Veteran nr 1-2016

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN

UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER // FEBRUAR 2016

FORSVARSSJEFENSNYTTÅRSTALE

PÅ VILLEVEIER

INTERNASJONALEOPERASJONER 2016

veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 1

2 VETERAN // FEBRUAR 2016

VETERAN 1-2016: FASTE SPALTER

33 Euro-treff i StavangerNVIO avd. Rogaland har gleden av å invitereveterankolleger til Eurotreff i Stavanger.

35 Pizza med spesiell vriNVIO avd Follo og indre Østfold gjennomførteårets første pizzatreff med en litt spesiell vri.

35 Starter veterantreff på Kyrksæterøra,i Horten og i Tønsberg

Nr. 1-2016ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Hege KofstadTlf.: 41233448e-post: [email protected]

Neste nummer av Veteran (nr 2-2016) kommer ut ca 12. aprilmed deadline 20. marsForsidebilde: En spesialsoldatmed nattkikkert i Mali. Foto: UN Photo.

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Opplag: 9.000

06 Internasjonale operasjoner 2016I dag har Norge drøye 200 personer i 10 utenlandsoperasjoner på 13 steder. Herleser du om Norges største bidrag i 2016.

10 Reisen21. november 1995 legger Petter Grønlien og hans familie ut på reise. De, og to andrefamilier som også har mistet en av sine i FN-tjeneste, er invitert av FN til Bosnia.

16 Inviterer til snøscooterturNVIO avd Hamar og omegn inviterer medlemmene til snøscootertur i Nordnes(Sverige) helga 26. - 28. februar.

20 På ville veierErik Elden opplevde å miste kollegaer da han var i Afghanistan. Siden begyntehan å tegne opplevelsene sine.

23 Den som er hjemmeElin Gustavsen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier IFSI)fikk mange svar da hun intervjuet åtte veteraners partnere om deres erfaringmed å være den som er hjemme.

25 Historien bak bildetBildet på side 25 har du kanskje sett før. Det er ofte brukt i alt fra nyhetssakertil bokomslag. Men hva er historien bak bildet? .

26/27 Medaljeoverrekkelser Finn Ramsøy og Oberstløytnant Roger Helmers Karlsen tildelt medlajer

28 - Kameratstøttene må være faglig oppdaterte- Vi ønsker at de som jobber med kameratstøtte skal være faglig oppdaterte,derfor innfører vi nå en autorisasjon, sier kameratstøtteansvarlig Knut Østbøll.

29 - Det er som regel ganske stille når vi er ferdigeHarald Evensen gikk fra å være den tøffeste gutten i gata til å prøve å ta livetsitt. Det er noe av det han snakket om på RVTS-seminar.

31 Sang julen inn for veteraneneAkershus slottskirke var fylt da NVIO i samarbeid med Forsvaret arrangertekirkeparade og julekonsert for veteraner..

04 Forsvarssjefens nyttårstale

GRØNT PUNKT


FEBRUAR 2016 // VETERAN 3

«Når krybben er tom bites hestene»Heter det fra gammelt av. Blant annet skal Forsvars-staben ned i størrelse og herunder også Veteran-avdelingen. Det er en rekke funksjoner og tjenestersom kan forsvinne eller overføres andre avdelinger.Det såkalte «HR-løpet» i Forsvaret vil medføre at enrekke stillinger med oppgaver tillagt seleksjon, ut-dannelse, oppfølging og ivaretakelse av personellsom skal tjenestegjøre eller har tjenestegjort iinternasjonale operasjoner vil bli lagt ned. NVIO sermed stor bekymring på at Forsvarets fremste kom-petansemiljø på dette området, Administrativ Fo-resatt Avdeling, AFA Land, nå ser ut til å bli sterktrammet av denne omorganiseringen. Spesielt er vibekymret for at kompetansen man har innenforhåndtering av alvorlige hendelser kommer til å blispredt for alle vinder. Forsvaret er forpliktet til åivareta våre veteraner, og må sørge for at man tardenne forpliktelsen på alvor. Forpliktelsen lar segikke kombinere med en rasering av et etablert kom-petansemiljø.

NVIO har i samarbeid med Forsvarets Seniorfor-bund tegnet avtale med en ny leverandør avmedlemsregistertjeneste, med firmaet StyreWeb iTrondheim.Bakgrunnen for avtalen er et ønske om å få etmedlemsregister som engasjerer lokalforeningenemer, som er mer brukervennlig og effektivt og somåpner for mange nye muligheter. I StyreWeb får alle

lokalforeningene tilgang til sine egne sider, kanvedlikeholde sine egne sider og kan bruke medlems-registeret aktiv til rapporter, utskrift av etiketter, ut-sendelse av informasjon pr SMS/ mail, påmelding tilinterne og eksterne arrangement, regnskap etc.Oppstarten for nytt medlemsregister er satt til april.Det vil bli en pilotperiode hvor tre lokalforeninger,Mosjøen, Drammen og Oslo vil delta. I sekretariatetvil det være en ansvarlig for medlemsregisteret, Vi-beke Henny Strand, og hun vil også være «super-bruker».

Det vil bli gitt opplæring i bruken av det nyemedlemsregisteret i alle lokalforeninger. Super-brukeren i samarbeid med leverandør og folk frapilotprosjektene vil stå for opplæringen. Vi kommertilbake med ytterligere oppdateringer i nyhetsbrev ogandre kanaler utover våren. Husk å sende inn lokalstoff slik at medlemmenevåre kan lese om de nesten 500 arrangementene iNVIO hvert år.Ellers så går det mot årsmøte i lokalforeningene ogjeg ønsker alle et godt valg!

MvhThor

Når krybbeN er tom, bites hesteNe

GENERALSEKRETÆ[email protected]




eltagelsen i internasjonale ope-rasjoner er viktig for Norge. Vibidrar til å løse konflikter, vi får po-litisk innsyn, politisk påvirkning, og

nasjonen Norge blir synliggjort i disse ope-rasjonene. Det er altså et virkemiddel for åvise solidaritet med viktigesamarbeidspartnere. De norske bidragene ermeget etterspurte. Dette er først og fremstpå grunn av den profesjonalitet og kvalitetsom våre offiserer og soldater viser i de ulikeoperasjonene, sier forsvarssjefen. Men pekerogså på at han ønsker at Norge i fremtidenførst og fremst skal bidra i større ope-rasjoner.

- Vår deltagelse i internasjonale operasjonerkjennetegnes nå av en rekke små bidrag. Vier til stede i 10 operasjoner på 13 steder,med kun med 212 soldater.Disse bidragene skal støttes med logistikk,IKT og ofte med etterretningsressurser. Påflere av disse nisjeområdene strekkesstrikken til bristepunktet både på materiell-og personellsiden. Små bidrag gir også litenmilitær verdi. Kompetansen i retur til For-

svaret blir dermed relativt liten. Det er derformin vurdering av vi bør prioritere, redusereantall og kraftsamle på prioriterte områder.Jeg tror det vil gi oss mer innflytelse. Det vilgi mer kompetanse tilbake til Forsvaret ogdet vil redusere belastningen på mindremiljøer slik vi erfarer.

I høst la Bruun-Hanssen fra forsvarssjefensfagmilitære råd for forsvarsministeren ogregjeringen. Forsvarets økonomiske fremtidvar et tema som gjennomsyret hele talen.

- Jeg forstår meget godt at det fagmilitærerådet er politisk krevende. Nødvendige vei-valg representerer et dilemma mellom ulikeinteresser, et sterkt forsvar versus øvrigesamfunnsinteresser. Jeg forstår også atdette dilemmaet fortoner seg mer krevende idag enn for seks måneder siden, på grunnav den økonomiske situasjonen og utsiktenefor norsk økonomi. Den økonomiskesituasjonen endrer imidlertid ikke alvoret iForsvarets situasjon. Skal vi løse dagensoppgaver i en ny sikkerhetspolitisk situasjon,kreves et økonomisk løft, sier forsvarssjefen.

- Forsvarsministeren sa det [i sin nyttårstale],og jeg har hevdet det i flere år, at Forsvareter underfinansiert ut fra gjeldende langtids-plan. I denne langtidsperioden har det værtfokus på å opprettholde aktivitet på bekost-ning av beredskap. Med dagens sikkerhets-politiske situasjon er nedprioritering av be-redskap ikke lenger en akseptabel løsning.Admiral Bruun-Hanssen avsluttet med åpåpeke at det til tross for store omstillingerog stram økonomi er mye bra i Forsvaret.

- Endringer i verden rundt oss har gitt flereutfordringer for Forsvaret, både på kort oglang sikt. I mitt fagmilitære råd anbefaler jeghvilke grep vi må ta for å få det Forsvaret vitrenger. Norge er en liten nasjon – også imilitær sammenheng. Vår posisjon, inn-flytelse og relevans er tuftet på kvalitet – påmateriellet og på personellet. Uavhengig avretning i ny langtidsplan er det viktig å tavare på denne kvaliteten i det bestående.Hvis vi ikke gjør det, har vi intet å bringe tiltorgs i alliansen!

FORSVARSSJEFENS NYTTÅRSTALE:

- VI MÅ PRIORITEREINTOPS-INNSATSENForsvarssjefens nyttårstale i Oslo Militære Samfund er blitt en tradisjon. 18. januarsnakket Haakon Bruun-Hanssen om hva som er «Status og utfordringer i For-svaret». Mye er bra i Forsvaret, men stram økonomi, tæring på mannskap ogetterslep på vedlikehold gir store utfordringer, sier han.

DTEKST: HEGE KOFSTADFOTO: FMS



Afghanistan:Norge vil opprettholde den militære styrken iAfghanistan på om lag 50 personer ut 2016.Hovedoppgaven vil fortsatt være støtte til detafghanske spesialpolitiet i Kabul.I mai i år besluttet regjeringen at det norskemilitære styrkebidraget til Resolute SupporteMission i Afghanistan skulle trappes ned ogavvikles i løpet av 2016. I ettertid har denforverrede sikkerhetssituasjonen i landet førttil at NATO har utsatt den planlagte reduk-sjonen. Flere land har signalisert at de vilopprettholde sine bidrag ut 2016.- Norge støtter NATOs beslutning om å ut-

sette nedtrappingen av Resolute SupportMission. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistaner svært vanskelig. Det er viktig å støtte deafghanske myndighetene i den utfordrendesituasjonen. Vi vil derfor videreføre vårt bi-drag til operasjonen ut 2016, og vurdereytterligere forlengelse i 2017, sier forsvars-minister Ine Eriksen Søreide.Norge bidrar i dag med personell i SpecialOperations Advisory Team, som støtterafghansk spesialpoliti i Kabul, og i SpecialOperations Advisory Group til støtte for detafghanske innenriksdepartementet. I tillegghar Norge et mindre antall stabsoffiserer i

INTERNASJONALE OPERASJONER 2016I dag har Norge drøye

200 personer i 10 uten-landsoperasjoner på 13steder. Dette er Norgesstørste bidrag i 2016.

AFGHANISTAN:Norge vil opprettholde denmilitære styrken i Afghanistanpå om lag 50 personer ut2016. Hovedoppgaven vil for-tsatt være støtte til detafghanske spesialpolitiet iKabul.



RSM-hovedkvarteret i Kabul.Norge viderefører også den direkte øko-nomiske støtten til den afghanske hæren på10 millioner US dollar for 2016.

Irak:Norge vil drive kapasitetsbygging av irakiskestyrker i Nord-Irak frem til mars 2017.Mandatet for dagens norske styrkebidrag tilIrak går ut 5. mars 2016. Regjeringen harbesluttet å videreføre det norske bidraget tilkapasitetsbygging innenfor dagens rammepå om lag 120 personell til mars 2017.- Etter en helhetsvurdering vil vi konsentrerevårt militære bidrag til Nord-Irak og ikkefornye bidraget vi har hatt i Bagdad når opp-dragsperioden utløper. Kapasitetsbygging avde irakisk-kurdiske peshmergastyrkene er etviktig bidrag til kampen mot ISIL og for for-tsatt stabilitet i de kurdiske selvstyre-områdene. Det norske bidraget er relevant

og har effekt, sier forsvarsminister IneEriksen Søreide.Det vil bli vurdert om Norge skal styrke bi-draget i Nord-Irak ut over det som er i dag,men fortsatt innenfor dagens ramme på 120personell.

Fortsatt avhengig av støtteFNs sikkerhetsråd vedtok 20. november2015 resolusjon 2249, hvor FNs medlems-land ble oppfordret til økt innsats mot ISIL.- Terroraksjonene i Paris og truslene motandre europeiske byer har vist at ISIL an-griper hjertet av Europa. Den siste tiden hardet vært noe fremgang i kampen mot ISIL,som gjenerobringen av de strategisk viktigebyene Sinjar og Ramadi. Bekjempelsen avgruppen er likevel fortsatt utfordrende og vilta tid. Irakiske myndigheter er avhengig avstøtte utenfra. Norske bidrag til koalisjonenmot ISIL støtter opp under den brede

internasjonale innsatsen for å bekjempedenne trusselen regionalt og internasjonalt,sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.Deltakelsen med stabsoffiserer i relevantekoalisjonshovedkvarter videreføres.

Mali:Norge sier ja til FNs anmodning om at trans-portflyet til FN-operasjonen MINUSMA i Maliogså kan støtte andre FN-operasjoner i Af-rika.Regjeringen besluttet 3. september 2015 atNorge skulle tilby et C-130J Hercules trans-portfly for inntil ti måneder til FN-ope-rasjonen MINUSMA. Senere har FNanmodet Norge om også å kunne bruketransportflyet til oppdrag for FNs øvrige ope-rasjoner i Afrika.- Formålet er å utnytte FNs samlede ressurser i området mest mulig effektivt, og Norge ønsker å bidra til dette, sier P

IRAK:Norge vil drive kapasitetsbygg-ing av irakiske styrker i Nord-Irak frem til mars 2017.



QQ forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Flere operasjonerDet pågår nå tre internasjonale ope-rasjoner i Mali: Den franske kontraterror-operasjonen Barkhane, EU-operasjonenEU Training Mission og MINUSMA.I MINUSMA legges det stor vekt påkoordinering og tett samarbeid med deandre pågående operasjonene i Mali, ogmellom MINUSMA og FN-operasjonene iLiberia og Elfenbenskysten. Det kan ogsåbli aktuelt med anmodninger om medisinskevakuering av sårede FN-soldater, for ek-sempel til sykehus i Senegal eller Ghana.Anmodning om flyvninger til andre landenn Mali vil bli tatt stilling til fra sak til sakog på grunnlag av en helhetlig vurdering,der sikkerhetsmessige og juridiske forholdvil stå sentralt. En eventuell gjennomføringvil bli besluttet av forsvarsministeren.

Snart på plassTransportflyet vil være på plass i Mali fraslutten av januar 2016.- Trusselsituasjonen i Mali gjør at bak-ketransport er krevende og risikofylt. Deter asymmetriske trusler, inkludert impro-viserte bomber, mot FNs konvoier mellomSør- og Nord-Mali. Det norske transport-flyet vil derfor være en kritisk kapasitet foroperasjonen, fordi det gjør FN-styrkenmindre avhengig av de utsatte veistrek-ningene, sier forsvarsminister Ine EriksenSøreide.

Det norske styrkebidraget inkluderermannskap til C-130J, stabsoffiserer,medisinsk personell og personell tilvakthold og drift av All sources informationfusion unit (ASIFU) -leiren.

FaktaNorge mottok i desember 2015 henvendelser fraUSA og Frankrike om å vurdere ytterligere bidrag ikampen mot ISIL, enten direkte i Irak og Syria ellermed bidrag for å avlaste annen alliert innsats.Norge bidrar til kampen mot ISIL og voldelig eks-tremisme gjennom våre engasjement i Afghanistan,Irak og Mali, og regjeringen vil med bakgrunn isikkerhetsrådsresolusjon 2249 og henvendelsenefra USA og Frankrike vurdere om Norge skal stilleytterligere bidrag for å styrke innsatsen mot ISIL. I tillegg til bidragene i Afghanistan, Irak og Mali,bidrar Norge i 2016 med personell i Bosnia-Hercegovina, Egypt, Kosovo, Kypros, Sør-Sudan,Midtøsten og gjennom mineryddestyrken. Norgebidrar også med militærpersonell til operasjoner iMiddelhavet.

MALI:Norge sier ja til FNs anmod-ning om at transportflyet til FN-operasjonen MINUSMA i Maliogså kan støtte andre FN-ope-rasjoner i Afrika.





21. november 1995 legger PetterGrønlien og hans familie ut på reise.De, og to andre familier som ogsåhar mistet en av sine i FN-tjeneste,er invitert av FN til Bosnia. Ar-tikkelen er basert på Petters dag-boknotater fra turen.

eg glemmer aldri den datoen, 3. desember 1993. Farenmin ringte meg i leiligheten jeg bodde i, i Oslo. «Sitter du?»spurte han. «Nei,» sa jeg. «Sett deg, jeg har noe fælt å for-telle deg. Vidar er skutt i hodet, og det er alvorlig», sier han.

Der og da raste livet mitt sammen, sier Petter Grønlien. Broren Vidar døde 5. desember 1993 mens han tjenestegjorde iFN-operasjonen UNPROFOR i Bosnia. Nesten nøyaktig to årsenere står Petter på vei ut døren hjemme for å reise til Bosnia iregi av FN, for å se hvor broren mistet livet.

Jeg sto opp tidlig, og ordnet meg, spiste frokost. Jeg var ferdigpakket og alle vaksiner var tatt en uke i forveien. Da vi var frammepå Jessheim tok vi taxi opp til Onsrud leir. Der treffer vi de andrepårørendefamiliene også for første gang. Det var mange følelserinne i bildet. Vi presenterte oss alle sammen og snakket ut omhvordan de forskjellige hadde omkommet i Bosnia, og om-stendighetene rundt det. Vi hadde faktisk en hyggelig kveld medmye humor og snakk om turen vi hadde foran oss. Neste dag er gruppa tidlig oppe, og snart på vei til Bosnia. Jegvåkna med litt nerver. Jeg visste at dette ville bli en spesiell dag,men også en bra dag, selv om det også kom til å bli en stressendedag. Jeg hadde en rar følelse i meg. Visste ikke hva som var ivente. Det visste jo ingen av oss.

I Bosnia er store ting i emning. Etter 40 måneder med kamper påBalkan blir Dayton-avtalen framforhandlet via amerikanske meg-lere. Serbiske, bosniske og kroatiske ledere godtok 21. november1995 å dele opp landet etter de etniske skillelinjene. Fredsavtalenvar et faktum, og kom til å sette stopp for den blodige krigen. Mender og da, 21. november 1995, visste man lite om avtalen kom til åholde, på dette tidspunktet var den ikke engang underskrevet. Vi fikk låne militære effekter, som feltbukse, genser og skikrem.Militærsko hadde jeg sjøl fra førstegangstjenesten. Ble renemilitæren jeg da. P

REISEN

J



QQ På vei til flyet på Fornebu, blir det for-viklinger. Vi fikk bare feil billetter fordi vi varså mange med samme etternavn, det skullevise seg å bli et problem i Tyskland, når viskulle bytte fly. Jeg hadde søs sin billett,mutter`n fikk fatter`n sin,og omvendt. Vi måtte«krangle» litt med checkpointen der, men detgikk bra. Alt ordnet seg til slutt, og vi kom osspå flyet videre til Zagreb. Et bråkete fly, menabsolutt ikke noe å si på servicen ombord.Ankomst Zagreb. Der fikk vi krigen rett ifleisen. Vakter gikk rundt med kalasjnikover,og pistoler. Og jeg, med min uflaks fant ikkebagasjen min, så jeg ble eskortert til der allbagasjen var, tett fulgt av to militære medmaskinpistoler. Litt av en opplevelse detogså. Slik er det å være i et krigsherja landtenkte jeg da.På flyplassen i Zagreb blir det noen timerventing før gruppa kan fly videre til Split. Vi tok en tur på flyplasspuben, men detlokale ølet var ikke noe særlig å skryte av,men gikk da ned. Da vi skulle ombord i lokal-flyet fra Zagreb til Split fikk vi et artigstempel i passet: «Maybe Airlines» sto det.

Jeg spurte hva grunnen til det navnet var, ogfikk til svar at kanskje går det fly, kanskjeikke. Heldigvis for oss gikk det som planlagt.Da vi nærmet oss Split, så vi nesten ingenting, som i Zagreb var det mørklagt. Det fikktankene mine over til Norge under2.verdenskrig, med blendingsgardiner.Endelig framme i Split! For nå var jeg, og deandre, temmelig slitne etter all flyinga, ogvandringen rundt på alle flyplassene, så detvar godt å få innlosjert oss på OSSE-hotelletved kysten av Split. Vi fikk utdelt hjelm ogskuddsikker vest til turen. Det var tross altfortsatt en usikker situasjon. Dagen etterventer en 14-timers konvoi opp til Tuzla, ca30 mil.

Split 22.11.95. Det må jeg si, så sent inovember og like varmt som en vanlig varmjunidag i Norge. Vi kunne gått i shorts, menfår beskjed om å ta med nok klær, da detbare noen mil lenger nord ville bli snø. EnSISU, en jager og en sanitetsbil, samt vårbuss. Sisuen blir bevæpnet med en 12.7 ogmg. straks etter grensen Kroatia-Bosnia. I

pausene får vi beskjed om å holde oss påveien, det er lagt ut miner over det meste avden strekningen. Jeg føler denne turen erriktig å være med på. Det gir oss mulighet tilå se krigens herjinger, og samtidig få inntrykkav hvordan hverdagen til FN-soldatene var,og er. Vi ankommer Medjugorje. Kontrastene erstore. En flott by, men dekket av kulehull oggranatnedslag overalt. Rart å se. Det er for-budt å kjøre gjennom den byen, så vi måkjøre rundt. Vi kunne se brente hus. Det eregentlig et pent land, med palmer og sy-presser som vokser vilt.Petter noterer seg at det ikke er lett å skrivelangs en vei full av hull etter granater ogbomber. «Ikke akkurat E6 dette,» skriver han.De kjører forbi flere områder med sprengteog utbombede hus. Gruppa får beskjed om åvære forsiktige med å ta bilder. Soldatene ilandet liker det ikke. Men det vi ser her, det er ti ganger verre enndet vi får presentert på Dagsrevyen. Så nært,men likevel så fjernt. En ting er sikkert,stakkars folk som har måttet stå ut med åre-



lange konflikter.Like før Mostar stopper vi for å ta på oss hjelmog skuddsikker vest. Den vesten er tung, hele11 kg, men den gjør godt for ryggen. Her hardet helt tydelig vært harde kamper. Vi blir stadigforbikjørt av bosniske styrker. Det ligger strøddmed bilvrak, og vi kjørte nettopp forbi en flykt-ningeleir. Vi er på vei gjennom Mostar by. Enstor by, men litt mindre enn Oslo.Uansett hvor jeg enn ser, ser jeg kun ødelegg-elser og store kontraster. Den muslimske delener så godt som knust og jevnet med jorden,mens den Kroatiske, på andre siden av elven erganske hel.

Vi har ankommet et av ulykkesstedene som ergrunnen til turen. Vi er der hvor John Eirik Bent-stuen omkom i en bilulykke. En sterk opplev-else, stakkars Bentstuens. Det blir stopp enstund til ettertanke. Været er fortsatt fint. Det ergrønt og frodig, i sterk kontrast til alle utbrentebilvrakene langs veien, og alle de ødelagtehusene.Noen er bare så vidt beskutt, mens andre igjener fullstendig sprengt i filler.

Gruppa fortsetter videre.Kolonnen må finne alternative kjøreruter damange av broene er sprengt. Sprengt haddeogså en togovergang blitt. Lokomotivet sto påen høyde, med jernbanebroen sprengt vekk påbegge sider av høyden. Et merkelig syn.Nå har vi Mt. Igman på høyre side. På den andresiden ligger Sarajevo med Sniper alley, som eren berykta veistrekning. Kl er 1525, vi kjørt i 7.5time, og har 6-7 igjen, og det på en ca 30 millang strekning. Det sier sitt om hvor mangecheckpoints vi må gjennom. Det er også pe-rioder der vi står bom stille over lengre tid. Vipasserer grensa litt øst for Tarcin, og er på Bos-nisk/Serbisk område (konfrontasjonsområde).Herfra til Kiseljak er det «farlig område». Det servi på husene. Vi passerte nettopp en Serbiskvaktpost, huff som det ser ut her. Blokker oghus og skog og alt er bomba istykker.

Endelig fremme! Vi ankommer MedCoy, (BlueFactory) kl 2230. Det er en kjølig opplevelse.Rart at det i Split, kun 30 mil lenger sør, fortsatter sol og varme, mens det her er typisk norskvinter - tåke, snø og iskaldt. P

-Men det vi ser her, deter ti ganger verre enndet vi får presentert påDagsrevyen. Så nært,men likevel så fjernt.En ting er sikkert,stakkars folk som harmåttet stå ut med årelange konflikter.

,,



QQ I kantina venter kjøttkaker og sjokolade-pudding. Leirkommandanten forteller hvasom skal skje neste dag. Etter en kort omvis-ning dro sykepleieren, feltpresten og jeg til«låven» og tok oss en campari med is. Det eren slags bar, som ligner litt på et typisk norsksamfunnshus på bygda. Det er rart å være her, hvor Vidar var den sis-te tiden han fikk leve.Og i morgen skal vi dit hvor det smalt. Detgruer jeg meg veldig til. Da skal vi også møteseks personer som var tilstede da det tragis-ke hendte. Det blir helt sikkert et gripendemøte, men det vil nok også gjøre godt å hørehvordan hans siste timer var.Mer om det i morgen. Nå er det natta, vi skaljo opp tidlig. Vi er jo i en militærleir, så å sovelenge er selvsagt utelukket.

Torsdag 23.11.95, Tuzla, Blue Factory. Nå istad var vi på rommet hvor Vidar ble skutt.Selv om det ikke så likt ut nå, som da detskjedde, så var det rart, og vondt å stå derinne. Jeg ble helt rar inni meg, og kjentetårene strømmet på, da jeg oppdagetkulehullet i dørkarmen, og visste at det hullet

der kom etter at en kule hadde gått tversgjennom hodet til min kjære bror. Det varvondt. Mamma, og vi andre gråt våre tårer,men det var vi ikke alene om. De andre i vårtfølge sto anstendig stille, slik vi gjorde da vibesøkte deres kjæres siste sted i live. Detføltes, på en merkelig måte godt å være der iettertid, å ha fått sett hvor han var den sistetiden av sitt liv. Så det var ikke bare vondt,men det var en rar følelse å ha vært i rommetder vår kjære Vidars liv så brutalt sluknet. Detvil nok bli bedre i ettertid, men helt ærlig, såvar det særdeles vondt der og da.Jeg fikk også gleden av å få oppleve å blioperert i feltsykehuset, da legene der var sålei av en salmonella epidemi som haddeherjet en stund, så da jeg spurte pent om dekunne fjerne en føflekk på kinnet mitt var detja med en gang. Det var en overaskendevending på turen, at jeg også fikk opplevefeltsykehuset i praksis.

Senere samme dag drar de til stedet BjørnAnders Hansen omkom. Han er den tredjeog siste hvis dødssted skal besøkes. Petteropplever det som hardt.

Vår familie skal få ha 1 minutt i stillhet, hverfor oss etter at kontoret er stengt, det er blittkontor der nå. Når Vidar var der var det enprovisorisk kaserne, da de jo var første kon-tingent.

På ettermiddag drar gruppa inn til Tuzla by.De stopper blant annet på torget i gamle-byen, hvor Serbiske soldater skjøt granater25. mai samme år, og drepte 72 ungdommer(ingen over 27 år).Vi rusler en rask rundtur og blir rent ned aven liten gutt som spør etter deutsche mark.Men vi kan ikke gi noe, det har vi fått klar in-struks om, for da ville det raskt komme 20 -30 til, som ville ha det samme. Og, når vi tittaoss litt rundt, oppdaget vi mange små hodersom stakk opp fra grøftene omkring. Littvondt ikke engang kunne gi en appelsin, menFN-folka forsikra oss om at de fikk det detrengte for å leve.Minnestunden var fin. Vi sto ved minnes-teinen over de falne i stillhet. Der var ogsåAftenposten og VG, samt de seks som varder den skjebnesvangre dagen. Det var enveldig gripende stund. Jeg ble på en måte



tom innvendig. Det hadde gått to år siden detskjedde, men jeg kan skrive under på at allefølelsene kom sterkt tilbake da, sammen medalle minnene. Da var det godt vi var flere isamme situasjon, som kunne støttehverandre i den tunge stunden.Etterpå dro vi tilbake til «låven» for å snakkeom dagens opplevelser. Der ble det som seghør og bør en dram og en pils. Vi skulle joikke bare deppe og sørge, men også ha detkoselig på turen, tross alt det vonde. Jeg fikkblant annet ordnet meg en FN-lue som etminne derfra. Den har jeg dessverre mistet,sammen med FN-glasset som jeg fikk etterbegravelsen. Det er synd, det var et flottminne å ha.

Vi fikk snakket endel med soldatene somvar i leiren mens vi var der, og de fortalte attjenesten der var meget meningsfull, og at detrivdes veldig, selv om de ulykkene som harskjedd selvsagt satte en stor demper pågleden der en tid, men jeg synes de var flinketil å minnes dem alle. De hadde det fint, selvom de alltid var i «stand by».De fortalte at når massakren skjedde, så ville

ikke de lokale, politi og sykepersonell ha hjelpav FN. De mente at FN hadde skylden for detsom skjedde. Vi så selv at ikke alle likte FN.Det var stadig folk, unge som gamle, somspyttet etter oss, og viste finger’n og hyttetmed knyttnevene. Men, jeg så også ei litajente, på ca 6 år, som når vi kjørte forbi visteoss V-tegnet og smilte til oss. Det var et synsom rørte ved noe i meg, hun hadde tydelig-vis et håp om bedre tider.Det var stort sett gamle, unge og kvinner der,da de fleste mennene var ved fronten.Apropos det, så skjøt Serberne en granatmot Sarajevo i går kveld. De må være dårligetapere.Vi har nå fått vite at det blir konvoi også påhjemturen til Split, da helikoptrene må værestand by. Det blir en mye større kolonne ned-over igjen, nå blir det hele 15 kjøretøy. Denvekker en viss oppmerksomhet langs veieneder vi kjører. Jeg ville helst hatt helikopter-skyss tilbake, men det gikk ikke. Men, men,det blir nå lyst på tilbaketuren, så vi får da settdette vakre landet, som Vidar skrev i det sistebrevet, at lignet veldig på Norge, og så retthan hadde. Det er et vakkert land.

Etter en lang busstur kommer gruppa endeligtilbake til Split. Dagen etter venter flyturen til-bake til Norge. Hjemkomsten, Lillehammer 25.11.95. Detvar rart å våkne hjemme i Lillehammer, etterden opplevelsesrike turen vi nettopp har værtpå, uten å måtte stresse opp tidlig, ellerplanlegge dagens gjøremål. Men likevel såsavner jeg det litt. Samholdet i leiren varfenomenalt. Jeg ser på klokka og vet at nåhar Blakli, Benjaminsen, Monsen og restenav gutta allerede kjørt en stund fra Split,i sinedaglige gjøremål. De er vel snart i Kiseljaceller Tarcin. Og på BF og TAB er alle snart imessa for å spise. Skulle ønske jeg kunnevært der og bidratt, men den sjansen hardessverre gått fra meg.

Tilslutt vil jeg sende en stor takk til alle sombidro til at vi pårørende fikk en verdig tur tilBosnia, for å se hvordan våre kjære haddedet der før deres liv så brutalt ble tatt fra ossog dem.Må FN i framtiden også få flere slike opp-drag, som helt sikkert er til det beste formenneskeheten.

- Jeg ble helt rar inni meg, og kjentetårene strømmet på, da jeg oppdagetkulehullet i dørkarmen.

,,



NVIO avd Hamar og omegninviterer medlemmene til snø-scootertur i Nornäs (Sverige)helga 26.-28. februar. Det erplass til max 10 personer, så«først til mølla»-prinsippet gjelder.Turen er åpen for alle medlemmerav NVIO.Egenandelen er på kr 2000,- pr. person.Dette inkluderer overnatting, mat, snøscooterleie og bensin.Reise til og fra dekkes av denenkelte. Det blir «samkjøring» fraHamar for de som vil. Avreise fraHamar vil bli ca. 15:30.

INVITERER TIL SNØSCOOTERTUR

Påmelding innen 20. februar til Geir Nyhus på tlf: 92297412, eller

på mail: [email protected].


På vei ned i dalen kjører den fremste vognen ned iet uttørket elveleie. Erik Elden kjører ca 50 meterbak. - Jeg ser at hele CV90-en hopper opp og for-svinner i en støvsky. Et voldsomt smell. Jeg skjønnerfort at vognen har kjørt på en veibombe. Vi blirsamtidig beskutt fra høydene. Slik begynner ErikEldens beskrivelse av den skjebnesvangre dagen,hvor en god kollega mistet livet og to andre bleskadet. Tegningene han senere begynte å lage medmotiver fra Afghanistan, gjerne av folk han kjenner,og gjerne situasjoner hvor følelser og stemningkommer tydelig frem, er nå i ferd med å bli veldigetterspurte.

Historien forstetter på de neste sidene.

PÅ VILLEVEIER



TEKST: SIRI ROOSEBOOM DEVRIESFOTO: PRIVAT

an var egentlig ikke så motivert forForsvaret. Faktisk forsøkte ErikElden å komme seg unna da hanble innkalt til førstegangstjeneste.

Etter 3-4 uker i tjenesten begynte han deri-mot å merke at han trivdes. Han likte opp-gavene, og likte mestringsfølelsen, så tje-nesten gikk utmerket. Så bra gikk det, at hanetter tjenesten, og tilbake i det sivile, droppetstudiene ved NTNU etter seks måneder forå melde seg til tjeneste igjen. Året var 2000,og han dro til Kosovo, KFOR II, som MG-soldat i Norbn II.

Elden var seks måneder i Kosovo, og liktespesielt det å få være profesjonell soldat i etnytt miljø i et fremmed land. Han hadde av-tjent førstegangstjenesten i Sjøforsvaret,men overgangen til Hæren var enkel. - I førstegangstjenesten var vi kun firetropper i avdelingen, så det å komme ned tilKosovo, i en bataljon med nesten tusenmann, føltes stort. Selv om jeg var soldat, fikk

jeg mye ansvar, og vi jobbet ofte selvstendigi svært små enheter. Vi satt mye på vakt,men det skjedde mye, og ingen dager varlike. På slutten av kontingenten ble vi nektetå dra på perm, fordi behovet for oss var såstort. Utfordringene var albanere og serberesom trakasserte hverandre, noe som utartetseg I slåsskamper, skyting, granatkasting ogopptøyer. Når det er mye å gjøre, er det alltidspennende. Man får testet seg og får nye ut-fordringer hver dag. Det var også motiver-ende å snakke med de lokale hver dag, vifølte at vi gjorde en forskjell, forteller han.Elden kom tilbake i september 2000, ogsøkte befalsskolen for Kystartilleriet på Os-carsborg, året etter. Han søkte på linjen«kystjeger oppklaring». Det var en tjenestehan hadde kjennskap til fra tidligere.

- Etter pliktåret som kystjeger, dro jeg tilVærnes. Og deretter ble det Krigsskolen,hvor jeg konverterte til Hæren, så jeg harvært kavalerist og hærmann siden, fortellerElden. Krigsskolen førte ham videre tilPanserbataljonen på Setermoen, hvor han

gikk rett i seks måneders oppsetting somNK I en stormtropp, og ble sendt ut i januar2007. Ferden gikk denne gangen til Af-ghanistan, ISAF XI, QRF 3, hvor han ble ute i7 måneder. Mazar-e-Sharif var et stille ogrolig sted disse månedene, hvor de for detmeste samlet informasjon og jobbet for åopprettholde kontroll i området. Vel hjemmeigjen, søkte han seg til Telemark bataljon i2009.- Jeg søkte meg til TMBN fordi jeg haddelyst til å prøve et nytt miljø og jobbe med enprofesjonell avdeling. Torsdag 29. oktober

H



fikk vi oppdrag om å stille en styrke til PRT-en i Meymaneh, og reiste ut en månedetterpå, 1. desember. Det var kort varsling,og vi visste oppdraget ville bli sværtkrevende, men vi tok med oss de mesterfarne ut, og følte at vi var klare. RuneWenneberg var sjef for Task Uniten og jegvar troppssjef. Vi skulle være ute i tremåneder, og startet med å få kontroll påmateriell og bli kjent med situasjonen i om-rådet. Ilddåpen kom den 22. desember, ogetter det var det ganske jevnt med stridskon-takter. I januar opplevde vi trefninger nestendaglig. Jeg tenkte mye på dette før vi dro ut.Jeg visste at vi kom til å bli beskutt og at viville måtte skyte tilbake. Jeg følte at jeg varklar - men samtidig usikker på hvordan jegville takle det. Man vet jo aldri før man haropplevd det, forteller Elden stille. Skepsisen viste seg å være ubegrunnet.Hele avdelingen mestret alle situasjonenesvært godt og jobbet bra sammen for å løseoppdrag. Det er tydelig at de som var rundtham hadde mye erfaring. Det var profe-sjonelle folk, og sammen følte de seg trygge.De var alle stressa og nervøse innimellom,

men hadde en kollektiv selvsikkerhet somgjorde det mulig å overvinne de ekstremesituasjonene.

En av dagene som har brent seg på minneter 25. januar.- Vi var på oppdrag i Ghowrmach og skullerekognosere en akse, prate med noen sivileog det lokale politiet. På vei ned i dalenkjører den fremste vognen ned i et uttørketelveleie og jeg kjører ca 50 meter bak. Såser jeg at hele CV90-en hopper opp og for-svinner i en støvsky. Et voldsomt smell. Jegskjønner fort at vognen har kjørt på enveibombe, og melder til Rune Wenneberg. Viblir samtidig beskutt fra høydene. Vi ut-grupperer og skyter tilbake, samtidig som jegprøver å kjøre nærmere vognen til Stian.Plutselig ser jeg Stian komme løpende motmeg. Han blør fra ansiktet. “Jeg og Andreaser ok! Jokke er sannsynligvis død,” sier han.Vi kjører frem med en CV på hver side avvognen og sikrer, slik at ingeniørene kansøke seg frem og klarere området, for å fåsanitetspersonellet frem. Jokke blir løftet utav vognen og forsvinner sammen med P

,,–Så ser jeg at heleCV90-en hopper oppog forsvinner i en støv-sky. Et voldsomt smell.Jeg skjønner fort atvognen har kjørt på enveibombe, og melder tilRune Wenneberg. Viblir samtidig beskuttfra høydene.



QQ Stian og Andreas i helikopter. Selv blirvi igjen for å få vogna tilbake til basen.

I ettertid vet man at de som var involvert idenne hendelsen håndterte situasjonen påen utmerket måte, og utførte sine oppgaverprofesjonelt.- Jeg tror aldri vi har jobbet bedre sammenenn den dagen der. Hurtige beslutninger, oggrundige og presise handlinger. Følelseneog sorgen kom på kvelden, da vi var samlet ibasen. Da kunne vi slippe løs følelsene,omfavne hverandre, og bearbeide alt vihadde vært gjennom. Det var ingen av osssom var mindre motivert til å jobbe videreetter dette, noe vi også tror Jokke ville haønsket, så dagen etter var vi ute på nytt opp-drag og gikk i en ny stridskontakt. Vi løsteoppdraget, og kom tilbake til basen utenskader. Vi satte oss på en måte opp påhesten igjen, etter å ha falt av. Oppholdet IGhowrmach var ferdig, så neste dag dro vi tilMeymaneh. Der fikk vi tid til å bearbeide føl-elser, snakke med hverandre og holdeminnestund, forteller Erik.

- Jeg hadde en sterk følelse av at dennekontingenten ville bli mer spennende ennnoe jeg hadde vært med på tidligere, og be-stemte meg tidlig for å skrive dagbok. Da jegkom hjem samlet jeg sammen notatene til

noe som lignet på et bokmanus, mest for åfå skrevet ned alle inntrykkene og følelsenejeg satt igjen med. Via en kompis fikk jegforbindelse med Kagge forlag, og i 2012 gajeg ut bok. Boken har gitt meg mye respons,både fra folk jeg kjenner og ikke kjenner.Mange av kollegene mine føler de får enstørre anerkjennelse når historiene kommerut til i et større publikum, og andre syns deter spennende å lese om hva jeg har opplevd.Det er jo en ekstrem fortelling, om både krigog kjærlighet. Å risikere eget liv, ta liv, ogoppleve at kolleger blir drept eller såret isituasjoner som oppstår under slike oppdrager brutalt. På samme måte er det å reise utog oppsøke slike situasjoner, egoistisk ogbrutalt mot kjæresten og familien. De opp-lever det som en større belastning enn jeggjør, sier Elden.

Noen måneder senere, 10. mars, var Erik til-bake i Norge. Etter en kort ferie, fikk han an-svar for å veilede den neste styrken somskulle ut. Så ble det sommerferie, tilbraktmed Lise og familien i Trøndelag, før detkom en telefon i midten av juni. Rune

Selvportrett



Wenneberg kunne fortelle at det hadde opp-stått sykdom i familien til en troppssjef, ogElden fikk beskjed om å reise nedover for åta over. Han fikk en ukes varsel. - Jeg var vel en av få personer som kunne

ta den jobben på så kort varsel. Jeg kjente joavdelingen, oppdraget, situasjonen og om-rådet fra før av, noe som ville gistørre sikkerhet og trygghet for troppen dernede. Sånn følte jeg det i hvert fall, fortellerhan.Han ble der i to måneder. En periode medfærre stridskontakter enn i forrige kon-tingent, men fortsatt oppstod det en god delfarlige situasjoner. Alle kom likevel hels-kinnet tilbake i september.

Lise, kjæresten til Erik, fikk imidlertid en delpsykiske reaksjoner etter han hadde værtute to ganger i løpet av et år, så vel hjemmeigjen denne gangen valgte han en roligerefremtid og søkte seg til Hærens våpenskole.- Jeg vet det var flere av gutta som dro utigjen i 2011, og jeg har et inntrykk av at detvar en viss rovdrift på personellet iTMBN/HRS på den tiden, med kort tid

hjemme mellom oppdragene. Men jeg reisergjerne ut igjen hvis avdelingen min får etoppdrag. Det er en del av jobben, menerElden.Han møter stadig noen av dem han har værtute sammen med. Mange jobber i Forsvaretenda, eller de sees på gjensynstreff. Høsten2014, flyttet han og Lise til Setermoen. Hunvar gravid, og han skulle bli eskadronsjef. Pådet tidspunktet trengte han en hobby somkunne kombineres med farsrollen hjemme.Så han kjøper noen blyanter og begynner åtegne. Etter hvert finner han en stil sompasser ham godt – motiver fra Afghanistan,gjerne folk han kjenner, og gjernesituasjoner hvor følelser og stemningkommer tydelig frem.

- I dag er jeg oppe i 50 tegninger, fra Af-ghanistan og Norge. Hovedsakelig av folkjeg kjenner og respekterer. Tegningene minehar blitt ganske populære etter hvert.Veteransenteret på Bæreia har stilt ut seksav dem, så det er klart dette er moro. Det erikke veldig mange som tegner norskeveteraner, smiler han.

Kunne du tenke deg boken tilErik Elden? Send oss en mail([email protected], merk «Krig ogKjærlighet») og vi trekker ut tolesere får boken tilsendt!I løpet av våren vil vi også auk-sjonere bort noen av tegn-ingene til Erik Elden, og gipengene til Stiftelsen Vete-ranhjelp. Følg med!

–Det er jo en ekstrem fortelling, om bådekrig og kjærlighet. Å risikere eget liv, taliv, og oppleve at kolleger blir drept eller

såret i situasjoner som oppstår under slikeoppdrag er brutalt.

,,veteran1-16.qxp_Veteranmal 01.02.2016 16.42 Side 21

Opplev VM i skrei�skeLyst til å delta på noe unikt og oppleve Nord-Norge på sitt beste?

Opplev VM i skrei�ske sammen med oss! Få en fantastisk opplevelse sammen med andre veteraner!

Vi tar med oss 20 veteranertorsdag 31.mars - søndag 3.april 2016

Send inn din søknad om tur til [email protected]

innen 18. februar! 19.februar vil vi annonsere hvem som har fått tur! (Nye søkere vil bli prioritert)

Dette er inkludert: • Buss til/fra Evenes• Dobbeltrom på Scandic Svolvær• Middag torsdag kveld• Frokost, lunsj og middag, fredag og lørdag (Festmiddag). • Frokost søndag• Fiskeutstyr

Husk: Du må betale turen til Evenes selv, samt drikke til maten og evt. det du måtte ønske av ekstra mat utover det som er med i programmet. Og du må ha med deg varmt tøy!



et er et av svarene Elin Gustavsen,doktorgradsstipendiat ved Instituttfor forsvarsstudier (IFS) fikk dahun intervjuet åtte veteraners

partnere om deres erfaring med å være densom er hjemme. - Det er et ganske representativt svar, blantdem jeg fikk, sier Gustavsen. De jeg snakketmed snakket om det at partneren deres reis-te ut som en veldig integrert del av tilvær-elsen. Også risikoen ved det å tjenestegjøreute, var veldig normalisert, det var en del avjobben og hverdagen, sier hun.

«Det var jo ikke alltid vi visste den såveldig lenge før, men det var bare… nei,da skal han bort de ukene der og demånedene der, så det var liksom ikkenoe sånn - det var som en lang øvelse,egentlig. Da er det hverdagen som over-tar igjen.» Gift, tidlig 40-årene, tre barn.

- Det overrasket meg egentlig litt, sier Gus-tavsen. - Jeg trodde jeg skulle få mangeflere historier om hvordan dette var vans-kelig, at de følte de ikke fikk nok hjelp. Ogdet kom til uttrykk det også, men det var P

«Det var jo som om han kom hjem barefra en vanlig dag. […] Vi hadde vel

kanskje bare laget litt god mat og baktnoen kaker, altså litt sånn. Men jeg kan

ikke huske at vi gjorde noe sånnspesielt, fordi at det var jo også ennaturlig del av det som var liksom.»

Gift, tidlig 40-årene, tre barn.

DEN SOM ER HJEMMED

ELIN GUSTAVSEN, DOKTOR-GRADSSTIPENDIAT VED IFS MED FORSKNINGSPROSJEKT:

TEKST: HEGE KOFSTADFOTO: FMS



QQ ikke det som var dominerende. At partneren har et visst eierskap tilsituasjonen var også noe som var gjen-nomgående. – De har et veldig tydelig eier-skap til denne erfaringen. Det var ikke barenoe den ene parten gjorde, det var et fellesfamilieprosjekt, noe de hadde bestemtsammen. Og så var det viktig å finne måter åløse dette på som gjorde at begge kunne haliv som de kunne leve med. Det virket som atfor en del av dem jeg snakket med var detviktig å få frem at de var ikke noe «offer» isituasjonen, det var noe de var en del av, ogde sto sterke oppe i det, sier hun.

«Ja det er vår avgjørelse og det er ikkenoe han bare gjør, det er noe vi har tatten avgjørelse om […] Det har vært dender når jeg har fått det spørsmålet«herregud lar du han dra ut» så sier jegmen det er ikke noe jeg lar ham, det ernoe vi har bestemt. […] Og det er på enmåte mitt svar da, at det - vi har bestemtdet.» Samboer, tidlig 30-årene, to barn.

Forskningsprosjektet viste også at det varviktig for partneren å ha sitt eget prosjekt. –En av dem jeg snakket med var veldig kom-promissløs på at hun skulle ikke flytte hvisikke hun fant en relevant jobb, og så var detandre som hadde mer den holdningen atdette er en mulighet. Jeg finner sikkert noe,

og det er spennende å bo et helt annet stednoen år. Sånn sett var det litt forskjellig, mendet var viktig for alle sammen å ha sine egneprosjekter. Det var en som sa at det er viktigfor meg å ha min egen historie når dagen erover, at det er noe som har skjedd med megsom ikke bare handler om barna, sier Gus-tavsen.«Jeg tenkte jo at jeg var jo der for minskyld og, jeg dro jo ikke dit - selvfølgeligdro jeg dit for å være sammen med[mannens navn], men jeg hadde jo værthelt klart på at jeg drar jo ikke dit hvisikke dette her er noe for meg og. Dethadde jeg ikke gjort. Så det har jegliksom vært klar på at uansett om viskulle flyttet hit eller dit for forsvaret såmåtte det jo ha vært et sted hvor jegogså kunne gjøre noe. Jeg hadde ikkeorket å sitte som hjemværende forsvars-frue.» - Gift, slutten av 30-årene, to barn.

- Og så var det noen, spesielt en, som vektlaepisoder hvor hun hadde vært veldig redd,og hadde fått høre at ting skjedde i Afghani-stan. Det er jo litt personavhengig hvordanman reagerer. Og det var ikke det at det ikkevar noe vanskelig, når jeg spurte direkte omdet, men det var noe som var vanskelig derog da når de sto oppi det, men så var det littsånn at «vi er så vant til det, og det gårliksom greit.» Deployeringen ble ofte omtalt

som to verdener som må behandles separat.

«Det er viktig for meg å kunne snakkeom hverdagslige ting, det som skjer heri Norge. For dette er faktisk det livet vilever, og at ikke alt blir hengt opp i hvasom skjer i - altså ute da hvor de er. Fordet er et helt annet liv. Der er det myesterkere inntrykk, og det er viktig at defår snakke om, samtidig som herhjemme i Norge så lever vi fortsatt detlivet som de skal bli en del av. […] Detblir nesten litt det samme som når dusliter hjemme med barn som ikke vilhøre og sånn og så står egentligektefellen i intops-området med barnsom så vidt lever og sier at du må slutteå klage hjemme, det er her det er død.Og så blir det sånn at ja men det er toverdener som må behandles separat. -Gift, tidlig 40-årene, to barn.

Ofte var det fra og til-periodene som varmest utfordrende: leave-perioden ble noenganger beskrevet som ikke så veldighyggelig. Det samme gjaldt oppsetningennår han var halvveis borte, og halvveishjemme.

«Jeg synes det der er forbannet slitsomtat du skal komme hjem, fordi at du erher så kort og så reiser du igjen. Detsynes jeg… det er slitsomt for ungeneogså, at du kommer hjem og skal værehjemme i 14 dager, det er ikke sikkert vihar tid til deg, da kan det hende at vi erså opptatt at vi har andre ting. Så det erikke noe hyggelig liksom.» - Gift, sluttenav 40-årene, to barn.

Elin Gustavsen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier (IFS)

FaktaProsjektet varer fra 2012 til 2017Det er del av et veteranprogram be-stående av tre andre forskningspro-sjekter som ledes av Forsvaretshøgskole, og er finansiert av For-svarsdepartementet.Noen av intervjuobjektenebodde i en militærleir, noen boddeutenfor. Noen hadde gjort beggedeler og synes det var forskjellig,men hadde ingen klare preferanser.Andre ville bevisst helst boi leiren, eller helst utenfor. Alleveteranene hadde vært ute i Af-ghanistan, men flere hadde vært uteandre steder i tillegg.



ildet er fra flyplassen i Sarajevo,sommeren 1992. Gjennom face-book fant vi ut at den norske FN-soldaten som her står foran en

Hercules C-130, heter Tore Pedersen. - Jeg har ikke sett bildet før helt nylig, mendet er jo morsomt, sier Pedersen. - Det etterhvert så berømte bildet er tatt på sommeren i-92 i Sarajevo. Det ser jeg utfra bekledning.Vi var i utgangspunktet utrustet medsplintsikre vester, men måtte få skuddsikrevester fra politiet da vi var utsatt for skytingganske regelmessig. Beskytning kom stortsett fra snipere som skjøt et par meter frabena våre for å ”roe ned” trafikken overSarajevo flyplass, men det hendte at detramlet ned noen granater fra bombekastereogså. Sniperne var stort sett ganske treff-sikre men hadde en lei tendens til å innta littfor mye slivovitch ved lunsjtider og da gikkpresisjonen ned og vi stengte ofte flyplassennoen timer til de ble edru igjen. Som regelså oppdaget vi dette med at de ikke skjøt

innenfor to meter fra bena, men skuddenehavnet litt lengre unna. Historien bak flaggetpå enkeltmannspakken er at vi ble fortalt atnordmenn smuglet mat inn i konsentrasjons-leirer i Norge under 2. verdenskrig, til krigs-fanger fra det som før het Jugoslavia. Dettehusket visstnok den eldre generasjonfremdeles og jeg tenkte som så at det kunnei alle fall ikke gjøre vondt verre å vise vår na-sjonalitet til sniperne. Det kunne jo være atnoen av dem hadde slekt som hadde sitte ifangeleir i Norge under krigen.

Mannen bak kameraet ble etter hvert enrelativt anerkjent krigsfotograf, som står bakflere kjente bilder. Russiske Mikhail Evstafievhusker fortsatt at han tok bildet.- Jeg jobbet for pressebyrået AFP iSarajevo. Hvis jeg husker riktig, ventet vi påflere bistandsfly, etter at luftrommet blestengt da et FN-fly ble skutt ned av enstinger-rakett. Nordmennene hadde ansvaretfor å ivareta kontrollen med flytrafikken, ogguide FN-fly. Jeg fikk dem til og med til åstemple passet mitt med et uoffisielt stempelde hadde laget, hvor det sto «MaybeAirlines», sier Evstafiev.

Pedersen husker også at flyplassen haddevært stengt i forkant av at bildet ble tatt.

Dette bildet har du kanskje sett før. Deter ofte brukt i alt fra nyhetssaker til bok-omslag. Men hva er historien bak bildet?

Vi bestemte oss for å finne det ut.

B

HISTORIEN BAK BILDET

- Vanligvis hadde vi ikke hjelm på hodet,siden det var så upraktisk på grunn av vindfra flypropellene, med mindre det hadde værturoligheter. Da brukte vi gjerne hjelm tilsituasjonen ble «normalisert», sier Pedersen,som også husker det han kaller «en ivrig fo-tograf».

- Movcon-lagene bestod av 8 korporaler, 1NK og 1 Lagleder. I kontingent 1 var jeg NKmens jeg ble forfremmet til lagleder de sistekontingentene. Jobben vår bestod i hoved-sak av å sørge for drift av knutepunkter somflyplasser, jernbaner, ferger etc. Det kunnevære bataljoner som skulle inn/ut med utstyrog vi var FNs verktøy med tanke på kontrollav inn/utførsel av utstyr/personell. ISarajevo bestod jo også jobben av å få utsivile som skulle evakueres grunnet krigen.Det kunne være barn som hadde mistet for-eldrene eller lignende. Tjenesten i Sarajevoskulle i utgangspunktet gå på rotasjon mel-lom våre lag. To uker i Sarajevo og fire ukerpå et roligere sted som for eksempelZagreb. De to ukene i Sarajevo ble oftelengre grunnet skyting som igjen resulterte istengt flyplass. Den lengste perioden jeg varmed mitt lag var 8 uker og da er man ganskeutslitt og skitten. Vi hadde ikke dusj/vann tilsanitære gjøremål og leiren lå ganske tykkpå huden når man endelig landet i Zagrebog skulle få seg en dusj, sier han.

I perioden 1989 -1998 var Pedersen ute påsju misjoner for FN. Tre i UNIFIL og fire iUNPROFOR. - I UNIFIL var jeg i kontingent24 og 25 (recap), i tillegg til den nest sistesom jeg ikke husker nummer på, men trordet var ca kontingent 38. For UNPROFORvar jeg i kontingent 1 som varte i 8måneder. Så måtte jeg hjem en tur, så jegstod over kontingent 2. Så kjørte jeg entrecap på 18 måneder og jeg mener det varkontingent 3, 4 og 5. Det var jo bare 6 kon-tingenter før NATO kom inn så jeg fikkfaktisk med meg 4 av 6.

- Hele FN-tjenesten for meg har totalt settvært et fantastisk eventyr som jeg ikke villevært foruten, og som nok har, både på godtog vondt, formet meg som menneske.Kameratskapet vil alltid være der selv omman gradvis mister litt kontakt etter som åre-ne går. Jeg har mange gode minner fra mintid i FN og spesielt fra UNPROFOR hvor vivar med helt fra starten. Vi ble på en måtelitt prøvekaniner da dette medMovementcontrol var en ny disiplin for Norgei FN-regi, sier Pedersen.



Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overrakk personligmedaljene under en seremoni påForsvarsmuseet. Tilstede varogså blant annet flere veteranerfra Milorg, polititroppene oggrenselosene, i tillegg til veteran-inspektør Tom Guttormsen.

TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

-orsvarets Hederskors tildeles norskmilitært og sivilt personell som i tje-nestesammenheng har utvistpersonlig dyktighet og for særlig

fortjenstfull innsats for Forsvaret eller For-svaret i samfunnet. Det er derfor med storglede vi er her i dag, for å kunne tildele deg,Finn, denne medaljen, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

Finn Ramsøy har en livslang tjeneste i For-svaret bak seg. Han deltok i motstands-arbeidet under krigen, i Milorg D13, og var enav gutta på skauen. Han tjenestegjorde ogsåi Tysklandsbrigaden, og i Norges første FN-operasjoner på Gaza i 1959. Etter detarbeidet han i Etterretningstjenesten og av-sluttet karrieren som grensekommisær.

- Men hederskorset tildeles både for tjenes-te i Forsvaret og for Forsvaret i samfunnet.Så selv om det er en flott karriere, så er detfor tiden etter din aktive tid at vi er samlet forå hedre deg. Forsvarets hederskors tildelesdeg for innsatsen ved siden av karrieren iForsvaret. Som formann i Samarbeidsrådethar du nedlagt et stort arbeid for å ta vare påog fremme våre veteraners sak. Du ledetarbeidet i paraplyorganisasjonen for 35veteranforeninger i 22 år, med Gunnar Søns-teby som nestleder. Du hadde gjennom or-ganisasjonen et talerør og en kraft for åfremme blant annet krigsveteranenes kom-

pensasjoner og pensjoner. Du var formann iMilorg D13-klubben i en årrekke. Du harjobbet iherdig for å gjøre 8. mai til en nasjonalmerkedag, og i dag feirer vi 8. mai både somfrigjøringsdag og veterandag. Alt det godearbeidet har båret frukter. Et arbeid for For-svaret betyr også å formidle forsvarssaken tilden oppvoksende slekt. Du har vært en på-driver og en deltager i dette arbeidet. Jegtakker deg for det engasjementet du har vist.Du mottar i dag Forsvarets hederskors somet symbol på den anerkjennelse vi ønsker ågi deg for det livslange arbeidet du har lagtned, sier forsvarssjefen.

I tillegg til hederskorset ble Ramsøy ogsådekorert med Tysklandsbrigadens veteranfor-bunds medalje. Den tildeles personell somtjenestegjorde i en eller flere av de tolv nors-ke brigadene i Tyskland mellom 1947 og1953. - Det er vel fortjent og på høy tid at dumottar en anerkjennelse også for denne inn-satsen, sier forsvarssjefen.

TO MEDALJER TIL FINN RAMSØY

F


DESEMBER 2015 // VETERAN 27

Oberstløytnant Roger Helmers Karlsen ertildelt Meritorious Service Medal for sin inn-sats i Afghanistan. Medaljen er amerikanskog tildeles for fremragende fortjenstfull pres-tasjon eller tjeneste utenfor stridssituasjoner.Medaljen kan tildeles personell i USAs for-svar, så vel som fra allierte og vennligsinnedeland. I tildelingsbrevet står det blant annet athans «fremragende innsats, ekspertise ogdedikasjon til tjenesten bidro sterkt til en-hetens suksess. Oberstløytnant RogerHelmers fremragende innsats reflekterer

svært positivt påham selv, en-heten og detnorske for-svaret.»

Foto: Den amerikanske am-bassade

tildelt amerikaNsk medalje for afghaNistaN-iNNsats


28 VETERAN // DESEMBER 2015

anskje har vi hatt for dårlige ret-ningslinjer for kameratstøtte, dethar vi sett på nå, sier kamerat-støtteansvarlig, Knut Østbøll. Han

presenterte nye retningslinjer under leder-konferanse for kameratstøtte. Autorisasjonkan gis etter fullført opplæring (kameratstøt-tekurs) for personell som er villige ogskikket til å påta seg oppgaven, står det iretningslinjene. Autorisasjonen består aven personlig, nummerert pins og en skriftlig bekreftelse.

Autorisasjonen gjelder for en 5-årsperiode,og vil deretter bli vurdert på nytt. Også en nytaushetserklæring ble gjennomgått.Bør det være automatikk i at kameratstøt-telederne skal sitte i de lokale styrene? Detvar blant temaene som ble diskutert da denye retningslinjene ble presentert.Anne-Brit Haug og Borgny Tjelle fraveteranprosjektet i Oslo kommune varinvitert inn for å presentere arbeidet.- Hovedhensikten med prosjektet er sam-arbeid med organisasjonene for å heve kom-petansen i kommunen. Det er ikke sånn atalle i kommunen skal være eksperter påveteraner, men alle skal ha kjennskap tilgruppen og vite hvor man kan henvise demvidere, sier Haug.

Svein-Erik Malmø-Moen påpekte at etfelles møtested for alle veteraner og deresnærmeste er viktig.- Det var en del av veteranplanen, men erblitt lagt på is. Men det er på tide å få detteopp av isen igjen, sier Haug. De to orienterteogså om Oslo kommunes veterantelefon, ogom muligheten for å holde en konferanse forå kartlegge ressursene veteranene har, oghvordan disse kan utnyttes av kommunen.

- For eksempel kan det være enkjempemulighet i forhold til flyktningene somkommer inn i kommunene, og som kan haen del av de samme erfaringene somveteranene, blir det sagt.

- KAMERATSTØTTEKONTAKTENEMÅ VÆRE FAGLIG OPPDATERTE

- Vi ønsker at de som jobber med kamerat-støtte skal være faglig oppdaterte, derfor

innfører vi nå en autorisasjon.

K


eg ble møtt av folk som ikke forsto,som lette etter svar i barndommenmin. Men det jeg hadde sett, og værtmed på ute i tjenesten, avmakten

over å ikke kunne gripe inn når familier, barn,ble drept foran øynene mine, det var detingen som ville høre om. Det var ikke sånnman skulle jobbe i følge læreboka. Jegmerket at jeg lukket meg helt, sier Evensen.Siden ble han tvangsinnlagt en rekkeganger, før han endelig fant noen som «hørteetter til jeg var ferdig med å snakke» på Na-sjonal militærmedisinsk poliklinikk.

Evensen fortalte deler av historien sin påseminar for NVIOs representanter i Ressurs-senter om vold, traumatisk stress og selv-

mordsforebygging (RVTS), og dem somjobber med dette fagområdet i RVTSene.RVTSenes oppdrag er å bidra til kom-petanseheving om blant annet traumatiskstress gjennom undervisning, veiledning,konsultasjon og nettverksarbeid på tvers avsektorer, etater og forvaltningsnivåer. Menvanligvis er det helsepersonell - behandlere,psykiatere, i de Distriktpsykiatriskesenterene (DPS) Evenes forteller historiensin til. Sammen med Odd Helge Olsen og toansatte i RVTS sør har de dannet en regional

faggruppe i RVTS Sør. De reiser rundt ogforteller om internasjonale operasjoner, omutfordringer og om egne erfaringer og møtetmed det sivile helsevesen, for at de skal fåen forståelse hva det vil si å ha krigstraumer.Målet er at andre skal slippe å gå den langeveien som Evenes måtte gå før han ble hørt.

- Som regel er det ganske stille når vi erferdige, sier han. P QQ Det hele begynte som et ønske om åbidra til å øke forståelsen i det sivile P

RVTS-SEMINAR:

- DET ER SOM REGEL

GANSKESTILLE NÅR

VI ER FERDIGE

Harald Evensen gikk fra åvære den tøffeste gutten i

gata til å prøve å ta livet sitt.Han forteller om møtet meddet sivile helsevesenet, og

om å slite med krigstraumerdet norske systemet ikke

hadde noen forutsetningerfor å sette seg inn i.

J


5

QQ hjelpeapparatet. - Vi reiste rundt tilDPSene på egen regning, men man så ver-dien av det vi gjorde, og nå er vi forankretmed kompensasjon for reisen og det hele. Viskal være veteranenes representanter iRVTS Sør. Jeg tror ryktet har spredd seg omat dette er litt interessant og lærerikt, for ibegynnelsen kom det 4-5 stykker og hørtepå oss, nå er det vanligvis 35 - 40 stykker,sier Odd Helge Olsen.Så langt har de truffet mer enn 200 behand-lere og besøkt 8 av 12 DPS’er i RVTS Sør.

Håkon Stenmark fra RVTS Midt er imponertover hva gruppa har fått til. - Jeg må si jegble skikkelig inspirert av dette innlegget.Hvis NVIO lager et sånt opplegg flere stedertror jeg at jeg kan si at RVTSene vil væremed å støtte dette. Det er så innlysende at

dette er et godt tiltak, sier han.Enigheten om at dette er noe å jobbe videremed er bred. Christen Halle, Svein-ErikMalmø-Moen, Knut Østbøll og Odd HelgeOlsen er enige om å sette seg ned å jobbevidere med et landsomfattende prosjekt, itråd med det som allerede finnes i RVTS Sør.

Det var i 2010 at RVTS fikk i oppdrag fraHelsedirektoratet å bistå i en kompetanse-heving innen arbeid med FN/NATO-veteraner. En opplæringspakke innenmilitærpsykiatri for leger og psykologer bleimplementert i hele landet. De fikk også opp-draget med å etablere regionale kom-petansemiljøer i hver helseregion, videreføresamarbeidet med NAV og utvikle et tetteresamarbeid med stressmestringsteamene ogForsvarets sanitet. Spesialrådgiver i RVTS

Øst, Nils Petter Reinholdt, peker på at det eren del utfordringer i arbeidet.- Jeg mener at mer helsepersonell burdepålegges å gå kursene vi tilbyr på dettefeltet. Kanskje skulle dette vært forankret ikommunenes veteranplan, istedenfor at deter frivillig. Jeg kunne i hvert fall ønske meg atdet var en nasjonal koordinering. Når det ersagt har vi holdt kurs for nærmere 4000mennesker, så det sitter jo en god delmennesker med kompetanse rundt omkring, sier Reinholdt.- Dette har vært en veldig spennende dag,med konkrete resultater, sier kameratstøt-teleder Knut Østbøll. - Jeg kaster ballen tildere og spør om dette har vært såpass nyttigat det burde bli et årlig fora? Dere kan jo tadet spørsmålet med dere på vei hjem, av-slutter han.

- Jeg må si jeg ble skikkelig inspirert avdette innlegget. Hvis NVIO lager et såntopplegg flere steder tror jeg at jeg kan siat RVTSene vil være med å støtte dette.

,,



TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

y enemy surrounds me , buttonight I’ll fight them until theend.Tonight we’re gonna fight as

heroes. Tonight we’re gonna fight as men.And tonight no one any longer surrounds us.And tonight, we are finally peaceful men, sang veteran og musiker Eddie Guz. Hanfremførte låta «Tonight We’re Gonna Die LikeHeores,» som han og bandet Thecarburators har dedikert til veteraner.

Veteranprest Kyrre Klevberg holdt prekenog oppfordret alle som ønsket, til å tenne etlys. Veteraninspektør Tom Guttormsen tenteForvarets minnelys.- Vi arrangerte dette i fjor også, og vi får ut-rolig mange positive tilbakemeldinger. Fornoen er dette årets julefeiring. Derfor er detogså veldig viktig for oss å ha dette ar-rangementet for veteranene og

veteranfamiliene, sier generalsekretær iNVIO, Thor Lysenstøen. Etter fredshilsenen flyttet selskapet seg tilRidehuset hvor det vanket forfriskninger ogen matbit, før Eddie Guz og Stabsmusikkenholdt minikonsert.NVIOs organisasjonssekretær Vibeke Strandinnledet.

- For fjerde året på rad sender vi i NVIOjulegaver til soldater som tjenestegjør forNorge langt vekk fra familie og venner. Hvor-for nevner jeg nettopp dette med post, jo forjeg er selv veteran og feiret jul flere gangerlangt vekk fra min familie. Å få post varukens høydepunkt. Så i dag oppfordrer jegdere til å skrive et kort til en person det erlenge siden du har sett eller snakket med -husk den største gleden en kan ha det er ågjøre andre glad, sier Strand.

Eddie Guz fremførte sangene «Living is thebest» og «Among friends», før Stabs-musikken rundet av kvelden med et knippejulesanger.

SANG JULEN INN FOR VETERANENE

M

TENTE LYS: For Milorg-veteran ØisteinGuderud ble det siste julefeiring. I januardøde Guderud. Her tenner han lys underkirkeparaden, sammen med sønnen.Eddie Guz sang også under bisettelsen.

Akershus slottskirke varfylt da NVIO i samarbeidmed Forsvaret arrangertekirkeparade og julekonsertfor veteraner.


Bli medlem i NVIOFullt navn: ........................................................................

Adresse: ...........................................................................

Postnummer/sted: ..........................................................

Fødselsdato: ....................................................................

Telefon/mobil: .................................................................

E-post: ..............................................................................

Tjenestegjorde i: ..............................................................

Ønsker lokalforeningen i: ................................................

Vervet av medlemsnummer: ..........................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn viavåre nettsider - www.nvio.no

Obs! Bruk blokkbokstaver!

NVIO - EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANERKupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no

eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!



Organisasjon

AVD. ROGALAND:

NVIO avd. Rogaland hargleden av å invitere våreveterankolleger til Eurotreffi Stavanger.

Pris både for selve treffet og evt.tillegg for aktivitetene, vil blitilsendt de som har sendt for-håndspåmelding. Pris for inn-kvartering blir rimeligere for desom kommer fredag morgen.Det er anledning til å ta medpartner. Navn på vedkommendemå oppgis på vedlagte skjema.KNM Harald Haarfagre(Madlaleiren) har primærtflersengsrom. Det blir naturligvisfor de som kommer alene.Soldater er vant til det!

For ektepar/partnere, så er detmulig med begrenset antalltosengs-rom i leiren.Clarion Hotel Energy tilbyr romtil redusert pris. Men den prisener avhengig av antall rom, slik atendelig pris først kan oppgis nårman ser hvor mange somønsker hotell i stedet for leir.NVIO avd. Rogalands veteran-kompani, Vesterlens-keGarnisons Compagnie No I,vil sammen med de andreveterankompanier stille i uniformbåde i kirkeparade/gudstjenes-te og i marsjen i bygatene. Dettas sikte på eget parallellt treff

for vet.kp’ene. Øvrige bør stille i”bunad” eller i uniform lørdagen,gjerne også på festmiddagen.Vi gjør oppmerksom på at detdenne gang blir invitertveterankolleger fra europeiskeland som har tjenestegjort påsamme sted som, eller sammenmed, nordmenn.Send din uforpliktende påmeld-ing innen 20. februar 2016 [email protected] full ut registreringsskjema:http://goo.gl/forms/4Ylt1ZeOhj

For bestilling Fjord cruise Lyse-fjorden & Pulpit Rock:www.rodne.no. Rabattkode:eurotreff16

PROGRAM:Torsdag 22.09.2016Fra ca. 16:00 Ankomst KNM HaraldHårfagre/Hotell.1800-2300 Registrering, Sosialt samvær forde ankomne i messenHH/baren

Fredag 23.09.201606:15-07:30 Frokost10:00 Forflytting til «Sverd i fjell»10:15 Avreise med buss fra «Sverd ifjell» til Krigshistorisk Museum.

Videre sørover Jæren til de for-skjellige kanonstillinger/kystfortvia ”Hitlertennene” på Brusandtil festningsanlegget i Sirevåg.Det vil være lokale guider i hverbuss. 13:00 Friluftslunsj i Sirevåg. Evt. iEgersund dersom dårlig vær.14:30 Ankomst FN-parken på Vikeså.Kort hilsen av ordføreren iBjerkreim. Eldste utenlandskedeltager legger ned blomster.15:00 Avreise Vikeså via E-39 tilStavanger. Underveis passeresflere steder hvor det var kampermellom IR-8 og deler av IR-2 ogtyske avdelinger.15:45 Tilbake i Stavanger KNMHH/Energy15:30-1700 Middag KNM HH17:30 Grillfest/sosialt samvær. Jern-aldergården? Oppvisning avHV? Annet?20:30 Avreise fra Jernaldergården tilKNM HH. Baren åpner.

Lørdag 24.09.201608:00-09:00 Frokost.09:10 Avreise til Stavanger Domkirke.09:30-10:15Kirkeparade.

10:20-10:50 Marsj gjennom Stavangersgater med korps i spissen til Ra-disson Blue Hotel Atlantic,.11:00 Radisson Blue Hotel Atlantic,Mottagelse av Stavangers ord-fører.12:00 Resten av ettermiddagen tilfri.Valgfritt: Guidet tur i GamleStavanger.Fribilletter til ArkeologiskMuseum, 50% rabatt på billettertil Oljemuseet. Kl 14:00Evt. båttur på fjorden . Se infoom påmelding.17:40 Buss fra KNM HH til HotelEnergy.18:00 Foredrag av «Healing Waters»18:30 Buss fra KNM HH til HotelEnergy.18:45 Velkomstdrink. Festmiddag cakl 19:30.Her vil det bli spesiell seremonifor veteraner fra Gaza (UNEF60 år).01:30 Buss til KNM HH (Madlaleiren).

Søndag 25.09.201608:00-11:00 Frokost/Brunsj.11:00 Hjemreise.

iNVitasjoN til eUrotreff i staVaNger



NVIO veteranarmbåndNå kan du bestille NVIOs veteranarmbånd! Gå inn på www.moveid.dk/produkt/nvio/ og bestill.Du kan selv velge hva du vil skrive inn på ID-tag’en. Armbåndet koster 300,- hvorav 40 kronergår til Stiftelsen veteranhjelp. Leveringstiden er på 2 – 3 dager.

«Det er en glede å kunne meddele atH.M. Kongen fortsatt vil være be-skytter for Norges Veteranforbund forInternasjonale Operasjoner.

Beskytteskapet vil gjelde fra 1. januar 2016til og med 31. desember 2020.» Slik lyder beskjeden fra kongehuset. Kon-gelige beskytterskap har en lang historisktradisjon i det norske kongehuset. I tidligere,mer urolige tider kunne det ofte dreie segom faktisk, fysisk vern i form av livvakter elleret vernebrev fra en konge eller en fyrste. Idag fungerer ordningen som en anerkjenn-

else av organisasjoner og arrangementinnenfor viktige områder av samfunnslivet.Kong Harald har vært NVIOs høye beskyttersiden tidlig på 2000-tallet. . – Vi er veldigstolte av å være under kongelig beskytter-skap, og glade for at denne tradisjonen opp-rettholdes, sier NVIOs generalsekretær, ThorLysenstøen. Bildet er fra 17. januar 2016, dakongeparet feiret 25 år på tronen.

koNgeN fortsatt NVios beskytter


heroes WelcomeHeroes Welcome ble startet av en veteran fra Af-ghanistan. Han meldte seg til tjeneste i TerritorialArmy (HV) og tjenestegjorde først med YorkshireVolunters og senere med Green Howards. Idesember 2001 var han den første TA offiser somble deployert til Afghanistan. I 2008 var det flerenegative oppslag i pressen med eksempler påsoldater, som ble diskriminert, fordi de gikk i uni-form. Initiativtageren lagde en håndskreven plakatmed teksten «Heroes Welcome in Scarborough»som han satte i vinduet på sin restaurant.

Ideen grep om seg og på kort tid hadde 250næringsdrivende blitt med. Ordføreren ble opp-merksom på kampanjen og med hjelp av en gruppeoffentlige tjenestemenn og lokalavisen fikk man lagden Heroes Welcome hjemmeside og logo. Ved ut-gangen av året etter hadde over 50 lokalsamfunn

blitt med på kampanjen. Ideen er ganske enkelt et gratis oppleggfor å oppmuntre næringslivet til å tilby en varm velkomst til tjenes-tegjørende og veteraner og deres familier. The Royal British Legionanbefaler Welcome Heroes som en måte å vise sin støtte på enpraktisk og passende måte.I London er aktiviteten støttet bl.a. av en avis og et taxi selskap. Allederes drosjer har klistremerker med Welcome Heroes for å vise sinstøtte. Alle kan benytte seg av logoen, plakater og klistremerker.Det eneste som kreves er at den næringsdrivende tilbyr en varm ogspesiell velkommen til de som tjenestegjør, reservister og veteraner.Veteranene må vise sin veteran badge. Dette er ikke noen tilbudskampanje. Imidlertid står enhver næringsdrivende fritt til å tilby detsom føles riktig av rabatter og oppgradert service. Minimum er envarm velkomst. En Bn sjef uttalte at dette er en virkelig god ogenkel ide som det blir satt stor pris på av alle som har eller er i tje-neste. Stifteren sto på Dronningens liste ved årsskifte og ble utnevnt tilMBE for sin innsats. Han var rask med å dele æren med alle denæringsdrivende som støtter kampanjen. I følge stifteren vil kam-panjen vare til det ikke lenger er behov!

Rasmus Falck

- En av veteranene haddemed seg en film fra sin mi-sjon i Libanon, og så er vi såheldige at vi har fått låne dengamle bygdekinosalen tildette, sier Linda Skårild.

Hun er en av ildsjelene bak prøve-prosjektet med å starte etveterantreff i Kyrksæterøra.Møtene har økende opplutning, ogdet er tydelig at initiativet blir godtmottatt. - Etter filmen gikk vi på KafeKoselig, som ligger i etasjen under,og spiste god pizza og hygget ossmed gode samtaler og historier.Både veterantreff og filmer er noejeg håper vi kan fortsette med, dadet er stor interesse fra

veteranene som møtte dennekvelden. Det viser seg at de flestehar noe å bidra med, være det segfilmer, bilder eller kontingentbøker.Vi har også veteraner fra Tys-klandsbrigaden som har hatt medseg bilder og bøker fra sin tjenestei Tyskland. Disse har møtt påHVERT treff vi har hatt så langt ogde ser ut til å «mollkose» seg.

Også de håper på fortsettelse avdette prosjektet, sier Skårlid. Også i Horten og Tønsberg er detstartet opp prøveprosjekt medveterantreff i januar. Svein Bolstadhar vært til stede på begge. –Stemningen var veldig god ogpraten gikk løst, rapporterer han.

første pizza 2016AVD. FOLLO OG INDRE ØSTFOLD:

NVIO avd Follo og indre Østfold gjennomførteårets første pizzatreff med en litt spesiell vri. -Det ble servert pizza med RSP død mann påboks. Boksen vant vi på en auksjon som gikktil veteranhjelpen. Årgangen på boksen var1983. Den smakte godt, det synes til og medbetjening på Peppes pizza i Askim. 23 stykkervar tilstede.

VeteraNtreff på kyrksæterøra,i horteN og i tøNsberg

Veterantreff i Tønsberg.



OrganisasjonOrganisasjon

dc tech Knallpris på knallbra hodelykter

aksess &daylight 25% rabatt i forhold til butikkprispå Craft klær

eidskog lys 10% på alt

hotel express Norge 50% på medlemskort

røNNiNg treski as 15% rabatt på alle skimodeller

magNor glassVerks fabrikkUtsalg20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris

Nobels fredsseNter 25% rabatt, barn under 16 år gratis

stiftelseN arkiVetGratis omvisning i Gestapo-kjelleren

saNdefjordpaiNtball 15% rabatt

falstadseNteretInngangsbillett til honnør/student-pris

jUstissektoreNskUrs- og øViNgs-seNter (jkø) Rimelig overnatting i Stavern

lillepUt reiser Diverse rabatter

brillelaNd 10% på komplette briller og solbriller

Utstyrs-koNtroll.No 15% på ordinære varer

rib Norge Spesialpriser på turer med RIB-båt

aNdre tilbUd:• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

Medlemsfordelene blir lagt ut fort-løpende; følg med på hjemmesidenfor oppdateringer!

Unike medlems-fordeler til NVio-

medlemmer!mer iNformasjoN fiNNes

på Våre hjemmeside:President Britt Tove Berg BrestrupTlf.: 45 51 61 [email protected]

Visepresident Dan-Viggo BergtunTlf: [email protected]

Styremedlemmer:Svein DyrvikMob: 916 16 [email protected]

Jarl PedersenMob: [email protected]

Tor Kjølberg MunkelienMob: [email protected]

Kjetil ValryggMob: 928 25 [email protected]

Sigurd Jentoft PedersenMobil: [email protected]

Vararepresentanter:1. Roy GjertsenMob: [email protected]

2. Torfinn SollundMob: 401 05 [email protected]

3. Lodve LaksaaMob: [email protected]

4. Morten LangaasMob: [email protected]

5. Kaare GranåMob: [email protected]

forbUNdsstyret i NVio 2014/2017

Kameratstøttetelefonen:

800 48 500

Husk



Vi er på Web og sosiale medier

Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, bygning 60P.B 1550 Sentrum

0015 OsloTelefon 940 12 200

[email protected]

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433

BIC: DNB ANOKK XXXIBAN: NO 4850820740278

Generalsekretær:Thor Lysenstøen

mobil: 990 92 481e-post: [email protected]

Kommunikasrådgiver:Siri Rooseboom De Vries

Mobil: 480 61 [email protected]

Redaktør:Hege Kofstad

[email protected]: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll

Mobil: 911 76 351e-post: [email protected]

Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201

e-post: [email protected]

Rekrutterings- ogaktivitetsrådgiver:

Vibeke Strand, mobil: 940 12 200

e-post: [email protected]

Rådgiver Helse:Christen Halle

Mobil: 94 01 22 [email protected]

Familiekoordinator:Svein-Erik Malmø-Moen

Mobil: 930 23 [email protected]

Husk å melde adresseforandring

til NVIO

Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram.

@norskeveteraner @norges_veteranforbund



Medlemsbutikk nvio.adprofil.no

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no

En tykk, varm og moteriktig parkas i deilig myk kvalitet. Vannavstøtende og robust ytterstoff, fylt med fyldig kunstfiber som gir en deilig dun-følelse. I motsetning til jakker fylt med dun kan parkasen vaskes og henges til tørk. Avtagbar hette med kunstpelskrage. Utskiftbare refleksmerker. To innvendige lommer og åtte ytterlommer i front, hvorav de nederste lommene inneholder egen fleece-lomme for å varme hendene på kalde dager.Passer like godt for menn som til damer. Leveres med NVIO logo på venstre bryst. Kommer i str. XXS-XXXL.

Parka

1340,-

Bomull t-skjorte med norsk flagg og NVIO logo på armen samt tekst VETERAN på brystet. Kan vaskes ved 60 grader C. Kommer i fargene marineblå (XS-XXXL), oliven (XS-XXXL), skogskamu (XS-XXL) og ørkenkamu (XS-XXL).

T-skjorte

125,-

En klassisk pique-trøye i 100 % kjemmet bomull. Forkrympet og med doble sømmer og forsterket nakkesøm. Med NVIO logo på venstre bryst. Kommer i str. S-XXXL. Farge: sort..

Pique-trøye

177,50

Genser med v-hals

530,-

Klassisk V-hals genser produsert i nydelig myk og slitesterk Pima bomull. Det perfekte plagg både til skjorte og pique. Representativt, velkledd og komfortabel. Leveres med NVIO logo på venstre bryst. Kommer i str. S-XXXXL

Holder deg varm i kulden!



Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestby. Kundetelefon: 64 98 05 10

BESTILLINGVarene sendes som oppkravsending ved kupongbestilling. (135,- + MVA.) Vennligst bruk blokkbokstaver.

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL

VARENAVN

VARENAVN

VARENAVN

VARENAVN

FARGE

FARGE

FARGE

FARGE

STR

STR

STR

STR

FORNAVN

ADRESSE

POSTNR POSTSTED

E-POST(valgfritt) / TLF

ETTERNAVN

KOMMENTAR

Nr. 5-2015

Medlemsnål i gullfinish

Marineblått silkeslips med vevd NVIO logo.

299,-

100,-

Se flere flotte produkter i vår medlemsbutikk: nvio.adprofil.no

Caps med NVIO logoSort caps med NVIO logo i front

og webadresse brodert bak.

100,-

Exentri kortlommebokElegant kortlommebok i skinn med lås i

rustfritt stål. Kortholderen er liten i størrelsen, og gir adgang til dine to mest

brukte kort uten å måtte åpne kortholderen.

335,-

Termokrus med logo0,25 liter termokrus i rustfritt stål. Sort utside med lasergravert NVIO logo. Mål: 7 x 7 x 15 cm. NB! Må ikke vaskes i oppvaskmaskin.

125,-

Koss headsettPortaPro headset med blå detaljer og med mini jack tilpasset iPhone.

Sammenleggbar for enklere transport.

375,-

Silkeslips


SEPTEMBER 2013 // VETERAN 27

Stiftelsen Veteranhjelp:Veteraner hjelper veteraner

Stiftelsen Veteranhjelp

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 OsloOslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo


Documents

Veteran nr 1-2016