Avfall og innovasjon

Et annonsebilag fra Magnet Media

avfall og innovasjon

2 avfall og innovasjon Et annonsebilag fra Magnet Media

Et gram her, et tonn der . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Avfall Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4-6

Er avfallet farlig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Et grenseløst miljøsamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling 10

Venter skjerpede avfallskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Miljøkartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12

Kortreist avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13

Økonomi - og Fakturasystem for renovasjonsselskap ! 15

Utnyttelse av organisk avfall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

En strøm av søppelcontainere styres effektivt . . . 18

NOAH - Betydningsfull miljøaktør ! . . . . . . . . . . . . . 19

Kretsløp Follo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Moderne og luktfritt biogassanlegg . . . . . . . . . . . . 22

En god investering! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Bare rør i Tromsø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

En problemløser for industri- og offshorevirksomhet 26

Avfallssatsning på Romerike . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

avfall er ikke hva det engang var

Av Miljø- og ut viklingsMinistEr Erik solhEiM

For 20 år siden havnet mye av søppelet vårt på den lokale søppelfyllingen. Mange av fyllplassene slapp sigevannet urenset ut i naturen. Miljøgifter og næringssalter ble spredd. Papir, tre og annet nedbrytbart avfall på fyllingene vil fortsette å avgi klimagassen metan i flere tiår framover.

Mye har skjedd på 20 år. Stadig mer avfall gjenvinnes, og utslippene fra forbrenning og deponering er kraftig redusert. Vi har også langt bedre kontroll med farlig avfall. Men det er fortsatt ting som kan bli bedre, og politikken må stadig utvikles. Derfor gleder jeg meg til å legge fram en stortingsmelding om avfallspolitikken.

Årets Sofieprisvinner, den britiske forfatteren og aktivisten Tristram Stuart, retter vår oppmerksomhet mot at over en tredel av maten i rike land kastes. Dette er med på å holde råvareprisene høye og bidrar til fattigdom og matmangel i utviklingslandene. Avfallsmengden øker selv om vi forsøker å bremse veksten. Vi produserer nesten dobbelt så mye avfall som i 1995, og denne utviklingen må snus. Jeg tror løsningen først og fremst ligger hos dem som produserer varer. Nesten alt det vi forbruker i Norge produseres i utlandet. Nøkkelen til å bekjempe avfallsveksten kan ligge i å stille internasjonale produktkrav som skaper mindre avfall.

I dag gjenvinner vi i underkant av 80 prosent av avfallet, noe som er svært positivt. Vi må nå se på muligheten for å benytte mer avfall til kompost og biogassproduksjon. Her tror jeg det er et stort uutnyttet potensial.

Småelektronikk inneholder verdifulle metaller som det er økende etterspørsel etter på verdens- markedet. Elektronikken inneholder også miljøgifter som ikke bør komme på avveie. Vi som forbrukere må bli flinkere til å levere inn småelektronikk i stedet for å la det ligge i skuffer og skap, eller kaste det i søplebøtta. Derfor vil vi nå vurdere om en pante-ordning kan være det som skal til for å få oss over på rett spor.

Elektronikk som eksporteres til utviklingsland kan medføre både helse- og miljøfare. Vi må ha et godt regelverk som tydeliggjør grensene mellom hva som er produkt og hva som er avfall. Mange av forbedringene på avfallsområdet de siste 20 årene skyldes ny teknologi. Forbrennings-anlegg med renere forbrenning og bedre rense-utstyr, og systemer for oppsamling av deponigass er eksempler på dette. Regjeringen la i vår fram en miljøteknologistrategi. Den skal bidra til gode rammebetingelser for miljøvennlig innovasjon. Det kan avfallsbransjen også dra nytte av. TOMRA startet som et svar på norske matbutikkers ønske om en panteautomat for tomflasker, og er i dag et stort internasjonalt selskap med virksomhet i omkring 50 land.

Også gode systemer og regelverk kan eksporteres. Norge var tidlig ute og etablerte et retursystem for elektrisk og elektronisk avfall. Det bidro til utvikling av EUs regelverk på dette området. Også i dag, når EU er i ferd med å revidere sitt regelverk for elektrisk og elektronisk avfall, ser de til oss. En ambisiøs miljøpolitikk kan stimulere til utvikling av miljøteknologi. Samtidig kan gode praktiske løsninger drive miljøpolitikken framover!

Foto

: bjø

rn

h. s

tuEd

Al

avfall og innovasjon Et annonsebilag fra Magnet Media

Trykk: Hjemmet Mortensen Trykkeri ASOpplag: 118 500Distribusjon: Teknisk UkebladFor- og baksidesidebilde: iStockphoto

Magnet Media ASTlf.: 56 90 11 20

www.magnetmedia.no

Daglig leder: Roy Terje Lind Furnes Telefon: 56 90 11 31 [email protected]

Prosjektleder: Annette Sem Ringel Telefon: 56 90 11 20 [email protected]

Prosjektansvarlig / prosjektidé:Nicolai Bjerknes Slinning Telefon: 56 90 19 47 [email protected]

Prosjektkoordinator:May Britt Heimark Telefon: 56 90 11 35 [email protected]

Grafisk utforming:Geir Årdal Telefon: 56 90 19 42 [email protected]

Et annonsebilag fra Magnet Media

avfall og innovasjon

For å kunne utnytte QR-koder som enkelte annonsører benytter i dette magasinet, kan programvare (f .eks . QR Reader) lastes ned gratis til din smarttelefon fra bl .a . AppStore eller Android Market . Det er gratis å bruke selve kodefunksjonen . Kostnad for overføring av data avhenger av avtale med teleselskap . Koden til venstre tar deg til nettsiden www .magnetmedia .no

3avfall og innovasjon Et annonsebilag fra Magnet Media

Du kaster mobiltelefonen i søpla. Et halvt gram miljøgifter er på vei ut i kretsløpet, og et halvt gram sjeldne metaller er tapt for alltid. i et annet land graves det ut et tonn stein for å lage din nye telefon.

Det er mange grunner til å ta gjenvinning på alvor. Biler har gått fra å være mekaniske hester til å bli trillende datamaskiner. Vaskemaskiner og symaskiner bruker mikroprosessorer, og stort sett vasser det moderne mennesket i elektronikk. Vi er blitt flinke til å ta vare på ressursene i disse produktene og sørge for at miljøgiftene plukkes ut og går til miljømessig forsvarlig behandling. Men vi kan og bør bli enda flinkere. Her er tre gode grunner.

En mindre farlig kjemikaliecocktailVi mennesker får i oss ørsmå mengder miljøgifter hver dag, fra lufta vi puster inn, maten vi spiser og tingene vi bruker. Over tid samler vi opp en cocktail av kjemikalier i kroppen. Produkter får stadig større betydning som kilde til spredning av miljøgifter sammenlignet med andre kilder, og alle bidrag som reduserer spredningen av miljøgifter er nyttige. Myndigheter og bransjene må derfor fortsette arbeidet for å redusere inn-holdet av miljøgifter i produkter og sørge for at produktene blir håndtert forsvarlig, slik at de ikke skader miljø og mennesker når de til slutt ender opp som avfall. I Norge har vi kommet langt i dette arbeidet, men vi ser hele tiden etter forbedringspunkter.

Miljøbelastning i andre landMer gjenvinning reduserer også behovet for å utvinne nye råmaterialer. Utvinning av metaller og andre naturressurser belaster miljøet i de landene og områdene utvinningen skjer – en miljøbelastning vi forbrukere i Norge ikke alltid tenker på.

Sjeldne metallerSjeldne jordmineraler som coltan, neodimium og lanthanum brukes i økende mengder i elektriske og elektroniske produkter. Teknologier som vind-kraft og hybridbiler er i dag avhengige av sjeldne jordmineraler. Utvinning foregår i stor grad i utviklingsland under forhold som er sterkt forurensende, og i enkelte tilfeller er utvinning medårsak til voldelige konflikter. Ved å gjen-vinne ressursene kan vi bidra til å redusere disse problemene. Det gledelige er at gjenvinningsbransjen i økende grad er oppmerksom på utfordringen, og store aktører i bransjen bruker mye ressurser på gjenvinningsløsninger for ressurser det er knapphet på.

Næringslivets ansvarI Norge har myndighetene etablert returordninger, enten gjennom forskrift eller avtale med bransjene. Disse ordningene er basert på prinsippet om at forurenser skal betale. Bransjene har ansvaret for å samle inn og sørge for miljømessig forsvarlig håndtering av blant annet bilvrak og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), og har opprettet returselskaper som gjennomfører dette ansvaret i praksis. Produsentene sørger dermed for gratis innsamling og forsvarlig behandling av avfallet. Samtidig sikres det at ressursene i avfallet kan bli råvarer for nye produkter.

Ikke gjenvinning for enhver prisNest etter ombruk av hele produkter, er material-gjenvinning det mest miljøeffektive. Men noen materialer inneholder miljøgifter, som ved bruk av gjenvunnet materiale kan bli med i nye produkter.

Blant annet har det blitt funnet rester miljø- gifter i barneleker laget av gjenvunnet plast. I slike tilfeller skal vi ikke insistere på material-gjenvinning for enhver pris, men heller utnytte slike materialer til energigjenvinning samtidig som miljøgiftene blir destruert.

Vil videreutvikle ordningeneKlif jobber for mer sortering og gjenvinning av avfall her hjemme. Klif har ansvar for å sikre at produsentansvarsordninger fungerer godt, slik at ressursene tas vare på og miljøgiftene får en sikker behandling. Gjenvinning av bilvrak og EE-avfall har økt til om lag 90 prosent de siste årene.

Klif jobber også for å utvikle returordningene for avfall videre. Dette gjøres både gjennom utredninger nasjonalt og deltagelse i regelverks-utvikling i EU og globalt. Klif utreder for øye-blikket om Norge bør innføre strengere regler for demontering av farlige komponenter i bilvrak. Vi er også aktive innen kunnskapsoverføring til utviklingsland. Blant annet leder vi et EU-Afrika prosjekt med opplæring av myndigheter i Ghana, Nigeria, Benin, Egypt og Tunisia for å hindre ulovlig import av EE-avfall til disse.

Husk at i Norge kan du alltid levere mobiltelefonen, PC-en og TV-en i butikker som selger slike!

Les mer:Klif.no/avfallMiljøstatus.no/avfall

Et gram her, et tonn der.

Behandling av EE-avfall i Ghana


AVFALL – råvArEr For FrEMtidEn

som kan gjenvinnes. Riktig gjenvinning av disse materialene vil kreve ny kompetanse. Dette gjør avfallshåndtering til en svært vesentlig del av et fremtidig bærekraftig samfunn som løser av miljøproblemer og råvareleverandør til industrien. Det gjør også at bransjen i mange år har vært blant de raskest voksende næringene med et fortsatt stort potensiale for økt verdiskaping. For å møte fremtidens utfordringer og omsette avfall til råvare, trenger avfallsbransjen ny kunnskap, nye løsninger og nye mennesker som kan utfordre dagens løsninger.

Avfall – en viktig rolle i klimapolitikkenRiktig avfallshåndtering er god energi- og klimapolitikk. Energien i biobrensel, matavfall og restavfall kan utnyttes til produksjon av el-, varme og drivstoff. Utbygging av fjernvarmeanlegg er avhengig av avfallsenergi, men i framtiden vil fjernvarmenettet også transportere en mer allsidig energimiks. Biogass som driv-stoff produsert av avfallsbaserte råvarer konkurrerer ikke mot annen landbruksproduksjon og kan bidra til å løse storsamfunnets utfordringer med å redusere klimautslipp i transportsektoren.

Om Avfall NorgeAvfall Norge er en bransje – og interesseorganisasjon for avfallsbransjen. Organisasjonen har ca. 170 medlemmer fra kommuner, kommunalt og privat eide selskaper. Avfall Norge tilbyr en rekke faglige kurs og seminarer, og arrangerer den årlige avfallskonferansen som er bransjens viktigste møteplass med over 800 deltakere.

Av håkon jEntoFt, dirEktør i AvFAll norgE

Avfallsbransjen står foran store utfordringer i tiden framover. Bransjen tar spranget fra å være en løser av avfallsproblemer til å bli en viktig leverandør av råstoffer for fremtidens industri. Dette krever nytenkning, teknologisk nyvinning og politisk satsing.

Fremtidens avfallDen store utfordringen for avfallsbransjen er å klare å ta vare på ressursene i fremtidens avfall. Vi vet at avfallsmengden vil fortsette sin økning. Avfallet inneholder stadig nye materialer og blandinger som tilsettes i produkter for å gi disse nye egenskaper. Utviklingen innen for eksempel nanoteknologi kan gi hittil ukjente virkninger når produktene etter endt levetid skal tilbake i kretsløpet. Samtidig inneholder avfall verdifulle ressurser som metaller, fiber, polymerer, sjeldne jordmetaller og næringsstoffer

www.avfallnorge.no

KrEtsløpsbasErt avfallssystEm: Oslo Kommune har valgt et kretsløpsbasert avfallssystem for sine innbyg-gere. Materialene i avfallet blir sortert ut til gjen-vinning, matavfallet går til produksjon av biogass og biogjødsel, og restavfallet blir utnyt-tet til energiproduksjon i Oslos fjernvarmeanlegg.


NANOTEKNOLOGI og MorgEndAgEns MiljøutFordringEr

Reidun Dahl Schlanbusch har hatt sommerfri fra studier og hospitert som ferievikar hos Avfall Norge. Reidun studerer nanoteknologi og industriell økologi på NTNU og liker å kom-binere teknologi, miljø, økonomi og samfunn. Derfor synes hun at avfallsbransjen er veldig spennende. Dette er andre året på rad Reidun har hatt sommerjobb på Avfall Norge, en jobb der hun har får sett noe av teorien fra NTNU satt ut i praksis.

Industriell økologi kan kombineres med en sivilingeniørlinje på NTNU og gir innsikt i hvordan industrielle systemer kan endres for å møte miljøutfordringene. Reidun er blant de aller første studentene i Norge som har tenkt på å kombinere dette med nanoteknologi – teknologi som baserer seg på kunnskap om hvordan verden fungerer på størrelsesnivået én milliondels millimeter.

Har nanoteknologien svaret på miljøutfordringene og det store behovet for ren energi? Eller reiser den bare nye spørsmål?

I sin prosjektoppgave, som utføres i samarbeid med The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB), vil Reidun se på nanomaterialer i et livssyklusperspektiv. Hva er bærekraftig framstilling, bruk og til slutt avhending av nanomaterialer? Hvilken rolle spiller disse materialene i framtidens miljøvennlige bygninger? Jobben på Avfall Norge har gitt henne impulser til dette prosjektet, særlig med tanke på ressursforvaltning, gjenbruk, energibruk og farlige stoffer.

www.avfallnorge.no

HøyTEKNOLOGISK gjEnvinningsbrAnsjE

EE-avfall fra leiligheter, hus, hytter, arbeidsplasser, sykehus, skoler og alle andre steder vi befinner oss, styres inn i den moderne tids gruvedrift - Urban Mining.

I elektriske og elektroniske produkter er det mye metall. Jern, kobber, gull, sølv, palladium, kobolt og aluminium er metaller det gjenvinnes betydelige mengder av i hele verden, fra nettopp EE-avfall. Det er flere metaller å finne i EE-avfallet og en del av disse metallene betegnes som sjeldne jordmetaller. Det betyr at metallene finnes i svært begrensede forekomster i verden

– særlig tatt i betraktning den enorme etterspørselen etter disse. Betydningen av å gjenvinne sjeldne jordmetaller fra EE-avfall blir svært viktig når dagens produktutvikling i større og større grad tar i bruk disse metallene, og er avhengige av dem i dagens teknologiske utvikling. Blant annet er nyvinninger innen lasere, røntgenmaskiner, spesielle batterier, solcellepaneler og vind-møller avhengige av flere av de sjeldne jordmetallene.

Gjenvinningsbransjen som jobber med EE-avfall er en høy-teknologibransje, som stadig blir mer effektive i også å gjenvinne sjeldne jordmetaller. For eksempel inneholder gamle TV’er de sjeldne jordmetallene yttrium og indium, hvis etterspørsel har drevet prisen opp i 130 000 euro per tonn!

Søppel er ikke lenger søppel – og den gamle TV’en du har hjemme kan være en del av en superavansert røntgenmaskin om noen år.


www.avfallnorge.no

FrEMtidEns AvFAllGÅR UNDER JORDEN

BIRs analyser for fremtiden viser at byene vil fortettes og det blir behov for mer fellesløsninger for avfallsoppsamling. BIR jobber med å utnytte arealet bedre ved å lagre avfallet under jorden. Dette får konsekvenser både for kildesortering og innsamling. Det vil være nok med to-tre avfallsstrømmer som vil bli “ettersortert” med ny teknologi. Bossbilene vil ikke lenger hente beholderne manuelt, men hente større mengder avfall på oppsamlingsstasjoner.

Mindre CO2-utslippSiden 2008 har man i Bergen bygget ut et bossnett under sentrumskjernen. Målet er et underjordisk nett på rundt 45 km. I slutten av 2012 håper man å ta i bruk første del av nettet.

Det betyr at sentrumsbeboere ikke lenger har egne avfallsbeholdere, men felles nedkast. Dette vil gjøre store, tunge renovasjonsbiler overflødig i bykjernen. Noe som igjen fører til mindre CO2-utslipp, finere estetikk og større tilbud om kilde-sortering til sentrumsbeboerne.

Møter fremtidens kravFremtidens bærekraftige avfallhåndtering vil utnytte alle ressursene i avfallet; Sortering med materialgjenvinning der ressursene i avfallet brukes på nytt, biologisk behandling med produksjon av biogass, forbrenning med energiutnyttelse og destruksjon av farlig avfall. Til slutt vil det alltid være behov for å deponere en rest.

Fremtidens produkter blir stadig mer sammensatt og får økende innhold av miljøgifter. Bruk av nanoteknologi gir nye utfordringer. Vi går et spennende tiår i vente.

faKta

birNavnet BIR er en forkortelse for Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap.

Ansvarlig for avfallshåndteringen til 338 202 innbyggere i ni eierkommuner. BIR tilbyr også avfallsløsninger for næringslivet.

Konsernet ble etablert 1. juli 2002. Historien strekker seg tilbake til 1881.

BIR AS er eid av kommunene Askøy, Bergen, Fusa, Kvam, Os, Osterøy, Samnanger, Sund og Vaksdal.

Les mer på www.bir.no

Toralf Igesund, Sjef for forvaltning og utvikling i BIR

Vi beregner at det innen 2020 ikke lengre vil være manuell

håndtering av avfallsbeholdere.


Dette er et typisk spørsmål som Eurofins Norsk Miljøanalyse AS bidrar med svar på. I dagens sam-funn finner vi mange eksempler på at materialer og kjemikalier kan ha innhold som klassifiseres som farlig. Noen av de mer kjente er asbest og PCB som finnes i bygningsmassen vår.

Med et stadig økende fokus på gjenbruk og resirkulering øker også behovet for å sikre at vi ikke gjenbruker miljøgifter. I stedet er det ønskelig å fjerne disse fra resirkuleringssystemene slik at vi i fremtiden kan være trygge på at gjenstandene vi omgir oss med ikke er helse- eller miljøskadelige. For å sikre at vi håndterer avfallet forsvarlig er det derfor ofte behov for å få utført analyser på det.

Her kommer Eurofins Norsk Miljøanalyse AS inn i bildet. Myndighetene stiller stadig flere krav til de som produserer avfall og det merkes også i laboratoriebransjen. Rutinemessig kontroll av masser som skal til avfallsdeponi, miljøkartleg-ging av bygninger og mer spesifikke analyser på avfall fra forskjellige industrier er blant opp-

dragene som kommer inn til laboratoriet. Felles for alle oppdragene er at noen trenger å vite hva de kan/skal gjøre med avfallet sitt.

I dag er det ikke lenger slik at alt kan kjøres til et avfallsmottak, og så blir det lagt i svære hauger. Den tiden er absolutt forbi. Nå skal det sorteres og klassifiseres. Uten å vite nøyaktig innholdet av eventuelle farlige stoffer i avfallet så er det ikke mulig å behandle avfallet riktig.

Mye av den nødvendige informasjonen kan man komme fram til ved å ha kjennskap til hvor av-fallet kommer fra. Hvordan har avfallet oppstått? Dette spørsmålet er alltid det første som må avdekkes før et analyseprogram kan settes sam-men. Deretter tas avgjørelser basert på det som av-dekkes. Noen ganger er det en smørbrødliste over forskjellige kjemikalier som skal sjekkes, andre ganger er det rutinemessige analyser i forbindelse med riving og rehabilitering av bygg. Til syvende og sist er det oppdragsgiveren som må ta avgjørelsen om hva som skal utføres på deres prøver.

Analysering av avfall blir aldri kjedelig. Det duk-ker stadig opp nye utfordringer som krever nye løsninger, da er det godt å være en del av et større internasjonalt konsern som kan bidra med sin kunnskap, erfaring og kompetanse.

Er avfallet farlig? Eksempler på typiske avfallsprøver til laboratoriet:

gulvbelegg og maling som skal sjekkes for eventuelt innhold av farlige forbindelser.

faKta

EurofinsEurofins Norsk Miljøanalyse AS består av ca 90 ansatte.Eurofins Norge sysselsetter 180 ansatte fordelt på tre selskaper.Eurofins-konsernet er representert i 30 land med ca 9500 ansatte fordelt på 150 laboratorier.

Tlf.: 09440

www.eurofins.no


ET gRENSElØSTMiljØSAMARBEiD


Hålogaland Ressursselskap (HRS) rundet 20 år i fjor. I løpet av disse årene har bedriften etablert seg som et ledende avfallskonsern i Nord-Norge.

– Spesielt de siste 10 årene har bedriften hatt en jevn og god vekst, sier administrerende direktør Kirsti Hienn. HRS har sakte, men sikkert bygget seg opp til et konsern med 90 ansatte fordelt på morselskapet HRS IKS og de fire datterselskapene HRS Miljø, HRS Elektroretur, HRS Metallco og HRS Produksjon. Til sammen var omsetningen i 2010 på 284 millioner kroner brutto.

– En omsetning som hovedsakelig er et resultat av at datterselskapene har lykkes innen sine ulike forretningsområder.

Høy kompetanse på næringsavfallBehandling og videreforedling av avfall er et fagområde som krever stadig større kompetanse.

– Vi er derfor behjelpelig med å kartlegge avfallet og foreslå løsninger som lønner seg for våre kunder. Det betyr at vi leverer praktiske og tilpassede produkter. Produkter som tar hensyn til både økonomi og miljø, sier Kenneth Hågensen, daglig leder i HRS Miljø. Verdien av smarte avfallsløsninger er stor. En sparer miljøet, penger, tid og verdifull lagerplass.

– For de aller fleste innebærer det en stor trygghet at virksomhetens avfallsløsning tar hensyn til miljøet og tilfredsstiller myndighetenes krav, sier Hågensen. HRS Miljø har etablert omfangsrike logistikkløsninger for innsamling og transport av næringsavfall og husholdningsavfall. Selskapet har i tillegg en konteinerflåte på ca 600 stk som leies ut til det offentlige, næringslivet og private. Alt næringsavfall og husholdningsavfall behandles og prosesseres av HRS Produksjon for videre leveranser til sluttbehandling.

ISO-sertifisert elektronikkbehandling HRS Elektroretur sørger for innsamling og miljøriktig håndtering av elektrisk avfall. Alt innsamlet elektroavfall - både fra næring og private - miljøsaneres.

– Vi jobber konstant for å oppnå en høyest mulig gjenvinningsgrad for alle produkter og fraksjoner ut fra miljømessige og økonomiske vurderinger, og har fokus på å sikre at avfallet behandles i henhold til myndighetskrav slik at ingen miljøgifter kommer på avveie, sier daglig leder John Skog ved HRS Elektroretur. HRS Elektroretur har sitt hovedanlegg i Harstad, med avdelinger i Tromsø, Hammerfest og Tana. Bedriften er sertifisert i henhold til kvalitetsstandarden ISO 9001 og miljøledelsesstandarden ISO 14001. HRS Elektroretur har kontrakt med Renas, Elretur, ELSIRK og Eurovironment, og inngår som et behandlings-anlegg i disse selskapenes retursystemer.

Med hele verden som markedHRS Metallco kjøper og selger jern og metaller til gjenvinningsformål. Selskapet driver også biloppsamling i Harstad og tar i mot ca 1000 bilvrak pr år.

– Jern og metaller kan leveres direkte til vårt anlegg i Harstad, eller vi kjøper det på rot der det er, sier daglig leder John Skog. Metallet samles inn fra nordre del av Nordland, Troms og Finnmark, og skipes ut med hele verden som marked. Nye produksjonsprosesser, moderne utstyr, høy faglig kompetanse og kontinuerlig satsing på miljø, kjennetegner bedriftens virksomhet. HRS Metallco har måleutstyr slik at en på en enkel måte kan fastslå hvilken legering som er i en metallgjenstand. Dette gjør bedriften i stand til å sette riktig pris på metaller og legeringer.

– Vi har mange års erfaring; dette gjør at vi alltid kan tilby riktige priser. En prisvurdering blir gitt basert blant annet på arbeidsinnsatsen som kreves for å klargjøre partiet for smelting.

Konstant på huggetI avfallsbransjen endrer ting seg fort. Utviklingstrekkene og trender i bransjen innebærer at HRS konstant vurderer nye oppstrøms- og nedstrømsløsninger.

– Ved å benytte oss av de til enhver tid beste løsningene i forhold til miljø og økonomi bidrar vi også til å til å skaffe kundene våre de beste løsningene, sier Kirsti Hienn.

faKtaHålogaland ressursselskap Tlf: 76 92 20 00E-post: [email protected]

www.hrs.no

Foto

: co

lou

rb

ox


Lindum er et kommunalt eid aksjeselskap innen avfallsbransjen. Selskapet ble stiftet i 1997 og har utviklet seg fra å være et rent avfallsdeponi til å bli et moderne og industrielt avfallsselskap med virksomhet rundt Oslofjorden og på Vestlandet. I tillegg arbeider selskapet med prosjekter i Polen. Hovedtyngden av virksomheten er knyttet til behandling av ulike typer organiske avfalls-fraksjoner, som for eksempel matavfall, hage-/parkavfall og avløpsslam samt mottak, rensing og sluttbehandling av forurenset grunn. Biologisk avfallsbehandling gir i en lang rekke tilfeller en vesentlig bedre utnyttelse av energi og råstoff enn ren forbrenning med energiutnyttelse.

Selskapet er veldig kundeorientert og forsøker i størst mulig grad å skreddersy løsninger for sine kunder. I den forbindelse er det nødvendig å ligge langt framme både teknologisk og prosess-messig. Det ytes derfor en betydelig innsats innen forskning og utvikling, og selskapet har ved en rekke anledninger vært først ute med nye løsninger på behandling av avfall. For å kunne være langt framme er det satset tungt på oppbyg-ging og utvikling av kompetanse, og selskapet har en rekke medarbeidere med universitets- og høyskoleutdannelse, sågar også med doktorgrad. Som en anerkjennelse for sin lange satsing på kom-petanse og nyskaping mottok selskapet tidligere i år Avfall Norges Innovasjonspris.

For tiden bygges det et nytt stort biogassanlegg til MNOK 100 der man tar i bruk en innovativ og fremtidsrettet prosess for å oppnå best mulig

nedbryting av materialet og best mulig kvalitet på råtneresten som skal avsettes ut i markedet. Gjennom et nettverk av samarbeidspartnere og egen kompetanse har selskapet utviklet en rekke ulike jordprodukter basert på avfall og slam som har vært igjennom en behandling. Begrepet kort-reist jord brukes i mange sammenhenger.

Det må også understrekes at selskapet tar i mot og håndterer nær sagt alle avfallsfraksjoner med unntak av radioaktivt avfall gjennom sitt system. Selskapet er ikke størst, men kan gjen-nom sin kompetanse og sitt nettverk håndtere de aller fleste utfordringer når det gjelder avfall og biprodukter fra industrien. Det brede virksom-hetsområdet samt kompetansen og nyskapings-evnen er blitt lagt merke til også internasjonalt og selskapet har stor pågang fra både avfallsmiljøer og myndigheter utenlands, noe som også har resultert i en del prosjekter.

faKta

lindum· Hovedvirksomhet: Mottak og behandling av avfall og forurensede masser· Omsetning: MNOK 290· Resultat etter skatt: MNOK 20· Antall ansatte: 90· Mengde avfall og masser til behandling i 2010: 1.030.000 tonn· Hovedkontor: Drammen· øvrige geografiske plasseringer: Hurum, Fredrikstad, Son, Oslo, Lier, Tønsberg, Skien, Odda, Eidfjord, Florø

www.lindum.no

– fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallsbehandling, for miljøets skyldlindum lindum

All

E Fo

to: t

or

bjø

rn

tA

nd

bEr

g


venter skjerpede avfallskrav Kravene til håndtering av avfall kommer til å skjerpes de nærmeste årene, spår ragn-sells as,

som er en av nordens ledende virksomheter på fagfeltet.

– I disse dager lanserer EU-kommisjonen sitt Vei-kart for et ressurseffektivt Europa. Her pekes det bla. på behovet for å styrke markedet for sekundære råvarer og stille krav til evne til resirkulering for utvalgte produkter. Lovgiv-ningen vedrørende avfallsminimering, ombruk, resirkulering og deponering skal også gjennom-gås, sier Cecilie Lind, kvalitets- og miljødirektør i Ragn-Sells AS.

Bedriften samler inn, behandler og gjenvinner avfall og restprodukter i seks land. Konsernet har rundt 2300 ansatte og omsetter for omlag fem milliarder kroner årlig.

– Hvert år kastes det over tre milliarder tonn avfall i EU, og mengden øker. Kun 40 prosent blir resir-kulert. Resten deponeres eller forbrennes. Men noen land ligger på over 80 prosent, så potensialet er enormt, sier Lind.

Tøffere krav I Norge produseres det omlag 10 millioner tonn avfall årlig. Gjenvinngsgraden er betydelig høyere enn gjenomsnittet i EU. Allikevel mener Ragn-Sells at også norske virksomheter må belage seg på tøffere krav.

– Mange må implementere ny sorteringsteknologi for å få opp gjennvinngsgraden. Her ligger Ragn-Sells i front. Bare 1-2 % av avfallet vi behandler leveres på deponi. Resten material- eller energi-gjenvinnes.

Det er også ventet ytterligere fokus på håndtering av farlig avfall.

– Definisjonen av hva som er farlig avfall utvides stadig. Samtidig øker kompleksiteten når det gjelder hva et restprodukt kan inneholde, og dette stiller nye krav til sortering og behandling, sier Cecilie Lind.

Hun ser også et klart mønster i retning økte krav til rapportering på avfallsområdet.

– Det gjelder både omfang, hyppighet og antall instanser det skal rapporteres til. Vi bistår kunder med dette, og merker sterkt økende etterspørsel etter slike tjenester.

trEngEr spEsialistErFor Ragn-Sells betyr utviklingen også at behovet for høyt kvalifisert arbeidskraft stiger .

– Avfallsbransjen endrer seg raskt . Vi er et kompetansesenter og en diskusjonspartner for kundene, og spiller en nøkkelrolle i deres miljøarbeid . Derfor ansetter vi stadig flere høyt utdannede spesialister som for eksempel ingeniører, sier Cecilie lind .

i Norge har Ragn-Sells anlegg på Østlandet, Vestlandet og i Trøndelag, og drifter i tillegg en rekke gjenvinningsstasjoner . Hovedkontoret ligger i lillestrøm .

Bedriften leverer avfalls- og gjenvinningstjenes-ter til en rekke bedrifter, offentlige virksomheter og kommuner og har egne anlegg for farlig avfall, EE-avfall og VA-tjenester .

Cecilie Lind er kvalitets- og miljødirektør i Ragn-Sells AS


Avfallsforebygging

Nordmenns forbruk av tekstiler stiger jevnt og trutt. Det totale tekstilforbruket er 25 kg per person per år. Klær og sko utgjør 50 % av dette. UFF beregner at 9,5 kg kan ombrukes direkte og UFFs innsamling av klær og sko holder til i øverste sjikte av avfallshierarkiet, som ett avfallsforebyggende tiltak. Gratis innsamling av klær og sko

UFF tilbyr gratis innsamling av klær og sko. UFF opererer i 184 av landets 430 kommuner og dekker en befolkning på over 3,7 millioner mennesker. Ved utgangen av 2010 driftet UFF 1.582 containere fordelt på 1.174 innsamlingspunkter. Innsamlingen er effektivt organisert i 13 satellittenheter, lokalisert over hele landet.

INNSAMLING AV KLÆR OG SKO

w w w . u f f n o r g e . o r g

Fortsatt kastes mange brukbare klær i avfallet. UFF har kapasitet til å motta flere klær. Tips beslutningstakerne i din kommune, og bidra til at klærne går til ombruk, og ikke til avfall. For mer informasjon - ta kontakt med oss på [email protected] eller tlf. 918 11 089.

Noen hovedtall for 2010:

∗ Over 700.000 nordmenn utøvet solidarisk humanisme ved å gi sitt brukte tøy til UFF

∗ UFF samlet inn 18,5 millioner plagg

∗ UFF skapte 171 årsverk i Europa gjennom innsamling, sortering og salg av brukte klær, og flere tusen arbeidsplasser i Afrika

∗ UFF bidro med 15,1 mill. kroner til bistandsprosjekter bl.a. lærerutdannelse og en rekke miljøprosjekter

∗ UFF sparte miljøet for 27.745 tonn CO2 i 2010

miljøkartlegging

molab er en av norges største laboratoriebedrifter. vi tilbyr analyser, prøvetaking og rådgivning innen materialtesting, analytisk kjemi og miljøovervåkning.

Molab har i flere ti-år utført miljømålinger i både ytre og indre miljø, og vi er akkreditert for prøve-taking og analyser av en lang rekke komponenter, blant annet i utslipp til luft og vann.

Vi tilbyr en rekke tjenester innen:- Arbeidsmiljø og inneklima- Miljøkartlegging av bygg- Kartlegging av forurenset grunn- Luktkartlegging- Målinger av nedfallsstøv og svevestøv- Avfallskarakterisering- Emisjon: utslipp til luft og vann

Vi tilbyr også hurtige, kvalitetssikrede bestem-melser av PCB, asbest, ftalater og andre para-metre i blant annet bygningsmaterialer og andre matrixer.

faKta

Datterselskap av SINTEF Har i overkant av 70 ansatteAvdelinger i Glomfjord, Mo i Rana, Oslo

og Porsgrunn, og betjener kunder over hele landetHar et miljøledelsessystem som fyller

kravene i ISO 14000Akkreditert av Norsk Akkreditering i henhold

til ISO 17025Pre-kvalifisert i henhold til Achilles, Sellicha,

TransQ og StartBank

Telefon: 75 13 63 50E-post: [email protected]

www.molab.no

- Analyser og rådgivning fra en av landets største laboratoriebedrifter


Kortreist avfalltEkst og Foto: jAn WAlbEck, koMMunAlbAnkEn

– Nå vet jeg at driften av Kildal Kompost er sikret og at alt det jeg har brukt av tid og ressurser blir videreført på en forsvarlig måte, forteller Roger Bekkemoen, tidligere eier av Kildal Kompost og nå driftsansvarlig i samme bedrift. Kildal Kom-post har sitt virke i Hedmark fylke, nærmere bestemt i Åsnes kommune.

Ut i verden for å lære. Bonde Roger Bekkemoen har viet mye av sitt liv til kildesortering. For over tretten år siden, etter et seminar om kilde-sortering i landbruket, kontaktet Bekkemoen Innovasjon Norge. Med økonomisk støtte reiste han til Østerrike for å lære mer om kildesortering og kompostering. Resultatet av studieturen var at Kildal Kompost ble etablert.

– Jeg tenkte i utgangspunktet på kildesortering kun fra landbruket, men innså raskt at komposten ble bedre og mer fullverdig ved å tilføre matavfall, forteller Bekkemoen.

Et halvt år. Fra du kaster matavfallet til du får kompostjord, tar det nærmere et halvt år. Ingen

kjemikalier blir benyttet, kun luft, fuktighet og tretti prosent hageavfall. Modningsprosessen blir nøye overvåket, bl.a. elektronisk. Nittedal Torvindustri på Bjørkåsen i Åsnes kjøper opp alt det Kildal produserer.

SOR har satt i gang tiltak for å få innbyggerne til å bli enda flinkere med matavfallssorteringen. Per i dag blir nesten nitti prosent riktig sortert.

– Renovatørene deler ut gule og røde kort til dem som slurver med sorteringen, forteller Gundersen.

Finansiering med grønn rente. Marit Gundersen sier at kildesorting av matavfall ikke er noe nytt for de tre eierkommunene Våler, Åsnes og Grue. SOR har benyttet Kildal Kompost i mange år. Avtalen skulle fornyes og SOR fikk en mulig-het til å overta hele anlegget. Dette ville sikre arbeidsplasser og fortsatt drift i nærmiljøet.

– Å kjøpe Kildal Kompost kostet fire millioner kroner, forteller Gundersen. For å finansiere opp-kjøpet ble Kommunalbanken kontaktet. Lånet ble raskt innvilget og enda hyggeligere var det at SOR fikk et lån med grønn rente. Dette er et lån som kun innvilges når det skal benyttes til

klima- og miljørelaterte prosjekter. Grønn rente ligger 0,10 prosent lavere enn ordinær p.t.-rente.

Marit Gundersen påpeker at en grønn rente ikke gir så mye gevinst i kroner og øre, men synlig-gjøring er viktig i vår miljøprofil, både internt og eksternt.

– Vi har planer om å videreutvikle området rundt Kildal Kompost, så det blir vel mer kontakt med Kommunalbanken i tiden fremover, sier Gun-dersen avslutningsvis.

Fakta om Kommunalbanken. Kommunalbanken (KBN) er en finansinstitusjon i kommunemar-kedet. KBN har en viktig sektorpolitisk funksjon ved å tilby lavest mulige finanskostnader for kom-munesektoren. KBN har den høyest oppnålige kredittvurdering, lik den Staten har. Dette gir gunstige innlånsvilkår og det gjenspeiler prisen på våre lån. Flere opplysninger finner du på www.kommunalbanken.no

sjEKKE avfallEt. Daglig leder i SOR Marit Gundersen (t.v.), tidligere eier av Kildal Kompost, Roger Bekkemoen, og Adam sjekker matavfallet og ser om abonnentene er flinke til å sortere. Det som ikke kan komposteres blir fjernet her ved samlebåndet.

Hver eneste dag kastes tonnevis av matavfall. En naturressurs som ikke blir utnyttet godt nok. solør renovasjon iKs (sor) så mulighetene, og har gjort noe med dem. – jeg er svært fornøyd med at Kildal Kompost er overtatt av oss, forteller

daglig leder marit gundersen i sor. Kommunalbanken stod for finansiering - med grønn rente.

Les mer på www.isy.no - eller kontakt [email protected], tel. 67 27 92 40Våre IT-løsninger har mer enn 10.000 brukere i Norge.

Optimal drift av renovasjons-ordninger

Norconsult Informasjonssystemer AS leverer helhetlige IKT-løsninger for teknisk forvaltning og administrasjon av gebyrer for kommuner og interkommu-nale selskaper.

For å støtte dine daglige oppgaver med drift av renovasjonsordninger, tilbyr vi en helhetlig løsning for planlegging, budsjettering og fakturering fra A til Å.

ISY ProAktiv får du nå i ny og oppdatert versjon med nye funksjoner, et enkelt og brukervennlig grensesnitt og en åpen arkitektur som enkelt lar seg integrere med andre system.

Systemet dekker hele produksjonslinjen fra planlegging av ruter til tømming og fakturering.

Med ISY ProAktiv Renovasjon har du til enhver tid oversikt over kundeavtaler og hvilket renovasjonsutstyr som er plassert ut. Det er det vi mener med å sette kunn-skap i system.

“...fra planlegging av ruter til tømming og fakturering”

www.isy.no


Økonomi - og Fakturasystem for renovasjonsselskap !

Uni Micro AS har gjennom de siste 25 årene etablert seg som en innovativ, moderne og kom-petansestyrt leverandør av økonomiprogram til norske bedrifter.

Selskapet er i dag etablert med 4 kontorer og 57 ansatte og har siden oppstarten i 1986 årlig økt antall kunder og produktsortiment. Programmet tilbyr løsninger for foretak i i mange forskellige bransjer og selskaper av ulike størrelser.

Programmet Uni Økonomi er utviklet for å gi foretak i ulike bransjer brukervennlige og effek-tive systemer. For å nå sine mål om å utvikle brukervennlige og effektive systemer samarbeider Uni Micro AS med sine kunden for å få frem de beste løsningene. Suksesskriteriene har vært og benytte moderne teknologi, stabil kompetanse og ønske om å utvikle norges beste økonomisystem.Utfordringen for mange renovasjonsselskap er å få et integrert økonomisystem med løsninger for å avregne renovasjonsavgifter. Uni Økonomi har laget en integrasjon mot KomTek som sikrer at kundedata bare vedlikeholdes ett sted og hånd-terer fakturering og inndriving automatisk.

Uni Økonomi gir dere blant annet muligheten til:Hente fakturagrunnlag fra KomTek (oppretter automatisk varer/kunder/ordrer i Uni Økonomi).

- Produsere faktura og regnskapsbilag i Uni Økonomi for alle som avregnes.

- Sende fakturafil til NETS, som skriver ut, frank- erer og sender alle faktura for kun kr. 7 pr. stk.

- Sende faktura som e-faktura både til private og bedrifter (BBS, e2b, og EHF Offentlig-format)

- Registrere innbetalinger (OCR/Kid) via fil.- Opprette og sende purringer (elektronisk eller manuelt – e-post/SMS)

- Oversende fakturafil til inkasso (Lindorff/ Aktivkapital/Credicare/Pacta osv.)

Bruk KomTek som abonnementssystem og Uni Økonomi som faktura/regnskapssystem og reg-istrer data kun ett sted!

Uni Økonomi håndterer også legalpant, for dere som fakturerer på vegne av kommuner.

Med Uni økonomi, har vi nå fått et mye bedre økonomisystem, samtidig som vi fremdeles administrerer alle renovasjonabonnement i KomTek. Jeg er imponert over hvor enkelt kobling og dataoverføring mellom systemene fungerer. Kun 3-4 klikk, og hele avregningen fra KomTek er overført som faktura i Uni økonomi, og inntektsført i regnskapet.Kjell Halvorsen – IRS Miljø IKS

Les mer på www.isy.no - eller kontakt [email protected], tel. 67 27 92 40Våre IT-løsninger har mer enn 10.000 brukere i Norge.

Optimal drift av renovasjons-ordninger

Norconsult Informasjonssystemer AS leverer helhetlige IKT-løsninger for teknisk forvaltning og administrasjon av gebyrer for kommuner og interkommu-nale selskaper.

For å støtte dine daglige oppgaver med drift av renovasjonsordninger, tilbyr vi en helhetlig løsning for planlegging, budsjettering og fakturering fra A til Å.

ISY ProAktiv får du nå i ny og oppdatert versjon med nye funksjoner, et enkelt og brukervennlig grensesnitt og en åpen arkitektur som enkelt lar seg integrere med andre system.

Systemet dekker hele produksjonslinjen fra planlegging av ruter til tømming og fakturering.

Med ISY ProAktiv Renovasjon har du til enhver tid oversikt over kundeavtaler og hvilket renovasjonsutstyr som er plassert ut. Det er det vi mener med å sette kunn-skap i system.

“...fra planlegging av ruter til tømming og fakturering”

www.isy.no


En god anvendelse av organisk avfall inne-bærer at næringssaltene resirkuleres, at ener-gien i avfallet utnyttes på best mulig måte og at det tungt nedbrytbare organiske restproduktet kan benyttes til å forbedre humusfattig jords-monn, og for eksempel erstatte bruk av torv i jord- blandinger og vekstmedier. Ved å kombinere for-skjellige avfallsfraksjoner, også uorganiske som aske og steinmel, kan man oppnå helt nye produkt-egenskaper. Utfordringen er å få dette til på en miljømessig sikker måte med god økonomi og med trygghet med hensyn til hygiene og fremmed- stoffer i sluttproduktene.

Biogass fra organisk avfall – en effektiv energi- og ressursutnyttelseBiogass er en blanding av metan og karbondioksid som dannes gjennom en sammensatt mikro- biologisk prosess når organisk materiale ned-brytes i fravær av oksygen. Prosessen etterlater et tungt nedbrytbart organisk restprodukt med mange bruksmuligheter.

Når etablering av biogassanlegg vurderes, må en rekke forhold avklares, blant annet: •Hvilkeråstofferertilgjengeligeforanlegget? •Hvilketyperforbehandlingeregnetforde forskjellige råstoffene? •Erblandingeneavdeforskjelligeråstoffene gunstig? •Hvilkeprosesserermestegnet? •Hvormyebiogasskanviforventeatanlegget vil produsere? • Kanenergienidenprodusertegassenbenyttes på en god og kostnadseffektiv måte gjennom hele året? •Hvordankanvibenyttedetproduserterest- produktet – sikrer vi resirkuleringen av næringssaltene? •Errestproduktettrygtforbruktiljordfor matproduksjon?

i norge produseres det store mengder organisk avfall i form av matavfall, hage- og parkavfall, avløpsslam fra kommunale renseanlegg og organisk avfall fra industri og næring. tidligere ble slikt avfall gjerne deponert, noe som medførte store utslipp av klimagassen metan, avrenning til vassdrag og lokale luktproblemer. Dette ble forbudt i 2009.

Utnyttelse av organisk avfall

store muligheter – mange utfordringer

For å kunne gi svar på denne typen spørsmål, har Bioforsk i samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) gjennom Norsk senter for bioenergiforskning, etablert en avansert biogass-forskningslab. Laboratoriet flytter inn i helt nye tilrettelagte lokaler fra nyttår. Samtidig benyttes de allerede etablerte laboratoriene ved UMB og Bioforsk i denne forskningen. Spesiell vekt legges på forbehandlingen av det organiske avfallet og hvilke blandinger som benyttes. Videre er god prosesskontroll og innsikt i den mikrobiologiske floraen viktig for å sikre en stabil og robust prosess. En arbeidsgruppe for bruk av molekylærbiologiske metoder tilrettelagt for studier av biogassprosesser er i denne sammenheng under etablering. Siden det i Norge produseres store mengder avfall fra fiske- og oppdretts- industrien, er det av nasjonal betydning at dette avfallet utnyttes på en god måte. Ved mange oppdrettsanlegg genererer fôrspill og ekskre-menter et sediment som utgjør et miljøproblem. Dette slammet representerer også en stor og uut-nyttet energi- og gjødselressurs som bør ivaretas.

Tre områder som vektlegges spesielt av Bioforsk er: • Biogass fra organisk avfall • Utnyttelse av fosfor i avfall • Utvikling av jord- og gjødselprodukter

innen hvert av disse områdene foregår det flere prosjekter med en høy grad av innovasjon .


Organisk avfall ble tidligere ofte deponert

Fra biogasslaboratoriet til Norsk senter for bioenergiforskning

faKta

bioforskBioforsk er et norsk forskningsinstitutt organisert i sju geografisk fordelte forsknings-sentre med spisskompetanse innen landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø og ressursforvaltning. Sammen med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Skog og landskap på Ås etablerte Bioforsk i 2008 Norsk senter for bioenergiforskning hvor utnyttelse av organisk avfall utgjør en betydelig aktivitet.

www.bioforsk.no

Vekstforsøk inngår som et ledd i utviklingen av nye gjødsel- og jordforbedringsprodukter

Utnyttelse av fosfor i organisk avfall – utvikling av gjødselprodukterFosfor er et grunnstoff som inngår i mange av livets viktigste byggesteiner. For livet på jorden er således fosfor like uunnværlig som vann. Utfordringen er at mineralsk fosfor utvinnes gjennom gruvedrift og ressursene er sterkt begrensede. Norsk landbruk bruker i underkant av 10 000 tonn mineralsk fosfor årlig, det meste i form av fosforholdig mineralgjødsel. Dersom en større mengde mineralsk fosfor kan erstattes med resirkulert fosfor fra husdyrgjødsel, organisk avfall og avløp, kan fosforkretsløpet i større grad sikres. Om lag 6000 tonn fosfor ender årlig i organisk avfall, avløpsvann og konsumert mat. Om lag 1/3 av dette resirkuleres i dag tilbake til landbruksarealer, men av det tilbakeførte fosforet er det trolig bare rundt 25 % som kan sies å erstatte mineralsk fosfor. Også for husdyrgjødsel har det vist seg vanskelig å få til en effektiv fosfor-utny-ttelse, særlig i de mest husdyrtette områdene av landet. På denne bakgrunnen er det etablert flere prosjekter som er rettet mot utnyttelse av fosfor i slakteriavfall, i avløpsvann og i restprodukter fra biogassprosesser. Norske fiskerier høster årlig om lag 20 000 tonn fosfor med fangst som tas opp av havet. Mye av dette fosforet blir godt utnyttet i mat og fôr. Likevel representerer avfall fra marin sektor et interessant alternativ til fosfor fra gruve-drift. Dette gjelder ikke minst de om lag 8000 tonn fosfor som oppdrettsnæringen årlig slipper ut i kystområdene. Dette er årsaken til at Bio-forsk vil legge betydelige ressurser i å få dette fosforet tilbake til kretsløpet, blant annet gjennom biogassbehandling av avfallet og utnyttelse av restproduktene til gjødselprodukter.

Utnyttelse av organisk avfall

store muligheter – mange utfordringer

All

E Fo

to: o

vE

bEr

gEr

sEn

, bio

For

sk


bir privat as er en del av et stort renovasjonsselskap som er ansvarlig for avfalls-håndteringen til de 325 000 innbyggerne i ni kommuner i og omkring bergen.

Med 11 avfallsstasjoner, 340 containere og fire konkurrerende transportører, er det mye å holde styr på. Årlig samles det inn over 40 000 tonn avfall. Det går en strøm av kostbare containere til og fra avfallsstasjonene. Tidligere var det opp til transportørene å redegjøre for hvor disse befant seg. Etter innføringen av PocketTRANSPORT har BIR Privat AS full oversikt.

– Med innføringen av PocketTRANSPORT tok vi tilbake kontrollen og kan følge det enkelte opp-drag fra bestilling til fakturakontroll. Samtidig får vi veiedata som betyr at vi kan kontrollere hva som skjer med avfallet videre i verdikjeden og hva vi betaler for håndteringen, forteller Kjell Espen Søraas i BIR Privat AS.

Selskapet har mange ansatte med ulik kompetanse. Derfor var det knyttet spenning til hvordan organisasjonen på alle nivå ville mestre overgangen fra manuelle rutiner.

– Det viktigste med PocketTRANSPORT er at bruken er logisk. Vi er positivt overrasket og ser at vi har lykkes. Giant Leap er flinke til å forstå våre

ønsker. De setter seg inn i utfordringene og løser dem ofte på en utradisjonell måte, sier Søraas.

– Det liker vi!

Med håndholdte terminaler henter de ansatte opplysninger fra strekkoder på containere. Infor-masjonen deles øyeblikkelig med transportøren for oppdraget og BIRs administrasjon. Vekt og inn-holdskategori kommer automatisk. Effektiviteten og kontrolloppgavene blir enklere og mer presist. Dessuten er det en stor effektiviseringsgevinst for de dyre containerne.

– Vi har full kontroll, og nå er det vi som styrer hvor containerne er til enhver tid, oppsummerer Søraas.

BIR Privat har oppnådd dette:•Arbeidsdagentilalleharblittenklereog mer effektiv•Bedrestyring,informasjonogkontroll•Fullstendigeogoppdaterteopplysninger mellom avfallsstasjoner, transportører og BIR administrasjon•Alldokumentasjonblirlagretpåensikkermåte

faKta

giant leapGiant Leap er Norges ledende selskap for utvikling av mobile løsninger som forenkler og effektiverer datafangst ute i felt. Selskapet har 23 medarbeidere og holder til i Postgirobygget i Oslo sentrum.

Omsetning 2011: 23 mill.

For mer informasjon om våre løsninger, kontakt Johan Norlander: e-post [email protected] eller mobil 99 34 03 73.

www.giantleap.no

PocketTRANSPORTer basert på Windows Mobile. I likhet med alle våre løsninger har applikasjonen et enkelt og oversiktlig bruker-grensesnitt. PocketTRANSPORT forenkler hverdagen til sjåførene, reduserer administrasjonen, bidrar til høyere kvalitet med mindre feil og forbedrer kundeservicen.

En strøm av søppElContainErEstyrEs EffEKtivt

PocketTRANSPORT fra Giant Leap Technologies forenkler og effektiviserer arbeidsdagen for både sjåfører, transportadministrasjonen og oppdragsgiver. Sjåføren mottar transportordre og andre oppdrag på sin mobile terminal. Deretter dokumenteres alle bevegelser, som umiddelbart blir tilgjengelig i det sentrale transportsystemet.


noaH as er ett av skandinavias mest markerte kompetansemiljøer innen farlig avfall. Årlig tilser selskapet at mange tonn miljøgifter tas ut av kretsløpet.

– Forbrukersamfunnet må nødvendigvis også sette noen skjemmende spor, men vi er med på å slette dem, kommenterer markedsdirektør Trond B. Berg i NOAH AS. Årlig oppstår mer enn 1 million tonn farlig avfall i Norge. Avfallet stammer blant annet fra produksjonen av vanlige forbrukerprodukter.

Tonnevis av miljøgifter ut av kretsløpet– Resultatet av vår kompetanse og teknologi er at miljøgifter blir fjernet fra kretsløpet til evig tid. I et gjennomsnittsår bidrar vi eksempelvis til at nær 3.000 tonn sink, over 6 tonn kvikksølv, 27 tonn arsèn og nesten 700 tonn bly ikke lenger utgjør en miljøtrussel, forteller Trond B. Berg.

Avfall krever kompetanse – NOAHs kompetanse griper direkte inn i kun-denes produksjons- og forretningsprosesser. Håndtering av industrielle reststoffer – enten de skal gjenvinnes eller uskadeliggjøres – krever kunnskap innenfor flere fagfelt.

Langøya – kjent langt utenfor landets grenser NOAHs behandlingsanlegg er lokalisert til Langøya i Holmestrandsfjorden, men selskapet har aktiviteter over hele Norge og også utenfor landet. Behandlingstillatelsen på Langøya om-fatter 1 million tonn pr. år, fordelt likt mellom farlig avfall og forurenset jord, sedimenter og annet avfall som ikke går inn under farlig avfalls-kategorien. Kompetansemiljøet NOAH er kjent langt utover landets grenser.

Avfall ikke bare ”søppel”NOAHs ambisjoner om å nyttiggjøre avfalls-produktene medfører bl.a. at selskapet bruker ulike avfallstyper til å uskadeliggjøre hverandre. I realiteten nyttiggjøres absolutt alle avfallsfraksjoner som mottas på Langøya ved at avfallet i sluttenden av behandlingsprosessen omgjøres til stabilt og miljøtrygt byggmateriale i form av industriell, solid miljøgips. Denne er et fundament for rehabilitering av Langøya og øyas to store kratre som er oppstått etter at sementindustrien i 100 år gjorde gedigne uttak av kalkstein på øya.

– NOAHs arbeid på Langøya er derved også et stort og viktig rehabiliteringsarbeid som er anerkjent av så vel myndigheter som miljøorganisasjoner, konstaterer markedsdirektør Berg.

faKta noaH• Ett av Europas ledende kompetansemiljøer for behandling av uorganisk farlig avfall, forurenset jord og sedimenter• Ca 70 ansatte• Heleid av Gjelsten Miljø AS• Omsetning (2010): MNOK 316 Tillatelse til mottak av 1 mill. tonn• Avgifter farlig avfall gjennom ulike behandlingsprosesser• Hovedvirksomhet på Langøya utenfor Holmestrand

www.noah.no

noaHbetydningsfull miljøaktør !

Trond B. Berg er markeds- direktør i NOAH AS


I løpet av 2013 vil Kretsløp Follo realiseres som en ny, unik avfalls-løsning i norsk sammenheng. Utgangspunktet er at de eksisterende, norske måtene å sortere avfall på, gir en høy andel biologisk materiale i restavfallet som forbrennes. Dette er dårlig ressurs-utnyttelse, blant annet fordi næringsstoffer da går tapt for krets- løpet og fordi energiproduksjonen ved forbrenning av biologisk avfall er lite effektivt.

Renovasjonsselskapet Follo Ren har sett til Australia, Canada, Finland, Frankrike, Spania og Tyskland der et såkalt mekanisk-biologisk behandlingssystem (MBT) har blitt stadig mer utbredt. Det har blitt bestemt, først av Follo Ren, men endelig vedtatt av politikerne i Follo Rens fem eierkommuner, at denne typen anlegg er fremtiden for Follo.

Effekten av det nye systemet kan enkelt illustreres: Plukkanalyser viser at ved dagens renovasjonsløsning i Follo er nær halvparten av restavfallet biologisk. Andre mulige norske kildesorteringsløsninger ville ha bedret dette noe, men langt i fra med samme effekt som den sorteringsløsningen Follo Ren har vedtatt. Gjennom mekanisk sortering i det nye anlegget som skal bygges i Follo, vil det knapt være biologisk avfall igjen idet restavfallet kjøres til forbrenning. På denne måten beholdes næringsstoffer i kretsløpet.

Det utsorterte biologiske avfallet vil gi biogass som produserer varme og elektrisitet, noe man ikke får med enkel kompostering.

Det mekanisk-biologiske anlegget i Follo skal bygges i Vestby. Anlegget vil drives av egenprodusert strøm og varme. Overskudds-energien fra anlegget skal bidra til å varme opp et nærliggende industrifelt gjennom fjernvarme, dessuten produsere strøm til EL-nettet.

Et biprodukt av denne biologiske behandlingen er kompost. Komposten er tenkt benyttet på grøntarealer og andre arealer som har behov for strukturmateriale til jord. Analyser utført av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på avfall fra Follo Rens abonnenter, viste at det sentralsorterte matavfallet hadde lavere tungmetallinnhold enn kildesortert norsk matavfall.

Som følge av den nye måten å sortere avfallet på, går Follo Ren nå i gang med å erstatte dagens plastsekkrenovasjon med beholder- renovasjon, der plast-, mat- og restavfall plasseres i den ene beholderen for å bli sortert fra hverandre på det mekaniske sorteringsanlegget. Papir og papp plasseres i den andre beholderen. Det nye systemet fører til lavere hentefrekvens, noe som reduserer renovasjonsutgifter og utslipp fra renovasjonskjøretøy. Bruken av kun to beholdere gjør det dessuten lettere for abonnentene å plassere disse uten at de blir blikkfang.

Kort sagt: Mindre avfall til forbrenning, mindre transport, mer gjenvunnet energi og bedre kompost uten at prisen øker

– verken for kommuner eller forbruker. Mer miljø for pengene.

Fra spann til rør- Visste du at folk før i tiden satte bosset sitt rett ut i gaten?- Gjorde de? Luktet det ikke?- Jo, av og til. Dette er en samtale som ikke har funnet sted. Ennå.

Sentrumsbosset skal under jordenBosshåndteringen i Bergen sentrum har vært uendret siden krigen. Men nå forandres historien - vi fører bergensbosset i rør under bakken. Bergen kommune og BIR er sammen om omleggingen. BossNett AS, som eies av BIR, har ansvaret for utbygging og drifting av bossnettet i bergensgatene.

På 20-tallet kom vannklosettene til Bergen. Overgangen fra kaggedo til vannklosett de neste 30 årene var en historisk forbedring av hygieneforholdene i sentrum. Det at vi nå også fjerner bosset fra sentrumsgatene gir en lignende forbedring.

Bedre kildesorteringBossnettet skal håndtere kilde-sorterte avfallstyper som restavfall, papir og plast. Returpunktene for glass og metall fra husholdninger skal graves ned under jorden. Da slipper vi store containere og boss-beholdere i sentrum.

Andre byer med boss i bakkenGøteborg, København, Barcelona og Almere er eksempler på andre byer som har etablert rørbasert avfallsnett under bakken.

Lei av fulle bosspann? Bossnettet blir aldri fullt.

FORDELENE• Arealer frigjøres til for eksempel parkeringsplasser

• Fortau ryddes for bosspann

• Slutt på forsøpling rundt overfylte bosspann

• Gir færre skadedyr som rotter, kråker og måker

• Fjerner skjemmende bosslukt

• Reduserer brannfare i Bergen sentrum

• Slutt på store, støyende bossbiler i trange sentrumsgater

• Bosset tømmes automatisk med 24 timers service

• Bergen blir en renere og penere by

Areal i bakgårder kan frigjøres til for eksempel parkeringsplasser.

































faKta

follo renFollo Ren er et interkommunalt renovasjonsselskap i Follo, eid av kommunene Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski og Ås.

Follo Ren står bak Kretsløp Follo, som er den første vedtatte bruken av mekanisk-biologiske behandlingssystem i Norge.

www.folloren.noavfallspyramiDEn Målet er å bevege seg så langt opp i pyramiden som mulig for å oppnå best mulig miljø-resultat. Kretsløp Follo vil være et stort steg i riktig retning.

les mer på www.bir.no

















































































































www.bir.no/bossnett www.graveklubben.no


ModErnE og luktF ritt biogAssAnlEggHypermoderne anleggBiogassanlegget som Cambi skal bygge for Energigjenvin-ningsetaten (EGE), vil bli det mest moderne anlegget i Europa for behandling av matavfall. Anlegget skal konver-tere matavfall til biogass, samt gjenvinne næringsstoffer for produksjon av høyverdig biogjødsel. Bioresten etter utråtningen vil inneholde både næringsstoffer og organisk materiale som vil bli benyttet som gjødsel i landbruk, og som råstoff for ulike jordprodukter. Cambis prosess bygger på termiske hydrolyseprosesser der matavfallet trykkokes, knuses og steriliseres.

Termisk hydrolyse har en meget god effekt og reduksjon i lukt på sluttproduktet i forhold til konvensjonell utråtning. Anlegget skal plasseres i Nes kommune på Romerike, i nær tilknytning til landbruksområder. Denne lokaliseringen er gunstig fordi det skal avsettes betydelige mengder bio-gjødsel hvert år.

Innesperret luktAnlegget vil bli bygget med to parallelle forbehandlings-linjer for å sikre høy tilgjengelighet og trygg behandling. I tillegg vil anlegget bli bygget for å møte ekstremt strenge luktkrav, ved at lukt sperres inne i lukkede systemer, og derved avgir minimalt med lukt til omgivelsene. I tillegg vil et avansert luktbehandlingssystem sørge for at all prosessluft blir behandlet og kontrollert til enhver tid. Dette har Cambi allerede god erfaring med fra Ecopro, biogassanlegget i Verdal i Trøndelag. På dette biogass-anlegget har det ikke blitt registrert luktproblemer siden starten i 2008.

Energigjenvinningsetaten (EgE)• EGE har 165 ansatte, og ledes av direktør Helge Heier• Etaten gjenvinner 250 000 tonn avfall pr. år (410 000 tonn/år fra 2013), herunder 130 000 tonn fra kommunal renovasjon i Oslo• Energigjenvinner brennbart restavfall for Oslos husholdninger, andre kommuner (52 %) og næringsliv (48 %)• Destruksjon av smittefarlig avfall, konfidensielle dokumenter, toll- og politibeslag (direkteforbrenning)• Leverer varmeenergi til fjernvarmesystemet i Oslo – totalt 600 GWh (2010)

• Leverer elektrisk energi til skolene i Oslo –160 GWh fra 2012• Verdens største optiske utsorteringsanlegg for kildesortert avfall ligger på Haraldrud, med kapasitet til å sortere 100 000 tonn avfall i året • Skal bygge Europas mest moderne biogassanlegg i Nes på Romerike, for gjenvinning av matavfall til biogass og biogjødsel

www.ege.oslo.kommune.no

faKta


ModErnE og luktF ritt biogAssAnlEggAnlegget bygges for å kunne behandle følgende mengder og typer avfall: a) 30 000 t/år med kildesortert matavfall fra Oslo kommune b) 15 000 t/år med annet matavfall som skal hentes inn fra markedet, (eks. organisk avfall fra nabokommuner, næringsliv, dagligvaresektoren, mat som har gått ut på dato etc.) c) 5000 t/år med flytende organisk avfall (frityrolje fra gatekjøkken, meieriavfall, slakteriavfall, fiske- avfall etc.)

Anlegget vil produsere følgende produkter: 1) 4 400 000 Nm3/år oppgradert gass med drivstoff- kvalitet. Gassen dekker behovet til ca 135 busser 2) 27 000 t/år med høyverdig biogjødsel. Kan erstatte kunstgjødsel til regionens bønder, tilsvarende behovet til ca. 100 mellomstore gårdsbruk

Tidsplan:Byggestart var i juli, og anlegget skal stå ferdig desember 2012. Anlegget overleveres til EGE i desember 2013.

Miljøgevinster: • 135busseriOsloskalbenyttebiogassistedenfor diesel, noe som betyr renere luft for Osloborgerne • Anleggetvilspareatmosfærenforca.12000tonn CO2-utslipp per år • Anleggetvilblienbetydeligkildetilfornybar energi i Oslo

Kildesortering av matavfall for biogassproduksjon er en voksende trend i hele Europa. Oslo kommune vil være i forkant blant de større byene i Europa, og bidra til et klima- og miljøløft for Østlandsområdet.

på forsøksgården ser man tydelig forskjell på områder uten gjødsling (til venstre) og biogjødsling (til høyre).


Det handler først og fremst om å avdekke arbeidsprosessene, for deretter å beskrive dem på en strukturert måte. Neste trinn er, i tett samarbeid, å prøve å forfine og optimalisere prosessene (Lean), for til slutt å implementere dem i IT-løsningen på en mest mulig enkel, men fleksibel måte. Det er nettopp det vi har gjort og resultatet er ASPECT4 Miljø.

ASPECT4 Miljø er en komplett programvare-pakke som dekker behovet for struktur og kon-troll - fra kundens henvendelse(ordremottak), inn i selskapets arbeidsprosesser (klassisk data- behandling), videre gjennom fakturering og øko-nomisk oppfølging (ASPECT4 Øko) for å avsluttes i statistikker og rapportering via de mest moderne LIS-verktøy. Informasjonen kommer inn i systemet der den faktisk oppstår, og er tilgjengelig alle steder (der tilgang er gitt). Dokumenter som ordrekvitteringer, stikkprøver, avviksmeldinger

- alle supplert med eventuelle bilder, dokumenter og signaturer - dannes, sendes (på e-post, fax eller papir) og arkiveres i elektronisk arkiv.

I arbeidsprosessene er fokus flyttet fra kontroll-funksjoner til avvikshåndtering. Hvorfor bruke

tid og krefter på feilfrie data, når man egentlig er på jakt etter unormale verdier? Her er ASPECT4 WorkFlow et nyttig redskap som ved unormale verdier varsler de(n) ansvarlige som må kvittere for at aksjon er tatt. ASPECT4 WorkFlow benyttes også for å styre opplæring, sikre at bedriftens interne rutiner følges og at samarbeidet mellom avdelingene glir best mulig.

Den senere tid er ASPECT4 Miljø komplettert med ordreforvaltning ute i hvert enkelt kjøretøy, ved bruk av PDA-er i hver enkelt bil. Ordre- behandlingen styres fortsatt fra ordrekontoret, som har oversikt over hvor alle kjøretøy, til enhver tid, befinner seg. Løsningen gir ordrekontoret mulighet for optimal planlegging, samtidig som de kan finne optimale løsninger på de situasjoner som oppstår i en hektisk driftssituasjon.

– Løsningen er basert på 2-veis kommunikasjon noe som gjør sjåførenes hverdag mer effektiv, sikrer datakvaliteten og gir kunden bedret leveransekvalitet. Erfaringen er at sjåførene i snitt rekker en tur ekstra pr. dag. Dette utgjør en besparing på ca. 10%, noe som gir oss en ROI på ca. 6 måneder, sier kjøreleder Erik Norum hos Wilhelmsen & Sønner AS. – Dessuten; rappor- teringen blir mer nøyaktig og dokumentasjon blir ivaretatt på en mer profesjonell måte. En god investering!, avslutter han.

Lyst til å se nærmere på hva ASPECT4 Miljø kan gjøre for din bedrift? Vennligst kontakt: Svein E. Grinde, Salgssjef: M: 908 97 179, E-post: [email protected] A. Ulevik, Rådgiver: M: 916 61 788, E-post: [email protected] gå inn på: www.egnorge.no

faKta

Eg asEtablert 1977Blant Skandinavias største programvarehusOmsetn. ca. 1 milliard og ca. 1100 ansatte

Eg norge as Etablert 1990100 ansatte med kontorer i Trondheim,Molde, Gjøvik og Sandefjord.

satsningsområder – bransjeløsninger:GjenvinningsbransjenFaghandel – byggevareTekstilLogistikk – produksjon – handelEnergibransjen

www.egnorge.no

gjennom et nært samarbeid siden 2003, har Wilhelmsen & sønner as og Eg norge as utviklet en forretningsløsning for avfallsbransjen som optimaliserer arbeidsprosessene og som gir kontroll på ressursene. Utvikling av bransje-rettede forretningsløsninger er Egs varemerke. vi vet av erfaring at dette krever både innsikt, forståelse og ordnet samarbeid over lang tid.

En god investering!

Kjøreleder Erik Norum hos Wilhelmsen & Sønner AS har svært positive erfaringer med ASPECT4-systemet

Praktisk utforming og enkelt brukergrensesnitt.


Bare rør i Tromsø

om 20 år er alt bare rør i tromsø, spår konsernsjef bård jørgensen i remiks miljløpark. Han sikter selvfølgelig til avfallssystemet.

Fremtidens Tromsø har ingen søppeldunker eller containere som må tømmes, men søppelnedkast til avfallssug både for private husholdninger og for næringslivet. I løpet av de nærmeste 20 årene vil dette være på plass på store deler av Tromsøya, spår konsern sjefen for Remiks Miljøpark AS, Bård Jørgensen. Da har han inkludert hele Tromsø sentrum.

– Får vi dette til kan jeg vel heller kalle meg suge-sjefen i Tromsø, fleiper han.

Men det ligger en særdeles alvorlig tanke bak initiativet som nå er tatt både overfor kommunen og nye utbyggere. Stikkordene er samordning av teknisk infrastruktur.

Samrør– Vi ser for oss at vi i framtidens bygg legger all teknisk infrastruktur i bakken i en og samme kulvert, med avfallsløsninger som en naturlig del av dette sammen med elektrisitet, vann og avløp og annet. Allerede er tankene satt ut i konkret handling. Tromsøs utbyggere er svært positive til ideen. Flere lager felles tekniske kulverter i sine på-

gående byggeprosjekt. I framtidens løsning ser Remiks for seg at nær sagt alt av teknisk infrastruktur kan repareres uten graving.

– Stadig flere skjønner at avfallsløsningene har stor betydning for hvordan et område kan utnyttes. Kan vi få til en samordning av den tekniske infrastrukturen unngår vi også stadige gravemeldinger, og kan fjerne kommune vitsen om at den ene etaten nesten ikke får fylt igjen gata før en ny kommer og graver den opp, sier Jørgensen.

Han påpeker også at nedkast for avfallssug er penere å se på, du slipper trafikk av tunge biler inn for å tømme, og du slipper måsefest og rotte-plage i overfylte containere.

– Oppgraderingen av avfallsystemet er for Remiks Miljøpark like selvfølgelig som at Vann og Avløp bytter ut gamle rør!

RådgiverRemiks Miljøpark AS sitter på den nødvendige kompetansen for å kunne planlegge og gi råd i prosessen med å utvikle en ny avfallstandard for Tromsø.

– Jobben er godt i gang. Allerede får cirka 15 prosent av husholdningene i Tromsø hentet sitt avfall via underjordiske rør – en absolutt norges-rekord. Nå gjelder det bare å samordne framtidige planer og graveoppdrag slik at et felles under-jordisk rørsystem kan bygges der hvor dette er teknisk mulig, sier Jørgensen.

Flere boligselskap i Tromsø har allerede etablert avfallssug med stor suksess både visuelt og ikke minst av hensyn til trafikken. Renovasjonsbilene

henter avfallet fra punkt i utkanten av boligområdet.


Norscrap West AS behandler alle typer stål og metaller

Norscrap West AS holder til i Bergen og har hovedfokus på å være en moderne og seriøs opp- kjøper, mottaker, bearbeider, miljøsanerer og videreselger til smelteverk av all form for stål og metaller.

Selskapet tar i mot og henter all form for stål- og metallskrap til hovedanlegget på Hanøytangen. En stor del av tynnmetaller blir mottatt ved mot-taket i Rådal der det sorteres og videretrans-porteres med egne lastebiler til Hanøytangen. Alt stål- og metallskrap bearbeides ved oppdeling for videresalg direkte til aktuelle smelteverk. Norscrap har egne verksted for alle maskiner.

Oppdelingen skjer ved bruk av mobile og stasjonære sakser, manuell skjærebrenning eller fragmentering ved egen shredder. I disse pros-essene ligger en vesentlig grad av sanering. Alt miljøfarlig avfall blir fjernet og behandlet på en miljømessig betryggende måte. Norscrap har et nært samarbeid med myndighetene i all virksomhet.

Norscrap bygger nå et nytt saneringsanlegg for kjøretøy på Hanøytangen, dette anlegget blir sannsynligvis det mest moderne i sitt slag i Norge. Selskapet driver også med utvikling av området med faste dekker av betong for å sikre fremtidens krav til behandling av alle typer konstruksjoner. Det nye administrasjonsbygget har hoved- oppvarming basert på varme fra sjøvann.

Norscrap har et stort antall ulike typer utstyr som også kan flyttes til ulike prosjektsteder etter kundens ønske eller behov.

Selskapet skal være en problemløser for industri- og offshorevirksomhet med vekt på miljøsanering og gjenvinning. I dette ligger blant annet: •Demonteringoggjenvinningavoffshore installasjoner, samt konstruksjoner fra landbasert industri. •Opphoggingavskipogfartøy. •Fragmenteringforgjenvinningav tynnmetaller. •Mottakogbehandlingavfarligavfall fra industri og offshore.

Vrakbil-leveringSelskapet har Norges største bilmottak med mot-tak av ca. 6000 biler pr år. Vrakpant utbetales for kasserte kjøretøy som ble registrert etter 1. januar 1977 eller ble registrert tidligere og som fortsatt var registrert 1. januar 1977. Se selskapets hjemmeside for mer informasjon om vrakbil-levering: www.norscrapwest.no

for industri- og offshorevirksomhetEn problEMløsEr

norscrap West as driver behandling, miljøsanering

og gjenvinning av alle typer stål og metaller.

Hovedbasen på Hanøytangen på Askøy utenfor Bergen

Demontering av frakteskip

faKta

• etablert 2. januar 2002• har som mål å behandle og gjenvinne alle typer stål og metaller• 100 % eiet av Hellik Teigen Group• hovedbase på Hanøytangen på Askøy ved Bergen • avdeling ved Rådal i Bergen for mottaks- og omlastingsanlegg for stål og metaller • avdeling på Lønningen i Bergen med et topp moderne mottaks- og saneringsanlegg for vrakbiler• sertifisering i ISO 9001 og ISO 14001

www.norscrapwest.no


•

•

HANDS AVFALLSHÅNDTERING Komplettadministrasjonssystemforavfallshåndtering

HandsAvfallshåndteringbasertpåMicrosoftDynamicsAXerdetenestesystemetiNorgehvoravfallshåndtering,transportadmin-istrasjon,rapportering,regnskap/økonomi,kundeoppfølgingogInternettportalerertotalintegrertienogsammeløsning.

Formerinformasjontakontaktmed:ØysteinLangerud•96621155•[email protected]

“Allearbeidsprosesserernåtotalintegrert,ogviregistrererdataenebareengangidatabasen.Detbetyratvihareliminertfeilkilder,ogkanhagodkostnadskontroll.”

-PålKvernvolden,DagligLeder,HRRMiljø

“Systemetgirossbedreinntjeningogoversiktoverkapasitetentilenhvertid.”

-OddAreAustrheim,ØkonomidirektøriRagn-SellsNorge

Avfall og innovasjon annonse aug 2011 (2).indd 1 8/7/2011 10:41:54 PM


For deg som bygger foren bærekraftig fremtid

Nå kan norske bygg- og anleggsfirmaer spare både arbeid og penger – og samtidig oppfylle kravene til avfallshånd-tering i henhold til Teknisk forskrift.

SAKAB er en komplett partner som tilbyr fleksible hel-hetsløsninger for håndtering av farlig avfall.

Ta gjerne kontakt med oss for å høre hvordan vi kan hjelpe deg med å forenkle sorteringen og dermed reduse-re dine kostnader for håndtering av byggavfall. Eller klikk inn på www.sakab.no hvis du vil vite hva din bedrift kan gjøre for å bygge en bærekraftig fremtid også for miljøet og kommende generasjoner.

Lilj

edal

Co

mm

unic

atio

n

www.bns.no/miljo63 80 67 70 [email protected]


For deg som bygger foren bærekraftig fremtid

Nå kan norske bygg- og anleggsfirmaer spare både arbeid og penger – og samtidig oppfylle kravene til avfallshånd-tering i henhold til Teknisk forskrift.

SAKAB er en komplett partner som tilbyr fleksible hel-hetsløsninger for håndtering av farlig avfall.

Ta gjerne kontakt med oss for å høre hvordan vi kan hjelpe deg med å forenkle sorteringen og dermed reduse-re dine kostnader for håndtering av byggavfall. Eller klikk inn på www.sakab.no hvis du vil vite hva din bedrift kan gjøre for å bygge en bærekraftig fremtid også for miljøet og kommende generasjoner.

Lilj

edal

Co

mm

unic

atio

n


ROAF skal bygge en type sorteringsløsning som både er fremtidsrettet og mest mulig miljøriktig. Den valgte sorteringsløsningen er en kombinasjon av en kildesorterings- og sentralsorteringsløsning, tilpasset ROAFs område og deres 165.000 inn-byggere. Alle dagens kildesorteringsløsninger videreføres, og i tillegg vil matavfallet bli kilde-sortert i grønne poser. Den største forskjellen fra andre sorteringsløsninger er at plastemballasjen vil sentralsorteres ved hjelp av NIR-teknologi.

Det Norske Veritas har kvalitetssikret prosjektet og rangert denne sorteringsløsningen som den beste, sammenlignet med andre sorterings- løsninger for husholdningsavfall. Systemet sørger for å utnytte verdiene og ressursene i avfallet på

en optimal måte. Gjennom bedre usorterings- og materialgjenvinningsgrad, gir den valgte sorter-ingsløsningen en større miljøgevinst enn andre alternativer.

Godt utprøvd teknologiDen valgte teknologien er godt utprøvd i Europa, og ROAF har selv gjennomført to omfattende tester av teknologien. Sorteringsanlegget vil fungere slik at grønne matavfallsposer blir sortert ut først. Deretter vil resten av avfallet kvernes, før anlegget sorterer ut ulike kvaliteter fra restavfallet. I tillegg til plast vil ROAF kunne sortere ut metaller og det resterende papiret som er igjen i restavfallet. – Resultatet er at vi får utnyttet gode, salgbare kvaliteter i relativt

store mengder i forhold til at innbyggerne skulle sortert alt avfallet selv, sier administrerende direktør Øivind Brevik. Brevik understreker at innbyggerne likevel skal fortsette å kildesortere avfallet sitt, på lik linje som før. – Det planlagte sorteringsanlegget vil i første omgang sentralsortere plastavfallet, da dette er den mest komplekse avfallstypen som kan inndeles i et utall ulike plastkvaliteter. Vi skal opprettholde de gode kildesorteringsløsningene som glass- og metallemballasje, innsamling og mottak av farlig avfall, elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), samt papp og papir og bruke gjenvinningsstasjonene og gjenbruksordningene våre på en optimal måte, sier Brevik.

i samarbeid med innbyggerne på romerike ønsker romerike avfallsforedling iKs (roaf) å bli en større råvareleverandør til industrien. ved riktig ressursutnyttelse og satsning på moderne teknologi kan avfallsbransjen bli en mer moderne og fremtidsrettet bransje.

Administrerende direktør øivind Brevik i metaller mottatt på ROAFs syv gjenvinningsstasjoner

avfallssatsning på Romerike- fremtidens sorteringsløsning

avfallssatsning på Romerike- fremtidens sorteringsløsning


ROAF innser hvor viktig kommunikasjon blir fremover og er overbevist om at kommunikasjon vil utgjøre over halvparten av jobben for at resultatene skal bli best mulig, både i forhold til dagens eksisterende løsninger og ikke minst i forhold til det nye sorteringsanlegget som vil stå ferdig i slutten av 2013.

Moderne avfallshåndtering For å få til et velfungerende sorteringssystem må både avfallsbransjen, innbyggerne og nærings-livet samarbeide, påpeker Brevik. – Den valgte sorteringsløsningen skal gi innbyggerne motiva- sjon til å bistå i en enda bedre kildesorteringsjobb. Vår jobb som avfallsselskap er å tilrettelegge for fremtidsrettede, motiverende og gode, estetiske løsninger. Brevik understreker viktigheten av satsning på fremtidige innsamlingssystemer som mobile og stasjonære avfallssug. – Tilbud om avfalls- brønner og nedgravde returpunkt for glass- og metallemballasje i innbyggernes nærområder er et viktig bidrag til en moderne avfallshåndtering, sier Brevik.

Lavt renovasjonsgebyrSorteringsanlegget ROAF har valgt å bygge har en rekke fordeler, og i forhold til andre sorterings-

løsninger skårer denne løsningen veldig høyt med hensyn til både estetikk og brukervennlig-het. Innbyggerne trenger kun en ekstra avfalls-beholder på kjøkkenet for matavfall, i tillegg til de to beholderne for restavfall og papir som de allerede har ute.

I tillegg vil et slikt sorteringsanlegg kun gi en årlig økning på 200 kr i renovasjonsgebyret. I beste fall kan renovasjonsgebyret bli lavere enn det er i dag, men det avhenger av hvordan markedet for de utsorterte avfallstypene (råvarene) utvikler seg. – Hvis markedet forblir slik det er i dag, så lover dette veldig godt, mener Brevik. Han påpeker at renovasjonsgebyret i ROAFs område er blant landets laveste (2400,- inkl mva/år), og at ROAF har som mål at det skal forbli under landsgjennomsnittet.

Modernisering av avfallsbransjenAvfallsbransjen er i ferd med å bli den nye gruve- og prosessindustrien. Gjennom uthenting av ressurser i avfallet skaper vi minimalt med slagg. Slagghaugen av denne typen prosess går til energigjenvinning (restavfallet), og under 1 % går til deponi. Sorteringsanlegget ROAF skal bygge inneholder mange av prosessindustriens finesser.

Lignende prosesser/teknologi er allerede i bruk av private selskaper i avfallsbransjen, som for eksempel Norsk Gjenvinning, Veidekke med flere.

ROAF har vært fremsynt i å ta vare på ressursene i avfallet, samt har valgt å satse på videreutvikling av avfallsdeponiet på Bøler (Skedsmo). Dette er til det beste for Romerikes innbyggere og ikke minst for det private næringslivet som har avfall som ikke lar seg gjenvinne (asbest, porselen, rist-gods med mer).

ROAF ønsker nå å bevise at avfallsbransjen er i et generasjonsskifte. – Vi tror at gode resultater vil komme ved at vi alle tar ansvar. Som avfalls-bransje må vi tørre å satse på ny teknologi og fremtidsrettet avfallshåndtering. Ansvar og sam-spill er to budskap som ROAF er opptatt av og som blir essensielt i denne prosessen, sier Brevik.

faKtanir-teknologi- NIR står for Near Infrared- teknologi som leser kvaliteter i avfallet ved hjelp av infrarøde stråler og som sorterer avfallet i salgbare kvaliteter ved hjelp av luft

faKta

- avfallshåndtering for ca. 165.000 innbyggere i åtte eierkommuner (Enebakk, Nittedal, Sørum, Lørenskog, Gjerdrum, Rælingen, Skedsmo, Fet)- 51 ansatte- 150 mill. kr i årlig omsetning- lanserer ny profil (med logo som vist over) 12. okt.

Ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og miljøTlf.: 07623, e-post: [email protected]

www.roaf.no

ROAF håndterer årlig 7000 tonn returtrevirke til biobrensel og energigjenvinning. Her ved fagarbeider Vegard Aasdalen.

Skisse av det nye sorteringsanlegget for matavfall og plastemballasje

Tusen takk til annonsører og bidragsytere i dette prosjektet . Entusiasmen og iveren var imponerende !

Ønsker du et tilsvarende prosjekt for DiN bransje? Kontakt Nicolai i Magnet Media – tlf .: 458 73 397, nicolai@magnetmedia .no for mer informasjon .

Documents

Avfall og innovasjon