TDT4581 Eksperter i TeamFagrapport

Landsby nr 8: Internett og nye arbeidsprosesser

Gruppe 2: Mer deltakende pedagogikk gjennom Internettv/ Hallvard Trætteberg, IDI, NTNU

Var 2009

Geir Helge BakkeErik Gulliksen

Lars Jørgen LillehovdeJone Mortveit

Martin Aspebakken Sværen

Trondheim, 28. april 2009

Sammendrag

Denne rapporten er et resultat av samarbeid med problemeier Hallvard Trætteberg vedNTNU. Han er foreleser i et stort fag og mener dagens læringssituasjon er ofte en monologfra foreleser, bade i forelesninger og i bruk av fagets nettressurser. Prosjektgruppen bak dennerapporten har tatt for seg dette problemet og har sett pa hvordan bruk av interaktive nettsiderkan øke studentenes deltagelse og nytteverdi i bade forelesninger og pa nettsider.

Interaktive nettsider, spesielt teknikkene i Web 2.0, er noe som har først har blitt populærtde siste arene, og er noe som i stor grad ikke er utprøvd i en undervisningssituasjon. Rapportenhar tatt for seg en rekke teknikker som en interaktiv nettside er bygd pa, og presentert hvordandisse kan understøtte en faglig nettside. Utforskningen av disse teknologiene resulterte i etideelt system som burde være godt egnet for a løse problemet.

Basert pa dette tenkte systemet ønsket problemeier a trekke ut en basisk funksjonalitet slikat prosjekt gruppen kunne implementere en prototype. Denne prototypen hadde en vellykkettest i en av problemeiers forelesninger, og viste at med videre arbeid kan det gagne bade eleverog foreleser a ha et læringssystem basert pa nyere webteknologier.

Innhold

Innhold i

Figurer iii

Tabeller iii

1 Innledning 1

2 Arbeidsmetode 2

3 Forarbeid 23.1 Sammendrag av forrige ars fagrapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23.2 Web 2.0 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33.3 TDT 4100 Objekt orientert programmering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

3.3.1 Forelesningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33.3.2 Øvingsopplegget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33.3.3 Programvarekrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43.3.4 Faglig bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

3.4 Intervju med Ove Haugaløkken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43.5 Teknologier og verktøy for a bygge prototypen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

3.5.1 PHP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43.5.2 JavaScript . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53.5.3 AJAX . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53.5.4 MySQL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53.5.5 Scribd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

4 Scenariorer 64.1 Fag og Mobil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

4.1.1 Hva er Fag og Mobil? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64.1.2 Interaktiv bruk av Fag og Mobil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74.1.3 Resultater pa Fag og Mobil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74.1.4 Konklusjon pa Fag og Mobil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

4.2 Bruk av chat i forelesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84.2.1 Hvordan kan chat brukes i en forelesning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94.2.2 Resultater pa bruk av chat i forelesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94.2.3 Konklusjon pa bruk av chat i forelesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

4.3 Fagwiki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.3.1 Hva er en FagWiki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.3.2 Eksempel pa bruk av FagWiki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.3.3 Resultater pa bruk av FagWiki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114.3.4 Konklusjon pa bruk av FagWiki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

4.4 Tags og mindmaps . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114.4.1 Hva er tags og mindmaps? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114.4.2 Resultater pa bruk av tags og mindmaps . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124.4.3 Konklusjon pa bruk av tags og mindmaps . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

4.5 Et interaktivt system . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144.5.1 Eksempel pa et interaktivt system . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144.5.2 Systemet og omverdenen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

5 Implementasjon av prototype 175.1 Hva skal vi prototype? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175.2 Tidlig idesamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175.3 Test av mockup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185.4 Valg av løsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195.5 Utvikling av prototypen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

i

5.5.1 Databaselaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195.5.2 Databehandingslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205.5.3 Presentasjonslaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

5.6 Beskrivelse av endelig prototype . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215.6.1 Hovedsystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225.6.2 Administratorsystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

6 Test av prototypen 236.1 En begrenset test . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236.2 Fullstendig test . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

6.2.1 Spørsmal som ble stilt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

7 Evaluering av prototypen 257.1 Løsningen for foreleser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257.2 Visningsmoduser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267.3 Tilbakemelding pa prototypen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267.4 Generelle betrakninger for videre arbeid med prototypen . . . . . . . . . . . . . . . 277.5 Systemspesifikke anbefalinger for videre utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

7.5.1 Tags og spørsmal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287.5.2 Størrelse pa brukergruppen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287.5.3 Presentasjon og integrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297.5.4 Brukergrensesnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

8 Konklusjon 30

Referanser 31

Appendices 32

A Implementasjon av prototypen 32A.1 ER-diagram for databasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32A.2 XML-eksempel for spørsmalshenting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

ii

Figurer

1 En samling av tags som vises grafisk kalles en tag cloud. . . . . . . . . . . . . . . . 122 Mindmap er et grafisk diagram som viser enheter og deres relasjoner hiarkisk sett

ut i fra en sentral enhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Figur som viser hovedsiden pa et interaktivt system . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Figur som viser hvordan systemet ser ut i forelesning . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Tidlig mockup av systemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Prototypen slik den ser ut ved oppstart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Stilling av spørsmal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Legge til et svar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Lesing av svar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2310 Tagging av foilsett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2311 ER diagram for databasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3212 XML-eksempel for henting av spørsmal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Tabeller

1 Ein tabell som viser svar pa tilbakemeldingsskjemaet . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

iii

1 Innledning

Som en del av landsbyen ”Internettet og nye arbeidsprosesser”har vi i gruppe 2 fatt i oppgave a senærmere pa problemstillinger knyttet til internett og pedagogikk. Utgangspunktet vart har værtfølgende oppgavetekst som vi fikk i hendene i den første undervisningstimen pa faget:

Fjernundervisning har vært tilbudt i hundre ar som brevskoler og de siste 15 ar vianettet. Dette apner for ny og økt interaksjon, der studentene selv bidrar med forbedretlærestoff, eksempler og ikke minst kommentarer, jfr. MITs web-baserte undervisningstil-bud. Mulig gruppetema: Gjør en kort analyse av Sakai, et omfattende apen-kilde-kodedatasystem for læresteder, og dets evne til a støtte en mer deltakende pedagogikk.Her kan vi ogsa benytte IPoder, mobil IT og dataspill. For eksempel kan hver stu-dent fa ansvar for a forbedre sin del av pensum o.l. Lag deretter en demo og prøvut denne i et undervist emne ved NTNU varen 2009. NB: Samme gruppeoppgave blebrukt varen 2007, men da kun som spørreundersøkelse - i ar skal dere lage noe selv; jfr.”Quiz i undervisningen slar an”i nylig masteroppgave i Psykologi fra Gabrielle Hansen( Universitetsavisa, 18. des. 2008). Ønsket faglig bakgrunn: pedagogikk, samfunnsfaggenerelt, IT-fag.[6]

Etter en kort gjennomgang av oppgaveteksten og pafølgende samtale med var problemeier komvi raskt frem til at vi hadde lyst a utvikle et verktøy som kunne lette undervisningssituasjonentil problemeieren var. Han heter Halvard Trætteberg og er første emanuensis ved institutt fordatateknikk pa NTNU. Han underviser i et fag som heter Objekt-Orientert programmering ogdette faget gar paralellt med EIT i varsemesteret.

Han signaliserte tidlig til oss i gruppen at en av hans problemer var at det kom fa spørsmalfra salen. Det kan være to grunner til dette. Den ene kan være at alle studentene har en storforstaelse for stoffet, og av denne grunn ikke trenger a stille spørsmal underveis. Statistikk badepa karakterer og strykprosent viser at dette neppe er tilfellet. Den andre tesen gar da ut pa at deter mange studenter som brenner inne med spørsmal som de gjerne skulle hatt svar pa nar faglærerer til stede. Grunnen til at de ikke stiller disse spørsmalene kan være sammensatt, men man kantenke seg at redsel for a snakke i store forsamlinger og at spørsmalene skal virke banale kan virkeinn.

Dette gjorde at vi ganske raskt bestemte oss for at den løsningen vi ville prøve a utvikle skullevære noe som kunne hjelpe elevene og stille spørsmal pa en annen mate enn a rekke opp handa.En annen ting som ble tatt opp var hvordan man kunne koble slike spørsmal opp mot fagstoffetsom gjerne blir presentert som lysarkspresentasjoner under forelesning. Etter ønske fra problemeiersa skulle konstruksjonen av dette systemet være bygd rundt teknologien og filosofien til Web 2.0.Arbeidstittelen pa prosjektet vart ble da Ped 2.0.

I tilegg til var egen hjemmesnekrede løsning ville vi ogsa skissere opp andre scenarioer knyt-tet til bruk av forskjellige internettteknologier som kan brukes til a forbedre undervisningen. Pagrunn av mangel pa tid og arbeidskraft vil disse scenarioene bare bli gjennomgatt i rapporten var,med tilhørende mook-ups og vare tanker rundt hvordan de kunne vært implementert for a bedrelæringssituasjonen bade for studentene og undervisningspersonellet.

Vi har ogsa gjort en brukertest av var løsning i en forelesning ved NTNU. Denne gjennomførte vii faget til problemeieren var. I tilknytning til dette vil vi bade skrive om vare førstehandserfaringerfra testen og hva slags opplevelse studentene hadde av den

1

2 Arbeidsmetode

Vi skal na prøve a forklare litt mer hvordan vi har jobbet med produktet fra ide til en protoype. Vistartet med en problemstilling fra landsbyleder, en bestilling fra problemeier og fjorarets fagrapport.Vi bestemte oss tidlig for at vi ville laga en prototype av en løsning og ikke bare en rapport somskisserte mulige løsninger.

Fra landsbydag til landsbydag har vi vært flinke til a fordele oppgaver og i starten var det en goddel forarbeid som matte utføres, for eksempel som at vi matte undersøke forskjellige teknologierfor a fa prototypen til a virke som ønsket. Forarbeidene vare er samlet i et eget kapittel for a gioversikt over hva vi har lagt til grunn for vart videre arbeid.

Etter a ha samlet inn materiale gjennom noen uker bestemte vi oss for a utvikle en del sce-narioer for a se pa hvilke prototype vi skulle utvikle. Vi kombinerte da en del av vare tidligereerfaringer og forarbeid for a kunne lage de ulike scenarioene. Av de ulike scenarioene ble vi enigemed problemeier om at chatløsningen og spørsmal-svar løsningen fungerte best, og sammen medproblemeier diskutterte vi hvordan vi skulle ga frem med implementeringen. Implementasjonen ogarbeidet videre er beskrevet i senere kapitell.

3 Forarbeid

3.1 Sammendrag av forrige ars fagrapport

Varen 2008 leverte en EIT-gruppe en fagrapport i landsbyen Internett og nye arbeidsmetoder[5].Deres problemstilling la veldig nærme den problemstillingen som vi i gruppe2 har forholdt oss tildette aret. Det har vært et uttalt mal for oss a prøve a bygge videre pa deres arbeid og ikke finneopp hjulet pa nytt.

Mye av den foregaende rapporten er en kartlegging av diverse løsninger som kunne vært brukti en læringssituasjon. De gikk blant annet gjennom forskjellige Wiki-løsninger, og problemet rundtkvaliteten pa innholdet ble trukket frem. Det ble konkludert med at denne typen wiki-løsningerkunne fungert som en god fagressurs for elevene i faget. Denne erfaringen tar vi videre med oss apresenterer Wiki som en av vare uimplementerte scenarioer.

LMS-lsøninger ble ogsa gjennomgatt, og da spesielt løsningen Its Learning som er i bruk vedNTNU. Konklusjonen deres her er at Its Learning har et nærmest ubegrenset bruksomrade. Vi ivar gruppe er kanskje ikke like positive til Its Learning og vil prøve a skissere en løsning som, ifølge oss, ville fungert bedre enn dagens system. Dette scenarioet kaller vi integrert fagsystem.

De gjorde ogsa en undersøkelse som har gitt oss nyttig info. Blant annet viste deres undersøkelseat 71% prosent av studentene bruker laptop under forelesningene. Dette tallet gir oss et godtgrunnlag a utvikle en løsning som foreløpig bare fungerer via en PC. Undersøkelsen deres visteogsa at det er rundt 40 prosent som brenner inne med spørsmal de gjerne skulle hatt svar pa.Disse to parameterne gir oss legitimitet til a velge a implementere en løsning som baserer seg paspørsmal og svar via en PC under forelesing.

Det er da den forrige gruppens kartlegging av diverse verktøy pa markedet og undersøkelsensom har vært til mest hjelp for oss i vart arbeid. Siden vi har valgt a legge oss pa en litt merpragmatisk linje sa er ikke deres rapport essensiell for vart arbeid, men den har gitt oss nyttigetips til videre arbeid. Vi har ogsa valgt a videreføre deres modell der man presenterer scenarioersom kunne vært implementert ved en senere anledning.

2

3.2 Web 2.0

Web 2.0 er ingen definert standard, men en trend i dagens informasjonssamfunn med ett Internettsom er mer og mer interaktivt. Med interaktivt mener man at alle brukerne deltar og ikke bareutgiverne og redaktørene av nettstedene. Dette kan en for eksempel sees gjennom Wikipedia,YouTube, Facebook, blogger og andre, der det er brukerne som selv bidrar med stort sett altinnhold.

Med utvikling av de nye teknologiene bade pa mobil og netttjenester er vi vant til a bidraogsa gjennom andre kanaler enn bare gjennom nettet, da for eksempel gjennom kommentarer panettaviser, sms/mail til radio og tv-program. I var oppgave vil Web 2.0 være en viktig faktori a belyse hvilke løsninger som kan øke interaktiviteten mellom studentene og foreleser bade iforelesningssituasjoner og utenom. En viktig suksessfaktor for a fa til vare løsninger er at det ergitt klare forventninger over hva, hvordan og nar studentene skal bidra.

Et av problemene med at det er brukerne som bidrar er at man kan oppleve at innholdet detbidras med ikke er relevant for andre brukerne, og i enkelte tilfeller støtende. Derfor er det i defleste tilfeller redaktørfunksjoner hos de enkelte tjenestegiverne. Eksempel pa dette kan for eksmpelvære Youtube som fjerner vidoer med copyright og nettaviser som sletter upassende kommentarer.

3.3 TDT 4100 Objekt orientert programmering

Objekt orientert programmering er et fag som lærer studentene programmering i sprak som erobjekt orienterte. Dette innebærer konsepter som klasser, arv og samspill mellom klasser. Fagetbruker programmeringsspraket Java i bade forelesninger og øvingsopplegg[8, 7].

3.3.1 Forelesningene

I og med at dette er et grunnleggende fag er det hundrevis av studenter som har faget hvertsemester. Dette medfører at forelesningene har foregar i store saler som ofte er tilnærmet fulle.Ettersom mange har faget tidlig i sitt studium vil mange være skeptiske til a stille eller svare paspørsmal i plenum. Forelesningene er i all hovedsak en monolog hvor foreleser fremlegger pensum.Det er to grunnleggende teknikker som blir brukt i forelesningene. Det ene er presentasjon avmetoder o.l. ved hjelp av PowerPoint-foiler, mens den andre er skriving av kode i sanntid. Disse toteknikkene blir ofte brukt om hverandre. For eksempel kan en forelesning starte med et par foilersom introduserer for-løkker etterfulgt av et par kodeeksempler. Noen av disse kodeeksemplenebygger videre pa kode foreleser har skrevet pa forhand, mens andre er bygget opp helt fra grunneni forelesningen.

3.3.2 Øvingsopplegget

Øvingsopplegget er bygd opp av øvinger og et prosjekt. De fleste øvingene har konkrete band tilsiste ukers forelesninger. Det vil si at hvis forelesningene en uke i hovedsak omhandler for-løkker,vil sannsynligvis neste øving omhandle dette. Alle øvingene er individuelle, men har mulighet til asitte pa utpekte datasaler der man kan fa hjelp av studentassistenter. I praksis far man minst likemye hjelp av medstudenter hvis man er pa datasal. Dette i hovedsak fordi studentassistenter barekan hjelpe en person av gangen. Noen studenter har ogsa et spillprosjekt istedenfor de siste treøvingene. Dette gar ut pa a bruke kunnskapen man har lært i faget til a lage et spill fra grunnenav.

3

3.3.3 Programvarekrav

Øvingene ma gjøres i Eclipse som er et utviklingsmiljø komplett med syntakskorrigering og debug-ger, hovedsaklig for Java. Dette er fordi foreleser har utviklet et programtillegg som gir studentenetilbakemelding pa om koden deres er i samsvar med hva øvingsteksten krever. Programtileggetkalles JExercise.

3.3.4 Faglig bakgrunn

Elevene i dette faget er spredd over flere studier, og ikke alle elevene vil ha de samme forutsetnin-gene. For en del elever vil store deler av stoffet være kjent eller de vil forsta det veldig raskt, mensandre vil trenge en svært grundig gjennomgang og mange ekstra eksempler.

3.4 Intervju med Ove Haugaløkken

Under arbeidet vart med forarbeid intervjuet vi Ove Haugaløkken ved Fakultet for samfunnsviten-skap og teknologiledelse. Han jobbet med en tilsvarende problemstilling i perioden fra 1999 til 2003,hvor de blandt annet testet fjernundervisning med videofonferanse og en portal med diskusjonsfo-rum og timeplaner.

De kom frem til at de fleste elever vegrer seg for a stille spørsmal, og han refererte ogsa tilen undersøkelse hvor det kom frem at de som ikke stiller spørsmal lærer mindre. Elever som harforberedt seg til en forelesning var stort sett mer aktive under forelesningen. Diskusjon pa nettetble sjeldent brukt, kun hvis det var et press til a ta dette i bruk. Dette presset var kun avheningav faglærer og ikke hva faget handlet om. Studentene tok ogsa forumet mer i bruk hvis alle elevenehadde kjenskap til alle andre elever.

Haugaløkken fortalte ogsa om bruk av PDA og Mobil som hjelpemiddel. I et forsøk ble PDAerdelt ut til elevene men disse ble lite brukt. Nar det gjelder bruk av mobiltelefoner sa elever mobilenderes som noe personlig, og de var skeptiske til a fa fagrelaterte meldinger sendt til den. Kostnadenfor eleven ved a sende SMS var ogsa en barriære. For faglærer var det vesentlig at alle teknologiskehjelpemidler var sa automatiske som mulig, ellers vil de ikke bli brukt.

Et mer vellykket eksperiment han fortalte om var en foreleser som filmet et veldig kort introtil hver forelesning, en slags videotrailer om hva forelesningen skal handle om. Denne kunne ogsastreames til elevenes mobiltelefon. Dette resulterte i at elevene ble bedre forberedt til forelesningen.

3.5 Teknologier og verktøy for a bygge prototypen

3.5.1 PHP

PHP[2] star for ”PHP: Hypertext Preprocessor”, og er et scriptsprak som er veldig populært i kom-binasjon med webtjenere. Det er mulig a bruke PHP i en situasjon som ikke innebærer en webtjener,men det vil ikke bli omhandlet her. Selve syntaksen til PHP er relativt lik programmeringsspraksom f.eks Java eller C++.

Som nevt blir PHP i hovedsak brukt i kombinasjon med webtjenere, ofte for a utforme dy-namiske nettsider. Dette vil si at en side kan presenteres med forskjellig informasjont til ulikebrukere og i ulike situasjoner. Utvikleren av en dynamisk nettside kan lage et PHP-script som,avhenging av hvilken bruker som logger pa, viser denne brukerens profil pa siden.

PHP kode vil kun bli kjørt pa webtjeneren, og brukeren vil kun se det ferdige resultatet; i defleste tilfeller vil dette være HTML-kode. Denne HTML koden som alle nettsider er bygd opp av,vil se helt lik ut som statiske sider som aldri endrer seg. PHP har altsa ingen kraft til a endreinformasjon etter at brukeren har mottat den.

4

PHP, og lignende sprak, er derfor veldig ofte brukt for a hente informasjon fra databaser oglignende, sortere eller gjøre utregninger pa informasjonen, og sa genrerere HTML-kode basert padette som blir sendt til brukeren. Et godt eksempel pa dette er It’s learning, som kun presentererinformasjon til de fagene som din egen bruker er registrert til. Hver eneste bruker kan se heltforskjellige sider, selv om de besøker samme webaddresse.

3.5.2 JavaScript

JavaScript[4] er som navnet antyder ogsa et scriptingsprak som i hovedsak blir brukt i websider.En vesentlig forskjell pa JavaScript og PHP, er at JavaScript kun blir utført pa klientsiden, dvs. ibrukerens nettleser.

JavaScript-kode vil enten ligge i klartekst inne i en HTML-fil sent til brukeren, eller en JavaScript-fil er referert til fra HTML-siden. Brukerens nettleser vil kontinuerlig utføre denne koden som etresultat av brukerens interaksjoner med siden. For eksemplen hvis man har en nettside for a sendeSMS-meldinger, kan JavaScript brukes til a kontinuerlig holde brukeren oppdatert pa hvor mangetegn som er brukt av SMS-meldingen.

Resultatet av dette er at JavaScript kun har muligheten til a endre pa informasjon brukerenallerede har mottatt fra webtjeneren. JavaScript kan ikke brukes til a hente informasjon, men kanbrukes til a endre brukerens presentasjon av en nettside.

3.5.3 AJAX

AJAX[4] star for ”Asynchronous JavaScript and XML” og er ikke en teknologi i seg selv. Somnavnet antyder er AJAX en blanding av JavaScript og XML. Kort sagt er AJAX en mate aoppdatere deler av en internettside uten at hele siden ma lastes pa nytt.

Dette skjer f.eks ved brukeren trykker pa en knapp eller en lenke som ikke sender brukeren tilen ny side, men heller aktiverer en seksjon med JavaScript kode. Denne kodesnutten vil sa spørrewebtjeneren om en spesifikk bit informasjon, som ofte blir sendt tilbake i from av XML. XML blirbrukt fordi det er utrolig enkelt a hente informasjon ut fra et strukturert dokument.

Et godt eksempel pa bruk er AJAX er en nettapplikasjon som Gmail, mailapplikasjonen fraGoogle. Her vil f.eks nye mail komme opp uten at man behøver a laste siden pa nytt, og narbrukeren velger a ga fra f.eks innboksen til søppelbøtten, sa vil dette gjøres uten a laste menyerog slikt pa nytt.

Det er her verdt a nevne at nar JavaScript kaller webtjeneren som nevnt over, er det i nestenalle tilfeller dynamisk utførelse av kode. Det kan for eksempel være dedikerte PHP-script som erlaget kun for a bli aktivert av AJAX-kall.

3.5.4 MySQL

MySQL[1] er et databasesystem som na er eid av Sun Microsystems, men det er lansert gratis somapen kildekode. MySQL tilbyr databaser for a lagre og organisere informasjon.

I et websystem er det her all brukerdata vil være lagret, og hver gang en bruker besøker siden savil webtjeneren som kjører f.eks PHP ha kode som kobler seg til databasen og henter ut informasjonsom er nødvendig. F.eks ved innlogging til en side, vil PHP-koden pa webserveren sjekke opp motdatabasen for a bekrefte at passordet er korrekt.

3.5.5 Scribd

Scribd[3] er en webside der man kan offentliggjøre, oppdage og diskutere dokumenter. Siden fun-gerer pa samme mate som for eksempel Youtube, men istedenfor videoer er det isteden doku-

5

menter som er i fokus. Scribd har mer enn 50 millioner brukere hver maned og det er over 50000 dokumenter som blir lastet opp hver eneste dag. E-bøker, presentasjoner, essays, akademiskeavhandlinger, nyhetsbrev, fotoalbum, skole arbeid, musikk komposisjoner ogsa videre er bare noenav de ulike dokumentene du kan publisere og dele pa Scribd. En har ogsa mulighet til a brukedokumenter man finner pa Scribd i en blogg, facebook profil eller andre eksterne nettsider. Sidenman har ubegrenset med lagringsplass kan brukere laste opp sa mange dokumenter de matte ønske.

Ved hjelp av Scribd sin iPaper dokument leser kan hvem som helst umiddelbart publisere sittarbeid pa Scribd sine nettsider. IPaper transformerer PDF, Word dokumenter, PowerPoint ogmange andre filformater inn i en elegant webfremvisning. Scribd tilbyr en ny plattform for lesere,forfattere, utgivere og alle andre som vil utrykke seg, dele ideer og utveksle informasjon.

4 Scenariorer

Denne delen av rapporten tar for seg ulike konsepter og fremgangsmater som kan tenkes a blibrukt som byggestener i en interaktiv læringssituasjon. Først vil vi presentere og evaluere noenutvalgte konsepter, for sa a bruke dette til a skissere et større interaktivt fagsystem basert paideene bak Web 2.0. De metodene vi har valgt a ga grundigere igjennom er bruk av mobiltelefonpa en interaktiv mate, live chat, en fagwiki og kategorisering ved hjelp av tags og mindmap.

4.1 Fag og Mobil

Det har alltid vært mulig a ringe eller sende tekstmeldinger direkte til personer hvis det er noemed faget man lurer pa, men det er ikke dette vi fokuserer pa her. Integrert bruk av mobil i fagetkan for eksempel inkludere interaktive websider spesiallaget for mobil, slik at elever kan holde segoppdatert om alle fagets aktiviteter uavhengig av datatilgang. Bruk av mobil sammen med fag padenne maten er noe som først na begynner a bli mulig, ettersom de fleste mobiler har tilgang tilmobilt internett. Befinner man seg pa skolens omrader har man ofte gratis tradløst internett somna en del mobiltelefoner kan koble seg til.

Andre muligheter kan være et eget maskinnummer som elever kan sende spørsmal til (SendTDT4100 etterfulgt av spørsmal til 12345), eller paminnelser om frister og forelesninger pa smsom man ønsker det. For bruk i praksis vil tilgang til fagsystemet over mobilt internett være detmest interessante. Gitt at det finnes en interaktiv fagside for bruk pa vanlige datamaskiner, kandenne optimaliseres for mobilbruk slik at brukeren vil fa relativt like muligheter uavhengig av omhan eller hun besøker siden fra datamaskin eller mobil.

4.1.1 Hva er Fag og Mobil?

Mobiltelefoner brukt pa denne maten er et effektivt verktøy for elever a holde styr pa all fagin-formasjonen. Ved hjelp av mobilen kan elevene til en hver tid logge seg pa den mobile fagsiden ogenkelt fa presentert nar neste forelesning er, hva den handler om, hvor lang tid de har til nesteøvingsinnlevering og annen praktisk informasjon. Har man andre informasjonskilder som for ek-sempel en fagwiki kan dette ogsa leses fra mobiltelefonen. Det er mange situasjoner hvor det kanvære veldig nyttig for elevene a ha tilgang til alt dette fra mobilen. For a illustrere bruken av dettebedre vil vi benytte brukerhistorier.

Her er bruk av informasjonssanking illustrert: Alice sitter pa toget pa vei hjem til familien foren helg. Ettersom toget bruker fire timer pa a komme frem, har hun planlagt a lese om fagstoffetfra den forelesningen hun matte hoppe over for a rekke toget. Hun tar opp fagboka, men hun vetikke hvilket kapittel som det skulle bli forelest i. Alice tar opp mobiltelefonen og apner nettleseren,

6

hun gar inn pa den mobile fagsiden hvor hun finner forelesningsoversikten. Her star det at kapittel12 ble forelest. Dette vil selvfølgelig ogsa fungere med annen praktisk informasjon og fra andrelokasjoner. Sitter f.eks Bob pa en kafe og gjør en øving, sa kan han logge pa øvingssiden medmobilen for a finne ut om han har forstatt all informasjon rundt øvingen riktig.

4.1.2 Interaktiv bruk av Fag og Mobil

Den store fordelen med mobiltelefon er at man kan kommunisere begge veier uavhengig av hvorman befinner seg. Alle bruksomradene over er kun enveis, det vil si at mobilbrukeren konsumererinformasjon, men brukeren er ikke selv aktiv. Eksempler pa interaktiv bruk av mobilen kan være atelever kan stille størsmal, diskutere, svare pa spørsmal eller legge informasjon til en ressursdatabasesom for eksempel en fagwiki.

Bruk av tekstmeldinger som nevnt i forrige seksjon burde ogsa bli vurdert. I et intervju medpedagogen Ove Haugaløkken (Seksjon 3.4) fikk vi vite at bruk av SMS føles personlig for noenelever, og at de ikke er villige til a fa meldinger tilsendt mobilen. Dette kan løses ved at dette ernoe som elevene ma melde seg pa, gjerne via fagsiden, hvis de vil ha informasjon om forelesninger,tidsfrister og annen sendt til mobiltelefonen deres.

Den interaktive bruken av tekstemeldinger burde virke mindre personlig, hvor brukere kansende spørmal inn til systemet fra mobiltelefonen. Elever kan til enhver tid sende f.eks �TDT4100Hvordan virket en for løkke, igjen?� til 12345 og fa spørsmalet lagt til pa fagsiden. Alle elever,eller lærere, kan da svare pa dette spørsmalet via datamaskin eller det mobile nettstedet. Ønskereleven det vil det ogsa være mulig a fa svar automatisk videresendt som sms til mobilen.

Interaktiv bruk kan illustreres ved a bygge videre pa scenarioet med Bob som jobber medøving pa en kafe. Han har kommet halvveis ut i øvingen og kommer over noe han absolutt ikkeforstar. Han bruker mobilen til a logge pa fagsiden og legger inn et spørsmal: Er det meningen atprogrammet skal virke slik som dette? Tror noe ma være feil men jeg klarer ikke a se hva. Noensom kan peke meg i riktig retning?”. Bob har registrert mobilnummeret sitt pa fagsiden, og kryssetav for at hvis noen svarer vil han fa svaret som en SMS direkte til mobilen.

Det er ingen garanti for a fa et svar, men hvis et system som dette blir grundig innført og erlett a bruke, kan det ofte skje at svar fort kommer tilbake. Det er for eksempel mulig at en annenelev, Carla, slet med samme øving dagen før og har kun en liten del igjen. Hun satt opp brukerensin pa siden slik at hun far en SMS pa telefonen hver gang noen stiller et nytt spørsmal om denneøvingen. Hun far en SMS som inneholder problemet til Bob. Carla har allerede gjort den delensom Bob har problemer med na. Hun tar et par minutter pa a formulere et svar, og sender dettilbake til systemet. Hun haper at hvis dette hjelper Bob, sa kanskje han har noen tips som kanhjelpe henne med den siste delen av øvingen. I den siste delen av dette scenarioet har vi prøvd aillustrere hvordan brukere selv kan tjene pa a legge inn svar for andre. Det vil tjene alle brukereav systemet at sa mange som mulig forstar sa mye som mulig. Nar Carla hjelper Bob med hansproblem, sa bil Bob kanskje klare a komme seg videre til det punktet hvor Carla sitter fast. Dahar man en ekstra person som kan hjelpe med den siste delen.

4.1.3 Resultater pa Fag og Mobil

Det er tydelig fra beskrivelsene over at bruk av mobil i en fagsituasjon kan være nyttig for elevene,men det er viktig at man ser grundig over alle fordeler og ulemper. Henting av informasjon overmobil, som beskrevet i seksjonen informasjonssanking, har veldig fa direkte ulemper. Elever kantil enhver tid fa tilgang til all relevant faginformasjon, slik at de aldri trenger a være i tvil om hvasom skal bli gjort eller forelest.

7

Et negativt resultat av dette kan være at elever stopper a holde seg oppdatert med hva somskal skje de kommende ukene, og at de heller regner med at de kan logge pa jevnlig for a se om deter noe som skjer den nærmeste tiden. Det er viktig at elevene fortsatt har et overblikk over fagetselv om de har tilgang til a plukke ut spesifikk informasjon fra mobilen.

Den interaktive delen har et mye større potensial for a være nyttig, men den har ogsa en delfallgruver. Det a gi elevene muligheten til a kommunisere med hverandre om faget og øvinger overmobil gir stor fleksibilitet i hvordan elever kan jobbe. Ettersom alle spørsmal og svar lagt inn overmobil ogsa er synlige for datamaskinbrukere, er ikke dette noe som vil kreve bruk av mobil. Selvebruken av mobiltelefon er kanskje den største ulempen i seg selv. Bruk av bade mobilt internettog sms koster penger, begge er mye billigere enn de var, men dette er fortsatt en barriere. Nahar mange abonnement hvor de far X antall megabyte internett eller Y antall SMS inkludert permaned, noe som kan hjelpe. Ove Haugaløkken trakk frem pris av SMS som en faktor bak lite brukav system som bruker SMS.

Problemet med at elever ikke vil ha SMS tilsendt mobilen kan lett løses ved at dette er noeman eksplisitt ma melde seg pa. Det er fortsatt fullt mulig a sende spørsmal pa sms og sa lesesvar pa PCen eller pa mobilt internett uten at man far svar over SMS. Det er ogsa vesentlig atall funksjonalitet og informasjon som kan finnes ved hjelp av mobiltelefonen ogsa er tilgjengeligfra en datamaskin, slik at mobilbruk ikke blir pakrevd. Hvis all informasjon ogsa er tilgjengeligfra fagsiden pa en datamaskin, vil antall potensielle brukere ogsa øke. Det hadde vært veldig fapersoner som stiller og svarer spørsmal hvis de var isolert til mobilbruk.

Det kan ogsa hende det blir for lett a stille spørsmal pa denne maten. Det burde ikke væremulig a spørre om a fa hele svaret pa øvingen. Det ma finnes en regulering eller et regelverk slikat elevene hjelper andre brukere, uten a gjøre jobben deres. System vil i et slikt tilfelle virke somen studentassistent som alltid er tilgjengelig, men hvis et slikt regelverk feiler vil dette kun væreen kokebok for øvingene.

4.1.4 Konklusjon pa Fag og Mobil

Bruk av mobiltelefoner i en fagsituasjon er noe som kan være nyttig for elevene. Ettersom mobil-telefoner har en høyere barriere for bruk enn datamaskiner, vil det ligge en del arbeid i a fa elevenetil a bruke systemet. Problemet er at hvis kun tre personer bruker systemet, har det ingen verdi,dette blir løst ved a koble det sammen med datasystemet slik at antall brukere øker.

Det er viktig at bruken av mobiltelefon har en ekte nytteverdi for elevene for at de skal blibrukt. Det ma ligge gode systemer bak som holder styr pa om tekstmeldinger skal sendes til enbruker eller ikke. Hvis en bruker føler at han blir begravd av meldinger fra systemet, vil det ikkebli brukt.

Mobiltelefon har kanskje mest potensial til a vise fagsiden/systemet hvor som helst, gjerne enegen side som er tilpasset visning pa mobiltelefon. Bruk av sms hvor elever sender spørsmal ogmottar svar kan ogsa brukes, men dette krever en spesiell arkitektur for automatisk sending ogmottakelse av SMS som er langt forbi hva de fleste fag allerede har.

4.2 Bruk av chat i forelesning

I en forelesningssituasjon sitter en elev sammen med mange, ofte flere hundre, andre medstudenter.Siden foreleseren har begrenset mengde tid til a ga igjennom mye materiale gar de fort frem og kanofte forelese flere kapitler pa en vanlig totimers økt. Mange elever har spørsmal de gjerne skullehatt svar pa underveis i forelesningen, men av ulike arsaker vegrer de fleste seg mot a rekke opphanden og spørre. Den mest vanlige grunnen til at man vegrer seg er at det er sa mange elever

8

som vil rette seg mot deg og man er redd for a stille et dumt spørsmal. En annen vanlig grunner at foreleseren ofte har gatt over til et nytt tema innen man har bestemt seg for a spørre. Enmulig løsning pa disse problemene er at man har en fag-chat der man kan stille spørsmal direkteog anonymt under en forelesning.

4.2.1 Hvordan kan chat brukes i en forelesning?

Den store fordelen med denne typen løsning er at man kan stille spørsmal direkte under en fore-lesning uten a forsinke progresjonen til foreleser og uten a behøve a snakke høyt foran en storfolkemengde. Man apner ogsa muligheten for at elever kan lære mer av hverandre siden en elevsom vet svar pa et spørsmal pa chatten enkelt kan svare pa dette uten a ga via foreleser. Despørsmalene som ikke kan besvares av medstudenter kan en foreleser besvare i en pause eller etterforelesning. Hvis det er et godt spørsmal og mange virker usikker pa temaet kan foreleser velge ata det opp foran hele klassen.

Det store flertall av studenter i dag har en bærbar pc tilgjengelig, sa selv om en chat-løsningforutsetter at man har en bærbar pc vil fortsatt flesteparten av studentene ha mulighet til a brukeløsningen. En person som ikke har bærbar pc kan ogsa ga inn pa chatten nar han kommer hjemtil sin stasjonære pc og dermed kanskje fa svar pa spørsmal han lurte pa underveis i forelesningen.

Her er et eksempel pa hvordan fag-chat kan bli brukt.Elin er en sjenert jente som sjelden eller aldri stiller spørsmal i forelesninger. Hun liker ikke a

snakke foran forsamlinger og er ogsa redd for a stille ”dumme” spørsmal. Na sitter hun i en OOP-forelesning og foreleseren har akkurat gatt igjennom for- og whileløkker. Elin har ikke forstattforskjellen pa disse to metodene og stiller derfor et spørsmal pa fag-chatten som er opprettet forfaget.

Tor som stort sett sitter pa første rad har allerede programert i flere ar og synes forelesningenegar altfor sakte. Mens han tidligere pleide a lese aviser under enkelte deler av forelesningen, sitterhan istedenfor na pa fag-chatten. Tor ser spørsmalet til Elin og svarer hva som er forskjellen mellomde to metodene og i hvilke tilfeller man burde bruke hver enkelt.

Etter første forelesning gar foreleser raskt igjennom chatten og oppdager at mange virker usikrepa dette temaet. Han bestemmer seg derfor for a bruke fem minutter i begynnelsen av nesteforelesning for a oppklare forskjellene mellom for- og while-løkker.

4.2.2 Resultater pa bruk av chat i forelesning

Selv om det finnes mange fordeler med en slik chat-løsning er det nok ogsa desverre en del ulemper.Risikoen for at fag-chatten blir brukt til chat som ikke handler om faget er ganske betydelig ogda vil den virke helt imot sin hensikt. Istedenfor a rette fokus mot faget vil chatten ta fokus vekkfra bade forelesningen og faget generelt. Dette vil ogsa ødelegge for de som ønsker a bruke chattensom en informasjonskilde, siden man etter hver forelesning ma bla seg igjennom store mengderstoff som ikke er relevant for faget for a finne gode spørsmal og svar. En annen fare er at selv omchatten blir brukt til fagstoff tar det fokus vekk fra selve forelesningen. Sa selv om man far storklarhet i temaet som blir diskutert pa chatten sa far man ikke med seg mye av det som blir forelesti resten av timen.

Pa den positive siden vil en chat-løsning gjøre det mye lettere for elever a lære av hverandre.Forelesninger idag har en tendens til a være enveis-kommunikasjon der forelserer snakker om ettema til en passiv studentgruppe. Ved a involvere elevene mer i undervisningen kan man økeinteressen for forelesningene, og elevene vil føle de er en del av en læringsprossess og ikke bare enpassiv gruppe. Hvis chatten blir brukt ordentlig uten for mye utenomsnakk vil man ogsa fa et fint

9

oppslagsverk nar man for eksempel skal lese til eksamen eller gjøre en vanskelig øving. En foreleserkan ogsa bruke fag-chatten for a finne temaer som faller vanskelig eller lett for elevene og dermedbruke tiden bedre i forelesningene.

4.2.3 Konklusjon pa bruk av chat i forelesning

Som vi ser kan en chat ha mange fordeler bade for elever og forelesere. Forutsetningen for at en slikløsning skal fungere er at alle er innstilt pa a bruke chatten primært til faglige formal. Man kanogsa se for seg at en primitiv chat blir videreutviklet med flere funksjoner som f.eks. avstemmingav hvilke temaer som skal repeteres, eller kobling mot en fagwiki der man kan tagge spørsmal ogsvar til et emne pa wikien. Man er ogsa avhengig av at faglæreren er villig til a sette av tid til abruke chatten og svare pa spørsmal. Hvis ikke faglærer kvalitetssikrer svarene som blir lagt ut pachatten kan fort gal kunnskap bli spredd i klassen. Konklusjonen ma være at for at en fag-chat skalbli en suksess ma faglærer og elevene jobbe sammen for at den skal bli en ressurs, og ikke enda enforstyrrelse i forelesningene.

4.3 Fagwiki

Fagwiki vil fungere som en kunnskapsdatabase som er spesialkonstruert for faget og ma da slikbare inneholde informasjon som er nyttig for de som skal ta faget. I tillegg burde en kanskje ogsaapne for muligheten for at andre som er interessert i fagomradet kunne ha benyttet, og dermedvært med a fylle ut, fagwikien. Fagwikien kan da som allerede nevnt enten ligge lukket bare forstudentene i et fag, eller apent slik at andre ogsa kan være med a bidra. En av de store fordelenemed fagwiki er at denne lett kan brukes igjen og slik vil den bare bli bedre og bedre.

4.3.1 Hva er en FagWiki

Wikipedia er etter hvert blitt et veldig kjent og mye brukt verktøy for deling av informasjon. Heleideen er at brukerne selv kan endre pa alt innhold og oppdatere dette alt etter kunnskapen de selvsitter med. Wikipedia er veldig tett opp mot definisjonen av web 2.0.

En kan selv definere i hvor stor grad alle kan redigere, og i de fleste tilfeller er det moderatorersom har muligheter til a lase artikler for redigering av andre dersom det viser seg at det er mangesom legger inn uriktig eller upassende informasjon i en artikkel.

4.3.2 Eksempel pa bruk av FagWiki

Her skal vi prøve a beskrive en konkret bruk av fagwikien med et tenkt scenario.Ola har programmert siden han var 13 ar og har allerede gjort alle øvingene i faget TDT 4100

Objekt orient programmering. Han ser ingen utfordringer i faget og bare venter pa eksamen. Endag far han et tips om a ga inn pa fagwikien til faget for a kanskje dele sin kunnskap der. Olanavigerer litt rundt og finner en artikkel om ”for-løkker”. Denne synes Ola var svært darlig sa hanredigerer denne artikkelen og legger inn sma kodesnutter han selv har skrevet som eksempel. Olama ogsa lese litt selv pa andre mer avanserte artikler for a kunne nøyaktig beskrive hvordan dennefunksjonen best kan utnyttes.

Per hadde aldri programmert før han startet pa NTNU og sliter veldig i de fagene der han maprogrammere mye. Øvingsopplegget er spesielt tungt for Per og denne øvingen skal de skrive enkode der de skal bruke ”for-løkker”. Per husker at foreleser snakket om dette i sist time og gartilbake til sine notater fra timen, men der han bare satt et stor spørsmalstegn i margen. Hva skalPer gjøre na? Han prøver a lese litt i boka, men synes det blir for komplisert. Han husker da at

10

faglærer sa noe om en fagwiki der det var studenter selv, i tillegg til de ansatte, som skrev. Kanskjestar det litt enklere forklart der tenker Per. Han klikker seg inn pa fagwikien, leser det som star derog skjønner litt mer. Ved hjelp av eksempelkoden sa prøver han a lage noen sma egne eksempler.

Dette konstruerte eksempelet viser hvordan studenter kan hjelpe hverandre gjennom en fagwiki.Det er ogsa viktig at faglærere eller andre ansatte har en moderatorfunksjon som kan sikre at ikkefeilaktig informasjon legges ut pa sidene.

4.3.3 Resultater pa bruk av FagWiki

Ved bruk av fagwiki vil en prøve a skape større interaksjon mellom studenter, foreleser og fag. Detvil ogsa gi en mulighet til a fa stoffet forklart fra en annen vinkling enn i faglitteraturen. Et resultatsom en bør hape pa er at dette kan gi en utfordring til de sterke studentene i faget, samtidig somdette ogsa kan spare inn pa andre ressurser.

Et problem kan være at det kan dukke opp en del feil og darlig informasjon. Derfor vil det nok istarten kreve like mye oppfølging som i dag. Dette kan til en viss grad unngas med at en kan brukemye av den informasjonen man har i en FAQ 1 i en fagwiki. I tillegg sa ser man at selvjustisen ersa høy pa dette omradet med bruk av Wikipedia, at det ikke er sa mye som trengs a rettes pa.

Et ekstra moment med tanke pa korrektheten er om dette systemet bare skal apnes for desom har det konkrete faget, eller om det skal ogsa være apent for alle. Dersom man apner forlesetilgang for alle kan jo dette ogsa være en fin formidlingskanal for NTNU, som en del av detutvidede samfunnsoppdraget til universitetene, da det garantert er mange som driver med desamme problemene utenfor NTNU.

En av de mest positive sidene med fagwiki er at denne informasjonen kan brukes om igjen fraar til ar. I motsetning til forum pa it’s learning der all informasjonen forsvinner nar neste semesterstarter, kan fagwikien bygges opp over flere ar.

4.3.4 Konklusjon pa bruk av FagWiki

En fagwiki kan være nyttig for a bygge en kunnskapsbase for studentene og denne kan vedlikeholdesetterhvert som faget utvikler seg. Løsningen er enkel a bruke og krever lite eller ingen infrastruktur.Det er noen utfordringer med tanke korrekthet og om det er nok utfordring nar den er ’fullt opp’.Dersom en velger a implementere en slik løsning blir det ogsa en viktig avgjørelse a ta i hvilkengrad denne skal apnes for resten av internettbrukerene.

4.4 Tags og mindmaps

Hvordan informasjon skal organiseres for a gjøre den rette informasjonen lett tilgjengelig for bruk-erne til rett tid er et utfordrende problem nar informasjonsmengen vokser seg større. Brukerbasertinnhold legger opp til at store mengder informasjon samles, og gir dermed et behov for en løsningsom bade er enkel a bruke for brukerne, men samtidig ogsa effektiv til a hente ut den rette infor-masjonen.

4.4.1 Hva er tags og mindmaps?

Tags er en ustrukturert ikke-hierarkisk mate a merke informasjon og innhold. Det er et nedenfraog opp klassifikasjonssystem i motsetning til hierarkier som er ovenfra og ned. En tag beskriver enbestemt enhet, og gjør at det er lettere a finne den enheten og andre enheter som deler en ellerflere tags. I et tagsystem kan en enhet ha ubegrenset med tags og det er i utgangpunktet ikke noe

1FAQ = Frequently asked questions - ofte stilte spørsmal

11

Figur 1: En samling av tags som vises grafisk kalles en tag cloud.

feil valg av tags. Dette gjør tags til det motsatte av kategorisering som organiserer informasjon ien strukturert og hierarkisk mate, og det er kun et riktig valg av kategori. Et eksempel pa en tagcloud kan sees i figur 1.

Mindmap er et grafisk diagram som viser enheter og deres relasjoner hiarkisk sett ut i fra ensentral enhet. Ideen og bruken av mindmap har eksistert i mange ar, men har blitt fornyet gjennomat en interaktiv versjon har mulighet for a apne og lukke videre relasjoner for hver forgreining.Dermed kan større mengder infomasjon vises ved at unyttig informasjon skjules og brukeren kanvelge a kun følge relasjonene som er av interesse. Et eksempel pa et mindmap kan sees i figur 2.

4.4.2 Resultater pa bruk av tags og mindmaps

Systemer for interaktiv læring vil potensielt besta av informasjon fra mange kilder. Det kan værefra foreleser, fagkilder eller studenter. Dette skaper utfordringer til hvordan informasjonen skalorganiseres og presenteres.

En av problemenestillingene som kan oppsta med tags er at brukerne bruker forskjellige tags medsamme mening for a merke innhold, og at innhold som er relatert til hverandre ikke nødvendigvisvil fremsta pa den maten. Et spørsmal vil være om brukerne selv kan skrive inn og definere sineegne tags eller om de kun kan velge fra et forhandsbestemt vokabular. Ved a forhandsdefinere enliste over tags vil en være sikker pa at alle brukerne holder seg til et entydig vokabular, men detvil stille krav til at listen over lovlige tags kontinuerlig holdes oppdatert, med de ressurser dettekrever. Selv om listen over tags holdes oppdatert kan en likevel stille seg spørsmalet om det ermulig a være helt oppdatert nar det kommer til brukerbasert innhold.

Et annet moment av praktisk betydning vil ogsa være hvem som merker innhold med tags. Detkan være kun forfatteren som vil ha muligheten til a markere sitt eget innhold med tags eller skal

12

Figur 2: Mindmap er et grafisk diagram som viser enheter og deres relasjoner hiarkisk sett ut i fraen sentral enhet.

alle brukere ha mulighet til a gjøre dette? Hvis vi tar for oss det siste alternativet sa vil vi værenødt til a se pa hvem som skal tillates a redigere og fjerne eksisterende tags.

Det a tilate alle a legge til og evt. redigere eksisterende tags vil gjøre organiseringen av innhold-et raskere og mer effektivt, og feil vil oftest kunne rettes innen kort tid. Problemer med denneløsningen vil være tilfeller der brukerne er uenige med hverandre, og om det er forskjellige meningerom hvilke tags som skal brukes kan det oppsta kamp mellom enkelte brukere som gjentatte gangerforandrer informasjonen frem og tilbake for a stemme overens med deres forskjellige standpunk-ter. Det er derfor viktig at det eksisterer klare retningslinjer, og muligens en funksjon for a be entredjepart om a avgjøre diskusjonen. En slik tredjepart kan være faglærer eller en studentassistent.

Et annen problem nar tilgangsnivaet apnes opp for en større gruppe er sikkerheten. Brukeremed onde hensikter kan utføre sabotasje pa siden ved a slette og endre tags. Momenter som spilleren rolle her muligheten for a begrense eller gjenopprette skadde tags til innhold, og muligheten tila identifisere og begrense tilgangen til de individene som er ansvarlig. Et arkiveringssystem somkan reversere utførte endringer vil minimere pavirkningen pa systemet nar skaden først har skjedd,og vil ogsa kunne virke preventivt mot nye angrep ved at antall brukere med gode hensiktersom kan reversere effekten kan sies a være i stort flertall. Ved a kreve at alle brukere har egnebrukerkontoer for a fa tilgang til a legge til eller redigere tags, sa kan en identifisere hvem som starbak hvilken endringer og om nødvendig ga til steg for a utestenge eller begrense tilgangen til deaktuelle brukerne.

Mindmap kan brukes til a presentere en mengde typer informasjon. Fordelene med a brukemindmap ligger spesielt i a kunne vise relasjoner mellom objekter. Det vil si at det vil være litehensiktsmessig a bruke mindmap til a vise informasjon som ikke innholder relasjoner eller hvorrelasjonene er ubetydlige i den konkrete sammenhengen.

Mindmap kan brukes til a vise en oversikt over hvilke tags som er tilgjengelige, og brukerenkan velge en eller flere tags pa et mind map. Dette kan skape problemer ved at tags i seg selvikke har noen relasjoner, men det er mulig a danne relasjoner mellom tags enten ved a definererelasjonen mellom tags i en database eller dette kan genereres automatisk basert pa f.eks hvilketag som tidligere er brukt sammen. Hvordan dette kan gjøres vil matte baseres pa en avveining

13

mellom de ressurser det krever a vedlikeholde en slik løsning og den mangelen pa nøyaktighetenen automatisk løsning kan tilby. Det er fordi et automatisk system vil i hovedsak basere seg pabruken av tags og ikke mening. En manuell løsning kan ogsa vedlikeholdes av brukerne pa sammemate som innhold, og dermed ikke kreve ressurser fra fagstaben.

Mindmap kan ogsa brukes til a vise en oversikt over tags og relasjoner mellom enheter som ermerket med samme tags. Det vil dermed gi brukeren en mulighet til a navigere seg mellom innholdsom er relatert til hverandre. Hver tag vil da representere en forgrening i et mindmap, og gitt atinnhold er merket med flere tags kan brukeren dermed velge hvilken forgrening de ønsker a følge.Dette vil gi brukeren muligheten til a finne ønsket relevant informasjon med stor presisjon. I ogmed at hver relasjon kan apnes og lukkes ved behov for a spare visuell plass, sa vil det kunneorganiseres og vises en større mengde informasjon for brukeren uten a gjøre det uoversiktlig.

4.4.3 Konklusjon pa bruk av tags og mindmaps

Tags er et klassifikasjonssystem som er mer fleksibelt enn kategorisering. Denne fordelen kommerspesielt til syne nar det gjelder a organisere innhold pa sider med brukergenerert innhold. Brukernekan ogsa gis oppgaven med a sørge for at innhold er merket med riktig tags, og dermed avlastefagstaben for denne oppgaven. A overlate noe mer ansvar til brukerne har vist seg a være en storsuksess for mange nettsteder som f.eks Wikipedia.

Mindmap har en stor styrke i a vise relasjoner mellom informasjon, og gi brukeren mulighet tila forfølge enkelte relasjoner. Dette passer bra for bruk i interaktiv læring der det oftes er sterkerelasjoner mellom innholdet i pensum. I mange situasjoner vil mindmap dermed gjøre det enklerefor brukeren a finne frem til ønsket informasjon.

4.5 Et interaktivt system

Den ideelle tanken er at konseptene vi har beskrevet, og eventuelt andre fremgangsmater, blir brukttil a konstruere et felles fagsystem hvor bade foreleser og elever kan bidra pa samme niva. Allekan dele sin kunnskap med andre eller tilby sin hjelp der det er mangelfull informasjon. Brukernekan navigere rundt pa siden ved hjelp av relasjonene som tagger og tankekart tilbyr, og lett finnerelaterte omrader.

4.5.1 Eksempel pa et interaktivt system

NTNU bruker i dag læringsplattformen It’s Learning som er utviklet av et selskap med sammenavn. Det er en nettside som tilbyr funksjonalitet som fillagring, meldingssystem og elektroniskinnlevering av eksamen. De fleste fag og forelesere ved NTNU bruker i dag dette systemet, menløsningen har vært omstridt.

I vart scenario sa ville en slik løsning vært den websiden som binder sammen all den funksjon-aliteten som vi tidligere har beskrevet i de andre scenarioene. I motsetning til It’s Learning sa villedenne nettsiden hatt en mye større bruk av moderne webteknologier og web2.0-funksjonalitet. Ivart system ville selve forelesningene hatt en mer sentral plass. Siden forelesningen historisk setthar vært det stedet der studentene skal tilegne seg kunnskap sa blir dette hjertet i vart system.Veldig mye av informasjonen som i dag legges ut pa Its Learning har allerede en kausal link til enspesifikk forelesning. Dette kan være nyheter, slides, osv.

Et eksempel pa dette kan sees i figur 3. Her vil en forhandsvisning av neste forelesning være vistsom det viktigste pa siden, sammen med de siste nyhetene. Boksen for forelesningen vil vise de di-rekte relaterte innslagene i fagwikien og for eksempel de siste spørsmalene. Nederst pa siden er det

14

Fagsystem I dag: 12 Januar (Uke 2)

Neste forelesning:Iterasjon (13 Januar)

Wiki: Iterasjon, For, While, LøkkerSiste spørmål: Når burde jeg bruke en for-løkke?

Kan både for og while b brukes til det samme?

Trykk her for mer

NyheterAndre forelesning som tar for seg iterasjon liggernå ute.

Første øving ligger nå tilgjengelig for de som vilstarte tidlig.

Neste uke:

Iterasjon (forelesning): 13 JanuarStudass. starter hjelp med øving 1: 14 JanuarMer om iterasjon (forelesning): 17 Januar

Naviger til: FagWiki - Spørsmål - Forelesninger - Øvinger

Figur 3: Figur som viser hovedsiden pa et interaktivt system

en kalender som viser hva som skjer den neste uken. Her vil forelesninger, tidsfrister, øvingsveilled-ning etc vises. Alt burde være klikkbart, spesielt det med bla skrift, slik at man til enhver tid kanbevege seg rundt til relaterte innslag.

Alle forelesninger har ogsa sin egen side. Et eksempel pa dette kan sees i figur 4. All informasjoner tagget, sa ved siden av foilene til forelesningen vises alle FagWiki-innslag, spørsmal og lignendesom hører til foreleseningen. I fremtiden kunne man tenkes at man her la ut video av forelesningeni ettertid, hvis NTNU noen gang bestemmer seg for a begynne med dette. Alle disse koblingendekan alle registrerte brukere endre ved a bruke �Legg til� linken. Denne kan brukes til a kobleforelesningen opp mot noe som allerede eksisterer, eller man kan lage f.eks et nytt wiki-innslag somer relatert til forelesningen.

Nederst pa forelesningssiden vises en del relaterte objekter. Her kan f.eks tagging og mindmap-ping brukes for a fa inn sa mye relatert informasjon som mulig. Mindmap kan brukes for a finnetagger relatert til forelesningen, og med dette tagsettet kan siden presentere fagwiki, forelesninger,øvinger og lignende som i større eller mindre grad relatert til forelesningen.

Andre enheter pa siden som FagWiki-innslag, spørsmal med tilhørende svar og lignende, vilalle ha sin egen side tilsvarende den som er beskrevet for forelesninger. Pa hver side vil den infor-masjonen som er direkte tilknyttet vises, og alle vil ha tilgang til a legge til a endre hva som hørersammen med hva.

Denne løsningen ville i større grad tydeliggjort hvilket fagstoff som er relevant fra forelesning tilforelesning. Dagens løsning er ofte at faglærer legger ut et word-dokument med en forelesningsplan.Skal dette forandres sa ma foreleseren legge ut en ny versjon av samme dokument. I var løsning

15

FagWiki:Iterasjon, For, While, Løkke.

Nyheter:

Iterasjon (Forelesning)

Legg til ny FagWiki

Forelesningen om Iterasjon vil bli holdt i EL5 og ikke i F1 som planen sier.

Legg til nytt spørsmål

FagWiki: Rekursjon, Kjøretid.Øvinger: Øving 1, Øving 2.Forelesninger: Mer om iterasjon

Relaterte:

I dag: 12 Januar (Uke 2)

Holdes den 13 Januar i El5Spørsmål:Når burde jeg bruke en for-løkke?

Kan både for og while brukes til detsamme?

Er iterasjon tregt å kjøre?

Naviger til: FagWiki - Spørsmål - Forelesninger - Øvinger

Tagger: Iterasjon,For,While,Løkke

Figur 4: Figur som viser hvordan systemet ser ut i forelesning

kunne en slik oversikt lett ha blitt generert ut i fra hva som til en hver tid la inne av informasjon pade enkelte forelesningssidene i systemet. I en optimal verden sa ville all informasjon bare besta avdokumenter som var søkbare og dynamiske. Dette ville ha minsket jobben bade for foreleseren somlegger ut informasjon og studenten som ma holde seg oppdatert om den samme informasjonen.

For at et system som dette skal fungere optimalt sa er det viktig at det blir designet pa en slikmate at det er veldig enkelt a bruke. I tilegg til at det skulle vært pent for øyet sa matte det ogsatatt i bruk Web 2.0 teknikker slik at man raskt kunne navigere og finne informasjon. Dette villebade skapt bedre resultater og minsket kostnadene ved brukeropplæring.

4.5.2 Systemet og omverdenen

Det hadde ogsa vært ønskelig at alle data i systemet kunne brukes andre steder enn pa selve siden.Dette kan være ting som a abonnere pa kalenderinformasjon rett inn i sin egen lokale kalenderap-plikasjon. Alle nyheter og oppdateringer kunne legges ut som RSS. Video fra forelesningene kunnelegges til i Miro, Itunes eller noe lignende. Hvis elevene ønsker det burde det være mulig a henteut all informasjon fra siden ved hjelp av RSS slik at det kan dyttes inn i programmene man brukertil daglig.

Hele systemet burde ogsa bestatt av apen kildekode som NTNU sto fritt til a se pa a utviklevidere. Dette kan enten være a legge til ny funksjonalitet eller a skreddersy løsningen etter hvordanNTNU fungerer. Mye av kritikken mot Its Learning har vært at det er lite fleksibelt og at det ikkeer sa lett a anpasse det til spesifikke undervisningsnormer ved NTNU. Ved a bruke et apent systemkunne siden blitt bedre og bedre etter hvert som man la ned arbeid i den. Man kunne brukt mer

16

av kompetansen bade hos studenter og lærere for a utvikle den videre.Et slikt system ville selvfølgelig kreve mye ressurser a lage, men vi mener at mange av disse

aspektene vi har tatt opp bade her og i de andre scenarioene ville økt nytten av a ha en læringsplat-tform i forhold til dagens Its Learning.

5 Implementasjon av prototype

De teoretiske scenarioene som er presentert i Seksjon 4 er veldig omfattende, og det intergrertesystemet vi presenterer har et omfang som er alt for stort for tiden avsatt til Eksperter i Team.Løsningen pa dette problemet er a velge sma deler fra den presenterte løsningen, og sa lage enenklere prototype. Denne seksjonen vil presentere hva vi valgte a prototype og hvorfor, hvordanprototypen ble implementert, og til slutt en presentasjon av det endelige programmet.

5.1 Hva skal vi prototype?

Problemeier var tidlig klar pa at han ville ha et lite testprodukt implementert, noe handfast somkan testes og brukes til a samle inn erfaringer. Dette var et punkt problemeier savnet fra forrigears Eksperter i Team-gruppe.

Hele veien var det klart at vi ønsket en prototype som kunne testes i en av problemeiersforelesninger. Det er to grunner til dette; den første er at problemeier har relativt store forelesningerhvor en del personer kan være redde for a stille spørsmal muntlig. Den andre grunnen er at feedbackman far fra en ekte forelesning vil ha potensial til a gi oss mer data a reflektere over.

Beslutningen om a implementere noe som kunne brukes i en forelesning satt en del uformellekrav pa hva vi kunne implementere:

� Vi ma selvfølgelig implementere noe som faktisk kan bruke i en forelesning. Dette ekskluderersystemer som tar for seg aktiviteter utenom forelesningene.

� Ettersom vi ønsker tilbakemeldinger fra testkjøringen i en ekte forelesning, er det viktig atprototypen var blir tidlig ferdig. Dette betyr at vi ma begrense oss i hvor komplisert systemetskal være.

5.2 Tidlig idesamling

Med begrensningene over i bakhodet kom prosjektgruppen frem til, i samsvar med problemeier, atvi ønsket a teste et system hvor kommunikasjon mellom student og foreleser kan skje tilhørende enforelesning. Det betyr at elevene under en forelesning kan stille spørsmal til forelesningen. Hvis enannen elev vet svaret, vil det være mulig at elevene selv besvarer spørsmalet. Foreleser kan ogsaha dette systemet pa sin skjerm under forelesning, slik at han kan ha mer kontroll over nar han vilbesvare et spørsmal.

Dette resulterte i en tidlig ide om a ha en live-chat tilhørende hver forelesning. Dette girstudenter mulighet til a ha samtaler rundt forelesningen og stille spørsmal til den. Foreleser kanbruke chatten under forelesning som en pekepinn pa hva elever forstar og ikke forstar, basert pahva spørsmalene er rettet mot.

Denne ideen satt vi ut i live ved hjelp av en veldig enkel mockup. (Se figur 5.) Mockupen bestarav to tredjepartsmoduler, det vil si enhenter som vi ikke har laget selv men som er hentet fra sidersom er designet for tredjepartsbruk. Vi har brukt en webbasert dokumentleser kalt Scribd og enchatløsning ved navn Meebo. Disse to ble satt sammen i en webside for a sanke ideer internt iprosjektgruppa og mot problemeier.

17

Figur 5: Tidlig mockup av systemet

5.3 Test av mockup

Den 18 Februar hadde hver prosjektgruppe i var EiT-landsby en liten presentasjon som skulleholdes for de andre gruppene. Vi valgte a bruke mockupen over for a holde var presentasjon. Dettega umiddelbart en del direkte og indirekte tilbakemeldinger. Først vil vi diskutere de positive, forsa a trekke inn de mer negative aspektene.

Det første vi merket oss var at det sa ut til at flere fulgte med pa var presentasjon enn depresentasjonene som var før oss. Grunnen til dette kan være at nar studenter har mockupen apenpa sin egen laptop i forelesningen, tvinger dette laptopen til a bli brukt konstruktivt som en delav forelesningen. Det er mulig at en del av denne effekten kommer fra at vi testet noe nytt, mendet er en nyttig observasjon a ta med seg i det videre arbeidet.

Vi hadde ogsa en del positive observasjoner nar det gjelder bruk av mockupen til a stillespørsmal. Nar et spørsmal blir stilt er det ikke nødvendig for foreleser a avbryte forelesningen fora svare pa spørsmalet. Det er faktisk veldig lett for foreleser a legge merke til at det har kommetnoen nye spørsmal, og sa vente til et passelig sted i forelesningen for a ta en pause og besvarespørsmal.

I løpet av den relativt korte presentasjonen var hadde vi ogsa eksempler pa spørsmal som blebesvart av andre personer enn foreleser, noe som viser sterke Web 2.0 tendenser. Det er viktig atstudentene selv har mulighet til a bruke sin kunnskap.

Pa den negative siden sa vi at chat blir for apent og ustrukturert til a bli brukt i en forelesning.Chatten kunne lett bli brukt til uformelle samtaler og andre emner som ikke var relatert til detsom ble presentert.

Resultatet av a teste mockupen viste tydelig at et system hvor studentene kan delta i fore-lesningen kan være nyttig for bade foreleser og studenter, men at en helt apen chat ikke er denideelle fremgangsmaten.

18

5.4 Valg av løsning

Vi trengte en kommunikasjonsmetode som vil holde elevene fokusert pa foreleseningen og pa ikkepersonlige samtaler, men som fortsatt var dynamisk nok til a trekke ut de gode erfaringene framockuptesten. Dette endte opp i en ide om a bruke en mer strukturert spørsmal-svar strukturhvor man ikke har fri dialog, men hvor studenter kan legge inn spørsmal som kan bli besvart.

Problemeier var ogsa veldig interresert i a bruke tags som bindeleddet som holder alt i proto-typen sammen. Dette ønsket stammer fra et helhetlig bilde hvor all faginformasjon er tagget ogkan bli sett i sammenheng.

Den endelige beslutningen falt derfor pa en løsning hvor hver side av et foilsett og hvert spørsmalhar et sett av tagger, slik at det er mulig a hente ut spørsmal som har samme tagger som foilsiden.Dette vil ogsa ha den bieffekten at det er lett a bruke verktøyet i etterkant av forelesninger for ahente ut spørsmal med et spesifikt tema.

For at prototypen skal være lett tilgjengelig for studenter, ble det besluttet at den skal kunnekjøres kun ved hjelp av en nettleser. Erfaringene fra mockupen med a bruke Scribd for a presenterefoilsettet var gode, sa dette ville vi beholde. Utviklingsjobben var ligger i a lage et bakenforliggendesystem som lagrer tagger for hver slideside og et system som kan holde styr pa, og presentere,spørsmal og svar.

5.5 Utvikling av prototypen

Denne seksjonen vil ikke ga i detaljer pa implementeringen, ettersom malgruppen for rapportenikke ville fatt mye ut av dette. Poenget med denne seksjonen er a gi et overblikk over hvordanteknologiene er blitt brukt, og hvordan vi har inkludert Scribd som et tredjepartsverktøy inn iløsningen var.

Den nettbaserte prototypen ble implementert ved hjelp at et lite sett av verktøy: PHP, JavaScript,AJAX og MySQL. Alle disse teknologiene er helt apne og kan brukes fritt.

5.5.1 Databaselaget

Prototypen var bruker en MySQL-database til a holde styr pa all data. Databasen har blitt sattopp med et sett av tabeller (Appendix A.1) slik at den kan holde styr pa, og strukturere all deninformasjonen vi trenger.

Det vil for eksempel for hver side av et foilett være et innslag i databasen som sier hvilke taggerdenne siden har. Databasen vil ogsa lagre alle spørsmal som er lagt inn, og det er databasen somvet hvilke svar som hører til hvilke spørsmal. Tilsvarende som ved foilsidene, vil databasen ogsaha lagret hvilke tagger som tilhører et gitt spørsmal.

Databasen er med andre ord den delen av prototypen som strukturerer alt av informasjon somkommer inn og ut av systemet. Ettersom vi har satt opp databasetabellene slik at de kan sees isammenheng med hverandre, er det veldig lett a spørre databasen om hvilke spørsmal som f.ekshar taggen �løkke�.

For a bedre illustrere hvordan databasen virker i var prototype vil vi ga gjennom et slagsscenario pa hvordan databasen blir brukt. Nar en bruker velger side fem pa et foilsett, vil databasenbli spurt om hvilke tagger det spesifikke foilsettet har pa side fem. Dette kan for eksempel væretaggene �løkke� og �iterasjon�.

Disse taggene kan sa brukes av resten av systemet til a presentere til brukeren og for a hentespørsmal med samme tag som, og derfor relatert til, foilsiden. For a hente disse blir databasen spurtom a finne alle spørsmal som har taggene �løkke� og �iterasjon�. For hvert av disse spørsmalenevil databasen igjen bli spurt om a finne alle svar som hører til hvert av spørsmalene.

19

Det positive med a ha informasjon strukturert som dette er at spørsmal aldri har en hardkodetlink til en forelesningslide; taggene virker som et bindeledd. Dette vil ogsa bety at taggene kanbrukes til a koble en hva som helst annen enhet sammen med enten spørsmalene, foilsidene ellerbegge.

5.5.2 Databehandingslaget

Databehandlingslaget er laget i PHP og bruker XML. Laget inneholder all kode for a kommuniseremed databasen. Det er disse kodesnuttene som har ansvar for a hente korrekt data ut av databasen,og for a putte data inn pa riktig mate.

Databasen inneholder ra data, og som en kan se fra brukseksempelet i seksjonen over, ma manofte ga gjennom flere steg med uthenting av informasjon før man far et fullt bilde av informasjonenman er ute etter. Databehandlingslaget vart har som funskjon a løse dette problemet ved a gipresentasjonslaget et lite sett med enkle inngangspunkter for a kommunisere med databasen.

Data som kommer ut av databasen er meningsløs i seg selv, og databehandlingslaget har derforogsa oppgaven med a presentere dataen slik at den blir til informasjon. Til dette brukes XML for astukturere dataen. XML er brukt fordi det er veldig lett a bruke denne teknologien til a struktureredata i en trestruktur av informasjon. Igjen vil vi bruke et brukseksempel for a forklare hva dettelaget gjør.

Databehandlingslaget har en modul for a hente et sett med spørsmal og alle tilhørende svar,basert pa hvilke tag som blir sendt inn i modul. Hvis taggen �løkke� og �iterasjon� blir sendthit, vil databehandligslaget først hente ut alle spørsmalene og sa alle relaterte svar slik som detble presentert i forrige seksjon.

Basert pa disse dataene vil modulen bygge seg et XML-tre som inneholder alle spørsmal ogsvar som den fikk fra databasen. Et eksempel pa dette kan finnes i (appendix referanse).

Databehandlingslaget har de følgende modulene som returnerer et XML-tre:

� Hente alle tagger for en foilside.

� Hente alle spørsmal og svar basert pa tags.

Databaselaget har ogsa en del moduler som legger inn innhold, og derfor ikke trenger a returnereet XML-tre med informasjon.

� Legge til et spørsmal, med tagger og spørsmalet selv som input.

� Legge til et svar, med et spørsmals-ID og svaret selv som input.

� Gi tag til en foilside, med tagger og foilside som input

� Legge til en ny foil, med scribd-informasjon og navn som input.

5.5.3 Presentasjonslaget

Dette er det som brukeren faktisk vil se og innebærer Scribd-leseren og JavaScript/AJAX teknologifor a kunne presentere dataen for brukeren.

Dette laget fungerer ved at JavaScript implementasjonen var fanger opp hva brukeren gjør, forsa a utføre operasjoner basert pa dette. Disse operasjonene er ofte AJAX-kall til modulene somble spesifisert i databhandlingslaget. Dette vil vi illustrere med et eksempel pa hva som skjer.

Brukeren vil se forelesningen i Scribd-leseren, og star fritt til a bruke Scribd-leseren til a byttesider og lignende. Hver gang brukeren bytter side pa forelesningsslidene, vil JavaScript-koden var

20

Figur 6: Prototypen slik den ser ut ved oppstart

fange opp at brukeren har endret side. JavaScript koden vil sa kalle �Hente alle tagger for enfoilside�-funskjonen fra databehandlingslaget.

Denne modulen returnerer som beskrevet et XML-tre med alle tagger som tilhører den foilsiden.Informasjon om disse taggene blir prossesert av JavaScript-koden som endrer brukergrensesnittetslik at det reflekterer de taggene som finnes pa den nye siden.

Presentasjonslaget har de følgende store modulene:

� Hente og presentere tagger basert pa en foilside.

� Hente spørsmal basert pa markerte tagger.

� Legg til et spørsmal, med spørsmalet selv og relaterte tagger som input.

� Legg til et svar, med svaret selv og spørsmalet som besvares som input.

Det finnes ogsa noen sma JavaScript/AJAX funskjoner som brukes i adminmodulene, disse vilikke bli diskuttert her.

5.6 Beskrivelse av endelig prototype

I denne seksjonen vil den endelige implementasjonen bli beskrevet fra brukerens synspunkt. Pro-totypen vil bli presentert ved hjelp av et sett skjermbilder og tekstlig forklaring pa hva som skjerpa skjermen. Systemet vil bli presentert i to deler: systemet som studenter og foreleser bruker fora lese og stille spørsmal, og et tillegssystem for a administrere foiler og tagger.

21

Figur 7: Stilling av spørsmal

Figur 8: Legge til et svar

5.6.1 Hovedsystem

Hovedsystemet vil se ut som pa figur 6 nar brukeren først gar inn pa siden. Siden har fire viktigedeler som alle er nummerert i rød farge. Element 1 er Scribd-leseren, som viser en side av gangen.Mot toppen av Scribd-leseren finnes knapper for a bytte sider o.l. Element 2 er en liste over alletagger som finnes i hele foilsettet, men kun de taggene som hører til den aktive siden i Scribd-leserener automatisk markert.

Element 3 viser spørsmalene. Øverst vises de fem nyeste spørsmalene, uavhenging av hvilketagger de har. Under dette vises alle spørsmal som deler en eller flere tagger med de som ermarkert. Denne listen over spørsmal vil automatisk oppdatere seg hvert tiende sekund for a henteeventuelt nye spørsmal. Hvis brukeren endrer markerte tagger, vil spørsmalssettet byttes ut medspørsmal som hører til de nylig markerte taggene.Nederst pa figuren ligger boksen for a stille etnytt spørsmal (Element 4). Listen over tagger som spørsmalet hører til, er avhengig av hvilkeavkrysningsbokser som er markert. Pa figuren er det tydelig at forside, main og test er markert itaglisten, og derfor star disse i boken for a stille spørsmal.

Stille spørsmal

Hvis brukeren ønsker a stille spørsmalet �Hva er en gruppekontrakt?� vil han først markere derelevante taggene for sprørsmalet. I dette eksempelet er disse �gruppe� og �kontrakt�. Brukerenvil sa skrive inn spørsmalet som i figur 7. Nar brukeren trykker pa �Legg til spm� knappen vilspørsmalet bli sendt inn til serveren slik at alle brukere kan se spørsmalet.

Besvare spørsmal

Spørsmalet som akkurat ble lagt til er na synlig for alle brukere som har markert taggene �gruppe� eller�kontrakt�, i tillegg til under nylig stilte spørsmal. Hvis brukeren klikker pa et spørsmal vil hanfa muligheten til a legge til et svar. (Se figur 8.)

22

Figur 9: Lesing av svar

Figur 10: Tagging av foilsett

Lese svar

Lesing av svar skjer pa samme mate som det a besvare spørsmal. Nar brukeren klikker pa etspørsmal vil spørsmalet ekspandere til a vise alle tilhørende svar. I vart eksempel er det na ettsvar. (Se figur 9.) Ønsker en bruker a legge til enda et svar er det bare a klikke pa �Svar�knappen.

5.6.2 Administratorsystem

Vi har et simpelt administratorsystem for a legge til nye forelesningssett, og for a tagge dem opp.Denne seksjonen vil ta for seg funksjonaliteten for a tagge opp et foilsett. Figur 10 viser hvordandette systemet ser ut. (Merk at bildet kun viser deler av Scribd-leseren.) Ut fra bildet ser man atteksten sier �Tags side 1 allerede har: gruppe, kontrakt�.

I tektsboksen under denne teksten kan administratoren skrive inn nye tagger som ikke finnes isystemet enda. Bildet viser ogsa en liste over alle tagger som finnes i systemet, slik at det blir letta legge til tags som allerede er tatt i bruk uten a matte skrive dem inn.

I denne tag-listen vil tagger fra forrige slideside automatisk være markert. Dette er synlig pafigur 10 hvor teksten sier at side to ikke har noen tagger, men �gruppe� og �kontrakt� er markerti listen fordi side en har disse. Dette gjør det enkelt a tagge opp forelesninger hvor etterfølgendesider ofte har lignende tema.

6 Test av prototypen

Den endelige prototypen, som ble presentert i seksjon 5.6, ble testet to ganger med testpersonersom ikke har tilknytning til prosjektgruppen. Denne seksjonen vil ga igjennom disse testene ogpresentere resultatene som kom ut av dem.

6.1 En begrenset test

Først ble en mindre test av prototypen utført med to politikere ved Studenttinget pa NTNU somdeltagere. Det a gjøre en reell test av systemet ga oss verdifulle observasjoner og tilbakemeldinger.Av de erfaringene vi fikk fra denne begrensede testen var at løsningen var hadde lite interaktivitet,

23

og det var problemer med at spørsmal som akkurat hadde vært stilt kan forsvinne nar foreleserbyttet side pa presentasjonen. Listen over spørsmal var ogsa avhengig av a manuelt oppdateres avhver enkelt bruker. Pa den positive siden fikk vi bekreftet at konseptet med a stille spørsmal viatekst fungerte med et mindre antall deltagere. Ut i fra disse observasjonene la vi til en liste over defem siste stilte spørsmalene og automatisk oppdatering av spørsmal før vi skulle ha en fullstendigtesten av prototypen.

6.2 Fullstendig test

En fullstendig test av prototypen ble gjort i en forelesning i faget TDT4100 objektorientert pro-grammering med problemeier som foreleser. Det var i overkant av 60 studenter tilstede underforelesningen, og omkring en tredel hadde pc.

Foreleser hadde pa forhand merket presentasjonen med tags, og det var lagt inn flere spørsmaltil forelesningen. Disse spørsmalene skal da etter planene dukke opp nar forelesningen kom til rettside. Spørsmal og den enkelte side pa presentasjonen var koblet med tags, og det var pakrevd atalle spørsmal som ble lagt til ble merket med tags.

Denne bruken av tags gjorde det mer tungvindt a stille spørsmal, og oppgaven med a velge riktigtags utgjorde mesteparten av tiden det tok a stille ett spørsmal. Det er viktig a her understreke atarsaken til at tags ble gjort pakrevd var a skape en sterkt kobling mellom spørsmal og det temaspørsmalet omhandler. Det ble ikke sett pa som noe stort problem a legge til tags til spørsmal davi la inn flere spørsmal før forelesningen, men det virket som unødvendig merarbeid a gjøre dettetil hvert enkelt spørsmal under forelesningen. Interaktivitet og det a kunne stille et spørsmal rasktvar det som ble opplevd som det viktigste under selve presentasjonen.

Det ble brukt to prosjektorer under forelesningen; en med var løsning og en som ble brukt somunder en vanlig forelesning. Det vil si i hovedsak Eclipse og Powerpoint. Dette skapte et uventetproblem ved at samme presentasjonen foregikk pa begge storskjermene, men det ble kun skiftetside pa den storskjermen med Powerpoint og ikke var løsning. Pa grunn av den koblingen mellomvisning av presentasjonen og spørsmal i var løsning sa gjorde dette at spørsmal ikke ville vises medmindre presentasjonen viste riktig side(r). Under testen ble derfor mange av spørsmalene som varlagt inn ikke vist. Dette inkluderte ogsa en stor del av de spørsmalene som var lagt inn pa forhand.

Erfaringen ble at spørsmal som var merket med tags ikke ble brukt under forelesningen, ogforeleser dermed kun sa oversikten over de siste fem spørsmal. Oversikten over de siste fem sprøsmalvar det som ble mest brukt og fungerte best. Pa grunn av at vi pa forhand hadde antatt at koblingenmellom den siden vist og spørsmal skulle spille en større rolle ble antallet over de siste spørsmalsatt til fem. Dette viste seg a være for lite med dette antallet deltagere. Det skjedde ved minst ettilfellet at de ble stilt sa mange nye spørsmal at enkelte spørsmal forsvant fra denne listen. Detanbefales dermed at listen over de siste spørsmal økes betrakelig.

6.2.1 Spørsmal som ble stilt

Under testingen av løsnigen ble det kun stilt et spørsmal muntlig, mens det kom inn mellom 10 og15 spørsmal via løsningen var. De fleste spørsmalene var av faglig karakter, og det er denne typenspørsmal en normalt ville ventet at ble stilt i en forelesning. Dette fungerte godt sammen med varløsning da den var rettet spesielt mot faglige spørsmal. Et av spørsmalene som ble stilt handlet oma rette feil pa forelesers presentasjon. En malsetning ved a stille spørsmal ved tekst i steden formuntlig var nettopp a gjøre det lettere a stille spørsmal. Erfaringene fra testen tyder pa at dettemales hvertfall delvis ble oppnadd.

De tags som kunne velges nar en stilte spørsmal var begrenset til de samme som foreleser hadde

24

brukt til a markere presentasjonen sin, og dette kunne gjøre bruken av tags lite hensiktsmessig narspørsmalet som ble stilt falt utenfor tilgjengelige tags.

Noen av spørsmalene som ble stilt var om løsning var, og noen var ikke-faglige spørsmal tilforeleser. Studentene ble tvunget til a velge ukorrekte tags for a ha mulighet til a fa lagt inndisse spørsmalene. En mulighet for a løse dette problemet er at disse spørsmalene kan ha en egenkategori eller en egen tag som de blir markert med for a unnga at de feilaktig blir blandet sammenmed faglige spørsmal. Det er ogsa en mulig løsning pa dette problemet at det ikke kreves at allespørsmal har minst en tag.

Nar en ser pa de spørsmalene som ble stilt sa var de aller fleste seriøse. Noen fa spørsmal kansies a være helt uten mening. Dette er spørsmal vi antar ble lagt inn fra studenter for a se hvordansystemet virker, og er noe som kun skjer fordi det er første gangen de ser løsningen i bruk. Dennetypen spørsmal ble fjernet av oss underveis i forelesningen. Løsningen var hadde full anonymitet foralle studentene. Sannsynligheten for at det skal komme useriøse spørsmal ma anta a være veldiglav hvis det tillates a enten identifisere brukerene i etterkant eller det innføres full apenhet omidentifikasjon til hver enkelt bruker av løsningen.

Studentene har selv mulighet til a legge til svar pa de spørsmalene som er blitt stilt. I mangetilfeller var studentene raskere til a svare enn foreleser, og den positive effekten av dette blir atforeleser ikke behøver a besvare spørsmalet med mindre det er ønske om a gi bedre svar enn de somalt var gitt. Dette gjorde at det ble færre avbrudd under forelesningen, og det ble brukt mindretid til a svare pa samme mengde spørsmal fra studentene. Kvaliteten pa de svarene som ble lagtinn av studentene holdt i de fleste tilfeller god standard, og ble sjeldent rettet pa av foreleser.

7 Evaluering av prototypen

Den implementerte prototypen (Seksjon 5.6) ble grundig testet, og resultatene fra disse testene erpresentert i seksjon 6. Formalet med denne seksjonen er a evaluere disse resultatene for a finne utav hva som virket bra og hva som burde forbedres. Evalueringen vil avsluttes med et forslag tilvidere arbeid.

7.1 Løsningen for foreleser

Det er ønskelig at løsningen skal være sa enkel i bruk som mulig bade for studenter og foreleser,og løsningen var krevde noe forbredelse og merarbeid fra foreleser. Dette kan være et hinder forat en slik type løsning senere vil bli brukt i stor utbredelse, og i alle forelesninger. Det kan derforvære en fordel om løsningen ikke krever at foreleser har lagt inn tags pa forhand av forelsningenfor a fungere hensiktsmessig, og bruk av tags reduseres fra et krav til a være valgfritt.

En problemstilling som har sammenheng med dette er den nære tilknytningen mellom mellompresentasjon og spørsmal, og at dette kan legge for store begrensninger pa forelesers frihet nar detkommer til a velge presentasjonsmate i kombinasjon med var løsning. En kan tenke seg at enkelteforelesninger kun i mindre grad bruker et fremviserprogram, og det ikke er ønskelig at dette skalhindre studentene a stille spørsmal via tekst under hele eller deler av forelesningen. Derfor vildet være et problem om foreleser lases til a bruke den presentasjonsfremviseren som ligger i varløsning. Det burde pa basis av dette undersøkes om det er mulig a løsrive løsningen fullstendigfra en innebygd presentasjonfremviser og om det evt. kan integreres mot eksisterende programvarehvis samme niva av tilknytning mellom presentasjon og spørsmal er ønsket.

25

7.2 Visningsmoduser

Var løsning hadde samme visning og funksjoner for alle brukerne under bruk. Det eneste unntaketvar en egen side som foreleser brukte til a legge tags til presentasjonen. Erfaringene fra bruken avvar løsning tilsier at forskjellige brukere har forskjellige behov etter hvilken situasjon de er i narde bruker løsningen. Det var fire situasjonene som skilte seg ut i denne sammenhengen.

� Studentenes bruk før og etter forelesning

� Studentenes bruk under forelesning

� Forelesers bruk under forbredelse til forelesning

� Forelesers bruk under forelesning

Disse fire situasjonene har behov for forskjellige visningsmoduser. Under selve forelesningenviste det seg at tags ikke har noen vesentlig funksjon, og tok opp betydelig plass pa skjermen tilbade studentene og pa fremvisningen pa storskjermen. Tags vil være mer viktig for studenteneetter forelesning (f.eks ved lesing til eksamen).

Studentene vil ønske a ha selve presentasjonen pa sin visning bade før, etter og under forelesning.Det er derimot ikke sikkert foreleser ønsker a ha presentasjonen oppe i sin visning pa storskjerm hvisen ikke har en presentasjon eller bruker et eksternt program for presentasjonen under forelesningen.

7.3 Tilbakemelding pa prototypen

Pa websiden som inneholdt prototypen ble det ble lagt ut et tilbakemeldingsskjema som studentenekunne fylle ut. De deltagerene som ga en skriftelig tilbakemelding ble med i trekningen av togavekort til kr 1000,- og kr 500,- som kan brukes pa SiT Tapir bokhandel. Det ble mottatt i alt 19tilbakemeldinger.

Spørreskjemaet inneholdt en del graderingsspørsmal som matte besvares og et apent kommen-tarfelt hvor studentene kunne presentere sine egne erfaringer med a bruke prototypen. Graderingenevi brukte var ”I svært liten grad”, ”I liten grad”, ”I noen grad”, ”I stor grad”og ”I svært stor grad”.Disse fem gradene ble tildelt numeriske verdier fra en til fem, slik at et gjennomsnitt kan kalkuleres.Resultatene fra graderingsspørsmalene finnes i tabell 1.

Tabell 1: Ein tabell som viser svar pa tilbakemeldingsskjemaetID Spørsmal Fra 1 til 51 I hvor stor grad har du med pc pa forelesning? 3.79

2I hvor stor grad synes du foreleser legger opp

3.42til a stille spørsmal underveis?

3I hvor stor grad kan du tenke deg a stille

3.05spørsmal under forelesning via nettet?

4I hvor stor grad vil det være behjelpelig a lese

3.84andre studenter sine svar pa spørsmal du stiller?

5I hvor stor grad tror du var løsning vil

3.11bli brukt under forelesningen?

6I hvor stor grad tror du var løsning vil være

3.58nyttig for studentene under forelesningen?

7I hvor stor grad tror du det vil være nyttig

4.05a ha tilgang til lagrede spørsmal etterforelesning (F.eks eksamenslesning)?

26

Resultatene viser at allerede etter test i en enkelt forelesning sa kan studentene se at styrken i etsystem som dette ligger i a kunne se hva andre studenter har svart og stilt spørsmal om. Spørsmal4 og 7 omhandler begge dette temaet, og disse to spørsmalene er de med høyest gjennomsnitt.Spesielt pa spørsmal 7 som gar pa bruk av svar i etterkant var elevene enig i at et spørsmal/svarsystem kan være veldig nyttig.

Hvis man sammenligner spørsmal 3 og 5 sa ser man at elevene regner med at andre vil brukesystemet mer en de vil bruke det selv. Dette kan igjen bety at elevene ser like mye, eller mer, verdii a kunne lese andres spørsmal enn a kunne legge inn sine egne. Dette vil ogsa innebære et problemhvis det blir en vane a ikke legge inn spørsmal selv, men a heller vente pa at noen andre gjør det.

Spørsmal 6 som omhandler nytteverdi av systemet i en forelesning er ogsa moderat positivt.Grunnen til dette kan være at systemet minker barriæren for a stille spørsmal, og det er ogsa muligfor elevene a svare selv. For studenter som kan stoffet godt nok, eller av andre grunner ikke vilstille spørsmal, vil nytteverdien være relativt liten.

7.4 Generelle betrakninger for videre arbeid med prototypen

Pa grunn av den relativt korte tiden vi hadde tilgjengelig til a jobbe med dette prosjektet harvi bare fatt realisert en liten del av ideene og mulighetene oppgaven var ga oss. Denne seksjonenhandler om hvilke skritt det er naturlig a ta videre i videreutviklingen av var prototype.

Siden vi bare fikk testet prototypen var i en enkelt forelesning hadde et naturlig første skrittvært a bruke programmet i en serie med forelesninger. Pa denne maten hadde man fatt et bedreinntrykk av hva som fungerer og hvilke funksjoner som blir mest brukt av elevene. Basert pa dissedataene kan man gjøre endringer og fjerne funksjoner som ikke blir brukt for a gjøre verktøyetmest mulig nyttig. Man kan ogsa eksperimentere med a legge til en chat-løsning i tillegg tilspørsmalsseksjonen, eller a bytte ut denne seksjonen med en litt mer avansert chat-løsning medintegrert mulighet for stilling av spørsmal. Etter man finner ut hva som fungerer bør man bruke tidpa a forbedre disse funksjonene og gjøre de mest mulig intuitive. Dette kan for eksempel gjøres ved alage forskjellige prototyper og deretter kjøre brukbarhetstester pa typiskeelever. Første forbedringerkan være a gi sma hjelpeplakater og forbedre det grafiske designet. Dette ble nedprioritert pa grunnav den begrensede tiden vi hadde tilgjengelig.

Ved a benytte verktøyet over en lenger periode med forelesninger vil man forhapentligvis fa enrekke spørsmal og svar knyttet til disse forelesningene og man kan studere hvordan disse dataeneblir brukt i etterkant. Etter hvert nar man har tilpasset verktøyet sapass at studentene ser nyttenav det og bruker det aktivt vil det være naturlig og begynne a fokusere pa hvordan man skalstrukturere informasjonen man har samlet inn igjennom en rekke forelesninger. Løsningen som vargruppe har mest troen pa er en slags fagwiki. Her har man valget mellom en helt løs strukturder elever og lærere helt fritt kan definere hva slags tema(er) et spørsmal skal høre til, en heltfastlast struktur der man ma koble et spørsmal til en liste av forhandsdefinerte temaer eller enmellomting der for eksempel kun foreleser kan legge inn nye temaer. Man ma finne ut hvordanman skal fremstille informasjonen, og det vil være naturlig a lage en mulighet til a søke blantdataene. Det vil ogsa være interessant a koble temaer til hverandre slik at du for eksempel kan faopp en ’se ogsa’ seksjon som omhandler lignende emner. Hvis man søker pa ’løkker’ kan man foreksempel fa opp en definisjon av hva løkker er, og for eksempel fa opp while-løkker og for-løkkerunder ’se ogsa’ seksjonen. Man kan ogsa koble temaer til øvinger og eksamensoppgaver der mankan fa tips og hjelp til a løse oppgavene. Ved a ha kontinuerlige tester vil man finne ut hva somblir brukt og hva som ikke fungerer og dermed til slutt forhapentligvis ha tilpasset et system slikat det er et stort tilskudd til undervisningen.

Det hadde ogsa vært interessant a prøve verktøyet i andre forelesninger enn Objektorientert

27

Programmering for a se om dette forandrer bruksmønsteret til studentene. Det er klart at enløsning som dette fungerer bedre i noen fag enn i andre. I et fag der man ikke har fasitsvar vil detikke være like relevant med korte spørsmal og svar, men kanskje heller noe som ligner et forum.Gruppen var tror fortsatt det er mulig a lage en sa generell løsning som kan passe i en rekke fag.Man kan for eksempel se for seg at faglærer som administrator av applikasjonen kan egendefinerehvilke deler som skal være med. En matteforelesning vil kanskje velge a bruke en løsning med kortespørsmal og svar, mens en filosofiforelesning velger a bruke en forumløsning.

Til slutt etter man har fatt et velfungerende system kan man vurdere a legge til funksjonersom mulighet til a stille spørsmal via sms. Dette vil være en mer ressurskrevende og omfattendefunksjon og krever derfor en betydelig læringsverdi hvis det skal være verdt verdiene lagt ned for afa det til. Det er strengt tatt bare fantasien som setter grenser for hvordan man kan jobbe viderepa denne oppgaven. I denne seksjonen har vi belyst noen av mulighetene vi i gruppen tror kunnefungere godt i en læringssituasjon og i tillegg kunne øke interaktiviteten og læringsutbyttet avforelesningene.

7.5 Systemspesifikke anbefalinger for videre utvikling

Pa bakgrunn av utvikling og test var prototype har vi fatt satt opp noen krav og retningslinjer envidere utvikling av en løsning med spørsmal via tekst burde ta til etterretning. Vi har ogsa kommetfrem til noen problemstillinger som burde utforskes nærmere ved utvikling av ett slikt system.

7.5.1 Tags og spørsmal

Det er delte erfaringer ved bruken av tags til a koble spørsmal med sider i presentasjonen. Det varingen god løsning a kreve at brukeren ma legge inn tags nar en stiller spørsmal. Testen viste atdet kom spørsmal som var vanskelig eller mindre hensiktsmessig a gi tags. Det er derfor anbefaltat løsningen skal fungere uten bruk av tags, men med mulighet for a legge inn tags nar spørsmaletstilles og mulighet for at alle brukerne kan legge til tags til eksisterende spørsmal i etterkant.

Under forelesning var var erfaring at bade foreleser og studentene valgte først og fremst afokusere pa de spørsmalene som sto pa listen over siste spurte spørsmal. Det viste seg at inter-aktivitet var en viktig faktor her. Ved videre arbeid av dette systemet vil det være lurt a leggehovedfokuset i brukergrensesnittet pa a vise de siste stilte spørsmal og besvarte spørsmal.

Muligheten for at studentene selv skal kunne legge inn svar matte sies a være en suksess. Enkan heller ikke forvente at foreleser skal bade svare pa spørsmalene muntlig og skrive dem inn selv.Vi ser for oss at studentene vil skrive inn bade sine egne svar og det svaret som forelser gir. Derforanbefaler vi at det legges opp til at studentene vil ha muligheter og tilgang til a legge inn svar paspørsmal.

7.5.2 Størrelse pa brukergruppen

At alle studentene har mulighet for a legge inn svar kan føre til situasjonen der flere studentergir det samme svaret pa et spørsmal. Erfaringen var er at flere like svar pa et spørsmal ikke er etproblem med en gruppe pa størrelsen med var testgruppe. Nar det kommer til større grupper saer det vanskelig a trekke noen klare anbefalinger ut i fra de erfaringene vi gjorde med sma (under20 personer) og middels store grupper (20 til 100 personer).

Hvis kravspesifikasjonene til et videre system tar for seg større grupper, sa er det anbefalt atdet utføres en forundersøkelse eller simulering for a fastsla pavirkning en stor mengde spørsmal vilha pa informasjonflyten, brukervennligheten og systemet som helhet. Undersøkelsen burde ogsa tafor seg pavirkningen fra den samme økning i antall svar gitt pa spørsmal.

28

Hvis det skulle oppsta problemer knyttet til at mengden spørsmal blir for stor og at noenspørsmalene dermed kan bli mindre synlige eller at foreleseren kun har tid til a svare pa et utvalgav spørsmalene kan det være hensiksmessig med en form av rangering av spørsmalene. Det kan sespa muligheten for at studentene kan stemme opp eller pa annen mate øke oppmersomheten til meraktuelle spørsmal sa det blir lettere for foreleser a se og svare pa de spørsmalene som en gruppestudenter lurer pa.

7.5.3 Presentasjon og integrasjon

Nar det kommer til den tilhørende presentasjonen og dens kobling til spørsmalene er var anbefalingat det ses pa muligheten for at systemet skal være løsrevet fra en enkelt eller innebygget fremviser.En integrert fremviser hadde sine fordeler ved at studentene fikk enkel tilgang til selve presentasjo-nen pa sin datamaskin, og muligheten for en innebygd fremviser som en valgmulighet burde sees pa.Integrering av spørsmal mot andre systemer er et interessant men mer teknisk komplisert konsept.Dette vil uten tvil gjøre systemet større og mer kompleks, men vil kunne gjøre det mulig a gi denbeste funksjonaliteten for en bredest mulig gruppe. Det anbefales derfor at det sees pa mulighetfor integrasjon mot de mest populære presentasjonsverktøyene. Dette vil være avhengig av hvilketforretningsomrade systemet retter seg mot, men i vart konkrete tilfellet var disse programmeneEclipse og Powerpoint.

En mulighet for integrasjon mot et interaktiv læringssystem eller en brukerdatabase vil kunnegi gevinst ved a kombinere informasjonsflyten med andre informasjonskilder og tilby mulighet forbrukerbaserte konfigurasjoner av systemet som er personlige for hver bruker og gi økt adgangskon-troll og sikkerhet.

7.5.4 Brukergrensesnitt

Det var klart ut i fra testen vi gjorde at det eksisterte et behovet for forskjellige visningsmoduser.Det var spesielt fire forskjellige situasjoner som vi identifiserte, og som vi beskrev under erfaringerfra prototypen. Det burde gjøres nærmere undersøkelser for a identifisere nødvendige krav og ut-forming av informasjonsmodellen og brukergrensesnittet pa hver enkelt av disse visningsmoduseneog om det er behov for flere eller færre visningsmoduser basert pa hvilken situasjoner og behov envidere utvikling av systemet skal dekke. En ide som kan utforskes er muligheten for hver enkeltbruker a definere a sette sammen sine egne visningsmoduser basert pa mer løse komponenter.

Erfaringen fra begge testene vi hadde viste at det burde ikke ta for lang tid mellom hver gangspørsmalene og svarene ble oppdatert. En funksjon som vi la inn i var prototype var automatiskoppdatering, og under var test hentet klienten innholdet automatisk hvert 10. sekund. Det viste sega fungere særdeles godt. Noen test for a finne ut beste oppdateringstid ble ikke gjort, men erfaringenvi fikk var at oppdateringen burde ikke være for langsom da dette vil nedsette interaktiviteten.Dette gjelder spesielt under forelesningen, og nar det ikke er under forelesning spiller interaktivitenen mindre rolle, og oppdateringstiden kan da ogsa være lavere. Det er absolutt anbefalt at enautomatisk oppdatering ogsa er med i en videreutviklet versjon av systemet. Det kan ogsa i denneforbindelsen være hensiktsmessig a vurdere metoder for a gjøre brukerne mer oppmersomme panar det har kommet inn nye spørsmal eller svar. Dette kan være et signal i form av en visuell effekteller lyd.

29

8 Konklusjon

De ulike teoretiske fremgangsmatene som ble diskutert i seksjon 4 viser at Web 2.0 og andreinteraktive tegnologier har et stort potensiale til a gjøre studieverdagen enklere for bade foreleserog studenter. Et robust system som kategoriserer all kunnskap generert gjennom et semester vilha ekstremt stor verdi bade under eksamenslesning og for neste ars studenter. I seksjon 4.5 erdet skissert et eksempel pa et slikt system. Systemet kan bli brukt for a holde seg oppdatertpa forelesninger, øving og lignende. Ettersom hver forelesning eller øving har sin egen side medlinker til detaljerte FagWiki-artikler og relaterte spørsmal fra elever, burde det være lett a sankeinformasjon i etterkant.

Den mindre omfattende prototypen vi lagde selv ga mye informasjon (Seksjon 6 og 7) omhvordan elever vil forholde seg til et mer interaktivt system. Det er helt klart noe som badeforeleser og studenter trenger tid for a vende seg til, men de potensielle fordelene er store. Hviset system har forskjellige grensesnitt for bruk i og utenfor forelesning, slik at systemet ikke bliren barriære for bruk, vil det ha muligheten til a fange opp all kunskap som blir generert. I dagkommer de samme spørsmalene ofte igjen ar etter ar, fordi de ikke finnes noen mate a fange disseopp for neste ars studenter.

Arbeidet utført igjennom dette prosjektet har vist at det er fullt mulig a lage en interaktiv portalhvor elever kan bidra pa samme linje som foreleser. Hvis alle aspekter av et fag (forlesninger,øvinger, diskussjoner, pensum o.l) er intergrert og krysslinket vil systemet med trening ha storsjanse for a øke elevenes deltakelse og forstaelse for faget.

30

Referanser

[1] Mysql: The world’s most popular open source database. Website, http://www.mysql.com/,accessed February 15th, 2009.

[2] Php: Hypertext preprocessor. Website, http://www.php.net/, accessed February 15th, 2009.

[3] Scribd. Website, http://www.scribd.com/, accessed February 15th, 2009.

[4] W3schools online web tutorials. Website, http://www.w3schools.com/, accessed February15th, 2009.

[5] Arne Kristian Kalleberg Øystein Aas Pedersen Arne Torvik, Per Martin Viddal andEivind Laugerud Gilje. Mer deltakende pedagogikk gjennom internett. Technical report, NT-NU, 2008.

[6] Reidar Conradi. Tverrfaglig oppgavetekst for landsby nr 8 i tdt4851 eksperter i team,2009. Website, http://www.idi.ntnu.no/grupper/su/courses/eit2009/Oppgavetekst09.html, accessed April 25th, 2009.

[7] Hallvard Trætteberg. Tdt4100 - object-oriented programming. Website, http://www.idi.

ntnu.no/emner/tdt4100, accessed February 10th, 2009.

[8] Hallvard Trætteberg. Fagintroduksjon. Lecture Slide, TDT 4100 Objekt orientert program-mering, 2009.

31

Appendices

A Implementasjon av prototypen

Dette appendixet vil ta for seg de mer tekniske detalsjene bak implementasjonen av prototypen. Vivil vise ved hjelp av tekniske diagrammer og eksempler pa XML-data hvordan programmet virker.Denne seksjonen er for spesielt teknisk interreserte, sa kjenskap til metodene regnes som kjent, ogde vil ikke bli forklart.

A.1 ER-diagram for databasen

Databasen var er bygd opp etter spesifikasjonen i figur 11. Tabellen tagser den sentrale tabellen sominneholder alle tags i systemet, og disse blir brukt til a linke slidesider mot spørsmal. SlideIsTaggedog QuestionIsTagged tar seg av linkingen, legg her merke til at SlideIsTagged har med en ekstravariabel for a fa med sidetallet til ett foilsett.

SlideIsTagged

page

QuestionIsTagged

IsAnswerTotags

tag

Slides

sidscribd_idscribd_key

Questions

qidQuestion

Answers

aidanswer

Figur 11: ER diagram for databasen

A.2 XML-eksempel for spørsmalshenting

Et eksempel pa XML-syntaksen vi bruker kan sees i figur 12. Innen for Tags markørene er detlistet opp alle taggene som spørsmaølene her hentet basert pa, dette er kun for verifisering. Forhvert spørsmal er det en markør for ID og for tekst, og en markør kalt ”answerssom inneholdereventuelle svar. Det første spørsmalet i eksempelet har ingen svar, og denne markøren er derfortom. Det neste spørsmalet har et svar, og du kan se at et svar har omtrent samme struktur.

Markøren recent questions”i bunnen, inneholder de fem siste spørsmal, i samme struktur sombeskrevet over. Innholdet i denne markøren er fjernet her pa grunn av lesbarhet.

32

<questions><tags>

<tag>io</tag></tags><question>

<question_id>82</question_id><question_text>

Ma alle byte-orienterte streamer "oversettes" til/fra String/char/int?</question_text><answers/>

</question><question>

<question_id>80</question_id><question_text>

Hva sta IO for?</question_text><answers>

<answer><answer_text>Input/Output</answer_text><answer_id>70</answer_id>

</answer></answers>

</question><recent_questions></recent_questions></questions>

Figur 12: XML-eksempel for henting av spørsmal

33