Utviklingsplan for skolebibliotekene ved videregående ...€¦ · Informasjonskompetanse omfatter likevel noe mer, fordi ... kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles

Utviklingsplan for skolebibliotekene ved videregående skoler i Akershus fylkeskommune 2018-2020

2Utviklingsplan for skolebibliotekene ved videregående skoler i Akershus fylkeskommune 2018-2020

Innholdsfortegnelse

Forord 3

1. Innledning 4 Strategiske hovedmål 4 Mål med utviklingsplanen 5 Begrepsavklaringer 5 Forankring i lovverk, meldinger og forskning 6

2. Ambisjoner 7 Fylkesdirektørens ambisjoner for skolebibliotekene i Akershus: 8

3. Status 8

4. Kompetanse 9

5. Tiltak og forventninger til skolen 12

6. Skolebibliotekets fysiske rammer - Planlegging for forandring 14

Litteraturliste 14


Forord

Skolebiblioteket har potensial til å være en sentral aktør i elevenes læring og utvik-ling, og det er fylkesdirektørens ambisjon at dette potensialet skal realiseres. I takt med samfunnsutviklingen er rollen til skolebiblioteket i endring og må i fremtiden inneholde mer enn den tradisjonelle porteføljen, der hovedvekten har ligget på for-midling av fag- og skjønnlitteratur i trykt format. Bruk av teknologi og digitalisering av arbeids- kommunikasjons- og produksjonsprosesser gjør seg gjeldende på alle områder i samfunnet også i skolen – og dermed også i skolebiblioteket.

Skal vi i akershusskolen evne å nyttiggjøre oss mulighetene dette gir for bedre læring og utvikling for elevene våre, er vi avhengig av faglig dyktige, nytenkende og relasjonsorienterte skolebibliotekarer. Skolebibliotekene i Akershus fylkeskommune drives i det daglige av dyktige og engasjerte medarbeidere, og dette er den beste forutsetningen for å videreutvikle skolebibliotekets rolle og funksjon inn i fremtiden.

Denne planen klargjør fylkesdirektørens ambisjoner for utvikling av skolebibliotekene ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune, og gir retning for videre arbeid med å møte disse ambisjonene. Å lykkes i dette arbeidet forutsetter et godt samarbeid innad i den enkelte skole, mellom skolebiblioteket, lærerne og ledelsen.

Fylkesdirektør John Arve Eide


1. InnledningDe videregående skolene i Akershus fylkeskommune skal bidra til å utvikle elevene til aktive deltakere i et samfunn i stadig endring. Dette stiller store krav til skolene, skolebibliotekene og de ansatte.

Skolebibliotekene i Akershus har ikke tidligere hatt en overordnet utviklingsplan for bibliotektilbudet. I planen som nå legges fram vil skolebibliotekenes rolle i akershus-skolen bli tydeligere. Ambisjoner og tiltak for videre utvikling av bibliotektjenesten vil bli sett i sammenheng med elevenes og skolenes behov og satsingsområder.

Utviklingsplan for skolebibliotekene ved videregående skoler i Akershus fylkeskom-mune 2018-2020 er utarbeidet på oppdrag fra fylkesdirektøren og arbeidsgruppen har bestått av representanter fra skolebibliotekene, fylkesbiblioteket, skoleledere og skoleeier.

Strategiske hovedmål

Akershus fylkeskommune har tre strategiske hovedmål for opplæring i skole og bedrift:

1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift.

2. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer.

3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser.

I Plan for videregående opplæring formuleres følgende visjon:

Elever, lærlinger og lærekandidater skal daglig oppleve en opplæring som gir dem mulighet til å realisere sine evner og talenter. De skal utfordres, inspireres og motiveres til å sette ambisiøse mål for egen læring og utvikling. Alle elever skal oppleve å bli løftet faglig og menneskelig og bli møtt med høye forventninger (Akershus fylkeskommune, 2016b).

Skolebibliotekene er viktige bidragsytere til at disse målene nås og visjonen oppfylles.


Mål med utviklingsplanenUtviklingsplanen skal være et arbeidsverktøy for skolene og skoleeier og skal inspi-rere og stimulere til å utvikle skolebibliotekene i Akershus fylkeskommune til å bli de beste i landet. Strategien for dette forankres i ledelsen ved den enkelte skole, og sees i sammenheng med styrende dokumenter og skolens rammer.

Skolebibliotekene i Akershus skal være en god pedagogisk støttefunksjon for elever og ansatte, og en attraktiv samarbeidspartner for alle i skolen. I Kulturplan for Akershus 2016-2023 heter det at «Et godt skolebibliotek er en del av skolens pedago-giske planverk og har et tydelig oppdrag i skolen» (Akershus fylkeskommune, 2016a). Utviklingsplanen skal bidra til at skolebibliotekets virksomhet styrker elevenes språklige utvikling og digitale ferdigheter.

Begrepsavklaringer

Bibliotekarer gjenkjenner rammeverkets definisjon av digitale ferdigheter som informasjonskompetanse. Informasjonskompetanse omfatter likevel noe mer, fordi det handler om mer enn digitale kilder, men også muntlige og trykte kilder. Arbeid i skolen krever en tilnærming til begreper brukt i lovverk, utredninger og meldinger og informasjonskompetansebegrepet vil derfor ikke brukes eksplisitt i denne planen men dekkes av:

1. Digital verktøykompetanse

Teknisk tilgang til og anvendelse av digitale verktøy

2. Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensikts-messig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk (Utdanningsdirektoratet, 2012).

Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir mulighet for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav til dømmekraft (Utdanningsdirektoratet, 2012).

3. Literacy

Literacy defineres på ulike måter, men i denne planen vil literacy bli brukt i betydnin-gen summen av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet - som et begrep som ligger tett opp mot informasjonskompetanse.


Forankring i lovverk, meldinger og forskning

Forskrift til Opplæringsloven sier følgende om skolebibliotek som arena i skolen:

Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen («Forskrift til opplæringslova - Kapittel 21. Tilgang til skolebibliotek», 2006)

Kunnskapsløftet legger vekt på at et godt fungerende skolebibliotek er vesentlig for at skolen skal nå målene i den nasjonale læreplanen. De senere års NOUer og stortingsmeldinger som berører skolesektoren har hatt fokus på fagovergripende kompetanser og dybdelæring.

I NOU 2015:8, 2015 – Framtidens skole, understrekes blant annet viktigheten av å arbeide med kildekritikk:

Informasjonstilgangen er svært omfattende, og informasjonen den enkelte møter gjennom medier og andre kanaler, er ofte sammensatt og kommer fra ulike typer kilder. Derfor blir det viktig for elevene å kunne håndtere kompleks informasjon og vurdere informasjon kritisk (Kunnskapsdepartementet, 2015, s. 20).

I behandlingen av Stortingsmelding 28 (2016), uttaler Stortingskomiteen følgende om skolebiblioteket som læringsarena:

Skolebibliotekene er og skal være en læringsarena i og på tvers av alle fag, og et samlingspunkt som formidler litteratur og digitale ressurser, uavhengig av lesenivå og funksjonsnivå. Komiteen vil understreke viktigheten av at skolebibliotekene blir brukt systematisk i opplæringen, at de styrker sin pedagogiske rolle og blir en integrert del av skolens opplæringsvirksomhet. I tillegg til ferdighetsutvikling kan gode skolebibliotek være en inkluderingsarena som bidrar til å utjevne sosiale, kulturelle og digitale skiller og som fremmer personlig vekst hos den enkelt elev («Innst. 19 S (2016–2017)», 2016, s. 15–16).

Dette understreker skolebibliotekets relevans i elevenes læringsarbeid. Det er spesielt i arbeid med kildebruk og kritisk tenkning at skolebiblioteket har en plass i dybdelæringsperspektiv.

I ny overordnet del av læreplanen, vedtatt september 2017, er kritisk tenking en del av verdigrunnlaget i skolen, uttrykt ved at «Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles» («Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen», 2017)

Forsker Joron Pihl trekker fram at lærere og bibliotekarer har ulik spesialkompetan-se, samtidig som de har et felles mål og samfunnsmandat:

Begge profesjonene har mål om å bidra til utdanning og demokratisk deltagelse blant alle elever, uavhengig av elevenes sosiale, kulturelle og språklige bakgrunn og forutsetninger. Ved å samarbeide styrker begge profesjonene mulighetene for å realisere disse målene (Aamli, 2017)


Oppsummert har skolebiblioteket følgende funksjon i videregående skole:

• Øke motivasjon og nysgjerrighet for læring

• Legge til rette for økt læringsutbytte

• Bidra i skolens arbeid til at flere elever fullfører og består

• Være en ressurs for å styrke leseferdigheter og sosiale ferdigheter

• Lære elever å finne og bruke tekst og kilder ulike formater i tråd med opphavs-rett og standarder for kildebruk

• Øke elevenes evne til kritisk tenkning og refleksjon

• Bistå og inspirere pedagogisk personale

• Introdusere elever og lærere for digitale kilder som er relevante for opplæringen

• Være en arena for opplevelser og kultur

• Være en sosial møteplass, motvirke utenforskap og bidra til et godt skolemiljø

2. AmbisjonerFor å kunne enes om tiltak og satsinger framover, må ambisjonene for skolebibli-otekene være tydelige. I dette er det viktig å skille mellom biblioteket som faglig og pedagogisk arena og de bibliotekansatte som bibliotekfaglige medarbeidere. De bibliotekansattes oppgave er å støtte lærerne i deres pedagogiske arbeid og elevene i deres læringsarbeid. Skolens oppgave er å legge til rette for dette.

I tråd med fylkeskommunens visjon – ledende og levende - er ambisjonen at skolebibliotekene i Akershus fylkeskommmune skal være blant de beste i landet, på lik linje med ambisjonen om at akershusskolen skal være ledende når det gjelder gjennomføring og læringsutbytte.

Ved å ha de beste skolebibliotekene i landet og de mest kompetente bibliotekare-ne, skal skolebibliotekene bidra til at de strategiske målene for akershusskolen nås.


En forutsetning for å få til dette er at skolebibliotekene har tilstrekkelig bemanning og at bibliotekarene har kompetanse til å utvikle skolebiblioteket i tråd med ambisjonene nedenfor.

Fylkesdirektørens ambisjoner for skolebibliotekene i Akershus:

• Skolebiblioteket utnytter digitale muligheter for å øke tilgjengeligheten og fleksibiliteten for skolens elever og ansatte.

• Skolebiblioteket tilbyr et rikholdig utvalg av digitale og trykte faglige lærings-ressurser og et variert skjønnlitterært utvalg i samme formater.

• Skolebiblioteket er støtte for lærerne i deres arbeid med å gi elevene hjelp og veiledning i bruk av de digitale plattformer og verktøy skolen benytter i opp- læringen.

• Skolebiblioteket er en støtte for lærerne i arbeidet med å utvikle elevenes digitale ferdigheter og literacy.

• Skolebiblioteket bidrar til å styrke elevenes motivasjon og nysgjerrighet for læring og gjøre dem yrkes – og studieforberedte.

• Skolebiblioteket er en arena der elevene kan få hjelp til å lære seg god studie-teknikk, lese- og læringsstrategier.

• Skolebiblioteket er en støtte for elever som har faglige utfordringer og har som mål å fullføre og bestå opplæringen.

• Skolebiblioteket er en arena som oppleves som attraktiv for modning og utvikling av hele elevgruppen ved skolen.

3. StatusAlle de 34 videregående skolene i Akershus har et skolebibliotek. Disse biblioteke-ne betjener over 22 000 elever og mer enn 3600 lærere og annet personale. I 2017 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant skolebibliotekansatte i Akershus. Denne undersøkelsen, sammen med skolebibliotekenes rapportering for 2016 til Nasjonalbiblioteket, gir et bilde av bruken og variasjonene på en del sentrale områder.

Alle elevene i de videregående skolene i Akershus har tilgang på fagutdannet bi-bliotekar. I 2016 utgjorde ressursen ved skolebibliotekene til sammen 47,4 årsverk, fordelt på 57 ansatte, hvorav 37 fagutdannede bibliotekarer.

I følge undersøkelsen mener bibliotekansatte at skolebibliotekene med to ansatte har størst mulighet for å tilby varierte tjenester til elever og lærere. Rundt en femtedel skolebibliotekene oppgir at de har en egen bibliotekplan på sin skole.

Når det gjelder ønsker og behov for videre utvikling av skolebiblioteket opp-gir de bibliotekansatte at de ønsker mer tid til pedagogisk arbeid, der de


bibliotekansattes digitale ferdigheter utnyttes i større grad. Dette gjelder spesielt ansatte som arbeider alene på skolebiblioteket. Videre er det et ønske om mer tid til litteraturformidling.

På mer overordnet nivå ønsker mange av skolebibliotekenes ansatte mer struktu-rert samarbeid med ledelse og lærere og at skolens ledelse har et høyere ambi-sjonsnivå for skolebibliotekets rolle i elevenes læring og utvikling.

Bruk av skolebiblioteketSkolebibliotekene har mange tilbud til elevene ved skolene. Undersøkelsen viser at elevene først og fremst bruker skolebiblioteket i sitt læringsarbeid, men biblioteket er også en viktig sosial arena. Når det gjelder lærerne, brukes bibliotekets ressurser som støtte i undervisningen, men omfanget varierer mellom skoler og mellom fag. Skolebibliotekene i Akershus fylkeskommune tilbyr elever og lærere et bredt utvalg av medier. En viktig del av skolebibliotekenes tilbud er digitale tjenester. Disse omfatter blant annet Atekst og Britannica som er tilgjengelige gjennom lærings-plattformen It’s learning. Ser vi på det totale utlånet av biblioteksmateriale for 2016 viser dette at omfanget er stort:

- 115 719 enheter (bøker, filmer, lydbøker etc.)- 4,9 enheter utlånt pr elev (4,6 landsgjennomsnitt 2015)- 215 360 utlån av gratis læremidler (bøker)

Akershus fylkeskommune har mange gode skolebibliotek. Samtidig viser svar fra spørreundersøkelsen blant bibliotekansatte, samt rapportering for 2016 til Nasjo-nalbiblioteket, at ulikhetene mellom skolene er betydelige, når det gjelder budsjett, fysiske rammer, samarbeidsstrukturer og kompetanse. Dette vil kunne gi ulik kvalitet på tilbudet til elever og lærere i akershusskolen.

Med ambisjon om at skolebibliotekene i Akershus skal være blant de beste i landet, må den enkelte skole vurdere hvilke tiltak som må iverksettes for at skolen skal kunne møte forventningene til et godt skolebibliotek, slik det er beskrevet i kapittel 2.

4. Kompetanse

Skolebiblioteket som læringsarena, kulturarena og reell pedagogisk støtte kan bare realiseres fullt ut med fagutdannet personale (Barstad, Audunson, Hjortsæter & Østlie, 2007).

Bibliotekfaglig utdanning vil derfor være grunnleggende og nødvendig formalkom-petanse i skolebibliotekene også i framtiden. For å lykkes i å bidra til å gjøre en for-skjell for elevenes læring og utvikling, må de ansatte i tillegg ha gode formidlings-evner, være nytenkende og ha gode digitale ferdigheter. Å være skolebibliotekar og lærer har det til felles at nysgjerrighet og engasjement overfor unge mennesker og deres læring er en forutsetning for å nå målene i akershusopplæringen.

I rammeverket Den gode akershusskolen er det utviklet fem kjernekompetanser


for lærere og ledere. Tilsvarende definerer denne planen fem kjernekompetanser for skolebibliotekansatte, som en kompetansestandard å bevege seg mot:

1. Kunne anvende bibliotekfaglig kompetanse for å bidra til økt læring for alle elever

• Kunne formidle bibliotekets fag- og skjønnlitterære fysiske og digitale samling.

• Kunne legge til rette for en god utvikling av elevenes tekstforståelse i samarbeid med lærere.

• Ha kompetanse om lesestrategier.

• Ha oppdatert kunnskap innen digitale ferdigheter.

2. Kunne bygge relasjoner med alle elever for å bidra til et godt læringsmiljø

• Bidra til at skolebiblioteket blir en trygg, åpen og tilgjengelig arena for alle elever og ansatte.

• Utvikle god relasjon- og samarbeidskompetanse i tråd med elevenes og lærernes behov.

3. Kunne utvikle og forbedre skolebibliotekets tjenester med utgangspunkt i elevenes behov

• Ha kunnskap om innkjøp og administrasjon av bibliotekets fysiske og digitale samling, og kunne utvikle samlingen i tråd med gjeldende behov.

• Utvikle kompetanse innen veiledningspedagogikk, didaktikk og studieteknikk.

• Bidra til å gjøre elevene studie- og yrkesforberedte.

4. Kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i samarbeid med lærere

• Ha kunnskap om læreplanverkets struktur og innhold.

• Utvikle pedagogisk kompetanse.

• Kunne utvikle kurs og gi elevene verktøy som øker deres digitale ferdigheter.

5. Kunne delta i en åpen delingskultur

• Dele og bruke ressurser og ideer digitalt på egen skole.

• Dele kunnskap og erfaringer digitalt, gjennom ulike nettverk.


Stillingsressurser

Det er opp til den enkelte rektor å sikre at biblioteket er hensiktsmessig bemannet, både når det gjelder stillingsressurs og kompetanse. Samtidig vil sammenhengen mellom antall elever ved en skole og kapasiteten ved skolebiblioteket være en reell faktor når det gjelder elevenes og lærernes opplevelse av kvaliteten på skolebibli-otekets tilbud. Som et veiledende eksempel kan det derfor være hensiktsmessig å se på et eksempel fra Vest-Agder fylkeskommune, der man har etablert en for-ventning om følgende forhold mellom stillingsressurs og antall elever (Vest-Agder fylkeskommune, 2012):

- inntil 150 elever, bibliotekar i 50 % stilling

- mellom 150- 500 elever, bibliotekar i 100 % stilling

- flere enn 500 elever, bibliotekar i 200 % stilling

Kurs, seminarer, etter- og videreutdanning

De ansatte ved skolebibliotekene i Akershus fylkeskommune deltar årlig på fag-seminarer og kurs. Flere har de siste årene tatt videreutdanning spesielt utviklet for skolebibliotekarer. For å nå ambisjonene for utviklingen av skolebibliotekene, må det legges til rette for kompetanseutvikling for de ansatte ved den enkelte skole. Det er i dag gode systemer for dette for lærerne, blant annet gjennom ordningen Kompetanse for Kvalitet, i tillegg til fylkeskommunale kompetansehevingstiltak.


5. Tiltak og forventninger til skolen

I dette kapittelet beskrives hva skolen ved rektor har ansvar for å sikre for å møte ambisjonene for skolebibliotekene. Med dette ansvaret følger et betydelig lokalt handlingsrom når det gjelder hvordan dette gjøres, og hvilke tiltak som er hen-siktsmessige vil derfor variere fra skole til skole, jf ulikheter mellom skolene som er omtalt i kapittel 3.

Med en ambisjon om å være en læringsarena i og på tvers av alle fag og bidra til å utvikle elevenes literacy, har skolebibliotekaren en viktig rolle i å støtte lærerne i arbeidet med deres undervisning. For å lykkes med dette er det behov for et godt samarbeid med lærere og ledelse.

Tiltakene er i det videre strukturert i henhold til fylkesdirektørens ambisjoner for skolebibliotekene, slik de er beskrevet i kapittel 2, og må tilpasses ved den enkelte skole ut fra fysiske forhold, bemanning og kompetanse.

Ambisjoner

• Skolebiblioteket utnytter digitale muligheter for å øke tilgjengeligheten og fleksibiliteten for skolens elever og ansatte.

• Skolebiblioteket tilbyr et rikholdig utvalg av digitale og trykte faglige lærings-ressurser og et variert skjønnlitterært utvalg i samme formater.

Tiltak og forventninger til skolen:

- Skolen sikrer at skolebiblioteket utvikler samlinger og digitale tjenester og at disse formidles og gjøres tilgjengelig for elever og ansatte, digitalt og på andre hensiktsmessige måter.

- Skolen legger til rette for at skolebiblioteket bidrar til elevenes digitale verktøykompetanse, og at det er et godt samarbeid mellom skolebibliotek og IKT-tjenesten.

- Skolen legger til rette for lån av medier mellom skolene og benytter det nasjonale biblioteknettverket. Deltakelse i transportordningen mellom skolebibliotekene vil bidra til dette.

Ambisjoner

• Skolebiblioteket er støtte for lærerne i deres arbeid med å gi elevene hjelp og veiledning i bruk av de digitale plattformer og verktøy skolen benytter i opplæringen.

• Skolebiblioteket er en støtte for lærerne i arbeidet med å utvikle elevenes digitale kompetanse.


- Skolen skal legge til rette for et hensiktsmessig samarbeid mellom skolebiblioteket, pedagogisk personale og ledelse.

- Skolebiblioteket bør utarbeide et årshjul for pedagogisk virksomhet, aktiviteter og arrangementer.


- Bruk av skolebiblioteket i opplæringen av digitale ferdigheter bør integreres i skolens planstruktur og planlegges gjennom et samarbeid mellom pedagogisk personale og skolebiblioteket.

- Skolen skal legge til rette relevant kompetanseheving for ansatte ved skolebiblioteket.

- Skolen bør legge til rette for hospitering for sine bibliotekansatte ved andre skolebibliotek for å lære av andres praksis.

Ambisjoner

• Skolebiblioteket bidrar til å styrke elevenes motivasjon og nysgjerrighet for læring og gjøre dem studieforberedte.

• Skolebiblioteket er en arena der elevene kan få hjelp til å lære seg god studie-teknikk, lese- og læringsstrategier.

• Skolebiblioteket er en støtte for elever som har faglige utfordringer og har som mål å fullføre og bestå opplæringen.


- Skolen utnytter skolebiblioteket som ressurs i opplæringen der læringsmålene omfatter lesing .

- Skolebiblioteket skal aktivt formidle, inspirere og veilede til lesing av fag- og skjønnlitteratur, ut fra elevenes forutsetninger og bakgrunnskunnskaper.

- Skolen skal sammen med de biblioteksansatte definere hvordan skolebiblioteket skal sikre et likeverdig tilbud for elever ved yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

- Skolen kan tilby leksehjelp med tilrettelegging på skolebiblioteket. Skole- biblioteket bør være en ressurs i opplæring av minoritetsspråklege elever.

Ambisjoner

• Skolebiblioteket er en arena som oppleves som attraktiv for modning og utvikling av hele elevgruppen ved skolen.


- Skolen bør avsette tid og nødvendige ressurser til arrangementer med skolebiblioteket som vertskap – gjerne i biblioteket, der de fysiske forholdene tillater dette.

- Skolen bør tilstrebe fleksible, funksjonelle og inspirerende lokaler som gjør det mulig å bruke biblioteket til ulike pedagogiske og sosiale aktiviteter.

- Skolebibliotekansatte skal søke å utnytte bibliotekets fysiske rammer mest mulig fleksibelt og hensiktsmessig sett opp mot elevens læring.

- Skolebibliotekansatte skal bygge gode relasjoner med elevene og tilby et trygt og inkluderende miljø.


6. Skolebibliotekets fysiske rammer - Planlegging for forandring

Bibliotekets fysiske rammer bør være en ressurs som gjør skolen i stand til å oppnå mål og ambisjoner som ligger i utviklingsplanen. Med bibliotekenes rolle i stadig forandring, må arealene for ved skolebygg tilrettelegge for dette.

Ved å tenke fleksibilitet i planleggingsfasen, er det mulig å bygge et bibliotek med robuste arealer som kan ta opp i seg forandringene vi vet kommer. Bibliotekets plassering i skolebygget er viktig. Det bør ligge sentralt og gjerne i tilknytning til vestibyle/ inngangsparti. Det er videre en ambisjon å etablere soneinndelinger, der enkelte områder kan benyttes utenfor ordinær åpningstid – for mer åpne bibliotek.

I planlegging av nye bygg er det viktig å se helhetlig på arealer og muligheter for sambruk. Eksempler på funksjoner og arealer som kan tenkes i sammenheng med bibliotek er: Elevtjenester (venterom i bibliotek), sosiale soner/ uformelle arbeids-plasser og grupperom og samlingssteder for arrangementer /mindre forelesninger av såvel intern som ekstern karakter. Det legges også opp til et godt samarbeid mellom IKT-tjenesten og skolebiblioteket.

Litteraturliste

Akershus fylkeskommune. (2016a, desember 9). Kulturplan for Akershus 2016-2023. Hentet 1. desember 2017, fra http://www.akershus.no/file.php?id=103502

Akershus fylkeskommune. (2016b, desember 19). Plan for videregående opplæring i Akershus 2017. Hentet fra http://www.akershus.no/file/3b50bb3bcec5b7b64c0cd-883039fadc9/Plan%20for%20videreg%C3%A5ende%20oppl%C3%A6ring%20i%20Akershus%202017.pdf

Forskrift til opplæringslova - Kapittel 21. Tilgang til skolebibliotek. (2006, juni 23). Hentet 1. desember 2017, fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_23#KAPITTEL_23

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. (2016, oktober 5). [inns]. Hentet 1. desember 2017, fra https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-019s/

Kunnskapsdepartementet. (2015, juni 15). NOU 2015: 8 Fremtidens skole — For-nyelse av fag og kompetanser [NOU]. Hentet 1. desember 2017, fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-8/id2417001/

Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. (2017). Hentet 1. desember 2017, fra https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e-1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunn-opplaringen.pdf

Utdanningsdirektoratet. (2012, desember 1). Rammeverk for grunn-leggende ferdigheter. Hentet 1. desember 2017, fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/rammeverk-for-grunnleggende-ferdigheter/


Vest-Agder fylkeskommune. (2012). Strategisk handlingsplan for bibliotek i vide-regående skoler. Hentet 6. desember 2017, fra http://www.vaf.no/media/5151994/Strategisk-handlingsplan-for-bibliotek-i-videregaaende-skole-i-Vest-Ag-der-2013-2020.pdf

Aamli, K. (2017, februar 14). Leseglede og partnerskap med biblioteka-rer - HiOA. Hentet 1. desember 2017, fra http://www.hioa.no/Aktuelle-saker/Leseglede-og-partnerskap-med-bibliotekarer

Foto: Side 1: Akershus fylkeskommune/Jarle Nyttingnes/Adele Thomsen

Side 4: Akershus fylkeskommune/Adele Thomsen

Side 7: Akershus fylkeskommune/Åsne Hestnes

Side 10:Akershus fylkeskommune/Marit Jordanger

Side 11: Akershus fylkeskommune/Anne Grethe Gundersen


Documents

Utviklingsplan for skolebibliotekene ved videregående ...€¦ · Informasjonskompetanse omfatter likevel noe mer, fordi ... kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles