1

VÅGEN 360STATUSRAPPORT AUGUST 2017Dokumentet inneheld ei opppsamling frå medverknadsprosess og sosio-kulturell stadsanalyse med vidare anbefalingar til korleis ein kan skapa eit meir attraktivt og levande sentrum på Hjelmeland. Rapporten er meint å vera eit grunnlag for vidare arbeid med sentrumsutvikling.

2

INNHALD

Status framdriftsplan/aktivitetsoversikt Levas arbeid...............................s.3

Studieområde..........................................................................................s.4

Oppsummering medverknadsprosessen.................................................s.5-8 Oppsummering sosio-kulturell stadsanalyse...........................................s.19 Trendar og endringar i samfunnet...........................................................s.20-28

OPPSUMMERING FAGLIGE ANBEFALINGAR:....................................s.29-42

Hjelmeland si attraksjonskraft og identitet regionalt...............................s.30-31

Oppsummering visjonarium...................................................................s.32

Anbefalingar fysisk strategi og visjon for sentrum..................................s.33-37 Anbefalingar strategi attraktiv plass å bu og leva..................................s.38-39 Igongsatte tiltak i 2017..........................................................................s.40-41

3

Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November DesemberOppstart og analysearbeidFysiske registreringarDesk researchSpørjeundersøkingIntervjuer- stikkprøver kvalitativtOppsamling analysearbeid

Medvirkning-involveringFrukt og laks 2016Kuppet av kommunehuset

Tilrettelegging strakstiltakOppsamling KuppetFaglige anbefalingarPrioritering av midlar- iverksettingOppfølging

Faglig rådgivning planarbeidBistand prosessledelse mulighetsstudierFaglige anbefalingar arealdelFaglige anbefalingar samfunnsdel

4

1 km

STUDIEOMRÅDE

Studieområdet som er det er fokusert på i arbeidet har en radius på 1 km frå midtpunkt i det som definerast som dagens heilhetlege kommunesenter. 1 km i radius er valt med bakgrunn i den teoretiske tilnæringa i den sosio-kulturelle stadsanalysen.

Studieområdet indikerer ikkje noko grenser for sentrum eller andre viktige beslutningar og er kun ei geografisk avgrensning for arbeidet som er utført.

5

MEDVERKNADSPROSESSEN

For å sikre ein attraktiv tettstad og levande tettstadssentrum er det heilt essensielt å involvera innbyggjarar. Tida me kjem inn i no gir også endra forventningar knyt til involvering. Fleire og fleire innbyggjarar ynskjer å vera delaktig i å utvikla sin eigen stad. Dette er ikkje eit nytt fenomen i Noreg, men måten det blir organisert på, og kva som motiverar innbyggjarar har endra seg noko. Dugnad er begrepet som har levd lenge i den norske kulturen, og som fortsatt er med på å halde heile distrikts-Noreg oppe med fritidsaktivitetar, kulturtilbod og arbeid for eiga tettstadsutvikling. Dugnad har dei siste 10 åra endra seg frå å vera noko sosialt og viktig man alltid deltek på til for mange ein opplevelse av kollektivt press og forventningar til å gjera noko som man eigentlig ikkje er så motivert til å gjera. Digitaliseringa av samfunnet vårt har ført til at forventningar til kva man skal yte og oppnå av eigne prestasjonar har auka voldsomt. Det er positivt at viktigheiten av å tilegne seg kunnskap er kome tydeleg fram, og at ungdom i dag er bevisste på å skapa seg ei god framtid med ei god utdanning. Men ein ser no allereie dei negative påverknader av dette. Meir utfordringar innen psykisk helse blant unge, fleire som fell utanfor som skapar aukt klasseskille, meir negativt gruppepress både ute i byar, stader og på nett.

Dette bakteppet er noko som Leva har tatt inn, og forsøkjer å ta på alvor knyt til medverknadsprosessane som blir planlagt. Det å forsøkje å involvera på ulike nivåer til deltakelse, samtidig som ein gir rom for lavterskel involvering er viktig. I tillegg forsøkjer me å engasjera å hjelpa fram dei som har gode idear og ynskjer om setje noko i gong sjøl. Slike medverknadsprosessar er langt meir krevande i både gjennomføring og oppfølging enn allminnelige medverknadsprossessar kor ein for eksempel inviterar til eit folkemøte eller involverar for å gi innbyggjarar mogleigheit for å ytre si meining om ei sak. Medverknad har i mange år for planleggjerar, arkitektar og andre faggrupper som arbeider med utvikling av stader vore sett på som ein nødvendigheit. Mange har ikkje sett verdien i dei ressursane som ligg i å involvera lokale krefter.

Det første medverknadstiltaket blei gjennomført før sjølve Vågen 360 prosjektet offsielt vart starta. Under frukt og laksefestivalen i 2016 blei det laga eit aktivitetspunkt inne på biblioteket på Hjelmeland for å koma i kontakt med besøkjande på festivalen og høyra deira oppleving av Hjelmeland sentrum i dag. Våren 2017 blei det gjennomført ei spørjeundersøking for å kartleggje innbyggjarar sine behov som eindel av analysearbeidet. Som ei oppfølging på innsamling av informasjon vart det gjennomført ein kreativ kveld på kommunehuset i mai 2017, kalt Kuppet av Kommunehuset.

Dei neste sidene vil gi ei kort oppsummering av formål og resultat frå dei ulike medverknadsaktivitetene gjennomført i prosjektet hittil.

ME

DV

ER

KN

AD

SP

RO

SE

SS

S

6

FRUKT OG LAKSEFESTIVALEN -16

FORMÅL:

METODIKK:

RESULTAT:

Den 3. september 2016 ble det gjennomført et kvalitativt analysearbeid under Frukt og Laksefestivalen. Gjennom samtaler med besøkende og beboere ble det skapt et klart bilde over hvilke utfordringer Hjelmeland står overfor sett fra brukerenes perspektiv, samt hvilke ønsker de har for stedet.

Arbeidet ble delt i to faser: Først på dagen ble det satt opp en liten lekesone på biblioteket med en mock-up modell som kunne brukes av barn i alle aldre. Det ble også tegnet mange postkort med ideer og ønsker for området som ble lagt i en postkasse. Senere på dagen ble areanaen endret og rettet mer mot voksne. Det ble gjennomført dybdeintervjuer og diskusjoner om Hjelmeland før og nå. Deltakerne skrev forslag til helt konkrete aktiviteter og tiltak på årshjulet. Årshjulet viste seg å være et veldig velfungerende grunnlag for videre refleksjoner og generering av nye ideer, og førte til enda flere postkort i postkassen.

“Vågen i nytt perspektiv” bestod av tre forskjellige aktiviteter: - Årshjulet- Postkassen- Mini-Vågen

Målet med disse var å få folk til å se Vågen og tettstedet Hjelmeland i et nytt persepktiv for å oppnå innsikt i stedets potential. En ønsket også å bruke de ulike aktivitetene til å få frem folks ideer og tanker om stedet.(Aktiviteten var spesielt barnevennleg).

Det blei samla inn store mengder kvalitativ data denne dagen gjennom uformelle samtalar med dei beskøkjande. I tillegg kom det inn nærmare 100 innspel på postkort. Årshjulet blei fyllt opp med innspel til korleis Vågen kan bli levande heile året.

Sjå vedlegg med eigen meir dybdegåande oppsummering frå medverknads-aktiviteten.

ME

DV

ER

KN

AD

SP

RO

SE

SS

7

SPØRJEUNDERSØKING

FORMÅL:

METODIKK:

RESULTAT:

Spørjeundersøkinga blei gjennomført som eindel av utarbeidelsen av den sosio-kulturelle stadsanalysen. Målsetning med undersøkinga var å få ein betre og meir representativ forståelse av innbyggjarane sine behov knyt til Hjelmeland sentrum.

Spørjeundersøkinga blei utført gjennom eit digitalt spørjeskjema kor tema i undersøkinga fulgte temaer i analyse med grunnlag i NIBR sin veiledar for sosio-kulturelle stadsanalysar.

90-99

80-89

70-79

60-69

50-59

40-49

30-39

20-29

10-19

25%20%15%10%5%0%

Alder

Page 1

Over 100 respondentar svarte på undersøkinga i variert alder og kjønn. Spørjeundersøkinga gav eit godt bilde av dagens situasjon og behov som stemte overens med Levas øvrige analysearbeid.

Ja

Nei

Eg har ei hytte her

80%60%40%20%0%

Bur du i Hjelmeland kommune?

Page 1

ME

DV

ER

KN

AD

SP

RO

SE

SS

8

KUPPET AV KOMMUNEHUSET

FORMÅL:

METODIKK:

RESULTAT:

Målet med hendinga var å skape engasjement og meir interessa for å vera med å utvikla Hjelmeland sentrum. Det var ei målsetning å få fram nye tankar kopla med lokalkunnskapen som fins hos innbyggjarar.

Kuppet av kommunehuset var delt inn i tre hovedaktiviteter; Visjonariumet, handlingsverkstaden og ”ordførar for ein dag”. Det blei brukt ei rekke ulike metodar i utførelsen av opplegget. I hovedtrekk vart ein styrt pedagogisk prosess brukt i visjonarium for å få deltakara til å koma ut av dei allereie tenkte tankar om Hjelmeland. Ein meir open metodikk blei brukt i handlingsverkstaden, kor Leva og kommuneansatte fungerte meir som rådgjevarar/veiledarar til dei som hadde idear til konkrete tiltak som kan gjennomførast på kort sikt for å skapa eit meir attraktivt sentrum.

I forkant av hendinga blei det arbeida bevisst for å setje saman eit representativt utval av ulike sosiale grupper til visjonarium. Grupper blei planlagt på forhånd og deltakarne blei sette saman med andre som hadde ulike interesser og kunnskap enn ein sjøl. Det blei som eindel av oppsummeringa spelt inn video av resultatene, kor ein utvalt person frå kvar gruppe fekk vera ”ordførar” i 5 min for å presentera gruppa sine idear og tankar.

Over 60 deltakarar møtte opp til hendinga, dei ca 60 deltakarane blei fordelt i to grupper. Halvparten var i visjonariumet og resterande var med i handlingsverkstaden. Det blei som eindel av oppsamlinga etter kuppet laga to små filmar med alle innspelingane frå ordførar sitt kontor. Desse videoene fungerar som eindel av dokumentasjonen av resultatene og fremjar enkeltstemmer som kan setjast opp mot statistikk og meir kvantitative resultater i analysen.

Sjå vedlegg med eigen mer dybdegåande oppsummering frå medverknads-aktiviteten og oppsummerande videosnuttar frå handlingsverkstaden og Visojnariumet.

ME

DV

ER

KN

AD

SP

RO

SE

SS

9

OPPSUMMERING SOSIO-KULTURELL STADSANALYSE

Korleis oppleves og brukast sentrum på Hjelmeland i dag, og kva kvalitetar og utfordringar har sentrum i dag?Eit attraktivt sentrum må ha omgjevnader som er godt til rettelagt for opphald både inne og ute. Det må ha gode

møteplassar og ei viss tettheit og mangfold i tilbod og funksjonar som både tilfredstillar dei nødvendige behova som innbyggjarane har, samtidig som at det fins tilbod som gjer det attraktivt å òg opphalde seg i sentrum på fritida. Dei fleste

sentrum i distrikts Norge har utfordringar knyt til desse problemstillingane. Det er difor viktig å kartlegge det sosio-kulturelle ramer før ein planlegger å gjere fysiske grep. Ein sosio-kulturell stadsanalyse sett søkelyset på korleis dagens situasjon er

knyt til dei menneskelig behova og er eit viktig grunnlag i arbeid med tettstadsutvkling.

AN

ALY

SE

: STA

DS

BR

UK

- STA

DS

IDE

NT

ITE

T- S

TAD

SIN

TE

RE

SS

ER

10

BENSINSTASJON

SERVICE

HANDEL

HANDEL

KULTURSERVICE

SERVICESERVICE

SKULE/BARNEHAGE

FERJEKAI

HJELMEN

STIAR

TILGJENGELIG SJØ- OG VANNKANT

BARRIERER/KANTER

AREALER SOM IKKJE ER TILRETTELAGT FOR OPPHALD

MØTEPLASS

NØDVENDIG FUNKSJON (f. eks. matbutikk, bank, lege)

VALGFRI FUNKSJON (f.eks. Kafè, restaurant, bedehus)

M

M

M

M

MMM

M

M

M

KARTLEGGING AV DEI FYSISKE RAMER FOR BRUK AV SENTRUM

Illustrasjonen viser ei kort oppsummering av dagens situasjon. Kombinasjonen av kvar sentrumsfunksjonane er plassert i forhold til kvarandre, tilgjengelegheiten mellom dei, og korleis det oppleves å være på dei ulike stadene påverkar interessa for å bruka sentrum. Det er avgjerande at eit sentrum har tilstrekkeleg med både nødvendige og valfrie funksjonar, samtidig som at det finnes nok attraktive møteplassar. Basert på kartlegging gjort i felt, samt spørjeundersøking kjem det fram at det fins få attraktive møtestader i sentrum i dag, samt at dei valfrie funksjonane ikkje ligg godt nok knyt saman med attraktive fysiske omgjevnader og i kopling til dei nødvendige funksjonane.

I tillegg til at funksjonane ikkje er samankopla, samt at valfrie funksjonar og møteplassar ikkje er tilfredstillande kan ein og sjå at utearealer som er kopla til eksisterande funksjonar ikkje er tilpassa for opphald. Arealene er for store å opne og er primært tilpassa for bilar. Elva og sjøfronten er eit viktig og rekreativt element som har stort potensiale til å bli meir tilgjengeleg og nyta betre i framtida til opphald og gåturar. Det er i dag kun delar av sjøfronten som er tilgjengeleg, og nesten heile elva er tilgrodd og utilgjengelig å bevege seg langs.

OP

PS

UM

ME

RIN

G S

TAD

SB

RU

K

11

OP

PS

UM

ME

RIN

G S

TAD

SB

RU

K

Ja

Nei

60%50%40%30%20%10%0%

Er det noko du saknar av fritidstilbod �i Hjelmeland sentrum?

Page 1

Køyrer sjølve

Går

Syklar

Tar buss

Vert køyrt

Anna

30%20%10%0%

Korleis kjem du deg til jobb/skule? �(fleire val mogeleg)

Page 1

Stavanger

Jørpeland

Sandnes

Annen

80%60%40%20%0%

Om ikkje Hjelmeland kan tilby det du manglar,� kva for ein stad/by reiser du til?

Page 1

Stavanger

Hjelmeland

Suldal

Anna

Ikkje jobbar/går på skule

50%40%30%20%10%0%

I kva for ein kommune jobbar du / går du på skule?

Page 1

UTDRAG FRÅ SPØRJEUNDERSØKING KNYT TIL BRUK AV SENTRUM OG MOBILITET

Svar på korleis ein kjem seg til jobb/skule visar ein svært høg andel bilkjøyring, samt at anna indikerar i dei fleste tilfella ferje/båt.

Mange av dei reisande som skal til jobb/skule opplever at bil er det einaste tilgjengelege framkomstmiddel pga. avstand og ikkje tilstrekkeleg kollektivdekning. Men utifra statistikk og kjennskap om lokal kultur i distrikts Norge kan det antas at eindel av dei kjørande bur i gå eller sykkelavstand til sentrum eller sin arbeidsplass/skule. Det ligg difor eit stort potensial i å fremje fokus på eit gå- og sykkelvennleg sentrum og koplingar til sentrum. I tilllegg er det nødvendig å samarbeide regionalt omkring å sikre eit godt framtidig kollektivtilbud. Hovedårsak til at sentrum i dag ikkje oppleves spesielt attraktivt å opphalde seg er tett knyt til bilbruken.

Svaret på kvar hjelmelandsbuen reiser for å handle eller oppleva noko om ikkje Hjelmeland sentrum kan tilby det er interessant. Det visar at Stavanger er langt viktigare enn Jørpeland sentrum som er nærare og meir tilgjengeleg. Dette er både en viktig indikator på at Hjelmeland sentrum ikkje har særleg stor konkurranse med Jørpeland sentrum, samt at innbyggjarar på Hjelmeland har preferansar til å besøkja/oppleva meir urbane og tettare bystrukturar med meir utval.

I det videre arbeidet med sentrum er det viktig å definera Hjelmeland sentrum si rolle i regionssamanheng, samt vera realistisk knyt til sentrumsfunksjonar. Det er også viktig å ikkje spre sentrum meir ut geografisk då det svekkar opplevelsen av by- og sentrumsstruktur.

12

Sandestranda

I heia og på fjellet

ved sjøen

StavangerJørpelandbiblioteketsamfunnshuset

PLASSAR EG TRIVES:

Hjelmelandsvågen

BRUKAR NATUREN, GÅR TUR BÅTLIV, FISKE, VED SJØENHAGE- OG FYSISK ARBEID

TRENING, GÅR PÅ BESØK, REISER,

BRUKAR BIBLIOTEKET, SPELAR TEATERE

KVA GJER DU PÅ FRITIDA?

OP

PS

UM

ME

RIN

G S

TAD

SB

RU

K

UTDRAG FRÅ SPØRJEUNDERSØKING OMKRING TRIVSEL OG INTERESSAR

Utdrag frå spørjeundersøking kor ein skal beskriva kor ein trives å ogghalde seg visar at Hjelmelandsbuen er glad i å bruke natruen og omgjevnader utanfor sentrum, samt at det kjem fleire svar knyt til stader utanfor sentrum. Plassane kor ein trives i sentrum er stadene som har gode fysiske ramer for opphald (Sandestranda, ved sjøen), samt valfri funksjon (eks. biblioteket). Dette bekreftar kartlegginga av dei fysiske omgjevnadene som viser på kartet på forrige side.

Det er positivt at innbyggjarane trivs ute i naturen, men det er eit klart større potensial til å auka trivselen når ein brukar sentrum. Dersom innbyggjarar trives i sentrum vil det bli meir grunnlag for næringsaktivitet og generelt ein meir atttraktiv stad å bu. Trivsel er grunnlaget for å skapa ei positiv utvikling av tettstaden Hjelmeland.

Svar frå undersøkinga som gir ein indikator på kva ein likar å gjera på fritida heng saman med svar på kor ein trives best. Generelt kan Hjelmelandsbuen beskrivast som aktive, med ein interessa for å nyta fjell og fjord til fritid. I tillegg er det ei særleg interessa for hagearbeid og arbeid knyt til å skapa seg ein atttraktiv heim. Dette skil seg ut frå andre tettstader, og kan muligens vera ei kopling til historia og dagens næringsliv med matproduksjon, fiske og håndverk.

Dette er ei interessant observasjon som er med på å byggja identiteten til Hjelmeland. Utforming av eit framtidig sentrum bør forsøkje å tilretteleggja for at innbyggjarane også kan dyrka sine interessar i sentrum. Eksempler på dette kan vera å skapa ein meir tilrettelagt sjøfront for rekreasjon, tilgjengeleggjere elvabredda og leggje tilrette til for ein har attraktive utearealer ein kan skapa noko i. Ein bekreftelse på denne registreringa er det aktive hagelaget på Hjelmeland og miljø rundt laksefiske for eksempel.

13

Meir tilbod til spesielt: ungdomborneldre

MØTEPLASSARINNE-UTE KOMMERSIELT/IKKE-KOMMERSIELT DAGTID-KVELDSTID, HELGER

KINO

SØMJEEHALL

FLEIRE BENKER, PROMENADE OG PARKER

FRISØRAPOTEKVINMONOPOLBLOMSTERBUTIKK

BEDRE KOLLEKTIVTILBUD PUBMED UTESERVERING

FLEIRE TURLØYPER

KAFÈ

BUTIKKARSMÅ OG UNIKE

FLEIRE LEIKEPLASSAR

MEIR LIV

BAKERI

KULTURTILBUD/HUSTORG (HANDEL)

biblioteket

klatringkajakkkitingdykkingzumbaaerobicyogadans

UTDRAG FRÅ SPØRJEUNDERSØKELSE SOM GJELD YNSKJER OM TILBOD I HEILE SENTRUM

OP

PS

UM

ME

RIN

G S

TAD

SB

RU

K

Oppsamlinga av det som respondentar i undersøkinga har svart knyt til ynskjer om tilbod og funksjonar som ikkje fins eller er tilstrekkeleg dekka i dag bekreftar og støttar opp omkring dei andre registreringane gjort som kan koplast til stadsbruk. Svara visar at det er eit klart behov for fleire uformelle møteplassar i sentrum og fleire valfrie funksjonar og opphaldsstader generelt sett. I tillegg er det indikatorar på at ungdom er ei aldergruppe som har spesielt stort behov for dette. Det er signaler frå ungdom at ein ynskjer seg vekk frå Hjelmeland og til dei større byane. For å kunne sikra at ikkje alle unge flyttar vekk frå Hjelmeland er det svært viktig å skapa eit attraktivt sentrum som føl nye trendar samstundes som dei unike kvalitetar blir ivaretatt. Ref. trendanalyse frå side 20. Supplerande kvalitative kommentarar som vart gitt i undersøkinga bekreftar også det nye trendbilde kor kvalitet, lokale produkter og det autentiske står i fokus. Svara som er gitt er utdypa. Eit bakeri er gitt til svar, men gjerne for eksempel utdypa med ferske gode bakevarer. Kvalitet og dei fysiske omgjevnader dei valfrie funksjonar plasserast i er difor svært avgjerande for om ein kafè for eksempel vil bli attraktiv og brukt.

14

MEIR LIV PÅ BIBILIOTEKET FLEIRE FUNKSJONAR- LENGRE OPNINGSTIDER

LEIKKLATRING, TRAMPOLINE, MØTEPLASS

BUTIKKAR KIOSK

BAKERI

KUNST I UTEROM TILRETTELEGGING BÅTAR-TURISTARSESONG-SERVICETILBOD

KAFÈPUB

MEIR GRØNT OG OPPHALD

MØTEPLASS

OPPSAMLING POSTKORT FRA MEDVIRKNING FRUKT OG LAKSEFESTIVALEN 2016

FISKEPLASSFISKEDAM PÅ LAND FOR BORN

KINO

VINMONOPOL

FRETEX

OP

PS

UM

ME

RIN

G S

TAD

SB

RU

K

Ordskya viser ei forenkla oppsamling av innspel soom blei henta inn under Frukt- og laksefestivalen i 2016. Ordskya gir eit bilde på tilbod og funksjonar som brukarar saknar og gjeld spesifikt Vågen. Forskjellen på desse innspela samanlikna med spørjeundersøkinga er respondentane som har svara. Desse innspela innheld ei høgare andel av besøkjande (både utflyttarar og hytteeigarar frå andre plassar), i tillegg er det også ein høg andel born som har svart. Samansetninga er på denne måten meir variert enn respondentar i spørjeundersøkinga. Det kan konkluderast med at behova som kjem fram både frå majoriteten av vaksne fastbuande er stort sett det samme som besøkjande og bornas ynskjer. Det er altså totalt sett konsensus omkring behova til dei ulike brukarane av sentrum. Det som skil svara knyt til denne medverknadsaktiviteten er etterspørsel etter tilrettelegging for båt- og bobilturistar. Etterspørsel etter møteplassar og fleire valfrie funksjonar og tilbod gjeld heile sentrum og kan generelt samanfattast til å gjelde omtrent alle brukarane av sentrum.

15

TILRETTELEGGING BÅTAR-TURISTARSESONG-SERVICETILBOD !

TRIANGEL MED HISTORISK BEBYGGELSE I ELVE-LANDSKAP

MENTALT SENTRUMHISTORISK SENTRUMHJELMELANDSVÅGEN

FRAMTIDSMOGLEGHEITERDAGLEGLIVET“NYE SENTRUM”

SANDESTRANDAREKREASJON

KARAKTERISTISK TETTHISTORISK TREHUSBEBYGGELSE

SPA HOTELLSTRAMT VELHALDTANLEGGNØKLING

UFORMELT,GRØNT

SPARGOD SERVICE, LOKAL MØTEPLASS

EPLEHAGAR

REKREATIV STRANDLINJE

HJELMEN

?

?

POSITIVT LADET STADSBILDE FRÅ SPØRJEUNDERSØKING

SERVICESONE

REISELIV-TURISME

HISTORISK SENTRUMSKJERNE

ATTRAKTIVT REKREASJONSOMRÅDE

PRIVATE EPLEHAGAR

ENEBOLIGSTRØK

? MENTALT SENTRUM (FRÅ SPØRJEUNDERSØKING)

OPPSAMLING FYSISKE OMGJEVNADER SOM SAMANSATT BIDREG TIL STADSIDENTITET

OP

PS

UM

ME

RIN

G S

TAD

SID

EN

TIT

ET

Oversiktsbildet viser ei samansetning av dei ulike delområder, funksjonar og elementer som bidreg til å skapa stadsidentitet i Hjelmelandsvågen. Stadsidentitet er det totale bildet ein får av ein stad både det ein ser, opplever og har opplevd. Det betyr at stadsidentitet også er tett knyta til tilhøyrigheit og stotlheit ein har for eigen heimstad. For besøkjande er bildet annleis, då gjeld førsteinntrykket og det ein ser å opplever der og då. Å oppnå å bygge ein sterk stadsidentitet handlar difor både om å skapa attraktive fysiske omgjevnader som er unike for Hjelmeland samstundes som opplevinga og tilboda følgjer opp på dei fysiske forventningar som skapast. Å oppnå eit godt renomè utad handlar om å byggja eit sterkt omdøme. Den mest bærekraftige måte å gjere det på er å skape stolheit og gode lokale promotørar av staden som sprer seg i tillegg til at digitale virkemidler benyttast til å formidla dei unike kvalitetar som Hjelmeland som tettstad har.

Dagens situasjon viser at Hjelmelandsvågen totalt sett har eit stort potensial til å skapa ein sterkare og meir positiv identitet både knyt til dei fysiske omgjevnader og historia, men dagens bilde viser også eindel utfordringar. Innbyggjarar har ikkje eit klar og samla sentrum å forhalde seg til, sentrum er i dag fragmentert og dei positive elementa som sentrum har kjem ikkje godt nok fram eller er ikkje godt nok nytta som ressurser i det daglege.

16

ARKITEKTUR MED SÆRPREG

LANDSKAPELIGE SÆRTREKK

ANDRE FYSISKE OG SOSIALE ELEMENTER

KULTIVERTE EPLEHAGARDet finnes mange private eplehagar langs hovedvegen i sentrum, disse fremjar både historia til Hjelmeland og formidlar ei viktig eksisterande næring. Samtidig gir det ei meir rekreativ oppleving å bevega seg langs vegen.

HJELMELAND SPA HOTELLMange utanfrå i regionen forbinder Hjelmeland med spa hotellet, både som funksjon og kopling til dei fysiske omgjevnader. Spa hotellet symboliserar ro og kontakt med fjord/naturen.

JÆRSTOLEN PÅ SANDEJærstolen har ein ikonverdi som eindel av innfallsporten til Hjelmeland. Jærstolen er eit symbol på historia og eit synleg identitetsskapande element.

SPAR HJELMELANDMange kommenterte i spørjeundersøkinga at Spar butikken på Hjelmeland spelar ei særlig rolle på Hjelmeland. Både som ein uformell møtestad, samt servicen på butikken.

POSITIVE IDENTITETSSKAPANDE ELEMENTER:

OP

PS

UM

ME

RIN

G S

TAD

SID

EN

TIT

ET

17

Default ReportHjelmeland

May 19th 2017, 11:59 pm CEST

Q209 - Vennligst marker med en prikk på kartet nedenfor hva du

oppfa&er som Hjelmeland sentrum:

Sjøfronten

Gamle byen

Sandebukta – Stranden

Sande – Ferjekaien

Biblioteket – Vågen

Vågen – gjestekaien

Grønn sone bak kommunehuset

Spinneriet

Spar og Banken

Hovedveien

1 2 3 4 5

misnøgd

lite nøgd

nøytral

nøgd

svært nøgd

På ein skala frå 1 - 5, kor nøgd er du med det området?

OP

PS

UM

ME

RIN

G S

TAD

SID

EN

TIT

ET

KVAR ER MENTALT SETT SENTRUM FOR INNBYGGJARAR OG BESØKJANDE PÅ HJELMELAND?

Det blei tidlig kjent i analysearbeidet at det er diskusjonar og delte meningar om kor sentrum er i dag og kvar det bør være i framtida. Det i seg sjølv at innbyggjarar er usikre på dette er eit negativt signal knyt til tettstadens omdømme. Det er tekn på manglande samanheng og tilhøyrsle til sentrum. Som eindel av spørjeundersøkinga blei det kartlagt kvar respondentane i dag oppfattar at sentrum er. I undersøkinga fekk ein kun moglegheit til å setje ein prikk på kvar ein meinar sentrumskjernen er. Fleirtalet svara gamle Vågen der kommunehuset ligg, mens den største andre andel svara Sande. Vågen er i dag nærmest tømt for aktivitet bortsett frå kommune tilbod, mens Sande inneheld det meste av det ein treng i det daglege. Ein bør derfor fokusera på å samla dei ulike punktene å skapa ein god heilhet med dei to knutepunktene meir enn å ta ei avgjerd på å flytta definisjonen hos folk på kvar sentrum er. Vågen har ei lang historie som sentrum, der mange har gode minner og positive forestillingar til som sentrum, dette er eit sterkt stedsbilde som bør ivaretas og styrkast.

Det blei også spurt inn til kor nøgd ein er med dei ulike delområdene i sentrum. Dei områder som mange av respondentane har merka som sentrumskjerne har fått dårlig score på denne vurderingen. Det er ei reell utfordring at ein ikkje har mange positive tankar om dei delområda som skal fungera som dei viktigste samlingspunkter for tettstaden Hjelmeland. Dette kan igjen koplast til kartlegginga gjort av stadsbruken. Det må tenkjast heilhetleg på å styrke sentrum for å oppnå ein meir positiv stadsidentitet. Det er samspelet mellom historia, dagens aktivitert og dei fysiske omgjevnader som skapar stedsbildet.

18

EIT DØDT HISTORISK SENTRUM

TOMME BILBASERTE RESTAREALER/BAKSIDER

NEGATIVE IDENTITETSSKAPANDE OMRÅDER:

OP

PS

UM

ME

RIN

G S

TAD

SID

EN

TIT

ET

Vågen er for mange innbyggjarar det ein forbinder med sentrum. Mange svar i spørjeundersøkinga beskriv korleis Vågen før var sentrum på Hjelmeland med liv og aktivitet, mens det i dag er dødt. Mange saknar aktiviteten som var her og området bidreg til å skapa negative bilder av hjelmeland sentrum fordi det oppleves tomt og forlatt. Dei fysiske kvalitetar som område har både naturleg og historisk blir på denne måten overskygga av at det oppleves folketomt. For å skapa ein sterk positiv identitet i sentrum er det viktig å forsøkja å blesa liv i Vågen igjen, og gjerne definera rolle til Vågen på ny sett i samanheng med den utviklinga som har skjedd dei siste åra. Eit folketomt område som har spela ei sentral rolle i tettstadens identitet er langt meir negativt enn eit folktomt område som ikkje har hatt ein sentral verdi historisk. Det gir signaler til innbyggjarar om at det skjer ei negativ utvikling knyt til eigen tettstad.

Det andre delområdet (Sande) som er markert som eit sentrum for mange har mange av dei daglegdagse funksjonane (nødvendige funksjonar) som innbyggjarane treng, i tillegg til at det er eit logistikkpunkt med ferjekaien. Det fins også eit gatekjøkken der. Utfordringa med dette området saman med dei andre servicepunktene i sentrum er at utearealene består av store grå flater tilrettelagt for bilar og trafikk. Dette er også med på å skapa eit negativt bilde av Hjelmeland som eit attraktivt sentrum. Det ein møter er ikkje noko som gir ei positiv oppleving visuelt sett, det gir ein følselse av at ein ikkje skal opphalde seg i områdene utanom nødvendige gjeremål. Dette bidrar igjen til at besøkjande i sentrum dannar seg eit bilde av sentrum som eit logistikkpunkt meir enn eit attraktivt sentrum man ynskjer å opphalde seg i. Registreringar gjort under avsnitt stadsbruk beskriver problemstillingane også sett i samanheng med bruk og interessa for bruk. Ein ser også mange steder langs hovedvegen som knyt Hjelmelandsvågen saman at det er eindel arealer som oppleves som baksider ut mot vegen (eks. Hjelmeland Spa hotell). Denne utfordringa er viktig å sjå på også i samanheng med å skapa ein sterkare stadsidentitet. Slik besøkjande opplever sentrum på Hjelmeland no er primært en aktiv ferjekai, og ikkje eit levande sentrum.

19

OPPSUMMERING STADSINTERESSER

INNBYGGJARAR:-MEIR LIV I SENTRUM-MEIR TILBOD FOR UNGDOM-EIT SENTRUM-ATTRAKTIVE MØTEPLASSAR-KOMMUNESENTER OG EIGA BYGD-FLEIRE BUTIKKAR OG SERVICETILBOD-MEIR KULTUR

NÆRINGSAKTØRAR:-ROM FOR UTVIKLING-DEFINERA Å BYGGJA SENTRUM-SKAPA MEIR LIV I SENTRUM-SIKRA FRAMTIDIGE ARBEIDSPLASSAR-LEGGJE TILRETTE FOR TURISTAR-AUKA SAL I SENTRUM

INTERESSER: GOD TILRETTELEGGING FOR NÆRINGEN. FRIHET. AREALER.

OFFENTLIG ADM. -SIKRA HEILHET I SENTRUM-SIKRA RIKTIG AREALBRUK FOR FRAMTIDA-LEGGJE TILRETTE FOR MEIR AKTIV INVOLVERING-SKAPA ENGASJEMENT FOR SENTRUM-SKAPA MEIR LIV I SENTRUM

REGIONALE INSTITUSJONER (OFF.-PRIVATE)-FÅ TILGANG TIL NATUREN-AUKA TILGJENGELIGHEIT TIL NATUREN-MARKEDSFØRA REGIONEN PÅ NATUREN-LEGGJE TILRETTE FOR AUKT TURISME-OVERORDNA INFRASTRUKTUR-SAMARBEID OG KONKURRANSE

(FYLKESKOMMUNEN, LYSEFJORDEN UTVIKLING, RYFYLKE IKS, NABOKOMMUNAR, REGION STAVANGER, TURISTFORENINGEN OSV.)

TURISTAR/BESØKJANDE-TILGANG TIL SERVICETILBOD-INFORMASJON-EI GOD LOKAL OPPLEVING-EIT MEIR LEVANDE SENTRUM

(REF. TRENDANALYSE TURISME)

Det er totalt sett et høgt engasjement for tettstaden Hjelmeland og sentrumsutvikling. Dette er eit positivt og viktig grunnlag for vidare prosess med meir satsing på å skapa eit meir attraktivt sentrumsområde. Ein ser imidlertid at det er mange med ulike interessar (spesielt ifht. geografisk fokus), i tillegg er det også ulike holdningar til hva som er viktig for Hjelmeland. Nokon legg vekt på å tilretteleggje betre for besøkjande, mens andre har fokus på å sikre gode tilbod og møteplasser for fastbuande og speseilt barn og unge. Det er også tydelege signaler på at det sosiale felleskap og engasjement er sterkare i bygdene som ligg rundt sentrum andre stader i kommunen. Det har vore lite felles engasjement på vegne av innbyggarane knyt til sentrum samanlikna med bygdene. Til gjengjeld er det eit svært aktivt organisasjonsliv i Hjelmeland både innen idrett, kultur og fritid. Det er viktig å skapa meir konsensus omkring framtida til Hjelmelandsvågen for ikkje å bruke kreftene mot kvarandre i interessa men stå meir samla. I tillegg er det viktig å legge meir fokus på dei sosiale tilboda i sentrum for å byggje samhald og organisering blant innbyggjarar sterkare.

LOKALE POLITIKERE-SPLITTA INTERESSA FOR SENTRUMSUTVIKLING-SPLITTA MEININGAR OM KVAR HOVEDTYNGDE-PUNKTET BØR LIGGJE (SANDE ELLER VÅGEN)-MEIR LIV I SENTRUM-NY FERJEKAI OG INFRASTRUKTUR-KULTURTILBOD, SKULE OG FOKUS PÅ UNGDOM

OP

PS

UM

ME

RIN

G S

TAD

SIN

TE

RE

SS

ER

Opplistinga under er ei oppsummering av kvar interessa ligg hos dei ulike interessanten knyt til Hjelmeland basert på både observasjon i møter, medverknad og spørjeundersøking.

FELLES YNSKJE OG INTERESSA:

MEIR LIV I SENTRUM

20

GLOBALE TRENDAR TEMAER: BU, HANDEL, TURISME

Globale trendar og endringar i samfunnet har sterk påvirkning på hver enkelt innbyggjar. Trendane startar gjerne først i dei større byane og bre seg vidare ut i distriktene etterkvart. Det som er unikt med situasjonen me er i på eit globalt plan akkurat no er at verdiar og kvalitetar som distriktsnorge har naturleg ligg som klare preferansar for mange. I tillegg skjer det ei utvikling kor enkeltidivider kjem meir og meir i fokus meir enn dei tradisjonelle grupperinger som ofte er tilknyta lag og organisasjonar. Desse endringane og nye trendane er viktig å forhalde seg til i den vidare utviklinga av Hjlemeland.

Mykje av kvalitetane som er kartlagte på Hjelmeland er etterspurt på verdensbasis. Difor handlar mykje om keleis ein skal forvalta dei og utvikla dei på ein riktig måte. Dei avsnitta gir eit lite innblikk i kva endringane inneber og kva betydning dei

kan ha. Temaene som er vektlagt er valt ut basert på det som er viktig for spesifkt Hjelmeland.

GLO

BA

LE T

RE

ND

AR

21

GLOBALE TRENDAR TEMAER: BU, HANDEL, TURISME

INDIVIDETS RESPONS

GLOBALE TRENDER OG TENDENSER

GLOBALISERING URBANISERING DIGITALISERING BYKLONING VELSTAND AKSELERASJON

LOKAL FOKUSAUTENSITET

INNVOLVERINGBEHOV FOR

INDIVIDUALISERING

REISERBOLIG

KULTUR TILBUD

BÆREKRÆFTMILJØBEVIST

SUNNHET

IDENTITETDET UNIKKEOPPLEVELSE

SLOW LIVINGVS

HASTIGFORANDRING

PERSONLIG KONTAKT

SOSIALT BEHOVGRUPPERINGER

GLO

BA

LE T

RE

ND

AR

22

INDIVIDETS RESPONSDei globale trendar påverkar som, vises i avsnittet ovanfor, utviklinga av våre byar, men dei påverkar òg åtferda og preferansane til byens aktørar, innbyggjarar, besøkande o.l.Generelt viser individa sin respons på dei globale trendar klare rammer for kva menneske legg vekt på i valet om kvar dei vil busetja seg, kva og kor dei handlar, kvar dei reiser, flyttemøster og behovet og krava til omgjevnadane.

Det har lenge vert minimale forskjellar på dei ulike generasjonane og ikkje så relevant som no å gå i djupna med å sjå på kvar enkelt gruppe sine preferansar. Men ein ny generasjon dikterar marknaden, millenniumsgenerasjonen (personar født start 1980 – 2000 talet). Denne generasjonen akselerar eit kulturskifte. Kulturskiftet er prega av at den nye generasjonen er vakse opp i digitaliseringa – i ein forbunde verden med smarttelefonar, internettets konstante tilgjengelegheit og den stigande bruk av dei sosiale mediar, dette gjer at dei har eit større behov for å relatere seg til deira fysiske omgjevnadar enn deira foreldre og besteforeldre hadde før i tida.Det skal ikkje sjåast som at disse preferansar/trendar berre gjeld denne gruppa men at det der dei dei manifesterar seg sterkast i, og difor interessant å sjå nærare på. Alle er påverka av dei globale trendar.

Dett er i tillegg den største generasjonen hittil og er nettopp kome i ein kjøpedyktig alder. Dei viser i tillegg berre ei retning som vil bli sterkare med den neste generasjonen, og generasjonen etter der igjen som vil veksa opp med eit naturleg forhold til teknologi, kunstig intelligens og at alt er tilgjengelig når ein vil ha det. Dei globale trendar vil i deira tid berre forsterkas og difor òg deira påverknad vil intensiveras i takt med dei.

Lokal fokus og autentisitetGrunna globaliseringas standardisering og at alt er tilgjengelig kvar ein enn er, er det sterkt fokus på det lokale og autentiske. Man vil kjenna til det lokale miljøet om ein kjem som turist, kjenna kulturen og ein utstrålar som innbyggjar større tilknyting til sitt nærområde, historia og legge vekt på å kjenne til alle perler og overraskingar. I tillegg sjåast ei større og større tendens til at pengar vert investert lokalt hjå lokale næringsdrivande, den lokale landmannen t. D. Lokal økonomi. Bevisstheit omkring det lokale og interessa for å styrke sitt eiget nabolag sjåast i nye investeringsmodellar som kickstart og crowfunding. Sweetbakery er eit bakeri som er starta opp via kickstarter. Ikkje på grunn av eit nytt innovativt konsept men fordi innbyggjarane i området hadde eit ynskje om å støtte opp lokalt og ha lokale bakevarer i sitt nærmiljø.Autentisitet er i tillegg eit nøkkelord for den nye generasjonen. Det blir lagt så stor vekt på dette at dei til dømes planlegg reiser kvar dei skal ete ut frå anbefalingar frå vener

eller brukarmeldingar. Vanleg reklame og marknadsføring får den heilt motsette effekt – må du reklamera for ditt produkt må det vera noko gale med det, du lyg sikker.

Bærekraft, miljøansvarlegheit og sunnheitSom ein respons på globaliseringa, forbruk av co2 for å reise verda rundt, eit forbrukssamfunn for å tilfredstilla eigne behov, kostar klimaet dyrt, er det sterkare og sterkare fokus på bærekraft. Klimaet forandrar seg: Ekstreme vêrtilhøve som tørke, overfløyminga, kraftige stormar og orkanar kan ein sjå oftare. Temperaturen stig. Det globale energiforbruket stig grunna ynskjer om å ha høgare levestandard.Dette responderas med ulike måtar for energisparingar, nye energiformer, materialeforbuk, lokal/kortreiste produkt og liknande. Den grøne bølga er over oss. Det som starta som fødevareområdet er på veg til å utvikla seg til ein generell interesse for det grøne og det bærekraftige. Denne interessa har no spreidd seg til mange andre området enn fødevareområdet, og då spesielt på bustadsida er den grøne bølga slått gjennom – i alle fall når det gjeld opparbeidinga av bustadar. Forbrukerane vil stille stigande krav om miljøriktige løysningar i heile verdikjeda: Produksjon, framstilling og transport av råmateriale skal vera miljømessig forsvarleg og etisk korrekt, metodane som nyttas i oppføringa skal leva opp til same krav. Ein finn i tillegg arbeid i verksemder med ein sterk bærekraftig profil meir attraktive. Individa erkjenner i høgare grad eige ansvar for miljø og samfunn.

Bærekraftigheit vil like så resultera i sosiale forandringar i byane. Det vil blant anna oppstå nye fellesskap omkring energiløysningar. Fellesskap som ein tidlegare har sitt i forbindelse med eksempelvis vindmøller og felles solanlegg, vil få stigande sosial tyding, då disse fellesskap knytes saman av målet om å forsyna seg sjølve og andre med vedvarande energi.

Som motsvar på forbrukssamfunnet er gjenbruk, transformering av brukte produkt eller tomme lokalar og områder viktige punkt. Å gi nytt liv og formål til eksisterande ting er ein tendens som berre gror seg større. I takt med dette er deling eit viktig tema som òg kjem til å få større g større tyding framover. Dette inneber alt frå delebilar, delesofa, deletøy, delesyklar til deleverktøy og deleheim.

Me har i tillegg dei seinaste åra sett korleis wellness-bølga med lynets hastigheit har spreidd seg frå California, kvar Los Angeles og San Francisco har store sunheitsenklaver står i stor kontrast til dei massive vektproblem, som befolkninga i

GLO

BA

LE T

RE

ND

AR

23

mange andre amerikanske byar lir under. I framtida vil ein sjå fleire byar som spesifikt baserar seg på sunnheit og at dei ikkje berre er bærekraftige med direkte sunne å bu i. Bustadane kjem til å bli oppført i sunne materialar og lokalmiljøet vert innretta slik at det kan nyttast til aktiv rekreasjon. Byen vil skapa mogelegheiter for fysisk utfolding ved å gi plass og rom til ’dobbelfunskjonar’, slik at t.d. parkeringsplassar kan nyttas til sport i tidsrom med låg bruk av bilar. Det er fokus på sykkelstrategiar, gå-venlege byar og for å fremje aktiv mobilitet med gode aksar som knyt byens bydelar saman.

Personleg kontakt og eit sosialt behovMed større og større byar, og livet i ein digital verden der ein er i direkte kontakt med heile verda via facetime, skype, internett er det større behov for personleg kontakt og eit større sosialt behov i sine omgjevnadar. Det sosiale kjem til uttrykk på fleire måtar, nye handelskonsept som konseptstores der møteplassen vert kombinert med handel vinn t.d. fram. Brukerane støttar i høgare grad butikkar med personleg kontakt, du kjenner slaktaren og han kan kjenna deg att.

Men ein er ikkje sosial berre for å vera sosial, men sosial i grupper som deler same interesser/formål som deg kvar ein kan dela vitskap og synspunkt.

Oppleving, identitet og det unikeEin endring som påverkar fleire lag i samfunnet er ein tendens til konstant å vera på jakt etter nye opplevingar, det unike. Opplevinga er ofte viktigare enn produktet. På feriar ver det søkt det eventyrlege opplevingar og minner. Det vert stilt høgare krav til butikkar, spisestadar, arbeidsplassen og bestemmer kvar neste reise går.

I tillegg til behovet for personlig iscenesettelse, brander byar seg òg. Bybranding vil til forskjell frå landebranding, som har nytta personar frå den kulturelle elite, nytta alminnelege menneske, livet og den unike identiteten til staden for å tiltrekka seg folk.

Slow livingSom eit motsvar på det akselererande samfunnet søkjer folk etter pausar i kvardagen, pustepausar. Dette kan vera turar i naturen og digitale detox feriar. Korleis kan dette integreras i byen, kan det vera avkoplingsstadar, stadar der ein mentalt bevegar seg vekk frå omgjevnadane og kvardagen.

Individualisering og innvolveringIndividualiseringa er ein direkte reaksjon på digitaliseringa der icsenesettinga er blitt normalt og det handlar meir om ’eg’ enn nokon gong før. Dette kjem til uttrykk i kravet til fleksible forhold på jobb og eit ynskje om i høgare grad å verta involvert og ha påverknadskraft på eige lokalmiljø.Digitaliseringa har tatt med seg ei høgare interessa for å re-skapa dei urbane nabolaga som ein kan sjå i fleire leikande, unike og fantasirike pop-up tiltak verda over. Når det vert sitt eit behov for å endra sine omgjevnadar til det betre vert ikkje lange prosessar akseptert og fleire tar byen i eigne hender og realisera mindre her-og-no tiltak. Dette har berre grodd seg større og større sidan konjunkturnedgangen, frå små guerilla tiltak som å planta blomar i går områder på mikro plan til større områdeendringar. Dette vert knyte til aktivitetar og begreip som: DIY Urbanism og community gardening; flash mobb og andre med det same/direkte taktikkar; sosiale økonomiar og bytteordningar; ’Tomme rom’ bevegelsane som aktivera forlate bygningar til ei rekke formål; subkulturell praksis som grafitti / street art, skateboarding, parkour og meir.I tillegg pregar individualiseringa eit stigande fokus på til dømes den individuelle brukaren og på individuelle servicebehov. Begge er vesentlige element å ha med i tankane når den nye bydelen skal dannast.

Dette er ein generell og vedvarande tendens som overskygga dei andre undertematikkane, handlekreftene og forventningane til omgjevnadane sine som den nye generasjonen utviser. Interessa for byutvikling er ikkje lenger reservert fagfolk. Dette er ein ressurs byane må gripa og utnytta. Fleire byar slit med å tiltrekka seg dei rette næringar, tilflyttarar og halda på innbyggjarane sine. Å gi rom til at aktørane i byen kan utforma omgjevnadane sine kan bidra til å skapa meir eigarskap, fellesskap, tilhøyrsle og ein sterkare identitet og på den måten skapa meir attraktive byar/områder.

Reiser, bustad og rekreasjonSom nemnt under velstand har folk meir råderom økonomisk, noko som gjer det mogeleg å reise meir, investere meir heime, handle og nytta seg av kulturelle tilbod. Det er valt å utdjupa trendar innanfor bustad, reiser og handel, sjå følgjande avsnitt.

GLO

BA

LE T

RE

ND

AR

24

BUSTADEit meir intensivert familieliv (foreldre arbeidar meir og barna er meir involvert i fritidsaktivitetar enn for berre nokre år sidan) betyr at me ikkje har brukt så lite tid i heimen enn me gjer i dag – men ei heller aldri brukt meir pengar på bustaden enn no. Ein av dei vesentlige årsakene til dette er at bustaden har fått så sterk symbolverdi på fleire forskjellige områder at ein i dag kan snakka om heimen som ’symboliger’. Bustaden har alltid (og er fortsatt) eit sterkt symbol på velstand som visast fram til familien og vennekretsen, men i dag fungera bustaden i stigande grad som eit symbol for bustadens eigne buarar. Her skal den fungera som eit synleg symbol på den fritid som vert opplevd som ein veldig knapp ressurs i familiane, der med bustaden forsøker å skilja fritida frå arbeide, skole og andre gjøremål.

GLO

BA

LE T

RE

ND

AR

25

HANDELSTRENDAR

Tilby unike opplevingar

Kvalitet, gjennomsiktigheit, Miljøbevist

Små butikkar er innStore butikkar er ut

Handelssentrum er påverka av internetthandel og kjøpesentre og det påverkar ikkje berre dei enkelte butikkar men òg gatebildet i sentrum. Med større konkurranse om dei same kundar vert det stilt større krav til at ein skal kunne tilby noko ekstra for å vera attraktive på marknaden,både inne og ute.Nøkkelorda som autentisk, lokalt, individualisering, behovet for det unike og miljøansvar går igjen under dette punktet.

Ein av dei største tendensane er unike opplevingar. Butikkar som tilbyr ’instore oppleving’ (noko ekstra i form av opplevingar) vil i følge ’vendhq’ vera vinnaren i 2017. Dei vil vinna fram over butikkar utan. Det handlar om å gi brukaren noko dei ikkje kan få andre stadar kor dei elles kan handle, då gjerne spesielt på nettsider. Både opplevingar, det unike og identitetsskapande konsept vinn over tradisjonelle tilbod.

Under dette punkt er begreip som ’I-butikkar oppleving’og Retailtainment (Retail (handel) - entertainment (underhaldning))

Disse går ut på å gi morosame og annleis opplevingar og difor ta det å handle til eit nytt nivå. Butikkar som integrerer livstilselement i deira butikk, klesforretning med kaffebar, ’virtuell reality’ oppleving (virtuell verkelegheit), fysiske element i butikkar som er uventa ol. I tillegg handlar det om å tilby den saumlause handelsopplevinga som internettet tilbyr.

Som et motsvar på globaliseringa kvar ein kan få den same maten, dei same møbler, kjøpa dei same merker nærast verda over, vinder de mindre personlige butikkane fram samt spesialbutikkane. Det vert satt pris på det unike og at ein er i direkte kontakt med dei som sel/skapar.

Pengar vert investert meir og meir lokalt.

Det er en større tendens at forbrukaren vil vite kvar ting kjem frå, kva de er laget av, haldbarheit og kva forteljinga er bak. Gjenbruk, transformering av brukte produkt eller tomme lokalar og områder er viktige punkt. Å gi nytt liv og formål til eksisterande ting er en tendens som berre gror seg større. I takt med dette er deling et viktig tema som også berre kjem til å få større og større tyding framover. Dette inneber alt frå delebiler, delesofa, deletøy, deleverktøy til deleheim.

Opplevings-shoppingBodega er en klesbutikk som ligg i bakrommet til ein kiosk. Her må ein gå gjennom ei brusautomat dør. Både opplevinga, det unike og identitetsskapande konsept vinn over tradisjonelle tilbod.

GLO

BA

LE T

RE

ND

AR

26

GENERASJONS-SKIFTE

SIKKERHET OG KOMFORTOVERFYLTE RESTAURANTER TETT VED

TURIST ATTRAKSJONAR OVERBEFOLKA TURISTATTRAKSJONER

SIGHTSEEING BUSSAR OG GUIDARTURIST RESORT OG TRADISJONELLE HOTELLER

BOOKER OG PLANLEGGJER REISER I GOD TIDBOOKER VIA REISE BYRÅER

PLANLAGT ....

UT AV KOMFORT SONENUNIKE OG AUTENTISKE OPPLEVINGAROPPLEVA DEN LOKALE KULTURENLERA NOKO NYTTNYE FORMER FOR OVERNATTING: HOS LOKALE, HOSTELS, GLAMCAMPING, POP-UP HOTELLER (UNIKE OPPLEVINGAR)

SPONTANE REISERBOOKER VIA APPS, ONLINE BOOKING SYSTEMERFLEKSIBELT....

DEN STØRSTE GENERASJONEN TIL DAGS DATOREISER I DAG 23% MEIR ENN DEN ELDRE GENERASJONENMILLENNIALS STÅR FOR 47% AV TURISTMARKNADEN I 2020

GLO

BA

LE T

RE

ND

AR

Illustrasjonen viser kva nye generasjonar sine preferansar er innanfor reiseliv til samanligning med tidligare generasjonar. I dag ser me at utviklinga skyt fart i retningen til dei nye generasjonar, samtidig som det fortsatt er turistar som har dei eldre generasjonar sine preferansar. Det vil skje raske endringar innanfor turisme framover som er viktig å tenkje inn i vidare planlegging av Hjelmeland sentrum.

27

MÅLGRUPPER

MILLENIUMSGENERASJONENFØDT MELLOM 1980-2000

ALLE PRISKLASSAR - FRÅ BUDSJETT TIL LUKSUSNYE, UNIKE OG AUTENTISKE

OPPLEVINGAR - INNANFOR ALT BUFORMER, MAT, STADER.. SOSIALE MEDIER, BRUKAR

ANMELDELSAR

MULTIGENERASJON

IDAG BUR MANGE LENGRE FRÅ KVARANDRE, FLEIRE OG FLEIRE

BRUKAR FERIAR SAMANNYE OPPLEVINGAR - SKAPA NYE

MINNER SAMANDEI ELDRE BETALAR OG MILLENNIALS

BESTEM OFTE DESTINASJON OG INNHALD

KINESERØKONOMIEN I KINA ER STIGANDE -

FLEIRE REISANDENØDVENDIG MED SOSIAL MEDIA PROFIL

FOR Å HENVENDE SEG TIL DENNE GRUPPA (PÅ KINESISK OGSÅ)DEI GÅR ETTER STORE NAVN

OG PRESTISJEFRA STORE GRUPPER TIL MINDRE OG

ENKELT PERSON OPPLEVINGAR

BOOMERSFØDT 1946-1964

´LISTE REISENDE´KOMFORT

PAKKELØYSNINGARSIKKERHET OG VERDI

NYTARAR

LOKALE - STAYCATION

REISER PÅ FERIE NÆR BUSTADBÆREKRÆFTIG FERIE - MINDRE CO2

OPPLEVAR SITT NÆROMRÅDE

DIGITALE NOMADER

REISER RUNDT OG TAR ARBEIDET MED SEG

SLOW TRAVELINGANTI TURISKATTRAKSJONAR

BILLIGE DESTINASJONAR

BLEISURE

ARBEID KOMBINERT MED OPPLEVINGAR

SOLO REISER

SOLO REISANDE KVINNER STEGET MED 230 %

ANTI 5 STJERNERS HOTELLER, WELL-NESS OG SPA

NYE OG RÅ OPPLEVINGAR

GLO

BA

LE T

RE

ND

AR

Oversikten viser dei 8 aktuelle turisttypar som me står overfor den nærmaste framtid.

28

VAL AV DESTINASJONAR MOBIL FOTOGRAFI

Autentisk er nøkkelordet her. Større og større fokus på at ein vil unngå tradisjonelle turistattraksjonar og i staden vera ein del av det lokale miljøet og kulturen. Bu som ein lokal, eta som ein lokal og oppleva byen som ein lokal. Punkter lista opp frå dei største trendar frå 2017:- Digital detox (digital avvenjing)- Oppleva unike urørte stadar (mindre turistattraksjonar)- Aktive- og opplevingsreiser- Mat turisme- Responsable turisme (Bærekraft)- Multi-opplevingar. Ein vil oppleva meir enn ein ting når ein reiser.

Estetikk, iscenesettelse og identitet. Det er meir fokus på minner enn suvenirar. Bileter blir brukt som suvenir for å hugse ulike opplevingar. Reklamer har mindre og mindre effekt, ein nyttar brukarmeldingar, frå munn-munn. Sosiale mediar har større effekt.

Det er difor ein unik mogelegheit for byer å få best mogeleg omtale og oppmerksamheit med å ha fotovennlige stadar. Omgivnadar som viser identitet til staden, overraskingar, noko unikt som gjer at byen skil seg ut (unngå bykloning).

Endringar i overnattingsåtferd: Bu som en lokal - AirbnbNye konsept og unike opplevingar vinn fram, oftast kan ein sjå på hostel som lager spanande og annleis rom, gode mat tilbod, lokalt og hipt. Elles vinn nye konsept som ’glamping’ (Luksus camping), ’pop-up hotell’ og transformasjonar av både, næringslokalar ol. fram.

GLO

BA

LE T

RE

ND

AR

BU SOM EIN VIKTIG DEL AV OPPLEVINGA

29

ANBEFALINGARVISJON OG STRATEGI

Å utvikle eit attraktivt tettstedssentrum er ei kompleks utfordring. Tradisjonelt sett har tettstadsutvikling vore delt i to fagfelt, det samfunnsfaglege og arealplanlegging. Slik er også delinga i dag i praksis knyt til dei formelle planprosessar.

Dette skapar utfordringar i å lykkes med heilskaplig tettstadsutviklinga, då løysninga på ein velfungerande prosess ligg i koplingane mellom desse to. Den tydelege delinga skapar utfordringar både i å organisera prosessar rundt

tettstadsutvikling og gjer det utfordrandre for involverte å sjå samenhengen å heilheiten i arbeidet. Det er også i tillegg til skille mellom det samfunnsfaglege og arealplan eit skille mellom næring (betrakta som inntekstbringande og vekst) og

kultur (betegna som viktige sosiale tilbod og ein utgiftspost for det offentlege), videre skiller også kommersiell aktivitet seg frå ikkje-kommersielle tiltak initiert av f.eks. frivillige lag og organisasjoner. Basert på denne delinga/motpartane har

Leva lagt vekt på å forsøkja å skapa eit heilhetsbilde der ein har skilt satsinga i det fysisk og samfunnsfaglege for å gjera det enklare å forhalde seg til, samtidig er det kopla saman i ein heilhet i ommsummeringa. Materialet må sjåast på som eit

grunnlag til vidare arbeid med moglegheitsstudie/sentrumsplan og andre viktige satsingar det er behov for igongsetje.

AN

BE

FALI

NG

AR

- GR

UN

NLA

G T

IL V

IDA

RE

VIS

JON

OG

ST

RA

TE

GI

30

AN

BE

FALI

NG

AR

- GR

UN

NLA

G T

IL V

IDA

RE

VIS

JON

OG

ST

RA

TE

GI

STAVANGER

SANDNES

FORSAND

JØRPELAND

TAU

HJELMELAND

SAND

SAUDA

HAUGESUND

LYSEBOTN

TURISTDESTINASJON

FREJERUTE

PREIKESTOLEN

LYSEFJORDEN

FRUKT OG LAKS

STEDSIDENTITET

ÅBØBYEN

STÅLVERKET

For å definera Hjelmeland si attraksjonskraft er det viktig å vera bevisst på kva dei andre tettstadar og byar i regionen har som sitt varemerke. Kva er dei unike kvalitetar for dei ulike stadene. Det er naturen som har vore formidla som hovedattraksjonen for alle Ryfylkekommunane dei siste åra fått ei enorm merksemd for den flotte naturen. Preikestolen har i ei årrekke vore ein attraksjon. Tettstadene og byane har primært fungert som nødvendige servicesentre for både innbyggjarar og turistar. Behova for å få ei betre totaloppleving og kunne bruka by- og tettstadssentrum til noko meir enn nødvendig handel og arbeid er blitt meir og meir viktig. For å kunne skapa meir opplevelsesrike sentrumsområder er stadsidentitet og omdømmet til staden særleg viktig. Det koplast til det unike og historia til staden. Å sikra sosio-kulturell bærekraft handlar om å få fram alle dei kvalitetar som er knyt både til det kulturelle og det sosiale. At det er fysiske omgjevnader som representerar den lokale kulturen og sosiale tilbud som ivaretar dei menneskelege behova er avgjerande.

Ser ein Hjelmeland i sin kontekst har ikkje Hjelmeland nokre av dei største destinasjonane i regionen, men Hjelmeland har unike kvalitetar knytt til matproduksjon og håndverkskultur. Til samanligning med Jæren og resten av jordbrukskommunane i regionen har Hjelmeland som dei andre Ryfylkekommunane flotte naturopplevingar å tilby.

Det største fortrinnet til Hjelmeland vil vera å byggja vidare på, tenkja nytt og kreativt på korleis ein kan vidareføra dei lokale tradisjonar og næringar, samstundes som ein tilgjengeliggjer enda meir moglegheit for å oppleva naturen.

Frukt og laksefestivalen er eit godt eksempel på formidling av det særlige Hjelmeland har å tilby, men festivalen er i dag primært ei lokal hending og ikkje lagt tilrette for å turistar og besøkjande langveis i frå. Festivalen har eit stort potensial til å vidareutvikla seg endå meir der ein visar fram naturen betre i den samanheng og får fram design og handverk som eindel av opplevinga.

REGIONAL OG NASJONAL ATTRAKSJONSKRAFT

31

OMDØMEBYGGING HJELMELAND

ARKITEKTUR

MATPRODUKSJON

HANDVERKS TRADISJONAR

LANDSKAP

POTENSIAL VIDEREUTVIKLING:

-NYTT INNHALD -TILFØYE NY ARKITEKTUR-FORMIDLING AV HISTORIA

-TILGJENGELIGHET-VEDLIKEHALD AV KULTURLANDSKAP-FOREDLE OG IVARETA LANDSKAPSTREKK

-LOKAL UTSAL, KOPLING PÅ TVERS-LEGGJE TILRETTE FOR FRAMTIDIG PRODUKSJON -KOPLE TRADISJON OG KUNNSKAP TIL FRITID-GJENSPEILE PRODUKSJON I DE FYSISKE OMGIVELSAR MEIR KNYTA TIL OPPLEVINGAR

-GROBUNN FOR UTVIKLING AV KREATIV NÆRING, DESIGN-MERKEVARE KOPLA TIL MATPRODUKSJON-KOPLING TIL GAMLE PRODUKSJONSBYGG, GARDAR OG ANDRE KULTURMINNER

AN

BE

FALI

NG

AR

- GR

UN

NLA

G T

IL V

IDA

RE

VIS

JON

OG

ST

RA

TE

GI

32

OPPSAMLING VISJONARIUM (ALLE GRUPPER SINE IDEAR FORENKLA OG SAMLA):

KAFFE

!!!

BUTIKK

KULTURHUS

KULTURHUS

EL

EL

PRODUKSJON

UTSALG

PUB

KULTURHUS

Somo eindel av medverknadsprosjektet under hendinga Kuppet av Kommunehuset vart det arbeide i blanda grupper med framtidstankar for Hjelmeland sentrum. Her var både representantar frå innbyggjarar, lag, organisasjonar, næringsliv, kommuneadm. og politikarar representerte og satt saman i grupper. Bakgrunnen for sjølve organiseringa av Visjonariumet og samansetninga av gruppene var basert på kartlegginga gjort på førehand omkring stadsinteressar. Målet var å skapa eit meir levande sentrum i framtida. Tema handla altså om det alle kunne vera eining om som felles målsetning.

Deltakarane hadde litt utfordringar med å tenkja stort og langt fram i tid, men hadde fine betraktningar på kor moglegheitene ligg i framtida i Hjelmelandsvågen. Det mest tydelige og nye punktene som var tilføyd i denne prosessen var fokuset på å kople vågen, elva og vatnet saman. Alle grupper hadde særleg fokus på Vågen og Sande som heilhet og kopling mellom der, mens nokon grupper konsentrete fokus på utvikling primært på det eine knutepunktet.

Alle grupper oppsummerar viktigheiten av rekreative omgjevnader, fleire fritidstilbod og fokus på fortetting og samanbinding av Hjelmelandsvågen. Kopling til viktige turområder blei fremma og offentleg tilgang til sjøfronten langs heilte Hjelmelandsvågen.

OP

PS

UM

ME

RIN

G M

ED

VE

RN

AD

VIS

JON

SA

RB

EID

Innspela frå visjonariumet er tatt med som eindel av grunnlaget til utarbeidelsen av anbfalinga som Leva har utarbeida knyt til den fysiske strategien for sentrum.

33

SMART STRUKTUR I NATUR

KULTURI NATUR

STRATEGI SENTRUMSUTVIKLING

SMART SATSINGARBEIDA, BESØKJA, BU

KULTUR SATSING BESØKJA, BU, ARBEIDA

OMDØMEBYGGINGDELOMRÅDER OG HEILHET

AKTIV MOBILITET I SENTRUM MED PÅKOBLING REGIONALT

OP

PS

UM

ME

RIN

G M

ED

VE

RN

AD

VIS

JON

SA

RB

EID

Illustrasjonen viser foreslåtte satsinger på det overordnede nivå. Det er foreslått to ankerpunkter med vekt på koblingen mellom som ein attraktiv gang- og sykkelforbindelse. Dei to tematiske inndelingane kan sjåast på som inspirasjon til å byggja ei sterk lokal identitet også internt i sentrum. På denne måten vil ein oppnå eit meir mangfaldig og spannande miljø. Dei to ankerpunkta har heilt forskjellige fysiske utgangspunkt knyta til eksisterande kvalitetar. Vågen har eit attraktivt landskap og historisk bygningsmiljø, mens Sande har logistikkpunktet og ferjetrafikken. Begge temaer kopla til ankerpunkter er også knyt til natur. Å ivareta og styrka det eksisterande landskap, tilgjengeliggjere fjorden osv. er heilt grunnleggjande kvalitetar. For å sikre at ei utbygging på Sande tek store arealer og spreier seg utover med biltrafikk ser me ordet smart som eit godt begrep å kopla til utviklingsmoglegheiter der. Smart kan koplast både til arkitektur, teknologi, service og næringsutvikling. Kultur er også mykje meir enn eit kulturhus, innafor kultur kan det liggja eit levande næringsliv, aktiv sjøfront med aktivitet på vatnet og mange andre sosiale funksjonar som kan bli kopla til dei hverdagslige aktivitetar. Aktiv mobilitet inneber fokus på å få fleire til å ha lyst til å bevega seg til fots og på sykkel i sentrum, der handlar det også om ei heilhetleg satsing på å skapa attraktive forbindelsar og aktivitetar langs vegen. Anbefalinga om å arbeida strategisk med å bygge ein klar identitet rundt ankerpunktene og ein heilskapleg plan for heile sentrum vil kunne bidra til at Hjelmeland kan bruka sine utfordringar om eit splitta sentrum til noko positivt.

34

SPINNERIETRESTAURANT

KREATIVTNÆRINGSKLUSTER

TEKNOLOGI NÆRINGSKLUSTER

MOBILITETSHUB

SYKKELTRASÈSTI LANGS SJØEN

REKREASJONSOMRÅDE

KUNST I UTEROMMENE SHOWROOMSERVERING

KAFELIV

KUNST LEKEPLASS

FOLKETS HUS

UTDANNING

SERVICE

TORGET

MARKEDSPLASSEN

OPPLEVELSES HUBREISELIV

ØKO-LANDSBYENKOMPAKTE SJØBOLIGER

FORTETTING I FUNKSJONAR, TILBOD, LIV OG FYSISKE OMGJEVNADER

Illustrasjonen kan lesast som ei meir billedleg formidlig av strategien på forrige side, og er ikkje meint å gi eit eksakt bilde på korleis Hjelmeland sentrum kan opplevast i framtida.

Samanhengen omkring korleis ein tenkjer knyta til mangfald og koplingar i programmering, og tilrettelegging av bruk i sentrum, i samanheng med forminga av dei fysiske omgjevnader er avgjerande for å bygga eit sterkt og positivt stadsbilde av Hjelmeland som tettstad og kommune.

Tettheit er eit svært viktig tema innanfor alle punkter og handlar ikkje bere om tettheit knyt til bebyggelse.

OP

PS

UM

ME

RIN

G M

ED

VE

RN

AD

VIS

JON

SA

RB

EID

35

KULTUR I NATUR

Referansefoto over viser eksempler på mangfaldet ”Kultur i natur” som tema kan innehalde for å tenkje ei heilhetleg identitet for Vågen som eit av ankerpunktene i det framtidige tettstadssentrum på Hjelmeland. Heilskapen og ei klar satsing på å styrka dei eksisterande kvalitetar (både historisk og landskapelig) i Vågen vil vera viktig for å kunne skapa ny attraksjonskraft i det historiske sentrum på Hjelmeland.

Det handlar både om arkitektur og design, fokus på programmer ein ynskjer å leggje der, og type aktivitet som blir skapt både midlertidig og permanent. Eksempler kan vera at ein ikkje tenkjer ”berre” ei vanleg gjestehavn, men gjerne koplar det til eit kystkultursenter med kommersielle og ikke-kommersielle leigetakarar, eller eit bibliotek kombinert med ein kulturkafè, innandørs og utandørs scene og kreative virksomheiter som alle deler lunsjplass og fellesfasilitetar. Kultur treng ikkje bety kun offentleg styrte funksjonar. Det bør vera fokus på å kombinera nye kreative buformer, næringsutvikling og kulturtilbod i et og same område, gjerne også læring knytt til kunst og håndverk.

Kreativt næringskluster Kulturarena og fritidstilbodAlternative buformer- , fast, midlertidig, leige, eige...

Kunst og kultur i uterom og landskapKystkultur, kombinert formål Det aktive uterom

OP

PS

UM

ME

RIN

G M

ED

VE

RN

AD

VIS

JON

SA

RB

EID

36

SMART STRUKTUR I NATUR

Grøn arkitektur Multibruk-fleksibilitet næringskluster- deling

Taktisk lokal utvikling over tidAktivt friluftsliv- aktiv mobilitet Det aktive uterom

Begrepet smart blir brukt mykje i mange ulike samanhengar. I dei fleste tilfeller refererast det til nye teknologi løysningar som skal bidra til betre kommunikasjon og mindre ressursbruk. I denne samanhengen brukar me Smart begrepet meir heilhetleg. Å tenkje smart på framtidig bruk av dei arealer som er tilgjengelig til utbygging i dette området slik at ein ikkje fortsett med å utvide sentrum ytterligare utan tankar om sambruk/samskaping blir viktig. I tillegg er Sandeområdet omgitt av verdifulle naturkvalitetar og det bør difor også tenkjes smart på korleis disse både kan sikrast for framtida, samtidig som ein bør sjå på korleis dei kan bli nytta endå betre enn det dei blir i dag for å skapa meir tilbod og aktivitet i området (eks. Sandestranda).

Dei fleste tettstader har utfordringar med å halde liv i alle funksjonar ein ynskjer å ha i eit mindre sentrum. Dersom alle viktige servicefunksjonar kan koplast både med kvarandre og med andre både nødvendige og valfrie funksjonar vil det gi eit meir robust og framtidsretta grunnlag for å behalde det ein finn av servicetilbod i dag i sentrum, samstundes som ein kan tenkje større og kople det til mange nye tilbod og funksjonar. Når det kjem til smart-begrepet og arkitektur har det også i den samanheng vore kopla til teknologi, energieffektivitet osv. I denne samanheng gjeld også heilhetsbildet arkitekturen. Dersom ein skal kunna tilfredsstilla alle ulike typer innbyggjarar sine behov ifht. f.eks. bupreferanser så må ein tenkja smartare og meir fleksibelt på både funksjonssamansetninga, korleis ein planlegg dei enkelte løysningar og kan ein i den samanheng også kan dela med naboen osv.

OP

PS

UM

ME

RIN

G M

ED

VE

RN

AD

VIS

JON

SA

RB

EID

37

GRØN MOBILITET

Rekreasjon-opplevelse-gangforbindelser Koplingar kun for gåande Prioriter aktiv mobilitet

Shared spaceKopling funksjonar og aktiv mobilitet Frå bil til aktiv mobilitet- mentale endringar

Det er mange grunnar til å fremja aktiv mobilitet (gåing, sykling etc.), men i denne samanheng handlar det om å skapa eit attraktivt sentrum. Folkehelseeffektar er bare ein av mange andre positive faktorer i denne samanheng. I distrikts Norge har me ein lang tradisjon med å bruke bilen som hovedframkomstmiddel uansett avstander. Det ligg djupt i ”bygdekulturen” vår. På mange tettstader benyttes også bilar til uformelle møtestadar i mangel på andre tilbod i sentrumsområder på kveldstid (såkalt ”råning”). Dette er noko som blir mindre og mindre vanleg, men som allikevel gir ein indikasjon på at bilen i distrikts Norge gjerne er mykje meir enn eit framkomstmiddel for mange. Det finnes statistikk på at menn generelt køyrer meir bil enn kvinner. Det er også overtall av menn i dei fleste ledarstillingar både i adm. næringsliv og politisk. Dette skapar ei såkalla svært bilvennleg planlegging av omgjevnadene kor bilen har første prioritet foran mennesker. Dette er det lang tradisjon for og tiltak som å fjerne parkering utan andre positive tiltak er ikkje løysninga. Strategien er derfor å arbeida målretta med å skapa interessa og gode omgjevnader for å gå og sykla slik at innbyggjarar sjølv startar å redusera bilbruken. Å få redusert bilbruk vil auka moglegheiten for å skapa meir attraktive utearealer i samanheng med funksjonane, samtidig som at innbyggjarar automatisk vil auka interessa for og ha meir lyst til å opphalde seg over lengre tid i sentrum.

Det bør tenkjes bredt på korleis ein kan tilretteleggje med ulike fysiske tiltak i tillegg til å arbeide med tema knyt til kulturen og samarbeid gjerne på tvers i regionen omkring felles kommunikasjon utad til brukarar.

OP

PS

UM

ME

RIN

G M

ED

VE

RN

AD

VIS

JON

SA

RB

EID

38

STED

SOSIALE RAMMER

TILGJENGELIGHET OG KOBLINGER

KOMFORTABELT

BRUK OG AKTIVITET

INKLUDERENDE

INTERAKTIVT

VENNLIGHET

STOLTHET

NABOLAGSAM

ARBEIDTILHØ

RIGHET

MAN

GFOLD

GØY

AKTI

VT

VITA

LTSP

ESIEL

TEK

TE

NYTTIG

BÆREKRAFTIG

TRYGT

RENT

“GRØNT”GÅVENNLIGSITTEPLASSER

ÅPENT

SJARMERENDE

HISTORISK

ATTRAKTIVT

TILG

JEN

GELI

G

PRAK

TISK

GÅVE

NNLIGAVLESE

LIGKOBLET SAMMEN

KONTINUITET

PRODUKTIVT

HØYDEPUNKTER

NÆRHET

https://www.pps.org/reference/pps-in-new-york-city/

EIN GOD PLASS Å BU OG LEVASTRATEGI OG AKSJONSPLAN FOR Å SIKRE SOSIO-KULTURELL BÆREKRAFT

OP

PS

UM

ME

RIN

G M

ED

VE

RN

AD

VIS

JON

SA

RB

EID

Project for public spaces i New York har utarbeida ein fullstendig modell for kva som må fungera, og være tilstades for å lukkast med å skape ein attraktiv stad. Modellen og innhalde er vel avprøvd gjennom mange års forskning og tek utgangspunkt i å sikra sosio-kulturell bærekraft. ,Innledningsvis i oppsamlinga blei det nevd at me fortsatt i Norge i dag utviklar tettstadane våre fragmentert fordi me fortsatt har ein planlov som tydelig skil arbeid mellom arealplan og samfunn. I tillegg har det vore lite tradisjon for å involvera innbyggjarar ordentleg i utviklinga av sentrumsområder. Den medverknad som har skjedd har mest handla om å sikra ein demokratisk prosess. Modellen til PPS (Project for Public Spaces) har eit anna utgangspunkt kor brukarar av staden skal vera ein naturleg del av prosessen. Det krev imidlertdig tid og ressursar å starta desse endringane både hos kommuneadm. (knyt til struktur og organiserin), forståelse og interessa hos brukarar av sentrum og ei anna holdning frå næringsdrivande, der ein går frå å tenkja næringsutvikling til tettstadsutvikling, og ser seg sjøl i den heilheta.

Kuppet av Kommunehuset var første steget i denne retning, der vart alle samla og blanda saman i ein arbeidsvekstader for å i samen utvikla Hjelmeland sentrum, enten gjennom Visjonar og langsiktige tankar eller gjennom handlingsverkstaden kor ein kunne tenkja tiltak her og no. Handlingsverkstaden vart saman med dei andre medverknadsaktivitetane grunnlaget for utvalde straktstiltak som er igongsatt.

På neste side er det laga ein utvida og skreddersydd modell til Hjelmeland som tek utgangspunkt i PPS sin modell. Målsetninga er å visa alle temaer og satsingar i ein samanheng.

39

https://www.pps.org/reference/pps-in-new-york-city/

KOMFORTABE

LT

BRUK OG AKTIVITETSOSI

ALE RAMER

TILGJENGELEGHEIT OG

KOBLINGAR

Tilh

ørig

heit

Formidling Opplevelse

Rekr

easj

on

Tetthet

MangfoldSamarbeid

Heilhet i sentrum

Kommunikasjon

eksisterande n

aturk

valit

etar

og i

natu

ren

Fleire

Fleire

og funksjonarog møteplassar

grup

per. M

obilisera

møt

epla

ssar

sentrum

mobilitet regionen

Midlertidige tilbod Nye arenaer

Etab

lere n

ye so

siale

nettverk og

Nye

fysi

ske

Ta vare på og s

tyrk

e Ku

nst o

g de

sign

i of

f. ro

m

Valgfrie funksjonar

nødvendige funksjonerigon

gsett

ing

av nye tilt

ak

Sykkel- og gåvennleg

Betre påkobling grøn

Opplevelse Opphold i sentrum

EIT LEVANDE HJELMELAND

SENTRUM

#2MoglegheitsstudieAreal - Helhetlig plan for sentrum

#3Tilskuddsordning til frivillige

#2MoglegheitsstudieAreal - Helhetlig plan for sentrum

#1Analyse av dagens tilbod og etterspørsel

#1 Analyse av dagens tilbud og etterspørsel

#1 “Det grøne rom”

#1 “Det grøne rom”

#1 “Det grøne rom”

#1 “Det grøne rom”

#1 “Det grøne rom”

#1 Planstrategi for skilt og merking

#2Forslag til strakstiltak:Male sykkelstiar

#1 Felles regional satsingeget samarbeidsprosjekt.Ryfylkekommunar, fylket og Statens Vegvesen #1

Kunstutstilling

#1 Kunstutstilling

#1 Prøvebenkar

#1 Skoging på Sande

#2Tilgjengeliggjere lakseelva

#3

Vedlikehald i sentrum,styrke biologisk mangfald

#2Utvikling Hjelmelands-benken

#2Søke KORO-midler til ei heihetlig satsing/strategi knyt til kunst i off. rom.

#3Nasjonale Turistvegar videre utvikling

#2Søke KORO-midler til ei heihetlig satsing/strategi knyt til kunst i off. rom.

#3Nasjonale Turistvegar satsingi sentrum

#1Etablering bygdaråd

#2Etablere nye tematiske arbeidsgruppar som følger opp på visjon og strategi for Hjelmeland på tvers av kommune næring, lag, organisasjonar

#2Aktivera tomme bygg og arealer i vågen

#2Tilskuddsordning til frivillige

OPPSTARTA TILTAK 2017

ANBEFALING TIL TILTAK 2018-2019

OP

PS

UM

ME

RIN

G M

ED

VE

RN

AD

VIS

JON

SA

RB

EID

Hjelmelandsmodellen:Modellen visar dei teoretiske ramer i dei innerste sirklar, mens temaer og aksjonspunkter blir meir og meir konkret dess lengre ein kjem ut i sirkelen. Dei punktene som står utanfor sirkel er forslag/anbefalingar til kva ein kan ta tak i videre for å fortsetje arbeidet og sikra heilheten. Moglegheitstudien blir viktig for å starta ein prosess omkring korleis dei fysiske omgjevnader kan utviklast i Hjelmleand sentrum, men som vist i denne modellen er det kun kopla til to av dei tematiske inndelingar. Resten av sirkelen handlar om iverksetting av andre type tiltak for å sikra ein attraktiv tettstad.

Målsetninga med modellen er at den skal kunne vera eit arbeidsverktøy som ein kan fortsetja med å utvikla å justera på å ha som ei felles oversikt som samlar alle dei ulike interessane og sikrar eit attraktivt sentrum. Ein må sjå modellen som eit dynamisk verktøy, meir enn ein statisk konklusjon.

40

PRØVEBENKEN SKOGRYDDING

IGANGSATTE TILTAKO

PP

SU

MM

ER

ING

ME

DV

ER

NA

D V

ISJO

NS

AR

BE

ID

Fleire benker og opphaldsmoglegheiter i sentrum kom opp i alle aktivitetar som vart gjennomført i medverknadsprosessen. Spesielt ein innbyggjarar hadde eit sterkt ynskje om å på enkeltvis få plassert ut andre typar meir komfortable benkar å sitja på. Som eit strakstiltak vart det med prosjektmidlar kjøpt inn 5 benkar av ulik type som kunne fungera som prøvebenkar sommaren 2017. Turlaget på Hjelmeland tok ansvar for benkane, monterte dei og laga ein lita facebook konkurranse kor ein oppfordra innbyggjarar til å vera med å stemma på den benken de lika best. Benkane var rimelege og enkle å setje opp utan fundament. Målet med prosjektet var følgande:- visa at deltaking i medverknad gjer effekt og at ein blir høyrd og tatt på alvor- testa ut ulike aktuelle lokasjonar der ein treng ein benk og der det er fint å sitje- få respons på type benk knyt til preferansar.

Det er anbefalt ein oppfølgar til dette testprosjektet kor ein utviklar ein permanent og solid benk med ei klar estetikk som knyt seg til Hjelmeland, Hjelmelandsbenken.

Skogryddinga på Sande kom opp som eit ynskje og innspel under Kuppet av Kommunehuset. Formålet med skogryddinga var både å kunne få meir sikt når ein kjem til Hjelmeland som besøkjande, samtidig gje meir luft og lys til badeplassen på Sande.

Etter Kuppet blei det tatt initiativ av ei mindre gruppa som var med på Kuppet til å gjennomføra skogryddinga (inkl. ordførar). Det var ei bra gruppe som gjorde ein stor skogryddingsjobb på ei helg berre nokre veker etter Kuppet av Kommunehuset blei avhaldt.

Forutan denne type strakstiltak arbeidast det på eit overordna nivå med å igongsetje ei moglegheitsstudie. Dette har førebels kommunen regi på og føl opp.

41

DET GRØNE ROMMET

OP

PS

UM

ME

RIN

G M

ED

VE

RN

AD

VIS

JON

SA

RB

EID

Kantina på kommunehuset har av mange i løpet av medverknadsprosessen vore nevd som ein ny mogeleg møtestad og gjerne kafè. Kantina fungerar i dag som lunsjplass for dei kommunalt ansatte og benyttast ellers til møtevirksomhet. Det var lenge sia rommet hadde fått seg eit andleteløft og det bar preg av å ha stått møkje tomt ei god periode. Sjølve kantinefunksjonen var vekke (ingen servering/bemanna utsal lengre), dette gjenspeilar mykje av problematikken i Vågen i dag. Mange lokaler som ikkje er tilpassa dagens trendar og behov, der mange av lokalene ikkje er bemanna lengre og i bruk på same måte som før. Det grøne rommet er eit startskudd på ei mogeleg langsiktig satsing på å skapa liv i Vågen igjen. Tiltaket går ut på at det har blitt gjort ei enkel fysisk oppgradering, samtidig som det utarbeidast ein veiledar og verktøyskasse til korleis rommet vidare kan bli brukt meir aktivt som ein ny møtestad av både kommunen sjølv og andre utanfrå. Det spesielle med sjølve oppgraderinga er også at introduksjonsprogrammet med nyankomne flyktningar har stått for stort sett alt det fysiske arbeidet. Introduksjonsprogrammet ynskjer blant anna å starte eit lite utsal i rommet et par gonger i veka for å selje internasjonal mat. Rommet har derfor også eit potensial til å bli ein integreringsarena. Kommunen arbeidar no med revisjon av kommuneplanen, dette arbeidet krev også medverknad og dialogarbeid, ein av utfordringane i kommuneplanarbeid er å informera og engasjera innbyggjarane i ein slik prosess. Det grøne rommet kan også bli brukt som ein ideverkstad og kreativt rom til informasjon og læring.

Det grøne rommet er eit symbolsk startskudd på å skapa interessa for Vågen igjen å blesa liv i det historiske sentrum på Hjelmeland.

42

Rapporten representerar ikkje endelege konklusjonar på alt ein bør gjera i framtida, men eit kunnskapsgrunnlag og ei verktøyskasse til det vidare arbeid med tettstadsutvikling på Hjelmeland. Rapporten er ein status på arbeid gjort i perioden 01.03 17 til den 27.08.17 (i tillegg til Frukt og Laks september 2016) for å gje ei meir dybdegåande forklaring på kva dei ulike resultata betyr, og korleis dei kan gjerast om til handling for å iverksetje tiltak for å skapa ein meir attraktiv tettstad.

Dagleg leiar, Leva Urban DesignAslaug Tveit

30.08.17rev. 22.09.17