Østre Toten Eiendomsselskap AS - Hedmark · ønsket utvikling. belyst ulike alternativer for Kapp Melkefabrikk rommer i dag industri av ulikt slag, store kulturinstitusjoner som

Østre Toten Eiendomsselskap AS

Kapp Melkefabrikk er i 2020 regionens mest attraktive besøksmål innen

Næring – Læring – Natur - Kultur

23.12.2010

Svendby Bygg Consult AS Årnesvn 13, 2093 Feiring

2

10122400 Rapport Kapp Melkefabrikk rev X1 Vidar.docx

Innhold

Innhold s 2 Innledning s 3 Hva er kultur og opplevelsesøkonomi? s 4 Hvordan utvikle kultur og opplevelsesøkonomi? s 5 Marked s 6 Næring Læring Kultur Natur s 7 Områdekart Kapp Melkefabrikk s 8 Mål og visjon s 9 Aktiviteter s 9 Mjøsas ark s 10 Administrasjonsbygg / Loftet s 11 Spinneriet eventhall s 12 Overnatting s 13 Servering s 13 Bestyrerhagen / utendørs arena s 14 Brygge og uteområdene s 14 Konklusjon s 15

Økonomi samlet Utvikle et helhetlig tilbud Ringvirkninger Trinnvis etablering Ansvar for arbeidet Prosess videre utredning

Framdrift s 17 VEDLEGG Rapport Kapp Næringshage 15.12.2010 Referat fra gruppearbeid ideseminar 22.11.10

3


Innledning Denne rapport er utarbeidet på oppdrag for Østre Toten Eiendomsselskap AS av Vidar Svendby og Nils Gunnerud, Svendby Bygg Consult AS, Feiring. Rapporten er ment som et underlag for Eiendomsselskapet når de skal vurdere hva de skal legge til rette for av utvikling på området og hvordan en skal arbeide for å oppnå ønsket utvikling.

Kapp Melkefabrikk rommer i dag industri av ulikt slag, store kulturinstitusjoner som Kulturskolen Mjølkefabrikken, Mjøsmuseet og Kapp Næringshage og diverse lokaler til kulturformidling, kunstneratelier, grafiske designere, arkitekt og landskapsarkitekt, småbåthavn, Båtkroa og Skibladnerbrygga. Pilgrimsleden og Strandvegen passerer gjennom fabrikkområdet.

Kapp Melkefabrikk hadde på det mest aktive over 300 ansatte. Fabrikken har hatt stor betydning for utviklingen på Toten, for innbyggerne på Kapp, for båttrafikken på Mjøsa og for Østre Toten kommune.

Anleggets største ressurs er beliggenheten ved Mjøsa og de gamle teglsteinsbygningene som gir området dets unike historiske miljø.

Skal en på sikt klare å ta vare på det unike bygningsmiljøet i Melkefabrikken er en avhengig av at anleggene blir benyttet. Og at leieinntekter og aktivitet gir en økonomi som igjen gjør det mulig å ta vare på hus og anlegg. For en eiendomsutvikler som har dette ansvaret vil kanskje den første tanken være at her må en trekke inn en større bedrift som kan legge sin virksomheten til stedet. Det kan være lett industri/produksjon, kontorvirksomhet eller handels-virksomhet. Vi tror ikke at denne virksomheten er mulig å finne da det finnes en rekke egnede næringslokaler i distriktet til slike større virksomheter, uten at det har resultert i slik etablering.

Østre Toten Eiendomsselskap AS ønsker at utviklingen skal ha en opplevelsesbasert innretning, de ønsker å utvikle stedet som en attraksjon og en opplevelsesdestinasjon. Selskapet er innstilt på at utviklingen vil ta tid og at en kan ha en etappevis utvikling basert på en helhetsplan. Eiendomsselskapet tok på denne bakgrunn kontakt med Svendby Bygg Consult AS og formulerte et oppdrag for å få belyst ulike alternativer for utviklingen.

Ser vi på Kapp Melkefabrikk i dag er fortsatt de vesentlige elementene fra fabrikkvirksomheten tatt vare på. Dette bygningsmiljøet sammen med nærheten til Mjøsa tror vi er det en skal bygge på under stikkordene; Næring, Læring, Kultur, Natur. Med utgangspunkt i de fire elementene kan det utvikles et opplevelsessted og et arbeidssted for nye næringer.

I utredningsarbeidet har vi lagt vekt på å bruke de innspill og ressurspersoner som er, og har vært, involvert i utviklingen fram til i dag. Materialet som er bakgrunn for rapporten er blant annet:

• Kapp Melkefabrikk, Utviklingsplan 1999, Østre Toten kommune

• Mjøsas Ark, Forprosjekt 20.1.2010, Inger Christine Årstad, Kulturhistorisk film og formidling

• Kulturnæringene i Kapp Næringshage, 15.12.2010. Mette Foss Dalseg

• Diverse notater og materiell, Østre Toten Eiendomsselskap AS

I tillegg ble det avholdt Ideseminar 22.10.2010, (kort stikkords-referat følger som vedlegg)

Feiring 23.desember 2010

Vidar Svendby

4


Hva er kultur og opplevelsesøkonomi? Opplevelsesøkonomien er den hurtigst voksende økonomien. I Norge er det rundt 100 000 mennesker sysselsatt innen kulturbasert opplevelse. Innenfor etableringen av enkeltmannsforetak i Norge er opplevelsesnæringer den største gruppen i følge Foretaksregisteret.

Flere vestlige land arbeider med kultur og opplevelser som del av sin næringspolitikk. Det er ingen felles definisjon av hvilke næringer som kommer inn under begrepet. Arkitektur, design, TV, radio, film, foto, billedkunst, scenekunst, litteratur og kunstfag er inkludert, mens noen i tillegg regner med: aviser, programvare for data, reklame, mote, mat osv. Dette gjør at tallgrunnlaget spriker i forhold til hvor stor denne økonomien er og hva som er potensialet.

På oppdrag for Kultur / Næringsdepartementene har Østlandsforskning laget en rapport ”Kartlegging av kulturnæringene i Norge” nr 10/2004. De bruker betegnelsen kulturnæring og definerer den på følgende måte: ”- som en sammenkobling mellom kultur og næringsvirksomhet hvor det er vokst fram en ny form for økonomi som er basert på en stigende etterspørsel etter opplevelser, og som bygger på den merverdi kreativiteten skaper både i nye og mer tradisjonelle produkter og serviceytelser.

Der heter det videre Når det gjelder kulturnæringene er det særlig tre aspekter som fremheves: 1. Kulturnæring har et betydelig verdiskapingspotensial både

direkte gjennom egen produksjon og indirekte gjennom produksjon av innsatsfaktorer til annen næringsvirksomhet.

2. Kulturnæring har en rekke av de egenskapene som andre vare-

og tjenesteproduserende næringer i dag etterstreber, dvs de betraktes som innovative og lærende næringer.

3. Kultur kan bidra til å øke et steds attraktivitet i forhold til både befolkning, næringsliv og tilreisende.

Kulturnæring kan spille en viktig rolle for den økonomske utviklingen i dagens norske samfunn der intensivert konkurranse fra utlandet representerer en stor utfordring for både næringsliv og myndigheter.” I og med at landene definerer hva som er kulturnæring forskjellig blir også tallgrunnlag og potensial forskjellig. I utredningen ”Danmark i kultur og opplevelsesøkonomien” utgitt av Det Danske Kulturministeriet, 2003 gir de følgende betraktning: • I Storbritannia utgjør området en betydelig del av britisk

økonomi (nesten 8% av BNP). Fra 1997 til 2000 vokste området med gjennomsnittelig 10% årlig, mot 2,8% årlig vekst generelt. I 2000 stagnerte utviklingen, dog med meget varierende utvikling mellom næringene.

• I Sverige arbeider rundt 400 000 mennesker eller ca 10% av arbeidsstokken i ”opplevelsesindustrien”, som samlet står for 9% av BNP.

• I USA utgjør kultur og underholdning landets største eksportsektor og utgjør 7,8% av BNP.

Uansett hvordan området avgrenses er det en oppfatning at aktiviteter innenfor kultur og opplevelsesøkonomien vil bli en betydelig vekstfaktor både for næringsutvikling og i konkurransen om vekst i folketallet kommunene i mellom.

5


Hvordan utvikle opplevelsesøkonomi? Kvalitet, egenart og lokal identitet er avgjørende momenter for å lykkes i å utvikle opplevelser rettet mot et bredt publikum. Gode opplevelser skal være ekte og en sterk profil må bygge på egenart og kvalitet. Kultur brukt for å skape identitet, aktivitet og oppmerksomhet er kjent og vi kan si at en slik strategi har tre ”erketypiske” retninger: Fyrtårn Ofte er signalbygg, strategisk plassert og lett gjenkjennelige. Det best kjente eksempel her er operaen i Bjørvika. I arbeidet med stedsutvikling her i landet ser vi at estetikk og signalement er viktige identitetsfaktorer. Spesialisering Å bli kjent for å være gode på noe. Et eksempel er Risør som gjennom å være vertskap for kammermusikk og trebåt festivaler hver sommer forlenget turistsesongen og kommet i fokus for spennende kulturopplevelser. Men også tilsynelatende smale temaer som Fjærland som ”bokbygda” og ”Skulpturlandskap Nordland”, har skapt mye oppmerksomhet, langt utover vårt eget land. Dynamo Ideen er å legge skape seg et image som innovativ og interessant. Her i Norden er det mest kjente eksempel Holstebro kommune som på slutten 60 tallet klarte å snu en negativ næringsutvikling ved å markere seg som en kulturby, klarte kommunen å vende fokus til å bli en innovativ og kreativ kommune der forholdene ble lagt til rette for den som hadde initiativ. Kulturby satsing er også her i landet blitt en måte å skape seg innovativt image.

Med de utfordringer en står foran i Kapp Melkefabrikk er det naturlig å hente elementer fra alle de tre strategiene. Det er viktig å fortsette å utvikle eiendomsmassen og uteområdene med vekt på det historiske og at ting gjøres med kvalitet. Samtidig er det aktivitet og innhold som over tid vil gi de ønskede virkninger når det gjelder folks oppfatning av stedet som et spennende og kreativt senter. Et hvert opplevelsessenter bygger på tre hovedelementer: Attraksjon Rekreasjon Service Dette er elementer som skal dra i samme retning for at den besøkende sitter igjen med en god opplevelse. Det er de samme betingelser enten vi snakker om idrett-, kultur- eller shoppingopplevelser. ”- 80% av opplevelsen er knyttet til reisen til og fra opplevelsen”. Dette utsagnet er bygget på lang erfaring fra arrangører av opplevelser, og illustrerer sammenhengen mellom kjerneopplevelsen og supplerende opplevelser. Vi vet at rundt en kjerneopplevelse må det være et nettverk av supplerende tilbud som til sammen forsterker og forlenger opplevelsen. Det kan være snakk om handel, overnatting, kafébesøk osv. Det er en utvikling både her i landet og i andre vestlige land i retning av at shopping, kafébesøk, hotellopphold osv i seg selv er opplevelser. Østre Toten Eiendomsselskap kan ikke klare å utvikle Kapp Melkefabrikk til et opplevelsessenter alene, det må flere aktører på banen. Eiendomsselskapets rolle i arbeidet er å være tilrettelegger gjennom bruk av bygninger og arealer. Dernest må en få til et samarbeid med private interessenter, kommune, fylkeskommune og stat for å stimulere til etableringer.

6


Marked I en reiseavstand på rundt en og en halv time vil en ha et område som strekker seg fra Oslo, Lillehammer, Elverum og Fagernes. Rundt Mjøsa er det en befolkning på rundt 270 000 mennesker. I området som helhet bor det over en million mennesker. I samme område finner vi mange store og små næringsvirksomheter. Dette utgjør et mulig marked for et framtidig tilbud i Kapp Melkefabrikk.

Felles for alle som arbeider med opplevelser på Toten er at de har hele Østlandet som målgruppe. De har samme utfordring i å få folk til å komme til seg. For å bygge opp området som et attraktivt sted for dagsturisme er det viktig å ha et sterkt profilert tilbud som suppleres av mindre attraksjoner, gjerne med vidt forskjellig innhold. Kapp Melkefabrikk kan være et lokomotiv for andre destinasjonsbedrifter på Toten.

Når en lykkes i å få folk til området, er det igjen to utfordringer; • å sette sammen flere av tilbudene slik at folk blir lenger i

området • å utvikle et skiftende tilbud slik at det er høy grad av gjenbesøk.

Sirkelen illustrerer rundt en times reisevei fra Kapp Melkefabrikk.

Høyt besøk er en suksessfaktor, som igjen er avhengig av flere forhold, hvor det viktigste er: Stedets miljø, kvaliteter, tilbud og tilrettelegging Marked med fokus på gjenbesøk Stedets ledelse og drift Som besøksmål vil stedet ligge i segmentet opplevelsesattraksjon, dvs en blanding av museum og opplevelsespark. Drift er også en viktig faktor. Det å finne rette personer til å utvikle helheten er helt vesentlig for stedets suksess. Vi befinner oss i et krysningsområde mellom det faglige ønske om å utvikle spisskompetanse og en markedsmessig ønske om å nå flest mulig. Det er et marked på over en million mennesker innenfor en reisevei på en time. Det er vanlig å regne at ca 1/3 av denne befolkningen ønsker å besøke en viktig opplevelsesattraksjon, dvs at potensialet for dagsturister alene er på rundt 350 000 pr år. Besøket kan inndeles i et mulig besøkstall (besøkende pr år) slik:

Dagens virksomheter 2010 Samlet 80 000 Nye virksomheter Utendørs scene 10 000 Mjøsas ark 20 000 Eventhall 20 000 Servering o.a. besøk 20 000 SUM 70 000 SUM TOTALT 150 000

7


Næring Læring Kultur Natur Bygningsmiljøet sammen med nærheten til Mjøsa er de kvalitetene en kan bygge på. Når en ser de etableringene som er gjennomført på området og det en ønsker videre har man hovedområdene; Næring, Læring, Kultur, Natur, og med utgangspunkt i de fire retningene kan det utvikles et opplevelsessted og et arbeidssted for nye næringer.

Det er viktig å avklare hvilke aktiviteter en ønsker å etablere. En utvikler ikke et attraktivt besøksmål gjennom å kopiere andre besøksmål. En må gjøre valg ut fra egenart og muligheter, et konsept som kan virke spesielt kan ofte vise seg å ha stor og bred appell til de besøkende.

Nedenfor vises en figur som illustrerer hvordan en kan vektlegge de fire retningene; Næring, Læring, Kultur, Natur. Ved å flytte på sirkelen illustreres hvorledes man vektlegger de forskjellige retningene i forhold til hverandre. Den røde sirkelen kan illustrere hvor man ønsker, den blå sirkelen hvor man står i dag. En viktig diskusjon blir derfor å velge retning innen de fire pilarene i utviklingen.

NÆRING KULTUR NATUR LÆRING

Figuren må ikke leses bokstavelig for hvordan fordelingen er i dag, den er ment som en illustrasjon.

8


Områdekart Kapp Melkefabrikk

9


Mål og visjon Kapp Melkefabrikk skal være en kombinasjon av opplevelsesattraksjon for et bredt publikum og et kvalifisert kunnskapsmiljø for nye kreative næringer.

Melkefabrikken vil utfylle opplevelsesmulighetene som eksisterer på Toten generelt og tilbudet på fabrikken spesielt. Virksomheten skal være en pådriver for regional utvikling på Toten både for reiseliv, skoleverk og næringsliv ved å legge tilrette for aktiviteter som tiltrekker seg stort besøk. Mål ”Kapp Melkefabrikk” skal utvikles til å bli regionens mest attraktive besøksmål og arbeidssted for nye næringer. Det skal legges til rette for dagsbesøkende, næringslivsaktiviteter og et arbeidssted for kunnskapsbaserte næringer, kulturliv, kunstnere og kulturarbeidere. Anlegget skal gi gode rammer for samarbeide, være kilde til inspirasjon og innovasjon. Dette gjøres gjennom å: • være et sted for utfoldelse og opplevelse • være en kombinasjon av aktivitets- og opplevelsessenter for et

bredt publikum • være et lokomotiv for utviklingen av opplevelsesbasert reiseliv på

Toten • fokusere på publikumsrettede tiltak og stort besøk som grunnlag

for inntjening og økonomi

Visjonen er Kapp Melkefabrikk er i 2020 regionens mest attraktive besøksmål

Aktiviteter Det er seks områder der det er potensial for videre utvikling som kan trekke i ønsket retning

1. Administrasjonsbygningen / Loftet / inkubator for kreative næringer

2. Spinneriet / Eventhall 3. Mjøsas Ark / naturopplevelses senter 4. Teltplassen / overnatting 5. Bestyrerhagen / utendørsarena 6. Bryggen og området generelt/ oppgraderes som friområde

Dette er tilbud og aktiviteter som kommer i tillegg til dagens etableringer og eksisterende virksomheter.

KAPP MELKEFABRIKK Mjøsas Ark

Mjøs museet

Event hall

Sommer teater

Kultur hus / sal

Brygge området

Park Servering Sjø aktiviteter

Næringshage Nærings virksomheter

Kreative næringer

Musikk og kulturskolen

10


Mjøsas ark (Beskrivelsen er hentet fra ”Forprosjekt Mjøsas ark – Mjøsa – mennesje – landskapet”, Kulturhistorisk film og formidling, 20.1.2010.)

Mjøsas ark – Mjøsa – mennesje – landskapet. Mjøsmuseets basisutstilling. Naturinformasjon og kulturhistorie om Norges største innsjø – fortalt i et økoperspektiv. Det gjensidige samspillet mellom Mjøsa og menneskene rundt skal være overbygningen for Mjøsas ark. Utstillingen skal blant annet bli de unges arena for selv å påvirke framtiden for Mjøsa – Norges største innsjø.

Etableringen av Mjøsas ark vil skape en større interesse og forståelse for Mjøsa. Dette betyr gjensidig styrking av kultur-, natur og reiselivstiltakene rundt Mjøsa.

Økonomi Restaurering av bygningen, tilrettelegging av lokaler og oppbygging av utstillingen er beregnet til å koste 10 mill kr. Besøk Etter første året kan utstillinga kalkulere med et besøkstall på i overkant av 20 000 personer fordelt på 50 helger, skolebesøk i uken og åpent hele uka i feriene.

Besøket fordeler seg på Befolkningen lokalt 2 000 Befolkningen i regionen 1 500 Skoleklasser 5 000 Turister 10 000 Representasjonsbesøk 1 500 Fag / næringsliv 1 000 Samlet 20 000

Framdrift Åpningen av utstillingen er satt til høsten 2012 – skolestart. Mjøsmuseet får da hele skoleåret til å etablere tilbudet og stabilisere drifta fram til turistsesongen neste sommer.

11


Administrasjonsbygningen / Loftet Etablering av kulturnæring i Kapp Næringshage er nærmere beskrevet i rapporten ”Kulturnæringene i Kapp Næringshage” 15.12.2010. Mette Foss Dalseg, se vedlegg)

Ide Etableringen bygger videre på Kapp Næringshage og har som formål å utvikle en arena for produksjon og formidling av kreative fag, kunst og kultur. Virksomheten skal utvikle et tilbud som styrker leietakernes profesjonelle virksomhet i seg selv og i forhold til markedet. Det vil i hovedsak være enkeltmannsforetak fordelt på noen plasser i kontorfellesskap og noen små verksteder / atelierer.

Det vil være naturlig å bygge på den aktiviteten som er i og rundt miljøet på Melkefabrikken i dag. Det vil være aktører innen f eks opplæringstilbud til skoleverket, grafiske fag, kunst, kunsthåndverk, design; forlag, arkitektur osv.

De som etablerer seg vil i tillegg til å leie et arbeidssted også få tjenester som nettkobling, felles nettsted, felles markedsføring, kurs og kompetanse utvikling, i oppstartfasen med hovedfokus på å administrere egen kunst / virksomhet. Det er i dag mange kunstnere/kreative næringer i regionen. For at disse skal drive bærekraftige næring er det nødvendig å tilhøre et kommersielt miljø (jfr Fabrikken Lillehammer). Etableringen kan sees i sammenheng med satsningen på musikk i regionen (jfr Rapport fra forprosjektet for Musikksatsingen i Gjøvikregionen). Behovene for en felles arena er like; som støttefunksjoner, forretningsdrift og kompetanse for økt innovasjon i kreative næringer. KNH kan være den utøvende parten i dette arbeidet.

Bygningsmessige utbedringer, Administrasjonsbygningen: Det forutsettes at bygningen brukes som den er med mindre bygningsmessige tilpasninger, samt komplettering av teknisk anlegg. Det avsettes 0,5-1,5 mil kr til mindre reparasjoner på bygningen, komplettering av lys og elanlegg. Bygningsmessige utbedringer, Loftet i Hovedbygningen Som alternativ plassering kan man tenke seg bruk av loftet i hovedbygget. Dette alternativet må man i tilfelle utredes nærmere, spesielt med tanke på branntekniske forhold, før man kan si noe om kostnader. Det vi kan si er at kostnadene vil være betydelig høyere en ved bruk av administrasjonsbygningen. Investering Investering i anlegg = 0,5 - 1,5 mill kr Årlig inntekt 6 etablerere x 600-2 500 kr pr mnd x 10 mnd = 0,1 – 0,15 mill kr En tilrettelegging for kreative, kulturbaserte næringer vil ikke være motivert ut fra et ønske om høy avkastning på investeringer. Dette er en etablering basert på enkeltmannsforetak der betalingsevnen er marginal. Motivasjonen for slik tilrettelegging vil være å tiltrekke seg dette miljøet for å etablere et sterkt kreativt miljø som på sikt kan tilføre Melkefabrikken og regionen nye aktiviteter.

12


Spinneriet, Eventhall

Beskrivelse Bygningenes eksteriør tilbakeføres til opprinnelig utseende med utvendig tegl, tak istandsettes, dører, porter og vinduer kompletteres.

Innvendig tilpasses bygningene slik at det blir størst mulige rom i eventhallene. Rommet/ rommene skal være åpent, røft og enkelt og tilrettelagt for fleksibelt bruk til utstillinger, servering, messer og forestillinger. Det bygges lagerplasser i tilknytning til hallene. Det må bygges nytt gulv med industrikvalitet, himling må bygges med akustisk dempning og belysning. I tilknytning til hallene bygges garderobe og toalettanlegg. Tak forsterkes for opphenging av tekniske installasjoner/scenerigg, Alle tekniske anlegg må påregnes og bygges opp på nytt fra bunnen av. Gulv må ha bæreevne til å være fleksibelt til utstillingsbruk (5 kN/m2).

Kostnaden for rehabilitering /istandsetting til eventhall vurderes til å ligge fra 12 000kr/m2 til 18 000 kr/m2.

Kostnad Lav kostnad Høy kostnad Bygningsmessige arbeider 2 000 m2 - 3 100 m2

12 - 18 000 kr/m2

24 mill kr

56 mill kr

Teknisk infrastruktur Scenerigg, innredning, utstyr

10 mill kr 15 mill kr

Samlet kostnad 34 mill kr 71 mill kr Avkastningskrav 8% 2,7 mill kr 5,7 mill kr

Besøk En beregner at det kan være 100 leieforhold pr år, som i gjennomsnitt har 200 besøkende. Det vil være stor variasjon på besøkstallene, noen leieforhold er ”bedriftsinterne” andre vil henvende seg til publikum.

Drift For å drifte en eventhall vil en måtte danne et selskap som har ansvaret for utleie og tilrettelegging av hallen for leietagere. Et slikt selskap vil ha behov for 2 – 5 årsverk, delvis fast og delvis innleide tjenester. Driften av eventhallen må sees sammen med serveringsvirksomheten i området da store deler av inntjeningen vil være knyttet til leietagere som også skal ha servering. Etablering av eventhall forutsetter også et overnattingstilbud i området i tillegg til tilbud i nærområdene.

13


Overnatting Forutsetninger Overnatting er en viktig forutsetning for å få de besøkende til å oppholde seg i området over lengre tid. Eventhallen vil være avhengig av at arrangører av utstillinger, messe, seminarer osv har et innkvarterings alternativ på stedet. Økonomien er marginal, og det vil være behov for å utvikle tilbudet forsiktig. En måte å bygge opp et tilbud på er å etablere hytter som er koblet til et felles servicebygg med servering osv. Tilbudet kan startes opp med 10 stk enheter med kapasitet til 20 gjester i enkeltrom, eller 60 gjester ved bruk som familieovernatting.

Beskrivelse Overnattingstilbudet kan fremskaffes gjennom enkle hytter med innlagt vann og dusj og enkelt kjøkken slik de byggets på moderne campingplasser. Hyttene må være isolert for helårsbruk. Man kan også velge å bygge spesielle hytter der hyttene utformes med tanke på innpassing i området, slik rorbuene tilpasses tradisjonene ved kysten. Det kan legges vekt på arkitektur og områdets egenart slik at hyttene blir en attraksjon i seg selv. Forutsatt at man avsetter plass under planleggingen av området fra starten av er hytter et fleksibelt konsept som kan utvikles etter behov, med en start på f eks 10 hytter kan man bygge videre etter hvert som behovet utvikler seg.

Kostnad Hyttene kan bygges for 0,4 – 1,5 mill kr pr hytte avhengig av størrelse og standard. 10 enheter vil gi en total kostnad på 4 – 15 mill kr.

Besøksbelegg / Døgnspris Ved et belegg på 60%, dvs 4 300 overnattinger pr år må overnattingspris pr seng ligge på mellom 300 – 800 kr avhengig av hvilket hyttekonsept som velges og de besøkendes krav til tilbudet.

Servering Forutsetninger Serveringsenheten må få enerett på servering på hele området. Servering er avgjørende for de ulike miljøenes opplevelse av tilbudet i Melkefabrikken. Samtidig er omsetningen og fortjenesten marginal for driveren. Det forutsettes at serveringstilbudet bygges opp rundt et cateringkjøkken som kan levere til kafé, overnatting, seminarer, Eventhall, selskaper, kantine osv.

Et cateringkjøkken med areal for nødvendig lager, produksjon og avfallshåndtering må være på rundt 100 – 130m2, i tillegg kommer serveringsareal. Totalt behov 200m2 eller mer. Kostnad Kostnaden for ca 200m2 areal til serveringen vurderes til å ligge fra 15 000kr/m2 til 18 000 kr/m2. Samlet kostnad vil være 3 – 3,6 mill kr. Innredning og utstyr forutsettes å være drivers ansvar. Dersom serveringen driftes som et utleieforhold vil potensialet for inntjening være:

Omsetningspotensial / inntjening: Enhet Dager

pr. år Antall

personer Snitt kjøp

Sum omsetning

Kafé for besøkende 200 50 40 kr 0,40 mill kr Servering til 80% av overnattingsgjester

Frokost 3 500 Lunsj / middag

3 500

80 kr 200 kr

0,30 mill kr 0,70 mill kr

Besøk arr. - 20 000 250 kr 5,00 mill kr Events 100 200 600 kr 12,00 mill kr Totalt 18,40 mill kr Inntjening 6 – 8% 1,1 – 1,4 mill kr

14


Bestyrerhagen Den gamle Bestyrerhagen kan egne seg godt for opparbeidelse til arena for sommerarrangementer. En slik arena kan benyttes til ulike aktiviteter som teater, konserter, show osv. Det som kreves er en parkmessig opparbeidelse av hagen med planering og tilsåing av hageanlegget. Opparbeidelse av amfi og scene med forsterket grusplass. Grusplassen forberedes for montering av telt med 1000 sitteplasser. I forbindelse med grusplassen legges 12 cm trekkerør mellom trekkekummer, tilpasset teatertekniske anlegg som benyttes under arrangementer. Det bygges gangveier i grus. Det plasseres publikumsbenker i hagen. Fram til området legges 400V, 3 fas strømforsyning til bruk under forestillinger. I forbindelse med arbeid med rapporten har det fremkommet ønsker om plassering av utearena nord for hovedbygget der den ligger i dag. Valg av plassering er en egen diskusjon og påvirker ikke behov for tilpasning og tilrettelegging til utearena og kostnader i den forbindelse. Kostnader 3 000m2 x 900 kr/m2 2,5 – 3,5 mill kr (avhengig av opparbeidet areal og nivå på opparbeidelsen)

Bryggen og uteområdene En viktig del av et opplevelsesanlegg er rekreasjon. Uteområdene skal være en ramme for attraksjonene, i husene, på utescenen eller på Mjøsa. Da må uteområdene få en kvalitet og en bearbeiding som gir gode rammer for rekreasjon, samtidig som utførelsen er robust nok til å tåle stor belastning hele året uavhengig av vær og temperatur. Uteområdene opprustes parkmessig, det bygges gangveier i grus og tilrettelegges for opplevelses sti gjennom området og langs Mjøsa. Det plantes trær som danner avskjermende områder. Uteanlegget utformes slik at hele området rundt Kapp Melkefabrikk fremstår som en helhet. Den innvendige gårdsplassen i hovedbygget istandsettes med brostein, utebelysning og ”seil” til å bruke ved dårlig vær. Det bygges lekeplasser med benker og lekeapparater på området. Langs vannet bygges bryggeanlegg som gir naturlig plass for sitteplasser / grupper med kontakt med vannet. Kostnader Til uteanlegg og brygger må det avsettes 3-7 mill kr. En kan ikke beregne avkastning på uteområdene.

15


Konklusjon Kapp Melkefabrikk kan bli en opplevelsesattraksjon for et bredt publikum og et kvalifisert kunnskapsmiljø for nye kreative næringer.

Med de aktiviteter som er skissert kan det bli et årlig besøk på rundt 150 000 besøkende. Melkefabrikken vil utfylle opplevelsene som eksisterer på Toten og kan være pådriver for regional utvikling for reiseliv, skoleverk og næringsliv. Økonomi samlet Det må gjøres investeringer i bygningsmassen, uteområdet og i utvikling av innhold / aktivitet. Ut fra erfaringstall fra sammenlignbare byggeprosjekter vil en anslagsvis stå foran en investering på mellom 57 mill kr og 112 mill kr. (se tabell). Avstand mellom lav og høy kostnad ivaretar at man ikke har valgt standard og omfang av utbygging og at eksisterende bebyggelse ikke er kartlagt i detalj. Kostnader vil bli vesentlig bedre avklart etter at neste utredningsfase er gjennomført. Vi velger å legge frem disse vurderinger nå, på tross av stort variasjonsområde, for å illustrere hvilke nivå investeringene ligger på. Alle tall i mill kr Lav kostnad Høy kostnad Administrasjonsbygningen 0,5 1,5 Mjøsas ark 10,0 10,0 Eventhall 34,0 71,0 Overnatting 4,0 15,0 Servering 3,0 4,0 Utendørs arena 2,5 3,5 Park og brygge 3,0 7,0 Samlet investeringsbehov 57,0 112,0

Utvikle et helhetlig tilbud Innenfor et konsept med Næring Læring Kultur Natur må det avklares hvilke aktiviteter det er mulig å etablere. En må ikke kopiere andre besøksmål, men gjøre egne valg ut fra egenart og muligheter, et konsept som kan virke spesielt kan vise seg å ha bred appell. Ringvirkninger I følge ”Stortingsmelding nr 22 (2004 / 05) Kultur og næring”, har besøksbedrifter som henvender seg til dagsturisme et potensial for ringvirkninger på mellom 2 og 5 ganger det det koster å delta på primæropplevelsen. Dersom 100 000 besøkende legger igjen i snitt 100 kr, vil det for det første generere en omsetning på 10 mill kr. I tillegg kommer et potensial for meromsetning på mellom 20 og 50 mill kr pr år i ringvirkninger. Hovedsakelig andre opplevelser, transport, overnatting og ”shopping”. Trinnvis etablering Det er mulig å dele opp investeringene i byggetrinn, men det bør gjøres ut fra en helhetlig vurdering. Etablering av kreativt næringssenter kan etableres så snart det er praktisk mulig da det ikke er noen grunn til at dette prosjektet skal vente til de andre prosjektene er på plass. Arbeidet med etablering av Mjøsas ark er allerede i gang med planlagt åpning aug 2012. Deretter bør eventhall og servering komme fra aug 2013. Ansvar for arbeidet Slik vi forstår eiendomsselskapets rolle må de virksomheter som er skissert i rapporten organiseres og etableres av andre enn Østre Toten eiendomsselskap AS. Skal en lykkes må både offentlige og private aktører bidra. Men for å sikre ønsket framdrift kan det være

16


en god løsning om eiendomsselskapet får en pådriver rolle og gis en oppgave som eiendomsutvikler med ansvar for å legge til rette, finansiere investeringene og å utforme langsiktige leiekontrakter med de virksomhetene som vil etablere seg. Prosess videre utredning Vi har utarbeidet en framdriftsplan som illustrerer videre utredning (vedlagt neste side) der det utarbeides et forprosjekt og prospekt som bl a omfatter virksomhetsbeskrivelse, illustrasjoner av anlegg og økonomi, både etablering og drift.

Framdriften tar utgangspunkt i at det gjøres et styrevedtak om videre utredning innen 1 mars 2011, og at prospektet ferdigstilles sommeren 2011. Med en slik framdrift er det mulig at eventhall og servering kan ferdigstilles aug 2013. Etablering av kreativt næringssenter kan etableres så snart det er praktisk mulig da det ikke er noen grunn til at dette prosjektet skal vente til de andre prosjektene er på plass.

En slik omfattende etablering av ulike virksomheter forutsetter et grundig underlags arbeid. Til å sikre nødvendig kvalitet er det nødvendig å etablere faggrupper som deltar i aktivt i utrednings-arbeidet.

Det vil være naturlig at styret er styringsgruppe og har det øverste ansvar for framdrift og økonomi. Den mest tidkrevende del av arbeidet vil være å få finansieringen på plass. Hvor lang tid dette vil ta er avhengig av en rekke faktorer. Her er det lagt til grunn at finansieringsarbeidet starter straks med lokalisering av finansieringskilder, tilskuddsmuligheter, nødvendig låneopptak osv og at nødvendig underlag er klart til prospektet i juli 2011. Det er et arbeidsmål at finansieringen skal være på plass til budsjett-behandling senhøstes 2011. Det er etter at prospekt foreligger at man får et komplett bilde av konsekvensen av de forslag som er lagt fram i denne mulighetsstudien. Vi mener det er viktig at utredningsgruppene vurderer å bruke noe tid på befaring til sammenlignbare steder våren 2011 Fremdriftplan Før oppstart av arbeidet er det viktig å få fram et underlag på status for dagens virksomhet på melkefabrikken og i nærområdet. Skisse til fremdriftsplan er vedlagt neste side.

17


Fremdriftsplan

18


VEDLEGG

19


VEDLEGG 1

Rapport:

Kulturnæringene i

Kapp Næringshage (KNH).

Desember 2010.

Kapp Næringshage Mette Foss Dalseg

15.12.2010

1. Bakgrunn SIVA fikk ekstra tilskudd fra KRD til økt satsing på kulturnæringer, brev datert 08.03.2010. Kapp Næringshage (KNH) søkte og mottok tilskudd til ekstra innsats på dette arbeidet i 2010. Målsettingen var; -‐ 3-5 nye inkubatorbedrifter innen kulturnæringer tilknyttet

KNHs inkubator. -‐ Gjennomføre forprosjekt og legge grunnlag for en ny stor

Design/Kommunikasjon -konferanse i 2011. Status, pr 1.12.2010: -‐ Nye inkubatorbedrifter, 2010;

o Hannes Hus; oppstart i august. Selger opplæringstilbud til skoleverket, innenfor husflid, silketrykk, søm etc.

o Kama Design; designer egne tapeter, servietter med mønster fra norske motiver.

o Julie Narum, Flora Fabula – kunstnerbøker. o Beate Juel; et konsept for kommersialisering av egen

og andres kunst. o LOGGINHERE, database for økologiske materialer

for arkitektur, interiør, design o Groseth Mølle; kornbonde som skal investere i egen

mølle. o Fem Sanser – ”ren matglede”. Skape en kulturell

møteplass med fokus på autentiske opplevelser. En formidlingsarena for lokal mat og matkultur, ønske er

20


å skape gode opplevelser gjennom mat. Bedriftene bak er; Huset på Landet, Skald Norge.

o Mat fra Toten etablerte seg med kontorer i KNH i september.

o I tillegg er de tidligere etablerte inkuatorbedriftene innen kulturbaserte næringer blitt fulgt tett opp.

-‐ Planleggingen av en ny Design/Kommunikasjons – konferanse, i samarbeid med bla Innovasjon Norge er godt i gang. Tema for konferansen blir ”En kundereise”.

2. Hva kjennetegner kulturnæringene, kreative næringer og de kulturbaserte næringene

2.1 Utviklingstrender og forutsetninger Kapp som tettsted har ca 3000-4000 innbyggere, og interessen for å bosette seg på Kapp er stor. Nærheten til Mjøsa gjør Kapp ekstra attraktivt. Sommeren har etter hvert utviklet seg til å bli en stor arena for opplevelser i form av sommershow og konserter, med ca 30.000 besøkende i juni-august. Det bor mange profesjonelle kunstnere/musikere i Østre Toten og i regionen. Det er lite samhandling mellom aktørene, men mange er profilerte og jobber godt på sine felter.

I etableringen av kulturnæringer kan en legge tre utviklingsstrategier til grunn i det videre arbeidet;

-‐ Fyrtårnsstrategien; utvikling av en større kulturattraksjon -‐ Spesialiseringsstrategien: utvikling av en attraktiv og

spesifikk næringsprofil med utgangspunkt i f.eks IKT, innovasjon, finans, film, festival, eller lignende.

-‐ Dynamostrategien: utvikling av et profilert lokalt lokomotiv, gjerne med muligheter for offentlige investeringer og støtte, eks forskningsparker, IT-, bio-tech-miljø, matkultur, eller hovedkontorkompleks.

Med basis i det som skjer på området sommerstid (Urbane Totninger) og de aktørene som allerede finnes (Kulturskolen, KNH, M8 Design, Mjøsmuseet) er det naturlig å arbeide mot en fyrtårnsstrategi via en dynamostrategi i første fase. Regionen trenger et kulturelt fyrtårn, som kan bli kjent langt utover regionens grenser. Kapp har dette potensialet fremfor mange andre steder i Innlandet, nærheten til Oslo/Gardermoen, Mjøsa, etablert arena for Sommershow/konserter, Skibladner, ett område som ligger klart for opplevelser, grønnsaksdistrikt, et av landets beste kulturskoler og etablert næringshage. KNH kan utnyttes enda bedre for å tiltrekke seg flere kunnskapsintensive bedrifter. I tilegg en unik historie i og rundt Melkefabrikken som mange kjenner til, men som ikke er utnyttet nok. Spesialiseringen i første fase må skje på de områdene som kan synliggjøre det mangfold som karakteriserer den næringsmessige sammensetningen i Østre Toten, og som vil være viktige pilarer i utviklingen av Kapp Melkefabrikk som fremtidens fyrtårn. Da står musikk/kunst/design og grønt/jordbrukssektoren frem som fokus områder. For å øke attraktiviteten for etablering av lønnsomme bedrifter kan Kapp Næringshages inkubatorprogram og kvinnovasjon spille en aktiv rolle. Her kan personer få muligheten til å utvikle sine ideer, stimuleres til nyskapning, koble flere sammen, kompetanseutveksling, finansiering, etablering etc . Mao skape synergier mellom kultur- /kulturbasert næringer og aktører i Østre Toten/KNH som er knyttet til KIFT-segmentet (Kunnskaps Intensiv Forretningsmessig Tjeneste tilbud). Dette kan gi nye bedrifter og arbeidsplasser i kommunen.

21


Idè

Komm. ideer

Inkubator

Figuren er industriens klassiske flytdiagram for prosessen fra idè til operativ bedrift.

Stimulering/Moblisering Testing Tilrettelegge

Kulturutvikling Koble

Forr.plan Finansiering Etablering

Lisensiering

Distribuert inkubator Gjøvik Kunnskapspark Stipender, såkornfond, andre fond

Risikokapital Eierkompetanse, økonomi,

2.2 Når kultur er næring Utgangspunktet i definisjonen av kulturnæringer er egenskapene ved produktet (varer og tjenester) som blir produsert, der kommunikasjonen er definert som primæregenskapen. Å definere kulturprodukt som produkt hvor formålet er å kommunisere med/til konsumenten, innebærer at kulturnæringene blir definert som næringer som framstiller slike produkter og tjenester for salg. Det har blitt understreket at mange av disse bedriftene er i

skjæringspunktet mellom markedsøkonomi og offentlig sektor 1, og omfatter følgende næringer:

-‐ Annonse og reklamevirksomhet -‐ Arkitektur -‐ Bibliotek, museum, etc -‐ Bøker, aviser, blad, etc -‐ Design -‐ Film, foto, video -‐ Kunstnerisk virksomhet (utøvende og skapende kunst,

kunsthåndverk) -‐ Musikk -‐ TV, radio

Kulturbaserte næringer er næringer der den kunstneriske og kulturelle dimensjonen er framtredende. Dette er i første rekke næringer som er svært avhengige av innsatsfaktorer (varer og tjenester) fra kulturnæringene, og er å finne innen områdene småskala mat, plateselskaper, festivaler, arrangementer, reiseliv og rekreasjon.

1 Østlandsforskning. Rapport 10/2004.

22


Figuren er Fabrikkens (Lillehammers satsning på kulturnæringene) definisjon på begrepene.

2.3 Utvikle opplevelsesnæringer – Kapp Melkefabrikk Det er behov for å stimulere næringsmessig utnyttelse av produkter og legge til rette for næringsutvikling innen kulturområdet. Dette gjelder både der kunst/kultur er selve hovedinnholdet i produktet, og der kulturelementene inngår i en videre sammenheng. Spesielt viktig er kobling mellom reiseliv og kultur, og koblinger med andre næringer som opplevelsesnæringer, media, underholdning, design og IKT. Innenfor reiseliv vil det bl.a. være viktig å utvikle våre kultur- og naturressurser, samt bruke vårt historiske særpreg for å trekke nye reisende til regionen. Med utgangspunkt i sommershowene til Urbane Totninger ligger det muligheter i å la besøkene få flere

opplevelser når de først er på området. Dette kan f.eks utvikles til en større Sommerfestival hvor hele familien er målgruppe. Se Stubbefolket (www.stubbefolket.no), et sommerteater som på kort tid har utviklet seg til et lite univers av produkter og opplevelser. Fantasi Fabrikken står bak. Stubbefolket har blitt barne-tv på NRK. Det finnes ressurser i KNH som har over 20 års (Pressit) erfaring fra NRK, tv-produksjon og regi. Stubbefolket har lagd en egen serie med matprodukter i samarbeid med lokale produsenter (spesielt rettet mot barn med fokus på sunne produkter), de driver også med salg av Stubbefolk produkter (spinn-off produkter). Dette trekker folk til Halden, og målet er å bli en turistattraksjon.

Også innenfor opplevelsesnæringene er det viktig å merke seg forskjellene på de ulike kulturbegrepene;

• Kulturnæring Kulturaktiviteter som har inntekt fra publikum, og som benytter betalt arbeidskraft m.v. Næringer som fremstiller kommersialiserte uttrykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, tegn, bilder, farger, former, lyder og fortellinger.

• Kulturbasert næring Bedrifter og aktiviteter som indirekte har økonomisk gevinst av kulturaktivitet.

• Kreativ næring Virksomheter som benytter kulturelle uttrykk i sine produksjoner. I Opplevelsesnæringer er begrepet kommersialisering beskrevet slik:

”Begrepet kommersialisering bør forstås som økt omsetning av produkter gjennom strategisk markedstilpasning. Således må produktene, varer og opplevelser, tilpasses etterspørselen i

23


markedet. Kommersialisering av kultur- og kulturbaserte produkter kan også innebære å etablere et nytt marked med utgangspunkt i produktet slik det fremstår som åndsverk. Dermed vil det være produktet som genererer etterspørselen.”

2.4 Stedsutvikling – kulturnæringene viktige faktorer Mange mener at stedsutvikling har store konsekvenser for kulturnæringene. I følge Eisenberg, m.fl (2006) så vil kulturnæringene samle seg på spesifikke steder, og derfor vil de regionene som er attraktive for kulturaktører fortsette å vokse. I lys av en slik tilnærming blir kulturnæringene noe som gir regionen mulighet til å utvikle sin kulturelle og kreative styrke - en katalyserende sektor som tiltrekker seg en høyt kvalifisert arbeidskraft (Henry, 2008) og som kommer alle deler av næringslivet til gode. Kultur og kreativitet får på denne måten en stor betydning i det moderne samfunn som økonomisk vekstfaktor og den økonomiske verdien av kulturnæringene kan/bør ikke ignoreres (Eisenberg, m.fl., 2006).

3 Idedugnad Kapp Næringshage – med utgangspunkt i KNHs kulturbaserte bedrifter. Dato: 28. september 2010. Deltagere: Wendi Bakker (Inkubatorbedrift KNH), Beate Juel (Inkubatorbedrift KNH), Karin Hodt (Tilknyttet KNH), Helga Feste Hunter (Leietager), Grethe Steensen, Jon Nisja, Mette Foss Dalseg, Henning Holmbakken, Fabrikken.

3.1 Erfaring fra Fabrikken Lillehammer, etter 5 års drift. MÅL: ”Skape næring, de er et næringssenter”. -‐ Det trengs innsats mot de i midten av figuren over.

Kjennetegn; o Enkeltmannsforetak, alltid

o Svak merkantilbakgrunn o Tenker smått, det er et internasjonalt marked. Det

handler om å bygge opp distribusjonskanaler. o Viktig å være fokusert – blir da mer synlig.

§ For og få nok å gjøre. o De må bli mer målrettet o Mangel på struktur og egendisiplin o Mangel på svakt utviklet marked

§ De flinke får det til – de som er flinke til å jobbe.

o Flertall kvinnelige etablerere -‐ Tiltak for virksomhetene

o Felles prosjekter, faste arrangementer, felles markedsføring

o Hjelp med finansieringen o Intern EMB (Mini-FRAM)prosjekt

-‐ NAV- arbeidsmarkedstiltak o Bruker flere av husets leietagere i syretest o Ressurs for NAV, Læringssenteret og skole

-‐ Fokus i fremtiden: o Rekruttering viktig – utflyttede tilbake til

Lillehammer o Det må legges til rette for å forenkle hverdagen o Mer fokus på at den enkelte får bruke mer tid på

skapende virksomhet o Utvikle management, agentvirksomhet,

markedsføring, salg, distribusjon og andre hjelpefunksjoner

24


3.2 Hvor er målet / Hvor vil vi? Helhetlig tanker på hva kan vi kan tilby innflyttere til regionen.

”blomstrende” steder – opplevelser – ”kjøpesenter tanker” – kreativt og skapende miljø

Stedsutviklingsprosjekt – BOLYST – ”GJØRE OSS ATTRAKTIVE” og synlige.

-‐ KAPP Melkefabrikk må bli et fyrtårn. -‐ Kapp Næringshage må differensiere leietagerne, for å få en

spisset profil. o Hvem ønsker vi oss hit? o Yngre gründere og kvinnelige gründere o NÆRINGSETABLERING (satsningsområder:

design, mat, kultur, IKT) Oppsummert; personressursene er her. Bruk og støtt dem i utviklingsarbeidet. Viktig å identifisere det vi er gode på, og spille på dette. 3.3 Fremkommende forslag/ideer Gruppering av ideer, muligheter, tanker

Beskrivelse

Opplevelser -‐ Galleritur fra Kapp til Billerud(Pilgrimsleden)

-‐ Gallerirom -‐ Grafikkverksted -‐ Designbutikk, som selger produkter

fra ulike aktører -‐ Guided reiserute for Toten. Hvem

skal delta?/kriterier. -‐ ”Pakkepakker”, en bedrift som har

forretningsideen å selge inn opplevelses produkter.

-‐ ”Signalbygg”- som vekker nasjonal oppmerksomhet/Nasjonale turistveier.

– f.eks ”Glasshuset” – frisk luft! En møteplass/dialogrom for næringsliv, offentlige aktører.

-‐ Designhotell, gjerne i tilknytning til ”Glasshuset”/Signalbygg.

-‐ Hva kan vi tilby her som kan vekke oppmerksomhet, også for unge/studenter? Etablere et senter for unge møbeldesignere. Utstillingsvindu/test laboratorium. Hvordan skape en sånn arena?

-‐ Offentlig kunst – utsmykking på området, ref Barcelona.

-‐ Visningssenter for mat og matkultur, med fokus på barn, unge, ernæring, miljø. En arena for kurs/opplæring for flere målgrupper.

Identitet/profil

-‐ Utvikle en spisset profil, man må være synlig på noe.

-‐ Kapp som sted, fremstår som en sterk kontrast til øvrig kulturlandskap. Natur og vann mot det røffe/urbane som Melkefabrikken er. Skape en attraksjon av dette.

-‐ MAT – MUSIK-MJØSA -‐ Hvordan bli synlig for landet

forøvrig? -‐ Omdømmebygging – vi trenger det

du sier? -‐ Frodig innlandskultur – hvordan

kan vi utnytte den? Behov for en arena/tilknytning

-‐ Et ”senter” for lokale kunstnere, som ikke fysisk har verksted på Melkefabrikken. De har behov for å høre til et sted. Fellesskap gir større synlighet, felles arrangementer. Lettere å få nasjonal pressedekning.

25


-‐ Dele erfaringer, dra nytte av et større miljø.

-‐ Kan arr kulturarrangementer på ulike steder, men det koordineres og organiseres ”sentralt”.

Finansiering -‐ Stedsutviklingsmidler -‐ Folkehelse midler (opprydding

langs Mjøsa, helserettede tiltak) -‐ Norsk design er et satsningsområde -‐ Unge etablerere en nasjonal

satsning Bedriftsideer/nye inkubator bedrifter

-‐ Etablere et eget nettsted, og egen avis som markedsfører, informerer og presenterer personer, bedrifter og aktiviteter på området. (ref avisen til Fabrikken)

-‐ KOORDINERING OG SAMKJØRE AKTIVITETER – hvem skal gjøre det? ”PAKKEPAKKER”

o Finne riktig person som kan lage disse aktivitetene

o Genuint opplegg o Søk etter en gründer som

kan starte denne virksomheten.

o LAGE PAKKER – kunstreiser – billettservicetjenester, rom booking etc

o PERSONEN – må ha oversikt over alt som skjer.

Opprydding langs Mjøsa, området ellers

-‐ Turstier, kvilesteder, badeplasser -‐ Offentlig kunst – utsmykking på

området. Viktig å tørre å være litt annerledes.

4.0 Forslag til framdriftsplan 1. Bespisning er første forutsetning for økt aktivitet og kvalitet

for Melkefabrikken. Dette bør på plass så snart som mulig, og fasilitetene er allerede eksisterende. F.eks kjøkken, foajeen/kafe, opprusting/tilpasning av Snekkerverkstedet og Båtkroa. Ved å gjøre dette får man også på plass et bespisningstilbud i forbindelse med det planlagte informasjonssenteret ”Mjøsas ark”. Kulturskolen er mye brukt på kveldstid året rundt og her blir det et ”ventetilbud” til foreldre og andre. Matkonseptet er tenkt å ha høy kvalitet, noe som vil gjøre bespisning attraktivt også for brukere som ikke naturlig oppholder seg på området. Det nevnes; turgåere, Pilgrimer langs leden, kurs- og konferansedeltagere, båtfolket, turister osv. Matkonseptet er tenkt bygget rundt lokal mat og matkultur, med fokus på gode matopplevelser. Det må gis et tilbud til mange kundekategorier på dag og kveldstid og hele året, for å sikre lønnsom drift. Skald Norge (med flere) starter opp ett nytt matkonsept på Peder Balkes Hus, og ser en naturlig utvidelse mot Melkefabrikken. Et tett samarbeid er en viktig forutsetning.

2. Kurs og konferansetilbudet på Melkefabrikken har et uunyttet potensial. KNH tilbyr jevnlige store konferanser og kompetansehevende kurs for nyetablerere og næringslivet for øvrig i hele Oppland.

3. Overnatting er en viktig for forutsetning for å kunne arrangere konferanser og andre aktiviteter. Bør utvikles gradvis.

4. Opplevelser er en forutsetning for økt aktivitet og kvalitet for Melkefabrikken og Kulturskolen. Gustav Nilsen; Kapp-patriot, rikskjendis og Urban Totning med deres selskap UT-pils som sterkt delaktige i et nytt Eventhall-konseptet

26


(beskrevet under). Mjøsas Ark vil bli et godt supplement til dagens tilbud i Mjøsmuseet.

5. Vi ser for oss en forstudie for å kartlegge om det finns et mulig markeds- og aktivitetsgrunnlag for etablering av en kulturhage2 i området rundt Melkefabrikken på et forretningsmessig grunnlag. Forslaget er å ta i bruk 1. etg i Administrasjonsbygget til dette formålet (som Mjøsmuseet leier). Det er i dag mange kunstnere/krative næringer i regionen. For at disse skal drive bærekraftige næring er det nødvendig å tilhøre et kommersielt miljø (jfr Fabrikken Lillehamme). Kulturhagen bør sees i sammenheng med satsningen på musikk i regionen (jfr Rapport fra forprosjektet for Musikksatsingen i Gjøvikregionen). Behovene for en felles arena er like; som støttefunksjoner, forretningsdrift og kompetanse for økt innovasjon i kreative næringer. KNH bør være den utøvende parten i dette arbeidet. Forslagene til handling i tabellen under kan igangsettes på kortsikt, 1-5 år.

Innsatsområde Handlingsdel

1. Bespisning

-‐ Gjøre om dagens kjøkken i Kulturskolen til et event/produksjonskjøkken, med kafe/kantine/restaurant i Snekkerverkstedet.

-‐ Kjøkkenet produserer mat for hele området, også i forbindelse med store

2 Felles samlingssted for bedrifter/personer som framstiller kulturelle eller kunstneriske produkter i et marked, dvs kommersialiserte kulturelle uttrykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, tegn, bilde, farger, bevegelser, former, lyd og fortelling.

arrangementer som f.eks konserter i regi av Urbane Totninger.

-‐ Kantine for bla KNH og servering i forbindelse med kurs og konferanser for alle aktører på området.

-‐ Lage baksterovn i Snekkervstedet, til eget bruk og arr av kurs/opplæring i gamle bakstetradisjoner.

-‐ Serveringsaktøren bør være ansvarlig for utleie av Kokeriet, Foajeen og kjøkkenet. Som i dag gjøres av Kulturskolen.

-‐ Uteservering i atriet på sommerstid, utgang fra Snekkerverkstedet.

-‐ Legge til rette for etablering av Melkefabrikkens eget mikrobryggeri. Flere aktører har uttrykt interesse for å starte/drive slik virksomhet.

2. Kurs- og konferansetilbud

-‐ KNH trenger større møterom/kursfasiliteter, og ønsker å overta ballettsalen i Kulturskolen. Dette rommet er passe stort og kan lett integreres i næringshagen uten store kostnader. Dersom det etableres kantine/kafe i Snekkerverkstedet, trenger KNH en direkte inngang. KNH ligger vegg i vegg med Snekkerverkstedet, her kan det enkelt settes inn en dør.

-‐ KNH ser sin konferansevirksomhet i samarbeid med Serveringsaktøren og Eventselskapet.

3.0 Overnatting -‐ Det foreslås et enklere tilbud, med f.eks 10 rom hvor man får utlevert nøkkel og ordner seg selv.

-‐ 2. etg i Administrasjonsbygget kan brukes til dette formålet, og booking bør Eventselskapet seg av.

27


4.0 Opplevelser -‐ Utvikle en ”Sommer festival” ved f.eks Urbane Totninger og Kulturskolen, i tillegg til de eksisterende sommershowene.

-‐ Etablere et ”Eventselskap” som kan tilby opplevelsespakker som f.eks galleritur til Peder Balke Senteret, utstillinger, intimkonserter og større konserter.

-‐ Vannaktiviteter på Mjøsa for barn og unge. Legge til rette for bedre bademuligheter for familier.

-‐ Handlemuligheter i nisjebutikker, f.eks Huset på Landet, Tumleplassen og lignende. Sees i sammenheng med salg av design/kunst produkter. Etableres etter hvert en ”handlegata” med glasstak mellom Spinneriet og hovedbygget opparbeides.

-‐ Ulike kurs- og kompetansehevende tilbud, med utgangspunkt i eksisterende aktører på området.

-‐ Kommersiell skatehall med utsalg av klær og utstyr. Aktiviteter for barn og unge skaper større attraktivitet for et sted. Utfordringen er lønnsomhetspotensialet.

-‐ Organisert gårdsovernatting på Toten for kurs/konferanse deltagere og andre besøkende (utføres av ”Produkt-pakker”).

5.0 Kulturhagen -‐ Det etableres et eget Eventselskap, helst i samarbeid med Gustav Nilsen og Paul Håvard Østby. Eventselskapet skal drifte alle arrangementer i den nye Eventhallen. Som bygges der dagens sommertelt står. Da får man et optimalt bygg tilpasset behovene. Enklere med

opp/nedrigging. Investorer til et slikt enkeltstående bygg er enklere enn å pusse opp noe midt inne i Melkefabrikken. Da blir dette en eventarena for seg selv på nordre del av området.

-‐ Etablere et større galleri, i samarbeid med Julia P Lund/Julias ArtBox. Som i dag leier lokaler i Melkefabrikken. Utvides til deler av Spinneriet.

-‐ Etablere en designsystue. Da flere av inkubatorene i KNH arbeider med tekstil og søm er det ønskelig med et kostnadsbesparende samarbeid også med tanke på netthandel, innkjøp, lager. Sted: 1. etg i Administrasjonsbygget

-‐ NAiNO Interiør /LOGGINHERE ønsker å utvikle en arena for Interiørkafe/utstilling/testlaboratorium for unge møbeldesignere (nasjonale og internasjonale) i et økologisk perspektiv.

-‐ Danne et samlingspunkt for andre utøvende kunstnere i regionen, som Beate Juel som ikke fysisk kan flytte sitt verksted. Men har behov for å tilhøre et kommersielt tilbud for å få synlighet. Sted: 1. etg i Administrasjonsbygget.

-‐ DATA-loftet; Etablere et ”IT-senter”, i samarbeid med HIG. Det kan ansettes studenter fra Gjøvik. Dette kan også være et spinn-off prosjekt for nyetableringer. Sted: loftet på Spinneriet.

-‐ Skape et utsalg av designprodukter for eksisterende kunstnere i regionen.

28


-‐ M8 Design med grafikk og design kurs, Julias ArtBoX med tegne- og malekurs for ulike målgrupper. Mat og matkulturkurs i regi av Skald Norge/Mat fra Toten.

-‐ Etablere et unikt dansesenter, i samarbeid med Kulturskolen. Et tilbud for barn, unge, voksne og eldre, med dansekurs, yoga, pilates, hip-hop. Scene for danse- og andre forestillinger. Tilknyttet gjennom KNHs kvinnovasjonsprogram er Gull Øzger en aktuell etablerer for et slikt dansesenter.

Rydding og oppstramming av uteområde

-‐ Heve den estetiske opplevelsen. Starte med båthavna, ta trinn for trinn.

-‐ Lage gjeste brygge/sittebrygge som man kan legge inntil, mellom Skibladner bryggen og eksisterende båthavn.

-‐ Lage badeanlegg for barn og unge (jfr København).

-‐ Utvidelse av båthavnen nordover? I samarbeid med Båtforeningen. Viktig å få flere folk inn sjøveien.

-‐ Definere Melkefabrikken som område, som må strammes opp. Opprydding og pynting med kantstein, beplanting. Bruk bedrifter i KNH, landskapsarkitekter, grafisk designer og hagedesigner.

-‐ Parkering utenfor KNH, stenge av mot Kulturskolen. Markere noen skiller opp mot Pyro-tec, ikke gjerder.

Fremtidige løsninger (5-10 års perspektiv) o Visningssenter for mat og matkultur. Hvordan skape

et formidlingssenter (visningssenter) for mat og matkultur. En viktig side med et slikt senter er å skape en ny arena for kunnskapsoverføring av norsk mat og matkultur generelt sett. Mye av den gamle kunnskapen er i ferd med å bli borte, dette ønsker vi å ta tak i. Helse og kosthold har hele veien spilt en rolle i utviklingen av matkulturen. Lokalene som Less bruker i dag kunne vært brukt til dette formålet. Mulighetene for å få med de større næringsmiddelbedriftene på denne satsningen er stor. Kan også bli et signalprosjekt for regionen, for synliggjøring av råvarer, kunnskap om jordbruk, terroir, bearbeiding av mat etc.

o Utvide overnattingskapasiteten, etter behovene.

5.0 Investorer/finansiering/begrensninger Det ligger ikke i rapportens mandat å lage en fullstendig kartlegging av infrastruktur, stedsutvikling for Kapp og finansieringsmuligheter for Kapp Melkefabrikk som område. Utgangspunktet var å identifisere de muligheter som ligger i de bedrifter og roller som KNH har gjennom sine ulike programmer og rolle som regional næringsutvikler. Finansiering er helt sentralt for det videre arbeidet på Melkefabrikken. Det bør åpnes opp for flere aktører på området, med ulike interesser. Å finne en eiendomsutvikler som kan være interessert i hele området er muligens ikke så lett. Et alternativ er Ferd, selskapet til Andresen familien. Johan H. Andresen jr. er bl.a opptatt av ungt entreprenørskap og sosiale entreprenører. Vulkan på Grünerløkka i Oslo er et utviklingsselskap i vekst,

29


som satser på kulturopplevelser, scener, kreative næringer, matopplevelser etc. 6.0 Konklusjon/oppsummering Kapp Melkefabrikk bør bli et fyrtårn for kulturoppleveleser og kulturbaserte næringer i regionen, mulighetene for å tiltrekke seg nasjonal oppmerksomhet, tilreisende, nye innbyggere og turister er langt større ved et felles løft. Derfor bør etableringen av en Kulturhage få høy prioritering. Det bør igangsettes et kvalitets tilbud innen bespisning med fokus på lokale råvarer i løpet av kort tid (min 1år) for å øke aktiviteten og få i gang noen prosesser. Den foreslåtte ”Pakkepakker” bør komme på plass, hvor KNH må få en aktiv rolle. Den maritime opplevelsen må forsterkes og kvaliteten heves. Det bør utarbeides et prospekt for hele området. Dette gjøres i samhandling med Østre Totens Eiendomsselskap.

Sluttkommentar: At ressurspersonene er her er det liten tvil om, veien videre blir å gi dem muligheter til å lykkes i sitt arbeid. Innovasjon er; ”Sette nye ideer ut i livet”. Det ble gjort på Melkefabrikken ved Dr Sopp og Vikingmelk for 150 år siden, det er nå på tide at arven videreføres. Med sitatet under, ligger Kapp på rett sted som en arena for fremtidsrettet utvikling av opplevelser.

”KAPP DER MJØSA KVILER”

Ukjent sitat Kapp Næringshage, 15.12.2010 Mette Foss Dalseg

30


VEDLEGG 2 Mandag 22.11.2010 ble det som et ledd i arbeidet avholdt et ideseminar for ressurspersoner som på en eller annen måte er tilknyttet Kapp Melkefabrikk, Østre Toten kommune eller på annen måte er interessert i å komme med innspill. På seminaret deltok følgende personer: Ole Festad Lund Østre Toten Eiendomsselskap: Ole Harald Fjeldstad Østre Toten Eiendomsselskap: Kari Broberg Østre Toten Eiendomsselskap: Ragnhild Dotseth Østre Toten Eiendomsselskap: Tore Andersen Østre Toten Eiendomsselskap: Hans Seierstad Bygde- og næringsutvalget: Roger Høiberg Bygde- og næringsutvalget: Kari Røssum Bygde- og næringsutvalget: Carl Håkon Kjølseth leder kulturutvalget Dag Arne Henriksen Oppland fylkeskommune Per Erik Fonkalsrud Oppland fylkeskommune Magne Rugsveen Mjøsmuseet Per Inge Høiberg Kulturskolen Jon Nisja Kapp Næringshage Ole Homb Kapp Næringshage Bente Tokvam Kapp Næringshage Torleif Lilløy Totens Sparebank Ola Holmstad Nordea Silje Johnsen Mat fra Toten Ole Anton Hoel Mat fra Toten Arne Jørgen Skurdal Turistkontoret Harald Sundby Stensveen Ressurssenter

Marion Arntzen Stensveen Ressurssenter Steinar Wangensteen Næss Skrivergarden Tore Jan Killi Regionkoordinator Gun Mari Rusten Næringsrådet Mette Foss Dalseg Kvinnovasjonsprogrammet Grethe Steensen kultursjef ØTK Marianne Hurlen leder samfunnsenheten ØTK Ingrid Klynderud arealplanlegger ØTK Arne Julsrud Berg kommunalsjef ØTK Per Kind Rådmann ØTK Bjørn Bollum kommunalsjef ØTK Nedenfor refererer vi stikkord fra gruppearbeidet. Alle gruppene skrev ned sine stikkord på ”Flip Ower” ark og gikk gjennom i plenum. Etter seminaret er momentene brukt som underlag for bearbeiding og innspill i rapporten. Gruppe 1 Musikk kunst og Kultur Aktiviteter for barn – Badeplass, lekerom – trygt og rolig for foreldrene Båtplass Sosiale møteplasser Event sted Overnatting Engasjere / involvere andre aktører i nærområdet

31


Gruppe 2 Som kultursenter er mye på plass – kan videreutvikles Viktige satsinger

• Overnatting – kritisk faktor nr 1. Konferansehotell – ænsless konsept I forb med arrangementer, sommersesongen Båthotell i Mjøsa Utleiehytter (neppe) Fleksibelt hotell Utfordring i å bygge / drive

• Musikkregionen Hva kan Kapp Melkefabrikk være arena for? ”Musikkviten senter” lek og lær ”Musikalske Gründere”

• Mat og landbruksproduskter Senter for matkultur – midt i Norges viktigste matområde Lokalmat er i vekst Opplevelsessenter for matproduskjon / produsenter i innlandet / Mjøsområdet Prøvekjøkken, bakstehuset, matkurs Serveringssted m / Kvalitet (Noe annet enn båtkroa)

• Samle opplevelsene Kapp Melkefabrikk og / eller hele Kapp som destinasjon Spillê sammen med omgivelsene Eventhallen er interessant Sjøsida må foredles (se Drammen) Kapp som en del av totalopplevelsen langs Mjøsa (Hjell brenneri, Viken II, naturreservat, P. Balke, Skrivergården, Kapp Melkefabrikk) Transport – på og langs Mjøsa (Nasjonal turistveg)

Hvor er turbo’n (eventhallen?) Må ikke skape aktivitet som begrenser Mjøstilgangen

Gruppe 3 Mulighetene Vannmuseum, unger elsker vatn Pub, restaurant – matkultur Ubåtsafari Skøyteis på Mjøsa, eller bane på land Seniorloftet – Mentor kontor for unge etablerere Handel – tjenesteyting, frisør, helse Stranda, Kai, brygge, bading Dialektsenter Revyhøyskole Flytende hotell tenke Kapp Melkefabrikk som komplett lokalsenter – Arealene opp mot Rv 92 Gruppe 4 Se sammenhengen: Stavrum, PB senteret, Skrivergården, Hekshus camping, Stensveen ressurssenter Tilrettelegge for strand Samle all servering på ei hand Matevent, Mat fra Toten, kokketeater Eventhall er spennende Overnatting på Kapp (Kreativt Web hotell) Leirskole Helhetlig eierskap / organisering

32


Gruppe 5 Hva har vi? Hvordan funker det? Urbane Totninger spiller for 25 000 (av det totale besøk på 80 000) Spillplassen bør beholdes, men forbedre strømutta, toaletter osv. Bygg hytter på Hekshus Eventhall er spennende Peder Balke og Skrivergården må ses i sammenheng med fabrikken Transport og overnatting er en nøkkel for fest og moro på Kapp ”Store muligheter med Eventhall” Organisering: Less fineste lokaler Eiendomsselskapet må kjøpe Båtkroa og endre drifta, få inn Fiskeutsalg osv”Slipp fantasien løs” Hva må til for å ha bruk for Eventhallen? Klatrevegg Kiwi Stedsanalyse Felles syn på Melkefabrikken – Eiendomsselskap – Kommune – Kultur Sykkel i Pilegrimsleden Kombinasjonen Næringsklynge – kultursenter er der allerede (om enn delvis) Opplevelse og destinasjon må utvikles gjennom Stedsanalyse, Masterplan og reguleringsplan. Eventhall høres spennende ut sammen med det vi har MJØSA – MAT – MUSIKK er stikkordene

Documents

Østre Toten Eiendomsselskap AS - Hedmark · ønsket utvikling. belyst ulike alternativer for Kapp Melkefabrikk rommer i dag industri av ulikt slag, store kulturinstitusjoner som