Skoleleder & læringslederElaine Munthe

Å lede et mangfold av lærere som leder et mangfold av elever i en kompleks og foranderlig organisasjon og samfunn.

Kunnskap (Forståelse, Innsikt; om ledelse, kvalitet,Læring – og mer!)

Ferdigheter (Analysekompetanse, kommunikasjonsferdigheter)

Redskaper (strategi – økonomi)

Plan for dagen

Skoleledelse• Problemer & Muligheter• Å lede for andre• Faglig ledelse; å åpne undervisningens ”black

box”• Faglig ledelse; å lede læringsfellesskap• Mulige strategier

Problemer• ”Initiativitis” (Abrahamson, 2004)

– Tendensen til å iverksette en endeløs strøm av usammenhengende nye tiltak som ingen er i stand til å lede…

– Symptomer: overlessing, kaos, kynisme og utbrenthet blant ansatte

• Mangel på sammenheng mellom stat – fylke / kommune – skole

”The word initiativitis was often used by the leaders we spoke to as a way of expressing their frustration with the number of policy initiatives they were having to deal with… ”(PWC, 2007 – undersøkelse blant skoleledere i England).

• Endrede forventninger til rollen:

Å bygge strategisk retning & ethosLede undervisning og læring Forstå og utvikle menneskerOmforme organisasjoner; profilere styrkerBygge nettverk og relasjoner utad – partnerskap

Endrede forventninger i løpet av få år

Muligheter• Det tas større ansvar nasjonalt og regionalt?

– Master i skoleledelse / skoleledermoduler– Oppmerksomhet omkring ”initiativitis”?– Systematisering av dialog mellom fylke / kommune

og skoleleder– Skoleledersamlinger og nettverk

• Rekruttering til skoleledelse• Etterfølgelse av skoleledere

• Diagnostiske data:– Sammenligne seg selv med seg selv over tid– Sammenligne epler med epler– Sammenligne resultater i forhold til gitte

standarder

Stortingsmelding 11 (2008-2009)• Lærerrollen• Konsekvenser for skoleledere og skoleeiere• Samarbeid med UH-sektor; praksisskoler, EVU og

FoU

Å lede for andre• Skoleledelse har større effekt på skoler og elever

når det er bredt distribuert. (flere engasjeres)• Skoleledere øker læring indirekte og mest

effektivt gjennom deres innflytelse på ansattes motivasjon, dedikasjon og arbeidsforhold.

(Leithwood et.al., 2007 – i Fullan, M. (2008). What’s worth fighting for in the principalship?)

Leadership is not about making clever decisions and

doing bigger deals, least of all for personal gain. It is about energizing other people to make good decisions and do better things. In other words, it is about helping release the positive energy that exists naturally within people. Effective leadership inspires more than it empowers; it connects more than it controls; it demonstrates more than it decides. It does all this by engaging – itself above all, and consequently others.

(Mintzberg, H. 2004, Managers not MBAs, San Francisco: Berrett-Koehler, s. 143)

Faglig ledelse Del 1: the black box

Den eneste måten å fremme læringsresultater

er å fremme undervisning.

Hva vet vi om undervisningens betydning for elevers læring?Nye, Konstantopoulus, Hedges (2004). How large are teacher

effects? Educational Evaluation and Policy Analysis, 26 (3), 237-257:

Lærere som skårer på 75. % ift pedagogisk fagkompetanse har elever som skårer 14% høyere i lesing og 18% høyere i matematikk sammenlignet med elever som har lærere på 25. %

Dersom elevene har en lærer på 90. % vil de skåre 13% høyere i lesing og 18% høyere i matematikk sammenlignet med elever som har en lærer på 50.%.

Dette er en av mange studier som peker på betydningen av læreres pedagogiske fagkompetanse og betydningen av at lærere får utvikle slik pedagogisk fagkompetanse kontinuerlig.

Læreres pedagogiske fagkompetanse• Pedagogikk eller fag? Det er ikke snakk om et

”enten – eller”, men et ”både – og”.

• Kompetanseforskrifter vil kreve større innsats rettet mot faglig sammensetning av lærerteam og større fokus på VU for å kvalifisere lærere til undervisning.

• Ikke formelt kvalifisert i faget - Usikkerhet – rigiditet / mindre fleksibilitet i undervisning (Munthe, 2003)

How People Learn – Brain, Mind, Experience and School

http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=6160 How People Learn – Bridging research and practice:http://www.nap.edu/openbook.php?record_id=9457

• Muligheter for å gå i dybden – å forstå og å utvikle

nødvendige grunnleggende ferdigheter– Kritikk av pensum som er ”One inch deep and one

mile wide”• Betydningen av variasjon og aktiv deltakelse• Integrering av fakta• Eksempler og ikke-eksempler; konkretisering• Flere perspektiver• Det er ikke farlig å gjøre feil!

– Det er vår oppgave å sørge for at misforståelser avdekkes!

• Materialer som gir mulighet for interaksjon og utforskning• Hjerneforskning: fortsatt utvikling

Forskning om læring

Skolens oppgaver

Emosjonell Støtte Organisering Læringsstøtte

Positivt klima

Lærer sensitivitet

Alderstilpassing

Atferdsledelse

Produktivitet

Undervisnings- og læringsformater/ metoder

Innholdsforståelse

Prosedyrer og ferdigheter

Analyse & problemløsing

Tilbakemeldings-kvalitet

Elevengasjement

• Effekter av læreres atferdsledelse på elevers

engasjement og faglige prestasjoner

Resultat Gj.effekt Antall personer

Antall studier

Prosent økning

Engasje-ment

+.617 784 7 23

Faglig presta-sjon

+.521 553 5 20

Marzano, R.J.(2003). Classroom Management that Works, Alexandria, VA: Ass. For Supervision and Curriculum Development.

Ny forskning om ADHD

• Liv L. Stray, tidl. på Sørlandet kompetansesenter– Doktorgradsarbeid om barn med ADHD /

hyperaktivitet diagnose og motoriske ferdigheter

– Barna er aktive – men har vansker med motorikken

– Får mye negativ oppmerksomhet p.g.a. motoriske vansker; ligge på pulten, velte ting overende

– Møblering?

Skolens oppgaver

Emosjonell Støtte Organisering Læringsstøtte

Positivt klima

Lærer sensitivitet

Alderstilpassing

Atferdsledelse

Produktivitet

Undervisnings- og læringsformater/ metoder

Innholdsforståelse

Prosedyrer og ferdigheter

Analyse & problemløsing

Tilbakemeldings-kvalitet

Elevengasjement

Planlegge for aktivitet eller forståelse?

Å tenke ut fra forståelse Å tenke aktivitetsdesignHva vil være tilstrekkelig og avdekkende bevis på forståelse?

Hva vil være interessante og engasjerende aktiviteter for dette temaet?

Hvilke ”demonstrasjons-oppgaver” kan forankre emnet?

Hvilke ressurser og materialer er tilgjengelige?

Hvordan kan jeg skille mellom de som forstår og de som ikke forstår (selv om det kan se ut til at de forstår)?

Hva skal elevene gjøre inne i klasserommet og utenfor? Oppgaver?

Hvilke kriterier vil jeg benytte for å vurdere arbeidet?

Hvordan skal jeg gi karakterer / vurdering?

Hvilke misforståelser er sannsynlige? Hvordan kan jeg kontrollere for dette?

Fungerte aktivitetene? Hvorfor – hvorfor ikke?

McTighe & Wiggins, 1999, The Understanding by Design Handbook, s. 145.

Tilbakemeldingskvalitet• IRE-mønsteret: Initiering – Respons –

Evaluering • Det mest vanlige kommunikasjonsmønsteret i

undervisning• (I): Lærer stiller et spørsmål (som han/hun

allerede vet svaret på) – (R) : Elev svarer – (E) : Lærer sier om det er riktig/feil/bra/flott, el.l.

• Lærer er eksperten som avgjør hvem som deltar, når de deltar, hvor mye de skal delta, og om bidragene fra elevene er relevante/verdifulle eller ikke.

• IRE-mønsteret bidrar til lærers opplevelse av kontroll mer enn elevers læring (bl.a. Cazden,1988; Barnes, 1992; Gutierrez, 1994).

• Nystrand m.fl. (1997): Størstedelen av lærerne i 112 åttende og niende trinn klasser benyttet IRE-mønsteret som det dominerende mønsteret i undervisningen. Negative sammenhenger med læring!

Selv- og medelevers vurdering

• Fontana & Fernandes (1994); grunnskoleelever fikk opplæring og trening i vurdering og tilbakemelding over 20 uker. Læringsutbytte var 50% mer enn i kontrollgruppene.

• Frederiksen & White (1997): størst forbedring hos elever som hadde prestert dårligst.

• ”Low achievement in schools may have much less to do with a lack of ”innate” ability than with pupils’ lack of understanding of what they are meant to be learning and what counts as quality.”

James, M., McCormick, R. et.al. (2007). Improving learning how to learn, London: Routledge. Se også: http://www.tlrp.org/

Å se på undervisning gjennom elevenes øyne

• John Hattie, University of Aukland

Intervju

”Seeing through the eyes of students”

40% av det vi lærer elever kan de allerede!

Undervisning er intervensjon

Lærere må studere egen virksomhet

Shirley Clark - Vurdering

Å utvikle en forbedringskultur

Den enkelte

læringsøkten

Årsplaner

Den enkelte

læringsøkten

Årsplaner

LÆRERSAMARBEID

• Hva samarbeider lærere om?• Hvordan er kvaliteten på samarbeidet?

– Utfordringer?– Faglige diskusjoner?

• Å våge å være i usikkerheten vs å konkludere med svaret

• Å våge å gjøre undervisning synlig• http://www.skoleipraksis.no/

• Hvordan må miljøet være for å våge dette? Hva er rektors rolle?

• Fokus på undervisning i seg selv er ikke nok – vi

må også ha måter å gå til endring i klasserommene– Individuelle lærere må bli oppmerksomme på

svakheter og styrker i egen undervisning og forståelse

– Individuelle lærere må få kjennskap til bedre måter å praktisere på

– Individuelle lærere må være motiverte til å gjøre forbedringer

Barber & Mourshed, 2007: lærerteam som opplever høye forventninger og har felles mål samt tro på felles muligheter

Diagnostiske data kommer til hjelp her også:

1. Hvordan gjør vi det i spesifikke fag over tid?• Er det forskjeller mellom klasser på samme trinn?

2. Hvordan er våre resultater sammenlignet med andre skoler i lignende situasjon som vår?

3. Hva med i forhold til nasjonale mål?

4. Hva vet vi om undervisning og læring i dette faget og for denne elevgruppen?• Hvordan forholder vi oss til dette i vår

undervisning?• Hvordan kan vi studere undervisning og læring

ved egen skole?

Å utvikle en forbedringskultur

Drøft:• Hva er målet for skolens undervisning og læring?• Hvordan arbeider vi i dag med utvikling av

læreres pedagogiske fagkunnskap for å fremme undervisning og læring?

• Identifisere styrker og svakheter• Hva kan være mulige tiltak for å bedre

undervisning og læring?

Noen rådFra Fullan, M. (2008) What’s worth fighting for in the principalship?1. Velg et lite antall ambisiøse undervisningsmål

(lesing, tallforståelse)2. Arbeid intenst med undervisningspraksis og

læringsmuligheter i hvert klasserom.3. Etabler daglige ”vurdering for læring” metoder

som alle lærere kan benytte.4. Forankre normen om at alle lærere har ansvar

for hverandres læring og for å lære av hverandre.

5. Utvid normen til å gjelde utenfor skolen og fra profesjonen som helhet.

6. All virksomhet må ses i f t de første 5 punktene (møter, budsjett, kurs, kommunikasjon)

Lesson Study – et eksempel på en metode

Lærere samarbeider om:

1. Å identifisere målet de vil ha for en Lesson Study2. Planlegge og gjennomføre en time for å utforske

dette målet3. Diskutere, reflektere, systematisere og publisere

erfaringer fra arbeidet.

Åpenhet – samarbeid – innsyn – kriterier - læringsfellesskap

Å studere en undervisningsøkt:

(Utforske og forberede)

(Implementere og observere)

(Implementere og observere)

(Reflektere og raffinere)

(Reflektere og publisere)

Team møter

Underv.studie (1)

Underv. studie (2)

Team møter

Team møter

Gjennomsnittlig tidsbruk= 10-15 t over 3 uker

(Valgbar)

Eksempler på mål på forskjellige nivåer: • Step 1 (overarching lesson study goal): “Students will

become independent problem solvers.”• Step 2 (content-specific goal): “How to find the area of a

triangle”• Step 3 (relating content-specific goal and overarching

lesson study goal): “Students will independently discover how to find the area of a triangle.”

• Step 4 (identifying content-specific areas to focus on): “To explore how manipulatives can be used to help students independently figure out the formula for finding area of a triangle.”

Fra: http://www.tc.edu/lessonstudy/

Planleggingsverktøy:

http://www.tc.edu/lessonstudy/doc/Lesson_Planning_Tool.pdf

Ressurssider – Lesson Study• http://www.tc.edu/lessonstudy/ • http://www.rbs.org/lesson_study/

readings_resources.php• http://www.globaledresources.com/ • Matematikkundervisning i Japan:

http://www.criced.tsukuba.ac.jp/math/sympo_2006/takahashi.pdf

• Videofilmer (matematikk) med mer fra Japan:• http://www.globaledresources.com/

resources.html • Norske filmer: http://www.skoleipraksis.no/

Samarbeid med UH-sektor• Praksisbarnehager / Praksisskoler• Veiledning av nyutdannede lærere• FoU og læreres pedagogiske fagkunnskap