Innehåll i presentationen

• Övriga riksvägar blir fylkesvägar

• 100 mrd. kr mer til transportinfrastruktur i 2010-2019

• Ytterligare 60 mrd. kr i bompenger till vägutbyggnad

• Nytt system för kvalitetssäkring av stora projekter

Förvaltningsreformen

• Ansvaret for det mesta av övrige riksväger og övrige riksvägfärjor överfördes från staten til fylkeskommunene 1.1.2010.

• Fylkeskommunene får ökt ansvar for gång- och cykeltrafik.

• Fylkeskommunene får ökt ansvar for kollektivtransporten i fylket.

• Statens vegvesen behålles samlet med en gemensam statlig vägadministration på regional nivå, dvs att regionvegsjefene fortsätter att höre till Vegdirektoratet i riksvägsaker och fylkeskommunene i fylkesvägsaker, veglovens § 10.

Sams vegadministrasjon på regionalt nivå. Skisse.

STORTINGET

Regjering

Samferdsels-departement

Vegdirektorat

Regionvegsjef

”Sams” vegadministrasjon (”hører under”, vegl. §10 og instruksen)

FYLKESTING

Ulik organisering av politiske organer

Fylkesrådmannen eller annen adm. leder

FylkesvegsakerRiksvegsaker

Lover og bevilgninger. Kommuneprp. m.m.

Allmänna vägar efter förvaltningsreformen

Väglängder efter förvaltningsreformen:(Allmänna väger)

Riksvägar: 10 200 km (11 %) (fra 27 400)

Fylkesväger: 44 500 km (48 %)

Kommunala vägar: 38 000 km (41 %)

Trafikarbete efter förvaltningsreformen:(Allmänna väger, osäkra tal)

Riksvägar: 18 000 mill. fordonskm (44 %)

Fylkesvägar: 16 000 mill. fordonskm (39 %)

Kommunala vägar: 7 000 mill. fordonskm (17 %)

Riksvägar 2010, riksvägar som blir fylkesvägar och tidigare fylkesvägar

Finansiering och prioritering m.m.

1. Statlige midler til øvrige riksveger, tas ut av riksvegbudsjettet og midler tilføres som hovedregel gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene og Oslo kommune.

Rammetilskuddet ble i 2010 økt med 6,9 mrd. kr som følge av overføringen av øvrige riksveger. Det er 1 mrd. kr mer enn hva det kostet når staten hadde ansvaret.

Rentekompensasjonsordning for fylkeskommunene, for lån på 2 mrd. kr/år

2. Fylkeskommunene og Oslo kommune skal ha fullt finansierings- og prioriteringsansvar innenfor nasjonale føringer.

I dette ligger bl.a. at fylkeskommunene får ansvaret for å prioritere midler mellom skole, veg, kollektivtransport, næring, kultur, m.m. Man prioriterer også fritt mellom drift, vedlikehold og investeringer.

322 mrd kroner til transport –dvs 100 mrd mer

• Vegformål: + 61 mrd kr (+40%)

• Jernbaneverket: + 34 mrd kr (+60%)

• Kystverket: + 5 mrd kr (+75%)

Økonomiske rammer Statens vegvesen,totalt 154 mrd statlige kroner

NTP 2006 – 2015

NTP 2010 - 2019

Trafikktilsyn, d/v av riksveg mm 4 485 5 772

Vederlag OPS 452 427

Riksveginvesteringer (post 30) 3 935 6 912

Rassikring (riks- og fylkesveg) 339 1 000

E16 Filefjell 168

E6 Alta 104

Rentekompensasjon fylker 603

Riksvegferjer 330 412

Sum 9 541 15 398

Årlig gjennomsnitt mill kr

Nasjonal transportplan 2010 - 2019

Riksveginvesteringer 1970-2009– NVP/NVVP/NTP og statlige bevilgninger

Programområdene riksveger

NTP 2006 -2015 NTP 2010 - 2019

Mindre utbedringer 102 277

Gang – og sykkel 116 294

Trafikksikkerhet 332 860

Miljø- og service 31 115

Kollektiv 26 178

Planlegging og grunn

111 284

Mill kr per år (snitt)

Krevende planlegging og byggherreoppgaver…

Målstruktur gitt i retningslinjer for transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan 2010 - 2019

•Pålitelighet

•Reisetider

•Rushtidsforsinkelser

•Gående og syklende

•Avstandskostnader

•Klimagassutslipp

•NOX-utslipp

•Nasjonale mål for lokal

luftforurensing og støy

•Inngrep

•Utlipp av olje eller

andre miljøfarlige

kjemikalier

•Antall personer som

blir drept eller hardt skadd

•Kollektivtransportsystemet mer universelt utformet

Overføring av transport…

Nytte for samfunnet!

•Antall drepte eller hardt skadde reduseres med 1/3 fram til 2020

•Noen effekter på riksvegnettet:

–Reisetidsgevinster rundt en halv time på flere viktige ruter

–500 km nye gang- og sykkelveger

–750 km midtdeler eller midtfelt

–350 km gul midtstripe

–230 km ny firefeltsveg

Nasjonal sykkelstrategi

•Sykkelandelen skal øke fra 5 til 8 prosent i landet

•I byer og tettsteder skal sykkeltrafikken dobles

•80 prosent av barn og unge skal sykle eller gå til skolen

•Etablere et sammenhengende hovednett for sykkel i byer og tettsteder over 5000 innbyggere

•Prioriter skoleveger utenfor byer og tettsteder

•Økte investeringer i sykkelveger

Mer og mer bompenger

• 6 mrd. kr per år till riksvägar!

• Nästan lika mycket till fylkesvägar!

Overføring av godstransport fra veg til sjø og bane

• Et felles nasjonalt transportnett med lenker og knutepunkter. Riksveg til alle nasjonale godsknutepunkter.

• Utbedring av tilfartsveger til godsknutepunkter.

• Utbygging av kryssingsspor og jernbaneterminaler for å doble kapasiteten for gods på jernbanen.

• Arena for dialog om logistikk og godstransport (Logistikkforum)

• Rasjonell havnestruktur

• Se på rammevilkår som for eksempel avgiftsstruktur

Bompengefinansiering i Norge

• Norge har 70 års erfaring med bruk av bompenger til å finansiere vegprosjekter

• Fram til midten av 1980-tallet dominerte bruprosjekter i distriktene der statlige midler utgjorde hovedfinansieringen

• Fra midten av 1980-tallet har det vært en utvikling mot flere bompengeprosjekter på hovedvegnettet og i byområder

Bompengefinansiering i Norge

• Siden slutten av 1980-tallet har bompengene i gjennomsnitt utgjort ca 30 % av de totale midler til utbygging av riksvegnettet

• I handlingsprogrammet for perioden 2006-2009 er det lagt til grunn ca 45 % bompenger

• I arbeidet med handlingsprogrammet for perioden 2006-2009 er det lagt til grunn knapt 50 % bompenger

Prinsipper for bompengefinansiering

• Bompengeprosjekter skal være lokalt initiert og ha lokalpolitisk tilslutning– Stortinget fatter endelig vedtak

• Nytteprinsippet: – De som betaler skal ha nytte av tiltaket (direkte

eller indirekte)

– De som har nytte skal betale

– Bare unntaksvis bomstasjoner på sidevegnettet

Saksgangen i et bompengeprosjekt

• Prosjektidé

– Oftest gammel idé

– Lokalt/regional initiert

• KVU/KS1 hvis > 500 mill kr

– KS1 kreves normalt når det er mulig å velge mellom ulike konsepter

• Lokalt vedtak om å utrede muligheten for bompengefinansiering (kommune og fylke)

– Mulighetsstudie (regionvegkontoret)

– Samråd med Vegdirektoratet

Saksgangen i et bompengeprosjekt

• Kartlegging av lokalpolitisk oppslutning

– Finnes framdeles interessen?

• Omtale i NTP

• Kommunedelplan, vedtak

• Foreløpig forslag til bompengeordning

– Regionvegkontoret lager forslag til opplegg, samråd med Vegdirektoratet

– Høring

– Prinsippvedtak i kommunen

– Ev. etablering av bompengeselskap

Saksgangen i et bompengeprosjekt

• Omtale i første fireårsperioden i NTP

• Reguleringsplan, vedtak

• Endelig forslag til bompengeordning

– Forslag fra regionvegkontoret etter samråd med Vegdirektoratet

– Høring

– Endelig bompengevedtak kommune og fylke, ev. vedtak om garanti

– Oversendelse til Vegdirektoratet

Saksgangen i et bompengeprosjekt

• KS2 hvis >500 mill kr

• Forslag til proposisjonstekst

– Vegdirektoratet i samråd med regionen

• Proposisjon behandles av Stortinget

– Samferdselsdepartementet legger fram

– Vedtak i Stortinget

• Bompengeavtale med selskapet

Fra statsrådens pressemelding

• Eg ønskjer enda betre styring og høgare kvalitet når det gjeld planlegging av store transportprosjekt

• Føremålet med KS1 er å sikre betre statleg styring med planlegginga, slik at ressursane til planlegging blir sette inn der det er mest behov for å gjennomføre tiltak

• Prioriteringa mellom ulike prosjekt vil, som tidlegare, skje gjennom NTP og dei årlege budsjetta

• Når systemet for kvalitetssikring er fullt ut sett i verk, vil kvalitetssikringa skje før ein tar til med alternativutgreiing etter PBL

KS1 - i hvilke tilfeller?

• Transportkorridorer – mellom landsdeler og som bidrar til god tilknytning til det internasjonale transportnettet

• Enkeltstående prosjekt som legger føringer for valg av korridorløsning, er viktig for regional utvikling eller reduserer avstandskostnader

• Transportsystemet i større byområder. Tiltakspakker vurderes samlet, ikke som enkeltprosjekter

• Geografiske områder med omfattende og komplekse transportsystem

KS1 - Hva skal kvalitetssikres?

• Et nytt beslutningspunkt

• Krever dokumentasjon som dekker

– behovsanalyse

– overordnet strategi

– overordnet krav

– alternativsanalyse

• ”Konseptvalgutredning” (KVU)

Fra statsrådens pressemelding om KS1

• Eg ønskjer enda betre styring og høgare kvalitet når det gjeld planlegging av store transportprosjekt

• Føremålet med KS1 er å sikre betre statleg styring med planlegginga, slik at ressursane til planlegging blir sette inn der det er mest behov for å gjennomføre tiltak

• Prioriteringa mellom ulike prosjekt vil, som tidlegare, skje gjennom NTP og dei årlege budsjetta

• Når systemet for kvalitetssikring er fullt ut sett i verk, vil kvalitetssikringa skje før ein tar til med alternativutgreiing etter PBL

KS1 - i hvilke tilfeller?

• Transportkorridorer – mellom landsdeler og som bidrar til god tilknytning til det internasjonale transportnettet

• Enkeltstående prosjekt som legger føringer for valg av korridorløsning, er viktig for regional utvikling eller reduserer avstandskostnader

• Transportsystemet i større byområder. Tiltakspakker vurderes samlet, ikke som enkeltprosjekter

• Geografiske områder med omfattende og komplekse transportsystem

Forholdet til Nasjonal transportplan (NTP)

Strategier---2035

Planleggingsprogramfor prosjekter med oppstart 2010-2015

Prioriteringer2006-2009

Strategier---2040

Planleggingsprogramfor prosjekter med oppstart 2014-2019

Prioriteringer2010-2013

Strategier---2045

Planleggingsprogram for prosjekter med

oppstart 2018-2023

Prioriteringer2014-2017

NTP 2006-2015

NTP 2014-2023

KS 1

Budsjett 2014KS 2

KU+Planlegging etter PBL

Konseptvalg-utredninger

NTP 2010-2019

KS1 – Hvem skal kvalitetssikre?

5 ulike grupper med rammeavtale med FIN

–Veritas, SNF og Advancia

–Dovre International og TØI

–HolteProsjekt og Econ Analyse

–Metier og Møreforskning

–Terramar, Asplan Viak og Promis

Planlegging - tidsbruk

Plantype/prosess Min – normalt – max

KS1 (prosjekter >500 mill kr) 0,5 år? 1 år? 2 år?

FDP (sjelden brukt)

KDP 2 år 4 år 30 år?

Reg.plan 1 år 1,5 år 4 år

KS2 (prosjekter >500 mill kr) 0,3 år 0,5 år 1 år

Konkurransegrunnlag og anbudsprosess

0,7 år 1 år 2 år

Grunnerverv 0 år 1 år 2 år

Total tidsbruk 4,5 år 9 år huff!