Side 1 av 5

Referat

Inviterte og deltakere: se vedlegg 1 til referatet

Vår referanse 2018/9424 - xx Formål med møtet Møte nummer 1 i lokalkunnskapsgruppen Møtested Drammen Papirbredden 1 Møtetid / dato 17. juni 2019 kl. 10:00-14:00

Utkast til referat fra møte nr 1. i gruppe lokalkunnskap

NR. SAK ANSV/ FRIST

1 Presentasjonsrunde Alle presenterte seg kort Det vises til vedlegg 1. Oversikt over deltagere på møte

Olav

2 Presentasjon av regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden. Arbeidet med planen så langt ble gjennomgått. For å sikre en skognæring som tørr å investere er de avghengig av trygghet på leveranse/mottak, for å sikre dette kreves det en havn. Planprogrammet peker på tre mulige lokaliteter: Storsand i Hurum Holmen i Drammen Juve i Svelvik Den regionale planen er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2019. Arbeidsgruppen som jobber med infrastruktur har foreløpig konkludert med: Tømmeret kan ikke komme på jernbane på noen av lokalitetene. Storsand

› Koblingen til E18 er viktig å få på plass › Fylkesvei fra Oslofjordforbindelsen og ut må vurderes og nedkjøringen

må legges om for å redusere stigning/fall Juve

› Viktig med ny Svelvikvei og oppgradering av fylkesvei fra Tørkopp og fram til Juve

Holmen › Holmen bru blir viktig å utbedre › De kan ta imot enkelt båtlass, men de må komme på bil, sporet ut på

kaia er ikke tilrettelagt for tømmer Det vises til vedlegg 2. Litt innledende om den regionale planen

Anette

3 Hvor kommer tømmeret fra og hvor kan det havne? Norges skogierforening gjennomgikk litt bakgrunnen for deres prosjekt og foreløpige resultater Det vises til vedlegg 3. Hvor kommer tømmeret fra og hvor kan det havne?

Dag S.

REGIONAL PLAN FOR LOKALISERING AV TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN

Side 2 av 5

NR. SAK ANSV/ FRIST

4 Tre utfordringer og tre muligheter ut fra ditt ståsted Begynte med å presentere direktoratet for mineralforvaltning sitt svar: Muligheter ✓ Tømmerhavn kan i en viss grad sees i sammenheng med mulig etablering av

havn for mottak og utskiping av stein, dette kan det etter vår vurdering være behov for i regionen.

✓ Etablering av tømmerhavn kan ved arrondering av areal og terreng frigjøre steinmasser egnet for utnyttelse. En god forvaltning av disse ressursene er en mulighet ved denne typen tiltak

✓ Mulige samdriftsfordeler mellom ny tømmerhavn og eksisterende masseuttak

Utfordringer ✓ Tømmerhavn kan være til hinder for utnyttelse av ressurser fra kjente

forekomster eller masseuttak i drift. Kan medføre at ressurser som tas ut i dag må hentes andre steder.

✓ Etablering av tømmerhavn kan medføre behov for utfylling i sjø. Dette bør gjøres med masser som ikke har en kvalitet som gjør massene heller bør benyttes til andre formål.

✓ En eventuell etablering av tømmerhavn kan være til hinder for utvidelse av eksisterende uttak der dette allerede er etablert.

Med dette som utgangspunkt kom det opp følgende i gjennomgangen i plenum: GENERELT ✓ Havnen bør ligge slik at det ikke ligger nær støyømfintlig bebyggelse ✓ Havnen bør kunne brukes i store deler av døgnet ✓ Strenge krav knyttet til impulsstøy må ivaretas ✓ Svelviksundet er smal og har begrensning knyttet til dybde og lengde, ✓ Skip med dybgang over 8,5 og over 170 meter er det krav om taubåt(er)

gjennom Svelvikstrømmen. Når det gjelder losplikten slår den inn ved 70 meters lengde. Losplikten kan løses ved bruk av Farledsbevis (FB). Viser til linkene under som angir restriksjonene i Svelvikstrømmen og losplikten.

§ 58,59,60 og §61 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-09-23-1094 §3 Lospliktige fartøy https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-17-1808 ✓ Båter med dybde fra 8,5 meter krever los også hvis båtene er store lenger

enn 170 m. ✓ Forsinkelser er kostbart. Det koster ca. 40 000 kr. pr liggedøgn for en båt i

dag ✓ Viktig å ha riktig perspektiv. Det bør legges til rette for utvikling fram i tid ✓ Viktig å sikre finansiering både av havnen og nødvendig infrastruktur. Forutsetning som ble avklart på møtet var at det holder å legge til rette for båter opp til 10 000 tonn

Inger-Anne

Side 3 av 5

NR. SAK ANSV/ FRIST

STORSAND I HURUM Muligheter ✓ Massene fra Oslofjordforbindelsen kan brukes til havn/kai ✓ Kan ta imot de største båtene og nås raskest fra sjø med innseilig i

Oslofjorden. Den er det forslaget med dypest kaimulighet Utfordringer ✓ Ikke ønsket hverken av kommunen eller grunneier ✓ Vil miste hele havna og det er en familiebedrift ✓ Ligger hytter her ✓ Kyststien passerer i området ✓ Tverrslaget fra Oslofjordforbindelsen kommer ut her og det skal skipes ut

masser her. ✓ Småbåtene har planlagt trase vest i Oslofjorden for å unngå nyttetrafikk i

hovedleden. Dette betyr at tømmerbåtene må krysse småbåtene når de skal inn/ut fra havna. Det kan bli konfliktfylt.

✓ Området er planlagt med en større boligsatsing. Har utfordring knyttet til VA. VIVA ser på forskjellige løsninger, men det er fortsatt ikke løst teknisk eller økonomisk.

HOLMEN I DRAMMEN Muligheter ✓ Samarbeide med andre aktører og utnytte utstyr på en dryport ✓ Ligger veldig godt plassert i forhold til infratruktur på land

Utfordringer ✓ Vanskelig å få til dryport løsning da dette vil gi mange ekstra operasjoner ✓ Blir krevende med stadig nye boliger som blir berørt støymessig ✓ Farledsbevis kan brukes slik at kostnadene med los går ned ✓ Det er mange som vil til Holmen, det er ikke plass til alle ✓ Tømmeret må komme inn på bil slik infrastrukturen på land er løst

JUVE I SVELVIK Det ble innledningsvis presisert at et delt kommunstyre var positive til utredning av Juve som tømmerhavn (15-10) Muligheter ✓ Mulig å etablere en kai/havn for både tømmer og annet gods ✓ Mulig å utvikle et stort areal slik at det kan brukes til både tømmer og andre

store varer ✓ Næringen ser dette som den beste muligheten ✓ Underbygger behovet for ny Svelvikvei ✓ Ligger relativt skjermet til mhp. støy. Grunneier er nærmeste nabo og hører

skytterbanen bedre enn pukkverket ✓ Skytebanen vil eventuelt bli borte ved etablering av kai/havn ✓ Kan ta ut masser fra pukkverket og bruke det til å etablere havn/kai ✓ Har mye overskuddsmasser i området 12, 13 mill tonn som kommer fra

samferdselsprosjekter. ✓ Dette kan skape nye arbeidsplasser i Svelvik

Side 4 av 5

NR. SAK ANSV/ FRIST

✓ Kan skape en veldig effektiv havn slik at kostnaden ikke vil bli særlig mye mer enn dagens havn på Lierstranda..

✓ Får vi en effektiv havn vil det også kunne være aktuelt med import ✓ Havn her gjør Holmen mer robust

Utfordringer ✓ Avstanden fra f.eks. Hokksund og skogsområder er lenger enn til Lierstranda

(dagens kai) ✓ Svelvikveien både fra E18 til Tørkopp og fra Tørkopp og ut må utbedres for å

kunne håndtere tømmertransporten ✓ Ikke jernbane ✓ Det ligger både skole og barnehage langs Svelvikveien ✓ Det ligger også en kirke, Jordfallbukta båthavn og fjordparken på sjøsiden av

veien ✓ Støy fra selve havnedriften

✓ Synergieffekten kan være positiv, men vi vet ikke hvilke andre (store)

tunge interessenter som ev vil etablere seg senere. Med påfølgende

tungtrafikk/støy/forurensing.

✓ Finansiering av investering for kai/havn

✓ Er et uttak i dag som tar ut begrensede mengder

Det vises også til vedlegg 4. Innspill på utfordringer og muligheter hvor de skriftlige innspillene fra deltagerne på møtet er listet opp.

5 Innhente kunnskap Før møtet ble det sendt ut en oversikt over eksisterende kunnskap. Generelt kan det sies at det foreligger en god del dokumentasjon for Storsand og Holmen da det nylig har pågått eller pågår planarbeid her. For Juve Svelvik foreligger det mindre kunnskap. Det er et ønske at deltagerne på møtet skal bidra inn for å sikre at eksisterende kunnskap eller kilder til kunnskap synliggjøres. På møtet ble det presentert følgende over hvem en antok kunne bidra på hvilke faktorer:

Faktor Hvem kan bidra?

Underbygger verdiskaping i Norge Viken skog og Nortømmer

Friluftsliv/by og bygdeliv Grunneiere og Eidos Svelvik, Hurum og Drammen kommune

Sikkerhet for helse og miljø Grunneiere og Eidos Svelvik, Hurum og Drammen kommune

Belastning for befolkningen Svelvik, Hurum og Drammen kommune

Naturmangfold på land og i sjø Fiskarlaget Sør, Fylkesmannen

Mineralske ressurser Direktoratet for mineralforvaltning Grunneiere, regiongeologen

Anette

Side 5 av 5

NR. SAK ANSV/ FRIST

Svelvik, Hurum og Drammen kommune

Landskapsbilde Svelvik, Hurum og Drammen kommune

Synergi effekter ved samlokalisering

EIDOS, Viken skog og Nortømmer

Sambruk av kai Drammens virkesterminaler

Farled Kystverket, Losoldermannen, Drammen havn

På møtet ble det informert om at det sammen med utkast til referat ville sendes en hjemmelekse for å beskrive «hjemmeleksen» bedre.

6 Oppsummering Så langt i arbeidet ser det ut som om Juve i Svelvik er det området som peker seg ut som det mest aktuelle. En forutsetning er at det kommer på plass en ny Svelvikvei. Både at den som er planlagt fra E18 til Tørkop og en oppgradering av Svelvikveien fra Tørkop og ut til Juve. En god framdrift og konkret plan vil være viktig for å sikre velvilje til å sikre at det vil være mulig å bruke Lierstranda og Holmen i en overgangsfase fram til ny havn/kai er på plass.

Olav

Referent Anette Olshausen Vedlegg

1. 1 1. Oversikt over deltagere og inviterte til møte 2. Litt innledende om den regionale planen 3. Hvor kommer tømmeret fra og hvor kan det havne? 4. Innspill på utfordringer og muligheter 5. Hjemmelekse 6. Svar på hjemmelekse

Side 1 av 1

Vedlegg 1

Oversikt over deltakere på møte :

Organisasjon Tittel/Navn E-post

Buskerud fylkeskkommune Vara fylkesordfører Olav Skinnes Olav.Skinnes@bfk.no

Drammens virkesterminaler Stig Hellerud sh@vikenatmarket.no

EIDOS Prosjektdirektør Roar Schinnes roar@eidos.no

Grunneier Svelvik Ivar as. Jensen

Hurum kommune Planlegger Sverre Wittrup sverre.wittrup@hurum.kommune.no

Kystverket Losformann Rune Haukland rune.haukland@kystverket.no

Kystverket Losoldermann Elise Rusten elise.rusten@kystverket.no

Kystverket Seniorrådgiver Aase Marthinsen aase.marthinsen@kystverket.no

Nortømmer Regionsjef – Buskerud Oppland Knut Esbørnsen

Knut.esbjornsen@nortommer.no

Ringerike kommune Næringssjef Harriet Slaaen harriet.slaaen@ringerike.kommune.no

Ringerike kommune Varaordfører Dag Erik Henaug Dag.Erik.Henaug@ringerike.kommune.no

Storsand marina, grunneier Hanne Robert

Storsand marina, grunneier Henrik Robert

Storsand marina, grunneier Svein Robert

Storsand marina, grunneier Sven-Olaf Robert Sven-or@olafrobert.no

Svelvik kommune Kommunestyrerepr. Ole Lønseth Pol.Ole.lonseth2@svelvik .no

Telemark fylkeskommune Rådgiver Anne-Gro Ahnstrøm Anne-Gro.Ahnstrøm@t-fk.no

Viken Skog Organisasjonssjef Olav Bjella obj@viken.skog.no

Inviterte

Organisasjon Tittel/Navn E-post

Direktoratet for mineralforvaltning

Lars Libach Lars.Libach@dirmin.no

Drammen kommune Frode Graff frode.graff@drmk.no

Fylkesmannen i Telemark og Vestfold

fmtepkr@fylkesmannen.no

Fylkesmannen i Viken og Oslo Knut Ivar Løken fmvekil@fylkesmannen.no

Vestfold fylkeskommune Marit Synnes Lindseth marsyn@vfk.no

Arrangører

Organisasjon Tittel/Navn E-post

Buskerud fylkeskommune Anette Olshausen anetteo@bfk.no

Buskerud fylkeskommune Inger-Anne Gether Rise

Norske skogeierforening Dag Skjølaas dag.skjolaas@skog.no

2019-07-02

1

REGIONAL PLAN FOR LOKALISERING AV TØMMERHAVN I DRAMMENS- /OSLOFJORDEN

Lokalkunnskap 17. juni

Lierstranda blir fjordbyen – hva da med

tømmerterminalen?

Lierstranda skal gi plass til 20.000 arbeidsplasser og 20.000 beboere. Det betyr at flere av bedriftene som i dag ligger her må finne nye steder å drive virksomheten sin på.

60.000 m2 brukes til å lagre og omlaste tømmer på Lierstranda i dag. Området brukes også til å sende ut tømmer med båt. Det går vanligvis en tømmerbåt i uken herfra. Dette tømmeret kommer på 80 lastebiler pr. uke.

Hvor skal tømmeret ta veien?

Nå samarbeides det for å finne en ny løsning for tømmerkjeden.

En havn for tømmer kan være betydelig mindre enn dagens lagerplass på Lierstranda, kanskje helt ned mot tredjepart av arealet.

1

2

2019-07-02

2

Er det så viktig med tømmerhavn da?

Den norske skognæringen kan bidra til verdiskapning og sysselsetting i Norge og bidra til å løse den globale klimautfordringen gjennom bruk av norsk trevirke.

For at skognæringen skal vokse og skape grønne arbeidsplasser og industrien skal tørre å satse på råstoffet fra skogen er de avhengige av at skogvirke, pelletsen, biodrivstoffet, bygningsplatene eller andre byggprodukter skapt av skogvirke kommer fram til de som skal bruke dette videre.

En viktig faktor er en havn i Drammens- /Oslofjorden.

En ny havn må takle både import og eksport av tømmer. I dag eksporteres tømmer men det er ikke så mange år siden det ble importert store mengder tømmer.

Vi trenger en fleksibel havn som gir trygghet og langsiktighet for både industrien og tømmernæringen.

Så ja – tømmerhavn er viktig

Slik er arbeidet

organisertStyringsgruppe

Lier, Drammen, Ringerike kommune

Buskerud fylkeskommune

Fylkesmannen i Oslo og Viken

NHO og LO

Akademia

Infrastruktur

Jernbanedirektoratet

Statens vegvesen

Drammen Havn

Drammens virketerminal

BaneNor

Lokal kunnskap

Grunneiere

Viken skog, Nortømmer

Svelvik, Hurum, Drammen, Ringerike

Telemark og Buskerud fylkeskommune

Fylkesmannen

Direktoratet for mineralforvaltning

Fiskeridirektoratet

Kystverket

Referanseforum

3

4

2019-07-02

3

Framdrift

Lokalitetene som skal vurderes nærmere

Om det kommer initiativ og konkrete forslag til lokaliteter som ligger i dagens Telemark tas dette med i planprosessen og fylkeskommunen bidrar inn i utredninger og er positive til å inngå et felles planarbeid hvis det er aktuelle alternativ.

5

6

2019-07-02

4

Skognæringen og Norge får en trygg avsetnings

mulighet som gir grunnlag for industrisatsing

Leveringsområde til Lierstranda tømmerhavn. Kilde: Forprosjektrapport 16.03.2018

Strukturer

Dette er noen av rammene lokalt

7

8

2019-07-02

5

Mulige løsninger – trodde vi

Infrastruktur gruppen, foreløpig

› Jernbane er ikke aktuelt på noen av lokalitetene

› Storsand

• Koblingen til E18 må på plass

• Fylkesvei fra Oslofjordforbindelsen og ut må vurderes og nedkjøringen må legges om for å redusere stigning/fall

› Juve

• Krever ny Svelvikvei og oppgradering av fylkesvei fra Tørkopp og fram til Juve

› Holmen

• Holmen bru må utbedres

• De kan ta imot enkelt båtlass, men de må komme på bil, jernbanen er ikke tilrettelagt for tømmer

9

10

2019-07-02

6

Nåværende etterspørsel

To segmenter; sagtømmer og massevirke (54/46 fordeling). Industrielt deles det mellom trebearbeidende industri og cellulosebasert industri. Restproduktet fra sagtømmeret kan anvendes til mange formål, som til pelletsproduksjon, fiberplateproduksjon eller til energiformål

Den trebearbeidende industrien retter seg mest mot det skandinaviske markedet (Moelven, Bergene Holm), men svenskene har stor eksport av trelast til Europa og Østen

Den cellulosebaserte industrien retter seg mot det internasjonale markedet (Borregaard, Norske Skog, Hellefoss)

Alternativer vi tar utgangspunkt i

Mer skogsvirke etterspørres regionalt, av nye bedrifter på Ringerike (som produksjon av bioetanol i regi av ST1). Virkning: Mindre massevirke som transporteres ut av regionen

Nye fabrikker på Østlandet eller fabrikkanlegg på vestsiden av svenskekysten etterspør virke i betydelig omfang (Tofte, Frier Vest, Sødra). Virkning: Mer virke over sjøkanten

Stora Enso kjøper mer virke på grunn av høy vekst, eller det etableres ny fabrikk i Åmli. Virkning: Mer skogsvirke på bane

Tre volumalternativer over kai: 0,1 mill. m3 , 0,3 mill. m3, 0,6 mill. m3

11

12

2019-07-02

7

Mulige brukere

av biomasse

13

Dag Skjølaas

rådgiver

Hvor kommer tømmeret fra og hvor kan det havne?

Tit

tel p

å p

res

en

tas

jon

Sid

e 1

Vårt prosjekt

• Utvikling av jernbane – og havne-infrastruktur

• for eksisterende og framtidig industri

• i områder langs Sørlands- og Bergens-banenTit

tel p

å p

res

en

tas

jon

Sid

e 2

Skogressursene

NIBIO har levert en rapport som viser at det ikke vil vokse nok skog inn i hogstklasse V de neste årene til at hogsten av gran kan opprettholdes.

Det er nødvendig å gå nærmere inn på noen av forutsetningene som ligger til grunn for rapporten:

• På de beste bonitetene skjer hogsten før skogen når hogstklasse V

• Skogvernet vil påvirke ressursgrunnlaget, men hvor mye?

Skogeierforbundet og Norskog etablerer et prosjekt for å få NIBIO til å se nærmere på dette.

I prosjektet forutsetter vi samme hogstvolum framover som vi har hatt de siste 10 årene.

Tit

tel p

å p

res

en

tas

jon

Sid

e 3

Hvordan kan vi legge til rette for eks. industri?

• Avsetning for og priser på massevirke har betydning for virkesforsyningen til tremekanisk industri

• Priser på biprodukter har betydning for treindustriens betalingsevne

• Norske Skog Saugbrugs• Primært jernbane

• Havn er viktig på kort sikt

• Stora Enso • Jernbane

• Södra• Havn

Tit

tel p

å p

res

en

tas

jon

Sid

e 4

Hvordan kan vi legge til rette for ny industri?

• Treklyngen • Jernbane kan brukes til inntransport ved stort virkesforbruk på Follum• Jernbane kan brukes til transport av ferdigvarer ut, men …

• Silva Green Fuel• Havn i Drammensregionen kan erstatte Lierstranda• Jernbaneløsning til havn i Drammen vil styrke forsyningen av virke til SGF• Bedre veg til Tofte

• Frier vest• Havn i Drammensregionen legger til rette for transport på båt til Grenland• Jernbane kan på sikt være en løsning for transport fra Drammensregionen til Grenland

• Biozin Åmli• Jernbaneløsning i Drammen vil styrke virkesforsyningen til Biozin Åmli

Tit

tel p

å p

res

en

tas

jon

Sid

e 5

Scenarioer

• ScA Dagens etterspørsel til eks. industri – eksport av overskudd

• ScB Dagens etterspørsel til eks. industri – overskudd til eks. industrilokasjoner• Øst

• Vest

• ScC Dagens etterspørsel til eks. industri – overskudd til nye lokasjoner

• ScD Redusert etterspørsel fra eks. industri – overskudd til nye lokasjoner

Tit

tel p

å p

res

en

tas

jon

Sid

e 6

Våre analyser

• Hogstvolumer siste 10 år (massevirke)

• Kostnadsfunksjoner (Dag Fjeld, NIBIO)

• Volum på hver terminal

• Totale transportsportkostnader

Noen forutsetninger som må vurderes kritisk

• Alle handler med alle

• Områdeavgrensning (Oslo – Nordmarka – Hadeland)

• Sagtømmer

• Treslagsfordeling for ulike bedrifter

Tit

tel p

å p

res

en

tas

jon

Sid

e 7

Foreløpige resultater

• Lierstranda og Holmen er optimal lokalisering

• Svelvik gir høyere transportkostnader enn Lierstranda, men vurderes som en god løsning i næringa lokalt.

• Storsand gir høyere transportkostnader enn Svelvik.

Tit

tel p

å p

res

en

tas

jon

Sid

e 8

Vedlegg 4

Side 1 av 4

Tre muligheter og tre utfordringer ut fra ditt ståsted

Navn: Ivar As. Jensen, Juve

Muligheter

• Havn, Kai, utfylling av stein, kort vei

• Lite utfordringer med naboer, god avstand til boliger

• Avvikle skytterbane, som er støyende i dag. Fått klage fra beboerne over fjorden

• Viktig for Svelvik, næringsarbeidsplasser

Utfordringer

• Ny vei til Tørkop

Navn: Kystverket Sørøst

Muligheter

Generelle muligheter:

• Tømmerterminal skal ikke planlegges for maks skip 40.000 tonn og 250 meter sjøfront men

maks 10.000 tonn og 150 m kaifront (5-7 000 tonn er vanlig)

Holmen

• Bruk av eksisterende kai med infrastruktur

• Det beste alternativet, se på området av Holmen som heter «Kattegat» (Havnas hus)

Juve

• Kombinasjonskai : Grovt gods/Tømmer

• Bedre Svelviksvei og ny vei!

Storsand

• Korteste innseiling

• Dypeste farled

• Kan ta de største skipene

Utfordringer

Generelle muligheter:

• Støy

• Sjøtrafikkforskriften-krav om taubåter er fordyrende

• Sikt sjøftrafikkforskriften

Holmen

Juve

• Ingen jernbaneforbindelse

• Ikke baklager

• Utvinningsrett pukkverksrett

• Vei til Tørkop

Vedlegg 4

Side 2 av 4

Storsand

• Vil miste båthavne i hvert fall ytred del

• Vanskeliggjør utvikling av framtidig boligområde

• Fisket/kyststien

• Ulempe for hyttene

Navn: Storsand sandtak og Hurum kommune

Muligheter

• Arbeidsplasser

• Bra sted for tømmerhavn

• Bedre kommunikasjon for Hurum kommune

• Mulighet for jernbane

Utfordringer

• Mister mulig hele båthavn

• Planlagt utbygging

• Hytter i nær beliggenhet

• Friluftsliv, småbåttrafikk, fiske

• Tverrslag Olsofjordtunnellen, masse fra tunnellen skal mulig legges hos oss

Navn: Svelvik kommune, Juve, Ole Lønseth

Muligheter

• Større muligheter for Svelvikvei, K-vedtak vei først

• Synergieffekter ved ev. sambruk

• Transport vei – kortere/enklere

Utfordringer

• Vei/trafikk fra Tørkop

• Innspill fra etater, begrenser? Miljø

• Støy? Estetikk

Navn: Knut Esbjørnsen, Nortømmer

Muligheter

• Effektiv flyt viktig

• Flerbruk (Noen som kan bruke samme utstyr

Utfordringer

• Baklager

• Smålager (båtlast)

Vedlegg 4

Side 3 av 4

Navn: Harriet Slaaen, Dag Henaug, Ringerike kommune

Muligheter

• Fremtidsrettet, varig havn. Muligheter kombinasjon med andre næringer

• Holmen peker seg ut som det blant beste alternativet etter Lierstranda. Poltisik er Juve mest

realistisk

• Import av tømmer kan være avgjørende for industrietableringer. I tillegg til mulighetene for

eksport, også av foredlede prosukter.

Utfordringer

• Finansiering av ny havn

• Infrastuktur, vei/bane til ny havn

• Avstander jfr. transportkostander

Navn: Dag Skjølaas, Norges skogeierforbund, Juve

Muligheter

• Kan bli optimal tømmerhavn

• Lite negative effekter (støy, støv etc.)

• Annet grov gods

• Innteksside ved utbygging av terminalen

• Utvikling av Drammen Havn

• Kortreiste fyllmasser

Utfordringer

• Forusetter ny adkomstveg fra E18

• Utbygging krever tid?

• Jernbane

• Vi skaffet oss ikke nok plass tidsnok i Drammen

• Det blir vanskeligere og vanskeligere å drive havn med grovt gods i indre bykjerne

Navn: Roar Schinnes, EIDOS, Juve

Muligheter

• Robust havn for grovt gods

• Samdrift på teknisk infrastruktur i havnen

• Skjermet destinasjon

• Etablering av en ny havn for grovt gods vil bevirke at Holmen får et lengre liv

Utfordringer

• Fremdrift på ny fylkesvei

• Harmonsiering/avtale med dagens pukkverk

• Finansiering

Vedlegg 4

Side 4 av 4

Navn: Stig Hellerud, Drammens virkesterminaler

Muligheter

Juve:

• Ingen naboer

• Egnet tom for etablering av flere industrier

• Utnytte steinbruddet

• Etablere andre produkter (flis, pellets)

• Fremtidsrettet og langsiktig

Storsand:

• Plass nok til etablering av tømmerhavn

Holmen:

• Effektiv havn i dag for det gods som går over havnrn i dag

• Har skipet tøømer herfra før

Utfordringer

Generelle utfordringer:

• Vestfold og Telemark er feil i dette arbeidet

• Vi har gode havner der allerede

Juve:

• Ny vei fra E18 til Tørkop må på plass

• Vilje til nyetablering av industriområde

Storsand:

• For mange utfordringer til at denne er aktuell

• Miljø

Holmen

• Lite framtidsrettet

• For lite baklager

• Blir for intensivt med innkjøring

Navn: Olav Bjella, Viken skog

Muligheter

• Juve kan bli en svært effektiv tømmerhavn med lavere omlastingkostnader enn i dag.

• Kombihavn for forskjellige typer «grov gods»

• Effektiv løsning =>økt sjanse for ny industri og dermed import av tømmer

Utfordringer

• Avhengig av kostnadseffektiv logisitikk – unngå omasting

• Når kommer ny Svelvikvei? Må ha løsning i mellomtiden. Vei til Tørkop

• Finansiering av ny havn

Vedlegg 5

Side 1 av 2

5. Hjemmelekse

Ber om tilbakemelding innen utgangen av 21. august 2019

Faktor Beskrivelse av hva som skal vurderes Hvem kan bidra og med hva Underbygger

verdiskaping i Norge

Løsningen legger til rette for verdiskaping i Norge Viken skog og Nortømmer

Kan beskrive/dokumentere viktigheten av en havn/kai og

hvorfor skognæringen i seg selv er viktig

Friluftsliv/by og

bygdeliv

Verdien av lokaliteten og omgivelsene for friluftsliv/ by og bygdeliv Grunneiere og Eidos

Svelvik, Hurum og Drammen kommune

Informasjon om aktiviteter som skjer i nærmiljøet. Foreninger

og lag som kan ha interesse i områder eller sitter med

informasjon som kan være viktig

Sikkerhet for helse og

miljø

Trafikkøkning på land vil øke sannsynligheten for trafikkulykker

Nærhet til områder med mange boliger og mennesker eller spesielt

sårbar natur.

Utslipp til vann og vurdering i forhold til mulig resipient

(forurensningsfare)

Grunneiere og Eidos

Svelvik, Hurum og Drammen kommune

Informasjon om skole barnehager eller andre viktige områder

som bør ivaretas.

Belastning for

befolkningen

Trafikkbelastning på vei og sjø (støy)

Belastning som følge av havnedrift (støy)

Visuell påvirkning

Svelvik, Hurum og Drammen kommune

Foreninger og lag som kan ha interesse i områder eller sitter

med informasjon som kan være viktig

Mineralske ressurser Vurdere om lokaliteten båndlegger mineralske ressurser og

konsekvensene knyttet til lokalt og regionalt behov for ressursene

Regiongeologen, grunneiere

Grunneiere sender over informasjon om deres områder med

tanke på hvor mye mineralske ressurser som ligger i lokaliteten

Anette O. kontakter regiongeologen

Landskapsbilde Konsekvenser for landskapets romlige og visuelle egenskaper. Svelvik, Hurum og Drammen kommune

Innspill på om det er noen «ståsteder» som er spesielt viktig å

ivareta med tanke på silhuetten eller landskapsbilde

Synergi effekter ved

samlokalisering

Kan det være aktuelt/mulig med etablering av virksomhet som kan

ha fordeler med å ligge ved en kai. Mulige synergi effekter ved

samlokalisering med eksisterende eller framtidig virksomhet

EIDOS, Viken skog og Nortømmer

Peke på mulige organisasjoner/selskaper som kunne

samlokaliseres for å kunne gi synergieffekter. Alternativt

varegrupper som kan ha nytte av samlokalisering

Side 2 av 2

Faktor Beskrivelse av hva som skal vurderes Hvem kan bidra og med hva Sambruk av kai Utfra drift av selve tømmerkaien reduseres effektiviteten av kaien

ved sambruk. Over tid vil kaien måtte forholde seg til både import

og eksport av tømmer og det kan være at for å sikre trygghet for at

investeringene skal være riktige/lønnsomme må det være en kai

som kan brukes til flere typer varer.

Drammens virkesterminaler

Beskrive noen av de kostnadsdrivende faktorene og tiltak for å

unngå dem

Farled Det er et absolutt krav om at båtene som benyttes til frakt kan

komme til havnen.

De båtene som benyttes i dag har en kapasitet på 5-6000 tonn,

men det bør på sikt tas høyde for båter på 10 000 tonn. Det vil på

sikt melde seg et behov for lokalisering med større dybder i

havnebasseng og farled. Dette betyr at kaifronten må ha en dybde

på rundt 7, men det tas utgangspunkt i at båtene ikke vil trenge

mer dybde enn det.

Kystverket, Losoldermannen

Påpeke hva som kan være utfordringen ved de lokalitetene

som er pekt på i planprogrammet.

Det er også viktig å reflektere over om det er andre faktorer som kan være kritiske og beslutningsrelevante. Ber alle tenke igjennom og

spille inn

Side 1 av 4

Sammenstilling av svar på hjemmelekse

NR. SAK

1 Svelvik kommune ✓ Juve mangler fakta/data som er nødvendig for å fatte en rasjonell avgjørelse om

plassering. Med alle de som skal uttale seg i et så stort tiltak, er det urealistisk med den

tidsrammen som er satt.

✓ Det fins kajakklubb i nærheten samt ofte benyttede fiskeplasser og rasteplasser

✓ Trafikkøkningen blir formidabel, i tillegg kommer annen tungtransport fra andre

etablerere?

✓ Trafikkbelastningen er allerede utfordrende på strekningen. Rimelig å tro at reaksjoner

fra nærmiljøet vil oppstå

✓ Daglige trafikanter vil påvirkes av det visuelle bildet som skapes – beboere på

hurumsiden likeså. Det er et svært stort inngrep ideskissen beskriver. Utfyllingen vil

forflytte beiteområde for svanekolonien, forskyve ålegressbestanden og påvirke

bløtbunnområdet

2 Losoldermannen Dybde ved kaifront foreslås til 7 meter. Dybder ved kai er et stadig tilbakevendende problem/utfordring i Oslofjorden og andre steder. Kystverkets Farledsnormal anbefaler en sikkerhetsmargin på 10% av dypgående eller min 1 meter under kjølen ved steinet sjøbunn. Kystverket ved losoldermann og losformann foreslår at kaifront og dybde ved kai økes for å møte morgendagens krav. Skipsstørrelsen det fokuseres på i referatet er 10 000 tonn, typisk dypgang på skip av denne størrelsen ligger i dag på i overkant av 8 meter, man kan imidlertid også finne skip med tonnasje ned til 5000 tonn som også stikker over 8 meter. Skipene blir stadig større litt avhengig av destinasjon for lasten!

3 Drammens virkesterminaler as Effektiv kaifordeling skapes ved god planlegging. Det er kostnadsdrivende å flytte varer fra kaifront og videre til et baklager. Om det er tømmer eller stål som skal lastes eller losses bør internlogistikken fra båt til kai eller baklager optimaliseres ved stort nok lasteutstyr. Eksempel: Ved god planlegging kan tømmerbilene legge tømmeret rett på kaifront fra skogen, samtidig som havnemaskinene henter frem det tømmeret som ligger på baklager. Det samme gjelder for import av tømmer – kan tømmeret losses rett på tømmerbiler er det best. Alternativt ha godt nok utstyr som kan losse rett til baklager. F.eks finnes det maskiner som har 25 meters rekkevidde og dermed er mer effektive enn dagens løsning på Lierstranda gitt at baklageret er nærme nok. Ved sambruk er det aller viktigst med god planlegging og riktig utstyr som effektiviserer jobben som skal gjøres ved lasting og lossing. Basert på erfaring så ser vi at utstyr som kan håndtere litt mer tonnasje gir besparelser i form av mindre tidsbruk, og dermed også lavere kostnader, enn maskiner som er «akkurat store nok».

REGIONAL PLAN FOR LOKALISERING AV TØMMERHAVN I DRAMMENS-/OSLOFJORDEN

Side 2 av 4

NR. SAK

4 Viken Skog Underbygger verdiskaping i Norge: Henviser til følgende kilder: Skog22 rapporten, kapittel 3 og 5.5 spesielt. Vedlagt Skog 22 arbeidsgruppe Skog, side 9 om sjøtransport https://www.regjeringen.no/no/tema/mat-fiske-og-landbruk/skog-og-utmarksressurser/innsikt/skogbruk/id2009516/ Veikart for grønn konkurransekraft for skog- og trenæringen, spesielt s9 og 43. Vedlagt. Synergi effekter ved samlokalisering: Organisasjoner, selskaper eller varegrupper som kan ha nytte av samlokalisering Hellik Teigen AS, jern og metaller Utskipning av pellets, Moelvens Soknabruket Norgips (import av gips benytter samme båter som tømmer) Alle typer bulktransport import og eksport Synergier oppnås ved sambruk av arealer som kaifront og baklager og utstyr for lasting/lossing.

5 Nortømmer/Norskog Den viktige tømmerterminalen i Drammensfjorden For 100 år siden myldret det av aktivitet rundt treindustrien i Drammensområdet. En viktig næring som benyttet råstoffet vårt i skogen for verdiskapning og arbeidsplasser. Og det skjedde akkurat her fordi her var råstoffet tilgjengelig. Altfor mye trebasert industri har forsvunnet i Norge, siden den gang, men tømmermengdene i skogene er større en noen gang (volumet har tredoblet seg siste hundre årene, fordi skognæringen har staset på bygge opp skogressursene). Og mens vi venter på at fastlandsindustrien vår tar seg opp igjen, som politikerne synes å ha mål om, er eksport en løsning som holder hjulene i næringen i gang og kompetansen levende. Og til det trengs kai-kapasitet som dekker dette enorme nedslagsfeltet av tømmer. I områdene rundt Drammensfjorden tas årlig ut drøye 1 mill. kubikkmeter tømmer, der kaia på Lierstranda sluser ut ca. 250.000 kubikkmeter av det på båt. Eksporten av tømmer gjør også det norske tømmermarkedet mer vitalt, i konkurranse med omverdenen. Tømmermarkedet er internasjonalt. Og norsk skognæring bidrar dessuten med sortimenter til industri i utlandet som benytter disse kvalitetene på en annen måte enn vi gjør. Totalt sett betyr det at blir mer lønnsomt å ta ut tømmeret av skogen, noe som også sikrer råstoff til vår egen industri. Med mål om å bygge opp mer norsk industri, kan en kai ved senere anledninger også nyttes til å sluse ut ferdigforedlete varer, eller endog importere tømmer inn i landet. Det er ikke mange årene siden den netto tømmerimporten til norsk industri var større enn eksporten. Med klimamål og et grønt skifte i støpeskjea, sammen med store stående råstoffressurser i skogen, er skognæringen en selvsagt vekstnæring. Det uttrykker også FNs klimapanel senest i sin siste rapport om bærekraftig bruk av landarealer, som kom den åttende august. Og klimamålet kjenner som kjent heller ingen landegrenser.

Side 3 av 4

NR. SAK

Med dette bakteppet må man i Drammensregionen derfor sikre en god erstatning for Lierstranda-terminalen. Og for at tømmerlogistikken skal bli effektiv og transporten så rimelig som mulig, må denne ligge på vestsiden av fjorden, være helst rundt 200 meter lang og kunne lagre omkring 40.000 kubikkmeter tømmer. Den burde også helst ha jernbanetilgang. En effektiv transportkanal fra Hedmark og Oppland til Drammensregionen er et viktig alternativ til å ensidig sende tømmeret østover til Sverige. Det blir for sårbart med én kanal. Dessuten kan ferdigforedlete varer også sendes motsatt vei med tog fra Hedmark, Oppland og også Buskerud, – for eksempel pellets på Numedalsbanen fra den nye produksjonen til Sokna. Eller elementer fra den nye massivtrefabrikken Splitkon på Åmot. Det vil være optimalt for effektiviteten til skognæringen i distriktet som vil gi både verdiskapning, arbeidsplasser og forhåpentlig på sikt mer grønn industri, – i et område der dette har dype røtter og tradisjoner. Tallenes klare tale: – Lierstranda er i dag Norges største tømmerkai og dermed en hovedpulsåre for tømmereksport på båt. – Båt og jernbane er de mest miljøvennlige transportmidlene våre, og tømmer er et grønt, men transportintensivt råstoff. – Norsk skognæring hogger rundt 11 millioner kubikkmeter tømmer årlig. Norsk industri klarer foreløpig bare å videreforedle underkant av syv millioner av dette. Resten er avhengig av effektive eksportkanaler. – Norsk trebearbeidende industri er i ferd med å bygge seg opp igjen som en del av det grønne skiftet, sakte men sikkert. – 250-000-300.000 kubikkmeter tømmer sendes ut av landet fra kai i denne regionen. Det involverer omkring ca. 350 skogeiere, åtte til ti hogstlag i skogen, omtrent like mange lastebiltransportører på vei og tre-fire mann på selve kaia som håndterer rundt 60 båtanløp i året. – Det kan også tas ut synergier for annen industri for et skikkelig kaianlegg i Drammensfjorden. Samlokalisering for annen industri ved kaia og /eller sambruk av utstyr ved eksport av andre varer kan være aktuelt. For eksempel har steinindustrien vist interesse for dette.

6 Hurum kommune Friluftsliv/bygdeliv

• Kyststien går gjennom området

• Småbåtled i Oslofjorden fra Vestfjorden mot syd

• Eksisterende hyttebebyggelse nord og syd for santaksområdet. Sikkerhet for helse og miljø

• Barnehage er etablert langs/ved fylkesvei 281 mellom kryss med E 134 og avkjøring til sandtaket.

• Det er registrert vilttrekk (elg?) mot Sandspollen i samme området som krysser fylkesveien

• Storsand har pr i dag ikke offentlig vann, noe som gjør at det er mange grunnvannsbrønner i området

Side 4 av 4

NR. SAK

Belastning for befolkningen Det er oversendt sendt informasjon/kontaktinfo om lag og foreninger Landskapsbildet I forbindelse med kommunedelplanarbeidet om utvikling av Storsand ble det utarbeidet en veileder (primært m h til byggeskikk) som også behandlet landskapsbildet/konsekvenser ved plassering av byggeområder og bebyggelse. Jeg har denne i pdf og den kan eventuelt ettersendes. For øvrig er det utarbeidet diverse fagrapporter (av Asplan, på Kongsberg) for reguleringene på Storsand. Mineralske ressurser: Lokaliteten på Storsand er i et sandtak, som har en begrenset gjenværende driftstid. Igangsatt regulering tilrettelegger imidlertid for deponi av tunnelmasser (hvor mye av massene tenkes brukt i planlagt molo). Tunnelmassene som ikke nyttes i moloen antar jeg imidlertid at har verdi som og vil bli benyttet som byggeråstoff.