Virke

virke. en tils tandsrappor t f ra Statskog

Brevene på de to foregående sidene er fra 1976.

Elleve år gamle Mari-Anne Myrberget skrev til Staten fordi hun lurte på om hun

kunne få yndlingsstedet sitt, Klokkarholmen, til odel og eie. Angel Angeloff,

skogforvalter i Troms, tok henvendelsen på alvor og skrev tilbake.

Papiret som Angeloff skrev på er gulnet for lenge siden,

men innholdet i svaret hans er like sant den dag i dag. Det sier mye om

hva vårt oppdrag handler om. På de neste sidene kan du bli bedre kjent med

dagens Statskog. Vi ønsker å vise deg litt av det vi holder på med,

og si noe om hvorfor vi gjør det vi gjør.

Foto: Bent Svin

nung

Foto: GV Press

Utenfor allfarvei og tilgjengelig for alleJakt, fiske og friluftsliv for den som har lyst. Informasjon, tjenester og produkter

like under fingertuppene. Og sikker tilgang på naturressurser som gjør det mulig

å drive verdiskaping på vegne av fellesskapet.

Foto: GV Press

Hvem eier skogen?Statskog eier én femtedel av Norge. Kun 20 prosent av denne grunnen er dekket av skog. Statens andel av produktiv skog i landet er på 6,4 prosent. Den produktive skogen i Norge er med andre ord i all hoved-sak i privat eie.

Statlig skogeierskap i utvalgte europeiske land, målt i prosent av landets totale produktive skogareal*:

Norge: 6,4 %Belgia: 12 %Frankrike: 14 %Sverige: 20 %Nederland: 21 %USA: 26 %Finland: 28 %Danmark: 29 %Storbritannia: 36 %Canada: 94 %

* Tall for Norge er justert i forhold til at Finnmarks-eiendommen ble skilt ut i 2006, og i forhold til oppkjøp av store skogeiendommer på Østlandet i 2010. Kilde: FAO (Food and Agriculture Organization)

Foto: Nordicphotos.no

Tilrettelegging for friluftsliv er en av Statskogs viktigste oppgaver. Vi skal gjøre jakt- og fiskeressurser tilgjengelig for så mange som mulig og sørge for rimelig hytteutleie, gode kart og informasjon om anbefalte turer. Vår filosofi er at det skal være lett for alle å komme seg ut på tur.

Kom deg ut!


God planleggingDe beste turene starter alltid med god planlegging. Derfor

har Statskog opprettet GodTur.no. Her ligger det gode turkart

over hele Norge klare til utskrift, og ruter og destinasjoner

kan i tillegg lastes ned på GPS.

Tanken er at det skal være enkelt å finne fram til interes-

sante turer, uansett hva man er ute etter og hvilket nivå

man er på. Man kan søke opp turartikler med utgangspunkt i

geografi og type tur. Det er også mulig å hente ut informasjon

om for eksempel skiforhold, fiskearter, bademuligheter eller

rasteplasser.

Jakt og fiskeStatskog tilbyr de fleste typer jakt på sine eiendommer: elg,

hjort, villrein, rådyr, rype, skogsfugl, hare, bever og smårov-

vilt. Alle som kvalifiserer til å drive jakt kan kjøpe jakt-

kort, og i tilfeller hvor det er stor etterspørsel fordeles jakt-

rettigheter ved loddtrekning. Statskog har også tilbud om

opplæringsjakt for nye og uerfarne jegere.

Statskog har forvaltningsansvar for en rekke vassdrag med

fiskerettigheter for laks, sjøørret og sjørøye. Her gjelder myn-

dighetenes generelle begrensninger i forhold til redskap og

fiskeperioder. For øvrig kan hvem som helst kjøpe fiskekort

for en overkommelig pris.

Annen innlandsfiske på statens grunn (utenom stats-

allmenningene i Sør-Norge) er samlet på ett fiskekort,

Statskogs Norgeskort. Dette kortet gir rett til å fiske med

stang og håndsnøre i tusenvis av vann og vassdrag over store

deler av landet. Kortet finnes som dagskort, ukeskort eller år-

skort, og kan gjelde for enkeltpersoner eller familier.

Enkelt hyttelivStatskog har 88 hytter til leie rundt om i hele landet.

Hyttene er i all hovedsak gamle skogshusvær for

skogsarbeidere i statens skoger. De koster fra 400 kroner

per natt å leie. Statskogs hytter har for det meste en enkel

standard. De fleste har vedovn og propanapparat, noen har

solstrømanlegg, mens et fåtall har 220V strøm og innlagt

vann. Ikke alle har vinterbrøytet vei helt fram, men alle

ligger i flott turterreng.

Nettbutikk for friluftslivStatskogs salg av jakt- og fiskekort samt hytteutleie er

samlet på inatur.no. Denne nettsiden er et samarbeid

mellom Statskog, Norges Fjellstyresamband, Norges Jeger-

og Fiskerforbund, Norges Skogeierforbund og Norske

Lakseelver. Her finnes et bredt tilbud innenfor jakt, fiske og

overnatting fra både offentlig og private aktører. Tilbudene

dekker 60 prosent av Norges areal på jakt og fiske.

På denne nettsiden kan man for eksempel søke på type

jakt eller fiske, tidspunkt og geografisk område, få opp

alternativer som passer til de valgte kriteriene, og kjøpe

det jakt- eller fiskekortet som passer best. På samme

måte kan man søke på overnatting, bestille og betale via

nettsiden.

GodTur.no, inatur.no og statskog.no.

Foto: Scanpix

Statskog på nett• Statskogtilbyrdeflestetypertyperjakt og innlandsfiske

•Statskoghar88utleiehytter

•Salgavjakt-ogfiskekortsamthytteutleieforegår på inatur.no

• inatur.noharenegentjenesteforkjøpavfiskekort med mobiletelfon

•Alleunder20årfiskergratisetterinnlandsfiskpåstatens grunn med stang og håndsnøre ( for statsallmenning varierer den aldersgrensen fra 16 til 20 år)

• Alleover67årfiskergratisetterinnlandsfiskpåstatens

grunn med stang og håndsnøre (unntatt på

statsallmenning)

•GodTur.noerStatskogsinegenturportal

•InaturNorgeASomsattefor48millionerkroneri 2010


I desember 2010 ble det klart at Statskog vant budrunden om Borregaard Skoger. Dette er det

største skogsalget på norsk jord i nyere tid.

Statskog har kjøpt landets største skogeiendom

I desember 2010 ble det klart at Statskog vant budrunden om Borregaard Skoger. Dette er det

største skogsalget på norsk jord i nyere tid.

Foto: Getty im

ages

Statskog har kjøpt landets største skogeiendom

Foto: Getty Im

ages

Foto: Torkel Skoglund



Selgeren Orkla ga Statskog tilslaget på 1,725 milliarder kroner – etter noen nervepirrende døgn i desember. Administrerende direktør i Statskog, Øistein Aagesen, vurderer summen til å være en forretningsmessig basert pris som både er industrielt, bedrifts-økonomisk og samfunnsøkonomisk fornuftig.

Borregaard Skoger ble etablert i 1902 av britiske Kellner-Partington Pulper Company Limited, for å sikre råstofftilgangen til Borregaards fabrikk i Sarpsborg. Eiendommene som Statskog nå har kjøpt består av tre heleide skogselskap: Borregaard Skoger AS, AS Børresen og Borregaard Vafos AS.

Det er landets største privateide skogeiendom som nå har havnet på offentlige hender. Til sammen dreier det seg om 1,1 millioner dekar, hvorav produktiv skog utgjør 756 000 dekar. Mesteparten av eiendommene ligger i Hedmark fylke, men hele eiendommen er fordelt på fire fylker og 19 kommuner.

Mer effektiv avvirkningMed de nye skogeiendommene vil Statskog få et mye bedre grunnlag for effektiv avvirkning av skog. Statskog skal også selge ut spredte skogteiger andre steder for å oppnå en bedre effektivitet på Statskogs skogarealer.

Oppkjøpet vil dermed bidra til en mer rasjonell eiendoms- og driftsstruktur. De nye eiendommene vil medføre mer enn en fordobling av Statskogs nåværende årlige avvirkning på ca 150 000 m3.

Flott friluftslivI tillegg vil oppkjøpet gi allmennheten tilgang til svært gode jakt-, fiske- og friluftsområder. Her kan man for eksempel gå på beverjakt. Elg, rein, rådyr, småvilt og skogsfugl er andre jaktformer som foregår på eiendommen. Det ligger også en rekke utleiehytter i Borregaard-skogene, som nå er blitt en del av Statskogs hytteportefølje.

Statskogs nye skogeiendommer• Samletca1,1milldekar• BorregaardSkogerAS– 650 000 daa produktiv skog• ASBørresen– 88 000 daa produktiv skog• BorregaardVafosAS– 18.000 daa produktiv skog• Ståendevolumiunderkantav6millm3

• Megetvelskjøttedeskogressurser• Megetgodtveinettavgodstandard• Gode jakt- og fiskeressurser og et stort antall utleiehytter

En fugl i håndenMed forvaltningsansvar for én femtedel av fastlands-Norge er Statskog

landets største grunneier. Vi har ansvar for at fellesskapets verdier

kommer alle til gode, og skal sørge for at de ressursene som finnes blir

ivaretatt også for kommende generasjoner. Dette innebærer drift,

utvikling og tilrettelegging.

Foto: Scanpix

Statskogs viltforvaltning sikrer

allmennheten tilgang til jakt. I tillegg

skal den sørge for en bærekraftig

ressursutnytting som bevarer det

biologiske mangfoldet . Det er mulig å

jakte på det meste av småvilt og storvilt

på statens grunn.

I 2010 kom det et eget jaktkort for

smårovvilt. Denne jaktformen handler

først og fremst om regulering av fugle-

og dyrebestander for å bedre vilkårene

for andre ville bestander, for eksempel

rype. Kråke, ravn, grevling og andre

mindre rovdyr er alle egg- eller

kyllingrøvere.

Smårovviltjakt appellerer gjerne

til jegerens konkurranseinstinkt.

Rovvilt er høyere oppe i næringskjeden

og har derfor skarpere sanser enn

mer matnyttig vilt. Både rev, mår og

grevling har i tillegg skinn som gjør

jakten attraktiv.

For den mer eksperimentelle kan

smårovviltjakt også handle om matauk.

Mår og rødrev er uspiselig, men

grevling regnes som en delikatesse

mange steder, og både ungkråke,

nøtteskrike og måke har velsmakende

kjøtt.

Statskogs viltforvaltning

Jaktkort for smårovvilt

Innført 1. desember 2010

Koster 100 kr / år

Gir rett til å drive jakt på smårovvilt på alle Statskogs eiendommer (med visse unntak)

Omfatter rødrev, grevling, røyskatt, mår, kråke, ravn, skjære, nøtteskrike, villmink og mårhund

Ingen begrensning på antall felte vilt


Foto: iStockphoto.com

Nøtteskrike med rosinerTil 4 pers.

12 nøtteskrikersaltpepper500 g rosiner50-100 g smør5 dl fløte1 drammeglass konjakkmaisenna

Flådde nøtteskriker gnis inn med salt og pepper, fylles med rosiner og brunes i smør i en gryte. Hell over fløten og la det småkoke i 20 minut-ter. Konjakken helles over til slutt. Jevn til riktig tykkelse med maisen-na. Serveres med en deilig waldorf-salat med valnøtter.

Foto: Kjell S. Sten

march

Gammel vandrer på nye veier

Det er langt fra den ensomme skogsarbeideren og hans hest til

interaktiv turportal og fiskekort på mobiltelefonen. Statens

forvaltning av grunn er full av tradisjon og historie, men for å

være aktuell må Statskog finne sin plass i en ny virkelighet.


Statskog gir mer energi

De siste tiårene har produksjon av fornybar energi fra vannkraft, vindkraft og bioenergi blitt en stadig viktigere

del av Statskogs virksomhet.

På samme måte som Statskog tradisjonelt sett har nyttiggjort seg skogen som ressurs, er det et uttalt mål at også energiressurser på statens grunn skal utvikles. Inntekter fra energiutvinning er ventet å utgjøre en større del av omsetningen i årene som kommer, og Statskog er med på et stort antall konsesjonssøknader for nye prosjekter over hele landet. Energiutvinningen foregår hovedsakelig i samarbeid med grunneiere og ulike aktører i kraftbransjen.

Økt verdiskaping på eiendommeneDet er flere årsaker til at Statskog har valgt å satse så sterkt på energiproduksjon. For det første gir det økt verdiskaping på de eiendommene vi er satt til å forvalte. For det andre bidrar det til økt produksjon av fornybar og CO2-nøytral energi. I tillegg er dette en form for næringsaktivitet som styrker utviklingen i mange områder. Statskog ønsker at utvikling av fornybare naturressurser bidrar til verdiskaping i områder der Statskog har eiendommer.

Skog, vann og vindSom grunneier har Statskog god tilgang på råstoff, og vi er involvert i flere prosjekter. For eksempel er Statskog deleier i selskapet Bio Varme AS, som produserer og leverer fornybar varme flere steder i landet. Men det er særlig innenfor vannkraft vi har høy aktivitet. Vindkraft er et annet satsingsområde hvor vi ser spennende utviklingsmuligheter og er innvolvert i flere prosjekter.

Lytter til lokaldemokratietSom forvalter av statens eiendom har Statskog et særlig ansvar for å ivareta fellesskapets interesser, og det er et viktig prinsipp å ha god dialog med lokale myndigheter og rettighetshavere. Noen ganger kan utbyggingsplaner føre til interessemotsetninger, senest i forbindelse med planene ometvindkraftanleggiGrønningfjellaiNamdalen.Daallede involverte kommunene gikk i mot å gjennomføre en konsekvensutredning, valgte Statskog i februar 2011 å skrinleggeplaneneforGrønningfjella.


Slutt på markedsregulering

Alle som fester tomt til fritidsbolig hos Statskog får i dag sine festeavtaler regulert etter konsumprisindeks.


Høyesteretts ankeutvalg bestemte 12. januar at

63 kontrakter i Inn statsallmenning ikke kan

markedsreguleres. Avgjørelsen utløste en grundig

gjennomgang av alle kontraktstyper for fritidsbolig i

Statskog. Etter en totalvurdering besluttet styret at alle

som fester tomt til fritidsbolig skal få festeavgiften regulert

ut fra konsumprisindeksen (KPI-indeksen). Dette for å

sikre en mest mulig forutsigbar og enhetlig forvaltning av

festeforholdene.

Styrets beslutning betyr også at de som hadde akseptert

markedsregulering etter 1. januar 2002, da tomtefesteloven

ble endret, fikk tilbakebetalt differansen mellom

markedsregulering og KPI-regulering. Denne differansen

utgjorde om lag 30 millioner kroner.

Det var i skogen det startet

Da Statskog ble etablert som statlig foretak i 1993 var det rundt 290 skogsarbeidere i statens tjeneste. I dag er det 64 årsverk tilknyttet

skogsdriften på statens grunn, de fleste av disse gjennom innleide entreprenører. Nedgangen i antall skogsarbeidere henger først og fremst

sammen med mekanisering og rasjonalisering. For skogsdrift er fortsatt en viktig del av Statskogs identitet.

Historien om offentlig skogforvaltning i Norge går langt

tilbake i tid.Alleredepå1700-tallet ble det gjort forsøkpå

offentlig administrasjon av skogen. Den gang ble det hentet

inn faglig ekspertise fra Tyskland som skulle kartlegge

skogen, føre tilsyn med hogst og drive opplæring i skogsdrift.

Ordningen ble svært upopulær blant dem som var vant til å

hugge mer eller mindre fritt i egen og offentlig skog, og ble

avviklet etter få år.

I 1860 ble Statens Skovvesen etablert. Dette var forløperen

til dagens Statskog. Statens Skovvesen skulle føre

tilsyn med statens eiendommer, og i tillegg fungere som

veiledningsapparat forprivateskogeiere. I1874fikk landet

i tillegg sin første skogdirektør med en liten stab i et nytt

skogdirektorat i Indredepartementet. Dette direktoratet ble

etter hvert flyttet til Landbruksdepartementet, da det ble

opprettet i 1900.

I 1957 ble Direktoratet for statens skoger et frittstående

direktorat under Landbruksdepartementet. Slik var det

helt fram til opprettelsen av det statlige foretaket Statskog

i 1993. Det var flere årsaker til at man ønsket å gå over

til foretaksmodellen, blant annet direktoratmodellens

begrensninger på kommersielt engasjement, og på statens

ulike roller i spennet mellom å være næringsaktør og

samfunnsaktør.

I dag har Statskog SF ansvaret for både tilsyn og verdiskaping

på statens utmarkseiendommer. Det innebærer økt satsing

på for eksempel energiproduksjon og tilrettelegging for

friluftsliv. Og ikke minst videreføring av en århundrelang

tradisjon for skogsdrift på statens eiendommer.

Foto: Getty Im

ages

Skogsdrift i statens skogerStatskog er den største enkelteieren av produktiv skog i Norge, og

industriell skogsdrift er en viktig del av vår virksomhet.

Foto: Getty Im

ages

Foto: GV Press

Statskog driver avvirking med fokus på høye tømmerverdier, effektiv drift, bærekraftig forvaltning og strategisk planlegging. Tømmer og tømmerprodukter er ettertraktet handelsvare, og skogsdrift sørger vanligvis for rundt 20 prosent av Statskogs samlede omsetning. Skogsdrift er dermed en av foretakets viktigste inntektskilder.

Etter kjøpet av Borregaard Skoger, vil Statskog til sammen avvirke i underkant av 400 000 m3 tømmer på statens eiendommer. Dette er ca. 5 prosent av avvirkingen i Norge. Statskog har en egen drifts-organisasjon for skog på Helgeland, men det meste av skogbruket foregår gjennom kjøp av tjenester fra andre aktører. Så godt som hele kvantumet avvirkes maskinelt.

Planting av ny skog og skogpleie er en sentral del av skogsdriften.

Statskog driver skogbruk for å utnytte de økonomiske verdiene som finnes på statens grunn. Samtidig har vi et ansvar for å ivareta andre interesser, fra jakt, fiske og annet friluftsliv til bevaring og sikring av biologisk mangfold og kulturhistoriske verdier.

Vi driver etter Levende Skog- standarden 2006 med senere presiseringer. Levende Skog som begrep ble etablert i 1998, da aktører innen skogbruk og skogindustri, miljø- og friluftslivsorganisasjoner, fagbevegelse og forbrukerinteresser ble enige om standarder for bærekraftig forvaltning av skog.

Alle eksterne aktører som avvirker for Statskog er i tillegg sertifisert i henhold til ISO 14001. Det samme gjelder vår egen driftsavdeling på Helgeland.

Foto: NordicPhotos.no

TIBE T:RETOPP Coverfoto: G

V Press | Foto s.2: Kim

Ram

berghaug | Foto s.3: TIB

E T | Foto baks. Statskog | Utgitt av Statskog SF 2011

Documents

Virke