Upload
others
View
9
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Dybdelæring er
”…at elevene utvikler forståelse av begreper og
sammenhenger innenfor et fagområde. Det
innebærer å knytte nye ideer til allerede kjente
begreper og prinsipper, slik at ny forståelse
kan brukes til problemløsning i nye og ukjente
sammenhenger.”
NOU 2014:7
Eksamen i norsk krever at
det har foregått
dybdelæring!
”Det overordnete formålet med eksamen er at
elevene skal vise den norskfaglige
kompetansen sin.
De skal lese ulike tekster og kunne sette dem
inn i en faglig sammenheng, og de skal skrive
en kort og en lengre tekst.”
(Fra Eksamensveiledning 2015)
Metakognisjon: ”[Det å ha] innsikt i egne lære-
og tankeprosesser og ferdigheter i å styre
dem” (NOU, 2014:7).
Mål: Gi elevene innsikt i egen skriveprosess og
ferdigheter i å styre den.
Hva?
Eksamensbesvarelser som har fått karakterer fra 4-6, til hver modelltekst har vi laget:
• En kort beskrivelse av hvilke delkompetanser det passer å arbeide med i akkurat denne teksten.
• En ren tekst med relevante oppgaver. Til dels er både kort- og langsvar med, men andre eksempler viser bare langsvaret.
• En kommentert utgave av modellteksten. Kommentarene er stort sett knyttet til de delkompetansene som beskrives i rammeteksten. Her fins også noen konkrete oppgaver som viser hvordan en kan jobbe videre med noen av delkompetansene.
• Utfylt vurderingsskjema.
• En oversikt over hva eksamensveiledninga sier om den enkelte teksttypen.
Hvorfor?
• Lære elevene å kjenne igjen delkompetanser i eksamensbesvarelsene (=norskfaglighet).
• Bli mer bevisst på hvordan de arbeider med egne tekster (= skriveprosess, metakognisjon).
• Kommentarene har ikke som formål å vise hvorfor besvarelsen har fått en bestemt karakter.
Kortsvar
Vedlegg: Anne Viken: «Farlege
barneforteljingar: Kyssar du ein frosk,
kan du ramle uti vatn og drukne»
Denne bloggteksten er skrevet som et
innlegg i en debatt om hva som er god
barnelitteratur. Hva mener du er
formålet med innlegget? Gjør greie for
noen av virkemidlene forfatteren bruker
i argumentasjonen.
Kommentar: Du skal svare på en presis
måte og bruke relevant fagspråk
Langsvar
Vedlegg: reklame for Peugeot, side
12, reklame for Volvo, side 13
Analyser og sammenlign de to
sammensatte tekstene. Hvordan
synes du de fungerer som reklame
for biler?
Kommentar: Oppgaven er todelt. I
sammenligningen din skal du
analysere både tekst og bilder og
samspillet mellom dem. Bruk relevant
fagspråk. I den siste delen skal du
vise at du kan begrunne
synspunktene dine.
1. Rein tekst med oppgaver
”strek under relevante faguttrykk”
”strek under deler av langsvaret som
inneholder analyse og deler som
inneholder vurdering av de to
sammensatte tekstene. Bruk en
farge for vurdering og en for analyse.”
2. Kommentert tekst
Peker på delkompetansene konkret i
teksten. ”Grunngitte synspunkt”
”Virkemiddel og funksjon”
1. Brukes som modelltekst FØR skriving.
2. Brukes som tilbakemelding ETTER skriving –
til hele gruppa eller enkeltelever.
3. Brukes til skrivetrening generelt og
eksamensforberedelse spesielt.
4. Dokumentene kan redigeres i og tilpasses
din klasse/dine elever.
2. Undervisningsfilm om eksamen i
norsk vg3
Forutsetningen for å
lykkes er at elevene vet
hva som forventes av
oppgavene!
Elever om om utfordringer:
• Å begynne
• Tiden!
• Å velge oppgave på del 2
• Å svare på alt som oppgaven spør om.
• Skrivesperre
• Skrive nok og utfyllende
• Få i meg nok mat!
• Holde fokus i 5 timer
• Å skrive nynorsk
• Å formulere setninger
• Å forstå oppgaven
• Å bli stressa fordi de andre skriver i vei..
• Å klare å være fornøyd med det man skriver.
• Å huske å gå gjennom en siste gang
Skriving i fire faserFørskrivingsfasen Komme-i-gang-fasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen
- Lese oppgaven
- Lese tekstvedlegg
- Finne fram kilder og
hjelpemidler
Førskrivingsfasen Komme-i-gang-fasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen
Mål:
- Lese og forstå
oppgaven
- Lese og forstå
tekstvedlegg
- Finne fram kilder og
hjelpemidler
Strategier:
- Les med blyant.
Strek under
- Les tekstvedlegg
med et formål
(oppgaven)
Førskrivingsfasen Komme-i-gang-fasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen
Mål:
- Lese og forstå
oppgaven
- Lese og forstå
tekstvedlegg
- Finne fram kilder og
hjelpemidler
Strategier:
- Les med blyant.
Strek under
- Les tekstvedlegg
med et formål
(oppgaven)
Mål: Få fart på
tastaturet, fylle
dokumentet med
tekst.
Ulike strategier:
- Lag en disposisjon
- Begynn med
innledninga
- Skriv fram
kunnskap
- Tenkeskrive
Førskrivingsfasen Komme-i-gang-fasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen
Mål:
- Lese og forstå
oppgaven
- Lese og forstå
tekstvedlegg
- Finne fram kilder og
hjelpemidler
Strategier:
- Les med blyant. Strek
under
- Les tekstvedlegg
med et formål
(oppgaven)
Mål: Få fart på
tastaturet, fylle
dokumentet med
tekst.
Ulike strategier:
- Lag en disposisjon
- Begynn med
innledninga
- Skriv fram
kunnskap
- Tenkeskrive
Mål:
- Ordne god struktur
og tekstbinding.
- Særlig innsats på
innledning og
avslutning.
- Har du svart på
hele oppgaven?
Strategier/hjelpemidd
el
- Vurderingsskjema
- Sjekk oppgaven og
kommentaren en
gang til
- Verktøykasse med
tekstbindere
Førskrivingsfasen Komme-i-gang-fasen Revisjonsfasen Sluttføringsfasen
Mål:
- Lese og forstå
oppgaven
- Lese og forstå
tekstvedlegg
- Finne fram kilder og
hjelpemidler
Strategier:
- Les med blyant.
Strek under
- Les tekstvedlegg
med et formål
(oppgaven)
Mål: Få fart på
tastaturet, fylle
dokumentet med
tekst.
Ulike strategier:
- Lag en disposisjon
- Begynn med
innledninga
- Skriv fram
kunnskap
- Tenkeskrive
Mål:
- Ordne god struktur
og tekstbinding.
- Særlig innsats på
innledning og
avslutning.
- Har du svart på
hele oppgaven?
Strategier/hjelpemidd
el
- Vurderingsskjema
- Sjekk oppgaven og
kommentaren en
gang til
- Verktøykasse med
tekstbindere
Mål:
Rette opp språk
og grammatikk.
Lage et ryddig
grafisk oppsett.
Strategier/hjelpe
midler:
- Ordbok
- Søk erstatt
(CTRL+H)
- Les ”høyt”
- Les bakfra
Eksamen er eksempel på hva som er
fagspesifikk skriving i norskfaget.
Må det være en motsetning mellom danning og nyttige ferdigheter? Må man velge enten
traktorlappen eller hele Peer Gynt? Æ bare spør.
Man skriver ikke tankene sine ned eller ut. Alle
som har litt erfaring med å skrive, vet at det
ikke er slik det går til. Tankene oppstår
underveis, av selve anstrengelsen med å
formulere seg.
Anders Johansen: Skriv! Håndverk i sakprosa, 2009.
Å skrive er å tenke på en særlig anstrengende
måte.
Anders Johansen: Skriv! Håndverk i sakprosa, 2009.