Vingehjulet 7-2015

VINGEHJULET / 7 - 2015 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET07/2015

Gode busser i Lund

blide medarbeidere

8 16 25 NSb Junior

Lund kommune sør i Sverige har i dag vel 115 000 innbyggere – og en av Sveriges eldste byer vokser stadig. Til tross for en stadig økende befolkning, har Lund klart det mange andre byer ikke klarer, nemlig å få folk til å sette bilen hjemme. Det har Nettbuss Stadsbussarna mye av æren for. En bevisst satsing på sykkel og kollektivtra-fikk, der bybussen spiller en helt sentral rolle har gitt en reduksjon i bilbruken tre år på rad. Det er ikke vanskelig å legge merke til de grønne bussene til Nettbuss Stadsbussarna i bybildet i Lund.

Mantena klar for fremtiden

foto: kenneth kvalvik

vh7-3.indd 1 08.10.2015 12:26:15

2 VINGEHJULET / 7 - 2015

det er ikke flaks. det er bra gjort”

Leder

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir IsaksenDistribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: [email protected]ør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: [email protected] fra Preben Colstrup, og Kenneth KvalvikLayout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

Gratulerer!

” konduktørene er NSbs ansikt utad. de smiler og sier hei, og gir kundene en god start på reisen, viser undersøkelsene.

Smiler og sier hei!

Dere har satt ny rekord igjen. Målt i driftsresultat har NSB-kon-sernet aldri levert bedre enn det dere leverte etter åtte måneder i 2015. Ett tusen sekshundre og syttifem millioner kroner, intet mindre. Alle forretningsområdene har framgang, og alle leverer et driftsoverskudd.

Jeg skal nevne dere etter tur.

Persontog ligger i tet med et resultat på 784 millioner kroner. Det er ikke flaks. Det er en følge av en sterk vekst i passasjertal-let, som igjen skyldes et forbedret rutetilbud og større kapasitet. Som igjen er muliggjort ved god planlegging og gjennomføring av ruteendringene, sterk satsing på nye tog, og en serviceinnstilt gjeng med medarbeidere som tar kundeansvaret på alvor. Bra gjort!

Rom Eiendom ligger hakk i hæl med et driftsresultat på 670 millioner kroner. Det er ikke flaks. Medarbeiderne i Rom synlig-gjør nå resultatene av mange års vellykket satsing på utvikling av gammel jernbaneeiendom. Samtidig arbeides det med nye prosjekter, som vil skape verdier for jernbanen og våre passasjerer i årene som kommer. Rom er en ettertraktet partner i store byutviklingsprosjekter, men vi skal

heller ikke glemme den daglige driften av alle eiendommene Rom har rundt i landet. Medarbeiderne i Rom tar sine leietakere på alvor, og er seg bevisst sitt ansvar for vedlikeholdet av alle sine eiendommer. Bra gjort!

Nettbuss kommer inn på en tredjeplass med et driftsresultat på 144 millioner kroner. Det er 50 millioner kroner bedre enn på samme tid i fjor. Det er ikke flaks. Nettbuss leter etter forbedrin-ger i alle ledd i driften. Systematisk og grundig får den enkelte bussjåfør tilbakemelding på sin kjørestil og sine resultater. Arbeidet med anbudskontraktene og ekspressbusstilbudet gjøres metodisk og med et skarpt blikk på effektiv utnyttelse av sjåføre-nes arbeidstid og bussmateriellet. Og sjåførene står på, og skaper resultater. Bra gjort!

Mantena får fjerdeplassen med et driftsresultat på 67 millioner kroner. Det er 29 millioner kroner bedre enn i fjor. Det er ikke flaks. Ledelsen og de ansatte i Mantena vet at de går tøffe tider i møte i et konkurranseutsatt vedlikeholdsmarked. Derfor jaktes det kostnader i hele virksomheten. Det gir resultater. Selv om driftsresultatet er gledelig, så gleder jeg meg enda mer over at leveransene forbedres kraftig. Gjennomsnittsdistansen mel-

2508

vh7-3.indd 2 08.10.2015 12:26:21


På 48 år har Svein Erik berger slitt ut flere busser, og kjørt 60 ganger rundt jorda ved ekvator.

Innhold

04

06

07

08

11

13

16

20

22

26

rekordoverskudd

Husk medarbeiderundersøkelsen

alt om tog

Smiler og sier hei!

opplæring

bussen dominerer bybildet i Lund

forbereder fremtiden i Mantena

Leet leder an

Sparer på forebyggende vedlikehold

60 ganger rundt jorda med flybuss

Sivert og Johanna er kanskje to kommende med-arbeidere i NSb. de har allerede debutert på Nrk

NSb Junior Har smilt seg gjennom 2,5 millioner kilometer 26

lom stoppende feil på togmateriellet i Persontog er nå 66 300 kilometer. I fjor var den under halvparten. Æren for dette får Mantena dele med materiellavdelingen i Persontog, men uansett så er det bra gjort!

CargoNet leverer et driftsresultat på 12 millioner kroner. Det er en forbedring på 80 millioner kroner fra samme periode i fjor. De av dere som liker matematikk kan jo prøve å regne ut den prosentvise forbedringen. Uansett så skyldes det ikke flaks, men tvert i mot et målbevisst og hardt arbeid i hele virksomheten. Kompromissløs jakt på kostnader har vært nødvendig for å overleve. Den jakten fortsetter, men samtidig kan ledelsen og de ansatte løfte blikket og se litt lenger framover. De har bevist at gods på bane kan levere positive resultater. Det er bra gjort!

Jeg bør også nevne alle de som står på og leverer gode resultater i andre deler av virksomheten. Trafikkservice, Finse forsikring, fellestjenester, konsernstaben og andre staber i virksomheten, tilknyttede virksomheter som Flåmsbana og andre som på ulike måter bidrar. Det er bra gjort!

Kan det bli enda bedre? Å ja, det er fortsatt mye vi kan ta tak i. Men det er jammen ikke lite som er gjort. Gratulerer med resultatene!

Hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

vh7-3.indd 3 08.10.2015 12:26:22


NSB-konsernet hadde driftsinntekter på vel 9,8 milliarder kroner etter årets første åtte måneder, opp fra 9,7 milliarder kroner i samme periode året før. Driftsresultatet ble nær 1,7 milliarder kroner, mot 1 milliard i samme periode i 2014, en økning på 63,7 prosent.– NSB har forbedret togtilbudet noe som har gitt en kraftig passasjervekst, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB.Det var 44,1 millioner reiser med togene til NSB og NSB Gjøvikbanen AS i årets åtte første måneder. Det er 2,4 mil-lioner flere reiser enn i samme periode i fjor, en vekst på 5,7 prosent. Persontogvirksomheten hadde et driftsresultat på 784 millio-ner kroner per 2. tertial, mot 620 millioner kroner i 2014.– Vi fortsetter nå fornyingen av togparken, og fikk i forslag til statsbudsjett for 2016 politisk klarering for å kjøpe 26 nye tog, slik at vi kan forbedre tilbudet til de reisende ytterligere, sier Isaksen.Den gode passasjerutviklingen er en trend som har gått over flere år. Dersom passasjertallene utvikler seg på samme nivå resten av året, vil NSB ha en passasjervekst på vel 26 prosent fra 2011 til 2015. I 2014 ble det foretatt vel 10 millioner flere reiser enn i 2011.– Det er godt å se at satsingen på jernbane fører til at flere velger å reise med det miljøvennlige toget, sier Isaksen.

Fremgang For buss og gods Nettbuss hadde et driftsresultat på 144 millioner kroner per 2. tertial, mot 94 millioner kroner i 2014. Tallet på reiser i samme periode var 68,1 millioner.CargoNet hadde et driftsresultat på 12 millioner kroner per

Driftsinntekter: 685 millioner kr (675)Driftsresultat: 12 -68)

Driftsinntekter: 3 611 millioner kr (3 944)Driftsresultat: 144 (94)

NSb persontog

Driftsinntekter: 4 915 millioner kr (4713)Driftsresultat: 784 (620)

NSb-konsernet

Driftsinntekter: 9 819 millioner kroner (9 715) Driftsresultat: 1675 millioner kroner (1023)

Nettbuss CargoNet

Nytt rekordresultat for NSb-konsernet NSb-konsernet hadde et driftsresultat på nær 1,7 milliarder kroner i årets åtte første måneder.

– det er fremgang i alle forretnings omr åder, og spesielt persontogvirksomheten går godt, sier konsern sjef Geir Isaksen i NSb.

Resultat i NSB-konsernet 2. tertial 2015

Stadig flere reiser kollektivt og NSB-konsernets slår nye rekorder i andre tertial 2015. (foto: Mads Kristiansen).

vh7-3.indd 4 08.10.2015 12:26:25


Mantenarom Eiendom

Driftsinntekter: 685 millioner kr (675)Driftsresultat: 12 -68)

NSb-konsernet

Driftsinntekter: 9 819 millioner kroner (9 715) Driftsresultat: 1675 millioner kroner (1023)

CargoNet

Driftsinntekter: 617 millioner kr (480)Driftsresultat: 670 (339)

Driftsinntekter: 827 millioner kr (922)Driftsresultat: 67 (38)

Nytt rekordresultat for NSb-konsernet NSb-konsernet hadde et driftsresultat på nær 1,7 milliarder kroner i årets åtte første måneder.

– det er fremgang i alle forretnings omr åder, og spesielt persontogvirksomheten går godt, sier konsern sjef Geir Isaksen i NSb.

2. tertial, mot -68 millioner kroner i 2014. – Det er spesielt gledelig å se at godsvirksomheten vår leverer positive resultater etter omfattende omstillingsprosesser i CargoNet, sier Isaksen.

solid i eiendom Med jernbanereformen skal to av NSB-konsernets virksomheter, ROM Eiendom og Mantena, overføres til staten. – Begge selskapene viser gode resultater, og jeg føler meg sik-ker på at de vil lykkes også i sitt nye eierskap, sier Isaksen.Rom Eiendom hadde et driftsresultat på 670 millioner kro-ner per 2. tertial, mot 339 millioner kroner i 2014. Øknin-gen skyldes i stor grad en positiv verdiutvikling i selskapets eiendommer.Mantena øker driftsresultatet til 67 millioner kroner per 2. tertial, mot 38 millioner kroner i 2014.

sikre godt tilbud – I fremtiden skal all virksomhet NSB-konsernet driver – buss-, gods- og persontogvirksom-het – være konkurranseutsatt. Det er en situasjon vi har levd med lenge både i vår buss- og godsvirksomhet, men også i vår togvirksomhet i Sverige, fastslår Isaksen.Han er opptatt av at jernbanereformen sikrer kundene et så godt togtilbud som mulig.– Den endelige utformingen av jernbanens organisering må legge til rette for at så mange som mulig kan velge å reise med toget. Samtidig er vi opptatt av å kunne gi togkundene et godt tilbud i overgangsperioden frem til alle togstrekninger er konkurranseutsatt, sier Isaksen.

Stadig flere reiser kollektivt og NSB-konsernets slår nye rekorder i andre tertial 2015. (foto: Mads Kristiansen).

vh7-3.indd 5 08.10.2015 12:26:27


Alt ligger i en database. Kunnskap for nerder? Neida. Her er det lagt opp til å samle alle data om samtlige tog i NSB persontog. De fleste brukerne vil du nok finne i Materiell eller i Mantena, men for kundesenteret eller for deg som skal ut å reise kan det være interessant å vite hvilken vei stolene er satt hvis din gamle tante, som blir syk når hun sitter med ryggen mot fartsretningen, skal være med.– Bakgrunnen for prosjektet var at vi som jobber i Materiell ofte bruker mye tid på å lete etter informasjon. Derfor er det et behov som nå er dekket ved at man finner det man trenger, lett tilgjengelig, fra en kilde som alltid er oppdatert med riktig og kvalitetssikret data, sier materielleier Kjell Arthur Abrahamsen i NSB persontog.

tilgjengelig internt – Kommersiell, kommunikasjon og kundesenter er bare noen av dem som stadig spør hvordan type 7 eller type 5, hvor langt det er, hvor mange seter det er, hvor mange tog det er av de forskjellige typene osv. Derfor be-sluttet vi å samle alle disse opplysningene i en database som skal være tilgjengelig internt for alle, sier Abrahamsen.

Togdata på ett stedNå kan du få vite når og hvor toget er bygd, hvor tungt det er, samtidig som du får vite hvor mange seter det er i styrevogna…

I dag kan du finne data om togene både på intranett og internett. På nsb.no kan du blant annet se hvilken vei setene står. Jernbane-klubbens lille bok gir også mange svar.

alt på ett sted – Kildene har vært mange, men vi ønsket oss èn kilde der vi er sikre på at dataene er korrekte. Det har vi nå fått, og nettstedet skal vedlikeholdes av Håkon Kjølner som er redaktør. Eventuelle endringer/enkle modifiseringer blir registrert slik at det alltid er oppdaterte opplysninger i databasen, sier Abrahamsen.Han påpeker at all nødvendig informasjon er tatt med, men åp-ner selvsagt for innspill til forbedringer/forenklinger.– Dataene ligger tilgjengelig gjennom en link på intranett, og vi ønsker at så mange som mulig kan nyttiggjøre seg disse. Databa-sen er laget for internt bruk, men vi kan jo diskutere muligheten for å lage en «lettere» versjon eksternt. Redaktørene på nsb.no må gjerne bruke dette som kilde, sier Abrahamsen. Adressen til nettstedet er: kim.nsb.no

Bak ordet KIM eller kjøretøyinformasjon fra materiell skjuler det seg en database som gir deg all nødvendig informasjon om alle togene som NSB persontog eier. Materielleier Kjell Arthur Abrahamsen, t.v., her sammen med redaktør Håkon Kjølner.

tEKSt oG foto: lasse storheil

vh7-3.indd 6 08.10.2015 12:26:30


I disse dager får alle medarbeiderne i NSB-konsernets bedrifter invitasjon til å delta i årets medarbeiderundersøkelse (MTA). I år som i fjor er alle forretningsområdene i NSB-konsernet med. – Vi fikk mange tilbakemeldinger i fjor, og det er satt i gang godt over 1 000 tiltak med bakgrunn i disse meldingene, sier fagsjef for organisasjon og lederutvikling Morten Müller-Nils-sen i NSB-konsernet. Han er ansvarlig for gjennomføringen av årets undersøkelse. I godt over halvparten av konsernets mange avdelinger job-bes det konkret med tiltak, og det er allerede gjort en rekke endringer med bakgrunn i tilbakemeldingene som kom inn i fjorårets MTA.– Dette er bra, og langt bedre enn tidligere år og det tyder på at lederne tar jobben seriøst for å gjøre noe med tilbakemel-dingene fra medarbeiderne, men vi har fortsatt mye å gå på, sier fagsjefen.

ris bak speilet Han forteller at man gikk over til et nytt verktøy i forbindelse med medarbeiderundersøkelsen i fjor. Tilbakemeldingene både fra ledere og medarbeidere bekrefter at det er enkelt å komme med innspill gjennom verktøyet som brukes i denne undersøkelsen.– Her blir alt registrert, og det er lett å følge opp hvem som gjør noe med innspillene som medarbeiderne kommer med. Skjer det ikke noe, vil øverste ledelse i de forskjellige enhetene følge opp sine ledere, sier Müller-Nilssen.

du kan påvirke Han håper dette kan motivere de som bidro i undersøkelsen i fjor til å oppfordre alle sine kolleger om å delta i årets undersøkelse. – Dette er den viktigste muligheten du har til å være med på å

påvirke din egen arbeidsplass, og som ansvarlig for undersøkelsen er min oppfordring: Ikke gi opp! Det nytter å komme med inn-spill. Flere tiltak settes i verk, og ditt bidrag kan avgjøre, sier han.I år er dette viktigere enn noen gang. Alle selskapene i konser-net er på en eller annen måte i omstilling. Dette vil påvirke alle medarbeiderne.– Derfor har vi med spørsmål om hva medarbeidernes synes om kommunikasjon rundt forestående endringer, og ledelsens rolle i denne sammenheng, sier fagsjefen.

Forskjellige kulturer – De sentrale spørsmålene i årets undersøkelse er om folk er fornøyde på jobben, og hvilke styrker og utfordringer som finnes i bedriftens kultur.– Det viser seg at lederne som har gått gjennom resultatene fra forrige undersøkelse, har de mest fornøyde medarbeiderne. Dette er jo et klart signal til lederne om hva de må gjøre så snart resul-tatene foreligger på nyåret.Du kan være med å påvirke arbeidsmiljøet på din arbeidsplass, og det er viktig at nettopp din stemme høres, sier Müller-Nilssen.

– Si din mening - ditt bidrag er viktigNå kan du komme med din mening om hvordan du opplever arbeidsplassen din, og hvilke tiltak du synes er viktige for hvordan ting kunne vært gjort annerledes.

Når du ikke frem?– Er du en av de som ser forbe-dringspotensialer på din arbeids-plass, men som ikke synes du når frem i hverdagen? Et av verktøyene er å svare på medarbeiderundersøkelsen; sier Jane Sæthre (bildet) i Norsk Jern-baneforbund.

Det er viktig at alle bidrar i medarbeiderundersøkelsen. (foto: Mads Kristiansen).

tEKSt: lasse storheil foto: MaDs kristiansen

vh7-3.indd 7 08.10.2015 12:26:32


Norstat utfører på oppdrag fra NSB persontog såkalte «ukjent kunde»-undersøkelser. Norstats intervjuere reiser rundt på alle jernbanestrekningene både i rushtiden, midt på dagen og i helgene for å undersøke om NSB oppfyller serviceløftet slik det er beskrevet i «En reise med Riks/Øst», som veldig kort oppsummert går ut på at kunden skal møtes med et smil og et «hei» for på den måten la kunden oppleve å bli ønsket velkommen om bord.– Gjennom ukjent kunde-undersøkelsen får vi en tilbakemelding om vi innfrir på vårt serviceløfte om å møte blikket til kunden, smile og si hei både på plattformen og ute i toget, forklarer Geir Hammer, seniorrådgiver i NSB persontog.

klar bedring Undersøkelsene har pågått siden høsten 2013 for NSB Østs del og våren 2014 for NSB Riks’ del. Ham-mer ser tydelig at ting har skjedd etter at disse målingene startet:

– Vi ser av utviklingen at det har vært gjort en solid jobb på mange strekninger, noe som har løftet resultatene over tid. For NSB Øst var totalresultatet høsten 2013 på 47 poeng. Våren 2015 var resultatet løftet til hele 71 poeng. NSB Riks regiontog hadde en skåre på 61,4 poeng våren 2014, som er økt til 66,2 poeng denne våren. For NSB Riks lokaltog var skåren 62,7 poeng våren 2014 og 65,5 poeng våren 2015.

store Forskjeller Hammer forteller at det er store forskjeller mellom de ulike strekningene – og også stor forskjell i utviklingen over tid.– Dermed kan vi se hvem som har vært ivrigst i arbeidet med å bedre serviceleveransen, sier Hammer.For NSB Øst er det L21 Skøyen – Moss som skårer aller best, med 81 poeng, mens R11 Skien – Eidsvoll kommer dårligst

NSB ØSt Høst Vår Høst Vår

2013 2014 2014 2015På plattform; ”møter blikk” 34 43 55 73På plattform; ”smiler” 19 18 19 37ombord; ”møter blikk” 78 91 90 91ombord; ”smiler” 49 54 54 70Index 47 55 58 71

NSB RIKS LoKALtoG Vår Høst Vår

2014 2014 2015På plattform; ”møter blikk” 70 64 66På plattform; ”smiler” 37 36 42ombord; ”møter blikk” 85 88 87ombord; ”smiler” 44 63 56Indeks 62,7 65,4 65,5

NSB RIKS REGIoNtoG Vår Høst Vår 2014 2014 2015På plattform; ”møter blikk” 58 67 70På plattform; ”smiler” 38 41 32ombord; ”møter blikk” 88 90 94ombord; ”smiler” 50 66 53Indeks 61,4 68,5 66,2

Smiler og sier heikonduktørene er NSbs ansikt utad. de smiler og sier hei, og gir kundene en god start på reisen, viser «ukjent kunde»-undersøkelsene.

tEKSt oG foto:KENNEtH KVALVIK

Kundene roser NSBs togmedarbeidere viser ny undersøkelse. Marianne Broholm Einarsen som er sjef i NSB Riks og seniorrådgiver Geir Hammer i NSB persontog er veldig fornøyd med resultatene.

vh7-3.indd 8 08.10.2015 12:26:34


ut med 47 poeng. Alle strekningene har imidlertid framgang fra våren 2014.For NSB Riks’ lokaltog er det Jærbanen som kommer best ut med 77,2 poeng, mens Saltenpendelen må nøye seg med 56,6 poeng. Best ut i NSB Riks regiontog er strekningen Trondheim - Ha-mar med 82,2 poeng. Dårligst ut kommer strekningen Oslo – Kristiansand med 58,2 poeng.

smil! Direktør Marianne Broholm Einarsen i NSB Riks fastslår at det er en vei å gå for å nå målet på 80 poeng på disse undersø-kelsene.– Det vi lykkes med er i møtet med kunden om bord. Der føler kunden seg sett. Vi er også gode til å møte blikket på plattform. Det vi kan bli bedre på er å gi kunden et lite smil når blikket møter kundens, sier Einarsen.

Hun har følgende oppfordring til de ansatte:– For å nå målet om alltid å se kunden og vise med et smil at kunden er vår gjest, så må vi levere dette hver dag. Begynn med din kollega om morgenen. Ønsk henne «God morgen» med et smil og la dette vare gjennom hele dagen.

gratis tiltak – Det er helt gratis å løfte munnviken et par hakk opp. Dette er tiltak som kan styrke kundetilfredsheten på sikt – uten at det koster penger, fastslår Hammer, og påpeker at det kan være svært så nyttig når NSB skal møte økt konkurranse i årene som kommer.Samtidig er han tydelig på at det er strekninger som måles – ikke den enkelte konduktør.– Jeg vil understreke at vi i NSB ikke vet noe om hvilke konduktører eller avganger som har hatt besøk av den ukjente kunden, sier Hammer.

NSB ØSt Høst Vår Høst Vår 2013 2014 2014 2015På plattform; ”møter blikk” 34 43 55 73På plattform; ”smiler” 19 18 19 37ombord; ”møter blikk” 78 91 90 91ombord; ”smiler” 49 54 54 70Index 47 55 58 71

NSB RIKS LoKALtoG Vår Høst Vår 2014 2014 2015På plattform; ”møter blikk” 70 64 66På plattform; ”smiler” 37 36 42ombord; ”møter blikk” 85 88 87ombord; ”smiler” 44 63 56Indeks 62,7 65,4 65,5

NSB RIKS REGIoNtoG Vår Høst Vår 2014 2014 2015På plattform; ”møter blikk” 58 67 70På plattform; ”smiler” 38 41 32ombord; ”møter blikk” 88 90 94ombord; ”smiler” 50 66 53Indeks 61,4 68,5 66,2

Smiler og sier heikonduktørene er NSbs ansikt utad. de smiler og sier hei, og gir kundene en god start på reisen, viser «ukjent kunde»-undersøkelsene.

fortsetter neste side

Kundene roser NSBs togmedarbeidere viser ny undersøkelse. Marianne Broholm Einarsen som er sjef i NSB Riks og seniorrådgiver Geir Hammer i NSB persontog er veldig fornøyd med resultatene. Slik skal det gjøres! En smilende overkonduktør Emily Kristiansen ser kunden. (foto: Mads Kristiansen).

vh7-3.indd 9 08.10.2015 12:26:37


Det vanker mye kjeft under planlagte sporbrudd. Men i ukjent kunde-undersøkelsen vanker det mye ros til kundeveilederne.Ukjent kunde-undersøkelsen ble gjort på strekningen Oslo-Lillestrøm under sommerens sporbrudd.– Denne undersøkelsen gir oss kun et lite bilde av situasjonen, så vi skal ikke tolke dette for bombastisk, men ting tyder på at vi er på rett spor, sier Camilla Maurud, seksjonsleder for marked og kundeservice på stasjon i NSB Øst.Det har blitt lagt ned mye energi i å rekruttere og lære opp kun-deveiledere før sommerens sporbrudd.

smiler – Det er gledelig å se at vi skårer godt på servicedri-verne som vi har drillet kundeveilederne i, sier Maurud. Hun påpeker at kundeveilederne må vite hvilke forventninger som stilles til dem før de kan levere på dette. Det har nok vært man-gelfullt tidligere.– Undersøkelsen viser at kundeveilederne anses som imøtekom-mende, trygge og kunnskapsrike. Nå ser vi også at smilet på plattformen kommer hos stadig flere, sier Maurud.Hun understreker imidlertid at det å rekruttere og lære opp kundeveildere er en kontinuerlig prosess for forbedringer.– Det er viktig at vi gir kundeveilederne den tryggheten og de verktøyene de trenger, fastslår hun.Undersøkelsen viser at kundeveilederne på Oslo S rangeres best, mens det er litt mer å hente på veiledningen ute på de andre stasjonene.

skjerper sjåFørene Men dårligst ut kommer bussjå-førene. Selv om de er hyggelige og kjører pent, er det tilbake-meldinger om manglende informasjon både om stoppesteder og forbindelser videre, og bruk av belte i bussen. I tillegg var det for få som ønsket kundene velkommen om bord og takket for turen.– Vi har presentert denne undersøkelsen for våre underleveran-dører og sagt at vi vil følge opp kundeleveransene tettere opp med dem i tiden fremover. Jeg vil blant annet snakke med de en-kelte driftslederne, og har også invitert meg selv inn til sjåførene, for å fortelle hva NSB forventer av dem, sier Kenneth Løkken Svendsen, seksjonsleder for trafikk/kunde i NSB Trafikk og Plan.

Smiler og sier hei

fornøyd med kundeveilederne

Slik rangeres kundeveilederne på strekningen oslo-Lillestrøm under sommerens sporbrudd.

ALLE StASjoNER oSLo S ANNEN StASjoN

Imøtekommende 100% 100% 100%Hyggelig 100% 100% 100%Kunnskapsrik 100% 100% 100%Velstelt 100% 100% 100%Møter blikket ditt 100% 100% 100%Smilte til deg 100% 100% 100%

Kundeveilederne får ros i ukjent kunde-undersøkelsen. (foto: Anton Soggiu.)

ja, det er 100 prosent hele veien.

vh7-3.indd 10 08.10.2015 12:26:41


NSb kan få kjøpe 26 nye tog. de skal er-statte de gamle 69-settene på Vosseba-nen og Gjøvikbanen og settes i trafikk på Østlandet.

Samferdselsminister Kjetil Solvik Olsen håper med dette at pas-sasjerøkningen på Østlandet skal fortsette.Samferdselsdepartementet foreslår å gi NSB restverdisikring på 1,55 milliarder kroner til innkjøp av 26 nye togsett i 2016. Dette betyr at staten garanterer for 75 prosent av den bokførte verdien på togmateriellet. – Det vil komme kundene til gode med nye, moderne tog på flere strekninger, blant annet i Bergensområdet og på Gjøvik-banen og økt togkapasitet og flere sitteplasser i rushtiden på det sentrale Østlandet, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB.

statlig kjøp Regjeringen foreslår også å bruke 3,2 milli-arder kroner til statlig kjøp av persontransport med tog, en liten nedgang sammenlignet med saldert budsjett 2015. Reduksjonen kommer som følge av forventet økning i passasjertallet på flere strekninger, og dermed mindre behov for statlig kjøp av den samme togtrafikken.

Tre team med arkitekter og andre faggrupper har laget hvert sitt forslag til hvordan ser for seg at det kan være. De tre teamene har løst oppgaven ulikt, både når det gjelder plassering av knutepunktet og hvordan de ellers tenker seg tra-fikk og funksjon løst.Felles for alle tre er at de har valgt å gå langt utenfor knutepunk-tet i sine forslag til løsninger. Alle tre har forslag til bebyggelse og veiløsninger for hele Lierstranda. LPO og teamet de samarbeider med, foreslår å legge en ny jern-banestasjon ved Strandbrua med en inngang i begge endre for å gi kort avstand til sykehuset og den nye bydelen. De foreslår å næringsbebyggelse nærmest jernbanen og boliger mot sjøen (se illustrasjon). Juul | Frost, i samarbeid med Moe rådgivende ingeniører legger

26 nye tog i statsbudsjettet

Hvis det bestilles 26 nye tog fra Stadler i Sveits, vil det i løpet av 2017/2018 være 107 tog av type 74 og type 75 på norske skinner. (foto: Lasse Storheil).

knutepunktet Lierdrammen og Lier kommuner, NSb og roM eiendom har i samarbeid med Jernbaneverket, Statens vegvesen, bus-kerud fylkeskommune, brakar og buske-rudbyen sett på mulighetene til å utvikle et kollektivknutepunkt på Lierstranda.

stasjonen enda nærmere Brakerøya, og foreslår en stor passasje for myke trafikanter under stasjonen i forlengelse av en bred allmen-ning som strekker seg ned til sjøen. Begge sider av jernbanen er foreslått med bymessige bebyggelse.Ghilardi + Hellsten og Norsam har en løsning der jernbanen er hevet slik at man kan komme under på flere steder. Slik kan barriereeffekten av jernbanelinjen motvirkes. De foreslår å legge stasjonen i vestre del av Tømmerterminalen og har forslag til hvordan utbyggingen kan skje i etapper.

Slik kan det være på Lierstranda om noen år. (Illustrasjon: PLo-arkitekter.) ALLE StASjoNER oSLo S ANNEN StASjoN

Imøtekommende 100% 100% 100%Hyggelig 100% 100% 100%Kunnskapsrik 100% 100% 100%Velstelt 100% 100% 100%Møter blikket ditt 100% 100% 100%Smilte til deg 100% 100% 100%

vh7-3.indd 11 08.10.2015 12:26:45


– Vi må tilpasse opplæringen til konkurransen vi vet kommer. Dette er viktig for at NSB skal vinne konkurransene, fastslår leder Roy-Erik Steinhaug ved NSBs kompetansesenter på Sund-land i Drammen.Lokførere og konduktører er inne til «sentral etteropplæring» hvert tredje år. Nå tas det grep for å sikre en oppdatert og moderne opplæring av høy kvalitet. Samtidig skal kostnadene holdes nede, slik at NSB er konkurransedyktig.

mer praksis Sentral etteropplæring blir nå endret fra å gå over tre dager til to dager.I førerforskriften heter det at språkkunnskaper samt kunnskap om infrastruktur og kjøretøy skal testes minimum hvert tredje år. Tilsvarende krav ligger det også krav for ombordpersonell. For lokførernes del vil mye av dette testes i simulator i forbindel-se med sentral etteropplæring. For konduktørene trenes det mye i treningsvognen som står plassert på NSBs kompetansesenter på Sundland i Drammen.– Vi legger om opplæringen til å bli mer praktisk, og instruktø-rene vil i mye større grad bli prosessveiledere. Instruktørene skal i mye mindre grad stå og prate foran «klassen». Det blir i stedet mye mer praktisk øving, sammen med diskusjoner og egen refleksjon, sier Steinhaug.– Vi har testet dette allerede, og har fått svært gode tilbakemel-dinger fra de som har deltatt på kursene, sier Steinhaug.

lokal etteropplæring Teorien forsvinner ikke, men kommer i stedet inn i det som er nytt, nemlig årlig lokal etteropp-læring. Omfanget av denne vil avgjøres av lokal linjeledelse, men skal minimum omfatte en årlig test i trafikksikkerhet. Testen på PC eller på togbrettet.– Denne testen må bestås for å inneha sertifikat/autorisasjon. Det betyr at de som ikke består testen blir tatt ut av tjeneste frem til de har klart prøven, sier Steinhaug.Nærmeste leder får umiddelbart svar på utfallet av testen. Dersom den ansatte stryker på prøven skal leder iverksette tiltak for å sikre god opplæring slik at den ansatte blir satt i stand til å klare prøven – og igjen kan gå ut i aktiv tjeneste.

ikke skummelt – Dette høres kanskje skummelt ut, men det finnes allerede en quiz om trafikksikkerhet i e-læringsverktøy-et som alle har tilgang til. Dersom man trener jevnlig på dette, vil man klare prøven med glans, sier Steinhaug.Steinar Olsen, leder for trafikksikkerhet og kvalitet i NSB Riks understreker:– Vi tror ikke veldig mange vil stryke på denne prøven. Dette er kunnskap folk må inneha for å kunne jobbe ute i togene, sier han.Det er også erfaringen til NSB kompetansesenter at det ikke er på teorien folk stryker. Problemene oppstår når teorien skal omsettes i praksis i de daglige arbeidsoppgavene som blir testet på kompe-tansesenteret.

Lokførere og konduktører er inne til «sentral etteropplæring» hvert tredje år.

Effektiv opplæring

En effektiv og god opplæring av lokførere og konduktører skal bidra til at NSb vinner konkurransene som kommer på jernbanen i årene som kommer.tEKSt: KENNEtH KVALVIK foto: MADS KRIStIANSEN

vh7-3.indd 12 08.10.2015 12:26:47

VINGEHJULET / 7 - 2015 13 VINGEHJULET / 7 - 2015 13

Lund kommune har i dag vel 115 000 innbyggere – og en av Sveriges eldste byer vokser stadig. Likevel har man greid å re-dusere bilbruken tre år på rad. Det har man gjort ved en bevisst satsing på sykkel og kollektivtrafikk, der bybussen spiller en helt sentral rolle.Grunnlagt i år 990 er Lund kanskje mest kjent for universitetet, med rundt 30 000 studenter. Men nå bør byen også få anerkjen-nelse for å ha klart kunststykket å få ned bilbruken.

sterk økning Skånetrafiken, som oppdragsgiver og Nett-buss Stadsbussarna som operatør, får mye av æren for at folk setter igjen bilen. Faktisk økte bruken av bybussene i Lund med hele 15 prosent det siste året.– Utviklingen er svært positiv, fastslår en smilende Gustav Jans-son, affärschef i Nettbuss Stadsbussarna.Han har ansvaret for de rundt 200 ansatte og 59 bussene i Lund. Bussene kjøres på oppdrag for Skånetrafiken.Hovedårsaken til den kraftige økningen for bybussene er at tilbu-det er bedret kraftig. På en av busslinjene er økningen på hele 36 prosent som følge av at bussene nå kommer hvert sjuende minutt.– Vi fikk for litt over et år siden i oppdrag å se hvordan vi kunne

Til tross for en stadig økende be-folkning har byen Lund i Sverige klart det mange andre byer ikke klarer, nemlig å få folk til å sette bilen hjemme. det har Nettbuss Stadsbus-sarna mye av æren for.

øke bybusstrafikken etter at denne hadde stagnert litt. Vi kom med et ambisiøst forslag – som direktøren i Skånetrafiken gikk for, sier senior trafikkutvikler Fredrik Schell i Skånetrafiken.Det ble kjøpt inn 15 nye busser og ruteproduksjonen ble økt med hele 25 prosent, eller 1,3 millioner flere reiser.

ambisiøse mål Bakgrunnen for trafikkøkningen er at man i 2006 satte seg et svært så ambisiøst mål. Tallet på reisende med bybussen skulle dobles innen 2020.– Dette målet var vi ikke i nærheten av å kunne nå før denne storsatsingen kom, sier Jansson i Nettbuss.Nå ser det imidlertid mye lysere ut. – Vi har oppnådd et fantastisk resultat på veldig kort tid, fastslår Schell. Han påpeker at man var nøye med å sette inn den økte ruteproduksjonen på de linjene man antok hadde størst vekstpo-tensial og der bussen allerede var godt brukt.I tillegg til å øke ruteproduksjonen kraftig på de grønne bybus-sene, har markedsføringen av tilbudet blitt trappet kraftig opp. – Selve markedsføringen er det vi i Nettbuss Stadsbussarna som står for, selv om vi gjør det i Skånetrafikens navn og grafiske ut-trykk, sier Jansson.

byen der bilen står hjemme

fortsetter neste side

buss for bil

tEKSt oG foto:KENNEtH KVALVIK

vh7-3.indd 13 08.10.2015 12:26:49


buss for bil

Høy kvalitet Nettbuss Stadsbussarna har også en stor egeninteresse i å få flere om bord på bussen. De får nemlig ekstra betalt for flere passasjerer. Jo flere som reiser, desto bedre blir inntjeningen.Han peker på en annen viktig grunn til at flere velger bybussen.– Vi leverer hele tiden høy kvalitet. Bussene er hele og rene, de kommer i tide og sjåføren smiler og sier hei til kundene, sier Jansson.Målene man satte seg i 2006 var ambisiøse. Men de fleste er oppnåelige. Det er mulig å øke busstrafikken med nærmere 10 prosent i året, viser satsingen. Det er også fullt mulig å få en kun-detilfredshet på over 80 prosent.Men det siste målet er det verre med. – Det ble satt et mål om å øke bybussens gjennomsnittshastig-het fra 19 til 22 kilometer i timen. Så langt synes det vanskelig å oppnå, sier Schell.Framkommeligheten for bussene er nemlig vanskelig i bykjernen. Skånetrafiken og Nettbuss arbeider nå med å synliggjøre også de økonomiske konsekvensene av at det går så tregt å få bussene fram.– Vi taper mye penger på å kjøre så sakte. Tenk hva vi kunne fått til med disse pengene. Det ville gitt et bedre tilbud som flere ville valgt. Vi ville fått flere bilister av veiene, og dermed fått enda bedre fremkommelighet, sier Schell.

regner dollar Nettbuss Stadsbussarna overtok anbudet i Lund i 2013 og har en kontrakt som løper til 2023. Altså skal de ha ansvaret for at ambisiøse mål nås. Men i Nettbuss liker man å se fremover.– Det blir spennende å se hvilke nye mål man setter seg i 2020, smiler Jansson.Ute har det gått fra en solfull høstmorgen til tordendrønn og regn i strie strømmer. Det gleder et busshjerte.– Det regner dollar, ler Jansson, og peker på at tallet på kunder på bybussen kan øke med hele 50 prosent på dager med stort snøfall.

ros Fra sjeFen Nettbuss Stadsbussarna-sjef Jürgen Lorenz er selvsagt fornøyd med de gode resultatene.– Det er gledelig at vi ser denne utviklingen i Lund. Det er vik-tig at vi nå fortsetter å få flere til å ta bussen gjennom å utvikle tiltrekningskraften sammen med Skånetrafiken og Lund kom-mune, sier han og legger til: – Vår rolle i dette blir å fortsette å levere høy kvalitet i tilbudet til kundene. Lund kommune og Skånetrafiken har ansvaret for å skape forutsetninger for en mer effektiv trafikk, blant annet gjennom bedret infrastruktur. Jeg kjenner meg trygg på den effektive og ambisiøse organisasjonen vi har i Lund, som har vist at de kan levere overraskende bra på mange områder.

fortsatt fra forrige side


Et godt samarbeid gir en kraftig vekst for bybussene, fastslår Gustav jansson, affärschef i Nettbuss Stadsbussarna og senior trafikkutvikler fredrik Schell i Skånetrafiken.

vh7-3.indd 14 08.10.2015 12:26:52


I Lund har det aldri vært aktuelt med innføring av rushtidsav-gift eller bompenger. Likevel synker altså bilbruken – til tross for befolkningsvekst.– Vi tror på gulrot og ikke pisk. Vi vil ikke straffe bilistene og gjøre det umulig å ta seg til byen, sier teknisk direktør Håkan Lockby i Lund kommune.Man har heller ikke fjernet parkeringsplassene. – Det skal være en akseptabel tilgang på parkeringsplasser, men folk skal betale for seg. Gateparkering er kun korttidsparkering. Vil man stå lenger, må man finne et parkeringshus, sier Lockby.Lockby roser lokalpolitikerne for å prioritere kollektivtrafikken – også i budsjettene, blant annet med et eget bussfelt gjennom byen. – Jeg tror virkelig at vi skal klare å ta befolkningsveksten i Lund på rundt 1000 innbyggere hvert år uten økt bilbruk, men i stedet øke sykling og kollektivtransporten tilsvarende, sier Lockby.

bolig nær buss og bane For å få til det må man være tøffe: ikke bygge nye ringveier og være tilbakeholdne med veioppgraderinger. Men viktigst av alt: Lund kommune har en klar strategi om at det kun skal bygges i nærområdene til kollek-tivtransporten, enten det gjelder nye boligprosjekter eller forret-ningsbygg.Lockby forteller også om tredel-målet som brukes i kommunens største vekstområde, Brunnshög: Maks én tredel skal bruke bil. En tredel skal reise kollektivt, og en tredel skal sykle. – Dette målet kan vi bruke i flere nye boligprosjekt. Men den kan også overføres til for eksempel vårt nye kommunehus her i Lund. Her bruker 20 prosent bil, mens resten tar seg hit med kol-lektivtransport, går eller sykler. Også sykehuset i Lund har klart å oppfylle dette målet. Så kan vi gå til for eksempel virksomheter og spørre hvorfor de ikke får til det samme, sier Lockby.

gratis Et av virkemidlene man har benyttet for å få flere til å velge bussen har vært å tilby gratisreiser for utvalgte virksom-heter.– Vi har veldig gode tall som viser at de som først begynner å reise kollektivt også fortsetter med det etter gratisperioden, sier Lockby. Lund styrte tidligere busstrafikken selv gjennom anbud. Nå styres også denne av det regionale kollektivselskapet Skånetrafiken. Det har vært positivt, mener Lockby.– Bybuss, regionbuss og tog henger jo sammen for svært mange reisende, fastslår Lockby, og peker samtidig på viktigheten av å ha et felles billettsystem for å gjøre det enkelt å reise.Lund kjøper årlig ekstratjenester innen bybusstrafikken på rundt 10-12 millioner kroner. Dette er «ekstratjenester» som Skånetra-fiken ikke leverer. – Det siste eksempelet på en slik ekstratjeneste er da vi innførte gratis bussreiser for alle over 75 år, forteller han.Lockby understreker også kommunens miljøansvar som eier av veiene. – Det er vår oppgave å sørge for at flere parkerer bilene og tar buss, går eller sykler i stedet, sier han.Lockby priser samarbeidet med Skånetrafiken og Nettbuss Stads-bussarna. Dette har altså gitt 15 prosent økning i bybusstrafikken på et år.– Men det har ikke vært gratis. Dette kommer som en følge av en kraftfull satsing på bybussene, sier han. Lockby er imidlertid bekymret over at syklingen ikke øker. – Bybussene må ikke bli så bra at folk lar sykkelen stå hjemme, understreker han.

teknisk direktør Håkan Lockby i Lund kommune er fornøyd med at biltrafikken går ned og kollektivbruken øker.

bevisst satsingEt målrettet og bevisst arbeid har gjort at bilbruken i Lund kommune synker for tredje året på rad, til tross for at befolkningen øker med 1000 innbyggere i året.


vh7-3.indd 15 08.10.2015 12:26:55


Mantena tilpasser seg fremtiden– Mantena må omstille seg for å kunne levere kostnadseffektive tjenester i et konkurranseutsatt marked. kommersia-liseringen av jernbanemarkedet vil gjøre at nye togoperatører vil komme inn.

– Vi er klar til å gjøre jobben, sier fagarbeider Bjørn Svendsen. Her ved siden av en nyrevidert boggi.

tEKSt oG foto: DAG-ARNE joHANSEN

Mantena gjør endringer i hele sin orga-nisasjon for å tilpasse seg en ny hverdag.

Administrerende direktør Tomm Bråten får med seg teknisk direktør Tron Ranvik, vedlikeholdsdirektør Knut Arild Johan-nesen og verksteddirektør Jan Tore Iversen som sine nærmeste støttespillere. I tillegg er det opprettet en stilling som kontraktssjef. Silje Nilsen skal ta seg av kontrakter, salg- og markedsaktiviteter. Industrisjef Stein Tore Skarsbø får det øverste ansvaret for komponentved-

Nye vedlikeholdstilbydere av tog vil også prøve seg. Derfor må vi tilpasse oss dette, sier administrerende direktør Tomm Bråten. Han er tydelig på at Mantena med riktig kapasitet, riktig kapa-bilitet og en rett kommersiell tankegang, vil være sterkt med i konkurransen som måtte komme.– Vi må utvikle oss innovativt og tenke strategisk fremover. Alle deler av vår virksomhet må styres etter samme prinsipper, og aktiv styring fra sentralt hold skal gi oss god oversikt, sier han.

optimisme Fagarbeider Bjørn Svendsen i boggiavdelingen på Grorud ser positivt på det. – Jeg har vel ikke tenkt så mye på det, men jeg håper dette går bra, sier han. Han stoler på ledelsen, og har tillit til at de klarer å skaffe Mantena arbeid. – Vi har kapasitet og kvalifikasjoner, det er bare å få inn jobbene, sier fagarbeideren, og setter fra seg en nyrevidert boggi, klar for kjøring i den nye testbenken til Mantena.

vokser i sverige – Vi har fått gode relasjoner med SJ, Sveriges største og mest betydelige togoperatør. Det er tegnet kontrakter med SJ om vedlikehold av X40, tidligere vedlikeholdt av Euromaint, og X55-togene som tidligere ble vedlikeholdt av Bombardier. Kontraktsforhandlingene om komponentvedlikehold er også kommet i mål, både boggirevisjoner på X40-togene og motorrevisjoner på X55 ble tildelt Mantena, sier Bråten. Mantena er også med og konkurrerer om vedlikeholdet av pen-deltogene i Stockholm - avgjørelse vil komme i høst, forteller en engasjert Mantena-sjef. Oppstarten er i desember 2016.

nye utFordringer i norge Flere leverandøren av ERTMS systemet har vært i kontakt med Mantena og diskutert et mulig samarbeid, ERTMS utstyret skal monteres på 80 for-skjellige togvarianter i Norge. – For å kunne tilby Flytoget sporkapasitet til idriftsettelse av åtte nye CAF-tog samt, behov for lange spor for montering av ERTMS, planlegges det 110 meter lange spor på Grorud, forteller Bråten.Det er også planer om ny vedlikeholdshall på Marienborg og nytt tilpasset verksted ved Bergen stasjon. – Mye spennende vil skje i Mantena fremover, vi tilpasser oss den nye virkeligheten. Vi er gode, og vi har kompetansen. Nå er det opp til oss, nå har vi sjansen til å bli Europas beste vedlikeholdsle-verandør, sier en optimistisk Tomm Bråten.

Endrer organisasjonen

vh7-3.indd 16 08.10.2015 12:26:56


– Vi er klar til å gjøre jobben, sier fagarbeider Bjørn Svendsen. Her ved siden av en nyrevidert boggi.

likehold og prosjektavdelingen, og skal også fungere som plassjef med ansvar for infrastruktur og stab/støtte i egen organisasjon.

vedlikeHoldssjeFer Vedlikeholdsdirektør Knut Arild Johannesen vil lede et team på åtte, som får dedikert ansvar for sine leveranser, disse får personalansvaret og blir kundekontakt for sin materielltype. Disse er: Knut Erik Kristiansen El.18 og per-sonvogner, Tor Jacobsen, type 71, Terje Andersen,type 69 og 72, Roar Aas, type 69G og 73 Simen L. Johnsen, type 70 og 74/75, Bjørn S. Svela, type 92 og 93. Jan Erik Støwer, Di4, Bård Larssen, CargoNet (el.lok/diesellok og godsvogner)

plassjeFer Verksteddirektør Jan Tore Iversen vil lede et team på seks plassjefer (tidligere verkstedsjefer). Disse vil få ansvar for all infrastruktur og stab/støtte-funksjoner på verkstedene.Plassjefene er: Jan Rune Nordgård, Skien, Hans Inge Fuglseth, Sundland og Filipstad, Jan Tore Iversen, Lodalen, Stein Tore Skarsbø, Grorud/Hamar/Alnabru/Kongsvinger, Geir Kvam, Marienborg/driftsbanegården/Brattøra/Bodø/Narvik, John Olav Meling, Bergen, Bjørn Harald Kleppe, Stavanger - kombinert rolle med ansvar for infrastruktur og leveranseansvar for type 72.

Endrer organisasjonen

vh7-3.indd 17 08.10.2015 12:26:58


Punktlighet hittil i 2015 til og med uke 40

GoDKjENt IKKE GoDKjENt

40 50 60 70 80 90 100

Togpunktlighet

97

80

GoDStoG

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandbanen

Nordlandsbanen

Raumabanen

RørosbanenREGINtoG

NAtt

oslo - trondheim

trondheim - Bodø

oslo - Bergen

oslo - Stavanger

REGIoNtoG ØStLAND

oslo - Halden

oslo - Skien

oslo - Lillehammer

Gjøvikbanen AS

LoKALtoG

Kongsvingerbanen

Hovedbanen

Drammenbanen

Østfoldbanen

jærbanen

Bergen - Arna

Bergen - Voss

trønderbanen

Salten

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandsbanen

Kongsvingerbanen

Østfoldbanen

Nordlandsbanen

81

60

96

93

94

92

84

73

75

82

94

86

91

91

96

85

92

84

85

86

93

Tenk på følgende et lite øyeblikk: Hva om du var årsak til at alle data på PC-en din og kanskje alle servere ble kryp-tert og «kidnappet» av profesjonelle kriminelle mot løsepenger?

Eller hva ville skje om du mistet mobiltelefonen din i dag?I forbindelse med Nasjonal Sikkerhetsmåned, som gjennom-føres i NSB i samarbeid med Norsk senter for informasjons-sikring (NorSIS) med samarbeidspartnere, vil alle ansatte bli tilbudt opplæring i informasjonssikkerhet.

– I den forbindelse vil alle fra 5. oktober motta en serie med E-læringsmoduler på epost som tar 2-3 minutter å gå igjen-nom. Avsender vil være «NSB Informasjonssikkerhet», sier konsernets it-direktør Trude Østby Dahl.Hun forteller at det i hele oktober vil bli en rekke aktiviteter, blant annet web-detektiv, filmer på TV-skjermer, stands i kan-tina eller på personal/oppholdsrom også for kjørende personell.– Jeg håper at så mange vil være med på dette. Det er av stor betydning at alle medarbeiderne er oppmerksom på nødven-digheten av høy datasikkerhet. Vi gjør vårt ytterste hver dag for å hindre at noen hacker seg inn på vårt nettverk. Hvis alle følger enkle regler kan vi beskytte oss i enda større grad.Denne måneden får du en rekke muligheter til å lære hvordan du selv sørger for størst mulig sikring av din pc og din mobil-telefon. Noe informasjon får du rett i eposten din, og noe vil du finne på intranett og de forskjellige skjermene som finnes rundt om i selskapene, sier Østby Dahl.

83

Hvis alle data blir borte...?

88

87

tenk informasjonssikkerhet, er oppfordringen fra dem som står bak Nasjonal sikkerhetsmåned i NSB. f.v. trude Østby Dahl, Stein Kvarme, Anne Marie Dalen Øverhaug, Kjell-Erik B. Eilertsen, Anne Ruste flø og jarle Petter Kasbo.

88

88

89

vh7-3.indd 18 08.10.2015 12:26:59


Nå avdøde Birger Kvaavik, som ofte foreleste om varig forbedring, yndet å fortelle historien om mannen som fikk spørsmålet ”how is your wife?”. ”Compared to what?” var svaret.

Og dermed kom han med selve påstanden om at ingenting har en verdi i seg selv. Om noe har en høy eller lav pris må sees i forhold til noe annet. Om noe har høy kvalitet kan man ikke bedømme uten å sammenligne den med noe annet.

Hvis vi sier at vi har høy kvalitet fordi vi serverer varme pølser og kaldt øl på NSB KAFÉ, kan vi ikke si det uten samtidig å sammenlikne det med det mot-satte. Kalde pølser og varmt øl. Den som kjørte på Nordlandsbanen uten finke som funka for å levere nok strøm, vet hva jeg snakker om.

Men når jeg sier at i forhold til Nordlandsbanen, er det fint å kjøre tog, har sammenligningen tatt overhånd. Det norske språket er overlesset med i forhold til. Uttrykket brukes over en lav sko. Der det passer og der det blir helt feil. Mest der det blir feil.

Vær så snill! Hjelp oss med å få et litt klarere språk. Det er umu-lig å bli forstått rett hvis vi ikke uttrykker oss presist. I forhold til betyr sammenlignet med. Vi behøver ikke ta Birger Kvaavik så til de grader på ordet.

I forhold til

SKISSE BLOGGEN tEKSt preben colstrup

GU

Nd

Er

brukes mest der det blir feil

Årsbillett for 2016Ønsker du å endre årsbilletten din fra bronse til sølv eller omvendt for 2016? Fristen for endring er 22. oktober 2015. Ta kontakt med personalbillett-kontoret. Pris pr. ansatt pr. år: Bronse kr. 150.- (ek-spedisjonsgebyr), sølv kr. 1 250.-Tlf.23 62 02 00 eller epost: [email protected], [email protected]Årsbillett til ektefelle/samboer 2016Dersom du er ansatt før 1. juli 1975 ber vi deg se bort fra denne informasjonen.Ved utstedelse av årsbillett til ektefelle/samboer, er vedkommendes inntekt avgjørende for billettypen, 10 dagsbilletter eller fritt antall reiser. Dersom din ektefelle/samboer hadde en alminnelig inntekt under kr. 176 740.- i ligningsåret 2014, ber vi deg sende oss kopi av ligningsattesten (for 2014) som bekrefter inntekten.Ligningsattesten må merkes med den ansattes navn og ansattnummer. Frist for innsendelse er 20. oktober.Ligningsattesten sendes til: NSB AS Personalbillett-kontoret, Postboks 1800 Sentrum, 0048 [email protected] [email protected]

vh7-3.indd 19 08.10.2015 12:27:01


Portrettet

Han sitter ytterst på stolen og støtter seg til bordet, og han fyller hele langsiden når han nesten ligger til bords og tenker før har sier: – De beste lederne jeg vet om kjenner sine svakheter. Men de kan også såpass mye om sin bedrift at de er gode samtalepartnere.Den nye direktøren i NSB Øst har lang erfaring som leder etter 13 år i byggebransjen og 12 år i Nettbuss. Dermed kjenner han godt til NSB-konsernet og vet meget godt hva konkurranseut-setting og netto- og bruttokontrakter er. Det handler ikke bare om å vinne kontrakter, man skal også tjene penger på å ha vun-net.leder Han snakker rolig og intenst. Han vet hvor han vil. Derfor er han leder. Han kjenner det politiske farvannet og har respekt for fagforbundenes rolle og engasjement. Han vet at utenfor sine kontorvegger sitter det svært dyktige medarbeidere som kan mye mer enn ham på sine fagfelt. Disse er han avhengig av og han vet at ingen av dem er interessert i å gjøre en dårlig jobb.Han har akademisk utdannelse, men han snakker enkelt og forståelig uten fremmedord. Han kan sikkert mange, men han bruker dem ikke.

vestFolding Øivind er født på Tynset der far Tore kom-mer fra. Der hvor kuldegrader fort kan krype under 40. En slik vinter kjørte en Volkswagen boble gjennom bygda, det var 39 grader minus i bilen. Men det husker ikke Øivind, for etter ni måneder flyttet familien til Sande. Han kaller seg derfor vestfol-ding.Han beskriver faren som en svært samfunnsengasjert bondesønn og politimann som var formann i guttemusikken og var politisk aktiv. Mor Ingrid er vestlending og kommer fra en fiskerfamilie på Austvoll. Begge foreldrene var usnobbete med god bakkekontakt. Hun er hjelpepleier av yrke og søndagsskolelærer på fritiden, noe som gav Øivind og hans tre søsken mange fisker i søndagsskoleboka.

jobbe Barne- og ungdomsårene var fylt av glede, fotball, trom-pet, orgel og fløyte. Med en musikalsk far ble han også glad i mu-sikk. Men også det politiske engasjement smittet over på sønnen.

Han var opptatt av naturen og var sterkt knyttet til sjøen. Under oppveksten lærte de mer enn å leke. De visste de skulle bidra til fellesskapets beste. De skulle jobbe.Ser vi til fødestedet Tynset, kjenner vi til en som var opptatt av mennesker, mens «bror min» var opptatt av tall. Brødrene Aukrust. Øivind er like opptatt av mennesker som av tall. Derfor var logis-tikk med ledelse noe som passet ham bra. Etter fire år på BI ble han siviløkonom.

eget Hus Han var på den tiden gift og hadde flyttet til Svel-vik. En dag han sparket litt småstein lurte han på om han var noe mer enn en teoretiker. Det var da han bestemte seg for å bygge sitt eget hus. Og han gjorde det. En nyttig erfaring for han som skulle jobbe for Løvenskiold Vækerø og senere Opitmera.Han er ingen snushane, men er svært nysgjerrig. Han må forstå hvordan ting fungerer, og han må vite hvem som er de beste bi-dragsyterne til de aktuelle oppgaver. Han vet at alle er like viktige for å få til et totalresultat. – Mange sier det, men jeg mener det.

stille spørsmål Fra barndomshjemmet var han vant med gode diskusjoner. Det var lov å stille spørsmål. Dette er gode erfaringer han trekker veksler på i sitt lederskap. Det er høyt under taket når problemer skal løses, men når beslutningen er tatt gjør han som lokføreren som har fått grønt. Han søker hele tiden utfordringer og trives godt når det er kre-vende. Da skygger han ikke banen.Man kan fort få inntrykk av at gode ledere bare har medgang. Sånn er det i alle fall ikke for Øivind. Da han mistet sin far for 12 år siden, var det tunge dager for sønnen. Men samtidig så han at det ville bli endringer på jobben, noe som skulle håndteres i tillegg til sorgen. Det er slike dager det er godt å spille på lag med andre. Da er det igjen godt å tørre å være svak.

egne problemer – Det er ofte i samtale med andre jeg kommer opp med konstruktive forslag til egne problemer eller utfordringer, sier Øivind.Når Øivind har fri, er han ofte å se sammen med Irene og deres airdaleterrier i skogen i Lier. Han bor på Reistad, like ved det

MoT TIL aVMakT

Han har overtatt en av de tøffeste jobbene i NSb. Han vet at han må være den beste operatøren i bransjen om han skal vinne.

tEKSt oG foto: preben colstrup

vh7-3.indd 20 08.10.2015 12:27:01


gamle jernbanesporet. Men som den sjøentusiast han er, tar han gjerne turen til Strømstad der seilbåten ligger. Han er glad i mennesker og kultur og drar gjerne på storbyfe-rie. Og så har han forsynt seg av livets dessert: Han smiler når han staver navnet til barnebarnet Cordelia på to år.

tøFFeste Han har overtatt en av de tøffeste jobbene i NSB. Han vet at han må være den beste operatøren i bransjen om han skal vinne. Han vet også at dersom vi blir best på per-sonalplanlegging og styring, blir mest kostnadseffektiv, viderefø-rer og videutvikler kundeservice og har operatøravhengig best regularitet og punktlighet, skal det bli vanskelig å slå oss.

– Dersom vi har 95 prosent kontroll, skal vi vite at det ikke er godt nok. Hele marginen ligger på fem prosent, vi må jobbe for oppnå 99,9 prosent på at planen er virkelighet, sier han.

mulig å lykkes For å få dette til, må du begynne med å ha daglig god passasjerutvikling per avgang.De siste 25 årene har jeg forsøkt å skape en lønnsom markedsleder. Hva skal til for at kunden bare MÅ velge deg? Finner du ut av det, og styrer organisasjonen i riktig retning, da har du mulighet til å lykkes. Det skjønte jeg først i Optimera, sier Øivind Leet.

Øivind Leet 56 direktør NSb Øst Samboer med Irene barn: alexander 29, Eivind 22 og amund 20

vh7-3.indd 21 08.10.2015 12:27:03


Mens nye tog av type 74 og type 75 settes i drift hver måned, skal de gamle 69-sliterne ennå fungere noen år. det har selvsagt en kostnad.

40 millioner kroner i nye drevkasser og 80 millioner kroner i motorer investeres i type 69. Hvorfor investere penger i tog som allikevel skal på skraphaugen om få år? kan du spørre. Det skal spares vedlikeholdskostnader de siste fem årene av to-genes levetid. Etter initiativ fra materiellenheten i NSB person-tog ble Mantena med på laget for å finne den beste løsningen.

skiFte alt – Vi vet at vi måtte utføre korrektivt vedlike-hold på 150 boggier på togene hvert år, med kostnader som var usikre og høye, forteller fagansvarlig for boggi, Alf-Bjarne Rosseland, i NSB materiell. – Derfor bestemte vi oss for å bytte drevkasser, motorer og koplinger i boggiene i løpet av så kort tid som mulig. På denne måten klarte vi å få et sikrere kostnadsbilde av togvedlikeholdet, sier Rosseland. Det er totalt 220 drevkasser og motorer som er kjøpt inn. Disse skal inn på 69-CII- og 69-D-settene, totalt 50 togsett. Jobben tar ca en uke per sett, og sommeren 2016 skal alle de 50-settene være klare.

mange Fordeler – Når vi gjør denne jobben, betyr at vi får en mer planlagt drift av togsettene. Dette har flere forde-ler, og vi ser nå at 69-settene går 50 000 kilometer mellom hver stoppende feil mot 10 000 kilometer før. Dette gir en roligere hverdag for oss, sam-

rom Eiendom selger næringsbygget som er under oppføring ved bergen sta-sjon. bygget er tilnærmet fullt utleid.

ROM Eiendom har valgt partner for salget, Pangea Properties, og markedsføringen av den attraktive eiendommen i Bergen sentrum starter nå, skriver NENyheter. Bygget skal stå klart neste år. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Jebsen Skipsrederi, KLP og Konkurransetilsynet har tegnet leiekontrak-ter.ROM Eiendom har tro på god interesse for nybygget.– Det er et helt nytt bygg med flott arkitektur og det scorer meget høyt på miljø. Det ligger ved togstasjonen midt i Bergen sentrum og har solide leietakere på lange kontrakter, sier utvi-klingsdirektør Morten Austestad til NENyheter.Ifølge en teaser om eiendommen vil brutto leieinntekter for ei-endommen være cirka 40 millioner kroner i 2016. Bygget har et totalt areal på 14 900 kvadratmeter og får BREEAM Very Good-klassifisering og energimerke A/passivhus. 80 prosent av arealet blir leid ut til offentlige aktører.ROM Eiendom håper på stor interesse blant både norske og utenlandske investorer, men vil ikke si noe om antatt salgspris for eiendommen.

kutter vedlikeholdskostnader på type 69

NSB persontog og fellestjenester har sammen arbeidet med en strategi for å styrke IT-leveranser som krever dyp forståelse for og tett samhandling med virksomhetene. Det har også vært et mål å inngå kontrakter med eksterne leve-randører som kan levere IT-tjenester på en fleksibel, kostnadsef-fektiv og stabil måte. Arbeidet med å analysere grunnlaget for en eventuell utsetting av IT-drift har pågått en tid. Det er nå vedtatt at NSB skal starte arbeidet med å inngå avtale med en ekstern IT-partner med siktemål om å kjøpe driftsoppgaver tilsvarende dagens leveranse fra fellestjenester IT.

Fleksibilitet – Grunnlaget for å videreutvikle standar-diserte og kostnadseffektive driftstjenester innen IT internt i NSB-konsernet vurderes til ikke lenger å være tilstede. Selv om

NSb har beslut-tet å sette ut drifts-tjenester innen IT. Tjenestene skal kjøpes fra ekstern leverandør.

Setter ut IT-tjenester

Selger i bergen

tEKSt oG foto: lasse storheil

vh7-3.indd 22 08.10.2015 12:27:05


tidig som kundene våre opplever færre problemer i sin hverdag, understreker Rosseland.Det er beregnet at vedlikeholdskostnadene på 69-settene redu-seres med i størrelsesorden 20-25 millioner krone per år med de tiltakene som nå er satt inn. – Dette frigjør også mye tid i Mantenas verksted, sier Rosseland.

kutter vedlikeholdskostnader på type 69

vi er gode på mange områder i dag, stiller jernbanereformen krav til at IT-tjenestene skal understøtte forretningsområdenes ulike utviklingsretninger. I tillegg til krav om kostnadseffektivitet, må tjenestene i enda større grad innfri forretningsområdenes krav til fleksibilitet og skalerbarhet, sier Johnny Welle, direktør for NSB fellestjenes-ter (bildet).Man skal gjøre ytterligere kartlegginger for å få en eksakt oversikt over ansatte som blir berørt.

berører mange etter 2016 – Selv om dette er en riktig beslutning sett i et IT-faglig og forretningsmessig per-spektiv, er det en krevende beslutning for alle berørte ansatte og ledere, sier Welle. Styringsgruppen og prosjektgruppen har i samråd med tillits-

valgte arbeidet ut så gode løsninger som mulig for å ivareta de ansatte på best mulig måte.– Selv om vi nå går ut i markedet for å finne en god leverandør, er det fortsatt langt frem til en virksomhetsoverdragelse for våre ansatte, sier leder for NSB Fellestjenester IT Margareth Nordby-Kringli. – Våre ansatte leverer gode tjenester i dag, og skal fortsette med dette som ansatte i NSB ut 2016, presiserer hun.Prosjektet vil de nærmeste månedene arbeide med to viktige oppgaver: Utarbeide konkurranseunderlag som eksterne tilby-dere kan konkurrere om, og ivareta de ansatte best mulig i tiden fremover. – Vi legger vekt på en åpen og gjennomsiktig prosess med løpende kommunikasjon og tett dialog med alle involverte, sier Johnny Welle.

Her klargjør Sindre Hagebakken Skiaker drevkasser til 69-settene.

En drevkasse er det som forbinder motoren til hjulene og sørger for at toget får fremdrift. Drevkassen sørger for at akselen blir drivende (at toget beveger seg). Drevkassen er utsatt for betydelig belastninger når toget er i bevegelse.Drevkasser er universalutstyr og kan brukes på hvilket som helst tog av samme type.På toget er det fire motorer. Motorene sitter i to drivboggier. Dermed er de to drivboggier og fire løpeboggier i hvert tog.

oRDLIStE

vh7-3.indd 23 08.10.2015 12:27:07


HELSE

Når kroppen er i aktivitet trenger den energi. Jobber du på natten må kroppen bli tilført mat for å kunne fungere optimalt. Både hjerne og muskler trenger føde.

Innta måltider 3-4 ganger i løpet av nattskiftet. Noen typer mat gir deg umiddel-bart en god følelse av overskudd, for like etter å la humøret synke til nullpunktet. Dette er typisk for søt mat eller sukkerholdig mat som boller, kaker, hvitt brød, brus med sukker og godteri. Insulinet fyker med rakettfart i været for så å dale like fort.Mat som inneholder proteiner holder deg våken lenger og er med på å stabilisere kroppens insulinutslipp. Dermed oppnås større overskudd og det gode humøret bevares.Proteiner finner du i kylling, fisk, kjøtt, egg og i belgfrukter som bønner, linser erter. Rene kjøttprodukter fungerer best. I ferdig tillaget mat som pølser og ham-burgere er det ofte mye unødvendig dårlig fett.

Lavere fart.Alt går mye tregere om natten. Stoffskiftet humper avgårde på laveste gir. I praksis betyr det at fet mat som fortæres om natten gjør deg trett og uopplagt. Oppho-ping av fett i blodet økes, og kan i verste fall være med på å gi unødvendig høyt kolesterolnivå.Hva spiser du før og under et nattskift?Før du går på jobb starter du med det største måltidet som er en god «frokost», hvor kjøtt, fisk, egg og grønnsaker er hovedingredienser. Til dette kan du spise litt grovt brød, grov pasta eller naturris. Varm eller kald mat er valgfritt, men unngå den «tunge» sausen. Etter noen timer smaker det med kaffe og et lett mellommåltid som består av en brødskive med ost eller kjøttpålegg, frukt, yoghurt og eventuelt nøtter. Avocado er mettende, sunt og inneholder det gode fettet.Etter tre–fire timer: Spis en god salat med fisk eller kjøtt, kylling, ost, frukt og nøtter. Selv om det kan frister, så unngå det fete og store måltidet.Et lite måltid når du kommer hjem og før du legger deg. En skive grovt brød el-ler knekkebrød med ost eller kjøtt.

Drikk vann.Vann er den beste tørstedrikken, og er både gratis og lett tilgjengelig. Reduser væskeinntaket etter som natten går. De fleste sover best uten kaffe eller koffein-holdige drikker før leggetid. Vær også oppmerksom på at sult kan forveksles med tørste, og tretthet kan forveksles med sult. Ta deg derfor tid til de faste måltidene sammen med drikke. Du får den energien du trenger, og unngår å sende blodsuk-keret på heisatur.

Islin AbrahamsenBedriftssykepleier

Spis med god samvittighet på nattskift

Mellom oss

belteheltene oppfordrer alle barn til å bruke belte i bussen. det må også sjå-førene gjøre, minner Nett-buss om.

Nylig fikk elever ved Gullaug skole i Lier besøk av Belteheltene. Belteheltene er fra planeten Belterra, og har akkurat blitt sendt ned til jorden for å rekruttere nye Belte-helter. Og superkreftene - de kommer kun om alle bruker setebelte på bussen.– Det var gøy at de kom og overrasket oss, sier Ida Haga (10).På planeten Belterra bruker alle setebelte, voksne som barn. For å skape nye Belte-helter her på jorden, må dermed alle reise trygt på bussen og ha på setebelte.– Det var kult! Vi fikk buffer og de lærte oss at vi må bruke belte når vi sitter på bus-sen, fortsetter Marius Høisveen (11).Det er Buskerud fylkeskommune som gjennomfører beltekampanjen i samarbeid med Brakar, Nettbuss, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. Bakgrunnen for kampan-jen er en undersøkelse i 2014 som viser at altfor få bruker setebelte i buss.– Belteheltene viser barna hvor kult det er å være sikre og trygge, uansett hvor de er på vei, sier Ingvild Seljegard i Buskerud fylkeskommune.En storaksjon i Agder nylig viste også at alt for få bussjåfører bruker setebeltet. – Vi forventer at alle våre sjåfører står frem som gode forbilder og bruke belte, slik de er lovpålagt å gjøre. I tillegg bør de minne sine passasjerer om å bruke belte, sier kom-munikasjonssjef Dag Bones i Nettbuss.

belteheltene kommer

foto: Carsten Øhrn, Buskerud fylkeskommune

vh7-3.indd 24 08.10.2015 12:27:11


Aldri før har barn sendt et NSB-tog i full fart i retning Oslo, men i slutten av september kunne du se det på TV.– Det er kjempeartig at NRK tente på ideen om å lage et pro-gram med yrkene konduktør og lokomotivfører. Tog er jo spen-nende for veldig mange barn, så både vi og NRK har stor tro på at dette programmet slo godt an, sier salgs- og markedsansvarlig i NSB, Hilde Lyng.Barna fikk være med lokomotivføreren og konduktøren på deres arbeidsoppgaver i løpet av en arbeidsdag. Hos NSB ble barna møtt på en profesjonell måte og fikk god mulighet til å spørre om alt de lurte på underveis. Både overkon-duktør Marthe Hovaukholen og lokomotivfører Håvar Molberg gjorde en flott innsats og fikk veldig god kontakt med barna Sivert og Johanna, sier Lyng.– Det var moro! Jeg er glad i barn, derfor sa jeg ja til å bli med. Jeg liker nye utfordringer og dette var noe jeg aldri hadde gjort før, sier konduktør Hovaukholen.Lokfører Molberg synes også at det var artig å vise frem hva han gjør på jobben sin. Han hadde gode samtaler med barna under opptakene.

Ung debut i NSb

Sivert og Johanna (bildet) er kanskje to kommende medarbeide-re i NSb. de har allerede debutert på film på Nrk. filmen kan du fortsatt se på nrk.no.

Sivert og johanna sammen med overkonduktør Marthe Hovaukholen. (foto: Hilde Håbjørg.)

vh7-3.indd 25 08.10.2015 12:27:13


Mellom oss

Et overslag viser at han har kjørt om-trent 35 000 turer og har jobbet 11 500 arbeidsdager– Jeg trives fortsatt og har ikke tenkt å slutte ennå, sier den spreke Nettbussjå-føren, Svein-Erik Berger. 69-åringen fra

Med flybuss 60 ganger rundt jorda

I snart 48 år har Svein Erik berger kjørt flybussen i Trondheim. På den tiden har han slitt ut flere busser, og kjørt mer enn 2,5 millioner kilo-meter, eller 60 ganger rundt jorda ved ekvator.

Nidarvoll i Trondheim kalles «nummer 1» internt.Han begynte med rute- og skolebuss til Klæburuten. Så var det behov for ferievi-karer på Flybussen og det ble etter hvert veldig mye Flybussen. – Jeg kjørte også litt turbuss, blant annet da vi kjørte skolekorps til Østerrike med en svipptur innom Italia. Men det ble vel-dig lange dager på disse turene da sjåføren er den som gjerne må stå opp først og legge seg sist. Jeg foretrekker dagsturer der man kommer hjem til egen seng.Det enestående miljøet i Klæburuten var nok et helt klart en årsak til at dette ble yrket mitt for livet. Vi var virkelig som en stor familie og møtte gjerne lenge før vi skulle starte, der vi drakk kaffe og løste små og store verdensproblemer. – Jeg trives fortsatt veldig godt med å være sjåfør på Flybussen. Dette passer meg aller best. Passe avstander og ypperlig med

et lite avbrekk på Værnes, sier Berger.

opplevelser Etter så mange år bak rattet er det mange hendelser som Berger husket. Denne er noe spesiell: Tidlig en morgen på vei til Værnes kom tre menn kom om bord på Rosendal, en diger schæferhund kom inn sammen med en av dem. – Jeg stusset på at ingen tok ansvar for hunden da den kom og satte seg ved siden av meg. Hunden satt der og tittet ut frontruta sammen med meg, og var med til Værnes. Passasjerene gikk av og hunden fulgte etter. Hunden ruslet også inn på Værnes, men så ut til ikke å ha noen eier sammen med seg. Jeg plystret på hunden og den kom villig tilbake i bussen. En veloppdra-gen og flink hund. Schæferhunden fikk seg en gratistur fra Værnes også. Han hop-pet glad ut på Rosendal og ruslet forhå-

tEKSt oG foto: johanne sunDby, nettbuss

Smilet er alltid på lur når Svein Erik Berger er ute på tur

vh7-3.indd 26 08.10.2015 12:27:15


Søknadsfrist

tågtekniker til Umeå, Mantena Sverige 11.10 2015

Bussjåfører til Lerum i Sverige, Nettbuss, Sverige 31.12 2015

Bussjåfører Nettbuss Midt-Norge, trondheim, Melhus, Stjørdal 29.12 2015

terminalsjef Gandal, RailCombi, Sandnes 10.10 2015

Lokomotivfører Nordlandsbanen NSB Riks, Bodø 15.10 2015

overkonduktør Nordlandsbanen NSB Riks, Bodø 15.10 2015

Lokomotivfører Stavanger 11.10 2015

Lønnsmedarbeider, vikariat, Nettbuss Göteborg 19.10 2015

trafikkleder Nettbuss oslo 11.10 2015

Lokomotivfører Arendal/Kristiansand 15.10 2015

Konduktøraspiranter til Nordlandsbanen/Bodø 15.10 2015

Ledige stillinger

Nytt bussanlegg i Sarpsborg

Nettbuss har fått plass til flere busser på det nye og mer moderne bussanlegget i Sarpsborg.– Vi har behov for 54 gasspunkter, og med over 80 kjøretøy på anlegget var det nød-vendig med ombygging, sier avdelingsle-der Herman Ravneng i Nettbuss Øst.Han er fornøyd med ombyggingen.– Dette gjør at vi får en mye enklere logistikk og alle bussene får sin faste plass. I tillegg til et nytt og flott anlegg så har vi gått til innkjøp av fjernvarme som varme-kilde til verksted og administrasjonsbygg som gir en stor miljømessig gevinst, sier Ravneng.

Politiet ikke til alnabru

Regjeringen har besluttet at politiets be-redskapssenter ikke skal legges til Alnabru.Regjeringen vil i forprosjekteringsfasen gå videre med Grønmo og Taraldrud som mulig lokalisering for politiets nasjonale beredskapsressurser.I tillegg til høyere kostnad, dokumenterer konseptvalgutredningen også at et be-redskapssenter på Alnabru vil gi dårligere treningsmuligheter på stedet, samt gi dårligere mulighet for fremtidig utbygging. Anslått byggekostnad for et beredskaps-senter på Alnabru er om lag 840 millioner kroner høyere enn et beredskapssenter på Grønmo e ller Taraldrud.

Det er Tåg i Bergslagen, som Tågkom-paniet kjører på oppdrag for, som nå har bestemt seg for å installere trådløst nett i alle 23 togene av type Regina. I tillegg vurderer man om det også skal installeres trådløst nett i fem tog av type X14.Trådløse sendere skal være montert i Regina-togene i løpet av våren neste år.– Vi vet at toget konkurrerer med bilen. Nå får de togreisende ytterligere en fordel som gjør det mulig å bruke tiden enda

pentligvis hjem til sin eier, sier Berger.

drømmer – Hvor ville du vært yrkesmessig om du ikke hadde vært på Flybussen?– Jeg hadde helt sikkert vært sjåfør. Jeg begynte tidlig å sitte på lastebil og «melkbil», der jeg som liten guttunge hjalp sjåføren med å lempe melkespann. Jeg trives veldig godt på veien, og med folk rundt meg.Bærer du fortsatt på drømmer som du ennå ikke har realisert?– Da det kom trailere på markedet hadde jeg en drøm om å kjøpe en egen bil, og drive med det. Det ble det ikke noe av. Men den drømmen lever ikke lenger. Nå er jeg glad at jeg har en fast arbeidsgiver med trygge rammer, sier Svein-Erik som dessuten liker å reise. Han har en ny rei-seplan senere i høst og vi ønsker ham da god tur til Cuba.

får trådløst nett i togeneTågkompaniets kunder i bergslagen får nå trådløst nett på togene.

bedre under reisen. Vi håper at dette kan lokke enda flere til å prøve toget som et alternativ i hverdagsreisene, sier Mats Gunnarsson, leder for nemnden for sam-funnsutvikling i region Örebro.Det er rundt 3 millioner reisende per år på disse regiontogene som omfatter fylkene Örebro, Västmanland, Gävleborg og Dalarna. Tågkompaniets kontrakt med Tåg i Bergs-lagen går ut i desember 2016.

Smilet er alltid på lur når Svein Erik Berger er ute på tur

vh7-3.indd 27 08.10.2015 12:27:16


tEKSt: kenneth kvalvik foto: lasse storheil

Returadresse:NSB

PB 1800 Sentrum0048 oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

B

Mari Sveum Oldertrøen er lisensansvarlig i NSB. For å forklare hva det innebærer, bruker hun følgende eksempel.– Hvis du bruker Microsoft Office på PC-en, så passer jeg på at NSB-konsernet har lisens for dette, sier hun.Office er et eksempel. Men listen over programvare som det skal holdes styr på er svært lang i NSB-konsernet.– Det er et kontinuerlig kontrollarbeid for å sikre at vi har de lisensene vi trenger. Men jeg forsøker også å få til forbedringer, blant annet gjennom å forhandle fram bedre avtaler med leve-randørene.Hun viser blant annet til at svært mange NSB-ansatte hadde ulike versjoner av Adobe-programvare installert på PC-ene. I stedet for å ha en uendelig lang rekke ulike lisenser, har NSB-konsernet i stedet inngått én avtale med leverandøren, slik at alle som har behov for programvaren kan få denne installert.I tillegg reklamerer hun med at alle ansatte kan få gratis Office-pakke hjemme. Ta en titt på intranett, oppfordrer hun alle ansatte.IT-interessen har hun hatt helt fra barnsben av, men tiltok kraftig da de fikk internett hjemme da hun var 12 år gammel.– Det ble nok noen heftige internettregninger da jeg var i tenår-ene, medgir Oldertrøen. Hun elsker nye duppeditter, og liker å forstå hvordan de funge-rer. Får hun feilmeldinger på PC-en er det ikke servicedesk hun kontakter først. I stedet finner hun frem nettleseren og ser om

hun klarer å søke seg fram til hva som kan ha gått galt.Hun kom fra et mindre, privat selskap, Crayon, til store, offentlig eide NSB for halvannet år siden. Det var en overgang. Men det stor-trives hun med.– Det har vært veldig gøy, både lærerikt og spennende. Det er jo nesten som en stor lekeplass, der jeg kan gå rundt i de ulike etasjene og alltid ha noen jeg skal snakke med, ler hun. Mari omtaler seg selv som nerd. Men ikke IT-nerd, lisensnerd. For det å styre lisensbruken i store selskaper er fortsatt et lite fagområde i Norge. Bakgrunnen hennes er bachelor i informatikk og psykologi. Det er en fagkombinasjon hun får bruk for hver eneste dag.– Jeg snakker med veldig mange forskjellige mennesker. Da er det viktig å legge opp samtalene slik at det jeg snakker om kan forstås av helt vanlige brukere, for eksempel, sier hun. Men hun er også inter-essert i hva som får folk til å fatte de beslutningene de til slutt tar.Hun bor i gangavstand fra hovedkontoret i Oslo, og stortrives med det.– Jeg liker å gå tur, det er ren terapi. Jeg elsker også å lage mat, spise mat, lese om mat. Det blir ofte noen matprosjekter i helgene, sier hun.I tillegg liker hun å lese, både faglitteratur og skjønnlitteratur. – Og så liker jeg å ta en øl på brun pub i helgene. Men det kan jeg kanskje ikke si her, ler hun.

Lisenskontrollørendet skal mye IT til for å holde NSb-konsernets omfattende virksomhet i gang. Mari Sveum oldertrøen passer på at vi har lisensene på plass.

Min jobb

vh7-3.indd 28 08.10.2015 12:27:18

Documents

Vingehjulet 7-2015