Sandefjord kommune Strategisk Næringsplan · storbyområdene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Disse områdene rommer i dag halvparten av Norges befolkning, og

Foto: Deler av Sentrum og havneområdet i

Sandefjord. Foto: Åsmund Tynning

Strategisk næringsplan 2019-2031

2

STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2019-2031 SANDEFJORD KOMMUNE

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3

Visjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Hovedmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Strategimål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Kommunens utgangspunkt – nåsituasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Strategimål:

Sandefjord skal være en smart, digital og levende by . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Sandefjord kommune skal skape regionens mest attraktive arealer for næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Sandefjord kommune skal score høyere enn sammenlignbare kommuner på bostedsattraktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Sandefjord kommune skal bli regionens mest offensive tilrettelegger for næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Sandefjord kommune skal bidra til at næringslivet har tilgang til spesialisert og relevant kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Omdømme/profilering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Oppfølging av planen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

INNHOLD

3


Allerede før sammenslåingen av Andebu, Stokke og Sandefjord, ble næringsutvikling løftet frem som en sentral ambisjon for den nye kommunen. Sandefjord skal bli blant de beste i landet på dette området. Noe av det som finansierer en kommune er skatteinntekter fra innbyggerne. Befolkningsvekst kan dermed gi grunnlag for enda bedre kommunale tjenester. Et av de viktigste tiltakene en kommune kan gjøre for å sikre bosetting, er å bidra til tilgang på gode arbeidsplasser.

Strategisk næringsplan er utarbeidet med involvering fra lokalt næringsliv og flere runder med folkevalgt behandling. Den baserer seg også på dybdeintervjuer med nasjonale ressurspersoner, fakta, statistikk og analysearbeid gjennomført av blant andre Telemarksforskning og Rambøll Norge AS. Planen tar i tillegg opp i seg nasjonale og regionale føringer.

Strategisk næringsplan er en del av Sandefjords nye kommuneplan, og den peker ut målene og hovedretningen for å nå den nye kommunens mål på næringsutvikling. Planen legges til grunn når vi skal utvikle en av Norges beste kommuner på området. Den peker på betydningen av gode næringsarealer, og på kommunens rolle som tilrettelegger, aktør og samfunnsutvikler.

Samtidig er det viktig å understreke at kommunen alene har begrensede muligheter. Derimot øker sjansene for å lykkes om alle sentrale parter deler planens ambisjoner og arbeider målrettet mot dem. Dialog og samarbeid med lokale bedrifter og næringsforeninger er helt nødvendig. Kommunene i Vestfold vil dessuten tjene på å stå samlet for å gjøre regionen attraktiv for bedrifter, beboere – og også besøkende.

Men hva gjør en kommune attraktiv for bedrifter? Transportøkonomisk institutt (TØI, 2017) trekker frem noen kriterier: At virksomheten kan finne eller trekke til seg den arbeidskraften den trenger i byen eller regionen, pris og tilgang på arealer og lokaler, nærhet til og samlokalisering med andre virksomheter og at de ansattes transportbehov oppfylles.

Legger vi disse kriteriene til grunn blir næringsutvikling en ganske bred øvelse. Både byutvikling og bostedsattraktivitet er sentrale faktorer for å lykkes. Men TØIs kriterier tar ikke nødvendigvis opp i seg viktige trender i tiden. Både den stadig sterkere konkurransen i næringslivet og klima- og miljøutfordringene understreker behovet for å sette nyskapning og innovasjon i system.

Å drive kommunal næringsutvikling handler om noe så enkelt – og noe så komplisert – som å legge til rette for fremtidens verdiskapning.

Dette er første versjon av strategisk næringsplan for den nye kommunen. Den peker ut retningen for kommunens næringsutvikling. Planen kommer til å bli revidert, i takt med både næringsutvikling og nye behov.

INNLEDNING

4


VISJON

Sandefjord kommune skal bli blant de beste i landet på næringsutvikling.

HOVEDMÅL

Sandefjord kommune har som mål at antall arbeidsplasser skal ha en større prosentvis økning enn befolkningstilveksten.

STRATEGIMÅL

Sandefjord kommune vil i sin første strategiske næringsplan fokusere på fem strategimål:

VÆRE EN SMART, DIGITAL OG

LEVENDE BY

SCORE HØYERE ENN

SAMMENLIGNBARE KOMMUNER PÅ

BOSTEDS- ATTRAKTIVITET

BIDRA TIL AT NÆRINGSLIVET

HAR TILGANG TIL SPESIALISERT OG

RELEVANT KOMPETANSE

SKAPE REGIONENS MEST ATTRAKTIVE

AREALER FOR NÆRING

SANDEFJORD KOMMUNE

SKAL:

BLI REGIONENS MEST OFFENSIVE TILRETTELEGGER

FOR NÆRINGSLIVET

5


STYRKERAttraktive næringsområder Sandefjord har mange svært attraktive næringsområder tilgjengelig for alle typer

næringer. Som eksempel kan nevnes Torp, Sundland, Fokserød og Borgeskogen.

God kommunikasjon/beliggenhet Sandefjord har næringsarealer liggende tett på E18 gjennom Vestfold. Torp Sandefjord Lufthavn ligger i kommunen, med kort avstand til by og næringsområder. Mange daglige ferjeavganger korter ned transporttiden til Europa. Det planlegges nå dobbeltsporet Inter-City jernbane, med hele tre jernbanestasjoner i kommunen.

Godt næringsliv God lønnsomhet i næringslivet og mange nyetableringer.

Attraktivt bysentrum Kompakt handelssentrum med et bredt utvalg av butikker, serveringssteder og kulturtilbud.

Attraktive bo-områder Sandefjord kommune har attraktive bo-områder i by, småby eller på landet. Kommunen har Vestfolds lengste kystlinje, samtidig som det er nærhet til skog og mark.

SVAKHETERKompetanse En relativt lav andel av befolkningen i Sandefjord kommune har høyere utdanning.

Høyskole Sandefjord kommune har ikke høyskole eller utdanning på tilsvarende nivå i kommunen.

Sysselsetting Lav andel sysselsatte.

Demografi Befolkningsmessig har Sandefjord en lav andel innbyggere i alderen 20 til 40 år.

MULIGHETERNye næringer Datalagringssenter og digitalisering. Sosiale entreprenører. Smartby. Netthandel.

Opplevelsesturisme. Kultur.

Det grønne skiftet Sirkulærøkonomi, delingsøkonomi, bioøkonomi.

Landbruk og industri Sandefjord har høy andel god matjord og skog, med en tilhørende næringsmiddelindustri i vekst.

Regional samhandling Samarbeid i f.eks. Verdiskapningsinitiativet, RPBA, RPVI, Visit Vestfold osv. som bidrar til at Vestfold jobber sammen som region, med ytterligere muligheter etter sammenslåing med Telemark.

TRUSLER OG FLASKEHALSERHandelslekkasje Nærhet til Sverige og Europa via fly og ferjer.

Rammevilkår fra staten Dagens inntektssystem fra staten slår negativt ut for Sandefjord kommune.

KOMMUNENS UTGANGSPUNKT – NÅSITUASJON

6


Sandefjord kommune har som mål å bli blant de beste i landet på næringsutvikling. Det er visjonen. Målene de folkevalgte har satt seg, er at kommunen skal markere seg som smart, innovativ og levende, med regionens mest innbydende arealer for næring.

Sandefjord kommune skal være den mest offensive tilretteleggeren for det private næringslivet og den kommunen som har høyest bostedsattraktivitet i landsdelen. Det vil si at folk som bor her nå trives, og at andre får lyst til å flytte hit. Sandefjord kommune skal ikke minst bidra til at næringslivet får god tilgang på relevant og spesialisert kompetanse.

I denne planen blir det pekt på en rekke strategiske grep som skal sørge for at visjon og mål blir oppnådd. Blant dem er utviklingen av et levende bysentrum med en optimal blanding av tjenesteyting og opplevelsesarealer, bolig-, kontor- og kompetansearbeidsplasser, utforming av en smartby-modell, og det å legge til rette for at unge menneskers ønsker og behov blir ivaretatt.

En forutsetning for å lykkes, er at trekanten næringslivet selv, politikere og kommunens administrasjon finner fram

til gode, felles løsninger. De næringsdrivende skal oppleve at de folkevalgte lytter til deres behov, og at kommunalt ansatte er positive ja-mennesker.

I årene fram til 2031 skal blant andre næringsarealene på Fokserød og Torp Øst reguleres og utvikles. Også næringsarealene i tidligere Stokke og Andebu kommuner skal utvikles slik næringslivet ønsker. Der det er grunnlag og behov for det, er kommunen innstilt på å være initiativtaker, pådriver og påta seg en aktiv rolle som grunneier. Nye næringer ønskes velkommen, ikke minst datalagring.

For at en kommune skal bli oppfattet som et fristende sted å slå seg ned i, er bostedsattraktivitet helt avgjørende. Arbeidstakerne i nærings- og arbeidslivet ønsker en kommune med et rikt utvalg bomuligheter i alle prisklasser, gode barnehager og skoler og et kulturtilbud som appellerer til mange interesser. Sandefjord vil ta vare på natur- og rekreasjonsområder og vil verne særlig bynære skogs- og friluftsarealer for allmennheten. Idretten skal også gis de beste betingelser for å fylle sin rolle.

SAMMENDRAG

Sandefjord kommune deltar i omdømmeprosjektet Grenseløse muligheter.

7


For næringslivet er det viktig at god infrastruktur er til stede. Denne planen legger til rette for at næringslivet får sitt transportbehov oppfylt gjennom vei, flyplass, tog, buss, ferger og bredbånd. Det er av særlig betydning at forholdene legges til rette for kollektivtrafikk, syklister og gående.

Næringsplanen legger stor vekt på aktiv omdømmebygging overfor regionen og andre landsdeler. Sandefjord kommune skal bidra til gründerskap, innovasjon og økt kompetanse. Sosialt entreprenørskap vil bli oppmuntret. Kommunen vil sørge for at det blir opprettet et eget næringsfond som skal utvide «verktøykassen» for styrking av det økonomiske grunnlaget i næringslivet, øke skatteevnen og bedre

sysselsettingen. Av formål som næringsfondet kan tilgodese, er bedriftsintern kompetansebygging, flere lærlinger, tilskudd til omdømmebygging og økt bostedsattraktivitet.

Sandefjord har flere aktive miljøer for reiselivet. Det er særlig grunn til å støtte opp om arrangementsturismen, som igjen styrker bostedsattraktiviteten.

På noen av de nevnte nøkkelområdene har Sandefjord historiske utfordringer som det må gripes tak i. Næringslivet, de folkevalgte og de ansatte i kommunen vil gå inn i de spesifikke næringsrelevante problemene og løse dem i et tillitsfullt samarbeid

Jotun er Sandefjords og Vestfolds største private bedrift. Foto: Morten Rakke

8


Den største veksten i Norge de senere år ligger i storbyområdene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Disse områdene rommer i dag halvparten av Norges befolkning, og i perioden 2000-2010 sto de for 97 prosent av landets samlede befolkningsvekst. Men etter Oslo og Akershus er Vestfold landets tettest befolkede fylke.

Med kort reisetid og korte reiseavstander står regionen sterkt som et samlet arbeidsmarked, der bedriftenes behov for kompetanse kan oppfylles. Arbeidsmarkedet fungerer allerede regionalt, med stor intern pendling.

Storbyenes rolle i samfunnsutviklingen har historisk sett fått moderat oppmerksomhet. Gjennom betydelig sentralisering de siste tiårene, er dette i ferd med å endres. Arbeidslivet har utviklet seg fra en tid da maskinene var den viktigste kapitalen.

Fremtidens arbeidsliv er mer og mer kunnskapsdrevet, og de unge velger seg urbane liv. Dette fører til at byene er kraftsentrene i fremtidens næringsutvikling. Sentralisering og urbanisering er sterke trender nasjonalt og internasjonalt, og Sandefjord sentrum vil være en viktig fremtidig motor for næringsattraktiviteten i Sandefjord. En levende by er i seg selv et aktivum for å gjøre kommunen attraktiv både for bedrifter og for de beste hodene.

En byutvikling for fremtiden kan være et sentrum som kombinerer bolig, kontor og handel, levende gater og sosiale møteplasser. Kultur er i seg selv en magnet. For å lykkes er det nødvendig å samle, ikke spre. Sandefjord kan også gjøres både attraktiv og mer bærekraftig gjennom digitalisering og ved å implementere smartby-konsepter. I tillegg er det hensiktsmessig å finne rom for annen næring enn kontor og handel tett på sentrum.

Strategiske grep for mål 1:

SANDEFJORD SKAL VÆRE EN SMART, DIGITAL OG LEVENDE BY

DELMÅL

Utvikle Sandefjord sentrum til en levende by med kombinasjon av bolig, kontor- og kompetanse-arbeidsplasser, forretninger, offentlig og privat tjenesteyting og opplevelsesarealer.

Utforme Sandefjords smartby-modell, etablere dialog med markedet og søke ekstern finansiering.

Det skal utarbeides en helhetlig byutviklingsplan.

Legge til rette for økt utvikling på Pindsle, og se dette i sammenheng med sentrumsutvikling.

Samarbeide med næringsforeninger, næringsliv og kulturliv om utviklingen av en smart, digital og levende by.

Fremtidens jernbane gjør Vestfold og Grenland til en enda mer

effektiv arbeidsregion. Bildet er fra Stokke stasjon.

9


Behovet for et levende bysentrum synliggjør behovet for å styre utviklingen av handelsområder utenfor sentrumsområdene aktivt. Også sentrumsområdene i Stokke og Andebu representerer viktige utviklingsområder for kommunen når den skal bli en av landets beste på næringsutvikling.

Utviklingen av sentrumsområdene vil blant annet gi mindre behov for forflytning av mennesker i det daglige. Dette passer godt sammen med klimautfordringene vi

står overfor. Det grønne skiftet er en utfordring og en mulighet for næringslivet i distriktet.

Fremtidens vinnere kan være de som klarer å kombinere sin egen lønnsomme vekst med å løse de samfunnsmessige utfordringene vi står overfor. En av nøklene er innovasjon og teknologiutvikling.

Sandefjord by skal være motoren i Sandefjords næringssatsing. Det skal utarbeides en byutviklingsplan, som blant annet skal gi en helhetlig tenkning på hvordan man skal sikre god infrastruktur på vei og sykkelstier, og som sørger for en optimal kollektivtransport mellom næringsområder og sentrum.

Byutviklingsplan skal legge til rette for næringsetablering og boliger, med tilhørende tjenesteyting. Det skal tydelig fremgå, hvor man ønsker fortetting av byen, og det skal legges særlig til rette for at unge mennesker i alderen 20-40 år ønsker – og har mulighet til – å bosette seg i byen.

Fremtidens arbeidsliv er mer og mer kunnskapsdrevet, og de unge velger seg urbane liv. Foto: Eivinn Ueland

10


Sandefjord skal til enhver tid ha ferdig regulerte, attraktive næringsområder, som dekker næringslivets behov.

Attraktive næringsarealer er en av de viktigste driverne for å tilrettelegge for eksisterende bedrifter, og for å tiltrekke seg nye virksomheter.

Sandefjord og regionen rundt har et betydelig miljø av internasjonalt rettede selskaper. Torp Sandefjord Lufthavn er og vil være en magnet både for eksisterende næringsliv og nyetableringer. For næringslivet i regionen har en flyplass som tilbyr både innenriks og utenlands ruter stor betydning. Utvikling av nye næringsområder i umiddelbar nærhet til Torp og E18 blir viktig for å få til videre vekst. Kommunen har også et betydelig vekstpotensial innenfor eksisterende områder.

Utviklingen av store næringsområder som Borgeskogen og Kullerød har, sammen med flyplass-virksomheten på Torp og ny firefelts E18, vært viktige motorer for vekst i bedrifter og økt sysselsetting. Stokke sentrum har et viktig potensial i forhold til å utvikle kompetansearbeidsplasser, med nærhet til jernbanestasjon og attraktive boområder. Andebu har også viktige næringsområder som skal utvikles videre.

Nærhet til og muligheter for samlokalisering med andre virksomheter er i seg selv et kriterium som gjør det attraktivt for en virksomhet å etablere seg. Nærings-arealer er også et verktøy for klyngedannelser. En effektiv måte å drive næringsutvikling på, er å forsterke bransjer som allerede er store i området.


SANDEFJORD SKAL SKAPE REGIONENS MEST ATTRAKTIVE AREALER FOR NÆRING

DELMÅL

Sandefjord skal ha tilstrekkelige ferdig regulerte næringsarealer som oppfyller behovet til et bredt spekter av næringsvirksomheter.

Sandefjord sentrum og området Torp-Fokserød er de to viktigste enkeltområdene for næringsutvikling i Sandefjord kommune.

Utarbeide en helhetlig plan for videre fremdrift Torp Øst.

Utvikle Fokserød Vest til et næringsområde med størst mulig attraktivitet og fleksibilitet.

Sandefjord skal lage en helhetlig plan for utvikling av området Torp-Fokserød, med sikte på å utvikle Vestfoldregionens mest attraktive næringsområde.

Kommunen skal være initiativtaker og pådriver der kommunen allerede er involvert i områder. Dette skjer gjennom å ta en aktiv rolle som grunneier og utvikler.

Bidra til å fylle opp og videreutvikle viktige næringsområder i alle de tre tidligere kommunene, som Borgeskogen, Kullerød, Skolmar, Danebu, Sundland og Haugan.

Sandefjord kommune er en av aksjonærene i

Torp Sandefjord Lufthavn.

11


En viktig faktor for næringsutvikling er bostedsattraktivitet. Gode skoler, gode barnehager, et levende sentrum, et levende kulturliv, gode boområder og gode rekreasjonsområder er i seg selv attraktivt for bosetting. For næringslivet er det avgjørende at mennesker med den rette kompetansen vil bo i kommunen.

Sandefjord kommune kan tilby attraktive boområder i by, småby og på landet. Sandefjord har Vestfolds lengste kystlinje og nærhet til skog og mark. Dette gir tilgang til

flotte rekreasjonsområder for tur og friluftsliv. Sammen med videre satsning på idrett og kultur, skal dette gi alle muligheten til å leve ett godt og langt liv i Sandefjord.

Å utvikle Sandefjord som reisemål og besøksdestinasjon vil også påvirke omdømmet positivt, og skape både omsetning i det lokale næringslivet og også aktivitet i sentrum. Reiselivssatsingen bør rette seg mot turister, men også bidra til at Sandefjord tiltrekker seg konferanser og arrangementer.


SANDEFJORD SKAL SCORE HØYERE ENN SAMMENLIGNBARE KOMMUNER PÅ BOSTEDSATTRAKTIVITET

DELMÅL

Sandefjord videreutvikles i en retning som gjør byen og kommunen mer attraktiv for unge mennesker.

Bidra til at det blir attraktivt å etablere seg i Sandefjord, ved at det i kommunen er et rikt utvalg av bomuligheter i alle prisklasser.

Levere gode tjenester innenfor skole, barnehage og kultur i hele kommunen.

Sandefjord skal ta vare på natur- og rekreasjonsområder som gjør kommunen attraktiv.

Videreutvikle Stokke sentrum og Andebu sentrum til attraktive møteplasser for innbyggere og næringsdrivende.

Kommunen skal være en pådriver for god infrastruktur som vei, fly, tog, buss, ferger og bredbånd.

Styrke bostedsattraktiviteten gjennom å drive aktiv omdømmebygging.

Sandefjord skal utvikles i en retning som gjør byen og

kommunen mer attraktiv for unge. Foto Eric Johannesen

Sandefjord kommune skal legge til rette for at det skal være enkelt og attraktivt å bosette seg i kommunen. Det skal være bomuligheter i alle prisklasser, og legges spesielt til rette for at unge i alderen 20-40 år ønsker å bosette seg i kommunen.

12


Kommunen har flere funksjoner overfor næringslivet. På den ene siden har kommunen lovpålagte oppgaver og en forvaltningsrolle. På den annen side er kommunen tilrettelegger, en viktig rolle for at næringslivet skal lykkes. Tilretteleggingen kan skje gjennom arealer og infrastruktur. Kommunen kjøper også produkter og tjenester fra det lokale næringslivet, og bidrar slik sett direkte til omsetning.

Sandefjord kommune skal ha rollen som vertskap for næringslivet. I en slik vertskapsrolle er det viktig at aktørene i næringslivet blir sett og hørt, og at vi har et godt og regelmessig samarbeid med næringsaktørene.

Gjennom initiativ og samarbeid skal kommunen også ta en rolle som pådriver, for eksempel gjennom samarbeidsprosjekter med bedrifter eller næringsforeninger. I dag er Sandefjord kommune blant annet en aktiv samarbeidspartner i gründerhuset Gründeriet, i omdømmeprosjektet Grenseløse muligheter, i Start i Vestfold som hjelper nystartere, og i det regionale

Verdiskapningsinitiativet, som skal styrke Vestfold innen næringsområdet maritim-offshore-elektronikk.

Sandefjord kjøper også, sammen med nabokommunene, administrative tjenester av Visit Vestfold, som skal øke aktiviteten i reiselivsnæringen og synliggjøre Vestfolds opplevelser og attraktivitet som reisemål. Gjennom samhandling med aktører som tilrettelegger for feriegjester, arrangementer og konferanser skal kommunen bidra til å styrke Sandefjord og regionen som besøksdestinasjon.

Sandefjord kommune skal sammen med næringslivets organisasjoner og bedrifter aktivt legge til rette for utvikling av nye næringer. En måte å gjøre dette på er å sørge for for vekst og klyngedannelser i allerede sterke bransjer/næringer, som netthandel, maritim- og offshore, landbruk og internasjonalt rettede bedrifter. Det er også naturlig at kommunen driver markedsføring og omdømmebygging sammen med næringslivet og andre aktuelle aktører.


SANDEFJORD SKAL BLI REGIONENS MEST OFFENSIVE TILRETTELEGGER FOR NÆRINGSLIVET

Sandefjord kommune er en aktiv samarbeidspartner i gründerhuset Gründeriet. Foto: Henrik Sandvik

13


Kommunen kan også gå inn som en aktiv aktør, grunneier og utvikler, noe kommunen allerede gjør som flyplass-aksjonær, som eier av Sandefjord bredbånd og som utvikler av næringsområder.

En tett dialog med næringslivet er uansett en viktig faktor for å lykkes med målene i strategisk næringsplan. Vi skal ha en nær og god dialog, og et godt samarbeid med bedrifter, næringsforeninger, nabokommuner og andre offentlige instanser. Næringslivet er også tydelig på at kommunen bør opptre med både forutsigbarhet og profesjonalitet. Sandefjord kommune skal derfor sørge for å ha en rask og forutsigbar saksbehandling overfor næringslivet.

Kommunen skal være en pådriver for det grønne skiftet. Som utbygger og innkjøper har kommunen mulighet til å påvirke leverandører. Kommunen har stor innkjøpsmakt og vi skal stille krav til våre leverandører blant annet når det gjelder klima og miljø. Slike krav bør stilles i forbindelse med anbudsprosesser. Kommunen kan også bidra til utprøving av ny klimavennlig teknologi i forbindelse med sine ulike byggeprosjekter.

Kommunen skal gjennom samarbeid, dialog og omdømmebygging legge til rette for:

• Næring som er i vårt distrikt

• Næring som ikke er i vårt distrikt, men kan tenkes å flytte hit

• Næring som ikke eksisterer ennå

Sandefjord er Norges netthandelshovedstad. Vi har under 1 prosent av Norges befolkning, men mer enn 10 prosent av omsetningen innen netthandel. Dette gir kommunen muligheter og det er viktig å forsterke og legge til rette for denne næringen.

Kommunen skal bidra til å fremme gründerskap, innovasjon og kompetanse, og samarbeide med

næringslivet om å skape møtepunkter for kapital, kompetanse og gründere. Kommunen, Sandefjord Næringsforening og det lokale næringslivet utvikler derfor Gründeriet videre i retning av en inkubator. Kommunen skal også utnytte innovative anskaffelser som et verktøy for å styrke innovasjon.

Sandefjord kommune skal være en foregangskommune når det gjelder sosialt entreprenørskap. Vi skal videreutvikle samarbeidet med våre eksisterende sosiale entreprenører og satse på å utvikle samarbeid med flere. Vi skal også legge til rette for at Sandefjord blir et senter i vår region for sosialt entreprenørskap.

Sandefjord skal ha rask, effektiv og forutsigbar saksbehandling overfor næringslivet

DELMÅL

Kommunen skal sørge for å ha en rask og forutsigbar saksbehandling overfor næringslivet.

Kommunen skal fremme gründerskap, innovasjon og kompetanse.

Vi skal ha et nært og aktivt samarbeid med Sandefjord Næringsforening og med næringslivet for øvrig.

Sandefjord kommune skal være en foregangskommune når det gjelder sosialt entreprenørskap.

Vi skal legge til rette for vekst og klyngedannelser i allerede sterke bransjer.

Styrke Sandefjord og regionen som besøksdestinasjon.

Kommunen skal utnytte sin innkjøpsmakt.

14


Sandefjord ønsker å tiltrekke seg innbyggere med høy kompetanse, som svarer til næringslivets behov. I dag må enkelte bedrifter søke langt utenfor kommunens grenser for å skaffe seg de arbeidstakerne man ønsker seg. Regionen kan betraktes som ett stort arbeidsmarked, men det er en klar fordel for kommunale inntekter og skatteevne at ansatte bor i og har tilknytning til lokalsamfunnet rundt arbeidsplassene.

En relativt lav andel av befolkningen i Sandefjord har høyere utdanning, og kommunen mangler for eksempel et høyskoletilbud som bidrar til at ungdom i alderen 19-25 år blir boende her som elever og studenter. Det ligger en klar utfordring i å støtte opp under prosesser for å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet. Siden flere Sandefjordsbedrifter er eksportrettet og globalt orientert,

er det særlig viktig å bygge opp under prosesser som gir denne del av næringslivet enda større konkurransekraft.

For å oppnå disse målene må det etableres en samhandling mellom akademia, næringsliv og kommune. Det er nødvendig å utvikle og forsterke det regionale samarbeidet og søke å få etablert en lokal campus innenfor studietilbudene til Universitetet i Sørøst-Norge. Sandefjord har sterke miljøer innen næringsklynger som vannbehandling, kjemisk prosessindustri, engineering for blant annet olje og offshore, og ikke minst netthandel. En «kortreist» og tilpasset studiestruktur skreddersydd for lokale bedrifters behov vil øke attraktiviteten til Sandefjord som studiested, forutsatt at urbaniseringen styrkes og vi lykkes med et levende sentrum.


SANDEFJORD SKAL BIDRA TIL AT NÆRINGSLIVET HAR TILGANG TIL SPESIALISERT OG RELEVANT KOMPETANSE

DELMÅL

Kommunen skal bidra til å sikre at arbeidskraft med fagkompetanse og høyere utdanning søker seg til næringslivet i Sandefjord.

Bidra til at flere elever i Sandefjordskolen får fordype seg i fag som næringslivet etterspør, herunder særlig realfag.

Bidra til at flere får lærlingplass. Kommunen må selv gå foran som en aktiv lærebedrift.

Bidra til samarbeid mellom grunnskolen, videregående skole, NAV og lokalt næringsliv, både for å bygge riktig kompetanse og for å hindre frafall.

Kommunen skal ha fokus på at det er mulig å ha et internasjonalt skoleløp i Sandefjord.

Aktivt arbeide for at unge kan ta høyere utdanning i Sandefjord.

I Sandefjord er det både næring som krever fagkompetanse og

næring som krever høyere utdanning.

15


Sandefjord skal ta initiativ til et regelmessig samarbeid mellom akademia, næringsliv og kommune, for å sørge for rett kompetanse til næringslivet. Kommunen skal videre aktivt arbeide for relevant høyskoletilbud i kommunen.

Sandefjord har et internasjonalt skolemiljø som er godt kjent utenfor kommunens grenser. Både Skagerak International School og IB-linjen på Sandefjord videregående skole kan få enda større betydning dersom man for eksempel lykkes i å «holde på» elever gjennom påbygningsår i retning av bachelorutdanning eller ex.phil-kurs kombinert med nettundervisning.

En av Sandefjords klare utfordringer er den relativt store andelen unge uføre og unge som ikke fullfører videregående skole. Det er derfor spesielt viktig at kommunen retter fokuset mot disse ungdomsgruppene for å få flere med i arbeidslivet.

Voksenopplæring og omskolering er blitt viktige faktorer for å øke kompetansen i samfunnet. Sandefjord kommune bør forsterke samarbeidet med organisasjonene og institusjonene som driver slik opplæring, særlig med tanke på bedriftsintern kompetanseheving. Her vil blant annet et næringsutviklingsfond kunne bidra som ledd i et spleiselag. Som utgangspunkt bør det gjennomføres en kartlegging av de lokale bedriftenes behov og målrette tiltakene ut fra denne. De nylig gjennomførte referansegruppene og undersøkelser blant ressurspersoner kan benyttes for råd og veiledning. Et samarbeid med Sandefjord Næringsforening er et naturlig utgangspunkt for utvidet samhandling.

OMDØMME/PROFILERING

Sandefjord kommune skal, sammen med næringslivet og næringsforeninger, videreutvikle en plan for profilering av kommunen og næringssatsingen.

OPPFØLGING AV PLANEN

HANDLINGSPLANAdministrasjonen utarbeider en handlingsplan med konkrete tiltak for å sikre måloppnåelse vedtatt i strategisk næringsplan. Handlingsplanen definerer også målekriterier for strategimål 1 - 5, og har en årlig resultatrapportering til de folkevalgte organer.

RESULTATMÅL FOR STRATEGISK NÆRINGSPLAN

Sandefjord kommune skal ha best samlet utvikling i NHOs kommune NM, blant sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13 i KOSTRA). Målet defineres som fremgang i antall plasser på rangeringen. Nullpunktet er tallgrunnlaget for 2017 og målet skal nås innen utgangen av 2025.

Documents

Sandefjord kommune Strategisk Næringsplan · storbyområdene Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Disse områdene rommer i dag halvparten av Norges befolkning, og