Skriv ditt liv av Kjersti Wold

4 Skriv di t t l iv

© CAPPELEN DAMM AS 2015 ISBN 978-82-02-45335-01. utgave, 1. opplag 2015

Omslagsdesign: Ingrid Skjæraasen Design, layout og ombrekking: Ingrid Skjæraasen og Ingeborg Ousland

Bildekonsulent: Jorunn Solli Trykk og innbinding: Livonia Print, Lativa 2015

Satt i 11,4 pkt. Hoefler Text og trykt på 120 g Amber Graphic 1,25

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og

tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Book Skriv ditt liv.indb 4 20.03.15 10:06

Skriv di t t l iv 5


6 Skriv di t t l iv

Innhold

FORORD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

1.SLIK.KOMMER.DU.I.GANG. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Flying start . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Fortryllelsesfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14Litt om erindring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15Ditt første minne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Minnesanking og refleksjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18Minnetrim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Kortreiste og langreiste minner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Å bli en del av verdens kulturarv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

2.ET.LITE.SKRIVEKURS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Skriver og Leser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27Å bli en god forteller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28Detaljer og presisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .30Adjektiv og adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31Å bruke sansene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34Å unngå oppramsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .36 Å bruke markører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38Å variere fortellertempo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .39Skrivelysten og lærelysten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .41

3.VALGFASEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Hvem skriver du for? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .43 Å velge en struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45Kronologisk struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .45Tematisk struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .47Scrapbok-struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .50Å samarbeide med én eller flere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53


Skriv di t t l iv 7

4.ETISKE.OVERVEIELSER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

Privat eller personlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57Pinlighetsbarometeret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59Hvor ærlig skal jeg skrive om andre? . . . . . . . . . . . . . . . . . 60Sensurert og usensurert utgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61Fortidens minefelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62Hvor ærlig skal jeg være om meg selv? . . . . . . . . . . . . . . . . 64Tvilen som indikator . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66Å bruke levende modeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

5.Å.SKRIVE.OM.LIVET.SITT.–.ET.MINNEGALLERI . . . . 70

Kjerne-episoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71Lidenskap og det viktige i livet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72Vi er alle et uttrykk for vår tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74Igangsettere av minner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75Minnegalleriet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

6.Å.SKRIVE.SLEKTSHISTORIE .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .112

Å bli nysgjerrig på familiebakgrunnen . . . . . . . . . . . . . . . . 113Å være meddiktende eller ei . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .116Fem tips for nybegynnere i slektsforskning . . . . . . . . . . . .118Du sitter selv på mye informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .119Å få slektens eldste til å fortelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120Digitalt detektivarbeid og en tidsreise . . . . . . . . . . . . . . . .122Å finne de riktige opplysningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .123Å skrive seg inn i en av sine forfedre . . . . . . . . . . . . . . . . 126Å kombinere fakta og innlevelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .127En sydame fra Svolvær og en tannlege fra USA . . . . . . . . 128Bønder og fiskere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130Å bli inspirert av gjenstander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133Å lage et tidsbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .134En emigrantfamilie fra Lyngdal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .136Å ta hensyn til kommende generasjoner . . . . . . . . . . . . . . .137Hvem jeg egentlig er ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .137


8 Skriv di t t l iv

7.Å.SKRIVE.FOR.Å.FORSTÅ.SEG.SELV . . . . . . . . . . . 140

Fordelen med å kjenne seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141Full frihet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142Å reflektere over det du har skrevet . . . . . . . . . . . . . . . . . 143Livet sett gjennom valg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144Å skifte perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .146Å bruke humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147Indre paradokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148Litteraturen som speilsal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150Odyssevs reiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151Skrivingen og selvforståelsens gaver . . . . . . . . . . . . . . . . . 153

8.Å.BRUKE.DET.SELVBIOGRAFISKE.I.

SKJØNNLITTERÆR.SKRIVING . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154

Skriveoppgaver: Anslag og konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156Tempo i teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158Temposkift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159Frempek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159Å skifte synsvinkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .160Person – situasjon – reaksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161Forsterkning og overdrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162Å jobbe med kontraster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162Å bruke emosjonelt trykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163Show it, don’t tell it . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164Innlevelse og karaktertegning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165Tidsmarkører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .166Å beskrive eller skildre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167Å projisere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168Dramaturgi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .169Ulike sjangre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170


Skriv di t t l iv 9

9.BEARBEIDELSESFASEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174

Vokseverk, skarpe kniver og darlingdrap . . . . . . . . . . . . . 175Tre trinn til en bedre tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176Å skape avstand til teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177Å finne forbedringsmuligheter i teksten . . . . . . . . . . . . . 178Testlesere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179Sensur og selvsensur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .180Å sjekke opplysninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181En siste finpuss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

10.DET.FERDIGE.PRODUKTET. . . . . . . . . . . . . . . . . . 182

Å være produktsjef . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183Ulike publikasjonsmuligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184Magnhilds beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185Knuts beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186Bokas fysiske utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187Om du ønsker å utgi en skjønnlitterær bok . . . . . . . . . . . 188Å legge egne penger i potten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188Å feire seg selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

ETTERORD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

APPENDIKS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192

Snarveier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193Hundreårsbrevet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197

Litteratur, webadresser og filmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .208Bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210



ForordTenk deg at du befinner deg på fjellet en stjerneklar kveld. Det er ingen andre lyskilder enn lampene inne i hytta, og du har stilt deg ute på trammen. Over deg, på den svarte himmelkuppelen, strekker Melkeveien seg med sitt milliardmylder av stjerner. Du vet at dette er kun en flik av verdensrommet, og at stjerne-hopene fortsetter og fortsetter, galakse etter galakse. Jeg synes det er overveldende å tenke på at i løpet av et vanlig liv forekommer det like mange koblinger i hjernen som det er stjerner i hele universet. En ubegripelig mengde impulser strøm-mer gjennom et menneskeliv, og summen av disse utgjør den enkeltes historie. Alle har en historie å fortelle. Velkommen til «Skriv ditt liv».


12 Skriv di t t l iv

1

Slik kommer du i gang


Skriv di t t l iv 13

«Ja, tenke det; ønske det; ville det med; – men gjøre det!» sa Peer Gynt, og de fleste av oss gjenkjenner vel vanskeligheten med å få omsatt gode intensjoner i praksis. For mitt eget vedkommende sklir jeg lett over i Jacob Sandes dikt og fortaper meg i «I morgon, i morgon, men ikkje i dag». Begge foreldrene mine er i slutten av 70-årene, og jeg tenker ofte på at jeg skulle få skrevet ned noen av de historiene de forteller. Om faren min som var visergutt for en baker og leverte brød på døra, om moren min som gikk på husmorskole og kunne stive duker med potetmel. Jeg kunne bedt dem fortelle mer inngående om krigsårene og om oppveks-ten i Nedre Telemark på 50-tallet. Om hvordan de traff hverandre, om liljekonvallene i mors brudebukett og flyttebilen som brøt sammen på vei mot Østfold. Men det blir med småpraten. Vi spiser napoleonskake eller eplekake med krem, og jeg tenker at jeg burde ha notert litt eller tatt opp det de sier på mobilen, men isteden ber jeg dem sende tevannet, og vi snakker videre om en nyhetssak eller en slektning som skranter. «Hvorfor spurte jeg ikke mer?» sier deltakere ofte på kurs. De ergrer seg over at de ikke fikk skrevet ned mer mens foreldrene levde. Mange har nok «våknet opp» mens de satt sammen med presten som pårørende og skulle fortelle om livet til moren eller faren sin. Da oppdager de at småhistoriene og anekdotene de formidler til presten, er kjent stoff som har vært resirkulert innad i familien i årtier. Det er så mye mer, tenker mange, så mange episoder og så mye indre liv jeg aldri har fått vite noe om. Så dumt at jeg ikke fikk dem til å fortelle mer om seg selv. Enten du ønsker å skrive ned historier fra livet til foreldrene dine – eller andre i slekten – eller du ønsker å lage dine egne erindringer, handler det om å komme i gang. Å gjøre det. I dette kapittelet skal vi se på hvordan du får en flying start, og hvor-dan ulike teknikker kan hjelpe deg til å få frem minner du kan skrive om.



FLYING.START

Bestem deg for at du vil lage en prøvetekst for å se hvordan minnene dukker opp. Du finner frem penn og papir eller rigger deg til rette foran pc-skjermen. Oppgaven du får, lyder som følger: Skriv om din første betalte jobb. Hvor gammel var du? Hvem jobbet du for? Hvilke arbeidsoppgaver hadde du? Hva var lett og hva var vanskelig med å være på denne arbeids-plassen? Hvem var sjefen din? Hvor mye fikk du i timen? Og husker du hva du brukte den første lønnen din til? Du kan gjerne også skrive litt om hva slags lærdom denne jobben ga deg. For mitt vedkommende var min første jobb som jordbærplukker vir-kelig en øyeåpner når det gjelder forholdet mellom innsats og utbytte. Etter å ha vaset rundt i jordbæråkeren på en gård i Våle i Vestfold og skravlet og spist de mest fristende bærene, mottok jeg 127 kroner etter en ukes innsats. Eller mangel på innsats. Jon Petter i klassen min hadde derimot tjent det tidobbelte ved å komme tidlig om morgenen for å få sikre seg de beste rendene, og i tillegg hadde han utviklet en god pluk-keteknikk. (Og unnlatt fullstendig å skravle.) Jeg sto der med den slunkne konvolutten min og skjønte at skulle jeg tjene penger på dette, måtte jeg legge en helt annen arbeidsinnsats for dagen. Uansett – når du først har skrevet om det å tre inn i arbeidslivet, kan det hende at minnene begynner å komme om andre jobber også. Fortell litt om ulike arbeidsplasser du har hatt, og om hva en yrkeskarriere har betydd i ditt liv. Har du identifisert deg mye med jobb og tittel, eller har det vært andre sider av tilværelsen du i større grad har vektlagt? Det kan være at du under skrivingen sklir litt bort fra temaet. Kanskje kommer du plutselig til å huske en kollega du ikke har tenkt på i årevis, og plutselig befinner du deg på skogstur med ham eller henne og forta-per deg i hvor mye blåbær dere fant den dagen. Det betyr det ingenting. Minner viderekobler seg og fører oss til nye hendelser og personer – det viktigste er at du skriver.

FORTRYLLELSESFASEN

Hvis vi nå forutsetter at du får ideer til å skrive mer, har du umerkelig glidd inn i fortryllelsesfasen. Det er en slags nyforelskelse der alt virker åpent og forlokkende. I denne perioden kan du være fullstendig impuls-



styrt og trenger ikke å ta stilling til hvordan du skal strukturere materi-alet ditt. Det er også underordnet om årstall og andre faktaopplysninger stemmer. Du bare skriver i vei og koser deg. Å spare det beste til slutt er ikke en del av fortryllelsesfasen, nei, du kaster deg bare over cocktail-bæret i fruktsalaten eller går rett til vaniljekremen i skolebrødet. Det er ingen må eller bør, det eneste du lar deg styre av, er: Hva har jeg lyst til å skrive om i dag? Et konkret tips er å opprette en egen mappe på pc-en, der du legger inn tekstene etter hvert som de kommer hulter til bulter. Om du kaller mappen for Minner eller Historien om mitt liv eller Ting som har blitt fortalt om slekten eller hva det måtte være, er helt uvesentlig. Det som teller er at du skriver og lagrer tekstene. Hvis du skriver for hånd, er det å ha en kladdebok eller en perm til løsark et godt digitalfritt alternativ. Ikke tenk på at noen skal lese det du skriver. Kutt ut tanken på en mottaker, fri deg fra all form for sensur og la det stå til. Du kan alltids slette datafiler eller krølle sammen ark på sikt, for ja, det kommer en fase på sikt. På et eller annet tidspunkt må lettlivetheten ta slutt, og da har du, kanskje uten å merke det, sklidd videre til valgfasen. I valgfasen forsvinner en del av friheten og det som er så herlig ufor-pliktende. Du må ta noen viktige valg, som å bestemme deg for en struktur og hva du faktisk vil med dette skriveprosjektet. Det skal vi komme tilbake til i kapittel 3. Hvis du ikke skriver kun for din egen del, men også for at andre skal lese teksten, vil du også på et tidspunkt komme til den siste av tre faser, den jeg kaller jeg bearbeidelsesfasen. Da handler det om å slipe til teksten slik at den blir så kommuniserende og tydelig som mulig. Dette skal vi se nærmere på mot slutten av boka. Foreløpig er du i fortryllelsesfasen, og det handler om å få fart på tastaturet og pennen – og ikke minst – om å få tak i minner.

LITT.OM.ERINDRING

Uansett hvordan du ønsker å skrive om ditt eget liv, er du nødt til å bevege deg tilbake i tid. Denne bevegelsen gjør du via hukommelsen. Se for deg erindringen din som en slags linse – en indre optikk – som gjør det mulig å skrive om hendelser fra lang (eller kortere) tid tilbake. Enten du opplever hukommelsen din som god eller dårlig, vil du aldri



kunne gjenopprette den virkeligheten som en gang var. Du kan gjen-skape store deler av den, men det finnes kun én original – det som skjedde i det øyeblikket det skjedde. Alt annet blir rekonstruksjoner. Jeg nevner dette fordi folk av og til blir usikre på om det de husker, er riktig. De tar seg i å blande hendelser som til forveksling er like, og de kan oppleve at deler av fortiden ligger sammenfiltret som en haug med filmruller. Min anbefaling er at du ikke blir et petimeter på egne minner. Som sagt er det umulig å gjenskape det forgangne hundre prosent, og kanskje er det ikke så viktig å gjenkalle ord for ord hva som ble sagt i en samtale, eller om sofaen du satt i, var rød eller rustbrun. Det essensielle er, slik jeg ser det, at den hendelsen du husker, gir gjenklang i deg og kan pro-dusere nye minnebilder. Tenk deg at du vil skrive om bursdagen din da du ble 27 år. Hvis ingenting usedvanlig skjedde den gangen, er det ikke usannsynlig at du blander sammen med bursdagshendelser fra da du ble 26 eller 28. Da kan du bruke konkret informasjon til å nøste deg bakover: Hvor bodde du på den tiden, hva holdt du på med til daglig, og hvilke mennesker var du omgitt av? Ved å få disse faktaopplysningene på plass kan det være lettere å gå direkte til den skuffen i erindringsskapet som du er på jakt etter – i dette eksempelet arkivskuffen for det året du ble 27. Om du likevel skulle rote sammen flere bursdager, er det ingen krise. Livet vårt rommer mange overlappende situasjoner, og minner er ikke statiske. Hukommelsen vår forandrer seg over tid ved at vi husker dår-ligere med alderen eller får innsikter som gjør at vi fortolker et minne annerledes. Vi bærer alle våre aldre i oss, og noen ganger dukker det fortidige jeg tydelig opp i form av et minne, eller en stemning, som åpningen i Stein Mehrens dikt «Den jeg engang har vært». Den jeg engang har værtkan plutselig og intenst savne megsom når jeg har vært ute og reistog vender hjemtil mitt eget opplyste hus om natten(…)



SKRIVEOPPGAVE

Skriv om en bursdag du husker særlig godt. Fra når som helst i livet ditt. Hvor gammel ble du? Hvor var du? Hvem feiret du sammen med? Er det en gave du husker spesielt godt? Kan du huske hva dere spiste og hva dere gjorde dersom du hadde selskap? Og hva var det med denne bursdagen som gjør at du gjerne vil fortelle om den?

DITT.FØRSTE.MINNE

Å trenge ned gjennom lagene av tid og finne de første fragmentene av en personlig opplevelse kan være givende, men det er svært individuelt hvor lett en klarer å fange tidlige inntrykk. Noen sliter med å finne minner fra da de var veldig små, og opplever at de blir sittende og fiske – og fiske – i en dam uten å få napp. Andre kan ha tydelige minner fra den gang de var helt små. En av dem er min gode venninne og kollega Gro Dahle. I en e-postkorrespon-danse forteller hun om sitt aller første minne. Jeg har fått tillatelse til å gjengi opplevelsen her:

SKRIVEOPPGAVE ✒

Det var i 1963.Det er mitt første bevisste minne.Da var jeg ett år, ett og et halvt, kanskje?Vi bodde hos mormoren min i annen etasje.Jeg visste ikke at det var Kennedy som døde,jeg visste ikke at det var noe som ble sagt,husker ikke annet enn stemmen på radio,ikke hva den stemmen sa,men at det var en stemme på radio,en skurrete stemme, og faren min skrudde på radioen høyt,og det var skremmende,at han løp gjennom rommet og skrudde på stemmen høyt,og så begynte han å gråte.Han hulket.


Documents

Skriv ditt liv av Kjersti Wold