Synkron nr 2 2010

side 16

Akademiagårdigitalt side 4

side 9

2:2010SynkronMagasin for fleksibel utdanning

Tilbaketilframtiden,tabletpc

NorgesEØS-milliarder-ipraksis

Multimediejournalistikk-studiumside8

SynkronMagasinforfleksibelutdanning2:2010

SYNKRON utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Bladet formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer.Vi har som mål å gi plasstil aktuelle problemstillinger,nyvinninger og meningsbryt-ninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet.

SYNKRON følger redaktør-plakaten og “Vær varsom” - plakaten.

ANSVARLIG REDAKTØR:Torhild Slåtto, [email protected]

MAGASINREDAKTØR/AD:Ebba Køber, NFFkober@nade-nff-no

FOTO som ikke er nevnt i billedtekst er creative commons lisensiert.Forsideillustrasjon:Public domain foto av kunst-verk eldre enn 70 år, brukt som grunnlag for collage

REDAKSJONSUTVALG:Kristin Heyerdahl-Larsen, NKSGrete Jamissen, HiOTorunn Gjelsvik BIMorten Flate Paulsen NKI

TAKK til alle som harbidratt med stoff ogbilder til denne utgavenav SYNKRON!

ADRESSE:Norsk Forbund forFjernundervisning og fleksibel utdanningLilleakerveien 23,0283 OsloTlf. 22 51 04 80Faks 22 51 04 81E-post:[email protected]: www.nade-nff.no

FORUM2:2010

Leder 3

Profil: Marianne Talbot - Filosofi nr.1 på iTunes U 4

Skandinavisk multimediesamarbeid 6BI Nettstudier 20 år 7Peer to peer University 8Kronikk Norske EØS-milliarder - i praksis 9

Konferansespesial -Twitter/småstoff - Napp ut - konferanseprogram 10

Konferansespesial - digitale historier 15

Konferansespesial - iPad workshop - Tablet PC - Tilbake til framtiden 16

Globale studentpresentasjoner, NKI 18Gratis utdanning i fagskolene NKS 20ASSESS 2010 avslutter med gratisseminar 21Hva er det med skyer? Om Cloudworks 22SYNKRONS nye kalender 23Nytt fra NFF 24

Innhold FORUM nr 2:2010

FilosofisklistetopperDa Marianne Talbot ble forespurt om hun ville legge ut noen av sine filosofiske forelesninger på podcast sa hun at det var vel greit? Og så tenkte hun ikke mer på det. Før hun plutselig fikk en melding om at hennes podcast var nr 1. på ITunes U, lastet ned en halv million ganger.

side 4Tilbake til framtidenTavlen og griffelen har hatt sin naturlige plass i undervisningen fra oldtidens vokstavler. Nå er den her igjen i modernisert utgave. Synkron har sett nærmere på tablet pc i forskjellige utgaver.

side16

[kolofon]

Synkron 2 2010 3

Duppeditterkommeroggår,pedagogikkenbestår

DU FINNER SYNKRON PÅ NETTSynkron blir lagt ut på issuu.com, vi legger lenke dit fra vår hjemmesiden. Vi har også en egen twitterkonto og du kan følge oss der: @nade_nffAbonnér også på nyhetsbrevet for flere nyheter og mer infor-masjon. Meld deg på fra våre hjemmesider. www.nade-nff.no

[leder]

–Innovativlæring–Læringpåarbeidsplassen

–Detpersonligelæringsmiljøet

Blimed!17.-18.novemberbrakerdetløspåNFF-

konferanseniHorten,medetdypdykkinniframtidas

læringsrom!

“Thefutureisalreadyhere-itisjustunevenlydistributed.”WilliamGibson

Styret i nFF

Styreleder:Svein Qvist-Eriksen, NKI Fjernunder-visning

Styre- medlemmer:Carla Botten-Verboven, Industrisko-len, direktør kompetanse-avdelingen

Erik Brandt, direktør NKS Nettstudier

Frode Arntsen, seksjonssjef, NTNU Seksjon for fjernunder-visning, etter- og videreut-danning

Jennifer Akselsen, Universitetet i Oslo

Vara- medlemmer:Thor Alvik, daglig leder, Luftfarts-skolen

Kristin Dahl, direktør, BI Nettstudier

Den gangen støvsugeren var en sensasjonell nyvinning, dro selgere ut over i landet. Med støvsugeren i hånda banket de på dørene, ivrige etter å vise hvor effektivt vidunderet var. Det fortelles at gamle Anny i ei bygd i Ryfylke fikk besøk av støvsugerselgeren Frans. Hun bad han inn, og Frans sat-te straks i gang med å tømme støv fra en medbrakt pose utover på fillerya i stua. Det støvet som denne støvsugeren ikke suger opp, skal jeg spise, sa Frans. Ja, sa Anny, da blir det mye støv på deg i dag. Hun hadde ikke innlagt strøm.

Siden støvsugeren kom, har vi fått mange oppfinnelser, store og små duppeditter. Noen overlever lenge, mens andre får et kort liv, slik som for eksempel kassettspil-leren. De ulike datalagringsmediene har heller ikke hatt noe langt liv. Diskettene som vi brukte så seint som i 2001 er fullstendig borte. Hemmelighold og mye styr rundt lansering av i-pad-en har kanskje fått oss til å tro at den er en nyvinning av det mer revolusjonerende slaget. Men sannsynligvis vil det komme nye produkter med nye funksjoner så lenge det er kjøpekraft hos forbrukere og bedrifter.

SYNKRONs redaktør, Ebba Køber, fant en dag fram et bilde av en tavle med griffel fra århundreskiftet, slående lik en iPad, ved første øyekast. Samtidig er det mange generasjoner mellom disse to tavlene, ikke bare generasjoner i år, men i teknologisk utvikling.

Nettskoler og andre som benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologiske nyvinninger i undervisningsoppleggene utfordres av den raske utviklingen. De må forholde seg til stadig nye muligheter i duppeditter, programvare og applikasjoner. Vi ser klare fordeler med at det stadig kommer nye verktøy. Ingen kan sove i timen. Nettstudiet får ikke anledning til å bli gammelt, det må fornyes i takt med nye verktøy. Bare selve pedagogikken blir den samme, en skal tilrettelegge for læringsproses-sen hos studenten.

Til jul kan vi kanskje ønske oss et transparent datadisplay lagt inn i speilet på badet, hvor vi kan ta en titt på spanskglosene, dagens nyheter, avtaleboka, og melding om toget er i rute …

4 Synkron 2: 2010

ProFIL

Filosofinr.1påITunesUTekst og illustrasjon Ebba køber

[Akademia går digitalt] [Akademia går digitalt]

Synkron møtte Marianne Talbot første gang i forbindelse med konferansen “Læring rett i lomma” som ble arrangert av Norgesuniversitetet og eCAMPUS-pros-jektet (se faktaboks). Konferansen deler erfaringer med bruk av digitale medier i forbindelse med forelesninger på Univer-siteter og høgskoler og spesielt bruken av podcast.

Marianne Talbot foreleser i filosofi ved Oxford Universitetet i England. Hun forteller om følgende erfaringer:–Jeg ble spurt om det var ok at de filmet

forelesningen min og la den ut på iTunes U.Det var greit for meg. De gjorde det, og så glemte jeg det fullstendig. Etter ET ÅR fikk jeg informasjon om at min podcast “A romp through the history of philosophy” ble lastet ned 20 000 ganger i uken. Og den hadde blitt nedlastet en halv milllion ganger det siste året. Oxford Universitet er stolt av å ha 3 millioner nedlastninger, en halv million av dem er min forelesing. Forelesningen er nå nede på sjetteplass, et år senere. Uansett , det begynte å komme epost og “fanmail” fra hele verden og plutselig åpnet det seg en rekke nye

perspektiver.– Så jeg satte meg fore å finne ut hvorfor forelesnin-gene mine ble så populære og jeg kom frem til minst fire grunner.

1.Filosofi, Filosofi er enormt populært, både i Storbrit-taniia og ikke minst i USA. Det er også noe eldre mennekser tiltrekkes av . Platon sa at man ikke burde studere filosofi før man var

SynkronsernærmerepåhvaITunesUer,oghvasomskjernårallverdenfårtilgangtildineforelesninger.ForeleserifilosofiMarianneTalbotvedOxfordUniversityblepåmangemåterkastetutidetogendteoppmedenhalvmillionnedlast-ningeravsinpodcast.Hunfortellerheromsineerfaringer.

Platon og Aristoteles fra “Skolen i Aten” prøver ut nye verktøy.

Synkron 2 2010 5

Tekst og illustrasjon Ebba køber

[Akademia går digitalt] [Akademia går digitalt]

50. Først da har du nok erfaring til å reflektere over dine egne erfaringer og da vil du få utbytte av filosofien. Så jeg tror podcast er veldig nyttig for folk som kommer tillbake for å studere etter å ha jobbet eller gjort andre tiing.

2. Oxford. Universitetets gode navn og rykte er veldig nyttig.

3. Tittelen Romp - hvis man googler det får man opp masse ting som ikke har med fiilosofi å gjøre. Så det var noe med tittelen som fikk folk til å gå inn på podcasten.

4. Det siste er min måte å forelese på. Jeg er veldig bevisst på at jeg foreleser til folk på min egen alder, folk som kom-mer tilbake til utdanning etter mange år. De tror de er dumme, de tror de ikke vil forstå. Jeg forsøker også formidle min entusiasme for faget. Og min egen brokede vei til studiet

- Jeg kanl fortelle litt om mine erfaringer med bruk av podcast, som kanskje kan være nyttige for forelesere og fakulteter som tenker på å begynner med dette selv, fortsetter Talbot.– Noe av det første jeg tenkte på var– vil podcasten gjøre meg overflødig? Hvert år holder jeg en forelesningsrekke a la “A romp through the history of philosophy” for å sette studentene inn i stoffet. Hvis den ligger på nettet, trenger de da meg? Folk forsto ikke mine bekymringer. Vel, for meg var det ikke så farlig siden jeg har “Tenure”, men nyansatte kan godt bekymre seg for dette.

Det andre er det tekniske aspektet av dette. Jeg kan ikke teknikken, så jeg må ha god teknisk support. Jeg vil derimot godt kunne sette meg inn i alle mulige problemstiillinger som brukere av teknikken har. Jeg har fantasisk teknisk støtte. Baksiden med å ha veldig god teknisk støtte er at jeg ikke har blitt bedre på det.

Neste sak er sjenerthet. Jeg hadde ikke hørt mine egne forelesninger før. Det er ikke særlig ok å høre på seg selv.. Jeg så endel unoter hos meg selv, i hvert fall ting som ikke fungerer på podkast. En annen sak er å si faktafeil eller andre feil på poscast som ligger ute så alle kan høre dem. Jeg sier da “!Ikke hør på hva jeg sier, hør på hva jeg mener!”

En annen ting er at jeg tenker på hva kol-legene mine tenker om forelesnin-gen. Podcast har også “creative commons” lisens som gjør at jeg gir fra meg mine forklaringer og ideer mot at jeg blir krediert. Dette er store barrierer. I et faktultet på 80 personer er det bare to som podcaster.

Synkron snakket med Marianne Talbot igjen noen uker senere, da hadde en annen av hennes forelesning nådd førsteplassen på iTunes U.– Jeg ser i dag (28 oktober 2010) at du er på toppen for iTunes U igjen, med en annen serie denne gangen.- Aha, du visste det.- Kan du fortelle litt om det , gjorde Oxford Universitet noe markedsføring?Nei, ingen markedsføring, så jeg antar det må være mitt rykte - ikke engang et ord som “Romp” i tittelen denne gangen! Det var bare mitt vanlige Mikkelsmesse-fore-drag, de filmet det og la det ut på iTunesU.

- Hva er fordelene med å bruke podcaster i arbeidet som lærer etter din erfaring? Eventuelle ulemper?– Jeg har etter forelesniingen i Oslo vært opptatt med å lage podcaster og bruke dem mye i mitt øvrige arbeid. Og jeg har tenkt å bruke dem mye i framtiden: Jeg kan bruke biter av dem i online-kurs som jeg har (så hvis jeg vil forklare et vanskelig skille, kan jeg peke dem i riktig retning med podcasten) jeg ønsker også å skrive bøker med podcasten som grunnlag, igjen slik at studentene kan referere til podcastene når det kommer til vanskelige områder.

- Har du en rask veiledning for lærere som lurer på om de skal begynne med podcast?– Ikke sikker på å skulle gi råd: Jeg vil si –definitivt gjør det, snakk tydelig, forklarer alle vanskelige ord og prøve å sørge for at de teknisk gode, de jeg har gjort er ikke al-lltid teknisk på topp, og vi får klager . iTunes topp ti, med forebehold om endring-er. Klikk på lenke her.

SYNKRON FAKTA

iTunes U

iTunes U ble lansert i mai 2007.

Tjenesten ble opprettet for å håndtere,

distribuere og kontrollere tilgang til

pedagogisk lyd og videoinnhold og PDF-

filer for studenter ved høyskoler eller

universiteter. Medlemsinstitusjonene

får sitt egen iTunes U nettsted som

gjør bruk av Apples iTunes Store infra-

struktur. Den elektroniske tjenesten er

uten kostnader for dem som laster opp

eller ned materiale. Innhold inkluderer

kurs, forelesninger, språkundervisning,

lab demonstrasjoner, sportshøydepunk-

ter og campusturer. De som har fått

akkreditering er offentlige eller private

høgskoler og universiteter i USA, Austral-

ia, Østerrike, Belgia, Canada, Danmark,

Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia,

Nederland, New Zealand, Norge, Spania,

Sverige, Sveits, og Storbritannia.

I Norge er det Universitetet i

Stavanger og NTNU som har

akkreditering.

iTunes U har pr. idag over 75 000 filer

tilgjengelig for nedlasting. iTunes U fun-

gerer omtrent som Podcaster i og med

at brukere enten kan laste ned enkelte

filer eller abonnere på en podcast, slik at

iTunes automatisk laster den ned.

eCampus norge

eCampus Norge går ut på å bygge ut og

drive en teknisk infrastruktur som skal gi

universitetene og høgskolene

– enkle og gode IKT-verktøy og IKT-

tjenester til undervisning

–god IKT-støtte til forskning

–mulighet til å gjøre sin undervisning

tilgjengelig på Internett i nasjonal skala

UNINETT vil i prosjektfasen ha det over-

ordnete ansvar for den tekniske utbyggin-

gen. Institusjonene vil ha det faglige og

pedagogiske ansvaret.

Høsten 2010 arrangerte eCampus kon-

feransen “Læring rett i lomma” som gikk

ut på å dele erfaringer. Her presenterte

en rekke norske og internasjonale utdan-

ningsorganisasjoner sine IKT-systemer

og måter de gjør sitt stoff tilgjengelig via

internett.

eCampus fikk tildelt 3,5 millioner over

statsbudsjettet i 2011 for å forstette sitt

arbeid for å digitalisere universiteter og

høgskoler.

Marianne Talbot, Foreleser i filosofi ved Oxford University Foto: Privat

http://www.apple.com/no/education/itunes-u/whats-on.html#itb-topten

6 Synkron 2: 2010

[Fleksibelt samarbeid over landegrensene]

Nettskoleneifront

Skandinaviskmultimediejournalistikk

Studieredaktør og fag- lærer Arne Jansen ved NKI Nettstudier jobber med en splitter ny satsing – et skandinavisk nettstudium i multimediejournalistikk, ret-tet mot web og nettmedier. Utviklingsarbeidet er støt-tet av Norgesuniversitetet.

Skandinavisk multimediesatsing NKI har etablert samarbeid med UPDATE ved Danmarks Medie- og Journalisthøj-skole og Bergs School of Communication i Sverige. Begge skolene har solid fagkom-petanse på feltet, mens nettpedagogikken og nettstudentadministrasjonen er det NKI som kan. Arne Jansen forklarer den skandi-naviske arbeidsfordelingen.

– Studiet består av tre kurs, hvert på ti studiepoeng: Videojournalistikk, med lærer fra den danske journalisthøgskolen. Audiojo-urnalistikk, med lærere fra Bergs i Sverige, og webjournalistikk med lærere fra alle tre land, slik at studenten får veiledning på eget språk.

Studiet åpner for studentsamarbeid over landegrensene, med mulighet for å jobbe med aktuelle tema fra alle hjørner av Skan-dinavia.

– Studentene får to samlingspunkter. Det ene er et felles forum i læringsplattformen, med anledning til å søke etter læringspart-nere. Det andre er www.webjournalisten.com – et nettsted for publisering av stoff fra kursene våre. Her skal det bli en god, skandinavisk blanding, sier Arne Jansen.

Datamaskinenognettetertoavjournalistensviktigstearbeidsverktøy.Hvaskulledaværemerpraktiskennåstuderejournalistikkpånett?Studentenefårprøvdsegidenvirkeligeverden,hererdetikkeskoleaviserog”liksom”-utgivelser,menglobalpubliseringpånettet.NKSNettstudiervarførstuteiSkandinaviamedutdanningfornettskribenter,”Journalistikkpånettet”i1998.NåkommerNKINettstudiermedennyskapning.

SYNKRON FAKTA

Foregangsmannen Carl Just var en fore-gangsmann for utdan-ning av journalister. Han drev brevkurs i journa-listikk i NKS i 27 år, fra 1943 til 1980. Han var også den første lederen av Journalistakademiet, som ble opprettet av presseorganisasjonene i 1951. Akademiet ble lagt ned i 1964 og erstattet av Norsk jour-nalistskole, den første statlige journalistutdan-ningen i Norge.

Tekst Torhild SlåttoFoto nkI

Selv om NKI har sine røtter i Sverige, er dette første gang med målrettet satsing mot alle tre skandinaviske land. Derfor vil NKI undersøke hvordan det står til med språkfor-ståelsen landa imellom. Skjønner svenskene dansk, og danskene norsk? De vil også finne ut hvordan studenter i de tre landene verds-etter utdanning fra de øvrige skandinaviske landa.

Bachelor i journalistikk NKS Nettstudier tilbyr tre kurs i journalistikk, som til sammen utgjør første året i bachelor i journalistikk. Dette er et samarbeid med Høgskolen i Oslo, og mange av studenter går videre på HiO. Denne kombinasjonen ser ut til å være en vinner.

– Vi ser at de studentene som har tatt første året hos NKS, og søker seg videre til HiO, gjør det gjennomsnittlig bedre enn de andre studentene. Dette tror vi blant annet har sammenheng med den tette oppfølgingen de får hos NKS, sier Kristin Heyerdahl-Larsen, kategoriansvarlig - Medier og kommunika-sjonsfag i NKS Nettstudier.

NKS tilbyr også studier i Featurejournalistikk (20 studiepoeng) og Kulturjournalistikk (15 studiepoeng).

Faksimile fra webjournalisten. et nettsted for publisering av stoff fra kursene

Synkron 2 2010 7

[Fleksibelt samarbeid over landegrensene] [BI nettstudier jubilerer]

Det er en sterk og vital 20 åring, mener direktør ved BI Nettstudier Kristin Dahl. – Vi har i dag ca. 3500 studenter som årlig gjennomfører korte eller lengre utdannings-løp, forteller hun videre.

Bidra til å realisere studiedrømmer – Det som får oss «til å stå opp om mor-ran» er først og fremst gleden ved å se studenter få realisert muligheten til å utvikle seg, sier Dahl. – Vi får ofte tilbakemeldinger fra nåværende og tidligere studenter som forteller om nye jobbmuligheter og en livs-situasjon som ikke ville vært den samme uten faglig påfyll. Nettstudentene er gjerne travle mennesker i ulike «klemmer» mellom mange gjøremål, og gleden blir derfor desto større når man ved hjelp av en fleksibel og god metode greier å realisere studiedrøm-men, tror direktøren for BI Nettstudier.

Gode læreprosesser Når man driver med fjernundervisning og nettstudier og skal reflektere over 20 år i bransjen, er den teknologiske utviklingen selv-

sagt slående.– Det pedagogiske grunnlaget er på mange måter det samme, men mulig-hetene til å bruke teknologien for å tilretteleg-ge gode læreprosesser har jo blitt mye mer mangfoldig, understreker Kristin Dahl.

Åpent seminar 25. november i nydalen Jubileet skal feires den 25. november sammen med de viktigste aktørene for å lykkes med nettundervisning, nemlig nett-lærerne. – Vi har en solid stab av dyktige nettlærere, og noen av dem har fulgt oss helt siden starten for 20 år siden, fortel-ler Kristin. Arrangementet inkluderer et åpent seminar, der Anne-Lise Wullum fra Institutt for Medier og Kommunikasjon ved Universitetet i Oslo vil ta for seg temaet kommunikasjon og mediebruk, bl.a. gjennom spørsmålet: Hva kan vi lære av engasjement og erfaringer fra mediebruk i uformelle sammenhenger som kan ha overførings-verdi for læringssituasjoner i mer formelle kontekster, som for eksempel utdanning? Se detaljer om seminaret på NFFs nye ka-lender på side 23.

20årmednettstudiervedHandelshøyskolenBIIårkanBINettstudierfeire20årmedfjernundervisningognett-basertestudier.Detharværtenjevnvekstavstudentersomøn-skerågjennomføreBI-studiervianettet.Den25.novemberinvite-resdettilåpentfagseminarianledningjubileet.

Kristin Dahl,direktør ved BI Nettstudier

Tekst Torunn GjelsvikFoto BI nettstudier

8 Synkron 2: 2010

[Peer to Peer University]

Internettharetter-hvertblittenenestestorlæringsarena,medmassevisavtil-gjengeligeressurser.FolkenebakPeertoPeerUniversitysåal-ternativertilenlangogdyrtradisjonellutdannelsesomrasktbleutdatert.PånettetsamleshundrevisaveleverpåP2PUskurs,forålæreavhverandre.

Tekst Ebba køber nFF Illustrasjon Alison Cole

Stian Håklev er en av initiativtagerne til P2PU, Peer to Peer University. Synkron tok en prat med ham om dette nye fenomenet. Ideen til P2P University ble unnfanget for om lag to år siden. Tanken bak var at en vanlig utdannelse ikke gir igjen for hva den koster. Især i tekniske fag og fag innen webdesign og webutvikling. Etter en fire års utdannelse er det meste man har lært allerede utdatert. Her kom tanken om å holde seg oppdatert via et universitet på nettet og via et peer to peer nettverk. Utdannelse i vår tid er forandret på fundamentale måter, og endringene i teknologien omkring oss skjer svært raskt.

P2PU er et online Universitet, som for tiden er knyttet opp til The University of California i Irvine, USA rent rådgivningsmessig, admi-nistrativt og juridisk. P2PU betrakter seg

som et Universitet uavhengig av landegren-ser – og lærere. For på dette lærestedet foregår all læring via tilbakemelding fra andre studenter og nettet. Kursene blir satt opp etter ønske, elevene følger stort sett koden fra vanlige universiteter når det gjelder krav til stoffet som leveres, og tilba-kemeldingene fra dem så langt er positive. Kursene er på seks uker, og studentene lærer i studiegrupper ved å gi tilbakemeldin-ger til hverandre.

AkkrediteringDe fleste tar utdanning for å få noe igjen for det, også økonomisk, og dermed ser P2PU på måter å få sertifiseringer og akkredite-ringer for å få jobb etter endt utdannelse. De arbeider nå med å få en spennede løsing på disse utfordringene. En av dem er samarbeidet med Mozilla stiftelsen

P2PU– School of Webcraft

(bakmennene for bl.a. nettbrowseren Firefox) med produktet P2PU School of Webcraft. Å kunne dokumentere samarbeid med Mozilla, vil det være en god ting å ha på CVen.Økonomisk akter de å ha helt frie kurs, men ser også på donasjoner og om de kan samar-beide om å bruke en plussvariant av platt-formen i samarbeid med univiersiteter og arbeidsplasser.nettsted:http://p2pu.org/

Synkron 2 2010 9

[Peer to Peer University] [kronikk]

NorgesEØS-milliarder–ipraksis

Da den nye EØS-avtalen ble undertegnet i fjor, uttrykte utenriksminister Jonas Gahr Støre stor tilfredshet med at Norge skal betale femten milliarder kroner til utviklings-prosjekter i de nye EU-medlemslandene i perioden 2009-2014. Sammenliknet med EUs store utviklingsprogrammer er dette likevel småpenger. Dessuten drysses penge-ne ut over femten forskjellige temaområder i femten land, fordelt på hundrevis av små prosjekter, som en slags ”la de tusen blom-ster blomstre”-strategi.

På grasrotnivå Mange små, lokale eller regionale organi-sasjoner på grasrotnivå, langt unna sentrale myndigheter og hovedstad, har grepet denne sjansen til finansiere aktuelle tiltak. Et fellestrekk for de organisasjonene vi har stiftet bekjentskap med, er iherdighet. En lokal organisasjon (Amicus Association) i Bialystok øst i Polen gjorde tre forsøk før de lyktes med å få penger til et undervisnings-opplegg for lærere i demokratiopplæring. De involverte lærernes etterutdanningsin-stitutt i byen, og gjennomførte prosjektet til punkt og prikke og innen tidsplanen. Vi kunne hjelpe dem med kunnskap om norske elevers rettigheter og bruk av nettstudier for lærere.

Menn i barnehagen I regionen nord-øst for Bratislava i Slovakia har en frivillig organisasjon (DAFNE) en-gasjert seg sterkt for barn med handikap og spesielle vanskeligheter i skolesituasjonen. De fikk midler fra Norge-fondet, som de kal-ler det, og sendte en gruppe på 17 lærere til Norge. Vi tok dem med til Rødtvet skole i Oslo, som har mye å vise når det gjelder integrering og skoleopplegg for barn med ulike typer handikap og lærevansker. De be-søkte også Bakke barnehage på Kløfta som har lang erfaring i integrering av barn med multihandikap. Etter evalueringen av studie-

besøket å dømme, fikk de stort faglig utbytte – og flere overraskelser: god bemanning i forhold til antall barn, og menn som jobber i barnehage! Prosjektet har utviklet lærings-ressurser for skolene i regionen, med basis i en egenprodusert eventyrbok. De har også samlet argumenter de vil framføre for myn-dighetene.

Lærere på nettEn avdeling ved Kaunas tekniske universitet i Litauen fikk midler til å trene lærere i bruk av ulike nettverktøy, blant annet bruk av læ-ringsplattformer og sosiale fora på nett. En stor gruppe lærere kom til Norge på studie-besøk, og vi arrangerte blant annet besøk hos Norsk Nettskole i Aurskog og Sandvika videregående skole i Bærum. De reiste hjem med nye ideer – og ikke minst motivasjon til å jobbe videre i prosjektet.

Innsatsvilje og iherdighetVår erfaring er at mottaker-organisasjone-ne viser stor innsatsvilje i prosjektgjennom-føringen. Men med til dels tungvinte og ri-gide ordninger kan prosjektarbeidet bli både tidkrevende og slitsomt. Større smidighet og fleksibilitet hos det enkelte lands myndig-heter vil kunne gi enda bedre resultater.

Utjevning mellom regioner Tunge systemer og byråkrati til tross, det ser ut til at Norges betaling for å delta i EU-markedet bidrar til utvikling i de nye med-lemslandene. Vi ser tegn til at de mange små prosjektene til sammen vil gi resultater og bidra til økonomisk og sosial utvikling og utjevning. Det synes særlig viktig at prosjek-tene spres utover i mottakerlandene, slik at det også kan bidra til utjevning mellom sentrale områder og ytre regioner i det enkelte land.

Europa fra innsiden Sett fra norsk ståsted åpner Norway

Grants-prosjekter en mu-lighet til å lære å kjenne Europa fra innsiden. Livet i en region helt øst i Polen eller i et grenseområde mel-lom Slovakia og Tsjekkia, gir en annen type innsikt enn møter med landets repre-sentanter i hovedstaden el-ler i Brussel. Prosjektene gir oss anledning til å bli kjent med daglige utfordringer for gjennomsnittsborgeren og deres utholdenhet og vilje til utvikling.

NFFhardeltattifleresåkalteEØS-prosjekterdetsisteåret,ogfåttførstehåndskjennskaptilhvordandenorskeEØS-milliardenebrukes.Brukavnettognettstudierharståttsentraltiprosjektene,ogdeterstorinteresseforåkommetilNorgeforålære.

Synkron FAkTA

EØS-prosjektene EEA grants er midler fra Norge, Island og Liech-tenstein. Norway grants er midler fra Norge alene. I perioden 2009-2014: Femten milliarder kroner. Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttalte at ”Dette er et betydelig og solidarisk bidrag til sosial og økonomisk utjev-ning i Europa”.Administreres av Financial Mechanism Office i Brus-sel. Underveis-evaluering av ordningen i 2008, ut-ført av NORAD:http://www.eeagrants.org/asset/1047/1/Mid-term+evaluation.pdf

Tekst Torhild Slåtto, nFF

10 Synkron 2: 2010

konferansespesial

[nFF-konferansen 2010]

Napputprogrammet!¬

Det var kanskje ikke overfylt på online-seminaret til NFF, ledet av Susanne Koch fra USIT, UiO. Men interaktiv-iteten var det ingenting å si på, både chat, polls, video og powerpoint ble flittig brukt av deltagerne den timen seminaret varte. Tilbakemeldingene var veldig positive. Opptak fra seansen

Nettseminaromframtidensduppeditter

Faksimile fra online-seminarrommet under”sending”.

Susanne og Co. kan forøvrig følges på den nye bloggen speiderblogg, http://blogg.uio.no/usit/dml/speiderblogg/ hvo de skriver om hva som er nytt og nyttig innenfor lærings-teknologi i høyere utdanning.

Detvarmyeaktivitetpåoppvarmings-webinarettilNFF-konferansen27.oktober.

Ikkeglemåtvitrefrakonferansen.Følgosspåtwitterpå@NADE_NFF

HashtagpåNFF-konferansener#NFF10

på plattformen Adobe con-nect, vil bli lagt ut på www.nade-nff.no, man kan også følge denne linken: http://frea.emea.acrobat.com/p48666935/

Synkron 2 2010 11

[nFF-konferansen 2010] [nFF-konferansen]

framtidas læringsrom

[ ]future learningspaces

–

NFF konferansen 2010

[ ]Arne Krokan Professor, NTNU Fra klasserom til personlig læringsnettverk

Jane Hart Centre for Learning & Performance Technologies The Social Learning Revolution

Gráinne ConoleProfessor of e-Learning at the Open UniversityTowards new forms of open, social and participatory learning

Kan den papirløsestudent bli en realitet?Universitetsbiblioteket og Universitetet i Oslo har denne høsten testet ut Ipad og Boox i undervisningen. Nå tester de det ut i workshop på NFF-konferansen.

17.-18. november, Best Western Horten Hotell

Arrangør: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning, www.nade-nff.no

NADE Norwegian Association forDistance and Flexible Education

Program

12 Synkron 2: 2010

Morten Flate Paulsen

Fremmøte Best Western Horten Hotell16:00 - 16:45 Registrering/kaffe i hotellets lobby1645 Buss fra hotellet til Campus Bakkenteigen, Høgskolen i VestfoldPlenum – Forelesningssal Larvik, Campus Bakkenteigen, Høgskolen i Vestfold17:00 -17:15 Kaffe og noe å bite i17:15 - 17:30 Velkommen til Høgskolen i Vestfold v/Anne Fængsrud, Viserektor UtdanningHøsten 2010 åpnet høgskolen sin helt nye Campus med moderne lokaler på Bakkenteigen i Horten.

1730 Åpning av konferansen ved styreleder i NFF, Svein Qvist-Eriksen17:35 - 18:15 Keynote Arne Krokan – Fra klasserom til personlig læringsnettverk For å lære noe, må vi gjennom en læreprosess, tilsvarende en arbeidsprosess. Arbeidsprosesser designes med utgangspunkt i tilgjengelige teknologier og ressurser. Dagens læreprosesser er designet for helt andre teknologier enn dem vi har tilgang til i dag. Hvordan skal vi utnytte dagens muligheter og skape lære- prosesser tilpasset både teknologier, tilgjengelige ressurser og ikke minst de som skal lære?Arne Krokan er professor ved NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

18:15 -1845 Morten Flate Paulsen – Læring for åpen sceneForedraget beskriver erfaringene med et svært transparent nettkurs ved UniversidadeAberta i Portugal der studentene brukte mange web 2.0 tjenester aktivt i læringsprosessen.Morten Flate Paulsen er professor i nettbasert utdanning, leder for utvikling og innovasjonved NKI Nettstudier og President i EDEN - the European Distance and E-Learning Network.

19:00 Buss tilbake til hotellet19:45 Vi møtes til apretíf i hotellets lobby20:00 Konferansemiddag i hotellets restaurant

08:30 Registrering av nye konferansedeltakere i hotellets lobbyPlenum A09:00 - 09:45 Keynote Gráinne Conole – Towards new forms of open, social and participatory learning Gráinne Conole er professor i e-læring ved Open University, med forskningsinteresse i bruk, integrering og evaluering av informasjons-og kommunikasjonsteknologi og e-læring og innvirkning på organisatorisk endring. Hun driver omfattende forskning, utvikling og prosjektledelse på tvers av pedagogiske og tekniske domener.0945-1000 Pause

Parallellsesjoner10:00 Plenum A

Program 17. november


Har du møtt e-læringsveggen?Er du lei av tradisjonell, lineær tilnærming til e-læring, hvor studenten fort ender opp i et passivt “klikk neste modus”? 4 Door Model gir større valgfrihet og ska-per en mer engasjerende læringsopplevelse.Jonas Hultman fra Det Norske Veritas deler erfaringer fra utprøvingen av et nytt og spennende e-læringskonsept.

10:00 Havestua “Fleksibilitet, veiledning , felleskap og motivasjon” Læringssrommet er en modell for tilrettelagt og fleksibel opplæring i bedriften. Læringsnettverket er et landsomfattende nettverk av attføringsbedrifer som har valgt å satse på tilpasset læring, kom-pensatorisk opplæring og formalkompetanse for å gjøre deltagerne best mulig rustet til et moderne arbeidsliv.Rune Kvarme/Læringsnettverket/NHO

Synkron 2 2010 13

Program 18. november forts.

Fremmøte Best Western Horten Hotell16:00 - 16:45 Registrering/kaffe i hotellets lobby1645 Buss fra hotellet til Campus Bakkenteigen, Høgskolen i VestfoldPlenumForelesningssal Larvik, Campus Bakkenteigen, Høgskolen i Vestfold17:15 - 17:30 Velkommen til Høgskolen i Vestfold v/Anne Fængsrud, Viserektor UtdanningHøsten 2010 åpnet høgskolen sin helt nye Campus med moderne lokaler på Bakkenteigen i Horten.

1730 Åpning av konferansen ved styreleder i NFF, Svein Qvist-Eriksen17:35 - 18:15 Keynote Arne Krokan – Fra klasserom til personlig læringsnettverk For å lære noe, må vi gjennom en læreprosess, tilsvarende en arbeidsprosess. Arbeidsprosesser designes med utgangspunkt i tilgjengelige teknologier og ressurser. Dagens læreprosesser er designet for helt andre teknologier enn dem vi har tilgang til i dag. Hvordan skal vi utnytte dagens muligheter og skape lære- prosesser tilpasset både teknologier, tilgjengelige ressurser og ikke minst de som skal lære?Arne Krokan er professor ved NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

18:15 -1845 Morten Flate Paulsen – Læring for åpen sceneForedraget beskriver erfaringene med et svært transparent nettkurs ved UniversidadeAberta i Portugal der studentene brukte mange web 2.0 tjenester aktivt i læringsprosessen.Morten Flate Paulsen er professor i nettbasert utdanning, leder for utvikling og innovasjonved NKI Nettstudier og President i EDEN - the European Distance and E-Learning Network.

19:00 Buss tilbake til hotellet19:45 Vi møtes til apretíf i hotellets lobby20:00 Konferansemiddag i hotellets restaurant

08:30 Registrering av nye konferansedeltakere i hotellets lobbyPlenum A09:00 - 09:45 Keynote Gráinne Conole – Towards new forms of open, social and participatory learning Gráinne Conole er professor i e-læring ved Open University, med forskningsinteresse i bruk, integrering og evaluering av informasjons-og kommunikasjonsteknologi og e-læring og innvirkning på organisatorisk endring. Hun driver omfattende forskning, utvikling og prosjektledelse på tvers av pedagogiske og tekniske domener.0945-1000 Pause

Parallellsesjoner10:00 Plenum A

11:00 Pause /Kaffe, fruktParallellsesjoner/workshop11:20 Plenum A Åpne læringsressurser i høyere utdanning Alastair Creelman,

Linneuniversitetet presenterer et prosjekt som skal fremme bruk av OER (Open Educational Resources) blant lærere i høyere utdanning. Prosjektet vil in-formere lærere om OER, Creative Commons, etc. og for å initiere diskusjon og debatt i universiteter. OER diskuteres med hensyn til juridiske spørsmål, universitetenes politikk, kontraktsmessige problemer, sikkerhet, søkbarhet og lagring.12:15 - 13:00 Lunsj i hotellets restaurantParalellsesjoner/workshop13:00 Plenum APostersessions Norsk Nettskole – Dialoger i fjernundervisningBI-Nettstudier – Ressursside, Its learningBI-Nettstudier – BI -TubeGrete Jamisson – Digital historiefortellingNettskolen i Rogaland – Små skoler – Store muligheterHøgskolen i Sør-Trøndelag – framtidens læringsrom – er her alleredeAstrid Høgmo – Presentasjon av Studiesenteret.no

14:55 Pause/KaffePlenum A15:15-15:30 Årets nettlærer/nettstudent

16:15 Boldic Award/avslutning17:00 Avreise med buss til Oslo


13:00 HavestuaWorkshop – Digitale læringseffekter, kan de måles?Norgesuniversitetet kartlegger bruk av digitale verktøy og me-dier i høyere utdanningI denne workshoppen vil de samtale om hvordan.Innleder: Hilde Ørnes, Rådgiver Norgesuniversitetet.

11:20 Havestua Bruk av sosiale medier i LMS Industriskolen v/Margrete Posti Røed Martin, Norsk Industri. Industriskolen viser sin nye kursplattform, som er basert på en læringsmodell hvor prinsippet er at deltakere skal enkelt dra nytte av hverandres komp-etanse. De skal kunne dele erfaringer, ressurser og annet, i tillegg danne sine egne online nettverk, som vil gi grobunn for læring langt utover endt kurs eller samling. Plattformen er laget på åpen programvare/kildekode.

13:00 Møterom 6 (2.etage)Workshop – Kan den papirløse student bli en realitet?Universitetsbiblioteket og UiO har denne høsten testet ut bruk av Ipad og Boox i under-visningen. Nå tester de det ut i workshop på NFF-konferansen. Live Rasmussen er overbibliotekar ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultetsbibliotek, Andrea Gasparini er senioringeniør ved Digitale tjenester.

15:30 -16:15 Keynote Jane Hart –The Social Learning Revolution Denne presentasjonen vil se på de mange faktorene som skaper et nytt landskap for læring i både utdanning og arbeidsliv. Jane Hart er tilknyttet Centre for Learning & Performance Technologies og har jobbet som rådgiver i 25 år innen e-læring og nye medier.

13:45 - 14:00 Pause/ Kaffe, kaker, forfriskningerPlenum A Sesjon Spillbasert læring (Game based learning)14:00 Klasseledelse i et virtuelt opplæringsmiljø HiBO v/ Kari Eldby Det overordnete målet med prosjektet er å utvikle et dataspill i klasseledelse for lærerstudenter. Formålet med spillet er å redusere studentenes opplevde praksis-sjokk og å bidra til å utvikle dyktige klasseledere.14:20 Pillespill i medikamentregning UiS/Atle LøkkenUniversitetet i Stavanger presenterer sitt nye spill beregnet på bruk i sykepleierutdanningen. UiS er også sammen med NFF partner i EU-prosjektet GAMEiT, som omhandler Game Based Learning

Arne Krokan Grainne Conole Jane Hart

10:00 Havestua “Fleksibilitet, veiledning , felleskap og motivasjon” Læringssrommet er en modell for tilrettelagt og fleksibel opplæring i bedriften. Læringsnettverket er et landsomfattende nettverk av attføringsbedrifer som har valgt å satse på tilpasset læring, kom-pensatorisk opplæring og formalkompetanse for å gjøre deltagerne best mulig rustet til et moderne arbeidsliv.Rune Kvarme/Læringsnettverket/NHO

14 Synkron 2: 2010

ArrangørerTorhild Slaatto, daglig leder, NFF

Ebba Køber/Jakob Sletten, prosjektleder konferansen, NFF Ved spørsmål ang. faglig innhold [email protected]

SamarbeidspartnereNorgesuniversitetet v/ Anne Iversen, seniorrådgiver

Høgskolen i Vestfold v/ Anne Fængsrud, Viserektor for utdanning

Spesiell takk til USIT/Universitetet i Oslov/Susanne Kjekshus Koch, seniorrådgiver

- følg oss på twitter for oppdateringer - @NADE_NFF. Se også www.nade-nff.no/nffkonferansen, samt aktuelle konferanse-artikler i magasinet SYNKRON

Praktisk informasjonKonferanseavgift:Medlemmer i NFF: 2500,- *Ikke medlemmer: 3300,- **(Dette inkluderer overnatting på Best Western Horten Hotell og konferansemiddag 17. november)Dagpris 17.november: 1400,-Dagpris 18.november: 2000,-Det gis 300,- i avslag til de som ikke deltar på konferansemiddagenDet gis 500.- i avslag til de som ikke overnatter på hotelletREN-medlemmer gis 20% rabatt Sted: Best Western Horten Hotell

Transport: Det settes opp egen buss fra Operaen i Oslo 17. november klokken 15:00Bussen returnerer til Oslo 18.november klokken 17:00Bussen koster 200,- tur/retur

Konferansepåmelding og administrative spørsmål rettes til:

Petter Kjendlie, NFF epost : [email protected] eller tlf: 22 51 04 80 (trykk 1)

Returadresse: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

Lilleakerveien 23, 0283 Oslo

Synkron 2 2010 15

[Digital historiefortelling - konferanse ]

ArrangørerTorhild Slaatto, daglig leder, NFF

Ebba Køber/Jakob Sletten, prosjektleder konferansen, NFF Ved spørsmål ang. faglig innhold [email protected]

SamarbeidspartnereNorgesuniversitetet v/ Anne Iversen, seniorrådgiver

Høgskolen i Vestfold v/ Anne Fængsrud, Viserektor for utdanning

Spesiell takk til USIT/Universitetet i Oslov/Susanne Kjekshus Koch, seniorrådgiver

- følg oss på twitter for oppdateringer - @NADE_NFF. Se også www.nade-nff.no/nffkonferansen, samt aktuelle konferanse-artikler i magasinet SYNKRON

Praktisk informasjonKonferanseavgift:Medlemmer i NFF: 2500,- *Ikke medlemmer: 3300,- **(Dette inkluderer overnatting på Best Western Horten Hotell og konferansemiddag 17. november)Dagpris 17.november: 1400,-Dagpris 18.november: 2000,-Det gis 300,- i avslag til de som ikke deltar på konferansemiddagenDet gis 500.- i avslag til de som ikke overnatter på hotelletREN-medlemmer gis 20% rabatt Sted: Best Western Horten Hotell

Transport: Det settes opp egen buss fra Operaen i Oslo 17. november klokken 15:00Bussen returnerer til Oslo 18.november klokken 17:00Bussen koster 200,- tur/retur

Konferansepåmelding og administrative spørsmål rettes til:

Petter Kjendlie, NFF epost : [email protected] eller tlf: 22 51 04 80 (trykk 1)


Lilleakerveien 23, 0283 Oslo

Digital historiefortelling har vært en gjenganger i NFF-sammenheng siden det ble presentert av Grete Jamissen fra Høg-skolen i Oslo og firmaet Jazzmontør as på høstkonferansen i 2006. Temaet har vært omtalt i Synkron flere ganger, og på høst-konferansen i 2008 deltok en stor gruppe av deltakerne på en praktisk workshop. To studenter fra høgskolen fulgte denne kon-feransen og serverte ”en liten godbit” på avslutningen i form av den digitale historien om konferansen. Digital historiefortelling blir stadig mer populært på et mangfold av områder. Nå skal Norge arrangere den fjerde internasjo-nale konferansen om digital historiefortel-ling. Arrangørene er en gruppe aktører fra forskjellige sektorer som har fått oppdraget fra Joe Lambert og Center for Digital

Storytelling i Berkeley. Konferansen er lagt til Lillehammer i februar 2011, og arrangørene håper å gjenskape OL-stem-ningen og skape ”the best digital storytel-ling conference ever”. Grete Jamissen, som er prosjektleder for konferansen, sier at det i hvert fall ikke er noen tvil om at det blir den største. Alle vi har invitert som keynote speakers kommer, og vi har fått inn over 50 bidrag fra hele verden. En viktig grunntanke innenfor digital histo-riefortelling er at alle skal få anledning til å fortelle sin historie og får sin stemme hørt. Vi har derfor lagt vekt på å få med flest mulig av de innsendte bidragene i et rikholdig og spennende sesjonsprogram med tematiske seminarer. Konferansen retter seg mot reflekterte praktikere og forskere fra flere sektorer

Digitalehistorierfortsetter...Tekst Grete JamissenFoto HiL

Digitalhistoriefortellingblirstadigmerpopulærtpåetmangfoldavområder.NåskalNorgearrangeredenfjerdeinternasjonalekonferansenomdigitalhistoriefortelling.

der utdanning fra grunn-skole til høyere utdanning, er sentral. Andre sektorer er museum, arkiv, bibliotek (ABM), helse- og sosial, og kultur, kommunikasjon og media. Konferansen vil også være aktuell for ledere og beslutningstakere innenfor de samme sektorene.

Sjekk programmet på http://lillehammer2011.no

16 Synkron 1: 2009

Tilbake tilframtidenHelt fra oldtiden har den personlige tavlen vært brukt i utdanningen. I det gamle Rom hadde man vokstavler som man risset i med en metallstylus og glattet ut ved å varme opp voksen (herav uttrykket tabula rasa), så sent som på begynnelsen av vårt århundre skrev man i norske skoler med griffel på en tavle på størrelse med en iPad. Og visket ut etterpå. Fordelen med å bruke denne typen verktøy i undervisningen var gjenbruk, samt fleksibilitet og mobilitet.

På et tidspunkt ble det enklere å bruke penn og papir, og elevene og lærerne øn-sket å ta vare på produksjonen for å måle fremskritt. Bruken av papir nådde uante høyder i skolen. Da pc og laptop kom, fort-satte papirbruken med store mengder utskrifter. Samt selvsagt i lærebøker.

Den papirløse student I 2010 har UB og geologi-fag ved Universi-tet i Oslo, ut fra et miljøhensyn, med et øn-ske om et grønt perspektiv, et prosjekt om ”Den papirløse student”. De ønsket også økt bruk av digitale læringsressurser i stedet for papirbøker.

Dette førte til at de i høst har testet ut bruk av IPad og lesebrett i undervisningen. Især er det multimedietavlen (her representert ved IPad) som er spennende. Den kan vise seg å erstatte både boken, skriveblokka og laptopen. Og tilføre nye ting, så som berø-ringsfølsom skjerm, noe som man vil tro ligger nærmere menneskets intuitive måte å lære på, samt navigasjonssystem og et-ter hvert ansiktstelefoni.

Pedagogikk og ergonomi Formatet på tavlen er velprøvd ergonomisk. Når det gjaldt vokstavlen, var stylusen tung å skrive med i forhold til en penn, men det var greit å holde tavlen i den ene hånden, stylusen i den andre. Man kunne skrive stående (vokstavler ble brukt på fiskemar-kedet helt til 1860), eller sittende med tavle

Omdenpersonligetavlensmuligecomebackiskolen,oghvordandettekanføretilnypedagogikk,øktfleksibilitetogmiljøvennlighet.

Tekst Ebba køber

i fanget. Med innføring av penn og papir skjedde det en endring i undervisningen, det krevde en pult (når vi ser bort fra notat-blokka). Med innføring av stasjonær pc ble dette tydeligere, mens laptopen til en viss grad har løsnet opp på dette igjen. Men den todelte laptop-formen krever mer plass enn tavlen, som på mange vis har vist seg svært praktisk opp gjennom tidene.

Et klasseløst samfunnModerne skole-planleggere har forsøkt å løsne opp på klasseroms-tanken. Det har selvsagt mange pedagogiske og økonomi-ske sider, men muligheten for å ta med et multimedieverktøy hvor enn du måtte be-finne deg som student, er nå betydelig nær-mere. Når det gjelder individuell opplæring har verktøyet allerede vist seg svært nyttig, både når det gjelder læringsstiler og for elever med spesielle behov. De som driver med fleksibel læring og nettutdanning vil nok finne mange fordeler ved dette alt-i-ett verktøyet. Især med muligheten til å snakke ansikt til ansikt fra tablet, samt diverse nett-konferanseverktøy. Utfordringer Det er en del å løse ergonomisk når det gjelder brettene. Det kan bli behov for en stylus til berøringsskjermen (det finnes allerede), så barn kan lære å skrive hånd-skrift på tavlen. Å tegne på tavlen med penn bør også være en mulighet (selv om det er bra å tegne med fingrene, får man ikke de tynne strekene), i det hele tatt bør det leg-ges bedre til rette for produksjon, ikke bare konsum.

Hvordan best skrive på tastatur, er ikke helt løst, verken når det gjelder plassering av tavlen eller det virtuelle tastaturet. Med et eksternt tastatur (bla på Galaxy Tab) er det ikke lenger en tavle, og en mister mobilitet.. Å lese på en skjerm med glassreflekser kan også være en utfordring i lengden, samt at lyset på skjermen i sterkt dagslys er så

Workshop på nff-konferansen:

Elektronisk pensum og lesebrett;

Kandenpapir-løsestudentblienrealitet? Lesebrettprosjektet ble initiert av Universitetsbiblioteket i Oslo i ‘samarbeid med satsingen “Grønt UiO”.

Formålet er å studere stu-dentenes adferd knyttet til denne teknologien ut fra et bibliotekfaglig,“grønt” bruker-adferdsperspektiv.

- Vi vil se om det bidrar til å redusere antall papirutskrifter, sier Live Rasmussen ved UB - Om vi klarer å bevisstgjøre studenter i forhold til å ta i bruk den elektroniske litteraturenbiblioteket kjøper inn, og ikke minst finne ut om den nye digitale hverdagen har endret måten studenten leser og bruker litteraturen.

Ved to kurs ved UiO vil alle studentene få utdelt IPad og lesebrettet Boox. En gruppe masterstudenter ved Institutt for informatikk ved UiOvil skrive oppgaver ut i fra funn i disse kursene. Universitetsbib-lioteket vil også bruke funn fra prosjektet i sitt videre arbeid med å tilrettelegge elektron-isk litteratur for studenter og ansatte, sier Live Rasmussen, som sammen med Andrea Gaspari driver prosjektet høsten 2010.

De to skal også lede workshop på NFF konferansen i Horten 18. november kl 1300 i møter-om 6. De har med seg mange IPads og lesebrett for at de som enda ikke har skaffet seg brettet på workshopen skal kunne ta en prøvetur.

[Tablet pc]

➠

➠

Synkron 2 2010 17

[Tablet pc]

Tilbake tilframtidensom så. Der regjerer lesebrettene forelø-pig. Mange studenter har også sagt at når eksamen nærmer seg, er det ingenting som slår å ha alle bøkene slått opp utover pulten på en gang. Så spørsmålet er om tavlen kan erstatte ALT. Pensum tilpasses media – ikke motsatt-Det viktigste er at pedagogikken utnytter det nye mediets egenskaper. Især innenfor praktiske fag er dette nyttig, så som me-disin (iPad/iPhone kan brukes som ste-toskop, vise frem røntken-bilder, anatomi, journaler osv), tannlegestudiet, arkeologi, diverse yrkesfag som lærer ute i felten (ar-kitekttegninger, 3d-animasjoner, tekniske tegninger). Men også humanoria og sam-funnsfag kan nyttegjøre seg multimedietav-lens navigasjonssystemer for å levendegjøre undervisningen på for eksempel ekskursjo-ner. Her har blant annet Gunnar Liestøl ved Universitetet i Oslo arbeidet med bruk av iPhone-programmer og navigasjonssyste-mer innen arkeologi og historie.

Når det gjelder IPad så har populariteten (pr. 28 oktober 2010 7.5 millioner solgte enheter, et sted mellom 50 og100 000 solgte i Norge, FØR lansering) ført til at alle verdens kloke hjerner produserer program-vare til maskinen, og dette vil føre til mange spennende nyvinninger. Ikke minst når det gjelder utdanning, og her er det en stor utfordring til utdanningsinstitusjonene om å være pedagogisk kreative og ikke bare lese inn pensum på en pdf eller podcast.

Andre liknende brett kommer snarlig på banen. (Galaxy Tab har allerede meldt sin ankomst med positive anmeldelser, andre har prøvd seg og gitt opp) En ting er den fysiske plattformen, det virkelig interessante er kombinasjonen med den pedagogiske programvaren.Kilder: Wikipedia,, Norsk Gallup , Kampanje, IPad-

bruk i tre måneder, ITavisen, Wall street jounal mm.

Det amerikanske tegnebrettet “Etch a sketch” ble lansert i 1960, (Her som nos-talgisk IPad etui) Det fungerer ved at man bruker knottene til å føre en innebygget stylus fram og tilbake, og tegningen kan viskes ut etterpå. Det har solgt over 100 millioner eksemplarer. Format-likheten kan ha vært medvirkende til at mange oppfatter IPad som et leketøy. Til høyre: Trenger barna en stylus på IPad? Apples filosofi er - back to basic - bruk fingrene direkte. Men stylus finnes.

Over: Tastatur-trøbbel. IPad gir deg problemer med å skrive fort på tastatur hvis du holder brettet løftet samtidig. Til høyre: Utfordrer Galaxy Tab har kamera til face to face funksjon og mobiltelefoni. Fordi den er mindre må den nesten ha eksternt tastatur hvis man skal jobbe i skolesammenheng.. Under: iPhone-programmet face-time – noe for nettutdanning? IPad må ha kamera for å ta i bruk denne. Sist: Et glimt av Xe - the elements - et program spesielt laget for iPad om det periodiske system, hvor alle elementer er filmet i 3d

Pensum må tilpasses media, ikke motsatt[ ]

Over: Replika av romersk voks-tavle: Litt dårlig leselig? Men hendig og mobil og lett. Og resirkulerbar. Til venstre: Personlig tavle og griffel brukt på norsk skole i begynnelsen av 1900-tallet. Etter dette har det kommet mange utviskbare brett - mest som leketøy.

Populært format

18 Synkron 2: 2010

Globalestudent-presentasjoner -unikkildetilkunnskapomnettstudenter

[Globale studenter]

I nkIs læringsmiljø finnes det rundt12 000 studenter, like mange som på Norges største statlige høgskole. Studen-tene vandrer rundt i de virtuelle gangene, og de trenger så definitivt ikke lenger være ensomme nettstudenter. De har alle fått et ansikt på det interne nettet, og kan selv velge om de vil utfylle basispresentasjonen med bilde og opplysninger. Dessuten, og her kommer et ekstra spennende element inn, de kan velge hvem som skal få tilgang til presentasjonen, enten bare en selv og NKI, også medstudenter på samme kurs, eller åpent for alle. Hittil har 1600 ønsket å publisere sin profil på nett, og de framstår nå med sin globale studentpresentasjon. Mengden av presentasjoner vokser dag for dag, og er i ferd med å bli et enormt tilfang til kunnskap om hvem de ”usynlige” nettstu-dentene er!

NKIs studentadministrasjonssystem lager ”automatisk” en presentasjon av nye stu-denter, med invitasjon til å fylle på med det en måtte ønske. Halvparten av de 12000 studentene har lagt til egne opplysninger el-ler bilde i basispresentasjonen. Dette er et klart uttrykk for at nettstudentene ønsker å fortelle hvem de er og hva de gjør. Mange vil skjerme seg for åpen publisering, men en god del velger å gi tilgang for medstu-denter.

I en av de åpne presentasjonene blir vi kjent med ”Kathrine F. som er student ved Interi-ørskolen. Hun forteller om sin bakgrunn og hvorfor hun studerer ved NKI. Min motivasjon for å begynne studier innen interiør er en livslang interesse for dette området. Allerede som barn var jeg opptatt av å lage fine omgivelser der leken skulle foregå. Jeg kjøpte Bonytt for ukepengene og hengte opp gardiner i fjøset.

Morten Flate Paulsen er et kjent ansikt på nettutdanningsfeltet, som en av ytterst få professorer i nettbasert utdanning. Han er utviklingleder i NKI Fjernundervisning og tilknyttet Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) som fagsjef. Hans egen presentasjon på nett er omfattende, og han har lang fartstid på nettet, like lang som nettet selv. Sammen med andre på NKI har Morten lagt hodet i bløt mange ganger for å finne fram til et system som genererer aktuell informasjon om den enkelte student, og som gir en verdi både for studenten og skolen. Han er begeistret for studentpre-sentasjonene, slik de nå kan leses på nettet:

kILDE TIL kUnnSkAP oM nETT- STUDEnTEr- Jeg synes studentpresentasjonene er en utrolig spennende kilde til kunnskap om nettstudentene, hva de studerer, hvilke interesser og kvalifikasjoner de har fra før,

og ofte også hvilke hindre de har måttet forsere for å gjennomføre utdanningen. Det kan være lese- og skri-vevansker, dårlige skoleer-faringer, sykdom. Mange har kjempet en hard kamp – og vunnet.

- Det er spennende å lese fine presentasjoner. Men hvilken nytte har de?- For NKI er det en kilde til å yte bedre undervis-ning. Mange lærere bruker studentpresentasjonene aktivt. Ved å lese hva stu-denten skriver om seg selv blir læreren bedre i stand til å gi gode og individuelle tilbakemeldinger. Dessu-ten viser presentasjonen hvilke andre kurs studenten eventuelt har tatt tidligere, og læreren kan relatere kommentarer til det. For studentadministrasjonen er det også nyttig. Ved en henvendelse, kan de raskt slå opp og se personen bak henvendelsen, og dermed også yte bedre service.

Tekst Torhild SlåttoIllustrasjon nkI, Creative Commons

Synkron 2 2010 19

[Globale studenter]

- nyttig for studenten selv? - Rent konkret viser det seg at en god presentasjon gir større mulighet for å få læringspartnere. De som presenterer seg åpent, får lettere kontakt med andre studenter, og dermed også større mulighet til samarbeid med andre, noe som igjen kan påvirke studiesituasjon og resultater. Stadig flere bruker også presentasjonen som en CV.

- Påvirker det læringen og resultatene positivt?- Jeg har en sterk magefølelse på at stu-dentpresentasjonen påvirker læringen i po-sitiv retning, men jeg har ingen dokumenta-sjon på det. Studentpresentasjonene er en måte å fortelle andre at ”jeg er student, jeg har følgende plan, og her er min fullførings-frist”. Dermed kan det bli mer forpliktende og disiplinerende for en selv.

Morten er begeistret for studentpresenta-sjonene. Han har lest veldig mange av dem og er blitt kjent med studentene gjennom deres egne beskrivelser. Han opplever den enorme menneskelige ressursen de repre-senterer, og hvordan studiene hjelper dem til å utvikle seg videre.- Det er inspirerende å lese studentenes presentasjoner. Jeg er virkelig stolt og glad over at vi har fått til dette. Vi vil helt klart utvikle det videre. Jo flere som deltar, jo

større blir nytten.

AkTUELLE ForSknInGSTEMAI studentpresentasjonsmaterialet ligger det faktisk spennende forskningsoppgaver og venter. De globale presentasjonene er en åpen kilde, tilgjengelig på nettet. Ved norske universiteter har det vært forsket på den usynlige studenten (les: fjernstudenten). Nå er hun/han ikke lenger så usynlig. Noe av automatikken i NKI-systemet er at studen-ten får med seg historikken. Dersom hun har tatt studier tidligere og melder seg på nye kurs, kommer tidligere studier med i presentasjonen. Tilfeldige oppslag på ti studentpresentasjoner viser at de stopper ikke etter det første kurset, men gjennom-fører en imponerende serie, og mange har begynt med innføringskurset ”lær å lære”.

- Ser dere ikke en fare for at studenter kan oppgi for mange personlige opplys-ninger, og at åpne studentpresentasjo-ner kan brukes som kilde for kriminelle formål?- Dette er selvsagt noe vi har vurdert. Vi legger ikke ut telefonnummer, og heller ikke klikkbar e-postadresse. Dessuten har vi en funksjon hvor det kan meldes om ”upas-sende innhold”. Erfaringen så langt er at studentene er dyktige på å presentere seg uten å gi for mange opplysninger. Vi har så langt ikke hatt noen meldinger om upas-

sende innhold.

SAMFUNNET I fjernundervisning og nettundervisning har en tradisjonelt tegnet lærings-miljøet som en trekant med student – lærer – innhold. Morten har utvidet trekan-ten til noe han kaller det didaktiske tetraederet. Han kopler på et hjørne til, og får følgende fire hjørner: stu-dent – lærer - læremidler – samfunn. ”Samfunnet” er læringsfellesskapet studen-ter imellom. Han forklarer:

- Læringsfellesskapet har utviklet seg over tid til å bli et stadig viktigere element i læringsmiljøet, slik at disse fire elementene utgjør et didaktisk tetraeder, slik det er illustrert i figuren. Ved åpenhet studenter i mellom, er det mye å vinne. Lærings-miljøet utvides og studen-tene kan lære av hverandre, i tillegg til at de fortsatt har de andre ressursene – læremidler og lærer som veileder gjennom studiet.

Bilde: Didaktisk tetraeder

20 Synkron 2: 2010

[ASSESS 2010]

Gratiskonferanseom

underveisvurderingogtilbakemeldingistoreklasser

ASSESS 2010 er et FoU-prosjekt med samarbeidspartnere fra tre høyskoler: Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Handelshøyskolen BI. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet og er nå inne i en avsluttende dokumen-tasjonsfase. Den 3. februar er prosjekt-gruppa klare til å dele prosjekterfaringer med andre interesserte. I løpet av dagen skal det formidles erfaringer fra 13 piloter som har testet ulike former for tilbakemel-dingsaktiviteter fra medstudentvurdering med rubrikkskjemaer til ulik bruk av auto-matiserte tester på læringsplattformen. Pilotene representerer ulike fagområder, klassestørrelser og verktøy, derfor tror de

overføringsverdien av prosjekterfaringene er stor.

Prosjektets mål har vært å utvikle og teste en metode for planlegging og gjennomfø-ring av underveisvurdering i store klasser. Utgangspunktet er John Biggs teori om «constructive alignment», som vi har over-satt til samstemt undervisning på norsk. I tillegg har prosjektgruppa utviklet en verk-tøykasse med pedagogiske virkemidler og metoder - en «Teachers toolbox», som vil bli presentert på seminaret. Flere av pilotene blir lagt fram med det formål å dele, men også diskutere – erfaringer, tips og råd.

Den3.februarerdetdagsseminarvedHandelshøyskolenBIiNydalen,dererfaringsdelingfrauliketilbakemeldings-ogvurde-ringsaktiviteterstårpåprogrammet.Seminareteråpentforallesominteresserersegforstudentaktivelæringsformerogutfordrin-geneknyttettilunderveisvurderingistoreklasser.

Tekst Torunn Gjelsvik Foto BI nettstudier

Prosjektgruppa i Assess 2010 består av følgende personer: Svend Andreas Horgen, Geir Maribu, Olav Skundberg, Sonja Ekker, Robin Munkvold, Lars Holand , Hugo Nordseth, Torunn Gjelsvik, Anne Swanberg, Kjell T Hansen

Nysgjerrig? Les mer om Assess2010 på prosjek-tets prosjektblogg as-sess2010.blogspot.com

Mer informasjon om dagsseminaret og lenke til påmelding finner du på www.bi.no/ assess2010,

Se også Synkrons nye kalender på side 23 for detaljer om seminaret.

Synkron 2 2010 21

– Lykke til med et svært viktig studium! Vi er helt avhengige av dere, var avslutningsre-plikken til daværende statssekretær Rigmor Aasrud helse- og omsorgsdepartementet da NKS arrangerte informasjonsmøte om fullfinansiert fagskoleutdanning høsten 2009.

Vil ha mer kompetanseOver 800 hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere fra hele Norge har meldt seg på NKS sine nettbaserte fag-skoleutdanninger i eldreomsorg, psykisk helsearbeid og rehabilitering etter at det ble kjent at Stortinget finansierer utdanningen for dem høsten 2009. Finansiert vider-eutdanning er et viktig ledd i regjeringens satsing mot større kompetanse i helse- og omsorgssektoren. – Vi håper at regjeringen vil forplikte seg, slik at de som vil ha muligheten også får den i fremtiden, sier Erik Brandt.

Over800helsearbeiderefårfinansiertvidere-utdanningHøsten2009tokNKSoppover800studenterfraallelandetsfylkertilfagskoleutdanningiHelse-ogsosialfag.Utdanningeneerfinansiertavdetoffentligeoggårover3semestre.

nettstudier gir frihet Nettstudiene gjør det mulig for omsorgs- og helsearbeidere å øke kompetansen sin, og dermed også lønnen, samtidig som de job-ber fulltid.

– Det er veldig fint å få tilbudet, sier Gro Halland, deltaker på møtet og til daglig hjel-pepleier på Sofienbergsenteret. Det samme synes Vivian Tunda, som er hjelpepleier på Silurveien sykehjem. –Jeg fikk informasjon om nettstudiene på jobb og meldte meg på, forteller hun. Begge har vært del av den store gruppen i helsevesenet som gjerne vil videreutdanne seg, men som ikke har gjort det fordi de ikke har mulighet til å studere fulltid.

Synkon FAkTA om utdanningene: Studietilbud Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Rehabilitering Mål for utdanningen Fagskoleutdanningene har som overordnet mål å ut-danne reflekterte yrkesu-tøvere med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i sam-arbeidd med tjenesteytere og brukere. Studietid og praksis Utdanningen er normert til ett års studietid. Som deltidsstudent anbefales å bruke minimum tre seme-stre på utdanningen, men utdanningen kan gjennom-føres både på kortere og lengre tid. Det inngår det en 10 ukers praksispe-riode i utdanningen. Gjennomføring Utdanningen er tilret-telagt for nettstudier, og studenten får tilgang til sin egen veileder gjennom hele studieløpet. Utdan-ningen gjennomføres individuelt. Det arrangeres samlinger i de fleste fylker i Norge slik at studenter som ønsker, kan kombi-nere nettstudier med lokale gruppesamlin-ger og lokal veileder.

Direktør i NKS Erik Brandt, Wenche Skorbakk fra Fagforbundet og Fornyingsminister Rigmor Aasrud

Tekst Tonje Dietrichson Foto nkS

[fagseminar]

22 Synkron 2: 2010

[Cloudscape, krokan, Hart]

Hva er Cloudworks? Cloudworks er et nettsamfunn for å finne, dele og disku-tere læring og undervisning, ideer og design.Kjerne-konsepter: det er tre viktige begreper i forbindelse med Cloudworks - begrepene “Clouds”, “Cloudscapes” og Cloudstreams ‘

Clouds – Skyer. En Cloud kan ha noe å gjøre med læring og undervisning. En Cloud kan være: en kort beskrivelse av en læring- og undervisningsidé, informasjon om ressurser eller verktøy for læring og undervisning, detaljerte læringsdesign eller case-studier av praksis, eller et spørsmål - for eksempel “Har du noen gode eksempler på bruk av mindmapping i undervisning ?“ Hver Cloud er” sosial i det at det er mulig å ha

en samtale rundt “skyen”, og det er mulig for deg eller noen andre å legge relevante linker, innebygd innhold (som en video), eller en akad-emisk referanse.

Cloudscapes. Skyer kan samles sammen i bunter eller ‘landskap av skyer “knyttet til en bestemt hendelse, formål eller interesser. For eksempel kan du ha en Cloudscape knyttet til en konferanse som samler Clouds knyttet til paper, workshops eller konferansetemaer. Et Cloudscape kan settes opp til et verksted eller hendelse der “skyer” kan omfatte workshop-ressurser, verktøy eller aktiviteter. Cloudscapes kan også være mer generelle, for eksempel stimulere til debatt om en bestemt pedagogisk tilnærming. En Cloud kan være forbundet med en rekke forskjellige Cloudscapes.

Cloudstreams. Det er mulig å se og følge alle

Cloudcomputingerveldigivindenomdagenforosssomjobbermeddigitalemedier.Detsnakkesstadigomåhainformasjonlagretiforskjelligeskyer.Såogsånårdetgjelderutdanning.GrainneConoleerkjentforsittarbeidmednettsamfunnetCloudworkssomherblirnærmereforklart.

Hvaerdetmedskyer?

Grainne Conole en av foreleserne på NFF-konferansen

de siste aktiviteter på en Cloudscape eller av en be-stemt person. Cloudstreams kan vises på Cloudworks eller du kan sette opp en RSS feed for Cloudstream.

[Cloudworks - hva er det? ]

Tekst Ebba køber

Synkron 2 2010 23

[nyhet: nFF-kalender høst 2010 – vår 2011]

noVEMBEr 2010

2 The Seventh Annual open Education Conference Barcelona, Spain

17 ”Framtidas læringsrom” nFF-konferansen Horten, nade-nff.no

18 ”Framtidas læringsrom” nFF-konferansen Horten, nade-nff.no

25 Media and Learning Conference BrusselsFlemish Ministry of Education Headquarters, Brussels www.media-and-learning.eu/the-conference

25 BI nettstudier 20 årÅpent seminar Handelshøyskolen BI i Nydalen, kl. 10.00 – 11.30, rom C2-08

25 The 5th Munin conference on scientific publishingTeorifagbygget, Universitetet i Tromsø

26 Media and Learning Conference BrusselsFlemish Ministry of Education Headquarters, Brussels

30 Digital kompetanse og læringTromsø

30 Difis kvalitetskonferanseRadisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo

30 Abelia arrangerer åpen nettverkskonferanseFramsenteret, Tromsø www.abelia.no

DESEMBEr 2010

1 Digital kompetanse og læringTromsø

1 online Educa BerlinHotel InterContinental, Berlin



7 UninettkonferansenStavanger



JAnUAr 2011

12 BETT, Londonwww.bettshow.com




FEBrUAr 2011

3 Seminar om underveis-vurdering og tilbakemelding Handelshøyskolen BI i Nydalen

5 CrEATE – SHArE – LISTEn: The 4th International Conference on Digital StorytellingLillehammer www.lillehammer2011.no



7 konferanse: Didaktikk og teknologi Arrangør: Høgskolen i Lillehammer Nettside: www.konferanser.hil.no/ didaktikk2011

8 konferanse: Didaktikk og teknologi Arrangør: Høgskolen i Lillehammer Nettside: www.konferanser.hil.no/ didaktikk2011

MArS 2011

11 Going Global 2011Hong Kong Convention and Exhibi-tion Centre

12 Going Global 2011Hong Kong Convention and Exhibi-tion Centre

15 nVU-konferansen: fleksibel og nettbasert utdanningHøgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer

16 nVU-konferansen: fleksibel og nettbasert utdanningHøgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer

21 Svalbardkonferansen 2011Longyearbyen, Svalbard




APrIL 2011

11 nordic Conference on Adult Learning 11 - NTNU/Voksne i Livs-lang Læring - 11.-13. april 2011 Quality Hotel Augustin, http://www.ntnu.no/videre/konferanse/adult_learning/index.html

MAI 2011

4 nkUL 11 - nasjonal konferanse om bruk av IkT og læring, 4-6 mai 2011, www.nkul.no

De fleste arrangementer her er også nevnt på nettkalenderen til Norges-universitet www.norgesuniversitetet.no

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler, utdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr fjernundervisning.NFF er et samarbeids-, hørings- og kontaktorgan for Kunnskapsdepartementet.NFF er medlem av flere europeiske fjernundervisningsorganisasjoner og nettverk.

Post- og besøksadresse:Lilleakerveien 230283 Oslo

Telefon 22 51 04 80Faks 22 51 04 81

www.nade-nff.nonade@nade-nffno


Lilleakerveien 23 0283 Oslo

Nettlærerguide lanseres i høstNettlærerguiden er laget etter initiativ fra NFF og vil lanseres denne høsten. Guiden går igjennom ulike problemstillinger ved å være nettlærer og inneholder quiz, multiple chocie og andre interaktive verktøy for å gå gjennom guiden. Den er praktisk delt i tre deler: Ved studiestart, underveis og ved studie-slutt. Guiden inneholder også en ressursbank med lenker og nettressurser, Nettguiden er utarbeidet av Jakob Sletten, NFF og Norsk interaktiv. Guiden er utviklet som et internt prosjekt i NFF. Vox har støttet prosjektet gjennom de pedagogiske utviklingsmidlene fra KD.

Så langt i 2010 har NFF fått fire nye medlemmer, to av dem tilbyr utdanning på samisk.

Samisk høgskole, KautokeinoSamisk høgskole tilbyr forskning og utdan-ningstilbud som holder et høyt nivå, som utfordrer og fascinerer/tiltrekker inter-essenter, og som styrker samisk identitet og samisk mangfold. Les mer på www.samiskhs.no

E-skuvla Nettskole og digitalt forlag, tilbyr blant an-net kurs i samisk språk og kultur og utvikler læremidler. Les mer på www.e-skuvla.no

LæringsnettverketLæringsnettverket er et landsomfattende nettverk av attføringsbedrifter i NHO Serv-ice. Satser på tilpasset læring, kompen-satorisk opplæring og formalkompetanse for å ruste deltakerne for et moderne

Nye medlemmerarbeidsliv. Læringsnet-tverket utvikler konseptet Læringsrommet. Les mer på http://www.laeringsnet-tverket.no

FagbokforlagetFagbokforlag, som tilbyr opplæringspakken Min vei og norskkursene Migra-norsk. Les mer på www.fagbokforlaget.no

Nytt fra NFF

NFF har fått nytt nyhetsbrevGå inn på NFFs nettsider og meld deg på Det elektroniske nyhetsbrevet vil komme ut jevnlig og det er også muligheter for

medlemmene i NFF å komme med innspill til ting som bør med i brevet. Ta kontakt

med oss på mail. [email protected]

Documents

Synkron nr 2 2010