Strategi for Finansdepartementet

2009–2012

Innhold

I Finansdepartementets mål, verdier, funksjoner og hovedoppgaver 41 Mål og verdier 42 Finansdepartementets funksjoner 43 Finansdepartementets hovedoppgaver 6

II Strateg 84 Rammebetingelser og utfordringer på mellomlang sikt 85 Videreutvukling av Finansdepartementets menneskelige kapital 116 Bruk av informasjonsteknologi 137 God evne til kommunikasjon 148 Arbeid med strukturpolitikk 159 Bærekraftig forvaltning av nasjonalformuen 16 Vedlegg 1: Finansdepartementets organisasjon 17 Vedlegg 2: Oversikt over Finansdepartementets menneskelige kapital 18

3

Forord

Finansdepartementet ved finansministeren har det konstitusjonelle ansvaret for den økonomiske politikken, budsjettpolitikken, skatte- og avgiftspolitikken, finans markedspolitikken og forvaltnin-gen av Statens pensjonsfond. Finansdepartementet har også det politiske koordineringsansvaret for Nasjonal strategi for bærekraftig utvikling og dermed forvaltningen av vår nasjonalformue i vid forstand. Regjering og storting utarbeider mål og retningslinjer for politikken på disse områ-dene, og regjeringens politikk presenteres for Stortinget i budsjettdokumenter, kredittmeldingen og andre sentrale proposisjoner og meldinger.

I dette strateginotat går vi ikke inn i denne politikken. Det som omtales her er mål, oppgaver og hovedfunksjoner for Finansdepartementet, og en strategi for hvordan administrasjonen best mulig kan betjene departementets politiske ledelse gjennom:

• ÅgigodefagligerådomutformingenavpolitikkenpåFinansdepartementetsansvarsområder.

• Effektivtåarbeidemedregelverksutviklingogdelegeringavforvaltningsoppgaver.

• Godsaksbehandlingogstyringavunderliggendevirksomheter.

Strategien vil de nærmeste år bli gjennomført gjennom avdelingenes årlige virksomhets planer og på annen måte som er hensiktsmessig.

Januar 2009

ToreEriksen ThorvaldMoe

KnutMoum HeidiHeggenes

MortenBaltzersen ThorbjørnGjølstad

MartinSkancke HansHenrikScheel

JanBjørland RunarMalkenes

4

1. MÅL og verdier

Regjering og storting trekker opp de politiske målene som er retningsgivende for den politikk-utforming som Finansdepartementet skal medvirke til:

• Mestmuligstabiløkonomiskutvikling.• Politiskakseptertfordelingavgoderogbyrder.• Atstatensinntekterfastsettes,innkrevesog sikres på en effektiv måte.• Åsikreøkonomiensvirkemåtegjennomeffektiv samfunnsøkonomisk ressurs anvendelse, slik at arbeidsmarkedet, produktmarkedene og finans- markedene fungerer godt. • Bidratilenlangsiktigbærekraftigutvikling gjennombevaringogstyrkingavnasjonal- formuen, en kostnadseffektiv klimapolitikk og en god forvaltning av Statens pensjonsfond.

Administrasjonensarbeidsomsekretariatogrådgi-ver for finansministeren i politikkutformingen skal være på nivå med beste praksis internasjonalt. Dette gjelder også arbeidet med forvaltningsoppgaver og etatsstyring.Regjeringensogdenpolitiskeledelsesstandpunkter innenfor departementets ansvarsom-råder formidles gjennom aktiv og målrettet kommu-nikasjon.

Finansdepartementet skal legge til rette for at det arbeidetsomutføreseravhøyfagligkvalitetogpolitisk relevant, og at arbeidet utføres effektivt. Rettssikkerhets-ogrettsstatshensynmåivaretas,samtidig som grunnleggende verdier som faglig uavhengighet og integritet vektlegges. Departemen-tets organisasjon, kompetanse og arbeidsformer må til enhver tid tilpasses de oppgaver som skal håndte-res. Skal Finansdepartementet fungere godt som en kunnskapsorganisasjon kreves stor fleksibilitet i arbeids- og organisasjonsformer i årene framover.

AnsatteiFinansdepartementetskalledesavbådeallmennetiske og forvaltningsetiske verdier og nor-mer.Enhveransattharetselvstendigansvarforatvirksomhetens tillit og omdømme blir ivaretatt.

Bådesommyndighetsutøver,tjenesteyterogforval-teravbetydeligesamfunnsressurserplikterFinans-departementet–ogdenenkelteansatte–åtahensyntilinnbyggernesinteresser,tilstrebelikebehandlingog opptre med respekt overfor det enkelte individ.

2. FiNANSdePArTeMeNTeTS FUNKSJoNer

Finansdepartementets arbeid kan deles opp i fem hovedfunksjoner. Innenfor alle funksjonene pågår det omfattende internasjonalt samarbeid.

ØkonomidepartementFinansdepartementets økonomifunksjon er særlig knyttettil:• Analyserogvurderingeravstabiliseringspolitikk og utviklingen i norsk og internasjonal økonomi påkortogmellomlangsikt.Enhovedoppgaveer å gi gode faglige råd til den politiske ledelsen om innretningen av finanspolitikken, kommune- økonomien, pengepolitikken og inntekts- og arbeidsmarkedspolitikken, basert bl.a. på analyseravnorskoginternasjonaløkonomi.• Analyseravstrukturpolitikk,bl.a.institusjonelle forhold, for eksempel i forbindelse med arbeids- markedets, produkt- og tjenestemarkedenes, finansmarkedenes og den offentlige sektors funksjonsmåte.Måleteråforbedreøkonomiens virkemåteslikatdesamlederessurseneutnyt- tes best mulig.• Åbidratilenlangsiktig,bærekraftigutvikling, herunder forsvarlige statlige finanser, og å sørge for at den langsiktige klimapolitikken blir mest mulig kostnadseffektiv.• OverordnetstyringsansvarforStatistisksentral- byrå.

BudsjettdepartementFinansdepartementets budsjettfunksjon er særlig knyttettilat:• Departementetsamordner,forberederoglegger framstatsbudsjettetogstatsregnskapet.Målet er å legge til rette for en budsjettprosess der regjeringen får et best mulig grunnlag for å fastlegge de totale budsjettrammene og å priori- tere innenfor disse. • Departementetdeltariutformingenavpolitik- kenforstatensegenvirksomhet,fylkeskommu- nal og kommunal virksomhet og privat nærings virksomhet, samt velferds- og støtteordninger forlandetsinnbyggere.Detteskjerbådeifor- bindelse med budsjettarbeidet, høringsrunder for utredninger og utarbeiding av proposisjoner ogmeldinger.Måleteråbidratilatstatlige ressurser brukes effektivt, og til at det er god sammenheng mellom politikken på de ulike områdene.

i Finansdepartementets mål, verdier, funksjoner og hovedoppgaver

5

• Departementetharetoverordnetansvarfor økonomistyringenistaten.Enhovedoppgaveer å fastsette og forvalte økonomireglementet med tilhørende bestemmelser, og utarbeide felles tilretteleggingstiltak for statsforvaltningen. • Måleteråleggetilretteforatdeulikeforvalt- ningsgrenene skal kunne ivareta sitt ansvar for økonomistyringpåbestmuligmåte.Senterfor statligøkonomistyring(SSØ)skalsomunderlig- gende etat bidra til dette.

SkattedepartementDirekte og indirekte skatter utgjør størstedelen av det offentliges inntekter. Det overordnede målet er åbidratilatlandetharetskatte-ogavgiftssystemsom tilfredsstiller politiske, faglige og administrative krav. Finansdepartementets funksjon som skatte- og avgiftsdepartementersærligknyttettilå:

• Vurderedesamfunnsøkonomiskesideneved skatte-ogavgiftssystemetoganalyserehvordan skatte- og avgiftsreglene påvirker blant annet forbruk, investeringer, arbeidstilbud, inntekts fordeling, miljø og skatteinntekter.• Utvikle,fortolkeogadministrerelovgivningen om skatter, avgifter og toll, og om folke- registrering. • Forberedeogsamordnedeårligeskatte-og avgiftsoppleggene.

Departementet har et overordnet ansvar for skatte-etaten, toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevings-sentral, herunder et ansvar for at disse etatene på en effektiv måte handler i tråd med politiske mål og retningslinjer.

FinansmarkedsdepartementFinansdepartementet har det overordnede ansvaret foretvelfungerendefinansmarked.NorgesBankovervåker pengemarkedene og likviditeten i det norske marked og har ansvaret for likviditetsmes-sige tiltak for å sikre stabiliteten i det finansielle systemet.Kredittilsynetførerløpendetilsynmednorske finansinstitusjoner og har særlig ansvar for soliditet,styringogkontroll.Deternærkontaktmellomdetremyndighetsorganer.Finansdepartementets finansmarkedsfunksjon er særligknyttettilå:• Utviklerammebetingelserforfinansielle markeder og finansinstitusjoner som bidrar til velfungerende markeder og finansiell stabilitet.

Regelverket må balansere soliditet, krav til effektivkonkurranseogkundenes(særligfor- brukernes)interesser,oggjennomføreinter- nasjonalt regelverk i henhold til Norges traktat- forpliktelser. Det skal bidra til å sikre at finans- markedene og finansinstitusjonene virker på en effektiv måte, og i samsvar med overordnede politiske mål og prioriteringer.• Utvikleregelverkforbokføring,regnskapog revisjon som bidrar til god og relevant finansiell rapportering, et godt grunnlag for offentlig kon- troll og til å hindre økonomisk kriminalitet.• Utnyttedemuligheterinternasjonaltsamarbeid, særligEØS-avtalen,girforinformasjonogkon- sultasjon og for å fange opp signaler i internasjo- nal regelverksutvikling, bl.a. gjennom deltakelse i komiteer, ekspertgrupper mv. • Effektivtbehandleogutformeforslagtilav- gjørelseristoreenkeltsakerdermyndigheten tilligger departementet eller regjeringen.• Holdeoversiktoverogvurderedeanalysersom gjøres av stabiliteten i finansmarkedene og av institusjonenes soliditet.• Gjennomkontaktmedrepresentanterfor bransjen og forbrukerorganisasjoner, og gjen- nomoversiktoveranalyserogannetmateriale, sikre best mulig kunnskap om bransjens kon kurranseforhold og rammebetingelser og sikre forbrukernes interesser.• Kartleggeogvurdereihvilkengradpraktiserin- gen av regelverket ivaretar dets intensjoner og krav til effektiv forvaltning av dette, samt ta initiativ til forandringer og forenklinger og dele- geringavmyndighetderdetteerpåkrevet.• Sørgeforgodttilsynoggodkontrollgjennomet velfungerendeKredittilsyn.

FormuesforvaltningsdepartementFinansdepartementetharensentralfunksjonknyt-tet til forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge ogStatenspensjonsfond–utland(SPU).Statenspensjonsfond - utland er ett av verdens største fond. UtframålsettingenomåhaenforsvarligforvaltningavStatenspensjonsfondmedsiktepåhøyestmuligavkastning innen moderat risiko, har departementet viktigeoppgaverknyttettil:• Strategiogoverordnetrammeverk,sominklu- derer strategisk aktivaallokering, etablering av en egnet referanseportefølje, samt fastsettelse av risikotoleranse og rammevilkår for den aktive forvaltningenhosNorgesBankogFolketrygd- fondet.

6

• Resultatmålingogoppfølging,sominkluderer måling og evaluering av resultatene, samt sær- skilte gjennomganger av den operative forvalt- ningen.• Eierskapsutøvelseogetikk,sominkluderer ansvar for de etiske retningslinjene, vurdering av de operative forvalternes gjennomføring av eierskapsutøvelsen, samt behandle tilrådinger omuttrekkfraEtikkrådet.

3. FiNANSdePArTeMeNTeTS hovedoPPgAver

Finansdepartementet har særlig tre hovedoppgaver:• Åværesekretariatogrådgiverforpolitisk ledelse.• Åforeslåregelverksutviklingogforenkling.• Astyreunderliggendevirksomheter.

ForårendyrkearbeidetmedFinansdepartementetstre ulike hovedoppgaver vil departementet arbeide kontinuerlig for å delegere løpende forvaltnings-messige oppgaver.

Sekretariat og rådgiver for politisk ledelseFinansdepartementet utarbeider grunnlag for at statsråden og regjeringen kan prioritere mellom ulike alternativer for politikkutforming, og gjennom-føre sin politikk og de vedtak som Stortinget fatter. Økonomiskvekstkreveratressurseneanvendeseffektivt. Innenfor de politiske rammene er Finans-departementets hovedoppgave å bidra til at de sam-funnsøkonomisk beste løsningene velges.

Dette innebærer bl.a. at Finansdepartementet skal:• Gigodefagligerådtildenpolitiskeledelsenpå departementets ansvarsområder, basert på grundige,fagligeanalyser.• Giengodpresentasjonavdefagligetilrådin- gene overfor den politisk ledelse, til regjeringen og til Stortinget, bl.a. i budsjettdokumentene.• Gjennomføreforsvarligbehandlingavenkelt- saker.• Ivaretaethovedansvarfornasjonalbudsjettet, statsbudsjettet og dokumenter av liknende karakter som fremmes for regjering og Storting.• Imøtekommeallmennhetensinformasjonsbehov gjennom å spre kunnskap om regjeringens poli- tikk og departementets arbeid.

regelverksutvikling og forvaltningsoppgaverI skatte- og avgiftspolitikken og finansmarkedspoli-tikken har departementet ansvar for en omfattende produksjon av lover og annet regelverk. Som et ledd i departementets funksjon som sekretariat for poli-tisk ledelse, utformer departementet forslag til lov-vedtakogfastsetterforskrifter.Utviklingenavregelverket skjer også ved at departementet tar stillingtiltolkningsspørsmål,gjennomstyringavunderliggende virksomheter og gjennom forvalt-ningsoppgaverknyttettilenkeltsaker.

Ogsåitidenframovermådetpåregnesbehovforhyppigeregelverksendringerisamsvarmedpoli-tiske prioriteringer, som følge av internasjonale forpliktelser(spesieltEØS)ogsomfølgeavlærdomfra finanskrisen, endringer i teknologi og handels-mønstre, mer komplekse og internasjonale finans-, kapital- og arbeidsmarkeder, endringer i pensjons-systemene,oppfølgingavklimapolitikkensamtøktvektpågodforetaksstyringogforbrukerbeskyt-telse. Departementet har et særlig ansvar for å vur-dereomregelverkeneforskattesystemetogfinans-markedet er effektive og hensiktsmessig utformet i lysavdepolitiskemålene.

Departementets arbeid med regelutvikling vil baseres på:• Atdepartementetbidrartilethensiktsmessig regelverk tilpasset samfunnets behov, herunder at departementet selv identifiserer svakheter i gjeldende regelverk, og tar initiativ til forbedrin- ger og forenklinger.• Åutvikleetkonsistentregelverk,ogåselov-og forskriftsverket på beslektede områder i sam- menheng, med sikte på harmonisering.

Departementetharetansvarforåsynliggjørekost-naderogandrevirkningerknyttettilregelendringerfordevirksomhetersomskaltilpassesegnyttregel-verk og for administrasjon og kontroll.

Det påligger også departementet en forpliktelse til å sørge for at regelverket innen departementets ansvarsområde er i samsvar med Norges forpliktel-serihenholdtilinternasjonaleavtaler,særligEØS-avtalen og Den europeiske menneskerettighets-konvensjonen.Disseavtalenesdynamiskekarakter,med stort innslag av rettsutvikling gjennom dom-stolskaptrett,krevergodeogoppdaterteanalyser

7

av rettsutviklingen. I en del tilfeller vil avklaring av hva som er gjeldende rett bare kunne skje ved dom-stolsavgjørelser.Utviklingenpådisseområdenevilkrevekunnskaperogtilstrekkeliganalysekapasitetfor å gi gode faglige råd til den politiske ledelse, og for å utrede endringer i nasjonalt regelverk.

Enkeltsakerskalhåndterespunktligogeffektivtisamsvar med lover og regler og vedtak i regjeringen og i Stortinget. Delegasjon av forvaltningsoppgaver til underliggende virksomheter vil bli vurdert fortlø-pende.

etatsstyringFinansdepartementet har ansvar for store og lands-dekkende etater som skatteetaten og toll- og avgifts-etaten,samtStatistisksentralbyrå,Statensinnkre-vingssentral,KredittilsynetogSenterforstatligøkonomistyring.

MåletforFinansdepartementetsetatsstyringeråsikre velfungerende etater slik at fastsatte mål for etateneoppfylles.Styringssystemene,interntidepartementet og i etatene, skal bidra til størst mulig mål- og resultatoppnåelse.

Finansdepartementetsetatsstyringskaltilpassesetatensegenartsamtrisikoogvesentlighet.Håndte-ringavrisikoskalinngåimål-ogresultatstyringenpåentydeligmåteslikatkritiskeforholdidentifise-res og behandles.

Departementet skal i samråd med etatene fastsette styringsdialogensformoginnhold.Styringsdialogenskal baseres på en god, felles referanseramme og innsikt, enkel og god kommunikasjon, gjensidig respektogtydeligesignalerogindikatorer.Detleggesvektpåatetatensbehovforstyringsinforma-

sjon og Finansdepartementets krav til resultatinfor-masjon kobles sammen på en hensiktsmessig måte.Etateneskalgisstorhandlefrihetiressursbrukogorganisering, slik at mål og resultater oppnås på en kostnadseffektivmåte.Etateneharsamtidigetselv-stendig ansvar for å iverksette nødvendige tiltak innenforfastsatterammer(tildelingsbrev,lover,reglermv.)forånåoppsattemål

Finansdepartementetskalistyringenleggetilretteforogfølgeoppatetateneaktivtdriverfornyelsesar-beid ved forenkling, effektivisering, brukeroriente-ring og i tråd med aktuelle forvaltningsreformer.

Utfordringerietatsstyringenframovervilsærligvære: • Risikostyring,herunder – sikre at etatene etablerer hensiktsmessig intern kontroll, – føresærligtilsynmedstoreomstillings- prosjekter og utvikling av store produksjons- systemeriskatteetatenogtoll-ogavgifts- etaten(bl.a.videreutviklingavtollsystemer ogtollprosedyrer).• Langsiktighetogdialogomforutsetningerog strategier.• Evalueringeritilleggtildenløpenderapporte- ringen.• Fåframsammenhengerlangsverdikjeden, f.eks. produktivitet, effektivitet og effekter.• Realiseringavgevinsteriforbindelsemedstore investerings- og omstillingsprosjekter i skatte- etaten og toll- og avgiftsetaten som f.eks. reorga- niseringavskatteetaten(ROS),systemfor likning(SL),ogløsningforelektroniskinn- rapporteringtildetoffentlige(AltInn).• OppfølgingavNOU2007:12Offentliginnkreving, og persondatautredningen.

8

4. rammebetingelser og utfordringer på mellomlang sikt

internasjonale rammebetingelser og arbeid med internasjonale spørsmålNorge er som en liten, åpen økonomi mer avhengig enn de fleste land av internasjonal arbeidsdeling, markedsadgang og stabile rammevilkår for handel og kapitalplasseringer over landegrensene.

Den kanskje klareste internasjonale utviklingsten-densen de siste årene er den vedvarende globalise-ringsprosessenogframvekstenavBrasil,Russland,ogsærligKinaogIndia(desåkalteBRIC-landene),somframtidigeøkonomiskestormakter.Vårtnabo-land Russland spiller også en framtredende rolle som stor energiprodusent og energieksportør.

VerdenshandelenøkeromlagdobbeltsåfortsomverdensBNP,ogdenglobale,internasjonalearbeidsdelingenforsterkes.DeleravAsiaogLatin-Amerikadeltaridenneprosessen,mensdeleravAfrikahengeretterogerpregetavinternepolitiskekonflikter, liten økonomisk utvikling og stor fattig-dom.

Finanskrisengirettydeligeksempelpåhvorsam-menvevd de internasjonale finansielle markedene er blitt og hvor avhengige finansinstitusjonene er av hverandre.

Øktetemperaturer,IPCC-rapporteneomklimaogStern-rapporten har alle bidratt til at klimaspørsmål harfåttøktoppmerksomhet.GjennomføringavforpliktelseneiKyoto-perioden2008-2012ogeventu-ellenyeinternasjonaleavtalervilhastorevirkningerfor norsk økonomi på lengre sikt og for utforming av den økonomiske politikken.

Noen viktige aspekter ved utviklingen sett med norskeøyneer:• Verdienavåopprettholdeoghelststyrkedet multilateralehandelsregimetiregiavWTO, jf.pågåendeforhandlinger(Doha-runden),er betydelig.• OECDbidrarmedmyeviktigognyttigarbeid. IMFharensærligviktigrolleforåfådeinter- nasjonale finansmarkedene til å fungere bedre og hjelpe land med betalingsbalanseproblemer, ogVerdensbankenernåenledendeinternasjo- nal organisasjon i arbeidet med utviklingsspørs-

mål og bærekraftig utvikling globalt. Reformer ogmodernisering,særligilysavframvekstenav nyeøkonomiermedøkendebetydningglobalt, vil bli viktig for disse internasjonale organisasjo- nene i årene framover.• EU-samarbeidetharsiden2004værtpregetav utvidelsenemed12nyemedlemsland.Samarbei- detharimidlertidikkeblittutdypetvideresom enkunnehaforventet.EU-landeneharforskjel- lige oppfatninger om det indre samarbeidet og ulike holdninger til hvordan globaliseringen bør møtes.Iøkonomiskforstandbetyrfortsattdet indre markedet, den økonomiske og monetære union(ØMU)ogdenfelleshandels-ogland- brukspolitikken mest.

EØS-avtalenogsamarbeidetmedEUidenneforbin-delse forblir en grunnpilar for Norge i det euro-peiske samarbeidet. Deltakelsen i det indre marke-det griper direkte inn i norsk strukturpolitikk på de områder som omfattes, herunder klimapolitikken. Påfinansmarkedsområdetharomfangetavnyedirektivværtstortdesenereårene.Påskatteområ-detpåleggerEØS-avtalenNorgeåhanasjonaleregler som ikke kommer i strid med de grunnleg-gendeprinsippeneiEØS-avtalenomdefirefrihe-teneogikke-diskriminering.Ogsånårdetgjelderstatsstøtte har en i økende grad måttet forholde seg tilEØS-regelverket.

Det er grunn til å tro at internasjonalt økonomisk samarbeid blir viktigere for Finansdepartementet i åreneframover.Globaliseringsprosessen,medøkende integrasjon, vil trolig fortsette, til tross for finanskrisen og internasjonal konjunkturnedgang påkortsikt.USA,EUogJapanviliøkendegradbliutfordretavlandsomBrasil,Russland,IndiaogKinaogandreaktører.EØSforblirsomnevntavmeget stor viktighet for oss, men andre land og regionervilfåøkendebetydningforvårtarbeidmedøkonomisk politikk, internasjonal politikk og samar-beid om handel, miljø, skatt og andre spørsmål av betydningforutviklingenideøkonomiskestruktu-rene på sikt. Forvaltningen av Statens pensjonsfond -Utlandfåretterhvertennyinternasjonaldimen-sjonnårfondetøkermyeistørrelse.

Finansdepartementets internasjonale arbeid de nærmesteårenevilsærligværeknyttettil:• EØS–samarbeidetderFinansdepartementetvil opprettholde og videreutvikle arbeidsinnsatsen.

ii Strategi

9

• ArbeidetiOECD,hvorområdeneøkonomisk utvikling og politikk, skattespørsmål, kapital- og finansmarkeder, arbeidsmarkedspolitikk og miljøøkonomi er særlig viktige.• SamarbeidetiNordenogBaltikum,bl.a.innen- fordennordisk-baltiskevalgkretsiIMF.• ArbeidetiIMFknyttettilreformeriglobale kapital- og finansmarkeder, herunder retnings- linjer for offentlige innvesteringsfond.

Merdetaljeromarbeidetmedinternasjonalespørs-mål er gitt i: ”Strategi for Finansdepartementets arbeid med internasjonale spørsmål i årene fram-over”,2007.

Finansielle markeder i endring Uroeniverdensfinansmarkeder,somstarteti2007,utvikletsegiløpetav2008tilenglobalfinanskrise.Finanskrisen har avdekket svakheter i regulering ogtilsyniflereland.Globaltintegrertefinansmar-keder har ført til at problemer ett sted raskt, og gjennom flere kanaler, har fått verdensomspen-nendekonsekvenser.Detglobalefinansiellesyste-met er sårbart for stater med svak regulering og tilsyn.Deterderforetklartbehovforøktinterna-sjonaltsamarbeidomtilsynogreguleringavfinans-markedene.Utviklingensiden2007haravdekketsvakhetervedvirksomhets-ogrisikostyringenifinansinstitusjonene,ogmyndigheteneiUSAogeuropeiske land har erkjent svakheter i finansmar-kedsreguleringer. Som en liten, åpen økonomi har Norge en særlig interesse av velfungerende internasjonale finans-markeder og sterke internasjonale organisasjoner. Norgehartradisjonforsterkttilsynavfinansinstitu-sjonene.

Finanskrisen har vist at finansmarkedene og finans-institusjonene er avhengige av allmenn tillit til det finansiellesystem.Finanskrisengirbetydeligusik-kerhet om den framtidige utviklingen i de finansielle markedene. Ingen kan ha full oversikt over hvilke utfordringer vi vil møte framover, verken i finans-markedene eller i realøkonomien. Det er uttalt en klar politisk vilje til å sette i verk nødvendige tiltak foråsikretillitentildetnorskebanksystemet.

I Norge har Finansdepartementet det overordnede ansvaret for et velfungerende finansmarked. Finans-departementetholderhøyberedskapforåivareta

denne funksjonen på en forsvarlig måte. Finansde-partementet skal bidra aktivt til det internasjonale arbeidet for å sikre bedre og mer samordnet finans-regulering. Det vil i disse prosessene være sentralt å bruke erfaringer fra finanskrisen for å få på plass et internasjonalt regelverk som er bedre egnet til å sikre finansiell stabilitet. Regelverket må bidra til tillit tildetfinansiellesystem.Deterbehovforatfinansin-stitusjonenes soliditet er mer robust overfor store og samtidige svingninger i finansielle priser. Regelver-ket bør bidra til relevant finansiell rapportering til markederogtilsynsmyndigheter,blantannetvedatrapporteringen gir god informasjon om den reelle eksponeringen til finansinstitusjonene ved bruk av ulike finansielle instrumenter og teknikker.

NorgesBankovervåkerpengemarkedeneoglikvidi-teten i det norske marked og kan iverksette likvidi-tetstiltakforåstyrkestabilitetenidetfinansiellesystemet.NorgesBankførerenaktivlikviditets-ogpengepolitikk som er løpende tilpasset den aktuelle sitasjonen.Kredittilsynetførerløpendetilsynmednorske finansinstitusjoner og har særlig ansvar for soliditet,styringogkontroll.Finansdepartementetlegger vekt på nær kontakt og godt samarbeid mel-lomFinansdepartementet,NorgesBankogKredit-tilsynet.

Finansmarkedene og finansinstitusjonene får stadig størrebetydningforforetakene,husholdningeneogsamhandlingen mellom stadig mer spesialiserte deltakere i økonomien. Det har vært en omfattende produktutvikling i finansinstitusjonene. Komplekse finansielle produkter har blitt tilbudt flere og bre-dere kundegrupper, til dels med aggressiv markeds-føring. Det er større interesse for og bevissthet om private pensjonsordninger og på hvilken måte disse utfyllerogbørutfyllefolketrygden.

Ogsåutenforfinansiellsektorblirdeøkonomiskeforbindelsenemellombedriftene(bådefinansinsti-tusjonerogandretyperforetak)ogderesinvestorermer sammensatte og kompliserte. Dette setter bl.a. nyeogstørrekravtilfinansiellrapportering,revi-sjonoggodforetaksstyring.

Noen hovedutfordringer for den økonomiske politikkenDenøkonomiskepolitikkenmåbyggepåprinsippetom bærekraftig utvikling. Dette prinsippet vektleg-ger solidaritet både innen og mellom generasjoner.

10

• Godevneoginnsikttilåanalyserevirkningerav politikk og virkemiddelbruk på tvers av ulike områder, slik at helheten ivaretas og de politiske målene oppnås mest mulig kostnadseffektivt.• Godevnetilåkoordinerearbeidetmedbære- kraftig utvikling, herunder forvaltning av klima- kvotesystemet,handelmedklimakvoterog deltakelseiarbeidetmedennyinternasjonal klimaavtale.Etgjennombruddforenomfattende klimaavtale under det internasjonale klimatopp- møtetiKøbenhavn2009(COP15)ersvært viktig.• AtarbeidetmedforvaltningenavStatenspen- sjonsfond videreutvikles, samt at man forankrer hos publikum utsiktene til store variasjoner i fondets verdi pga markedsbevegelser.• Atarbeidetmedåvidereutvikleogutarbeide robuste og enkle regelverk på skatte-, avgifts- og finansmarkedsområdetgishøyprioritet.

Kunnskaps- og kommunikasjonssamfunnetUtviklingen av kunnskapssamfunnet innebæ-rer et stadig høyere utdanningsnivå, og eksiste-rende kunnskap foreldes raskere. Det påvirker også Finansdepartementet.Nyttenognødvendighetenav politiske tiltak og effektiv produksjon i offentlig sektorbørdokumenteresbedre.Brukernevilstillestørrekravtiloffentligtjenesteyting.Internasjonaleforhold spiller en stadig viktigere rolle.

Mediautviklingenbetyrnyeutfordringerforinfor-masjonsvirksomheten. Stadig flere redaksjoner prioriterer økonomistoff og politikkområder som Finansdepartementet har ansvar for. Departemen-tets medarbeidere skal bidra til at politisk ledelse og departementet kan møte utviklingen med aktiv og rask kommunikasjon og sikre at informasjonen er tilrettelagt for ulike brukergrupper.

Mediasrolleogdynamikkgjøratdenløpendedebatten ofte har en svært kortsiktig horisont. Dette er særlig krevende når det i stor grad er langsiktige samfunnsøkonomiskehensynsomvilværeviktigefor en bærekraftig utvikling for Norge. Departemen-tets kommunikasjon må derfor hvile på en langsik-tig strategi der budskapet er konsistent over tid.

Det stiller krav til hvordan vi forvalter de ressursene vi har – både mennesker, naturressurser og miljø. De store, men midlertidige, inntektene fra uttapping av olje og gass på norsk sokkel stiller oss overfor særlige utfordringer når det gjelder å utforme en bærekraftigfinanspolitikk.Handlingsregelenivare-tarhensynettilframtidigegenerasjonervedatbru-ken av oljeinntekter gradvis trappes opp til et opp-rettholdbart nivå. Samtidig vil en aldrende befolk-ningetterhvertleggeetbetydeligpresspåoffent-ligefinanser,selvmedvedvarendehøyeolje-oggasspriser.Høyyrkesdeltakingeravgjørendeforgodtutbygdeogbærekraftigevelferdsordningerpålang sikt.

Den økonomiske politikken må legge til rette for en balansertøkonomiskutviklingmedhøysysselset-ting og lav arbeidsledighet. De siste årene har vek-steninorskøkonomiværtrekordhøy.Sysselsettin-gen har økt kraftig, mens arbeidsledigheten er brakt nedpåetsværtlavtnivå.NorgesBankharidenneperiodenøktstyringsrenten,mensbrukenavolje-inntekter over statsbudsjettet ble brakt ned under 4-prosentbanen.Deternåutsiktertilklartsvakerevekst eller tilbakeslag hos flere av våre viktigste handelspartnere,særligi2009.Vekstutsikteneervesentligsvekketogsåherhjemme.Deterbetyde-lig usikkerhet om det videre konjunkturforløpet, både i Norge og internasjonalt.

Utfordringeneidenøkonomiskepolitikkenkreverbl.a.:• Godevnetilåanalysereogutviklealternative opplegg for den økonomiske politikken.• Godeanalyseravutfordringerogvalgmulig- heter i den økonomiske politikken på lengre sikt.OppfølgingenavPerspektivmeldingensom ble fremmet i januar 2009 vil bli viktig i denne sammenhengen.• Atbudsjettarbeidetogbudsjettpresentasjonen overfor regjeringen og Stortinget løpende bidrar til å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag . • Atarbeidetmedøkonomiensvirkemåtegishøy prioritet og sam ordnes godt, bl.a. med budsjett- politikken.

11

• Søkeåansetteflerekandidatermeddoktorgrad.• Ansettefagligdyktigekandidatermedulikfag bakgrunn som samtidig har et samfunnsengasje- ment som bidrar til å gjøre Finansdepartementet attraktivt som arbeidsplass også på lengre sikt.

Utvikle og beholde medarbeidereMedarbeiderneskalgismulighettilkontinuerligkompe tanse utvikling. Dette gjelder både oppdate-ring/ utvikling på eget faglig område, og egenutvik-ling, for eksempel leder ut vikling, når dette er hen-siktsmessig. Departementets stipendordning og informasjon om felles kompetansehevende tiltak skal gjøres godt kjent blant medarbeiderne.

Medarbeiderneskompetanseutviklingogkarriere-muligheter skal drøftes i de årlige obligatoriske med arbeider samtalene.

Internasjonalemulighetersynliggjøres,ogdebestekandidatene skal opp fordres til å søke disse stillin-gene.

Finansdepartementets med arbeidere må forventes åkunneengelskpåethøytnivå,ogdetvilblilagttilrette for videreutvikling av språklige ferdigheter.

Arbeidsgiverstillerkravtildenenkeltemedarbeiderom å opparbeide nødvendig kompetanse på felles IT-systemer,slikateffektiviseringsgevinsterkanoppnås. Kompetansehevende tiltak skal tilretteleg-ges av arbeids giver gjennom et velfungerende og godt ut viklet kompetanse tilbud. Finansdepartementet legger vekt på fleksibilitet ved tilrettelegging av arbeidstid og hjemmekontor slik at den enkelte medarbeider kan tilpasse arbeidsda-gene, så lenge dette ikke går ut over oppgaveløsin-gen.

Finansdepartementet vil utøve en fleksibel personal-politikk som legger til rette for ulike individuelle behov.Medarbeidere,uansettalder,skalblisettoghørt ved ønsker om tilrettelegging av arbeidsoppga-ver de er satt til å utføre.

Erfaringfraarbeidiandredepartementetellerivåre internasjonale stillinger vil bli tillagt vekt.

5. videreUTviKLiNg Av FiNANSdePArTeMeNTeTS MeNNeSKeLige KAPiTAL

Finansdepartementet er, som allerede under-streket, en organisasjon som skal levere faglige analyser og råd av høy kvalitet til den politiske ledelse på de områder som er nærmere omtalt ovenfor. Dette krever at det legges stor vekt på å videreutvikle den menneskelige kapital.

Dette forutsetter bl.a. at:• Virekruttererderiktigekandidatenefrade besteuniversiteteneoghøyskoleneiinn-og utland.• Viklareråbeholdeogvidereutvikleenbetyde- lig andel av disse.• Viinvestereridenmenneskeligekapitalengjen- nom praktisk erfaring, videreutdanning mv.• Viutnytterdenmenneskeligekapitalengodt, bl.a. gjennom god kunnskapsledelse og fleksi- bel, effektiv organisering.

rekruttering: den viktigste rekrutterings-faktoren er godt fagmiljø og spennende arbeidsoppgaver.Finansdepartementet vil utøve et bevisst profile-ringsarbeid for å bidra til at vi blir en attraktiv og etterspurt arbeidsgiver for våre målgrupper.

Det skal være god kontakt mellom Finansdeparte-mentetoguniversiteteroghøyskoleriformav:• PresentasjoneravFinansdepartementetpå studiestedene i Norge og utlandet og i Finans- departementet • Gjesteforelesninger• Utredningsoppdrag• Medarbeideresomtardoktorgrad(Ph.D)i økonomi eller relevant tilleggsutdanning i jus• Tilbudavmasteroppgaver• Vurderetraineeordningforstudenteri avdelingene.

Rekrutteringsprosessene skal være profesjonelle, raskeogtydelige,slikatdepartementetframstårsomenmoderneogprofesjonellarbeidsgiver.Gjen-nom dette skal vi:• Rekrutterejevnestmuligblantkvinnerogmenn.• Etterstrebemangfoldderdyktigekandidater står likt.

12

Det blir jevnlig gjennomført lederevalueringer som verktøyforutvikling.Ledereharogsåetspesieltansvar for å følge opp arbeidsmiljøet i sine enheter. Detskaljevnligtilbyslederutviklingstiltakforåsikre at ledere har nødvendig kompetanse innen personalledelse.

Det forventes av ledere i Finansdepartementet at de:• Sørgerforatavdelingen/seksjonenerenattrak- tiv arbeidsplass som gir mulighet for en tilfreds- stillende faglig utvikling.• Sørgerforengodogaktivoppfølgingavegen stab ved å sette klare mål til både egne med- arbeidere og seg selv som utløser engasjement og initiativ. • Følgeroppmedarbeideremedårligemedarbei- dersamtaler og løpende vurderinger og faglige tilbakemeldinger. • Utviklermedarbeiderneslikatresultateroppnås ved å spille på hele staben samlet.• Leggerstorvektpågoderesultateroppnådd både i linjen og i tverrgående arbeidsgrupper eller i prosjektarbeid.• Tenkerhelhetligogbidrartilgodmobilitet mellom avdelinger og seksjoner.

organiseringI 2006 ble det foretatt en endring av Finansdeparte-mentets organisasjon ved at antall avdelinger ble økt frasekstilsju,jf.vedlegg1.Dennyeavdelingenforformuesforvaltning(AFF)harhovedansvarforSta-tens pensjonsfond.

Finansdepartementet vil ha en organisering som er hensiktsmessig for å løse de aktuelle oppgaver. Organiseringenavarbeidetskalogsågideansattemulig het til utfordringer, både faglig, ledelsesmes-sigogpåannenmåte.Arbeidsformersomprosjek-ter og arbeids grupper på tvers av organisasjonen vil fåøktbetydning.SomenfølgeavdettemåFinans-departementets medarbeidere i kortere eller lengre perioder kunne hospitere internt i andre avdelin-ger/seksjoner eller ved andre organisasjoner uten atdetblirtilførtnyeressursersamletsett.

Det er et mål at departementets interne arbeidsmar-ked blir mer fleksibelt, og det tas bl.a. sikte på større mobilitet mellom avdelinger og seksjoner. Vedlegg1viseratdeterfastetverrgåendegruppersom arbeider med viktige spørsmål der mange avde-linger berøres.

Konkurransedyktig lønn og andre betingelser Finansdepartementetviltilbykonkurransedyktiglønnogandrebetingelsertilsineansatte.Lønnsni-våetfornyutdannedeakademikerevilblifastsattslikatdetbidrartilåsikregodnyrekruttering.Finansdepartementet sikter mot en politikk for avlønningsombidrartilåbeholdeerfarneoghøytkvalifiserte medarbeidere. Finansdepartementet vil bruke lokale lønnspolitiske tiltak og andre virkemid-ler for å sikre ønsket kvalitet og stabilitet i staben.

Finansdepartementetvilbyggeviderepådensyste-matiske bruken av følgende virkemidler som depar-tementet har utviklet de senere årene: • Mulighetforfjernaksess,lånavPCogmobil- telefon samt andre hjelpemidler som kan bidra til fleksibilitet i arbeidsforholdet.• Mulighetforforskjøvetogredusertarbeidstid, somkantilbysavhengigavlivssituasjon,livsfase og individuelle behov.

Finansdepartementet vil øke bruken av faglige kar-rierestiger i departementet i tillegg til - eller som et alternativ til - karrierestigen for ledere med adminis-trativtansvar.Dettevilsynliggjøresbådegjennomtittelbruk og lønnsmuligheter.

Kunnskapsledelse og hensiktsmessig organiseringFinansdepartementet er en kunnskapsorganisasjon medhøyekravtilfagligkvalitetogleveringsdyktig-het. Dette stiller store krav til ledere i Finansdepar-tementet, og det er utarbeidet egne kriterier for ledere i departementet.

LederkriterieneiFinansdepartementeter:• Fagligkompetanse.• Ansvarlighet.• Lojalitet.• Medarbeiderorientering.• Lagorientering.• Samfunnsorientering.• Initiativ.

LedereiFinansdepartementetskalhaevnetilåmotivere sine medarbeidere på en positiv måte, og deharansvarforåutnyttemedarbeiderneskompe-tanse best mulig i forbindelse med departementets oppgaveløsing.

13

lige integritet og lojalitet. Finansdepartementet har utviklet egne etiske retningslinjer, med bestemmel-ser for ansatte i Finansdepartementet, basert på Statens generelle etiske retningslinjer. I tillegg har departementet fastsatt et eget regelverk for ansattes kjøp og salg av verdipapirer.

EnhøyetiskstandardfordreratledereogansatteiFinansdepartementet bl.a.:• Utøvergodforvaltningsskikkogerkjentmed og følger lover og regler.• Utviklerenkultursomivaretarintegritetog personvern.• Sørgerforatdrifts-ogforretningsforholdsom kanhakonkurransemessigbetydninghemme- ligholdes.• Sørgerforatetiskespørsmålblirdiskutertog klarlagt.

Fornærmereomtale,se:Etiskeretningslinjer.BestemmelserforansatteiFinansdepartementet.Finansdepartementet2008.

6. BrUK Av iNForMASJoNSTeKNoLogi

Informasjonsteknologien er i rask utvikling: Finans-departementets IKT-strategi sikter mot at en på en kostnadseffektivmåteklareråutnyttedemulighe-tene som teknologien skaper for å løse departemen-tets oppgaver.

Mergjennomgripendebrukavinformasjons-ogkommunikasjonsteknologi i Finansdepartementet reiser en rekke utfordringer om hvordan departe-mentet skal tilrettelegge bruken av IKT best mulig for å understøtte god samhandling, forenkle tilgan-gen til informasjon, bidra til mer effektive arbeids-prosesser og sikre god bruk av tilgjengeliggjorte og nyeverktøy.Departementetskalværeblantdefremste i forvaltningen de neste årene ved å:

• Forbedresamhandlingenogdokumentbehand- lingen i departementet gjennom videreutvikling av løsninger som dekker den enkelte avdeling og brukernes behov.• Videreutviklefjernaksessogmobileløsninger som gir enkel og sikker tilgang ved arbeid uten- for selve departementet.• EtablereIKT-løsningermedgodtilgjengelighet og krav til sikkerhet.

Felles kulturbygging, kulturforståelse og sosiale tiltak For at departementet skal kunne løse sine oppgaver på en god måte er man avhengig av god samhand-ling på tvers i departementet.

Foråsikregodinformasjonsflytogforankringforsaksframlegg vil departementet legge til rette for bedre informasjonsdeling og informasjonsspredning til ansatte. Det er et mål å etablere møtearenaer for faglig dis-kusjon på tvers av avdelinger på ulike nivå, og en vil arrangere sosiale tiltak som om fatter hele departe-mentet, for å bidra til felles organisasjonskultur og styrkesamhandlingenmellommedarbeiderneiFinansdepartementet.

Likestilling og mangfoldFinansdepartementet vil rekruttere blant de beste, uavhengig av kultur, etnisitet, alder, kjønn og funk-sjonsevne.

Finansdepartementet vil arbeide for økt bevissthet og kunnskap om utenlandske studiesteders studie-tilbud og faglige standard både på institusjons- og virksomhetsnivå. I rekrutteringsprosessen vil FinansdepartementetsamarbeidemedNOKUT(Nasjonaltorganforkvalitetiutdanningen)foråsikre at søkere med utenlandsk utdanning blir like-behandlet med utdanninger vi kjenner fra Norge.

Finansdepartementet ser det som en viktig oppgave å rekruttere flere kvinner og personer med minori-tetsbakgrunn til lederstillinger for å oppnå best mulige resultater for organisasjonen. Finansdepar-tementets rekrutteringspolitikk innebærer stor grad av intern rekruttering fra fag- til lederstillinger. Dette tilsier at også andelen kvinner og personer med minoritetsbakgrunn i fagstillinger så langt som mulig bør økes der den er lav, bl.a. for å ha tilstrek-kelig bredde for rekruttering til aktuelle lederstillin-ger. Tiltak for å kunne kombinere arbeid og familie-liv er viktig for å oppnå dette.

etiske reglerFinansdepartementets medarbeidere er sentralt plassert i den offentlige forvaltning. For å kunne utføre oppgavene godt er departementet avhengig av tillit. Det må ikke kunne oppstå tvil om den fag-

14

Åpen, tilgjengelig og aktivFinansdepartementet tilstreber størst mulig åpenhet og tilgjengelighet. Det legges derfor vekt på prinsip-pet om aktiv informasjon. Det innebærer at departe-mentet på eget initiativ vil gjøre informasjon tilgjen-gelig raskt og i en brukervennlig form, bl.a. gjennom:

• Aktivkommunikasjon: Regjeringen.no og egne nettportaler er de viktigste informasjonskana- lene for Finansdepartementet.• Tilgjengelighetforbrukerne: Informasjon skal i størst mulig grad tilpasses ulike målgrupper, og saker som har bred interesse skal prioriteres. Det bør legges til rette for dialog og tilgjengelig- het.• Åpenkommunikasjon: Finansdepartementet skal praktisere meroffentlighet og tilstrebe størst mulig åpenhet innenfor de rammer som lov- verketsetter.Alleansattevilpraktisereoffentlig- hetsloven.

etterrettelig og fagligInformasjon fra Finansdepartementet på nettsidene, i mediehenvendelser eller mot andre målgrupper, skalholdeenhøyfagligkvalitet.Detforutsetteratkommunikasjonsarbeidet er godt integrert i avdelin-gene.

helhetlig og langsiktigInformasjonsarbeidet vil i størst mulig grad være en naturlig og planlagt del av departementets arbeid. Allemedarbeidere,menspesieltledere,skalleggetil rette for at informasjonstiltak er en del av saksbe-handlingen.

Informasjon på departementets område skal være samordnet og oppleves helhetlig nasjonalt og inter-nasjonalt. Finansdepartementets underliggende etater har selv ansvaret for sin informasjons-virksomhet, og de skal utarbeide egne informasjons-strategier.Dissebørbyggepådesignalersomgisitildelingsbrevene og i den løpende dialogen med departementet. De underliggende etatene har hovedansvaret for informasjon og står ofte for ”før-stelinjetjenesten” overfor den enkelte bruker. I for-bindelse med krise- og risikokommunikasjon er planlegging og koordinering med de underliggende etateneogNorgesBankavgjørendeforgodbered-skap og krisehåndtering.

• UtvikleIKT-kompetansenhosalleidepartemen- tetforistørstmuliggradåkunneutnyttevåre systemer.

Forenkle samhandling, lagring og søkDeterønskeligmedverktøysomunderstøttergrup-pearbeid og dokumentbeareiding, og som gir enklereoverleveringavkunnskapogerfaring.Enhensiktsmessig tilrettelegging av lagring, med klare rutiner for bruk, er nødvendig for å forenkle over-sikt og gjøre gjenbruk enklere.

Det bør innføres samordnet søk for oppslag i alle FINsinternedatakilder.Brukavintranettvilblividereutviklet for å støtte opp under avdelingenes arbeidsprosesser, og for effektive samarbeidsløsnin-ger mellom avdelingene.

Finansdepartementeteravhengigavhøytilgjenge-lighettilIKT-systemer.Deterbehovforgodkon-trollavtilgangtilinterninformasjon.HovedansvareterherlagttileninternfellesIKT-funksjon.Eksternefellesløsninger vurderes løpende på utvalgte anven-delser.

iKT-opplæringFor at departementet skal kunne få størst mulig nytteavsineIKT-systemervildetblisatsetpåopp-læring.Innføringavnyeløsningertilpassesbruker-nes kompetanse og evne til å ta dem i bruk. Tilbu-det av interne kurs og opplæring som er tilpasset brukernes ulike behov vil bli økt.

7. god evNe TiL KoMMUNiKASJoN

Formidling til ulike målgrupper er en del av depar-tementets politiske og faglige virksomhet, og en helhetlig kommunikasjon er et viktig virkemiddel for å nå departementets mål. Finansdepartementet skal bidra med faktainformasjon på departementets ansvarsområder, for å ivareta det informasjonsbeho-vet ulike målgrupper har. Departementet skal også bistå den politiske ledelsen i å nå ut med sin poli-tikk,standpunkterogveivalg.Engodogprofesjo-nell oppfølging av mediehenvendelser skal bidra til at informasjonen blir relevant og faktabasert. Departementet tar utgangspunkt i den statlige kom-munikasjonspolitikken. Kommunikasjonen skal være åpen, aktiv, tilgjengelig, helhetlig, etterrettelig, faglig god og langsiktig.

15

InternasjonaltogiNorgehardetsidenbegynnelsenav1990-talletfunnetstedbetydeligereformerpådisse områdene. Denne tendensen antas å fortsette selvomfinanskrisenvilkrevemyeoppmerksomhetpåkortsikt.Reformeriogfornyingavdenoffent-lige sektor samt miljørelaterte reformer antas å bli viktig.

Forskjellen mellom ulike områder i strukturpolitik-ken vil ha ulike konsekvenser for organiseringen internt i Finansdepartementet:• Arbeidetmedtungesakermedstortkoordi- neringsbehov mellom avdelingene kan gjøre det hensiktsmessigåbenytteformaliserte,tverr- gående grupper. Slike løsninger er bl.a. blitt valgtforarbeidmedskattespørsmål,fornying avoffentligsektor,landbruksspørsmål,WTO- forhandlingene og miljøområdet. • Innenproduktmarkedeneogoffentligsektorer det en utfordring for Finansdeparte mentet å sikreentilstrekkelighøykompetansepåområ- dermedstorøkonomiskbetydning,mender hovedansvaret ligger i et annet fagdepartement. Det er behov for sektorkompetanse i tillegg til generell faglig kompetanse.

Kvaliteten på arbeidet med mikroøkonomiske spørs-mål er avhengig av god teoretisk innsikt i de fagom-rådene som er viktige innen de ulike hovedområ-dene. I tillegg er det nødvendig med faktakunnskap om ulike markeder, både om relevant regelverk og empiriske resultater om hva ulike strukturreformer kanbetyinnenulikeområder.PådeområdenehvorFinansdepartementet selv ikke er fagdepartement, kreves et godt samarbeid med det aktuelle fagde-partement. Dagens arbeid fungerer i hovedsak godt, menensiktermotatdagenspraksisytterligereforbedres i de nærmeste år.

Utviklingeniinntektenefrapetroleumsressursene,økt internasjonalisering og den demografiske utvik-lingen tilsier stor oppmerksomhet på arbeidet med å innretteskattesystemetogreguleringenavøkono-mien, slik at det potensielle produksjonsnivået og denlangsiktigevekstevnenblirhøy.EntarsiktepåytterligereåstyrkedettearbeidetiFinansdeparte-mentet i årene framover.

Departementets medarbeidere skal også bidra til at informasjonen er samordnet med andre departe-menterogvirksomheter.Herharinformasjonsenhe-ten et særlig ansvar for å koordinere kommunika-sjon slik at den blir helhetlig for mottaker.

intern kommunikasjonGodinternkommunikasjonerenviktigforutsetningfor departementets virksomhet. Finansdepartemen-tets interne kommunikasjon skal bidra til:• Atarbeidetidepartementetersamordnet, effektivt og av god faglig kvalitet.• Åsynliggjøredepartementetsmålog prioriteringer. • Etfleksibeltoggodtfungerendeinternt arbeidsmarked.• Åbyggeenfellesorganisasjonskulturbasertpå departementets verdier.• Åstyrkedeltakelse,motivasjonogengasjement hos den enkelte medarbeider.• Åunderstøttedeneksternekommunikasjonen.

Det tas sikte på å gjennomgå den interne kommuni-kasjonenforåsikreatdenneivaretardissehensyn.Uliketiltak,somelektroniske,fagligeogsosialemøteplasser samt et velfungerende intranett, utfor-mes ut fra en helhetlig tilnærming til kommunika-sjonsutfordringene. I den forbindelse vil en også gå gjennom roller, ansvar og organisering av departe-mentets interne kommunikasjon.

8. ArBeid Med STrUKTUrPoLiTiKK

I løpet av de siste tredve årene har mikroøkonomi og politikk for å bedre økonomiens virkemøte fått økende betydning.

Slike økonomisk-politiske temaer kan inndeles i følgende hovedområder:• Produktmarkeder.• Arbeidsmarked.• Finansmarkeder.• Offentligsektor(helseøkonomi,utdannings- økonomiosv.).• Skatt.• Bærekraftigutvikling,herunderklimapolitikk og miljøkonomi.

16

for bruken av inntekter fra petroleumsvirksom- heten kan man bruke realavkastningen av den finansielleformuensombyggesopp,menikke selveformuen.Dervedomdannesikke-fornybar naturkapitaltilannentypekapital(finanskapital) og bevares for framtidige generasjoner. • Etbidragtilenmestmuligkostnadseffektiv klimapolitikk nasjonalt og globalt blir viktig i årene framover, bl.a. gjennom at det norske kvotesystemertilknyttetEUogvedkjøpav kvoter gjennom Den rene utviklingsmekanisme (CDM).

Forvaltningen av Statens pensjonsfond - utland er en sentral del av det større arbeidet med å sikre en god forvaltning av petroleumsformuen og Nasjonal stra-tegi for bærekraftig utvikling.

Det forvaltes store verdier på vegne av det norske folk, og saksområdet har stor offentlig oppmerk-somhet.Enhovedutfordringerderforåsikretillitentil arbeidet, noe som blant annet krever gode finan-sielle resultater over tid, et solid faglig grunnlag for forvaltningen, og at det utøves godt skjønn.

Finansdepartementets ambisjon er at fondet skal være verdens best forvaltede fond, noe som innebæ-rer at en skal identifisere og strekke seg mot beste praksis internasjonalt på de ulike arbeidsområdene.

Mensdeflestesiderveddepartementetsvirksom-heterknyttettilmyndighetsutøvelse,harforvaltnin-genavfondetetklartforretningsmessigformål.Enannen viktig side ved formuesforvaltningen er at denblirmerkompleksovertid.Dettereisersty-ringsmessige utfordringer.

Kompleksitetenikapitalforvaltningenstillerhøyekrav til kompetanse, både hos departementet og forvalterneiNorgesBankogFolketrygdfondet.Deter videre en utfordring å forankre hos politiske beslutningstakere viktige strategiske spørsmål på et komplekst fagområde som kapitalforvaltning, og samtidig ha en hensiktsmessig grad av delegering av faglige spørsmål.

Departementets formuesforvaltningsoppgaver stil-ler dermed store krav til ledelsen. Det er behov for innsikt i og kontroll med en komplisert kapitalfor-valtningsvirksomhet, samtidig som en vil adressere deorganisasjonsmessigeogstyringsmessigeutfor-dringer som reises.

9. BÆreKrAFTig ForvALTNiNg Av NASJoNALForMUeN

Etlandsutvikling,velferdogbærekrafterpålengresikt avhengig av det samlede ressursgrunnlaget i vidforstand,måtenressurseneutnyttespåogkunn-skapsnivåetisamfunnet.Utviklingenpålengresiktvil avhenge av beholdningene av real- og finanskapi-tal, menneskelig kapital, naturkapital, sosial kapital ogdetteknologiskenivået.IPerspektivmeldingener det lagt fram beregninger som illustrerer verdi-eneogdenrelativebetydningenavdeviktigsteelementeneiNorgesnasjonalformuei2007.Disseillustrerer at :• Denmenneskeligekapitalen(humankapitalen) utgjorde82prosent.• Realkapitalen,dvs.tradisjoneltprodusert kapital, utgjorde 9 prosent.• Petroleumsformuenutgjorde7prosent.

Relativ fordeling av nasjonalformuen i 2007

Politikkområdersomsærligpekersegutsomvik-tige for å sikre langsiktig, bærekraftig utvikling i Norge er:• Sikregodforvaltningavdenmenneskelige kapitalen, bl.a. gjennom utdannings- og arbeids- markedspolitikken, pensjonspolitikken mv. HumankapitalervårstørsteressursogFinans- departementet vil ha stor oppmerksomhet på gjennomføring av pensjonsreformen, samt på å begrense antallet personer på passive stønader. Tiltaksomstyrkersysselsettingenogbegrenser arbeidsledigheten på sikt vil også bedre mulig- hetene for å finansiere gode velferdsordninger i et langsiktig perspektiv. • Forsvarligforvaltningogbrukavlandetsnatur- ressurser, særlig petroleum, men også fiske- resurseneogfornybarenergi.Forvaltningenav olje- og gassreservene ses i sammenheng med denfinansielleformuensombyggesoppi Statens pensjonsfond. I følge handlingsregelen

Petroleumsformue

Finansformue

Realkapital

Neddiskontert verdi av arbeid uten vekst

Neddiskontert verdi av arbeid pga vekst

17

vedlegg 1: Finansdepartementets organisasjon

Statsråd

Statssekretærer

Finansråd

Politisk rådgiver

InformasjonsenhetenEkspedisjonssjef

Administrasjons-avdelingen

(ADA)

Økonomi-avdelingen

(ØA)

Avdeling forformuesforvaltning

(AFF)

Finansmarkeds-avdelingen

(FMA)

Skatteøkonomisk avdeling

(SØ)

Skattelov-avdelingen

(SL)

Finans-avdelingen

(FA)

Budsjett-seksjonen

(BUD)

Dokumentasjons-og IT-seksjonen

(DOIT)

Organisasjons-seksjonen

(ORG)

Personalseksjonen(PERS)

Kontrolldirektør

Seksjon for realøkonomi og

pengepolitikk (SRIP)

Seksjon for offentlige finanser

og makro-økonomisk analyse

(SOA)

Seksjon for inter-nasjonal økonomi

(SIØ)

Seksjon for arbeid og pensjon (SAP)

Seksjonen for gjeldsforvaltning og

klimakvotehandel(SGK)

Sekretariatet for bærekraftig

utvikling

Norges Bank

Juridisk seksjon(JUS)

Økonomiseksjonen(ØKS)

Seksjon for nærings- og petroleums-

økonomi

Seksjon for skatt(SFS)

Utrednings-seksjonen (URS)

Seksjon for avgift og toll

(SAT)

Seksjon for administrasjon og etatsstyring

(AES)

Nærings- og kapitalskatte-

seksjonen(NKS)

Person- og selskapsskatte-

seksjonen(PSS)

Seksjon for indirekte skatt

(SIS)

Seksjon for skatteforvaltnings-

og innkrevingsregler(SFI)

Seksjon for skatteavtaler og utenlandssaker

(SSU)

Fellesseksjonen(FSS)

Overførings-seksjonen

(OS)

Næringsseksjonen(NRS)

Statsforvaltnings-seksjonen

(SFS)

Økonomistyrings-seksjonen

(ØSS)

Senter for statligøkonomistyring

Statistisk sentralbyrå Kredittilsynet

Folketrygdfondet

Norges Bank

Skatteetaten

Toll- og avgiftsetaten

Statens innkrevingssentral

Det er opprettet tverrgående grupper for miljø-, forsknings-, skatt- og pensjonsspørsmål.

18

vedlegg 2: oversikt over Finansdepartementets menneskelige kapital

UtdanningsbakgrunnEnmegetstordelavdepartementetsansatteharhøyereutdanning.Andelenakademikere1 er stigende ogutgjorde88pst.vedutgangenav2007.Detodominerendeutdanningsgruppeneidepartementeterøkonomer2ogjurister,jfr.figur1.1.Andelenutenhøyereutdanningpåminimum3år3erjevntsyn-kendemed11,6pst.i2007mot12,9pst.i2006.

Figur1:Utdanningsbakgrunnper31.12.iperioden2003-2007

LikestillingKvinneandeleniFinansdepartementetvarvedutgangenav2007på43,7pst.mot44,1pst.i2006,43,0pst.i2005og43,6pst.i2004.Kvinneandelenermedandreordrelativtstabil.Kvinneandelen i stillingsgrupper

Tabell1:Kvinneandeltoppledelseogavdelingsdirektørermedfunksjonsomnestleder,personallederelleransattistabiperioden2004-2007

31.12.2004 31.12.2005 31.12.2006 31.12.2007

Finansråd 0 % 0 % 0 % 0 %

Avdelingsleder 16,7 % 33,3 % 28,6 % 28,6 %

Nestleder 0 % 0 % 0 % 0 %

Avdelingsdirektør med personalansvar 32,0 % 19,2 % 29,2 % 29,6 %

Avdelingsdirektør i stab 10,0 % 8,3 % 0 % 0 % 1 Med akademiker menes minst 3 års utdanning på høyskole/universitetsnivå. Til denne gruppen regnes hovedgruppene økono-mer, jurister, samfunnsvitere og de med annen høyere utdanning over 3 år.2 Tidligere år har man skilt mellom siviløkonomer og samfunnsøkonomer. Gitt kvalitetsreformen og det nye gradssystemet, vil skillet mellom sivil- og samfunnsøkonomer bli kunstig, samt vanskeliggjøre kategorisering av de med nye grader (f.eks. Master of Science). Det er derfor hensiktsmessig å kategorisere alle som har en høyere utdanning med fordypning i økonomi, som økonomer. 3 Tilsvarer antall ansatte uten høyere utdanning og med utdanning inntil 3 år.

140130120110100

908070605040302010

0

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

140130120110100

908070605040302010

0

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

31.12.2003 121 88 11 27 15 28 290

31.12.2004 124 88 9 27 14 27 289

31.12.2005 124 95 9 29 14 27 298

31.12.2006 121 91 12 25 14 23 286

31.12.2007 137 93 17 20 13 22 302

Andel 31.12.2007 45,4 % 30,8 % 5,6 % 6,6 % 4,3 % 7,3 % 100 %

Økonomer Jurister Samfunns- Annen høyere Annen Uten høyere SUM vitere utdanning utdanning utdanning inntil 3 år

An

tall

19

Ledere i avd. 16,7 % 0 % 23,1 % 40,0 % 27,3 % 14,3 % 22,2 % 23,3 %

Toppledelse 33,3 % 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 22,2 %

Avd. direktør 14,3 % 0 % 11,1 % 50 % 37,5 % 0 % 11,1 % 19,0 %

Underdirektør 0 % 0 % 33,3 % 40 % 0 % 50 % 37,5 % 31,8 %

Spesialrådgiver 0 % 20 % 0 % 0 % 0 % 10,0 %

Lovrådgiver 40,0 % 40,0 %

Seniorrådgiver 0 % 57,1 % 33,3 % 30,8 % 59,1 % 80,0 % 22,2 % 40,0 %

Rådgiver 63,6 % 0 % 66,7 % 50,0 % 22,2 % 37,5 % 44,4 % 47,9 %

Førstekonsulent fagfag

75 % 44,4 % 50,0 % 40,0 % 40,0 % 50,0 % 48,6 %

140130120110100

908070605040302010

0

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

Figur2:Kvinneandeliendelstillingervistavdelingsvis

Figur3:Kjønnsfordelingiendelstillingerper31.12.200

140130120110100

908070605040302010

0

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0ADA/LED AFF ØA SØ SL FMA FA FIN

Prosen

t

Menn Kvinner

Led

else

tota

lt

Top

ple

del

se

Avd

elin

gsd

irek

tør

Un

der

dir

ektø

r

Lovr

adg

iver

Spes

ialr

ådg

iver

Sen

iorr

ådg

iver

Råd

giv

er

Førs

teko

nsu

len

t fa

g

Sen

iork

on

sule

nt

Førs

teko

nsu

len

t ad

m

Kon

sule

nt

Førs

tese

kret

ær

20

internasjonal erfaringOmlaghalvpartenavdepartementetsansatteharinternasjonalerfaring.Medinternasjonalerfaring-menes alt fra utdanning fra utenlandske læresteder, til praksis fra utenriksstasjoner og internasjonale organisasjoner/virksomheter.

Tabell2:Internasjonalerfaringfordeltpåkjønn

Kvinner Menn Totalt Kvinneandel

Utenrikstjenesten OECD 3 5 8 38 %

Washington 0 4 4 0 %

EU-delegasjonen 0 8 8 0 %

OECD - hospitering 2 5 7 29 %

EU - hospitering 5 8 13 38 %

ESA 2 4 6 33 %

EFTA 1 3 4 25 %

FN 2 2 4 50 %

Norad 1 7 8 13 %

Private organisasjoner i utlandet 6 9 15 40 %

Opphold utenlandske læresteder 39 52 91 43 %

Erfaring fra arb. i OECD-komiteer 4 15 19 21 %

Deter100personer(1/3avdeansatte)somoppgirspråkkompetanseutoverengelsk.

generell demografiFinansdepartementethadde302ansatte4(tilsvarende295,6årsverk5)medlønnper31.12.2007.Tilsam-menlikninghaddedepartementet286ansatte(tilsvarende278årsverk)per31.12.2006.25ansatteharredusertstillingsandelhvorav17ertilstedeper31.12.20076. Kun 6 av dem har en stil-lingsandelunder80pst.

4 All statistikk i dette notatet tar utgangspunkt i ansatte lønnet av Finansdepartementet. Ansatte som har permisjon med lønn regnes med i statistikken. Ansatte som har et tilsettingsforhold til departementet, men som har permisjon uten lønn, regnes ikke med. Når sistnevnte gruppe personer eventuelt kommer tilbake, anses de for å ha gjeninntrådt i departementet.5 Et årsverk er vurdert til 1850 timer per år (ref. FAD/SST og SSB).6 Inkluderer ansatte med lønnet permisjon/redusert stillingsandel på grunn av studier, deltid, uføregrad, omsorg og fødsel.

21

Figur4:Aldersfordelingper31.12iårene2004,2005,2006og2007

Tabell3:Fordelingavstillingerper31.12.iperioden 2004-2007

Stilling 7 2004 2005 2006 2007

Finansråd 1 1 1 1

Ekspedisjonssjef hvorav 7/6 avdelingsledere8 7 7 8 8

Avdelingsdirektør 9 med personalansvar 25 26 24 27

Avdelingsdirektør nestleder/stab 10 13 15 14 15

Underdirektør 28 25 23 22

Spesialrådgiver 5 6 8 10

Prosjektleder 2 2

Lovrådgiver 14 16 18 20

Seniorrådgiver 11 58 63 73 80

Rådgiver 67 61 46 48

Førstekonsulent 25 29 31 35

Seniorkonsulent 12 10 7 7

Førstekonsulent (adm. stilling) 15 20 17 17

Konsulent 11 11 12 9

Førstesekretær/sekretær 7 6 2 3

SUM 288 298 286 302

–––––––––––––––7 Ut fra stillingskoden vedkommende er lønnsplassert i. Enkelte har bibeholdt annen tittel.8 Økningen skyldes opprettelsen av avdelingen for formuesforvaltning (AFF).9 Inklusive kommunikasjonsdirektør.10 Tre nestledere i hele perioden.11 Fire seniorrådgivere har bibehold av tittel som spesialrådgivere, én seniorrådgiver har personalansvar.

31.12.2004 31.12.2005 31.12.2006 31.12.2007

70

60

50

40

30

20

10

020–24 år 25–29 år 30–34 år 35–39 år 40–44 år 45–49 år 50–54 år 55–59 år Over 60 år Aldersgrupper

22

Faglig utviklingI2004bledetopprettetenegenstipendordningforFinansdepartementetsansatteforåstimuleretiletter- og videreutdanning.

Det oppfordres til skifte av fagområde/avdeling/seksjon internt i Finansdepartementet, for å bidra til fagligutvikling.I2007vardetfemmedarbeideresomskiftetavdelingogfempersonersomskiftetseksjon innenfor samme avdeling.

MangemedarbeidereiFinansdepartementetoppleverfagligutviklinggjennomåskiftearbeidsstedog–oppgaverforenkortereoglengreperiode.FinansdepartementetharsamarbeidsavtalermedEU,OECD,UDogNORADforåstimuleretilenslikmobilitetogutvikling.

ArbeidforNorgeiinternasjonaleorganisasjonerforenavgrensetperiodeerogsåettilbudtilFinansde-partementetsansatte.IførsterekkegjelderdettefirespesialutsendingeriutenrikstjenestenknyttettilEU-delegasjoneniBrussel(toutsendinger),OECD-delegasjoneniParisogambassadeniWashington.

FinansdepartementetbetalerforogoppfordrertilatmedarbeiderearbeideriOECDsekretariatetforenperiode.Idenseneretidhartotiltremedarbeiderehvertårbenyttetsegavdette,deflestesom”secondees”iorganisasjonensØkonomiavdeling.

I2004bledetinngåttavtalermedEU-kommisjonenomatmedarbeiderefraFinansdepartementetskalfå anledning til å arbeide som ”nasjonale eksperter” ved kommisjonen.

FinansdepartementetharopsjonpåtohospiteringsstillingervedNORADshovedadministrasjoneniOslo.ItilleggvartoavFinansdepartementetsansatte(landøkonomer)påNORAD-oppdragveddenorskeambassadeneihenholdsvisMalawiogMosambiki2007.

Deterigangsattlederevalueringogpåfølgendeveiledning(”coaching”).Lederevalueringenvilværeobligatorisk for alle avdelings- og seksjonsledere, mens den er frivillig for ledere på lavere nivå.

FinansdepartementetPostboks 8008 Dep.

0030 OsloTel. 22 24 90 90

postmottak@fin.dep.nohttp://www.regjeringen.no/fin

Design Månelyst asJanuar 2009