Viktig signaleffekt når barn forsvinner: – Må aldri gi opp … · Leiligheten som jenta forsvant fra ligger om lag 15 minutters gange fra stranden, og Ocean Club, hvor foreldrene

W W W . J U R I S T K O N T A K T . N O

NR 4 – 2015 49. ÅRGANG

Viktig signaleffekt når barn forsvinner:

– Må aldri gi opp å leteStrid i Scandinavian Star-saken // Stopper forfølgerneHistorien om dødsstraff i Norge // Landets eldste jurist

Aktuelle fagbøker

Bestillingsinformasjon: [email protected] . cda.no . eller din lokale fagbokhandel

Kr 649,_ ISBN: 978-82-02-45321-3 2014

Forfatterne gir en praktisk gjennom-gang av kommunalretten, herunder kommunenes oppgaver og inntekts-grunnlag, organisering, kompetanse-fordeling, de folkevalgte, beslutning-sprosesser og økonomiforvaltning, kommunale foretak, interkommunalt samarbeid og selskapsorganisering, etikk, egenkontroll og tilsyn. Boken er à jour per 6. juni 2014.

Kr 899,_ ISBN: 978-82-02-30384-6 2015

Varetekt er et sterkt inngrep i den grunnleggende retten til personlig frihet. Forfatterens mål er å vise hvordan proporsjonal-itetsvurderingene må foretas slik at både samfunnets og individets interesser gis en verdi i avveiingen. Boken inneholder rikholdig praksis fra Høyesteretts ankeutvalg og EMD knyttet til de materielle vilkårene for bruk av varetekt.

Kr 1049,_ ISBN: 978-82-02-43820-3 2015

Etter å ha gitt en kort innføring i hva ekspropriasjon er, redegjør forfatterne grundig for en rekke praktiske og sentrale eksproprias-jonsrettslige emner: skjønnspros-essen, salgsverdi med påslag som grunnlag, reguleringsplanens betydning, bruksverdierstatning, gjenervervsprinsippet, erstat-ning for ulemper og fradrag for fordeler.

Kommisjon er særdeles praktisk i verdipapirhandelen, og reiser en rekke rettsspørsmål utover det interne forholdet mellom kommis-jonæren og kommittenten: separa-tistrett til formuesgoder i kommis-jonærens konkursbo, tredjemanns adgang til godtroerverv, direktekrav fra eller mot kommittenten og ad-gangen til å motregne.

Kr 289,_ ISBN: 978-82-02-45280-3 2015

Kr 1299,_ ISBN: 978-82-02-44561-4 2015

Dette er en ettbinds, oversiktlig, ajourført lovkommentarer til straff-eloven 2005, straffeprosessloven etter endringene mfl. som gir en blant annet en omfattende frem-stilling av narkotika og straff. Den inneholder straffenivåkommentarer til alle vesentlige bestemmelser i straffeloven 2005, referater av de tilhørende sentrale utmålings- dommene og føringer i forarbeidene.

Kr 649,_ ISBN: 978-82-02-34746-8 2014

Forfatteren gir en grundig oversikt over børs- og verdipa-pirretten. Han behandler bl.a. finansielle instrumenter, reglene for handel og kursnotering, børsregelverket, regelverket for verdipapirforetak, regelverket for utstedere og investorer, reglene for registrering i Verdipapirsentralen og reglene for oppgjør av handel.

Forsvinningssaker

Siden sist

Scandinavian Star

Ann-Iren Skjelbred

Norges eldste

Dommerspråket

Nynorsk-refs

Varslere i kommunene

Forhandlingskonkurranse

Gatejurist i Halden

Dødsstraff i Norge

Nicolay Skarning

Arbeidslivet

Juss-Buss kommenterer

Fagartikkel

Karriereråd

Curt A. Lier mener

Meninger

Stilling ledig

Reunionfest

Nytt om navn

Uløste sakerViktig at samfunnet aldri gir opp å få svar, sier Fridtjof Feydt.

DragkampDet er strid om juridiske rettigheter i Scandinavian Star-saken.

Stopper forfølgerneAdvokat Ann-Iren Skjelbred hjelper forfulgte kvinner.

ForhandlereThea Willas Bure og Karoline Wergeland er klare for forhandlinger i Dublin.

DødsstraffVi har fulgt de historiske sporene etter dødsstraff i Norge.

6

12

14

20

24

26

28

30

32

35

36

48

50

52

53

56

57

58

59

63

66

6

14

20

32

36

Innhold

Tidligere dommer blir mønstre og maler også når det gjelder språklig utforming, og slik mister man et naturlig fokus på

hvordan teksten oppfattes og forstås av partene

Mette Jenssen, side 26

Betaler du for mye for forsikringene dine?Pris- og vilkårsgaranti frem til 30.06.2015!

Som medlem i Juristforbundet får du minst like gode priser og vilkår

hvis du �lytter dine private skadeforsikringer (f.eks. bil-, villa-, båt-

og fritidsboligforsikring) fra DNB til Juristforbundet Forsikring.

Tilbudet forutsetter like betingelser.

Benytt deg av Juristforbundets gode forsikringstilbud!

Kontakt Juristforbundet Forsikring for mer informasjon og hjelp til �lytting.Telefon: 23 11 22 11 | E-post: [email protected]: www.juristforbundet.no/forsikring

Juristene i opplysningstidenJURISTKONTAKT

Redaktør Ole-Martin Gangnes [email protected]

Journalist Tore Letvik [email protected]

Annonsesjef Per-Olav Leth [email protected] 07 Media Tlf.: +47 918 16 012

Design/layout Inge Martinsen, 07 Media [email protected]

Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av

Før den tid var det forordninger om at kun halshugging ikke var nok for grove

mordere. Da ble den dødsdømte i tillegg torturert i forkant av henrettelsen på grusomme måter. Og etter halshuggingen ble hodet gjerne satt på stake til skrekk og advarsel. For ikke å snakke om da man plasserte dødsdømte på såkalt «hjul og steile» etter at den dømte var «radbrukket». Men selv om opplysnings-tidens ideer etter hvert fikk fotfeste og de mest brutale straffemetodene avtok, fortsatte praksisen med dødsstraff. Det er ikke mer enn 139 år siden siste henrettelse fant sted i Norge etter borgerlig straffelov. I tidsrommet 1783 til 1814 ble det utført 29 offentlige henrettelser her i landet. Og etter at Norge fikk sin grunnlov 17. mai 1814, og fram til siste henrettelse i 1876, ble 44 personer halshugget med øks i full offentlighet. Det var for øvrig først i fjor at et forbud mot dødsstraff ble tatt inn i Grunnloven.

På vår historiske reise fra Oslo til Trondheim har vi også vært innom

Løten kirke. Der ligger Kristoffer Nilsen Svartbækken begravet – den siste som ble halshugget i Norge. Fortsatt, 139 år etter henrettelsen, står gravsteinen for seg selv, med markert avstand til de øvrige gravene på kirkegården. Det var blomster plassert på graven da Juristkontakt var innom, men ellers er den naken og avsidesliggende den dag i dag. Les den omfattende reportasjen om norsk dødsstraff i fredstid lenger ut i denne utgaven.

Ole-Martin Gangnesredaktø[email protected]

Det er forbausende underkommunisert at det var juristene som har æren for

at opplysningstidens humanisme vant over fundamentalistisk religion i Danmark – Norge, mener Johan Sigfred Helberg, direktør for Norsk rettsmuseum i Trondheim. Vi har til denne utgaven vært på reportasjereise gjennom Norge for å finne sporene av tidligere tiders bruk av dødsstraff og grusomme straffemetoder her i landet. Og det er i Trondheim Juristkontakts reportasjereise om fortidens brutale straffemetoder ender. Ved Norsk rettsmuseum er en del av museet viet tidligere straffepraksis i Norge og museumsdirektør Helberg har stor kunnskap om emnet. Han forteller at henrettelsestallene gikk betydelig ned i Midt-Norge i 1770-årene og peker blant annet på at Høyesterett i København i annen halvdel av 1700-tallet kom mer og mer under innflytelse av opplysningstiden og humanismen.

Men kampen mellom datidens ideologier foregikk hverken gradvis

eller fredelig. Det var et stort drama som utspant seg. Motstanderen til opp-lysningstidens humanister var funda-mentalister som ønsket samfunnet styrt av religiøse lover gitt engang for alle. Viktig ble opprettelsen av det juridiske fakultet i København i 1746, i klar opposisjon til det teologiske fakultet. Etter hvert kom flere og flere juridisk utdannede humanister inn på samfunns-arenaen. En viktig person ble Johann Friedrich Struensee. Han var den sinns-lidende kong Christian 7´s livlege, men ble reell statsleder som iverksatte en rekke omfattende reformer på lovområdet og i forvaltningen. Struensee endte opp med å bli henrettet, men presset mot funda-mentalistene fortsatte etter hans død og Helberg beskriver den ideologiske kampen i denne perioden – der opp-lysningstidens ideer vant frem – som et av de helt store paradigmeskiftene i dansk-norsk strafferett.

Utgiver:

Tips redaksjonen [email protected] mob. 48 24 83 52

For annonser [email protected] tlf.: 91 81 60 12

Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.noAndre: [email protected]

Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser)

Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg.

Forsidefoto: Thomas Haugersveen

Teknisk produksjon: 07 Media – 07.no

Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 1. juni 2015.

Redaksjonen avsluttet 5. mai 2015.

Advokat Fridtjof Feydt ønsker han en dag kunne gi Therese Johannessens mor et svar på hva som hendte med datteren hennes da den ni år gamle jenta forsvant

sporløst fra Drammen for 27 år siden. Han oppfordrer myndighetene til aldri å

gi opp saker hvor barn forsvinner. Den erfarne juristen mener britisk politis

utholdende etterforskning i Madeleine-saken er et eksempel til etterfølgelse.

Tekst: Tore Letvik Foto: Thomas Haugersveen

Advokat i Therese-saken om barneforsvinningssaker:

– Avgjørende at samfunnet aldri gir opp å lete

8 Juristkontakt 4 • 2015

og at foreldrene hadde forsøkt å dekke over dette ved å få det til å se ut som om noen hadde kidnappet Madeleine. Politiets mistanke kom etter at det i media ble påstått at det var gjort DNA-funn av jenta i en leiebil som Kate og Gerry McCann leide 25 dager etter at Madeleine forsvant. Moren ble formelt siktet 7. september 2007, og faren ble siktet dagen etter. Siktelsene ble frafalt og i juli 2008 ble foreldrene frikjent i en rapport fra det portugi-siske politiet. Også en brite som hadde utflyttet til Portugal og hans kjæreste har vært mistenkt i saken. Han ble formelt renvasket for mistanke i 2008 og ble tilkjent 600.000 britiske pund i oppreisning fra 11 britiske aviser i

USA så stort og uoversiktlig og antall barn som forsvinner hvert år så stort, at det nasjonale engasjementet ikke blir like betydelig for hvert enkelt barn, sier Feydt. Han mener signaleffekten av reak-sjonen etter at et barn er borte ikke skal undervurderes. Ikke minst overfor personer som kan være potensielle barnebortførere. – Overfor mer eller mindre gale potensielle forbrytere som tiltrekkes av barn kan det være avgjørende at samfunnet viser med all tydelighet at et barn som blir borte er et umistelig tap, og at den som bortfører et barn aldri skal kunne føle seg trygg, sier Feydt.

Hadde fokus på foreldreneMadeleine McCann forsvant fra ferie-komplekset Ocean Club i Praia da Luz ved Algarve-kysten bare dager før hun ville fylt fire år. Hun lå og sov sammen med sine to søsken, mens foreldrene, Kate og Gerry McCann spiste middag med venner på en restaurant 50-100 meter unna. Juristkontakt har besøkt området, som ligger i Sør-Portugal. Området er et populært feriemål og særlig etter-traktet blant engelskmenn. Selv tett-stedet Luz strekker seg langs en vakker strand. Leiligheten som jenta forsvant fra ligger om lag 15 minutters gange fra stranden, og Ocean Club, hvor foreldrene befant seg den aktuelle kvelden, består av en restaurant og et bassengområde som ligger på en inn-gjerdet naboeiendom, med en fotgjen-gerpassasje mellom.En hel verden fulgte med i dramaet og hadde naturlig nok medfølelse med jentas dypt fortvilede foreldre da hun forsvant. Foreldrene fortalte at de hadde forlatt leiligheten etter at barna sovnet, og at de hver halvtime vekslet på å gå og se til Madeleine og hennes to år gamle søster og bror, som er tvil-linger. Politiet rettet i en periode mistan-ken mot foreldrene og mente at treå-ringen hadde mistet livet ved et uhell,

Få dager før denne utgivelsen av Juristkontakt – den 3. mai – var det åtte år siden Madeleine McCann (3) forsvant sporløst fra ferieparadiset Luz på Algarvekysten. Så mye som 9.000.000 britiske pund, eller over 100 millioner norske kroner, skal etterforskningen ha kostet til nå, og britisk politi jobber fortsatt iherdig for å finne en eller flere mulige gjernings-menn. Madeleine-saken har preget britiske medier, men også blitt bredt dekket i medier verden over, og hver lille bevegelse i etterforskningen blir fortsatt behørig omtalt i britisk presse. Som bistandsadvokat for Thereses mor, Inger-Lise Johannessen, har Fridtjof Feydt engasjert seg sterkt i skjebnen til en av de største forsvin-ningssakene her i landet. Den fant sted da Therese Johannessen (9) ble sporløst borte fra Fjell i Drammen 3 juli 1988. Fortsatt er den erfarne strafferettsadvo-katen engasjert i saken. Han har støtte av et team med kriminologer som også trår til på ubetalt, frivillig basis. I fjor gjennomførte de graving etter den savnede jenta, etter innkomne tips fra en kvinne som opplyste til Feydt at hun mente å vite hvor den savnede jenta lå begravet. Gravingen førte ikke til noen funn, og tipset viste seg å ikke å holde mål. Men den frivillige gruppen gir ikke opp og trår fortsatt til hvis noen har interessant informasjon. – Vi mottar fortsatt tips i saken og sjekker ut opplysninger så fremt de virker relevante. Det føler vi at vi skylder Thereses mor, sier Feydt. Han mener det enorme engasje-mentet som folk viser når barn for-svinner har et fellestrekk i både Madeleine- og Therese-saken. – Årsaken til engasjementet tror jeg skyldes at det er relativt små og oversiktlige miljøer, både i England og i Norge. Jeg ser på det som et kvali-tetstegn for våre samfunn at man engasjerer seg så voldsomt når barn forsvinner. I større samfunn, som i USA kan det nok være at lokalmiljø-ene reagerer like sterkt når barn blir borte, men i det store og det hele er

9Juristkontakt 4 • 2015

innsamlere til barnehjemmet. Britiske etterforskere tror menn, som likner på fantomtegninger de ga ut i 2013, har rekognosert for å forberede bortføring eller planlegge innbrudd, og har hatt en teori om at Madeleine kan ha kom-met på en innbruddstyv som i frykt for å bli hørt av andre har drept jenta og tatt henne med seg. I fjor reiste Scotland Yard til Portugal for å intervjue fire mistenkte og utførte leting i området rundt lei-ligheten, blant annet med en radar som kunne «se» ned i bakken. I løpet av fjorårets etterforskning ble en av de

Leicestershire hatt ansvar for vurde-ring av bevisene, i samarbeid med portugisiske myndigheter. I juli 2013 ble operasjon Grange til en fullskala etterforskning, og Scotland Yard uttalte at etterforskningsledelsen nå konsentrerte etterforskningen om en kriminell handling begått av ukjent gjerningsperson. Etterforskerne uttalte at de lette etter en sammen-heng mellom falske innsamlere til veldedighet for et barnehjem. Samme kveld som Madeleine forsvant skal det ha vært fire separate vitneobservasjo-ner av menn som utga seg for å være

tiden etter. I juli 2008 – etter at siktel-sene mot Madeleines foreldre var trukket, offentliggjorde den portugi-siske riksadvokaten at etterforsknin-gen i saken var innstilt. Ekteparet McCann betalte da private etterfor-skere for å fortsette undersøkelsene, og først i mai 2011 kunne den britiske innenriksministeren Theresa May, kunngjøre at Scotland Yard ville gjen-nomgå bevisene i saken på nytt, i en innsats som fikk navnet «Operation Grange». Dette var en ny vending i saken – inntil da hadde det lokale politiet i McCann-familiens hjemsted

Etterforskere fra Scotland Yard i møte med portugisisk politi i fjor sommer. Etterforskningen har kostet over 100 millioner kroner så langt. (Foto: Reuters)


etter alle disse årene». Men når du ikke har en grav å gå til og ikke aner hva som har skjedd, da blir behovet, leng-selen og smerten ekstra sterk. Det er derfor vi jobbet og jobber så mye med Therese-saken, sier Feydt. Thereses mor opplevde også at Thomas Quick tilsto og ble dømt for å ha bortført og drept jenta. Quick, som har tatt tilbake sitt virkelige navn, Sture Bergwall, trakk tilståelsen og ble frikjent for alle de åtte drapene han var dømt for. Frifinnelsen i Therese-saken kom 29. mars 2011. – Som bistandsadvokat begjærte jeg da gjenopptakelse av etterfors-kningen, men fikk til svar av davæ-rende politiledelse i Drammen at det ikke var aktuelt da det ikke var noe nytt i saken, sier Feydt. Therese-saken rakk også å bli 25 år før lovendringen som opphevet forel-delsesfristen i drapssaker. Saken er dermed foreldet. Feydt er oppgitt over at det ikke er blitt gjort mer i Therese-saken etter at saken igjen ble stående som uoppklart. – Politiet gjorde en enorm etter-forskning etter at hun forsvant og gjennomførte avhør av et stort antall personer i de første årene etter.

med informasjon som fører til at Madeleine McCann blir funnet. I til-legg har flere forretningsfolk, andre aviser og også en kollega av Madeleine McCanns mor utlovet dusører. Etter at foreldrene ble mistenkt for å stå bak, valgte mange tidligere støtte-spillere å trekke seg. Foreldrene gir imidlertid ikke opp, og har fått laget etterlysninger med bilde av Madeleine på et stort antall språk, også norsk, hvor de ber personer som kan ha kunnskap om datterens skjebne om å ta kontakt. Også dataproduserte bilder av hvordan Madeleine kan se ut i dag, dersom hun fortsatt er i live, har de sendt ut, med også den norske overskriften: «Noen, noe sted, vet hvor Madeleine er».

Behov for å viteSmerten over å ikke få vite hva som har skjedd med et barn som har for-svunnet har vart i åtte år i Madeleine-saken. I Therese-saken har den vart i snart 27 år. – I slike saker er det selvfølgelig et sterkt behov for å få vite hva som har skjedd. Som moren til Therese mange ganger har sagt til meg: «Hvis jeg bare hadde fått vite hva som har skjedd. Hvis jeg bare hadde fått en visshet

mistenkte utelukket, men tre andre er av britisk politi fortsatt å anse som mistenkt i saken. De ble avhørt av de britiske etterforskerne, som har fått ta i bruk lokaler hos Policia Judiciaria i Faro. Etterforskernes teori er at inn-bruddstyvene opptrådte sammen i en gjeng og at de fikk panikk etter å ha drept Madeleine under et innbrudds-raid. Alle de avhørte benektet enhver skyld og ble løslatt uten å bli siktet.

Gir ikke oppEn annen mistenkt i saken har vært en stoffavhengig, tidligere dømt inn-bruddstyv som i 2006 var ansatt, men fikk sparken fra feriekomplekset hvor Madeleine forsvant. Mobilspor viste at han hadde vært i området den natten jenta forsvant, og politiet hadde mis-tanke om at han plyndret leiligheter i området for å finansiere sitt narkotika-misbruk. Mannen døde imidlertid i en traktor-ulykke i 2009. I mars i fjor offentliggjorde Scotland Yard at en ensom inntrenger hadde overfalt fire jenter i alderen 7- 10 år i Algarve i tiden mellom 2004 og 2006. Mannen, som aldri ble tatt, skal av andre være beskrevet å ha en «very, very unhe-alty interest» i unge, hvite jenter. Og Scotland Yard satser videre på etterforskningen. I desember i 2014 ble lederen for Operasjon Grange, Andy Redwood, byttet ut og erstattet av Nicola Wall, som reiste til Portugal før jul og gjennomførte flere avhør. Wall har avhørt syv mistenkte og fire vitner, men har ikke frigitt noen infor-masjon om eventuelle funn, og frem-holder at de vil ikke gi noen løpende opplysninger i saken. Samtidig fortsetter foreldrene kampen for å finne datteren. Foreldrene har reist på turneer i flere land for å skape oppmerksomhet rundt forsvin-ningen. Blant annet besøkte de pave Benedikt XVI og fikk støtte fra kjendi-ser som David Beckham, Cristiano Ronaldo og J. K. Rowling. Den britiske avisa News of the World utlovet en dusør på 2,5 millioner pund, eller 30 millioner kroner, til den som bidrar

Therese Johannessen forsvant i 1988. (Foto: NTB/Scanpix)

Madeleine McCann etterlyses på alle språk, også norsk. (Foto: NTB/Scanpix)


Dette var før Thomas Quick kom med sin tilståelse, og etter det skal all annen etterforskning ha blitt lagt til side. Feydt mener Madeleine-saken og Therese-saken viser hvor viktig det er for politiet å aldri gi opp. – Therese-saken viser det enorme engasjementet i et lite land som Norge, når barn forsvinner. De fleste vet hvor de var da Oddvar Brå brakk staven – men jeg tror også mange godt voksne vet hvor de var da meldingen gikk ut på radio og fjernsyn om at en ni år gammel jente var sporløst forsvunnet fra Fjell i Drammen, sier han.

år siden, skriver Inger-Lise Johannessen i boken. Feydt og hans team med krimino-loger har gått gjennom politiets etter-forskningsmateriale i saken. Feydt mener dette sporet aldri ble etterfor-sket helt ut. – I følge moren skal det være flere opplysninger i rapporten som tyder på at Therese kan være bosatt i Pakistan. To politietterforskere skal tidligere ha blitt sendt til Pakistan, men det pakis-tanske miljøet i den aktuelle regionen i Pakistan skal ha lukket seg, så etterforskerne fikk ingen informasjon.

Han mener politiet burde ha satt andre politifolk på saken nå, for å gjennomgå dokumentene i saken med friske øyne. – Jeg er overbevist om at navnet på drapsmannen eller kidnapperen finnes i alle de tusenvis av sider med doku-menter. Det ligger i de dokumentene og myndighetene bruker ikke en eneste krone på saken nå. Selv om saken er foreldet mener jeg saken burde blitt sett på med friske øyne av andre etterforskere, sier Feydt. Han peker på at det var flere som hadde pedofile tendenser som bodde i nærmiljøet hvor jenta forsvant. – Politiet hadde ikke noe konkret på dem annet enn at de hadde begått straffbare pedofile handlinger tidli-gere, men etter min mening så slapp de altfor lett unna videre etterfors-kning, alibisjekk og slike undersøkel-ser, sier Feydt.

Pakistan-sporetI tillegg til en etterforskning som har tatt høyde for at Therese ble kidnap-pet og kanskje drept, har en annen teori versert i Therese-saken. I en bok som er skrevet av Thereses mor, skriver hun at hun har mest tro på at Therese ble bortført til Pakistan i 1988. – Det er det jeg håper mest på. For dette sporet innebærer et håp om at Therese faktisk lever, skriver Inger-Lise Johannessen i boken ifølge Drammens Tidende. I boken forteller Inger-Lise Johannessen om sitt forhold til en pakistansk mann. Etter at dette for-holdet ble slutt, traff hun mannen som skal være Thereses biologiske far, en spansk sjømann. Etter kort tid ble hun gravid. I boken spekulerer Johannessen på om familien til den pakistanske eks-kjæresten trodde at Therese var hans datter, noe det skal ha gått rykter om på Fjell i denne tiden. – Kanskje så de Therese som sin eiendel? Kanskje følte de at jeg kren-ket æren deres? I dag kan jeg ikke utelukke at det var denne familien som tok Therese den julidagen for 25

TLFTLF

35


Ny jury for Rettssikkerhetsprisen

Rettssikkerhetsprisen skal i år deles ut for tiende gang. Det er ny sammensetting av juryen, som nå består av Hege Brækhus (professor dr. juris ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø), Sven Ole Fagernæs (tidl. regjerings-advokat og sysselmann på Svalbard), Siv Hallgren (advokat/ partner i Advokat-firmaet Elden DA), Guri Hjeltnes (dr. philos., direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsmino-riteter, professor II ved Handelshøyskolen BI) og Knut Storberget (advokat, stortingsrepresentant, tidl. justis-minister). Frist for nominering er 10. juni og prisen deles ut under Jurist forbundets Retts sikkerhets konferanse 22. oktober. Prisen er et stipend på kr 50 000,-.

Hundedrapssaken anketBåde statsadvokaten og 29-åringen som ble dømt til seks måneders fengsel for å ha druknet hunden Lucas i Moss i fjor sommer har anket dommen til lagmannsretten. Det er straffe-utmålingen som er anket, bekrefter politiadvokat Morten Lundén overfor Moss Avis.

Juristkontakt har tidligere omtalt både dyrs rettssikkerhet og den konkrete domfellelsen i våre reportasjer. – Seks måneders fengsel er vesentlig lavere enn vår påstand på 12 måneder. Det finnes lite rettspraksis på området. I 2010 sa lovgiverne at straffen skulle opp rundt handlinger som dette, men de sa ikke hvor mye den skulle opp. Denne anken har to viktige sider, den ene er som sagt at vi synes straffen isolert sett er for lav, den andre at den kan få en viktig betydning i forhold til fremtidig rettspraksis og vi synes derfor det er viktig at en høyere rettsin-stans enn tingretten behandler saken, sier Lundén til Moss Avis. Også 29-åringens forsvarer advokat Even Rønvik bekrefter at hans klient har anket. – Ja, min klient synes straffen var for streng, og det støtter jeg ham på, sier Rønvik.

Begge ankene er sluppet inn til behandling av lagmannsretten. I Moss tingrett ble den 29-årige mannen dømt til et halvt års feng-sel for å ha druknet en hund bundet til en betongblokk. Det var søndag 20. juli i fjor at forbipasserende så en hund i vannet under Krapfossbrua i Vansjø i Moss. Saken førte til sterke reaksjoner både lokalt og på riksplan.

Svenske statsadvokater lever med hemmelig identitet

Ola Sjöstrand i den svenske påtale myndigheten – han arbeider som «chefsåklagare» i Malmø – forteller i siste utgave av den svenske Jusektidningen at han må leve med beskyttet identitet på grunn av trusselbildet i byen. Og han er ikke alene blant påtalejuristene. Han sier til bladet at truslene har blitt flere og råere i de årene han har vært sjef, noe han fikk en påminnelse om desember i fjor. Da ble Malmø tingsrett utsatt for et bombeangrep som

sprengte bort hele inngangspartiet. På hans eget kontor, som ligger i samme bygning, løsnet tunge takplater. Nabohus ble også rammet. En beboer fikk lettere skader, men bare flaks gjorde at det ikke gikk verre. Også i februar i fjor ble det sprengt en bombe ved rettsbygningen i den svenske byen, men ladningen den gang var ikke like kraftig. – Jeg ser det som et angrep på hele rettsvesenet og demokratiet, sier Sjögren.

Etter at hunden Lucas var druknet, ble det holdt en minne-samling på Krapsfossbrua. Mange er sterkt engasjert og det ble lagt ut blomster og bilder (Foto: NOAH)

I desember i fjor ble inngangen til rettsbygningen i Malmø sprengt. (Foto: Stig-Åke Jönsson/TT)


V I OVERSETTER JURID ISKE DOKUMENTER FOR JUST ISDEPARTEMENTET, OVER

100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET.

VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK.

Tlf: 922 46 373, E-post: [email protected], www.amesto.no

Translations

180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1

ser tilbakeFylkesmannsjuristene møttes i Paris 40 år siden

«Farner mener at man snarest bør drøfte hvilke muligheter man har for å dempe overskuddsproblemene. Uansett hvilket tiltak vi velger vil vi neppe kunne unngå problemer i de nærmeste årene.»

(Juristforbundets generalsekretær advarer mot overproduksjon av jurister)

30 år siden«Ved Tønsberg byrett er det tre stillinger som dommerfullmektig og alle tre er besatt med kvinner.»

(”Det skrives i disse dager rettshistorie i Tønsberg byrett», meldes det)

20 år siden«De 50 politijuristene ved Retts- og påtaleseksjonen ved Oslo politikammer jobber under fortvilte arbeidsvilkår. Det er prekært behov for minst 20 nye stillinger.»

(Dårlig lønn og stort arbeidspress fører til at mange slutter)

10 år siden«I slutten av april undertegnet norske myndigheter, som første land utenfor EU, en samarbeidsavtale med EU-organet Eurojust.»

(Går med i EUs påtalemyndighetssamarbeid)

Hele gruppen på besøk hos OECD.

Arrangørene sammen med Eva Joly, Ann-Kristin Olsen og Curt A. Lier.

Fylkesmannsjuristene arrangerte 15. til 17. april tillitsvalgsamling for akademiker-foreningene hos fylkesmannsembetene. Samlingen ble arrangert i Paris for over 40 tillitsvalgte, og bestod av foredrag ved Eva Joly, fylkesmann Ann-Kristin Olsen og besøk hos OECD. En stor medlemsunder-søkelse gjort blant medlemmer i akademi-kerforeningene hos fylkesmannsembe-tene ble også presentert. Dette var tredje gang det det ble arrangert egen samling for å styrke akademikersamarbeidet blant tillitsvalgte hos fylkesmennene.

Dronningen hedret Scandinavian Star-ofrene Bak kulissene råder

misnøye og juridisk dragkamp

En vakker minneseremoni fant sted på Akershuskaia i Oslo 7. april – på dagen 25 år etter Scandinavian Star-brannen. Men bak kulissene utkjempes nå en intens dragkamp om juridiske rettigheter. Blant de som ble berørt av dødsbrannen råder misnøye med hvordan mordbrann-saken er blitt håndtert av både myndigheter og av ofrenes støttegruppe.

Tekst og foto: Tore Letvik

Dronningen hedret Scandinavian Star-ofrene Bak kulissene råder

misnøye og juridisk dragkamp

En dypt alvorlig dronning Sonja kledt i hvitt hedret ofrene ved minnesmer-ket i Oslo. Statsminister Erna Solberg holdt tale. Markeringen samlet en stor mengde overlevende og pårørende. Mange preges fortsatt av ikke å ha fått noe endelig svar på hvem som sto bak mordbrannen som krevde 159 menneskeliv. Dersom man medregner et ufødt liv var antall dødsofre 160. Utålmodigheten har vokst seg sterk blant en gruppe berørte og deres hjelpere. De er samlet i en stiftelse som nå har knyttet til seg den kontro-

versielle og hardtslående advokaten Sigurd Klomsæt. Stiftelsen mener Støttegruppen for pårørende og over-levende ikke har gjort nok for å finne fakta i saken og legger et stadig ster-kere press på myndighetene for å sikre at brannårsaken kommer for en dag slik at de ansvarlige kan stilles til ansvar. Gjennom sin etterforskning mener stiftelsen å ha avdekket at brannen var resultatet av en godt planlagt forsikringssvindel som kom ut av kontroll. Stiftelsen krever å få Klomsæt oppnevnt som bistandsadvo-

kat. To rettsinstanser har hittil kom-met til at stiftelsen ikke oppfyller kra-vene for å få oppnevnt bistandsadvokat og en anke til Høyesterett er avvist av Høyesteretts ankeutvalg. Klomsæt og stiftelsen gir ikke opp og varsler om nødvendig prøving av saken for Den europeiske menneskeretts domstolen. Per 30. april var Klomsæt oppnevnt som bistandsadvokat for 25 personer i Scandinavian Star-saken. Oslo tingrett har imidlertid sagt nei for oppnevnelse av bistandsadvokat for enkeltpersoner som krever det. Også her pågår en


for støttegruppens gjenopptakelsesbe-gjæringer.

En håndfull berørte jobbet imid-lertid med egen etterforskning, uten-for støttegruppen, og knyttet til seg en gruppe personer med høy fagkompe-tanse innen etterforskning av brannår-saker og sikkerhet til sjøs. Denne gruppen tok i 2010 navnet «Stiftelsen etterforskning av mord-brannen Scandinavian Star (Stiftelsen)», og iverksatte en detaljert gransking av brannen. I 2013 leverte stiftelsen en omfattende rapport til Oslo politidistrikt. Stiftelsen fant hol-depunkter for at det var antent seks branner om bord Scandinavian Star, og at fire av disse ble antent etter at mannen som norsk politi utpekte som gjerningsmann – en 37 år gammel hjelpemann på lastebil – hadde lagt seg til å sove, og døde på sin lugar. Totalt brant det i 38 timer om bord på

Skipsbrannen fant sted 7. april 1990. Umiddelbart etter ble det opp-rettet en støttegruppe for de overle-vende og pårørende. Fram til 2010 var støttegruppen eneste organisasjon for å ivareta ofrenes rettigheter og behov etter skipsbrannen. Støttegruppen fremmet flere krav om at politiet måtte gjenoppta etterforskningen av brannen, og fikk like mange avslag. Både riksadvokaten i Norge og i Danmark vendte tommelen ned over-

juridisk dragkamp mellom Klomsæt og domstolene. En av de som har fått nei, og som ønsker Klomsæt som bistandsadvokat er mannen som var kaptein om bord Scandinavian Star den skjebnesvangre natten, Hugo Larsen, og en annen mann som også er blant de som overlevde dødsbrannen.

Slagkraftig stiftelseJuristkontakt har i flere reportasjer satt fokus på utviklingen i Scandinavian Star-saken, og blant annet fremhevet det faktum at mordbrannen ville være strafferettslig foreldet dersom loven ikke ble endret innen 7. april i år. Et forslag fra Senterpartiets Jenny Klinge om å oppheve foreldelsesfristen, utløste imidlertid et juridisk sprinterløp på Stortinget, og i siste time ble foreldelses-fristen opphevet. Dermed kan den eller de som forårsaket brannen aldri føle seg sikre på å unnslippe straff.

Klomsæt har også begynt en prosess han

håper skal føre til en gjenåpning av straffesaken

mot Hugo Larsen i Danmark

De har stått på for å få svar på brannmysteriet om bord Scandinavian Star, og er i juridisk dragkamp for å få oppnevnt bistands-advokat for Stiftelsen. F.v. forfatter Kjell Ola Dahl, Arne Steen (leder av stiftelsen som mistet sitt eneste barn Gaute i brannen), advokat Sigurd Klomsæt og styremedlem i Stiftelsen, Ove Brandt.


fornøyd med de to koordinerende bistandsadvokatenes rolle og arbeid og krever at den får oppnevnt advokat Sigurd Klomsæt som bistandsadvokat. På vegne av stiftelsen har Klomsæt derfor begjært å bli oppnevnt til bistandsadvokat av domstolene. Før begjæringen ble behandlet av Oslo tingrett sendte Oslo politidistrikt en henvendelse til domstolen hvor det motsatte seg oppnevnelse av Klomsæt som bistandsadvokat i saken. Klomsæt har så langt fått nei både av tingretten, lagmannsretten og av Høyesteretts ankeutvalg. Ankeutvalget avviste anken i en kjennelse den 16. april. - Jeg har til nå ikke blitt gjort kjent med avslaget, sa Klomsæt til Juristkontakt da vi gikk i trykken 5. mai. Han varsler imidlertid fortsatt kamp. – Om nødvendig tar vi saken til Den europeiske menneskerettsdom-stolen, sier Klomsæt.

brannen, sendte støttegruppen i april 2013 brev til regjeringene i Norge, Sverige og Danmark med anmodning om å nedsette en skandinavisk gransking av brannforløp og skipets eierforhold. Senere har både Stiftelsen og støtte-gruppen hver for seg engasjert seg for å overbevise sentrale politikere om at myndighetenes håndtering av saken må undersøkes også utover politiets etter-forskning. I januar i år sa et flertall i Stortingets kontroll- og konstitusjonsko-mite ja til å iverksette en parlamentarisk gransking av Scandinavian Star-saken. Etter at det ble besluttet ny etter-forskning oppnevnte Oslo tingrett de to advokatene Siv Hallgren og Espen Komnæs som koordinerende bistands-advokater i Scandinavian Star-saken. Advokatene skal være bindeleddet mellom de berørte og politiet i den strafferettslige granskingen av mord-brannen. Stiftelsen er imidlertid ikke

Scandinavian Star. Etter at Stiftelsen la fram sitt etterforskningsmateriale har politi og påtalemyndighet vedgått at det ikke finnes bevis for at det var 37-åringen som antente brannene ombord skipet.

Etterforskning og granskingStiftelsens private etterforskning og grundige rapport førte til at Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold besluttet å iverksette ny etterforskning av «økonomisporet» i saken. Riksadvokat Tor-Aksel Busch avgjorde 27 juni i fjor at etterforskningen også skulle bringe klarhet i om det, som stiftelsen mener å ha avdekket, ble antent flere branner etter klokka 02.45 på natten, som er tidspunktet man antar at 37-åringen og alle de andre som omkom i brannen, var døde. Mens stiftelsen konsentrerte seg om å få igangsatt ny politietterforskning av

Stortingsrepresentant og leder av Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler (t.v), er en av de som engasjerte seg i å få til parlamentarisk gransking. Her under minneseremonien, med daglig leder av Stiftelsen, Terje Bergsvåg (tredje fra høyre)


nen Scandinavian Star». De trodde aldri på politiets konklusjon om at 37-åringen som selv omkom i brannen, hadde tent på, og mente tidlig at brannen kunne være resultat av en forsikringssvindel. Bergsvåg og Axdals undersøkelser skjedde hovedsakelig uten hjelp fra Støttegruppen. Bergsvåg er i dag daglig leder for Stiftelsen. Til Juristkontakt røper han skuffelse over Støttegruppens arbeid. – Det har aldri vært noe godt sam-arbeid mellom oss og støttegruppen, sier Bergsvåg som mener ledelsen i støtteforeningen ikke medvirket til å få i gang en ny etterforskning. – De sendte blant annet brev til Riksadvokaten bak vår rygg hvor de tok avstand fra vårt arbeid og støttet opp under politiets arbeid, og hevdet at de aldri hadde hatt noen grunn til å tvile på politiets arbeid. Ganske nylig har ledelsen skiftet mening, når den har sett hvilken vei det gikk, skriver Bergsvåg i en e-post til Juristkontakt. Han er ikke overrasket over at domstolene har sagt nei til å oppnevne bistandsadvokat for Stiftelsen. – Vi er ikke overrasket over avsla-get. Myndighetene har kjempet med nebb og klør for å unngå en ny etter-forskning. Vi har fortalt politiledelsen at vi har ny og meget viktig informa-sjon, men de ønsket ikke å møte oss eller å vite hva vi hadde funnet ut, så det er ingen overraskelse at de ikke ønsker at vi skal få oppnevnt bistands-advokat, fremholder Bergsvåg. På spørsmål om Stiftelsen kunne klart seg med hjelp fra de allerede oppnevnte koordinerende bistandsad-vokatene svarer Bergsvåg. – Nei, Vi kunne aldri benyttet oss av Siv Hallgren eller Espen Komnæs. Det ville være som å rykke tilbake til start, skriver han.

Møttes under markeringStiftelsen og deres advokat, Sigurd Klomsæt, gjør klart at de ikke har tillit til støttegruppen og de oppnevnte koordinerende bistandsadvokatene i det videre arbeidet i Scandinavian

fra Klomsæt. Oslo tingrett avslo søk-naden den 21. april, og Klomsæt har begjært tingrettens avgjørelse omgjort etter å ha sittet i mange timers samtale med Hugo Larsen hvor det fremkom informasjon som kan være vesentlig for rettens vurdering. Etter det Juristkontakt erfarer kan Klomsæt bli oppnevnt til bistandsadvo-kat for den tidligere kapteinen etter å ha oversendt retten dokumentasjon på at hans klient var blant de overlevende som fikk senskader etter brannen.

Klomsæt har også begynt en pro-sess han håper skal føre til en gjenåp-ning av straffesaken mot Hugo Larsen i Danmark. Kapteinen ble dømt til seks måneders fengsel av dansk høyes-terett 22. november 1993 for å ha seilt Scandinavian Star uten å forsikre seg om at skipet var i forsvarlig sikkerhet-smessig stand. Også ledelsen i rederiet, Ole B. Hansen og Henrik Johansen ble dømt til seks måneders såkalt hæfte i dansk høyesterett. Advokat Klomsæt mener Hugo Larsen ble utsatt for en «hekseprosess» og at han ble feilaktig dømt, og krever i et brev til den danske riksadvokaten å få utlevert alle dokumentene som ble produsert under straffesaken mot Larsen før domfellelsen i 1993.

SplittelseTerje Bergsvåg er en av de berørte i Norge som aldri har gitt opp å finne ut hvem som sto bak brannen på Scandinavian Star. Bergsvåg var ikke selv på skipet men mistet en venninne i brannen. Sammen med danske Mike Axdal som overlevde brannen, men mistet sin far og sin bror, begynte Bergsvåg arbeidet som 20 år senere førte fram til etableringen av «Stiftelsen etterforskning av mordbran-

Han mener retten må anse Stiftelsen som fornærmet i straffepro-sesslovens forstand på grunn av det omfattende arbeidet som er nedlagt og de store økonomiske ressursene som Stiftelsen har brukt på en etter-forskning de mener var myndighete-nes ansvar. Klomsæt viser også til at Stiftelsen er nektet dokumentinnsyn av Oslo-politiet og at det verken ville vært igangsatt ny etterforskning eller parla-mentarisk gransking uten stiftelsens innsats. Han mener Stiftelsen har en lik rett til å få oppnevnt bistandsadvokat som AUF, etter terrordrapene på Utøya. Klomsæt kaller avslaget en «usakelig forskjellsbehandling» gjennom forstå-elsen av fornærmet- begrepet fordi AUF fikk oppnevnt bistandsadvokat.

– Har rett til bistandsadvokatAdvokat Sigurd Klomsæt kaller Scandinavian Star-saken et massedrap og mener saken skal utløse den samme rett til bistandsadvokater som i 22. juli-saken. – Det som er avslørt i massedrapssa-ken og det faktum at saken er vedtatt gransket av Stortinget, at lov ble endret og saken derfor ikke er foreldet og at den kan bli fullt oppklart, er alene grunnet Stiftelsen og aktører i denne. Og ikke på grunn av verken politiet, andre offent-lige myndigheter eller støttegruppen, men på tross av den aktive og bevisste motarbeidelse fra disse aktører, sier Klomsæt til Juristkontakt. Han mener alle som var på skipet og er direkte rammet, har krav på oppnevning av individuell bistandsad-vokat, uten vurdering. – Det samme gjelder for etterlatte etter de som ble tatt livet av – dette er en massedrapssak av 160 mennesker og en stat som totalt har sviktet, hvor ofrene har krav på samme vurdering og oppnevning av ønsket bistands advokat som i Utøya-saken, sier Klomsæt. Advokaten sendte 1. april også søknad om oppnevnelse som bistands-advokat for Hugo Larsen etter at den tidligere kapteinen ba om assistanse

Det har aldri vært noe godt

samarbeid mellom oss og støttegruppen


for kommentarer eller samtidig imøtegåelse av kritikk og påstander. I en e-post til Juristkontakt skriver Jan Harsem: «Jeg har ingen kommen-tar til artikkelen». I en e-post svarer Siv Hallgren og Espen Komnæs: «Vår eneste kommentar til det som fremkommer er følgende: Vårt oppdrag fra Oslo tingrett går ut på ivareta inter-essene til alle de som er direkte berørt av saken ved å ha kontakt med politiet under etterforskingen og for eksempel formidle kontakt og informasjon begge veier. Vi representerer ingen spesiell gruppering av de fornærmede / etter-latte. Straffeprosessloven angir hvem som har krav på bistandsadvokat og det er retten som tar stilling til begjæringer om oppnevnelse. Vi har ikke hatt noen kontakt med Stiftelsen. Pårørende/ overlevende med et sær-lig behov for egen bistandsadvokat kan søke om det og de fleste søknader er innvilget. Disse får innsyn og sine behov ivaretatt av egen bistandsadvokat.»

stadig flere begjæringer og venter at antall oppnevnelser vil øke. 25 av de 39 personene hadde Klomsæt. De øvrige 14 hadde indivi-duelle bistandsadvokatoppnevnelser fordelt på advokatene Siv Hallgren, John Christian Elden og Erling Hansen. I tillegg er som nevnt tidligere i artikke-len Siv Hallgren og advokat Espen Komnæs oppnevnt som koordinerende bistandsadvokater. De ble oppnevnt av Oslo tingrett 25. juli i fjor. Den 18. mars i år sendte Sigurd Klomsæt en begjæring til tingretten om at også han skulle oppnevnes som koordinerende bistandsadvokat, men fikk avslag.

– Ingen kommentarDa det i denne reportasjen fra Stiftelsen og Klomsæt rettes kritikk mot Støttegruppens ledelse og mot de to koordinerende bistandsadvokater, har Jan Harsem i Støttegruppen og Siv Hallgren og Espen Komnæs fått oversendt de deler av artikkelen hvor de kritiseres av Stiftelsen, for å åpne

Star-saken. Dermed råder en splittelse blant de berørte etter mordbrannen. En splittelse som ble holdt under overflaten da overlevende, pårørende og de berørtes hjelpere møttes under minnemarkeringen. Pårørende la ned blomster og tente lys ved Scandinavian Star-minnesmerket på Akershus fest-ning, for å markere at det var 25 år siden den fatale ferjebrannen. Rundt 300-400 personer var sam-let for å markere dagen ved minnes-merket. Dronning Sonja, statsminister Erna Solberg, den danske ambassadø-ren Torben Brylle, Oslos ordfører Fabian Stang og en rekke andre gjester deltok i markeringen. I sin tale tok Solberg fatt i den sorgen mange fort-satt sliter med. – Mange pårørende er til stede her på minnemarkeringen i dag. Jeg forstår at dere alltid vil bære sorgen med dere og at savnet etter deres kjære stadig er like sterkt. Å tenke på dem må gjøre vondt, men jeg håper at det å minnes dem sammen med oss andre, kan lin-dre litt av den smerten dere bærer på, sa Solberg som også satte fokus på de vonde minnene mange overlevende fortsatt lever med. – Det var 482 mennesker om bord da ulykken fant sted. Mange overlevde katastrofen, men opplevde panikk, redsel og død rundt seg. Mange overle-vende har bilder på netthinnen som aldri kommer til å forsvinne. Min medfølelse går også til dere, sa statsmi-nister Erna Solberg. Hun satte også fingeren på det faktum at den lange tiden som har gått uten noe svar, er et problem. – Fremdeles leter vi etter svar. At vi finner dem er viktig. Vi vet at det er vanskelig å forsone seg med tap uten å vite årsakene. Jeg skulle ønske at vi hadde fått alle svarene tidligere. Juristkontakt har hentet ut en oversikt over antall oppnevnte bistandsadvokater i Scandinavian Star-saken, fra Oslo tingrett. Oversikten viser at det per 30. april var oppnevnt bistandsadvokater for totalt 39 perso-ner, men i følge domstolen mottar den

Advokatene Sigurd Klomsæt og Siv Hallgren deltok under minnemarkeringen.


Hun opplever stadig å være siste skanse for traumatiserte kvinner som til slutt våger å forlate sin voldelige ektefelle. Hvis politiet svikter har ofrene sjeldent andre enn den retts-oppnevnte bistandsadvokaten som vern mot undertrykkeren. – Det er umulig å ikke ta med seg jobben hjem, og man blir selv på vakt, sier Ann-Iren Skjelbred.

Tekst og foto: Tore Letvik

Som erfaren bistandsadvokat møter Skjelbred til stadighet ofre for forføl-gelse, og så godt som alltid er ofrene kvinner og utøveren en sjalu, kontrol-lerende mann. Hun mener norsk politi nå bør begynne å ta i bruk omvendt voldsalarm, slik at voldsofre ikke skal være de som må leve i skjul, mens utøverne skal kunne gå fritt rundt. Som bistandsadvokat har hun bistått klienter og aktivt støttet trau-matiserte kvinner fram til domfellelse av voldsutøveren. Nylig ble en mann i 50-årene dømt til ett år og fem måne-ders ubetinget fengsel, og tre års for-

bud mot å oppholde seg i sentrum Sandefjord som er byen han og hans tidligere samboer tilhører. Dommen fikk han for å ha drapstruet og forfulgt kvinnen som har Skjelbred som bistandsadvokat. Det viser seg at mannen som nå er dømt har et ufattelig historisk rulle-blad innen kvinnevold. Juristkontakt har omtalt ham tidligere. Han er samme voldsutøver som i 1999 ble dømt til fengsel i ett år og to måneder for grov vold og drapstrusler mot en kvinne han i en kort periode hadde hatt et forhold til. Han slo kvinnen flere ganger i hodet med en grovlenket dobbel kjetting, sparket henne gjen-tatte ganger og sa at han skulle drepe henne. Han truet også med en brød-kniv mot kvinnens hals. Mishandlingen resulterte i flere brukne ribbein, hevelser og blåmerker. Etter soningen fortsatte mannen, og ble dømt for flere brudd på besøksforbud. Kvinnen og hennes fire barn flyttet til en annen kant av landet i april, av alvorlig frykt for mannen, og levde etter det på sperret adresse kode 6, og selv så mange år etter lever kvinnen i skjul, i redsel for voldsutøveren. I 2013 dømte Høyesterett staten for å ha krenket kvinnens rett til beskyttelse etter Den europeiske menneskeretts-konvensjonen (EMK). Høyesterett fant at politiet hadde gjort mye, men kom

likevel til at det var to forhold som gjorde at politiet ikke hadde gjort nok for å gi den beskyttelse som skal gis etter EMDs praksis. Landets øverste domstol slo fast at oppfølgingen av mannens sta-dige brudd på besøksforbudet var meget mangelfull, og at to potensielt svært alvorlige trusler mot kvinnen ikke ble nærmere etterforsket. Høyesterett understreket i dommen betydningen av et fungerende besøksforbud, og viktig-heten av at det håndheves «blant annet slik at mulige brudd blir etterforsket og straffet».

– Må være bestemtPå tross av at staten ble felt for brudd på menneskerettskonvensjonen kunne imidlertid altså mannen fortsette sin voldelige aktivitet, og denne gangen mot kvinnen i Sandefjord, som har Skjelbred som bistandsadvokat. I lik-het med advokaten i den første saken, som endte med EMK-fellelse, opp-levde også Skjelbred at politiet i lang tid ikke tok saken på alvor. I 2011 ble vedkommende dømt for grov vold mot hennes klient. – Under soningen fikk han imidler-tid permisjon og fulgte da etter henne. Da tok hun seg ned til politivakta og fikk av politiet bare beskjed om å «bli voksen». Det er klart at det skal litt til å bygge opp tilliten til politiet igjen, sier Skjelbred.

Stiller stalkers og voldelige ektefeller til veggs

– Hvis de truer må du ha lav terskel for å anmelde


gjerningsmennene oppfatter bistands-dvokaten som en person som er i ferd med å ta kvinnen fra ham. – Det hender at aggresjonen da blir rettet mot meg i min rolle som kvinne-nes hjelper, og at jeg kan føle presset fra disse. Til nå har jeg ikke blitt truet per-sonlig, og som bistandsadvokat er det viktig å ha nulltoleranse hvis så skjer. På lik linje som om vedkommende truer klienten – ha en lav terskel for å anmelde, er Skjelbreds råd til andre advokater. Selv har hun møtt klientenes menn i byen, og fått harde blikk, og sett at de rister på hodet til henne, og opplever det som ubehagelig. Hun merker selv at slike saker har en følelsesmessig krevende side å håndtere. – Kvinnene er ofte veldig redde. De får jo ikke et liv som andre men-nesker når de blir truet på livet og

historien kommer til å gjenta seg når han kommer ut, sier Skjelbred. Blant argumentene for å ikke idømme bruk av omvendt voldsalarm var at det ville være teknisk vanskelig å gjennomføre da mannen flytter mye rundt, blant annet at det ville være vanskelig å kontrollere at mannen lader alarmen. Skjelbred mener advokater som får bistandsoppdrag i slike saker må være håndfaste og bestemte overfor voldsut-øverne. Fra tid til annen hender det at

I 2014 anmeldte kvinnen nye trus-ler og det ble ilagt et besøksforbud. – Jeg sendte mange e-poster og anmeldte flere brudd på besøksforbu-det, og understreket alvorligheten i hver eneste e-post uten at noe skjedde, sier Skjelbred. Hun roser imidlertid politiet for at de til slutt tok grep i saken etter at hun klagde på behandlingen og gjorde politiet klar over at det var samme mann som i EMK-saken i Høyesterett. Politiet tiltalte ham da for de forhol-dene han nå er dømt for. Skjelbred anmodet imidlertid retten om å ilegge bruk av omvendt voldsalarm. – Dette ble jeg ikke hørt på. Min klient ville mye heller at han var idømt bruk av omvendt voldsalarm og kon-taktforbud i fem år enn at han må sone i fengsel, for sonet har han jo gjort flere ganger tidligere, og hun vet at

Det hender at aggresjonen blir rettet

mot meg i min rolle som kvinnenes hjelper

Når politiet ikke gjør sin oppgave så blir det vel du som advokat som rett og slett blir disse personenes mulighet til trygghet – og den som må prøve å få systemet til å fungere, sier Ann-Iren Skjelbred


de har felles barn. Der har retten sagt at han skal ha omfattende samvær med barna – og det å bare sende ditt eget barn til en mann som har banket deg opp – og som har drevet og vært manipulerende i mange mange år, er utrolig vanskelig. Selv om barnet selv-følgelig har rett til kontakt med faren sin så kan man jo spørre seg hvor god den kontakten er når han ikke har grenser for vold. Slike ting følger ofte med, og jeg ser på det som en del av forfølgelsen og trakasseringen hvor barna brukes som brikker i et spill, sier Skjelbred. Hun har en klar oppfordring til myndighetene. – Grip tidlig inn så skadeomfanget på den forfulgte, og kanskje barn, begrenses. Når besøksforbud brytes – ta i bruk omvendt voldsalarm, så ansvaret plasseres der det hører hjemme, slik at forfulgte mennesker kan slippe å leve i konstant angst for at voldsmenn skal dukke opp i deres hjem, sier Skjelbred som er sterkt engasjert i det juridiske bildet i hjem-byen Sandefjord, som advokat, men også som medarrangør av den årlige Juristdagen i regi av Juristforbundet, hvor hun og andre jurister har stands hvor de gir gratis råd til de som måtte trenge det.

som gjør at slike voldelige forhold kan vare i årevis, og påføre kvinner og barn langvarig skade, sier Skjelbred som forteller at det samme skjedde med kvinnen i den siste saken hvor «EMK-voldsmannen» nylig ble dømt på nytt. – Underveis i saken trakk hun kra-vet om besøksforbud – for så å oppleve at det ble utøvd grov vold igjen etterpå. Noen ganger er det ikke til å unngå at man som bistandsadvokat har en klient som er så traumatisert at du selv nesten føler at du driver saken alene. Da er det viktig å være bevisst på den balansegangen som må til, da du jo ikke skal gå på tvers av klientens ønsker heller, sier Skjelbred. I mange av disse konfliktsakene har voldsutøveren og offeret barn sammen. – Dersom kvinnen etter hvert klarer å komme seg ut av forholdet, så skal det ofte fastsettes samvær. Ofte krever da undertrykkeren daglig omsorg for barna. Slike prosesser gjør kvinnen så nedkjørt at det i verste fall ender med at far får omsorgen, da moren som møter i retten er så sliten at dommer og sakkyndig ikke mener hun er i stand til å ta seg av barnet. Eller man kan opp-leve at overgriperen melder mor til barnevernet, også får hun en barne-vernssak på nakken i tillegg. I stedet for å få hjelp, så kan kvinnen som er helt utkjørt oppleve at det blir en omsorgs-overtakelse, sier Skjelbred som har et konkret eksempel. – Jeg har en klient i en annen by. Hun ble banket opp av sin eksmann og

lever i en fanget verden hvor panikken kanskje blir deres verste fiende. Når politiet ikke gjør sin oppgave så blir det vel du som advokat som rett og slett blir disse personenes mulighet til trygghet – og den som må prøve å få systemet til å fungere, sier Skjelbred som forteller at mange av disse kvin-nene er så traumatiserte at de ikke orker å forholde seg til flere mennes-ker av gangen, og da blir avhengig av å ha bistandsadvokat. – Det gjør at du blir en form for sosialkurator i tillegg til å være advo-kat. Man blir veldig engasjert i disse sakene. Det er saker som følger deg hjem og det er klienter som har det veldig vanskelig og som kan ringe på kveldstid og helger. Barn blir brikkerIkke sjeldent opplever Skjelbred at selv sterkt traumatiserte kvinner plut-selig går sammen med gjerningsman-nen til politistasjonen og ber om å få opphevet besøksforbudet. – Og politiet sier, ja så fint at dere er blitt venner, i stedet for å opprett-holde besøksforbudet. Det er jo nesten mer vanlig enn uvanlig at kvinnene gir etter for presset fra mannen. Så blir det utøvet vold igjen, og nye besøks-forbud må opprettes. Politiet burde i stedet ha såpass kunnskap om slike saker at de opprettholder besøksfor-budet i en ekstra periode, noe de kan av allmene hensyn og bidra til at pres-set blir tatt vekk fra kvinnen. Hvis ikke kan dette gjenta seg gang på gang, noe

Det er saker som følger deg hjem

Sikker digital dokumentutvekslingAdvisor Communisafe

telefon: 33 48 43 00 e-post: [email protected] · www.advisor.no


Norges eldste mann

SeniorjuristenSelv om restriktive kommuner nektet hoteller alkoholservering, kunne man søke departementet og få tillatelse til å sette opp et rep som skilte utenbys turister fra lokalbefolkningen. Bare de utenbys fikk alkoholservering. – Vi jobbet med et markedsfø-ringsprogram som ikke ble noe av da krigen brøt ut. Det rare er at jeg ikke likte øl en gang, men i dag velger jeg heller øl enn vin, ler Falck. I 1940 var Carl Falck utkomman-dert til nøytralitetsvakt på Bolerne. Han hadde hatt sine 48 dager med millitærtjeneste, men det ble bare denne ene dagen i krigstjeneste. Tyskerne kom inn fjorden med et krigsskip, og Falck og hans medsolda-ter klarte å tvinge skipet tilbake ved hjelp av kanoner. Tyskerne svarte med bombeangrep. – Vi tok dekning i huler som var laget i fjellet. Vi kjente bombene falle over oss, fjellet ristet og småstein datt ned i hodet på oss. Vi tenkte at dersom tyskerne traff med en eneste bombe til, så var det over for oss. Men, da vi kom ut i dagslys og fikk inspisert ska-dene, var det bare et lite hull i fjellet, sier Falck og rister på hodet.

Revolusjonerte matdistribusjonenDa norske bedrifter satset på delpro-duksjon til bilindustrien, var det Falck som bestemte prisene som leder av

108 år gamle Carl Wilhelm Andreas Falck begynte på sine jusstudier i 1926. Fem år etter gikk han og Sjur Lindebrække ut som de to beste i kullet.

Tekst og foto: Aina Johnsen Rønning

– Jusutdannelsen var da i fem år, og så hadde vi 11 dager med eksamen. Det var veldig kjedelig, for vi fikk ikke noen prøver som viste hvor man stod før eksamen. Jeg var imidlertid helt sikker på at jeg skulle klare det, og fikk en god laud, smiler Carl Falck. I ettertid ser han at det kanskje helst var bedriftsøkonomi han burde ha studert, men det var uaktuelt da. Dessuten var han selv veldig oppsatt på å bli jurist. En utdanning man kunne bruke til mye, også før krigen. Men han begynte der mange nyutdan-nede begynner også i dag; som advo-katfullmektig og dommerfullmektig. – Særlig tiden som dommerfull-mektig i Fredrikstad var utrolig fin. Jeg hadde kontor i nybyen og rettslokale i gamlebyen, så vi pleide å ta turen rundt vollene og spise på bakeriet i Gamlebyen. Men, kontoret mitt var veldig stusslig. Jeg skjemtes over det

da det kom brudepar jeg skulle vie. Da jeg selv skulle gifte meg, måtte det skje i kirken. Jeg ville ikke ha følt meg som skikkelig gift, om det skulle ha skjedd hos en dommerfullmektig, sier Falck. Han fant seg ikke – etter eget utsagn vel og merke – damer i Fredrikstad å gifte seg med. Dessuten kunne man ikke være dommerfull-mektig i mer enn to år. Dermed gikk turen inn til Oslo. Og gift ble han etter få år. En fjernere slektning av ham som kjente gifteklare døtre, arrangerte middagsselskap og inviterte Carl Falck. Det var slik man gjorde det i den tiden. – Fikk man en god borddame, ble man gjerne gift med henne. Og jeg var heldig med borddamen jeg fikk. Ja, tenker mye på det. Hvor heldig jeg har vært i hele livet mitt, smiler Falck.

NøytralitetsvaktI Oslo fikk Falck jobb først i Sosialdepartementet som sekretær. Den gang var ikke det noe stort karrie-retrekk. Næringslivet trodde ikke man kunne bruke jurister fra departemen-tene til noe særlig, men Den Norske Bryggeriforeningen mente de kunne bruke ham. Da var lovverket rundt alkoholindustrien en del strengere. Det var blant annet Falcks svigerfar som sørget for at utenbys turister fikk alkoholservering på turisthotellene.


«Prisutvalget for deler og rekvisitter for automobildeler». Deretter var ikke veien lang før han endte opp der han ble pensjonist for 40 (!) år siden; i Norges Grossistforbund. Der revolu-sjonerte han industrien. Han hadde nemlig vært på studietur i Amerika og sett hvordan grossistene der rasjonali-serte driften. – I Norge hadde grossistene lager-bygninger på tre etasjer ved bryggene. Heisekraner hadde man ikke, så man brukte primitive taljer for å heise opp varene. Mens man i Amerika brukte gaffeltrucker, brukte man her til lands sekketraller som man vippet sekkene opp i. Veldig primitivt! Amerikanerne var årevis foran oss, sier Falck. Det skulle imidlertid ikke bli noen enkel jobb å overtale grossistene til å flytte ut av byene og bygge lagerhaller på en etasje. Grossist Lars Ø. Lund lot seg imidlertid overtale på en studietur til USA, og sendte telex hjem til faren der han skrev: «Stopp byggingen!». Falck fikk god bruk for kunn-skapene sine i familierett. Mange av bedriftene var familiebedrifter, og skiftene da var ikke nødvendigvis noe enklere enn skiftene nå. – Generalkonsul Alf Richard Bjercke var en foregangsmann på området. Han sa alltid at den som skulle overta bedriften måtte få den for en rimelig pris, slik at han ikke blir for forgjeldet. Litt slik bøndene frem-deles praktiserer det, sier Falck. Han fikk etter hvert direktørjob-ben for grossistforbundet, men det var alltid rasjonalisering som han var mest interessert i. Blant annet var han en av de viktigste forkjemperne for at lager-bygg nærmest skulle fungere som støyskjermer langs norske riksveier, og han innførte standardiserte paller. – Det viktigste jeg lærte på jusstu-diet, var ikke jusen, men den logiske tenkingen rundt jusen. Jeg lærte jo blant annet latin og latinske lover. Det var den gang ansett som en stor fordel. Vi hadde et stort pensum i romerret-ten, noe som jo er ganske tåpelig, smi-ler Falck.

Carl Falck satt i utvalget som foreslo en egen konkurslov, men den største betydningen har han hatt for moderniseringen av grossistleddet i Norge. 108-åringen er beskjeden og vil ikke på noen måte kritisere dagens jurister. – De er vel minst like gode som det vi var, smiler han.


Det hjelper ikke om språket i dommer er «korrekt» hvis det ikke er begripelig for dem som egentlig burde forstå det, sier lagdommer Mette Jenssen.

Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes

Mette Jenssen er lagdommer i Borgarting. Hun underviser i domsskrivning og har lenge jobbet med temaet språk og dom-mere. Under Lovspråkkonferansen i Oslo i april, i regi av Direktoratet for for-valtning og IKT (Difi) og Juristforbundet, kritiserte hun språket i norske dommer for å henvende seg til andre jurister; og ikke partene i sakene. – Vi er rett og slett altfor lite bevisst på det helt sentrale spørsmålet: Hvem skriver vi egentlig for? Det er ingen tvil om at dommere først og fremst skriver for dem som er parter i sakene i norske domstoler. For vanlige folk, små og store virksomheter eller lov-brytere av ymse slag. Domstolenes oppgave etter Grunnloven er å avgjøre sivile tvister og å ta stilling til spørsmål om skyld og straff. Men det holder jo ikke at vi bare dømmer. Vi må også ha en plikt til å sørge for at de som blir dømt forstår hva de dømmes til eller hvorfor de frifinnes, sier hun.

– Jeg tror ikke det finnes noen dommere som vil si høyt at de er uenig i at vi først og fremst skal skrive for partene. Problemet for oss i domsto-lene er at dette poenget stort sett bare har eksistert i teorien. Sannheten er dessverre at vi mangler et bevisst fokus på partene når vi skriver og at vi i praksis ender opp med å skrive for andre jurister, sier Jenssen Jenssen mener dommere er som andre jurister, man skriver om jus slik som man er oppdratt til å gjøre. – Vi bruker fagspråket vi lærte oss gjennom alle årene på universitetet. Uten at vi egentlig har en sterk bevisst-het rundt det, har det blitt sånn at vi først og fremst skriver for å bli forstått av andre jurister. Andre jurister som har like lang erfaring i å forstå juridisk fags-pråk som oss selv. Det er en vanesak og det er veldig trygt å skrive på det språket som står i lærebøkene våre, i fagartiklene og i forarbeidene til de lovene vi bruker.

Ser på gamle dommerJenssen peker på tre forhold som må til hvis det skje endringer som monner: Dommerne må erkjenne at dette er et problem, det må være en vilje til end-ring og dommerne må få kunnskap om hvilke grep de må gjøre for å få det til. – Hvordan står det så til med erkjennelsen? Det står ganske dårlig til, sier hun.

Jenssen forteller at dette ikke er et særnorsk problem. Undersøkelser fra Sverige har vist det samme: Dommerne har ikke mottakerperspektivet med seg. Og dommere lærer seg å skrive dommer ved å se på gamle dommer. – Tidligere dommer blir mønstre og maler også når det gjelder språklig utforming, og slik mister man et naturlig fokus på hvordan teksten oppfattes og forstås av partene. Vi ser på gamle dommer og så prøver vi alt vi kan å få de nye dommene til å likne på de gamle. Det er jo trygt, sier Jenssen. Hun forteller at språkanalyser av dommer viser at det ofte gjøres en rekke dårlige og halvdårlige valg som til sammen gjøre teksten tungt tilgjengelig.

Hun viser til: • Styltete og overdrevent formelt

språk • Vanskelige, foreldede og for lange

ord• Mye fagsjargong og juristfraser• Lange setninger, komplisert set-

ningsbygning• Substantivmisbruk• Overdreven buk av passivkon-

struksjoner

Forutsetning for tillittMette Jenssen peker på at det skrevne ordet er viktig for alle jurister, men spesielt viktig for dommere.

Kritiserer språket i dommer– Dommere må skrive

så partene forstår


i stedet? Hvordan kan man konstruere kortere setninger og bygge dem opp på en enklere måte? Hvordan kan man bruke overskrifter og illustrasjoner? – Klart språk er i ferd med å få en større plass i kompetansearbeidet i dom-stolene. Det er lagt et nytt kompetanse-løp for dommere i år og språk vil nå få mye mer oppmerksomhet på introduk-sjonsprogrammet for nytilsatte dom-mere. Språkarbeid er også blitt definert som en del av dommerhåndtverket og språk vil derfor med jevne mellomrom bli tatt opp som tema på de årlige dom-merseminarene, forteller hun. Lagdommeren mener det må leg-ges en riktig strategi slik at endringene kommer naturlig og frivillig. – Min påstand er at dommerne er svake for sin egen metode, nemlig argumentasjon. Hvis de gjøres opp-merksomme på de utfordringene vi har på en ordentlig måte, hvis de får høre fornuftige argumenter som begrunner hvorfor det bør gjøres endringer, og i tillegg får konstruktive og konkrete endringsforslag er jeg ikke i tvil om at flere og flere dommere vil være villig til å gjøre den jobben som trengs, sier Mette Jenssen.

Hun spør seg om dommerne har den nødvendige viljen til endring. – Der er det nok også et stykke å gå. Når jeg snakker med andre dommere om klarspråk i dommer, så er reaksjo-nene veldig forskjellige. Motvilje til å endre skyldes veldig mange ting. Mange har nok den oppfatningen at det ikke er mulig å skrive presist nok hvis språket skal gjøres enklere. Men det finnes ingen forskning som viser at det er riktig. Det lar seg gjøre. Mange mener også at det det å gjøre endringer vil ta for mye tid – det er antakelig det som er den største mentale blokkerin-gen. Det er ingen tvil om at det vil kreve innsats å endre måten vi skriver dommer på. Det er klart det er lettere å gjøre som vi alltid har gjort, sier hun.

Laget anbefalingerHun er likevel optimist. – Dersom vi kan klare å stable på beina en vilje til endring, handler det om å få kunnskap om hvilke grep som trengs. Det arbeidet som er gjort av Domstolsadministrasjonen er et skritt i riktig retning, mener hun. Det er laget anbefalinger om doms-skrivning som tar for seg mange av de typiske språklige problemstillingene og som gir helt konkrete eksempler. Hvilke ord bør kastes ut? Hvilke ord kan brukes

– Når vi skal kommunisere med samfunnet rundt oss, skjer det først og fremst gjennom det vi skriver i dom-mene våre. Dommene avgjør ikke bare den enkelte saken vi behandler, det er gjennom dommene at folk blir kjent med den virksomheten vi driver. Det er dommene som er utgangspunktet når noen skal gjøre seg opp en mening om kvaliteten på det arbeidet som gjøres i norske domstoler. Jeg vil derfor mene at gode dommer er en grunnleg-gende forutsetning for å opprettholde den tradisjonelt sterke tillitten nord-menn har til rettsvesenet, sier hun. – Når språk er så viktig, skulle man tro at dommerne er spesielt opptatt av klarspråksarbeid og at vi er særlig kri-tiske til vår egen språkbruk og at vi er åpne for endringer. Sånn er det jo dessverre ikke. Dommere er veldig opptatt av språk og hvordan de skriver og mange gjør seg veldig stor flid med å lage det de mener er gode dommer. Og jeg tror faktisk at de fleste synes de får det til ganske bra. Og det skal vi ha; vi er stor sett veldig gode på rettskriv-ning. Det er få grammatiske feil og store språkblemmer i norske dommer. Poenget er at det ikke hjelper om språket er korrekt hvis det ikke er begripelig for dem som egentlig burde forstå det, sier hun

– Sannheten er dessverre at vi mangler et bevisst fokus på partene når vi skriver dommer og at vi i praksis ender opp med å skrive for andre jurister, sa lagdommer Mette Jenssen under Lovspråkkonferansen.

Domstoladministrasjonen får nynorsk-refs. Bla om


et brev til Språkrådet og viste til brev av 22. desember, påminnelse av 18. februar og til en samtale med en av språkrådets ansatte. Målingene av bruk av nynorsk gjøres ved hjelp av google-søk. I brevet fra Erling Moe heter det følgende, på nynorsk: ”Vi har utfordringar med å måle treff på dei fire orda «ikkje», «ikke», «frå» og «fra». Domstol.no er ein felles nett-stad for domstolane i Noreg, der dom-stolane abonnerer på alle sidene. Vi bruker óg ei felles mappe for å laste opp dokument. I teljinga på Google blir domstolane sine dokument talde med. Målet vårt er å ha ein komplett nettstad med like mykje nynorsk som bokmål. Vi nærmar oss målet. Vi kom ikkje så godt i gang i 2014 som vi hadde håpa, men har no ein oppdatert tiltaktsplan, funne på sidene til Språkrådet, som vi har vedteke å bruke. Eit døme på ein synleg aktivitet så langt i år, er at 17 prosent av Facebook-meldingane våre er på nynorsk. Dei fire utlysningane vi har hatt så langt i 2015 er også på nynorsk. Vi arbeider no målretta for å imøtekomme krava i mållova.» Språkrådets tilbakemelding på brevet er som følger: ”Språkrådet har tillit til at Domstoladministrasjonen arbeider vidare for å få ei jamnare fordeling mellom målformene frametter. Me bed om tilbakemelding på desse spørs-måla når me kan vente antall skjemaa dykkar ligg føre i begge måformene, innan 8. mai 2015, heter det i brevet, hvor kontrollorganet også minner om at de kan være til hjelp. ”Hugs at Språkrådet gjerne hjelper dykk. Me kan tilby nynorskkurs og rettleiing. Statsorgan som ønskjer slik hjelp, kan ta kontakt med seksjon for språk i skole og offentleg forvaltning i Språkrådet».

For skjemaer er regelen at de skal foreligge og være tilgjengelige på begge målformer. Når det gjelder opplæring er rege-len at tilsatte i staten som har skriftlig utforming som en del av tjenesten, plikter å beherske både bokmål og nynorsk. Arbeidsgiveren har ansvar for at de tilsatte innen rimelig tid får nødvendig opplæring. Etter en vurdering hadde Språk-rådet følgende konklusjon på samtlige punkter når det gjaldt Domstoladministrasjonens oppfølging av målloven: «Statsorganet oppfyller ikkje krava i mållova.»

I Rett på sakSpråkrådet viste til at DA i korte tekster på 1-10 sider kun hadde brukt 8,2 prosent nynorsk. I tekster over 10 sider var andelen null. I periodiske publikasjoner var det til sammen om lag tre prosent nynorsk i Domstoladministrasjonens informa-sjonsblad, Rett på sak, noe som fikk noe nær strykkarakter av Språkrådet. I sosiale medier var andelen nynorsk beskjedne 0,9 prosent, og på skjemaene som skulle være tilgjenge-lige på begge målformer var det bare tre av 14 skjemaer som finnes i begge målformene. Etter Språkrådets klare dom, sendte avdelingsdirektør Erling Moe

Domstoladministrasjonen (DA) får smekk over fingrene av Språkrådet for brudd på Målloven. DA, som blant annet har ansvar for informasjons-virksomhet både innenfor domstolene og eksternt har syndet kraftig overfor lovens krav til bruk av nynorsk.

Tekst: Tore Letvik

Språkrådet, som skal følge med at statsorganer overholder sine forplik-telser i forhold til Målloven slo i desember i fjor fast i et brev til Domstoladministrasjonen at DA på langt nær holder mål når det gjelder bruk av nynorsk. Nå har ledelsen i DA lovet bot og bedring og overholdelse av «Lov om målbruk i offentleg teneste», (Mållova). På nettsteder, i korte tekster og i rapporter skal sentrale statsorganer veksle mellom bokmål og nynorsk slik at ingen av de to målformene er repre-sentert med mindre enn 25 prosent i tilfang som statsorganet selv har lagd. Begge målformene skal være klart synlige på de øverste nivåene på nett-stedet. I periodiske publikasjoner med redaksjonelt stoff skal statsorganet veksle mellom målformene slik at ingen av målformene heller ikke her er representert i publikasjonen med mindre enn 25 prosent over en viss tid, som regel en årgang. Når det gjelder sosiale medier er regelen den samme. Ingen av målfor-mene skal være representert med mindre enn 25 prosent.

Domstoladministrasjonen får nynorsk-refs

Språkrådet slår fast at DA bryter målloven

«Statsorganet oppfyller ikkje krava i mållova», skriver Språkrådet om Domstolsadministrasjonens nynorskandel.

NORGES JURISTFORBUNDS PRIS FOR RETTSSIKKERHET OG LIKHET FOR LOVEN

HVEM FORTJENER RETTSSIKKERHETSPRISEN 2015?

NORGES JURISTFORBUNDS PRIS FOR RETTSSIKKERHET OG LIKHET FOR LOVEN

HVEM FORTJENER RETTSSIKKERHETSPRISEN 2015?

Rettssikkerhetsprisens formål er å rette fokus mot rettssikkerhet for alle og i alle deler av samfunnet. Den skal vise at rettssikkerhet kontinuerlig må underbygges og utvikles som en forutsetning for rettsstaten og demokratiet.

Rettssikkerhetsprisen skal tildeles én eller flere perso-ner, en institusjon eller en organisasjon som i løpet av foregående år eller over lenger tid har utmerket seg i sitt arbeid eller virke ved å:• Styrke rettssikkerhet og likhet for loven innenfor

sitt virkeområde.• Arbeide for rettsstatlige prinsipper, ytringsfrihet,

likeverd, menneskerettigheter og trygghet for personlige krenkelser.

• Bidra til økt forståelse for og innsikt i lov- og regelverket.

• Bidra til mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger gjennom utnyttelse av juridisk kompe-tanse.

Prisen er et stipend på kr 50 000,-. Den deles ut på Rettssikkerhetskonferansen 22. oktober 2015.

Juryen for Rettssikkerhetsprisen 2015 består av: • Hege Brækhus, professor dr. juris ved

Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø.• Sven Ole Fagernæs, tidl. regjeringsadvokat

og sysselmann på Svalbard.• Siv Hallgren, advokat/partner i Advokatfirmaet

Elden DA.• Guri Hjeltnes, dr. philos., direktør ved

Senter for studier av Holocaust og livssynsminorite-ter, professor II ved Handelshøyskolen BI.

• Knut Storberget, advokat, stortingsrepresentant, tidl. justisminister.

Forslag til kandidater sendes Juristforbundet, att: Jan Lindgren på e-post [email protected], alternativt Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Forslagene må inneholde kandidatens navn, kontaktinformasjon og en skriftlig begrunnelse.

Øvrige kriterier og mer informasjon på www.juristforbundet.no.

Frist for nominering er 10. juni 2015.


Varsling i kommune-Norge

– Varslingssystemene må ha tillitt

De ansatte må involveres på en grundig måte når norske

kommuner utarbeider rutiner for varsling, sier Frank Grønås,

leder for Juristforbundet – Kommune. Han har sett

eksempler på det motsatte.

Tekst: Ole-Martin Gangnes

I forbindelse med at Fredrikstad kom-mune lagde nye rutiner for varsling, rykket Juristforbundet i februar ut med det de oppfattet som et råkjør fra arbeidsgivers side – der de ansattes tillitsvalgte knapt fikk mulighet til å vurdere forslagene. ”Et slikt råkjør gjør det umulig å for-ankre en så viktig sak i organisasjonen, noe Juristforbundet finner både skuf-fende og uklokt», skrev Frank Grønås, leder for Juristforbundet – Kommune, i et innlegg i Fredrikstad Blad, og oppfor-dret kommunen til å roe ned prosessen for å skape tillitt til varslingssystemet. Han pekte på svært korte frister for å vurdere forslagene og for å komme til drøftingsmøte. Bakteppet for nye rutiner i Fredrikstad var en rapport fra dis-triktsrevisjonen, som sa at det var høy

Hos osskan du fåhåndlagetsmykkenedine.

Vi utfører også:akstering av smykker.Godkjent takstør gjennomgullsmedforbundet.(Forsikringstakst, takstetter skade/ tap.)eparasjoner av allesølv- og gullsmykker.Design:

Trond

Design:Geir

Design:Geir

Design:Geir

Design:Geir

Gågata, Fredrikstad - Tlf. 69 31 63 20 - www.juvel.as

6 � NYHETER FREDRIKSSTAD BLADLØRDAG 28. FEBRUAR 2015

Juristforbundet går ut med kritikk av det de mener er et råkjør i Fredrikstad kom-mune. TORE [email protected]

Kommunen jobber med nye rutiner for varsling, noe som etter hvert skal

opp i bystyret. Men først er det drøftingsmøte med de ansattes tillitsvalgte, noe som har ført til misnøye. Et såkalt drøf-tingsnotat – eller sakspapirer til møtet – skal ha blitt sendt ut altfor sent.

– Dette er skremmende – Vi �nner det skremmende at arbeidsgiver råkjører proses-

sen, slik at de ansattes tillits-valgte knapt får mulighet til å vurdere forslagene til vars-lingsrutiner, skriver leder av Juristforbundet Frank Grønås i et innlegg i FB. Han viser til Monika-saken i Hordaland for å illustrere hvor viktig det er at kommunen tar seg tid til å lage gode varslingsrutiner.

– Forslaget til nye rutiner ble sendt ut torsdag ettermiddag i vinterferieuken. Drøftingsmø-tet var påfølgende mandag. De tillitsvalgte �kk altså bare én eneste arbeidsdag til å gjen-nomgå og vurdere arbeidsgi-vers forslag til varslingsrutiner, sier Grønås.

– Skjedde et uhell Personalsjef Kirsti Sand Aune sier at saken ved et uhell ble sendt ut for sent.

–Intensjonen er at vi skal

sende ut slike drøftingsnotater så tidlig som mulig. Men ver-ken i lov eller avtaler står det

noe om frister for den slags. Dessverre skjedde det et uhell, slik at vi ble et par dager forsin-ket med drøftingsnotatet. Det kunne vært sendt ut tirsdag, men gikk ikke til fagforeninge-ne før torsdag, sier personal-sjef Sand Aune.

Midt i vinterferien Hun sier at hun ikke var klar over hvor mange som var på vinterferie i uke 8 da notatet gikk ut.

– Hva mener du er en rimelig tidsfrist for at fagforeningene skal få vurdert og behandlet en slik sak?

– Hvis det hadde vært en stor sak eller en sak hvor det var snakk om store endringer, bur-de de hatt bedre tid på seg.

– Synes du ikke at nettopp varslingsrutiner er en viktig sak?

– Jo visst. Men i denne saken dreier det seg kun om en juste-ring av rutinene. Alt er kjent sto�. Hvis det hadde vært snakk om å endre rutinene el-ler innføre noe som er helt nytt, ville situasjonen vært an-nerledes.

Mangler lovhjemmel Hun legger til at Juristforbun-det ønsket mer tid for å kunne behandle saken sentralt i sin organisasjon før den ble be-

handlet lokalt.– Det er det ikke noen rimelig

hjemmel for at de har krav på, sier Sand Aune.

Får støtteGrønås får støtte av hovedtil-litsvalgt i kommunen, Lisbeth Kristiansen.

– I denne saken har «papire-ne» kommet altfor sent. Det er det ingen tvil om, sier Kristian-sen.

Til slutt valgte kommunele-delsen å gi fagforeningene ett døgn ekstra til å tygge på sa-ken.

– Noe mer tid var det ikke mulig å gi oss. Saken skal vide-re i systemet, blant annet til bystyret. Der gjelder det visse tidsfrister, sier Lisbeth Kristi-ansen.

Se også leserbrev side 57

� VARSLING

� De ansatte skal kunne varsle om feil og kritikkverdige forhold i kommunen. � Kommunen har lenge hatt et system for varsling, men det skal forbedres. De ansatte skal kunne bruke kommunens interne datanett for å sende melding til varslingssekretariatet.

Mener det går for fort med nye varslingsrutiner

– Et råkjør i kommunen

ET UHELL: - Saken ble ved et uhell sendt ut for sent, sier personalsjef Kirsti Sand Aune.

Skriver fengselsavtaleJustisminister Anders Anund-sen (Frp) besøker mandag Ve-enhuizen nord i Nederland for å signere en avtale med neder-landske myndigheter om leie av fengselsplasser.

Avtalen undertegnes av statsråd Anundsen og statsse-kretær Fred Teeven i det ned-erlandske justisdepartemen-tet, opplyser departementet i en pressemelding.Signeringen vil �nne sted i Det nasjonale fengselsmuseet i nærheten av fengselet Norger-haven, der Norge skal leie ka-

pasitet.Etter underteg-nelsen av avtalen vil Fred Teeven vise justis-minister An-undsen rundt i feng-selet.

Avdelingen skal drives som en underavdeling av Ullersmo fengsel og får en norsk direk-tør, men med nederlandske ansatte. (©NTB)

ANDERS ANUNDSEN

Juristforbundet advarte i Fredrikstad Blad mot et råkjør fra arbeidsgivers side da Fredrikstad kommune skulle utarbeide nye varslingsrutiner.

risiko for at kommunen ikke prakti-serte den såkalte anleggsbidragsmo-dellen i tråd med reglene. Det ble varslet full gjennomgang og en kom-munetopp gikk fra stillingen. Kommunen skal gjentatte ganger skal ha blitt varslet om forholdene. Ifølge Kommunal Rapport påpeker distrikts-revisjonen en rekke varslingssaker som

ikke ble behandlet i tråd med reglene. Dessuten svarte nesten halvparten av deltakerne i en spørreundersøkelse at de ikke hadde tillit eller ikke visste om de hadde tillit til varslingssystemet, skriver Kommunal Rapport. Det ble derfor satt i gang arbeid for å lage nye varslingsrutiner. Lederen for Juristforbundet – Kommune peker på


kvier seg for å varsle. Noe som er meget uheldig. Når alvorlig forhold ikke blir avdekket som følge av at man ikke tør varsle, eller at varsling ikke blir fulgt opp på forsvarlig måte, så er dette både alvorlig for den enkelte kommune og det kan få svært store konsekvenser, slik som i Fredrikstad kommune. – Hva er juristenes anbefaling for å sikre bra varslingssystemer i kommu-nene? Bør det håndteres av eksterne? – Det er viktig å etablere et system som partene har tillit til. Et system som sikrer anonymitet og vern mot represalier. Det er ingenting i veien for at varslingssystemene skal kunne håndteres av eksterne hvis det er det som er nødvendig for å skape tillit i den enkelte kommune, men forhå-pentligvis vil de fleste kommunene være i stand til å håndtere dette selv, sier Frank Grønås.

ten på varslingssystemene varierer. Det ville nok vært en fordel om man kunne etablert en lik praksis for vars-lingssystemer i kommune Norge. – Blir varslere i kommunene ivare-tatt? – Vi har sett eksemplarer på begge deler. Usikkerheten rundt det å være varsler med hensyn til mulige represa-lier og lignende gjør nok at enkelte

at det er avgjørende å lage systemer for varsling som har høy tillitt blant de ansatte. – Man er avhengig av tillit til systemet for å få det til å fungere i samsvar med intensjonen, sier Frank Grønås til Juristkontakt. – Blir ansatte nok involvert i pro-sesser med å lage varslingsrutiner i kommune-Norge? – Uten at jeg har noen konkrete tall så er mitt inntrykk at de fleste kom-muner velger en form for involvering i slik prosesser. Noe som også er i sam-svar med Hovedavtalen. Våre tillits-valgte er mennesker med en type kompetanse som vil kunne gi et nyttig bidrag inn i de fleste prosesser. Dette tror jeg rådmenn rundt omkring i kommune Norge i all hovedsak innser, og velger å dra veksler på våre tillits-valgte, istedenfor å holde dem utenfor prosessene, sier Grønås.

Kvaliteten varierer– Er varslingsrutinene gode nok i nor-ske kommuner? – Det er vanskelig å si om varslings-rutinene generelt sett er gode nok. De fleste kommuner har etablert et sys-tem for varsling, men jeg tror kvalite-

– Det er viktig å etablere et system som partene har tillit til. Et system som sikrer anonymitet og vern mot represalier, sier Frank Grønås.

Det ville nok vært en fordel om

man kunne etablert en lik praksis

Neste utgave av Juristkontakt kommer 17. juni.

Annonsefrist 5. juni

Ring: 918 16 012 eller e-post: [email protected]

Juristkontakt – magasinet for hele jus-Norge


På vei til konkurranse i Dublin

Representerer Norge i internasjonal forhandlingskonkurranse

Thea Willas Bure og Karoline Wergeland vant den nasjonale

forhandlingskonkurransen i Norge mellom jusstudentene

i Oslo, Bergen og Tromsø. Nå forbereder de seg foran

sommerens internasjonal konkurranse i Dublin.

Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Åste Haukvik Traen

I april ble ELSAs nasjonale forhand-lingskonkurranse arrangert for første gang mellom jusstudentene ved fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Evnen til å forhandle stod på dagsor-den under konkurransen som fant sted hos advokatfirmaet Arntzen de Besche i Oslo 14.-16. april og bestod av tre runder. For at den nasjonale konkur-ransen skal være mest mulig lik den senere internasjonale konkurransen, foregikk det hele på engelsk, og bedømmelseskriteriene var de samme som i den kommende internasjonale runden. Det ble til slutt Oslo-studentene Thea Willas Bure og Karoline Wergeland som gikk av med seieren og som nå forbereder seg foran sommerens inter-nasjonal konkurranse i Dublin 6 -10 juli.

Thea Willas Bure (t.v.) og Karoline Wergeland vant den nasjonale forhandlings-konkurransen. Nå er de på vei til den internasjonale delen som går av stabelen i Dublin i juli.


Juristforbundet er hovedsponsor for deltagelsen i INC. Utover økono-misk bistand, bidrar forbundet med coaching for det norsk laget i forkant av konkurransen. Det er advokat Roar T. Wægger i Juristforbundet som bistår laget foran og under konkurransen i Dublin. Han blir også med over til Irland i juli. – Vi er allerede i gang med forbere-delser og trening, forteller Wægger. Han deler sin kunnskap om for-handlingsteknikk og – teori med stu-dentene. Etter hvert skal det være simuleringstrening og trening med caser. Alt for å få det norske laget best mulig forberedt. – Når vi kommer over til Dublin, skal jeg bistå underveis, både med taktikk og prepping, forteller han. Thea Willas Bure og Karoline Wergeland forteller at de får opp-gavene til den internasjonale konkur-ransen tre uker før de reiser til Dublin. – Vi vil da jobbe målrettet inn mot de forhandlingssenarioene vi får utdelt. Fram til dette vil vi prøve å lære så mye som mulig om forhand-lingsteknikk og jobbe med hva slags forhandlingsstil vi ønsker å ha. I hele denne forberedelsesprosessen er vi så heldige å få hjelp av Roar T. Wægger. – Hva er viktig i en forhandling? – Det som er viktig i en forhandling er å finne balansen mellom å være tøff og alltid jobbe mot din klients interesse, samtidig som du må lytte til motparten og finne muligheter som kan gjøre begge parter fornøyde. Dette vil føre til en bedre etterlevelse, og en mer effektiv gjennomføring av avtalen. Å opptre ryddig og vise motparten respekt vil også bidra til at du får et godt omdømme som forhandler, sier de.

– Bør bli valgfagDen internasjonale konkurransen INC setter fokus på forhandlingsteknikk i forbindelse med internasjonale trans-aksjoner og tvister. Det er stor interna-sjonal deltagelse med lag fra Australia, Canada, Danmark, England, Wales,

Da skal de delta i den internasjonale konkurransen The International Negotiation Competition (INC) i Irlands hovedstad. Det er The Law Society of Ireland som organiserer årets konkurranse. – Vi opplevde den nasjonale kon-kurransen som både lærerik og mor-som. Forhandlingsteknikk er et fag som ikke tilbys på Universitetet i Oslo, og det er derfor særlig spennende å få lære mer om dette gjennom kon-kurransen, sier de to vinnerne til Juristkontakt. De trekker frem kurs hos Ræder ved Joakim Ulltveit-Moe som svært lærerikt og noe som la grunnsteinen for forhandlingsteknikken deres. – Vi fikk også kontakt med erfarne og dyktige folk underveis i konkurran-sen, som ga oss verdifull respons. Helt fra første runde i den lokale konkur-ransen i Oslo fikk vi ærlige, konstruk-tive og personlige tilbakemeldinger fra dommerne. Dette gjorde at vi fikk mulighet til å utvikle oss gjennom konkurransen, forteller de to jusstu-dentene. De berømmer også de ulike dom-merpanelene. – ELSA gjorde en kjempejobb med få med dyktige og erfarne dommere, både partnere i Ræder og Arntzen de Besche, fra politikken stilte Knut Storberget, det var repre-sentanter fra næringslivet og Roar T. Wægger fra Juristforbundet. På den måten ble vi bedømt og fikk tilbake-melding fra ulike aktører. Det var ulike dommerpaneler hver dag i den nasjonale konkurransen. Dommere var Kåre I. Moljord (partner i Arntzen de Besche), Erlend Haaskjold (partner i Arntzen de Besche), Roar T. Wægger (advokat i Juristforbundet), Knut Storberget (stortingsrepresentant og tidligere justisminister), Eirik Kollerøy (advokat og direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Bedriftsforbundet), Olav Haraldseid (HR-direktør i NorgesGruppen ASA) og Vibeke Siljan Halvorsen (strate-gi-sjef i Telenor ASA)

-en fremtid uten dyremishandling

Vi kombinerer vitenskapelig arbeid med politisk påvirkning og juridiske virkemidler. Doku-mentasjon og dialog med myn-digheter og næringsliv gir hånd-faste resultater. Vi har blant annet påvirket store næringslivsaktører til å ta dyreetiske hensyn, og opp- nådd strengere dyrevelferdslov.

Testamentariske gaverDyrevernalliansen er fritatt for arveavgift. Alle testamentariske gaver går derfor direkte til dyrevernsaken.

Gaver gir skattefradragGaver til Dyrevernalliansen gir skattefradrag. Forutsetningen er at gaven er på mellom 500 og 20.000 kroner, og at person-nummer eller organisasjons- nummer oppgis.

DyrevernalliansenBrenneriveien 7, 0182 [email protected].: 22 20 16 50

Org. nr: 983 482 392Bankgiro: 0537 34 87378

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det mest; i industrielt landbruk, pelsdyroppdrett og dyreforsøk.


teknikk eksisterer ikke i studieløpet i dag. Dette er naturligvis synd, etter-som tilbakemeldinger fra advokater tyder på at et fåtall av juridiske kon-flikter ender i retten, og at forhandlin-ger er en dominerende del av hverda-gen som jurist eller advokat. Vi vil bringe denne kompetansen og mulig-heten til norske jusstudenter», skriver ELSA om konkurransen. – For å bli en god forhandler er det viktig at en lærer hvordan en blir det. Det er derfor veldig bra at ELSA har dratt i gang denne konkurransen, og at Ræder, Arntzen de Besche og Juristforbundet bidrar med gjennom-føringen. Så håper vi at universitetene i Oslo og Bergen følger Tromsø sitt eksempel og gir studentene mulighet til å ta forhandlinger som valgfag om ikke så lenge, sier Thea Willas Bure og Karoline Wergeland.

for studentene ved Det juridiske fakultet i Oslo. Vinnerlaget den gang deltok senere i den internasjonale konkurransen i Sør-Korea, der de endte blant topp 10 av alle deltakerne. I år var for første gang også fakultetene i Bergen og Tromsø med i den nasjo-nale konkurransen. Ifølge arrangør ELSA Norge (The European Law Students Association Norge) er det et stort behov for å styrke kunnskapene om forhandling og forhandlingsteknikk. ”Muligheten til å tilegne seg egen-skaper og erfaring innen forhandlings-

Hong Kong, India, Irland, Japan, New Zealand, Nord-Irland, Puerto Rico, Russland, Skottland, Singapore, Sør-Korea og USA. I forhandlingsrundene møtes to lag og forhandler seg frem til en avtale. For hver runde skal lagene represen-tere parter i en tvist. De blir tildelt et dokument med felles informasjon, og et med konfidensiell informasjon til-hørende sin part. Hver runde består av før-forhandling, hvor lagene presente-rer sine strategier for dommerne. Deretter er det en times åpen for-handling. Dommerne trekker seg så tilbake og vurderer lagene, før de tildeler dem poeng etter ulike kriterier. Studentene skal jobbe kritisk, kreativt og praktisk i forhandlingene. Den nasjonale forhandlingskon-kurransen ble for første gang arrangert våren 2014 som et lokalt pilotprosjekt

Et av dommerpanelene diskuterer lagenes innsats. F.v. Telenors strategi-sjef Vibeke Siljan Halvorsen, tidligere justisminister Knut Storberget, advokat i Juristforbundet Roar T. Wægger og Arntzen de Besche partner Erlend Haaskjold.

For å bli en god forhandler er det viktig

at en lærer hvordan en blir det


– Det er hyggelig å være de første advokatene i Østfold som blir gatejurister, sier Ole Richard Holm-Olsen og Hans Christian Nygaard Wang. De jobber frivillig på Gatejuristens nyåpnede kontor i Halden.

Tekst: Ole-Martin Gangnes

Nå kan folk med rusproblemer i Halden få gratis rettshjelp – etter at Gatejuristen i april åpnet saksmottak i Østfoldbyen. De lokale advokatene Ole Richard Holm-Olsen og Hans Christian Nygaard Wang i advokatfirmaet Wang & Holm-Olsen stiller som frivillige under saksmottakene hver tirsdag i Kirkens Bymisjons lokaler på jernba-nestasjonen i Halden. – Da Cathrine Moksness, leder av Gatejuristen, spurte oss om vi kunne tenke oss å være satelittkontor for Gatejuristen, opplevde vi det både som et spennende prosjekt og en tillitserklæ-ring. Vi behøvde ikke lang tid på å takke ja. Det er hyggelig å være de første advokatene i Østfold som blir gatejuris-ter, sa Hans Christian Nygaard Wang under en åpningsseremoni 20. april. – Ole Richard og jeg er et lite advokatkontor, men vi har en veldig variert praksis. Vi jobber mye med strafferett, spesielt jeg som er fast for-svarer ved Halden tingrett. Vi har derfor ofte kontakt med klienter som er i målgruppen for Gatejuristens prosjekt. Vi har sett at det er et stort, udekket behov for rettshjelp for disse klientene. Samtidig er det jo en histo-

risk etablert praksis at advokater også gir rettshjelp pro bono – uten å ta betalt – på frivillig basis, sa han. Hans Christian Nygaard Wang fortalte at både han og kollega Ole Richard Holm-Olsen har fulgt med på Gatejuristens arbeid gjennom årene – først i Oslo og deretter flere andre steder rundt i landet. – Vi tenker at for de menneskene som er målgruppen til Gatejuristen, med sammensatte og til dels vanske-lige behov og utfordringer – og som har falt utenfor – skal det likevel ikke alltid så mye til for å få gjort noe med enkelte av disse utfordringene i livet. De klarer det bare kanskje ikke på egen hånd.

Gatejuristen som motpartDet var fullt hus under åpnings-seremonien 20. april, med blant annet ordfører Thor Edquist og Gatejuristens leder – og opprinnelig haldenser – Cathrine Moksness. – Det er en stor dag for Gatejuristen og en stor dag for meg, sa Moksness. Ordføreren sa han var stolt over frivilligheten og det lokale engasje-mentet. – Som ordfører er jeg stolt av å se at byens borgere spiller på lag og strekker seg langt for å gjøre Halden til et bedre sted for alle. – I flere saker kommer Gatejuristen til å ha saker der for eksempel NAV er motpart – og selv om det krever litt mer av kommunen at våre brukere representeres av Gatejuristen er det også en klar fordel for oss. Tilbakemeldingene andre steder i lan-det er at Gatejuristen ikke bidrar til å eskalere konfliktnivået unødvendig – snarere tvert imot. Å ha Gatejuristen som motpart kan bidra til å forenkle arbeidet i kommunens førstelinje. Brukere som har fått bistand til å skrive søknader, fremskaffe relevant dokumentasjon og som har fått for-ventningsavklaring kan gjøre vår saks-behandling mer effektiv – det er bra for brukerne av tjenestene våre og det er ikke minst bra i et samfunnsøkono-misk perspektiv, sa Thor Edquist. Det er ti år siden Gatejuristen startet opp i Oslo. I løpet av disse årene har rettshjelpstilbudet spredd seg og det finnes nå gatejurister i elleve norske byer. 150 frivillige advokater, jurister og jusstudenter engasjerer seg og gir gratis rettshjelp. I fjor behandlet Gatejuristen 2500 saker på landsbasis.

Utvider virksomheten

Gatejuristen på plass i Halden

– Da vi ble spurt om vi kunne være sate-littkontor for Gatejuristen, opplevde vi det både som et spennende prosjekt og en tillitserklæring, sier advokatene Ole Richard Holm-Olsen og Hans Christian Nygaard Wang i advokatfirmaet Wang & Holm-Olsen.

Her ligger Kristoffer Nilsen Svartbækken begravet – som ble halshugget i 1876. Først i fjor ble forbudet mot dødsstraff innfelt i Grunnloven. Juristkontakt har reist fra Oslo til Løten, og videre til Trondheim for å følge noen av de historiske sporene etter dødsstraff i Norge.

Tekst: Tore Letvik

Da hodene rullet i Norge


til livsvarig, samt fengsel og bøter. Før dette var det kong Christian Vs norske lov fra 1687 som var gjeldende. Av oversikten over henrettelser som ble gjennomført etter 1815, går det fram at antall halshugginger var på omtrent samme nivå og ble gjennomført som før, bare avbrutt av en pause da Kriminalloven ble innført. Den siste som ble halshugget før loven ble vedtatt var 23 år gamle Peder Pedersen Hagebøen. Han måtte legge hodet på blokka i Nesset i Romsdal den 29. januar 1842. 23-åringen hadde drept sin gra-vide kjæreste Britt Knutsdatter med øks for så å kaste henne utfor et stup. Hagebøen ble halshugget av skarpretter Lars Hyll og begravet på retterstedet. Etter at kriminalloven ble vedtatt senere samme år det ble ikke gjen-nomført noen henrettelser i Norge før nær tre år senere. Da var det imidlertid «business as usual», og hodene rullet på nytt, om enn i noe mindre antall da Høyesterett omgjorde stadig flere dødsstraffer til livsvarige straffer. Den 24. januar 1845, ble 29 år gamle Peder Larsen Sydfjordskar halshugget med øks og begravet på retterstedet i Austerelva i Nordland, for å ha knivdrept Ole og Anders Austerelv og for deretter å ha tent på huset. Skarpretteren som gjennom-førte halshuggingen het Carl Fredrik Wenberg. Mellom august 1842 og fram til siste halshugging i 1876 ble 20 mennesker henrettet med øks i Norge.

Viktig grunnlovsreform På tross av at dødsstraff ble avskaffet da Norge fikk ny straffelov i 1902, og siden har vært forbudt i fredstid i sivil strafferett, og selv om bestemmelsene om dødsstraff i militær straffelov ble opphevet i 1979, og det dermed ikke lenger var anledning til å dømme noen til døden, ble endringene ikke tatt inn i Grunnloven. Det skulle mangle fire dager på 200 år etter at Grunnloven ble skrevet før en av Norges mest omfattende grunnlovsre-former ble vedtatt – så sent som 2014. Den 13. mai i fjor vedtok Stortinget

folket her i landet. Etter at Norge fikk sin grunnlov 17. mai 1814, med et fungerende Høyesterett i 1815 og fram til siste henrettelse i 1876, – en periode på 61 år, ble 44 personer halshugget med øks i full offentlighet. Morderne tilhørte som oftest samfun-nets lavere lag, og det var ofte enkelt å finne bevis da drapsmannen, eller kvinnen, ikke sjeldent stjal og brukte offerets klær eller gjenstander. Alkohol var ofte med i bildet, og også en sterk sosial nød.

EtterforskningEtterforskningen er beskrevet å ha vært på et godt nivå allerede den gang. Bruk av Medicina forensis, eller rettsmedisin, ble innført samtidig med opprettelsen av landets første universitet i davæ-rende Christiania i 1811, og er sammen med anatomien landets eldste medisin-ske disiplin. Obduksjonene som ble foretatt skal ha vært grundige og nøy-aktige, og man klarte for eksempel å skille mellom selvmord ved henging og kvelning som følge av drap. Allerede I 1820-årene skal man ha brukt kjemiske analyser for å påvise forgiftning med arsenikk. Grunnloven i 1814 forutsatte at det ganske raskt skulle skrives en ny sivil- og kriminallovbok. Den ble skrevet av statsråd Jørgen Herman Vogt, men arbeidet tok tid. Kriminalloven trådte i kraft først 20. august 1842 og hadde fire straffekate-gorier: Henrettelse, straffarbeid som kunne idømmes av varighet fra ett år

Det er bare 139 år siden siste henret-telse fant sted i Norge etter borgerlig straffelov. Dødsdømte fikk hodet hugget av med øks foran tusener av tilskuere. Befolkningen skulle skrem-mes til lovlydighet gjennom bruk av rå og spektakulære straffer. I denne reportasjen kaster vi et kort historisk blikk over skulderen. Mens vi i dag har innført straffe-systemer som samfunnsstraff og ung-domsstraff, og lar forbrytere sone og gjøre opp for seg også etter de mest alvorlige lovbrudd, ser vi i historisk nærhet groteske og nådeløse straf-femetoder som kan få hårene til å reise seg på selv den mest hardhudede. Juristkontakt har gjort en reise, fra Oslo til Løten, og videre til det tidli-gere kriminalasylet på Reitgjerdet i Trondheim, hvor Norsk Rettsmuseum holder til. Kunnskapen om hvor rått og brutalt Staten gikk fram for å avskrekke potensielle lovbrytere er sjokkerende. I lys av at vi i fjor feiret 200-års jubileum for vår grunnlov er det lett å tenke at det norske samfunnet i 1814 var sivilisert og humant også i sin tilde-ling av straff til lovbrytere. Grunnloven bestemte tross alt allerede i 1814 at ingen kunne dømmes uten etter lov og at ingen kunne straffes uten dom. Det var imidlertid til liten hjelp for døds-dømte. Heller ikke åpningen av Norges Høyesterett i 1815 bidro til noen drastisk nedgang i antall henret-telser. Alle dødsstraffer skulle avgjøres av Høyesterett, men de som hadde begått drap måtte legge hodet på blokka, og få hodet hugget av som før selv med grunnlov og Høyesterett på plass. Dødsdømte ble også utsatt for torturliknende behandling med glø-dende tenger. Siste halshugging fant sted i 1876. Dersom du er godt voksen i dag, innebærer det at dine oldefo-reldre høyst sannsynlig var tidsvitner. I følge forfatter Torgrim Sørnes, som har skrevet to bøker om henret-telsene i Norge, ble det i tidsrommet 1783 til 1814 – en periode på 31 år – utført 29 henrettelser foran øynene på

Etter endt Forretning i dag følte

han sig megen angreben og ønskede at denne

Execution maatte være hans siste

(Om bøddel Samson Isberg)

Juristkontakt 4 • 2015 39

allerede hugget hodet av 13 personer siden han ble utnevnt i 1849, deriblant de to som ble dømt til døden etter det berømte Kautokeino-opprøret i 1852. Han hadde med seg et svart reiseskrin, hvor øksa lå. Underveis til Oslo var båten innom Kristiansand, hvor mange møtte fram på kaia for å få et glimt av ham. Han skal da ha sagt til de frammøtte: – Her er jeg. Jeg er bare et alminnelig men-neske. Deretter skal han ha slått på reiseskrinet og sagt. – Men denne her følger meg. Han skal ved en anledning ha blitt spurt om hvordan han klarte et så ufyselig arbeid. Hvorpå Isberg forklarte hva han gjorde i sekundene før han hogg hodet av den dødsdømte. – Jeg drikker et glass vann, og så leser jeg mitt Fadervår, sa han. Aftenbladet karakteriserte ham slik: «Han er en høy og stærkbygget Mand med ædle og

Med forbudet mot dødsstraff inn-tatt i Grunnloven er et endelig punk-tum satt i dødsstraff-kapittelet i Norge. Men historien vi har bak oss vil for all tid vise oss at heller ikke det norske samfunnet alltid har vært humant og godslig.

Dobbelt-henrettelseVi begynner vår reise i Oslo. Her fant de siste henrettelsene sted 20. april 1864, på Etterstadsletta. På den tiden var hen-rettelsene rene folkeforlystelser for mange. Store mengder mennesker stimlet til, og begivenheten er levende gjengitt i historien. Eiere av hestekjerrer leide bort ståplasser i vognene sine for 12 skilling, og de mest ivrige betalte for å sikre seg god sikt. Norges eneste nasjo-nalt utnevnte bøddel, eller skarpretter, på den tiden, Samson Isberg, ankom med rutebåten fra Bergen. Han hadde

blant annet at § 93, første avsnitt i Grunnloven skal lyde slik: ”Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ingen skal hol-des i slaveri eller tvangsarbeid. Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsar-beid og andre former for umenneske-lig eller nedverdigende behandling.» Også på flere andre menneskeretts-områder ble Grunnloven reformert. Den store grunnlovreformen gikk imidlertid de fleste mediene, og offent-ligheten, hus forbi. Ingen fete overskrif-ter eller store reportasjer i radio og tv grep fatt i den store begivenheten som blant annet nå innebærer at forbudet mot dødsstraff har det høyeste rettslige vern som kan gis i vår statsform.

Knud Fredrik Christian Simonsen (27) (tv-) og Friedrich Wilhelm Priess (30) ble halshugget i Oslo 20. april 1864. (Foto. Politiet)


begravd på kirkegårder. Så også Svartbækken. Mordere fikk imidler-tid ikke passere inn gjennom kirkegår-dens port. En spartansk kiste med levningene av rovmorderen ble derfor heist over muren, før den kunne begraves på god avstand fra de øvrige gravene. Den 72-årige Kristoffer Nilsen Svartbækken var en person med et langt og brutalt rulleblad. Han satt opprinnelig på en livstidsdom men ble løslatt etter å ha sittet i syv år på Slaveriet i Trondheim for postrøveri. Rettssaken forut for henrettelsen ga informasjon om hva som hadde hendt.

fortalt at han var beredt på å ta sin straff fortalte han at «han hadde vendt sig til Gud og funnet Naade». 27-åringen ba også de mange fram-møtte «betrakte ham som et afskræk-kende Exempel paa, hvortil synden førte». Han tok deretter et beveget farvel med alle og knelte. «Idet Presten begynte at fremsige Fadervor, bad Simonsen liggende og rolig med Hovedet paa Skafottet: «Herre annam min Aand – Herre Jesus Kristus». Så hugg Isberg på nytt. Dødshugget skal ha falt på «fri oss fra det onde». Henrettelsen skal ha gjort et dypt inntrykk på folk, også på Isberg som deretter ga opp sitt yrke som skarpretter og bøddel.

Drepte 19-årig hjelperEtter dobbelt-henrettelsen i Oslo ble ytterligere fire personer halshug-get i Norge. Skarpretteren Theodor Larsen hadde da tatt over for Isberg. Han gjennomførte de tre siste henret-telsene i løpet av en måned, i Bergen, Halden og Elverum hvor Kristoffer Nilsen Svartbækken (72) ble den siste som ble halshugget i Norge. Vi reiser fra Oslo til Løten kirke hvor Svartbækken ligger begravet. Fortsatt, 139 år etter henrettelsen, står gravsteinen for seg selv, med markert avstand til de øvrige gravene på kirke-gården. Blomster plassert på graven viser at noen har forbarmet seg over den halshuggede rovmorderen. Ellers er graven naken og avsidesliggende. Personer som ble dømt til døden og halshugget ble ansett som uærlige og urene, og ble vanligvis ikke tillatt begravet i vigslet jord, men gravlagt på stedet for henrettelsen. Den dyptgå-ende avskyen i folket avtok imidlertid noe mot slutten av den tiden hen-rettelsene ble gjennomført og en oversikt over henrettelsene viser at alle som ble halshugget etter 1845 ble

smukke Ansiktstræk og et Blik, hvoraf Hierteligheden selv synes å strømme ud. Etter endt Forretning (henrettelsen) i dag følte han sig megen angreben og ønskede han, at denne Execution maatte være hans siste». Noe den også ble. Isberg hugg da hodet av den 30 år gamle prøysseren Friedrich Wilhelm Priess, og 27 år gamle Knud Fredrik Christian Simonsen fra Danmark. De hadde begått rovmord på lær-dalsbonden Knut Nilsen Grøte. De ranet ham for penger han hadde tjent i Oslo på salg av et stort parti laks. Han ble skutt i bakhodet med revolver, men kun såret, deretter forsøkt kvalt og så skåret halsen over på og dumpet i sjøen utenfor Hovedøya i Oslo. Bare ti dager etter drapet fløt imidlertid liket opp. Tauet de brukte ble sporet tilbake til utleiebåten og de ble tatt. Dommen fra Høyesterett lød: døden ved halshogging. I alt 5000 av Oslos daværende 57.000 innbyggere møtte for å se halshoggingen av de to men-nene. Og det fantes ingen aldersgrense for hvem som kunne møte fram og bivåne den grusomme scenen som denne gangen skulle gjøre et sterkt inntrykk på de fremmøtte. De to dødsdømte var blitt omvendt i fengselet. Nyheten om dette nådde ut til byens befolkning og fikk folk til å føle sympati for de to rovmorderne. Priess ble henrettet først, og hendelsen ble gjengitt slik i avisene: «Med ro og Anstand traadte Priess, ledsaget av sin Prest, opp paa Tribunen. Hans kraftige og gode Holdning forblev uforandret». Etter at presten hadde holdt en kort preken la Priess hodet på blokka. Da presten ba Fadervår, og kom til «forlat oss vår skyld», hugg Isberg til. Hodet ble lagt ved siden av kroppen i en tjæret trekiste. Så ble skafottet gjort ren for Simonsen. Referater fra den gang forteller at da han sted opp på «Tribunen», var han ligbleg. Taarerne randt ham nedetter Kinderne». Sammen med presten falt Simonsen i bønn, og fra denne stillingen henvendte Simonsen seg til publikum. Etter å ha fortalt at han erkjente sin skyld og ha

Vi har belegg for å si at denne øksa her har tatt livet av 25

i Midt-Norge, sier konservator NMF Johan Sigfred Helberg, som

har vært direktør for stiftelsen Norsk rettsmuseum siden starten

i 2001. (Foto: Tore Letvik)

Høyesterett, i annen halvdel av 1700-tallet kom mer og mer under

innflytelse av opplysnings-tiden og humanismen

(Direktør for stiftelsen Norsk rettsmuseum,

Johan Sigfred Helberg)


velse av mannen da det hadde vært mørkt, men hadde sett at han var eldre og at han hadde fippskjegg. To politi-menn fra Christiania som var i Elverum på grunn av Grundset-markedet, assis-terte lensmannen i etterforskningen og dro på leting etter rovmorderen. Etter å ha gått systematisk fra hus til hus for å finne mulige vitner til drapet kom den ene av politifolkene i snakk med en ung jente på 10-12 år. Hun fortalte at hun om kvelden den 28. februar hadde sett en mann i hundeskinnspels dra fra gjestgiverigården med en hest og en slede av samme type som den Dæhlin hadde. Hun kunne fortelle at det var en annen mann som holdt i tømmene, og at hun kjente ham godt. – Det er en gam-ling som bruker å gå rundt og selge suk-kertøy, sa hun. Politiet tok henne med seg til mar-kedet hvor hun raskt fikk øye på Svartbækken, som skal ble beskrevet å være en høy, bredskuldret, foroverbøyd gammel mann med et stygt oppsyn. Lensmannen gikk til aksjon og arres-terte ham. Under visitasjon av Svartbækken i arresten fant de en vel-fylt lommebok og en kvittering med navnet «E. Dælien». Klærne hans var blodige, men han nektet å si hva han het eller hvor han hadde vært de siste dagene. Han fortalte at han var uten fast bopel. Da lensmannen viste ham fram for folkemengden utenfor kjente en beruset eldre mann ham, da Svartbækken bodde hos ham. Lensmannen dro hjem til den berusede mannen, og snakket med hans kone. Hun fortalte at Svartbækken bodde der av og til, og at han hadde kommet hjem tidlig om morgenen 1. mars. Vanligvis hadde ikke Svartbækken med seg andre klær enn dem han gikk med, men denne gangen hadde han lagt en kles-bylt i kurven. Disse klærne ble under-søkt og viste seg å være dekket av blod. Under avhør fortsatte Svartbækken å nekte all kjennskap til drapet, men oppga etter hvert sitt fulle navn, og begynte å fortelle om sin bakgrunn. Han skal ha blitt tatt i stadige selvmot-sigelser og løgn, men tilsto ikke.

liket var avkledt, bortsett fra skjorten. Både liket og mordvåpenet var forsøkt skjult under et tre. Lensmannen konkluderte senere med at Dælien var blitt myrdet et annet sted, da noen i menn i løpet av natten hadde møtt på en mann med Dæhlins hest og slede langs Kongeveien. De kunne imidlertid ikke gi noen beskri-

Svartbækken livnærte seg som krem-mer i Elverums-traktene og deltok på det årlige Grundset-markedet på Vestad i Elverum. Det var her han traff på 19 år gamle Even Nilsen Dæhlin den 27. februar 1875. 19-åringen var sønn av en bonde og var på vei til sine foreldres gård i Stange etter at han hadde vært i Trysil og solgt korn. Dæhlin skal ha vært advart om at mar-kedet trakk til seg en del tvilsomme mennesker som gjorde det utrygt å ferdes langs veiene, og spesielt på nat-ten. 19-åringen insisterte imidlertid på å reise sent på kvelden, fordi han hadde hastverk. Gutten satt og drakk kaffe sammen med en annen kar fra Hedmark da Svartbækken kom bort til bordet deres. Der skal han ha gjort seg stakkarslig, og ha fått Dæhlin til å for-barme seg over den eldre mannen. 19-åringen spanderte mat og kaffe på Svartbækken, og tilbød 72-åringen skyss videre til Husum. Han lot også den gamle mannen kjøre hesten. Etter to mil stanset gutten ved en gård, hvor de fikk servering. Svartbækken skal ha sagt at han ikke ville ha, og gikk videre mot en annen gård. Der skal han ha lagt seg på lur i vinterkulda for å vente på at Dæhlin skulle passere ham i løpet av natten. Da 19-åringen kom hoppet Svartbækken opp på siden av Dæhlins slede, og angrep gutten med øksen. 19-åringen ble påført dype hugg i hodet og døde. Morgenen etter, den 1. mars, fikk en bonde på Løten øye på en hest med blå slede i nærheten av gården sin.

Jakten på SvartbækkenEt grufullt syn møtte ham. En hunde-skinnpels og alt som lå i sleden var oversprøytet med blod og lensmannen ble tilkalt. På Kongeveien fant politiet spor som passet til sleden, og fulgte sporene innover i skogen. Etter tre kilometer, et stykke unna veien, fant de liket av 19-åringen på snø som var gjennomtrukket av blod. Han hadde fått hele pannen slått inn, og morderen hatt tatt alt fra kroppen på ham, så

Den siste kvinnen som ble henrettet i Norge var Sophie Johansdotter. Hun tok livet at to av sine arbeidsgivere og en annen tjener hun jobbet sammen med, ved bruk av arsenikk. Hun forsøkte også en drepe en 16 år gammel jente. (Foto: Politiet)

Cirka kl. 07.30 var han fremme ved

Ekromstormyra, som var et avsidesliggende sted. Likevel hadde det møtt

fram 3000 mennesker for å bivåne halshuggingen

(Ved henrettelsen av Kristoffer Nilsen Svartbækken)


hodet fra halsen. Synet skal ha fått en rekke av tilskuerne til å besvime, og det ble beskrevet å gjøre et sterkt inn-trykk da graveren grep hodet til Svartbækken og holdt det opp. Flere år senere fortalte noen av de som sto nærmest at de mente at de hadde hørt Svartbækkens hode skjære tenner. Etter henrettelsen ble liket av en myrdet kvinne funnet på Dovre. Hun var blitt meldt savnet kort tid etter at Svartbækkens ble løslatt fra Slaveriet i Trondheim. Han hadde reist i området etter løslatelsen og det ble hevdet at skrinet han benyttet under sukkertøy-handelen var identisk med kvinnens eget. Svartbækken forble den eneste mistenkte for dette mordet, men saken kunne ikke oppklares da han allerede var død.

Glødende tengerJuristkontakt tar turen videre fra Løten kirkegård til nettopp Trondheim. Her ligger Norsk Retts museum. Museet holder hus i lokalene til det tidligere Kriminalasylet, som ble opprettet som landets sentrale institusjon for farlige, kriminelle sinnssyke i 1895. Fra 1923 og frem til bygningen ble tatt ut av bruk i 1961, var Kriminalasylet en

Noen dager før denne datoen tilsto Svartbækken omsider rovmordet. Han fortalte at han angret og at han håpet på Guds tilgivelse. Skafottet ble satt opp på Ekromstormyra i Løten, nær stedet for forbrytelsen, da det var vanlig å la henrettelsen skje ved åste-det. Ved retterstedet ble 100 soldater fra Hedemarkens bataljon utkom-mandert for å holde vakt. Tidlig om morgenen 25. februar ble Svartbækken fraktet med tog fra Hamar til Løten. Med hest og vogn ble han deretter transportert de fem kilometrene fra Berg stasjon til retterstedet, under sterk bevoktning. Cirka kl. 07.30 var han fremme ved Ekromstormyra, som var et avsi-desliggende sted. Likevel hadde det møtt fram 3000 mennesker for å bivåne halshuggingen. Da presten spurte Svartbækken om han hadde begått forbrytelsen han var dømt for og om han mente dommen var rettfer-dig svarte 72-åringen ja, begge ganger før presten ba en bønn sammen med den dødsdømte. Kl. 07.55 hadde Svartbækken lagt seg ned på kne ved blokken fått et hvitt tørkle knyttet foran øynene. Ett solid hugg brukte skarpretter Theodor Larsen for å skille

DødsdømtI forhørsretten ga sorenskriveren Svartbækken ordre om å ta på seg de klærne han hadde båret i en bylt natt til 1. mars. Politimennene visste at Dæhlin hadde vært en god del mindre enn Svartbækken, og klærne hans kunne derfor ikke passe den mistenkte. Svartbækken insisterte at klærne var hans, men de viste seg å være aldeles for små for ham. Heller ikke støvlene fikk han på seg, selv om han prøvde aldri så mye. Forhørsretten ble ikke overbevist av Svartbækkens anstrengelser. Han ble plassert i vare-tekt i Hamar distriktsfengsel og senere tiltalt for mord og røveri. Den 2. august 1875 avsa underret-ten i Søndre Hedmarken dom, hvor den fant Svartbækken skyldig. Han ble dømt til «at have sit liv forbrudt», og Christiania Stiftsoverrett stadfestet dommen 20. september samme år, før dommen ble anket til Høyesterett. Under rettssakene kom det fram at Svartbækken hadde tilbragt 41 av de siste 46 årene av sitt liv i ulike straffean-stalter. Fem ganger var han dømt for tyveri, hvorav to hadde medført livsva-rig straffarbeid. Han var likevel blitt benådet senere i begge tilfellene. En lege som undersøkte Svartbækken fant at han ikke hadde større mentale lidel-ser. En mer humanistisk tankegang og mulighetene til å idømme andre straffalternativer gjorde at Høyesterett vurderte å idømme rovmorderen livs-varig fengsel. Høyesteretts fem dom-mere la imidlertid vekt på den kaldblo-dighet Svartbækken hadde utvist under drapet, det usle motiv som forelå, hans følelseskalde framtreden under straf-fesakene, hans lange rulleblad som uforbederlig forbryter, samt vitnemålet fra Svartbækkens prest. Den 20. november 1875 fant dommerne enstemmig at «Svartbækken» måtte idømmes dødsstraff. Avisene i Hamar kunne den 10. januar 1876 melde at dommen skulle fullbyrdes «uten nådigst formildelse». Tidspunktet for henrettelsen ble også kunngjort: 25. februar 1876.

Offentlige henrettelser trakk store folkemengder.


gjerne satt på stake, slik at det kunne stå der hvor folk ferdes som skrekk og advarsel, helt til det falt ned av seg selv. Helberg mener forordningen om grove morderes straff må sees som et uttrykk for en statsmakt under opp-bygging, men som ennå måtte ty til spektakulære, offentlige straffer i sine forsøk på å få kontroll. – Kongemakten begynte å opptre mer som en samfunnspleier, eller samfunns-entreprenør om du vil, og forordningen kom for å få litt mer skikk på en ganske vilter befolkning. Men det skal ikke forstås som om slike straffemetoder var noe man tok i bruk da, tvert imot hadde det vært langt verre tidligere. En av metodene i tidli-gere tider var å plassere en dødsdømt på såkalt «Hjul og steile» – en tortur-metode som var i bruk allerede i mid-delalderen. – Radbrekking innebar at bødlene eller de som gjennomførte straffen først knuste knoklene i forbryterens armer og ben. Dette skjedde ved at et metallbeslått tungt hjul ble sluppet ned på underarm, lår og legger. – Den ennå levende personen kunne så flettes inn i eikene på et stort hjul som så ble plassert horisontalt på en påle. Ordet å radbrekke skriver seg fra det tyske ordet rad – hjul, men denne pinsel- og torturmetoden ble brukt i flere europeiske land. I Tyskland ble det kalt «radbrechen» og i England «breaking wheel». – En normalt sterk og sunn voksen mann lå gjerne både to og tre dager oppe på hjulet og skrek i smerte før han døde. I ett tilfelle jeg har funnet i historien kom det klage fra befolknin-gen. Arbeidere som skulle opp om morgenen hadde allerede blitt holdt våkne i to netter og så med ulyst på en tredje. Det endte med at myndighe-tene sendte soldater som stakk ham i hjel, sier Helberg.

Mindre utover 1700-talletHan mener bruken av spektakulære straffer var et symbol på en slags

tukt. Dersom de drepte noen i hus-holdningen skulle de ha såkalt kvalifi-sert dødsstraff, og der kommer både tanga og den lille øksa inn, sier Helberg.

Tanga ble brukt før den dødsdømte fikk hodet hugget av. På dagen for henrettelsen ble personen tatt ut av arresten og tildelt ett klyp med tanga. Skarpretteren hadde på forhånd gjort den rødglødende, og publikum var til-kalt, da hele vitsen med den spektaku-lære straffen var at folk skulle se på, og at de skulle kjenne lukten av svidd kjøtt og høre at personen brøle og hyle av smerte, sier Helberg.

Skulle skremmeUnderveis til henrettelsesstedet, eller retterstedet, stanset følget tre ganger. Hver gang ble tanga gjort rødglødende og brukt til å klype den dødsdømte til det luktet svidd, og personen skrek foran de som kom for å se på. Den siste og femte gangen ble klypingen gjort på selve retterstedet. Deretter ble perso-nens høyre hånd hugget av med den lille øksa, før den dødsdømte måtte legge hodet på blokka og få halsen hugget over. Men tro ikke at den spektakulære straffen var over med dette, sier Helberg. – Hele hensikten var å skremme, og det ble derfor slått spiker gjennom hodeskallen. Deretter ble hodet da

avdeling under den nye sentralinstitu-sjonen Reitgjerdet. Dette psykiatriske sykehuset var en del av kriminalomsor-gen, men ble avviklet og reorganisert i 1987, etter sterk kritikk. Norsk rettsmuseum ble opprettet i 2001 og er det nasjonale museet for lov og rett. Utstillingene viser gjen-stander fra norsk rettshistorie fra 1600-tallet og fram til i dag, og har som målsetting å belyse problemstil-linger innen lov og rett i dagens sam-funn gjennom et historisk perspektiv. Blant annet arbeides det nå med en stor utstilling, «Galskapens fengsel», som er tenkt åpnet i november i år, hvor tilregnelighet, rettspsykiatri, straff og behandling er i fokus. Utstillingen vil ta for seg dette histo-risk og helt opp til dagens vurderinger. Blant annet kan massemorderen Anders Behring Breivik og de vurde-ringer rettspsykiatriske vurderinger som ble gjort før rettssaken mot ham, bli en del av utstillingen. En egen del av museet er også viet til den tidligere brutale straffepraksi-sen i Norge. Konservator NMF Johan Sigfred Helberg har vært direktør for stiftelsen Norsk rettsmuseum siden starten i 2001, og er en av de med mest kunnskap om henrettelsesmeto-der fra 1500 til 1800-tallet her i landet. – Vi har belegg for å si at denne øksa her har tatt livet av 25 i Midt-Norge, sier Helberg og holder en fryktinngydende skarpretterøks opp i været. – Men vi må ikke glemme den lille øksa heller og for ikke å glemme tanga, som nok er mindre kjent, men til de grader hører med til henrettelser og dødsstraff , sier han og peker på en massiv tang i jern, og en øks som ser ut som en skarpretterøks i miniformat. – I 1698 kom en forordning om grove morderes straff, og den invol-verte bruk av tanga som er et ganske forferdelig redskap. En grov morder var en som hadde drept noen i sin familie eller husholdning, noe som da også omfattet tjenestefolk og håndver-kere som ofte bodde under husfarens

Jeg synes det er forbausende under-

kommunisert at det var juristene som har æren for

at opplysningstidens humanisme vant over

fundamentalistisk religion i Danmark–Norge(Direktør for stiftelsen

Norsk rettsmuseum, Johan Sigfred Helberg)


Så lenge teologene var i flertall i Høyesterett og det teologiske fakultet var høringsinstans for spesielt vanske-lige saker, var Guds lov, Moseloven, en integrert del av lovverket. Det innebar at grove lovbrudd ble straffet med døden og pisking. – Motstanderen til opplysningsti-dens humanister var fundamentalister som ønsket samfunnet styrt av religiøse lover som var gitt engang for alle. Ett av de aller viktigste trekk i maktkampen var derfor opprettelsen av det juridiske fakultet i København i 1746, i klar opposisjon til det teologiske fakultet hvor humanistiske ideer i liten grad slapp til. I årene som fulgte trådte flere og flere juridisk utdannede humanister inn på samfunnsarenaen, og statsappa-

institusjon som skulle dømme i siste instans, Høyesterett, i annen halvdel av 1700-tallet kom mer og mer under inn-flytelse av opplysningstiden og huma-nismen. Dette var del av en kamp mel-lom datidens ideologier, og den foregikk hverken gradvis eller fredelig. Protestantismen hadde et par hundre år tidligere vært en samfunnsmessig og ideologisk revolt, preget av rettroenhet og strenghet. Mellom annet hadde man innført Moseloven som en fundamental del av statens lover. I Høyesterett i København satt det teologisk utdannede dommere. De sørget absolutt for at lovanvendelsen var korrekt og bevisbe-dømmelsen edruelig, men de refererte hyppig til Moseloven og dømte etter den, sier Helberg.

avmakt hos myndighetene. Straffe-metodene var uttrykk for et ønske om å få problemer under kontroll, men mange av problemene skyltes at man ennå ikke hadde lykkes i å bygge opp et godt samfunn, som i seg selv har en klar kriminalitetsforebyggende effekt. – Man kan observere en klar samva-riasjon, både i historisk perspektiv og i dagens verden, mellom fravær av spek-takulære straffer og tilstedeværelsen av et samfunn med rettssikkerhet og godt utbygde sosiale institusjoner. Det er også tydelig at i slike samfunn har myndighetene stor legitimitet, og det er godt samsvar mellom myndighete-nes og befolkningens rettsoppfatning. Helberg peker på at spektakulære, offentlige straffer mer og mer avtok ut over 1700-tallet. Men offentlig hals-hugging fortsatte, selv om dette også ble mer og mer sjeldent. – Da jeg holdt på med min hoved-fagsavhandling oppdaget jeg at hen-rettelsestallene gikk betydelig ned i Midt-Norge i 1770-årene. Forklaringen på dette ligger hovedsakelig i to for-hold. Det ene var at det allerede i 1698 var blitt bestemt at dødsdommer skulle innberettes for kongen, i praksis vil det si Høyesterett i København. En viktig årsak lå nok i at det langt fra var de beste fagfolkene innen lov og rett som fikk embeter verken i de fire danske provinsene som lå i Norge eller i de de mer usentrale provinsene i selve Danmark. Det fant sted både mye åpenbart dårlig bevisbedømmelse så vel som inkompetent lovanven-delse. I de mer kvalifiserte deler av det sentrale statsapparatet satt det imid-lertid mennesker som så at det ble felt dommer som var i strid både med lov og med sunn fornuft, til dels med sterke islett av ren overtro. Denne kvalitetssikringen av domsmakten fortsatte mellom annet med reskripter av 1735 og 1759, det siste underla også dommer om piskestraff og bren-nemerking denne automatiske anke-ordningen, sier Helberg. – Den andre årsaken til fallet i spek-takulære, offentlige straffer var at den

Blokka, de to øksene og tanga – er utstyr spesialtilpasset grove morderes straff og ble bestilt av skarpretter i Trondheim, Johann Caspar Öhlstein i 1743. Han skal ha hugget hodet av på 25 personer. Öhlstein tilhørte en skarpretterslekt og var nevø av skarpretteren i Bergen, som hadde hoved-yrke som kirurg. Etter Öhlsteins død solgte hans enke i Trondheim mannens drapsredskaper til byen. (Foto: Tore Letvik)


– Dette er et av de store paradigme-skifter, ikke bare i dansk-norsk historie men også i dansk-norsk strafferett. Jeg synes det er forbausende underkommu-nisert at det var juristene som har æren for at opplysningstidens humanisme vant over fundamentalistisk religion i Danmark – Norge, mener Helberg. Utviklingen førte til en gradvis utfa-sing av bruk av dødsstraff. I perioden 1842 til 1902 ble 188 personer dømt til døden i Norge, og mange fikk omgjort sine dommer noe som gjorde at kun 21 ble halshugget. Tidligere var henging brukt, men ble avskaffet ved kongelig forordning av 20. Februar 1789. Brenning på bål, drukning og radbrek-king var formelt gyldige straffer helt fram til straffeloven i 1842, men var ikke brukt siden tidlig på 1700-tallet. Henrettelsene på 1800-tallet ble utført offentlig med et stort publikum, og bruk av skarpretterøks ble regnet som velegnet til å gi en effektiv og rask død dersom skarpretteren utførte henrettelsen på korrekt måte. Øksen hadde et over 40 cm bredt lynskarpt blad, og veide opptil fire kilo.

av de spektakulære straffers repertoar: Man hogg først hånden av ham, han ble så tvunget ned på en blokk tilgriset av blodet til hans allerede halshogde medhjelper, etter at hodet var falt ble det vist frem for mengden – tungen falt ut av munnen og en av hans motstandere kommenterte at hr. kabinettsekretæren vil åpenbart diktere oss enda en ny for-ordning. Hodet ble deretter satt på stake, kjønnsorganene ble skåret av den halshogde kroppen og kastet i et spann, før kroppen ble partert og delene plas-sert på steiler hvor de ble stående utstilt i lang tid, sier Helberg.

ParadigmeskifteDen spektakulære avstraffelsen av Struensee viste seg imidlertid ganske nytteløs. Fundamentalistene klarte å holde seg ved kongens side i åtte år, men var hele tiden under press fra det voksende antall humanister lenger ned i statsapparatet og det øvrige samfunn, før de til slutt måtte resignere.

ratet ble etterhvert preget av dette. Tilsynelatende kom det et fullt gjen-nombrudd da Johann Friedrich Struensee, den inkompetente og sinnslidende kong Christian 7´s livlege, ble den reelle statsleder. Sannsynligvis stod det andre og større tenkere bak ham, men formelt var det han som iverksatte en rekke omfattende refor-mer på lovområdet og i forvaltningen. – Motstanderne slo imidlertid til-bake, og fikk Struensee dømt, angivelig fordi han hadde vært dronningens elsker, men den politiske motivasjon var og er åpenbar. De reaksjonære toppet sitt kupp ikke bare ved å henrette ham, men ved å gjøre det med full iverksettelse

Denne tegningen viser henrettelsen av Johann Friedrich Struensee og hans venn, juristen Enevold Brandt. (Illustrasjon: Wikimedia)

Johann Friedrich Struensee var kongens livlege, men ble den reelle statslederen.

Dette er ikke noe for dere barna!

(Henrik Wergeland forsøkte å sende hjem barna fra

folkemengden)


Giljotinen kom aldri i bruk i Norge, og i 1902 ble dødsstraffen fjernet fra norsk straffelov. Fra 1876 og frem til andre verdens-krig ble det ikke avsagt noen dødsdom-mer som ble utført i Norge. Under krigen ble det avgitt rundt 300 dødsdommer mot nordmenn av den tyske okkupa-sjonsmakt, og omlag 400 ble henrettet. Av disse ble om lag 100 skutt uten dom. Etter krigen ble det gitt dødsdom til 72 personer i Norge etter dom i det norske landssvikoppgjøret, som da baserte seg på militær straffelov. 35 fikk omgjort straffen, men 25 nordmenn, deriblant Vidkun Quisling, som var statsminister i Norge i krigsårene, ble henrettet. I tillegg ble 12 andre, i hoved-sak tyskere, dømt og henrettet for krigs-forbrytelser. De fleste av landssviks-hen-rettelsene ble utført ved skyting. Ragnar Skancke var den siste som ble henrettet i Norge, etter dom i landssvikoppgjøret. Dette skjedde 28. august 1948. I 1979 ble avretting også forbudt i forbindelse med krig. Men først i 2014 ble forbudet mot dødsstraff tatt inn i Grunnloven.

Deretter tente Narumseie på huset og gikk hjem. Huset brant ned, og alle bevis der ble ødelagt. Funn av blodspor i snøen uten-for gjorde at lensmannen mistenkte drap. Narumseie ble raskt brakt inn til avhør. Han tilsto litt over en uke senere, og ble dømt for mord og mordbrann. Da skarpretter Anton Lædel bom-met gang på gang med øksa uten å klare å hugge hodet av massemorderen, skal folk ha snudd seg vekk i avsky over det blodige og grusomme scenarioet. «Først efter det fjerde Hug med paafølgende Sagning med Øxen lykkedes det at faa Hovedet skilt fra Kroppen, som deref-ter overgaves til det brændende Baal», sto det å lese i en avis noen dager etter den makabre henrettelsen. Etter henrettelsen av Narumseie anmodet skarpretter Anton Lædel om avløsning som offentlig skarpretter og skrev en søknad med så skjelvende skrift at det senere er blitt spekulert i om han kunne hatt Parkinsons syk-dom. På tross av sin søknad måtte han året etter stille som skarpretter i Odalen under henrettelsen av Christian Sand, som hadde drept tje-nestejenten Karen Pedersdatter etter å ha gjort henne gravid. Den gang måtte fem hugg til før hodet var av.

Aldri giljotinHenrik Wergeland var blant de frem-møtte, og forsøkte å sende hjem barna. «Detter et ikke noe for dere barna!». Men barna svarte kontant: «Ja, men du da, som har gått helt fra Eidsvoll for å se på!». I Morgenbladet ble Lædel etterpå beskrevet som «den før saa dygtige, men nu aldersstegne og skjæl-vende Skarpretter». Henrettelsen av Sand ble da også Lædels siste. Det var kun fire kvinner som ble henrettet i perioden 1815-1876. Den siste, som ble henrettet bare syv dager før Kristoffer Svartbækken, var Sophie Johansdotter. Hun tok livet at to av sine arbeidsgivere og en annen tjener hun jobbet sammen med, ved bruk av arsenikk. Hun forsøkte også en drepe en 16 år gammel jente.

Opptil 5000 personer kunne over-være en henrettelse. En prest var til stede, og den dømte ba «Fader vår» sammen med presten idet han eller hun ble halshugget. Etter den siste halshuggingen i 1876 vedtok Stortinget at dødsstraff deretter skulle gjennomføres med gil-jotin, til erstatning for skarpretteren som hogg hodet av rent fysisk. Fra alle land hvor øks ble brukt var det kom-met rapportert om redselsscener der skarpretteren eller bøddelen bommet og det måtte mange hugg til før hodet falt og den dømte var død. Som da skarpretter Anton Lædel skulle henrette Nils Nilsen Narumseie (25). Lædel måtte bruke hele fire hugg, til stor smerte for den dødsdømte. Lædel måtte til slutt bruke øksen som kniv for å sage hodet av. Narumseie hadde drept åtte perso-ner i et hus ved Randsfjorden i Søndre Land med øks, fordi huseieren Lars Østensen oppbevarte et lommeur av sølv som Narumseie hadde stjålet fra en mann under en auksjon på prestegården. Det viste seg at Narumseie hadde brukt det stjålne uret til å bytte til seg andre verdisaker fra en annen mann. Østensen snakket med mannen, fikk tak i uret og mistenkte Narumseie for tyveriet. Narumseie var soldat og ble da innkalt til sin kompanisjef for avhør, men slup-pet fri igjen. Han ville hevne seg og samtidig fjerne klokka som bevis. En sen januarkveld tok han med seg sin brors øks og gikk de fem kilometerne fram til huset. Først slo han Lars Østensen med øksehammeren, deretter hans kone, og så et eldre ektepar som losjerte hos Østensen. Etter å ha blitt slått med øksa våknet imidlertid Lars Østensen til bevissthet og flyktet ut, men ble tatt igjen utenfor og drept. En 74-åring som var i huset hadde i mellomtiden flyktet opp på loftet, hvor han raskt ble funnet og drept, før Narumseie drepte Østensens tre barn som var fra tre måneder gammel, til fem og et halvt. 74-åringens pleiedatter, var også der, og hadde gjemt seg under trappa. Men også hun ble funnet og drept med øksa.

Giljotinen kom aldri i bruk i Norge.


Advokat Nicolay Skarning med håndbok i oppsigelser

– Noen tror de kan sykmelde seg bort fra en nedbemanningsprosess,

men det er en misforståelse

Tittelen på den nye boka fra advokat Nicolay Skarning kan

sette et støkk i de fleste arbeidstakere: «Oppsigelser på

1-2-3». – For organiserte vil bistand fra tillitsvalgte og

eventuelt fra fagforeningens advokater kunne være av

stor hjelp, sier han.

Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Tore Letvik

– Prøvetiden er viktig og den er undervurdert av både arbeidstakere og arbeidsgivere. Dessuten er stillingsvernet svakere i denne perioden, og det er det en del arbeidstakere som ikke tar inn over seg, sier Nicolay Skarning.


– Prøvetiden er viktig og den er undervurdert av både arbeidstakere og arbeidsgivere. Dessuten er stillings-vernet svakere i denne perioden, og det er det en del arbeidstakere som ikke tar inn over seg, sier advokaten. – Når arbeidsgivere ringer til meg mot prøvetidens slutt og sier de er veldig usikker på om denne arbeidsta-keren er skikket, sier jeg dessverre ofte: Gå til oppsigelse innenfor prøve-tiden. Hvis ikke kan det koste bedrif-ten rettstvister og store beløp, sier han. – Hva er de beste og enkleste måtene å kvitte seg med uønskede ansatte for arbeidsgiver? – Det enkleste er ofte det beste også her: En ærlig samtale med den ansatte om at dette ikke fungerer og at det kanskje er på tide å finne seg annen jobb? Da kan man samarbeide om å få den ansatte videre i karrieren etter at han kanskje har gått tom i nåværende stilling, og uten at det behøver å hefte noe negativt ved ham. Det er en ærlig sak. Bak speilet henger oppsigelsesri-set. Men det beste er om man kan slippe å bruke det, sier Nicolay Skarning.

til å skaffe seg en sluttpakke og gå over i en annen karriere, sier Skarning til Juristkontakt. I boka skriver han også om oppsi-gelse på grunn av sykefravær eller dårlig arbeidsutførelse. – Hva bør ansatte være oppmerk-somme på i de tilfellene? – Noen tror de kan sykmelde seg bort fra en nedbemanningsprosess, men det er en misforståelse. Sykmeldte er ikke mer beskyttet mot oppsigelse på grunn av nedbemanninger enn andre. Tvert om kan en sykmelding være en ulempe i forbindelse med en nedbemanning der bedriften går svært dårlig og først og fremst må holde på dem som møter på jobb. – Tilsvarende kan dårlig arbeidsut-førelse medføre at man lettere må gå ved en nedbemanning. Men arbeidsgi-ver har bevisbyrden for slike forhold og for at det er saklig å legge vekt på det, sier han.

PrøvetidSkarning peker på at feilansettelser kan koste dyrt og oppfordrer ledere til å bruke prøvetid til mer enn en forma-litet

– Oppsigelser og nedbemanninger er ikke en hyggelig eller ønskelig situa-sjon for en bedrift, men noen ganger er det ikke til å komme utenom. Men tråkker man feil ved en oppsigelses-prosess, risikerer man tvister, konflik-ter, erstatningskrav og advokatkostna-der, sier advokat Nicolai Skarning i Kvale.

I boka «Oppsigelser på 1-2-3» gir han bedrifter og ledere tips og råd for hvordan oppsigelser kan gjennomfø-res. Boka er skrevet sammen med advokatfullmektig Pernille Brusdal – Sett fra arbeidstakers side: Hva må arbeidstakere være oppmerksom på i forbindelse med nedbemannings-prosesser? – For arbeidstakerne er det viktig å få vite så snart som mulig om de er berørt av nedbemanningsprosessen. For organiserte vil bistand fra tillits-valgte og eventuelt fra fagforeningens advokater kunne være av stor hjelp. Det kan bli nødvendig for arbeidsta-kere å søke juridisk bistand for å kjempe for egen stilling. For andre arbeidstakere, som kanskje lettere fin-ner seg annen jobb, kan en nedbeman-ningsprosess være en gylden anledning

Statistikk fra Domstoladmi ni-strasjonen viser stor økning

i antall arbeidsrettssaker i domstolene.

Totalt var det 19 prosent flere saker i 2014 enn året før, og i Rogaland var det en økning på hele hundre prosent.

– Hva kan være grunnen til at flere saker havner i domstolen? Er dette en trend? – Ja, på meg virker det som en trend. Vi er vel fortsatt i litt oljetåke og jeg tror fagforeningene er på

offensiven med søksmål. De lykkes dessuten ofte med å få erstatninger til sine medlemmer, som har mistet sitt arbeid, og av og til jobben tilbake. Det er god reklame for medlemskap. Men søksmål mot arbeidsgiver er ikke like heldig for arbeidstaker å ha på sin CV ved fremtidige jobbsøknader, om man ikke har tenkt å bli advokat da kanskje, sier Nicolay Skarning.

Mindre forhandlingsviljeAdvokat Ragnhild Bø Raugland, som er fagsjef for juridiske tjenester i Juristforbundet og leder forbundets advokatkontor, presiserer at arbeids-konflikter normalt løses ved drøftinger og forhandlinger mellom partene.

– Grunnen til økningen i antall arbeidsrettssaker kan ha sammenheng med et strammere arbeidsmarked og derav noe mindre forhandlingsvilje mellom partene. Dersom partene ikke blir enige om en omforent løsning, er gjerne alternativet for arbeidstaker å ta ut stevning etter prosessreglene i arbeidsmiljøloven, blant annet for å prøve om avgjørelsen bygger på et saklig grunnlag, sier hun – Økningen i Rogaland må antas å ha sammenheng med nedbemanning og rasjonaliseringer i oljesektoren. Mange av oljeselskapene har sitt hovedsete i dette området, påpeker Raugland.

Sterk økning i arbeidsrettssaker


Ved flere anledninger har Jurist-forbundets advokatkontor skrevet om foreslåtte endringer i reglene om konkurranseklausuler. Lovendringen har imidlertid latt vente på seg.

Arbeidsdepartementet gjennomførte i 2009 og 2010 to brede høringsrunder om konkur-ranseklausuler. I Arbeidslivsmeldingen som kom i august 2011, lovet regjeringen å komme tilbake til spørsmålet i en egen lov-proposisjon. I mellomtiden har bruken av konkurranseklausuler stadig økt. Nå fore-ligger endelig en lovproposisjon om regule-ring av konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold. Proposisjonen inneholder forslag til regulering av både konkurranse, kunde- og rekrutteringsklausuler, som inntas i et eget kapittel i arbeidsmiljøloven. En konkurranseklausul er en avtale som inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og som begrenser arbeidstakerens adgang til å ta ansettelse i, etablere eller drive konkurrerende virksomhet. Den eneste regulering av konkur-ranseklausuler i dag er den generelle bestem-melsen i avtaleloven § 38. Forslaget innebærer en betydelig innskrenkning i adgangen til å inngå konkurranseklausuler, sammenlignet med dagens situasjon. For arbeidstaker vil en lovendring gi mer forutsigbarhet enn den skjønnsmessige og vage reguleringen som er i dag. Samtidig har lovforslaget, i den grad det er nødvendig, ivaretatt arbeidsgivers behov for å beskytte bedriftshemmeligheter. Regjeringen har som et utgangspunkt lagt til grunn at konkurranseklausuler ikke skal inngås, med mindre arbeidsgiver har et særlig behov for vern mot konkurranse. Det vil bero på en konkret vurdering, hvor arbeidsgivers behov for å beskytte bedriftshemmeligheter vil være sentrale. I slike situasjoner er det samtidig nødvendig å hensynta arbeidstakers behov for å ikke falle utenfor arbeidslivet i perioden konkurranseklausulen gjør seg gjel-dende. I forslaget ligger det derfor at konkur-

ranseklausuler skal avtales skriftlig, og at det maksimalt kan avtales for en periode på inntil 12 måneder etter arbeidsforholdets opphør. I dag inngås gjerne konkurranseklausuler uten at arbeidstakeren blir kompensert økono-misk for dette. Fra rettspraksis finner vi eksem-pler hvor en karenstid på opptil to år uten kompensasjon er akseptert som gyldig. I propo-sisjonen legges det imidlertid opp til et krav om at arbeidstaker skal kompenseres fullt ut i den perioden konkurranseklausulen løper. Med full kompensasjon menes arbeidstakerens lønn, herunder provisjon, bonus, overtid og eventuelt andre goder de siste 12 månedene før arbeids-forholdet avsluttes, men oppad begrenset til 18G. Konkurranseklausuler uten slik kompen-sasjon vil ikke være gyldige. Hensikten med reglene om kompensasjon er blant annet å begrense bruken av konkurranseklausuler. Det er foreslått at kompensasjonskravet også skal kunne gjøre gjeldende dersom arbeidsforholdet opphører ved avskjed. For arbeidsforhold som avsluttes begrunnet i virksomhetens forhold (f.eks. nedbemanning) er det imidlertid lagt opp til at konkurranse-klausuler ikke kan gjøres gjeldende. Regjeringen har i tillegg foreslått regulering av såkalte kundeklausuler. En kundeklausul er en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser arbeidstakers adgang til å kon-takte arbeidsgivers kunder etter arbeidsforhol-dets opphør. Regjeringens forslag hjemler også et skriftlighetskrav for slike klausuler, og for en begrenset periode på inntil 12 måneder etter arbeidsforholdets avslutning. Klausulen vil kun ha gyldighet for de kunder arbeidstaker har hatt kontakt med eller ansvar for i løpet av de siste 12 månedene. En kundeklausul er imidlertid ikke til hinder for at en kunde selv tar kontakt med arbeidstakeren. Når det gjelder rekrutteringsklausuler fore-slås det et forbud for to virksomheter å inngå slike klausuler. Dette gjelder allikevel ikke i til-knytning til virksomhetsoverdragelse mellom to eller flere virksomheter. Rekrutterings-klausuler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er ikke regulert i forslaget.

Konkurranseklausuler i vinden

Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter

Helene Dorans, advokat

Ragnhild Bø Raugland, advokat og fagsjef juridiske tjenester


I arbeidssammenheng er lønn en viktig motivasjonsfaktor. Men det å fastsette lønn for den enkelte medarbeider, er ikke alltid like enkelt. Lønnsmidlene er gjerne begrensede og de skal fordeles på mange dyktige medarbeidere.

I tilknytning til den vurderingen som skal gjøres, er lønnssamtalen et forum hvor både arbeidsgiver og arbeidstaker kan legge frem sine innspill for å kartlegge måloppnåelse, motivasjon og forventnin-ger om leveranse og lønnsutvikling. Juristforbundet har nylig lansert en fersk lønnsstatistikk. Den er ment å være et nyttig hjelpemiddel for våre medlemmer når de skal forhandle lønn. De fleste av oss har normalt en lønnssamtale med vår arbeidsgiver i løpet av året. Grunnlaget for å be om den årlige lønnssamtalen kan være regulert i en personalhåndbok, i en tariffavtale eller forankret i etablert praksis i virksomheten. Mange har denne samtalen i tilknytning til medar-beidersamtalen. I statlig sektor er grunnlaget for en årlig lønnssamtale regulert i Hovedtariffavtalens fellesbe-stemmelse § 3, nr 5. Denne fastsetter: «Arbeidstaker har rett til en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karrie-reutvikling.». Kommunal sektor har til-svarende regulering i HTA § 3.2.2. Etter denne kan arbeidstakeren be om en lønnssamtale med sin arbeidsgiver.

Rammer og forberedelse til lønnssamtaleArbeidsgiver skal kalle inn til lønnssam-tale med tilstrekkelig frist til å gjøre grundige forberedelser, vanligvis en ukes tid. Samtalen bør finne sted på et egnet tidspunkt. Et råd er å unngå ettermidda-gen før en ferie eller i forkant av et viktig møte som krever konsentrasjon. Det må settes av god nok tid til å utveksle syns-

punkter. Normalt settes det av minst en time. Både arbeidsgiver og arbeidstaker bør forberede samtalen på en måte som gir en konstruktiv dialog. En måte å oppnå dette på er å informere i innkal-lingen om hvilke punkter som vil være aktuelle vurderingstema. I forberedelsesfasen vil lønnsstatis-tikken være nyttig. Denne gir nøyak-tige tall å forholde seg til som sam-menligningsgrunnlag, både når det gjelder sektor, stillingsnivå, eksamen-sår og generell markedsanalyse.

Innholdet i en lønnssamtale Hvilke vurderingstema som er aktuelle, vil variere noe med type stilling. I en typisk salgsstilling, vil antall salg og kundekontakter være en nærliggende måleenhet. I saksbehandlerstillinger er produktivitet og faglig nivå sentralt. Vi ser at denne type stillinger også måles ut fra antall ferdig behandlede saker, bla ved domstolslignende organer og for-sikringsbransjen. Effektivitet kan måles i fremdrift, for eksempel i en prosjektle-derstilling, eller om man holder fastsatte frister, typisk i et prosjekt eller i forbin-delse med en utsendelse. Andre forhold som bør vurderes, er initiativ og engasje-ment, både for egen del og ovenfor kunder og kollegaer. Det kan være opp-læring og veiledning av nyansatte kolle-ger. Et ord som stadig dukker opp her, er proaktivitet – det å være en aktør for utvikling og nye tiltak med en innsats kanskje utover hva som normalt kan forventes. En erfaren leder vil i tillegg vektlegge forhold knyttet til stabil tilste-deværelse og jevn aktivitet, og om arbeidstakeren er lojal og innretter seg etter beslutninger i virksomheten. I denne sammenheng vil det også være naturlig å se på samarbeidsevner. I en lønnssamtale vil det være rele-vant å vurdere om medarbeideren er en positiv bidragsyter til arbeidsmiljøet. Et annet element som normalt vurderes er

om arbeidstakeren har hatt kompetan-sehevning siden sist han eller hun ble vurdert lønnsmessig. Det at man viser interesse for arbeidsoppgavene og tileg-ner seg ny, aktuell kompetanse, skal tel-les som positivt i en lønnsmessig sam-menheng. Enhver arbeidsgiver bør være takknemlig for den enkeltes ambisjoner og bidrag til virksomhetens utvikling. Argumentasjon og fremføring av de forskjellige momentene bør med fordel forankres i virksomhetens behov, både nå og fremover. Dette fremgår gjerne av en strategisk plan eller av virksomhetens handlingspla-ner. Med bakgrunn i denne kan den enkelte arbeidstaker og dennes leder i samtalen sette opp en forventet måloppnåelse for arbeidstakeren kommende periode. Oppnår man målene, skal dette vektlegges positivt i lønnsmessig sammenheng. Som nevnt innledningsvis, er lønn normalt et begrenset gode. Et forslag kan derfor være at man vurderer andre «frynsegoder» enn rene pengesummer som en del av betalingen for arbeidsinn-satsen man gjør. Det kan være en ekstra ferieuke, bonus for ekstra innsats, økte pensjonsinnskudd, parkeringsplass, fri til trening i arbeidstiden, kompetansehev-ning eller frukt på arbeidsplassen.

Lønn og samspill i et kontraktsforhold En forutsetning for å få en grei samtale, er at man opptrer rolig, lytter til det som blir anført, og har en dialog på lik linje med enhver annen faglig samtale. Samtalen bør baseres på de innspill man har forbe-redt seg på, gjerne ut fra punktene oven-for. Et skriftlig oppsett som kan overleve-res arbeidsgiver, vil forenkle dennes jobb og gjøre vurderingene enklere. Her vil man enkelt kunne notere hva man har blitt enig om, noe som igjen kan fungere som et referat. Dette gjør jobben enklere neste gang partene møtes for å diskutere lønn.

Lønnssamtale – aktuelle råd


Endringene i arbeidsmiljøloven vil trå i kraft 1. juli. Juss-Buss var blant de over 120 instansene

som uttalte seg. I likhet med flere stilte Juss-Buss seg negative til det nye endringsforslaget. Juss-Buss er særlig negative til å utvide muligheten for midlertidig ansettelse. Juss-Buss opererer på arbeidsretts-området etter en presumsjon om at det eksisterer en ubalanse i makten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Utgangs-punktet er at arbeidstaker er den sva-kere part, og arbeidsmiljøloven har i stor grad tatt sikte på å jevne ut denne ubalansen. Loven har imidlertid mange svakheter, og av denne grunn hjelper Juss-Buss kun arbeidstaker. I 2014 behandlet Juss-Buss 799 arbeidsrettslige saker, en økning på nesten 10 % sammenlignet med 2013. Dersom vi ser på økningen som symp-tomatisk for hele rettsområdet, tviler vi på at løsningen ligger i endringene som trer i kraft 1. juli. Det er klart at alt ikke er som det skal innen arbeidsretten. Arbeidsrettsgruppen til Juss-Buss jobber med klienter som vil være sær-lig utsatt for endringene om midlerti-dig ansettelse etter den nye arbeidsmi-ljøloven. Det som går igjen i vår saksbehandling, er et landskap hvor useriøse arbeidsgivere utnytter mak-tubalansen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker til egen favør. Vi opplever daglig den useriøse delen av arbeidsli-vet, som det virker som om lovgiveren ikke i stor nok grad har tatt inn over seg at eksisterer. Klientene våre er ofte mennesker som ikke vet hvilke rettigheter de har som arbeidstakere. De er ofte redde for å utfordre autoriteten til arbeidsgi-ver. Denne mangelen på kunnskap om egne rettigheter, og en arbeidsplass hvor det eksisterer et klart hierarki, skaper en grobunn for maktubalanse.

Det såkalte springbrettargumentet brukes gjerne for å forsvare den utvi-dete muligheten til å ansette midlerti-dig: Nemlig at det vil bli en lavere ter-skel for å ansette arbeidstakere på midlertidig basis. Arbeidstakerne i midlertidige stillinger opparbeider seg i tillegg kompetanse og får referanser som kan brukes senere for å få seg en fast stilling. Hovedregelen i norsk arbeidsrett er at fast stilling er utgangspunktet. Midlertidig ansettelse er unntaket. Det er mange gode grunner for dette. Spesielt skaper en fast stilling en sosial og økonomisk trygghet for arbeidsta-keren. Den økonomiske situasjonen som midlertidig ansatt er vanskelig å forutse. Denne uforutsigbarheten gjør det vanskelig å kunne foreta en økono-misk framtidsplanlegging til å eksem-pelvis ta opp lån for å kjøpe bolig. Det er særlig uheldig at mange unge som ønsker å skaffe seg bolig rammes har-dest av midlertidig ansettelse. Fordelen ved midlertidig ansettelse vil ikke gjøre opp for alle ulempene. Midlertidig ansettelse medfører blant annet at en allerede utsatt gruppe av samfunnet med dårligere forutsetnin-

ger blir stilt enda svakere. Arbeidsgiver vil ha mulighet til å teste ut arbeidsta-keren i ett år, men gir ingen lovnad om fast ansettelse tilbake. Selv ved imple-mentering av en 12 måneder karan-tene for å ansette nye midlertidige etter opphør av et forhenværende ansettelsesforhold, er dette i praksis umulig for Arbeidstilsynet å kontrol-lere.

Et helt grunnleggende mål med arbeidsmiljøloven må være å unngå uklarhet i lovteksten. Endringene i arbeidsmiljøloven vil, når dagen er omme, innføre nye unntak fra hoved-regelen om fast ansettelse og nye kon-krete skjønnsmessige vurderinger etter det nye 7. ledd i § 14-7 kan en arbeidstaker ha en midlertidig stilling hos arbeidsgiver i en periode over 12 såfremt «arbeidsoppgaver av samme art» ikke blir utført. Hva som er uten-for «arbeidsoppgaver av samme art» må vurderes konkret. Dette vil øke rommet for utnyttelse fra arbeidsgi-vers side.Å gjøre arbeidsmiljøloven mer kom-plisert, vil i stor grad svekke mulighe-ten for den ressurssvake arbeidstake-ren til å sikre sin plass mot arbeidsgiver. Juss-Buss er ikke bekymret de seriøse arbeidsgiverne. Heller ikke for den høyere utdannede arbeidstakeren. Tvert imot er vi bekymret for den ressurssvake arbeidstakeren, som endringene visstnok skal beskytte i følge arbeidsministeren. Det vil bli vanskeligere for den allerede ressurssvake arbeidstakeren å vite hvilke rettigheter de har. At de svakeste arbeidstakerne er de som må bøte dyrest for endringene er uhold-bart.

Christian Prestholdt Selen, Juss-Buss

Juss-Buss kommenterer

Midlertidig ansettelse på bekostning av de mest ressurssvake


gjennomføringsplanen. Dette inne-bærer at ansvarlig søker må tolke erklæringene fra de ulike foretak, og risikerer selv å bryte loven ved feil forståelse av disse erklæringene.

Mer tilsyn for kommuneneEndringen av ansvarssystemet inne-bærer at kommunen mister mulighe-ten til å undersøke kvalifikasjonene til det enkelte foretak før ansvarsretten oppstår. Dette må kommunen nå vur-dere gjennom tilsyn. Kommunen kan ikke lenger avverge at et foretak får ansvarsrett ved å avslå en søknad om dette, men må aktivt frata ansvarsretten på de vilkår loven reiser. Utfordringen ligger i at kommunen, som ved annen ulov-lighetsoppfølging etter plan- og byg-ningsloven, har byrden med å bevise at vilkårene for å frata ansvarsretten er oppfylt. Upresise erklæringer gjør det van-skeligere å bevise hvilket foretak som er ansvarlig for et konkret brudd. Dette igjen gjør det vanskeligere å vurdere hvilket foretak som skal fratas ansvarsretten eller hvilket foretak en eventuell ulovlighetsforfølging må rettes mot.

Behov for standardiserte erklæringerProblemstillingene viser at det er behov for klare og utfyllende erklæ-ringer, for eksempel ved å benytte standardiserte erklæringer. Uten stan-dardiserte erklæringer vil økt bevisst-het for disse problemstillingene være viktig for ikke å bryte plan- og byg-ningslovens krav, både hos foretakene og kommunen.

Kravet om lokal godkjenning av ansvarsrett oppheves den 1. januar 2016. Fra dette tids-punktet skal ansvarsrett er klæres og ikke godkjennes etter søknad. Overgangen fra ansvarsrett etter søknad og vedtak til erklæring kan imidler-tid by på problemer, både for kommuner og foretak.

Av advokatfullmektig Bård K. H. Berge og senioradvokat Roar R. Lillebergen – Advokatfirmaet Føyen Torkildsen

Erklæring erstatter søknadEndring av ansvarsrettssystemet betyr ikke at kravene til det enkelte foretak endres. Det stilles fremdeles samme krav til foretakets kvalifikasjoner og kvalitetssikring. Endringen ligger i fremgangsmåten for å oppnå ansvars-rett. Ansvarlige foretak skal ikke lenger søke om ansvarsrett, med de krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner og kvalitetssikringssystem som dette innebærer. Dette innebærer at kom-munen ikke lenger skal ta stilling til om det enkelte foretak oppfyller kra-vene.

Tolkningen av erklæringen avgjør ansvarets omfangForetakets ansvar oppstår allerede på det tidspunktet erklæringen «sendes kommunen». Det er med andre ord ikke nok at erklæringene sendes til ansvarlig søker. Siden det er erklærin-

gene som danner grunnlag for ansva-ret, vil omfanget av ansvaret bero på en tolkning av det enkelte foretaks erklæring. Loven stiller ingen krav til hvordan en erklæring skal utformes, men åpner for å gi slike krav i forskrift. I forslaget til endringer i saksbehand-lingsforskriften, som var på høring høsten 2014, var det ikke foreslått konkrete krav til erklæringenes form og innhold. Fravær av slike krav kan føre til upresise eller ufullstendige erklæringer. For å avklare innholdet i erklærin-ger må de tolkes. Dette kan raskt skape utfordringer både for foretakene, ansvarlig søker og kommunen.

Fallgruver for foretakene og ansvarlig søkerVed upresise formuleringer risikerer foretakene å påta seg et større eller mindre ansvar enn de har ment, fordi omfanget av ansvarsretten i utgangs-punktet vil bero på en objektiv forstå-else av erklæringene. For den ansvarlige søkeren kan dette være utfordrende. Ansvarlig søker har ansvaret for at tiltak er belagt med ansvar, og har ansvaret for å syn-liggjøre denne ansvarsfordelingen i gjennomføringsplanen. I endringsfor-slaget stilles det konkrete krav til angivelsen av ansvarsfordelingen i

Fagartikkel

Speiderløftet erstatter lokal godkjenning i byggesaker


• Når det gjelder opphør av arbeids-forhold grunnet alder økes lovens øvre grense fra 70 til 72 år. Bedrifter kan ikke ha lavere interne aldersgrenser enn 70 år. Bedriften plikter å gjøre ordningen med lavere aldersgrense kjent for arbeidstakerne, praktisere dem konsekvent og ha et tilfredsstil-lende økonomisk nivå. Det åpnes opp for lavere aldersgrense når dette kan begrunnes i helse eller sikkerhetsrisiko på arbeidsplassen.

• Grensen for gjennomsnittsbereg-ning av alminnelig arbeidstid i lokal avtale med tillitsvalgt i virk-somhet bundet av tariffavtale jf. arbeidsmiljøloven § 10-4, økes fra 10 til 12.5 timer per dag. Arbeidstilsynets adgang til å god-kjenne ordninger om gjennom-snittsberegning av alminnelig arbeidstid på 13 timer per dag jf. arbeidsmiljøloven § 10-5 tredje ledd utvides. Samtykke fra sentral fagforening er ikke lenger nødven-dig.

• Det kan ikke inngås avtale om gjennomsnittsberegning for mid-lertidig ansatte på generelt grunn-lag jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav f).

• Det blir økt adgang til ukentlig og månedlig overtid ved lokal avtale med tillitsvalgt i tariffbundet virk-somhet. Overtid som kan avtales i lokal avtale økes fra 15 til 20 timer per uke og fra 40 til 50 timer per måned. Overtid gjennom tillatelse fra Arbeidstilsynet økes fra 20 til 25 timer per uke. Den totale ram-men for overtid endres ikke og må ikke overstige 40 timer per fire sammenhengende uker og 300 timer på 52 uker. Samlet grense for arbeidstid (alminnelig arbeids-

Regjerningen har foreslått endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig tilsetting, arbeidstid og alders-grenser mm. To lovproposisjo-ner ble oversendt Stortinget før jul 2014 (Prop. 39 L (2014-2015) og Prop. 48 L (2014-2015)). Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget har gjennomført omfattende høringsrunder med partene i arbeidslivet og andre interesseorganisasjoner, med påfølgende forhandlinger parti-ene imellom.

Av Tanya Marie Samuelsen advokat og fagsjef samfunnspolitikk i Juristforbundet

Samarbeidspartiene Høyre, Frp, Venstre og Krf har i en avtale datert 12. mars i år uttalt at de slutter seg til de fleste av regjeringens forslag, men at de også vil gjøre visse reverseringer og suppleringer. Avtalen setter også nye arbeidslivstema på den politiske agendaen. Det er bl.a. nytt fokus på varslingsregelverket, trolig som en følge av den tragiske Monika-saken.

1) Regjeringens forslag til endringerRegjeringen har foreslått endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidig tilsetting, arbeidstid og aldersgrenser. En revidert arbeidsmil-jølov vil gi økt adgang til midlertidig tilsetting, adgang til å jobbe lengre dager og mer overtid, men ytterram-

mene endres ikke. Arbeidstakere vil dessuten få rett til å stå lengre i arbeid før arbeidsgiver kan gå til oppsigelse grunnet alder. Lovendringene vil tre i kraft fra 1. juli i år. I en avtale datert 12. mars har samarbeidspartiene på Stortinget (Høyre, Frp, Venstre og Krf) uttalt at de slutter seg til følgende endringsforslag:• Fast arbeid skal fortsatt være

hovedregelen i arbeidslivet, men det åpnes for en generell adgang til midlertidige ansettelser i en peri-ode på 12 måneder i arbeidsmil-jøloven § 14-9 første ledd bokstav f). Slike avtaler kan ikke omfatte mer enn 15 prosent av arbeidsta-kerne i virksomheten.

• Det innføres karanteneregler for å forhindre at varige arbeidsoppga-ver over tid utføres av midlertidig ansatte. Dersom arbeidstaker ikke får fast ansettelse etter 12 mnd. eventuelt midlertidig stilling på annet rettsgrunnlag, får virksom-heten en karantene for bruk av midlertidig tilsetting på 12 måne-der for arbeidsoppgaver av samme art. Avgrensede enheter på 50 ansatte regnes alltid som en virk-somhet.

• Ordlyden i arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd endres til «når arbeidet er av midlertidig karak-ter» uten at det innebærer realitet-sendringer.

Fagartikkel

Endringer i arbeidsmiljøloven


tid + overtid) ved lokal avtale er 69 timer, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 åttende ledd.

2) Nye endringsforslag etter forhandlinger på StortingetMidlertidig tilsetting• Det gjøres endringer i den såkalte

fire-års-regelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd. Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig tilsatt etter den nye generelle bestemmelsen i arbeids-miljøloven § 14-9 første ledd bok-stav f), får rett til fast ansettelse etter minst tre år i stillingen. Tre års regelen vil også gjelde for dem som er ansatt midlertidig som vikar etter arbeidsmiljøloven § 14-9 før-ste ledd bokstav b). Det vil videre gjelde en tre års regel ved kombina-sjoner av bokstavene a, b og f. Personer som er sammenhengende ansatt etter arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd bokstav a (arbeid av midlertidig karakter) vil fortsatt ha fire år som grense før rett til fast stilling inntrer.

• Kvoteberegningen på 15 % skal rundes oppover. Det skal alltid være anledning til å ha minst én arbeidstager midlertidig ansatt med hjemmel i den generelle bestemmelsen.

• Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med at antall midlerti-dige ansatte etter arbeidsmiljølo-ven § 14-9 første ledd bokstav f) ikke overstiger 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten. Ved brudd på kvotereglene skal Arbeidstilsynet kunne gi pålegg om at antall midlertidige ansatte på generelt vilkår skal samsvare med lovens krav.

• Ordningen med generell adgang til midlertidige ansettelser skal evalu-eres i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Arbeidstid og overtid m.m.• Grensen for daglig arbeidstid i

individuell avtale med den enkelte arbeidsgiver etter arbeidsmiljølo-ven § 10-5 første ledd, økes fra ni til ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Arbeidstiden i løpet av en enkelt uke kan likevel ikke overstige 50 timer. For øvrig skal rammen for gjennomsnittsberegning over en periode på åtte uker sikre at ram-men for månedsbasis og årsbasis holdes uendret.

• Dagens formulering i arbeidsmil-jølovens § 10-10 andre ledd opp-rettholdes slik at bestemmelsen fortsatt lyder «Arbeid på søn- og helgedager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nød-vendig».

• Forslaget til endring i § 10-8 fjerde ledd siste setning om at ukentlige fri døgn minst hver sjette uke skal falle på en søn- eller helgedag, endres til hver fjerde uke.

• Det gjøres ingen endring i arbeids-givers rett til å pålegge overtid i arbeidsmiljøloven § 10-6 fjerde ledd. Dagens grenser på 10 timer per uke og 25 timer per måned beholdes.

• Regjeringens forslag om bered-skapsvakt i arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd om at partene skulle kunne avtale en beregnings-brøk mellom 1/5 og 1/8, endres til en fast brøk på 1/7.

3) Nye arbeidslivstema på den politiske agendaenTjenestemannslovutvalgetMandatet til lovutvalget som skal gjennomgå tjenestemannsloven skal presiseres med sikte på å redusere bruken av lange midlertidig stillinger i staten, og da særlig bruken av midler-tidige ansettelser i Universitets- og høgskolesektoren.

Arbeidstidsutvalget Utvalget skal utvide sitt mandat og evaluere bruken av «særlig uavhengige stilling». Vurderingen skal følges opp av regjeringen som skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utvalget skal dessuten se på bestemmelsene for når nattarbeid inntreffer for å sikre fleksibilitet for den enkelte og et familievennlig arbeidsliv.

VarslertiltakDet må legges til rette for samarbeid mellom relevante tilsyn for å få bedre og mer tilgjengelig informasjonen om varsling og varslingsregelverket. Det bør vurderes å lage en felles veileder med informasjon om rettigheter og plikter for alle involverte parter i en varslingssak. Det kan vurderes hold-nings- og informasjonskampanjer om varsling i samarbeid med partene i arbeidslivet. Varslingsrutiner bør bli et obligatorisk krav i alle virksomheter og det bør presiseres et minstekrav til varslingsrutinenes innhold.

Særaldersgrenser i statenStortinget ber regjeringen utrede hvordan særaldersgrensene for tjenes-temenn i statlig sektor (m. fl.) skal heves. Dette skal drøftes med partene i arbeidslivet. Det samme gjelder har-monisering av de generelle aldersgren-sene i aldersgrenseloven og arbeidsmi-ljøloven.

(Kilde: Avtale av 12. mars mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folke parti og Venstre)


Hvis du skal på intervju, betyr det at du har lykkes med jobb-søknaden din. Du er aktuell for jobben. Din potensielle arbeids-giver ønsker å treffe deg og finne ut om bakgrunnen din og den du er samsvarer med deres ønsker og behov. Du ønsker naturligvis å finne ut mer om jobben og dem også. Gratulerer!

Av Inger-Christine Lindstrøm, karriererådgiver for Juristforbundet

Se for deg en samtale eller et møte der du og en mulig arbeidsgiver utveksler infor-masjon om hverandre. Forbered deg som du ville gjøre til et viktig møte, for det det er i bunn og grunn det et intervju er. Finn ut mest mulig om arbeidsgiver, og søk informa-sjon på nettet og i eget og andres nett-verk. Vær forberedt på spørsmålet «Hva vet du om oss?» I tillegg til din faglige dyktighet og hvordan du er, vil de legge merke til om du virker interessert og engasjert. Prøv å se behovene fra inter-vjuers/arbeidsgivers perspektiv når du forbereder deg. Hva er viktig for dem når de skal velge? Hva vil være det viktigste for å bli dyktig i den aktuelle jobben? Mange blir overrasket over hvor utfordrende det kan være å fortelle om seg selv på en relevant måte i et intervju. Mange har ikke trent på det, og det er sjelden vi snakker om oss selv på akkurat den måten. De fleste intervjuer starter med noe sånt som «Kan du fortelle litt om deg selv?» Allerede da konstaterer mange hvor lett det er å snakke seg litt bort. Ha fokus på det du tror er viktig for dem. Bruk gjerne CV’en din som utgangspunkt, og fremhev det du mener er mest relevant for stillingen du har søkt på.

De er på jakt etter en ny kollega, så de må også like deg og tenke at du vil trives hos dem. Vær deg selv, og helst den beste utgaven. De har jo allerede rimelig god tro på at du vil være i stand til å fylle stillingen basert på det de vet ut i fra CV, søknad og annen informasjon. Forvent likevel ikke at de har full oversikt. Du må utdype og fremheve hva du kan og hva du er god til. De vil ha trygghet for at du kan gjøre det de har behov for, at du virkelig ønsker å gjøre det og at du vil tilføre arbeidsplassen noe positivt. Kan du fortelle dem om problemstil-linger du har håndtert tidligere? Hvordan løste du dem og hva lærte du? Har du beskrevet deg selv med noen adjektiver i CV eller søknad? Da bør du ha eksempler på situasjoner der disse egenskapene hjalp deg med å løse en oppgave eller et problem.

Du skal også finne ut om dette er en riktig arbeidsplass for deg. En måte å finne ut mer om dette på, er å stille noen åpne spørsmål til intervjuer: «Hvordan vil dere beskrive arbeidsmiljøet i avdelingen?» «Hva mener dere vil være den største utfordringen for den som får jobben?» Legg merke til hvordan de velger å svare på spørsmålene dine, ikke bare hva de svarer. At du har forberedt slike spørsmål, vil de ta som et tegn på at du er engasjert og interessert. Sannheten er likevel at du aldri kan vite helt sikkert hvordan det vil bli – du vil alltid oppdage både positive og negative faktorer i ettertid. Du får gjerne spørsmål om hva som er dine sterke sider og om hvor du har forbedringspotensial. Et tips er å spørre en som kjenner deg godt, gjerne en god kollega, slik at du får reflektert litt rundt disse spørsmålene. «Hvorfor skal vi tilby deg denne jobben? Hvordan vil du løse oppgavene? Hva gjør deg til en verdifull medarbeider?» Dette er eksempler på spørsmål som gir deg fine muligheter til å fortelle om de sterke sidene dine og potensialet ditt. Hva med spørsmål som «Hvorfor ønsker du å slutte i jobben du har i dag?» Eller «Har du noen gang vært i en kon-flikt på jobben?»

Alt du forteller i et intervju skal være sant. At du er ærlig betyr imidlertid ikke at du må dele alt i detalj. En arbeidsgiver er interessert i å få vite litt om hvordan du er og hvordan du tenker. Spør deg selv hva som er relevant for dem. Tenk igjennom på forhånd hvordan du vil svare på slike spørsmål og hvor grensene dine går.

Gi gjerne uttrykk for at du er interessert i stillingen, selv om du kanskje tenker at det er en selvfølge. I tillegg til faglige forutsetninger, utviklingspotensial og hvem du er som person, vil det være viktig for intervjuer å finne en som er motivert for jobben. Vær tydelig! Under forberedelsene kan det være bra å bestemme seg for at dette er en potensiell drømmejobb. Du kan ha mye å vinne på å legge tvil og motforestillin-ger litt til side. Du trenger uansett også mer informasjon før du vet om dette er din nye jobb. Er du skeptisk i intervjuet, synker mulighetene for at de velger deg. Du skal jo først bestemme deg når du har fått et tilbud. Lykke til!

• Du kan aldri være for godt

forberedt til et jobbintervju. • Les relevant informasjon som

årsrapport, NOU, nettsider og spør deg for.

• Øv deg på å fortelle om deg selv på en relevant måte. Hva er viktig for dem?

• Tenk gjennom hva du vil svare på typiske intervjuspørsmål.

• Ta med deg utlysningsteksten, CV, søknad og egne notater i intervjuet.

• Send gjerne en mail dagen etter og takk for intervjuet.

• Spør avslutningsvis om når og hvordan du kan forvente å få tilbakemelding. Da vet du når du selv evt. kan følge opp.

Jobbintervjuet

Karriereråd


Curt A. Lier menerJuristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds president

Er det størrelsen det kommer an på?Et tegn i tiden er offentlige

reformer som innebærer sammenslåing av mange små enheter til færre og større. Det begynner allerede å bli en stund siden Helsereformen og NAV-reformen. Om NAV-reformen må det være lov å si at de fortsatt sliter med implementeringen, og Helsereformen er i ferd med å gå over i Samhandlingsreformen, som er neste fase. Mye tyder på at heller ikke denne fasen vil bli problemfri. Nå står flere nye, store sammenslåings reformer på trappene. Politidistriktene skal antagelig gå fra 27 til 12, 11 store og slagkraftige distrikter i tillegg til Øst Finnmark politidistrikt som grense vokter mot Russland. Kemnerkon torene, deler av Tolletaten og Statens Innkrevingssentral vil bli deler av en større og forhåpentligvis mer effektivt Skatteetat, og mange små domstoler vil bli slått sammen til færre og større i Domstolsreformen. Den største og fortsatt mest usikre er Kommunereformen. Hvor omfattende denne vil bli, er en svært het politisk potet. Det er liten tvil om at Regjeringen ønsker seg ganske omfattende sammenslåinger, noe Juristforbundet støtter. De fleste Kommunene er nå så små at de ikke klarer å holde seg med skikkelige fagmiljøer. Det er fortsatt slik at de fleste kommuner ikke har ansatt en eneste jurist som kan bidra til å sikre kvalitet i saksbehandlingen. Det er all grunn til å tro at større kommuner letter vil kunne holde seg med den kompetanse som er nødvendig.

Selv om Juristforbundet ser verdien av å gjennomføre

reformer som gir større og mer slagkraftige enheter, ser vi også en del utfordringer ved dette. Ikke minst gjelder dette de positive effektene

Sist, men ikke minst vil jeg advarer mot å benytte forventningene til en forestående reform som svaret på alle kvalitetsutfordringer man står overfor. Vi ser en tendens til at hver gang det dukker opp en kjedelig sak i mediene, svares det at alt vil bli mye bedre så snart man får større og mer slagkraftige enheter. Jeg tør minne om at ubehagelige saker som «Monika-saken» i Bergen og voldtektssakene i Oslo har dreid seg om store og slagkraftige enheter. Ønsker man å unngå slike saker, er det først og fremst viktig å arbeide med forbedring av rutiner, kultur og ledelse. Ikke minst bør man lytte til innspill og signaler fra politiske myndigheter og fagforeningene som organiserer de ansatte. Hvis ikke, risikerer man at reformarbeidet ikke får legitimitet utover etatenes egne ledergrupper. Det er viktig å huske på at det ikke er størrelsen det kommer an på. I hvert fall ikke bare størrelsen.

både Regjeringen og etatsledere lover, allerede lenge før man er i gang med prosessen. For det første mener vi det er synd at man heller ikke denne gang prøver å samkjøre disse store offentlige reformene. De offentlige etatene samarbeider seg i mellom og med kommunene på en rekke områder. Det ville ligget betydelig rasjonaliseringsgevinst i at grensene for de nye politidistriktene, skatteregionene, domstolene og kommunene ble sett i sammenheng. For det andre er det viktig å huske at dette langt på vei dreier seg om rent strukturelle reformer. Vi vet fra ledelses- og organisasjonsteorien at slike reformer alene sjelden har den effekt man håper på. Skal man lykkes, må man også arbeide med kultur og ledelse. Nå gir man alltid uttrykk for at man også vil ha fokus på dette, men i praksis ser man gjerne at dette fokuset blir borte i arbeidet med alle rokkeringene som en stor reform medfører.

Denne typen reformer bør ikke markedsføres som noe annet

enn det de egentlig er. Regjeringen har f.eks. valgt å døpe den nye politireformen til «Nærpoliti-reformen». Dette gjør de åpenbart for å vise at de er opptatt av politiets nærhet til befolkningen, at den ikke skal bli skadelidende av satsningen på større og mer slagkraftige fagmiljøer. Jeg er imidlertid usikker på hvor klokt dette grepet er. Uansett hvordan man snur og vender på det, dreier det seg om sentraliseringsreformer. Det er gode grunner for at man ønsker en slik utvikling, men hvis man gir inn-trykk av noe annet, risikerer man å skape forventninger som ikke kan innfris.


Meninger | Fag | DebattHer finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller du har en mening å ytre. Både små og store temaer er interessante. Send gjerne med et foto av deg selv. Juristkontakt tar forbehold om at svært lange innlegg må forkortes.

Innlegg sendes med e-post til [email protected]

lings- og inkluderingsdepartementet om en forskrift til finansavtaleloven om markedsføring av forbrukslån. Forbrukerombudet foreslår blant annet forbud mot at det i markedsfø-ringen fokuseres på hvor raskt man kan få svar på en kredittsøknad eller hvor lett tilgjengelig pengene er. Vi ønsker også et forbud mot å rette kredittmar-kedsføring direkte til forbrukere ved hjelp av for eksempel adressert reklame, telefonsalg, dørsalg og standssalg. Dette vil fjerne den mest aggressive markeds-føringen, og forhåpentligvis bidra til at færre setter seg i gjeld de senere vil slite med å betale tilbake. Vi foreslår dessu-ten forbud mot å knytte konkurranser, rabatter eller andre fordeler til bruk av kredittkort. Alt dette er eksempler som vi ser i markedsføringen i dag. Forskrifts-forslaget ligger i dag til behandling hos departementet. Samtidig er vi opptatt av at dagens unge må få bedre opplæring i personlig økonomi, for blant annet å gjøre dem bedre i stand til å vurdere alle tilbud om kreditt de stilles overfor i det dag-lige. Sammen med Finans Norge har vi utviklet «Økonomilappen» som er et digitalt verktøy hvor unge kan teste sine kunnskaper og lære seg grunnleg-gende ferdigheter i personlig økonomi. Dette er et verktøy vi oppfordrer sko-lene til å ta i bruk. Vi har også foreslått at personlig økonomi bør inn i skolens læreplaner i større grad enn i dag.

vi tatt opp en rekke saker på bakgrunn av klager og tips. Arbeidet har ført til at mange lånetilbydere nå gir forbru-kerne bedre prisopplysninger. Men problemet stopper ikke der. Markedsføringen av forbrukslån skjer, som også Juss-Buss påpeker, i et enormt omfang. Mye av reklamen er både påtrengende og direkte. Forbrukerne føler seg ofte overrumplet, og for mange kan fristelsen være stor når pengene bare er «et tastetrykk unna». Dette fanger verken finansavtaleloven eller markedsføringsloven godt nok opp i dag. Derfor sendte vi i begynnel-sen av 2013 et forslag til Barne- likestil-

Av forbrukerombud Gry Nergård

Ønsker strengere regler for kredittreklame

Forbrukslån

Jeg leste med stor interesse Juss-Buss sin kommentar om forbrukslån i forrige utgave av Juristkontakt. Juss-Buss opple-ver en sterk økning i antall hen-vendelser om gjeld, og mange av dem dreier seg om forbrukslån og kreditt. Dette er et område Forbrukerombudet har vært opptatt av lenge, og har arbei-det mye med.

Markedsføring av kreditt er underlagt detaljerte regler i finansavtaleloven § 46, supplert av de generelle reglene i mar-kedsføringsloven, og Forbrukerombudet fører tilsyn med begge regelsettene. Forbrukerombudet har også, i samarbeid med bransjen, utarbeidet en veiledning til finansavtaleloven § 46. Forbrukslån er dyre lån. Derfor har forbrukerne krav på informasjon om hvor mye slike lån faktisk koster. Siden 2011 har vi gjennomført 10 tilsyn med markedsføringen av forbrukslån, hvor vi har sjekket om de faktiske kostnadene kommer klart frem i rekla-mene. I hvert tilsyn har vi undersøkt rundt 150 annonser i nettmedier, avi-ser, radio og TV, og som følge av dette arbeidet har vi tatt opp 109 saker hvor aktørene har brutt loven. I tillegg har

Vi ønsker også et forbud mot å rette kredittmarkedsføring direkte til forbrukere

Forbrukerombud Gry Nergård (Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no)

Rådgivere/seniorrådgivere til nyopprettet avdeling for forebygging av tortur ved frihetsberøvelse (NFM) Vi søker tre dyktige fagpersoner (primært to rådgivere og én seniorrådgiver) til en nyopprettet avdeling ved ombudsmannens kontor.

Den nyopprettede NFM-avdelingen skal være en pådriver for å forebygge at personer som er frihetsberøvet blir utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller stra�. Avdelingen skal foreta regelmessige besøk til f.eks. fengsler, politiarrester, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner, og rapportere årlig til Stortinget og til FNs underkomité for forebygging (SPT). Det er ønskelig at medarbeiderne har ulik fagbakgrunn. Ettersom mange av vurderingene som skal foretas er av juridisk art, tas det sikte på at en eller to av de som ansettes skal være jurister. Avdelingen vil også knytte til seg ekstern spesialistkompetanse etter behov.

Saksbehandlerne skal bl.a. bidra til å utvikle metoder og rutiner, planlegge og gjennom-føre besøk til steder der personer er frihetsberøvet, og utarbeide rapporter i etterkant av slike besøk. En del reisevirksomhet, spesielt innenlands, må påregnes.

Kvalifi kasjonskrav:• høyere relevant utdanning fra universitet eller høyskole, enten juridikum/master i rettsvitenskap eller annen relevant høyere utdanning, f.eks. innen helse- og sosialfag, samfunnsfag eller barnevernsfag• erfaring fra fagområder som er relevante for behandling av personer som er berøvet friheten• meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne

Aktuelle kandidater bør i tillegg ha:• erfaring fra tilsynsvirksomhet• erfaring fra og interesse for arbeid med menneskerettslige problemstillinger og/eller arbeid med sårbare grupper• gode engelskkunnskaper

Personlige egenskaper:• Engasjement, evne til å jobbe strukturert og selvstendig, og gode samarbeidsevner

Ombudsmannen tilbyr:• et godt arbeidsmiljø med høy faglig standard• oversiktlige arbeidsbetingelser med sommertid og fl eksitid• lønn etter Statens regulativ etter kvalifi kasjoner og erfaring: ltr. 57-66 (rådgiver) eller ltr. 67-75 (seniorrådgiver)• medlemskap i Statens pensjonskasse, som innebærer gode lånemuligheter og gunstig pensjonsordning• IA-avtale

Nærm. opplysninger ved sivilombudsmann Arne Flifl et, kontorsjef Eivind Sveum Brattegard eller administrasjonssjef Solveig Antila på telefon 22 82 85 00.

Stillingene ønskes besatt så snart som mulig.

Hvis du ønsker å bli unntatt fra den o�entlige søkerlisten, bes du opplyse om grunnen til det.

Elektronisk søknad foretrekkes via http://www.jobbnorge.no. Hvis du ikke har mulighet til dette kan skriftlig søknad sendes Sivilombudsmannen, postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo.

Søknadsfrist: 29. september 2013.

S OMSivilombudsmannen har som oppgave å undersøke klager på o�entlig forvaltning om urett og feil som måtte være gjort mot borgerne. Ombudsmannen skal også arbeide for å gjøre o�entlige myndigheter bedre, styrke tilliten til forvaltningen og bidra til at o�entlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene.

Ombudsmannen har i dag ca. 50 medarbeidere, og har kontorer midt i Oslo sentrum. Se også www.sivilombudsmannen.no.

Sivilombudsmannen er utpekt som nasjonal forebyggende mekanisme (NFM) i forbindelse med gjennomføringen av tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT). Formålet med protokollen er å forebygge tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller stra� gjennom regelmessige besøk fra et uavhengig organ til steder hvor mennesker er frihetsberøvet. Besøksordningen er nærmere beskrevet i Prop. 56 S (2012–2013) og Prop. 159 L (2012–2013).

Jobb

norge.no

– for hele jus-NorgeJobbmarkedet

Ved Nord-Gudbrandsdal tingrett og Sør-Gudbrandsdal tingrett blir det ledig ei stilling som dommarfullmektig, delt mellom dei to tingrettane, med tiltreding i løpet av august 2015. Tingrettane er fullfaglege domstolar. Fast kontorstad vil være Vågåmo. Til saman i tingrettane er det fem dømande årsverk.

Tilsetting skjer på vanlege vilkår for dommarfullmektigar.

Ytterlegare opplysingar kan ein få ved å kontakte sorenskrivar

Elisabeth B. Løvold – tlf 61 23 83 10 / 61 02 29 00.

Søknadsfrist er 1. juni 2015.

Søknad med CV, vitnemål og attestar blir å sende til: [email protected], ellerNord-Gudbrandsdal tingrett, postboks 85, 2684 Vågå.

Dommarfullmektig

Ledige kontorer ved Oslo Tinghus

Søker advokater med egen porte-følje. Oslo Advokat fellesskap er et veletablert kontorfellesskap bestå-ende av 22 advokater som dekker de fleste rettsområder. Advokat-fellesskapet vekt legger god faglig utveksling og et godt sosialt miljø.

Vi holder til i hyggelige lokaler med rimelige felleskostnader og kan tilby sekretærhjelp. Sentralt beliggende og med kort gang-avstand til tinghuset. Kom gjerne innom for en uformell samtale med oss. Konfidensialitet vil bli ivaretatt.

Oslo Advokatfellesskap, St. Olavsgt. 28, 0166 Oslo. Tlf. 23 32 64 00.

Kontakt advokat Jon Alshus [email protected] eller advokat Jan Andreas Onsager [email protected]

Søknadsfrist: 18.05.2015

Nasjonalbiblioteket har 450 ansatte plassert i Oslo og Mo i Rana, og et budsjett på 575 millioner kroner. Nasjonalbibliotekets hovedmål er å være et av Europas mest spennende og moderne nasjonalbibliotek.

Spennende stilling for jurist med interesse for opphavsrettHar du lyst til å være med å legge til rette for at Nasjonalbibliotekets store digitale samling skal kunne nå lengst mulig ut til fl est mulig personer?

I så fall, se full utlysningstekst på www.nb.no

Neste utgave av Juristkontakt

kommer 17. juni.



















Jobb

norge.no


Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som behandler begjæringer om gjenåpning av straffesaker. Den har et sekretariat som utreder sakenes faktiske og rettslige sider før kommisjonen avgjør om gjenåpning skal tillates. Sekretariatetadministreres av kommisjonens leder, og har for øvrig ni utredere, hvorav syv er jurister og to har politifaglig bakgrunn. I tillegg har sekretariatet en kontorsjef og en sekretær. Kommisjonen har lokaler i Oslo sentrum.

Kommisjonen ønsker tilsatt i engasjement inntil 12 måneders varighet

JURIDISK UTREDER

Vi søker etter jurist som skal arbeide med enkeltsaker for kommisjonen. Utreder forbereder og fremlegger saker for kommisjonen og kommisjonens leder. Den som ansettes må ha gode juridiske kunnskaper, selvstendighet og god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. Søkerne bør ha god innsikt i strafferett og straffeprosess, og ha god kunnskap om domstolenes og påtalemyndighetens virksomhet. Erfaring fra strafferettspleien som forsvarer, dommerfullmektig eller påtalejurist vil være en fordel.

Det kan bli krevd uttømmende politiattest.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen, og det er også et mål for kommisjonens sekretariat.

Stillingen avlønnes som seniorrådgiver i ltr. 60 - 76 (kr 509 100– 693 200).

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kommisjonens leder Helen Sæter, tlf. 22 40 44 00. Søknad med vitnemål og attester sendes til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Postboks 8026 Dep, 0030 Oslo, eller til [email protected]. Innsendte vedlegg vil ikke bli returnert.

Søknadsfrist 2. juni 2015.

www.gjenopptakelse.no

VI TILBYR EN STILLING med varierte arbeidsopp-gaver som spenner over en rekke retts- og avtale-områder, med generell rådgivning og bistand til medlemmer, tillitsvalgte og NJs ledelse. Du vil være tilknyttet NJs tariffseksjon, hvor du sam-men med andre advokater og rådgivere leder/deltar i sentrale tarifforhandlinger. Videre skal du føre tvistesaker på alle nivåer, holde kurs i lov- og avtaleverk, delta i høringer og delta i utvikling av NJs politikk.

• Du har interesse for eller erfaring fra kollektiv og individuell arbeidsrett, eventuelt arbeidsrett som spesialfag. Prosesserfaring er en fordel, men ingen betingelse.

• Erfaring fra tariff-/lønnsforhandlinger er nyttig, men viktigere er det at du har de personlige egenskaper som skal til for å føre forhandlinger, både kollektivt/på sentralt nivå og individuelt for enkeltmedlemmer.

Advokat/jurist

Norsk Journalistlag (NJ) er en uavhengig fagforening som arbeider for etisk, kritisk og fri journalistikk.NJ ivaretar journalist enes profesjonsfag-lige interesser, opphavsrettig-heter og rettigheter knyttet til lønns- og arbeidsforhold.

• Du må være faglig dyktig, løsningsorientert, kreativ, initiativrik og ha gode kommunikasjons-evner. Det er viktig at du kan jobbe selvsten-dig, men du må også arbeide i team og dele kunnskap med andre.

NJ har et fleksibelt og ubyråkratisk sekretariat med et godt arbeidsmiljø. Du vil få unik erfaring fra en mediebransje i sterk endring. Stillingen vil gi deg spennende og utfordrende oppgaver som du får stor frihet til å løse.

NJ tilbyr gode lønns-, arbeids- og pensjons-betingelser og støtte til faglig oppdatering og utvikling. Kandidater uten advokatbevilling vil få mulighet til å få autorisasjon som advokat-fullmektig.

Spørsmål om stillingen kan rettes til sekre-tariats leder Torbjørn Brenna og tariffansvarlig/advokat Stein Larsen på telefon 22 05 39 50. Søknad med cv sendes på e-post til [email protected] i nnen 5. juni. Tiltredelse etter nærmere avtale.

NJ har vel 9 000 medlemmer og tariffavtaler som omfatter de fleste mediebedriftene i Norge. Sekretariatet - med 23 ansatte (hvorav 6 er jurister), samt leder og nestleder på fulltid - ligger i Oslo sentrum.

Toll- og avgiftsetatens hovedoppgaver er å sørge for effektiv vareførsel, grense kontroll og avgifts-innkreving. Vi tilbyr spennende utfordringer

i en organisasjon med viktige samfunns-oppgaver. Vi er organisert i et sentralt direktorat med seks underliggende toll-regioner, og rapporterer til Finans-departementet

Tollregion Midt-Norge søker engasjert jurist

Ønsker du en utfordrende jobb i et tverrfaglig miljø er du den rette for oss.

Ved Trondheim regiontollsted er det ledig fast stilling som jurist ved Regelkontoret.

Arbeidsoppgavene dekker hele kontorets ansvarsområde og inne-bærer saksbehandling knyttet til toll, vareførsel, merverdiavgift, særavgifter og engangsavgift.

Les mer og søk på www.toll.no

Søknadsfrist 19. mai 2015

Neste utgave av Juristkontakt

kommer 17. juni.



















Jobb

norge.no


Ledig stilling som

leiar Arbeidstidseininga i Arbeidstilsynet – Arbeidstilsynet Vestlandet

Arbeidstilsynet – for et godt arbeidsliv!Arbeidstilsynet jobber for at alle arbeidstakere i Norge skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø. Vi kontrollerer at arbeidsmiljølo-ven følges og gir veiledning til ledere og ansatte om hvordan de kan bidra til et godt arbeidsmiljø for seg og sine kolleger. Hvert år fører vi tilsyn med mer enn 15.000 arbeidsplasser i hele landet, og vi gir råd og informasjon til et høyt antall personer via vår telefontjeneste, mail og Facebook. Arbeidstilsynet består av sju regioner med tilhørende tilsynskontorer, svartjenesten i Bodø og direktoratet i Trondheim. Etaten har 610 ansatte, og er underlagt Arbeids- og sosialdepartementet.

I henhold til offentlighetsloven kan en søker offentliggjøres selv om han/hun har bedt om ikke å bli oppført på søkerlisten. Vedkommende vil i tilfelle bli varslet.

www.arbeidstilsynet.no

Arbeidstilsynet Vestlandet får frå 01.01.2016 nasjonalt ansvar for sakshandsaming av søknader til Arbeidstilsynet om god-kjenning av arbeidstidsordningar. Den nasjonale eininga vil bli lagt til Bergen. I tillegg til å handsame søknader vil eininga drive informa-sjon og rettleiing i samband med arbeidstidsbestemmelsane i Arbeidsmiljølova både for verksemder, publikum generelt, media og internt i Arbeidstilsynet. Det er ønskjeleg med snarleg tilsetjing i leiarstillinga då leiar vil få eit hovudansvar for oppbygging av eininga både med omsyn til vidare rekruttering og anna utviklingsarbeid. Leiar for eininga bør være utdanna jurist og ha leiarerfaring frå offentleg eller privat sektor. Interesse for og erfaring frå utviklingsarbeid vil også bli vektlagt. Kompetanse og erfaring knytt til arbeidstidsregelverket er ein fordel. Stillinga medfører noko reising både internt i regionen og nasjonalt i etaten. Skyss- og kostgodtgjersler skjer etter Staten sitt reiseregulativ. Opplysningar om søkjar kan bli gjort offentleg sjølv om søkjaren har bedt om ikkje å bli ført opp på søkjarlista. Dersom dette ikkje blir tatt til følgje, blir søkjaren varsla om det.

Arbeidsoppgåver:• Delta og bidra aktivt inn i leiargruppa i høve drift og fagleg

utvikling av Arbeidstilsynet• Sikre at regionen når resultat i tråd med føringane i tilde-

lingsbrev frå Arbeidsdepartementet, etaten sin strategiske plan og plan for regionen.

• Planlegging og rapportering• Personalansvar for tilsette ved Arbeidstidseininga• Leggje til rette for kompetanseutvikling hjå medarbeidarar• Samarbeid med andre aktørar• Intern og ekstern informasjon

Kvalifikasjoner:Det er ønskjeleg med:• Bred lederfaring frå offentleg og/ eller privat sektor• Variert arbeidserfaring – helst frå ulike bransjar• Erfaring frå arbeid med rettleiing, informasjon og påverknad• God kommunikasjonsevne – både skriftlig og munnleg

Utdanningsretning• Juridisk embetseksamen

Utdanningsnivå• Høgskule/Universitet, Hoveudfag/Mastergrad

Personlege eigenskaper:Arbeidstilsynet har som verdiar å være kompetent – solid og synlig. Vi ønskjer difor ein leiar som: • Er samfunnsengasjert• Kan vise til gode resultat frå sitt arbeid som leiar• Har kunnskap om, og evne til, å leie medarbeidarar med

høg kompetanse• Har fokus på kvalitet og tar ansvar for å nå planlagde

resultat• Trivs med å samarbeide både eksternt og internt• Har godt humør og er fokusert på gode løysingar

Språk• Norsk• Engelsk

Vi tilbyr• Arbeidstilsynet legg til rette for personleg og fagleg vekst

gjennom tverrfagleg samarbeid, internt og eksternt

kompetansedeling og stor grad av sjølvstendig arbeid.• Arbeidstilsynet har ein organisasjonsform med kort

avstand mellom tilsette og leiar • Stilling vert løna som avdelingsleiar, stillingskode 1407

med lønsspenn normalt frå 72- 80, tilsvarande kr 639.500 – kr 779.600- Lønsplassering vil hengja saman med erfaring og kvalifikasjonar. Frå løna vert det trekt 2 % til Statens pensjonskasse.

For nærmere informasjon om stillinga, kan regiondirektør Borghild Lekve kontaktast på tlf 464 49 147

Søknadsfrist: 17. mai 2015
















Jobb

norge.no


COMPLIANCE OFFICER NORWAY

With less than 30 years in the industry, Ria has become one of the leading players in the financial services sector supporting millions of customers worldwide in staying connected and sending money across more than 140 countries all over the world.

However, we didn’t become the world’s third largest Money Transfer provider in the blink of an eye. This spectacular growth is the fruit of the continuous efforts and dedication of our Ria employees to understand and support our clients and our agents, who act as ambassadors of Ria in their stores.

We listen and work closely to our customers, applying beneficial rules for them and their families, delivering an efficient service and, at the same time, protecting their interest by following a strong AML and AFT policies.

In that perspective we’re looking for our Norwegian subsidiary a COMPLIANCE OFFICER based in Oslo who will:• enhance the value of traditional money transfer

business by assisting the Corporate Compliance Department with regulatory oversight and guidance according to local regulatory requirements, as well as,

• act as a representative of the company in front of the financial regulators

The Compliance Officer will also advise the Board of Directors, Senior Management and personnel of emerging compliance issues and consult and guide the company in the establishment of controls to mitigate risks.

It is RIA’s policy to follow both the letter and spirit of the law and regulations. RIA’s Compliance Department strives to be considered a best-in-class global Anti-Money Laundering and Anti-Terrorist Financing Compliance Department.

The successful applicant will need: • Degree level standard education or equivalent

(law, economics or equivalent), • Ideally, at least 3 years of proven working

experience, 1 – 2 of which preferably in compliance in a financial environment.

• Be very fluent either in oral and written in Norwegian and English (mandatory).

We’re proud of all our achievements and strive to achieve much more through the addition of dedicated, hard-working and passionate members to our team. Will you join us in making this a reality?

Interested applicants, please send an updated resume to: [email protected]

Also check www.riafinancial.com and www.riaagent.com


I april møttes 120 jurister uteksaminert fra Universitetet i Oslo i tiden rundt 1990 til fest i den nyoppussede Frokost-kjelleren.

– Utrolig nok er det allerede 25 år siden vi gikk ut i arbeidslivet, sier Mathys Truyen, en av arrangørene bak «reunion-festen» som ble arrangert i Oslo fredag 10 april. – Da jeg var ferdig på jussen eksis-terte fremdeles Sovjetunionen, og det var ennå fem år før EØS-avtalen. Frokostkjelleren er også flyttet. Her var det gymsal da vi studerte, sier han til Juristkontakt. Arrangørene er gamle studiekame-rater som møtes jevnlig for en øl. – Vi tenkte det hadde vært hyggelig å treffe de vi ikke har sett så ofte, eller ikke i det hele tatt. Eksamenskontoret var behjelpelig med navnelister, og deretter måtte det gjøres en jobb med å skaffe adresser. – Vi oppfordret de inviterte til å spre invitasjonen, uten å være så nøye på eksamensåret. Vi har helt sikkert

ikke nådd alle, men er fornøyd med oppslutningen, sier Mathys Truyen. Han forteller om en uformell og hyggelig fest med entusiastiske gjester. Mange mente slike treff burde holdes oftere. – Det er morsomt å treffe gamle kjente, ikke minst dem man ikke har sett så mye til opp gjennom årene. – Selv om de fleste har tradisjonelle juristyrker innen påtalemyndigheten, domstolene, i forvaltningen eller som advokater er det også noen som har gjort noe annet. Å se hvor forskjellige livene blir er noe av det som er artig, sier Mathys Truyen. De som arrangerte festen var Martin Sørby, Jon Bjerkem, Are

Herrem, Erling Kagge, Christian Lund og Mathys Truyen.

Reunion 25 år etter

F.v. Bjørn-Olav Brelin, Alexander Holst og Inger Marit Haenel Borch på vei til Hoppeseter ca 1988 – og på reunionfest denne våren.

Tor Aasberg, Ann-Elin Schüssel og Dag Reite

Stine Karlsen, Gunn Mari Kjølberg og Birgitte Gulbrandsen

Martin Sørby og Hanne Kraft-Johansen

Kurs for tillitsvalgteHovedtariffavtalen og lokale forhandlinger

Kurstittel: Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten

Målgruppe: Tillitsvalgte i statlig sektor

Fra: Onsdag 26. august 2015 kl. 10.00

Til: Fredag 28. august 2015 kl. 14.00

Sted: Scandic Holmenkollen Park

Kursnummer: 2015657Påmeldingsfrist: 15. juni 2015

Kurset er en del av Juristfor-bundets grunnopplæring for tillitsvalgte. Det er beregnet på de tillitsvalgte som skal delta i lokale forhandlinger. Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten. Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor til å kunne gjennomføre lokale lønns-forhandlinger i egen virksomhet.

Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjennomgang av:• Lønnssystemet i staten• Aktuelt regelverk• Forhandlingssystemet i staten • Forberedelse til og gjennom-

føring av lokale forhandlinger

Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv ansvaret for å gjennomføre lokale lønns-forhandlinger i en gitt virksomhet i form av et forhandlingsspill.

Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte.

Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger

Kurstittel: Hovedtariffavtalen og lokale forhandlinger i staten


Fra: Onsdag 9. september 2015 kl. 10.00

Til: Fredag 11. september 2015 kl. 14.00

Sted: Støtvig Hotel, Larkollen


Kurset er en del av Juristfor-bundets grunnopplæring for tillitsvalgte. Det er beregnet på de tillitsvalgte som skal delta i lokale forhandlinger. Kurset har stor betydning for forståelsen av avtaleverket som ligger til grunn for forhandlingssystemet i staten. Målet med kurset er å lære opp tillitsvalgte i statlig sektor til å kunne gjennomføre lokale lønns-forhandlinger i egen virksomhet.

Kursets første del er teoretisk og inneholder en gjennomgang av:• Lønnssystemet i staten• Aktuelt regelverk• Forhandlingssystemet i staten • Forberedelse til og gjennom-

føring av lokale forhandlinger

Den andre delen er praktisk. Her får deltagerne selv ansvaret for å gjennomføre lokale lønnsforhan-dlinger i en gitt virksomhet i form av et forhandlingsspill.


Forhandlingsteknikk

Kurstittel: Generell forhandlingsteknikk

Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer

Fra: Tirsdag 27. oktober 2015 kl. 10.00

Til: Onsdag 28. oktober 2015 kl. 14.00

Sted: Støtvig Hotel, Larkollen


Hensikten med kurset er å utvide deltakernes teoretiske og strate-giske forståelse av forhandling-sprosessen. Det forutsettes at kursdeltakerne har noe forhan-dlingserfaring på forhånd.

Kurset vil veksle mellom kom-primerte forelesninger og lengre praktiske øvelser. Teoridelen vil ta opp aktuelle forhandlingsteo-retiske tema og praktisk forhan-dlingsteknikk. Det legges opp til mye bruk av simuleringsøvelser der deltakerne selv skal gjennom-føre ulike typer forhandlinger. Kurset er generelt i formen, dvs. det fokuserer på alle typer forhan-dlinger. Tema for øvelsene vil likevel være hentet fra situasjoner i arbeidslivet.

Vi forsøker å skape en trygg og åpen atmosfære der deltakerne skal få prøvd seg og få tilbake-melding. Det legges betydelig vekt på egeninnsats fra kursdeltak-erne, og man må regne med noe utvidet arbeidsinnsats i forhold til øvrige kurs for tillitsvalgte.


Påmelding til kurs på www.juristforbundet.no/tillitsvalgtSpørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik [email protected], telefon 915 55 268

Arbeidsrett

Kurstittel: Arbeidsrettslige temaer II

Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer – 5 plasser avsatt til ledere

Fra: Torsdag 15. oktober 2015 kl. 10.30

Til: Fredag 16. oktober 2015 kl. 14.00

Sted: Quality Spa og Resort, Son


En mengde lover og andre bestemmelser regulerer arbeid-stakernes rettigheter og plikter i arbeidsforhold. Kurset er en oppfølging av «Arbeidsrettslige temaer I» og vil ta for seg sentrale enkelttemaer innen arbeidsret-ten, som lojalitetsprinsippet, tillit, oppfølgning av sykemeldte, praktiske forhold rundt mobbing, personvern og kvalifikasjonsprin-sippet.

På dette kurset vil vi ha fokus på:• Gjennomgang av aktuelle lover

og arbeidsrettslige rettsregler og prinsipper

• Tillitsvalgtes rolle i de enkelte sakene

• Lederansvaret

Kurset er tilpasset tillitsvalgte og ledere i alle sektorer. Det er ikke noe vilkår for deltagelse at man har deltatt på kurs i «Arbeids-rettslige tema I»


Innstillings- og ansettelsesråd

Kurstittel: Arbeid i innstillings- og ansettelsesråd


Fra: Onsdag 11. november 2015 kl. 11.00

Til: Torsdag 12. november 2015 kl. 14.00

Sted: Quality Spa og Resort, Son


Kurset er beregnet for våre med-lemmer som sitter som ansattes representant i innstillings- og ansettelsesråd i statlige virksom-heter. Tillitsvalgte som jobber med spørsmål om tilsetting mv. oppfordres også til å delta. Kurset kan dessuten være aktuelt for tillitsvalgte i større kommuner med samme tilsettingsprosess som staten.

På dette kurset lærer du om:• Regelverket.• Rollen som tjenestemanns-

representant. Mulighet for påvirkning og delaktighet ved utforming av kunngjøring-stekst, intervju, vurdering av søkere, innstilling, ansettelses-prosessen og evt. anke.

• Likebehandling ved ansettelse.

Undervisningen foregår ved foredrag og aktiv deltagelse med tid til spørsmål og diskusjon omkring de temaer som behandles.


KURS

Konflikthåndtering

Kurstittel: Håndtering av person- konflikter og trakassering

Målgruppe: Tillitsvalgte i alle sektorer

Fra: Onsdag 9. desember 2015 kl. 10.00

Til: Torsdag 10. desember 2015 kl. 14.00

Sted: Clarion Hotel Bergen Airport


Som tillitsvalgt vil du av og til komme opp i situasjoner hvor medlemmene er involvert i konflikter og/eller utsatt for trakassering. Hovedmålet med kurset er å bidra til at tillitsvalgte skal bli trygge på å håndtere disse sakene riktig. Kurset vil også gi en grunnleggende innsikt i hva konflikter er og hvordan de eskalerer.

På dette kurset lærer du:• De juridiske spillereglene i konflikter,

herunder hvilke aktører som plikter å gjøre hva.

• Hva er konflikter – årsaker og utviklings-forløp, hvorfor er konflikter vanskelige og hvilke holdninger har vi til konflikter?

• Trakassering, årsaksforhold og uttrykks-former – rettslig plattform.

• Hvordan håndtere harde person- konflikter og trakassering på en måte som både holder over tid og er i samsvar med regelverket?

• Juridiske, menneskelige og økonomiske perspektiver når saken resulterer i at arbeidsforholdet avsluttes for en eller flere involverte.

Undervisningen vil legges opp med refleksjonsoppgaver i plenum og minst ett større gruppearbeid.

Kursledere: Harald Pedersen er advokat og spesialist på arbeidsmiljørett. Ståle Einarsen er professor i arbeids- og orga-nisasjonspsykologi med doktorgrad om mobbing i arbeidslivet.



Ansettelser og utnevnelserAlexandersen, Nicolay Bergli,

advokatfullmektig, Aurlien Vordahl & Co Advokatfirma da

Andersen, Eirik, advokat, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

Andreassen, Eline, politiadvokat, Romerike politidistrikt

Andresen, Kathrine R., eiendomsforvalter, Drammen Eiendom KF

Berg, Nikolai Louis, juridisk rådgiver/advokatfullmektig, Tønsberg kommune

Bjørlo, Ann Mari, advokat, Advokatfirmaet Per K. Stautland AS

Bjørnæs, Nicolai Maric, advokat, Helse Sør-Øst – Sykehuspartner

Blaauw, Harald, partner, Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS

Blomli, Merete, kontorsjef, Tollregion Midt-Norge

Bogya, Emese L., IT jurist, Steria ASBrandrud, Knut Fridtjof, rådgiver,

UtlendingsdirektoratetBuksrud, Vidar, advokat, Advokatfirmaet

PricewaterhouseCoopers ASCarlsen, Knut Morten, seniorskattejurist,

Skatt Øst – Skattekrim avdeling MossChristensen, Nanna W., advokatfullmektig,

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA

Dahl, Marthe Kulset, seniorrådgiver, Fiskeridirektoratet Region Trøndelag

Ellingsen, Ole Christoffer Rosinius, advokat, Advokatfirmaet Thommessen AS

Engelstad, Bjørn Ove, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Salomon Johansen AS

Førland, Cathrine Brevik, seniorrådgiver, Stortinget

Goplen, Kaja, seniorrådgiver, Norsk Fysioterapeutforbund

Gulliksen, Tone Cathrine, advokat, MEF Service AS

Helgerud, Gry Merete, advokat, Lynx Advokatfirma da

Hellebostad, Anne-Lise, advokat, KS Advokatene

Helleland, Brynhild, dommerfullmektig, Sunnhordland tingrett

Hjortdahl, Karianne Rygh, direktør, Alta Næringsforening

Hodnebrog-Vibe, Thomas Anker, rådgiver, Utlendingsdirektoratet

Høvset, Trine M. Skotte, juridisk rådgiver, Bærum kommune – Folkehelsekontoret

Jensen, Christopher Andreas, advokat/partner, Advokatfirmaet Selmer DA

Klevenberg, Thomas, advokat/partner, Avocado Advokater AS

Knapstad, Lene, advokat, Advokatkontoret Tysse, Hvidsten & Amble

Kristiansen, Malin Borg, politifullmektig, Nord-Trøndelag politidistrikt

Kulsvehagen, Eva, advokatfullmektig, Advokatene Gefle, Fossen, Eid, Stenseth og Fremstad ANS

Kværnø, Elin, advokatfullmektig, Den norske Tannlegeforening

Ljostveit, Per K., seniorrådgiver, Utlendingsdirektoratet

Lund, Ingrid, advokat, Advokatfirmaet Ræder DA

Lunde, Ingeborg, rådgiver, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Maktabi, Racha, advokat, Advokatfirmaet Pharos AS

Manzur-Sottile, Jeremias, legal counsel, Conax AS

Melgård, Monica, advokat, Advokatene Hagen og Tønsberg da

Olsen, Guri, leder helse- og forebygging, Aurland kommune

Olsen, Tone Strømsnes, politiadvokat, Oslo politidistrikt

Ombudstvedt, Ingvild, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS

Palmer, Pål Grøndalen, advokat, Advokatfirmaet Thommessen AS

Refseth, Emilie Westlye, advokatfullmektig, Deloitte Advokatfirma AS

Rødland, Martin, advokat, Ernst & Young Advokatfirma AS

Schei, Miriam Nygaard, kommuneadvokat, Sandefjord kommune, Kommuneadvokaten

Sjaaeng, Veronica, advokatfullmektig, Rana kommune – Kommuneadvokaten

Skjelsbæk, Joachim Dahl Wogstad, advokat, Advokatfirmaet Riisa & Co ANS

Skjønsberg, Simen Perminow, advokat, Advokatfirmaet Hestenes og Dramer & Co. ANS

Tobiassen, Vegard Hermann, politifullmektig, Nord-Trøndelag politidistrikt

Trzcinska, Marta, spesialrådgiver/advokatfullmektig, Norsk Psykologforening

Ulvestad, Terje, rettshjelper, Jurist Terje Ulvestad

Utgård, Merete Anita, advokat, Gjensidige Forsikring ASA

Vestre, Beate Jensen, advokat, Pasientskadenemnda

Vikan, Lisa Trones, seniorrådgiver, Utlendingsdirektoratet

Nye medlemmer i JuristforbundetBelcovska, Aneta, politiadvokat,

Østfold politidistriktBø, David, innkjøpsrådgiver, Universitetet i

StavangerJuricev, Tanja Ivana Holten, juridisk trainee,

Tandbergs Patentkontor ASPyatkina, Maria, contract advisor, Aker Subsea

ASThorsteinsson, Ragnar, spesialrådgiver, Oslo

kommune – Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Nye studentmedlemmer i JuristforbundetArzani, Susanna, Universitetet i OsloBratlie, Ole Martinus Tveter, Universitetet i

OsloEriksen, Joakim, Universitetet i OsloHolen, Mads, Universitetet i OsloLazar, Zulic, Universitetet i OsloLindgren, Marthe, Universitetet i TromsøPhilipps, Rikke, Universitetet i TromsøRamfjord, Ingrid Helene, Universitetet i OsloSkumsnes, Johanne, Folkeuniversitetet Midt-

NorgeSnipstad, Julie, Universitetet i OsloSolheim, Emil Vangen, Universitetet i OsloSvendsen, Veronika Steen, Universitetet i

TromsøSørensen, Marthe, Høgskolen I Buskerud og

VestfoldTorvund, Lise, Universitetet i OsloVargum, Victor, Universitetet i Oslo

Nytt om navn

Anniken AstrupNy partner i Føyen Torkildsen. Astrup er tilknyttet Arbeidslivsavdelingen.

Andreas RostveitNy partner i Føyen Torkildsen. Han vil være tilknyttet avdeling for Entreprise hvor han også vil være avdelingsleder.

Christian O. HartmannNy partner i Føyen Torkildsen. Han vil være tilknyttet avdeling for Fast Eiendom.

Sofia BjørckNy senioradvokat i Føyen Torkildsen. Hun vil være tilknyttet avdelingen Fast Eiendom.

Bård K. H. Berge Ny advokatfullmektig i Føyen Torkildsen. Han vil være tilknyttet avdelingen for Plan og bygg.

Kristian Augusts gate 9 0164 OsloSentralbord: 40 00 24 25 [email protected]

Hovedstyret President:Curt Andre Lier [email protected]

Visepresident:Erik Warberg [email protected]

Styremedlemmer valgt av representantskapet:Susanne Eliassen [email protected] Zimmermann [email protected] Kjersti Dørstad (møtende varamedlem) [email protected]

Styremedlemmer valgt av seksjonene:Lucie Christensen Berge (Juristforbundet-Privat) [email protected] Bromander (Juristforbundet – Stat) [email protected] Grønås (Juristforbundet-Kommune) [email protected] Daniella Rivera (Juristforbundet – Student) [email protected] Thune (Juristforbundet – Dommerforeningen) [email protected]

Ansattes representant (observatør):Anne Sophie Juel [email protected]

GeneralsekretærMagne Skram Hegerberg [email protected]

MedlemsguideForsikring – medlemstilbudJuristforbundet ForsikringNettportal: www.juristforbundet.no/forsikring Telefon: 23 11 33 11E-post: [email protected]

Bank – medlemstilbudDanske BankNettportal: www.danskebank.no/juristforbundet Telefon: 05550E-post: [email protected]

Juristforbundets [email protected]/advokatkontoretSentralbord 40 00 24 25

Lønnsstatistikk/lønnskalkulatorwww.juristforbundet.no/lonnskalkulator

JuristkontaktRedaksjonen: [email protected] 482 48 352Annonser: [email protected] 918 16 012

Jobbmarkedetjuristkontakt.no/Jobbmarked

Juristenes Utdanningssenterjus.noSentralbord 40 00 24 25

Jusspakken på Idunn

Jusspakken gir deg tilgang til syv juridiske tidsskrifter fra Universitetsforlaget. Pakken består av Lov og Rett, Tidsskrift for Rettsvitenskap, Nordisk Domssamling, Arbeidsrett, Jussens Venner, Kritisk Juss og Skatterett.

• Hold deg faglig oppdatert• Få løpende tilgang til nye utgaver• Få fullteksttilgang til alle tidsskrifter

Les mer om de enkelte tidsskriftene på idunn.no

Documents

Viktig signaleffekt når barn forsvinner: – Må aldri gi opp … · Leiligheten som jenta forsvant fra ligger om lag 15 minutters gange fra stranden, og Ocean Club, hvor foreldrene