Siste SKUP 2015

Siste SKUP

Taus talsmannPST tviler på at terrortrusselen offentliggjøres neste gang.

Skup-konferansen Tønsberg 20.–22. mars 2015

En demonstrasjon av bildets kraftDokumentarfoto har fortsatt en plass i gravejournalistikken.

Det buzzer i sivetFor noen er det viktigere å dele enn å grave.

Globalt treff i Lillehammer Derfor bør du koste på deg enda en konferanse i år

Podkast deg ut i detNorske ører venter på god graving

SKUP TAKKERErlend Våge, TV 2 og Geir Pettersen, NRK for regi. Martin Fjørtoft, Astrid Randen og Lisbeth Jørgensen, NRK for videoproduksjon. NRK Dagsrevyen og TV 2 Nyhetene for videoproduksjon. Drammens Tidende og Tønsbergs Blad for trykk av Siste SKUP. Frie Medier, Utenriksdepartementet og Frode Rekve, Elisabeth Johansen, Grete Fjeld og resten av staben ved Institutt for Journalistikk for samarbeidet. Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Fritt Ord, Retriever, Scanpix, MyNewsdesk, IJ-forlaget, STUP, Aftenposten, Dagens Næringsliv, TV 2 og NRK for økonomisk støtte. Schibsted Academy ved Erik Sønstelie for støtte til studentstipender.

SKUP-styret og deres arbeidsgivereleder: Jan Gunnar Furuly, Aftenpostennestleder: Daniel Butenschøn, Dagens NæringslivMaren Sæbø, Verdensmagasinet XJens Christian Nørve, TV 2Anne Skalleberg Gjerde, Dagens NæringslivJohn Bones, Verdens GangIna Gundersen, Stavanger AftenbladYohan Shanmugaratnam, KlassekampenCamilla Bjørn, Verdens GangHelene Skjeggestad, AftenpostenFredrik Solvang, NRKMarianne Tønset, AdresseavisenSilje Sjursen Skiphamn, Dagsavisen FremtidenOla Haram, TV 2Espen Sandli, Dagbladetsekretariatsleder: Jens Egil Heftøy

SKUPs Råd og deres arbeidsgivereleder: Trond Idås, NJnestleder: Grethe Gynnild-Johnsen, NRKUne Bratberg, Vårt LandStåle Hansen, NRKArne Jensen, Norsk RedaktørforeningFrode Rekve, IJHarald Stanghelle, AftenpostenHelje Solberg, Verdens GangAstrid Aure, KKvara: Eva Grinde, Dagens Næringslivvara: Eirik Veum, NRK

SKUP-juryen og deres arbeidsgivereleder: Bernt Olufsen, SchibstedGuri Hjeltnes, HL-senteretKristin Monstad, Drammens TidendeVibeke Haug, NRKTrond Sundnes, Dagens NæringslivTove Knutsen, Bergens TidendeKirsti Husby, Adresseavisen

Valgkomiteen og deres arbeidsgivereleder: Gøril Engesvik, Trønder-Avisa Odd Myklebust, Drammens TidendeMerete Crowo, Verdens Gang

Kontrollkomiteen og deres arbeidsgivereleder: Heidi Molstad Andresen, DagbladetTrond Sundnes, Dagens NæringslivIngvild Rugland, Bergens Tidende

VELKOMMEN TIL DEN 26. utgaven av SKUP-

konferansen!

2014 var nok et år da alt var meget bratt i

den norske mediebransjen. Annonsesvikt og

bemanningsreduksjon fortsatte.

På toppen av dette fikk vi en stri flom av

virale nettsteder som gjorde sitt beste for å buzze

nyhetsstrømmen vår med lette underholdningssaker

i sosiale medier.

Derfor er det spesielt gledelig å slå fast: Antallet

innleverte metoderapporter til konkurransen om

den gjeve SKUP-prisen hoppet fra 42 i fjor til 64

prosjekter i årets konkurranse.

Det er det høyeste tallet siden rekordåret 2010, da

juryen vurderte 66 rapporter.

Vi i SKUP-styret har ikke lest metoderapportene

når denne lederen går i trykken, og vi aner ingenting

om hvilke diskusjoner juryen har hatt. Umiddelbart

må det likevel kunnes slås fast at det sjelden eller

aldri har vært så høyt nivå i konkurransen om

SKUP-prisen.

Ut fra listen utpeker det seg en tung håndfull

svært gode kandidater til å vinne priser, og vi tipper

at langt flere enn vanlig vil gå kraftig skuffet fra

banketten uten heder og ære.

På mange måter er det som har skjedd det

siste året de norske gravejournalistenes revansj

mot den generelle tristessen, kostnadskutten og

nedbyggingen som nå har preget mediebransjen i

flere år.

SKUP har siden den aller første konferansen

i 1990 vært en dugnadsbasert massebevegelse

som har stått på for å øke norske journalisters og

redaktørers satsing på gravende og undersøkende

journalistikk.

Den årlige SKUP-konferansen har vært

bærebjelken i dette arbeidet, gjennom utallige

seminarer med raus erfaringsdeling og faglig

inspirasjon mellom norske og utenlandske kolleger

på tvers av alle redaksjonelle barrierer. I fjor høst

kom også nyskapningen DATA-SKUP, som ble en stor

suksess.

SKUP skal dessuten i oktober være vertskap

for den niende utgaven av Global Investigative

Journalism Conference på Lillehammer, trolig med

opp mot 800 internasjonale journalister. Det er

andre gang SKUP står for dette arrangementet. I 2008

gjestet 508 journalister fra 88 land Lillehammer.

Det bør ikke være tvil om at den store

fellesinnsatsen som er lagt ned i SKUP-regi gjennom

de siste 25 år har bidratt til å øke kunnskapsnivået,

bevisstheten og kreativiteten blant norske

journalister. Lærdom og inspirasjon hentet fra SKUP

har dermed økt kvaliteten på norsk journalistikk.

Derfor er det synd å konstatere at NRK,

en av SKUPs mest trofaste bidragsytere og

samarbeidspartnere, i år har kuttet antall deltakere

på SKUP med 25 prosent sammenlignet med fjoråret.

Dette skjer til tross for at statskanalen fortsatt

har over fem milliarder lisenskroner å rutte

med, og i svært beskjeden grad har måttet kutte

i sin virksomhet sammenlignet med resten av

mediebransjen.

Samtidig er situasjonen en helt annen i enkelte

aviser. Under en ringerunde vi hadde for å rekruttere

deltakere til årets SKUP-konferanse, snakket vi med

tre redaktører i store regionaviser på Østlandet.

Alle tre hadde penger og vilje til å sende folk til

SKUP, men ingen av journalistene hadde signalisert

at de ville dra.

Vi håper inderlig ikke disse journalistene er så

desillusjonerte av å løpe i redaksjonelle hamsterhjul

på hjemmebane, at de ikke ser hva de kan hente på

SKUP. Og vi ønsker dem mer enn gjerne velkommen

neste år! Som årets program viser er innholdet med

metodefokuserte seminarer noe som burde kunne

inspirere og vekke en hvilken som helst journalist i

landet.

Til deg som er her: SKUP-styret har i overkant av

60 programposter på menyen, og som alltid noen

saftige overraskelser på lur.

Nyt denne helgen! Vi håper du drar vekket og

skjerpet tilbake på jobb eller studier.

Jan Gunnar Furuly

Styreleder i SKUP

Gravernes revansj

ansvarlig redaktørJan Gunnar Furuly

redaktørDavid Bach

design & layoutAlexander Prestmo

fotografMarius Nyheim Kristoffersen

journalisterHanne BrønmoLovise Ingeborg GangnesMina Liavik KarlsenTina Milena Alnes-JørgensenArnfinn Storsveen

Siste Skup arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

trykkDrammens Tidende/Tønsbergs Blad

SKUP2015

VELKOMMEN TIL SKUP 2015

2 SISTE SKUP • Skup-konferansen 20.–22. mars 2015

Vi bryr oss hver dagDrammens Tidende leses hver dag av 101.000 på papir, nett og mobil og er den klart største og viktigste møteplassen i regionen. Drammens Tidende er Østlandets største mediehus utenfor Oslo, Norges nest eldste nålevende dagsavis og har utvilsomt landets nyeste og best beliggende mediehus ved elvebredden, Strømsø torg og jernbanestasjonen.

º Krigssommeren 1944Ola Karlsen, Hanne LøvikABC Nyheter

º SilkeveieneJonas Alsaker Vikan, Ole Martin WoldAdresseavisen

º Selvmord i psykisk helsevernLajla Ellingsen, Mari K. By RiseAdresseavisen

º MobilovervåkingenPer Anders Johansen, Andreas Bakke Foss, Fredrik Hager-ThoresenAftenposten

º Du vil aldri tro hvordan dette norske nettstedet…Jan Gunnar FurulyAftenposten

º Creepy kartlegging i sosiale medierJan Gunnar Furuly, Fredrik Hager-ThoresenAftenposten

º Slik tok PutinKrim Per Kristian AaleAftenposten

º Daniel-sakenRobert GjerdeAftenposten

º Forskjellsbehandling i TrygderettenØystein Kløvstad Langberg, Fredrik Hager-ThoresenAftenposten

º Vold mot barnHåkon Letvik, Lene Skogstrøm, Lene Li DraglandAftenposten

º CelleprøvesakenSiri GulliksenAvisa Nordland

º Grå økonomiEinar Haakaas, Siri Gedde-Dahl, Ane HemAftenposten

º Kulturhus-boomenAnn Christiansen, Robert Hoftun Gjestad, Fredrik Hager-ThoresenAftenposten Kultur

º Religionsforfølgelse på SørlandetGeir LidAgderposten

º Monika-sakenChristian NicolaisenBergens Tidende

º AsylbarnaEystein Røssum, Frøy Gudbrandsen, Kjetil Gillesvik, Hanne Louise Åkernes, Øyvind Lefdal EidsvikBergens Tidende

º KommunebyggerAnders Grimsrud Eriksen, Lasse LambrechtsBergens Tidende

º FjordklodenRune Christophersen, Kjetil Gillesvik, Frøy Gudbrandsen, Lasse Lambrechts, Ronald Hole, Eirik BrekkeBergens Tidende

º Nigeria-båteneKristoffer EgebergDagbladet

º KGBs norske hemmeligheterGunnar Thorenfeldt, Leif Stang, Anne-Marthe BlindheimDagbladet

º Overgripere tilbake i hvittEiliv Frich Flydal, Line Brustad, Øistein Norum MonsenDagbladet

º Tre hus i GazaKlaus GustafssonDagen

º Posisjonene og pengene, makten og ærenStein GudvangenDagen

º Fristbruddene i FinnmarkAnne Grete StorvikDagens Medisin

º Ny TurnusordningLasse MoeDagens Medisin

º Et varslet drapGunnar ThorenfeldtDagbladet

º LånehaienGøran Skaalmo, Knut GjernesDagens Næringsliv

º Oljefondet og Formel 1-aksjeneGøran Skaalmo, Knut GjernesDagens Næringsliv

º Kommunale forurensereTarjei Leer-Salvesen, Anders MartinsenFædrelandsvennen

º SørlandsportenTarjei Leer-Salvesen, Atle Brandt, Jan GryttingFædrelandsvennen

º Underslagssaken i HE/HRBHele redaksjonenHadeland

º Nådeløse nordmennEirik VeumKagge Forlag

º Telelisenser fra diktatordatterenEmilie Ekeberg, Simen Tallaksen, Magnus LysbergKlassekampen

º LeverandørprosjektetVegard Venli, Lisa Rypeng, Henning AarsetKommunal Rapport

º KlimakvotebommenErik MartiniussenManifest/DN

º Med tvang skal vondt fordrivesSnorre Tønset, Harald Eraker, Anne Linn Kumano-EnsbyNRK Brennpunkt

º Jakten på AngusSimen Sætre, Sigve IndregardMorgenbladet

º JudasdosenEmil Finnerud, Andre Ørvik, Martin Gedde DahlNATT&DAG

º Skjulte båndAstri Thunold, Tuva Jorfald, Magnhild ØwreNRK Brennpunkt

º Kvalitetssikret etter alle statens reglerSynnøve Bakke, Kjersti Knudssøn, Alexander Vollevik LarsenNRK Brennpunkt

º En iskald grav Kirsti Haga Honningsøy NRK nyheterNorske jihadister Christine Svendsen, Eirin AardalNRK nyheter

º Oljefondet og askjeneVeronica WesthrinNRK nyheter

º Vold mot barnAnnemarte MolandNRK nyheter

º Jakten på ISMohammed AlayoubiNRK Nyheter

º Her svikter NorgeDavid Vojislav Krekling, Kirsti Haga HonningsøyNRK Nyheter

º Drap og diagnoserStåle Hansen, Marit Higraff, Ellen Borge Kristoffersen, Anne VindingNRK nyheter/NRK Dokumentar

º Reintallet i FinnmarkEilif AslaksenNRK Sápmi

º Hvor mye dugnadsarbeid utfører egentlig de ansatte i Tromsø Brann- og redning, og hvor blir det av pengeneJan Riise PedersenNRK Troms

º Sjefen for Brann- og redning i Tromsø, Nils Ove Sollid etterforskes av Kontrollutvalget i kommunen for en rekke alvorlige forholdJan Riise PedersenNRK Troms

º Vold i hjemmet #VoldsfrittElin Svendsen, Alexander Gjermundshaug, Jon Theodor Hauger-DalsgardRomerikes Blad

º Åpenhet, hemmelighold og varsling i Kommune-NorgeHans Petter Aass, Thomas Ergo, Geir Søndeland, Stein Halvor JupskåsStavanger Aftenblad

º Helsesøstre slår alarmKari Anne Dolonen, Ann-Kristin Bloch Helmers TidsskriftetSykepleien

º Skitne hotellerCamilla BrækkeTV 2

º Ekstreme islamisterKadafi Zaman, Ola HaramTV2

º Jobbet svart for USAJens Christian Nørve, Asbjørn OlsenTV2

º Odin-sakenMaria Mikkelsen, Synnøve ÅsebøVerdens Gang

º De hemmeligholdte ulykkesrapporteneSynnøve Åsebø, Ola Mjaaland, zIngeborg Huse AmundsenVerdens Gang

º Hva skjedde med Shilan Shorsh?Guro Hoftun Gjestad, Annemor LarsenVerdens Gang

º ForskningsavsløringenMay Linn Gjerding, Terje Helsingeng, Jorunn Stølan, Fredrik SvendsenVerdens Gang

º Den norske gjeldskrisenShazia Sarwar, Dan Kåre Engebretsen, Sondre NilsenVerdens Gang

º Børs og katedralFrank Haugsbø, Jo Andre AakvikVerdens Gang

º CIA-operasjoner i NorgeGeir Jan JohansenVi menn

º Treschow i LarvikInger Lene Omholt SteenØstlands-Posten

DISSEKAN VINNEÅRETSSKUP-PRIS

DE NOMINERTE ER…


BÅTTRENDER

Baugrytteren er i skuddet Snekkene og skjærgårdsjeepene må vike – nå er det bowrideren som er hottest blant båtkundene i Vestfold.siDE 12 OG 13

I DAG: 8 Sider OM SJØeNS GLeder

"

KRiTisK: Tønsberg sliter med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra Sykehuset i Vestfold, og betaler dyrt for det. Ordfører Petter Berg mener SiV skriver ut pasienter for tidlig.

Sykehuset har en aggressiv utskrivings praksisDYRE PAsiENTER: Ordfører Petter Berg (H) mener Sykehuset i Vestfold skriver ut pasienter fra Tønsberg altfor tidlig. Sykehusdirektør Stein Kinserdal avviser påstanden og ber Tønsberg bygge bedre helsetjenester. siDE 6-7

DROPPER FERJEPLANERDrømmen om «Ole III» i skytteltrafikk mellom Hella og Brunstad brister.

● NYHETER siDE 4

RAvi KOmmERNye navn på Messafestiva-len: Ravi, Omer Bhatti og Sirkus Eliassen kommer.

● KuLTuR siDE 4 DEL 2

GJØR GuLL Av GAmLE HviTEvARERRevac AS i Ramnes er et søppeleventyr. Og 90 av 113 på lønningslista er litauere.

● JOBB siDE 8-9

TØNsBERGs BLAD sENTRALBORD: 33 37 30 00 ■ ANNONsER: 85 23 32 45 ■ ABONNEmENT OG AvisLEvERiNG: 85 23 32 40 ■ E-POsT: [email protected] ■ E-POsT: [email protected]

N r 10 5 ■ Å rg a N g 14 5 ■ 9. M a I 2014 ■ U k e 19 L ø s s a Lg k r . 2 5

FR E DAG Opptil fire års fengsel er svært strengt i forhold til andre forbrytelser.

Leder sIde 10

BÅt

NR. 46 ■ 145. ÅRGANG ■ MANDAG 24. FEBRUAR 2014 ■ UKE 9 LØSSALG KR. 25

TØNSBERGS BLAD SENTRALBORD: 33 37 30 00 ■ ANNONSER: 85 23 32 45 ■ ABONNEMENT OG AVISLEVERING: 85 23 32 40 ■ E-POST: [email protected] ■ E-POST: [email protected]

Glenn Hauger og Lars Erik Blokkhus i Plumbo

Artist- dryss på BrunstadKULTUR side 5 del 2

Vi feirer OL resultatet

Ingen omk. 14 dager angrefrist.Book deg på prøvetime nå:

33 31 20 50

Vi feirer OL resultatet

33 31 20 50

■ ■ 90 prosent på Nøtterøy og Tjøme vil ha ny fastlands-forbindelse. Men veidrømmen kan bli knust av Ap og Frpallerede i vår. Ap vil stemme mot hele prosjektet hvisikke Frp godtar bomfinansiering, ifølge Arve Høiberg(Ap), opposisjonsleder i fylkestinget. side 6 og 7

PÅ KOLLISJONSKURS: Arve Høiberg (Ap) mener Frp styrer veisaken mot politisk kaos. Frem-skrittspartiets Unni Hansen (lille bildet) fastslår at partiet har programfestet nei til bomfinansiering,og at partiet derfor ikke kan si ja til noe bomprosjekt. Foto: Peder Gjersøe og Harald Strømnæs

De kan stoppeveidrømmen■ Høyt spill av Ap’s gruppeleder

«Rattet iden enehånda ogmobilen iden andre»

side 8

FOTO: PER GILDING

Januar 2014: Rådmannen i Stokkevil vrake Sandefjordog velge TønsbergFebruar 2015:Stokke slår seg sammen med Sandefjord og Andebu

Hva skjedde?


N R 26 ■ Å RG A N G 14 6 ■ 31. JA N UA R 201 5 ■ U K E 5 ■ L Ø S S A LG K R . 30

LØRDAG

Innviet kreftpasientenes treningsrom SIDE 4

Snuoperasjonen

SIDE 1 - 5 DEL 2

HUSK TOMTEVISNINGSKJEGGESTADÅSEN

SØNDAGKL. 13.00 – 15.00

Telefon: 48 06 44 44


N R 32 ■ Å RG A N G 14 6 ■ 7. FEB RUA R 201 5 ■ U K E 6 ■ L Ø S S A LG K R . 30

LØRDAG

FOTO: NTB SCANPIX

TAR AVSTAND: Tønsbergs Blad har de siste ukene skrevet en rekke saker om personer som taper tusenvis av kroner på uførereformen. Nå tar arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) avstand fra reformen, samtidig som er han villig til å vurdere tiltak for reformtaperne. SIDE 6 OG 7

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) om uførereformen:

Reformen har ingentingmed regjeringenspolitikk å gjøre

"

Hurra for mamma!

SIDE 2-18 DEL 2

TOLVSRØDdagen

Velkommen til

i morgen – mange gode tilbud!

SKUFFET ENKE: Lise Gjerløw Brænne har dårlige minner etter mannens rehabiliteringsopphold på Træleborg. FOTO: HARALD STRØMNÆS

MISTET MANNEN: – Ingen har forklart oss noe, sier Lise Gjerløw Brænne. Mannen hennes, Ulf Brænne, døde etter et fall da han var på rehabilitering på Træle-borg. Datteren Marit Brænne etterlyser empati og omtanke fra de ansvarlige. SIDE 6-7

Hadde de bare vist litt omtanke


N R 13 4 ■ Å RG A N G 14 5 ■ 16. J U N I 2014 ■ U K E 2 5 L Ø S S A LG K R . 30

M A N DAG Jeg synes det er useriøst at de ikke vil utrede et alternativ med Tønsberg.

SIDE 4

"

SJØSATTE KRISTINA-SKIPDet rykende ferske prin-sesse Kristina-skipet ble rullet ut i Byfjorden i går. Båtbygger Geir Røvik var nok en gang sentral.

● KULTUR SIDE 2-3

500 GLADE TURNEREDenne helgen ble Stor-kretsturnstevnet arrangert i Tønsberg. – For turnspor-ten er dette det største som skjer hvert år, sier Kjetil Knutsen i TT.

● SPORT SIDE 14-15

LØSSALG KR. 25


■ ■ Magnus Todal (28) har kort tidigjen å leve. Hjernesvulsten vokserraskt. Han er sterkt svekket, delvis lam og mister snart språket.

GRÅTER OG LER: Magnus Todal fra Tønsberg har holdt humøret oppe under hele den tunge prosessen. – Vi griner og vi ler, sier kona Anette (28), og vil ikke slippe hånda hans. Foto. Harald Strømnæs

Tekst

NR. 64 ■ 145. ÅRGANG ■ MANDAG 17. MARS 2014 ■ UKE 12

■ ■ Han er ikke enig i at det er kreften somskal avgjøre når og hvordan livet tar slutt. – Dette er mitt liv. Jeg bør ha rett til å bestemme når jeg skal dø, sier han. side 6 og 7

Jeg bør ha rett til å dø nå

En mørkereddklovn og enveldig gul kattDet vil prege Papirhuset når Sjøbodteatret børster støv av etstykke de satt opp for 28 år siden.

KULTUR side 2 og 3 del 2

I dag starter rettssa-ken mot 41-åringenpolitiet mener er hovedmannen i Vestfolds størstespritsmuglersak.

side 4

AVSLØRT AVTOLLER SOMLUFTETHUNDEN

Nøtterøy-trenerenmåtte to ganger gå utpå banen for å hindreslåsskamp da Nøtter-øy fikk besøk av Runari går.

SPORT side 12 og 13

SEIER ETTERRØFF NABO-KRANGEL

Fra minnesmerketover Berg-jødene kanman snart følge en stined til togskinneneder de ble ført bort.

KULTUR side 4

EN STI TILETTERTANKE

Vi tar gravejournalistikk på alvor!

Siden 2006 har vi i Tønsbergs Blad høstet en rekke utmerkelser for vår journalistikk. To SKUP-diplomer, fem Edda-priser og flere priser fra Vestfold Journalistlag. Vi har ingen planer om å gi oss!


VeggenNeste gang Norge er truet, får du trolig ikke vite det. Informasjonsflyten stopper her.TEKST Lovise Ingeborg Gangnes & Mina Liavik Karlsen FOTO Marius Nyheim Kristoffersen

Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 7

Sommeren 2014 ble særs travel for informasjonssjef Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST). 24. juli 2014 kalte PST inn til en pres-

sekonferanse som snudde landet på hodet: Norge sto overfor en konkret og tidsavgrenset terrortrussel som gikk ut på at personer med tilknytning til en ekstrem islamistisk gruppe i Syria ville gjennomføre angrep mot Norge.

– Det første vi gjør når vi får melding om en trussel, er å avklare om den er reell. I dette tilfellet klarte vi ikke å ta ned trusselen, vi klarte ikke å motbevise den, sier Bernsen til Siste Skup.

– Ville ikke gjort det igjenHva gikk trusselen egentlig ut på? Var det riktig av PST å slå alarm? Det var spørsmålene som ble stilt i norske redaksjoner, også blant sikkerhetstjenesten i ettertid.

Bernsen forteller at bevæpning av politiet var avgjørende for at de valgte å offentliggjøre trusselen.

– I denne situasjonen var det en tidsav-grensning på trusselen. Det skulle skje en hendelse innenfor to konkrete datoer. Som et tiltak ble det bestemt at politiet skulle bevæpnes. Er det i Norge mulig å bevæpne 7000 politifolk uten at det merkes? Nei, sier Bernsen.

«PST håndterer hvert år et stort antall trusler. De aller fleste trusler som tjenesten håndterer er det verken riktig eller mulig å orientere åpent om. I situasjonen vi er i nå, mener jeg derimot at det er riktig å orientere offentligheten. Blant annet har både 22.julikommisjonen og Traavik-utvalget understreket viktigheten av at PST praktiserer mak-simal åpenhet om trusler mot samfunnet vårt.»

Det skrev PST-leder Benedicte Bjørnland i pressemeldingen 24. juli. Ville de gjort den samme vurderingen igjen? Informasjonssjef Bernsen tviler.

– I og med at politiet nå er bevæpnet, tror jeg ikke vi hadde gått ut med det dersom dette hadde skjedd i dag, sier han.

Eide ikke informasjonenI juli måned var det kun én på jobb i PSTs kommunikasjonsenhet. Trykket var stort og situasjonen var uvant.

– Vi har aldri vært i akkurat den situ-asjonen før. Utfordringen var at vi mottok informasjon fra samarbeidende tjenester i utlandet. Det vil si at vi ikke eier informasjo-nen selv og heller ikke står fritt til å forvalte den, i motsetning til når sakene er våre egne, sier Bernsen.

– Hvem bestemmer hva som kan offentliggjøres?– Det er de som eier informasjonen, som

i dette tilfellet var andre land. Generelt har de enkelte landene et veldig ulikt forhold til mediene. Noen sikkerhets- og etterretnings-tjenester har for eksempel ingen kontakt med mediene, og da forventer de at landet de deler informasjonen med forholder seg til mediene på samme måte.

At PST ikke eide informasjonen, la store

begrensinger for hvilke opplysninger de kunne dele med mediene. Med et umette-lig informasjonsbehov å fylle, måtte norsk presse finne andre måter å skaffe flere opp-lysninger på.

Gravde i trusselenDagbladet var en av flere medier som bestem-te seg for å finne ut hva trusselen innebar.

– Når en hendelse så stor som denne skjer, skal vi i utgangspunktet dekke den bredt, minutt for minutt. I etterkant er det i midler-tid behov for en mer undersøkende, gravende dekning, sier nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet.

Rundt en måned etter den første presse-konferansen publiserte Dagbladet en sak der de hevdet å avsløre hittil ukjente opplysnin-ger om trusselen. Kildene var anonyme, men ifølge Dagbladet hadde de god kjennskap til prosessen fra innsiden. Selv om opplysninge-

I sommer gikk terroralarmen i Norge, og ferieidyll ble byttet ut med bevæpnet politi og dramatiske overskrifter. PST sørget for at informasjons tilgangen var knapp. Neste gang sier de neppe noe.

Plombert.Søppeldunkene på Oslo S ble dekket av plast da trusselnivået ble høynet, for å unngå en vedvarende frykt for eksplosivt avfall. Brutte plomberinger forekom ofte.foto: ntb/scanpix

TERROR-TRUSSELEN

© Torsdag 24. juli informerte PST om at et mulig terrorangrep mot Norge var under planlegging.

© Samtlige politidistrikt ble satt i økt beredskap, og politiet ble bevæpnet som følge av trusselen.

© Kilder Dagbladet snakket med mente at fire terrorister fra land utenfor Midtøsten var på vei til Norge.

© Torsdag 31. juli opplyste myndighetene om at trusselen mot Norge var redusert. Beredskapstiltakene ble avviklet.

TERRORTRUSSELEN


ne ikke var bekreftet av PST, mener Hansen at det var riktig å publisere dem.

– Vi mener det er av offentlig interesse - og ligger i vårt samfunnsoppdrag - å publi-sere hvorfor norske myndigheter for første gang siden 1973 gikk ut med en slik advarsel. Terroralarmen har i ettertid utløst en debatt om hvorvidt det var grunnlag for en riksa-larm. For at offentligheten skal ha mulighet til å vurdere saken, mener vi det er viktig å frambringe faktisk informasjon som kan bringe substans til debatt og vurderinger, sier Hansen.

Nyhetsredaktøren har likevel forståelse for at det kan være betenkelig å publisere informasjon som ikke er bekreftet av norsk sikkerhetstjeneste.

– Det er selvsagt en utfordrende balan-segang å publisere opplysninger av offentlig interesse og samtidig stå i fare for å skade norske interesser. Det er en vanskelig pres-

seetisk vurdering, men i dette tilfellet mener jeg det var riktig å gjøre, sier han.

– Direkte feilHos PST mener informasjonssjef Bernsen at det kan være risikabelt når informasjon ikke lenger bare befinner seg innenfor PST og etterretningstjenesten. Da øker nemlig sjan-sen for at det som formidles til offentligheten ikke nødvendigvis blir helt korrekt.

– Etter hvert som tiltak ble satt i verk, gikk informasjonen ut til flere og flere tjenester og departementer. Da vil det komme ut saker, slik som i Dagbladet. Men det er ikke sånn at det nødvendigvis blir fasiten. Det er ikke sikkert at redaksjonene og deres kilder sitter på hele bildet, og da kan noen opplysninger bli upresise eller gale, sier han.

Bernsen peker også på NRK-saker der terrorekspert Kjetil Stormark er brukt som kilde. Blant dem er en Nsak hvor det hevdes

FRODE HANSEN

Bevæpnet.En politimann patruljerer utenfor Oslo Sentralstasjon med tjenestevåpenet på hofta. Bevæpningen var umulig å gjennomføre uten å varsle offentligheten om trusselen, mener pst.foto: ntb/scanpix

at norske sikkerhetsmyndigheter hadde opp-lysninger om at terroristene skulle ta seg inn i et privat hjem og drepe en tilfeldig familie:

«Nå sier flere kilder til NRK at myndighetene fryktet, basert på informasjon de hadde, at ekstre-mister planla å ta seg inn i huset til en tilfeldig fami-lie. Der skulle de drepe beboerne. Flere kilder sier til NRK at de skulle bruke kniver. Alt skulle filmes og legges ut på internett.» (NRK, 18.09.2014).

– Det er feil, sier Bernsen.– Det er feil?– Ja, det var ikke riktig. Det er to ting som

er direkte feil i denne dekningen. Det er VG sin sak om at de skulle angripe med kniv, og dette med at de skulle ta seg inn i et privat hjem, sier han.

– Pålitelige kilderNyhetsredaktør Per Arne Kalbakk i NRK er trygg på at NRKs informasjon var korrekt.

– Våre kilder sier noe annet (enn

PER ARNE KALBAKK

TERRORTRUSSELEN


PSTs Bernsen, red. anm.), og vi hadde uavhengige kilder med god kunnskap om hva dette var. Kildene vi hadde det fra, er kilder som normalt sett er pålitelige, sier han.

Kalbakk mener også at uenigheten om hvorvidt medienes opplysninger er korrekte, ligger i sakens natur.

– Dette er et godt bilde på de dilemmaene som oppstår når man jobber undersøkende inn mot de hemmelige tjenestene. Fordi det i utgangspunktet er hemmelig informasjon, kan noen kan ha interesse av å tåkelegge eller legge ut feil spor, sier han.

Avgjørelsen om publisering handlet i til-legg, ifølge Kalbakk, om hvorvidt opplysnin-gene var interessante for offentligheten.

– Vi gjorde selvsagt en avveining av om dette var av allmenn interesse. Det var såpass sterke bekreftelser på scenarioene om angrep på tilfeldige borgere fra våre kilder, at vi valg-te å gå ut med det, sier han.

Terrorforsker og gravejournalist Kjetil

Stormark distanserer seg fra NRKs dekning.– Hva angår NRK-saken ble jeg brukt til å

kommentere NRKs selvstendige nyhet. Hva slags kildegrunnlag NRK hadde som grunnlag for sin nyhetssak, kan jeg vanskelig kom-mentere eller spekulere i.

Stormark mener å vite at det i PSTs trus-selvurdering skal ha fremgått at man fryktet at terrorcellen ville foreta angrep mot såkalte ”myke mål” i Norge.

– I muntlige overleveringer innad i politiet ble mulige angrep mot tilfeldige menneske-mengder og private hjem brukt som eksem-pler på myke mål som kunne være aktuelle. Så vidt jeg forstår skal PST dessuten ha operert med to forskjellige versjoner av trusselvurde-ringen, med ulik detaljgrad, noe som har ført til uenighet også internt i politiet om hva vur-deringen egentlig lød på. Det er noe som gir grunnlag for bekymring. Jeg kan derfor heller ikke utelukke at denne forvirringen kan ha forplantet seg inn i mediene, sier Stormark.

Skremme eller opplyseVG delte NRKs vurdering da de publiser-te opplysninger om at terroristene planla å angripe med kniv.

– Jeg mener det var en relevant opplysning fordi det sier noe om hvor ekstremt trussel-bildet kan være. Det sier noe om hvor brutale metoder terrorister er villige til å ta i bruk, sier Marius Tetlie, nåværende nyhetssjef i VG, som var redaksjonssjef under terrortrusselen i sommer.

Også han er trygg på at kildebruken var forsvarlig.

– Vi gjorde grundige kildevurderinger før vi publiserte denne saken, og vi ønsker ikke kommentere dette ytterligere, sier Tetlie.

Det er ingen tvil om at trusselen Norge sto overfor i sommer, var dramatisk og skrem-mende. Norske journalister måtte gjøre en avveining av hvor mye informasjon det var etisk forsvarlig å gå ut med uten å skremme publikum unødig. For Frode Hansen og Dag-

MARIUS TETLIE

KJETILSTORMARK

– Noen mener at en overdekning av saker skaper frykt og uro. Jeg er av den oppfatning at for lite informasjon skaper frykt.

frode hansen, dagbladet

TERRORTRUSSELEN


Infostyrmann. psts Martin Bernsen fikk en særdeles travel sommer i fjor, med en terrortrussel det ikke var mulig å «ta ned».

bladet var det aldri aktuelt å holde tilbake opplysninger.

– Noen mener at en overdekning av saker skaper frykt og uro. Jeg er av den oppfatning at for lite informasjon skaper frykt. Vi må ut med mest mulig. Jeg har forståelse for at det totale medietrykket kan virke voldsomt, og det tror jeg det er viktig at alle medier er klar over. Samtidig betyr ikke det at man bør dempe seg i dekningen, mener han.

I VG vektla de å være så nøkterne som mulig, ifølge nyhetssjef Marius Tetlie.

– Det kan være en krevende balansegang mellom det å opplyse og belyse en sak som har et så alvorlig og dramatisk innhold sam-tidig som vi ikke skal skremme leserne. Vi understreket tidlig internt at vi måtte være faktabaserte i vår dekning og ikke fremstå som spekulative eller hausse opp frykt.

NRK opplevde også å sitte med opplys-ninger som de ikke publiserte, av hensyn til publikum.

– Vi hadde informasjon som gikk mye mer i detalj på hvordan dette ville foregå, altså mer grafiske skildringer. Det blir en avveining mellom å fylle det allmenne infor-masjonsbehovet, å forklare hva som ligger til grunn for at PST slår alarm, og det å male ut detaljer om mulige scenarioer, sier Per Arne Kalbakk.

– Åpenhet er tveegget sverdMediene Siste Skup har snakket med, har alle forståelse for interessekonflikten som naturlig nok oppstår mellom myndighete-ne og media i en situasjon som den man sto overfor i sommer.

– I akuttfasen har vi noen sammenfallen-de interesser med både PST og justismyndig-hetene, nemlig å komme ut med best mulig informasjon til flest mulig. Men så kommer det til et punkt hvor PST nok ikke ønsker å si så mye mer om hva de jobber med, men som vi ser det som en del av vårt oppdrag å

få frem mer om. Vi laget jo saker etter hvert om ting PST ikke ønsket å si noe åpent om, sier Kalbakk i NRK.

Også Tetlie i VG mener det er viktig å være klar over rolleforskjellene.

– PST og myndighetene må ha ett mål med det de gjør, nemlig å sikre innbyggerne i landet. Mediene vil alltid prøve å få ut mest mulig opplysninger i en sak, og deretter må vi gjøre en vurdering av hva som er riktig å publisere.

Til tross for at PST og mediene åpenbart hadde ulike interesser under terrortrusselen, virker det ikke til å ha skapt noe dårligere forhold mellom instansene.

– Forholdet og åpenheten er uten tvil mye bedre enn det var for ti, femten år siden. Men likevel, når hemmelige tjenester begynner å være mer åpne, kan det være et tveegget sverd. De kan gi deg noen godbiter, som kan føre til at man holder seg unna det som er av virkelig betydning, mener Kalbakk.

Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 11Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 11

TERRORTRUSSELEN

Slik graver du «hjemmefra»

– Hindrer maktkritisk presseTEKST Mina Liavik Karlsen

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Pres-seforbund mener at norske medier ikke hadde nok informasjon til å fylle sin samfunnsrolle da landet gikk i alarmberedskap i sommer.

- Generelt synes jeg det var en ekstremt vanskelig situasjon. PST legger sin egen troverdighet i potten og gir ikke noe mer. Mediene får ingen informasjon, og er dermed ikke i stand til å gjøre det mediene skal gjøre, nemlig å være maktkritiske, sier Stavrum. Samtidig vender folk seg til mediene for å hente infor-masjon om det som skjer. Stavrum mener at mediene er prisgitt at PST er å stole på, uten å vite noe som helst om bakgrunnen til alarmberedskapen.

- Mediene legger sin egen troverdighet i potten i dekningen av denne saken. De må bruke de kildene som melder seg og offentliggjøre den informasjon de er i stand til å få ut. Det er en ekstremt ugunstig situasjon. De vet ikke noe om hvilken info PST sitter

på, og man kan jo stille spørsmål om vi noen gang kommer til å få vite det, sier Stavrum.

I en så utfordrende situasjon mener hun det er ekstra viktig at mediene er så ærlige som mulig i sin rapportering, og at de tar forbehold om opplysningene de deler med offentligheten.

- Det er viktig at de tar oppgaven og ansvaret veldig bevisst, og at de, så godt det lar seg gjøre, setter publi-kum i stand til å gjøre seg opp et så riktig bilde som mulig av kvaliteten på den informasjonen mediene offentliggjør.

Flere norske medier offentliggjorde informasjon basert på opplysninger de hadde fått fra kilder som for publikum forble anonyme. Stavrum sier at medi-enes kildekvalitet og kildearbeid er helt avgjørende i disse sakene.

- Det handler om hvor sikker man våger å være, og kan være, på de kildene man har. I denne situasjonen

var det åpenbart at det ville komme både spekulasjo-ner og informasjon som i ettertid kunne vise seg ikke å være riktig. Det er ikke bra, men mediene havnet i det jeg vil kalle fangens dilemma; de kan ikke la være å rapportere, men de får heller ikke informasjon som gjør det mulig å ettergå om PSTs vurderinger var riktige.

Stavrum sier at hun fortsatt er spørrende til flere momenter ved teorrortrusselen. Hun oppfordrer mediene til å fortsette dekningen av saken, og mener at man må ta med seg erfaringene videre.

- Hvis man, mot all formodning, skulle havne i en slik situasjon igjen, må mediene være ærlige og gjøre en reell vurdering av kvaliteten på informasjonen de sitter på selv. Det er vanskelig for leseren å gjøre seg opp en mening når de ikke vet hvor sentrale kildene som får komme i tale er. Ofte vil de velge å stole på det mediene rapporterer, sier hun.

TEKST Lovise Ingeborg Gangnes

Eliot Higgins fra Leicester i England driver bloggene Bellingcat og Brown Moses. Etter å ha blitt arbeidsløs I 2012, startet han opp bloggen Brown Moses, som handler om den syriske borgerkrigen. På kort tid ble han en av de fremste ekspertene på feltet og kunne identifisere våpen og krigskjøretøy via blant annet Youtube og kartprogrammer. Higgins hadde ingen forkunnskaper om våpen og krig da han startet opp og har heller aldri vært i landene han undersøker og skriver om. I februar i år lanserte han «The Ukraine Con-flict Tracking Project» på bloggen Bellingcat. Prosjektet har som mål å følge bevegelsene til krigskjøretøy i Ukraina, og avgjøre om de har beveget seg over fra den russiske lan-degrensen. Bellingcat er laget etter ideen om borgerjournalistikk, og baserer seg på deltakende lesere som sammen jobber med undersøkende journalistikk.

Eliot Higgins researcher og skriver om borgerkrigen i Syria fra sofakroken. Her deler han sine beste tips for å drive gravende uten-riksjournalistikk hjemmefra.

Bruk sosiale medier– Jeg bruker ingen spesielle verktøy for å samle data, det handler mest om å bruke søkefunksjonene i ulike sosiale medier. Og rett og slett uendelig graving. Syria er noe

enklere å samle data fra, ettersom det fin-nes et begrenset antall opposisjons-kontoer i sosiale medier. Det gjør det mulig å følge dem alle. Med Ukraina arbeider du derimot med store mengder informasjon. Jeg har enda til gode å finne et verktøy som gjør en så god jobb som det å bruke nøkkelordssøk og bare se på hundrevis av kontoer i sosiale medier.

Kryssjekk og sammenlign– Da jeg startet å jobbe med Syria, brukte jeg hovedsakelig elektroniske hjelpemidler for å identifisere våpen og krigskjøretøy. I tillegg diskuterte jeg våpenidentiteter med ulike mennesker. Hvis du vil vite hva slags våpen den syriske hæren bruker, har de en ganske uttømmende Wikipedia-side som beskriver alt utstyret deres, så det er et godt sted å starte.

Vær et tilskudd, ikke en erstatning– Mitt mål er ikke å gjenskape arbeidet til en journalist på stedet, men heller å bruke det som er tilgjengelig for meg til å utforske en konflikt på en annen måte. Mye av det jeg gjør kompletterer arbeidet til en korrespondent på bakken og fokuserer ofte på udekkede områ-der, som analyser av satellittbilder.

Se det store bildet– Til en journalist med lite erfaring med

«hjemmefra»-graving, vil jeg anbefale å lære hvordan sosiale medier blir brukt i konflik-ten, lær hvordan du verifiserer denne infor-masjonen og utforsk de ulike måtene dette kan brukes i en sak. Det handler ikke bare om å si at en video er ekte eller ikke, men å se det som en del av en samling av data som kan organiseres og bli forstått.

Just do it!– Sist, det aller beste rådet jeg kan gi er bare å gjøre det.

© Opprettet bloggen «Brown Moses» i 2012.

© Bloggen rapporterer om den syriske konfllikten.

© Har blitt en av journalisters viktigste kilder til konflikten.

© I februar i år lanserte han «The Ukraine Conflict Tracking Project» på bloggen Bellingcat.

ELIOT HIGGINS

TERRORTRUSSELEN


Aftenposten avslører: Utenfor Stortinget og regjeringskontorene er det plassert avansert

spionutstyr som overvåker mobiltelefoner. Det er ikke kjent hvem som står bak.

FO

TO: M

ON

ICA

STR

ØM

DA

HL

Stortinget og statsministeren

OVERVÅKES

Lørdag 3. desember 2014Uke 50 • Nr. 339 • 154. årgang • Løssalg kr 30

NYHETER • DEL 1 • SIDE 8–13

Myndighetene jakter på spionutstyr etter avsløringeneNYHETER • DEL 1 • SIDE 10–11

LØR09-19 · SØN 14-19Velkommen til stemningsfull julehandel i våre 200 butikker. Gratis parkering!

Wishes ComeTrue

Aftenpostens målinger av falske basestasjoner i Oslo

«Aftenposten skal drive pågående, kunnskapsbasert journalistikk,

vi skal gå all slags maktutfoldelse etter i sømmene.»Sjefredaktør Espen Egil Hansen

Espen SandliNyjetsjournalist og

reportasjeleder i Dagbladet. Medlem av styret siden 2013.

Marianne TønsetØkonomijournalist i

Adresseavisen. Medlem av styret siden 2014.

Yohan ShanmugaratnamUtenriksredaktør i

Klassekampen. Medlem av styret siden 2012.

Camilla BjørnLeder for VGs nisjenettsteder. Medlem av styret siden 2012.

Jan Gunnar FurulyJournalist i Aftenposten. Styreleder siden 2012, og

styremedlem siden 2002.

Maren SæbøRedaktør for tidsskriftet

Verdensmagasinet X. Medlem av styret siden 2011.

Jens Christian NørveKrimjournalist i TV 2. Medlem

av styret siden 2010.

Helene SkjeggestadJournalist i Aftenposten.

Medlem av styret siden 2014.

Anne Skalleberg GjerdeJournalist i Dagens Næringsliv.


Daniel ButenschønJournalist i Dagens Næringslivs featureredaksjon. Medlem av

styret siden 2013.

Ina GundersenJournalist i Stavanger

Aftenblad. Medlem av styret siden 2010.

Silje Sjursen SkiphamnJournalist i Dagsavisen Fremtiden i Drammen.


Ola HaramKrimjournalist i TV 2 og

medlem i ICJ-nettvetket. Medlem av styret siden 2011.

Fredrik SolvangProgramleder for Dagsnytt atten i NRK P2. Medlem av

styret siden 2014.

John BonesJournalist i VG. Medlem av

styret siden 2012.

Jens Egil HeftøySekretariatsleder og ansatt i

SKUP siden 2009.

STYRET


Stolt sponsor av SKUP

Siste SKUP 2015.indd 1 05.03.15 15:11

y Design og underholdning før undersøkende journalistikk y Vil norske buzz-sider utnytte sin unike mulighet til å fremme kvalitet?

De norske sidene følger Buzzfeed-malen, men graving nedprioriteres når deling er målet.

Alle viralnettsteders mor, amerikanske BuzzFeed, har siden 2006 gått fra å være delenettsted til å bli en mektig medieak-tør, noe som en opphetet diskusjon om

noen kjolefarger nettopp har bevist.«Webkultur er kultur, og akkurat nå eier vi den»

skrev ansvarlig redaktør Ben Smith i en e-post til sine 750 ansatte etter at diskusjonen om hvitt og gull eller svart og blått hadde overtatt nettet noen dager i slut-ten av februar. Alt takket være nettstedets delingsev-ner. Per 3. mars har den originale Buzzfeed-posten om kjolen lokket til seg heidundrende 38 millioner klikk, ifølge USA Today. Og den er, i motsetning til papiravisene, ikke ferdig med opptellingen. Buzzfeed har uttalt at på ett tidspunkt var 667.000 mennesker inne på saken om kjolen – samtidig.

175 millioner brukereBuzzfeed har i dag avdelinger i blant annet Washing-ton, London, Berlin, Mumbai og Sydney.

– Vi har over 175 millioner unike besøkende i måneden på våre sider. Over halvparten er mobil-brukere og tre av fire finner oss via sosiale medier, sier

Buzzfeeds globale kommunikasjonsdirektør, Alice Suh til Siste Skup.

Hver måned får Buzzfeed 50 millioner klikk fra andre steder enn USA. Tallet vokser raskt, ifølge Suh. Redaktør og tidligere Pulitzerpris-vinnende gra-vejournalist Mark Schoof leder nettstedets redak-sjon for undersøkende journalistikk, som ble lansert i 2014. I dag har han 11 ansatte. Schoof ønsket ikke å svare spørsmål fra Siste Skup, men har i en årsrap-port gjort rede for hva redaksjonen har fått til i 2014: en avsløring av innholdet i avtalen bak løslatelsen av soldaten Bowe Bergdahl, hvordan Uber lurer sine ansatte til å velge en dårlig bilforsikring og hvordan myndighetene i New York sporer bevegelsene til sine innbyggere er blant avsløringene. I rapporten beskri-ver Schoof i tillegg filosofen som ligger til grunn: En kombinasjon av undersøkende journalistikkk med BuzzFeeds måte å presentere journalistikk på – skreddersydd for sosiale medier.

Disse brødrenes nettsted vil ikke sjokkere degOm noen år kan gravejournalistikken som nomineres til SKUP-prisen komme fra et dele-nettsted. Brø-

drene bak nettstedet Smud bruker imidlertid heller ressurser på å analysere delefrekvensen enn å grave.

– Vi så en oppblomstring av internasjonale nettsi-der som primært brukte Facebook og sosiale medier som plattform for å skape trafikk. Vi så vi for oss at det kunne bli interessant med et prosjekt som i stor grad fokuserer på sosial deling, forteller Martin Bakken om oppstarten av Smud.

Sammen med broren Anders Bakken skapte han smud.no, hvor han er teknisk ansvarlig og broren står for det redaksjonelle innholdet, sammen med noen frilansere. I dag har nettstedet mellom tre og fire millioner sidevisninger i måneden. I likhet med de andre viralbaserte nettstedene har de en overvekt av kvinnelige lesere. Når Facebook endrer sine algorit-mer, tar han nye grep for å nå ut til brukerne. Gjennom analyser har de vurdert hvilke emner, titler og bilder som treffer målgruppen best. Ved å flytte deleknap-per og eksperimentere med ulike størrelser på tekst har de kommet med en oppskrift de mener fungerer.

– Brukeropplevelse er viktig for oss, derfor har vi hatt et dyktig norsk designbyrå som har utformet logo og grafiske elementer. Design, funksjonalitet og

TEKST Hanne Brønmo FOTO Smud

Svaret vil muligens få deg til å heve øyenbrynene litt før du kikker videre

BUZZSIDENE


Slik satser noen av de norske Buzz-sideneSuperlikeEgmonts satsing, startet opp i oktober 2014.

¤ 3,5 millioner sidevisninger i måneden. ¤ Målgruppe: unge i alderen 15-25 år.

Buzzit var først, men Superlike sier de er nettstedet som har lykkes best. I følge blogglisten.no er de nå Norges største. De jobber tett med redaksjonen i danske Superlike.dk og i Sverige er ekvivalenten vetallt.se opptatt av naturvitenskap.

Superlike har ansatt nyhetsjournalister som har jobbet med gravejournalistikk, men er avventende til å satse på arbeid med egne avsløringer.

– Vi skal være forsiktige med å utvide for raskt, og vi er veldig opptatt av å bygge redaksjonelle stolper for hva Superlike skal være og ikke være. Derfor kan det være like aktuelt at vi også bygger opp andre siter og brands, sier fungerende digi-talredaktør Tore André Godager.

Buzzit:Satsingen til avisen Nordlys, opprettet juni 2014.

¤ 2 millioner sidevisninger i måneden. ¤ Målgruppe 18-34 år.

– Vi er en ung redaksjon og publiserer det som interesser oss selv. Derfor evner vi å treffe vår egen aldersgruppe, sier ansvarlig utgiver Dan Granath.

Nettstedet har en søknad inne hos Fritt Ord for et prosjekt som faller innenfor kategorien gra-vejournalistikk og sier de har hatt en visjon om å satse på egne avsløringer fra starten av.

– Med vår sterke posisjon i målgruppen har vi gode forutsetninger for å satse videre, sier han.

TLDRSatsingen til Schibsted og VG, lansert i desember 2014.

¤ Målgruppe: Spesielt opptatt av unge under 20 år.

– TLDR er vår delingslab. Vi ønsker å forstå sosiale medier bedre, og ingen vei er bedre enn å være en del av det. Vi drives ene og alene av sosiale medier, ikke av forsiden til VG. I tillegg håper vi selvfølgelig at våre metoder for å vokse er bedre enn konkur-rentenes, sier digitalredaktør Ola Stenberg i VG.

Stenberg opplyser at det først og fremst er underholdningsinnhold som skal prege TLDR, mens gravejournalistikken vil finnes på VG som før.

– Nettstedet er et ferskt prosjekt, så vi kon-sentrerer oss fortsatt om å bygge grunnmur, sier Stenberg.

innhold er en viktig del av suksessoppskriften, sier Bakken.

I dybden, men ikke gravendeBrødrene tror ikke nødvendigvis alle viralnettstedene i dag er levedyktige, med mindre de kan skille seg ut med unikt innhold. Selv ønsker de å satse mer på det de kaller “dyptgående tekster”, men kommer ikke til å gå vekk fra underholdningssjangeren.

– Vi ønsker å være et sted der folk kan komme inn for å senke skuldrene, uten å måtte bli eksponert for alle de negativt vinklede sakene som andre nettsteder velger å fronte, sier Bakken.

Nytt design og nye elementer kommer snart på plass, men gravejournalistikken etterlater de til de tradisjonelle mediene.

– Per nå har vi ingen planer om å satse på gra-vejournalistikken.

Avslappet. Brødrene Anders (til venstre) og Martin Bakken startet sammen opp Smud.no, som skal være et sted hvor folk kan «senke skuldrene».


BUZZSIDENE


Delt på 1-2-3

Når klikker leserne på tommelen under artikkelen? Hva er det som gjør at lenken du postet ble retweetet? Når skaper saken din

engasjement i sosiale medier? Og kanskje viktigere: Hva gjør du når sakene du ikke forventer skal ta av, likevel bryter lydmuren?

Trinn 1- BånnplankenIngeborg Volan er ansvarlig for sosiale medier i NRK. Hun mener det til en viss grad fin-nes en fasit for hva som lettest gir luft under vingene.

– Det er gjort en del forskning på feno-menet, særlig i USA, hvor Jonah Berger har kommet med STEPPS-teorien (se faktaboks). Det som går igjen er at det handler om de personlige historiene, om enkeltpersoner og om følelser.

– Hva er viktig for å få en sak til å bli viral?– Bilder og ingress er viktigere enn noen

gang, og video hjelper også veldig for å få delt saken. Video hjelper særlig på Facebook, hvor det finnes en algoritme for hva slags innhold brukerne presenteres for. Video gjør at man helt enkelt når flere av Facebooks brukere gjennom feeden, forklarer Volan, som sam-tidig påpeker at ikke alt av video virker.

– En tradisjonell tv-reportasje med anslag og oppbygning virker som regel ikke like godt, du får ikke opp interessen fort nok. En video med et sitat eller utbrudd fra Per Sand-berg kan derimot virke veldig godt, nettopp fordi du får en person og noe å reagere på.

ste, fellen er at man velger andre saker. Om man begynner å velge bort saker fordi de kanskje ikke er veldig «delbare», så er det et klart problem. I tillegg er det viktig å huske på at det også er opphavsrett på sakene som deles i sosiale medier, og at man må være bevisst når man henter ting og respekterer andres arbeid.

– I tillegg er det en faktor at det kan bli en belastning på kilden. Man må tenke på hvordan det vil oppleves for dem å se ansik-tet sitt og sitatene sine delt i sosiale medier, enten saken var ment å bli viral eller ikke, poengterer Volan.

Trinn 2.1- Tenk grundig gjennomIngunn Røren var en av journalistene som jobbet på saken om Jannes historie. Hun for-teller at saken har gjort henne mer bevisst på viktigheten av å ivareta de som blir eksponert på en god måte, både når det gjelder å forbe-rede dem på at en sak kan bli en viral hit og på å følge dem opp i etterkant.

– Janne og Ronny er spesielt sårbare mennesker, og vi brukte mye tid i forkant av publisering på å forberede dem på hvordan det ville bli. Det var en ekstra utfordring at Janne ble hjerneskadet før internett ble van-lig, hun har knapt brukt en pc og visste ikke hvordan en nettside ser ut. Vi brukte derfor tid på å forklare henne at saken skulle legges ut på nett, og at det innbar at mennesker over hele landet kunne lese om henne. For Janne var det helt ukjent at noe sånt var mulig. Det

– Mye av det som deles mye i sosiale medier er jo søte kat-ter – oppfatter du det som at det finnes fordommer om at virale saker må være snille og koseli-ge, fremfor gode graveprosjekter eller reportasjer?

– Ikke et vondt ord om søte katter på nett, men det er fullt mulig å få en viral sak uten å måtte ty til slike grep. Et godt eksempel på det er «Sviktet – Jannes historie» fra Bergens Tidende, som ble en av de mest delte sakene i 2013, og også vant SKUP-pris.

– Finnes det noe optimalt tall for hvor mange sosiale medier man skal sikte seg inn mot?

– Det viktigste er å benytte seg av de man er komfortabel med og som man synes fungerer for seg. Noen kan få mye ut av å bruke Instagram, mens andre vil få null effekt. Noen vil kunne få respons på Twitter og andre ikke fullt så mye. Det eneste som er sikkert er at alle er nødt til å forholde seg til Facebook, det er for stort til å ignorere.

Trinn 2- Tenk gjennom tingIngeborg Volan ser også utfor-dringer knyttet til hvordan saker opptrer i sosiale medier, og er tydelig på hvilke feller som fin-nes der ute.

– Den første, og kanskje stør-

STEPPS

© Social currency: Noe spesielt; hva kan du eksklusivt fortelle om, som også andre vil fortelle videre?

© Triggers: Triggere handler om å få publikum til å tenke på noe- f.eks. assosiere tema og avis.

© Emotions: Følelser; om folk føler at saken appellerer til de, så er det også noe som kan appellere til kontaktene deres i sosiale medier.

© Rundt 37 prosent av befolkningen oppgir at de har lastet ned en podkast.

© Practical value: Hvordan oppleves budskapet du vil fremme? Tenk på hvordan målgruppen oppfatter formuleringene.

© Stories: Her kommer teorien om fiskens bitt til sin rett, du har et forsøk på å få leseren interessert i historien.

© Public: Er det først offentlig tilgjengelig, så er sjansen for at det deles til stede. Det er lettere å klikke på «del» enn på å kopiere lenken fra nettavisen og så lime den inn.

Her er triksene og fallgruvene om du vil «ta internett med storm» og «gå som en farsott i sosiale medier».

TEKST Arnfinn Storsveen

DELEHYSTERI


var viktig for oss at Janne visste nøyaktig hva som ble publisert og hvordan det ville se ut, derfor inviterte vi henne til redaksjonen slik at hun kunne få se mul-timedie-versjonen i forkant, og spørre om alt hun hadde behov for. For Janne, som aldri hadde sett seg selv på video før dette, var det svært fascinerende å se hva som var mulig. Ingen av søsknene bruker mobil eller pc, så Ronny var også på besøk i redaksjonen for å få se hva vi skulle publisere. Janne og Ronny bruker heller ikke sosiale medier, men vi har fortalt dem om reaksjonene.

– Vi hadde mange runder der vi forklarte dem så grundig som mulig hva dette ville innebære, og hvil-ken rekkevidde det kunne få. Vi hadde også grundige

runder på identifisering, også med tanke på at de ville bli eksponert i sosiale medier.

Trinn 3- KvalitetRøren har også noen tips på hvordan man lager en viral sak.

– Tenk kvalitet. Leserne har gitt oss et rungende ja på at de vil ha denne typen dyptpløyende jour-nalistikk, gjerne i form av fortellende journalistikk. Tanken om at folk bare vil ha korte saker på nett, er for lengst forbi. Jannes historie er ikke bare mye lest og delt (passert 50.000 delinger), men har også lang lesetid (over 9 minutter) og måling av scrolledybden viser oss at folk henger med hele veien. Ikke vær

redd for å eksperimentere, slik vi gjorde med denne historien, ved å dele den i to med publisering over to dager.

– Bør man håndtere enhver sak for nett som om den vil bli viral, av hensyn til mulige påkjenninger?

– Ja, i alle fall saker av denne typen, der enkelt-skjebner blir eksponert. Muligheten for at saken kan bli viral bør alltid være med i vurderingene som gjøres underveis, sier Røren.

Hun forteller videre om de vurderingene som ble gjort i forkant av publiseringen.

– Så husk gode bilder, gode overskrifter og ingres-ser, en god video om saken kan ha det, men ikke minst de gode historiene og kvaliteten.

Delt historie. Ingunn Røren, Ingrid Fredriksen og Anne Hovden (research) i Bergens Tidende vant sKUp-prisen i 2014 for historien om Janne, som de både forutså og forberedte seg på kom til å bli svært mye delt. Foto: Rolf M. Aagaard, Aftenposten.

– Om man begynner å velge bort saker fordi de kanskje ikke er veldig «delbare», så er det et klart problem.

ingeborg volan, nrKs sjef for sosiale medier

DELEHYSTERI


Ved enden av regnbuen ligger Lillehammer

Som styreleder i SKUP er Furuly også øverstkommanderende for organi-sasjonen som arrangerer den globale konferansen for undersøkende jour-

nalistikk (GIJC) i år. Den erfarne Aftenpos-ten-journalisten ser ingen grunn til å droppe GIJC dersom du nå allerede leser dette under SKUP-konferansen.

– Det blir en helt annen konferanse enn SKUP. Mye smalere, ja, men nesten alle saker vi jobber med i dag slutter jo ikke ved den nasjonale grensa. Til og med i lokalsamfun-net, i lokale norske medier, skjer det noe, enten det er en virksomhet, en gruve, hva som helst, det finnes globale aktører overalt. GIJC er en måte å skaffe seg verktøy, kunnskap og nettverk til å dekke disse aktørene. Det å kunne samarbeide med andre journalister til å åpne dører i andre land er uvurderlig. I min egen avis har vi utallige eksempler på saker som har blitt løst og blitt bedre fordi vi har hatt en inngang til det nettverket, sier Furuly.

Folk som jobber med utenriks sitter i som regel i redaksjonen og har kveldsvakter den ene uka og et par turnusfridager den neste, på det beste. Det er liten tid og få penger til å reise noe sted, sier Furuly om dagens virkelighet. Mye av fotarbeidet der ute kan derimot bli gjort av kontaktene man får via en konfe-ranse som den på Lillehammer.

– Og for de som fremdeles har budsjetter til å reise ut er det helt uvurderlig å ha den ekstra backinga med den lokale kunnskapen som er der ute, sier han.

LekkasjegruveFuruly trekker frem Luxembourg Leaks, som Aftenposten var med på, CableGate, hvor det ble etablert et nettverk av 17 internasjonale redaksjoner som samarbeidet og fikk tilgang, og Snowden-lekkasjene, som slike gullgryter hvor de internasjonale journalistkonferanse-ne spiller en stor rolle.

– Guardian har stadig lekkasjer som de får fra kilder og som de deler med andre redak-sjoner. Så jeg tror ikke vi har sett det siste

av sånne masselekkasjer; selv om hullene er forsøkt tettet, så vil det komme mer, og konferansen på Lillehammer vil være et ver-difullt sted å prøve å finne noen av kontakte-ne som kan sitte på noe av disse lekkasjene senere. LuxLeaks var drevet av International Consortium of Investigative Journalists. De kommer til Lillehammer for å snakke om det, reklamerer Furuly videre.

Egne rom for nettverksbyggingDersom du stresser for å rekke alt under SKUP-konferansen kan det imidlertid være en god idé å holde seg unna Lillehammer i oktober, skal vi tro Furuly. Mellom 100 og 130 foredrag og seminar skal avholdes innen-for konferansens langhelg, med sju til åtte forskjellige ting på skjemaet til enhver tid. I tillegg legges det opp til nettverksbygging på egne initiativ.

– En journalist som for eksempel jobber med korrupsjon i sport og kampfiksing så kan komme til oss og bestille et møterom – han kan si ”jeg vil møte journalister som er inter-essert i kampfiksing” til et gitt klokkeslett, så vil det rommet forhåpentlig bli pakket med

folk som har lyst til å jobbe med det. Vi har en egen stab som skal kartlegge journalistenes interesser og prøve å kople dem sammen. Nettverksjobbinga er utrolig viktig her. Vi så for eksempel at noen som satt sammen på middagen i Genève (2010) vant pris i Kiev (2011) for det de kom i snakk om.

Egen programkomité i SKUP skal sette sammen puslespillet i de neste månedene.

– De pengene vi får fra UD skal få inn folk fra Midtøsten, Afrika, Asia, randsonen av tid-ligere Sovjet og Latin-Amerika. Og det er jo masse bra journalister, det drives helt ut rolig journalistikk i Latin-Amerika: rå, avslørende journalistikk som vi i Norge bare kan drømme om. Vi fikk hakeslepp av noen av de prosjek-tene som var prisvinnere i Rio (2013), når du ser hva folk vinner priser for i Skandinavia, sier Furuly og ler rått.

– De har litt andre forhold. Presidenter som hadde stukket av med halve statskassen, dødsskvadroner som hadde likvidert hauge-vis med folk. Litt andre forhold.

Færøyene stiller sterktFuruly forteller at SKUP har satt tak på 200 norske deltagere, uten at han bekymrer seg for lekkasjer også der.

– Det er nok andre tider. Vi håper at de som driver med utenriks, er interesserte i å ha et globalt perspektiv, og vil lære seg nye verktøy, kommer.

Jan Gunnar Furuly begynte på en fripe-riode fra Aftenposten på to måneder den 3. mars. SKUP har kjøpt ham fri, så han kan begynne på programmet, som skal være fer-dig 1. mai. Deretter tar han to nye måneder på høsten, når det nærmer seg globalt sjø-slag på Lillehammer. De første påmeldingene fra Sverige er allerede inne: Fredrik Laurin i Uppdrag Granskning meldte på en delegasjon på 11 journalister fra Sverige for to måneder siden. Og en diger gjeng kommer fra Færøy-ene, forteller Furuly. Noen journalister derfra skulle ha et kurs som til slutt skal kulminere i Lillehammer.

GIJC© Global konferanse for

gravejournalistikk, drives av Global Investigative Journalism Network

© Konferansen arrangeres hvert andre år av det respektive vertskapslandets organisasjon for gravejournalistikk

© Den niende konferansen i rekken finner sted på Lillehammer fra 8. til 11. oktober.

© Tok plass på Lillehammer også i 2008. Den gangen møtte 508 journalister fra 88 land opp. Satser i år på å tippe 100 medlemsland.

Den niende globale journalistkonferansen er en gullgryte for lekkasje-hungrige journalister, mener Jan Gunnar Furuly.

Inviterer. sKUp-leder Jan Gunnar Furuly står i spissen for vertskapet når verdens ledende gravejournalister inntar Lillehammer i oktober.

TEKST OG FOTO David Bach

GLOBAL JOURNALISTKONFERANSE


Hva er Mynewsdesk?

Mynewsdesk er et online PR- og kommunikasjonsverktøy som virksomheter bruker for å publisere nyhetsinnhold som pressemeldinger, bilder, video og annen informasjon til journalister, bloggere og andre interessenter. I Norge bruker blant annet Oslo Lufthavn, Telenor Norge, Storebrand, Norwe-gian og Ford Motor Norge Mynewsdesk.

Kontakt oss påtlf. +47 22 00 10 19 eller på e-post: [email protected]

Overvåk og finn nyheter enkelt og effektivt med Mynewsdesk

Motta relevante nyheter på e-post, overvåk og følg bransjer og

virksomheter duinteresserer deg for.

Med Mynewsdesk kan du:

• Oppretteenjournalistprofilogsettoppovervåkningavnyheter

• Finne nyheter fra virksomheter i alle bransjer og alle størrelser

• Tilpasse hva slags nyheter du ønsker å motta, og når du ønsker motta nyhetene

• Finne pressekontakter, bedriftsinformasjon og søke i nyhetsarkivet

• Finne gode ideer til artikler, hente nyheter direkte og laste ned høy-oppløselige bilder og video

• Følge bedrifters nyhetsrom under kriser, og holde deg oppdatert på hva som skjer, når det skjer.

Sett opp en profil på: www.mynewsdesk.com/media/signup

- Debatten i Norge er litt lite moden, sier Maren Sæbø, ansvarlig redaktør i Verdensmagasinet X.

Sommeren 2014 var hun i Nige-ria på en reportasjereise finansiert delvis gjennom crowdfunding. Hun peker på at crowdfunding er langt mer utbredt i utlandet enn her hjemme. Så sent som i desember 2013 sa daværende styreleder Inge Ove Tysnes for frilansjournalistene i Norsk Journalistlag til NRK at han ikke hadde troen på at denne modellen ville slå an, og påpekte mulige etiske problemstillinger.

– Det er en risiko for at noen rikinger setter mye penger inn i prosjekter som de selv er tjent med, sa Tysnes da.

Sæbø er klar på at hun hadde gjort seg betrakt-ninger rundt de etiske problemstillingene i forkant, og at de som ga penger, ga det vel vitende om hvilket journalistisk prosjekt de ga pengene til.

– Dette var min andre tur til Nigeria. Den forri-ge turen var finansiert av Fritt Ord, så sånn sett var finansieringen lignende. Forskjellen denne gangen var at pengene kom fra mange enkeltpersoner. Ekstern finansiering er ofte en nødvendighet for aktører som oss, ettersom det er stoff som er dyrt å produsere

samtidig som at annonsemarkedet er svært lite.– Hva slags reaksjoner og tilbakemeldinger fikk du på

finansieringsmåten? – Mange av spørsmålene jeg fikk bar preg av at

folk egentlig ikke har skilt på denne formen for finan-siering og for eksempel content marketing. Det bar preg av skepsis og av umodenhet.

– Synes du at tiden nå er overmoden for at man faktisk tar denne diskusjonen?

– Ja, når for eksempel The Guardian kan benytte seg av denne finansieringsmodellen og vi ser at det blir stadig mer utbredt internasjonalt, så bør vi også kunne diskutere det i Norge.

Veien videreSæbø er fornøyd med responsen crowdfunding-kam-panjen fikk.

– Det var mange positive tilbakemeldinger, og det gikk veldig fort. Om jeg skulle gjort noe annerledes så skulle jeg lagt en bedre og grundigere plan. I tillegg satte jeg summen jeg ønsket på 20.000 kroner, fordi jeg ikke turte håpe på mer. Reisen kostet totalt rundt 36.000, og mye av mellomlegget ble finansiert av salg av saker produsert underveis. I tillegg kunne jeg da

De putter «masse» tilbake i massemedieneAbonnementstallene stuper over hele Medie-Norge. Vi ser stadig vekk nye måter som skal redde inntektsgrunnlaget for media, og da må de nye modellene diskuteres, mener folkefinansierte journalister.TEKST Arnfinn Storsveen FOTO ntb/Scanpix

tenkt meg å legge opp til et prosjekt som gikk mer over tid, som kunne stått seg.

– Dette er nok ikke hele fremtiden for gravende journalistikk eller reportasjereiser. Det vil nok der-imot hjelpe godt på for muligheten til å finansiere de store og kostbare produksjonene, avslutter Sæbø.

Fra Stockholm til Etiopia14. september 2012 landet et fly i Sverige med to spe-sielle passasjerer: frilansjournalisten Martin Schibbye og kollegaen Johan Persson, som fire dager tidligere ble sluppet ut av et etiopisk fengsel. De satt 438 dager i fengsel etter å ha blitt dømt for å ha tatt seg ulovlig inn i landet og for å ha fremmet terrorisme. Det skulle egentlig være en reportasjereise.

I dag har Schibbye nettopp kommet i mål med en crowdfunding-kampanje inspirert av tiden i etiopisk fengsel kalt «blank spot project». På kampanjens nettside er en medfange sitert på å ha skulle hvisket «fortell verden hva du har sett», og målet er å vise og fortelle om verdens «blanke flekker» som jour-nalistene ikke rapporterer fra, hvor bildene ikke tas og hvor myndighetene ikke blir stilt til ansvar for det som skjer. Han forteller at responsen fra kollegaer i

CROWDFUNDING


Sverige har vært positiv. – De fleste jeg har snakket med har sagt «ENDELIG!» Den svenske

mediebransjen er i store problemer, med mye usikkerhet og oppsigel-ser. Det her har igjen ført til at en del har tydd til branded content, blant annet de store mediene. Så den gjennomgående tilbakemeldingen har vært positiv. Selv synes jeg det er fantastisk. Det er historisk og sender et signal om at publikum ønsker mer gravende og granskende journalistikk, sier Schibbye.

LangtidsprosjektSchibbye legger trykk på uttrykket medlemmer, for det er sånn han ønsker seg det. Omtrent halvparten av de drøye 1900 som har bidratt i prosessen med å nå millionen har betalt det som han omtaler som medlemsskap.

– Vi trekker grensen ved 500 kroner. Da får man mulighet til å komme med innspill til saker, og bidra som en faglig ressurs, om man kan et språk eller kjenner mulige kilder for eksempel. Det er summen det koster å leie en skuddsikker vest i et døgn i Ukraina.

– Er det ikke en utfordring i å la medlemmene påvirke hva som skal skrives om? – Nei, nå er vi igang med å sette sammen en redaksjon, som har

det overordnede ansvaret. Om et stort firma skulle tilbudt 100.000 kroner for å gjøre en sak de ville ha, ville vi takket nei. Det her blir organisert som en grasrotbevegelse, hvor det ikke er noen mellom-ledere. Pengene som kommer inn skal komme fra medlemsinntekter,

og gå til drift av nettsiden og til å produsere innhold. I tillegg er det viktig at sakene som produseres også vil bli lagt ut åpent, og ikke bak en betalingsmur. Det man får som medlem er muligheten til å være med på workshops og lære mer om det som skjer bak, og kanskje få tilgang på reportasjene i bokform, for eksempel.

– Hva blir den største forskjellen på å jobbe på denne måten, sammenlignet med tradisjonelle freelancere?

– Det kommer til å være større frihet. Frihet til å velge saker uav-hengig av «det passer fint med en sak om dette på denne størrelsen». Nå har det jo nesten bare vært Ukraina og ebola i utenriksnyhetene i det siste. Med dette prosjektet kan jeg dra til indre Burkina Faso eller Sør-Thailand. Dette blir å lage journalistikk og saker for leserne, ikke for å fylle et avmålt rom i en avis, men for å fortelle ei historie. Den største utfordringen er egentlig å omstille seg, hvordan skal man ivareta alle mulighetene man har fått, i stedet for begrensningene man har hatt.

– Hvordan ser du for deg fremtiden innenfor crowdfunding? – Jeg ser for meg den som en komplementær del av journalistik-

ken. I Sverige i dag er det mange lokalsamfunn, hele kommuner, som står uten journalistisk dekning. Jeg tror, og håper, man kan lykkes med å gjøre lokaljournalistikk på denne måten, for det er et stort demokratisk problem når korrupsjon kan foregå uten å avdekkes av pressen. Det er store muligheter, så man må bare prøve og se hvordan det går, sier Schibbye.

LØSLATT.De to svenske journalistene Martin Schibbye (t.v.) og Johan Persson ble benådet etter å ha vært fengslet et år Eti-opia. Nå har de åpnet et crowdfunding-pro-sjekt for å fortelle om forhold ene i landet.

CROWDFUNDING


FREDAG 20. MARS

16.00–16.15 Åpning sKUp-leder Jan Gunnar Furulys åpningstale i Oseberg kulturhus.

16.15–17.15 Tilsvarstyranniet (Oseberg)Kveler samtidig imøtegåelse den undersøkende journalis-tikken, eller er den viktigere enn noen gang nå som de med søkelyset på seg henges ut på tusen flater? Er det gått for langt når saker om Russland må skrives om fordi Vladimir Putin ikke har fått tilstrekkelig samtidig imøtegåelse?Moderator: Ole TorpForelesere: Alexandra Beverfjord, Anders Cappelen, John Olav Egeland, Kjersti Løken Stavrum

17.15–17.45 Pause

17.45–18.15 SLIK GJORDE VI DET De ekstreme islamistene (Ormen Lange 3)tv 2 har kartlagt de ekstreme islamistene i Norge over flere år. Prosjektet er et resultat av god gammeldags kildejobbing kombinert med bruk av moderne dataverktøy.Moderatorer: Silje Skjursen SkiphamnForelesere: Kadafi Zaman, Ola Haram

17.45–18.45 Opphavsrett for klippere og limere (Ormen Lange 2)Kampen om å være først, høyere produksjonskrav og tidspress fører til at vi alle kan være fristet til å kutte noen hjørner i produseringen av nyheter. Jon Wessel-Aas, erfa-ren jurist og ekspert på medierett, loser oss gjennom hva vi kan bruke og dele av andres stoff som ligger på nett og finnes i sosiale medier.Moderatorer: Helene SkjeggestadForelesere: Jon Wessel-Aas

17.45–18.45 SSB: Samfunnsøkonomi for dummies (Ormen Lange 1)Oljeprisene er i fritt fall, renta går ned, ledigheten er på vei opp og det er prisene også. Mye tyder på at 2015 blir et turbulent økonomisk år for Norge, men hva betyr det for folk flest?Moderatorer: Anne Skalleberg GjerdeForelesere: Ådne Cappelen

17.45–18.45 Året i datagraving (en) (Mostein)Denne timen er inngangen til undervisningen i datajour-nalistikk på sKUp-konferansen. Her vil du møte dem som står bak noen av de beste prosjektene innen datagraving det siste året. Moderatorer: John BonesForelesere: Atle Brandt, Jaimi Dowdell, Dan Kåre Engebretsen, Per Anders Johansen, Tarjei Leer-Salvesen, Shazia Sarwar

17.45–18.45 Krigsvideoer – fake eller fakta (Oseberg)Siden i fjor har Eliot Higgins drevet nettstedet Bellingcat, fullfinansiert gjennom crowdfunding. Nettstedet baserer seg på borgerjournalistikk og har hatt en rekke avsløringer både om Syria-konflikten og i forbindelse med passasjer-flyet mh17 som styret i Ukraina i juli 2014. Moderatorer: Espen Sandli Forelesere: Eliot Higgins

17.45–20.15 SKUPs årsmøte (Ildverket) Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presses årsmø-te. Alle betalende konferansedeltakere som kvalifiserer til medlemsskap i presseorganisasjonene har møte- tale- og stemmerett.Ansvarlige: Jens Egil Heftøy, Jan Gunnar Furuly

18.15–18.45 SLIK GJORDE VI DET Asylbarna (Ormen Lange 3)Høsten 2014 visste «alle» at svært mange lengeværende barn i mottak, såkalte asylbarn, ble sendt ut av landet. Dekningen av temaet var massiv. Stortinget begynte å stille spørsmål til regjeringen: Hva i all verden var det som skjedde? Det ingen oppdaget, var at politiet jobbet etter en gammel – og feil – ordre. bt forteller om asylbarn saken.Moderatorer: Silje Skjursen SkiphamnForelesere: Frøy Gudbrandsen, Eystein Røssum

18.45–19.15 Pause

19.15–19.45 SLIK GJORDE VI DET Økonomidirektør underslo (Ormen Lange 3)Dømt to ganger for økonomisk kriminalitet – ansatt som økonomimedarbeider i Hadeland Energi. Hvordan skjedde det? Avisa Hadeland forteller.Moderatorer: Ina GundersenForelesere: Sissel Skjervum Bjerkehagen, Atle Nielsen

19.15–20.15 Finn ditt neste skup i arkivene (Ormen Lange 2)Historiske arkiver kan inneholde ditt neste skup. Hvilke arkiver kan du få tilgang til, hvordan skal man jobbe med dem, og hvor er godbitene gjemt?Moderatorer: Maren SæbøForelesere: Tarjei Leer-Salvesen, Gunnar Thorenfeldt

19.15–20.15 Datasikkerhet for journalister (Ormen Lange 1)Kryptering for journalister - Vær anonym på nett, ring og kommuniser kryptert på mobil. Velkommen til et metodisk foredrag om hvordan du på en enkel måte kan jobbe kryptert. Ta med laptop!Moderatorer: Ola HaramForelesere: Runa Sandvik

19.15–20.15 Enkel visualisering for journalister (Rauer)

En enkel grafikk forteller ofte mer enn mange ord. Med svært enkle og lettfattelige verktøy har Aftenposten på kort tid mangedoblet sin bruk av grafikk på nettet. Her lærer du å bruke dem.Moderatorer: John BonesForelesere: Lars Magne Sunnanå

19.15–20.15 Lær å lage egensaker før kommunevalget (Mostein)Kan du håndtere tallene i Kostra, kan du lage gode egensaker foran kommunevalget. Kostra-tallene blir lagt frem samme uke som sKUp-konferansen. Følger du dette kurset, vil du umiddelbart bli i stand til å lete etter data som setter dagsorden.Moderatorer: Anne Skalleberg GjerdeForelesere: Ole Petter Pedersen

19.15–20.15 FRIE MEDIER Den hemmelige Drone-krigen (Oseberg) Dokumentarfilmmakeren bak Drone forteller åpent om hvordan teamet fikk ut topphemmelige opplysninger i Pentagon og cia. Vi får se klipp fra historiene til folk som lever under dronene i Pakistan og blir kjent med unge dronepiloter som dreper med joysticks som om de sitter på gutterommet Moderatorer: Frode RekveForelesere: Tonje Hessen Schei

19.45–20.15 SLIK GJORDE VI DET De hemmeligholdte ulykkesrapportene (Ormen Lange 3)Våren 2014 avdekket vg at Statens vegvesen gjennom nesten ti år hadde gransket alle dødsulykker på norske veier, uten å dele ulykkesrapportene med hverken de etterlatte, politiet eller domstolen.Moderatorer: Ina GundersenForelesere: Ingeborg Huse Amundsen, Synnøve Åsebø, Ola Mjaaland

20.15–21.30 Middag

21.45–22.45 Late Night Show (Oseberg)Du får vente og se, men kom tidlig!

22.30–02.00 Kvelden er ungdj Tomm-Espen Kroken sørger for stor stemning på og utenfor dansegulvet frem til s(t)engetid.

nB: (en) går på engelsk/ (en) marks sessions in english


PROGRAM


LØRDAG 21. MARS

09.00–09.30 SLIK GJORDE VI DET Celleprøvene (Ormen Lange 3) En kvinne fikk kreft fordi celleprøvene hennes var tolket feil. Hun var ikke alene, og feiltolkningene skulle komme til å koste liv. En politianmeldelse har blitt til seks og politiet-terforskningen går inn i sitt andre år. Moderatorer: Marianne Tønset Forelesere: Siri Gullliksen Tømmerbakke

09.00–10.00 Eldens jusskurs (Ormen Lange 1) John Christian Elden har holdt kurs på sKUp i mange år, men fortsatt sliter norske journalister med å forstå forskjellen på siktelse og tiltale. Etter denne timen bør du være rustet til å unngå de verste blunderne.Moderatorer: Espen SandliForelesere: John Christian Elden

09.00–10.00 Digital sikkerhet 2 (Ormen Lange 2)Kryptering for journalister - Chat med kilder på en sikker måte. Velkommen til et metodisk foredrag om hvordan du på en enkel måte kan chatte kryptert.Til dette seminaret må du ha med egen laptop med administrasjonstilgang. Det betyr at du må ha adgang til å installere programvare på maskinen. Dersom du bruker jobb-pc, så sjekk med it-avdelingen før du reiser. Passer for Mac og pc.Moderator: Ola HaramForeleser: Runa A. Sandvik

09.00–10.00 Krasjkurs i næringslivsjournalistikk (Ildverket)Hva skal jeg se etter i et regnskap? Hvordan fanger jeg opp saftige konflikter i rettsapparatet – og hvordan finner jeg ut om Idar Vollvik er i ferd med å gå konkurs igjen? Gjør deg klar for en hektisk og praktisk anlagt time om økonomijournalistikk.Moderatorer: Helene SkjeggestadForelesere: Frode Buanes

09.00–10.00 Gjør dine data visuelle 1 (Mostein)Denne sesjonen i mappingprogrammet Cartodb vil ta utgangspunkt i kommunedata og lære deg hvordan du visualiserer disse dataene.Moderatorer: John BonesForelesere: Tommy Kaas

09.00–10.00 Grunnkurs i databasebygging del 1 (en) (Rauer)I denne dobbelttimen lærer du å bygge din egen database. nb: Kurset krever at du har med egen pc og programmet Microsoft Access installertModeratorer: John BonesForelesere: David Donald

09.00–10.00 FRIE MEDIER Kristins metode (Oseberg) I samtale med nrKs Fredrik Solvang nrK forteller Kristin Solberg hvordan hun jobber for å få de beste historiene fra felt i konfliktområdene, og hvilken forskjell det utgjør å være til stedeModeratorer: Fredrik SolvangForelesere: Kristin Solberg

09.30–10.00 SLIK GJORDE VI DET Leverandørprosjektet (Ormen Lange 3) Vegard Førland Venli er journalist i Kommunal Rapport og medlem av Norsk Presseforbunds Offentlighetsutvalg. Vegard er kjent som en iherdig dokumentjeger og holder ofte kurs i innsynsrett for journalister.Moderatorer: Marianne TønsetForelesere: Henning Aarset, Vegard Førland Venli

10.00–10.30 Pause

10.30–11.30 POLITIETS AVHØRSMETODER Slik avhørte jeg Breivik 1 (Ormen Lange 1)For første gang forteller politioverbetjent Geir-Egil Løken om avhørene av 22/7-terroristen. Politioverbetjent Asbjørn Rachlew forteller om norsk politis avhørsmetodikk. Her er det mye å lære for oss journalister.Moderatorer: Jens Christian NørveForelesere: Geir-Egil Løken, Asbjørn Rachlew

10.30–11.30 Slik avslørte Aftenposten de falske basestasjonene (Oseberg)Aftenposten satt dagsorden da avisens journalister avslør-te signaler fra falske basestasjoner i Oslo. Her forteller de hvordan.Moderatorer: Camilla BjørnForelesere: Andreas Bakke-Foss, Fredrik Hager-Thoresen, Per Anders Johansen

10.30–11.30 Fem råd for å bli en bedre nettsøker (Ildverket)Internettsøk er mye mer enn å «google». I denne sesjo-nen vil du bli drillet i fem regler du bør bruke når du søker etter vanskelig tilgjengelig informasjon, og du vil også få kunnskap om fem feil du enkelt kan unngå når du skal gjøre avanserte søk.Moderatorer: Ola HaramForelesere: Marcus Lindemann

10.30–11.30 Gjør dine data visuelle 2 (Mostein)Denne sesjonen i mappingprogrammet Cartodb vil ta utgangspunkt i kommunedata og lære deg hvordan du visualiserer disse dataene.nb: Krever at du har med egen pcModeratorer: John BonesForelesere: Tommy Kaas

10.30–11.30 Grunnkurs i databasebygging del 2 (en) (Rauer)I denne dobbelttimen lærer du å bygge din egen database. Undervisningen vil omfatte både Excel og Access, og deltagerne må ha installert begge programmene på egen maskin før de kommer på kurset. nb: Kurset krever at du har med egen pc med program-met Microsoft Access installertModeratorer: John BonesForelesere: David Donald

10.30–11.30 FRIE MEDIER Blodfeberen (en) (Ormen Lange 2) På begynnelsen av 2014 spredte en mystisk sykdom seg i Vest-Afrika. Etter noen måneder ble det konstatert at det var den fryktede virussykdommen ebola, og utbruddet var ute av kontroll. Dekningen av det mest omfattende og dødligste utbruddet av sykdommen noensinne, har bydd på nye utfordringer for journalister. Moderatorer: Hege Moe EriksenForelesere: Rodney Dean Sieh, Kate Thomas

10.30–11.30 SLIK GJORDE VI DET Silkeveiene. Slik finner du skjult informasjon på nett (Ormen Lange 3) Adresseavisen viser deg metodene bak saken som førte til at to statsråder rykket ut og endret rutinene for kontroll av norsk innlandspost. Du får også tips til hvordan du kan identifisere krypteringsnøkler, hva du skal se etter på «det mørke nettet» og hvordan du finner frem i det skjulte innholdet som ligger her. Moderatorer: Silje Skjursen Skiphamn Forelesere: Jonas Alsaker Vikan, Ole Martin Wold

11.30–12.00 Pause

12.00–12.30 SLIK GJORDE VI DET Selvmord i psykiatrien (Ormen Lange 3) Våren 2014 avslørte Adresseavisen-journalistene Mari By Rise og Lajla Ellingsen at siden 2010 hadde over 400 mennesker tatt sitt eget liv mens de var i behandling hos det psykiske helsevernet. I artikkelserien «selvmord i psy-kiatrien» avdekket de to tidligere Skup-diplomvinnerne hvordan systemet rundt disse pasientene hadde sviktet.Moderatorer: Ina GundersenForelesere: Lajla Ellingsen, Mari By Rise

12.00–13.00 FRIE MEDIER Rapport fra innsiden av IS (en) (Ormen Lange 2)Likvideringen av James Foley ble en vekker for journalister over hele verden. Greier is og andre militante grupper å skremme journalister til taushet? Hvordan påvirker is’ bru-tale adferd rapporteringen fra krigssonene?Moderatorer: Sidsel WoldForelesere: Francesca Borri, Lina Chawaf

BYTT DENNE


PROGRAM

Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 25Skup-konferansen 20.–22. mars 2015 • SISTE SKUP 25

12.00–13.00 POLITIETS AVHØRSMETODER Slik avhørte jeg Breivik 2 (Ormen Lange 1) For første (eller strengt tatt andre) gang forteller politi-overbetjent Geir-Egil Løken om avhørene av 22/7-terroris-ten. Politioverbetjent Asbjørn Rachlew forteller om norsk politis avhørsmetodikk. Her er det mye å lære for oss journalister.Moderatorer: Jens Christian NørveForelesere: Geir-Egil Løken, Asbjørn Rachlew

12.00–13.00 Lær deg Excel 1 (Rauer)Excel er det grunnleggende verktøyet for all databasert journalistikk. Over 2 x 60 minutter vil Trond Sundnes fra dn, vinner av sKUp-prisen to ganger, gi deg en innføring slik at du kan allerede mandag morgen kan jobbe selv-stendig med tall og tabeller. Forelesere: Trond Sundnes

12.00–13.00 WORKSHOP Follow the Money 1 (en) (Ildverket) Lær de siste teknikkene for å undersøke selskaper og personer på tvers av landegrensene. Moderatorer: Anne Skalleberg GjerdeForelesere: Miranda Patrucic

12.00–13.00 Gjør dine data interaktive 1 (Mostein) I enhver kommunevalgkamp vil tall være viktig, og i denne sesjonen vil du lære å håndtere store tallmengder. Du vil lære å gjøre dine data interaktive på web, både som tabeller og kart. Moderatorer: Camilla BjørnForelesere: Dan Kåre Engebretsen, Lasse Lambrechts

12.00–13.00 Hvorfor vinner ikke VG SKUP-prisen? (Oseberg)Kan man være Norges mest leste avis og lage den beste journalistikken samtidig? Vi kaller inn presse-Norges mek-tigste redaktører for å fortelle Torry Pedersen hvordan han kan vinne edelt metall.Moderatorer: Ingunn SolheimForelesere: Gry Egenes, John Arne Markussen, Torry Pedersen, Gard Steiro

12.30–13.00 SLIK GJORDE VI DEt Skoleeiere med statsstøtte har tjent seg søkkrike (Ormen Lange 3)Høsten 2014 stod flere lærere frem og fortalte om kritikk-verdige forhold på den private prestisjeskolen Akademiet i Sandnes. Så viste Aftenbladet hvordan systemet på privatskolen var bygget opp slik at skolens rektor brukte statsstøtte til å kjøpe tjenester fra et selskap kona leder. Moderatorer: Ina GundersenForelesere: Syed Ali Shahbaz Akhtar

13.00–14.00 Lunsj

14.00–14.30 SLIK GJORDE VI DET Kamptolken (Ormen Lange 3)Redaksjonen mottok en pressemelding om et foredrag som skulle holdes i kulturhuset i Mandal. Meldingen gikk til flere mediehus på Sørlandet. Det var ingen medier foruten Lindesnes på foredraget, hvor tidligere kamptolk Faizullah Muradi fortalte sin historie fra sitt arbeid for norske styrker. Moderatorer: Marianne TønsetForelesere: Christina Quist

14.00–15.00 Hvem avlytter deg når du snakker og taster (Ormen Lange 1)Enten du jobber med en stor riksdekkende sak som potensielt kan velte regjeringen eller graver i lokalsamfun-nets hemmeligheter, er det en ting du bør spørre deg selv: Har jeg lagret informasjon som andre vil ha tak i? Moderatorer: Espen Sandli

14.00–15.00 Slik finner du fram i rettsvesenet (Ormen Lange 2)En av domstolenes kjerneverdier er åpenhet, men har du oversikt over hva du har krav på og hva du kan be om?Moderatorer: Ola Haram Forelesere: Markus Iestra, Irene Ramm

14.00–15.00 Gjør dine data interaktive 2 (Mostein)I enhver kommunevalgkamp vil tall være viktig, og i denne sesjonen vil du lære å håndtere store tallmengder. Du vil lære å gjøre dine data interaktive på web, både som tabeller og kart. Moderatorer: Marianne TønsetForelesere: Dan Kåre Engebretsen, Lasse Lambrechts

14.00–15.00 Lær deg Excel 2 (Rauer)Excel er det grunnleggende verktøyet for all databasert journalistikk. Over 2 x 60 minutter vil Trond Sundnes fra dn, vinner av sKUp-prisen to ganger, gi deg en innføring slik at du kan allerede mandag morgen kan jobbe selv-stendig med tall og tabeller. nb: Kurset krever at du har med egen pc og har installert Microsoft Excel.Forelesere: Trond Sundnes

14.00–15.00 WORKSHOP Follow the Money 2 (en) (Ildverket)Lær de siste teknikkene for å undersøke selskaper og personer på tvers av landegrensene. Moderatorer: Fredrik SolvangForelesere: Miranda Patrucic

14.00–15.00 FRIE MEDIER På innsiden av Putins propagandamasin (en) (Oseberg) Russia Today har etablert seg som en tydelig pro-russisk stemme i det internasjonale medielandskapet. Liz Wahl sa opp sin jobb hos rt på direkten som protest mot kana-lens dekning av Ukraina-krisen og kommer til Skup for å

fortelle om hvordan det var å jobbe på innsiden av Putins propaganda-maskin.Moderatorer: Per Anders JohansenForelesere: Liz Wahl

14.30–15.00 SLIK GJORDE VI DET De lukkede miljøene (Ormen Lange 3)Rolf J. Widerøe (vg) og Hans Petter Aass (Stavanger Aftenblad) skriver kritiske dokumentarbøker fra miljøer der det å holde tett er både en æressak og i noen tilfeller et spørsmål om liv og død. Moderatorer: Marianne TønsetForelesere: Hans Petter Aass, Rolf Widerøe

15.00–15.30 Pause

15.30–16.00 SLIK GJORDE VI DET Lisenser fra diktatordatteren (Ormen Lange 3)Klassekampen har i 2014 dokumentert at Telenor-eide Vimpelcom har betalt for telelisenser i Usbekistan til et stråselskap for den styrtrike presidentdatteren Gulnara Karimova. På sKUp forteller Klassekampen hvordan de har fulgt pengene gjennom lyssky skatteparadis, om samarbeidet med et internasjonalt nettverk av gravejour-nalister, og hvordan de jobbet for å bryte tausheten fra selskaper som hemmeligholder sine forretninger. Moderatorer: Silje Skjursen SkiphamnForelesere: Emilie Ekeberg

15.30–16.30 Hånden på hjertet – hvor god er du egentlig i presse-etikk? (Oseberg) Ta journalisttesten, spesiallaget av sekretariatet i Norsk Presseforbundved generalsekretær Kjersti Løken Stavrum, jurist Kristine Foss og fagmedarbeider Ingrid Nergården Jortveit. Det beste vorspielet til kveldens fest, ifølge sKUp.Moderatorer: Fredrik SolvangForelesere: Kristine Foss, Ingrid Nergården Jortveit, Kjersti Løken Stavrum

15.30–16.30 Kom deg rundt taushetsplikten i helsevesenet (Ormen Lange 2)Helsevesenet er en Sareptas krukke for journalister, mener Knut Fredrik Thorne, generalsekretær i Norsk Pasi-entforening. Problemet er at alt ser ut til å være innkapslet i taushetsplikt. Moderatorer: Ina GundersenForelesere: Knut Fredrik Thorne

15.30–16.30 Undersøkende forbrukerjournalistikk (Ormen Lange 1)tv 2 deler sine metoder og erfaringer med deg. Meto-dene kan brukes til gjennomføring av alle undersøkende prosjekt, uavhengig av størrelse.Moderatorer: Yohan ShanmugaratnamForelesere: Jostein Olseng

nB: (en) går på engelsk/ (en) marks sessions in englishPROGRAM


15.30–16.30 WORKSHOP Fake eller fakta - lær deg teknikkene 1 (en) (Ildverket)I en totimers workshop lærer du å bekrefte ektheten av bilder og videoer på nett. Bellingcat-grunnlegger Eliot Higgins bruker eksempler fra sine avsløringer fra konflikten i Libya til den kompliserte jakten på hva som skjedde da passasjerflyet mh17 styret i Ukraina. nb: Ta med egen pc med forhåndsinstallert Google Earth og en gyldig Google-konto. Moderatorer: Maren SæbøForelesere: Eliot Higgins

15.30–16.30 Avansert Excel (en) (Rauer)Dette kurset forutsetter at deltagerne er fortrolig med grunnleggende funksjoner i Excel som summering, sorte-ring og filtrering. nb: Kurset krever at du har med egen pcModeratorer: John BonesForelesere: Jaimi Dowdell

15.30–16.30 Creepy i sosiale medier (en) (Mostein)I denne praktiske sesjonen lærer du å bruke geolokasjons-programmet osint tool cree.py som verktøy i undersø-kende journalistikk. nb: Kurset krever at du har med egen pc.Moderatorer: Jan Gunnar FurulyForelesere: Ioannis Kakavas

16.00–16.30 SLIK GJORDE VI DET Kvalitetssikret etter alle kunstens regler (Ormen Lange 3) Statens prosjektmodell for styring av store statlige inves-teringer over 500 millioner kroner handler om kvalitetssik-ring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadso-verslag for valgte prosjektalternativ. Hvem i himmelens navn vil seg så vondt at de graver i dette? Og hvorfor? Og hvordan?Moderatorer: Ina GundersenForelesere: Synnøve Bakke, Kjersti Knudssøn

16.30–17.00 Pause

17.00–17.30 SLIK GJORDE VI DET Nigeria-båtene (Ormen Lange 3)Gjennom en artikkelserie har Dagbladets Kristoffer Ege-berg avslørt hvordan minst ti store norske marinefartøy har havnet hos paramilitære selskaper i Vest-Afrika.Moderatorer: Ina GundersenForelesere: Kristoffer Egeberg

17.00–18.00 Kritisk kulturjournalistikk finnes det? (Ormen Lange 2)Kulturjournalister bør bli mer som andre journalister, argumenterer Trygve Aas Olsens i boka Kritisk kulturjour-nalistikk. På sKUp gir Aas Olsen sine beste tips på hvor

lite ekstra arbeid som skal til for å lage en sak som ryster kulturlivet. Moderatorer: Camilla BjørnForelesere: Trygve Aas Olsen, Jan Gunnar Furuly

17.00–18.00 WORKSHOP Fake eller fakta - lær deg teknikkene 2 (en) (Ildverket)I en totimers workshop lærer du å bekrefte ektheten av bilder og videoer på nett. Moderatorer: Maren SabøForelesere: Eliot Higgins

17.00–18.00 Finn nyheter i sosiale medier (en) (Mostein)I denne praktiske sesjonen vil du lære forskjellige teknik-ker for å følge folk i sosiale medier. Du vil lære å lete etter «nicket» til personene, og du vil lære å kombinere forskjel-lige søketeknikker for å finne det du er på jakt etter. Moderatorer: John BonesForelesere: Marcus Lindemann

17.00–18.00 Tableau som visuelt verktøy (Rauer)Kom i gang med Tableau for å lage lekre, interaktive grafikker. Tableau er et kraftig analyse- og presentasjons-verktøy som kan visualisere data akkurat slik du vil.Moderatorer: Espen SandliForelesere: Hanne Løvik

17.00–18.00 FRIE MEDIER Femten dager i Gaza (Ormen Lange 1)Norges mest erfarne krigsfotograf, Harald Henden i vg, har gjennom flere tiår dekket konflikten mellom palesti-nere og israelere. Sommeren 2014 kulminerte det med den blodigste krigen i Gaza på mange år. Harald Henden kommer til Skup for å dele av sine erfaringer, sin metode, forhåndsregler han tar, og ikke minst de sterke bildene og historiene til noen av menneskene i Gaza.Moderatorer: Marianne TønsetForelesere: Harald Henden

17.30–18.00 SLIK GJORDE VI DET Helsesøstre slår alarm (Ormen Lange 3)I januar 2013 gjennomførte Tidsskriftet Sykepleien en undersøkelse blant helsesøstre. hvor 650 helsesøstre bekreftet at det manglet 850 årsverk for å nå minstenor-men. Bare halvparten av kommunenes rådmenn brukte de deretter øremerkede millionene til å ansette flere helsesøstre. Redaksjonen forteller.Moderatorer: Ina GundersenForelesere: Kari Anne Dolonen, Ann-Kristin B. Helmers

18.00–19.30 Pause

20.00–23.30 Festmiddag med utdeling av SKUP-prisen (Oseberg)23.00–02.00

Festen fortsetterdj: Tomm-Espen Kroken

SØNDAG 22. MARS

10.00–11.00 Slik følger du saken din utenfor landegrensene (en) (Ormen Lange 2)Telenor-eide Vimpelcoms lisenssnusk, norske millardko-ntoer i sveitiske banker og rapporter fra krigssoner. Det siste året har en rekke store mediesaker kommet til over-flaten etter tett samarbeid mellom norske og utenlandske journalister. I denne timen får du vite hvordan du skaper deg et internasjonalt nettverk som kan gjøre sakene dine bedre, grundigere og eksklusive. Forelesere: Rana Sabbagh, David Kaplan, Per Anders Johansen, Emilie Ekeberg, Tarjei Leer-Salvesen m.fl

10.00–11.30 Søndagsmatine: «Drone» (Oseberg)Drone er regissør Tonje Hessen Scheis dokumentarfilm om cias dronekrig. Filmen følger personer på begge side-ne av droneteknologien, fra rekrutteringen av dronepiloter til ofrene på bakken.

10.30–11.30 Slik vant vi IR-prisen (Ormen Lange 1)Vinneren av Internasjonal Reporter-prisen forteller om arbeidet med saken som i går kveld ble kronet med Nor-ges gjeveste pris for utenriksjournalistikk.

11.30–12.00 Pause

12.00–12.30 Slik vant vi SKUP-diplom (Rom annonseres søndag morgen)Vinnerne av sKUp-diplomer fra i går forteller om arbeidet med sakene.

12.45–13.30 Slik vant jeg/vi SKUP-prisen (Oseberg)Vinnerne av sKUp-prisen forteller om arbeidet med den prisvinnende saken.

13.30–14.00 Lunsj


PROGRAM


– Hvor viktig er gravende og dokumentarisk fotojournalistikk? – Det er lange tradisjoner i faget for at fotojournalister går inn i

komplekse saker og bruker tid på å gjøre grundige undersøkelser med kameraet. Tre relativt ferske prosjekter som jeg tenker er gode eksempler på viktig gravende fotojournalistikk i Norge er: Håvard Bjellands prosjekt «Gi meg heller livet», Andrea Gjestvangs «En dag i historien» og Paragon Features «Fra Ungdommen».

Dette er prosjekter som alle må kvalifisere til betegnelsen gra-veprosjekter, både fordi de på en systematisk måte fordyper seg i et tema som få har gått grundig inn i tidligere, og fordi det er et stort stykke arbeid som samlet forteller historier fra vår samtid som både engasjerer, og forhåpentligvis skaper debatt og på sikt viktig endring.

– I hvor stor grad vektlegger utdanningen gravende og dokumentarisk fotojournalistikk?

– Vi opplever at store deler av bransjen ikke er så opptatt av god og grundig fotojournalistikk. Mange redaksjoner er mest opptatt av kjappe, enkle visuelle løsninger som illustrasjoner til teksten. Det er en utvikling som forflater, forenkler og dytter leserne unna, noe som på sikt skaper et troverdighetsproblem.

Siste Skup glemmer heller ikke i år det dokumentariske bildet. Tre oppadkommende foto-journalister har delt sine beste reportasjebilder fra det siste året med oss, her videreformidlet for å

gi leserne et kunstnerisk pusterom i et ellers tettpakket program.

Et pusterom

Jon Petter Evensen Høgskolelektor Fotojournalist-utdanningen Høgskolen i Oslo og Akershus

På utdanningen mener vi at det er viktig at studentene lærer seg å jobbe med større, komplekse og langvarige reportasjeprosjekter, hvor målet er å gå i dybden. Derfor prioriterer vi å bruke to perioder på arbeid med lengre reportasjeprosjekter.

– Hvilken rolle har bilder i undersøkende journalistikk? Det gode journalistiske bildet bidrar til å jorde journalistikken

i møte med virkelige situasjoner, miljøer og mennesker. Dersom teamet jobber godt med både tekst og den visuelle delen av historien, vil det bidra til å øke lesernes tillit til det journalistiske produktet. En tillit som vil smitte over på produsentene og mediehuset.

– På hvilken måte kan bilder tilføre undersøkende journalistikk noe mer? Bildet er det viktigste kontaktpunktet til leserne. Det er med det

visuelle man griper oppmerksomheten, skaper nysgjerrighet og engasjement for teksten og innholdet. Dersom en redaksjon som investerer tungt i graveprosjekter, virkelig vil sikre seg lesernes fulle oppmerksomhet og dermed trekke dem inn i saken som enga-sjerte oppdagere, kommer de ikke utenom å gjøre en like grundig, systematisk og seriøs jobb med fotojournalistikken, som de gjør med teksten.

TEKST Lovise Ingeborg Gangnes


Folk flytter vekk fra de danske øyene, og de kommer ikke tilbake. På den lille øyen Birkholm bort Morten og Frede Mortensen. Sammen med Fredes kone Margit bor de tre i det samme knøttlille huset som brødrene ble født i. Gjennom hele livet har brødreparet bodd og arbeidet skulder ved skulder og vært fullstendig avhengig av hverandre. Fem år skiller dem i alder. Fem sekunder skiller deres samkjørte bevegelsesmønstre.

Han jobber som livvakt for en general med høy status i det eritreiske militæret. Men som følge av en uenighet havner han i fengsel. Han drar skjorta si over hodet og forteller oss om fem dager med tortur. Om å sitte bundet på hender og føtter, mens han blir slått med ryggraden fra et dødt dyr. Om hvordan han følte at han sakte mistet forstanden.

foto: line ørnes søndergaard


Klokken er tre på natten og januarvinteren har nådd 20 minusgrader. En flokk demonstranter under Maidan-opprøret har samlet seg rundt et bål laget av bildekk og piggtråd. Mange av dem er tilreisende. (tur 1) foto: eskil wie

1 Kallus fra Tallinn med skilpadden Lancelotta foran en foss i det populære friluftsområdet i Harju utenfor Tallinn. I Baltikum, hvor det i enkelte områder bor 90 prosent russere, skaper krisen i Ukraina bekymring. Eksperter snakker om Putin, nato, realpolitikk og ekspansjon. Men i Latvia, Estland og Litauen ser mange, særlig blant de unge, mot vesten.

2 Sommeren 2014, 23 år etter Sovjets fall. I Baltikum, hvor det i enkelte områder bor 90 prosent russere, skaper krisen i Ukraina bekymring. Eksperter snakker om Putin, nato, realpolitikk og ekspansjon. Og om Baltikum som et mulig okkupasjonsmål. I Narva, Estlands grenseby til Russland, viser Mikhail Petrov, leder av kosakkmiljøet i Narva og tidligere etterforsker i den russiske militsen, sin treffsikkerhet på trær i hagen, mens barnebarnet Uljana (3 år) vimser rundt i hagen. Mikhail tror ikke på kjærestebånd mellom de ulike etniske gruppene i Estland, men han har ingen ønsker om en gjenforening med Russland.

1

2

foto: KathinKa hUstad/polfoto


4 Med brukket arm forsøker Aline Petrov (9) å tegne, mens lillesøsteren Uljana (4) danser på stuegulvet til musikken av russisk barne-tv. Familien er opprinnelig russiske og bor i Tallinn, men tilbringer sommeren i bestefarens kolonihagehus i Narva, Estland. Selv om grensen til Russland bare er en kort biltur unna, virker ekspertenes bekymringer om Putin, nato, realpolitikk og ekspansjon, fjernt fra ferieidyllen.

4

3

3 Peter Hanberg (25) er en av 250 personer i Danmark som aldri har kunnet se eller høre. Han ble født 14 uker for tidlig, men han har ingen hjerneskade eller øvrige handikap, slik mange døvblindfødte har. Det han har er luktesans, smakssans og følesansen, som gjør at han kjenner et flørtende blås mot øret, nesten som vinden, bare svakere, og han smiler, slik han gjør ved havet som kunne vært en dam. Han elsker å føle sanden mellom tærne han senere plasserer på Christines føtter. De danser i stuen. Han holder hendene hennes i sine og speiler bevegelsene. Hun tar armene rundt han så hardt at han ikke kan stritte imot, slik at han må gi etter, litt slik som på husken under trærne han aldri har sett, når han, som aldri har hørt henne si «jeg elsker deg», likevel gir henne tilliten – det vakreste han har, kanskje alt han har, i en tilværelse av fornemmelse, kroppslige fornemmelser, hvor musikk er vibrasjoner han kjenner på morens hals, hvor ingen rutsjebane er for skummel. Ikke fordi han ikke ser den, men fordi han erindrer suget i magen når han legger seg for å sove. Christine er Peters søster, og det er hun som har bestemt at yndlingsfargen hans er blå. Han vet det bare ikke. Han vet ikke en gang at hun er søsteren hans. Men det gjør ingenting, for Peter er Christines bror. Og hun vet det.


AD_SKUP_238x322.indd 1 03.03.15 10:57

Revolusjon på øret

- Det spennende med å bruke podkast til gravende journalistikk, er friheten. Både lengde og antall episoder kan også være

helt opp til journalisten. Samtidig er det en veldig per-sonlig form for gravejournalistikk, sier Torkil Risan, som er produsent i Salongen.

Han sitter sammen med vaktsjef og programleder Ragnhild Laukholm Sandvik og prosjektleder Cathin-ka Rondan i det noe rotete studioet til ettermiddags-programmet Salongen på P2. Utenfor venter Anita Skorgan, som er dagens gjest i programmet.

«Gruppepress»I tillegg til å lage ettermiddagsradio er redaksjonen på fem også svorne podkastfans, noe som resulterte i en podkast om den podkasten, nemlig amerikanske

Serial, som preget ører høsten 2014. I Serial fulgte den amerikanske journalisten Sara Koenig, kjent fra This American Life, et mordmysterium fra 1999 hvor en sytten år gammel jente blir kvalt og drept. Ekskjæ-resten Adnan Syed blir dømt til livsvarig fengsel for drapet. Uten et eneste teknisk bevis.

Episodene ble lagt ut én etter én, noe som gjorde det umulig å «bingelytte» seg gjennom alle i en jafs.

– I stedet for å la Serial bli tema på samtlige Salong-episoder, trengte vi å samle alle diskusjonene rundt avsløringene som kom i hver episode. Samta-lene og diskusjonene underveis ble like interessante som serien, sier programleder Sandvik.

Serial ble lastet ned over fem millioner ganger på Itunes, og slo rekord i podkast-popularitet.

Journalist Sara Koenig hadde bakgrunn fra det vel-

rennomerte radioprogrammet This American Life, som også har vært populært i Norge. Prosjektleder Cathinka Rondan mener den etablerte podkasten var med å hjelpe Serial opp og frem.

– This American Life har så stor gjennomslagskraft, og det ville neppe blitt samme suksess uten.

Drømmer om Tore SandbergSalongen-redaksjonen har nå startet en ukentlig pod-kast om serier, med ny episode ute hver fredag. Men hva om de kunne velge fritt?

– Drømmesaken inkluderer kanskje Tore Sand-berg som setter i gang gamle etterforskingssaker. Det kunne blitt den nye Serial, sier Risan.

Foreløpig er det ikke så vanlig med sponsing av podkastjournalistikk i Norge, men samtidig trengs

40 prosent av oss vet ikke hva en podkast er, til tross for at Serial tok verden med storm i høst. Radioentusiastene har tro på at konseptet

kan bli stort for gravende journalistikk, også i Norge.TEKST Hanne Brønmo FOTO Marius Nyheim Kristoffersen

PODKAST


det heller ikke så mange ressurser for å lage en pod-kast. I tillegg har podkasten rom og plass for en god historiefortelling som kan underbygges av dramatikk og musikk.

Fyller tomrommeneTing er i ferd med å skje i studioene. NRK skal lage en podkast-serie basert på trippeldrapet på Orderud gård, hvor privatetterforsker Tore Sandberg legger frem sine nye opplysninger i saken i episodene, som skal publiseres etter at saken har blitt begjært for Gjenopptakelseskommisjonen i februar. Til NRK sier Sandberg at han ser likheten med Serial, men at dette også er første gang noe lignende er gjort i Norge. Også VG satser nå på podkast, i første omgang ved å lese inn utvalgte reportasjer fra VG Helg og lydklipp fra VGTV.

I tillegg har de allerede «Level Upcast», en podkast spunnet ut av VGTV-serien «Level Up».

– I VG ønsker vi å spinne ut podkaster om et bredt spekter av temaer, fra sport og underholdning til poli-tikk, sier digitalredaktør Ola Stenberg.

Han legger til at det kommer eget innhold for pod-kast etter hvert, men vil ikke si så mye mer om hva.

– Den store utfordringen for uavhengig gravejour-nalistikk på podkast er å få inntekter, sier Kjetil Sau-gestad, som er prosjektleder for Radiodokumentaren på NRK P2.

Han mener humor tradisjonelt har vært podkast-vinner i Norge, men ser et marked for flere sjangre, særlig «True Crime».

Krim gir god historiefortellingSaugestad mener mye av Koenigs suksess skyldes

PODKAST© Podkast er en måte å

publisere lydopptak (eller video) på nettet, som man kan abbonnere på ved hjelp av RSS

© Man kan lytte til en podkast enten ved å abonnere på en tjeneste, gå inn på et nettsted eller laste ned opptak til PC eller smarttelefon

© Ifølge en årlig undersøkelse fra NRK vet over 40 prosent av oss ikke hva en podkast er.

© Rundt 37 prosent av befolkningen oppgir at de har lastet ned en podkast.

© Om lag fem prosent hører på podkast daglig, 17 prosent ukentlig.

Kilde: Wikipedia og NRK

Podstudio. Torkil Risan sitter sammen med vaktsjef og programleder Ragnhild Laukholm Sandvik og prosjektleder Cathinka Rondan studioet til ettermiddagsprogrammet Salongen på P2.


PODKAST


hennes uautoritære stil og åpenhet om egen tvil.– For meg ble det en avslappet, muntlig og troverdig

form for undersøkende journalistikk, sier han.– Krim gir gode fortellinger og i en podkast står

man friere til å være uformell. Man kan lage under-søkende journalistikk for noen som er særlig interes-serte, mens på FM vil man typisk prøve hardt å holde på lyttere som kanskje er mindre interesserte, sier han.

Saugestad tror lyttermønstrene er i endring. Både unge og erfarne lyttere vil i større grad ønske å høre god radio når de selv vil, med mulighet for å trykke på pauseknappen. Samtidig som man har en historie til-gjengelig på mobilen når som helst og hvor som helst.

– Denne typen historiefortelling er en mye friere form for radio. Serial hadde episoder som varierte i

Radioteam. Alle gode podkaster er i sjangeren «noe vi må snakke om», mener prosjektleder Cathinka Rondan i Radioselskapet. Programleder Ragnhild Laukholm Sandvik og produsent Torkil Risan lager både podkaster av egne

sendinger og tema de selv synes er interessante. Som podkasten Serial.

lengde, hvor fortelleren brukte den tiden hun syntes var nødvendig. Men i bunn lå grundig og langvarig undersøkende journalistikk. Suksessen til podkast viser at lydfortellingen har en levende framtid også på nye plattformer, sier Saugestad.

Skandinavisk fortellerkollektivSamtidig har journalist Peter Daatland samlet en rekke kolleger fra nabolandene for å danne podkast-kollektivet Frekvens, som lager månedlige dokumen-tarer. Han mener skandinaviske lyttere fortjener et bedre tilbud.

– Podkast er dessuten svært rimelig å produsere og distribuere - på de første produksjonene har vi spilt inn voice i en hjemmestudioboks som jeg bygget med

gaffateip som eneste utgift, forteller Daatland.Salongens medlemmer har ulike teorier om hvor-

for populariteten til podkast er i oppsving.Produsent Torkil Risan tror podkast er enda en

greie å fylle tomrommet med. Selv setter han på en podkast når han skal ned i kantina og hente tannpir-kere, en spasertur på seks minutter.

Kollega Ragnhild Laukholm Sandvik begynte å jogge for å høre på Serial i fred.

– Ja, 40 minutter lang podkast er jo i grunnen en perfekt lengde for en løpetur, skyter Cathinka inn.

Hun forteller at lineær radio tradisjonelt har vært det som har stått sterkest i Norge (du ser på klokken for å kunne høre dagsnytt, journ.amn). 2015 kan være året det snur.

– Suksessen til podkast viser at lydfortellingen har en levende framtid også på nye plattformer.

Kjetil saUgestad, nrK p2

PODKAST


KOMMUNIKASJONS-BEREDSKAP OG KRISE-HANDTERING

Lær hvordan man med god beredskapsplan-legging kan forberede seg på påregnelige kriser hjemme og ute de kommende år. Vi ser på beredskapsplanlegging, risikoforståelse, stressmestring og beslutningstaking. I tillegg vil du få praktisk kommunikasjonstrening under stress, innsikt i tema som kognitiv samtaleteknikk, konfliktforebyggende kommunikasjon, forhand- lingspsykologi og debriefing. Kurset bygger på den siste tilgjengelige forskning og presenteres praktisk med direkte overførings- verdi til egen virksomhet. Topp evalueringer fra tidligere kursdeltakere!

«Et uvanlig nytt og spennende kurs. Man fikk også en del sideeffekter av kurset. Bedre intervjuteknikk, selvinnsikt og menneskeforståelse.»

FREDRIKSTAD | 22.-23. APRIL | IJ.NO

SKAL DU DEKKE KOMMUNEVALGET? Snart er det lokalvalg – er du og resten av redaksjonen godt nok forberedt? IJ arrangerer VALGUKA2015. Her kan du lære om planlegging, research, excel, visualisering og debattledelse fra de beste. I tillegg vil noen av landets fremste eksperter analysere hva som er de viktigste historiene i årets valg. Du kan delta på alt ellerplukke ett eller flere emner fra programmet.

Mer info på www.ij.no

FREDRIKSTAD | 19.-22. MAI | IJ.NO

VALGUKA 2015

årsmøte i skupDet avholdes årsmøte i Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) fredag 20. mars klokken

17.45 i møterom «Ildverket» på Quality Hotel Tønsberg.

Alle betalende konferansedeltakere som kvalifiserer til medlemsskap i Norsk Journalistlag eller Norsk Redaktørforening har møte-, tale- og stemmerett på årsmøtet. Dagsorden og saksdokumenter finnes på

skups nettsider.

Bordreservering til gallamiddagenTil lørdagens gallamiddag og prisutdeling er det anled-ning til å reservere bord i festsalen i forkant. Reserve-ring gjøres i konferanseresepsjonen lørdag fra klokken 10 til 14.

Der deles det også ut adgangskort til banketten. Disse må medbringes til banketten for å slippe inn.

Vi ber om at alle som bestiller bord kun reserverer plass til det antallet som faktisk skal sitte sammen.

Det serveres tre glass vin til middagen. Det er mulig å forhåndsbestille drikke til ditt bord i forkant. Drikke-bestilling gjøres i baren.

Dørene til banketten åpnes klokken 19.45.

PRAKTISK INFO


Når du vil vite merKombinasjonen av innholdet og brukeropplevelsen gjør VG+ til noe helt eget.

Den gravende journalistikken du kjenner fra VG Helg og papiravisen kombineres med utstrakt bildebruk, grafikk og video. Sammen skapes en interaktiv magasinopplevelse, perfekt når du vil vite mer.

PFU for dummies

Har du skrevet saken selv?

Ja Er den basert på gode, men ubekreftede rykter?

Er saken en kritikk mot makta og systemet eller reklame for venninna di?

Neida Jepp

Reklame

Kritikk

Har du for fanden husket å gi mulighet til samtidig

imøtegåelse?

På sett og vis

Nei Se for øvrig Buzzitguide på side 16

PRESSEETIKK


Fellelser siden #skuP2014 (38)

Akk, det var det da

Ja jeg har hørt om

VVP

Var du kritisk i valg av kilder og har du kontrollert at

opplysningene er korrekte?

PFU

Trykk saken!

zzzzzzzzzz

HVA VI HAR LÆRT SIDEN SIST:© Har du gode rykter på blokka, må du spørre dem

det gjelder, også når du selv kommenterer ryktene du har hørt.

© Legg parkeringslappen veldig, veldig synlig på dashbordet, og la for all del parkeringsvakten komme med sin versjon i alle kanaler.

© Noe så koselig som en julefest med Arne og Tina blir mindre hyggelig når det viser seg at Arne eier sjappa du står og filmer dem i. Rundt 37 prosent av befolkningen oppgir at de har lastet ned en podkast.

© Ikke la annonser se ut som redaksjonelle saker på nettavisen deres. Kan dere ikke bare la være? Hæ?

© Selv om du har noen heite venninner som ser bra ut i sine egne kleskolleksjoner, må de nok ta den ferieturen til Thailand på sin egen fritid. Og dessuten: finn.no.

© Klargjør. Premissene. I. Intervjusituasjonen. Folkens.

© Etikken er normalt strengere enn jussen, men Høyesterett kan ha dager med dårlig humør, de, som alle andre.

¤ Rana Blad 27.11 ¤ TV 2 29.12 ¤ Østlandets Blad 14.10 ¤ Sunnmørsposten 24.11 ¤ Telemarksavisa 28.01 ¤ NRK 21.05 ¤ Adresseavisen 22.10 ¤ Østlendingen 24.12 ¤ Vennesla Tidende 03.10 ¤ Varden 27.10 ¤ Nettavisen 25.09, 01., 13., og 18.10 ¤ Itromsø 01.10 ¤ Nettavisen 05.11 ¤ Moss Avis 21.04 ¤ Romerikes Blad 14.02 ¤ Stjørdalsnytt 27.08 ¤ Fredrikstad Blad 14.06 ¤ TV 2 juni/august 2014 ¤ Brønnøysunds Avis 31.07 ¤ Adresseavisen 22.02 ¤ Altaposten 26., 27. og 28.06 ¤ Samfunnsmagasinet 12.03 og 03.07 ¤ NRK 03.04 ¤ Stavangeravisen 13.10 ¤ Utrop 14.10 ¤ Aftenposten 21.05 ¤ Drammens Tidende 17., 19.10 og 27.11.2013 ¤ Costume Living 23.03 ¤ Ren Mat 01.03 ¤ Costume 04/april og 06/juni ¤ Fremover 04.11 ¤ eikernytt.no 29.03 ¤ Aftenposten 14.12.2013 ¤ TV 2 13.10.2013 ¤ TV Norge/MAX 02.09.2013 ¤ Altaposten 29.09.2013 ¤ Karmsund 11.04.2013 ¤ Seilas/Båtliv 06.02

PRESSEETIKK


SCHIBSTEDS MEDIEHUS HAR I 176 ÅR LEVERT

JOURNALISTIKK SOM SETTER SPOR I 2014 var dette noen av sakene medarbeidere i våre mediehus ga oss.

EMPOWERING PEOPLE IN THEIR DAILY LIFESCHIBSTED JOURNALISM ACADEMY

De hemmelige ulykkesrapportene

VG

Asylsøkerbarna

BergensTidende

Åpenhet, hemmelighold og varsling i Kommune-Norge

Stavanger Aftenblad

Mobilovervåkingen

Aftenposten

De kommunale forurenserne

FVN

HELGE-FYLLFOR DE INTERESSERTEDN Helg gjør den beste delen av uken enda bedre. Få Dagens Næringsliv, D2 og vårt lørdagsmagasin hjem hver helg i 3 måneder for kun 399,-. Bestill på dn.no/helg eller på tlf. 815 11 815.

40%rabatt!

399,-3 mnd.rabatt! 3 mnd.rabatt! 3 mnd.rabatt! 3 mnd.

Per Anders Johansen

Prisbelønnet norsk journalist og redaktør, nå

politisk journalist i Aftenposten

Vant SKUP-prisen i 1993 og har mottatt flere

SKUP-diplomer

Eier muligens en Nokia 3110

Presumtiv SKUP-vinner 2015 (red. anm.)

Dersom Per Anders Johansen bestemmer seg for

å grave om Gud, vil Gud bli nødt til å hyre

First House

Lite kjent trivia: Var ikke alene om

mobilavsløringene i Aftenposten. Andreas

Bakke Foss, Sandra Mørkestøl, Fredrik

Hager-Thoresen og Per Byhring satte opp

basestasjonene så han kunne finne dem.

[05.03.2015 15:14] Bach, David:

Hei, er denne linjen sikker?

[05.03.2015 15:14] Johansen, Per Anders:

Absolutt ikke. Men gjør ikke noe.

Så uvørent innledes intervjuet med Aftenpostens kanskje aller mest grepa spadesvinger, Per Anders Johansen. Den tidligere nyhetsredaktøren og SKUP-styremedlemmet sitter i Akersgata 55 og speider utover Oslo. Tror vi. Siste Skup sitter en etasje over, og kontakter den gamle ringreven over mediehusets felles chattekanal: Lync.

[05.03.2015 15:15] Bach, David:

Får håpe sladrepressen ikke har en falsk

chattestasjon i nærheten. Apropos det,

Siste Skup skulle gjerne intervjuet deg

om mobilavsløringene. Siden redaksjonen

samtidig jobber som renholdere på Quality

Hotel Tønsberg frem til konferansen, kan

ingen møte deg personlig. Vi tør heller

ikke ringe noen etter avsløringene deres,

så jeg lurer på om vi kan ta det her.


Det høres jo litt pysete ut. Er du sikker

på at vi er så interessante at noen orker

å høre på?

[05.03.2015 15:18] Bach, David:

Det begrenser seg nok til sladrepressen,

for å være brutalt ærlig. Men spørsmålene

får vi stå for, hvis du har tid. Vi

begynner: Hva er det viktigste å ta med

seg fra Aftenpostens avsløringer om

mobilovervåking i Oslo?


At mobilnettet er mye mer usikkert og

åpent for overvåking enn de fleste tror.

Mannen med de juicy svarene gikk, som våre faste lesere kanskje vet, Oslo rundt med en CryptoPhone 500 (dette kan du ikke finne på selv) og avslørte falske basestasjoner, såkalte IMSI-catchere, rundt hovedstadens kjedeligste bygninger. Resultatet ble Aftenpostens mest omtalte egenannonse siden den nedlatende forsiden henvendt til kidsa.

[05.03.2015 15:20] Bach, David:

Forventet du at funnene skulle være i en

slik størrelsesorden?


Nei. Og må mange måter er saken som en

Pandoras eske. Jo mer du jobber, jo flere

ubesvarte spørsmål. (Nå må jeg i et møte

- tilbake om 15 min!)

Ventetiden påfører SS-journalisten et anfall av misforstått antatt egenverdi hva angår språklige evner:

[05.03.2015 15:30] Bach, David:

Intet hastverk. I mellomtiden fortsetter

jeg i Per Egil Hegges ånd og pirker litt:

Sareptas krukke, formoder jeg? Og på

snakk om det – vurderte dere å gå gjennom

andre byer, feks oljebyen Stavanger?


Nei. Ikke Sareptas krukke. En Pandoras

eske. For jo mer vi målte, og flere

vanskelige og ubesvarte spørsmål dukket

opp. Da all jobbingen begynte å gå ut

over julefeiringen, tenkte jeg noen

ganger at det var en veldig dårlig ide

å skaffe kontraetterretningsutstyr. Det

var å be om bråk. Og du har rett - hadde

vi hatt mer tid og ressurser, ville vi

absolutt reist til Stavanger.

Nå skal det jo sies at uttrykket uansett heter «Pandoras krukke», «esken» kom inn i bildet etter en dårlig oversettelse av Erasmus. Bare så det er forbannet sagt.

[05.03.2015 15:47] Bach, David:

Siste Skups språkmal fikk seg en trøkk

der, beklager. Vi går videre: Hvor

BASESTASJONDÖDARENTakket være Per Anders Johansen er det ingen som lenger kan høre samtalen mellom deg og

venninna di når du går hjem søndag morgen.

BARE I

SISTE SKUP!

irriterende var det for deg at dere ikke

fant noen basestasjoner rent fysisk, og

at de deretter ble skrudd av?


Vi var ganske sikre på at signalene

ville forsvinne straks vi skrev om

det. Derfor brukte vi flere uker på å

få PST, teleselskapene, politiet og

sikkerhetsmyndighetene mer interessert i

å gå virkelig inn saken. Jeg har aldri

før gitt fra meg så mye data til kilder

før en sak kom på trykk.

[05.03.2015 15:57] Bach, David:

Titter du fremdeles etter basestasjoner

når du er ute og går nå?


Ja. Jeg er fortsatt litt

arbeidsmiljøskadet etter arbeidet med

denne saken.

Siste Skup tillater seg å male bildet av en funderende Per Anders Johansen som med en beskjeden rynke i panna spaserer langs Karl Johan i sine egne tanker, idet han plutselig husker sin gamle venn CryptoPhone 500 og titter nysgjerrig i været like vel Grand Hotel. «Så jeg noe der?»

Nei, det var vel ingenting. Oslo er rensket for IMSI-catchere, de tør da for fanden ikke prøve seg her etter

Johansens frenzy høsten 2014.[05.03.2015 15:59] Bach, David:

Gjettet nok det. Bare et par kjappe

spørsmål igjen nå. Hvordan har mobilvanene

dine endret seg etter avsløringene?


Ikke så mye. Har aldri likt å ha med

mobil på sensitive møter. Men jeg er

blitt flinkere til å kryptere.

[05.03.2015 16:01] Bach, David:

Kan slike basestasjoner påvirke Candy

Crush-poengsummen uansett? (Spør for et

drops.)


For et møkkaspill. Ser heller på Netflix.

[05.03.2015 16:03] Bach, David:

House of Cards trenger faktisk desperat

en mobilavsløring i Aftenposten-kaliber

nå litt ute i den nye sesongen. Når du

sier det.

[05.03.2015 16:03] Bach, David:

Hvordan vil du forklare denne kvitteringen

vi sitter på, som tydelig viser at du har

kjøpt 30 basestasjoner og en gardintrapp

på Clas Ohlson?


House of Cards trengte vel først og fremst

en ekteskapsrådgiver. Og takk for at dere

passer på kvitteringene for meg. Fint om

du også kan sende inn utleggsskjemaet,

for der er jeg på etterskudd.

[05.03.2015 16:06] Bach, David:

Men fra spøk til tellerskritt: Har

Aftenposten satt opp en basestasjon i

møterommet til SKUP-juryen?


Uff. Snakk ikke om SKUP-juryen. I likhet

med de fleste her på SKUP har jeg vært så

sinna på juryen så mange ganger, at jeg

blir grinete bare over å tenke på dem.

En notorisk, nesten latterlig dårlig taper langer ut etter hånden som forer ham. Siste Skup er naturligvis nesegrus beundrer av den effektive anleggsarbeideren. Herfra og ut egner samtalen seg heller ikke for trykk, om vi skal levne Tanta noen sjanser i kampen om den gjeveste prisen.

Siste Skup føler seg tvunget til å forsikre: De ovenstående sitater er gjengitt ordrett og i korrekt rekkefølge, uten andre modifikasjoner enn å fjerne en overflødig «i» et sted.

BASESTASJONDÖDARENTakket være Per Anders Johansen er det ingen som lenger kan høre samtalen mellom deg og

venninna di når du går hjem søndag morgen.

● CHRISTINA QUISTklarte ved hjelp av tett og jevnlig

kildepleie – både i arbeidstid og fritid – å være nasjonalt nyhetsledende på kamp-tolksaken. Lindesnes Avis ble

sitert og leverte stoff til en rekke medier, både på regionalt

og nasjonalt nivå.

● HANNE LØVIKer datajournalist i ABC Nyheter og

har arbeidet med Tableau siden 2013. Hun er tidligere styremedlem i Norwegian Online News Ascosiation

(NONA). Sommeren 2014 sto Hanne bak det store prosjektet

«Krigssommeren» sammen med journalist Ola Karlsen.

● LINA CHAWAFfra Syria har arbeidet med jour-

nalistikk og medier i 22 år. Hun er i dag sjefredaktør i Rozana Radio, en syrisk radiostasjon som kringkaster fra Paris og

grenseområdene i Tyrkia, til publikum inne i Syria.

● DAVID DONALDer dataredaktør hos Investiga-

tive Reporting Workshop på School of Communication at American University. I flere år har han undervest i datajour-

nalistikk hos IRE, Investigative Reporters and Editors, og hos

NICAR, and the National Institute for Computer-Assisted Reporting.

● LIZ WAHLer en amerikansk journalist som

jobbet for Russia Today i over to år før hun sa opp på direk-tesendt TV hvor hun fortalte at hennes besteforeldre på

farssiden var ungarere som hadde flyktet fra Sovjetunionen,

og at deres erfaring var en faktor i hennes offentlige fordømmelse av Russia Today og deres Ukraina-dekning.

● SYED ALI SHAHBAZ AKHTARer journalist i Stavanger Aftenblad.

Gjennom flere artikler avdekket avisen kritikkverdige forhold ved prestisjeskolen Akademiet i Sandnes, og senere hvordan

systemet på privatskolen var bygget opp slik at skolens

rektor brukte statsstøtte til å kjøpe tjenester fra et selskap kona leder.

● RUNA A. SANDVIKer kjent for sitt engasjement

innen personvern og sikkerhet. Hun er rådgiver for Freedom of the Press i USA, skriver artikler for Forbes og er

involvert i flere prosjekter for kryptering og anonymisering på

nett. Hun holder kurs for journalister og sikkerhetseksperter over hele verden.

● SIRI GULLIKSEN TØMMERBAKKE

er journalist og prosjektleder i Avisa Nordland. Har jobbet som journalist i Adresseavi-sen, Gatemagasinet Sorgenfri

og Ambulanseforum før hun takket ja til fast jobb i Bodø

og Avisa Nordland i 2012. Jobber primært med helserelaterte saker og reportasjer.

● HENNING AARSETHenning Aarset er digital

historieforteller og journalist i Kommunal Rapport og styremedlem i Netthoder. Henning jobber for det meste

med offentlige anskaffelser og private leverandører.

● FRANCESCA BORRIer en prisvinnende italiensk

reporter som har dekket krigen i Syria siden 2012. Hun har blant annet bakgrunn som menneskerettighetsarbeider

og har også skrevet bøker om Kosovo, Israel/Palestina og den

syriske byen Aleppo, som hun har dekket Syria-krigen fra.

● ANN-KRISTIN B. HELMERShar jobbet i Sykepleien siden

2005. Jobbet som journalist siden 1994, blant annet i Klassekampen, Dagsavisen og Farsunds Avis.

● EMILIE EKEBERGdokumenterte i 2014 i Klasse-

kampen hvordan Telenor-eide Vimpelcom betalte for telelisenser i Usbekistan til et stråselskap for den styrtrike

presidentdatteren Gulnara Karimova. Kommer for å fortelle

hvordan hun fulgte pengene gjen-nom lyssky skatteparadis, og jobbet for å bryte tausheten.

● ELIOT HIGGINSblogger under psedonymet Brown

Moses og driver nettstedet Bellingcat. Bloggen hans gransker sosiale medier som YouTube, Facebook og Twitter,

på jakt etter informasjon om krigen i Syria. Bloggen har høstet

anerkjennelse fra medier verden over og brukes flittig som kilde.

MARCUS LINDEMANNer tysk producer og journalist og

har laget mange dokumenta-rer for ZDF, Europas største TV-stasjon. Han har undervist journalister i bruk av internett

helt siden 1998. Han har undervist ved gravekonferanser,

og han har vært foredragsholder ved Global Intestigative Journalism Confe-rence i Kiev i 2011 og i Rio i 2013.

● GRY EGENESer feature-redaktør – og nest-

kommanderende – i Dagens Næringsliv. DN Magasinet er den mestvinnende redaksjo-nen i SKUP-sammenheng.

● OG ALLE DE ANDREDisse 17 og mange andre møter du på SKUP. Detaljert program og fullstendig programoversikt finner du på www.skup.no.

● GARD STEIROer sjefredaktør i Bergens Tidende,

en stilling han har hatt siden 2012. Han har tidligere vært journalist, nyhetsleder og nyhetsredaktør i avisen, og

var før det journalist i Ber-gensavisen.

● KNUT FREDRIK THORNEKnut Fredrik Thorne er generalse-

kretær i Norsk Pasientforbund og tidligere pasient- og brukerombud i Akershus.

Disse møter du i Tønsberg

Documents

Siste SKUP 2015