Små vitner til vold - Stiftelsen Alternativ til Vold · “Små vitner til vold” er gitt ut av prosjektet “Barn som lever med vold i familien”. Dette er et samarbeidsprosjekt

Små vitner til voldInformasjonshefte om barn som lever med vold i familien

“Små vitner til vold” er gitt ut av prosjektet “Barn som lever med vold i familien”. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom behandlingssenteret Alternativ til vold (ATV) og Senter for Krisepsykologi (SfK) i Bergen, finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet. Mer informasjon om disse to behandlings- og kompetansesentrene finner du på nettsidene www.atv-stiftelsen.no og www.krisepsyk.no. Heftet er formulert av psykologene Hanne Netland Simonsen og Per Øystein Steinsvåg ved ATV med det formål å formidle barnas perspektiv på volden, informere foreldre om konse-kvenser av det å oppleve vold hjemme og vise at det er mulig å komme seg ut av den vonde sirkelen. Statistisk sett er det flest menn som utøver vold i parforhold, spesielt den fysisk alvorlige volden. Men også kvinner kan utøve vold. I dette heftet har vi i eksemplene valgt å gjennom-gående bruke ordet voldsutøver om fedre og voldsutsatt om mødre. Skadene på barna er alvorlige uansett hvem av foreldrene som er voldelige. Vi takker alle våre kollegaer ved ATV og SfK for verdifulle bidrag til dette kunnskaps-heftet. En stor takk også til psykolog Eva Axelsen for hennes gjennomlesning av manus. Og til sist takk til kommunikasjonsbyrået COBRA for glimrende samarbeid og innspill.

Innhold

Vold gjør barn utrygge 4 Barn forsøker å overleve 6Vold merker barna for livet 8Dette sier barn om vold 14Samlivsbrudd og krise 16“Gi barna tryggheten tilbake”, intervju med en tidligere voldsutøver 18“Sønnen min stråler nå”, intervju med et tidligere voldsoffer 22 Her kan du få hjelp 25

I dette heftet lærer du mer om hvordan det å være vitne til vold påvirker barn. Barn er veldig følsomme. Mer følsomme enn voksne kan tro. Vi møter ofte foreldre som tror barna ikke får med seg at det skjer voldelige handlinger som for eksempel skriking, knusing og slag. Et vanlig utsagn er: “De lå jo oppe og sov i andre etasje”. Vår erfaring er at barna får med seg det som skjer. Forskning viser det samme. Selv om barna ikke ser volden, merker de at noe er galt. Det skaper frykt og utrygghet, og er skadelig for barna. Barn lider av å leve med utrygghet og frykt. Ofte er foreldrene som skal beskytte barna ikke i stand til å se hvordan barna har det. Deres egne tanker og følelser er preget av egen usikkerhet, frykt og bekymringer. Her lærer du mer om hvordan vold kan påvirke barn. I tillegg kan du lese om mennesker som tok et oppgjør med volden, og hvordan du selv kan komme ut av den vonde sirkelen.

Når vi sier ordet “vold” er det lett å tenke på slag eller spark. Men det finnes mange typer vold som ikke synes så godt. Du blir også utsatt for vold hvis noen truer med å skade eller krenke deg. Derfor sier vi at du blir utsatt for vold hvis noen gjør deg redd. Dette gjelder mange barn som lever i familier hvor det utøves vold. De blir redde og utrygge. Slik vold er ikke like lett å se, men kan føre til alvorlige skader på barna.

Barn får med seg mer enn du tror

!

Vold er mer enn slag og spark

Små vitner til vold

3

Barn som alltid er på vaktEmma på 11 år er vant til at mamma og pappa krangler etter at hun har lagt seg. “Når jeg ligger i senga mi, hører jeg alltid etter hva som skjer i stua. Jeg har skoene mine på rommet om natten. Kanskje jeg og mamma må dra på krisesenteret senere”. Emma sover dårlig. Hun er nesten alltid trøtt og sliten når hun våkner om morgenen.

Hva vet vi?Trygghet er veldig viktig for barn. Vold i familien gjør at barna hele tiden er på vakt og ikke føler seg trygge. Når eksploderer pappa neste gang? Hva kommer han til å gjøre med mamma eller meg?Barn som opplever å miste tryggheten hjemme, går gjerne på tå hev hele tiden. De forsøker å være snille, greie og pliktoppfyllende fordi de er redde for mer vold. En gutt vi snakket med passet alltid på at søppel-posen ble tømt før den var full – i frykt for mer vold. For mange barn er uforutsigbarheten i volden blitt en slags hverdag. Men barna blir slitne av aldri å vite hva som skjer hjemme – i kveld, i natt, neste morgen eller kanskje dagen etter. Når begynner pappa å slå mamma igjen?

Vold gjør barn utrygge

Små vitner til vold Barns opplevelse av vold

4

Familiens hemmelighetLise på 10 har en bestevenninne som heter Heidi. På vei hjem fra skolen spør Heidi om hun kan være med hjem til Lise for å gjøre lekser. “Men det kunne hun ikke”, forteller Lise. “Jeg ville ikke at hun skulle se det knuste gangbordet”. Ingen må få vite hva som skjedde i går kveld.

Hva vet vi?Barn er svært lojale overfor sine foreldre. Derfor er vold i hjemmet ofte en godt bevart hemmelighet. Barn forteller vanligvis ikke om sine opplevelser før de har fått lov av mamma eller pappa. Barn som ikke får lov til å fortelle om sine opplevelser, har det vondt og kan bli forvirret og engstelige. Opplevelsene låser seg i kroppen deres. Mange kjenner smerte og avmakt. Dette er ofte grunnlaget for utvikling av psykiske vanskerMange barn som lever med vold i familien har i sin ensomhet tanker om å dø. De har det vondt og vil bare slippe unna.

ArbeidsoppgaverEr barnet ditt trygt? Hva gjør barnet ditt trygt? Hva gjør barnet ditt utrygt? Hva kan du gjøre for atbarnet ditt skal være trygt?

Kristian 11 år

Å være hjelpeløs når mamma blir slått“Jeg ville så sterkt stoppe ham når han tok kvelertak rundt halsen på mamma”. Ibrahim på 13 år har opp-levd mye vold hjemme. Han føler seg helt hjelpeløs når det skjer. “Jeg ville stoppe ham, men kroppen sviktet meg. Jeg klarte ikke å røre en finger”.

Hva vet vi?Barna vi møter forteller oss hvor vanskelig det er å ikke kunne hjelpe. Hvor avmektige de kjenner seg i situasjonen. Mange opplever sterk fortvilelse, redsel og angst. For noen barn kan det bygge seg opp et stort sinne.Noen barn i familier med vold mister kontakten med besteforeldre, onkler, tanter og annet nettverk fordi den som utøver vold ikke vil at volden skal bli oppdaget. Dette kan være med på å forsterke ensomhetsfølelsen mange barn forteller om.

?


5

Barn gjør ulike ting for at det skal bli mindre voldPer på 6 år hører at mamma og pappa krangler. Han sitter i trappen og prøver å stenge lyden ute ved å holde seg for ørene. Plutselig springer Per ut på kjøkkenet og begynner å kaste glass fra middags-bordet i veggen. Pappa roper stopp og kommer springende inn på kjøkkenet. Pappa holder Per fast på fanget helt til han har roet seg ned.

Hva vet vi?Barn bruker ulike strategier for å hindre vold, eller for at volden skal bli mindre farlig. Som Per blir noen barn svært urolige og får oppmerksomheten over på seg, slik at det blir mindre fokus på volden. Andre barn blir helt stille og usynlige for ikke å provosere til mer vold.Mange barn møter de vonde følelsene ved selv å bruke vold. Blant annet mot barn i barnehagen eller på skolen. Barn kan bli eksperter på å leve med vold. Volden er blitt det kjente og normale. For å overleve vil mange barn “utslette seg selv”. Senere i livet kan dette gjøre barna sårbare for å bli utnyttet, og selv bli offer for vold i hjemmet.Mange barn forsøker å takle volden ved å skru av følelsene sine. Når de ser at mamma blir dratt blødende over gulvet, kobler de ut vanlige reaksjoner som for eksempel panikk. De blir følelsesmessig numne. Da kan det virke som om barna ikke reagerer. Men det betyr det motsatte – det som skjer er for truende og for vanskelig for barnet. Slik overlever de volden i øyeblikket.

Barn tror ofte at volden er deres skyldHuan har ikke lyst til å legge seg. Han drøyer så lenge han kan, og merker at pappa blir irritert. Senere, når han ligger i sengen og skal sove, hører han pappa skriker til mamma. Huan tror det er hans skyld. Hadde han bare lagt seg tidlig. Da hadde de vært snille med hverandre.

Hva vet vi?Barn tror lett at det er deres skyld når noe går galt – også når foreldrene krangler. Barn har vanskelig for å forstå det som skjer mellom de voksne når de opplever vold. For å skape en mening og en opplevelse av kontroll i det som skjer, kan de derfor legge skylden på seg selv.Vi møter ofte barn som føler seg lite verdt som men-nesker. De skylder på seg selv for alt bråket hjemme. Når barn får liten tro på seg selv øker muligheten for at de blir deprimerte, tilbaketrukket, redde og triste.Barn som har erfaringer med vold hjemme, får oftere problemer med skyldfølelse når de blir voksne.

Barn prøver å overleve

!


6

De vonde minnene skrus avNi år gamle Markus jobber med en skoleoppgave. Læreren legger merke til at Markus er fjern, nesten som han ikke er tilstede i rommet. Det virker som tankene hans er et helt annet sted. “Når de vonde tankene kommer, hopper jeg bare rundt på de fine hvite skyene”, sier han senere.

Hva vet vi?Når barn blir minnet på sine opplevelser av vold, kan det vekke sterke følelser. Noen ganger er denne opp-levelsen så sterk at barna “flykter” til et annet sted i tankene sine. Det kan være små ting som minner barnet om opplevelsene av vold: En lukt, en stemme, en situasjon, en lyd eller andre hverdagslige ting. Barnas “flukt” er en måte å overleve de vonde minnene på. I truende situasjoner reagerer men-nesker med reaksjonene kamp, flukt eller “frys”. Barnet kan verken kjempe eller flykte, så de “fryser”. Kroppen beskytter seg instinktivt, uten at barnet nødvendigvis forstår hva som skjer.Andre vanlige reaksjoner hos barn som har fått traumer er mareritt, angst, vanskeligheter med å huske ting og gjenopplevelse av volden. Gjenopp-levelse betyr at man får opp minner og bilder fra volden. Gjenopplevelsen kan også utløses av lyd, smak, lukt og synsinntrykk. De kan komme hele livet, selv mange år etter volden har tatt slutt. Dette er normalt.

ArbeidsoppgaverHva gjør barnet ditt for å klare seg når det er vanskelig i familien? Hvordan legger du merke til dette? Kjenner du igjen disse måtene å takle vansker på i ditt eget liv?

?

Marilena 11 år


7

Vold påvirker hjernen og konsentrasjonenAhmed sitter på rommet sitt for å gjøre lekser. Det er sommer og vinduene står oppe. Utenfor roper en mann på hunden sin. Ahmed skvetter. Hjertet hopper og han blir redd. Ahmed vet ikke helt hvorfor – men han klarer ikke å gjøre ferdig leksene.

Hva vet vi?Kroppen har et eget alarmsystem. Når vi er i fare, utløses systemet. Dette kan man ikke styre. Det skjer helt ubevisst. Når Ahmed blir redd, er det fordi alarmsystemet utløses. Hjernen til Ahmed er så vant til å være på vakt, at den sender ut faresignaler hele tiden. Det påvirker oppmerksomhet, hukommelse og konsentrasjon. Resultatet er at Ahmed stadig farer opp, og ikke klarer å gjøre ferdig skolearbeidet. Hjernen til barn utvikles raskt. Den tilpasser seg et liv med mye frykt. For at hjernen til barn skal kunne utvikle seg mer normalt igjen, må barna få leve i trygge omgivelser over lang tid. Volden må ta slutt, og de må få en roligere hverdag.

Vold gjør barn mer fysisk sykeVilde på 13 år sitter ved pulten sin i klasserommet. Læreren leser en historie i engelsktimen, og hele klassen følger med. “Plutselig tenkte jeg på mamma. Hvordan hadde hun det nå? Hadde pappa stått opp? Ville han skrike som i går kveld? Ville han slå mamma igjen? Slår han mamma nå? Jeg ble så kvalm at jeg måtte løpe ut av klasserommet.”

Hva vet vi?Barn som lever med vold blir utsatt for stress og angst. De kan ikke slippe unna volden, og derfor kan de heller ikke slappe av. Dette påvirker helsen til barna. Stress gjør at kroppens evne til å motarbeide syk-dommer blir svekket. Barn som lever med vold kan derfor være mer utsatt for sykdom. Plager som mageproblemer, hodepine, søvnproblemer og andre lidelser kan oppstå eller forsterkes fordi barna lever med vold i hjemmet.

Vold merker barna for livet


8

Bilder det er vanskelig å glemmeLise på 12 år sier at hun ikke klarer å stoppe filmen som surrer og går i hodet. “Den kan skru seg på når som helst”, sier hun, “enten jeg er på skolen eller skal leke med vennene mine. Og på kvelden når jeg skal legge meg. Da har jeg alltid lyset på og hører på musikk”. Lise stod i dørsprekken og så mamma bli dratt blødende over stuegulvet av mammas kjæreste. Det er fire år siden, men filmen er der ennå. Lise klarer ikke å glemme.

Hva vet vi?Barn trenger ikke å bli slått selv for å bli skadet. Det er minst like skadelig å oppleve at andre blir slått, akkurat som Lise gjorde.Barnet ditt kan få mareritt og problemer med å sove. Det kan bli urolig, slite med konsentrasjonen eller være lei seg ofte. Mange foreldre lurer på om det er best for barn å ikke snakke om det som har vært vanskelig. Noen barn blir urolige, men vår erfaring er at de blir roligere og tryggere over tid. Vi mener det er viktig at barna får lov til å snakke om det som skjedde. Da trenger de støtte fra deg som mor eller far. Du må vise at det er greit å snakke om volden. Selv om det er vanskelig. Å sette ord på det vonde gir barnet muligheter til å få mer kontroll over minnene og reaksjonene på volden. Dette kan gjøre dem tryggere, og da vil det være mindre fare for at barnet utvikler vansker over tid.

Mohammed 12 år


9

Barn lærer vold hjemmeKnut er 5 år og kjører med pappaen sin til barnehagen. “Jævla idiot” roper plutselig pappaen, og viser fingeren til mannen i bilen ved siden av. Senere på dagen sitter Knut i sandkassen. Han krangler med Mari om en spade. Knut viser fingeren til Mari og roper “Jævla idiot”. Som andre barn vil Knut gjøre akku-rat som pappa.

Hva vet vi?Barn lærer mer av det de ser, enn det du sier.Barn som ser at konflikter løses med slag, spark og høylydt krangling lærer av dette. De fleste barn tar med seg mye av mamma eller pappas atferd til sitt eget voksenlivSom foreldre er man et forbilde. Mange av de som slår, har selv opplevd vold i hjemmet. Volden kan også bli et mønster hos egne barn.


10

Vold påvirker skolearbeidetNadia på 12 år gruer seg til å gå på skolen. Hun klarer ikke å konsentrere seg. Hun blir redd og forvirret av alt som skjer. “Å komme inn i klas-sen er noen ganger uutholdelig”, sier hun. “Alle stemmene. Alle blikkene. Alle beskjedene. Enten må jeg springe ut av klasserommet, eller sette meg et sted der ingen legger merke til meg”.

Hva vet vi? Flere av barna vi møter sier det er vondt å være på skolen. Barn som opplever vold i hjemmet har ofte vanskelig for å følge med på undervisningen, har høyere fravær og trenger i mange tilfeller tilpasset undervisning. Mange er veldig bekymret for hva som skjer hjemme når de er på skolen. Det er vanskelig å tenke på matematikk når man er redd for at mamma skal bli drept. Barn som opplever vold hjemme, reagerer ofte likt barn som har levd i krig. Forskjellen er at barna opplever “krigen” hjemme som det normale, og at de ofte ikke har noen å dele “opplevelsene” med.

Mange barn utvikler ulike vansker som de kan streve med i voksen alderOlav på 37 år forteller om sin oppvekst og volden han opplevde. Han synes det er vanskelig å stole på andre mennesker. Han føler seg sviktet fordi ingen i hjelpeapparatet, naboer eller familie reagerte på alle voldsepisodene. Olav sliter ennå med redselen. “Om noen hadde snakket med meg ville jeg kanskje hatt det bedre i dag”.

Hva vet vi? Barn kan bli skadet av å bekymre seg for foreldrene. De kan ha vanskelig for å stole på andre. Følelsen av å ha blitt sviktet kan de ta med seg – også inn i livet som voksen. Mange barn med denne erfaringen utvikler psykiske vansker som for eksempel angst, depresjon og spise- forstyrrelser. Noen sliter med psykiske vansker gjennom hele sitt voksne liv. Å gi hjelp til barn som lever med vold kan beskytte dem mot å utvikle problemer senere i livet.

ArbeidsoppgaverTenker du noen ganger atdet som skjer i familien dinkan få negative konsekvenser for barnet ditt når det blir voksent? Reagerer alle barna dine på samme måte?Er det noe du er spesieltbekymret for? Hva kan du gjøre for at barnet ditt skal få det bra?

?

Jørgen 9 år


11

Shila 12 år

Små vitner til vold Oppgjør med volden

14

De opplevelsene barna dine har i dag, vil prege dem som voksne. Barn som lever med vold vil ta med seg mange vonde minner. Barn trenger ikke selv å bli slått for å få varige men. Det er like skadelig for barna å se en omsorgsperson bli utsatt for vold. Barn som selv har erfaringer med vold har fem klare råd til de voksne:

At volden må ta slutt. Den aller beste måten du kan hjelpe barna på er å skape et liv uten vold. Barn vi møter sier at dette er absolutt viktigst. Så lenge volden pågår i familien vil ikke barna kunne føle seg trygge. De vil alltid være på vakt for når det eksploderer neste gang. De vil leve som i et slags “minefelt”.

Barn trenger noen å snakke med. Barn som har opplevd vold føler seg ensomme. Flere av barna vi har møtt tror de er de eneste i verden som har slike opplevelser. Ved å begynne å snakke om volden gir barna uttrykk for at de blir lettere inni seg. De får satt ord på følelsene, og forstår at det er flere som har opplevd det samme. Her er det viktig at barna får følge sitt eget tempo. Selv om det er viktig at de snakker, må de ikke bli presset.

Barn trenger å være trygge. Trygghet er grunnmuren i livet for barnet ditt. Barn som mangler trygge rammer har større sannsynlighet enn andre barn for å få psykiske vansker når det blir eldre. I et hjem med vold mangler denne

grunnleggende tryggheten. Barna vi snakker med sier at trygghet får “isklumpen i magen” til å smelte, og det blir lettere å snakke om det de har opplevd.

Fortell barna at det er greit å snakke om det som skjer hjemme. Vold i hjemmet er ofte en godt bevart hemmelighet. Barn er svært lojale. De er “verdensmestere” i å beskytte sine forel-dre og holde på familiehemmelighetene. For barn er det både slitsomt, ensomt og skadelig å bære på slike vonde opplevelser. Barna trenger derfor å få tydelig beskjed fra deg som forelder: Det er lov å snakke om det som skjer hjemme.

Fortelle barna at volden ikke er deres skyld. Mange barn tror at volden skjer på grunn av dem. For barn er dette en måte å skape mening i det som skjer. Ved å passe på å ikke gjøre noe galt, tror barnet at det kan forhindre volden. Når Andreas på åtte år sier: “Hadde jeg bare ikke sølt det melkeglasset ved bordet, hadde ikke pappa blitt så sinna og slått mamma”, trenger han å få høre at det ikke er hans skyld. Det er pappas problem at han ikke klarer å slutte å bruke vold.

Disse fem rådene kommer fra barn som har erfaring med vold. Alle fem er viktige, men barna vi møter sier det aller viktigste er å få slutt på volden. Det er første skritt for å skape et trygt hjem, og sørge for at barna dine ikke får varige problemer på grunn av vold.

Dette sier barn om vold


15

Julie 9 år.


16

Samlivs- brudd og kriseEt forhold som brytes opp kan skape sterke følelser – både hos voksne og barn. I forkant av bruddet vil ofte spenningen øke, og det kan gjøre volden mer alvorlig. 50 prosent av menn som bruker vold mot mor, bruker også vold mot barna direkte. I sammen-heng med et samlivsbrudd lar mange menn avmektig-heten, skuffelsen og sinnet gå utover barna.

I denne situasjonen vil sikkerhet for mor og barn være et viktig tema. Fedre kan fortsette å true mor og barn i årevis etter et brudd. Barn forteller oss om episoder der pappa skremte og truet dem, eller tok kontakt til tross for besøksforbud. I slike situasjoner vil politiet være en viktig samarbeidspartner.

For mange er det uutholdelig å møte sin ekspartner i retten. Det kan gi sterk angst. Retten kan føles som en arena hvor man er maktesløse i forhold til eks- partneren som kanskje er veltalende og svært god til å presentere sin sak. Mange mødre kjemper en des-perat kamp for om mulig å beskytte barna sine mot mer vold. Samtidig som de frykter konsekvensene for hva de sier i hans påhør. I en slik situasjon er det viktig å søke hjelp, slik at du kjenner dine rettigheter og muligheter i rettsapparatet.

En sikkerhetsplan for deg og barnaMange kvinner som utsettes for alvorlig vold kvier seg for å bryte ut av forholdet, eller er redde for at ny vold kan skje. De opplever ofte at de er i stor fare. Det finnes imidlertid flere hjelpe- og sikkerhetstiltak som kan hjelpe deg og barna ut av volden. Politiet er en viktig samarbeidspartner for å finne gode løsninger som ivaretar deg og barnas sikkerhet. Barne- vernet kan også spille en viktig rolle på veien ut av et voldelig forhold. Et viktig første skritt er å lage en sikkerhetsplan for deg selv og barna.

Selv om du klarer å bryte ut av forholdet, er det fare for at volden fortsetter. Enten ved at du og barna trues, eller ved voldelig atferd under samvær med barna. Erfaring viser at samlivsbrudd gir spesielt høy risiko for vold, gjerne i sammenheng med hent-ing og bringing av barn ved samvær. Derfor er det svært viktig at du lager en sikkerhetsplan.

En sikkerhetsplan for deg og barna bør inneholde:Hvem du og barna kan dra til hvis det blir farlig.Ha alltid en telefon tilgjengelig, med nummer til politi, krisesenter osv.Oppbevar en bag med det nødvendigste av klær ogutstyr for deg og barna på en plass bare du vet om.Du må vite hvor passet til deg og barna er.Vurder å søke om voldsalarm.Er det noen tegn som kan hjelpe deg til å se når det er fare for ny vold?

!


17

Gi barna tryggheten tilbake- Barn som har opplevd vold trenger at pappa tar ansvar og slutter å gjøre dem

utrygge, sier Kristian som selv har erfaring som voldsutøver.


18

Har du et voldsproblem? Hvis du kan svare ja på etteller flere av disse spørsmålene,har du muligens et voldsproblem:Blir du lett sinna og oppfarende?Slår du?Har du vanskelig for å kontrollere aggresjon?Gjør du menneskene rundt deg redde?Truer du partneren eller barnadine til å gjøre noe de ikke vil?Sier du stygge eller krenkendeord til dem rundt deg?Lar du sinnet ditt gå utoverting (knuser, slår i bordet osv.)?

Kristian vet hva han snakker om. Han har selv brukt vold mot sin ekskone mange ganger. Det som gjør Kristian spesiell er hvordan han har jobbet seg ut av problemene. Ekskona fikk ham til å søke hjelp hos Alternativ til Vold, hvor han i dag går i terapi på andre året. Det er snart tre år siden han utøvde vold sist, noe også hans ekskone og tre barn bekrefter. I dag bor han for seg selv, men har jevnlig samvær med barna. Opplevelsene hans gir et viktig bilde av hva en voldsutøver tenker.

- Hvilke råd vil du gi til fedre som utøver vold mot mor generelt?- Det må bli slutt på volden. For at du som far skal få det til, må du ta ansvar for din egen vold. Du kan ikke legge skylden på kona, eller på jobben eller på andre ting, men innse at det er du selv som faktisk må slutte å slå, true og krenke de du er glad i. Vold skader ikke bare partneren din, men også barna alvorlig. Jeg har etter hvert forstått at barna mine har fått med seg mye mer av volden enn jeg trodde da jeg først kom til ATV. Da terapeuten min her spurte meg for første gang om dette, var jeg overbevist om at barna ikke ble skadet av at jeg slo moren deres.

Dypt inni meg var jeg nok ganske bekymret for dette likevel, men det turte jeg knapt si til meg selv. Nå vet jeg at barna var ekstremt utrygge når jeg ble voldelig, og i lang tid etterpå. Selvsagt var de det. Når jeg tenker på hvor “vill” jeg ble under voldsepisodene og all skrikingen og knusingen av ting, er det lett å forstå at de var vettskremte. Men hvor skulle de rømme? Hvem skulle de snakke med? Mora deres var jo også livredd, og hadde vel nok med seg selv. Jeg er fortsatt veldig trist over at de skulle bli utsatt for dette. Desto bedre er det at jeg faktisk har klart å ta imot hjelp slik at barna ikke fortsatt utsettes for en pappa som skremmer dem.

- Hvordan merket du at barna dine ble påvirket av volden?- Før jeg fikk hjelp var jeg mest opptatt av kona mi. Jeg opplevde at det var hun som krenket meg, og var lite bevisst min egen voldsbruk. Kanskje med unntak av like etter voldsepisodene. Da bare gråt jeg og håpet at hun ville tilgi meg. Barna var jeg ikke så oppmerksom på. Men når jeg tenker tilbake var det endel ting jeg la merke til. Jeg kommenterte en gang til min eldste sønn, “hvorfor ser du så skremt

?


19

ut når jeg kommer inn i rommet?”. Da forsto jeg ikke sammenhengen med volden, men jeg ser det klarere nå. Jeg merket også at barna holdt seg unna meg og var mye nærmere sin mor enn meg. Hun prøvde en gang å si at de ikke var trygge på meg. Det opplevde jeg som kritikk og resultatet ble en ny voldsepisode. Nå ser jeg klarere at barna var tilstede hele tiden mens volden pågikk. De var redde, triste og inne- sluttet. De ble utrygge og klarte ikke å snakke om hvordan de hadde det. Sønnen min hadde det vanskelig på skolen i den tida. Jeg er glad for at ekskona klarte å si til dem at volden ikke var deres skyld. Det klarte ikke jeg, eller jeg tenkte ikke på det i det hele tatt. Når du spør meg om dette nå kjenner jeg at tårene presser på. Jeg vokste selv opp med en far som var voldelig mot min mor, så jeg vet noe om hvordan det kjennes. For det er ikke bare volden… hvordan skal jeg si det… det er det å se forvandlingen, som når min far mistet all kontroll. Det er hele være- måten, blikket, kroppsholdningen – i tillegg til ordene og slagene – som er totalt overveldende og skrem-mende. De episodene sitter i ryggmargen hos meg ennå, og det er vondt å tenke på at barna mine kanskje også kjenner det slik.

- Hvordan reagerte barna dine når de merket at stemningen var trykket? - Jeg tror faktisk de tenkte det var deres skyld at jeg ble sint og slo. Det er heller ikke så vanskelig å forstå fordi jeg noen ganger slengte noen gloser til dem som absolutt ikke var bra. De reagerte forskjellig. Dattera og yngste sønnen ble bare stille, og sa minst mulig. Eldste sønnen reagerte motsatt. Han ble veldig urolig og sprang rundt. Det hisset meg opp. Jeg tror at de to minste barna prøvde å få meg til å roe meg ned ved å være stille og nesten usynlige. Han eldste vet jeg ikke – kanskje han bare ble redd og stresset. Han sier selv at han den dag i dag kan kjenne seg veldig urolig når han hører noen er sinna. Og at han kan bli kvalm og uvel i sånne situasjoner.

- Hvordan var du som omsorgsperson når du brukte vold?- Det sier seg vel mest selv, at jeg ikke var den perfekte pappa. Veldig langt fra det. Selv om jeg også opplevde og gjorde mye fint sammen med barna mine, tror jeg volden gjennomsyret alt. De hadde det vel sånn som jeg hadde det med min far, at de

“Jeg har bedt barna mine om unnskyldning, for alt det er verdt. Jeg tror at det viktigste for dem er at jeg har sluttet å slå og miste kontrollen.”


20

!Som voldsutøver må du…Innse at du har et voldsproblem Ta ansvar for voldenSlutte å bruke voldOppsøke hjelp for å jobbe med voldsproblemetSe konsekvensene av voldsbrukenVåge å se at barna blir redde for degGi barna god tid til å opparbeide trygghet igjen

aldri var helt trygge på meg. Når du gjør barna dine utrygge, da skader du dem. Dette våget jeg ikke å tenke på den gangen. Om jeg ikke hadde søkt hjelp, men vært som før, tenker jeg at de hadde hatt det bedre uten meg. Hva er poenget hvis du ikke klarer å gjøre barna dine trygge på deg? Trenger de deg da?

- Vil barn som har opplevd vold i familien noen gang kunne bli hundre prosent trygge igjen på den som har utøvd volden? - Det er et tøft spørsmål du stiller der. Jeg håper det, men det går ikke bare av seg selv. De vil trenge mye tid og tålmodighet for at de skal bli trygge på meg. Jeg har ikke oppskriften på hvordan dette skal gjøres, men jeg ser at barna har blitt tryggere på meg. En viktig grunn til det er at jeg har klart å snakke med dem om volden. Jeg har også fortalt at jeg går i terapi på ATV, og hvordan jeg jobber med meg selv. Barna har også snakket med en terapeut på et familiekontor. De sier at det var ok. Jeg tror at de merker at stemningen mellom meg og moren er bedre. Jeg vet at de er glad i meg, selv om de fortsatt er merket av det som har skjedd.

– Hvordan snakker du til dem om volden i dag?– Kanskje jeg ikke snakker nok om det, men de sier noen ganger – “må du mase om det der igjen?”. Det er vel et bra tegn? Jeg har bedt barna mine om unnskyldning, for alt det er verdt. Jeg tror at det viktigste for dem er at jeg har sluttet å slå og miste kontrollen. Ved hjelp av timene på ATV har jeg gradvis forstått at volden er mitt og bare mitt problem. Jeg har også lært at det er viktig å si dette til barna. Noe i meg er livredd for at jeg skal bli voldelig igjen. Jeg vil at de skal vite at jeg stadig arbeider for at det ikke skal skje igjen.


21

- Sønnen min stråler nå

Etter at norsk-pakistanske “Zainab” brøt med sin voldelige ektemann, merket hun hvordan sønnen på tre år forandret seg. - Han er blitt roligere og gladere.

Selv om han kjeder seg, er han ikke konstant urolig som da faren bodde samme med oss.


22

Den norsk-pakistanske kvinnen “Zainab” levde mange år i et forhold hvor alvorlig vold var en del av hverdagen. Hun greide til slutt å bryte med mannen – kontakte politiet og skaffe seg voldsalarm. Da så hun tydeligere hvordan volden hadde påvirket sønnen hennes.- Først nå begynner jeg å skjønne ting. Gutten min er tre år og ligger halvannet år etter sine jevnaldrende i utvikling. Han prater ikke, er ikke sterk motorisk og prøver ikke ut ting. Han har nå begynt å søke trygghet hos voksne igjen, men det har tatt flere måneder. Han ville aldri hjem når vi var ute tidligere.

- Hva skjedde når dere kom hjem?- Det var verre enn når en fisk blir tatt opp av vannet.Gutten min var vettskremt og klamret seg fast i meg. Sønnen min har vært vitne til mye alvorlig vold, og har også selv blitt slått av sin far. Da han var en liten baby gråt han og var livredd. Det å se et barn være vitne til eller bli utsatt for vold er det sterkeste vi voksne kan oppleve. Jeg kunne ikke tro at en liten baby kunne reagere slik. Det gikk ikke an å roe ham. Det var en annen type gråt, helt forferdelig, den kom innenfra med mye smerte! - Da han ble eldre enn ett år, klamret han seg fast til meg og sa “nei, nei, nei”, mens jeg ble slått. Noen ganger har jeg tenkt at gutten min er sterkere enn meg. Når jeg var lei meg og gråt, prøvde han å få min oppmerksomhet og få mammaen sin vekk fra

det vonde. Jeg har så dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte å beskytte ham. Jeg sa til min eksmann “meg gjør du hva du vil med, men du rører ikke mitt barn!”. Allikevel fortsatte han å slå.

- Ut fra din erfaring, hva tenker du at barn som opplever vold trenger?- De trenger et trygt nettverk rundt seg. Hvis de kan snakke trenger de psykologhjelp. Barn trenger å føle seg trygge. Det er blitt mye roligere hjemme etter at faren flyttet, det virker på gutten, det merker jeg. Gutten min kan ikke snakke ennå, men jeg tror han forstår hvorfor pappa ikke kan bo hos oss.

- Hvordan ser du det?- Ved at han er blitt roligere og gladere. Selv om han kjeder seg så er det ikke den konstante uroligheten som plaget ham før. Sønnen min stråler nå. Han er trygg. Han trenger ikke være redd hele tiden.

- Hvordan har det skjedd?- Fordi jeg har gått fra faren hans.

- Hva gjorde volden med deg som mor- Jeg var lei meg og kunne ikke gi ham den oppmerksomheten han trengte. Han fikk mat, nye bleier og så videre – men jeg klarte ikke å gi ham tryggheten han trengte fordi jeg hadde den ikke selv. Barnet mitt var i forsvar hele tiden.

“Vi er heldige som får hjelp. Tidligere kunne jeg aldri planlegge å tenke fremover. I dag ser jeg en fremtid!”


23

- Hva gjorde det med deres forhold?- Selv når jeg og gutten min lekte sammen, opplevde jeg at han hadde “spente” følelser. Når man har et mareritt, vet man at det er en drøm. Når man har gjenopplevelser, vet man at det er virkelighet.

- Hvordan forholdt du deg til gutten din mens volden pågikk?- Jeg tok rundt ham, prøvde å beskytte ham, og tok han vekk mens volden pågikk. Men jeg kunne ikke ta bort smerten hans. Jeg tenkte hver gang at han ikke skulle oppleve volden igjen. Men det var ikke så lett. Kulturen gjorde det vanskeligere. Deler av familien var på hans side. Tidligere hadde foreldrene mine sagt: “Gå tilbake, prøv igjen”. Når mamma og pappa etter hvert støttet meg ble de utstøtt fra miljøet.

- Hvilke råd vil du gi til en mor som er i samme situasjon?- Søk hjelp. Ta kontakt med omverdenen. Bytt ut nett- verket ditt. Jeg gikk til legen, men det tok tid før jeg turte å snakke om volden. Jeg fortrengte og prøvde å glemme alt for å overleve. Jeg trengte å høre fra en psykolog på et familievernkontor: “Jeg tror deg!” Når man lever med vold blir sannheten vrengt på. Det var ganger jeg trodde at det var min feil. - Be også ham om å søke hjelp. Om det ikke går, forlat ham. Man bør ikke vente lenge. Da ødelegger man bare seg selv og barnet sitt. Barna kan bli mer ødelagt, de har ikke det “normale” grunnlaget. For dem har en barndom preget av vold blitt det normale. Du må jobbe for å finne grensen i deg selv. Det er vanskelig å ta skrittet. Men han “hjalp” meg, fordi han slo meg så mye. Det fikk meg til å ringe politiet. Nå ville jeg ha besøksforbud! Det var et sjokk for ham. Jeg fikk voldsalarm.

- Hvordan klarte du det?- Siste gangen han slo var det livstruende.

- Hva tenker du om framtiden nå? - Livet mitt er ødelagt, men jeg vil få det bedre uten ham. Det vil sønnen min også. Vi har det roligere, jeg kan tenke meg å studere, vi får hjelp og har et støtteapparat rundt oss. Vi er heldige som får hjelp. Tidligere kunne jeg aldri planlegge å tenke fremover. I dag ser jeg en fremtid!

Hva trenger du som blir utsatt for voldBeskyttelse for deg og barna dine.Søke hjelp for å få slutt på volden.Noen å snakke med som forstår din situasjon, og som tror på deg.Fred og ro til å sortere følelser, tanker og minner.Se barnas reaksjoner i lys av volden de har levd med.Tenke sikkerhet for deg selv og dine barn.Å vite at volden er utøvers ansvar.Å få informasjon om dine rettigheter.Få saklig informasjon om vold. For eksempel at volden kan blir verre over tid. Å lære å forstå dine egne reaksjoner, lære om normalreaksjoner etter vold.Akseptere at det tar tid å bearbeide traumer, og tid til å finne styrke. Du må være tålmodig med deg selv.

!


24

Vi som arbeider med vold ser at det nytter å søke hjelp. Barna må få snakke om det de har opplevd. Foreldrene på sin side må ta et oppgjør med volden, og lage et trygt hjem for sine nærmeste. Hvis du er motivert og ønsker å få til et samarbeid finnes det mange muligheter for å få hjelp her i Norge. Her er en liste over kontorer du kan kontakte. Du finner de lokale adressene i telefonkatalogen, på Internett eller ved å ringe til den kommunen du bor i. Hvis du har noen som hjelper deg – spør hvordan du kommer i kontakt med de forskjellige instansene.

Alternativ til vold (ATV)ATV tilbyr behandling til personer bosatt i Oslo Kommune, Drammen og omegn, Telemark fylke og Vestfold fylke. Du trenger ikke henvisning for å komme til behandling hos ATV. Vi har et eget barne-prosjekt i samarbeid med Senter for Krisepsykologi i Bergen, med behandling av barn som lever med vold i familien. Du kan lese mer om ATV på nettsiden: www.atv-stiftelsen.no

Senter for krisepsykologi (SfK)Senter for krisepsykologi (SfK) i Bergen har sammen med ATV utviklet et tilbud til barn som er utsatt for vold. De tilbyr samtaler og behandling av barn og ut-satte foreldre, og du trenger ikke legehenvisning for å få hjelp her. Du kan lese mer om SfK på nettsiden: www.krisepsyk.no

PolitiHos politiet kan du søke hjelp når du er utsatt for vold eller redd for at ny vold kan skje. Alle politi- distrikt i Norge har en egen kontakt som jobber med vold i familien og politiets håndtering av slike saker (voldskoordinator). Du kan ringe til politiet for akutt hjelp i en krisesituasjon på telefon 112. Du kan kontakte politiet og søke om voldsalarm og besøksforbud. Du kan anmelde en voldsutøver til politiet. Politiet kan selv anmelde en voldsutøver. På denne nettsiden finner du mer informasjon om politiet: www.politiet.no

Her kan du få hjelp


25

KrisesenterNorge har i dag ca. 50 krisesentre fordelt over hele landet. Krisesentrene er åpne 24 timer i døgnet, og er gratis. De hjelper kvinner og barn som er utsatt for vold eller mishandling. På et krisesenter jobber det kvinner som har erfaring med å møte mennesker i krise. Du kan ringe krisesenteret og snakke anonymt om din situasjon. Du kan komme til samtale på krisesenteret. Du og barna dine kan bo på krisesenteret en periode. Du kan få informasjon om dine rettigheter, f.eks ved samlivsbrudd. Du kan få hjelp og veiledning til å ordne praktiske ting som advokat, søknader osv. Krisesenteret kan skaffe tolk. Krisesenteret har taushetsplikt. Krisesenteret har hemmelig adresse. På disse nettsidene finner du mer informasjon om krisesentre i Norge: www.krisesenter.com ogwww.norskkrisesenterforbund.no

BarnevernBarnevernet skal sørge for at barn får en trygg oppvekst uten vold. Deres viktigste oppgave er å beskytte barna, helst i samarbeid med familien. Barnevernet kan sammen med sosialkontoret hjelpe til med å skaffe ny bolig.Barnevernet kan hjelpe til med å få barnehageplass. Barnevernet kan skaffe leksehjelp og oppfølging av fritidsaktiviteter for barna. Barnevernet kan gi økonomisk støtte for å hjelpe familien. Barnevernet kan skaffe barna et besøkshjem. Barnevernet kan føre tilsyn ved samvær. Barnevernet kan bestemme at barna ikke får bo sammen med en voldsutøver.

På denne nettsiden finner du mer informasjon om Barnevernet: www.bufetat.no og www.regjeringen.no

FamilievernDu kan dra til et familievernkontoret for å få råd, veiledning og terapi hvis det er vanskeligheter i familien. Det er gratis, og du må gjerne komme alene. Det finnes 64 familievernkontor spredt over hele Norge. Familievernkontorene gjennom-fører obligatorisk megling etter brudd der hvor det er barn under 16 år. Du eller din partner kan be om separat megling. På denne nettsiden finner du mer informasjon om Familievernet: www.bufetat.no

BUP (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)Barn og ungdom som har det vanskelig i sin livs-situasjon kan få behandling hos Barne og ungdoms-psykiatrisk poliklinikk (BUP). For å komme til BUP trenger man en henvisning fra lege eller skolehelse-tjenesten. På denne nettsiden finner du mer informasjon om BUP: www.norge.no


26

Sinnemestringsprogram på BrøsetSinnemestringsprogrammet er for menn som er voldelige i nære relasjoner. Behandlingen foregår i grupper, og er et tilbud til menn med voldsdom.Sinnemestringsprogrammet er et behandlingstilbud ved Brøset regionale sikkerhetsavdeling i Trondheim. For mer informasjon se: www.broset.no

PPT (Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste)Pedagogisk Psykologisk tjeneste kan hjelpe barnet ditt til å få et best mulig opplæringstilbud i skolen. I PP-tjenesten arbeider det spesialister som har kjennskap til ulike funksjonshemninger hos barn, fagvansker (for eksempel lese- og skrivevansker), vansker knyttet til atferd, vansker knyttet til språk og tale. På denne nettsiden finner du mer informasjon om PPT: www.norge.no

Helsestasjons- og skolehelsetjenestenHelsestasjonen og skolehelsetjenesten skal fremme god helse blant barn og unge. Ved flere skoler tilbys barn og unge samtaler med helsesøster. På de lokale helsestasjonene rundt i landet kan foreldre komme til rådgivning og veiledning på helsestasjonene. På denne nettsiden finner du mer informasjon: www.nav.no

FastlegeVold i nære relasjoner påvirker deg og barnas helse. Du kan snakke om volden med din fastlege. Han/hun kan henvise deg videre, for eksempel til voksenpsykiatrien (VOP) eller barne og ungdomspsykiatrien (BUP).

BarnehageDet kan være lurt å fortelle barnehagen om hva barnet ditt har opplevd. Slik kan personalet bedre forstå hvordan barnet ditt reagerer i forskjellige situasjoner. Det er også mulig å diskutere en sikkerhetsplan med barnehagen.

SkoleBarn tilbringer mye av sin hverdag på skolen, og opplevelsene de har hjemme påvirker skolepresta- sjonene. Derfor er det viktig at skolen vet hva barnet ditt har opplevd hjemme. Slik kan skolen gi best mulig oppfølging, for eksempel gjennom sosiallæreren.

Alternativ til Vold Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. +47 22 40 11 10 Fax: +47 22 40 11 11 [email protected] www.atv-stiftelsen.no

Pål 11 år.

Design: C

OBR

A

Små vitner til voldInformasjonshefte om barn som lever med vold i familien

Documents

Små vitner til vold - Stiftelsen Alternativ til Vold · “Små vitner til vold” er gitt ut av prosjektet “Barn som lever med vold i familien”. Dette er et samarbeidsprosjekt