Teatertekst i klasserommet

JEPPE PÅ BJERGETAv Ludvig Holberg

LÆRERHEFTE

Redigert av Thoralf BergAvd. for lærer- og tolkeutdanningHøgskolen i Sør-Trøndelagthoralf.berg@hist.no

TRØNDELAG TEATER 2012-2013

JEPPE PÅ BJERGETHOVEDSCENEN

2

Teatertekst i klasserommet Innledning I dette undervisningsopplegget er teatertekst å forstå som den bearbeidede versjonen som

skuespillere har som sitt tekstgrunnlag for en scenisk presentasjon. Skuespill og teatertekst

kan være identiske tekster. Men svært ofte viser det seg at for eksempel en dramaturg eller

instruktør har bearbeidet eller omarbeidet en dramatikers tekst slik at den er spesielt tilpasset

den oppsetningen teatret vil vise. En bearbeidelse kan for eksempel angå modernisering av

språket, omforming til dialekt, strykning av en eller flere replikker, eller medvirkende. Sted

og tid i en forfatters tekst kan også bli endret i forbindelse med en oppsetning.

I den følgende metoden skal det arbeides ut fra teaterteksten; altså den samme teksten

som det arbeides med i teatret i forbindelse med en oppsetning.

Rukla eller ingenting?

Skal elever forberedes på teaterbesøk? Skal de innta sin plass i teatersalen med hodene fulle

av føringer og oppfatninger fra læreren? Eller skal elevene møte teaterforestillingen ”rene og

upåvirkede” for der å oppleve teaterstykket på sine egne premisser? En eller annen form for

forforståelse og førdommer, eller veier inn i teaterforestillingen, må man etter min mening

uansett regne med.

En svært levende fremstilling av hvordan skuespill er blitt, og kanskje til en viss grad

fortsatt blir gjennomgått i klasserom, gir Dag Solstad i Genanse og verdighet. Time etter time

strever Elias Rukla med å føre elevene inn på sin vei for å forstå Gjengangere, dog uten alt for

positiv respons fra elevene. En lærer av i dag ønsker neppe å fremstå som en kopi av Elias

Rukla, men kanskje finnes det fortsatt reminisenser av Ruklas opplegg i enkelte klasserom?

Om Ruklas pedagogiske prinsipper representerer en vei eller et ytterpunkt, og den

tilsynelatende ”uforberedte” den andre veien eller ytterpunktet, vil en dramapedagogisk

tilnærming representere en tredje og mer fruktbar vei eller et alternativt ytterpunkt. Den vil bli

presentert og demonstrert her gjennom tre grep: lærer-i-rolle, fryse et bilde og spille en scene.

Dessuten vil det bli diskutert om og hvordan et eventuelt etterarbeid kan drives.

3

En dramapedagogisk tilnærming Vår alternative metode til de to ytterpunktene Rukla eller ingen forberedelse er basert på at et

forarbeid drevet teaterrettet av elevene selv. Det innebærer at elevene i størst mulig grad skal

arbeide med teksten slik det gjøres i teatret. I stedet for å gjennomføre en tradisjonell litterær

analyse av teksten, skal elevene arbeide praktisk med den. Samtidig som det må bevares en

viss handlingsspenning om hvordan det hele går og ender, består en viktig intensjon med

denne metoden å skape nysgjerrighet på hvordan handlingen, og spesielt utvalgte sekvenser

av den, kan fremstilles på scenen. I løpet av forarbeidet skal elevene gjennom sitt arbeid med

sekvenser av teaterteksten, avdekke og bevisstgjøres på at en teatertekst egentlig rommet et

vell av sceniske realiserbare muligheter. Et forarbeid basert på elevenes egenaktivitet og

kreativitet skal med andre ord være innrettet mot å prøve ut hvordan teksten kan vises på en

teaterscene. Dette innebærer bl.a. å bevisstgjøre elevene på at de må foreta en rekke valg når

de skal fremføre en tekstsekvens, og at disse valgene forutsetter og impliserer tolkninger av

personer, handling og tema. Gjennom dette arbeidet vil elevene naturlig nok oppnå en viss

innsikt i teksten samtidig som de vil kunne etablere sin egen forståelse av teksten.

I løpet av et teaterbesøk vil elevene se hvordan skuespillerne fremfører de samme

scenene de selv har arbeidet med. Samtidig vil de kunne oppleve teatrets tolkning av tekst.

Samlet vil dette gjøre den enkelte elev godt rustet til å møte medelevers og lærerens forståelse

av teksten. Dette vil gi grobunn for meningsfulle og utviklende litterære samtaler.

Når det gjelder timefordelingen, vil det trolig være nødvendig å bruke en dobbeltime

på lærer-i-rolle og til å lage frysebilde. En dobbeltime vil nok også gå med til å spille en

scene. Deretter følger teaterbesøket. Tilbake på skolen kan det muligens være behov for en

enkel- eller dobbeltime til et etterarbeid dersom det skulle være nødvendig. Hele arbeidet vil

altså kunne gjennomføres i løpet av fem til seks skoletimer.

Det er imidlertid ikke nødvendig å arbeide med alle delene for å få utbytte av denne

metoden. Forhold i den enkelte klasse, tid til rådighet og lærerens interesser vil avgjøre både

hvor mye tid som skal anvendes, og om det skal arbeides med alle delene.

Det er veldig viktig å være klar over at verken for lærer eller elever er det nødvendig

med, eller behov for spesifikk dramapedagogisk bakgrunn eller kompetanse for å kunne

gjennomføre et undervisningsopplegg basert på denne metoden. Undervisningsopplegget er

basert på at det skal være fullt ut gjennomførbart for den ”vanlige” lærer med helt ”vanlige”

elever.

4

Lærer-i-rolle Før et teaterbesøk er trolig de fleste elever interessert i hva stykket handler om, og hvordan

det går til slutt. Hvordan forberede elevene på innholdet uten å røpe for mye av utfallet?

En mulighet er selvsagt å fremskaffe klassesett, og la elevene lese teksten hjemme

eller på skolen. Dette er vel kanskje ikke den mest nyskapende måten å presentere ukjent tekst

på for en klasse. Et alternativ kan være at læreren, som på forhånd kjenner teksten, gir et mer

eller mindre detaljert og kanskje noe krydret referat av den. Selvsagt holdes spenningen på

hvordan det ender, selve avslutningen, tilbake. Noe spenning skal bevares som

motivasjonsfaktor for teaterbesøket. Elevene må følgelig i teatret eller finne frem teksten for å

få vite avslutningen.

Men hvor inspirerende og interessant er et slikt opplegg for elevene? Og hvem er mest

engasjert og aktiv?

Utfordringen består i å finne en annen måte å formidle teksten til elevene. Intensjonen

må være at elevene både oppnår et inntrykk av handlingen, aktiviseres og gjøres deltakende.

Ikke minst må de få lyst til å gå i teatret.

Lærer-i-rolle kan være en metode for å oppnå slike intensjoner. Dette grepet består i at

læreren går inn i en rolle i teksten, eller i tilknytning til den, og at elevene, sammen med

læreren, settes inn i rammen eller konteksten for stykket. Den skal gi elevene noen

forutsetninger de kan spørre ut fra. Dette kan være informasjon om tid og sted for handlingen,

hvem som er med, deres slekts-/vennskapsrelasjoner, og kanskje litt om det som har foregått

eller skjedd. Med utgangspunkt i dette foretar elevene en utspørring av den rollen læreren

inntar, omkring innholdet i teksten. De må utfolde kreativitet i spørsmålsstillingene for å få

vite mest mulig, og derved skaffe seg innsikt i hendelser, episoder, personer og tema. Lærer-i-

rolle innebærer altså en samtale eller dialog av en spesiell art mellom læreren i en rolle og

elevene.

Underveis formidler/røper den som er i rollen, tilstrekkelig relevant stoff til å skape

nysgjerrighet og rom for å foreta mer eller mindre kvalifiserte spekulasjoner, gjetninger og

hen- og antydninger. Som lærer i rolle må man være lydhør overfor spørsmålene for eventuelt

å kunne vri dem og svare i den retning man ønsker, eventuelt foreta tolkninger eller

omformuleringer av spørsmålene.

Varigheten av lærer-i-rolle er avhengig av spørsmålene og svarene. Når den som er i

rolle synes det er gitt tilstrekkelig informasjon, avsluttes sekvensen. Det viser seg ofte at ca.

10 minutter kan være tilstrekkelig.

5

Relasjonsskjema Jeppe på Bjerget (Navnene må skrives på tavla med noen ord om relasjonen mellom personene. Dette for å gi

elevene bedre oversikt over hvem som er med.)

Handlingen i denne versjonen av Jeppe på Bjerget foregår på et slags filmsett med kulisser for

å illudere Jeppes hjem, Jacobs pub, baronens hjem og en rettssal. I denne versjonen av Jeppe

på Bjerget etableres det tre lag av «fiksjon».

Øverst befinner produsentteamet seg. Disse består av produsenten for realityshowet

«Jeppe på Bjerget», castingansvarlig, markedssjef og Erik, som er en slags kreativ konsulent.

Disse fire utgjør hjernene bak konseptet, og er arbeidsgivere for alle de andre skuespillerne i

forestillingen – med unntak av Jeppe, som ikke vet at han er med i et realityshow.

Det neste laget er alle de andre skuespillerne som deltar i realityshowet og som

produsentteamet har engasjert for å spille en rekke roller. De spiller roller som Jeppes kone

Nille, pubeier Jakob, tjenere, leger, underholdere, selskapsdamer, en skattesjef og hans kone,

politimenn, dommer, anklager og forsvarer. Alle disse vet at det dreier seg om et realityshow.

I motsetning til Jeppe vet de også at de spiller disse karakterene. Dessuten er de, i motsetning

til Jeppe, fullstendig klar over at alt som foregår rundt Jeppe, er fiktivt; altså et spill.

Det tredje laget Jeppe selv. Jeppe er altså ikke lenger en livegen bonde under en rik

baron, men en helt vanlig mann som lever sitt liv så godt han kan. Han er ikke engasjert av

produsentteamet som skuespiller og står alene for seg selv. Det spesielle med ham, er at han

er hovedpersonen i et realityshow med tittelen «Jeppe på Bjerget» ‐ og at han er uvitende om

dette selv. Hans verden blir iscenesatt rundt ham av produsentteamet. Han er den eneste av

alle som tror at det som foregår rundt ham, er ekte og sant. For ham er det som skjer, virkelig

og selve virkeligheten. Derfor er han, paradoksalt nok, også den eneste karakteren i

forestillingen som er fri for spill og hykleri. Vil han godta virkeligheten slik den presenteres

for han.

En fjerde fiksjon er at alt som vises på scenen, er fiksjon, teater, spill osv.

Vi hører omtalt, men møter ikke Mads, en kjekkas som Jeppe tror Nille er utro med og

Nilles og Jeppes to barn.

6

Informasjon til elevene før lærer-i-rolle i forbindelse med Jeppe

på Bjerget I sekvensen ”lærer-i-rolle” er jeg en av skuespillerne som produsenteamet har leid inn for å

spille det realityshowet som skal skapes omkring Jeppe. Du er en venn/venninne av meg, og

vi møtes i en pause et stykke ut i under innspillingen.

Teamet bak dette showet har latt oss deltakere fått vite om opplegget før innspillingen,

har jeg fortalt deg at hovedpersonen heter Jeppe. Han er en ”vanlig” mann med

alkoholproblemer, er en hyggelig og trivelig person, har en drikkebror i pubeieren og vennen

Jakob og en kone som ikke alltid er helt snill med han, snarere tvert imot. Vi har også fått vite

at Jeppes vil gi han penger for å handle i byen, og at vegen til byen går forbi puben til Jakob.

Ikke langt fra der Jeppe bor, er det også et rikmannshjem

Du møter meg altså i en pause et stykke ut i innspillingen. Jeppe har vært innom Jakob

og fortsetter sin ferd mot byen for å handle for sin kone.

Ut fra denne informasjonen er det opp til deg å spørre meg ut om Jeppe og hans liv og

aktuelle situasjon. Du er selvsagt veldig nysgjerrig på det jeg sier og lytter med interesse. Ikke

minst er du påpasselig overfor det jeg antyder, forteller kun delvis, når jeg avbryter meg selv,

eller rykter som jeg kanskje formidler. Det gir deg nemlig mulighet til å spørre om det man

helst ikke snakker veldig høyt om, men som kan formidles i en fortrolig samtale.

Før min åpningsreplikk får dere to minutter til parvis å formulere to til tre spørsmål til

meg. Min åpningsreplikk for ”lærer-i rolle-samtale” lyder: ”Ja, ja, det kan nok ikke være helt

greit å være Jeppe heller. Jeg ville i alle fall ikke ha vært i hans sko”.

7

Lærerens formidling av innholdet i Jeppe på Bjerget.

I sekvensen ”lærer-i-rolle” vil jeg legge vekt på å formidle:

• At jeg synes synd på Jeppe, at jeg har sympati for han

• At jeg kan forstå hans situasjon

• At Nille ikke kan være noen hyggelig kone å ha

• At Nille er kjent for å reagere med sinne

• At Nille heller ikke har det så greit

• At Jakob utnytter Jeppe

• At noen burde satt en stopper for Jakobs pubvirksomhet

• At jeg er spent på om Jeppe i hele tatt kommer seg til byen

• At jeg er redd for hvordan Nille vil reagere når Jeppe kommer tilbake

• At jeg er veldig usikker på hva Jeppe vil komme til å foreta seg så full som han er

Sekvensen med ”lærer-i-rolle” kan for eksempel avsluttes med en replikk som nå er pausen

over, og jeg må fortsette spillet. Da får ingen andre enn de involverte være til stede, og at det

var hyggelig at du stakk innom. Vi ses vel igjen.

Etter sekvensen ”lærer-i-rolle” er det tid for en oppsummering av det vi vet, antar, tro og

spekulerer, og hvordan vi tror handlingen vil utvikle seg:

Kommer Jeppe seg til byen?

Om ja: Kjøper han det han skal?

Om ikke; hvordan vil Nille komme til å reagere?

Sover Jeppe av seg rusen og går straks på en ny rus?

Hva med riksmannshuset: Bryter han seg inn for å skaffe seg penger til mer sprit.

Er/blir Jeppe en vinningsforbryter?

Tar han i fylla livet av sin kone Nille?

I hele tatt: Hvordan fortsetter det, og hvordan vil dette ende?

8

Fryse et bilde Å fryse et bilde består i at elevene i grupper skal arbeide med utdrag av den teksten som skal

oppføres. Med utgangspunkt i en sekvens av teksten former eller produsere elevene egne

bilder der de eksponerer følelser, stemninger, kjemi mellom rollene osv. Intensjonen er å

trenge inn i teksten og oppnå utdypet forståelse av intrigen, handlingen eller relasjonen

mellom personene. I stilisert form skal gruppene uttrykke en handling, følelse, stemning eller

mening. Derved fokuseres på dynamikken eller energistrømmen i de scenene de arbeider med.

Elevene deles i grupper hvor antallet gruppemedlemmer er avhengig av antallet roller i

den tekstsekvens gruppene skal arbeide med. I tillegg skal hver gruppe ha en ”instruktør”. Ut

fra den samme tekstsekvensen skal to eller tre grupper lage sine frysebilder av samme

situasjon. Den posituren eller de posisjoner som fremstår, skal uttrykke hver enkelt gruppes

oppfatning av de medvirkende personer, relasjoner mellom dem, deres personlighetstrekk,

eventuelt deres reaksjoner i eller holdninger overfor en aktuell situasjon, person osv.

Resultatet blir et tablå, eller en form for bildeteater, eventuelt en statue av samme eller

nærliggende situasjoner. Til slutt skal alle gruppene vise det de har kommet frem til. Deretter

skal det foregår en samtale omkring og ut fra dette bildet.

Utforming

Gruppene får disponere ca. 20 minutter til å arbeide med frysebildet. Gjennom instruktørens

styring skal gruppemedlemmene plasseres i et frysebilde. Hele gruppen enes om hvilke tanker

de enkelte har, hva de skal fremstille og vise.

Når elevene arbeider med ulike versjoner av sitt frysebilde, vil de forhåpentligvis oppdage

hvordan de forskjellige gruppenes frysebilder formidler en og samme rollefigurs ulike

holdninger og verdier. I arbeidet med frysebildet er det viktig at gruppene utprøver

forskjellige posisjoneringer av personenes forhold til hverandre. Hvilke virkninger gir det om

avstand økes, om de stilles nær hverandre, er i berøring, står, sitter, gestikulerer osv.? Her

gjelder det å anvende kroppsspråket på en entydig og klar måte. Ut fra plasseringen i bildet,

kroppsholdning, positur, mimikk osv., skal gruppen forsøke å få frem hva rollefigurene

representerer. Hvordan formidle glede og begeistring, forelskelse, kjærlighet, tungsinn, sinne,

sorg osv.? Det er viktig å gjøre gruppene oppmerksom på at de skal prioritere det visuelle.

Alle grupper skal vise sine frysebilder for hverandre og man skal samtale om det man ser:

- hva tenker personene

- hva foregår inne i personene

9

- hvilke følelser og holdninger gjør seg gjeldende

- hvilke relasjoner er det mellom personene

- hvordan uttrykkes status mellom personene

- hva er mulige konflikter i situasjonen

- hva vil komme til å skje nå

- hva tematiserer bildet

Det er vanskelig å holde en fryseposisjon over noe tid. Ofte kan situasjoner ende i latter. Men

det må da være lov å le litt? Etter at alle grupper har vist sine frysebilder, kan en

oppsummering dreie seg om hvor like/ulike gruppenes fremstilling er, og hvilke

forståelser/tolkninger frysebildene til de enkelte gruppene åpner for eller peker hen mot.

10

Oversikt over medvirkende i frysescenene i Jeppe på Bjerget

Frysescene 1 Frysescene 2 Frysescene 3 Jeppe Jeppe Jeppe

Nille Flere kammertjenere Skattesjefen (Erik)

Erik Skattesjefens kone

Trompetblåsere

I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

Situasjonen som skal fryses, er markert med fet skrift i teksten.

11

Frysescene 1 JEPPE Jeg må jo få lov til å kle på meg, Nille! Jeg kan ikke gå til byen som en gris, uten bukse og skjorte. NILLE Du kunne ha rukket å ta på deg ti bukser siden jeg vekket deg. JEPPE Har du lagt Mester Erik fra deg? NILLE Ja... men jeg tar ham fram igjen, hvis du ikke får opp farten. Kom ut! Du skal til byen og kjøpe tamponger. Her har du penger, jeg har ikke mindre enn fem hundre. Men! Kom tilbake med vekslepengene. Hvis du ikke gjør det og ikke er tilbake innen fire timer: NAGINATA-DO! JEPPE Hvordan skal jeg klare å gå fire mil på fire timer, Nille? NILLE Hvem har sagt at du skal gå? Din latsabb. Du skal løpe. Samme for meg hva du gjør, forresten. Gjør som du vil du.

12

Frysescene 2 Trompetene blåser. JEPPE Følg med, folkens! Fra nå av må dere huske at det jeg gir dere om kvelden i fylla, må dere levere tilbake morgenen etter. Når tjenere får mer enn de kan spise opp blir de fine på det og begynner å se ned på sjefen. Hvor mye tjener du? KAMMERTJENEREN De har gitt meg en lønn på 400 000 kroner i året. JEPPE Du skal faen ikke ha 400 000 fra nå av; hva er det du gjør for meg som er verdt 400 000 kroner? Selv må jeg slepe av gårde som et dyr, og stå på fra morgen til kveld og jeg kan ikke en gang… se! Nå kom de fordømte innbilningene tilbake. Gi meg mer halvtørr. Han drikker, og trompetene blåser. 400 000 kroner, det er jo faen meg å flå huden av sjefen sin. Hør her! Vet dere hva, folkens? Når jeg har spist ferdig, har jeg til hensikt å henrette alle mann her i huset. Dere skal vite at når det gjelder penger, så er jeg ikke til å spøke med. KAMMERTJENEREN Vi skal gi tilbake alt du har forært oss, Deres nåde. JEPPE Ja, ja! Deres nåde! Deres nåde! Komplimenter og smisk kommer man langt med i disse tider. Dere vil blidgjøre meg med Deres nåde, helt til dere har tatt alle pengene mine. Munnen sier Deres nåde, men hjertet sier Deres narr. Dere sier ikke hva dere virkelig mener, folkens. Dere er akkurat som han derre Brutus, han som forrådte Julius Cæsar med et dolkestikk i hjertet, men den stakkars, stakkars Julius Cæsar, sjokkert av sjokket, mumlet: ”Og så du, da, Brutus…” ”Kammertjeneren” og Erik faller på kne og ber om nåde. JEPPE Bare reis dere opp igjen folkens, til jeg har spist ferdig. Etterpå så skal jeg finne ut hvem av dere som fortjener å bli hengt. Men akkurat nå vil jeg helst bare kose meg. Fest, fest, fest!

13

Frysescene 3 JEPPE Er det du som er herr Skattesjefens kone? KONEN Ja, det er det, nådige herre! JEPPE Tafser på brystet hennes Du er skjønn. Vil du sove hos meg i natt? KONEN Det bestemmer du, for jeg jobber for deg. JEPPE Til skattesjefen Er det greit for deg at jeg ligger med kona di i natt? SKATTESJEFEN Jeg er beæret. JEPPE Se her! Hent en stol til henne, hun skal spise med meg. Hun setter seg ved bordet, spiser og drikker med ham, han blir sjalu på Erik og sier: Det kommer til å skje en ulykke med deg hvis du ser på henne. Hver gang Jeppe ser på Erik slår Erik blikket vekk.

14

Spille en scene I den siste forberedende delen før teaterbesøket skal elevene delt i grupper, instruere og

fremføre et tekstutdrag. I dette arbeidet vil de oppleve i praksis hvordan ord kan visualiseres

og gis konkret betydningen. En viktig intensjon er at elevene skal få anledning til å utforske

tekstens muligheter og forhåpentligvis oppdage tekstens potensial, samt alle de

valgmuligheter en instruktør står overfor. Elevene må velge en av de løsninger de kommer

frem til. Den løsningen skal elevene vise for hverandre.

Det er viktig å poengtere at resultatet fremstår som et av mange utkast. Det pretenderer

følgelig ikke å være helt og fullt gjennomarbeidet. Til det er disponibel tid (ca. 20 minutter)

alt for begrenset. Dessuten vil de som spiller ha arket i hånden for lesing av rollene. Det som

fremvises er mest å betrakte som en kladd som uttrykker det gruppen har kommet frem til på

nåværende tidspunkt.

Her jaktes det altså ikke på den store prestasjonen. I stedet for noe som presteres

vektlegges at dette er noe som presenteres. Gruppene er på søken, og befinner seg på

skisseplanet i et prosessuelt arbeid med en tekst.

Gruppen må unngå å låse seg til en løsning til å begynne med. Ulike løsninger må

utprøves gjennom praktisering av dem. Det er gjennom utprøving av ulike alternativer at

gruppene kan erfare hva som vil fungere best. I utprøvingen av en scene står det i stor grader

opp til elevene selv å anvende det arsenal av kreativitet de sitter inne med. Instruktøren avgjør

hva gruppen skal formidle eller kommunisere i visningen til medelevene. I arbeidet med de

ulike versjoner er trolig selve den prosessen gruppen gjennomgår, av stor betydning.

Fremføring

I klasserommet presenterer hver gruppe sin versjon. Grupper som har arbeidet med samme

tekst, presenterer sine gruppearbeider etter hverandre. Etter hver presentasjon drøftes det i

korthet hva gruppen har lagt vekt på, hva vi så, og hvilke følelser og relasjoner vi ante.

Gruppens instruktør utdyper og forklarer våre kommentarer, hvorfor enkelte løsninger ble

valgt og gruppens intensjon.

Etter at grupper med samme tekst har presentert sine versjoner, vil det være naturlig å

åpne for en samtale om hvor like eller forskjellige versjonene artet seg. Samtidig poengteres

at det nå vil bli interessant å sammenligne gruppenes versjoner med teatrets presentasjon.

Dette vil vise at ingen løsning er den eneste riktige, men alternativer til hverandre.

15

Oversikt over medvirkende i spillescenene i Jeppe på Bjerget

Spillescene 1 Spillescene 2 Spillescene 3 Spillescene 4 Jeppe Jeppe Jeppe Jeppe

Jakob Jakob Kammertjener Første doktor

Erik Andre doktor

Kammertjener

I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

I spillescene 3 kan kammerherrens rolle dele i for eksempel kammerherre 1 og kammerherre 2

16

Spillescene 1 JEPPE God morgen, Jakob! JAKOB Takk, Jeppe. Du er tidlig oppe i dag. JEPPE Kan jeg låne en hundrings av deg? JAKOB Penga flyr... JEPPE Du skal få tilbake i morgen. JAKOB Jakob skjenker ikke på kreditt. Jeg vet du har penger. JEPPE Det er Nilles. Jeg skal kjøpe tamponger for henne. JAKOB Drit i det da! JEPPE Men hvis hun får vite at jeg har brukt opp pengene så kommer det til å klikke for henne. JAKOB Tull. Hvordan skulle hun få vite det? Kan du ikke bare si at det kostet alt du hadde? JEPPE Det er sant, Jakob. Det kan jeg faktisk gjøre. JAKOB Skål Jeppe. JEPPE Skål for deg.

17

JAKOB Takk! Skål, Jeppe. JEPPE Vi skåler for våre venner og de som vi kjenner og de som vi ikke kjenner de driter vi i. Det gjorde godt i magen! Ah! Ah! JAKOB God tur! Lykke på reisen Jeppe! JEPPE Takk, Jakob pubeier! Min venn!

18

Spillescene 2 JAKOB Neimen Jeppe! Har du kommet tilbake? Jeg tenkte nok at det ikke var nok. En sånn liten slurk, den holdt vel knapt nok til å fukte halsen din. JEPPE Det stemmer. La meg få en til. Nå når jeg først har begynt å drikke så må du jo la meg fortsette. JAKOB Her er drinken, Jeppe. JEPPE Her er pengene jeg har igjen. JAKOB Her, bare drikk! Ja, det gjør godt for kropp og sjel. JEPPE Det er det som er så bra med sprit. Man får så mye mot av det. Nå tenker jeg verken på Nille eller Mester Erik lenger, det glasset forvandlet meg. Kan du denne Jakob? Synger: Liden Kirsten og Hr. Peder de satt over bord –Peteheia De brukte så mange stygge ord –Polemeia Om sommeren synger den lystige stær –Peteheia Faen ta Nille, så støgg og så sær –Polemeia Jeg gikk ut i den grønne lund –Peteheia Å drikke gjør meg klar og sund –Polemeia Jeg satte meg på min Sølvgrå hest –Peteheia Å drikke det frir meg fra sorg og pest –Polemeia Vil du vite hva min kone heter –Peteheia Hun heter Død og Dreper –Polemeia Når han er ferdig med å synge: Den sangen har jeg laga sjøl, Jakob! JAKOB Det har du faen ikke. JEPPE Jeppe er ikke så tåpelig som du tror. Faktisk så har jeg laget en sang om deg også.

19

Og den kommer her: «Jakob med sin bass og fiol, fidelibom, fidelibom.» JAKOB Du er en klovn. JEPPE Okei da. Du, Jakob! Gi meg en liten slurk til bare. JAKOB Bra! Du er en god mann. JEPPE Hei Jakob! Gi meg en drink. JAKOB Skal bli. JEPPE synger igjen Jorden drikker vann Havet drikker sol Solen drikker hav Alt i verden drikker Så hvorfor kan ikke jeg drikke, da? JAKOB Kast loss! JEPPE Ai ai!

20

Spillescene 3 KAMMERTJENER Jeg ønsker Deres Nåde en fortryllende morgen. Her er slåbroken, om Deres Nåde kanskje behager å stå opp. Erik, spring ut og gjør klart morgentoalettet. JEPPE Ikke slå meg. Vær så snill. KAMMERTJENER I himmelens navn, det kunne ikke falle meg inn. JEPPE Æææ! Vær så snill og fortell meg hvem jeg er før dere dreper meg! KAMMERTJENER Vet De ikke hvem De er? JEPPE I går var jeg Jeppe på Bjerget, men i dag… Herregud, jeg vet ikke hva jeg skal si. KAMMERTJENER Det gleder oss at De er i så godt humør i dag, artig. Men i himmelens navn, hvorfor gråter Deres Nåde? JEPPE Jeg er ikke din nåde, det kan du ta deg faen på at jeg ikke er, for så vidt jeg vet så er jeg Jeppe Nielsen på Bjerget, en helt vanlig mann. Ring til kona mi, hun kommer til å ordne opp, men pass på at hun ikke tar med seg Mester Erik. ERIK Merkelig, synes du ikke? Han kan ikke være ordentlig våken. Han pleier jo aldri å tøyse sånn som dette. JEPPE Om jeg er våken eller ikke, det er ikke jeg den rette til å bedømme. Men det jeg vet er at jeg er en helt vanlig mann, jeg heter Jeppe på Bjerget, og jeg har aldri vært verken baron eller greve så lenge jeg har levd. KAMMERTJENER Jeg er sikker på at han hallusinerer. Ring en lege. Ring to! Uff. Deres nåde må prøve å slappe av nå. Deres nåde skaker jo opp hele huset. Kjenner De meg virkelig ikke igjen?

21

JEPPE Jeg kjenner ikke igjen meg selv en gang, også mener du at jeg burde kjenne igjen deg? KAMMERTJENER Uff! Er det mulig? Tenk å høre sin egen nådige herre si noe sånt, å se ham i en slik tilstand? Uff! Stakkars oss, som blir plaget av slike grusomheter! Husker De hva De gjorde i går, da De var ute på jakt? JEPPE Jeg har aldri vært verken jeger eller krypskytter. KAMMERTJENER Uff! Kjære vene! Jeg var jo selv med Dem på jakt i går. JEPPE I går satt jeg hos Jakob og drakk sprit. Jeg kan jo ikke ha vært på jakt samtidig? KAMMERTJENER Uff! Jeg ber Dem på mine knær, vær så snill å slutte med dette tøyset. Kommer legene snart? ERIK De er her hvert øyeblikk. KAMMERTJENER La oss få på Dem slåbroken. Kanskje De føler Dem bedre hvis De får litt frisk luft. Vil De være så snill å iføre Dem slåbroken? JEPPE Selvfølgelig. Gjør hva dere vil med meg. Bortsett fra å drepe meg da. Det må dere ikke gjøre, for jeg er uskyldig som et ufødt barn.

22

Spillescene 4 FØRSTE DOKTOR Det smerter oss å høre at Deres nåde ikke føler seg så bra. KAMMERTJENER Uff ja! Han er veldig syk, doktor. ANDRE DOKTOR Hvordan går det med Dem? JEPPE Ganske bra! Det eneste er at jeg er litt tørst etter all spriten jeg drakk hos Jakob i går. Men hvis jeg kan få en halvliter før jeg går, så kan dere sikkert bare dra hjem igjen. Jeg trenger ikke medisin. FØRSTE DOKTOR Det er hva jeg kaller hallusinasjoner. ANDRE DOKTOR Jo sterkere de er, jo fortere går det over. Skal vi ta pulsen hans? Qvid tibi videtur Domine Frater? FØRSTE DOKTOR Jeg stemmer for operasjon. Umiddelbart. ANDRE DOKTOR Vent litt. Jeg er ikke så sikker. Slike underlige lidelser må kureres på en annen måte. Stakkars, han har hatt en fæl drøm som har fått blodet hans til å løpe løpsk og forvirret hjernen hans sånn at han tror at han er en fattig mann. Vi må prøve å adsprede ham med de tingene som pleier å få ham til å slappe av, god vin, favorittmaten hans, musikken han liker best. Lystig musikk høres. KAMMERTJENER Det er jo yndlingssangen din? JEPPE Kan godt hende. Er det alltid så trivelig her? KAMMERTJENER Når De ønsker det så. For det er jo De som bestemmer hva vi skal gjøre. De lønner

23

oss alle sammen. JEPPE Så rart at jeg ikke kan huske noe av det jeg har gjort hittil. FØRSTE DOKTOR Det er typisk for sykdommen at man glemmer alt man har gjort og at man innbiller seg ting Deres nåde. Det finnes utallige eksempler på slike innbilninger. Jeg husker en som trodde at nesen hans var 10 meter lang. Han advarte alle han så om å ikke nærme seg, han var så redd for å skade dem. ANDRE DOKTOR Og nå er det altså vår nådige Herre som har det sånn. Han innbiller seg at han er en helt vanlig mann. Men den tanken må han bare skyve vekk, så blir han fort frisk igjen. JEPPE Men tror du det er mulig at det bare er en innbilning? ANDRE DOKTOR Ja visst! Du hørte jo alle historiene om hva innbilninger kan gjøre med folk. JEPPE Så jeg er ikke Jeppe på Bjerget? FØRSTE DOKTOR Nei, absolutt ikke. JEPPE Er ikke den onde Nille kona mi? ANDRE DOKTOR På ingen måte. Du er enkemann. JEPPE Er det innbilning at hun har et alter ego som heter Mester Erik? FØRSTE DOKTOR Bare innbilning. JEPPE Er det ikke sant at jeg skulle til byen i går for å kjøpe tamponger? ANDRE DOKTOR Nei.

24

JEPPE Ikke at jeg drakk opp pengene hos Jakob heller? KAMMERTJENEREN Nei! Du var jo sammen med oss på jakt i hele går! JEPPE Er jeg ikke hanrei heller? KAMMERTJENEREN Nei! Fru Baron er død for mange år siden. JEPPE Uff! Nå begynner jeg å skjønne hvor syk jeg er! Jeg vil ikke tenke på Jeppe mer, jeg kjenner at en drøm har gjort meg helt forvirret, det er utrolig sprøtt at et menneske kan få noe sånt for seg. KAMMERTJENEREN Kanskje Herren har lyst til å spasere litt i hagen mens vi gjør i stand til fest? JEPPE Ja det kan jeg godt, men det blir en kort tur, for jeg er både sulten og tørst

25

Motivasjon for teaterbesøk

Når elever arbeider med en teatertekst på den måten som er skissert her, tilsier all erfaring at

de vil være meget motivert for teaterbesøk. Denne undervisningsmetoden skaper nemlig en

rekke forventninger, og elevene vil komme til å oppleve forestillingen på en spesiell måte. De

vil være spesielt årevåkne på løsninger som den profesjonelle instruktøren/skuespillerne gir.

Naturligvis vil elevene være interessert i å sammenligne egne og andre gruppers valg med

teatrets løsninger. Dette er en direkte følge av at denne metoden er basert på at elevene inngår

i prosessuelle forhold i stedet for å reprodusere et produkt når de arbeider på denne måten

med sekvenser av en teatertekst.

Om Trøndelag Teaters versjonen av Jeppe på Bjerget anno 2012 Realitysjangeren

Realitysjangerenb feide over underholdningsbransjen som en storm fra begynnelsen av

nitti‐tallet, og har vært toneangivende for utviklingen innen underholdningsmediene gjennom

det siste tiåret. Flere teateroppsetninger bygger på en økende grad av bevissthet knyttet til

grensene mellom virkelighet og fiksjon. Men kunstnere har vært fascinert av dette

grenselandet i århundrer før moderne underholdningsmedier ble oppmerksom på det

kommersielle potensialet i realitysjangeren. Ikke minst er dette noe som ligger latent i Jeppe

på Bjerget ved at baronen griper inn i virkeligheten og manipulerer den for sin egen

underholdnings skyld. Han «iscenesetter» virkeligheten (altså Jeppe) uten at Jeppe er klar

over dette selv.

Teaterets intensjon

Selvsagt har Trøndelag Teater flere intensjoner med denne bearbeidelsen og oppsetningen. En

av disse er å gi en ny og spennende inngang på en velkjent historie. En annen består i at

teateret med denne bearbeidelsen vil bidra til å få frem historien til og om Jeppe på en måte

som treffer publikum i 2012. Holbergs originalversjon er altså modernisert slik at den passer

bedre til vår samtid. En tredje handler om kynisk utnyttelse av et menneskes svakheter for å

26

skape underholdning for andre. Dette er den egentlige kjernekonflikten i Holbergs

originalmanus.

27

Etterarbeid Mange lærere har vel erfart at det å drive skoleorganisert etterarbeid etter at elever har hatt

eller fortsatt bærer på en rik følelsesmessig teateropplevelse, ikke alltid faller like heldig ut. I

så fall kan det være tilstrekkelig med en kortfattet felles oppsummering av fellesopplevelsen,

eventuelt at elevene utformer sine inntrykk i en logg. De som måtte føle lyst eller behov, kan

så få lese opp det de har skrevet.

Men det kan også tenkes at forestillingen var av en slik art at en eller annen form for

etterarbeid er strengt nødvendig. Teaterbesøket kan ha satt i gang tanker, ideer og følelser som

krever bearbeidelse. Det kan være svært viktig at det settes ord på dem. Det kan være forhold

eller tema man nødvendigvis må snakke om. Da kan etterarbeidet simpelthen bestå i en

klassesamtale omkring oppsetningen.

To typer etterarbeid

Ønskes en utvidet form for etterarbeid som er mer skoleinnrettet, står man overfor valget om

dette etterarbeidet skal være i tråd med den aktive og kreative tilnærminga vi har skissert

foran, eller arte seg som en tradisjonell analytisk/intellektuell litterær virksomhet. Kanskje er

det mest gunstigste at elevene blir gitt mulighet til et variert og bredt spekter av etterarbeid

som de følgende forslagene er eksempel på.

28

Forslag til eventuelt etterarbeid i forbindelse med Jeppe på Bjerget

• La elevene få noen minutter til å formulere sine inntrykk i korte formuleringer.

- Hver elev sier en eller to ”ting” om sine tanker/følelser etter forestillingen, eller en scene eventuelt person som gjorde et spesielt inntrykk.

- En runde for utdyping av hvorfor de nevner akkurat det de nevner. - Et alternativ til dette kan være skriving i fem minutter om forestillingen.

Deretter leser to og to elever for hverandre og diskuterer.

• Skrive en rollefabel. Elevene går inn i en av rollene og skriver ut hvordan denne rollen

opplever hendelser, episoder, forholdet mellom personer. Se dette med blikket til en av

personene.

• La et av barna til Nille fortelle om sin oppvekst. Fremfør fortelling enten som en

monolog eller en dialog mellom et av barna og en voksen.

• Skrive en eller flere sider i dagboken til Nille og/eller Jeppe. Dette kan for eksempel

være fra den dagen de møtte hverandre, en helt vanlig dag i deres liv, etter at Mads har

”besøkt” Nille, eller etter at stykket er slutt.

• Skrive et avisintervju med Jeppe.

• Skrive en reportasje med tabloidvinkling om Jeppe og hans liv, eller det han har vært

utsatt for.

• Lag Nille og/eller Jeppes facebook.

• Lag sms’er mellom Nille og Jeppe. Velg situasjonen selv (Jeppe mens han er på veg til

byen, men egentlig hos Jakob, Jeppe mens han befinner seg i baronsengen, Jeppe etter

at han er ”dømt”, osv.)

• Lag sms’er mellom Nille og hennes elsker Mads.

• Twitre om forholdet mellom Nille og Jeppe og både Nilles og Jeppes situasjon.

29

• Lykkes, ev. i hvilken grad, Trøndelag Teater med de skisserte intensjonene med denne

bearbeidelsen og oppsetningen?

• Hvordan går det med en eller flere av personene etter teppefall?

• Lage en illustrasjon av en av scenene.

• Ta for deg Ludvig Holbergs liv og forfatterskap.

• Studer og sammenligne hva ulike litteraturhistorier skriver om Jeppe på Bjerget.

• Plasser Jeppe på Bjerget i en litteraturhistorisk kontekst

• Foreta en språkhistorisk sammenligning mellom en sekvens av replikker/scener i

Ludvig Holbergs tekst Jeppe på Bjerget med tilsvarende replikker/scener i

teaterteksten som Trøndelag Teater fremfører.

• Skrive en omtale av oppsetningen.

• Sammenligne ulike anmeldelser av oppsetningen. Hva er kritikerne enige/uenige om.

Sammenholde dette med din oppfatning av oppsetningen.

• Studere forhåndsomtaler av oppsetningen, intervju med medvirkende osv., og

sammenligne dette med dine egne inntrykk.