akademiskweb.comakademiskweb.com/novus/upload/file/Grunnleggende... · Web viewKartlegge kost- og drikkevaner Kartlegge appetitt og faktisk næringsinntak (se eksempel på registreringsskjema

Kontrollspørsmål til kapittel 8

1. Normal blodsirkulasjon forutsetter at en rekke anatomiske og fysiologiske prosesser fungerer. Forklar kort.

Normal blodsirkulasjon forutsetter normal oppbygning og funksjon i hjerte, blodkar og lymfesystem. Av betydning er også blodets sammensetning, blodvolum og blodtrykksregulerende mekanismer.

Les mer:

Kapittel 8, side 14

Kapittel 9 "Sirkulasjonssystemet" i boka Menneskekroppen (Sand mfl. 2006).

2. Hvorfor er det viktig å gjøre seg kjent med pasientens normalverdier for sirkulatoriske forhold?

Hva som er pasientens normalverdier når det gjelder puls, blodtrykk og vekt, er av betydning for å vurdere aktuelle observasjoner og identifisere eventuelle avvik.

Les mer:

Kapittel 8, side 15

3. Forklar hva henholdsvis bradykardi, takykardi og asystole betyr.

Bradykardi betegner en langsom puls, med frekvens lavere enn 60 per minutt.Takykardi betegner en rask puls, med frekvens over 100 per minutt.Asystole betegner opphør av elektrisk og mekanisk aktivitet i hjertet, hjertestans. Ingen puls vil kjennes.

Les mer:

Kapittel 8, s 15

4. Hva er årsaken til at pulsen observeres som enten fyldig eller svak (bløt)?

Blodvolumet som pumpes ut ved hver sammentrekning av hjertet, har betydning for pulsens kvalitet. Hvis det pumpes ut lite blod ved hver kontraksjon, vil pulsen kjennes svak eller bløt. Rikelig blodvolum gir fyldig puls.

Les mer:

Kapittel 8, s 16

5. Forklar betydningen av at en i enkelte tilfeller teller puls i 15 sekunder for så å multiplisere med fire – og i andre situasjoner skal telle pulsen i 60 sekunder.

Ved regelmessig puls telles denne i 15 sekunder og multipliseres med fire. Registrering over lengre tid kan påvirke, øke, frekvensen og slik bli unøyaktig. Om pulsen er uregelmessig eller svært langsom (bradykardi), bør den registreres i ett minutt for å få en nøyaktig måling.

Les mer:

Kapittel 8, s 17

6. Nevn og forklar hvilke forhold som virker inn på blodtrykket.

Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot åreveggen, og vil påvirkes av: blodårenes elastisitet og diameter – stive årevegger og liten diameter gir høyere

blodtrykk hjertets minuttvolum – økning i minuttvolum gir høyere blodtrykk blodets viskositet – økt viskositet gir høyere blodtrykk det totale blodvolumet – ved økt volum stiger blodtrykket

Les mer:

Kapittel 8, s 18

Kapittel 9, side 284–301 i boka Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

7. Skriv ned punktvis det du husker av forberedelser til og gjennomføring av blodtrykksmåling hos 1) en pasient som nettopp er innlagt, 2) hos en pasient som gjennomfører daglig blodtrykksmåling.

Generelle forberedelser:

Sjekk at blodtrykksapparatet er i orden. Velg riktig størrelse på blodtrykksmansjetten. Informer pasienten om hva du skal gjøre, hvorfor og hvordan. Pasienten bør hvile i 10–15 minutter før målingen utføres. Pasienten skal ikke ha røykt den siste halvtimen før målingen foretas. Pasienten skal sitte eller ligge godt og være avslappet.

Når pasienten er ny, er informasjonen særlig viktig og må være mer utfyllende enn når pasienten er kjent med prosedyren.

Gjennomføring av blodtrykksmåling: Vask hendene. Sjekk at eventuelle klær på pasientens overarm ikke strammer. Armen en måler på, skal ligge med håndflaten oppover. Fest mansjetten rundt pasientens overarm, to fingerbredder over albubøyen. Pump opp mansjetten. Plasser stetoskopet over pulsområdet til arteria brachialis. Åpne ventilen og slipp ut luft. Registrer systolisk og diastolisk blodtrykk. Fjern mansjetten. Desinfisere mansjett og stetoskop.

Les mer:

Kapittel 8, s 18–20

8. Forklar prinsippene for gjennomføring av respirasjonstelling.

- Respirasjonsfrekvensen telles i ett minutt for å få nøyaktig resultat, spesielt viktig om respirasjonen er uregelmessig.- En teller hver inspirasjon ved å se på pasienten eller ved å legge en hånd på pasientens bryst; kan for eksempel gjøres i sammenheng med at en teller puls med pasientens underarm på brystet.

- Pasienten bør ikke være oppmerksom på at det er pusten som observeres, da dette kan på virke frekvensen.

Les mer:

Kapittel 9, side 50

9. Hvorfor oppstår nokturi?

Nattlig urinlating kan oppstå for eksempel ved stort væskeinntak kvelden forut og ved prostatabesvær. Ved sirkulasjonsforstyrrelser og når pasienten har ødemer, vil når pasienten kommer i flatt leie, væske absorberes til blodbanen og urinproduksjonen øke.

Les mer:

Kapittel 8, s 22

10. Nevn ulike årsaker til at blodpropp oppstår? Aterosklerose Endringer i hemodynamiske forhold Skade på åreveggens endotel Endringer i blodets koagulasjonsmekanismer

Se også kapittel 2, side 118, i boka Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (Jacobsen mfl. 2001).

Les mer:

Kapittel 8, s 24 og 28

11. Nevn ulike årsaker til at det er økt risiko for å få blodpropp under svangerskap?

Elastisiteten i venene reduseres Økning i koagulasjonsfaktorer Trykk på blodkar i bekkenet etter hvert som fosteret vokser

Les mer:

Kapittel 8, s 23

12. Beskriv årsakene til venøse og arterielle sår.

Årsak til venøse sår: Svikt i venøs tilbakestrømning

Årsak til arterielle sår: Nedsatt blodtilførsel

Les mer:


Kapittel 2, side 124, i boka Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (Jacobsen mfl. 2001).

13. Forklar sammenhengen mellom væskeinntak, blodvolum og urinproduksjon.

Det er sammenheng mellom væskeinntak og blodvolum, et lavt væskeinntak kan redusere blodvolumet. Urinproduksjonen påvirkes av blodvolumet og blodtrykket. Ved redusert blodvolum synker det arterielle blodtrykket og urinproduksjonen avtar. Med økt blodvolum stiger blodtrykket, og med det øker urinproduksjonen.

14. Sett opp et regnskap for ditt væskeinntak og forventet diurese på en valgt dag.

Bruk for eksempel skjemaet i figur 11.3, side 122, for registreringen.Ditt væskebehov per døgn, ved blandet ernæring, er 20ml/kg.

Ved beregning av forventet diurese må du kalkulere med: fordamping av væske fra huden (omfang av svette) tap av væske ved utånding tap av væske gjennom avføring (fast eller løs avføring)

Les mer:

Kapittel 8, s 22


15. Nevn de årsakene til ødemer som du husker etter å ha lest kapittel 8.

Lokale ødemer: Betennelsesreaksjoner Hindret venøs sirkulasjon

Generelle ødemer: hjertesvikt nyresvikt leversvikt

Les mer:

Kapittel 8, s 21

Kapittel 9, side 295, i boka Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

Kapittel 2, side 92–93, i boka Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (Jacobsen mfl. 2001).

16. Hva kan du som sykepleier iverksette av forebyggende tiltak i forhold til ødemer?

Støttestrømper Øvelser som aktiviserer leggmuskulaturen Heve føttene Kosthold med lite salt

Les mer:

Kapittel 8, s 35

17a. Nevn hvilke steder på kroppen som er utsatt for trykksår.

17b. Hvilke symptomer kan du observere ved begynnende trykksår (dekubitus)?

17a. Generelt i hud og vevsområder over beinframspring og ørene. Aktuelle områder vil variere med stilling, ryggleie, sideleie, sittende stilling (se figur 8.5, side 25).

Les mer:

Kapittel 8, s 25

17b.

- non-blanching hyperemi – rødt område i huden som ikke forsvinner ved fingertrykk

Les mer:

Kapittel 8, s 33

18. Hvilke tiltak benyttes for å forebygge trykksår?

Nøye observasjon av hud Vurdering av risikofaktorer Adekvat næringstilførsel Trykkavlastning Unngå friksjon mot huden Ivareta god personlig hygiene

Les mer:

Kapittel 8, s 39

19. I innhenting av data for sirkulatoriske forhold gjennomfører du ulike observasjoner av pasienten i tillegg til å snakke med vedkommende.

a. List opp viktige momenter i samtalen med pasienten som inngår i subjektive data om sirkulatoriske forhold.

b. Hva vil du vektlegge i forberedelsene til samtalen?

19a. Pasientens opplevelse av egen situasjon Pasientens mestring av dagliglivets aktiviteter Hevelse i bein eller fingre, eventuelt omfang av disse og om hevelsen medfører

smerte Tyngdefølelse Vektendring Endringer i hudens utseende og farge Sår Smerter Fysisk aktivitet og utholdenhet Endringer i pust

Les mer:

Kapittel 8, s 14

19b. Viktig å innhente allerede tilgjengelig informasjon om pasienten.

Les mer:

Kapittel 8, s 14

20. Hvilke risikofaktorer tar Braden-skalaen hensyn til ved vurdering av farer ved trykksår?

Sensorisk persepsjon Fuktighet i huden Aktivitet Mobilitet Ernæring Gnisning

Forskyvning

Les mer:

Kapittel 8, s 39

21a. Beskriv ulike livsstilsfaktorer som disponerer for høyt blodtrykk.

21b. Nevn gode livsstilsråd for å redusere et allerede høyt boldtrykk hos en voksen person som røyker og har en BMI over 25.

21a. Overvekt, "eplefedme", fettet konsentrert rundt midjen Liten fysisk aktivitet Røyking Høyt alkoholforbruk

21b. Røykekutt eller -reduksjon Vektreduksjon Sunt kosthold: frukt, grønnsaker, kostfiber, umettet fett, fet fisk; unngå sukker og

salt Regelmessig mosjon

Les mer:



1. Hva er de vanligste luftveissykdommene i Norge? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Astma Infeksjoner

Les mer:

Kapittel 9, s 46

2. Hva kjennetegner henholdsvis dyp og overflatisk respirasjon?

Ved dyp respirasjon vil en se at magen hever og senker seg i takt med inspirasjoner og ekspirasjoner. Dette er normaltilstanden. Ved overflatisk respirasjon ses bevegelser i øvre del av brystkassen, og inspirasjonene er korte.

Les mer:

Kapittel 9, s 50

3. Hva skjer fysiologisk sett i kroppen når en person hyperventilerer?

Blodets innhold av karbondioksid reduseres og syre-base-balansen forrykkes.

Se også kapittel 17, side 483, i boka Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

Les mer:

Kapittel 9, s 64

4. Hvilke symptomer oppstår ved kraftig hyperventilering? Hvorfor?

En vil kjenne prikking i huden, ofte rundt munnen og i fingre og tær. Dette skyldes at kroppen kvitter seg med større mengder karbondioksid enn vanlig, og blodets syre-base-balanse forrykkes. Lavt innhold av karbondioksid kan framkalle muskelkramper og bevissthetstap.

Les mer:

Kapittel 9, s 64

5. Hva er viktig å observere ved hoste?

Har hosten oppstått akutt eller er den kronisk? Er hosten produktiv eller tørr? Når og hvor mye/ofte hoster pasienten? Hvordan påvirker hosten pasienten og hans/hennes dagligliv? Hvordan kan hosten karakteriseres: Bjeffende? Gjøende? Tørr? Hard? Utløsende faktorer? Hva lindrer hosten? Plager relatert til hoste?

Les mer:

Kapittel 9, s 52

6. Hva er ekspektorat?

Opphostet sekret fra luftveiene.

Les mer:

Kapittel 9, s 52

7. Hva er det viktig for sykepleieren å observere hos en pasient med pustebesvær (dyspné)?

Hvordan arter besværet seg? Besvær i hvile? Besvær ved lett eller moderat

aktivitet? Er respirasjonen besværet ved inn- eller utpust? Respirasjonsfrekvens, dybde og rytme Respirasjonsbevegelser Respirasjonslyder Smerter? Pasientens opplevelse av besværet Hudfarge Bevissthetstilstand

Hoste? Slimproduksjon? Uro? Når utløses besværet? Hva utløser besværet? Pasientens stilling ved pustebesvær Bruk av hjelpemuskulatur?

Les mer:

Kapittel 9, s 48, 49, 53 og 55

8. Hvordan kan en kartlegge pasientens opplevelse av pustebesvær?

Pasientens stilling, ansiktsuttrykk, bruk av hjelpemuskulatur og eventuell uro kan formidle pasienens opplevelser. Sykepleiers tolkning av pasientens opplevelser kan bekreftes eller avkreftes i samtale med pasienten når han ikke har pustebesvær.Bruk av måleinstrumenter, skalaer; NAS, VAS, VDS.

Les mer:

Kapittel 9, s 48, 49 og 53

9. Hva kjennetegner en pasient som har henholdsvis funksjonsdyspné, hviledyspné og ortopné?

Funksjonsdyspné blir utløst ved anstrengelser. Hviledyspné er pustebesvær når pasienten er i ro. Ortopné er pustebesvær når pasienten ligger flatt.

Les mer:

Kapittel 9, s 54

10. Hva kjennetegner en person som har lufthunger?

Pasienten bruker inspiratorisk hjelpemuskulatur for å få luft. Skuldrene er hevet og halsmusklene er stramme ved inspirasjon.

Les mer:

Kapittel 9, s 54 og figur 9.3

11. Hva skjer i kroppen hvis hjernecellene får for lite oksygen?

Om oksygeninnholdet i vev blir lavt (hypoksi), kan rastløshet og uro observeres.

Les mer:

Kapittel 9, s 54

Kapittel 12, side 376, i boka Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

12. Hvilke synlige tegn finner en hos en pasient med cyanose?

Hos pasienter med cyanose (av gresk: kyanos = blå) vil en kunne se blåskjær i hud og slimhinner (i munnhulen, innsiden av øyelokk, innsiden av lepper og på tunge). Dette er lettest å se der huden er tynn, som på øreflipper og lepper. Cyanose oppstår ved for lite oksygen i blodet eller ved dårlig blodgjennomstrømning.

Les mer:

Kapittel 9, s 55

Kapittel 8, s 20

13. Hva er hypoksemi?

Lavt oksygeninnhold i blodet

Les mer:

Kapittel 9, s 55

14. Hva er urglassnegler ofte et tegn på?

Kronisk oksygenmangel. Dette kan skyldes langvarig hjerte- eller lungesykdom.

Les mer:

Kapittel 9, s 55

Kapittel 3, side 130, i boka Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (Jacobsen mfl. 2001).

15. Hva har ernæringstilstanden å si for en pasient med respirasjonsproblemer?

Se sidene 56 og 70En god ernæringstilstand er av betydning fordi en pasient med respirasjonsproblemer trenger ekstra energi til respirasjonsarbeidet. Respirasjonsarbeidet kan tappe så mye krefter at pasienten ikke orker å lage mat eller å spise så mye. Et dårlig næringsinntak kan forsterke respirasjonsvanskene. Overvekt vil hemme respirasjonsbevegelsene.

Les mer:


16. Hva er spirometri?

Se side 56En undersøkelse av lungefunksjonen, der en ved hjelp av at apparat (et spirometer) måler vitalkapasitet og forsert ekspirasjonsvolum.

Les mer:

Kapittel 9, s 56

17. Hva menes med forsert ekspiratorisk volum?

Den mengden luft som kommer ut av lungene i løpet av en bestemt tid når en puster kraftig ut.

Les mer:

Kapittel 9, s 56

18. Gjør rede for framgangsmåten ved prøvetaking av ekspektorat.

Pasienten skal sitte oppreist, det gjør det lettere å hoste opp sekret fra nedre

luftveier. Pasienten skal skylle munnen før prøven tas for å fjerne eventuelle matrester. Pasienten hoster opp sekret i et sterilt glass og prøver å unngå at prøveglasset

forurenses av lepper eller fingre. Lokket setter på glasset umiddelbart for å unngå forurensing utenfra. Pasienten får tilbud om stell av munn for å bedre velværet.

Les mer:

Kapittel 9, s 57

19. Hva viser en arteriell blodgassanalyse?

Arterieblodets innhold av oksygen, karbondioksid og syre-base-status.

Les mer:

Kapittel 9, s 57

Kapittel 21, side 620–621 i boka Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (Jacobsen mfl. 2001).

20. Hva måler et pulsoksymeter?

Blodets oksygenmetning (saturasjon).

Les mer:

Kapittel 9, s 57

21. Hva skjer fysiologisk med lungene hos en person med emfysem?

Veggene mellom alveolene i lungene ødelegges. Alveolene blir da større og færre, og overflaten for gassutveksling blir redusert og derved utvekslingen av oksygen og karbondioksid mellom blod og luft.

Les mer:

Kapittel 9, s 60

Kapittel 3, side 154–155 i boka Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (Jacobsen mfl. 2001).

22. Hva skjer med respirasjonen hos en høygravid kvinne, og hvorfor?

Respirasjonen blir noe raskere og mer overflatisk fordi livmoren presser diafragma oppover, og derved presser på lungene.

Les mer:

Kapittel 9, s 60

23. I kapitlet brukes benevnelsen hvilevolum. Hva menes med det?

Den mengden med luft som er igjen i lungene etter en normal ekspirasjon. Kalles også funksjonelt residualvolum eller funksjonell residualkapasitet.

Les mer:

Kapittel 9, s 60

24. Hvordan kan inaktivitet, for eksempel langvarig sengeleie, påvirke respirasjonen?

Respirasjonen blir langsommere og mer overflatisk fordi sengeleie reduserer brystkassens bevegelighet, og abdominalorganer blir presset oppover. Lungevolumet blir derved redusert og ventilasjonen dårligere. Hosten hemmes også, og derved blir det vanskeligere å hoste opp sekret fra luftveiene. Dette kan blokkere luftrørsgreiner, atelektaser kan dannes med påfølgende nedsatt gassutveksling.

Les mer:


25. Kvaliteten på luften vi til daglig puster inn, har mye å si for den generelle helsetilstanden. Kan du nevne noen sykdommer som forurenset luft kan føre til?

Allergier Luftveisinfeksjoner Astma Lungekreft

Les mer:


Nasjonalt folkehelseinstitutt, søk på "luftforurensning"

26. Hva gjør tobakksrøyk med lungene og luftveiene?

I luftveiene lammes flimmerhårenes bevegelse, etter hvert vil flimmerhårene ødelegges og avta i omfang. Tjærestoffer vil bli avleiret og slimproduksjonen i luftveiene øker. I lungene påvirkes gassutvekslingen, og opptaket av oksygen blir dårligere.

Les mer:

Kapittel 9, s 62

27. Hva er Cheyne-Stokes' respirasjon?

http://www.mfr.no/

Et respirasjonsmønster som arter seg ved sekvensiell variasjon i respirasjonsdybde og frekvens og med regelmessige pauser i respirasjonen (apné): Pasienten puster sakte og overflatisk – respirasjonen tiltar i frekvens og dybde – respirasjonen blir igjen sakte og overflatisk –apnéperiode – pasienten puster sakte og overflatisk og så videre.

Les mer:

Kapittel 9, s 65

28. Hva kjennetegner Kussmauls respirasjon?

Et regelmessig respirasjonsmønster med dyp og rask respirasjon.

Les mer:

Kapittel 9, s 65

29. Hva menes med ekspiratorisk stridor?

Hvesende ekspirasjon på grunn av obstruksjon i luftveiene og motstand mot luftstrømmen ved utånding.

Les mer:

Kapittel 9, s 66

30. Hva utløser dyspné?

Signaler til respirasjonssenteret fra reseptorer i thorax om at pustearbeidet øker. Dette kan skyldes fysisk anstrengelse eller sykdom i luftveier, lunger og hjerte.

Les mer:

Kapittel 9, s 67

31. Hvordan behandles falsk krupp hos barn?

Kald luft, damp, kjølig drikke og is, samt oppreist stilling, stående eller sittende.

Les mer:

Kapittel 9, s 63, 64 og 72

32. Nevn noen tiltak som fremmer hoste, og som bidrar til å løsne og transportere sekret.

Rikelig drikke Varm drikke Fukting av innåndingsluft Fysisk aktivitet Passive bevegelser Hyppige stillingsendringer Leiedrenasje Hosteteknikk Eventuelt smertelindring Administrering av ordinerte slimløsende legemidler.

Les mer:


33. Hvilke forholdsregler gjelder ved bruk og oppbevaring av oksygenkolbe?

Oksygen skal ikke brukes nær åpen ild. Røyking og oksygen hører ikke sammen. Unngå fett og olje på oksygenutstyr. Når oksygen ikke brukes, stenges tilførselen.

Les mer:

Kapittel 9, s 82


1. Hva kan feber være et symptom på? Infeksjon Immunsviktsykdom Bindevevssykdom Svulst Kronisk sykdom Vevsskade Reaksjon på legemiddel

Les mer:


kapittel 15, s 449, i boka Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

2. Hva er det viktig å observere hos en innlagt pasient som får feber? Kroppstemperatur og eventuelle sår Tegn til infeksjon i sår (hevelse, rødme, varme, ømhet) Tegn til luftveisinfeksjon (tung pust, hoste, ekspektorat) Tegn på urinveisinfeksjon (hyppig smertefull urinlating,illeluktende urin)

3. Hvorfor får en ofte frostanfall når feberen stiger raskt?

Se s 93, 106 og 108

Fordi temperatursenteret i hypotalamus er innstilt på et høyere nivå enn kroppstemperaturen, og avviket er stort. Kroppen vil da øke varmeproduksjonen og redusere varmetapet. Pasienten vil fryse intenst, kroppshårene reiser seg og pasienten skjelver og hakker tenner.

Les mer:

Kapittel 10, s 93, 106 og 108

4. Hvilke a) observasjoner er viktige hos pasienter med feber og b) hvilke tiltak kan lindre og pleie ubehaget ved feber?

a) Aktuelle observasjoner: Kroppstemperatur Muskelaktivitet Hud – temperatur, farge, utseende og fuktighet Allmenntilstand Type ubehag – hodepine, ømme muskler og ledd, redusert appetitt, tretthet,

søvnforstyrrelser, kvalme, lysskyhet, uro, kuldefølelse, varmefølelse Temperatur i omgivelsene

b) Aktuelle tiltak:Se side 111–114

Avpasse påkledning og sengetøy i forhold til pasientens opplevelse av å fryse eller å svette

Administrere febernedsettende eller smertestillende legemidler etter forordning av lege

Sørge for rene og tørr klær Tilby kroppsvask Kalde kluter eller omslag ved varmefølelse Varsom berøring og hjelp til stillingsendring Sørge for ro Redusere lys- og lydinntrykk Væsketilførsel

Les mer:

Kapittel 10, s 92-105

5. Les i kapittel 10 om væskebehovet. Regn ut væskebehovet hos en mann på 30 år som er 180 cm høy, veier 75 kg og har en kroppstemperatur på 39,5 °C.

Væskebehovet regnes ut fra formelen:

Normalbehov: 30 ml væske x kilo kroppsvekt+ 10–14% tillegg per grad temperaturstigning

Les mer:

Kapittel 10, s 113

6. Les "Observasjon av kroppstemperatur" i kapittel 10. Forklar hva som skjer når en person får forhøyet kroppstemperatur (feber og hypertermi).

Ved feber er temperatursenteret i hypotalamus innstilt på et høyere nivå enn kroppstemperaturen, og dette skyldes sykdom eller skade. Når hjernen registrerer dette avviket, sendes signaler ut i kroppen om å øke varmeproduksjonen og redusere varmetapet.

Ved hypertermi er det ikke noe avvik mellom temperatursenteret i hjernen og kroppstemperaturen, men kroppen har et varmeoverskudd den ikke klarer å kvitte seg med, for eksempel fordi temperaturen i omgivelsene er svært høy, og da stiger kroppstemperaturen.

Se også kapittel 15, side 448–449, i boka Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

Les mer:


7. Hvordan er opplevelsen av å ha "gåsehud"? Hvorfor reagerer kroppen på denne måten?

Hårene på kroppen reiser seg fordi små glatte muskler ved hårroten trekker seg sammen. Blodkar i den glatte muskulaturen trekker seg også sammen, og blod ledes fra overflaten til blodkar dypere i kroppen. Dette er en autonom reaksjon der hensikten er å redusere varmetap.

Les mer:

Kapittel 10, s 94

8a. Nevn hvilke ulike termometre som fins?

8b. Hvilke egenskaper bør et godt termometer ha?

8a. Elektroniske – som omformer kroppstemperatur til elektroniske signaler Elektroniske – som registrerer infrarød varmestråling Engangs – som viser fargeforandring i kontakt med hud med forhøyet temperatur Glasstermometer med giftfri væske Krystalltermometer Glasstermometer med kvikksølv (forbudt per i dag, men mange har disse fortsatt)

Les mer:

Kapittel 10, s 95

8b. Et godt termometer skal reflektere den eksisterende temperaturen riktig reprodusere resultatet ved gjentatte målinger vise endringer i temperaturen være sikkert; skal kunne brukes uten risiko kunne brukes uten ubehag for pasienten være hygienisk

Les mer:

Kapittel 10, s 95

9. Eldre mennesker mister ofte evnen til å opprettholde en jevn kroppstemperatur.

a. Forklar hvorfor.

b. Hvilke tiltak er viktige hjemme hos eldre mennesker for at de skal opprettholde normal kroppstemperatur?

9a.

Det er vanskeligere for eldre å tilpasse kroppstemperaturen til temperaturen i omgivelsene. Det skyldes at aldringsprosessen reduserer elastisiteten i blodkar og derved deres evne til å trekke seg sammen og utvide seg. Tilpasning til

omgivelsene skjer derfor langsommere. Temperaturendringer i omgivelsene registreres også langsommere fordi temperaturfølelsen i huden er nedsatt på grunn av atrofiering av nerveender.

Mengden subkutant fettvev avtar med alderen. Nedsatt aktivitet gir lavere basalstoffskifte og med det redusert varmeproduksjon. Eldre bruker lengre tid på å gjenopprette normal kroppstemperatur når denne

faller, fordi muskelskjelvingene er mindre effektive og varmetapet dårligere regulert.

Eldre har redusert evne til å svette og derved redusert evne til å kvitte seg med varme når temperaturen i omgivelsene er høy.

Les mer:


9b.

Tiltak i forbindelse med påkledning og romtemperatur.

Les mer:

Kapittel 10, s 104

10a. Hva er positivt ved å ha feber, og når kan det være skadelig?

10b. Hvilke observasjoner må en sykepleier foreta for å kunne vurdere om det er nødvendig å iverksette sykepleietiltak til en person med feber?

10a.

Ved infeksjoner er feber hensiktsmessig fordi den fører til økt aktivitet i immunforsvaret. Feber kan være skadelig om kroppstemperaturen overskrider 40 °C.

Les mer:

Kapittel 10, s 106

10b. - KroppstemperaturUbehag (hodepine, ømme muskler og ledd, redusert apetitt, tretthet, søvnforstyrrelser, kvalme, lysskyhet, uro, kuldefølelse, varmefølelse)

Les mer:


11. Hva er det viktig å observere hos et barn med feberkramper? Anfallets varighet Frie luftveier Bevissthetsnivå Hudfarge Utslett Avgang av urin og avføring Fråde rundt munnen Rytmiske muskelsammentrekninger Bulbusdreining

Les mer:

Kapittel 10, s 109

12a. Forklar hva hypertermi er.

12b. Hvorfor hjelper ikke febernedsettende legemidler mot hypertermi?

12a. Hypertermi er forhøyet kroppstemperatur som skyldes at kroppen har et varmeoverskudd den ikke klarer å kvitte seg med, for eksempel fordi temperaturen i omgivelsene er svært høy.

Les mer:


12b. Fordi termostaten i temperatursenteret ikke er forhøyet.

Les mer:

Kapittel 10, s 109

13. Hva er hypotermi? Hvorfor trenger en person med kroppstemperatur under 32–33 °C hjelp?

Hypotermi er lav kroppstemperatur.

Personer med så lav kroppstemperatur blir initiativløse og ute av stand til selv å foreta seg noe for å bedre situasjonen.

Les mer:

Kapittel 10, s 110

14. Hvilke sykepleietiltak må vurderes iverksatt ved henholdsvis a) for høy kroppstemperatur og b) for lav kroppstemperatur?

14a. Når forhøyet kroppstemperatur skyldes feber, se løsningsforslag til spørsmål 4.Når den forhøyete kroppstemperaturen skyldes hypertermi, iverksettes tiltak som øker varmetapet:

sørge for lavere temperatur i omgivelser øke ventilasjonen i rommet, bruke vifte fukte huden med lunkent (29–32 °C) vann, eventuelt ved hjelp av dusj, karbad ro

Les mer:

Kapittel 10, s114

14b.

Sykepleierens oppgave ved hypotermi er å hindre pasientens varmetap og å tilføre varme.Tiltak som hindrer varmetap og/eller tilfører varme:

Fjerne våte klær Varm dusj, karbad Fysisk aktivitet Påføre tørre, varme klær, tepper, dyne Øke romtemperaturen

Ved kroppstemperatur lavere enn 34 °C bør sykehusinnleggelse vurderes.

Les mer:


15. Når bør sykepleieren gi en pasient febernedsettende legemiddel? Hvilke midler er de vanligste?

Febernedsettende legemiddel kan administreres, etter leges forordning, når kroppstemperaturen går over 39 °C. Paracetamol og ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID-preparater) er de vanligste ved feber.

Les mer:

Kapittel 10, s 111


1. "Enhver observant iakttaker av syke mennesker vil være enig i at tusenvis av pasienter sulter hvert år, midt i overfloden, på grunn av manglende oppmerksomhet på hvordan de best kan ta til seg mat." Dette uttrykte Florence Nightingale i 1860. Forklar hva hun legger i dette.

Nightingale påpeker her betydningen av kunnskap for å vurdere pasienters behov for ernæring og hvordan imøtekomme dette, samt tilrettelegge for at pasienten faktisk får i seg det han har behov for.

Les mer:

Kapittel 11, s 118

2. Gi noen eksempler på monosakkarider. Glukose Fruktose

Galaktose

Les mer:

Kapittel 11, s 119

Les om karbohydrater og spalting av karbohydrater i kapittel 1, side 32, og i kapittel 13, side 412, i boka Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

3. Kostfiber er viktig for god fordøyelse. Hva er kostfiber?

Kostfiber er ufordøyelige karbohydrater som fins i matvarer fra planteriket, i korn, frukt og grønnsaker. Disse er av betydning for å forebygge fordøyelsesproblemer og sykdommer i tarmkanalen.

Les mer:

Kapittel 11, s 119

4. Hvorfor anbefales kostfiber spesielt til diabetikere?

Fordi inntak av kostfiber gir et mer stabilt nivå av blodsukker (blodglukose).

Les mer:

Kapittel 11, s 119

5. Energitette næringsstoffer er spesielt viktige for eldre mennesker. Hvilket næringsstoff er det mest energitette?

Fett er det mest energitette næringsstoffet. 1 gram fett inneholder dobbelt så mye energi som 1 gram protein eller karbohydrat.

Les mer:

Kapittel 11, s 119

6. Nevn de viktigste mineral- og sporstoffene. Kalium Natrium

Klor Kalsium Magnesium Jern Sink Kopper Selen Krom Jod

Les mer:

Kapittel 11, s 119

7. Gi en definisjon på hva energi er.

Arbeid. "Energien til en masse er definert som evnen til å gjøre et arbeid, og måleenheten for energi er derfor den samme som for arbeid (J = joule)." Sitatet er hentet fra kapittel 1, side 14, i boka Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

8. Energibalanse er viktig for å holde ønsket vekt. Forklar hva som menes med energibalanse.

Forholdet mellom den energimengden kroppen tilføres gjennom maten, og den energimengden kroppen forbruker.

Les mer:

Kapittel 11, s 119

9. Nevn sentrale mekanismer som påvirker vårt næringsinntak.

Psykiske – for eksempel erfaringer og vaner knyttet til måltider, og matvarer Sosiale – for eksempel erfaringer og vaner med å spise sammen med andre eller

alene, måltidenes betydning i det sosiale livet Fysiske – for eksempel kroppens behov for spesielle næringsstoffer, sansene syn,

lukt og smak

Les mer:


10. Nevn noen sannsynlige årsaker til at en del eldre får i seg for lite næringsstoffer.

Endringer i syn, lukt og smak Endret appetitt grunnet redusert fysisk aktivitet Endringer i livssituasjon, for eksempel at en er blitt alene eller har flyttet til

institusjon Dårlig tannstatus, redusert tyggefunksjon Munntørrhet Avføringsproblemer Avhengig av hjelp for innkjøp, tilberedning og eventuelt spising

Les mer:

Kapittel 11, s 120, 124, 133–134

11. Hvordan fordøyes maten i tynntarmen?

Maten spaltes og næringsstoffer blir absorbert til blodbane og lymfe.

Les mer:

Kapittel 11, s 121

12. Hvilke næringsstoffer tas opp i tykktarmen?

De fleste næringsstoffene absorberes i tynntarmen, bortsett fra vann og natrium som absorberes i tykktarmen.

Les mer:

Kapittel 11, s 121

13. "Observasjon, ikke kjemi, må bestemme sykedietten," sa Florence Nightingale. Hva legger hun i det?

At faktiske observasjoner av pasientens ernæringsstatus er det betydningsfulle og primære som grunnlag for valg av tiltak.

Les mer:

Kapittel 11, s 122

14. Hva er viktig å observere hos en pasient med symptomer som tyder på at behovet for ernæring ikke er tilfredsstilt?

Kost- og drikkevaner Appetitt, sult og metthet Inntak av mat og drikke Høyde og vekt, KMI (kroppsmasseindeks) Hudfoldtykkelse, overarmsomkrets Hud og slimhinner – turgor, fuktighet, utseende, hevelse Hår og negler – utseende, vekst Urin – mengde, utseende, lukt Avføring – mengde, utseende, lukt Eventuelle laboratorieprøver – serumalbumin, kreatinin i urin, vitaminanalyser i

serum eller fullblod

Les mer:


15a. Hvordan kan sykepleieren vurdere pasientens ernæringsstatus?

15b. Hvordan gjør hun det dersom pasienten er hjemmeværende?

15a. Vurdere pasientens høyde i forhold til vekt Kartlegge kost- og drikkevaner Kartlegge appetitt og faktisk næringsinntak (se eksempel på registreringsskjema i

figur 11.3, side 122)

Les mer:

Kapittel 11, s 126

15b.

Samtale med pasient eller pårørende om hva og hvor mye pasienten har spist og drukket, eventuelt om hvordan inntak av mat og drikke kan registreres.

Les mer:

Kapittel 11, s 122

16. Hvorfor har eldre mennesker generelt sett større appetitt på søtsaker enn yngre?

Fordi smaken av søtt bevares med økende alder, mens andre smaker svekkes.

Les mer:

Kapittel 11, s 124

17. Nevn forhold som fremmer sultfølelse. Synkende blodsukker og frigjøring av insulin Fysisk aktivitet Syn og lukt av mat

Les mer:

Kapittel 11, s 124

18. Nevn noen hormonelle forhold som kan påvirke kroppsvekten. Under menstruasjonssyklus, premenstruell vektøking Nedsatt produksjon av skjoldkjertelhormoner kan gi vektøking; økt produksjon kan

gi vekttap Insulinmangel, ubehandlet diabetes, kan gi vekttap

Les mer:

Kapittel 11, s 126

19. Hvordan måles hudens elastisitet?

Ved å løfte opp en hudfold på underarmen. Ved nedsatt elastisitet vil hudfolden bli stående. Ved normal turgor jevnes hudfolden ut igjen når den slippes.

Les mer:

Kapittel 11, s 126

20. Hvordan kan en observere at en person er overhydrert?

Overhydrering føres til observerbare ødemer.

Les mer:

Kapittel 11, s 127

21. Hvilke ernæringsmessige fordeler har morsmelk i forhold til morsmelkerstatning?

Morsmelk innholder antistoffer, som beskytter mot infeksjoner og sykdommer i immunsystemet, det gjør ikke morsmelkerstatning.

Les mer:


22. Hvorfor er det spesielt viktig for barn å spise frokost?

Om morgenen er det lenge siden forrige måltid. Nivået av blodsukker er lavt, forbrenningen er lav, og i cellene forbrennes stort sett fett. Kroppen tærer på egne energireserver og går på "sparebluss". Dette gir redusert konsentrasjon, atferds- og lærevansker.

Les mer:

Kapittel 11, s 129

23. Hva vil du si karakteriserer kostholdet til barn og unge i dag?

Høyt innhold av sukker og mettet fett

Les mer:


Se også "Ungkost 2000", resultatet av en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. og 8. klasse i Norge, på nettsidene til Sosial- og helsedirektoratet.

24. Hvilke næringsstoffer bør den gravide innta i større mengde enn normalt?

Jern og vitamin C

Les mer:


25. Hva er de vanligste ernæringsproblemene under svangerskapet?

Kvalme, oppkast, halsbrann og obstipasjon som kan påvirke appetitt og næringsinntak

Les mer:

Kapittel 11, s 132

26. Innvandrere er spesielt utsatt for feilernæring. Hva kan det skyldes? Dårlig ernæringsstatus ved ankomst Endring av livsstil Mangelfulle kunnskaper om sunt kosthold Manglende mulighet til å opprettholde egne matvaner og mattradisjoner grunnet

manglende tilgjengelighet av ønskede matvarer eller dårlig økonomi

Les mer:

Kapittel 11, s 133–134, 135

http://www.shdir.no/publikasjoner/rapporter/ungkost_2000___landsomfattende_kostholdsunders_kelse_blant_elever_i_4__og_8_klasse_i_norge_24140

27. Hvilke sykdommer har overvektige mennesker økt risiko for å utvikle? Diabetes Beinskjørhet Kreft Hjerte- og karsykdommer

Les mer:

Kapittel 11, s

28. Hva er de vanligste allergiframkallende næringsstoffene? Egg Melk og meieriprodukter Skalldyr og fet fisk Nøtter og mandler Hvete Erter og soyabønner Jordbær Sitrusfrukter Sjokolade og kakao

Les mer:

Kapittel 11, s 136

29. Nevn de viktigste symptomene på underernæring. Vekttap KMI lavere enn 18 Tørr hud Tørt og livløst hår Lavt blodtrykk og lansom puls Kalde hender og føtter

Les mer:


30. Hva er forskjellen på anoreksi og bulimi?

Anoreksi kjennetegnes ved lite inntak av mat, og vekttap. Bulimi kjennestegnes ved overspising etterfulgt av oppkast.

Les mer:


31. Hva er årsakene til at mange eldre får i seg for lite væske og er utsatt for dehydrering?

Nedsatt væskeinntak for å unngå toalettbesøk Nedsatt oppmerksomhet på behov for å drikke tilstrekkelig Manglende fysisk og mental kapasitet til å ivareta væskebehovet Manglende tørstfølelse

Les mer:

Kapittel 11, s 138

32. Hva er det viktig at sykepleieren er oppmerksom på ved korrigering av dehydrering?At korrigeringen ikke må skje for raskt, men at væsketilførselen skjer gradvis.

Les mer:

Kapittel 11, s 139

33. Hva vil det si å ha dysfagi?

At en har problemer med å svelge.

Les mer:

Kapittel 11, s 140

34. Hvordan kan en sykepleier lykkes i å få en pasient til å endre kostholdet? Formidle kunnskap om adekvat ernæring Søke å forstå og formidle respekt for pasientens ståsted, ønsker, behov,

muligheter og utfordringer Samarbeide med pasienten Støtte og veilede pasienten i endringsprosessen

Les mer:


35. Hva ligger i begrepet spesialkost?

Kost tilpasset spesielle sykdommer og plager

Les mer:

Kapittel 11, s 142

36. Hvilke utfordringer står sykepleieren overfor når det gjelder å tilrettelegge kostholdet for en med annen kulturbakgrunn?

Manglende kunnskaper om aktuell kultur, religion og mattradisjoner Språkvansker

Les mer:

Kapittel 11, s 143

37. Hvordan forebygges overvekt hos barn?

Gjennom formidling av kunnskap om gode matvaner og riktig kosthold og betydningen av dette for helse og velvære – både til barn og foreldre.

Les mer:

Kapittel 11, s 144

38. Underernæring er ofte et stort problem hos eldre. Hva kan sykepleieren gjøre for å forebygge underernæring?

Kartlegge pasientens ernæringsstatus og vurdere næringsinntak i forhold til behov.

Les mer:

Kapittel 11, s 146

39. Hva må sykepleieren vurdere hos pasienter som får tilberedt og spiser mat i hjemmet?

Legge til rette for innkjøp av riktige matvarer; veilede pasient eller hjelper

Legge til rette for tilberedning av mat; veilede pasient eller hjelper; formidle behov for hjelpemidler

Les mer:


40. Ved hvilke tilstander kan det være aktuelt å føre væskeregnskap? Ved underernæringeller fare for underernæring Ved nedsatt appetitt Ved kvalme og oppkast Ved diaré

Les mer:

Kapittel 11, s 152

41. Hvordan kan en stimulere matlysten hos en pasient med dårlig appetitt? Små porsjoner Pent tilberedt mat Ønskekost Fysisk aktivitet Frisk luft Samvær ved måltidene

Les mer:


42. Hva må sykepleieren vurdere når pasienten kaster opp over lengre tid? Om pasienten er kvalm før oppkast, og eventuelt hva som utløser dette Oppkastmåten – voldsom, medfører smerter Tidspunkt for oppkast – relatert til inntak av mat, medisiner eller spesielle

hendelser Oppkastets utseende, lukt, farge og mengde

Les mer:

Kapittel 11, s 154

43. Når benyttes sondeernæring?

Når pasienten ikke selv kan spise og drikke, for eksempel på grunn av sykdom eller mekanisk hindring i svelg og spiserør, ved bevisstløshet eller særskilt stort næringsbehov, som ved brannskader.

Les mer:


44. Når er det behov for intravenøs væske- og næringstilførsel?

Når pasienten ikke greier å drikke tilstrekkelig.

Når mage og tarm ikke kan ta imot, fordøye og absorbere næringsstoffer.

Les mer:

Kapittel 11, s 158

45. Hva er sykepleierens ansvar ved intravenøs behandling? Eventuelt legge inn venekanyle Kontrollere at pasienten får riktig infusjonsvæske (innhold og styrke), som er

innenfor holdbarhetsgrense Eventuelt tilsette oppløsninger – riktig oppløsning i riktig styrke og mengde

Sjekke og eventuelt skifte infusjonssett Beregne og kontrollere infusjonshastighet Kontrollere innstikksted Kunne kople og håndtere utstyr forsvarlig – teknisk og hygienisk

Les mer:

Kapittel 11, s 158

46. Hvilke forhold er viktige i sykepleien til pasienter som behandles med intravenøs væske?

Unngå unødig immobilisering; velge innstikksted som gjør det mulig for pasienten å bevege seg

God fiksering av kanylen; sørge for at stativ for væskebeholder er på samme side som pasienten har kanylen

Daglig skifte av infusjonssett Skifte av kanyleplaster ved tilsøling Kontroll av at infusjonen går som den skal Kontroll av innstikksted

Les mer:

Kapittel 11, s 159


1a. Hva er et avfallsstoff?

1b. Nevn minst fem forskjellige avfallstoffer.

1a.Nedbrytningsprodukter fra metabolismen som kroppen ikke trenger.

Les mer:


1b.Vann; karbondiosid (CO2), fosforsyre (syrer); natrium, kalium (uorganiske salter); urea, kreatinin (organiske stoffer); kroppsfremmende stoffer

Les mer:

Kapittel 12, s 162

2. Hva er eliminasjon?

Fjerning av avfallsstoffer, kroppens utskilling av disse

Les mer:


3. Hva er resturin (residualurin), og hva kan resturin føre til?

Ved resturin er tømmingen av urinblæra ufullstendig, og det er urin igjen i blæra etter urinlating, over 50 ml. Problemer ved at urin blir værende i blæra, er at dette disponerer for infeksjon. Det kan også gi økt trykk i urinveiene og i nyrer og nefroner.

Les mer:

Kapittel 12, s 164, 183

4. Hva er det viktig å legge merke til ved observasjon av urin?

Mengde, lukt og utseende

Les mer:

Kapittel 12, s 164

5a. Hvorfor får kvinner tørre og såre slimhinner når de blir eldre?

5b. Hvilke konsekvenser kan dette ha for eliminasjon?

5a. På grunn av reduksjon i østrogenproduksjon

Les mer:

Kapittel 12, s 168

5b.UrinlekkasjeEndret bakterieflora i urogenitalområdet med påfølgende urinveisinfeksjon

6. Hvorfor er kvinner er mer utsatt for urinveisinfeksjon (UVI) enn menn?

Kvinner har kortere urinrør, derved er bakterienes vei fra urinrørsmunningen til urinblæra kortere.

Les mer:

Kapittel 12, s 183

7. Hvordan kan urinveisinfeksjoner forebygges?

Ved å ivareta gode toalettvaner som: å late urin regelmessig og fullstendig å ikke undertrykke urinlatingstrang å sitte lenge nok på toalettet, det vil si til en har tømt blæra å late urin etter samleie å tørke forfra og bakover etter urinlating og defekasjon (kvinner) å drikke tilstrekkelig å ivareta god personlig hygiene; vask nedentil én gang per dag, forfra og bakover;

rent undertøy daglig, helst av bomull

Les mer:

Kapittel 12, s 183, 187

8. Nevn ulike former for urininkontinens og forklar hvilken rolle kjønn spiller ved de forskjellige formene for urininkontinens.

Stressinkontinens – hyppigere hos kvinner da svak bekkenbunnsmuskulatur er en årsak, og kvinner er utsatt for dette etter fødsler og menopause

Urgeinkontinens – vanligst hos eldre kvinner, men opptrer også hos menn; kan forårsakes av sykdom i nervesystemet eller i urinveiene

Blandingsinkontinens – se over

Overflowinkontinens – skyldes overfylt blære grunnet svekket blæremuskulatur (f.eks. lammelse) eller avløpshindring (f.eks. prostatahypertrofi); rammer både kvinner og menn

Les mer:


Se også kapittel 4, side 197–198, i boka Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (Jacobsen mfl. 2001).

9. Hva er de vanligste formene for urinundersøkelser? Kjemisk undersøkelse – stiks (enkel test av urinens pH, og om urinen inneholder

eksempelvis protein, glukose, leukocytter) Mikroskopi – undersøkelse av urin i mikroskop, der en ser på urinens innhold av

ulike celler, sylindre og krystaller Bakteriologisk undersøkelse – dyrking av urinen for å påvise eventuelle bakterier;

resistensbestemmelse (hvilke antibakterielle midler som vil ha best effekt)

Les mer:


Se også kapittel 4, side 172–173 i boka Sykdomslære. Indremedisin, kirurgi og anestesi (Jacobsen mfl. 2001).

11. Hvilke faktorer i kostholdet er viktige for å unngå obstipasjon?

Tilførsel av væske og fiber. Væske bløtgjør tarminnholdet. Fiber øker volum av tarminnholdet, som gir økt stimulering av tarmperistaltikken.

Les mer:

Kapittel 12, s 184, 210

12. Nevn de vanligste formene for avføringsprøver. Hvilke forholdsregler er viktige ved hver av disse prøvene?

Undersøkelser på innhold av- Blod. Forholdsregler: Prøven tas fra midtre del av feces, da blod fra eventuelle

hemoroider kan være på overflaten. Prøve tas 1 gang per døgn, tre ganger. Diettforskrifter følges, da enkelte matsorter kan gi misvisende resultat.- Fett. Forholdsregler: Avføring må samles over tre dager. Nøyaktig veiing er viktig. Under samleperioden skal pasienten ikke innta oljeholdig avføringsmiddel.- Puss. Forholdsregler: Avhengig av indikasjonen for prøven– mistanke om patogene tarmbakterier, tarmparasitter eller bivirkning av antibiotika.

Les mer:


13. Hva er det viktig å se etter når en skal observere avføring?

Mengde, lukt og utseende

Les mer:

Kapittel 12, s 166

14a. Hva er normal døgndiurese?

14b. Hvordan kan en observere at diuresen er for liten?

14a.

1–2 liter, men dette er avhengig av mange faktorer, bl.a.: væskeinntak, drikker en lite, er det mindre væske å kvitte seg med væsketap, utskilles mye væske via hud (svette) og avføring (diaré), blir mengden

som utskilles via nyrene mindre

Les mer:

Kapittel 12, s 164

14b.Ved å måle urinmengden, timediurese – døgndiurese, og sammenlikne resultatet med normale parametre. Normal urinproduksjon er ca. 1 ml urin per kilo kroppsvekt per time.

Les mer:

Kapittel 12, s 164

15a. Beskriv trinnene i prosedyren for å legge inn kateter.

15b. Hvordan vil du informere pasienten om prosedyren?

15a.Generelle trinn i prosedyre for å legge inn kateter, både ved SIK, RIK og inneliggende kateter:

Informer pasienten Finn fram aktuelt utstyr og plassere dette hensiktsmessig Hjelp pasienten til en god og avslappende stilling Ivareta håndhygiene Klargjør utstyr Ta på sterile hansker (ikke ved RIK) Vask urinrørsåpningen (ikke ved RIK) Ved kateterisering med kateter som skal være inneliggende påføres

lokalbedøvelse i urinrørsåpningen og i urinrøret, og kateteret koples til urinoppsamlingsposen før det føres inn

Før kateteret forsiktig inn Ved inneliggende kateter fyller en kateterballongen og trekker forsiktig i kateteret

slik at ballongen ligger mot blærebunnen La urinblæra tømme seg Trekk kateteret langsomt ut (ved SIK og RIK) Inneliggende kateter festes Utfør håndhygiene Dokumenter tidspunkt for kateteriseringen og resultatet

Les mer:


15b. Ta utgangspunkt i en reell situasjon og presenter det du mener ville vært god informasjon i den ne. Informasjonen (innhold og metode) tilpasses pasientens forutsetninger (alder, kjønn, kunnskaper, erfaringer). Innholdet skal omfatte hva som skal gjøres, hvorfor og hvordan, samt eventuelt ubehag ved prosedyren og hvordan pasienten selv kan bidra for å mestre dette.

16. Når velger en intermitterende kateter (IK), og når benyttes inneliggende kateter?

Intermitterende kateter velges både ved forbigående og permanent urinretensjon og er førstevalget ved behov for kateterisering. Inneliggende kateter brukes bare når det er helt nødvendig, som ved

behov for overvåking av timediurese operasjon i nedre urinveier eller i bekkenregionen kirurgiske inngrep som varer mer enn 2½ time behov for kontinuerlig gjennomskylling av urinblæra sikring av fri drenasje av urin

Deretter er absolutte indikasjoner for inneliggende kateter. Relative indikasjoner er:

urinretensjon urininkontinens (overflow) urinsamling hos pasienter med urininkontinens

Les mer:

Kapittel 12, s 192, 196–197

17a. Beskriv trinnene for klystersetting.

17b. Hvordan vil du informere pasienten om prosedyren? Informere pasienten Finne fram aktuelt utstyr Utføre håndhygiene Sørge for at pasienten ligger flatt, på venstre side og med beina lett opptrukket

(underlaget skal være dekket av plast eller papir); oppfordre pasienten til å puste dypt og rolig under prosedyren

Klargjøre klysteret – kroppstemperert vann tilsatt grønnsåpe eller salt i beholder som skal henge 40–50 cm høyere enn pasienten

Kople rektumsonde til slange fra klysterbeholder, fylle slange og sonde med væske og påføre sonden glidemiddel

Føre sonden forsiktig 4–5 cm inn i endetarmen Kontrollere at klystervæsken går langsomt inn, regulrere hastigheten i samsvar med

pasientens signaler Ved større klyster, over 1 liter: hjelpe pasienten til stillingsendring underveis, fra side-

til ryggleie, så til leie på høyre side og deretter tilbake til ryggleie; ca ½ liter væske føres inn i de ulike stillinger

Klemme sonden av og trekke den rolig ut etter at væsken er gått inn Oppfordre pasienten til å holde på væsken i noen minutter, og deretter hjelpe ham

over på toalett eller bekken Sørge for at pasienten har mulighet for å tilkalle hjelp om du forlater ham på toalettet

eller på bekkenet Tilby pasienten hjelp med vask nedentil

Ivareta håndhygiene Dokumentere type klyster og effekten av klystersettingen

Les mer:

Kapittel 12, s 213

17b. Ta utgangspunkt i en reell situasjon og presenter det du mener ville vært god informasjon i denne. Informasjonen (innhold og metode) tilpasses pasientens forutsetninger (alder, kjønn, kunnskaper, erfaringer). Innholdet skal omfatte hva som skal gjøres, hvorfor og hvordan, samt eventuelt ubehag ved prosedyren, og hvordan pasienten selv kan bidra for å mestre dette.


1. Hvilken oppdagelse gjorde Ignaz Philipp Semmelweis som har hatt stor betydning for forebygging av sykehusinfeksjoner? Bruk gjerne oppslagsverk (leksikon eller Internett) i tillegg til læreboka for å bli kjent med hans oppdagelse.

Betydningen av håndvask og hånddesinfeksjon

Les mer:

Kapittel 13, s 218

2. Hva står bokstavene MRSA for, og hva mener en er bakgrunnen for MRSA?Methicillin resistant Staphylococcus aureusUkritisk og feil bruk av antibiotika.

Les mer:

Kapittel 13, s 218

3. Hvilke lover og forskrifter har betydning for smittevern og hygiene i Norge i dag?

Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner

Forskrift om tuberkulosekontrollForskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet – antibiotikaresistente bakterier

Les mer:

Kapittel 13, s 219

4. Hva innebærer infeksjonsovervåking i en institusjon?

Registrering av forekomst (prevalens) på et gitt tidspunkt, og/eller hyppighet (insidens) i en viss tidsperiode, av infeksjoner og/eller enkelte mikroorganismer. Se Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner § 2-2

Les mer:


5. Nevn noen viktige smitteveier og smittemåter, og drøft hvordan smitte kan hindres ved hver av dem.

Kontaktsmitte Indirekte kontaktsmitte Dråpesmitte Inokulasjonssmitte Fekal-oral smitte Intrauterin smitte Luftsmitte

Drøftingen av hvordan hindre smittespredning ved de ulike smittemåter skal omfatte følgende momenter med begrunnelse for hvorfor de ulike tiltak er aktuelle:

Forsvarlig håndhygiene – desinfeksjon eller vask med såpe og vann Forsvarlig bruk av hansker Forsvarlig bruk av munnbind, øyebeskyttelse eller visir Forsvarlig bruk av stellefrakk Korrekt håndtering (rengjøring, desinfeksjon og sterilisering) av pasientutstyr Forsvarlig rengjøring av rom, senger, sengeutstyr og tøy Forsvarlig avfallshåndtering Adekvat pasientplassering

Eventuelt adekvat isolering

6. Nevn viktige bestanddeler i menneskets infeksjonsforsvar. Hud og slimhinner Immunforsvar Ernæringsstatus Personlig hygiene Underliggende sykdom

Les mer:

Kapittel 13, s 223

7. Hvilke hygieniske standardtiltak gjelder ved pasientrelaterte prosedyrer i en helseinstitusjon?

Håndhygiene Hansker Munnbind, åndedrettsvern, øyebeskyttelse, visir Stellefrakk, beskyttelsesforkle Pasientutstyr Miljøkontroll Tekstiler Tiltak for å beskytte personalet Pasientplassering

Les mer:

Kapittel 13, s 223

8. Hvilke hovedområder dekkes av betegnelsen personlig hygiene?

Tiltak som utføres for å ivareta behov for å være ren og føle seg vel (vaske kropp, stelle hår, tenner, munnhule, negler, skjegg og hud, påføre godlukt og sminke, påkledning).

Les mer:

Kapittel 13, s 217

9. I hvilke situasjoner vil det være fornuftig å bruke hånddesinfeksjon, og i hvilke situasjoner såpe og vann? Begrunn svaret ditt.

Hånddesinfeksjon er førstevalget Rask bakteriedrepende virkning Tidsbesparende (15 sek., vask med vann og såpe tar minimum 30 sek.) Lettere tilgjengelig, ikke behov for vaskeservant Forebygger uttørring av huden på hendene, ofte tilsatt hudpleiemidler

.Ved synlig forurensning skal en vaske med vann og såpe

Les mer:

Kapittel 13, s 224

10. Hvorfor skal sykepleiere ikke bruke klokke og smykker på arbeidsplassen?

Klokke og smykker hindrer god håndhygiene og representerer risiko for ansamling av bakterier. Fuktighet under klokke og ringer gir næringsgrunnlag for mikroorganismer (og kan i tillegg skade pasientens hud).

Les mer:


11. Hvordan skal en henge fra seg en stellefrakk på et pasientrom? Hvordan skal en henge fra seg en stellefrakk i en sluse eller forgang? Begrunn svarene dine.

I pasientrom: Med retten ut – beskytter den reneste siden (som vender mot arbeidstøy) mot forurensing fra miljøetI sluse eller forgang: Med vrangen ut

Les mer:

Kapittel 13, s 227

12. Hvilke data er aktuelle å innhente for å vurdere en pasients behov for hjelp til å ivareta sin personlige hygiene?

Pasientens forutsetninger for å ivareta personlig hygiene – indre og ytre ressurserFaktorer som påvirker ivaretakelsen av personlig hygiene – vaner, livssyn og sosiokulturelle forhold, tilstand i aktuelle kroppsstrukturer (hud, munnhule, hår, negler), spesielle tilstander

Les mer:


13. Hva menes med hudens "syrekappe"?

Hudens normalt lave pH, 5,5–7 generelt, 3–3,5 i genitalområdet

Les mer:

Kapittel 13, s 244

14a. Hva kan hudkløe være et tegn på?

14b. Hvilke ytterligere observasjoner bør en foreta hos en pasient med hudkløe?

14a. Tørr hud, sykdom, bivirkning av legemidler, allergi

14b. Aktuelle observasjoner: Merker etter kloring, lokalisering Hudens utseende (farge, utslett, hevelse) og temperatur

Les mer:

Kapittel 13, s 244

15. Hvilke endringer skjer i eldre menneskers hud?

Omfang av kollagene og elastiske fibre, samt væske, reduseres, og talgproduksjonen avtar

Les mer:

Kapittel 13, s 245

16. Hva er forskjellen på apokrine og ekrine svettekjertler?

Apokrine kjertler, som fins i armhuler, øreganger og genitalområdet, gir lukt under påvirkning av hudens bakterier. Svette fra ekrine kjertler, som en finner på kroppen for øvrig, inneholder salt og gir derved ikke lukt.

Les mer:

Kapittel 13, s 245

17. Hvilke funksjoner har spyttet? Skyller vekk matrester og bakterier Holder munnen ren og fuktig Nøytraliserer syre

Les mer:

Kapittel 13, s 245

18. Hva er plakk?

Plakk er belegg av matrester og bakterier på tennene.

Les mer:

Kapittel 13, s 245

19. Hva kan forårsake munntørrhet?

Aldring

Nedsatt tyggefunksjon

Bivirkning av legemidler

Les mer:

Kapittel 13, s 245

20. Hvordan kan plager med munntørrhet lindres? Adekvat væskeinntak Mat som gir tyggemotstand Tyggegummi, pastiller Regelmessig fukting av slimhinner Spyttstimulerende tabletter Syntetisk spytt Kamillete uten sukker

Les mer:

Kapittel 13, s 264

21. Hva skal særlig observeres i områder der hud ligger mot hud?

Hudens utseende – rødhet, oppbløtt (maserasjon)

Les mer:

Kapittel 13, s 254

22a. Hvorfor skal forhuden trekkes bakover ved vask av mannens kjønnsorgan?

22b. Hvorfor er det viktig å trekke forhuden tilbake igjen etter stell?

22a. Gjelder bare for voksne og gjøres fordi det ofte samler seg urenheter i furen mellom penishodet og forhuden.

22b. Hvis ikke forhuden blir trukket fram over penishodet igjen, kan det opsptå ødem på grunn av at den venøse tilbakestrømmingen hindres. Dette er en smertefull tilstand.

Les mer:

Kapittel 13, s 255

23. Hva er forskjellene mellom lotion, krem og salve?

Lotion – tyntflytende, trekker seg fort inn i hudenKrem – bløt konsistens, men fastere enn lotionBåde lotion og krem masseres inn i hudenSalve – halvfast i konsistens, smøres på hudenSe også boka Huden – pleie, pleiemidler og sårbehandling (Langøen 2006).

Les mer:

Kapittel 13, s 258

24. Hvordan kan tannstein på tannproteser fjernes?

Ved å legge protesene i eddik 5–7 % over natten

Les mer:

Kapittel 13, s 262


1. Hva legger en i begrepene fysisk og mental aktivitet?

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet definerer fysisk aktivitet som "all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå".

Mental aktivitet kan forstås som en indre virksomhet som omfatter tanker, forestillinger, lyster og følelser.

Les mer:

Kapittel 14, s 274

2. Beskriv de ulike gradene av aktivitet. Fullstendig immobilitet – helt ute av stand til å bevege seg Delvis immobilitet – delvis ute av stand til å bevege seg Inaktivitet – uvirksom fysisk og/eller mentalt Hvile – en tilstand preget av avspenning, avslapning og indre ro (se også kapittel

15, side 304)

Moderat grad av aktivitet – fysisk og mentalt Høy grad av aktivitet – fysisk og mentalt Hyperaktivitet – aktivitet utover det vi betrakter som vanlig

Les mer:

Kapittel 14, s 275

3. Hvorfor er lek spesielt viktig for barn?

Lek har betydning for barnets fysiske og mentale utvikling.

Les mer:

Kapittel 14, s 276

4. På hvilke lidelser har fysisk aktivitet en beskyttende eller forebyggende effekt? Skriv ned disse lidelsene og sammenlikn svarene dine med svarene til en medstudent.

Hjerte- og karsykdommer

Type 2-diabetes

Muskel- og skjelettsykdommer

Kreftformer som brystkreft og tykktarmskreft

Depresjon

Les mer:

Kapittel 14, s 277

5. Hvordan kan fysisk aktivitet påvirke depresjon?

Fysisk aktivitet kan både forebygge og redusere depresjon ved at fysisk aktivitet fremmer selvaktelsen, gir overskudd og gjør at en føler seg mer opplagt og våken. I tillegg bedres problemløsningsevnen.

Les mer:

Kapittel 14, s 277

6. Hvilken sammenheng er det mellom velvære og fysisk aktivitet?

Fysisk aktivitet fremmer fysisk - og mental helse og kan bidra til ønsket sosial aktivitet. En føler seg vel.

Les mer:

Kapittel 14, s 277–278 og løsningsforslag til oppgave 5

7. Bevissthetsnivået kan graderes mellom ytterpunktene våken og bevisstløs og deles i kapitlet inn i seks nivåer. Hvilke?

Våken Trett, svarer på tiltale Trett, svarer tregt på tiltale Reagerer på tiltale, men svarer ikke Reagerer på smerte, men ikke på tiltale Reagerer ikke på smerte

Les mer:

Kapittel 14, s 279

8. Hvordan kan en kartlegge en pasients kortidshukommelse?

Ved å spørre om det som har skjedd i løpet av de siste timene, gjenkalle informasjon som nylig er gitt.

Les mer:


9. Hva innebærer det å ha god orienteringsevne?

At en oppfatning av tid, sted, situasjon og personer er adekvat.

Les mer:

Kapittel 14, s 280

10. Gjør rede for hvilken rolle emosjonell kapasitet spiller for at en skal sette i gang med en aktivitet?

Emosjonell kapasitet omfatter våre følelser i forhold til oss selv og våre omgivelser. Vår selvoppfatning og preferanser for gjøremål og aktiviteter er av betydning for de valg vi gjør. Vi prioriterer aktiviteter vi opplever at vi behersker, framfor aktiviteter vi opplever at vi ikke mestrer, og gjøremål vi liker, framfor dem vi har et negativt forhold til.

Les mer:

Kapittel 14, s 280

11. Hvorfor er det viktig for sykepleieren å ha kjennskap til hvilke sanseinntrykk en pasient setter pris på og i hvilken mengde?

Syn, hørsel, hud- og leddsans er formidlingskanaler av inntrykk til og fra omgivelsene. En viss mengde sanseinntrykk er nødvendig for å opprettholde og utvikle normale funksjoner. Sanseinntrykk som ikke gir mening, eller som overskrider grensen for hva vi kan ta imot, kan gi forstyrrelser i mentale funksjoner. Ikke bare omfanget av stimuli, men også typen er av betydning. En tåler mer av sansestimuli en har et positivt forhold til, for eksempel en bestemt musikkform, enn sansestimuli en opplever negativt. Oppmerksomhet på dette er derfor av betydning for at pasienten skal oppleve velvære og for å bevare og fremme mentale funksjoner.

Les mer:

Kapittel 14, s 281

Se også sensorisk deprivasjon, side 292–293

12. Hva menes med mental styrke?

Mental styrke omfatter evne til oppmerksomhet, konsentrasjon og reaksjon.

Les mer:

Kapittel 14, s 282

13. Hva legges i begrepet kondisjon?

Med kondisjon, kretsløpskondisjon, menes utholdenhet ved trening, og denne avhenger av evnen til oksygenopptak ved fysisk trening. Hos godt trente personer er evnen til oksygenopptak bedre enn hos dårlig trente.

Les mer:

Kapittel 14, s 282

14. Hva er balanse?

Balanse er evnen til å opprettholde en stødig kroppsholdning i bevegelse og i ulike stillinger, til å bevare likevekt.

Les mer om balanse i kapittel 5, side 164–167 i boka "Menneskekroppen". Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

Les mer:

Kapittel 14, s 283

15. Hva legges i begrepet bevegelighet?

Bevegelighet omfatter kroppens motorikk og leddbevegelighet, det vil si kroppens bevegelighet totalt sett og den enkelte ledds evne til fleksjon, ekstensjon, abduksjon, adduksjon og rotasjon.

Les mer:

Kapittel 14, s 282

16. Hvilke aktiviteter kan vi dele dagliglivets aktiviteter inn i? Beskriv hva som er typisk for de enkelte aktivitetene.

Dagliglivets aktiviteter (ADL) kan grupperes i gjøremål knyttet til personlig omsorg – typisk for denne typen aktiviteter er at de er rettet mot å

ivareta grunnleggende behov, som behov for ernæring, for å være ren og velstelt, for å kvitte seg med avfallsstoffer og så videre

arbeid – denne typen aktiviteter omfatter aktiviteter som er nødvendig for å skaffe seg utdanning, inntekt og en funksjonell hjemmesituasjon

fritid – denne typen aktiviteter sikter mot å ivareta behov for nærhet, samhørighet og opplevelser

Les mer:


17. Hva skjer med menneskets mentale kapasitet ved økt alder?

Vår mentale kapasitet holder seg relativt stabil. Når det gjelder evne til problemløsning, er det noe tilbakegang med årene, men om dette skyldes normale aldersendringer eller sykdom, er usikkert. Følelsesmessig blir en med årene mer moden og harmonisk.Som alle andre funksjoner krever også mentale funksjoner aktivitet for å vedlikeholdes.

Les mer:


18. Hva står det i kommunhelsetjenesteloven og i arbeidsmiljøloven om det fysiske miljøet i helseinstitusjoner? Bruk gjerne nettstedet www.lovdata.no for å finne fram til svaret.

Selov om helsetjenesten i kommunene lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

19. Hvorfor oppstår muskelatrofi?

Muskelatrofi oppstår ved inaktivitet. Muskler som ikke jevnlig utsettes for strekk og tyngdekraften, reduseres i masse og styrke.

Les mer:


Se også kapittel 8, side 247 i boka Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

http://www.lovdata.no/all/hl-20050617-062.html

http://www.lovdata.no/all/hl-19821119-066.html

20. Hva er kontrakturer?

Kontrakturer er ledd som har innskrenket bevegelighet eller er i feilstilling grunnet i manglende bruk.

Les mer:

Kapittel 14, s 290

Se også kapittel 7, side 221 i boka Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

21. Hva er spissfot, og hvordan oppstår det?

Spissfot er strekkontraktur i ankelleddet som kan oppstå når fotens normale posisjon ikke har vært opprettholdt i en vektbærende stilling.

Les mer:

Kapittel 14, s 290

22. Hva skjer ved ortostatisk blodtrykksfall?

Ved ortostatisk blodtrykksfall blir en svimmel og kan besvime. Dette skyldes forbigående cerebral iskemi på grunn av fall i systolisk blodtrykk når en reiser seg fra liggende stilling.

Les mer:

Kapittel 14, s 291

23. Hva har flatt sengeleie å si for pulsen?

Pulsfrekvensen vil øke fordi hjertets slagfrekvens øker ved flatt sengeleie for å kompensere for lavt venetrykk, som er et resultat av mangel på oppreist stilling og fysisk aktivitet.

Les mer:

Kapittel 14, s 291

24. Hva legges i begrepet sensorisk deprivasjon?

En understimulering av sansene. Sansestimuleringen er liten, med lite variasjon, eller den gir ikke mening.

Les mer:


25. Hva menes med krysset treningseffekt?

Trening av en ekstremitet, for eksempel et bein, gir også effekt i ekstremiteten på motsatt side (det andre beinet), om enn i mindre grad.

Les mer:

Kapittel 14, s 294

26. Begrunn hvorfor kalsiumtilskudd i maten ikke bedrer osteoporose hos en immobil pasient?

Knoklene kan ikke utnytte tilført kalsium om de ikke er i aktivitet, det vil si utsettes for trykk i lengderetningen.

Les mer:

Kapittel 14, s 300


1. Hva er viktig for å skape et godt sovemiljø for pasienter? Tilstrebe at pasienter som har tilnærmet samme vaner knyttet til søvn, deler rom Klargjøre rommet for natten – rydde, eventuelt lufte, eventuelt redusere

temperatur, trekke for gardiner

Ivareta lindring av smerter og annet ubehag Tilby sengeliggende pasienter kveldsstell etter behov, vask, tannpuss og så

videre, og eventuelt hjelp med dette Pasienter som trenger hjelp for å komme på toalettet, tilbys dette før sengetid Legge til rette for eller tilby hjelp med å ivareta søvnritualer (f.eks. lesing,

aftenbønn) Eventuelt re seng, sørge for puter, dyne, teppe etter pasientens ønske Åpne for samtale med pasienter med uro eller, bekymringer Senke sengen Sørge for tilgjengelig drikke Sørge for at ringesnor er lett tilgjengelig Dempe eller slukke lys Unngå støy Gi pasienter som selv ikke kan skifte stilling i løpet av natten, regelmessig hjelp til

detteLes mer:

Kapittel 15, 330-334

2. Hvordan kan en belastende arbeidssituasjon påvirke folks søvn, fysiske og psykiske helse?

En belastende arbeidssituasjon kan påvirke søvnkvaliteten negativt. En kan få vansker med å sovne, en kan våkne i løpet av natten og ha vansker med å sovne igjen, og en kan våkne for tidlig. Resultatet av dårlig søvn er at en er trett og uopplagt på dagtid. I tillegg til å være fysisk og psykisk trett som følge av arbeidssituasjonen, kommer også trettheten som følge av mangel på den hvile som god søvn gir. Mangel på søvn reduserer yteevnen vår, både fysisk og psykisk. Dårlig søvn påvirker det endokrine systemet og immunsystemet og gjør oss sårbare for sykdom. Dårlig søvn kan gi hodepine og problemer med fordøyelsen. Mentale endringer kan oppstå etter bare en natt med dårlig søvn; kan gi økt frustrasjonsnivå, økt irritasjon og nedstemthet. Evnen til å motta og forstå informasjon reduseres, konsentrasjon, koordinering og vurderingsevne svekkes.

Les mer:


3. Hvordan påvirker alderen søvnen?

Omfanget av søvn per døgn avtar med økende alder, fra 16–18 timer hos den nyfødte, 8–9 timer i tenårene og til 7–8 timer i voksen alder. Hos spedbarnet domineres søvnen av REM-søvn (REM = rapid eye movements) og mange oppvåkninger. NREM-søvn (NREM = non-rapid eye movements) utvikles gradvis i spedbarnsalderen, og når barnet er ca. et halvt år, er det den dype søvnen som dominerer. I barnealderen preges søvnen av flere sykluser med dyp søvn i løpet av en natt enn i voksen alder. En søvnsyklus (de fire fasene med NREM-søvn og fasen med REM-søvn) varer kortere tid hos et barn enn hos en voksen, da den varer fra 60 til 120 minutter. Hos voksne preges første del av natten av søvnsykluser dominert av dyp søvn, sist på natten dominerer REM-søvn. Hos eldre er søvnen generelt lettere, de har mindre REM-søvn enn yngre og flere oppvåkninger i løpet av natten.

Les mer:


4. Trenger eldre mennesker generelt mindre søvn enn yngre?

Nei, eldre trenger ikke mindre søvn enn yngre, men de har mindre av den dype søvnen og oppvåkningene varer lenger enn hos yngre. De våkner derfor lettere av ytre stimuli og kan oppleve at de har sovet dårlig.

Les mer:


5. Søvn er viktig for helsen og påvirker livet både fysisk, psykisk og sosialt. Beskriv NREM og REM søvn og forklar hvilke funksjoner de har betydning for.

NREM-søvn har fire stadier.Stadium 1 representerer overgangen fra våken tilstand til søvn, en døser. Hjerneaktiviteten er liknende som i våken tilstand, muskelaktiviteten er lav. Stadium 2 består av lett søvn. Stadium 3 og 4 representerer dyp søvn. I disse stadiene er hjerneaktiviteten langsom. Her fremmes anabole prosesser, vev bygges opp og fornyes, og utskilling av veksthormon stimuleres.

REM-søvn blir også kalt søvnstadium 5. I dette stadiet er hjerneaktiviteten liknende som i våken tilstand, men muskelaktiviteten er lavere enn under NREM-søvn. REM-søvn er viktig for hjernens vekst og fornyelse.

Les mer:


Se også kapittel 4, side 130–131 i boka "Menneskekroppen". Fysiologi og anatomi (Sand mfl. 2006).

6. Hvilke helsemessige problemer kan dårlig søvnmønster over lengre tid føre til?

Reduksjon i kognitive funksjoner, tretthet, angst, depresjon, stressreaksjoner og utvikling av sykdom

Les mer:

Kapittel 15, s 308, 322

7. En pasient forteller at hun over lang tid har hatt dårlig og avbrutt søvn om natten. Hvilke data trenger du for å kunne hjelpe pasienten med å etablere et godt søvnmønster?

Data om pasientens søvnproblem, hvordan det arter seg (innsovningsvansker, lange våkeperioder,

tidlig oppvåkning, våkner lett, urolig søvn) funksjon på dagtid tanker om hva som forårsaker søvnvansker – bekymringer, uro, smerter, ubehag

eller andre ting normalt søvnmønster – når legger hun seg og står opp, tid fra hun går til sengs til

hun sovner, opplevelse av søvnkvalitet, søvn på dagtid søvnvaner – "ritualer" før sengetid, romtemperatur, lys, bruk av puter, dyner,

tepper varhet for lys og lyder eventuelle reaksjoner og handlinger når hun ikke får sove aktiviteter for avslapning og avspenning

Les mer:

Kapittel 15, s 318, 329

8. Nevn faktorer som kan virke inn på en pasients søvnbehov. Alder – i livsfaser preget av vekst og utvikling er søvnbehovet høyere enn i andre

livsfaser

Sykdom, skade og stress – øker behovet for søvn Fysisk aktivitet – liten fysisk aktivitet kan redusere behovet for søvn, høy fysisk

aktivitet kan øke behovet

Les mer:


9. Når noen opplever livsvansker, går det ofte ut over søvnen. På hvilken måte kan dette forsterke en situasjon som er vanskelig fra før?

Livsvansker fører med seg opplevelse av utrygghet og stress, en blir anspent og psykisk trett. Stress fører også til økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet, med økt utskilling av katabole hormoner, blant annet kortisol. Kortisol aktiverer frigjøringen av aminosyrer i vev, og denne prosessen er energikrevende, en opplever fysisk tretthet. En har mindre energi til å møte vanskene med og kan ha vansker med å slappe av. Når en ikke klarer å slappe av, vil dette ha negative konsekvenser for søvnkvaliteten. Mangel på søvn reduserer både fysisk og mental kapasitet og derved evnen til å møte vanskene.

Les mer:

Kapittel 15, s 307–309, 316

10. Hvilke sykepleiehandlinger kan iverksettes for å hjelpe et menneske i en slik vanskelig situasjon?

Handlinger som sikter mot å eliminere eller mestre de aktuelle vanskene: Åpne for at pasienten kan snakke om vanskene Gi hjelp og støtte for at pasienten kan mestre situasjonen, eventuelt formidle

kontakt med andre hjelpeinstanser ved behov

Spesifikt søvnfremmende handlinger: Tiltak for å fremme et godt søvnmiljø, se løsningsforslag til oppgave 1 Avslappende øvelser, autogen trening Musikk Ledet fantasi

Les mer:


11. Uttrykket "å sove på det" blir ofte brukt. Hvilken mening har et slikt uttrykk, og hvordan ser du det i sammenheng med innholdet i kapittel 15.

Uttrykket brukes ofte når vi står ovenfor situasjoner vi der og da ikke ser noen løsning på eller vei ut av. "Å sove på det" viser til søvnens helsefremmende, behandlende og rehabiliterende funksjoner. God søvn vedlikeholder fysisk og mental energi, gjør at en våkner uthvilt, og bedrer kapasiteten for å møte utfordringer.

Les mer:


12. Hvordan virker miljøforandring inn på nattesøvnen?

For mange har det å ivareta sine søvnvaner, å gjøre det en pleier å gjøre før sengetid, stor betydning for ens velvære og for kvaliteten på søvnen. Det kan være vaner knyttet til personlig hygiene, å drikke noe varmt eller å lese eller annet. At en ikke får ivaretatt sine søvnvaner slik en pleier, at sengen og omgivelsene en skal sove i er annerledes, rokker ved ens opplevelse av trygghet og velvære og kan gi dårlig søvn.

Les mer:


Documents

akademiskweb.comakademiskweb.com/novus/upload/file/Grunnleggende... · Web viewKartlegge kost- og drikkevaner Kartlegge appetitt og faktisk næringsinntak (se eksempel på registreringsskjema