SkadedyrkunnskapSkadedyrkunnskap

Skadedyrmiljøer &Skadedyrmiljøer &Utvalgte skadedyrUtvalgte skadedyr

Preben Ottesen

Avdeling for skadedyrkontroll

Pensum for skadedyrbekjempere

Målsetning• Kunne ”utenatt” ca. 50 insekter - hva de heter og hvor/hvordan de lever

• Kunne plassere de viktigste ikke-insekter til gruppe

• Denne kunnskapen skal danne en grunnmur for videre studier, samt hjelpe til å plassere ukjente skadedyr til nærmeste gruppe

Utvalgskriterier for ”utenatt-dyr”• Vanlige

• Dekker ulike dyregrupper

• Dekker ulike levevis som treskadedyr, blodsugere, matvareskadedyr, tilfeldige utenfra, mugg- og avfall, etc

• Mange lette å kjenne igjen

• Andre representerer vanskelige grupper

Insektenes utvikling

EksemplerSølvkreGresshopperStøvlusLusVeggedyr

EksemplerBillerSommerfuglerMygg, fluerMaur, veps, bierLopper

Oversikt over viktige virvelløse dyregrupper

• Rundormer• Leddormer

– Meitemark, andre fåbørstemark

• Bløtdyr– Snegler

• Edderkoppdyr– Mosskorpioner

– Vevkjerringer

– Edderkopper

• Husedderkopp

– Midd

• Skogflått

• Krepsdyr– Skrukketroll

• Skolopendere• Tusenbein

• Insekter

Uten bein

4 par bein

Mer enn 4 par bein

3 par bein

Viktigste insektordener i Norge (I)

• Vingeløse insekter– Spretthaler– Børstehaler

• Sølvkre

• Insekter med ufullstendig forvandling– [Døgnfluer]– [Øyenstikkere]– Gresshopper og sirisser

• Hussiriss

– Saksedyr• Vanlig saksedyr

– Kakerlakker• Amerikansk-, tysk- og mark-kakerlakk

– [Termitter (ikke Norge)]– Støvlus– Lus– Nebbmunner

• Veggedyr

Viktigste insektordener i Norge (II)

Insekter med fullstendig forvandling– Nettvinger

• Gulløyer

– Biller• Div. klannere, borebiller, melbiller, snutebiller, barkbiller med mer.

– Sommerfugler (møll)• Klesmøll, tørrfruktmøll, melmøll

– Tovinger• Mygg

– Sorgmygg, sommerfuglmygg, stikkmygg, fjærmygg

• Fluer– Fruktfluer, husflue, stikkflue, spyfluer (loftsfluer, gullfluer)

– Årevinger• Treveps

• Maur (flere)

• Veps

• Bier og humler

– Lopper

Skadedyrmiljøer 1

• I matvarer

• Plante-næringsmidler (Eks. korn og kornprodukter, nøtter, belgfrukter, nytelsesmidler, dyrefor)

– Melmidd oa. midd, tyvbiller, korngnager, ulike melbiller, bønnebiller, rissnutebille, brødbille, fruktfluer, tørrfruktmøll, melmøll, støvlus og mange flere

• Dyriske næringsmidler (Eks. kjøttvarer som skinke, fenalår, hele skrotter, tørrfisk, melkeprodukter)

– Spyfluer, kjøttfluer, skinkebiller, klannere, ostefluer oa.

• Begge

Skadedyrmiljøer 2

• I tekstiler, pels, fjær, ull etc– Heterogen gruppe: Fra vepse-, dyrebol, mugg, andre insekter,

Ulike klannere, klesmøll, pelsmøll, humlebolmøll, humleblomsterflue, muggbiller mm

• I trevirke– Stripet borebille, husbukk, stokkmaur, andre maur, bolverksbille,

råteborebille Insekter fra fyringsved: trebukker, barkbiller, snutebiller, treveps mm.

• I potteplanter oa. annet innbo– Sorgmygg, spretthaler, veksthus-snutebille, (ulike planteskadedyr)

• Åtsel, kompost, ekskrementer, kloakk, avfall– Spyfluer, husfluer, latrinefluer oa., sommerfuglmygg, Helomyzidae,

hus-siriss mm springfluer, tangfluer, fjærmygg, mm

• Tilfeldige dyr

Medisinsk zoologi

• Bitt og stikk– Stikk og bitt uten gift, men ofte reaksjoner pga. spytt, pigger el.l.

– Stikk og bitt med gift

– Etsing/Brenning

• Ektoparasitter– Blodsugere

– Hud/kjøttlevende

• (Endoparasitter)• Astma- og allergiframkallere• Smittespredere av zoonoser, andre patogene oa.

– Blodsugere

– Smitte på føtter, kropp og avføring

Annet helserelatert om dyr

• Mekaniske skader

– Bitt og klor fra virveldyr

– Stanging og tramping

– Fall fra hest

– Ulykker som følger sekundært etter panikk for dyr

• Psykiske effekter av dyr

– Irritasjoner

– Fobier

– Innbilte plager

– Selvpåførte plager

– Dyr som trivsels- og nyttefaktor

• Rettsmedisin og dyr

1 Slanger2 Veps3 Rotter4 Kakerlakker5 Edderkopper6 Fluelarver (maggot)7 Flaggermus8 Bier9 Ål10 Hest11 Mus12 Nakensnegler13 Hund14 Gjess15 Firfisle16 Biller17 Meitemark18 Møll19 Gris20 Ku21 Ville fugler22 Geit23 Frosk24 Snegler25 Fluer

Fordeling per substrat

0

50

100

150

200

250

300

350

Kornp

rodu

kter

Trevir

ke

Frukt/

Grønn

sake

r

Teksti

ler, p

els,

lær,

fiber

Nytelse

s/leg

emid

ler

Dyrisk

e næ

rings

midl

er

Inge

n op

plys

ninge

r

Møbl

er, in

nbo

Dyref

or

Åtsel/k

ompo

st/ek

skre

men

ter/a

vfall

Vannl

even

de

Nøtte

r

Frittle

vend

e

Prydg

jenst

ande

r/pry

dplan

ter

Mus

eum

sgje

nsta

nder

Belgfru

kter

Andre

subs

trat

Papir/

bøke

r/pap

p

An

tall M

O

Vanligst i "menneskebolig"

0

100

200

300

400

500

600

Kjøkk

en

Leilig

het

Hytte

Kjeller Bad

sove

rom

Vindus

karm

Barneh

age

Stue lof

t

Konto

rloka

ler

institu

sjon

Skole

Seng

Sykeh

usBlok

kHote

ll

cam

pingp

lass

Bygård

Restaur

ant/K

antin

e/spise

sted

Svøm

mea

nlegg

studen

hjem

Frittle

vende

butik

k

Henvendelser per type virksomhet

Veterinær1 %

Næringsmiddeltilsynet (NMT)16 %

Næringsmiddelbedrifter3 %

Andre bedrifter3 %

Skadedyrfirmaer18 %

Museum1 %

Offentlig etat (skole, barnehage, politi mm.)

3 %

Media (Radio TV, aviser, blader)

6 %

Private henvendelser33 %

Annet4 %

Helsevesenet (leger, helsetilsyn, sykehys

mm.)12 %

c

På mennesker13 %

På dyr1 %

Menneskebolig66 %

Dyrebolig2 %

Lager, fabrikk, båt mm.

9 %

Frittlevende6 % annet

1 %

Ingen opplysninger

2 %

Risikobedrifter

• Fôrmøller

• Bakerier

• Restauranter / Kantiner

• Andre næringsmiddelbedrifter

• Husdyrmiljøer

• Kloakkrenseanlegg

• Leiegårder

• Institusjoner / Sykehus

• Studenthjem

• Campinghytter

• Muséer

Risikosoner

• Risikosoner: mat og varme

– Returvarer (eks. melsekker, flasker)

– Varme og fuktighet, eks. bak/under kjøle-, oppvask, matlagingsmaskiner, områder som er utilgjengelig

– Garderober, dusjrom etc.

– Lunsjrom (sjelden kantiner)

– Matvaremaskiner

– Klesvaskerom

– Søppelsjakter, gjerne nær fyrrom

Gode forebyggende rutiner

• Innendørs (jfr. en rekke norske forskrifter)– Legge til rette for effektiv rengjøring, minst mulig langs vegger, ned

mot gulv, bruk hyller

– Spyl sluk som brukes sjelden

– Nett foran vinduer og luker

– Fjerne skadde matvarepakker

– Gode rutiner på søppelhåndtering

SkadedyrkunnskapSkadedyrkunnskap

Skadedyrmiljøer &Skadedyrmiljøer &Utvalgte skadedyrUtvalgte skadedyr

Preben Ottesen

Avdeling for skadedyrkontroll

Edderkoppdyr: 4 par bein

Mosskorpioner• Lange, skorpionaktige palper. Små, ca. 4-8 mm.

• Rovdyr. Bokskorpionen lever av støvlus oa. i hus

Vevkjerringer• Meget lange bein, ofte 3-5 cm, men med liten kropp.

• Lever av små dyr. Tilfeldig innendørs

Midd• Meget små, oftest under 1 mm (unntak: flått)

• Variert levevis mellom artene. Mange krever fuktighet.

Edderkopper• Stilk mellom for- og bakkropp

• Rovdyr

• Mange trekker inn i hus, eller bor i hus

– Husedderkopp: Stor, se mønster på bakkropp

Mer enn 4 par beinSkrukketroll• Flate, ovale, 7 par bein, maks. 8 ledd i antenne

• Lever av råttent plantemateriale

• Ofte i kjellere, krever fuktighet, lysskye

Skolopendere• Flate, lange

• Ett par bein på hvert ledd, lange antenner

• Kryper meget fort

• Rovdyr, kraftige kjever med giftkjertel

• Kommer ofte inn i kjellere, krever fuktighet, lysskye

Tusenbein• Sylindriske, lange, hardt skall

• To par bein på hvert ledd, korte bein, korte antenner. Noen kan rulle seg sammen

• Kryper langsomt

• Lever av råtnende plantedeler

• Noen kan opptre i tusentall og trenge inn i hus.

Vingeløse insekter

Spretthaler• Meget små, vanligvis under 3 mm.• Hopper med springgaffel på bakkroppen• 4 - 6 ledd i antennene, inntil 6

bakkroppsledd• Lever av sopp og alger• Noen arter innendørs på fuktige steder

Børstehaler• Tre haletråder av samme lengde som

antennene

• Flattrykte, svært mange ledd i antennene

• Sølvkre: Sølvglinsende skjell på kroppen. Løper raskt. Lyssky

• Lever av sukker, stivelse, cellulose

• Vanlig på fuktige steder i hus

Sølvkre

Spretthale

Rettvinger (sirisser og gresshopper)

Hus-siriss

• Lange antenner med mange, korte ledd

• Kraftige baklår, to lange haletråder

• Vinger ligger flatt over bakkroppen

• Stor, 16-20 mm

• Lever av menneskets matvarer og dyrefôr

• Lyssky, i bakerier, drivhus på søppelfyllinger mm.

Veksthusgresshoppe

• Meget lange antenner med mange korte ledd

• Meget lange bein, krum rygg

• Vingeløs

• Stor, 12-17 mm

• Lever av plantedeler, smådyr oa.

• Lyssky, kun i veksthus

Veksthusgresshoppe

Hussiriss

Saksedyr• Klosaks på bakkroppen

• Korte vinger

• Lever av plantedeler, frukter, insekter, åtsel

• Lyssky, gjemmer seg om dagen i sprekker, eks. vindusrammer, dørsprekker, kan opptre i tusentall

• Harmløs for mennesker

Kakerlakker• Lange antenner med svært mange små

ledd

• To korte haletråder (-pigger)

• Vinger halvgjennomskinnelige, fargete

• Flere arter, fra mellomstore til meget store

• Lever av menneskets matvarer og dyrefôr mm.

• Lyssky, i boliger og matvarebedrifter mm.

Kakerlakk

Saksedyr

Støvlus• Små, under 2 mm, og mykhudete

• De fleste vingeløse eller med korte vinger

• Antenner lange og tynne

• Karakteristisk ”kul” i pannen, 3 fotledd

• Løper raskt og rykkvis, noen hopper

• Lever av mugg på fuktige steder, noen i mel- og kornvarer

• Meget vanlig i hus med fuktskader, også fra vedlagre. Også i nybygde hus før de tørker.

Ekte lus• Små, hodelus 2-3 mm

• Vingeløse, bein med kraftige klør

• Antenner korte

• Lever kun på pattedyr, tre arter hos mennesker (hode-, kropps-, flatlus)

• BlodsugereEkte lus

Støvlus

Nebbmunner• Munn formet som en syl, kort eller lang

• Suger ut safter fra dyr eller planter

• Mange arter som bl.a. omfatter teger, bladlus og andre skadedyr i jordbruket.

• Få aktuelle for innendørs skadedyr-bekjempere, men svært viktig er tegen:

Teger: Forvinge med hard indre del og membranaktig ytre del. Stort trekantet felt mellom vingene. 5 eller færre antenneledd.

Veggedyr• Middels stor, inntil 6 mm

• Vingeløs, flattrykt, oval, rødbrun

• Antenneleddene 1 og 2 tykke, 3 og 4 tynne

• Nattaktiv, beveger seg raskt, om dagen i sprekker nær seng

• Blodsuger

• Særlig på overnattingsteder med stor gjennomtrekk: campinghytter, herberger. Kan også gå på flaggermus

Bladlus

Tege

Nettvinger, Gulløye• Middels store, lysegrønne til lysebrune

• Gullskinnende øyne, lange antenner med svært mange, små ledd

• Fire like store vinger, gjennomsiktige med mange små celler

• Lever av andre insekter, larvene kan bite mennesker i selvforsvar

• Opptrer ofte innendørs om vinteren, særlig på baderom

• Gjør ingen skade

Gulløye

Sommerfugler (møll)

Melmøll

• Lang, vingespenn 20-22 mm

• Gråspraglet

• I mel, korn, nøtter mm

Tørrfruktmøll

• Mellomstor, vingespenn 15-20 mm

• Tofarget, lys innerst, brunrød ytterst

• Norges vanligste møll

• I mel, korn, tørr frukt, nøtter, dyrefôr mm

Klesmøll

• Liten, vingespenn 12-16 mm

• Gullglinsende med svart vingerot

• På ull, pels, fjær

Melmøll

Tørrfruktmøll

Klesmøll

Skyggebiller5-5-4

Utsvinget panne

Klannere5-5-5

Kort, kølleformet antenne

Borebiller5-5-5

3 lange endeledd på antenne

Hode under halsskjold

Tyvbiller5-5-5

Trådformete antennerKuleformet kropp og

halsskjold

Flatbiller3-3-3små

TrebukkerStore, lange

trådformete antenner

SnutebillerLangs snute

knebøyde antenner

BarkbillerSylindriske, små

Korte antenner med kølle

4-4-4, 3dje ledd hjerteformet

Biller

Mygg: Antenner med 6 eller flere ledd Fluer: Antenner med tre ledd, siste stort

med et langt hår (ikke alltid fjærformet)

Svingkølle Svingkølle

Tovinger: To utviklete vinger, bakerste par er svingkøller

Fjærmygg• Fjærformete (buskete) antenner hos hannene• ”Pukkelrygget”• Ingen lang stikk-/sugesnabel• Mange svermere i store (til dels gigantiske) samlinger• Larver i fersk- eller brakkvann, noen få i jord• Mange tiltrekkes av lys, kommer inn om natten• Ikke skadedyr, men noen er sjenerende pga. store

mengder• Kan dog framkalle allergi ved masseopptreden

Stikkmygg• Lang stikksnabel• Vingenervene behåret• Antenner, særlig hos hunnene, mindre fjærformete enn hos

fjærmygg• Larver i fersk- eller brakkvann• Blodsugere (hunner), suger også nektar• Plagsom, kan også overføre sykdommer, særlig utenlands

Fjærmygg

Stikkmygg

Fruktfluer (=eddikfluer, bananfluer)• Små, med røde øyne

• Kropp gulbrun eller gråspraglet

• Antennertråd fjærformet, ender som en Y

• Lever av gjærende emner, særlig gammel frukt, saft- og vinskvetter i flasker o.l. Tiltrekkes av vin.

• Særlig om høsten

• Økende problem med en bestemt art hele året i butikker, puber mm.

• Ikke skadedyr, men sjenerendeFruktflue

Lusfluer• Middels store, 4-8 mm

• Flattrykte, krabbeaktige, læraktige med kraftige bein

• Med eller uten vinger, vinger ofte redusert

• Blodsugere på fugler og pattedyr

Lopper• Små, vanligvis under 3 mm

• Vingeløse, flattrykte fra siden

• Fuglelopper med kam på halsskjoldet, minst 24 tenner

• Larver i dyrebol

• Voksne blodsugere på fugler og pattedyr

Fugleloppe Menneskeloppe

Hjortelusflue Svalelusflue

Årevinger• Fire vinger, framvingene størst

• Ribbemøster danner ulike store, uregelmessige celler

Planteveps

• Ingen stilk mellom bryststykket og bakkropp

Kjempetreveps

• Norges største årevinge, hunnen inntil 40 mm, hannen mindre

• Hunnen farget som en stikkeveps i gult og svart

• Larven utvikles i nylig dødt trevirke, kan komme ut av planker i nybygde hus

Stilkveps

• Tynn stilk mellom bryststykket og bakkropp

• Eksempel: snylteveps, stikkveps, maur, bier mm.

Sosiale årevinger

Maur

• Knebøyde antenner

• En eller to forhøyninger på stilken mellom bryststykket og bakkroppen

• Hele samfunnet overvintrer

Stikkeveps

• Bitende munndeler

• Rovdyr, tar larver, kjøtt mm

• Kun dronning overvintrer

Bier og humler

• Slikkende munndeler, lang tunge

• Lever av pollen og nektar

• Honningbie: også arbeidere overvintrer, humle: kun dronningHonningbie Humle

Stikkeveps

Stokkmaur

Svart jordmaur

Larver

Sommerfugler (møll)

• Hodekapsel

• Gangbein

• Vorteføtter

Biller

• Hodekapsel

• Gangbein

Tovinger, mygg

• Hodekapsel

• Ingen bein

Tovinger, fluer

• Verken hodekapsel eller bein

Vortefot

Hodekapsel

Gangbein

Hoggorm

Vånd

Brun rotte

Virveldyr

Slutt