1Det er der, selv om du ikke ser det.

Marint sppel

...havet skjuler ikke alle spor

oslofjorden.org

2Norge har 100.915 km lang kystlinje, hvis vi tar med fjorder, bukter og yer. Det gjr at marin forspling er en srlig aktuell problemstilling hos oss.

Hva er Marint sppel? Marint sppel kan best av nrmest hva som helst. Det er produkter skapt av mennesker som ender i havet, fordi det er kastet ut med vilje, eller som flge av uhell. Det inkluderer avfall fra skip og fiskefarty, men ogs sppel fra landbaserte kilder som er fraktet til havet med vassdrag, avlp og vind.

Hvordan spres Marint sppel? Vind, tidevann og havstrmmer sprer marint sppel over enorme avstander p tvers av landegrenser. Elver frer ogs store mengder avfall ut i havet. Hvordan kysten og stranden ligger i forhold til vindretning, strm og elvens utlp har betydning for hvor mye avfall som skylles opp p stranden. Av det marine sppelet som havner i havet, regner en med at 15 % flyter rundt p overflaten, 15 % skylles opp p stranden og 70 % synker til bunns. 60-80% av det som havner i havet kommer trolig fra landbaserte kilder.

plast er den strste Miljtrusselen. P verdensbasis ble det produsert 288 millioner tonn plast i 2012. Ti prosent av dette er beregnet ha endt opp i havet. Plast finnes i nr sagt alt, fra klr, flasker, poser, isopor til ledninger, rr og hjul. Vi legger igjen plastprodukter p strender og dumper ulovlig avfall i havet. Plast fra renseanlegg, fiskeri, skipsfart, rekreasjon, olje- og gassproduksjon ender opp i sjen.

KystsaMfunn og Miljet betaler prisen. Marint sppel har negative konomiske og sosiale effekter som kostnader forbundet med oppryddingsarbeid langs kysten, skader p bter, tapt fiskeutstyr og reduksjon av kystnaturens estetiske verdi.

Kystkommuner bruker rlig store summer p strandrydding og avfallshndtering. En ren strand vil etter f dager med uvr eller hard plandsvind vre fylt med nytt sppel. Og s kan man begynne forfra. Strender med mye sppel kan bety tapte turistinntekter. Marint sppel er dermed dyrt for fjordkommuner og samfunn, men det pvirker ogs milj og dyreliv.

Marint sppel sKader dyreliv og KosysteMer. Hvert r dr eller skades trolig mer enn en million sjfugl, over hundre tusen marine pattedyr og et ukjent antall fisk over hele verden p grunn av menneskeskapt sppel. Noen kveles fordi de har spist sppel som tetter igjen luftveiene. Noen sulter til dde etter at sppel har satt seg fast et sted i fordyelsessystemet. Andre dr av sult eller drukner fordi de har satt seg fast i tapte eller forlatte fiskeredskaper. Atter andre pfres dype, smertefulle og til sist ddelige sr fordi en plaststropp eller et tau har festet seg rundt dyret og skjrer seg inn i huden og kjttet etter hvert som det vokser.

Marint sppel - et globalt probleM

Strandryddedag i Bjrnebukta p Hya. Vinterstormene vinteren 2013 -14 frte enorme menger sppel i land.

Havsule p Store Frder, Tjme, med garnrester av plast rundt halsen.

Fors

iden

: Klo

ve ve

d M

ostra

nda,

Tj

me.

3ogs i produKter.Det finnes ogs plastprodukter som er laget s sm at de allerede er p strrelse med mikroplast. Slike sm plastkuler tilsettes produkter direkte og finnes i blant annet bilpleieprodukter, vaskemidler og kosmetikk. Problemet med plastkulene er at de renner ut med vaskevannet. De er s rsm at de unngr renseanleggene, og dermed kommer direkte ut i havet. Noen studier tyder p at det som slippes p avlpsnettet i liten grad holdes tilbake. Studier pgr p seks renseanlegg i nordiske land (Sverige, Finland og Island) for vurdere om husholdninger og dermed avlpsanlegg, er en stor kilde og om det er hensiktsmessig innfre krav til rensing for fange opp ogs mikroplast.

Miljgifter. Mikroplast har et stort potensial for overfre miljgifter til dyr i havet. Dette skyldes at nr store plastbiter deles opp i mange sm plastbiter, dannes det totalt sett flere overflater som miljgiftene kan feste seg p. Jo mindre plastfragmentene som blir spist er, jo strre er potensialet for opptak av miljgifter i dyrene. Det er kende bekymring for at mikroplast som blir spist av dyreplankton og andre sm organismer, kan overfres videre til strre dyr som spiser dyreplankton, slik at bde plasten og miljgiftene transporteres oppover i nringskjeden. Vi trenger derfor vite mer om hvilken virkning dette har for dyrelivet, og for oss mennesker som henter mye av vr mat i havet.

MiKroplast

Det tar svrt lang tid fr plast brytes ordentlig ned i havet. Plast som blir utsatt for sol, blger, vr og vind over tid vil bli delt opp til mindre og mindre biter til de ender opp som mikroplast (< 1 mm i diameter)

En enkelt tube tannkrem kan inneholde flere hundre tusen kuler med mikroplast. Dette gjelder kjente merker du kjper i butikken. Mikroplasten kan g gjennom renseanlegg og havne i sjen.

Plast som har ligget ute en stund gr i opplsning og brekker opp i mindre og mindre biter og blir til mikroplast.

En nettkampanje forsker f folk til ikke kjpe fleece. Nr produktet vaskes, frigjres mikroplastpartikler. Noen som kan gjette hvor det havner...

4Marint sppel Hvor KoMMer sppelet fra?

sppel fra sKip og offsHore aKtivitet?Belysning og el-installasjoner: (1) lyspre, (2) lysstoffrr, (3) kvikkslvholdig kontakt. Beskyttelsesutstyr: (4) vernesko, (5) hjelm. (6) Plastikkfolie (transportemballasje). (7) Fortyningstrosse. (8) Metalltnner. (9) Plastikkdunker og (10) plastikkbtter til maling, olje og kjemikalier. (11) Patron til industri-smremiddel. (12) Trepaller.

HusHoldningsavfall

Matavfall: (13) plegg, (14) lk. Matemballasje av papp, plastikk og glass: (15) plastikkpose, (16) melkekartong o.l., (17) brdpose, (18) smr, (19) Nutellaglass, (20) vinflaske. Plastikkflasker til forskjellige rengjringsmidler og personlig hygiene, som for eks.: (21) oppvaskmidler, (22) skyllemidler, (23) shampo, (24) etterbarberingsvann.

5Marint sppel Hvor KoMMer sppelet fra?

fisKeri og aKvaKultur?(25) (28) Rester av trl, fiskegarn og tau. (29) Trlblse (store vanntette plastikkuler som ved oppdrift holder trlen pen). (30) Plastikkurv. (31) Fiskekasse. (32) Lokk til fiskekasse. (33) delagt krabbe- og hummerteiner. (34) plastikkrester fra krabbeteinen. (35) Gummihansker. (36) Regnbukse.

turisMe og reKreasjon?(37) Fryseelement til kjlebag. (38) Handlepose. Jakt- og fritidsfiske: (39) Hylster til haglepatroner. (40) Fragment av kunstagn (liten plastikkperle).(41) Sugerr. Plastikkflasker og aluminiumsbokser til drikke: (42) Energidrikk, (43) drikkeyogurt, (44) lboks. (45) Godteripapir. (46) Ballonger (mange av ballongene stammer trolig fra cruiseskip og partybter). (47) Lekety, plastikkhndtak og sykkelpedal.

6Etter noen r med registrering p Hvaler ser vi at over 90 % av det marine splet er plast. Dette er sppel som stammer fra husholdning, fiskeri, skipsfart, lystbttrafikk, marinaer, jakt, renseanlegg og offshore virksomhet. Vi finner sm plastbiter, stumper av liner og tau, q-tips, kondomer, damebind, haglepatroner, plastkanner og -flasker, bruskorker og lokk. Tapt fiskeutstyr og garnrester, vodkaflasker, lysprer, spillolje p kanner, sko, stvler, arbeidshansker, deodorant, forskjellig typer mat- og industriemballasje i plast, medisinsk utstyr, ketchupflasker, leker, ballonger, lightere og penner er ogs vanlig. Eksempler p ting langveis fra er emballasje og melkekartonger fra Sverige, Danmark og Tyskland, fiskekasser fra Storbritannia og flaskepost fra vestkysten av Danmark.

Det er en tydelig tendens til at det i sr registreres mer husholdningsavfall, mens det jo lengre man kommer mot nord dreier mer og mer over til fiskerirelaterte avfall. P Svalbard er det ansltt at rundt 95 % av sppelet er fiskerirelatert avfall. Uavhengig av antatt kilde til sppel, bestr majoriteten av strandsppel som kommer inn p OSPAR-strendene av plast.

ospar-stranden i oslofjorden

OSPAR-stranden i Oslofjorden ligger eksponert til mot pent hav i Ytre Hvaler nasjonalpark. Mengde og type marint sppel som samles opp p stranden skiller seg ikke fra det som samles opp p strender andre steder i Ytre Oslofjord. P den mten gir registreringene et representativt bilde av marint sppel som kommer inn i Oslofjorden. Registreringen startet opp hsten 2011 og blir n gjennomfrt en gang i ret.

faKta: OSPAR str for Oslo-Paris

konvensjonen for bevaring av det marine miljet i det nordstlige Atlanterhavet.

I Norge er det etablert et nettverk av 7 referansestrender som rydder og overvker marint sppel etter OSPARs metodikk. Av disse ligger 2 p Svalbard og 5 p fastlandet (Kviljo, Rekvika, Vret, Sandfjordneset og Akerya i Ytre Hvaler nasjonalpark).

Norge rapporterte til OSPAR for frste gang i 2011. Hovedkategoriene som telles i OSPARs overvking av marint sppel er plast, gummi, trevirke, metall, medisinsk avfall, glass og sanitravfall.

Flere OSPAR-land har startet opp Fishing for litter-prosjekter som innebrer at fiskebter utstyres med robuste sekker til samle sppel som havner i trlen. Sekkene leveres kostnadsfritt nr btene kommer i land. I 2012 ble det satt i gang et lignende prosjekt i Troms.

OSPAR-landene har i 2014 vedtatt en handlingsplan for forhindre og bekjempe marint sppel i det Nordstlig Atlanterhavet. Handlingsplanen bestr av flere tiltak som grupperes under: - reduksjon av sppel fra

sjbaserte kilder - reduksjon av sppel fra

landbaserte kilder - fjerning av eksisterende

sppel fra det marine miljet- utdanning og formidling om

tema marint sppel.

Rester av garn eller tauverk.

fra HundreMeter-stranda p aKerya:

Mye av sppelet er fra avsendere langt unna.

Blgene og tidevannet har blandet sppel inn i jordsmonnet.

Rydding OSPAR-stranda p Akerya som er en eksponert bukt. Innfelt: Litt av fangsten.

7Kasserte fritidsbter.Det er et problem p flere av friluftsomrdene langs Oslofjorden at kasserte fritidsbter dumpes i sjen eller hensettes p strendene. Det finnes liten eller ingen oversikt over hvor mange bter som kasseres og som kommer til bli kassert. Det er behov for bedre oversikt. I dag er anslagsvis under 20 % (ca. 180.000) av norske fritidsbter registrert i smbtregisteret.

voKsende probleM. Det kan ta flere hundre r fr marint sppel brytes ned og blir borte i naturen, avhengig av hvilket materiale det er laget av. Plast og andre syntetiske materialer er verstingene. Selv etter at plastgjenstandene er brutt ned i s sm biter at de ikke er synlige for det blotte ye, ligger de nede i sedimentene eller svever blant plankton i vannet. Nr vi stadig tilfrer nytt sppel til havet og lite eller ingenting blir tatt bort, har vi et problem som stadig vokser og blir mer omfattende.

ressursKrevende. Det er svrt vanskelig og ressurskrevende fjerne avfall som har havnet i havet. Nr avfallet i tillegg er brutt ned til mikroplast vil det vre tilnrmet umulig. Vi vet fremdeles lite om hvor sm biter plasten kan deles opp i, og om mikroplast til slutt vil synke og sedimenteres p havbunnen eller ke i konsentrasjon i vannmassene og p overflaten.

lsningen. For gjre noe med dette problemet m vi snu denne situasjonen. Dette kan vi gjre p to mter: redusere tilfrselen av sppel eller fjerne sppel som alt befinner seg i havet.

redusere tilfrsel. Det beste er redusere mengden sppel som

produseres og forbrukes. Her kan alle bidra, ved kjpe produkter som har mindre emballasje eller ved pvirke produsentene til lage gjenstander som ikke er s skadelige for naturen. Vi m ogs pse at sppelet tas forsvarlig hnd om og ikke havner ute i naturen verken p land eller i sjen.

fjerning av sppel. Oslofjordens Friluftsrd, Skjrgrdstjenesten, Statens Naturoppsyn, kommunene og flere andre offentlige etater forsker s godt de kan holde disse strendene rene og fri for sppel, men det er ikke mulig dekke et s stort omrde for disse alene. Men ved hjelp av alle som bor langs kysten kan vi klare dekke et atskillig strre omrde. Det er allerede mange som hvert r kombinerer trim, friluftsliv og omtanke for naturen ved delta i strandryddeaksjoner.

vurderer endring i lovverKet. Norge vurderer endring i lovverket slik at kystkommuner skal kunne finansiere opprydding av marint sppel over renovasjonsgebyret.

staten M Ha en aKtiv rolle. Staten m ha en aktiv rolle i kampen mot marin forspling. Dette er viktig fordi ev. lsninger trenger bde internasjonal samordning og handling i kombinasjon med overordnet bransjemessig finansiering, statelig tilsyn og finansiering (verneomrdene), kommunal med-virkning (renovasjonsselskapene) og lokal/frivillig ryddeaktivitet. Staten br sitte i frersetet til finansieringsmodeller er p plass som bde reduserer tilveksten av marint sppel nasjonalt og internasjonalt, og som sikrer kontinuerlig opprydding av marint sppel som flyter i land.

ospar-stranden i oslofjorden

Denne bten i Karlsvika, Tnsberg, seiler aldri mer. Bter som blir liggende langs fjorden er et problem man m ta tak i.

Kan du se hva dette er? Svar nederst p siden.

Det er bomullspinner (Q-tips). Nr de kastes i do, havner de ofte

i sjen. Du finner dem langs store deler av kysten...

Kan man gjre noe? Klart man kan! Her er en skoleklasse med p strandryddedag p Nordre langra i Asker

Rydding OSPAR-stranda p Akerya som er en eksponert bukt. Innfelt: Litt av fangsten.

innsats og utfordringer

8Hvordan jobber oslofjordens friluftsrd Med Marin forspling? Skjrgrdstjenesten og strandrydding.

Skjrgrdstjenesten er kommunenes, fylkeskommunenes, Statens og OF sitt felles verkty for drifte friomrdene ved fjorden. Skjrgrdstjenesten gjennomfrer rlige strandryddinger p vren.

OSPAR-registreringen. Oslofjordens Friluftsrd leder arbeidet med registrere marint sppel i Ytre Hvaler nasjonalpark og rapporterer til Miljdirektoratet. Arbeidet er et samarbeid mellom Oslofjordens Friluftsrd, Ytre Hvaler nasjonalpark, Statens Naturoppsyn, Skjrgrdstjenesten og stfold fylkeskommune.

Den nasjonale strandrydderdagen. Oslofjordens Friluftsrd samarbeider med Hold Norge rent om gjennomfring av den nasjonale strandrydderdagen, samt deltar sammen med Hold Norge rent i prosjektet Marint sppel og deres kilder i Nordiske hav finansiert av Nordisk Ministerrd.

Formidling og undervisning. Oslofjordens Friluftsrd har utviklet et undervisningsopplegg p tema marint sppel og gjennomfrer natur- og friluftsveiledning for skoleelever og lrere ute p strender i Oslofjorden.

Internasjonalt gjennom interregionale prosjekter p marint sppel. Oslofjordens Friluftsrd samarbeider med Bohusln-kommunene og KIMO Danmark i prosjektet Ren kystlinje som finansieres av Interreg IV KS.

Hva Kan du gjre? Marint sppel er en trussel mot dyrelivet og miljet forvrig. Marint sppel er en konomisk byrde for samfunnet, fiskere samt andre som lever av havet. Det som havner p stranden delegger din og min opplevelse som strandgjest. S husk: Legg ikke igjen noe sppel p stranden det ser ikke bra ut, det skader miljet og andre m rydde opp etter deg. Hvis du ferdes p havet, sorter sppelet ditt og ta det med i land. Gjr en ekstra innsats! Mange hundre frivillige, skoler, foreninger og privatpersoner deltar rlig p strandrydding i lokalsamfunnet. Kjp produkter som har mindre emballasje og som ikke inneholder mikroplast. Pvirke produsentene til lage gjenstander som ikke er s skadelige for naturen.

Mer inforMasjon oM Marin forspling finnes p nettsidene til bl.a.:Miljdirektoratet, Miljstatus, Hold Norge rent, OSPAR, FNs miljprogram (UNEP), KIMO, Ocean Conservancy og 5Gyres Institute.

Denne brosjyren bygger p folderen Marint avffald Havet sletter ikke alle spor utgitt av KIMO Danmark. Kilde til norsk tekst er hentet fra bl.a. nettsidene til Miljdirektoratet og Miljstatus. Brosjyren er utgitt med tillatelse fra KIMO Danmark og finansiert gjennom prosjektet Ren kystlinje i Interregprogrammet resund-Kattegat-Skagerrak.

Oslofjordens Friluftsrd (OF), stiftet i 1933, arbeider for sikre strender og andre omrder langs Oslofjorden for allmennheten. OF har som ml fremme friluftslivet, samt verne naturen i og ved fjorden. OF jobber med bl.a. strandrydding, tilrettelegging og drift av friluftsomrder gjennom Skjrgrdstjenesten. Tilrettelegging av Kyststier og Kystledhytter er andre arbeidsoppgaver. I tillegg kommer natur- og friluftsveiledning, informasjons- og holdningsskapende arbeid. Fire fylkeskommuner, 30 kommuner og en rekke interesseorganisasjoner er representert i OF.

Her bringer Skjrgrdtjenesten sppel, som skoleklassen p Langra har samlet sammen, i land.

Her utfres et viktig stykke arbeid! Fra OSPAR-registreringen p Akerya.

Plast i tiden. Et eksempel p plastforspling er haglepatroner. N er dette laget av plast, fr av papp som ble brutt ned mye raskere - hva med innfre den gamle teknologien?

...og finn ut nr vi har strandryddedager!