Første utgave 2010/2011

Endelig har Solbakken fått skoleavis,

igjen!

Hei alle sammen!

Endelig er første nr av skoleavisa

ute. Etter noen skuffelser, store

uskyldige øyne og indirekte trusler,

er endelig alle sponsoravtalene i

boks. Etter diverse tekniske

problemer, som for eksempel at jeg

nå sitter og skriver denne lederen på

nytt siden denne siden forsvant fra

det opprinnelige dokumentet, kan vi

ta og trekke pusten helt rolig noen

ganger før vi fortsetter med neste

nummer.

Dette er vårt lille prøvenummer og

jeg er i alle fall ganske fornøyd med

hvordan det har blitt. Fornøyd, og litt

sliten – for det er i alle fall sikkert,

det er mye mer arbeid rundt å lage ei

avis enn jeg først hadde trodd! Håper

dere liker den.

Lise Lotte Henriksen

Ansvarlig Redaktør.

Redaksjonen

Line Kaupang – altmuligkvinne.

Tone Lovisa Djønne – altmuligkvinne.

Sol Horten – altmuligkvinne.

Lise Lotte Henriksen – ansvarlig redaktør.

Denne første utgaven bruker vi til å

kjenne litt på hva vi kan ha med og hva

vi ikke kan ha med. Gi oss gjerne ros, og

ris om vi fortjener det.

Vi i redaksjonen setter veldig stor pris på

bidrag fra dere, så ikke vær sjenerte – skriv

gjerne for oss!

Vi takker også alle som har bidratt i denne

utgaven Avisen er trykket på resirkulert

papir!

Det spøker på Solbakken?

Noe av det første som surret rundt i

gangene her var rykter om at det finnes

ånder som går igjen på Solbakken. Vi

har IKKE tilkalt en åndeutdriver eller

ringt ”Åndenes makt”. Vi har derimot

snakket med en tidligere elev, Ann-

Jeanette Nyheim (1994/95 kullet), og

med medelever. Ja, for det er nemlig

noen som opplever ting her. Ting som

ikke helt kan forklares…

Tekst: Line Kaupang.

Ann- Jeanette forklarer at de som gikk på

Solbakken i 94/95 hørte om at det var en

tidligere lensmann i Skarnes som hang seg

i trappa opp mot andre etasje i

Elisabethstua. Ryktene sier at når det

tordner og lyner kan man se lensmannen

henge og dingle fra trappegelenderet.

Har du noen gang fått en ubehagelig

følelse nede i kjelleren, hørt dører smelle

på kjøkkenet, eller hørt lyder fra gangen

opp mot loftet? Da er du ikke alene.

Sol Horten var en tur på oppholdsrommet

i andre etasje for å koke tevann. Plutselig

åpnet ovnsdøra seg. Ingen andre var

sammen med Sol på oppholdsrommet –

hun var helt alene.

Tone Lovisa Djønne og Line Kaupang

opplevde en gang, etter at kjøkkentjenesten

og alle andre hadde forlatt kjøkkenet, at

døra fra kjøla inn til kjøkkenet smalt igjen.

I tillegg har Line K opplevd, en rolig

kveld, etter at alle hadde lagt seg at noen

har banket i veggen fra rom 204 inn til rom

203(hvor Ranja og Line bor). Dette virker

kanskje ikke så skummelt, men tingen var

at det ikke var en levende sjel inne på rom

204.

Lise Lotte Henriksen skulle ut av rommet

sitt for å kjøre en tur rundt i Skarnes da

stereoanlegget hennes, helt uten videre,

skrudde seg på av seg selv.

”Men det er jo bare skumle ting som

hender de som er i redaksjonen”, tenker du

kanskje? Her er noen historier fra et forum

på nettby, som handler om nettopp det at

det spøker på Solbakken folkehøgskole.

[Savira, 27]

Tror dere at det spøker på solbakken?

Vi opplevde noe på rom 201 i

hovedbygget. Det var skikkelig ekkelt!

En som het Tord bodde på enerom, han var

aldri på rommet annet enn når han sov, og

han låste alltid døra når han var ute. Da vi

skulle inn å hente noe greier på rommet

hans, stoppet han opp, sperret opp øynene

og lurte på hva f--- som hadde skjedd der

inne. Vi kikket over skulderen hans, og

sengene stod skrått mot hverandre. Alt

annet var helt greit der inne, men sengene

var helt misplassert. Nei, æsj, det var litt

ekkelt. Kan sikkert bare være meg som er

litt overtroisk, men det går jo flere historier

om ånder som går igjen der…

[Ukjent]

Jeg opplevde faktisk noe ganske ekkelt.. og

det var på en måte før alt hysteriet om

spøkelser på skolen kom opp.

Jeg bodde på rom 206 (tror det var det?),

helt nederst i gangen der ved trappene opp

til loftet (som vi for alt i verden ikke fikk

lov til å gå opp til) og mange netter på rad -

fordelt over flere uker - våkna jeg av at jeg

hørte ei jente som hylte! Og det var et sånn

skikkelig hyl – angsthyl. Hver natt skjedde

dette, og til nøyaktig samme klokkeslett -

ca halv fira på natta. Jeg trodde først det

var noen i gangen som tulla, men det var

ingen andre som hadde hørt noe, eller

gjorde noe. Så gikk jeg for å snakke med

husmora om dette - for det var skikkelig

ekkelt ettersom det skjedde natt etter natt.

Det jeg får vite da er faktisk at husmora

hadde bodd på det rommet selv når hun var

elev, og opplevd akkurat det samme! Ingen

av oss fikk noen gang vite hva dette var.

Noe av det ekleste jeg har opplevd.

Vårt råd til deg er: Vær ekstra godt på

vakt neste gang du tror du vandrer

alene rundt i gangene på Solbakken

folkehøgskole… Kanskje noe er der med

deg?

Blir du ikke forbanna?

På Solbakken er du kanskje en nabo med en som snorker, ei som ikke rydder opp etter seg på

elevkjøkkenet eller en som ler veldig høyt midt på natta minst tre dager i uka. Du kommer

sliten ned til frokost etter en dårlig natts søvn og blir kanskje møtt med en ironisk kommentar

fra ei jente du er ganske irritert på fra før. Det er til å bli fryktelig forbanna av. I tillegg

glemmer kanskje læreren som har tilsyn å ha opprop. “Det er mangel på struktur,” tenker du

kanskje? Og tenk at det ble lagd soverom med sånne papirvegger på Solbakken. Alt kan jo

høres fra de to guttene under deg. Til middag er det fisk og du har ikke lyst på fisk. Du går rett

ut av døra. Heldigvis er det hamburger på Jafs.

På Solbakken får du møte mange ulike mennesker. Noen liker du mer enn andre. Kanskje

fordi de er like på deg eller oppfører seg på en måte som du liker. Noen synes du er søtere og

kjekkere enn andre, noen er flinkere, noen er bedre trent, noen er smartere osv. Det er til og

med 8 stykker som har gått her ett år allerede. “De er utrolig erfarne,” tenker du kanskje.

“Kanskje jeg og skal gå et andreår på Solbakken?” tenker du allerede, selv om vi bare er i

oktober.

En kjent psykolog sa en gang: ”Så utrolig interessant at du kaller meg en drittsekk! Da lærer

jeg noe nytt”. Med det mente han at om vi klarer å høre forbi ordene og høre hva som ligger

bak så kan det være utrolig mye å lære. Han hadde trent seg på dette. Han ble ikke lei seg

fordi at andre hadde meninger om ham. Han brukte ordene som vinduer og så dem ikke som

vegger, eller tykke høyre grå murer, ugjennomtrengelige.

Når vi får en følelse, så kommer det av en grunn. En kar som heter Rosenberg sier at når vi

blir glade, er det fordi våre behov blir møtt. På samme måte er det sånn at når vi blir

frustrerte, sinte eller lei oss, er det sånn at våre behov ikke blir møtt. Som tolkende, levende

vesener, tolker vi alt ulikt. Jeg tolker samme situasjon, samme ord og samme hendelse helt

ulikt ettersom jeg er trøtt, sliten eller i godt humør. Når det er så vanskelig å finne ut hvorfor

vi reagerer som vi gjør, er det jo desto vanskeligere å forstå hvordan andre tolker våre

handlinger.

Kanskje er det ikke så lett å glede seg over at vi blir forbanna, irritert eller provosert, men det

vi kan, er å glede oss over at vi kan lære noe nytt. Vi kan lære oss hvordan andre påvirker oss

og hvorvidt våre behov blir møtt eller ikke i en gitt situasjon. Når vi har lært litt mer om det,

så kan vi øve oss på å kommunisere. Vi kan si ”Når jeg hører du sier dette på den måten, blir

jeg irritert”, men da må vi være litt tøffe, for det kan jo hende at vi ikke blir forstått, og det er

jo ikke noe særlig, for behovet for forståelse er grunnleggende og dypt i oss alle.

Jeg synes det er spennende å være sammen med dere. Håper dere har masse følelser og

uttrykker behovene som ligger gjemt under disse både sent og tidlig til deres medsamboere.

Hilsen rektor Rune.

- Det lille ekstra

En brakende revysuksess!

Tekst: Sol Horten.

Etter noen uker med ”Bli kjent leker” her på

Solbakken, fikk vi i 1. klasse oppdrag om å lage

årets første visning, en ”Minirevy”, som skulle vare

i 15 – 20 min. Vi ble delt i seks grupper, og startet

så å si med blanke ark. Men, etter et seminar med

Gro Dahle og hennes ”impulsskriving” kom det nok noen ideer til livet. For noen var det å

skrive revytekster, og være ”kreativ”, en helt ny

erfaring som man godt kunne ta med seg videre.

Bare det å komme opp med en sketsj var ikke så

lett som man skulle tro, men da var det bra å ha

folk på gruppa som var mer drevne til å skrive

og komme opp med ideer som man kan bygge

videre på.

Så, etter to intensive uker med hard og kreativ

jobbing, med tekst og skuespill, kom vi endelig til det punktet hvor vi skulle vise publikum

hva vi hadde laget. For mange begynte nervene å bygge seg opp etter hvert som vi var ferdig

med generalprøven. Vi kom bare nærmere og nærmere premieren. Tross i en del sykdom

blant mange av skuespillerne, var alle som en på scenen og framførte med glans, og

tilbakemeldingene fra publikum var gode.

Så takk for ett strålende samarbeid folkens, og stå

på videre med humøret og kreativiteten på topp.

Nysjerrig på medelevene dine? Vi har intervjuet Marcello Valerio, Sunniva Haukefer og

Christian Johansen.

Tekst: Line Kaupang.

[Marcello]

Hjemby: Notodden

Sivilstatus: Ugift, singel og eneboer

Yndlingsband/artist: Varierer fra dag til dag. Må nesten si Frank Sinatra

Blir sjarmert av: Jenter uten sminke, og et hyggelig smil

Synes du om Solbakken fhs: Det er et madhouse – i positiv forstand

Yndlingsårstid: Høsten

Drømmeyrke/ hva gjør du neste år: Jeg drømmer om å en gang drive en egen cafè. Neste år?

Neste år studerer jeg forhåpentligvis musikk eller økonomi

Yndlingsfarge: Lilla

Kaffe eller te: Te med melk

Mozart eller Nightwish: Er Nightwish populært her? Nei, helt klart Mozart.

Potetgull eller sjokolade: Sjokolade

Øl eller vin: Vin

Dag eller natt: Natt

Oslo eller Bergen: Bergen

England eller Amerika: Amerika

Beatles eller Rolling Stones: Beatles

Eple eller appelsin: Eple

Yndlingsfilm: The Truman show

Jeg er fornøyd med livet på Solbakken

Folkehøgskole – jeg tror jeg ganske sikkert kan si at

Solbakken er den beste folkehøgskolen i hvert fall

jeg vet om. Siden jeg ikke har noe å utsette, har jeg

lyst til å dedikere denne plassen til noen av de små

tingene som lyser opp hverdagen her på skolen:

Hver gang jeg får vite at morgensamlingen er på

Kvam eller Vevle så jeg slipper å gå over plassen i

kulden

Når noen sender rundt godteri til alle når vi sitter og

ser film

Hver gang jeg ser at jeg har fått noe i posthylla, og

er spent på hva det er

Da vi fikk nye, store, kopper og glass i matsalen

Å tenke på sånne småting gjør i alle fall meg i godt

humør

Har du lurt på hvorfor Kaupang smiler så mye

for tiden? Ikke lagt merke til det? Vel, da har

du antageligvis ikke lagt merke til herligheten

som har ankommet andre etasje heller. For

meg er det utrolig deilig å slippe å bruke et

imaginert dusjforheng. Endelig kan jeg bruke

et VIRKELIG et! Livet til Kaupang kunne

ikke vært bedre enn det er nå. Det er kaffe i

koppen, Chess -musikk på i-poden og

dusjforheng i andre etasje. Pass dere første

etasjinger, dusjen vår er nå bedre enn deres!

Ingrid Vonen.

Elevrådsleder 2010/2011

Line Kaupang.

Elevrådssekretær 2010/2011

Under morgensamlingene i Elisabethstuen, er det

veldig lett for å bli kaldt. Tenk deg å stå opp klokken

07:30 for å spise frokost og deretter vandre fra det ene

bygget til det andre. De 10 lange meterne hvor du ser

frosten ligger malt på gresset og flyter i luften.

Vinteren er virkelig på sin vei. Når vi kommer inn, må

vi ta av oss skoene og gå inn på det kalde forfrosne

gulvet. Du kjenner kulden biter seg fast i kroppen, du

skjelver. Vi setter oss ned og hører på den utvalgte som

har fått i oppdrag og lede morgensamlingen og så snur

du deg sakte og oppdager en hylle, fylt med pledd! Du

kjenner varmen stiger i kroppen på grunn av et håp,

håp om varme! Du reiser seg og går for å hente et, og

akkurat når du tar på og løfter det ned hører du en

stemme si: ”Dere får ikke lov til å bruke teppene, de

tilhører ikke skolen. De skal kun brukes under Yoga!”

All varme forsviner og du må nesten felle en frossen

tåre…

Heldigvis har vi hverandre!

Den fæle følelsen du får når det har blitt

mørkt, og du helt alene tusler over plassen på

Solbakken. Det er følelsen av at det er noen

som ser på deg, nei, det er mer enn det! Det

er noen som stirrer på deg - Og det er det

også! I den øverste etasjen, i det øverste

vinduet kan du se det. Det hvite ansiktet som

er trykket opp mot ruta. Du skvetter til og

grøsser. Om du ser lenge nok så ser du at den

beveger på seg. Du ler litt av din egen

tåpelighet, men du fortsetter likevel med litt

raskere skritt. Plutselig en dag kan den jo

være borte.

Geir-Kyrre Gifstad.

Økonomi ansvarlig

2010/2011

Lise Lotte Henriksen.

Nestleder 2010/2011

[Sunniva]

Tekst: Line Kaupang.

Hjemby: Hammerfest

Sivilstatus: Singel

Yndlingsband/artist: Kan jeg komme tilbake til det? ... Lady Gaga!

Yndlingsrett: Taco

Blir du sjarmert av: God humor og et fint smil!

Synes om Solbakken fhs: Jeg er veldig fornøyd. Angrer ikke i det hele tatt! Det er veldig godt

miljø – et miljø hvor man tør å prøve. Det er kjempebra!

Drømmeyrke/gjør neste år: Drømmeyrket mitt har lenge vært lege, og det er det vel egentlig

fortsatt. Hva jeg gjør neste år? Da er jeg nok på Bjørknes vgs og tar opp igjen noen fag tenker

jeg.

Yndlingsfarge: Beige/brun

Kaffe eller te: Te!

Mozart eller Nightwish: Mozart

Potetgull eller sjokolade: Sjokolade

Øl eller vin: Vin!

Dag eller natt: Dag

Oslo eller Bergen: Bergen

England eller Amerika: England

Beatles eller Rolling stones: Beatles!

Eple eller appelsin: Eple

Yndlingsfilm: Sex og singelliv 1 og 2

Woyzeck

Vi i 2. klasse setter nå opp «Woyzeck» av Georg

Büchner. Musikken vi bruker er komponert av Tom

Waits. Albumet «Blood Money» er skrevet spesielt

til dette stykket. Vi er godt i gang med

produksjonen.

Woyzeck er en tidligere soldat som bor med

kjæresten sin Marie, og de har et barn sammen.

Woyzeck tjener ekstra penger ved å barbere

Kapteinen, og lar Doktoren utføre merkelige

eksperimenter på ham. Woyzeck strever med å holde

alle ballene i lufta, og dette fører til en streben som

publikum får følge. Når mennesket fratas all

verdighet, utfører vi uverdige handlinger.

Forestillingene er 21. og 22. januar.

Kom og se!

Hilsen

2. klasse :)

Alle på en linje

av Geir-Kyrre Gifstad

Alle

Vi er alle

alle på en linje

Sammen

Som en familie

Det knyttes vennskap

Sterkere en hva man tror

Det er en befrielse

å slippe tanken

Tanken om å må bli voksen

Man tenker på fremtiden

og hvordan den blir og

hva man skal bli

Men du slipper det

Man har det gøy isteden

mens man lærer så mye

så mye om seg selv

Og kanskje etterpå

Slipper man tanken

For man har lært å kjenne på hva man vil.

I hvert nummer av skoleavisa, skal vi intervjue en av de tidligere elevene fra Solbakken,

som har kommet seg langt i skuespilleryrket. Den første vi har snakket med er Suzanne

Paalgard, som kanskje er mest kjent i rollen som ”Turte” fra barne-tvsuksessen ”Jul i

Blåfjell”. Suzanne er for tiden opptatt med landsturné med forestillingen ”Den lille

muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans”, men tar seg gjerne tid

til å mimre litt tilbake til gode gamle dager på Revyskolen Solbakken Folkehøgskole.

Tekst: Lise Lotte Henriksen

- Grunnen til at det ble Revyskolen på meg var fordi jeg

ikke kom inn på Romerike. De mente jeg var for ung, jeg

var 17 år da. Mamma hadde hørt at det skulle starte en

revyskole, og det hørtes gøy ut, så da ble det Solbakken på

meg. På den tiden var det rørete undervisning, og det er jo

ikke så rart siden de akkurat hadde startet med revyskole.

Ikke all undervisning funket like bra, men vi hadde det jo

kjempe gøy! Vi gjorde veldig mye rart i løpet av året.

Suzanne ler mye mens hun snakker og er ivrig.

- At Solbakken har betydd mye for meg, er det ingen tvil

om. Karrieremessig vet jeg ikke, det var trygt og morsomt. Vi fikk jo utfordret oss selv i et lite

og trygt miljø, vi fikk testet grensene våre, og fjernet noen. Jeg ble tryggere på meg selv på

scenen og som skuespiller. Privat gjorde det mye med meg. Jeg fikk mange venner, og flere

av dem har jeg fortsatt kjempe god kontakt med. Jeg fikk meg også kjæreste der borte, som

jeg var veldig glad i. Det er et år som jeg husker, jeg kommer aldri til å glemme det liksom.

- Etter Revyskolen begynte jeg egentlig rett på. Jeg var påklederassistent på Nationaltheatret,

så fikk jeg høre internt om noen auditions til noen småroller, og jeg fikk lov til å prøvespille.

Så etter det så jobba jeg fram og tilbake mellom Nationaltheatret og Torshovdteateret. Det var

ikke nok til at jeg kunne leve av det,

så jeg jobbet ved siden av blant

annet som servitør. Jeg fikk barn

ganske tidlig, i en alder av 22, så da

ble det pause. Etter at jeg var ferdig

med permisjonen fikk jeg tilbud om

en rolle i ”Offshore” på NRK, og

jobbet der i tre år, og så ble det jo

”Jul i Blåfjell” som tok et og et

halvt år og etter det har jeg jobbet

som freelancer, men har holdt meg

mest til Oslo Nye Teater.

- Mitt råd til de som vil gå videre og bli skuespillere, ja, det er jo så klisjé og si at en må ønske

det og være sikker. Det er jo sant da, har du lyst så er det gøy! En må tørre å ta noen sjanser,

reise til rollen som blir tilbudt. Det vil si at en trenger ikke og bare holde seg nær hjemme for

å få roller, og det kan være lurt å dra litt ut og ikke satse rett på Oslo. En må ikke være kresen

på rollene, det er ikke nødvendigvis de største rollene som betyr noe. Ta flere jobber og spill

skuespill! Du får mer på CVen, jo mer du gjør. Å ha glede over å spille skuespill betyr ikke at

du bare skal spille hovedroller. En annen ting en må være klar over er at det som er mest

slitsomt det er å få jobben. 80 % av arbeidet er å få jobben, 20 % er å gjøre den, og det må en

være klar over når en vil inn i bransjen. Jeg har hatt mye flaks, og siden jeg har familie som er

i bransjen så har jeg fått høre om ting før andre og ting som mange andre kanskje ikke fikk

høre i det hele tatt. Det jeg kan si til elevene på Solbakken er; Vil dere – så gjør det! Men ikke

gi opp, det tar mange år å jobbe opp et godt navn og rykte, ikke gi opp selv om det tar lang

tid.

-Sol Horten oppdaterer!

Barneforestillingen – et møte med heksene

I år vil 1. klasse på Solbakken gjerne presentere vår lille barneforestilling Heksene av Roald

Dahl. Vi er nå endelig godt i gang med produksjonen, og hver og en har fått utdelt sin rolle.

For å kunne være med på selve produksjonen bak stykket best mulig, er vi blitt delt inn i 6

grupper, inspisient, scene og sal, lys/lyd, kostyme, PR og rekvisitt.

Produksjonsroller:

Fram til nå har dagene vært nokså greie, ettersom vi har hatt en god framdriftsplan å følge.

Dette kan vi takke våre flinke inspisienter Line T. og Line K. for, samt Regissør Endre

Haukland. Til sammen skal vi jobbe med Heksene i ca. 10 uker framover, til vi har forestilling

i november (27 og 28). Dette er noe vi sikkert kommer til å merke på de forskjellige

gruppene, både fysisk og psykisk. Forestillingene kommer til å vises med 2 forskjellige cast,

Fersken og Ananas, så pass på å merke deg hvilken forestilling du skal se, om du kjenner

noen som skal være med. Så hold det gode humøret oppe folkens, så får vi en spennende tid

foran oss med mye nytt. Med godt humør kommer man langt.

Et skråblikk på verden av Eirik Vågeskar

5. “Holidays are coming”-reklamen til Coca-Cola. (Ukjent komponist)

Jeg misliker TV-reklame og Jehovas vitner av samme grunn: Jeg prøver å ha en

strømlinjeformet opplevelse av livet/”Karl & Co.”, og her kommer du og fucker det opp for å

få penger/sjela mi. Cola-sangen er egentlig bare reklame, men den nevner knappest produktet;

den blir dermed julas kjenningsmelodi. Flott, merkevare #1!

4. “Pokémon” (1. sesong) (Ukjent komponist)

Pokémon startet som et spill, men tilbød raskt produkter som fylte ethvert sekundærbehov et

vestlig barn måtte ha: godteri, og nøkkelknipper osv. Den viktigste markedsføringen av

produktene var TV-serien, som viste at hverdagen burde handle om å samle på dem. Livet til

en Pokémon er likt en kamphanes: De blir innesperret i små oppbevaringsbokser og tatt ut når

eierne kjemper for egoet sitt eller materielle goder. Kjenningsmelodien får deg til å glemme t

dyremishandlingen og tro den er et gjensidig kjærlighetsforhold, så Pokémon, jeg velger deg!

3. “MacGyver”(Randy Edelman)

“A-team” ble nylig gjort om til film; serien hadde en god kjenningsmelodi, men har ikke vært

på TV på lenge. “MacGyver” har gått uavbrutt siden 90-tallet, og jeg leste om problemer med

å få finansiert et “MacGyver”-filmprosjekt. Grunnen? Man går på kinofilmer der man får se

eksplosjoner, og ikke tetting av syrelekkasjer med sjokolade (fakta). Men TV-serier med

dårlige farger og verre skuespill ser man på fordi de har kule kjenningsmelodier. MacGyver

har verst plott, men best seertall, og alt skyldes kjenningsmelodien.

2. “DuckTales”/”Eventyr med Ole, Dole & Doffen” (Mark Mueller)

Plott: Kapitalisten Skrue McDuck setter grandnevøene sine i fare for å øke formuen sin

bittelitt. Under åpningsmelodien får du se nevøene i tre livstruende situasjoner, uten tilsyn:

Først er én nær å bli forkullet av en drage, så klatrer en annen opp en såpeglatt fjellvegg etter

fingerspissene (med et trofé under armen); deretter blir de overfalt av en mumie.

Kjenningsmelodien får deg til å glemme omsorgssvikten, som burde vært stoppet av

myndighetene for lengst, men når Andeby er verdens mest liberale fristat (hvorfor skulle

Skrue oppbevart formuen sin der om de hadde skatt?), har de nok ikke noe barnevern heller.

1. “Super Mario Bros.” (Koji Kondo)

Super Mario kom på den tiden da videospill ikke lenger var dørgende stille, så utfordringen

for Koji Kondo, som jobbet hos Nintendo og ble satt til å lage lyden, var å komponere en

melodi man kunne høre spilt i loop uten å bli lei av den. Prøv å loope en favorittsang, og gjør

så det samme med Super Mario. Om du skulle blitt forbannet med å ha én av dem gående i

loop resten av livet, hvilken hadde det vært? Søk på “Super Mario Bros. theme” på YouTube

og velg deretter om du skal bli glad eller trist av antallet resultater. Til og med moren min

kjenner den igjen. Overbevist?

[En forlenget, morsom(mere) og bedre versjon av artikkelen finner du på bit.ly/ddLsMG]

Hva hadde du gjort dersom du byttet kjønn for en dag?

Tekst: Tone Lovisa Djønne.

Ranja Wengár: Jeg hadde dusja med gutter, og deretter invitert de med i en badstue. Så

hadde jeg sett på meg selv i speilet i 1 time. Jeg hadde drukket mye vann, slik at jeg kunne stå

og tisse lenge. Spilt piano og sunget guttesanger og tegnet smilefjes på tissen min. Jeg hadde

også pratet med gutter og funnet ut ting jeg ikke kan som jente.

Ingeborg Nesbø: Jeg hadde nappet øyenbryna mine, slik at andre gutter kunne forstå hvordan

det gjøres og deretter gjøre det selv. Jeg hadde spilt Playstation uten t-skjorte og gått rundt og

gjort det meste uten t-skjorte – bare fordi det er digg!

Jeppe Fensholt: Jeg hadde slått ned alle jentene jeg har lyst til å slå ned nå, men som jeg ikke

kan slå ned siden jeg er gutt.

Thomas Bonafede: Jeg hadde hatt sex med ”Swedish House Mafia”! Og så hadde jeg prøvd

meg som fotballspiller, for da hadde jeg kommet med på landslaget. Til slutt hadde jeg gått på

samme treningssenter som Triana Iglesias slik at jeg hadde kunnet dusje med henne etter på.

Geir-Kyrre Gifstad: Jeg hadde sett og tatt på puppene mine. Så hadde jeg hatt sex med jenter

for å finne ut hvordan det er å ha sex som jente. Jeg ville også tatt på meg kjole og sminket

meg.

Lise Lotte Henriksen: Jeg hadde stått naken foran et helfigurspeil og danset. Så hadde jeg

brukt resten av dagen til å leke med meg selv og hatt sex.

[Christian]

Hjemby: K-town, Oslo (Kjelsås)

Sivilstatus: Singel

Yndlingsband/artist: Jeff Buckley

Yndlingsrett: Det er så mye god mat… Må nok si pizza.

Blir sjarmert av: Jeg blir sjarmert av latter! Nei, vent, det

ble teit… Rumper og pupper!

Synes du om Solbakken: Det er nye og spennende fag.

Bra!

Yndlings årstid: Sommer

Drømmeyrke/hva gjør neste år: Astronaut! Neste år

jobber jeg nok.

Yndlingsfarge: Blå

Kaffe eller te: Begge deler!

Mozart eller Nightwish: Mozart!

Potetgull eller sjokolade: Potetgull

Øl eller vin: ØL!

Dag eller natt: Dag

Oslo eller Bergen: Oslo

England eller Amerika: Amerika

Beatles eller Rolling Stones: Beatles

Eple eller appelsin: Eple

Yndlingsfilm: Braveheart... mange vil nok si at den er dårlig, men jeg synes den er veldig bra!

07.11. – Er det Høstkonsert med allsang på Kongsvinger vgs. Pris: 120,-

07.11.– Er det også kino, Milepelen Kulturhus i Nord-Odal viser filmen

”Salt”, pris: Ikke oppgitt.

Quiz:

04. og 18. november arrangeres det Finaquiz på Berg Servicesenter på Mo.

Pris: 50,-

17.11 – Quiz på Skarnes Kro ønsker nye lag velkommen! Max 6 personer pr.

lag. Pris: 20,- pr person.

Sør-Odal Bibliotek:

09.11 – Skumringstime

10.11 – ”Skogsus og elvebrus”

Nord-Odal bibliotek:

08.11 – I Lengselens Koier

12.11 – ”Skogsus og Elvebrus”

Odalsrevyen:

Odalsrevyen/Dramaputra er å få så sett i Sør-Odal idrettshall 11, 12, 13 og

14. november. Klokkeslett og pris er ikke oppgitt.

Vi støtter lokal

kultur og idrett

Sand Mo Skarnes Kongsvinger

Kløfta

Sentralbord: 62 97 00 66

NettBank: www.odal-sparebank.no

E-post: post@odal-sparebank.no

Blinkskudd?

Månedens…?

Forslag?

Si fra da vel!