Vingehjulet 1-2008

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 11111

VingehjuletI N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 1 - 2 0 0 8

FO

TO

: L

AS

S

SE

S

TO

RH

EIL

Billedtekst.Øystein Risan mottar sjekken fra Lars Gotaas

Kundenes favoritter

Raumabanen skårer høyt blantkundene med kundetilfredshet(KTI) på 80. Det er normalt atkundene liker seg på denneregiontogstrekningen som merenn 80 000 kunder benyttet segav i fjor. Til sommeren blir det ogsåturisttog på strekningen. LokførerPer Magne Sundhagen (t.v.) ogkonduktør Ivar Søreide flankererstrekningsleder Tove Sylte.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:391

22222 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

Ta vare på markedsmulighetene!Samferdselsetatene la 17. januar fram sitt forslag til Nasjonal Transportplan 2010-2019. De har her vurdert hvordan de best kan tilpasse seg ulike bevilgningsram-mer ved forskjellige strategier. Planforslagene er nå til høring og vil sammen medhøringsuttalelsene, danne grunnlaget for Regjeringens forslag som Stortingetskal behandle våren 2009.

Standarden og kvaliteten på infrastrukturen er en av de mest avgjørenderammebetingelsene for at NSB-konsernet skal kunne gi kundene et moderneog pålitelig kollektivtilbud.

Jeg har i flere lederartikler understreket betydningen av at vi kan tilbykundene et pålitelig togtilbud. De senere ukenes store driftsforstyrrelser, dertitusenvis av våre kunder har blitt rammet, understreker alvoret i denne situasjo-nen.

Det har dessverre vært en negativ trend i forsinkelsene som skyldes feil påinfrastrukturen. Denne utviklingen er uakseptabel. Jeg er derfor glad for atJernbaneverket i sitt forslag til NTP gir høy prioritet til drift og vedlikehold avinfrastrukturen. Jeg mener imidlertid at driftsutfordringene er så vidt akutte at viikke kan vente på NTP-behandlingen for å få til en forsering av fornyelsene avskinnegang, sikringsanlegg og strømforsyning. Kundene forventer forbedringerraskt!

Kollektivtrafikken generelt og jernbanen spesielt har store muligheter til å fåøkt betydning i årene som kommer. Verdens miljøutfordringer og folks ønskeom en bedre hverdag, tilsier at satsing på kollektivtrafikk og jernbane er en delav svaret på utfordringene vi står overfor.

NSB ønsker å gi kundene i Østlandsområdet et vesentlig bedre togtilbudmed betydelig kortere reisetider og flere avganger. For å få dette til må Regjerin-gen, når NTP legges fram for Stortinget om noen måneder, øke rammenevesentlig ut over basisrammen slik at nytt dobbeltspor Oslo - Ski, dobbeltspor påVestfoldbanen og Østfoldbanen, samt Eidsvoll - Hamar blir realisert raskest mulig.

Satsing på høyhastighetstog vil gjøre toget konkurransedyktig med fly oggjøre at toget tar en stor del av dette markedet. Første trinn i en høyhastighets-satsing er modernisering og videre utbygging av Intercitystrekningene påØstlandet med moderne standard.

Det er meget positivt at Jernbaneverket foreslår å legge til rette for endobling av godstrafikken på jernbane – det er bra for norsk næringsliv og det erbra for miljøet!

Vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

REDAKTØR:Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef,NSB-konsernet,91653071, [email protected]

Prinsensgate 7-90048 Oslo

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22222 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

Kundene har de seneste

årene strømmet til jernbanen

både i person- og gods-

markedet. Skal denne

positive utviklingen fortsette,

kreves en mer pålitelig

infrastruktur med færre feil.

Det er nødvendig med flere

moderne spor som forkorter

reisetiden vesentlig og gir

tilstrekkelig kapasitet til å

møte markedsveksten.

Kundene forventer et bedre

tilbud enn vi har i dag!

L E D E R

VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:402

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 33333

Levere som avtalt: Jobb nummer èn

Måler strømforbruket

Flyr inn i NSB

Bedre innkjøp – lavere kostnader

Levere hver dag

Trives med Raumabanen

Ønsker seg flere tog

Innspil til høyere fart

Rom for flere hus

Nettbuss enda mer tilgjengelig

Meld deg på Skarverenn!

5

6

8

10

12

15

18

22

25

26

29

Innhold

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon,23154936, [email protected]: Arne Eidal, Axentum kommunikajsonTRYKK: Zoom GrafiskEttertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

MEDARBEIDERE:Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, [email protected] Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog91653500, [email protected]

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 33333

16

EnergimålereEnergimålereEnergimålereEnergimålereEnergimålere i alle tog

TTTTTar ansvaretar ansvaretar ansvaretar ansvaretar ansvaret for rydderenhold

Tilrettelegger Reidun Gulliksen og konduktør Tom Kristiansen

har gode erfaringer med rydderenhold på type 70.

— En god mulighet til å redusere strømforbruket, sier

lokfører Atle Myhren

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:403

44444 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

N Y H E T E R

Hele DA.-bygget, unntatt niende etasje, er strippet, og altfra golvbelegg, ledninger og himlinger er fjernet. Enomfattende jobb med å tømme bygget har gått smertefritt,og alt er blitt fjernet via utvendig heis på nordsiden avbygget og tatt bort med en skiftetraktor via spor 1. Dermedhar kundene ikke merket så mye til arbeidet.

Skjeve gulv er rettet opp, og hele bygget er renset, ognå er jobben i gang med å fylle bygget med nytt ogmoderne utstyr igjen. Det er en rekke entreprenører inne ibildet, og det er ROM som har ansvaret for oppfølging ogkoordinerer arbeidet.

SLIPPE INN LYSETProsjektleder Per Kristian Flaten skal sørge for at vi i NSB fårmoderne løsninger tilpasset våre behov. Til dette får hanhjelp fra interiørarkitektfirma Scenario, som kommer medråd om fargesetting, møbler og som har dialog medbyggeprosjektets arkitektkontor.

— Samtidig er det gjort mye for å åpne opp bygget,der alle kontorer får vindu ut mot midtgangen, samt atmange sitter i åpne løsninger med mye lys i alle etasjer.Bygget blir moderne på alle måter, med nye tekniskeløsninger, og det blir også ip-telefon med uttak fra pc, sierFlaten.

NY KANTINEDet blir felles kantine i andre etasje. I den gamle telefon-sentralen blir det et møteromssenter med gangbru direktetil kantinen.

— To rom i bygget får tilgang til videokonferanse. Allemøterom får videoprosjektor i taket.

Det blir nye garderobeløsninger og trimrom i tilknyt-ning til dette med dusjer og badstue. Dette blir ikke ferdigtil august, og innflytting er forventet senere på høsten.Møtesenteret vil også være ferdig noe senere, sier Flaten.

ARBEIDSMILJØDA-bygget hadde behov for oppussing. Det var dårligventilasjon og dårlige heiser. Alt dette utbedres nå.

— Det blir moderne elektronikk i hele bygget medfiberoptiske kabler og trådløst nettverk. Belysningen blirindirekte, og det er lagt stor vekt på godt arbeidsmiljø, sierFlaten.

Det er Drift, region Øst, teknikk, planavdelingen,DROPS, samt staben til drift som flytter inn i det renoverteDA-bygget. Assistor vil få ansvaret for resepsjon i bygget,og være ansvarlig for avtaler rundt kantine, samt rekvisitaog teknisk utstyr i DA-bygget og møteromssenteret.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

DDDDDA-byggetA-byggetA-byggetA-byggetA-bygget klart i august

Arbeidet med DA-bygget går inn i en hektisk periode. Fra 4. august skal man

begynne å flytte inn i de ombygde lokalene.

Per Kristian Flaten ser at svenske håndverkere er i gang i syvende etasje i DA-bygget. I august er det klart for innflytting.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:404

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 55555

Den nye persontogsjefen, Stein Nilsen, har knaptrukket å bli varm i stolen før han fronter en størrekampanje som vil involvere alle medarbeidere ipersontog i 2008. I alle enheter vil det bli lagt nedekstra krefter på å vise hva hver enkelt kan bidra medfor at NSB fortsatt skal være forutsigbart.

— Vi skal levere det vi lover – hele tiden, og til dettrenger vi motiverte kolleger som vet hva kunden vilha, sier Nilsen.

Han sier at alles bidrag er like viktig for at vi skallykkes med å bli forutsigbare.

— Om du sitter og planlegger nye ruter, eller duselger billetter, eller du er med og vasker togene slikat de fremstår som rene og pene for kundene, ellerdu er med og skifter vitale deler i togene, som av ogtil er nødvendig. Husk: Hvis alle gjør sin jobb riktig, vilvi til slutt kunne levere et produkt som kundenforventer, påpeker Nilsen.

DEL AV HELHETENMedarbeiderne i Persontog er alle viktige brikker i enstor organisasjon som sørger for at flere hundre tusenmennesker hver dag kommer seg til og fra jobb ogkan reise på ferier og besøke slekt og venner overhele landet når det måtte være.

De siste to-tre årene har NSB stadig levert bedreresultater. De ansatte har hver på sin måte bidratt til atNSB går bedre og bedre.

— Selskapet har bygd opp en økonomisk trygghetsom gjør oss i stand til å fornye mange av de gamletogene, samt investere i nye tog. Vi gjør dette samtidigsom vi vet at kundene våre vil ha enda bedre serviceog enda større forutsigbarhet, sier Nilsen.

TRYGG PÅ HVERANDRENår konduktøren møter kundene i toget, skal hunvære trygg på forholdene er lagt til rette for at togetskal komme frem i rett tid. Punktlighet involverer ogsåandre leverandører enn NSB, men vi skal gjøre vårt forat kunden kommer frem når hun skal, enten hun skalut på langtur eller er ute på sin daglige jobbtur medtoget. En hyggelig togtur skal uansett være forutsigbar.

— Vi har vist at vi gjennom flott jobbing over noenår har klart å løfte NSB. Vi skal bruke 2008 til åforbedre oss ytterligere og kunden skal kunne stolepå oss. «Vi leverer som avtalt hver dag!» Dette er vårtløfte til kundene i år, sier Nilsen.


JOJOJOJOJOBBBBBB NB NB NB NB NR 1R 1R 1R 1R 1 – LEVERE SOM AVTALT HVER DAG!

I 2008 vil du oppleve at vi skal ha enda større oppmerlsomhet om våre kunder og om å levere et

produkt som lever opp til deres forventinger. Om noen få uker setter vi i gang første del av en

større offensiv. Det handler om vår arbeidsdag, så følg med!

«Vi leverer som

avtalt hver dag!»

Dette vil være det

sentrale for alle som

jobber i NSB

Persontog i 2008.

Alle skal bidra til at

kundene skal kunne

stole på NSB.

Ny sjefNy sjefNy sjefNy sjefNy sjef fronter det forutsigbareAlles bidrag betyr mye for helheten, sier Stein Nilsen.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:405

66666 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

Skal lære oss kundehåndteringkundehåndteringkundehåndteringkundehåndteringkundehåndtering

Det er 10 instruktører i NSB som mange vil stifte

bekjentskap med i 2008. Disse kjører kurs i

kundehåndtering ved avvik for hele Persontog. Du

kan fortsatt melde deg på.

De ti instruktørene har vært samlet til en evaluering avfjorårets kurs, og forbereder nye kurs i år.

Tom Haakenstad har ledet kursene for instruktørene oghan sier de obligatoriske kursene for alt personale i drift(modul 1) er godt mottatt og at det har vært mangedeltakere som gleder seg til å melde seg som kunde-veiledere.

— Det er avgjørende å gi kundene tidlig og troverdiginformasjon når trafikken står, påpeker Haakenstad.

Haakenstad sier at instruktørene gjør en utmerket jobb.— Dette er medarbeider som selvsagt skal skjøtte sin

vanlige jobb. Derfor er det viktig at nærmeste leder erfleksibel i forbindelse med kursdagene, sier Haakenstad.

KUNNE TA PULSEN— Det er viktig at instruktørene hele tiden klarer å ta pulsenpå bedriften og formidle den riktige holdningen til demsom skal fronte kunden i vanskelige og stressede situasjo-ner, sier Haakenstad.

Fortsatt er avvikshåndtering viktig for omdømmet, ogproblemene i fjor høst ga en markert nedgang i kunde-tilfredsheten.

— Klarer vi å få ut informasjon, er tilstede og gir veiled-ning når det først smeller, får det mindre konsekvenser foromdømmet sier Haakenstad.

TRIVES I NY ROLLEKarsten Bråten er en av instruktørene, og han sier at rollensom instruktør var noe uvant i begynnelsen, men at hantrives med å kunne gi gode kolleger bistand til å kunnetakle avvikssituasjoner.

— Dette er jo også en fin avveksling fra jobben somoverkonduktør mellom Mosjøen og Bodø, sier Bråten. Hantilføyer at han har fått full aksept fra sine nærmeste ledere,slik at ha kan fylle rollen som instruktør.

Da er det bare å melde seg på til kursene. Kanskje erdu så heldig at du møter Karsten?


Tom Haakenstad (t.v.) og Karsten Bråten ser frem til nyekurs i kundehåndtering og videre egne tilpassede kurs forkundeveiledere som startet i januar.

E N E R G I

Det er nå installert energimålere i alle NSBs tog. Detbetyr at NSB må betale for hver kWh strøm som blirmålt.

— Dette er en utmerket mulighet til å reduserestrømforbruket og dermed også de totale driftskostna-dene. For å få full effekt av dette, er det viktig åtillempe en kjørestil som er behagelig for kundene ogsamtidig så effektiv at det også er mulig å mate strømtilbake på kontaktledningen, sier Jan Vetle Moen somer prosjektleder for energispareprosjektet i NSB.

UNØYAKTIGNSB kjøper strøm av Jernbaneverket/BaneEnergi.Tidligere ble Jernbaneverkets kostnader med innkjøpog fordeling av energi delt mellom aktørene på sporetbasert på total innmating på strømnettet, antall kjørte

Energimålerne rerererereduseduseduseduseduse

Disse målerne viser hvor mye strøm togene

bruker. Dermed er det enkelt å få korrekt

strømregning. Målerne skal også bidra til å

redusere strømforbruket, og resultatene så

langt er positive.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:416

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 77777

Slik foregår det

Energimåling ble tatt i bruk fra 1. januar 2007. Fra da

av blir tog med energimåler avregnet og fakturert

basert på faktisk forbruk og markedspriser.

Avanserte energimåler er montert og benyttes til

avregning

Dataene i energimålerenheten blir overført fra hvert

eneste tog hver time til en sentral database tilhørende

Jernbaneverket Bane Energi. Disse innholder fem

minutters verdier av energiforbruket i kilowatt,

eventuell tilbakematet energi i kWh, tid og posisjons-

data. Disse dataene gir et godt bilde av energiforløpet

både i drift og når toget står hensatt med pantograf

oppe.

NSB har tilgang til all energidata og vil på den måten

ha verdifull informasjon om energiforbruket på tog

som frambringer muligheter for energioppfølging og

en bedre kontroll.

dusererdusererdusererdusererduserer forbruket

Spennende å følge med

— Vi har kjørt med målerne en stund, og spesielt på El 18kan man se resultater. Jeg synes det er interessant å følgemed på forbruket og skjønner at jeg bidrar til å redusereforbruket, når kjørestilen gir meg mulighet til å mate strømtilbake til kontaktledningen, sier lokfører Atle Myhren.

Han tror nok at det er på litt lengre strekninger at detkan vises til resultater etter målingene.

— Det er lettere å kunne endre kjørestil når en kjørerofte på strekningen, sier Myhren. Han mener at goderuteplaner også betyr mye for energiforbruket på togene.

Myhren håper det blir enklere å kunne lese avresultatene fra målingene, og at etter hvert lar seg gjøre åpresentere måleresultater via intranett.


Atle Myhren viser måleren som registrererstrømforbruket i toget.

kilometer, vekt og teoretisk beregnede nøkkeltall på deulike banestrekningene.

— Denne metoden var langt fra nøyaktig nok, ogmotiverte oss ikke til å redusere energiforbruket, sierMoen.

MILLIONER Å SPARENSB hadde i 2006 et totalt energiforbruk på ca. 350GWh, som vil si en kostnad nær 180 millioner kroner.

— Vi tror det er mulig å kutte disse kostnadenemed 15 prosent. Det har vi tatt høyde for i energispare-prosjektet som er i gang, sier Moen.

Når målerne er på plass er det enklere å følge oppforbruket. NSB får nå en strømregning som reflektererfaktisk forbruk. Bare det at målerne er montert harredusert forbruket.

Det arbeides på flere områder, blant annet med åredusere energiforbruket under hensetting, vedoppvarming og kjøling, og ved selve kjøringen. En delav tiltakene krever investeringer og større forandringer,men en del kan oppnås ved enkle tiltak.

TILBAKEMELDING TIL LOKFØREREEn viktig del av prosjektet er at den som kan påvirke

energiforbruket skal få tilbakemelding om hvordan det gårpå sitt eget område. Dette er nødvendig for å få engasje-ment og varige besparelser. Dessuten må den enkeltelokfører få opplæring i hvordan hun kan bidra. Et eksem-pel er å lære seg til den mest økonomiske kjørestilen.

F A K T A

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:417

88888 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

N Y H E T E R

— Jeg har tro på en åpen kommunikasjon tvers gjennomhele organisasjonen. Jeg mener det er avgjørende at desom jobber med kundene føler seg trygg på at forholdeneer lagt best mulig til rette for at de skal gjøre en god jobb.Da kommer motivasjonen, og kundene merker at de fårgod behandling, sier NSBs nye persontogsjef Stein Nilsen.

— Du kan ikke sitte i ledelsen og bestemme hvordanproduktet ditt skal være. Dine kolleger som møter hverda-gen har alltid viktige innspill som må ivaretas. Vi må tahensyn til dette, og først da føler alle at de er med på ålevere noe som de kan være stolte av.

Stein Nilsen presiserer at han ikke vil komme mednoen programerklæring, men han har allerede gjort segopp noen tanker om sin nye jobb i NSB Persontog. I løpetav januar brukte han et par uker på å gjøre seg litt kjent iorganisasjonen som han leder fra 1. februar.

STARTET SOM STUERBodømannen Nilsen (42) har en mangslungen arbeidser-faring fra SAS-konsernet, men er ikke fremmed somkunde i NSB. Nilsen er utdannet siviløkonom fra handels-høyskolen i Bodø og jurist fra universitetet i Oslo i år. Hanvar bare 18 år da han begynte å lempe kofferter påflyplassen i Bodø.

Under utdannelsen beholdt han tilknytningen til SAS,og da han var ferdig var det behov for nyutdannedesiviløkonomer og Nilsen tok med seg en ryggsekk ogstereoanlegget og forlot Bodø til fordel for hovedstaden ogSAS.

— Ser jeg en mulighet, så tar jeg den. Slike tenkte jegden gangen SAS ville ha meg til Oslo, og slik tenker jegofte i dag også, sier Nilsen

BLIR TOGBRUKERSammen med sin kone fra Hammerfest har Nilsen firebarn mellom 3 og 13 år og er bosatt i Nittedal.

Det betyr at han vil bruke toget veldig ofte når hanreiser til og fra jobben.

Nilsen er en vanlig mann fra Bodø. Lite opptatt av storekontorer og svære biler, men mer interessert i menneskerog hvordan han og hans kolleger kan yte god service.

— Det er nemlig personlig service det er snakk om nårvi snakker om flytte mennesker fra ett sted til et annet, detvære seg med tog eller fly, sier Nilsen.

— Men vi er avhengig av å samarbeid godt med

Ny persontogsjefNy persontogsjefNy persontogsjefNy persontogsjefNy persontogsjef med flybakgrunn Han har drevet mest med fly i sitt yrkesaktive liv. Nå skal han ta NSB Person tog til

infrastruktureier, og det mener jeg å ha lært gjennomtiden i SAS, der Avinor hadde samme rolle som Jernbane-verket har overfor NSB. Jeg tror det er viktig at vi markereruenighet og sier ifra, men skal vi få til en god jernbane forkundene, må det samhandling til, understreker Nilsen.

— Jeg er for en desentralisert organisasjon. Resultateneskapes ikke i toppen av et konsern, men de skapes ute i

«Jo mer ansvar som kan

legges ute blant med

arbeiderne, desto

bedre resultater

vil vi oppnå hos

kundene»

NSBS NYE PERSONTOGSJEF STEIN NILSEN

88888 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:418

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 99999

unn ser stor likhet mellom fly og togPerson tog til nye høyder. Stein Nilsen begynte som leder for persontog 1. februar.

Nilsen og SASI SAS jobbet Nilsen med økonomi og kommersiell planleg-ging, og var i sentrale lederposisjoner innenfor SAS-konsernets flyplassrelaterte virksomhet. Han var sjef for alleflyplassene til SAS i Norge utenom Fornebu. Han vardirektør for SAS-konsernets skandinaviske flyplass-virksomhet med base i Stockholm. Han hadde driftsansvarfor 42 flyplasser og 2 500 medarbeidere.

Senere fikk han ansvaret for hele SAS-konsernetsflyplassrelaterte virksomhet og hadde ansvaret for 7 000medarbeidere på 130 flyplasser over hele verden. Hanspilte også en sentral rolle da Gardermoen åpnet i 1998.

— Vi lærte mye i en periode med lettere kaotisketilstander på den nye flyplassen, sier Nilsen.

Han overtok senere ansvaret for Scandinavian Airlinesflyvirksomhet i Norge i 2003, og var direktør for fly-selskapets norske del i vel et år.

liker å gjøre jobben sin. Motivasjonen kommer når arbeids-forholdene er gode nok. De fleste av oss liker å gjøre engod jobb, og vi får det best til når forholdene er lagt godttil rette for det, og at vi forstår hvorfor vi gjør det vi gjør.

TOG I TIDENNilsen har alltid vært fasinert av tog, og det er ikke tvil omat toget er i tiden i en periode hvor det snakkes miljøvernpå alle hold.

— Her er tog uovertruffen, og det er gledelig å få lov tilå være med på å sette i drift de nyoppussede togene ogetter hvert også de nye togene som NSB nå til sammenbruker 5-6 milliarder kroner på, sier Nilsen.

GOD INFORMASJON— Utfordringene blir å levere det produktet vi loverkunden hver dag. Det er vårt fundament. Klarer vi dette, viløkonomien fortsatt være god i NSB. En del av dette bildeter også god informasjon, og klarer vi å informere kundenehelst før han merker at det er et avvik, så får vi størreaksept når feilen oppstår. Kundene liker å kunne kontrol-lere sin egen reise, fullt ut.

Derfor må vi blir mer stabil både når det gjelderpunktlighet og regularitet, sier Nilsen.


driften. Jo mer ansvar som kan legges ute blant medarbei-derne, desto bedre resultater vil vi oppnå hos kundene,tror Nilsen. Jeg har registrert et stort engasjement hosdem som møter kundene i NSB. De har ofte de praktiskesvarene. Dette må vi ta med oss når beslutninger skalfattes, sier Nilsen.

Som ledere må vi tilføre våre kolleger energi, slik at de

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 99999

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:419

1010101010 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

S T R A T E G I

NSB skal spare penger på å gjøre en bedre jobb

ved innkjøp. Konsernet kjøper for syv milliarder

kroner i året. Målet med mer effektive

anskaffelsesprosesser er å spare 200 millioner

kroner.

— Vi skal involvere hvert enkelt selskap og enhetene ikonsernet, og har startet med Persontog. Det er gjennom-

200 millioner å spare på innkjøp

K2 – et større prosjektArbeidene med å forbedre innkjøpene i NSB er

et større prosjekt som har fått navnet «Innkjøps-

programmet K2 (konkurransekraft gjennom mer

effektive anskaffelsesprosesser)».

K2 er som kjent verdens nest høyeste fjelltopp, såsymbolsk sett har NSB et stykke vei å gå.

— Men det vi nå er i gang med, er et program for åoppnå varige effekter. Det er altså ikke et kortsiktigkostnadseffektiviseringsprogram, understreker Nordby. K2skal være på alles lepper i NSB dette året.

Økonomidirektør Kjell Haukeli varslet i forrige nummerav Vinghjulet at NSB står overfor store utfordringer påkostnadssiden. Haukeli har stor tro på at forbedringer ikonsernets innkjøpsprosesser vil bidra til at vi kangjenopprette lønnsomheten.

Nordby påpeker at det er gjennomført en risiko-kartlegging i NSB som har avdekket at innkjøp ogkontraktsarbeid er en stor risikosport i konsernet.

— Gevinsten ved bedre innkjøpsrutiner vil gi konser-net bedret muligheter til å møte fremtidige utfordringerpå kostnadssiden, økt konkurransekraft, redusert risiko forøkonomiske misligheter og bedre ivaretakelse av vårtsamfunnsansvar, tror Nordby

Holdning og handling må endres— Holdninger og handlinger må endres. Vi må

løse oppgavene på en annen og smartere måte

enn før for å få ønsket effekt.

Dette sier konsernsjef Einar Enger. Han understrekerat det er viktig å tilføre medarbeiderne i NSB øktinnkjøpskompetanse.

— Dette betyr at hver enkelt som er involvert i etinnkjøp eller kontraktsarbeid tar sin del av ansvaret. Vi måtenke strategisk, og være trygge på at vi virkelig trengerdet vi skal gå til anskaffelse av. Allerede da legger vigrunnlaget for at vi kan gjøre rimeligere og bedreinnkjøp, sier Enger.

Innkjøpsdirektør Dag Nordby i midten sammen med Anna Katrine Asprem Hvardal og John Endresen i innkjøpsavdelin-gen har som mål å nå opp på K2 i løpet av året….

ført en kartleggingsprosess for anskaffelsene i dennedelen av konsernet, forteller innkjøpsdirektør Dag Nordby.

Man kartlegger alle typer kjøp, hvordan kjøpenegjennomføres og hvilke anskaffelsesprosesskompetansesom finnes. Dette er gjort med bakgrunn i intervjuer,observasjoner, datainnsamling og nøkkeltallsanalyse.

Den ferdige rapporten presenteres for ledergruppen iPersontog, som skal ta stilling til og prioritere gjennomfø-ring av tiltak.

VIL INVOLVERE MANGE— Rapporten inneholder en beskrivelse av status,forbedringsområder og konkrete tiltak for å nå målenesom konsernledelsen har satt. Vi regner med at imple-menteringen av tiltakspakken starter i februar, noe som vilinvolvere mange ansatte.

Etter Persontog står Mantena for tur. Nærmeresommerferien blir det ROM Eiendom, og mot slutten avåret Nettbuss. For resten av konsernet er planen atprosessen skal videreføres i 2009.


7-1-08.p65 30.01.2008, 13:4110

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 1111111111

Dette sier konsernsjef Einar Enger i en kommentartil etatenes utkast til Nasjonal transportplan (NTP).

Kundene har de siste årene strømmet tiljernbanen både i person- og godsmarkedet. Skaldenne positive utviklingen fortsette, kreves en merpålitelig infrastruktur med færre feil.

— Det er nødvendig med økt kapasitet og mermoderne spor som forkorter reisetiden vesentlig.Kundene kan ikke vente i 10 nye år, sier Enger.

— Det er helt nødvendig med økt satsing påvedlikehold og fornyelse av dagens infrastruktur.Derfor er jeg glad for at det foreslås en stor økningher.

De store driftsavvikene i januar understreker atdet haster med rask fornyelse av de mest kritiskeanleggene.

KUNDENE KREVER HANDLING— Kundene våre krever at forseringen av vedlike-hold og fornyelse må skje umiddelbart. Kvaliteten idagens infrastruktur er for ustabil. Vi kan ikke ventepå NTP-behandlingen, påpeker Enger.

Samtidig øker gapet mellom det kundeneforventer og det vi kan levere når det foreslås enreduksjon i investeringene fra 24 milliarder kronertil 16 milliarder kroner de neste ti årene. Konsern-sjefen i NSB mener det er positivt at det prioriteres3,9 milliarder kroner for å legge til rette for endobling av godstrafikken på jernbane. Det er brabåde for norsk næringsliv og for miljøet. Det er ogsåpositivt at veidirektøren legger økt vekt på tilretteleg-ging for kollektivtrafikk på veiene våre. Dette erviktig for utvikling av flere bussruter rundt om ilandet.

ENDA BEDRE PÅ SPORETNSB ønsker å gi kundene i Østlandsområdet etvesentlig bedre togtilbud med betydelig korterereisetider og flere avganger.

— Men for å få dette til må Regjeringen, nårNTP legges fram for Stortinget om noen måneder,øke rammene vesentlig ut over basisrammen slik atnytt dobbeltspor Oslo - Ski, dobbeltspor påVestfoldbanen og Østfoldbanen samt Eidsvoll -Hamar blir realisert raskest mulig, sier Enger.

Første trinn i en høyhastighetssatsing ermodernisering og videre utbygging av Intercity-strekningene på Østlandet med moderne standardsom gir kortere reisetid og økt kapasitet.

— Skal vi redusere klimagassutslippene må detlegges til rette for mer togtransport.

Stadig flere tar toget. Økningen i antall reisersiste år tilsvarer mer enn 6 000 daglige bilreiser. Irushtrafikken kan en dobbeltsporet jernbane fraktelike mange personer som to firefelts motorveier, sierEnger.

VVVVVisjoneneisjoneneisjoneneisjoneneisjonene må følges opp

Kundene våre krever at forbedring og fornying påjernbanen skjer raskere, sier konsernsjef Einar Enger. (Foto:Bjørn Stuedal).

— Kundene venter på forbedringer i togtilbudet. Etterspørselen etter tog og kollektivtrafikk for

øvrig er meget stor, og dette må følges opp gjennom konkrete investeringer.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:4111

1212121212 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

K V A L I T E T

Kjøre tog prosessen er en av de tyngste prosessene iDrift. Togene skal gå sikkert i rute hver dag og kundeneskal ha en opplevelse av god service. Prosessteamet harnå fått Torgeir Lind som leder dette halvåret. Han erstatterfungerende regionsjef Erik Stenseth. Lind er spesielt

Rapporteringen om tilløp til vanskelige kunde-

situasjoner har økt betydelig i 2007. Samtidig er

antall alvorlige hendelser en halv prosent av disse.

Det viser at økt rapportering gir grunnlag for å

sette i verk de rette tiltakene.

NSB er svært opptatt av å gjøre reisen tryggere for bådekunder og ansatte. Dette har ført til økt rapportering omvold, fyll og andre vanskelige kundesituasjoner. Den økterapporteringen gir oss et bedre grunnlag for å kunnetolke tilløpene og dermed forhindre skadeomfanget.

KURSNSB har utdannet instruktører som holder kurs i vanske-lige kundesituasjoner. For tiden holdes det todagerskursfor konduktører hvor en blant annet gjennomgår det nyeregelverket som også er kjent gjennom NSBs transport-vilkår.

— Jo mer en lærer, desto tryggere blir vi i vanskeligesituasjoner, og dermed kan vi lettere avverge voldshandlin-ger, sier leder for «Kjøre-tog-prosessen» Torgeir Lind.

MER UTSATT I HELGER— Det er ingen tvil om at sene avganger fredag og lørdager mer utsatt enn andre, derfor har vi også styrket beman-ningen på disse. Vi har god støtte fra politiet som rykkerraskt ut dersom det rettes trusler, trakassering eller voldmot offentlig tjenestepersonell eller våre kunder, sier Lind.

NEKTER Å BETALEBetalingsnekt er som oftest er utgangspunktet til volds-episoder og utkastelse, men alkoholbruk i toget også en avde vanskeligste situasjonene. Det er slik at kundene har lovtil å ta med alkohol, men ikke nyte. Dermed har heller ikkepersonalet anledning til å ta flasken fra de som bryterloven.

— Det er viktig at vi opptrer høflig og gjør oppmerksompå forbudet og at vi opplyser med plakater i togene, sierLind.

Han har sammen med konduktørleder Heidi Renolengjennomført storaksjoner mot fyll på Østfoldbanen og påstrekningen Drammen – Kongsberg.

— Her har vi hatt godt samarbeid med politi, media,natteravner og vektere.

NSB har fått tillatelse til å montere trygghetskamera itog, men de er ikke på plass ennå.

— Vi har tro på at det vil bedre situasjonen ytterligere,sier Lind.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

opptatt av fire saker i øyeblikket.Stasjonsoppholdene må bli effektive, vi må håndtere

vanskelige kundesituasjoner, toget skal være rent og matenvi selger skal holde mattilsynets mål.

Økt rapporteringØkt rapporteringØkt rapporteringØkt rapporteringØkt rapportering gir redusert skadeomfang

Levere hver dag

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:4112

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 1313131313

Nye rutinerfor rydderenholdrydderenholdrydderenholdrydderenholdrydderenholdFor fire år siden tok konduktører og lokomotiv-

førere på seg ansvar for rydderenhold om bord på

toget for å øke NSBs konkurransekraft. Erfaringen

viser nå at det er flere gode grunner til å fortsette

med det.

«Kjøre-tog-prosessen» har nå gjennomgått rutinene for åforbedre dem ytterligere og har sjekket utstyret for å gjørerydderenholdet mest mulig enkelt for ombordpersonalet.

— Vi ser at kundene trives bedre i et ryddig tog ogdette bidrar også til et bedre arbeidsmiljø, sier tilretteleggerfor «Kjøre-tog-prosessen» Reidun Gulliksen.

Dessuten bidrar det til å opprettholde bildet av NSBsom miljøbedrift.

RUTINERRydderenhold består av fortløpende rydding (stoler,hattehyller og gulv), sjekke søppelbøtter/miljøstasjoner ogeventuelt skifte pose i dem og se etter tilsmussing eller søl.

Det er plassert ut en responskoffert på hvert tog sominneholder hansker og redskap for å håndtere uhygienisksmuss. Det er viktig å ikke stikke hendene ned i søppelkas-ser slik at en unngår kontakt med skarpe gjenstander. Dethører også med til rydderenhold å etterfylle toalett- ogtørkepapir og se etter at toalettet er presentabelt.

BRUKE HØYTTALERUndeveis brukes høytaleren for å be kundene se ettergjenglemte ting og hjelpe til å rydde etter seg når de går.

I NSB Lokaltog rekker man kun å rydde underveis. INSB Regiontog er det satt av tid til å rydde ved endestasjo-nene. Det er naturligvis tidsbesparende å få gjort noe avdette underveis.

MER GRUNDIG PÅ REGIONTOGPå NSB Regiontog skal man også heise opp rullegardinerog skifte antimakassar, som er nakketrekkene som hengerover stolryggene. Seteryggene rettes opp, vareautomateneholdes rene og ryddige og NSB KOMFORT skal ettersesog ryddes for aviser og sørge for at kundene finner dettesom en komfortavdeling.

På MENY KAFE, er det egne rutiner for renhold, itillegg til registrering av temperaturmåling, som er definert iIK-mat permen. I NSB FAMILIE ryddes leker og bøker påplass. På nattog samles teppene inn i egen sekk som skalvideredistribueres. De overtas av veldedige organisasjoner.

UTSTYREngangsutstyr, hansker, sekker og annet rydderenholdsut-styr skal være tilgjengelig på alle tog. Dette utstyret skal vi någjennomgå og synliggjøre slik at alle vet hvor det nødven-dige utstyr befinner seg.

På enkelte stasjoner er det plassert konteinerne foravfall. «Kjøre-tog-prosessens» oppgave er å sørge for at alletjenester og oppgaver glir lett, og det omfatter å skaffe enoversikt over hvor konteinerne befinner seg. På NSB

Regiontog er det plassert ut traller der en kan trille søppel-poser og plassere dem på godsrommet til en kommerfram til en stasjon som har konteinere.

DAGLIG VASKDaglig vask gjøres av Trafikkservice en gang i døgnet, påenkelte tog to ganger per dag. Dette er likevel ikke nok tilå holde hvert tog ryddig hele dagen. Rydderenhold gjøresregelmessig av ombordpersonalet for å holde det rent forkundene og for egen trivsel.

— Holder vi det ryddig, vil kundene i større grad ogsåbidra til fortsatt å holde det rent, sier tilrettelegger ReidunGulliksen.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Tilrettelegger Reidun Gulliksen og konduktør TomKristiansen demonstrerer rydderenhold på type 70.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:4113

1414141414 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

500 på kurs om matsikkerhetmatsikkerhetmatsikkerhetmatsikkerhetmatsikkerhet

Alle som driver næringsvirksomhet i Norge er

pålagt å ha internkontroll. Derfor har NSB innført

rutiner for kontroll med kafèdriften på togene.

Cateringansvarlig Morten Olsen har ansvar for å legge tilrette for at NSB har beskikket sitt hus før kundenebestiller mat. Han har laget er e-læringskurs i IK-mat foralle medarbeidere som er i befatning med NSBs serve-ring. Dette er nå gjennomført av nærmere 500 medarbei-dere.

Det er linjeleder som har ansvar for at medarbeidernehar den kunnskapen som kreves, men Olsen har lagt tilrette for det og iverksetter internkontroller som er likestrenge som Mattilsynets.

— Det er viktig at vi ikke blir tatt på senga. Den somhar vært ansatt i NSB mer enn et kvarter vet at sikkerhethar første prioritet. Det gjelder også matsikkerhet, sierOlsen.

IK-mat står for «internkontroll-mat» og innebærer atkrav til renhold og temperaturer i kjøleskap, oppvask-maskiner og fryseskap er kontrollert og loggført

Loggen er NSBs dokumentasjonen overfor Mattilsynet.Ved Mattilsynets kontroll kan NSB falle igjennom selv omalle temperaturer er korrekte kontrolldagen.

Olsen setter i verk stikkprøver som om mattilsynetkom på uventet besøk.

— Vi skal tåle ethvert besøk av Mattilsynet akkurat nårdet måtte passe dem, sier han.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

Raskere Raskere Raskere Raskere Raskere av og på

Mange av punktlighetsrøverne befinner seg på

stasjonene. Ikke for å ta toget, men for å hindre at

toget kommer av gårde på tiden. Det er nedsatt et

prosjekt i regi av Flytoget, Jernbaneverket og NSB

hvor en skal forsøke å få kundene til å stå der toget

stopper og få toget til å stoppe der kundene er.

Det er tre stasjoner som er tatt ut som prøvekaniner, Natio-naltheatret, Skøyen og Blommenholm. SikkerhetsrådgiverJohn-Ole Kanton er prosjektleder.

— Her skal vi måle opp og merke plattformen i sektorerfor å se om dette bidrar til kortere stasjonsopphold. Nårkunden vet hvor dørene på togene stopper, går det raskereå gå om bord. Da handler dette først og fremst om åsynliggjøre spesialvogner som komfort, MENY kafe, handi-kap og sovevogner. Disse skal befinne seg innenfor be-stemte sektorer. Det blir satt opp plakater, eller annenmerking, som viser hvilke sektorer disse befinner seg i, sierhan.

— I første omgang skal vi konsentrere oss om NSBRegiontog, men i neste omgang vil dette omfatte lokaltogogså.

Lokomotivførerne er også involvert i dette. Skiltene somviser hvor toget skal stoppe skal forenkles. Dette gjøres isamarbeid med verneutvalget til NLF og hensikten er å få etmer forutsigbar stoppmønster, sier Kanton..

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

John-Ole Kanton demonstrerer hvordan sektormerking avplattformen gjør det lettere å finne spesialvognene.

Overkonuktør Sverre Vagstad kan møte Mattilsynet nårsom helst. Foto: Bjør Stuedal.

K V A L I T E T

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:4214

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 1515151515Fortsetter neste side

Kundene liker Raumabanen best

81

80

79

78

77

76

75

74

Nok en gang er Raumabanen helt i topp når kundene skal rangere NSBs bane-

strekninger. En KTI (kundetilfredshet) på 80 var resultatet for høsten 2007. Bare en

gang tidligere har det vært bedre på denne strekningen. Det er stadig flere som reiser

med Raumabanen, og de som reiser er meget fornøyd. Det er mange år siden det var

så mange kunder som i fjor. Kan Raumabanens medarbeidere lære noe bort til oss

andre når de gang etter gang har KTI på 80-tallet? Hva er det de gjør for at kundene

liker seg så godt på denne banestrekningen?

200781 400 kunder

200355 100 kunder

200264 500 kunder

200672 500 kunder

200562 100 kunder

200456 900 kunder

Kundetilfredshet

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:4215

1616161616 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

Konduktør Ivar Søreide nøler umiddelbart og påpekerbeskjedent at det er helheten, at alle gjør en god jobb,som er med på å skape KTI.

— Det er ikke bare vår jobb som er viktig, men at deter gode leveranser i alle ledd. Jeg er sikker på at detgjøres en god jobb over hele landet. Men vi er litt heldigeog forholdene hos oss ligger godt til rette for å gjøre engod jobb. Det er ofte fullt i togene i turistsesongen, men vihar gjennomsnittlig bedre tid til hver kunde enn på defleste andre strekninger, sier Søreide..

ALLE TAR I ET TAKAlle som jobber i toget bruker tid på å hjelpe kundene påplattformen. Vi har kunder med overgang fra buss bådepå Åndalsnes og til tog på Dombås, og både vi oglokførerne gjør en jobb for at kundene skal ha det bra. Vijobber sammen og liker det vi holder på med.

Banestrekningen har en utrolig flott natur, og det erogså med på å gi kundene en opplevelse, tror Ivar. Hanhar selv fartstid på snart 34 år i NSB og har jobbet på defleste banestrekninger unntatt på Sørlandsbanen.

Han og de andre «gutta på gølvet» (det er bare mennpå Raumabanen) har lang erfaring fra NSB og er alle i 50-årene, pluss/minus.

— Det er godt samhold, bekrefter lokfører Per MagneSundhagen. Han trives godt på strekningen.

FORTSETTE I TOPPENI de siste fem årene har Raumabanen ligget helt i toppen,og det er her vi skal være, sier strekningsleder, salg, ToveSylte.

— Kollegene mine får veldig høy skår for sin innsats.Men det er fortsatt muligheter for forbedring av KTI,mener Sylte. Vi har litt å strekke oss etter når det gjelderinformasjon på plattform og informasjon ved avvik. Samti-dig ønsker vi oss enda mer engasjement fra medarbei-derne på plattform og om bord i toget.

Men når forholdene er lagt til rette blir jobben godtutført. Og der er medarbeideren i toget den viktigstebrikken.

Sykefraværet er tilnærmet null, noe som skulle bevise atgutta trives på jobb.

— Samarbeidet med busselskapene er viktig for helhetenav driften på Raumabanen, påpeker Sylte.

— Vi er i jevnlig kontakt med lokal samferdsels-myndigheter for å kunne forbedre tilbudet. Det er godeforbindelser med buss både til Molde og til Ålesund.Nettbuss Møre kjører mellom Åndalsnes og Ålesund, mensVeøy Buss kjører mellom Åndalsnes og Molde.

SAMMENSVEISETMedarbeiderne som jobber på Raumabanen jobber tettsammen. En sammensveist gjeng som gjør sitt for atkundene skal føle seg vel.

— Alle kan banen ut og inn og er flink til å gi av seg selv.Det viser KTI klart

Men jeg tror samarbeidet dem i mellom er viktig forhelhetsinntrykket. De føler at de «eier» banen, sier Sylte.

I turnusen er det også lagt inn at lokførere har ansvaretfor renhold i togene. Også her viser KTI at kundene ersvært fornøyd. Det er ikke noe søppel som flyter i toget, ogtogene er rene hele tiden.

Kundene kan kjøpe billett om bord eller via internett oghente dem ut. I tillegg har Jernbaneverket bidratt medbetjente stasjoner både på Dombås og Åndalsnes.

— Dette betyr mye for oss, sier Sylte. Lange åpningstiderog tilgjengelighet er med å skape fornøyde kunder.

KTI ER BREDT SAMMENSATTDet er mye som skal stemme for å få høy KTI. Mangeavdelinger er involvert, fra plan og salg til stasjoner. Dette ernoen av forholdene som blir vurdert: Informasjon om rutetidog priser, rutetilbudet, kjøp av billett, stasjonsområder,informasjon på stasjonsområder, kupekomfort med renhold,togtype, ombordprodukter der dette finnes, serveringstilbud,høyttaler på toget, informasjon ved avvik og buss for tog vedavvik.

Mange skal levere og resultatet samlet gir den gode KTI.


Når NSB måler

kundetilfredshet

heter det: «En

skår på under

60 regnes som

svakt, over 70

som godt og

over 75 som

meget godt». På

Raumabanen

har det vært

meget godt de

seks siste årene.

Fortsatt fra s 15

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3316

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 1717171717

Dette erRaumabanen

Type 93 kom først til Rauma-banen høsten 2000, og totogsett går hver dag fireganger i hver retning de 114kilometrene, hvorav ett tog gårtil og fra Lillehammer medavgang tidlig morgen fraÅndalsnes.

Det er god korrespondansemed togene på Dovrebanen tilOslo og Trondheim. Rauma-banen forsyner Dovrebanenmed mange kunder fra Møreog Romsdal.

Størstedelen av kundene påRaumabanen er passasjererunderveis til eller fra andrebyer i fylket, enten til Moldeeller Ålesund.

90 prosent av kundene brukerbussen på sin videre transportfra Åndalsnes og det er totimer og 20 minutter tilÅlesund og 1 time og 20minutter til Molde.

Det er åtte lokførere som erstasjonert på Dombås, og dehører til Hamar. Det er sekskonduktører som er stasjonertpå Dombås, og de hører tilTrondheim. Størstedelen avarbeidstiden blir lagt ned påRaumabanen.

Bodø - Rognan

Dombås - Åndalsnes

Trondheim - Bodø

Oslo - Kristiansand

Hamar - Røros

Kristiansand - Stavanger

Oslo - Bergen

Oslo - Trondheim

Oslo Halden

Skien - Oslo

Oslo - Lillehammer

Oslo Göteborg

NSB Regiontog Østlandet

NSB Regiontog øvrige strekn

STERK TILBAKEGANGKTI-målingene for høsten 2007ga en sterk tilbakegang for mangeav strekningene. Mye av årsakenskyldes problemer ut over høsten,der det ikke var tilstrekkeligpersonale til å betjene alle togene.

80

79

78

77

76

75

74

73

72

71

70

69

68

67

KUNDETILFREDSHET 2007Vår Høst

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3317

1818181818 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

H U N Ø N S K E R S E G M E R

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete er opptatt av at flere skalreise kollektivt og at de gjerne må ta toget.

— Vi besluttet at budsjettet til jernbanedrift i Norge skulle løftesmed en milliard kroner hvert år fra og med i fjor for å ta igjenetterslepet fra 2006. Intensjonen blir å holde samme nivå fremover itråd med nasjonal transportplan. Det betyr et enda større løft for2009, som er det siste året i denne perioden, mener statsråden.

Investeringene i infrastruktur som er gjort i 2007 vil ennå ikkevære synlig for kundene til NSB.

— Det er fortsatt mye jobb igjen både i vestkorridoren mellomLysaker og Sandvika og på dobbelsporet mellom Sandnes ogStavanger. Men om vel halvannet år vil kundene se store forbedrin-ger, sier Navarsete.

MER I SENTRALE STRØK— Vi må prioritere utbygging for å øke godstrafikken på de lengstestrekningene, og vi må prioritere utbygging av jernbanen inn til destørste byene. Vi må fortsette dobbeltsporutbyggingen. Trafikken påveiene vokser så mye at jernbanen vil få enda større betydning iårene som kommer, sier statsråden.

Hun mener at utbyggingen inn til de store byene også vil væreet grunnlag å bygge videre på når debatten om høyhastighetstogfortsetter. Men det er viktig at disse strekningene bygges først for åha en basis å legge de nye, raske banene på i fremtiden.

— Debatten om høyhastighetstog er spennende, men det erkrevende å bygge nye høyhastighetslinjer i et land med såpass litefolk som i Norge, sier Navarsete.

FORSTERKE VEDLIKEHOLDETDet ble lovet 165 millioner kroner mer til vedlikehold for Jernbane-verket i fjor, og dette videreføres i år.

— Da forutsetter jeg at disse pengene går til vedlikehold der detgir mest effekt. Feil på signalanlegg i Oslo er viktig å rette på for åklare å bevare et godt omdømme for jernbanen.

Jeg synes det er viktig at det satses ekstra for å sikre infrastruk-turen i Oslo. Spesielt mellom Oslo S og Lysaker må det et løft til, forå unngå de store forsinkelsene som vi har sett flere eksempler påved inngangen til året. Jeg forventer at det innenfor de øktevedlikeholdsrammene vil være rom for dette, og at midlene priorite-res til de områdene der det gir størst gevinst for kundene. Rappor-ten som kommer fra Jernbaneverket om hendelsene januar vilkunne fortelle hvordan dette arbeidet kan forbedres, menerNavarsete.

NOK PENGER?— Vi har sett en kraftig økning på prisingen av entrepriser i Norge.Klarer vi å gjennomføre de planene vi har med det investeringsnivåetsom er lagt?, sagt med andre ord: Har du avsatt nok penger til detiltakene som skal settes i verk.

— Vi er nødt til å fylle på med flere midler uansett, men vi ser atdenne prisøkningen betyr at det vil ta lengre tid å gjennomføre deprosjektene som kommer. Eksempel på dette er Oslo-Ski ogBarkåker ved Tønsberg. Disse prosjektene kommer ikke i gang nå,og jeg kan ikke svare før fremleggelsen av neste statsbudsjett når vikan begynne på disse strekningene.

Vi har prioritert vestkorridoren nær Oslo, og vi må ferdigstilledet vi har begynt på, slik at vi fjerner en viktig propp i det sentraleØstlandsområdet, sier Navarsete.

H U N Ø N S K E R S E G M E R Trafikken inn til de større byene i Norge bare øker. Toget vil være helt sentralt for å avhjelpe køene. Men f

Liv Signe Navarsete bruker ofte pc’en når hun skal sjekke togtider.

1818181818 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3418

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 1919191919

M E R J E R N B A N E I N O R G E

I RETT TID— Vi lever i et land som flommer over av penger. Sannsynligvis er visnart på toppen hva inntekter angår og oljerikdommen vil gradvis flateut. Er ikke dette rette tidspunkt å bruke ekstra milliarder på landetsinfrastruktur for å sikre fremgang for annen industri i fremtiden?

— Jo da, det er jeg enig i, men det er mange som kjemper omde samme pengene, og både skole og helsevesen ønsker ogsåstørre satsing. Men tiden er inne til å gjøre et løft og folk forlangeret bedre kollektivtilbud og ønsker å reise kollektivt. Kapasiteten måvære på plass, og det gjenstår ennå mye før vi er der vi harambisjoner om å være, sier Navarsete.

GODE TILBAKEMELDINGERHvordan har NSB levert i år?

— Jeg synes NSB har jobbet meget godt i året som gikk,spesielt med utgangspunkt i den kritiske lokførersituasjonen ogforhold som selskapet ikke selv rår over. Det er hyggelig å få epostfra mennesker som mener NSB gjør en god jobb. Det synes jeg,og det er jeg stolt av. Det viser at det er riktig å satse mer på tog.

Det er fortsatt mange problemer med kjøreveien, men mittinntrykk er at jernbanen styrker seg for hvert år. Jernbanen stårsterkere hos folk nå enn før, mener jeg.

Vi må få flere til å reise kollektivt spesielt i de bynære områ-dene. Det må bli mer innfartsparkering og stasjonsområdene måbli mer attraktive, sier statsråden.

Jeg skal love at jeg i året vi er inne i skal jobbe enda harderefor at forutsetningene for å drive tog i Norge skal bli bedre, slik atNSB skal levere enda bedre produkter til kundene i året somkommer, sier Navarsete.

BEHOLDE MER OVERSKUDD?— Jeg synes det er beundringsverdig gode resultater NSB har

levert de siste årene, og jeg er opptatt av at selskapet må fåbeholde mer av sin fortjeneste for å kunne satse på økte tog-investeringer i tiden fremover. Det er mange måter å gjøre dettepå, og jeg er helt åpen i denne diskusjonen. Hvis selskapetbeholder mer av overskuddet, kan dette øremerkes til investerin-ger.

Det er ingen tvil om at NSB trenger romslige rammer for åkunne investere i nytt materiell og modernisere dagens materiell.

Folk har store forventninger til offentlig kommunikasjon, særlig ien tid der den private økonomien blir bedre. Forventningene tiloffentlige tjenester stiger i takt med dette, sier Navarsete.

MÅ TENKE KUNDEHvordan synes du samarbeidet mellom Jernbaneverket og NSBfungerer?

— Det som jeg synes er viktig er at Jernbaneverket må forstå atdet er kundene som er sjefen. Det er passasjerene i toget somJernbaneverket også skal jobbe for. Det er passasjerene som eroppdragsgiver både for Jernbaneverket og NSB. Jeg ser atforståelsen for dette brer seg, men det er behov for å kunnetenke kunde i hele prosessen. Dette er mitt ansvar også. Det må vialle innrette oss etter.

Kundeforståelsen er avgjørende også for omdømmet tiljernbanedrift i Norge. Det er like ødeleggende for Jernbaneverketsom for NSB når toget ikke går, understreker statsråden.


M E R J E R N B A N E I N O R G Ekøene. Men for at folk skal kunne reise mer med tog, må vi bygge ut infrastrukturen slik at det kan gå flere tog.

gtider.

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 1919191919

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3419

2020202020 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

▲ Dovrebanen

▲ Nordlandsbanen

▲ Raumabanen

▼ Rørosbanen

▼ Bergensbanen

▼ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT

▲ Oslo - Trondheim

▲ Trondheim Bodø

▼ Oslo Bergen

▼ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

▼ Oslo Halden

▲ Oslo Skien

▲ Oslo Lillehammer

▼ Oslo Gjøvik

LOKALTOG

▲ Kongsvingerbanen

▼ Hovedbanen

▼ Drammenbanen

▼ Østfoldbanen

▼ Gjøvikbanen

▼ Stavanger

▼ Bergen - Arna

▼ Bergen Voss

▲ Trondheim

▲ Salten

8080808080 9090909090 10010010010010075 85 957070707070

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥ =UENDRET

GODKJENT IKKE GODKJENT

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

V

PUNKTLIGHETEN UKE 1-4

Godt i nord – problem i sørI de nordlige togområdene i Norge har det vært en svært bra

start på det nye året når det gjelder punktlighet. Togene i Salten

viser svært gode resultater med 99 prosent hittil i år.

Helge Jørgenstuen følger opp punktlighet for NSB i jernbanenorge. Hangleder seg over fine tall i nord, mens det i sør ikke er så bra.

— Regiontogene på Nordlandsbanen går også i rute og det har kunvært et par enkelthendelser med infrastrukturen som har medført forsinkel-ser. På Meråkerbanen og på lokaltogene i Trondheim er det også meget brapunktlighet, sier Jørgenstuen.

Regiontogene på Dovrebanen viser også positiv utvikling etter omleggin-gen av togrutene for tog 45 og 46. Det mangler fortsatt litt for at vi nårmålene helt på denne strekningen, noe som skyldes flere infrastrukturfeilsamt en del elgpåkjørsler i Gudbrandsdalen, sier Jørgenstuen.

Også togene på Raumabanen hår fått positiv effekt av ruteomleggingenpå Dovrebanen og viser nå gode tall.

SAKTE I VESTI Bergen er det fortsatt en lang saktekjøring øst for Arna som skaperforsinkelser både på lokaltogene og regiontogene. Det er foreløpig usikkertnår denne saktekjøringen blir utbedret.

Det har også vært perioder med uvær på fjellet, noe som også hermedført forsinkelser og innstillinger.

På Jæren er det fortsatt problemer med å få togene i rute. Uvær oginfrastrukturfeil er hovedårsaker til dette.

DÅRLIG VÆR I SØROgså regiontogene på Sørlandsbanen sliter med å holde ruta.

— Uvær og feil på infrastrukturen sammen med følgeforsinkelser fraOslo-området er hovedårsaker til at vi ikke når målene. Dette har ogsåmedført at togene på Arendalsbanen blir forsinket da togene her venter påforsinkede tog på Sørlandsbanen, sier Jørgenstuen.

SIGNALER I ULAGEPå Østlandet har flere store feil på infrastrukturen på Oslo S og på streknin-gen Oslo S-Sandvika skapt store driftsproblemer både for regiontgoene oglokaltogene.

— Det er avtalt et evalueringsmøte med Jernbaneverket for å gjennomgåhendelsene og finne tiltak som kan bedre driftsstabiliteten på Jernbane-verkets tekniske installasjoner.

Drammenbanen er nøkkelen til god punktlighet i hele jernbanenorge,og det er ikke akseptabelt med så mange feil som det har vært hittil i år, sierJørgenstuen.

Lenger nord på Østlandet har store snømengder medført at elgentrekker inn på sporet og dermed har det blitt svært mange elgpåkjørslerbåde i Gudbrandsdalen og i Østerdalen.

I Østerdalen er kjørehastigheten på enkelt strekninger satt ned for åredusere faren for elgpåkjørsler noe.


K V A L I T E T

Helge Jørgenstuen trives best når signalene er i orden.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3420

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 2121212121

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

Livredding 1En reisende falt om påplattformen på Marienborgholdeplass i Trondheim enmandag ettermiddag ijanuar. Men lokomotivførerOddbjørn Emil Hansen ogkonduktør Inger MarieMalum kunne sin første-hjelp.

Dette reddet trolig livettil kunden.

Lokfører Oddbjørn EmilHansen var på vei hjemetter endt tjeneste ogkonduktør Inger MarieMalum hadde tjeneste i tog445 da de så hendelsenog grep inn med livredd-ende førstehjelp.

— Dette var av vesentligbetydning for utfallet,melder AMK sentralen iTrondheim.

Livredding 2I slutten av januar fikk enmedarbeider i Mantenalokvedlikehold hjertestans itoghallen Lodalen. Takketvære rask inngripen avStåle Andersen i Mantena,som gikk inn og tokstyringen på situasjonen ogHans Amberg fra bergingog beredskap gikk det bra.

De utførte førstehjelpetter læreboka med blantannet hjertekompresjon ogmunn-til-munn-metoden.

Nok et godt eksempelpå viktigheten avførstehjelpskunnskaper ogevne til å handle i kritiskesituasjoner.

Pias Plogg

BANELEGEME

I NSB har vi mange begreper

som ikke alle har et forhold til. Jeg

jobbet lenge i NSB før jeg fikk

høre ordet banelegeme. Hva i all

verden er det?

Ordet legeme forbinder jeg med en kropp og bane, ja, det er jo fortsatt t-

bane for meg. Vi kalte alltid t-banen for banen i barndommen. Hmmm,

hva er egentlig banelegeme? I avdelingen har vi noen som kan mange

«togbegreper», og jeg fikk raskt høre at jeg måtte vite hva banelegeme er,

siden jeg jobber i NSB.

Jeg prøvde å finne definisjonen, først på intranett, så på nsb.no, men fant

ingenting. Jeg fant definisjoner både på nettsidene til Trafikketaten,

Vegvesenet og Statens kartverk, men hos NSB?

Vi har snakket om at vi trenger en ordbok på intranett med definisjon av

NSBs begreper. Det trenger vi. Da kan jeg kanskje få en definisjon av

ordet strekning også? I alle fall hva det betyr i NSB? For jeg merker jo at vi

ikke er enige med oss selv en gang.

I avdelingene rundt omkring har vi stammespråk. Jeg er sikker på at

mange lurer på hva vi snakker om i IKT Persontog når vi bruker begreper

og forkortelser som Web 2.0, XML, WSRP, Idm, JSR og portlets i faglige

diskusjoner.

Akkurat som jeg sitter som et stort spørsmålstegn når jeg hører på en

faglig diskusjon om konteringer og avregninger. En ting trenger vi kanskje

å kunne litt mer om vi som jobber i NSB. Det er togbegrepene våre!

Lenge leve sære og rare ord. La oss ta vare på disse og lære oss hva de

betyr. Og vet du ikke hva banelegeme er? Ja, da må du finne det ut.

Pia Solheim er it-rågiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livet

generelt og kanskje litt om tog og NSB spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3421

2222222222 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

Det bør ikke være tvil om at høyhastighet i Norge er sværtinteressant, både for kundene og for NSB som trafikk-operatør. Reisetiden kan bli konkurransedyktig med fly påde lange togstrekningene og med bil på de mellomlange.Toget vil kunne tilby en reisekvalitet som blir overlegen iforhold til å reise med fly. I tillegg er det miljøvennlig.

Assisterende direktør i NSB Persontog Plan JohanSelmer er den i NSB som arbeider mest med høy-hastighetstog for tiden. Han har forfattet NSBs kommenta-rer til den første utredningen om høyhastighet i Norge.

Han har merket seg at politikere i nesten alle partiersnakker varmt om høyhastighet, men ennå er det ikkekommet penger på bordet som viser vilje til handling.

TETTEREI den politiske debatten legges det vekt på at selve reisenvil ta kortere tid og at jernbane er gunstig for miljøet.Dessuten vil høyhastighetstog kunne styrke regionene, gimuligheter til å skape nye arbeidsplasser, presset påboligmarket i de store byene vil kunne avta, og vi vil knyttede store byene i Norge tettere til hverandre.

— Satsing på høyhastighet vil kunne bidra til at vi istørre grad vil kunne ta hele Norge i bruk.

Selmer er ikke tilfreds med dagens norske metoder forå beregne samfunnsnytten.

— De synes i alle fall å være helt i utakt med politiskemål om en sterkere satsing på jernbane i fremtiden og deforhold som da bør vektlegges, sier han.

INNTEKTENE VIL BLI STØRRE.— Det er naturligvis en viss usikkerhet knyttet til alleberegninger, men vi må kunne ta en billettpris på sammenivå som fly når reisetiden er konkurransedyktig. Vi trorogså at driftskostnader er undervurdert i utredningen tilJernbaneverket, men totalt sett mener vi passasjer-inntektene vil kunne dekke infrastrukturkostnader i langt

Hvis høyhastighetstog blir en realitet:

Dobbeltspor og timesavganger

Tettere frekvens, dobbeltspor og mulighet for høyere billettpriser er noen av NSBs innspill i høy-

hastighetsdiskusjonen. Toget kan konkurrere med fly.

større grad enn beregnet i utredningsrapportene, sier han.— Etter vår mening er frekvensen i utredningene for

svak. Avgang hver time i rush og annenhver på dagtid erikke tilstrekkelig til å konkurrere med fly om de storemarkedsandelene. Frekvensen må dobles og dermed blirdet behov for dobbeltspor på mer eller mindre helestrekninger, sier Selmer.

DOBBELSTSPOR FØRSTUansett bør utbygging av dobbeltspor i intercity-triangletpå Østlandet være første fase av en høyhastighetsut-bygging. Dette forutsetter en gjennomgang av de planerfor strekningene som nå foreligger for å sikre at de bådehar tilstrekkelig kapasitet og hastighetspotensial for fremti-dige behov.

— En slik planlegging krever nært samspill mellomplanlegging av infrastruktur og rutetilbud.

FARTEN I UTBYGGINGEN MÅ OPP— Det er ikke tvil om at det er rundt de store byene påØstlandet at trafikk- og miljøgevinsten vil være størst. Herer toget unikt, og over hele verden ser vi at banenebygges ut for å få velfungerende byer og regioner. EtterNSBs oppfatning må dette gjøres uansett, og i et heltannet tempo enn i dag, påpeker Selmer.

ANNEN FINANSIERINGHan sier at dette krever en radikal endring av rammer ogordning for finansiering av infrastrukturutbygging.

— Det er faktisk avgjørende for om høyhastighet kanrealiseres. Ordningen med årlige bevilgninger skaper ikketilstrekkelig forutsigbarhet for å kunne satse på storeprosjekter med kortere planleggingstider og dermedforutsigbare og kontrollerbare byggekostnader.


I de store landene i Europa, som i Spania, bygges det ut infrastruktur for høyhastighetstog for milliarder av euro hvertår. Det er flere og flere som foretrekker tog mellom de store byene fremfor fly.

K V A L I T E T

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3422

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 2323232323

Staten har til nå ikke vært interessert i en slik løsning, menetter strømstans, signalfeil og innstilte tog den siste tiden,har ulike medier vært opptatt av pendlernes rettigheter.Forbrukerombudet har ved flere anledninger påpekt atpendlernes interesser ikke er tilstrekkelig ivaretatt. NSBsledelse har lenge ønsket å gi pendlerne en garanti for attoget er i rute, i motsatt fall får en økonomisk refusjon.

- Av de forutsetninger som må være på plass for enslik løsning, er at det lages et regelverk som åpner forregressmulighet og et effektivt kontrollsystem for å kunnedokumentere kundenes reise, sier fungerende persontog-sjef Arne Fosen.

STREKKER OSS LANGTNSB ønsker å strekke seg langt for kundene, derforbetaler vi svært ofte dokumenterte tap for kundene selvom årsaken ligger utenfor NSBs ansvar. Vi setter også oppalternativ transport uavhengig av årsak. NSB har et ansvarfor å få kunden frem. Og dette ansvaret løper vi ikke i fra.90 prosent av NSB kostnader til avvikshåndtering har årsaki forhold NSB ikke har kontroll over. Av alle innstillinger og

Ansvarliggjøre forsinkelserSamferdselsdepartementet har sagt seg villig til å diskutere en regressmulighet for NSB mot

Jernbaneverket. Hensikten er å kunne gi pendlere refusjon ved for dårlig leveranse. NSB synes det

er vanskelig å gi en slik refusjon når en så stor del av risikobildet er utenfor selskapets kontroll.

NSB ønsker at kostnader ved avvikshåndtering skal bæres av den som forårsaker avviket.

forsinkelser i 2007 kan NSB gjøre noe med 20 prosent avdem.

- Men en tilbakebetaling til våre kunder med periode-kort er vanskelig å gjennomføre når en så stor del avrisikobildet er utenfor NSBs kontroll. Dersom Samferdsels-departementet gir oss tillatelse til å sende regningen videretil Jernbaneverket når årsaken til innstillinger og forsinkel-ser ligger under deres ansvarsområde, vil NSB innføre enrefusjonsordning til pendlerne så raskt som det praktisk larseg gjøre, sier Fosen. Uansett fremdrift i dette spørsmåletmå det ikke ta oppmerksomheten bort fra det viktigstearbeidet med å fjerne årsaken til forsinkelsene.

Statssekretær Erik Lahnstein i samferdselsdepartemen-tet sier til NRK at de nå må vurdere om de skal giJernbaneverket plikt til å refundere disse midlene til NSB.Det vil enten bety at man må redusere midlene som går tilvedlikehold eller det må settes av friske midler overstatsbudsjettet til en slik refusjonsordning som alternativtkunne blitt brukt til å oppgradere jernbanen ytterligere.


7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3423

2424242424 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

N Y H E T E R

Planlegger NSB-husROM eiendom er i ferd med å planlegge et

kontorbygg i Schweigaards gate. Arkitektkonkur-

ranse er avholdt.

— Konsernledelsen mener det er aktuelt å samle NSBsulike virksomheter i et felles administrasjonsbygg i Oslosentrum. Det planlagte kontorbyget vil være velegnet tildette, sier Pål Berger i ROM Eiendom.

Han sier at det nye bygget vil kunne romme alleenheter i drift i Persontog, Nettbuss, ROM, CargoNet ogøvrige deler av NSB som i dag er spredd på syv kontor-adresser i Oslo.

— Vi legger til rette for dette og ønsker å komme igang med byggingen i løpet av året. Bygget føres opp iegen regi og blir så fleksibelt at det lett kan leies ut tilandre, da det ligger i et meget attraktivt og sentraltområde og nærmeste nabo til det nye Skattekvartalet somer under oppføring, sier Berger.

Byggingen av Skattekvartalet, der finansministeren laned grunnstein i fjor vår, er godt i gang og skal overleve-res i november. Beliggenheten blir perfekt med lett tilgangtil tog. Med den nye tverrforbindelsen over sporene likeved, blir det enkelt å gå ned til perrongen. Ifølge planenefor kontorområdene rundt Oslo S er det meningen å få tilminst 80 prosent bruk av kollektivtransport for de somjobber i dette området av byen.

Det vil bli 700-800 arbeidsplasser i det åtte etasjershøye kontorbygget på om lag 15 000 kvadratmeter. ROMskal innhente entrepriser for gjennomføringen og ledebyggeprosjektet.

Schweigaards gate skal oppgraderes og det vil blifærre biler, ny beplanting, ny belysning, brosteinsleggingog mer tilrettelagt for mennesker. Hele området nord ogøst for Oslo S blir om noen år det nye sentrum i byen, ogvil være en ypperlig arbeidsplass for NSB, med tilgang tildet nasjonale kollektive trafikknutepunket som Oslo S er.

— ROM vil om kort tid legge saken frem for beslut-tende organer i NSB, sier Berger.

TEKST: LASSE STORHEIL

Dette er grunnmodellen arkitektene Lund og Slaatto harlaget for det nye bygget i Schweigaards gate som kanhuse de administrative virksomhetene til NSB i hele Oslo.

Servicesenteret i NSB tar nå i bruk Kundepuls. Her

kan man spore en henvendelse tilbake til et

bestemt tog. Dette øker muligheten for å rette

opp feil som kunder innrapporterer.

Kundepuls er et registreringssystem for henvendelsenesom kommer til Servicesenteret. Det gjør at NSB nå kanspore henvendelser tilbake til et konkret tog, en tog-strekning, eller en stasjon. Dette gir større muligheter til ågjøre forbedringer i organisasjonen.

Leder for Servicesenteret i NSB, Beate Bjørtomt Haugsier at systemet er satt i sving fra nyttår, men at det naturlignok ikke blir sammenlignbare statistikker før ut på våren.

ENHETLIGServicesenteret får sine henvendelser via brev, e-post ogtelefon. Det nye systemet gjør det enklere å samle allehenvendelser i et system og for å få en enhetlig registre-ring av alle henvendelser.

— For oss er det viktig å få med når hendelsen fantsted og hvor det skjedde (tog, plattform, billettsalg osv) oghvem som er involvert. Dermed skaffer vi oss flere opplys-ninger, og vi kan bruke rapporteringen til konkret forbe-dring. Vi kan få innblikk i NSBs kultur ved at flere detaljerregistreres. Dette blir et viktig verktøy for alle ledere medansvar for endringer som påvirker kunden, spår Haug.

Beate Bjørtomt Haug er klar over at arbeidet medforbedring vil gå over tid.

— Effekten ved bruk av det nye verktøyet Kundepuls vilvi først få når lederne begynner å bruke rapporteringene isitt forbedringsarbeid. Lederne gis etter hvert størremuligheter for oppfølging, sier Haug.

Målet er at rapporteringen blir tilgjengelig via intranett.

DIREKTE FRA KUNDENKundenes tilbakemeldinger er ofte tydelige, kundene vethva de ønsker å formidle til NSB. Kundepuls gjør det muligå registrere alle områder der kundene kommer medinnspill. Dette gjelder klager, spørsmål, synspunkt eller ros.

— Med lik, nøyaktig og omfattende registrering er detmulig å synliggjøre innspill der kundene mener vi er gode,og der NSB kan gjør det bedre. Systemet vil være til storhjelp for oss i det daglige arbeid for å få enda mer for-nøyde kunder, sier Haug.


Heidi Nybrenna Brochs og Rune Reitan brukerKundepuls hver dag.

Spore til forbedring

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3524

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 2525252525

ROM-sjef Pål Berger sier at det i februar kommer opp tosaker for bystyret i Oslo som er viktig for ROM. Det erbeslutningen rundt videre fremdrift i Bjørvika, samtutbygging av Grefsenbyen som ble stoppet før valget i fjorhøst.

—For oss er det viktig at beslutninger blir fattet, sierBerger. Bjørvikautbyggingen stopper opp fordi finansierin-gen av veier og øvrige infrastruktur er avhengig av atbyggeprosjektene til ROM og andre utbyggere i Bjørvikablir effektuert.

Ved nybygging på ROMs eiendommer i Bjørvika skalutbyggingsselskapet betale 2 500 kroner per kvadratmetersom går direkte til infrastrukturutbyggingen i området.

— Manglende beslutninger betyr full stopp i utviklin-gen av hele området, sier Berger.

PARADIS I STAVANGERSammen med AkerKværner skal ROM bygget et nyttkontorbygg på den gamle godsterminalen i Paradis iStavanger.

— Her jobbes det under høytrykk og byggingen av etkontorbygg på 50.000 kvadratmeter med plass for 2 500ansatte har planlagt oppstart allerede i september/oktober,sier Berger.

ROM er også i inngrep med kommunen i Stavangerfor å utvikle et godt trafikknutepunkt rundt Stavangerstasjon, samt kontor- og servicebygg.

KJØPELYST I SØR OG VESTI Kristiansand er det stort håp om å komme i gang med etnytt kjøpesenter ved stasjonen i år. Dette skal også knyttessammen med trafikknutepunkt for tog, ferge, buss ogdrosje på stasjonen. På toppen av kjøpesenter er detplanlagt leiligheter.

På Arna ved Bergen er det også planer om et kjøpe-senter på 20 000 kvadratmeter. Arna er et sted i stadigvekst, og behovet for butikker og service er økende. Detplanlegges også å bygge ut rundt stasjonen i Bergen og

legge forholdene enda bedre til rette for kundene.

LIV I GAMLE HUSEn egen avdeling i ROM jobber spesielt med å skapevekst på gamle stasjoner og i bygninger der NSB ikkelenger har noen virksomheter. Dette skjer langs flerebanestrekninger i landet, og som regel i nært samarbeidmed de lokale myndighetene/kommunene.

— Vi skal skape spennende løsninger for nær-samfunnet og ta vare på husene og sette dem i en standsom gjør dem attraktive for nye leietakere, sier Berger.

Den samme avdelingen arbeider også med såkaltestrekningsvise gjennomganger i nært samarbeid medJernbaneverket og NSB Persontog. Hensikten er lage bestmulig kundeprodukter og tilgjengelighet på og ved deenkelte stasjonene. Det er stor oppmerksomhet rundttilgjengelighet og universell utforming i disseoppgraderingsprosjektene.

OSLO S12 arkitektkonstellasjoner i inn- og utland har meldt sininteresse og blitt prekvalifisert for å utvikle hele Oslo Skomplekset. Fire av disse teamene er nå valgt for å delta iarkitektkonkurransen og innen 11. april vil det komme innforslag til hvordan hele Oslo S skal omformes og videre-utvikles for fremtiden.

— Vi ser for oss omfattende endringer der vi ser påhele bygningskomplekset og arealene rundt med nyeøyne. Vi håper å kunne skape et nytt, spektakulært,moderne og kundevennlig Oslo S gjennom denneprosessen og etterfølgende tiltak. Vi må huske på at 40millioner mennesker passerer dette området i året, så deter viktig å bygge for fremtiden, sier Berger.

På begge sider av Oslo S, i Schweigaardsgate og iBjørvika, skjer det nå betydelige endrings- og fornyings-prosesser som vil påvirke Oslo S i årene fremover. I augustblir det renoverte DA-bygget tatt i bruk.


ROM for mange prosjekter i 08ROM eiendom har planlagt å starte bygging av mange store prosjekter i løpet av året. Utvikling av

eiendommene står fortsatt sentralt, og en tredel av verdiene for nyutvikling er knyttet til Bjørvika i

Oslo. Men det skal bygges nytt både i Stavanger, Bergen og i Drammen.

Pwc-bygget (til høyre) er foreløpig siste skudd på stammen i Bjørvika.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3525

2626262626 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

N E T T B U S S

7. januar i år åpnet TIMEkspressen linje 10 (Hønefoss)Vikersund - Krokstadelva - Drammen - Oslo landets førsteekspresslinje for alle.

— Vi tilbyr busser med heis til rullestolbrukere, innven-dig stedsanviser, utvendig holdeplassopprop, optisk lys istigtrinn og gang, teleslynge, videoovervåkning, integrertebarnestoler og ryggekamera, forteller avdelingsleder BentStøre Lockert i Nettbuss Drammen AS.

Nettbuss vokser i DanmarkNettbuss kjøper Tylstrup Busser på Jylland. Selskapetkjører bussruter blant annet i Ålborg samt andre steder inordlige deler av Jylland.

Med oppkjøpet av Tylstrup og 74 busser vokserNettbuss til det syvdobbelte antall busser på to år. Frajanuar 2006 med 23 busser har Nettbuss nå 159 busser iDanmark, og er det busselskapet som vokser raskest ilandet.

Nettbuss kjører Danmarks største bussrute, linje 5A,som går gjennom København. Denne ruten har 17millioner passasjerer i året.

Nettbuss ser muligheter for å vokse ytterligere iKøbenhavn og det vurderes nå et nytt anbud i hovedsta-den. Selskapet på Jylland har 140 ansatte.

Buss tilgjengelig for alle

BRA busserProsjektet hadde oppstart i 2006 med bakgrunn i statligeBRA-midler, Bedre infrastruktur, Rullende materiell ogAktiv logistikk.

Prosjektet er et samarbeid med Vestviken kollektivtrafikkAS, Drammen kommune, Ringerike kommune, Modumkommune og Øvre og Nedre Eiker kommuner, Statensvegvesen, Nettbuss Drammen AS, fylkesrådet for funk-sjonshemmede og rådene for funksjonshemmede ikommunene.

Buss for alle. Fra venstre: Randi Fosso (representant fra VKT), Einar Rype (representant for brukerne), Roger Ryberg(fylkesordfører i Buskerud), Roger Raknerud (leder av fylkesrådet for funksjonshemmede i Buskerud) og Ragnar Krosser(direktør Nettbuss Drammen AS). Foto: Line Vettesstad Lian.

Nettbuss har åpnet landets første ekspressbussrute med busser som er tilgjengelig for alle. Det

er syv helt nye ekspressbusser som er satt i trafikk samt ca 20 oppgraderte holdeplasser langs

rutetraséen.

— Ekspressbuss for alle betyr at produkter og omgivel-ser tilrettelegges slik at alle kan benytte bussen - nestenuansett behov, forteller Lockert. Syv helt nye busser settesnå i trafikk. Alle våre kunder vil nyte godt av de splitter nyebussene. Det er også tilrettelagt på 20 holdeplasser langsrutetraseén, sier en fornøyd Lockert.

SJÅFØRENE PÅ KURSAlle bussjåførene som kjører TIMEkspressen linje 10 hargjennomført et kurs i forbindelse med det nye tilbudet.

— Dette er spesielt viktig, slik at alle reisende får deninformasjon og hjelp man trenger som kunde og vi erspesielt stolte av at det er TIMEkspressen linje 10 som erlandets første tilrettelagte ekspresslinje, sier Lockert.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3526

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 2727272727

Det er nesten bare sommervarmen som skiller Frankrikeog Norge fra hverandre, sier den unge ingeniøren fraParis. Sommervarmen og farten på togene. Han har snart10 års fartstid i NSB Teknikk.

— Selv om det sies at nordmenn er kjøligere enn syd-europeere er det forskjell på franskmenn og det erforskjell på nordmenn, derfor er det vanskelig å se denstore kulturforskjellen. I alle fall for meg som er litt innad-vent av natur, sier 32 år gamle Raphael Caby.

Etter fire års studier i Frankrike, søkte han plass somutvekslingsstudent ved NTNU i Trondheim. Hans storeinteresse for jernbane ga seg utslag i en henvendelse tilNSB som førte til fem måneders praksis og senereansettelse i 1998. Han hadde tidligere praktisertved Alstom jernbanefabrikk i Nord Frankrike.

ORDENRaphael er single og bor på Bøler iOslo.

— Jeg har ikke mange fritidsinte-resser, men jeg liker å gå på ski ogkjøre snowboard, sykle og gå tur imarka, men jeg er ingen fanatiker.Når jeg er ute har jeg som regelkamera med meg og tar gjerne bilderav de vakre, hvite landskapene.

Likevel går tiden fort synes han. Deter mye å holde orden på.

— Den første tiden i Norge savnet jegfransk radio og musikk, men nå holderjeg morsmålet ved like gjennom TV oghyppige telefonsamtaler hjem til mor ogsøster.

Han besøker fedrelandet hver jul og engang på vårparten.

— Jeg liker ikke de varme somrene,sier han.

TOALETTERSom de fleste franskmennhar han katolsk

bakgrunn, men han er ikke aktiv i noen kirkelige ellerreligiøse fellesskap.

På jobben er det vognkasse, interiør, dører og toalettersom er området. Det er to ombyggingsprosjekter, vognertype 5 og type 7, som han holder på for tiden.

— Før kontraktsinngåelsen skulle jeg skrive tekniskkravspesifikasjon og nå må jeg følge med på at leveran-døren gir oss det vi forventer. Da ser jeg etter funksjonali-tet, om det er brukervennlig, vedlikeholdsvennlig ogbrannsikkert og jeg ser etter sikkerhet og rømningsveier,sier Raphael.

— Togene går vel mye fortere i Frankrike.— Ja, noen gjør det, men likevel er komforten ikkeden samme som i Norge. Setene er for trange og

ikke regulerbare. TGV skal nå modifisere noenav togene sine og gi dem bedre sittekomfort,

sier han.

SURKÅLSkal du invitere Raphael på middag,må du gjerne gjør det, men ikke giham surkål. Det liker han ikke. Mennoen norske spesialiteter liker hangodt, som for eksempel vafler medbrunost. Selv lager han fransk mathjemme på kjøkkenet sitt.

— Den første tiden kjøpte jegmye halvferdig mat, men det er detslutt på.

Når det gjelder høyhastighetstogi Norge har han et hjertesukk:

— Ta en beslutning!

I mitt nye hjemlandssVingehjulet ønsker å vise litt av det kulturelle mangfoldet i NSB-konsernet. I tiden fremover vil visnakke med mennesker som jobber i NSB-konsernet som har ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn.Gi oss gjerne tips om hvem vi kan presentere i denne spalten. [email protected]

Ta en beslutning om høyhastighet

I MITT NYE HJEMLAND Teks og foto: Preben Colstrup

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3527

2828282828 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

M E L L O M O S S

Ny regionssjef i Drift, Øst

Stalsberg ny sjef for Kundesenteret

Den 15. februar overtar Bjørn Inge Stalsberg

ledelsen av NSBs kundesenter etter Stein Erik

Jensen. Jensen blir salgssjef for NSB Utland,

personalbilletter, bedrifter og reisebyrå.

Bjørn Inge Stalsberg (33) har arbeidet i NSB i 11 år og harvært hele tiden i Salg. Siste jobben var som salgsleder forblant annet sentralbordet som ble overtatt i oktober i fjor.

Han får nå ansvaret for kundesenteret i Lillehammer ogTrondheim og dette omfatter billettbestillinger og informa-sjon over telefon, telefonsupport, sentralbordtjeneste ogledelse av callsenteret i krisesituasjoner.

— Bjørn Inge har gjennom de jobbene han har hatt påKundesenteret levert meget godt, og det er flott at vi harinterne krefter som det er verdt å satse på i en slik viktigstilling ikke bare for NSB Salg, men for hele NSB, sierSalgs- og distribusjonssjef Rune Sperlin.

Nettbuss vil få 80 prosenteierskap i det nye selskapetsom vil få navnet Nettbuss Express AB. Den andre eieren(20 prosent) er Resfixarna AB med Stefan Carlèn somsjef.

Bus4You er et nystartet ekspressbusselskap i Sverigesom har satset på busser med færre seter (2+1 i bred-den), og kjører i dag på streningen Göteborg -Linköping - Stockholm. De har planer for framtiden omoppstart på flere strekninger i Sverige. Denne satsingenfølger de oppsatte planer, og har fått en meget positiv

Bjørn Inge Stalsberg (t.v.) tar over etter Stein Erik Jensensom får andre oppgaver i Salg.

mottakelse i markedet.Bus4You slås sammen med Säfflebussen på bak-

grunn av en langsiktig, strategisk vurdering. Nå skal manvurdere hvordan de to selskapene skal satse innenforsine konsepter på de ulike strekninger i Sverige.

Stefan Carlèn blir sjef for det nye selskapet. Han hartidligere vært leder for Swebus Express, og han harmeget god kompetanse innefor ekspressbussmarkedet iSverige. Han ønskes velkommen som medlem avNettbusskonsernet.

Nettbusselskaper fusjonererSelskapene Bus4You

og Säfflebussen vil bli

slått sammen.

Nettbuss eier i dag 49

prosent av aksjene i

Bus4You og 100

prosent av aksjene i

Säfflebussen.

Mette Sørfonden (44) er ansatt som regionsjef i

Drift, øst. Hun kommer fra stillingen som HR-

direktør i Norsk Helikopter AS og har bred

erfaring fra samferdselssektoren.

Hun har tidligere arbeidet som sjef for stasjonsservice iWiderøes Flyveselskap AS. Hun har også vært rådsmedlemi nasjonalt råd for sivil luftfart.

Mette Sørfonden er styremedlem i Tide Sjø AS som eret ferge- og hurtigbåtrederi. Hun har også vært foretaks-direktør i Hålogalandsykehuset HF som omfatter sykehu-sene i Stokmarknes, Harstad og Narvik.

Mette har en MBA fra Handelshøyskolen i Bergen ogMaster of Management fra BI. I tillegg har hun jus fraUniversitetet i Oslo og Bergen. Mette bor i Oslo. Dato fortiltredelse er senest 1. april.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3528

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 2929292929

Løpet er for alle i NSB, også for de som ikke finner igjenskiene, men vil delta som supporter. Supporterne sørgerfor å holde stemning og varmen oppe i teltet til de aktivekommer inn i målområdet ved firetiden.

Ledelsen i NSB har også i år gitt NSB Klubbenoppdraget med å sørge for dette spesielle arrangemen-tet. Det blir servering av kaffe/te og baguetter på toget.Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen vil sørge for toppunderholdning både på toget og i lavvoen. Øyvind Kvilevil også i år, på en utmerket måte, geleide oss gjennom

Skarverenn 19. april i årÅrets Skarverenn går fra Haugastøl til Ustaoset 19. april.

Påmelding senest innen 15. februar..

Avreise kl. 07.58 fra Bergen og kl. 08.11 fra Oslo.Kl. 10.34 ankommer bergenserne Haugastøl.De tråkker opp løypa før toget fra Oslo kommer ca. kl. 12.10.Ca. kl. 15.30 kommer de første inn til egen lavvo hvor det serveres mat og drikke.Kl. 18.00 går vi til stasjonen.Tog til Oslo kl. 18.45 og til Bergen kl. 18.58.

Moroa koster kun kr 475,- som dekker mesteparten av rennutgiftene til Geilo Idrettslag. (vanlig pris kr 550,-).Supportere betaler kr 125,-.

FOR NÆRMERE INFORMASJON SEND E-POST [email protected] (tlf. 908 26 822),[email protected]@hotmail.com (tlf 952 20 593).

PÅMELDING SNAREST OG SENEST 15. FEBRUAR 2008(påmeldingen blir registrert når beløpet har kommet inn på den oppgitte kontoen 1440.30.72312).Det må komme tydelig fram på innbetalingen hvem den gjelder for.Påmeldingen blir bekreftet av Inger på epost til dem som har det.E-post til NSB Klubben: [email protected] eller [email protected]: NSB Klubben v/Inger Valgermo Nessøe, Nordbystien 25, 2050 Jessheim

opplegget i lavvoen på Ustaoset. Vi har et begrensetantall plasser så det gjelder å være tidlig ute medpåmeldingen. Ta gjerne med et familiemedlem eller envenn.

I fjor var det store grupper både fra Mantena påGrorud, Assistor og Nettbuss Hadeland.

Vi vil derfor oppfordre andre avdelinger til å ta oppkonkurransen om å stille med flest deltakere (her tellerbåde de som skal gå og supporterne).

NSB Klubben har egen lavvo på Ustaoset under Skarverennet.

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3629

3030303030 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

M E L L O M O S S

LEDIGE STILLINGER

Kvalifikasjoner: -Generell studiekompe-tanse. -God muntlig og skriftligfremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/kundebehandling eren fordel.Personlige egenskaper: -En godserviceinnstilling. -Evne til å takle enhekstisk hverdag.Før inntak som konduktør vil det foretasen helsesjekk hos vår bedriftshelsetje-neste.Vi tilbyr: -Gode betingelser og karriere-muligheter. -Opplæring med full lønn. -En trygg og ansvarsfull jobb. -Hyggeligekundeopplevelser. -En miljøvennligarbeidsplass. -Variert arbeidsdag.Vi har stasjoneringssted for konduktørerflere steder på Østlandet. Denne gangenhar vi ledige konduktøraspirantstillingermed stasjoneringssted Drammen/Kongsberg og Oslo.Arbeidssted: -Buskerud. –Oslo. –Akershus.For mer informasjon kontakt:Konduktørleder Geir Morten Haugen, tlf.480 81 830

NSB DRIFTNSB Drift - 05/08. Kond./Overkond.Midlert. ØstlandetUtlysning: 09.01.2008.Søknadsfrist: 01.02.2008Søknad sendes til: [email protected] NSB AS v/Assistor Personal,Prinsensgt 7-9, 0048 OsloSøknadspapirer returneres ikke.

Midlertidig stilling Konduktør/Over-konduktør Lillehammer. Det er ledigmidlertidig stilling som Konduktør/Overkonduktør med stasjoneringLillehammer fra 15.02.2008. Søknadsfrister 01.02.2008. Vi oppfordrer personermed innvandrerbakgrunn å søke stillinghos oss.Kontaktperson: Ass.Kondleder TomNilsen, tlf. 916 73 108

NSB DRIFTNSB Drift - 09/08. Lokomotivførere.TrondheimUtlysning: 17.01.2008.Søknadsfrist: 31.01.2008Søknad merket ”lokførere” sendes til:[email protected] eller NSB AS v/Assistor Personal, 7491 TrondheimSøknadspapirer returneres ikke.

Lokomotivførere i Trondheim Lokfører-lederområdeNSB Drift, Persontog. Stillingsandel: 100%. Arbeidssted: Trondheim. Tiltredelse:11.02.2008 eller etter avtale. Lokførereansatt i Trondheim lokførerlederområdekjører i dag strekningen Trondheim -Dombås, Trondheim - Røros ogTrondheim - Mo i Rana, og medhovedvekt på kjøring av lokaltog iTrondheim. Ansatte lokførere i Trond-heim har i dag opplæring på El- ogdieselmateriell. Dersom materiell-kompetanse er ufullstendig, vil nødven-dig opplæring bli gitt.For mer informasjon kontakt: SverreWolden, tlf. 916 72 326

NSB DRIFTNSB Drift - 147/07. Konduktøraspirant.ØstlandetUtlysning: 10.12.2007.Søknadsfrist: SnarestReferansenr: 263957527Søknad sendes ved å gå inn på link NSBDrift - 147/07. Konduktøraspirant. Østlandetpå ledig stilling NSBs intranettSøknadspapirer returneres ikke.

Ønsker du en stilling i Norges størstetransportkonsern?Ønsker du å bidra i et selskap i storutvikling og vekst, hvor hensyn til miljø ogsamfunn står i fokus? Svarer du ja på dette,er du på rett spor. Som konduktør i NSBhar du muligheter til å gi våre kunder engod reiseopplevelse. Vi ønsker å gjenspeilesamfunnets mangfold og oppfordrerpersoner med innvandrerbakgrunn å søkestillinger hos oss.Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivaretakundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til åinnfri kundens forventning på reisen. -Inntektssikring. -Rapportering.

Nsb.no øker hver ukeSalg av billetter via nsb.no øker frauke til uke. I uke to var salget avordinære billetter 90 prosent høyereenn samme uke i fjor.

I uke to ble det også satt nysalgsrekord på nsb.no, og det blesolgt for 11,7 millioner kroner, hele1,2 millioner kroner mer en forrigetoppnivå.

— Tradisjonelt er de første ukenei januar gode salgsuker på nsb.nopå grunn av minipriskampanjen somde siste årene har blitt kjørt rett overjul. Det er likevel gledelig å se atsalget av ordinære billetter også øker,sier e-handelssjef Mari Flaaten.

Det er flere og flere som brukernsb.no, og salget i uke to er tremillioner kroner høyere enn sammeuke i fjor.

Tre søkere etter KilliDet har meldt seg tre søkere til åoverta etter Steinar Killi somjernbanedirektør og sjef forJernbaneverket

En søker har fått innvilgetkonfidensiell behandling. De toøvrige søkerne er:

Jon Frøisland, infrastruktur-direktør i Jernbaneverket, 57 år,Oslo.

Lene Mürer, distriktssjef iStatens vegvesen, 45 år, Nittedal.

Samferdselsdepartementet skalnå behandle søknadene og foretaansettelse, forhåpentligvis påettervinteren/våren.

Biltog til LillehammerFra og med 28. januar har NSBKundesenter overtatt salget avbiltog. Backoffice på Oslo S haddedette ansvaret før.

Kundene kan få informasjon om-og bestille reisen via [email protected] tidligere. De kan også ringe tilet nyopprettet telefonnummer,61279079 (åpningstid 0900 -1500).

Det har over en tid vært jobbetmed kompetanseoverføring pådenne tjenesten fra Oslo S tilKundesenteret, og det er et mål atkundene ikke skal merke flyttingenav dette salget.

Ice har inngått en samarbeidsav-tale med NSB Gjøvikbanen omlevering av mobilt bredbånd tilsamtlige togsett som trafikkererruten mellom Gjøvik og Oslo.

— Vi ønsker å gi pendleremulighet til å starte arbeidsdagenmed å lese e-post, nyheter oglaste ned dokumenter på togetfør de kommer på jobb. Derforstartes nå en periode der intern-ettoppkobling prøves ut blant deav våre kunder som velger å reisemed NSB KOMFORT mellomGjøvik og Oslo, sier MargarethNordby-Kringli, direktør i NSBGjøvikbanen AS.

Tilbudet om bruk av gratisinternett på togene mellom Osloog Gjøvik vil i første rekke væreen prøveordning frem til somme-ren.

Internet til Gjøvik

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3630

V I N G E H J U L E T 1 - 0 8 3131313131

OsloSøknadspapirer returneres ikke.

Lokomotivførere. CargoNet AS søkerlokomotivfører Mosjøen. Lønn ihhttariffavtale. Arbeidsoppgaver er i hovedsakfremføring av godstog. Vi ønsker deg somer ansvarsbevisst, har god kundeforståelseog trives på lokomotivet.Vi oppfordrer personer med innvandrer-bakgrunn å søke stillinger hos oss.Kontaktpersoner: Stig M. Kristiansen, tlf. 916 72 246 og Oddbjørn Lein, tlf. 90714 749

CargoNet AS - 11/08. Ing. Telekommuni-kasjon/ElektronikkUtlysning: 21.01.2008Søknadsfrist: 06.02.2008Søknad og CV sendes på e-post til: HRrådgiver [email protected]øknadspapirer returneres ikke.

Ingeniør Telekommunikasjon/Elektronikk.Har du bakgrunn fra og interesse fortelekommunikasjon og elektronikk? Da harvi spennende utfordringer til deg. Nyelokomotiver og signalsystemer i sporetutvikles med stadig mer avansert teknologi.Vi ønsker oss en person som har bredinteresse innen fagfeltet og som kan værevår tekniske spesialist på eksisterende ogfremtidige telekommunikasjonssystemer ogelektroniske systemer om bord i våre tog.Arbeidsoppgaver omfatter bl.a.: -Tilrette-legge og koordinerer endringer oganskaffelser av telekommunikasjons- ogelektronisk utstyr. -Følge opp nasjonale oginternasjonale krav. -Være rådgiver irelevante tekniske spørsmål. -Værekoordinator for videreutvikling avtelekommunikasjonssystemet GSM-R. -Være koordinator for implementering avdet europeiske signal- og togstyrings-systemet ERTMS i våre lokomotiver. -Væreaktiv deltager i grensesnittet mellomfagavdeling og vedlikeholds- og driftsorga-nisasjonen. -Delta i samarbeidsmøter/prosjekter med myndigheter, Jernbane-verket og andre jernbaneselskap/leveran-dører. -Delta som fagrevisor i revisjonerinternt og eksternt hos leverandører. -Dokumentasjon og rapportering.Ønskede kvalifikasjoner og egenskaper: -Teknisk kompetanse på høyskolenivå. -Generelt gode dataferdigheter. -Team-orientert med gode kommunikasjons- ogsamarbeidsevner. -Selvstendig og initiativrikmed stor arbeidskapasitet. -Beherske norskmuntlig og skriftlig. -Beherske engelskmuntlig og skriftlig.Vi tilbyr: -Spennende og utviklendearbeidsoppgaver. -Et profesjonelt,dynamisk og uformelt arbeidsmiljø medhøy fagkompetanse. -Konkurransedyktigebetingelserpersonalbillett for tog. -Fritt innskudd iStatens pensjonskasse. -gunstige bank- ogforsikringstjenester.Stillingen er organisatorisk plassert iSikkerhets- og Teknikkavdelingen, ograpporterer til teknisk sjef. Arbeidsstedet erCargoNets hovedkontor på Grønland iOslo.Spørsmål om stillingen rettes til: Teknisksjef Erik Halland, mobiltlf. 911 01 295.

ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 ogfor en 10-års periode. I denne forbindelsesøker vi etter dyktig konduktør i Oslo. Vedintern omstasjonering kan det bli en ekstraledig på Gjøvik. Det legges opp til arbeidtilnærmet hver tredje helg. Utkast til turerer klare og kan fås til gjennomsyn hosteamleder Roy Strandbakke. NSB Gjøvik-banen AS legger sikkerhet, punktlighet ogkundefokus/service til grunn for virksom-heten. I tillegg legger vi for medarbeidernevekt på: -Eierskap og utvikling av selskapetog den enkelte. -Selvstendighet og ansvar.NSB Gjøvikbanen AS vil gjerne ha degmed på laget og ønsker deg velkommen tilet selskap med fokus, eierskap og engasje-ment for banen og kundene!Ved spørsmål om turer kan du kontakte:Roy Strandbakke, tlf. 901 74 756

CARGONET ASCargoNet-konsernet er en ledende aktørinnen transport av containere og semi-trailere på jernbane.Konsernet har ca 900 ansatte og omsetterfor ca 1,5 mrd nok. Til sammen betjenes26 terminaler i Norge og Sverige, og dettransporteres årlig over 800.000 enheter iegne tog på jernbanenettet.Konseptet representerer fremtiden forgodstransport på jernbane med miljø-vennlig løsninger, og CargoNet-konserneter blant Europas raskest voksendejernbaneselskaper.CargoNet-konsernet er eiet 55% av NSBAS og 45% av Green Cargo AB. Aktivite-ten i Norge skjer i regi av CargoNet AS,mens det heleide datterselskapet CargoNetAB står for aktiviteten i Sverige.CargoNet“s hovedkontor ligger i Oslo.

CargoNet AS - 08/08. Regnskapsmed-arbeiderUtlysning: 16.01.2008Søknadsfrist: 10.02.2008Søknad sendes på e-post til:[email protected] eller prpost: CargoNet Personal, Platousgt 14-16,0048 Oslo.Søknadspapirer returneres ikke.

Regnskapsmedarbeider – CargoNet. Tilregnskapsavdeling ved vårt hovedkontor iPlatousgt i Oslo søker vi en regnskapsmed-arbeider. Erfaring fra regnskapsarbeid eren fordel men opplæring vil bli gitt.Arbeidsoppgaver: -Fakturering. –Reklama-sjoner. -Avregning av leverandørfakturaerog oppføgning av feilliste.Kvalifikasjoner: -Beherske excel. -Kunnskapom Oracle er et pluss. -Beherske engelskog eventuelt tysk. Vi oppfordrer personermed innvandrerbakgrunn å søke stillingerhos oss.Spørsmål om stillingen kan stilles til: fung,regnskapssjef Ove-Henning Morthen, tlf.959 99 201. Søknader behandles fortlø-pende og søknadspapirer returneres ikke.

CargoNet AS - 10/08. Lokomotivførere.MosjøenUtlysning: 16.01.2008Søknadsfrist: 01.02.2008Søknad sendes på e-post til:[email protected] eller pr post:CargoNet Personal, Platousgt 14-16, 0048

Stillingene er åpne for interne og eksternsøkere. Vi oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn å søke stillinger hososs.

NSB GJØVIKBANEN ASNSB Gjøvikbanen AS er et 100% eiddatterselskap i NSB. Selskapet består av80 medarbeidere. Selskapet har avtalermed NSB og andre leverandører på enrekke områder, slik at vi slipper å byggeopp egne funksjoner knyttet til deforskjellige fagområdene. Vi har en litenog effektiv organisasjon som stiller kravom at alle tar ansvar for leveransen heletiden. Ingen lange linjer eller byråkrati.NSB Gjøvikbanen AS overtok ansvaretfor Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10-års periode. NSB Gjøvikbanen AS harsamme betingelser for personalet somNSB Persontog/Drift har. Dette betyr bl.aat: -Pensjonsordning og fribillettordninger lik . -Tariffavtaler er like. -Det er fellesgjensidig bedriftsansiennitet i NSB ogNSB Gjøvikbanen AS. -Ledige stillinger iselskapene skal besettes gjensidig overselskapsgrensene etter praksis i NSB AS.Dette gjelder ikke tursøking.

NSB NSB Gjøvikbanen AS - 106/07.Lokomotivførere. Oslo, Jaren og Gjøvik.Utlysning: 26.09.2007.Søknadsfrist: SnarestSøknad merket ”Gjøvikbanen” sendessnarest og inne fristen på e-post til:[email protected] eller pr post NSB AS v/Assistor Personal Att: Hilde M.Vangen,Prinsensgt 7-9, 0048 OsloSøknadspapirer returneres ikke

Vi søker etter dyktige lokomotivførere iOslo, Jaren og Gjøvik. Tiltredelse snarest.Vi har arbeid hver tredje helg. Tjeneste-turer kan fås til gjennomsyn hos MortenSyversen. En arbeidsgruppe jobber nåmed gode personelltiltak for oss påGjøvikbanen. Lokfører Leif AsbjørnSeegaard er ansvarlig for arbeidet. NSBGjøvikbanen AS legger sikkerhet,punktlighet og kundefokus/service tilgrunn for virksomheten. I tillegg legger vifor medarbeiderne vekt på: -Eierskap ogutvikling av selskapet og den enkelte. -Selvstendighet og ansvar.NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med pålaget og ønsker deg velkommen til etselskap med fokus, eierskap og engasje-ment for banen og kundene!Ved spørsmål kan du kontakte: -JanOlsson, tlf. 900 59 407 eller MortenSyversen, tlf. 994 82 928. Vi oppfordrerpersoner med innvandrerbakgrunn åsøke stillinger hos oss.

NSB Gjøvikbanen AS - 06/08. Konduktør.JarenUtlysning: 11.01.2008Søknadsfrist: 01.02.2008Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendessnarest og inne fristen på e-post til:[email protected] eller pr post NSB AS v/Assistor Personal Att: Hilde M.Vangen,Prinsensgt 7-9, 0048 OsloSøknadspapirer returneres ikke

NSB Gjøvikbanen søker konduktør påJaren. NSB Gjøvikbanen AS overtok

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3631

3232323232 V I N G E H J U L E T 1 - 0 8

Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :

N S BN S BN S BN S BN S B

0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har

to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

B

Bente Risvold har bare en kunde hun følger opp, det er tilgjengjeld den største kunden.

— Min oppgave er å følge opp NSBs avtale med Statenom kjøp av persontransporttjenester. Det betyr at jeg erSamferdselsdepartementets kontakt på oppfølging ograpportering, forteller Bente Risvold.

NYTTIG ERFARINGDet er ingen liten jobb haugesunderen Risvold har tatt påseg. I tillegg til å følge opp til enhver tid gjeldende avtale,er hun også med i forhandlingene med Staten omkommende avtaler. Da hjelper det godt med erfaring fraSamferdselsdepartementet.

— Jeg er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet iBergen. Etter endte studier begynte jeg i Luftfarts-seksjonen i Samferdselsdepartementet i 2000, fortellerBente Risvold. I Samferdselsdepartementet hadde hunansvaret for kjøp av flytransporttjenester, noe som har gitthenne unik erfaring og skolert henne for jobben hun idag utfører i NSB. Risvold fulgte også opp departementetskontakt med havarikommisjonen og luftfartstilsynet.

— I en periode på tre måneder rakk jeg også etopphold i EU-kommisjonen i Brussel. Det var en morsom

og lærerik tid, med god tilgang på togtilbud til resten avEuropa, sier Bente Risvold.

S IDEBYTTEI februar 2006 gikk turen videre til NSB.

— Jeg likte godt å jobbe med transport, men haddelyst til å prøve meg på andre siden av bordet. På forhåndhadde jeg dannet meg et positivt inntrykk av at NSB var etgodt sted å jobbe. Det inntrykket har blitt bekreftet. Formeg er det svært spennende å få lov til å være med på åbidra til NSBs gode utvikling gjennom mine arbeidsoppga-ver, sier Risvold.

På fritiden betyr vennene mye for Bente Risvold.— Jeg prioriterer tid til å være sammen med venner og

familie. Hvis du spør dem om hvordan jeg er, så tror jegde hadde beskrevet meg som åpen og sosial og påkanten til høylytt, smiler Bente Risvold. Latteren sitter løst.Trening på treningssenter er også på ukeplanen, i tilleggtil matlaging.

— Jeg trives godt på kjøkkenet, der jeg kan eksperi-mentere med smaker, alene eller sammen med andre,avslutter Bente Risvold.

TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Bente Risvold, 34 år

Samboer med Nils

Key account manager og analytiker

i marked og kommunikasjon

Bosatt i Ski

Kommer fra Haugesund

Ansatt i NSB siden februar 2006

Statens samtalepartner MIN JOBB

7-1-08.p65 30.01.2008, 13:3632

Documents

Vingehjulet 1-2008