of 168/168
BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022/ BUDSJETT 2019 TILLEGGSINNSTILLING 1

TILLEGGSINNSTILLING 1 - Bergen...03A For høyt budsjettkrav til egenbetaling institusjon 13,1 13,1 13,1 13,1 03C Aktivitetsvekst innenfor tjenester til utviklingshemmede 15,7 15,7

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of TILLEGGSINNSTILLING 1 - Bergen...03A For høyt budsjettkrav til egenbetaling institusjon 13,1 13,1...

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022/ BUDSJETT 2019

    TILLEGGSINNSTILLING 1

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 2 av 168

    Oppsummering av endringer i Tilleggsinnstilling 1 Endringer med salderingsvirkninger

    Sammenlignet med Innstilling 1 innebærer de foreslåtte endringene i Tilleggsinnstilling 1 om HØP 2019-2022/Budsjett 2019 merutgifter/mindreinntekter på til sammen nesten 120 mill. i 2019, økende til 150 mill. i 2022. Dette salderingsbehovet foreslås dekket ved å bruke den generelle avsetningen til usikkerhet og å redusere avsetningen til disposisjonsfond som var foreslått i Innstilling 1.

    I grove trekk består merutgiftene/mindreinntektene av konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett, helårsvirkninger av endringer i inneværende års budsjett som foreslått i Tertialrapport 2-2018 og en økt avsetning til usikkerhet knyttet til retaksering av næringseiendommer som følge av antatte mindreinntekter. Det resterende salderingsbehovet utgjør ca. 10 mill. i 2019, økende til vel 35 mill. i 2022. Økningen utover i perioden skyldes i hovedsak at rente- og avdragsutgiftene øker. Dette igjen henger sammen med endringer i investeringsprogrammet (se egen omtale).

    Tabellen under oppsummerer endringene som foreslås i Tilleggsinnstilling 1 (mill. kroner).

    Endringer i Tilleggsinnstilling 1 med salderingseffekt 2019 2020 2021 2022

    Konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett 43,8 49,2 49,5 56,2

    Helårsvirkninger av budsjettjusteringer i 2018 ifm. Tertialrapport 2 37,4 33,7 33,7 33,7

    Endringer på pensjonsposter - - - -

    Eiendomsskatt - økt usikkerhetsavsetning 25,0 25,0 25,0 25,0

    Øvrige endringer, netto 11,2 17,2 19,2 35,7

    SUM salderingsbehov i Tilleggsinnstilling 1 117,5 125,1 127,4 150,5

    Forslag til saldering 2019 2020 2021 2022

    Bruk av generell usikkerhetsavsetning -29,0 -29,0 -29,0 -29,0

    Ubundne avsetninger -88,5 -96,1 -98,4 -121,5

    SUM saldering -117,5 -125,1 -127,4 -150,5

    Det presiseres at Tilleggsinnstilling 1 ikke omfatter forslag om budsjettjusteringer for å dekke merkostnader relatert til rådhuset frem til den opprinnelig planlagte utflyttingen våren 2019. Tilleggsinnstillingen omfatter heller ikke forslag om økte midler til innføring av bydelsstyrer fra 2020. Byrådet vil komme tilbake med forslag om budsjettjusteringer knyttet til disse forholdene når utgiftene er nærmere klarlagt.

    Konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett

    Regjeringens forslag til statsbudsjett innebærer noen salderingsutfordringer for kommunen og noen salderingsbidrag. Summen av statsbudsjettforslaget for Bergen kommune er en salderingsutfordring på rundt 50 mill. årlig. Den største enkeltkomponenten er reduserte frie inntekter på ca. 35 mill. årlig sammenlignet med det som ble lagt til grunn i Innstilling 1. Dette skyldes flere forhold, som omtales nærmere under Hovedtallene i budsjettforslaget. Blant annet har regjeringen lagt seg helt nederst i intervallet for vekst i frie inntekter som ble skissert i Kommuneproposisjonen for 2019 (2,6 til 3,2 mrd.). I Innstilling 1 ble det budsjettert med en vekst på 2,7 mrd. I tillegg er den kommunale skatteøren foreslått redusert fra 2018 til 2019.

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 3 av 168

    Mindreinntekten for Bergen som følge av regjeringens forslag til vekst i frie inntekter, ble først anslått til 70 mill., jf. pressemelding etter fremleggelsen av statsbudsjettet 8. oktober. Grunnen til at mindreinntekten nå anslås å bli om lag halvparten av dette, er i hovedsak at oppjusteringen av skatteanslaget for 2018 i Tertialrapport 2 har gitt et noe høyere utgangspunkt for 2019-anslaget.

    Av andre konsekvenser som følge av statsbudsjettforslaget kan nevnes økt innslagspunkt i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere, hvor staten dekker en andel av utgiftene over et visst nivå til kostnadskrevende brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester under 67 år. Dette gir økte årlige utgifter for Bergen på anslagsvis ca. 15 mill. Videre medfører opptrapping av grensene for lærertetthet i skolen fra høsten 2019 merutgifter for Bergen på 38 mill. årlig (helårsvirkning). Basert på signaler i statsbudsjettet om hvordan et øremerket tilskudd til formålet vil fordeles, legges det imidlertid til grunn at vel 30 mill. av disse merkostnadene vil kompenseres. Tabellen under viser alle forslag til budsjettjusteringer som følge av statsbudsjettforslaget (mill. kr.):

    Tj. omr.

    Konsekvenser av regjeringens forslag til statsbudsjett 2019 2020 2021 2022

    23 Skatt på formue og inntekt 132,7 133,5 134,5 135,4

    23 Statlig rammetilskudd -99,3 -98,8 -99,4 -93,7

    01A Økning i maksimal foreldrebetaling -16,8 -21,3 -21,3 -21,3

    01A Økning i maksimal foreldrebetaling - effekt på moderasjoner 2,7 4,0 4,0 4,0

    01A Effekt av økt maksimumspris i 2018 på etterspørsel etter barnehageplass i 2019 -1,0 -1,0 -1,0 -1,0

    01A Gratis kjernetid - utvidelse til 2-åringer 2,3 5,5 5,5 5,5

    01B Lærertetthetsnormen - skjerpede normkrav - økt statstilskudd -12,8 -30,8 -30,8 -30,8

    01B Endring i trekk for elever i statlige og private skoler -4,6 -4,6 -4,6 -4,6

    01B Lærertetthetsnormen - skjerpede normkrav fra 1. august 2019 15,8 37,8 37,8 37,8

    03C Lavere refusjonsinntekt - Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere 15,0 15,0 15,0 15,0

    03D Økt innslagspunkt toppfinansiering av ressurskrevende tjenester 2,3 2,3 2,3 2,3

    03D Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter 9,3 9,3 9,3 9,3

    05B Bortfall av statlig tilskudd: Sammensatte behov (Storbytilskudd) 3,3 3,3 3,3 3,3

    09 Statlige bostøtte og økt boutgiftstak -1,8 -1,8 -1,8 -1,8

    12A Institusjoner med delt tilskuddsansvar 1,4 1,4 1,4 1,4

    12A Økt overføring til frivilligsentraler 0,4 0,4 0,4 0,4

    21 Avsetning til betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter (rus/psykiatri) -9,0 -9,0 -9,0 -9,0

    21 Justering i sentral avsetning til neste års lønnsoppgjør 5,0 5,0 5,0 5,0

    div. EBE - Energiutgifter til byggdrift - effekt av redusert elavgift -1,0 -1,0 -1,0 -1,0

    SUM 43,8 49,2 49,5 56,2

    Det vises til nærmere omtale under de aktuelle tjenesteområdene.

    Helårsvirkninger av justeringer ifm. Tertialrapport 2-2018

    Flere av forslagene til budsjettjusteringer i forbindelse med Tertialrapport 2-2018 er foreslått videreført etter 2018. Disse helårsvirkningene utgjør til sammen ca. 35 mill. kroner årlig. De største enkelttiltakene er merkostnader innen tjenester til utviklingshemmede grunnet høyere aktivitet enn tidligere budsjettert, tilsvarende 15,7 mill. årlig. I tillegg er veksten i egenbetaling for opphold i

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 4 av 168

    institusjon er redusert, ettersom det i beregningene har vært brukt et for høyt anslag knyttet til inntektsvekst for pensjonister. Dette utgjør 13,1 mill. årlig.

    Tabellen under viser alle forslag fra Tertialrapport 2-2018 som foreslås videreført fra 2019 og videre nå i Tilleggsinnstilling 1 (beløp i mill. kr.). Det vises til nærmere omtale under de aktuelle tjenesteområdene og i Tertialrapport 2.

    Tj. omr.

    Helårsvirkninger av budsjettjusteringer i 2018 ifm. Tertialrapport 2

    2019 2020 2021 2022

    01B EBE - Innleie av nye lokaler til International School of Bergen 2,9 - - -

    03A For høyt budsjettkrav til egenbetaling institusjon 13,1 13,1 13,1 13,1

    03C Aktivitetsvekst innenfor tjenester til utviklingshemmede 15,7 15,7 15,7 15,7

    03C Økt driftsbudsjett til dekning av kapitalutgifter - privat ideell virksomhet 0,6 0,6 0,6 0,6

    06 Økt overføring til andre tros- og livssynssamfunn 0,8 0,8 0,8 0,8

    08 Elektroniske låser 0,1 - - -

    08 Tiltak i forbindelse med flytting til Autogården 0,5 - - -

    10C Belysning av trær i Byparken i desember 0,3 - - -

    12A EBE - Bortfall av husleieinntekter for Finnegården 1A (Det Hanseatiske Museum) 2,2 2,2 2,2 2,2

    12A Brannmuseet - magasinering av veteranbrannbiler 0,3 0,3 0,3 0,3

    12A Lagerleie Hanseatisk museum 0,1 0,1 0,1 0,1

    16 Husleie Innbyggerservice - økte fellesutgifter 0,2 0,2 0,2 0,2

    16 Digitaliseringsplanen - nye tiltak med salderingsbehov 0,7 0,7 0,7 0,7

    SUM 37,4 33,7 33,7 33,7

    Retaksering av næringseiendommer - økt usikkerhetsavsetning

    I Innstilling 1 var det lagt til grunn at retakseringen av næringseiendommer ville gi økte inntekter fra eiendomsskatt. Det ble i den sammenheng satt av 35 mill. til usikkerhet ved anslått proveny. Byrådet foreslår i denne tilleggsinnstillingen å benytte denne usikkerhetsavsetningen (35 mill.) til nedjustering av skatteanslaget på næringsdelen av provenyet.

    Retakseringsarbeidet har nå kommet langt, og det anslås nå at merinntektene vil bli 60 mill. lavere enn lagt til grunn i Innstilling 1. Også dette anslaget er foreløpig, og det endelige provenyet ved retakseringen kan avvike fra dette. Byrådet foreslår derfor å gjøre en ny avsetning på 25 mill. til usikkerhet vedr. eiendomsskatt. Sammen med de 35 mill. gir dette dekning for en mulig mindreinntekt på 60 mill.

    Når retakseringen er fullført og taktsnemnda har behandlet forslag til nye takster, vil det endelige provenyet være klart. Byrådet vil komme tilbake til budsjettjusteringer når dette foreligger.

    Endrede anslag på pensjonsposter

    Alle justeringer av de sentralt førte pensjonspostene påvirker størrelsen på netto driftsresultat. I denne tilleggsinnstillingen fører endringene på pensjonspostene til en forbedring av netto driftsresultat med 0,4 prosentpoeng i 2019, ca. 0,15 prosentpoeng i 2020 og 2021, og ca. 0,5

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 5 av 168

    prosentpoeng i 2022. Siden virkningen etter gjeldende praksis balanseres ved avsetning eller bruk av bufferfond pensjon går den salderingsmessige effekten likevel i null.

    Det viktigste enkeltbidraget til denne isolerte bedringen av driftsresultatet, er endringen i pensjonspremieavviket. Avviket anslås nå å øke betydelig etter 2018. Premieavviket er forskjellen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad. Kostnaden anslås nå å bli lavere. Dermed blir premieavviket større. Premieavviket føres som en inntekt for kommunene det året avviket oppstår. Imidlertid må premieavviket amortiseres over de neste sju årene. Dette er altså en midlertidig «inntekt», som kan sammenlignes med et lån som må avdras over sju år. På samme måte som denne «inntekten» forbedrer netto driftsresultat, vil driftsresultatet blir tilsvarende redusert de årene premieavviket amortiseres.

    Tabellen under oppsummerer endringene på pensjonspostene (mill. kroner):

    Endringer på pensjonsposter i Tilleggsinnstilling 1 2019 2020 2021 2022

    Effekt av årlige endringer i pensjonspremie 39,9 8,7 78,6 20,4

    Endring i avsetning til AFP - - 0,2 -0,4

    Endring i bruk av premiefond BKP - - - 71,5

    Endring i nedbetaling av premieavvik 4,9 22,8 32,4 53,0

    Endring i premieavvik -124,7 -67,7 -143,9 -252,1

    Endring i tilskudd/innskudd til pensjonskontoret 0,6 0,7 0,7 0,7

    SUM endringer -79,2 -35,5 -32,1 -106,9

    Endring i avsetning til bufferfond pensjon 79,2 35,5 32,1 106,9

    Totalt - endringer på pensjonsposter - - - -

    Effektene av ny tjenestepensjonsordning fra 1.1.2020 er ikke er kjent på budsjetteringstidspunktet, og tallstørrelsene baserer seg derfor på gjeldende pensjonsordning i hele handlings- og økonomiplanperioden. Det er grunn til å forvente betydelige endringer i perioden 2020-2022 når konsekvensene av den nye ordningen foreligger. Det samme gjelder fordeling av utgifter mellom folketrygd og tjenestepensjonsordning (samordning).

    Endringene på pensjonspostene er for øvrig forklart nærmere under tjenesteområde 21 – Sentrale budsjettposter.

    Virkning av endringer i Tilleggsinnstilling 1 på netto driftsresultat

    Tabellen under oppsummerer endringene i Tilleggsinnstilling 1 som har påvirkning på netto driftsresultat:

    Virkning av Tilleggsinnstilling 1 på NDR 2019 2020 2021 2022

    Netto driftsresultat i Innstilling 1 (gj.sn. 1,85 %) 1,85 2,19 1,69 1,66

    Konsekvenser av statsbudsjettet (netto) 43,8 48,9 48,9 55,2

    Helårsvirkninger av budsjettjusteringer i Tertialrapport 2-2018 (netto) 37,7 33,7 33,7 33,7

    Eiendomsskatt - økt usikkerhetsavsetning 25,0 25,0 25,0 25,0

    Pensjonsposter - eksklusive fondsavsetninger (netto) -79,2 -35,5 -32,1 -106,9

    Øvrige endringer (netto) -28,2 -24,6 -16,8 0,2

    SUM -0,9 47,4 58,7 7,2

    Netto driftsresultat i Tilleggsinnstilling 1 (gj.snitt 1,73 %) 1,86 1,98 1,44 1,63

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 6 av 168

    Netto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter, fratrukket renter og avdrag. Dette resultatet måles ofte som andel av netto driftsinntekter, som et uttrykk for en økonomisk bærekraftig utvikling over tid. Denne andelen kalles resultatgraden. Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren anbefaler en driftsresultatgrad på 1,75 prosent.

    Faktiske utgiftsøkninger og inntektsreduksjoner svekker netto driftsresultat. Derfor har forholdene som omtalt over ikke bare virkning på salderingssituasjonen, men også på resultatgraden i budsjettet. Som det fremgår av tabellen, anslås nå resultatgraden å bli 1,73 prosent i gjennomsnitt i perioden 2019-2022, mot 1,85 prosent som anslått i Innstilling 1.

    Tabellen under gir en oversikt over endringene som foreslås i Tilleggsinnstilling 1 sammenlignet med Byrådets fremlagte forslag til budsjett 2019 og handlings- og økonomiplan 2019-2022. Endringene vises per tjenesteområde, og egne sumlinjer viser hva som er hhv. salderings- og fondseffekten av forslagene i tilleggsinnstillingen.

    Tjenesteområde 2019 2020 2021 2022

    01A - Barnehage -12,8 -12,8 -12,8 -12,8

    01B - Skole 7,1 -0,6 -0,6 -0,6

    02 - Barnevern 7,5 4,0 0,0 0,0

    03A - Tjenester til eldre 12,5 12,3 12,2 12,2

    03C - Tjenester til utviklingshemmede 30,8 30,8 32,4 31,2

    03D - Psykisk helse 11,2 11,2 11,2 11,2

    04B - Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 3,2 3,2 3,2 3,2

    05B - Behandling og rehabilitering 3,3 3,3 3,3 3,3

    06 - Overføringer til trossamfunn 1,6 1,6 1,6 1,6

    08 - Samferdsel 5,1 7,3 7,3 7,3

    09 - Boligtiltak -0,5 -0,1 0,3 0,7

    10A - Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 0,2 0,2 0,2 0,2

    10B - Private planer og byggesak 0,5 0,5 0,5 0,5

    10C - Naturforvaltning og parkdrift 4,1 0,2 0,2 0,2

    12A - Kultur 1,3 -0,8 -0,8 -0,8

    12B - Bibliotek 0,0 2,5 2,5 2,5

    13 - Idrett 1,0 1,0 1,0 1,0

    16 - Administrasjon og fellesfunksjoner 6,3 10,6 8,8 8,6

    18A - Vann og avløp -1,3 -1,5 1,5 1,1

    21 - Sentrale budsjettposter -122,9 -78,6 -77,1 -154,7

    23 - "Under streken"-sentrale budsjettposter 41,2 53,3 64,1 91,4

    Netto salderingsbidrag/-behov -0,9 47,4 58,7 7,2

    04C - Introduksjons- og tolketjenester 8,5 11,5 9,6 9,4

    09 - Boligtiltak -4,7 -5,1 -5,6 -6,0

    12A - Kultur 5,1 5,1 5,1 5,1

    18A - Vann og avløp 1,3 1,5 -1,5 -1,1

    21 - Sentrale budsjettposter 79,2 35,5 32,1 106,9

    23 - "Under streken"-sentrale budsjettposter -88,5 -96,1 -98,4 -121,5

    Netto fondsavsetninger/fondsbruk 0,9 -47,4 -58,7 -7,2

    Totalsum 0,0 0,0 0,0 0,0

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 7 av 168

    Hovedtallene i budsjettforslaget

    Sentrale inntekter

    Budsjett Økonomiplan

    Beløp i mill. kr 2018 2019 2020 2021 2022 Skatt på formue og inntekt -9 117,9 -9 269,9 -9 355,1 -9 450,0 -9 546,6 Statlig rammetilskudd -5 494,0 -5 812,9 -5 879,4 -5 931,5 -5 978,8 Eiendomsskatt -861,1 -1 034,1 -1 034,1 -1 034,1 -1 034,1 Øvrige generelle statstilskudd -51,7 -49,0 -52,3 -51,3 -52,0 Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger -145,9 -117,1 -86,3 -70,4 -52,6 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger -388,7 -336,2 -274,2 -230,5 -198,1 Overføring fra Bergen Vann KF -4,5 -4,5 -4,5 -4,5 -4,5

    Sum sentrale inntekter -16 063,8 -16 623,6 -16 685,9 -16 772,3 -16 866,7

    Skatt på formue og inntekt og statlig rammetilskudd

    Det nye anslaget for frie inntekter i 2019 bygger på justert budsjett 2018 etter tertialrapport 2, der det ble lagt til grunn en vekst i skatteinntektene på 4,0 % i inneværende år. Kemneren har samtidig presisert at oppjusteringen i høst fra 3,4 % til 4,0 %, som begrunnes i merinntekter fra restskatt/ marginoppgjør, er engangskonsekvenser av skatteoppgjøret 2017. Situasjonen de senere årene har likevel vist at Bergen har hentet inn en relativt noe større del av sine skatteinntekter i siste kvartal.

    Anslaget for den videre veksten i formues- og inntektskatter til Bergen i 2019 er satt til 1,8 % per innbygger, som er samme vekst per innbygger som statsbudsjettets anslag for landet. Siden befolkningsveksten ventes å bli noe lavere i Bergen enn for landet, budsjetteres skatteinntekter som er 1,4 % høyere i 2019 enn i 2018. Samlet vekst i frie inntekter til Bergen utgjør etter dette vel 2,7 %.

    Når skattene øker mindre enn de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) skyldes det at kommunenes skatteandel i sum skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Og fordi anslått vekst i 2018 er høyere enn tidligere forutsatt, trekker staten ned igjen forutsatt vekst i 2019. Dette skjer ved at det kommunale skatteøre reduseres fra 11,8 % i 2018 til 11,55 % i 2019, dvs. med 2,1 %.

    Frie inntekter for 2019 budsjetteres med 15 083 mill., som er 33 mill. lavere enn lagt til grunn for budsjettinnstilling 1. Dette har bl.a. sammenheng med nedjusteringen av skatteøre, og at Bergen har en relativt høyere skatteandel enn landet, men også at statsbudsjettet har lagt seg lavest i intervallet for vekst som ble varslet i Kommuneproposisjonen.

    Eiendomsskatt I innstilling 1 er det vist til at det utføres en ny alminnelig taksering i 2018 for næringsdelen og de boligeiendommene som ikke er omfattet av Skatteetatens verdifastsetting.

    Det ble her pekt på at nytakseringen fører til grunnlag for å kunne vurdere oppjustering av provenyet for næringsdelen fra og med 2019, i forhold til nivået i 2018. Det ble også vist til at retakseringsarbeidet ikke var ferdigstilt (næringsdelen), samtidig som at boligverdiene som skal benyttes i 2019 ikke var mottatt fra Skatteetaten, og det ble derfor foreslått en usikkerhetsavsetning på 35 mill.

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 8 av 168

    Ut fra dette var fordelingen av provenyet satt opp som følger:

    Budsjett Handlings- og økonomiplan

    2018 2019 2020 2021 2022

    Eiendomsskatt annen eiendom (næring) -250,7 -460,7 -460,7 -460,7 -460,7

    Eiendomsskatt boliger og fritidseiendommer -610,4 -608,4 -608,4 -608,4 -608,4

    Sum eiendomsskatt -861,1 -1 069,1 -1 069,1 -1 069,1 -1 069,1

    Kemneren har nå opplyst at over 70 % av nytakseringen er gjennomført, og resultatet så langt tyder på at det vil bli vesentlige mindreinntekter (opp mot 60 mill.) på næringsdelen av provenyet. Dette er en følge av takseringens fremdrift og nye vurderinger av sjablongverdier på eiendomskategorier fra takstnemnda.

    Oppdatert anslag på boligdelen vil ikke kunne ferdigstilles før tidligst i månedsskiftet november/desember, siden de boligverdiene fra Skatteetaten ikke vil bli gjort tilgjengelig før.

    I denne omgang vil byrådet foreslå en nedjustering av skatteanslaget på næringsdelen tilsvarende usikkerhetsavsetningen (35 mill.), og i tillegg foreslås saldert inn en ny usikkerhetsavsetning på 25 mill.

    I tilleggsinnstilling 2 vil byrådet vurdere ytterligere justeringer av provenyet (på både næringsdelen og boligdelen) med basis i et oppdatert beregningsgrunnlag.

    Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger og tilskudd til enslige mindreårige flyktninger

    Endring anslag integreringstilskudd

    Bystyrets vedtak om å bosette 40 ekstra flyktninger i 2018 påvirker inntektene fra det statlige tilskuddet i 2018-2022 ettersom hver bosatt flyktning utløser integreringstilskudd i fem år.

    Effekt i perioden: 9,6 mill./6,8 mill./3,4 mill./2,9 mill.

    Det er store endringer i sammensettingen av flyktningene som bosettes. Bergen bosetter langt færre enslige voksne, og lang flere familier med barn enn tidligere. Andelen barn har steget fra ca. 20 til 40 prosent, og andelen enslige voksne har falt fra ca. 40 til i underkant av 20 prosent. Satsen for integreringstilskudd år 1 er høyere for enslige voksne enn andre flyktninger og vil isolert sett gi en forventet nedgang i tilskudd.

    Effekt i perioden: -1,4 mill. årlig

    Nye per capita tilskuddssatser i regjeringens forslag til statsbudsjett 2019 påvirker størrelsen på integreringstilskuddet.

    Effekt i perioden: 2 mill./1,6 mill./1,6 mill./1,6 mill.

    Effekt av endret sats og endret sammensetting av å bosette 40 ekstra flyktninger i perioden

    0,2 mill./0,1 mill./0,1 mill./0,1 mill.

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 9 av 168

    Samlet ny prognose for det statlige integreringstilskuddet sammenlignet med byrådets forslag til Handlings og økonomiplan 2019-2022 er:

    Statlig integreringstilskudd (i 1000 kr) 2019 2020 2021 2022

    Byrådets forslag til HØP 2019-2022 325 749,0 267 054,0 226 787,0 194 925,0

    Tilleggsinnstilling 1 336 156,7 274 216,6 230 489,5 198 071,5

    Endring 10 407,7 7 162,6 3 702,5 3 146,5

    Endring anslag tilskudd enslige, mindreårige flyktninger (EM)

    Bystyrets vedtak om å bosette 40 ekstra flyktninger i 2018, herav 9 EM, påvirker inntektene fra det særskilte tilskuddet ettersom hver bosatt EM utløser tilskudd til og med året den fyller 20 år.

    Effekt i perioden: 7,4 mill./7,4 mill./6,2 mill./6,2 mill.

    Nye per capita satser for tilskudd i regjeringens forslag til statsbudsjett 2019 påvirker størrelsen på det særskilte EM tilskuddet. I regjeringens forslag til statsbudsjett, foreslås det at satsene reduseres. Tilskuddet til kommunen vil følgelig reduseres.

    Effekt i perioden: -2,3 mill./-1,7 mill./-1,4 mill./-1 mill.

    Ytterligere informasjon om hvem som utløser tilskudd, alder/evt. familiegjenforeninger etc. påvirker prognosene på tilskudd.

    Effekt i perioden: 0,5 mill./2,6 mill./1,1 mill./1,1 mill.

    Samlet ny prognose for det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige sammenlignet med byrådets forslag til Handlings og økonomiplan 2019-2022 er:

    Særskilt EM-tilskudd (i 1000 kr) 2019 2020 2021 2022

    Byrådets forslag til HØP 2019-2022 111 485,0 77 947,0 64 566,0 46 408,0

    Tilleggsinnstilling 1 117 052,2 86 274,2 70 436,8 52 616,5

    Endring 5 567,2 8 327,2 5 870,8 6 208,5

    Avsetning til bosettingsfondet Som det fremgår av tabellene over, anslås det merinntekter på integreringstilskudd og tilskudd til enslige, mindreårige flyktninger. Disse postene føres på sentrale budsjettposter. Samtidig har BHO meldt inn merutgifter knyttet til anmodningen fra IMDI om å bosette 9 flere barn i 2018. Det foreslås å avsette overskytende beløp til bosettingsfondet, slik det framgår av følgende tabell:

    (mill kr.) 2019 2020 2021 2022

    Merinntekter integr.tilskudd/tilskudd enslige mindreårige flyktninger 16 15,5 9,6 9,4

    Merutgifter (BHO) - bosetting av flere barn 7,5 4 0 0

    Til økt avsetning bosettingsfond 8,5 11,5 9,6 9,4

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 10 av 168

    Finansinntekter og -utgifter

    Budsjett Økonomiplan

    Beløp i mill. kr 2018 2019 2020 2021 2022 Renter m.v. 299,8 308,8 375,7 447,5 535,9 Utbytte -305,6 -367,0 -287,0 -247,0 -247,0 Avdrag, utlån m.v. 675,5 683,7 747,0 823,5 884,0 Netto finansinntekter/finansutgifter 669,8 625,5 835,7 1 024,0 1 172,8

    Finansutgifter i tjenesteområdene 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 Totale finansutgifter 672,8 628,5 838,7 1 027,0 1 175,9

    Renter m.v. Sammenlignet med innstilling 1 er effekten på renteutgifter til lånefondet en reduksjon på kr 4,3 mill. i 2019. Nye tall for lånefinansiering er lagt til grunn. Rentesatsene i økonomiplanperioden er ikke endret fra innstilling 1.

    Avdrag, utlån m.v. Nye beregninger av gjelden i økonomiplanperioden, gitt nytt innspill til lånefinansiering, gir en reduksjon i avdrag i 2019 på kr 7,0 mill. Av dette er kr 1 mill. knyttet til lavere selvkostavskrivninger innenfor avgiftsfinansiert område. De resterende kr 6 mill. er en konsekvens av at prognosen for ikke-avgiftsfinansiert gjeld pr. 31.12.18 nå er lavere enn forutsatt i innstilling 1. Her vises det til sjablongregelen om 25-års avdragstid. Det vil si at 4 % av utgående balanse settes som avdragsbelastning året etter.

    Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner

    Budsjett Økonomiplan

    Beløp i mill. kr 2018 2019 2020 2021 2022 Ubundne avsetninger 126,8 -141,9 -57,9 -146,4 -176,8 Netto avsetninger 126,8 -141,9 -57,9 -146,4 -176,8

    Netto avsetninger i tjenesteområdene 66,2 129,2 124,8 94,6 170,6 Totale avsetninger 193,0 -12,8 66,9 -51,8 -6,3

    Ubundne avsetninger Endringene i avsetningene er påvirket av oppdateringene av de sentralt førte pensjonspostene, der netto mindreutgifter blir avsatt til bufferfond pensjon, samt at byrådet også forslår avkorting av avsetninger til øvrige disposisjonsfond som ledd i salderingen av hovedopplegget i denne tilleggsinnstillingen.

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 11 av 168

    Øvrig informasjon

    Avstemminger av sentralt førte motposter til kalkulatoriske budsjettposter i byrådsavdelingene

    I noen av byrådsavdelingene føres det kalkulatoriske poster som har sin tilsvarende motpost på sentrale budsjettposter. Dette kan eksempelvis være kalkulatoriske renter og avskrivninger som belastes selvkostområdene. Når disse postene endres i byrådsavdelingen, må tilsvarende endringer (avstemminger) gjøres på de sentrale motpostene.

    I denne tilleggsinnstillingen fremgår behovet for slike justeringer – fordelt på tjenesteområdene - av følgende oversikt:

    Beløp i 1000 kr 2019 2020 2021 2022

    Avstemming motposter til kalkulatoriske kostnader i Etat for boligforvaltning (EBF)

    03A - Tjenester til eldre - -117,5 -235,0 -235,0

    03C - Tjenester til utviklingshemmede - 594,4 471,5 -

    09 - Boligtiltak -426,3 -426,3 -426,3 -426,3

    Sum motposter EBF -426,3 50,6 -189,8 -661,3

    Avstemming avskrivninger avgiftsfinansiert område

    21 - Sentrale budsjettposter 1 000,0 600,0 -100,0 -2 300,0

    Avstemming motkonto renter avgiftsfinansiert område

    21 - Sentrale budsjettposter 298,5 -662,0 -1 959,4 -2 496,3

    Totalsum 872,2 -11,4 -2 249,2 -5 457,6

    Her er positive beløp merutgifter og negative beløp mindreutgifter. Disse beløpene vil også fremgå som egne linjer i tabellene «Endringer i driftsbudsjett 2019» i omtalen av de aktuelle tjenesteområdene.

    Endringer i investeringsprogrammet Det foreslås følgende endringer i investeringsprogrammet for perioden 2019-2022:

    Endring (i mill. kr) 2019 2020 2021 2022

    Diverse endringer -6,9 -28,9 -10,8 -11,2

    Forskyving påbegynte prosjekter 11,5 -29,1 142,0 48,2

    Forskyvning ikke påbegynte prosjekter -7,6 -19,6 78,7 1,2

    Kostnadsendring grunnet prisjustering -0,7 2,0 2,9 1,4

    Kostnadsendring grunnet prosjektendring. 38,4 26,4 13,7 -15,9

    Kostnadsendring utover generell prisstigning 52,2 73,6 43,6 108,0

    Nye ikke-planfestete investeringer 39,1 0,0 0,0 0,0

    Nye planfestede investeringer 13,2 12,9 7,0 2,2

    Overføring mellom byrådsavdelinger 5,0 0,0 0,0 0,0

    Overføring mellom prosjekter 0,0 0,0 0,0 0,0

    Prosjekt utgår -12,0 0,0 0,0 0,0

    Totalsum 132,1 37,3 277,1 133,9

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 12 av 168

    Endringer knytter seg i stor grad til kostnadsendringer, enten som følge av prosjektendring, prisjustering eller andre forhold. Kostnadsendringer grunnet prosjektendring knytter seg til endringer hvor prosjektet endrer vesentlig karakter eller man kommer frem til en ny løsning for prosjektet. Kostnadsendring grunnet prisjustering skyldes i hovedsak at prosjekter er blitt rimeligere eller dyrere. Det er også kommet inn noen helt nye investeringer, hvor den største er nytt tak på Fyllingsdalen kirke. Blant ikke-avgiftsfinansierte investeringer er også eByggesak, Program for digitalfornyelse - kundestøttesystem (CRM) og gang- og sykkelveier (Hjertesone) nye investeringer. Forskyvning av prosjekter, både påbegynte og ikke-påbegynte utgjør også en del. Dette er prosjekter som er forsinket i fremdrift eller oppstart. For en nærmere omtale av endringene i investeringsprogrammet vises det til gjennomgangen av tjenesteområdene. De økte investeringene finansieres slik:

    Endring (i mill. kr) 2019 2020 2021 2022

    Tilskudd til investeringer -8,8 55,3 -1,0 1,2

    Overføring til drift 0,2 -0,4 -5,6 -18,0

    MVA -27,4 18,5 -12,3 -17,6

    Lån -96,1 -110,7 -258,2 -99,5

    Totalsum -132,1 -37,3 -277,1 -133,9

    Endret totalprognose Totalprognosen for mange av Etat for utbygging sine investeringer var feil i innstilling 1. Årsaken var at enkelte budsjettjusteringer foretatt i 2018 ble lest inn dobbelt. Dette er korrigert i tilleggsinnstilling 1, og totalprognosene for gjeldende prosjekt - som fremgår av "detaljert investeringsprogram" skal nå være riktige. Totalprognosen er fortsatt feil på noen investeringer som ligger under tjenesteområdene Samferdsel, Naturforvaltning og parkdrift og Klima og miljø. Budsjettet som gjelder for økonomiplanperioden er imidlertid korrekt. Totalprognosen vil bli korrigert ved første anledning. Feil budsjett Under tjenesteområde private planer og byggesak er ikke budsjett og totalprognosen for følgende investeringer riktig fremstilt:

    Landmålingsutstyr

    Ny kartløsning for publikum

    Dette skyldes teknisk feil og vil bli oppdatert ved første anledning. Presisering I innstilling 1 står det under tjenesteområde "Skole" og «Virkemiddel for å nå mål» at Søreide ungdomsskole skal være ferdig i 2022, mens det i investeringsbudsjettet står at forventet ferdigstillelse oppgitt til 2025. Det er år 2025 som er korrekt.

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 13 av 168

    Verdiskaping og trygg økonomisk styring

    Netto driftsresultat - utledning og anvendelse

    Budsjett Økonomiplan

    Beløp i mill. kr 2018 2019 2020 2021 2022 Sum inntekter -21 348,1 -21 999,7 -22 117,0 -22 256,6 -22 411,1 Sum utgifter 20 919,6 21 785,5 21 670,5 21 756,9 21 743,0

    Brutto resultat -428,5 -214,2 -446,5 -499,7 -668,1 Netto finansutgifter og inntekter -142,4 -194,4 8,2 180,1 303,0

    Netto resultat -570,9 -408,6 -438,3 -319,6 -365,1 Avsetninger og årsoppgjørsdisposisjoner 193,0 -12,8 66,9 -51,8 -6,3 Overført til investeringer 377,8 421,4 371,4 371,4 371,4

    Årsresultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

    Vurdering av den økonomiske utviklingen Netto driftsresultat

    Figur. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter

    I tertialrapport nr. 2 er netto driftsresultat for 2018 anslått til 2,4 %, mot 2,7 % som ble oppgitt i innstilling 1 tidligere i høst. Økt bruk av disposisjonsfond til saldering av tertialrapport nr. 2 er forklaringen på det nedjusterte anslaget.

    Sammenliknet med innstilling 1 er netto driftsresultat uendret for 2019, mens resultatene er noe nedjustert for 2020 og 2021. Sett over perioden 2019-2022 oppfylles målsettingen om at netto driftsresultat skal utgjøre minimum 1,75 % av driftsinntektene.

    Disposisjonsfond og premieavvik

    Som omtalt i innstilling 1 har gode resultater gjort det mulig å styrke kommunens disposisjonsfond raskere enn tidligere forutsatt. Det ble i innstillingen skissert en videre utvikling der en del av fondet inntil videre settes lik størrelsen på det oppsamlede premieavviket.

    Dette er fulgt opp i tertialrapport 2, der byrådet i vedtakspunkt 9 innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:

    «I forbindelse med årsregnskapsavslutningen for 2017 ble det klargjort at kommunens samlede disposisjonsfond overstiger det regnskapsførte premieavviket (inkl. arbeidsgiveravgift). Bystyret gir

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 14 av 168

    byrådet fullmakt til – fra og med regnskapsavslutningen for 2018 – å foreta justeringer mellom disposisjonsfondene slik at bufferfond pensjon tilpasses størrelsen på det balanseførte pensjonspremieavviket.»

    I den oppdaterte figuren under har nye pensjonsberegninger gitt økte premieavvik sammenliknet med innstilling 1, mens det er en mindre reduksjon i disposisjonsfondet. For å ivareta målsettingen over blir derfor en økt andel av fondet knyttet opp mot utviklingen i premieavviket. Særlig gjelder dette i 2022, da premieavviket øker mye. I dette året vil også deler av disposisjonsfondet som det er knyttet føringer til dekke opp for premieavviket.

    Figur. Disposisjonsfond og oppsamlet premieavvik 2014-2021

    For årene fram til og med 2021 forutsett det å bruke midler fra pensjonskassens premiefond til å dempe innbetalingene fra bykassen. I 2022 er denne muligheten uttømt, og innbetalingene til pensjonskassen, og dermed også premieavviket, øker tilsvarende.

    Det understrekes at størrelsen på premieavviket er foreløpige estimater. Effektene av ny tjenestepensjonsordning fra 1.1.2020 er ikke er kjent på budsjetteringstidspunktet. Tallstørrelsene er derfor basert på gjeldende pensjonsordning i hele handlings- og økonomiplanperioden. Det er grunn til å forvente betydelige endringer i perioden 2020-2022 når konsekvensene av den nye ordningen foreligger. Endringer i f. eks lønnsvekst, rentenivå, uførhet eller gjennomsnittlig levealder vil også kunne gi betydelige endringer i pensjonsutgifter.

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 15 av 168

    Diverse forhold

    Ad vedtak i bystyresak 210-18 «Oppfølging av vedtak og flertallsmerknader innenfor komite forfinans, kultur og næring sitt ansvarsområde. Rapporteringsårene 2016 og 2017» (møte 19.9.2018)

    I denne saken gjorde bystyret følgende vedtak: «Vedtak og merknader kvitteres ut i samsvar med bystyredirektørens anbefaling i vedlagte oversikt.» «Vedtak og flertallsmerknader der bystyret krever tilbakerapportering pr 31.12.17: KFKN Saker med vedtak om tilbakerapportering til bystyret»

    Bystyredirektørens anbefaling vedørende punkt 18 i vedlegget: B-sak 116-17 «Forvaltningsrevisjonsrapport; Kostnadsutvikling iinvesteringsprosjekter» lyder som følger: «Bystyret har ennå ikke fått en sak med forslag til om hvordan fremstilling og beskrivelse av byggeprosjekter i investeringsbudsjettet kan forbedres slik bystyret vedtok i B-sak 116-17. Også talloversikter for investeringsprosjekter i budsjettet er i budsjett for 2018 ennå ikke supplert med de kollonner og den informasjon slik bystyret vedtok i B-sak 116-17 punkt 8. Bystyredirektør anbefaler at vedtakspunkt 8 ikke kviteres ut.»

    Punkt 8 i omtalte B.sak 116-17 lyder som følger:

    «Fremstilling av investeringsprosjekter i budsjett og økonomiplan Komiteene viser til om vedtaket i punkt 3 i KMBY-sak 269-15 og KFKN-sak105-15 som komiteene vedtok enstemmig i august 2015:

    «Byrådet bes å fremme en sak med forslag om hvordan fremstilling og beskrivelse av byggeprosjekter i investeringsbudsjettet kan forbedres. Talloversikter for investeringsprosjekter i budsjettet suppleres med informasjon om vedtatt kostnadsramme iht. gjennomføringsvedtak dersom prosjekter strekker seg over flere år.» Iht. til vedtak i ovenfor nevnt sak bes byrådet om å supplere tabelloversikt for investeringsprosjekter fra og med neste års budsjett og økonomiplan med følgende oppstilling/kolonner:

    Prosjektkostnad iht. til estimat ved første gangs budsjettering i budsjett.

    Prosjektkostnad iht. gjennomføringsvedtak

    Prosjektkostnad iht. til siste kostnadsberegning.

    Byrådet bes om å fremme en sak om oppfølging av vedtakspunkt 3 fram til bystyremøte 21. juni»

    Det vises også til bystyrets vedtak i sak 51-18 «Kontrollutvalgets årsrapportering for 2017», vedtakspunkt 2:

    «Bystyret ber byrådet rapportere om status på funn og anbefalinger i samtlige vesentlige revisjonsrapporter de 3 siste årene (2015, 2016 og 2017) via kontrollutvalget, innen 01.09.2018.»

    Vedtakspunktet er fulgt opp i «Rapportering status funn og anbefalinger i vesentlige revisjoner siste 3 år» (datert 19.10.2018), som er oversendt fra byrådsleders avdeling til Kontrollutvalgets sekretariat.

    Av status for Byrådsavdeling for finans, innovasjon og eiendom fremgår det at en vurdering av revisors anbefaling i forvaltningsrevisjonsprosjekt Kostnadsutvikling i investeringsprosjekter (2016) om å «Gjennomgå kravene til rapportering av investeringsprosjekter til politisk nivå, herunder

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 16 av 168

    frekvens, detaljeringsnivå på økonomisk informasjon, prognoser og avvik» vil bli foretatt i forbindelse med byrådet tilleggsinnstilling til HØP 2019-2022.

    Byrådets kommentarer Byrådet vil vise til at Komite for fullmakter og politisk styringssystem (KFPS) i forbindelse med Sak KFPS 34/18 «Politisk tilsyn og kontroll i bystyrets organer – status og forslag til justeringer» har under behandling problemstillinger som har relevans til ovennevnte.

    Byrådet vil foreslå at en inntil videre avventer utfallet av og konklusjoner fra de drøftinger som nå skjer i KFPS.

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 17 av 168

    Disponering av driftsrammen

    Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

    Beløp i mill. kr Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Frie disponible inntekter

    Skatt på inntekt og formue -8 795,8 -9 117,9 -9 269,9 -9 355,1 -9 450,0 -9 546,6 Ordinært rammetilskudd -5 421,6 -5 494,0 -5 812,9 -5 879,4 -5 931,5 -5 978,8 Skatt på eiendom -842,2 -861,1 -1 034,1 -1 034,1 -1 034,1 -1 034,1 Andre generelle statstilskudd -673,8 -587,6 -503,4 -414,2 -353,6 -304,3 Sum frie disponible inntekter -15 733,4 -16 060,6 -16 620,2 -16 682,8 -16 769,2 -16 863,8

    Finansinntekter/-utgifter

    Renteinntekter og utbytte -362,4 -392,3 -483,8 -425,3 -392,2 -401,7 Gevinst finansielle instrumenter -0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter 377,5 386,6 425,6 514,0 592,7 690,6 Tap finansielle instrumenter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avdrag på lån 625,3 675,5 683,7 747,0 823,5 884,0 Finansinntekter/-utgifter 640,2 669,8 625,5 835,7 1 024,0 1 172,8

    Avsetninger og bruk av avsetninger

    Til ubundne avsetninger 626,4 127,8 -34,0 -8,0 -3,8 -59,3 Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk

    -259,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

    Bruk av ubundne avsetninger -109,5 -1,0 -107,9 -49,9 -142,6 -117,6 Netto avsetninger 258,0 126,8 -141,9 -57,9 -146,4 -176,8

    Øvrige inntekter og utgifter som hører til sentralt tjenesteområde

    MVA-refusjon 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Diverse inntekter og utgifter -7,2 -3,2 -3,4 -3,1 -3,1 -3,0 Sum øvrige inntekter og utgifter -7,2 -3,2 -3,4 -3,1 -3,1 -3,0

    Overført til investering

    Overført til investering 365,0 365,0 415,0 365,0 365,0 365,0 Til fordeling drift -14 477,4 -14 902,3 -15 725,0 -15 543,1 -15 529,8 -15 505,7 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 14 322,0 14 902,3 15 725,0 15 543,1 15 529,8 15 505,7 Merforbruk/mindreforbruk -155,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 18 av 168

    Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i mill. kr Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2017 2018 2019 2020 2021 2022

    Barnehage 2 216,0 2 318,4 2 374,8 2 365,4 2 405,9 2 400,5 Skole 3 132,7 3 187,5 3 364,7 3 297,9 3 281,7 3 281,7 Spesialpedagogiske tjenester 234,6 236,4 240,7 240,7 240,7 240,7 Barnevern 622,9 650,5 679,3 661,6 653,8 653,8 Tjenester til eldre 2 883,9 2 942,6 3 094,8 3 132,9 3 175,7 3 217,6 Tjenester til funksjonshemmede 149,4 155,5 159,5 167,8 175,3 175,3 Tjenester til utviklingshemmede 1 132,2 1 142,4 1 231,4 1 261,3 1 295,4 1 311,5 Psykisk helse 395,0 426,7 473,5 483,9 485,6 479,6 Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 238,5 274,5 311,1 326,6 352,5 361,0 Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 651,7 677,1 718,1 717,1 715,1 706,1 Introduksjons- og tolketjenester 354,9 323,0 248,1 171,3 155,8 176,7 Forebyggende helsearbeid 193,2 219,6 230,4 235,2 235,2 235,2 Behandling og rehabilitering 430,4 458,5 487,5 485,9 486,4 487,0 Overføringer til trossamfunn 177,9 183,1 190,6 190,6 190,6 190,6 Brannvesen 210,1 200,9 205,2 205,2 205,2 205,2 Samferdsel 99,7 101,9 113,0 109,4 109,0 109,0 Boligtiltak 75,4 88,0 88,4 97,0 94,8 90,3 Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern

    62,0 62,9 71,8 71,8 72,8 72,8

    Private planer og byggesak 13,4 11,9 20,1 20,1 20,1 20,1 Naturforvaltning og parkdrift 110,2 106,4 125,4 119,0 119,3 120,6 Klima og miljø 20,0 23,9 30,8 24,8 25,3 25,3 Lærlinger -21,8 30,1 35,0 35,0 35,0 35,0 Arbeidsmarkedstiltak 5,3 6,6 9,8 9,8 9,8 9,8 Kultur 353,0 377,2 401,6 396,8 401,1 400,7 Bibliotek 73,0 75,0 83,5 85,4 85,4 85,4 Idrett 262,1 257,5 263,1 265,7 268,3 270,9 Næring 19,4 -1,6 1,6 4,8 4,0 4,0 Bystyrets organer og administrasjon 80,9 72,6 88,4 74,5 88,4 74,5 Administrasjon og fellesfunksjoner 865,5 912,9 979,9 919,4 860,8 837,7 Fellestjenester 1,4 26,7 22,7 22,4 21,7 22,0 Sivilforsvar og beredskap 4,2 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 Vann og avløp 5,1 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 Renovasjon 1,9 3,8 3,4 3,4 3,4 3,4 Interne tjenester / fordelte kostnader 0,0 7,5 6,3 6,3 6,3 6,3 Sentrale budsjettposter -732,0 -664,0 -635,6 -672,2 -756,8 -810,8 Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) 14 322,0 14 902,3 15 725,0 15 543,1 15 529,8 15 505,7

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 19 av 168

    Budsjettskjema 2A – Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2019 -2022 Finansieringsbehov

    Investeringer i anleggsmidler 2 425 286 3 520 010 3 454 787 3 982 101 3 831 124 3 088 514 14 356 525 Utlån og forskutteringer 617 408 450 000 450 000 450 000 450 000 450 000 1 800 000 Kjøp av aksjer og andeler 329 482 63 500 66 000 68 000 70 000 72 000 276 000 Avdrag på lån 359 122 366 176 381 332 395 760 409 412 409 407 1 595 911 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 0 0 0 Avsetninger 103 942 157 897 51 397 51 397 51 397 51 397 205 589 Årets finansieringsbehov 3 835 240 4 557 583 4 403 516 4 947 258 4 811 933 4 071 318 18 234 025

    Ekstern finansiering

    Bruk av lånemidler -2 199 921 -2 585 710 -

    2 724 406 -

    3 152 666 -

    2 707 008 -

    2 481 019 -

    11 065 099 Inntekter fra salg av anleggsmidler -55 479 -45 000 -90 000 -132 000 -150 000 -110 000 -482 000 Tilskudd til investeringer -136 292 -445 289 -277 059 -290 752 -315 528 -183 657 -1 066 996 Kompensasjon for merverdiavgift -328 190 -553 046 -417 916 -482 313 -443 147 -341 409 -1 684 785 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -491 447 -463 333 -390 171 -405 298 -705 267 -460 412 -1 961 149 Andre inntekter -18 219 0 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -3 229 549 -4 092 378 -3 899 553 -4 463 029 -4 320 951 -3 576 496 -16 260 029

    Intern finansiering

    Overført fra driftsbudsjettet -374 707 -377 840 -421 400 -371 400 -371 400 -371 400 -1 535 600 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -230 985 -87 366 -82 563 -112 829 -119 582 -123 422 -438 396 Sum intern finansiering -605 691 -465 206 -503 963 -484 229 -490 982 -494 822 -1 973 996

    Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 0

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 20 av 168

    Budsjettskjema 2B – Investeringer per tjenesteområde Beløp i 1000 Tjenesteområde Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum

    2017 2018 2019 2020 2021 2022 2019 - 2022 Ikke-avgiftsfinansierte investeringer

    Barnehage 190 557 140 701 86 135 80 135 76 285 74 735 317 290 Skole 958 663 896 510 881 452 1 287 600 1 155 500 820 100 4 144 652 Tjenester til eldre 171 794 604 100 558 630 628 500 529 800 397 000 2 113 930 Tjenester til funksjonshemmede 0 500 22 500 60 500 41 500 12 000 136 500 Tjenester til utviklingshemmede 1 653 66 500 52 366 64 038 87 504 112 614 316 522 Psykisk helse 7 208 90 000 56 000 35 000 0 0 91 000 Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 1 312 27 270 31 670 0 0 0 31 670 Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 141 0 1 320 0 0 0 1 320 Introduksjons- og tolketjenester 0 450 355 0 0 0 355 Forebyggende helsearbeid 1 076 0 0 0 0 0 0 Behandling og rehabilitering 150 0 0 0 0 0 0 Overføringer til trossamfunn 76 594 70 691 121 600 80 600 74 350 78 150 354 702 Brannvesen 53 996 15 665 17 794 20 200 44 700 64 500 147 194 Samferdsel 122 402 134 378 120 496 94 050 101 632 87 150 403 328 Boligtiltak 11 472 204 810 59 477 82 650 214 250 82 400 438 777 Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern

    62 14 541 10 476 300 0 0 10 776

    Private planer og byggesak 1 113 20 740 17 024 3 000 0 -1 500 18 524 Naturforvaltning og parkdrift 113 305 96 912 91 504 96 828 124 613 139 050 451 994 Klima og miljø 88 411 128 463 20 012 23 300 101 750 79 775 224 837 Kultur 27 834 89 700 247 500 245 500 267 300 481 800 1 242 100 Bibliotek 0 0 28 000 7 000 3 000 3 000 41 000 Idrett 132 999 230 557 206 767 156 000 110 900 63 000 536 667 Næring 217 999 0 72 099 0 0 0 72 099 Administrasjon og fellesfunksjoner 45 572 231 286 298 809 293 900 53 240 53 240 699 189 Renovasjon 3 612 20 900 19 200 34 300 32 300 14 000 99 800 Sum 2 227 925 3 084 673 3 021 187 3 293 401 3 018 624 2 561 014 11 894 225

    Avgiftsfinansierte investeringer

    Private planer og byggesak 0 0 5 190 3 800 1 500 3 000 13 490 Vann og avløp 197 924 419 937 405 610 596 600 710 900 474 500 2 187 610 Renovasjon 3 841 26 900 22 800 88 300 100 100 50 000 261 200 Sum 201 765 446 837 433 600 688 700 812 500 527 500 2 462 300

    Sum investeringer 2 429 690 3 531 510 3 454 787 3 982 101 3 831 124 3 088 514 14 356 525

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 21 av 168

    Beløp i 1000 Finansiering av investeringsprogrammet Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Sum

    2017 2018 2019 2020 2021 2022 2019 - 2022 Ikke-avgiftsfinansierte investeringer

    Utlån og forskutteringer 617 408 450 000 0 0 0 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 329 482 63 500 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 359 122 366 176 0 0 0 0 0 Avsetninger 103 710 157 897 0 0 0 0 0 Bruk av lånemidler -2 021 408 -2 138 873 -1 880 807 -2 063 966 -1 504 508 -1 563 519 -7 012 800 Inntekter fra salg av anleggsmidler -55 390 -45 000 0 -32 000 -40 000 0 -72 000 Tilskudd til investeringer -132 788 -445 289 -277 059 -290 752 -315 528 -183 657 -1 066 996 Kompensasjon for merverdiavgift -328 190 -553 046 -417 916 -482 313 -443 147 -341 409 -1 684 785 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -484 706 -463 333 -8 833 -9 550 -295 880 -51 030 -365 293 Andre inntekter -9 215 0 0 0 0 0 0 Overført fra driftsbudsjettet -374 707 -377 840 -421 400 -371 400 -371 400 -371 400 -1 535 600 Bruk av avsetninger -230 985 -87 366 -15 172 -43 420 -48 160 -50 000 -156 752 Sum -2 227 667 -3 073 173 -3 021 187 -3 293 401 -3 018 624 -2 561 014 -11 894 225

    Avgiftsfinansierte investeringer

    Avsetninger 232 0 0 0 0 0 0 Bruk av lånemidler -178 513 -446 837 -433 600 -688 700 -812 500 -527 500 -2 462 300 Inntekter fra salg av anleggsmidler -89 0 0 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer -3 504 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -6 741 0 0 0 0 0 0 Andre inntekter -9 005 0 0 0 0 0 0 Sum -197 619 -446 837 -433 600 -688 700 -812 500 -527 500 -2 462 300

    Sum investeringer -2 425 286 -3 520 010 -3 454 787 -3 982 101 -3 831 124 -3 088 514 -14 356 525

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 22 av 168

    Budsjettskjema 3 – Oversikt Drift Beløp i mill. kr Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Driftsinntekter

    Brukerbetalinger -861,8 -916,3 -938,4 -936,5 -936,5 -936,5 Andre salgs- og leieinntekter -2 352,5 -2 399,5 -2 455,7 -2 513,3 -2 565,8 -2 625,2 Overføringer med krav til motytelse -2 316,3 -1 951,4 -1 960,4 -1 959,3 -1 960,0 -1 960,6 Rammetilskudd -5 421,6 -5 494,0 -5 812,9 -5 879,4 -5 931,5 -5 978,8 Andre statlige overføringer -708,8 -603,0 -518,8 -429,7 -369,1 -319,7 Andre overføringer -33,7 -4,8 -9,6 -9,6 -9,6 -9,6 Inntekts- og formuesskatt -8 795,8 -9 117,9 -9 269,9 -9 355,1 -9 450,0 -9 546,6 Eiendomsskatt -842,2 -861,1 -1 034,1 -1 034,1 -1 034,1 -1 034,1 Andre direkte og indirekte skatter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum driftsinntekter -21 332,6 -21 348,1 -21 999,7 -22 117,0 -22 256,6 -22 411,1

    Driftsutgifter

    Lønnsutgifter 8 982,4 9 391,9 9 827,8 9 874,9 9 918,1 9 921,0 Sosiale utgifter 2 448,4 2 467,5 2 477,2 2 457,7 2 504,8 2 468,1 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

    3 211,9 2 997,1 3 316,0 3 186,5 3 145,2 3 142,1

    Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

    3 630,4 3 599,0 3 684,0 3 670,5 3 722,7 3 719,7

    Overføringer 1 709,7 2 051,6 2 088,3 2 091,2 2 059,5 2 060,6 Avskrivninger 804,0 815,2 822,9 830,5 846,9 872,9 Fordelte utgifter -427,6 -402,6 -430,8 -440,8 -440,3 -441,4 Sum driftsutgifter 20 359,3 20 919,6 21 785,5 21 670,5 21 756,9 21 743,0

    Brutto driftsresultat -973,2 -428,5 -214,2 -446,5 -499,7 -668,1

    Finansinntekter

    Renteinntekter og utbytte -363,5 -393,8 -483,8 -425,3 -392,2 -401,7 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)

    -0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

    Mottatte avdrag på utlån -3,0 -2,7 -2,7 -2,7 -2,7 -2,7 Sum finansinntekter -366,8 -396,5 -486,5 -428,0 -394,9 -404,4

    Finansutgifter

    Renteutgifter og låneomkostninger 377,9 388,2 425,7 514,1 592,8 690,7 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avdrag på lån 625,3 675,5 683,7 747,0 823,5 884,0 Utlån 5,9 5,6 5,6 5,6 5,6 5,6 Sum finansutgifter 1 009,1 1 069,3 1 115,0 1 266,8 1 421,9 1 580,3

    Resultat eksterne finanstransaksjoner 642,3 672,8 628,5 838,7 1 027,0 1 175,9

    Motpost avskrivninger

    Motpost avskrivninger -804,0 -815,2 -822,9 -830,5 -846,9 -872,9 Sum avskrivninger -804,0 -815,2 -822,9 -830,5 -846,9 -872,9

    Netto driftsresultat -1 134,9 -570,9 -408,6 -438,3 -319,6 -365,1

    Bruk av avsetninger

    Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk

    -259,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

    Bruk av disposisjonsfond -134,4 -71,4 -162,9 -136,2 -217,4 -144,7 Bruk av bundne driftsfond -98,9 -55,8 -66,5 -44,7 -54,3 -68,2 Sum bruk av avsetninger -492,3 -127,2 -229,4 -180,8 -271,7 -212,9

    Avsetninger

    Overført til investering 374,7 377,8 421,4 371,4 371,4 371,4 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk

    0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 23 av 168

    Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2017 2018 2019 2020 2021 2022

    Avsatt til disposisjonsfond 863,2 294,2 183,3 216,3 174,1 141,4 Avsatt til bundne driftsfond 233,9 26,0 33,3 31,4 45,8 65,2 Sum avsetninger 1 471,8 698,0 638,0 619,1 591,3 578,0

    Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) -155,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

  • BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 – TILLEGGSINNSTILLING 1

    Side 24 av 168

    Budsjettskjema 4 – Oversikt Investering Beløp i mill. kr Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Investeringsinntekter

    Salg av driftsmidler og fast eiendom -55,5 -45,0 -90,0 -132,0 -150,0 -110,0 Andre salgsinntekter -18,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføringer med krav til motytelse -143,8 -82,6 -8,8 -9,6 -295,9 -51,0 Kompensasjon for merverdiavgift -328,2 -553,0 -417,9 -482,3 -443,1 -341,4 Statlige overføringer -119,3 -332,7 -272,1 -285,8 -310,5 -178,7 Andre overføringer -17,0 -112,6 -5,0 -5,0 -5,0 -5,0 Renteinntekter og utbytte 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum inntekter -682,0 -1 126,0 -793,8 -914,6 -1 204,6 -686,1

    Investeringsutgifter

    Lønnsutgifter 11,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sosiale utgifter 1,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon

    2 003,7 3 433,3 3 023,6 3 476,9 3 435,0 2 801,5

    Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

    0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

    Overføringer 398,8 86,7 431,2 505,2 396,1 287,0 Renteutgifter og omkostninger 18,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fordelte utgifter -8,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum utgifter 2 425,3 3 520,0 3 454,8 3 982,1 3 831,1 3 088,5

    Finanstransaksjoner

    Avdrag på lån 359,1 366,2 381,3 395,8 409,4 409,4 Utlån 617,4 450,0 450,0 450,0 450,0 450,0 Kjøp av aksjer og andeler 329,5 63,5 66,0 68,0 70,0 72,0 Dekning av tidligere års udekket 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsatt til ubundne investeringsfond 57,5 157,9 51,4 51,4 51,4 51,4 Avsatt til bundne investeringsfond 46,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum finanstransaksjoner 1 410,0 1 037,6 948,7 965,2 980,8 982,8

    Finansieringsbehov 3 153,3 3 431,6 3 609,7 4 032,6 3 607,4 3 385,2

    Finansiering

    Bruk av lån -2 199,9 -2 585,7 -2 724,4 -3 152,7 -2 707,0 -2 481,0 Salg av aksjer og andeler 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Mottatte avdrag på utlån -347,6 -380,7 -381,3 -395,7 -409,4 -409,4 Overført fra driftsbudsjettet -374,7 -377,8 -421,4 -371,4 -371,4 -371,4 Bruk av tidligere års udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond -87,0 0,0 -1,0 -2,0 -2,0 -2,0 Bruk av bundne driftsfond -21,1 -1,4 -1,4 -1,4 -1,4 -1,4 Bruk av ubundne investeringsfond -97,2 -63,5 -69,8 -68,4 -70,4 -72,0 Bruk av bundne investeringsfond -25,6 -22,5 -10,4 -41,0 -45,8 -48,0 Sum finansiering -3 153,3 -3 431,6 -3 609,7 -4 032,6 -3 607,4 -3 385,2

    Udekket/udisponert 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

  • Kommunens tjenesteområder

    01A-Barnehage

    Endringer i driftsbudsjett 2019 Beløp i 1000

    Kategori Tiltak 2019 2020 2021 2022

    Lønns- og prisvekst mv. EBE - Energiutgifter til byggdrift - effekt av redusert elavgift -40 -40 -40 -40

    Nedjustering til aktivitetsnivået Effekt av økt maksimumspris i 2018 på etterspørsel etter barnehageplass i 2019

    -1 000 -1 000 -1 000 -1 000

    Nye tiltak Gratis kjernetid - utvidelse til 2-åringer 2 290 5 496 5 496 5 496 Øvrige inntektsendringer Økning i maksimal foreldrebetaling -16 810 -21 250 -21 250 -21 250

    Øvrige inntektsendringer Økning i maksimal foreldrebetaling - effekt på moderasjoner

    2 724 3 987 3 987 3 987

    Total -12 836 -12 807 -12 807 -12 807

    Lønns- og prisvekst mv. EBE - Energiutgifter til byggdrift - effekt av redusert elavgift I statsbudsjett for 2019 foreslår regjeringen å redusere elavgiften med 0,75 øre per kilowattime (eks. mva.). Etat for bygg og eiendom (EBE) forventer å bruke anslagsvis 127 millioner kilowattimer elektrisitet til byggdrift i 2019, og effekten av redusert elavgift er stipulert til 0,95 mill. fra 2019. Utgifter til byggdrift, herunder energiutgifter, fordeler seg på mange tjenesteområder. Den forventede innsparingen er fordelt i samsvar med energibudsjettet for øvrig.

    Nedjustering til aktivitetsnivået

    Effekt av økt maksimumspris i 2018 på etterspørsel etter barnehageplass i 2019

    Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018 besluttet Stortinget å øke maksimalprisen for en barnehageplass med 180 kroner per måned fra 1. januar 2018. Regjeringen legger i Statsbudsjett 2019 til grunn at dette gir noe lavere etterspørsel etter barnehageplass i 2019. Rammetilskuddet til kommunene reduseres derfor med 21,9 mill. kroner i 2019. Bergen sin andel av denne reduksjonen utgjør omlag 1 mill. kroner, som byrådet foreslår at innarbeides som en nedjustering av barnehagerammen i 2019.

    Nye tiltak

    Gratis kjernetid - utvidelse til 2-åringer

    Regjeringen foreslår å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehage til å inkludere toåringer fra familier med lav inntekt. Utvidelsen skjer med virkning fra 1. august 2019.

    Fra før har regjeringen innført en nasjonal ordning som gir 3-, 4- og 5-åringer fra lavinntektsfamilier gratis kjernetid. Med utvidelsen for 2-åringer vil antallet barn med rett til gratis kjernetid øke. I dag gir ordningen barn som bor i husholdninger med samlet årsinntekt under 533 500 kroner rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke.

    For å dekke det beregnede merbehovet som utvidelsen av ordningen medfører, legger Regjeringen inn 45,7 mill. kroner i rammetilskuddet til kommunene i 2019. Bergen kommune sin andel av denne

  • HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 2019-2022

    Side 26 av 168

    økningen utgjør 2,3 mill. kroner, som byrådet foreslår at avsettes i budsjettet for 2019. Den tilhørende fulle effekten av utvidelsen i 2020 foreslås avsatt med 5,5 mill. kroner.

    Øvrige inntektsendringer

    Økning i maksimal foreldrebetaling

    I Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det at maksimal foreldrebetaling skal økes fra 2910 kroner til 3040 kroner per måned, dvs. en samlet økning på 130 kroner per måned. Det betyr at foreldrene må betale en større andel av det en barnehageplass koster. Effekten for kommunen blir følgelig at rammen til de kommunale barnehagene, og tilskuddet til de private barnehagene, kan reduseres tilsvarende. Prisøkningen foreslås imidlertid gjennomført i 2 omganger. Fra januar 2019 øker prisen med 80 kroner. Fra august 2019 øker prisen med ytterligere 50 kroner.

    Effekten på rammen for de kommunale barnehagene er beregnet ut i fra årsmeldingen for 2017 som er den beste indikatoren for barnetallet slik det vil fremkomme i desember 2018. Siden prisøkningen skjer i 2 omganger, hvorav den siste kun gjelder for årets 5 siste måneder, så vil deler av effekten først få full virkning i 2020. For de kommunale barnehagene medfører økningen i makspris at inntektene i 2019 øker med 5 mill. kroner. Det innebærer at rammen til de kommunale barnehagene kan reduseres med et tilsvarende beløp. Den fulle effekten i 2020 av det tilsvarende utgjør 6,4 mill. kroner.

    På lik linje med de kommunale barnehagene så vil også effekten på tilskuddet til de private barnehagene først få full virkning i 2020. Den beregnede effekten på tilskuddet i 2019 utgjør 11,7 mill. kroner; dvs. at den økte foreldrebetalingen innebærer at tilskuddet kan reduseres med et tilsvarende beløp. Den fulle effekten i 2020 er beregnet å utgjøre 14,9 mill. kroner.

    For kommunen blir dermed den stipulerte effekten av en økning i maksimal foreldrebetaling, at budsjettrammene til barnehagesektoren i 2019 kan reduseres med 16,8 mill. kroner. Når den fulle effekten inntrer i 2020 så utgjør tilsvarende rammereduksjon omlag 21,3 mill. kroner.

    Økning i maksimal foreldrebetaling - effekt på moderasjoner

    En økning i maksimal foreldrebetaling påvirker kommunens utgifter til moderasjoner (økonomisk moderasjon iht. 6 % -regelen, søskenmoderasjon og gratis kjernetid). Egenbetaling i barnehage er begrenset til 6 % av husholdningens skattepliktige inntekt.

    For alle barn med økonomisk moderasjon, så vil derfor enhver endring i makspris medføre en tilsvarende økning i den økonomiske moderasjon. Søskenmoderasjonen for barn med økonomisk moderasjon påvirkes ikke, ettersom søskenmoderasjon regnes av egenbetalingene etter fradrag for økonomisk moderasjon.

    For barn som ikke har økonomisk moderasjon vil søskenmoderasjonen øke med om lag 30 % av økningen i makspris. Effekten på gratis kjernetid er neglisjérbar siden den beregnes etter både økonomisk moderasjon og søskenmoderasjon.

    Tall for mai måned 2018 (mai er en representativ måned for beregning av årsvolum) viste at det var 1993 barn med økonomisk moderasjon i Bergen. I samme måned var det 2650 barn som bare hadde søskenmoderasjon. Økningen i makspris skjer i 2 omganger i 2019, hvorav den siste økningen gjøres fra og med august. Følgelig vil den fulle effekten på utgifter til moderasjoner først inntreffe i 2020. Utgiftsøkningen i 2019 når en korrigerer for den lønns- og priskompensasjon som er innarbeidet i byrådets budsjettforslag, 0,4 mill. kroner, utgjør totalt 2,7 mill. kroner. Den fulle effekten i 2020 utgjør omlag 4 mill. kroner.

  • HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 2019-2022

    Side 27 av 168

    Endringer i investeringsbudsjettet

    Beløp i 1000 Økonomiplan Sum

    Investeringsprosjekter 2019 2020 2021 2022 2019-22 Kronstad oppveksttun - rehabilitering/ombygging 1 000 0 0 0 1 000 Leaparken barnehage - rehabilitering 5 000 0 0 0 5 000 Lone barnehage 0 -2 100 4 100 14 400 16 400 Nordnes oppveksttun - barnehagedel 800 0 0 0 800

    Sum investeringsprosjekter 6 800 -2 100 4 100 14 400 23 200

    Kronstad oppveksttun - rehabilitering/ombygging I forbindelse med 2. tertialrapport 2018 overføres 4,5 mill av budsjett for 2018 til økonomiplanperioden 2019-22, og disse er rebudsjettert, hhv. 1 mill. på tjenesteområde barnehage og 3,5 mill. på skole.

    Leaparken barnehage - rehabilitering

    Barnehagen er tatt i bruk og utearealer er ferdig høsten 2018, og det økonomiske sluttoppgjøret forventes ferdigstilt i 2019. Oppdaterte prognoser tilsier et merbehov på 3,5 mill. I tillegg overføres 1,5 mill. av budsjett for 2018 til økonomiplanperioden 2019-22, jf. prognose etter 2. tertialrapport 2018.

    Lone barnehage

    Som følge av reduserte fødselstall for høsten 2016 og de to første kvartalene i 2017 er det foreslått å endre ferdigstillelsen av Lone barnehage til 2022. 2,1 mill. er derfor overført fra 2020 til 2021. I tillegg er det kommet en oppdatert kostnadskalkyle for prosjektet som gir økt prosjektkostnad på cirka 16 mill. Opprinnelig budsjett var beregnet ved en nøkkeltallspris per barnehageplass. Bygningsmassen som er planlagt rehabilitert er av eldre dato, og en vil få strenge retningslinjer og krav fra vernemyndigheter, som gjør at det ikke vil være realistisk å benytte denne kalkuleringsmetoden. Ut fra erfaring fra tidligere prosjekter med lignende kompleksitet er det derfor gjort et grovestimat av prosjektkostnad ut fra de konkrete forutsetningene.

    Nordnes oppveksttun - barnehagedel

    I forbindelse med 2. tertialrapport 2018 overføres 0,8 mill av budsjett for 2018 til økonomiplanperioden 2019-22, og disse er rebudsjettert.

  • HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 2019-2022

    Side 28 av 168

    01B-Skole

    Endringer i driftsbudsjett 2019

    Beløp i 1000

    Kategori Tiltak 2019 2020 2021 2022

    Lønns- og prisvekst mv. EBE - Energiutgifter til byggdrift - effekt av redusert elavgift -600 -600 -600 -600 Nedjustering til aktivitetsnivået Endring i trekk for elever i statlige og private skoler -4 556 -4 556 -4 556 -4 556

    Nye tiltak Lærertetthetsnormen - skjerpede normkrav fra 1. august 2019

    15 750 37 800 37 800 37 800

    Nye tiltak EBE - International School of Bergen - økte husleieinntekter -1 800 -2 400 -2 400 -2 400 Nye engangstiltak Smart oppvekst - implementering av tiltak 8 200 0 0 0

    Nye engangstiltak EBE - Innleie av nye lokaler til International School of Bergen

    2 898 0 0 0

    Øvrige inntektsendringer Lærertetthetsnormen - skjerpede normkrav - økt statstilskudd

    -12 833 -30 800 -30 800 -30 800

    Total 7 059 -556 -556 -556

    Lønns- og prisvekst mv. EBE - Energiutgifter til byggdrift - effekt av redusert elavgift I statsbudsjett for 2019 foreslår regjeringen å redusere elavgiften med 0,75 øre per kilowattime (eks. mva.). Etat for bygg og eiendom (EBE) forventer å bruke anslagsvis 127 millioner kilowattimer elektrisitet til byggdrift i 2019, og effekten av redusert elavgift er stipulert til 0,95 mill. fra 2019. Utgifter til byggdrift, herunder energiutgifter, fordeler seg på mange tjenesteområder. Den forventede innsparingen er fordelt i samsvar med energibudsjettet for øvrig.

    Nedjustering til aktivitetsnivået

    Endring i trekk for elever i statlige og private skoler

    Alle kommuner får et trekk i rammetilskuddet for elever som går på statlige skoler og på private skoler med statstilskudd. Dette fordi det er staten og ikke kommunene som finansierer disse skolene. Nedtrekket baserer seg på en fast trekksats per elev og antall elever i de foran nevnte skolene. Endringen i trekkbeløp fra et år til et annet er derfor en kombinasjon av endring i trekksats og endring i antall elever i statlige og private skoler.

    Bergen kommune sitt trekk i rammetilskuddet øker med 4,6 mill. kroner fra 2018 til 2019. Det skyldes at antall elever i trekkgrunnlaget, altså elever i statlige og private skoler med statstilskudd, øker med 39, og at trekksatsen er økt med 9 800 kroner per elev. Byrådet foreslår derfor en nedjustering av rammen til den kommunale skolesektoren tilsvarende endringen i trekkbeløp.

    Nye tiltak

    Lærertetthetsnormen - skjerpede normkrav fra 1. august 2019

    Ny lærertetthetsnorm trådte i kraft 1. august 2018. For skoleåret 2018/2019 innebar normen en øvre grense på 16 elever per ordinært lærerårsverk - benevnt gruppestørrelse 2 - på småtrinnet, og en tilsvarende grense på 21 elever på hhv. mellom- og ungdomstrinnet. For det aktuelle skoleåret innebar den nye normen at det var behov for 78,3 nye lærerårsverk i 2018 for å innfri normen. Fra før ligger det derfor avsatt 35 mill. kroner i byrådets forslag til budsjett for 2019, for å dekke helårseffekten av de pådratte merutgiftene ved den nye lærertetthetsnormen i 2018.

  • HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 2019-2022

    Side 29 av 168

    Fra og med skoleåret 2019/2020 skjerpes normkravene ytterligere ved at de øvre grensene for hhv. småtrinnet og mellom- og ungdomstrinnet reduseres til 15 og 20 elever per ordinært lærerårsverk. Basert på at normkravet i 2018 er innfridd, innebærer skjerpingen et behov for ytterligere omlag 54 årsverk for å innfri normkravene fra høsten 2019. Den årlige utgiften av disse årsverkene utgjør 37,8 mill. kroner. Høstvirkningen i 2019 utgjør 15,8 mill. kroner. Byrådet foreslår at budsjettrammen for de kommunale grunnskolene styrkes med tilsvarende beløp for å legge til rette for at også de skjerpede normkravene blir innfridd.

    EBE - International School of Bergen - økte husleieinntekter

    I forbindelse med at International School of Bergen (ISB) skal flytte inn i nye lokaler på Sandsli, skal Bergen kommune klargjøre og bygge om lokalene, jf. bystyresak 118/18. Iht. avtalen skal ISB betale kostnadsdekkende leie for ombyggingen. Basert på anslåtte utgifter til ombyggingen er det forventet at Etat for bygg og eiendoms (EBE) årlige leieinntekter øker med 2,4 mil. per år. Det er lagt til grunn at lokalene tas i bruk fra april 2019, og at husleieinntektene øker fra samme tidspunkt med 1,8 mill. i 2019.

    Nye engangstiltak

    Smart oppvekst - implementering av tiltak

    Byrådet legger høsten 2018 frem plan for Smart oppvekst i Bergen, som er byrådets overordnede strategiske plan for digitalisering og modernisering av oppvekstfeltet i perioden 2019-2022. Planen vil skissere utfordringer, målbilder og tiltak for å realisere målene. Mange av tiltakene vil være svært omfattende og kreve betydelige ressurser fremover. Byrådet mener imidlertid at en rekke av de foreslåtte tiltakene vil gi gevinstrealisering i form av reduserte kostnader, unngåtte fremtidige kostnader og forbedret brukeropplevelse gjennom økt tjenestekvalitet.

    Når planen er vedtatt vil det bli utarbeidet konkrete tiltaks- og gevinstrealiseringsplaner som vil bli fremmet i forbindelse med fremtidige rulleringer av handlings- og økonomiplanen. Arbeidet med to sentrale tiltak er allerede påbegynt i 2018. Disse gjelder utrulling av BK360 og implementering av nytt oppvekstadministrativt system (OAS). For å sikre tilstrekkelig ressurser i innføringen av disse systemene foreslår byrådet å avsette 8,2 mill. kroner som et engangstiltak i 2019. Midlene vil delvis øremerkes til utvikling av funksjonalitet i det nye OAS (blant annet vil barnehageopptaket i 2019 bli foretatt i det nye systemet), og delvis til å sikre tilstrekkelige ressurser til implementering og kompetanseheving blant ansatte på alle nivåer i organisasjonen.

    Avsetningen er foreløpig foreslått lagt inn på tjenesteområde skole. En eventuell fordeling til de øvrige tjenesteområdene vil bli fremmet i forbindelse med detaljeringen av budsjettet for 2019 eller i senere rapporteringer til bystyret.

    EBE - Innleie av nye lokaler til International School of Bergen

    I forbindelse med at International School of Bergen (ISB) skal flytte fra Slettebakken skole, har kommunen ved Etat for bygg og eiendom (EBE) leid inn nye lokaler på Sandsli. Disse lokalene må bygges om til skole- og barnehageformål og vil først være innflytningsklare for ISB i løpet av 1. kvartal 2019. Månedlig husleie utgjør kr 966 000 inkl. energi og fellesutgifter. Byrådet foreslår en bevilgning på 2,9 mill. som tar høyde for inntil tre måneders tomgangsleie i ombyggingsperioden.

    Øvrige inntektsendringer

    Lærertetthetsnormen - skjerpede normkrav - økt statstilskudd

    Fra og med skoleåret 2018/2019 er det gjennom ny lærertetthetsnorm lovfestet en øvre grense for gruppestørrelse i ordinær undervisning på hovedtrinnene i grunnskolen, dvs. småtrinnet, mellomtrinnet

  • HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 2019-2022

    Side 30 av 168

    og ungdomstrinnet. Lovfestingen av en ny norm er en videreføring og en utvidelse av den statlige satsingen fra 2015 på økt lærertetthet på 1.-4. trinn til alle trinn på grunnskolen.

    Bergen kommune har i 2018 mottatt om lag 58 mill. kroner i øremerket tilskudd fra staten til dekning av det Regjeringen hevder er merutgiftene av den nye lærernormen for skoleåret 2018/2019. Dette er langt lavere enn det som var forutsatt i budsjettet for 2018. Årsaken til dette ligger i de prinsippene Regjeringen la til grunn i revidert nasjonalbudsjett da styrkingsmidlene til dekning av den nye normen ble fordelt. I sin fordeling av midlene valgte Regjeringen å se helt bort i fra hva som var det faktiske behovet på småtrinnet i 2018.

    Siden den nye normen var en videreføring av den statlige satsingen på småtrinnet fra 2015, så ble finansieringsbehovet i stedet beregnet delvis med utgangspunkt i historiske behov på småtrinnet, og delvis med utgangspunkt i oppdaterte behov på mellom- og ungdomstrinnet. Et sentralt prinsipp i Regjeringens behovsberegning var at deler av finansieringen kunne løses ved en omdisponering av ressurser mellom hovedtrinn innad på hver enkelt skole i de tilfellene der en skole hadde behov for flere årsverk på småtrinnet, mens den samtidig overoppfylte normen på de 2 andre hovedtrinnene.

    Regjeringens behovsberegning for 2018 tok utgangspunkt i hva normkravene ville ha avstedkommet som behov på småtrinnet skoleåret 2014/2015, som er det skoleåret som ble lagt til grunn for den opprinnelige statlige satsingen. GSI-tallene for skoleåret 2014/2015 viser at det ville ha vært behov for omlag 65,5 flere årsverk på småtrinnet dersom normen hadde trådt i kraft det skoleåret.

    Siden normen er en utvidelse til også å gjelde mellom- og ungdomstrinnet, så ble det historiske behovstallet for småtrinnet lagt sammen med behovet for lærerårsverk på mellom- og ungdomstrinnet slik det fremkommer i GSI-rapporteringen for skoleåret 2017/2018. Det behovet utgjør 30,6 lærerårsverk i Regjeringens behovsberegning i 2018.

    Samtidig viser GSI-tallene for skoleåret 2017/2018 at en rekke skoler ikke hadde behov for flere lærerårsverk på mellom- og ungdomstrinnet, fordi de allerede oppfylte eller overoppfylte normkravene i 2018. Samlet sett ble normkravet overoppfylt med 99,2 årsverk på disse skolene. Av de 99,2 årsverkene var det 30,4 årsverk som tilhørte skoler som hadde et historisk behovstall på småtrinnet. Altså kunne deler av behovet løses ved en omdisponering innad på noen av skolene. Å legge til grunn at alle de 99,2 årsverkene kunne omdisponeres ville innebære at ressurser ble flyttet mellom skoler. Det fastslo Regjeringen at ikke var mulig. I behovsberegningen til Regjeringen ble derfor det historiske behovstallet på småtrinnet redusert kun gjennom omdisponering av de godt og vel 30 årsverkene.

    Når Bergen kommune ikke ble tildelt midler i revidert nasjonalbudsjett for 2018 så skyldtes det at Regjeringen sin regnemåte tilsa at Bergen kun hadde behov for 65,7 årsverk for å innfri normen (historisk behov for 65,5 årsverk på småtrinnet + behov for 30,6 årsverk på mellom- og ungdomstrinnet - omdisponering av 30,4 årsverk til småtrinnet). De 58 mill. kronene som Bergen hadde mottatt i 2017 dekket 80,9 årsverk, altså mer enn det Regjeringen mente at var Bergen kommunes behov. Det ble derfor hevdet fra Regjeringens side at normen var mer enn fullfinansiert i 2018. Dette står i stor kontrast til de omlag 50 årsverkene - til en årsverdi på 35 mill. kroner - som Bergen kommune har vært nødt til å legge ut ekstra til skolene for å innfri normkravene i 2018.

    I forslaget til Statsbudsjett 2019 legges det til grunn at midlene til lærernormen i 2018 videreføres i 2019. Det fremgår også at 400 mill. kroner av de videreførte midlene skal fordeles til kommuner, der skjerpingen av normen utløser merhov i 2019, "etter ei særskild fordeling på same måte som hausten 2018", dvs. etter de samme prinsippene som i 2018, der det legges til grunn at ressurser kan flyttes innad på skoler, men ikke mellom skoler.

  • HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 2019-2022

    Side 31 av 168

    Regjeringens regnemåte over er derfor foretatt med de normkravene som vil gjelde fra august 2019. Dersom normkravene i 2019 hadde vært gjeldende fra skoleåret 2014/2015 ville det historiske behovet på småtrinnet ha vært 103,1 årsverk. Tilsvarende ville behovet på mellom- og ungdomstrinnet øke til 51,2 årsverk. Fortsatt ville det være en del skoler som ikke har behov for flere lærerårsverk på mellom- og ungdomstrinnet, fordi de til tross for skjerpingen i 2019, fortsatt oppfyller eller overoppfyller normkravene, men overoppfyllingen er redusert fra 99,2 årsverk til 72,9 årsverk. Av de 72,9 årsverkene vil det nå være 30,1 årsverk som tilhører skoler som har et historisk behov på småtrinnet.

    En ny behovsberegning med de skjerpede normkravene i 2019 vil etter Regjeringens regnemåte innebære at Bergen har behov for 124,2 årsverk for å innfri normen i 2019 (historisk behov for 103,1 årsverk på småtrinnet + behov for 51,2 årsverk på mellom- og ungdomstrinnet - omdisponering av 30,1 årsverk til småtrinnet). De 58 mill. kronene som Bergen har mottatt i 2018 dekker 80,9 årsverk, altså omlag 44 årsverk mindre enn det Regjeringens regnemåte med uendrede prinsipper skulle tilsi. Byrådet finner det derfor plausibelt å legge til grunn at Bergen kommune i 2019 vil få en økning i det statlige øremerkede tilskuddet tilsvarende 44 lærerårsverk, altså 10 færre årsverk enn det avsatte behovet på 54 årsverk (se egen omtale av utgiftseffekten av skjerpede normkrav fra 1. august 2019). Det vil derfor fortsatt innebære at lærertetthetsnormen heller ikke i 2019 vil være fullfinansiert.

    Omregnet i kroner utgjør dette 30,8 mill. kroner på årsbasis. Siden skjerpingen av normkravene kun gjelder for årets 5 siste måneder vil økningen i 2019 kun utgjøre høstvirkningen av de 30,8 mill. kronene, dvs. 12,8 mill. kroner. Byrådet foreslår at det foretas en avsetning for økt statlig tilskudd med de foran nevnte beløp.

    Dersom Regjeringen skulle velge å endre prinsipp i sin behovsberegning og legge til grunn at ressurser også kan flyttes mellom skoler, vil det bety at Regjeringen vil beregne Bergen sitt behov for å innfri lærernormen i 2019 til å utgjøre 81,4 årsverk (historisk behov for 103,1 årsverk på småtrinnet + behov for 51,2 årsverk på mellom- og ungdomstrinnet - omdisponering av 72,9 årsverk). I praksis ville det i så fall innebære at Bergen også i 2019 ville motta null kroner i ekstra øremerket tilskudd til lærernormen, og følgelig sitte igjen med en årlig merutgift på 37,8 mill. kroner, som er kroneverdien av de 54 årsverk som GSI-tallene viser at det er behov for i 2019 for å innfri de skjerpede normkravene. Dette ville komme på toppen av de 35 mill. kronene som Bergen kommune allerede dekker av merutgiftene fra 2018.

  • HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 2019-2022

    Side 32 av 168

    Endringer i investeringsbudsjettet

    Beløp i 1000 Økonomiplan Sum

    Investeringsprosjekter 2019 2020 2021 2022 2019-22 Alvøen skole - bygg, parkering og tilkomst 15 000 0 0 0 15 000

    Christi Krybbe skoler SFO 1 300 -10 300 10 300 0 1 300

    Eidsvåg skole - rehabilitering, nybygg og idrettshall 20 600 0 42 700 82 700 146 000

    Erstatningsskole Arna 0 -2 600 0 0 -2 600

    Erstatningsskole Åsane -5 000 0 0 0 -5 000

    Garnes ungdomsskole - riving og nybygg 0 -20 600 0 20 600 0

    Holen skole - riving, nybygg og rehabilitering 5 000 0 0 0 5 000

    Kronstad oppveksttun - rehabilitering/ombygging 3 500 0 0 0 3 500

    Midtun skole - utvidelse 3 000 0 0 0 3 000

    Nordnes oppveksttun - skoledel 9 200 0 0 0 9 200

    Rolland skole - nybygg 0 0 0 5 400 5 400

    Rolland skole - riving 0 0 0 -5 400 -5 400

    Sandslihaugen 30 - ISB 26 000 0 0 0 26 000

    Storetveit skole - idrettshall -800 0 0 0 -800

    Tiltak etter skolebruksplanen 20 000 0 0 0 20 000

    Ulset Vest - ny skole 0 41 200 0 9 100 50 300

    Ulsmåg skole - ballbane 3 000 0 0 0 3 000

    Utomhusanlegg skoler 1 802 0 0 0 1 802

    Utredninger skole 300 0 0 0 300

    Ytre Arna skole 0 0 0 -41 500 -41 500

    Åstveit skole - administrasjonsfløy 900 0 0 0 900

    Sum investeringsprosjekter 103 802 7 700 53 000 70 900 235 402

    Alvøen skole - bygg, parkering og tilkomst Det er besluttet at prosjektet skal inkludere nytt varmeanlegg og dette har medført en betydelig merkostnad. Det er i tillegg utfordringer med grunnforhold på uteområdet samt grunnvannsutfordringer i skoleveien, hvor det nå etableres ny vannledning. Kostnadsestimatet er 15 mill.

    Christi Krybbe skoler SFO

    I vedtatt ny skolebruksplan foreligger det planer om å kombinere ombygging med kapasitetsutvidelse, men dette har vist seg å være vanskelig å gjennomføre gitt begrensningene man står ovenfor. Det er derfor besluttet å gå tilbake til opprinnelig plan, som innebærer å rehabilitere Krybbesmauet. Prosjektet kan ikke gjennomføres med skolen i drift, og tilgang på egnete erstatningslokaler vil derfor være styrende for fremdriften. 10,3 mill. er som følge av dette blitt skjøvet fra 2020 til 2021. I tillegg er 1,3 mill. overført til økonomiplan 2019-2022, jf. avvik meldt i 2. tertialrapport 2018.

    Eidsvåg skole - rehabilitering, nybygg og idrettshall

    Økningen i budsjett er en kostnadsendring, etter at det er blitt gjennomført en ekstern usikkerhetsanalyse høsten 2018. Konklusjonen er at det anbefales et totalt budsjett på 516,4 mill (inkludert skoleanlegg, idrettshall og infrastruktur). Økningen fra tidligere kalkyler er i hovedsak knyttet til rekkefølgekravene, den kompliserte konstruksjonen av idrettshallen samt en rekke større og mindre forhold som har fremkommet gjennom modning av prosjektet og avklaring av konkrete bygningsmessige løsninger.

    Erstatningsskole Arna

    Den endelige fordelingen mellom drifts- og investeringskostnader er klar, og totalkostnaden for investeringsdelen (ombygninger av Garnes vgs) av prosjektet er nedjustert som følge av dette.

  • HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 2019-2022

    Side 33 av 168

    Erstatningsskole Åsane

    Reduksjonen på 5 mill. skyldes oppdatert informasjon om at en forventet kostnadsøkning likevel ikke kommer.

    Garnes ungdomsskole - riving og nybygg

    Arbeid med reguleringsplan samt prosjektering av Garnes ungdomsskole pågår, og beregnet ferdigstillelse er nå forskjøvet til årsskiftet 2021/22. Som følge av oppdatert fremdriftsplan er 20,6 mill. flyttet fra 2020 til 2022.

    Holen skole - riving, nybygg og rehabilitering

    I forbindelse med 2. tertialrapport 2018 overføres 5,0 mill av budsjett for 2018 til økonomiplanperioden 2019-22, og disse er rebudsjettert.

    Kronstad oppveksttun - rehabilitering/ombygging

    I forbindelse med 2. tertialrapport 2018 overføres 4,5 mill av budsjett for 2018 til økonomiplanperioden 2019-22, og disse er rebudsjettert, hhv. 1 mill. på tjenesteområde barnehage og 3,5 mill. på skole.

    Midtun skole - utvidelse

    I forbindelse med 2. tertialrapport 2018 overføres 3,0 mill av budsjettet for 2018 til økonomiplanperioden 2019-22, og disse er rebudsjettert.

    Nordnes oppveksttun - skoledel

    I forbindelse med 2. tertialrapport 2018 overføres 9,2 mill av budsjett for 2018 til økonomiplanperioden 2019-22, og disse er rebudsjettert.

    Rolland skole - nybygg

    Kostnadene for riving av eksisterende bygg har vært budsjettert separat grunnet finansieringsformen, men det foreslås at dette nå innlemmes i byggeprosjektet. Budsjettmidlene (5,4 mill.) overføres derfor fra investeringen "Rolland skole - riving".

    Rolland skole - riving

    Kostnadene for riving av eksisterende bygg har vært budsjettert separat grunnet finansieringsformen, men det foreslås at dette nå innlemmes i byggeprosjektet. Budsjettmidlene (5,4 mill.) overføres derfor til investering "Rolland skole - nybygg".

    Sandslihaugen 30 - ISB

    I forbindelse med 2. tertialrapport 2018 overføres 26 mill. av budsjett for 2018 til økonomiplanperioden 2019-22, og disse er rebudsjettert. Årsaken er forsinkelse på byggearbeidene i påvente av en tilbakemelding vedrørende rammetillatelse.

    Storetveit skole - idrettshall

    I forbindelse med 2. tertialrapport 2018 overføres 0,8 mill. til inndekning av kostnader påløpt i 2018. Beløpet hentes fra budsjettmidler for 2019.

    Tiltak etter skolebruksplanen

    Denne sekkeposten inneholdt opprinnelig den budsjettmessige avsetningen for de tiltakene som ble vedtatt i skolebruksplanen i 2016. Gjenværende beløp på denne sekkeposten i 2018 var en foreløpig avsetning for de tilretteleggingstiltakene som var nødvendige for at Slettebakken skole skulle kunne ta i bruk International School of Bergen (ISB) sine lokaler når ISB flyttet ut. Ettersom relokalisering av ISB til

  • HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2019-2022 2019-2022

    Side 34 av 168

    nye permanente lokaler på Sand