Slik kan bedrifter tjene penger på web - Nina Furu · 2016. 12. 18. · imidlertid ikke at man ikke kan tjene mye penger med et temmelig enkelt nettsted – det kan man nemlig godt

tjene pengerpå web

Slik kan bedrifter

Nina Furu (c) istockphoto.com

Den lille webguiden for bedrifter – slik kan bedrifter tjene penger på web – © 2010 Nina Furu Side 1

Den lille webguiden for bedrifter:

Slik kan bedrifter tjene penger på web

Av Nina Furu

Enten du driver et lite eller et større firma, kan web være den mest lønnsomme kanalen for både salg og

markedsføring. I tillegg kan web brukes til å formidle informasjon, betjene kundehenvendelser og bygge

merkevare – bare for å nevne noe.

I denne lille guiden skal jeg prøve å oppsummere noen av de mest lønnsomme tingene du kan bruke web til

når du driver et firma – og hvilke grep som er forretningskritiske for at du skal lykkes.

Litt om meg

Jeg som skriver dette heter Nina Furu. På 90-tallet var jeg nettredaktør

for magasinene DET NYE og Foreldre & Barn, og jeg var redaktør for

nettportalen til Orkla Media, som het HjemmeNett, fra den ble etablert

til den ble avviklet. Etter det var jeg senior rådgiver i kommunikasjons-

firma noen år. Nå driver jeg Nettredaktørskolen i Oslo, hvor vi kurser

profesjonelle nettredaktører til landets fremste nettsteder. Ellers rådgir

jeg en rekke større, norske nettsteder og sitter i styret i flere

webselskaper. Jeg skriver også bøker om faget, sitter i flere juryer og

driver nettressurser som Nettredaktor.no og Websuksess.no

Denne guiden skriver jeg for deg som ønsker å bruke web på en mer målrettet måte, som skjønner at det er

store penger å hente ved å utnytte webmediet riktig. Jeg håper og tror at jeg kan gi deg noen tips i denne

rapporten.

http://www.ninafuru.no/http://www.ninafuru.no/http://www.nettredaktorskolen.no/http://www.nettredaktor.no/http://www.websuksess.no/


Hva kan web gjøre for deg?

Når du driver et firma, kan web spille flere roller for verdiskapningen i selskapet. Her er noen av dem:

Web som markedsføringskanal.

Web som salgskanal.

Web som informasjonskanal.

Web som kanal for kundeservice.

Web som leveringskanal for elektroniske produkter.

Web som selvbetjeningskanal for kunder og partnere.

Det er mange måter å bruke web, og det er mange måter web skaper verdi. Men nøkkelen til de aller fleste

av dem er hjemmesiden, altså selskapets egen webside. Hvis ditt firma ikke allerede har en hjemmeside, vil

din første prioritet være å skaffe en.

Opprette hjemmeside

Det er mulig å bruke alt fra hundre kroner til ti millioner på å lage seg en hjemmeside, og det er en prosess

som man kan angripe på forskjellige måter. Ofte vil hvilken måte man velger å angripe det på være et

spørsmål både om hvor høye ambisjoner man har og hvor mye teknisk kompetanse man selv besitter. Jo

høyere ambisjonene med siden er, jo mer må man påregne å betale.

Når vi i mitt selskap Webgruppen rådgir kunder i valg av leverandør, tegner vi ofte opp den figuren du ser på

neste side, og så ber vi kunden plassere seg selv og sitt behov på riktig sted i kryssdiagrammet. På den måten

blir det enklere å se hva som er riktig for den enkelte kunde.

http://www.webgruppen.no/


Som du ser: Har man lite teknisk kompetanse og mye penger, faller man i kategori A. Har man mye teknisk

kompetanse og mye penger faller man i kategori B. Har man lite teknisk kompetanse og ikke mye penger,

faller man i kategori C, og har man mye teknisk kompetanse og lite penger, faller man i kategori D.

Det ville selvfølgelig vært ønskelig om det var mulig å kombinere høye ambisjoner med små budsjetter, men

det er nå en gang sånn med det meste her i verden at jo mer en ting er verd, jo mer koster den. Det betyr

imidlertid ikke at man ikke kan tjene mye penger med et temmelig enkelt nettsted – det kan man nemlig

godt. ”Ambisjoner” her refererer seg mer til teknisk avanserte ting som for eksempel integrering av

websiden med bakenforliggende data (for eksempel slik at medlemmer i en organisasjon skal kunne logge

seg på websiden og forandre sine egne medlemsdata i medlemsregisteret), og typisk vil en mindre bedrift

som skal ha et enkelt salgs- eller markedsføringsnettsted ikke behøve å ligge over streken for å få et

fullverdig og godt fungerende nettsted.

Her er de løsningsmodellene vi typisk anbefaler for de fire gruppene:


Har man høye ambisjoner, romslige budsjetter og ikke teknisk kompetanse (dette betyr

normalt at man ikke har en egen IT-avdeling som skal sette opp og drifte sidene) velger man gjerne et

”brukervennlig CMS hostet hos leverandør”. CMS står for Content Management System, og er et databasert

publiseringsverktøy for publisering av innhold til internett og intranett. (Les mer om CMS på Wikipedia.) Det

at verktøyet skal hostes hos leverandør, betyr at man kjøper tilgang til verktøyet som en tjeneste på årsbasis,

men at systemet (og dine websider) rent fysisk ligger på en server hos leverandør. Dette er svært ofte å

foretrekke for selskaper som ikke selv har en IT-avdeling med programmeringskompetanse, egnet serverpark

og et stabilt teknisk driftsmiljø.

De fleste større webløsningene som kjøpes i Norge ligger i A-kategorien. En webside i A-kategorien koster

typisk fra rundt fem hundre tusen kroner til et par millioner. Noen av de som leverer CMS-løsninger i denne

kategorien i Norge er:

EpiServer

Enonic

EZ-publish

Prosjekter i denne kategorien trenger ofte også bistand av rådgivere som kan implementere løsningen (dvs

lage en versjon av den som passer ditt design og din bruk). I så fall er det mange ganger naturlig at man ikke

kjøper CMS-løsningen direkte, men heller kontakter et IT-konsulentselskap.

Planlegger du et prosjekt i denne kategorien, anbefaler vi uansett at du gjennomfører en innholdsstyrt

webutviklingsprosess, slik at du vet at de sidene du ender opp med kommer til å skape verdier både for

bedriften og for bruker. Du kan kjøpe en slik prosess av leverandør, eller du kan laste ned beskrivelsen av en

innholdsstyrt webutviklingsprosess gratis fra mitt nettsted Nettredaktor.no.

Eksempler på norske websider i A-kategorien er:

http://no.wikipedia.org/wiki/CMShttp://www.episerver.com/no/http://www.enonic.com/http://ez.no/http://www.nettredaktor.no/Web-produksjon/?module=Files;action=File.getFile;ID=1510http://www.nettredaktor.no/Web-produksjon/?module=Files;action=File.getFile;ID=1510


Har du høye ambisjoner, mye penger og dessuten en del teknisk kompetanse selv, ligger

det til rette for at du velger mer teknisk komplekse løsninger der flere elementer skal inn, og der du selv skal

drifte løsningen på egne servere i større grad. En løsning i denne kategorien koster gjerne minst et par

millioner, og kan gå oppover til nesten grenseløse summer. (Det finnes norske nettsteder som har kostet

både 20 og 30 millioner kroner.)

I dette sjiktet vil man gjerne se på samspill av forskjellige tekniske løsninger. Man trenger imidlertid nesten

alltid en CMS-komponent, altså et publiseringsverktøy. De tre CMS’ene som er nevnt for A-løsningene vil

også kunne levere løsninger i denne kategorien.

Fordi man her snakker om å integrere flere systemer, brukes noen ganger betegnelsen ECM i stedet for CMS.

ECM står for Enterprise Content Management, altså at man samstiller flere av bedriftens data enn bare

”nyhetspubliseringen” som et CMS håndterer. Du kan lese mer om ECM på Wikipedia (NB! artikkelen er på

engelsk, da det i skrivende stund ikke finnes noen god artikkel om ECM på norsk Wikipedia.)

Samhandlings- og dokumenthåndteringsverktøy som IBM Lotus Notes eller Microsoft SharePoint er også ofte

komponenter i en B-leveranse.

http://en.wikipedia.org/wiki/Enterprise_content_managementhttp://www-01.ibm.com/software/lotus/http://www-01.ibm.com/software/lotus/


Eksempler i B-kategorien kan være:


C-kategorien er for deg som har begrensede økonomiske ressurser til rådighet, og som ikke

selv besitter teknisk kompetanse. I denne kategorien trenger man et brukervennlig CMS på samme måten

som i A-kategorien, men funksjonaliteten på de løsningene som finnes i C-kategorien er gjerne mer

begrenset enn i A-kategorien. Prisen er da også vesentlig lavere, fra gratis til noen hundrelapper per måned.

De enkleste og rimeligste C-løsningene er for eksempel disse:

Wordpress (gratis)

One.com (noen hundre kroner per år)

IdiumWeb (noen hundre kroner per måned)

Ønsker du å oppgradere til noe mer funksjonalitet, kan det i dette sjiktet også kjøpes løsninger som koster

noe mer, men som har svært mye av den grunnleggende funksjonaliteten som også A-løsningene har. Dette

gjelder for eksempel

Idium Portal Server

Keyteq Q-publisher

Coretrek Core Publish

http://wordpress.com/http://www.one.com/no/http://www.idiumweb.no/http://www.idium.no/http://www.keyteq.no/http://www.coretrek.no/


Løsninger som disse koster typisk 50 000 – 200 000 kroner, og noen av dem har dessuten egne

netthandelsmoduler som enkelt kan kobles på dersom man ønsker en nettbutikk integrert med

informasjonssidene. (For eksempel har Keyteq som er nevnt over en meget brukervennlig

netthandelsløsning.)

I dette sjiktet kan design være en avgjørende faktor. Mens både A og B-løsningene alltid vil ha alle

muligheter på design, vil de enkleste av C-løsningene kun være tilgjengelige med standard layouts, der for

eksempel toppstripen og bakgrunnsfargen kan forandres mens det meste annet er låst.

Også innenfor låste malverk vil det imidlertid være mulig å lage forskjellige tilpasninger. Her er noen

forskjellige løsninger som er laget med samme låste malverk på idium Web:


Ønsker man å gå noe utover standard utforming, kan man i stedet oppgradere til en mellomklasseløsning

som for eksempel disse (som er laget med ”storebroren” Idium portal Server):


Også gratisverktøyet Wordpress byr på mange veldig spennende muligheter, og her er designalternativene

nesten ubegrensede. Det finnes hundretusenvis av nettsider som er laget med Wordpress. Noen eksempler

er disse:

www.stephenfry.com

www.spotify.com

http://labs.finn.no

www.number10.co.uk

Wordpress er i ferd med å bli et så viktig alternativ til betalte CMS’er at vi i samarbeid med Wordpress-

ekspert Andreas Andersen har laget en egen 38-siders rapport om hvordan du kommer i gang med bruk av

Wordpress som fullverdig publiseringsverktøy på eget domene. Denne rapporten kan du laste ned helt gratis

via www.nettredaktor.no/Wordpress .

En annen måte å få designmessig frihet i kombinasjon med lave budsjetter er ved å velge

en løsning i kategori D. Dette krever imidlertid at du har (eller skaffer deg) teknisk kompetanse som er

tilstrekkelig til å opprette et nettsted.

http://www.stephenfry.com/http://www.spotify.com/http://labs.finn.no/http://www.number10.co.uk/http://www.nettredaktor.no/Wordpress


Det er faktisk ikke vanskelig å lage websider ”fra bunnen av” gjennom å skrive kode for hånd eller med et

enkelt kodingsverktøy (disse finnes gratis på nettet). Jeg har selv laget flere nettsteder på denne måten, og

jeg har lært opp mange helt vanlige mennesker i denne ferdigheten. Det tar normalt ikke mer enn et par

timer å lære prinsippene, og etter dette er det bare opp til den enkeltes kreativitet.

Dersom du ønsker å utforske denne metoden og ikke allerede behersker HTML-koding, kan du begynne på

nettstedet www.webforalle.no Her finner du trinn-for-trinn forklaringer på hvordan du går fram for å lage

egne websider fra bunnen av med gratis verktøy fra nettet.

Behersker du allerede HTML-koding kan du gå rett på en av de mange nettressursene som finnes med gratis

eller svært rimelige ferdige maler, og så kan du velge deg en av disse til å lage dine sider med. Noen slike

ressurser er for eksempel disse:

Free Website Templates

Free CSS Templates

Smarter Templates

Det fine med å velge denne veien, er at det finnes hundretusenvis av designalternativer å velge mellom, alle

for en særdeles rimelig penge. Her er bare fire slike eksempler, for å vise bredden, fra Free Website

Templates:

http://www.webforalle.no/http://www.freewebsitetemplates.com/http://www.freecsstemplates.org/http://www.smartertemplates.com/


Velger du maler som disse, bør du imidlertid være klar over at det kan være svært stor forskjell på hvor godt

tilrettelagt malene er for synlighet i søkemotorer. Det å bygge god organisk synlighet i søkemotorene, slik at

du får mange brukere gratis inn til sidene dine, er en viktig jobb i seg selv (den omtales senere i denne

guiden). Dette krever visse oppsett i malene som ikke alle design er like godt egnet for. Nettsteder som er

helt og holdent laget i flash vil for eksempel foreløpig ikke kunne komme godt opp i søkemotorene på denne

måten.

Her er to eksempler på websider som er laget på denne måten:


Som du forstår, er det mange muligheter for deg som vil lage et nettsted for din bedrift. Alt kommer an på

hvor mye penger du har til rådighet og hvor mye teknisk arbeid du er innstilt på å gjøre selv.


Velger du den helt manuelle metoden, som skissert i alternativ D over, trenger du også selv å sikre deg et

domene. Kjøper du en A, B eller C-løsning, vil leverandøren typisk kunne ordne dette for deg, mens skal du

lage en D-løsning må du gjøre dette selv. Du kan lese mer på nett om valg av domene, hvis du er usikker på

dette. Her vil du også finne ”oppskriften” på hvordan du kjøper et domene når du ikke allerede har et.

Lønnsomhet på web

Overordnet sett knytter lønnsomhet på web seg til to faktorer: Hvor mange brukere som kommer til siden

din, og hvor mange av dem som gjør noe du ønsker at de skal gjøre. Vi kan tegne opp dette i en ligning som

er slik:

I denne ligningen står X for antallet brukere og CR for Conversion Rate/Konverteringsrate, også kjent som

MOR – måloppnåelsesrate – på norsk. Det ligningen sier er altså at nettstedets suksess avgjøres av to

faktorer: Hvor mange brkere som finner veien inn på siden, og hva brukerne gjør når de kommer dit.

Vil du ha lønnsomhet på web må du derfor jobbe på to fronter:

Med å markedsføre websiden, slik at brukerne finner deg

Med å forbedre websiden, slik at flere av de som kommer dit gjør noe du ønsker de skal gjøre – for

eksempel å kjøpe produktet ditt.

I det følgende skal vi se nærmere på hver av disse to faktorene.

Markedsføre websiden

Å markedsføre websiden din kan gjøres på mange måter. Her er noen av dem:

Søkemotoroptimalisering

Søkemotormarkedsføring

Epostmarkedsføring

http://www.webforalle.no/2-2.html


Katalogannonsering

Bannerannonser

Anbefaling i sosiale medier

Normalt jobber en nettmarkedsfører med flere – kanskje til og med alle – av disse. I denne rapporten skal vi

imidlertid konsentrere oss om de tre som norske nettredaktører angir som mest lønnsomme:

Søkemotoroptimalisering, søkemotormarkedsføring og epostmarkedsføring1.

Søkemotormarkedsføring

Når de blir spurt om hvordan de orienterer seg i produktmarkedet, svarer over 90 % av brukerne at ”jeg ville

valgt internett først hvis jeg søkte informasjon om produkter”2. Noen av disse vil gå direkte til et nettsted de

allerede kjenner, men svært mange velger i stedet å begynne på en søkemotor, for eksempel på Google.

Det finnes flere søkemotorer på markedet, men i skrivende stund har Google en markedsandel på over 90 %

av søketrafikken i Norge. Google er dermed den aller viktigste markedskanalen for de fleste som driver med

nettmarkedsføring.

Når bruker søker på Google får han to sett med søketreff – organisk, ”ekte” søketreff og annonser. Disse

skilles i måten de plasseres og vises på denne måten:

1 Undersøkelse i regi av Nettredaktor.no

2 Undersøkelse av Magid Associates på

oppdrag av Online Publishers Association


Samlet sett går 80 % av trafikken på Google til det ekte, organiske søketreffet, og bare 20 % til annonsene.

Dette er imidlertid en sannhet med flere modifikasjoner: For det første så er mange søketrekk på ord og

ordkombinasjoner der det ikke finnes annonser, noe som trekker denne andelen opp. For det andre varierer

klikkfordelingen mye fra søk til søk. Ved søk på ord der bruker typisk ønsker å kjøpe noe (for eksempel søk på

”billig laptop”) vil en høyere prosent klikke på annonser enn søk der bruker typisk ønsker å finne informasjon

(for eksempel søk på ”meslinger”).

De fleste profesjonelle webmarkedsfører menytter en kombinasjon av synlighet på ekte søketreff og

synlighet på kjøpte annonser. Vi skal se nærmere på begge metoder.

Synlighet i organiske søketreff

Å arbeide for å forbedre synligheten i det organiske, ”ekte” søketreffet, kalles ofte søkemotoroptimalisering

eller SEO (Search Engine Optimization). Det finnes mange selskaper som leverer dette som en tjeneste i

Norge. Dessverre er det mange av dem som benytter tvilsomme metoder som er i strid med Google sine

retningslinjer for etisk søkemotoroptimalisering. Å bryte slike regler er imidlertid svært risikabelt. Blant


annet ble hotellgiganten Radisson SAS utestengt fra Google i noen måneder i 2004/2005, noe som kostet

svært mye i tapte inntekter:

Dessverre er det mange eksempler på norske selskaper som har kjøpt optimaliseringstjenester av

leverandører som har jukset på kundens vegne, uten at kunden har visst om det. Risikoen for utestengning

eller automatisk tildeling av straffepoeng er da stor, kanskje uten at selskapoet en gang er klar over det.

Mer vanlig enn det å bli utestengt er det å få automatisk tildelte ”straffepoeng”, som gjør at sidene aldri

kommer høyere enn treffside 20 eller 100. I praksis er dette jevngodt med utestengning, fordi bruker

praktisk talt aldri klikker seg lenger enn til treffside 3. (De aller fleste ser kun på treffside 1, altså den første

siden av søketreffet.)

Med treffside menes altså en enkelt side visning av søketreff på Google, ikke en enkelt oppføring. For å skille

tydelig på disse ser du begge deler forklart med figurer på de neste sidene:


Når man søker etter noe på Google får man presentert alle sider Google finner i sin database der søkefrasen

(de ordene man har søkt på) finnes. Man får imidlertid ikke noen oversikt over sider der søkefrasen IKKE

finnes, selv om de handler om det samme. Det aller viktigste å huske på når man ønsker å få god oppføring

på søkemotorene er at man er bevisst på at man faktisk benytter de ordene som bruker søker etter. Det

hjelper for eksempel ikke å skrive om ”pelletskamin” dersom kunden søker etter ”peis”.3

Slike ord kalles ”trigger-ord”, og det er særdeles viktig å bruke tid og krefter på å finne ut hva som er dine

brukere/kunders sentrale trigger-ord. Sagt på en annen måte: Hva er det dine kunder søker etter når de leter

etter dine produkter på web?

Du kan lese mer om trigger-ord på Nettredaktor.no.

Når en bruker søker etter noe på Google, presenterer Google en oversikt over alle sider der søkefrasen

forekommer. De sidene presenteres imidlertid ikke i tilfeldig rekkefølge. Tvert imot er rekkefølgen meget

omhyggelig beregnet utfra en rekke ”pluss- og minuspoeng”. Google teller forekomster av søkeordm og

Google vekter forskjellige søkeordsforekomster forskjellig.

La oss ta et konkret eksempel:

3 Det finnes noen unntak knyttet til

lenking, men som hovedregel bør man forholde seg til at viktige søkeord kan og skal finnes på siden.

http://www.nettredaktor.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2260


La oss si at to aktører A og B har hver sitt nettsted som handler om ”peis”. Når en bruker søker etter ”peis”

vil i utgangspunktet det nettstedet som har ordet ”peis” flest ganger komme først. MEN: Dersom A har ordet

”peis” i overskrifter og B ikke har det, kan A komme foran B. MEN: Hvis B har ordet i lenker, og A ikke har

det, kan B komme foran A. MEN: Hvis andre leder til A med ordet ”peis” i lenken, kan A komme foran B. Og

så videre …

På denne måten gis altså ”plusspoeng” av forskjellig vektingsgrad for forskjellige forekomster av søkeordet.

Her er noen av de tingene som gir ”plusspoeng”:

At søkefrasen finnes i title-tag (se under)

At søkefrasen finnes i overskrift

At søkefrasen finnes i tekstbasert meny

At søkefrasen finnes tidlig i teksten

At andre lenker til siden med søkefrasen i lenketeksten

På den annen side gis det også ”minuspoeng” for en rekke ting, spesielt for det Google tolker som forsøk på

å jukse seg til oppføringer som ikke er fortjent. Her er noen eksempler:


”Keyword stuffing” – at man legger inn nøkkelord unaturlig mange ganger i metadata eller på siden

”Skjult tekst” – at man prøver å putte inn lister av søkeord med for eksempel hvit tekst på hvit

bakgrunn

”Link farming” – at man unaturlig fort får svært mange lenker inn til siden fra andre nettsteder

”Duplicate content” – at man har forskjellige sider med samme innhold

At man kanaliserer søkemotorroboten til spesielle sider som ikke er de samme som bruker ser

Du kan også lese hele settet med retningslinjer på Google.

Vær også oppmerksom på at det finnes tekniske valg som kan legge svært klare begrensninger på hvor god

synlighet det i det hele tatt er mulig å få. Her er noen tekniske valg å styre unna:

Menyer som er laget i flash eller grafikk (ordene i menyen er da ikke mulige for Google å lese og

indeksere)

Hele nettstedet laget i flash (Google klarer ikke å bygge tilstrekkelig relevans rundt tekst i flash)

Såkalt ”splash-screen” – en ”velkomstside” for eksempel i flash før man kommer til selve forsiden.

(Dette flytter innholdet ett nivå ned, hvilket kan gi noe lavere relevans.)

Menyer laget i visse typer java-script (det er ikke mulig for Google å indeksere innholdet)

Sider av svært slett teknisk kvalitet (Antallet feil sjekker du enkelt selv på http://validator.w3.org

Sidene bør helst ikke ha noen feil. Har du ikke laget sider enda, kan du vurdere kvaliteten på en

leverandør ved å be om eksempel på sider de har laget før og ta testen på dem. – Se eksempler på

valideringsresultater på neste side.)

Det er stor forskjell på hvor gode de enkelte leverandørene er på det å sikre deg forutsetninger for god ekte

synlighet på sidene dine. Det er altså verd å stille spørsmål om dette før du kjøper.

http://www.google.com/support/webmasters/bin/answer.py?hl=en&answer=35769http://validator.w3.org/


Husk også at det ikke alltid er nok at selve CMS-verktøyet er lagt til rette for god søkemotorsynlighet. Du må

også gjøre de rette grepene selv når det gjelder hvordan du setter opp menyer og maler, og ikke minst når

du skriver innholdet ditt.

Her er en liten huskeliste:


Ha dine viktigste søkeord i global meny (dvs den menyen som finnes på alle sider)

Bruk gjerne et verktøy som Google Insights for Search til å finne de beste søkeordene

Pass på at menyen er laget i tekst (ikke som bilde, script eller flash)

Ha forskjellig title-tag på hver side

Lag title tag = overskrift på alle sider

Skriv en selgende meta description for hver side, eller gjør meta description = ingress for hver side4

Lag meningsbærende lenketekster på nettstedet ditt (se eksempel under)

Prøv å få andre til å lenke til deg

I tillegg til teknisk kvalitet, innhold og malverk, er det også en del av Googles beregninger av ”pluss- og

minuspoeng” som knytter seg til det som heter page rank. Page Rank er et tall Google setter på hvor mye av

en autoritet siden er innen sitt fagfelt. Page rank går på en skala fra 0 til 10 der 10 er best. Google selv har

10. Universitetet i Oslo har page rank 8. Oslo Kommune har page rank 6. Et middels firmanettsted kan ha

page pank på 3 eller 4. Jo høyere page rank man har, jo bedre er det. Du kan øke din page rank ved at andre

som har høyere page rank lenker til deg.

Som du forstår er det å komme godt opp på ekte søketreff i søkemotorene et spørsmål om å gjøre flere ting

riktig, både i valg av CMS. i valg av design og utforming, i form av å oprette menyer og sette opp maler riktig,

4 Meta description er en del av koden på

siden. Ingressen er den korte uthevede teksten som kommer etter overskriften og før brødteksten i en nyhetsartikkel.

http://www.google.com/insights/search/


og i form av å lage riktig innhold. Ikke minst er det et spørsmål om å velge de riktige ordene – de ordene som

din bruker benytter.

Samtidig trenger man heller ikke å gjøre absolutt alt riktig – man trenger egentlig bare å gjøre mer riktig enn

konkurrentene for at sidene skal komme foran deres. Dette betyr at i bransjer der det er lite fokus på

organisk synlighet vil man kunne oppnå topp-plasseringer relativt enkelt, mens i andre bransjer vil det kreve

profesjonell bistand å komme først.

Husk at konkurransen ikke gjelder i forhold til eget merkenavn. Enkelt forklart: Det er ikke nødvendig å bruke

mye krefter for Toyota å rangere på topp på søket ”Toyota” – det vil de nesten alltid gjøre uansett. Kampen

er derfor ikke å komme på topp på dette søket, men heller på søkeord som ”bil” eller ”familiebil” eller

”miljøvennlig familiebil”. Det er også på slike søk det er mest penger å hente ved å oppnå topp-plasseringer.

Å bygge god, organisk synlighet er uansett en tålmodighetsoppgave. Det er ikke noe som skjer over natten.

Er man utålmodig bør man derfor supplere sin organiske strategi med å kjøpe noen betalte annonser. Man

kan også kjøpe annonser på søkeord der man ser at man ikke vil klare å komme opp på grunn av

konkurrentbildet, eller fordi man rett og slett ikke har nok tekst om emnet.

Google AdWords

Annonsene på Google heter Google AdWords. Å annonsere med Google AdWords er ofte noe av det mest

lønnsomme man kan gjøre av betalt markedsføring på nett.

Google AdWords er det som heter PPC-annonsering. PPC står for Pay Per Click – betal per klikk. Som navnet

tilsier er dette annonsering der du ikke betaler for mer enn det du får. I stedet for å betale for hvor mange

som ”ser” annonsen5 slik man gjør når man kjøper bannerannonser, betaler man kun for hvor mange spom

faktisk klikker på annonsen og kommer inn til ditt nettsted. Dette betyr igjen at du kan beregne temmelig

nøyaktig lønnsomheten rundt annonseringen. Husk på formelen som vi nevnte tidligere:

5 Her skriver vi ”ser” i anførselstegn fordi

det ofte er tilfelle at brukerne ikke ser bannerannonser på for eksempel nettavisene. Dette fenomenet er så utbredt at det til og med har et eget navn: Banner Blindness eller Bannerblindhet på norsk.


X står for trafikk, altså antall brukere inn til sidene, og CR står for hvor mange av de som kommer inn som

gjør det du ønsker de skal gjøre.

Bruker man nettbutikk som eksempel blir dette veldig tydelig. Nettbutikker har som regel svært omhyggelige

målinger av hvor mange av brukerne inn i butikken som ender opp med å gjøre et salg. La oss for enkelhets

skyld si at man har beregnet at 1 % av kundene gjennomfører et salg, altså at man har en CR på 1 %. Dette

betyr at 1 av 100 kunder inn i butikken gjør et kjøp. (De færreste nettbutikker vil være fornøyde med en CR

på 1 %, men det er et rundt og enkelt tall å regne med i eksempelet.)

Hvis 1 av 100 gjør et kjøp, må man altså få 100 brukere inn i butikken for å gjøre et salg. Vet man at man

betaler for eksempel 1 krone per klikk til Google, er det enkelt å regne ut at man betaler 100 kroner per

kunde. Selger man da noe som man har mer enn 100 kroner i fortjeneste på, kan dette være veldig god

business.

Man kan også gjøre regnestykket den andre veien for å finne ut hvor mye man har råd til å betale per klikk.

(Tjener man 500 kroner per salg, og 1 av 100 kjøper, kan man for eksempel betale opp til 5 kroner per klikk

uten å gå med tap.)

Saken er nemlig at du selv bestemmer hvor mye du ønsker å by per klikk på Google. Rekkefølgen av

annonser er imidlertid delvis styrt av betaling, slik at den som betaler mest kommer først. Annonsene vises i

følgende rekkefølge:


Samtidig er rekkefølgen også delvis styrt av klikkrate. Det er dermed mulig at den som har plass nummer 2

her har betalt mindre enn annonsøren på plass nummer 4.

Ikke alle søkeord har det gule feltet med annonser i midtfeltet – disse annonsene har spesielt god synlighet

og normalt også spesielt høy klikkrate. Det er imidlertid kun annonser som oppnår mer enn 12,5 prosent av

annonseklikkene som kommer opp i dette feltet. For søkeord der annonser er lite klikket på, eller der ingen

enkeltannonser utpeker seg, vil det altså ikke finnes et slikt gult felt.

Som for organisk søk, er det søkefrasen som styrer hvilke annonser som kommer opp også:


Anne annonsørene i eksempelet over har altså knyttet sin annonse opp mot søkeordet ”laptop”. Annonsøren

bestemmer selv hvilke søkeord annonsen skal komme opp på, og hvor mange søkeord man ønsker. Man kan

enkelt lage forskjellige annonser med forskjellige landingssider på forskjellige søkeord, og man kan lage

forskjellige bud per klikk på forskjellige annonser og søkeord. Minstepris per klikk er 6 cent / ca 35 øre.

Man kan også sette et maksimumsbudsjett per dag. Stiller man inn dette på for eksempel 50 kroner per dag,

vil annonsene bli vist inntil 50 kroner er klikket opp, og så forsvinner de ut av visningen inntil neste dag.

En utfordring med AdWords er ofte at de mest populære ordene kan være dyre, med priser på 20 eller 30

kroner per klikk. Har man god CR kan dette likevel være godt business, men for mindre selskaper kan det

noen ganger være vanskelig å holde tritt.

En løsning kan da være å bruke en ”long tail-strategi” for budgivningen. Dette betyr at man ser etter søkeord

og kombinasjoner som er mindre søkt på, der konkurransen er mindre og klikkprisene lavere. Mens

søkeordet ”hotell” er svært dyrt, vil for eksempel ”overnatting” eller ”pensjonat” kunne være billigere.

Kombinasjoner av ord vil også være lenger ute i halen (for eksempel ”Billig og barnevennlig hotell i Oslo”).


I long tail teorien sier man altså at man kan oppnå nesten like stort volum i ”den lange halen” som man kan i

”hodet”, men man må naturligvis da legge inn langt flere forskjellige søkeord og kombinasjoner av disse.

Prisene i den lange halen er imidlertid langt lavere enn i hodet, slik at man får vesentlig mer eksponering for

pengene.

En ”long tail strategi” er derfor ofte en kosteffektiv måte å annonsere på.

Google AdWords oppretter man normalt selv. Det er enkelt, og det går raskt. Google sier selv at med Google

AdWords kan man starte en verdensomspennende kampanje på 10 minutter med 50 kroner, og det er helt

riktig. Selv om normalt vil man jo velge å bruke både mer tid og mer penger på denne viktige

annonseringsformen.


For å opprette Google AdWords trenger du kun å gå inn på denne webadressen:

www.google.no/adwords

Du kommer raskt og enkelt i gang ved å klikke på knappen ”Start nå”.

Du kan naturligvis også velge å benytte et selskap som gjør dette for deg. Tipset er i så fall å benytte et

selskap som lar deg få logge deg på kontrollpanelet til AdWords selv for å kontrollere kostnadene. Et slikt

selskap vil normalt ta en fastpris eller en timepris forsitt arbeid med dine sider, men du får kontroll over

kostnadene til Google. Alternativet er selskaper som for eksempel tilbyr deg ”50 søkeord for 40 000 kroner i

året” eller lignende. Slike tilbud er ofte svindel. De kan velge dårlige søkeord og betale Google 100 kroner, og

så putte differansen i egen lomme.

Størst kontroll og lavest pris får du naturligvis om du gjør alt selv. I så fall vil jeg anbefale deg å sette deg mer

inn i mulighetene som finnes i Google AdWords. Du finner mengder av nyttig og utdypende informasjon på

Google AdWords Learning Center.

http://www.google.no/adwordshttp://adwords.google.com/support/aw/bin/static.py?hl=en&page=learningcenter.cs


Epostmarkedsføring

E-post markedsføring er svært resultatskapende på nett. Å sende ut epost til eksisterende kunder og

interessenter med jevne mellomrom er noe som ikke krever store investeringer, men som kan gi svært

vesentlige inntekter.

Listen over e-post adresser til eksisterende og potensielle kunder er noe av det mest verdifulle du besitter i

en bedrift. Denne listen kan og bør vokse jevnt og trutt, og du bør drive en del aktiviteter bare for å samle

inn adresser til listen.

Ifølge Markedsføringsloven har du i Norge ikke lov til å sende e-post reklame til fysiske personer uten

samtykke. (Dette betyr at du kan sende reklame til [email protected], men ikke til

[email protected]). Unntaket er derimot eksisterende kunder, dersom du har samlet inn e-post

adressen i forbindelse med salg og dersom du gir brukeren muligheten til å frabe seg flere henvendelser på

en ”enkel og gebyrfri” måte. De fleste tolker dette til at man kan sende e-post til eksisterende kunder, men

alltid skal passe på å ha en avmeldings-link nederst i mailen.

I tillegg til å samle inn e-post adresser fra eksisterende kunder, bør du også ha en mulighet for å få inn

adresser via websiden din.Dette kan være så enkelt som å si ”abonnér på vårt nyhetsbrev”, eller så

omfattende som å utvikle et helt eget konsept for e-post utsendelsene. For eksempel at du kan lage

konseptet ”mammaklubben” med tips om morsomme aktiviteter for barn dersom du selger barnebøker.

Husk at brukeren sjelden melder seg på et nyhetsbrev uten å ha en grunn, så du må passe på å formidle

nøyaktig hva brukeren får for å melde seg på nyhetsbrevet ditt.

Bruker du et profesjonelt e-post verktøy (du får noen lenker litt lenger ned i dette avsnittet), kan du

automatisere denne prosessen, slik at bruker for eksempel mottar en rapport som denne når han melder seg

på nyhetsbrevet.

Dersom du allerede har fysiske butikker, eller står på stand på en messe eller på annen måte møter kunden

rent personlig, så husk at du også her kan spørre om kunden ønsker å abonnere på nyhetsbrevet ditt. Ha

gjerne en bolle som man kan putte visittkort oppi, eller en liste der du noterer mailadresser.

Det er enklere å få brukeren til å melde seg på nyhetsbrevet ditt dersom det innholdet han får som abonnent

er verdifullt. Det å melde seg på bare for å motta reklame, er det de færreste kunder som gjør. Hvis du

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20090109-002.html


derimot kan sende ut tips om helt spesielle tilbud (som ingen andre enn abonnentene får), eller dersom du

kan levere nyttig informasjon er saken en helt annen. Da får brukeren noe som han har behov for, og som

han ønsker å motta. På e-post er du jo alltid avhengig av at mottageren velger å fortsette å være abonnent.

Brukere som føler at de får noe verdifullt ved å være abonnenter på et nyhetsbrev, velger å fortsette som

abonnenter. Og de åpner meldingene når de får dem.

Du vil sjelden oppleve at alle mottagere åpner og leser en reklamemail. Men dine resultater er jo avhengige

av at så mange som mulig åpner og leser de meldingene du sender ut.

Hvor mange som åpner e-posten, avgjøres i hovedsak av hvor god overskriften er. På e-post er overskriften

det som står i subject-feltet. Denne teksten er synlig i mottagerens mailprogram også før han har åpnet

meldingen, og i kombinasjon med avsenders navn er det denne teksten som avgjør om mailen blir åpnet.

”Nyhetsbrev fra Baker Olsen” er sjelden en god overskrift. I det hele tatt bør du unngå overskrifter som du

gjentar fra gang til gang – disse vil brukeren føle at han allerede har sett, og dermed blir det liten grunn til å

åpne og lese akkurat denne meldingen.

”50 % rabatt på brød fredag” er en mye bedre overskrift. I det hele tatt er det lurt å putte de konkrete

tilbudene helt opp i subject-feltet, dersom du sender ut en e-post som handler om et faktisk tilbud.

Du bør ikke si for mye i overskriften. Prøver du å putte flere saker inn i overskriften, er det sjelden vellykket.

Foruten å virke kaotisk og uklart på leser, kan det også hende at overskriften da blir for lang til å passe inn på

forhåndsvisningslinjen i mottagerens e-post program. Dette faller sjelden heldig ut. ”Ny type kneippbrød, 50

% rabatt på loff og nytt syltetøy i kakene” blir rett og slett for mye informasjon for en enkelt overskrift. Si én

ting av gangen, i hvert fall i overskriften!

Når du sender ut en kommersiell e-post, inneholder den som regel en lenke som du ønsker at mottager skal

klikke på. Denne lenken fører normalt til en side på ditt nettsted der du presenterer det produktet du ønsker

at kunden skal kjøpe, og tar imot bestillinger i et bestillingsskjema.

For å få kunden til å klikke på denne lenken, kan du bruke noen beviselig effektive taktikker. Forskning

indikerer nemlig at lenker i e-post og på websider blir mer klikket på når de formateres som blå og


understreket, når de står på et eget avsnitt i teksten, og når de er ganske lange (optimale klikkrater får man

typisk på lenker som er 7-12 ord lange).

I tillegg bør du passe på at lenken inneholder en oppfordring og at den beskriver den fordelen som brukeren

får ved å klikke på lenken (dvs ved å kjøpe det produktet du selger på landingssiden).

Noen eksempler på slike lenker er:

Teknisk sett er det ingen ting i veien for at du kan sende ut e-post reklame fra et vanlig e-post program, for

eksempel Outlook. Outlook har riktignok en grense for hvor mange mottagere du kan sende til per sending,

men dette kan man jo komme rundt ved å dele opp listen i flere grupper.

Fordi e-post markedsføring er så effektivt, så er det bedre å sende mail via Outlook enn ikke å sende mail i

det hele tatt. Men samtidig er det også en del ulemper ved å drive e-post markedsføring på denne måten.

Her er noen av ulempene:

Du kan komme til å glemme å sette mottagerne i BCC-feltet (der mottagerlisten er usynlig) og i

stedet komme til å putte den i kopi-feltet der alle ser den. En slik feil er fullstendig krise, og medfører

gjerne en storm av rasende henvendelser, og en fullstendig rasering av listen i form av massive

utmeldinger.

Du kan komme til å havne i mottagerens spam-filter, fordi en av de tingene som utløser enkelte

spam-filtre er mange mottagere i BCC-feltet.

Det er mye bry å drive med oppdeling av mottagerne manuelt.

Du får ingen statistikk for klikkrater. (Nei, du kan IKKE bruke ”bekreft mottak”-funksjonen i Outlook.

Dette er garantert å irritere mottager, og i tillegg er det bare en brøkdel som velger å sende slik

bekreftelse.)


For meg er den siste av disse ulempene den verste. Jeg jobber systematisk med å utvikle bestepraksis i alt jeg

gjør, og elsker det faktum at vi på web og mail kan måle effekten av alt vi foretar oss. Når vi måler, ser vi

nemlig hva som fungerer, og hva som ikke gjør det. Dermed kan vi gjøre mer av det som beviselig fungerer

og mindre av det som beviselig ikke er så effektivt, og på den måten blir virksomheten mer og mer lønnsom

over tid.

Det finnes mange verktøy for nyhetsbrev og e-post markedsføring på markedet, både i Norge og

internasjonalt. Her er noen av dem:

www.icontact.com

www.mailchimp.com

www.apsis.no

E-post markedsføring er en unikt kosteffektiv markedsføringskanal. Det kan være en kilde til vedvarende,

høye inntekter hvis du gjør jobben riktig – og dessverre kan det også være en kilde til et spam-stempel som

du ikke blir kvitt hvis du gjør jobben galt.

Katalogannonsering

Når jeg er ute og holder kurs om det å drive lønnsomt på web, får jeg veldig ofte spørsmål om

katalogannonsering. Svært mange opplever at nettkatalogene ringer dem og ønsker å selge

katalogoppføringer, og at de ikke helt vet hva de skal bruke penger på og når man kan la være.

Hovedregelen for mine anbefalinger på dette området er dessverre at det meste er bortkastede penger. Det

finnes kataloger som faktisk skaffer trafikk – Kvasir og Finn er to slike. De fleste katalogene står imidlertid for

en svært liten andel av trafikken som kommer inn til norske sider.

Under ser du en oversikt over de største katalogene i Norge og hvor stor andel av den trafikken som kommer

fra kataloger som kommer fra hver av dem. Tallene er basert på data fra 1800 forskjellige norske nettsteder i

oktober 2009:

http://www.icontact.com/http://www.mailchimp.com/http://www.apsis.no/


Merk imidlertid at tallene her kun gjelder den trafikken som kommer fra kataloger, og at hele ”paien” over

representerer kun ca 3 % av trafikken.

Hele trafikkbildet ser du her:


Man kan derfor spørre seg om det er verd pengene å investere mye i katalogannonsering. For noen vil det

være det – spesielt i nisjer der for eksempel Finn er en viktig kanal for brukerne (reiser, boligannonser med

mer). I andre tilfeller vil man ha vesentlig mer igjen for pengene ved å investere i å markedsføre

nettadressen i andre kanaler, å drive epostmarkedsføring eller å arbeide for å få god synlighet på

søkemotorene.

Webstatistikk

Uansett hvor mye eller hvor lite man betaler eksterne kilder for trafikk, bør man i hvert fall kontrollere sine

egne tall og ikke ta det katalogene påstår for god fisk. Et nettsted kan og bør ha webstatistikk, slik at

nettstedseieren kan se hva brukerne er interessert i, hvor de kommer fra, hvor de forsvinner ut og så videre.

Google har et glimrende gratis statistikkverktøy som de aller fleste nettsteder kan bruke. Dette heter Google

Analytics, og du kan skaffer deg det kostnadsfritt på www.google.no/analytics. Her registrerer du deg og

fyller inn data for ditt nettsted. Deretter får du en javascript-kode som må limes inn i HTML-malen på

nettstedet ditt. Limer du koden inn i malen på et element som er felles for alle sider – for eksempel

avsenderadressen nederst – kan du lime inn koden ett sted og med en gang ha den på alle sider på ditt

nettsted.

http://www.google.no/analytics


På mitt nettsted Nettredaktor.no (bildet over) har jeg for eksempel limt inn Google Analytics-koden i ”footer-

elementet”, altså kolofon-teksten som ligger nederst på alle sider. Det tok meg ca 5 minutter å installere

Google Analytics i dette elementet, og dermed hadde jeg webstatistikk på alle mine sider.

Har du en webløsning der du ikke har tilgang til koden på sidene, kan det hende du må få leverandøren til å

legge inn koden for deg. Dette er imidlertid veldig fort gjort, og en engangsjobb, så det burde være

overkommelig å få til uansett.

Når Google Analytics-koden er installert, kan du selv se hvem kundene dine er, hvor de kommer fra, hvilke

sider som er mest populære og mye mer. Du kan også legge inn tallverdier for enkelte sider (for eksempel

bestillingskvitteringer) slik at du kan se hvor mye penger du tjener på nettstedet ditt direkte i Google

Analytics.

Dette er imidlertid relativt avansert bruk av Google Analytics. For en som er relativt ny til programmet, vil

imidlertid en nyttig funksjon med webstatistikken være å kontrollere hvor mange brukere som kommer fra

forskjellige henvisningsnettsteder:

Her vil man jo enkelt kunne se hvilke samarbeidspartnere, kataloger, annonser etc. som faktisk sørger for at

det kommer brukere til nettstedet.


Så hvordan tjener man penger på nett?

Først og fremst: Et selskap trenger en hjemmeside. Brukere i dag går først på nett når de skal orientere seg

om varer og tjenester, og selskapets hjemmeside kan og bør brukes som en viktig markedsførings- eller

salgskanal.

Når man først har en nettside må man sørge for at brukerne finner fram til den. Dette gjøres ved forskjellige

markedsføringskanaler som søkemotorer, kataloger eller sosiale medier.

Minst like viktig er det imidlertid at brukerne faktisk gjør noe som selskapet ønsker de skal gjøre ETTER at de

har funnet fram til sidene. Hvordan man arbeider med dette kommer an på hva det er man ønsker brukerne

skal gjøre. En nettbutikk vil typisk at så mange som mulig av brukerne skal kjøpe noe, og at de skal kjøpe så

mye som mulig. Nettbutikken vil derfor arbeide med alle faktorer som påvirker dette, for eksempel

presentasjonen av produktene og brukervennligheten i bestilling og betaling.

Et markedsføringsnettsted vil typisk ønske at bruker skal kontakte bedriften for tilbud eller med andre

forespørsler. I dette tilfellet vil det å gjøre det enkelt og lettvint å fylle ut et kontaktskjema for å melde

interesse være et viktig grep. (Og for mange vil det være en forbedring bare faktisk å inkludere et slikt

skjema.)

Vi i Webgruppen har mange måter å bistå deg i dette arbeidet. Her er noen av dem:

Vi har mange forskjellige kurs for deg som driver et nettsted. Kursemnene dekke r for eksempel salg og

markedsføring på web, bildebehandling på web, skriving for web, webstatstikk og veldig mye mer. Se hele

kursoversikten på www.nettredaktor.no/kurs

http://www.nettredaktor.no/kurs


Vi utgir en rekke rapporter om nettrelaterte emner, som gir deg rask og effektiv innsikt i et bestemt emne.

Se hele oversikten over rapportene på www.webgruppen.no/Rapporter

Vi kan rådgi deg i større og mindre webprosjekter, slik at du er sikker på at du får et nettsted som oppfyller

de målene du har. Mer om dette kan du lese om på www.webgruppen.no

Uansett håper jeg at du har hatt nytte av denne rapporten, og jeg ønsker deg triktig lykke til videre med ditt

nettsted!

Mange hilsener,

Nina Furu

Følg meg gjerne på www.twitter.com/NinaFuru

http://www.webgruppen.no/http://www.twitter.com/NinaFuru

Bedrifter_forsideDen lille webguiden for bedrifter

Documents

Slik kan bedrifter tjene penger på web - Nina Furu · 2016. 12. 18. · imidlertid ikke at man ikke kan tjene mye penger med et temmelig enkelt nettsted – det kan man nemlig godt