Torbjørn Tronsmoen: Forskjeller mellom formell og uformell praktisk føreropplæring i

Norge Transportforum, Linköping

13. januar 2010

Hensikt med prosjektet

Prosjektet har undersøkt forskjeller mellom formell og uformell praktisk føreropplæring/øvingskjøring

dvs. at jeg har prøvd å finne ut hva trafikk-lærere (formell opplæring) og ledsagere/ foreldre/ venner (uformell opplæring) gjør forskjellig, og hvilke konsekvenser det har for viktige sikkerhetsvariabler

Viktige spørsmål:

• Er formell og uformell opplæring like på måter som gjør at uformell opplæring kanskje kan erstatte formell opplæring?

• Er det deler av læreplanen som ikke læres gjennom praktisk, privat mengdetrening, og som derfor må henvises til formell opplæring?

Forskjeller formell og uformell opplæring

• Det er ganske opplagt at det finnes forskjeller på hva trafikklærere gjør og hva ufaglærte ledsagere legger vekt på i sin instruksjon

• Men det er lite kunnskap om hva forskjellene består i

• Dette er viktig fordi det gir oss mulighet til å vite hva som må henvises til formell opplæring – og hva vi kan forvente at blir dekt gjennom uformell opplæring

Innhold:

• Forholdet mellom opplæringsform og sikkerhetsrelaterte variabler som selvvurdering, holdninger og atferd

• Forholdet mellom disse variablene og ulykker

• Forholdet mellom opplæringsform og viktige innholdselementer i opplæringa (slik det blir oppfattet og rapportert av de som får opplæring)

• Hvilke didaktiske forhold påvirker resultatene av opplæringa?

Unge førere og ulykker –hvorfor?

• Unge førere har en helt uakseptabel ulykkesrisiko – hvorfor?

- Urealistisk selvvurdering av egne ferdigheter?

- Ikke-ideelle holdninger?

- Ikke-ideell atferd?

• Hvordan påvirkes disse av opplæring?

Viktige spørsmål:

• Hvordan måler vi egentlig sammenhenger mellom praktisk opplæring og ferdighets-relaterte og sikkerhetsrelaterte kompetanser som selvvurdering, sikkerhetsholdninger og risikoatferd?

• Og er disse variablene relatert til ulykker? Kan de tenkes å kunne brukes i stedet for ulykker som et mål på sikkerhetseffekter av opplæring?

En tverrsnittstudie - spørreskjemaundersøkelse

• 4000 personer trukket fra det norske førerkortregisteret AUTOSYS

• 18-20 år gamle – og med førerkort klasse B

• Svarprosent med en skriftlig purring: N = 1419, dvs. 37 %

Selvvurdering – første studie

Kroppslig dimensjon - viktig del av selvvurdering

• Utgangspunktet: Følelsen av hva som er mulig og ikke mulig på vegen

• Forutsetter: Opplevelse av bilen som en del av kroppen

• Teori:

- Merleau-Ponty

- Gibson og Crooks

I dette tilleggsperspektivet ligger spiren til en kroppslig dimensjon i selv-evaluering av ferdighet i bilkjøring

Selvevaluering -forts

• Fire dimensjoner, hvorav to nye:

– Generell førerdyktighet (Cronbach’s α: 0.845)

– Sikkerhetsorientering (α: 0.704)

– Kroppslig dimensjon (α: 0.788)

– Spesifikke oppgaveferdigheter (α: 0.764)

Noen viktige variabler å sammenlikne

Hvordan henger disse variablene sammen med praktisk kjøretrening?

• Formell opplæring (kjøretimer) er assosiert med ideelle holdninger, lite risikoatferd, kritisk selvvurdering

• Uformell opplæring, dvs. mengdetrening (og også kjøreerfaring) er assosiert med ikke-ideelle holdninger, risikoatferd, positiv selvvurdering

Kan de forklare ulykker?

• Selvvurdering, sikkerhetsholdninger og risikoatferd forklarte hver for seg over 80 % av den systematiske variasjonen av ulykker.

• For å sammenlikne alle dimensjonene i disse variablene kjørte jeg en stor analyse (regresjonsanalyse, negativ binomial) og korrigerte for kjøreerfaring:

Viktigste forklaringsvariabler

• kjøreerfaring målt som antall måneder med førerkort (P<0.001)

• sikkerhetsorientering (selvvurdering) (P<0.001)

• kroppslig dimensjon (selvvurdering) (P<0.001) viktigst, dvs. to av selvvurderingsdimensjonene.

• regelbruddsatferd (violation behaviour), var også viktig (P<0.01)

• sikkerhetsholdninger (safety attitudes) bidro ikke signifikant til å forklare variasjonen i ulykker

Konklusjon

• Selvvurdering viktigere enn sikkerhets-holdninger og selvrapportert atferd for å forklare varians i ulykker blant ferske, unge førere

• Hvorfor?

Mengdetrening og kjøreerfaring bidrar til ”kalibrering” av kjøreprosessen

• Synet på egen ferdighet justeres, og øker trolig i takt med faktisk ferdighet

• Også holdninger og atferd justeres i tråd med det som er trafikal normalatferd, og indikerer mer romslige holdninger og mer romslig atferd.

• Dette virker ikke negativt inn på sikkerheten.

Hva i opplæringa er det som virker?

Flere viktige funn

• Store forskjeller mellom kjørelærere og ledsagere når det gjelder innhold

• Miljøvennlig kjøring er det opplæringselementet som har lavest skåre av 25 læreplanrelaterte elementer!!

• Kjørelærere og ledsagere utfyller hverandre

Temaer med størst forskjell på L og trafikklærer

P<.0014.283.67Viktighet av forut- sigbar kjøring

P<.0013.592.76Akselerasjonsfelt

P<.0014.413.81Trafikkregler

P<.0014.473.71Oppdage risiko

P<.0013.903.00Feltskifte

P<.0013.982.78Forbikjøring

SignifikansTrafikk-lærerLTema

1 = ikke nevnt 5 = Sterkt vektlagt

Mengdetrening

1 = ikke nevnt 5 = Sterkt vektlagt

Lay instructor - 5 most emphasised aspects

3,6 3,7 3,8 3,9 4 4,1 4,2 4,3

Start-up and stopping

Traffic rules

Safe distance to the car ahead

Risk avoidance

Speed adjustment

Mean

Profesjonell opplæring

Professional instructor - 5 most emphasised aspects

4 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5

Risk avoidance

Importance of predictable driving

Traffic rules

Speed adjustment

Hazard detection

Mean

1 = ikke nevnt 5 = Sterkt vektlagt

Viktige funn

• Ledsagere unngår de vanskelige delene av opplæringa og har en ”sikkerhetsmargin-strategi”

• Privat øvingskjøring gir kjøreerfaring med høy sikkerhet og bidrar til utvikling av viktige ferdigheter

• Kjørelærere dekker de vanskelige delene av opplæringa og bidrar positivt i forhold til læreplanens mål på holdninger og selvvurdering

Kjøreskoletimer

Number of driving school lessons

050

100150200250300350400450500550600650

0 lessons 1-10lessons

11-20lessons

21-30lessons

31-40lessons

> 40lessons

Res

po

nd

ents

Gjennomsnitt: 14,26 kjøretimer + obligatorisk opplæring

Timer med ledsager

Amount lay instruction

050

100150200250300350400450500

0 hours 1-10hours

11-50hours

51-100hours

101-200hours

201-350hours

>350hours

Res

pond

ents

Gjennomsnitt: 114,77 timer med ledsager

Regresjonsanalyse

• En regresjonsanalyse ble gjennomført for å finne ut hvilke aspekter ved opplæringa som påvirket resultatene på effektvariablene

Didaktisk modell

Funn

• Det viste seg at de ulike aspektene ved opplæringa i svært liten grad bidro til å forklare varians i effektvariablene sikkerhetsholdninger, selvrapportert atferd og selvvurdert førerkompetanse

• En av dimensjonene (spesifikke ferdigheter) i selvvurderingsinstrumentet var likevel til en viss grad påvirket (31 % av variansen lot seg forklare med variabler innafor de didaktiske kategoriene)

Læreforutsetninger

• Kjønn: Gutter har høyere spesifikke ferdigheter

• Utdanningsnivå er også assosiert med spesifikke ferdigheter

• Tidligere erfaring med motorsykkelkjøring

• Ser ferdigheter som viktige for sikkerheten

Rammefaktorer

• Omfang av opplæring:

- Stort omfang på privat kjøretrening er assosiert med høye egenvurdering av spesifikke ferdigheter

- Stort antall kjøretimer er negativt assosiert med selv-evaluerte spesifikke ferdigheter

Innhold

• Høye spesifikke ferdigheter er assosiert med at den private kjøreinstruktøren oppfattes som tydelig i sin vektlegging i instruksjonen

• Også assosiert med den private kjøre-instruktørens tydelighet i forhold til å kommunisere risiko

• (gir grunn til å spørre om private instruktører knytter sin oppfatning om risiko opp mot ferdigheter)

Læreprosessens forløp (inkludert evaluering undervegs)

• God atmosfære i bilen

• Eleven kjenner instruktørens vurderinger

• Den private instruktørens nervøsitet i utfordrende kjøresituasjoner er assosiert med bedre spesifikke ferdigheter

• De som mener at instruktørens nervøsitet er ubegrunnet ser positivt på egne ferdigheter

Bakgrunnsvariabler

• Kjøreerfaring etter ervervet førerkort sammen med kjønn var de viktigste forklaringsvariablene til spesifikke ferdigheter

Hvorfor lar ikke andre variabler som holdninger seg forklare i de didaktiske kategoriene?

• Fokus i praktisk opplæring er praktisk

• Det betyr i så fall at den unike påvirkningsmuligheten som ligger i 1 til 1 situasjonen utnyttes dårlig

• Men: Det er absolutt mulig at ubevisste prosesser jobber, og at eleven likevel påvirkes, men at sammenhengene er mer kompliserte

Konsekvenser

• Funnene indikerer at privat mengdetrening ikke kan erstatte profesjonell opplæring

• Begge opplæringsformene er viktige fordi de utfyller hverandre

• Men det er fortsatt et stort behov for å identifisere virkningsmekanismer i opplæring

Takk for oppmerksomheten!

• Spørsmål, kommentarer