspill med ulike barrierer kan hindre dem i aring delta fullt ut og paring

en effektiv maringte i samfunnet paring lik linje med andrerdquo (Ibid 2008) Artikkel 27 punkt 1 i FN

konvensjonen (2008) viser til at medlemmer av FN skal staring ved det faktum at

Mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til arbeid paring lik linje med andre dette

omfatter muligheten til aring tjene sitt levebroslashd ved fritt valgt eller godtatt arbeid i et

arbeidsmarked og arbeidsmiljoslash som er aringpent inkluderende og tilgjengelig for

mennesker med nedsatt funksjonsevne Partene skal trygge og fremme

virkeliggjoslashringen av retten til arbeid (BLD 2008)

Den overordnede politiske maringlsettingen om at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet viser

til at arbeidskraften er en viktig ressurs Arbeid er en viktig faktor som bidrar til

identitetsskaping oslashkonomisk selvstendighet deltakelse og sosial tilhoslashrighet I tillegg faringr

arbeidstakeren mulighet til aring bruke sine evner og ressurser Arbeid medvirker i stor grad til aring

bedre levekaringr Det er da viktig at arbeidslivet gir plass til arbeidstakere som ikke fungerer

optimalt grunnet helsemessige problemer (NOU 199725 i NOU 200122 s 254) Bjoslashrnraring

3

Guneriussen og Sommerbakk (2008) viser til at arbeid er med paring aring heve livskvaliteten ved aring

bidra med struktur selvaktelse og opplevelse av aring vaeligre inkludert (s 52 - 53) Arbeid kan ogsaring

gi muligheter til selvrealisering og sosial omgang i fellesskap med andre (Kristiansen 2000

Hegdal 2005 Olsen 2009 referert i Reinertsen 2013 s 65)

I Norge er det omtrent 12 000 mennesker med utviklingshemming i alderen 16 ndash 67 aringr (BLD

2013 s 65) I oppgaven veksler jeg mellom betegnelsene rdquo mennesker med

utviklingshemmingrdquo og rdquoutviklingshemmederdquo som er den betegnelsen Norsk forbund for

utviklingshemmede bruker (NFU 2013) Det internasjonale klassifikasjonssystemet ICD-10

definerer utviklingshemming som en

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som

spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i

utviklingsperioden ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet for

eksempel kognitive spraringklige motoriske og sosiale Utviklingshemming kan

forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser (Helsedirektoratet

2013)

ICD-10 skiller mellom mild moderat alvorlig og dyp psykisk utviklingshemming der

tilstanden har en variasjon av intelligensnivaring og ferdigheter Ut i fra standardiserte

intelligensproslashver vil IQ variere fra 69 til under 20 (Helsedirektoratet 2013) Dette foslashrer til

varierende bistandsbehov Funksjonsnedsettelse er forhold ved personen selv og tilsvarer

hovedsakelig det som medisinske diagnoser utrykker (Owren og Linde 2011 s 32)

Mennesker med utviklingshemming er eacuten av mange tilstander som garingr under betegnelsen

mennesker med nedsatt funksjonsevne siden de har nedsatt kognitiv funksjon (Toslashssebro

2010 s 53)

Hoslashringsnotatet viser til at 48 av mennesker med utviklingshemming er paring dagsenter og 35

i varig tilrettelagt arbeid (BLD 2013 s 65) Svaeligrt faring utviklingshemmede er ute i ordinaeligrt

arbeid 48 er paring dagsenter og 35 i varig tilrettelagt arbeid (Ibid) Dette betyr at det er

svaeligrt faring personer som er ute i ordinaeligrt arbeid Personer som har behov for arbeid i en

skjermet virksomhet kan faring tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA) Der er arbeidsoppgaver

tilpasset den enkeltes arbeidskraft og kapasitet VTA kan ogsaring tilbys i ordinaeligr virksomhet

VTA-O (NAV 2013) Resultatene fra AFI rapport 1412 viser at 8704 personer i 2010 deltok

4

i VTA tiltak (Spjelkavik 2012 s viii) I 2010 var det 7974 deltakere i VTA i skjermet

virksomhet og 730 deltakere i VTA i ordinaeligr virksomhet (Ibid)

Dersom en person har eller i naeligr framtid ventes aring faring innvilget ufoslashrepensjon og har

behov for spesiell tilrettelegging og oppfoslashlging kan vedkommende vaeligre aktuell for

VTA Tiltaket er ikke tidsbegrenset men det skal jevnlig vurderes om det kan vaeligre

aktuelt med overfoslashring til andre arbeidsrettede tiltak utdanning eller formidling til

ordinaeligrt arbeid (NAV 2013)

Jiranek og Kirby (1990 referert i Reinertsen 2013 s 65) viser til at arbeid har positive

effekter paring tilfredshet og psykisk velvaeligre i motsetning til aring vaeligre arbeidsledig Ordinaeligrt

arbeid viser seg aring vaeligre mer arbeidstilfredsstillende enn skjermet arbeid i tillegg hadde de

utviklingshemmede som hoslashrte til i ordinaeligrt arbeid en stoslashrre selvfoslashlelse (Inge mfl 1998

Pedlar mfl 1990 Sinott- Oswald mfl 1991 Kober amp Eggleton 2005 referert i Reinertsen

2013 s 65)

I foslashlge Stmeld nr 40 oppstaringr funksjonshemmingen da det foreligger et gap mellom

individets forutsetninger og samfunnets krav til funksjon eller utforming (2002-2003 s 8)

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble til som en tydelig respons paring rettighetskampen

for mennesker som blir funksjonshemmet i moslashte med samfunnets krav

Lovens formaringl er aring fremme likestilling og likeverd sikre like muligheter og rettigheter

til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering

paring grunn av nedsatt funksjonsevne Loven skal bidra til nedbygging av

samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes

(Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sect 1 2008)

Regjeringen oslashnsker aring legge til rette for et arbeidsliv preget av mangfold der den enkelte faringr

tatt sine evner og interesser i bruk (Stmeld nr 40 2002-2003 s 53) Videre peker

regjeringen paring at samfunnet har et ansvar for aring sikre enkeltindividets likeverd og verdi

gjennom en utvikling av holdninger og rammebetingelser Alle har samme grunnleggende

behov alle skal behandles med respekt og mangfold er en berikelse (Stmeld nr 40 2002-

2003 s 7)

5

I 2012 iverksatte regjeringen en jobbstrategi for aring inkludere mennesker med nedsatt

funksjonsevne inn i arbeidslivet Strategien har en visjon og et overordnet maringl om at alle som

oslashnsker det skal faring muligheten til aring delta i arbeidslivet Denne strategien ville fokusere paring aring

sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne under 30 aringr spesielt de i overgangen mellom

utdanning og arbeid (Arbeidsdepartementet 2012 s 3) Denne strategien peker paring fire

barrierer som hindrer personer med funksjonsnedsettelse i aring komme ut i arbeid

Hovedbarrierene de har valgt ut er kostnadsbarrierer diskrimineringsbarrierer

produktivitetsbarrierer og informasjons- og holdningsbarriere (Ibid s 4) Jeg velger aring

fokusere paring diskriminerings- produktivitets- informasjons- og holdningsbarrierer med tanke

paring oppgavens omfang

Hva skjer med utviklingshemmede som ikke passer inn i forestillingen om den normale

arbeidstaker Ubevisste holdninger ved menneskeskapte omgivelser kan skape et gap

gjennom funksjonshemmede ordninger Omgivelsene vil da baeligre preg av barrierer (Toslashssebro

2010 s 59 - 61) Barrierer i omgivelsene kan oppstaring gjennom menneskers bevisste og

ubevisste holdninger krav i arbeidslivet oslashkonomiske prioriteringer sosiale og fysiske miljoslasher

(Kassah og Kassah i Owren og Linde 2011 s34) Andres reaksjoner handlinger og

holdninger kan medvirke til at personen med nedsatt funksjonsevne blir til noe mer enn

sykdom eller diagnose i seg selv (Toslashssebro 2010 s 63)

Naringr mennesker opplever at hensynet til at de skal delta paring linje med andre stadig

glemmes da vil de samtidig hoslashre en fortelling om seg selv ndash om avvik om verdi om

hvem en er og at de er en belastning for sine omgivelser (NOU 200122 s 25)

Owren og Linde skriver om individuelle forutsetninger i forhold til barrierer

rdquoHvilke muligheter har personen det gjelder til aring velge alternative arenaer Hvilke

ressurser har de til aring identifisere og paringpeke barrierer alene eller sammen Hvilke

muligheter har de til aring protestererdquo (Owren og Linde 2011 s 35)

I hvilken grad er omgivelsene oppmerksomme paring protester fra utviklingshemmede (Owren

og Linde 2011 s 35) Dersom omgivelsene speiler et negativt bilde av utviklingshemmede

kan dette skape en barriere ved at omgivelsene paringvirker individets selvoppfatning og

selvbilde Omgivelsene kan gi signaler om at du er annerledes Dersom man blir behandlet

6

annerledes kan det vaeligre vanskelig aring leve og arbeide som alle andre (Lippestad 02052013

SOR konferanse Bergen)

I Rammeplanen for vernepleieutdanning ser vi at

Formaringlet med vernepleierutedanningen er aring utdanne brukerorienterte og reflekterte

yrkesutoslashvere som er kvalifiserte for aring utfoslashre miljoslasharbeid habiliterings- og

rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske psykiske ogeller sosiale

funksjonsvansker som oslashnsker og har bruk for slike tjenester (UDF 2005 s 4)

Videre viser Fellesorganisasjonen (FO) til at vernepleiefaglig fagutoslashvelse innebaeligrer

systematisk tilrettelegging av struktur og begripelighet i menneskers omgivelser

Sentrale faktorer i vernepleierens tiltaksarbeid er bistand og omsorg systematisk

tilrettelegging og endring av rammebetingelser (blant annet fysisk miljoslash og

organisering av tjenester) opplaeligring koordinering forebygging av funksjonssvikt

samt ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013)

I siste aringrs praksis har jeg moslashtt utviklingshemmede som er arbeidstakere i en ordinaeligr bedrift

Dette har foslashrt til at jeg har undret meg over hvorfor det ikke er flere utviklingshemmede ute i

det ordinaeligre arbeidsliv Dette har resultert i foslashlgende problemstilling I hvilke sammenhenger

moslashter mennesker med utviklingshemming barrierer i det ordinaeligre arbeidsliv og hva kan man

gjoslashre med barrierene sett fra et vernepleiefaglig perspektiv

7

20 Metode

21 Begrepsavklaring

Metode blir definert som rdquo laeligren om de verktoslashy en kan benytte for aring samle inn informasjonrdquo

Gjennom bruk av en metode undersoslashker man virkeligheten paring en systematisk maringte der man

ser etter noe spesielt Slik kan man skjerpe blikket paring et utvalgt tema men valget av metode

vil bestemme hva man skal se eller oppdage (Halvorsen 2008 s 20)

I denne oppgaven fokuserer jeg paring en aktuell problemstilling Det kreves da av meg at jeg

benytter metoder som setter meg i stand til aring oppdage beskrive forklare dokumentere

kartlegge og analysere Empiri som kjennetegnes av dette aringpner for at jeg kan benytte flere

metoder som er passende for temaet jeg skal utforske (Befring 2007 s 29)

Metoden jeg har benyttet meg av i denne oppgaven er litteraturstudie Utgangspunktet for

litteraturstudiet har i hovedsak vaeligrt tilgjengelig publisert forsking og faglitteratur paring omraringdet

(Befring 2007 s 51) I min praksisperiode har jeg brukt tid paring aring skaffe meg et overblikk over

hva som finnes av kunnskap om temaet Videre har jeg brukt tid paring aring tilegne meg kunnskapen

siden jeg ikke hadde kjennskap til dette fra foslashr Jeg oslashnsket aring danne et grunnlag for min egen

utforsking av min fremtidige problemstilling

22 Utvalg

Med tanke paring all litteratur som finnes er det naturlig at den faglige relevansen vil variere og

det har blitt noslashdvendig aring avgrense mengden I mitt innledende stadium har jeg maringttet avgrense

og kartlegge temaet ved foslashrst aring se paring hva andre har kommet frem til Litteratursoslashket startet i

praksis da jeg fikk utlevert skriftlig materiale av praksisveileder og kontaktlaeligrer som var

oppdatert paring feltet Jeg begynte deretter aring soslashke etter mer kunnskap om arbeidsliv

ufoslashrepensjon utviklingshemmedes overgang fra skole til arbeid Jeg startet med et bredt soslashk

av litteratur der jeg noslashstet opp i primaeligrkilder som sto oppfoslashrt i referanselister i offentlige

dokumenter artikler og statistikk Dette kalles for rdquosnoslashballsoslashkingrdquo (Malterud 2007 s 166)

Jeg oppdaget Arbeidsforskingsinstituttets (AFI) rapport 1214 om rdquoBehovet for VTArdquo (varig

tilrettelagt arbeid) der jeg og min medstudent i praksis arrangerte et personlig moslashte med

forskeren Oslashystein Spjelkavik i Oslo Han fortalte oss mer om emnet og der gjorde jeg meg

oppmerksom paring faringtall av mennesker med utviklingshemming som deltok i ordinaeligrt arbeidsliv

Jeg saring paring kildehenvisninger i rapporten som foslashrte meg videre til lovverk stortingsmeldinger

og NOU Med tanke paring min brede inngang i litteraturstudiet har grunnlaget for aring velge ut

8

litteraturen i oppgaven vaeligrt at jeg har lest overskrifter og sammendrag for aring se om dette

matcher problemstilling mine utvalgte noslashkkelord og lesergruppe Jeg soslashkte videre etter sist

publisert litteratur for aring vaeligre mest mulig oppdatert paring temaet Videre har jeg sett paring

sekundaeligrdata som rapporter (AFI SOR NAKU) hoslashringsnotat (BLD) politiske maringlsettinger

og statistikk fra statistisk sentralbyraring Som nevnt har jeg i min praksisperiode jobbet med aring faring

et overblikk over omraringdet og videre se hvor eventuelle motstridende konklusjoner dukker

opp En av mine utfordringer i oppgavens prosess har vaeligrt kritisk tolkning av litteratur og

kunnskap paring omraringdet Derfor har jeg bevisst valgt ut valide kilder eksempelvis politiske

dokument for aring sikre best mulig resultat I tillegg til fagkunnskap har jeg maringttet bidra med

egen forestillingsevne og engasjement Oppgaven baeligrer preg av at jeg belyser en annen side

av et problemomraringde

Prosjektplanen min har vaeligrt utgangspunktet i prosessen med aring finne relevant litteratur

Prosjektplanen har vaeligrt med paring aring strukturere arbeidet med oppgaven i tillegg til at den har

bidratt til god kommunikasjon mellom meg og veileder Prosjektplanen inneholder

kartlegging av hva slags data jeg skal hente inn hvordan den skal hentes og naringr Tidsplanen

har bidratt til struktur av de ulike etappene oppgaven krever fra start til slutt Paring denne maringten

har jeg kunnet tenke rasjonelt gjennom hele prosessen (Befring 2007 s 75) Prosjektplanen

inneholder stikkord som belyser temaet mitt Stikkordene er utvalgt med utgangspunkt i

problemstillingen min

I praksisprosjektet og i soslashkeprosessen har jeg brukt regjeringen og helsedirektoratets

internettside som soslashkemotor Ord jeg har soslashkt etter er utviklingshemming og arbeidsliv

normalisering og inkludering I tillegg har jeg benyttet meg av ulike soslashkemotorer som Google

Schoolar Store Norske Leksikon bibliotekkatalogen for Hoslashyskolen i Bergen BIBSYS for aring

finne artikler og faglitteratur som belyser temaet mitt Gjennom rapporten til AFI 142012 har

jeg plukket ut stortingsmeldinger som omfatter temaet arbeid inkludering nedbygging av

funksjonshemmede barrierer Jeg har ogsaring sett paring referanser som forfattere har brukt i sine

verk Soslashkeord jeg har brukt for aring finne stoff er Arbeidskraftundersoslashkelsen arbeidsliv

barrierer nedbygging av barrierer diskriminering av utviklingshemmede norsk arbeidsliv

ordinaeligrt arbeid arbeidsliv arbeid NAKU ndash Arbeid og aktivitet naeligringsliv omstilling

endring utviklingshemmede utviklingshemming funksjonshemming nedsatt funksjonsevne

krav til arbeidstaker mangfoldighet funksjonshemmede i arbeidslivet inkludering endringer

i arbeidslivet og naeligringslivet utviklingshemming definisjon nedbygging av barrierer

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

Sammendrag

Denne oppgaven griper tak i barrierer som oppstaringr ved utviklingshemmedes moslashte med det

ordinaeligre arbeidsliv Gjennom en kvalitativ metode trekker oppgaven frem hovedtrekk ved

utviklingshemming ordinaeligrt arbeidsliv og kunnskap om hva barrierene er og hva man

eventuelt kan gjoslashre med dem Slik det ordinaeligre arbeidsliv ser ut i dag er kravene om

kunnskap effektivitet fleksibilitet omstilling og ny teknologi for hoslashye i forhold til

utviklingshemmedes individuelle forutsetninger Dette staringr i kontrast med politiske

maringlsetninger om et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv Maringlrettet miljoslasharbeid kan

bevisstgjoslashre hvor barrierene oppstaringr og hva man eventuelt kan gjoslashre med dem Struktur

begripelighet og haringndterbarhet er viktige faktorer for aring bygge ned barrierer som

utviklingshemmede moslashter i det ordinaeligre arbeidsliv Problemstillingen som utforskes er

foslashlgende I hvilke sammenheng moslashter utviklingshemmede barrierer i det ordinaeligre arbeidsliv

og hva kan man gjoslashre med barrierene sett fra et vernepleiefaglig perspektiv

Summary

This task will focus on barriers which occur when people with learning disabilities face

ordinary employment Through a qualitative method this task also highlights main

characteristics of people with learning disabilities ordinary employment and knowledge about

what the barriers are and what to do with them The way ordinary employment is today it

requires a level of knowledge efficacy flexibility adaptability and control of new

technology which is too high in proportion to the condition of people with mental disabilities

This aspect is in contrast to the political objectives about a diverse and including employment

situation for jobseekers ldquoTargeting environmental workrdquo can promote awareness of where

these barriers occur and eventually what to do with them Structure sense of coherence and

manageability is important factors to help break down the barriers which people with mental

disabilities meet in the ordinary employment Following approach to the problem which this

task is discovering are In what context do people with learning disabilities meet barriers in

the ordinary employment and what can we do about these barriers from a social educatorrsquos

perspective

Innhold

10 Innledning 2

20 Metode 7

21 Begrepsavklaring 7

22 Utvalg 7

23 Kvalitativ metode 10

24 Validitet og reliabilitet 12

30 Arbeidsliv 14

31 Ordinaeligrt arbeid 14

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv 14

40 Utviklingshemming 16

41 Begrepsavklaring 16

42 Kognitive funksjoner 16

43 Individuell tilrettelegging 18

50 Vernepleiefaglig perspektiv 21

51 Helhetlig perspektiv 21

52 Tilrettelegging for struktur 21

53 Tilrettelegging for begripelighet 22

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom 22

60 Droslashfting 24

61 Kompetansekrav 24

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet 25

63 Omstilling og fleksibilitet 27

70 Konklusjon 29

80 Litteratur 30

2

10 Innledning

En viktig politisk maringlsetting er at befolkningen har en hoslashy yrkesdeltakelse og lav

arbeidsledighet De som har forutsetninger for aring delta i det ordinaeligre arbeidsliv skal faring

muligheter for det (Stmeld nr 40 2002-2003 s 126) Regjeringens politikk for mennesker

med nedsatt funksjonsevne har foslashlgende visjon

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling

deltakelse og livsutfoldelse paring lik linje med andre samfunnsborgere Personer med

redusert funksjonsevne skal som andre ha rettigheter og muligheter til aring bestemme

over egne liv og bli respektert for sine oslashnsker Menneskers likeverdighet maring ogsaring

gjenspeiles i mulighetene samfunnet tilbyr For aring sikre like muligheter maring hindringer

fjernes og samfunnet vaeligre tilgjengelig for alle (Stmeld nr 40 2002-2003 s 27)

FN konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har som

formaringl aring rdquofremme verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig

rett til aring nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter og aring fremme respekten for

deres iboende verdighetrdquo (BLD 2008) Konvensjonen definerer mennesker med

funksjonsnedsettelse som rdquobla mennesker som har langvarig fysisk mental intellektuell

funksjonsnedsettelse som i samspill med ulike barrierer kan hindre dem i aring delta fullt ut og paring

en effektiv maringte i samfunnet paring lik linje med andrerdquo (Ibid 2008) Artikkel 27 punkt 1 i FN

konvensjonen (2008) viser til at medlemmer av FN skal staring ved det faktum at

Mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til arbeid paring lik linje med andre dette

omfatter muligheten til aring tjene sitt levebroslashd ved fritt valgt eller godtatt arbeid i et

arbeidsmarked og arbeidsmiljoslash som er aringpent inkluderende og tilgjengelig for

mennesker med nedsatt funksjonsevne Partene skal trygge og fremme

virkeliggjoslashringen av retten til arbeid (BLD 2008)

Den overordnede politiske maringlsettingen om at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet viser

til at arbeidskraften er en viktig ressurs Arbeid er en viktig faktor som bidrar til

identitetsskaping oslashkonomisk selvstendighet deltakelse og sosial tilhoslashrighet I tillegg faringr

arbeidstakeren mulighet til aring bruke sine evner og ressurser Arbeid medvirker i stor grad til aring

bedre levekaringr Det er da viktig at arbeidslivet gir plass til arbeidstakere som ikke fungerer

optimalt grunnet helsemessige problemer (NOU 199725 i NOU 200122 s 254) Bjoslashrnraring

3

Guneriussen og Sommerbakk (2008) viser til at arbeid er med paring aring heve livskvaliteten ved aring

bidra med struktur selvaktelse og opplevelse av aring vaeligre inkludert (s 52 - 53) Arbeid kan ogsaring

gi muligheter til selvrealisering og sosial omgang i fellesskap med andre (Kristiansen 2000

Hegdal 2005 Olsen 2009 referert i Reinertsen 2013 s 65)

I Norge er det omtrent 12 000 mennesker med utviklingshemming i alderen 16 ndash 67 aringr (BLD

2013 s 65) I oppgaven veksler jeg mellom betegnelsene rdquo mennesker med

utviklingshemmingrdquo og rdquoutviklingshemmederdquo som er den betegnelsen Norsk forbund for

utviklingshemmede bruker (NFU 2013) Det internasjonale klassifikasjonssystemet ICD-10

definerer utviklingshemming som en

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som

spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i

utviklingsperioden ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet for

eksempel kognitive spraringklige motoriske og sosiale Utviklingshemming kan

forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser (Helsedirektoratet

2013)

ICD-10 skiller mellom mild moderat alvorlig og dyp psykisk utviklingshemming der

tilstanden har en variasjon av intelligensnivaring og ferdigheter Ut i fra standardiserte

intelligensproslashver vil IQ variere fra 69 til under 20 (Helsedirektoratet 2013) Dette foslashrer til

varierende bistandsbehov Funksjonsnedsettelse er forhold ved personen selv og tilsvarer

hovedsakelig det som medisinske diagnoser utrykker (Owren og Linde 2011 s 32)

Mennesker med utviklingshemming er eacuten av mange tilstander som garingr under betegnelsen

mennesker med nedsatt funksjonsevne siden de har nedsatt kognitiv funksjon (Toslashssebro

2010 s 53)

Hoslashringsnotatet viser til at 48 av mennesker med utviklingshemming er paring dagsenter og 35

i varig tilrettelagt arbeid (BLD 2013 s 65) Svaeligrt faring utviklingshemmede er ute i ordinaeligrt

arbeid 48 er paring dagsenter og 35 i varig tilrettelagt arbeid (Ibid) Dette betyr at det er

svaeligrt faring personer som er ute i ordinaeligrt arbeid Personer som har behov for arbeid i en

skjermet virksomhet kan faring tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA) Der er arbeidsoppgaver

tilpasset den enkeltes arbeidskraft og kapasitet VTA kan ogsaring tilbys i ordinaeligr virksomhet

VTA-O (NAV 2013) Resultatene fra AFI rapport 1412 viser at 8704 personer i 2010 deltok

4

i VTA tiltak (Spjelkavik 2012 s viii) I 2010 var det 7974 deltakere i VTA i skjermet

virksomhet og 730 deltakere i VTA i ordinaeligr virksomhet (Ibid)

Dersom en person har eller i naeligr framtid ventes aring faring innvilget ufoslashrepensjon og har

behov for spesiell tilrettelegging og oppfoslashlging kan vedkommende vaeligre aktuell for

VTA Tiltaket er ikke tidsbegrenset men det skal jevnlig vurderes om det kan vaeligre

aktuelt med overfoslashring til andre arbeidsrettede tiltak utdanning eller formidling til

ordinaeligrt arbeid (NAV 2013)

Jiranek og Kirby (1990 referert i Reinertsen 2013 s 65) viser til at arbeid har positive

effekter paring tilfredshet og psykisk velvaeligre i motsetning til aring vaeligre arbeidsledig Ordinaeligrt

arbeid viser seg aring vaeligre mer arbeidstilfredsstillende enn skjermet arbeid i tillegg hadde de

utviklingshemmede som hoslashrte til i ordinaeligrt arbeid en stoslashrre selvfoslashlelse (Inge mfl 1998

Pedlar mfl 1990 Sinott- Oswald mfl 1991 Kober amp Eggleton 2005 referert i Reinertsen

2013 s 65)

I foslashlge Stmeld nr 40 oppstaringr funksjonshemmingen da det foreligger et gap mellom

individets forutsetninger og samfunnets krav til funksjon eller utforming (2002-2003 s 8)

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble til som en tydelig respons paring rettighetskampen

for mennesker som blir funksjonshemmet i moslashte med samfunnets krav

Lovens formaringl er aring fremme likestilling og likeverd sikre like muligheter og rettigheter

til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering

paring grunn av nedsatt funksjonsevne Loven skal bidra til nedbygging av

samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes

(Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sect 1 2008)

Regjeringen oslashnsker aring legge til rette for et arbeidsliv preget av mangfold der den enkelte faringr

tatt sine evner og interesser i bruk (Stmeld nr 40 2002-2003 s 53) Videre peker

regjeringen paring at samfunnet har et ansvar for aring sikre enkeltindividets likeverd og verdi

gjennom en utvikling av holdninger og rammebetingelser Alle har samme grunnleggende

behov alle skal behandles med respekt og mangfold er en berikelse (Stmeld nr 40 2002-

2003 s 7)

5

I 2012 iverksatte regjeringen en jobbstrategi for aring inkludere mennesker med nedsatt

funksjonsevne inn i arbeidslivet Strategien har en visjon og et overordnet maringl om at alle som

oslashnsker det skal faring muligheten til aring delta i arbeidslivet Denne strategien ville fokusere paring aring

sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne under 30 aringr spesielt de i overgangen mellom

utdanning og arbeid (Arbeidsdepartementet 2012 s 3) Denne strategien peker paring fire

barrierer som hindrer personer med funksjonsnedsettelse i aring komme ut i arbeid

Hovedbarrierene de har valgt ut er kostnadsbarrierer diskrimineringsbarrierer

produktivitetsbarrierer og informasjons- og holdningsbarriere (Ibid s 4) Jeg velger aring

fokusere paring diskriminerings- produktivitets- informasjons- og holdningsbarrierer med tanke

paring oppgavens omfang

Hva skjer med utviklingshemmede som ikke passer inn i forestillingen om den normale

arbeidstaker Ubevisste holdninger ved menneskeskapte omgivelser kan skape et gap

gjennom funksjonshemmede ordninger Omgivelsene vil da baeligre preg av barrierer (Toslashssebro

2010 s 59 - 61) Barrierer i omgivelsene kan oppstaring gjennom menneskers bevisste og

ubevisste holdninger krav i arbeidslivet oslashkonomiske prioriteringer sosiale og fysiske miljoslasher

(Kassah og Kassah i Owren og Linde 2011 s34) Andres reaksjoner handlinger og

holdninger kan medvirke til at personen med nedsatt funksjonsevne blir til noe mer enn

sykdom eller diagnose i seg selv (Toslashssebro 2010 s 63)

Naringr mennesker opplever at hensynet til at de skal delta paring linje med andre stadig

glemmes da vil de samtidig hoslashre en fortelling om seg selv ndash om avvik om verdi om

hvem en er og at de er en belastning for sine omgivelser (NOU 200122 s 25)

Owren og Linde skriver om individuelle forutsetninger i forhold til barrierer

rdquoHvilke muligheter har personen det gjelder til aring velge alternative arenaer Hvilke

ressurser har de til aring identifisere og paringpeke barrierer alene eller sammen Hvilke

muligheter har de til aring protestererdquo (Owren og Linde 2011 s 35)

I hvilken grad er omgivelsene oppmerksomme paring protester fra utviklingshemmede (Owren

og Linde 2011 s 35) Dersom omgivelsene speiler et negativt bilde av utviklingshemmede

kan dette skape en barriere ved at omgivelsene paringvirker individets selvoppfatning og

selvbilde Omgivelsene kan gi signaler om at du er annerledes Dersom man blir behandlet

6

annerledes kan det vaeligre vanskelig aring leve og arbeide som alle andre (Lippestad 02052013

SOR konferanse Bergen)

I Rammeplanen for vernepleieutdanning ser vi at

Formaringlet med vernepleierutedanningen er aring utdanne brukerorienterte og reflekterte

yrkesutoslashvere som er kvalifiserte for aring utfoslashre miljoslasharbeid habiliterings- og

rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske psykiske ogeller sosiale

funksjonsvansker som oslashnsker og har bruk for slike tjenester (UDF 2005 s 4)

Videre viser Fellesorganisasjonen (FO) til at vernepleiefaglig fagutoslashvelse innebaeligrer

systematisk tilrettelegging av struktur og begripelighet i menneskers omgivelser

Sentrale faktorer i vernepleierens tiltaksarbeid er bistand og omsorg systematisk

tilrettelegging og endring av rammebetingelser (blant annet fysisk miljoslash og

organisering av tjenester) opplaeligring koordinering forebygging av funksjonssvikt

samt ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013)

I siste aringrs praksis har jeg moslashtt utviklingshemmede som er arbeidstakere i en ordinaeligr bedrift

Dette har foslashrt til at jeg har undret meg over hvorfor det ikke er flere utviklingshemmede ute i

det ordinaeligre arbeidsliv Dette har resultert i foslashlgende problemstilling I hvilke sammenhenger

moslashter mennesker med utviklingshemming barrierer i det ordinaeligre arbeidsliv og hva kan man

gjoslashre med barrierene sett fra et vernepleiefaglig perspektiv

7

20 Metode

21 Begrepsavklaring

Metode blir definert som rdquo laeligren om de verktoslashy en kan benytte for aring samle inn informasjonrdquo

Gjennom bruk av en metode undersoslashker man virkeligheten paring en systematisk maringte der man

ser etter noe spesielt Slik kan man skjerpe blikket paring et utvalgt tema men valget av metode

vil bestemme hva man skal se eller oppdage (Halvorsen 2008 s 20)

I denne oppgaven fokuserer jeg paring en aktuell problemstilling Det kreves da av meg at jeg

benytter metoder som setter meg i stand til aring oppdage beskrive forklare dokumentere

kartlegge og analysere Empiri som kjennetegnes av dette aringpner for at jeg kan benytte flere

metoder som er passende for temaet jeg skal utforske (Befring 2007 s 29)

Metoden jeg har benyttet meg av i denne oppgaven er litteraturstudie Utgangspunktet for

litteraturstudiet har i hovedsak vaeligrt tilgjengelig publisert forsking og faglitteratur paring omraringdet

(Befring 2007 s 51) I min praksisperiode har jeg brukt tid paring aring skaffe meg et overblikk over

hva som finnes av kunnskap om temaet Videre har jeg brukt tid paring aring tilegne meg kunnskapen

siden jeg ikke hadde kjennskap til dette fra foslashr Jeg oslashnsket aring danne et grunnlag for min egen

utforsking av min fremtidige problemstilling

22 Utvalg

Med tanke paring all litteratur som finnes er det naturlig at den faglige relevansen vil variere og

det har blitt noslashdvendig aring avgrense mengden I mitt innledende stadium har jeg maringttet avgrense

og kartlegge temaet ved foslashrst aring se paring hva andre har kommet frem til Litteratursoslashket startet i

praksis da jeg fikk utlevert skriftlig materiale av praksisveileder og kontaktlaeligrer som var

oppdatert paring feltet Jeg begynte deretter aring soslashke etter mer kunnskap om arbeidsliv

ufoslashrepensjon utviklingshemmedes overgang fra skole til arbeid Jeg startet med et bredt soslashk

av litteratur der jeg noslashstet opp i primaeligrkilder som sto oppfoslashrt i referanselister i offentlige

dokumenter artikler og statistikk Dette kalles for rdquosnoslashballsoslashkingrdquo (Malterud 2007 s 166)

Jeg oppdaget Arbeidsforskingsinstituttets (AFI) rapport 1214 om rdquoBehovet for VTArdquo (varig

tilrettelagt arbeid) der jeg og min medstudent i praksis arrangerte et personlig moslashte med

forskeren Oslashystein Spjelkavik i Oslo Han fortalte oss mer om emnet og der gjorde jeg meg

oppmerksom paring faringtall av mennesker med utviklingshemming som deltok i ordinaeligrt arbeidsliv

Jeg saring paring kildehenvisninger i rapporten som foslashrte meg videre til lovverk stortingsmeldinger

og NOU Med tanke paring min brede inngang i litteraturstudiet har grunnlaget for aring velge ut

8

litteraturen i oppgaven vaeligrt at jeg har lest overskrifter og sammendrag for aring se om dette

matcher problemstilling mine utvalgte noslashkkelord og lesergruppe Jeg soslashkte videre etter sist

publisert litteratur for aring vaeligre mest mulig oppdatert paring temaet Videre har jeg sett paring

sekundaeligrdata som rapporter (AFI SOR NAKU) hoslashringsnotat (BLD) politiske maringlsettinger

og statistikk fra statistisk sentralbyraring Som nevnt har jeg i min praksisperiode jobbet med aring faring

et overblikk over omraringdet og videre se hvor eventuelle motstridende konklusjoner dukker

opp En av mine utfordringer i oppgavens prosess har vaeligrt kritisk tolkning av litteratur og

kunnskap paring omraringdet Derfor har jeg bevisst valgt ut valide kilder eksempelvis politiske

dokument for aring sikre best mulig resultat I tillegg til fagkunnskap har jeg maringttet bidra med

egen forestillingsevne og engasjement Oppgaven baeligrer preg av at jeg belyser en annen side

av et problemomraringde

Prosjektplanen min har vaeligrt utgangspunktet i prosessen med aring finne relevant litteratur

Prosjektplanen har vaeligrt med paring aring strukturere arbeidet med oppgaven i tillegg til at den har

bidratt til god kommunikasjon mellom meg og veileder Prosjektplanen inneholder

kartlegging av hva slags data jeg skal hente inn hvordan den skal hentes og naringr Tidsplanen

har bidratt til struktur av de ulike etappene oppgaven krever fra start til slutt Paring denne maringten

har jeg kunnet tenke rasjonelt gjennom hele prosessen (Befring 2007 s 75) Prosjektplanen

inneholder stikkord som belyser temaet mitt Stikkordene er utvalgt med utgangspunkt i

problemstillingen min

I praksisprosjektet og i soslashkeprosessen har jeg brukt regjeringen og helsedirektoratets

internettside som soslashkemotor Ord jeg har soslashkt etter er utviklingshemming og arbeidsliv

normalisering og inkludering I tillegg har jeg benyttet meg av ulike soslashkemotorer som Google

Schoolar Store Norske Leksikon bibliotekkatalogen for Hoslashyskolen i Bergen BIBSYS for aring

finne artikler og faglitteratur som belyser temaet mitt Gjennom rapporten til AFI 142012 har

jeg plukket ut stortingsmeldinger som omfatter temaet arbeid inkludering nedbygging av

funksjonshemmede barrierer Jeg har ogsaring sett paring referanser som forfattere har brukt i sine

verk Soslashkeord jeg har brukt for aring finne stoff er Arbeidskraftundersoslashkelsen arbeidsliv

barrierer nedbygging av barrierer diskriminering av utviklingshemmede norsk arbeidsliv

ordinaeligrt arbeid arbeidsliv arbeid NAKU ndash Arbeid og aktivitet naeligringsliv omstilling

endring utviklingshemmede utviklingshemming funksjonshemming nedsatt funksjonsevne

krav til arbeidstaker mangfoldighet funksjonshemmede i arbeidslivet inkludering endringer

i arbeidslivet og naeligringslivet utviklingshemming definisjon nedbygging av barrierer

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

Innhold

10 Innledning 2

20 Metode 7

21 Begrepsavklaring 7

22 Utvalg 7

23 Kvalitativ metode 10

24 Validitet og reliabilitet 12

30 Arbeidsliv 14

31 Ordinaeligrt arbeid 14

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv 14

40 Utviklingshemming 16

41 Begrepsavklaring 16

42 Kognitive funksjoner 16

43 Individuell tilrettelegging 18

50 Vernepleiefaglig perspektiv 21

51 Helhetlig perspektiv 21

52 Tilrettelegging for struktur 21

53 Tilrettelegging for begripelighet 22

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom 22

60 Droslashfting 24

61 Kompetansekrav 24

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet 25

63 Omstilling og fleksibilitet 27

70 Konklusjon 29

80 Litteratur 30

2

10 Innledning

En viktig politisk maringlsetting er at befolkningen har en hoslashy yrkesdeltakelse og lav

arbeidsledighet De som har forutsetninger for aring delta i det ordinaeligre arbeidsliv skal faring

muligheter for det (Stmeld nr 40 2002-2003 s 126) Regjeringens politikk for mennesker

med nedsatt funksjonsevne har foslashlgende visjon

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling

deltakelse og livsutfoldelse paring lik linje med andre samfunnsborgere Personer med

redusert funksjonsevne skal som andre ha rettigheter og muligheter til aring bestemme

over egne liv og bli respektert for sine oslashnsker Menneskers likeverdighet maring ogsaring

gjenspeiles i mulighetene samfunnet tilbyr For aring sikre like muligheter maring hindringer

fjernes og samfunnet vaeligre tilgjengelig for alle (Stmeld nr 40 2002-2003 s 27)

FN konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har som

formaringl aring rdquofremme verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig

rett til aring nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter og aring fremme respekten for

deres iboende verdighetrdquo (BLD 2008) Konvensjonen definerer mennesker med

funksjonsnedsettelse som rdquobla mennesker som har langvarig fysisk mental intellektuell

funksjonsnedsettelse som i samspill med ulike barrierer kan hindre dem i aring delta fullt ut og paring

en effektiv maringte i samfunnet paring lik linje med andrerdquo (Ibid 2008) Artikkel 27 punkt 1 i FN

konvensjonen (2008) viser til at medlemmer av FN skal staring ved det faktum at

Mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til arbeid paring lik linje med andre dette

omfatter muligheten til aring tjene sitt levebroslashd ved fritt valgt eller godtatt arbeid i et

arbeidsmarked og arbeidsmiljoslash som er aringpent inkluderende og tilgjengelig for

mennesker med nedsatt funksjonsevne Partene skal trygge og fremme

virkeliggjoslashringen av retten til arbeid (BLD 2008)

Den overordnede politiske maringlsettingen om at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet viser

til at arbeidskraften er en viktig ressurs Arbeid er en viktig faktor som bidrar til

identitetsskaping oslashkonomisk selvstendighet deltakelse og sosial tilhoslashrighet I tillegg faringr

arbeidstakeren mulighet til aring bruke sine evner og ressurser Arbeid medvirker i stor grad til aring

bedre levekaringr Det er da viktig at arbeidslivet gir plass til arbeidstakere som ikke fungerer

optimalt grunnet helsemessige problemer (NOU 199725 i NOU 200122 s 254) Bjoslashrnraring

3

Guneriussen og Sommerbakk (2008) viser til at arbeid er med paring aring heve livskvaliteten ved aring

bidra med struktur selvaktelse og opplevelse av aring vaeligre inkludert (s 52 - 53) Arbeid kan ogsaring

gi muligheter til selvrealisering og sosial omgang i fellesskap med andre (Kristiansen 2000

Hegdal 2005 Olsen 2009 referert i Reinertsen 2013 s 65)

I Norge er det omtrent 12 000 mennesker med utviklingshemming i alderen 16 ndash 67 aringr (BLD

2013 s 65) I oppgaven veksler jeg mellom betegnelsene rdquo mennesker med

utviklingshemmingrdquo og rdquoutviklingshemmederdquo som er den betegnelsen Norsk forbund for

utviklingshemmede bruker (NFU 2013) Det internasjonale klassifikasjonssystemet ICD-10

definerer utviklingshemming som en

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som

spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i

utviklingsperioden ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet for

eksempel kognitive spraringklige motoriske og sosiale Utviklingshemming kan

forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser (Helsedirektoratet

2013)

ICD-10 skiller mellom mild moderat alvorlig og dyp psykisk utviklingshemming der

tilstanden har en variasjon av intelligensnivaring og ferdigheter Ut i fra standardiserte

intelligensproslashver vil IQ variere fra 69 til under 20 (Helsedirektoratet 2013) Dette foslashrer til

varierende bistandsbehov Funksjonsnedsettelse er forhold ved personen selv og tilsvarer

hovedsakelig det som medisinske diagnoser utrykker (Owren og Linde 2011 s 32)

Mennesker med utviklingshemming er eacuten av mange tilstander som garingr under betegnelsen

mennesker med nedsatt funksjonsevne siden de har nedsatt kognitiv funksjon (Toslashssebro

2010 s 53)

Hoslashringsnotatet viser til at 48 av mennesker med utviklingshemming er paring dagsenter og 35

i varig tilrettelagt arbeid (BLD 2013 s 65) Svaeligrt faring utviklingshemmede er ute i ordinaeligrt

arbeid 48 er paring dagsenter og 35 i varig tilrettelagt arbeid (Ibid) Dette betyr at det er

svaeligrt faring personer som er ute i ordinaeligrt arbeid Personer som har behov for arbeid i en

skjermet virksomhet kan faring tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA) Der er arbeidsoppgaver

tilpasset den enkeltes arbeidskraft og kapasitet VTA kan ogsaring tilbys i ordinaeligr virksomhet

VTA-O (NAV 2013) Resultatene fra AFI rapport 1412 viser at 8704 personer i 2010 deltok

4

i VTA tiltak (Spjelkavik 2012 s viii) I 2010 var det 7974 deltakere i VTA i skjermet

virksomhet og 730 deltakere i VTA i ordinaeligr virksomhet (Ibid)

Dersom en person har eller i naeligr framtid ventes aring faring innvilget ufoslashrepensjon og har

behov for spesiell tilrettelegging og oppfoslashlging kan vedkommende vaeligre aktuell for

VTA Tiltaket er ikke tidsbegrenset men det skal jevnlig vurderes om det kan vaeligre

aktuelt med overfoslashring til andre arbeidsrettede tiltak utdanning eller formidling til

ordinaeligrt arbeid (NAV 2013)

Jiranek og Kirby (1990 referert i Reinertsen 2013 s 65) viser til at arbeid har positive

effekter paring tilfredshet og psykisk velvaeligre i motsetning til aring vaeligre arbeidsledig Ordinaeligrt

arbeid viser seg aring vaeligre mer arbeidstilfredsstillende enn skjermet arbeid i tillegg hadde de

utviklingshemmede som hoslashrte til i ordinaeligrt arbeid en stoslashrre selvfoslashlelse (Inge mfl 1998

Pedlar mfl 1990 Sinott- Oswald mfl 1991 Kober amp Eggleton 2005 referert i Reinertsen

2013 s 65)

I foslashlge Stmeld nr 40 oppstaringr funksjonshemmingen da det foreligger et gap mellom

individets forutsetninger og samfunnets krav til funksjon eller utforming (2002-2003 s 8)

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble til som en tydelig respons paring rettighetskampen

for mennesker som blir funksjonshemmet i moslashte med samfunnets krav

Lovens formaringl er aring fremme likestilling og likeverd sikre like muligheter og rettigheter

til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering

paring grunn av nedsatt funksjonsevne Loven skal bidra til nedbygging av

samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes

(Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sect 1 2008)

Regjeringen oslashnsker aring legge til rette for et arbeidsliv preget av mangfold der den enkelte faringr

tatt sine evner og interesser i bruk (Stmeld nr 40 2002-2003 s 53) Videre peker

regjeringen paring at samfunnet har et ansvar for aring sikre enkeltindividets likeverd og verdi

gjennom en utvikling av holdninger og rammebetingelser Alle har samme grunnleggende

behov alle skal behandles med respekt og mangfold er en berikelse (Stmeld nr 40 2002-

2003 s 7)

5

I 2012 iverksatte regjeringen en jobbstrategi for aring inkludere mennesker med nedsatt

funksjonsevne inn i arbeidslivet Strategien har en visjon og et overordnet maringl om at alle som

oslashnsker det skal faring muligheten til aring delta i arbeidslivet Denne strategien ville fokusere paring aring

sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne under 30 aringr spesielt de i overgangen mellom

utdanning og arbeid (Arbeidsdepartementet 2012 s 3) Denne strategien peker paring fire

barrierer som hindrer personer med funksjonsnedsettelse i aring komme ut i arbeid

Hovedbarrierene de har valgt ut er kostnadsbarrierer diskrimineringsbarrierer

produktivitetsbarrierer og informasjons- og holdningsbarriere (Ibid s 4) Jeg velger aring

fokusere paring diskriminerings- produktivitets- informasjons- og holdningsbarrierer med tanke

paring oppgavens omfang

Hva skjer med utviklingshemmede som ikke passer inn i forestillingen om den normale

arbeidstaker Ubevisste holdninger ved menneskeskapte omgivelser kan skape et gap

gjennom funksjonshemmede ordninger Omgivelsene vil da baeligre preg av barrierer (Toslashssebro

2010 s 59 - 61) Barrierer i omgivelsene kan oppstaring gjennom menneskers bevisste og

ubevisste holdninger krav i arbeidslivet oslashkonomiske prioriteringer sosiale og fysiske miljoslasher

(Kassah og Kassah i Owren og Linde 2011 s34) Andres reaksjoner handlinger og

holdninger kan medvirke til at personen med nedsatt funksjonsevne blir til noe mer enn

sykdom eller diagnose i seg selv (Toslashssebro 2010 s 63)

Naringr mennesker opplever at hensynet til at de skal delta paring linje med andre stadig

glemmes da vil de samtidig hoslashre en fortelling om seg selv ndash om avvik om verdi om

hvem en er og at de er en belastning for sine omgivelser (NOU 200122 s 25)

Owren og Linde skriver om individuelle forutsetninger i forhold til barrierer

rdquoHvilke muligheter har personen det gjelder til aring velge alternative arenaer Hvilke

ressurser har de til aring identifisere og paringpeke barrierer alene eller sammen Hvilke

muligheter har de til aring protestererdquo (Owren og Linde 2011 s 35)

I hvilken grad er omgivelsene oppmerksomme paring protester fra utviklingshemmede (Owren

og Linde 2011 s 35) Dersom omgivelsene speiler et negativt bilde av utviklingshemmede

kan dette skape en barriere ved at omgivelsene paringvirker individets selvoppfatning og

selvbilde Omgivelsene kan gi signaler om at du er annerledes Dersom man blir behandlet

6

annerledes kan det vaeligre vanskelig aring leve og arbeide som alle andre (Lippestad 02052013

SOR konferanse Bergen)

I Rammeplanen for vernepleieutdanning ser vi at

Formaringlet med vernepleierutedanningen er aring utdanne brukerorienterte og reflekterte

yrkesutoslashvere som er kvalifiserte for aring utfoslashre miljoslasharbeid habiliterings- og

rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske psykiske ogeller sosiale

funksjonsvansker som oslashnsker og har bruk for slike tjenester (UDF 2005 s 4)

Videre viser Fellesorganisasjonen (FO) til at vernepleiefaglig fagutoslashvelse innebaeligrer

systematisk tilrettelegging av struktur og begripelighet i menneskers omgivelser

Sentrale faktorer i vernepleierens tiltaksarbeid er bistand og omsorg systematisk

tilrettelegging og endring av rammebetingelser (blant annet fysisk miljoslash og

organisering av tjenester) opplaeligring koordinering forebygging av funksjonssvikt

samt ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013)

I siste aringrs praksis har jeg moslashtt utviklingshemmede som er arbeidstakere i en ordinaeligr bedrift

Dette har foslashrt til at jeg har undret meg over hvorfor det ikke er flere utviklingshemmede ute i

det ordinaeligre arbeidsliv Dette har resultert i foslashlgende problemstilling I hvilke sammenhenger

moslashter mennesker med utviklingshemming barrierer i det ordinaeligre arbeidsliv og hva kan man

gjoslashre med barrierene sett fra et vernepleiefaglig perspektiv

7

20 Metode

21 Begrepsavklaring

Metode blir definert som rdquo laeligren om de verktoslashy en kan benytte for aring samle inn informasjonrdquo

Gjennom bruk av en metode undersoslashker man virkeligheten paring en systematisk maringte der man

ser etter noe spesielt Slik kan man skjerpe blikket paring et utvalgt tema men valget av metode

vil bestemme hva man skal se eller oppdage (Halvorsen 2008 s 20)

I denne oppgaven fokuserer jeg paring en aktuell problemstilling Det kreves da av meg at jeg

benytter metoder som setter meg i stand til aring oppdage beskrive forklare dokumentere

kartlegge og analysere Empiri som kjennetegnes av dette aringpner for at jeg kan benytte flere

metoder som er passende for temaet jeg skal utforske (Befring 2007 s 29)

Metoden jeg har benyttet meg av i denne oppgaven er litteraturstudie Utgangspunktet for

litteraturstudiet har i hovedsak vaeligrt tilgjengelig publisert forsking og faglitteratur paring omraringdet

(Befring 2007 s 51) I min praksisperiode har jeg brukt tid paring aring skaffe meg et overblikk over

hva som finnes av kunnskap om temaet Videre har jeg brukt tid paring aring tilegne meg kunnskapen

siden jeg ikke hadde kjennskap til dette fra foslashr Jeg oslashnsket aring danne et grunnlag for min egen

utforsking av min fremtidige problemstilling

22 Utvalg

Med tanke paring all litteratur som finnes er det naturlig at den faglige relevansen vil variere og

det har blitt noslashdvendig aring avgrense mengden I mitt innledende stadium har jeg maringttet avgrense

og kartlegge temaet ved foslashrst aring se paring hva andre har kommet frem til Litteratursoslashket startet i

praksis da jeg fikk utlevert skriftlig materiale av praksisveileder og kontaktlaeligrer som var

oppdatert paring feltet Jeg begynte deretter aring soslashke etter mer kunnskap om arbeidsliv

ufoslashrepensjon utviklingshemmedes overgang fra skole til arbeid Jeg startet med et bredt soslashk

av litteratur der jeg noslashstet opp i primaeligrkilder som sto oppfoslashrt i referanselister i offentlige

dokumenter artikler og statistikk Dette kalles for rdquosnoslashballsoslashkingrdquo (Malterud 2007 s 166)

Jeg oppdaget Arbeidsforskingsinstituttets (AFI) rapport 1214 om rdquoBehovet for VTArdquo (varig

tilrettelagt arbeid) der jeg og min medstudent i praksis arrangerte et personlig moslashte med

forskeren Oslashystein Spjelkavik i Oslo Han fortalte oss mer om emnet og der gjorde jeg meg

oppmerksom paring faringtall av mennesker med utviklingshemming som deltok i ordinaeligrt arbeidsliv

Jeg saring paring kildehenvisninger i rapporten som foslashrte meg videre til lovverk stortingsmeldinger

og NOU Med tanke paring min brede inngang i litteraturstudiet har grunnlaget for aring velge ut

8

litteraturen i oppgaven vaeligrt at jeg har lest overskrifter og sammendrag for aring se om dette

matcher problemstilling mine utvalgte noslashkkelord og lesergruppe Jeg soslashkte videre etter sist

publisert litteratur for aring vaeligre mest mulig oppdatert paring temaet Videre har jeg sett paring

sekundaeligrdata som rapporter (AFI SOR NAKU) hoslashringsnotat (BLD) politiske maringlsettinger

og statistikk fra statistisk sentralbyraring Som nevnt har jeg i min praksisperiode jobbet med aring faring

et overblikk over omraringdet og videre se hvor eventuelle motstridende konklusjoner dukker

opp En av mine utfordringer i oppgavens prosess har vaeligrt kritisk tolkning av litteratur og

kunnskap paring omraringdet Derfor har jeg bevisst valgt ut valide kilder eksempelvis politiske

dokument for aring sikre best mulig resultat I tillegg til fagkunnskap har jeg maringttet bidra med

egen forestillingsevne og engasjement Oppgaven baeligrer preg av at jeg belyser en annen side

av et problemomraringde

Prosjektplanen min har vaeligrt utgangspunktet i prosessen med aring finne relevant litteratur

Prosjektplanen har vaeligrt med paring aring strukturere arbeidet med oppgaven i tillegg til at den har

bidratt til god kommunikasjon mellom meg og veileder Prosjektplanen inneholder

kartlegging av hva slags data jeg skal hente inn hvordan den skal hentes og naringr Tidsplanen

har bidratt til struktur av de ulike etappene oppgaven krever fra start til slutt Paring denne maringten

har jeg kunnet tenke rasjonelt gjennom hele prosessen (Befring 2007 s 75) Prosjektplanen

inneholder stikkord som belyser temaet mitt Stikkordene er utvalgt med utgangspunkt i

problemstillingen min

I praksisprosjektet og i soslashkeprosessen har jeg brukt regjeringen og helsedirektoratets

internettside som soslashkemotor Ord jeg har soslashkt etter er utviklingshemming og arbeidsliv

normalisering og inkludering I tillegg har jeg benyttet meg av ulike soslashkemotorer som Google

Schoolar Store Norske Leksikon bibliotekkatalogen for Hoslashyskolen i Bergen BIBSYS for aring

finne artikler og faglitteratur som belyser temaet mitt Gjennom rapporten til AFI 142012 har

jeg plukket ut stortingsmeldinger som omfatter temaet arbeid inkludering nedbygging av

funksjonshemmede barrierer Jeg har ogsaring sett paring referanser som forfattere har brukt i sine

verk Soslashkeord jeg har brukt for aring finne stoff er Arbeidskraftundersoslashkelsen arbeidsliv

barrierer nedbygging av barrierer diskriminering av utviklingshemmede norsk arbeidsliv

ordinaeligrt arbeid arbeidsliv arbeid NAKU ndash Arbeid og aktivitet naeligringsliv omstilling

endring utviklingshemmede utviklingshemming funksjonshemming nedsatt funksjonsevne

krav til arbeidstaker mangfoldighet funksjonshemmede i arbeidslivet inkludering endringer

i arbeidslivet og naeligringslivet utviklingshemming definisjon nedbygging av barrierer

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

2

10 Innledning

En viktig politisk maringlsetting er at befolkningen har en hoslashy yrkesdeltakelse og lav

arbeidsledighet De som har forutsetninger for aring delta i det ordinaeligre arbeidsliv skal faring

muligheter for det (Stmeld nr 40 2002-2003 s 126) Regjeringens politikk for mennesker

med nedsatt funksjonsevne har foslashlgende visjon

Mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling

deltakelse og livsutfoldelse paring lik linje med andre samfunnsborgere Personer med

redusert funksjonsevne skal som andre ha rettigheter og muligheter til aring bestemme

over egne liv og bli respektert for sine oslashnsker Menneskers likeverdighet maring ogsaring

gjenspeiles i mulighetene samfunnet tilbyr For aring sikre like muligheter maring hindringer

fjernes og samfunnet vaeligre tilgjengelig for alle (Stmeld nr 40 2002-2003 s 27)

FN konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har som

formaringl aring rdquofremme verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig

rett til aring nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter og aring fremme respekten for

deres iboende verdighetrdquo (BLD 2008) Konvensjonen definerer mennesker med

funksjonsnedsettelse som rdquobla mennesker som har langvarig fysisk mental intellektuell

funksjonsnedsettelse som i samspill med ulike barrierer kan hindre dem i aring delta fullt ut og paring

en effektiv maringte i samfunnet paring lik linje med andrerdquo (Ibid 2008) Artikkel 27 punkt 1 i FN

konvensjonen (2008) viser til at medlemmer av FN skal staring ved det faktum at

Mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til arbeid paring lik linje med andre dette

omfatter muligheten til aring tjene sitt levebroslashd ved fritt valgt eller godtatt arbeid i et

arbeidsmarked og arbeidsmiljoslash som er aringpent inkluderende og tilgjengelig for

mennesker med nedsatt funksjonsevne Partene skal trygge og fremme

virkeliggjoslashringen av retten til arbeid (BLD 2008)

Den overordnede politiske maringlsettingen om at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet viser

til at arbeidskraften er en viktig ressurs Arbeid er en viktig faktor som bidrar til

identitetsskaping oslashkonomisk selvstendighet deltakelse og sosial tilhoslashrighet I tillegg faringr

arbeidstakeren mulighet til aring bruke sine evner og ressurser Arbeid medvirker i stor grad til aring

bedre levekaringr Det er da viktig at arbeidslivet gir plass til arbeidstakere som ikke fungerer

optimalt grunnet helsemessige problemer (NOU 199725 i NOU 200122 s 254) Bjoslashrnraring

3

Guneriussen og Sommerbakk (2008) viser til at arbeid er med paring aring heve livskvaliteten ved aring

bidra med struktur selvaktelse og opplevelse av aring vaeligre inkludert (s 52 - 53) Arbeid kan ogsaring

gi muligheter til selvrealisering og sosial omgang i fellesskap med andre (Kristiansen 2000

Hegdal 2005 Olsen 2009 referert i Reinertsen 2013 s 65)

I Norge er det omtrent 12 000 mennesker med utviklingshemming i alderen 16 ndash 67 aringr (BLD

2013 s 65) I oppgaven veksler jeg mellom betegnelsene rdquo mennesker med

utviklingshemmingrdquo og rdquoutviklingshemmederdquo som er den betegnelsen Norsk forbund for

utviklingshemmede bruker (NFU 2013) Det internasjonale klassifikasjonssystemet ICD-10

definerer utviklingshemming som en

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som

spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i

utviklingsperioden ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet for

eksempel kognitive spraringklige motoriske og sosiale Utviklingshemming kan

forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser (Helsedirektoratet

2013)

ICD-10 skiller mellom mild moderat alvorlig og dyp psykisk utviklingshemming der

tilstanden har en variasjon av intelligensnivaring og ferdigheter Ut i fra standardiserte

intelligensproslashver vil IQ variere fra 69 til under 20 (Helsedirektoratet 2013) Dette foslashrer til

varierende bistandsbehov Funksjonsnedsettelse er forhold ved personen selv og tilsvarer

hovedsakelig det som medisinske diagnoser utrykker (Owren og Linde 2011 s 32)

Mennesker med utviklingshemming er eacuten av mange tilstander som garingr under betegnelsen

mennesker med nedsatt funksjonsevne siden de har nedsatt kognitiv funksjon (Toslashssebro

2010 s 53)

Hoslashringsnotatet viser til at 48 av mennesker med utviklingshemming er paring dagsenter og 35

i varig tilrettelagt arbeid (BLD 2013 s 65) Svaeligrt faring utviklingshemmede er ute i ordinaeligrt

arbeid 48 er paring dagsenter og 35 i varig tilrettelagt arbeid (Ibid) Dette betyr at det er

svaeligrt faring personer som er ute i ordinaeligrt arbeid Personer som har behov for arbeid i en

skjermet virksomhet kan faring tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA) Der er arbeidsoppgaver

tilpasset den enkeltes arbeidskraft og kapasitet VTA kan ogsaring tilbys i ordinaeligr virksomhet

VTA-O (NAV 2013) Resultatene fra AFI rapport 1412 viser at 8704 personer i 2010 deltok

4

i VTA tiltak (Spjelkavik 2012 s viii) I 2010 var det 7974 deltakere i VTA i skjermet

virksomhet og 730 deltakere i VTA i ordinaeligr virksomhet (Ibid)

Dersom en person har eller i naeligr framtid ventes aring faring innvilget ufoslashrepensjon og har

behov for spesiell tilrettelegging og oppfoslashlging kan vedkommende vaeligre aktuell for

VTA Tiltaket er ikke tidsbegrenset men det skal jevnlig vurderes om det kan vaeligre

aktuelt med overfoslashring til andre arbeidsrettede tiltak utdanning eller formidling til

ordinaeligrt arbeid (NAV 2013)

Jiranek og Kirby (1990 referert i Reinertsen 2013 s 65) viser til at arbeid har positive

effekter paring tilfredshet og psykisk velvaeligre i motsetning til aring vaeligre arbeidsledig Ordinaeligrt

arbeid viser seg aring vaeligre mer arbeidstilfredsstillende enn skjermet arbeid i tillegg hadde de

utviklingshemmede som hoslashrte til i ordinaeligrt arbeid en stoslashrre selvfoslashlelse (Inge mfl 1998

Pedlar mfl 1990 Sinott- Oswald mfl 1991 Kober amp Eggleton 2005 referert i Reinertsen

2013 s 65)

I foslashlge Stmeld nr 40 oppstaringr funksjonshemmingen da det foreligger et gap mellom

individets forutsetninger og samfunnets krav til funksjon eller utforming (2002-2003 s 8)

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble til som en tydelig respons paring rettighetskampen

for mennesker som blir funksjonshemmet i moslashte med samfunnets krav

Lovens formaringl er aring fremme likestilling og likeverd sikre like muligheter og rettigheter

til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering

paring grunn av nedsatt funksjonsevne Loven skal bidra til nedbygging av

samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes

(Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sect 1 2008)

Regjeringen oslashnsker aring legge til rette for et arbeidsliv preget av mangfold der den enkelte faringr

tatt sine evner og interesser i bruk (Stmeld nr 40 2002-2003 s 53) Videre peker

regjeringen paring at samfunnet har et ansvar for aring sikre enkeltindividets likeverd og verdi

gjennom en utvikling av holdninger og rammebetingelser Alle har samme grunnleggende

behov alle skal behandles med respekt og mangfold er en berikelse (Stmeld nr 40 2002-

2003 s 7)

5

I 2012 iverksatte regjeringen en jobbstrategi for aring inkludere mennesker med nedsatt

funksjonsevne inn i arbeidslivet Strategien har en visjon og et overordnet maringl om at alle som

oslashnsker det skal faring muligheten til aring delta i arbeidslivet Denne strategien ville fokusere paring aring

sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne under 30 aringr spesielt de i overgangen mellom

utdanning og arbeid (Arbeidsdepartementet 2012 s 3) Denne strategien peker paring fire

barrierer som hindrer personer med funksjonsnedsettelse i aring komme ut i arbeid

Hovedbarrierene de har valgt ut er kostnadsbarrierer diskrimineringsbarrierer

produktivitetsbarrierer og informasjons- og holdningsbarriere (Ibid s 4) Jeg velger aring

fokusere paring diskriminerings- produktivitets- informasjons- og holdningsbarrierer med tanke

paring oppgavens omfang

Hva skjer med utviklingshemmede som ikke passer inn i forestillingen om den normale

arbeidstaker Ubevisste holdninger ved menneskeskapte omgivelser kan skape et gap

gjennom funksjonshemmede ordninger Omgivelsene vil da baeligre preg av barrierer (Toslashssebro

2010 s 59 - 61) Barrierer i omgivelsene kan oppstaring gjennom menneskers bevisste og

ubevisste holdninger krav i arbeidslivet oslashkonomiske prioriteringer sosiale og fysiske miljoslasher

(Kassah og Kassah i Owren og Linde 2011 s34) Andres reaksjoner handlinger og

holdninger kan medvirke til at personen med nedsatt funksjonsevne blir til noe mer enn

sykdom eller diagnose i seg selv (Toslashssebro 2010 s 63)

Naringr mennesker opplever at hensynet til at de skal delta paring linje med andre stadig

glemmes da vil de samtidig hoslashre en fortelling om seg selv ndash om avvik om verdi om

hvem en er og at de er en belastning for sine omgivelser (NOU 200122 s 25)

Owren og Linde skriver om individuelle forutsetninger i forhold til barrierer

rdquoHvilke muligheter har personen det gjelder til aring velge alternative arenaer Hvilke

ressurser har de til aring identifisere og paringpeke barrierer alene eller sammen Hvilke

muligheter har de til aring protestererdquo (Owren og Linde 2011 s 35)

I hvilken grad er omgivelsene oppmerksomme paring protester fra utviklingshemmede (Owren

og Linde 2011 s 35) Dersom omgivelsene speiler et negativt bilde av utviklingshemmede

kan dette skape en barriere ved at omgivelsene paringvirker individets selvoppfatning og

selvbilde Omgivelsene kan gi signaler om at du er annerledes Dersom man blir behandlet

6

annerledes kan det vaeligre vanskelig aring leve og arbeide som alle andre (Lippestad 02052013

SOR konferanse Bergen)

I Rammeplanen for vernepleieutdanning ser vi at

Formaringlet med vernepleierutedanningen er aring utdanne brukerorienterte og reflekterte

yrkesutoslashvere som er kvalifiserte for aring utfoslashre miljoslasharbeid habiliterings- og

rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske psykiske ogeller sosiale

funksjonsvansker som oslashnsker og har bruk for slike tjenester (UDF 2005 s 4)

Videre viser Fellesorganisasjonen (FO) til at vernepleiefaglig fagutoslashvelse innebaeligrer

systematisk tilrettelegging av struktur og begripelighet i menneskers omgivelser

Sentrale faktorer i vernepleierens tiltaksarbeid er bistand og omsorg systematisk

tilrettelegging og endring av rammebetingelser (blant annet fysisk miljoslash og

organisering av tjenester) opplaeligring koordinering forebygging av funksjonssvikt

samt ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013)

I siste aringrs praksis har jeg moslashtt utviklingshemmede som er arbeidstakere i en ordinaeligr bedrift

Dette har foslashrt til at jeg har undret meg over hvorfor det ikke er flere utviklingshemmede ute i

det ordinaeligre arbeidsliv Dette har resultert i foslashlgende problemstilling I hvilke sammenhenger

moslashter mennesker med utviklingshemming barrierer i det ordinaeligre arbeidsliv og hva kan man

gjoslashre med barrierene sett fra et vernepleiefaglig perspektiv

7

20 Metode

21 Begrepsavklaring

Metode blir definert som rdquo laeligren om de verktoslashy en kan benytte for aring samle inn informasjonrdquo

Gjennom bruk av en metode undersoslashker man virkeligheten paring en systematisk maringte der man

ser etter noe spesielt Slik kan man skjerpe blikket paring et utvalgt tema men valget av metode

vil bestemme hva man skal se eller oppdage (Halvorsen 2008 s 20)

I denne oppgaven fokuserer jeg paring en aktuell problemstilling Det kreves da av meg at jeg

benytter metoder som setter meg i stand til aring oppdage beskrive forklare dokumentere

kartlegge og analysere Empiri som kjennetegnes av dette aringpner for at jeg kan benytte flere

metoder som er passende for temaet jeg skal utforske (Befring 2007 s 29)

Metoden jeg har benyttet meg av i denne oppgaven er litteraturstudie Utgangspunktet for

litteraturstudiet har i hovedsak vaeligrt tilgjengelig publisert forsking og faglitteratur paring omraringdet

(Befring 2007 s 51) I min praksisperiode har jeg brukt tid paring aring skaffe meg et overblikk over

hva som finnes av kunnskap om temaet Videre har jeg brukt tid paring aring tilegne meg kunnskapen

siden jeg ikke hadde kjennskap til dette fra foslashr Jeg oslashnsket aring danne et grunnlag for min egen

utforsking av min fremtidige problemstilling

22 Utvalg

Med tanke paring all litteratur som finnes er det naturlig at den faglige relevansen vil variere og

det har blitt noslashdvendig aring avgrense mengden I mitt innledende stadium har jeg maringttet avgrense

og kartlegge temaet ved foslashrst aring se paring hva andre har kommet frem til Litteratursoslashket startet i

praksis da jeg fikk utlevert skriftlig materiale av praksisveileder og kontaktlaeligrer som var

oppdatert paring feltet Jeg begynte deretter aring soslashke etter mer kunnskap om arbeidsliv

ufoslashrepensjon utviklingshemmedes overgang fra skole til arbeid Jeg startet med et bredt soslashk

av litteratur der jeg noslashstet opp i primaeligrkilder som sto oppfoslashrt i referanselister i offentlige

dokumenter artikler og statistikk Dette kalles for rdquosnoslashballsoslashkingrdquo (Malterud 2007 s 166)

Jeg oppdaget Arbeidsforskingsinstituttets (AFI) rapport 1214 om rdquoBehovet for VTArdquo (varig

tilrettelagt arbeid) der jeg og min medstudent i praksis arrangerte et personlig moslashte med

forskeren Oslashystein Spjelkavik i Oslo Han fortalte oss mer om emnet og der gjorde jeg meg

oppmerksom paring faringtall av mennesker med utviklingshemming som deltok i ordinaeligrt arbeidsliv

Jeg saring paring kildehenvisninger i rapporten som foslashrte meg videre til lovverk stortingsmeldinger

og NOU Med tanke paring min brede inngang i litteraturstudiet har grunnlaget for aring velge ut

8

litteraturen i oppgaven vaeligrt at jeg har lest overskrifter og sammendrag for aring se om dette

matcher problemstilling mine utvalgte noslashkkelord og lesergruppe Jeg soslashkte videre etter sist

publisert litteratur for aring vaeligre mest mulig oppdatert paring temaet Videre har jeg sett paring

sekundaeligrdata som rapporter (AFI SOR NAKU) hoslashringsnotat (BLD) politiske maringlsettinger

og statistikk fra statistisk sentralbyraring Som nevnt har jeg i min praksisperiode jobbet med aring faring

et overblikk over omraringdet og videre se hvor eventuelle motstridende konklusjoner dukker

opp En av mine utfordringer i oppgavens prosess har vaeligrt kritisk tolkning av litteratur og

kunnskap paring omraringdet Derfor har jeg bevisst valgt ut valide kilder eksempelvis politiske

dokument for aring sikre best mulig resultat I tillegg til fagkunnskap har jeg maringttet bidra med

egen forestillingsevne og engasjement Oppgaven baeligrer preg av at jeg belyser en annen side

av et problemomraringde

Prosjektplanen min har vaeligrt utgangspunktet i prosessen med aring finne relevant litteratur

Prosjektplanen har vaeligrt med paring aring strukturere arbeidet med oppgaven i tillegg til at den har

bidratt til god kommunikasjon mellom meg og veileder Prosjektplanen inneholder

kartlegging av hva slags data jeg skal hente inn hvordan den skal hentes og naringr Tidsplanen

har bidratt til struktur av de ulike etappene oppgaven krever fra start til slutt Paring denne maringten

har jeg kunnet tenke rasjonelt gjennom hele prosessen (Befring 2007 s 75) Prosjektplanen

inneholder stikkord som belyser temaet mitt Stikkordene er utvalgt med utgangspunkt i

problemstillingen min

I praksisprosjektet og i soslashkeprosessen har jeg brukt regjeringen og helsedirektoratets

internettside som soslashkemotor Ord jeg har soslashkt etter er utviklingshemming og arbeidsliv

normalisering og inkludering I tillegg har jeg benyttet meg av ulike soslashkemotorer som Google

Schoolar Store Norske Leksikon bibliotekkatalogen for Hoslashyskolen i Bergen BIBSYS for aring

finne artikler og faglitteratur som belyser temaet mitt Gjennom rapporten til AFI 142012 har

jeg plukket ut stortingsmeldinger som omfatter temaet arbeid inkludering nedbygging av

funksjonshemmede barrierer Jeg har ogsaring sett paring referanser som forfattere har brukt i sine

verk Soslashkeord jeg har brukt for aring finne stoff er Arbeidskraftundersoslashkelsen arbeidsliv

barrierer nedbygging av barrierer diskriminering av utviklingshemmede norsk arbeidsliv

ordinaeligrt arbeid arbeidsliv arbeid NAKU ndash Arbeid og aktivitet naeligringsliv omstilling

endring utviklingshemmede utviklingshemming funksjonshemming nedsatt funksjonsevne

krav til arbeidstaker mangfoldighet funksjonshemmede i arbeidslivet inkludering endringer

i arbeidslivet og naeligringslivet utviklingshemming definisjon nedbygging av barrierer

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

3

Guneriussen og Sommerbakk (2008) viser til at arbeid er med paring aring heve livskvaliteten ved aring

bidra med struktur selvaktelse og opplevelse av aring vaeligre inkludert (s 52 - 53) Arbeid kan ogsaring

gi muligheter til selvrealisering og sosial omgang i fellesskap med andre (Kristiansen 2000

Hegdal 2005 Olsen 2009 referert i Reinertsen 2013 s 65)

I Norge er det omtrent 12 000 mennesker med utviklingshemming i alderen 16 ndash 67 aringr (BLD

2013 s 65) I oppgaven veksler jeg mellom betegnelsene rdquo mennesker med

utviklingshemmingrdquo og rdquoutviklingshemmederdquo som er den betegnelsen Norsk forbund for

utviklingshemmede bruker (NFU 2013) Det internasjonale klassifikasjonssystemet ICD-10

definerer utviklingshemming som en

Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivaring som

spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i

utviklingsperioden ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivaringet for

eksempel kognitive spraringklige motoriske og sosiale Utviklingshemming kan

forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser (Helsedirektoratet

2013)

ICD-10 skiller mellom mild moderat alvorlig og dyp psykisk utviklingshemming der

tilstanden har en variasjon av intelligensnivaring og ferdigheter Ut i fra standardiserte

intelligensproslashver vil IQ variere fra 69 til under 20 (Helsedirektoratet 2013) Dette foslashrer til

varierende bistandsbehov Funksjonsnedsettelse er forhold ved personen selv og tilsvarer

hovedsakelig det som medisinske diagnoser utrykker (Owren og Linde 2011 s 32)

Mennesker med utviklingshemming er eacuten av mange tilstander som garingr under betegnelsen

mennesker med nedsatt funksjonsevne siden de har nedsatt kognitiv funksjon (Toslashssebro

2010 s 53)

Hoslashringsnotatet viser til at 48 av mennesker med utviklingshemming er paring dagsenter og 35

i varig tilrettelagt arbeid (BLD 2013 s 65) Svaeligrt faring utviklingshemmede er ute i ordinaeligrt

arbeid 48 er paring dagsenter og 35 i varig tilrettelagt arbeid (Ibid) Dette betyr at det er

svaeligrt faring personer som er ute i ordinaeligrt arbeid Personer som har behov for arbeid i en

skjermet virksomhet kan faring tilbud om varig tilrettelagt arbeid (VTA) Der er arbeidsoppgaver

tilpasset den enkeltes arbeidskraft og kapasitet VTA kan ogsaring tilbys i ordinaeligr virksomhet

VTA-O (NAV 2013) Resultatene fra AFI rapport 1412 viser at 8704 personer i 2010 deltok

4

i VTA tiltak (Spjelkavik 2012 s viii) I 2010 var det 7974 deltakere i VTA i skjermet

virksomhet og 730 deltakere i VTA i ordinaeligr virksomhet (Ibid)

Dersom en person har eller i naeligr framtid ventes aring faring innvilget ufoslashrepensjon og har

behov for spesiell tilrettelegging og oppfoslashlging kan vedkommende vaeligre aktuell for

VTA Tiltaket er ikke tidsbegrenset men det skal jevnlig vurderes om det kan vaeligre

aktuelt med overfoslashring til andre arbeidsrettede tiltak utdanning eller formidling til

ordinaeligrt arbeid (NAV 2013)

Jiranek og Kirby (1990 referert i Reinertsen 2013 s 65) viser til at arbeid har positive

effekter paring tilfredshet og psykisk velvaeligre i motsetning til aring vaeligre arbeidsledig Ordinaeligrt

arbeid viser seg aring vaeligre mer arbeidstilfredsstillende enn skjermet arbeid i tillegg hadde de

utviklingshemmede som hoslashrte til i ordinaeligrt arbeid en stoslashrre selvfoslashlelse (Inge mfl 1998

Pedlar mfl 1990 Sinott- Oswald mfl 1991 Kober amp Eggleton 2005 referert i Reinertsen

2013 s 65)

I foslashlge Stmeld nr 40 oppstaringr funksjonshemmingen da det foreligger et gap mellom

individets forutsetninger og samfunnets krav til funksjon eller utforming (2002-2003 s 8)

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble til som en tydelig respons paring rettighetskampen

for mennesker som blir funksjonshemmet i moslashte med samfunnets krav

Lovens formaringl er aring fremme likestilling og likeverd sikre like muligheter og rettigheter

til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering

paring grunn av nedsatt funksjonsevne Loven skal bidra til nedbygging av

samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes

(Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sect 1 2008)

Regjeringen oslashnsker aring legge til rette for et arbeidsliv preget av mangfold der den enkelte faringr

tatt sine evner og interesser i bruk (Stmeld nr 40 2002-2003 s 53) Videre peker

regjeringen paring at samfunnet har et ansvar for aring sikre enkeltindividets likeverd og verdi

gjennom en utvikling av holdninger og rammebetingelser Alle har samme grunnleggende

behov alle skal behandles med respekt og mangfold er en berikelse (Stmeld nr 40 2002-

2003 s 7)

5

I 2012 iverksatte regjeringen en jobbstrategi for aring inkludere mennesker med nedsatt

funksjonsevne inn i arbeidslivet Strategien har en visjon og et overordnet maringl om at alle som

oslashnsker det skal faring muligheten til aring delta i arbeidslivet Denne strategien ville fokusere paring aring

sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne under 30 aringr spesielt de i overgangen mellom

utdanning og arbeid (Arbeidsdepartementet 2012 s 3) Denne strategien peker paring fire

barrierer som hindrer personer med funksjonsnedsettelse i aring komme ut i arbeid

Hovedbarrierene de har valgt ut er kostnadsbarrierer diskrimineringsbarrierer

produktivitetsbarrierer og informasjons- og holdningsbarriere (Ibid s 4) Jeg velger aring

fokusere paring diskriminerings- produktivitets- informasjons- og holdningsbarrierer med tanke

paring oppgavens omfang

Hva skjer med utviklingshemmede som ikke passer inn i forestillingen om den normale

arbeidstaker Ubevisste holdninger ved menneskeskapte omgivelser kan skape et gap

gjennom funksjonshemmede ordninger Omgivelsene vil da baeligre preg av barrierer (Toslashssebro

2010 s 59 - 61) Barrierer i omgivelsene kan oppstaring gjennom menneskers bevisste og

ubevisste holdninger krav i arbeidslivet oslashkonomiske prioriteringer sosiale og fysiske miljoslasher

(Kassah og Kassah i Owren og Linde 2011 s34) Andres reaksjoner handlinger og

holdninger kan medvirke til at personen med nedsatt funksjonsevne blir til noe mer enn

sykdom eller diagnose i seg selv (Toslashssebro 2010 s 63)

Naringr mennesker opplever at hensynet til at de skal delta paring linje med andre stadig

glemmes da vil de samtidig hoslashre en fortelling om seg selv ndash om avvik om verdi om

hvem en er og at de er en belastning for sine omgivelser (NOU 200122 s 25)

Owren og Linde skriver om individuelle forutsetninger i forhold til barrierer

rdquoHvilke muligheter har personen det gjelder til aring velge alternative arenaer Hvilke

ressurser har de til aring identifisere og paringpeke barrierer alene eller sammen Hvilke

muligheter har de til aring protestererdquo (Owren og Linde 2011 s 35)

I hvilken grad er omgivelsene oppmerksomme paring protester fra utviklingshemmede (Owren

og Linde 2011 s 35) Dersom omgivelsene speiler et negativt bilde av utviklingshemmede

kan dette skape en barriere ved at omgivelsene paringvirker individets selvoppfatning og

selvbilde Omgivelsene kan gi signaler om at du er annerledes Dersom man blir behandlet

6

annerledes kan det vaeligre vanskelig aring leve og arbeide som alle andre (Lippestad 02052013

SOR konferanse Bergen)

I Rammeplanen for vernepleieutdanning ser vi at

Formaringlet med vernepleierutedanningen er aring utdanne brukerorienterte og reflekterte

yrkesutoslashvere som er kvalifiserte for aring utfoslashre miljoslasharbeid habiliterings- og

rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske psykiske ogeller sosiale

funksjonsvansker som oslashnsker og har bruk for slike tjenester (UDF 2005 s 4)

Videre viser Fellesorganisasjonen (FO) til at vernepleiefaglig fagutoslashvelse innebaeligrer

systematisk tilrettelegging av struktur og begripelighet i menneskers omgivelser

Sentrale faktorer i vernepleierens tiltaksarbeid er bistand og omsorg systematisk

tilrettelegging og endring av rammebetingelser (blant annet fysisk miljoslash og

organisering av tjenester) opplaeligring koordinering forebygging av funksjonssvikt

samt ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013)

I siste aringrs praksis har jeg moslashtt utviklingshemmede som er arbeidstakere i en ordinaeligr bedrift

Dette har foslashrt til at jeg har undret meg over hvorfor det ikke er flere utviklingshemmede ute i

det ordinaeligre arbeidsliv Dette har resultert i foslashlgende problemstilling I hvilke sammenhenger

moslashter mennesker med utviklingshemming barrierer i det ordinaeligre arbeidsliv og hva kan man

gjoslashre med barrierene sett fra et vernepleiefaglig perspektiv

7

20 Metode

21 Begrepsavklaring

Metode blir definert som rdquo laeligren om de verktoslashy en kan benytte for aring samle inn informasjonrdquo

Gjennom bruk av en metode undersoslashker man virkeligheten paring en systematisk maringte der man

ser etter noe spesielt Slik kan man skjerpe blikket paring et utvalgt tema men valget av metode

vil bestemme hva man skal se eller oppdage (Halvorsen 2008 s 20)

I denne oppgaven fokuserer jeg paring en aktuell problemstilling Det kreves da av meg at jeg

benytter metoder som setter meg i stand til aring oppdage beskrive forklare dokumentere

kartlegge og analysere Empiri som kjennetegnes av dette aringpner for at jeg kan benytte flere

metoder som er passende for temaet jeg skal utforske (Befring 2007 s 29)

Metoden jeg har benyttet meg av i denne oppgaven er litteraturstudie Utgangspunktet for

litteraturstudiet har i hovedsak vaeligrt tilgjengelig publisert forsking og faglitteratur paring omraringdet

(Befring 2007 s 51) I min praksisperiode har jeg brukt tid paring aring skaffe meg et overblikk over

hva som finnes av kunnskap om temaet Videre har jeg brukt tid paring aring tilegne meg kunnskapen

siden jeg ikke hadde kjennskap til dette fra foslashr Jeg oslashnsket aring danne et grunnlag for min egen

utforsking av min fremtidige problemstilling

22 Utvalg

Med tanke paring all litteratur som finnes er det naturlig at den faglige relevansen vil variere og

det har blitt noslashdvendig aring avgrense mengden I mitt innledende stadium har jeg maringttet avgrense

og kartlegge temaet ved foslashrst aring se paring hva andre har kommet frem til Litteratursoslashket startet i

praksis da jeg fikk utlevert skriftlig materiale av praksisveileder og kontaktlaeligrer som var

oppdatert paring feltet Jeg begynte deretter aring soslashke etter mer kunnskap om arbeidsliv

ufoslashrepensjon utviklingshemmedes overgang fra skole til arbeid Jeg startet med et bredt soslashk

av litteratur der jeg noslashstet opp i primaeligrkilder som sto oppfoslashrt i referanselister i offentlige

dokumenter artikler og statistikk Dette kalles for rdquosnoslashballsoslashkingrdquo (Malterud 2007 s 166)

Jeg oppdaget Arbeidsforskingsinstituttets (AFI) rapport 1214 om rdquoBehovet for VTArdquo (varig

tilrettelagt arbeid) der jeg og min medstudent i praksis arrangerte et personlig moslashte med

forskeren Oslashystein Spjelkavik i Oslo Han fortalte oss mer om emnet og der gjorde jeg meg

oppmerksom paring faringtall av mennesker med utviklingshemming som deltok i ordinaeligrt arbeidsliv

Jeg saring paring kildehenvisninger i rapporten som foslashrte meg videre til lovverk stortingsmeldinger

og NOU Med tanke paring min brede inngang i litteraturstudiet har grunnlaget for aring velge ut

8

litteraturen i oppgaven vaeligrt at jeg har lest overskrifter og sammendrag for aring se om dette

matcher problemstilling mine utvalgte noslashkkelord og lesergruppe Jeg soslashkte videre etter sist

publisert litteratur for aring vaeligre mest mulig oppdatert paring temaet Videre har jeg sett paring

sekundaeligrdata som rapporter (AFI SOR NAKU) hoslashringsnotat (BLD) politiske maringlsettinger

og statistikk fra statistisk sentralbyraring Som nevnt har jeg i min praksisperiode jobbet med aring faring

et overblikk over omraringdet og videre se hvor eventuelle motstridende konklusjoner dukker

opp En av mine utfordringer i oppgavens prosess har vaeligrt kritisk tolkning av litteratur og

kunnskap paring omraringdet Derfor har jeg bevisst valgt ut valide kilder eksempelvis politiske

dokument for aring sikre best mulig resultat I tillegg til fagkunnskap har jeg maringttet bidra med

egen forestillingsevne og engasjement Oppgaven baeligrer preg av at jeg belyser en annen side

av et problemomraringde

Prosjektplanen min har vaeligrt utgangspunktet i prosessen med aring finne relevant litteratur

Prosjektplanen har vaeligrt med paring aring strukturere arbeidet med oppgaven i tillegg til at den har

bidratt til god kommunikasjon mellom meg og veileder Prosjektplanen inneholder

kartlegging av hva slags data jeg skal hente inn hvordan den skal hentes og naringr Tidsplanen

har bidratt til struktur av de ulike etappene oppgaven krever fra start til slutt Paring denne maringten

har jeg kunnet tenke rasjonelt gjennom hele prosessen (Befring 2007 s 75) Prosjektplanen

inneholder stikkord som belyser temaet mitt Stikkordene er utvalgt med utgangspunkt i

problemstillingen min

I praksisprosjektet og i soslashkeprosessen har jeg brukt regjeringen og helsedirektoratets

internettside som soslashkemotor Ord jeg har soslashkt etter er utviklingshemming og arbeidsliv

normalisering og inkludering I tillegg har jeg benyttet meg av ulike soslashkemotorer som Google

Schoolar Store Norske Leksikon bibliotekkatalogen for Hoslashyskolen i Bergen BIBSYS for aring

finne artikler og faglitteratur som belyser temaet mitt Gjennom rapporten til AFI 142012 har

jeg plukket ut stortingsmeldinger som omfatter temaet arbeid inkludering nedbygging av

funksjonshemmede barrierer Jeg har ogsaring sett paring referanser som forfattere har brukt i sine

verk Soslashkeord jeg har brukt for aring finne stoff er Arbeidskraftundersoslashkelsen arbeidsliv

barrierer nedbygging av barrierer diskriminering av utviklingshemmede norsk arbeidsliv

ordinaeligrt arbeid arbeidsliv arbeid NAKU ndash Arbeid og aktivitet naeligringsliv omstilling

endring utviklingshemmede utviklingshemming funksjonshemming nedsatt funksjonsevne

krav til arbeidstaker mangfoldighet funksjonshemmede i arbeidslivet inkludering endringer

i arbeidslivet og naeligringslivet utviklingshemming definisjon nedbygging av barrierer

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

4

i VTA tiltak (Spjelkavik 2012 s viii) I 2010 var det 7974 deltakere i VTA i skjermet

virksomhet og 730 deltakere i VTA i ordinaeligr virksomhet (Ibid)

Dersom en person har eller i naeligr framtid ventes aring faring innvilget ufoslashrepensjon og har

behov for spesiell tilrettelegging og oppfoslashlging kan vedkommende vaeligre aktuell for

VTA Tiltaket er ikke tidsbegrenset men det skal jevnlig vurderes om det kan vaeligre

aktuelt med overfoslashring til andre arbeidsrettede tiltak utdanning eller formidling til

ordinaeligrt arbeid (NAV 2013)

Jiranek og Kirby (1990 referert i Reinertsen 2013 s 65) viser til at arbeid har positive

effekter paring tilfredshet og psykisk velvaeligre i motsetning til aring vaeligre arbeidsledig Ordinaeligrt

arbeid viser seg aring vaeligre mer arbeidstilfredsstillende enn skjermet arbeid i tillegg hadde de

utviklingshemmede som hoslashrte til i ordinaeligrt arbeid en stoslashrre selvfoslashlelse (Inge mfl 1998

Pedlar mfl 1990 Sinott- Oswald mfl 1991 Kober amp Eggleton 2005 referert i Reinertsen

2013 s 65)

I foslashlge Stmeld nr 40 oppstaringr funksjonshemmingen da det foreligger et gap mellom

individets forutsetninger og samfunnets krav til funksjon eller utforming (2002-2003 s 8)

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble til som en tydelig respons paring rettighetskampen

for mennesker som blir funksjonshemmet i moslashte med samfunnets krav

Lovens formaringl er aring fremme likestilling og likeverd sikre like muligheter og rettigheter

til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering

paring grunn av nedsatt funksjonsevne Loven skal bidra til nedbygging av

samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes

(Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven sect 1 2008)

Regjeringen oslashnsker aring legge til rette for et arbeidsliv preget av mangfold der den enkelte faringr

tatt sine evner og interesser i bruk (Stmeld nr 40 2002-2003 s 53) Videre peker

regjeringen paring at samfunnet har et ansvar for aring sikre enkeltindividets likeverd og verdi

gjennom en utvikling av holdninger og rammebetingelser Alle har samme grunnleggende

behov alle skal behandles med respekt og mangfold er en berikelse (Stmeld nr 40 2002-

2003 s 7)

5

I 2012 iverksatte regjeringen en jobbstrategi for aring inkludere mennesker med nedsatt

funksjonsevne inn i arbeidslivet Strategien har en visjon og et overordnet maringl om at alle som

oslashnsker det skal faring muligheten til aring delta i arbeidslivet Denne strategien ville fokusere paring aring

sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne under 30 aringr spesielt de i overgangen mellom

utdanning og arbeid (Arbeidsdepartementet 2012 s 3) Denne strategien peker paring fire

barrierer som hindrer personer med funksjonsnedsettelse i aring komme ut i arbeid

Hovedbarrierene de har valgt ut er kostnadsbarrierer diskrimineringsbarrierer

produktivitetsbarrierer og informasjons- og holdningsbarriere (Ibid s 4) Jeg velger aring

fokusere paring diskriminerings- produktivitets- informasjons- og holdningsbarrierer med tanke

paring oppgavens omfang

Hva skjer med utviklingshemmede som ikke passer inn i forestillingen om den normale

arbeidstaker Ubevisste holdninger ved menneskeskapte omgivelser kan skape et gap

gjennom funksjonshemmede ordninger Omgivelsene vil da baeligre preg av barrierer (Toslashssebro

2010 s 59 - 61) Barrierer i omgivelsene kan oppstaring gjennom menneskers bevisste og

ubevisste holdninger krav i arbeidslivet oslashkonomiske prioriteringer sosiale og fysiske miljoslasher

(Kassah og Kassah i Owren og Linde 2011 s34) Andres reaksjoner handlinger og

holdninger kan medvirke til at personen med nedsatt funksjonsevne blir til noe mer enn

sykdom eller diagnose i seg selv (Toslashssebro 2010 s 63)

Naringr mennesker opplever at hensynet til at de skal delta paring linje med andre stadig

glemmes da vil de samtidig hoslashre en fortelling om seg selv ndash om avvik om verdi om

hvem en er og at de er en belastning for sine omgivelser (NOU 200122 s 25)

Owren og Linde skriver om individuelle forutsetninger i forhold til barrierer

rdquoHvilke muligheter har personen det gjelder til aring velge alternative arenaer Hvilke

ressurser har de til aring identifisere og paringpeke barrierer alene eller sammen Hvilke

muligheter har de til aring protestererdquo (Owren og Linde 2011 s 35)

I hvilken grad er omgivelsene oppmerksomme paring protester fra utviklingshemmede (Owren

og Linde 2011 s 35) Dersom omgivelsene speiler et negativt bilde av utviklingshemmede

kan dette skape en barriere ved at omgivelsene paringvirker individets selvoppfatning og

selvbilde Omgivelsene kan gi signaler om at du er annerledes Dersom man blir behandlet

6

annerledes kan det vaeligre vanskelig aring leve og arbeide som alle andre (Lippestad 02052013

SOR konferanse Bergen)

I Rammeplanen for vernepleieutdanning ser vi at

Formaringlet med vernepleierutedanningen er aring utdanne brukerorienterte og reflekterte

yrkesutoslashvere som er kvalifiserte for aring utfoslashre miljoslasharbeid habiliterings- og

rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske psykiske ogeller sosiale

funksjonsvansker som oslashnsker og har bruk for slike tjenester (UDF 2005 s 4)

Videre viser Fellesorganisasjonen (FO) til at vernepleiefaglig fagutoslashvelse innebaeligrer

systematisk tilrettelegging av struktur og begripelighet i menneskers omgivelser

Sentrale faktorer i vernepleierens tiltaksarbeid er bistand og omsorg systematisk

tilrettelegging og endring av rammebetingelser (blant annet fysisk miljoslash og

organisering av tjenester) opplaeligring koordinering forebygging av funksjonssvikt

samt ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013)

I siste aringrs praksis har jeg moslashtt utviklingshemmede som er arbeidstakere i en ordinaeligr bedrift

Dette har foslashrt til at jeg har undret meg over hvorfor det ikke er flere utviklingshemmede ute i

det ordinaeligre arbeidsliv Dette har resultert i foslashlgende problemstilling I hvilke sammenhenger

moslashter mennesker med utviklingshemming barrierer i det ordinaeligre arbeidsliv og hva kan man

gjoslashre med barrierene sett fra et vernepleiefaglig perspektiv

7

20 Metode

21 Begrepsavklaring

Metode blir definert som rdquo laeligren om de verktoslashy en kan benytte for aring samle inn informasjonrdquo

Gjennom bruk av en metode undersoslashker man virkeligheten paring en systematisk maringte der man

ser etter noe spesielt Slik kan man skjerpe blikket paring et utvalgt tema men valget av metode

vil bestemme hva man skal se eller oppdage (Halvorsen 2008 s 20)

I denne oppgaven fokuserer jeg paring en aktuell problemstilling Det kreves da av meg at jeg

benytter metoder som setter meg i stand til aring oppdage beskrive forklare dokumentere

kartlegge og analysere Empiri som kjennetegnes av dette aringpner for at jeg kan benytte flere

metoder som er passende for temaet jeg skal utforske (Befring 2007 s 29)

Metoden jeg har benyttet meg av i denne oppgaven er litteraturstudie Utgangspunktet for

litteraturstudiet har i hovedsak vaeligrt tilgjengelig publisert forsking og faglitteratur paring omraringdet

(Befring 2007 s 51) I min praksisperiode har jeg brukt tid paring aring skaffe meg et overblikk over

hva som finnes av kunnskap om temaet Videre har jeg brukt tid paring aring tilegne meg kunnskapen

siden jeg ikke hadde kjennskap til dette fra foslashr Jeg oslashnsket aring danne et grunnlag for min egen

utforsking av min fremtidige problemstilling

22 Utvalg

Med tanke paring all litteratur som finnes er det naturlig at den faglige relevansen vil variere og

det har blitt noslashdvendig aring avgrense mengden I mitt innledende stadium har jeg maringttet avgrense

og kartlegge temaet ved foslashrst aring se paring hva andre har kommet frem til Litteratursoslashket startet i

praksis da jeg fikk utlevert skriftlig materiale av praksisveileder og kontaktlaeligrer som var

oppdatert paring feltet Jeg begynte deretter aring soslashke etter mer kunnskap om arbeidsliv

ufoslashrepensjon utviklingshemmedes overgang fra skole til arbeid Jeg startet med et bredt soslashk

av litteratur der jeg noslashstet opp i primaeligrkilder som sto oppfoslashrt i referanselister i offentlige

dokumenter artikler og statistikk Dette kalles for rdquosnoslashballsoslashkingrdquo (Malterud 2007 s 166)

Jeg oppdaget Arbeidsforskingsinstituttets (AFI) rapport 1214 om rdquoBehovet for VTArdquo (varig

tilrettelagt arbeid) der jeg og min medstudent i praksis arrangerte et personlig moslashte med

forskeren Oslashystein Spjelkavik i Oslo Han fortalte oss mer om emnet og der gjorde jeg meg

oppmerksom paring faringtall av mennesker med utviklingshemming som deltok i ordinaeligrt arbeidsliv

Jeg saring paring kildehenvisninger i rapporten som foslashrte meg videre til lovverk stortingsmeldinger

og NOU Med tanke paring min brede inngang i litteraturstudiet har grunnlaget for aring velge ut

8

litteraturen i oppgaven vaeligrt at jeg har lest overskrifter og sammendrag for aring se om dette

matcher problemstilling mine utvalgte noslashkkelord og lesergruppe Jeg soslashkte videre etter sist

publisert litteratur for aring vaeligre mest mulig oppdatert paring temaet Videre har jeg sett paring

sekundaeligrdata som rapporter (AFI SOR NAKU) hoslashringsnotat (BLD) politiske maringlsettinger

og statistikk fra statistisk sentralbyraring Som nevnt har jeg i min praksisperiode jobbet med aring faring

et overblikk over omraringdet og videre se hvor eventuelle motstridende konklusjoner dukker

opp En av mine utfordringer i oppgavens prosess har vaeligrt kritisk tolkning av litteratur og

kunnskap paring omraringdet Derfor har jeg bevisst valgt ut valide kilder eksempelvis politiske

dokument for aring sikre best mulig resultat I tillegg til fagkunnskap har jeg maringttet bidra med

egen forestillingsevne og engasjement Oppgaven baeligrer preg av at jeg belyser en annen side

av et problemomraringde

Prosjektplanen min har vaeligrt utgangspunktet i prosessen med aring finne relevant litteratur

Prosjektplanen har vaeligrt med paring aring strukturere arbeidet med oppgaven i tillegg til at den har

bidratt til god kommunikasjon mellom meg og veileder Prosjektplanen inneholder

kartlegging av hva slags data jeg skal hente inn hvordan den skal hentes og naringr Tidsplanen

har bidratt til struktur av de ulike etappene oppgaven krever fra start til slutt Paring denne maringten

har jeg kunnet tenke rasjonelt gjennom hele prosessen (Befring 2007 s 75) Prosjektplanen

inneholder stikkord som belyser temaet mitt Stikkordene er utvalgt med utgangspunkt i

problemstillingen min

I praksisprosjektet og i soslashkeprosessen har jeg brukt regjeringen og helsedirektoratets

internettside som soslashkemotor Ord jeg har soslashkt etter er utviklingshemming og arbeidsliv

normalisering og inkludering I tillegg har jeg benyttet meg av ulike soslashkemotorer som Google

Schoolar Store Norske Leksikon bibliotekkatalogen for Hoslashyskolen i Bergen BIBSYS for aring

finne artikler og faglitteratur som belyser temaet mitt Gjennom rapporten til AFI 142012 har

jeg plukket ut stortingsmeldinger som omfatter temaet arbeid inkludering nedbygging av

funksjonshemmede barrierer Jeg har ogsaring sett paring referanser som forfattere har brukt i sine

verk Soslashkeord jeg har brukt for aring finne stoff er Arbeidskraftundersoslashkelsen arbeidsliv

barrierer nedbygging av barrierer diskriminering av utviklingshemmede norsk arbeidsliv

ordinaeligrt arbeid arbeidsliv arbeid NAKU ndash Arbeid og aktivitet naeligringsliv omstilling

endring utviklingshemmede utviklingshemming funksjonshemming nedsatt funksjonsevne

krav til arbeidstaker mangfoldighet funksjonshemmede i arbeidslivet inkludering endringer

i arbeidslivet og naeligringslivet utviklingshemming definisjon nedbygging av barrierer

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

5

I 2012 iverksatte regjeringen en jobbstrategi for aring inkludere mennesker med nedsatt

funksjonsevne inn i arbeidslivet Strategien har en visjon og et overordnet maringl om at alle som

oslashnsker det skal faring muligheten til aring delta i arbeidslivet Denne strategien ville fokusere paring aring

sysselsette personer med nedsatt funksjonsevne under 30 aringr spesielt de i overgangen mellom

utdanning og arbeid (Arbeidsdepartementet 2012 s 3) Denne strategien peker paring fire

barrierer som hindrer personer med funksjonsnedsettelse i aring komme ut i arbeid

Hovedbarrierene de har valgt ut er kostnadsbarrierer diskrimineringsbarrierer

produktivitetsbarrierer og informasjons- og holdningsbarriere (Ibid s 4) Jeg velger aring

fokusere paring diskriminerings- produktivitets- informasjons- og holdningsbarrierer med tanke

paring oppgavens omfang

Hva skjer med utviklingshemmede som ikke passer inn i forestillingen om den normale

arbeidstaker Ubevisste holdninger ved menneskeskapte omgivelser kan skape et gap

gjennom funksjonshemmede ordninger Omgivelsene vil da baeligre preg av barrierer (Toslashssebro

2010 s 59 - 61) Barrierer i omgivelsene kan oppstaring gjennom menneskers bevisste og

ubevisste holdninger krav i arbeidslivet oslashkonomiske prioriteringer sosiale og fysiske miljoslasher

(Kassah og Kassah i Owren og Linde 2011 s34) Andres reaksjoner handlinger og

holdninger kan medvirke til at personen med nedsatt funksjonsevne blir til noe mer enn

sykdom eller diagnose i seg selv (Toslashssebro 2010 s 63)

Naringr mennesker opplever at hensynet til at de skal delta paring linje med andre stadig

glemmes da vil de samtidig hoslashre en fortelling om seg selv ndash om avvik om verdi om

hvem en er og at de er en belastning for sine omgivelser (NOU 200122 s 25)

Owren og Linde skriver om individuelle forutsetninger i forhold til barrierer

rdquoHvilke muligheter har personen det gjelder til aring velge alternative arenaer Hvilke

ressurser har de til aring identifisere og paringpeke barrierer alene eller sammen Hvilke

muligheter har de til aring protestererdquo (Owren og Linde 2011 s 35)

I hvilken grad er omgivelsene oppmerksomme paring protester fra utviklingshemmede (Owren

og Linde 2011 s 35) Dersom omgivelsene speiler et negativt bilde av utviklingshemmede

kan dette skape en barriere ved at omgivelsene paringvirker individets selvoppfatning og

selvbilde Omgivelsene kan gi signaler om at du er annerledes Dersom man blir behandlet

6

annerledes kan det vaeligre vanskelig aring leve og arbeide som alle andre (Lippestad 02052013

SOR konferanse Bergen)

I Rammeplanen for vernepleieutdanning ser vi at

Formaringlet med vernepleierutedanningen er aring utdanne brukerorienterte og reflekterte

yrkesutoslashvere som er kvalifiserte for aring utfoslashre miljoslasharbeid habiliterings- og

rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske psykiske ogeller sosiale

funksjonsvansker som oslashnsker og har bruk for slike tjenester (UDF 2005 s 4)

Videre viser Fellesorganisasjonen (FO) til at vernepleiefaglig fagutoslashvelse innebaeligrer

systematisk tilrettelegging av struktur og begripelighet i menneskers omgivelser

Sentrale faktorer i vernepleierens tiltaksarbeid er bistand og omsorg systematisk

tilrettelegging og endring av rammebetingelser (blant annet fysisk miljoslash og

organisering av tjenester) opplaeligring koordinering forebygging av funksjonssvikt

samt ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013)

I siste aringrs praksis har jeg moslashtt utviklingshemmede som er arbeidstakere i en ordinaeligr bedrift

Dette har foslashrt til at jeg har undret meg over hvorfor det ikke er flere utviklingshemmede ute i

det ordinaeligre arbeidsliv Dette har resultert i foslashlgende problemstilling I hvilke sammenhenger

moslashter mennesker med utviklingshemming barrierer i det ordinaeligre arbeidsliv og hva kan man

gjoslashre med barrierene sett fra et vernepleiefaglig perspektiv

7

20 Metode

21 Begrepsavklaring

Metode blir definert som rdquo laeligren om de verktoslashy en kan benytte for aring samle inn informasjonrdquo

Gjennom bruk av en metode undersoslashker man virkeligheten paring en systematisk maringte der man

ser etter noe spesielt Slik kan man skjerpe blikket paring et utvalgt tema men valget av metode

vil bestemme hva man skal se eller oppdage (Halvorsen 2008 s 20)

I denne oppgaven fokuserer jeg paring en aktuell problemstilling Det kreves da av meg at jeg

benytter metoder som setter meg i stand til aring oppdage beskrive forklare dokumentere

kartlegge og analysere Empiri som kjennetegnes av dette aringpner for at jeg kan benytte flere

metoder som er passende for temaet jeg skal utforske (Befring 2007 s 29)

Metoden jeg har benyttet meg av i denne oppgaven er litteraturstudie Utgangspunktet for

litteraturstudiet har i hovedsak vaeligrt tilgjengelig publisert forsking og faglitteratur paring omraringdet

(Befring 2007 s 51) I min praksisperiode har jeg brukt tid paring aring skaffe meg et overblikk over

hva som finnes av kunnskap om temaet Videre har jeg brukt tid paring aring tilegne meg kunnskapen

siden jeg ikke hadde kjennskap til dette fra foslashr Jeg oslashnsket aring danne et grunnlag for min egen

utforsking av min fremtidige problemstilling

22 Utvalg

Med tanke paring all litteratur som finnes er det naturlig at den faglige relevansen vil variere og

det har blitt noslashdvendig aring avgrense mengden I mitt innledende stadium har jeg maringttet avgrense

og kartlegge temaet ved foslashrst aring se paring hva andre har kommet frem til Litteratursoslashket startet i

praksis da jeg fikk utlevert skriftlig materiale av praksisveileder og kontaktlaeligrer som var

oppdatert paring feltet Jeg begynte deretter aring soslashke etter mer kunnskap om arbeidsliv

ufoslashrepensjon utviklingshemmedes overgang fra skole til arbeid Jeg startet med et bredt soslashk

av litteratur der jeg noslashstet opp i primaeligrkilder som sto oppfoslashrt i referanselister i offentlige

dokumenter artikler og statistikk Dette kalles for rdquosnoslashballsoslashkingrdquo (Malterud 2007 s 166)

Jeg oppdaget Arbeidsforskingsinstituttets (AFI) rapport 1214 om rdquoBehovet for VTArdquo (varig

tilrettelagt arbeid) der jeg og min medstudent i praksis arrangerte et personlig moslashte med

forskeren Oslashystein Spjelkavik i Oslo Han fortalte oss mer om emnet og der gjorde jeg meg

oppmerksom paring faringtall av mennesker med utviklingshemming som deltok i ordinaeligrt arbeidsliv

Jeg saring paring kildehenvisninger i rapporten som foslashrte meg videre til lovverk stortingsmeldinger

og NOU Med tanke paring min brede inngang i litteraturstudiet har grunnlaget for aring velge ut

8

litteraturen i oppgaven vaeligrt at jeg har lest overskrifter og sammendrag for aring se om dette

matcher problemstilling mine utvalgte noslashkkelord og lesergruppe Jeg soslashkte videre etter sist

publisert litteratur for aring vaeligre mest mulig oppdatert paring temaet Videre har jeg sett paring

sekundaeligrdata som rapporter (AFI SOR NAKU) hoslashringsnotat (BLD) politiske maringlsettinger

og statistikk fra statistisk sentralbyraring Som nevnt har jeg i min praksisperiode jobbet med aring faring

et overblikk over omraringdet og videre se hvor eventuelle motstridende konklusjoner dukker

opp En av mine utfordringer i oppgavens prosess har vaeligrt kritisk tolkning av litteratur og

kunnskap paring omraringdet Derfor har jeg bevisst valgt ut valide kilder eksempelvis politiske

dokument for aring sikre best mulig resultat I tillegg til fagkunnskap har jeg maringttet bidra med

egen forestillingsevne og engasjement Oppgaven baeligrer preg av at jeg belyser en annen side

av et problemomraringde

Prosjektplanen min har vaeligrt utgangspunktet i prosessen med aring finne relevant litteratur

Prosjektplanen har vaeligrt med paring aring strukturere arbeidet med oppgaven i tillegg til at den har

bidratt til god kommunikasjon mellom meg og veileder Prosjektplanen inneholder

kartlegging av hva slags data jeg skal hente inn hvordan den skal hentes og naringr Tidsplanen

har bidratt til struktur av de ulike etappene oppgaven krever fra start til slutt Paring denne maringten

har jeg kunnet tenke rasjonelt gjennom hele prosessen (Befring 2007 s 75) Prosjektplanen

inneholder stikkord som belyser temaet mitt Stikkordene er utvalgt med utgangspunkt i

problemstillingen min

I praksisprosjektet og i soslashkeprosessen har jeg brukt regjeringen og helsedirektoratets

internettside som soslashkemotor Ord jeg har soslashkt etter er utviklingshemming og arbeidsliv

normalisering og inkludering I tillegg har jeg benyttet meg av ulike soslashkemotorer som Google

Schoolar Store Norske Leksikon bibliotekkatalogen for Hoslashyskolen i Bergen BIBSYS for aring

finne artikler og faglitteratur som belyser temaet mitt Gjennom rapporten til AFI 142012 har

jeg plukket ut stortingsmeldinger som omfatter temaet arbeid inkludering nedbygging av

funksjonshemmede barrierer Jeg har ogsaring sett paring referanser som forfattere har brukt i sine

verk Soslashkeord jeg har brukt for aring finne stoff er Arbeidskraftundersoslashkelsen arbeidsliv

barrierer nedbygging av barrierer diskriminering av utviklingshemmede norsk arbeidsliv

ordinaeligrt arbeid arbeidsliv arbeid NAKU ndash Arbeid og aktivitet naeligringsliv omstilling

endring utviklingshemmede utviklingshemming funksjonshemming nedsatt funksjonsevne

krav til arbeidstaker mangfoldighet funksjonshemmede i arbeidslivet inkludering endringer

i arbeidslivet og naeligringslivet utviklingshemming definisjon nedbygging av barrierer

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

6

annerledes kan det vaeligre vanskelig aring leve og arbeide som alle andre (Lippestad 02052013

SOR konferanse Bergen)

I Rammeplanen for vernepleieutdanning ser vi at

Formaringlet med vernepleierutedanningen er aring utdanne brukerorienterte og reflekterte

yrkesutoslashvere som er kvalifiserte for aring utfoslashre miljoslasharbeid habiliterings- og

rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske psykiske ogeller sosiale

funksjonsvansker som oslashnsker og har bruk for slike tjenester (UDF 2005 s 4)

Videre viser Fellesorganisasjonen (FO) til at vernepleiefaglig fagutoslashvelse innebaeligrer

systematisk tilrettelegging av struktur og begripelighet i menneskers omgivelser

Sentrale faktorer i vernepleierens tiltaksarbeid er bistand og omsorg systematisk

tilrettelegging og endring av rammebetingelser (blant annet fysisk miljoslash og

organisering av tjenester) opplaeligring koordinering forebygging av funksjonssvikt

samt ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013)

I siste aringrs praksis har jeg moslashtt utviklingshemmede som er arbeidstakere i en ordinaeligr bedrift

Dette har foslashrt til at jeg har undret meg over hvorfor det ikke er flere utviklingshemmede ute i

det ordinaeligre arbeidsliv Dette har resultert i foslashlgende problemstilling I hvilke sammenhenger

moslashter mennesker med utviklingshemming barrierer i det ordinaeligre arbeidsliv og hva kan man

gjoslashre med barrierene sett fra et vernepleiefaglig perspektiv

7

20 Metode

21 Begrepsavklaring

Metode blir definert som rdquo laeligren om de verktoslashy en kan benytte for aring samle inn informasjonrdquo

Gjennom bruk av en metode undersoslashker man virkeligheten paring en systematisk maringte der man

ser etter noe spesielt Slik kan man skjerpe blikket paring et utvalgt tema men valget av metode

vil bestemme hva man skal se eller oppdage (Halvorsen 2008 s 20)

I denne oppgaven fokuserer jeg paring en aktuell problemstilling Det kreves da av meg at jeg

benytter metoder som setter meg i stand til aring oppdage beskrive forklare dokumentere

kartlegge og analysere Empiri som kjennetegnes av dette aringpner for at jeg kan benytte flere

metoder som er passende for temaet jeg skal utforske (Befring 2007 s 29)

Metoden jeg har benyttet meg av i denne oppgaven er litteraturstudie Utgangspunktet for

litteraturstudiet har i hovedsak vaeligrt tilgjengelig publisert forsking og faglitteratur paring omraringdet

(Befring 2007 s 51) I min praksisperiode har jeg brukt tid paring aring skaffe meg et overblikk over

hva som finnes av kunnskap om temaet Videre har jeg brukt tid paring aring tilegne meg kunnskapen

siden jeg ikke hadde kjennskap til dette fra foslashr Jeg oslashnsket aring danne et grunnlag for min egen

utforsking av min fremtidige problemstilling

22 Utvalg

Med tanke paring all litteratur som finnes er det naturlig at den faglige relevansen vil variere og

det har blitt noslashdvendig aring avgrense mengden I mitt innledende stadium har jeg maringttet avgrense

og kartlegge temaet ved foslashrst aring se paring hva andre har kommet frem til Litteratursoslashket startet i

praksis da jeg fikk utlevert skriftlig materiale av praksisveileder og kontaktlaeligrer som var

oppdatert paring feltet Jeg begynte deretter aring soslashke etter mer kunnskap om arbeidsliv

ufoslashrepensjon utviklingshemmedes overgang fra skole til arbeid Jeg startet med et bredt soslashk

av litteratur der jeg noslashstet opp i primaeligrkilder som sto oppfoslashrt i referanselister i offentlige

dokumenter artikler og statistikk Dette kalles for rdquosnoslashballsoslashkingrdquo (Malterud 2007 s 166)

Jeg oppdaget Arbeidsforskingsinstituttets (AFI) rapport 1214 om rdquoBehovet for VTArdquo (varig

tilrettelagt arbeid) der jeg og min medstudent i praksis arrangerte et personlig moslashte med

forskeren Oslashystein Spjelkavik i Oslo Han fortalte oss mer om emnet og der gjorde jeg meg

oppmerksom paring faringtall av mennesker med utviklingshemming som deltok i ordinaeligrt arbeidsliv

Jeg saring paring kildehenvisninger i rapporten som foslashrte meg videre til lovverk stortingsmeldinger

og NOU Med tanke paring min brede inngang i litteraturstudiet har grunnlaget for aring velge ut

8

litteraturen i oppgaven vaeligrt at jeg har lest overskrifter og sammendrag for aring se om dette

matcher problemstilling mine utvalgte noslashkkelord og lesergruppe Jeg soslashkte videre etter sist

publisert litteratur for aring vaeligre mest mulig oppdatert paring temaet Videre har jeg sett paring

sekundaeligrdata som rapporter (AFI SOR NAKU) hoslashringsnotat (BLD) politiske maringlsettinger

og statistikk fra statistisk sentralbyraring Som nevnt har jeg i min praksisperiode jobbet med aring faring

et overblikk over omraringdet og videre se hvor eventuelle motstridende konklusjoner dukker

opp En av mine utfordringer i oppgavens prosess har vaeligrt kritisk tolkning av litteratur og

kunnskap paring omraringdet Derfor har jeg bevisst valgt ut valide kilder eksempelvis politiske

dokument for aring sikre best mulig resultat I tillegg til fagkunnskap har jeg maringttet bidra med

egen forestillingsevne og engasjement Oppgaven baeligrer preg av at jeg belyser en annen side

av et problemomraringde

Prosjektplanen min har vaeligrt utgangspunktet i prosessen med aring finne relevant litteratur

Prosjektplanen har vaeligrt med paring aring strukturere arbeidet med oppgaven i tillegg til at den har

bidratt til god kommunikasjon mellom meg og veileder Prosjektplanen inneholder

kartlegging av hva slags data jeg skal hente inn hvordan den skal hentes og naringr Tidsplanen

har bidratt til struktur av de ulike etappene oppgaven krever fra start til slutt Paring denne maringten

har jeg kunnet tenke rasjonelt gjennom hele prosessen (Befring 2007 s 75) Prosjektplanen

inneholder stikkord som belyser temaet mitt Stikkordene er utvalgt med utgangspunkt i

problemstillingen min

I praksisprosjektet og i soslashkeprosessen har jeg brukt regjeringen og helsedirektoratets

internettside som soslashkemotor Ord jeg har soslashkt etter er utviklingshemming og arbeidsliv

normalisering og inkludering I tillegg har jeg benyttet meg av ulike soslashkemotorer som Google

Schoolar Store Norske Leksikon bibliotekkatalogen for Hoslashyskolen i Bergen BIBSYS for aring

finne artikler og faglitteratur som belyser temaet mitt Gjennom rapporten til AFI 142012 har

jeg plukket ut stortingsmeldinger som omfatter temaet arbeid inkludering nedbygging av

funksjonshemmede barrierer Jeg har ogsaring sett paring referanser som forfattere har brukt i sine

verk Soslashkeord jeg har brukt for aring finne stoff er Arbeidskraftundersoslashkelsen arbeidsliv

barrierer nedbygging av barrierer diskriminering av utviklingshemmede norsk arbeidsliv

ordinaeligrt arbeid arbeidsliv arbeid NAKU ndash Arbeid og aktivitet naeligringsliv omstilling

endring utviklingshemmede utviklingshemming funksjonshemming nedsatt funksjonsevne

krav til arbeidstaker mangfoldighet funksjonshemmede i arbeidslivet inkludering endringer

i arbeidslivet og naeligringslivet utviklingshemming definisjon nedbygging av barrierer

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

7

20 Metode

21 Begrepsavklaring

Metode blir definert som rdquo laeligren om de verktoslashy en kan benytte for aring samle inn informasjonrdquo

Gjennom bruk av en metode undersoslashker man virkeligheten paring en systematisk maringte der man

ser etter noe spesielt Slik kan man skjerpe blikket paring et utvalgt tema men valget av metode

vil bestemme hva man skal se eller oppdage (Halvorsen 2008 s 20)

I denne oppgaven fokuserer jeg paring en aktuell problemstilling Det kreves da av meg at jeg

benytter metoder som setter meg i stand til aring oppdage beskrive forklare dokumentere

kartlegge og analysere Empiri som kjennetegnes av dette aringpner for at jeg kan benytte flere

metoder som er passende for temaet jeg skal utforske (Befring 2007 s 29)

Metoden jeg har benyttet meg av i denne oppgaven er litteraturstudie Utgangspunktet for

litteraturstudiet har i hovedsak vaeligrt tilgjengelig publisert forsking og faglitteratur paring omraringdet

(Befring 2007 s 51) I min praksisperiode har jeg brukt tid paring aring skaffe meg et overblikk over

hva som finnes av kunnskap om temaet Videre har jeg brukt tid paring aring tilegne meg kunnskapen

siden jeg ikke hadde kjennskap til dette fra foslashr Jeg oslashnsket aring danne et grunnlag for min egen

utforsking av min fremtidige problemstilling

22 Utvalg

Med tanke paring all litteratur som finnes er det naturlig at den faglige relevansen vil variere og

det har blitt noslashdvendig aring avgrense mengden I mitt innledende stadium har jeg maringttet avgrense

og kartlegge temaet ved foslashrst aring se paring hva andre har kommet frem til Litteratursoslashket startet i

praksis da jeg fikk utlevert skriftlig materiale av praksisveileder og kontaktlaeligrer som var

oppdatert paring feltet Jeg begynte deretter aring soslashke etter mer kunnskap om arbeidsliv

ufoslashrepensjon utviklingshemmedes overgang fra skole til arbeid Jeg startet med et bredt soslashk

av litteratur der jeg noslashstet opp i primaeligrkilder som sto oppfoslashrt i referanselister i offentlige

dokumenter artikler og statistikk Dette kalles for rdquosnoslashballsoslashkingrdquo (Malterud 2007 s 166)

Jeg oppdaget Arbeidsforskingsinstituttets (AFI) rapport 1214 om rdquoBehovet for VTArdquo (varig

tilrettelagt arbeid) der jeg og min medstudent i praksis arrangerte et personlig moslashte med

forskeren Oslashystein Spjelkavik i Oslo Han fortalte oss mer om emnet og der gjorde jeg meg

oppmerksom paring faringtall av mennesker med utviklingshemming som deltok i ordinaeligrt arbeidsliv

Jeg saring paring kildehenvisninger i rapporten som foslashrte meg videre til lovverk stortingsmeldinger

og NOU Med tanke paring min brede inngang i litteraturstudiet har grunnlaget for aring velge ut

8

litteraturen i oppgaven vaeligrt at jeg har lest overskrifter og sammendrag for aring se om dette

matcher problemstilling mine utvalgte noslashkkelord og lesergruppe Jeg soslashkte videre etter sist

publisert litteratur for aring vaeligre mest mulig oppdatert paring temaet Videre har jeg sett paring

sekundaeligrdata som rapporter (AFI SOR NAKU) hoslashringsnotat (BLD) politiske maringlsettinger

og statistikk fra statistisk sentralbyraring Som nevnt har jeg i min praksisperiode jobbet med aring faring

et overblikk over omraringdet og videre se hvor eventuelle motstridende konklusjoner dukker

opp En av mine utfordringer i oppgavens prosess har vaeligrt kritisk tolkning av litteratur og

kunnskap paring omraringdet Derfor har jeg bevisst valgt ut valide kilder eksempelvis politiske

dokument for aring sikre best mulig resultat I tillegg til fagkunnskap har jeg maringttet bidra med

egen forestillingsevne og engasjement Oppgaven baeligrer preg av at jeg belyser en annen side

av et problemomraringde

Prosjektplanen min har vaeligrt utgangspunktet i prosessen med aring finne relevant litteratur

Prosjektplanen har vaeligrt med paring aring strukturere arbeidet med oppgaven i tillegg til at den har

bidratt til god kommunikasjon mellom meg og veileder Prosjektplanen inneholder

kartlegging av hva slags data jeg skal hente inn hvordan den skal hentes og naringr Tidsplanen

har bidratt til struktur av de ulike etappene oppgaven krever fra start til slutt Paring denne maringten

har jeg kunnet tenke rasjonelt gjennom hele prosessen (Befring 2007 s 75) Prosjektplanen

inneholder stikkord som belyser temaet mitt Stikkordene er utvalgt med utgangspunkt i

problemstillingen min

I praksisprosjektet og i soslashkeprosessen har jeg brukt regjeringen og helsedirektoratets

internettside som soslashkemotor Ord jeg har soslashkt etter er utviklingshemming og arbeidsliv

normalisering og inkludering I tillegg har jeg benyttet meg av ulike soslashkemotorer som Google

Schoolar Store Norske Leksikon bibliotekkatalogen for Hoslashyskolen i Bergen BIBSYS for aring

finne artikler og faglitteratur som belyser temaet mitt Gjennom rapporten til AFI 142012 har

jeg plukket ut stortingsmeldinger som omfatter temaet arbeid inkludering nedbygging av

funksjonshemmede barrierer Jeg har ogsaring sett paring referanser som forfattere har brukt i sine

verk Soslashkeord jeg har brukt for aring finne stoff er Arbeidskraftundersoslashkelsen arbeidsliv

barrierer nedbygging av barrierer diskriminering av utviklingshemmede norsk arbeidsliv

ordinaeligrt arbeid arbeidsliv arbeid NAKU ndash Arbeid og aktivitet naeligringsliv omstilling

endring utviklingshemmede utviklingshemming funksjonshemming nedsatt funksjonsevne

krav til arbeidstaker mangfoldighet funksjonshemmede i arbeidslivet inkludering endringer

i arbeidslivet og naeligringslivet utviklingshemming definisjon nedbygging av barrierer

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

8

litteraturen i oppgaven vaeligrt at jeg har lest overskrifter og sammendrag for aring se om dette

matcher problemstilling mine utvalgte noslashkkelord og lesergruppe Jeg soslashkte videre etter sist

publisert litteratur for aring vaeligre mest mulig oppdatert paring temaet Videre har jeg sett paring

sekundaeligrdata som rapporter (AFI SOR NAKU) hoslashringsnotat (BLD) politiske maringlsettinger

og statistikk fra statistisk sentralbyraring Som nevnt har jeg i min praksisperiode jobbet med aring faring

et overblikk over omraringdet og videre se hvor eventuelle motstridende konklusjoner dukker

opp En av mine utfordringer i oppgavens prosess har vaeligrt kritisk tolkning av litteratur og

kunnskap paring omraringdet Derfor har jeg bevisst valgt ut valide kilder eksempelvis politiske

dokument for aring sikre best mulig resultat I tillegg til fagkunnskap har jeg maringttet bidra med

egen forestillingsevne og engasjement Oppgaven baeligrer preg av at jeg belyser en annen side

av et problemomraringde

Prosjektplanen min har vaeligrt utgangspunktet i prosessen med aring finne relevant litteratur

Prosjektplanen har vaeligrt med paring aring strukturere arbeidet med oppgaven i tillegg til at den har

bidratt til god kommunikasjon mellom meg og veileder Prosjektplanen inneholder

kartlegging av hva slags data jeg skal hente inn hvordan den skal hentes og naringr Tidsplanen

har bidratt til struktur av de ulike etappene oppgaven krever fra start til slutt Paring denne maringten

har jeg kunnet tenke rasjonelt gjennom hele prosessen (Befring 2007 s 75) Prosjektplanen

inneholder stikkord som belyser temaet mitt Stikkordene er utvalgt med utgangspunkt i

problemstillingen min

I praksisprosjektet og i soslashkeprosessen har jeg brukt regjeringen og helsedirektoratets

internettside som soslashkemotor Ord jeg har soslashkt etter er utviklingshemming og arbeidsliv

normalisering og inkludering I tillegg har jeg benyttet meg av ulike soslashkemotorer som Google

Schoolar Store Norske Leksikon bibliotekkatalogen for Hoslashyskolen i Bergen BIBSYS for aring

finne artikler og faglitteratur som belyser temaet mitt Gjennom rapporten til AFI 142012 har

jeg plukket ut stortingsmeldinger som omfatter temaet arbeid inkludering nedbygging av

funksjonshemmede barrierer Jeg har ogsaring sett paring referanser som forfattere har brukt i sine

verk Soslashkeord jeg har brukt for aring finne stoff er Arbeidskraftundersoslashkelsen arbeidsliv

barrierer nedbygging av barrierer diskriminering av utviklingshemmede norsk arbeidsliv

ordinaeligrt arbeid arbeidsliv arbeid NAKU ndash Arbeid og aktivitet naeligringsliv omstilling

endring utviklingshemmede utviklingshemming funksjonshemming nedsatt funksjonsevne

krav til arbeidstaker mangfoldighet funksjonshemmede i arbeidslivet inkludering endringer

i arbeidslivet og naeligringslivet utviklingshemming definisjon nedbygging av barrierer

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

9

diskriminering av utviklingshemmede i arbeidslivet learning disability employment

gjennomfoslashring av reformen for psykisk utviklingshemmede deltakelse i arbeidslivet redusert

funksjonsevne krav i norsk arbeidsliv vernepleiefaglig perspektiv vernepleieren work

participation Jeg tar med i betraktning at disse soslashkeordene ikke noslashdvendigvis har dekket

litteratur som er relevant for det jeg er ute etter (Malterud 2007 s 21)

Ved aring soslashke paring disse soslashkerodene fikk jeg mange treff som foslashrte til at jeg maringtte konkretisere og

snevre inn fokus i soslashket gjennom aring kombinere utviklingshemming og ordinaeligrt arbeidsliv Jeg

har ogsaring funnet offentlige publikasjoner som bygger paring forskning om temaet Boslashkene jeg har

funnet er valgt ut i fra den kunnskapen jeg hadde fra prosjektpraksis og anbefalinger fra

veileder Jeg har bevisst proslashvd aring finne litteratur som er sist publisert og forfattere som jeg har

hoslashrt om fra prosjektpraksis Boslashkene jeg har funnet viser til at jeg er i den lesergruppen boken

henviser til

Offentlige kilder har en evne til aring kaste lys over generelle standpunkt og vurderinger Lovverk

og stortingsmeldinger er svaeligrt gode kilder og er noe av de mest valide kildene man kan bruke

for aring kartlegge system og andre omraringder paring det ytre plan Paring en annen siden vil ikke den slags

kilder belyse mine personlige motiv eller opplevelser Samtidig er offentlige kilder ogsaring i

endring samt til bruk i dialoger og innlegg i debatter paring samfunnsnivaring I vurdering av mine

utvalgte kilder maring jeg sposlashrre meg selv om budskapet jeg leser er sannsynlig og oppriktig

Selv om offentlige dokument som er av politisk opprinnelse kan disse vaeligre lite troverdige

Spesielt dersom saker er ensidig fremstilt eller dekker over faktiske forhold (Befring 2007 s

203 ndash 206)

Jeg vurderte mange forskjellige formuleringer av en problemstilling foslashr jeg kom fram til den

aktuelle Erfaringer fra praksis opplevelser og interesse har vaeligrt en avgjoslashrende for valg av

tema og problemstilling Oppgaven krever en objektiv og analyserende innstilling Jeg har

derfor maringttet innta et rdquofugleperspektivrdquo for aring moslashte problemstillingen mest mulig noslashytralt

(Befring 2007 s 83)

Jeg har saring langt det har latt seg gjoslashre med et kritisk blikk garingtt gjennom tilgjengelig kunnskap

om temaet paring en systematisk maringte Jeg har laget en liste av noslashkkelord som dekket

problemstillingen min i en prosjektplan Jeg har garingtt gjennom store mengder med informasjon

og data som har oslashkt min forstaringelse av temaet Dette har foslashrt til at det har dukket opp sposlashrsmaringl

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

10

av den kunnskapen som finnes om temaet Dette har munnet ut i en problemstilling som det

ikke er forsket saring mye paring Jeg skal gjoslashre et forsoslashk paring aring gi en vurdering av fremtidige

forskingsbehov paring mitt utvalgte tema ved aring fremheve fokusomraringder det etter min mening er

noslashdvendig aring se naeligrmere paring for aring inkludere mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidsliv Med tanke paring min ferske kompetanse og faglige skjoslashnn rundt temaet er dette en

stor risiko aring ta Tross dette er temaet noe jeg oslashnsker aring vite mer om og er interessert i Jeg har

etter beste evne vurdert faglitteratur statistikk artikler offentlige dokumenter og

publikasjoners kvalitet og troverdighet Jeg har proslashvd aring skape en oversikt over tidligere

studier lovverk og rapporter om temaet og gjennomgangen av denne kunnskapen har vaeligrt en

krevende prosess men det har gitt meg gevinst i form av at oppgavens konklusjoner og funn

har faringtt et mer troverdig fundament sett i forhold til enkeltundersoslashkelser(Befring 2007 s 51-

52) Dette har hjulpet meg i aring faring oversikt over temaet gjennom aring samle og lese tekster siden

jeg hadde et stort behov for aring tilegne meg kunnskap som fantes paring omraringdet Selv om jeg har

lest en god del er det mye jeg ennaring ikke kan og vet om utviklingshemmede og arbeidsliv

I denne oppgaven har jeg vaeligrt saeligrlig opptatt av barriereanalyse og gransking av

hindringsfaktorer Med visshet om at gap modellen vektlegger baringde individuelle

forutsetninger og nedbygging av barrierer har jeg bevisst tatt et valg om aring utforske

nedbyggingen av barrierene Dette fordi jeg oslashnsker aring utfordre baringde egne og samfunnsmessige

etablerte tankemoslashnstre

23 Kvalitativ metode

Tradisjonelt har kvantitativ og kvalitativ metode vaeligrt hovedomraringdene innen

forskningsprosesser (Befring 2007 s 29) rdquoKvalitative metoder aringpner for kunnskap om

egenskaper innhold og karakter mens kvantitative metoder kan si oss noe om omfang

fordelinger og sammenligninger mellom grupperrdquo (Malterud 2011 s 190) Ved bruk av en

kvantitativ metode beskriver kartlegger analyserer og forklarer man temaet gjennom

statistikk og formalisering Tilnaeligrminger som preger denne metoden er struktur og

standardisering Denne oppgaven gjennomgaringr en kvalitativ prosess siden jeg veksler mellom

analyse datainnsamling og problemstilling (Befring 2007 s 29)

En kvalitativ metode kjennetegnes av fleksibilitet lite formalisering og et bredt spekter av

metoder som analyserer data (Befring 2007 s 182) I oppgaven vil jeg pendle mellom tekst

og tekstforstaringelse paring ulike nivaringer av innsikt som kalles for en hermeneutisk forstaringelse Paring

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

11

denne maringten opererer jeg med datainnsamling dataanalyse og tolkning samtidig (Ibid) Dette

kan gi meg rom til kreativitet og improvisasjon Slik kan jeg oppdage uventede og saeligrpregede

sider ved mitt tema Forstaringelsesperspektivet staringr ogsaring sentralt her Min oppgave har en

teoretisk forstaringelse som innebaeligrer at jeg tar i bruk begrep og modeller fra allmennheten for

deretter aring forsaring det i en faglig og teorietisk kontekst

I denne oppgaven utforsker jeg tema der det finnes en del forskning fra foslashr men

kombinasjonen av temaene finnes det ikke like mye forskning om Derfor har jeg skaffet meg

en generell oversikt over det ordinaeligre arbeidslivet og kombinert dette med en generell

oversikt over mennesker med utviklingshemming Videre har jeg garingtt mer konkret til verks

ved aring utrede konkrete kjennetegn ved det ordinaeligre naeligrings- og arbeidslivet ut i fra

stortingsmeldinger rapporter og statistisk sentralbyraring Deretter har jeg trukket frem hvilke

kognitive funksjoner som er nedsatt grunnet diagnosen utviklingshemming I droslashftningsdelen

har jeg fremhevet hvilke utfordringer de nedsatte funksjonene medfoslashrer i moslashte med det

ordinaeligre arbeidslivet Jeg har videre resonnert meg frem til hvor barrierer kan oppstaring med

tanke paring utviklingshemmedes forutsetninger i moslashte med arbeidslivets krav og kjennetegn

Ut ifra mine funn i litteraturstudiet har jeg gjennomfoslashrt en innholdsanalytisk tolking og

vurdering av opplysningene Dette kjennetegner en kvalitativ metode siden jeg trekker linjer

mellom hovedtrekk fra arbeidsliv utviklingshemming problemstilling og det

vernepleiefaglige perspektivet Denne prosessen har foslashrt til en tydeliggjoslashring av

problemstillinger som har gitt meg mulighet til aring trekke noen konklusjoner Jeg har bevisst

garingtt fra aring beskrive generelle trekk til aring snevre inn fokuset til saeligrpreget ved mine utvalgte

noslashkkelord i problemstillingen Fravaeligret av mennesker med utviklingshemming i det ordinaeligre

arbeidslivet har resultert i en problemstilling der ogsaring mitt faglige perspektiv kommer til

syne Hva slags tilrettelegging er noslashdvendig for aring inkludere mennesker med

utviklingshemming i arbeidslivet Finnes det nok kunnskap om dette

I denne oppgaven staringr kombinasjonen av kvalitativ og kvantitative metode sentralt Dette

kalles for metodetriangulering Kombinasjonen er relevant for aring danne et godt grunnlag for

validering av konklusjoner og for aring dekke problemstillingens kompleksitet Disse metodene

utfyller hverandre paring den maringten at de gir meg baringde spesialinnsikt og generell kunnskap om

temaet Den kvalitative metoden benytter jeg i droslashftingsdelen da jeg finner sammenhenger av

hovedkomponentene som er vernepleiefaglig fokus arbeidslivet utviklingshemming og

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

12

problemstilling Paring denne maringten kan jeg gripe det saeligregne Slik kan disse tilnaeligrmingene

styrke hverandre gjensidig (Befring 2007 s 31)

24 Validitet og reliabilitet

Validitet og reliabilitet setter sposlashrsmaringl ved oppgavens gyldighet og brukbarhet Hvilke

betingelser er oppgaven gyldig under og hva er den gyldig om Valideringen av min tolkning

av virkeligheten skal klargjoslashre begrensinger og muligheter ved denne versjonen (Malterud

2007 s 181) Ekstern validitet setter sposlashrsmaringl ved overfoslashringsverdi Hva gir metoden meg

anledning til aring si noe om og hvilken rekkeveidde og overfoslashrbarhet har resultatene (Ibid s

22) Selv om hovedtrekk diagnosen utviklingshemming er nedsatt kognitiv funksjon betyr det

ikke at alle med denne diagnosen oppfoslashrer seg likt eller er like hemmet i sin kognitive

funksjon Jeg trekker ogsaring frem hovedtrekk ved arbeidslivet Et viktig poeng her er at jeg

ikke med sikkerhet kan si at disse kjennetegnene foslashrer til en ekstern validitet som tilsier at

naeligringslivets krav til omstilling effektivitet og teknologi kan generaliseres til alle

forretninger i naeligringslivet Med tanke paring temaets saklighet og faglighet er dette et tema som

kan refereres til det vernepleiefaglige med tanke paring at vernepleiefaglig utoslashvelse har med

tilrettelegging og strukturering aring gjoslashre (FO 2013)

Reliabilitet viser til grad av maringlepresisjon eller maringlefeil (Befring 2007 s 116) Siden jeg har

benyttet litteraturstudie er ikke dette relevant for meg siden jeg ikke har brukt

sposlashrreundersoslashkelser eller oppgaver Paring en annen side kan jeg sette sposlashrsmaringl ved materialets

noslashyaktighet Det er ikke alt jeg har funnet som har vert relevant for meg Jeg har valgt ut

litteratur med tanke paring hva som har best potensiale for aring belyse problemstillingen min Jeg har

bevisst soslashkt etter litteratur og kilder som dekker en stor variasjonsbredde gjennom aring hente

kunnskap fra regjeringen derav rapporter og statistikk Jeg har ogsaring hentet rapporter fra

organisasjoner som NFU og FO

Det er ogsaring viktig aring vise til at oppgaven er paringlitelig Jeg har brukt Statistisk Sentralbyrarings

arbeidskraftundersoslashkelse og tatt i betraktning at den undersoslashkelsen har basert seg paring en

subjektiv forstaringelse av begrepet funksjonshemming Dette viser til at personene vurderer selv

om de hoslashrer til denne gruppen Med visshet om at utviklingshemmede er en egen gruppe

innenfor begrepet som SSB bruker kan dette medvirke til maringlefeil og forvirring av

begrepsbruk

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

13

For aring kunne vurdere moralske og normative sposlashrsmaringl maring etikken ligge til grunn Etikk gir

uttrykk for moralske vurderinger som uttrykker hva som er rett og galt verdig og uverdig

(Befring 2007 s 54) rdquoHensynet til individet skal alltid garing foran hensynet til samfunns- eller

forskningsnyttenrdquo (Helsinkideklarasjonen 1964 i Halvorsen 2008 s 245) Etiske

retningslinjer som informasjon om samtykke krav til privatliv og rett til aring trekke seg fra

undersoslashkelser er ikke relevant for meg Jeg har brukt boslashker lovverk og offentlige dokumenter

som er tilgjengelig for allmennheten Derfor trenger jeg ikke forholde meg til disse etiske

retningslinjene

Helsinkideklarasjonen sammenfatter etiske prinsipper for medisinsk forsking som involverer

mennesker Den ble laget av verdens legeforening (WMA) i 1964 Deklarasjonen viser til at

medisinsk forskning er underlagt etiske standarder som fremmer respekt for alle mennesker

og beskytter deres rettigheter og helse (WMA 2008 s 2) I tillegg maring forskerne foslashlge

helseforskningsloven og forskningsetikklovenrdquoKvalitative studier innebaeligrer moslashter mellom

mennesker der normer og verdier utgjoslashr viktige elementer av kunnskapen som utveksles og

utviklesrdquo (Malterud 2011 s 201) Selv om dette ikke er relevant i forhold til litteraturstudie

er dette viktig aring kjenne til

Subjektivt skjoslashnn er en forutsetning for min vurdering av arbeidet ved litteraturstudie Siden

min fagkompetanse paring omraringdet er relativ fersk kan dette ytterligere styrke denne metodens

svakhet Paring en annen side har jeg virkelig anstrengt meg for aring lete systematisk latt meg lede

av litteraturen jeg har funnet og lest det med et aringpent blikk

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

14

30 Arbeidsliv

31 Ordinaeligrt arbeid

Ordinaeligrt arbeid er definert som utoslashvelse av et yrke eller oppgaver Arbeidstaker ved en

bedrift eller offentlig virksomhet utoslashver arbeid under forhold som ikke er spesielt tilpasset

mennesker med nedsatt funksjonsevne (NAKU 2010) Begrepetrdquo arbeidrdquo omhandler utfoslashrelse

av en aktivitet som krever mental eller fysisk innsats Arbeidet har tradisjonelt krevd at man

maringtte bidra til aring produsere omforme eller skape noe i tillegg til at det var et loslashnnet

tilsettingsforhold utenfor hjemmet (Wadel 2003 s 23 henvist i Bjoslashrnraring Guneriussen og

Sommerbakk 2008 s 44) Hvor mange av Norges befolkning er i arbeid i dag og hvor

mange av dem er mennesker med utviklingshemming

I foslashlge statistisk sentralbyraring (2013) besto arbeidsstyrken i 2012 av 2 676 000 personer i

alderen 15 ndash 74 aringr som utgjoslashr 71 av befolkningen Dette utgjoslashr arbeidsstyrken som er

summen av sysselsatte og arbeidsledige i denne aldersgruppen (SSB 2013) Totalt sett er

2 589 000 personer i alderen 15-74 aringr sysselsatte i Norge Dette utgjoslashr 687 av

befolkningen Sysselsatte er personer som utfoslashrer inntektsgivende arbeid av minst eacuten times

varighet i referanseuka i tillegg til personer som har et slikt arbeid men som midlertidig er

fravaeligrende grunnet sykdom ferie loslashnnet permisjon el (Ibid)

32 Kjennetegn ved ordinaeligrt arbeidsliv

Trekkene ved dagens arbeidsliv jeg presenterer her er paring generell basis Stmeld nr 29 (2010

- 2011) viser til at arbeidslivet baeligrer preg av hoslashy- teknologisk utvikling kompetansekrav

internasjonalisering og omstilling Tunge og rutinepregede oppgaver er blitt redusert eller

forsvunnet helt paring grunn av ny teknologi Samtidig finnes det fortsatt jobber som tillater

rutiner liten grad av autonomi og lavt utdannings nivaring (s 39) Eksempelvis har

effektivisering gjennom ny og avansert teknologi foslashrt til at ansatte i skogsbruk har blitt

redusert betraktelig til fordel for effektivisering og loslashnnsomhet Den mest arbeidsintensive

delen av arbeidet blir sendt til land der kostnadene er mindre Den mest avanserte og

kompetansekrevende jobben blir gjort her (Ibid)

Arbeidslivet krever i dag en evne til aring reagere fleksibelt paring nye situasjoner i tillegg til aring

tilpasse seg andre mennesker Betjening av maskiner og utfoslashring av enkeltoperasjoner er i dag

forandret til at man innhenter informasjon loslashser problemer og en produksjon som har et

fundament av kreativitet og ideer Dette viser til at industriarbeidet er supplert

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

15

kunnskapsarbeid service og kundekontakt Kort sagt er kunnskap og service i moslashte med

kunder et produkt i seg selv ikke bare produksjon av varer (Hilsen 2011 s 13) En oslashkende

andel av internasjonal handel skjer innenfor store konserner ved at produksjonsprosessen

splittes opp og aktiviteter plasseres i de landene som har de beste kostnads- og

kompetansemessige forutsetningene for aring utfoslashre dem (NOU 2010 s 24)

Arbeidslivet baeligrer ogsaring preg av kunnskapsarbeid Kompetanse faringr en sentral plass i

arbeidslivet Kompetanse er baringde en kollektiv ressurs som skapes og opprettholdes paring

organisasjonsnivaring og en individuell ressurs som vedkommende tar med seg fra

arbeidssituasjon til arbeidssituasjon For aring faring de attraktive jobbene maring arbeidstakerne

synliggjoslashre at de kan mestre nye utfordringer og de maring utvikle kompetansen sin for aring holde

tritt med den kontinuerlige endringen i arbeidslivet (Hilsen 2011 s 15) En undersoslashkelse om

arbeidsmiljoslash og omstilling (Grimsmo og Hilsen 2000) viste at omtrent hver tredje

arbeidstaker (32 ) fortalte at de i naeligr fremtid maringtte tilleggs- eller etterutdanne seg for aring

holde tritt med jobben

Det aring utvikle oslashkt kompetanse betyr ikke bare aring faring oslashkt formalkompetanse og flere

eksamenspapirer Det betyr ogsaring aring utvikle evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny

handling (Hilsen 2011 s 17) I tillegg kan stadig omstilling foslashre til at utilstrekkelig

opplaeligring og kunnskapstilegning foslashre til en hoslashy arbeidsintensitet med usikkerhet og

belastning av ulik art (Stmeld 40 2002-2003)

Jeg stiller meg kritisk til aring trekke slutninger ut fra generelle kjennetegn til enkelttilfeller i

Norsk naeligrings- og arbeidsliv Eksempelvis et gartneri i eacuten by paring vestlandet er ikke

noslashdvendigvis preget av disse trekkene i like stor grad som eksempelvis ved skipsverft i en

annen by

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

16

40 Utviklingshemming

41 Begrepsavklaring

I Norge brukes betegnelsen mennesker med psykisk utviklingshemming om tilstanden

Gjennom denne formuleringen settes soslashkelyset paring at de kognitive funksjonene i varierende

grad er hemmet i sin utvikling (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 206) Det er viktig for meg aring

poengtere at mennesker med utviklingshemming foslashrst og fremst er mennesker med en

diagnose

42 Kognitive funksjoner

Ved psykisk uviklingshemming kan en tenke seg at redusert intelligens er resultatet av svikt i

kognitive funksjoner (Pulsifer 1996 i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 226) Diagnosen

utviklingshemming faringr konsekvenser for hjernens kognitive funksjoner Anskaffelse av

kunnskap og erfaringer spraringk problemloslashsning og vurdering er eksempel paring kognitive

funksjoner (Ibid s 227) Det er viktig aring poengtere jeg sitter med en generell kunnskap om

utviklingshemming og den kunnskapen kan ikke fortelle hvordan enkeltmennesker fungerer

De kognitive funksjonene er en forutsetning for at de eksekutive funksjonene skal fungere

(Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 239) Oppmerksomhet hukommelse problemloslashsning

bearbeiding av informasjon og sosiale ferdigheter kalles sammenfattet for eksekutive

funksjoner (Ibid s 98) Disse funksjonene er en betegnelse paring overordnede kognitive

prosesser som styrer koordinerer og regulerer aktivitet Det finnes lite kunnskap om disse

funksjonene hos utviklingshemmede Lezak definerer begrepet som rdquo Capacities that enable a

person to engage successfully in independent purposeful self-serving behaviorsrdquo (Lezak

1995 s42 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Disse overordnede prosessene i hjernen til mennesker med utviklingshemming jobber mer og

annerledes enn normalpopulasjonen Dette foslashrer til at de blir raskere mentalt slitne og det kan

resultere i at vanlige funksjoner blir paringvirket Nervecellenes funksjon er paringvirket i den

forstand at det tar lenger tid aring laeligre ferdigheter noen blir aldri tilegnet (Larsen og Wigaard

red 2009 s 24)

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

17

Ved at utviklingshemmede har en begrenset evne til aring hente inn kunnskap om innholdet i et

problem faringr dette konsekvenser for problemloslashsning hukommelse og andre kognitive

prosesser (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s239)

Den kognitive kompetansen har gunstige konsekvenser for atferd i kompliserte situasjoner

gjennom omarbeiding av kunnskap for aring loslashse nye omstendigheter (Rapin 1982 referert i

Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 227) Informasjonsbehandlingen hos personer med

utviklingshemming garingr langsomt sammenlignet med en hjerne som ikke er hemmet i sin

utvikling Dette er grunnet at oppmerksomheten er redusert som benevnes som hastigheten paring

orienteringsrefleksen (Furby 1974 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 230) Dette kan

foslashre til at noslashdvendige detaljer ikke blir oppfattet (Olson 1971 referert i Gjaeligrum og Eilertsen

2002 s 230) Det at man ikke faringr med seg noslashdvendige detaljer kan foslashre til at informasjonen

personen oppfatter oppleves som meningsloslashst siden informasjonen ikke lar seg sortere eller

kode for videre aring bli husket (Stephens og McLaughlin mfl 1971 Kylen1974 Molloy og Das

mfl 1990 referert i Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s230) Automatisering av ferdigheter er

vanskeligere hos mennesker med utviklingshemming Stor kapasitet kreves da av

vedkommende (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard red 2009 s 26) Dersom

forholdene legges til rette kan det bli gode resultater om man bruker god tid (Larsen og

Wigaard red 2009 s 30)

Noen mennesker med utviklingshemming tilegner seg informasjon tilfeldig Stadig forbauses

paringroslashrende over hva de husker eventuelt ikke husker av steder og opplevelser eller lignende

Dette er av stor variasjon innenfor gruppen Hukommelse er strategiavhengig der repetisjon

gjenkalling og organisering av informasjon foregaringr Oslashkt distraherbarhet og avsporethet er

ogsaring noe som kjennetegner disse menneskene Dette paringvirker selektiv oppmerksomhet siden

de blir opptatt av det som skjer i omgivelsene eller egne tanker mer enn normalt Slik kan de

glemme hvor de befinner seg i handlingsrekken (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 235) Siden

omgivelser og sosiale sammenhenger synes aring vaeligre kaotiske og utoversiktlig i tillegg til

sviktende oppfatning av sekvenser kombinert med redusert evne til aring vaeligre fleksibel kan dette

foslashre til at situasjonen forverres Det er da grunnlag for aring si at forutsigbarhet og struktur i stor

grad er viktig (Gjaeligrum og Groslashssvik 2002 s 238)

Alle mennesker med utviklingshemming har problemer med arbeidsminnefunksjoner og

majoriteten har kortere auditivt minnespenn Disse kognitive funksjonene er avgjoslashrende for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

18

verbal kommunikasjon (Larsen og Wigaard red 2002 s 238) Tale ordforraringd grammatikk

ordforstaringelse og samtaleferdigheter er komponenter som legger foslashringer for spraringklig

fungering (Gjaeligrum og Eilertsen 2002 s 231) Forsinket spraringkutvikling er i foslashlge Fowler

(1998) alltid til stede hos personer med psykisk utviklingshemming men utviklingen er

forskjellig ut i fra grad av utviklingshemming (Ibid) rdquoDet kan vaeligre slitsomt aring faring med seg at

man ikke faringr med seg altrdquo (Gjaeligrum og Groslashssvik i Larsen og Wigaard 2009 s 26)

Eksempelvis en setning med vanskelige ord og flere meningsledd er krevende aring forstaring for en

person med utviklingshemming Ett eller flere ledd i en verbal henvendelse kan mistes eller

misforstaringelse kan oppstaring grunnet at vedkommende ikke faringr med seg alt Selv om personen

hadde faringtt med seg hele innholdet i dets om blir sagt kan det reduserte auditive minnespennet

foslashre til at personen ikke faringr med seg hele innholdet Spesielt dersom innholdet blir for langt

vil bare det foslashrste eller det siste i setningen bli husket Evnen til aring ha oversikten over flere

komponenter samtidig reduseres grunnet nedsatt arbeidsminnefunksjon (Larsen og Wigaard

red 2009 s 27)

Et annet element ved utviklingshemming er utfordringer med aring generalisere kunnskap

(Campione mfl 1982 i Larsen og Wigaard red 2009 s 27) Kort sagt betyr dette at

vedkommende har vansker med aring overfoslashre kunnskap og erfaringer fra eacuten situasjon til en

annen En av grunnene til dette er redusert mentalt tempo (Kali 1992 i Larsen og Wigaard

2009 s 29) I tillegg settes det krav til umiddelbare avgjoslashrelser i situasjoner der man raskt maring

bestemme hva som er riktig og relevant handling (Larsen og Wigaard 2009 s 27) Tenker

man sakte i situasjoner som dette kan noe av informasjonen bli borte Evnen til aring endre paring

rekkefoslashlge eller handlinger er avhengig av fleksibilitet Dette krever evne til impulskontroll

som igjen gir grunnlag for aring gjennomfoslashre planlagte handlinger Naringr man har en

utviklingshemming er evnen til selvstendig planlegging og gjennomfoslashring av handlingsrekker

redusert (Larsen og Wigaard 2009 s 28)

43 Individuell tilrettelegging

Ved innfoslashringen av kapitalistiske produksjonsmoslashnstre ble langt flere stengt ute fra

produksjonsprosessen fordi kravet til effektivitet og fortjeneste oslashkte (Oliver 1993 Gleeson

1997 henvist i Askheim 2003 s137) For aring minske gapet kan et av maringlene bli aring gjoslashre

funksjonsnedsettelsen saring irrelevant som mulig ved at flest mulige situasjoner soslashker en best

mulig rdquomatchrdquo mellom individets forutsetning og omgivelsenes krav (Ness 2011 s 63)

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

19

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forteller oss at det er forbudt aring diskriminere

mennesker med nedsatt funksjonsevne

Direkte og indirekte diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt Med

direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formaringl eller

virkning at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet daringrligere enn

andre blir er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon Med indirekte

diskriminering menes enhver tilsynelatende noslashytral bestemmelse betingelse praksis

handling eller unnlatelse som foslashrer til at personer paring grunn av nedsatt funksjonsevne

stilles daringrligere enn andre (sect 4)

Antidiskrimineringsloven kritiseres for bare aring fungere for grupper med best funksjonsevne

Denne loven gir forbud mot aring stenge ute arbeidssoslashkere fra arbeidsplasser grunnet fordommer

og mangel paring kunnskap om personer i en viss kategori Arbeidssoslashkeren skal vurderes ut i fra

sin kapasitet til aring utfoslashre jobben Rettigheter etter denne loven betyr da at mennesker med en

nedsatt funksjonsevne deltar i konkurransen paring samme vilkaringr i det aringpne arbeidsmarkedet

Utviklingshemmede har en arbeidsevne som er redusert grunnet nedsatt kognitiv funksjon

Etter arbeidslivets generelle trekk bestaringr arbeidslivet av jobber som gjoslashr at mennesker med

utviklingshemming ikke strekker til Antidiskriminerende lovgivning vil da ikke hjelpe siden

de ikke kan konkurrere paring lik linje med andre arbeidstakere Paring en annen side kan man sette

sposlashrsmaringlstegn ved om det er noslashdvendig for utviklingshemmede aring konkurrere paring lik linje med

andre arbeidstakere Naringr arbeidsgiverne maring gjoslashre tilpasninger for aring gjoslashre arbeidsplassen

tilgjengelig kan en rullestolrampe vaeligre et eksempel Hvordan blir dette naringr man har en

utviklingshemming Arbeidstakerens rett til tilpasset arbeidsplass kan veie mindre enn

arbeidsgiverens rett til fortjeneste Slik kan det bli vanskelig aring tilpasse en jobb som krever

stoslashtte og hjelp fra en kollega (Askheim 2003 s 116 - 119)

Diskrimineringsloven sect 12 understreker arbeidsgiverens plikt til individuell tilrettelegging da

det er behov for dette

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og

arbeidsoppgaver for aring sikre at en arbeidstaker eller arbeidssoslashker med nedsatt

funksjonsevne kan faring eller beholde arbeid ha tilgang til opplaeligring og annen

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

20

kompetanseutvikling samt utfoslashre og ha mulighet til fremgang i arbeidet paring lik linje

med andre

Tiltaket Varig tilrettelagt arbeid skal tilbys personer som har behov for arbeid i en skjermet

virksomhet og er en maringte aring gjennomfoslashre individuell tilrettelegging

Skjermet virksomhet er en samlebetegnelse paring en gruppe bedrifter som har som

hovedformaringl aring hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne tilbake i det ordinaeligre

arbeidslivet eller aring tilby varig skjermet og tilrettelagt sysselsetting i en bedrift utenfor

det ordinaeligre arbeidsmarkedet (NOU 20126 s 19)

De to vanligste diagnosene blant arbeidstakerne er psykisk utviklingshemming og psykiske

lidelser Deltakerne som er under VTA har lavere utdanningsnivaring enn ellers i befolkningen

Gjennom tilrettelagte arbeidsoppgaver skal arbeidet bidra til aring utvikle personlige ferdigheter

og ressurser hos hver enkelt deltaker som er viktig i forhold til arbeidslivets krav Ved

utvikling av personlige ressurser kan vedkommende overfoslashres til andre tiltak og videre ut i

ordinaeligrt arbeid Arbeidsoppgavene i VTA tiltaket skal evalueres regelmessig og endres etter

arbeidstakerens behov og forutsetninger De som er ansatte i bedriften har yrkesfaglig

kompetanse som kan bidra til aring utvikle kompetansen hos de som jobber under VTA tiltaket

Baringde arbeidsledere og deltakere mener de faringr brukt sine evner ferdigheter og ressurser Selv

om det i 2006 ble aringpnet for aring danne tiltaksplasser i ordinaeligr virksomhet har denne muligheten

i begrenset grad blitt benyttet (NOU 20126 s 55-56)

VTA-O staringr for varig tilrettelagt arbeid i ordinaeligr virksomhet Denne ordningen gir individuell

tilrettelegging av arbeid for hovedsalig utviklingshemmede men ogsaring andre med behov for

tilrettelegging Siden ordningen ble etablert har arbeidets innhold utviklet seg til aring bli mer

avansert Fra aring lage stearinlys til aring lage et bredt spekter av produkter med avansert utstyr I

dag har VTA-O plassene et bredere innhold eksempelvis aring drive kafeer vaeligre med i tjeneste i

andre bedrifter og selge skolemat (BLD 2013 s 63)

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

21

50 Vernepleiefaglig perspektiv

51 Helhetlig perspektiv

I foslashlge Helse og omsorgstjenesteloven (2011) sect 1- 1 skal vernepleieren som autorisert

helsepersonell

Forebygge behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom skade lidelse og nedsatt

funksjonsevne Fremme sosial trygghet bedre levekaringrene for vanskeligstilte bidra til

likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer Sikre at den enkelte faringr

mulighet til aring bo selvstendig og til aring ha en aktiv og meningsfylt tilvaeligrelse i fellesskap

med andre Sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes

integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig

Videre viser sect 1 i lov om forbud mot diskriminering paring grunn av nedsatt funksjonsevne at

autorisert helsepersonell skal bidra til aring fremme likestilling og likeverd sikre de det gjelder

like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne og hindre

diskriminering paring grunn av funksjonsnedsettelse (Owren og Linde 2011 s 29)

Det vernepleiefaglige perspektivet innbeholder et helhetlig perspektiv paring mennesket Den

faglige tilnaeligrmingen hos vernepleieren er tredelt helsefaglig sosialfaglig og pedagogisk

Perspektivet retter seg ogsaring mot aring endre eller senke samfunnets krav styrking av individuelle

forutsetninger i tillegg til aring se sammenhenger mellom disse faktorene (FO 2013)

52 Tilrettelegging for struktur

Sentrale element i profesjonens kompetanse er systematisk tilrettelegging av forhold i

personenes omgivelser endring av rammebetingelser koordinering forebygging av

funksjonssvikt og ferdighets- og atferdslaeligring (FO 2013) Vernepleiere er eacuten av helsefaglig

profesjoner som har lengst erfaring med tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser for

personer med utviklingshemming (Owren 2013) Hva er hensikten med en slik

tilrettelegging Tradisjonelt sett har maringlet vaeligrt endring hos individet ved hjelp av

miljoslasharbeid Miljoslasharbeid kan defineres som rdquohellip en systematisk tilretteleggelse av fysiske

psykiske og sosiale faktorer i miljoslashet for aring oppnaring personlig vekst og utvikling hos den

enkelterdquo (FO 2008 s 9) Individet skulle hjelpes i aring utvikle eller endre sine ferdigheter

gjennom systematisk tilrettelegging Slik skulle vedkommende oppnaring mestring

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

22

selvstendighet deltakelse og funksjon I dag fokuseres det ikke bare paring individuell endring og

ferdigheter men ogsaring hvilke muligheter som finnes ved individets livssituasjon (Owren og

Linde 2011 s 103)

Vernepleiere har et maringl i aring bidra til aring oppnaring hoslashyest mulig livskvalitet til de som mottar

tjenester (Horndalen og Torp 2006 s 46) Vernepleierens systematikk som blir brukt for aring

oppnaring dette er aring strukturere overordnede maringl i konkrete maringl delmaringl og handlinger I

vernepleiefaglig arbeid har fire faser i arbeidsmodellen vaeligrt kartlegging maringlvalg

tiltaksarbeid og evaluering (FO 2008 s 15) I hver av disse fasene skal innspill og

tilbakemeldinger fra brukeren staring sentralt (Owren og Linde 2011 s 67)

53 Tilrettelegging for begripelighet

Ved nedsatt kognitiv funksjon har man en redusert mulighet til aring skape sammenheng i stimuli

og inntrykk paring egenharingnd Vernepleieren kan bidra med oslashkt begripelighet ved aring minske

mengden med innrykk og stimuli som kommer samtidig og soslashrge for at dette blir strukturert i

en enkel form slik at personen selv kan skape oversikt og sammenheng Paring denne maringten kan

vedkommende bli mindre sliten og forholde seg mer aktiv i situasjonen (Owren og Linde

2011 s 114) Med utgangspunkt i personens oslashnsker gjennomfoslashres tilretteleggingen i samraringd

og i samarbeid mellom tjenesteutoslashver og tjenestemottaker (Ibid s 127) Den som skal

tilrettelegge maring vaeligre oppmerksom paring personens tilbakemeldinger i ord og handling for det

blir grunnlaget for aring vurdere om tilretteleggingen var hensiktsmessig (Ibid s 114) Sentralt i

vernepleiefaglig arbeid staringr evnen til aring balansere graden av bistand ved tilrettelegging for

mestring og funksjon Det kreves da aring kunne vurdere bistandsbehov og tilpasse den ved

tilbakemeldinger og innspill Gjennom gradert bistand kan man tilrettelegge for

haringndterbarhet Sammen med en hjelper kan mange situasjoner bli mer haringndterbare i

motsetning til at vedkommende skulle gjoslashre aktiviteten alene (Ibid s 117)

54 Aring ramme inn og gi handlingsrom

En pedagogisk modell knyttet til vernepleierens maringter aring yte hjelp paring er bygget paring to

handlingstyper rdquoAring ramme innrdquo og rdquogi handlingsromrdquo Dette er relevant i forhold til aring oslashke den

utviklingshemmedes opplevelse av sammenheng begripelighet og haringndterbarhet Aring ramme

inn handler om aring hjelpe personen det gjelder i aring faring oversikt over oppgaven slik at det er mulig

for personen aring haringndtere den Dette kan gjoslashres eksempelvis ved aring komme med et sposlashrsmaringl i

form av et forslag paring et gitt tidspunkt i handlingsrekken Dersom man avventer svar verbalt

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

23

og nonverbalt gir man vedkommende handlingsrom til aring loslashse oppgaven selv i stoslashrst mulig

grad (Owren og Linde 2011 s 118)

En pedagogikk bygget over handlingsparet ltramme inngt ltgi handlingsromgt kan

vaeligre en maringte aring balansere mellom den enkeltes rett til selvbestemmelse og personalets

ansvar for aring hjelpe For handlingsrommet maring tilpasses til det beboeren er i stand til aring

klare Avstanden mellom det vi vet han kan fra foslashr og det oppgaven innebaeligrer maring ikke

vaeligre stoslashrre enn at det er en utfordring for da blir det et urimelig krav (Folkestad

1997 s 98)

Partnerkompetanse kan foslashre til at vedkommende opplever aring kunne delta i situasjonen uten aring

mangle noe Dette kan bidra til aring utvikle ferdigheter hos personen med utviklingshemming

(Lorentzen 2006 i Owren og Linde 2011 s 117) Vernepleieren som tjenesteutoslashver skal og

boslashr stille seg foslashlgende sposlashrsmaringl i situasjoner med den som trenger bistand

Hva er det jeg oppfatter som vanskelig for deg i denne situasjonen og i

gjennomfoslashringen av dette gjoslashremaringlet Vha er de du ikke kan som jeg kan du ikke ser

som jeg ser du ikke forstaringr som jeg forstaringr (hellip) Hva kreves av meg i samhandlingen

og kommunikasjonen for at merkompetansen min skal bli rdquokompitabelrdquo med din

kompetanse bidra til aring stoslashtte utfylle og strekke den litt videre (Lorentzen 2006 s

131)

Myndiggjoslashring er ogsaring et sentralt aspekt ved vernepleiefaglig utoslashvelse Myndiggjoslashring

handler om at personen det gjelder har en opplevelse av aring kunne paringvirke sine omgivelser

Vernepleieren maring innhente tilbakemeldinger fra vedkommende aktivt for aring eventuelt justere

handlingsmaringter gjennom tilbakemeldingene som forekommer Metoder som observasjon

intervju kommunikativ samhandling eller planmoslashter er eksempel paring metoder som kan

avdekke personens behov og preferanser (Askheim 2005 s 242 i Owren og Linde 2011 s

129) Planmoslashter kan vaeligre en arena for forhandling der begge parter kan komme med forslag

til justering av oppgaver og handlinger Ved rolige og uforstyrrede omgivelser kan man

fremme muligheten for vedkommende til aring innta en likestilt og myndig rolle gjennom

diskusjon (Owren og Linde 2011 s 125)

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

24

60 Droslashfting

61 Kompetansekrav

Over har jeg vist noen av individuelle forutsetninger hos utviklingshemmede hva som

kjennetegner arbeidslivet og et vernepleiefaglig perspektiv Gjennom en kvalitativ analyse vil

jeg droslashfte problemstillingen min opp mot disse delene

I moslashte med arbeidslivets krav til kompetansearbeid der kreativitet og ideacuteskaping verdsettes

kolliderer dette med utviklingshemmedes kognitive funksjoner som hukommelse

informasjonsbehandling og problemloslashsning Evnen til aring omsette fagkunnskap erfaringer

metodekunnskap og ferdigheter i sosial samhandling til ny handling er viktig i arbeidslivet

(Hilsen 2011 s 17) Denne evnen er nedsatt hos utviklingshemmede men betyr dette at de

ikke kan utvikle sin kompetanse og laeligre mer Finnes det muligheter for utviklingshemmede

til aring utvikle sin kompetanse eller ta videre utdanning Paring en annen side kan

kompetansekravene vaeligre for hoslashye

Slik Stmeld nr 29 (2010-2011) opplyser at ny teknologi erstatter rutinepregede oppgaver (s

39) For mennesker med utviklingshemming kan dette vaeligre en barriere for deltakelse i

arbeidslivet ved at ny teknologi stiller krav til hoslashy kompetanse der rask og riktig handling

kreves Kompetansekravet blir da en barriere da ulike arbeidsoppgaver krever fagbrev og

generell studiekompetanse som mange utviklingshemmede ikke har grunnet lav

utdanningsnivaring Larsen og Wigaard viser til at oppgaver kan bli for kompliserte i forhold til

vedkommendes mentale prosess og kapasitet da eksekutive funksjoner som hukommelse

mentalt tempo problemloslashsning og delt oppmerksomhet er nedsatt FO (2008) viser til at

vernepleiere jobber med systematisk tilrettelegging endring av rammebetingelser bistand

strukturering opplaeligring og ferdighetstrening Trekker man linjer mellom vernepleierens

arbeidsmodell arbeidslivets plikt for tilrettelegging og den utviklingshemmedes oslashnsker kan

dette foslashre til gode resultat med tanke paring maringlsetningen om et inkluderende og tilrettelagt

arbeidsliv Vernepleieren kan kartlegge arbeidsplassen og arbeidsoppgavene sammen med

arbeidsgiver slik at jobben matcher arbeidstakerens forutsetninger Arbeidsplassen kan

presentere hva slags arbeid det er behov for og sammen med arbeidstaker og en vernepleier

kan de etablere en stilling Vernepleieren kan ogsaring bidra med trening og laeligring av ferdigheter

som arbeidsoppgaven krever av arbeidstakeren Dette kan gjoslashres ved hjelp av aring lage

handlingsrekker der arbeidsoppgaven blir delt opp i mindre handlinger Et eksempel kan

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

25

vaeligre aring male planker Handlingsrekken kan bestaring i aring hente boksen med male dyppe kosten i

malingen male et stroslashk paring planken og til slutt legge den til toslashrking Paring den andre siden kan

krav i arbeidsoppgavene justeres Tempo antall planker som skal beises eller det aring male et

helt hus i forskjellige farger med stoslashrre noslashyaktighet Eksempelvis kan vernepleieren vaeligre en

oppfoslashlgingsperson som bidrar til tett oppfoslashlging i utfoslashrelse av oppgaven og er lydhoslashr ovenfor

arbeidstakerens tilbakemeldinger underveis i arbeidet

Paring den ene siden erstatter ny teknologi det man foslashr gjorde for haringnd slik at jobben kan gjoslashres

raskere og mer effektivt Paring den andre siden kan man trekke inn VTA-O tiltaket der

arbeidsgiver faringr betalt for den innsatsen som personen med utviklingshemming ikke har

kapasitet til aring utfoslashre Her kan vedkommende faring mulighet til aring jobbe i sitt tempo og samtidig

oppleve mestring

62 Effektivitet kostnadseffektivitet og fleksibilitet

Paring den ene siden finner man mennesker med utviklingshemming som brukere av tjenester en

oslashkonomisk utgift for samfunnet I jaget etter kostnadseffektivitet og kapitalisk tankegang

finner jeg det interessant at professor i samfunnsoslashkonomi Victor D Norman har regnet seg

frem til Han finner det loslashnnsomt aring ansette utviklingshemmede i ordinaeligrt arbeidsliv Han viser

til at en tapt verdiskaping paring over en milliard per aringr er resultatet av at utviklingshemmede ikke

deltar i det ordinaeligre arbeidsliv (Dagens Naeligringsliv 2013)

Instruksjoner prosedyrer og retningslinjer som arbeidsoppgavene kan inneholde er viktig aring

forstaring for aring kunne utoslashve arbeidet Trekker man linjer til det Larsen og Wigaard skriver om

problemloslashsning og hukommelse er ubegripeligheten eacuten av barrierene som de

utviklingshemmede moslashter i arbeidslivet Dette er begrunnet i nedsatt evne til aring trekke raske

slutninger lagring av informasjon bearbeiding av mye og komplisert informasjon Sett fra et

vernepleiefaglig perspektiv kan de tilegne seg den noslashdvendige informasjonen dersom

opplaeligringen har de rette rammebetingelsene paring plass og tilstrekkelig med tid Tilrettelegging

av begripelige rammebetingelser i arbeidslivet kan eksempelvis vaeligre aring kartlegge jobbens

handlingsmoslashnster tydeliggjoslashre naringr arbeidet starter og slutter vaeligre oppmerksom paring

arbeidstakerens behov for pauser og tid til aring utfoslashre jobben Eksempelet med maling kan ogsaring

dras inn her Fargekombinasjoner design og kunnskap om forskjellige malingstyper og

hvordan de reagerer paring forskjellige typer treslag kan vaeligre problematisk for en person med

utviklingshemming aring ha oversikt over Dette kommer an paring hvilken grad vedkommende er

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

26

utviklingshemmet Det aring male en planke kan vaeligre en begripelig handling for vedkommende

men for en annen person kan dette bli kjedelig og ensformig Vernepleieren faglige utoslashvelse

blir her aring kartlegge hvor denne balansen befinner seg i samraringde med den det gjelder Siden

utviklingshemmede har lav utdannelse kan eksempelvis en malingsjobb vaeligre et alternativ der

man ikke noslashdvendigvis fagbrev eller generell studiekompetanse Jobber som baeligrer preg av

rutiner hadde kanskje egnet seg best til noen med utviklingshemming siden eksempelvis

maling krever repeterende handlinger Denne type handlinger kan foslashre til at

arbeidssituasjonen er oversiktlig og strukturert Kravene i arbeidslivet er menneskeskapt noe

som da kan endres paring

Samfunnsskapte fenomen som krav og regler er noe man kan tilpasse og forme slik som man

oslashnsker Dette oslashnsket er noe som kanskje er en faktor som ligger bak utviklingshemmedes lave

deltakelse i arbeidslivet siden kravene er konstruert paring en maringte som gjoslashr at de ikke naringr opp

Oslashking av individets forutsetninger vil ikke alene foslashre til hindring av barrierer Man maring ogsaring

senke kravene Hvem har makt til aring gjoslashre noe med barrierene Loven gir grunnlag til aring

tilpasse oppgaver som ikke krever kunnskap og kompetanse paring samme maringte som det gjoslashr

ellers i arbeidslivet Paring en annen side er dette nyttig for arbeidsgiveren Arbeidsgiveren

trenger arbeidstakere som produserer et arbeid som gir oslashkonomiske resultater til en viss

standard Her kan VTA plasser vaeligre en faktor som kan balansere arbeidsgivers krav til

produksjon og arbeidstakers forutsetninger for aring produsere VTA plassen kan planlegges paring

den maringten at arbeidsoppgaver blir konkretisert sammen med arbeidstaker arbeidsgiver og

eksempelvis en vernepleier som utoslashver tett oppfoslashlging med tilrettelegging og forutsigbarhet til

arbeidstakeren

Et eksempel paring en funksjonshemmende barriere for en person med utviklingshemming kan

vaeligre informasjonsrelatert Eksempelvis skriftlige prosedyrer for maling av hus og

sikkerhetsopplysninger om giftige stoff i malingen kan inneholde kompliserte ord og av en

mengde som gjoslashr det vanskelig aring huske Dette betyr at en jobb for en person med

utviklingshemming maring inneholde et spraringk som vedkommende forstaringr og kan forholde seg til

Ut i fra individuelle forutsetninger er det noslashdvendig at jobben innebaeligrer oppgaver som ikke

forsterker vedkommendes delte oppmerksomhet Jobben kan ikke vaeligre for simpel da dette

kan oppleves nedverdigende Ved maling av hus eller deler av et hus kan en tilretteleggende

faktor vaeligre aring fjerne mengden stoslashy rundt vedkommende tidsbruk og antall kollegaer man maring

forholde seg til

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

27

Bichenbach (1999) peker paring at antidiskrimineringsloven er med paring aring taringkelegge at det skjer en

utstoslashting av personer som ikke er produktive nok for et arbeidsliv som bygger paring

markedstenkning Konsekvensene av at arbeidsgiverne er underlagt systemkrav fra et marked

som fokuserer paring produktivitet og fortjeneste ikke problematiseres og funksjonshemmedes

problemer med aring komme inn paring arbeidsmarkede individualiseres (Askheim 2003 s 116)

Med tanke paring at vernepleiere er den gruppen av helsepersonell som har lengst erfaring med

tilrettelegging og strukturering kan de bidra til aring opprettholde oversikt og struktur i et

krevende arbeidsliv gjennom kartlegging av individuelle ferdigheter og krav i arbeidslivet

Hvordan hadde samfunnet sett ut der utviklingshemmede hadde vaeligrt en del av det ordinaeligre

arbeidsmarkedet Kanskje hadde arbeidsoppgaver blitt mer fragmentert i den forstand at de

rutinepregede oppgavene som arbeidslivet bar mer preg av foslashr vendte tilbake

63 Omstilling og fleksibilitet

Ved redusert kognitiv funksjon har man redusert mulighet til selv aring skape og ordne

sammenheng i stimuli og inntrykk For at personen selv kan ordne og skape sammenheng kan

man minske informasjonsmengden personen moslashter paring en gang Dersom man soslashrger for at

stimuli og inntrykk viser seg i en saring enkel og strukturert form som mulig kan oslashkt

begripelighet resulteres av denne tilretteleggingen (Owren og Linde 2011 s 114)

Larsen og Wigaard skrev at mennesker med utviklingshemming har vansker med aring overfoslashre

kunnskap fra en situasjon til en annen Dette kreves i et arbeidsliv som baeligrer preg av

omstilling og fleksibilitet der dette blir en kollektiv ressurs som skapes i situasjonen og

gjerne maring overfoslashres fra arbeidssituasjon til arbeidssituasjon Utvikling av kunnskap kreves for

aring holde tritt med den kontinuerlige endringen Nye utfordringer kommer og arbeidstakerne maring

vise at de mestrer dette (Hilsen 2011 s 15) Hva kan arbeidslivet gjoslashre for at mennesker med

utviklingshemming kan vaeligre med paring omstillingen Hva skal til for aring minske misforholdet

som oppstaringr Finnes det nok kunnskap paring dette omraringdet

Dersom personen med utviklingshemming jobbet sammen med flere kollegaer om aring male et

hus kan utskifting av arbeidere og arbeidsverktoslashy foslashre til at arbeidssituasjonen blir

uoversiktlig og uforutsigbar Da maring vedkommende forholde seg til nye mennesker som

vedkommende maring bli kjent med og den laeligrte ferdigheten maring omstilles Personen det gjelder

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

28

maring kanskje garing fra aring male en vegg til aring male omraringder som krever mer presisjon og

planlegging eksempelvis maling av lister og moslashnster Vedkommende maring da vaeligre fleksibel i aring

motta denne utfordringen og tilegne seg ny kunnskap om det nye verktoslashyet eksempelvis en

maskin som sprayer maling i stedet for aring maringtte paringfoslashre maling med kost

Siden de eksekutive funksjonene er nedsatt hos utviklingshemmede kan oppgaver preget av

rutiner og repetisjon vaeligre en fordel for mennesker som fort blir mentalt slitne grunnet at

omgivelsene oppfattes som mindre begripelige og strukturerbare Sett fra et vernepleiefaglig

perspektiv kan vernepleiere bidra med aring tilrettelegge for individuell utforming av

arbeidsoppgaver gjennom systematisk miljoslasharbeid

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

29

70 Konklusjon

Med utgangspunkt i gap modellen og det vernepleiefaglige perspektiv oppstaringr

funksjonshemmende barrierer i moslashte med det ordinaeligre arbeidsliv Arbeidslivet krever

effektivitet kompetanse fleksibilitet omstilling og ny teknologi som kan staring i kontrast med

utviklingshemmedes nedsatte kognitive og eksekutive funksjoner

Kompetanse er i stor grad noslashkkelen til arbeidslivet Arbeid er et omraringde der mange

utviklingshemmede moslashter barrierer som resulterer i manglende deltakelse og likestilling

Dersom ikke arbeidsmarkedet tilpasser seg utviklingshemmedes forutsetninger vil noen av

dem ikke klare aring moslashte arbeidslivets krav til effektivitet siden de blant annet blir raskere

mentalt slitne (BUFDIR 2013 s 52) Gjennom tiltaket VTA-O kan man tilrettelegge en

balanse av arbeidslivets krav og individets forutsetninger og oslashnsker Kompetansekrav

effektivitet fleksibilitet og omstilling kan tilrettelegges ved hjelp av VTA-O tiltak og

maringlrettet miljoslasharbeid som igjen kan foslashre til struktur og begripelighet av arbeidssituasjonen

for arbeidstakere med utviklingshemming

For aring bygge ned barrierene som utviklingshemmede staringr ovenfor i det ordinaeligre arbeidsliv er

det flere fokusomraringder vi trenger mer kunnskap om Deriblant utviklingshemmedes

muligheter til videreutdanning og kompetanseheving Det trengs mer kunnskap om hvordan

krav kan senkes i jobber i det ordinaeligre arbeidsliv som ikke setter mennesker med

utviklingshemming i en utilstrekkelig posisjon

Tilrettelegging for struktur og begripelighet er sentrale faktorer i maringlrettet miljoslasharbeid

Struktur og begripelighet kan heve utviklingshemmedes kompetanse og forutsetninger for aring

haringndtere en arbeidsoppgave Dette kan gjoslashres gjennom VTA-O tiltak da vedkommende faringr

tid og ressurser til aring gjoslashre arbeidsoppgavene i eget tempo og oppfoslashlging dersom noslashdvendig

Sett fra et vernepleiefaglig perspektiv kan man heve den utviklingshemmedes kompetanse ved

aring kartlegge forutsetninger og oslashnsker samt arbeidsoppgaver ved hjelp av handlingsrekker

Videre kan struktur og tilrettelegging for begripelighet foslashre til at arbeidssituasjonen blir mer

haringndterbar for vedkommende

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

30

80 Litteratur

Arbeidsdepartementet (2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv 2010 - 2011

Arbeidsforhold miljoslash og sikkerheit Stmeld nr 29 (2010-2011) Oslo Arbeidsdepartementet

Tilgjengelig fra lt httpwwwregjeringennonndepaddokumentproposisjonar-og-

meldingarstortingsmeldingar2010-2011meld-st-29-20102011htmlid=653071gt [Lest 20

mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2010) Aktiv deltakelse likeverd og inkludering Et helhetlig

hjelpemiddeltilbud NOU 20105 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lt httpwwwregjeringennopages3534788PDFSNOU201020100005000DDDPDFSpdfgt

[Lest 23 mars 2013]

Arbeidsdepartementet (2001) Fra bruker til borger En strategi for aring nedbygge

funksjonshemmende barrierer NOU 200122 Oslo Arbeidsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20012001022PDFANOU200120010022000DDDP

DFApdfgt [Lest 19 april 2013]

Arbeidsdepartementet (2012) Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne

Arbeidsdepartementet Oslo Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages35160671AD_Jobbstrategi_Rapportering_2012_tiltak_20

13pdfgt [Lest 6 Januar 2013]

Askheim OP (2003) Fra normalisering til empowerment Ideologier og praksis i arbeid med

funksjonshemmede Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2008) Konvensjon om rettighetene til

mennesker med nedsatt funksjonsevne Oslo Barne- likestillings- og

inkluderingsdepartementet Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepbldtemalikestilling-og-

diskrimineringfunksjonsnedsettelserfn-konvensjon-om-rettighetene-til-

menneshtmlid=511768 gt [Lest 6 april 2013]

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013) Hoslashringsnotat Levekaringr og tiltak for

31

mennesker med utviklingshemming Oslo Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

[Lest 2 Mai 2013]

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (2013) Rapport om levekaringr for mennesker med

utviklingshemming Rapport 20131 Oslo Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

Tilgjengelig fra

lthttpwwwbufetatnoDocumentsBufetatnoBufdirSosial_InkluderingRapport_Utviklings

hemmede_NYpdf gt [Lest 2 Mai 2013]

Befring E (2007) Forskningsmetode med etikk og statistikk Oslo Det Norske samlaget

Bjoslashrnraring T Guneriussen W amp Sommerbakk V red (2008) Utviklingshemming autonomi og

avhengighet Oslo Universitetsforlaget AS

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008) Lov om forbud mot diskriminering paring

grunn av nedsatt funksjonsevne av 20 juni 2008 nr 42 Tilgjengelig fra

lthttpwwwlovdatanoallhl-20080620-042htmlgt [Lest 12 April 2013]

Departementets servicesenter (2010) Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet NOU

20101 Oslo Statens forvaltningstjeneste Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennopages2469736PDFSNOU201020100001000DDDPDFSpdfgt

[Lest 3 Mai 2013]

Departementets servicesenter (2012) Arbeidsrettede tiltak NOU 20126 Oslo Statens

forvaltningstjeneste Tilgjengelig fra lt

httpwwwregjeringennonbdepaddoknouer2012nou-2012-6htmlid=672029gt [Lest

3Mai 2013]

FO (2013) Kompetanseprofiler vernepleieren Fellesorganisasjonen for

barnevernspedagoger sosionomer vernepleiere og velferdsarbeidere Tilgjengelig fra

lthttpwwwfonovernepleierencategory230htmlgt [Lest 16 April]

FO (2008) Om vernepleieryrket Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger sosionomer

vernepleiere og velferdsarbeidere Tilgjengelig fra wwwfono

32

Folkestad H (1997) Ramme inn og gi handlingsrom Hovedfagsoppgave i helsefag hovedfag

Det medisinske fakultetet og Det psykologiske fakultet Bergen Universitetet i Bergen

Gjaeligrum amp Eilertsen B red (2002) Hjerne og atferd Utviklingsforstyrrelser hos barn og

ungdom i et nevrobiologisk perspektivhellip et skritt videre Oslo Gyldendal Norsk Forlag AS

Gjaeligrum og Groslashssvik (2002) Psykisk utviklingshemming mental retardasjon I Bente Gjoslashrum

amp Bjoslashrn Ellertsen (red) Hjerne og atferd Utviklingsforstyrrelser hos barn og ungdom i et

nevrobiologisk perspektivhellip et skritt videre 2 utgave Oslo Gyldendal Akademisk

Grimsmo A og Hilsen A I (2000) Arbeidsmiljoslash og omstilling AFIs skrift serie nr7 Oslo

Arbeidsforskningsinstituttet

Halvorsen K (2008) Aring forske paring samfunnet En innfoslashring i samfunnsvitenskapelig metode

Oslo Cappelen akademisk forlag

Helsedirektoratet (2013) ICD-10 Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av

sykdommer og beslektede helseproblemer [Internett] Psykisk utviklingshemming

Tilgjengelig fra lthttpfinnkodekithno|icd10|ICD10SysDel|2596295|flow gt [Lest

11April 2013]

Helse- og omsorgstjenesteloven (2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm

av 24 juni nr 30 [Lest 13 april 2013]

Hilsen A I (2011) Omstilling En veileder for arbeidsgivere tillitsvalgte og ledere Arbeids-

og velferdsdirektoratet Utgiver Ideacutebankenorg

Horndalen B red og Torp R T red (2006) Vernepleier ndash utdannelse og yrke i et faglig og

etisk perspektiv Hoslashyskolen i Akershus

Justis- og beredskapsdepartementet (2005) Likeverd og tilgjengelighet Rettslig vern mot

diskriminering paring grunnlag av nedsatt funksjonsevne Bedret tilgjengelighet for alle NOU

20058 Oslo Statens forvaltningstjeneste Tilgjengelig fra

33

lthttpwwwregjeringennoRpubNOU20052005008PDFSNOU200520050008000DDDP

DFSpdfgt [Lest 1 mai 2013]

Larsen K F og Wigaard red E (2009) Utviklingshemning og aldring Toslashnsberg Forlaget

Aldring og Helse

Malterud K (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning Oslo Universitetsforlaget AS

Nasjonalt kompetansemiljoslash om utviklingshemming [NAKU] Ordinaeligrt arbeid Aktuell

forskning 27082010 Tilgjengelig fra lt httpnakunonode69gt [Lest 17 April 2013]

NFU (2013) Om utviklingshemning[Internett] Tilgjengelig fra

lthttpwwwnfunorgeorgnoOm-utviklingshemninggt [Lest 10 mai 2013]

NAV (2013) Varig tilrettelagt arbeid Tilgjengelig fra

lthttpwwwnavnoArbeidArbeidsrettede+tiltakVarig+tilrettelagt+arbeidgt [Lest 17April

2013]

Norman V D (2013) De arbeidslystne Dagens Naeligringsliv 6 April s 3 del 1

Ness (2011) Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse ndash et kunnskapsbasert grunnlag

Trondheim Tapir Akademisk Forlag

NFU Utviklingshemming Norsk forbund for utviklingshemmede Tilgjengelig fra lt

httpwwwnfunorgeorgnoOm-utviklingshemninggt [Lest 5 Mai2013]

Olsen T (2009) Versjoner av arbeid Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av

institusjonsomsorgen Uppsala Uppsala Universitet

Owren T amp Linde S red (2011) Vernepleiefaglig teori og praksis ndash sosialfaglige

perspektiver Oslo Universitetsforlaget

Owren T (2013) Et innspill til hoslashringsnotatet rdquoLevekaringr og tiltak for mennesker med

34

utviklingshemmingrdquo (BLD 2013) Upublisert manuskript Institutt for helse og sosialfag

Hoslashgskolen i Bergen Nordnes

Projekt KLAP (1504 2010) Klap Koplingen [Internett] Landsforeningen LEV Tilgjengelig

fra lt httpprojektklapdkprojekt-klapaspx gt [Lest 5februar 2013]

Projekt KLAP (2202 2012) Garing ikke glip av Danmarks mest stabile arbejdskraft [Internett]

Landsforeningen LEV Tilgjengelig fra

lthttpprojektklapdkmedia10222arbejdsgiverpdfgt [Lest 8 februar 2013]

Reinertsen S (2013) Arbeid og utviklingshemming ndash De gode eksemplers makt

Samordningsraringdet for arbeid for mennesker med psykisk utviklingshemming 2013 (1) s 60 ndash

65

REK Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Tilgjengelig fra

lthttpshelseforskningetikkomnoikbViewerpagereglerogrutinerloverogreglerp_dim=347

70amp_ikbLanguageCode=ngt [Lest 100513]

Roslashdevand G M (2013) Leder 0113 Samordningsraringdet for arbeid for mennesker med

psykisk utviklingshemming 20131 s 1

Sosialdepartementet (2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer Stmeld nr 40

(2002-2003) Oslo Statens forvaltningstjeneste Tilgjengelig fra

lthttpwwwregjeringennonbdepaddokregpublstmeld20022003stmeld-nr-40-2002-

2003-htmlid=197129gt [Lest 3 april 2013]

Spjelkavik et al (2012) Behovet for varig tilrettelagt arbeid Arbeidsforskingsinstituttet

[AFI] rapport 201214 Kunnskapsdepartementet Oslo

Statistisk sentralbyraring (1 januar1980) Sysselsatte [Internett] [Lest 15 Mars 2013] Statistisk

sentralbyraring Tilgjengelig fra

lthttpwwwssbnoametadataconceptvariablevardok1116nbgt [Lest 240413]

35

Statistisk sentralbyraring (30 012013) [Internett] Arbeidskraftundersoslashkelsen 4 kvartal 2012

Tilgjengelig fra lt httpwwwssbnoarbeid-og-lonnstatistikkerakukvartal2013-01-

30contentgt [Lest 28april 2013]

Toslashssebro J (2010) Hva er funksjonshemming Oslo Universitetsforlaget

Utdannings- og forskningsdepartementet (2005) Rammeplan for verneleieutdanning Oslo

Statens forvaltningstjeneste Tilgjengelig fra lt

httpwwwregjeringennouploadkildekdpla20060002dddpdfv269377-

rammeplan_for_vernepleierutdanning_05pdfsearch=rammeplan for vernepleieregt [Lest 29

April]

World Medical Assosiation (2013) WMA Declaration of Helsinki - Ethical Principles for

Medical Research Involving Human Subjects [Internett] Tilgjengelig fra

lthttpwwwwmaneten30publications10policiesb3gt [Lest 100513]