yrkestrafikkNr. 1 2015 – 60. årgang TIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN GODS- OG PERSONTRAFIKK

Lærling og YTF-medlem

Silje Helen sprenger seg vei

YTF60 år

Når du leser dette er vi allerede i gang med februar og det erkanskje i seneste laget å ønske deg et godt nytt år. Det erimidlertid aldri for sent å ønske lykke til med det nye året.Og gratulerer. Vi begynner med det siste. Gratulerer! Yrkestrafikk -

forbundet fyller 60 år i år. Da kan vi for alvor si at forbundethar vært med i kampen for arbeidstakeres arbeidsvilkår ogarbeidsdag i en mannsalder. Et slikt jubileum vil vi naturlignok markere også i forbundets blad. Gjennom året vil detkomme flere reportasjer som forteller om forbundets historie.Du vil bli kjent med noen av de personene som har stått påfor medlemmenes beste. Vi skal strekke opp de historiske linjene som danner bildet av et forbund som har vært medsom en sentral aktør, ikke bare for medlemmene, men ogsåfor samfunnet. I denne utgaven forteller vi om der det helestartet, Haugesund, og byen som vil være vertskap for åretsrepresentantskapsmøte i mars. Vi vier også god plass til historien om Peder Landa – YTFs første formann og en sentral skikkelse i forbundets tidlige historie.I et jubileumsår vil en alltid bli tilbakeskuende. En vil se

mot det som har vært, mot hva som er utrettet, kampenesom er kjempet, menneskene som var med og tidene som var.Det er slik det skal være. Samtidig er et jubileum en endabedre anledning til å se framover, mot kampene som ikke erkjempet ferdig, mot utfordringene vi ser, men ikke har møttog mot et større bilde av hvordan vi ser samfunnet vårt for-andre seg og hva det får å si for våre bransjer og våre med-lemmer.Heldigvis kan alle dere som er medlemmer av Yrkes -

trafikkforbundet puste ut når det gjelder en ting: Det er enhøyst levende og vital 60-åring dere har med dere. I en alderav 59 år tok YTF i fjor opp kampen for allmengjøring avtariff avtaler innenfor transportsektoren. Et viktig tiltak ikampen mot sosial dumping og for å få en anstendig bransje.Allmenngjøringsforslaget er nå ute på høring. YTFs leder,Svein Furøy, beskriver dette som at vi har tatt et steg på veimot at sosial dumping forbys. Det er å håpe at forslaget fårfullt gjennomslag, for det er en viktig prinsipiell sak. Det erkanskje ingen av oss som tror dumpingen i bransjene våre vil forsvinne over natten med et slikt forbud, men det er utentvil et solid første steg på veien.YTF er et lite forbund sammenlignet med mange andre.

Kanskje ikke det som gjør seg mest gjeldende i det daglige

En vanskelig og

Redaktør: Espen Selmer-Torgersenespen@ytf.no

Utgivelsesplan for annonser 2015

Nr. Materiellfrist Utgivelse

1 19. januar 2. februar2 23. mars 6. april3 18. mai 1. juni4 3. august 17. august5 21. september 5. oktober6 23. november 7. desember

Bestilling- og avbestillingsfrist 3 uker før utgivelsesdato.

Reklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist for original ikke overholdes.Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig.

Utgiver:Yrkestrafikkforbundete-post: post@ytf.no www.ytf.no

Redaksjon:Espen Selmer-Torgersen, redaktørPb. 9175 Grønland – 0134 Oslo,Telefon: 928 62 156 e-post: espen@ytf.no

Grafisk produksjon:Garder GrafiskTelefon: 90 61 90 99e-post: trine@maccompaniet.no

Annonsesalg:Rar media v/André LundMobil: 906 02 370e-post: andre@rarmedia.no

Rar media v/Robert MartinsenMobil: 906 22 977e-post: robert@rarmedia.no

Bladet tar opp aktuelle te ma er fra de forskjellige med lem mers dagligearbeid, holder medlemmene orien tertom nyheter om trans port sel skapenesramme be tingelser og konsekvensenefor arbeids takerne, og infor merer omtekniske nyheter. Bladets lesere eransatte i tran sport selskaper, ledelse itransportselskaper, ansatte på grossist-terminaler, skole ele ver, samferdsels-myndigheter, og andre med interessefor spørsmål om kring tungtrafikk.

Signerte innlegg:Signerte innlegg står for forfatterensegne synspunkter, og er ikke nødvendigvis i sam svar med Yrkes -trafikkforbundets eller YRKES -TRA FIKKs redaksjons synspunkter.Det samme gjelder for ut talelser fraper soner som blir interv juet.

Redaksjonen forbeholder seg rettentil å forkorte innlegg til bladet.

Annonsepriser fra 1. januar 2015

Format 4. farger

1/1 side 12 7501/2 side 8 7001/4 side 7 100

Rabatter

Ved forhåndsbestilling av 1/1 og 1/2 annonsesider gis følgende rabatt:3–5 annonser: 10% 6 annonser eller fler: 15%

Rabatten beregnes på siste faktura.

Provisjon/Godtgjørelse

Byråprovisjon: 3,5 % Formidl. godtgjørelse: 1,5 %

NR 1-2015 3

mediebildet. Likevel er forbundet i ferd med åkjempe en kamp på vegne av mange. En kampsom flere andre fagforbund med betydelig mermuskler i medlemstall burde kjempet for lengesiden. Samtidig ligger det mange utfordringer i

tiden som kommer. Kabotasje, utenlandskevogntog som er dårlig skodd og uegnet for åkjøre på norske vinterveier, utenlandske aktørersom ikke betaler for bompasseringer – ja, stadig tegnes det et bilde av en transportsektor dercowboyene stadig har spillerom. Slik burde detikke være. Det skal ikke være slik. I arbeidsliv,næringsliv, så vel som i idrettens verden, er vialle opptatt av å konkurrere på like vilkår. Deter faktisk få av oss som ikke aksepterer at vitaper for noen i skisporet, så lenge konkurran-sen har foregått på like premisser. Så lengeingen har jukset eller opptrådt usportslig, harvinneren eller vinnerne alle krav på vår respektog vår aksept.På et vis er det også slik i arbeids- og forret-

ningslivet. Et firma som gjør det bra, som tjener gode penger og som slik sett blir envinner, må vi alle synes er helt greit. Men, detavhenger av hvordan de har kommet seg ditt.Har de fulgt spillereglene? Har de jukset? Oghar noen i det hele tatt sørget for at spille -reglene er like for alle deltakerne?Dessverre er det vanskelig å svare på disse

spørsmålene, uten av svarene virker nedslående.For det er mange som jukser. Underbetalte sjåfører, elendige kjøretøy, ulike konkurranse-vilkår er bare noe av det vi vet er elementer itransportbransjens stadig vanskeligere konkur-ransesituasjon.For en menigmann, som meg, er det

vanskelig å forstå at verken EUs politikerkorps,eller det norske politiske miljøet, kan klare åsørge for noe som er så grunnleggende viktig,så grunnleggende fundamentert i vår sam-funnsordning, og så grunnleggende innarbeideti vårt tankesett: Konkurranse skal foregå på like

vilkår. Ingen skal ha fortrinn som gjør demtil seierherer.Det er ingen tvil om at Yrkestrafikk -

forbundet, forhåpentligvis i godt samarbeidmed andre forbund, har flust med utfor-dringer liggende i årene som kommer foranoss nå. 60 års innsats for arbeidstakernesarbeidsvilkår og arbeidsdag, «krones» baremed mer arbeid. For selv om vi har kom-met langt siden 1955 og starten på vårt for-bund, kan det synes som om vi er inne i ensvært vanskelig og viktig tid for forbund ogbransje. Mye står på spill. Og om vi løfter blikket og ser til andre bransjer, andre sam-funnssektorer, forstår vi raskt at vi ikke baresnakker om norske bedrifter og norske arbeids-plasser. For over hele fjøla, over hele Norge,foregår det nå gjennomgripende endringer isamfunnet. Kommuner skal slås sammen, lokal-sykehus legges ned, effektivisering og stordriftsynes som å være det eneste mantraet som gjel-der. Nå synes det også som om store fellesverdierkan bli solgt ut til hvem-som-nå-måtte-ha-peng-er-å-legge-i-kassa-vår, uten at vi selv synes å gjøreoss tanker om at det å eie noe, egentlig er enverdi i seg selv. Oppfordringer til dere alle er å stå på, følge

med og gjøre opp deres egne meninger om hvasom skjer rundt oss. Det er kommune- og fylkestingsvalg i år – noe som ikke bare er viktigfor de lokale selvstyret, men som også vil fortellenoe om folket er enig i de store endringene somfinner sted foran øynene våre i dag.Og for ikke å glemme det: Gratulerer til

YTF og alle forbundets medlemmer og de somhar vært med på et punkt i forbundets histore.Gratulerer med de første 60 år.

viktig tid

2 En vanskelig og viktig tid

5 I bakspeilet

6 Den første avdelingen

10 «Landaforbundet»

14 Smått & Stort

15 YTF-info

18 Kontakt YTF

19 Kryssord

20 Rettigheter og plikter

23 Tiden er inne for handling

24 Silje Helen sprenger fjell med dynamitt

28 Smått & Stort

30 Gladiola

31 Tariffavtale og organisering er nøkkelen

4 NR 1-2015

e

Dette leser du om i Yrkestrafikk

Innhold

Dronning ut av buret

Side 30

FORSIDEFOTO: Harald Vingelsgaard

Peder Landa – forbundets første formann

side 10

Rettigheter & Plikter:

Med advokatene i ryggen

side 20

Avdeling 1 Haugesund:

Her startetYTF for 60 år sidenside 6

nr. 1 2015

I utgave nr. 1 i 1974 kunne du blant annetlese følgende i «Bussen»:

1974Vi er allerede begynt på et nytt år, og spørsmålet om detteskal bli godt er avhengig av en rekke uforutsatte ting som vii dag ikke har herredømme over, og heller ikke har kjenn-skap til. Vi er midt oppe i en alvorlig olje- og bensinrasjone-ring som berører hele samfunnet. Flere yrkesgrupper kanrisikere innskrenkninger og i verste fall også oppsigelserom ikke situasjonen bedrer seg vesentlig. Vårt velferds-samfunn er ikke lenger det som det var på grunn av at detikke får olje til maskineriet.

(Fra redaksjonell leder)

Avdeling 6 TønsbergHar hørt rykter om at en del avdelinger har ansatt kvinneli-ge sjåfører, Blant annet avdeling 4 Bergen og Omland harskrytt av sine kvinnelige kolleger. Vi i Tønsberg har kunsagt at vi har 3 DAMER som kjører buss. De er alle trehusmødre og har 2 mindreårige barn hver. De jobber fra kl. 8.00 til 13.30. Når de kommer hjem har de stell av familie og hus og alt det fører med seg.

Vi var litt skeptiske når de ble ansatt, men de har gliddfint inn i miljøet, og det er bare hyggelig å samarbeide meddem. De ble snart innmeldt som medlemmer i vår avdelingog vi håper å få beholde dem lenge.

Vi gjør uttrykkelig oppmerksom på at det er VÅRE JEN-TER, og vil ikke ha noen form for frieri fra andre avdelinger,skriver avdelingen i Tønsberg.

Tariffrevisjonen 1974(…) Vi regner med at kommende tariffrevisjon vil bli megetvanskelig fordi det er en rekke usikre momenter å ta hen-syn til (…) Slik situasjonen er i dag er det helt på det reneat rutebilarbeiderne ikke kan akseptere at de gjennom enny tariffperiode skal få sin kjøpekraft redusert på grunn aven alt for sterk prisstigning.

Vi ser tilbake på vårt blads historie

I bakspeilet

Varsko her!

Silje Helen skal tafagbrev for a blifjell- og bergverks-arbeider

Leserbrev:

«Gammel uenighet legger vinederst i skuffen, for tiden erinne for handling»side 23

side 24

Tariffavtaleog organi-sering ernøkkelen

side 31

6 NR 1-2015

På kontoret til Avdeling 1 i Haugesundfinnes den første medlemsoversiktennoensinne i Norsk Rutebilarbeuiderfor-bunds historie. Med sirlig skjønnskriftstår navnene i nummerrekkefølge, øverstPeder O. Landa. I en kolonne til høyrestår innmeldelssesdatoen, på den førstesiden står alle oppgitt å være innmeldt 9. januar 1955. Forunderlig, i og med atdet nye forbundet først ble stiftet tomåneder senere. Forklaring gis ikke, men det er nær-

liggende at det har noe med eksklusjo-nen av Landa fra Transportarbeiderfor-bundet å gjøre, denne fant nemlig stedtre dager tidligere, 6. januar. Som enreaksjon på eksklusjonen av sin tillits-

mann meldte rutebilarbeiderne i Hauge-sund seg kollektivt ut av Norsk Trans-portarbeiderforbunds avdeling 64. Vikan gå ut fra at det er disse som har fåttæren av å på forskudd bli registrert sommedlemmer av det blivende forbundetsom i år vil feire sitt 60-årsjubileum.

Avdelingslederen– Jeg arvet et par banankasser medgamle protokoller og liknende, og er nå iferd med å få orden i sakene, forklarerKarsten A. Larsen som leder Avdeling 1.Selv kan Karsten, sine grå hår til tross,«bare» skilte med 17 år i bussføreryrket.I foreningshistorisk sammenheng er hansom novise å regne.– Til gjengjeld vokste jeg opp i en

buss. Far drev «enmanns» turbilfirma,som broren min nå har overtatt. Jegdrømte om å bli bussjåfør i barndom-men, men da jeg stiftet familie og skullebygge hus med to barn og hjemme -værende kone, fant jeg ut at bussfører-lønna var for dårlig. I stedet begynte jegmed salg og markedsføring. Først etterat jeg var godt etablert og ikke hadde desamme økonomiske behovene, ble buss-føreryrket et reelt alternativ. Penger erikke alt, og det er mye mer trivelig åjobbe som turbilsjåfør enn å farte rundtalene i landet med bil.Avdelingslederen har mange jern i

ilden. Ved siden av turbilkjøring og tillitsmannsarbeid er han også kurs -

«Vi har alle slags medlemmer blant sjåførene, fra pensjonertelensmenn til misjonærer som tar permisjon for å spre evangelietvia motor sykkel i Bolivia. I anledning 60-årsjubileet skal YTF harepresentantskapsmøtet sitt her i Haugesund i mars. Det var joher det hele startet. Egentlig bør vi ha et slikt møte her hverttiende år», mener Karsten A. Larsen som leder YTFs Avdeling 1.

TEKST OG FOTO: ARNE DANIELSEN

I 60 år har Yrkestrafikk-for bundet kjempet formedlemmenes arbeids-hverdag og arbeidsvilkår. Vi markerer jubileet med en serie reportasjer gjennom hele året.

Ytf 60 år

Den førsteavdelingen

Olav Svandal har talt opp, og funnet at han har kjørt 457 forskjellige busser i sinkarriere. Stikk den!

Ytf 60 år

Karsten A. Larsen i lokalene til Rutebilhistorisk forening.

Olav Svandals fagforeningsmerker somviser utviklingen: først Jern og Metall,siden Transporten og til slutt NRAF/YTF,der han har vært medlem i mer enn 40 år.

Pengeveske og pollettautomat fra gemmel tid. «De Svandalske Samlinger»

NR 1-2015 7

➤

8 NR 1-2015

instruktør, som «rans- og voldskurs» ogmigra-norsk for utenlandske sjåfører.Hver vår leder han TIDEs tradisjonsrikevelferdstur til Ålborg. I tillegg er hanformannskapsmedlem for Fremskritts-partiet i Tysvær kommune, har alt i alten svært bred kontaktflate.Karsten var tillitsvalgt i TIDE inntil

for ett år siden, men leder fortsatt Avde-ling 1 og YTFs region sørvest. Blant desynlige resultatene han har oppnådd, erde fantastiske avdelingslokalene på Flot-myr Bussterminal i Haugesund, midt ismørøyet både i forhold til passasjerer,

sjåfører og TIDE-administrasjon. Her ergod plass til å møtes og være sosial, vaf-felserveringen er alt viden kjent og sattpris på blant medlemmene.

1 versus 2I etasjen over det strategisk plasserte YTF-kontoret holder TIDE Haugesund til.TIDE opererer bybussene i Haugesund,den vestlige delen av Haukeliekspressenog turbilvirksomhet. Her treffer vi fleremedlemmer av Avdeling 1, deriblant bus-sjåfør og teamleder Kåre Hustvedt ogdriftsplanleggerne Knut H. Hauge, RudiBrochs og Bernt Ove Brekke. Knut H.Hauge er en av veteranene i organisa-sjonssammenheng, har vært medlem inesten førti år og i tidens løp bekleddmange tillitsverv. Samarbeidet mellomforeningen og bedriften er svært god.TIDE ble etablert 2006. Dermed var

alle små og store busselskap på Hauga-landet gjennom nesten hundre år slåttsammen til ett stort selskap med hoved-kontor i Bergen. Dette gjorde at en delbussjåfør-medlemmer gikk over til YTFsavdeling 2 – Bergensavdelingen. Undersin dyktige leder Frode Sælen haddeavdeling 2 kjøpt seg inn som storaksjo-nær i GAIA med tilhørende innflytelse

og formue. Tyngdepunktet av medlem-mer i Avdeling 1 flyttet dermed over pågods-siden, fortrinnsvis langtransport -sjåfører og distribusjonsansatte i SuldalTransport. Karsten A. Larsen var enstund redd for at hele avdelingen for-svinne over i Avdeling 2. – Det er ikke noe problem at buss-

sjåførene er organisert i to ulike avde-linger, men vi er jo litt kry av å væreAvdeling 1. Vi på Haugalandet hører lik-som ikke til noe annet sted, menbefinner oss mellom Rogaland og Hor-daland, vi kunne godt vært et eget fylke.Mange medlemmer legger vekt på denlokale tilknytningen, og holder seg der-for hos oss. Vi jobber selvfølgelig aktivtfor at de skal få den beste pleie – og detfår de, bedyrer Karsten.

Historisk susLengst inne i gangen i annen etasje påbussterminalen disponerer Rogalands-avdelingen av Rutebilhistorisk foreningto store rom. Dette er «riket» til OlavSvandal, veteranbussfører, mangeårigYTF-tillitsvalgt og ihuga busshistoriker.For de av leserne som skulle legge turentil Haugesund, er dette stedet absolutt etbesøk verdt. Her finnes alt fra skilt, uni-Glimt fra Haugesund sentrum.

En Dodge veteranbuss som Olav Svandal kjører rundt i byen i turistsesongen.

Ytf 60 år

former, vesker og billetter, fotografier,bøker – ja, alt som kan dokumentereden lokale bussdriften. Svandal er selv etstykke levende dokumentasjon.– Jeg har i alt kjørt 457 forskjellige

busser. Finnes noen som har kjørt flere?spør Svandal med iver og entusiasme. Han viser bilder fra bygderuta han en

gang kjørte ut til Skjoldestraumen ogNedstrand, der sjåføren også var ansvar-lig for leveranser av post, brød og melk.Han går også gjennom en selvlaget over-sikt over alle selskapsdannelser og fusjo-ner i regionen. Så forteller han om hvor-dan han var med å starte opp Kystruteni 1993, og hvordan en kollisjon på densamme ruta gjorde ham ufør. Nå kon-sentrerer han seg om rutebilhistorien ogå kjøre ei turistrute i Haugesund med enflott Dodge veteranbuss.Svandal har samlet foreningsmerkene

som viser hans organisatoriske tilknyt-ning gjennom et langt yrkesliv. Hanstartet innen Jern og Metall, først iSauda og siden bak en fresemaskin i Sta-vanger, men han likte seg ikke. Imenshadde han truffet datteren til lederen foret lokalt busselskap, noe som lokket hamover til bussføreryrket. Han begynte åkjøre i Stavanger Buss-Selskap så tidligsom i 1969.

– Først ble jeg med i Transporten, ogde ville gjerne ha meg som verneombud,spanderte to ukers kurs på LO-skolen.Men jeg fant meg ikke til rette blantLenin og arbeidersanger, derfor meldtejeg meg over til NRAF i 1974. Da bledet et skikkelig styr! Jeg fikk erfaringsom styremedlem i svigerfars busselskapog ble etter hvert også nestformann iAvdeling 1. Hovedverneombud var jeg

også i seks år, forteller Olav, som i tilleggsatt i streikekomiteen under en konfliktpå begynnelsen av åttitallet.

Avdeling 1 lever åpenbart både i bestevelgående og med historien til de graderunder huden. Representantskapet er derfori de beste hender når 60-årsjubileet skalfeires i Haugesund i mars.

NR 1-2015 9

Fornøyde YTF-medlemmer hos TIDE. Driftsplanleggerne Bernt Ove Brekke og Knut H. Haugeflankerer bussjåfør og teamleder Kåre Hustvedt.

Fra Fljotmyr Bussterminal i Haugesund.

Ytf 60 år

10 NR 1-2015

«Ut over ettersommeren 1954 fikk for-bundet på forskjellig vis rede på at etteller annet var i gjære blant buss-sjåfø-rene, idet det skulle pågå en utstraktkorrespondanse og enkelte konferansermellom buss-sjåførene i det sydligeNorge. Det hele var etter alt å dømmelagt opp slik at de enkelte avdelinger ogforbundet skulle holdes uvitende om detsom pågikk. Først i slutten av oktobermåned fikk forbundet noe nærmere redepå hva som foregikk, og som forbundetikke burde vite om. Ett medlem i avde-ling 64, Haugesund, Peder O. Landa,hadde tatt opp tanken fra 1949 om dan-nelse av egen landsomfattende avdelingeller gruppe av buss-sjåfører med egenledelse innenfor forbundet. Det vartydelig å merke at dette skapte røreinnenfor visse grupper av buss-sjåfører,og at det skapte en viss mistillit til for-bundet som formodentlig ikke skulle hagjort nok eller ikke kunne gjøre nok forå vareta deres interesser.»

Slik beskriver Norsk Transportarbeider-forbunds fagblad «Transportarbeideren» i1955 opptakten til det som skulle bliNorsk Rutebilarbeiderforbund (NRAF) ogsenere Yrkestrafikkforbundet (YTF). Hvem var så denne Peder O. Landa,

som ifølge Transporten stablet et egetforbund på beina nær sagt aleine – iTransportarbeiderforbundets historiebokblir nemlig NRAF i sin første tid konse-kvent titulert som «Landaforbundet».

Peder fikk seks barn, fire sønner og todøtre. Yrkestrafikk har snakket med dennest yngste sønnen, Sjur, som var ti årda NRAF ble stiftet i 1955:– Da vi vokste opp drev mor og far

et småbruk i bygda Øvre Vats i Vinda-fjord. Der var det så bratt at vi måtte gåpå nedsiden av slåmaskinen og støtteopp så den ikke skulle velte. Far kjørtedessuten buss, han ble ansatt i HSR(Hardanger – Sunnhordland – Ryfylke

Peder Landa var en av de mest sentrale av YTFs grunnleggereog i 1955 forbundets første formann. Men hvem var han og hvordan gikk det med ham?Yrkestrafikk har snakket medsønnen Sjur Landa.

TEKST: ARNE DANIELSEN FOTO: PRIVAT OG ARNE DANIELSEN

«Landaforbundet»

Peder O. Landa på 50-årsdagen. Året etter døde han.

I 60 år har Yrkestrafikk-for bundet kjempet formedlemmenes arbeids-hverdag og arbeidsvilkår. Vi markerer jubileet med en serie reportasjer gjennom hele året.

Ytf 60 år

NR 1-2015 11

Billag) på midten av tredvetallet, da hanvar gammel nok. Etter hvert fikk hanfast rute på strekningen Haugesund –Odda – Kinsarvik. Der overnattet hanog kjørte så tilbake neste dag. I skole -feriene hendte det at broren min og jegfikk være med, da hjalp vi til med åvaske bussen i Kinsarvik. Underveis tokfar opp bestillinger fra bøndene på ulikevarer, det kunne være brynesteiner,sælapinner, ljåblad, nesten alt mulig,som han kjøpte inn og leverte påtilbaketuren. Å være bussjåfør på dentiden var noe ganske annet enn i dag,oppsummerer Sjur.

Bakteppet for splittelsenDen første rutebilen ble satt i rute i1908, og de første årene var det gjerneenkeltpersoner som skaffet seg en per-sonbil som startet med rutekjøring. Deførste sjåførene organiserte seg i 1917 i«Den norske Chaufførforening», og gikkåret etter inn i transportarbeiderforbun-det. I 1927 så den første overenskom-sten for rutebilsjåfører dagens lys. Uke-lønna var den gang på rundt 70 kroner,og arbeidsforholdene dårlige. Sjåførenehadde ingen regulær arbeidstid, og over-tidsbetaling fantes ikke.

Transportarbeiderforbundet ble eta-blert i 1896 under navnet Bryggearbei-dernes Landsorganisasjon, og i flere tiårutgjorde losse- og lastearbeidere flertalletav medlemmene. I 1937 var kun 477 avforbundets medlemmer rutebilsjåfører.Dette endret seg imidlertid etter krigen,da rutebiltrafikken mer enn tredobletseg, mens antall bryggearbeidere sto stil-le. I 1952 fantes 4750 organisere losse-og lastearbeidere, mens forbundet nåhadde 3593 medlemmer fra rutebilsek-toren, herav 2762 sjåfører. Denne stadigvoksende yrkesgruppa krevde tilsvarendeinnflytelse. Rutebilnæringen ble av Arbeiderpar-

tiregjeringen utsatt for streng beskat-ning, samtidig med at billettprisene blestrengt regulert, noe som tilsammensatte grenser for busseiernes lønnsevne.Rutebilarbeiderne presset på sin side påfor å holde tritt med reallønnsutvikling-en i andre yrker, noe som førte til hardekonflikter, der de fleste ble gjenstand fortvungen lønnsnemnd.

Ønsket om noe egetI 1948 tok de tillitsvalgte i BergenTransportarbeiderforbund initiativ til åundersøke om det var stemning blant

sjåførene på landsplan om å danne eteget forbund. De tillitsvalgte mente atarbeidsvilkåene for rutebilarbeiderne varså særpreget at interessene deres ikkekunne ivaretas fullt ut innen det eksiste-rende forbundet. Også andre steder ilandet ble samme problemstilling disku-tert. LO avviste imidlertid kategorisktanken om et nytt forbund. De tillit-svalgte i Bergen ble beskyldt for å bedri-ve splittelsesmakeri og ble eksludert, noesom førte til at samtlige medlemmer avAutomobilruta Milde – Bergen i 1949meldte seg ut i protest. Tilliten mellomrutebilsjåførene og forbundsledelsen varmed dette alvorlig svekket.Sjåførene i Haugesund hadde

gjennom rute- og turkjøring god kon-takt med kolleger fra andre landsdeler,og opplevde at mange var enige i at manmåtte fortsette å arbeide for egne avde-linger for rutebilsjåfører enten innenforTransport eller i et eget forbund. Ensentral talsmann for dette synet varPeder O. Landa.

Stor respekt– Far var en myndig mann. Han varstreng, og vi barna turte aldri å si neinår han spurte om noe. Men han var

Familien Landa ikke lenge etter krigen. Sjur sitter på fanget til faren. Bak Erling og Oddrun, foran Annemor og mamma Elise Johanne med Olav. Yngstemann Ingvar var ennå ikke født.

Ytf 60 år

➤

12 NR 1-2015

ikke urimelig. En gang kom jeg av van-vare til å tenne en stor gressbrann, ogdet var fare for at verdier på ferde. Mor,som var verdens roligste, ble for engangs skyld sint, og truet meg med atjeg bare kunne vente meg når far komhjem. Jeg sto og ventet på ham for å fådet overstått, men da han endelig kom,la han bare armen om skuldrene mine:«Nå blir det grønt og fint, guttenmin!». Når han talte, var det stille i lokalet,

for han nøt stor respekt. Samtidig liktehan å ha folk rundt seg. I fritida var hanblant annet mye sammen med Josef Vik,som jobbet på verkstedet til HSR i Ølenog senere skulle bli hovedkasserer iNRAF. Det var ikke så mye vi ungeneforsto av hva som foregikk, utover at hannesten aldri var hjemme, og når han varhjemme var han alltid sliten, husker Sjur.Peder Landa tok på seg den utak-

knemlige oppgaven å være sjåførenestalsmann overfor forbundet. motreak-sjonen var svært barsk. 6. januar 1955vedtok forbundsstyret å ekskludere detillitsvalgte, noe som førte til at rutebil-arbeiderne i Haugesund meldte seg ut iprotest.

Kun talsmann– At de ikke lærte? Det går virkelig ikkean å herje med folk på den måten, fast-slår sønnen. – Far var ikke illojal, hanvar bare valgt som talsmann. Hanønsket dialog, og var ingen splittelses-maker, var kun opptatt av samhold ogorganisering. Det var heller ikke noe i

skittkastingen rundt «Landaforbundet»,for det var slett ikke sjåførenes mening ågå ut av LO. Men forbundet prioriterteå ri kjepphestene sine. Min ærligemening er at denne konflikten ødelahelsa hans. Han slet med magesår ogmåtte alltid ha med seg store mengdernatron.Opprøret var nå ikke til å stoppe,

og den 12. mars 1955 kom 36 rutebil-arbeidere fra hele landet sammen påungdomsherberget i Haugesund for åstifte Norsk Rutebilarbeiderforbund.Peder O. Landa ble valgt til å lede inte-rimstyret. Konstituerende landsmøteble avholdt 14. til 17. septembersamme år, her ble Peder valgt somNRAFs første formann.– Jeg husker han reiste til dette

møtet, som ble avholdt på Prestegårdturisthytte på Haukelid. Han kalte detfor «årsmøte», noe jeg ikke forsto hvavar. Siden ble det mye reising for åmøte medlemmer og arbeidsgivere. Hanvar høyt og lavt. En gang fikk jeg væremed ham til Oslo, der vi bodde påHotell Viking på Jernbanetorget. Derhadde de heis! Og vannklossett og bad!Det var stor stas for en landsens gutt,forteller Sjur.

Dårlig helsePeder Landa var høyt og lavt. Han fikkpermisjon fra bussjåførjobben, og PåNRAFs andre landsmøte i 1956 ble hangjenvalgt for en fireårsperiode. Året ettermåtte han likevel be seg fritatt for topp-vervet. Familien planla nemlig å utvan-dre.– Far hadde fått tilsagn om jobb på

en radio- og TV-fabrikk i USA, og reisteover høsten 57. Meningen var at viandre i familien skulle komme etter.Men han hadde fortsatt problemer medmagen, og mens han var «over there» blehan feilbehandlet, noe som førte til athele magesekken sprakk. Dermed måttehan vende tilbake etter et halvt år. Davar han sterkt redusert og avmagret,holdt han hånda opp mot lyset kunnedu se beinet igjennom. Noe måtte likevel familieforsørgeren

ha å gjøre. Den nye planen ble å etablereseg som drosjesjåfør på Østlandet. Pederhadde alltid vært bilinteressert, og tidli-gere var han en av tre i bygda som haddesin egen, de andre var læreren og presten.Sjur ble med faren over fjellet i deres1933-årgang Ford A-modell.

Ytf 60 år

De ansatte ved Haugesund Sunnhordland Ryfylke Billag i 1942. Peder O. Landa var sjåfør.

Personalkortet til Peder O. Landa fra Haugesund Sunnhordland Ryfylke Billag. På baksiden står det notert at han hadde fått permisjon fra 1. september 1955.

NR 1-2015 13

– Underveis ble han så dårlig at hanmåtte legge seg i baksetet. Jeg var bare12, men måtte overta rattet. Det varikke så uvanlig på den tiden, og gikkbra, for jeg hadde hengt i hælene på farhele livet og var fortrolig med bilkjøring.Dessuten var det lite trafikk. Far instru-erte meg om å kjøre inn til siden ogstoppe hvergang det kom en bil i mot-satt retning. – Endelig kom vi fram til Asker,

der far hadde fått tips om en leilighet.Far stoppet en bonde for å spørre etter veien, og de kom raskt i prat. Dehadde mye å prate om, far spilte blantannet alle typer instrumenter og dennekaren hadde et orgel. «Jeg har også enleilighet du kan få leie», sa bonden, ogslik ble det. Siden var de kompiser.Sånn var han, fikk lett kontakt medandre.

Kjørte drosjeFamilien flyttet etter, fra Øvre Vats tilAsker. Peder O. Landa begynte å kjøredrosje, og foreningsbevisst som han varønsket han å organisere seg. For taxisjå-fører var det dengang kun Transport

som gjaldt. I historiebøkene deres gjøreset visst poeng ut av at Peder «krøp tilkorset» i form av å innrømme at det hantidligere hadde vært med på var feil.– Om dette vet jeg ingenting, sier

Sjur, – kanskje han måtte underskrive enslags lojalitetserklæring for å bli medlemav Transport igjen. Jeg husker bare at enrepresentant for Transport holdt tale ibegravelsen hans, så han måtte ha blittmedlem igjen. Kanskje innrømmet han å ha gjort

noen formelle feil. I et brev til forman-nen i Oslo Samorganisasjon i november1954 innrømmet han at han selv ikkevar så «organisasjonstrenet i slike formel-le spørsmål». Kanskje så var han hellerikke så opptatt av seg selv i den størresammenhengen. At han meldte seg inn iforbundet han tidligere hadde ligget ikonflikt med, vitner om at han var ensamholdets mann. Dessverre holdt ikkehelsa. Rett etter at han hadde fått dro-sjeløyve, døde Peder O. Landa, kun 50år gammel. – Dette var i 1965, og han hadde

akkurat rukket å konfirmere lillebrorenmin. Under konfirmasjonen sa han påspøk at «når jeg forlater denne verden,

vil hele Norge flagge på full stang», han kunne fleipe litt. Jeg kom på utta-lelsen da vi var på vei til kapellet medbåren hans – det var på 17. mai!, forteller Sjur.

«Noe firkanta»Slik endte livet til Peder Landa, den før-ste lederen i forbundet som har vist seglangt mer livskraftig enn ham selv. Sidenhar de to forbundene også kommet påbedre talefot, og samarbeider nå om foreksempel tariffoppgjøret. Også Trans-portarbeiderforbundet har erkjent atbehandlingen av Peder O. Landa og deandre rutebilsjåførene ikke var det smar-teste. I jubileumsboka «Transporten ihundre» leser vi at det er «vanskelig å friseg fra inntrykket at NTF og LO opp-trådte noe firkanta og var for raskt utemed eksklusjon».Sjur Landa fortsatte i fars fotspor.

Han ble boende i Asker, selv om morenetter ektemannens død valgte å vendetilbake til Vestlandet. Han tok fagbrevsom bilmekaniker, kjørte også en perio-de buss hos Schøyen Bilcentraler. Nå erhan 70 år og pensjonist.

Sjur Landa med et maleri av hjembygda Øvre Vats og muligens Landavannet nede i dalen.

Ytf 60 år

14 NR 1-2015

smått & stort

Dette går fram av et brev til Samferdsels-departementet som ble overrakt statsse-kretær Bård Hogsrud tirsdag 6. januar.Yrkestrafikkforbundet mener det er nød-vendig å effektivisere kabotasjekontrollen– altså kontrollen med utenlandske vogn-tog som tar oppdrag i Norge i forbindelsemed internasjonal transport.Vegvesenets kontroller viser at reglene

for slike oppdrag brytes i rikt monn og atutenlandske transportører på ulovlig viseter seg inn i det norske transportmarke-det. Regjeringen har derfor gitt Statensvegvesen beskjed om å intensivere kabota-sjekontrollen i 2015.

NødvendigKabotasjekjøringen øker kraftig i Norge.I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB)

utgjorde kabotasjetransport 6,1 prosentav norsk godstransport på vei i 2013.Det er en økning på 301,5 prosent fra2009. Ulovlig kabotasjevirksomhet fang-es ikke opp av noen statistikk.Når kabotasjekontrollen økes og

Vegvesenet samtidig får tilgang på mereffektive elektronisk kontrollverktøy, vilrisikoen for å bli tatt for regelbruddøke. Men hva hjelper det, dersom lov-bryterne, fortsatt får slippe unna? Enoversikt fra Romerike politidistriktavslører at bare 2 av 39 anmeldelser forbrudd på kabotasjereglene, resulterte isanksjoner.Manglende behandlingskapasitet i

Politiet fører til at Vegvesenets hittil såbeskjedne kontrollvirksomhet ikke følgesopp! Med hederlig unntak for enkeltepolitidistrikt på Vestlandet, der samar-beidet mellom Vegvesenet og Politietfungerer, fører anmeldelsene normaltikke til sanksjoner. De blir henlagt ellersimpelt hen ikke behandlet. Konsekven-sen er at utenlandske transportører kanfortsette og bryte kabotasjereglene i

trygg forvissning om at de likevel går friom de blir tatt.– Sånn kan vi ikke ha det, mener

forbundsleder Svein Furøy i Yrkestra-fikkforbundet. – Norske transportørertaper daglig oppdrag til utenlandskekonkurrenter som underbetaler sine sjå-fører, tøyer kjøre- og hviletidsbestem-melsene og bryter norske momsregler.Hvis de i tillegg skal slippe straff når debeviselig begår lovbrudd, kan vi vinkefarvel til store deler av norsk transport-næring, sier Furøy.Yrkestrafikkforbundet ber derfor om

at Vegvesenets myndighetsområde utvi-des, først og fremst ved at Statens vegve-sen får gebyrmyndighet ved kabotasje-kontroll. Det betyr at Vegvesenet vilkunne sanksjonere, nedlegge kjøreforbudog benytte hjullås når det er aktuelt. Enslik myndighet må også innebære atVegvesenet får anledning til å ileggeforetaksgebyr, altså en reaksjon som ikkebare rammer den enkelte sjåfør, men itillegg vedkommendes transportselskap.Det er selvsagt ikke til hinder for at sær-lig grove brudd, eller gjentatte brudd påkabotasjereglene, fortsatt må kunneanmeldes, påtales og straffeforfølges.Vegvesenets kontrollører opplever i

økende grad at utenlandske sjåfører igno-rerer kontrollstedene. De reagerer ikke påskilting og kjører forbi, hvilket aktualise-rer et eget gebyr for kjøretøy som nekterå stoppe for kontroll. Vegvesenet har idag ikke anledning til å forfølge slikekjøretøy. Yrkestrafikkforbundet har regis-trert at Tolletaten har fått anledning til åbruke «blålys» ved utrykninger og berderfor om at det også vurderes å gi Veg-vesenet slik myndighet.

Vegvesenet må få anledning til åbruke blålys for å forfølge vogntogsom bevisst ignorerer skilting og kon-trollposter. Yrkestrafikkforbundet berdessuten om at Vegvesenet får gebyr-myndighet ved kabotasjekontroll.

Vil ha blålys og gebyrmyndighet til Vegvesenet

YS avholdt, sammen med LO ogUNIO, en politisk streik 28. januar,mot de foreslåtte endringene iarbeidsmiljøloven.�Parolen var «For-svar arbeidsmiljøloven», og streikenble avholdt for å �markere motstandmot økt bruk av midlertidige stilling-er, svakere vern når det gjelder

arbeidstid med risiko for lengrearbeidsøkter og mer pålagt overtid,samt mer søndagsarbeid.Hovedorganisasjonene mener for-

slaget flytter makt fra arbeidstakerneover til arbeidsgiverne, og svekkerfagforeningenes muligheter for å iva-reta arbeidstakernes interesser.

Streiket for arbeidsmiljøloven

NR 4-2014 15NR 1-2015 15

YTF – kontakt og informasjonYTF – kontakt og informasjon

Organisasjon for ansatte innen gods- og persontrafikkAdresse: P.b. 9175, 0134 OsloTelefon sentralbord: 40 60 37 00 – Telefax: 21 01 38 51http://www.ytf.no – E-post: post@ytf.noPostgiro: 0814 5774757 – Bankgiro: 1602 47 96594Besøksadresse: Lakkegata 23

YTFs Forbundsstyre:

FORBUNDSLEDERSvein FurøyVannavalen, 9135 VannvågTlf.: 970 83 383 E-post: svein@ytf.no

NESTLEDER:Jim Klungnes6320 IsfjordenTlf.: 932 41 125E-post: jim@ytf.no

STYREMEDLEMMER:Arnold TveitHopelandsveien 4, 5918 FrekhaugTlf.: 56 17 09 50, 924 98 299E-post: arnold@holmetun.noytf.htv@nobina.no

Kristin SchrøderSvarthammarveien 67, 801 BodøTlf.: 988 36 647E-post: kristin.schroder@saltensbil.no

Knut AuthenYtre vei 26, 1890 RakkestadTlf.: 934 04 022E-post: knut@ytf.no

Bjørn NytrøPb. 2941 Tøyen, 0608 OsloTlf.: 934 52 095E-post: bjorn.nytro@sporveien.com

Fred Øve NibeStorvannsveien 112, 9600 HammerfestTlf.: 934 18 887E-post: fred.nibe@online.no

YTF Pensjonistforening:

Erling BakkenHamangskogen 111, 1338 Sandvika Tlf.: 932 40 006E-post: erling.bakken@nsn.no

Kåre EngGiljevegen 14, 2846 Bøverbru Tlf.: 414 22 445E-post: kareeng@bbnett.no

Leif Jørgen UlvatneStoretveitve 43, 5067 Bergen Tlf.: 951 19 526E-post: leif-jorgen.ulvatne@tide.no

Kontrollkomité:

Vidar FuruaKillingstadvn. 4, 3490 Klokkarstua Tlf./fax privat: 32 79 58 96, arbeid: 32 79 84 03, tlf.: 922 55 450E-post: vidar.furua@c2i.net

Anette Løding LarssenSkoleveien 7B, 8009 Bodø Tlf.: 924 95 677E-post: anette.larssen@saltensbil.no

Harald GrimelundPostboks 172, 5862 Bergen Tlf.: 924 04 769E-post: haralgri@online.no

Regioner og lands-samenslutninger i YTF

YTF Nord Finnmark, Troms + 3 avd. i NordlandFred Ove NibeStorvannsveien 112, 9600 HammerfestTlf.: 934 18 887E-post: fred.nibe@online.no

YTF NORDLAND Svein Roger SkoglundBreivik, 8178 Halsa MosjøenTlf.: 928 63 006E-post: srogskog@online.no

REGION TRØNDELAGHans P. SørgjerdMyrsnipevegen 51, 7082 KattemTlf.: 924 09 265E-post: h-soergj@online.no

MØRE OG ROMSDALLinda MyhreFurelia 13, 6017 ÅlesundTlf.: 926 20 612E-post: linda.myhre@nettbuss.no

YTF HORDALAND/SOGN OG FJORDANETrude C Sande ValleHegglandsdalsvegen 167, 5200 OsTlf.: 901 41 632E-post: trude.chr@hotmail.com

YTF AUST AGDER Olav TveitHaugsjå, 3855 TreungenTlf.: 33 39 20 06E-post: olav.tveit@nettbuss.no

YTF SØR-VEST Karsten A. LarsenLervik, 5565 TyssværvågTlf.: 930 12 126E-post: karsten.a.larsen@gmail.com

YTF TELEMARKHåvard MoenVillandvegen 55, 3677 NotoddenTlf.: 928 88 867E-post: moen@hitterdal.no

YTF VESTFOLD Petter PettersenØstveien 51, 3145 TjømeTlf.: 33 39 20 06, mobil: 977 73 714E-post: petterlouis@online.no

YTF ØSTFOLD Jan Alexander LislelidRokkeveien 110, 1743 KlavestadhaugenTlf.: 951 59 661E-post: alexlislelid@yahoo.com

YTF OSLO/AKERSHUSBjørn NytrøPb 2941 Tøyen, 0608 OsloTlf.: 934 52 095E-post: bjorn.nytro@ktpas.no

YTF BUSKERUD Kurt Roger HansenSteinroa 5A, 3340 ÅmotTlf.: 957 42 654E-post: kurthansen505@gmail.com

YTF INNLANDETOPPLAND HEDEMARK

YTF FUNKSJONÆRLANDSSAMMENSLUTNING Ove HellesethBreinsteinvegen 176 B, 5111 BreisteinTlf.: 932 39 364 og 525 41 190E-post: ove.helleseth@tide.no

YTF GODSLANDSSAMMENSLUTNINGJan Arne LabergetLaberget 7620 SkognTlf.: 48 05 31 23E-post: janarnelaberget@yahoo.no

Medlem av Yrkesorganisasjonenes

sentralforbund

Styret og regioner

NAPP UT

16 NR 1-2015

AvdelingerAvd. 1 Haugesund og Omland Larsen, Karsten Arne Lervik 5565 TYSVÆRVÅG Mobil: 480 83 510 Epost: karsten.a.larsen@gmail.com

Avd. 2 Avdeling 2 Sælen, Frode Brattlien 37, 5019 BERGEN Mobil: 932 40 004 Epost: fsalen@broadpark.nowww.ytf2.no

Avd. 3 Oslo og Akershus Sæther, Lars Harein Brattvollveien 71, 1164 OSLO Mobil: 922 85 135 Epost: hareins@online.no

Avd. 5 Drammen og Omegn Hansen, Kurt Roger Steinroa 5 A, 3340 ÅMOT Mobil: 957 42 654 Epost: kurthansen505@gmail.com

Avd. 6 Vestfold Pettersen, Petter Louis Østveien 51, 3145 TJØME Mobil: 977 73 714 Epost: petter.L.Pettersen@nettbuss.no

Avd. 7 Trondheim Husby, Øystein Ytf Avd 7 Trondheim, Postboks 5765, 7437 TRONDHEIM Mobil: 977 10 413 Epost: ytf7@hotmail.com

Avd. 8 Oslo Taxibuss Kristiansen, Tobbis Jettegryta 10, 1405 LANGHUS Mobil: 934 19 118 Epost: tobbis618@gmail.com

Avd. 9 Vest Agder Holbek, Kjell A Eikebakken 7a, 4622 KRISTIANSAND S Mobil: 943 04 287 Epost: la3qna@online.no

Avd. 10 Mandal/Lister Bråtlund, Inge Foss Ytre, 4580 LYNGDALTlf.: 905 70 245E-post: inge@postkassa.org

Avd. 11 Nord Brattfjell, Ken Ivar Skavåsen 12, 9020 TROMSDALENTlf.: 922 26 288E-post: kenbratt.kb@gmail.com

Avd. 12 Finnmark Nibe, Fred Ove Storvannsveien 112, 9600 HAMMERFEST Mobil: 934 18 887 Epost: fred.nibe@online.no

Avd. 13 Sør- Rogaland Haver, Trine Lill Aronsen Skjærpebakken 4, 4365 NÆRBØ Mobil: 995 34 262 Epost: t-larons@online.no

Avd. 15 Nedre Telemark Fjelldalen, Bjørn Audun Peder Skramsvei 17, 3714 SKIENTlf.:481 53 084Epost: audu-sve@online.no

Avd. 16 Åndalsnes Klungnes, Jim Klungnes 6320 ISFJORDEN Mobil: 932 41 125 Epost: jim@ytf.no

Avd. 17 Steinkjer Hartvikøy, Robert Nord-Statland, 7777 NORD-STATLAND Mobil: 957 75 270 Epost: robert.hartvikoy@ntebb.no

Avd. 20 Sandnessjøen Hansen, Roy Postboks 141, 8801 SANDNESSJØEN Mobil: 924 11 984 Epost: rohan5@online.no

Avd. 21 Salten Bakken, Arne Kjell Stormyrveien 5 B, 8008 BODØTlf.: 997 44 698E-post: arneba2@online.no

Avd. 22 Vesterålen Åsheim, Odd-Martin Holmsnesveien 145, 8450 STOKMARKNES, Mobil: 906 55 039, Epost: odd.martin.63@gmail.com

Avd. 23 Aust Agder Tveit, Olav Haugsjå, 3855 TREUNGEN Mobil: 905 45 149 Epost: olav.tveit@nettbuss.no

Avd. 24 Harstad Olsen, Steinar Gammelveien 15, 9475 BORKENES Mobil: 992 50 642 Epost: st_ol@hotmail.com

Avd. 26 Mo i Rana Pettersen, Rune Villaveien 14, 8618 MO I RANA Mobil: 952 45 022 Epost: rune.940@online.no

Avd. 29 Joatunheimen Mosaker, Tomas Jørgen 2977 ØYE Mobil: 951 92 016 Epost: tomtt2000@yahoo.no

Avd. 30 Averøy Westerheim, Leif Olaf Bassenggata 1, 6516 KRISTIANSUND N Mobil: 932 85 091 Epost: leifow@frisurf.no

Avd. 31 Brønnøysund Solli, Odd Dagfinn Kvervet, 8920 SØMNATlf.: 958 36 780E-post: oddsolli@live.no

Avd. 33 Kongsvinger Modig, Magnus StorliGrøndalsbakken 140 C2407 ELVERUMTlf.: 916 59 910E-post: magnus@modig.no

Avd. 35 Mjøsa/Hadeland Engeskaug, Jens OlaiLensbygdaveien 168, 2850 LENATlf.: 992 04 473Epost: rundballejens1@hotmail.com

Avd. 36 Østfold Persson, Rolf Olav Bakkerudveien 23 A, 1850 MYSENTlf.: 915 70 879E-post: ytfavd36@gmail.com

Avd. 37 Ålesund Myhre, Linda Furelia 13, 6017 ÅLESUND Mobil: 926 20 612 Epost: linda.myhre@nettbuss.no

Avd. 40 Notodden Moen, Håvard Villandvegen 55, 3677 NOTODDEN Mobil: 928 88 867 Epost: post@ytf-notodden.no

Avd. 41 Setesdal Tørresen, Olaf Håkon Prestelidi 2, 4745 BYGLAND Mobil: 412 77 781 Epost: olafnova@hotmail.com

Avd. 42 Søre Sunnmøre Moe, Bjørn Inge Gamlevegen 15, 6150 ØRSTA Mobil: 932 12 675 Epost: bjorn.inge.moe@online.no

Avd. 44 Dombås Stordal, Ståle 2663 DOVRESKOGEN Mobil: 907 66 299 Epost: stastord@online.no

Avd. 45 Ål og Hol Thoen, Olbjørn Prestelie 10, 3570 ÅL Mobil: 950 64 282 Epost: olbjornthoen@gmail.com

Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS Edvardsen, Gro ElinRabbeveien 20 C, 3515 HØNEFOSSTlf.: 916 77 179Epost: groedvardsen@hotmail.com

Avd. 47 Hamarøy Olsen, Magnor Brynjulf Presteid, 8294 HAMARØY Mobil: 950 55 709 Epost: magnor.olsen@signalbox.no

Avd. 49 Nettbuss Trøndelag Sørgjerd, Hans Peter Myrsnipevegen 51, 7082 KATTEM Mobil: 924 09 265 Epost: h-soergj@online.no

Avd. 51 Lofoten Riise, Aslak Elvar Høvdingveien 54, 8360 BØSTAD Mobil: 916 19 533 Epost: aselvarr@online.no

Avd. 53 Torpa Bratlien, Kjell Arild Skolegata 20, 2870 DOKKA Mobil: 950 60 483 Epost: ka.bratlien@live.no

Avd. 54 Tinn Johansen, Arne Tveitolia 1, 3660 RJUKAN Mobil: 997 98 647 Epost: arne-johansen@live.no

Avd. 55 Vatne Hatlehol, RoyPostboks 168, 6283 VATNETlf.: 957 49 450Epost: roy.hatlehol@mimer.no

Avd. 56 Trollheimen Holmeide, Erling Walther Myrullveien 30, 6518 KRISTIANSUND N Mobil: 932 10 065 Epost: erlholm@online.no

Avd. 57 Senja Høgstad, Kristian9386 SENJAHOPENTlf.: 950 87 037Epost: elda-h@online.no

Yrkestrafikkforbundet er en lands om fattende parti -politisk uavhengig fag -organisasjon. Forbundetsorganisasjonsområde eransatte i bedrifter som utfører transport av personerog/eller gods og tilknyttetvirksomhet, og ansatte pågrossistterminaler.

YTFs hovedoppgaver er:

• å bedre medlemmeneslønns- og arbeids vilkår

• å øke medlemmenes faglige kompetanse

• å gi bedre skolering av tillitsvalgte

• å høyne yrkets sosiale status• å ha en fruktbar dialog med offentlige myndigheter

• å få gratis juridisk hjelp i arbeidsforhold

• å gi juridisk veiledning i private forhold

Et medlemskap i YTF girdeg mange økonomiske fordeler

• I medlemskapet inngårYTFs egen kollektive gruppelivsforsikring.

• I tillegg tilbyr YS en rekke gunstige forsikrings -ordninger til konkur -ransedyktige priser hosGjensidige.

• Avtale med NetCom somgir deg gunstig pris påmobiltelefon og samtaleav-gift.

• Som medlem av YTF kandu også tilslutte deg deneuropeiske sjåfør unionenUICR som gir deg hjelp omdu blir utsatt for problemeri utlandet – også på private turer.

• Avtale med Brilleland formedlemmene.

FAKTA OM Yrkestrafikk-forbundet

NR 1-2015 17

Avd. 59 Eidså og Omegn Koppen, Magne Haugan Velsvik, 6133 LAUVSTAD Mobil: 416 22 280 Epost: magne.koppen@tussa.com

Avd. 60 Glomfjord Skoglund, Svein Roger Breivik, 8178 HALSA Mobil: 928 63 006 Epost: srogskog@online.no

Avd. 62 Trysil Nyhus, Hans Petter Mortensvegen 4, 2429 TØRBERGETTlf.: 992 11 953E-post: hanspn@yahoo.no

Avd. 66 Stranda og Omegn Drabløs, Helge Vallavegen 27, 6220 STRAUMGJERDE Mobil: 905 80 112 Epost: hdrablo@online.no

Avd. 73 Gauldal Brandegg, Paul Inge Haukdalen, 7288 SOKNEDAL Mobil: 913 22 667 Epost: paul-ib@hotmail.no

Avd. 74 Drangedal Vrålstad, Jon Magne Kjosen, 3750 DRANGEDAL Mobil: 944 98 406

Avd. 75 Trondheimsfjorden Rognes, Stig Morten Rolivegen 215, 7120 LEKSVIK Mobil: 416 73 598 Epost: s-rognes@online.no

Avd. 78 Mosjøen Aas, RogerPostboks 7, 8651 MOSJØENTlf.: 948 87 102Epost: ytrafi78@live.no

Avd. 81 Flekkefjord og Omegn Mortensen, Christian Nyeveien 38, 4370 EGERSUND Mobil: 900 64 332 Epost: cmort@frisurf.no

Avd. 82 Etnedal Espeseth, Rolf Erik Etnedalsvegen 1666, 2890 ETNEDAL Mobil: 951 17 668 Epost: r-e-e@online.no

Avd. 83 Telemark Bilruter Østenå, Tor Østenåvegen 943, 3850 KVITESEID Mobil: 918 96 145 Epost: ytfavdeling83@gmail.com

Avd. 96 Follo Engjadal, Niels RichardBråtehøgda 6, 1970 HEMNESTlf.: 901 11 507Epost: niels-richard@engjadal.no

Avd. 99 Minibuss 24-7 AS Smerud, Terje Moreneveien 33, 1605 FREDRIKSTAD Mobil: 993 20 001 Epost: tesme@broadpark.no

Avd. 104 Nordre Vestfold Karlsen, Ottar Arve Strømmveien 436, 3060 SVELVIK Mobil: 932 52 802 Epost: ottarkar@broadpark.no

YTF FUNKSJONÆRER

Avd. 202 Funksjonærer Helleseth, Ove Breisteinvegen 176 B, 5111 BREISTEIN Mobil: 932 39 364 Epost: ove.helleseth@tide.no

Avd. 209 Nettbuss Sør Ånesland, Tom Hommeren 14, 4618 KRISTIANSAND STlf. 380 13 207 Epost: tomaanesland@live.no

Avd. 213 Boreal Transport SørMidbøe, GunnarDigranesveien 13, 4015 STAVANGERMobil: 930 52 907Epost: ytfbts@gmail.com

Avd. 215 Nettbuss Sør Kristiansen, Thor Spanskrøret 2, 3960 STATHELLE Mobil: 992 86 305 Epost: thor.kristiansen@nettbuss.no

Avd. 217 Namdal og Innherred Funksjonær Aglen, Arnljot Bjarne Postboks 469, Sentrum 7801 NAMSOS Mobil: 916 37 464 Epost: arnljot.aglen@tronderbilene.no

Avd. 219 Ofotens Bilruter AS Sletbakk, Terje Skjellveien 24, 8520 ANKENES Mobil: 905 86 569 Epost: terje.sletbakk@cominor.no

Avd. 220 Helgelandske AS Nordnes, Rakel Breimo, 8800 SANDNESSJØEN Tlf. 750 00 012 Epost: rakel.nordnes@boreal.no

Avd. 221 Salten Funksjonær Schrøder, KristinSvarhammarveien 67, 8015 BODØTlf.: 916 79 354Epost: kristin@ytf.no

Avd. 223 Nettbuss Sør AS Hansen, Øyvind Meyergaten 5, 4836 ARENDAL Mobil: 920 83 877 Epost: oyvind.hansen@nettbuss.no

Avd. 232 Andøy Trafikklag AS Larsen, Per Arild Stave, 8489 NORDMELA Mobil: 979 69 400 Epost: per-arild.larsen@cominor.no

Avd. 237 Nettbuss Møre Funksjonær Ålesund Skaar, Oddveig Gunnvor Vestre Aspehaug 2, 6010 ÅLESUND Mobil: 911 80 588 Epost: oddveig_skaar@live.no

Avd. 242 Mørebil AS Aambø, Knut Gunnar 6150 ØRSTA Tlf: 913 40 493 Epost: kgaambo@hotmail.com

Avd. 264 Firda Billag Solvik, Gunvor Beate Bjordal Hornesvegen 23 c, 6800 FØRDE Mobil: 997 28 029 Epost: gunvor.beate@firda-billag.no

Avd. 271 Nordfjord og Sunnmøre Billag Lindvik, Randi Irene Stegen 12, 6783 STRYN Mobil: 951 96 030 Epost: randi.lindvik@nettbuss.no

Avd. 274 Drangedal Bilruter AS Tveit, Hilde Laila Kåsa Bråtheia 28 A, 3750 DRANGEDAL Mobil: 957 58 644 Epost: hilde@drangedal-bilruter.no

Avd. 296 Oslo og Omegn Funksjonær Pedersen, Tommy Løvenstadvegen 10 B, 2006 LØVENSTADMobil: 99206868tpedersen@norgesbuss.no

YTF LOGISTIKK

Avd. 595 G. S. Klubben Nilsen, Kenneth Hegnunvegen 4, 3804 BØ I TELEMARK Mobil: 975 33 602 Epost: kennetis@hotmail.com

Avd. 596 Skevigs Lastebiltransport Rogstad, Stig Are Postboks 149, 7291 STØREN Mobil: 992 46 850 Epost: stig.are@live.no

Avd. 598 Torstein Øvsthus og Sønner Almeland, Jon Skjerpestunet 27, 5710 SKULESTADMO Mobil: 920 32 926 Epost: jon-almeland@hotmail.com

Avd. 599 Alnabru Færø, Roger AndréSkolegata 4B, 2010 STRØMMENTlf.: 911 15 918Epost: roge978@hotmail.com

Avd. 601 Rema 1000 Nord AS Vikholt, Anders I Hansen Sildvikgata 6, 2a 8514 NARVIK Mobil: 413 35 514 Epost: anders.hansen.vikholt@rema.no

Avd. 602 Gran Taralrud AS Petersen, Frank Ruffen 9 B, 1739 BORGENHAUGEN Mobil: 413 03 909 Epost: frank@zapem.net

Avd. 604 Bring Warehousing Kristiansen, Per Postboks 448 BRAKERØYA, 3002 DRAMMEN Mobil: 984 18 200 Epost:per.kristiansen1966@hotmail.com

Avd. 605 Øverland Transport AS Alseth, Øystein Alsetgrenda 50, 3656 ATRÅTlf. 35 09 74 10

Avd. 606 Sula Blindheim, Anders Veibust Mikkalvegen 39, 6035 FISKARSTRANDTlf.: 901 73 281E-post: andblin@mimer.no

Avd. 608 Kingsrød Transport Romell, Ulf Vattenverksvegen 25, 45336 LYSEKIL, Sverige Mobil: 909 31 617 Epost: ulf.romell@hotmail.com

Avd. 609 Emdals Transport AS Støverstein, Geir Pery Tronstad, 6218 HELLESYLT Mobil: 908 97 921 Epost: geir.stoverstein@hotmail.com

Avd. 610 Flasnes Transport AS Saur, Bjørn Arne Byafossen, 7716 STEINKJER Mobil: 901 67 548 Epost: barne-sa@online.no

Avd. 617 Rema Distribusjon NorgeAS Lan Authen, Knut Ytre Vei 26, 1890 RAKKESTAD Mobil: 934 04 022 Epost: k.authen@online.no

Avd. 622 Hernes Transport Klungervik, Robert Folloveien 2 A, 7300 ORKANGER Mobil: 922 17 766 Epost: robertklungervik@live.no

Avd. 635 Bring Linehaul Weiss, Christer Hermelingatan 5, SE/44242 KUNGÄLV,SverigeTlf.: +46 702 570 101E-post: gustaf57@hotmail.com

Avd. 636 Harlem Transport Andersen, Birger Andre Grenseveien 1, 1709 SARPSBORG Mobil: 909 21 959 Epost: birgeand@online.no

Avd. 645 TEAM Relocation Madsen, Øivind Eikskollen 5 B, 1361 ØSTERÅS Mobil: 928 43 058 Epost:terje.olsen@teamrelocations.com

Avd. 650 T. O. Bull Kinderås, Helge Karl Staaffs Vei 56, 0665 OSLO Mobil: 922 39 307Epost: helge.kinderaas@live.no

Avd. 680 Fosen Laberget, Jan-Arne Karetveien 22, 7120 LEKSVIK Mobil: 480 53 123 Epost: janarnelaberget@yahoo.no

Avd. 683 Svensrud Transport AS Olsen, Steinar Temtemoveien 5 B, 3053 STEINBERG Mobil: 952 65 323 Epost: steinar.olsen@ebnett.no

Avd. 685 Renholdsverket Helmersen, Bjørn OlavNyveilia 36, 7072 HEIMDALTlf.: 452 92 891E-post: bjola63@gmail.com

Avd. 688 Alliance Healthcare Afrooz, Kristine Mjåseth Svartdalsveien 73, 0678 OSLO Mobil: 984 29 565 Epost: klubben@alliance-healthcare.no

Avd. 690 Lunkan Skatland, Rolf Vollan 7717 STEINKJER Mobil: 416 00 866 Epost: rolfska@hotmail.com

Avd. 694 Europark AS Myklebust, Tom ArildNordbyveien 211, 2013 SKJETTENTlf.: 928 85 495E-post: britt-ingveig@hotmail.com

Står det feil tillits-valgt under en avdeling eller om noen av de øvrige opplysningene er feil,

må forbundskontoret kontaktes.

Medlemsservice

Wenche NyjordetAvdelingsleder932 40 014

wenche@ytf.no

Njoniza HaziriSekretær

932 40 016njoniza@ytf.no

Kjellrun MørchForhandlingssekretær

932 40 021kjellrun@ytf.no

Kontakt YTF 40 60 37 00

TAST 1eller vent på svar

TAST 1

TAST 2

Hvis du ikke får svar vedønsket valg, kobles duvidere til sentral bordet.Dersom sentralbordet ikkesvarer, eller det er utenfornormal arbeidstid, leggigjen beskjed på vår svar-er, og vi gir denne beskje-den videre til riktig person.For henvendelser utenomåpningstid, kan du ringede ansattes mobil direkte.

18 NR 1-2015

Juridisk avdeling

Linda JægerForhandlingsleder/advokat

932 40 007linda@ytf.no

Ken Roger BrattengAdvokat

932 40 017ken.roger@ytf.no

Josefine WærstadAdvokatfullmektig

932 40 048josefine@ytf.no

Martin Helle OpedalAdvokatfullmektig

932 40 015martin@ytf.no

TAST 3

Forhandlingsavdeling

Anne Lise LøkkenAdvokatsekretær932 40 023

anne.lise@ytf.no

Håvard GaltestadOrg. sekretær932 40 020

haavard@ytf.no

Lin Andrea Gulbrandsen

Forhandler932 40 09lin@ytf.no

TAST 4

Marked og kommunikasjon

Ida Langdalen KristiansenKommunikasjonsansvarlig

911 27 927ida@ytf.no

Anette LightMarkeds- og verveansvarlig

932 40 019anette@ytf.no

Alejandro DecapKommunikasjonsrådgiver

913 72 047alejandro@ytf.no

TAST 5

Svein FurøyForbundsleder970 83 383svein@ytf.no

Espen Selmer-TorgersenRedaktør

928 62 156espen@ytf.no

Ring direkte til disse

Geir AnthonsenAdm.sjef

932 40 010geir@ytf.no

NR 1-2015 19

Da er det klart for årets første kryssordoppgave fra Yrkestrafikk.Forrige nummer ga tre nye vinnere som gratuleres med premier. Disse er:

Ola Haugen, 7232 LundamoKolbjørn By, Ivar Reiensveg 40, 7091 TillerLiv Ødegård, Bispeveien 582, 3175 Ramnes

Her følger ny oppgave. Spiss blyanten – bruk om nødvendig viskelær, og send opp -gaven som vanlig til Yrkestrafikkforbundet, p.b. 9175 Grønland, 0134 Oslo. Merk konvolutten «YTF-kryss». Fristen denne gang er: 20. februar. Lykke til !

Kryssord

Navn: ................................................................................................................................................................................................

Adresse: ............................................................................................................................................................................................

20 NR 1-2015

Rettigheter & plikter

Yrkestrafikkforbundet egen advoka-ter med en solid juridisk kompetan-se. To advokater og to advokatfull-mektiger er ansatt i forbundet. Disseer spesialister i arbeidsrett og veg-trafikkrett. I tillegg er det ansatt enadvokatsekretær, som ofte er denførste medlemmene kommer i kon-takt med.

Medlemmer i YTF har rett til juridiskbistand i forbindelse med arbeidsforhol-det og juridisk førstehjelp i private saker.For å få rett til bistand, må man ha værtmedlem i to måneder og problemstil-lingen må ha oppstått etter innmeldings-tidspunktet.

Medlemmene i YTF kan kontakte advo-katen i YTF direkte for å få juridiskbistand. I mange saker vil det likevelvære fornuftig å kontakte tillitsvalgteførst for å se om saken kan løses lokalt.

Når saken kommer inn til YTF registre-res den og tildeles en advokat. Denne vilpåbegynne saken så snart som mulig ogsenest innen to uker.

Retten til juridisk bistand innebærer atman får en kvalifisert juridisk vurderingav problemstillingen. Dersom det ergrunnlag for det tar saken videre, om såinn for domstolene.

Advokatene bistår i mange forskjelligesaker. Her er noen av de:

StraffesakerDersom uhellet er ute og en av våremedlemmer er involvert i en trafikkulyk-ke under utførelse av arbeid, vil advoka-tene yte juridisk bistand.

I noen tilfeller blir førerkortet besla-glagt. Medlemmet kan da kontakte enav advokatene. Advokaten vil umiddel-

bart få oppfølging opp saken og tilskrivepolitiet får ut sakens dokumenter. Med-lemmet får råd om hvordan man skalforholde seg videre i saken. Advokatengir bistand i forbindelse med rettens

behandling av politiets begjæring omfortsatt førerkortbeslag. Bistanden bestårenten i at advokaten er sammen medmedlemmet i retten eller at det sendeset støtteskriv til retten før saken

Med juridisk kompetanse i ryggen

Ilustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto.com

SPØR OSS:Linda Jæger Advokat

e-post:linda@ytf.no40 60 37 00932 40 007

Ken RogerBrattengAdvokate-post:ken.roger@ytf.no40 60 37 00 932 40 017

Josefine WærstadAdvokatfullmektig

e-post: josefine@ytf.no40 60 37 00932 40 048

Martin HelleOpedal Advokatfullmektig

e-post: martin@ytf.no40 60 37 00932 40 015

Spørsmål i forbindelse medtemaer som tas opp i dennespalten, kan du rette til YTFs juridiske avdeling

behandles. Hvis saken ankes videre tillagmannsrett eller Høyesterett, biståradvokaten også her.

Dersom en saken resulterer i et forelegg,kan medlemmet få en vurdering avhvorvidt han/hun bør vedta forelegget.Anbefales det at forelegget ikke vedtas,stiller advokaten gratis opp som forsva-rer i rettssaken. Skulle medlemmet enga-sjert en advokat for egen regning, vil enmåtte påregne advokatutgifter i størrel-sesorden kr. 20 000 – 50 000.

I ulykker med alvorlige følger, påtaradvokatene seg forsvareroppdrag, dagjerne etter oppnevning fra retten.

Oppsigelser/avskjedssakerFår et medlem en oppsigelse elleravskjed, kan vedkommende eller tillit-svalgte kontakte advokatene for å få envurdering av saken. Vi bistår i forhand-lingsmøter. Vi tar ut søksmål for tingret-ten og bistår i hele prosessen inntilsaken får sin løsning. Ofte blir saken løstved et forlik eller en rettsmekling. Iandre tilfeller ender saken med en dom.

TariffsakerAdvokatene gir veiledning til tillitsvalgteom hvorvidt saken bør tvistes videre ogeventuelt utforming av tvisteprotokoll.Vi tvister saker med tariffmotpartene ogtar ut søksmål for Arbeidsretten dersomsaken skal forfølges dit.

Andre sakerI tillegg bistår advokatene i andre sakersom er knyttet til arbeidsforholdet sliksom ferie, feriepenger, permisjoner, syke-penger, krav på andre trygdestønader,lønnskrav, overtidsgodtgjørelse, permi-sjoner, permitteringer m.m.

Førstehjelp Advokatene i YTF yter juridisk første-hjelp i private saker. Det betyr at med-

lemmene kan kontakte oss i spørsmålsom gjelder f.eks. familierett som arv,samlivsbrudd m.m. for å få en vurderingav saken. Advokaten vil her i utgangs-punktet bruke opptil en time på sakenog gi en vurdering av hvordan saken måtas videre. I noen tilfeller vil rådet væreat det ikke er noe å gå videre med. Iandre tilfeller kan man få råd om åengasjere en advokat for å bringe sakenvidere innenfor rettssystemet.

Advokatene setter opp testament, ekte-pakt og samlivsavtaler gratis.

Den juridiske bistanden i private sakerforutsetter imidlertid at det er et retts-område hvor vi har kompetanse og kangi forsvarlig råd. Vi kan f.eks. ikke gi rådi kompliserte skattespørsmål.

YrkesskadesakerYrkestrafikkforbundet har inngått enavtale med advokatfirmaet SimonsenVogt Wiig som innebærer at de bistårmedlemmene i yrkesskadesaker. I SVWarbeider det advokater er spesialister ipersonerstatningsrett. Bistanden fra demskal være gratis på lik linje med bistan-den fra YTF. Dersom forsikringsselska-pet plikter å betale erstatning, er det slikat de også plikter å betale nødvendigeadvokatutgifter. I praksis betyr det atforsikringsselskapene vil betaler advokat-salæret til advokaten hvor man vinnerfrem med et krav om erstatning. Hvisman ikke når frem vil YTF betale salær-kravet til advokaten.

Medlemmer som har fått godkjent enyrkesskade og som taper inntekt somfølge av denne eller som trolig vil kunnekomme til å lide tap på grunn av denne,oppfordres til å kontakte YTF for å fåbistand fra advokat. Saken sendes førsttil advokaten i YTF. Vi sender derettersaken videre til advokatfirmaet Simon-sen Vogt Wiig.

➤ @

22 NR 1-2015

Rettigheter & plikter

Spørsmål: Jeg var syk i flere måneder i2014. Dette medførte at jeg ikke fikkavviklet mer enn en uke ferie i fjor. Ferieloven sier at en kan overføre inntil to ukers ferie. Kan jeg kreve feriepengenefor resten av ferien utbetalt?

Svar: Det stemmer at ferieloven iutgangspunktet sier at inntil 12 virkeda-ger (lørdager regne også som virkedag iferieloven), kan overføres til påfølgendeferieår. Dette fremgår av ferieloven § 7,nr. 3, første ledd. Av annet ledd fremgårdet likevel at ferie som ikke er avvikletpå grunn av sykdom eller ikke er avvik-let i strid med lovens bestemmelser, skaloverføres til påfølgende ferieår. Detbetyr at det ikke er lov å utbetale ferie-penger for ikke avviklet ferie. All ferieskal overføres.

Spørsmål: Jeg ble oppsagt av min arbeidsgi-ver i 2013. Jeg kontaktet verken tillitsvalgteller YTF sentralt da jeg fikk oppsigelsen.Selv om det nå har gått mer enn 16 måne-der siden jeg fikk oppsigelsen, tenker jegfremdeles på at det som hendte meg var sværturimelig. Jeg ønsker derfor at dere ser på minsak og hjelper meg med å få jobben tilbake.

Svar: Arbeidsmiljøloven inneholderabsolutte søksmålsfrister dersom en vilbestride en oppsigelse. Hvis en vil krevejobben tilbake, må søksmål tas ut innen

åtte uker etter at en mottok oppsigelseneller åtte uker fra forhandlingsmøtet,dersom slikt møte ble gjennomført. Fris-ten for å ta ut søksmål er seks månederfra oppsigelsen ble mottatt eller fra for-handlingsmøtets avslutning. Det er såle-des umulig å ta opp din sak nå. Det ersvært viktig at medlemmer kontakter til-litsvalgte og/eller YTF sin juridiske avde-ling dersom en mottar en oppsigelseeller avskjed som en ønsker å få vurdert.Dersom en ikke gjør det, vil retten til åbestride oppsigelsen gå tapt.

Spørsmål: Jeg skal bli far for første gangom to måneder. Jeg har forstått det slik atjeg har rett til to ukers permisjon i forbin-delse med fødselen. Betyr dette at arbeids-giver betaler meg lønn for denne perioden?

Svar: Det stemmer at du har rett til 14dagers permisjon i forbindelse med fød-selen. Loven gir imidlertid ingen rett tillønn eller omsorgspenger for denneperioden. Det betyr at arbeidsgiver kunvil ha plikt til å utbetale lønn til degdersom dette fremgår av tariffavtale ellerannen avtale med arbeidsgiver. Noenslik rett følger ikke av bussbransjeavtale.

Fødselspermisjon

Jubilantar i Telemark BilruterLaurdag 10. januar under festkvelden til Telemark Bilruterpå Quality Straand Hotel i Vrådal, vart jubilantar med 25og 40 års samanhengande arbeid i selskapet heidra. Jubi-lantar med 25 års teneste var Signe Østby, Georg ToreAlmelien, Bjørn Simon Bunkholt, Oddvar Sandbukten ogTom Willy Enger, som alle fekk tildelt NHO Transportshederstegn med diplom og gullklokke. Norges Vels Medal-je med diplom for 40 års samanhengande teneste i selska-pet vart tildelt Magne Haugen. Disponent Svein OlavStraand og styreleiar Hilde Fjellheim sto for talar og tilde-ling av utmerkelsane under ein svært triveleg festkveld forrundt 190 tilsette, styret og pensjonistar med følgje.

småt

t & s

tort

Urimelig oppsigelse?

Sykdom og ferie

Fra venstre:tyreleiar Hilde Fjellheim, jubilantane Signe Østby,Georg Tore Almelien, Magne Haugen, Bjørn Simon Bunkholt, Odd-var Sandbukten, Tom Willy Enger og disponent Svein Olav Straand.

Ilustrasjonsfoto: Scandinavian Stockphoto.com

NR 1-2015 23

Transportbransjen har alltid vært en,kall det rufsete bransje. På 70 og 80tallet var jobben som langtransport-sjåfør eksotisk. Man reiste avgårde tilfjerne himmelstrøk og kom tilbakemed historiene som ikke var ulik sjø-folkenes skrøner. Husk at den gangenvar ikke charterturismen for folk flest.Hvem har ikke hørt historiene omfest ene på fergene, festene i Rotter-dam, Reeperbahn eller om lite søvnog mange mil.

Men vi hørte også om et sterkt kamerat-skap. Om folk som tok vare på hveran-dre.Mange hadde drømmen om å få

kjøre langtransport, men veien var lang.Det var slik at man bare kunne drømmeom en slik jobb uten erfaring. Manmåtte ofte gå veien via liten lastebil ogdistribusjon for å vise at man dugde førman ble sendt på langfart.Den tiden er historie. En stolt og

rufsete historie.På slutten av 80 tallet og innover i

nittiårene begynte myndighetene å stillekrav til bransjen og følge dette opp medkontroller. Kontrollørene ble sett på som«Gestapo» og veldig få hadde noe godt åsi om disse.I 1993/1994 innførte myndighetene

fagbrev for yrkessjåførene. Dette skulleheve statusen i yrket. Blant bileierne bleikke dette mottatt særlig bra. Man så forseg økte lønnskostnader, så dette ble nes-ten like forhatt i eierkretser som fagbeve-gelsen. Sjåførene inntok de samme hold-ningene, helt sikkert påvirket av eiere ogkjøresjefer, og det faktum at ingen spir-revipp skulle komme her å vifte med etfagbrev. Det var mye viktigere, og det gamye større status å ha vært ute en vinter-natt eller to. Jeg vet om sjåfører som gned seg i

øynene før de kom ombord i fergenefordi hviten i øynene skulle få et røds-kjær. Det ga status.Etter årtusenskiftet ble myndighetene

stadig mer opptatt av transportbransjenog de som jobbet i bransjen. HMS var etuttrykk som stadig oftere ble brukt. Jeg vil hevde at sjåførstanden og

transportørene kvalitetsmessig nådde sintopp i årene etter årtusenskiftet.Man hadde bra materiell, trafikksik-

kerhet og miljø ble faktorer. Lastesikringble tatt på alvor og folk flest hadde tillit

til dem som kjørte de største bilene.Så skjedde det noe. Jeg vil si at ven-

depunktet kom i 2010. Man oppdagetat EØS avtalen ga muligheter til å skaffebilligere transport. Store deler av Østeu-ropa ble innlemmet i EU, og dermed varveien fri for å benytte seg av transport-selskaper som kunne kjøre i Norge forfantasipriser.Sammen med transporten fra øst

kom mange nye begreper i transport-sammenheng.Kabotasje, slave, dieseltyveri, falske

førerkort, dødstrailere, vogntog kaos,bompengesniking, nesten ikke bremser,falske sjåførkort, uegnede kjettinger,utslitte dekk og mye mer.I fire år har myndighetene sett denne

utviklingen. De har fått ufatteligemengder med informasjon, men frem-står som maktesløs. Bileierne har settden samme utviklingen, men det mestvisjonære de har kommet opp med erobligatorisk bompengebrikke.... Greitnok, men alt for dårlig.Fagbevegelsen har sittet å sett på,

uten å foreta seg noe særlig, selv om denorske sjåførene utsettes for et enormtpress for at bileieren i det hele tatt skalklare å holde hodet over vannet.Heldigvis har YTF klart å skille seg

positivt ut i dette selskapet. Til tross forat de ikke har en stor godsavdeling, ogalt for få medlemmer, har de klart ågjennomføre noe som er veldig viktig.De har jobbet på grasroten. De stod påsvinesund å skaffet viktig dokumenta-

sjon og statistikk på hva som foregår og ihvilket omfang.Videre krever de allmengjøring av

transportbransjen. På godt norsk betyrdette at YTF vil lage spilleregler i bran-sjen.Når vi vet at et komplett vogntog lass

i dag går fra Bergen til Oslo for 3600kroner og at en bra betalt norsk lang-transport sjåfør tjener 140 kroner flatt prtime han jobber, og ingenting når hansover i bilen, er tiden overmoden for åtrekke i nødstoppen.Jeg tviler på om man kunne sende et

komplett vogntoglass fra Bergen til Oslofor 3600 kr i 1995, og 140 kronertimen.... Det er vel omtrent det sammesom man tjener på MC Donalds.....I dag har kontrollørene til Statens

Vegvesen nesten fått helte status, ogkameratskapet og samholdet er borte.Skal bransjen ha noen som helst

mulighet til å overleve med norske sjåfø-rer må mye skje. Vi har omtrent verdens beste press-

middel, for uten lastebilen stopperNorge. Men vi mangler samholdet.Folk må organisere seg. Både sjåfører

og eiere. Sammen må de forskjellige orga-nisasjonene bli enig om de viktige hoved-målene og kjempe sammen om disse.Gammel uenighet legger vi nederst

i skuffen, for tiden er inne for handling.

Innlegget er skrevet av Gunnar Nordvik,Bergen. Opprinnelig postet på Facebook,publiseres i Yrkestrafikk med tillatelse.

Tiden er inne for handling

Illustrasjonsfoto: ScandinavianStockphoto.com

Leserbrev

Det er fantastisk å jobbe med sprengingav fjell, en spennendejobb, sier Silje HelenHaver.

Vi møter henne inne på det gigantiskeanleggsområdet til Velde på Kylles vedSandnes i Rogaland. Hun setter seg i fir-mabilen ved kontorbygget og kjører iflere minutter, før hun parkerer inntilfjellveggen. Tid for fjellboring. Hun gårbort til boreriggen, en Atlas Copco RocD3 uten førerhus.– Jeg styrer maskinen ved hjelp av to

spaker på «panelet», forklarer hun, menshun står noen meter fra maskina. Det ernoen varmegrader i lufta, men det blåserkaldt og det hagler litt. Lærling Haver eriført varme klær, skjerf, hansker, lue ogutenpå lua en hjelm med hørselvern.Hun starter maskina. Boretårnet sty-

res i vater. Så begynner boringen av hul-let i fjellveggen. Det dundrer. Maskinarister. Og det begynner å støve. SiljeHelen Haver blir nesten borte i en skyav støv som kommer opp fra hullet ifjellveggen mens hun borer. Men nårhun starter støvsugeren, blir det klar siktigjen, strålende.

Stemor kjører tippbilAlt ser lett ut når hun jobber, slik detgjerne gjør når folk med peiling holder

på med praktisk arbeid. I fjellveggen erdet røde merker hvor hun skal lage hull.Når alle hullene er boret, får hun tid tilå prate litt igjen.– Hvorfor valgte du å satse på fjell og

bergverk?– Min stemor, som kjører tippbil, og

som er godt kjent her på anleggsområdettil Velde, spurte om jeg hadde lyst til åbli utplassert her da jeg gikk på videre-gående skole. Jeg tenkte at jeg kanprøve. Silje Helen Haver fikk med andre

ord et innblikk i jobben, som utplassertelev, allerede da hun gikk på videre -gående skole, først Bygg- og anleggstek-nikk VG1, deretter Anleggsteknikk VG2på Time vidaregåande skule. Velde Fjell-boring synes hun var så flink, at de villeha henne som lærling, selv om de egent-lig ikke skulle ha lærling på den tiden. – Da fjellboringa ringte og ga meg

tilbud om lærlingeplass, sa jeg ja, og bleveldig gla`. Hun begynte som lærling i2012.

«Dynamitt-Silje»Silje Helen Haver kjører boreriggen vekkfra fjellskråningen og er snart tilbake påområdet, denne gang i sin arbeidsbil.Bak i bilen henter hun noe viktig. Hunkommer gående, med en stor plastposedynamitt under armen, og et stort smil.Dette synes hun er moro. Dynamitt-kubbene kaster hun forsiktig og presistved siden av hvert hull som er boret.Hver enkelt dynamitt kubbe dytter hunned i hullene med en kjepp. På kjeppenhar hun merker, slik at hun ser hvordypt kubbene blir liggende. Kubbene

legges på 90 centimeter, en meter, 1,3meter og 1,5 meter dybde. Når kubbeneer på plass, tar hun fram en bøtte medgrus og dytter grusen ned i hullene, overkubbene.Tid for å koble. Silje Helen Haver tar

fram ei lita trekasse hvor hun har elek-triske ledninger. Ledningene fester huntil hver enkelt dynamitt-kubbe og serie-kobler. Så ringer hun gravemaskinkjøre-ren. Noen sekunder senere kommer hankjørende. Med grabben legger gravemas-kinføreren store, tunge gummimatterover området hvor dynamitten ligger.Hver matte veier over ett tonn. Dissemattene skal hindre at småstein spruter

NR 1-2015 25

Lærling Silje Helen Haver (20) borer i fjell og sprenger bergveg-gene med dynamitt. – Gildt, syneshun. Hun skal ta fagbrev for å blifjell- og bergverksarbeider hosVelde Fjellboring.

TEKST OG FOTO: HARALD VINGELSGAARD

Silje Helen sprenger fjellmed dynamitt

Her gjør hun klar til å legge en dynamitt-kubbe i hullet i fjellet.

➤

ut over område i pukkverket, når fjelletsprenges.Tid for en pause. Vanligvis tilbringer

Silje Helen Haver pausen i bilen, sam-men med de andre som jobber med fjell-boring og sprenging. Da står bilene sideom side, og de prater med hverandregjennom åpne vinduer mens de spiser.Velde har kantine, men de vil heller værei bilene, gjengen som jobber medboring. Slik slapper de skikkelig av.Men i dag kjører hun ned til drifts -

lederen, slik at vi kan snakke litt medham som også er opplæringsansvarlig forhenne. Mens vi kjører forteller hun omhvor vanskelig det var å velge yrke.– Da jeg var ferdig med grunnskolen,

visste jeg ikke hva jeg skulle bli. Derforbegynte jeg på Helse- og sosialfag, slik defleste av mine venninner også gjorde. Mendette faget passet ikke meg. Derfor begyn-

te jeg på Bygg og anlegg VG1, og jegtenkte at jeg skulle begynne å kjøre grave-maskin slik min morfar gjorde, sier hun. Men da hun ble utplassert hos Velde,

kom hun på rett sted.– Hei! Velkommen, sier Morten

Jensen som er driftsleder for Velde Fjell-boring. Han holder til på kontoret i eibrakke på anleggsområdet. Jensen erbåde sjefen og opplæringsansvarlig forlærling Silje Helen Haver.– Jeg fikk et godt inntrykk av henne

allerede første gang hun var her påutplassering, sier han. – Hun er flink til å arbeide, møter

opp til riktig tid, hun står på, lærer rasktog er til å stole på, sier driftslederenmens hun hører på. Der fikk han sagt mye viktig med

noen få ord.– Gildt å høre ros, synes hun.

– Men jeg tar også gjerne imot kri-tikk, slik at jeg kan bli bedre på forskjel-lige ting. Når jeg kobler salver, ser Mor-ten over det jeg har gjort. Sier han at deter noe som skulle vært gjort annerledes,blir det bedre til neste gang.Som lærling i «Fjell og bergverk», er

det viktigste å kjøre borerigg og sprenge,i tillegg lærer hun blant annet om driftav pukkverket. I læretiden har hun værtmed på boring og sprenging mangeandre steder, hvor det for eksempel skalbli veier eller boligfelt. Hun kjører forøvrig både gravemaskin og andre storeanleggsmaskiner en gang i blant. Når fjell sprenges inne på anlegget

til Velde, bringes de store steinene tilpukkverket hvor de knuses i forskjelligestørrelser. Disse steinene – pukken – er perfekt til bygging av veier og som fundament til parkeringsplasser. Noe av

26 NR 1-2015

Silje Helen Haver har sprengt fjellet i bakgrunnen og skal slå av sirenen. Legg merke til støvskyautenfor fjellveggen.

YTF-medlem Silje Helen Haver bruker radiostyrt «panel» når hun borer fjell med denne borerig-gen inne på anleggsområdet til Velde ved Sandnes i Rogaland.

massene fra fjellsprengingen brukes somtilsetting i asfalt eller betong.

Gild arbeidsplassSilje Helen Haver er alene som kvinne iet mannsdominert miljø. – Hvordan opplever du det?– Jeg kjenner folka jeg jobber sam-

men. Her er det godt arbeidsmiljø. Deter gildt å jobbe blant mannfolka. De hargodt humør, nesten alltid.Hun ser fram til å ta fagbrev til våren

etter to år som lærling.– Det gleder jeg meg til. Når jeg får

fagbrevet, skal jeg fortsette her, sier hun.– Hun vil få fast ansettelse, når hun

har tatt fagbrevet, hvis alt går etter pla-nen, bekrefter driftsleder Morten Jensen.Etter fagprøven skal hun også ta etsprengningssertifikat, slik at hun kan blisprengningsbas.

Tid for smellVi takker driftsleder Jensen for praten ogblir med Silje Helen Haver tilbake tilsprengningsfeltet. Hun småløper bort tildynamittladningene og legger ut en led-ning som strekkes hundre meter. Hunfinner også fram sirenen og legger den påbakken ved siden av seg. På med lyden.Sirenen går! Det uler høyt mens SiljeHelen Haver står på kne ved koblings-boksen noen meter unna. Hun ser bortpå dynamittområdet. Og hun trykker påknappen. Dynamitten sprenges!!! Detsmeller kraftig, mattene hopper litt, mensdet raser store mengder med masse frafjellveggen. Nederst i veggen ligger enliten sky av støv i lang tid etter smellet. Silje Helen Haver gjorde alt selv

denne dagen, inne på det private områ-det til Velde, mens sprengningsansvarligesatt på kontoret og arbeidet.

Solide salver– Hvordan opplever du øyeblikket nårdynamitten sprenges?– Det er helt herlig. En fantastisk

følelse, sier hun. To til tre ganger imåneden sprenger hun storsalve medflytende dynamitt. Hun fyller tretti tonndynamitt ned i fjellet og sprenger100.000 tonn stein – ett hundre tusentonn – i en salve.To av hennes kolleger sitter i større

borerigger med førerhus og borer hullhele dagen. Hun vil heller jobbe medsprenging og den lille maskina, enn åsitte i den store uten å sprenge. Dynamittladningene gir henne et

kraftig kick. Spenning. Arbeidsdagen erover.Silje Helen Haver gleder seg allerede

til neste dag på jobben med boring ogsprenging av fjell.

NR 1-2015 27

Hun kaster dynamittkubbene ut til hullene hvor de skal sprenges.

28 NR 1-2015

smått & stort

Regjeringen sender nå ut på høringforslaget om at store offentlige anbudskal ha som krav at om bedriften skalvinne anbudet, må de ha lærlinger ogat disse skal være tilknyttet prosjektetsom er på anbudet. Hvilke bransjerdette skal gjelde for og hva som skaldefinere store anbud er enda ikkeavklart. YTF applauderer forslaget,som skal føre til flere lærlingplasser. – Dette er et meget godt tiltak fra

regjeringen som vi ønsker velkom-men, sier Svein Furøy, leder for Yrkes-trafikkforbundet.

– Transportbransjen må inkluderesi bransjene som møter dette kravet,slik at vi får flere elever ut i lære. Ibussbransjen har man kommet etstykke på vei, mens i transportbran-sjen for øvrig har man en vei å gå, ogdette kan føre til at disse nå må ta sindel av ansvaret for den nye generasjo-nen transportarbeidere. Furøy peker også på at prøveord-

ningen om å la 18 åringer få kjørebuss, en ordning som har gått heltuten ulykker eller problemer, vil føretil økt behov for lærlingplasser. I 2014

var de aktive lærlingsbedriftene Firdabillag, Nobina, Cominor, Unibuss,Nettbuss, JVB, Tide, Boreal og Setes-dal bilruter.– De små aktørene uteblir i for

stor grad og de må også motiveres til åta imot lærlinger. En annen konse-kvens av forslaget er at vi kan få flereelever som tar studiet, ved at de ser atde har gode muligheter for lærling-plass. Dette er nødvendig for vi harenda ikke på langt nær nok arbeidsta-gere til å fylle behovet, forklarer han.

Lærlingeplikt må også gjelde transportsektoren

– Med denne høringen, er vi snartkommet til veis ende med å gjøresosial dumping ulovlig i transportsek-toren, sier YTF leder Svein Furøy.– Vi er meget fornøyd med å ha

kommet til dette punktet. Sosialdumping må vekk fra våre veier.Dette er det vi har jobbet med i snartett år og er fornøyd med at vi snart eri mål, sier Svein Furøy, leder forYrkestrafikkforbundet (YTF)Et av årets klareste eksempler på

hvor ille situasjonen kan bli for sjåføreri godsindustrien, ble presentert i Hel-gelendingen. Avisen brakte fram sakenom trailersjåføren Sergey Chabarovsom etter å ha kjørt av veien, ble sit-tende fast i Norge uten å få hjelp frasin arbeidsgiver Girteka Logistics. Meden ødelagt trailer kommer Chabarovseg ikke noen vei og har blitt nødt til åovernatte i førerhuset i mange dager.Det eneste selskapet gjorde for å hjelpevar å hente hengeren.

– Nå er vi nærmere punktet der vikan unngå slike hendelser. Hendelsersom dessverre er langt fra sjeldne.Utenlandske sjåfører er ofte gjenstandfor fryktelig dårlige vilkår, noe vårundersøkelse fra 2014 også viser, for-teller Furøy. Noe av det YTF krever er at min-

stelønnen i tariffavtalen for gods ogturbus skal gjelde for alle ansatte somutfører arbeid i Norge. Det vil si atfor lastebilsjåfører vil man ha en min-

stelønn på 156, 57 kroner i timen og150 kroner timen for turbilsjåfører.– Vi gjennomførte en undersø-

kelse i 2014 ved Svinesund, der 500sjåfører ble spurt om deres arbeids- oglønnsvilkår. De fleste som svarte varutenlandske sjåfører og månedslønnentil disse lå på rundt 1000 euro ellerrundt 9 000 kroner etter dagens kurs.Dette er langt under en standardmånedslønn, og helt uakseptabelt.Det vil allmengjøringen gjøre noemed, utdyper Furøy.Siste skrittNå er allmenngjøringsforslaget ute

på høring i to måneder, og vil væreavsluttet den 12. mars. Furøy antar atdet ikke vil være mye saklig motstandmot allmenngjøringen.– Gjennomføringen er viktig for å

sikre transportindustrien mot ødeleg-gende konkurranse fra useriøse bedrif-ter som dumper prisene på bekost-ning av velferden, livet og helsen tilsine ansatte. I tillegg gjør det sosialedumpingen i sektoren ulovlig. Jegfinner det vanskelig at noen skal væreimot det, sier Furøy.Han ser positivt på prosessen som

nå har startet, .– Nå gjenstår det å se hvordan

dette ender, men vi ser positivt påprosessen, forklarer Furøy.

Et skritt nærmere å forby sosial dumpingTariffnemda har nå sendt allmenn-gjøringskravet i transportsektorenut på høring, og dermed har Yrkes-trafikkforbundet (YTF) kommet etskritt nærmere å gjøre sosial dum-ping ulovlig innen norsk transport-sektor.

NR 1-2015 29

smått & stort

Regjeringen vil forby vogntog som ikkebruker trekkvogner med tre akslingerfra å kjøre på enkelte fjelloverganger,på vinteren. Bra, mener godssjåfør JanArne Laberget.

– Der norske vogntog bruker trekkvog-ner med tre akslinger, bruker ofte uten-landske vogntog bare to. Uten den tredjeakslingen sliter de med å komme seggjennom overgangene, eller komme segvidere om de må stoppe på turen over,forklarer Jan Arne Laberget. Han jobbersom godssjåfør og er leder for YTF Gods.

Han ønsker forslaget til regjeringen vel-kommen, og mener det vil gjøre norskeveier mye tryggere.

– Forslaget vil sørge for at vogntog ikkeblir brukt under værforhold de overho-det ikke er laget for. Den tredje aksling-en gjør at trekkvognen blir mer fortungog dermed får bedre feste, mens deutenlandske har mye mer tyngde på denbakre akslingen. Dette er veldig uheldignår man møter norske veiforholdene,sier Laberget, men legger til at det ikkeer bare på akslingen man finner viktigeforskjeller.

Hjulene som brukes av norske gods -førere er laget slik at man kan ikke kankjøre mer en 60.000 km på dem, tilgjengjeld er de mye bedre for vinter -føre.

– Vi bruker en mye mykere gummiblan-ding på hjulene i Norge, og det gjør detenklere å kjøre på glatte veier. De uten-landske vogntogene bruker en hardgummiblanding, som gjør at du kankjøre mye lengre på dem, men de girheller ikke godt nok feste når det er somglattest, forklarer Laberget.

NHO sier til NRK at de frykter at etslik forbud vil gjøre at utenlandskevogntog vil slutte å kjøre på norskeveier, og at det vil bryte reglene om frikonkurranse. Laberget på sin side påpe-ker at liv og helse må komme først.

– Jeg oppfordrer alle som er i tvil om åta seg en tur opp på fjellet og se hvorglatt det er. Kjører man rundt på et kjø-retøy som ikke er tilpasset norske vinter-veiforhold, og da særlig på fjellovergang-er, setter man seg selv og andre i fare,sier Laberget.

Sentral støtteStatssekretæren i samferdselsdepartemen-tet, Bård Hoksrud, sier til NRK at hanser at forslaget er drastisk, men nødven-dig. Det får han støtte for fra både Laber-get og YTF-leder Svein Furøy.

– Et slikt forbud vil redusere faren forulykker og problemer på fjellovergang-ene. Dette er ikke bare bra for sjåførenselv, men også andre vedkommende delervei med. Vi støtter Hoksrud og regje-ringen i dette forslaget, utaler Furøy.

Ønsker forbud velkommen

I den siste perioden har mange tattde første skrittene mot et fagbrev,mens andre er ferdig med proses-sen.�Da kan det være greit å huske atYTF har en god støtteordning for desom har utgifter i forbindelse medfagbrevopplæringen. For har du ellerskal du ta fagbrevet kan du søke omstipend.– Når fagbrevet er bestått, kan det

sendes inn kopi av bekreftelsen forbestått fagbrev til Yrkestrafikkfor-bundet, sammen med kvitteringerfor utgifter i forbindelse med fagbre-vet. Yrkestrafikkforbundet dekker

utgifter til fagbrevet på inntil 6000kroner, forklarer Håvard Galtestad,organisasjonssekretær i Yrkestrafikk-forbundet.Galtestad anbefaler varmt å ta

fagbrevet til alle medlemmene somvurderer det.– Ja, fagbrevet er et bevis for den

kompetansen du har, som betyr atman for et fagbrevstillegg på mer en17000 kroner i året. I tillegg har dumulighet til å bli sensor i opplæ-ringsnemda, noe flere av våre med-lemmer er, sier Galtestad.

Penger igjen når du tar fagbrev!

IRU – International Road Union,har opprettet et eget utvalg forgjennomgang av skatte- ogavgiftssystemet for godskjøretøyog turbiler i de ulike EU- ogEØS-landene. NHO Transport errepresentert i dette utvalget oghåper at det er mulig å få et merenhetlig system på tvers av lande-grensene på sikt, melder NHOTransport.

IRU ønsker både å kartlegge deulike landenes praksis og utarbei-de et forslag til felles system påtvers av europeiske landegrenser,og fremme dette overfor aktuelleinstanser i Brussel. Utvalget bestårav representanter fra Tyskland,Storbritannia, Italia, Østerrike,Nederland, Danmark, Sverige ogNorge.

– Denne gjennomgangen fraIRUs side er spesielt interessantfor Norge siden det ser ut til atNHO Transport endelig fårgjennomslag for innføring avavgift for utenlandske transportø-rer på kabotasjeoppdrag i Norge.

Felles avgifts-system innen EØS

Få Yrkestrafikk digitaltØnsker du å leseYrkestrafikk kun pånettet – og tidligereenn den ville kom-met hjem til deg ipostkassen?Send en e-post tilkjellrun@ytf.no ogskriv: «Ønsker ikkeå motta Yrkestra-fikk i papir utgave»og skriv hvilken e-postadresse du ønskerå få sendt pdf-filen med bladet til.

30 NR 1-2015

Slik kunne kongens nyttårstale værtGladiola er royalist og mener vi skal ha en konge. Det har aldri vært noe tvil.Kvartbasen prøvde seg med en italiener som han mente jeg skulle kjøre. Jegendte opp med en prins i den svenske arverekken. En prins som har blitt kon-gen på vegen. Den har 16 trinns kasse, tandemboggi og kjettingkastere. Jeg harnavnet på kongen svidd inn på brystkassa, mens konkurrenten har fått plass påden venstre rumpeballen. Så jeg er en ekte royalist.

Så Kvartbasen mener kongens nyttårstale var bra og representativ for landet? Da har ikke Kvartbasen fått med seg at kongen ofte snakker pent om at alle

skal ha de samme rettighetene i arbeidslivet. De skal også ha anstendigearbeidsforhold.

Slik kunne vegkongens alternative nyttårstale vært:«Kjære transportarbeidere. Det er en glede for meg og dronningen og tale til dere, eller trollet som jeg liker å kalle henne når vi har dratt for gardinene

og slukket lyset. Dronningen og meg ser med bekymring på lønnsforholdene itransportbransjen. Jeg bruker vanligvis ikke slike ord. Heller ikke min kone.Men det er galskap at sjåførene, med et så stort ansvar, og en så kostbar kompe-tanse, ikke har høyere smørebrød. (Han strekker ut papirrullen og leser videre).

Dere må unnskylde meg for at jeg ikke har vanlig manuskript. Jeg haddeikke annet enn papirrullen på fartsskriveren da jeg skulle skrive denne nyttårs-talen.

Dronningen, eller busktrollet som jeg liker å kalle henne når vi ligger baken busk i parken en varm junikveld, hun er også et fjelltroll og elsker fjellet.

I det siste har hun drømt om å overnatte i en trailer på en rasteplass. Jeg fikkdratt laksen ved elva en helg og dronningen fikk en tur mellom Oslo og Bergen ien lastebil. Hun fikk en overnatting med sjåføren på en rasteplass i Hallingdal.Etter dette har hun ikke vært til å kjenne igjen. Hun smiler hele dagen og lurerbare på når jeg skal på laksefiske igjen. Hun mener jeg som er konge bør se til atsjåførene får like gode sanitærforhold på hvileplassene som vi har hjemme.

Hun har helt mistet interessen for kunst. Nå snakker hun bare om totalvektog kjettinglekker. På nattbordet hennes er det masse transportmagasin. Hunmener jeg må trykke litt mer på boggien. Jeg skjønner ingen ting. Maken tildronning!

Kongen kremter, strekker mer ut av papirrullen fra fartsskriveren. Han mister rullen med teksten, kamera går og han tar resten etter hukommelsen.

Dronningen sier jeg ikke er noen konge om jeg ikke klarer å gi sjåførene etkongelig lønnsoppgjør som ruver i terrenget, bedre veger og skikkelige hvile-plasser. Hun mener også at jeg som er konge og er opptatt av å integrere flykt-ninger, i alle fall i nyttårstalen, må se til at de utenlandske sjåførene blir tattgodt i mot. Hun vil sette sin svigersønn til å være den høye beskytter for transportimmigrantene.

Jeg vil sende en hilsen til de få norske sjåførene som har klart å få seg et lassut av landet til en levelig pris. Jeg vil også sende en hilsen til de som har vært påveien så lenge at huset var solgt da de kom hjem.

Mine tanker, og spesielt dronningens tanker går til de som overnatter på endårlig utstyrt rasteplass i Hallingdal.

Så Kvartbasen mener kongen ikke kan tale transportarbeidernes sak. Da vi var under danskekongen, før 1814, var det mulig å reise til Køben-

havn og klage sin nød for kongen, herr Kvartbas. Gi oss en dronning som er sjåførenes høye beskytter!Godt nytt år!»

Gladiola

Dronning ut av buret

smått & stort

Årsmøte Møreog RomsdalDa har Region 111 Møre og Romsdalhatt årsmøte. Vi møttes på hotell Alexan-dra i Molde helgen 15-16.november.Representanter fra alle avdelingene var til-stede og i tillegg hadde vi besøk fra for-bundet av nestleder Jim Klungnes. Etvedtak fra fjorårets årsmøte åpnet for aten observatør fra hver avdeling pr 100medlem får delta på lik linje med de somdeltar etter vedtektene. Observatøren harikke stemmerett men tale og forslagsrett.Avdelingene dekker alle kostnader forobservatøren i sin helhet. En avdelinghadde benyttet seg av denne retten ogsendt en observatør. Det var innkommende saker som fikk

gode diskusjoner og vedtak. Utover de vanlige årsmøtesakene, ble

det diskutert en del om anbudsproblema-tikken og hva vi som tillitsvalgte kan gjøreopp mot fylket og politikerne, for åkomme i forkant av problemene. Vi fikkogså høre om erfaringer fra tillitsvalgte iforbindelse med anbud og ny arbeidsgiver. Jim holdt et innlegg ang anbud og

ringvirkningene som virker negativt forpassasjerene. Vi fikk se flere eksempler påstatistikk som viste dette veldig godt.Inntrykket etter dette årsmøte er at vi

koste oss med nydelig (for mye) god matog drikke. Vi fikk utvekslet erfaringer oggode diskusjoner. Valget ble som følgende: leder Linda

Myhre, nestleder/sekretær Kjell ArneMyrvold, kasserer Martin Dyrseth, styre-medlem Erling Holmeide og vara BjørnInge Moe.

Mvh Linda Myhre,regionsleder YTF Møre og Romsdal

Fra venstre: Nestleder Jim Klungnes, Solveig Emblem,Barny Nakken , Kjell Arne Myrvold, Leif Westerheim,Erling Holmeide, Linda Myhre, Roy Hatlehol, MartinDyrseth, Helge Drabløs og Svein Arild Bolsø. Bjørn IngeMoe var ikke til stede, når vi tok bildet.

NR 1-2015 31

Det er alltid noe nesten magisk med etnytt år: Følelsen av en ny start, av atman legger noe bak seg, og at en nymåte å tenke på kan inntre.

I realpolitikkens verden er det imidlertidfå mirakler å spore, selv om kalenderenbikker over i januar.

Stortinget skal nå diskutere forslag om å«modernisere» arbeidsmiljøloven. Fleksi-bilitet er blitt det nye slagordet, vi måalle bli mer fleksible fordi samfunnet harforandret seg. «Markedet og kundenekrever mer fleksibilitet» sies det. Fleksi-bilitet betyr at det skal bli tillatt å påleg-ge folk å jobbe på mer ugunstige tider.Det skal bli flere midlertidige jobber, ogsammen med lengre turnuser, tetteresøndagsarbeid og mer overtid i perioderskal vi altså få det mer fleksibelt på job-ben.

Mange mener at norsk arbeidsliv påmange måter allerede er en suksess, - selvom vi visstnok har en «gammeldags»arbeidsmiljølov. Vi jobber smart og ska-per verdier. Jeg mener vi er fleksibleogså. Vi er langt fremme i bruk av IKT,og folk jobber mer mobilt. Vi har utvik-let døgnbaserte hjemmetjenester så folkkan bo lenger hjemme. De som jobber iservicenæringen gir oss tjenester langtutover ordinær arbeidstid.

Også i årene fremover vil vi helt sikkertfinne løsninger som gir oss viktige tje-nester når vi trenger dem. Vi har alleredei dag en fleksibel lov, men den setternoen viktige grenser for å sikre arbeids-takernes fritid og helse. Det er ingengrunn til å flytte disse grensene nå.

Undersøkelser viser at de fleste av oss tri-ves og har det bra på jobben. De allerfleste arbeidsgivere sørger heldigvis for atarbeidsmiljøloven og andre lover følges idet daglige. Samtidig ser vi en økning iuseriøse virksomheter som opererer på

kanten av loven, bryter loven og brytergod forretningsskikk. Det er blitt merkrevende enn før å sikre ryddige forholdi deler av arbeidslivet. Det er dumt åsvekke det organiserte arbeidslivet da.Tariffavtale og organisering er nøkkelentil et velregulert arbeidsliv.

Vi trenger fagorganiserte som sammenmed myndighetene kan avdekke ogrydde opp i usunne konkurranse- ogarbeidsvilkår. Derfor er det korttenkt avregjeringen å svekke organisasjonenesmuligheter til å ivareta arbeidstakernesinteresser slik de nå gjør i forslaget tilendringer i arbeidsmiljøloven.

Nytt år, nye muligheter.Jeg har ingen glasskule jeg kan se inn i.Men det krever ikke mye spåmanns-kunst å forutsi at 2015 vil bli preget avfortsatt debatt om krise i transportnæ-ringen men i løpet av 2015 vil vi i for-håpentligvis også få se en rekke spen-nende tiltak både bli fullført og startetopp.

I en så omfattende og viktig næring erdet behov for en rekke nyttårsønskersom kan føre til en bedre hverdag foralle som er en del av norsk transport –men om jeg skal trekke ut to hovedut-fordringer så ønsker jeg mindre arbeids-livskriminalitet/bruk av svart arbeid,samt at rekrutteringen til næringen ognæringens utdanningsveier bedrer seg.Disse to punktene henger selvsagt sam-men – og får vi etter hvert en bedring pådet første punktet – vil forhåpentligvisogså rekrutteringen komme seg.

I året vi har lagt bak oss markerte nasjo-nen at det var 200 år siden Grunnlovenble vedtatt av Riksforsamlingen på Eids-voll. Nå står andre klare til å markeresine jubileer. Blant disse er vårt egetYrkestrafikkforbundet, som i år runder60 år. Vi vil i løpet av året både gi histo-

riske tilbakeblikk, peke fremover, og ikkeminst fremme diskusjon og debatt omforbundets samfunnsrolle og betydning.Det legges opp til en mengde arrange-ment rundt i det ganske land i år.

Tariffavtale og organisering er nøkkelen

I nettbutikken finner dere både strøartikler, gaver og tekstiler! Flere har allerede benyttet muligheten til å bestille julegaver til YTFs medlemmer i butikken.

I nettbutikken ligger også vervepremiene. Per medlem du verver får du 100 kroner å handle for her! OBS: Det er kun de produktene som ligger

under kategorien «vervepremier» som kan kjøpes som vervepremier.

Lykke til med shoppingen!Spørsmål om bestilling, faktura eller varespesifikasjoner kan sendes til butikk@ytf.no

Vil du ha profilartikler fra YTF?Vi har nå lansert en ny nettbutikk!

Her finner dere nettbutikken med nye varer:

butikk.ytf.no

Ny nettbutikk med profilartikler fra YTF

Returadresse: Yrkestrafikkforbundet, Postboks 9175 Grønland, 0134 OSLO