Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms - ofotslekt.netofotslekt.net/files/skjomen_og_utmarkskommisjonen.pdf · 74 Laborg (Nord-Skjombotn) 1723 1780 1857 75 Skjombotn 1760 1789 1800

Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms

SKJOMEN

Utredning 13.06.2002

I

Avførstearkivar Eilert Bjørkvik

Statsarkivet i Trondheim

Major Peter Schnitler beskrev i 1743 Skjomtinden, et av de markante landemerker i feltet:

Skiom-Tinden, fra Vester i Øster 1/2. Miil lang, fra Sør i

Nord 1/12. Miil breed, skabt midt paa lige op i Vejret som

en Port, og fladt ovenpaa, paa begge hver dens Sider

opgaaer en spidz Top, som pyramider, lige høye, dog naae

ikke saa høyt op, som det mellemste breede Berg i sig selv;

Er bratt paa Søndre og Nordre Side, snaut og bart paa

Sidene og ovenpaa, men neden under græssgroed.

(Vedl s 1350)

2

INNHOLD

1 INNLEDNING........................................................................................................................51.1 Om utredningen og gjennomgått materiale.......................................................................51.2 Om feltets beliggenhet og problemstillinger...................................................................5

2 ALLMENT...............................................................................................................................62.1 Administrativ inndeling..................................................................................................62.2 Bosetningsutvikling.........................................................................................................62.3 Matrikkelgårder i feltet......................................................................................................7

3 OPPLYSNINGER OM DE PRIVATE EIENDOMMENE......................................................83.1 Eiendomsforhold...............................................................................................................83.2 Grenseopplysninger og bruk.............................................................................................8

3.2.01 Gnr 44 Beisfjord......................................................................................................83.2.02 Gnr 48 Håkvika søndre.........................................................................................113.2.03 Gnr 49 Sjursheimen..............................................................................................143.2.04 Gnr 50 Munklia.....................................................................................................163.2.05 Gnr 51 Hauklia......................................................................................................173.2.06 Gnr 52 Mattisjorda øvre........................................................................................193.2.07 Gnr 53 Mattisjorda nedre......................................................................................213.2.08 Gnr 54 Skjomnes nordre.......................................................................................223.2.09 Gnr 55 Skjomnes søndre.......................................................................................243.2.10 Gnr 56 Kongsbakk................................................................................................273.2.11 Gnr 57 Hallarvika..................................................................................................283.2.12 Gnr 58 Lengenes nordre........................................................................................303.2.13 Gnr 59 Lengenes søndre........................................................................................333.2.14 Gnr 60 Forsås........................................................................................................353.2.15 Gnr 61 Sandvika nordre........................................................................................373.2.16 Gnr 62 Sandvika søndre........................................................................................383.2.17 Gnr 63 Elvegården nordre.....................................................................................393.2.18 Gnr 64 Elvegården mellom...................................................................................443.2.19 Gnr 65 Pundsletta..................................................................................................463.2.20 Gnr 66 Elvegården søndre.....................................................................................483.2.21 Gnr 67 Haugbakken..............................................................................................503.2.22 Gnr 68 Stiberg.......................................................................................................513.2.23 Gnr 69 Gamnes.....................................................................................................543.2.24 Gnr 70 Bokholmen nordre....................................................................................573.2.25 Gnr 71 Bokholmen søndre....................................................................................593.2.26 Gnr 72 Tangen.......................................................................................................603.2.27 Gnr 73 Laukvika...................................................................................................633.2.28 Gnr 74 Laborg (Nord-Skjombotn)........................................................................643.2.29 Gnr 75 Skjombotn.................................................................................................673.2.30 Gnr 76 Frostisen....................................................................................................713.2.30 Gnr 77 Tømmernes...............................................................................................723.2.32 Gnr 78 Forselv......................................................................................................733.2.33 Gnr 79 Slettjorda...................................................................................................753.2.34 Gnr 80 Klubbvika.................................................................................................773.2.35 Gnr 81 Virek..........................................................................................................793.2.36 Gnr 82 Flaten........................................................................................................823.2.37 Gnr 83 Rydningen.................................................................................................82

4 GENERELT OM BRUK.......................................................................................................834.1 Om næringsliv og bruk...................................................................................................83

5 OPPLYSNINGER OM STATSGRUNN...............................................................................86

3

5.1 Eiendomsforhold.............................................................................................................865.2 Allmenningsbeskrivelser.................................................................................................865.3 Disposisjoner fra statens side..........................................................................................97

6 KOMMUNEGRENSER.......................................................................................................987 REINDRIFT..........................................................................................................................998 ANNEN VIRKSOMHET I FELTET.....................................................................................99

8.1 Kraftutbygging................................................................................................................998.1.1 Håkvikdalsvassdraget..............................................................................................998.1.2 Elvegårdsvassdraget..............................................................................................1008.1.3 Kjårdavassdraget...................................................................................................100

FORKORTELSER..................................................................................................................102KARTVEDLEGG...................................................................................................................102VEDLEGG I NUMMERREKKEFØLGE...............................................................................103VEDLEGG I KRONOLOGISK REKKEFØLGE...................................................................115

4

1 INNLEDNING

1.1 Om utredningen og gjennomgått materiale

I brev 19. juni 2001 ba Regjeringsadvokaten om at det måtte bli satt i gang arkivundersøkelserfor Skjomenfeltet. Feltet berørte gnr 54-81 i Narvik kommune. Under arbeidet med Narvik-feltet viste det seg at det ville være hensiktsmessig både saklig og arbeidsmessig at gnr 48-53som var forutsatt behandlet under Narvik-feltet, ble overført til Skjomen. Dessuten vil gnr 44 iNarvik også berøre dette feltet.

Det er det tradisjonelle kildematerialet som er gjennomgått også for dette feltet, først ogfremst knyttet til etableringen av de enkelte bruk, og det er forsøkt å få med skylddelingsfor-retningene over de bruk som er utskilt i relativt nyere tid. For eldre bruk vil det normalt ikkefinnes skylddelingsforretninger, når unntas skyldsetninger over rydningsplasser på så velmatrikulert som umatrikulert grunn.

I Riksarkivet er det gjennomgått allmenningssaker i Rentekammerets realistisk ordnede avdel-ing, matrikkelforarbeidene 1665, 1723 og 1863 og Landkommisjonens jordebok 1661. Arkivetetter Direktoratet for statens skoger er gjennomgått, og det er også delvis arkivet etter Insti-tuttet for sammenlignende kulturforskning.

Nyere tinglysningsmateriale er innhentet fra Ofoten herredsrett, både ved besøk og vedskriftlige henvendelser dit.

Ved besøk hos Statskog SF, Namsos, er det gjennomgått materiale, mens Statskog Troms haroversendt en del dokument. Fra Statens kartverk er innhentet opplysninger om administrativegrenser og kartbeskrivelser. En del relevant litteratur er benyttet.

1.2 Om feltets beliggenhet og problemstillinger

Feltet ligger i sin helhet i Narvik, tidligere Ankenes kommune, og dekker grovt sett fjellom-rådene på begge sider av Skjomen, fra gnr 44 Beisfjord til gnr 81 Virek. Utgangspunkt ogsluttpunkt for grensedragingen er Hålogaland lagmannsretts dom 8. september 1981 ogSteigen jordskifteretts kjennelse 28. desember 1954, der grensa mot staten ble fastsatt forhenholdsvis gnr 44 Beisfjord og gnr 81 Virek m fl.

På vestsida av Skjomen grenser feltet til Ballangen kommune og til Børsvassfeltet, derUtmarkskommisjonen i sin dom 8. mai 1996 tok utgangspunkt i startpunktet i jordskifterettenskjennelse 28. desember 1954 og for en strekning fulgte kommunegrensa uten at det ble tattstilling til om det var statlig eller privat grense på østsida av kommunegrensa.

Innen feltet er to anerkjente statsskogområder, Håkvikdalen statsskog og Skjomen (Elvegårds-marka) statsskog. Fra begge disse områdene er det skyldsatt rydningsplasser på 1800-tallet,men de fleste av gårdene ved fjorden var i bruk på 1600- og 1700-tallet og hadde status somfinneodel eller finnerydninger.

5

2 ALLMENT

2.1 Administrativ inndeling

Nåværende Narvik kommune lå i Salten fogderi i Nordlands amt. Feltet hørte inn underOfoten tinglag til delingen i 1903, da feltet ble liggende i Ankenes tinglag.

Ved formannskapsloven i 1837 ble Ofoten ett formannskapsdistrikt. Fra 1883 ble kommunendelt i Evenes og Ankenes kommuner. Med lov 29. mai 1901 ble kjøpstaden Narvik opprettet.Byen omfattet gnr 39-41 og deler av gnr 38 og 42 i Ankenes. Fra 1972 ble Ankenes slåttsammen med Narvik bykommune.

Ofoten tinglag hørte inn under Salten sorenskriveri fram til delingen ifølge kgl res 4. oktober1896, da Ofoten tinglag ble lagt til Steigen sorenskriverembete; fra 1. januar 1964 ble navnetendret til Ofoten sorenskriverembete.

Etter at Narvik kjøpstad ble opprettet, hørte byen inn under Steigen sorenskriverembete inntilNarvik byfogdembete ble opprettet ved kgl res 25. juli 1913. Ved kgl res 22. mai 1953 bleNarvik sorenskriverembete opprettet. Dette embetet skulle bestå av Narvik by og Ankeneskommune. Ved kommunesammenslåingen i 1972 gikk sorenskriverembetet over til å bli kaltNarvik byfogdembete; fra 1. januar 1987 atter Narvik sorenskriverembete. Fra 1. mai 1991 bleOfoten og Narvik sorenskriverembeter slått sammen til ett embete under navnet Ofotenherredsrett, fra 2002 Ofoten tingrett.

2.2 Bosetningsutvikling

I avhandlingen Ødetid og gjenreisning (Oslo 1971) har Jørn Sandnes satt opp visse kriterierfor å avgjøre om en gård var i bruk i middelalderen. Det dreier seg om direkte skriftligebelegg, arkeologisk materiale, gårdsnavn, eiendomsforhold og topografiske forhold. Som mid-delaldergårder regnes gårder nevnt i kilder før ca 1600. Som middelaldergårder regnes ogsågårder nevnt etter ca 1600 når navnet uten videre daterer gårdene (-vin, -heimr, -staðir, -land,-setr). Gravhauger eller gravfunn på eller ved innmark kan også indikere middelalderboset-ning. Et annet middelalderkriterium kan være landskyld på 1600-tallet med høyere landskyldenn ca 1øre (2 pund). Eiendomsforhold kan indikere middelalderbosetning når det er tale omkirke- eller klostergods.

Som det framgår av tabellen under 2.3, er det få gårder i feltet som umiddelbart synes oppfylledisse kriteriene, bare for Vireks vedkommende er det klart kildebelegg fra før 1600, men flereav gårdene er registrert i kilder fra 1610 og 1614. Både ut fra beliggenhet og med relativt godemuligheter for jordbruk er det grunn til å regne med middelalderbosetning på flere av gårdenelangs fjorden.

I Skjomen har de fleste gårdene hatt status som finnerydninger. Om dette, se Gunnar Tanks(Vedl s 1196 ff) og Knut Kolsruds framstillinger (Vedl s 1387ff).

2.3 Matrikkelgårder i feltet Gnr Gårdsnavn Først nevnt Skyldsatt Kongeskjøte Anmerkning

6

44 Beisfjord 1614 (1760) 1796, 17991845, 1863

48 Håkvika søndre 1610 1789, 18101847, 1848

49 Sjursheimen 1863 187750 Munklia 1863 187551 Hauklia 1863 187652 Mattisjorda øvre 1846 187053 Mattisjorda nedre 1846 186154 Skjomnes nordre 1610 1796, 186555 Skjomnes søndre 1610 1787,

1856, 186856 Kongsbakk 1614 183557 Hallarvika 1614 (1760) 1800 1856

187758 Lengenes nordre 1614 (1760) 1805 184859 Lengenes søndre 1614 1760 179860 Forsås 1701 1776 184861 Sandvika nordre 1701 1776 184562 Sandvika søndre 1723 1776 178963 Elvegården nordre 1614 (1760?) 185464 Elvegården mellom 1701 (1760?) 179965 Pundsletta 1723 179966 Elvegården søndre 1723 (1760?) 184167 Haugbakken 1805 184768 Stiberg 1780 179669 Gamnes 1804 1844 186870 Bokholmen nordre 1839 184571 Bokholmen søndre 1839 186572 Tangen 1860 191173 Laukvika 1614 179874 Laborg (Nord-Skjombotn) 1723 1780 185775 Skjombotn 1760 1789 180076 Frostisen 1665 1776 178777 Tømmernes 1614 1801 Themmeruigh 161478 Forselv 1614 1760 185179 Slettjorda 1701 1753? 179480 Klubbvika 1614 185581 Virek 1432 1786 1835

184582 Flaten (Fjellbu) 1909 190983 Rydningen (Trekanten) 1920 1921

3 OPPLYSNINGER OM DE PRIVATE EIENDOMMENE

3.1 Eiendomsforhold

7

I feltet er det flere gårder som kommer inn under kategorien finneodel. I manntallet 1701 erunder overskriften ”Finder som Boer paa deris egne Oddels Jorder Nogle Ringe smaa Platzer”oppført Beisfjord, Hallarvika, Lengenes, Forsås, Sandvika, Elven (antakelig Elvegården),Laukvika, Tømmervik, Tømmerås, Slettjorda og Klubbvika. Som vanlige gårder er oppførtLille og Store Håkvika, Indre og Ytre Skjomnes og Virek. Finneodelsgårdene mistet sin statusut over 1700-tallet, etter hvert som det ble brudd på arvefølgen, og gårdene ble igjenkrongods. Om finneodelen, se blant annet Tank med vedlegg (Vedl s 1195ff). Av gårdene ifeltet er det bare Virek som har vært kirkegods.

Overgangen til privateie begynte i 1780-åra, da en part i Virek ble solgt i 1786, en part iSkjomnes og hele Frostisen i 1787, en part i Håkvika store, en part i Skjombotn og heleSandvika søndre i 1789. 19 av de 35 gårdene i feltet var solgt før 1850. De siste gårdene somble solgt, var naturlig nok nyrydningene Fjellbu og Rydningen.

3.2 Grenseopplysninger og bruk

De viktigste kildeserier som kan gi opplysninger om grense- og bruksforhold, er gjennomgått.Grovt sett er det tinglysningsmaterialet, forliks- og rettsprotokoller, matrikler osv. Som det tørvære kjent fra tidligere saker, er det lite å finne av presise grensebeskrivelser mot fjellet og ombruken av fjellområdene i eldre tid. Det er forsøkt å få med skylddelingsforretninger over bruksom antas å være part i saken.

3.2.01 Gnr 44 Beisfjord

Grensea mellom Beisfjord og staten antas å være avklart, så her tas bare med noen få doku-ment for å plassere gården i en sammenheng.

I matrikkelen 1665 er Nils Andersen oppført som bruker av ”Jnder Bissfiord” og Jon Jonsensom bruker av ”Ytter Bissfiord”. Gårdene var myrlendt og tungdrevet, så de fikk ikke høyereskyld enn 1 pund hver. På hver av gårdene kunne de bli sådd ½ tønne korn. På den indregården kunne det holdes 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 9 sauer og 9 geiter, og på den ytre gårdenkunne det holdes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 9 sauer og 6 geiter (Vedl s 22).

I manntallet 1701 er Jon Jonsen, 63 år, Nils Arntsen, 50 år, og Peder Mortensen, 40 år oppførtsom oppsittere i Beisfjord. De bodde på deres egen finneodelsjord som fattige sjøfinner ogernærte seg av sjøen og skogen (Vedl s 28).

Prøvematrikkelen 1723 fører opp 2 oppsittere på finnerydningen Beisfjord. Skogen undergården ga brenneved. Gården lå i bakli, og jorda var tørr og skrinnlendt og ikke synderligegnet til korn. Utsæden var 2 tønner blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte 1 tønnes utsæd.Avlingen var 2 tønner 6 skjepper blandkorn og 44 lass høy. Husdyrholdet var 3 hester, 10 kyr,2 ungfe og 24 sauer. Skylda på Beisfjord ble satt til 2 pund (Vedl s 34).

Den 5. juni 1760 ble det holdt skyldsetningsforretning over finnerydningsplassen Beisfjordder Jon Pedersen bodde. Plassens åker og eng var under ett med den matrikulerte gård Beis-fjord, matrikkelnr 60. Plassen hadde også utmarksstrekningen sammen med gården. Påplassen kunne det bli sådd 2½ tønne korn og holdes 1 hest, 6 storfe og 12 småfe. Der var skogtil brenne og litt furuskog til. Plassen hadde ikke noe fiskeri og var ”mislig til Korn vext”.Plassen fikk en skyld på 18 marklag. Noen grensebeskrivelse ble ikke gitt (Vedl s 119).

8

Ved kongeskjøte 2. september 1796 (pb B:162) ble Hans Hansen eier av 18 marklag, tilsvar-ende det senere lnr 152 eller bnr 4, for kjøpesum 61 riksdaler. Jon Amundsen fikk kongeskjøtepå 9 marklag 17. april 1799 (pb B:250b).

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Beisfjord med skyld 2 pund 6 marklag. Gårdenhadde 5 oppsittere. Ved kongeskjøte 2. september 1796 var 18 marklag solgt for 61 rd, og 17.april 1799 var 9 marklag solgt for 27 rd 16 skilling. Taksten ble satt til maksimum 112 rd 48skilling (Vedl s 45).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Beisfjord slik i 1820:

"No 73 Matr: No 60 Bedsfjord, af Skyld 2 Pund 6 mkl., Statens, Proprietair ogSelvejergods, har 3 Opsiddere. Udsæden er 1 Td. Rug og 9 Tønder Byg, som giver 3½Fold. Kreaturholdet er 3 Heste, 18 Køer, 6 Ungnød og 72 Smaafæe. Af Potatos avles 6Tønder. Jordbunden er tunglændt, men beqvem til Kornavling, Græsgangen fortrinlig,og Skov ikke allene til Brændsel men og til Salg, og Huustømmer til Huus Reparatio-ner. Vandfald gives, men kun af ringe Betydenhed. Erholdt Proportionstallet 25." (Vedls 54)

Den 24. september 1824 (pb E:277) ble det holdt utskiftning over skogen på Beisfjord, hvorstaten eide den ene halvdelen og Andreas Ellingsen og Andreas Hansen den andre. Først blegrensene mot naboeiendommene beskrevet:

”Grændseskjellet imellem den paa søndre Side tilstødende Eiendom Ankenæs gaaer opfra Alterstenen til Harsausens[!] Fald. Grændseskillet imellem den paa nordre Sidetilstødende Ejendom Oldernæs gaar op fra Hundebjerget og derfra lige til Fjelds.”(Vedl s 120)

Deretter ble først statens og så de private eieres del av skogen beskrevet, med grenser i noentilfelle ”til høieste Fjeld” eller ”til Fjelds”.

Handelsmann Andreas Ellingsen fikk kongeskjøte på 18 marklag eller lnr 150, det senere bnr1, den 24. mai 1845 (pb H:63b) for kjøpesummen 90 spesidaler.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 4bruk i Beisfjord, lnr 150, 151, 152[a] og 152[b], med Gabriel Akselsen, Jakob Nilsen, JokumAndreassen og Hans Andreassen som brukere. Gården hadde 74½ mål åker og dyrket eng og15½ mål naturlig england, og det var 33½ mål dyrkbar jord. Det ble høstet 126 lass høy frautslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 9½ tønne korn og satt 23 tønnerpoteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 152 tønner. Det gis ikkeopplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av årethadde Beisfjord en besetning på 4 hester, 26 kyr, 88 sauer, 28 geiter, 4 griser og 50 rein. Dagårdene i Beisfjord var særdeles gode og hadde en del ved til salg, samt litt laksfiske og andreherligheter, ble ikke takstsummen satt ned på grunn av besværligheten med is. Skylden bleforeslått satt ned fra 1 daler 2 ort 19 skilling til 4 ort 17 skilling på lnr 150, satt opp fra 3 ort12 skilling til 1 daler 6 skilling for lnr 151, ned fra 1 daler 2 ort 19 skilling til 1 daler 11skilling for lnr 152[a] og opp fra 3 ort 21 skilling til 1 daler 3 skilling for lnr 152[b] (Vedl s113b-e).

Jakob Nilsen ble eier av lnr 151, det senere bnr 2 ved kongeskjøte 8. april 1863 (pb N:92) forkjøpesum 180 spesidaler.

9

I dagene 2. til 16. juni 1863 (pb L:251) ble det holdt utskiftning på Beisfjord for å bestemmeog regulere grensene mellom brukene (Vedl s 123-127).

Under en utskiftningsforretning over utmarka på Beisfjord begynt 5. september 1978 (pb259:106) ble yttergrensene for Beisfjord i fjellet bestemt for strekningen fra Tøttavatnet tilHarhausen ved Ofoten jordskifteretts slutning 6. februar 1980:

”Yttergrensene i fjellet for gården Beisfjord, gnr. 44 i Narvik kommune i det aktuelleområde tar til i nordøstre hjørne (vik) av Tøttavatnet (h. 618) og går rettlinjet sydøst-over til nordvestre hjørne (vik) av ytre Sildvikvatn (h. 488) og videre ut i dette.

Videre sydover rettlinjet fra søndre side av vatnet over h. 639 til elva fra Rødtindvatnet(h. 585). Herfra sydøstover etter djupålen av elva, det dypeste av vatnet og elva(djupålen) ovenfor vatnet til fjellbrinken sydøst for h. 961. Herfra rettlinjet sydøstovertil h. 1303. Herfra i store trekk etter fjellbrinken sydøstover til h. 1246. Herfra ettervannskillet syd, vest og sydvestover via h. 1435 og h. 1108 til Vombtind, h. 1497.Herfra rettlinjet sydvestover til h. 1638 og videre etter vannskillet til h. 1657. Herfra istore trekk etter vannskillet sydvest- og sydøstover via h. 1083 og 1236 fram til h.1589. Herfra rettlinjet vestover til h. 1302 og videre rettlinjet nordvestover til h. 1270,Nikkitoppen. Herfra rettlinjet sydover over elva fra Nikkivatn til h. 1328 og videreetter ryggen sydøstover til h. 1497. Herfra rettlinjet sydvestover over Losidalføret til h.1259. Herfra rettlinjet sydvestover til h. 976 på vannskillet mellom Skjomen ogSkamdalsbakkan. Herfra rettlinjet vestover til h. 1450. Herfra rettlinjet nordover til h.1537. Herfra rettlinjet til h. 1162 på vannskillet mellom Skjomen og Tverdalen. Herfrarettlinjet, først til Gamnestind (h. 1373), deretter til Haugbakktind (h. 1454). Herfranord- og nordvestover etter vannskillet via h. 1213 (?) til h. 1337. Herfra rettlinjetnordover til h. 1434, og videre etter vannskillet til h. 1309. Herfra rettlinjet nord-østover til h. 1411, h. 1385, h. 1214 og h. 1116. Herfra rettlinjet nordøstover tilvannskillet nord for Einarvatnet (h. 751). Herfra etter vannskillet nordøstover til h. 756på Middagsfjellet.

Herfra i store trekk nordover etter sammenfallende påstander (vannskillet) fram tilområdet ved Harhausen (h. 668), der Beisfjordgårdens yttergrense i fjellet treffer gren-sen for Ankenes, gnr. 45.” (Vedl s 173-174)

Det var enighet om at snaufjellet ovenfor skogbandet lå i sameie.

Jordskifterettens kjennelse ble anket av staten, og ved Hålogaland lagmannsretts dom 8.september 1981 ble følgende grense mellom Beisfjord og statens umatrikulerte grunn bestemt:

”Grensen mellom gnr. 44 Beisfjord og statens umatrikulerte eiendom går i rette linjermellom følgende punkter: Fra nord-vestre hjørne (vik) av Ytre Sildvikvatn (488), trek-kes grensen over vannet som fastsatt av jordskifteretten til vannets søndre side. Herfratrekkes grensen til høyde 639 sør for vannet og videre over Durmålsfjellet (høyde 844),kartreferanse 132861 nord-øst for Norddalen, utløpet av det lille vatnet like nord forStublikollvatn, Stublikollen (høyde 866), utløpet av det lille vatnet rett sør forStublikollen, Torvikkollen (høyde 1010), Sælkacokka (høyde 1262), høyde 1236 østfor Skamdalsbotn, høyde 1243 øst for Nikkitoppen, høyde 1053 på Tverrdalsfjellet oghøyde 756 på Middagsfjellet. Høydeangivelsen knytter seg til NGO’s kartblad 1431 IV,Rombakken, målestokk 1:50 000.” (Vedl s 221)

10

3.2.02 Gnr 48 Håkvika søndre

I Landkommisjonens jordebok er Laurits Laursen og Semund Amundsen oppført som brukereav ½ hver i ”Stoer Fag[e]ruig”. Kongen var eier (Vedl s 11).

I matrikkelen 1665 er Laurits Lauritsen og Sven Åmundsen oppført som brukere av ½ våg 6marklag hver i ”Stor Hagenuig”. Gården hadde brenneved, men var utsatt for skade av jord-fall, så skylda ble bare satt opp ½ pund. På gården kunne de bli sådd 4 tønner korn og holdes 2hester, 9 kyr, 2 ungnaut, 18 sauer og 18 geiter (Vedl s 21).

I manntallet 1701er Ole Nilsen, 35 år, og Anders Johansen, 41 år, oppført som oppsittere på”Stoer Hochwig”. De kommer under kategorien ”Gemeene Bønder” (Vedl s 24).

Ved skifte sluttet 21. mai 1796 (pb B:150) etter Amund Andersen ble 18 marklag i gården,senere lnr 163 og bnr 5, utlagt enken Pernille Nilsdatter for 15 riksdaler. Ifølge skiftet haddeAmund Andersen fått kongeskjøte på de 18 marklag 18. november 1789.

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp ”Store Hokviig” med skyld 1 våg. Gården hadde 4oppsittere. Ved kongeskjøte 18. november 1789 var 18 marklag solgt for 23 rd 28 skilling.Gården hadde god brenneskog og var bekvem til kornavling og god fedrift. Taksten ble satt tilmaksimum 150 riksdaler (Vedl s 45).

Ved kongeskjøte 12. juli 1810 (pb D:125b) ble Peter Aggersborg eier av 18 marklag i gården,tilsvarende det senere lnr 162 og bnr 3, for kjøpesummen 142 riksdaler (Vedl s 222).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Håkvika søndre slik i 1820:

"No 77 Matr: No 20 Storehochvig, af Skyld 1 Vog, Statens, Proprietair og Selvejergodshar 4 Opsiddere. Udsæden er ½ Td: Rug og 8 Td: Byg, hvoraf Rugen giver 3 ogBygget 3½ Fold. Af Potatos avles 6 Tønder. Kreaturholdet er 4 Heste, 12 Køer, 4Ungnød og 60 Smaafæe. Jordbunden sandig og skikket til Kornavl. Buemarken ermaadelig og Brændsel til Fornødenhed. Fiskerie som sædvanlig. Proportionstallet blev21." (Vedl s 55)

Ved kongeskjøte 14. juli 1847 (pb H:150) ble Elisabeth Larsdatter eier av lnr 161 (bnr 2) forkjøpesummen 100 spesidaler (Vedl s 224).

Karen Marie Larsdatter ble eier av lnr 160 (bnr 1) av Håkvika søndre ved kongeskjøte 23.desember 1848, tgl 3. oktober 1860 (pb L:38b). Kjøpesummen var 80 spesidaler (Vedl s 226).

Ved skylddelingsforretning 12. august 1850 (pb H:333) ble lnr 163b delt ved en grenselinjesom beskrives slik:

”44 Skridt fra Skjellet mellem nordre Sjomnæs og søndre Hokvik begynder Linien vedSøen, hvor den overskjærer Midten af Strandageren og gaaer i lige sydostlig Retningog over 2de jordfaste Stene til Brændhaugen og derfra i samme Direction til høiesteFjeld.”(Vedl s 228)

Ved skylddelingsforretning 18. september 1860 (pb L:40b) ble lnr 160, 161 og 162, de senerebnr 1, 2 og 3, hver tillagt 1/3 av lnr 163b. Den fysiske delingen var utført ved en utskiftnings-

11

forretning 20.-22. oktober 1852, som er vedheftet skylddelingsforretningen. I utskiftningsfor-retningen heter det at hele eiendommen Håkvika søndre tidligere var lovlig atskilt fra de til-støtende eiendommer Skjomnes, Håkvika nordre og Mattisjorda ved bestemte grenseskjell(Vedl s 231). Forretningen inneholder en rekke stedsnavn knyttet til innmark. Skogen ble deltfra Skjomnesskillet i 16 teiger. Om teig nr 11 og 12 heter det at "teigerne begynder med Vasdalveien og gaar til høieste Fjeld". Teig nr 13 gikk også til høyeste fjell. Slåttdalene kunne"formedelst hyppige Naturforringelser ved Elvebrud" ikke utskiftes, men brukes i fellesskap(Vedl s 234).

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 4bruk under Søndre Håkvika, lnr 160, 163b med Ingebrigt Andersen som bruker, lnr 161,163b2 og 162 med Lars Kristian Larsen som bruker, lnr 162, 163b3 med Erland Sivertsen sombruker og lnr 163a med Jens Jonsen som bruker. Gården hadde 98 5/8 mål åker og 121 målnaturlig england, og det var 17½ mål dyrkbar jord. Det ble høstet 28 lass høy fra utslåtter til enverdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 10 tønner korn og satt 22 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 174 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde SøndreHåkvika en besetning på 7 hester, 22 kyr, 77 sauer, 4 griser og 4 rein. Gården var utsatt forfrost, og det ble gjort fradrag i taksten for dette. Skylda ble foreslått satt ned for de tre førstebrukenes vedkommende, mens den for lnr 163a ble foreslått satt opp fra 2 ort 11 skilling til 2ort 13 skilling (Vedl s 99-102).

Den 17. august 1871 (pb O:278) ble det begynt utskiftning av innmark under Håkvika søndre.I etterkant av utskiftningen ble det foretatt grenseoppgang mot nabogården Mattisjorda. FraMattisjorda møtte Hans Erlandsen og Henrik Nilsen. Det var enighet om følgende grense:

"Mærkeslinien gaar ud fra ihugget x i Berg ved Elvens Udløb af Vandet, derfra gaarLinien i S.V. Retning til x i Berg paa søndre Ende af Vashaugen, fortsætter derfra isamme Retning til x i stor jordfast Sten beliggende paa den saakaldte Vashaugryggenog derfra opover Fjeldet. Det bemærkes at Opsidderne paa Hokvik har ret til Samlen afdet saakaldte Senegræs og Multebær paa den saakaldte Hokvikmyren beliggende paasøndre Side af Vandet.-" (Vedl s 246)

Videre ble utslåttengene utskiftet. Dette var en strekning begrenset mot syd av Langbakken ogmot nord av innmarka. I sammenheng med dette ble utmarksgrensen mot nabogården Skjom-nes oppgått og beskrevet i nærvær av oppsitterne Lars Johnsen og J Dalseng derfra. Det varenighet om følgende grense:

"Grændselinien gaar ud fra x i jordfast Sten paa østre Side af Næstebækelven ellerSkjeldelven, derfra gaar Linien i S.S.Ø. Retning op over Lien til Efternævnte x : Til x ijordfast Sten paa Smaasletten, x i jordfast Sten i nedre Del af Hokviksletten, til jord-fast Sten i Tuvaasen, til x i jordfast Sten paa østre Side af Skalielven, samt derfra til x ijordfast Sten paa østre Side af Sigelielven i endel af Lille-Tuvaasen og fortsætter ende-lig derfra i samme retning til Lilletinden eller Nøstetinden - ogsaa kaldet Stokvik-tinden. -" (Vedl s 247-248)

Ved skylddelingsforretning 7. oktober 1876 (pb P:309) ble bnr 4 Håkvika søndre utskilt frabnr 3. Forretningen inneholder ikke grenseopplysninger (Vedl s 250).

I dagene 14. juni - 18. juli 1897 (pb A:223) ble det holdt utskiftning av skog under Håkvikasøndre. Det ble henvist til utskiftningen fra 1860, og det var behov for noen justeringer. Detble trukket grenser til nabogårdene Skjomnes og Mattisjorda og til snaufjellet, eksempelvis:

12

"De 7 førstnævnte teige strækker sig fra Storelven i omtrent retning s.v. til grændsenmod Aasteigen østre eller Snaufjeldet. De 6 sidstnævnte teige strækker sig fra Sildvas-haugteigen i omtrent retning s.v. til grændsen mod Mathisjorden eller snaufjeldet."(Vedl s 254)

Holtet bnr 6 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 10. juni 1898 (pb A:274). Forret-ningen synes ikke inneholde relevante grenseopplysninger (Vedl s 271).

Bnr 7 Øvergård og bnr 8 Vestervoll ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 9. juni1899 (pb A:438). For skogens vedkommende ble det vist til utskiftningsforretningen i 1897(Vedl s 274-275).

Bnr 9 Leirosen ble utskilt fra bnr 5 ved skylddelingsforretning 29. juli 1903 (pb C:243). Detnye bruket skulle ha hamnerett i felles utmark (Vedl s 276).

Ved skylddelingsforretning 8. juni 1906 (pb E:228) ble bnr 11 Håkvikelva utskilt fra bnr 1-8.Dette gjaldt halvdelen av hele elva som var avhendet til Narvik kommune. Den andrehalvdelen var fradelt gnr 47 Håkvika nordre (Vedl s 277).

Bnr 12 Stranda ble utskilt fra bnr 5 ved skylddelingsforretning 10. oktober 1910 (pb G:286b).Utmarka som ble delt, besto av 7 teiger som var utlagt ved offentlig utskiftning datert 14. juni1897. Fire av disse teigene ble fordelt ved loddtrekning, de øvrige tre ble delt ved grenselinjer,for de to førstes vedkommende, Rundliteigen og Heggskogteigen, trukket til grensa motSkjomnes, for den tredje Vassklubbteigen, til snaufjellet (Vedl s 279).

Bnr 14 Heimgård ble utskilt fra bnr 7 ved skylddelingsforretning 8. juli 1919 (pb J:441). Deter henvist til skylddelingsforretning fra 1899 og utskiftningsforretning tinglyst 1. februar 1898(Vedl s 281).

Bnr 15 Nygård ble utskilt fra bnr 6 ved skylddelingsforretning 15. september 1919 (pb J:495).Også her er det vist til de samme forretninger som for bnr 14 (Vedl s 282).

Ved skylddelingsforretning 28. april 1922 (pb L:13) ble bnr 17 Rabben utskilt fra bnr 6.Grenser for det fradelte bruket var tidligere beskrevet:

”Den solgte parcel finnes beskreven under skylddelingsforretning av 10de juni 1898tinglest 16de s.m. og er benevnt under B. Utmarken i samme forretning som 1. Hær-sletteigen vestre del tilfalt Anton Ingebrigtsen.” (Vedl s 283)

Bnr 18 Engen ble utskilt fra bnr 5 ved skylddelingsforretning 29. mars 1923 (pb M:85). Allinnmark under hovedbruket ble fradelt sammen med utmarksteigene Rundteigen ogStorklubbteigen (Vedl s 284).

Bnr 20 Stølsta ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 9. juni 1934 (pb 29:7). Detfradelte bruket besto av skogteigene Storlikrøteigen og Brattskibakkteigen beskrevet iutskiftningsforretningen fra 1897. Det skulle være beite i utmarka for de dyr som kunne fødespå det nye bruket (Vedl s 285-286).

Eiere og brukere av gnr 48 inngikk 1. oktober 1934 (pb 34:354) overenskomst om atbestemmelsen i utskiftningsforretningen fra 1897 om felles beiterett i utmarka ikke skulle

13

være til hinder for at det kunne legges inn areal til dyrking eller beite i forhold til skyld (Vedl s289).

3.2.03 Gnr 49 Sjursheimen

Rydningsplassen Sjursheimen ble skyldsatt 6. juli 1863 (ep 1863-1865:52b). Brukeren JohanAndersen påviste plassens grenser:

"Pladsen indtager den øverste Ende af Hokvigdalen, der gaar op fra Søen i sydøstligRetning. Dens Territorium udfylder hele Dalbunden, saaledes, at den mod Øst, Syd ogVest begrændses af høieste Fjeldryg, og mod Nordvest af en Linie, der begynder paaVestfjeldet og følger Gunhilds-Elvens Løb fra høieste Fjeld indtil Elven falder i etVand kaldet Lille-Vandet. Linien fortsættes over den øvre Ende af Lille-Vandet, paahvis østlige Side den atter begynder ved en med + mærket jordfast Sten, gaar videre inordostlig Retning over en med + mærket jordfast Sten paa Lille-Aspehaug og i ligeretning mod høieste Tue paa Hestfjeldet." (Vedl s 290-292)

Johan Andersen opplyste at utsæden utgjorde omtrent 1 våg korn og 1 tønne poteter, og atavlingen i de beste år kunne utgjøre 2 foll, men da gården var utsatt for frost, var det unntaks-vis at utsæden ga noe utbytte. Gården kunne ved hjelp av fjellslåtter vinterfôre 1 hest, 2-3storfe og 6-7 småfe. Adkomsten til sjøen var ytterst besværlig. Veien til sjøen var bortimot 2mil lang og neppe farbar om sommeren. Sjursheimen ble skyldsatt for 6 skilling.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført etbruk under Sjursheimen, lnr 272 med Johan Andersen som bruker. Gården hadde 3 mål åkerog 28 mål naturlig england, og det var 12 mål dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy frautslåtter. Der ble sådd ½ tønne korn og satt 1 tønne poteter. Kornavlingen oppgis ikke, menspotetavlingen oppgis til 4 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølgefolketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Sjursheimen en besetning på 1 hest, 5kyr, 12 sauer og 6 geiter. Gården var utsatt for frost og lå 1¼ mil fra sjøen, noe det ble gjortfradrag for i taksten. Skylda ble foreslått satt opp fra 6 skilling til 1 ort 15 skilling (Vedl s113).

Johan Andersen fikk den 28. august 1877 (pb P:458b) kongeskjøte på Sjursheimen av skyld 6skilling (Vedl s 292)

Den 21. september 1921 (pb 17:37) ble det inngått en grenseoverenskomst mellom det offent-lige, ved skogassistent Alf Langseter, og eieren av Sjursheimen gnr 49 bnr 1, Anton Johansen.De var enige om

"at grensen mellem Håkvikdal statsalmenning og gården Sjurheim går fra Gunhild-elvens utløp i Øvstevann, også kaldet Lillevann, og følger Gunhildelvens hovedløp tilsnaufjellet." (Vedl s 293)

Landbruksdepartementet approberte overenskomsten den 19. juni 1922 med bemerkning om at den skogeiendom som tilhørte det offentlige, var statsskog og ikke statsallmenning.

Ved skylddelingsforretning 10. juni 1933 (pb 27:481) ble bnr 1 delt i 2 like deler ved at bnr 2Solheim ble fradelt. Utmarksgrenser ble i flere tilfelle trukket ”til høieste fjell”. I noen tilfelle

14

er endepunktet i fjellet nærmere presisert, som når utmarksgrense IV beskrives ”til høiestetopp på Tverfjellet” (Vedl s 297).

I en søknad om fellingstillatelse for elg 28. september 1970 oppgis grensene for jaktvaldet tilbnr 1 og 2 å være Beisfjord mot nord og øst, Skjomen mot sør og Munklia og statsallmenningmot vest (Vedl s 1118). Jaktvaldet er avgrenset på et vedlagt kart (Vedl s 1119).

Sjursheim grunneierlag ble dannet 16. juni 1974. Formålet med laget var å organisere ogutvikle samarbeidet om utnytting av utmarksressursene (Vedl s 1121).

16. november 1987 (pb 237:251) ble det sluttet en grensegang mellom Sjursheimen og staten.Saken var blitt aktuell etter at den opprinnelige grenseelva, Gunnhildelva, hadde endret løpetter et ras. Det gis en detaljert grensebeskrivelse inntil grensa fra siste beskrevne punkt fort-setter etter midten av Gunnhildelva til fjells (Vedl s 1115). Et kartutsnitt følger forretningen(Vedl s 1117).

I brev til Nordland og Troms Bondelag 29. september 1992 gjorde advokat Tor J Strand redefor de private eieres oppfatning når det gjaldt spørsmålet om grensa mellom gnr 49 og staten,og det ble konstatert at det var uenighet om sørgrensa for gnr 49 Sjursheimen (Vedl s 1124-1125). To kart vedligger brevet (Vedl s 1127-1127).

3.2.04 Gnr 50 Munklia

Rydningsplassen ”Munkelid” ble skyldsatt den 6. juli 1863 (ep 1863-65:52). Brukeren var tilstede og påviste plassens grenser. Brukeren av naboplassen Hauklia var også til stede.Grensene ble beskrevet slik:

”Mod Nordvest, hvor den støder umiddelbart op mod Rydningspladsen Haukelid, dan-nes Grændsen ved en Linie dragen fra Stor-Vandets sydostlige Ende, hvor + er hugget ien Jordfast Steen, - i østlig Retning over en med + mærket Jordfast Steen, over østreKant af Muldfor-Hammeren til høieste Fjeldryg, der danner Grænsen mod Øst. Densydvestre Grændse dannes ved en Linie, der begynder i sydøstre Ende af Stor-Vandet,hvor + er hugget i en Jordfast Sten, den samme, der danner Udgangangspunct for dennordvestlige Grændselinie; følger derfra den fra Lille- til Stor-Vandet løbende Elv tilen med + mærket Sten paa østre Side af Lille-Vandet, derfra gaar den sydligsteGrændselinie over en med + mærket Sten paa Lille-Aspehoug til høieste Tue paaHestfjeldet.” (Vedl s 303)

Utsæden på Munklia var 1 tønne korn og 2 tønner poteter, noe som i alminnelige år ga enavkastning på 4 foll, men gården var ikke årviss. Der kunne vinterfôres 1 hest, 5 storfe og 12småfe. Skogen, som besto av bjørk, var tilstrekkelig til brensel, men ikke til husfang. Sjøveienvar 1¾ mil lang, og det var vanskelig å fare med hest sommerstid. Gården ble skyldsatt for 10skilling.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført etbruk under Munklia, lnr 271 med Ole Hågensen som bruker. Gården hadde 17 mål åker og 34mål naturlig england, og det var 12 mål dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Derble sådd ½ tønne korn og satt 2 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingenoppgis til 10 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865tatt opp ved utgangen av året hadde Munklia en besetning på 1 hest, 8 kyr, 15 sauer, 2 geiter

15

og 10 rein. Gården var utsatt for frost, og den lå 1¼ mil fra sjøen, noe det ble gjort fradrag fori taksten. Skylda ble foreslått satt opp fra 10 skilling til 2 ort 8 skilling (Vedl s 112).

Olaus Abrahamsen fikk den 16. juli 1875 (pb P:269) kongeskjøte på Munklia for 100spesidaler.

Ved skylddelingsforretning 29. juni 1891 (pb V:410) ble bnr 2 Munklia nedre utskilt fra bnr 1.Skogen ble delt i 10 teiger, dels med grenselinjer til fjells (Vedl s 305-306).

Bnr 3 Vannmoen ble utskilt fra bnr 1 og 2 ved skylddelingsforretning 12. juni 1899 (pbA:437b). Abraham Henriksen hadde kjøpt en skogteig av hvert bruk, Om grenser heter det:

"… der ligger ved hinanden, støder mod vest til saakalte Storvandet og for en del tilElven mød østre høifjeldet mod nord til gaardsno. 51 brug no. 2 øvre Haukli, mod sydtil brugsno. 1 af Munkli hvis grændser findes beskrevne i delings og skylddelings for-retning af 6te juli 1863 samt 29de juni 1891." (Vedl s 273)

Bnr 4 Munkvoll ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 26. juni 1913 (pb I:148) ved athovedbruket ble delt i to like deler. Det nye bruket fikk utlagt utmarksteig nr 3 og 8 (Vedl s307)

Bnr 5 Myrvang ble utskilt fra bnr 1 og 2 ved skylddelingsforretning 25. januar 1919 (pbJ:440). Forretningen synes ikke inneholde relevante grenseopplysninger (Vedl s 308-310).

Den 18. september 1921 (pb 17:37) ble det inngått en grenseoverenskomst mellom det offent-lige, ved skogassistent Alf Langseter, og eierne av Munklia gnr 50 bnr 1-4 og Hauklia gnr 51bnr 1-5. De var enige om

”at grensen mellem Håkvikdal statsalmenning og gårdene Munkeli og Haukeli går fraGunhildelvens utløp i Øvstevann, også kaldet Lillevann, langst Øvstevannet, viderelangs elven som rinder fra Øvstevann til Storvann, og endelig langs Storvannet inntilKvitfosselvens utløp i dette.” (Vedl s 293)

Landbruksdepartementet approberte overenskomsten den 19. juni 1922 med bemerkning omat den skogeiendom som tilhørte det offentlige, var statsskog og ikke statsallmenning.

Den 20. juli 1931 (pb A2:8) ble det begynt utskiftning på Munklia. Forretningen ble sluttet 13.august 1936. Fra beskrivelsen av utskiftningsfeltet nevnes:

Feltet støter i sydøst til nabogården Sjursheimen gnr. 49, bnr. 1, mot hvilken eiendomgrensen er beskrevet i skylddelingsforretningen av 1891. Det oplystes, ikke å værefelles rettigheter av noget slags inn på nabogrunn over denne grense. Mot sydveststøter Munklien til nabogården Hauklien. Grensen mot denne gård er også beskrevet iskylddelingsforretningen av 1891. … (Vedl s 312)

Det bemerkes, at staten er tilgrensende eier, og brukene i Munklien og Hauklienbruksberettiget i beitet på sydvestsiden av Øvstevatnet, Storvatnet samt vassdragetmellem disse vann.” (Vedl s 313)

16

3.2.05 Gnr 51 Hauklia

Rydningsplassen ”Høilien” ble skyldsatt av sorenskriverens fullmektig og 4 lagrettesmenn den6. juli 1863 (ep 11:51). Brukeren av plassen, Peder Mikkelsen, var til stede, likeså møttelensmann Gjedebo og naboen Jens Sørensen Mattisjord. Grensene for plassen ble beskrevetslik:

”Rydningspladsen Høilien begrændses mod N.W., hvor den umiddelbart op mod Mat-hiasjordet, ved et Skjel, der dannes af Klubnæselven fra dens Udløb i Stor-Vandet,hvor + indhuggedes i en jordfast Steen, Skjellet følger Elveleiet i nordostlig Retningpaa østre Side af Gjedbjerget til høieste Fjeldryg, af hvilken Pladsen begrændses modØst; mod Vest afgrændses Pladsen af Storvandet; Pladsens Grændse mod Syd dannesaf en Linie, dragen fra Stor-Vandets sydostlige Ende, hvor en Sten, mærket med +,nedsattes, - i østlig Retning over en med + mærket jordfast Sten over østre Kant afMuldfor-Hammeren til høieste Fjeld.” (Vedl s 342)

Peder Mikkelsen opplyste at gårdens utsæd var 4 våg korn og 3 tønner poteter, noe som ivanlige år ga en avkastning på henholdsvis 3-4 og 4 foll. Gården var ikke sikker for frost. Derkunne vinterfôres 1 hest, 4 storfe og 10 småfe. Gården var godt forsynt med bjørkskog, menadkomsten til sjøen var meget besværlig. Gården ble skyldsatt for 16 skilling under navnet”Haukelid”.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført etbruk under Hauklia, lnr 270 med Peder Mikkelsen som bruker. Gården hadde 7 mål åker og 14mål naturlig eng, og det var 10 mål dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Der blesådd 1 tønne korn og satt 3 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingenoppgis til 12 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865tatt opp ved utgangen av året hadde Hauklia en besetning på 2 hester, 8 kyr, 24 sauer, 6 geiterog 40 rein. Gården var utsatt for frost og lå 1½ mil fra sjøen, noe det ble gjort fradrag for itaksten. Skylda ble foreslått satt opp fra 14 skilling til 2 ort 4 skilling (Vedl s 111).

Peder Mikkelsen fikk kongeskjøte på Hauklia 28. mars 1876 (pb P:269) for 80 spesidaler.

Ved skylddelingsforretning 5. oktober 1881 (pb Q:459) ble bnr 2 Hauklia øvre utskilt fra bnr1. Om grenser heter det:

”Pladsen avgrændses i Syd mod Munklid som anført i Offentlig Skyldsætningsforret-ning av 6’ Juli 1863 i Vest mod Storevandet i Nord fraskiles den ved en Elv saakaldteSøndreholmelv der løber af høieste Fjeld i Sydvestligretning og falder i bemeldte Vandi Øst fortsætter den til høieste Fjeldryd [!]” (Vedl s 343)

Ved skylddelingsforretning 12. juni 1899 (pb A:437b) ble bnr 4 Elvemoen og bnr 5 Holme-sletta ble utskilt fra bnr 1. (Vedl s 273-274).

Den 18. september 1921 (pb 17:37) ble det inngått en grenseoverenskomst mellom det offent-lige, ved skogassistent Alf Langseter, og eierne av Munklia gnr 50 bnr 1-4 og Hauklia gnr 51bnr 1-5. Om dette, se under 3.2.06 Munklia.

Steigen herredsrett avsa 2. oktober 1939 dom i sak mellom staten ved Landbruksdeparte-mentet og Annanias og Mikal Pedersen, Haukli om eiendomsretten til en skogteig i Håkvik-dalen:

17

”Annanias Pedersen Høili og Mikal Pedersen Haukli kjennes ikke å være eiendoms-berettiget til noen del av Håkvikdal statsskog, således som grensene for denne erbeskrevet i overenskomst mellem Landbruksdepartementet og eierne av gårdeneMunkli og Haukli, dat. 18/9-21 - 19/6-1922 og kjennes uberettiget til hugst eller annenbruk i skogen.” (Vedl s 1137)

I forbindelse med denne saken hadde Troms skogforvaltning den 22. mars 1938 sendt enframstilling til Skogdirektøren om Håkvikdal statsskog (Vedl s 1139-1146). Allerede i 1915var spørsmålet om kjøp av Håkvikmarka tatt opp fra Hauklia og Munklia. Skogforvalteren garedegjørelser til Skogdirektøren, og det ble også satt opp et PM om "Haakvikdalens statsalmenning eller statsskog" (Vedl s 1518-1528, se også kartvedlegg 2).

Bnr 10 Rognlia ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 2. juli 1943 (pb A10:127). Detbeskrives en grense som går ”til høyeste fjell i grense mot Beisfjord. (Vedl s 346).

3.2.06 Gnr 52 Mattisjorda øvre

Rydningsplassen Øvre Mattisjorda i Håkvikdalen, som var ryddet av Jens Sørensen, bleskyldsatt den 4. juli 1846 (ep 2:179). Det ble gitt slik beskrivelse av grenselinjen:

"Først mellem Store og Lille Hokviig paa hvis Opsidderes Vegne mødte IngebrigtAndersen Store Hokviig og Hans Olsen Lille Hokviig: Den begynder i syd paa StoreSkjomtinden paa vestre Side af Mevandet, følger øvre Mevaselven til dennes Udløb ibemeldte Vand, - gaaer, - derfra over høieste Halsmyrhaug og op paa høieste Tind afMathias Flauget, hvor den ender. - Herfra fortsættes Linnien i østlig Retning langsRyggen af Mathias Fjeldet til den naaer Høiden af Storvandet, hvor det gaaer en Elvned i Samme, der danner Skjellet paa nordlige Side af Hokvigdahlen. - Paa denmodsatte sydlige Side af same gaaer Linnien opad Storelven og følger de høieste Fjeldtil Store Skjomtinden, hvor man begyndte.

Efter Terreinets Beskaffenhed betegner disse Linnier Grændserne af en Strækning, derbør underligge felles baade nærværende Rydning og den anden i Reqvisitionenommeldte, kl. Nedre Mathiasjord, forsaavidt Udmark og Skov betræffer. Hvadderimod disse Parters opryddede Jord angaar saa ligger de afsondrede for hverisær ogtil Øvre Mathiasjord eller nærværende Rydning henhører Alt hvad der ligger paa østreSide af en Bæk, der rinder ned over Fjeldet lidet vestenfor Mathias Elven og gaaer tilnedre Deel af Mathiasbakken, hvor Linnien ned under denne gaaer i øst til selveMathias Elven, og derifra i syd til Mevandet. Hvad der ligger paa østre Deel af denneLinnie tilhører Øvre Mathiasbakken. I en stoer Steen i Bakken ved foranbeskrevne Bekblev hugget et + (Kors:)" (Vedl s 349-350)

Plassen, som var temmelig tørrlendt, kunne fø 1 hest, 5 kyr og 20 småfe. I gode år kunne detvokse korn som ble modent, og utsæden hadde hittil vært 2 bismerpund bygg, mens utsædenav poteter hadde vært ½ tønne. Det var tilstrekkelig skog og god hamnegang. Adkomsten tilplassen var ytterst besværlig, da den lå 1½ mil fra sjøen. Øvre Mattisjorda ble skyldsatt for 20skilling.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført etbruk under Øvre Mattisjorda, lnr 254 med Jens Sørensen som bruker. Gården hadde 45 målåker og 13 mål naturlig eng, og det var 8 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 15 lass høy fra

18

utslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 1½ tønne korn og satt 4 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 20 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde ØvreMattisjorda en besetning på 2 hester, 10 kyr, 19 sauer, 6 geiter og 40 rein. Gården var utsatt forfrost og lå langt fra sjøen, noe som førte til fradrag i taksten. Skylda ble foreslått satt opp fra20 skilling til 4 ort (Vedl s 109).

Leilendingsenken Lucie Paulsdatter fikk den 6. september 1870 (pb O:185b) kongeskjøte påeiendommen for 100 spesidaler (Vedl s 351).

Den 15. juni 1886 (pb S:236) ble det holdt utskiftning av skogen under Mattisjorda øvre ognedre. Grensa mellom de to gårdene var ikke tidligere gått opp, så den ble først beskrevet:

”Grændselinien mellem øvre og nedre Matisjord, der ikke tidligere hverken var nøiag-tig opmærket eller nedskrevet, blev som følger: En Sten blev nedsat paa nordostligeKant av Lillevandet i Syd af Mikal Erlandsens Gaardsplads, gaar derfra i nordostligRetning til nedsat Sten paa nordostlige Kant af Bakkeageren, fortsætter i ligeløbendeRetning til + indhugget i jordfast Sten ved Kirkeveien, Do til + i jordfast Sten paasydostlige Kant af Saukrilelven, videre til nedsat Sten nederst i Hegelundbakken til + ijordfast Sten øverst i Hegelundbakken, Do til + i Mikkelhammeren, fortsætter saa overJakobbakken, hvor en nedsat Sten er, og til høieste Fjeld. I fra benævnte Grændselinieog nedover til Grændselininen, der adskiller nordre Hokvig fra Hokvigdalen, tilhørerLøbN 255a og 255b og ligesaa opover til Høili tilhører LøbeNo 254.” (Vedl s 352).

Ved skylddelingsforretning 13. juni 1889 (pb U:144) ble bnr 2 Dalhaug og bnr 3 Bakkehaugutskilt fra bnr 1. Innmarka ble utlagt i 3 teiger, skogen i 15. Flere av skogteigene ble beskrevettil fjells (Vedl s 354-355).

Bnr 4 Myrhaug ble utskilt fra bnr 3 ved skylddelingsforretning 6. desember 1911 (pb H:25).Om utmarka heter det:

”Ved befaring av utmarken fandt man at yderligere deling av denne kunde undgaaes ogblev de hovedbruket tilhørende teige, fordelt saaledes slaatteteig nr. 5 og skogteig nr.10 samt paa søndre side av Storvandet nr. 1 Kvitforselvteigen tilhører det nye bruk.”(Vedl s 356).

Vannstrand bnr 6 ble utskilt fra gnr 50 bnr 1-4, gnr 51 bnr 1-5, gnr 52 bnr 1-4 og gnr 53 bnr 3ved skylddelingsforretning 16. august 1920 (pb K:21). Dette var en parsell som var utskilt tilNarvik kommune i forbindelse med at kommunen hadde ervervet rett til oppdemming av Stor-vatnet med inntil 2 meter. Storvatnet støtte også til statens allmenning, og Narvik kommunehadde ervervet samme rett fra staten som fra de andre grunneiere, men da skylddelingsmen-nene ikke hadde mandat til å foreta nyskyldsetting av statens allmenning, omfattet skylddel-ingsforretningen bare de matrikulerte bruk. Staten var varslet, men ingen møtte (Vedl s 357).

Den 18. september 1921 (pb 17:37) ble det inngått en grenseoverenskomst mellom det offent-lige, ved skogassistent Alf Langseter, og eieren av Myrhaug gnr 52 bnr 4, Levi Johansen om

”at grensen mellem Håkvikdal statsalmenning og gården Myrhaug, av Matisjord øvregår fra Kvitfosselvens utløp i Storvannet og følger Kvitfosselvens hovedløp til snau-fjellet.” (Vedl s 293-294)

19

Landbruksdepartementet approberte overenskomsten den 19. juni 1922 med bemerkning omat den skogeiendom som tilhørte det offentlige, var statsskog og ikke statsallmenning.

Ved skylddelingsforretning 1. mai 1948 (pb A16:60) ble bnr 12 Fagerli utskilt fra bnr 1. Detnye bruket besto av to teiger omtalt i skylddelingsforretningen 13. juni 1889 som skogteig nr11 og første teig av Vasshaugen (Vedl s 360).

3.2.7 Gnr 53 Mattisjorda nedre

Rydningsplassen Mattisjorda nedre ble skyldsatt den 4. juli 1846 (ep 2:180). Plassen lå iHåkvikdalen og var ryddet av Abraham Mathisen. Under forretningen møtte han sønn HenrikAbrahamsen som bruker av plassen. Utstrekningen ble beskrevet slik:

"Denne Plads, der ligger i en Afstand fra den i dag skyldlagte Rydning øvre Mathias-jord, støder hvad Engbunden angaaer umiddelbar til denne saaledes; at alt hvad derligger paa vestre Side af den ved øvre Mathiasjords Skyldsætning betegnede Linieunderligger denne Part. Hvad Udmark, Skovstrækning og øvrige Tilliggender angaaer,saa har denne Plads fuldkommen Fællesskab med øvre Mathiasjord, hvilket den efterTerrainets Beskaffenhed maa have." (Vedl s 363-364)

Plassen kunne fø 1 hest, 5 kyr og 20 småfe, og utsæden var ¼ tønne bygg og ½ tønne poteter.Jorda var våtlendt, men det var adgang til ytterligere oppdyrking, og det var tilstrekkelig skogog god hamnegang. Plassen lå 1½ mil fra sjøen, og veien til sjøen var besværlig. Plassen bleskyldsatt for 20 skilling.

Ved kongeskjøte 6. desember 1861 (pb L:169) ble Henrik Abrahamsen eier av gården forkjøpesummen 60 spesidaler.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført etbruk under Nedre Mattisjorda, lnr 255 med Henrik Abrahamsen og Hans Erlandsen sombrukere. Gården hadde 3 mål åker og 28 mål naturlig eng, og det var 19 mål dyrkbar jord. Detble høstet 15 lass høy fra utslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 1 tønne kornog satt 3 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 12 tønner.Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangenav året hadde Nedre Mattisjorda en besetning på 2 hester, 8 kyr, 24 sauer og 6. Gården varutsatt for frost og lå langt fra sjøen, noe det ble gjort fradrag for i taksten. Skylda ble foreslåttsatt opp fra 20 skilling til 4 ort (Vedl s 110).

Ved skylddelingsforretning 27. september 1876 (pb P:308) ble eiendommen delt i to like delerved at bnr 2 ble fradelt (Vedl s 365).

Den 15. juni 1886 (pb S:236) ble det holdt utskiftning av skogen under Mattisjorda øvre ognedre. Om dette, se under 3.2.06. Skog og slåtteland ble delt mellom de to brukene av NedreMattisjord den 17. juni 1886 (pb S:236). Det ble i alt utlagt 11 teiger, hvorav nr 8-11 lå påsørsida av vatnet (Vedl s 371).

Bnr 3 Ekle ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 11. juni 1896 (pb A:194b) ved athovedbruket ble delt i to like deler. Om grenser heter det blant annet:

20

"7 Teig. Begrændses mod s.o. af middagselven og mod n.v. ved en linie, der gaar ud fraMyren, hvor sten er nedsat i nedre kant stenrabben og gaar i s.v. til s.lig retning i retlinie over krydsede og nedsatte stene i retning paa indre kant af høyeste tuve påSjomtinden.

8 Teig. Begrændses mod s.o. af sidstnævnte linie og mod s.v. af Pipperelven." (Vedl s 368)

Ved skylddelingsforretning 27. oktober 1904 (pb E:61) ble bnr 4 Myrvang utskilt fra bnr 1.Om delingen av skogen heter det:

"Derefter foretoges Deling af Skoven som efter mindelig Overenskomst mellemLodeierne fik saadant Udfald. Den i Delingsforretning over Skoven, afholdt 17de Juni1886 Thinglæst 1ste December samme Aar, Teigen No. 2 Gjedbergteigen og No. 8Pepperhaugteigen tilfaldt Jentoft Hansen, de øvrige i Teiger i samme Foretning bliverat tilhøre Hovedbruget Hans Hansen Eiendom." (Vedl s 369)

Bnr 6 Mellomjorda ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 14. oktober 1932 (pb25:346). Det fradelte bruket utgjorde teig 2 Mellomjorda og tilstøtende teig 6, begge beskreveti skylddelingsforretning 27. september 1876. Hamnegangen i utmarka skulle være felles (Vedls 372).

3.2.08 Gnr 54 Skjomnes nordre

I Landkommisjonens jordebok 1661 er Ole Olsen oppført som bruker av 1 pund i "JnderSchiomnes". Kongen var eier (Vedl s 10). Tilsvarende innføring er gjort i Skattematrikkelen1647 (Vedl s 7).

I matrikkelen 1665 brukte enken Marit 1 pund i Indre Skjomnes. Gården var "heel Ringe", såskylda kunne ikke forhøyes. Udsæden oppgis til 8 fjerdingskar og husdyrholdet til 1 hest, 3kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 3 geiter (Vedl s 16-17).

I manntallet 1701 er Eskild Jonsen, 61 år, oppført som oppsitter på Indre Skjomnes. Hankommer under kategorien ”Gemeene Bønder” (Vedl s 25).

I prøvematrikkelen 1723 er det oppført en oppsitter på Indre Skjomnes. Gården skyldte 1pund, og kongen var eier. Skogen ga brenneved, og det var fisk "til Bordhold". Gården lå ibakli, jorda var våt og myret og ikke egnet til kornsæd. Bumarka var besværlig. Utsædenoppgis til 2 skjepper blandkorn, mens hvilelandet tilsvarte 1 skjeppes utsæd. Avlingen var 5skjepper dårlig blandkorn eller havre og 5 lass høy. Krøtterholdet var 1 hest, 2 kyr, 1 ungfe og6 sauer. Skylda ble foreslått satt ned med 6 marklag (Vedl s 33).

Johan Einersen fikk kongeskjøte på det senere lnr 165 av skyld 3. juni 1796 (pb B:149)

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Indre Skjomnes med skyld 1 pund. Gården hadde 2oppsittere. Ved skjøte 3. juni 1796 var 12 marklag i gården solgt for 21 rd. Gården haddeubetydelig skog, måtelig fedrift og "ringe" kornavling. Taksten ble satt til 42 riksdaler (Vedl s44).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Skjomnes nordre slik i 1820:

21

"No 78 Matr. No 21, Indre-Schomnæs, af Skyld 1 Pund, Statens og Proprietair Gods,har 2de Opsiddere. Udsæden er 1¾ tdr Byg, som giver 3½ Fold. Kreaturholdet er 2deHeste, 5 Køer, 2 Ungnød og 24 Smaafæe. Jordbunden er vaad og leeragtig, Græs-gangen slet og blottet for Brændsel. Fiskerie som almindelig. Fik Proportionstallet 6."(Vedl s 55)

Den 5.august 1823 (pb E:233) ble det holdt en utskiftningsforretning på Skjomnes nordre derstaten eide 12 marklag og John Larsen 12 marklag. Først ble yttergrensene beskrevet:

”Grændseskjellet imellem den paa østre Side tilstødende Eiendom Store Hochviggaaer fra Søen op efter Grøften til dybeste Dal, derfra gaaer Skjellet til høieste Fjeld. –

Grændse-Skjellet imellem den paa vestre Side tilstødende Eiendom yttre Schjomnæsgaaer fra Søen op efter Gaarden Dalen og Skjellestene under Bakken til Rabbet. –”(Vedl s 374)

Det var bare innmarka som ble utskiftet mellom eierne, da ”Gaarden er nesten blottet forSkov, saa kunne Samme ikke udskiftes”.

Skogen under Skjomnes nordre ble utskiftet 3. oktober 1854 (pb K:165). Grensene mot nabo-gårdene Håkvik søndre og Skjomnes søndre var tidligere bestemt. Skogen ble delt i fire deler:

"No 1, begynder ved en paa Hokviglinien med + mærket Steen 220 Skridt Bred ogløber langs Hokvigskillet til høieste Fjæld. Lilletinden eller den nordre af de 3 tilhørerLars Jansen.

No 2. 220 Skridt ligeløbende med No 1 fra Hokvigskillet til Høieste Fjæld og adskillesfra No 3 ved Langbakken paa nedre og ved Skyggelielv paa øvre Ende med jordfasteStene hvori + er indhugget. Tilhører Isak Larsen.

No 3. 115 paa nedre og 170 Skridt paa øvre Ende ligeløbende med No 2 fraLangbakken til høieste Fjæld og ligesom de øvrige afmærket med + i jordfaste Steenetilhører Lars Jansen.

No 4. 115 paa nedre og 170 Skridt paa øvre Ende ligeløbende med No 3 fraLangbakken til høieste Fjæld og støder paa søndre Side til søndre Sjomnæs ved Liveiog Topskaret tilhører Isak Larsen." (Vedl s 376-377)

Den 26. juli 1855 (pb K:164b) ble det holdt utskiftning på Skjomnes nordre. Grensene motSøndre Håkvik og Skjomnes søndre var tidligere bestemt ved utskiftningsforretninger.Utskiftningen gjaldt både innmark og utmark, og for skogslåtteteigenes vedkommende ble deti flere tilfelle trukket grenselinjer "til høieste Fjeld". Om grenselinjene heter det mer generelt:

"Alle mellem Teiene bestemte Skillelinier ere hvad Ager Græsland og Skovslaattenbetræffer alle anlagte i Lige Retning fra Nord mod Syd som er fra Søen til høiesteField og nøiagtig afmærket med jordfaste Stene + i Træer og nedrammede Pæle ognedgravne Stene." (Vedl s 381)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2bruk under Nordre Skjomnes, lnr 164 med kirkesanger Dalseng som bruker og lnr 165 medLars Jonsen som bruker. Gården hadde 22 mål åker og 26 mål naturlig england, og det var 14

22

mål dyrkbar jord. Det ble høstet 10 lass høy fra utslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Derble sådd 2 tønner korn og satt 10 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potet-avlingen oppgis til 6 tønner [!]. Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folke-tellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Nordre Skjomnes en besetning på 2 hester,11 kyr, 36 sauer, 8 geiter og 4 griser. Gården var utsatt for frost, og det ble gjort fradrag itaksten for dette. Skylda ble foreslått satt ned fra 2 ort 20 skilling til 2 ort 13 skilling, for hvertav de to brukene (Vedl s 103-104).

Kongeskjøte på det senere lnr 165 ble utstedt 18. mars 1865 (pb P:163) til Isak Larsens enke,Abelone Rasmusdatter, for 150 spesidaler.

Bnr 3 Ytterstranda ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 6. oktober 1885 (pb S:122),da halvdelen av eiendommen var solgt til Martin Gabrielsen. Skogen ble ikke delt, men manholdt seg til utskiftningsforretningen av 3. oktober 1854. Hamnegangen skulle være felles(Vedl s 383).

Bnr 4 Fagerstrand ble utskilt fra bnr 3 ved skylddelingsforretning 24. september 1894 (pbV:497b). Hamnegangen skulle være felles (Vedl s 385).

Bnr 5 Nymoen ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 23. juni 1903 (pb C:352).Forretningen synes ikke inneholde relevante opplysninger om utmarksgrenser (Vedl s 387-388).

Bnr 7 Birkelund ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 31. oktober 1908 (pb F:292).Skogen skulle fortsatt være i fellesskap (Vedl s 389).

Bnr 8 Ytterstad ble utskilt fra bnr 3 ved skylddelingsforretning 6. juni 1932 (pb 25:347).Utmarka skulle brukes i felleskap, og i tilfelle deling skulle den deles i to like deler (Vedl s392-393).

3.2.09 Gnr 55 Skjomnes søndre

I skattematrikkelen 1647 er Ytre Skjomnes med skyld 2 pund til kongen oppført med enkenMarit og Jon Omundsen som bruker av 1 pund hver (Vedl s 7).

I Landkommisjonens jordebok 1661 er Jon Onundsen oppført som bruker av 2 pund i "YtterSchiomnes". Kongen var eier (Vedl s 10).

I matrikkelen 1665 brukte Jon Amundsen 1 pund i Ytre Skjomnes. Gården var "heel Ringe",så skylda kunne ikke forhøyes. Udsæden oppgis til 1 tønne korn og husdyrholdet til 1 hest, 4kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter (Vedl s 17).

I manntallet 1701 er Nils Eskildsen, 26 år, oppført som oppsitter på Ytre Skjomnes. Hankommer under kategorien ”Gemeene Bønder” (Vedl s 25).

I prøvematrikkelen 1723 er det oppført en oppsitter på Ytre Skjomnes. Gården skyldte 2 pund,og kongen var eier. Skogen ga brenneved, og det var fisk "til Bordhold". Gården lå i bakli,jorda var våt og myret og ikke egnet til kornsæd. Bumarka var besværlig. Utsæden oppgis til 1tønne blandkorn og avlingen til 2½ tønne blandkorn og 7 lass høy. Krøtterholdet var 4 kyr, 1ungfe og 9 sauer. Skylda ble foreslått uforandret (Vedl s 33).

23

Ved kongeskjøte 14. november 1787 ble Hans Henriksen eier av 16 marklag i Ytre Skjomnesfor 18 riksdaler (pb A:229b).

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Ytre Skjomnes med skyld 2 pund. Gården hadde 3oppsittere. Ved skjøte 14. november 1787 var 16 marklag i gården solgt for 18 rd og vedskjøte 21. september 1791 for samme sum. Gården hadde ingen herlighet; ubetydelig skog,"ringe" fedrift og måtelig åkerland. Taksten ble satt til 60 riksdaler (Vedl s 44).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Skjomnes søndre slik i 1820:

"No 79 Matr. No 22, Yttre-Schomnæsset, af Skyld 2 Pund, Statens og Selvejergods,har 3 Opsiddere. Udsæden er 3½ tdr Byg, som giver 3½ Fold. Af Kreature fødes 3deHeste, 7 Køer, 3 Ungnød og 36 Smaafæe. Jordarten er leeragtig, blottet for Skov ogGræsgangen slet. Fiskerie som ommeldt [almindelig]. Fik Proportionstallet 8." (Vedl s55-56)

Den 30. juni 1854 (pb L:169b) ble det holdt utskiftning på Skjomnes søndre. Grensa motSkjomnes nordre var bestemt ved en utskiftningsforretning 12. august 1850. Utskiftningen i1854 gjaldt innmark (Vedl s 394)

Ved kongeskjøte 26. mars 1856 (pb K:84) ble Salamon Henriksen eier av lnr 167 i Skjomnessøndre av gammel skyld 16 marklag for kjøpesum 60 spesidaler (Vedl s 396).

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 3bruk under Søndre Skjomnes, lnr 166 med Aksel Jonsen som bruker, lnr 167 med Lars Isaksensom bruker og lnr 168 med Peder Ingebrigtsen som bruker. Gården hadde 27 mål åker og 99mål naturlig england, og det var 12 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 15 lass høy fra utslåtter tilen verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 3 tønner korn og satt 12 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 84 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde SøndreSkjomnes en besetning på 3 hester, 15 kyr, 42 sauer, 14 geiter og 4 griser. Gården var noetungbrukt. Skylda ble foreslått uforandret 2 ort 12 skilling, for hvert av de tre brukene (Vedl s105-107).

Ved kongeskjøte 11. februar 1868 (pb N:92) ble Anne Akselsdatter eier av lnr 166 i Skjomnessøndre av gammel skyld 16 marklag for kjøpesum 100 spesidaler. Ved skylddelingsforetning 12. oktober 1877 (pb Q:16) ble bnr 4 Slettbakken utskilt fra bnr 3.Delingen synes bare gjelde innmark (Vedl s 397-399).

Grimjord bnr 2 ble utskilt fra bnr 1, 3 og 4 ved skylddelingsforretning 9. oktober 1882 (pbR:172).Hamnegangen skulle være felles (Vedl s 400-401).

Ved skylddelingsforetning 29. januar 1909 (pb F:292) ble bnr 7 Grimjordteigen utskilt fra bnr1. Det ble henvist til utskiftningsforretning tinglyst 1. februar 1871 og delingsforretning av 9.oktober 1882 (Vedl s 390, jfr Vedl s 400). Utskiftningsforretningen fra 1871 (pb O:34) gjelderinnmark og en del utslåtteng på Skjomnes nordre, men da den ikke synes inneholde momenterav betydning for spørsmålet om grenser i fjellet, er den ikke lagt fram her.

Ved skylddelingsforetning 15. oktober 1918 (pb J:300) ble bnr 9 Våreng utskilt fra bnr 5 vedat hovedbruket ble delt i to like deler. Det ble henvist til en delingsforretning av 28. juni 1875,

24

som ikke var blitt avhjemlet, men eierne hadde brukt eiendommen etter denne. Fra delingenav skogen kan tas med:

E Stororteigen støter i nord mot sidstbeskrevne linje i syd med en linje der gaar ut fra xi en stor sten ved sjøen gaar derfra i retning O. 3/8 S til x i berg til x i berg til x i bergvidere til x i berg og endelig til x i berg hvor linjen fortsætter til høieste fjeld.

F Ytre Rødbergteigen der i nord støder til sidstbeskrevne linje mot syd med en linje dergaar ut fra x i berg ved sjøen gaar derfra i retning O 3/8 S til x i berg til x i berg videretil x i berg atter x i berg og videre til Snaufjeldet.

G Indre Rødbergteigen støter i nord til sidstbeskrevne linje i syd med en linje der gaarut x i jordfast sten ved sjøen gaar derfra i retning O. 3/8 S til x i berg til x i berg videresamme retning til høieste fjeld. …

I Hesjevikteigen der støter i nord mot bno. 1 mot syd mot gno. 56 bno. 1 og er deltmed en linje der gaar ut fra x indhugget i berg ved sjøen gaar derfra i retning O. 3/8 Stil x i berg til x i jordfast sten, til x i sten videre til x i berg til x i berg og endelig til x ien stor sten og fortsætter til høieste fjeld.” (Vedl s 405)

Ved skylddelingsforetning 5. november 1918 (pb J:268) ble bnr 8 Olsta utskilt fra bnr 5 medfølgende avgrensning:

”Den fraskilte parsel er begrænset saaledes mot vest støter den til søen av en brede 63mtr. mot nord med linje der gaar ut fra x i søndre kant Lemberget gaar derfra i retningO 3/8 syd til x i Sjurliberget samme retning til x i Breiliberget fortsætter da videre tilhøieste fjeld. Mot syd støter parcellen til bruksnummer 3.” (Vedl s 407)

Hamnegangen kunne benyttes i fellesskap av samtlige eiere under gnr 55.

Den 29 januar 1921 (pb K:178) ble det holdt emn minnelig delingsforretning av utmark medskog mellom bnr 2, 3, 4, 5 og 9. I alt ble 21 teiger beskrevet, og av disse fikk teigene 2 og 12-21 grenselinjer beskrevet til høyfjellet eller til høyeste fjell (Vedl s 409, 410-412).

Ved skylddelingsforetning 20. november 1934 (pb 29:96) ble bnr 10 Nystad utskilt fra bnr 9.Det fradelte bruket skulle ha beiterett i hovedbrukets utmark (Vedl s 415).

Ved skylddelingsforetning 26. oktober 1936 (pb A1:551) ble bnr 11 Solbakken utskilt fra bnr1. Skogteigen Hesjevikteigen ble delt ved en grenselinje som gikk ”så langt teigen rekkeropover snaufjellet” (Vedl s 419).

Ved skylddelingsforetning 7. oktober 1937 (pb A3:40) ble bnr 12 Nestun utskilt fra bnr 5. Detnye bruket besto blant annet av Hesjevikteigen, beskrevet som teig nr 21 i delingsforretning av29. januar 1921 (Vedl s 422).

3.2.10 Gnr 56 Kongsbakk

I Landkommisjonens jordebok 1661 er Gullik Nilsen finn oppført som bruker av 1 pund iKongsbakk. Kongen var eier (Vedl s 10).

25

I matrikkelen 1665 brukte Gullik Nilsen 1 pund i Kongsbakk. Gården var "heel Ringe", såskylda kunne ikke forhøyes. Udsæden oppgis til ½ tønne korn og husdyrholdet til 1 hest, 2kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 3 geiter (Vedl s 17).

I prøvematrikkelen 1723 er det oppført en oppsitter på Kongsbakk. Gården skyldte 1 pund, ogkongen var eier. Skogen ga brenneved, og det var fisk "til Bordhold". Kongsbakk lå i bakli,jorda var tørr og moldig og måtelig til korn. Gården var lettbrukt, og der var "fornøden"bumark. Utsæden oppgis til 1 tønne blandkorn og avlingen til 2½ tønne blandkorn og 7 lasshøy. Krøtterholdet var 3 kyr, 1 ungfe og 9 sauer. Skylda ble foreslått forhøyet med 6 marklag(Vedl s 33).

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Kongsbakk med skyld 1 pund. Gården hadde 1oppsitter. Gården hadde ingen tømmerskog, ingen brenneskog, tålelig fedrift og kornland.Taksten ble satt til 35 riksdaler (Vedl s 44).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Kongsbakk slik i 1820:

"No 80 Matr. No 26 Kongsback, af Skyld 1 Pund, Statens, har en Opsidder. Udsædener ¼ tdr Rug og 3 tdr Byg, som giver 4 Fold. Av Potatos avles 2de Tønder. Kreatur-holdet er 2 Hest, 5 Køer, 2 Ungnød og 30 Smaafæe. Jorden er beqvem til Kornavling,Græsgangen god, Brændsel af Ubetydenhed. Fiskerie som ommeldt [almindelig].Proportionstallet blev 10." (Vedl s 52-53)

Ved kongeskjøte 14. april 1835 (pb F:287b) ble Gabriel Nilsen Lille-Håkvik eier av Kongs-bakk for 90 spesidaler.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført etbruk under Kongsbakk, lnr 169 med Enevold Gabrielsen som bruker. Gården hadde 10 målåker og 22 mål naturlig eng, og det var 3½ mål dyrkbar jord. Det ble høstet 16 lass høy frautslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 1¾ tønne korn og satt 4½ tønnepoteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 30 tønner. Det gis ikkeopplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av årethadde Kongsbakk en besetning på 1 hest, 9 kyr, 23 sauer, 13 geiter, 2 griser og 5 rein. Gårdenfikk tillegg i taksten for sin særlige godhet og herligheter, men skylda ble foreslått satt ned fra1 daler 4 ort 8 skilling til 4 ort 2 skilling (Vedl s 108).

Bnr 2 Mehus og bnr 3 Nes ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 16. oktober 1893(pb V:407). Skogen ble delt i 12 teiger. Grensa for teigene trekkes i de fleste tilfelle ”tilFjelds”. Første teig grenser i nord til Skjomnes uten at grensa blir beskrevet nærmere. Grensamot Hallarvika beskrives under tolvte teig:

”12te Teig begrændses mod nord af sidstnævnte linje og mod syd af grændselinjenmellem ”Hillervik” og Kongsbak. Den sidste der begrændser Hellervik og Kongsbakblev ogsaa befarede og betegnet med de mærker og den retning der har været brugte,hvilket er følgende: Linjen gaar ud fra Søen ved ”Ivarberget” og gaar i o.n.lig retningover høieste ”Hestehaug” hvor + er hugget ligesaa i indre kant af ”Hundhalleren. + i etberg under ”Kraabakken”. + i berg, paa ”Kraabakken” og fortsætter i samme retninggjennem + krydsede og nedsatte stene over ”Aasene” og til næsten ytterst i ”Senlien”hvor + er hugget i berg.” (Vedl s 429)

Ved skylddelingsforretning 9. mars 1923 (pb L:231) ble bnr 4 Vikhaugen utskilt fra bnr 2. Detnye bruket fikk utlagt to skogteiger, hvorav den første beskrives slik:

26

”Teig 2. Skogteig. Teigen begrænses i syd av gaarden Nes nordgrænse. I vest av enlinje som utgaar fra nedsat sten i grænsen med Nes ovenfor ”oldesbakken” i nordligretning til nedsat sten. Teigens nordgrænse gaar fra den sist beskrevne sten i Ø.N.Ø.ligretning til nedsat sten nedenfor ”Kraaveien” til nedsat sten nordenfor ”Kraaveien” tilnedsat sten nedenfor veien til ”Aasene” og fortsætter til nedsat sten til nedsat sten, tilnedsat sten til nedsat sten og derfra videre til høieste fjeld.” (Vedl s 431)

Eierne av bnr 1 og 2 ga med kontrakt 6. november 1971 (pb 109:428) eierne av bnr 9 og 10tillatelse til å montere vannturbin ved Mølnelvas utløp (Vedl s 433).

3.2.11 Gnr 57 Hallarvika

I manntallet 1701 er Lars Andersen, 33 år, og Jakob Nilsen, 48 år, oppført som oppsittere iHallarvika under overskriften ”Finder som Boer paa deris egne Oddels Jorder Nogle Ringesmaa Pladtzer” (Vedl s 27). For samtlige under denne overskriften er det gjort anmerkning omat de var fattige sjøfinner som ernærte seg av sjøen og skogen.

Finnerydningsplassen ”Hildervig”, som var bebodd av Anders Larsen og Nils Torsen, bleskyldsatt den 2. juni 1760 i nærvær av fogden. Om plassens utstrekning heter det:

”Hvilcke Plats har sin stræckning til den Matriculerit Gaard Lengenes, hvorjmellemdens høeslætte er skille Mærcke Tvende Vejer som støder sammen og ligge derfra udiStoer houen ved Søen, men Fæe drift til Fællig, Paa den anden side Grendser denMatriculerit Gaard Kongsbach, der og med denne Plats haver Fællis fæe drift,” (Vedl s434)

På plassen kunne det bli sådd 4 tønner bygg og ¾ tønne rug og holdes 2 hester, 10 storfe og 26sauer og geiter. Det var skog bare til brensel. Plassen var til dels dårlig til korndyrking. Skyldable satt til 1 våg fisk.

Ved kongeskjøte 5. november 1800 (pb B:275) ble Hans Hansen eier av 1 pund 6 marklag for38 riksdaler.

Jordtakstkommisjonen 1802 fører opp Hallarvika under matrikkelnummer 77 med skyld 1 vågog 1 oppsitter. Gården var meget bekvem til kornavling og fedrift, men manglet skog. Vedskjøte av 5. november 1800 var 1 pund 6 marklag i gården avhendet for 80 riksdaler, og denble derfor anført til maksimum med 150 riksdaler (Vedl s 37).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Hallarvika slik i 1820:

”No 81 Matr. No 77 Hillervig, af Skyld 1 Vog, Statens og Selvejergods, har 3 Opsid-dere. Udsæden er ½ Td. Rug og 4½ Td Byg, som giver 4 Fold. Kreaturholdet er 3deHeste, 10 Køer, 3 Ungnød og 30 Smaafæe. Jordbunden er leeragtig og beqvem tilAgerdyrkning. Havnegangen er maadelig, men Brændsel gives ikke. Fiskerie somalmindelig. Proportionstallet blev 13.” (Vedl s 46)

Ved kongeskjøte 26. mars 1856 (pb K:83) ble Henrik Ediesen eier av 21 marklag i Hallarvika,tilsvarende lnr 171 for 75 spesidaler (Vedl s 437).

27

Den 12. oktober 1862 (pb L:237) ble det holdt en utskiftning av skogen mellom lnr 170 og171 av Hallarvika. Skogen ble delt i 7 teiger, hvorav de 5 første beskrives slik:

”1ste teig begynder ved Langenæsskillet, en stor Elv, der kommer fra Kraafjeldet ogløber mod Vest til Nordvest i Søen, og støder paa anden Side til en Grændselinie, derbegynder paa Berhulhaugen hvor et Krys (+) er mærket i en Bjergnab og gaar i ligeLinie og samme Retning til Axlen paa høieste Fjeld, tilhører Lno 171.

2. Teig fra sidstnævnte Skillelinie og til en Linie, der begynder ved Gjedbjerget, hvoret Kryds er mærket i Bjerget og gaar i samme Retning til Bratlien paa høieste Fjeld,tilhører Lno 170.

3die Do fra sidste Linie og til en Linie, der begynder paa Stoksletten ved en med Krydsmærket Sten og ligeløbende med No 2 tilhører Lno 171 –

4de Tei begynder ved sidstnævnte Linie og til en Linie, der begynder i Skjelhaugenmed et Kryds i høieste Haugen og i samme Retning til høieste Fjeld, - tilhører Lno170.

5te Tei fra sidstnævnte Linie til en Linie, der begynder i høieste Fyrhaugen og i sammeretning som No 4 til høieste Fjeld, tilhører Lno 171 – …” (Vedl s 438)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 3bruk under Hallarvika, lnr 170 med Haldor Dahl som bruker, lnr 171 med Hans Henriksensom bruker og lnr 172 med Ole Akselsen som bruker. Gården hadde 49 mål åker og 61½ målnaturlig eng, og det var 16 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 4 lass høy fra utslåtter til en verdiav 50 skilling pr lass (bare lnr 172). Der ble sådd 4¾ tønne korn og satt 16 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 112 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Hallarvikanordre en besetning på 3 hester, 20 kyr, 44 sauer, 15 geiter, 2 griser og 6 rein. Skylda bleforeslått satt ned fra 3 ort 13 skilling til 3 ort 10 skilling for hvert av lnr 170 og lnr 171, menslnr 172 fikk skylda satt ned til 3 ort 10 skilling fra 1 daler 2 skilling (Vedl s 93-95).

Haldor Kristian Dahl fikk 28. august 1877 (pb P:454b) kongeskjøte på 21 marklag iHallarvika for 720 kroner.

Den 7. juli 1890 (pb T:381) ble det begynt utskiftning på Hallarvika. Under utskiftningen blebnr 2 Nygården og bnr 3 Bakkemoen utskilt fra bnr 1. Disse 3 bruka utgjorde lnr 170 (Vedl s446). Eiendommen under lnr 172 var adskilt fra de to andre gamle bruka i Hallarvika, lnr 170og 171:

”Eiendommen til Løb No 172, der eies og bruges af Ole Akselsen var skilt fra deøvrige Eiendomme ved en Grændselinje, der dannes af en Elv fra Søen eller Osen tilSnaufjeldet. Elven kaldes Skjelelven og danner en grei naturlig Grændse paa heleStrækningen, hvor Eiendommen til Løb No 172 paa den ene Side af Elven støder tilEiendommen til Løb No 170, 171 paa den anden Side. Mellem Eiendommene til LøbNo 170 og 171 paa den ene Side af Skjelelven og Eiendommen til Løb No 172 paa denanden side eksisterer intet Fællesskab i Nogen Henseende, verken paa Ind- ellerUdmark. Eiendommen til Løb No 172 støder mod Nord til Nabogaarden Kongsbak. …Mellem Indmarken til Hillervig og Indmarken til Lengenæs var Grændselinjen forhenopgaaet og betegnet under en afholdt offentlig Udskiftningsforretning paa GaardenLengenes.” (Vedl s 442)

28

Hamnegangen i utmarka skulle være felles for lnr 170 og 171, og det ble derfor nødvendig åopprette en grenselinje mellom innmark og utmark (Vedl s 443) før innmarka ble utskiftet.

Utskiftning av utmarka under Hallarvika ble begynt 6. august 1943 og sluttet 30. desember1960 (pb 57:99). Det ble opplyst at skogen i utmarka var delt ved en minnelig forretningantakelig i 1860-åra, men at det ikke fantes noe dokument om denne delingen. Partene varenige om at det nå ble foretatt en fullstendig deling av utmarka til skoggrensa (Vedl s 451).Om utskiftningsfeltets utsterkning heter det innledningsvis:

”Feltet støter i nord til gnr. 57, bnr 5 begrenset ved Skjellelva, i vest mot gårdens inn-mark etter en begrensningslinje beskrevet i utskiftningsforretningen av 1891, videre ivest mot gnr. 58s innmark. I syd av Bruelva og i aust mot gårdens snaufjell.” (Vedl s451)

Etter inkaminasjonen i 1943 fortsatte forretningen 21. mai 1959, og i den siste sesjonen 30.desember 1960 ble jordskiftefeltets yttergrenser endelig beskrevet. Der heter det blant annet atfeltet i nordøst begrenses av en linje som følger fjellbruna sydøstover (Vedl s 457-458).

Den 3. oktober 1961 (pb 60:339) ble det holdt grensegang mellom bnr 3 og bnr 5, hvor det bleavmerket og detaljert beskrevet ei grense fra sjøen til ”røys (28) på en rabb i øvre skoggrense inedre og ytre kant av Senlien” (Vedl s 465, jfr kartskisse s 467).

3.2.12 Gnr 58 Lengenes nordre

I matrikkelen 1665 er "Neder Lengenes" oppført med tre brukere, Laurits Andersens enke,Tomas Laurtsen og Paul Svendsen. Gården hadde "Nogenledes schou och March", så den blelagt for skyld ½ våg. Der kunne bli sådd 1 tønne korn og holdes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 6sauer og 6 geiter (Vedl s 15).

I manntallet 1701 er Lars Svendsen, 28 år, oppført som oppsitter på Lengenes (Vedl s 28). Hanbodde på sin egen finneodelsjord som fattig sjøfinn og ernærte seg av sjøen og skogen. Detframgår ikke om det et tale om Nordre eller Søndre Lengenes.

I prøvematrikkelen 1723 er finnerydningen Ytre Lengenes oppført med 1 oppsitter. Plassenhadde brenneved, lå i solli, var våt og myret, tungdrevet og ikke egnet til korndyrking. Der blesådd 2 tønner blandkorn, mens kvilelandet tilsvarte ½ tønnes utsæd. Avlingen var 3 tønner 6skjepper blandkorn og 16 lass høy. Besetningen oppgis til 1 hest, 6 kyr, 2 ungfe og 18 sauer.Skylda ble foreslått satt til 1 våg (Vedl s 32).

Lars Paulsen fikk 27. mars 1805 (pb C:183) kongeskjøte på ½ våg i Lengenes nordre for 75riksdaler.

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Ytre Lengenes med skyld 1 våg. Gården hadde 2oppsittere, kornjorda var god, men beitet var middelmådig. Det var "ringe" brenneskog, ogden var vanskelig å få fram. Taksten satt til 100 riksdaler (Vedl s 37).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Lengenes nordre slik i 1820:

29

”No 82 Matr. No 59 Yttre-Lengenæs, af Skyld 1 Vog, Statens og Selvejergods, har enOpsidder. udsæden er ½ Td. Rug og 4½ Td Byg, som giver 3½ Fold. Kreaturholdet er2de Heste, 7 Køer, 2 Ungnød og Smaafæe 30. Jordbunden er tør og leeragtig ognogenledes skikket til Kornavling. Brændsel af ringe Betydenhed og Græsgangenmaadelig. Erholdt Proportionstallet 10.” (Vedl s 46)

Den 23. september 1824 (pb E:282b) ble det holdt utskiftning av skogen mellom de tobrukene på Ytre Lengenes. Staten var eier av den ene halvparten og Lars Paulsen av denandre. Grensene mot nabogårdene ble oppgått før skogen ble delt:

”Grændseskjellet Imellem den paa Vestre Side tilstødende Ejendom Hildervig gaar fraSøen op Langs med Hesteberget til Brue Elven som da gaar efter samme til Fields,Grændseskjellet Imellem den paa Østre Side tilstødende Eiendom Indr Langenæs erBrokkelderen fra Brue Elven til Lille Elven og efter samme opefter til Fjelds.

Skoven som ikke haver vidløftig Strækning blev Deelt i 2de Parter Staten tilhører denVestre Part og Lars Paulsen blev tilhørende den Østre Part. Grændseskjellet Imellemdisse Skovstrækninger gaar fra en stor Steen oven paa Brokhelderen hvis Spidse Kantvender mod Sydvest derfra gaar Skjellet op til den største Steen under Lille Vedbergetog fremdeles lige op til Krogvejen og Myhrhelderen hvor Skjellet da Endes paa detnøgne Fjeld.” (Vedl s 468)

Ved kongeskjøte 23. februar 1848 (pb H:257) ble Statius Mosling eier av ½ våg i Lengenesnordre for 60 spesidaler.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2bruk under Lengenes nordre, lnr 173 med Erland Bårdsen som bruker av det ene og BartholErlandsen og Hans Kristensen som brukere av det andre bruket. Gården hadde 43 1/3 mål åkerog 44 mål naturlig eng, og det var 15 mål dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter.Der ble sådd 4 1/8 tønne korn og satt 10 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, menspotetavlingen oppgis til 80 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folke-tellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Lengenes nordre en besetning på 2 hester,16 kyr, 36 sauer, 12 geiter og 1 gris. Det ble ikke gitt reduksjon i taksten på grunn av frost-lendthet, da gården hadde noe overskudd av skog til salg. Skylda ble foreslått satt ned fra 4 ort16 skilling til 3 ort 19 skilling for det ene bruket og opp til 4 ort 17 skilling for det andre (Vedls 96-97).

Den 13. juli 1869 (pb N:319) ble det begynt en utskiftningsforretning på Nordre Lengenes, lnr173, for å dele eiendommen mellom de to brukerne, Erland Bårdsen og Hans Kristensnen.Grensene mot nabogårdene Hallarvika og Lengenes søndre ble gått opp og beskrevet forinnmarkas vedkommende. Forretningen gjelder innmark og bare i liten grad skog og slåtte-mark (Vedl s 470-474).

Etter utskiftningen ble det den 14. september 1870 (pb O:10b) holdt en formell skylddelings-forretning der skylda ble delt likt mellom de senere bnr 1 og 2 (Vedl s 475).

Ved skylddelingsforretning 29. juni 1889 (pb U:141) ble bnr 3 Storhaugen utskilt fra bnr 2.Det nye bruket besto av 2 markstykker. Det ene, Olderbakken, grenset mot Hallarvika. Bnr 3skulle også ha hamnegang for de dyr som kunne vinterfôres på bruket eller minst for 2 kyreller 1 ku og 5 småfe (Vedl s 477).

30

Sletteng søndre bnr 5 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 3. mai 1904 (pb C:401).Av utmark fikk parsellen utlagt

”Brokhallerteigen: Begrændses mod nord med en linje der gaar ud fra grændselinjenmellem søndre og nordre Lengenæs’ udmark med + i berg i Brokhalleren gaar i O tilnedsat sten ved ”Brokhallerveien”. Mod øst med en linje der gaar ud fra sidstnævntenedsatte sten i ret linje S.O. ½ O. følgende ”Brokhallerveien” over +de stenene tilnedsat sten ved samme vei. Mod syd begrendses den af en linje der gaar ud fra sidst-nævnte nedsatte sten i retning S.S.V. til + i sten ved grendselinjen mellem søndre ognordre Lengenæs Udmark der ogsaa danner denne teigs vestgrendse.

2. Rødsandbakteigen. Begrendses mod nord af Storerikelven, mod syd af Lilleerik-elven der danner grendsen mellem søndre og nordre Lengenæs’ Udmark, mod vest afBrokhalleren der ogsaa danner grendsen mellem søndre og nordre Lengenæs’ Udmarkog mod øst af snaufjeldet.” (Vedl s 480)

Hamnegangen skulle være felles.

Ved skylddelingsforretning samme dag, den 3. mai 1904 (pb C:401) ble bnr 6 Sletteng nordreutskilt fra bnr 2. Om delingen av utmarka heter det blant annet:

”Den Ingebrigt Jenssen tilhørende Del af Brænna er mod Nord begrændset ved en retLinje i Retning O fra x i Berg paa øvre Side af Memaurbakken over x i Berg vedMemaurbækken, x i Sten, x i Berg i Brænna, x i Berg i Brændveien, 2de x i Berg,nedsat Sten, x i Berg i Vedbergskogen, x i flad Sten i Myrhalleren x i Sten, 2de x iflade Stene ved og paa Ofrothalleren, x i Sten i Ytterkanten af Tiphaugen til x iBerghammer under Kvitberget og videre til Snaufjeldet, der danner Grændsen modØst. Mod Syd er denne Teig begrændset af Skjellet mod Br.No 1, og mod Vestbegrændset af Skjellet mod Gr.No 59, hvilke Grændser er fastsat ved den ovenfornævnte Udskiftningsforretning.” (Vedl s 481)

Hamnegangen og flere andre herligheter skulle være felles.

Bnr 7 Skogåkeren ble utskilt fra bnr 2 og 6 ved skylddelingsforretning 15. januar 1924 (pbL:506). Den fradelte parsellen lå i hovedbrukenes felleseie som husmannsplass. Det beskrivesikke grenser mot fjellet, men det nye bruket skulle ha beite i utmarka (Vedl s 483).

Brokhallarteigen bnr 8 ble utskilt fra bnr 5 ved skylddelingsforretning 23. juli 1936 (pbA1:301). Dette var en utmarksteig, som hadde fått grense beskrevet i skylddelingsforretningenav 3. mai 1904 (Vedl s 484, jfr Vedl s 480).

2. mai 1973 (pb 122:296) ble det begynt utskiftning av innmark og grensegang på Lengenesnordre. Kravet om utskiftning av innmark ble avvist, mens det ble holdt grensegang mellombnr 1 og flere av de øvrige bruk på gården. Grense nr 10 mellom bnr 1 og bnr 5 ble beskrevetover grensepunktene 41 til 52 og videre til snaufjellet. Grensegangen ble sluttet 23. november1973 (Vedl s 496).

3.2.13 Gnr 59 Lengenes søndre

31

I matrikkelen 1665 er "Offuerlengenes" oppført med Svend Laurtsen som bruker. Gården blelagt for skyld 9 marklag. Der kunne bli sådd 5 fjerdingskar korn og holdes 1 ku, 1 ungnaut, 3sauer og 3 geiter (Vedl s 15).

I manntallet 1701 er Lars Svendsen, 28 år, oppført som oppsitter på Lengenes (Vedl s 28). Hanbodde på sin egen finneodelsjord som fattig sjøfinn og ernærte seg av sjøen og skogen.

I prøvematrikkelen 1723 er finnerydningen Indre Lengenes oppført med 1 oppsitter. Plassenhadde brenneved, lå i bakli, var tørr og skrinnlendt med sand og stein, lettbrukt, men ikkesynderlig egnet til korndyrking. Gården hadde bumark.Der ble sådd 1 tønner blandkorn, menskvilelandet tilsvarte 1 tønnes utsæd. Avlingen var 1 tønne 7 skjepper blandkorn og 8 lass høy.Besetningen oppgis til 1 hest, 3 kyr og 10 sauer. Skylda ble foreslått satt til 1 pund 3 marklag(Vedl s 32).

Finnerydningsplassen Lengenes, som nå ble kalt ”Inder Lengenæs”, der Peder Erlandsenbodde, ble skyldsatt i nærvær av fogden den 2. juni 1760. Om plassens utstrekning heter det:

”Hvis Grendse mercke paa ytter side med den for-hen Matriculerit Gaard Lengenesimellem Ager og Eng er en Elv som skiller, men udi marcken Fællig boe have ellerfæedrift, og paa Jndreside stræcker sig til Hieberget,” (Vedl s 434-435)

På plassen kunne det bli sådd til sammen 2½ tønne bygg og rug, og der kunne holdes 1 hest, 6storfe og 15 sauer og geiter. Det var skog til brensel og litt furuskog til husreparasjon, menikke til bygningstømmer. Indre Lengenes ble skyldsatt for 1 pund 18 marklag.

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Indre Lengenes med skyld 1 pund 18 marklag.Gården hadde 1 oppsitter, hadde ingen herlighet av fiskeri, men hadde god kornjord,middelmådig fedrift, god brenneskog og tømmerskog til husreparasjoner. Ved kongelig skjøte7. februar 1798 ble gården solgt for 82 rd 48 sk. På grunn av gårdens "Beskaffenhed" ogkjøpesummen ved salget ble taksten satt til 87 riksdaler 48 skilling (Vedl s 37).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Lengenes søndre slik i 1820:

”No 83 Mat. No 78, Indre-Lengenæs, af Skyld 1 Pund og 18 mrk, Selvejergods, har enOpsidder. Udsæden er 2½ Td. Byg, som giver 3 Fold. Kreaturholdet er 1 Hest, 3 Køer1 Ungnød og 20 Smaafæe. Jordbunden er tør og sandig, Buemarken maadelig, ogSkoven er tilstrækkelig ikke allene til Brændsel og Salg, men der gives ved ogHuustømmer til Gaardens Reparation. Proportionstallet blev 8.” (Vedl s 47)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Lengenes søndre, lnr 174 med Hans Andersen som bruker. Gården hadde 13 målåker og 34¼ mål naturlig eng, og det var 10 mål dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy frautslåtter. Der ble sådd 2 tønner korn og satt 6 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, menspotetavlingen oppgis til 40 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølgefolketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Lengenes søndre en besetning på 1hest, 6 kyr, 15 sauer, 6 geiter og 2 griser. Det ble ikke gitt reduksjon i taksten på grunn avfrostlendthet, da gården hadde noe overskudd av skog til salg. Skylda ble foreslått satt ned fra1 daler 2 ort 12 skilling til 4 ort 17 skilling (Vedl s 98).

Grensa mellom Forsås og Lengenes søndre ble bestemt under en utskiftning 7.-11. august1886 (pb T:197). Om dette, se under 3.2.14.

32

Bnr 2 Øvergård ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 6. juni 1900 (pb B:167).Skogen ble delt i to hoveddeler, Øverskogen og Nedreskogen. Grensa mellom de to delene ogdelingen av Øverskogen beskrevet slik:

”Fra nedsat sten i Vedeset ved Lille-Erikelven går linjen efter skarpeste kant af enbergryg kaldet Vedæset der går i sydostlig retning, følgende stenene, og på de stedernævnte Bergryg ikke tydelig nok danner grændsen er stene nedsat og til dels krydset iberg, til nedsat sten på indre Furuhaugen hvor linjen slutter ved grændselinjen mellemForså og Langenæs søndre.

Derefter deltes overskogen i 2 teige der begrændses saledes: 1ste Teig begrændses modsyd af grændselinjen mellem Forsås og Langenæs søndre, og mod nord af en linje dergår ud fra høieste Vedæset hvor + er hugget og går i retning O. t S. over nedsat stennederst i Seljeskaret + i berg i indre og nedre Seljeskaret, nedsat sten på nedre side afveien i indre Seljeskaret. Stene er nedsat på flere steder opover Kulhaugene, og går iretlinje og samme retning over nedsatte stene og kryssede berg gjennem Storlien og tilhøieste fjeld.” (Vedl s 499)

Om grensesak mot Forsås 1906-1907, se 3.2.14 Forsås.

3.2.14 Gnr 60 Forsås

I manntallet 1701 er Tomas Larsen, 60 år, oppført som oppsitter på ”Faarsaae” (Vedl s 28).Han bodde på sin egen finneodelsjord som fattig sjøfinn og ernærte seg av sjøen og skogen.

Finnerydningsplassen ”Forsaae” mellom Ytre Sandvika og Indre Lengenes ble skyldsatt den24. juni 1776. På plassen bodde Jakob Olsen, og plassen hadde hatt over 10 års rydningsfrihet.De nærmeste naboer var varslet, men møtte ikke, da de var borte på fiske. Jakob Olsen varden tredje bruker av plassen. Der var ingen herligheter til plassen annet enn skog til nødvendigbrensel. Det heter videre at plassen var ryddet i allmenning ”som ikke Kand tilstøde nogen afomligende Gaarder”. På plassen kunne det holdes 3 kyr og 12 småfe, og når alle åkre var tattopp, kunne det såes 1 tønne korn. Det så ikke ut til å være råd med å få plassen mer utvidet ogforbedret enn den nå var. Om plassens utstrekning heter det:

”fastsættes markeskiel paa yttersiden Elv og indesiden vid bierget,” (Vedl s 502)

Skylda ble satt til 12 marklag.

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Forsås slik i 1820:

”No 84 Matr. No 90 Forsaae, af Skyld 12 mrk, Staten tilhørende, Har en Opsidder. Hersaaes 1¼ tdr Byg, som giver 4 Fold. Kreaturholdet ere 3 Køer, 1 Ungnød og 12Smaafæe. Jordbunden er muldagtig og beqvem til Kornavling, Havnegangen god, ogBrændsel til Fornødenhed. Erholdt proportionstallet 4.” (Vedl s 57)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Forsås, lnr 175 med Ole Jakobsens enke som bruker. Gården hadde 10 mål åker og13 mål naturlig eng, men det var ikke dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Derble sådd 1¾ tønne korn og satt 5 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potet-avlingen oppgis til 25 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folketel-

33

lingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Forsås en besetning på 1 hest, 10 kyr, 21sauer, 7 geiter og 2 griser. Skylda ble foreslått satt ned fra 3 ort 18 skilling til 2 ort 21 skilling(Vedl s 61).

I dagene 7.-11. august 1886 (pb T:197) ble det holdt utskiftning mellom Forsås og Sandvikanordre. Det ble oppnådd enighet om følgende grense mellom Forsås og Sandvika nordre:

"Grændselinien mellem Forsaa og Sandvik nordre gaar fra Søen og søndre Kant afSletten i ret Linie i Retning Ost til Nord over Kryds i Berg nær Søen, Syd for Sletten,Kryds i Berg atter Syd for Sletten, Kryds i Sten nedenfor Furuhaugen, Kryds i Berg paaFuruhaugen, Kryds i Berg ved Muren og Sommerfjøset til Forsaa nedenfor Buveien,nedsat Sten i en Lægd, Kryds i Berg omtrent midt i Lien, Kryds i en stor spids Stenøverst i Lien, Kryds i et sort Berg og Kryds i en stor Sten ved Skovranden og derfra ilige Linie til Fjeldakslen i Syd og nærmest en stor kjendelig Stenblok, Muren seet fraSøen mod Horisonten." - (Vedl s 520)

Det ble likeså enighet om grensa mellom Forsås og Lengenes søndre:

"Grændselinien gaar fra Kryds i Berg paa Skjærret ved Yttervignæsset i ret Linie i Ret-ning Ost over Kryds i en stor Sten i Uren under Bergvæggen, Kryds i Berg paa Brunenaf Bergene, Kryds i Berg paa Furuholdt, Kryds i Berg øverst paa Furuholtet, Kryds i enjordfast Sten ovenfor Furuholtet, Kryds i Berg nederst i Tømmerbakken, Kryds i Bergøverst i Tømmerbakken, Kryds i Berg i Lægda ovenfor Tømmerbakken, Kryds i Bergnedenfor Moshaugen, Kryds i Sten øverst paa Moshaugen, Kryds i “Vedstenen” ogKryds i Berg i Flauget i Lien til Snaufjeldet." (Vedl s 521)

Sorenskriveren i Steigen med meddommere avsa den 25. april 1906 (pb F:98) dom i engrensesak mellom Lengenes og Forsås:

”Grænsen mellem parternes eiendomme Lengenes og Forsaa bestemmes at tage situdgangspunkt ved Storbergelvens udløb i sjøen følgende denne elv til dens udspring i”Røduren” og videre i samme retning opover i ret linje til fjelds.” (Vedl s 503)

Denne dommen ble anket av Lengenes søndre, og Trondheim stiftsoverrett avsa dom den 2.desember 1907 (pb F:98):

”Som grænse mellem parternes eiendomme Forsaa og Længenes stadfæstes Stor-berget.” (Vedl s 505-506)

Høyesterett stadfestet 12. mars 1910 (G:143) siftsoverrettens dom (Vedl s 507).

Ved skylddelingsforretning 21. oktober 1932 (pb 25:385) ble bnr 2 Kive utskilt fra bnr 1 vedat hovedbruket ble delt likt mellom brødrene Bernt og Henry Forså. Det fradelte bruketgrenset i sør mot Nordre Sandvik. På nordsida av hovedbruket var det utlagt en skogteig:

”På nordre side i grense mot søndre Lengdenes. På søndre side ved Heimervikbekkensutløp i sjøen + i jordfast sten, går i O t. N. 4oN. til + i berg og fortsetter over Vikpollentil + i berg ved Yttervikveien, til + i jordfast sten ved foten av Storberguren, til + i bergpå Storberget og fortsetter i samme retning over to + og en nedsatt sten til + i Lille-Svartbergs søndre side, og fortsetter i samme retning til + i berg i skogkanten, mothøifjellet.

34

I Kvanten er utlagt en slåtteteig til hovedbruket, med følgende grenser: Fra + i berg påKvantafossens søndre side ved Storbergets øverste kant, over nedsatt sten ca. 160 m.fra Kvantofossen i S.O. retning. Derfra i stump vinkel i østlig retning over tre nedsattestene i samme retning til høifjellet. Slåtteteigen støter til hovedbruket på nordre side.”(Vedl s 508)

Bnr 4 Sletta ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 31. juli 1945 (pb A11:445). Detnye bruket fikk utlagt en skogteig

”som fik en grense med nedsat stein ved g.nr 61 br.nr 2 i øvre ”Hestholla” hvorgrensen går i nordøstlig rettning over + i fjell til + i stein på Kuberget og fortsetter isamme retning over nedsatt stein til x i berg på Storberget og fortsetter i samme retningtil fjells. Skogteigens sydøstgrense dannes av grense mot g.nr 61, br.no 1. til nedsatstein, som er utgangspunkt for skogteigens førstnevnte grense.” (Vedl s 511)

3.2.15 Gnr 61 Sandvika nordre

I manntallet 1701 er Paul Torsen, 50 år, oppført som oppsitter på ”Sandwig” (Vedl s 28). Hanbodde, på sin egen finneodelsjord som fattig sjøfinn og ernærte seg av sjøen og skogen.

Finnerydningsplassen ”ytter Sandvig” ble skyldsatt av lensmannen og 6 lagrettemenn den 25.juni 1776. Plassen hadde hatt mer enn 10 års rydningsfrihet, og Aksel Henriksen var oppsitter.Han var den tredje som hadde bodd på plassen. Plassen var bakket og steinet og det var ikkeråd å forbedre den mer enn den nå var. Den hadde ingen andre herligheter enn nødvendigbrennefang som med ”stor møye” kunne tilveiebringes, for det kunne ikke brukes hest.Plassen var ryddet i allmenning, og det var kongens grunn på alle sider. Utsæden oppgis til 2tønner korn og 1 våg rug, og det kunne holdes 3 kyr, 2 ungnaut og 20 småfe. Om plassensutstrekning heter det:

”blev fastssæt merke skiel mellem indre ssandvigen, Høyeste rab i dybeste dal, Ogpaae yttersside mellem Forsaae vidbierget.” (Vedl s 515)

Sandvika nordre ble skyldsatt for 18 marklag.

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Sandvika nordre slik i 1820:

”No 85 Matr. No 92 Yttre-Sandvig, af Skyld 18 mrk, Staten tilhørende, Har en Opsid-der. Udsæden er 1¼ tdr Byg, som giver 4 Fold. Kreaturholdet er 3 Køer, 1 Ungnød og20 Smaafæe. Jorden er muldig og steenagtig, men beqvem til Kornavling,Havnegangen god og Brændsel til Fornødenhed. Proportionstallet blev 4.” (Vedl s 57)

Ved kongeskjøte 30. april 1845 (pb H: 208) ble Aksel Jensen eier av Sandvika nordre for 30spesidaler.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Sandvika nordre, lnr 176 med Chr Ellingsen som bruker. Gården hadde 5 mål åkerog 12½ mål naturlig eng, og det var 1 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 2 lass høy fra utslåttertil en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd ¾ tønne korn og satt 1½ tønne poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 8 tønner. Det gis ikke opplysning omkrøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Sandvika

35

nordre en besetning på 1 hest, 4 kyr, 11 sauer, 3 geiter og 1 gris. Skylda ble foreslått satt nedfra 3 ort 18 skilling til 2 ort (Vedl s 62).

Grensa mellom Nordre og Søndre Sandvika ble oppgått og avmerket 29. juli 1878 (pb Q:59) ioverensstemmelse med skyldsetningsforretningnen av 1776. Det gis en forholdsvis detaljertgrensebeskrivelse, men sluttpunktet i fjellet er ikke mer presist angitt enn "til høieste Fjeld"(Vedl s 516-517).

Grensa mellom Forsås og Sandvika nordre ble bestemt under en utskiftning 7.-11. august 1886(pb T:197). Om dette, se under 3.2.14.

Ved skylddelingsforretning 15. juni 1908 (pb F:210b) ble bnr 2 Rosenborg utskilt fra bnr 1.Om delingen heter det blant annet at det ikke var mulig å dele innmarka i 2 deler,

”men maatte deles i 4 dele, saaledes at den til indmarken stødende skog blev udlagt tilindmarksteigene og delt med samme linjer som indmarken, der fortsatte i sammeretning til fjelds. Begrændsning av indmarken foretoges ikke, da en bergkjede langseiendommen danner en naturlig grændse mellem udmark og indmark.” (Vedl s 524)

Det ble i alt utlagt 7 teiger, de fleste med grenselinjer beskrevet ”til fjelds”.

3.2.16 Gnr 62 Sandvika søndre

Finnerydningsplassen ”Inder sanvigen” ble skyldsatt av lensmannen og 6 lagrettemenn den 25.juni 1776. Plassen hadde hatt over 10 års rydningsfrihet, og oppsitter var Ole Pedersen somhadde ryddet plassen slik retten så den, ”beligende i mællem Elvegaard paa inder Side og ytterssandvig”. På plassen kunne det holdes 2 kyr og 10 smaler, og årlig utsæd oppgis til 1 tønnekorn. Her var ingen annen herlighet enn nødvendig brennefang som med ”stor møje” kunnetilveiebringes. Jorda var steinaktig og ”Klipet”, og det så ikke ut til at det var muligheter forforbedring. Om plassens utstrekning heter det:

”fastssættes merkeskiel i mellem ytter Elve Gaard paae øster ssiden Storelv Til uren ogpaa væster sside fra ytter Sandvig, høyeste Rab i dybeste dal” (Vedl s 528)

Sandvika søndre ble skyldsatt for 6 marklag.

Under høsttinget for Ofoten 9. oktober 1779 ble skyldsetningsforretningen over IndreSandvika av 25. juni 1776 opplest og eksaminert. Jon Larsen Tuurman og Jonas ErlandsenTørrestad bekreftet forretningens riktighet

”og at Jndre Sandvigen blev af dem skiønnet at være Hans Mayts Eyendom, siden denligger imellem de 2de Kongens Gaarder yttre Elvegaard paa østre og yttre Sandvig paavæstre Side. Fra den første er Jndre Sandvigen adskildt ved een stoer Elv, MøllenElven kaldet, og fra den sidste ved en høy Rab, som gaaer fra Fieldet af beent i Søen.Opsidderen Ole Pedersen mødte efter paaraab og paa tilspørsel forklarede, at han om-trent i 25 Aar har boet paa Jndre Sandvigen, men endog før den tid var denne Pladstagen under Rydning. Han kan nu føde paa Pladsen 2de Kiør og 10 à 12 Smaae-Krea-ture, men ingen hest, han saaer kun 1 tønde Korn, og denne maae han aarlig saae i eenog den samme Ager, da han har ey fleere Agre, ey heller findes mindste Leylighed til atoptage nogen nye Ager, da Jorden er over alt steil og steenagtig, det og de nærværende

36

Mænd nu tilstoed rigtig at være. Der er icke mindste Fyrre-Skov paa Pladsen ogBrændefang kan icke hæntes uden med stoer Besværlighed; han havde ellers paavidere tilspørsel intet imod Skyldsætnings-Forretningen at erindre. Opsidderne af YttreElvegaard og Yttre Sandvigen mødte icke efter paaraab med mindste tilsvar.” (Vedl s1190-1191)

Ved kongeskjøte 1. mars 1789 (pb A:256) ble Hans Hartvigsen Torrestad eier av Indre Sand-vika av skyld 6 marklag for 13 riksdaler 56 skilling (Vedl s 1192). Hans Hartvigsen solgtegården til Peder Jensen ved skjøte 3. juni 1790.

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Sandvika søndre slik i 1820:

”No 86 Matr. No 91 Indre-Sandvig, af Skyld 6 mrk, Selvejergods, Har en Opsidder.Udsæden er ¼ tdr Rug og 1 tdr Byg, som giver 3½ Fold. Kreaturholdet er 1 Hest, 2Køer, 1 Ungnød og 16 Smaafæe. Jorden er tør, men beqvem til Kornavling,Havnegangen god og Brændsel til fornødenhed. Proportionstallet blev 4.” (Vedl s 57)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Sandvika søndre, lnr 177 med Knut Akselsen som bruker. Gården hadde 5 målåker og 3 mål naturlig eng, men det var ikke dyrkbar jord. Det ble høstet 4 lass høy frautslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 1 tønne korn og satt 5 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 20 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Sandvikasøndre en besetning på 1 hest, 4 kyr, 12 sauer, 8 geiter, 1 gris og 70 rein. Skylda ble foreslåttsatt ned fra 3 ort 18 skilling til 2 ort (Vedl s 63).

Om tvist med Pundsletta om utmarksstykket ”Uren” 1898-1904, se 3.2.19.

Bnr 2 Aspelund ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 17. november 1906 (pbE:456). Det fradelte bruket synes ikke grense til omtvistet område (Vedl s 529).

Ved skylddelingsforretning 17. juni 1908 (pb F:211) ble bnr 3 Berglund utskilt fra bnr 1. Detvar et stykke utmark og halvdelen av skogen som skulle fradeles. I grensebeskrivelsen heterdet blant annet:

”Det fraskilte udmarksstykke begrændses paa søndre side av Mølnelven, der dannergrændsen mellem søndre Sandvik og nordre Elvegaard og paa nordre side av arbeider-bruget Aspelund, saalangt dette rækker mod øst og følger dette brugs østgrændse tilsamme brugs nordgrændse, hvor + er hugget, gaar i nordlig retning over Holtet, hvor +er hugget, bøier n.n.o. til + i berg, bøier igjen o.t.s. over berghaug hvor + er hugget,bøier o.t.n. over nedsatte stene og +ede berg og til fjelds.” (Vedl s 525-526)

3.2.17 Gnr 63 Elvegården nordre

I matrikkelen 1665 er "Elffuegaard" oppført med Paul Pedersen og Ellen Tomasdatter sombrukere. Gården ble lagt for skyld 1 pund. Der kunne bli sådd 1 tønne korn og holdes 1 hest, 4kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 10 geiter. Det framgår ikke klart hvilken av Elvegårdene dette er(Vedl s 20).

37

I manntallet 1701 er Sven Paulsen, 58 år, Lars Paulsen, 50 år, Grim Jonsen 40 år, og SvenLarsens enke oppført som oppsittere på ”Elfen” (Vedl s 28). De bodde på deres egen finne-odelsjord som fattige sjøfinner og ernærte seg av sjøen og skogen. Dette er sannsynligvisElvegården i Skjomen.

I Prøvematrikkelen 1723 er finnerydningen Nedre Elvegård oppført med 2 oppsittere. Skyldavar 2 pund 18 marklag, men 18 marklag var øde og tilfalt kongen. Gården hadde brenneved,hadde solgang, men var temmelig skrinnlendt og tungdrevet, var "nogenledes" til korn oghadde bumark. Det ble sådd 3½ tønne blandkorn, mens kvilelandet utgjørde ½ tønnes utsæd.Avlingen oppgis til 6 tønner 7 skjepper balndkorn og 20 lass høy. Krøtterholdet var 9, kyr, 2ungfe og 16 sauer. Skylda ble foreslått satt til 1 våg 12 marklag (Vedl s 35).

Jordtakstkommisjonen 1802 oppfører matrikkelnr 73 Ytre Elvegård med skyld 1 våg 1 pund.Gården hadde 3 oppsittere. Ved kongeskjøte 24. april 1799 var ½ våg i gården solgt for 45riksdaler, og denne gårdparten var 16. september 1801 igjen solgt for 55 riksdaler. Gårdenhadde lakselv, god skog, til og med til salg, tålelig god kornavling og "Græsgang". Taksten blesatt til maksimum 200 riksdaler (Vedl s 42). Beskrivelsen omfattet Elvegården nordre ogmellom.

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Elvegården nordre og mellom slik i 1820:

"No 87 Matr: No 73, Yttre-Elvegaard, af Skyld 1 Vog 1 Pund, Statens og Selvejergods,Har 2de Opsiddere. Denne Gaard, der med Hensyn til Beliggenhed, som Boniteten eraf den Beskaffenhed, at den eragtes fornøden at deeles i 2de Deele og saaledes kommetil Sammenligning under forskiellige Nummeere og navne: Til den første Deel børhenhøre Yttre-Elvegaard, af Skyld 2 Pund 12 mrk, Ole Larsens brug, og Staten til-hørende; Paa dette Brug kan saaes ½ tdr Rug og 4 tdr Byg, som giver 3½ Fold. AfPotatos avles 3de Tønder. Kreaturholdet er 2de Heste, 6 Køer og 80 Smaafæe. Jord-bunden er deels tør, deels sumpig, men beqvem til Kornavling. Græsgangen er taalelig,men Skoven fortrinlig, saavel med Hensyn til Tømmer som Brænde, saavel til egetBrug, som til Salg. Erholdt Proportionstallet 13." (Vedl s 58)

Under en utskiftningsforretning over skog og slåttemark under Elvegården med flere gårderden 25. juli 1845 (pb H:282b) ble først grensa mot Haugbakken bestemt:

”Opsidderen paa Gaarden Høybakken Peder Hansen og samtlige nedenanførte Eiere ogbrugere af Gaardene Elvegaard og Pundsletten vare tilstede, og efterat man havdebefaret og taget begge Eiendomme i Øiesyn, blev Grændsen imellem disse eftergjensidig Overeenskomst bestemt, som følger og paasaae Lensmanden det OffentligesTarv herved. Delingslinien imellem Gaardene Elvegaard og Høybakken begynder paaen Fjeldtinde, kaldet Durmaalstinden paa østlige Side af Elvegaardsdalen, gaaer isydvestlig Retning nedad og langs øverste Høybakrøren til Storelven, hvor Grændse-linien imellem Gaardene Stieberg og Elvegaard nemlig Kjelven, forud er bestemt,tilstøder.

Opsidderen paa Gaarden Høybakken Peder Hansen indrømmedes af Eieren ogOpsidderen af Gaarden Elvegaard med Pundsletten, Ret til at have sin Havnegang paaøstlige Side af Elvegaardsdalen, hvor han forhen har haft den, men ikke tilnogetsomhelst brug at benytte sig af Skoven paa nordlige Side af ovenbeskrevnedelingslinie.” (Vedl s 530-531)

38

Senere ble ”Fjeldet med Aspvigen” delt:

”1te Tei tilhører Pundsletten: Fra Mølleelven i Aspvigen og i Syd til Lillevei, i ligeLinie op til nordre Kant af Svaberget op til høieste Fjeld.

2den Tei tilhører søndre Elvegaard fra Lillevei og til en ved Søen beliggende Steen,som blev mærket med et + og derfra i lige Linie op til Lillesvaberget og til høiesteFjeld.

3die Tei – nordre Elvegaard. Fra sidstnævnte med + mærkede Steen, derfra til Storurenog op til høieste Fjeld.

4” Do, tilhørende mellem-Elvegaard, fra Storuren og derfra i Syd til Urelv.

5 Tei nordre Elvegaard, fra Urelven og syd efter til søndre Svabjergets nederste Kant.

6te Tei Mellem-Elvegaard: Fra Mølleelven ovenfor Gaarden langs Fjeldet ovenforsøndre Svabergets nederste Kant. Denne Tei begrændses mod Syd af Leertjoten.

7 Tei. Et Stykke kaldet Hopslaatten tilhører Pundsletten. Fjeldstrækningen fra Aker-hullet til Reenasveet sønden for Elven tilhører søndre Elvegaard. Græsset i Aspvigentilhører nordre Elvegaards, hvorimod Skoven er deelt, som foran er viist.” (Vedl s 535)

Svend Hågensen Eggen ble ved kongeskjøte 4. januar 1854 (pb K:22) eier av Elvegårdennordre av skyld 2 pund 12 marklag eller ny skyld 2 skylddaler 2 ort 4 skilling for 250 spesi-daler (Vedl s 537).

Ved skylddelingsforretning 20. juli 1863 (pb L:285) ble bnr 2 Sandmoen utskilt fra bnr 1.Noen grenser trekkes til høyeste fjell:

"3. Et Stykke Skov og Græsland af No. 6 paa søndre Side af Storelven der paa østreSide støder til Storelven, paa vestre til høieste Fjeld paa søndre Side til Linien imellemPuntslætstykket No. 5 og paa nordre Side til en Linie, der begynder ved Storelven vedBergskjæret og i lige Retning til høieste Fjeld.

4. Den halve Del af nordre Elvegaards Andel i Kobbelbakken og adskilles paa søndreSide ved en Mærkelinie fra et med X (Kryds) mærket Fyrretræ og lige Linie til høiesteFjeld og paa nedre eller nordre Side til Puntlætsteigen Kobbelnæsset." (Vedl s 539-540).

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2bruk under Elvegården nordre, lnr 178 med Svend Hågensen som bruker og lnr 178b medTeodor Paulsen som bruker. Gården hadde 57¾ mål åker og 17¾ mål naturlig eng, og det var15 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 41 lass høy fra utslåtter, 29 lass til en verdi av 50 skillingpr lass og 12 lass til en verdi av 40 skilling lasset. Der ble sådd 4 tønner korn og satt 8 tønnerpoteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 45 tønner. Det gis ikkeopplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av årethadde Elvegården nordre en besetning på 2 hester, 21 kyr, 31 sauer og 2 geiter. Lnr 178 fikktillagt 25 spesidaler i taksten for salg av skogprodukter og jordens særlige godhet, men skyldable satt ned fra 2 daler 1 ort 20 skilling til 2 daler 1 ort 1 skilling. Lnr 178b fikk fradrag itaksten for ”yderlig” frostlendthet, men skylda ble satt opp fra 8 skilling til 21 skilling (Vedl s64-65).

39

Nordgård bnr 3 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 7. mai 1894 (pb V:411). Omgrenser heter det:

”Mod Nord begrændses Parsellen af Urelven, hvis Løb følger fra Søen til høiesteFjeld. Mod syd er Parcellen begrændset ved en linje der tager sin begyndelse nede vedfjæren ved det dybeste Elvesig søndenfor den nordligste Ager paa Bakkesiden, hvorMærkesten er nedsat. Fra denne gaar Skjellet nord O.N.O ret opover til øverste kant afUndsletten hvor Mærkesten er nedsat, og videre opover Fjeldskraaningen til en storsten med indhugget x, fremdeles i lige linje til øverste Ende af Skraahalleren hvor x erindhugget og videre opover til høieste Fjeld.” (Vedl s 541)

Nordgård hadde dessuten rett til ”Fornøden Husfang Emningsved og Brændsel” av gårdensskog. For denne retten skulle det utlegges en skogteig under den utskiftningen som pågikk.

I tidsrommet 12. juni til 18. juli 1894 ble det holdt utskiftning over skogen i utmarka til gnr63, 64, 65 og 66. Skogen var tidligere utskiftet ved minnelig forretning, men det var oppståtttvist som ikke kunne løses ved den minnelige forretningen fra 1845, en forretning som utskift-ningsformannen var fristet til å kalle "et Sammensurium". Grensene mot naboene ble oppgått,og ved oppgangen av grensa mot Sandvika søndre ble det konstatert at det var tvist omforståelsen av ordet "Uren" i skyldsetningsforretningen av Sandvika søndre i 1776. Det blelikevel enighet om grenseforløpet:

"Grændselinjen dannes fra Søen af Stor- eller Mølleelven til Kryds i en stor Sten vedElven lidt ovenfor øverste Mølleflauget, hvor Grændselinjen forlader Elven og gaar iret Linje og Retning O.N.O. over Kryds i berg ved Uren og Kryds i Berg ved Urbak-akselen og over denne i lige Linje til Snaufjeldet. Under bestemmelsen af denneGrændselinje, der antokes at være den rette Grændse mellem Elvegaard og Sandvig fraførst af, forbeholdt Ejerne af Pundsletten sig Ret til at benytte Slaatlandet Uren, derefter anførte Grændselinje ligger langs Stranden indpaa Sandvigs Ejendom, indtil detenten ved muligens forefindende Dokumenter eller ved Dom var bestemt, hvilken afdisse Gaarde Slaatlandet, Uren, tilhørte." (Vedl s 548)

Om tvisten om "Uren", se under 3.2.19 Pundsletta.

Grensa mellom Elvegården og Haugbakken ble også oppgått og beskrevet:

"Grændselinjen mellem Gaardene Elvegaard og Haugbakken gaar fra Storelven i retLinje og Retning N.O. ¼ N. over nedsat Sten ved Elven nedsat Sten paa Haugbakrørennedenfor vejen ved Sandvejen, nedsat Sten paa Haugbakrøren, nedsat Sten paa enBakke ved en Elvedal - kaldet Kisten -, Kryds i Sten omtrent midt i Skovlien ogfortsætter derfra i samme rette Linje over et Svaberg øverst i Skovlien til Snaufjeldetpaa nordvestre Kant af høieste Spids af "Durmaalstinden" (Vedl s 549)

Grensa mot Stiberg var oppgått og beskrevet under en offentlig utskiftningsforretning påStiberg, se under 3.2.22.

Under utskiftningsforretningen ble det holdt skylddelingsforretning over bnr 4 Høybakkensom ble utskilt fra bnr 1 (Vedl s 552).

40

Ved utskiftningen av skogen ble en rekke teiger beskrevet til snaufjellet. Hamnegangen varblant de rettigheter som skulle være felles i utmarka på nordsida av elva. På sørsida av elvavar det ikke fellesskap (Vedl s 581).

Grenselinjen mellom Elvegården og Laukvika ønsket vedkommende eiere ikke å gå opp underdenne forretningen (Vedl s 587).

Ved skylddelingsforretning 18. juni 1906 (pb F:179b) ble Sjanglibanen gnr 64 bnr 7 utskilt fradenne eiendom og en rekke andre bruk under gnr 64, 65, 66, 67, 69, 70 og 71. Om dette, seunder 3.2.18 Elvegården mellom.

Eierne av bnr 1 inngikk 2. september 1918 (pb J:342) kontrakt med Crogh Pettersen i Narvikom bortleie av jakt- og fiskeretten på deres eiendom i 10 år. Samtidig fikk han leiekontraktogså for 10 år på tomt til hytte på "plataaet mellem Risløvmoen og Berghøgda" (Vedl s 590).

Bnr 9 Bjørgli, bnr 10 Solvang, bnr 11 Fjellbakk og bnr 12 Lundli ble utskilt fra bnr 1 vedskylddelingsforretning 30. april 1923 (pb L:372) ved at hovedbruket ble delt mellom 5 søsken.Innledningsvis heter det at eiendommen var ”begrænset” ved offentlig utskiftning 12. juni1894. ”Bakkesidefjeldet” ble delt i 5 teiger med avgrensninger til høyeste fjell. Det samme bleflere av skogteigene (Vedl s 593-595).

Ved skylddelingsforretning 7. januar 1939 (pb A5:181) ble bnr 14 Fjellheim utskilt fra bnr 4.Det ble henvist til utskiftningsforretningen fra 1894, og det beskrives grenset til snaufjellet oghøyeste fjell (Vedl s 598-599).

Bnr 15 Fredheim ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 19. mai 1939 (pb A6:239).Under henvisning til skylddelingsforretningen fra 1923 fikk det nye bruket utlagt teigene"Brændteigen", "Selebotteigen", "Jagerloftteigen" og "Brobakkteigen" (Vedl s 602-603).

14. november 1961 (pb 95:49) begynte Steigen jordskifterett en sak som gjaldt avløsning avbruksretter som gnr 63 bnr 2 og gnr 66 bnr 1 hadde i utmarka til gnr 63, 64, 65, 66 og 67.Retten avslo å fremme saken på det grunnlag, men under inkaminasjonen ble det satt framkrav om utskiftning av utmarka tilhørende gnr 63-66 på nordsida av Elvegårdselva og av inn-marksområdet på sørsida av elva tilhørende gnr 66, noe retten tok til følge. Utskiftningsom-rådet ble beskrevet slik:

"Jordskiftefeltet støter i nordvest til Toftåsen og innmarksgrensen for gnr. 63, Elvegår-den nordre, gnr. 64, Elvegården mellem og gnr. 65 Pundsletten, fra Toftåsen nordøst-over til fjellfoten. Dessuten støter det i sør til innmarksgrensen for gnr. 63 og videre ivest til innmarksgrensen for gnr. 63 til sjøen. Videre i vest langs sjøen fra innmarks-grense for gnr. 63 nordover til grensen mot Aspevik eller Urelva som følges nordøst-over. I nordøst støter feltet mot den s.k. Lemmen som følges sydøstover til grensen motHøgbakken, gnr. 67. I sydøst støter feltet til gnr. 67, Høgbakken, sydvestover tilElvegårdselva. I sydvest støter feltet mot Elvegårdselva fra Høgbakken nordvestovertil Toftåsen. Innen dette område er heimemarka til Sandmoen og Sandmo lille, gnr 63,bnr. 2 og gnr. 66 bnr. 4. På søndre side av elva støter jordskiftefeltet i sydøst til gnr. 65,Pundsletten, fra Elvegårdselva til høyeste fjell. I nordvest til gnr. 63, nordre Elvegård,og i sydøst til Elvegårdselva." (Vedl s 612-613)

I sesjonen 3. desember 1968 ble jordskiftefeltets yttergrenser beskrevet detaljert (Vedl s 634-638). Det ble gjort en presisering når det gjaldt grensa mot felles fjellmark:

41

"Det bemerkes at begrensningen mot den felles fjellmark går over verdiløst og delvisutilgjengelig fjellterreng. Hverken partene eller jordskifteretten har funnet det nødven-dig eller tjenlig å avmerke grense i marka. Grensa er imidlertid entydig bestemt ved sinplassering på jordskiftekartet og ved den ovenstående grensebeskrivelse." (Vedl s 634-635)

Enkelte av de interne grenselinjer ble trukket "mot den felles fjellmark" (Vedl s 639-648, 651-654, 660-661, 664, 666). Jordskiftet førte ikke til endringer i laksefiske eller det øvrigeferskvannsfiske. Retten til jakt og fangst innen jordskiftefeltet skulle forbli felles (Vedl s690).

Saken ble anket til jordskifteoverretten, som behandlet anken 17.-20. juni 1969 (pb 98:207)men anken berørte ikke jordskiftefeltets yttergrenser, og saken legges derfor ikke fram her.

3.2.18 Gnr 64 Elvegården mellom

Finnerydningsplassen Elvegården der Jon Pedersen og Edis Larsen bodde, ble skyldsatt den 3.juni 1760 i nærvær av fogden. Om plassens utstrekning og beliggenhet heter det:

”Hvilcke Platses Ager og Eng er under Eet med den for hen skyldsadte Gaarde PlatsElvegaard Matr Nr. 73, som af Axel Amundsen beboes der haver med de Matriculeredegaarder Pundsletten Nr. 58, og Øfre Elvegaard nr. 57, fælles skoug og for Græsning omSommeren;” (Vedl s 435)

På plassen kunne det bli sådd til sammen 4 tønner korn og rug og holdes 2 hester, 9 storfe og20 småfe. Det var furuskog ved gården til husbygging og ellers annen skog til brensel. Det varikke høy i heimemarka, men det måtte hentes langt ”hen i Skoug marcken” med stor besvær-lighet. Plassen ble skyldsatt for 2 pund 18 marklag og ble matrikulert under ett med matrikkel-nummer 73, siden åker og eng lå sammen.

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Elvegården mellom slik i 1820:

"No 88 Matr: No 73, Yttre-Elvegaard. Til den anden Deel af Hovedgaarden henhørerGabriel Poulsens Brug 1 Pund og 12 mrk, som bør for Eftertiden kalles MellemElvegaard. Paa denne Deel af Gaarden er Udsæden 2de Tønder Byg, som giver 2½Fold. Kreaturholdet er 2de Køer, 1 Hest, 1 Ungnød og 12 Smaafæe. Jordbunden er tørog sandig, Græsgangen maadelig og Skoven udmærket god, da den afgiver saavelHuustømmer som Brændsel, saavel til eget Brug, som til Salg. Erholdt Proportions-tallet 8." (Vedl s 58)

Om utskiftning 1845, se 3.2.17.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Elvegården mellom, lnr 179 med Ingebrigt Julin som bruker. Gården hadde 41½mål åker, ikke naturlig eng, men det var 10 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 128 lass høy frautslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 4½ tønne korn og satt 8 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 48 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Elve-gården mellom en besetning på 2 hester, 14 kyr og 24 sauer. Det ble tillagt takstsummen 15

42

spesidaler for salg av skogprodukter etter at det var gjort fradrag for frostlendthet. Skylda bleforeslått satt opp fra 1 daler 2 ort 12 skilling til 2 daler 1 ort 2 skilling (Vedl s 66).

Ved skylddelingsforretning 6. juni 1876 (pb P:308) ble det senere bnr 2 utskilt fra bnr 1. Detvar en tredel av eiendommen som Petter Magnus Ingebrigtsen var eier av, som ble utskilt.Brødrene Statius J og Johan P Mosling var eiere av 2/3 av hovedbruket. Blant de teiger somble delt, kan nevnes:

”En Teig kaldes Fjeldgottan beliggende paa Søndre side af Storelven og Noget op iDalen, og indbefatter Sættervold med Skovslaatter samt en Del Skov Deltes i 2 Teige,Grænselinien mellem disse tager sin begyndelse med en nedsat Sten paa en lidenlangagtig ø ved Storelven og Fortsæter i Sydvesligretning og en retlinie efter 3 nedsattemerkesstene hen til en nedsat Sten paa Mobakken videre i samme retning hen overMoen til + i Jordfast Sten ved væstre ende af en myr og tetved en liden Kilde, derfraefter flere mærkes Stene opover lien hen til et inhuget + i en Stor jordfast Sten øverst iLien, og fremdeles i Samme retning op til Snaufjeldet. Paa væstre kant af Denne Linieer Petter Magnus sin Teig, og østre Side Moslings Sønner." (Vedl s 693)

Ved skylddelingsforretning 7. november 1892 (pb V:410b) ble bnr 3 Grønnlund utskilt fra bnr2. Det fradelte bruket besto av en innmarksteig og halvdelen av skogteigen ”Fjeldgaad-olderskogen” som gikk til fjells (Vedl s 695).


Bnr 4 Aspevik søndre ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 5. juli 1899 (pb A:495b).Dette var en skogteig som fikk følgende avgrensning:

”Den omhandlede Skovteig støder mod S.V. til søen mod syd til saakaldte Urelven derdanner grændsen til høieste fjeld, mod nord med + indhugget i en stor sten ved søennedenfor saakalte Uren, gaar derfra opefter benævnte ur over nebstenene, og videreover mellemjerdhaugen i ret linie og retning til høieste fjeld.” (Vedl s 696)

Ved skylddelingsforretning 18. juni 1906 (pb F:179b) ble Sjanglibanen bnr 7 utskilt fra bnr 1m fl og en rekke andre bruk under gnr 63, 64, 65, 66, 67, 69, 70 og 71. Det ble henvist tilekspropriasjonsforretning begynt 31. august 1898 og overekspropriasjonsforretning begynt 28.oktober 1898. Forretningen begyntes der den prosjekterte jernbanelinjen krysset grensamellom statsallmenningen og Bokholmen (Vedl s 697-704).

Ved skylddelingsforretning 14. oktober 1908 (pb F:267b) ble Åsheim bnr 8 utskilt fra bnr 2.Det nye bruket fikk utlagt en skogteig:

”Vasbakteigen kaldet. Mod vest begrænses den med en linje, der gaar ud fra + i sten 15meter i øst fra den nu opstukne jernbanelinje, gaar i sydlig retning over + i sten til + isten, her brækker linjen og gaar i n.o. over + i sten til + i sten og fortsætter i sammeretning og ret linje til snaufjeldet. Denne linje begrænser teigen mod syd. I øst begræn-ses den af snaufjeldet og i nord af i en linje, der bestemt og beskrevet ved offentligudskiftning av 20 juli 1894. Med bruget følger ret til havnegang for de kreaturer, derkan vinterfores af pladsens avling, …” (Vedl s 706)

Samme dag (pb F:267) ble bnr 9 Åsheim utskilt fra bnr 1. Det nye bruket skulle ha rett tilhamnegang for de krøttera som kunne vinterfôres av plassen (Vedl s 705).

43

Bnr 12 Teigen ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 29. mai 1916 (pb I:627). Dettevar utmarksteigen Høybakkteigen som ifølge utskiftningsforretningen fra 1894 ”begynder vedStorelven og gaar i østlig retning til høieste fjeld” (Vedl s 707).

Ved skylddelingsforretning 12. april 1933 (pb 26:316) ble bnr 18 Solvoll utskilt fra bnr 1 og 2.Utmarka kunne brukes i fellesskap til beite av begge bruk. Det fradelte bruket var utlagt enskogteig i Prestslåtten på sørsida av Storelva. En grenselinje ble trukket til høyeste fjell (Vedls 708-709).

Om utskiftning 1961-1968, se 3.2.17.

3.2.19 Gnr 65 Pundsletta

I prøvematrikkelen 1723 er finnerydningen Pundsletta med Uren oppført med 1 oppsitter.Plassen hadde brenneved, hadde solgang, den var utsatt for skred, men var noenlunde tilkorndyrking. Der ble sådd ½ tønne blandkorn, mens kvilelandet tilsvarte 2 skjeppers utsæd.Avlingen var 1 tønne 2 skjepper blandkorn og 5 lass høy. Besetningen oppgis til 2 kyr og 6sauer. Skylda ble foreslått satt til 18 marklag (Vedl s 31).

Ved kongeskjøte 24. april 1799 (pb B:233b) ble Ingebrigt Larsen eier av Pundsletta.

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Pundsletta med skyld 18 marklag. Gården hadde 1oppsitter og den var solgt ved kongeskjøte 24. april 1799 for 45 riksdaler. Taksten ble satt til37 riksdaler 48 skilling (Vedl s 39).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Pundsletta slik i 1820:

"No 89 Matr: No 58 Pundsletten med Uhren, af Skyld 18 mrk, Selvejergods, har enOpsidder. Udsæden er ¼ tdr Rug og 2de tdr Byg, som giver 3½ Fold. Kreaturholdet er2de Heste, 3 Køer, 1 Ungnød og 18 Smaafæe. Jordbunden er tør, men skikket til Ager-dyrkning. Græsgangen maadelig og Skoven som ovenstaaende No 88. [Skovenudmærket god, da den afgiver saavel Huustømmer som Brændsel, saavel til eget Brug,som til Salg.] Ved Gaarden gives tillige et Møllebrug. Proportionstallet blev 10.” (Vedls 48)

Ved skylddelingsforretning 25. juni 1850 ble bnr 2 Vollen utskilt fra bnr 1 (pb H:333). Enutslåtteteig, "Viinbærholmen" på sørsida av Storelva grenset til Lappvikfjellet (Vedl s 745).

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2bruk under Pundsletta, lnr 180a med Kristen Jensen som bruker og lnr 180b med AnthonMosling som bruker. Gården hadde 37½ mål åker, og det var 8 mål dyrkbar jord. Det blehøstet 44 lass høy fra utslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 4 tønner korn ogsatt 12 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 60 tønner. Detgis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen avåret hadde Pundsletta en besetning på 2 hester, 14 kyr, 24 sauer, 6 geiter og 3 griser. Skyldable foreslått satt ned fra 4 ort 16 skilling til 3 ort 19 skilling, for hvert av de tre brukene (Vedls 67-68).


44

I dagene 20.-25. juni 1898 (pb A:389) ble det holdt utskiftning mellom bnr 1 og bnr 2, sam-tidig som bnr 3 Lundamo og bnr 4 Tangen ble fradelt henholdsvis bnr 1 og 2. Både innmarkog utslåtteteigene var avgrenset under utskiftningen i 1894. Pundsletta ble nå delt i 4 jevnstoreeiendommer. Utslåtteteigene ble utlagt i flere teiger med grensebeskrivelser dels til snaufjellet(Vedl s 748)

I 1898 anla oppsitterne på Pundsletta sak mot eierne av gnr 62 Sandvika søndre da de menteseg eiendoms- eller bruksberettiget til slåttelandet ”Uren”, og de søkte erstatning for det tap dehadde lidt ved Nils og Knut Knutsen Sandviks bruk av strekningen. Ved dom 13. februar 1902ble de innstevnte kjent fri for tiltale da de 4 domsmennene ikke var enig i sorenskriverensvotum (Vedl s 718). I sorenskriverens framstilling av saken, som flertallet også sluttet seg til,heter det blant annet:

”Jeg skal bemerke: Gaarden søndre Sandvik og de saakalte Elvegaarde nemlig Elve-gaard nordre, Elvegaarden mellem, Pundsletten og Elvegaard søndre - er nabogaarde.Nogen egentlig tvist om grændsen er der ikke udenfor forsaavidt angaar det undernærværende og omprocederede stykke, der under åstedsbefaringen og proceduren erbegrændset saaledes: Mod vest: Sjøen fra Mølnelven - ogsaa kaldet Storelven, til etpunkt kaldt Oternæsset. Mod nord: Nordsiden af en gammel vedvei. Mod øst: Dethøieste af bjergkammen saaledes som denne er synlig fra fjæren ved Oternæsset ogmod syd: Mølnelven ved sjøen og op til et punkt ved denne elv, hvorom parterne erenige. Dette stykke kalder citanterne Uren. De indstævnte mener derimod, det kaldesLandet eller Sandviklandet” (Vedl s 713)

Underrettsdommen ble anket til Trondheim stiftsoverrett som avsa dom 19. desember 1904:

”Eierne af Gaarden Pundsletten i Ofoten, Appellanterne Andreas og Peter Eriksen samtKristian Jensen eller nu hans Sønner Jentoft og Junius Kristensen, kjendes berettigedetil Slaatten i den nordenfor Mølnelven beliggende, paa det irettelagde Situationskartsom Slaattelandet Uren betegnede Strækning, …”(Vedl s 735)

Se kartvedlegg 1


Bnr 11 Bakkelund ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 7. mai 1934 (pb 28:110).Dette var ei byggetomt, men det nye bruket skulle ha beiterett for de dyr som plassen kunnefø. Forretningen inneholder ikke opplysninger om grenser i omtvistet område og legges ikkefram her.


3.2.20 Gnr 66 Elvegården søndre

I matrikkelen 1665 er "Elffuegaard" oppført med Paul Pedersen og Ellen Tomasdatter sombrukere. Gården ble lagt for skyld 1 pund. Der kunne bli sådd 1 tønne korn og holdes 1 hest, 4kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 10 geiter. Det framgår ikke klart hvilken av Elvegårdene dette er(Vedl s 19).

45

I manntallet 1701 er det oppført 4 brukere under "Elfven" under kategorien finner som bor påderes egne odelsjorder (Vedl s 28).

I Prøvematrikkelen 1723 er finnerydningen "Øfr Elfvegaard" oppført med 1 oppsitter. Gårdenhadde brenneved, den hadde solgang, var temmelig skrinnlendt og tungbrukt, var noenlundetil korndyrking og hadde bumark, Det blr sådd 2 tønner blandkorn, mens kvilelandet utgjorde1 tønnes utsæd. Dette ga en avling på 3 tønner 6 skjepper blandkorn. Det ble avlet 12 lass høy.Krøtterholdet oppgis til 1 hest, 4 kyr, 2 ungfe og 18 sauer (Vedl s 35).

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp ”Øvre Elvegaard” med skyld 1 pund 6 marklag.Gården hadde 1 oppsitter. Jorda var tørrlendt eller mager, og det var lite beite for krøtter, dadet for det meste var furuskog, og den var også gårdens eneste herlighet. På grunn av denbetydelige skogen ble taksten satt til 62 riksdaler 48 skilling (Vedl s 38).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Elvegården søndre slik i 1820:

"No 90 Matr: No 57, Øvre-Elvegaard, af Skyld 1 Pund og 6 mrk, Staten tilhørende, haren Opsidder. Udsæden er 2½ tdr Byg, som giver 3½ Fold. Creaturholdet er 1 Hest, 3Køer, 2 Ungnød og 20 Smaafæe. Jordbunden er tør, men beqvem til Kornavling,Havnegangen maadelig, og Skoven som No 88. [Skoven udmærket god, da den afgiversaavel Huustømmer som Brændsel, saavel til eget Brug, som til Salg.] Proportions-tallet blev 12.” (Vedl s 48)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Elvegården søndre, lnr 181 med Ole Knutsen som bruker. Gården hadde 40 målåker og 16 mål naturlig eng, og det var 5 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 128 lass høy frautslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 6½ tønne korn og satt 10 tønnerpoteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 60 tønner. Det gis ikkeopplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av årethadde Elvegården søndre en besetning på 2 hester, 10 kyr, 25 sauer, 4 geiter og 3 griser. Detble tillagt takstsummen 10 spesidaler for salg av skogprodukter etter at det var gjort fradragfor mager jordbunn. Skylda ble foreslått satt opp fra 2 daler 1 ort 5 skilling til 2 daler 3 ort 16skilling (Vedl s 69).

Den 6. oktober 1869 (pb O:299) ble det holdt minnelig utskiftning over åker, eng, skog ogslåttemark og andre herligheter under Elvegården søndre. Om skogen og utslåttene heter detblant annet:

”2. Nedre del af Potoslaatten hvor Krogelven er Skillelinien fra Potokrogen op tilhøieste Fjeld paa østre Side og paa nedre eller vestre Side støter imod SandmoensSlaatstykke Præstslaatten.” (Vedl s 740)

Ved skylddelingsforretning 2. oktober 1872 (pb O:300) ble gården delt mellom brødrene PeterLeth Olsen og Knud Martinus Olsen (Vedl s 742). Grensebeskrivelser finnes i utskiftningsfor-retningen av 1869, avsluttet 25. juni 1872. Det fradelte bruket er det senere bnr 3 Lillejorda.

Bnr 2 Aspevik ble utskilt fra bnr 1 og fra gnr 63 bnr 1 ved skylddelingsforretning 23. mai1888 (pb U:75)ved at det ble utskilt en teig fra hvert bruk. Det heter at "Begge Teigene løbertil høieste Fjeld" (Vedl s 751).

46

Under utskiftningsforretningen sluttet 18. juli 1894 ble bnr 4 Sandmo lille utskilt fra bnr 3(Vedl s 552-553).


Ved skylddelingsforretning 3. juli 1919 (pb J:455) ble bnr 5 Åsheim utskilt fra bnr 1. Det nyebruket fikk utlagt utmarksteigen "Patoteig", omtalt i utskiftningsforretningen fra 1894 (Vedl s752-752).

Bnr 6 Heimgård og bnr 7 Blankvoll ble utskilt fra bnr 3 ved skylddelingsforretning 19. april1921 (pb K:292). Ved forretningen møtte Nicolai Pettersen Løkvik og krevde at grensamellom Elvegården og Laukvika måtte bli oppgått. Dette skjedde i nærvær av partene ogskjønnsmennene ved at grensa ble oppgått

"efter det gamle bruk høieste Rennæsset, med + i berg ved sjøen paa nordre side avRennæsset, derfra i S.S.O ti ret linje over + i berg + i berg + i berg og + i berg fortsæt-ter i samme retning og ret linje til høieste Rennæselv" [!] (Vedl s 755)

Teiggrenser ble blant annet trukket til høyeste Reinnesfjellet (Vedl s 755) og til høyeste fjell(Vedl s 755-759).

Ved skylddelingsforretning 2.-4. juli 1924 (pb M:102) ble bnr 8 Engen og bnr 9 Solbu utskiltfra bnr 1. Samtlige teiger som tilhørte bnr 1, var begrenset ved utskiftningsforretningen i1894. En rekke grenselinjer ble trukket til høyeste fjell. Om Sæterfjellet heter det:

"Grensen for halvdelen begynder ved nedsat stein paa vestre side av "Gammelslaat-elva" og gaar i S.V i ret linje over 4 nedsatte steiner til høieste fjeld. Dette er teigenssydgrænse. Teigen begrenses forøvrigt i vest av høieste fjeld, i nord av gaardsno. 64 ogi øst av slaattelandet i Sætran ("Gammelslaatelva"). Teigen er utlagt til OlausMartinussen. Sist beskrevne teigs sydgrense er nordgrense for efterfølgende teig, somvidere i vest er begrenset av høieste fjeld, i øst av "Gammelslaattelva", i syd av enlinje, som utgaar fra nedsat stein paa vestre side av "Gammelslaatelva" og gaar i S.Vover 4 nedsatte steiner til høieste fjeld. …"(Vedl s 765-766)


3.2.21 Gnr 67 Haugbakken

Rydningsplassen ”Høybakken”, som var opptatt i kongens allmenning, ble skyldsatt den 18.september 1805. Oppsitteren Jakob Jonsen hadde hatt over 10 års rydningsfrihet. De tilgren-sende naboer var varslet; oppsitterne på Elvegården møtte, men oppsitteren på Gamnes møtteikke. Jorda var våt og mager samt djup, og plassen lå langt og besværlig til lands, ofte utsattfor frost og uten fiske eller herlighet til sjøs. Plassen hadde tømmerskog og brenneskog til altnødvendig bruk. Det kunne holdes 1 hest, 3 kyr og 12 småfe og såes 1 tønne korn. Med tidenkunne plassen utvides og forbedres. Skylda ble satt til 12 marklag. Det ble gitt slik grense-beskrivelse:

47

”Markeskiellet paa den Østre Side imellem Gaarden Gamnæs er en liden Elv kaldetStiberg Elven, Markeskiellet paa den Væstre Side imellem Gaarden Elvegaard er denhøyeste Kant af Høybachen.” (Vedl s 770)

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Haugbakken slik i 1820:

"No 93 Matr: No 103, Høybakken, af Skyld 12 mrk, Staten tilhørende, har en Opsid-der. Udsæden 1½ tdr Byg, som giver 3de Fold. Kreaturholdet 1 Hest, 3 Køer, 1 Ung-nød og 16 Smaafæe. Jordarten er sandagtig, Græsgangen er god, tømmer og Brændseltil Fornødenhed. Proportionstallet blev 4½.” (Vedl s 49)

Ved kongeskjøte 8. september 1847 (pb H:281) ble Peder Hansen eier av Haugbakken for 45spesidaler.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Haugbakken, lnr 184 med Johan Paulsen som bruker. Gården hadde 30 mål åkerog 8 mål naturlig eng, men det var ikke dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Derble sådd 3 tønner korn og satt 6 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingenoppgis til 30 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865tatt opp ved utgangen av året hadde Haugbakken en besetning på 2 hester, 14 kyr, 35 sauer, 9geiter og 1 gris. Skylda ble foreslått satt opp fra 4 ort 5 skilling til 4 ort 23 skilling (Vedl s 74).

Ved skylddelingsforretning 17. september 1892 (pb V:146b) ble bnr 2 Nygård utskilt fra bnr 1ved at hovedbruket ble delt i to like deler. Skog og slåtter i utmarka samt hamnegang og fiskei elva skulle fremdeles bli i fellesskap (Vedl s 771).

Under en utskiftning på Elvegårdene m fl 1894 ble grensa mot Haugbakken oppgått ogbeskrevet. Om dette, se 3.2.17.

I dagene 6.-12. juli 1896 (usp 1893-96:234b) ble det holdt utskiftning over inn- og utmarkmellom bnr 1 og 2 av Haugbakken. Etter at innmark og utslåtter var utskiftet, ble skogen iutmarka, som lå i sameie, utskiftet. De 12 skogteigene lå fra grensa mot Elvegården til grensamot Gamnes, og de fleste grenset mot snaufjellet (Vedl s 778-780).


Bnr 3 Yttermo ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 8. juli 1916 (pb J:65). Dette varen utmarksparsell som i utskiftningen fra 1896 var betegnet som Moteigen ytre (Vedl s 784 jfrVedl s 778).

Ved skylddelingsforretning 1. desember 1921 (pb L:542) ble bnr 4 Holmen utskilt fra bnr 2.For grensebeskrivelse ble det henvist til utskiftningsforretning av 6. juli 1896 der Holmen-teigen østre var beskrevet (Vedl s 785, jfr Vedl s 778).

Bnr 5 Sol ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 1. februar 1927 (pb 12:414). Dettevar en parsell som i utskiftningen fra 1896 var betegnet som Moteigen indre (Vedl s 786 jfrVedl s 778).


48

3.2.22 Gnr 68 Stiberg

Rydningsplassen Stiberget ble skyldsatt den 19. juli 1780. På plassen bodde Jon Madsensenke, og plassen hadde hatt over 10 års rydningsfrihet. Naboene var varslet, og Lars Inge-brigtsen Pundsletta og Aksel Olsen Elvegården hadde ingen innvendinger mot at plassen bleskyldsatt. Plassen var ryddet for 16 år siden av enkens første mann, Amund Larsen, i Pund-slettas utmark. Den kunne ryddes og utvides noe med tiden, og den lå godt til for fedrift, mender var ikke noen fiskeplass, for Stiberg lå ¾ mil fra sjøen. Det var overflødig skog til brenselog tømmerskog til gårdens bruk. Der kunne bli sådd omtrent 1½ tønne korn og holdes 1 hest,3 kyr, 8 sauer og 6 geiter. Om plassens utstrekning heter det:

”Merke er jmellem Rydnings Pladsen og denne Plads den store Elv som rinder fra østtil vest, imellem Pundsletten er en Elv mit for høybakken, kaldet gied Elven, og Rinderfra Søer til Nor ovenfore er falenne som giør Merke jmellem den almindings Skoug,”(Vedl s 789)

Stiberg ble skyldsatt for 12 marklag, og kongen ble ansett for å være rette eier.

Ved kongeskjøte 17. februar 1796 (pb B:133) ble Gullik Grimsen eier av gården.

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Stiberg med skyld 12 marklag. Ved kongeskjøte17.februar 1796 ble gården solgt for 12 riksdaler. Gården hadde 1 oppsitter. Denne lille gårdenhadde godt åkerland, ”skiøn” fedrift og nødvendig brenneskog, men det manglet heller ikketømmerskog til husreparasjoner. Taksten ble satt til 25 riksdaler (Vedl s 40).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Stiberg slik i 1820:

"No 91 Matr: No 97, Stiberget, af Skyld 12 mrk, Selvejergods, har en Opsidder.Udsæden er ½ tdr Rug og 2½ tdr Byg, som giver 3 Fold. Kreaturholdet er 1 Hest, 5Køer, 2de Ungnød og 24 Smaafæe. Jordbunden sandig, Havnegangen god, og Skov tilHuusbehov. Fisk til Bordhold. Proportionstallet 8.” (Vedl s 48-49)

Den 30. juli 1860 (pb L:63) ble det holdt en utskiftningsforretning på Stiberg der eiendommenble delt mellom lnr 182a og 182b. Det ble beskrevet 3 grenselinjer, blant annet:

”2 Grændselinenien mellem Eiendommens fælles Udmark og LøbNo 182b begynderved et paa første Linie betegnet Punct med nedgravet stene, ved Buveien paa nedreØsjedalsbakken og gaaer under Raavedbakken over Eidissjordens øverste Kant i ligeRetning mod Nordvest til Mølnelvvaet og derfra mod Nord efter Mølnelven til Stor-elven. Alt det, der indesluttes mellem disse 2 Linier og Elvegaardselven mod Nord ogNordvest tilhører LøbNo 182b.” (Vedl s 790-791)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2bruk under Stiberg, lnr 182a med Jakob Pedersen som bruker og lnr 182b med Aksel Vollomssom bruker. Gården hadde 51 mål åker og 14½ mål naturlig eng, og det var 20 mål dyrkbarjord. Det ble høstet 35 lass høy fra utslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 6tønner korn og satt 13 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til72 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp vedutgangen av året hadde Stiberg en besetning på 3 hester, 20 kyr, 50 sauer, 1 geit og 1 gris. Lnr182a hadde besværlig adgang til sjøen, men dette ble oppveid av mulighetene for salg fra

49

skogen mens lnr 182b fikk fradrag i taksten for besværlig adgang til sjøen. Skylda ble foreslåttsatt opp; fra 1 daler 1 ort 21skilling til 1 daler 2 ort 6 skilling for lnr 182 a og fra 15 skilling til1 ort 17 skilling for lnr 182b (Vedl s 70-71).

Forstkandidat John Krag på vegne av det offentlige og oppsitteren på Stiberg inngikk den 24.august 1881 en overenskomst om grenser:

”Den paa Kartet indlagde Grændselinie begynder ved Storelven i Storfaldberget oggaar i ret Linie i vestsydvestlig Retning op paa søndre Skrænt af Gulliktinden. Fornærmere at angive Grændselinien er denne bleven ophuggen forsaavidtsom den førergjennem Skoven, og + hugget i jordfast Sten i Fjeldet.-” (Vedl s 1103)

I dagene 11.-14. juli 1890 (pb T:383b) ble det holdt utskiftning av sameie i gårdens skog iutmarka. Grensa mellom Stiberg og nabogården Elvegården ble oppgått og beskrevet:

”Fra Elvegaarden mødte Eierne Ole Olsen, Statius Mosling, Wilhelm Akselsen, ErikAndersen, Peder Leth Olsen og Tarrald Theodorsen. Ved Enighed mellem disse Eiereog eierne af Stiberg blev Grændselinjen bestemt som følger: Grændselinjen mellemStiberget og Elvegaarden gaar ud fra Storelven i ret Linje og Retning Syd til Vest overnedsat Sten nær Elven under Kobbelbakken og nedsat Sten i Kobbelbakken til nedsatSten paa Kobbelbakbrunen. Her bøier Linjen og gaar i omtrent ret Linje og RetningS.V. ½ Sydover nedsat Sten og Kryds i en Stenblok nederst i Uren under Fjeldet ogvidere i lige Linje til Snaufjeldet. Intet Fællesskab i nogen Henseende Eksistererherefter mellem Gaarden Stiberg og Elvegaard.” (Vedl s 794)

Skogen ble deretter utlagt i 3 og hamnegangen i 2 teiger. Grenselinjer ble dels trukket tilsnaufjellet. Allmenningen omtales også som tilgrensende (Vedl s 796).

Utskiftningen ble anket til overutskiftning, men overutskiftningsretten stadfestet 25. juni 1891(pb T:371b) underutskiftningsforretningen (Vedl s 799-802).

Bnr 3 Fallmoen ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 6. juli 1899 (pb A:493b). Omgrenser heter det:

"Parcellen støder mod syd til grændsen mod statens eiendom, med nedsat sten 100meter fra Elvebeden [!], samt med nedsat stener 100 meter nedenfor Lillefaldet isamme bredde fra Elven som ovenfor bemærket." (Vedl s 803-804)

Ved skylddelingsforretning 13. november 1907 (pb F:265b) ble bnr 4 Einmoen og bnr 5Stibergneset utskilt fra bnr 1. Skogen ble delt i 11 teiger. Den første beskrives slik:

”1ste teig i Storfoldhaugen begrænses mod øst af statens eiendom, mod nord afindmarken, mod syd af fjeldet og mod vest med en linje, der gaar ud fra indmarks-grænsen, hvor + er hugget i en stor sten i dybeste Stormodalen gaar s.v.t.v. over + iberg + i berg og videre over 4 stene hvor + er hugget og tilfjelds.” (Vedl s 807)

De øvrige teiger grenser også i syd mot fjellet.

Ved skylddelingsforretning 13. mars 1910 (pb G:102) ble Nymoen bnr 6 utskilt fra bnr 2.Utmarka med skog ble delt i 4 teiger som i syd grenset mot fjellet. Hamnegang og laksfiske ielva var blant de herligheter som skulle brukes i fellesskap (Vedl s 810-811).

50

I dagene 10.-24. oktober 1966 (pb 83:200) ble det holdt grensegang mellom bnr 3 og 4 avStiberg og gnr 72 bnr 3 Tangen. Om grensa mot gnr 72 bnr 3 var det enighet. Om grensamellom bnr 3 og 4 av Stiberg kom retten den 14. oktober 1966 til følgende slutning:

”Grensa mellom gnr. 68 bnr 3 og gnr. 68 bnr. 4 – alle i Ankenes herred – går ut fradjupålen i Skjoma i rett linje med retning omtrent SVtV til et punkt i vestre elvebreddsom ligger 100,-. m nedenfor foten av Lillefallets vestre løp og videre innover til eigammel røys som ligger 92,- m fra nåværende høgste elvekant.” (Vedl s 840)

I rettsmøte 24. oktober 1966 ble grensa mer detaljert beskrevet (Vedl s 841-842).

Den 14. desember 1967 (pb 89:221) ble det sluttet et jordskifte over utmark på Stiberg. Statenved Direktoratet for statens skoger er oppført som nabo. I den siste sesjonen ble yttergrensenefor jordskiftefeltet beskrevet:

”Jordskiftefeltet grenser i vest-nordvest til Elvegården nordre, gnr. 63 bnr. 28, etter entidligere fastsatt grense. Grensa er forsynt med nye mellommerker og det gis derforslik ny beskrivelse: Grensa går ut fra djupålen i Skjoma ved Kobbelbakken og går førstmed retning omtrent SV til nedsatt stein (1) som står ca. 22,8 m fra elvekanten, 42,5 mtil nedsatt stein (2) i bratt bakke, 31,0 m til nedsatt stein (3) oppå bakkekant og 3,4 mtil nedsatt stein (4) hvor grensa knekker. Den fortsetter med retning omtr. SVtS 64,8 mtil nedsatt stein (5), 59,7 m til nedsatt stein (6), 60,0 m til nedsatt stein (7), 72,4 m tilnedsatt stein (8), 46,3 m til kors i nordøstre kant av jordfast stein (9) som ligger underuren ved fjellfoten og grensa fortsetter med samme retning til fjells.

I nord og nord-øst grenser jordskiftefeltet til Skjoma og innmarka til Stiberg (heime-innmarka og tidligere uttatt innmark ved Stormoen). Jordskiftefeltets yttergrense motnåværende innmark blir beskrevet for de strekninger hvor den etter skiftet er opprett-holdt som eiendomsgrense under avsnitt II, grenser innen jordskiftefeltet.

I øst grenser jordskiftefeltet til del av vestgrensa for gnr. 68 bnr. 3 som ligger mellominnmarka ved Stormoen og yttergrensa mot Tangen og som er fastlagt og avmerket vedgrensegangssak nr. 10/1966 for Stiberg sluttet 24. oktober 1966.

I syd-sydøst støter jordskiftefeltet til Tangen, gnr 72 bnr. 3, og Staten etter en tidligerefastlagt grense. Grensa er forsynt med nye mellommerker og det gis derfor slik beskri-velse: Grensa går ut fra et punkt i grense mellom gnr. 68 bnr. 3 og 4 like øst for grense-merke nr. 1 som er beskrevet i ovenfornevnte grensegangssak og går i rett linje medretning omtr. SVtV½V ca. 2,5 m til nedsatt stein (10), 57,1 m til kors i høg spissjordfast stein (11), 20,4 m til kors i liten jordfast stein (12) oppå stupbratt pall, 45,8 mtil nedsatt stein (13), 66,3 m til nedsatt stein (14), 58,8 m til kors i liten bergnabbe (15)oppfor ur og stupbratt svaberg, 67,3 m til kors i berg (16), 52,8 m til kors i berg (17),105,4 m til oppfrisket gammelt kors (18), 22,4 m til nedsatt stein (19) og grensafortsetter med samme retning til fjells.

I syd-sydvest støter jordskiftefeltet til snaufjell. Partene har ikke ønsket å få fastlagtdenne grense ved nærværende forretning da den går over verdiløst og delvis utilgjen-gelig fjellterreng. Jordskifteretten har ikke funnet det verken nødvendig eller tjenelig åfastlegge denne grense. Ved skylddelingsforretning for Stiberg av 13. november 1907hvor bnr. 1, 4 og 5 ble utskilt er skoggrensene beskrevet å gå ”til fjelds”. Jordskifte-feltet strekker seg like langt mot sydvest som disse grenser går. Det er ikke tatt noe

51

standpunkt til hvor langt Stiberg strekker seg sydvestover med sin eiendom.” (Vedl s814-815)

Denne saken ble også behandlet av jordskifteoverretten som avsluttet saken 13. september1968 (pb 94:50). Behandlingen i jordskifteoverretten berørte ikke jordskiftefeltets yttergren-ser, og forretningen legges ikke fram her.

3.2.23 Gnr 69 Gamnes

Rydningsplassen Gamneset, som var tatt opp i kongens allmenning, ble skyldsatt den 21. juli1804. Oppsitter var Edis Grimsen, som sammen med faren, avdøde Grim Edisen, hadde hattover 10 års rydningsfrihet. Plassen hadde måtelig ”feed og dyb” jordbunn, den var utsatt forfrost og kulde og lå ”meget langt til Lands”. Plassen hadde tømmer- og brenneskog til nød-vendig bruk, men ingen ”Fiskefangst” eller herlighet til sjøs. Der kunne bli sådd 2 tønner kornog holdes 1 hest, 4 kyr og 20 småfe. Skylda ble satt til 18 marklag. Plassens utstrekning blebeskrevet slik:

”Markeskiellet paa den væstre Side, imellem Rydningspladsen Høybachen er en Elvsom kaldes Stiberg Elven, og paa den Østre Side et Elvefald som kaldes Storfaldet, aldden øvrige Skov paa østre Side ansaae vi at være Hans Mayestæt tilhørende.” (Vedl s844-845)

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Gamnes slik i 1820:

"No 92 Matr: No 101, Gamnæsset, af Skyld 18 mrk, Staten tilhørende, har enOpsidder. Udsæden er ½ tdr Rug og 2½ tdr Byg, som giver 3 Fold. Kreaturholdet er 1Hest, 5 Køer, 2 Ungnød og 24 Smaafæe. Jordbunden sandig, Havnegangen god, ogSkov til Fornødenhed. Proportionstallet blev 8.” (Vedl s 49)

Peder Larsen fikk kongeskjøte på 9 marklag i Gamnes, tilsvarende lnr 183b, 26. oktober 1844for kjøpesum 57 spesidaler (pb G:381b).

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 2bruk under Gamnes, lnr 183a med Henrik Mikkelsen som bruker og lnr 183b med OlePedersen som bruker. Gården hadde 66 mål åker og 52 mål naturlig eng, og det var 12 måldyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Der ble sådd 5½ tønne korn og satt 12tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 72 tønner. Det gisikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av årethadde Gamnes en besetning på 3 hester, 16 kyr, 52 sauer, 7 geiter og 4 griser. Hvert bruk fikket fradrag i taksten med 8 spesidaler for oversvømmelse og besværlig vei til sjøen. Skylda bleforeslått satt opp fra 3 ort 18 skilling til 4 ort 9 skilling for hvert bruk (Vedl s 72-73).

Henrik Mikkelsen fikk kongeskjøte på 9 marklag i Gamnes, tilsvarende lnr 183a, 11. februar1868 for kjøpesum 150 spesidaler (pb N:92b).

Den 6. juni 1872 (pb O:377b) ble det begynt utskiftning av innmark, skog og slåtteland underGamnes. Etter avgrensning av innmarka ble grensene mot Bokholmen og Haugbakkenbestemt:

52

”, fra førstnævnte fremmødte Manden Johan Karlsen. Grændselinien enedes Parterneom saaledes: Den gaar ud fra nedsat sten paa Faldsletten ved Elven, derfra gaar Linieni N.Ø. Retning til nedsat Sten paa ”Lossikaabakken, fortsætter derfra efter den skarpeBakkekant op til Lossielven og derfra efter Elven op til Fjelds.

Fra Gaarden Høybakken mødte Manden Johan Paulsen. Grændsen bestemtes saaledes:Fra Storelven gaar Grændsen op efter den saakaldte Stiberghaugelven op paa Stiberg-haugen hvor paa vestre side af Elven en stor jordfast Sten med + derfra gaar Linien iN.N.Ø. Retning til + i saakaldt Svaberget, derfra længere op i Lien til + i Berg ogfortsætter endelig derfra i samme retning til det høieste Punkt af Resmaalstinden ogsaakaldet Stortinden.” (Vedl s 847-848)

Skogen ”i Fjeldet” ble delt i 10 teiger delvis med beskrevne grenselinjer ”op over Fjeldet”.For en teig er Mølnelva grense:

”Teig No 7 begrændses paa nordre Side af en Mærkeslinie som gaar ud fra ihugget + iVedhugberget ved Indmarken, derfra gaar Linien i N.Ø. Retning efter + ihugget 3 treStene i Vedhugoren, derfra efter søndre Arm af Møllenelven til Fjelds.” (Vedl s 850)

Gamnes bnr 3 ble utskilt fra bnr 2 ved utskiftningsforretning 27. juli 1881 (pb R:44). Teigenesom var tilfalt bnr 2 ved utskiftningsforretningen i 1872, ble nå delt (Vedl s 854-859). Denformelle skylddelingsforretning er datert 10. oktober 1883 (pb R:347b). Forretningeninneholder ikke grensebeskrivelser, men det refereres til de teiger som ble fordelt (Vedl s 861-862).

Utskiftningsretten holdt i dagene 15.-20. juli 1892 (pb T:488) en utskiftningsforretning påGamnes for å fradele bnr 4 Vollen fra bnr 1. De 6 skogteigene som tidligere var utlagthovedbruket, ble delt i 2 deler hver ved grenselinjer delvis trukket til snaufjellet (Vedl s 867-868). De felles rettigheter i utmarka var uforandret.

Eierne av Gamnes inngikk 28. september 1896 (pb A:53) kontrakt med Alvin Jacobi,Stockholm, om rett til å erverve gårdens andel i Elvegårdselva fra grensa mot Bokholmennedover langs elva til et punkt som lå 450 meter nedenfor Lillefallet. Jacobi fikk ogsåhåndgivelse på et areal ved elva til industrielt anlegg (Vedl s 870).

Bnr 5 Fallmoen østre ble utskilt fra bnr 1-4 ved skylddelingsforretning 5. juli 1899 (pbA:494). Dette var en parsell med tilliggende vannkraft som Alvin Jacobi hadde kjøpt (Vedl s804).


Ved skylddelingsforretning 2. juli 1908 (pb F:212) ble bnr 6 Bjørklund utskilt fra bnr 2. Detnye bruket besto av en innmarksparsell og et par mindre skogteiger, de siste beskrives slik:

”1. En skogteig med slaatland kaldet Stiberghaugen begrændses mod vest av Storelvenmod nord av grændselinjen mellem nabogaarden Høibak og Gamnes, mod øst avfjeldet og mod syd av en grændselinje, der er betegnet med før nedsatte stene og stødermod bno. 3.

53

2. En skogteig kaldet Moldbrudalteigen og begrændses mod vest av Storelven, modnord med en linje mellen bno. 4 og bno. 2 og er fastsat og beskreven ved offentligudskiftning av 6 juni 1872, mod syd med en linje, der gaar ud fra Storelven, hvor stener nedsat ved markeveien ved smaabakken gaar i ret linje n.n.o. over nedsat sten paaLapbakken, nedsat sten paa Moldbrubakken, + i berghaller + i ytre kant av en berg-hammer, + i sten i Moldforholla og videre i samme retning til fjelds.” (Vedl s 871)

Eierne av bnr 1, 2, 3, 4 og 6 håndgav 20. november 1952 (pb B20:173) til Lossi kraftverk allenødvendige rettigheter ved utbyggingen av kraftverket, blant annet vassretten til Lossielva(Vedl s 872).

Den 10. mai 1965 (pb 85:303) begynte Steigen jordskifterett en voldgiftsmessig grensegang iutmarka mellom bnr 2 og 3. Den endelige grensebeskrivelse ble satt opp ved sakens slutning13. desember 1966. Fire av de fem grensene som ble bestemt, ble trukket oppover fjellet ”sålangt som bestemt ved den minnelige ”utskiftningsforretning” av 27. juli 1881” (Vedl s 875-876).

3.2.24 Gnr 70 Bokholmen nordre

Rydningsplassen Nordre Bokholmen i Elvegårdsmarka ble skyldsatt den 19. juli 1839 (ep1:59). Nils Knudsen, som var til stede, hadde sammen med Lornts Arntsen i en tid av 13 årryddet plassen. Lornts Arntsen flyttet for 6 år siden. Plassen var lik naboplassen Bokholmensøndre som ble skyldsatt samme dag (Vedl s 878).

Grensa mot allmenningsskogen ble bestemt i en grenseskjellsforretning 11. juli 1844 (pbH:147). Om dette, se under 5.2.

Lensmann L H Gjedeboe fikk 11. oktober 1845 (pb H:61) kongeskjøte på Nordre Bokholmen for 20 spesidaler.

Den 28. april 1846 (pb K:43b) ble det holdt utskiftningsforretning til bestemmelse av grensamellom Nordre og Søndre Bokholmen. Det ble gitt slik beskrivelse:

”Søndre og nordre Bogholm adskilles ved en Delingslinie, der tager sin Begyndelsepaa Tverfjeldet i Nord ved en lille Elv, gaaer i sydvestlig Retning ned til Broen ogderfra i samme Retning ad Mærafteselven ned i Storelven. Hvad som af Hjemmarkenligger paa søndre Side af denne Linie tilhører søndre og det som ligger paa nordre Sidenordre Bogholm. Formedelst Stedets Beskaffenhed saa man sig nødt til for at opnaaeen ligelig Deling, at udskifte den Gaarden underliggende Skov i nedenbeskrevne Teier,sc: Teien No. 1 Delelinien for denne begynder 100 Skridt nedefter fra Almindings-skjellet, gaaer i samme Retning som dette. Den betegnedes ved med X og No. 1mærkede Træer. - - No. 2. 3. 4 og 5 af samme Bredde og i samme Retning som TeienNo. 1. Skjellemærkerne imellem disse Teier betegnedes med X mærkede Træer samtNo. 2. 3. 4 indhugget i Træerne ved hver Tei. – 5 Denne gaaer i samme Retning somovenbeskrevne Teier og slutter paa Langaasen. - 6 Denne begynder paa Langaasenhvor Teien No. 5 slutter og gaaer til Tverelven. - Teien No. 7 gaaer fra Tverelven ogned til Moshauen samt fra denne ned i Storelven. - 8 fra Kidelven og derfra paanederste Ende af Vinebærholmen - 9 fra nederste Ende af Vinebærholmen, 200 Skridtnedefter til et med X og No. 9 mærket Træe paa Faldsletten – 10 fra det mærkede Træepaa Faldsletten, 250 Skridt ned efter, hvor Skjellet mellem Bogholm og Gamnæs til-

54

støder. Disse Gaarde adskilles ved en Delelinie, der drages fra Sæterveien paa vestligeog Lofselven paa nordre Side. Sæterholmen deltes i 2” Dele, søndre og nordre Deel.Delingslinien betegnedes ved med X mærkede Træer. Ved Lodtrækning tilfaldt TeierneNo. 1, 3, 5, 7 og 9 samt søndre Del af Sæterholmen søndre Bogholm og Teiene No. 2,4, 6, 8 og 10 med nordre Deel af Sæterholmen nordre Bogholm hvorhosVinebærholmen tilhører denne udeelt” (Vedl s 880-881)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Nordre Bokholmen, lnr 242 med Lars Henrik og Johan Karlsen som brukere.Gården hadde 8¾ mål åker og 10 mål naturlig eng, og det var 8 mål dyrkbar jord. Det blehøstet 16 lass høy fra utslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 2 tønner korn ogsatt 4 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 16 tønner. Detgis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen avåret hadde Nordre Bokholmen en besetning på 3 hester, 19 kyr, 30 sauer, 15 geiter og 2 griser.Det ble gjort fradrag i takstsummen med 11 spesidaler 88 skilling for frostlendthet, årligoversvømmelse og en avstand av 1¾ mil fra sjøen uten vei. Skylda ble foreslått satt opp fra 12skilling til 2 ort (Vedl s 91b).

Ved skylddelingsforretning 8. juni 1866 (pb M:216b) ble bnr 2 Bokholmen utskilt fra bnr 1.Innmarka ble delt i samsvar med en skjellsforretning av 7. mai 1866 (pb M:217), mens utmarkog skog skulle fortsatt være felles (Vedl s 883, jfr Vedl s 1102).

Forstkandidat John Krag på vegne av det offentlige og oppsitterne på Bokholmen inngikk den24. august 1881 en overenskomst om grenser:

”Grændselinien, der er optaget paa Forstkandidat Krags Kart over Sjomen Statsskov,begynder ved Storelven i en ved samme mærket Furu og gaar i nordøstlig Retning ilige Linie op under vestre Skraaning af Lossifjeldet.- Linien er, hvor den fører gjennemSkoven, ophugget.- Liniens Rigtighed vedtages.” (Vedl s 1105)

Den 9. juli 1889 (pb T:321b) ble det begynt utskiftning av skogen i utmarka under Bokholmennordre og søndre, rekvirert av selveier Julius Karlsen, og av skog og innmark, rekvirert avLars Aronsen. Ved utskiftningen av skog og skogbunn i utmarka ble det først sagt at eierneantok at grensa mot allmenningen var uomtvistet, slik at en senere grensegang mot allmen-ningen ikke ville få noen innflytelse på de skogteiger som ble utlagt. Skogstrekningen i lia fragrensa mot Gamnes ble utlagt i 10 teiger i løpende orden:

”1. Loseelvteigen, 2 Tømmervæltteigen 3 Sprudelvteigen, 4 Inderligteigen, 5.Heggemyrteigen, 6 Storstenteigen, 7 Vedbergteigen, 8 yttre Smaadalsteigen, 9 indreSmaadalsteigen og 10 Bjerkhaugteigen.” (Vedl s 890)

Grenselinjene for disse teigene ble trukket til snaufjellet.

Da det bare var standskogen og skogbunnen i utmarka som var utskiftet, var alle andre herlig-heter og rettigheter så vel som grunnen felles (Vedl s 893).

Ved skylddelingsforretning 11. juni 1892 (pb T:467) ble bnr 3 Rosenvoll utskilt fra bnr 1.Skogteigene ble delt ved grenselinjer som dels ble trukket til snaufjellet (Vedl s 907-908).

Bnr 4 Straumen og bnr 5 Fagermoen ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 4. juli1899 (pb A:494b). begge de fradelte parsellene skulle ha fri hamnegang for de dyra som kunnefødes på plassene (Vedl s 804-805).

55


Bnr 6 Valmo og bnr 7 Bokholmstranda ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 21.oktober 1910 (pb G:263). Ved delingen av skogteigene ble det i noen tilfelle trukketgrenselinjer til fjells eller til høyfjellet (Vedl s 911-913).

Kåre Bertheussen solgte ved skjøte 21. februar 1943 (pb A11:189) gnr 70 bnr 3 og gnr 71 bnr3 til Helge Lindgren. Med i salget fulgte seterhus på statens grunn i Norddalen (Vedl s 914).

Eierne av bnr 1, 2, 3, 4, 6 og 7, gnr 71 bnr 1, 2, 3 og 4 og gnr 72 bnr 1, 2, 3, 4 og 5 håndgav20. november 1952 (pb B20:174) til Lossi kraftverk alle nødvendige rettigheter vedutbyggingen av kraftverket, blant annet vassrettene ”i Lossivassdraget (Lossivatnet – Nord- ogSørelva samt Elvegårdselva)”. Håndgivelsen gjaldt for den som fikk konsesjon på utbyggingav Lossi (Vedl s 915).

3.2.25 Gnr 71 Bokholmen søndre

Rydningsplassen Bokholmen søndre ble skyldsatt den 19. juli 1839 (ep 1:58b). OppsitterenNils Knudsen var til stede. Plassens utmark skulle brukes i fellesskap av Bokholmen nordreog søndre, og dens grenser ble beskrevet slik:

”Udmarken begynder ved en Broe omtrent 200 Alen fra Husene i Nord1, og følgerBredden af Elvegaards Elv til et stort Vandfald, hvorfra Linien gaaer i Øst til Foden afBjerget Lassetinden hvilken den saa følger i Syd til ovennævnte Broe hvorfra manudgik. Saa ligger og en lille Strækning Udmark paa Holmens søndre Side. HeleUdmarken, der tildeels kan benyttes til Slaat og hvori findes fornøden Brændeskov,men intet til Tømmer, kan i Omkreds udgjøre omtrent ¼ Miil.” (Vedl s 916-917)

På plassen kunne det holdes 1 hest, 2 storfe og 13 à 14 småfe, mens utsæden var ½ tønnekorn. Plassen var utsatt for frost, slik at der ikke kunne dyrkes potet, og det var også vanskeligå anslå hvor mange foll avkastning kornet ga. Plassen hadde ingen herligheter, men det varnesten uframkommelig dit til fots og enda mindre med hest, i ”vild” utmark, langt fra naboerog 2 mil fra sjøen. Plassen, som var ryddet over et tidsrom av 13 år, ble skyldsatt for 12skilling.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Søndre Bokholmen, lnr 241 med Nils Knutsen som bruker. Gården hadde 14 målåker og 10 mål naturlig eng, og det var 4 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 16 lass høy frautslåtter til en verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 2¾ tønne korn og satt 5 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 16 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde SøndreBokholmen en besetning på 1 hest, 11 kyr, 30 sauer, 10 geiter og 1 gris. Det ble gjort fradrag itakstsummen med 15 spesidaler 32 skilling for frostlendthet, årlig oversvømmelse og enavstand av 1¾ mil fra sjøen uten vei. Skylda ble foreslått satt opp fra 12 skilling til 2 ort 4skilling (Vedl s 91).

1 Tilsvarende i skyldsetningsforretningen over Bokholmen heter det at ”Broen hvor Udmarkens Grændse begynder, ligger omtrent 50 Skridt fra denne Pladses Huse”.

56

Om utskiftning av skogen begynt 9. juli 1889 (pb T:321b) se under 3.2.24 Bokholmen nordre(Vedl s 884-904). Bnr 2 Grønnvoll og bnr 3 Elvenes ble utskilt fra bnr 1 under denneforretningen (Vedl s 895ff).

Bnr 4 Neset ble utskilt fra bnr 1 og 2 ved skylddelingsforretning 14. oktober 1896 (pb A:30).En av skogteigene beskrives slik:

”4. Bjerkhaugteigen der er begrændset ved nævnte forretning, beliggende under 241adeltes i 2 lige dele med en linje der gaar ud fra Nordelven hvor sten er nedsat paabakkekanten og gaar over nedsatte stene til Fjelds i O.N.O.lig retning og hvis yttre deltilfaldt det nye brug. Havnegangen forbliver som tidligere i Fællesskab mellemGaardens brug.” (Vedl s 918)


Bnr 5 Bruvoll ble utskilt fra bnr 2 ved skylddelingsforretning 19.10.1922 (pb L:169). Dettevar en innmarksparsell som skulle ha hamnerett "for brukets behov" (Vedl s 919).

Statens skogvesen og eieren av bnr 1 inngikk 28. desember 1925 (pb M:485) grenseoverens-komst der de nærmere beskrev den grense som var fastsatt i 1844:

"Fra Nordelva hvor kors i nedsatt sten med røis på Mimaurnesset ca. 1 m fra elven irett linje mot høieste Lossitind. I denne linje finnes følgende merkepunkter: Ca. 18meter fra Nordelva en gammel furu merket med kors og bokstaven A. på statens sideog N. på privateiendommens side. Ved dennes merkefuru er nu nedsatt sten med korsog røis. Derfra 23 meter over kors i vestre side på en stor sten, videre 392 meter overkors i et flatt berg på nordre side av Svartskogveien, videre 303 m en gammelmerkefuru 10 meter under Lossijoheimen. Ved denne furu er nu nedsatt sten med korsog røis. Videre 302 meter kors i sten i uren oppå Furuhaugen. Grenselinjen er ophuggeti 2 meters bredde." (Vedl s 920)

Landbruksdepartementet approberte grenseoverenskomsten 27. februar 1926.

Kåre Bertheussen solgte ved skjøte 21. februar 1943 (pb A11:189) gnr 70 bnr 3 og gnr 71 bnr3 til Helge Lindgren. Med i salget fulgte seterhus på statens grunn i Norddalen (Vedl s 914).

3.2.26 Gnr 72 Tangen

Abraham Lindgren og Benjamin Johan fikk rydningsseddel 25. mai 1846 (pb L:45) på statensrydningsplass Tangen. Noen nærmere beskrivelse av plassen er ikke gitt (Vedl s 921).

Rydningsplassen Tangen i Skjomdalens eller Elvegårdsmarkas allmenning ble skyldsatt den 5.juli 1860 (pb L:8). Rydningsmannen Abraham Lundgren var til stede. Om grensene heter det:

”Mod Øst støder den til Sjomelven og mod Vest begrændses den af høieste Fjeldryg;mod Nord adskilles den fra Stiberget ved en Linie, som drages fra Gulliktinden tilStorefaldet og mod Syd begrændses den af Tværelven fra dennes Udspring, indtil den

57

bøier af mod Nord, hvor Delingslinien fortsættes i samme Retning som Elvens tid-ligere Løb indtil en med X mærket jordfast Sten ved Hesteveien i Nærheden af Sjom-eller Elvegaardselven.” (Vedl s 923)

På plassen, som lå 2 mil fra sjøen, kunne det holdes 1 hest, 4 kyr og 12 småfe, mens utsædenvar 2 à 3 våg korn og 2 tønner poteter. Stedet var utsatt for elvebrudd og oversvømmelser iflomtida. Der var tilstrekkelig skog til brensel og husfang. Hamnegang og slåtteland var inn-skrenket, og plassens oppsitter fikk derfor rett til slått og beite i den tilstøtende allmenning,men han skulle ikke ha rett til skog der. Skylda ble satt til 12 skilling.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Tangen, lnr 265 med Abraham Lindgren som bruker. Gården hadde 6 mål åker og18 mål naturlig eng, men det var ikke dyrkbar jord. Det ble høstet 20 lass høy fra utslåtter tilen verdi av 40 skilling pr lass. Der ble sådd 1 tønne korn og satt 2 tønner poteter. Korn-avlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 10 tønner. Det gis ikke opplysning omkrøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Elvegårdensøndre en besetning på 1 hest, 8 kyr, 22 sauer og 9 geiter. Det ble gjort fradrag i takstsummenmed 11 spesidaler 80 skilling for oversvømmelse, frostlendthet og 1¾ mil besværlig vei tilsjøen. Skylda ble foreslått satt opp fra 12 skilling til 1 ort 20 skilling (Vedl s 92).

Forstkandidat John Krag på vegne av det offentlige og oppsitteren på Tangen inngikk den 24.august 1881 en overenskomst om grenser:

”Grændselinierne, der ere optagne paa Forstkandidat Krags Kart over Sjomen Stats-skov, ere følgende: Mod Nord adskilles Rydningspladsen Tangen fra EjendommenStiberget ved den fra Storfaldberget i Skoven ophugne og i vestsydvestlig Retning tilGulliktindens søndre Skrænt gaaende rette Linie; mod Syd danner Skjelelven Grænd-sen mod Statens Skov.- Grændsens Rigtighed vedtages af Forstkandidat Krag paa detoffentliges og af Tangens Brugers Enke Karen Laurine Pedersdatter paa egne Vegne”(Vedl s 1104)

Ved skylddelingsforretning 30. mai 1910 (pb G:159) ble bnr 2 Tangen søndre utskilt fra bnr 1.Fradelingen skjedde som følge av at bygselmannen Abraham Kristian Isaksen hadde kjøpt par-sellen. Skogforvalter A Sakshaug møtte på statens vegne. Det fradelte bruket ble beskrevetslik:

”Mot syd: Fra + i jordfast sten paa vestsiden av Sørelven ca. 15 meter fra elven opoveri sydvestlig retning til + i en stor kløvet, jordfast sten i Skjelelven. – Grænsen følgersaa Skjelelven opover til + i berg under Tømmerhaugen, tæt ved elven.

Mot vest: Fra sisstnævnte + under Tømmerhaugen i nordlig retning til + i en stor,jordfast sten i Storlien, videre til x i berg i søndre kant av Liuren, + i øvre kant av etsvart svaberg øverst i Sletbakken.- Herfra gaar grænsen til + i en berghammer paanordre side av Aspebraatelven.-

Mot nord: Fra sisstnævnte + ved Aspebraatelven i nord-nordøstlig retning til + i en storbergblok ovenom Olderskogen og videre i nordøstlig retning til + i en stor jordfast steni sydkanten av Loresuren ca. 15 meter op fra Storelven.

Mot øst: Storelven opover til utgangspunktet.-

58

Staten forbeholder sig ret til driftsveie samt oplagsplasse paa den solgte parcel. For-øvrigt forbeholdes gjensidigt bruk av nødvendige driftsveie.-” (Vedl s 925)

Ved kongeskjøte 15. mai 1911 (pb G:313) ble Abraham Kr Isaksen eier av bnr 2 for 600kroner. I salget medfulgte hamnerett i den tilbakeholdte del av gården, bnr 1, for de dyr somkunne vinterfødes på bruket, geiter untatt (Vedl s 926).

Bnr 3 Blomvoll ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 29. november 1926 (pb13:415). Om grenser heter det:

"Mot nord: privateiendommen Stiberg gnr. 68 Mot øst: Elvegårdselven Mot syd:Privateiendommen Tangen søndre gnr. 72 bnr.2.

Mot vest Til statens tilbakeholdte verneskog efter en linje som begynner ved det iskylddelingsforretning for Tangen søndre av 30 mai 1910, tinglest 1 august 1910beskrevne. "kors i en stor bergblok ovenom olderskogen" Herfra i N. ca. 60g (400graders inndeling) V. retning ca. 200 m. til kors i en flat jordfast sten med røis i nordrekant av et flåberg. Derfra i N. 19g V. ca. 100 m. til kors i den nordre av to meget storestenblokker rett under Taterskreen, videre i samme retning ca. 200 m. til kors i enlangaktig jordfast sten med røis litt inde i bjørkeskogen på nordsiden av Taterskreen,videre i samme retning ca. 100 m. til kors i en kampesten, videre i samme retning ca.150 m. til kors i en flataktig jordfast sten med røis og videre i samme retning tilgrensen mot Stiberg gnr. 68." (Vedl s 927)

Ved skylddelingsforretning samme dag 29. november 1926 (pb 13:416) ble bnr 4 Olderskogenutskilt fra bnr 2. Her nevnes blant annet statens verneskog som tilgrensende i vest (Vedl s929).

Ved skylddelingsforretning 2. september 1939 (pb A6:151) ble bnr 5 Tangen østre utskilt frabnr 2 ved at hovedbruket ble delt i to like deler. Om grensene heter det:

”Parsellen begrenses mot nord med en linje som utgår fra nedsatt stein ved Storelvensvestre bred på Elvåkeren, og går i vestlig retning over to nedsatte steiner til krys i fjellved Sprutelven og fortsetter i samme retning til Statens verneskogsgrense. Sydgrensendannes av en linje som går ut fra Storelvens vestre bred, på Mellomsletta, går i vestligretning over nedsatt stein Videre over krys i jordfast stein til krys i jordfast stein ogfortseter i samme rettning til statens verneskoggrense. Parsellens østgrense dannes avStorelven, og Vestgrensen av statens verneskoggrense.” (Vedl s 931-932)

Parsellen fikk utlagt en skogteig ved Skjellelva. Denne teigen grenset også til statens vern-skoggrense. Hamnegangen skulle benyttes i fellesskap.

I dagene 10.-24. oktober 1966 (pb 83:200) ble det holdt grensegang mellom gnr 68 bnr 3 og 4av Stiberg og gnr 72 bnr 3 Tangen. Om grensa mot gnr 72 bnr 3 var det enighet. Om dette, seunder 3.2.22.

Eieren av bnr 2 ga 16. mai 1969 (pb 97:20) samtykke til at NVE endret løpet for Skjellelva(Vedl s 935).

59

3.2.27 Gnr 73 Laukvika

I matrikkelen 1665 er Henrik Henriksen, Sven Eriksen, Edias Gevaldsen og Ole Henriksenoppført som brukere av Laukvika med ”Lillewren” og Frostisen. Om plassen ble det sagt at”dette er temmelig Gressmarch”. Der kunne bli sådd 4 fjerdingskar korn og holdes 5 kyr, 2ungnaut, 12 sauer og 9 geiter (Vedl s 13).

I manntallet 1701 er Ole Henriksen, 60 år, finnelensmann Nils Olsen, 48 år, og AndersKlemetsen, 28 år, oppført som oppsitter på ”Løchvig” (Vedl s 28). De bodde på sin egenfinneodelsjord som fattige sjøfinner og ernærte seg av sjøen og skogen.

I prøvematrikkelen 1723 er finnerydningen Laukvika oppført med 1 oppsitter. Plassen haddebrenneved, lå i bakli, var tungdrevet og våtlendt, men noenlunde til kornavling. Laukvikahadde bumark i plassen Frostisen. Utsæden oppgis til 1½ tønne blandkorn, mens kvilelandetutgjorde ½ tønnes utsæd. Det ble avlet 3 tønner 1 skjeppe blandkorn og 10 lass høy. Beset-ningen oppgis til 4 kyr, 2 ungfe og 18 sauer. Skylda ble foreslått satt til 1 pund 12 marklag(Vedl s 31).

Ved kongeskjøte 7. februar 1798 (pb B:209b) ble Johannes Nilsen eier av Laukvika for 27riksdaler.

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Laukvika med skyld 18 marklag. Gården hadde 1oppsitter. Gården var måtelig både når det gjaldt kornavling og hamnegang, men der var godbrenneskog til nødvendig bruk. Gården var solgt ved kongeskjøte 27. februar 1798 for 27riksdaler, og dette ble også taksten (Vedl s 39).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Laukvika slik i 1820:

"No 94 Matr: No 71, Løckvig, af Skyld 18 mrk, Selvejergods, har en Opsidder.Udsæden 1½ tdr Byg, som giver 3 Fold. Kreaturholdet 1 Hest, 3 Køer, 1 Ungnød og 12Smaafæe. Jordbunden er sumpig, Græsgangen slet, men Brændsel saavel til eget Brugsom til Salg. Erholdt Proportionstallet 6.” (Vedl s 49)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Laukvika, lnr 185 med Peter Paulsen som bruker. Gården hadde 8½ mål åker og 9mål naturlig eng, men det var ikke dyrkbar jord. Det ble høstet 16 lass høy fra utslåtter til enverdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 1¾ tønne korn og satt 4 tønner poteter. Kornavlingenoppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 24 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold,men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Laukvika en besetning på1 hest, 6 kyr, 19 sauer og 9 geiter. Skylda ble foreslått satt opp fra 15 skilling til 3 ort 2skilling (Vedl s 75).

Ved skylddelingsforretning 1. juli 1895 (pb Y:190) ble bnr 2 Brennmo utskilt fra bnr 1 ved athovedbruket ble delt i to like deler. Skogen ble delt i 13 teiger der de fleste grenselinjer bletrukket til fjells. Teig 1 og 11 grenset mot nabogårdene Elvegården og Laborg:

"1 Teig begrændses mod nordost af grændselinjen mellem Elvegaard og Løkvik ogmod syd med en linje fra ytre kant af Aaspallen hvor + er mærket i Berg. SOlig retningover snaueste svaberg og til Fjelds. Denne Teig kaldes Henrikteigen2." (Vedl s 936) …

2 Feiltranskribering for Harvikteigen. EB

60

11. Lapvikteigen begrændses mod nord af sidstnævnte linje og mod syd af Lapvik-elven der danner Grændseskjellet mellem Laukvik og Laborg. Denne Teig afskjæresmed i Linje der gaar ud fra en stor sten ved elven hvor + er mærket og gaar i NOligretning gjennem merkede stene over indre kant af Furruhaugen og fortsætter i sammeretning til høieste Fjeld." (Vedl s 937-938).

Slåttelandet og hamnegangen på Lappviklemmen var fremdeles fellesskap (Vedl s 938).

Harrvika bnr 3 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 3. juli 1939 (pb A5:538). Detfradelte bruket tilsvarer Harrvikteigen som er beskrevet i skylddelingsforretningen fra 1895(Vedl s 940, jfr Vedl s 936).

3.2.28 Gnr 74 Laborg (Nord-Skjombotn)

I prøvematrikkelen 1723 er finnerydningen Laborg oppført med 1 oppsitter. Plassen haddebrenneved. Det var nylig begynt rydding der, og plassen var ennå ikke av noen verdi. En høy-avling på 6 lass skulle vinterfø 3 kyr. Skylda ble foreslått satt til 6 marklag (Vedl s 31).

Rydningsplassen Laborg ble skyldsatt den 18. juli 1780. På plassen bodde Lars Andersen somhadde hatt over 10 års rydningsfrihet. De nærmeste naboer var innkalt, og både Nils PedersenLaukvika og Edias Jonsen og Ole Hartvigsen Skjombotn erklærte at de ikke hadde noe åinnvende mot skyldsetningen. Lars Andersen forklarte at plassen var tatt opp og ryddet for 36år siden av Peder Nilsen, men han var der bare i 2 år. Plassen var bekvem til fedrift og det varmulighet for å utvide både åker og eng, men ei elv mellom plassen og Skjombotn var tilhinder og ville forårsake skade. Her var et godt fiskested, og det var overflødig skog tilbrensel, men ikke til hustømmer. På plassen kunne det bli holdt 1 hest, 4 kyr, 10 sauer og 10geiter, mens utsæden oppgis til omtrent 2 tønner korn. Om plassens utstrekning heter det:

”Merke paa den vestre side er den store Elv som Rinder fra Sør til Nord, og paa denøstre Siide er Lapvig Elven som Rinder fra øst til vest,” (Vedl s 944)

Laborg ble skyldsatt for 18 marklag, og kongen ble ansett som rette eier av gården.

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Laborg med skyld 19 marklag. Gården hadde 1oppsitter. Ved gården var det ingen herlighet av fiske, men det var tålelig godt åkerland,middelmådig ”Græsning” og nødvendig brenneskog. Taksten ble satt til 36 riksdaler (Vedl s40).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Laborg slik i 1820:

"No 95 Matr: No 96, Laborg, af Skyld 18 mrk, Staten tilhørende har en Opsidder.Udsæden 2 Tønder Byg, som giver 3 Fold. Kreaturholdet 1 Hest, 3 Køer, 2de Ungnødog 16 Smaafæe. Gaarden er udsadt for Elvebrud. Jordbunden tør og sandig, Græs-gangen taalelig og Brændsel til eget Brug. Erholdt Proportionstallet 6.” (Vedl s 49)

Ved kongeskjøte 13. juni 1857 (pb K:283) ble Peder Larsen eier av Laborg for 140 spesidaler.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Laborg, lnr 186 med Aksel og Johan Pedersen som brukere. Gården hadde 42½mål åker og 8½ mål naturlig eng, og det var 6 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 8 lass høy fra

61

utslåtter til en verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 4½ tønne korn og satt 10 tønnerpoteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 60 tønner. Det gis ikkeopplysning om krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av årethadde Laborg en besetning på 2 hester, 14 kyr, 39 sauer og 2 griser. Det ble gjort fradrag itakstsummen med 14 spesidaler for elvebrudd, steinskred og oversvømmelse. Skylda bleforeslått satt ned fra 1 daler 15 skilling til 2 ort 9 skilling (Vedl s 76).

Den 27. juli 1874 (pb P:265) ble det holdt en utskiftnings- og skylddelingsforretning påLaborg for å dele eiendommen i to like deler mellom brødrene Johan og Aksel Pedersen. Skogmed utslåtter ble delt i 13 teiger. Noen av disse teigene beskrives til høyeste fjell. JohanPedersen, senere bnr 1, fikk blant annet utlagt:

”1ste Teig ved Lapvikelven, hvor denne Elv er Grændselinie mellem Løkvik ogLaborg. Paa søndre Side er denne teig fraskildt ved en Skillelinie fra en med + mærketSten ved Søen i indre Lapviken og derfra i ligen Linie til Furunakken. …

4de Teig mitterste Teig i, Tjaardafjeldet indgrændset ved mærkede Skillelinier fraveien til Høieste Fjeld.”

Blant Aksel Pedersens skogog utslåtteiger var

”1ste Teig i Lapviken støder paa Nordre Side til Johan Pedersens 1ste Teig og paasøndre Side til en Mærkeslinie fra en ved Søen + mærket Sten op til Lapviktindenssøndre Kant ved Hvidskreen.

2den Teig mellem Otterhelleren og Grindvikelven til høieste Fjeld. - …

4de og 5te Teig Hjemste og Innerste Teig i Tjaardafjeldet begge afmærket fra Veien paaTjaardasletten med + i Stene i Lige Linie til høieste Fjeld i østlig Retning. (Vedl s 948)

Skog som skulle være felles, var

”a Furuskoven i Lapviken og op i Lapvikdalen. – b Skoven i Mørkhullet i Tjaarda-fjeldet benyttes fælles af begge Lodeierne forsaavidt noget deraf kan aavirkes.” (Vedl s948)

Den 22. juni 1891 (pb T:478b) ble det begynt utskiftning av Laborgs inn- og utmark. Forret-ningen var forlangt av Peter Akselsen, som eide lnr 186b (bnr 2) sammen med Nils Akselsen.Samtidig skulle lnr 186b deles. Dette skjedde i sesjonen 22. juli 1892 (Vedl s 956) ved at bnr3 Nygården ble utskilt fra bnr 2. Den tidligere fellesskogen ble utlagt i 17 teiger. Her ble det inoen tilfelle trukket grenselinjer ”til Snaufjeldet” (Vedl s 961-962), eksempelvis:

”Grændselinjen mellem Tværelvteigen og <Tjaardasletteigen gaar fra Storelven i retLinje og Retning O.S.O.½O. over Kryds i en Stenblok nær Elven, Kryds i Sten nedersti Lien og kryds i nederste berghump i Fjeldet i en Stenskre til Snaufjeldet. –

Grændselinjen mellem> Tjaardalsletteteigen og Seljejordsteigen gaar fra kryds i øvrekant af en stor sten ved storelven nederst paa ”Tjaarda” i ret linje og retning O¾S. overkryds i sten ved foden af fjeldet og kryds i en rød sten i fjeldet til Snaufjeldet.

Grændselinjen mellem Seljejordteigen og Mørkhulteigen nordre gaar fra kryds i øvrekant af en stenblok ved storelven i Mørkhulla i ret linje og retning ost ¾ nord over

62

kryds i en stor sten nederst i lien og kryds i berg nedenfor Svabergene til et kjendeligtskar i fjeldet, fra storelven seet mod Horisonten. - …” (Vedl s 962)

Om grensa mot Laukvika heter det:

”Grændselinjen mellem Laberg og Nabogarden Laukvig dannes af Lapvigelven, hvil-ken grændse eierne af Laberg, Sandmo og Nygården vedtog uomtvistet.” (Vedl s 964)

Ved skylddelingsforretning 27. desember 1917 (pb J:86) ble bnr 4 Kjårdavassdraget utskilt frabnr 1-3 av Laborg og bnr 1-5 av gnr 75 Skjombotn. Det ble gitt slik beskrivelse:

”Storelven ogsaa kaldet Sjombotten-elven eller Kjaardavasdraget, med utgangspunkt isjøen. Elven gaar i retning syd ca. 1000 mtr. fra sjøen derfra i sydost forbi Hampesten-bakken til Tverelven, derfra i syd sydost til Seljerd derfra Sydost til ost til elvens utløpav Kjaardavatne hvor Kjaardavatne fortsætter i samme retning til grænsen motSverige.

Orelven eller Durmaalselven ved utløpet i sjøen gaar i ret linje i øst til elvens utløp avOrelvvandet, eller ogsaa kaldet Tippavandet der er elvens utspring eller ophav, somogsaa er medtat i nærværende forretning. Skjønsmændene har i denne forretning kuntat hensyn til vasdraget og dets tilløp som ovenfor nævnt.” (Vedl s 967)

Vassdraget var i henhold til kjøpekontrakt av 4. august 1917 solgt til ingeniørene JacobEmjellen og Jørgen Hals ved skjøte 12. november 1917 (pb J:86). Salget omfattet blant annet:

”A. Samtlige rettigheter til Storelven og Kjaardavasdraget, dettes vandfald og tilløp. B.Rettighet til at opdæmme eller sænke de vande og bassiner som henhører under punktA. C. Ret til at foreta andre foranstaltninger til kraftens rationelle utnyttelse.” (Vedl s968)

Ved utbyggingen av Kjårdavassdraget, ble det tvist om grensa mellom staten og privateien-dommene Laborg og Skjombotn, og Landbruksdepartementet fikk Gunnar Tank til å foretaarkivundersøkelser om grenseforholdet. Han la fram en betenkning 24. august 1929 med ved-legg. I den grad vedleggene ikke er lagt fram her i annen sammenheng, følger de Tanksbetenkning (Vedl s 1195ff).

Bnr 6 Slettebakk ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 1. desember 1949 (pbA19:353) ved at hovedbruket ble delt mellom eierne Kristian og Petter Laborg. Det ble utlagt8 skogteiger. I tillegg til de beskrivelser som er gjort i forretningen, ble det henvist til utskift-ningsforretningen sluttet 1892. Grenser ble dels beskrevet til høyfjellet, dels til fjells, eksem-pelvis

”Skogteig 2. Kvitskreteigen er delt i tre deler, med en linje fra + i stein ved sjøen isydøstlig rettning efter elvefaret til høyfjellet. De øvrige grenser er beskrevet i foran-nevnte forretning. Denne teig tilfalt det utskilte bruk.

Teig no 3. Linje no 2 i samme teig utgår fra Nesset i sydøstlig rettning fra + i stein efterdjupeste elvegrop til fjells. Denne teig tilfalt det nye bruk, og ligger på sydsiden av denbeskrevne linje (Oterhallerteigen). De øvrige grenser er beskrevet i foran nævnteforretning.” (Vedl s 971)

63

3.2.29 Gnr 75 Skjombotn

I matrikkelen 1665 er Tord Pedersen og Nils Olsen oppført som brukere av ”Sør Skiom-botten”. Der kunne holdes 2 kyr, 3 sauer og 3 geiter. Plassen ble karakterisert som ”heel Ringeoch ichon som Gressleie” lagt for 9 marklag (Vedl s 12).

I en matrikkel fra 1724 er Skjombotn ("Søer Schiomen") oppført under finnejorder som ikkehar vært matrikulert før som finnerydning med 2 oppsittere. Den hadde ingen takst etter dengamle matrikkelen, men det ble foreslått en skyld på 12 marklag (Vedl s 1233).

Finnerydningsplassen Skjombotn ble skyldsatt i nærvær av fogden den 4. juni 1760. Det heterom plassen at den var

”Langt ind udi en fiord beliggende, hvis stræckning paa den side mod Frostjsen er tilEet Næs gangen, Næsset og Ligge til Fields, paa den anden side mod Labor skieller enElv, stoer Elven kaldet.” (Vedl s 435)

På Skjombotn kunne det bli sådd 4 tønner korn og holdes 1 hest, 8 storfe og 12 småfe. Det varskog bare til brensel, men ingen furuskog til husbygging. Plassen i seg selv var steinet, ogjordarten var mager og utsatt for frost. Skylda ble satt til 1 pund 12 marklag.

Christen Olsen fikk 29. april 1789 (pb B:6) kongeskjøte på 18 marklag for 18 riksdaler, mensJon Eriksen ble eier av de øvrige 18 marklag for 36 riksdaler ved kongeskjøte 6. september1800 (pb B:262).

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Skjombotn med skyld 1 pund 12 marklag. Gårdenhadde 2 oppsittere. Gården hadde god brenneskog, god kornjord og ”skiøn” fedrift. Vedkongeskjøte 29. april 1789 var 18 marklag solgt for 18 riksdaler, og ved kongeskjøte 16. april1800 ble de resterende 18 marklag solgt for 36 riksdaler. Taksten ble satt til 72 riksdaler (Vedls 40).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Skjombotn slik i 1820:

"No 96 Matr: No 79, Schjombotten, af Skyld ½ Vog, Selvejergods, har 2de Opsidder.Udsæden 4½ tdr Byg, som giver 3 Fold. Kreaturholdet 2de Heste, 6 Køer, 2de Ungnødog 30 Smaafæe. Jorden er tør og sandig Græsgangen maadelig og Brændsel til For-nødenhed. Erholdt Proportionstallet 10.” (Vedl s 50)

Den 4. august 1846 (pb H:75) ble det holdt utskiftning på Skjombotn for å bestemme grensamellom de to eierne av gården. Forretningen ble utført av lensmann Gjedebo og to upartiskemenn. Eierne var enig om følgende grense i heimemarka:

"Hjemmarken adskilles ved en delelinje der begynner ved sjøen like ned for JensHansens stuebygning, går derfra på nordre side av denne, hvorfra den fra sammesvestre hjørne går i vest-syd-vestlig rettning over hjemjorden oppe på Myrbakken til enstor sten som der nedsattes, og derfra langs øver Myrbakkøren til atter en sten ved densydlige ende av denne hvorfra den går ned i Kjerringelven som den følger til høiestefjeld." (Vedl s 1278)

Skogen ble delt i 6 teiger. Om teigene på Lappfjellet heter det:

64

"Teig no. 5. Den nedre grense er Kjerringelven, og den øvre er fra Storelven opvedKarmogerabben og til høieste fjeld.

Teig no. 6. Forneden er Karmogerabben grendseskjellet; den øvre grendse for denneTeig er fra Storelven langs høieste Høgbakrøren og derfra til høieste fjeld." (Vedl s1279)

Ved skylddelingsforretning 18. september 1858 (pb K:258b) ble bnr 2 Liljebakk utskilt fra bnr1. Eiendommen ble delt i 6 teiger, der de 3 siste beskrives som følger:

"Do 4. Grændselinien dannes af en liden Aa, kaldet Bakkelielven paa Bakkefjeldet.

Ditto 5. Linien begynder ved et lidet Træ, mærket med + ved Lilleelven, gaar over enstor Sten paa Kjerringsletageren og gaar derfra i sydvestlig Retning til BakkelielvensUdspring paa Fjeldet.-

Ditto 6. Grændselinien dannes af Kjærringknauselven.-" (Vedl s 976)

Ved en utskiftningsforretning begynt 28. mai 1863 (pb L:400b) ble Skjombotn delt i 4 likedeler. I sesjonen 2. juni 1863 ble grensa mot gnr 76 Frostisen bestemt:

”Grændsen mellem Frostiis og Sjombotn gaaer fra et i dag hugget X i en flad nogetstor Sten ret op fra det spidseste Gangernæs og opefter høieste Jord eller Steennabbe ilige Retning optil og opigjennen den dybeste Fjeldkløft, hvorigjennen Sneeskreendersteds gaar. Paa den yttre Side af denne Linie eier Nabogaarden Frostiis og paa denindre Kant er Sjombotns Eiendom.” (Vedl s 981)

I sesjonen 3. juni 1863 ble grensa mot Laborg bestemt:

”Ladebergs fornævnte Eiere og Brugere paaviste og paastode den gamle ved Brug ved-tagne Grændse, nemlig fra Søen opover i sydlig og syd-syd-vestlig Retning efter Stor-elven, som ovenfor det flade Land gjør en Bøining og gaaer under Navn af Kjørda-elven i en Del Svingninger fra sydsydost til nordnordvest (den sistnævnte Retningbeskreven ovenfra nedigjennem Kjordadalen indtil Kjørdaelven optages af Storelven).Paa den østlige Side af denne Elv paastod Ladebergs Eiere sig ene berettigede til Skovog Mark. Sjombotns Opsiddere erkjendte samtlige Rigtigheden af at de aldrig havdeaavirket eller vovet at hugge Skov østenom Elven. Da Elven maa ansees for et godtnaturligt Skillemærke mellem disse Gaarde fandt Udskiftningsretten ikke Grund til atforeslaae nogen Forandring af denne Grændse, der efter alle indhentede Oplysningerhar været respecteret langt udover Hævdstid.” (Vedl s 982)

Skogen ble delt i sesjonen 5. juni 1863:

”A. Til den Deel af LNo 187, der bruges af Enevold Nilsen, blev udlagt den Skovmark,der strækker sig fra Gangernesset langs Stranden indover og i Fjeldet ovenfor detteBrugs Indmark, samt indover den Indmark, der er tillagt LNo 188b indtil en i Dagnedsat Sten under en lille Ur ovenfor Mellemlisletten. Fra denne Sten gaaer Grændseni N.V. Retning til X i et Svaberg ovenfor Uren og X længere oppe i Lien i en Bergnab;videre til X i en noget fremstaaende Berghammer indenfor Mellemliskreen samt til X iBerg er Stykke længere oppe, hvorefter Linien gaaer i samme Retning til høieste Fjeld.For at udstikke denne Linien til Høifjeldet efter de nævnte Mærker stiller man sig vedden Mærkesten, der er nedsat under Akeren paa Mellemlisletten i Indmarksgrændsen

65

mellem Ments Pedersen og Bertæus Amundsen eller med andre Ord, ved den andenSten nedenfor Lille-Lemmen; Alle fornævnte Mærker falde da i lodret Linie. –

B. Den anden Halvpart af LNo 187, der bruges af Ingebrigt Andersen tildeltes Skov-strækningen fra inderste Dalen paa den søndre Side af Storelven i Kjørda og vestovertil en Sten ved Elven nedenfor Hestehulen, fra hvilken Steen Linien gaaer i S.V. til V.Retning op til X i en stor Sten nedenfor veien og X i en do ovenfor Veien tet vestenforHestehulen, videre i samme Retning op igjennem Leerskredet til Fjeldet.

C. Ments Pedersen Frostiis har Skovteig vestenfor sidstnævnte Teig lige ned til Stor-elven og hjemover indtil den i Gaar nedsat Steen ved Elven ovenfor Holmen. Herfragaar Grændsen i Vest til Sten nederst paa øvre Moen i Udmarken og Sten øverst paadenne Moe ved Kjøreveien samt til Sten oppe paa en høi Bakke tet ovenfor og videre isamme retning først over en lille Dal og siden efter en Stenrab ligetil Sneeskarelvensudløb i Vestreskar-Elven. Herfra danner Sneeskarelven Grændsen i sydlig Retning medsine Bøininger opigjennem Sneeskaret.

D. LNo 188b der bruges af Bertheus Amundsen har altsaa faaet Skovteig nedtilIndmarksgrændsen mellem sidstnævnte Teig og den Skovteig, der foran er tillagt denPart, der bruges af Enevold Nilsen.

Alle Skovskifter træder fra i dag af i Kraft. Beitningen i Udmarken bliver indtil viderei Fælledsskab.” (Vedl s 987-988)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 4bruk under Skjombotn; lnr 187a med Ole Kristensen som bruker, lnr 187b med Jens Hansensom bruker, lnr 188a med Knut Madsen som bruker og lnr 188b med Berteus Amundsen sombruker. Gården hadde 52 mål åker og 40 mål naturlig eng, og det var 16 mål dyrkbar jord. Detble ikke høstet høy fra utslåtter. Der ble sådd 8 tønner korn og satt 24 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 120 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Skjom-botn en besetning på 4 hester, 22 kyr, 61 sauer, 10 geiter og 4 griser. Lnt 188a fikk fradrag itaksten med 6 spesidaler for elvebrudd. Skylda ble foreslått satt opp fra 2 ort 8 skilling til 2 ort10 skilling for hvert av lnr 187a, 187b og 188b, mens skylda på lnr 188a ble foreslått satt nedtil 2 ort (Vedl s 77-80).

Ved delingsforretning 6. mai 1908 (pb F:183b) ble bnr 5 Stranda utskilt fra bnr 2. Skogen,som lå i ”et parti”, ble delt i 4 teiger:

”Teig no 1 Blomli støder mod syd og øst til bno. 4 Wilhelm Akselsens eiendom, hvilkegrændser er beskrevet i en offentlig udskiftningsforretning thl. 1 juli 1864 mod nordmed x i en stenblok nederst i mellemlien ved indmarksgrændsen, gaar i retning N.v. tilv. opover fjeldetefter nordligste elveleie af Mellemlielven til fjeldet.

Teig no. 2 Kjolfjøldteigen støder mod syd til sidst beskrevne grændse, mod ost tilindmarken og for en del til sjøen, mod nord med x i en stenblok ved søen i Slaatnesskjerpet, gaar derfra opover fjeldet efter bemeldte Rapp i retning n.v.

Teig no. 3 Perlapviken med mellemnesset støder mod syd til ovenfor benævnte Rap,mod øst til sjøen, mod nord med x i en stor stenblok ved sjøen i Storskredet, gaarderfra opover fjeldet efter bemeldte Rap i retning n.v. til v. til det høieste fjeld.

66

Teig no. 4 Gangernesteige støder mod syd til sidste beskrevne grændse, mod ost tilsjøen, mod nord til gno. 76 Frostis, hvis grændse er beskrevet i ovenfor bemeldteoffentlig udskiftningsforretning.” (Vedl s 992)

Den formelle skylddelingsforretning fant sted 27. juni 1908 (Vedl s 993).

Om skyldsetting og salg av Kjårdavassdraget, gnr 74 bnr 4, i 1917, se under 3.2.28 Laborg.

Ved utbyggingen av Kjårdavassdraget, ble det tvist om grensa mellom staten og privateien-dommene Laborg og Skjombotn, og Landbruksdepartementet fikk Gunnar Tank til å foretaarkivundersøkelser om grenseforholdet. Han la fram en betenkning 24. august 1929 med ved-legg. I den grad vedleggene ikke er lagt fram her i annen sammenheng, følger de med Tanksbetenkning (Vedl s 1195ff).

Steigen jordskifterett behandlet 18. juli 1968 (pb 95:48) en voldgiftsmessig grensegang iutmarka mellom bnr 1 og 3. Det ble oppnådd enighet om grenseforløpet, og det ble gitt engrensebeskrivelse som endte ”i samme retning videre til fjellet, sllik som beskrevet iutskiftningsforretninga for Skjombotn, tgl. 15. juli 1864 (Vedl s 995). En kartskisse følgerforretningen (Vedl s 996).

3.2.30 Gnr 76 Frostisen

I matrikkelen 1665 er Frostisen oppført under Laukvika (Vedl s 13).

Finnerydningsplassen Frostisen ble skyldsatt den 22. juni 1776. Oppsitter var Jon Andersensom hadde overtatt plassen etter foreldrenes død. Plassen hadde hatt over 10 års rydnings-frihet. Plassen lå ikke slik til at den var til fornærmelse for naboene. Jorda var steinig, ogplassen hadde ingen annen herlighet enn skog til brennfang. Her kunne holdes 1 okse, 3 kyr, 1kvige og 20 småfe, mens utsæden var 1 tønne korn og 1 våg rug. Om plassens utstrekningheter det:

”fastssættess merkeskiel paae inder Siden gangernæsset Og paae yter Siden, Aspe-neset” (Vedl s 998)

Frostisen ble skyldsatt for 18 marklag.

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Frostisen med skyld 18 marklag. Gården hadde 1oppsitter som var blitt eier ved kongeskjøte [til Knut Nilsen] 1. august 1787 (pb A:219) for 24rd 64 skilling. Gården hadde nødvendig brenneskog, tålelig godt åkerland, men manglet”Græsgang”. Taksten ble satt til 24 riksdaler 64 skilling (Vedl s 40).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Frostisen slik i 1820:

"No 97 Matr: No 89, Frostiisen, af Skyld 18 mrk, Selvejergods, har en Opsidder.Udsæden er 2½ tdr Byg, som giver 4 Fold. Kreaturholdet 1 Hest, 6 Køer, 2de Ungnødog 24 Smaafæe. Jorden er muldagtig og beqvem til Kornavling, Græsgangen god,Brændsel til Gaardens Brug. Proportionstallet blev 10.” (Vedl s 50)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Frostisen; lnr 189 med Mads Pedersen som bruker. Gården hadde 30 mål åker og

67

10 mål naturlig eng, men det var ikke dyrkbar jord. Det ble høstet 55 lass høy fra utslåtter tilen verdi av 50 skilling pr lass. Der ble sådd 4 tønner korn og satt 10 tønner poteter. Korn-avlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 60 tønner. Det gis ikke opplysning omkrøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Frostisen enbesetning på 2 hester, 14 kyr, 39 sauer, 16 geiter, 2 griser og 6 rein. Det ble gjort fradrag itakstsummen med 17 spesidaler for elvebrudd og oversvømmelse. Skylda ble foreslått satt nedfra 1 daler 4 ort 8 skilling til 1 daler 10 skilling (Vedl s 81).

Under en utskiftningsforretning på Skjombotn ble grensa mellom Frostisen og Skjombotnbestemt i sesjonen 2. juni 1863 (pb L:400b). Om dette, se under 3.2.28 Skjombotn.

3.2.30 Gnr 77 Tømmernes

I matrikkelen 1665 er Tømmernes oppført som et øde engslætt. Av plassen kunne det betales 6mrk i gressleie (Vedl s 13).

I manntallet 1701 er Lars Sivertsen, 40 år, oppført som oppsitter på ”Tømmeraas” (Vedl s 28).Han bodde på sin egen finneodelsjord som fattig sjøfinn og ernærte seg av sjøen og skogen.Manntallet 1701 fører også opp Erik Olsen, 50 år, som oppsitter på ”Tømmerwig”.

Prøvematrikkelen 1723 fører opp finnerydningen ”Tømeraas med Mortenjord” med 1 opp-sitter. Plassen hadde brenneved, hadde solgang, men var ”ringe Jordplads, uegnet til korn.Plassen hadde bumark i en plass kalt Frostisen. Der ble sådd 1 skjeppe blandkorn, noe som gaen avling på 2½ skjeppe. 7 lass høy skulle vinterfø 3 kyr og 4 sauer. Skylda ble foreslått satt til12 marklag (Vedl s 30).

Ved kongeskjøte 18. november 1801 (pb C:71) ble Mikkel Akselsen eier av Tømmernes for 40riksdaler.

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Tømmernes med skyld 6 marklag. Gården haddeingen oppsitter, men lå som gressleie under en annen gård. Ved gården var det ingen skog ellerandre herligheter. Ved kongeskjøte 18. november 1801 ble gården solgt for 40 riksdaler, menbudet skjedde ved en person som var ukjent på stedet, og han forlot stedet slik atkausjonistene måtte vedgå budet. Den ubeboelige gården ble taksert til 16 riksdaler (Vedl s39).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Tømmernes slik i 1820:

"No 98 Matr: No 74, Tømmernæs, af Skyld 6 mrk, Proprietair Gods, bruges underFrostiisen. Udsæden ¼ tdr Byg til 3 Fold. Af Kreature fødes 1 Koe og 6 Smaafæe.Jorden er tør og Skrind, Brændsel til Fornødenhed og Havnegang maadelig. ErholdtProportionstallet 1.” (Vedl s 50)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Tømmernes, lnr 190 med Jakob Hansen som bruker. Gården hadde 2½ mål åker og5½ mål naturlig eng, og det var 6 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 12 lass høy fra utslåtter tilen verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 4 tønner korn3 og satt 2 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 8 tønner. Det gis ikke opplysning omkrøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Tømmernes

3 I folketellingen 1865 er utsæden oppgitt til ¼ tønne bygg.

68

en besetning på 4 kyr, 11 sauer, 3 geiter og 1 gris. Skylda ble foreslått satt ned fra 23 skillingtil 20 skilling (Vedl s 82).

Grenseforretning 10. oktober 1879 mot Forselv, se 3.2.32 Forselv.

Mortenjorda bnr 2 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 17. oktober 1918 (pbJ:334). Det ble gitt slik grensebeskrivelse:

”Grænselinjen mot gaarden Forselv (løbenr 191) efter mindelig overenskomst av 10.oktobr. 1879, tinglæst 1ste dcbr. 1880 er uberørt og uforandret ved denne forretning,og grænselinjen paa søndre side mot Frostis likesaa. Grænselinjen mellem den til OleGabrielsen solgte parcel ”Mortenjorden” og hovedbruket Tømmernes begynder medkryss i sten inden- og søndenfor Mortenjorden ved foten av berget ved høivandslinjenog gaar i ret linje og retning omtrent vest sydvest over kryss i nedre ende av en storstenblok, over kryss i berg paa en bergrygg, og fortsætter i samme linje og retning tilsnaufjeldet. Alt som ligger paa nordre side av denne grænselinje tilhører parcellenMortenjorden og det som ligger paa søndre side av samme grænselinje tilhører hoved-bruket Tømmernes.” (Vedl s 999)

Grunneiere fra gnr 77, 78 og 79 stiftet 6. november 1967 (pb 91:226) Sørlandet grunneierlag.Formålet for laget var å verne om dyre- og planteliv på Sørlandet i samarbeid med TromsøMuseum og den forskningsstasjonen som museet skulle drive på Forsheim (Vedl s 1691).Vedtektene ble utvidet 5. januar 1971 (pb 105:365) når det gjaldt adgang til jakt og fiske (Vedls 1692), og området ble også fredet mot allmenn ferdsel (Vedl s 1693). De to sistedokumentene var også underskrevet av grunneiere fra gnr 80.

3.2.32 Gnr 78 Forselv

I matrikkelen 1665 er Nils Olsen oppført som bruker av ”Forssaae Elff”. Plassen var ”ringe”og ble lagt for 9 marklag. Der kunne bli sådd 4 fjerdingskar korn og holdt 1 ku, 3 sauer og 3geiter (Vedl s 13).

I prøvematrikkelen 1723 er finnerydningen Forselv oppført med 1 oppsitter. Plassen haddebrenneved og fisk til bordhold. Den lå i solli, men jorda var meget våt og ubekvem til korn-avling. Det ble sådd ½ tønne blandkorn, mens kvilelandet utgjorde 2 skjeppers utsæd. Det bleavlet 1 tønne 2 skjepper blandkorn og 7 lass høy. Besetningen var 2 kyr og 6 sauer. Skylda bleforeslått satt til 18 marklag (Vedl s 30).

Finnerydningsplassen Forselv der Jon Olsen bodde, ble skyldsatt den 4. juni 1760 i nærvær avfogden. Det heter om plassens avgrensning:

”hvis Stræchning paa jndre side med Tømmernes er et flat Næs ved Søen og Lige tilfields, og paa yttre side med Sletiord skiller en stoer Elv, dog tilhører Forselv den Lilleholme som udi Elven er Liggende.”(Vedl s 436)

På plassen kunne det bli sådd til sammen 2 tønner bygg og rug, og det kunne holdes 1 hest, 4storfe og 10 småfe. Plassen hadde dårlig høymark, så fôr måtte skaffes fra andres utmark omsommeren. Plassen var også til dels dårlig egnet for korndyrking. Der var skog til brensel ognoe små furu til husreparasjon. Skylda ble satt til 1 pund.

69

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Forselv med skyld 1 pund. Gården hadde 1 oppsitter.Kornavlingen var ubetydelig og fedrifta ”ringe”, men der var nødvendig brenneskog. Takstenble satt til 40 riksdaler i samsvar med et bud som var kommet på gården (Vedl s 40).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Forselv slik i 1820:

"No 99 Matr: No 80, Forselv, af Skyld 1 Pund, Staten tilhørende, bruges af en Opsid-der. Udsæden 1½ tdr Byg, som giver 3 Fold. Kreaturholdet er 1 Hest, 2de Køer, 1 Ung-nød og 8 Smaafæe. Jordbunden er tør og skrind, Havnegangen slet, og Brændsel tilFornødenhed. Proportionstallet blev 4.” (Vedl s 50)

Nikolai Olsen ble eier av Forselv ved kongeskjøte 23. juli 1851 (pb I:377) for kjøpesummen80 spesidaler.

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Forselv, lnr 191 med Gabriel Nikolaisen som bruker. Gården hadde 14½ mål åkerog 7 mål naturlig eng, og det var 4 mål dyrkbar jord. Det ble ikke høstet høy fra utslåtter. Derble sådd 1½ tønne korn og satt 6 tønner poteter. Kornavlingen oppgis ikke, mens potet-avlingen oppgis til 30 tønner. Det gis ikke opplysning om krøtterhold, men ifølge folketel-lingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Forselv en besetning på 1 hest, 4 kyr, 12sauer, 5 geiter og 2 griser. Skylda ble foreslått satt ned fra 3 ort 18 skilling til 3 ort 2 skilling(Vedl s 83).

Den 10. oktober 1879 (pb Q:361) ble det holdt en grenseskjellsforretning mellom Forselv oggnr 77 Tømmernes:

”Grændselinien mellem MatrNo 96 Lno 190 Tømmernæs og MatrNo 97 Lno 191Forselv i Ofotens Herred begynder ved Søen paa nordre Side af en Bjergnakke kaldetSkjelnæsset hvor et stort enkeltliggende Bergstykke mærket med + paa den mod Søenstødende Side og gaar derfra i lige Linje op til det dybes Skar paa nordre Aksel afMortenjordfjeldet denne Linje gaar fra Søen op i Vest til Syd Retning og er mærketmed 4 i Berg indhugget + (Krys). Skoven med Slaatland paa søndre Side af denneLinie tilhører Tømmernæs og paa nordre Side Forselv.” (Vedl s 1000)

Grensa mot Slettjorda ble bestemt i 1920 under en utskiftningsforretning på Slettjorda. Omdette, se under 3.2.33.

Bnr 2 Kjerringnes ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 20. oktober 1931 (pb23:101). Det nye bruket synes ikke grense til omtvistet område, men skulle ha felles hamne-gang i utmarka (Vedl s 1002).

Steigen jordskifterett begynte 19. juli 1945 (pb A11:542) en grensegangsforretning mellomForselv og Tømmernes. Etter forgjeves forliksmegling avsa utskiftningsretten 20. juli 1945kjennelse med følgende slutning:

”Grensen mellom Tømmernes gnr. 77 og Forselv gnr. 78 skal gå fra øvre ende av detdype skar på nordre aksel av Mortenjordfjellet i rett linje til et punkt i en østgåendekarakteristisk bue i Forselva og videre etter Forselva til høyfjellet.” (Vedl s 1010)

Grensa ble deretter oppstukket og nærmere beskrevet før forretningen ble sluttet 21. juli 1945(Vedl s 1010-1011).

70

Om Sørlandet grunneierlag, se 3.2.31 Tømmernes.

Eieren av bnr 1 inngikk 29.mars 1978 (pb 154:373) avtale med Norges vassdrags- og elektrisi-tetsvesen om bygging av reguleringsdam i Forselva i samband med fiskeoppdrettsanlegg påForsheim (Vedl s 1694).

3.2.33 Gnr 79 Slettjorda

I matrikkelen 1665 er enken Anne oppført som bruker av ½ pund i Slettjorda. På gården kunnedet bli sådd 4 fjerdingskar korn og holdes 2 kyr, 3 sauer og 3 geiter (Vedl s 13).

Manntallet 1701 oppførerer Didrik Mikkelsen, 50 år, som oppsitter på Slettjorda (Vedl s 28).Han bodde på sin egen finneodelsjord som fattig sjøfinn og ernærte seg av sjøen og skogen.

I prøvematrikkelen 1723 er Slettjorda oppført som øde. Gården hadde ligget øde og var hjem-falt til kongen. Der var brenneved og fisk til bordhold. Gården lå i solli, var våt og utsatt forskred og ikke synderlig egnet for kornavling. Den var dessuten temmelig tungbrukt. Derkunne bli sådd 1 tønne blandkorn, noe som ga en avling på 1 tønne 7 skjepper. En høyavlingpå 8 lass skulle fø 3 kyr og 6 sauer. Skylda ble foreslått satt til 1 øre (Vedl s 30).

Under høsttinget for Ofoten fjerding 11. oktober 1753 opplyste fogden at han hadde lattlensmannen og lagrettemenn synfare finnerydningsplassen Slettjorda for å få den skyldsattfordi den ville bli ledig ved årets utgang. Lensmannen og mennene fant

”at paa Pladsen Kand Saaes, 2 tønder byg og kand fødes 4re Kiør 1 hæst, eendeelungNød og nogle Smaae fæe; Pladsens Streckning er Skille Mercket paa dend eeneside mod finde Pladsen Forsaae, er en stoer Elv, dog udj samme Elv er en Græsholme,hvilcket tilhører Forsaae Plads; Paa dend Anden side af Pladsen med GaardenKlubvigen, er en Tange Ved Søen næst ved Leervigen,” (Vedl s 1013)

Slettjorda ble skyldsatt for 2 pund.

Ved kongeskjøte 30. april 1794 (pb B:95b) ble Nils Eriksen eier av Slettjorda av skyld 2 pundfor kjøpesummen 36 riksdaler (Vedl s 1014).

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Slettjorda med skyld 2 pund. Gården hadde 1oppsitter, og den hadde ingen herligheter av kornavling eller fedrift. Slettjorda ble solgt for 36riksdaler ved kongeskjøte 30. april 1794. Dette ble også taksten (Vedl s 39).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Slettjorda slik i 1820:

"No 100 Matr: No 76, Sletjord, af Skyld 2 Pund, Selvejer og Proprietairgods, har enOpsidder. Udsæden 2de Tønder Byg, som giver 3 Fold. Af kreature holdes 1 Hest, 3Køer, 1 Ungnød og 12 Smaafæe. Jordarten er tør og skrind, Græsgangen maadelig, ogBrændsel til Huusbehov. Proportionstallet blev 4½.” (Vedl s 50)

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Slettjorda, lnr 192 med Nils Akselsen som bruker. Gården hadde 12 mål åker og10 mål naturlig eng, men det var ikke dyrkbar jord. Det ble høstet 18 lass høy fra utslåtter tilen verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 1½ tønne korn og satt 6 tønner poteter.

71

Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 30 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Slettjordaen besetning på 1 hest, 6 kyr, 26 sauer og 1 gris. Skylda ble foreslått satt ned fra 4 ort 5skilling til 3 ort 10 skilling (Vedl s 84).

Ved skylddelingsforretning 7. juni 1887 (pb S:343b) ble bnr 2 Slettjorda ytre utskilt fra bnr 1.Skogen ble utlagt i 8 teiger, men før delingen ble grensa mot nabogården Klubbvika oppgått:

”Linjen gaar ud fra Søen ved Titingnæs hvor x er hugget derfra gaar Linjen V.S.V.gjennem nedsatte Stene til Skovberghompen hvor x er hugget der bøier i S.V½V. til ennesat sten i Hæsjelien hvor Linjen atter bøier V.S.V. til Svartberget hvor x er huggetderfra bøier Linjen igjen V.S.V.½V. og gaar over Sjelhaugen og fortsætter i sammeRetning gjennem Eiterdalen paa Fjeldet.” (Vedl s 1018)

Noen av skogteigene fikk beskrevet grenser ”til Høieste Fjeld” eller ”til Fjelds”.

Ved skylddelingsforretning 18. november 1912 (pb H:304b) ble bnr 3 Slettjorda nedre utskiltfra bnr 2. Det ble beskrevet en grenselinje ”til fjelds” (Vedl s 1022).

Den 6. mai 1916 (pb L:263) ble det begynt en utskiftningsforretning over inn- og utmarkaunder gnr 79 Slettjorda. Under sesjonen den 7. september 1920 ble grensa mot gnr 78 Forselvbestemt og beskrevet etter at det var inngått forlik mellom partene :

”Grensen mellem Sletjord og Forselvs eiendomme skal for fremtiden følge Forselvafra sjøen og til Tverelvas utløp i denne elv. Videre opover dannes grensen av Tverelvatil det sted, hvor elva gjør en stor bøining mot vest under Tverelvbakkan. Herfra skalgrensen gå i rett linje i omtrent S.V. retning fra et punkt ved elvebøiningens østre kantmerket med en pel og videre til en opmuret steinrøis med pel oppå Innre Tverelvbak-kan og samme retning til høifjellet. Denne omforenede grense vil senere under for-retningen bli avmerket med lovlige merker og nøiaktig beskrevet. Eieren av Forselvforplikter sig til å frafalle sin tidligere beiterett på Sletjord vestenfor denne grense, idetnevnte rett ved fastsettelsen av omhandlede grense er tatt i betraktning.” (Vedl s 1024)

Jordskifteretten avsa i sesjonen 26. juni 1922 kjennelse for at den grense som var bestemtmellom Klubbvika og Slettjorda under skylddelingsforretningen på Slettjorda i 1887, skulleopprettholdes (Vedl s 1025).

Den endelige beskrivelse av utskiftningsfeltets yttergrenser ble gjort ved avslutningen avforretningen:

”Mot sydvest og syd til grensen mot gården Forselv hvilken ifølge forlik i møtet den7de september 1920 er bestemt således: Fra sjøen dannes grensen av Forselva inntilTverelva, hvorfra denne elv følges til et sted under en bakke som ligger ovenfor Tver-elvbakkan, hvor elven gjør en større krok mot vest. Herfra går grensen i rett linje i SVtil V gjennem x i stor stein et kort stykke fra elva 167,0 m. til x i berg påTverelvbakkan, 294,0 m. til do. i vestheldningen av en haug, 318,0 m. til do., 294,0 m.til do. og samme rettning videre opover fjellet til grensen mellem Ankenes og Evenesherreder på høifjellet.-

Mot nord til grensen mot nabogården Klubvik, hvilken grense er fastsatt ved grense-gangsforretningen av 1887 og stadfestet ved kjennelse i forrige møte. Grensen er ifølgebestemmelse i samme møte avmerket påny således: Fra sjøen ved Tittingneset går

72

grensen i S.V. til V 5,0 m. til et gammelt x i berg og videre i samme rettning 35,5 m. tildo. litt nedenfor den nye bygdevei, 66,0 m. til do. og 37,5 m. til det gamle x i berg ifjellveggen på Skaberghompen. Herfra i S.V. 61,5 m. til x i berg oppå Skaberget og128,5 m. til den gamle merkestein i Hesjelia. Videre i V.S.V 64,5 m. til x i berg, 36,5m. til do. og 75,5 m. til do., hvorfra i omtrent samme rettning 145,0 m. til do. i enfjellvegg på Svartberget, hvorfra litt mer vestlig rettning 46,5 m. til do., 77,0 m. til do.,89,0 m. til do., 86,5 m. til x i stor stein litt østenfor Sennemyra, 183,0 m. til nedsattstein i en myrkant østenfor Sørelva og 94,0 m. til x i stor stein i bakken på vestre kantav Sørelva. Herfra fremdeles i VSV (men litt mere vestlig enn tidligere) 155,0 m. tilmerkestein, 353,5 m. til do. på Skjellhaugen og 289,5 m. til x i berg et stykke ovenforen liten elv; videre i omtrent samme rettning (litt mer sydlig) 144,5 m. til x i berg,432,0 m. til do., 280,0 m. til x i stor stein ovenfor skoggrensen, 273,0 m. til do. ogvidere samme rettning til grensen mot Evenes herred på Høifjellet.-

Mot nordøst grenser utskiftningsfeltet til sjøen og mot sydvest til høifjellet mellemgården Sletjord og Evenes herred.” (Vedl s 1026)

Skoglund bnr 4 ble utskilt fra bnr 2 under utskiftningsforretningen på Slettjorda den 13.september 1922 (Vedl s 1026-1027). Meldingen om forretningen er datert 15. februar 1923(pb L:222), men siden den ikke inneholder grenseopplysninger, legges den ikke fram her.


Eierne av bnr 1 bortfestet 21. oktober 1966 (pb 84:236) til Tromsø Museum tomt tilforskningsstasjon på Forsheim. Etter avtale hadde festeren rett til å bruke hele eiendommenfor vitenskapelige undersøkelser og forsøksdrift (Vedl s 1696ff).

3.2.34 Gnr 80 Klubbvika

I matrikkelen 1665 er Peder Laursen oppført som bruker av ½ pund i Klubbvika. Der kunnebli sådd 10 fjerdingskar korn og holdt 2 kyr, 3 sauer og 3 geiter (Vedl s 14).

I manntallet 1701 er Anders Nilsen, 50 år, oppført som oppsitter i Klubbvika (Vedl s 28). Hanbodde på sin egen finneodelsjord som fattig sjøfinn og ernærte seg av sjøen og skogen.

I prøvematrikkelen 1723 er finnerydningen Klubbvika oppført med 1 oppsitter. Plassen haddebrenneved og fisk til bordhold. Den lå i solli, var måtelig tørr og bekvem til kornavling, varlettdrevet og hadde nødvendig bumark. Utsæden oppgis til ½ tønne blandkorn, mens kvile-landet tilsvarte 2 skjeppers utsæd. Det ble avlet 1 tønne 2 skjepper blandkorn og 5 lass høy.Husdyrholdet oppgis til 2 kyr og 6 sauer. Skylda ble foreslått satt til 12 marklag (Vedl s 30).

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Klubbvika med skyld 12 marklag. Gården hadde 1oppsitter. Ved gården var det ingen herlighet enten av kornland eller beiteland, men der varnødvendig brenneskog. Taksten ble satt til 16 riksdaler (Vedl s 38).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Klubbvika slik i 1820:

"No 101 Matr: No 56, Klubvig, af Skyld 12 mrk, Statens, har en Opsidder. Udsæden er1 tdr Byg til 3 Fold. Kreaturholdet er 1 Hest, 3 Køer og 12 Smaafæe. Jordbunden ertør, Havnegangen god og fornødent Brændsel. Proportionstallet blev 4.” (Vedl s 51)

73

Grenseskjellsforretning mot Virek 3. juli 1845, se 3.2.35.

Ved kongeskjøte 5. september 1855 (pb K:335b) ble Amund Jonsen eier av Klubbvika avskyld 12 marklag for kjøpesummen 92 spesidaler 8 skilling (Vedl s 1036).

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 1bruk under Klubbvika, lnr 193 med Amund Jonsen som bruker. Gården hadde 10½ mål åkerog 2 mål naturlig eng, og det var 1 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 24 lass høy fra utslåtter tilen verdi av 48 skilling pr lass. Der ble sådd 2 tønner korn og satt 4 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 25 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Klubbvikaen besetning på 1 hest, 6 kyr, 15 sauer og 5 rein. Det ble gjort fradrag i takstsummen med 7spesidaler for elvebrudd. Skylda ble foreslått satt ned fra 3 ort 18 skilling til 2 ort 16 skilling(Vedl s 85).

Bnr 2 Berglandet ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 8. juni 1869 (pb N:154b).Det ble gitt slik grensebeskrivelse over det jordstykket Amund Jonsen hadde solgt til EliasAkselsen:

”… hvilket begrændses mod N. af Viraks Udmark, mod Ø. af Søen, mod S. af Sæl-gerens gjenhavende Del af Eiendommen, fra hvilken det er adskilt ved en opgaaet ogopmærket Delelinie og mod V. af Snaufjeldet ”Kjeipen” beliggende mellem Klubvikog Rogndalen.” (Vedl s 1038)

Ved skylddelingsforretning 10. juli 1933 (pb 26:511) ble bnr 3 Sæterheim utskilt fra bnr 1.Beite skulle benyttes i fellesskap ”likeså jagt og fiskeret i elv og fjeldvand”. Siste del avgrensebeskrivelsen lyder:

”..til nordvestgrensens utgangspungt som er nedsat sten på søndre siden av Klubvik-elven ved nordre del av Sæterhaugen. Fra sistnævnte pungt går grensen i syd-syd-vestlig retning over nedsat sten over krys i berg til nedsat sten ved østre side av Løv-sletbekken. Løvsletbekken danner så nordostgrensen til høieste fjeld.” (Vedl s 1040)

Furmo bnr 4 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning 22. oktober 1935 (pb A1:428).Det ble gitt slik grensebeskrivelse:

”Grensen mot nordost dannes av en linje, som går ut fra + i berg på Forsen vedKlubvikelvens nordre side, og går i v.n.v.lig retning over + i berg til + i berg pånederste pynt på Langhaugen og bøier i vestlig retning efter Langhaugens høieste pyntover 3 + i berg til + i berg ved Klubvikelven på nordre side av Storbroen. Klubvik-elven danner så grensen til grense med gr.nr. 80 br.nr. 2. sist nevnte grense danner sågrensen til høieste fjeld.

Sydgrensen dannes av Klubvikelven fra førstnævnte pungt i Forsen til nedsat sten vedKlubvikelvens vestre side, som er utgangspuntet for vestgrensen av gr.nr. 80. br.nr. 3.Sist nævnte grense mot br.nr. 3 danner så sydostgrensen fra Klubvikelven til høiestefjeld. Vest og n.v.grensen dannes av høieste fjell.” (Vedl s 1043-1044)

Bnr 6 Forsen ble utskilt fra bnr 4 ved skylddelingsforretning 6. november 1942 (pb A9:355).Det nye bruket fikk utlagt en skogteig med følgende grenser:

74

”Skogteigen begrenses i syd av ”Gunhildgjerdelva”. I nordost av Klubbvikelva ogStorvatnet til Gårdsnr. 80 br.nr. 2’s grense, som danner nordvestgrensen til høieste fjell.Vestgrensen dannes av høieste fjell.” (Vedl s 1047-1048)


Steigen jordskifterett behandlet 23. juli - 28. oktober 1974 (pb 128:431) en grensegang for åfastsette grense mellom bnr 1 og 2. Det ble oppnådd enighet mellom partene, og grensa bleavmerket og beskrevet fra sjøen over 12 punkt

"til kors i fjell (12) på et lite flåg i fjellsida vest for Holmvatnet. Herfra fortsettergrensa i samme retning så langt grensa går." (Vedl s 1054)

En grenseskisse følger forretningen (Vedl s 1056).

3.2.35 Gnr 81 Virek

Som for Beisfjord, antas grensa mellom Virek og staten å være avklart, så her tas bare mednoen få dokument for å plassere gården i en sammenheng.

Av Aslak Bolts jordebok (1432) framgår det at i alle fall deler av Virek har vært i privat eie imiddelalderen. Det opplyses at erkebispen hadde fått fjerdeparten av hele eiendommen avCecilia på Virek. Likeså eide erkebispen den part i Virek som fru Elisabet hadde arvet etterfaren, herr Otte Rømer. Denne parten hadde Elisabet med sine sønners samtykke brukt til åbetale gjeld til erkebiskop Aslak (Vedl s 4). Det er ikke anført hvor stor landskyldpart i Virekerkebispen eide (jfr Vedl s 5 og 6).

I Landkommisjonens jordebok 1661 er Hans Hansen, Kristoffer Eriksen og Peder Torsenoppført som brukere av henholdsvis 1½, ½ og 1 våg i Virek. Kongen og biskopen eide hver1½ våg i gården. Biskopens part lå til Trondenes. Kongen var bygselrådig. Gården tålte ikke åfå landskylda satt opp (Vedl s 9).

I matrikkelen 1665 er Hans Hansen og Peder Toresen oppført som brukere av hver 1½ våg iVirek. Gården hadde brenneved, men ellers ingen herligheter som skulle betinge at landskyldable forhøyet. På gården kunne det bli sådd 6 tønner korn og holdes 2 hester, 10 kyr, 2 ungnaut,16 sauer og 14 geiter (Vedl s 12). Dessuten betalte Kristoffer Laursen Virek ½ daler i skatt og18 ort i leidang (Vedl s 14).

I manntallet 1701 er Peder Pedersen, 57 år, oppført som oppsitter på Virek (Vedl s 25). Hanstår under kategorien ”Gemeene Bønder”.

I prøvematrikkelen 1723 er Virek oppført med 1 oppsitter. Kongen eide 1½ våg og var bygsel-rådig over hele gården, mens biskopen og Lødingen kirke eide 1½ våg. Gården hadde brenne-ved og skog til ”Huusboed”. Den hadde ”Soelgang”, og jorda var både våt og tørr og temmeliggod til korndyrking, men bumarka var ”ringe”. En utsæd på 9 tønner blandkorn ga en avlingpå 20 tønner dårlig blandkorn eller 5 tønner havre. Kvilelandet utgjorde 2 tønnes utsæd. Enhøyavling på 30 lass skulle vinterfø 2 hester, 12 kyr, 4 ungfe og 24 sauer. Skylda ble foreslåttuforandret 3 våg (Vedl s 30).

75

Ole Knutsen fikk 5. april 1786 (pb A:206b) kongeskjøte på ½ våg i Virek for 40 riksdaler,tilsvarende det senere lnr 194.

Jordtakstkommisjonen av 1802 fører opp Virek med skyld 3 våg. Gården hadde 2 oppsittere.Ved kongeskjøte 5. april 1786 ble 1 pund 12 marklag solgt for 40 riksdaler. Senere var 1 vågsolgt til den ene av oppsitterne for 150 rd. Både kongen og kirken hadde fremdeles parter igården. Virek hadde brenneskog, skog til husreparasjoner, god kornjord og måtelig fedrift.Taksten ble satt til 450 riksdaler, etter maksimumssatsen 150 rd pr våg (Vedl s 38).

Hovedmatrikuleringskommisjonen beskrev Virek slik i 1820:

"No 102 Matr: No 30, Wirack Af Skyld 3 Vog, Statens, Ofodens Kirke og Præst samtSelvejergods, har 3de Opsiddere. Udsæden er 1 tdr Rug og 11 tdr Byg, som giver 3Fold. Kreaturholdet er 6 Heste, 9 Køer, 3 Ungnød og 48 Smaafæe. Jordbunden er tørog sandig, Græsgangen maadelig og Brændsel og Tømmer til Fornødenhed. Fisk tilHuusbehov. Erholdt Proportionstallet 25.” (Vedl s 51)

Ved kongeskjøte 14. april 1835 (pb F:287b) ble Jon Nilsen eier av ½ våg i Virek for 60spesidaler, tilsvarende lnr 195.

Den 3. og 4. juli 1845 (pb H:123b) ble det holdt en utskiftningsforretning for å dele skog ogslåttemark mellom brukerne på Virek. Grensa mot nabogården Saltvik ble først bestemt (Vedls 1057) før første deling av skogen, der det stort sett ble trukket grenselinjer til høyeste fjell(Vedl s 1058-1059). Før andre deling begynte den 4. juli ble grensa mot nabogården Klubb-vika oppgått og bestemt:

"Den begynder i Smalnæsbugten, ved en lille Aae, der flyder ned fra "Mathiasheimen"og betegnedes paa den ene Side af Aaens Udløb i Søen mod Gaarden Wirak medBogstavet W indhugget i Bjerget og mod Klubvig med K, ligeledes indhugget i Bjergetpaa søndre Side af Aaen, hvis Leie den følger i vestnordvestlig Retning til høiesteFjeld." (Vedl s 1060)

Så følger deling i 9 teiger som alle, så nær som nr 9, fikk grenser beskrevet til høyeste fjell(Vedl s 1060-1062).

Maren Pernille Kristensdatter ble eier av lnr 196 for 220 spesidaler ved kongeskjøte 30.august 1845 (pb H:61).

I herredsbeskrivelsen ifølge lov om revisjon av matrikkelen av 6. juni 1863 er det oppført 5bruk under Virek; lnr 194 med Hans Ram Olsen som bruker, lnr 195[b] med Andreas Hansensom bruker, lnr 195[a] med Ole T Hansen som bruker, lnr 195[c] med Martinus Pedersen sombruker og lnr 196 med Barthol Mosling som bruker. Gården hadde 56 mål åker og 32 målnaturlig eng, og det var 9 mål dyrkbar jord. Det ble høstet 48 lass høy fra utslåtter stort sett tilen verdi av 40 skilling pr lass. Der ble sådd 14½ tønne korn og satt 28 tønner poteter.Kornavlingen oppgis ikke, mens potetavlingen oppgis til 210 tønner. Det gis ikke opplysningom krøtterhold, men ifølge folketellingen 1865 tatt opp ved utgangen av året hadde Virek enbesetning på 7 hester, 27 kyr, 75 sauer, 31 geiter, 6 griser og 10 rein. Skylda på lnr 194 og 196ble foreslått satt ned fra 1 daler 2 ort 19 skilling til 4 ort 22 skilling på hvert bruk, på lnr195[a] og 195[c] fra 1 ort 12 skilling på hvert bruk og på lnr 195[b] fra 4 ort 19 skilling til 2ort 9 skilling (Vedl s 86-90).

76

Steigen jordskifterett begynte 2. juli 1952 (pb 38:410) en grensegangssak reist av Skogfor-valteren i Troms for å få fastsatt grensa mellom statens høyfjell og gnr 32 Saltvik, gnr 37Råna, begge i Ballangen og gnr 81 Virak i Ankenes. Saken var foranlediget av spørsmålet ombortfeste av ertsforekomster i Rånkeipfjellet. For Vireks vedkommende kom jordskifterettenved kjennelse 24. september 1954 til følgende slutning:

”Grensen mellom gården Vidrek, gnr 81 i Ankenes herred på nordøstre side og statensumatrikulerte grunn på den motsatte side går fra grensa mellom Saltvik og statensumatrikulerte grunn på nordre side av Råntindaksla – ved foten av denne – i grensenmellom Ankenes og Ballangen herreder i retning øst-sydøstover langs foten av Rån-kjeipfjellet etter oppmerking hvorfra den fra siste merkepunkt fortsetter langs foten avfjellet til grensen for gnr. 80 Klubbvik i Ankenes.” (Vedl s 1092)

Ved sakens slutning 28. desember 1954 ble det gitt slik endelig grensebeskrivelse:

”… oml. 200 m til do. (5) på n.o. kant av Malmhaugen. Herfra i retn. omtr. O.NO.¾Otil grensen mellom Saltvik og Vidrek, gnr 81 i Ankenes herred. Fra dette punkt fortset-ter grensen videre mellom Vidrek på nordre side og statens umatrikulerte grunn på denmotsatte side i samme retn som foran anført til kryss i stein (6) i nordre og nedre kantav Rånkjeipaksla. Avstanden mellom merkene 5 og 6 er oml. 250 m. Herfra i retn.omtr. O.SO.¼S. oml. 770 m til kryss i berg (7) på en berghomp oml. 75 m syd forHaltknutheimen. Herfra i retn omtr. SO.¾O. oml 305 m til do (8) på en bergnabbe oml.20 m øst for Råntindelva. Herfra i retn. omtr. NO.t.O. oml. 220 m til kryss i berg (9) pån.v. kant av en fjellaksel omtr. 20-30 m opp i fjellet. Herfra i omtr. O.¼N. oml. 605 mtil kryss (10) i stein, videre litt mer syd oml. 190 m til kryss i berg (11) hvorfra videre iretn. omtr. O.SO.¼S. oml 310 m til do (12) på nv. kant av en fjellaksel, 262 m til do(13) på sv. kant av åsen øst for ”Sukkertoppen”, 420 m til do (14) på vestre kant av enbergrygg, 204 m til do (15) på en rund berghomp oml. 65 m nv. for en stor bergblokk ien ur under fjellet, hvorfra videre langs dettes fot til grensen for gnr. 80 Klubvik.”(Vedl s 1094-1095)

3.2.36 Gnr 82 Flaten

Ved skyldsetningsforretning 10. juli 1909 (pb F:406b) ble bnr 1 Fjellbu skyldsatt fra Skjomenstatsskog. Parsellen var solgt til Petter Lindgren, og følgende grensebeskrivelse ble referert frasalgskondisjonene:

”Salgsparcellen begrændses mod nord ved en ret linje fra der, hvor de to grene afSkaidibækken støder sammen i Skaididalen i o.n.o. retning til mærket birk tæt vedSjangliveien. Derfra gaar grænsen i sydostlig retning til merke i tør flein i furu vedgjærdet om slaattestykket og videre i samme retning indtil 40 meter (horizontal af-stand) nedenfor den nederste fjeldhammer i Tverfjeldet. Herfra som grænse mod værn-skogen i fjeldet i sydvestlig retning indtil det i efterfølgende beskrevne punkt i vest-grænsen. Vestgrænsen gaar ud fra førnævnte sammenstød af grenene af Skaidibækken is.o. retning over røs paa stor jordfast sten ved Lapveien, indtil der, hvor denne linjestøder sammen med før beskrevne grænse mod værnskogen i fjeldet.” (Vedl s 1098)

Skylddelingsmennene holdt seg til denne beskrivelsen og gjentok den med noenlunde sammeordlyd (Vedl s 1099).

77

Ved kongeskjøte 22. november 1909 (pb G:78) ble Petter Lindgren eier av Fjellbu for 600kroner. Følgende ble tatt inn fra salgskondisjonene i kjøpekontrakten:

”I salget medfølger havneret i statsskogen saalangt vestover som til Rundtuva for dekreaturer – gjeder undtagne - der vinterfødes paa parcellen. For at sikre mot havningpaa Nordelvmoen forplikter kjøperen sig til at opsætte og vedlikeholde lovlig gjærdefra ”Sørelvkorset” til ”Nordelvkorset”.” (Vedl s 1100)

3.2.37 Gnr 83 Rydningen

Ved skyldsetningsforretning 16. august 1920 (pb K:7b) ble bnr 1 Trekanten skyldsatt fraStatens allmenning i Ankenes. Parsellen var solgt til Petter Lindgren. Etter at grensebeskrivel-sen fra Troms skogforvaltning var tatt i forretningen, ble det gitt slik grensebeskrivelse:

"I grenselinjen paa sydvestre side av eiendommen "Fjellbu", 65 skridt fra Skaidibek-ken, blev indhugget kryds i jordfast sten hvorfra grenselinjen gaar 300 skridt i retnings.s.o. over Skaidimyren til et hvit flaaberg i øvre kant av denne myr. I flaaberget blevinnhugget kryds. Her bøier linjen i retning o.s.o. og gaar i ben linje til sydvestrehjørnepunkt i fjellet for Fjellbu. Her blev indhugget krys i berget. I nordøst grenserparcellen til Fjellbu." (Vedl s 1101)

Ved kongeskjøte 7. februar 1921 (pb K:296) ble Petter Lindgren eier av bnr 1 Trekanten for200 kroner (Vedl s 761-762).

4 GENERELT OM BRUK

4.1 Om næringsliv og bruk

I avhandlingen Finnefolket i Ofoten behandler Knut Kolsrud også forholdene i Skjomen (Vedls 1387ff), og han belyser blant annet februk (Vedl s 1422ff), åkerbruk (Vedl s 1430ff), jakt ogfiske (Vedl s 1438ff) og håndverk (Vedl s 1445ff).

Kaptein K Gleditsch beskrev et område av kartblad N9 sv/4 etter en befaring i 1900. Områdetomfattet blant annet Håkvikdalen, Beisfjorden og Skjomen. Fra hans beskrivelse kan siteres:

”d. Plantevækst. Birk vokser opefter alle fjeldsider, hvor fæste er at finde, paa sinesteder over 500 m. høit. Særlig frodig og velvoksen er skoven paa sine steder iSkjomen, vestskraaningen af Haakvik - Kongsbaktind, paa Veggen og i Stublidalen iBeisfjorden. Skoven har givet en ikke uvæsentlig indtægt for disse districter, idetLofoten for en stor del herfra har faaet sin forsyning af ved. Ved Haakvik og Nygaardfindes en del furu, enkeltvis ogsaa ved Øijord, ø. Strømsnes og øverst i Haakvikdalen.Korn og poteter dyrkes overalt, dog fryser kornet hyppig i den øvre del af Haakvik-dalen. Vestskraaningen af Veggen har en ren drivhusplantevekst. Selv i denne kolde ogsure sommer var vegetationen særdeles yppig. … (Vedl s 1148)

f. Elve og vande. … Vandene i Haakvikdalen er fiskerige, især Storvandet. Sorterne erørret og rør. Skamdalsvandet skal ogsaa være fiskerigt. Elvene er derimod ikke synder-lig fiskerige. Vandene i nordøstre hjørne er fisketomme. (Vedl s 1149)

78

g. Myrer. … I Haakvikdalen, specielt rundt nedste vand, er terrænget stærkt myret ogsumpigt; disse myrer antages ikke med fordel at kunne lægges under kultur. Torv ind-vindes ikke, da der endnu er skov nok til brændsel. Multemyrer af nogen betydningfindes ikke. (Vedl s 1149)…l. Dyreriget. I Beisfjorden og de dalfører, der grener sig ud mod syd og sydøst er derbjørnetrakter; aarligaars dræbes adskillige kreaturer af Bjørn. Oppe i Haakvikdalen varder meget ryper (baade li- og fjeld). Mellem Øijord og Leirvik saaes Tiur. (Vedl s1151)

m. Næringsveie. Korn dyrkes der kun lidet af, iaar modnedes det ikke. Poteter dyrkes,tilsvarende forbruget; iaar blev de ikke modne (ikke større end plommer). Da dissetrakter endnu er relativt skovrige, særlig birk, hugges og sælges adskillig favnved,fornemmelig til Lofoten. Foruden vinterfiske foregaar der jævnligt godt seifiske omsommeren og sildefiske om høsten. Det er ikke urimeligt at Narvik vil medføre adskil-lig fabrikdrift, saavel i Rombaksfjorden, ved Hergotten, som i Beisfjorden og Haakvikhar man kraftige vandfald til drift. Fædriften staar forholdsvis ganske høit, specielt iHaakvik og i Beisfjorden. I Haakvik haves meieri.” (Vedl s 1151-1152)

I kaptein K M Søylands beskrivelse av kartblad N.10 sv/4 og nv/4 fra sommeren 1915 framgårdet av avsnittet om næringsveier at ingen var bosatt innenfor det målte området. Dyrelivet varsparsomt. Han hadde sett noen få harer, enkelte lemen, 4-5 kull ryper og 5-6 lom. Folk både iSørskjomen og Elvegårdsmarka bekreftet at det var lite vilt. Ifølge Søyland fantes det ikke båti noen av vatna – ”Der har været, men ….”, ble det sagt (Vedl s 1157-1158).

Premierløytnant Bjørstad var på befaring i et område innenfor kartblad N10 nv/4 i 1916. Idette området var det bare en bosetning, Myrmoen i Skamdalen. Selv om Myrmoen egentligikke ligger i omtvistet område, kan beskrivelsen av bruken av utmarksressursene underavsnittet om næringsveier ha interesse:

”Da der inden det maalte omraade alene findes en enkelt gaard - Myrmoen - der endnuer alene om at søke næring i disse tragter blir nedenstaaende bare lokalt at applikerepaa denne. Hovednæringsveiene er jordbruk og jagt.

a. Jordbruk. Dyrkbar jord forekommer i Skamdalen og i Skamdalsbotten. Paa detførste sted bestaar den fornemmellig av myrjord paa det sidste av muld og sand. Smaaopdyrkede flekker findes like ved Myrmoen, for øvrig benyttes jorden bare til slaatte-land. Der dyrkes litt poteter og havre for øvrig lægges hovedvegten paa at ruske ”for” ide par kjør som holdes, og hertil yder Skamdals-botten den bedste skjærv, idet der herer en ganske rik græsvekst. Lænnet er dog tungt og brat og hjemføringen høist tung-vint, idet det maa ske paa vinterføre ved haandkraft. Jordens bearbeiding blir somventelig kan være, naar hest ikke findes saa primitiv som mulig. Maskiner findes ikkeog redskapene blir spade grev og ljaa.

Skaffer det lille jordbruk i forbindelse med et tilsvarende husdyrhold det allernødven-digste til familiens underhold blir det jagt i forbindelse med fiske som maa tilveie-bringe fornødne kontanter.

b. Jagt paa ryper foregaar saaatsi hele vinteren og det aarlige utbytte varierer mellem1000 og 1500 ryper. De bedste tragter er terrænget om Tverdalsfjeldet - Gapircok ogVombtind (N10 nø/4). Sommer og høst drives fiske - ogsaa som næringsvei. Øvre og

79

nedre Skamdalsvatn er rike paa fisk, likeledes elven som forbinder dem. Fiskesorteneer almindelig ørret og sjøørret. Fangstredskapet er garn. I elven foregaar der imidlertidogsaa et utstrakt sportsfiske med stang, hovedsagelig av folk fra Narvik. Andrenæringsveier forekommer ikke. Næsten al skog er nemlig paa andres hænder dels paaBeisfjordingers og dels paa byfolks. Da der alene findes løvskog nyttiggjøres denvæsentlig til ved. I dalbunden vokser bjerken tæt og frodig og naar bra dimensjoner.Opefter dalsiderne blir dens forekomst sparsommere likesom vekst og dimensjoneravtar.

V. Dyreriket. Dyr- og fugleliv opviser talrik forekomst inden faa arter. Harer vrimlerdet av i Skamdalen og opefter dalsiderne og ifølge beretninger var der ingen vanskelig-het at skyde 7-8 stykker under transport frem og tilbake til Skamdalsbotten. Ryperne ertalrike om vinteren inde i fjeldene om sommeren derimot sjeldnere. Dog mente manogsaa her at merke en gradvis avtagen i bestanden. Av rovdyr maa nævnes jerv. Der vardaglig at se spor efter den og Myrmofolket kunde aarlig indregistrere tre à fire faldne,dræpt ved gift.” (Vedl s 1169-1172)

Kaptein Sven Nielsen satte også opp en beskrivelse etter befaring av et område innenfor kart-blad N10 nv/4 i 1916. Han nevner blant annet at navnet på det trigonometriske punktetKongsbakktind (1576,6 m) er ukjent blant folk som bor i området. Tinden hadde alltid hettSkjomtind (Vedl s 1175) og var kjent av alle omkringboende og var dessuten det fjellet somførst falt i øynene når man kom innover Ofotfjorden. Om næringsveiene i det målte områdetsier Nielsen:

”a) Jordbruk er hovednæringsvei. Alle gaardene er beliggende ved sjøen. Jordenbestaar for det meste av karrig sandjord. I normale aar med rikelig nedbør gir denrimelig avkastning. I tørre aar, som f eks 1916, mislykkedes høsten fuldstændig. Enundtagelse danner gaardene omkring Hallarvik og Lengenes, hvor jorden er fetere ogmer lerholdig. Der er som de fleste steder i Nordland frostlændt. Jorden benyttesvæsentlig som eng- og slaattemark. I det hele tat maa vel jordbruket siges at staahverken høiere eller lavere end i Nordland i almindelighet. Der findes ikke megen jordsom i særlig grad egner sig til opdyrkning. Der dyrkes havre og poteter til gaardeneseget behov.

b) Fædriften. Kvægbestanden er den almindelige Nordlandsrace. Røgt og foring er hersom ellers i Nordland mindre god. Gode havneganger haves like i nærheten avgaardene. Utslaatter anvendes ved siden av den dyrkede eng. Sæteren vest Klubvik ogsæteren øst Berglund er utslaatter.

c) Skogsdrift. Der findes en del furuskog, men av smaa dimensioner. Det er dog til-strækkelig til gaardenes eget behov, likesom der kan sælges litt tømmer. Dessuten erder bjerkeskog, hvorav endel hugges og sælges som favnved til brændsel.

d) Fiskeri og jagt. befolkningen deltar i Lofot- og Finmarksfisket. Hjemmefiske til hus-behov. I vandene og elvene er der næsten ikke fisk. Jagt drives ikke som næringsvei.

e) Bergverksdrift, stenbrytning. Syd Kjærringnes er et stenbrud, som fortiden drives avNarvik kommune. Paa Steintuva (1184 m) bestaar fjeldet for det meste av skifer.

f) Fabrikvirksomhet m.m. Naar undtas en liten sag ved Mølnelva findes ingen fabrik-virksomhet. Andre næringsveier ikke nævneværdige." (Vedl s 1177-1179)

80

Kaptein O Thue var i 1916 på befaring i et område innenfor kartblad N10 ns/4, s/2, som blantannet omfattet Skjomdalen. Han skriver at hovednæringsveiene var jordbruk og fedrift ogforteller at seterdrift blir mer og mer alminnelig, og det er vel særlig setringen fra Bokholmenog Gamnes han har hørt om. Han nevner at gårdene omkring Bokholmen hadde knapt medbeite (Vedl s 1182).

Amund Helland opplyser at bygg i Ankenes herred gir en avkastning på 3,3 foll, poteter ca 4. Ibunnen av de mange dype fjordarmene i Ankenes var sommervarmen ofte forholdsvis høy, ogher ble det temmelig årvisst dyrket bygg og litt rug og havre. Det hendte at kornet ikke ble heltmodent, men man var ikke særlig utsatt for frost. Gården Frostisen var en av de sikrestekorngårdene i hele Ofoten, selv om gården lå nær breen. Det har også hendt at man har fåttmoden kveite der. I Aspvika, ved foten av Sandviktinden, var det også forsøkt med dyrking avkveite med godt resultet. Sommerrug kunne dyrkes i Skjomen. I Skjomen hendte det at mansådde i april for ikke å få skade av tørken som ofte inntraff på forsommeren. Fiskeriene haddei de senere år vært mindre gode, og befolkningen hadde lagt seg mer etter fedrift og jordbruk.Det var gode avsetningsmuligheter for landmandsprodukter i Narvik. Det var store dyrkbarestrekninger, blant annet ved Håkvika og på Elvegården i Skjomen.

Beitene i Skjomen var gjennomgående tarvelige, men i Sørskjomen var det en del fôr igrasliene. Det var noen setre i Skjomen. Fra Elvegården ble det fortalt at melkeproduksjonenminket i betydelig grad, når kyrne ble sluppet på beite; de kunne melke bare et par liter i måletnår de gikk på beite, mens de kunne melke 7-8 liter om vinteren.

Helland gir følgende tall for husdyrholdet i Ankenes i 1900, Narvik inklusive (tallene fra 1890i parentes):

Hester 355 (215) Storfe 1297 (1391)Sauer 1658 (2529) Geiter 608 (658)Svin 177 (169 Reinsdyr 270 (256)Høns 1300 (682)

Skogen var veksterlig til å ligge så langt nord, sier Helland, og det var mest furu og noe bjørk,men der vokste også or, osp, rogn, hegg, vidje, selje og einer. Furuskog var det i dalbotnen fraElvegården til øverst i Skjomdalen. I liene der vokste det bjørk, osp, selje, hegg, vidje, småripstrær og noe einer. I Sørskjomen var det ikke furu. Blant de beste skoggårdene i herredetvar Elvegården i Skjomen, de ytre gårdene på begge sider av Skjomenfjorden, Virek ogSøndre Håkvika. Gårdene hadde vanligvis nok skog til brensel, og det ble også solgt ved tilNarvik og Lofoten. Noe never og bark ble også solgt. I Håkvikdalen var det mye ryper, bådeliryper og fjellryper, og det ble solgt ca 5000 ryper årlig fra Ankenes. Av rovdyr kunne detvære bjørn enkelte år, og med lange mellomrom kunne det bli skutt en enkelt ulv. (Vedl s1340-1342).

5 OPPLYSNINGER OM STATSGRUNN

5.1 Eiendomsforhold

Krongodset i Nord-Norge ble i 1666 solgt til Jochum Irgens. Hvorvidt allmenningene fulgtemed i salget har vært omdiskutert. I utredningen om Stormheimfeltet er det gjort rede for dette(NOU 16/1977:22-23). Etter en kommisjonskjennelse i 1682 ble alt det solgte godset i Salten

81

og Senja fogderier tilbakeført til kronen til dekning av fordringer i Irgens' bo. Fra da har statenvært ansett som eier av allmenningene i Salten (jfr NOU 40/1980, og utredningene om Nord-Senjafeltet 1989 og Ragofeltet 1994).

5.2 Allmenningsbeskrivelser

Etter gjennomgangen av alle matrikkelgårdene i et tinglag har prøvematrikkelen 1723 engenerell omtale av forholdene i tinglaget. Under Ofoten fjerding står blant annet dette:

"At der udj denne Fiering icke findes gaarder eller gaard-Parter, Engesletter, Rødnin-ger, Almindinger, qværner, Laxevarper Kaabbe eller Dunne Vejde, Sauger eller nogenbetydelig Skaug ved nogen gaard, Videre end her er indført og Taxeret; Icke hellerHuusmænds Platzer hvor noget saaes og Creatur holdes, uden de som er paa andregaarders Lejemaale, hvilke icke fra gaardene Kand Separeres, Mens gaardene hvorsaadanne Platzer findes, ere i Proportion af Pladsernes godhed udj deres Landskyldforhøjed; og at alt hvad som Taxeris og Skyldsettes kand og bør, er saa rettelig ogBilligen Taxeret og Skyldsadt, som vj efter vores aflagde Eed og Samvittighed Rettesthar vidst.

Hvad sig Finnejorderne angaaer, som Begyndes paa No 55. og endes paa No 82. dahafver Finderne for deres I æld gamle tiider Befundne troeskab faaed privilegiet udjSL: Høiloflig Ihukommelse, Christiani Qvarti Tiid4 at Rydde sig Iorder i Fiorderne udjKongens Alminding som Græntzer paa endeel Stæder under Skievejen mod Sverig,hvilke Finderne og deres Børn har tilholdt sig som sit odel, dog aldrig gaaed udj arfeller Skifte, Kiøb eller Sahl, i hvor gieldbunden finderne har efterladt deres Boe; menIorden blefven tiltræd af Eldste Søn mens de hafver været til, eller af Eldste Dattereller hendes mand, naar ingen Søn hafver væred; og naar ingen af disse hafver været,hafver gaarden til deels nogle aar Ligget øde, uden Ringeste Skatters svarelse til Kon-gen, indtil andre af Finnerne hafver kommet og Regnet sig til odelsmand, og gaardenigien paa nye optaget. Hvilke sidste bemelte af de Comitterede Persohnligen paaaastæden er besigtiget, og Lagt for forskrefne skyldsætning. ..." (Vedl s 36)

Major Schnitler omtalte i 1743 skogene i Ofoten:

”k. Skouge langs med Fiordbreddene er Jngen, uden smaa Bierk til Brende-Fang; …

J Skiømmensfiord er paa Østre Side 1. Miil fra Gaardene god Furre-Skoug til Huus-timmer og Baaders Bygning, som skal være ½ . Miil breed, fra Vester i Øster, og ¼.Miil lang fra Nord i Sør, Kongens Alminding; Hvilken er den bedste Skoug i OfodensGield.

J Besfjord paa Vestre Side er smaa Furre-skoug ¼ Miil lang og 3 Riffel Skud breed:Paa Østre Side nær Gaardene Bierk; Oven for Botten i Sør er Bierk-Skoug langs medElven; Jmellem Lill-Vatten og Storvatten paa Vestre Side er smaa Furre, Sønden ogØsten for Storvatten er Bierke-skoug. …

J Fieldene nær Kiølen, hvor Lappene sidde, skal saagot som ingen Skoug være, udensmaa Bierke-Kratt, og den ganske var.

4 Christian 4. regjerte 1588-1648.

82

l. Saugbrug og Salt Syderie haves ikke." (Vedl s 1350)

Under Schnitlers grenseeksaminasjon uttalte vitne 31, den svenske østsamen Ole Olsen, segom spørsmålene 15-19:

"Sp. 15. Rsp: De Grændse-Stæder ere Kongens Alminding.

Sp. 16. Resp: Kongens Alminding strekker sig fra Grendsen i Vester ned imod Bøydenen 3. Miile vejs, bestaaer af vilde u-beboelige Fielde, bruges af de Svenske Østlapper,og kan af Jngen anden nyttes.

Sp. 17. Resp: Man har ikke hørt til nogen Trætte imellem de Norske, og SvenskeUndersaatere om disse Grendse-Stæder; derhos sigendes, at de Svenske Øst-Lapperhave siddet Vesten for den bevidnede Grendse-gang fra Arildz Tid, og benyttet sig afde Norske Fielde, uden at svare noget deraf til Norge, saavidt de (nemlig LaugRettetog Vidnerne vide); De Norske Bønder have og ikke agtet den District til Fieldz op tilKiølen, som noget for dennem ubrugeligt og øde Land, og derfor ei skiøttet derom, atde Svenske Østlapper have siddet der en Tidlang om Sommeren.

Sp. 18. R: De Fielde er Jngen, uden Lap-Finner til Nytte.

Sp. 19. Resp. De Grendser ligge fra nærmeste Fiord, Rombaksbotten en 3 Miile, og ligesaa langt til de Østerste Gaarder i Ofodens Gield, og fra Ofodens-Gab 8½ Miil(Vedl s 1356)

Også lagretten uttalte seg om bøndenes bruk av fjellområdene i samband med spørsmålet omhvor grensa mellom Norge og Sverige skulle gå:

"Det siunes og, at, da de Norske Bønder ei have brugt ei heller kundet bruge Fieldenetil den rette Kiølgang, som for dennem øde Udørkener, saa have de Svenske Lappergaaet ind i Vester, saavidt Fieldene rekke, hen nær imod Søen, foruden at de Norskehave skiøttet om, at hindre dem derj, hvoraf de selv ingen Nytte kunde have, og derafer det, at de Svenske vil reigne ud for en Kiøl alt det, hvorfra sidst vande rinde iØster;" (Vedl s 1358)

Amtmann Knagenhielm i Nordlands amt satte den 13. oktober 1772 opp en "Underretning ogBetænkning om Skovene og Saugene i Nordlands Amt til det kongelige Norske-Kammer".Under "Ofodens Præstegield og Fierding" fører han opp følgende:

"3. Yttre Schjomens Alminding grænser til Elvegaards Marken, hvor nogenleedesSkouv tilforn har været, hvorfra meest Almuen i denne Fierding har hæntet det fornød-ne til deres gaarders Jstandsettelse og vedligeholdelse; men er for det mæste og bety-deligste Lagt i aske ved Jld formedelst en Finds uagtsomhed, som derfor er actioneretog Dømt til at staae i hals Jærnet og at betale 3 Rdr. til Sognets Fattig Børse." (Vedl s1282)

I et tingsvitne som ble tatt opp på høsttinget for Ofoten 10. oktober 1777 omtales skogene ifeltet:

"3de. I Bedsfjorden findes langt i marken, som strækker sig sørover et høit fjeld nogensmaa furreskaug, dog kan derfra ei bringes andet end smaa bord, som maa bæres paaskuldrene over fjeldet. Denne skog findes ei heller af nogen synderlig vekst, ligesom

83

den og er en alminding, liggende i sydvest for Besfjorden, har heller ikke været nogenskoug efter almuens fortællelse af betydenhed, ikke heller mindste nytte eller mulighedder at oprette nogen saug.

4de Elvegaardskoven i Schiommen har vel været i forrige tider af nogen betydenhed,da derudi er hugget bord, hvoraf er hugget baade tændvinger5 og slagbaad, men ved enidelig hugst og liden vekst er den bleven medtagen og bør ikke forbigaaes at anføre,hvad almuen om dette sted har berettet, som alt vil blotte en strafværdig ruin, da OleHertvigsen Sør-Sjomen har nedhugget for 4 vintre siden en 4 til 5 tylter godt furutøm-mer dels liggende ved stuen og dels bragt ned til elven, hvorfra der siges ikke er muligtat faa det videre. Ligeledes Grim Ediesen, en find, der ligger oppe i marken og har isamme skog nedhugget en del timmer, som igjennem tidens længde befindes at værebragt til forraadnelse.

Skoven i sig selv skal være af en liden vækst. Dog findes der omhinanden baade af denlangskydende furre som toldfuru, er en almindingsskog og strækker sig lige i sydvestfor Elvegaard og har Reinnæsfjeldet paa den søndre og Elvegaardsfjeldet paa dennordre side og da den midt igjennem dalen stille rindende elv, der paa en tvende stederfalder nedover svaberg, saa sees ingen mulighed efter almuens sigende der at kundeoprette nogen saug, ligesom skoven ikke heller vilde et fjerdingsaar stoppe eller holdeud, naar saugen i den tid bestandig skal gaa, det er heller ikke muligt om vinteren vedfolk og heste at faa en timmerstok derfra." (Vedl s 1260-1261)

Et tingsvitne på Ofoten sommerting 12. juni 1778 gir en mer kortfattet omtale av skoger ogallmenninger i tinglaget:

"3. I Bedsfiord Marken har i forrige tider været noget lidt Fyrre-Skov, men den er nuganske udhugget.

4. Elvegaards Skoven har tilforn været noget betydelig men er nu udhugget og kand eybetragtes." (Vedl s 1305)

Hovedmatrikuleringskommisjonen omtaler allmenningene i Ofoten slik i 1820:

”Statens Almindinger i dette Præstegjeld ere følgende: 1/: Skodtbergskoven. – 2/:Elvegaardsmarken og 3 Børsvandet. –” (Vedl s 56)

Den 6. juni 1826 ble det tatt opp tingsvitne på vårtinget for Ofoten om de allmenningene somstaten eide i tinglaget. Av interesse for feltet er

”1, Schjommens Alminding, der er beliggende en 2 à 3 Mile til Fjelds med tildeelsbesværlig Adkomst, er ½ Mil Lang og 1 Mil i Omkreds, har Skov af Fure og Bjerksaavel til Tømmer som Brende i en ikke ubetydelig Qvantitet. I Almindingen er forØjeblikket ingen Rydnings eller Huusmandspladse samt heller ingen Havnegang ellerEngemark, ligesaalidt som andre Herligheder. Staten har af Almindingen ingen andenIndtægt, end den som Udviisning til Skovhuggst kan medføre. Nogensomhelst Brugs-ret til Almindingen haves ikke, dens Værdie blev anslaaet til 60 Spd. skriver sextiSpdl. Almuen troede ikke at denne Alminding burde udskiftes til private, da den der-ved kom til at lide Mangel paa Tømmer og Brende, eller i det mindste at betale disseArtikler til overdrevne Priser.” (Vedl s 1283-1284)

5 Feillesning for "tændringer" - tendring er en mindre jekttype som var mye brukt i distriktet, blant annet til høy- og vedtransport.

84

I fortegnelsen over statens eiendommer 1825-1826 er Skjomens allmenning i Ofoten tinglagoppført med verdi 60 spesidaler (Vedl s 1286). I den tilsvarende fortegnelsen fra 1842-1843brukes navnet Skjomens eller Elvegårdsvatnets allmenning (Vedl s 1287).

Den 11. juli 1844 (pb H:147) ble det holdt en grenseskjells- og utskiftningsforretning for åbestemme grensene for Skjomen eller Elvegårdsmarkas allmenningsskog. Tilgrensende motnord var de nylig skyldsatte gårdene Nordre og Søndre Bokholmen, som tilhørte staten. Motnordvest var Stiberget for en del tilgrensende. Grensa ble beskrevet slik:

”Delingslinien begynder paa høieste Punct af et Fjeld i Øst, kaldet Lossetinden gaaerned ad Fjeldet i vestlig Retning over Midten af en Høi, kaldet Birkehaugen, i fortsatlige Retning ned til Storelven (Elvegaardselv) følger dennes Seng, nedad til Storefaldet(:et betydeligt Vandfald i bemeldte Elv:) Ved denne Linie, som fra Foden af detomskrevne Fjeld ”Lossetinden” over Birkehaugen og ned til Elven betægnedes delsved opreiste Stene og Deels ved med X mærkede Træer, adskilles Gaardene Søndre ogNordre Bogholm fra forommældte Almindingsskov.

Fra det omhandlede Udgangspunct paa ”Lossetinden” gaaer Linien i østlig Rætningnedad Fjeldet mod Norddalen, gjennemskjærer Elven i denne Gaaer opad ”Tver-fjeldet” i Syd, hvis Ryg den følger ned til ”Sørdalen”, gjennemskjærer atter en igjen-nem denne flydende Elv vorefter den igjen gaar opad ”Hjelteveien” i Vest paa høiestefjeld, hvis Ryg den følger til (Gulliktinden) et høit Fjeld i Vest hvis vestre Skrent denfølger ned i forannævnte ”Storefaldet” i Elvegaardselven. Fra ”Gulliktinden” og ned tilnysmeldte Vandfald tilgrændser Gaarden Stiberg Almindingen paa en Strækning af Ca300 Alen. Den locale Beskaffenhed danner forøvrigt et naturligt Skjel mellem GaardenStiberget og Almindingen, ligesom den beskrevne Linie fra Gulliktinden ned i Stor-faldet fra ældre Tider af skal have været skjellet mellem denne og hin.” (Vedl s 1300-1301)

Brukerne av de tre gårdene var tilfreds med utskiftningen. Det samme var eieren av Stiberget,Statius Mosling. På statens vegne ble forretningen approbert av Nordlands amt 23. juli 1845.

I Stortingsproposisjon 21/1847 om oppheving av § 38 i Lov av 20.08.1821 om det benefiserteog statens gods er det beskrivelser av allmenningene i Salten fogderi, blant annet i Ofotenprestegjeld:

"13. Skjomens (Skjømmens) eller Elvegaards Alminding, er beliggende 2 á 3 Mile tilFjelds med besværlig Adkomst. den er ½ Miil lang og 1 Miil i Omkreds, har Skov afFuru og Birk saavel til Tømmer som Brændeveed, dog er Skoven i den senere Tidnoget medtaget, saa dens Værdie ei kan anslaaes til mer end 40 Spd. I Almindingenfindes en Rydningsplads. Staten har Indtægt, naar Hugst bevilges." (Vedl s 1292)

I forstmester Berboms innberetning om virksomheten i Nordlands amt behandler han i beret-ningen 4. april 1861 først skogforholdene i Salten fogderi generelt. For ikke lenge siden vardet nesten ikke privat skog i fogderiet, all skog tilhørte staten. Dette var også bekvemmere forden private mann, mente Berbom, for man kunne få trematerialer for så godt som ingenbetaling. Det skulle rett nok, ifølge skatteloven av 1. juli 1816 betales en rekognisjon, mendenne skulle etter senere resolusjoner bestemmes av 4 menn oppnevnt av fogden, og de voktetseg vel for å sette taksten for høyt.

85

Da folk så at skogene ved ufornuftig hogst ikke var uuttømmelige, og at staten begynte å vieskogen større oppmerksomhet, innså noen at skogen ville få verdi. Det ble derfor interesse forå kjøpe skog, og noen av de lettest tilgjengelige skogstrekningene ble kjøpt til spottpris.Enkelte avsidesliggende strekninger tilegnet folk seg ifølge Berbom uten videre, da de stoltepå den svake kontrollen.

De fleste skogsalg i Salten hevdet Berbom var skjedd i åra fra 1850 og til Indredepartementet i1859 fikk bestyrelsen av statsallmenningene. I denne perioden tapte staten strekninger somikke burde ha vært solgt for noen pris. Da dette foregikk i en kort periode, var det likevel bareen liten del av statsskogene som var gått over i privat eie. Om tilstanden i fogderiet fortsetterBerbom:

"I Salten Fogderi hører man den samme Klage, der lyder fra alle andre Landets Dele: atSkovene stadig aftage. Kvadratmile ligge nu øde, der for et Snes Aar siden prangedemed den herligste Furruskov - hvilket de tætstaaende Stubber viste - og overalt langsde dybe Fjorde, hvor Adkomsten til Skoven var lettest, er denne forsvunden og trængttilbage til de fra Fjordbundene mod Fjeldene indskjærende Dalfører. Dog heller ikkeher er den forbleven urørt; thi da det, der laa nærmest for Haanden, var taget, gik manvidere, og der gives nu neppe noget Sted her, hvor Øksen ikke har været." (Vedl s1307)

I innberetningen fra 1862 omtaler Berbom tre statsallmenninger i Ofoten, Børsvassmarka,Bogmarka og Elvegårdsmarka eller Skjomen. Om den siste skriver han:

"Dette Dalføre strækker sig fra Bunden af Sjomen Fjord først i en Længde af omtrent1½ Mil i sydøstlig Retning. Her deler Dalen sig ved Nord- og Sydelvens Forenings-punkt i tvende Dalfører, Norddalen og Nordelvdalen, der strækker sig omtrent 1½ Mili nordøstlig Retning, og Syddalen eller Sydelvdalen der gaar omtrent ½ Mil i sydøstligRetning.

For omtrent 30 Aar siden eiede Staten det hele Dalstrøg lige fra Fjorden til Fjeldet,hvorimod det meste nedenfor Elvenes Foreningspunkt nu er privat Eiendom.

Saasnart man forlader Fjorden, støder man paa en meget betydelig Mo, der er bestok-ket med den frodigste Furuskov. Denne Skov, der utvivlsomt er en af de betydeligsteog værdifuldeste i det hele Fogderi, tilhører Elvegaardene, og blev, tilligemed disseGaarde, for 10 Aar siden af Staten solgt for 400 Spd. I forrige Aar blev der for Skovenalene buden 2000 Spd.; men Eieren vilde ikke sælge for den Pris.

Omtrent 3/4 Mil fra Fjorden ligger Gaarden Gamnæs, hvis ene Halvdel endnu tilhørerStaten, hvorimod den anden Halvdel er solgt uden at nogen Udskiftning har væretforetagen. At Staten ikke har haft synderlig Fordel hverken af Salget eller Sameiefor-holdet er høist naturligt. Den samlede Eiendom strækker sig omtrent ½ Mil opoverDalen og har ikke ubetydelig Skov, der ved ordentlig Behandling kunde blive særdelesværdifuld, da Eftervæxten her, som i det hele Dalføre, hvis Jordsmon bestaar af mereller mindre leerblandet Sand med smaa Kuppelsten, indfinder sig i rigelig Mængde oghar en ualmindelig frodig Væxt.

Ovenfor denne Eiendom fandtes for 40 Aar siden ingen Opsiddere; det hele Dalstrøgudgjorde en sammenhængende, Staten tilhørende, Skovstrækning med den skjønnesteTømmerskov i fuldkommen sluttet Bestand. Ved denne Tid oprettede man midt i dentætteste Skov to Rydningspladse, kaldet Bogholmen, og gav til disse et betydeligt

86

Afstik i den smukkeste Del af Skoven. Da Tømmerskoven rundt om Husene var saatæt, at man næsten ikke kunde se Dagen gjennem den, hengik naturligvis lang Tid,inden Jordveien blev af nogen Betydenhed og imidlertid maatte Skoven undgjældeherfor. For 20 Aar siden blev den ene af disse Rydningspladse solgt til Lensmanden for20 Spd. og denne solgte strax efter Pladsen for 40 Spd. til to Kvæner, som ret for Alvorkastede sig paa Skovdriften. Hvert Aar forskaffede de sig Bevillingsseddel paa nogleTylvter Tømmer og huggede naturligvis det mangedobbelte Kvantum, da enhverhuggede sit Tømmer uden Udvisning. Den ansatte Skovfogd, der boede paa Elvegaar-den, omtrent 1½ fra Skoven, og var lønnet med 3 Spd. aarlig, besigtede og mærkedeTømmeret naar Flødningen var tilendebragt. Hvad der oversteg det bevilgedeKvantum, angaves at være hugget i Eiendomsskoven og det var naturligvis ikke denmed tre Speciedaler aarlig lønnede Opsynsmands Sag at undersøge, om dette forholdtsig saa. At der af de overordnede Autoriteter intet foretoges, er ganske rimeligt. Dehavde Skovopsynsmandens Mærkeseddel, der viste, at det bevilgede Tømmer varbesigtet og mærket og Skoven var altsaa i Orden.

De nævnte Kvæner lode sig ikke nøie med at sælge Tømmer; de tømrede og solgteHuse, drev Haandsagning og solgte Bordene samt brændte Tjære, og man fortæller, atde af Skovbruget alene havde en Indtægt af indtil 200 Spd. aarlig.

Paa den anden Side af Elven, lige over for Bogholmen nedsatte en tredie Kvæn sig iden tætteste Skov paa en liden stenet Sandmo. Det var klart for enhver, at det alene varSkoven, der kunde bevæge ham til at tage Bopæl her, saa meget mere som han den-gang havde sex smaa Børn at forsørge. Imidlertid lykkedes det ham - vistnok udenvanskelighed - at erholde et Afstik af 1/4 Mils Udstrækning i den tilstødende Bjerg-skraaning, langs Sydelven, hvor der fandtes en Mængde stort og godt Tømmer. Herlig-heden er imidlertid nu omtrentlig forbi, idet han har taget alt, som med Fordel kandrives ned. At han hovedsagelig levede af ulovlig Skovdrift, var bekjendt nok selv forde Autoriteter, der havde med Statsalmenningerne at gjøre; men da Jordveien selv i degunstigste Aar ikke kunde ernære ham med Familie og Elven ofte ved at gaa over sineBredder ødelagde al hans Ager og Eng, fandt man, at Manden paa en Maade var atundskylde og, at det var rimeligere, at Statens Eiendom blev ødelagt, end at Mandenskulde komme paa Fattigkassen, hvorfor man lod det hele gaa upaatalt hen.

Den egentlige Almenning begynder nu først ved Nord- og Sydelvens Foreningspunktog indbefatter en mellem disse Elve beliggende flad Mo, der, tilligemed de tilstødendeBjergsider, har en Udstrækning af noget mer end 1/8 [Kvadrat]Mil, samt Nord- ogSydelvens Dalfører. Den nævnte Mo var indtil for 8 Aar siden bevoxet med 60 Aargammel slank og frodig Furu, der dannede fuldkommen sluttet Bestand; men blev da,ved nogle Tømmerhuggeres Uforsigtighed, et Rov for Luerne. Forhør blev paabegyndt;men da Hugsten foretoges for Lensmanden, der skulde have Tømmer til et nyt Fjøs, oget Par af Bygdens bedste Mænd havde været med at hugge, blev Sagen neddysset. FørBranden skal denne Skov have været en af de bedste i Salten.

To Aar senere tilintetgjorde nogle Lapper, ligeledes ved uforsigtig Omgang med Ild,den Del af bemeldte Mo, der ved en Hændelse var bleven skaanet af den første Brand.Ilden gik ogsaa over i den forrige Brandstrækning og tilintetgjorde det sidste Livstegnhos de Trær, som endnu fristede en frodig Tilværelse. Alt, som med Fordel kunde føresned, blev nu hugget, og Resten har Stormen kastet om. Eftervæxten indstiller sig dogpaa de fleste Steder i rigelig Mængde og da denne Strækning er beliggende mellemtvende mægtige Elve og saaledes ikke er udsat for Havning, kan man nære Haab om at

87

se den bevoxet med smuk Skov. Vel har Jordbunden lidt noget ved Branden; men denfrodige Eftervæxt viser, at den endnu er produktiv.

De tilstødende Bjergskraaninger have ogsaa været bevoxede med Furuskov; men veden altfor vidt dreven Plentringshugst er denne bleven saa grissen, at Birken har faaetOverhaand og danner paa de fleste Steder den herskende Bestand. Den største del afNorddalen er bevoxet med Birkeskov, der til dels indeholder Trær af de størsteDimensioner. Denne har hidtil været urørt, da Elven gjennem denne dal ikke er flød-bar. I Sørdalen bestaar Skoven af en jevn Blanding af Furu og Birk.

Den samlede Strækning har fra umindelige Tider leveret betydelige kvanta til OfotensForsyning med Bygningsmaterialier og Baadved. Transporten har været let, da Elven erflødbar lige fra Almenningen til Fjorden. Vel kan Elvens hurtige Løb, den hurtigvexlende Vandstand samt et Par Fossefald undertiden besværliggjøre Flødningennoget; men i regelen vil den dog kunne tilendebringes i Løbet af et Par Dage." (Vedl s1316-1318)

I innberetningen for 1864 skriver Berbom blant annet om rydningsplasser i Ofoten:

"1.Tangen, der udgjør den vestlige Del af Elvegaardsmarkens Statsskov, har næstenligesaa stor Udstrækning som den egentlige Almenning og et større Forraad af hugbarFuruskov end denne, ligesom den ogsaa har betydelig og let afsættelig Birk langs denflødbare Elvegaardselv. Til Pladsen er henlagt Ret til Slaat i en stor del af Almennin-gen, hvor Rydningsmanden saaledes har Adgang til at bortrydde Birkeskoven.

I Pladsens Indmark og Udslaatter kan næppe udvindes Foder til 2 Kjør og 6 Smaa-kreaturer og de smaa Agerflækker, som kunne oparbeides mellem Stenrøsene, erenæsten aarlig udsatte for Oversvømmelser af Elvegaardselven, der river med sig denopspirede Sæd og det løsere Jordsmon. Kun i enkelte Aar kan der paa Pladsen avles toTønder Korn, og da Rydningsmanden, der i over 20 Aar har havt Pladsen, kun i enkelteAar har drevet Fiskeri, har hans hovedsagelige Næring været Skovdrift. Pladsen erskyldsat for 12 skilling." (Vedl s 1319)

Berbom kommer også inn på forholdene i Skjomen i innberetningen fra 1867:

"I Ballangsmarken vare Forholdene uforandrede; derimod var Statens Skov i Sjomenvæsentlig forbedret. Jeg har tidligere meddelt, at Skovbrand i sin Tid havde ødelagtden største del af Furuskoven; men, at her overalt viste sig Eftervæxt, der gav Haabom, at der igjen vilde komme god Skov. I de forløbne Aar er denne Ungvæxt skudtgodt op. Planterne ere tilstede i rigelig Mængde og deres Væxt er ualmindelig kraftig.

Som i min Indberetning for 1862 meddelt, har Staten ogsaa paa den søndre Side afElven, langs Lien, en ikke ubetydelig Skovstrækning, der er henlagt til en der oprettetRydningsplads. Denne Skov vil kunne afgive ikke ubetydeligt mer end der tiltrængestil Husbrug for Rydningsmanden; imidlertid er Adgangen til Salg av Skovprodukter foroffentlig Regning her afskaaren, idet Rydningsmanden, da han blev nedsat paa Plad-sen, erholdt Tilladelse til at aavirke til salg i Skoven paa Grund af, at Pladsen fandtesutilstrækkelig til at ernære ham." (Vedl s 1322)

Forstkandidat John Krag satte i 1881 opp en beskrivelse over Skjomen statsskog:

88

”Paa Undertegnedes Kart over Sjomen Statsskov i Ofoten Herred, Nordlands Amt erden vestre Grændselinie dragen fra Gulliktindens søndre Skraaning i Nord til Toppenaf Laphaugen i Syd; derfra er den søndre Grændselinie dragen over Tverfjeldet til Top-pen af ”Vædderhovedet” og videre til den øverste Top af det i Øst for dette liggendehøje Fjeld.- Fra dette er Grændsen mod Øst trukken i ret Linie over Storelvens Dalføretil den østligste Hammer paa Lossifjeldet og mod Nord følger Grændsen dettes højesteRyg, indtil den træffer Grændselinien mod Bogholmen, der gaar fra en mærket Furuca: 300 m ovenfor Broen over Storelven i nordostlig Retning opunder Lossifjeldetsvestre Skraaning.- Forøvrigt dannes Grændsen mod Bogholmen af Storelven indtilStorfaldberget, hvorfra Grændselinien mod Stiberget gaar i vestsydvestlig Retning optil Gulliktindens søndre Skrænt.

Ved at drage Grændserne som ovenfor nævnt vil man faa et Areal af til sammen2319,56 hectar, hvoraf 1190,93 hectar er Skovmark og 1128,63 hectar uproductivMark. Hvad Skoven angaar saa bestaar denne væsentlig af Birk og Furu. Furuen eroverveiende paa Fladen mellem Furuhaugen og Sørelven, hvorved den ogsaa her erindsprægt med Birk og andre Løvtræer, saasom Asp, Rogn og Selje.

Paa den ved Storelvens og Sørelvens Foreningspunkt liggende Flade Mo, opkommerder et vakkert, tætsluttet Furubestand, om hvilket man har Grund til at antage, at detengang vil blive en af de værdifuldeste Dele af Sjomen Statsskov.- For ca. 25 Aarsiden var denne Strækning bevoxet med særdeles vakker Tømmerskov; men denneblev totalt ødelagt af en Skovbrand, som opkom i Strækningen; imidlertid synes Jord-bunden herved ikke at have tabt saa særdeles meget af sin Productionskraft, da - somomtalt - Eftervæxten er meget lovende.

I den Del af Skoven som ligger vestenfor Storelven ligeoverfor Bogholmen og som ertillagt Rydningspladsen Tangen, blev Furuskoven af den derværende Rydningsmandaldeles udryddet i Løbet af en Menneskelader, nu findes der kun Birk og ikke en enesteFuru er at opdage paa den hele Strækning, der indeholdet et Fladeindhold af ca: 150hectar skovbærende Mark.

Inde i Storelvens Dalføre forekommer Furuskoven paa Nordsiden af Elven fraGrændsen mod Bogholmen og østover i udvoxet, til dels med Birk blandet Bestand.Paa Sydsiden af Elven findes ingen Furuskov over Furuhaugen, hvorimod Birken herer dominerende og da den gjennem Tiderne til dels har været uberørt, er den af oftemeget store Dimensioner. Østenfor Rikuerikheimen aftager imidlertid denne SkovensFrodighed og paa den til dels sumpige Mark voxer væsentlig Skov, der har antagetFjeldskovens Natur. Udenfor den paa Kartet dragne østre Grændselinie findes kunFjeldbirk og Krat.-

Sørdalen mellem Laphaugen og Rundtuen maa betragtes som en Tverdal til StorelvensDalføre og er bevoxet med Birk og til dels Furu af en Voxter og Terrainet er fordet-meste opfyldt af store Stendynger, der ere nedfaldne fra de bratte Fjelde paa beggeSider af den trange Dal, der egentlig kuns er en stor Fjeldsprække, udhulet af Elven iTidernes Løb.-

Marken i Statsskoven er til dels stærkt græsbunden, hvorfor ogsaa en Del af Stræknin-gen mellem Sør- og Storelven benyttes til Slaatteland af Rydningspladsen Tangensbrugere; forøvrigt er Marken idetheletaget fugtig og til dels myrlændt. I de sidste aar eringen Drift foregaaet i Skoven, til dels af den Grund at Skovlejen har forekommetDistrictets Beboere uforholdsmæssig høj.

89

Storelven er flødbar nedenfor Furuhaugen og Sørelven nedenfor Skjelbækkens Udløb isamme. Gjennem Skoven langs Storelven fører en Vej til Sjangli Kobberværk i Sve-rige; denne Vej, der for ca: 20 Aar siden blev anlagt af Forstassistent Stenbuck er imid-lertid nu efter Værkets Nedlæggelse for den største Del igjengroet og vil saaledesneppe faa nogen Betydning for Drift i Skoven.- Til Opsyn i Skoven er ansat enSkovvogter.-” (Vedl s 1106-1108, se også kartvedlegg 3)

Under Ofoten prestegjeld finnes blant annet følgende i fortegnelsen over statens eiendommer i1898:

"Sjomens (Elvegaardsmarkens) Statsskog, 1191 ha. Skogmark og 1129 ha. uproduk-tivt. Overveiende vexterlig Barskog i alle Aldersklasser; 1 brugsberettiget Rydnings-mand."

"Haakvikdalen, ca. 100 ha. Skogmark og 150 ha. uproduktivt. Mindre vexterlig Løv-skog samt enkelte hist og her staaende forkrøblede Furutræer. Brugsret saavel tilSkogen som til Havnegangen paastaaes af Eierne af de tilgrænsende Eiendomme,Mathiasjord, Munkeli, Høili og Sjursheim." (Vedl s 1326)

I fortegnelsen over statens eiendommer fra 1913 (1911) finnes følgende beskrivelse avstatsskogene i feltet under Ankenes herred:

"Sjomen (Elvegaardsmarken) statsskog. Ca 591 ha. furuskog av middels god vekster-lighet, 600 ha. veksterlig løvskog, 1129 ha. uproduktivt og 10000 ha. fjeld, tilsammen12320 ha. Den ved salget av pladsen Tangen i almenningen tilbakeholdte skog harnavnet Tangen, gaards-nr. 72, bruks-nr. 1, av skyld mark 0,12. Et svensk grubeselskap -Sjangli gruber - har i 1898 ekspropriert et areal paa 25 km2 ved riksgrænsen øverst iNorddalen, en ca. 26 km. lang og 50 meter bred transportlinje ved samme dal samtvandrettighet i Norddalselven mot en godtgjørelse til staten av kr. 1000,00. Skogensværdi ansættes til kr. 20000,00.

Haakvikdalen statsskog. Ca. 200 ha. middels veksterlig løvskog, 50 ha. uproduktivt og800 ha. fjeld, til sammen 1050 ha. De tilgrænsende eiendommer paastaar sig eien-domsberettiget til eiendommen, hvis værdi kan ansættes til kr. 500,00." (Vedl s 1327)

I 1915 var spørsmålet om kjøp av Håkvikmarka tatt opp fra Hauklia og Munklia. Skogforval-teren ga redegjørelser til Skogdirektøren, og det ble også satt opp et PM om "Haakvikdalensstatsalmenning eller statsskog" (Vedl s 1518-1528). Troms skogforvaltning sendte den 22.mars 1938 en framstilling til Skogdirektøren om Håkvikdal statsskog (Vedl s 1139-1146).

Beskrivelsen av statsskogene i feltet i fortegnelsen over statens eiendommer fra 1932 (1930)er noe forskjellig:

"Sjomen (Elvegårdsmarken) statsskog, ca. 110 hektar furuskog, 510 hektar løvskog, 40hektar uproduktivt under tregrensen og ca. 10000 hektar. Sjangli gruber har i 1898 (imedhold av bergverksloven) ekspropriert 25 km2 ved riksgrensen øverst i Norddalen,en ca 26 km lang og 50 m bred transportlinje ved samme dal, samt vannrettighet iNorddalselven mot en godtgjørelse til staten av kr. 1000. 4 seterplasser bortforpaktet.H.o.h. 100-350 m. Verdi kr. 20000. Av Sjomen statsskog er særskilt skyldsatt: Tangen,gnr. 72, bnr. 1, skyld mark 0,02 (en vernskogstrekning). Hertil kommer den fra Tangenutskilte Blomvoll, skyld 0,10 (se avsnitt III).

90

Håkvikdalen statsskog, ca 200 hektar løvskog, 50 hektar uproduktivt under tregrensenog ca. 800 hektar fjell. H.o.h. 200-350 m. Verdi kr 800. " (Vedl s 1328)

I fortegnelsen fra 1958 er statseiendommene oppført slik:

"Hartvikvatn …

Store Balak …

Bjørnefjell. ….

Skjomen (Elvegårdsmarka) statsskog. Areal ca. 630 hektar, hvorav 110 hektar furu-skog, 480 hektar løvskog, 40 hektar uproduktivt. H.o.h. 100-350 m. Over tregrensenca. 10000 hektar. Omfatter Sørelva og Nordelva. Sjangli gruber har i 1898 (i medholdav bergverksloven) ekspropriert 25 kvm ved riksgrensen øverst i Norddalen, en ca. 26kvm lang og 50 m bred transportlinje i samme dal, samt vannrettighetene i Norddals-elva, alt for kr. 1000 til Staten. 4 seterplasser bortforpaktet. Av Skjomen statsskog ersærskilt skyldsatt Tangen gnr 72, bnr. 1, skyld mark 0,02 (vernskogstrekning).

Håkvikdalen statsskog. Areal ca. 250 hektar, hvorav 200 hektar, løvskog, 50 hektaruproduktivt. H.o.h. 240-400 m. Over tregrensen ca. 800 hektar. Grenser til Storvatnetsom er under regulering.” (Vedl s 1330)

Det er ellers gjort forbehold om at staten kan eie andre fjellstrekninger:

”Statens fjellstrekninger. Staten eier sikkert betydelige fjellstrekninger i Ankenesutover de områder som er medtatt foran uten at nærmere oppgave kan gis, da grensenemot private ikke er fastlagt.” (Vedl s 1331)

5.3 Disposisjoner fra statens side

Statens skogvesen inngikk 29. april 1909 forpaktningskontrakter om setring og hamning iNorddalen i Skjomen statsallmenning, den første med ”Gamneslaget” fra gnr 69 bnr 1-4 oggnr 70 bnr 5. Om området som kunne brukes til setring, heter det:

”Beitning maa kun foregaa i Norddalen østenfor følgende tverlinje: Paa søndre side avNordelven: Fra Nordelven i ret syd (uten misvisning) over x i en med blinkøks merketfuru paa høieste ”Furuhaugen” tilfjelds, hvor en større røs oplægges. Paa nordre sideav Nordelven: Fra ”Storbjerklien”. Nogen begrænsning av beitestrekningen østoverfindes for tiden ikke nødvendig, men maa der under beitningens utøvelse tagesfornødent hensyn til lappernes sædvandsmessige rettigheter. …

Paa en nærmere anvist plass oppe i Norddalen erholder sæterlaget adgang til at opføreto sæterhytter. Materialierne til de nødvendige huse utvises av almenningens skog moterlæggelse av trærnes værdi paa roten efter skogvæsenets bestemmelse” (Vedl s 1368-1369)

Kontrakten gjaldt bare beiting med hester og kyr fra 30. juni til 30. september, og i årlig avgiftskulle det betales 1 kroner pr seterhytte, 50 øre pr hest og 30 øre pr ku.

91

Liknende kontrakter ble inngått med ”Schjervenlaget” fra gnr 70 bnr 1 og 2 og gnr 71 bnr 3(Vedl s 1372ff) og med ”Karlsenlaget” fra gnr 70 bnr 2 (Vedl s 1376ff). Samtlige kontrakterble approbert av Landbruksdepartementet 13. juli 1909, og ved Skogdirektørens brev 1. juni1911 ble kontraktene approbert med utvidelse til også å omfatte sauer og geiter mot en avgiftpå 5 øre pr dyr (Vedl s 1371, 1335, 1379). Det var også opprettet kontrakt med ”Bogholm-laget” ved Normann Eilertsen, Lars Aronsen, Petter Olsen og Johan Johansen Strøm (Vedl s1383).

I brev til Skogdirektøren 9. mai 1956 skriver Troms skogforvaltning at disse fire seterfesteneikke hadde vært i bruk på lange tider. Seterhusene var forfalt, og det hadde ikke vært betaltavgift siden beitingen sluttet. Festerne var i rekommandert brev 18. april 1956 gjort kjent medat festet ville bli ansett som opphørt, med mindre det ble sendt skriftlig innvending mot dette.Da det ikke var kommet noen reaksjon, foreslo skogforvalteren at festet ble sagt opp fra 1.januar 1957 (Vedl s 1380-1383). Dette ga Skogdirektøren sin tilslutning til (Vedl s 1384).

Ved festekontrakt 1. august 1984 fikk Bergeton Rydningen og Egil Løkse feste på hyttetomt påstatens grunn (Vedl s 1514). Festeretten ble 2. oktober 1996 overført til Bjørn Rønhaug (Vedl s1516). Hytta var en tidligere seter i Norddalen. Eier av setra i 1968 var Helge Lindgren, somhadde "et seterbruk beliggende på statens grunn i Norddalen", uten at han kjente mer tilspesielle avtaler. Setra hadde visstnok ikke vært i bruk etter 2. verdenskrig (Vedl s 1517).

Som eksempel på festekontrakter på statens grunn framlegges kontrakt 27. februar 1935 tilPetter Lindgren på jakt- og fiskehyttetomt ved Kkobbvatnet (Vedl s 1685), kontrakt 22.februar 1937 til Narvik og Omegn Turistforening på hyttetomt ved Storvatnet i Norddalen(Vedl s 1686), kontrakt 20. april 1938 til Magne Lindgren på gammetomt ved Svarthamran,Stasjonsholmen i Norddalen (Vedl s 1687), kontrakt 18. juli 1957 til Gustav Eriksen påhyttetomt ved Iptovatnet (Vedl s 1688) og kontrakt21. januar 1967 til Den norsketuristforening på hyttetomt øst for Lossielva (Vedl s 1689).

6 KOMMUNEGRENSER

I kaptein K M Søylands beskrivelse av kartblad M10 nø/4 fra sommeren 1915 står følgendeom den del av soknegrensa mellom Evenes og Ankenes som faller innenfor det beskrevneområde:

”Grænsen mellem Evenes hovedsogn og Ankenes sogn gaar fra Rentind sydover eftervandskillet mot knaus paa søndre del av Frostisen og derefter med hovedretning sydøstmot Mæraftesfjelds nordre top. Grænsedokument angaaende denne grænse har jeg ikkekunnet faa tak i. Ved Steigen sorenskriveri findes det ikke. Grænsen er paalagt efter skjønefter konference med dampskibsekspeditør Olsen, Sørsjomen.” (Vedl s 1364)

Det videre grenseforløp beskrev kaptein Søyland også sommeren 1915 ved befaringen avkartblad N10 sv/4 og N10 nv/4:

”Grænsen mellem Evenes hoved sogn og Ankenes sogn gaar efter vandskillet franordre top paa Mæraftesfjeld over det trigonometriske punkt og derfra til nordreavslutning av Storriten og saa mot toppen av dette fjeld, hvor denne grænselinje støtersammen med riksgrænsen. Paa henvendelse til Steigen sorenskriveri har jeg faat oplyst

92

at der ingen grænsebeskrivelse findes. Ingen i Sørsjomen kunde gi bestemt oplysningom grænsen. Man mente dog at kunne si at den gik over Mæraftesfjeld mot Storritenefter vandskillet.” (Vedl s 1154)

I Statens kartverks beskrivelser av administrative inndelingsgrenser innenfor kartblad 1331 IIFrostisen heter det om kommunegrensa mellom Ballangen og Narvik fra en grenseoppgangsommeren 1981:

”De oppnevnte grensekjentmenn var enige om at grensa skal gå som på det gamle grad-teigskartet. Begge kommuner hadde vedtatt at tekniske etat skulle ta seg av saken. Beggeetater var enige om at grensa skulle følge beskrivelsen fra ca. 1915 og det gamle gradteigs-kartet som vannskiller som fremkom på det nye kartet. Grensa tar til i Storriten, R.r. 254 Aog går i nordlig retning etter vannskillet. Over Meraftesfjellet, Meraftestind, Vesterskardetog Frostisen til Reintind like utenfor kartet.” (Vedl s 1367)

Det videre grenseforløpet nordover innenfor kartblad 1331 I Skjomen ble beskrevet i 1979uten bruk av oppnevnte kjentmenn:

”Fra kartbladkanten i sør til Rånkneipen er grensa lagt etter vannskillet mellom Rån-kneipen og merkesteinen i fjæra er det litt tvil. Med støtte fra økonomiske kart la jeggrensa fra Rånkneipen til høgde 503 og videre til merkestein i fjæra.” (Vedl s 1366)

7 REINDRIFT

Om reindrift og samisk næringsliv og bosetning vil det finnes noe materiale i den framlagtelitteraturen, eksempelvis Vedl s 1463f, 1467ff og 1398ff. Forstmester Berbom er i sin inn-beretning i 1870 opptatt av oppkreving av skatt fra de svenske flyttsamene og av at reinen gjørskade på ungskogen (Vedl s 1323).

Som vedlegg til Odelstingsproposisjon 32/1896 finnes innberetningen fra kommisjonen av 6.august 1892 som skulle undersøke lappeforholdene i Nordlands amt. Etter en generell innled-ning (Vedl s 1503-1509) blir det enkelte reinbeitedistrikt beskrevet. I innledningen gis det engrov skisse av det området som samene hadde brukt:

"Det har været særlig i "Kongens" Almenninger, at Lapperne i ældre Tid har holdt til.Disse Almenninger strakte sig gjennem hele Nordland i et Bælte langs Rigsgrændsenaf indtil flere Mils Bredde (smalest i den nordlige Del af det nuværende Amt, hvorogsaa Afstanden fra Rigsgrændsen til Søen er kortere end i sen sydlige Del." (Vedl s1505)

Kommisjonen foreslo at trakten på østsida av Ofotfjorden fra Råndalen til Rombaken skulleutgjøre 40. reinbeitedistrikt under navnet Skjomen. Distriktet kunne tåle et reinbelegg på 1500dyr som kunne beite fra jonsok til barsok. Grensene for distriktet var i sør riksgrensa fragrenserøys 259 til 255, mot vest 39. distrikts østgrense ut til Ofotfjorden og videre fjorden opptil Rombaken, mot nord Rombaken og Hunddalselva inntil riksgrensa og mot øst riksgrensa. Innenfor dette området var Skjomen statsskog på 2320 hektar (Vedl s 1511).

93

8 ANNEN VIRKSOMHET I FELTET

8.1 Kraftutbygging

Fallrettigheter er ervervet i flere vassdrag i feltet, og det var behovet for elektrisk kraft tilNarvik som var årsak til den første kraftutbyggingen.

8.1.1 Håkvikdalsvassdraget

Ved skylddelingsforretning 8. juni 1906 (pb E:228) ble gnr 48 bnr 11 Håkvikelva utskilt fragnr 48 bnr 1-8. Dette gjaldt halvdelen av hele elva som var avhendet til Narvik kommune.Den andre halvdelen var fradelt gnr 47 Håkvika nordre (Vedl s 277). Ved skylddelingsforret-ning 29. juli 1912 (pb H:62) ble gnr 53 bnr 5 Håkvikdalsvassdraget utskilt fra gnr 50-53.Staten som var eier av en tilstøtende skogstrekning ved Storvatnet, var varslet (Vedl s 1529).Narvik kommune ble ved skjøte undertegnet 30. november 1912 - 7. januar 1913 (pb H:131b)eier av gnr 53 bnr 5 Håkvikdalsvassdraget (Vedl s 1531). Det ble holdt skjønn i dagene 2.-5.juni 1913 (Vedl s 1533), og konsesjon for regulering av Håkvikdalsvassdraget ble gitt iflg kglres 20. juni 1919 (Vedl s 1653ff).

Ved kronprinsregentens resolusjon 7. oktober 1955 ble det gitt Narvik kommune konsesjon påytterligere utbygging av Håkvikvassdraget (Vedl s 1548) i samsvar med departementets inn-stilling (Vedl s 1540). Det ble holdt skjønn 25. juni 1958 (Vedl s 1553) og overskkjønn 22.juni 1959 (Vedl s 1569).

8.1.2 Elvegårdsvassdraget

Skjoma ble regulert til kraftproduksjon etter konsesjon gitt ved kgl res 1. august 1969 (Vedl s1583). Konsesjonen omfattet også Kjårdavassdraget. I tilrådinga fra Industridepartementet 28.mars 1969 heter det om eiendomsforholdene:

”7.1.1. Elvegårdsvassdraget. Fallene fra sjøen til samløp mellom Nordelva og Sørelva,ca. kote 62,5, eies av private grunneiere. Videre er ”halv elv” på nordsiden av Nord-elva til ca. kote 70 og ”halv elv” på vestsiden av Sørelva til ca. kote 86 privat eiendom.Den øvrige del av vassdraget ligger i statens høyfjell.

7.1.2. Kjårdaelvvassdraget. Fallrettene og retten til å regulere vannet i Kjårdaelva medbielver er allerede kjøpt av NVE. Dette gjelder hele vassdraget fra sjøen til grensenmot statens høyfjell, på ca. kote 400.” (Vedl s 1588-1589)

Industrikomiteen fant det i sin innstilling 30. mai 1969 rimelig at også Durmålselva i Sør-skjomen ble tatt med i utbyggingen av hensyn til de store skader elva gjorde på jorda undervårflommen (Vedl s 1609).

Staten ved Direktoratet for statens skoger inngikk 19. desember 1968 kontrakt med staten vedNorges vassdrags- og elektrisitetsvesen om overføring av råderetten over statens fallrettigheteri Skjomen umatrikulerte statsskog og statens fjellsterkninger i forbindelse med regulering ogutbygging av Elvegårdsvassdraget (Vedl s 1610).

94

8.1.3 Kjårdavassdraget

Kjårdavassdraget med vassdraget fra Durmålsvatnet ble kjøpt fra Laborg og Skjombotn avingeniørene Jacob Emjellen og Jørgen Hals i 1917 (Vedl s 967-968). Ved skjøter 7. og 9.februar 1928 (pb 16:260-261) ble eiendommen solgt til a/s Kjårdavassdraget (Vedl s 1680-1683), og ved skjøte 28. september 1961 ble staten eier av vassdraget (Vedl s 1684).

I Stortingsproposisjon 91/1927 innstilte Arbeidsdepartementet på at a/s Kjårdavassdraget fikktillatelse til å erverve og regulere Kjårdavassdraget. Om utstrekningen heter det:

”Erhvervelsen omfatter Kjårdavassdraget med alle dets vann og tilløp fra fjord til topp.De tidligere eiere opplyses å besidde samtlige rettigheter til vassdragets fulleutnyttelse. Når undtas en liten del av Kjårdavatns sydende som antagelig ligger iSverige, ligger vassdraget i sin helhet innen Ankenes herred, Nordland fylke.” (Vedl s1612)

Det var uklart hva som var med i kjøpet i 1917, og staten ved Landbruksdepartementet fikk i1929 arkivkonsulent Gunnar Tank til å skaffe til veie opplysninger om eiendomsforholdet iutbyggingsområdet. Tanks betenkning med de vedlegg som ellers ikke er lagt fram her, er tattinn i vedleggene s 1195-1280. På grunnlag av Tanks utredning satte direktoratet 30. april 1930opp et PM om eiendomsforholdene der det ble konkludert med at det offentlige måtte anseessom eier av den vesentligste del av Kjårdavassdraget (Vedl s 1634). A/S Kjårdavassdraget påsin side ga i flere brev både i 1930 (Vedl s 1671ff) og i 1932 uttrykk for at man ikke erkjenteat staten eide noe av vassdraget (Vedl s 1636ff), men det ble forsøkt å komme fram til avtalersom ikke skulle hindre utbyggingen (Vedl s 1639, 1650-1652). I brev til Skogdirektøren 21.mars 1933 gjorde skogforvalter Løkke greie for sin oppfatning om grenseforløpet mellomLaborg og Skjombotn og staten og om bruk av fjellområdene (Vedl s 1674), bilagt med et kart(Vedl s 1679). Se også kartvedlegg 4.

I brev 13. september 1968 til DSS bemerket skogforvalter Bruset at det ikke var fastsattgrense i Sørskjomen mellom staten og de private eiendommene, men han mener grensa burdetrekkes lenger ned enn det skogforvalter Løkke antydet i 1933 (Vedl s 1700).

95

FORKORTELSER

ep = ekstrarettsprotokollHL = Hålogaland lagmannsrettjsr = jordskifterettOT = Ofoten tingrettpb = pantebokRA = RiksarkivetRK = RentekammeretSAT = Statsarkivet i TrondheimSK = Statens kartverk (NGO)sks = skyldsetningsprotokollSSN = Statskog SF, Namsos (Direktoratet for statens skoger)tb = tingbok (justisprotokoll)TS = Statskog Troms (Troms skogforvaltning)usp = utskiftningsprotokoll

KARTVEDLEGG

1. ”Kart over slaattelandet Uren. Optaget i anledning af aastedssag: Kristian Jensen Elvegaard (Pundsletten) m.fl. mod Nils og Knud Knudsen Sandvik”. 6. juli 1903 (Trondheim stiftsoverrett sak 88/1902, pådømt 19.desember 1904, 1Ob331 Sivile saker 1904 19/12).

2. Situasjonsriss over Håkvikdal statsskog med Storvatnet og omgivelser (TS jnr 1939/37).

3. Kart over Sjomen Statsskov i Ofoten Herred i Nordlands Amt optaget i Maalestok 1:20000 af J A Krag Forstkandidat 1881. (SSN 1855/2-1).

4. Nytegning av skogforvalter Løkkes forslag til grense for statens umatrikulerte grunn, gitt i brev av 21.3.1933 (TS ad jnr 124/1968).

96

VEDLEGG I NUMMERREKKEFØLGENr Datering Innhold Side

001 1905 O Rygh: Norske Gaardnavne. Bd 16 Nordlands amt. Kristiania 1905:282,286-288.

1

002 1432 Aslak Bolts jordebok. Utgitt ved Jon Gunnar Jørgen-sen. Riksarkivet, Oslo 1997:157, 167-168.

4

003 1647 Skattematrikkelen 1647. XVI Nordland fylke. Oslo 1982:132-134.

7

004 1661 Landkommisjonens jordebok. RA RK Real ordn avd, Nordland lagdømme Bd 30a.

9

005 1665 Matrikkel iflg reskr 23. januar 1665. RA RK Delibera-sjonsprotokoll Salten fogderi Bd 58. Ofoten fjerding.

12

006 1701 Manntallet 1701. RA. Avskr i SAT s 64b, 67b-68a, 69a-70a.

23

007 1723 Matrikkel 1723. RA RK Bd 172 Eksaminasjonsproto-koll Salten fogderi.

29

008 1802 Jordavgift. RA RK Bd 159 Salten fogderi Deliberas-jonsprotokoll.

37

009 1820 Matrikkelkommisjonen Ofoten tinglag. RA Hoved-matrikuleringskommisjonen 1819-1845 Forhandlings-prot. 134 Salten fogderi.

46

010 1838 Matrikkel iflg kgl res 29. des 1838, Ofoten tinglag. 59011 1863 Beskrivelse over alle matrikulerede Eiendomme i

Ofoten Herred, … i Henhold til Lov om Matrikulen av 6te Juni 1863. RA Finans og tolldept bd 386.

61

012 1891 Matrikkel iflg kgl res 29 mai og 6. desember 1886, Ankenes herred.

114

013 1760.06.05 Skyldsetning gnr 44 Beisfjord. RA RK FogderegnskapSalten fogderi 1760 bilag 2.

119

014 1824.09.24 Utskiftning gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb E:277. 120015 1863.06.02-16 Utskiftning gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb L:251. 123016 1978.09.05-1989.12.19 Jordskifte gnr 44 Beisfjord. OT Narvik pb 259:106,

rettsbok s. 1-46, 174-204.128

017 1981.08.17-1981.09.08 Lagmannsrettsdom gnr 44 Beisfjord. HL. 207018 1810.07.12 Kongeskjøte gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb

D:125b.222

019 1847.07.14 Kongeskjøte gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb H:150.

224

020 1848.02.23 Kongeskjøte gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb L:38b.

226

021 1850.08.12 Skylddeling gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb H:333.

228

022 1852.10.20-22 Utskiftning gnr 48 Håkvika søndre. Vedlegg til skyld-deling 1860. SAT Salten pb O:278

231

022 1860.09.18 Skylddeling gnr 48 Håkvika søndre. Vedlagt utskift-ning av 1852. SAT Salten pb L:40b.

230

023 1871.08.17-1873.01.04 Utskiftning gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb O:278.

235

97

024 1876.10.07 Skylddeling gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb P:309.

250

025 1897.06.14-1897.07.18 Utskiftning gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb A:223. 252026 1898.06.10 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb A:274. 271027 1899.06.12 Skylddeling gnr 50 Munklia. SAT Steigen pb A:437b. 273028 1899.06.12 Skylddeling gnr 51 Hauklia. SAT Steigen pb A:437b. 273029 1899.06.09 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb A:438. 274

029b 1903.07.29 Skylddeling gnr 48 Håkvika søndre. SAT Steigen pb C:243.

276

030 1906.08.08 Skylddeling gnr 48 Håkvika søndre. SAT Steigen pb C:243.

277

031 1910.10.10 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb G:286b.

278

032 1919.07.08 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb J:441. 281033 1919.09.15 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb J:495. 282034 1922.04.28 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb L:13. 283035 1923.11.29 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb M:85. 284036 1934.06.09 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb 29:7. 285037 1934.10.01 Overenskomst gnr 48 Håkvika s. OT Narvik pb

34:354.289

038 1863.07.06 Skyldsetning gnr 49 Sjursheimen. SAT Salten ep 1863-1865:52b.

290

039 1877.08.28 Kongeskjøte gnr 49 Sjursheimen. SAT Salten pb P:458b.

292

040 1921.09.17 Grenseoverenskomst gnr 49 Sjursheimen og staten. SAT Steigen pb 17:37.

293

041 1921.09.18 Grenseoverenskomst gnr 50 Munklia, 51 Hauklia og staten. SAT Steigen pb 17:37.

293

042 1921.09.18 Grenseoverenskomst gnr 52 Mattisjorda øvre og staten. SAT Steigen pb 17:37.

293

044 1863.07.06 Skyldsetning gnr 50 Munklia. SAT Salten ep 1863-1865:52

302

045 1891.06.29 Skylddeling gnr 50 Munklia. SAT Salten pb V:410. 305046 1913.06.26 Skylddeling gnr 50 Munklia. SAT Steigen pb I:148. 307047 1919.01.25 Skylddeling gnr 50 Munklia. SAT Steigen pb J:440. 308048 1931.07.20-1936.08.13 Utskiftning gnr 50 Munklia. OT Steigen pb A2:8. 311049 1863.07.06 Skyldsetning gnr 51 Hauklia. SAT Salten ep 1863-

1865:51.341

050 1881.10.05 Skylddeling gnr 51 Hauklia. SAT Salten pb Q:459. 343051 1943.07.02 Skylddeling gnr 51 Hauklia. OT Steigen pb A10:127. 345052 1846.07.04 Skyldsetning gnr 52 Mattisjorda øvre. SAT Salten ep 2

(1842-1846):179.349

053 1870.09.06 Kongeskjøte gnr 52 Mattisjorda øvre. SAT Salten pb O:185b.

351

054 1886.06.15 Utskiftning gnr 52 og 53 Mattisjorda øvre og nedre. SAT Salten pb S:236.

352

055 1889.06.13 Skylddeling gnr 52 Mattisjorda ø. SAT Salten pb U:144.

354

056 1911.12.06 Skylddeling gnr 52 Mattisjorda ø. SAT Steigen pb H:25.

356

98

057 1920.08.16 Skylddeling gnr 50-53 Munklia, Hauklia, Mattisjorda ø, Mattisjorda n. over gnr 52 bnr 6. SAT Steigen pb K:21.

357

058 1948.05.01 Skylddeling gnr 52 Mattisjorda ø. OT Steigen pb A16:60.

360

059 1846.07.04 Skyldsetning gnr 53 Mattisjorda nedre. SAT Salten ep 2 (1842-1846):180.

363

060 1876.09.27 Skylddeling gnr 53 Mattisjorda nedre. SAT Salten pb P:308.

365

061 1896.06.11 Skylddeling gnr 53 Mattisjorda n. SAT Steigen pb A:194b.

368

062 1904.10.27 Skylddeling gnr 53 Mattisjorda n. SAT Steigen pb E:61.

369

063 1886.06.17 Delingsforretning gnr 53 Mattisjorda n. Salten pb S:236.

370

064 1932.10.14 Skylddeling gnr 53 Mattisjorda n. SAT Steigen pb 25:436

372

065 1823.08.05 Utskiftning gnr 54 Skjomnes n. SAT Salten pb E:233. 374066 1854.10.03 Utskiftning gnr 54 Skjomnes n. SAT Salten pb K:165. 376067 1855.07.26 Utskiftning gnr 54 Skjomnes n. SAT Salten pb

K:164b.378

068 1885.10.06 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Salten pb S:122b.

382

069 1894.09.24 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Salten pb V:497b.

385

070 1903.06.23 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Steigen pb C:352.

387

071 1908.10.31 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Steigen pb F:292.

389

072 1909.01.29 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Steigen pb F:292b.

390

073 1909.01.12 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Steigen pb F:292b.

390

074 1932.06.06 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Steigen pb 25:347.

392

075 1854.06.30 Utskiftning gnr 55 Skjomnes s. SAT Salten pb L:169b 394076 1856.03.26 Kongeskjøte gnr 55 Skjomnes s. SAT Salten pb K:84. 396077 1877.10.12 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Salten pb Q:16. 397078 1882.10.09 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Salten pb R:172. 400079 1918.10.15 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Steigen pb J:300 403080 1918.11.05 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Steigen pb J:268 407081 1921.01.29 Minnelig deling gnr 55 Skjomnes s. SAT Steigen pb

K:178.408

082 1934.11.20 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Steigen pb 29:96 413083 1936.10.26 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. OT Steigen pb

A1:551417

084 1937.08.07 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. OT Steigen pb A3:40 422085 1893.10.16 Skylddeling gnr 56 Kongsbakk. SAT Salten pb V:409. 426086 1923.03.09 Skylddeling gnr 56 Kongsbakk. SAT Steigen pb

L:231.431

99

087 1971.11.06 Tillatelse til montering av vannturbin gnr 56 Kongsbakk. OT Narvik pb 190:428.

433

088 1760.06.02-04 Skyldsetning gnr 57 Hallarvika, 59 Lengenes søndre, 64 Elvegården mellom, 75 Skjombotn og 78 Forselv. RA RK Fogderegnskap Salten fogderi 1760 bilag 2.

434

089 1856.03.26 Kongeskjøte gnr 57 Hallarvika. SAT Salten pb K:83. 437090 1862.10.12 Utskiftning gnr 57 Hallarvika. SAT Salten pb L:237. 438091 1890.07.07-1891.08.05 Utskiftning gnr 57 Hallarvika. SAT Salten pb T:381. 440092 1943.08.06-1960.12.30 Utskiftning gnr 57 Hallarvika. Narvik pb 57:99 450093 1933.06.10 Skylddeling gnr 49 Sjursheimen. SAT Steigen pb

27:481.295

093 1961.10.03-07 Grensegang gnr 56 Kongsbakk og gnr 57 Hallarvika. Narvik pb 60:339.

464

094 1824.09.23 Utskiftning gnr 58 Lengenes n. SAT Salten pb E:282b 468095 1869.07.13-14 Utskiftning gnr 58 Lengenes n. SAT Salten pb N:319. 470096 1870.09.14 Skylddeling gnr 58 Lengenes n. SAT Salten pb O:10b. 475097 1889.06.29 Skylddeling gnr 58 Lengenes n. SAT Salten pb U:141. 477097 1904.05.03 Nr 17 Skylddeling gnr 58 Lengenes n. SAT Steigen pb

C:401.480

098 1904.05.03 Nr 18 Skylddeling gnr 58 Lengenes n. SAT Steigen pb C:401.

480

099 1924.01.15 Skylddeling gnr 58 Lengenes n. SAT Steigen pb L:506.

483

100 1936.07.23 Skylddeling gnr 58 Lengenes n. OT Steigen pb A1:301.

484

101 1973.05.02-1973.11.23 Jordskifte gnr 58 Lengenes n. OT Narvik pb 122:296 487102 1900.06.06 Skylddeling gnr 59 Lengenes s. SAT Steigen pb

B:167.498

103 1776.06.24 Skyldsetning gnr 60 Forsås. SAT Salten sks 1:50. 501104 1907.12.02 Overrettsdom gnr 59 Lengenes s og gnr 60 Forsås.

SAT Steigen pb F:98.503

105 1910.03.12 Høyesterettsdom gnr 59 Lengenes s og gnr 60 Forsås. SAT Steigen pb G:143.

507

106 1932.10.21 Skylddeling gnr 60 Forsås. SAT Steigen pb 25:385. 508107 1945.07.31 Skylddeling gnr 60 Forsås. OT Steigen pb A11:445. 510108 1776.06.25 Skyldsetning gnr 61 Sandvika n. SAT Salten sks 1:52. 514109 1878.07.29 Skjellsforretning gnr 61 og 62 Sandvika n og s.

SAT Salten pb Q:59.516

110 1886.08.07-11 Utskiftning gnr 60 Forsås gnr 61 Sandvika n. SAT Salten pb T:197.

518

111 1908.06.15 Skylddeling gnr 61 Sandvika n. SAT Steigen pb F:210b.

524

111b 1908.06.17 Skylddeling gnr 62 Sandvika s. SAT Steigen pb F:211 525112 1776.06.25 Skyldsetning gnr 62 Sandvika s. SAT Salten sks 1:51. 527114 1845.07.25 Utskiftning gnr 63 Elvegården n, 65 Pundsletta, 67

Haugbakken. SAT Salten pb H:282b530

115 1854.01.04 Kongeskjøte gnr 63 Elvegården n. SAT Salten pb K:22.

537

116 1863.07.20 Skylddeling gnr 63 Elvegården n. SAT Salten pb L:285.

539

100

117 1894.05.07 Skylddeling gnr 63 Elvegården n. SAT Salten pb V:411.

541

118 1894.06.12-1894.07.18 Utskiftning gnr 63 Elvegården n, 64 Elvegården m, 65Pundsletta, 66 Elvegården s. SAT Nordre Salten usp 1893-96:49b.

543

119 1918.09.02 nr 40 og 41 Leiekontrakter på jakt og fiske og på tomt gnr 63 Elvegården n. SAT Steigen pb J:342.

590

120 1923.04.30 Skylddeling gnr 63 Elvegården n. SAT Steigen pb L:372.

591

121 1939.01.07 Skylddeling gnr 63 Elvegården n. OT Steigen pb A5:181.

598


602

123 1961.11.14-1968.12.03 Jordskifte gnr 63 Elvegården n m fl. Narvik pb 95:49. 606124 1876.06.06 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Salten pb

P:308.693

125 1892.11.07 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Salten pb V:410.

695

126 1899.07.05 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Steigen pb A:495b.

696

127 1906.06.18 Skylddeling gnr 63 Elvegården n m fl over Sjanglibanen. SAT Steigen pb F:179b.

697

128 1908.11.14 nr 78 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Steigen pb F:267.

705

129 1908.11.14 nr 79 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Steigen pb F:267b.

706

130 1916.05.29 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Steigen pb I:627.

707

131 1933.04.12 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Steigen pb 26:316.

708

132 1902.02.13 Underrettsdom gnr 62 og 65 Sandvika s og Pundsletta.SAT Steigen dp 1896-1903:128.

712

133 1904.12.19 Overrettsdom gnr 62 og 65 Sandvika s og Pundsletta. SAT Trondheim overrett dp 1904-1905:24b.

719

134 1969.10.06-1872.06.25 Minnelig utskiftning gnr 66 Elvegården søndre m fl.SAT Salten pb O:299.

732

135 1872.10.02 Skylddeling gnr 66 Elvegården s. SAT Salten pb O:300.

742

136 1850.08.14 Skylddeling gnr 65 Pundsletta. SAT Salten pb H:332b. 744137 1898.06.20-25 Utskiftning gnr 65 Pundsletta. SAT Steigen pb

A:401b.746

138 1888.05.23 Skylddeling gnr 63 og 66 Elvegården n og s. SAT Salten pb U:75b.

751

139 1919.07.03 Skylddeling gnr 66 Elvegården s. SAT Steigen pb J:455.

752

140 1921.04.19 Skylddeling gnr 66 Elvegården s. SAT Steigen pb K:292.

754

141 1921.02.17 Kongeskjøte gnr 83 Rydningen. SAT Steigen pb K:296.

761

142 1924.07.02-04 Skylddeling gnr 66 Elvegården s. SAT Steigen pb M:102.

763

101

143 1805.09.18 Skyldsetning gnr 67 Haugbakken. SAT Salten sks 1:109.

769

144 1892.09.17 Skylddeling gnr 67 Haugbakken. SAT Salten pb V:146b.

771

145 1896.07.06-14 Utskiftning gnr 67 Haugbakken. SAT Nordre Salten usp 1893-96:234b)

772

146 1916.07.08 Skylddeling gnr 67 Haugbakken. SAT Steigen pb J:65 784147 1921.12.01 Skylddeling gnr 67 Haugbakken. SAT Steigen pb

L:542.785

148 1927.02.01 Skylddeling gnr 67 Haugbakken. SAT Steigen pb 13:414.

786

149 1780.07.19 Skyldsetning gnr 68 Stiberg. SAT Salten sks 1:84. 788150 1860.07.30 Utskiftning gnr 68 Stiberg. SAT Salten pb L:63. 790151 1890.07.11-14 Utskiftning gnr 68 Stiberg. SAT Salten pb T:383b 792152 1891.06.24-25 Overutskiftning gnr 68 Stiberg. SAT Salten pb T:371b 799153 1899.07.06 Skylddeling gnr 68 Stiberg. SAT Steigen pb A:493b. 803154 1899.07.05 Skylddeling gnr 69 Gamnes. SAT Steigen pb A:494. 804155 1899.07.04 Skylddeling gnr 70 Bokholmen n. SAT Steigen pb

A:494.804

156 1907.11.13 Skylddeling gnr 68 Stiberg. SAT Steigen pb F:265b. 806157 1910.03.13 Skylddeling gnr 68 Stiberg. SAT Steigen pb G:102. 810158 1965.05.11-1967.12.14 Jordskifte gnr 68 Stiberg. OT Narvik pb 89:221. 812159 1966.10.10-24 Grensegang gnr 68 Stiberg og gnr 72 Tangen.

OT Narvik pb 83:200.833

160 1804.07.21 Skyldsetning gnr 69 Gamneset. SAT Salten sks 1:104. 844161 1872.06.06-1873.07.12 Utskiftning gnr 69 Gamnes. SAT Salten pb O:377b. 846162 1881.07.27-29 Utskiftning gnr 69 Gamnes. SAT Salten pb R:44. 854163 1883.10.10 (1881.07.27) Skylddeling gnr 69 Gamnes. SAT Salten pb R:347b. 861164 1892.07.15-20 Utskiftning gnr 69 Gamnes. SAT Salten pb T:488. 863165 1896.09.28 Håndgivelse gnr 69 Gamnes. SAT Steigen pb A:53. 870166 1908.07.02 Skylddeling gnr 69 Gamnes. SAT Steigen pb F:212. 871167 1952.11.20 Håndgivelse gnr 69 Gamnes. OT Steigen pb B20:175. 872168 1965.05.10-1966.12.13 Grensegang gnr 69 Gamnes. OT Narvik pb 85:303. 873169 1839.07.19 Skyldsetning gnr 70 Bokholmen nordre. SAT Salten

ep 1 (1837-1844):59.878

170 1846.04.28 Utskiftning gnr 70 og 71 Bokholmen nordre og søndre. SAT Salten pb K:43b

880

171 1866.06.08 Skylddeling gnr 70 Bokholmen n. SAT Salten pb M:216b.

883

172 1889.07.07-1890.07.17 Utskiftning gnr 70 og 71 Bokholmen nordre og søndre. SAT Salten pb T:321b.

884

173 1892.07.11 Skylddeling gnr 70 Bokholmen n. SAT Salten pb T:467.

905

174 1910.10.21 Skylddeling gnr 70 Bokholmen n. SAT Steigen pb G:263.

911

175 1944.02.21 Skjøte gnr 70 og 71 Bokholmen n og s med seter på statens grunn. OT Steigen pb A11:189.

914

176 1952.11.20 Håndgivelse gnr 70 Bokholmen n, gnr 71 Bokholmen s og gnr 72 Tangen. OT Steigen pb B20:174.

915

177 1839.07.19 Skyldsetning gnr 71Bokholmen søndre. SAT Salten ep 916

102

1 (1837-1844):58b.178 1896.10.14 Skylddeling gnr 71 Bokholmen s. SAT Steigen pb

A:30.918

179 1922.10.19 Skylddeling gnr 71 Bokholmen s. SAT Steigen pb L:169.

919

180 1925.12.28 Grenseoverenskomst gnr 71 Bokholmen nordre og staten. SAT Steigen pb M:485.

920

181 1846.05.26 Rydningsseddel gnr 72 Tangen. SAT Salten pb L:44b. 921182 1860.07.05 Skyldsetning gnr 72 Tangen. SAT Salten pb L:8. 922183 1910.05.30 Skylddeling gnr 72 Tangen. SAT Steigen pb G:159. 925184 1911.01.30 Kongeskjøte gnr 72 Tangen. SAT Steigen pb G:313. 926185 1926.11.29 dok 65 Skylddeling gnr 72 Tangen. SAT Steigen pb 13:415. 927186 1926.11.29 dok 66 Skylddeling gnr 72 Tangen. SAT Steigen pb 13:416. 929187 1939.09.02 Skylddeling gnr 72 Tangen. OT Steigen pb A6:151. 931188 1969.05.16 Samtykke til å endre Skjellelvas løp gnr 72 Tangen.


189 1895.07.01 Skylddeling gnr 73 Laukvika. SAT Salten pb Y:190. 936190 1939.07.03 Skylddeling gnr 73 Laukvika. OT Steigen pb A5:538. 940191 1780.07.18 Skyldsetning gnr 74 Laborg. SAT Salten sks 1:85. 943192 1874.07.27 Skylddeling gnr 74 Laborg, SAT Salten pb P:265. Jfr

bilag 25 hos Tank.945

193 1891.06.22-1892.07.28 Utskiftning gnr 74 Laborg, SAT Salten pb T:478b. Jfr bilag 26 hos Tank.

951

194 1917.12.27 Skylddeling av Kjårdavassdraget gnr 74 Laborg og gnr75 Skjombotn. SAT Steigen pb J:86.

967

195 1917.11.12 Skjøte på Kjårdavassdraget gnr 74 Laborg og gnr 75 Skjombotn. SAT Steigen pb J:86.

968

196 1949.12.01 Skylddeling gnr 74 Laborg. OT Steigen pb A19:353. 970197 1858.09.18 Deling gnr 75 Skjombotn, SAT Salten pb K:258b. Jfr

bilag 23 hos Tank.976

198 1863.05.28-1863.06.06 Utskiftning gnr 75 Skjombotn, SAT Salten pb L:400b.Jfr bilag 24 hos Tank.

978

199 1908.05.06 Skylddeling gnr 75 Skjombotn. SAT Steigen pb F:183b.

991

200 1968.07.18 Grensegang gnr 75 Skjombotn. OT Narvik pb 95:48 994201 1776.06.22 Skyldsetning gnr 76 Frostisen. SAT Salten sks 1:50. 997202 1918.10.17 Skylddeling gnr 77 Tømmernes. SAT Steigen pb

J:334.999

203 1879.10.10 Grensegang gnr 77 Tømmernes og 78 Forselv. SAT Salten pb Q:361.

1000

204 1931.10.20 Skylddeling gnr 78 Forselv. SAT Steigen pb 23:101. 1002205 1945.07.19-21 Grensegang gnr 77 Tømmernes og 78 Forselv. OT

Steigen pb A11:542.1004

206 1753.10.12 Skyldsetning gnr 79 Slettjorda. RA RK Fogderegn-skap Salten 1754, bilag 3.

1012

207 1794.04.30 Kongeskjøte gnr 79 Slettjorda. SAT Salten pb B:95b. 1014208 1887.09.21 Skylddeling gnr 79 Slettjorda. SAT Salten pb S:343b. 1017209 1912.11.18 Skylddeling gnr 79 Slettjorda. SAT Steigen pb

H:304b.1022

210 1916.05.06-1922.09.14 Utskiftning gnr 79 Slettjorda. SAT Steigen pb L:263. 1023

103

211 1855.09.05 Kongeskjøte gnr 80 Klubbvika, SAT Salten pb K:335b.

1036

212 1869.06.08 Skylddeling gnr 80 Klubbvika, SAT Salten pb N:154b 1038213 1933.07.10 Skylddeling gnr 80 Klubbvika, SAT Steigen pb

26:511.1039

214 1935.10.22 Skylddeling gnr 80 Klubbvika. OT Steigen pb A1:428. 1043215 1942.11.06 Skylddeling gnr 80 Klubbvika. OT Steigen pb A9:355. 1047216 1974.07.23-1974.10.28 Grensegang gnr 80 Klubbvika. OT Narvik pb 128:431 1051217 1845.07.03-04 Utskiftning gnr 81 Virek. SAT Salten pb H:123b. 1057218 1952.07.02-1954.12.28 Grensegang gnr 81 Virek m fl mot staten. OT Narvik

pb A11:346.1065

219 1909.07.10 Skyldsetning gnr 82 Fjellbu. SAT Steigen pb F:406b. 1098220 1909.11.22 Kongeskjøte gnr 82 Fjellbu. SAT Steigen pb G:78. 1100221 1920.08.16 Skyldsetning gnr 83 Rydningen. SAT Steigen pb K:7b 1101222 1866.05.08 7 Skjellsforretning gnr 70 Bokholmen n. SAT Salten pb

M:217.

1102

223 1881.08.24 Grenseoverenskomst gnr 68 Stiberg og staten. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1103

224 1881.08.24 Grenseoverenskomst gnr 72 Tangen og staten. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1104

225 1881.08.24 Grenseoverenskomst gnr 70 og 71 Bokholmen og staten. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1105

226 1881.08.25 Beskrivelse av Skjomen statsskog. SSN 10.11/18.45.8Skjomen statsskog.

1106

227 1986.08.06-1987.11.16 Grensegang gnr 49 Sjursheimen mot staten. OT Narvik pb 237:251.

1109

228 1970.09.29 Søknad om felling av elg gnr 49 Sjursheimen. 1118229 1974.06.16 Vedtekter for Sjursheim Grunneierlag. 1121230 1992.09.29 Brev fra adv Tor J Strand til Nordland og Troms

Bondelag.1124

231 1939.10.02 Dom i sak staten mot gnr 51 Hauklia. SSN 10.11/18.45/9.

1128

232 1938.03.22 Brev fra Troms skogforvaltning til Skogdirektøren omHåkvikdal statsskog. SSN 10.11/18.45/9.

1139

233 1900 Kpt K Gleditschs beskrivelse til gradavdeling N9 sv/4.SK.

1147

234 1915 Kpt K M Søylands beskrivelse til gradavdeling M10 nø/4 og tilstøtende strøk av N10 nv/4. SK.

1153

235 1916 Prlt E Bjørstads beskrivelse til gradavdeling N10 nv/4.SK.

1159

236 1916 Kpt Sven Nielsens beskrivelse til gradavdeling N10 nv/4. SK.

1174

237 1916 Kpt O Thues beskrivelse til gradavdeling N10 nv/4 ogs/2. SK.

1181

238 1779.06.03-1779.10.09 Tingsvitner gnr 61 Sandvika n m fl. SAT Salten tb 12:309f, 312, 348ff.

1184

239 1789.03.11 Kongeskjøte gnr 62 Sandvika s. SAT Salten pb A:256. 1192240 1929.08.24 Gunnar Tanks betenkning om Kjårdavassdraget, gnr

74 og 75 Laborg og Skjombotn. TS 372.1 Skjomen.1195

241 1726.04.20 Amtmann Schelderups innberetning. Bilag 1 hos 1228

104

Tank.242 1724 Matrikkel for Salten fogderi. Bilag 2 hos Tank. 1233243 1723-1726 Salten kontribusjonsregnskap 1726. Bilag 3 hos Tank. 1235244 1726 Generaljordebok for Salten. Bilag 4 hos Tank. 1236245 1727.08.23 Kammerkollegiets brev til amtmann Schelderup. Bilag

5 hos Tank.1238

246 1727.06.18-1727.07.08 Tingsvitenr om finnejorder. Bilag 6 hos Tank. 1241247 1723-1729 Antegnelser til Salten fogderegnskap 1723. Bilag 7

hos Tank.1244

248 1726-1728 Antegnelser til Salten fogderegnskap 1726. Bilag 8 hos Tank.

1246


1248


1255

251 1747.08.07 Tingsvitne om reinsdrift. Bilag 11 hos Tank. 1257252 1777.09.30 Brev til sorenskriver Rosenvinge fra amtmann

Schelderup. Bilag 12 hos Tank.1258

253 1777.10.09-10 Tingsvitne om skogene i Ofoten. Bilag 13 hos Tank. 1259254 1755.04.07 Brev fra RK til kongen om skyldsetting av finneryd-

ningene. Bilag 15 hos Tank.1263

255 1758.02.18 Brev fra fogden i Salten til amtmannen i Nordland. Bilag 16 hos Tank.

1266

256 1758.11.30 Brev fra fogden i Salten til RK. Bilag 17 hos Tank. 1269257 1759.07.24 Brev fra fogden i Salten til RK. Bilag 18 hos Tank. 1271258 1766.09.13 Brev fra RK til amtmann Hagerup. Bilag 19 hos Tank. 1273259 1787.10.03 Auksjon over Sør-Skjombotn. Bilag 20 hos Tank. 1274260 1855.06.13 Skjematisk forklaring over Laborg. Bilag 21 hos Tank. 1276261 1846.08.04 Utskiftning gnr 75 Skjombotn. Bilag 22 hos Tank. 1278262 1772.10.13 Amtmann Knagenhielms betenkning om skogene og

sagene i Nordlands amt. SAT Nordlands amt kopibok Ba4 72/1772.

1281

263 1826.06.06 Tingsvitne om allmenningene. SAT Salten tb 17:458b.Jfr bilag 14 hos Tank.

1283

264 1825-1826 Beskrivelse over Statens Eiendomme, forfattet deels i Aaret 1825 og deels i 1826. Christiania 1842:72-73.

1286

265 1842-1843 Fortegnelse og Beskrivelse over Statens Eiendomme, tilfølge høieste Resolution af 9de Marts 1842 forfattet,deels i Aaret 1842 og deels i Aaret 1843. Christiania 1845:110.

1287

266 1847 Stortingsproposisjon 21/1848 om oppheving av § 38 i Lov av 20.08.1821 om det benefiserte og statens gods,s 1-3,19-22, 24-25, 28-30.

1288

267 1844.07.11 Grenseforretning Skjomen allmenning. SAT Salten pb H:147.

1300

268 1778.06.12 Tingsvitne om allmenninger mm. SAT Nordlands amt Jk1.

1304

269 1857-1873 Forskjellige Indberetninger fra de ved Statens Forstvæsen ansatte Funktionærer (1857-1873) … II: Det Nordenfjeldske. Christiania 1874:140-144, 153-

1307

105

159, 162-171, 206-207, 214-217, 225, 246-250.270 1898 Fortegnelse over Statens Eiendomme. Stortingsmel-

ding nr 10/1898:116.1326

271 1913 Fortegnelse over Statens eiendommer. Stortingsmel-ding nr 10/1913:167-168.

1327

272 1932 Fortegnelse over Statens eiendommer. Stortingsmelding nr 10/1932:178-179.

1328


1330

274 1908 Helland, Amund: Norges land og folk. Nordlands amt.Bd XVIII, fjerde del. Kristiania 1908:434-465.

1332

275 1743 Major P Schnitlers eksaminasjoner. Renbeitekommis-sionen af 1907. Bd I:196-218, 223-224, 234, 236, 245-249 (Kristiania 1909).

1348

276 1915 Kpt K M Søylands beskrivelse til gradavdeling N10 sv/4. SK.

1364

277 1979-1981 Beskrivelse av administrative inndelingsgrenser. SK 1366278 1909.04.29 3 forpaktningskontrakter på setring i Norddalen. TS

jnr 431/1909.1368

279 1956.05.09 Brev fra TS til Skogdirektøren om seterfeste i Nord-dalen. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1380

280 1956.05.29 Brev fra Skogdirektøren til TS om seterfeste i Nord-dalen. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1384

281 1947 Knut Kolsrud: Finnefolket i Ofoten. Oslo 1947:14-145, 210-215,218-223.

1387

282 1988 Magnus Pettersen: Ofoten I. Generell historie. Narvik 1998: 111-125, 205-227, 280-282.

1459

283 1992 Magnus Pettersen: Ofoten II. Generell historie. Narvik1992: 25-35, 116-139, 333-339.

1481

284 1896 Indberetning fra den ved kongelig Resolution af 6te August 1892 til Undersøgelse af Lappeforholdene i Nordlands Amt anordnede Kommission. S 1-7, 25-26,30-31. Bilag til Odelstingsproposisjon 32/1896.

1503

285 1983.08.19 Feste på hyttetomt i Norddalen. TS. 1514286 1996.10.02 Overføring av feste på hyttetomt i Norddalen. TS. 1516287 1968.06.12 Søknad om feste på hyttetomt i Norddalen. TS. 1517288 1915.03.09-1915.06.15 Brevskifte og PM om salg av Håkvikdalen statsskog.

SSN 10.11/18.45/9 Håkvikdalen statsskog.1518

289 1912.07.29 Skylddeling gnr 53 bnr 5 Håkvikdalsvassdraget. SAT Steigen pb H:62.

1529

290 1912.07.30-1913.01.03 Skjøte gnr 53 bnr 5 Håkvikdalsvassdraget. SAT Steigen pb H:131.

1531

291 1913.06.02-05 Skjønn Håkvikdalsvassdraget. SAT Steigen ep 4:161. 1533292 1955.10.07 Tilråding om konsesjon for Narvik kommune på ytter-

ligere regulering av Håkvikvassdraget. Meddelte vassdragskonsesjoner.

1540

293 1955.10.07 Konsesjon for Narvik kommune på ytterligere reguler-ing av Håkvikvassdraget. Kpr.reg res.

1548

294 1958.06.25 Skjønn Håkvikvassdraget. SAT Narvik B-sak 23/1956 1553295 1958.06.25 Overskjønn Håkvikvassdraget. SAT Narvik B-sak

26/19581569

106

296 1969.08.01 Fastsettelse av reguleringsbestemmelser for statsregu-lering av Skjomenvassdragene m v. Meddelte vass-dragskonsesjoner 1969.

1583

297 1969.03.28 Samtykke til statsregulering av Skjomenvassdragene m v. Tilråding fra Industridept. St.prp 147/1968-69.

1587

298 1969.05.30 Innstilling fra industrikomiteen om statsregulering av Skjomenvassdragene. Innst S 297/1968-69.

1607

299 1968.12.19 Kontrakt mellom DSS og NVE om overføring av råderetten til statens fallretter ved utbygging av Elve-gårdsvassdraget. SSN 333.2 Vassdragsreg. i Nordland.

1610

300 1927.06.28 Om tillatelse for a/s Kjårdavassdraget til å erhverve ogregulere Kjårdavassdraget m v. Arbeidsdepartementetsinnstilling. Stortingsproposisjon 91/1927.

1612

301 1930.04.30 PM om eiendomsforholdene ved Kjårdavassdraget. SSN 10.11/18.45.5 Eiend.retten til Kjårdavassdraget.

1623

302 1932.04.05-1932.11.02 Brevskifte om Kjårdavassdraget. SSN 10.11/18.45.5 Eiendomsretten til Kjårdavassdraget.

1636

303 1919.06.20 Regulering av Håkvikvassdraget ifølge kgl res. Meddelte vassdragskonsesjoner 1999.

1653

304 1930.05.28 Brev fra a/s Kjårdavassdraget til Arbeidsdept. SSN 10.11/18.45.5 Eiend.retten til Kjårdavassdraget.

1671

305 1933.03.21 Brev fra TS til Skogdirektøren om Kjårdavassdraget, med foto og kart. SSN 10.11/18.45.5 Eiendomsretten til Kjårdavassdraget.

1674

306 1928.02.09 Skjøte på 2/3 av gnr 74 bnr 4 Kjårdavassdraget. SAT Steigen pb 16:260.

1680


1682

308 1961.09.28 Skjøte gnr 74 bnr 4 Kjårdavassdraget. OT Narvik dbnr1981/61

1684

309 1935.02.27 Festekontrakt på hyttetomt ved Kobbvatnet. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1685

310 1937.02.22 Festekontrakt på hyttetomt ved Storvatnet. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1686

311 1938.04.20 Festekontrakt på hyttetomt ved Svarthamran. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1687

312 1957.07.18 Festekontrakt på hyttetomt ved Iptovatnet. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1688

313 1967.01.21 Festekontrakt på hyttetomt øst for Lossielva. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1689

314 1967.11.06 Vedtekter for Sørlandet grunneigarlag. OT Narvik pb 91:226.

1691

315 1971.01.05 Avtale om fiske og jakt gnr 77 Tømmernes m fl. OT Narvik pb 105:365.

1692

316 1971.01.05 Avtale om fredning mot ferdsel gnr 77 Tømmernes m fl. OT Narvik pb 105:366.

1693

317 1978.03.29 Avtale om reguleringsdam gnr 78 Forselv. OT Narvik pb 154:373.

1694

318 1966.10.21 Festekontrakt gnr 79 Slettjorda. OT Narvik pb 84:236. 1696319 1968.12.13 Brev fra skogforvalter Bruset til DSS. TS jnr 124/68. 1700

107

108

VEDLEGG I KRONOLOGISK REKKEFØLGE

Nr Datering Innhold Side

002 1432 Aslak Bolts jordebok. Utgitt ved Jon Gunnar Jørgen-sen. Riksarkivet, Oslo 1997:157, 167-168.

4

003 1647 Skattematrikkelen 1647. XVI Nordland fylke. Oslo 1982:132-134.

7

004 1661 Landkommisjonens jordebok. RA RK Real ordn avd, Nordland lagdømme Bd 30a.

9

005 1665 Matrikkel iflg reskr 23. januar 1665. RA RK Delibera-sjonsprotokoll Salten fogderi Bd 58. Ofoten fjerding.

12

006 1701 Manntallet 1701. RA. Avskr i SAT s 64b, 67b-68a, 69a-70a.

23

007 1723 Matrikkel 1723. RA RK Bd 172 Eksaminasjonsproto-koll Salten fogderi.

29

243 1723-1726 Salten kontribusjonsregnskap 1726. Bilag 3 hos Tank. 1235247 1723-1729 Antegnelser til Salten fogderegnskap 1723. Bilag 7

hos Tank.1244

242 1724 Matrikkel for Salten fogderi. Bilag 2 hos Tank. 1233244 1726 Generaljordebok for Salten. Bilag 4 hos Tank. 1236248 1726-1728 Antegnelser til Salten fogderegnskap 1726. Bilag 8

hos Tank.1246


1248

241 1726.04.20 Amtmann Schelderups innberetning. Bilag 1 hos Tank.

1228

246 1727.06.18-1727.07.08 Tingsvitenr om finnejorder. Bilag 6 hos Tank. 1241245 1727.08.23 Kammerkollegiets brev til amtmann Schelderup. Bilag

5 hos Tank.1238


1255

275 1743 Major P Schnitlers eksaminasjoner. Renbeitekommis-sionen af 1907. Bd I:196-218, 223-224, 234, 236, 245-249 (Kristiania 1909).

1348

251 1747.08.07 Tingsvitne om reinsdrift. Bilag 11 hos Tank. 1257206 1753.10.12 Skyldsetning gnr 79 Slettjorda. RA RK Fogderegn-

skap Salten 1754, bilag 3.1012

254 1755.04.07 Brev fra RK til kongen om skyldsetting av finneryd-ningene. Bilag 15 hos Tank.

1263

255 1758.02.18 Brev fra fogden i Salten til amtmannen i Nordland. Bilag 16 hos Tank.

1266

256 1758.11.30 Brev fra fogden i Salten til RK. Bilag 17 hos Tank. 1269257 1759.07.24 Brev fra fogden i Salten til RK. Bilag 18 hos Tank. 1271013 1760.06.05 Skyldsetning gnr 44 Beisfjord. RA RK Fogderegnskap

Salten fogderi 1760 bilag 2.119

088 1760.06.02-04 Skyldsetning gnr 57 Hallarvika, 59 Lengenes søndre, 64 Elvegården mellom, 75 Skjombotn og 78 Forselv. RA RK Fogderegnskap Salten fogderi 1760 bilag 2.

434

109

258 1766.09.13 Brev fra RK til amtmann Hagerup. Bilag 19 hos Tank. 1273262 1772.10.13 Amtmann Knagenhielms betenkning om skogene og

sagene i Nordlands amt. SAT Nordlands amt kopibok Ba4 72/1772.

1281

201 1776.06.22 Skyldsetning gnr 76 Frostisen. SAT Salten sks 1:50. 997103 1776.06.24 Skyldsetning gnr 60 Forsås. SAT Salten sks 1:50. 501112 1776.06.25 Skyldsetning gnr 62 Sandvika s. SAT Salten sks 1:51. 527108 1776.06.25 Skyldsetning gnr 61 Sandvika n. SAT Salten sks 1:52. 514252 1777.09.30 Brev til sorenskriver Rosenvinge fra amtmann

Schelderup. Bilag 12 hos Tank.1258

253 1777.10.09-10 Tingsvitne om skogene i Ofoten. Bilag 13 hos Tank. 1259268 1778.06.12 Tingsvitne om allmenninger mm. SAT Nordlands amt

Jk1.1304

238 1779.06.03-1779.10.09 Tingsvitner gnr 61 Sandvika n m fl. SAT Salten tb 12:309f, 312, 348ff.

1184

191 1780.07.18 Skyldsetning gnr 74 Laborg. SAT Salten sks 1:85. 943149 1780.07.19 Skyldsetning gnr 68 Stiberg. SAT Salten sks 1:84. 788259 1787.10.03 Auksjon over Sør-Skjombotn. Bilag 20 hos Tank. 1274239 1789.03.11 Kongeskjøte gnr 62 Sandvika s. SAT Salten pb A:256. 1192207 1794.04.30 Kongeskjøte gnr 79 Slettjorda. SAT Salten pb B:95b. 1014008 1802 Jordavgift. RA RK Bd 159 Salten fogderi Deliberas-

jonsprotokoll.37

160 1804.07.21 Skyldsetning gnr 69 Gamneset. SAT Salten sks 1:104. 844143 1805.09.18 Skyldsetning gnr 67 Haugbakken. SAT Salten sks

1:109.769

018 1810.07.12 Kongeskjøte gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb D:125b.

222

009 1820 Matrikkelkommisjonen Ofoten tinglag. RA Hoved-matrikuleringskommisjonen 1819-1845 Forhandlings-prot. 134 Salten fogderi.

46

065 1823.08.05 Utskiftning gnr 54 Skjomnes n. SAT Salten pb E:233. 374094 1824.09.23 Utskiftning gnr 58 Lengenes n. SAT Salten pb E:282b 468014 1824.09.24 Utskiftning gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb E:277. 120264 1825-1826 Beskrivelse over Statens Eiendomme, forfattet deels i

Aaret 1825 og deels i 1826. Christiania 1842:72-73.1286

263 1826.06.06 Tingsvitne om allmenningene. SAT Salten tb 17:458b.Jfr bilag 14 hos Tank.

1283

010 1838 Matrikkel iflg kgl res 29. des 1838, Ofoten tinglag. 59177 1839.07.19 Skyldsetning gnr 71Bokholmen søndre. SAT Salten ep

1 (1837-1844):58b.916

169 1839.07.19 Skyldsetning gnr 70 Bokholmen nordre. SAT Salten ep 1 (1837-1844):59.

878

265 1842-1843 Fortegnelse og Beskrivelse over Statens Eiendomme, tilfølge høieste Resolution af 9de Marts 1842 forfattet,deels i Aaret 1842 og deels i Aaret 1843. Christiania 1845:110.

1287

267 1844.07.11 Grenseforretning Skjomen allmenning. SAT Salten pb H:147.

1300

217 1845.07.03-04 Utskiftning gnr 81 Virek. SAT Salten pb H:123b. 1057114 1845.07.25 Utskiftning gnr 63 Elvegården n, 65 Pundsletta, 67 530

110

Haugbakken. SAT Salten pb H:282b170 1846.04.28 Utskiftning gnr 70 og 71 Bokholmen nordre og

søndre. SAT Salten pb K:43b880

181 1846.05.26 Rydningsseddel gnr 72 Tangen. SAT Salten pb L:44b. 921052 1846.07.04 Skyldsetning gnr 52 Mattisjorda øvre. SAT Salten ep 2

(1842-1846):179.349

059 1846.07.04 Skyldsetning gnr 53 Mattisjorda nedre. SAT Salten ep 2 (1842-1846):180.

363

261 1846.08.04 Utskiftning gnr 75 Skjombotn. Bilag 22 hos Tank. 1278266 1847 Stortingsproposisjon 21/1848 om oppheving av § 38 i

Lov av 20.08.1821 om det benefiserte og statens gods,s 1-3,19-22, 24-25, 28-30.

1288

019 1847.07.14 Kongeskjøte gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb H:150.

224

020 1848.02.23 Kongeskjøte gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb L:38b.

226

021 1850.08.12 Skylddeling gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb H:333.

228

136 1850.08.14 Skylddeling gnr 65 Pundsletta. SAT Salten pb H:332b. 744022 1852.10.20-22 Utskiftning gnr 48 Håkvika søndre. Vedlegg til skyld-

deling 1860. SAT Salten pb O:278231

115 1854.01.04 Kongeskjøte gnr 63 Elvegården n. SAT Salten pb K:22.

537

075 1854.06.30 Utskiftning gnr 55 Skjomnes s. SAT Salten pb L:169b 394066 1854.10.03 Utskiftning gnr 54 Skjomnes n. SAT Salten pb K:165. 376260 1855.06.13 Skjematisk forklaring over Laborg. Bilag 21 hos Tank. 1276067 1855.07.26 Utskiftning gnr 54 Skjomnes n. SAT Salten pb

K:164b.378

211 1855.09.05 Kongeskjøte gnr 80 Klubbvika, SAT Salten pb K:335b.

1036

089 1856.03.26 Kongeskjøte gnr 57 Hallarvika. SAT Salten pb K:83. 437076 1856.03.26 Kongeskjøte gnr 55 Skjomnes s. SAT Salten pb K:84. 396269 1857-1873 Forskjellige Indberetninger fra de ved Statens

Forstvæsen ansatte Funktionærer (1857-1873) … II: Det Nordenfjeldske. Christiania 1874:140-144, 153-159, 162-171, 206-207, 214-217, 225, 246-250.

1307

197 1858.09.18 Deling gnr 75 Skjombotn, SAT Salten pb K:258b. Jfr bilag 23 hos Tank.

976

182 1860.07.05 Skyldsetning gnr 72 Tangen. SAT Salten pb L:8. 922150 1860.07.30 Utskiftning gnr 68 Stiberg. SAT Salten pb L:63. 790022 1860.09.18 Skylddeling gnr 48 Håkvika søndre. Vedlagt utskift-

ning av 1852. SAT Salten pb L:40b.230

090 1862.10.12 Utskiftning gnr 57 Hallarvika. SAT Salten pb L:237. 438011 1863 Beskrivelse over alle matrikulerede Eiendomme i

Ofoten Herred, … i Henhold til Lov om Matrikulen av 6te Juni 1863. RA Finans og tolldept bd 386.

61

198 1863.05.28-1863.06.06 Utskiftning gnr 75 Skjombotn, SAT Salten pb L:400b.Jfr bilag 24 hos Tank.

978

015 1863.06.02-16 Utskiftning gnr 44 Beisfjord. SAT Salten pb L:251. 123049 1863.07.06 Skyldsetning gnr 51 Hauklia. SAT Salten ep 1863- 341

111

1865:51.044 1863.07.06 Skyldsetning gnr 50 Munklia. SAT Salten ep 1863-

1865:52302

038 1863.07.06 Skyldsetning gnr 49 Sjursheimen. SAT Salten ep 1863-1865:52b.

290

116 1863.07.20 Skylddeling gnr 63 Elvegården n. SAT Salten pb L:285.

539

222 1866.05.08 7 Skjellsforretning gnr 70 Bokholmen n. SAT Salten pb M:217.

1102

171 1866.06.08 Skylddeling gnr 70 Bokholmen n. SAT Salten pb M:216b.

883

212 1869.06.08 Skylddeling gnr 80 Klubbvika, SAT Salten pb N:154b 1038095 1869.07.13-14 Utskiftning gnr 58 Lengenes n. SAT Salten pb N:319. 470134 1969.10.06-1872.06.25 Minnelig utskiftning gnr 66 Elvegården søndre m fl.

SAT Salten pb O:299.732

053 1870.09.06 Kongeskjøte gnr 52 Mattisjorda øvre. SAT Salten pb O:185b.

351

096 1870.09.14 Skylddeling gnr 58 Lengenes n. SAT Salten pb O:10b. 475023 1871.08.17-1873.01.04 Utskiftning gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb

O:278.235

161 1872.06.06-1873.07.12 Utskiftning gnr 69 Gamnes. SAT Salten pb O:377b. 846135 1872.10.02 Skylddeling gnr 66 Elvegården s. SAT Salten pb

O:300.742

192 1874.07.27 Skylddeling gnr 74 Laborg, SAT Salten pb P:265. Jfr bilag 25 hos Tank.

945

124 1876.06.06 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Salten pb P:308.

693

060 1876.09.27 Skylddeling gnr 53 Mattisjorda nedre. SAT Salten pb P:308.

365

024 1876.10.07 Skylddeling gnr 48 Håkvika søndre. SAT Salten pb P:309.

250

039 1877.08.28 Kongeskjøte gnr 49 Sjursheimen. SAT Salten pb P:458b.

292

077 1877.10.12 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Salten pb Q:16. 397109 1878.07.29 Skjellsforretning gnr 61 og 62 Sandvika n og s.

SAT Salten pb Q:59.516

203 1879.10.10 Grensegang gnr 77 Tømmernes og 78 Forselv. SAT Salten pb Q:361.

1000

162 1881.07.27-29 Utskiftning gnr 69 Gamnes. SAT Salten pb R:44. 854223 1881.08.24 Grenseoverenskomst gnr 68 Stiberg og staten. SSN

10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.1103

224 1881.08.24 Grenseoverenskomst gnr 72 Tangen og staten. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1104

225 1881.08.24 Grenseoverenskomst gnr 70 og 71 Bokholmen og staten. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1105

226 1881.08.25 Beskrivelse av Skjomen statsskog. SSN 10.11/18.45.8Skjomen statsskog.

1106

050 1881.10.05 Skylddeling gnr 51 Hauklia. SAT Salten pb Q:459. 343078 1882.10.09 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Salten pb R:172. 400163 1883.10.10 (1881.07.27) Skylddeling gnr 69 Gamnes. SAT Salten pb R:347b. 861

112

068 1885.10.06 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Salten pb S:122b.

382

054 1886.06.15 Utskiftning gnr 52 og 53 Mattisjorda øvre og nedre. SAT Salten pb S:236.

352

063 1886.06.17 Delingsforretning gnr 53 Mattisjorda n. Salten pb S:236.

370

110 1886.08.07-11 Utskiftning gnr 60 Forsås gnr 61 Sandvika n. SAT Salten pb T:197.

518

208 1887.09.21 Skylddeling gnr 79 Slettjorda. SAT Salten pb S:343b. 1017138 1888.05.23 Skylddeling gnr 63 og 66 Elvegården n og s.

SAT Salten pb U:75b.751

055 1889.06.13 Skylddeling gnr 52 Mattisjorda ø. SAT Salten pb U:144.

354

097 1889.06.29 Skylddeling gnr 58 Lengenes n. SAT Salten pb U:141. 477172 1889.07.07-1890.07.17 Utskiftning gnr 70 og 71 Bokholmen nordre og

søndre. SAT Salten pb T:321b.884

091 1890.07.07-1891.08.05 Utskiftning gnr 57 Hallarvika. SAT Salten pb T:381. 440151 1890.07.11-14 Utskiftning gnr 68 Stiberg. SAT Salten pb T:383b 792012 1891 Matrikkel iflg kgl res 29 mai og 6. desember 1886,

Ankenes herred.114

193 1891.06.22-1892.07.28 Utskiftning gnr 74 Laborg, SAT Salten pb T:478b. Jfr bilag 26 hos Tank.

951

152 1891.06.24-25 Overutskiftning gnr 68 Stiberg. SAT Salten pb T:371b 799045 1891.06.29 Skylddeling gnr 50 Munklia. SAT Salten pb V:410. 305173 1892.07.11 Skylddeling gnr 70 Bokholmen n. SAT Salten pb

T:467.905

164 1892.07.15-20 Utskiftning gnr 69 Gamnes. SAT Salten pb T:488. 863144 1892.09.17 Skylddeling gnr 67 Haugbakken. SAT Salten pb

V:146b.771

125 1892.11.07 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Salten pb V:410.

695

085 1893.10.16 Skylddeling gnr 56 Kongsbakk. SAT Salten pb V:409. 426117 1894.05.07 Skylddeling gnr 63 Elvegården n. SAT Salten pb

V:411.541

118 1894.06.12-1894.07.18 Utskiftning gnr 63 Elvegården n, 64 Elvegården m, 65Pundsletta, 66 Elvegården s. SAT Nordre Salten usp 1893-96:49b.

543

069 1894.09.24 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Salten pb V:497b.

385

189 1895.07.01 Skylddeling gnr 73 Laukvika. SAT Salten pb Y:190. 936284 1896 Indberetning fra den ved kongelig Resolution af 6te

August 1892 til Undersøgelse af Lappeforholdene i Nordlands Amt anordnede Kommission. S 1-7, 25-26,30-31. Bilag til Odelstingsproposisjon 32/1896.

1503

061 1896.06.11 Skylddeling gnr 53 Mattisjorda n. SAT Steigen pb A:194b.

368

145 1896.07.06-14 Utskiftning gnr 67 Haugbakken. SAT Nordre Salten usp 1893-96:234b)

772

165 1896.09.28 Håndgivelse gnr 69 Gamnes. SAT Steigen pb A:53. 870178 1896.10.14 Skylddeling gnr 71 Bokholmen s. SAT Steigen pb 918

113

A:30.025 1897.06.14-1897.07.18 Utskiftning gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb A:223. 252270 1898 Fortegnelse over Statens Eiendomme. Stortingsmel-

ding nr 10/1898:116.1326

026 1898.06.10 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb A:274. 271137 1898.06.20-25 Utskiftning gnr 65 Pundsletta. SAT Steigen pb

A:401b.746

029 1899.06.09 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb A:438. 274027 1899.06.12 Skylddeling gnr 50 Munklia. SAT Steigen pb A:437b. 273028 1899.06.12 Skylddeling gnr 51 Hauklia. SAT Steigen pb A:437b. 273155 1899.07.04 Skylddeling gnr 70 Bokholmen n. SAT Steigen pb

A:494.804

154 1899.07.05 Skylddeling gnr 69 Gamnes. SAT Steigen pb A:494. 804126 1899.07.05 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Steigen pb

A:495b.696

153 1899.07.06 Skylddeling gnr 68 Stiberg. SAT Steigen pb A:493b. 803233 1900 Kpt K Gleditschs beskrivelse til gradavdeling N9 sv/4.

SK.1147

102 1900.06.06 Skylddeling gnr 59 Lengenes s. SAT Steigen pb B:167.

498

132 1902.02.13 Underrettsdom gnr 62 og 65 Sandvika s og Pundsletta.SAT Steigen dp 1896-1903:128.

712

070 1903.06.23 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Steigen pb C:352.

387

029b 1903.07.29 Skylddeling gnr 48 Håkvika søndre. SAT Steigen pb C:243.

276


480


480

062 1904.10.27 Skylddeling gnr 53 Mattisjorda n. SAT Steigen pb E:61.

369

133 1904.12.19 Overrettsdom gnr 62 og 65 Sandvika s og Pundsletta. SAT Trondheim overrett dp 1904-1905:24b.

719

001 1905 O Rygh: Norske Gaardnavne. Bd 16 Nordlands amt. Kristiania 1905:282,286-288.

1

127 1906.06.18 Skylddeling gnr 63 Elvegården n m fl over Sjanglibanen. SAT Steigen pb F:179b.

697

030 1906.08.08 Skylddeling gnr 48 Håkvika søndre. SAT Steigen pb C:243.

277

156 1907.11.13 Skylddeling gnr 68 Stiberg. SAT Steigen pb F:265b. 806104 1907.12.02 Overrettsdom gnr 59 Lengenes s og gnr 60 Forsås.

SAT Steigen pb F:98.503

274 1908 Helland, Amund: Norges land og folk. Nordlands amt.Bd XVIII, fjerde del. Kristiania 1908:434-465.

1332

199 1908.05.06 Skylddeling gnr 75 Skjombotn. SAT Steigen pb F:183b.

991

111 1908.06.15 Skylddeling gnr 61 Sandvika n. SAT Steigen pb F:210b.

524

111b 1908.06.17 Skylddeling gnr 62 Sandvika s. SAT Steigen pb F:211 525

114

166 1908.07.02 Skylddeling gnr 69 Gamnes. SAT Steigen pb F:212. 871071 1908.10.31 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Steigen pb

F:292.389

128 1908.11.14 nr 78 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Steigen pb F:267.

705

129 1908.11.14 nr 79 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Steigen pb F:267b.

706

073 1909.01.12 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Steigen pb F:292b.

390

072 1909.01.29 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Steigen pb F:292b.

390

278 1909.04.29 3 forpaktningskontrakter på setring i Norddalen. TS jnr 431/1909.

1368

219 1909.07.10 Skyldsetning gnr 82 Fjellbu. SAT Steigen pb F:406b. 1098220 1909.11.22 Kongeskjøte gnr 82 Fjellbu. SAT Steigen pb G:78. 1100105 1910.03.12 Høyesterettsdom gnr 59 Lengenes s og gnr 60 Forsås.

SAT Steigen pb G:143.507

157 1910.03.13 Skylddeling gnr 68 Stiberg. SAT Steigen pb G:102. 810183 1910.05.30 Skylddeling gnr 72 Tangen. SAT Steigen pb G:159. 925031 1910.10.10 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb

G:286b.278

174 1910.10.21 Skylddeling gnr 70 Bokholmen n. SAT Steigen pb G:263.

911

184 1911.01.30 Kongeskjøte gnr 72 Tangen. SAT Steigen pb G:313. 926056 1911.12.06 Skylddeling gnr 52 Mattisjorda ø. SAT Steigen pb

H:25.356

289 1912.07.29 Skylddeling gnr 53 bnr 5 Håkvikdalsvassdraget. SAT Steigen pb H:62.

1529

209 1912.11.18 Skylddeling gnr 79 Slettjorda. SAT Steigen pb H:304b.

1022

290 1912.07.30-1913.01.03 Skjøte gnr 53 bnr 5 Håkvikdalsvassdraget. SAT Steigen pb H:131.

1531


1327

291 1913.06.02-05 Skjønn Håkvikdalsvassdraget. SAT Steigen ep 4:161. 1533046 1913.06.26 Skylddeling gnr 50 Munklia. SAT Steigen pb I:148. 307276 1915 Kpt K M Søylands beskrivelse til gradavdeling N10

sv/4. SK.1364

234 1915 Kpt K M Søylands beskrivelse til gradavdeling M10 nø/4 og tilstøtende strøk av N10 nv/4. SK.

1153

288 1915.03.09-1915.06.15 Brevskifte og PM om salg av Håkvikdalen statsskog. SSN 10.11/18.45/9 Håkvikdalen statsskog.

1518

235 1916 Prlt E Bjørstads beskrivelse til gradavdeling N10 nv/4.SK.

1159

236 1916 Kpt Sven Nielsens beskrivelse til gradavdeling N10 nv/4. SK.

1174

237 1916 Kpt O Thues beskrivelse til gradavdeling N10 nv/4 ogs/2. SK.

1181

210 1916.05.06-1922.09.14 Utskiftning gnr 79 Slettjorda. SAT Steigen pb L:263. 1023130 1916.05.29 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Steigen pb 707

115

I:627.146 1916.07.08 Skylddeling gnr 67 Haugbakken. SAT Steigen pb J:65 784195 1917.11.12 Skjøte på Kjårdavassdraget gnr 74 Laborg og gnr 75

Skjombotn. SAT Steigen pb J:86.968

194 1917.12.27 Skylddeling av Kjårdavassdraget gnr 74 Laborg og gnr75 Skjombotn. SAT Steigen pb J:86.

967

119 1918.09.02 nr 40 og 41 Leiekontrakter på jakt og fiske og på tomt gnr 63 Elvegården n. SAT Steigen pb J:342.

590

202 1918.10.17 Skylddeling gnr 77 Tømmernes. SAT Steigen pb J:334.

999

079 1918.10.15 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Steigen pb J:300 403080 1918.11.05 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Steigen pb J:268 407047 1919.01.25 Skylddeling gnr 50 Munklia. SAT Steigen pb J:440. 308303 1919.06.20 Regulering av Håkvikvassdraget ifølge kgl res.

Meddelte vassdragskonsesjoner 1999.1653

139 1919.07.03 Skylddeling gnr 66 Elvegården s. SAT Steigen pb J:455.

752

032 1919.07.08 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb J:441. 281033 1919.09.15 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb J:495. 282057 1920.08.16 Skylddeling gnr 50-53 Munklia, Hauklia, Mattisjorda

ø, Mattisjorda n. over gnr 52 bnr 6. SAT Steigen pb K:21.

357

221 1920.08.16 Skyldsetning gnr 83 Rydningen. SAT Steigen pb K:7b 1101081 1921.01.29 Minnelig deling gnr 55 Skjomnes s. SAT Steigen pb

K:178.408

141 1921.02.17 Kongeskjøte gnr 83 Rydningen. SAT Steigen pb K:296.

761

140 1921.04.19 Skylddeling gnr 66 Elvegården s. SAT Steigen pb K:292.

754

040 1921.09.17 Grenseoverenskomst gnr 49 Sjursheimen og staten. SAT Steigen pb 17:37.

293

041 1921.09.18 Grenseoverenskomst gnr 50 Munklia, 51 Hauklia og staten. SAT Steigen pb 17:37.

293

042 1921.09.18 Grenseoverenskomst gnr 52 Mattisjorda øvre og staten. SAT Steigen pb 17:37.

293

147 1921.12.01 Skylddeling gnr 67 Haugbakken. SAT Steigen pb L:542.

785

034 1922.04.28 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb L:13. 283179 1922.10.19 Skylddeling gnr 71 Bokholmen s. SAT Steigen pb

L:169.919

086 1923.03.09 Skylddeling gnr 56 Kongsbakk. SAT Steigen pb L:231.

431

120 1923.04.30 Skylddeling gnr 63 Elvegården n. SAT Steigen pb L:372.

591

035 1923.11.29 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb M:85. 284099 1924.01.15 Skylddeling gnr 58 Lengenes n. SAT Steigen pb

L:506.483

142 1924.07.02-04 Skylddeling gnr 66 Elvegården s. SAT Steigen pb M:102.

763

180 1925.12.28 Grenseoverenskomst gnr 71 Bokholmen nordre og 920

116

staten. SAT Steigen pb M:485.185 1926.11.29 dok 65 Skylddeling gnr 72 Tangen. SAT Steigen pb 13:415. 927186 1926.11.29 dok 66 Skylddeling gnr 72 Tangen. SAT Steigen pb 13:416. 929148 1927.02.01 Skylddeling gnr 67 Haugbakken. SAT Steigen pb

13:414.786

300 1927.06.28 Om tillatelse for a/s Kjårdavassdraget til å erhverve ogregulere Kjårdavassdraget m v. Arbeidsdepartementetsinnstilling. Stortingsproposisjon 91/1927.

1612


1682


1680

240 1929.08.24 Gunnar Tanks betenkning om Kjårdavassdraget, gnr 74 og 75 Laborg og Skjombotn. TS 372.1 Skjomen.

1195

301 1930.04.30 PM om eiendomsforholdene ved Kjårdavassdraget. SSN 10.11/18.45.5 Eiend.retten til Kjårdavassdraget.

1623

304 1930.05.28 Brev fra a/s Kjårdavassdraget til Arbeidsdept. SSN 10.11/18.45.5 Eiend.retten til Kjårdavassdraget.

1671

048 1931.07.20-1936.08.13 Utskiftning gnr 50 Munklia. OT Steigen pb A2:8. 311204 1931.10.20 Skylddeling gnr 78 Forselv. SAT Steigen pb 23:101. 1002272 1932 Fortegnelse over Statens eiendommer.

Stortingsmelding nr 10/1932:178-179.1328

302 1932.04.05-1932.11.02 Brevskifte om Kjårdavassdraget. SSN 10.11/18.45.5 Eiendomsretten til Kjårdavassdraget.

1636

074 1932.06.06 Skylddeling gnr 54 Skjomnes n. SAT Steigen pb 25:347.

392

064 1932.10.14 Skylddeling gnr 53 Mattisjorda n. SAT Steigen pb 25:436

372

106 1932.10.21 Skylddeling gnr 60 Forsås. SAT Steigen pb 25:385. 508305 1933.03.21 Brev fra TS til Skogdirektøren om Kjårdavassdraget,

med foto og kart. SSN 10.11/18.45.5 Eiendomsretten til Kjårdavassdraget.

1674

131 1933.04.12 Skylddeling gnr 64 Elvegården m. SAT Steigen pb 26:316.

708

213 1933.07.10 Skylddeling gnr 80 Klubbvika, SAT Steigen pb 26:511.

1039

093 1933.06.10 Skylddeling gnr 49 Sjursheimen. SAT Steigen pb 27:481.

295

036 1934.06.09 Skylddeling gnr 48 Håkvika s. SAT Steigen pb 29:7. 285037 1934.10.01 Overenskomst gnr 48 Håkvika s. OT Narvik pb

34:354.289

082 1934.11.20 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. SAT Steigen pb 29:96 413309 1935.02.27 Festekontrakt på hyttetomt ved Kobbvatnet.

SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.1685

214 1935.10.22 Skylddeling gnr 80 Klubbvika. OT Steigen pb A1:428. 1043100 1936.07.23 Skylddeling gnr 58 Lengenes n. OT Steigen pb

A1:301.484

083 1936.10.26 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. OT Steigen pb A1:551

417

310 1937.02.22 Festekontrakt på hyttetomt ved Storvatnet. 1686

117

SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.084 1937.08.07 Skylddeling gnr 55 Skjomnes s. OT Steigen pb A3:40 422232 1938.03.22 Brev fra Troms skogforvaltning til Skogdirektøren om

Håkvikdal statsskog. SSN 10.11/18.45/9.1139

311 1938.04.20 Festekontrakt på hyttetomt ved Svarthamran. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1687


598


602

190 1939.07.03 Skylddeling gnr 73 Laukvika. OT Steigen pb A5:538. 940187 1939.09.02 Skylddeling gnr 72 Tangen. OT Steigen pb A6:151. 931231 1939.10.02 Dom i sak staten mot gnr 51 Hauklia. SSN

10.11/18.45/9.1128

215 1942.11.06 Skylddeling gnr 80 Klubbvika. OT Steigen pb A9:355. 1047051 1943.07.02 Skylddeling gnr 51 Hauklia. OT Steigen pb A10:127. 345092 1943.08.06-1960.12.30 Utskiftning gnr 57 Hallarvika. Narvik pb 57:99 450175 1944.02.21 Skjøte gnr 70 og 71 Bokholmen n og s med seter på

statens grunn. OT Steigen pb A11:189.914

107 1945.07.31 Skylddeling gnr 60 Forsås. OT Steigen pb A11:445. 510205 1945.07.19-21 Grensegang gnr 77 Tømmernes og 78 Forselv. OT

Steigen pb A11:542.1004

281 1947 Knut Kolsrud: Finnefolket i Ofoten. Oslo 1947:14-145, 210-215,218-223.

1387

058 1948.05.01 Skylddeling gnr 52 Mattisjorda ø. OT Steigen pb A16:60.

360

196 1949.12.01 Skylddeling gnr 74 Laborg. OT Steigen pb A19:353. 970218 1952.07.02-1954.12.28 Grensegang gnr 81 Virek m fl mot staten. OT Narvik

pb A11:346.1065

176 1952.11.20 Håndgivelse gnr 70 Bokholmen n, gnr 71 Bokholmen s og gnr 72 Tangen. OT Steigen pb B20:174.

915

167 1952.11.20 Håndgivelse gnr 69 Gamnes. OT Steigen pb B20:175. 872292 1955.10.07 Tilråding om konsesjon for Narvik kommune på ytter-

ligere regulering av Håkvikvassdraget. Meddelte vassdragskonsesjoner.

1540

293 1955.10.07 Konsesjon for Narvik kommune på ytterligere reguler-ing av Håkvikvassdraget. Kpr.reg res.

1548

279 1956.05.09 Brev fra TS til Skogdirektøren om seterfeste i Nord-dalen. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1380

280 1956.05.29 Brev fra Skogdirektøren til TS om seterfeste i Nord-dalen. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1384

312 1957.07.18 Festekontrakt på hyttetomt ved Iptovatnet. SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.

1688


1330

294 1958.06.25 Skjønn Håkvikvassdraget. SAT Narvik B-sak 23/1956 1553295 1958.06.25 Overskjønn Håkvikvassdraget. SAT Narvik B-sak

26/19581569

308 1961.09.28 Skjøte gnr 74 bnr 4 Kjårdavassdraget. OT Narvik dbnr1981/61

1684

118

093 1961.10.03-07 Grensegang gnr 56 Kongsbakk og gnr 57 Hallarvika. Narvik pb 60:339.

464

123 1961.11.14-1968.12.03 Jordskifte gnr 63 Elvegården n m fl. Narvik pb 95:49. 606168 1965.05.10-1966.12.13 Grensegang gnr 69 Gamnes. OT Narvik pb 85:303. 873158 1965.05.11-1967.12.14 Jordskifte gnr 68 Stiberg. OT Narvik pb 89:221. 812159 1966.10.10-24 Grensegang gnr 68 Stiberg og gnr 72 Tangen.


318 1966.10.21 Festekontrakt gnr 79 Slettjorda. OT Narvik pb 84:236. 1696313 1967.01.21 Festekontrakt på hyttetomt øst for Lossielva.

SSN 10.11/18.45.8 Skjomen statsskog.1689

314 1967.11.06 Vedtekter for Sørlandet grunneigarlag. OT Narvik pb 91:226

1691

287 1968.06.12 Søknad om feste på hyttetomt i Norddalen. TS. 1517200 1968.07.18 Grensegang gnr 75 Skjombotn. OT Narvik pb 95:48 994319 1968.12.13 Brev fra skogforvalter Bruset til DSS. TS jnr 124/68. 1700299 1968.12.19 Kontrakt mellom DSS og NVE om overføring av

råderetten til statens fallretter ved utbygging av Elve-gårdsvassdraget. SSN 333.2 Vassdragsreg. i Nordland.

1610

297 1969.03.28 Samtykke til statsregulering av Skjomenvassdragene m v. Tilråding fra Industridept. St.prp 147/1968-69.

1587

188 1969.05.16 Samtykke til å endre Skjellelvas løp gnr 72 Tangen. OT Narvik pb 97:20.

935

298 1969.05.30 Innstilling fra industrikomiteen om statsregulering av Skjomenvassdragene. Innst S 297/1968-69.

1607

296 1969.08.01 Fastsettelse av reguleringsbestemmelser for statsregu-lering av Skjomenvassdragene m v. Meddelte vass-dragskonsesjoner 1969.

1583

228 1970.09.29 Søknad om felling av elg gnr 49 Sjursheimen. 1118315 1971.01.05 Avtale om fiske og jakt gnr 77 Tømmernes m fl.


316 1971.01.05 Avtale om fredning mot ferdsel gnr 77 Tømmernes m fl. OT Narvik pb 105:366.

1693

087 1971.11.06 Tillatelse til montering av vannturbin gnr 56 Kongsbakk. OT Narvik pb 190:428.

433

101 1973.05.02-1973.11.23 Jordskifte gnr 58 Lengenes n. OT Narvik pb 122:296 487229 1974.06.16 Vedtekter for Sjursheim Grunneierlag. 1121216 1974.07.23-1974.10.28 Grensegang gnr 80 Klubbvika. OT Narvik pb 128:431 1051317 1978.03.29 Avtale om reguleringsdam gnr 78 Forselv. OT Narvik

pb 154:373.1694

016 1978.09.05-1989.12.19 Jordskifte gnr 44 Beisfjord. OT Narvik pb 259:106, rettsbok s. 1-46, 174-204.

128

277 1979-1981 Beskrivelse av administrative inndelingsgrenser. SK 1366017 1981.08.17-1981.09.08 Lagmannsrettsdom gnr 44 Beisfjord. HL. 207285 1983.08.19 Feste på hyttetomt i Norddalen. TS. 1514227 1986.08.06-1987.11.16 Grensegang gnr 49 Sjursheimen mot staten. OT

Narvik pb 237:251.1109

282 1988 Magnus Pettersen: Ofoten I. Generell historie. Narvik 1998: 111-125, 205-227, 280-282.

1459

283 1992 Magnus Pettersen: Ofoten II. Generell historie. Narvik1992: 25-35, 116-139, 333-339.

1481

119

230 1992.09.29 Brev fra adv Tor J Strand til Nordland og Troms Bondelag.

1124

286 1996.10.02 Overføring av feste på hyttetomt i Norddalen. TS. 1516

120

Documents

Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms - ofotslekt.netofotslekt.net/files/skjomen_og_utmarkskommisjonen.pdf · 74 Laborg (Nord-Skjombotn) 1723 1780 1857 75 Skjombotn 1760 1789 1800