Vi ønsker våre lesere en riktig god jul!

– Det er ikkje vanskeleg å vere samde om målet, nemleg at fleire skal sortere meir av avfallet sitt. Men korleis ein best når det målet er det litt usemje om. Dette må avklarast for at LOOP skal fungere så godt som mogleg, og for at LOOP si rolle skal verte klarare for alle samarbeid-spartnarane, seier Tjore.

Meir ut av kvar kroneFirebarnsfaren frå Radøy i Nordhordaland har vore engasjert med LOOP sitt skuleprosjekt i halvanna år. Frå nyttår overtek han sjefsstolen ved LOOP-kontoret i Oslo.

– Det er ikkje snakk om å bruke meir pengar, men å få meir ut av kvar krone som vert brukt. Målet er å presse bodskapen om kjeldesortering lengre fram i pannebrasken på folk flest og tilsette i næringslivet, og gje dei

svara som trengst for å skape handling samstundes som spørsmåla dukkar opp. Til det har vi avfallsvegvisaren som eit verktøy vi stadig utviklar vidare. Neste steg kan til dømes verte ei SMS-teneste basert på den same databasen og ein ny database for bedrifter, seier Tjore.

Vellukka skulesatsingI strategiprosessen skal returselskapa peike ut retning og leggje løpet for LOOP dei neste åra. Tjore ønskjer også innspel frå NRF, avfallsselskap og staten.

– Eg har ingen illusjonar om at LOOP skal vokse til ein svær og tung organisasjon. Om fem år håpar eg vi har tre-fire tilsette og nokre fleire fellesprosjekt enn i dag. Potensialet ligg i større samordning av kommunikasjons-tiltaka i returselskapa og kommunane, seier Tjore.

Inntil ein meir langsiktig strategi er på plass, held LOOP

fram med arbeidet med å auke bruken av grønt nummer og avfallsvegvisaren på nettet. Fjorårets næringslivsseminar var særs vellukka, så dei held truleg fram neste år. Samstundes skal skuleprosjektet til LOOP og NRF tilpassast endå betre. Berre i løpet av hausten vart meir enn 100.000 hefte sendt ut til skulane gjennom kommunane og dei interkommunale selskapa.

Involvere avfallsselskapa– Det er nettopp slik vi ønskjer å jobbe: Felles prosjekt som returselskapa kan stille seg bak, og som involverer avfallsselskapa og skapar gode relasjonar på lokalplan, seier Tjore.

I tillegg kjem ein ny kampanje for innsamling av farleg avfall i samarbeid med NRF, samt ein rekke prosjekt som skal syne at kjeldesortering nyttar.

Den tidlegare læraren, journalisten, sauebonden og

organisasjonsmannen har også solid forankring i avfallsbransjen. I fleire år var han informasjons-medarbeidar i NGIR (Nord-Hordland og Gulen interkom-munale renovasjonsselskap).

Treng statusheving– Noko av det som driv meg, inspirerer meg og gler meg er alle dei trivelige menneska ein møter i bransjen. Det er sterke, usnobbete og humoristiske personar. Utan dei hadde vi ikkje auka kjeldesorteringa frå rundt null på 70-80-tallet til 60-80 prosent i dag, seier Tjore.

– Folk i bransjen gjer ein uhyre viktig jobb. Trass i dette ligg vi lang ned på lista over dei mest populære jobbane. Vi er ikkje flinke nok til å få fram storleiken på bransjen, som har ei omsetjing på 15-18 milliardar kroner årleg. Ved å auke statusen vil vi også bli lytta betre til, seier Tjore.

Jon Halstein Tjore (38) overtek frå nyttår oppgåva som dagleg leiar i Retursamarbeidet LOOP etter Knut Smedsvig. LOOP har vore i drift i snart tre år og gjennomfører no ein strategiprosess for å få avklart i kva retning stiftinga skal gå i åra framover.

STØ KURS MOT MÅLET

I n f o r m a s j o n f r a r e t u r s e l s k a p e n e , n r. 8 / 2 0 0 3

Ny kaptein på LOOP-skuta

GOD PEDAGOG: Jon Halstein Tjore er

utdanna lærar, og går ikkje av vegen for å undervise i kjeldesortering utkledd som sitt alter ego Viktor

vaktmeister. Her i aksjon under avfallskonferansen i

Trondheim i sommar. Foto: Aslak Øverås

Plastretur har tatt i bruk en ny gjenvinningsmetode for plast hos det tyske selskapet Schwarze Pumpe Gmbh (SVZ). Metoden går ut på at kildesortert plastembal-lasje fra husholdningene gjenvin-nes til metanol som igjen benyttes i kjemisk industri. Slik gjenvinning av husholdningsplast er utbredt både i Tyskland og Østerrike.

Erstatter olje– Den nye metoden gjør at alle typer plast kan materialgjenvin-nes uten at plasten må sorteres. Det gir lavere kostnader og en langt høyere grad av material-gjenvinning, sier QA-sjef Geir Schefte i Plastretur.

Ved metanolproduksjon må plasten først bearbeides til et

agglomerat som varmes opp i en forgassingsovn med temperaturer på 1600 grader. Gassen omdannes deretter til metanol.

Godt miljøtiltak– Vanlig plastproduksjon er ofte basert på gass som må utvinnes, bearbeides og prosesseres før den kan benyttes. Råstoffet metanol egner seg til å produsere ny plast, men kan også inngå i produksjon av en lang rekke kjemiske produkter. Tilsatsstoff i løsemidler, kjølevæske for kjøleskap og frysere, drivstoff, møbel- og trevareindustri samt farmasøytiske produkter er noen eksempler, forklarer Schefte.

Stiftelsen Østfoldforskning har gjort miljøanalyser som viser at

kjemisk gjenvinning kommer bedre ut i forhold til mekanisk gjenvinning når det gjelder drivhuseffekten.

– Vi snakker om en ordning som er både miljø- og kostnads-messig fornuftig. Likevel tror jeg ikke at kjemisk gjenvinning vil gjøre den mekaniske gjenvin-ningen overflødig. Men den er et viktig supplement, sier Schefte.

I løpet av 2003 vil Plastretur sende opptil 2000 tonn plastemballasje til kjemisk gjenvinning ved SVZ.

ReturrekordForøvrig ble hele 17.800 tonn plastemballasje materialgjenvunnet i løpet av årets ti første måneder. Det er ny rekord i Norge.

All plast som samles inn fra husholdningene blir nå materialgjen-vunnet. Kildesortert husholdningsplast som tidligere ble energi-utnyttet, gjenvinnes nå til metanol som blant annet brukes i produksjon av ny kvalitetsplast.

Husholdningsplast blir nye materialer

Tur Retur nr. 8, desember 2004Tur Retur nr. 8, desember 2004

– Hensikten med miljøveilederen er å opplyse om anskaffelsesregel-verket og vise innkjøpere hvordan «grønne» løsninger kan etter-spørres i tråd med regelverket. Konkrete og målrettede krav til leverandører og produkter vil hindre unødig forbruk og slitasje på miljøet, sier seniorrådgiver Johan Henrik Bjørge i Nærings- og handelsdepartementet.

ProdusentansvarGrunnlaget for en miljøveileder ble lagt da den nye loven om offentlige anskaffelser trådde i kraft i 2001. Regelverket inneholder miljøkrav for offentlige anskaffelser og åpner for at innkjøpere kan etterspørre dokumentasjon på at leverandøren også oppfyller miljøkravene.

– I følge anskaffelsesregelverket kan innkjøpere fritt kreve at embal-lasje som leveres er av gjenvinnbart materiale, og at produsent eller importør er ansvarlig for at pro-duktene samles inn og gjenvinnes når de ender som avfall. Det kan med andre ord kreves at leveran-døren har etablert egen retur-ordning eller er medlem av en felles returordning som for eksempel Materialretur, forklarer Bjørge.

Han har jobbet med miljøvei-lederen siden sommeren 2002.

– Gode innkjøp handler ikke bare

om kortsiktige kostnader. Derfor pålegges statlige og kommunale oppdragsgivere å ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser når de planlegger sine anskaffelser, sier Bjørge.

Mange som foretar offentlige anskaffelser, enten det dreier seg om innkjøp av blyanter eller materiell til bygg og anlegg, er opptatt av lovens formål og hva slags forpliktelser de har i forhold til regelverket.

– Da er en det godt å ha en veileder som gjør denne informasjonen tilgjengelig på en enkel måte, mener Bjørge.

Gode innspillDepartementet har samarbeidet tett med aktører som Kommunenes sentralforbund, Miljøverndepar-tementet, Grip, Materialretur, Miljømerket Svanen, Statsbygg og Fylkesmannen i Vestfold. Disse aktørene har gitt innspill og kommentarer til hva en slik veileder bør inneholde.

– Veilederen gjør det enklere å gjennomføre gode miljøtiltak siden den besvarer juridiske spørsmål og tydelig viser hvilket ansvar og forpliktelser man har i en innkjøpsprosess, sier prosjektleder for miljøeffektive innkjøp hos Fylkesmannen i Vestfold, Stein Erik Fjeldstad.

Nærings- og handelsdepartementet gir i disse dager ut en miljøveileder basert på loven for offentlige anskaffelser. Lovverket åpner blant annet for at kommunene kan stille krav om returordning til sine leverandører.

VELLYKKET SYSTEM

Materialselskapene har tradisjon for et tett samarbeid og samord-ning av aktiviteter. Nå er de i gang med å samordne seg ytter-ligere for å oppnå større synergieffekter.

Tettere samarbeid mellom materialselskapene

Veileder for grønne innkjøp

Flasker og kanner som har inneholdt spylervæske, frostvæske, motorolje og låsolje skal gjenvinnes.

Egne stativerPlastretur gjennomførte i fjor vinter et vellykket pilotprosjekt for retur av emballasje brukt til farlig avfall på ti utvalgte bensinstasjoner i Oslo. Bensin-stasjonene ble utstyrt med egne kildesorterings-stativer for henholdsvis spylervæskekanner og andre flasker og kanner. En spørreundersøkelse viste at bensinstasjonene som deltok var godt fornøyd, og at de ønsket å videreføre retur-ordningen.

Erstatter kullkraftDe utsorterte kannene hentes av mottaksanleggene som sender dem videre til gjenvinning.

– Spylervæskekannene materialgjenvinnes til blant annet plastrør, mens olje- og frostvæskekanner energiutnyttes og erstatter kullkraft i sement-produksjon, forteller informasjonssjef Eirik Oland i Plastretur.

Plastretur organiserer returordningen og sam-arbeider tett med Norsk Petroleumsinstitutt og for-handlerkjedene Statoil, Shell, Hydro Texaco og Esso.

Plastretur innfører nå en landsdekkende returordning for emballasje fra farlig avfall på bensinstasjoner.

Innsamling på bensinstasjonene

METANOL: Husholdningsplast

gjenvinnes til metanol, som igjen blir ny plast.

Materialselskapene og Materialretur har i høst utarbeidet en samordningsplan. Planen inneholder både strakstiltak og mer langsiktige tiltak. Som et ledd i denne planen har materialseslskapene igangsatt et prosjekt for felles embal-lasjemerking, som blant annet skal styrke lojaliteten til returordningene.

Frisk diskusjonVidere planlegger selskapene å samordne sine markedsunder-

søkelser, kampanjeaktiviteter og regionale samlinger, for å unngå dobbeltløp og kol-liderende kampanjer som «slår hver-andre i hjel».

Felles IT-løsninger og samlokalisering av selskap-

ene er også tiltak som skal

vurderes i løpet av året. Det har blåst friskt rundt material-

selskapene denne høsten. Dagligvare-bransjen, som har eierinteresser i flere av materialselskapene, har tatt til orde for en sammenslåing av selskapene.

– Vi har registrert at dette har vært et tema i pressen. Det eneste vi kan si er at verken fusjon eller å sette ut deler av virksomheten fikk tilslutning i noen av styrene i mai/juni, sier adm. direktør Peter Sundt i Plastretur, som er tals-mann for de daglige lederne i material-selskapene.

Beholde strukturenMens fusjonsdebatten har pågått i pressen, har selskapene i samarbeid med de ansatte jobbet videre med å finne nye samordningstiltak.

– Det er ikke uvanlig verken i privat eller offentlig sektor at eiere diskuterer sammenslåing av virksomheter. Men i dette tilfellet har styrene gitt oss i opp-drag å finne løsninger innenfor dagens selskapsstruktur, presiserer Sundt.

Gode resultaterReturordningene i Europa er organisert på svært ulike måter. Mange mener den norske modellen fungerer godt, og at de norske materialselskapene har oppnådd gode resultater. Sundt minner om at selskapene er bygd opp i løpet av få år, og har jobbet effektivt mot sine mål.

– Samordningsprosessen har vært meget konstruktiv og spennende. Planen er grundig dokumentert. Nå skal vi bevise at vi lykkes å gjennomføre den i praksis, avslutter Peter Sundt.

FELLES LØSNINGER: Materialselskapene forholder seg i stor grad til de samme målgruppene. Nå skal de samarbeide enda tettere for å bli mer effektive. Arkivfoto: Aslak Øverås.

Returadresse:Materialretur ASKarenslyst allé 90277 Oslo

Optibag er et automatisert kildesorteringskonsept for avfall fra husholdningene. Ordningen er ifølge SHMIL både praktisk og økonomisk. Husholdningene sorterer avfallet i fargede poser som sorteres automatisk på avfallsanleggene ved hjelp av optisk lesing.

– Systemet er svært enkelt å installere og bruke, sier markedssjef Toril Forsmo ved SHMIL.

Mindre transportDet finnes 15 Optibag-anlegg i Europa, hvorav sju i Norge. De ligger på Øvre Romerike, Mosjøen, Mo i Rana, Sortland, Sørkjosen, Alta og Lakselv. Kildesorteringsanlegget på Åremma ved Mosjøen framstår som et av Norges mest moderne i sitt slag. Alt husholdningsavfall fra 11 kommuner på Sør-Helgeland transporteres hit for sortering.

Den store avstanden mellom kommunene medfører høye transportkostnader. Optibag-systemet bidrar til å holde kostnadene og renovasjonsavgiftene nede.

– Vi kan hente avfallet hver fjortende dag. Andre

kildesorteringsordninger innebærer henting av avfall hver uke, forklarer Forsmo.

Mange fordelerSHMIL innførte Optibag-systemet for sine abonnenter i desember 2001.

– Systemet krever enkel sortering i hjemmet. For borettslag innebærer ordningen ingen investeringer i søppelrom eller avfallsbeholdere. I tillegg medfører innpakket avfall mindre lukt, og dermed bedre arbeidsmiljø for renovatørene, sier Forsmo.

Optibag-systemet gjør det også enklere å utvide antall fraksjoner uten store investeringer. I mai neste år utvider SHMIL med egen plastfraksjon fra husholdningene.

– Mindre restavfall innebærer også lavere deponiavgift, fastslår Forsmo.

Noe ettersorteringSHMIL har hatt enkelte startvansker når det gjelder sortering av restavfall. Den optiske leseren har hatt problemer med å skille mellom oransje og hvite poser når de ligger for tett inntil hverandre. Det hender også at husholdningene slurver med kildesorteringen av avfallet.

– Renovatørene tar stikkprøver under hentingen. SHMIL kan pålegge husholdningene gebyr dersom de oppdager gjentatte brudd på sorteringsreglene, sier Forsmo.

Arild Johansen, daglig leder i Vefas IKS i Alta

– Det er nå et år siden vi innførte fullkildesorteringssystem i kommunene Loppa, Hasvik, Alta og Kautokeino. Vi benytter oss av Optibag-systemet basert på seks ulike fraksjoner i én avfallsdunk. Dessverre ser vi at det havner mye gjenvinnbart i restavfallet og mye matavfall i husholdningsplasten når husholdningene sorterer. 40 prosent av alt avfallet vi får inn går til material-

gjenvinning, ytterligere 40 prosent til energigjenvinning og 20 prosent deponeres.

Grønne poser for matavfall, oransje poser for kartong og hvite poser for restavfall – alt i samme avfallsbeholder. Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) sorterer automatisk fargede poser fra husholdningene ved hjelp av Optibag-systemet.

Nytt fra dunkenHvordan går det

med kilde-sorteringen?

LURE LØSNINGER

Tur Retur er et nyhetsbrevfra returselskapene:

Norsk Resy ASMunkedamsveien 59 B, 0270 OsloTelefon: 22 01 21 20Telefaks: 22 01 21 29resy@resy.nowww.resy.no

Norsk GlassGjenvinning AS/Norsk MetallGjenvinning ASPostboks 102 Økern, 0509 OsloHaslevangen 16, 0580 OsloTelefon: 23 17 39 80Telefaks: 23 17 39 99norsk@glassgjenvinning.nowww.glassgjenvinning.no

Plastretur ASPostboks 441 Skøyen, 0213 OsloKarenslyst Allé 9A, 0277 OsloTelefon: 22 12 17 80 Telefaks: 22 12 17 81plastretur@plastretur.nowww.plastretur.no

Norsk Returkartong ASPostboks 298 Skøyen, 0213 OsloKarenslyst Allé 9A, 0277 OsloTelefon: 22 12 15 40Telefaks: 22 12 15 41nrpost@returkartong.nowww.returkartong.no

Materialretur ASPostboks 91 Skøyen, 0213 OsloKarenslyst Allé 9A, 0277 OsloTelefon: 22 12 15 00Telefaks: 22 12 15 19materialretur@materialretur.nowww.materialretur.no

TUR RETURRedaktør: Andreas Wulff, Materialreturtlf.: 22 12 15 00

Redaksjonsråd:Mona Mordal, Norsk Resy AS,Kari-Lill Ljøstad, Norsk Retur-kartong AS, Jacob Smith,Norsk GlassGjenvinning AS /Norsk MetallGjenvinning ASog Eirik Oland, Plastretur AS

Redaksjon og layout:Apeland InformasjonSkjolden 1, 1363 Høvik, tlf. 67 56 67 56, faks 67 56 67 51, tur.retur@apeland.no

Redaksjonen avsluttet 11.12.03

Trykket på papir produsert av resirkulerte drikkekartonger.

LOOPs avfallsveiviser:800 31 500 eller www.loop.no

trykksakmiljømerket og resi

rkul

ert

241 594

BFargerik kildesortering

FARGEKODER: Slik ser det ut når Optibag-posene mates inn i sorteringsanlegget.