Lokal avtale sikrer lønna

Vi trenger ett vettugt EU-direktiv

«Skyldig til det motsatte er bevist?»

YS: – Synlighet skal gi innflytelse

På vei mot en mer miljøvennligtransportbransje

yrkestrafikkTIDSSKRIFT FOR ANSATTE INNEN GODS- OG PERSONTRAFIKK

Nr. 2 mars/april 2013 – 58. årgang

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

3

«Føreren fikk førerkortet rutinemessig bes -laglagt.» Det er ikke første gang du har lestdet. Ikke er det siste gang heller, så mye kanjeg love. For en rutinemessig beslagleggelseav førerkortet til yrkessjåfører, er noe somnevnes i forbindelse med mange ulykker,små som store, der busser, lastebiler og trai-lere er involvert.

Under tittelen «Bare en bussjåfør?» setterØystein Blom i denne utgaven av Yrkes -trafikk ord på tanker som nok gjør seg gjeld ene hos mange sjåfører spredt rundt ivårt langstrakte land: Hvor uskyldig må ensjåfør være for ikke å få førerkortet beslaglagtetter et uhell? Juridisk sett skal det væreskjellig grunn til mistanke for at politiet skalkunne beslaglegge førerkortet. Det vil si atdet skal være mer enn 50 prosent sannsynligat føreren har gjort noe straffbart som kanmedføre tap av førerretten. Men hvilke vurderinger er det egentlig som legges tilgrunn når beslagleggelsen er «rutinemessig»?

Om du har en rutine for noe, betyr det atdu gjør noe, på samme måte hver gang –gang etter gang. Og både du og jeg omgiross med rutiner i det daglige. Trolig har duen helt egen rutine for hvordan du kokerkaffe om morgenen, eller du har en heltbestemt rutine for hvordan du klargjør degfor neste kjøretur i bussen eller lastebilen.For meg ligger det i ordet rutinemessig at duutfører handlinger, på en bestemt måte og ien bestemt rekkefølge, uten at du behøver åtenke på det. Det er slik vi ordner livenevåre og det er slik vi liker å ha det. Når duhar rutiner og vet hva du skal gjøre, slipperdu å tenke. Du slipper å vurdere hva du skalgjøre og hvordan. Og kanskje enda mer:Hvorfor?

Er det også slik når en yrkessjåfør får sittførerkort rutinemessig beslaglagt i forbindelsemed uhell og ulykker? Er det en måte sombrukes for å slippe å tenke på? Slipper en daå vurdere og ta stilling til situasjonen en

kommer til etter en ulykke? Om det er slik,kan det se ut til at en er i ferd med å bevegeseg bort fra et av de mest sentrale retts -prinsippene vi har: Uskyldig til det motsatteer bevist.

Jeg skal være svært forsiktig med å generali-sere når jeg snakker om dette. Ingen trafikk-situasjon er lik en annen, og det er ofte enuoversiktlig situasjon i etterkant av et uhelleller en ulykke. Det kan være vanskelig å seog finne ut av hva som faktisk har skjedd oghvem som har ansvaret for at det gikk galt.Og jeg har full forståelse for at det kan væreen vanskelig posisjon å være i for myndig-hetspersonene som kommer til åstedet. Ogsikkert kan det være lett for meg å sitte her,trygt og godt på mitt kontor, å snakke omdet. Jeg må ikke ta slike avgjørelser der ogda. Likevel er det noe som skurrer i mineører når man snakker om «rutinemessigbeslagleggelse av førerkortet». For meg kandet høres ut som om en der og da velger denenkleste løsningen. Det er som en tenker:«Jeg beslaglegger det, for sikkerhets skyld».Som yrkessjåfør får man i praksis en straffder og da: Uten førerkort – ingen jobb.

Når disse vanskelige situasjonene oppstår itrafikken, er det min tro og mitt håp at alleinvolverte gjør sitt ytterste for å gjøre «detriktige». Men de rutinemessige beslagleggelseneav førerkortet som yrkessjåfører opplever,uten at det er klare indikasjoner på at de virkelig har gjort noe galt, kan lett opplevessom at en er skyldig, inntil det motsatte erbevist. Jeg håper ikke det er virkeligheten!

Skyldig til det motsatte er bevist?

Redaktør: Espen Selmer-Torgersenespen@ytf.no

Foto: Thom

as Borstad Eckhoff

Yr

ke

st

ra

fi

kk

Forsidefoto: Runar Andersen

2•2013

4

Rettigheter og plikter:

Kan jeg trekkesi lønn for bruk avarbeidstelefonen?

Hjerteløftet:

Jonn Arne tar ansvar for egen helse

Svensk forskning:

Skal gi sikrere og renere kjøring

Dette leser du om i

Forbundslederen:

Er lokale særavtaler undervurdert?

Debatt:

Russisk rulletpå glatta

Side12

Side 20

Side 37 Side 25

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

5

Gladiola:

Bolig med bolleri ovnen

Yrkestrafikk nr. 2 2013

Side 26

Side 35

Side 3 Skyldig til det motsatte er bevist?

Side 6 Tap av førrerett – fremdeles i jobb

Side 9 Bare en busssjåfør?

Side 10 Smått & stort

Side 12 Jonn Arne gir hjertet et løft

Side 16 Yrkestrafikkforbundet

Side 18 Smått & stort

Side 20 Rettigheter og plikter

Side 24 Vi gratulerer!

Side 25 Russisk rullet på glatta

Side 26 Skal gi sikrere og renere kjøring

Side 30 Lokalforeningene

Side 32 Smått & stort

Side 33 Om GPS-systemer og dårlige veier

Side 34 Kryssord

Side 35 Bolig med boller i ovnen

Side 36 Kontakt YTF

Side 37 Er lokale særavtaler undervurdert

Side 38 Synlighet skal gi innflytelse

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

6

Man kan med jevne mellomromlese i landets aviser om ulykker dertyngre kjøretøy er involvert. Førskyldspørsmålet er avklart skjer detofte at yrkessjåfører får førerkortet«rutinemessig beslaglagt». Ifølge YTFs advokater og politi -jurister, skal det være «skjelliggrunn til mistanke» dersom etførerkort skal beslaglegges. Det betyr på godt norsk at detskal være mer enn 50 prosentsann synlig at føreren har gjort noe straffbart som fører til inn-dragning av fører retten.For sjåførene som er involvert iuhell og ulykker byr dette på flereproblemer. Tap av førerrett med -fører tap av lønn og når slike tilfel-ler skal behandles i retts apparatetkan det fort ta flere måneder. I tillegg har man de psykososialefaktorer som oppstår når man ikkelengre er en del av et arbeidsmiljø.Og ikke minst usikkerheten manopplever rundt det å være undermistanke; som i seg selv kan væreen voldsom belastning.

Lys i tunnellenSommeren 2012 fant det sted enulykke som skulle vise seg å foran-dre hverdagen til mange yrkes -

sjåfører på Sunnmøre. En bussjåførble rutinemessig fratatt førerkortetav politiet som hadde rykket ut tilden aktuelle hendelsen. I forbin-delse med ulykken tok hovedtillits -valgt i Fjord1 Buss Møre kontaktmed den aktuelle sjåføren.

– I samtaler med advokater oghovedtillitsvalgt ble sjåføren somvar ute for ulykken gjort opp-merksom på at når førerkortet for-svinner så forsvinner også lønna.Han spurte om vi hadde en avtalesom vi nå har fått i boks, og dette

TEKST OG FOTO:RUNAR ANDERSEN

Tap av førerrett – fremdeles i jobb

«Avtale om sikkerhet for lønn ved tap av førerrett»

Det har vært en kjent sak at yrkessjåfører ved uhellog ulykker har fått førerkortet rutinemessig beslaglagt, med tap av både jobb og lønn som mulig konsekvens. Men på Møre gir nå en ny avtalemellom tillitsvalgte fra YTF og ledelsen i Fjord1 Bussom lag 200 sjåfører en ekstra trygghet dersom uhellet skulle være ute.

Som sjåfør i Fjord1 Buss Møre as beholdes lønnadersom du kommer ut for en ulykke/uhell i tje-neste, og førerkortet blir beslaglagt. Dette gjelderinntil hele saken er avgjort.Er førerkortet beslaglagt pga. forhold som ogsåfører til bruk av § 8 i Arbeidsreglementet for selskapet gjelder ikke i denne avtalen.*

Sjåføren kan disponeres til andre oppgaver i dentida førerkortet er beslaglagt.

Signeres av arbeidsgiver og arbeidstaker

* § 8 i Arbeidsreglementet omhandler AVSKJED ogårsaker til avskjeder.

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

7

Øystein Blom, hovedtillits -valgt i Fjord1 Buss Møre(t.v.) og Magne Hetle, administrerende direktør i Fjord1 Buss Møre, harsammen fått på plass avtalen som sikrer sjåførerbåde jobb og lønn i perioden fra førerkortet er beslaglagt og til saken er endelig avgjort.

fikk prosessen igang, forklarerhovedtillitsvalgt Øystein Blom iFjord1 Buss Møre.Det forelå ingen avtale på dettetidspunktet og Blom tok selv ini-tiativet til å få prosessen i gang.– Jeg brukte en del tid på å få detned på papiret slik at vi kunne få ihavn en avtale på dette så fortsom mulig. Vi hadde jo hatt slikesituasjoner tidligere, men dette varførste gang vi hadde fått spørsmålom det forelå en slik avtale, fort-setter Blom.

Fratar ingen ansvarNår man har valgt et yrke påveien har man samtidig akseptertdet ansvaret som hviler på hverenkelt sjåfør. Tyngre kjøretøyinnebærer en stor risiko ved ulyk-

ker og sjåførene er forberedt på atførerretten kan bli inndratt.Administrerende direktør i Fjord1Buss Møre, Magne Hetle, poeng-terer at når førerkortet inndras førskyldspørsmålet er avklart får manto alvorlige faktorer som er sværtuheldig sammen; tap av jobb ogdermed tap av lønn.– Når det har oppstått en ulykkeer det ofte svært uoversiktlig ietterkant. Det kan i noen tilfellerdreie seg om alvorlige person -skader og skader på kjøretøy. Manhar ofte ingen konkrete bevis forhva som faktisk har skjedd og forføreren av et tyngre kjøretøy kandette gi en umiddelbar følelse avskyld – selv om det ikke foreliggernoe konkret som skulle tilsi dette.Når sjåføren da rutinemessig blir

fratatt sertifikatetog i tillegg blirsittende hjemme isine egne tankerså er det uheldig,forklarer han.Avtalen som nåhar kommet ihavn sikrer at sjåføren fortsatt fårvære i jobb om han blir fratattsertifikatet; og det inntil helesaken er avgjort.– Sjåførene som har vært involverti ulykker og mistet sertifikatet kanbrukes i andre oppgaver innenforpraktisk eller administrativtarbeid. Det er viktig at de fårmuligheten til å være i miljøet ogbeholde både arbeidsplass oglønn. Sitter man hjemme kommerfort de tunge tankene og man blir ➤

sittende alene med all uvissheteninntil saken er avgjort. Misterman samtidig lønna kan det fortfå dramatiske konsekvenser forprivatøkonomien. Med avtalen vinå har fått i orden kan livet gåvidere på en nokså normal måte,fastslår Blom.I mange tilfeller viser det seg atsjåføren ikke har skyld når enulykke finner sted. Når saken eravgjort i rettsapparatet får dereturnert førerkortet og kankomme tilbake til en normalarbeidssituasjon. I verste fall kanen slik prosess ta flere måneder.Om sjåføren motsetter seg skyld-spørsmålet har politiadvokaten treuker på seg til å oversende sakentil retten.Avtalen ble inngått mellomØystein Blom på vegne av Yrkes-trafikkforbundet og Magne Hetlepå vegne av Fjord1 Buss Møre.Heltne er også glad for at en slikavtale har kommet på plass ogpeker på at dette er et viktig sik-kerhetsnett for sjåførene dersomulykken skulle være ute. Avtalenvil dermed gjøre at godt over 200sjåfører på Sunnmøre kan føle segtrygg på at de vil beholde lønn ogjobb om uhellet skulle skje.– Dette hadde vært oppe til dis-kusjon tidligere, men hadde aldriblitt formalisert. Så vi er veldigglad for at dette nå er på plass,forklarer Heltne.Blom oppfordrer tillitsvalgte overhele landet til å forsøke å få til lik-

nende avtaler. Han vil også sam -tidig peke på at en slik avtale ikkevil være gjeldende om et førerkorter beslaglagt på grunn av forholdsom også fører til bruk av §8 iArbeidsreglementet for selskapet –som for eksempel kan være at ensjåfør har kjørt med promille.

Fikk fortsetteVi fikk møte en yrkessjåfør somopplevde alle sjåførers mareritt dahan var involvert i en ulykke påjobb. Han mistet rutinemessigsertifikatet, men takket være av -talen fikk han beholde jobben.Han ønsker å være anonym, menvil gjerne fortelle sin historie tiloss.– Jeg var involvert i en episodesom førte til at politiet inndroførerkortet mitt på stedet. Sidenjeg motsatte meg dette var depliktige til å få saken overlevert tilretten innen tre uker, forklarer sjå-føren som opplevde episoden etterat den nye avtalen var inngått.I mellomtiden fikk han derforbeholde jobben sin i selskapet ogkunne settes til andre oppgavermed oppmøte hver dag.– Det er et veldig godt miljø i sel-skapet og jeg var veldig glad for åkunne være i jobb den tiden dettok før jeg fikk tilbake sertifikatet,sier han.Han mener at yrkessjåfører somtaper førerretten må ta en straffsom er langt større enn det ordi-nære bilister kan få.

– Mister man sertifikatet somyrkessjåfør så mister man hoved-inntektskilden. Vi taper inntekt itillegg til bot og den belastningendet er å være involvert i en ulykke.I mitt tilfelle var det heller ikkebrudd på trafikkregler som skulleført til at førerkortet kunne inn-dras, forklarer han.Ifølge hovedtillitsvalgt ØysteinBlom er det viktig at sjåførenmotsetter seg at sertifikatet blirinndradd om han ikke er enig iavgjørelsen fra politiet.– Det er mye følelser involvert ien ulykke og ting kan fort bliuoversiktlig. Da kan det være lettat sjåføren godtar at sertifikatetblir inndratt rutinemessig fordiman har samvittighetskvaler. Menom dette gjøres så kan man skriveet brev til politiet der man angrerpå at man godtok dette, og da måpolitiet forholde seg til reglene dersaken skal sendes retten innen treuker, forklarer Blom.For yrkessjåføren gikk saken ihans favør. Men han tror at av -talen er viktig, også fordi man fårta del i arbeidsmiljøet selv omman ikke kan kjøre.– Det blir fort mange tanker ogtunge stunder om man skal sittealene tror jeg. Det er bra å væresammen med kolleger, prate ogvære sosial. Og samtidig vite atman er til nytte og fortsatt harjobb, forklarer yrkessjåføren.

■

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

8

Avtalen gjør at godtover 200 sjåfører påSunnmøre kan føleseg trygg på at de vilbeholde lønn og jobbom uhellet skulleskje.

Hvilket ansvar har vi som bus -sjåfører hver dag:– Vi har ansvar for at bussen er i forsvarlig stand.

– Vi har ansvar for at bussen blirkjørt trygt og behagelig.

– Vi har ansvar for at bussen erryddig og presentabel.

– Vi har ansvar for at billetterin -gen er riktig.

– Vi har ansvar for at bagasjen ertrygt og sikkert plassert, og atingenting forsvinner.

– Vi har ansvar for å overholdetrafikkreglene.

– Vi har ansvar for å følge kjøreog hviletidsreglene.

– Vi har ansvar for å holde ro og orden i bussen.

– Vi har ansvar for at skolebarnaer sikret.

– Vi har ansvar for å være på riktig sted til riktig tid.

Dette ansvaret har vi! Og detteansvaret tar vi! Det er en triveligjobb, der vi møter mange triveligeog forskjellige folk fra skolebarntil bestemor som er på handletur.

Min bekymring er at avstandenmellom suksess og fiasko i dennebransjen er veldig liten, ofte barenoen centimeter der vi på smaleveier manøvrerer bussen på alleslags fører. For: Bussen skal frem.Marginene for å miste førerrettener utrolig små. Vi har hatt toeksempler i selskapet vårt i fjorsommer og høst:

En mistet førerretten etter enpåkjørsel der en fotgjenger komfra fortauet og ut foran bussen. Resultat: Beslaglagt førerkort i treuker. Tingretten ga ikke politietmedhold i å holde på førerkortet.Men straffen ved å være utenførerkort, har sjåføren alt sonet.Det blir slik at han først får straff,for deretter å bli frikjent i en rettssak. Er ikke dette litt feil rekkefølge?

En annen mistet førerretten for åha kjørt på en bil bakfra i køkjø-ring inn på en hovedvei. Det varnoe materielle skader, og per -sonene i bilen ble sendt til lege

for kontroll. Det er ingen sombenekter at føreren av bussen hargjort en feil i dette tilfellet, menpoenget her er at det ikke er sam-svar mellom forseelse og straff idenne saken. Resultat: Beslaglagtførerkort i tre uker. Etter tre ukerkommer et tilbud fra politiet om åvedta en bot på kr. 7000 og inn-dratt førerrett i 3 mnd.Det er en yrkessjåfør vi snakkerom. Han mister jobben og lønna i3 måneder, i tillegg får han seg etforelegg. For en sjåfør i full stillingsnakker vi om 90 000-100 000kroner i tapt arbeidsfortjeneste –pluss forelegget.Det hører med til saken at sjå -føren ikke vedtok tilbudet såsaken gikk til retten. Rettenmente i dette tilfellet at kr 7000 ibot og inndragning av førerrett i 3uker (som allerede er sonet) vardet riktige.

Har det gått litt prestisje i åbeslaglegge førerkort for politiet?Når vi serveres følgene fra nett -sidene til Sunnmørsposten(23.11.2012) i forbindelse medulykke der en bil er involvert:«Det er ikke mistanke om at føre-ren har kjørt ulovlig. Føreren fikkførerkortet rutinemessig beslaglagt…»Hvor er begrepet «skjellig grunntil mistanke» når førerkortet blirrutinemessig beslaglagt? Det blirforklart av både politijurister ogjurister i YTF at det skal være«skjellig grunn til mistanke» der-som et førerkort skal beslaglegges.Betydningen av dette ifølge juris-ter er at det skal være 50 % sann-synelig at føreren har gjort noestaffbart som medfører inndrag-ning av førerretten.

Erfaringene våre som yrkessjåførerer: At dersom en som har værtinvolvert i et uhell eller en ulykke,der politiet kommer til stedet,fortsatt har førerkortet sitt, betyrdet at vedkommende er 110 %uskyldig i hendelsen.Det skal ikke være rutine for poli-tiet å beslaglegge førerkortet, ogdet er det heller ikke, men det kandessverre virke sånn.

Øystein BlomRegiontillitsvalgt for YTFNettbuss Midt-Norge ASRegion Møre Sør

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

9

Bare en bussjåfør?

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

10

Jorunn Berland ny YS-leder Jorunn Berland (57) er enstemmigvalgt til ny YS-leder. – YS er preget av stort mangfold,med store og små forbund, ulikenæringer og sektorer. Mangfoldeter YS’ store styrke. Dette vil jegbygge videre på, sier Berland. Jorunn Berland har vært 1. nest -leder i YS og kommer fra Finans-forbundet, hvor hun har vært forbundsleder de siste ti årene. Berland har i tillegg hatt ulike tillitsverv på internasjonalt nivå. Jorunn Berland ble tillitsvalgt i Bergen Bank i 1982 og har nestenførti års erfaring fra finansnæringen.

– YS har flere store oppgaverforan seg, blant annet vårensmellomoppgjør. Vi krever at YS-medlemmene får sin rettmessigeandel av verdiskapningen, og legger til grunn at det er rom forreallønnsøkning for alle grupper,sier den nyvalgte YS-lederen. Berland er valgt for en periode på halvannet år. I oktober 2014 gjennomfører YSordinært valg på ny ledertrio forde neste fire årene. Valget på nyYS-leder kom som følge av at Tore Eugen Kvalheim trakk seg.

Vegbrukerne er mer fornøyde Norske vegbrukere er mer tilfredsemed framkommeligheten påvegene nå enn de var for fire årsiden. Det er konklusjonen fra enbrukerundersøkelse om sommer-vedlikeholdet som ble gjennomførthøsten 2012.Det er femte gang at Statens vegvesen ber om trafikantenestilbakemelding på tilfredshet medsommervedlikeholdet. Bakgrunnenfor undersøkelsen er at Statens

vegvesen ønsker bedre kunnskapom hvordan bilister, syklister ogfotgjengere vurderer vegene.Undersøkelsen er gjennomført overtelefon og 5.400 trafikanter har gittsin subjektive dom over områdersom arbeidsvarsling, stell av raste-plasser, sikt, sikt, tunnel belysning,renhold i leskur, asfaltdekke oginformasjon om vegtrafikk.Resultatene viser også at befolk-ningen generelt er mer tilfreds

med framkommeligheten ennyrkessjåførene. Og trafikantene på Sørlandet er mest fornøyd medframkommeligheten på veienevåre.– Fortsatt gjenstår det mye før vikan si oss fornøyd, men resultatet iundersøkelsen gir en pekepinn omat vi er på rett veg, sier avdelings-direktør Morten Rannem i Statensvegvesen i en pressemelding.

smått og stort

I Yrkestrafikk nr. 1/2013kom vi til skade for å skriveat bussjåfør Hamisi ZahidiMbombe hadde vært plagetav steinkasting mot huset sitti Brumunddal. Dette var feil.Hamisi flyttet til Brumund-dal etter at trakasseringenskjedde.

(espen@ytf.no)

Korrigering

Foto: Ivan Tostrup

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

11

Tariffoppgjøret 2013Forhandlingsdelegasjonen tilYS, med leder Jorunn Berlandi spissen overleverte 12. marskravene fra YS til NHO i åretstariffoppgjør, som er et samordnet mellomoppgjør.Forbundsleder Svein Furøy ogforhandlingssjef Henrik Dahledeltar i delegasjonen til YS. Allerede før oppgjøret startethar reguleringsbestemmelsen ibussbransjeavtalene gitt to kroner 1. desember i fjor ogtre kroner timen kommer fra1. april til sjåførene. Bussjåfø-rene får bare lønnsøkning

gjennom sentrale forhand -linger, mens alle de andremedlemsgruppene har lokaleforhandlinger.NHO har allerede uttalt at deikke vil gi ei krone, med unn-tak for de som ikke har lokaleforhandlinger.– YTF mener det er viktig atalle får noe. Samtidig er jegglad for at NHO ser behovettil grupper som for eksempelbussjåførene, som ikke harlokal forhandlingsrett, sierSvein Furøy.

Tøffe lønnsoppgjør i 2012 hargitt en positiv lønnsutvikling forYTFs medlemsgrupper. – Sterk vilje blant medlemmenetil å prioritere lønn har ført tildette gode resultatet, sier en til-freds forbundsleder i Yrkestra-fikkforbundet Svein Furøy (tilhøyre).Ifølge Teknisk beregningsutvalgfikk transportsektoren en års-lønnsvekst på 4,75 prosent fra2011 til 2012, og blir kåret tilfjorårets lønnsvinnere av utvalget.Snittet i lønnsvekst fra 2011 til 2012 lå på 4 prosent, menstaperne var ansatte i bank og forsikring, som fikk 3 prosentlønnsvekst.Også forhandlingssjef i YTF, Henrik Dahle, er svært fornøydmed resultatet. Han poengtererlikevel at det er noen nyanser som må fram.– Bussjåførene er en sentral grup-pe i transportstatistikken, og harikke lokale forhandlinger. De blir hengende etter i mellom -oppgjørene. Det blir derfor viktigå se bus sjåførens lønnsutviklingover tid, ikke bare et isolert år,sier han.Ved lønnsoppgjøret i fjor ble partene enige om en regulerings-

bestemmelse i bussoppgjøret,som gjør at man før hvert tariff -oppgjør skal bli enige om et til-legg, som gjør at bussjåføreneholder tritt med andre gruppersom har lokale forhandlinger.(Teknisk beregningsutvalg er et statlig utvalg som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge.

Hensikten er at partene i lønns-oppgjør skal benytte samme tall-grunnlag i forhandlingene.)

Debattmøte i Askim11. april arrangeres detpaneldebatt på Askim videre-gående skole. Det er StianPedersen, som er elev i2TRLA ved skolen og medlem i YTF, som står bakprosjektet. – Målet mitt er og få littengasjement hos ungdomfram mot valget i høst.Ønsket er at det skal tenkeover hva de stemmer og sesituasjoner fra sjåførers ståsted, sier initiativtakerenStian Pedersen.Blant deltakerne i debattener Bård Hoksrud (FRP)Susanne Bratli (AP) og Jan Jacobsen (YTF).Debatten vil omhandle trehovedtemaer: Regional transportplan, bompenger og sikkerhet.

Foto: Bente Bolstad

Transportbransjen lønnsvinnere i 2012

Yr

ke

st

ra

fi

kk

UT PÅ TUR ALDRI SUR: Trede -mølla blir flittig brukt til innendørsjoggeturer. Fysioterapeut CesilieMeling Stenbakken holder bådehumøret og motivasjonen oppe.

2•2013

12

Ikke ulikt mange av sine arbeids-kolleger har Jonn Arne Iversen(47) ikke vært noen sunnhets-apostel. Han har drukket to-treflasker cola hver dag, han har job-bet for lange dager, og trening harhan ikke drevet med siden han laskiene på hylla som 19-åring. Hansliter med søvnapné, og sover dår-lig om natta. I tillegg er det storforekomst av hjerteproblemer islekta.Nå har sjåføren fra Storfjord iTroms, som til daglig kjører forTransport Nord, klare tanker omframtiden:– Jeg vil jo gjerne slippe å havnepå en institusjon som en kokos -nøtt lenge før tida, sier han medet lite smil.

Tar grepPå Yrkestrafikkforbundets lands-møte hørte Jonn Arne foredragettil sykepleier Bengt Lidfors fraHjerteløftet. Bengt snakket omhvordan YTFs medlemmer kan tahelsa mer på alvor, og inviterte desom har risiko for å få hjerte- ogkarsykdom til å søke seg inn pålivsstilskurs hos Hjerteløftet. Enuke på Feiringklinikken for å læreom trening og kosthold.– Da jeg kom hjem fra lands -møtet, tok jeg kontakt med fast -legen min, og han skrev søknad tilHjerteløftet om en ukes oppholdpå Feiring for meg.Vi besøker Feiringklinikken påJonn Arnes fjerde og nest siste dagpå kurset. Han ser rett og slettbåde sunn og glad ut.– Dette her er bare helt fabelaktig!Treninga går kjempefint og jegmerker bedringen på kroppen.Maten er så god, og den er sunn.Rommene er kjempefine, dette ersom å være på ei uke på flotthotell, helt gratis!

Skremmende opplevelseEn skremmende opplevelse fornoen år siden gjorde ham eng -stelig. Han satt på en kafé og plut selig gikk alt rundt for ham, verden gynget og det suste i ørene.

Dette varte i ti måneder. Han fantaldri ut hvorfor. Men opplevelsenvar så skremmende at han ble meroppmerksom på egen helse.Før han kom til Feiring, engstethan seg for om kroppen hans villetåle hard trening. Men han trøstetseg med at på klinikken ville detvære mange flinke folk som kunnehjelpe ham om det skulle skjenoe. Her utreder de hjertesyk-dom, utfører hjerteoperasjoner, detar imot folk med hjertesykdompå rehabilitering, og nå har dealtså det forebyggende Hjerte -løftet.

Kroppen funker!På Feiring fikk ikke Jonn Arnetenkt seg mye om før han blekjørt på tredemølla med måle -instrumenter på. Nå skulle hantestes: Hvordan er oksygenopp -taket? Hvordan er kondisjonen?Funker hjertet som det skal? Hva med blodtrykket?Da var det bare å løpe på, så forthan orket.– Det var herlig å kjenne at jegkunne ta så hardt i! Etterpå var jegsliten, men jeg var veldig glad forat kroppen min tålte dette hard-kjøret, sier lastebilsjåføren fraTroms.I løpet av uka har han, sammenmed resten av gruppa på Hjerte-løftet, blitt kjørt tøft. Feiring lig-

ger idyllisk til med Mjøsa somnærmeste nabo. Men bakkeneoppover fra innsjøen er virkeligbratte. Her ble det intervall -trening: Så hardt de kunne måttede gå oppover bakkene. Så roligned igjen. Deretter opp opp opp,i maks tempo.Det er fysioterapeut CesilieMeling Stenbakken som har fulgtopp treningen til gruppa, bådeinne og ute. Hun tar seg minstlike mye ut som deltakerne. – Nårhun svetter så spruten står, kan joikke vi være dårligere, mener JonnArne.

Mat – for sikkerhetens skyldI løpet av uka har de også vært påkjøkkenet og lært enkle måter åtilberede sunn mat på. – Jeg har i hvert fall skjønt at jegmå spise regelmessig. Det har jegikke gjort når jeg har vært på turmed lastebilen. Da har første mål-tid i verste fall vært kl. 19 omkvelden.

Men nå har han lært, og fortellerhva som skjer med blodsukkeretnår man holder på sånn. – Blodsukkeret blir ekstremt lavtnår man ikke spiser. Og når manspiser etter mange mange timer

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

13

LOKALE BESØK:Sykepleier Bengt Lid-fors i Hjerteløftethar besøkt flere avYTFs avdelinger.Han måler blod-trykk, kolesterol ogblodsukker, gir rådom livsstil, og noenhar blitt anbefalt åsøke å bli med i pro-sjektet. Vil dere habesøk, ta kontakt påtelefon 489 52 433.

Jonn Arne Iversen er godssjåfør, og har vært det i 27 år. Nåløper han på tredemølle på Feiringklinikken så svetten renner.Hjertet dunker i brystet, han tar i og hiver etter pusten. GjennomHjerteløftet tar han ansvar for egen helse.

Jonn Arne gir hjertet et løft

TEKST OG FOTO:BENTE BOLSTAD

,,For meg var ukapå Feiring virkelig et hjerteløft

➤

uten mat, blir det som regel etstort måltid. Da flyr blodsukkeretrett til værs. Både for lavt og forhøyt blodsukker er usunt, opp-merksomheten synker. Det mestskremmende er at man i verste fallblir en farlig sjåfør, sier JonnArne.

Gjennomsnittlig levealderEn sjåfør som spiser uregelmessiger ikke bare en fare for andre, hankan også utgjøre en stor fare forseg selv.Levekårsundersøkelser fra StatistiskSentralbyrå viser klart og tydelig:Mens en kvinnelig lærer har enforventet levealder på 84 år, blirmannlige prester i snitt 81 år. Enmannlig vare- og lastebilsjåfør kan

forvente å bli 74 år. Det kunnevært verre: En drosjesjåfør kanforvente å bli 72 år.Jonn Arne er ikke fremmed for åtenke slik. – Jeg lurer jo mange ganger på hvordet har blitt av en del av de eldresjåførene som jeg har pleid å møtelangs veien. Flere av dem har blittborte lenge før de normalt skullenådd pensjonsalderen, sier han.

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

14

Hjerteløftet• Hjerteløftet er et statlig finansiert prosjekt. Målet er å finneut om det å ta tak i risikofaktorer på et tidlig stadium reduse-rer faren for å utvikle hjertesykdom i framtiden. Deltakerneblir sykmeldt for å delta på disse kursene.

• Hjerte- og karsykdom er sammen med kreft den vanligstedødsårsak for kvinner og menn i Norge.

• De fleste årsakene til hjerte- og karsykdom skyldes livsstil.Røyking, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, stress, forhøyedefettnivåer i blodet, for lite frukt og grønt og mangel på regel-messig fysisk aktivitet er ofte utslagsgivende. I tillegg er noenarvelig disponert for hjertesykdom.

• 800 skal delta i Hjerteløftet, men bare halvparten får livsstils-kurs på Feiring.

• De som blir tatt ut til å delta i prosjektet skal ikke ha en diag-nose på hjertesykdom, men de skal ha flere risikofaktorer forå få slik sykdom.SLITEN KAR:

Det skal mosjon tilen sprek sjåfør…

PUST I BAKKEN: Det har blitt mangetreningsøkter på Jonn Arne Iversen.Men velfortjente pauser med nydeligutsikt mot Mjøsa kan man tillate segmed godt samvittighet.

TETT PROGRAM: Det er ingen lat -mannsklubb Jonn Arne har vært med ipå Feiringklinikken. Programmet ertett og intenst.

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

15

Alle må ikke endre altI kantina spiser vi en god og sunnlunsj sammen med sykepleierBengt Lidfors og fysioterapeutCesilie Meling Stenbakken. Cesilie gleder seg over en godtmotivert gruppe, som allerede serresultater på formen sin. Hun eropptatt av at det å legge om livs-stilen ikke skal bli en så tungbyrde for deltakerne i Hjerteløftetat de gir opp. – Alle må ikke endre på alt. Defleste ønsker å bli mer fysisk ak -tive. Noen er mer opptatt av kost-hold. Jonn Arne er heldig somikke røyker. Mange av de somkommer til Hjerteløftet gjør det.De fleste ber om hjelp til å slutteå røyke, men ikke alle. Hver og enmå finne ut hva som funker fordem, sier Cesilie.

Hjerteløftet og YTFBengt Lidfors forteller at det harvært naturlig for Hjerteløftet åsamarbeide med YTF fordi under-søkelsen Sjåførsjekken avdekketstore helseproblemer hos sjåførene.Denne undersøkelsen ble gjort isamarbeid med Lands foreningenfor Hjerte- og Lungesyke, somogså eier Feiringklinikken.Jonn Arne sier at det har blitt myepommes frites, egg og bacon, bådepå ham og på mange av arbeids -kameratene.– Det er godt av og til, men det erselvfølgelig ikke sunt å spise sånthele tida, sier han.– Hvordan tenker du at du skalleve framover, blir det forandring?– Det blir nok tøft å legge om ihverdagen, men jeg tenker at det

er viktig for meg er å få trent. Jegmå nok bare TA meg tid. Jeg vil jogjerne fortsette i yrket. Når det gjelder kosthold er det aller viktig-ste for meg å sørge for regelmes sige,små måltider. Gjennom Hjerte -løftet har jeg fått en mentor somfølger meg opp lokalt. Vi skal etterplanen møtes ukentlig. Der vil jegfå hjelp til å holde motivasjonenoppe, sier Jonn Arne Iversen.

Bedre livskvalitetVi får Jonn Arne i tale ti dageretter at han har kommet hjem fraFeiring. Han forteller på telefonenat han har trent fire ganger. Hansover mye bedre om natta og enny søvnregistrering på sykehuset iTromsø viste at oksygenopptaket iblodet nesten er oppe på normalt.I praksis betyr det en stor for -bedring i forhold til søvnapnéensom han har slitt med.Mentoren hans har vært med påskitur, og hun er godt trent.

– Jeg måtte faktisk vente på hennei løypa, så hun var imponert overkondisen min etter en uke hosHjerteløftet. Men nå tar jeg megogså helt ut når jeg trener, sierhan.I hjemmet har de også merketomleggingen av kostholdet. Sønnen på 12 år knasker nå salatav hjertens fryd. – Vi som er sjåfører har så mangeodds mot oss, vi har stillesittendearbeid, vi stresser, og i praksis spiser mange av oss usunt. Formeg var uka på Feiring virkelig et hjerteløft, sier Jonn Arne Iversen.

■

VANNTRENING: Å trene i vann ergodt for kroppen.

UTEN COLA: Før Jonn Arne kom til Feiring drakk han Cola hver dag. På Feiring har det gått i sunnmat og drikke og han har ikke smakt Cola en eneste gang. Han har testet seg selv ved å gå rundt kios-ken mange ganger, og han har overvunnet fristelsen. ,,Hver og en må

finne ut hva som funker for dem

SUNT OG GODT: Utvalget av mat erbåde sunt og godt for deltakerne påHjerteløftet.

Yr

ke

st

ra

fi

kk

Organisasjon for ansatte innen gods-

og persontrafikk

Adresse: P.b. 91750134 Oslo

Telefon sentralbord:40 60 37 00

Telefax:21 01 38 51

http://www.ytf.noE-post: post@ytf.no

Postgiro:0814 5774757

Bankgiro:1602 47 96594

Besøksadresse:Brugata 19

ForbundslederSvein Furøy, Vannavalen, 9135 VannvågTlf.: 970 83 383 E-post: svein@ytf.no

Nestleder:Jim Harry Klungnes, 6320 IsfjordenTlf.: 922 40 050E-post: jim-klungnes@hotmail.com

Styremedlemmer:Arnold Tveit, Hopelandsveien 4, 5918 FrekhaugTlf.: 56 17 09 50, 924 98 299E-post: arnold@holmetun.noytf.htv@nobina.no

Kristin Schrøder, Løpsmarka 16, 8015 BodøTlf.: 988 36 647E-post: kristin.schroder@saltensbil.no

Knut Authen, Ytre vei 26, 1890 RakkestadTlf.: 934 04 022E-post: knut@ytf.no

Bjørn Nytrø, Pb. 2941 Tøyen, 0608 OsloTlf.: 934 52 095E-post: bjorn.nytro@ktpas.no

Fred Øve Nibe, Storvannsveien 112, 9600 HammerfestTlf.: 934 18 887E-post: fred.nibe@online.no

YTF PENSJONISTFORENING:

Styret består av:Erling Bakken, Hamangskogen 111, 1338 Sandvika. Tlf.: 932 40 006E-post: erling.bakken@nsn.no

Kåre Eng, Giljevegen 14, 2846 Bøverbru. Tlf.: 920 18 344E-post: kare.eng@frisurf.no

Leif Jørgen Ulvatne, Storetveitve 43, 5067 Bergen. Tlf.: 951 19 526E-post: leif-jorgen.ulvatne@tide.no

KONTROLLKOMITÉ:

Vidar Furua, Killingstadvn. 4, 3490 Klokkarstua. Tlf./fax privat: 32 79 58 96, arbeid: 32 79 84 03, tlf.: 922 55 450E-post: vidar.furua@c2i.net

Anette Løding Larssen, Skoleveien 7B, 8009 Bodø. Tlf.: 924 95 677E-post: anette.larssen@saltensbil.no

Harald Grimelund, Postboks 172, 5862 Bergen. Tlf.: 924 04 769E-post: haralgri@online.no

Medlem av Yrkesorganisasjonenes

sentralforbund

Y T F s F O R B U N D S S T Y R E

YRKESTRAFIKK–

FORBUNDET

2•2013

16

REGIONER OG LANDSSAMENSLUTNINGER I YTF

YTF Nord Finnmark, Troms + 3 avd. i NordlandFred Ove Nibe, Storvannsveien 112, 9600 HammerfestTlf.: 934 18 887E-post: fred.nibe@online.no

YTF Nordland Svein Roger Skoglund, Breivik, 8178 Halsa MosjøenTlf.: 928 63 006E-post: srogskog@online.no

Region TrøndelagHans P. Sørgjerd, Myrsnipevegen 51, 7082 KattemTlf.: 924 09 265E-post: h-sorgj@online.no

Møre og RomsdalLinda Myhre, Furelia 13, 6017 ÅlesundTlf.: 926 20 612E-post: linda.myhre@nettbuss.no

YTF Hordaland/Sogn og Fjordane Trude C Sande Valle, Hegglandsdalsvegen 167, 5200 OsTlf.: 901 41 632E-post: trude.chr@hotmail.com

YTF Aust Agder Olav Tveit, Haugsjå, 3855 TreungenTlf.: 33 39 20 06E-post: olav.tveit@nettbuss.no

YTF Sør-Vest Karsten A. Larsen, Lervik, 5565 TyssværvågTlf.: 930 12 126E-post: karsten.a.larsen@gmail.com

YTF Telemark Håvard Moen, Villandvegen 55, 3677 NotoddenTlf.: 928 88 867E-post: moen@hitterdal.no

YTF Vestfold Petter Pettersen, Østveien 51, 3145 TjømeTlf.: 33 39 20 06, mobil: 977 73 714E-post: petterlouis@online.no

YTF Østfold Jan Alexander Lislelid,Rokkeveien 110, 1743 KlavestadhaugenTlf.: 951 59 661E-post: soda@epost.no

YTF Oslo/AkershusBjørn Nytrø, Pb 2941 Tøyen, 0608 OsloTlf.: 934 52 095E-post: bjorn.nytro@ktpas.no

YTF Buskerud Unni Odenmark, Kirkemovn 24., 3525 HallingbyTlf.: 916 77 135E-post: u-solve@online.no

YTF InnlandetOppland Hedemark Ole Johnny Staven, Starum, 2850 LenaTlf.: 61 16 81 85, mobil: 992 04 429E-post: jo-stav@online.no

YTF FunksjonærLandssammenslutning Ove Helleseth, Breinsteinvegen 176 B, 5111 BreisteinTlf.: 932 39 364 og 525 41 190E-post: ove.helleseth@tide.no

YTF GodsLandssammenslutning Jan Arne Laberget, Laberget 7620 SkognTlf.: 48 05 31 23E-post: janarnelaberget@yahoo.no

Yr

ke

st

ra

fi

kk

Yrkestrafikkforbundet er enlandsom fattende parti politiskuavhengig fagorganisasjon.Forbundets organisasjonsområ-de er ansatte i bedrifter somutfører transport av personerog/eller gods og tilknyttet virk-somhet, og ansatte på grossist-terminaler.

YTFs hovedoppgaver er:• å bedre medlemmenes lønns- og arbeids vilkår

• å øke medlemmenes faglige kompetanse

• å gi bedre skolering av tillitsvalgte

• å høyne yrkets sosiale status• å ha en fruktbar dialog medoffentlige myndigheter

• å få gratis juridisk hjelp iarbeidsforhold

• å gi juridisk veiledning i private forhold

Et medlemskap i YTFgir deg mange økonomiske fordeler• I medlemskapet inngår YTFsegen kollektive gruppelivsfor-sikring.

• I tillegg tilbyr YS en rekkegunstige forsikrings ordningertil konkurransedyktige priserhos Gjensidige.

• Avtale med NetCom som girdeg gunstig pris på mobiltele-fon og samtaleavgift.

• Som medlem av YTF kan duogså tilslutte deg den europeis-ke sjåførunionen UICR somgir deg hjelp om du blir utsattfor problemer i utlandet – ogsåpå private turer.

• Avtale med Brilleland for med-lemmene.

FAKTA OM YRKESTRAFIKK-FORBUNDET

EtYS forbund

2•2013

17

Trafikkveksten for Ruter fortsatteå øke i 2012 med til sammen 3,2 % for Oslo og Akershus – til nær 295 millioner påstigendepassasjerer. Dette er 10 millionerflere reiser enn året før.

– Vi registrerer at stadig flere velger å reise kollektivt framfor å kjøre bil, sier Rutersadmini strerende direktør Bernt Reitan Jenssen. Vekstøkningen fordeler seg

med 7,6 % i Akershus og 1,9 % iOslo. Ruter-sjefen forklarer denpositive veksten med ytterligerekapasitetsutvidelse og enda flereavganger i Ruters område. OgsåRuters eiere, Akershus fylkes -kommune og Oslo Kommune er fornøyde med fjor årets vekst i kollektivtrafikken.I følge Bernt Reitan Jenssen erytterligere vekst i kollektivtrafik-ken avhengig av bedre fremkom-melighet for kollektivtrafikkengenerelt.– Vi har utfordringer når det gjel-der fremkommelighet for spesieltbuss og trikk. Når vi vet at punkt-lighet og forutsigbarhet er noe avdet kundene er mest opptatt av,må vi se på tiltak som sikrer godfremkommelighet. Vi er derforglad for at Oslo kommune nylighar satt i gang et arbeid på detteviktige området, påpeker ReitanJenssen.

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

18

smått og stort

Flere velger å reise kollektivt

Tryggere bussjåfører og lange dager for lastebilsjåførerLastebilsjåfører jobber mye natt og helg, mensbussjåfører føler seg tryggere. Det viser YTFsin siste medlemsundersøkelse.

For godssektoren preges svarene av at sjåførenejobber mye nattarbeid og at en av tre jobber helgregelmessig. 55 prosent har fast oppsatte arbeids-planer. Dette er en svak økning fra i fjor, da 52prosent oppga at de hadde slike planer. Litt overhalvparten har en forutsigbar arbeidsdag, mensfire av ti jobber mer enn 13 timers arbeidsdag.

Tryggere bussjåførerNår det gjelder bussjåførene er det interessant åmerke seg at i forhold til en tilsvarende under -søkelse i 2011, var tallet på de som frykter å bliranet gått ned fra 40 til 34 prosent.Når så mange har svart på undersøkelsen, er detgrunn til å anta at sjåførene føler seg tryggere på

jobb nå som kontantene har blitt betrakteligredusert mange steder, særlig i de store byene.Men 34 prosent føler seg fortsatt utsatt for å bliranet, og dette er selvfølgelig et alt for høyt tall.Slik YTF har skrevet om tidligere, er det trolig engod del sjåfører og andre medlemmer som jobberfor lange arbeidsuker. Ifølge de fleste av YTF sinetariffavtaler, skal de som jobber søndag hver tre-dje helg eller oftere, ha 35,5 timers arbeidsuke.Undersøkelsen viser at mange av de som jobberhelg regelmessig, har 37,5 timers arbeidsdag.Yrkestrafikkforbundet takker alle medlemmersom svarte på medlemsundersøkelsen 2012.Rekordhøye 1716 medlemmer svarte på denomfattende undersøkelsen. Det er 44 prosent avde som fikk tilbud om å delta i undersøkelsen. Av disse svarte nesten 1200 bussjåfører og om lag250 godssjåfører. De andre fordeler seg på ulikeyrker.

Yr

ke

st

ra

fi

kk

Spørsmål i forbindelse med temaer som tas opp i denne spalten, kan du rette til YTFs juridiske avdeling på telefon:

Linda Jæger e-post: linda@ytf.no 40 60 37 00 932 40 007

Ken Roger Bratteng e-post: ken@ytf.no 40 60 37 00 932 40 017

Josefine Wærstad e-post: josefine@ytf.no 40 60 37 00 932 40 048RETTIGHETER OG PLIKTER

2•2013

20

Lønnsutbetaling og feriepengeut-betaling er vernede utbetalinger.Lovgiver har sett at arbeidstakerhar behov for å kunne innrette seg

i trygg forvisning om at avtalt lønnkommer til rett tid. Dette er avhensyn til at man skal kunne styresin privatøkonomi uten å måtte tahøyde for uventet redusert inntekt. I motsetning til utgangspunktetutenfor ansettelsesforhold har der-for arbeidsgiver ikke adgang til å

motregne i lønn og feriepenger.Det vil si at arbeidsgiver ikke kanta dekning for eget krav ved åredusere utbetalingen til mot -parten. Dersom arbeidsgiver mener å ha etkrav på betaling fra arbeidstaker erhan dermed henvist til å fremmedette kravet ovenfor arbeidstaker.Dersom det er klart at arbeidstakerskylder arbeidsgiver penger, kandet allikevel være praktisk at mangjør opp ved trekk i lønn, fremforat man går veien om at arbeids -taker må overføre midler tilbake til arbeidsgiver. Det er derfor gittadgang i loven til at arbeidstakerog arbeidsgiver blir enige omlønnstrekk, men det er da en for-utsetning at enigheten nedfelles ien skriftlig avtale. Utenom regelen om skriftlig avtaleer arbeidsgiver også gitt en vissadgang til lønnstrekk for enkeltespesifikke unntak som er nevnt iarbeidsmiljøloven § 14-15(3). Det dreier seg om trekk for fag -foreningskontingent, egenandel til tjenestepensjonsordning og lignende. Enkelte arbeidsgivere medtar iarbeidsavtalen et generelt punktom at feilutbetalinger kan rettesved trekk i lønn, eller for eksempelat utgifter til telefonbruk gjøresopp ved trekk i lønn. Ved inngåelse av arbeidsavtalen vildet gjerne være arbeidsgiver somhar utformet denne, og arbeids -taker vil generelt ha liten mulighettil å regulere innholdet. Det er der-for klart at avtalepunkter av dennesort lett vil fremstå som omgåelserav det vernet arbeidstaker har fåttfor lønnsutbetaling.Sivilombudsmannen har uttalt iårsmelding av 2001 at slik blanko-fullmakt i arbeidsavtalen represen-terer en omgåelse av vernet etterarbeidsmiljøloven, og ikke kan leg-(Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes/Scandinavian StockPhoto).

Har arbeidsgiver lov til åtrekke meg i lønn for bruk av arbeidstelefonen?

Trekk i lønn

Ken Roger Bratteng Advokatfullmektig

Linda Jæger Forbundsadvokat

2•2013

21

Yr

ke

st

ra

fi

kk

ges til grunn. Uttalelsen knyttetseg til en sak om lønnstrekk pågrunn av feilutbetaling. Denne uttalelsen, sett i sammen-heng med formålet med vernet iarbeidsmiljøloven §14-15, må for-stås slik at den skriftlige avtalen iutgangspunktet må sikte til detenkelte trekket. Dette må modifi-seres noe. Det vil være veldig for-malistisk og unødvendig å inngåny avtale om trekk for løpendetrekk som er like hver måned, elleri alle fall mulig å forutse størrelsenpå. Typisk telefontrekk, trekk forkantine osv. Formålet med forut-beregnelighet for arbeidstaker vilda måtte sies å være tilfredsstiltved at det inngås én skriftlig avtaleom at det foretas trekk på en gittsum I måneden for kantine, ellerfor all privatbruk av arbeids -telefonen utover en nærmereangitt beløpsgrense. I alle tilfeller mener YTF det måvære klart at arbeidsgiver ikke inoe tilfelle kan foreta lønnstrekkfor å ta dekning for et omtvistetkrav. Arbeidsgiver kan altså kun trekkedeg for telefonbruk dersom detforeligger en skriftlig avtale omdette, og beløpet er uomtvistet.Ellers vil arbeidsgiver være forvisttil å fremme et pengekrav. Dersomarbeidsgiver har foretatt ulovliglønnstrekk vil man kunne krevedette tilbakebetalt med forsin -k elsesrenter, og forholdet kananmeldes ettersom ulovlig lønns-trekk er straffbart etter arbeids-miljøloven.

Josefine WærstadJuridisk saksbehandler

Her har arbeidstaker mottatt pengerhan ikke i utgangspunktet haddekrav på. Dette skjer dessverre iblant,og vurderingen av om beløpet kankreves tilbake er sammensatt.I ansettelsesforholdet vil det nor-malt være en sterkere part, som harstørre økonomisk bæreevne, ogbedre kompetanse til å etterkontrol-lere lønningene. I arbeidsforhold erdet dermed mer som skal til for atbeløpet skal kunne kreves tilbakeenn ellers. Det viktigste vurderingsmomenteter om arbeidsgiver faktisk forstodeller burde ha forstått at han fikkfor mye lønn. Det er forventet atarbeidstaker rutinemessig sjekkerlønnsslippene sine, så han kan ikkeunnskyldes med at han ikke har settover lønnsslippene sine.Generelt vil det være enklere å opp-dage feil i fast lønn eller faste til-legg, mens variable tillegg vilarbeidstaker lettere kunne unnskyl-des for at han ikke har oppdaget.Videre er det viktig å se hen til enskyldfordeling. Feilutbetalingen kanskyldes svikt på arbeidsgivers side,men det kan også være at arbeids -taker ikke har vært nøye nok vedutfylling av timelister eller lignende.I så fall må det en del mer til for atdet skal være urimelig å kreve til -bake beløpet.Tidsaspektet er også sentralt. Der-som det relativt raskt ble oppdaget

at noe var feil er det liten grunn tilat ikke feilutbetalingen skal rettes iettertid. Arbeidstaker har ikke hatttid til å innrette seg. Videre er det viktig i rimelighets-vurderingen hva pengene har gåtttil. Dersom de har ført til envesentlig berikelse, for eksempel vedat de fremdeles står i banken hosarbeidstaker, taler dette for at beløpet må tilbakebetales, mensdersom pengene er gått med i detdaglige ordinære forbruk, vil detvirke urimelig om arbeidstaker måanvende tidligere oppsparte midlereller senere tilegnede lønnsmidlerfor å dekke opp for kravet. Det er altså ikke nødvendigvis slikat bare fordi man ikke i utgangs-punktet hadde krav på pengene måman betale dem tilbake. Det mågjøres en rimelighetsvurdering ut ifra situasjonen slik den er i dag. Dersom arbeidstaker og arbeids -giver er uenige om beløpet skalbetales tilbake eller ikke er arbeids-giver henvist til å kreve inn beløpetav arbeidstaker. Dersom arbeidsgiver skaffer segdekning via lønnstrekk er detteulovlig etter arbeidsmiljøloven §14-15. Arbeidstaker kan da kreve be -løpet utbetalt og eventuelt anmeldearbeidsgiver, som har straffeansvaretter arbeidsmiljøloven §19-1.

Det har vist seg at jeg fikk for mye lønn i fjor på grunn av enfeil i arbeidsgivers utregninger. Kan arbeidsgiver kreve lønnentilbake?

Utbetalt for mye lønn

Jeg tror ikke jeg har noen tjenestepensjonsordninghos arbeidsgiver. Er han ikke pliktig å ha dette?

Det stemmer at arbeidsgiver er pliktig til å ha tjenestepensjons-ordning for sine ansatte. Dette er gitt i loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP), som ble innført i 2006. Fra arbeidsgiver oppretter virksomheten har han 6 måneder påseg til å opprette pensjonsordning. Dersom han forsømmer denneplikten vil du som arbeidstaker ha krav på at forholdet rettes opp,og at innskudd betales med tilbakevirkende kraft slik at du blirstilt som om pensjonsordning var på plass til rett tid.Dersom arbeidsforholdet består skal tilskuddet betales til pensjonsordningen. Dersom arbeidsforholdet er opphørt har dukrav på å få utbetalt tilskuddet personlig.

Obligatorisk tjenestepensjon

(Illustrasjonsfoto:Dmitry Kalinovsky/Scandinavian StockPhoto)

➤

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

22

I det første året man er sykemeldter man i arbeidsmiljøloven gitt etsærskilt oppsigelsesvern. I denneperioden kan ikke arbeidsgiver siopp arbeidstaker på grunn av syk-dom, selv om tilrettelegging kanvise seg å være problematisk, ellerarbeidsgiver har vansker med å skaf-fe vikar. Etter et år utgår dette styrkede opp-sigelsesvern, og arbeidstaker kan siesopp dersom arbeidsgiver har sakliggrunn, akkurat som i ordinære til-feller. Det er en ganske vanlig misoppfat-ning at sykdom etter et år auto -matisk er saklig grunn for oppsigelse.Oppsigelsen skal vurderes etter enhelhetsvurdering. Når man er syke-

meldt vil man ofte ha tungtveiendeinteresse av å stå i stillingen, etter-som det kan være vanskelig å finneseg annen jobb. Oppsigelsesadgangen må også ses iet bredere perspektiv. Dersom opp-sigelser av sykemeldte godtas i vidutstrekning vil det medføre at enstor gruppe arbeidstakere vil bligående arbeidsledige lengre ennnødvendig når arbeidsgiver gismulighet til å enkelt fri seg fraarbeidsgiveransvaret og medhørendetilretteleggingsplikt.Dersom oppsigelse på grunn av syk-dom skal kunne være saklig måførst mulighetene for tilretteleggingvære vurdert. Videre må det væreklart at utsiktene til bedring innen

rimelig tid er dårlige, og om -plassering internt i bedriften tilannet passende arbeid ikke ermulig. Det er altså ingen automatisk opp -sigelsesadgang ved utløpet av ettårs-fristen. Du bør be om en skriftlig begrunnelse for oppsigelsenslik at det kan vurderes om opp -sigelsen er saklig.

Oppsigelse på grunn av sykdomJeg har snart vært sykemeldt et år. Arbeidsgiver sier jeg blirsagt opp når jeg går over på arbeidsavklaringspenger. Harhan automatisk adgang til dette?

Beregning av sykepengerJeg er timebetalt, og har varierende arbeidstid. Når jeg er sykbetaler arbeidsgiver kun sykelønn for 7,5 timer dagen, selvom jeg normalt jobber ganske mye mer enn det. Kan detvære riktig at jeg taper penger på å være syk?

Sykepenger i arbeidsgiverperiodenberegnes etter reglene i folketrygd-loven kapittel 8. Sykepenger skalutbetales fra arbeidsgiver i de første16 kalenderdager av sykdoms -perioden, regnet fra første hele fraværsdag som skyldes sykdom.For de som ikke har fast måneds-lønn utbetales sykepenger med en dagsats. Arbeidstaker har kun

krav på betalt for de dager hanskulle ha jobbet. Dagsatsen beregnes ved å legge tilgrunn et gjennomsnitt ut i fra desiste fire ukene. Da deler man dentotale inntekten fra denne periodenpå antall arbeidsdager. Dersomman jobber turnus eller lignendekan en periode på fire uker gi etdårlig bilde av faktisk inntekt.

I så fall skal et lengre mer represen-tativt tidsrom legges til grunn. I inntekten inngår tillegg for ubek -vem arbeidstid og overtid, menikke tillegg som skal dekke utgifteri forbindelse med arbeid, foreksempel kost. Inntektsgrunnlageter oppad begrenset til inntekt som,omregnet til årsinntekt, tilsvarer 6ganger grunnbeløpet (kr. 486 918).Det er altså detaljerte regler forhvordan lønn i arbeidsgiver -perioden skal beregnes, og det blirikke rett å sette 7,5 som normalarbeidstid og lønne for dette. Dersom du mener arbeidsgiver harutbetalt for lite i sykepenger bør duførst og fremst gjøre arbeidsgiveroppmerksom på dette. Om arbeids-giver allikevel ikke utbetaler kor-rekt kan man kreve forskuttering av NAV for resterende, som så krever beløpet etterbetalt avarbeidsgiver.

(Illustrasjon: Klara Viskova/Scandinavian StockPhoto)

Yr

ke

st

ra

fi

kk

i gratulererV70 ÅRCHRISTIANSEN, FINN CHR2. mai

PEDERSEN, PER WILLY4. mai

EIDSHEIM, SIGURD7. mai

ELVIGEN, JOHSS8. mai

BOGEN, OLE-JOHNNY13. mai

VILLA, ARVID KOLBJØRN14. mai

GUNNERUD, HÅKON18. mai

OLSEN, STEINAR P G19. mai

WETLESEN, HARALD23. mai

GUSTAVSEN, SVEIN E24. mai

EGELANDSDAL, ODD MARTIN31. mai

60 årNORDBY, STEINTorpa Bilruter AS, 2. maiLARSSEN, LARS EGILNettbuss Midt- Norge AS, 4. maiHYSTAD, GUNNARNettbuss Sør AS, 5. maiSTENSBØL, BJØRNNOBINA (NORGE) AS, 5. maiSTENBERG, KARL ERIKKirkestuen Transport AS, 6. maiHÆRØ, ASBJØRNTide Buss AS, 8. maiKOSBERG, STEIN MAGNEGauldal - Østerdal Buss AS, 9. maiSLEVELAND, HALLVARD ANettbuss Sør AS, 11. mai

INSTØY, MILHRY KARINTide Buss AS, 12. mai

ABADIN, ZAIN-UNorgesbuss AS, 13. mai

NORDAHL, GUNNAR16. mai

SAMLAND, TROND HARALDTermo-Distribusjon AS, 17. mai

JØRUNG, KJELL EIRIKNorgesbuss AS, 18. mai

SOLDAL, BJARTETide Buss AS, 20. mai

MYHRE, ODD MARTINNOBINA (NORGE) AS, 21. mai

RØNNING, SOLVEIG STENHAUGGauldal - Østerdal Buss AS, 21. mai

TORPTANGEN, KÅRENettbuss Øst AS, 21. mai

MARTINSEN, ARILDRuud Transport DA, 21. mai

HALEN, ARILDNettbuss Sør AS, 23. mai

VÆRING, RUNENOBINA (NORGE) AS, 25. mai

ESPESETH, ROLF ERIKEtnedal Bilruter AS, 27. mai

KOLSTAD, JANUnibuss AS, 28. mai

ISRAELSEN, BJØRN29. mai

FJØRTOFT, MAGNE LOUIS NESSHoel Transport AS, 30. mai

SKOGSTAD, ASBJØRNNettbuss Sør AS, 31. mai

50 ÅRABDULLA, MAHMUD AKRAMNOBINA (NORGE) AS, 1. maiSALBU, KJELLTide Buss AS, 2. maiRUKOVCI, SHEMSINettbuss Øst AS, 4. maiJAMA, ABDULAAHI ABDIKARIMCity Taxi Clausen, 6. maiSTENHAUG, PER KRISTIANNord Vei & Anlegg AS, 8. maiJACOBSEN, JAN ATLENettbuss Vest AS, 13. maiRUUD, OLE MARTINNettbuss Sør AS, 13. maiSTORØ, ODD Asbjørn Taraldsen, 14. maiJASHARI, HISENNettbuss Sør AS, 14. maiRISCHMANN, JANNettbuss Øst AS, 15. maiSTAVE, LINDANettbuss Nordfjord-Ottadalen AS,16. maiBELLERSEN, FRANKUnibuss AS, 17. maiSTOA, TRYMNOBINA (NORGE) AS, 17. maiHANSEN, ROALDRema Distribusjon Norge AS, 17. maiHETLEVIK, ELINorgesbuss AS, 17. mai

FALCH, JOHNNordic Crane Oslo AS, 18. maiANDERSEN, AINA INGEBORGTide Buss AS, 23. maiSEIELSTAD, PER HELGENettbuss Sogn Billag AS, 23. maiSJØTEIG, RONALDSB Nordlandsbuss A/S, 25. maiANDERSEN, BIRGER ANDREHarlem Transport, 25. maiMARANOS, GEORGIOSNOBINA (NORGE) AS, 27. maiBORSELLI, PAOLO ANGELONorgesbuss AS, 27. maiMAGNUSSON, PER OLOF MIKAELBoreal Transport Nord AS, 28. maiBERG, MARGARETHTide Buss AS, 29. maiMATHISEN, DAG SCHRØDERBring Warehousing AS, 30. mai

2•2013

24

Det er russisk rulett på glatta.Men lite blir gjort for å stoppetrafikkfarlige vogntog. Privatbilis-tene derimot, blir nå truet medEU-kontroll hvert år. Problemetmed vogntog som skaper kaos påveiene så snart kong vinter harmeldt sin ankomst, har økt voldsomt de siste årene. Dennesesongen startet problemene allerede i oktober. Vi har vel alle hørt historiene omutenlandske trailere som kjørermed slitte sommerdekk på islagte,nordnorske fjelloverganger. Ellerså har vi opplevd konsekvenseneav hasardkjøringen. Timevis medkø på europaveiene fordi en ellerannen utenlandsk sjåfør nekter åta imot slepehjelp. Den må desom kjent betale for, og det likerikke oppdragsgiverne deres.Den villeste historien denne vinteren, er den om den polsketraileren som mistet sommer -dekkene, og like godt kjørtevidere på felgene. Slike anekdoterfrister ikke til å legge ut på lang-tur på norske veier lenger.I vinter har Fremover kunnet for-telle at det i vår meget langstraktelandsdel kun er 21 kontrollørersom skal sjekke vogntog, norskesom utenlandske. De er ikkearbeidsledige. Fra oktober tilfebruar er over tusen kjøretøyersjekket. Men det er selvsagt bareen brøkdel av alle de vogntog somruller, og ofte står på tverra, pånordnorske veier. Nå ber NorgesLastebileierforbund om at myndighetene gjør mer for å stoppe denne livsfarlige trafikken. Forbundet vil ha en skikkeligsjekk på grenseovergangene. Detgjelder kjøretøyenes dekk og kjet-tinger, hvis de har kjettinger da,og det gjelder sjåførenes kom -petanse til å kjøre på norske vinterveier. Å hindre vogntog i å

komme inn i landet dersom deikke er skodd for det, er det enestesom nytter, mener lastebileiernes organisasjon.Også hos våre myndigheter erman i ferd med å ta problem -stillingen inn over seg. Samferd-selsminister Marit Arnstad haruttalt til VG at dette kanskje erden trafikksikkerhetsmessig størsteutfordringen vi står overfor påveiene. Hun mener nye tiltak ernødvendig, ifølge avisen. Ja vel, statsråd. Men hvilke tiltak?For her må det vises handlekraft.Det er nemlig bare et tidsspørsmålfør mange flere menneskeliv gårtapt. Og det er faktisk en gåtehvordan et sivilisert land kanakseptere forhold som dette. Detville aldri gått an verken i fly ellerskipstrafikken. Men på veiene, dervi alle ferdes, får anarkiet lov til åråde.Det er naturligvis et paradoks atsvært mange av de vogntogenesom er dårligst utstyrt og skaperflest problemer på glatta, kommerfra EU-land som Polen, Estlandog Litauen. For i EU er man glad i regelverk. I Brussels stadig esende byråkratisitter det tusenvis av menneskerog lager stadig nye direktiver.Målet er åpenbart at alt mellomhimmel og jord skal væregjennomregulert. Derfor beslutterman, for eksempel, at det skalvære forbudt for barn under åtteår å blåse opp ballonger. Eller ved-tar et «tilhenger»-direktiv som

innebærer at de som skal ta fører-kort må betale for flere kjøretimerekstra, dersom de tror at de seinere i livet en eller annen gangkommer til å hekte en litt størretilhenger til personbilen. Dette gjøres for å trygge trafikken,mens «slagskipene» på veieneåpenbart får lov å ferdes med etminimum av tryggingstiltak. IBrussels eldorado for lobbyistersom er ute etter økt inntjening, erdet nå lansert et forslag om EU-kontroll på privatbiler hvert enesteår. For norske bilister betyr det enekstra kostnad på 500 millioner iåret. Og bilverkstedseiere kan lehele veien til banken. Det er aldribevist at EU-kontrollen har noeninnvirkning på trafikksikkerheten,og den er lite verdt som kvalitets-stempel når man kjøper bruktbil.Nå slåss riktignok samferdsels -minister Arnstad mot forslaget.Men EU pleier å få sine direktivigjennom. Så blir kanskje person-bilene «trygge». Det hjelper bareså lite den dagen det kommer enestisk trailer på nedslitte dekkmidt imot på glarholka. Kanskje på tide med et vettugtEU-direktiv? Et om vogntog?

Tone Angell Jensen er redaktør i avisen Fremover. Debattinnleggetstod opprinnelig stått på trykk i Fremover 3. mars 2013.www.fremover.no

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

25

Russisk rulett på glattaI EU lages det direktiver somsetter aldersgrenser på bal-longblåsing. Når kommer detet skikkelig EU-direktiv somtrygger sikkerheten på nordis-ke vinterveier, spør Fremover-redaktør Tone Angell Jensen idette innlegget fra avisenFremover.

TEKST: TONE ANGELLJENSENFOTO: SYNNE KVAM,FREMOVER

Avanserte simulatorer der førernestuderes i ulike situasjoner hareksistert lenge og bidratt til uliketiltak for å forbedre trafikksikker-heten både på kjøretøy og veier.Men en ny løsning, der simu -latoren kobles sammen med etvirkelig kjøretøy, gir nye mulig -heter for forskning på trafikk -sikkerhet og miljøbelastning itransportbransjen.Via en optisk link knyttes kjøre -simulatoren, Sim III, på Statensveg- og transportforsnknings -institutt (VTI), i Linköping, sammen med fysiske kjøretøy pålabora toriet ved Linköping

Universitet(LiU). Dermed er detnå mulig å skape mer realistiskekjøresituasjoner enn det mankunne tidligere.– Med simulatoren er det mulig å skape situasjoner og teste egen -skaper uten at man må operere itrafikken. Dette gir sikrere under-lag for kjøretøyutvikling, det er lettere å måle førernes atferd ogforenkler en effektiv håndtering av forskningstester og resultater,sier Per Öberg, forsker på kjøretøy -systemer og sjef for Kjøretøy labora -toriet ved Linkjöping Universitet.Gjennom det nye simulatorarbei-det kan man nå blant annet å fåsvar på hvordan førernes hand-linger påvirker ett virkelig kjøre -tøy ut ifra en realistisk situasjon.

VirkelighetsnærtEn av de to sammenkobledesimulatorene står hos VTI. SimIII er en simulator som muliggjørulike sideveis bevegelser. Til og

med realistiske opplevelser avujevnheter i veien og bevegelser ikarosseriet genereres gjennom et

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

26

Unik kjøresimulator i Linköping:

Skal gi sikrere og renere kjøringEt av verdens fremste kjøresimulatorsystemer erutviklet i Linköping i Sverige. – Nye forsknings -metoder kommer til å minske miljøbelastningen fratransportbransjen og øke trafikksikkerheten, fortellerPer Öberg som forsker på kjøretøysystem ved Linkjöping Universitet.

TEKST: JOHAN ERICHSFOTO:

– Gjennom sammenkoblingen av simulatorene har vi kommet så nærmekjøring i den virkelige trafikken somdet er mulig å få til, forteller PerÖberg, forsker på Kjøretøysystemer og sjef for Kjøretøylaboratoriet ved Linköping Universitet. (Foto: Linköping Universitet)

såkalt «ristebord». Simulatorenkobles sammen med kjøretøy -simulatoren på Universitetet i Lin-köping, som består av et virkeligkjøretøy, et chassisdynamometerog en pedalrobot.Når en vil gjøre studier der beggesimulatorene er koblet sammen,sendes det kontinuerlig infor -masjon mellom de to systemene.Hos VTI kan man studere fører -ens adferd og det miljøet somføreren opplever, mens simu -latoren ved LiU studer slike tingsom motorytelse og styresystemer.Gjennom sammenkoblingen blirdet slik lettere å studere fører -adferden ut ifra ulike kjøretøyersmotorytelse, styregenskaper ogmye mer.Simulatoren hos VTI er byggetopp med et halvt bilchassis somkan bevege seg sidelengs og tippesfram og tilbake. Føreren får envirkelighetsnær opplevelse av åkjøre på en vei gjennom seks prosjektorer som viser et bilde påen bøyd skjerm og som blantannet viser et grafisk bilde av etveimiljø foran frontruten. Så kanman måle hvordan en virkeligmotor ter seg under ulike kjøre-forhold, men også hvordan føreren reagerer, noe som gjør kjøringen i simulatoren på VTImer virkelighetsnær.– Allerede på et teststadium kanman med denne sammenkobledeløsningen sørge for at kjøretøyetblir kjørt på et vis som stemmeroverens med virkeligheten, hvilketgjør at man i høy grad og på et tidlig tidspunkt i utvklings -arbeidet eksempelvis kan få svarpå om et styresystem er bra ellerdårlig, sier Per Öberg.

Tester i trygt miljøSammenkoblingen mellom simu-latoren og virkelige biler i åpnernye muligheter for å teste ogprøve kjøre eksempelvis hybrid -biler. Testene kan da gi svar påspørsmål om hvor stort brensel-forbruket er, hvordan styre -systemer samhandler, hvordan

kjøle- og varmesystemer kan bli såeffektive og brenselseffektive sommulig, eller i hvilke modus det ermest effektivt å bruke ulike typermotorer som gassmotorer ellermotorer for flytende drivstoff.På et kjøretøy som står oppstilt påKjøretøylaboratoriet og som skaltestes, kobles dynamometer til

2•2013

27

Yr

ke

st

ra

fi

kk

Positivt med forskningBransjeorganisasjonen Sveriges Åkeriföre-tag stiller seg positiv til ny forskning somkan bidra på veien til en mer miljøvenn-lig kjøretøypark.– Det trengs beslutningsgrunnlag somhjelper politikerne med å fatte beslut-ninger som medvirker til en kulldioksid-nøytral og fossilbrenselfri kjøretøyparkinnen 2030, sier Mårten Johansson, teknikksjef i Sveriges Åkeriföretag. – Signalene vi har i dag er att det ikkefinnes særlig mye tilgjengelige alternativertil dagens biodrivstoff. Uklarheter når detgjelder beskatning av biodrivstoff leder tilutsatte beslutninger om investeringer forå få fram andregenarasjons biodrivstoff.Spillereglene for transportbransjen er derfor uklare og det er synd. Johansson ser også at det totale energiforbruket til transport børsenkes. – Dersom ny forskning kan tydeliggjøre hvilke faktorer sombidrar til en nedgang i energiforbruket både med tanke på kjøre-atferd og motorytelse, er det positivt. Og selvfølgelig er trafikk -sikkerhetsspørsmål interessant, men ofte går satsing på miljø, sikkerhet og økonomi hånd i hånd, mener Mårten Johansson iSveriges Åkeriföretag

Mårten Johansson,teknikksjef i SverigesÅkeriföretag. (Foto:Sveriges Åkeriföretag)

Når føreren som «kjører» i simulatorentil Statens veg- og transportforsknings-institutt (VTI) foretar bilen i laborato-riet ved LiU nøyaktig de samme operasjonene. Slik kan forskerne semer virkelighetsnært hvordan bilenfaktisk opptrer i ulike situasjoner ogpå ulike kjøreforhold. (Foto: VTI)

Forskningsarbeidet ved Linköping Uni-versitet vil formodentlig føre til bådesikrere og renere kjøring langs Europasveier. (Illustrasjonsfoto: Mikael Dami-ker/ScanStockPhoto)

➤

bilens drivakslinger. Her får manakkurat den friksjonen som dek-kene skulle vært utsatt for på ulikeunderlag, i en oppoverbakke elleri islagte veier. I bilen monteresogså en pedalprobot med to«jern», ett styrer gassen og ett sty-rer bremsen. Når føreren i simula-toren trykker på bremsen, trykkerroboten eksakt like mye på brem-sen i bilen i laboratoriet. Hastig-het og andre verdier overføres likeraskt tilbake til simulatoren. For-målet med dette er å studeremotorens egenskaper og analyserehva som hender om man bytter utulike deler i motorens styrestystemeller lignende.– På denne måten kan man prøve -kjøre og sammenligne mange ulikebiler og drivlinjer og det tar ikkemer enn 15-30 minutter å flytte

utstyret over til en annen bil.Sammenkoblingen mellom bil ogsimulator gjør at vi kan gjennom-føre studier som tidligere ikke varmulig. Vi kan til og med utføreeksperimenter som skulle væredirekte trafikkfarlige utenfor labo-ratoriet, forklarer Öberg.

Forebygger risikoForebygging av ulykker for å økesikkerheten er et annet forsknings-emne som kan havne i fokus medden nye simulatorløsningen. Stu-dier og forskningsoppdrag kom-mer blant annet til å initieres avVTI og Linköpings Universitet.– Og det er viktig å understreke atogså kjøretøyprodusentene kandra nytte av resultatene fra testenei simlutaroen, på grunn av detbrede forskningssamarbeidet someksisterer mellom industri og uni-versitetet, eksempelvis gjennomSvenskt Hybridfordonscentrum.Anders Andersson tror ikke det

blir noen problemer å lansere ogfå aksept for nye forskningsfunn.– Hele kjøretøybransjen og yrkes-trafikken er i dag så innrettet på åkutte kostnader at resultater somkan medvirke til en mer miljø-vennlig, mer drivstoffeffektiv ogsikrere kjøring, kommer til åvekke stor interesse. Det er jegoverbevist om, sier Andersson.Resultatene fra den førstesammenkoblingen av to separatesimulatorer blir rapportert viten-skapelig for første gang i forbin-delse med Society of AutomotiveEngineers World Congress iDetroit i midten av april.– Vi har testkjørt og anlegget erklart for å bli brukt i stor skala.Det kommer til å bli en per -manent innstallasjon, avslutter PerÖberg ved Kjøretøylaboratorietved Linköping Universitetet.

■

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

28

Det unike simulatorsamarbeidet i Linköping kommer til å føre til bedrekartlegging av kjøreatferd, samt forenkle utviklingen av nye kjøretøys-modeller med hensyn til skjerpedemiljø- og sikkerhetskrav. Her ser vi enbil som er koblet til simulatoren i pålaboratoriet ved Linköping Universitet. (Foto: Linköping Universitet)

– Nå kan vi få fram forskningsresulta-ter som igjen kan føre til nye hjelpe- ogstøttestystemer så førerne kan håndteretrafikksituasjoner for å unngå risiko og unødvendig miljøbelastning.Tilbakemeldingene fra kjøretøyprodu-sentene er samlet sett positivt, fortellerAnders Andersson, forskningsingeniørved Statens veg- og transportforsknings-institutt.(Foto: Linköping Universitet)

Yr

ke

st

ra

fi

kk

Utgiver:YrkestrafikkforbundetPb. 9175 Grønland0134 OsloE-post: post@ytf.no www.ytf.noTelefon: 40 60 37 00Telefax: 21 01 38 51

Redaksjon:Espen Selmer-Torgersen, redaktørPb. 9175 Grønland0134 Oslo,Telefon: 928 62 156 Telefax: 21 01 38 51e-post: selmertorgersen@gmail.com

Grafisk produksjon:MacCompaniet a.sP.B. 6672 St. Olavs Plass0129 OsloTelefon: 22 03 80 90e-post: trine@maccompaniet.no

Annonsesalg:HenvendelseRar media v/André LundMobil: 906 02 370e-post: andre@rarmedia.no

Rar media v/Robert MartinsenMobil: 906 22 977e-post: robert@rarmedia.no

Bladet tar opp aktuelle te ma er fra de forskjellige med lem mers dagligearbeid, holder medlemmene orien -

tert om nyheter om trans port -sel skapenes ramme be tingelser og konsekvensene for arbeids -takerne, og infor merer om tekniske nyheter.Bladets lesere er ansatte i tran s -portselskaper, ledelse i tran s -portselskaper, ansatte på grossist-terminaler, skole ele ver, sam - ferdselsmyndigheter, og andremed interesse for spørsmål om -kring tungtrafikk.

Signerte innlegg:Signerte innlegg står for forfatte-rens egne synspunkter, og er ikkenødvendigvis i sam svar medYrkestrafikkforbundets ellerYRKES TRA FIKKs redaksjonssynspunkter. Det samme gjelderfor ut talelser fra per soner som blirinterv juet.

Redaksjonen forbeholder segretten til å forkorte innlegg tilbladet.

Provisjon/GodtgjørelseByråprovisjon: 3,5 %Formidl. godtgjørelse: 1,5 %

MateriellDigitalt: Mac/QuarkXpress/eps/tiff/jpg/pdf

Utgivelsesplan for annonser 2013Nr. Materiellfrist Utgivelse

1 18. januar 7. februar2 15. mars 25. mars3 21. mai 31. mai4 16. august 30. august5 18. oktober 29. oktober6 18. november 9. desember

Bestilling- og avbestillingsfrist 3 uker før utgivelsesdato.

Reklamasjonsretten bortfaller hvis leveringsfrist for original/film ikke overholdes.Reklamasjoner, rettelser og stoppordre må gis skriftlig.

Bilagspriser fra 1. januar 2013Pris etter avtale.

Abonnementspris: kr 170,- pr. år

Annonsepriser fra 1. januar 2013Format 4 farger

RabatterVed forhåndsbestilling av 1/1 og 1/2 annonsesider gis følgende rabatt:3–5 annonser 10%6 annonser eller fler 15%

Rabatten beregnes på siste faktura.

Redaksjonelle innlegg må være i redaksjonen 4 uker før utgivelsesdato.e-post: espen@ytf.no

1/1 side 12 7501/2 side 8 7001/4 side 7 100

Ingen tillegg for utfallende

2•2013

29

2•2013

30

Yr

ke

st

ra

fi

kk

LokalforeningeneAvd. 1 Haugesund og Omland (1)Leder: Larsen Karsten ArneLervik, 5565 TYSVÆRVÅGMobil: 93012126Telefon arbeid: 48083510Epost: karsten.a.larsen@gmail.com

Avd. 2 Avdeling 2Leder: Sælen FrodeBrattlien 37, 5019 BERGENTelefon privat: 55312038Mobil: 93240004Epost: frode.saelen@c2i.net

Avd. 3 Oslo og Akershus (3)Leder: Sæther Lars HareinBrattvollveien 71, 1164 OSLOTelefon privat: 22740033Mobil: 92285135Epost: hareins@online.no

Avd. 5 Drammen og Omegn (5)Leder: Hansen Kurt RogerSteinroa 5 A, 3340 ÅMOTMobil: 95742654Epost: kurthansen@aolnorge.no

Avd. 6 Vestfold (6)Leder: Pettersen Petter LouisØstveien 51, 3145 TJØMETelefon privat: 33613274Mobil: 97773714Epost: petterlouis@online.no

Avd. 7 Trondheim (7)Leder: Husby ØysteinYtf Avd 7 Trondheim, 7437 TRONDHEIMMobil: 97710413Epost: ytf7@hotmail.com

Avd. 8 Oslo Taxibuss (8)Leder: Kristiansen TobbisJettegryta 10, 1405 LANGHUSTelefon privat: 90969447Mobil: 93419118Epost: tobbis618@gmail.com

Avd. 9 Vest Agder (9)Leder: Holbek Kjell AEikebakken 7a, 4622 KRISTIANSAND STelefon privat: 38015776Mobil: 94304287Epost: la3qna@online.no

Avd. 10 Mandal/Lister (10)Leder: Helliesen HenningFoss, 4520 LINDESNESTelefon privat: 38256372Mobil: 99278192Epost: ytf.avd10@gmail.com

Avd. 11 Nord (11)Leder: Krogh Per Inge RaskFossmoveien 29, 9311 BRØSTADBOTNMobil: 95484622Epost: kroghen@dnett.no

Avd. 12 Finnmark (12)Leder: Nibe Fred OveStorvannsveien 112, 9600 HAMMERFESTMobil: 93418887Epost: fred.nibe@online.no

Avd. 13 Sør- Rogaland (13)Leder: Haver Trine Lill AronsenSkjærpebakken 4, 4365 NÆRBØTelefon privat: 99534262Mobil: 99534262Epost: t-larons@online.no

Avd. 15 Nedre Telemark (15)Leder: Michelsen TerjeEkelundvegen 7, 3919 PORSGRUNNTelefon privat: 35559014Mobil: 92632157Telefon arbeid: 99256093Epost: avd15.ytf@gmail.com

Avd. 16 Åndalsnes (16)Leder: Klungnes Jim HarryKlungnes, 6320 ISFJORDENTelefon privat: 71228928Mobil: 92240050Epost: jim_klungnes@hotmail.com

Avd. 17 Steinkjer (17)Leder: Hartvikøy RobertUtvorda, 7777 NORD-STATLANDTelefon privat: 74270550Mobil: 95775270Epost: robert.hartvikoy@ntebb.no

Avd. 20 Sandnessjøen (20)Leder: Hansen RoyPostboks 141, 8801 SANDNESSJØENTelefon privat: 75041783Mobil: 92411984Epost: rohan5@online.no

Avd. 21 Salten (21)Leder: Bakken Arne KjellStormyrveien 5 B, 8008 BODØTelefon privat: 75508270Mobil: 99744698Epost: arneba2@online.no

Avd. 22 Vesterålen (22)Leder: Fagermo Atle TorSigerfjordveien 299, 8400 SORTLANDTelefon privat: 76127205Mobil: 91322403Epost: atle@fagermo.net

Avd. 23 Aust Agder (23)Leder: Tveit OlavHaugsjå, 3855 TREUNGENTelefon privat: 35045825Mobil: 90545149Epost: olav.tveit@nettbuss.no

Avd. 24 Harstad (24)Leder: Olsen SteinarGammelveien 15, 9475 BORKENESMobil: 99250642Epost: st_ol@hotmail.com

Avd. 26 Mo i Rana (26)Leder: Pettersen RuneVillaveien 14, 8618 MO I RANATelefon privat: 75169986Mobil: 95245022

Avd. 29 Jotunheimen (29)Leder: Mosaker Tomas Jørgen2977 ØYETelefon privat: 61368767Mobil: 95192016Epost: tomtt2000@yahoo.no

Avd. 30 Averøy (30)Leder: Westerheim Leif OlafBassenggata 1, 6516 KRISTIANSUND NMobil: 93285091Epost: leifow@frisurf.no

Avd. 31 Brønnøysund (31)Leder: Ediassen Arvid MagneSlettaunåsen 3, 8900 BRØNNØYSUNDTelefon privat: 75022249Mobil: 95972697Epost: arvidediassen@gmail.com

Avd. 33 Kongsvinger (33)Leder: Røed HenningKongevegen 98 A, 2211 KONGSVINGERMobil: 90251863Telefon arbeid: 91659759Epost: hen-roee@online.no

Avd. 35 Mjøsa/Hadeland (35)Leder: Leganger Espen ArnvidBruvegen 13, 2312 OTTESTADMobil: 92894336Epost: ealegang@online.no

Avd. 36 Østfold (36)Leder: Arnesen ArnfinLerkeveien 12, 1850 MYSENMobil: 95082465Epost: ytfavd36@gmail.com

Avd. 37 Ålesund (37)Leder: Myhre LindaFurelia 13, 6017 ÅLESUNDTelefon privat: 70140200Mobil: 92620612Epost: linda.myhre@nettbuss.no

Avd. 40 Notodden (40)Leder: Moen HåvardVillandvegen 55, 3677 NOTODDENTelefon privat: 35022648Mobil: 92888867Epost: moen@hitterdal.no

Avd. 41 Setesdal (41)Leder: Tørresen Olaf HåkonPrestelidi 2, 4745 BYGLANDTelefon privat: 37935993Mobil: 41277781Epost: olafnova@hotmail.com

Avd. 42 Søre Sunnmøre (42)Leder: Moe Bjørn IngeGamlevegen 15, 6150 ØRSTATelefon privat: 70067165Mobil: 93212675Epost: bjorn.inge.moe@online.no

Avd. 44 Dombås (44)Leder: Stordal Ståle2663 DOVRESKOGENTelefon privat: 61240238Mobil: 90766299Epost: stastord@online.no

Avd. 45 Ål og Hol (45)Leder: Thoen OlbjørnPrestelie 10, 3570 ÅLTelefon privat: 32084206Mobil: 95064282Epost: olbjorn-thoen@tele2.no

Avd. 46 Nettbuss Ringerike AS (46)Leder: Odenmarck UnniKirkemoveien 24, 3525 HALLINGBYMobil: 91677135Epost: u-solve@online.no

Avd. 47 Hamarøy (47)Leder: Olsen Magnor BrynjulfPresteid, 8294 HAMARØYTelefon privat: 75770411Mobil: 95055709Epost: ytf.hmoy@online.no

Avd. 49 Nettbuss Trøndelag (49)Leder: Sørgjerd Hans PeterMyrsnipevegen 51, 7082 KATTEMTelefon privat: 72846851Mobil: 92409265Epost: h-soergj@online.no

Avd. 51 Lofoten (51)Leder: Riise Aslak ElvarHøvdingveien 54, 8360 BØSTADTelefon privat: 76084287Mobil: 91619533Epost: aselvarr@online.no

Avd. 53 Torpa (53)Leder: Bratlien Kjell ArildSkolegata 20, 2870 DOKKATelefon privat: 61111468Mobil: 95060483Epost: ka.bratlien@live.no

Avd. 54 Tinn (54)Leder: Lurås JoarNaukeset, 3650 TINN AUSTBYGDMobil: 48158949Epost: naukeset@gmail.com

Avd. 55 Vatne (55)Leder: Tennøy Arnkjell6264 TENNFJORDTelefon privat: 70213492Mobil: 95050339Epost: arnkt@online.no

Avd. 56 Trollheimen (56)Leder: Holmeide Erling WaltherMyrullveien 30, 6518 KRISTIANSUND NTelefon privat: 71583065Mobil: 93210065Telefon arbeid: 81500535Epost: erlholm@online.no

Avd. 57 Senja (57)Leder: Kristoffersen ToreHannes, 9372 GIBOSTADTelefon privat: 77844319Mobil: 95070763Epost: torek6@online.no

Avd. 59 Eidså og Omegn (59)Leder: Koppen Magne Haugan Koppen6133 LAUVSTADTelefon privat: 70077253Mobil: 41622280Epost: magne.koppen@tele2.no

Avd. 60 Glomfjord (60)Leder: Skoglund Svein RogerBreivik, 8178 HALSATelefon privat: 75750311Mobil: 92863006Epost: srogskog@online.no

Avd. 62 Trysil (62)Leder: Jonasson UlfMosand Næringspark, 2420 TRYSILMobil: 47267198Epost: 33jonasson@gmail.com

Avd. 66 Stranda og Omegn (66)Leder: Drabløs HelgeVallavegen 27, 6220 STRAUMGJERDETelefon privat: 70250731Mobil: 90580112Epost: hdrablo@online.no

Avd. 73 Gauldal (73)Leder: Brandegg Paul IngeHaukdalen, 7288 SOKNEDALMobil: 91322667Telefon arbeid: 94002230Epost: paul-ib@hotmail.no

Avd. 74 Drangedal (74)Leder: Vrålstad Jon MagneKjosen, 3750 DRANGEDALTelefon privat: 35996885Mobil: 94498406

Avd. 75 Trondheimsfjorden (75)Leder: Rognes Stig Morten7120 LEKSVIKMobil: 41673598Epost: s-rognes@online.no

Avd. 78 Mosjøen (78)Leder: Stordal OttoStordalen, 8664 MOSJØENMobil: 93208537Epost: otto.stordal@hotmail.com

Avd. 81 Flekkefjord og Omegn (81)Leder: Mortensen ChristianNyeveien 38, 4370 EGERSUNDTelefon privat: 90064332Mobil: 90064332Epost: cmort@frisurf.no

Avd. 82 Etnedal (82)Leder: Espeseth Rolf Erik2890 ETNEDALTelefon privat: 61120388Mobil: 95117668Epost: r-e-e@online.no

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

31

Avd. 83 Telemark Bilruter (83)Leder: Østenå TorØstenåvegen 943, 3850 KVITESEIDTelefon privat: 35053130Mobil: 91164394Epost: ytfavdeling83@telemarkbil.no

Avd. 96 Follo (96)Leder: Eriksen Jan IvanLillestrømveien 1640, 1911 FLATEBYTelefon privat: 64925895Mobil: 92801476Epost: turjanek@online.no

Avd. 99 Minibuss 24-7 AS (99)Leder: Amdahl Odd-arneSvennebyveien 217, 1820 SPYDEBERGMobil: 47450380Epost: o-amda@online.no

Avd. 104 Nordre Vestfold (104)Leder: Karlsen Ottar ArveStrømmveien 436, 3060 SVELVIKMobil: 93252802Epost: ottarkar@broadpark.no

YTF FUNKSJONÆRERAvd. 202 Funksjonærer (202)Leder: Helleseth OveBreisteinvegen 176 B, 5111 BREISTEINTelefon privat: 55241190Mobil: 93239364Epost: ove.helleseth@tide.no

Avd. 209 Nettbuss Sør (209)Leder: Ånesland TomHommeren 14, 4618 KRISTIANSAND STelefon privat: 38013207Epost: tomaanesland@live.no

Avd. 213 Boreal Transport Sør (213)Leder: Larsen Leif GunnarKompani Lingesvei 17, 4045 HAFRSFJORDMobil: 91135561

Avd. 215 Nettbuss Sør (215)Leder: Kristiansen ThorSpanskrøret 2, 3960 STATHELLETelefon privat: 35960302Mobil: 99286305Epost: thor.kristiansen@nettbuss.no

Avd. 217 Namdal og Innherred Funksjonær (217)Leder: Aglen Arnljot BjarnePostboks 469 Sentrum, 7801 NAMSOSTelefon privat: 74271250Mobil: 91637464Epost: arnljot.aglen@tronderbilene.no

Avd. 219 Ofotens Bilruter AS (219)Leder: Sletbakk TerjeSkjellveien 24, 8520 ANKENESTelefon privat: 76956069Mobil: 90586569Epost: terje.sletbakk@cominor.no

Avd. 220 Helgelandske AS (220)Leder: Nordnes RakelBreimo, 8800 SANDNESSJØENMobil: 75000012Epost: rakel.nordnes@boreal.no

Avd. 221 Salten Funksjonær (221)Leder: Løksti BenedicteRundhaugen 20, 8023 BODØMobil: 97590483Epost: benedicte@saltensbil.no

Avd. 223 Nettbuss Sør AS (223)Leder: Hansen ØyvindMeyergaten 5, 4836 ARENDALTelefon privat: 37021352Mobil: 92083877Epost: oyvind.hansen@nettbuss.no

Avd. 232 Andøy Trafikklag AS (232)Leder: Larsen Per ArildStave, 8489 NORDMELATelefon privat: 76146561Mobil: 97969400Epost: per-arild.larsen@cominor.no

Avd. 237 Nettbuss Møre Funksjonær Ålesu (237)Leder: Skaar Oddveig GunnvorVestre Aspehaug 2, 6010 ÅLESUNDTelefon privat: 70140942Mobil: 91180588

Avd. 242 Mørebil AS (242)Leder: Aambø Knut Gunnar6150 ØRSTATelefon privat: 70063207Mobil: 91340493Epost: kgaambo@hotmail.com

Avd. 264 Firda Billag (264)Leder: Solvik Gunvor Beate BjordalHornesvegen 23 c, 6800 FØRDETelefon privat: 57820347Mobil: 99728029Epost: gunvor.beate@firda-billag.no

Avd. 271 Nordfjord og Sunnmøre Billag (271)Leder: Lindvik Randi IreneStegen 12, 6783 STRYNTelefon privat: 57872142Mobil: 90070565Epost: randi.lindvik@fjord1.no

Avd. 274 Drangedal Bilruter AS(274)Leder: Tveit Hilde Laila KåsaBråtheia 28 A, 3750 DRANGEDALTelefon privat: 35045428Mobil: 95758644Epost: hilde@drangedal-bilruter.no

Avd. 296 Oslo og Omegn Funksjonær (296)Leder: Ruud Jon-oleNyjordstubben 147, 1275 OSLOTelefon privat: 22299313Mobil: 93064286Epost: joruud@norgesbuss.no

YTF GODSAvd. 595 G. S. Klubben (595)Leder: Nilsen KennethHoloveien, 3340 ÅMOTMobil: 97533602Epost: kennetis@hotmail.com

Avd. 596 Skevigs Lastebiltransport(596)Leder: Rogstad Stig ArePostboks 149, 7291 STØRENTelefon privat: 72432016Mobil: 99246850

Avd. 598 Torstein Øvsthus og Sønner (598)Leder: Almeland JonSkjerpestunet 27, 5710 SKULESTADMOTelefon privat: 92032926jon-almeland@hotmail.com

Avd. 599 Alnabru (599)Leder: Unhjem Øyvind StennesLambertseterveien 53, 1154 OSLOTelefon privat: 92622793Mobil: 91115951Epost: oyvind.unhjem@gmail.com

Avd. 601 Rema 1000 Nord AS (601)Leder: Vikholt Anders I HansenSildvikgata 6 , 2a, 8514 NARVIKTelefon privat: 76960689Mobil: 41335514Epost: anders.hansen.vikholt@rema.no

Avd. 602 Gran Taralrud AS (602)Leder: Bruaset AllanÅsenvegen 33, 3159 MELSOMVIKMobil: 95236777Telefon arbeid: 41536811Epost: allanb@online.no

Avd. 604 Bring WarehousingLeder: Kristiansen PerPostboks 448 Brakerøya, 3002 DRAMMENMobil: 97544270Epost:per.kristiansen1966@hotmail.com

Avd. 605 Øverland Transport AS(605)Leder: Alseth ØysteinAlsetgrenda 50, 3656 ATRÅTelefon privat: 35097410

Avd. 608 Kingsrød Transport (608)Leder: Jansen Kay RogerLøvåsen, 1796 KORNSJØTelefon privat: 69197263Mobil: 90931698Epost: r-jansen@online.no

Avd. 609 Emdals Transport AS (609)Leder: Støverstein Geir PeryTronstad, 6218 HELLESYLTTelefon privat: 41146947Mobil: 90897921Epost: geir.stoverstein@hotmail.com

Avd. 610 Flasnes Transport AS (610)Leder: Saur Bjørn ArneByafossen, 7716 STEINKJERMobil: 90167548Epost: barne-sa@online.no

Avd. 617 Rema Distribusjon NorgeAS Lan (617)Leder: Authen KnutYtre Vei 26, 1890 RAKKESTADTelefon privat: 69223036Mobil: 93404022Epost: k.authen@online.no

Avd. 620 DSV ROAD avd ÅlesundLeder: Eriksen VebjørnSkogveien 15, 6150 ØRSTATelefon privat: 70068034Mobil: 91600348Epost: vebjorneriksen@hotmail.com

Avd. 622 Hernes Transport (622)Leder: Klungervik RobertFolloveien 2 A, 7300 ORKANGERMobil: 92217766Epost: robertklungervik@live.no

Avd. 635 Bring Linehaul (635)Leder: Larsen Bjørn TerjeMidtgardsvegen 26, 2750 GRANTelefon privat: 61328095Mobil: 91859817Epost: kytan@online.no

Avd. 636 Harlem Transport (636)Leder: Andersen Birger AndreGrenseveien 1, 1709 SARPSBORGTelefon privat: 69151652Mobil: 90921959Epost: birgeand@online.no

Avd. 645 TEAM Relocation (645)Leder: Madsen ØivindEikskollen 5 B, 1361 ØSTERÅSTelefon privat: 67144200Mobil: 92843058

Avd. 650 T. O. Bull (650)Leder: Kinderås HelgeKarl Staaffs Vei 56, 0665 OSLOMobil: 92239307Epost: helge.kinderaas@live.no

Avd. 675 Rema 1000 Stavanger(675)Leder: Otterøen TrondVevargt 7, 4306 SANDNESMobil: 40209415Epost: trondotteroen@hotmail.com

Avd. 680 Fosen (680)Leder: Laberget Jan-ArneKaretveien 22, 7120 LEKSVIKMobil: 48053123Telefon arbeid: 91771973Epost: janarnelaberget@yahoo.no

Avd. 683 Svensrud Transport AS(683)Leder: Olsen SteinarTemtemoveien 5 B, 3053 STEINBERGTelefon privat: 32879173Mobil: 95265323Epost: steinar.olsen@ebnett.no

Avd. 685 Renholdsverket (685)Leder: Johnsrud SteinAda Annfinsensvei 3 D, 7036 TRONDHEIMMobil: 90521535Epost:stein.johnsrud@renholdsverket.no

Avd. 688 Alliance Healthcare (688)Leder: Afrooz Kristine MjåsethSvartdalsveien 73, 0678 OSLOMobil: 48031570Epost: klubben@alliance-healthcare.no

Avd. 690 Lunkan (690)Leder: Skatland RolfVollan, 7717 STEINKJERMobil: 41600866Epost: rolfska@hotmail.com

Avd. 694 Europark AS (694)Leder: Fehratovic MirsadTravallen 21 B, 2050 JESSHEIMMobil: 93430149Epost: mirso07@hotmail.com

Står det feil tillitsvalgtunder en avdeling ellerom noen av de øvrige opplysningene er feil, må forbundskontoret kontaktes.

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

32

Nytt styre i Avd. 685 Renholdsverket

Det ble avhold årsmøte i Trondheim Renholdsverk 31. januar. På agendaen stor ordinære årsmøtesaker. Det ble servert kaffe ognoe å bite i, og praten gikk livlig under møtet som ble avholdt iTrondheim Renholdsverks kantine. Det nye styret ser slik ut ettervalget: Stein Johnsrud er leder, Jan Inge Dahl er nestleder, TrineL. Hvidsand er kasserer og Bjørn Helmersen er sekretær. På bildet ser vi det nye styret fra venstre: Stein Johnsrud, BjørnHelmersen, Jan Inge Dahl og Trine Hvidsand.

Pågripelsen av tre polakker på Hedmarken iaugust i fjor, ble gjennombruddet i en politi-etterforskning som endte med oppklaring avinnbrudd i 13 lastebiler med Elkjøp-varer. Nå er polakkene dømt, skriver bladet AktuellSikkerhet.

Innbruddene skjedde mens sjåførene haddepålagt hvile på sin vei mellom Elkjøp-lageret iSverige og ulike butikker i Norge. Samtidig somsjåførene sov, ble kjøretøyene lettet for varer nær-mere to millioner kroner. Lastebilinnbruddeneskjedde både i Sverige og Norge, blant annet påRudshøgda.– Det er skjerpende at de stjålne varene utgjørstore verdier. Tyveriene er begått av flere personer

på tvers av landegrenser og preges av å være tildels organisert og profesjonelt utført kriminalitet– formentlig i et etablert nettverk for omsetningav tyvegodset, heter det i dommen fra tingretten.Dommerne påpeker at det profesjonelle og organiserte preget underbygges ved at to av detiltalte tidligere har jobbet som lastebilsjåfører, ogderfor kjenner rutiner med blant annet kjøre- oghviletid. Den ene av dem har tidligere vært kol -lega med sjåførene de er dømt for å ha stjålet fra,og kjørte for transportselskapet som brukes avElkjøp mellom Sverige og Norge.Ifølge Aktuell Sikkerhet har plyndring av laste -biler vært et betydelig problem over tid forElkjøp. I 2011 hadde selskapet flere enn ti lignende tilfeller.

smått og stort

Dømt for plyndring av lastebiler mens sjåførene sov

Få Yrkestrafikk digitaltØnsker du å lese Yrkestrafikk kun på nettet – og tidligere ennden ville kommet hjem til deg i postkassen?Send en e-post til kjellrun@ytf.noog skriv: «ønsker ikke å mottaYrkestrafikk i papirutgave» ogskriv hvilken e-postadresse duønsker å få sendt pdf-filen medbladet til.

Stor suksess med mobilbillettRuters lansering av mobilbilletten i desember 2012 har vært en storsuksess. Ved utgangen av februar i år hadde nær 150 000 lastet nedRuters mobilapp. Neste skritt er å lansere periodebilletter med smart -telefon som billettbærer våren 2013.

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

33

Jeg har lest nyhetssakene på Yrkes-trafikk.no om at fartsskriver ikkeskal brukes som bevis i fartsover-tredelser og om bruk av infor -masjon fra kjøretøyenes GPS- ognavigasjonssystemer for å kontrol-lere om sjåfører ulovlig hadde fåttovertidsbetaling. Disse GPS-systemene er satt inn ibussene, og som sjåfør skal dulogge på og bli registrert til enhvertid. Fart, dieselforbruk, kjørestil,avgangstid og hvor du befinnerdeg osv. En av årsakene til inn -føring mener bedriftene er å kunnedokumentere at bussen har kjørtpå tida og kunne dokumentere forpassasjerene at de tar feil når dehevder at bussen har kjørt for tid-lig. Man skal registrere kjørestil,uavhengig av både veistandard ogkjøretøyets egenskaper. Der vi kjører er veiene langt undermål – uten å overdrive. Det ergrusomt å kjøre der. Man måf.eks. ned i 40 på en rett 80-strek-ning for å få gult lys. Og detteskal liksom belastes sjåføren? Deter uhørt! Alt dette de mener å habruk for bør de vel kunne få regis-trert uten å registrere det på enenkelt person. Jeg liker lite slik deter nå. Jeg gjør mitt beste heledagen. Og det er ikke min feil atkommunen og Vegvesenet ikkegjør jobben sin og vedlikeholderveiene. Det er heller ikke minskyld og at vognas egenskaperikke takler veien.Her kjører vi på veier som ikkevedlikeholdes. Det er hull, søkk,humper og dumper, kuler og 50meter lange sprekker. Flere stederser veien ut som et pussel medødelagte veiskuldre og kanter,vann som graver ut under asfaltenog vann som tyter opp av veieneller gjør at veien synker og blirujevn. Det blir sporete og nedslittså biter løsner og gir skarpe kan-ter. Andre steder er det partiersom har sunket inntil 20 centi -meter ned, ferister som ligger 20 centimeter under vegbanen.Flekk-på-flekk-reparasjoner imangfold, flere hundre meter.Strekninger der et hjul er nede i etsøkk eller hull mens andre hjul påsamme akslingen er på en kul. Vi

opplever dårlig brøyting og strøing.Bruer der det ikke går å møtes tostore vogner, og ditto vegstrek-ninger. Og sist men ikke minst erveien av ulik bredde mange plas-ser, og da snakker jeg ikke ommøtelommer! Nei, veien er smalog litt bredere og så smal igjen.Og det er ingen logikk i det heletatt. Det er bare laget slik. Gamledårlige grusveier med hull tett itett og hvor regnet lager små elversom graver seg dypt ned i veien,og grusen renner vekk.Velkommen til marerittet: Vik,Blindheim, Tynesstranda, Svarte-bekkvegen, Storgata, Skogvegen,Straumgjerde – Sørestranda -Hundeidvik, Grebstadlia, Aursnes-veien og Aursneslia, Grebstad -vegen, Aurdal – Haugset – Aure,veien fra rv60 til Ramstaddal ogSjøvegen.Dette er arbeidsplassen min ogher går mye tung trafikk, bådebuss og godstransport, budbiler,og folk på oppdrag i tjeneste somkjører til og fra arbeidssted. Flerehundre har disse veiene som sinarbeidsplass. Det mangler buss-lommer langs veiene og skolenehar ingen snuplasser og holdeplas-ser for buss. Men skolebuss ogrutebuss vil de ha. På en 80-strek-ning på meget trafikkert vei måman stoppe i veien for å ta påfolk, der er det holdeplass medstolpe og en lomme som er såliten at ikke en gang en minibusskan komme inn. Den brukes ogsåsom parkeringsplass for de sombor i huset ved siden av. Der det bygges ny veg tas det ikkehøyde for buss og vogntog, verkeni bredde på veien eller vidde påveikryss. Store kjøretøy må brukebegge sider av veien for å ta segfram. Rundkjøringen i sentrum erså liten at store klasse 2-kjøretøymå kjøre opp på og over rund -kjøringen for å ikke rive ned pynteplantene rundt den. Nå bygger de ny bru ved skolene påAure. Jeg undrer hvordan det blirfor store vogner? Slik som dettehar de holdt på i mange år. Nårskal det bli bedre?Jeg er helt skutt når jeg er ferdigfor dagen. Den som tror jeg tøyser

og overdriver må gjerne kommepå bussen og få omvisning. Ogklager vi til Vegvesenet da får vibeskjed at kommunen har frittstyre og de ikke kan gjøre noe.Det er blitt klaget til fylkesman-nen og samme svar der. Skal vi all-tid måtte ha det slik?Og dette må vi få registrert påhver enkelt sjåfør med GPS-system. Skadene på veiene er såtett i tett at det ikke går å unngådem. Det går ikke an å styreunna. Sukk! Og om det med kommuners selv-styre: De har da et ansvar for trafikksikkerheten? Det ville værefint om YTF sentralt kunne kjørelobby mot de rette etatene for å fåpå plass en kontrollmyndighet oglover som kan tvinge kommunenetil å vedlikeholde veiene.Jeg vil ha en arbeidsdag som er å leve med.

Annelie Molin,YTF-medlem og bussjåfør

Om GPS-systemer og dårlige veier

Fra medlemmene:■

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

34

KryssordKryssordforfatteren er meget fornøyd med forrige oppgave. Vi fikk inn 27 løsninger og det er bra. Fortsett å sende inn.

Denne gangen fikk vi følgende 3 vinnere som gratuleres med premie:

Steinar Olsen, Kuholmsveien 88, 4632 KristiansandGerd Homlong, Skreddervn. 20, 6320 IsfjordenKarlot Gjersvik, Leif Ingemannsv. 1, 8160 Glomfjord

Ny oppgave er klar og løsningene må vi ha innen 15. april. Disse merkes med «YTF-Kryss» og sendes til Yrkestrafikkforbundet, p.b. 9175, Grønland, 0134 Oslo

Navn: ....................................................................................................................................................................................................

Adresse: ................................................................................................................................................................................................

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

35

Du kan få kjøpt min bolig på hjul. Det er stuemed soverom, kjøkkenkrok og plass til én gjest.Størrelsen måles i kvadratcentimeter. Det er utsikti tre retninger og beliggenheten kan du bestemmeselv. Det er ofte kort veg til klosett og vask. Det erogså mulig å komme i nærheten av en dusj noenganger i uka, i de mest sentrale strøk. Jeg har XL-utgaven med skinn, knapper og velur ikløfta. Den var på ekstrem forvandling i jomfru-stadiet og har ikke blitt ridd av uvedkommende.Boligen er tidsmessig innredet med kaffetrakter,kjøleskap, vaffeljern, brødrister, riskoker og frukt-fat. Jeg har satellitt-telefon, parabol, iPad, iPhone,iMake, iSleep, iSkli, iSann, anti-mafiasøker, inte-grert kabotasjeradar og støysender. På kvelden framstår boligen som særdeles attraktivmed et varmt lys som skinner gjennom gardinene,mens Paradise Hotel beveger seg svakt på flatskjer-men. Det lukter nybakte boller og husmødrenekikker alltid lengselsfullt opp i boligen min, og daer det ikke kjøkkenkroken de ser etter. Fra soverommet kan du svinge deg over i fører -stolen, registrere drømmene i sjåførkortet og startedagens arbeidsøkt. Bak deg har du 35 palleplassertil rådighet i tempererte omgivelser og en laste -kapasitet på over 30 tonn. Du kan laste smør forden skjønne Reima på fabrikken eller kjøre skoesker for Sossen på speditørkontoret.For dere som kjenner Gladiola etter snarttre år i dette bladet, vet dere at her hardet ikke vært brutt en eneste kjøre-og hviletidsbestemmelse. Jeg har istedet latt det være en time eller totil gode i tilfelle det skulle blirknapt med tid i slutten av uka. Dehellige kjøre- og hviletidsbestem-melsene er innrammet med gull-kant. Organisasjonens overens-komst med de viktige under-strekningene ligger på nattbor-det og har gitt meg ekstrapenger i pungen. Kvartbasenhadde nok heller sett at jeghadde valgt litteratur fraNarvesens øverste hyller forå komme på andre tanker. Skal du overta denne«skuta» må du vise at du erdin egen administrerendedirektør. Du må kunne seKvartbasen i øynene åblånekte om han i sin

grådighet går ut over sitt mandat. Du må lese etavsnitt i overenskomsten hver kveld og folde dinehender for øvrigheta, høyere makter og AngelaMerkel. Skulle du falle for fristelsen er det mulig åbe Angela om pent vær igjen. Her er det du somtar de viktige avgjørelsene. Verken Kvartbasen ellerReima på fabrikken har stemmerett i denne boli-gen. Det er trafikkreglene og overenskomsten somer dine nærmeste overordnede. Skal du overta Gladiolas jobb og bolig må du læredeg teknikken: «Drit i omgivelsene og konsentrerdeg om det du driver med». Da går det deg vel ogdu får leve lenge i landtransporten. Gledelig arbeidsdag!

Gladiola

Bolig med boller i ovnen

Innenfor vår avtalestruktur bestårtariffavtalene av en Hovedavtaleog en overenskomst. Hovedav -talen angir rettigheter og pliktermellom partene sentralt (NHO –arbeidstakerorganisasjonene) ellerpartene lokalt (arbeidsgiver ogaktuelle fagforeninger). I dennedelen av tariffavtalen finner vi vik-tige bestemmelser om tillitsvalgte,samarbeid, informasjon- og drøf-telser, fredsplikt og behandling avtvister. Tariffavtalens andre del,overenskomsten, fastsetter hoved-sakelig materielle bestemmelserom de ansattes individuelle rettig-heter og plikter, slik som lønn,arbeidstid, overtid og overtidstil-legg, ferie, permisjon samt eventu-elle pensjonsbestemmelser. Det er YTF som har ansvaret forde sentrale avtaleforholdene påvegne av våre medlemmer. Lokaletillitsvalgte kan imidlertid selvvelge å inngå supplerende lokaletariffavtaler med virksomheten,disse lokale tariffavtalene kalles forlokale særavtaler.Lokale særavtaler er ofte under-vurdert og et eksempel på en godlokal særavtale er saken omtalt påvåre nettsider og i denne utgavenav bladet vårt der hovedtillitsvalgtØystein Blom i Fjord1 Buss Møreforhandlet fram en avtale medarbeidsgiver om sikkerhet for lønnved tap av førerrett. Det reises ofte spørsmål om sær-avtalen er i strid med eller utfyllerden sentrale overenskomsten. Tildet kan sies at en lokal særavtaleikke kan foreskrive arbeidsvilkårsom er i strid med den sentraleoverenskomsten. I enkelte overenskomster har manimidlertid i selve overenskomsten

gitt åpning for at de lokale parterkan avtale avvikende arbeidsvilkårpå en del nærmere angitte om -råder. Det innebærer at partenelokalt kan inngå avtale om virk-somhetstilpassede vilkår, menkommer man ikke til enighet såfaller man ned på de sentraletariffvilkårene.Slike forhandlinger har som for-mål å ende med et omforentstandpunkt, som betyr et resultatforhandlingspartene er enige om.Denne enigheten skal oppnåsgjennom reelle forhandlinger. Ienhver forhandling vil det dogvære slik at den ene partenhar mer styrke enn den andre,men aktiv bruk av rettig -hetene i overenskomsten, detillitsvalgtes ferdigheter ogmedlemmenes engasjement,gir muligheter til å få til goderesultater for medlemmene.Dersom dere godtar atbedriftens økonomi ikketåler særskilt belastning, kandet være et alternativ å prio-ritere sosiale og velferdsmes -sige forbedringer. Slike forbe-dringer kan være viktige goderfor den enkelte, ofte billigerefor bedriften og dermed let-tere å få til i bedrifter som eri en vanskelig økonomiskstilling.Å foreta grundige for -beredelser er en forutsetningfor vellykkede forhandlinger.Kommer de tillitsvalgte tilforhandlingsmøter bare medgenerelle synspunkter, ersjansene store for at man for-later forhandlingene utennoe forpliktende resultat.Sørg for at dere har utarbei-

det konkrete krav dere kan leggefrem i forhandlingsmøtet og engjennomarbeidet argumentasjonknyttet til kravene.Lykke til med konstruktive lokaleforhandlinger!

Er lokale særavtalerundervurdert?

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

37

Yr

ke

st

ra

fi

kk

2•2013

38

– Hvis vi skal vi være med å skapemorgendagens arbeidsliv må vi haen sterk organisasjon. Økt synlig-het gir i seg selv større politiskgjennomslagskraft, og er også enviktig forutsetning for å rekruttereflere medlemmer. YS må synes,høres og merkes og ta en klar ogtydelig rolle i medie bildet og samfunnsdebatten, understrekerBerland.Hvilken rolle bør YS ta somhovedorganisasjon og bindeleddfor forbundene, hva skal YS ståfor og kommunisere som hoved-organisasjon og bindeledd for forbundene? Hvilke tiltak bør YSigangsette for å gi forbundene etskikkelig løft og samtidig øke singjennomslagskraft politisk? For åarbeide videre med disse spørs -målene satte YS i fjor i gangunder søkelsen «YS sett utenfra».

Kritisk søkelys på YSGjennom en omfattende spørre -undersøkelse og fokusgrupper bledet satt et kritisk søkelys på hvor-dan YS oppfattes, på styrker ogsvakheter. Undersøkelsen er nyligavsluttet. «YS sett utenfra» viser blant annetat 20 prosent av medlemmene iforbundene ikke var klar over atde også var medlemmer i YS.Samtidig viser undersøkelsen at

både tillitsvalgte og medlemmer istor grad er positive til at deresorganisasjon er med i YS. Styrketforhandlingsevne når det gjeldertil rettigheter og lønn, og økttrygghet for arbeidstakerne, blefremhevet som fordeler ved YS-medlemsskap.

Dialog og medvirkning– Dette er en god plattform for åarbeide mot et større, sterkere ogmer slagkraftig YS. Men skal vilykkes, kan vi ikke sentralt plan-legge og gjennomføre tiltak utenmedvirkning fra alle forbundene.Vår styrke er nettopp at vi har et stort mangfold. Med over 20 forbund har vi mange dyktige folk som kan dra sammen, sierBerland.

Hun understreker at YS, på bak-grunn av undersøkelsen, må ta segtid til diskusjoner med sektorstyrer,forbundsledere og administrasjon i forbundene. I disse dager arran -geres dialogmøter mellom hvertenkelt forbund og YS-ledelsen.

Hva skjer i YS nå?– Jeg vil møte alle forbundene såraskt som mulig og lytte. Vi presenterer gjerne innsikts -rapporten. Vi kjører en prosessder ideene skal myldre. Arbeids-grupper og referansegrupper skalforankre tiltakene godt. Men samtidig må vi allerede nå tenkesynlighet hver dag, sier Berland.Hun mener at YS kan få mer opp-merksomhet i media og i de poli-tiske miljøene om det arbeidetsom allerede gjøres, for eksempelmed Arbeidslivsbarometeret, YSUng og møter og konferanser.Hun opplyser at YS har et opp-legg for mer systematisk kontaktmed de politiske partiene, og athun er klar for å delta i debattersom berører YS i vid forstand. YS-lederen peker på at budskapetfra de medlemmene som var medi undersøkelsen var klart: Bli endamer synlige og tydelige i medie -bildet, ta en klarere rolle – bådepolitisk, i sak og i kommunika -sjonen, synliggjør YS sterkere somhovedorganisasjon og ta en klarererolle med tanke på fagforeningensrolle i fremtiden. – Det arbeidet tar jeg fatt på nå,sier Berland.

■

– Synlighet skal gi innflytelseSynlighet, vekst og politisk slagkraft er hoved -satsingsområde nummer en for YS. – Skal vi få vistfrem våre kjerneverdier og vår styrke, må vi væremer synlige, sier YS-leder Jorunn Berland.

TEKST: ELLENFJELDSTAD FOTO: IVAN TOSTRUP

YS må synes, høres og merkes og ta en klar og tydelig rolle i mediebildet og samfunns-debatten, understreker YS-leder Jorunn Berland

Åtte av ti vil at YS-tilknytningen skal være tydelig. Kilde: «YS sett utenfra»

B

Returadresse: Yrkestrafikkforbundet – P.b. 9175 Grønland, 0134 OSLO