Embed Size (px)
DESCRIPTION
Magasin for fleksibel utdanning
Citation preview
1:2015SYNKRONMAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING
KREATIVPEDAGOGKRYSSERMOOCOGKLASSEROM
SVAKSYNTEMARTHEFIKKJOBBVIANETTSTUDIET
HVORERINNOVASJONENIUTDANNINGSDEBATTEN
BLIMEDTILNYÅPNEDEHOUSEOFNERDS
aa
a
a
aa
a
2 Synkron 1:2015
INNHOLD
Leder 3
Ekstra langt hjørnespark: Utdanningsdebatt ved Torunn Gjelsvik 4
House of Nerds har åpnet 6
Marthe Baade 8
Bokanmeldelser 10
Kreativ pedagog krysser Mooc og nettstudier 12
Rapport fra Big Data-konferansen 15
Hvordan lage en good mooc, del 2 16
Årets nettlærer 20
Nytt medlem i FuN 22
Kalender vår/sommer 2015 23
Å væRE KREATIv pEDAGOGMed utgangspunkt i studentene
legger Cecilie Lønn opp sitt pedagogiske opplegg. Hun lytter og kommuniserer og finner fram til det pedagogiske systemet som fungerer best for hennes studenter. Det betyr å gå langt utenfor det som kan synes vanlig for en enmann(kvinnes)skole. Les om hvordan hun krysser ulike pedogiske former og får fram en spennende miks.
HvORDAN LAGE EN GOOD MOOc - DEL TOSvend Andreas Horgen skriver sin
andre artikkel om erfaringene med å lage en mooc for lærere. Denne gangen fokuserer han på problemstillinger knyttet til vurdering, teknologi og faglig innhold. Teksten er basert på erfaringer med utviklingen av mooc-en “IKT i læring” som tilbys av Høgskolen i Sør-Trøndelag.
IDETTENUMMER
FØLGOSSPÅTwITTER@NADE_FUN
12
16
Magasin for fleksibel utdanning
Mars 2015
SYNKRON utgis av Fleksibel
utdanning Norge (FuN). Det formidler
stoff om voksnes læring med vekt
på nettundervisning og fleksible
læringsformer. Vi har som mål å gi
plass til aktuelle problemstillinger,
nyvinninger og menings-
brytninger. Mye vil ha norsk fortegn,
men vi legger også vekt på å få med
internasjonale erfaringer på feltet.
SYNKRON følger redaktørplakaten
og “Vær varsom”- plakaten.
ANSVARLIG REDAKTØR
Ebba Køber, FuN
UTGIVER
Torhild Slåtto, direktør FuN
REDAKSJONSRÅD
Morten Flate Paulsen, Campus NooA
Tone M. Nygaard, BI Nettstudier
Audhild Håvaldsrud, BI Nettstudier
FOTO Famefotografene AS,
Wikipedia Commons, CC-lisens
KORREKTUR
Jan Gausemel
ART DIRECTOR
Ebba Køber, FuN
FORSIDEILLUSTRASJON
Ebba Køber
ILLUSTRASJON
Jean Marc Cote
BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER
Kari Olstad
Svend Andreas Horgen
Torhild Slaatto
Torunn Gjelsvik
ADRESSE
Lilleakerveien 23,
0283 Oslo
Tlf. 22 51 04 80
E-post: [email protected]
Web: www.fleksibelutdanning.no
Elektronisk nyhetsbrev,
påmelding nettsiden
FuN er også på
FACEBOOK,
TWITTER og
gå inn via nettsiden
SYNKRON
Synkron 1: 2015 3
LEDER
Innovasjon i utdanningen blir etterlyst i denne utgaven av Synkron. Veldig mye er bare jakt etter beste praksis og gjentagelse av det gamle og trygge.
Enten ut med mobiler fordi de forstyrrer eller inn med mobiler fordi vi må bli digitalt kompetente. Lite snakkes det om hvordan teknologien kan endre måten vi lærer på. Torunn Gjelsvik har på side fire startet nummeret med en kronikk hvor hun belyser temaet.
En som mikser og matcher tjenester på en innovativ måte er Cecilie Lønn, som bruker flere forskjellige læringsmetoder i sin undervisning. Torhild Slåtto har snakket med henne og fått en historie om spennende læring hvor studentene står i sentrum til enhver tid. Bokstavelig talt. Les om dette på midtsidene i bladet.
Synkron har besøkt House of Nerds, et nyåpnet kommersielt drevet sted for spillentusiaster og rollespillfantaster. Men det er også meningen at det skal bli en inkubator for start-ups innen spillifisering (gamification) og eHelse. Man kan leie kontorplass og man kan leie saler til foredrag og happenings. Utdanning kommer inn her også, både fordi man mener at gode gamere har naturlig anlegg for å lære bort til andre, og
ved at huset er opptatt av at de unge skal passe både leggetid og lekselesning. Egne områder er satt av til lekser med plass for egne leksehjelpere for dem som ligger etter. Les mer om House of Nerds på side seks.
Vi har også i dette nummeret med en rapport fra konferanse, den ferske Big Data-konferansen til Abelia. Her burde medlemmene kjenne sin besøkelsestid, da temaer omkring Learning Analytics vil komme i fleksibel utdanning med stormskritt de nærmeste årene.
Som vanlig har vi stoff som går igjen i hvert nummer. Bokanmeldelser, nytt fra medlemmene og kalenderoversikt, som nå også ligger på våre nettsider og jevnlig oppdateres. Se www.fleksibelutdanning.no
Vi ønsker våre lesere en god vår og håper å se mange av dere på FuNs arrangementer framover!
Illustratøren Jean Marc Cote spesialiserte seg på framtidstegninger rundt år 1900. Her er en visjon av skolen.
Verktøyene er nye, men pedagogikken er gammel.
4 Synkron 1:2015
Snevert undervisningsbegrep Problemet er ikke bare at ordet undervisning fremdeles oppfattes som synonymt med at en lærer står foran en klasse og formidler fagkunnskap. Formidlingen blir i stor grad også oppfattet som en uunnværlighet for elevene, og dermed blir bruk av teknologi i klasserommet fort et forstyrrende element. Tiden lærerne trenger til å prøve ut og integrere teknologien slik at de videreutvikler sin pedagogiske praksis, fins ikke, siden dette må komme «i tillegg» til den undervisningen man driver med fra før.
Det eneste vi er enige om i den hjemlige debatten her i Norge, er at norsk skole og utdanning må bli bedre. Dessverre synes iveren etter å iverksette kvantifiserbare tiltak som vi ikke vet hvorvidt virker, stadig sterkere. Fokuset er dessuten påfallende sentrert rundt lærerne framfor dem som skal lære. Får våre barn og unge virkelig en bedre og mer relevant utdanning av at alle lærere har minimum 4 i matte ut fra videregående? At lærerne er et bestemt antall timer fysisk
til stede på skolen? Eller at de får flere studiepoeng på CV-en enn de allerede har? Burde vi ikke være mer opptatt av hvordan hver enkelt elev kan lære best mulig med de hjelpemidlene som fins tilgjengelig? Hvordan klasseromspedagogikken kan videreutvikles i lys av de nye mulighetene teknologien gir? Og hvordan vi best mulig kan tilrettelegge for innovasjon i hele utdanningsløpet i samarbeid med dem som jobber der?
Slipp barna fri fra instruksjonslæringen Under en studietur til California nylig besøkte jeg Denali Summit School, en skole som har gått fullstendig bort fra tavlestyrt instruksjonslæring. Ved første øyekast ser ikke læringsmiljøet så forskjellig ut fra mange av våre skoler. Det er relativt åpne klasseromslandskap med flyttbare skillevegger, elevene sitter en og en eller i grupper og jobber. Noen ligger på gulvet. Alle har laptop-er. Lærerne er til stede og beveger seg fysisk rundt i dette landskapet, men vi hører ikke at de snakker. Tiden lærerne tradisjonelt har brukt på felles gjennomgang
av pensum, brukes i stedet til individuell oppfølging av den enkelte og deres respektive læreplaner. De individuelle planene ligger i et nettbasert læringsmiljø som også inneholder digitale læringsressurser og oppgaver. Innholdet er organisert i «spillelister» som er strukturert alt etter fag, læreplaner og kompetansemål. Det betyr at alle elever jobber med de samme temaene og kompetansemålene, men de jobber på ulike nivåer og med ulike typer og mengder av ressurser og aktiviteter. Lærerens jobb er å følge opp den enkeltes progresjon og resultater knyttet opp mot evner og mål. Det er ikke slik at elevene aldri får forklaring på fagstoff fra lærerne lenger, men de får det i mindre grupper og når de har behov for det. Barn lærer forskjellig og har behov for ulik type hjelp og stimuli.
Nøkkelen til suksess med denne modellen ligger ikke først og fremst i bruken av teknologien, selv om den er en viktig rammefaktor. Det Denali Summit School vektlegger i tillegg, er erfaringsdeling og videreutvikling av pedagogisk praksis i samarbeid med lærerne sine. 40 dager i året
H ØRNESPARK Av TORUNN GjELSvIK
I Norge har debatten om bruk av teknologi i skolen bølget fram og tilbake i et heller trangt
farvann mellom to ytterpunkter: «Fjern duppedittene og steng internettet, slik at vi kan få
fokus tilbake på undervisningen», ropes det fra den ene siden. «Helt feil, barna må få full
nettilgang og bruke sine egne mobile enheter, ellers blir de digitalt inkompetente sinker»,
hevdes det fra motsatt side. Det som sjeldnere blir utforsket, er mulighetsrommet innenfor
læring, hvordan teknologien faktisk kan hjelpe oss, og hvordan lærerrollen helt naturlig
må endre seg i dette bildet. Langt mindre diskuterer vi hvorvidt vi er i stand til å innovere
måten vi driver utdanning på, slik vi forventer innovasjon innenfor andre fagdisipliner og
profesjoner.
Hvor er innovasjonen i utdanningsdebatten?
Synkron 1: 2015 5
bruker skolen og altså hver enkelt lærer på dette. De har tid til det, uten at de jobber mer enn vanlige arbeidsdager. Skolen har råd til det, selv med offentlige budsjetter som ligger langt under våre. Hvorfor? Fordi de har erstattet tiden til instruksjonslæring med annen type formidling av faginnhold og bruker teknologien smart. De bruker den menneskelige lærerressursen til oppfølging, veiledning, motivasjon og tilrettelegging for hver enkelt elev der han eller hun er. Lærerne har fått frigjort verdifull tid som de kan bruke til å følge opp elevenes utvikling av kognitive ferdigheter, problemløsning og kreativitet, i tillegg til de faglige målene.
Tverrfaglighet, problemløsning og innovasjon Stanfords egen D’School, the «Hasso Plattner Institute of Design at Stanford», er et liknende eksempel fra høyere utdanning. Denne delen av Stanford er fullstendig tverrfaglig både på student- og lærersiden. Studentene har som hovedoppgave å løse virkelige problemer gjennom en utviklings- og designprosess
hvor de er nødt til å samarbeid på tvers av fagdisipliner. De skal for det første identifisere et problem som er viktig nok til at det er behov (og betalingsvillighet) for en løsning. Deretter skal de utvikle og designe en prototype som testes mot et marked. Lærerne fungerer som veiledere og sparringpartnere i prosessen, og det hele foregår i et læringsmiljø som er eksperimentelt, åpent og fleksibelt, men som også innbefatter at studentene for en stor del jobber utenfor selve skolebygningen.
Formålet med et slikt studieopplegg er ikke bare geniale oppfinnelser verden trenger, selv om studentene faktisk noen ganger også produserer slike resultater. Et vel så stort poeng er selve læringsprosessen studentene går igjennom, og måten de løser oppgaven på. Kunnskapen finner studentene gjennom selv å søke opp relevant kunnskap, oppdage verden rundt seg, observere, lytte til andre og ikke minst gjennom å utnytte medstudenters komplementære kunnskaper og kompetanser.
Lærerne får en aktiv del i denne prosessen, men har ikke først og fremst rollen som kunnskapskilde.
Vi trenger ikke først og fremst mer eller mindre. Vi trenger annerledes.
Løsningen på skolens utfordringer er verken at lærerne må ha mer utdanning eller mer kontortid, eller at elevene må få begrenset tilgang til Internett. Vi trenger å innovere måten vi legger til rette for læring på, ved å sette eleven i sentrum. La oss bruke teknologien til å avlaste lærerne for instruksjonsoppgaven, slik at vi frigjør tid til å tilpasse det faglige opplegget bedre til hver enkelt elev. Og etter hvert som elevene blir eldre, må vi bygge bro over fagdisiplinene og tørre å gi dem oppgaver som det ikke fins fasit til. Det er denne kompetansen et komplekst arbeids- og næringsliv i større og større grad vil etterspørre.
Torunn Gjelsvik er daglig leder for Nettstudier Norge og rektor ved Akademiet Nettstudier og Heltberg Nettstudier.
Slik så de for seg utdanning i framtiden i 1958. Maskinene var nye, mye av pedagogikken gammel.
6 Synkron 1:2015
CEO i House of Nerds, Ida Faldbakken og Thea Winger med en fine tittelen Head of stuff, tar imot oss på det nyåpnede stedet. Faldbakken har jobbet med Oslos kulturliv over en årrekke, med meritter som Tilt (sted for shufflebord og flipper og arkadespill) og en rekke tech-prosjekter i bagasjen. Hun har mange ideer om hvordan huset kan bli brukt.
Konferanser, bar og spillrom – I første etasje er det pubområde med plass til større arrangementer, mindre møter og workshop, eller fester, alt i forbindelse med et utvidet spill/gamer-begrep som også innbefatter cosplayere og annet. Her arrangeres diverse party og YouTube-kvelder om hverandre. Sistnevnte ble utsolgt temmelig raskt.
HoN har senere inngått en avtale med TV 2 og Altibox om “Altibox-
Ligaen”der de vil dekke egne eSport ligaer. I første omgang satses det på tre spill i «League of Legends», «StarCraft 2» og «Counter Strike: Global Offensive». Sesongen vil gå over ti serierunder. TV 2 skal stå for den redaksjonelle og tekniske kompetansen, og House of Nerds for infrastruktur og det spilltekniske.
I første etasje finner vi også det store spillrommet, hvor man kan abonnere på spillplasser. Her har også de profesjonelle spillerne egen plass og kan inspirere nykommerne. - Vi opplever at gamere har en naturlig pedagogisk sans og er svært imøtekommende og hjelpsomme overfor nybegynnerne, sier Faldbakken. Spillrommet er utviklet av folkene bak The Gathering og skulle ha alle forutsetninger for å lykkes.
HoN vil også ha et område i fellessalen som kan benyttes til
House of Nerds åpnet sine dører for kort tid siden, med tusen kvadratmeter til prosjekter, happenings og spilling nesten døgnet rundt. Og med egen krok til lekselesing!
Gaming og eSport med eget hus i Norge
Synkron 1: 2015 7
lekselesing og annet, da huset er veldig opptatt av at spillingen ikke skal gå ut over skolearbeidet.
Derfor er også åpningstidene preget av dette. Vi vurderer også å knytte til oss profesjonell leksehjelp.
Co-working med inkubator-tjenester for start-ups og tech relaterte prosjekter Andre etasje ønsker vi skal være en inkubator for start-ups og prosjekter som går på spill- og spillutvikling. Det kan også knyttes til relaterte områder som utdanning og eldreomsorg i forbindelse med ehelse. Mange eldre setter pris på teknologi bare de blir kjent med den. Et eksempel er da en rekke eldre lærte seg å spille GTA og etter relativt kort tid satte stor pris på dette, sier Faldbakken.
De samarbeider også med andre miljøer på feltet teknologi og kreativitet.
FuN nevner at vi er involvert i en del internasjonale prosjekter om bruk av spill i utdanningen, blant annet med gamingmiljøer tilknyttet skoler og arbeidsplasser i Danmark og Sverige, og jobber med et skandinavisk samarbeid. – Utdanning er et felt vi allerede er engasjert i så det er interessant, sier Faldbakken.
Facebook-siden har allerede over 6000 likes, og de har fått god presseomtale i media.
Vi ønsker HoN lykke til med stedet og ser fram til å følge dem videre.
Let the games begin!
www.houseofnerds.no facebook.com/houseofnerds.no
FAKTA Hva er eSport? Elektronisk sport er dataspill i en formalisert form for konkurranse eller prestasjonsutøvelse. All sportslig aktivitet som benytter datamaskiner og ofte datanettverk som direkte regelgivende forutsetning for spillet som utøves, gjelder som E-sport. Elektronisk sport involverer alltid mennesker, men kan også bestå av kun datamaskiner som direkte deltakere i spillet.
Tradisjonelt har elektronisk sport vært mest utbredt i organisert form i Asia. Siden tusenårsskiftet har populariteten for e-sport økt i USA, Europa og norske spillmiljøer, med flere store konkurranser. Det arrangeres ofte turneringer og konkurranser over Internett eller i andre mindre datanettverk.
Kilde: Wikipedia
House of Nerds har inngått avtale med
TV2 om å dekke egne eSport-ligaer i
år. De vil nok ikke ha samme mengde
deltakere som her i Galen Center, Los
Angeles (bildet), men eSport har en
stigende tilhengerskare i Norge.
Gaming og eSport med eget hus i Norge
AV EBBA KøBER
8 Synkron 1:2015
TEMA:VIKTIGHETAVÅKUNNETANETTSTUDIER
Assistent Marte Baade (29) gir råd og støtte. Hun kjenner situasjonen av egen erfaring. Hun satt selv i dette klasserommet da hun gikk på videregående. Med ti prosent syn på den ene øyet og fire prosent på det andre, pluss tunnelsyn på det ene øyet, kunne skoledagen være krevende. Ofte ble tempoet for raskt for henne.
Nå underviser hun i norsk, matematikk og spesialfag som mobilitet. Mobilitet handler om hvor en er, og det å kunne ta seg fram fra ett sted til et annet. Det viktigste utstyret i en del av disse timene er datamaskin med leselist. Leselista oversetter til blindeskrift det som står på skjermen. En leselist kan også bli brukt som et noteringshjelpemiddel. Det som blir skrevet på leselista, kan bli overført til datamaskinen.
- Eg har også lærevanskar i tillegg til synshemminga. Når undervisninga i klasserommet gjekk for fort fram, så var det vanskeleg
å få med seg alt som blei sagt. For oss synshemma er hørselen ein viktig sans. Det er lettare å få med seg det som blir sagt enn det som blir skrive ned på ei tavle.
Fra mistrivsel til suksess Det ble ingen god skoleopplevelse for Marte Baade. Etter videregående valgte hun derfor nettstudier. Hun begynte på skoleassistent-studiet hos NKI Nettstudier høsten 2009 og fulgte opp med pedagogisk assistent og spesialpedagogikk for assistenter. Hun gjorde det så bra at hun vant prisen Årets nettstudent 2010.
21 000 på nettstudier I 2013 var det over 21 000 personer som studerte på nett hos de godkjente nettskolene. De fleste er voksne som kvalifiserer seg for arbeidslivet eller tar etter- og videreutdanning. Noen av nettstudentene og nettelevene har ulike lærevansker, sykdommer eller funksjonshemminger. De vil fungere dårlig i klasserom og
auditorium, men gjennomfører studiene med glans når de får studere hjemmefra.
Marte Baade er et eksempel på hvordan nettstudier har ført til gode eksamener og jobb. Et annet eksempel er 17-åringen med en vanskelig graviditet. Hun maktet ikke oppmøte på skolen, men med nettstudier hjemme og privatisteksamen fikk hun studiekompetanse og kunne fortsette med utdanning.
Struktur med konkrete mål Marte Baade fant en måte å lære på som var ideell for henne. – Nettstudia gjekk heilt fint med bruk av leselist. Eg fekk 4-arar, 5-arar og 6-arar. Studiet var så utruleg godt strukturert, med tydelege læringsmål for kvar studieeinheit. Eg likte så godt formuleringa «Når du er ferdig med studieeinheit 1, skal du kunne osv.». Det var konkrete mål og fast plan å gå etter. Dette passa for meg. Tempoet og tidspunktet
Nettstudier var løsningen for svaksynte Marte BaadeNettstudier ble nøkkelen til utdanning og dermed til jobb for 29 år gamle Marte Baade fra Ulsteinvik. Som sterkt synshemmet elev hadde hun problemer med å følge med på videregående skole. Derfor valgte hun i stedet å studere på nett. Hun gjennomførte utdanning som skoleassistent og pedagogisk assistent med gode karakterer. I dag er hun assistent for en synshemmet elev ved Ulstein vidaregåande skule.
MARTHE BAADE INTERVjUET AV TORHILD SLÅTTO, SYNKrON
Synkron 1: 2015 9
TEMA:VIKTIGHETAVÅKUNNETANETTSTUDIER
styrte eg sjølv, og elles følgde eg vanlege skolesemester.
Innsendingsoppgavene var godt egnet for å trekke inn egne erfaringer. Marte Baade laget en gang en oppgavebesvarelse der hun beskrev aktivitetsopplegg for synshemmede elever med bruk av goalball. Goalball er et ballspill som egner seg spesielt godt for synshemmede. Nettlæreren ble imponert.
Skreddersy Det fine med teknologi er mulighetene det gir for spesialtilpasninger for ulike funksjonshemminger, men det må brukes pedagogisk, og her gjør nettskolene en stor innsats.
- Hele den pedagogiske grunntanken til NKI bygger på at vi prøver å tilpasse læringsinnholdet ved å skreddersy leveransen til alle de ulike målgruppene vi møter, sier adm.dir. ved NKI Nettstudier, Wenche Halvorsen.
NKI Nettstudier har i dag et utviklingsprosjekt – hvor de tilrettelegger nettstudier for studenter med lese- og skrivevansker, samt for dem som har svake norskspråklige ferdigheter. Dette gjøres ved å utvikle et digitalt bibliotek som inneholder en orddatabase og et ordprogram. Norsk nettskole utvikler treningsprogram på nett for dyslektikere. De 21 godkjente, private nettskolene jobber daglig med undervisningsløsninger og metoder for å utvikle pedagogisk bruk av teknologi. Marte Baade Pedagogisk assistent ved Ulstein vidaregåande skule, Ulsteinvik, Møre og romsdal Utdannet seg til skoleassistent og pedagogisk assistent ved NKI Nettstudier i 2009–2010
FAKTA
En leselist er en rektangulær,
flat boks med en leselinje som
presenterer elektronisk tekst
i form av punktskrift (braille).
Punktskriften dannes av små
plastpinner som kan føles ved en
lett berøring med fingertuppene.
Pinnene skyves opp gjennom
huller i overflaten på leselista
ved hjelp av såkalt piezo-elektrisk
mekanikk. Leselista brukes som
regel sammen med en datamaskin
og plasseres i forkant av PC-
tastaturet. Lista kobles til maskinen
og styres av et dataprogram som
kalles en skjermleser. Sammen
med skjermleseren gjør leselista
det mulig for blinde og sterkt
svaksynte å få tilgang til den
informasjonen andre ser på
skjermen.
Marthe Baade holder debattinnlegg på FuNkon14, FuNs nasjonale årskonferanse. Over: Bilde av leselist. (se faktaboks under)
10 Synkron 1:2015
BOKANMELDELSER
Forskningsbasert utdanning?
ANMELDT AV KARI OLSTAD
Boka samler og analyserer opplysninger om hvorvidt, og hvordan, de kortere profesjonsutdanningene (sykepleier, allmennlærer, førskolelærer, ingeniør og sosialarbeider) driver forskningsbasert utdanning.
Forfatterne legger til grunn en vid definisjon av «forskning og utvikling» i tråd med tradisjonen ved de omtalte utdanningene. Det er sikkert delte meninger om dette gir det beste utgangspunktet, men det gir i hvert fall et bredere grunnlag for både analyse, diskusjon og konklusjon. En av konklusjonene er at profesjonsutdanningene i betydelig grad utgjør miljøer der det drives FoU-arbeid
Undersøkelsene viser, ikke overraskende, forskjeller mellom utdanningene, der særlig ingeniørstudiet og sykepleierstudiet ofte utgjør hver sine ytterpunkter. Men samtidig er det så mange likheter at det gir mening å omtale alle studiene under ett, særlig når det gjelder kvaliteten på læring sett i sammenheng med FoU-arbeid (der nettopp den brede definisjonen kan gi
tyngde til mangelen på påvist sammenheng).
Mot slutten av boka tar forfatterne også opp hvorvidt studenter som har lært om eller deltatt i forskning, blir bedre yrkesutøvere. Som ventet finnes det ikke noe entydig bevis for dette, og selv om det later til å råde den oppfatning at FoU-basert undervisning vil føre til bedre profesjonsutøvelse, kan heller ikke forfatterne av boka finne undersøkelser som viser at profesjonsutøvere med FoU-basert utdanning, innenfor de rammer arbeidshverdagen gir, utøver arbeid av høyere kvalitet enn andre. Forfatterne har spurt ferske profesjonsutøvere om innholdet i deres utdanning sett i forhold til opplevde behov som ferske sykepleiere, allmennlærere, førskolelærere, ingeniører og sosialarbeidere, og da ser vi at godt over halvparten syntes de fikk omtrent passe mye FoU i undervisningen, mens de etterlyste mye mer praktisk rettet opplæring.
Hvorfor lese denne boka? Det skal innrømmes at den utgjør noe smalt lesestoff for den som ikke er involvert i nettopp profesjonsutdanning, men den kan også være et godt seletøy når man skal ri sine kjepphester. Min er omgjøringen
av allmennlærerstudiet til masterutdanning. Hypp hypp!
Forfattere: Svein Kyvik og André Vågan (med bidrag av Tine Sophie Prøitz, Jens-Christian Smeby og Per Olaf Aamodt)
Utgitt:2014 Forlag:Abstrakt Språk:Norsk Bokmål Sider:169 Emne:Pedagogikk og skole
Tema: Forholdet mellom forskning, utdanning og yrkesutøvelse i de korte profesjonsutdanningene.
Denne boka sammenfatter og analyserer hvordan prinsippet om forskningsbasert utdanning blir fortolket og praktisert i fem profesjonsutdanninger på lavere grads nivå: allmennlærer-, førskolelærer-, sykepleier-, sosialarbeider og ingeniørutdanningene.
Smal, men relevant om de kortere profesjonsutdanningene
Synkron 1: 2015 11
BOKANMELDELSER
Hvordan lese kvalitativ forskning?
ANMELDT AV KARI OLSTAD
Formålet med boka er, ifølge forfatterne, at lesere av kvalitativ forskningslitteratur skal få innsikt i hvordan forskningen blir til. Dette er en metodebok tenkt brukt i kortere profesjonsutdanninger
Målgruppen er sykepleiestudenter og helse- og sosialfagsstudenter, men jeg mener den kan passe fint på andre kortere profesjonsstudier også.
Forfatterne selv skriver: “Forskerperspektivet innebærer å etterstrebe refleksivitet om egen rolle. I lesning av forskning inkluderer refleksivitet også leserens evne til å vurdere forskerens refleksivitet. Hvordan reflekterer forskeren om sin egen virkning på forskningsprosessen? Bryter forskeren med etablerte forståelser av feltet han studerer, for eksempel i sosialt arbeid eller fysioterapi? Eller tar han feltet for gitt? Slike spørsmål er det viktig at leseren stiller i vurderingen av den kvalitative forskningens kvalitet. Dette er sentrale tema i boka.” (Leseth og Tellmann, 2014)
Med forskning tenker studenten kanskje mest på metode og prosess, validitet og verifiserbarhet, problemstilling og materiale. Denne boka tar også for seg alle
utfordringene som skyldes at data ikke først og fremst skal hentes inn, men faktisk skapes i samhandling med mennesker, ut fra deres egne ståsteder og forutsetninger. Dette er meget nyttig å være obs på, da det bidrar til forståelse for at forskeren ikke sitter med et perfekt grunnlag etter en perfekt prosess.
Oppbyggingen av boka er logisk; den starter med en grundig innledning av hvordan og hvorfor lesekompetanse er viktig, og tar deretter for seg elementene i forskningsprosessen i naturlig, delvis kronologisk rekkefølge. Gjennom hele boka dukker det opp informasjonsbokser med jevne mellomrom. Det er ikke noe innlysende system for hva slags innhold som står i boksene, og hva som presenteres i øvrig tekst, og bokas innledning gir heller ikke noe svar på hvordan disse boksene er tenkt brukt.
Det samme gjelder refleksjons-oppgavene i slutten av hvert kapittel. Er disse tenkt som en del av et undervisningsopplegg, eller som eksempler på spørsmål studentene bør stille seg i lesing av forskning? refleksjonene er fornuftige, men uten kontekst blir de litt hjemløse.
Boka er ellers godt skrevet. Språket er lettfattelig uten å være enkelt. Forfatterne bruker fagspråk og forklarer underveis begreper som kan tenkes å være ukjente for leserne.
Teksten er spekket med eksempler fra virkelige studier, men også språklige eksempler og billedliggjøringer som bidrar til forståelse.
Forfatter: Anne Birgitte Leseth og Silje Maria Tellmann
Utgitt: 2014 Forlag: Cappelen Damm Språk: Norsk bokmål Antall sider: 207 Tema:Lektorutdanningene , Fagbøker, Helse og sosialfag , Historie, religion og filosofi og Samfunnsvitenskap
Lærebok om å lese kvalitativ forskning Hvordan reflekterer forskeren om sin egen virkning på forskningsprosessen? Bryter forskeren med etablerte forståelser av feltet han studerer, for eksempel i sosialt arbeid eller fysioterapi? Eller tar han feltet for gitt? Dette er sentrale tema i boka.
12 Synkron 1:2015
TEMA:FLEKSIBLEARBEIDSFORMER
- Studentenes behov er styrende for arbeidet med læringsressurser og i all min undervisning og veiledning, sier Cecilie Lønn. Hun er en kreativ pedagog som lytter og kommuniserer. I møte med menneskene finner hun inspirasjon og motivasjon til å lære utlendinger norsk eller å lære nordmenn spansk. Noen lærer det på kurs i hennes eget hjemmekoselige klasserom midt i Oslo, mange er på nett, og andre skal hun møte i samlinger for så å fortsette på nettet. Hun befinner seg i et spennende og krevende krysningspunkt mellom ulike undervisningsplattformer, hvor hun ikke velger den ene måten framfor den andre, men lar i stedet de ulike
arbeidsmåtene befrukte hverandre.Cecilie Lønn pendler mellom klasserommet, mooc-liknende kurs, kombinasjoner av samlinger og nettstudier og har også planer om heldigitale nettkurs. Hun trives godt når hun styrer kursene og undervisningsopplegget selv, men oppdragene ved Universitetet i Oslo, Høgskolen i Østfold og Akademiet Nettstudier gir henne også stor inspirasjon.
Etter mange års erfaring som underviser i klasserom og auditorium ble Lønn engasjert i prosjektet «Litteratur på nett» ved Universitetet i Agder og Høgskolen i Telemark. Prosjektet var støttet av Norgesuniversitetet. Da hun la fram erfaringer fra prosjektet på Fleksibel utdanning Norges dagskonferanse, kalte hun det et lykkelig prosjektarbeid. De brukte enkel teknologi og mye samtale om litteratur, og nettstudentene i spansk var svært fornøyde. Selv lærte hun mye om å undervise på nett. Dette har hun tatt med seg videre i sitt eget kursforetak, Mestizo, som i hovedsak tilbyr norskundervisning for utlendinger.
Forkjærlighet for spansk Cecilie Lønn har alltid hatt en
spesiell forkjærlighet for spansk. Helt fra hun var lita jente, visste hun at spansk var noe hun skulle lære seg. Da hun ikke fikk mulighet til å lære seg dette på ungdomsskolen eller videregående, oppsøkte hun kveldskurs på Folkeuniversitetet. Bare 17 år gammel troppet hun også opp på spanskforelesninger på den gangen Agder Distriktshøgskole (i dag Universitetet i Agder), hvor hun seinere kom til å undervise i spansk.
Lærebokforfatter Etter en tid som underviser i norsk for utlendinger begynte Cecilie Lønn å savne ei lærebok. Hun tok kontakt med et forlag og fikk klarsignal. Så langt er det blitt åtte bøker, seks i norsk for utlendinger og to i spansk. Bøkene er på begynnernivå og opp til og med det såkalte B2-nivået i norsk for utlendinger (se faktaboks). Etter oppkjøp i forlagsverdenen er hun nå hos Fagbokforlaget og har et nytt og utradisjonelt bokprosjekt i arbeid. Hun er alltid på vei videre for å prøve ut nye pedagogiske ideer. - Jeg velger å møte studentene som mennesker som er opptatt av allmennmenneskelige temaer –døden, kjærligheten, familierelasjoner eller søken etter jobb og et sted å bo. Her kan de kjenne seg igjen. Jeg forsøker å skape engasjement slik at
CECILIE LøNN INTERVjUET AV TORHILD SLÅTTO, SYNKrON
Kreativ pedagog krysser klasserom med mooc og nettstudierHun er en kreativ pedagog som lytter og kommuniserer. I møte med menneskene finner hun inspirasjon og motivasjon til å lære utlendinger norsk, eller lære nordmenn spansk.
Synkron 1: 2015 13
mooc
Nettstudier
Klasserom
mooc
Nettveiledning
Undervisning
Fleksibel
14 Synkron 1:2015
TEMA:FLEKISBLEARBEIDSFORMER
studentene får lyst og behov for å uttrykke seg. Det gjelder å ikke bli for opptatt av hvordan en skal formulere seg, for da kommer frykten.
Forståelse og åpenhet For Cecilie Lønn er det viktig at studentene blir møtt – ikke med ferdigtygde og politisk korrekte meninger – men med forståelse og åpenhet. Deres meninger og oppfatninger kan være like riktige som de «oppleste og vedtatte» norske oppfatningene. Vi har ulik bakgrunn og ulike språk, men likevel har vi så mye felles. Hun søker å få fram likhetene og den mellommenneskelige kontakten. Bedriften hennes, Mestizo, tilbyr ulike kursformer og vil etter hvert også utvide med kulturarrangementer, i regi av Cecilie Lønns mann, Patricio Silva, som – ikke overraskende – er latinamerikaner med spansk som morsmål. Og hvorfor dette spesielle firmanavnet? Jo, selvsagt, det betyr en etterkommer med europeisk og latinamerikansk avstamning. I firmaet Mestizo betyr det krysning mellom latinamerikansk og norsk språk og kultur.
Nettkurs og lærebøker utfyller hverandre Lærebøkene har vist seg å bli populære. Det siste året har Cecilie Lønn bygd opp kurs på nettet som korresponderer med bøkene (fra A1- til B2-nivå). I utgangspunktet er kurset gratis, men kurset fungerer best hvis en kjøper en eller flere av bøkene. Det er også mulig å kjøpe veiledning knyttet til kurset, og noen av studentene gjør det. På under et år har det meldt seg 500 kursdeltakere. At kurs er skalerbart og gratis, kan minne om mooc (massive open online course), men Cecilie Lønn er ikke så opptatt av hvilken kurskategori det kan sorteres inn under. Dette er hennes måte å gjøre det på. Nå går hun gå videre med å utvikle nye læringsressurser.
Mange jern i ilden Cecilie Lønn er hyret inn av Høgskolen i Østfold til å undervise
i et årsstudium i spansk og gleder seg til å ta fatt. Det er to samlinger i semesteret og ellers på nett. Her har hun godt voksne studenter, blant annet lærere.
- Jeg liker kombinasjonen av samlinger og nett. Når lærer og studenter møtes fysisk først, kan vi legge grunnlaget for godt samarbeid på nett. For meg er dette også praktisk, mellom samlingene underviser jeg hjemmefra, påpeker Cecilie Lønn.
Hun har i sannhet mange jern i ilden og veksler stadig mellom nett og stedbasert, mellom norske og utenlandske studenter og mellom norsk og spansk som fag. Det nyeste oppdraget er for Akademiet Nettstudier, hvor hun skal undervise nettstudenter i spansk på videregående skoles nivå. Nok en oppgave hun går til med entusiasme og nysgjerrighet. Hva vil elevene på videregående skole ha av behov og ønsker, og hvordan blir det å ha unge, heldigitale elever?
- Min rolle som underviser blir noe annerledes på nett. Når jeg har studenter eller kursdeltakere til stede (og gjerne ikke så mange om gangen), bruker jeg øyekontakt og kroppsspråk i dialogen med studentene. På nett blir det annerledes, og jeg må innta en noe mer autoritær rolle. Men jeg lærer hele tida. Første gang jeg underviste på nett, kjente jeg at det gjorde noe med meg som veileder, jeg måtte endre måten å jobbe på.
Nye prosjekter Nå vil hun gjerne utvide kursporteføljen i Mestizo og har planer om å utvikle et lukket nettkurs på B2-C1-nivå for dem som skal ta Bergenstesten, som er en skriftlig og en muntlig test på høyere nivå i norsk som andrespråk. Cecilie Lønn er glad i å uttrykke seg, og hvis alt går etter planen, skal hun utgi ei bok med narrative fortellinger til bruk i norskopplæringen. Hun skriver selv fortellingene, som
hun så prøver ut på gamle og nye kursdeltakere, samt sine egne barn. Da inviterer hun til lørdagsseminar, serverer suppe og dyrker det sosiale i samspill med krevende utfordringer. Den aktuelle teksten kommer først på bordet etter at antatt ukjent vokabular er presentert. Når suppe og vokabular er fordøyd, begynner de å lese fortellingen høyt, en setning hver. På denne måten får hun følelsen med hvordan teksten fungerer gjennom tilbakemeldinger, reaksjoner, spørsmål og kommentarer. I etterkant redigerer hun og skriver om – med studentenes leseopplevelse som styrende for tekstens endelige utforming.
FAKTA
Cecilie LønnUtdanning: Cand.philol. Spansk, norsk, hovedfag i litteraturvitenskap. Pedagogikk Firma: Mestizo Deltidsengasjement: Undervisning i norsk for utlendinger, spansk på videregående skoles nivå, spansk på bachelornivå Tidligere utviklingsprosjekt: Litteratur på nett Bøker: Nå begynner vi, grunnbok og arbeidsbok, A1-A2-nivå Opp og fram, grunnbok og arbeidsbok, B1-nivå Det går bra, grunnbok og arbeidsbok, B2-nivå Voces del Sur 1, Libro de texto, tekstbok, spansk Voces del Sur 1, Libro de ejercicio, arbeidsbok, spansk Familie: Mann og tre barn Medlemskap: Fleksibel utdanning Norge
Synkron 1: 2015 15
NEwMEMBERS NYTTFRAFuN
Nå er både lunsjen og inntrykkene fra konferansen fordøyd, og jammen ble det mye å tenke på. For på den ene siden sitrer jeg som en liten chihuahua ved tanken på alt disse store dataene kan brukes til, men på den andre siden får jeg alltid lyst til å spille djevelens advokat.
Big data er gjerne omtalt som den nye oljen. Kristin Skogen Lund sa: «Det Norge har vært utrolig gode til , det er å ha tilgang på råvarer som man så har vært kjempegode til å foredle.» Hun nevnte eksempler som olje, vannkraft og fisk. Allerede her blir jeg litt bekymret, det finnes gode grunner til å påstå at Norge først og fremst har vært en råvareeksporterende nasjon. Å hevde at vi har bygget vår velstand på foredlingskompetanse vil være å tolke næringslivshistorien med i overkant velvillige øyne. Dessuten er det slik at naturressursene våre er noe mer eksklusive enn datamengdene. Vi bør altså bli grådig gode på denne foredlingen noe inmari svint.
Det er likevel ingen tvil om at det ligger store og spennende
muligheter i de enorme mengdene med data de fleste av oss daglig legger igjen på nettet; strukturerte som ustrukturerte, ubevisst eller med vitende og vilje. På Abeliakonferansen fikk vi innspill fra folk som henter ut datasett fra all denne aktiviteten, og blant annet gjør dem om til tjenester.
Vi er ikke bare slepphendte med våre personlige og upersonlige opplysninger, vi vil dele. Hvis vi synes det tjener et overordnet mål, eller vi får en direkte fordel, er veldig mange av oss villige til å dele veldig mye informasjon om oss selv.
Data, store som små sett, kan brukes til å lage nye tjenester og forbedre eksisterende. Eksempler er medisinsk diagnosestilling og livsstiltips, automatisk trafikkregulering, tilpassede tilbud og annonser, tilpasset informasjon og smarte hus.
Av utfordringer var personvern det stadig tilbakevendende tema. Noen mente for tilbakevendende, at overdrevet fokus på personvern går på bekostning av næringsutvikling, og også utvikling av offentlige
tjenester.Hva med oss i undervisningssektoren? For oss er kanskje de store dataene mest aktuelle som grunnlag for det vi kaller «learning analytics», uten at vi nødvendigvis blir så mye klokere av det. Yngve Lindvig fra Conexus sa at læringsanalyse må bygge på en kombinasjon av datasett. Dataene kan høstes fra aktiviteter med et annet hovedformål (for eksempel ulike læringsaktiviteter på nett), fra kartleggingsprøver og gjennom tilbakemeldinger fra studenter, foreldre og lærere. Læringsanalyse er et komplisert felt, fordi læring i seg selv er så komplisert.
Høyres Heidi Nordby Lunde deltok i siste plenumssesjon, og hisset seg opp over ensrettetheten i innleggene og utvanningen av begrepet. For henne handler big data om å sette disse store datasettene sammen for å gi oss ny informasjon som vi ikke visste at vi hadde. Jeg er enig i at generelt snakk om digitale muligheter og utfordringer ikke bringer oss nærmere løsningen på mysteriet, men FuN skal forfølge temaet.
rapport fra the Big Data«Du kan ha data uten kunnskap, men ikke kunnskap uten data», oppsummerte Abelias leder Håkon Haugli deres konferanse «Big data 2015».
KARI OLSTAD BLOGGER FRA KONFERANSEN
Foto: Abelia
16 Synkron 1:2015
Hvordan utvikle en god mooc – del 2 - Vurderingsmessige utfordringer og noen av våre erfaringer
Mooc er i vinden og stadig flere ønsker å utvikle mooc-kurs i norsk sammenheng. Mooc står for Massive Open Online Course og handler om å gjøre utdanning tilgjengelig for veldig store mengder deltakere.
Prosjektleder for prosjektet “mooc for IKT i læring” ved Norgesuniversitetet.
Introduksjon og bakgrunn Del 1 som stod i forrige utgave av Synkron, introduserte en rekke problemstillinger for mooc-utvikling, med fokus på pedagogiske og organisatoriske forhold. I denne andre delen skal vi se på problemstillinger knyttet til vurdering, teknologi og faglig innhold. Teksten er basert på erfaringer med utviklingen av mooc-en “IKT i læring” som tilbys av Høgskolen i Sør-Trøndelag, se http://aitel.hist.no/fag/iktlmooc/.
Mange mooc-tilbud utsteder kursbevis. Noen er sågar helautomatiserte hvor en basert på registrert aktivitet, innleveringer og testresultater oppnår et automatisert utstedt diplom, for eksempel ved hjelp av teknologien Open Badges (se http://openbadges.org).
Universiteter og høgskoler som ønsker å utstede studiepoeng, får noen ekstra utfordringer knyttet til kvaliteten på vurderingen.
Et betimelig spørsmål er om det holder å la deltakere ta for eksempel en avsluttende quiz og så få karakter og studiepoeng på det grunnlaget, eventuelt i kombinasjon med noen obligatoriske arbeider underveis.
Her er noen vurderings-messige utfordringer som det er verdt å tenke igjennom:
• Hvordan lage vurderingsformer som er effektive, skalerbare og samtidig valide?
• Hvordan skal vurderingen gjennomføres i praksis?
• Hvilke arbeidskrav underveis inngår og utfyller vurderingen?
• Hvilken form for tilbakemelding skal gis, både i formativ og summativ vurdering?
• Hvordan påvirker vurderingsopplegget frafall, innsats, læring og opplevd kvalitet?
• Hvis medstudentvurdering (peer review) skal brukes, hvordan gjøre det i praksis?
• Hvis quiz brukes: Hvordan sikre spørsmålskvalitet og at læringsutbyttene til mooc-tilbudet dekkes?
• Hvilken sertifiseringsform skal deltakerne få etter å ha fullført mooc-en?
Det er ikke mulig å gi noe svar på hva som er tilstrekkelig vurderingsmessig kvalitet for en mooc. Det kommer helt an på hvilken mooc en utvikler, hva målet er, hvilken akkreditering som gis, og
NYTTFRAFuN
AV SVEND ANDREAS HORGEN
Synkron 1: 2015 17
NEwMEMBERS NYTTFRAFuN
Det vil i alt bli tre artikler om mooc-utvikling i Synkron. Første var i nr 2 2014 og siste vil komme i nr 2 2015.
18 Synkron 1:2015
liknende. La oss heller vise til et eksempel som vi har prøvd ut i praksis i vår egen mooc, og som viser seg å fungere veldig godt. Bli gjerne inspirert av det.
Studentene på mooc-en “IKT i læring” kan ta 5, 10 eller 15 studiepoeng etter eget ønske. Det har vi fått til ved å dele inn i tre emner på 5 studiepoeng, som har sin egen emnebeskrivelse. Eksamensoppgaven i det første emnet er kjent allerede fra starten av og kan gjennomføres når hver enkelt deltaker selv føler for det. Oppgaven går i korte trekk ut på å lage en videosnutt på maks 5 minutter som inneholder en refleksjon over hvordan det som er gjennomgått i de 5 første modulene, er relevant for egen undervisningspraksis. Dette fordrer at en har jobbet godt med stoffet og klarer å sette det inn i sin egen situasjon. Det er også krav om å vise ansikt og snakke i videoen, og dermed reduseres sjansen for fusk.
I tillegg til videoen skal en dokumentere det en har gjort av arbeidskrav underveis (ett arbeidskrav per modul). Arbeidskravene er varierte og består i alt fra quiz-er til produksjon av innhold som deles via sosiale medier, til blogginnlegg/refleksjoner og tekstlige drøftinger. Mange arbeidskrav har krav om medstudentvurdering hvor hver student må lese igjennom og kommentere for eksempel innleveringene til to andre. Tanken bak dette er å motivere til bedre innsats og gi studentene god læringseffekt av
underveisarbeider. Et slikt opplegg med medstudentvurdering underveis skalerer godt og passer for 20 så vel som for 10 000 deltakere.
Vi har svært gode erfaringer med denne formen for “asynkron, muntlig eksamen” i kombinasjon med medstudentvurdering og mange små arbeidskrav underveis (1 arbeidskrav per 1 studiepoeng). Det sikrer jevn innsats, og det gir erfaringsutveksling mellom stadig nye studenter som en gir/får tilbakemeldinger til/fra. I emne nr. 2 og 3 (hvert på 5 studiepoeng) er det samme krav om video-innlevering, men her er eksamen hakket vanskeligere: Oppgaven trekkes automatisk fra en spørsmålsbank, og når deltakeren har valgt å trekke oppgave, har en 24 timer på seg til å levere en video som svarer på “bestillingen”. Oppgavene er konstruert slik at for å få til en tilstrekkelig god besvarelse, må en ha jobbet godt med lærestoffet i forkant. Det er også strengere krav til å dokumentere underveisarbeidet sitt og henvise til relevant teori i videoproduksjonene sine.
Teknologiske utfordringer kan påvirke det pedagogiske og faglige
Selve leveransen av en mooc består, som de fleste andre kurstilbud, grovt regnet av følgende fire deler:
• lærestoff
• læringsaktiviteter
• vurdering
• informasjon
For å lykkes med mooc er det ekstra viktig å fokusere på den teknologiske leveransekvaliteten for hver av disse delene. Dette er derimot ikke-trivielt å få til i praksis, blant annet på grunn av høye deltakertall, ønske om fleksibilitet fra deltakerne og en trend med mange tidsriktige, moderne mooc-tilbud. Valg av teknologisk leveranseplattform kan, kanskje i større grad enn vi ønsker, bidra til å forme det faglige og pedagogiske opplegget. Er det mulig å finne en læringsplattform som dekker de kravene vi stiller? Eller velger vi først plattform og ser på hvilke muligheter den gir oss for utforming av faglig innhold, pedagogisk opplegg og organisering av tilbudet? Er det nødvendig med flere teknologier som i sum gir oss et rammeverk for å gjennomføre tilbudet?
I forbindelse med vår mooc “IKT i læring” utformet vi krav
NYTTFRAFuN
Synkron 1: 2015 19
NEwMEMBERS NYTTFRAFuN
før vi valgte plattform:
• Lærestoff i form av video, tekst og små spørsmål/avstemninger underveis, inndelt i små bolker som en klikker seg gjennom, fordi det vil virke motiverende.
• Varierte læringsaktiviteter som muliggjør erfaringsutveksling.
• Stor grad av automatisert vurdering som ikke firer på opplevd kvalitet og læringsutbytte.
• Informasjon som er lett å forstå, og som gis på riktig tid for hver enkelt deltaker.
Ingen læringsplattformer støttet alle disse kravene, og vi falt derfor ned på en kombinasjon av flere. Canvas ble brukt som grunnplattform. Canvas har mulighet for å stykke opp lærestoff, men med så store mengder lærestoff vi hadde, ville det blitt rotete, så derfor lagde vi heller en egen plattform for lærestoffet (kalt PresentIT) som gav oss nøyaktig det vi ønsket. Ulempen er at deltakerne må forholde seg til to innlogginger. For å få til erfaringsutveksling brukte vi blogg fordi det representerer et godt prosessverktøy og muligheter for medstudentvurdering. En ulempe med medstudentvurdering i den offentlige sfære på Internett er at det legger bånd på hvilke tilbakemeldinger en
får (mest positivt ladede). Canvas har ok støtte for medstudentvurdering, men viser seg i ettertid å fungere best for strukturerte opplegg hvor alle leverer øvinger innen en gitt frist. Vårt valg av teknologi har dermed gitt oss lærere en del merarbeid på dette området.
Vi har ingen ambisjon om å lage en komplett liste av ting å tenke på i denne artikkelen, men det som er viktig å understreke, er at en ikke bør hoppe på den første og beste teknologiske løsningen en ser. Hvorvidt en velger å bruke én plattform som dekker behovene halvveis, eller flere som i sum dekker behovene godt, men kanskje på bekostning av brukbarhet, er noe hver enkelt må vurdere. Mange mooc-plattformer er lærestofforienterte og har en tilsynelatende snasen presentasjon av innhold. Vi mener støtte for læringsaktiviteter, vurdering og informasjon er minst like viktig å ta i betraktning ved valg av plattform. Et bevisst forhold til hvilke teknologiske løsninger som skal benyttes til å dekke spesifikke behov, blir derfor en viktig del av det å produsere og levere mooc-tilbud av høy kvalitet.
I del 3 av denne artikkelserien skal vi se nærmere på økonomiske, administrative og organisatoriske aspekter ved mooc-utvikling.
FAKTA Mooc står for “Massive open online course” og handler om å gjøre utdanning tilgjengelig for store mengder deltakere. Det er et nettkurs som følges på nett hvor studieplasser ikke er begrenset av antall lærere, slik at antallet studenter kan kan være tusenvis. Studenter deltar gjennom strømming av forelesninger, aktivitet i gruppediskusjoner, lese pensum, skrive oppgaver og løse flervalgsoppgaver på nett.
Åpent vil si at det kan tas gratis og uten formelle opptakskrav, selv om mange læresteder tar betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for fullføring.
Massive åpne nettkurs skiller seg fra tradisjonell fjernundervisning ved at nettet brukes til toveiskommunikasjon mellom studentene, i stedet for å bruke teknologi til å distribuere læremidler er ren enveiskommunikasjon fra kursholder til student. Flere massivt åpne nettkurs lar deltakerne rette, samskrive og gi karakterer til hverandres studentarbeid slik at studieplasser ikke begrenses av antall lærere.
kilde: Wikipedia
FAKTA HiST sin mooc “IKT i læring” har for tiden 1045 deltakere som følger ulik progresjon. Se http://aitel.hist.no/fag/iktlmooc/ for mer informasjon om pedagogisk og faglig opplegg.
20 Synkron 1:2015
NYTTFRAFuN
Årets nettlærer var med på å starte Globalskolen i 1998 med 15 elever. I dag har skolen 1700 elever i 102 land. Han er også mannen bak norsksidene.no som har 6000 treff pr. dag. Og nå vil han spillifisere oppgavene så de skal bli enda morsommere. Møt gründer Arne Heimestøl.
Med sans for globalisering og spillifisering
– Prosessorientert skriving er tingen, ivrer årets nettlærer 2014. – For lærere er dette svært nyttig for å trene opp evnen til å gi tilbakemeldinger til eleven underveis. Og tilbakemeldinger og endring av kursen underveis er det prosessorientert skriving handler om. Han planlegger et kurs i dette for nettlærere over det ganske land. Til det bruker han norsksidene.no aktivt.
Norsksidene.no er en nettressurs i norsk som Heimestøl har bygget opp, den er gratis og tilgjengelig for alle. Han sier norsksidene.no blir brukt av både elever og lærere,
og langt flere enn Globalskolens brukere for å få tips til rettskriving og grammatikk.
Planer er det nok av hos gründeren fra Hedalen. Heimestøl er også redaktør av avisa Hedalen.no, samt at 20 prosent av stillingen som nettlærer går til å redigere norsksidene.no. Ideene han har om spillifisering av norsksidene, håper han blir til et større prosjekt, slik at norsksidene kan bli brukt av enda flere enn dem som bruker dem i dag. Heimestøl sørger for å holde sidene oppdatert ved å samarbeide tett med Språkrådet, Norsk Nettskole og Høgskolen i Volda og gjennom tilbakemeldinger fra lærere og elever fra hele verden.
Han er et lysende eksempel på hvordan deling og tilrettelegging av kunnskap kan gjøres. Heimestøl ble kåret av Fleksibel utdanning Norges jury til årets nettlærer på konferansen FuNKon14.
FAKTA Spillifisering er å legge inn elementer av spill i for eksempel undervisning og vurdering for å gjøre brukeropplevelsen bedre og motivere og stimulere til innsats. Spillifisering er å anvende spillmekanismer og spillelementer i sammenhenger som ikke har noe med (data)spill å gjøre. Målet med spillifisering er å motivere brukere til problemløsning for å øke engasjementet deres og egennytten, øke datakvalitet, gi mestringsfølelse og bidra til læring. Det engelske begrepet gamification ble skapt av den britiskfødte programmereren Nick Pelling.
Teknikken kan oppmuntre brukere til å utføre oppgaver som de vanligvis finner uengasjerende, slik som å fullføre en spørreundersøkelse, fylle ut skatteskjemaer eller lese en nettside. Gamification er ofte brukt i markedsføringsstrategi ved at man legger spillkomponenter til ulike applikasjoner og prosesser knyttet til kunders brukeropplevelse. Kilde: Wikipedia
Synkron 1: 2015 21
NEwMEMBERS
Norsklæreren Arne Heimestøl - her med nynorsk ordliste - ser viktigheten av å holde norsken i hevd og å gjøre undervisningen
morsommere. Under er nettressursen norsksidene som han har bygget opp og nå drifter blant annet sammen med
Høgskolen i Volda. Norsksidene er både på bokmål og nynorsk og er i ferd med legges over til responsivt design.
NYTTFRAFuN
22 Synkron 1:2015
NYTTFRAFuN
NETTSKOLEN I BUSKErUD
Det nye medlemmet hos Fleksibel utdanning Norge, Nettskolen i Buskerud, gir et
fint tilbud. Ikke minst til dem som trenger å ta fag på nytt før fylte 25 år.
Nettskolen Buskerud er et 3-årig prosjekt 2012–2015 for utvikling av nettbasert videregående opplæring. Mål Nettskolen Buskerud er et 3-årig prosjekt som skal utvikle et nettbasert og fleksibelt opplæringstilbud til ungdom og voksne i videregående opplæring. I tillegg til å finne fram til et nyttig fagtilbud og en god organisering av nettskolen skal prosjektet utvikle og spre lærernes kompetanse i nettpedagogikk. Fremmedspråk og studiekompetanse for voksne Skoleåret 2014–2015 er det tredje prosjektåret, og de etablerte fagene i fremmedspråk, fransk, tysk og spansk programfag, videreføres sammen med norsk, engelsk, naturfag og matematikk for voksne. I tillegg tilbys samfunnsfag og historie for voksne, slik at alle de seks fagene som kreves for å få studiekompetanse, nå er tilgjengelige.
Noen ungdomsskoleelever forserer i engelskfaget, og én idrettselev tar to fag via nettskolen. Drammen videregående skole er ansvarlig for prosjektledelse og drift av Nettskolen Buskerud.
Tett på eleven Evaluering etter de to første prosjektårene viser at elevene er godt fornøyd med tilbudet. De voksne framhever den store fordelen ved at de kan ha nettmøter og arbeide med faget når det passer dem. Elevene synes de får svært god opplæring og oppfølging, og de fleste vil anbefale nettfagene til andre. Evaluering Nettskolen Buskerud evalueres av lærere og elever årlig, og det rapporteres årlig til hovedutvalge.
Historikk I første prosjektår, skoleåret 2012 2013, ble det satt i gang opplæring i seks fag: programfag i fremmedspråkene tysk, fransk og spansk, naturfag og
engelsk for voksne og medie- og informasjonskunnskap.
I andre prosjektår, skoleåret 2013-2014, ble etablerte tilbud videreført, og det ble satt i gang tilbud i matematikk og norsk for voksne. Det ble også gitt tilbud om nettbasert forsering i engelsk for elever fra ungdomsskoler.
Nettskolen Buskerud ble de to første årene driftet av Numedal videregående skole, mens prosjektet ble ledet av Utdanningsavdelingen i fylkeskommunen. Fra 1. august 2014 overtok Drammen videregående skole både prosjektledelse og drift av nettskolen.
Fleksibel utdanning Norge ønsker Nettskolen i Buskerud velkommen som medlem.
Elever fra fem forskjellige skoler på oppstartssamling for
fremmedspråk på Drammen videregående skole.
Synkron 1: 2015 23
NEwMEMBERSKONFERANSEKALENDERVÅR/SOMMER2015
KURSOGKONFERANSE-KALENDER2015Mars
19. til 20. mars, Webinar for nettlærere,
http://fleksibelutdanning.no/category/moteplasser/
23. til 27. mars, Multiculturalism + NewTech, Høgskolen i Buskerud/vestfold
http://www.hbv.no/aktiviteter/the-nocies-2015-conference-article127732-7373.html
April
14. til 15. april, OER15 på Royal Welsh
college of Music and Drama i cardiff. “Maimstream Open Education”
https://oer15.oerconf.org/
14. til 16. april, SETT 2015 Stockholm
http://www.settdagarna.se/
17. april, Workshop: prosessorientert
skriving med digital tilbakemelding, FuN sine lokaler, Oslo
http://fleksibelutdanning.no/category/moteplasser/
28. april FuNs årsmøte, Oslo, Scandic
Oslo city http://fleksibelutdanning.
no/category/moteplasser/
Mai
6. til 8. mai, NKUL 2015, Trondheim/
NTNU, www.nkul.no
19. mai, NOKUTs konferanse for
høyere utdanning 2015 Konferansen blir arrangert
i samarbeid med Universitetet i Bergen. Konferansested blir Grieghallen i Bergen.
http://www.nokut.no/no/Nyheter/Konferanser-seminarer-og-kurs/NOKUT-konferansene/Hoyere-utdanning/2015/
20. til 22 mai, NORDIc ADL
cONFERENcE http://www.fels.dk/
adlforum/
20. til 22. mai, EADL, praha www.eadl.org/
juni
2. juni Foto – workshop,
Fleksibel utdanning Norge, Oslo
http://fleksibelutdanning.no/category/moteplasser/
2. juni EduTEcH Brisbane EduTEcH (and its sister
event, FutureSchools) http://edutech.net.au/
3. til 4. juni UNINETT-konferansen 2015
arrangeres ved UiT Norges arktiske universitet
Hovedtittel for konferansen er “Sharing is caring. Er deling suksessformelen for IKT i UH-sektoren?”
www.uninett.no/konferanseweb/uninettkonferansen2015
11. juni, Hekom, Tromsø. Nasjonalt
senter for samhandling og telemedisin og Fleksibel utdanning Norge arrangerer konferanse om kvalitet i nettbasert læring.
http://hekom.helsekompetanse.no/
9. til 12. juni, EDEN, Barcelona
www.eden-online.org/ 2015_barcelona.html
10. til 12. juni, EUNIS 2015 i Dundee. Her
møtes de som på ulikt vis har ansvar for IKT-bruken i høyere utdanning i Europa. http://www.eunis.org/eunis2015/
11. til 12. juni, Moocs in Scandinavia,
Stockholm 2015 http://ki.se/en/lime/moocs-
in-scandinavia-conference
9. til 12. juni, EDEN, Barcelona
www.eden-online.org/ 2015_barcelona.html
27. juni, END 2015
porto, portugal The International
conference on Education and New Developments
http://end-educationconference.org/
for flere konferanser på feltet se også
fleksibelutdanning.no category/moteplasser/
eller www.norgesuniversitetet.no
Jobber du med fleksibel utdanning?
Velkommen som medlem!www.fleksibelutdanning.no
AvsenderFleksibel utdanning NorgeLilleakerveien 230283 Oslo
Akademiet Nettstudier
Amendor
BI Bank og Forsikring
CampusOnline.no
Campus NooA
CyberBook
Diakonhjemmet Høgskole
DigForsk
eCademy
E-skuvla
Folkeuniversitetet Nettstudier
Forsvarets Høgskole
Globalskolen
Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Bergen
Høgskolen i Lillehammer/SeLL
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark
Industriskolen
Læringsnettverket
Luftfartsskolen
Næring og samfunn Nettskole
NKI Nettstudier
NKS Nettstudier
Norges Byggskole
Norsk Nettskole
NTNU Videre
OPK-Instituttet
Samisk høgskole
Senter for eiendomsfag
Studiesenteret.no
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Personlige medlemmer
SAMMEN FOR EN MER FLEKSIBEL UTDANNING
